Stikkordarkiv: Henrik Lundh

Terje Gunnerud – 6.dan

En av Norsk judo sine pionerer.

Historikkprosjektet ønsker artikler, bilder, blader, mm.. fra personer som har noe de vil dele.
Terje Gunnerud har vært med lenge i Norsk judo og har sendt oss bilder og litt om sin lange karriere i judosammenheng.
Terje ble honrærgradert til 6.dan den 7.juni 2009.

Her er et utdrag av hva Terje skriver om sin judohistorie:

Terje Gunnerud startet judoklubben i OSI, Oslo studentenes idrettslag, november 1964 sammen med Per Terje Ottestad og Jon Døhl. Dette var en av de første klubbene i Norge.

Terje var med på stifte Norges Judoforbund i 1967.
I 1966/67 satt han som kasserer i interimstyret for dannelsen av Norges Judoforbund sammen med Torkel Sauer og Øyvind Tveter. Mesteparten av tiden gikk med til å lage lover til det nye forbundet. Terje var også Norges Judoforbunds første kasserer i 1967/68.

Terje startet også Ski Judo og Ju-Jitsuklubb i 1971. Han har siden den gang vært leder, kasserer og instruktør, altså i 51 år og driver fortsatt med dette.

Da Terje ble gradert til 1. dan i 1968, var han den første som ble gradert til svart belte i Norge på 12 år og den første som ble gradert til svart belte i Norges Judoforbunds historie.

OSI og Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb hadde månedlige graderingskamper der utøverne samlet poeng til neste grad. Det var 2 vektklasser, over og under 70 kg. Terje veide 70 kg, men valgte å kjempe i den tyngste vektklassen, siden de høyest graderte var der. Han kjempet bl.a. 3 kamper mot Erik Haugen (Lillegutt) på 115 kg. Resultat: 1 seier, 1 uavgjort og 1 tap. I klubben gikk han opp til teknisk gradering i tillegg, selv om det ikke var krevet til 1.dan.

Terje graderingskort nr 1

Teknisk gradering kom sterkere inn oppover i gradene.
På en ukes sommerleir i juni 1966 hadde vi besøk av
Geof Gleeson (5.dan, nå 9.dan) som var engelsk rikstrener og er kjent for å ha laget judoteknikker basert på strakt standben i kastøyeblikket.
Siste treningsdag var det kamper. Etter at jeg hadde kastet Ole Hammerstrøm (95 kg) på en tai-otoshi med Gleesons metode ble han så begeistret at han graderte meg opp til blått belte, enda jeg ikke hadde hatt grønt mer enn i 2 måneder.

I 1968/69 var Terje elev på Norges Idrettshøgskole og introduserte judo for skolen og kommende gym-lærere 28/2-68.
Norge hadde fått besøk av 2 utsendinger fra Japan i en uke. Det var Yoshinori Takeuchi som var japansk mester og Eiji Maruki ( -80 kg )som var japansk mester i 1965 og verdensmester i 1967. Med lånte judodrakter fikk idrettselevene på idrettshøyskolen prøve seg under deres veiledning. Jeg fikk også gleden av å gå bakkekamp med Maruki.

Terje og Makuri - 1968

I 1970 startet Terje som lærer på Ski Ungdomsskole og samlet en gruppe elever til trening etter skoletid. De var ivrige og trente 5 ganger i uka, og 20. januar 1971 startet de formeldt Ski Idrettslags judogruppe, som etter hvert skiftet navn til Ski Judo og Ju-Jitsuklubb. Terje ble leder, kasserer og instruktør og det har han vært i over 45 år.
De trente 4 ganger i uka de første 8 årene, men kampen om treningssal og treningstider er og var stor, så nå er vi nede i 2 ganger i uka. Instruksjonsbelastningen på Terje har gått fra 12 timer og ned til i dag 8 timer pr. uke.

Terje har hatt judo som valgfag på Ski Ungdomsskole og på idrettslinja på Ås videregående skole og Ski videregående skole i mange år. Ellers har han hatt judo på aktivitetsdager på skoler rundt i Follo (Sør-Akershus).

I 6 år var Terje judoinstruktør på Norges Idrettshøgskoles etterutdanningskurs for gym-lærere fra hele Sør-Norge på Hurdalssjøen. Varighet: 1 uke hvert år.

I 12 år var han judoinstruktør for Østfold og Akershus fylkeskommunes etterutdanningskurs for gym-lærere fra hele Sør-Norge, også disse ble avholdt på Hurdalssjøen. Varighet: 1 uke hvert år. Tidsrommet for disse kursene var 1972-1985. Disse kursene ga inspirasjon for gym-lærere til å ta judo inn i gym-undervisningen og til dannelse av mange nye judo-klubber (Eidsvold, Otta, Gjøvik og mange andre). I perioden 1968-1989 var Terje mye på farta som judokursholder i mange klubber i helgene. Han hadde til og med weekendkurs helt oppe i Tromsø hos Edgar Hansen. I den tiden var Norges Judoforbund på sitt største med 7-8000 medlemmer.

Terje har holdt judokurs for lærere med tilleggsutdanning i kroppsøving på lærerhøgskolen på Notodden 1981.

Siden Terje også er gradert til svart belte i ju-jitsu (selvforsvar) har han i mange år på 1990-tallet hatt kurser i arrestasjonsteknikker (der er både judo og ju-jitsu var med) for politistudenter og for hele politikorpset (70 stk) i Follo.

klippet-img-090904003808-0001 klippet-img-090904003919-0001 klippet-img-090904004028-0001 klippet-img-090904004059-0001 klippet-img-090904004125-0001

Terje Gunnerud kaster Rune Neraal i:
morote-seoi-nage, tomoe-nage, o-uchi-gari,  kata-guruma, harai-goshi.

Henrik Lundh var vår (OSI-gruppas) judoinstruktør i de første årene fra starten i 1964. Når det gjelder kataer så lærte Henrik Lundh meg Nage-no-kata og Katame-no-kata pluss at jeg var på kurs, men jeg husker ikke hvem som holdt kursene.
Pål Herlofsen og jeg lærte oss Kime-no-kata ut i fra bøker slik at den ble til ut i fra selvstudium og mine kunnskaper i ju-jitsu. Kataen viste jeg til 3.dan.
Til 4.dan viste jeg Gonosen-no-kata som også ble til ut i fra selvstudium.
Per Arne Grime viste meg Itsutsu-no-kata, slik at dette pluss selvstudium gjorde at den ble vist til min 5.dan. I tillegg viste jeg en egenkomponert selvforsvarskata sett gjennom judobriller til 5.dan.

Torkel Sauer

Datoen var 17.februar 2015 og Oddvar Hellan, NJJK, og Geir Åstorp Reehorst, Ippon JK, var så heldige å få møte Torkel Sauer i hans hjem i Oslo. Det ble noen hyggelige timer med mye snakk om judoens historie i Norge.

En pioner i norsk judo, NJF æresmedlem og 6.dan

Torkel var med i den første gjengen, ‘The inner circle’ eller ‘The gang’, sammen med bl.a. Henrik Lund, Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen,  ‘Nutski’ Olav Knutsen og Harald Førland som møttes på en jiu-jitsu kurs hos Sam Melberg på begynnelsen av 1950 tallet.
De fikk lov til å trene judo på instituttet til Sam Melberg fordi de også var med og instruerte i jiu-jitsu.
Denne gjengen startet etter hvert klubben Norsk Judo og jiu-jitsu klubb, NJJK uoffisielt i 1951 og offisielt i 1960, og Norges Judo Forbund, NJF, i 1967.

Torkel deltok på sommerleirer i Danmark på 1950 tallet og ble gradert på disse leirene. Torkel tok blått, 2.kyu, i 1954. Kortet under viser dette og er underskrevet av Kawaishi, fransk judo sin far og 7.dan, på et fransk graderingskort.

Fransk graderingskort-side 1 - Torkel Sauer   Fransk graderingskort-side 2 - Torkel Sauer

Graderingskort-NJJK- Torkel SauerBrunt, 1.kyu, fikk han i 1955. Eksaminator her var Robert Marchant, 3.dan fra Frankrike.
Til slutt tok Torkel det sorte belte, 1.dan – 3.august 1956. Eksaminator var Ichiro Abe, 5.dan – senere 10.dan, han var i mange år Kodokan sin offisielle representant i Europa. Denne 1.dan graden er registrert ved Kodokan. Graderingskortet er denne gangen dansk.  Torkel forteller at han måtte vise nage-no-kata til denne graderingen.

2.dan tok Torkel 10.september 1959 og 3.dan 14.august 1962, begge med Robert Marchant som eksaminator, graderingene foregikk i Oslo.
På NJJK sitt 20 års jubileum 12.oktober 1980 ble han tildelt 4.dan honorært.
Carl August Thoresen møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. Torkel ble meget glad for å høre dette av Carl A. etterpå.

Under vises det siste graderingskortet til Torkel og endelig et på Norsk, NJJK sitt graderingskort. Graderingene her er overført fra de gamle og underskrevet av Henrik Lundh.

Graderingskort-NJJK-Nytt-side 1- Torkel SauerGraderingskort-NJJK-Nytt-side 2- Torkel Sauer

Diplom æresmedlem NJF 2003 - Torkel SauerTorkel hadde flere verv i Norsk judo, bl.a. var han den første Presidenten i NJF i perioden 1967 til 1969. Torkel ble æresmedlem i NJF i 1974.

Torkel deltok også på sommerleirene der Gleeson var trener, 5.dan og engelsk rikstrener for British Judo Association (BJA) – senere tildelt 9.dan.
Disse sommerleirene var på Romerike folkehøyskole i 1967 og 2 år på idrettshøyskolen 1968/69. Og til slutt på landbruksskolen på Ås, 1970/71.
Det var Torkel som kontaktet Gleeson første gang via en annen judobekjent, Carl August Thoresen og John Burr (?).
Torkel besøkte og trente flere ganger i Budokwai i London, Europas første judoklubb, stiftet i 1918. Det var viktig å få inspirasjon fra utlandet den gangen.

Henrik Lundh hadde en hytte i Nordmarka i Oslo og her var Torkel og flere med på skiturer. Han og Henrik hadde mye med hverandre å gjøre på denne tiden.

Torkel var en av de første i Norge som tok på seg dommergjerningen og brukte sin erfaring fra de mange leirene han deltok i og besøk i utenlandske klubber som grunnlag til dette. Dommerkurs kom i gang noen år senere. Torkel var med Olle Edeklev til Finland på dommerkurs sammen med Atle Lundsrud, Gunnar Foss og Carl August Thoresen ca. 1970.

Hvert år den 7.januar (Henrik Lundh sin fødselsdag) møttes en del personer hjemme hos Henrik. I 1983 dannet de det norsk dan-kollegium på dette møte. Torkel var med her og ble den første formannen. Referat fra dette møte er å finne i Norsk judo nr. 5-6 fra 1983.

Diplom æresmedlem NJJK 1970 - Torkel SauerTorkel var medlem i NJJK i mange år og er æresmedlem i NJJK (1970). Han har bl.a. vært formann i NJJK i noen år.
Men på 1990 tallet gikk han over til Oslo judoklubb.

Det finnes en artikkel om Torkel Sauer i Norsk judo nr. 6 fra 1985. Her er det flere detaljer om Torkel.

Under kan bl.a. diplom for 5.dan (2006) og 6.dan (2012) sees. Her vises også Hodnes hedersdiplom fra 1985. Disse diplomene m.fl. henger på veggen hjemme hos Torkel sammen med judobilder.

Diplom 5-dan 2006 - Torkel SauerDiplom 6-dan - Torkel SauerDiplom Hodne - 1985 - Torkel Sauer

Torkel har betydd mye for norsk judo i de mange årene han var aktivt deltagende i forbund, komiteer, klubb, sommerleirer, dommervirksomhet, mm.. Han, med flere, la et godt grunnlag som vi i dag må verdsette og bygge videre på.
Han var en omtenksom og vennlig mann som kun tenkte og gjorde det beste for norsk judo. Vi trenger flere av hans kaliber.

 

Kata i Norge

Den 2.februar 2015 har Carl August Thoresen, 4.dan, utgitt en bok:
Judo – kataer.
Innføring i Kodokan’s kataer for å øke innlæringen og forståelsen av Judoens prinsipper

Den kan lastes ned via denne siden:
www.judo.no/utdanning/judo-kata/

Men hvordan startet det hele – katatrening i Norge ?

For å oppnå dan grader måtte en i begynnelsen gradere seg i utlandet, og de første med 1. dan i judo var Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt som ble gradert i 1956 i Danmark av Ichiro Abe som da var 4. dan ( ref. Judo historie i Norge av Carl A. Thoresen ).
Vi kan da anta at kata var en del av graderingen og at disse 3 herrene lærte seg kata på treningsleirer og samlinger i Danmark og vi vet at Torkel måtte vise nage-No-kata til sin 1.dan gradering i 1956.

Noe senere var Hans Petter Andreassen på diverse treningsleirer i utlandet hvor det ble undervist i kata. Han har også trent kata med Henrik Lund, Katame No Kata var noe Henrik kunne godt.
Hans Petter deltok, ofte sammen med Kent Westerby og Bjørn Solheim,  i mange år på den tyske judo sommerskolen / leiren på 1970 tallet og lærte seg kata. Han graderte seg også til 3., 4., og 5.dan i Tyskland.

Dag Hodne, NJJK, trente kata med Torkel på begynnelsen av 1970 tallet og frem mot sin gradering til 3. dan i 1977 og  senere mot sin 4.dan i 1982.

Svein Gårdsø, Sandefjord judoklubb, viste Itsustu no kata, uke var Frank Evensen, til en gradering. Den lærte de ved å se i bøker. De graderte seg 16.november 1991 til 4.dan og viste her 3 kataer. Se artikkel om dette i Judo Magasinet nr.1 fra april 1992. Teknisk komite,TK, bestod denne gangen av leder Per Arne Grime og medlemmene Gunnar Røsberg, Roald Nerli, Kjell Arne Kristiansen, Axel Hopstock, dessuten var Dag Hodne invitert som sensor.

Olle Edeklev, fra Sverige,  underviste i Kata på NJJK sin sommerleiren i 1974 på Møvik ved Larkollen.

Hans Badertscher, OSI, startet med katakurs, 8-9.november 1974  og deretter 30-31.oktober 1976 og 10-12.juni 1976.
Vi vet også at Axel Hopstock jr. og Petter Lind, begge fra MJC, avholdt et katakurs i Bergen 18.-20 mai 1979.

Instruksjonsfilm for DAN gradring - Nage No Kata - 1985 - ForsideI 1985 laget NJF, ved Teknisk komite,  en ‘Instruksjonsfilm for DAN gradring  – Nage No Kata’ , kommentator her var Gunnar Grimstad fra NRK. Men var med i denne filmen – Det må vi lete videre for å finne ut.

I Judo Magasinet nr. 1 fra april 1992 er det det artikkel om kata-trening i Fredirkstad. Dette kom i stand i forbindelse med gradering til 2.dan og de hold på hver lørdag en periode. De hadde noe kunskap fra deltagelse på sommerleire og benyttet videre bøker og video.

Det var lite fokus på kata i forbindelse med gradering frem til og med 3.dan i 1970 / 80 årene inntil graderingsreglementet ble endret i 1991 ( eller før ?).
I graderingsreglementet fra 1975 var det mulig med ren kampgradering til 3.dan og de mange gjorde det. Men i 1991 reglementet  var dette ikke lengre mulig.

Noen har deltatt i konkurranser og disse må ha fått opplæring og trent kata til dette. Bl.a. deltok Gunnar Davidsson 2. dan, medlem og mangeårig leder av  av Tromsø Judoklubb, og Mads Gabrielsen fra Tromsø Judoklubb i «Fukuda inviational Kata Championships 1997» i San Jose i California og fikk 1.plass for sin visning av Ju No Kata.
Se mer om dette i Norsk Judo nr. 2 fra 1997.

Mye mer kan nok sies om kata-trening i Norge. Hvor har alle som i dag har en høyere dan-grad lært kata ?

