Judoinfo.no

Judomagasinet desember '92 f 1~ JUDOMAGASINET Judomagasinet desember '92 . Hei alle sammen! Organ for Norges Judofomund Redaksjonens adresse: Hauger Skolevei l 1351 RUD Telefon: (02) 87 46 00 Telefa x: (02) 13 29 89 Redaktør: Erik Mølmen Redaksjon: Torge r Bjørnstad (Huset Grafisk Atelier) Layout: Terje Jen ssveen Huset Gra fisk Atelier Ha uge r Skolevei l 135 1 Rud Tlf.: (02) 87 47 67 Grafisk produksjon: A/S lnd ustritry kkeriet Oslo Abonnement utdeles som et pakketil bud til a lle Judoforbundets lisensregistre rte medlemmer sammen med judofo rsikri ng. Løssalgspris: Kr. 25,Årsabon ne ment: Kr. l 00,- 6 leder OL96 Tande P Ha r lede t høstens desidert Tande·iudo mest p opulæ re TVEtter Barcelona progra m . l e t av programme ne va r Judo et Arne Mfhrvohl s e ntra lt innslag. leitostølsamlln1•n Judomagasinet var tilste d e litt av hvert – dire kte i studio. Junior·sidene Louis Ba1uena Ame Myhrvold står Trenin1 med riktfl intensitet sentralt i norsk eliteidrettssatsning. Dommere, er de nødven~fl• Det kan det ikke være tvil om. Er norske ludoutøvere fel11•? Du finner portrettintervju i lskerCul! bladet med mange interessante meninger om judo. lns•l! Gull ttl Olav Bronse ttl Nor11• Forbundsn1tt FORSIDEFOTO: Resultater Scan-Foto/ 14 2 3 4 6 8 14 16 17 18 20 22 24 25 26 29 30 31 32 33 Annonsepriser: 1/ 1 side kr. 4 000,1/ 2 side kr. 2 500,1/ 4 side kr. l 200,1/8 side kr. 900,- J UDOMAGASI N ET rr ne kterer ik kc nødvend igvis reda ksjon en s e ller Forbundets syn . Alle arti kler s tå r for fo rfa ltcrnes egen regn ing og gode vilje. Signerte a rt ik ler ka n bare gj engis. delv is e ller i sin he lh et. e lter tilla te lse fra a n ikkc ii(Jrfa ltercn. An net stoff kan gjengis w dcrlagsfritt med k iltkhc nvisning. Et meget hektisk judo-år næ rmer seg slutten, og mye har skjedd siden sist. Undertegnede har "skiftet jobb ", og jobber nå som generalsek retæ r på forbundsk ontoret sammen m ed Else. Arild Sand har inntil årstinget neste år tatt over alle fullmakter, og fungerer nå som president. Ettersommeren har vist en m eget stor aktivitet ute i klubbene, og det trenger vi nå. Heldagsskolen er over oss, og vi klarer ikke å sk affe nok instruktører utover i 1993, hvis pågangen er tilnæ rmet det den har væ rt nå i høst. Det e r et meget hyggelig problem, men viser at vi skjerpe oss trenerutdanningssiden. Når det gje lder media er vi på banen nå. Vi har en sport som interesserer, med det resultat at vi flere ganger har vært på både NRK og TV 2. Økonomisk går det også den riktige veien nå, og det ser ut til at vi får et meget bra resultat for 1992, selv om vi henger igjen på likviditetssiden. Alt i alt bør vi se meget lyst på fremtiden, men det kre ver at vi alle gjør en skikkelig jobb frem over. 3 Judomagasinet desember '92 ; Judomagasinet desember '92 l • Dette er folkene bak landslaget Erfaringer fra tidligere mester skap s-sat sninger har lært oss at det å v ære for få, altså ikke et lag, legger altfo r stort press på den enkelte. l till egg til at man, som del av et lag, blir inspirer t av hverandre, vil også det v iktige sosiale aspektet bli bedre ivaretatt . Sat sningen baser er seg på 9 gutter og 6 jenter , hvor målsettingen er at 4 gutter og 3 jenter kvalifiser er seg til deltagelse i Atlanta -96. 1993: a 3 treningsleire 14 dager ; i Europa, Japan og USA. l A-turner ing. 5 B-turneringer . OVM. OEM. 1994: 3 tr eningsleire a 14 dager; i Europ a, Japan og USA. 3 A-turner inger . 