Norsk judo, nr. 1 – 1982

NQRSK JUDQ
Glade I/.M-deltakere – Inger-Lise, Hans og Heidi

Helse-aspekter -fysiske og psykiske
4Ee’-ning;-av qfiságfiifimsø
f ff 1
Konvensjonell madrass Vannmadrass
Tykk Hgp mm
inn
TRYKKBELASTNING MOT KROPPEN TRYKKBELASTNING MOT KROPPEN
:
MH-
MH-I
H-
aom ep– H man il 4..» ap
Trykk Hg pr mm
….“…., l V .l at
1.1.. .s
…..,……,tt.
2
nm. Kom; ii i ..~| M V; K .~,,,
Im
iti4.,,. .tj
.l .i leil.»  . av
.-,,….<., i~a,.a<i=.=i l -1 4 it i
it.
fast
Im
fann

beaem ep– Haar lwaom ap
‘.i’i4’l’-**° E
Offisielt organ tor
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
AN DREAS WANG EN
Red.komité:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
T|i.;(o2)1s4290
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
INNHOLD:
Side 4 – Ledelse, v/J. U/vàs
Side 6 – EM for damer
Side 8 – Trening i London
Side 10 – NM Junior
Side 16 – VM Damer
Endefig,
får jeg håpe noen sier til at bladet også kommer ut i 1982.
ABONNEMENT OG 6 NUMMER PR. ÅR?
«Det er det frekkeste», blir det vel sagt rundt omkring i de 110 klubber.
Vi d.v.s. redaksjonskommiteen og informasjonskommiteen har disku-
tert dette og mener det er veien å gå. Med et abonnement får vi se hvor
mange som ønsker bladet og med den økonomiske situasjon idretten
står foran idag har vi ikke råd til å trykke opp og distribuere 5000 blader
hvis bare 1000 personer ønsker det.
Abonnementsprisen er satt til kr. 10,- pr. nummer, hvilket tilsvarer kr.
60,- for et årsabonnement.
Dette beløpet dekker akkurat produksjon og utsendelse av bladet, men
da må opplaget være minst 3000 eksemplarer.
For å sikre at «NORSK JUDO» skal komme ut i
fremtiden
– TEGN ABONN EMENT!
EM for damer ble styrt elegant i havn, noe som har resultert i at EM for
herrer i 1985 skal arrangeres i Oslo. Det første «spadestikket» er allerede
foretatt. Det er à håpe at dette stevnet ikke skal bli en økonomisk be-
lastning på linje med årets EM.
HVOR VAR PUBL|KUM????
Dette fenomenet gjelder ikke bare EM, en sitter igjen med det inntiykket
at judo-stevner bare er til for deltakerne. Under Åpent Skandinavisk og
Åpent Britisk for damer var det bare en håndfull tilskuere. Det samme
skjer pà NM arrangementene.
Hva er feil; er stevnene for langtekkelige, er ikke
sporten nok publikumsvennlig, er markedsførin-
gen for dårlig????
Kan noen gi meg/ossldeg selv svaret?
Som dere ser, har bladet fått en ny profil.
Vi har denne gangen benyttet Egil Laumann Trykkeri AIS og häper at vi i
fremtiden skal få til et godt samarbeid med firmaet, men det avhenger
også av om interessen for bladet er stor nok i «judo-Norge».
GOD JULOG GODT NYTT ÅR! Andreas
mim
2 3

LEDELSE
Jan Ulväs vil i dette nummer og ne-
ste komme med en artikkel om ledel-
se av et forbund, en krets eller en
klubb.
Ved en fornuftig ledelse behøver ikke
styrearbeid bli et ork, men mer en
glede og et rasjonelt apparat til å dri-
ve forbund/krets eller klubb.
Årstinget – styret
Årstinget er forbundets øverste
myndighet. Styret er bundet av års-
tingets beslutninger og instrukser,
og forpliktet til å etterkomme disse.
Ansvar vil derfor ikke kunne gjøres
gjeldende overfor styret når det har
handlet etter ärstingets anvisninger.
På en annen side kan styret ikke fri
seg fra ansvar for forretnings-
messige handlinger ved å forelegge
disse for årstinget på forhånd. Er et
styremedlem eller det samlede styre
uenige i årstingets beslutning og
protesterer, må det enten velge å fra-
tre eller følge årstingets avgjørelse.
Et styremedlem kan imidlertid nekte
å etterkomme en beslutning han/hun
mener er imot norsk lov eller for-
bundets vedtekter.
Årstingets kontroll er ivaretatt gjen-
nom kontrollkomiteen. Disse går
gjennom bilag og regnskap hvert år. I
tillegg mottar de referater fra styre-
og arbeidsutvalgsmøter. Foruten
dette, besøker en representant fra
NlF`s økonomiavdeling NJF to gan-
ger årlig for å kontrollere at NlF’s
midler blir brukt etter de retnings-
linjer som er gitt. Misbruk kan føre til
at NIF trekker midlene tilbake. Vår
statsautoriserte revisor er siste ledd i
kjeden av kontroller, før årstinget
godkjenner regnskapet.
For å sikre at NJF’s politikk videre-
føres fra àrstinget, er det viktig at
årstinget gir uttrykk for dette gjen-
nom valget av styre og komitemed-
lemmer.
Styret
Styrearbeid
Produktiviteten i et forbund er i høy
grad knyttet til og avhengig av kval-
iteten i den overordnede styring. Det
er et faktum at styret som sam-
4
arbeidende gruppe med beslutnings-
ansvar, er lite pàaktet.
Samtidig vet vi at styret i et forbund
er et viktig beslutningsorgan, kolle-
giet som skal fatte vedtak etter at an-
dre har vurdert og tilrettelagt sakene.
En fornuftig sammensetning av den-
ne gruppen, faglig som menneskelig,
gir sikkerhet for bedre besluttninger,
og representerer dessuten første-
rangs ressurser av faste konsulenter
som forbundet har full rett og mulig-
het til å utnytte.
Men styret skal også kreve noe av
seg selv. Det skal rette blikket frem-
over, overprøve forbundets filosofi
og plass i markedet, de langsiktige
målene for innsatsen og strategiene
for å nå dem. Her griper komiteene
tak, detaljerer hovedstrategien og
formulerer sitt program for å nå frem
med det operasjonelle arbeidet.
Beskrivelsen berører et fundamen-
talt område, som ofte skiller de gode
forbund fra de dårlige. I forholdet
mellom styret og den daglige ledelse
ligger et kryssfelt der ansvar og myn-
dighet, initiativ og vågemot skal ba-
lanseres riktig ut. Førsterangs sa-
marbeid mellom disse betyr større
sikkerhet for at langsiktige mål
aksepteres av de andre, og nåes.
Styrets ansvar er definert og hjemlet
i NJF’s lover. Det moralske, derimot,
kan det sies mer om. Det henspeiler
bl.a. på villigheten til å se på ansva-
ret som styremedlem som noe annet
enn et tillitsverv eller en rolle. Det for-
bundet trenger, fremover mer enn no-
en gang tidligere, er et arbeids-
kollegium som fungerer profesjonelt,
dvs. møter grundig forberedt, nytter
det beste av hverandres forutsetnin-
ger og er våkne for å hente nød-
vendig bistand fra andre som står
forbundet nær.
Arbeidsform
I styrearbeidet, som i annet arbeid
der en gruppe mennesker har en fel-
les oppgave á løse, spiller forbere-
delsene en avgjørende rolle. Her har
mange mye å forbedre.
Vanligvis sendes møteinnkallelsen
ut 10 dager pà forhånd, vedlagt dags-
orden og supplert med forskjellige
notater og underliggende dokument-
asjon for de aktuelle sakene.
Styrets formann og daglige leder sa-
marbeider vanligvis om forberedelse-
ne, gjerne i forbindelse med et kort
møte. For at alle styremedlemmene
skal kunne møte mest mulig forbe-
redt, er det klokt at hver sak på dags-
ordenen ledsages av en kort skriftlig
kommentar, f.eks. som et vedheftet
bilag. Dette utover annen relevant
dokumentasjon.
Antall styremøter gjennom áret er
vanligvis mellom 6 og 10, altså fra
annenhver måned til månedlige.
Dette er selvfølgelig avhengig av for-
bundets aktuelle situasjon. Møtenes
varighet er gjennomsnittlig 6 timer,
under normale forhold. Møteledelsen
ivaretas som regel av formannen.
Mye taler imidlertid for at denne opp-
gaven bør skifte mellom styremed-
lemmene. Det gir god trening for den
enkelte i å lede en gruppe frem til
gjennomdrøftede beslutninger. I til-
legg tvinger det alle til naturlige bi-
drag under forhandlingene l styret.
Et årlig styreprogram bør utarbeides.
Det går både på å forhàndsbestem-
me samtlige møter for et halvt àr, evt.
et helt àr, og på hva som skal be-
handles på de ulike datoer.
I. Antall styremøter pr. år og tids
punktene for dem.
Møte 1 : 30. januar
Møte 2 : 20. februar
Møte 3 : ved àrstinget
Møte 4 : ved árstinget
Møte 5 : 20. juni
Møte 6 : 30. september
Møte 7 : 30. november
ll. Faste poster.
1. Protokoll.
2. Regnskap/driftsorientering.
Under post 2, regnskapldriftsorien-
tering; sendes ut nøkkeltall fra
regnskapet med awikskommen-
tarer.
Økonomisk statusrapport sendes
styret før hvert styremøte.
DD
lll. Periodiske poster.
Budsjettet, (drifts, likviditet,
hovedkontor).
Prosjekter.
Organisasjon/personale.
Langtidsplan.
Markedsføring.
Årsberetning.
Eventuelt.
Det orienteres om budsjettene og
budsjettforutsetningene for det nye
driftsåret.
Administrasjonen har til enhver tid
prosjekter under utarbeidelse, men
det er uhensiktsmessig å legge opp
til behandling av prosjekter på hvert
styremøte. 2 møter pr. år vies til pro-
sjektgjennomgang. Det vil dessuten
være aktuelt til enkelte møter á legge
frem enkeltprosjekter for sfyrevedtak
om prosjektering og/eller utbygging.
Disse vil vaere prosjekter som tidlige-
re er behandlet av styret innenfor
vedtatte rammer.
En vurdering av organisasjonen med
utgangspunkt i organisasjonsplanen
og erfaringer gjennom året, vil være
av største viktighet for en løpende or-
ganisasjonsutvikling.
Til slutt noen ord om protokollering
fra styremøtet. Dette gjøres enten i
utkasts form under selve styremøtet
eller umiddelbart etter. Daglig leder
skal være protokollfører. l første til-
felle ser gjerne styrets formann,
nestformann og daglig leder utkastet
og kommer med eventuelle bemer-
kninger. På bakgrunn av dette skri-
ves den endelige protokoll som
straks sendes samtlige styremed-
lemmer. Protokollen underskrives av
samtlige styremedlemmer på neste
møte og settes fortløpende i egen
mappe. Har styret 5 eller flere med-
lemmer, kan det utpeke 2 av sine
medlemmer til å underskrive proto-
kollen.
Protokolleringen representerer en
viktig del av styrearbeidet. Ftettslig
sett er altså en protokolltilførsel et
bevismiddel, et avgjørende doku-
ment i tilfelle tvist – på den annen
satser nå også på JUDO.
TATAMIS
det beste – PATRICK.
\;.1PA’rn|cK
Et av verdens ledende sportsmerker,
Fra lageri Bergen kan vi levere omgå-
ende toppkvalitet, tyske matter 2 x 1,
1,5 x 1 og 1 x 1 i grønt og rødt.
Gunstige priser, evt. finansiering.
Vi fører også Judo-gi og beskyttelse.
Gjør som Bergen Judo klubb, bruk kun
Be om katalog og pris, ring
Forbund,
kretser og klubber
benytter seg av
Wmge”s reiseservice
Ring 20 50 50
– be om å få tale med vår
sportsspesialist Arne Aarum.
ilf.(os)2le2ie erzassao
B 1 , –
°* 9° “*»°°* BW» rIIIIIII_
5
side kan protokollene ofte sammen-
lignes med rene møtereferater fra
Stortinget: alt er tatt med fra alle, så
vel meningsytringene som konklu-
sjonene.
Protokollasjonene skal kun gjengi
beslutningene i styret, ikke innholdet
avdiskusjonene som ledet til dem.
De bør være korte og meget presise.
l tilfeller der enkelte styremedlem-
mer har markerte særstandpunkter
eller ved ønske om reservasjon, føres
dette til protokolls, og da gjerne med
vedkommendes begrunnelse for
standpunktet. Som et senere bevis-
middel vil styreprotokollene tjene
best der særstandpunktet er begrun-
net i protokollen.
Spørsmålet om hvem som kan kreve
styreprotokollen utlevert for å få be-
lyst en rettslig tvist, f.eks. mellom
fagforeningen og forbundet, kan ikke
besvares generelt. Uansett vil styret
iallfall ikke være forpliktet til å utle
vere andre deler av styreprotokollen
enn den som spesielt gjelder den
konkrete tvisten.
DD
_ YIIIÉIIÖ ‘