Ronald Guttormsen og Tore Brenne i Levanger 2014I dag trenes det kata flere steder i Norge, bl.a. Rosie Evans i Tromsø / TSI-Judogruppa, Ronald Guttormsen, bildet til høyre, fra Stålkameratene og de ukentlig kata-samling i Nadderudhallen i Bærum ( hver onsdag kl. 20)  for alle judokas som er interesserte i å utvikle egne kata-ferdigheter, her er Kent Westerby hovedtrener.

 

NJJK sommerleir 1974

Overskrift Hajime sommerleir Møvik - 1974

Møvik 10. – 17.august

NJJK sin andre sommerleir med Olle Edeklev ( den gang 4.dan ), fra Stockholm Judoklubb, som hovedtrener og inspirator. Olle var med både i 1973, Helgeroa syd for Larvik, og i 1974, Møvik syd foDiplom Olle Edeklem - 1974r Moss.

Gunnar Foss var leirsjef, men hadde flere medhjelpere, dette ser vi på plaketten som Olle fikk overlevert. På den har Gunnar Foss, Torkell Sauer, Erik «Lillegutt» Haugen, Eilif Hellan og Odd Johnsen undertegnet. Men flere var med i arrangementet, se bildene i PDF-dokumentet lengre ned.

Hvorfor det ble Møvik er pga. Eilif Hellan og familie, de ferierte der på det som var Moss bygningsarbeidernes feriehjem. Eilif foreslo dette som et sted for en sommerleir.

Det var for det meste deltagere fra NJJK, men andre klubber var også representert, bl.a. var jeg, Geir Åstorp, der med en gjeng fra Fredrikstad judo klubb. Leiren kostet 175 kr. i telt, 200 kr i dojo  eller 250 kr. i hytte, middag var inkludert.

Det ble tatt en del bilder fra denne leiren og her presenteres en del av disse – Bilder fra NJK sin sommerleir på Møvik – 1974

Norsk judo ‘sin far’ Henrik Lundh, den gang 70 år, var der en kort tur med sin motorsykkel, en 750 Yamaha. Det ble da mitt første møte med Henrik Lundh.

Denne leiren var i en periode da det var stor interesse for judo i Norge og mange nye deltok. Leirene var med på å heve nivået i norsk judo.  Det var sommerleirer stort sett hver sommer under hele 1970 tallet. Marienlyst judoclub hadde også sine leirer i Nordmarka i denne perioden. Trondheim judokwai hadde på denne tiden sine Frøyaleier i 1979, 1980 og 1981. Bergen judoklubb arrangerte sammen med Hordaland judokrets sommerleir på Stord i 1981.

Det er skrevet et fyldig referat i Hajime nr. 3 fra 1974. Her er det også flere bilder fra leiren.

 

Judo Historie i Norge – del 1

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene Del 1
Av Carl August Thoresen, 4 Dan.

Denne artikkelen er del 1 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november, andre del 24.november og tredje del  27.november 2014 ( Red.anm ).

For å sette norsk judo i historisk og utviklings perspektiv må en også se dette i forhold til judoens generelle utvikling i Europa og resten av verden. Noen viktige datoer er:jigoro-kano

1882 Jigoro Kano grunnla Kodokan. Kano ble født i 1860 og døde i 1938. Se bildet til høyre.

1918 Europas første judoklubb Budokwai, London og ble startet av Gunji Koizumi 8. dan

1924 Fargede belter ble for første gang brukt på Budokwai, London

eju_logo1932 Europeiske Judo Union EJU ble stiftet

1934 Første Europa mesterskap i Dresden Tyskland

1935 Yoshiaki Yamashita var den første person som fikk 10. dan

1945 Danmark som var den første som startet med judo i Skandinavia hadde i begynnelsen 2 grupperinger, de som fulgte Kodokan og de som var imot Zen budistisk innblanding i judoen. Men i 1948 slo de seg sammen til Dansk Judo Union og fulgte Kodokans opplegg for trening.

1948 Det British Judo Association ble stiftet

1948 Det European Judo Union EJU ble gjenopptatt etter krigen.

1948 Ble Dansk Judo Union ble stiftet.

1950 Det første EM ble arrangert i Paris etter krigen

1950 Første gang kvinner var med i internasjonal konkurrase

1951 Uoffisielt startet judo trening i NorgeInternational-Judo-Federation-IJF-logo-150x150

1952 Det International Judo Federeation IJF ble opprettet av 17 nasjoner

1954 I Sverige startet judoen først i Göteborg omkring 1954 og et par år etter i Stockholms området. Også i Sverige fulgte en så langt det lot seg gjøre Kodokan.

1956 Det første verdensmesterskapet ble avholdt i Tokyo, Japan

1958 Uoffisielt NM i OsloNJJK logo

1960 Norsk Judo og Jiu-Jistu Klubb NJJK ble offisielt startet

1960 Det Svenske Judoforbundet ble stiftet

1964 Judo var med for første gang i de olympiske leker i Tokyo, Japan

1965 Charles Palmer, England senere 10. dan ble valgt som den første ikke japanske president av det International Judo Federation. Palmer har senere blitt omtalt som den moderne judoens far.

NJF-gammel-logo1967 Norges Judoforbund ble stiftet.

1969 Det første norgesmesterskap ble avholdt

1971 Første offisielle NM i Nadderudhallen. Ca 2000 tilskuere

1972 Norges Judoforbund utgir bladet ”Norsk Judo”

Judoaktiviteten i Norge ble uoffisielt startet i 1951 av en gjeng på om lag 8 personer som begynte å trene judo på Sam Melbergs gym i kjelleren på Bislet Bads i Oslo. Disse treningene ble startet og ledet av Henrik Lundh og Torkel Sauer. 1952 ble den offisielle treningen startet.

Henrik Lundh ble født 7. januar 1905 og døde 9. januar 1985, han regnes som den som startet med judo i Norge. Han hadde startet med jiu-jitsu i Millorg i 1942. Gjengen som trente bestod av unge menn mellom 20 og 40 år som i stor grad hadde akademisk bakgrunn. Lundh var en stor personlighet og som gjorde alt for å hjelpe de som begynte å trene judo.

Henrik Lundh - Halling skole 1966I tillegg til Judoen var hans store interesse friluftsliv og han satt i mange år i hovedstyre til Den Norske Turistforening og var livsvarig medlem av ”De Norske Studenters Roklubb”. Han var advokat av yrke og hjalp gjerne judoguttene med juridiske råd, mot at de betalte tilbake med judoarbeide. Når det gjaldt judo trening og utførelse var Lundh en perfeksjonist og veldig nøye på at kastene ble utført korrekt som en ser på hans utførelse av Uki-otoshi på bildet. Uke er Øivind Tveter.

Målet med treningen var i begynnelsen mosjon og selvforsvar, men en gikk gradvis over til å trene ren judo. Fokuset i begynnelsen var selve treningen, og ikke så meget på organisasjonsbygging. Samtidig var det sosiale aspektet meget viktig. Judokompetanse og impulser hentet de spesielt fra Danmark, England og Frankrike. Gruppen kalte seg Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK). I begynnelsen ble treningen alltid startet med ca. 20 minutters hard gymnastikk etter grammofon med gammeldans for å få inn rytmen i kroppen,

I begynnelsen i mangel av instruktører fulgte en den judo litteraturen i klarte å komme over og spesielt bøkene fra både Kodokan og Kawaishi. Japanske M. Kawaishi som hadde flyttet til Frankrike var 7. dan og dette var på den tiden var en meget høy grad. Han regnes som judoens grunnlegger i Frankrike. Etter hvert gikk en helt over til Kodokan systemet og spesielt fordi Ichiro Abe 4. dan senere 10. dan hadde årlige samlinger i Danmark. Abe var i mange år Kodokans representant i Europa. Jeg møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. På en måte kan en si at en ikke i begynnelsen var så veldig opptatt av systemene, men en tok imot de utlendingene som kom enten de var fra Frankrike eller England fordi det var judo en ønsket å lære. Jo flere som kom, jo flere forskjellige måter lærte en at judo kunne utføres på.

 De første utenlandske instruktørene vi fikk besøk av var i første rekke:

1953 Eric Miller 2.kyu fra Budokwai hvor han var sekretær.

1954 Eric Miller 1. kyu

1954 Robert Marchant 1.dan som graderte Henrik Lundh og Torkel Sauer til 2. kyu

1955 Robert Marchant 1.dan som graderte Henrik Lundh 1.kyu, og Ichiro Abe som graderte Torkel Sauer til 1.kyu av Ichiro Abe 4.dan senere 10.dan

1956 For å oppnå dan grader måtte en i begynnelsen gradere seg i utlandet, og de første med 1. dan i judo var Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt som ble gradert i 1956 i Danmark av Ichiro Abe som da var 4. dan.

1959 Robert Marchant 3.dan graderte Henrik Lundh og Torkel Sauer til 2.dan

1962 Robert Marchant 4.dan graderte Henrik Lundh, Torkel Sauer til 3.dan, Per Ombudstvedt, Olav Knutsen og Svein-Erik Engebretsen til 2.dan.

Judo Historie i Norge – del 2

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 2

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.
Denne artikkelen er del 2 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og tredje del 27.november 2014 ( Red.anm ).

Den første nordmann som antagelig fikk 1.dan i judo var Norges Charge d’affaires Lauritz Grønvold i Tokyo fra 1923 til 1928, han fikk 1. dan honorært av Matsui Judo Club i 1928 etter nesten daglig å ha trent judo i en 4-5 år.

I begynnelse ble de som studerte i utlandet spesielt oppfordret til å la seg bli gradert i utlandet. På denne måten kunne en sammenligne våre egne graderinger og standard med de utenlandske. Og ikke minst skaffe oss nye og flere impulser, og lære hvordan en i utlandet graderte.

De første judo mattene i kjelleren på Bislet Bad i Oslo var hjemmelaget av 1m høvelspons som ble trampet ned og lagt presenning over. Men i 1961 fikk vi de første ordentlige mattene fra Japan. Når vi var i utlandet lånte vi blant annet filmer fra den Japanske Ambassade i Stockholm eller tok med oss drakter fra spesielt England.

Den første judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK) som ble offisielt stiftet i 1960. Deretter fulgte Bergen Judo Klubb i 1962, Kongsberg i 1963, Oslo Studentenes Idrettslag OSI i 1964, Fredrikstad i 1965 og Trondheim Judo Kwai i 1966.

I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo fordi Henrik Lundh syntes at jenter var et forstyrrende element under treningen. Men i 1965 kom Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger JK som første kvinne til 5.kyu

Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967, og feiret således 40 års jubileum i 2007.  NJFs første president var Torkel Sauer.Kongepokalen

Den første kongepokalen ble delt ut for herrer i 1971 til Tore Vogt og damer i 1979 til Inger Lise Solheim, hun fikk også sølv i VM i Paris 1982.

I 1970 og 1980 årene hadde norsk judo 2 tidsskrifter nemlig ”Norsk Judo” som ble utgitt av Norges Judoforbund og ”Hajime” som ble utgitt av Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb. Disse 2 tidsskriftene fikk en stor betydning og var kanskje noe av det beste for å holde norsk judo sammen, på samme måten som nettsidene til NJF i dag informerer.

Etter hvert kom behovet for konkurranser og graderinger. 13. oktober 1966 ble den første graderingskonkurransen, kalt Tsuke- nami- shiai etter Kodokans graderingsprinsipper, arrangert av Torkel Sauer, Olav Knutsen og Carl August Thoresen i Oslo. Det er igjennom årene blitt holdt over 50 graderingskonkurranser. Dette var til støtte for de som hadde ansvaret for graderingene og at graderingene ble utført objektivt og ikke på grunn av kanskje kameraderi.

I slutten av 60 årene og i begynnelsen av 70 årene kom den første virkelige store debatten om hvordan judo skulle undervises og læres bort i Norge. Det har jo alltid vært de som mener at egget lærte høna å verpe.geofgleeson
Det startet med at en i 1967 inviterte til Norge Geof Gleeson 5. dan som senere fikk 9. dan, og som var rikstrener i British Judo Association i ca 20 år. Han hadde trent på Kodokan i ca 5 år og da han kom tilbake til England fra Japan ble han kaptein på det engelske judolandslaget i flere år hvor også Charles S. Palmer, senere 10. dan, var med. Gleeson var kanskje en av de mest kunnskapsrike judomenn på den tiden, men ikke alltid like diplomatisk.
Gleeson var i ca 6 år innleid som konsulent for NJF. Det ble en sterk debatt omkring hvilken stil eller hvilket treningsopplegg en skulle satse på i norsk judo. Diskusjonen startet nå for fullt, om en skulle ha en dreining fra Kodokan Gokyo /Kawaishi systemene til Gleeson systemet.

Kodokan hadde sitt Gokyo no waza og Katame-waza system, mens japanske Kawaishi 7. dan hadde i Katame waza 17 holdegrep i Osae-komi- waza, 29 kvelninger i Shime waza og 25 armbend i Kansetsu waza. Gleeson hadde bare to teknikker i hver gruppe, i bakketeknik og alt annet var bare variasjoner på dette. For eksempel mente Gleeson at i Osae-komi waza holdt tori uke enten ved at tori lå på siden av uke eller at tori lå med brystet ned mot uke. Gleeson var den først som introduserte at drivbenet eller kastets understøttelsesbenet skulle være bak ukes tyngdepunkt i forhold til toris kastretningen. Hans judosystem var meget effektivt og teknisk avansert, men kanskje for avansert for de fleste.

Egentlig var det ikke så meget Kodokan, Kawashi eller Gleeson det dreiet seg om for disse systemene, de er i prinsippet like når det gjelder å utføre teknikkene, men den uforsonlige og harde diskusjonen gikk på måten en trodde en skulle lære bort judo på.

Derfor stod på den ene siden de som ønsket datidens klassiske Kodokan stil og på den andre siden de som var blitt tilhengere av Gleesons engelske stil, som egentlig var et Kodokan opplegg, men hadde en helt ny måte å formidle judoen på og få folk til å forstå judotreningen på. Hans system var på en måte meget lett å lære, spesielt for nybegynnere, men krevde meget av instruktørene på et høyere nivå, ja kanskje for meget. Denne debatten var i flere år meget hard og uforsonlig og førte til interne konflikter om hvordan en best kunne lære bort judo.

En av de tingene som også startet harde følelser var at Gleeson sa at om en hadde sort belte betød dette bare at en hadde sort kampferdighet og at en nødvendigvis ikke kunne instruere, og at en blåbelte kunne være meget bedre pedagogisk instruktør enn en sortbelte. Dette falt mange sortbelter meget tungt for bryster. Til sammenligning kan en si, når var for eksempel en olympisk gullmedalje alpinist en dyktig instruktør? Gleeson har skrevet ca. 8 bøker om judolæring og teknikk, men for helt å forstå bøkene krever det at en selv kan en god del om judo.

Grunnene til uroen og stridene var mange. Det var mye klaging om treningsmetoder, teknikkutførelse, graderingssystemer og ikke minst at det var en vis form for kameraderi. Generelt i begynnelsen forsøkte en å hjelpe hverandre og ikke unødvendig å motarbeide hverandre. En aksepterte mer at kastene kunne utføres på forskjellige måter avhengig av utøvernes forskjellige kroppsbygging, på samme måte som Kodokan alltid har akseptert at kataene kan utføres forskjellig så lenge kataens prinsipp og forståelse legges til grunn

I midten av 1980 årene gikk en offisielt tilbake til Kodokan Gokyo systemet. Begge systemene hadde sine sterke og svake sider, og en bør generelt kjenne til de begge systemene. Det som var det fatale var at en bare tenkte enten/eller, istedenfor både/og. I virkeligheten utfylte de hverandre og kunne ha løfte judoens teknikk og forståelse. For de som kjenner systemene ser en at de glir mere og mere over i hverandre.

I 1969 fikk Øivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass på det første treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges Idrettshøyskole. På dommersiden kom i 1969 de første C-lisens dommerne Ole-Jørgen Hammerstrøm og Atle Lundsrud. Den videre dommerutdanningen kom for fullt i 1970, og her var Atle Lundsrud sentral sammen med Olle Edeklev fra Sverige, som antagelig var den som da var kommet lengst i dømming i Skandinavia. I dag har vi fått bygget opp et sterkt dommerteam med Per-Arne Grime 7. dan i spissen for dommerutdannelsen.

