Stikkordarkiv: Atle Lundsrud

Judofighter – 60 kast på 2 minutter – NyNytt – 5 på – Tempo – Judo i Sandnes

NRK digitaliserer sitt film arkiv.

NRK er i ferd med å overføre hele fjernsynsarkivet fra film og bånd – til filer, og sikrer det historiske arkivet med bilder, lyd og metadata til glede for seere – og til gjenbruk i nye program.
Les mer på NRK sine sider,  se her.

Ved hjelp av et søk på ‘Judo’ på denne siden fant vi dette:

Anders Lie - 60 kast på 2 minutter - 1992Judofigter - Giert Clausen 1985

Tre NRK produksjoner hvor judo var innvolvert i en eller annen form.
NyNytt

NyNytt med Erik Haugen og Trond Kirkevaag 1978

I NyNytt fra 1977-1978 var Erik ‘Lillegutt’ Haugen, fra NJJK, med i en Særdeles eksklusiv «nyhetsreportasjer» med Trond Kirkvaag.

Erik Haugen hadde flere NM titler og var nordisk mester i tungvekt.

60 kast på 2 minutter

Anders Lie i Tande-P 1992

17.oktober1992 var det et judoinnslag i lørdagsunderholdningen Tande-På programmet, fra NRK.
Anders Lie,  fra Marienlyst Judoclub, skulle kaste 60 judokas / personer på 2 minutter.
Her er det flere kjente fjes å se.
Erik Mølmen, fra OSI, var dommer. Erik var visepresident og redaktør av ‘Judomagasinet’.

 

Judofighter

Giert Clausen i Sommekluzz 1985

Giert Clausen, fra Marienlyst judoclub, fikk 20.000 kr. av NJF for å lage en sang / musikkvideo til EM på Hamar i 1985. Sangen  heter Judofighter og i NRK programmet Sommerkluzz forteller Giert om dette.
Vi får også se denne musikkvideon med Judofighter. Her ser vi også et glimt av Atle Lundsrud, fra Ippon judoklubb, som dommer.

 

5 på

5 på - Kristoffer Halmøy og Hilde Sunde Nilsen - 19905 på var et spørre-konkuranse på NRK for 5 klassinger. 17.mars 1990 var det spørsmål om judo og under innledning til dette ble det vist en ‘kamp’ / demo av den gang 12 årigen Kristoffer Halmøy ( dagens generalsekretær ) og Hilde Sunde Nilsen, begge fra NJJK.
Innlegget starter ca. 9:15 minutter ut i programmet.

 

Tempo

Logo - Tempo 1993 - 1994

Alexander Aamot i Tempo 30 november 1993

 

 

Dette var en ungdomsserie som NRK sendte i 1993 -1994.
Den 30.november 1993 innholdt programmet mye om judo.
Alexander Aamot ( på bildet over ) var kommentator. Alexander stilte i junior VM senere samme år.

De ble arrangert en landskamp mellom Norge – Sverige -Danmark for ungdom, vekt 40 – 53 kg. . gutter og jenter.Deltagere i Tempo

Deltagerene fra Norge ser du til høyre.

Programmet er delt i 2 . du finner programmene her:

Del 1:  https://tv.nrk.no/serie/tempo/FALB07001093/30-11-1993
D
el 2:
https://tv.nrk.no/serie/tempo/FALB07001093/30-11-1993#del=2 

 

Flere judo filmer fra NRK:

Førdianar lærer japanske born judo

26 år gamle Bård Nesbø Skreien frå Førde studerer judo og er judotrenar for japanske born på ein barneskule.
Publisert http://www.nrk.no/video/PS*87955
http://www.nrk.no/video/PS*87954

Judosamling i Sandnes

I dag var norgeseliten i judo samlet for å lære av en av tidenes største kampsportutøvere. Kommentert av Harald Monsen.
Publisert

De møtte opp for å lære av Mark Huizinga fra Nederland. Han har olympisk gull, medaljer fra tre forskjellige OL, han er fem ganger EM-gulvinner og tretten ganger vinner av verdenscupen i Judo.
http://www.nrk.no/rogaland/ol-mester-i-judo-pa-norgesbesok-1.8228738

Dette er JUDO – 

http://www.nrk.no/sport/dette-er-judo-1.6115875

I Filmavisen fra 1955, uke nr.2:

Her finner du et opptak det de kaller Norges første judoklubb, episode ble vist 13.januar 1955.
Se, https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/FMAA55000255/13-01-1955

Per Arne Grime kjenner igjen Torkel Sauer og Olav Kuntsen.
Jeg ville tro at Henrik Lund også er tilstede.
Mange luftige kast vises, litt fallteknikk og arbend.
Kastene kjenner vi igjen selv om de nok har endret seg noe.

