Det stod ikke mye i norske aviser om judo før 1970, men noe skjedde i tillegg til at Norges judoforbund, NJF, ble opprettet i 1967 og noen klubber ble stiftet.
Her er noe fra Aftenposten i denne tiden.
Judo folket dro tidlig på treningsleir i utlandet. Pionerene var Torkel Sauer, Per Ombustvedt, Olav Knutsen, Harald Førland og John Rotschild. Dette ble annonsert i Aftenposten 3.august 1955: Her kan du se referat fra leiren i Aftenposten 24.august 1955.
Sam Melbergs institutt var en viktig del av judo i Norge på 1950 tallet. De annonserte i Aftenposten regelmessig.
Under er annonsen fra 1956:
St.Hans i 1956 var det judo oppvisning
( hvem var med her ?) :
Politiet kunne noe judo og hadde oppvisninger. Her er en artikkel fra en opppvisning i Frognerparken – 8 juni 1963.
Kan det være en spektakulær kata guruma vi ser på bildet ?
En stor begivenhet i judo sammenheng som må nevnes er OL i 1964, arrangert av Japan i Tokyo.
Judo med for første gang og avisene i Norge var nok ikke så godt kjent med østens mange kampsporter.
Japan tok 3 gull og Nederland ett gull, i åpen klasse ved Anton Geesink.
Her er noen klipp fra OL og tiden før, se pdf-dok.: OL 1964
NJJK søkte inspirasjon og arrangerte en vennskapskamp mot Budo judoklubb fra Gøteborg. De mente dette var av almen interesse så de satt inn en annonse i aftenposten den 26. mai 1965. De tok også inngangspenger, hele 2 kr:
Den 19.februar 1966 skrev Aftenposten en stor artikkel, ved Rie Bistrup, om sitt besøk hos NJJK i lokalene på Halling skole.
Torkel Sauer, Øivinn Tveter og Olav Kuntsen var da sentrale personer i judo Norge.
Artikkelen sees her som et pdf-dok: Atftenposten hos NJJK i 1966.
Den 26.februar 1968 var en artikkel i Aftenposten om to japanske
judoeksperter er på rundtur i Norden. Torkel Sauer, president i NJF, tok i mot når de kom til Oslo.
De seks klubbene som eksisterte på denne tiden fikk besøk i den uken de var i Norge. Se pdf-dok: Japansk besøk 1968
I april 1968 deltok Norge for første gang i Nordisk mesterskap. Norge deltok med 7 deltagere, bl.a. Terje Gran og Erik Haugen.
Se pdf-dok: Nordisk mesterskap 1968 NJJK arrangerte nybegynnerkurs på 1960 tallet.
Pussig med en begrensning på 60 stk., men det var stor interesse for judo på denne tiden.
Her er annonsen fra 3.februar 1969.
Og her er annonsen, 15.februar 1969, fra det første uoffisielle norgesmesterskapet i 1969.
Norges Judoforbund har eksistert på nettadressen judo.no siden 1999. Da siden ble relansert i desember 2014 var det altså med over 15 års historie på internett. Det er verdt et lite tilbakeblikk.
Screenshot av NJFs nettside 27. oktober 1996.Screenshot av judo.no 16. september 2003.Screenshot av judo.no 17. mars 2006.
Den aller første versjon av en nettside for NJF ble lansert 1. august 1996.
Siden var laget av Arild Maka på oppdrag fra Informasjonskomiteen i NJF.
Fra desember 1997 opprettes det en egen IT-komite som får ansvar for innhold og design av NJFs hjemmeside, og ledes av Arne Pettersen.
Olav Åse utviklet den første versjonen av judo.no, som ble lansert 15. november 1999. Nettsiden ble den gang laget i HTML, og man måtte manuelt oppdatere hver eneste enkeltside.
I dag er dette en veldig omstendelig måte å organisere en nettside på, men den gang var det topp teknologi.
Olav Åse hadde redaksjonelt ansvar i perioden fra 1999 til han ga seg i desember 2003.