NJF – Historikkprosjekt

NJFs arkiv på Ullevål Stadion.
NJFs arkiv på Ullevål Stadion.
NJFs medlemsblad Norsk Judo, nr. 1 1972.
NJFs medlemsblad Norsk Judo, nr. 1 1972.

Publiser første gang på www.judo.no – 03/09-2012 av Geir Åstorp Reehorst.

Det er startet et arbeid for å få presentert historisk materiale på judo.no, helt fra norsk judo sin spede begynnelse på 1951-tallet.

Det er nå over 60 år siden det ble startet judotrening i Norge. Herrene Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt ble gradert til 1. dan i 1956, og NJF ble stiftet i 1967. Det er på tide å se litt bakover i tid, på hvordan det hele begynte og hva som har skjedd i alle disse årene.

Vi er nå en gruppe på 4 personer som jobber med dette prosjektet:

  • Geir Åstorp Reehorst (prosjektleder)
  • Dag Hodne
  • Carl August Thoresen
  • Kristoffer Halmøy – NJF representant

NJF har en del materiale i sine arkiver og andre personer har bidratt med ytterlige dokumenter, resultatlister med mer. Men vi ønsker å finne flere som har materiell av interesse.

Vi jobber etter en prioriteringsliste og noe av det første vil være å få på plass alle NM og Lag-NM resultatene siden det først NM i 1969 i Blindernhallen. Andre stevner vil også komme til etterhvert som vi får en oversikt over hva vi har og hva vi mangler. Ett resultat av dette er at utøvere på en enklere måte kan finne sine kamppoeng til graderinger.

Deretter håper vi å få lagt ut alle utgavene av bladet «Norsk judo», første utgaven ble utgitt i 1972. Vi vil også se på arbeidet NJF har utført, treningssamlinger, dommerkurs, klubber og kretser i Norge, sentrale personer, de fremste utøverne som har representert Norge gjennom tidene, med mer.

Vi har også innledet en dialog med Riksarkivet og har allerede avholdt et møte. Riksarkivet er generelt interessert i idrettshistorie / -arkiver og vil bidra med kunnskap og veiledning i vårt arbeid.

Vi vil med denne artikkelen si i fra at vi har startet arbeidet og gjerne vil mota materiale fra personer og klubber som sitter på materiale som kan være av interesse, f.eks. klubblader, årsmøterapporter, tingpapirer, brev, kamplister og resultater fra stevner. Så kast ingenting før du kar kontaktet oss.

Arbeidet vil ta litt tid og NJF sitt 50 årsjubileum i 2017 er et naturlig mål for dette prosjektet.

Vi har sikkert huller i materiale vi sitter på i dag og vil gjerne få fylt disse.
Vil du bidra i arbeidet så er du velkommen til å delta i arbeidet.
Ta gjerne kontakt med en av oss.

Vennlig hilsen

Geir Åstorp Reehorst
Leder i Historikkprosjektet
Tlf: 911 77 895

Norsk Judo, nr. 1 – 1985

Norsk Judo, nr. 1 – 1985

NORSK JUDO
HENRIK LUNDH –
judoens far i Norge er død
|ssN oass-1474
LØSSALG KR. 15,-

Det første du skal se på når du velger
judodrakt, er kvaliteten. En drakt av dårlig
kvalitet ser kanskje OK ut når den er ny, men
etter en tids bruk og noen gangers vask, vil
du se at det lønner seg à satse på et
anerkjent merke. Velger du en Matsuru
drakt fra Heijden Sport kan du være sikker
på at du har fått en drakt som holder mål –
også når det gjelder kvalitet.
TSDRAKTER
FRA MATSU
For nybegynnere anbefaler vi standard-
drakten. For deg som krever litt mer foreslår
vi Matsuru Ekstra, mens Super og Vinylon
passer best for trenere og konkurranse-
utrzwere.
RU1
s1AN0^RD FRA TR 295,’ “L KR  .
EKSTRA FR; kn  “L KR
SUPER F 495,- tr        kkkkkkkkkkkkkk
FRA KR
\/\NYLON
Matsuru-draktene er verdenskjent og har
vært brukt av medaljevinnere i nær sagt
samtlige EM-, VM- og OL-mesterskap.
ALT PÅ En sTED
Men du oppnår flere fordeler ved å handle
hos Heijden Sport: Her får du alt til judo-
sporten på ett og samme sted; lkke bare
drakter, men også belter, judomatter, bager,
beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, san-
daler, diplomer, plakater og bordklokker.
Husk at vi også har et stort utvalg i bøker om
judo.
Er du i nærheten kan du stikke innom vår
spesialforretning på Lillestrøm. Hvis du
ringer, ekspederer vi din bestilling omgå-
ende. Be om gratis brosjyre.
Vo/dgf. 21
HE/_/DEN 2000 Lillestrøm
SPORT Telefon 02 713125

Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komité:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Opplag: 3000.
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
NYTT ÅR!
1985 skulle bli et jubelår for forbundet, men det begynte des-
sverre trist.
Henrik Lundh døde 9. januar -85, to dager etter sin 80 års dag.
(Se nekrolog i bladet.)
I dette året går EM herrer av stabelen på Hamar i mai, det største
arrangement vårt forbund noen sinne har påtatt seg, forhåpent-
ligvis med like stor suksess som EM damer i -82 – også for de
aktive.
Jeg håper inderlig at så mange som mulig tar turen til Hamar,
ikkeførst og fremst av økonomiske grunnerfor arrangøren, men
så absolutt for det sportslige utbytte sin del.
Tre av de eldste og største klubbene markerer runde tall i år,
muligens også flere.
NJJK fyller 25 år i høst med stor jubileumsfest med en rekke
innbudte, et skikkelig nostalgitreff i klubbens regi.
Marienlyst JC og lppon JK fyller 15 år i år – i januar måned. De
markerer begge sitt jubileum på skikkelig vis.
Det er hyggelig å erfare at det blir litt patina på noen av klub-
bene, samtidig som det stadig dukker opp nye, det viser atvi er i
siget.
Godt nytt judo-år!
Atle Lundsrud
, 4]

1
I
i
HENRIK LUNDH
Norges Judoforbunds første æres-
medlem, judoens «far» i Norge, Henrik
Lundh er død, to dager etter sin 80-års
dag.
Henrik var et begrep innen judoen i
vårt land, og det var han som sammen
med noen venner fikk det hele i gang.
Med sin bakgrunn i «milorg» under
krigen, bl. a. som nærstridsinstruktør,
fattet han interesse for jiu jitsu som
han begynte med like etter krigen.
Han trente og virket som instruktør
ved Sam Melbergs institutt i flere år.
l 1951 kom han og de andre «grun-
derne» av judo i Norge over en bok om
judo, og utviklingen startet. Judo-inte-
ressen tok mer og mer over, jiu jitsu
kom i bakgrunnen, og Melberg mer
eller mindre kastet dem ut.
Dette var for 25 år siden, og Norsk
Judo og Jiu jitsu Klubb (NJJK) så
dagens lys på gamle ærverdige Hal-
ling skole.
Henrik satt i klubbens styre og vir-
ket som hovedinstruktør i flere år i
NJJK, i tillegg startet han iudogrup-
pen i OSI. Han var også blant dem
som tok initiativet til Norges Judofor-
bund.
Han satt aldri i forbundsstyret, men
konsentrerte seg om klubben, og var
aktiv også på matten til han var mange
og seksti âr.
For oss eldre i judoen har Henrik i
alle år vært et samlingspunkt. Det var
alltid like inspirerende og spennende
â besøke ham ihans unike hjem, hvor
du bestandig var velkommen.
Hans interesser spendte over et
uvanlig vidt felt. I utgangspunktet var
Henrik Lundh overrettssakfører, men
han har stort sett drevet med alt annet
enn jus.
Antikviteter sto hans hjerte nær,
spesielt orientalske tepper og gam-
melt sølv. Hele hans hus vari virkelig-
heten som et museum hvor alt fra
gamle ur, tinn, broderier og møbler var
representert.
Veteran- og vintage-biler sto også
høyt i kurs. Hans fars gamle Hudson
og hans egen nyrestaurerte Packard
1936, finnes det ikke mange av i dag,
men rnotorsyklene tok vel allikevel
«kaken» i den retning.
Apropos kaker, Henriks julekaker,
oppskrifter fra hans egen oldemors
kokebok, er uforglemmelige for de
som har smakt dem. Likeledes alle
hans geleer, marmelader og ikke
minst fruktsalat. Kjelleren var full av
«sinte» oster som han gjerne serverte
sammen med kjeks og en kopp the
-her var han også spesialist. Smaks-
prøvene fra kjelleren glemmer man
ikke så lett.
Hans hage i Oscars gate gikk en
heller ikke forbi uten å se på minst to
ganger. Et vell av blå perleblomster,
påske- og pinseliljer om våren, samt
hundrevis av tulipaner, som fikk nabo-
hagen til den hollandske ambassade
til å blekne. Dempet musikk fra som-
meråpne vinduer – Bach, selvfølgelig,
den største av de store, ifølge Henrik.
Inntil for få år siden dyrket han om
sommeren en av sine andre store
idrettsinteresser: hver morgen før an-
dre hadde gnidd søvnen ut av ynene,
hadde han rodd Vestfjorden rundt i sin
sculler som trim, og gjerne samlet blå-
skjell til /unsj. Også i Studentenes
Roklubb var han æresmedlem.
Den norske Turistforening har også
hatt Henrik Lundh som meget aktivt
medlem, her hadde han foreningens
hederstegn.
For oss som har hatt gleden av å
kjenne Henrik i mange år, vil han etter-
late et stort savn som venn og spen-
nende personlighet.
Vi lyser fred over Henriks minne.
Atle Lundsrud
NJF
` %
Norges Judotorbunds
første æresmedlem
Henrik Lundh har trent judo siden
like etter krigen.
Han ble gradert til 2. kyu 9. oktober
1954 av Robert Marchant, nå 7. dan fra
Frankrike.
3. august 1956 ble han gradert til 1.
dan av lshiro Abe på en treningsleir i
Veijle i Danmark, denne graden er
registrert i Kodokan.
2. dan ble han graden til 10. sep-
tember 1959, også denne gang av
roben Marchant.
Sin siste tekniske gradering tok
Henrik 14. august 1962 til 3. dan, 57 år
gammel.
Sin 4. dan mottok han honorært på
sin 75-års dag for sin innsats for norsk
I U CIO. AL
%$É’í§'<§Å§§$Éi5<‘<Éi5$§fi
INFORMASJON
Ellen Gangnæs har sluttet pr. års-
slutt 1985. Som ny sekretær er ansatt
Else Eikeland. Hun begynte 21/1 1985.
*~k~k
På grunn av en periode uten sekre-
tær, har det vært umulig å få stoff til
«Norsk Judo» ferdig til â få sendt ut et
januar-nummer. Dette vil istedet bli et
februar-nummer. Pâ grunn av kom-
presjon av tidsinterval/ene mellom
utgivelsesdatoene samt det store ar-
beid i innspurten fram til EM, ma jeg
gjøre som i 1984. _
Det vil si: et blad i februar, et i
begynnelsen av april og så et dobbelt-
nummer med EM-omtale i august/
september. – Resten av høsten som
vanlig. AL
Nytt internasjonalt mesterskap til Hamar:
Europeisk «OL»
ijudo i mai
De store internasjonale mesterska-
penes tid på Hamar slutter ikke med
VM på skøyter den 17. februar i år. l
mai er det duket for EM ijudo med
NorgesJudotorbund og HamarJudo-
klubb som arrangører. l og med den
øst-europeiske OL-boikotten, vil årets
Europa-mesterskap samle bedre del-
tagelse enn judo-konkurransene i Los
Angeles!
~ Det eneste land som mangler av
verdens bestejudo-nasjonererdapan,
som i EM-sammenheng er utesluttet,
men med øst-europeerne på plass,
bør vi likevel få oppleve den beste kva-
iitet som kan framvises i denne spor-
ten nå, sier Gunnar Klingwall, som er
medlem av arrangementskomiteen for
judo-EM.
Selv om judo er en liten sport her i
landet, vil selve arrangementet bli
stort og omfattende. Samtlige hotell-
plasser i Hamar er opptatt de dagene
EM går. I alt 450 personer er ventet til
byen i anledning mesterskapet, for-
delt på deltakere, trenere, ledere og
pressefolk. I tillegg kommer eventu-
elletilskuere. Nåren vet atjudo erden
nest største sporten i Frankrike med to
millioner utøvere, og at den har en
dominerende plass i alle Middelhavs-
land, plussvest-Tyskland, Nederland,
Belgia og England, må vi regne med et
vesentlig tilsig av interesserte, sier
Gunnar Klingwall.
– Hvorfor ble mesterskapet lagt til
Hamar, Klingwall?
– Tidligere ble Oslo-regionen til-
delt EM for damer, men med dette
mesterskapet er det gjort en vri som vi
mener er til sportens beste. Klingwall
sikter til den oppmerksomheten mes-
terskapet vil bli til del i Hamar.
I den forbindelse kan det også nev-
nes at mesterskapet vil bli fyldig dek-
ket av NRK. Til nå er sendingene be-
stilt over Eurovisjonen til ni land i
Europa. Judo-EM vil med andre ord
bli litt av en mediabegivenhet, spesielt
I Syd-Europa.
Deltagerlisten er ennå ikke klar,
men noen lokale deltagere vil ikke bli å
finne på podiet i Hamarhallen de
aktuelle dagene i mai. Likevel regner
Gunnar Klingwall og hans medarran-
gører at mesterskapet vil bli en solid
vltamininnsprøytning for sporten på
Hedmarken, bådesponslig som økono-
misk.
VM – damer, Wien 1984
Et statistisk overblikk ved Rune Neraal
Den mest fremtredende prestasjo-
nen under høstens VM i Wien sto
Ingrid Bergmans for. Hun vant to gull,
mot en sølv og en bronse under for-
rige VM i Paris. De andre gullmedal-
jene ble fordelt på seks ulike land,
hvorav bare Birgitte Deydier fra Frank-
rike forsvarte sin forrige tittel. I alt ble
medaljene fordelt på 13 land, og 5.
plassene på ytterligere fem land.
Bergmans (Belgia) vant syv av sine
ni kamper med ippon, i motsetning til
Motta (Italia) i + 72 kg, som vant med
fire hantei og en kamp på straffe-
poeng til motstanderen, og Burns
(USA) i + 56 kg, som vant med tre
hantei og en ippon. I gjennomsnitt ble
43 prosent av kampene vunnet med
ippon, men med storvariasjon mellom
vektklassene. I + 72 kg ble 16 av 22
kamper (73 prosent) vunnet med
ippon, mens i + 48 kg-klassen bare
seks av 22 kamper (27 prosent) ble
vunnet med ippon. I tillegg til Berg-
mans var det bare Gerda Winkelbauer
(I 61 kg) som vant med fireipponien
vektklasse.
179 deltakere fra 32 nasjoner fra
samtlige fem unioner deltok. Det var
fem nasjoner mer enn i Paris i 1982.
Yngste deltaker var Guo Shiow
Rong (Taipei) med 15 år og 5 måne-
der, eldste var Laura Di Toma (Italia)
med 30 år og 2 måneder. Letteste del-
taker var Tina Takahashi (Canada)
med 46,2 kg, tyngste var Yeh Lu Chin
(Taipei) med 133,5 kg.
Av de norske jentene som fikk mer
enn en kamp, vant Gerd Nyjordet en
kamp med hantei, og Heidi Andersen
vant to av sine fire kamper med hen-
holdsvis yuko og ippon. Ingen av de
norske jentene tapte med ippon eller
waza-an.
Norge vant tre av totalt ni kamper
(33,3 prosent). Til sammenlikning kan
det nevnes at f. eks. Frankrike vant
75,8 prosent av sine kamper, USA
62,9, Japan 65,3, Vest-Tyskland og
Storbritannia 55, China 52,9, Jugosla-
via 33,3, Danmark 25, Spania 10 og
Taipei 0 prosent.
I alt ble det scoret på 24 ulike kast-
teknikker, hvorav seio-nage var mest
populær, fulgt av harai-goshi, uchi-
mata, o-soto-gari, de-ashi-barai, tai
otoshi og co-uchi-gari. Det ble regi-
strert 89 kast-scoringer, 50 scoringer
med holdegrep, 13 stranguleringstek-
nikker og 13 scoringer med armbend.
Avslutningsvis bør det nevnes at nes-
ten samtlige gullmedaljevinnere viste
en stor teknisk variasjonsbredde. Både
Deydier (Frankrike), Natasha (Vene-
zuela) og Bergmans (Belgia) avgjorde
sine kamper med fem ulike teknikker,
som vist nedenfor:
Deydier (+ 66 kg):
Seoenage
Tata-shibo-gatame
Ude-h-juji-gatame
Uchi-mata
Ko-uchi-gari
Natasha (+ 61 kg):
Kesa-gatame
O-uchi-gari
Seoknage
Morote-gari
Sumi-otoshi
Bergmans (+ 72 kg / Åpen):
O-soto-gari
Ude-juji-gatame
Tani-otoshi
Kesa-gatame
Uchi-mata
í
. 4 5
4
4-1