Informasjon til de ansatte.
Den prinsipielle holdning fra N.A.F.’s
og LO’s side er, at informasjoner fra
møter i styrer i størst mulig utstrek-
ning bør gis samtlige ansatte, bort-
sett fra tilfeller der hensynet til per-
sonlige forhold gjør det naturlig å
holde igjen en tid. I så fall beslutter
styret at noe fra dagsordenen skal
holdes tidsbegrenset fortrolig og
protokollerer bare at et bestemt om-
råde har vært gjenstand for prinsi-
piell behandling i styret.
Det kan benyttes flere kanaler for in-
formasjon til de ansatte, bI.a.:
– Periodiske møter med daglig ie
der og tillitsvalgte. Disse har så
møter med sine kolleger for
videreføring av opplysningene.
– Såkalte kontaktutvalgsmøter
med de ansattes representanter
før og etter styremøtene.
Styrets kontrollfunksjon.
For å kunne følge med å ivareta sin
kontrollfunksjon, må styret med jev-
ne mellomrom motta økonomisk in-
formasjon fra administrasjonen.
Denne må presenteres på en slik må-
te og i et slikt språk at det ikke for-
langes spesialutdannelse for å for-
stå den.
Man bør forsøke å legge opp til en
praksis for periodiske økonomirap-
porter til styret, basert på:
a) statiske og dynamiske, dvs. nå-
værende kjente og fremtidig
antatte, tallstørrelser sett i
sammenheng,
b) kortfattede oppstillinger med ho-
vedtall og awik,
c) daglig leders skriftlige kommen-
tarer og vurdering av den økono-
miske situasjonen (det tallfestba-
re) og av mulighetenelbegrens-
ningene fremover (det foreløpig
ikke tallfestbare).
Basis for en slik tredelt praksis er at
styret skal sikres å kunne gripe det
vesentligste hurtig, og at detaljene
og forklaringene kommer som et re-
sultat av et slikt fugleperspektiv.
Forts. neste nr.
JUDO – NORGE
Hvem er Norsk Judo?
trykket norsk judo»?
selv:
antallet på lag-NM.
Noen vil svare «Et JudobIad», og det er jo i og for
seg riktig. Jeg får spørre mer presist.
«Hvilken eller hvilke personer skjuler seg bak ut-
For â slippe å vente på svar til neste nummer av
bladet kommer ut, vil jeg komme med et forslag
DET ER DE AKTIVE HERRER SENIOR!
Er du ikke enig, vel det er i alle fall det inntrykk jeg
fikk under årsmøtets behandling av deltaker-
Jeg skal ikke utdype saken særlig her, bare hen-
vise til innlegg i dette bladet fra endel judojenter
som med rette føler seg TRÅKKET PÅ TÆRNE.
Er det andre grupperinger innen norsk judo som fø-
ler seg TRÅKKEI’ PÅ TÆRNE, så send gjeme noen
ord til Norsk Judo og la vårt blad bli et talerør for
alle grupper innen den norske judofamilien.
E. H.
EM for Damer
Det er mer enn et halvt år siden EM
for damer ble arrangert i Nadderud-
hallen, men enda mottar NJF lovord
for arrangementet som blir brakt
over til de som sto i spissen for
mesterskapsawiklingen.
Eneste skåret i gleden var at det ikke
ble noen medalje på de norske ut-
øverne.
Av de som dro det tyngste lasset vil
NJ få trekke frem Ellen Winther og
Jan Sørli. De hadde ansvaret for hen-
holdsvis hotell og transport-
tjenesten.
At de hele tiden hadde oversikt over
hvem som bodde hvor og når de
skulle hentes og bringes var en
prestasjon.
De utenlandske gjestene var også
imponert over at de ble tildelt en gui-
de for hver nasjon samt at banketten
i Bærum Rådhus virkelig ble en
«HAPPY ENDING» takket vaere god
musikk og en dansegal ordfører.
Fire gull til Østerrike
Sportslig ble mesterskapet en suk-
sess for jentene fra Østerrike med fi-
re gull, Frankrike tok to og England
og Nederland en hver.
Heidi og Gry
Av de norske som deltok var det sær-
lig Heidi Andersen NJJK, som frem-
hevet seg. Til tross for «ny» vekt-
klasse + 66 kg går hun bort og taper
bronsefinalen med så liten margin
som overhodet mulig. Dommer
SKANDALE var ordene som ble
brukt í sakens anledning.
Gry Alexandersen KSI + 72 kg viste
også mye fin judo, men i bronse-
finalen ble Decal, Italia, for tung for
den gode Gry.
De øvrige norske deltakerne var:
+ 48 kg: Kristin Øygarden, MJC
+ 52 kg: Vigdis Nesse, BJK
+ 56 kg: Line Bergene, Sandefj. JK
+ 61 kg: Inger-Lise Solheim, MJC
SAMLET TIL ETI’ RIKE
vlHans Petter Andreassen.
NORGES JUDOFORBUND er nå 15 år, og har ca. 7000 medlemmer. Vi har pr.
dags dato 107 medlemsklubber fordelt på våre 19 judokretserlutvalg.
Den første judoklubben ble stiftet i 1960, og da Judoforbundet ble stiftet 7 år
senere hadde vi 7 klubber her i landet.
Den første judokretsen, Oslo Judokrets, ble dannet i 1976. Forbundet hadde
da nesten 3000 medlemmer fordelt på 39 klubber.
I vår formålsparagraf heter det at NJF skal arbeide for utbredelse og utvikling
av judosporten her i landet. Med aktiv innsats har vi etterhvert dannet judo-
klubber i samtlige fylker.
l 1981 hadde vi allerede etablert 18 judokretserlutvalg og kun Finnmark fylke
manglet.
Etter grundige forberedelser reiste NJF’s utdanningskonsulent, Hans Petter
Andreassen, til Finnmark i oktober. Som et resultat av dette prosjektet ble det
stiftet 5 nye klubber og tirsdag 19/10 1982 ble Finnmark Judoutvalg etablert med
Berit Wicklund fra Rognsund Judoklubb som formann, og Per Nordland fra
Karasjok Judoklubb ble tilsatt som kretstrener.
En viktig milepel i NJF’s organisasjonsmessige utvikling er dermed nådd etter 6
års systematisk innsats. NJF plasserer seg i denne sammenheng på en tiende
plass blandt våre 43 særforbund i dag.
Judokretsenes primæroppgave er å koordinere klubbenes felles interesser for
treningssamlinger, stevner og utdanning av trenere og dommere. Dessuten skal
våre judokretser være bindeleddet mellom NJF sentralt og alle klubbene innen
kretsen.
Norges Judoforbund vil derfor legge stor vekt på å styrke dette kretsapparatet i
de nærmeste årene. En viktig forutsetning for en god kvalitetsutvikling er at vi
opparbeider et bredt aktivitetsspekter for alle aldersgrupper og begge kjønn.
For å få den ønskede kontinuitet i dette arbeidet, vil vi anse det som påkrevet
med ca. 1000 aktive judoutøvere i hver krets. Dette vil igjen bety at vi trenger
minst 10 klubber i hvert fylke. Klubber med mindre enn 100 medlemmer vil med
stor fordel kunne gå inn i et aktivt treningssamarbeid med naboklubb(er). Der det
ikke finnes naboklubb innen rekkevidde, bør slik klubb opprettes.
Med et godt samarbeid på kretsplanet vil klubbene få de beste mulighetene for
en rask og effektiv kvalitetsutvikling.
En av kretstrenerens viktigste oppgaver er å planlegge utdanningsvirksomheten
i kretsen. Dersom kretstreneren har mange andre oppgaver med trenings-
samlinger og nye klubbetableringer, kan det være aktuelt å velge egen
utdanningskontakt i kretsen, eks. kretsene nestformann.
Mange vil sikkert finne at en positiv innsats i kretsen også vil gjøre klubbarbeidet
lettere.
Vi ønsker alle våre judokretser og utvalg lykke til med alle kommende oppgaver.
Sportslig
opptreden
Jeg ønsker å gjøre Judo Norge opp-
merksom på en liten episode som
jeg var vitne til.
Siste treningsøkta på lørdag 4. sept.
under trenerseminaret på Idrettshøg-
skolen ble ledet av Tony Macconnel
og utøvere var først og fremst fra
herrelandslaget, ispedd noen få in-
struktører som ennå hadde litt kref-
ter igjen etter en lang dag. Mot slut-
ten av denne treningsøkta kommer
vakta fra skolen inn i Kombihallen,
Sissel Vikan, og underretter oss om
at vi må ut av salen før kl. 18.00. Be-
skjeden ble kun oppfattet av de del-
tagere som befant seg på den nedre
del av salen nærmest inngangen.
Jeg siterer svarene som kom fra vår
elite i judo: «Bare prøv å kaste oss ut,
du.» «Jasså, hvor skal du i kveld, du
da, ut å svinge deg, eller’?» «Neida, vi
har salen til halvsju, vi. «Hvis du skal
få oss ut så må du snakke med sje-
fen og sjefen er han der borte med
det røde og hvite beltet
(Macconnel).» «Vi trener ihvertfall til
halvsju, vi, så får du finne på hva du
vil, du.»
Er det nødvendig at jeg siterer svaret
jeg fikk av Macconnel etter å ha for-
midlet beskjeden videre til ham? For
å unngå misforståelser får jeg vel
gjøre det: «Ja, det er i orden. Jeg skal
bare avslutte denne randorien
først.»Vel, dere tøffe landslagsgutter –
tøffe så lenge dere står sammen i en
gjeng -ta dere atter av «Mac’s» gode
eksempel. Dere har noe å lære ennå,
i hvert fall angående oppførsel. Lett å
være høy på paera når «Mac» til-
feldigvis står i det andre hjørnet og
kanskje ikke er så flink til å forstå
norsk ennå. Tilfeldigvis kjenner jeg
Sissel Vikan (vakta), hun har gått
grunnfag i idrett sammen med meg.
Jeg må innrømme at jeg i slike tilfel-
ler ønsker ingen hadde visst at jeg
også driver med judo. For en PR.
Hvor er det blitt av de gamle egens-
kapene til en idrettsmann, sportslig
opptreden, fairplay? Jeg kunne for-
stått hendelsen hvis det hadde vaert
nybegynnere på matta, men _ _ _ .
Misj. Guenin
6 7