Han hadde allerede sikret seg en etterfølger i Kristoffer Halmøy som nylig var blitt involvert i IKT-komiteen tidligere i 2003.
Fra januar 2004 overtok Halmøy som web-ansvarlig i NJF og redaktør for judo.no.
Halmøy ble senere generalsekretær i NJF, fra august 2007.
Som følge av IKT-komiteens arbeid ble det utviklet ny judo.no. De viktigste bidragsyterne her var Morten Schiøtz og Kristoffer Halmøy.
Denne siden besto av et mer moderne CMS og var utviklet i PHP. Det ga mye større kontroll over innholdet, og det ble bygget mange populære tjenester.
Denne siden ble lansert i desember 2004.
Besøksstatistikk judo.no 2004.
Det finnes ingen fullstendig besøks-statistikk for hele perioden.
Fra den første perioden finnes det kun enkelte løsrevede dokumenter.
For eksempel kan vi se at antall besøkende i november 1997 var 1.331.
Det er også funnet en graf som antagelig viser antall besøkende i 2004. Snittet ligger på rundt 5.000 besøkende per måned.
Av nyere uttrekk av tall vet vi at det i januar 2009 ble registrert 9.951 besøkende, og samme periode i 2015 viser 8.942.
De totale tallene har sunket de siste årene fra toppår i 2010 med rundt 130.000 unike besøkende (publisert 228 artikler), til rundt 100.000 i 2014 (publisert 127 artikler).
Denne utviklingen henger sannsynligvis sammen med utviklingen av nye medier, som Facebook og Youtube.
Begge disse kanalene ble tatt i bruk i 2009. Facebook som sosialt medium for deling og formidling av informasjon, og Youtube for publisering og deling av videoklipp. NJFs side på Facebook fikk raskt mange følgere og hadde i slutten av hvert år økende antall følgere:
2010: 600
2011: 850
2012: 990
2013: 1150
2014: 1300
Flere mindre innlegg/kommentarer/påminnelser ble da postet på denne siden, fremfor på forbundets hjemmeside på judo.no
Screenshot av judo.no 20. desember 2014.
Judo.no gjennomgikk i perioden fra 2004 flere mindre endringer og justeringer, samt utvikling av funksjonalitet (eks. terminliste, forsikringsregistrering, resultatservice).
Etter hvert som tiden gikk ble både plattformen, og designet utdatert. Det er ikke vanlig at en nettside lever i 10 år, omtrent uten endringer, men det måtte denne siden…
En stor del av grunnen til dette finner man i en ventet utvikling av funksjonalitet hos Norges Idrettsforbund (NIF).
Når verktøy for lisens/forsikring og påmelding ble bygget inn i SportsAdmin kunne man flytte funksjonaliteten som lå på judo.no, og så bygge en helt ny side.
Screenshot av judo.no 25. februar 2015.
I 2014 startet arbeidet med nye judo.no. Kristoffer Halmøy var hovedarkitekt, med assistanse fra Kjetil Olsen, Lill Merethe Tjeldvoll og Stine Lastein.
Wordpress ble valgt som plattform, og designet holdt enkelt og utviklet responsivt (for å passe til alle devicer – PC, tablet, smarttelefon).
Den nye siden skal være en portal som binder sammen hele NJFs tilstedeværelse på internett.
Fra 2014 har NJF inngått samarbeid med Nettavisen om blogg.no. Dette samarbeidet kan gi judo-bloggere enklere tilgang til redaksjonell omtale på Nettavisen.
I tillegg ble det opprettet bildedeling via Instagram.
Judoinfo.no så også dagens lys i 2014, og er en nettside for å samle og vise frem historisk materiale i forbindelse med et Historikk-prosjekt som skal vare til forbundets jubileum i 2017.
Dagens judo.no bygger altså på en lang historikk. Målet med siden er å tilby informasjon til flere målgrupper. Det er nybegynnere / utenforstående, klubber/medlemmer, tillitsvalgte/utøvere, og samfunnet for øvrig.