Scandinavian
Open Championships
24. – 25. november 1984
Dette er et mesterskap som går på
rundgang mellom de nordiske land.
Av en eller annen grunn får sven-
skene det besttil hver gang, alltid bred
deltakelse både fra Øst- og Vest-Eu-
ropa. Denne gangen stilte sogar japa-
nerne med kommende unge delta-
kere. Lagleder var ingen ringere enn
Endo, vinner av VM et par ganger, og
fortsatt toppmann i Japan.
Norge stilte med 11 deltakere og
nesten like mange programhelter.
Dessutem med fire dommere, to som
skulle opp til prøve for EJU-B, Jan
Faye-Lund og Walter Fteinch, samt de
to dommerne Terje Gran og Atle
Lundsrud.
I 60 kg-klassen:
To norske deltakere: Per Arne Kull-
bråten, som ble slått ut av en vest-tys-
ker, og Stig Traavik som også tapte
mot en fra samme nasjon, og var ute.
. 65 kg-klassen:
Jan R. Kristensen møtte en japaner
og tapte – denne tapte mot klasse-
vinneren igjen, og nordmannen var
ute.
Alfredo hadde nettopp kommet til-
bake fra USA og var vel en smule
døgnvill. Innsatsen utoverførste kamp
hvor han tapte mot Paluscheck, DDR,
var heller laber.
I rekvalifiserlngen rundhjulte han en
svenske, men i neste kamp var det
hans tur til å få skikkelig bank av Jör-
gen Häggquist, svensk landslags-
mann.
Riktignok har disse to en tendenstil
å slå hverandre annen hver gang, men
slik forskjell som her stemmer ikke.
Chinchilla kommer nok sterkere til-
bake.
+ 71 kg-klassen:
I denne klassen hadde vi tre mann,
Gunnar Heffermehl som forsvant ut
etter et tap for en vest-tysker – Geir
Andersen som først slo en vest-tysker
og så forsvant ut mot neste, og så
Frank Evensen. Også han mot to vest-
tyskere. Først seier, så klar ledelse til
langt ut i kampen -tyskeren forsøkte
en morote otoshi på kanten, Frank ble
med, red den pent av, tok seg for med
hånden og det var «den» albuen, og
slutt for Frank. Heldigvis er ikke ska-
den så lei som det så og hørtes ut, og
Frank er i full trening igjen.
+ 78 kg-klassen:
En nordmann I klassen, Victor Krü-
ger, 1. kyn. Han møtte en australsk 4.
dan og tapte etter sterk motstand.
+ 86 kg-klassen:
Igjen en nordmann, Franz Hellern.
Først seier over en vest-tysker, men så
motklassevinneren Vainiofra Finland,
en slu ringrev som har vært i nordisk
topp i snart 10 år, bomsterk, teknisk
bra og med sisu. Franz gjorde en
kjempematch og tapte på bare tre
poeng – bra!
+ 95 kg-klassen:
Kay Otto Nielsen, comeback etter et
års fravær fra toppjudo, heltent som
vanlig når formen nærmer seg.
Japaner, Takaki Minami er første
motstander. Kay Otto har ingen re-
spekt for noen. Etter et par minutter
inn i stående waki gatame (armbend)
skriker japaneren til, dommeren døm-
mer ippon (husker du Fredrikstad,
Karsten H.?).
Dommersammenkalling – Kay Otto
tildeles seieren og går av matten.
Så skandale l ! !
Kommisjonen som er til stede på
grunn av dommereksamen blander
seg inn, noe de ikke har anledning til,
og omgjør resultatet.
Det skal bli ny kamp, og ikke nok
med det, men med full kamptid, fem
minutter. ingen imponerende start for
EJU’s nye dommerkommisjon.
Kay Otto blir kalt tilbake på matten.
Kampen begynner, japaneren har fått
respekt uten at det hjalp ham det min-
ste, Nordmannen får ham ned i mat-
ten, pakker ham sammen i holdetak
som en julepresent, det manglet bare
rød sløyfe, så kunne herr Minamie
vært brukt underjuletreet nøyaktig en
måned senere.
Neste mann som var så heldig å
møte Kay Otto var en finne. Kort pro-
sess, og nordmannen klar for pulje-
finale.
Ingen ringere enn Robert van der
Walle sto på den andre siden, flere
ganger EM-vinner og OL-vinner I
Moskva.
De begynte jevnt, van der Walle
tråkket utenfor, pådro seg en chui, og
Kay Otto ledet. I tachi wasa hadde han
kontroll, men van der Walle, som eren
ne-wasa-spesialist og enda litt bedre
enn Kay Otto, fikk ham med seg ned.
Dermed var det gjort, tap på holde-
tak etter ca fire minutter, men klar for
kamp om bronse.
Her møtte han Danmarks beste
mann, nordisk mester og eneste OL-
deltaker, Carsten Jensen. Etter tre
beinharde kamper uten for meget
kamptrening, ble oppgaven for stor
denne gang, hårfint tap.
Det er godt å ha lagets nestor på
plass igjen, og Kay Ottos oppkjøring
for EM på hjemmebane skal bli spen-
nende å følge – glimter en EM-me-
dalje i det fjerne?
+ 95 kg-klassen:
Denne klassen talte 1 Ovirkelig voks-
ne karer. Den aller «voksneste» var
Hirotoshi Watanabe fra Japan.
Terje Gran, som hadde innveiing,
fortalte at vekten slo i toppen med et
«pang>>, akkurat som en sånn dings du
slår på påtivoli, da den lille tassen steg
på, Vekten gikk til 150 kg. Japaneren
veide 160.
I samme pool stilte vår mann John
Lysholdt- Petersen. John tapte første
kamp, Watanabe vant sin første.
Jeg satt tilfeldigvis akkurat da ved
siden av den nye svenske presidenten,
som forundret seg over at denne
kjempedingsen i det hele tatt kunne
bevege seg. Bare vent, sa jeg, han
kommertil åspinne inn len uchi nata
du knapt får øye på. I samme øyeblikk
kom den, himmelhøyt, full snuing og
tyskeren på ryggen i matta, med japa-
neren oppå ! ! l
Tyskeren fikk fasong flyndre, «Schei-
le» heter det påtysk, men han kom seg
igjen.
Neste mann mot kolossen var John.
Det berømte Johnske «Kiai» mang-
let denne gang, men angrepet kom,
droppdown seionage, «alle» vet dette,
bare ikke japaneren. Han er heretter
eneste japaner med runde øyne, kas-
tet manglet bare millimetre fra å lyk-
kes, kjempestemning på tribunen.
To ganger til prøvde John sitt
angrep, nesten, men ikke nok.
Luften gikk mer og mer ut av japa-
neren mens John fightetsitt livs kamp,
selv om han pådro seg en liten scoring
og tapte på tre poeng.
I neste kamp tapte japaneren, han
var totalt tom etter Johns runddans.
John gikk to kamper til, en seier og et
tap, og ble ikke plassert, men han var
Ei-‘>
UN IVERSIADE –
noefordeg?
Samarbeid om norsk deltakelse i Universiaden i Kobe 1985
NORWAY
1.,
t  ,
T! í.. , _
i ry; e-ifijà flí §f»} :
` >
K
j . r X s
. , .
.=É,;*»¥. ‘.» t
.t ,_« .  .
. g . _
så ‘°\- t
~,.. w
ir tt, er ~~
7 K . AW .,` *
a ~ I ri
Norsk idrett har vært gjennom et
olympiaår, Et år som har vist at det er
lenge mellom hver gang vi kan spise
laurbær med de store idrettsnasjo-
nene. Stadig blir vi minnet om at
norske idrettsfolk ikke ser ut til å
beherske forholdene under og rundt
større internasjonale konkurranser.
Hyppigere deltakelse i slike kon-
kurranser kan være en metode for å
komme videre opp på den inter-
nasjonale rangstigen som idretts-
nasjon.
Universiaden i Kobei 1985eren slik
konkurranse. Det er faktisk bare OL
som er større når det gjelder antall
deltakere, representasjon fra alle ver-
denshjørner og særidretter. Under
siste Universiade i Edmonton i Ca-
nada var de store idrettsnasjonene
representert med de som ble helter
under årets sommer-OL. I tillegg var
klart publikumshelten i hallen på mes-
terskapets annen dag.
Neste dag kom ikke John ut av sen-
gen, har han fortalt meg, det er kan-
skje det som kalles å «hvile på sine
laurbaer».
Atle
ffinr
` ‘U
.«« – _
r ~ at
, e
Øst-Europa representert med de vi
ikke fikk se i sendingene fra Los
Angeles.
Norske Studenters Idrettsforbund
har nå etablert en egen Universiade-
komité, Norges Universiadekomité
(NUK) etter mål av OL-komitéen.
NUK skal arbeide for norsk idrettslig
deltakelse i Universiadene, i første
omgang med Kobe-Universiaden som
mål, NUK har valgt ut noen sær-
forbund innen NIF som har sine
idretter med på karteti Kobe. NUK vil
med dette innby til samarbeid for å
sende norske toppidrettsutøvere til
en av verdens største idrettsbegiven-
heter.
NUK kan tenke seg et samarbeid
som i første omgang medfører at
Universiaden kommer med på kon-
kurranseprogrammet i hvert enkelt
særforbund. For å tidfeste Univer-
siaden mer nøyaktig, vil den bli
arrangert fra 24. august til 4. sep-
tember 1985.
NUK vil for øvrig komme tilbake
med invitasjon til et møte der sær-
forbundene samt NIF vil få nærmere
informasjoner om Universiaden, og
det opplegget Norges Universiade-
komité har for norsk idrettslig del-
takelse. NUK vil ta telefonisk kontakt
med Dem for å avtale nærmere når
det passer med et slikt møte. Uni-
versiadekomiteen ser for øvrig gjerne
at hvert særforbund tar opp sitt
forhold til Universiaden snarest mu-
lig, og om det kan være aktuelt å
avsette midler til slik deltakelse over
forbundets budsjett.
Norge Universiadekomité håper på
et positivt samarbeid for å oppnå
norsk deltakelse i verdensbegiven-
heten Universiaden 1985.
For Norges Universiadekomie,
Per Inge Hjertaker
Leder
En kvinne som ikke vil sk/enke en
sitt hjerte, bør forklares at egentlig
stiler man ikke så høyt.
EMBLEMER
. 3090 -ke  X
§JANMARk
§
117
go*
re
_«s A
egg) FOSS
“Pål 4\i\UM.
*i / s’
s « ‘ 0. Fv…

‘ «ir -<\
4 .QO
/f\ .je G
sl .
e re-
\ Ö $ /
v\  47
“P-<i\«°
nå 5\\_ÉB000
‘  åg.
I e, t I
«I/1119*
Vi fremstiller følgende
produk fer 2
Emalje emblemer
Vævede _ H
Guldfrækkerr n
Selvklæbende u
Maskinbroderede u
skriv eller ring efler vor brochure
I G.K.PEDERSEN Aps
Fugievadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
‘ Danmark.TeIefon:02-870474.
Telex: 37109 gkp dk.
HUB
6 7
4

SHIME – WAZA
Refleksjoner og episoder i fransk judo
I europeiskjudohistorikk står Frank-
rike i en særstilling, siden det ikke noe
annet sted knytter seg slik dramatikk
til sportens utvikling.
Fransk judosport kan grovt deles
inn i tre epoker: Starten fant sted i
Paris da Mikonosuke Kawaishi bosat-
te seg der i oktober 1935. De første 10
år må betegnes som fonrentningenes
år; en forsiktig aktivitet, som dog i de
siste4 – 5 år ble hemmet av den tyske
okkupasjon, selv om det også i disse
år var en viss form for virksomhet.
Sporten blomstret imidlertid utrolig
hurtig opp igjen i årene 1946/47 og
fram til 1960-tallet. Denne periode vil
kunne betegnes som fransk judos
gullalder eller Kawaishi’s storhetspe-
riode. Årene er fulle av dramatikk og
fenger kanskje størst interesse.
På 1960-tallet kommer fransk judo
inn i en konstruktiv periode, som har
ført Frankrike fram til en lederplass
blant Europas judonasjoner.
Av KJELL SALLING
Den første franske judoklubb
Den første judoklubb i Paris fikk
sine treningslokaleri universitetsstrø-
ket- i nærheten av Sorbonne. En av
drivkreftene i «Jiu-Jitsu Club de Fran-
ce» var M. Feldenkrais. Han var den
gang forsker ved Det franske radium-
institutt. Mange av hans venner og
elever søkte adspredelse i judoklub-
ben, og etter hvert kom klientellet i
denne klubb til å bestå av ganske
mange studenter og ellers veletablerte
menn.Treningen fant ofte sted midt på
dagen, og dette passet utmerket for
studenter.
Fra en liten sosiologisk undersø-
kelse som jeg harforetatt, framgårved
gjennomgåelse av medlemslistene til
klubber beliggende i Paris, omfat-
tende 193O navn, at det blant disse var
registrert 35 leger og seks tannleger
(2,1 prosent). Ved tilsvarende gjen-
nomgåelse av medlemslistenetil klub-
vi/
./,.. ,”f’ `
i/“F giv Y’ ,.
. vi if
Foto fra den første kommersielle judoklubb i Paris – drevet av Kawaishi. Den kom meget
hurtig inn i finansielle vanskeligheter, og Club Franco-Japonais gikk over til Judo Club
de France. – (Foto frs 1935 eller 1936.)
ber beliggende straks utenfor Paris,
fant jeg 11 leger blant 660 registrerte
judokas (1,67 prosent). Tallene gjel-
der for 1947/48. Dette innslag av
medisinsk ekspertise var av største
betydning for en seriøs utvikling av
sporten. Allerede i 1952 hadde det
franske judoforbund opprettet et råd-
givende utvalg bestående av tre leger.
Man kunne undertiden finne betrakt-
ningeromjudo skrevet utfra medisin-
ske synsvinkler, og disse artikler bidro
på forskjellig vis til å belyse ulike sider
vedsporten.Stoffet ble publisertijudo-
fagtidsskrifter og i andre tidsskrifter
for sport og medisin.
Shime-waza-strangulasjon utgjorde
et fremmedartet element i fransk
kampsport, og flere av utøverne så
med skepsis på denne del av judosy-
stemet. Leger og medisinske studen-
ter var særlig opptatt av risikomomen-
tet.
Jacques Donnars’ doktor-
avhandling
Allerede i 1945 kom den første dok-
toravhandling i et judoemne, denne
var viet kvelning. Den bar som tittel:
«De la pathogenie des incidents d’en-
tranglement au cours des combat de
Jiu-Jitsu» (Om patologiske funn etter
kvelning som følge av uhell under
judokamp), og var skrevet av Jacques
Donnars.
Han beskriver i sin lærde avhand-
ling først kvelningsmekanismen ijudo
og omtaler generelt og spesifikt for-
skjellige fenomen som opptrer i for-
bindelse med kvelning og som ellers
er beskrevet i rettsmedisinske lære-
bøker. Det er ikke her nødvendig å gå
nærmere inn på dette området, jeg
nøyer meg med å nevne at Donnars
hevdet at judokvelning måtte være av
CV
spesiell interesse for en rettsmedisi-
ner. Judokvelning fremkalles gjen-
nom et mykt press mot halsen og
awiker fra brutalere kvelningsformer.
De sentrale spørsmål i Donnars’
spekulative analyse var følgende:
– Hvilke spor kan man eventuelt
finne hosen person som erkvalttil
døde via shime-waza?
– Vil man i det hele tatt finne noe
spor?
Donnars forsøkte teoretisk å analy-
sere de funn som man i ytterste kon-
sekvens kunne vente å finne etter
shime-waza. Han sammenliknet så
sine teoretiske «funn» med reelle funn
etter alle mulige former for kvelning
som var beskrevet i rettsmedisinske
lærebøker og publikasjoner.
Donnars hadde et reelt eksperiment
å vise til: En hund var blitt kvalt. Her
hadde han funnet en soppliknende
blødning i halsregionen. Spørsmålet
om hvorvidt man kunne vente å finne
tilsvarende observasjoner hos et men-
neske måtte stå ubesvart.
Kodokanskolens Selskap for Viten-
skapelige Judostudier utførte en del
år senere flere undersøkelser om
kvelning. Japanske leger brakte her
via shime-waza personer til bevisst-
løshet mens man under og etter
eksperimentet undersøkte ulike fysio-
logiske forhold. En del av denne
undersøkelse er utførlig gjengitt av
lege Ørn Terje Foss i Norsk Judo nr.1
for 1979.
Kodokanskolen utførte altså ekspe-
rimenter på levende mennesker som
ble kvalt til bevisstløshet, men de
befattet seg ikke med spørsmålet om
hvorvidt man kunne finne spor eller
påvise kvelningsformen hos et men-
neske som varomkommetvia etjudo-
kvelertak.
Donnars befattet seg med spørsmå-
let om hvorvidt man kunne fastslå
dødsårsaken hos et menneske som
var kvalt til døde via shime-waza. Han
hadde imidlertid bare resultatene fra
alle mulige andre kvelningsformer å
vise tilbake til, og kunne naturlig nok
ikke gi et definitivt svar.
Den 26. Internasjonale
rettsmedisinske kongress
Under den 26. Internasjonale retts-
medisinske kongress, som fant sted i
Luxembourg 27.- 29. mai 1953, tok
Den japanske ambassadørl Paris i 1938, baron S. Sugimura, var en høygradert K odokan-
rnann. Han ble anmodet om a opptre som dommen Som man ser stilte man også den
gang et visst krav til korrekt dommerantrekk. – (Judo Club de France, 1938.)
legene L. Dérobert og J. Vacher på ny
opp temaet: «De rettsmedisinske kon-
sekvenser ved jodotrening».
Legene uttalte innledningsvis at
judo for tiden var på moten og at
utøverne hver dag ble mer tallrike.
Judosystemet ble betegnet som en
selvforsvarsmetode, og det var spesi-
elt to elementer i systemet hvis alvor-
lige konsekvenser rettsmedisinerne
ikke kunne ignorere: atemi og shime-
waza.
Atemi-angrep mot kroppens vitale
organer, nervebaner m. v. via slag, støt
og spark er viet liten eller ingen opp-
merksomhet i norske judoklubber, og
denne del av foredraget omtales ikke
her.
tqlj
iáit
ig
De teknikker som ble anvendt i shi-
me-waza ble betegnet som særdeles
effektive, og man utelukket ikke at
disse kunne by på rettsmedisinske
problem.
Det ble videre forklart at det i judo
fantes 29 ulike metoder for kvelning.
Man holdt seg til Kawaishi’s system,
som på en uforklarlig måte opererte
med to serier og for øvrig et numme-
risk system innenfor disse serier. De
japanske navn ble den gang ikke
anvendt, man brukte et nummersy-
stem både for kast og holdegrep.
Dette fungerte utmerket i judoens
barndom, men er nå forlengst erstattet
med den japanske terminologi.
Derobert og Vacher fortalte inngå-
UV
Æ