Treningsopphold i London
For å få mest mulig utbytte av deltakelsen i Åpent Britisk hadde det norske
damelandslaget valgt å kombinere stevnet med en ukes treningsopphold i
London.
Jentene var forespeilet muligheten til å trene med noen av de engelske
Iandslagsjentene.
Åpent Britisk ble ansett for å være generalprøven før VM. På plass var lag
fra U.S.A. og Australia samt de beste europeiske.
«Den enes død, den andres brødn, er det et ordtak som heter. Nå var det hel-
digvis ikke så dramatisk i vårt tilfelle, men da Hanne Eva Müller ble syk og
hennes resenre skadet, fikk undertegnede anledningen til å være med.
Utstyrt med nyvunnen sjokoladekake, til glede for noen og stor ergrelse for
andre ikke navngitte personer, stilte jeg på Fornebu.
Reiselølget var: Heidi Andersen, Gry Alexandersen, Line Bergene, Kari
Nordheim og lngerLise Solheim samt lederne Hans Badertscher og Misj.
Guenin.
I London skulle vi bo i Tokei Judokwai sine lokaler, ikke helt ukjent fra her-
renes opphold i vinter.
Tokei Judokwai Lokalene er arvet fra en gammel fa-
brikk og bekvemmelighetene deret-
Tokei Judokwai ligger midt mellom ter_
London Bridge og Tower Bridge ca. 5
min. spasertur fra London Bridge
Station.
Treningsmulighetene var gode. De
hadde to matteareal på henholdsvis
120 og 40 m2, et vektrom, dusjer med
kaldt vann og selvfølgelig en pub.
Videre hadde de en seksjon med
sove- og oppholdsrom. Gutta bodde
på tomannsrom, mens jentene ble
stuet inn på et rom som ble benyttet
til TV-stue, spisesal og som nevnt so-
verom for jentene. Det kan nevnes at
miljøet var internasjonalt. Her bodde
foruten vi norske, 6 australiere, to fra
Wales, en fra New Zealand og en fra
Danmark.
Alle hadde samme problemet.
Treningstøyetrakk ikke å bli tørt mel-
lom hvertreningsøkt, men hva gjorde
det når alt fra soveposer til klær var
rae.
Det var ikke bare j udo som ble trent i
disse lokalene, alle kjente asiatiske
kampsporter var i aktivitet i tillegg til
Yoga.
Treningen
Det ble trent i to økter pr. dag. Den
ene fra kl. 10.00 til kl. 12.00 i Tokei. GD
Legekortene blir borte fra 1. oktober
Idrettstinget i Bergen 1982 gjorde følgende vedtak:
a) Legekortordningen oppheves for alle aldersklasser
fra det tidspunkt Idrettstyret bestemmer.
b) Gjeldende bestemmelser for klasseinndeling på
medisinsk grunnlagi handicapidrett og helsebestem-
melsene for Norges Bokseforbund skal fortsatt
gjelde.
c) Sykemeldte kan ikke delta i idrettskonkurraner.
I spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon fra denne
bestemmelsen der det medisinsk ikke er noe til hin-
der for at utøveren kan delta i konkurransen. Det
må legges frem attestasjon fra lege i hvert enkelt
tilfelle.
Idrettsstyret bestemte i sitt møte 25. mai 1982 at
ordningen med legekort oppheves fra 1. oktober 1982
Ansvaret for egen helse i forbindelse med idrett hviler
dermed på den enkelte på samme måte som ellers i
privatlivet.
Idrettstinget forutsatte at kontroller skulle erstattes
med helseopplysning. Idrettens medisinske personell,
samt ledere og trenere må iaktta dette nye ansvar. Spe-
sielt må trenere og ledere informere de unge og foreldre
samt nye som kommer til etterhvert.
Sykdom og idrett
Fysisk aktivitet og idrett brukes i dag både i behandling
av sykdom og for â forebygge sykdom. En del sykdom-
mer belaster imidlertid organismen på en slik måte at en
vil tilrå reduksjon i idrettsaktivitet eller at en avstår fra
idrettsaktivitet for kortere eller lengre tid. Noen idretts-
aktiviteter kan også virke uheldig på enkelte sykdom-
mer, og bør av den grunn frarådes.
Dersom du har en eller annen kjent sykdom og vil
drive idrett, er det derfor tilrådelig å snakke med en
lege om dette.
Forbigående febersykdommer med muskelverk,
«influensasykdommer» kan gi hjertemuskelbetennelse.
Dette er vanligvis ufarlig og vi merker det bare som
slapphet eller at vi blir fortere trette ved arbeid enn det
vi er vant til. Betennelseri og slappheteri kan vare noen
dager etter at feheren er borte. Hard trening og konkur-
ranse i forbindelse med slik sykdom er uheldig og kan i
verste fall være farlig. Under og like etter «influensasyk-
dom» bør du derfor være forsiktig med trening, og du
bør ikke trene for hardt eller konkurrere før du føler
deg helt frisk igjen.
Hjerteinfarkt kan komme i forbindelse med hardt
arbeid ogvidrett. Du bør derfor starte forsiktig dersom
du er over 35-40 år og vil begynne å drive idrett. Brysts-
merter eller annet ubehag under eller like etter trenin-
gen tilsier nærmere undersøkelse hos lege.-
Konkurranse uten forutgående trening frarådes, spe-
sielt etter 35-40 års alderen.
Norges Idrettsforbunds vedtak om å avskaffe lege-
kort i alle aldre betyr ikke at idrettsaktivitet er tilrådelig
for alle i enhver situasjon. Nå er det imidlertid du som
har ansvaret for din egen helse – også når du vil drive
idrett!
DERFOR:
– Snakk med lege dersom du ikke er frisk og vil drive
idrett.
– Avstå fra hard trening og konkurranse når du har
«influensasykdom» eller blir fort slapp etter at du har
hatt slik sykdom.
– Start forsiktig dersom du vil begynne å drive idrett
etter 30-40-års alderen,
– Konkurrer aldri uten forutgående trening.
8 9
Her var vi så heldige å få en av de fire
rikstrenerne i England til à lede mor-
gentreningen. Han hadde en del
«matnyttige» tips å komme med.
På tirsdag kveld og onsdag morgen
var vi invitert til å trene med det en-
gelske landslaget før de reiste til
Østerrike i British Judo assosciation
sine lokaler. Dessverre viste det seg
at treningen ble amputert da de fle-
ste jentene var blitt permitert.Trenin-
gen onsdag morgen ble derfor også
avlyst.
Det ble en slitsom tirsdags kveld – 3
timer togreise og to timer trening. Til-
bake på «Hotell» Tokei kl. 01.00.
Onsdag kveld var det på reisefot
igjen, denne gangen til London Judo
Society. I denne klubben er det mer
det sosiale som teller enn gull og he-
der. Etter treningen var det samling
på stedets pub, ung som gammel.
Utbytte
Totalt sett var dette en fin gjennom-
kjøring for jentene, samt at det var
meget nyttig for treneren, Hans Ba-
dertscher, som kunne sitte på be-
nken og notere seg hvordan jentene
jobbet og hvilke feil de gjorde.
Det ble en del notater som skal be-
nyttes i det videre arbeidet.
Men det var jo ikke bare treningen
som var nyttig ved en sånn tur. Alle
blir enda mer sammensveiset, trener
som utøvere. Nå viste det seg at det-
te var et gjeng som fungerte meget
godt i sammen også fra tidligere.
At tonen er fin fikk jeg to bevis på
(minst). Under Åpent Britisk dukket
det opp en noe bortkommen Cana-
disk jente. Hun var alene og på stev-
ne utenfor Canada for første gang.
Hun ble straks adoptert av jentene.
Det andre tilfellet var Hanne Tønne-
sen fra Danmark, hun ble tauet med
til Tokei og ble betraktet som en av
gjengen.
Søndag aften gjorde vi kål på fami-
lien Doyle sitt forråd av vått og tørt.
En hjertelig takk til Loretta og hen-
nes familie.
AW.
Når blir
medlemsskap
idrettslaget gyld
}<_ gas.
D