3 B-turneringer . OVM. OEM. 1995: 3 treningsleire a 14 dager ; i Europa, Jap an og USA. Det sat ses på en jevn progresjon i såvel konkurranse som treningsmengde og intensitet. Utøvern e regnes for å være godt nok trent til å tåle trening/ konkurranse på top p internasjonalt nivå innen utgangen av 1993. Det forutsettes at det inngås kontrakt med hver enkelt utøver , som blant annet innebærer at utøverne selv må sat se en del mid ler . Det innebærer videre at utøvern e følger det trenings-/ konkurranse-opplegg, samt de spilleregler som gjelder . 4 Foruten et trenings- og konkurranseopplegg nasjonalt vil følgende trenings-/ konkurranseplan gjelde internasjonalt: 3 A-turneringer. l B-turnerin g. l VM . l EM. 1996: l tr eningsleir i Japan. l A-turnering. l B-turnering. OVM. OEM. l OL. Det legges opp til at de utøvern e som ikke har etab lert seg på A-nivå (kvalifiserin gskrav NOK) innen ut gangen av 1995 fly t tes fra OL-opplegget. TEKST: BJARNE HEIMDAL Landslagstrener senior : Fridtjof Thoen Lands lagstrener junior : Rune Ber gmann Landslagstrener ungdom: Per Andre Kull bråten Koordinator senior : Astrid Nor botten Koordinator jr./ungd.: John Br attlid Senior trener Fridtjof Thoen. Pene bilder og mer utførli g presentasjon kommer i neste nummer . 5 Judomagasinet desember '92 l Judomagasinet desember '92 – – – — – – – –' l Så der det hele over. Du klarte det fint Anders, konstaterer Bjarne Heimdal og Erik Mølmen. judoklubb og kan en god del. Derfor ble vår sekvens avsluttet med at Martin kastet Anders! Vill jubel og klapping i salen. Stor suksess for programmet – og for norsk judo. Action med friske kast på direkten i studio 3. Tekst og foto: TORGER BJØRNSTAD Midt i beste sendetiden, midt i det mest populære TV programmet, dukket vi ·opp. Norsk judo presenterte seg på en gøyal måte med 60 utøvere som alle skulle kastes av norgesmesteren i judo, Anders Lie. Tande-P og Erik Mølmen Hva oppnådde vi? Alle s kryter av NRK-TV og deres lørdags unde~ 6 holdning nå om dage n. Og det mest populære lørdags programmet både når det gjelder antall seere og blant kritikere er "TandePå-Programmet". Det har blitt rene "knock-out" seieren over konkurrentene. Det står en erfaren NRK stab bak dette programmet og vi tro r det er noe av årsaken til at det er blitt så vellykket? Og selvfølgelig gjør også Tande-P og hans lille kompanjong Martin s itt til at det funge rer med s in naturlige og rett-på-sak stil. Programmet er en fin blanding av s mil , alvor, kjendiser og konkurranser. Folk liker programmet og programlederjobben takle r vår venn fra Trøndelag på e n utmerket måte. J Spenning med judo Programredaksjonen ønsker så spennende konkurranser som mulig. disse konkurranse ne s kal et panel og publikum i sale n gjette "om det umulige er mulig" For oss ble det: klarer Anders Lie å kas te 60 utøve re på under- sekunder. – Spenningen i s tudio var stor , kan genera lsekretær i judofo rbundet, Bjarne Heimdal fortelle. Prøvene til programmet hadde pågått neste n hele uken og vi hadde øvet mye . Problemet var bare at vi aldri hadde fått prøvet det hele unde r realis tis ke for hold- på direkten. -Forbundsstyret arbeide r målbevist for at Judo skal få en bedre plass i mediabildet. Vi satser for å gjøre sporten vår bedre kjent og for bedre rekruttering. Ikke noe media har så st or gje nnoms lagskraft og dekning som TV. Det er vi klar over, og derfor var vår medvirkning i d ette programmet en stor mulighet og av stor betydning. Dette programinns laget vil bli hus ket lenge, avslutter Bjarne Heimdal. Et innslag au denne typen krever mange prøL'er. Her slapper en spent judo-gjeng au mellom