Det har skjedd store endringer siden oppstarten i 1996, og det blir spennende å se hvordan dette bildet ser ut etter de neste 15 årene!
Judo for fred (JFF) er bistandskomiteen i Norges Judoforbund og mottar midler fra Norad og privatpersoner og har aktivitet i Afghanistan og Zambia. Historien om JFF starter med diplomaten og judoutøveren Stig Traavik. Stig har blant annet deltatt i OL for Norge og i 2001 jobbet han i Geneve.
De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Foto: Birgit Ryningen
Stig drar til Afghanistan
I årsskiftet 2001/2002 var det klart at Norge skulle åpne en ambassade i Kabul. Stig ble tilbudt nestlederjobben på ambassaden og han takket ja til tilbudet uten å tenke seg om to ganger. Da Stig kom til Kabul prøvde han å finne ut om det fantes noe judo der, men han fant ingen som kunne svare på det. Det han derimot fant ut var at det fantes fristilsbryting. Han tenkte at det var likt nok og dro til en sportsbutikk for å kjøpe seg en bryterdrakt. Da han var i butikken kom det en fyr bort og pekte på blomkålørene til Stig og lurte på hvor han skulle bryte hen. Stig sa at han skulle begynne å med bryting på Stadion (Stadion til National Afghan Olympic Committee (NAOC) ble brukt som henrettelsesplass under Taliban, men ble gitt tilbake til idretten etter Talibans fall). Jeg driver med judo, sa fyren. Han fortalte Stig når og hvor det var judotrening.
Stig Traavik mellom de afghanske judoutøverene Farhad (t.v.) og Ammon. Foto: Birgit Ryningen
Judotreningene holdt til i et helt utbomba lokale i et område som var like utbomba. I den ene enden av lokalet hadde etterretningstjenesten kampsporttrening og i den andre enden var det judo. Lokalet ellers bestod av et betongskjelett med plast foran åpningene der vinduene skulle vært. Mattene lå rett på betonggulvet og bestod av en treramme med en presenning som var strukket over noe udefinerbart materiale. Første gang han var der, møtte han kun Mr. Zakria som var president, dommersjef og landslagstrener; kort sagt alt i det Afghanske Judoforbundet. På et senere tidspunkt foreslo han også at han skulle delta i VM. Stig spurte om de skulle trene og etter noen uchi-komi skulle de gå randori hvorpå Stig kastet Mr. Zakria på yoko tomoe nage 3-4 ganger på rappen så det sang i betongen. Da var treningen ferdig, men Zakria ville at Stig skulle komme oftere og Stig begynte å trene sammen med det de kalte landslaget. Han fikk aldri svar på hvor og når de andre klubbene trente og det ble fort klart at det var fordi ”landslaget” ønsket ikke at Stig skulle trene med og lære opp noen av de andre. På tross av iherdig søken etter andre klubber, var det ikke lett å finne ut hvor og når de andre trente.
Da Stig kom til Kabul, var det organiserte judotreninger, men de drev med lignet mer på en slags bryting. De kunne veldig lite teknikk og kunne heller ikke reglene, men de trente nesten hver dag kl 6.00 om morgenen. Det var ikke så mye å gjøre i Kabul på den tiden. Det var portforbud etter klokka ni om kvelden og Stig la seg tidlig og ble heller med på morgentreningene 2-3 ganger i uka før jobb.
Judogutter utenfor treningslokalet sitt i Kabul, 2003. Foto: Birgit Ryningen
Stig hjalp dem med å bli en del av det internasjonale Judoforbundet (IJF) og de dro på sin første konkurranse i utlandet. Etter hvert begynte Stig å spørre etter barna. Når trener barna og hvor trener de? Stig tenkte tilbake på sin egen barndom og husket hvordan Gunnar Foss hadde tatt imot barna og hvor viktig det hadde vært for ham som liten. Barna som møtte opp på trening i NJJK fikk et miljø, et sted å være og trygghet. Men i Kabul mente de at barn ikke var flinke og de fikk klare seg selv. Når de ble 14-15 år kunne de få komme på trening, men barna hadde de ikke bruk for i klubben.