ae’-
-ru
`\l\l\\\\\\\
l.0V& DOM I IlIRI:’I»I’EI|
Av NIFs juridiske konsulent Torger Dahl
Det gikk ikke så greit for vår venn Peder As i Lillevik IL, Som vi husker hadde han
vunnet sin klasse i sykkelløpet Lillevika rundt, men dopingprøven var positiv. Nå ble
`det ikke noen dopinganmeldelse på ham, men det dukket opp andre problemer.
Naboklubben, IF Storevik, som syntes det var forsmedelig at Peder hadde slått deres
egen topp-favoritt, leverte protest på Peder. Og protesten gikk ut pà at Peder ikke
hadde gyldig medlemskap i Lillevik IL da løpet fant sted!
Saken var den at Peder, som var nyinnflyttet til Lillevik det året, hadde begynt åtrene
sammen med sykkelrytterne til Lillevik i mars samme året. I april meldte han seg inni
Lillevik IL. og i slutten av mai ble Lillevika rundt awiklet. Nå var det så at Lillevik IL var
et moderne lag, og innkreving av kontingent ble ordnet gjennom den lokale banken.
og gikk på data. Det ble for komplisert å kreve kontingent av nye medlemmer på det
tidspunkt de meldte seg inn, derfor ble kontingenten innkrevet av alle medlemmene
– gamle og nye -i begynnelsen av juni.
Men det kjedelige for Peder var at både i loven til Norges Idrettsforbund. og i Lillevik
IL’s lov, er det en bestemmelse om at medlemskap i idrettslaget først er gyldig og
regnes fra den dag kontingent er betalt.
IF Storevik hadde fått greie på at Peder ikke hadde betalt kontingenten til Lillevik IL
da sykkelløpet fant sted, og øynet her sjansen til å få fjernet Peder fra resultatlisten.
Han kunne jo ikke representere Lillevik IL når medlemsskapet hans der ikke var
gyldig!
Protesten havnet hos sæ rforbundet, som syntes det var en kinkig sak. En slik protest
hadde man aldri opplevd der før, og skulle bestemmelsen i NIFs lov tas på ordet, ville
det væn mange «lovbrytere» rundt i lagene. Det var jo som oftest opp til lagets
kasserer når kontingentkrav ble sendt ut, selv for de nye medlemmene. Særforbun-
dets lovkomité. som hadde saken til uttalelse, mente det måtte være en sak for
Norges Idrettsforbund. så lenge det var en av bestemmelsene i NIFs lov som var
avgjørende. Særforbundet sendte saken til NIF til uttalelse, og saken ble forelagt
NIFs Lovutvalg.
Og her møtte førsteplassen til Peder sin skjebne. Lovutvalget uttalte at ordlyden til
NIFs lov § 39 er helt klar på dette punktet. Den kan ikke gi grunnlag for noen annen
fortolkning enn at et nytt medlem i et idrettslag ikke kan representere laget før
kontingenten er betalt, da representasjon for laget forutsetter gyldig medlemskap.
Og Lovutvalget konkluderte med at protesten mot Peder således måtte tas til følge.
Moralen er med andre ord klar: Som nyinnmeldt i et idrettslag må du sørge for å få
betalt kontingenten din med en gang, ellers kan du verken konkurrere for laget eller
møte og stemme pà lagets årsmøte.