 

 

 

Judodeltagelse i Sumo NM- 1996

Det første SUMO NM i Fredrikstad

Det var historiens første SUMO NM – i Fredrikstad (Arr: KBK) 1996. Det var Oddvar Wangberg og Tommy Skauen som var ansvarlig arrangør for mesterskapet.

Se programmet her:


Den første offisielle SUMO – VM var i Tokyo 1992. Norges Bryteforbund (NBF) stilte opp på sitt første SUMO- VM i Ryogoku Kokugikan i Tokyo 1995.
Deretter har NBF gjort det meget bra med Sumo – sporten i NM, Nordisk, EM og VM gjennom årene frem til idag.

SUMO NM - 1996 i FredrikstadSøndag den 3. nov. 1996 arrangerte Kråkerøy BK tidenes første offisielle senior NM for SUMO
bryting.

 

 

Fra judomiljøet stilte følgende utøvere: Margrethe Karlsen, John sørbo og Geir-Aage Jacobsen fra Asker, Fredrik Brenna Lund og Olav Åse fra Ippon, Ann H. Thygseth fra Sofiemyr, og Anders Lie fra Blommenholm.
Fra dommersiden i judomiljøet stilte Dag Hodne, Atle Lundsrud, Thor Kirkesæter, Svein Gårdsø og Tommy Aadal Olsen.

I Styre-/Komite- og administrasjonsinformasjon, SKA-INFO, fra NJF, nr. 2 1996 er dette nevnt, her finnes også avisklippet fra Asker og Bærum budstikke fra stevnet.

Fra Asker og Bærum Budstikke:

Judofolket i SUMO NM 1996

SOLID TYNGDEPUNKT: 212 kg Roy Fjeldbu sammen med vår lokale tropp på herresiden.
Fra venstre John Sørbo, Asker, Geir-Aage Jacobsen, Asker, Roy
Fjeldbu, Fredrik Brenna Lund, Ippon, Olav Ase, Ippon, og Anders Lie fra Blommenholm.

Stor idrett med tyngde Stor idrett i Fredrikstad. Våre aktive sto for idretten, Roy Fjeldbu for størrelsen. Geir- Aage Jacobsen fra Asker Judoklubb hadde oppskriften klar i møtet med Roy. Det gjaldt å
fleske til.
Se resten av referatet i Avisklippet er fra Asker og Bærum Budstikke, 6.november 1996, se her.

For de spesielt interesserte – dette var reglene for SUMO NM 1996, se her.

Fra wikipedia:
Sumo (相撲 Sumō), er en kampsport av japansk opprinnelse, hvor to brytere, eller rikishi, møtes på en sirkulær arena ca. 4,55 meter i diameter. Sporten har urgamle tradisjoner og er selv i dag fylt med ritualer og seremonier, og er kjent for blant annet utøvernes store kropper og høye vekt.

En sumokamp varer ofte bare få sekunder. Taperen er den som først presses ut av ringen, eller rører bakken innenfor ringen med en annen kroppsdel enn fotsålen.

 

 

 

 

 

Torkel Sauer

Datoen var 17.februar 2015 og Oddvar Hellan, NJJK, og Geir Åstorp Reehorst, Ippon JK, var så heldige å få møte Torkel Sauer i hans hjem i Oslo. Det ble noen hyggelige timer med mye snakk om judoens historie i Norge.