prøvene. Slik så det ut i studio. Judoutøvere, programledere, kameraer og NRK ansatte. Overraskende avslutning. Det ble en meget spennende konkurranse. Ville Anders Lie klare det umulige? Og det så s tykt ut mot s lutten. Anders virket s liten, sekundene tikket og det var fremdeles mange fl ere som skulle kas tes . Me n Anders klarte d et- såvidt. Avslutningen var planlagt som en overras kelse. Det hadde seg nemlig slik at lille assistent Ma rtin har vært med i Marienlyst Spørsmålet går til Bjarne Heimdal som svarer slik: – Konkret, med utrolig mange telefonhenvendelser den påfølgende uken, om hvor man kunne begynne å trene judo, og om hvordan man starter klubb. D et er selvsagt hyggelig, men jeg tror at det viktigste er at de som så program-met og som holder på med judo fikk en kjem-pestimulans. l det hele tatt den identifisering med sporten som vi har så alt for lite au gjennom media. Det kan ikke gjentas ofte nok at alle må jobbe for å komme mer i media, enten det er på det lokale planet eller det riksdekkende. 7 r Judomagasinet desember '92 OL. er over for d enne gang. Norge hadde som kjent med seg l utøver, Stig Traavik, som gikk ut etter første kampen med et avslitt korsbånd. Ufattelig mye tid til tre ning, planlegging og møter føles bortkastet. For ikke å snakke om midlene som har vært investert i dette opplegget, ikke minst fra NOKs side. Hva har vi så igjen for dette? For organisasjonen Norges Judoforbund svært så mye. Vi har lært følge nde: Man sender ikke en utøver til OL alene, uansett hvor kvalifisert han/hun måtte være- og hvorfor ikke? Presset for å lykkes økes proporsjonalt med minskningen av antall utøvere i gruppen Qudo) eller hvilken som helst idrett. Kan være en avgjørende s uksess-fa ktor. i: – – –~———— -~ – Judomagasinet desember '92 Er man f.eks. 5 stk. i gruppen, fungerer man som et lag, noe som igjen vil føre til en lsngt større trygghet for den enkelte utøver. Den negative effekten (like før konkurranse) av å se andre mislykkes og ikke minst se ledernes negative reaksjoner på dette, vil heller ikke bli så stor om man er flere sammen. Det må legges stor vekt på samkjøring internt i laget, gjerne ett år på forhånd – meget viktig. Et på forhånd tett samarbeide med NOK i alle faser er helt nødvendig. "Alle snakker samme språk." Utveksling av erfaringer · sammen med andre forbund , toppidrett fra andre vinklinger. hon tai til verdensmesteren fra 1991 , Quellmalz. Vant gjorde Sampaio fra Brasil, med Hermandez, Cuba på den andre bronseplassen . Csac fra Ungarn tok sølv i klassen, og det var samme mann som Stig slo ut i Dutch Open. (Csak er rangert som nr. l i Europa og nr. 3 i verden.) Den andre 5.plassen gikk til Lorentzo, Spania, som Stig også s lo i Dutch Open. Ikke akurat luksus hote/, fra Stig og Bjarnes rom i o/landsbyen. Df:!t store øyeblikket er kommet, haijme!, og Stig er igang mot Laats. Tre optimistiske gutter på vei til innmarsj, Bjarne, Stig og Rune. Stig møtte Laats fra Belgia i en kamp som ble meget jevn. Laats åpnet med å score 2 Yuko i det første minuttet, før Stig våknet og scoret l yuko og l kokka. Stig kjørte nå så hardt at Laats fikk s hido i passivitet, før Laats igjen scoret, og igjen på yuko. Da var det 2 min. igje n og Stig s coret ras kt med en kokka, før han igjen kjørte Laats så passivt at han fikk en chui. Rett etterpå fikk så Stig kneet i klemme, med resultat et røket korsbånd . Ha n gikk imidlertid kampen ut, uten at det ble flere scoringer. Resultat Laats 3 yuko, Stig 2 yuko og l kokka. Laats tapte senere bronsefinalen på s