NM junior
Sandefjord Judoklubb sto for et
prikkfritt arrangement da klubben
den 2. og 3. oktober arrangerte NM
for juniorer på herresiden, både i in-
dividuelt og lag. I tillegg til NM ble
det også arrangert landskamp mot
England, der det norske laget ble
plukket ut etter NM-kampene.
Det var forholdsvis god deltagelse til
juniormesterskap å være, hele 80
deltagere hadde meldt sin ankomst
til Ormestadhallen, hvor arrange-
mentet ble holdt. Opprinnelig var det
bare påmeldt fire’ lag, men takket væ-
re to ettermeldinger ble det til slutt
seks lag som kjempet om medalje-
ne.
Det ble utkjempet en rekke fine og
jevne kamper i det individuelle me-
sterskapet, og flere utøvere viste
prov på meget god teknikk. Bl.a. likte
hjemmepublikummet at Sandefjords
egen Lars Petter Totorp, minus 78
kg, gjorde en rekke fine matcher.
Han vant puljen sin, og alle tre kam-
pene ble vunnet på lppon-seire. Imid-
lertid måtte den godeste Lars Petter
se seg slått i finalen da han møtte
Richard Duesund fra Bergen. Due-
sund var imidlertid bare to-tre sekun-
der fra selv å bli slått på lppon, Lars
Petter klane ikke å holde armbendet
lenge nok. _ _ _
Det var forøvrig ingen store «bom-
ber» under det individuelle mesters-
läriwtä
Her har vi de to lagene som utkjempet landskamp i Ormestadhallén i Sandefjord.
Vi ser de engelske utøverne bakerst, nordmennene sitter pá huk foran. England vant forøvrig
landskampen 9-1.
kapet, selv om et par seire kanskje
var noe uventet. Vi tenker da spesielt
pà Ole Remen, lppon, som var«frekk»
nok til å slå favoritten og klubbkame-
raten Mons Brennstrøm i finalen i mi-
nus 60 kg. Litt overraskende var det
også at en kar som Erik Brunvatn fra
Vennesla ikke nådde finalen i minus
65 kg. Her vant imidlertid Dag Espe-
seth fra Bergen over Rune Bergmann
i finalen. I de andre klassene gikk det
stort sett etter «oppskriften». Verd å
merke seg er imidlertid at det bare
stilte tre deltagere i minus 85 kg. En
mindre, og klassen hadde ikke blitt
satt opp. –
Erik Brunvatn fra Vennesäj/ar den eneste nordmannen som klarte á slå sin engelske motstan-
Q..-4
_ ddldoâ
der under landskampen orge – England. ikke rart han er fornøyd. Fom; 5_ Øie
10
Foto: S. Øie
I lagmesterskapet viste Bergen seg
som det aller beste laget, og tok med
seg gullmedaljene til Vestlandet.
Sølvet gikk til lppon, mens Trond-
heim og Rykkin delte bronsemeda-
ljene.
Søndagens landskamp mot England
var litt«rått» parti. Nordmennene vis-
ste nok at de ville få hard motstand,
men hadde vel håpet på litt bedre re-
sultater? I alle fall vant engeslkmen-
nene 9 – 1 (10 deltagere stilte på hvert
av de to lagene idet engelskmenne-
ne stilte med flere deltagere i et par
av klassene). Den ene nordmannen
etter den andre suste overende. De
som ikke tapte pà lppon, fikk store
«serier» med Koka, Yoko og Waza-
ari, mot seg.
Fire nordmenn klarte å unngå lppon-
tap for de gode engelske motstan-
derne. Det var først Victor Pedersen,
som «pådro» seg 2 Koka, 1 Yoko og 1
Waza-ari, dernest fulgte Dag Espe-
seth opp medhenholdsvis 2 Koka, 2
Yoko og 1 Waza-ari. Dag Espeseth
var såvidt vi registrerte også den før-
ste nordmannen som klarte à få inn
et kast på engelsk motstander – Ko-
ka.Geir Andersen unngikk også Ip-
pon – han fikk 2 Koka og 1 Yoko
mot seg.
Best av alle de norske utøverne var
imidlertid Erik Brunvatn fra Vennes-
la. Han var nok litt ekstra tent etter
bronsemedaljen lørdag, og klarte
som eneste nordmann å slà sin mot-
stander. Han fikk inn en Koka, og for-
svarte seg glimrende. Det var en
slukøret engelskmann som etterpå
gikk til sine lagkamerater. _ _ _
l
l
Her følger de beste individuelle
resultatene i alle klasser:
Under 56 kg:
1. Arne Rasmussen, Budo Drammen
2. Rune Nordstrand, NJJK
3. Ivar Berget, NJJK
3. Ole Ulseth, Asker JK
Under 60 kg:
1. Ole Remen, lppon JK
2. Mons Brennstrøm, lppon JK
3. Torkjell Tryggstad, Trondheim JK
3. Morten Johansson, Marienlyst JC
Under 65 kg:
1. Dag Espeseth, Bergen JK
2. Rune Bergmann, Trondheim JK
3. Erik Brunvatn, Vennesla JK
3. Geir Zinke, Stavanger JK
Under 71 kg:
1. Per Haakonsen, Marienlyst JC
2. Geir Andersen, NJJK
3. Martin Strand, Trondheim JK
3. Johnny Nilssen, Vennesla JK
Under 78 kg:
1. Richard Duesund, Bergen JK
2. Lars Petter Totorp, Sandefjord JK
3. Leif Bjerkly, Rykkin JK
3. Rune Amundal, Trondheim JK
\
Lars Petter Totorp (til venstre) hadde ved flere anledninger sin finalemotstander Richard Due-
sund fra Bergen i klemme, men Duesund klarte alltid å vri seg ut av knipetaket. Ved en anled-
ning var det bare totre sekunder fra lppon-seier for Totorp, som var svært skuffet over à tape fi-
nalen.
Under 85 kg:
1. Einar Råen, Bergen JK
2. Per Eide, Bergen JK
3. Sjur Bøvre, Byåsen JK
Bestemannspremien for beste utø-
ver uansett klasse tilfalt Per Haakon-
sen, Marienlyst. Pokalen for raskeste
Foto: S. Øie
lppon tilfalt Lars Jensen fra Moss,
som brukte fem sekunder på å få
motstanderen’ i bakken. Samme
Jensen var også i raskeste laget da
han forsvant fra hallen, han var nem-
lig ikke å se da han skulle få overrakt
pokalen_ _ _
S. Øie
Dikt om oss fire (og de andre).
Vi møttes på Østbanen
8 vi var
skulle vært 11,
men «propell» var kvar,
etter ordre fra far.
Vi sto der à venta,
og Evy blei henta.
De andre kom ei,
så vi 7 dro vår vei.
Til Køben’ vi kom,
og to vi møtte.
Fra Trondheim de var
det rotete par:
vi var ni dæven døtte!!
Anne Berit, hvor er du?
Vi har ingen ting hørt.
Og så gikk det bra
til vi skulle bytte,
da toget sku’ gå,
var vi atter for få.
I Haag vi ankom,
og Hans vi møtte.
Siren vi manglet,
hu trege trøtte.
Noen tok bilen,
de tok rette filen,
fant også hallen,
men ei seierspallen.
Til herberget vi kom,
og antallet stemte.
Det gjorde ikke vekta
til noen vi kjente.
Inger-Lise og Line,
de måtte pine.
Inger-Lise hun fløt,
og Line blei bløt.
Den vaeska de tappet,
blei fort erstattet.
De spiste seg mette,
og blei ikke lette.
Du verden så flott
hvis du første kan vinne,
etterpå kan du da godt leke kvinne.
Hans fikk kikk
da vi to femte fikk,
og dermed vi gikk.
Maten vi spiste
den var ikke god,
da gikk vi på disco,
en direkte fiasko.
Bergen og Trondheim har dratt,
men vi føler oss ikke forlatt.
Trøtte vi var,
da taxi’n var klar.
Mens vi på stasjonen venter,
kom noen svenske jenterl? (kremt)
På båten vi shoppa,
håper vi ikke blir stoppa!
Fra Køben’ og hjem,
vi hoppa i seng!
8 del på 4
vi måtte flire.
Tro hva du vil,
er du snill!!!
(neste dag)
En toller kom inn,
og vi gikk i spinn.
Men sjansen var liten
for at de fikk tak i spriten,
for de gikk i feil veske,
så nå kan vi oss leske!!!
GJESP! l ll
4’er banden
11

