Judoinfo.no

VI LOVER ••• NORSK Nt.J -INGEN PRISØKNING PÅ VÅRE JUDODRAKTER VÅREN 19 7 5 l 11f 3. titg. Takket være langsiktige kontrakter e r vi den generel l e tenden s pA mark ede t) (til t oss for i g jen sA heldi ge å kunn e tilby de verdenskjente MATSURU judodraktcr t i l uf oran dr e te priser utover våren – 75. ~IATS U.I:< U j udortrakter er som kjent de eneste som Ar anbefalt av den Eur opeis k e Judo Unionen o g benyttes d a ogsl bl . a . av EM – , VM- og OL-mestere . MATSU!W jurlodrakt er 1or.~ ner ypper li g kv al i te t med sympatiske pr iser . Imidlerti d h a r vi nå fo r junior Ar ta tt inn en n y , kj e mpe god drakt, den såka l te Matsuka judogi. De nne drakten e r kvalitetsmes si g nesten like god som Matsuru me n prismessi g enda g unsti eer e . Prisek semp el: Større l se 150 c m- pris inkl . mo ms – (Kvantumrabatt innrømme s på større bestillinge r. b ereg nes !or b e st il l in ger under 10 drakter) . X>-< l~iPORT · EKSPORT kr~4 . 50 og tillegg firma T. van der Heijden Romeriks gt. 41, 2000 Liile s trØm t lf. ( 02) 71 31 25 eller Kveldsservic e : " (02 ) 71 31 25 MElDINGSBl'D FØR NØRGES JUDØFØRBUND – 3- ,,. Årsrapport fra NJF s styre Intern aktivit et . Styret har hatt følgende sammensetning i Dette blir det siste nunnner av "Norsk Judo" iår og er ment å skulle dekke s ommerens og h østens begevenheter. Som nevnt i årsrapporten fra IK har ikke bladet helt oppfylt den oppgave det var ment å skulle ha , nemlig å være et kontakto r gan fo r klubbene . Der som den enkelte klubb og medlem utover i landet kunne fortelle litt mer om s i ne erfaringer og ideer kunne disse bli samlet i for bundets organ for så å bli spredt ut igjen til alle klubbene. På denne måt en ville vi kunne opptre med mer enhet enn nå. Bare dere sel v kan gjøre bladet til et i nnholdsr ikt og levedykti g organ. Når det hele t i den er de samme som benytter bladet ved å sende inn stoff f ra sine arrangementer bidrar dette t il at i nnholdet får en sk jev fordeling . La oss håpe at flere innser dette og tar konsekvensene av det . I NNHOLDSFORTEGNELSE: s . 3 – Arsrappo rt fra styret . s. 4 – 11 11 11 s . 5 – Verd å notere . s . 6 – Blindern Cup III 11 s. 7 " IV s . 8 – Henrik Lundh s. 9 – 11 11 s . lO – Tor kel Sauer 11 11 s .ll s.l2 – Sommerlei r i Nordmarka s . l3 " 11 " s .14 – Lan dskonferanse om idrett s . 15 – s . l6 s.l7 s . l8 s . l9 s . 20 s . 21 s . 22 s.23 – " " " Judost evne i Haugerudhalle n Landskamp Danmark – Norge Nor disk Mesterskap 11 " Dommerkurs i Finl and Landsstevnet Jud or apport f ra Mandal Resultat er B.C . 1 974 . Re daktor :Kl aus F. So l heim . Utg i ve r: Norges Judoforbund, Youngstorget l, Disse har bidratt me d fotogra fi e r i dette nummeret: Eiliv Elden Elizabeth Blindheim Hans petter Andreassen Forside bilde : Catrine Fugl esang I ppon kaster Jlli chele Badertscher KSI. Det ble en fem – Doenger og holdt til se ier i BC . 1973/74: Formann: Viseformann: Sekretær: Kasserer: Styremealem: 1. varamann: 2. varamann: Per Ingvoldstad Trygve Aas Odd Johns en Normann Axten Peter Dombek Knut Grythe Wenche Andreassen Det har vært avhol dt 31 styremøter i den sittende perioden. Styremøtene har båret preg av spesielle g jengangere, mens enkelte bare har vist sitt nærvær l til 2 ganger. Som de fleste kjenner til har NJF endret status fra utvalg til forbund i inneværende periode. Dette skjedde på det siste idrettsting, hvor vi for første gang var representert. Styrets ønske i inneværende periode har bl.a. vært å tilrettelegge en grobunn for nye aktiviteter. Til dette kreves en sterk og funksjonell riktig organisasjon. For å kunne tilfredstille disse kravene, har vi i perioden vært opptatt av å bygge opp et system med rutine og regelverk som vil kunne dekke ulike forhol d . Vår finansielle situasjon kan ikke sies å ha forbedret seg nevneverdig i vår periode . Til gjengjel d tror vi at vår prioritering av midlene , har vært til fordel for idretten. En ting som er verd ~ merke seg, er vår utnyttel se av de tilbud om kursstøtte o. l . som kommer f r a NIF . Dessuten har vi utviklet et f i nt samarbeid med NIF ' s servicekontor, som i vesentlig grad har tatt seg av alt skrivearbeid, distribusjon og besvart forespørsler. Styret har også trykt opp sine egne forbundsmerker, men i nteressen for disse har vært skuffende liten. Stort sett er styret fornø~d med det samarbeid og den arbeidsfordeling som man har hatt i fungerende periode. Et problem har vi likevel hatt å stri med. Til hvert møte blir hvert styremedlem påført reiseutgifter, utgifter til mat o. l. Med 25- 30 styremøter i året løper disse utgiftene snart opp i en anseelig sum. Lignende utgifter påfør es også våre komit~ medlemmer. Dette er et probl em som styret håper at årstinget vil r ette på. Samarbeid med komit~ene . Det er blitt avviklet 7 formannsmøter siden siste ordinære årsting. Frammøteprosenten har vært relat iv høy, og møtene har vært av stor betydning for styrets kontakt med komit~ene . Ellers kan det tilføyes at styrets samarbeid med komit~ene har vært god selv om kommunikasjonsproblemene til sine tider har medført misforståelser, For at alle i forbundet skal holde seg informer t om hva styret foretar seg, sendes møtereferatene til swntlige medlemmer av ~omit~ene mot tidligere bare komiteformenn. Til gjengjeld har vi bedt om å få oversendt komit~enes møtereferater for dermed å skape en toveisinformasjon. Vi i styret er relativt ~odt fo~d med komit~enes aktiviteter. ~S e for~g komit~enes referater. ) Samarbeid med NIF og NOK. Styret tok ganske tidlig i sin funksjonsperiode kontakt med NIF . Dette resulterte bl.a. i et møte med både generalsekretæren og organisasjonssjefen i NIF. På disse møtene ble NJF ' s problemer framlagt og il.røftet . . I forbindelse med kurser o. l . har ~ hatt nær kontakt med NIF ' s avdelinger. Vi har også hatt representanter _på alle de møter NIF har invitert oss t~l . Spesielt kan nevnes NIF's møter v7dr. utdanningskonsulentstilling. I disse fora har vi flere ganger hevdet vårt syn. Judo er som vi alle vet en olympisk idrettsgren og vi har i den anledning fått en fast representant i Norges Olympiske Komit~ (NOK) . NJF mottok iår et beløp på kr 2. 