En pioner i norsk judo, NJF æresmedlem og 6.dan

Torkel var med i den første gjengen, ‘The inner circle’ eller ‘The gang’, sammen med bl.a. Henrik Lund, Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen,  ‘Nutski’ Olav Knutsen og Harald Førland som møttes på en jiu-jitsu kurs hos Sam Melberg på begynnelsen av 1950 tallet.
De fikk lov til å trene judo på instituttet til Sam Melberg fordi de også var med og instruerte i jiu-jitsu.
Denne gjengen startet etter hvert klubben Norsk Judo og jiu-jitsu klubb, NJJK uoffisielt i 1951 og offisielt i 1960, og Norges Judo Forbund, NJF, i 1967.

Torkel deltok på sommerleirer i Danmark på 1950 tallet og ble gradert på disse leirene. Torkel tok blått, 2.kyu, i 1954. Kortet under viser dette og er underskrevet av Kawaishi, fransk judo sin far og 7.dan, på et fransk graderingskort.

Fransk graderingskort-side 1 - Torkel Sauer   Fransk graderingskort-side 2 - Torkel Sauer

Graderingskort-NJJK- Torkel SauerBrunt, 1.kyu, fikk han i 1955. Eksaminator her var Robert Marchant, 3.dan fra Frankrike.
Til slutt tok Torkel det sorte belte, 1.dan – 3.august 1956. Eksaminator var Ichiro Abe, 5.dan – senere 10.dan, han var i mange år Kodokan sin offisielle representant i Europa. Denne 1.dan graden er registrert ved Kodokan. Graderingskortet er denne gangen dansk.  Torkel forteller at han måtte vise nage-no-kata til denne graderingen.

2.dan tok Torkel 10.september 1959 og 3.dan 14.august 1962, begge med Robert Marchant som eksaminator, graderingene foregikk i Oslo.
På NJJK sitt 20 års jubileum 12.oktober 1980 ble han tildelt 4.dan honorært.
Carl August Thoresen møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. Torkel ble meget glad for å høre dette av Carl A. etterpå.

Under vises det siste graderingskortet til Torkel og endelig et på Norsk, NJJK sitt graderingskort. Graderingene her er overført fra de gamle og underskrevet av Henrik Lundh.

Graderingskort-NJJK-Nytt-side 1- Torkel SauerGraderingskort-NJJK-Nytt-side 2- Torkel Sauer

Diplom æresmedlem NJF 2003 - Torkel SauerTorkel hadde flere verv i Norsk judo, bl.a. var han den første Presidenten i NJF i perioden 1967 til 1969. Torkel ble æresmedlem i NJF i 1974.

Torkel deltok også på sommerleirene der Gleeson var trener, 5.dan og engelsk rikstrener for British Judo Association (BJA) – senere tildelt 9.dan.
Disse sommerleirene var på Romerike folkehøyskole i 1967 og 2 år på idrettshøyskolen 1968/69. Og til slutt på landbruksskolen på Ås, 1970/71.
Det var Torkel som kontaktet Gleeson første gang via en annen judobekjent, Carl August Thoresen og John Burr (?).
Torkel besøkte og trente flere ganger i Budokwai i London, Europas første judoklubb, stiftet i 1918. Det var viktig å få inspirasjon fra utlandet den gangen.

Henrik Lundh hadde en hytte i Nordmarka i Oslo og her var Torkel og flere med på skiturer. Han og Henrik hadde mye med hverandre å gjøre på denne tiden.

Torkel var en av de første i Norge som tok på seg dommergjerningen og brukte sin erfaring fra de mange leirene han deltok i og besøk i utenlandske klubber som grunnlag til dette. Dommerkurs kom i gang noen år senere. Torkel var med Olle Edeklev til Finland på dommerkurs sammen med Atle Lundsrud, Gunnar Foss og Carl August Thoresen ca. 1970.

Hvert år den 7.januar (Henrik Lundh sin fødselsdag) møttes en del personer hjemme hos Henrik. I 1983 dannet de det norsk dan-kollegium på dette møte. Torkel var med her og ble den første formannen. Referat fra dette møte er å finne i Norsk judo nr. 5-6 fra 1983.

Diplom æresmedlem NJJK 1970 - Torkel SauerTorkel var medlem i NJJK i mange år og er æresmedlem i NJJK (1970). Han har bl.a. vært formann i NJJK i noen år.
Men på 1990 tallet gikk han over til Oslo judoklubb.