Stig begynte å snakke om verdier og om hvorfor særlig barn som vokser opp i et land som Afghanistan trenger noe positivt å holde på med. Det gjorde nok litt inntrykk, men det som gjorde mest inntrykk var at Stig sa at dersom noen skal bli skikkelig gode i judo så må de begynne som barn.
De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Muruari og Zainab. Foto: Birgit Ryningen
Stig traff etter hvert Seema Ghani. Hun jobbet da for FN og hun hadde tatt til seg 15 foreldreløse barn. En dag de spiste lunsj fortalte Stig henne om ideen han hadde om barnetreninger, og Seema sa; kan du ikke begynne med barna mine? Stig tok med seg noen av landslagsutøverne og begynte å trene de første 8 barna i judo. Det var 8 små gutter fra femårsalderen og oppover. De afghanske guttene var hovedtrenere og Stig støttet opp om dem når han hadde tid. Han så at de hadde behov for både teknisk og pedagogisk veiledning, så Stig inviterte sin gamle trener og venn, Alfredo Chinchilla, om han kunne komme ned. Stig visste at flere generasjoner av de som har blitt gode judoutøvere i Norge har hatt Alfredo som trener da de var barn.
Da barnetreningene var kommet i gang var det flere av afghanerne som begynte å bli interessert og den første som viste interesse var Shafiq Eqrar som drev en av de andre klubbene utenom landslaget det faktisk hadde lyktes Stig å komme i kontakt med. Shafiq jobbet på et senter for gatebarn, Aschiana, og spurte Stig om hjelp til å sette i gang judotrening for barna der. Stig skaffet dem noen drakter og matter og han var med på noen treninger, men hadde ikke tid til å bli med på så ofte.
De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Muruari og Zainab. Foto: Birgit Ryningen
I årene 1999-2003 var Alf Birger Rostad president i Norges Judoforbund. Da Stig Traavik ringte og spurte om Judoforbundet ønsket å bidra til å bygge opp judo i Afghanistan, hadde Alf Birger bare et svar han kunne gi, nemlig: Ja. Det ble samlet inn brukte matter og drakter fra Norge og sendt til Afghanistan. Jon Brattlid koordinerte selve innsamlingen.
Jentene på barnehjemmet til Seema hadde på denne tiden begynt å mase om at de også skulle få begynne å trene judo. Det hadde også dukket opp noen større jenter som også ville trene judo. Verken Stig eller de afghanske guttene kunne trene jentene, så Stig inviterte norske judojenter til Kabul. De norske judojentene kom mer enn gjerne til Kabul for å være instruktører og de satte i gang med instruktøropplæring av de litt eldre afghanske jentene.
Afghansitans første kvinnelige gulbelter! Foto: Birgit Ryningen
Dette, innsamlingen av brukte drakter og matter samt instruktørbesøkene fra Norge, var starten på det som skulle bli Judo for fred komiteen i Norges Judoforbund.
Til sammen 7 norske judotrenere besøkte Kabul i 2002. Disse trenerne var: Alfredo Chinchilla, Jon Brattlid, Thomas Engebrethsen, Ane Ofstad Presterud, Cecilie Lille, Gøril Johansen og Birgit Ryningen.
Judogutter utenfor treningslokalet sitt i Kabul, 2003. Foto: Birgit RyningenUtsikten fra en av dojoene i Kabul, 2003. Foto: Birgit Ryningen
Judo for fred
Gøril Johansen, Cecilie Lille, Vibeke Thiblin, Alfredo Chinchilla og Birgit Ryningen startet opp Judo for fred i Norge våren 2002, for å følge opp Stigs arbeid. JFFs første styre er listet opp under:
Leder: Birgit Ryningen
Nestleder: Gøril Johansen
Sekretær: Vibeke Thiblin
Økonom: Cecilie Lille
Judo for fred (JFF)ble et fritt prosjekt under Norges Judoforbund (NJF) etter møte med Forbundstyret, våren 2003. Jan Eirik Schøitz hadde akkurat tatt over presidentvervet i NJF og han krevde at dersom JFF skulle kunne kalle seg et prosjekt under NJF, skulle NJFs ressurser i form av tid, administrasjon og penger ikke benyttes.