n
_- 5 B “
_ n|’°°
‘re 0°
avarenr 0
NS
. szw
h’°’“’2u«
°
IPS _
**-«:’:ä«°f.i’;-«°3’~f,`”ir~12“~>1 NSB
0% °»°»‘bs
I-I .!.r\°:-«t°°’“~., °f»%2°:~»f~»**»~1’if.’;’~«~f..
N\’=*E ”le «GI»-Zwfouc ‘_ 111,; ‘*Yq,,, .
«‘~t.’°f>t ~’”’”» °» Wa. «‘ v».
Q  ‘ %»‘fln%°°'<m 45% ö»°»<1/
Pa’ rs “T-`e\ef“?*\`\çri,»9\a’§ rc<A**“\Sâ;> la’  Y
.,,»\°_“eau \“ ..ifl°’5s\ \°í.u@\ Qwp/ ‘St
uçrw 5 ef`\ \ a“ gê _ Gy
flwuxquí qu eäs rrès u.\ 5o\  sl;
ser\“ea\r SQH ncefl %°“ K-“ÉY 08
“on `_ Kenda a\\er\ pma S Ö
rens …N «~.°“ iw en
09 \\e
_ U N–‘ è\
– 1\° SY
BAgRä`:N\$l\ été. uffpèiríâfe
r>’°“ …..\’;;?;«e:;1,«@““r
r
ceaur-,o\1`9 “e\a§eo\a\å“ .`. ar V
. r\~ \ =
\.\c.\%“5ouväu..,nP; cràràe _ roràflfiä
pit* n.èrr_B_o“5_..\e mo “OS Y 9-re A
de èr\\\ our _ pai. es\-\ U
mv \ re \S Se .
cf0c<>_’“$e flpväåns åg °°f.,:è<A°.“u`:fi>,
5gr\eèg’\eT\5 -\0uT“\_a N° au Kurre
NON deU*“,rr\- \aT° dn-\er\
de °°5a B*?eer“e“`
arâ \a\N 4 _
(Xue (ea d.°Tf`\“\>\§“ pafi
r\0“5“’rs@“°Qu U deg
orga “sei ; \c6\
mrflu Owe. . 8
sein? er Qe .,r\\“
ons” ‘\
X. acfiuífiofl
x\>°°»
Åylfffi.
gm
H- °°
A DOIITII for .
7-_V_ Wa _ the Inedra\N0,We _
of the es In anendance f gla
fi
_ or the du ~
vent, _ ratron
positions. The nwmi «»f=“@ ffxed
C
_ Cäfner
ameras Obviougçmnêí provided for _ a
°Def8tors of video V Reased the rnan
[hat almost ever Ã-‘IqU_lPf`Il8l’1l`,’ il seemed
video gpefamr inytheaflonal Teafn had _;
Players and 0 _ ` ir party.
. ff _
ferrred from the Vellcrals were palnless
E50. the two hotels bgeaaíegrideçugha len
river/guide _ ‘ o 9/pfu,
competitiongspllnroughout the entire
ship prevaf/ed 3 år °f 99°” Sporrsm,3,,_. _ 1
rnevitabre urspute” (odispne the armos,
of the I f wo) the am
Ther: ati? was exefnpIary_ I Ude
results, thoughstrgrtathsurpríse individua;
Dlâyers appeare 6 maffi, the 1
U _ OD
Ca” be seen by tíhge u»‘3sSa»f1bl@, as
Hrovar, Netherwood ”e_’f°ffnance of
Darticular Si ‘ T”ad ‘
mon of Austria 011 and in

12
W*
.ein
monra
_ “na
_ ;\ufl’°
, .. “ur Sænnefi
mmflfi Owen
rB»° e$N
døra Span
“GS Bn\°
_. mv* rlfl
Les “(\)re\1s°“5
0rch°5
ES hautes latitudes,
compétitions se situant au
essus du 5Oè parallèle Nord
semblent convenir tout á tait aux
filles de Véqui
Aguerrie par la Coupe Canada,
amíllarlsée avec le frold et un
decor de nelge, c`est à une ex-
ceptlon près (CIaudette Dekarz
avaít remplacé Catherine Pierre)
ia méme equipe qui a défendu les
couleurs de la France, à Baerurn,
non toin d’Oslo, les 13 et 14
mars… dans un environnement
curleusementsemblable.
Les champlonnats d’Europe
féminlns, huitiemes du nom,
avaient attíré, en cette année du
“Mondial”, les mellleures de
quinze nations.._ mais on ne vit,
cette iois encore, aucune iudoka
des pays de l’Est, lesquels con-
tinuent à bouder le iudo pour les
femmes… au moins_ dans ses
manifestations tres otficíelles
L’affaire des champíonnats
1982 eut líeu au Nadderudhallen,
une salle de dirnensíons
moyennes (deux aires de combat)
et ne pouvant accueiilir que peu ‘
de specfateurs. Mals les gradins
etalent pleins, mais tout parut
comrnode à tous niveaux dans ce
stade aux lignes modernes,
pensées, fonctionneHes_
Les Norvégíens, pour une
première organisation euro-
péenne, ont été tout à falt à la
hauteur de leurs responsabiiítés.
Les Françalses dans Faventu-
re ? En-rmenées par “Joce» Tria-
dou, leur leader naturel, enca-
drèes par Paulette Fouillet, Gé-
r rard Galnier etausslpar Jean-Luc
Rouge – leurs entraineurs et
resnonsables – el
les abordérent
les chamnlonnats dans un climat
m d
, re P°d\u
5.
_ “auf
es Varna
.Austria
IMON …………. —
GOLD EDITH S
pe de France.
ru»-sutrs
uunennxrlålåflüüs _______srwamrr
som WE vg-r|s…………_rr.ry
srrven ^»»EBä:§;Nuu…………rm»=e
“RUNE mminuururrreu …….. ..nnruu
anoN2E ~’^^»^
UNDER 52 KILOS OVAT …Austria
GULD EDITHH __…..Graaramarn
srrvsn Lonnxunvre. wlnnnlswmn
BRUNZE ÅNNL _____ ..á.m“mw»Fmme
mm Prsruurnoei
uminixlms msurz ._..mm=ø
som aurnrceflæugx ……. ..sw..r,..
siwan neaccclr ER ________ ..swi«zerrarrr
anuuze rrreeKR^SS
UNDER 51 mms …Austria
som Heim arne:  I _ . I ‘ _ ‘ Halland
SMER cH^N1l:`tSHâHE.L»-. …West GBl»\a»V
RDNZE GÅBV ü __,,.._France
B MARTINE HUTTIER – » ~ ~
UNDER H KILOS
(100 _ _ Great Britain
srrvefl nnwuuflulåw _,w.,srrsermanv
BRUNZE Mnlumüngkuäå …….. ..Fr9l’ICF
BRONZE CLÅUD
«WEB n mms Du …France
Em» J°°f.k’å’.`Z`.’.í`§….’1i’.’…………f.i
srrvefl B^» ………sweuefl
arroulfi ‘NEW »
nmnmos uusrr ……. ..u»rrarm
SM» NEnuN…._..Frafl=°
anurrzz venouruuíxrlrâml _________ «MY
anouzr ‘M»G»E“’
«PE» Austria

rsmfl E»»»S’M ………Hur=m1
srtven Juuzelrgglw _________ ..s|»rn
mm (IOW ‘l wesrüerrnanv
cu\sssN.-
muzg WMM
B
xeruausn ….. .ausm
Hmm Ggnnnwru