Det finnes en artikkel om Torkel Sauer i Norsk judo nr. 6 fra 1985. Her er det flere detaljer om Torkel.

Under kan bl.a. diplom for 5.dan (2006) og 6.dan (2012) sees. Her vises også Hodnes hedersdiplom fra 1985. Disse diplomene m.fl. henger på veggen hjemme hos Torkel sammen med judobilder.

Diplom 5-dan 2006 - Torkel SauerDiplom 6-dan - Torkel SauerDiplom Hodne - 1985 - Torkel Sauer

Torkel har betydd mye for norsk judo i de mange årene han var aktivt deltagende i forbund, komiteer, klubb, sommerleirer, dommervirksomhet, mm.. Han, med flere, la et godt grunnlag som vi i dag må verdsette og bygge videre på.
Han var en omtenksom og vennlig mann som kun tenkte og gjorde det beste for norsk judo. Vi trenger flere av hans kaliber.

 

Verdensmesterens møte med meg!

Dette er en godt skrevet artikkel som tåler enda en gjengivelse. Artikkelen har tidligere stått i NJJK sitt klubbblad (nr.1-1976), Norsk judo (nr.2-1980 og nr.3-4-1984) og EM-avisa fra 1985.
Arild var en av de tidligste medlemmene i NJJK, begynte i 1970, og er presentert i Hajime nr. 2 fra 1973. Den gangen hadde Norsk judo flere gode tungvektere, bl.a Erik «Lillegutt» Haugen, Jan Jansen og vektløfteren Eivind Rekustad var på matta i de dager.
( Red. anm. )

SEKUND for SEKUND

Arild-Berg---Verdensmesterns-møte-med-meg,-sekund-for-sekundav Arild Berg

Det var i de dager i oktober 1975 at jeg fikk oppleve noe som ikke alle judokas får oppleve – nemlig det å være deltager i et verdensmesterskap i judo.

Trekningen ga som resultat at første kamp i Åpen klasse skulle gå mellom verdensmesteren fra 1973 Ninomaya fra Japan  — og meg – fra Norge.

Det er vel unødvendig å si at denne trekningen gjorde sitt til at nervene – og da spesielt de som satt i mageregionen – begynte å snu og vrenge på seg på en litt merkelig måte, slik at jeg pr omgående av mine norske «venner» ble døpt «Toalettinspektøren».

Kampdagsmorgenen opprant med sol og sang over Wien, hvor mesterskapet gikk, og jeg hadde selvsagt sovet som en «stein» hele natta. Inntrykkene for den nær forestående kampen strømmet imidlertid ganske snart på igjen, og det var nok ikke noen særlig «munter» kar som troppet opp ved frokostbordet, nei. Og så alle de gode rådene da! Det var utrolig hvor mange teoretisk glimrende ideer som ble gitt på hvordan «gamle-mestern» skulle slåes, men det var tydeligvis svært få som bekymret seg over at det var jeg — som skulle overføre de teoretiske ideene til praksis.

Etter registrering og frokost dro vi ut til «Stadthalle». Jeg startet opp med oppvarmingen med en gang, og etter en tid begynte svetten å sile. Åjo, her skulle nok japaneren få klar beskjed om hvor Norge lå på kartet. Tre minutter før jeg skulle inn på matta inntraff en merkelig situasjon. Det var det østerrikske Røde Kors som kjørte inn en rullestol i hallen – og da skjønte jeg at nervekrigen var i full gang – stakkars japaner.

Tiden var inne, og her er referatet av kampen – sekund for sekund:

1. sekund: Jeg grep tak i Ninomaya uten en mine – og han så på meg med skrå øyer, med tydelig nervøsitet i blikket.

2. sekund: Detta var ikke rare greiene, tenkte jeg, og tro til i en kata-guruma.

3. sekund: Jeg kom elegant ned – og tenkte – at nå, nå kommer’n etter.

4. sekund: Han kom ikke, dessverre.

5. sekund: Jo, han kommer allikevel! — og nå tenkte jeg, nå blir det bakkekamp. Jeg gjorde meg klar til å vise’n et par «spesialtriks».