Styret i JFF ønsket å sende norske trenere til Afghanistan. Hydro Polymers og Right to Play dekket billetter til Kabul for Vibeke Thiblin og Birgit Ryningen som hadde et 10 ukers opphold høsten 2003. Under dette oppholdet bodde Vibeke og Birgit hos Stig og han tipset dem om at det gikk an å søke både Fredskorpset (FK) og NORAD om finansiell støtte til JFF.
Sterke vennskapsbånd var blitt knyttet mellom afghanske og norske judoutøvere og da Vibeke og Birgit var hjemme igjen etter sitt 10 ukers opphold i 2003, satte JFF sitt styre i gang med å søke om penger fra nettopp FK og NORAD.
Siden har både FK og NORAD finansiert utveksling av trenere, materiell og drift av flere klubber i Afghanistan og fra 2013 i Zambia med spesiell fokus på barn og jenter. Mange norske, afghanske og etterhvert zambiske judoutøvere har vært involvert og lagt ned utrolig mange timer i frivillig styrearbeid, administrasjon og som trenere.
Judo for fred sitt styre 2006. Fra venstre: Birgit Ryningen, Anders Levoll, Lars Kyllingstad, Tone Solnørdal og Vibeke ThiblinJudo for fred sitt styre 2007. Bak fra venstre: Per Einar Torbergsen og Lars Kyllingstad, i midten fra venstre: Anders Levoll og Tore Kongshaug, forran fra venstre: Birgit Ryningen, Linda Mari Holøien og Vibeke Thiblin
Styrets beretning med appendiks fra årene 2005, 2006, 2007 & 2008kan sees her.
Teksten er skrevet av Birgit Ryningen. Mesteparten av innholdet er hentet fra intervju med Stig Traavik den 25.3.2012. Siste delen er stort sett hentet fra Judo for fred sine årsrapporter.
Har du en historie eller vil skrive om en judohendelse ?
Det har skjedd mye i Norsk Judo og mange sitter på historier, info om stevner, sommerleirer, kurs, konkurranser samlinger, kongresser, med mer.
Vi har allerede publisert en del artikler, men mye gjenstår.
Ta pennen fatt og skriv et innlegg vi kan publisere på NJF sine historikksider, judoinfo.no
Vi har også lagt ut en del blader / magasiner, ‘Norsk judo’ , ‘Judo magasinet’, Hajime, MJC avisen og Katamagasinet. Hvis det finnes andre blader som klubbene har ekker vet om så ta kontakt med Geir Åstorp Reehorst eller NJF kontoret.
Bildet til høyre vise NJJK, Ulf Berget, Dag Hodne, Morten Yggeseth, Thor Petterson, Erik Haugen, og MJC, Petter Lind, Alex Dombek, Wilhelm Grimsgaard, Per Hagen, nr.1.og 2 i Lag-NM 1974 i Trondheim.
Vi håper også å få samlet inn dokumenter, bilder, video og annet som kan være av felles interesse og morsomt for andre å lese om på judoinfo.no.
Vi vil nok ikke publisere alt, men alt av interesse vil bli lagret på NJF sitt lager eller i Riksarkivet sine lagre.
Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene Del 2
Av Carl August Thoresen, 4 Dan.
Denne artikkelen er del 2 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og tredje del 27.november 2014 ( Red.anm ).