v
Æ
7 /7-ymenl
dd: ar/acflé
1 2 3 1.
1/f 5’/CU/.Y//oa Z/ofre.-//a fr
Pa; /L/fe De-‘J//1_xe/-Éäan
fwfffla /e /« wmfl/..->«. /Wam en /Dwt» /, WMM/.;,~fe
Dr. Bruzlere skrev l 1950 en lærebok i anatomi til bruk for /udokas. Den utkom som V.
bind 1 Lamotte og Marcelins arbeid: Judo et Jiu-Jitsu Complet. Halsens anatomi og
kvelnlngens virkemåte og effekt er her omtalt, Uvenfor ser vi forskjellige faser i skader av
leddbånd.
8 9
í

É
.~>
è
in GJ
Fra «Jiu-Jitsu Club de France», senere omdøpt til «Judo Club de France». Blant sivilist-
ene finner vi madame Irene Joliot-Curie og M. Joliot-Curie. Kawaishi (med minibart) står
bak lrene Curie (nr. 3 fra høyre). Ellers observeres tre damer og tre yngre gutter. Det
manglet ikke på høytid. – (Fotografi fra 1939.)
endeom shime-waza-metodeneijudo:
kvelning ved bruk av tommelfingere,
fingerknokene, bruk av en eller begge
underarmer, ved grep i klær, osv.
Virkemåten ble beskrevet slik: blo-
kade av luftveier, blokade av blodtil-
førsel til hjernen, blokade av blodav-
løp fra hjernen (sirkulasjonsforstyr-
relser).
Deretter beskrives virkningene av
shime-waza:
– Smertefølelse, ubehag ved ikke å
kunne puste.
– Fenomen ved blodsirkulasjonsblo-
kade i hjernen, herunder mangel
på smertefølelse.
– Tap av bevissthet- antatt tid to til
seks sekunder etter at kvelertak
settes inn.
– Fenomen som opptrer under be-
visstløshet.
– Subjektive og objektive fenomen
som opptrer etter at man er kom-
met til bevissthet etter et kvelertak.
De omtalte funn og erfaringer er
basert på 24 observasjoner, Det ble
også oppgitt at «enkelte av ofrene lo
eller gråt uten grunn når de kom til
bevissthet».
Legene omtalte også den belast-
ning som halsens sensible nervebaner
utsettes for under shime-waza-øvel-
ser og som pr. refleks medvirker til
bevisstløshet eller andre livstruende
tilstander.
Til slutt kom foredragsholderne inn
på kuatsu, det japanske førstehjelps-
system, og anførte at de manipulasjo-
ner som der inngår burde kunne ha en
tilfredsstillende effekt. Så merkelig det
enn høres, så var det den gang – på
40 – 50-tallet – bare svartbelter som
bak låste dører ble innviet i kuatsu. I
dag er dette hemmelighetskremmeri
heldigvis en saga blott, og det finnes
ikke lenger «hemmeligheter» i judo.
Foredragsholderne uttalte til slutt at
de fant det interessant og nødvendig
å gjøre andre rettsmedisinere kjent
med de metoder som forefinnes og
som i stigende grad med judobeve-
gelsens økende medlemsmasser prak-
tiseres og innlaeres i franske judo-
klubber, Disse metoder kunne kan-
skje en dag by på særskilt vanskelig
etterforskningsmessige problem sett
fra et rettsmedisinsk synspunkt.
Vacher og Dérobert var imidlertid
glade over å kunne konstatere «at de
som underviste i judo forsøkteåskape
en moralsk høyverdig standard hos
sine elever- gjerne under et skjær av
mystikk».
Dødsulykke etter shime-
WBZH
Så inntreffer da i juni 1954 det fatale
uhell som gir svar på mange av de
spørsmål som franske rettsmedisinere
hadde vært opptatt av,
Tran-Trung Huong, 34 år gammel,
var instruktør i en judoklubb som
holdt til i no. 9, boulevard Jean-Jaures
i Paris. Houng kom opprinnelig fra
Vietnam, og han praktiserte en form
for judo som han kalte «Vo et Vat=>, en
noe mer «voldsom» form for judo.
Metoden var ikke godkjent av Det
franske judoforbund. Dette behøver
ikke å bety så meget, idet det var gan-
ske mange judoforbund i Paris på
denne tid og ingen anerkjente klubber
som ikke tilhørte de respektive for-
bund.
Den 22. juni 1954 skulle Huong
instruere i shime-waza i sin klubb. 10
– 12 unge menn er i gang med tre-
ningen og klokken er omtrent 19. Den
17 år gamle Pierre C. holder akkurat
på å kvele et svartbelte ved bruk av
giaku-juji-jime. Svartbeltet slår i mat-
ten straks han kjenner effekten ved
kvelningen. Her avbryter Huong og
forklarer: Jeg skal nå vise en for-
svarsmetode med kontrering. Han ga
Pierre C. ordre om å bruke all makt
ved anvendelse av giaku-juji-jime.
Pierre nølte ikke. Han var ung og sterk
og påbegynte kvelningen. Etter et kort
tidsforløp – avisene antydet minutter
– avsluttet Pierre helt utmattet kvel-
ningen. Huong lå da død på matten
med alle elevene stående rundt i ring.
Man sendte bud etter lege, men han
kunne bare konstatere at Huong var
død.
Den unge Pierre hadde bare adlydt
instruktørens ordre. Han ble ikke
desto mindre anklaget for uoverlagt
drap.
Dette triste uhell ble omtalt i avi-
sene, men ble fort glemt. Det franske
judoforbund viet saken større opp-
merksomhet, og den førte etter hvert
til innføring av krav om eksamen for
alle som ønsket å undervise i judo.
Det har fra judohold vært fundert
meget over dette fatale uhell som fant
sted.
Pierre merket nok at Huong lå urør-
lig. Var det en finte fra Huongs side?
Ventet Huong på at Pierre skulle
slappe av på sitt tak, slik at han even-
tuelt kunne få en sjanse til frigjøring?
Slike spekulasjoner er umulige å
besvare. Eller ligger forklaringen i det
forhold at Huong plutselig mistet
bevisstheten før han fikk anledning til
å gi det nødvendige tegn?
IV
10
__ 7
Obduksjon
Ved den rettslige undersøkelse for-
langte dommeren at det ble foretatt en
Obduksjon. Obduksjonsrapporten er
gjengitt i det franske rettsmedisinske
tidsskrift nr. 35 for 1955.
Flettsmedisinerne- Derobert, Vac-
her og Michon – viste først til det
foredrag om kvelning i judo som to av
dem hadde holdti Luxembourg i 1953,
der man hadde antatt at en del av de
øvelser man praktiserte i judo ved
uhell kunne være dødelige. Man had-
de antatt at visse former i shime-waza
ikke ville etterlate seg spor, noe som
legene fortsatt anså som tilnærmet
mulig.
Man kunne imidlertid nå, post mor-
tem, presentere et tilfelle der strangu-
lasjonsspor var meget lette å opp-
dage. Legene beskrev først giaku-juji-
jime som Huong hadde vaert utsatt for.
Etter en viss tid, som dessverre ikke
kunne angis presist, oppdaget elev-
ene at deres instruktør lå urørlig på
matten. Pierre hadde stanset kvelnin-
gen og reist seg opp. Klubbmedlem-
.rf   *å%ä
_\=’~_-‘<
W *=:’.’».
\ ‘ , – »».,
-O
Q;
, I , __
da
En forholdsvis uk/entspesialteknikk innen-
for shime-waza. Eksempel på humor hen-
tet Ira et Iransk judoticlsskrlft fra 1950-tal-
let.
mene hadde anvendt kuatsu på Hu-
ong uten effekt. Ambulansepersonalet
og legen hadde også ytet førstehjelp
uten å oppnå noe resultat. Legene ga
en_teknisk beskrivelse av de funn som
ble gjort i halsens overflate og innven-
dig i halsen, rundt strupehodet m. v.
Det var en rekke spesifikasjoner som
ikke gjengis her.
Sporene etter kvelertaket var meget
markerte og bloduttredelse viste at
striksjonen hadde vært kraftig og at
den hadde vedvart en viss tid. Døden
kunne forklares ikke bare ved en
mekanisk luftavstengning, men mer
ved en kompresjon av blodårene som
hindret all sirkulasjon i hjernen. I alle
fall, det hersket ingen tvil om døds-
årsaken: strangulasjon fremkalte dø-
den.
Etterord
Ovenstående beretning maner til
ettertanke og forsiktighet ved anven-
delse av shime-waza, og jeg spesifise-
rer:
1. Når uke føler korrekt shime-waza
må det øyeblikkelig gis tegn til
opphør (slå av med hånden). Tori
avslutter straks kvelningen. Tori
må være klar over at bevisstløshet
kan inntreffe meget hurtig. Straks
man merker slapphet hos partne-
ren må taket slippes.
2. Ved bevisstløshet må førstehjelp
ytes øyeblikkelig.
3. Når shime-waza anvendes på yn-
gre personer (16, 17 og 18 år) må
dommeren/instruktøren være klar
over at nervesystem og hjerte ikke
erfulltutviklet som hos voksne per-
soner. Det kan være store indivi-
duelle forskjeller. Bevisstløshet vil
lettere kunne inntreffe.
4. Til slutt må vi huske at alle former
for angrep mot halsen er risikobe-
tinget. «Husk nerverikdommen i
halsregionen», sier rettsmedisine-
ren, prof. Harbitz, «selv liten vold
kan få alvorlige følger».
z- sTRANsuLA-rioN
s|Ai<u.JUJ|-.nMz
irvisnglfmmr mate ut rliilumiaki
r s\
\
3/_

og
Giaku-/uil-/ime, også benevnt med det 2.
strangulas/onsgrep i 1. serie. Illustrasjo-
nen er fra Kawaishi’s lærebok «Ma Met-
hode de Judo». Denne serie omfatter 18
teknikker, hvorav noen relativt uk/ente:
Do-lime, hiza-/ime, tsukkomi-/ime, ebi-
/ime, hasami-lime og ohten-jime.
Etter ovenstående vil det være nær-
liggende å stille spørsmålet om hvor-
vidt shime-waza i judo er et spesielt
skadebelastet element.
Dette synes absolutt ikke å være til-
felle. Jeg har ikke i noe forskningsar-
beid viet judo kunnet finne omtale av
skader som kan henføres til shime-
waza. Jeg skulle tro at man i norske
såvel som i utenlandske judoklubber,
nå hartilstrekkelig kjennskaptil risiko-
momentet. Repetisjon av forsiktighets-
reglene er imidlertid en kontinuerlig
prosess.
Æ
<5-ii
.4_íí_-I
11