6. sekund: Nei, han var nok ikke interessert. Han hadde nok sikkert fått informasjoner om mine bakkekampbravader av sin leder, tenkte jeg.

7. sekund: «Matte» – lød stemmen fra mattedommeren – og vi reiste oss opp.

8. sekund: «Hajime», lød stemmen igjen – og vi var igang med kampen igjen. Jeg så på min motstander. Det var tydelig at han hadde strammere «auer», og at nervøsiteten begynte å ta overhånd.

9. sekund: Nå gjelder det, tenkte jeg – sugde tak i gubben – og tenkte at nå skal du få se hvordan vi masserer motstandere oppe i gamle Norge.

10. sekund: Men – jeg stusset. Var det virkelig en så sterk mann jeg hadde tak i bare for et øyeblikk siden ??

11. sekund: Motstanderen min fikk tydeligvis ny glød, men han hadde nok ikke regnet med den behandlingen jeg hadde tiltenkt ham.

12. sekund: Tre raske sidestepp – og jeg tenkte at nå – nå er jeg kommet virkelig i «siget».

13. sekund: Jeg dro litt i gien hans, og lurte faktisk på om den kanskje var limt på’n.

14. sekund: Jeg krøket meg ned – og regnet med å gå dypt inn i angrepet. Jeg kjente han stivna til, og faktisk ikke greide å røre på seg – og langt mindre på meg.

15. sekund: Vel – det er andre som har tatt feil før – – – og denna gangen var det meg.

16. sekund: Osoto-gari ‘n kom, og sammen med den kom det bokstavelig talt en murvegg av en mann, mens jeg for i lufta fortere enn svint. Jaså, tenkte jeg, er det slik Wien ser ut fra lufta. «Ippon» skreik dommer’n på matta, og kampen var over. Jeg takket Ninomaya for kampen, og han på sin side lyste som en sol – han hadde jo fått borteliminert vekk sin aller farligste konkurrent.

Men det jo ergerlig med sånne partiske dommere – for jeg ledet da litt ????

Hentet fra Hajime, nr.1 – 1976.

 

I Norsk judo og nr.3-4-1984 og EM-Avisa fra 1985 ( Hamar ) står også denne historien, men her har Atle Lundsrud, som var landslagstrener og leder for de norske deltagerene, skrevet et tillegg som gjengis her:

Arild holder en kjekk og optimistisk tone i sin innledning i forbindelse med oppvarming etc., men det var en smule annerledes. Først og fremst fordi Aril var nesten stum i to dager, noe som er meget uvanlig når det gjelder ham. Når han endelig snakket, var det under tribunen like før vi skulle inn.
«Jeg tør ikke gå inn jeg, Atle».
Som lagleder prøvde jeg å friste ham med tanker om framtiden.
Tenk når du sitter med barnebarna på kne, Arild, og forteller om da du nesten rundjulte verdensmesteren.
«Jeg tør ikke gå inn, jeg, Atle», gjentok den store fighteren. Da fikte jeg til ham to ganger med håndkleet. Arild så ulmt til meg. men akkurat da ble kampen ropt opp.
Ninomaya, Japan, rouge – Berg, Norvege, blance.
En mumling høres i hallen, den steg til brus, alle fotografer stormet over til «vår» matte, alle trakk opp kameraene, alle så fram til årets judobilde.
En tom rullestol ble ganske riktig trillet inn i hallen.  Arild så den heldigvis ikke, da hadde jeg vel aldri fått ham ut på matta.
Kampen begynte, Arild var frekk nok til å angripe først, men hans beskrivelse av de 16 sekunder er så maksimalt utnyttet, så jeg går over til å fortelle om tiden etter kampen.
Arild hadde fått talens bruk igjen, og de som kjenner ham vet hva det vil si, attpåtil skulle han ta igjen for to dagers taushet.
Han gikk en kamp til pá grunn av rekvalifikasjon, men det ble et nytt tap, uten at motstanderen var så mye bedre. Det var en belgier, tror jeg. Vi nærmet oss finalen, den gangen var det anledning til å stille med to mann i hver vektklasse, og det endte som det pleide i den tiden, to japanere i finalen – Ninomaya og Nemura.
Jeg har sett mange EM og VM, mange finaler som har lett for å bli kjedelige, det står for mye på spill. Men, maken til denne finalen kan jeg ikke huske. Maksimalt kjedelig, de så ut som to fotballspillere som holdt hverandre, sparket hverandre uten ball.
Da kom det fra Jan Jansen, den andre tungvekteren vår: «Arild, var det han du tapte mot? Hvordan kan du tape mot noe sånt? Han kan jo hverken judo eller fotball – nei, ærlig talt, Arild !»
Da dommeren ga Nemura seieren, kom det tørt fra Jan: «Arild, du møtte en eks-verdensmester»
Arild var tilbake på jorda igjen, stemningen i troppen var som vanlig. Vi toget ut av hallen og innvaderte «Schumankeller», vårt stamsted. Jan bestilte dobbel porsjon, alt var normalt igjen.