500, – t il OL forberedelser for en person. Klubbkontakt . Styret har spesielt gjort forsøk _på å holde klubbene informert om de ting som skjer ved ~ontinuerlige rundskriv med ajourførte klubb- og instruktøradresser, tilbud av ulik art samt generell informa s j on. Terminliste er blitt sendt klubbene før hvert semester. – 4Vi har også fått retningslinjer for tildeling av materialstøtte. Styret har sendt ut tilbud til klubbene om støtte både økonorni~k og arrangementsmessig til weekend- samlinger, og vi har rettet endel forespørsler til klubbene vedr. medlemstall, kvinnelige u tøvere o.s . v. Den respons vi har fått fra klubbene har kort sagt vært elendig. Klubbene er meget raskt ute hvis det byr seg en anledning til å kritisere sitt forbund, men selv tror man visst at man kan tillate seg hva som helst. Dette er en sak som vi ofte har berørt og for siste gang vil vi presisere: Det er klubbene som skal drive forbundet og ikke omvendt l I nternasjonal kontakt . NJF ' s styre har i den inneværende periode vært representert på 3 av Nordisk Judounions møter. Samarbeidet mellom de nordiske land fungerer relativt bra, dog uten å ha funnet en fast samarbeidsform ennå. På EJU's (europeiske judounion) kongress var Norge representert med en mann. Vår konldusjon etter disse representasjonene er at det er viktig med vårt nærvær. Hvis ikke ville det bli fattet vedtak uten at vi har mulighet til å påvirke resultatet. Eksempelvis kan nevnes forhøyelsen av medlemskontingent til EJU. Uten en enhetli g opptreden fra de små land ville medlemskontingenten for disse ha økt til det dobbel te. Konkurratwer. Idrettsmessig har perioden 73/74 vært et aktivt år med mange f ine prestasjoner. NM for lag ble avviklet i Trondheim med Norges Judo og Jiu- Jitsu klubb (NJJK) som vinnere . NM indi viduelt ble avviklet i Kristiansand der følgende fikk sin NM-tittel: Lettvekt: Geir Otterbe ck (BJK) Weltervekt : Dag Hodne (NJJK) Mellomvekt: Øyvind J acobsen ( OSI) . Lett-tungvekt : Per Steinar Ot testad (NJJK, ble ko~epokalvinner. Tungvekt: Erik Haugen (.NJJK) I å pen klasse vant også Erik Haugen (NJJK) Marienlyst Judoklubb sto for avviklingen av Landsstevne t for gutter, jenter og juniorer. Alle stevnene fikk en verdig avvikling. To landskamper har vi hatt . En ble avviklet i Norge , der Norge møtte Island, – 5- og den andre fant sted i København hvor Norge møtte Danmark. Vi har også gjort oss bemerket i Nordisk mesterskap. Våre eldre juniorer tok norsk lagsølv i oktober 1973~ mens vår tungvekter Erik Haugen (NJJK) tok en 2. plass i åpent svensk mesterskap samme år. Det nordiske mesterskap for seniorer d.å. gikk heller ikke upåaktet forbi. Her kjempet Erik Haugen seg frem til en gullmedalje , den første i vår korte historie . I tillegg fikk vi med oss 2 bransjer. Norge var også represent ert i EM for seniorer med 3 mann. VERD A N(JTERE: 1. Som hovedregel kan bare i drettsl ag få t ilskudd til idrettsmateriell. l . Drakter t i l lagidrett (vinter og s ommerbruk. ) Massemedia. Styret har i sin funksjonstid hatt direkte kontakt med Sporten i NRK . Vi har også utarbeidet et opplegg for introduksjon av judo i et Sporten- program. Dette opplegget har Sporten- medarbeiderne akseptert, men fortsatt er det selve programmet vi venter på. Hver eneste måned har forbundets formann vært i kontakt med staben i Sporten uten hel l. Som en slags kompensasjon for at Sporten- i ntroduksjonen er uteblitt , har vi fått f yldig dekning i Sportsrevyen. Spesielt kan nevnes landskampen mot I sland og NMindividuelt. Men styret innser at ennå er mye ugjort. På lignende måte har vi forsøkt å etablere et bedre forhold til pressen. Desverre har vi ikke hatt kapasitet til å følge opp vårt engasjement. 2. Det kan bare ytes ~ilskudd til materiell som naturli g eies av idrettslag (ikke personlig preget materiell. ) 2 . Baller og køller. Ve rd å notere forts. : 17. Bordtennisbord med utst yr. 18 . Glassfiber- og stålstaver til friidrett. 19. Treningskanoner (tennis og bordtennis . ) 20 . I den utstrekning materiellet ikke tilhører idrettsanlegget, kan tilskudd også ytes til beslysningsmateriell for bordtennis, boksing, bueskyting m. fl . 21 . Førstehjelpskoffert/ veske . 22 . Gressklippere . 23. Båndopptagere , høyttalere og kassettfremvisere . De t viser s eg at det s tadig h ersker endel uklarh et omkring best emmelsene for bevilgninger til idrettsmateriell (over t ippemidlene.) Dermed gjengir vi bestemmelsene i sin helhet , og grunnen ligger i vignet ten over disse l i n jer – de er vel verd å vite : 3 . Det er en bet ingelse at i drettslaget s elv yter en egeninnsats på minst 25%. 4. Fordelingen av bevilgningen skjer g j ennom særforbundene. 5. Særforbundene får r ede på det rammebeløp Idrettss tyret har vedtatt, og sender ut til alle sine idre t tslag et søknadsskjema på det konkurranseog treningsmat eriell det kan søkes om. også kan nyttes til u tlån for ·i nstruks jon i særkretser og lag , og ~t særforbundene selv yter en egeninnsats på minst 25%. Fortegnelse over søknadsberettiget idr ettsmateriell . 3 . Markerings- og nummerutstyr, krit t maskiner, startpi stoler, klippetenger o. l. 4. Stoppeklokker, kronometer og andre tidtagningsur og klokker. 5. Veie- og måleutstyr. 6. Sambandsutstyr. 7 . Belastnings- og t renings utstyr, l uft gevær er til øvelsesskyting i skolene . 8 . Kasteredskaper. 9. Turnapparatur. 6 . Særforbundene utarbeider en fordel ingsplan, som forelegges Norges Idretts10 . Båter og å rer til roing, 2er og 4er forbu_~d til godkjenning før materkajakker med årer , e ner treningsiell ka n sendes/utbetales . kajakker av plast og 2er rodel 7 . Særforbundene må sørge for en størst muli g geografi sk spredning av midlene . 8 . Sær f orbundene skal i sitt regnskap navngi t ilskuddet på inntektssiden. På utgiftssiden skal det spesifiseres hvem tilskudd er ytet til eller hvis antallet er f or stort henvises til spesifikasjon i årsber etningen. Hvis ikke hele tilskuddet er anvendt , må rest beløpet avsettes i regnskap til neste års bruk . 9 . Særforbund kan etter søknad få anledning t il å nytte en del av sin materiellbevilgning til innkj øp av kassett- f remvisere, overheadprojector og videobåndutstyr, til s i n i nstruksjons- og tre::lingsvirksomhet . Det er en f orutset ning at dette mater iell (kjelke) . 11. Stati ver og matter til bueskyting . Blinker . 12. KoPJaxrranseutstyr til elektrisk fekting . 13 . Pulker, toboggan, m. m. til hundekjøring. Sel etøy og sadel for r idning . 14. Konkurrans evektstenger med platt. 15 . Boksepodier , bryte- og andre idrettsmatter med beskyttelsesmatter. 16 . Boksehansker, slaghansker· o . l. Over til s . 4 – 6- – 7- BC-4 74 BLINDERN CUP 111-74 Så e r ogs å det siste stevnet i Blindern Cup 1974 avvi klet , Dagen var 17. november, og s t evnet samle t i al e 83 deltakere, derav 1 6 i dameklassene . Dette stevnet ble karakterisert av at det var uvanlig få deltakere , og dette skyldes etter all skyldes etter all sannsynlighe t at det var lagt opp for tidlig i s esongen, Mange av klubbene hadde ennå ikke sat t i gang i gjen med treningen etter s ommerferien. Dette før te t il a t den tyngste klassen både for damer og herrer i kke kunne avvikles p . g . a . for få eller ingen del t aker e. Etter at B. C i flere år har hatt en tendens t il å være til langt utpå kvelden ble det denne gang prøvd å komme igang l itt t i dligere . Starten var satt t il kl . 11. 00 , men bl e av forsk jel lige grunner over en t ime f orsinket . Det var ingen store pr otester mot å s tarte t o t i mer tidligere enn f ør, så det vil bli fulgt opp i sener e B. C. også. En annen t i ng som skapte litt problemer var at høytaleranlegget sviktet. I en såpass stor hall blir sekretæriatet ganske hjelpeløst uten en høytaler . Ell er bl e stevnet avviklet som vanli g . Utøverne fra Gøt eborg- di s t r i ktet viste seg å l igge noe over de norske i prestasjonsnivå , men var slett ikke uslåelige. Dersom klubbene eller den enkelte utøver har forslag til forandring gode ideer av noe slag kan de henvende seg til arrangøren: Judogruppa i OSI/ KSI , som vil ta sakene opp til vurder ing. Steffen Kirkenes stå r over f or ) , ' gang . •• Lettvekt (15 delt. ) : 1, Pett er Lind , MJC 2 , Pete r Johansson, Gøte borg Spesiel t gl edelig ved Bli ndern Cup 1974 er de t fak t um at f orsøket med dameklasser synes å ha falt heldi g ut . Hvis denne int eres sen holder seg ogs å i tiden f ramover , skull e det være gode mul ighe ter for et godt konkurranse til bud ogsA f or damene . 