plitt 8 Teks t og foto : BJARNE HEIMDAL Rune og Stig utenfor judohallen. Forts. Neste side. 9 Judomagasinet desember '92 i J Judomagasinet desember '92 sett på som meget interessant var den suverene Eropamesteren, Heimberger fra Østerike. Korhonen fra Finland ødela den forventningen i Heimbergers 2. match. Korhonen tok til slutt 9. plass. Ellers var det flere som var ute for å ta skalpen på AV THOR KIRKESÆTER OG BJARNE HEIMDAL Ved å granske resultatlistene fra judokonkurransene er det mye inte ressant å lese, spesielt når e n sammenligner med E.M. i Paris. O.L. øvelsene i judo hadde denne gangen samlet 432 utøvere fra 99 land, som var den nest st ørste idretten i O.L. regnet i land. De nordiske hadde fått med seg utøvere de også; Sverige 3 me nn og 3 kvinne r, Finland 4 menn og 3 kvinner, Island 3 menn, og Norge stilte med Stig Traavik. Verdt å merke seg for de som liker s tatis tikker: Jente ne brukte i snitt hele 80% av maksimaltide n til å avgjøre kampene, mens gutta lå på 53%. Jeg fikk d esverre ikke sett a lle kampe ne. 10 langt inne mot koreaneren. 1 d et jo nevnes at den Sølvmedaljevinnere n fra s uve rene vinneren fra Paris, Pradoyrol, kom på Paris B. Campargue, også en for ham en skuffende gikk ut, i s in a ndre match. 5. plass. -71 kg -65 kg -71 kg hadde 44 deltake-re , -65 hadde 46 delta kere, d et som brukte 56 kamper for ble utkjempet 60 kamper å kåre en vinner, 35 av hvo rav 30 var ippon-seire, og raskeste ippon var på l O sek. Mest brukte kast, s umi otoshi og uchi mata med 33,9% tilsammen. Finale n fikk vi jo sett i NRK TV, med Erik Mølmen som s idekomme ntator. Seiere n til Sampaio fra Brasil var grei nok, Csak fra Ungarn fikk ikke til noe. Brasil fikk dermed s in fø rste O.L-medalje i Judo his torie n. De n ene bronsemedaljevinneren og verde nsmeste re n fra 91, Udo Quellmaltz, stilte ikke i E.M. da han som mange andre Europeere var hje mme og ladet opp, deriblant Csak. Finland, Sverige, og Norge gikk ut i første kamp, Heggvist var tross alt i bronse-finalen i Paris. Stig gikk en uhyre jevn kamp med Laats fra Belgia, men ødela korsbåndet like før s lutt. Laats gikk til bronse fina le n hvor han tapte på splitt hon tai fo r Quellmaltz. Ellers kan MENN -60 kg -60 hadde 43 delta kere, det ble utkj empe t 56 kampe r hvorav 28 var re ne ippon kast. Raskeste ippo n 10 sek. Mest brukte kast , Seoi nage og o uc hi gari med 30 % tilsamme n. Meste r ble ikke ove rras kende N. Gusseinov fra Koshino tok bronse og SUS, s uvere n vinne r i Paris, og like bra i Barcekaster Ne/ Wagner, Ungarn lo na, selv om seie ren satt i innledende runde. disse kampene ble avgjort på ippon, og ras keste ippon var på 9 sek. Seoi nage og o uchi gari ble brukt som vinnerkast 35, l % tilsammen. Favoritten i klassen var VM-vinne ren fra 1991 , T. Koga. En anne n som var Koga. I finalen mot Hajtos fra Ungarn fikk Koga kjørt seg kraftig og det var en voldsom pipekonsert da Koga ble tilkje nt seieren på splitt hon tai. Alle, unntatt Japanerne og to dommere mente at seieren nok burde ha gått til Ungarn. . Det samme skjedde ig i Kogas kamp mot kineseren, hvor det nok burde ha vært seier andre veien. Hvis det hadde vært en konkurranse om beste judoutøver uansett klasse, ville det ha vært vanskelig å komme unna Smadga fra Israel. Bronse i Paris og bronse her. Selv om han tapte en kamp mot Haitos sto han for d e mest spektakulæ re kastene som han alle gjorde med e n hånd fra fors kj ellige v inkle r og sider, og a lle på ippon. Det var mange som hadde ønsket å se Koga mot Smadga, da begge bruker