Ps: Arild, dette er ikke skrevet for å være slem, men jeg synes storyen krevet en smule balanse.

PS-2: Et svensk judoblad sakset artikkelen og føyde til at «bare en norrmann kan få så mycket ut av en kvart minut».

 Her ser du mer om Arilds motstander, Kazuhiro Ninomiya,  fra Wikipedia.

Bilder fra lag NM i Trondheim 1974

Lag NM i Trondheim 23.februar 1974

Her vises et utvalg av bilder fra stevnet. I 1974 var det kun NM lag for senior herrer. Bildene tatt av Gunnar Foss og Thor Petterson med flere, digitalisert av Tore Brenne og oppbevares av Dag Hodne.  Du finner et referat i Norsk judo nr. 2 fra 1974 og et NJJK referat i Hajime nr. 2 fra 1974.

Stevnet var arrangert av NTHI’s judogruppe ( NTNU )  og Trondheim Judokwai. 11 seniorlag stilte.

Resultat :
  1. NJJK 1
  2. Marienlyst Judoclub, MJC
  3. Bergen Judoklubb, BJK og Oslostudentenes Idrettsklubb,  OSI

PTDC3069 Knestående seoi-nage

PTDC3090Terje Gran som dommer. Arild Berg, NJJK 2,  vinner på Ippon.

PTDC3093

PTDC3113 Gunnar Foss får en erkjentlighetsgave av NJF president Per Ingvoldstad for sin 2 års periode som NJF president.PTDC3118 Nesodden judoklubb

PTDC3120Deltagende lag og dommere.

PTDC3121

PTDC3125 Wim Van der Heiden, Romerike JK,  og Thor Petterson, NJJK 1.

 

 

PTDC3135

PTDC3158Trondheim Judokwai (?) sitt lag.

PTDC3178 Dommer Atle Lundsrud

PTDC3183Carl A. Thorsen som dommer. Morteh Yggeseth, NJJK 1, kaster.

PTDC3201NJJK sitt vinnerlag.

 

PTDC3209 Erik Haugen og NJJK 1

PTDC3217

PTDC3222 Dommer er Gunnar Foss

 

Judo Historie i Norge – del 2

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 2

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.
Denne artikkelen er del 2 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og tredje del 27.november 2014 ( Red.anm ).

Den første nordmann som antagelig fikk 1.dan i judo var Norges Charge d’affaires Lauritz Grønvold i Tokyo fra 1923 til 1928, han fikk 1. dan honorært av Matsui Judo Club i 1928 etter nesten daglig å ha trent judo i en 4-5 år.

I begynnelse ble de som studerte i utlandet spesielt oppfordret til å la seg bli gradert i utlandet. På denne måten kunne en sammenligne våre egne graderinger og standard med de utenlandske. Og ikke minst skaffe oss nye og flere impulser, og lære hvordan en i utlandet graderte.

De første judo mattene i kjelleren på Bislet Bad i Oslo var hjemmelaget av 1m høvelspons som ble trampet ned og lagt presenning over. Men i 1961 fikk vi de første ordentlige mattene fra Japan. Når vi var i utlandet lånte vi blant annet filmer fra den Japanske Ambassade i Stockholm eller tok med oss drakter fra spesielt England.