3. J an Fa ye Lund , Ippon 3. Hans Lindstr øm , Gøteborg Ellers merker vi oss a t den svenske interes sen f or Blindern Cup fortsatt holder seg. ~ange av de svenske f i ghterne er gode , og r epr esen terer et godt til bud t il ambiøse norske judoka' s som ønsker kamperfari ng. Mellomvekt ( 25 del t . ) : Skal man trekke noen konkl usjon må det bl i at Blindern Cup har ha tt e t nytt vel l ykket å r i 1974, og de t l ove r godt også for neste 1.r, Medaljefordeling Blindern Cuo IV : Da'ller : Innt il 54 l<g ( 6 delt , ) : 1•. Karen Wachsman , Gøteborg 2. Gtete Bakke , AJC 54 – 60 kg (7 delt.): 1. Cat rine Fuglesang , I ppon 2 . Michele Badert s cher, KSI Over 60 kg Hi,iyre : i.i chele Badertsche r sikrer gullet i klassen under 5l~ kt:; . ned et arr.~ bend . ~: 3 delt . ) : 1. Eva Axen , Gøteborg Sammenl agt resul tat er s . 23 e:va Aksen i finalekampen . Welte rvekt ( 18 delt . ) : 1 . Wolfgang Biedron , Gøteborg 2 . Alex Dombeck 1 MJC 3. Ande r s Dallquist , Gøteborg 3. Dieter Al brecht , MJC 1. Thomas Johanne ssen , Budo 2 . Sven Åke Antel i d , Gøtebor g 3. Karst en Hansen , Romer ike 3. l!lf Owesen , Nesodden Le tt t ungvekt (5 delt . ) : 1 . J ohn Lysholt Pe t ersen , Ippon 2 . Vim v . d . Hei j den , Romer ike Tungvekt ( 4 delt. ) : – 8- HEnRIH lUnDH ftiiCimcdlcm i nJP og hono 1cw1 g•·ad PÅ NJFs ÅRSTING 16. NOV . BLE HENRIK LUNDH UTNEVNT TIL .iLRESMEDL~l AV FORBUNDET FOR SITT PIONERARBEID I NORSK JUDO. HAN BLE OGSÅ TILDELT EN HONORÆR GRAD I ANLEDNING AV SIN 70 ÅRS DAG 7 . JAN. 1975. I FORBI NDELSE MED DETTE HAR VI AVLAGT HAN ET BESOK . Det n nsste om Henrik Lundh da n f or en tid siden troppet opp hos han i Oscarsgt. i Oslo, var kanskje ikke mer enn de fleste kjenner til. At det var han som begynte med judo her i landet. Som gulbelter fikk n av og til litt instruksjon av han når han var innom treninga, men det var alt . Vi går ut fra at de fleste står i en lignende situasjon, og vi vil prøve å formidle noe av vårt flere timer lange besøk. Vi ble møtt av en smilende Henrik Lundh iført mili tærskjorte og bandolær, han likte best å gå i mili tærklær fikk n senere vite. At han til tross for si ne snart 70 år er sprekere enn de f l este av sine jevnal drene fikk vi snart erk jenne. Etter litt prat kom det nemlig for dagen at han i sommer kjøpte seg en splitter ny 750 kubikk motorsykkel! Vi fikk samtidig en oversikt over hans tidligere kjøretøyer, og det var ikke noe småtteri noe av det heller. Om sommeren suser han all tid omkring på sin nye sykkel og fryder seg over de stakkars bilene som blir liggende så håpløst etter. Men trener du fremdeles judo også, spør vi . Nei desverre, etter en skade i kneet gjør han ikke det . Istedet prøver han å holde seg i form på andre måter. I sommer dro han ut til Sandvika 62 ganger for å ro og var i aktintet i over en halv ~.roe hver gang. Jeg har sannsynligvis rodd langt ut over kravet til gullmerke iår, sier han. Men roinga gav ikke nok, kondisjonen var elendig, fikk vi vi te . Løpetrening er det eneste saliggjørende, og det går ikke med et vondt kne . Også når det gjelder husstelJ. er det noe spesielt ved Henrik Lundh. Han kunne nemlig fortelle at til jul hvert år baker han 6000 kaker, fordelt på 12 forskjellige sorter! Dette tar han 14 dagers arbeid. Et bevis for at de er av god kvalitet skulle være at de blir spist omtrent med det samme. "The cake- eating union" møtes 7. januar på Henrik Lundhs fødselsdag og spiser opp mesteparten. Vi fikk også høre at han som nabo til den nederlandske ambassade hadde utkonkurrert dem fullstendig når det gjaldt tulipandyrking. Det kunne vært så m;ye mer å si om denne fargerike per son som al~så r egnes som pioneren i norsk judo, men vi skal gå over til å snakke om hvordan det gikk til at han kom i kontakt med denne idretten. Det begynte under krigen. Lundh var med i Mil org, og her lærte han j i u- jitsu med Ingebrikt Solem som instruktør. Så tok han til å trene sammen med Sam Molberg som utgav en bok om selvforsvar i 1942. Han hadde lært jiu- jitsu i Tyskland, men han hadde ikke lært kunsten å kjempe med istedet for mot. I løpet av krigen havnet Lundh i Sverige , og hadde med seg Molbergs bok. Etter krigen fortsatte de å trene, men det var fremdeles bare selvforsvar. Dette begynte etter hvert å kjede Henrik Lundh. Så i 1947 fikk han tak i judo-bøker. De var skrevet av Ch. Yerkow og hadde bare venstreteknikker. Året et ter fikk de med seg noen interesserte, Lundh og Molberg t r ente fortsatt. Høsten 1951 bl e de enige om å prøve seg for første gang, og gjor de -9et skulderkast som gikk aldeles utmerket. De hadde en årlig tur til København hvor en Kringlebakk gav instruksjon. ~er kom de over noen fD:J.nske judobøker – Kawaishi. Etter hvert var de blitt en fast sammensveiset gjeng på 10. Blant disse var Torkel Sauer, Ombudstvedt , Emil Lundh 1 Fr. Konow, Olav Knutsen, Frøland og Ingebriktsen. I 1952 kontaktet de Budokwai i England og ville vite om det ikke var noen der som skulle til Norge og så ta turen innom dem. Sekretæren, Eric Millerkom da over , og det bl e tatt opp film. Han kom igjen i 1954. Da kom også Robert Marchant fra Frankrike hv or han var hovedinstruktør . Han trent e etter Kawaishi system og var r øket uklar med Kodokanskolen og ~be . Lundh ble gra,.. dert av Marchant til 2 . kyu, og året etter, i 1955, kom han i gj en og det ble ny gradering til l. kyu. Det var ikke uten str ev at disse r esultatene ble oppnådd. De t r ente støtt, til og med på julaften! Utstyret var også dårlig, Melberg hadde noen utslitte brytematter 1 men de kunne ikke bruk~s lenge . Så fikk de tilkjørt mange b1llass med høvelspon som ble lempet ned i en kjeller. Den ble f yl t nesten til taket, og så t r ampet ned. Dette underlaget ble så trekt med en duk. Drakter var et annet pr oblem. I Danmark hos Kringlebakks kone fikk de syinstruksjon, og i 1955 begynte Henrik Lundh å sy drakter t il gutta. I 1956 dro 10 st ykker til Vingst ed i Danmark på treningsleir, og der holdt de det gående med trening fra 6 om mor genen til 10 om kvelden. Danskene trente bare i de oppsatte øktene. På denne leiren ble en liten uoffesiell landskamp arrangert og den endte med 4 ippon til Norge os to uavgjorte – under tvil. Ombudstvedt fikk en ippon på 5 sek. Danskene ble rundjult, sier Henrik Lundh med et stort smil. En trøst for dagens landskampsdeltagere? Fra dette oppholdet kom de hjem med t r e svartbelter og de var blitt høye på pære innrømmet Lundh. Den eneste skuffelsen var at da de kom hjem var gutta litt treningstrøtte . Jeg ville at vi skulle fortsette treninga og skrive nen det vi hadde lært. Nå ble de enige om å utvide . Gjengen på 10, også kalt "The gangstere" , kunne på,.. ta seg videre instruksjon. Men de var fremdeles ikke klubb . På denne t ida var de m;ye borti en gruppe med vektløftere som holdt til i samme lokale. Disse hadde de moro av å prøve_seg mot, og det endte ofte med at vektløfterne måtte gi tapt mot judoteknikk. Etter å ha blitt kastet ut fra Bislet Bads lokaler trente de nå i gymn.salen på gamle Halling skole. Det varnokså mange studenter med i gruppa og 1 1960 fikk de kontakt med OSI på Blindern. Lundh sydde fortsatt draktene , nå med 10 – 15 kroners fortjeneste . Etter hvert hadde de spart opp ca. 2000 kr 1 og kontaktet Holland for matter og judobøker. Gjennom bekjentskaper fikk de t igget gratis frakt på mat tene fra Japan. Nå begynte det å utvikle seg. Klubben ble dannet 12 . oktober 1960 og fikk navnet Norsk Judo og Jiu- Jitsu klubb. JiuJitsu ble tatt med i navnet for å unngå innblanding fra andre når de engang skulle danne forbund . Det var meningen at de senere skulle kalle seg Norsk Judoklubb . Kontakten med OSI , hvor de hadde hatt oppvisning var god og denne gruppa vokste villig og godt . Jon Døhl og Nils Ottestad var de første som begynte med judo på Blindern. Henrik Lundh som var formann i NJJK til han gikk av i 1964 la stor vekt på en god økonomi , og ved ~jelp av treningsavgifter og oppvisninger samlet de etterhvert en formue på 25 . 