Den første nordmann som antagelig fikk 1.dan i judo var Norges Charge d’affaires Lauritz Grønvold i Tokyo fra 1923 til 1928, han fikk 1. dan honorært av Matsui Judo Club i 1928 etter nesten daglig å ha trent judo i en 4-5 år.
I begynnelse ble de som studerte i utlandet spesielt oppfordret til å la seg bli gradert i utlandet. På denne måten kunne en sammenligne våre egne graderinger og standard med de utenlandske. Og ikke minst skaffe oss nye og flere impulser, og lære hvordan en i utlandet graderte.
De første judo mattene i kjelleren på Bislet Bad i Oslo var hjemmelaget av 1m høvelspons som ble trampet ned og lagt presenning over. Men i 1961 fikk vi de første ordentlige mattene fra Japan. Når vi var i utlandet lånte vi blant annet filmer fra den Japanske Ambassade i Stockholm eller tok med oss drakter fra spesielt England.
Den første judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK) som ble offisielt stiftet i 1960. Deretter fulgte Bergen Judo Klubb i 1962, Kongsberg i 1963, Oslo Studentenes Idrettslag OSI i 1964, Fredrikstad i 1965 og Trondheim Judo Kwai i 1966.
I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo fordi Henrik Lundh syntes at jenter var et forstyrrende element under treningen. Men i 1965 kom Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger JK som første kvinne til 5.kyu
Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967, og feiret således 40 års jubileum i 2007. NJFs første president var Torkel Sauer.
Den første kongepokalen ble delt ut for herrer i 1971 til Tore Vogt og damer i 1979 til Inger Lise Solheim, hun fikk også sølv i VM i Paris 1982.
I 1970 og 1980 årene hadde norsk judo 2 tidsskrifter nemlig ”Norsk Judo” som ble utgitt av Norges Judoforbund og ”Hajime” som ble utgitt av Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb. Disse 2 tidsskriftene fikk en stor betydning og var kanskje noe av det beste for å holde norsk judo sammen, på samme måten som nettsidene til NJF i dag informerer.
Etter hvert kom behovet for konkurranser og graderinger. 13. oktober 1966 ble den første graderingskonkurransen, kalt Tsuke- nami- shiai etter Kodokans graderingsprinsipper, arrangert av Torkel Sauer, Olav Knutsen og Carl August Thoresen i Oslo. Det er igjennom årene blitt holdt over 50 graderingskonkurranser. Dette var til støtte for de som hadde ansvaret for graderingene og at graderingene ble utført objektivt og ikke på grunn av kanskje kameraderi.
I slutten av 60 årene og i begynnelsen av 70 årene kom den første virkelige store debatten om hvordan judo skulle undervises og læres bort i Norge. Det har jo alltid vært de som mener at egget lærte høna å verpe.
Det startet med at en i 1967 inviterte til Norge Geof Gleeson 5. dan som senere fikk 9. dan, og som var rikstrener i British Judo Association i ca 20 år. Han hadde trent på Kodokan i ca 5 år og da han kom tilbake til England fra Japan ble han kaptein på det engelske judolandslaget i flere år hvor også Charles S. Palmer, senere 10. dan, var med. Gleeson var kanskje en av de mest kunnskapsrike judomenn på den tiden, men ikke alltid like diplomatisk.
Gleeson var i ca 6 år innleid som konsulent for NJF. Det ble en sterk debatt omkring hvilken stil eller hvilket treningsopplegg en skulle satse på i norsk judo. Diskusjonen startet nå for fullt, om en skulle ha en dreining fra Kodokan Gokyo /Kawaishi systemene til Gleeson systemet.
Kodokan hadde sitt Gokyo no waza og Katame-waza system, mens japanske Kawaishi 7. dan hadde i Katame waza 17 holdegrep i Osae-komi- waza, 29 kvelninger i Shime waza og 25 armbend i Kansetsu waza. Gleeson hadde bare to teknikker i hver gruppe, i bakketeknik og alt annet var bare variasjoner på dette. For eksempel mente Gleeson at i Osae-komi waza holdt tori uke enten ved at tori lå på siden av uke eller at tori lå med brystet ned mot uke. Gleeson var den først som introduserte at drivbenet eller kastets understøttelsesbenet skulle være bak ukes tyngdepunkt i forhold til toris kastretningen. Hans judosystem var meget effektivt og teknisk avansert, men kanskje for avansert for de fleste.