1. Tori: Ken Freeman 6. dan
Uke: Gunnar Eldjarn, 1. kyu
2. Angrepet begynner med kveler-
finte.
3. Finten fortsetter med at Freeman
tar tak i Uke’s høyre arm.
H- GG
Åpent Britisk
lnnveiingen fant sted på Crystal Pa-
lace fredag kveld og alle vàre tok
vekten med «glans», deretter bar det
rett ut på «etegilde».
Lørdag morgen kl. 0700 startet vi opp
med lånt folkevognbuss. Etter et par
forsøk kom vi oss i riktig retning på
venstre side av veien.
+ 48 kg, Kristin Øygarden, MJC:
I sin første kamp møtte hun Bürke fra
U.S.A. og vant pà en tai o toshi. Åp-
ningen var god, men hun tapte begge
sine neste kamper mot henholdsvis
Heuvel fra Nederland og Taylor fra
England.
+ 56 kg, Line Bergene, Sandefjord:
Line pådro seg tidlig i kampen en
shido, men selv om hun fikk en yoku
klarte Rogers, England à hale kam-
pen i land på en koka. Dessverre røk
hun også på et tap for Gerkais, Fra-
nkrike.
+ 61 kg, lnger-Lise Solheim, MJC:
lnger-Lise møtte Jones, England og
Ken Freeman, 6. dan,
fra Barbados besøker
Tromsø.
Den ikke helt ukjente Ken Freeman
har blitt en fast instruktør på tre-
ningssamlinger i Tromsø.
Ken Freeman’s bakgrunn er som føl-
ger:
Startet judokarrieren i Budokwai i
England i 1936. 1947 flyttet han til
U.S.A. hvor han er ansvarlig for en
rekke klubber, bl.a. startet han og var
hovedtrener i New York Judo Associ-
ation samt formann i Teknisk Kom-
mite.
For tiden er han bosatt på Barbados
og landslagstrener der.
Sensei Freeman er viden berømt og
beryktet for sine Ne Wasa teknikker.
Særlig nàr det gjelder armbend og
kvelninger.
«Å gå bakkekamp med ham kan ne-
sten ikke beskrives», sier Gunnar
Eldjarn, «venter en holdegrep kom-
mer en kvelning og vice versa».
NJ har vaert så heldig å få benytte en
billedserie som ble tatt under sam-
lingen i Tromsø.
Den viser en kvelefinte som går over i
armbend.
AW
seiret på en kvelning etter 2.13. Da
lnger-Lise skulle møte neste mot-
stander Carter, England visste hun at
hun var ute av poolen dersom hun ik-
ke tapte på lppon.
Kampen endte pà O-O I score og
«selvfølgelig» tapte lnger-Lise på
hantei. l sin første kamp i cupen møt-
te lnger-Lise, Peters, Belgia og tapte
på lppon. Dessverre landet Peters
oppå Inger-Lise’s albue etter kastet,
noe som medførte at hun fikk brist i
ribbenet og ute av konkurransen.
Inger-Lise’s albue ble rød og hoven.
+ 66 kg, Heidi Andersen, NJJK:
Heidi viste god styrke i sine matcher.
Først tok hun Bielen, Belgia i et hol-
degrep dernest flakset Seiling, Eng-
land ut i luften og ut av matchen.
Nok en lppon seier til Heidi. I sin
tredje kamp i poolen skulle hun møte
Kranzl, Østerrike som vant åpent
Hollandsk og slo Heidi der. Heidi
gikk meget godt i denne kampen og
scoret sikkert på kontringer, yoku’er
og en koka. Dermed var Heidi ube-
seiret i poolen. Nå viste det seg at
Heidi skulle møte Karin Krüger, Vest-
Tyskland, som fravristet Heidi og oss
bronsemedaijen under EM, i sin før-
ste kamp i cupen. Heidi tok initiativet
fra start med en rask koka. Etter 1.53
kontrerte Heidi med en harai-goshi
og revansjen fra EM var et faktum.
Neste kamp var om retten til å gå til
finalen. Her møtte hun Anita Staps,
Nederland (ikke ukjent dame). En
kamp som var helt jevn og ble avgjort
på Hantei i norges og Heidis disfa-
vør. I bronsefinalen møtte Heidi
bronsevinner fra siste VM, Penick,
U.S.A. Penick vant på et armbend,
men Heidi hadde vært innom med et
par forsøk som kunne gitt uttelling i
vår (Heidi’s) favør.
Bra konkurranse Heidi.
+ 72 kg, Kari Nordheim, K.S.I.:
Kari hadde dagen da ingen ting lyk-
ketes og tapte alle sine tre kamper
på yoku.
+ 72 kg, Gry Alexandersen, K.S.I.:
Gry vant sin første kamp mot Brow-
ne, England på holdegrep. I sin neste
kamp møtte hun Sigmund, Neder-
land som fikk bronse i Åpent Hol-
landsk, og tapte på et holdegrep.
Van Unen, Nederland ble en for sterk
motstander for Gry.
Åpen klasse
Vi stilte med tre utøvere her, Gry, Ka-
ri og lnger-Lise.
lnger-Lise var den som gjorde det
skarpest med en 5-pl. til tross for
vond albue.
Alt i alt var det et godt stevne for de
norske jentene som viste at de er på
rett vei mot VM.
Dessverre viste det seg igjen at ar-
rangøren ikke helt har taket pá de
små detaljer som skaper et godt
stevne, men vi håper det retter seg til
neste år.
AW
/~ /2
3/
Vi kan ikke garantere heder og gull
hjelpe deg a realisere. Kom innom
,, ?`>.’%fz:.5i’f’f
I (er 1í”É’* U ÃÃ-gâjfll
= r – 2  V,
Mendine økonomiske malkanvi ‘ \ lgÅ/ MW
G «i
om lønn, iànogsparing. _.-I , / l U’
5! ålå ll
“`>*’^`“» -wx-Jiws
s
K ‘(‘“»‘.I.’,$.%,§.:7t%å
\ J
Kreditkassen for á fá praktiske tips
E idé
K Nå målet med \
en konto i Kreditkassen
15

Det var vel mer enn en som fikk den «store hikken» lørdag 4. desember
under Sport i dag-sendingen, hvor det ble opplyst at Inger Lise var klar
for finalen i + 61 kg’s klassen og Heidi var klar for rekvalifisering til
bronse. – Kolapsen skjedde når det ble sagt i Dagsrevyen at Inger Lise
hadde fått GULL og Heidi SØLV. Nå ble gullet gjort om til SØLV, men
hva gjør vel det i en sådan stund . . . . bare 20 dager før julaften.
+ 48 kg – Kristin Øygarden
20 deltagere
Kristin møtte Nakahara, Japan, og
var så absolutt med i kampen, men
tapte på en fattig Yuko. Nakahara
gikk senere hen og tok bronse.
+ 56 kg – Line Bergen
26 deltagere
I sin debutkamp åpnet Line med en
Ippon-seier over Enny, Indonesia.
Den neste ble atskillig tøffere, der
hun møtte Rodriguez fra Frankrike.
Line tapte på Waza-ari, men da
Rodriguez gikk hen og tok gull, så
var Line klar for rekvalifisering.
Nok en hard motstander stilte på
matta – Winkelbauer fra Øster-
rike, ikke ukjent dame fra EM i Nor-
ge. Line røk ut av VM pá en Ippon.
Med litt mer hell i trekningen burde
Line vært høyere opp pà resultat-
listen.
+ 61 kg – Inger Lise Solheim
26 deltagere
Om de andre jentene hadde vært
uheldig med sine motstandere, så
må det motsatte kunne sies om
Inger Lise – sjelden eller aldri har
hun vel hatt et bedre «oppvarm-
ingsprogram».
1. Tosihovic, Jugoslavia – seier
med to Koka.
2. Hachinohe, Japan – scorin-
ger: en Koka og en Yuko.
3. Candeias, Portugal _ Koka og
Waza-ari før en kvelning av-
gjorde kampen.
4. I puljefinalen møtte hun Pee-
ters, Belgia (revansje for tapet
i Åpent Britisk) – to Koka med
en kvelning til dessert.
VM-finalen var klar
I finalen møtte Inger Lise Rottier
fra Frankrike, en kamp som ble me-
get hard uten scoringer. Rottier
fikk inn to kvelningsforsøk, men
Inger Lise kom ut.
16
«Jeg trodde en gang at lyset i sa-
len gikk, for det ble helt svart,» sa
Inger Lise etter kampen, «men jeg
kunne ikke gi meg.»
Gullet gikk til frankrike etter Han-
tei, men sølv er ikke nederlag i
norsk iudosport.
+ 66 kg – Heidi Andersen
19 deltagere
Heidi hadde planene klare før hun
reiste til VM – medalje skulle
medbringes til Norge. Første og
andre kvinne ut på Heidi’s vei var
henholdsvis Bojkovic, Jugoslavia,
og Antonie, Belgia. Den første røk
ut på et perfekt utført kast, og den
andre etter en kvelning. Den tredje
var Frankrikes Deydier. Her tapte
Heidi på en Koka.
Mademoiselle Deydier vant senere
finalen mot Krüger fra Vest-Tysk-
land, og Heidi var klar for rekvalik,
Først møtte hun Long, Panama, og
vant pà Hantei. Nå var det bare en
person mellom Heidi og hennes
målsetting – Tateishi fra Japan.
Heidi ga Hans klar beskjed før hun
gikk pà matta: «Inger Lise har fàtt
medalje, jeg skal også ha en.»
Kampen ble Heidi’s fra begynnelse
til slutt, og seiret på en Waza-ari.
Nok en gang gikk det norske flag-
get opp i Paris.
Pà søndag klarte Tateishi à erobre
sølv i Åpen Klasse, et klart bevis pá
japanerinnen og Heidi’s kvaliteter.
+ 72 kg – Kari Nordhei
19 deltagere
Kari fikk ingen lett oppgave i àp-
ningskampen mot Barbara Clas-
sen fra Vest-Tyskland, men hun lot
ikke den godeste Barbara vinne
med mer enn en Koka. – Classen
tok gull og Kari fikk gà rekvalifise-
ring. Her feide hun ut Chen Chu
Ming, Taiwan, på en lppon, men
røk selv ut pà en Ippon for Posch,
Østerrike. – En 7. plass er heller
ikke á forakte i et VM.
+ 77 kg – Gry Alexandersen
15 deltakere
Gry seiret også pà en Ippon i sin
første kamp over Mamou, Marok-
ko, men tapte knepent for van
Unen fra Holland i den neste kam-
pen. – To hakk ned fra EM og
7. plass.
Åpen klasse
Kari Nordheim – 26 deltagere
Kari fikk bare en kamp i den åpne
klassen, da hun røk ut pà en 5-
poenger for Berg fra Sveits.
Dette VM har bevist at Norge er
med, ikke minst takket være et
godt og systematisk arbeid fra
Hans Badertscher’s side. Nà er det
bare à håpe at guttene også får
øynene opp for at systematisk og
hard trening gir resultater også i
VM-sammenheng.
Mine damer og Hans – HJERTE-
LIG TAKK FOR INNSATSEN I 1982.
RESULTATER VM
+ 48 kg:
Briggs, England
Colignon, Frankrike
Nakahara, Japan
Bink, Holland
.°°f~°l°.-^
+ 52 kg:
Doyle, England
Yamaguchi, Japan
Doger, Frankrike
Boyd, Australia
S-“S-‘°!*-‘_-^
+ 56 kg:
Rodriguez, Frankrike
Williams, Australia
Bell, England
Aronoff, USA
.<^>F^>!°.»^
+ 61 kg:
Rottier, Frankrike
INGER LISE SOLHEIM, NORGE
Peeters, Belgia
Ritchell, Vest-Tyskland
.f-°S-°!\*.-*
-:- 66 kg:
Deydier, Frankrike
Krüger, Vest-Tyskland
HEIDI ANDERSEN, NORGE
Staps, Holland
.°°$^>!\>.-^
>
s
2?  1\»::^r í
‘PP
On.59l8f
lnnmarsi
-:- 72 kg: 3. van Unen, Holland
.»9°§^°!°-“
Berghams, Belgia
Triadou, Frankrike
Posch, Østerrike
KARI NORDHEIM.
NORGE
+ 72 kg:
1. Lupino, Frankrike
2. Castro, USA
. Classen,Vest-Tyskland 3. Motta,ltalia
7.
GRY ALEXANDERSEN,
NORGE
Åpen klasse:
1. Berghmans, Belgia
2. Tateishi,Japan
99°
Triadou, Frankrike
Sigmund, Vest-Tyskland
ri  f «
I
m
. –
Inger Lise fører kampen
:a -> . V ~,>,  I <-
. ;;_<. 1» ~ .;_,. _ _ _. 2 ,_,~; -..
I,-og !>n~.=’-; ,_.f~Å :__-._a= r
3 fi,  f._ ,, fe
W gt’ nu mn u
.- J» m. :: : :L
; Q, = » ‘zv _ ‘ UH “`
i» .  3 *-fl ` ‘ –
E – ` I ..,..,, . .W _-,.. ~.-.~._,
0 K Q  – _«..j;3,;,  :F — ‘Q
çí . `1~ 1:? 0 i .
~ ‘<e,».
F Å.. s
.  ,«
-Ekh-
.~,’,} r
f~= .1  “f
H ‘lå