000 kroner. Vi sørget for at n ikke hadde utgifter, sier Lundh. Det var ingen hjelp å få fra NJF. Men da de søkte ble de godkjent som medlem av Oslo Idrettskrets uten vanskeligheter , noe som var nokså merkelig med en så ny idrett som judo. Folk visste ikke hva judo var. Når jeg ble spurt om forskjell~n på judo og ~iu jitsu brukte jeg å si at judo er en 1drett – en skal ikke skade sin motstander. I jiu- jitsu skal en bli kvitt sin motstander for alltid, i judo skal han kunne brukes om igjen . Da Norges Judoforbund ble stiftet fikk jeg tilbud om å bli den første president , sier Lundh 1 men jeg syntes jeg var blitt for gammel til å drive med administrasjon. Det er mer riktig å slippe yngre krefter til. Over ti l s . 21 – 11- – 10- TORHEl SAUER CWICZimczdlczm i nJ~ PA NJFs ARSTING 16. NOV . BLE TORKEL SAUER UTNEVT TIL ÆRESl>!EDLEM AV FORBUNDET FOR SIN STORE INNSATS FOR JUDOEN I NORGE , OG I DEN ANLEDNING HAR VI HATT EN PRAT ~lliD HAN. Torkel Sauer er en mann som de fleste Judoutøvere i Norge har vært i kontakt med en eller annen gang. For sin i nnsats for judoen i Nor ge fra starten av og ti~ idag mottok han allså æresmedlemskap 1 NJF på årstinget 16. november iår. Av tillitsverv innen judoen kan nevnes at han var styremedlem i NJJK fra starten_ av i 1960 og til 1969 . Han var trell1ngsleder i klubben, som han også er æresmedlem av, fra 1960 _ 1965 • Senere var han formann i NJJK . Da forbundet ble sti ftet sommeren 1967 ble To:ke~ Sauer president, og satt i denne St1111ngen til 1969. Da Teknisk Komite ble opprettet i 1968 ble han formann å her og s a tt til 1973 . Likeledes i do~gs merk~miteen fra 1968 til 1973 . Idag e; han 1gJen aktuell som medlem i TK, så vi skJønner at det er en r iktig veteran . har for oss . V1 Torkel Sauer var med i den gruppa å 10 mann som Henrik Lundh var leder fo; E~ter endel diskusjon har vi kommet . fram t11 å regne starten på judoen i Nor ge fra 1952, sier han. Vi hadde nemli noen vanskeligheter med å skill .. g f . e J1Uj its . uen ra Judo, og i den før ste tida gl.kk det om hver andre . Det var mest bakkekamp det gikk ut på den første t1da , noe som ser ut til å ha satt preg på Sauer helt opp til idag . Han regnes for å ~e ne- waza spesialist , og er aktiv 1nstruktør i sin klubb. Men den gangen drev de ikke judo som en idr tt slik som idag. e Vi snakker litt frem og tilbake om den spede begynnelse i femtiårene . Henrik Lundh var den sentrale skikkelsen slår Sauer f ast . De var mye sammen og~å utenfor treninga. Blant annet har L dh en koie i Nordmarka, hvor de ofte dr~på søndager o~ ~nteren. På den måten ble de t11 en 1nt1m klikk, og det hadde mye å si . Aldersforskjellen innen gruppa var ganske stor, f . eks . er Sauer hele 20 år yngre enn Henrik Lundh. Hva er det som gj ør at vi er kommet så ia!aakl~a ~ forhold til de andre nor diske ' V1 var så tidlig ute, ville vi vite. Jo, mente· Sauer, når Sverige har gått forbi oss kommer det nok av at d har hatt mye større innførsel av j udo;olk utenfra. Det samme g jelder for Danm k ar som jo 11· gger s å mye nærmere kont inentet D er ble judoen backet opp av et høyere • sosialt skikt . Her i landet ville vi prø;e å bygge oss opp selv for å ha noe å V1Se fram. Vi fikk se mange morsomme b1lder . 1952 fra ka t m:d Sauer og Ingebriktsen som trente . s p gressbakken i hagen. O så fra V1ngst edleiren i 1956 fikk V1. seg noen ganske gode og unike bilder. Det var ~1ro Abe som kastet Sauer i en stående -otosh1 . AM var utsendt fra Kodokanskolen og bl e regnet for å ha særledes rene teknikker. t r ene judo, dømme på matta, dømme på kant , er så veldig forskjellig . Men det har mye å si at en har vært borti forskj el lige ting. Vi er ikke kommet til bunhS i judoen enda, heller ikke internasjonalt , sier Sa'''' · . Det viser blant annet judoli tteratt·: Fremdeles kan judoen utvikles vidE···! På trenings·""' :ene i Vingsted ble det notert gans flittig , og ellers lærte n judo utifra bøker . Det gikk ikke alltid like lett. Vi bestemte oss for å studere et bestemt kast. Så gikk vi hver for oss ~or å lese om dette . Når vi så kom samm•m for å praktisere viste det seg ofte at vi var kommet f r am til nokså forsk jellige resultater . De- ashi- barai var veldig komplisert å lær e på denne måten, likeså o- soto- gari . Å lese seg til hvordan en skulle gjøre balansebruddet for å komme inn i disse kastene v ar meget besværlig. Det gjorde ikke saken noe bedre at all litteraturen var på engelsk. Kawaishi var svært imponer t over at vi hadde klart å komme fram på denne måten. Så gikk vi over til å snakke om judoen i Nor ge idag og hva Sauer mente om dette . Slik saken er i Norge nå er det to hovedretningslinjer som de forskjellige sokner til . Begge linjene har det samme mål, men veien fram er litt forskjellig . Den ene går ut på at man lærer teknikkene, og etterpå bygger dette sammen til en enhet . Målet må være at bevegelsene automatiseres slik at en i kamp ikke tenker på det eller det , men av seg selv gjør det riktige i de forskjellige situasjoner. Dette er den harmoni en søker å oppnå. De andre linjer sikter også fram mot dette målet, men går fram på den måten at en bare tar inn de teknikkene som er formålstjenlige til dette mål . En Jygger så opp under det generelle med stadig flere teknikker. Sauer mener at begge disse veiene er likeverdige , og at de bør ha like muligheter. Vi må incse at de begge er kommet for å bli. Den uheldige utviklingen de siste !rene skyldes at vi ikke har vært klar over at målet er det samme. Det koster mye å innse dette , men mye er vunnet når vi først har klart det . Vi takker for det hyggelige besøket hos Torkel Sauer, og gratulerer med æresmedlemskapet i NJF . K. Solheim , E. Elden . Forts fra s .l9 viste oss avisbildet av kamper etter f ørste dag mens vi ventet i ventehallen til båten. De mente det var nasjonalsangen Petter Lind forsøkte å synge der han lå hjelpeløs gapende i en perfekt shime waza. Som gode nor dmenn lot vi oss ikke dupere av hverken svensker eller finner og da båten la f ra kai erobr et vi saunaen og svømmehallen. Da var det ingen som kom "Terje Viken" for nær. Etter båtreisen hjem som desverre korresponderte dårlig med toget, ble det god tid til handel i Stockholm. I 6 timer tråkket vi Stockholms gater før vi igjen satt på toget ved 16. 