Den første judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK) som ble offisielt stiftet i 1960. Deretter fulgte Bergen Judo Klubb i 1962, Kongsberg i 1963, Oslo Studentenes Idrettslag OSI i 1964, Fredrikstad i 1965 og Trondheim Judo Kwai i 1966.

I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo fordi Henrik Lundh syntes at jenter var et forstyrrende element under treningen. Men i 1965 kom Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger JK som første kvinne til 5.kyu

Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967, og feiret således 40 års jubileum i 2007.  NJFs første president var Torkel Sauer.Kongepokalen

Den første kongepokalen ble delt ut for herrer i 1971 til Tore Vogt og damer i 1979 til Inger Lise Solheim, hun fikk også sølv i VM i Paris 1982.

I 1970 og 1980 årene hadde norsk judo 2 tidsskrifter nemlig ”Norsk Judo” som ble utgitt av Norges Judoforbund og ”Hajime” som ble utgitt av Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb. Disse 2 tidsskriftene fikk en stor betydning og var kanskje noe av det beste for å holde norsk judo sammen, på samme måten som nettsidene til NJF i dag informerer.

Etter hvert kom behovet for konkurranser og graderinger. 13. oktober 1966 ble den første graderingskonkurransen, kalt Tsuke- nami- shiai etter Kodokans graderingsprinsipper, arrangert av Torkel Sauer, Olav Knutsen og Carl August Thoresen i Oslo. Det er igjennom årene blitt holdt over 50 graderingskonkurranser. Dette var til støtte for de som hadde ansvaret for graderingene og at graderingene ble utført objektivt og ikke på grunn av kanskje kameraderi.

I slutten av 60 årene og i begynnelsen av 70 årene kom den første virkelige store debatten om hvordan judo skulle undervises og læres bort i Norge. Det har jo alltid vært de som mener at egget lærte høna å verpe.geofgleeson
Det startet med at en i 1967 inviterte til Norge Geof Gleeson 5. dan som senere fikk 9. dan, og som var rikstrener i British Judo Association i ca 20 år. Han hadde trent på Kodokan i ca 5 år og da han kom tilbake til England fra Japan ble han kaptein på det engelske judolandslaget i flere år hvor også Charles S. Palmer, senere 10. dan, var med. Gleeson var kanskje en av de mest kunnskapsrike judomenn på den tiden, men ikke alltid like diplomatisk.
Gleeson var i ca 6 år innleid som konsulent for NJF. Det ble en sterk debatt omkring hvilken stil eller hvilket treningsopplegg en skulle satse på i norsk judo. Diskusjonen startet nå for fullt, om en skulle ha en dreining fra Kodokan Gokyo /Kawaishi systemene til Gleeson systemet.

Kodokan hadde sitt Gokyo no waza og Katame-waza system, mens japanske Kawaishi 7. dan hadde i Katame waza 17 holdegrep i Osae-komi- waza, 29 kvelninger i Shime waza og 25 armbend i Kansetsu waza. Gleeson hadde bare to teknikker i hver gruppe, i bakketeknik og alt annet var bare variasjoner på dette. For eksempel mente Gleeson at i Osae-komi waza holdt tori uke enten ved at tori lå på siden av uke eller at tori lå med brystet ned mot uke. Gleeson var den først som introduserte at drivbenet eller kastets understøttelsesbenet skulle være bak ukes tyngdepunkt i forhold til toris kastretningen. Hans judosystem var meget effektivt og teknisk avansert, men kanskje for avansert for de fleste.

Egentlig var det ikke så meget Kodokan, Kawashi eller Gleeson det dreiet seg om for disse systemene, de er i prinsippet like når det gjelder å utføre teknikkene, men den uforsonlige og harde diskusjonen gikk på måten en trodde en skulle lære bort judo på.

Derfor stod på den ene siden de som ønsket datidens klassiske Kodokan stil og på den andre siden de som var blitt tilhengere av Gleesons engelske stil, som egentlig var et Kodokan opplegg, men hadde en helt ny måte å formidle judoen på og få folk til å forstå judotreningen på. Hans system var på en måte meget lett å lære, spesielt for nybegynnere, men krevde meget av instruktørene på et høyere nivå, ja kanskje for meget. Denne debatten var i flere år meget hard og uforsonlig og førte til interne konflikter om hvordan en best kunne lære bort judo.