en-håndskast, og d et var ennå fle re som hadde levnet Koga noen sjanse skulle de ha møtt hverandre etter å sett forestillingen til Smadga, hvor han bl.a. kastet Dott, Tyskland i bronsefinalen etter bare 46 se kunder, på en enhå nds tani o t oshi. På sine seks kampe r brukte han 7 minutter tilsammen, s lå den! -78 kg -78 kg hadde 42 deltakere, det ble utkjempet 54 kampe r, hvorav 38 var på ippon , og raskeste ippon var på l O sek. De to kas tene som ble mest brukt var Seoi nage og uchi mata med tilsamme n 36.1 %. Vinner ble H. Yos hida, Japan som vant alle s ine kampe r på ippon, meget bra selv o m han var ille ute å kj ø re både mot belgiere n og rume ne ren, de klarte begge å b ryte kumikataen hans, me n ikke nok til å Koga i kjent positur kaster vargas med sin enhånds seoi nage. 11 Judomagasinet desember '92 vinne. Lars Adolfsson var den Nordiske beholdningen denne gangen, fikk et meget unødig tap mot Morris, USA i puljefinalen, som han kontrollerte totalt, hadde to yuko og to koka, før han ble lurt på en uchi mata. I bronsefinalen tapta han mot franskmannen etter en jevn og spennende kamp. han vant de 4 innledende kampene relativt enkelt på Ippon. Mens Khakhaleichvili var den utøveren som brukte mest total tid på sine kamper, og sto for en meget negativ form for judo. I finalen forøvrig snudde han helt om, og slo Ogawa helt greit. Over til damer som for første gang var med i O.L. -86 kg – 86 kg hadde 33 delta-kere, det ble utkjempet 44 kamper, hvorav 19 på ippon, raskeste 3 sek. De to mest brukte kastene var, som så ofte Seoi nage og Uchi mata med tilsammen 30%. W. Legien, Polen gjorde det igjen, gull som i Seol 1988, en taktiker av rang, og den suverene Europamesteren fra Paris P. Tayot, Frankrike var sjanseløs i finalen. -48 kg -48 kg: 24 deltok, det var 35 kamper hvorav 11 på ippon, og hvor raskeste seier var på 19 sek. Mest brukte kast i denne klassen var Seoi nage og o soto gari med tilsammen 23,4% C. Nowak tok gullet, noe hun også gjorde i Paris under E.M. En meget sterk prestasjon, selv om det -61 kg nok viser at nivået i – 61 kg talte 29 deltakere og klassen ikke er det det e n gang var. En epoke er i alle var je nteklassens største, med 39 kamper hvorav 16 fall over, ved Karen Briggs 5. plass. Skuffelsen var stor på ippon. Rakeste ippon 9 i den spanske leiren, når sølvmedaljevinneren fra Paris, Y. Soler ikke klarte bedre enn en 7. plass. Koga er olympisk mester. -95 kg -95 kg itdude 35 uelti:ike-re, 46 kamper, 19 på ippon og ras keste på 4 sek. Her var Kosiki Taoshi og Uchi mate de mest brukte kastene med tilsammen 28,8%. Europamesteren fra Paris, S. Traineau, gikk på ryggen i sin andre kamp mot L. White, USA, som senere ble utslått. A. Kovacs, Ungarn tok gull i e n meget jevn kamp mot R. Stevens, England. Kovacs var ikke med i E.M. Den evig unge Robert van der Walle deltok i sitt 5. O.L. og tok en 7. plass. Det burde ha vært en bronsefinale på Robert. En av flere dommerskandaler fratok ham den muligheten. 12 +95 kg +95 kg hadde samlet 29 deltakere, 40 kamper ble utkje mpet, hvorav he le 21 endte med ippon. Raskeste ippon 25 sek. Mest brukte kast: O uchi gari og uchi mata med tilsamme n 32,8% D. Khakhaleichvili, SUS slo N. Ogawa i fi alen med to ganger Waza ari. Ogawa var en av O.L.s klareste favoritter, s pesielt ette r at og brosevinnerne fra Paris ble slått ut. -56 kg -56 kg hadde 24 delta-kere, 32 kamper, og bare 8 ippon, med raskeste på 12 sek. Mest brukte kast var ouchigariogseoinage med tilsammen 26,6% Nok et gull til Spania, med kongefamilien og Samaranch