00- tiden. Klokken 22 . 30 1 mandag den 7/10 strømmet vi ut på perrongen , Oslo Østbane vel for nøyde med en hyggeli g tur og flere erfaringer rikere . Odd Johnsen. Som sagt var Sauer med helt fra begynnelsen og_ da den første graderingen fant · 1 2her 1 landet i 1954 ble h an gradert tsted 1 • k;yu sammen med Lundh og Per Ombudstvedt . Året etter ble det brunt belte_i Vings ted og i 1956 fikk de samme ~~~~~. 1 • Dan og ble innregistrert ved På disse leirer i Vingsted ble det en del kamper, men ellers var ikke interessen for konkurranse så stor til å begynne med , sier Sauer. For å bøte på dette ble det satt igang med Suke . shiai. • 14en for en så komplisert idrett nemsom JUdo er det ikke mulig å behersk alle sider like godt . Det å gå kamp: Linne har mange mesterskap! Be om spesialtilbud Ring aller skriv til hotellsjefen (02) 15 2210 Linne l~e!hretts~ote~S Li nne Hotel, Statsråd Mathlesens vei 12 Oslo 5 – 13- -12- Nt1ns SOMMERLEIR l • l For 5. gang ble judoarrangementet på Studentenes friluftssenter i Nordmarka avv1.klet. Som vanlig gikk begiv enheten av stabelen i siste del av skol ef erien. Denne gang i tidsrommet 5. – 17. august , og det var tredje året på r ad at Marienlys t Judo Club sto for arrangementet i samarbeid med OSI som selv arranger t e de to første leirene. Arrangør en har satset sterkt for å skape en kvalitetsleir for alle deltakerne . Derfor var det lagt opp til differ ensiert undervisning på mindre grupper slik at ungdom under 17 år trente den fø r s t e uka, mens seniorene trente den siste uka. På seniorleiren ble deltagerne i nndelt i to grupper, over og under 3. kyu (grønt belte). Til tross for beskjeden r eklame ble det også iår rekorddeltagelse , med over 100 judokas fra hele 20 forskjellige klubber i Norge og Sverige . Alle deltagerne fikk 3 treningsøkter pr. dag + en kort teoritime. Populære Istvan Harnbakk 3 . Dan var for tredje år på rad hovedi nstruktør s ammen med Hans Petter Andreassen, 2. Dan. Tr eningsinnsa tsen var imponerende , men deltagerne hadde likevel overskudd til andre aktiviteter, som bading, bal l spill , og ikke minst på dansegulvet om kvelden. Det var iår~esten like mange j e nter som gutter på seniorleir en, så diskoteket i pei sestua ble hol dt igang. Ell ers s a tte deltagerne stor pris på badstua. tudenterhytta har sengeplass t i l over gjester, og all e del tagerne hadde rom, og hver dag fikk de to- retters middag hvor de så mye de orket . Det var tagere som reise h jem, og te plass til neste års i Nordmarka. Det ble arranmesterskap både i terrengløp og både på junior- og seniorleiren fine premier. Noen a v juniorene uten:t"or hyttevegBen. (Bil det til venstre. ) flett el' ' Ti l venstre : start for jentenes terengl6p. Full fres fra start til – mål . Under: glimt fra peisestua og mi ddagsbor det. -14- Landskonferanse om idrett 12. og 13. oktober arrangerte idrettsaksjonen sin 2 . landskonferanse på Nor ges Idr ettshøgskole . Omlag 80 delt . f ra hele landet var samlet . Mye av tiden gikk med til gruppediskusjoner. Hver gruppe fikk sine idrettspolitiske spørsmål å arbeide med. Deretter ble synspunktene drøftet i plenum. Første dagen gikk med til prinsippprogrammet. Med utgangspunkt i dagens situasjon, kom vi f r em til en målsetting for I . A. a) samle idrettsfolk til akt iv, idrettspolitisk engasjement på tverrpolitisk grunnlag. – I dag er idrettsrørsla en byråkratisk organisasjon med lite reelt demokrati . b) Økt offentlig støtte til idretten. – Idret tsrørsla arbeider under t unge økonomiske kår. Næringslivet øker investeri ngene i idretten, først og frems t eli teidretten. c) Uavhengig av r eklame og forretningsinteresser. d) idrett for alle , prioritering av lokall agene . – Idag bli r eliteidretten både økonomisk og ideologisk priori tert. e ) Samme villkår for all e idrettsutøvere. – t . d. er 1/3 av Norges Idrettsforbund kvinner , men disse får bare 1/6 av tilskuddene . Likeledes bl ir funksjons hemmede og eldre t ilsidesatt. f ) Sette idretten inn i ei total samfunnspo litisk ramme. – Fr emdeles fører toppledelsen en sterk høyrepolitisk politikk. g) En idrett/utøver er på alle nivå likeverdig for idrettsrørsla. I . A. har tidligere støttet aksjonskomiteen for kvinnelig deltaking i Holmenkollstafetten . I juli 1974 ble det og sendt ut resolusjon mot kvinnediskriminerende underholdning tilknyttet idrettsarrangement . 2. landskonferansen kom fram til følgende uttalel ser ( i hovedutdrag) Landskonfe ranse • • fo r ts.: IDRETT o ~ FOR ALLE o:;(-,(" ~ ~-.. . c:,"'o ~IVTLG I. I.A. tar s ·t erk avst and f ra NRK/fjernsynets idrettsdekning som en diskriminering av masseidretten og kvinneidretten. Resultatet av en undersøkelse om dette vil komme med det første . Den tar spes ielt for seg Sportsrevyen. 95 , 6% av sendetida i dette programmet tar opp eliteidretten. 2,1% av sendetiden blir brukt til arr~~gement med både elite og masse. Kvinneidretten får bare 4. 9% av sendetiden. -15- Merkesal g blir også høyt prioritert. Dette er e t midde l til å komme i kontakt med idrettsfolk, både på stevner , trening og gata. Til nå har 9000 merker med " Idrett for alle – økt offentlig støtte" kommet ut til alle deler av landet . I.A. er fremdeles ingen organisasjon med vanlig medlemskap . Avisa " Idrett for alle" – tidligere Br ytning, som nå er overtatt av I .A. vil være det viktigste kontaktleddet mellom de ulike lagene . Denne vil ta opp emner fra idrettsdebatten, oppsummere og føre diskusjonen videre slik at all e kan ta lærdom av hverandre . Det er også viktig å benytte seg av den lokale pressen. Hovedmotsetningen på konferansen gikk på I.A . som pressgruppe . Hvordan skal I .A. markere seg? De f l este var enige i at aksjonen skulle delta i arrangement med utgangspunkt i egne saker. Det var uenighet om det var riktig å være med på l . mai arrangement . Ville en da bli tatt til i nntekt for andr e enn sine egne krav? Noe som også må diskuteres mer grundig er om t illitsmenn- og kvinner skal lønnes. Innteresserte kan kontakte Idrettsaksjonen, Postboks 117, Blindern, OSLO 3. Reidun Myklebust II Uttalelse om statsbudsjettforslaget for 1975. Bare 1.345. 