F
l
JUDO
Kroppsspråk for økt selvtillit
Klipp fra NATIONEN
Tjong, eller noe I den likhet. – Bang
– der ligger han. Om lydene er hell
riklige får være øret som hører. Men
det høres noe slikl ut. Det smeller i
matlene. Lllt svetle Iukler del også.
«Inn på malla,» kommanderes del.
Hva vi skriver om? Judo. Vi er på judo-
lrening. Ikke vi. Alle de andre.
Fotballbanene ligger stort sett i
tåke, vann og snø på denne årstiden.
ikke har vi kommet skikkelig i gang
med verken ski eller skøyter ennå.
Skjer det da ingen ting idrettsmessig?
En og annen jogger med pannebånd
og det hele ser vi. Han og hun puster
og peser iltert i tåka, forbikjørt av en på
rulleski. Joda, noe skjer. Det lyser
rundt i alle vinduene på skolen. Det er
folk der ennå. ikke bar rengjørings-
personalet. Kanskje bingo-folket?
Der kommer en ungeflokk med
tunge bager. De skråler og ler, erter litt
og tar tak i hverandre. De forsvinner
støyende inn på skolen – nå på
kveldstid. Vi tror neppe de ivrer etter
mer lære i form av regning og pugging
av all verdens hovedsteder. Forresten
har de fleste lærerne gått hjem_
Det skjer noe også i denne årstiden.
Denne gjengen skal påjudotrening. Vi
blir med. Snakker litt med lederne og
tar opp kameraet.
Vi er i Asker, på Borgen skole. En av
de mange skolene som rundt om hol-
i..
Jentene står såvissf ikke tilbake. Rita Andersen instruerer de yngste i Asker Judo Club,
og har flere âr bak seg «på ma;fa»_
1 2
I/, _ _
‘ åt../, »
\_
V  l
l
der skolen og dens muligheter åpne
for barn og ungdom som gjerne vil litt
mer enn de obligatoriske skoletimene.
Vi er kommet inn i den store gym-
nastikksalen. Kveldens første trener-
parti i judo kommer inn i salen, iført
sine hvite, og alt for store, judodrakter.
Rita Andersen er trener for den
yngste troppen. 30 – 40 stykker i
alderen fra ca. 7 og opp til 13 år. Hun
ivrer selv i sporten og har drevet aktivt
siden 1977. Brunt belte, instruktørkurs
og det hele. Det står respekt av henne
når hun instruerer langs matta. Det eri
denne høyden det stort sett foregår.
Noen tuller og leker litt. Slik skal det
også være. Det er ikke alvorligere enn
som så. Andre tar det mer alvorlig. De
følger ivrig med når nye knep skal
læres. Om og om igjen øver de sam-
men på matta. «Armen over der, hold
ham nede. Bruk beina,» roper Rita
ivrig fra intervjuplassen. Snart skal
igjen Asker JC møte et annet lag i
kamp. Det gjelder å få med mest
mulig. De som ivrer mest blir med.
– Det er slik i all sport, sier Rita. Vi
trener et par gangeri uka her på sko-
len. Innimellom tar vi elevene med på
forskjellige tevlinger rundt om. Da får
de prøve seg mot andre motstandere.
Det foregår mye for dem som vil delta
fullt ut. Kretsstevner, norges- og klubb-
mesterskap. Det er nok anledningertil
å møte jevnbyrdige motstandere rundt
om.
– Hva er nå intensjonen med judo.
Er det ikke en sport for de aggressive
– de som gjerne vil «være sterke»?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er klart
du bygger deg opp styrke, men det
hele er like mye teknikk. Å kunne kne-
pene er nesten viktigere. Du lærer deg
dessuten kroppsbeherskelse og får
økt selvtillit. ikke to helt uvesentlige
IV
fordeler. Kanskje ikke å forglemme
selvforsvar om du skulle behøve det,
sier Rita Andersen.
Det smeller i matta. Ei jente har fått
et solid holdegrep på en gutt. Han
kjemper innbitt for å reise seg, men
har tydeligvis vanskeligheter. De an-
dre heier – på begge.
– Jentene står såvisst ikke tilbake
for gutta, fortsetter Rita. Flere av jen-
tene i gruppa har tatt både sølv- og
gullmedaljer på stevner. Viktig at jen-
tene også er med.
Det smeller i matta igjen.
– Hva med skader?
– Svært lite. En og annen forstuing
har jo forekommet. Men etter typen
idrett å dømme er skadene minimale.
Kanskje den idrettsutøvelse som har
minst skader, sier hun.
Vi overvar også treningen av de
større utøverne. Her er Kåre Nordby
instruktør. Han startet Asker Judo
Club i 1972, og har den fargen på bel-
tet de ivrigste higer etter- sort. Akku-
rat slik de også har i karate.
Vi spurte naturligvis om dette med
fargene. Jo mørkere, jo gjevere. Du
starter med gult belte. Etter ca. fem
måneder kan du forsterke fargen til
orange. Så stårgrønt, blått og brunt på
tur. Det sorte kan du oppnå dersom du
klarer de forannevnte kravene. innen
det sorte beltet er det igjen ti grader.
Men da skal du ha holdt på lenge og
iherdig.
Kåre Nordby demonstrerer villig
vekk. Ungdommen rundt på matta
følger ivrig med. Jentene er minst like
interessert som gutta. Luftige kast
som skjedde så fort at vi til stadighet
måtte be om repriser_ Blitz. Der satt
bildet. Han er ikke god å få overende.
_. _ ?
Å Y Å
,,«
\
` ` _ . …DIN ~. ‘
t:«.’.~d;e~ -É»_§;___,- _ 4′ *’*~’x,_,_~«,
Hulter til butter går det når treningen foreg
Men så kjenner han knepene. Dess-
uten er Kåre ivrig PR-mann også. Han
fotograferer og skriver oftei lokalavisa
om klubben og om de enkelte utøver-
ne. Han er aktiv, vet vi. Vi vil gjerne at
andre skal få vite mest mulig om klub-
ben og hva den står for.
– Vi har 127 medlemmer fordelt
over tre partier, forteller han. Interes-
sen er god. Men som i andre idretter
faller alltid noen fra etter en stund. De
ivrigste blir med. ikke så rent sjelden
vanker det også medaljer og andre
trofeer. Det er viktig at de blir med og
kjemper med jevnbyrdige andre ste-
der. Dette er med på å holde kamerat-
skapet sammen også utenom tre-
ningskveldene, samt at de møter
andre «kjempere» i andre klubber og
virkelig kan vise hva de har lært. Slike
tevlinger foregår etter beste idretts-
mønster. Med dommere, tidtaking og
Dette er moro, synes disse fo.
..__;`_{.z%»
å
l’.
det hele. Alle blir veid før konkurran-
sekampene, slik at ingen får «fighte»
utenom sin egen vektklasse. Slikt er
nøye i judo. Noen regler må vi jo ha.
All idrett må ha disiplin. Judo er en av
dem. En idrett som er på vei med å ta
seg opp. En idrett for kroppsbeher-
skelse og selvtillit.
âlíå
%&i
sorrrvivreretter å få den andre i matta. De
Ronny Appe/ og Håkon Winsnes.
13

En «gammel» fighter
legger opp kampjudo
Den «unge» mann i dag.
Terje Gunnerud, et kjent judofjes,
deltok i sin siste Blindern Cup høsten
1984. Det var hans 35. Blindern Cup i
en alder av 40 år.
Han har mange plasseringer i sin
klasse: En gang gull, en gang sølv,
seks ganger bronse og dessuten flere
5. og 7. plasser, altså en av de trofaste
på Blindern.
Redaktøren har kanskje litt ufint kalt
ham judoens svar på Krienbühl.
I NM har han to bronse samt en
rekke 5. og 7. plasser.
Han har vært svært engasjert som
administratorog trener. l 1964 var han
med og startet OSl`s judogruppe, i
1967 var han i interimstyret av Norges
Judoforbund sammen med Torkel
Sauer og Øivind Tveter.
l 1970 dannet han Ski judogruppe,
hvor han fortsatt er formann og trener.
Noe av det som kjennetegner Terje
er at han tydeligvis har hatt det gøy
med sin idrett. Han har spredd seg
ganske utrolig og hadde vel kanskje
«tjent» resultatmessig på å ha konsen-
tren seg mer om f. eks. judo.
Utenom judo har han spilt aktiv fot-
ball, hândball, nå som aktiv på Fre-
densborg/Ski’s old boys lag. Turn,
hvor han harferdighetsmerke i gull, litt
volley-ball, litt basket-ball, litt roing,
også konkurransedans i latin og stan-
dard, gammeldans samt swing og
rock i det siste.
Brunt belte i jiu jitsu, snust på
aikido, vinterstid skiløp. Idrettsmer-
kestatuetten for 1981.
I nesten alle disse idrettene er han
også instruktør på høyt plan.
ikke rart at han har problemer med
ryggen, isjas i over 20 år, men som
Terje selv sier: «Jeg har IDRETT som
hobby, det er klart en kommer bort i
mange idretter, også flere enn her
nevnt. All idrett er gøy.»
A. L.
Terie kaster «Kata guruma» den gang han
var ung.
14
.LB
IKKE BRA!!!
Forbundskontoret har mottatt tele-
fonisk og skriftlig kritikk etter lands-
finalen for ungdomslag i Bergen, som
gjengis nedenfor.
Vi er klar over vanskelighetene i
Bergen fortiden,forhåpentligvisskrem-
mer vi ikke fremtidige arrangører av
barne- og ungdomsstevnervekk, men
en ting må være klar: Ungdommen er
fremtiden, derfor må disse stevnertas
alvorlig og arrangeres skikkelig, slik at
deltagerne synes det er gøy – og fort-
setter.
Klage nr. 1:
ÅRETS STORE FIASKO
Landsfinalen for ungdomslag i Ber-
gen var årets store fiasko.
Arrangementsmessig var det bra,
kampene ble raskt awiklet, men dom-
merne dømte så dårlig og rotete at det
var en skam for norske judodommere
og utøvere.
Som eksempel kan man nevne
dømmingaven«koka»som bleannul-
lert og omdøpt til «ippon», og deretter
en seier som taperen fikk tildelt, før
kampen ble dømt uavgjort. Dette
gjorde sitt til at et lag røk ut og ikke
kom til semifinalen.
De fleste av deltakerne syntes at det
hadde vært mye elendig og urettferdig
dømming – til og med mange av del-
takerne på de lagene som tok medalje.
På vegne av mange irriterte judo-
utøvere som deltok, håper vi at dette
aldri gjentar seg. Med hilsen
«irriterte deltakere»
Klage nr. 2:
Det var ingen skikkelig seierssere-
moni, arrangementet var dårlig.
Klagene er en smule motsigende,
men en ting er klart: Dømmingen må
ha vært ille. – En sak for DK.
Atle Lundsrud
Nye
dommerlisenser
Atle Lundsrud, lppon, kvalifiserte
seg til lJF’s A-lisens i Cadiz i novem-
ber. Walther Fleusch, Kråkerøy, tok
|JF’s B-lisens i Göteborg, også i
november.
Norge ligger nå på topp i Norden
hva angår internasjonale dommerli-
senser, og vi akter å holde oss der.
Nærmere omtale samt intervjuer i
neste nummer.
Vi er inne i EM-året 1985, og sender derved ut følgende tilbud til klubbene:
1. Billetter til VM
Pris pr. dag: Voksne kr. 50,00 – barn kr. 15,00
Pris pr. gjennomgangsbillett: Voksne kr. 150,00 – barn kr. 40,00
Aldersgrense 14 år.
Billettene kan bestilles fra forbundskontoret, skriftlig ! !
2. Klebemerkene koster
Lite merke: Kr. 3,00 pr. stk.
Stort merke: Kr. 5,00 pr. stk.
Merkene selges fra forbundskontoret.
3. Hotell – overnatting
Det finnes ledige plasser på hotellene Astoria og Victoria i Hamar.
Overnatting med pensjon koster kr. 450,00 i dobbeltrom pr. person pr.
døgn, inkl. frokost, lunsj og middag.
Dette er pris i gruppe, slik at alle bestillinger må skje klubbvis.
Det er muligheter til overnatting i pensjonater samt campingplasser.
Jeg håper flest mulig av det judointeresserte Norge benytter sjansen til å se sin
idrett utført på verdens toppnivå.
A. L.

Også de små vil ha samarbeide
Som kanskje noen vet, er det nå
dannet et samarbeidsutvalg for kamp-
idretter. – I den forbindelse har jeg
sakset Dagbladets referat fra presse-
konferansen som ble holdt.
Artikkelen dekker vårt forbunds syn
på samarbeidet så godt som 100
prosent, slik at jeg fant at det ikke var
nødvendig for redaktøren å skrive
denne artikkelen også.
I I Samarbeid mellom særidretter er
kommet på mote, etter at de store
forbund vant formannsvalget på
ldrettstinget i slutten av mai. På
Skiforbundets ting en måned senere
kom det fram at samarbeidet hadde
fortsatt på andre felter også, mellom
de samme forbund.
I I De små forbund opptrådte
splittet på idrettstinget. De har likevel
følt konflikten og motsetningene til de
store forbundene, og noen har søkt
sammen. De fire idrettene bryting,
boksing, karate og judo har laget en
samarbeidsgruppe for kampidretter.
De er en del av mangfoldet i idretten,
som hver for seg er små og kanskje
ikke så betydelige. Samlet har de en
medlemsmasse bortimot 30.000, og
de føler at de kan reise hodet.
I I Det kunne selvfølgelig vært flere
forbund med i dette samarbeids-
utvalget. Vi har f. eks. en idrett som
fekting, vi har videre styrkeløft og
Vektløfting, selv om flere idrettsting
har fortalt hvor lite de har til felles.
Men de fire kampidretter har det til
felles at det dreier seg om kamp
mellom to utøvere uten våpen. Om en
boksehanske er et våpen er tvilsomt.
I I Så ivrig er dette utvalget på å
presentere seg at det går ut midt i
sommerferien og like før De olym-
piske leker og sier at her er vi. De følte
seg nok noe frustrert og satt utenfor
på idrettstinget, og de føler seg i
høyeste grad utenfor på mediafron-
en.
I I Nå har de funnet ut at de har
mange felles interesser. Det er ikke
seg imellom de slåss om rekruttene,
men mot de store idrettene. Og
16
egentlig er det mye de kan samar-
beide om. Administrativt vil det f. eks.
dreie seg om samme datasystem. De
kan ha felles sekretærtjeneste, og de
kan samarbeide om brosjyrer osv.
I I Men også sportslig har de noe å
gi hverandre. Bryting kan f. eks. lære
av karatefolkets trening. De kan gå
sammen om et kampsportgymnas og
ha felles trenerutdannelse. Hver for
seg ville det være vanskelig å komme i
gang med et eget gymnas, det som
andre idretter allerede har gjort gode
erfaringer med.
I I De fire idrettene føler seg også
overkjørt av de store når det gjelderå
slippe til i idrettshallene. Der er
håndball den store, nå arbeider også
fotball seg mer og mer inn. De fleste
steder må idretten søke til skolene for
å skaffe treningstid, men skolene
stenger om sommeren. Til og med
Norges ldrettshøgkole stenger sine
lokaler. De norske bokserne hart. eks.
måttet søke til Danmark for å få OL-
trening.
I I De fire kampsportene er også
svaert interessert i et riksanlegg. Både
bryting, judo og karate skal arrangere
EM neste år, og mener at behovet for
en egnet arena er stort. Samar-
beidsutvalget har allerede vært i
kontakt med Statens ungdoms- og
idrettskontor og fått forståelse for
dette ønsket.
I I Et interessant eksperiment blir
også en landskamp, som planlegges
mot Sverige neste høst. Den skal gå
med to utøvere fra hvert av de fire
forbundene. I stedet for å konkurrere
om publikum tror man at et sam-
arbeid også på dette felt kan gagne
hver enkelt idrett.
I I Hvordan mediasituasjonen skal
angripes har ikke det nyoppnevnte
utvalget noen konkrete planer om, de
har bare en følelse av å være et null i
fattigkommisjonen, og at de ikke blir
tatt hensyn til. Men deføler selv at det
er et oppsving for kampidrettene, og
atde harsin sjanse. ikke minstønsker
de å ha et tilbud til ungdom som
rammes av arbeidsledighet om et
godt sosialt miljø. – Sammen vil de
utvikle sporten sin.
Asker og
Bærum domi-
nans i K.M. for
ungdom
KM 1984 for ungdom 12-16 år ble av-
viklet av Landøya Judo på Nesbru
Vidr. skole den 03.11.
Asker og Bærums klubbene stakk
av med 2/3 av medaljene enda Flyk-
kinn Judoklubb ikke deltok.
Hele 80 ungdommer av begge
kjønn fordelte seg i 16 klasser. Sterke-
ste klubb ble denne gang Asker Ju-
doklubb selvom Landøya Judo fulgte
dem til døren i medaljefangsten,
ufint nok av en arrangør.
Se resultatlisten.
Her presenteres
svenskenes EM-merke
for EM damer ’85
` 44
i.v.,«
§ ‘ “â
°. Næ.
elæfie- ‘J