wa’-`
Inger Lise pá seierspallen
Heidi
17

Rapport fra Årstinget i Norges Judoforbund
Vi hadde trodd at kvinnejudo var vel akseptert i vårt samfund, men neida,
den gang ei _ _ ._
Et av styrets forslag til årstinget var som følger:
«Styret foreslår at Lag-NM arrangeres med 5 personer på laget og at hver
klubb kan stille med inntil tre lag. Minimum lire på hvert lag og det konkur-
reres i de gamle vektk|assene.»
Debatten rundt dette forslaget ble delt i tre voteringstemaer, hvor første te-
ma Vâfl
Endring eller ikke endring av antall deltakere ved Lag-NM.
Debatten startet og endringen ble
vedtatt. Og vi – som trodde at begre-
pet «Lag-NM» var kjønnsnøytralt, tok
grundig feil!
«Lag-NM» er nemlig det samme som
«Lag-NM HERRER», bare så dere vet
det jenter!
Årstinget hadde under vedtaket om
endring sett dette som endring av
Lag-NM HERRER. Det ble forlangt
en avstemning om det samme skulle
gjelde for Lag-NM damer. Vedtaket,
som var at et Lag-NM arrangeres
med inntil 6 personer på laget, ble
bestemt å gjelde kun for HERRER.
Konsekvensen av vedtaket er at vi i
dag har 6 vektklasser for herrer seni-
or, med + 86 kg som tyngste klasse.
Herrer junior har derimot + 95 kg
som tyngste klasse (!), og damene,
som har færrest deltakende lag på
Lag-NM må stille, som herrer junior,
med 7 på laget.
Man kan være enig eller uenig i ved-
taket om endring av Lag-NM, det
vedkommer ikke denne saken. Det
som er opprørende og foruroligende
er at det fra salen ble tatt for gitt at
Lag-NM er det samme som «Lag-NM
HERRER».
Vi jentene som var tilstede begikk en
taktisk tabbe ved ikke å klart forsikre
oss om at Lag-NM også er «Lag-NM
Damer» og ikke bare «Lag-NM Her-
rer».
Nå har vi lært – og lar oss ikke «lure»
neste gang.
Konklusjon:
Norsk judo er ikke som mange tror
bare for herrer – hvis det skal være
slik må vi vel stifte et eget forbund!
og det vil vi helst unngå?
For à unngå dette oppfordrer vi kvin-
nelige ildsjeler i klubbene rundt om-
kring:
Få dere plass på Årsting – vi trenger á
markere oss også UTENFOR MAT-
TEKANTEN.
Hilde Hjertnes, BJK
Pia Lise Bårdsen, TJK
Rita Andresen, Asker JC
Åse Hoff, Sofiemyr JK
Gry Alexandersen, KSI
Et langbord
et forbund
er kledd i dress
og dansende rundt
kommer de
– de man skal prøve
å skåne for stress
– for de
skal intet ha å si _ _ _
HH
produseres.
kastet e.l.
Adr ……………………………………………. ._
Høst-tilbud på «Judo Norge» T-skjorter
Er du en av de som enda ikke har anskaffet deg denne T-skjorten, kan du nå gjøre det-
te til en enda lavere pris enn tidligere. ODLO har kommet med et nytt tibud til oss
judoutøvere, fordi det har vaert så stor pågang etter denne typen, som bare spesial-
Den er som før Norge rød, og har en allergitestet svettefordelende evne som gjør at
den er meget behagelig å bruke når man trener hardt.
T-skjorten er også meget sterk og elastisk, noe som kan bekreftes av de over 400 per-
soner som har denne typen. Det betyr at den ikke spjærer om den holdes i når du blir
T-skjorten leveres i størrelsene: Small Medium Large EXM mge
Den skal sitte tett inntil kroppen, for å ha best mulig svettefordelende evne. de fleste
Prisen er nå nede i kr. 49,- pr. stk. og kr. 45,- om det bestilles mer enn 10 T-skjorter damer)
samtidig. Venmig huser, jnge Jafj Cjausen Màkeveien 2
coIJ. Markar 0810 1
Klipp av og send inn!
Small Medium Large Extra Large Totalt . . . . . .
_ .Oppkrav og pono
Ant. _
Navn ………………………………………………………………………………………………………………. _. (p°»t°f»‘»)
(brukes av
Bestillingsmåte:
. . . . . .
_ .Penger er vedlagt
Lykke til med
trening og
konkurranser
18 19
QUQ VADIS
NORSK .IUDO
For â få det til må følgende kriteria oppfylles:
0 Tidsaktuelt stoff (fler nr. pr. år.)
0 Gode bilder.
0 Stoff fra kretserlklubber
0 Aktuelle ting fra styret
0 DK, TK og UlK nytt (også andre komiteer)
0 Småklipp og notiser fra fjern og nær
0 Stevneinnbydelser og resultater
Men _ _ _ det viktigste er tross alt at det er interesse for bladet.
Redaksjons- og lnformasjonskomiteen har kommet til den konklusjon at for å få dette
til, må vi utgi 6 nummer pr. år og at bladet bør komme i hver enkelts postkasse.
Det å utgi 6 nummer pr. år og sende det til hver enkelt, koster penger. Dette må dek-
kes inn ved abonnementsavgift, annonser og som i dag, av medlemskontingenten til
Forbundet.
Abonnementsavgiften for 1983 er bare på kr. 60,-
(husk du får 6 nummer direkte i postkassen).
Beløpet bes innbetalt til:
Norges Judo Forbund
Hauger skolevn. 1
1351 RUD
bankkonto nr. 6230.05.51438 eller postgjrokonto 2 07 97 54.
Send inn abonnementsbestillingen så fort som mulig.
Bladet vil komme ut som følger i 1983:
20. februar, 20. april, 20. juni, 20. august, 20. oktober og 20. desember.

å¥.§2ä3§#ñ!¥§å$§§¥å§$ñ¥.§å5ñä5Å$%3âɧä¥3&2#$$ê%3䧧%å%åé§ä$åäê§ä
%ä’1$’&=`fi“«E#ä$¥1$“«E#$%í1$É’#É’#’&’fâ¥a$’&»1$“«s¥
1fiÉ1$§á’å’&=’i«“$%%ífiÉ<1!.’2ä’1’!<§’fi§f$%ä11!§Éi$ä’15-
MEST MERKET!
A UR
pa medaheplass
iVM – Paris
. søt., ”
nr Bnouss I
med §1%2f~
J U I vo1.DGT. 2\ – 2000 |_tLLEsTRøM -TLF; (02) 713125 – 11 34 n
äå$åå%¥åä5ñäF?»¥§åE§¥.§§#3äɧ¥å5ɧ%ä$3%䥧’$’%ä.§2¥:§&åGåä%äÉ
p ________________________________________ __
Bli abonnent 0 Bli abonnent 0 Bli abonnent
Jeg tegner àrsabonnement på NORSK JUDO:
NAVN: ……………………………………………………………………………………………………………. ..
ADRESSE ……………………………………………………………………………………………………….. ._
KLUBB ……………………………………………………………………………………………………………. ..
Abonnementsavgift kr. 60,- er innbetalt til
EJ Postgirokonto nr. 2 07 97 54
U Bankgirokonto nr. 6230.05.51438