En av de tingene som også startet harde følelser var at Gleeson sa at om en hadde sort belte betød dette bare at en hadde sort kampferdighet og at en nødvendigvis ikke kunne instruere, og at en blåbelte kunne være meget bedre pedagogisk instruktør enn en sortbelte. Dette falt mange sortbelter meget tungt for bryster. Til sammenligning kan en si, når var for eksempel en olympisk gullmedalje alpinist en dyktig instruktør? Gleeson har skrevet ca. 8 bøker om judolæring og teknikk, men for helt å forstå bøkene krever det at en selv kan en god del om judo.

Grunnene til uroen og stridene var mange. Det var mye klaging om treningsmetoder, teknikkutførelse, graderingssystemer og ikke minst at det var en vis form for kameraderi. Generelt i begynnelsen forsøkte en å hjelpe hverandre og ikke unødvendig å motarbeide hverandre. En aksepterte mer at kastene kunne utføres på forskjellige måter avhengig av utøvernes forskjellige kroppsbygging, på samme måte som Kodokan alltid har akseptert at kataene kan utføres forskjellig så lenge kataens prinsipp og forståelse legges til grunn

I midten av 1980 årene gikk en offisielt tilbake til Kodokan Gokyo systemet. Begge systemene hadde sine sterke og svake sider, og en bør generelt kjenne til de begge systemene. Det som var det fatale var at en bare tenkte enten/eller, istedenfor både/og. I virkeligheten utfylte de hverandre og kunne ha løfte judoens teknikk og forståelse. For de som kjenner systemene ser en at de glir mere og mere over i hverandre.

I 1969 fikk Øivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass på det første treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges Idrettshøyskole. På dommersiden kom i 1969 de første C-lisens dommerne Ole-Jørgen Hammerstrøm og Atle Lundsrud. Den videre dommerutdanningen kom for fullt i 1970, og her var Atle Lundsrud sentral sammen med Olle Edeklev fra Sverige, som antagelig var den som da var kommet lengst i dømming i Skandinavia. I dag har vi fått bygget opp et sterkt dommerteam med Per-Arne Grime 7. dan i spissen for dommerutdannelsen.

Atle Lundsrud – 60 år i 1993

Atle feires i Ippon Judoklubb

Det var i 1993 at Atle Lundsrud, 4. DAN, fylte 60 år, og
Ippon Judoklubb hadde laget en markering i klubbens gamle dojo i Nadderudhallen.

Atle Lundsrud-60 år-1 Atle Lundsrud-60 år og Geir-2 Atle Lundsrud-60 år-6 Atle Lundsrud-60 år-3 Atle Lundsrud-60 år og Geir-5 Atle Lundsrud-60 år og Geir-4Undertegnede hadde gleden av å delta på feiringen i Dojo’en og fikk lurt Atle utpå matta i en Newaza runde.                                   Ut fra bildene ser det ut til at Atle satte pris på både arrangementet og newaza’en.

Dette foregikk i Ippon judoklubb sine gamle lokaler i Nadderudhallen. Vi som er litt eldre husker med gru og glede disse lokalene.                       I dag har Ippon fine lokalere, fortsatt i Nadderudhallen.           De gamle lokalene fungere nå som styrkerom.

Atle var en markant personlighet i Norsk Judo i mange år.             Han startet sin judokarriere i NJJK i 1962 og startet Ippon judoklubb i 1970.                                    Han har bl.a. vært klubbleder, President i NJF, redaktør av Norsk judo,                       Stevneleder, EM            Damer i Norge, 1982 og EM Herrer i                Norge, 1985.                    Og han er en av 6 æresmedlemer i NJF.

Det var som dommer de fleste av oss som konkurerte møtte         Atle.                                      Atle var en av de første i Norge som fikk C-lisens og han var til slutt IJF-A lisensiert dommer.

Fotograf er Morten Bachmann.

Atles 50 års dag ble nevnt i norsk judo nr. 5-6 1983.Atle Lundsrud - 50 år - august 1983

Se ellers egen artikkel på www.judo.no i forbindelse med
Atles bortgang 1.november 2006