1 _  `
V’/aasfvçä
\K_/
Er resultatet bra? Hvem kan ha stått
model/ – en av de norske – eller?
SAMARBEIDSUTVALGET FOR KAMPIDRETTER:  i  i
Kjære judovenner, sardiner har i
alle år vært et kjærkomment tilskudd i
den norske hverdagshusholdning.
Hva i allverden har sardiner i dette
bladet å gjøre? Har det klikket helt for
bergenserne nå? Nei, men det kan
kanskje virke sånn!
Sardiner blir faktisk et vendepunkti
Bergen Judoklubbs historie.
Som alle vet, er Bergen Judoklubb
en av de eldste og mest tradisjonsrike
judoklubber i landet. Vår historie star-
tet i Strømsnes Institutt, tilbake l 1960
en gang. Der harvi holdt hus helt fram
til høsten 1984. Som noen kjenner til,
ble vi kastet på dør og eide ikke flisa i
veggen!
Hva gjør bergenserne da? Begyn-
ner med sardiner?
Nesten riktig. I vår fortviledejakt på
nye lokaler, kom vi over et interessant
prosjekt i en nedlagt sardinfabrikkl
Det gigantiske fabrikkanlegget eies
av United Sardin Factories Ltd. Helt
fram til våren 1984 ble det produsert
våre kjente og kjære sardiner i boks.
Produksjonen ble nedlagt og hele
komplekset på 15.000 kvm. ble tilbudt
som et KULTURHUSPROSJEKT.
I en av produksjonshallene kom vi
over et gammelt dusj- og garderobe-
anlegg. Selve hallen er på 500 kvm.
Folkens – våre drømmer ble plutse-
lig en realitet. Her sto vi og så på det
U’
C
X
(0
som måtte være alle judoklubbers
drøm. Mulighetene og inntrykkenefór
gjennom oss som en revy. Vi ble solgt,
dette skulle bli vårt! (Det sto enda sta-
bel på stabel med sardinbokser derl)
Når vi endelig kom ned på jorda
igjen, meldte alle om ~ og men og
hvordan og hvor mye – tanker seg.
Sagt i ett ord – KRONASJER – og
det ikke så rent lite!
Vi har inngått et samarbeid om pro-
sjektet med en karateklubb som var i
samme situasjon som oss.
Samarbeidet er basert på en deling
av lokalene i to dojo’er på 180 – 190
kvm. pluss garderobeanlegget. De to
dojoene blir selvstendige, men kan
åpnes med skillevegger. Dette gir
mulighet for store samlinger med
mulighet for opp mot 400 kvm. tre-
ningsareale. Hele prosjektet er nå til
byggeanmeldelsei Bergen kommune.
Finansieringen er langt på vei i
orden.
Så, kjære venner, etter påske og i
hele sommer kan Bergen Judoklubb
ønske alle velkommen til – (gjett’??)
SARDINER OG JUDO. Husen
Geir Otterbeck
Dommerproblemer
Spørsmål og svar
Spørsmål:
1. Kampen foregår i ne-waza. En av
utøverne får inn en kvelning, men
den andre utøveren gir seg ikke.
Hva skal dommeren gjøre? Døm-
me «mate» etter
10 sek.
30 sek.
50 sek.
Når dommeren dømmer mate, har
den kvalte besvimt. Skal det da
dømmes ippon?
2. Kampen foregår i ne-waza. en av
deltakerne har et ganske effektivt
armbend på den andre. Uke klarer
imidlertid å krype 90 grader rundt
tori og kommer derved utenfor
mattekanten. Der blir bendet så
smertefullt at uke gir seg idet
dommeren dømmer mate (samti-
dig).
Skal det dømmes:
lppon
Ingen ting
Straff for matteflukt
Forts. side 20
17
de li;

l
i
l
Dommeren
i tre faser –
Inge Jarl Clausen
Scoring – eller?
Myndig – matte!
Godt med en hvil- deilig å slappe av
kant
l
A-…..flfi**K
ls
BETRAKTNINGER
Tiden er inne til å se nærmere på
hvordan Rikstoto-midlene brukes. –
Som det fremgår av dette nummeret
av Norsk Idrett, ser både intensjonene
og dimensjonene over spillet ut til å
være i kraftig utakt med hva man tok
sikte på da startskuddet gikk.
<<_En viktig begrunnelse for inn-
føring av Rikstotalisatorspill er å
styrke hesteholdet og norsk heste-
18
av.,» het det i Odelstingsproposisjon
nr. 28, 1980 – 81,
Under et møte i desember 1981 ga
statsråd Løken uttrykk for at det varet
tilskuddsbehov i hestesporten i stør-
relsesorden 10 – 15 millioner pr. år.
I fjor hadde hestesporten 101 mil-
lioner i nettooverskudd til fordeling.
Og mye tyder på at man tar sikte på å
etablere seg på et overskudd rundt
100 millioner årlig frem til 1987. Til
sammenligning hadde Norges Idretts-
forbund 108 millioner til rådighet i
fjor. NIF har 1,5 million medlemskap.
Travlagene 25.000 og Travselskapet
like mange engasjerte.
Overskuddet later til å være såpass
tilfredsstillende at Rikstoto allerede
har etablert en ytterligere dispo-
nering av den løpende omsetningen i
form av premiebetaling til deltagende
hesteeiere og oppdrettere, samt til
dekning av transportutgifter. 1,4 mil-
lioner ble utgiftsført til transport i fjor.
Et beløp som reduserer overskuddet
tilsvarende.
Det må være tillatt å stille et stort
spørsmålstegn ved hvorvidt ikke Riks-
toto stadig fjerner seg fra inten-
sjonene i Ot.prp. nr. 28, der det ble
slått fast at «hestesporten i større grad
enn i de senere år blir basert på
norske hesteraser».
Premiene går, som vi kan doku-
mentere i dette nummer av Norsk
Idrett, i stor grad til en liten gruppe
velbeslåtte hesteeiere og oppdret-
tere. Og for disse har Rikstoto hatt
enorm betydning. Handelen med rase-
dyr er blitt en langt større mil-
lionforretning enn tidligere. Men er
dette styrking av norsk hesteavl?
Hestesporten hadde store behov
for økonomiske tilførsler. Ikke minst
på anleggssektoren. Men det kan ikke
være riktig at det skal være mulig å
bevilge 14 millioner til tre anlegg for
hestesport (Bergen, Biri og Øvrevoll),
mens det øvre taket for støtte til et
idrettsanlegg er 700.000 kroner. Og
dette kan man først oppnå etter en
meget omstendelig søknadsprose-
dyre. Det er oppsiktsvekkende hvor
forskjellig Landbruksdepartementet
og Kulturdepartementet behandler
støtte til anlegg. Det er også opp-
siktsvekkende hvor dårlig Land-
bruksdepartementet følger opp Riks-
toto-midlene. Og det er ikke minst
oppsiktsvekkende hvor vanskelig det
er å få greie på hva midlene egentlig
blir brukt til.
De 160 travlagene i landet vårt har
til sammen 25.000 medlemmer. Had-
de de vært medlemmer av Norges
Idrettsforbund, ville de innebære en
plass som nummer åtte blant våre
særforbund, bak Svømmeforbundet,
men foran Skytterforbundet.
Selv om tippeomsetningen har
svingt seg gledelig opp, er gapet
mellom behov og bevilgede midlertil
anlegg bare økende. I fjor søkte våre
10.513 idrettslag om støtte til anlegg
Forts. side 20
Treningstilbud
i Buskerud Judokrets
Tekst og foto: Haakon Ha/lingstad
Buskerud Judokrets har en tid gått
med planer om et treningstilbud i
judo for politiet og fengselsveseneti
Drammen. I oktober kunne forman-
nen i BJK, Erik Johansen sette igang
et parti som består av 14 deltakere fra
Drammen og Ila
«Vi tilbyr begynneropplæring med
spesiell vekt på falløvelser, noe som
etter min mening er svært viktig for
denne aldersgruppa mellom 30 og 45
år. Jeg hari flere år stått for begynne-
ropplæringa i Drammen Judo Club,
da vesentlig yngre utøvere. Men på
dette alderstrinn må man stille helt
andre kravtil fallteknikken fordi krop-
pen ikke lenger har ungdommens
smidighet. Forøvrig følges judofor-
bundets pensum til gult belte. Grade-
ring er planlagt engang utpå vinte-
ren. Treningsviljen og motivasjonen
er helt på topp og lærelysten er stor,
forteller en entusiastisk Erik Johan-
sen til «Norsk Judo» og legger til at
man i BJK ikke legger skjul på at nà-
let med dette tiltaket er å sette en ny
knappenål på judokartet.»
Inge Jarl Clausen, som nå har gjort
drammenser av seg,varinspirerende
instruktør under en treningssamling
i Drammenshallen over to dager.
Bare 15 deltakere fra Drammen
Judo Club, Krokstad Judoklubb og
Ringerike Judoklubb var langt i un-
derkant av forventet. Si meg, kjenner
man ikke sin besøkelsestid i Buske-
rud? Når en kapasitet som Inge Jarl
Clausen er leder for en slik trenings-
samling, borger det for kvalitet.
l korte trekk tok han for seg endel
prinsipper for konkurranserettet tre-
ning. Skal ikke nevne alt her, bare ta
med -vekttrening, -utvikling av for-
mkurve, spesialtrening av favoritt-
IV
Ende/ av deltakerne samlet etterendt trening. Foran: maskotten Hallingstadjunior trygt(‘?)pá Inge
Jarls fang.
19
L– J.
l

teknikker, -oppsetting og føring av
treningsdagbok, formtesting,
kamptaktikk,
konkurransepsykologi.
Inge Jarl Clausen har et stort repe-
toire å øse av og ga nok mange av del-
takerne aha-opplevelser både under
praktisk judotrening og under «fore-
lesningene».
Deltakerne som i snitt là på grønt
beltenivà, fikk med seg mange verdi-
fulle impulser hjem til klubbene.
Ellers til slutt en randbemerkning
om at det er beklagelig at Buskerud
Judokrets ikke har Kretstrener som
enhverjudokrets med respekt for seg
sjøl må ha.
1. #-
20
Forts. fra side 17
3. En utøver har fått «mølla» (passi-
vitetsvarsel) og fortsetter sin pas-
sivitet lenge noktil at du vil gi straff.
Som mattedommer skal du akku-
rat rope «mate» da vedkommende
får inn et kast til wazari.
Hva skal du gjøre?
Stoppe kampen, dømme straff
for passiviteten og ignorere kas-
tet.
ldømme både straff og scoring.
Overse passlviteten og dømme
scoringen.
4. Samme situasjon som i pkt. 3. Du
er mattedommer. Begge kantdom-
merne har reist seg og markerer
passivitet. Før du rekker åsi «mate»
oppstår situasjonen med kast til
wazari.
Hva skal du nå gjøre?
Ludvig er ute og dømmer igjen. Han
har problemer og trenger hjelp.
Svar:
Spørsmål 1;
1. Ja.
Det er fighterens ansvar å gi seg i
tide, hvis så ikke skjerskal domme-
ren dømme ippon.
Spørsmå/ 2:
2. Her kan det dømmes både ippon
og ingen ting. I sliketilfeller må det
dommersamkalling til, i fellesskap
avgjøres resultatet.
Ikke i noe tilfelle skal det dømmes
straff, da det er lov å flykte matten
for å komme ut av armbend eller
strangulering.
Spørsmål 3:
3. Overse passiviteten, i dette tilfelle
tydeligvis en forberedelsesperiode
til kast- døm scoringen.
Spørsmå/ 4:
4. Døm scoringen, du er kampleder!
A. L.
Forts. fra side 18
til en verdi av 1,9 milliarder kroner.
Det var 131 millioner til rådighet.
Rikstoto har sine fødselsveer bak
seg. Tiden er inne for at bevilg-
ningene til anlegg og drift av heste-
sport blir sett i sammenheng med
idretten. Og at reglene for tildeling av
midler blir mer ensartet enn de er i
dag.
(Norsk Idrett.)
RESULTAT-BØRSEN;
Scandinavian
Open
Championships
+ 60 kg:
1. Emilsmalarz, Polen
2. Timo Y|irUuS. Finland
3. Thomas Jakobler, Vest-Tyskland
3. Detlef Carlin, DDR
5. Wolfram Bannenberg, Vest-Tyskland
5. Robert Joo. Sverige
I 71 kg:
1. Tetsui Tobisaki, Japan
2. Nico Demaeschalk, Belgia
3. Andreas Bergerhausen, Vest-Tyskland
3. Jürgen Füchtmeyer, Vest-Tyskland
5. Hans Engelmeier, Vest-Tyskland
5. Sven Loll, DDR
+ 86 kg:
1. Juha Vainio, Finland
2. Michael Bazynski, Vest-Tyskland
3. Magnus Hauksson, Island
3. Rudy Fruytier, Belgia
5. Horst Dimler, Vest-Tyskland
6. Markku Malinen, Finland
+ 95 kg.-
1. Vun Toikawa, Japan
2. Horst Elbert, Vest-Tyskland
3. Andrzej Basik, Polen
3. Hirotoshi Watanabe, Japan
5. Steffen Scherping, DDR
5. Ulrich Schmeisser, Vest-Tyskland
+ 65 kg:
1. Philip Laats, Belgia
2. Danny Belmans, Belgia
3. Andreas Paluscheck, DDR
3. Stefan Buben, Vest-Tyskland
5. Jan Dluzewski, Sverige
5. Toru Saigan, Japan
+ 78 kg:
1. Per Kjellin, Sverige
2. Bill Vincent, Ny Zealand
3. Andrlej Gregorzek, Polen
3. Süheil Yesilnur, Vest-Tyskland
5. Johan Rosen, Sverige
5. Mikael Hansen, Danmark
+ 95 kg:
1. Robert v. d. Walle, Belgia
2. Marcus Temming, Vest-Tyskland
3. Carsten Jensen, Danmark
3. Frank Frömme, DDR
5. KAY OTTO NIELSEN, Norge
5. Hitoshi Sugai, Japan
KM
Nord-Trøndelag
DAMER:
+ 40 kg:
Britt Fosse, LevangerJudoklubb
2. lnge_r Lise Hansen, Verdal Judoklubb
3. Ingrid K. Hynne, VJK
4. Tine Hansen, VJK
+ 52 kg:
1. Nina Dahlø, Steinkjer JK
2. Elsa Almli, Steinkjer JK
+ 61 kg:
1. Ruth Spillum, LJK
2. Sølvi Melvold, VJK
3. Astrid M. Arntsen, LJK
4. Anita Austli, Steinkjer JK
GUTTER:
+ 31 kg:
1. Jørn Terje Krekling, Steinkjer JK
2. Thomas Furunes, LJK
+ 37 kg:
1. Stig Erik Bolàs, Steinkjer JK
2. Steinar Slåtsve, LJK
3. Geir Morten Stubban, LJK
+ 40 kg:
1. Jan Lyng, VJK
2. Tom I. Eidsaunet, VJK
3. Øystein Skogmo, LJK
4. Leif E. Grøtan, VJK
+ 44 kg:
1. Stig Pedersen, VJK
2. Pål Nygård, VJK
3. Lars Erik Fossum, VJK
+ 48 kg:
1. Jørgen Hillestad, Namsos JK
2. Ivar Sørensen, LJK
3. Frode Olsen, VJK
3. Geir A. Røstad, LJK
HERRER:
+ 52 kg:
1. Anton Finstad, Steinkjer JK
2. Kjell Åge Aune. NJK
3. Geir Tvedt, LJK
4. Rune Sørholt, VJK
+ 56 kg:
1. Morten Rånes, LJK
2. Bjørnar Eriksen, NJK
3. Gunnar Rennemo, VJK
4. Nils Bjørklund, VJK
+ 60 kg:
1. John T. Aakervik, NJK
2, Jan O. Bølme, VJK
+ 65 kg:
1. John Bjerkås, Stjørdal JK
2. AlfJakobsen, Steinkjer JK
3. Steinar Krogstad, LJK
4. Svein Thomassen, NJK
+ 71 kg:
1. Karl Erik Haug, Steinkjer JK
2. Jan O. Rein, NJK
3. GeirJakobsen, SteinkjerJK
3. Lars Bjørås, LJK
+ 78 kg:
Torbjørn Eliasson, NJK
Bjørnar Hansen, LJK
3. Jan Rune Wåge, Steinkjer JK
roe.
+ 95 kg;
1. Rolf Langnes, LJK
2. Snorre Johansen, LJK
3. Alf B. Rostad, LJK
4. Per Helge Sakshaug, LJK
Åpen klasse:
1. Torbjørn Eliasson, LJK
2, Alf B. Rostad, LJK
3, Roy Olsen, VJK
3. Snorre Johansen, LJK
KM
Ålesund
HERRER:
+ 60 kg:
1. Odd A. Varhaugvik, Molde
2. Geir Lange, Ålesund
3. Plaza, Ålesund
+ 65 kg:
1. Helge Gjøsund, Ålesund
2. Leif Elvegård, Molde
3. Dag Bjørnæs, Molde
+ 71 kg:
1. Terje Sørflaten, Molde
2. Jan Egil Hamnes, Ålesund
3. Arne Mikkelsen, Molde
+ 78 kg:
1. Arnstein Vik, Molde
2. Stig Sommen/old, Ålesund
3. Petter Ulvestad, Molde
+ 78 kg:
1. Frank Rånes, Molde
2. Arnstein Ulla, Volda
3. Per Andre Johansen, Ålesund
PIKER:
+ 44 kg:
1. Trine Bjørnes, Molde
2. Anita Olsen, Volda
3. Hilde Moines, Volda
+ 48 kg:
1. Sonja Kile, Volda
2. Wibeche Gjenstø, Lyngstad
3. Anita Myklebust, Volda
+52 kg.-
1. Inga Waksvik, Ålesund
2. Kristin Hansen, Molde
3. Liv Ellen Torheim, Tingvoll
+ 52 kg:
1. Oddrun Hovde, Molde
2. Kristin Vatne, Ålesund
3. Heidi Toneli, Lyngstad
GUTTER:
+ 32 kg:
1. Reidar Kulø, Hareid
2. Bjørn Varstein, Volda
3. Tomas Grødal, Ålesund
+ 36 kg:
1. Stian Valderhaug, Ålesund
2. L. Bjørge, Volda
3. Asle Risvik, Ålesund
+ 40 kg:
1. Rune Tøgersen, Ålesund
2. Tom Erik Evensen, Ålesund
3. Bjørn Olsen, Ålesund
+ 44 kg:
1. Arne Bjerkås, Frei
2. Espen Helle, Ålesund
3. Stig Harling, Ålesund
+ 48 kg:
1. André Eidskrem, Ålesund
2. Tormod Johnsen, Frei
3. Erik Garshol, Hareid
+ 56 kg:
1. M, Kalvatn, Volda
2. A. Lyder, Frei
3. Andre Åkre, Ålesund