på tribunene. Med gull fra VM 91 og sølv fra Paris, var Blasco den store favoritten. Hun klarte presset, til tross for at hun to uker tidligere hadde mistet sin trener og samboer i en tragisk motorsykkelulykke. Gullmedaljevinneren fra Paris, r irbrother, GBR tok sølv. ll Judomagasinet desember '92 – – sek. Mest brukte kast var Kosiki taoshi og seoi nage med tilsammen 35,4%. Vinner ble C. Fleury, Frankrike, meget knapt over Arad fra Israel. Fleury klarte bare 5. plass fra E.M. men kom meget sterkt tilbake her. Ved neste korsvei er det vel store s janser for at det er en dame fra Israel som kommer til å trone på toppen. sek. Mest brukte kast, var uchi mata og o uchi gari med tilsammen 29,8%. Gull til Kim Mi- Jung fra Sør Korea som møtte Y. Tanabe, Japan i finalen , en finale som ble meget bra og som ble avgjort på ho.n tai. Koreaneren var nok jenteklassens beste utøver, det var judo av høy klasse. -72 var også kanskje den beste jentklassen med mye bra judo. Graves, Canada, slo sensasjonelt ut Fujimoto, Japan, i første runde +72 kg -66 kg Yoshida Jpn, kaster Morris US4 i finalen -78. -52 kg -52 kg: 25 deltakere, 35 kamper og 11 ipponseire. R~skeste ippon 14 sek, og mest brukte kas t var O uchi gari og seoi nage med tilsammen 28,2%. Gull til Spania og A. Munoz, og nok en dommerskandale, hun fikk he lt feilaktig seieren mot S. Re nde l, GBR i de innledende rundene. Finalen mot Mizoguc hi, Japan, var imidl ertid helt grei. Sølv- – – – — – -~ -66 kg: 21 deltakere, 31 kamper og 15 seire på ippon, hvorav raskeste var på 7 sek. Mest brukte kast var igje n Kosiki taoshi og Seoi nage med tilsammen 28,5% . Gull til Cuba og O Reve, meget sterk jente som tapte klart for sølv vinneren fra Italia, E Pierantozzi under V.M. i 1991 , d a Pierantozzi tok gull, noe hun også klarte i Paris E.M. -72 kg -72 kg: 22 deltakere 32 kampe r og 15 ipponseire. Raskeste ippon var på 5 + 72 kg hadde 21 deltakere, 32 kamper og 16 seire på ippon , hvorav raskeste på 8 sek. De to mest brukte teknikkene var Harai makikomi og o uchi gari med tilsammen 33,3%. Kineseren Z. Xiaoyan vant som hun ville, men med l 70 kg så var vel ikke det så rart. Villanueva, Cuba var sjanseløsi finalen. Jente-judo er i alle fall kommet for å bli, men det er ennå så mye rart å se, at nors ke jenter bør ha en meget god sjanse til å hevde seg internasjonalt. Men d e må ras ke på, for utviklingen er eks plos iv i 13 je ntejudoe n nå . Judomagasinet desember '92 li Judomagasinet desember '92 – l den riktige OL-satsingen, sier presidenten i NOK, Arne Myhrvold. Ble aldri noen stjerne selv Han har blitt varm i trøya nå, og svarer strukturert, gjennomtenkt og eliteriktig på OL-idrettens vegne. Men hvordan er det med han selv, har han fulgt sin egen oppskrift opp igjennom årene? -Nei jeg hadde ingen ambisjoner om noen OL d eltagelse, svarer han og smiler. Jeg sparket løkkefotball som alle andre på Bjølsen, og utmerket meg ikke som noe talent. Arne Myhrvold er president i Norges Olympiske Komite. Frem til OL på Lillehammer i 1994 er han norsk eliteidretts mest betydningsfulle person. l tillegg til å være president i Norges Olympiske Komite (NOK) har han også vervet som visepresident i LillehammerOL's mange styrer. På ''fritiden" er han direktør i Tiedemann. Tekst og foto: TORGER BJØRNSTAD 14 Nå skal det dreie seg om ·sommer-OL satsing generellt og judo spesiellt. Hva er intensjonene med Norge's OL-satsinger , spør vi Arne Myhrvold~ Er-det viktigste å delta s om norske kje mper i den gamle dugnads og amat ørånden, eller er vi med for å vinne? Han