Egentlig var det ikke så meget Kodokan, Kawashi eller Gleeson det dreiet seg om for disse systemene, de er i prinsippet like når det gjelder å utføre teknikkene, men den uforsonlige og harde diskusjonen gikk på måten en trodde en skulle lære bort judo på.
Derfor stod på den ene siden de som ønsket datidens klassiske Kodokan stil og på den andre siden de som var blitt tilhengere av Gleesons engelske stil, som egentlig var et Kodokan opplegg, men hadde en helt ny måte å formidle judoen på og få folk til å forstå judotreningen på. Hans system var på en måte meget lett å lære, spesielt for nybegynnere, men krevde meget av instruktørene på et høyere nivå, ja kanskje for meget. Denne debatten var i flere år meget hard og uforsonlig og førte til interne konflikter om hvordan en best kunne lære bort judo.
En av de tingene som også startet harde følelser var at Gleeson sa at om en hadde sort belte betød dette bare at en hadde sort kampferdighet og at en nødvendigvis ikke kunne instruere, og at en blåbelte kunne være meget bedre pedagogisk instruktør enn en sortbelte. Dette falt mange sortbelter meget tungt for bryster. Til sammenligning kan en si, når var for eksempel en olympisk gullmedalje alpinist en dyktig instruktør? Gleeson har skrevet ca. 8 bøker om judolæring og teknikk, men for helt å forstå bøkene krever det at en selv kan en god del om judo.
Grunnene til uroen og stridene var mange. Det var mye klaging om treningsmetoder, teknikkutførelse, graderingssystemer og ikke minst at det var en vis form for kameraderi. Generelt i begynnelsen forsøkte en å hjelpe hverandre og ikke unødvendig å motarbeide hverandre. En aksepterte mer at kastene kunne utføres på forskjellige måter avhengig av utøvernes forskjellige kroppsbygging, på samme måte som Kodokan alltid har akseptert at kataene kan utføres forskjellig så lenge kataens prinsipp og forståelse legges til grunn
I midten av 1980 årene gikk en offisielt tilbake til Kodokan Gokyo systemet. Begge systemene hadde sine sterke og svake sider, og en bør generelt kjenne til de begge systemene. Det som var det fatale var at en bare tenkte enten/eller, istedenfor både/og. I virkeligheten utfylte de hverandre og kunne ha løfte judoens teknikk og forståelse. For de som kjenner systemene ser en at de glir mere og mere over i hverandre.
I 1969 fikk Øivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass på det første treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges Idrettshøyskole. På dommersiden kom i 1969 de første C-lisens dommerne Ole-Jørgen Hammerstrøm og Atle Lundsrud. Den videre dommerutdanningen kom for fullt i 1970, og her var Atle Lundsrud sentral sammen med Olle Edeklev fra Sverige, som antagelig var den som da var kommet lengst i dømming i Skandinavia. I dag har vi fått bygget opp et sterkt dommerteam med Per-Arne Grime 7. dan i spissen for dommerutdannelsen.
Informasjon om norsk judos historie. Driftes av Norges Judoforbund.
St.Hans i 1956 var det judo oppvisning
En stor begivenhet i judo sammenheng som må nevnes er OL i 1964, arrangert av Japan i Tokyo.
De mente dette var av almen interesse så de satt inn en annonse i aftenposten den 26. mai 1965. De tok også inngangspenger, hele 2 kr:
Den 26.februar 1968 var en artikkel i Aftenposten om to japanske
NJJK arrangerte nybegynnerkurs på 1960 tallet.
Og her er annonsen, 15.februar 1969, fra det første uoffisielle norgesmesterskapet i 1969.