000 kr skal gå til idretten. Når en r egner med prisstigningen er det i ngen reell økning fr·a 1974. Lite støtte fra staten vil g j øre det lettere for privavate finanskilder å påvirke i dretten. NIF søkte om 5,2 mill. for 1975 . I .A. mener det er et minstekrav. Det forutsetter at bevilgningene fra staten i stor grad går til de lokale idrettsaktivitetene direkte. Pippi Langstrompe (Lars Hassel) kaster "skurken" (Trygve Aas ) i en morote gar i . Bildet er fra en judo- oppvisning under idretts mon stringa på Blindern vårenl973 . Idag er det ca. 7000 idrettslag i l andet . Disse utgjør grunnlaget for alt idrettsarbei de . Dersom idrett for alle i praksis skal bli en realitet, må arbeidet styrkes på l okalt plan. I . A. ser derfor på styrkingen av de lokale aksjonsgruppene som en hovedoppgave . En må legge stoT vekt på studiegrupper. Aksjonsutvalget har tidligere i år utarbeidet et studi eopplegg som vil komme som bok fra Gyldendal en gang i nov. Tittelen blir: " I drett for alle – En kritis k kommentar t il norsk idrett spolitikk'' . Forts . neste side l DRETT ER LEK -17- – 16- LANDSKA.MP Judostevne. l Haugerud hallen Tveita Optimist hadde lordag5 . oktober samlet deltagere fra sju ostlandsklubber. Arrangor var Norsk Judo- og jiu jitsu klubb . Resultater: Lettvekt, l) Tore Glærum 1 I ppon 2) Bjorn Jacobsen,NJJK 3J Brede Pedersen,NJJK. Weltervekt, l) Eiliv Elden OSI 2) Per Arne Grime NJJK 3) Hans Hemnes NJJK og Pål Fjeldstad Ippon ~1ellomvekt, l) Arild Bogerud RJK 2) Sti g Bruseth I puon 3) John Johansen MJC og Svein Gunnar Kjensrud NJJK . Lett tungvekt , Arild Moller OSI 2) Per Ormstad RJK . Tveita Elite ble arrangert uka etter. Her kunne også de som har over 4. kyu starte i tillegg tilnr l og 2 i hver klasse fra helga for . Resultater : Lettvekt , l) Willy Jeksrud Ski 2) Erland Perbråten Nesodden Weltervekt , l ) Gunnar Hansen NJJK 3) Kai Foss NJJK og Willy Rustad NJJK Tungvekt, l) Arild Borg NJJK 2) John Lysholt Petersen IPPON 3) Bjorn Larsen RJK 3) Arild Moller OSI. Også for blinde … "Jeg så plutselig med fin gerspiss ene , merket hver bevege lse hos motstanderen i hendene , og kunne avverge ethvert angrep". Andreas Kir s ch fra Pforzheim (Forbundsrepublikken Tyskland) , som nylig fikk overrakt de t svarte judobeltet, symbolet på l . mest ergrad, e r også ti l gangs henvist til fo lelsen i f i ngertuppene, den 25 år gaml e forva tnirigs-funksjonæren er nemlig blind . – Da Andreas Kirsch som 16 – åring fikk vite a t han snart ville mi ste synet, falt det han ikke inn å gi opp av den grunn , Oppmuntret av sine venner, begynte han med friidrett , men gikk så over til judo . Andreas : "Il'! ed et t ble jeg kl ar over at det var det riktige, jeg ha dde håndgripelig kont akt med mot s tanderen" . I 6 år t ren te han, og fikk sogar oversatt judoreglene til blindeskrift i politie ts idrettsforening . Nå viser re s ultatene seg. Fallteknikk, 15 grunnkast og 40 kampkas t . – Andreas Kirsch klarte pro ve n til det svarte beltet og er dermed den eneste a v Forbundsre publikke ns 3000 i nnehavere av denne utmer-kel sen , som ikke kan se sin motstander . NORGE DANMARK Landskampen som fant sted i Baunehøyh allen i København start et kl. 13 . 00 uten forsinkelser av noe slag og for et noe fåtallig publikum til landskamp å være . Danskene sti l te følgende l ag : Lettvekt : John Willadsen, l. Dan, fler- · årig dansk mester , og Nils Knutsen, l. kyu. Weltervekt: Chr . Halbo, l. Dan, fleråri g dansk mester , og Per Hansen, l . kyu og debutant på l aget . Mellomvekt : Ole Hansen, l . Dan, fler år ig dansk mester og danskenes favoritt til mellomvektstittelen i årets nordiske mest erskap , s amt Allan Hansen, l . kyu, debutant . Lett t ungvekt : Ole Ande rsen, l. kyu, og Jan Kleeman, l. kyu og de butant . Tungvekt : Mogens Bækhave , l . Dan og dansk mester i l ett tungvekt , samt Nils Jør gensen, 2 . kyu, dansk mester i tungvekt . Danskene stilte som man ser med en del debutanter og hadde av deh grunn tippe t sja nsene til 50 – 50 . Kampene gi kk raskt unna uten nevneverdige skader enn neseblod og en forstuing som ble Jan Jansen til del . Petter Lind møtte i første kamp Willadsen hvor begge scor et hver sin 'laza ari ni chikaiwaza. Kampen ble vunne t av Willadsen på 3 p . Gunnar Hansen møtt e Nils Knutsen. Hansen scoret en koka, men måtte tilslutt se seg slått med wa za ari ni chikaiwaza. Hopstock møtte Halbo som han tapte for med ippon ved osaekomi . Knut Nigård ble tatt f ullstendig på sengen i sin kamp mot Per Hansen hvor han ble kastet på ippon ved Uchimata etter bare noen få sekunder . Foreløpig 3 – O r esultat til danskene . I neste match møttes Yggeseth og veteranen Ole Hansen. Begge scor et hver sin yoko og det ble stillingen kampen ut , og dermed hikiwake . Neste match , Karsten Hansen mot debutanten Allan Hanse n . Karsten s coret waza ari med Kos otogake og fulgte opp med osaekomi og ippon . I matchen Ottestad- Ole Andersen gikk Ott estad av med seiren på ippon etter at dansken først fikk advarsel for å trå utenfor kampområdet . John Lysholt Peter sen gikk taktisk og beseiret tilslutt debutanten Kleeman med osaekomi og ippon . Er ik Haugen kom aldri igang i s in match mot Bækhave som tilslutt vant på waza ari nichi kaiwa za med Haraimakikomi . I siste mat ch i annen omgang beseiret Jan Jansen den danske tungvekt_eren Nils Jørgensen med waza ari ve d Ouchi gari og stillingen etter første omgaP~ var 5 seire/ 33 poeng i dansk favør mot våre 4 seire/ 37 poeng . I neste omgang startet Lind opp med tppon på shime- waza mot Nils Knutsen . I matchen mellom Gunnar Hansen og Wi lladsen tok dansken hjem s eieren ved ippon på Koshiguruma/Taiotoshi . Hopst ock tapte deretter sin match mot Per Hansen som seiret på ippon ved os ae komi . Knut Nigård møtte så den rutinerte Halbo, men lot seg ikke ta på sengen denne gang, men startet isteden opp for fullt og tok l edelsen med en yoko . Kampen gikk nesten full t id før den mer e rutinerte dansken greide å vinne på ippon ved osae komi . Yggeseth gikk nes te f ull tid mot Allan Hansen og angrep i ett k j ør inntil han tilslutt av sluttet med ippon ved Seoina ge . Karsten Hansen møtte så danskenes beste kort Ole Hansen. Karsten startet opp i marathonstil og det fortsatte han med kampen ut , etter underveis å ha scoret waza ari nichikiwaza ved Kosot ogake . Danskenes angrep greide ikke å t r enge g j ennom og Karsten vant fortjent. Ottestad tapte nokså unødvendig for Kleeman på waza- ari- nichikai waza . John Lysholt Petersen rettet opp noe av inntrykket i neste match mot Ole Andersen ved å vinne på ippon ved osaekomi . Over til s . 21 – 19- -18- NORDISK MESTERSKAP 11191e Of elt/te jUIIlOtel l 1/8(1 S.-6. OIt l . Tidlig fredag 4. 10 . møtte de uttatte juniorer ved Os lo Østbane for togreisen Oslo-Stockholm. Deltagere og ledere møtte fullt allig unntatt et par som av personlige grunner var nødt til å ta fly til Åbo (Turku) . Trener o~ leder for laget (eldre juniorer) og de yngre juniorene som skulle delta var Hans Petter Andreasen, forbundets formann for Under visning og I nstruksjonskomi teen (UIK). Som leder og forbundets utsendte representant til møte i Nordisk Judo Union (NSU) møtte undertegnede , sekretæren i forbundets styre , Odd Johnsen. Togreis en foreløp knirkefritt med prat og moro i de to kupeene vi disponerte . Psykisk var muligens den lange togreisen et pluss , da den rystet oss sammen til ett lag. Men 8 timer på et tog kan også ta på krefter og humør . Ved ankomsten til Stockholm jernbane var det godt å få rørt på seg og tid ble spandert på den gamle bydelen i Stockholm. Etter middag (overveiende pizza ) i en kro i bydelen , kom vi oss ombord i Siljalinjens skip som skull e f rakte oss videre over Østersjøen. Allerede nå hadde de deltagerne som hadde vekten å tenke på skilt seg ut med lange ansikter ved middagen. Ansiktene lyste noe opp da skipet hadde sauna (badstue) og svømmehall på underste dekk. Flere benyttet nervøst anledning til ·veiing og gjentatte besøk i saunaen. Her møtte vi noen av våre konkurrenter, da det svenske laget møtte opp med de samme v ektproblemer. Å gå ned 4 – 5 kilo er ingen enkel sak for en lettvekter, men det var et svensk problem. Våre gutter tok oppgaven alvorlig og gikk tidlig til køys . Overfarten forløp uten nevneyerdig sjøgang og neste morgen møttes vi til frokost i skipets spisesal . Innseilingen gikk langsomt med rik anledning til studier av praktfullt landskap i klart oppholdsvær. Noe handling var unnagjort og båten la pent til terminalen i havnen. Så var det tollen. Selvfølgelig ble en av våre kontrollert. En slik koffert. Den lyste av stor ~feksjonsverdi og hva inneholdt da ikke den. Eilif Handeland åpnet villig. Omsider var tollerene fornøyd med å beundre vidunderet og laget ble fulltallig mottatt av den finske sportedirektør, Vasa Reilimo og dirigert over i den ventende buss. Så avsted til hotellet (Tuulimylly). Med naturlig beskjedenhet l ot vi svenskene også denne gang bli ekspedert først , da disse skulle bo på samme hotel l . Danskene og finnene bodde på et annet. Særlig komfortabelt var det ikke , men vi normenn er kjent for å være et folk som greier seg med lite , (medaljer?) sel v om vi til alle tider både i Sverige og Finland f ikk h øre om oss som de fremtidige oljebaroner. Inn med baga s jen (3 i hvert rom) og avsted med bussen til Kup~is Idrettshall for nåløyet som var (Joukkuekilpaitu) veiingen til lagmesterskapet. Litt løping og saken var klar. Alle klarte vekten, men ingen språket . Lettet kunne de som minimalt hadde spist tidligere ta til s eg føde i form av lunch i hallens kafeteria. Støyen av bowling, kulens og kjeglens uavlatelige sammenst øt var ingen hindring. Lagl edere og dommere hadde nå sitt møte . Enighet om t rekning av motstandere , og samtaler og praktisering av felles regl er for dommere, oppdeling i dommerlag etc. ble utført. Etter dette var det innmarsjering i s elve konkurransehallen hvor selvsagt det norske l aget måtte vise hvordan det skulle gj øres . Tro meg, de norske del tagerne hilste faktisk når de gikk ut av matta. Forts . nest e s ide Konkurransen foregikk med kamper for lag, alle nasjoner mot alle, grunnet Islandsk og Dansk uteblivelse . Første dag, lørda~ 5/10 , gikk ikke bra for våre gutter. (3. plass av 3 lag. ) Lyspunkt var riktignok John Lysholt Pettersen som klarte begge sine kamper overbevisende og ville stille neste dag som skyhøy favor itt til gullet, i denne klassen. Etter middagen i kafeteriaen dro gutta hjem til hotellet med buss. Første dag var over. Nå var det min tur. Møtet i NJU startet kl. 18. 00 og hadde en omfattende sakliste med 14 punkter. Det viktigste var for slag til statutter for NJU og behandlingen av disse. Klokken 19. 30 ble det foreslått pause i forhandlingene til neste dag. Sakslisten var da bare halvt gjennomgått. I hui og hast til hotellet for skifte av kkær og hva fikk jeg opplege der ? Våre gutter var i seng før kl. 10. 00? Så stille som mulig fikk jeg tak i andre klær og etter avtale møttes lederne fra samtlige land på et spiseog dansested. Vår norske dommer Atle Lundsrud som hadde kommet pr. egen bil og undertegnede startet spisingen med sildebord og deretter rype i fløtesaus. Svenskene satte store øyne, danskene , finnene og islendingene gav opp med en gang, men Svenskene prøvde sterkt. H. P. Andreassen (guttas lagleder) kom inn på laget etter en pen begynnelse. Blek om nebbet fallt han av lasset en time senere . Den norske lagkamp ' s ære var r ehabilitert. Gull til Nor ge i utholdenhetsspising. Det var ikke fritt for at jeg sov noe urolig den natta. Neste dag, søndag 6/10 var H. P. Andreassen tidlig oppe for oppmyking av gutta. Før sju bar det ut i duskregnet . Alle var nok ikke like våkne og villige, men det var ingen pardon. Videre til hallen for veiing, frokost og nye kamper, kvalifisering og rekvalifisering individuelt. Eldre og yngre på hver sine matter førte til at også jeg måtte i ilden som coach , Den første dag hadde tydelig vist at våre gutter manglet kamperfaring og repetoaret i teknikken var mangeåfull. I samtaler med de andre lands ledere fikk jeg forståelse av hvordan disse hadde satset ved å bygge opp et ungt lag. Sverige og Finland hadde faste oetalte trenere ca. 60 – 70. 000 pr. Ar. Sverige med den tidliger e landslagskaptein for England Tony Maconnell, og Finland med Jorma Kioinen. · Svenskene har også i år hatt gj estende trenere som Les Hudspith, 4 Dan og Tony Weaver, 2 Dan. Anton Geels og Cony Sweeney, 5 Dan. Finnene hadde ralgt istedet f or å sende deltakere til EM i Tel Aviv, å sende laget på europaturne. Her hadde de fått konkurranser med Sveitsiske og Tyske lag. Det finske laget hadde fått erfare at det gikk ann å vinne . Den selvtillit og erfaring de hadde fått, fikk både det svenske og det norske lag erfare. Desverre fulgte ikke John Ly~illolt Pettersen opp sin overbevisende første iag men årsakene kan være så mange. ~uligens har jeg allerede nevnt dem. ~obbelt gledelig var det at Eilig fandeland derimot etter rekvalifisering beseiret sin finne i bronsekampen med deres eget våpen etter 41 sekunder. To mann var svært glade da. Siden fikk de andre være med 1 dele gleden. Gull ble det ikke på oss Jg svenskene kunne ikke dy seg med å erte. Stadig lød den svenske og dinske nasjonalmelodi og stadig kom svensker nynnende forbi. Med humoristisk glimt i øyetspurte de hvordan den norske nasjonalsangen var. I pausen før finalen var det pån igjen for meg i det fortsatte NJU- møte. viktige ting som felles reise til Island i 1975 for NM senior, terminliste for ~JU og valg sto på programmet. Når det gjelder terminlisten påtok Norge seg arrangement av NM for juniorer i 1975, så neste gang møtes vi ~å h jemmebane. Møtet ble avsluttet (heldigvis) innen rimelig tid før finalene og avslutningsseremonien. Banketten etterpå ble holdt i offesersklubben som var en gedigen stenbygning med rom i gammel stil. Påny spising. Nå var det ingen som behøvde å være reserverte trodde man, inntil det var nødvendig for lederne å gjøre kjent at det var regnet l biff pr. mann. Enkelte hadde forsynt seg tidligere med 5 i tillegg til et enormt koldtbord, Det ble utvekslet gaver og alle tok pent adjø og på gjensyn med hverandre . Ondskapsfulle svensker Forts. s . ll – 21- – 20- Internasjonalt dommerkurs . l Finland 1974 Det årlige sommerkurs for Europeiske dommere ble a=a.ngert i Finland 21. 27. juli på Solvalla ca. 30 km. utenfor Helsinki. Solvalla sportsinstitutt er et treningssenter for idrettsfolk i naturskjønne omgivelser. Ellers tror jeg trygt jeg kan si at kampen mellom Oddvar Helland, NJJK og Bjørn Solheim, MJC , var den store To av Europaunionens fremste dommer kapasiteter, Pelletier (Frankrike) og Wagenaar (Holland) var lærere . Hele konkurransereglementet med gamle og nye ~gler ble gjennomgått. Vi hadde dessuten hver dag en to- timers økt med praktisk dømming. Det finske juniorlandslaget lå hele uken i treningsleir P~ Solvalla, og de fikk således også t otimers kamptrening hver dag. publikumskampen. Den jevne kampen endte med seier til Bjø1n Solheim. Inntrykket jeg sitter igjen med, er at nivået blant de unge er hevet betraktelig siden ifjor, og dette tyder på en god utvikling når det gjelder rekruttering til framtidige seniorlandslag. At stadig flere fra klubber utenfor Oslo hevder seg i toppen, bør også nevnes som et meget positivt fenomen. Arrangørklubben Marienlys t Judo Cl ub sørget for at stevnet ble meget vellykket , også teknisk sett. P. L. Forts .fra s . 