tenker se g litt om , setter øyne ne rett i meg, og svarer ikke uventet: – Vi øns ker kun å ha me d i troppen utøvere med realis tiske sjanser til å ta poeng eller med alj e. De t e r satt tøffe krite rie r for d eltagelse i de n e nkelte gren, og vi e r ambisiøse. Svaret må virke som å dusje i isvann for ungdomme n med håp om lettvint s uksess og tro på medaljer, æ re, glitter og s tas . Eller er dette kans kje d et bes te signaleffekt som kan gis og nettopp det som s kal til for å stimulere tale nter og s kape enere? Poeng og medaljer Det er viktig å holde seg i form, påpeker Arne Myhrvold, og går foran med et godt eksempel. Judo er en stor idrettsgren i sommer-OL sammenheng. særforbundene s om har I Barcelona var dette en av ansvaret , og det er særde idretter hvor det ble forbundene som må delt ut flest poeng og komme med innspill med alj er. Er det da ikke overfor oss. Vi støtter o pp slik, Arne Myhrvold at en og hj elpe r de r hvor vi blir bre d norsk sats ing på Judo presentert for talenter som ville kunne bli svæ rt har pote ns iale. Hus k at vi i poenggivende? Norge er ikke som det – Antallet poeng og megamle DDR, hvor de så daljer er re lativt uinteresetter hvilke idretter som gav s tørs t utte lling og sant, sva re r han. Det s om prestisje, for så å starte teller for oss e r hvilken opp e n "fabrikk" re ttet mot sats ing Norges Judoforbund gjør. Det ligger i he le den utvalgte idrette n. Vi den måten vi driver to pper et lite land med idrett på i Norge. Det er begrensede ressurser og vi må se etter mulighetene å gripe dem når de er der. Mediafokusering betyr penger Er det i realiteten noen utvikling i nors k idrett, s pør vi, og peke r på at d et var omtrent de samme idrettene som hevdet seg i Seoul som i Barcelona-OL. – Dette henger mye samme n med det arbe idet som drives i det enkelte særforbund . Noen forbund har valgt å satse målrettet og langsiktig på toppidrett, og fått resultater de re tter. Penger og fokusering i media er to s tikkord , s ie r ha n, ente n vi liker det e lle r ikke. Og f • pengestrømmen øker nå r mediafokuse ringen øker. Fokuseringen på OL er enorm og unik, så enkelt er liksom det. De forbund som har fått frem topputøvere og så ha r en publikums og mediavennlig presentasjonsform får oppmerks omhet, økonomis ke midler – og resultater. – Jeg ser gode tende nser i Norges Judoforbund, og vi konstaterte stor vilje og mye godt arbe ide foran Barcelona OL. Men husk igje n på ansvarsfordelingen i nors k idrett, s ier han. Norges Judoforbund må· arbeide målrettet, godt og overbevise oss om at d e har talentene. De må vise at de er villig til å gjøre Om vinteren gikk vi på s køyter i OSK, og e n gang jeg gikk mot Lasse Efs kind på 500 meter t rodde jeg endelig at jeg s kulle få en seier og s lå han da han falt i første sving. Men Lasse reis te seg opp , børstet s nøen av klæ rne og rettet på lua. Ha n paserte meg på oppløpssida og var først i mål. -Jeg hadde nok større interesse for Bjølsens rike musikkliv, og gikk gradene fra guttemusikken via ungdomskorps til storband. – Det var først i studietiden at jeg kom inn i et riktig idrettsmiljø. Det ble ikke noen imponerende prestasjoner, men jeg hadde stor gle de av idretten og fikk gode idag tidlig. Jo da, formen er akseptabel den. Utviklingen videre Hva opplever du som den største utfordringen norsk Judo står overfor? -Jeg tror det er viktig, sier han, at en idrett ikke stagnerer. Publikums interesse og de mulighetene som ligger i media er i stadig forandring. Jeg må medgi at jeg ikke kjenne r