I
l
+ 56 kg:
3
2
3
4
1, Yngve Aasheim, Molde
2
Jonny Helge Mele, Volda
Geir Nerland, Ålesund
+ 65 kg:
1
Odd Iver Raanes, Tir}`gvoll
Bernhard Rekkedal, lesund
Kyrre Falch, Ålesund
Dag Frode Skjevik, Ålesund
DAMER:
+ 52 kg:
1.
2, Hege Lyder, Frei
3
1.
2.
3.
1.
2.
3.
+
1 ,
2.
3.
Hildur Røberg, Molde
Trine Bjørnes, Molde
56 kg:
Oddrund Hovde, Molde
Siv Varhaugvik, Molde
Anita Andrian, Volda
66 kg:
Jorid Østvik, Molde
Marit Holen, Ålesund
Olly Bjerkestrand, Frei
66 kg:
Peggy Haugnes, Molde
Ann Kristin Refsnes, Ålesund
Evy Strømmen, Ålesund
Sandefjord Cup
1/121984
DAMER2
1.
2.
3.
3.
1.
2.
3.
3,
1.
2.
3.
3.
1.
2.
3.
3.
1.
2.
3.
3.
-I-
1.
2.
48 kg:
Janice Olsen, Bergen
Kjersti Arntzen, Landøya
Siv Øverland, Vennesla
Siv Ulvestad, Sandefjord
52 kg:
Vigdis Nesse, Bergen
Hanne Pedersen, UIK
Anne Nystuen, Elverum
Marianne Larsen, Stavanger
56 kg:
Anne Britt Svendsen, Vennesla
Ingunn Wright, Drammen
Karin Semb, Sandefjord
Eirin Kristiansen, UIK
61 kg:
Line Bergene, Sandefjord
Kristin Bue. Landøya
Kristin Hultgren. Sarpsborg
Brit Magnussen, NJJK
66 kg:
Berit Gallefoss, UIK
Camilla Hellern, lppon
Siri Gundersen, Arendal
Kristin Wien, Hamar
ss kg.-
Anita Koop. Sandefjord
Svanhild Storstein. Haugaland
HERRER:
1.
2.
3.
3.
1.
2.
3.
3.
60 kg:
Per Arne Kullbråten, Sofiemyr
Stig Traavik, NJJK
Jørn Spitun, Oslo JK
Andre Kalgren, Landøya
65 kg:
Ole Chr. Remen, lppon
Ottar Barsnes, Lillesand
David Verdu, MJC
Øyvind Haukenes, Skien
22
+ 71 kg:
1. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Gunnar Heffermehl, MJC
3, Geir Andersen, Oslo JK
3. Håvard Moe, lppon
+ 78 kg:
1. FridthjofThoen, MJC
2. Erik Brunvatne, Vennesla
3. Johnny Nilsen, Vennesla
3, Victor Krüger, lppon
+ 86 kg:
1. Gunnar Hagebo, Skien
2. Bjørn Åge Ørmen, Fredrikstad
3. Per Kristian Aagaard. Sandefjord
3. Helge Hollerud, Ringerike
+ ss kg.-
1. Svein Gaardsø, Sandefjord
2. Terje Pettersen, Budosør
3. Jan Ivar Kopperud, NJJK
S
Sørlandscu pen
18/1 1 1984
Gimlehallen, Kristiansand
11 klubber – 122 judokas
JENTER:
+ 37 kg:
1. Tine Øverland, Vennesla
2. Anja Bremvand, Budosør
3. Maroli Pettersen, Skien
+ 44 kg:
1. Loise Skaiås. Iveland
2. Katrine Johansen, Budosør
3. Gro Øverland, Vennesla
+ 52 kg.-
1. Marianne Eide, Iveland
2, Siren Pedersen, Iveland
3. Rosita Johansen, Budosør
+ 56 kg:
1. Unni Gjosdal, Lillesand
2. Gro Kvarstein, Vennesla
3. Mona Isaksen, Skien
+ 60 kg:
1. Merete Hortman, Budosør
2. Line Jonasen. Budosør
3. Kristin Skaiås, Iveland
GUTTER:
+ 28 kg:
1. Frode Frigstad. Iveland
2. Sigurd Sundøy. Stavanger
3. Espen Andersen, Arendal
+ 31 kg:
1. Peder Bugge, Lillesand
2. Jørn Arne Hegstad, Budosør
3. Jon Otto Rørvik, Arendal
+ 34 kg:
1. Ernst Frigstad. Iveland
2. Jonny Pauljuk, Budosør
3. Reino Kristiansen, Budosør
3. Atle Rørvik. Arendal
+ 37 kg:
1. Kenneth Øverland, Vennesla
2. Tom Wright, Budosør
3. Are Hagerup, Arendal
3. Glenn Frode Bjørgan, Arendal
+ 40 kg:
1. stig vidarNygàrd, Iveland
2. Kurt Wachendorf, Vennesla
3. Helge Ditlefsen. Sandefjord
3. Berge Ofstad, Kragerø
+ 44 kg:
1. Ole Søndervik, Sandnes
2. Øyvind Stensland, Stavanger
3. Geir Lian. Budosør
3. Ole Sønderland, Stavanger
+ aa kg.-
1. Tom Andersen, Sandefjord
2. Glenn Rune Seland, Budosør
3. Frode Granly, Vennesla
3. Geir Olsen, Kragerø
+ 43 kg.-
1. Kenneth Watne, Stavanger
2. Per Johnsen, Budosør
3. Mikael Maier, Stavanger
3, Martin Borgersen, Skien
+ 56 kg:
1. Steinar Bremse, Stavanger
2. Lars Jørgensen, Lillesand
3. Kjartan Johansen. Skien
3. Bjørnar Hansen, Sandnes
+ 60 kg:
1. Thorbjørn Skaara, Sandefjord
2. Bjørnar Johnsen, Kragerø
3. Edvard Laiseau, Sandnes
3. Thomas Endresen, Holmestrand
+ 65 kg:
1. Egil Oseberg, Budosør
2. Helge Høynes, Budosør
3. Geir Inge Angelvik, Stavanger
+ 71 kg:
1. Tor Torjussen. Stavanger
2. Jack Vidar Svennsen, Vennesla
3. Torstein Helling, Lillesand
4. Hans Kristian Hagajordet, Skien
+ 71 kg:
1. Johnny Nielsen, Vennesla
2. Hans Jørgen Vik, Budosør
3. Eivind Halaas, Budosør
Landsstevne for piker
2/12-84, Sandefjord
+ 36 kg:
1. Heidi Jonassen, Budosør
2. Anja Brunvatne, Budosør
3. Monica Halle. Asker
+ 40 kg:
1. Siri Giil, Bergen
2. Jannicke Løvaas, Sarpsborg
3. Snefrid Galaas, Bergen
+ 44 kg:
1. Liv Bue, Landøya
2. Louise Shajaa. Iveland
3. Gunn Melsaasen, Fredrikstad
3. Monica Falck Olsen, Bergen
+ 48 kg:
1. Kjersti Arntzen. Landøya
2. Caroline Lilleng, Asker
3. Rosita Johansen, Budosør
3. Kristin Brekke, Haugaland
+ 52 kg:
1. Toril Marthinsen, Landøya
2. Merethe Molde, Stavanger
3. Sara Lloyd. Kragerø
3. Mariann Eidet, Iveland
+ 56 kg:
1. Kristin Shajaa, Iveland
2. Sun Togba, Nesodden
3. Margretha Pfaif, Nesodden q
3. Hege Knutsen. Nesodden
+ 61 kg:
1. Christin Hultengren, Sarpsborg
2. Line Jonassen, Budosør
3. Tanja Bakker, Fredrikstad
+ 66 kg:
1. Susanne Paulsen, Nesodden
2. Heidi Iversen, Sarpsborg
3. Elisabeth Loven/, NJJK
+ ss kg.-
1. Ann Gregersen, NJJK
2. Hege Malmquist. NJJK
Norges Cup Judo
1983 – 84
Nr. 6
KLASSE- OG POKALVINNERE – DAMER:
Lett I/ærvekt + 48 kg:
Siw Øvland, 3. Kyu, Vennesla 234 p
Fiærvekt + 52 kg:
Hanne Pedersen, 1. Kyu, KSI/OSI/Oslo 150 p
Lettvekt + 56 kg:
Gerd Nyjordet, 1. Kyu, Trondheim 186 p
Weitenrekt + 61 kg:
Line Bergene, 1. Dan, Sandefjord 268 p
Mellomvekt + 66 kg:
Heidi Andersen, 1. Dan, NJJK-OJK/Oslo 132 p
Left Iungvekt + 66 kg:
Anita Koop, 2. Kyu, Sandefjord 270 p
Sammenlagt
Anita Koop, 2. Kyu, Sandefjord 270 p
KLASSE- OG POKALVINNERE – HERRER
Lett I/ærvekt + 60 kg:
Helge Høynes, 1. Kyu, Budosør/Kr. 230 p
Fiaen/ekt + 65 kg:
Dag Andre Espeseth, 1, Kyu, Bergen 272 p
Lettvekt + 71 kg:
Frank Evensen, 2. Dan, Sandefjord 134 p
Weliervekt + 78 kg:
Per Monteverde Haakonsen, 1. Dan,
NJC/Oslo 302 p
Mellomvekt + 86 kg:
Rune Ingvald Sundland, 2. Dan,
NJJK/Oslo 142 p
Left tungvekt + 86 kg:
Jos, Appelman, 1. Dan, Fredrikstad 78 p
Sammenlagt:
Per Monteverde Haakonsen, 1. Dan,
MJC/Oslo 302 p
2 x internasjonal
bronse
Alfredo Chinchilla ble igjen i USA
for å trene etter OL. Han deltok i US
Open og sikret seg en fin 3. plass i sin
klasse.
I student-VM deltok han og Hanne
Pedersen fra UIK.
Alfredo sikret seg en ny bronseme-
dalje ved å slå regjerende verdens-
mester for studenter, en japaner, i
bronsefinalen.
Hanne Pedersen ble uplassert i sin
klasse.
Stoff til
«Norsk Judo>>
Det har vært svært lite kommentarer
til stoffutvalget i bladet. Det kommer
enten av at leserne er fornøyd eller at
de ikke er så opptatt av hva som kom-
mer inn. Jeg håper den første antyd-
ningen gjelder.
En reaksjon har jeg dog fått, det er
overvekt av internasjonalt stoff og
referater fra norske utøveres bravader
i utlandet. – Takke en viss mann for
det.
Jeg har opptil flere ganger bedt
enkeltpersoner om stoff til bladets
spalter uten overveldende reaksjon.
Wangens idé om å la kretsene pre-
sentere seg i spaltene har jeg fulgt
opp, men i de to siste bladene i ’84
manglet den påtenkte krets, det sam-
me skjer i dette nummer.
Jeg skal ikke nevne kretsen, bare
antyde at den ligger langt mot nord.
De ser ut til å være i godt selskap.
Brevet jeg gjengir her ble sendt ut
30/11-84 til Østfold, Sør-Trøndelag,
Hedmark og Aust-Agder.
«I forbinde/se med presentasjon av
Iorbundets kretser er turen kommet til
dere.
Jeg håper på bilder med navn, over-
sikt over klubbene, tips om aktiviteteri
kretsen etc. Så megetstoff som mu/ig.
Stoffet er til /anuar-nummeret av
«Norsk Judo» og må være meg í
hende innen utgangen av året, he/st
før.
I det jeg håper på en mengde stoff,
ønsker jeg lykke ti/ i det nye året –
pangstart for kretsen med presenta-
s/’on i «Norsk Judo».
Reaksjon lik null- Derfor droppes
presentasjon av kretsene.
Det stoff jeg får inn fra judo-Norge
får jeg plassere etter hvert, forsøksvis
kretsvis. Hvis jeg skulle komme til å
plassere en klubb i feil fylke/krets er
jeg ikke mottakelig for kritikk, såfremt
det ikke tydelig er markert krets.
Jeg håper dette får noen i kretsene
til å våkne, slik at jeg etter hvert får en
kontaktmann som sender stoff fra sitt
distrikt.
Å. L.
Sommertrening
i Holland?
Også i år harforbundet mottatt invi-
tasjon til det hollandskejudoforbunds
sommertrening i Papendal fra 13. -20
juli.
Papendal er et kjempeflott idretts-
anlegg for all slags idrett, som ligger
like ved Arnhem.
Deltagerkrav er minimum orange
belte og alder over 16 år. _ Prisen, alt
inklusive, ligger mellom 505 og 600
gylden.
Det blir dessuten topp instruktører:
lsao Okano, Japan, Wim Boersma,
Holland, Chris de Korte, Holland,
Richard de Bijl, Holland, Ronald Huf-
fenreuther, Holland, Leo deVries, Hol-
land og Wolfgang Hoffmann, Vest-
Tyskland.
Ogsåjiujitsu kan en fåinnblikk i i år,
da det som gjestetrener er invitert en
av Hollands beste, Mario der Edel.
For nærmere opplysninger, kontakt
forbundskontoret,
sommerferien ’85.
Interesserte kan skrive til:
Judogruppe
Judotrener
Judogruppa på Kongsberg ønskerå kommei kontakt med
judotrener for trening av seniorer en dag i uka fram til
I.L. BERG KAMERATENE
Postboks 71, 3601 Kongsberg
eller ring Heiberg, tlf. (03) 73 44 91 (p) – (03) 73 45 85 (a).
23

r_______ –
i
I: ~;~,-,e_».e.»fl M;
fafiêråwf n
\
\
MEN*
fann
mi*
. Wtuvfeèec
‘S ` (ie
\\
\ C-r“““y t…è\=“°
N0RGEs
JUDOFO kommentarer. Den bør være med
RRUIVD pa alle stevner o. I. kr. 10,’
lfi
eáguau 4
ç
døra 4
’71/ouro

F;
INTRODUKSJONSKURSET
Heftetgiren kort, men allsidig inn-
føring ijudoens bestanddeler. kr. 10,’
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand til å
lede et nybegynnerkurs. kr. 25,’
GRUNNKURS I KAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi-
ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. 25,’
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevne-
E hlwnashuakkâm arrangørers nattbord. Her får du
GYÅ ° d fl t bl
«M  N  rs. må av   .. 1o –
GRA 1:;
I)
OFOR UN

GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en gårfrem
forå få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger.
/ NORGESJU Et meget nyttig hefte. kr. 1 0,’
E I)
ALT DETTE OG MER THL KAN DU BE5TlLl..E
PÅ FØRBUNSKONTORÉTY