9 i·Ioen av delta;:;erne . Det ble sagt av lederne at kursets ~tan~ard var meget god , og det var svært ~nsp~rerende for oss å få være med også på dette kurset. Det er imidlertid et skår i gleden at NJF ikke har funnet grunn til å yde noen økonomisk støtte til tross for at vi på forhånd ble f~respeilet mulighetene for noe slikt. V~ var således de eneste deltakerne s~m selv måtte dekke sine utgifter i Finland. Forbundets midler er begrensede, men dette er jo også et spørsmål om prioritering. Vi håper derfor at NJF kommer sterkere igjen ved neste korsvei . Hans Petter Andreassen GUTTER og YNG RE J tJN/fJ RER 1914 Fullt hus og stormende jubel er et dekkende uttrykk når det gjelder landsstevnet iår. He1e 190 deltagere stilte på matta, og resultatet var 18 uoffisielle norgesmestre, massevis av kamperfaring og endel "kloke av skade". Å nevne opp alle de gode enkeltprestasjonene er umulig, men jeg vil trekke fram de som fikk raskest ippon i sin klasse : Piker – Lise Blomqvist , MJC 1 4 sek. Gutter – Inge J arl Clausen, MJC 1 2 sek. (Norgesrekord?) . Junior Franz Kazin, Ullern I . F. 3,5 sek. Det var iår 20 deltakere som kom f r a Danmark (l), Sverige (l) , Fi nland (3) , Engl and (2) , Skottland (l) , Frankrike (9) , Sveits (l) og Norge (2) . Administrati ve ledere var Pi chart, visepresident EJU og Delfarge , hovedkasserer i EJU. Wim v. d. Heijden og undertegnede hadde det ganske trivelig sammen med "de tre IIIUSketerer", skotten Morrison og e~elskmennene Topple og Mortimer. ~~stnevnte som på bildet holder frem sin ~ervervede EJU- lisens , del t ok også på fJorårets sommerkurs i Spania Mortimer var en av de tre som fildc EJUlisens, mens det for øvrig var to som besto den teoretiske eksamen. LANDSSTEVNET for PillER. " De tre musketerer" . Vi takket for besøket og for de gode Henrik Lundh har fremdeles sin meget selvlagede, hermetiske pærene og grabestemte meninger om Judo . Blant annet tulerte med det forestående jubileum sier han at Iey'e av det som var skapt i 7. januar 1975. norsk judo ble ødelagt av det som den K. Solheim , engelske treneren Gleeson innførte h er. E. Elden . 1 stor grad ble han nok misforstått . Noe bra var det nok i det han gjorde , men hvis Gleeson hadde vær t fremragende , hadde engelsk judo vært fremragende og Forts. fra s . l 7 det er den ikke . (Han har i disse dager fått avskjed som trener på det engelske I matchen Haugen/Nils Jørgensen startet landslaget . ) Haugen opp med å pådra seg Keikolm for Når det gjelder treningsprinsipper ellers, å trå ut av kampområdet . Noe senere ble Haugen fra dommernes side belønnet sier Lundh at en spesiel t må være ommed advarsel for passivitet og dermed hyggelig med avslaget. Det skal være behagelig å bli kastet , og like moro som ble det Hansoku make . Jansen satset alt på ett kort i siste 3elv å kaste . Er en redd blir en stiv, kamp mot Bækhave og tok ledelsen med og det skal en som kjent ikke være i en Ouchigari som ble bel ønnet med judo. Å være "relaxed" spesielt "in koka. mind" er viktig. Noe senere scoret Bækhave waza ari Også i dagliglivet kan en ba stor nytte ved Harai makikomi og deretter ippon av judoens prinsipper mener Henrik Lundh. på osae kol'li . Gjør aldri motstand, men bøy av å gi Dermed ole det dansk sluttseier med etter for så å komme sterkere igjen. resultatet 11 vunne kamper og 83 poeng til danskene, mot våre 8 vunne Når jeg tenker på den gang vi strevet for å danne klubb er jeg riktig impokamper og 72 poeng. nert over utviklingen i dag med over Li an 3000 medlemmer i forbundet og over 30 (rapport til T. K. ) klubber i hele landet. – 23 – – 22- Judorapport fra Mandal Judoen på Sørlandet er i ekspansjon. Således fikk BUDOSØR ' s trener David Eastwood høsten – 73 forespørsel fra Ungdoms- og idrettslederen i Mandal, Jan Johannessen, om også å starte en j udogruppe der, Etter å ha hatt kontakt med NJF, som ga klarsignal , begynte man å registrere interesserte for å se om det var grunnlag for en j udogruppe slik man hadde antatt, Og det var det. 9.1.1974 fikk David igjen brev fra Mandal med tilbud om fine lokaler i den nye Mandal shall en, samt et spørsmål om instruktør, Undertegnede fikk lov å få den oppgaven – godt hjulpet av David. Undervisningen ble lagt opp som et kurs over 12 timer med en time i uka – til sammen 3 måneder . Det siktet ikke mot belteprøve, men var et forsøk på å gi deltakerne en bred forståel se av hva judo egentlig er, for det hersker det ennå misforståelser om hos enkelte på Sørlandet. Hele opplegget hadde David skrevet ferdig i et program jeg fulgte . ~esultater av treningen fikk vi også. Ti l tross for at vi ikke hadde siktet mot noen belteprøve fikk enkelte likevel lov å prøve på gult bel te til slu tt i kurset. Hele 5 stk, klarte graderingen som David foretok etter TK 's nye graderingsregler. Tre av deltakerne var også med i kretsmesterskapet som gikk i Kri stiansand på vårparten, og den ene, Jan I var Berge, gikk like godt bort og vant klassen for yngre juniors. Så vi var meget godt fornøyd. l De deltakerne som ønsket det fikk i løpet av kurset anledning til å skaffe seg heftene "Judo informasjon" og "Graderingsregler" fra NJF , samt Kawaishi ' s judoplansje, Det arbeides nå i Mandal for å få istand en permanent judogruppe under Mandal Turnforening, og jeg håper det går iorden . Det var artig å være instruktør for så ivrige folk som Mandal kunne stille. Srun~en~ a ~ t Vi skal nok l a høre fra oss igjen. Damer : Peter Johans en , G. borg og Petter Lind MJC i f inalen Blindern Cuo 1974 : '1/elterve;ct : Inntil 54 kg : Kurset begynte med en oppvisning av folk fra BUDOSØR, samt litt orientering om j udo generelt . Ellers fulgte jeg Davids program som tok for seg de fleste begynner- disipliner i judo på en utmerket måte. Treningen foregikk på turnmatter som vi fikk låne i Mandalshallen, og disse viste seg å være ganske brukbare, s elv om de var noe bløte. Vi startet med 20 – 25 personer, og dette antallet holdt seg n esten helt t il slutt , da ferietiden begynte for noen. Desverre hadde vi bare gutter med, s elv om jentene også var velkommen. Men dette håper jeg vil bedre seg sener e , Imidlertid overrasket guttene s tort . De fleste hadde t ydeligvis drevet idrett før, Vi hadde blant andre 4 kretsmestere i turn med i gruppa. Alderen på deltagerne var fra 14 til 19 år . Med hilsen Øystein Hagen 1 , '1/ol:fgang Biedron , Gøte :·.-,::-g 1 , Karen Vlachsman , Gøteborg 2 . Trine :·~athi sen, Ippr:m ) , ·r·. Jichele '< R.de rtscher, KSI 81 p 75:> 65p 2 . Axel !-Io!,)stock, MJC :; , A.t1C.ers Dalhlqui st, ·; ~teborp, Mellomvekt: 1. Ca';rine I p,_'·' n 2, 'Pine Jerndahl , :ppon 3. Ho:::.ie Bvan""" , BSI ~'ugle sang , 86" 7'5n 1 . Conny Petterson , G~ teborg 2 , Thomas Joh~~e sson , Buda 3, Sven l~:e .'In te lid , Gøt'lborg 155p 153;> 100n 65p I J., assen ov :~- 60 kg ha-11~ "uJ ..::tl ·le l t·' ·· :~ · . _ J_cr ~ ·t':? .e r . p 1, -Joh11 ~.ysho l t Petersen , Ip p on 15 1 p 2, Wim v . d. l-leijden 1 Romerike 3 . Gunnar Sørensen, ~'PK 1)1 p 59p run ~<Vekt: 1 , ?e t te r Lind , MJC 😕 , l-lans Lind s t::-ø~ , Gø t ebc' .:: 3. -Jan Faye i.und , Ip ;Jor 1 o~:J 165 p 66p " rik Haugen, NJJK 2 , Seppo Pyk~l~inen , Gøteborg 3. J an J~~sen , Romerike 1, 1 lOp 55p 50p