Judo godt nok, fordi jeg tross alt er en all rounder, men det er et Jeg ser gode tendenser i tanke kors for meg at jeg Norges Judoforbund, og vi konstaterte stor v ilje og mye ikke riktig skjønner hva som s kjer på judo-matta. godt arbeide foran Som i flere andre idretter, Barcelona-GL, sier Ame må dette være JudoMyhrvold i dette intervjuet. sportens størst e utfordring. Idretten må utvikles dit hen at den er lett å oppfatte og forstå for publikum. Da øker interessen og derigjennom mediaforkusering. Og så denne pengestrømmen da, som trengs for å satse som jeg nevnte tidligere. Tenk konstruktivt , oppfordrer ha n til slutt, og peker på at Judo sporten bør kunne utvikles til å bli mere publikumsorientert.Ofte fors tår publikum ikke hva de skal se etter. Gjør s porten forståelig for folk fl est. Se på og læ r av tennis. Der skjer det noe hele tiden, reglene er enkle og det er lett for publikum å se fors kjel på hva som er godt og då rlig spill. venner i orientering og på Poengberegningen er enkel s ki, hvor jeg var en habil C- og publikum ha r den fulle løper. Jeg prio riterte oversikten. matematikk studiene, og Og til slutt, hus k at det etterhvert ble d et også e r bare 4 å r til den olympiske ilden tennes i peda gogikk og organisaAtlanta. Ved hje lp av sjons ps ykologi. – Me n nå betyr det mye må lrettet og riktig sats ing for meg å væ re i god form. kan judo bli en ny no rs k Jeg t rener fra 4 til 6 økter i s uksess . 15 Lykke til! uken og løp 8,5 kilometer Judomagasinet desember '92 f ; Judomagasinet desember '92 , Medaljeoversikt i Judo i Barcelona-DL MENN sus Gull 2 2 Sølv Bronse l Japan l 2 2 Ungarn l l Brasil l Polen l l Sør-Korea 2 Frankrike l 2 l USA England l Tyskland 2 Canada l Nederland l l Israel Cuba l Tyskland fikk bare tre 5. plasseri dameklassen og på herresiden ble det en 5. plass til Spania og Sverige. For Spania en kjempeskuffelse på hjemmebane, men for Sverige en fin overraskelse. Økning av iudolisensen Lisensen er over oss igjen. Mange har vært flinke til å løse inn lisensen denne gangen, men det er fremdeles noen som ligger etter. Som vi alle vel har me rket oss, ble det en formidabel økning i lisensen for 1992/ 1993. Det har flere årsaker; Økning i skadeutbetalinger Skadeomfang kombinert ned skadeutbetalinger har vært og er sterkt økende, med flere skadeutbetalinger på mellom kr. 50.000,og kr 70.000,-. Og det er IKKE toppidrettsutøvere. Fjerning av engangs brudderstatning AV BJARNE HEIMDAL FOTO: JOHN BRATTLI 55 utøvere og ledere var samlet til det årlige høstmøtet på Beitostølen. Det ble 3 lange men svært interessante dager. 16 Alle 3 lands lags trenere var til stede sammen med begge koordinatorene. På fredag ble toppidrettsopplegget frem til 1996 presentert. Lørdag gikk med til trening og spilleregeldiskusjon mens søndag gi'kk med til trening og treningsopplegg fremover, hva som skal til av me ngder, konkurranser, konkurranseforberedelser, s ukksessfaktorer, og hva som er toppidretts kultu r. Mange og svæ rt interessante dis kusjoner, av typen vi må ha mye mer av. Flere ledere/tre nere bør imidlertid være til stede på slike samlinger, s lik at så mange s om mulig sna kker samme "språk". Vi må bare innse at vi blir stående d er vi e r, hvis ikke alle er med og tar mange tak fremover nå. Vi tå ler rett og slett ikke at utøvere s lutter fordi de ikke har et opplegg de kan fø lge. Vår landslagstrener Fridtjof Thoen i aksjon. Kopimaskiner for alle behov! ~~ oEsther Myrebøe og Stian Jespersen. ~ • 11 mod ell er • Driftssikre maskiner • Meget god kopi kvalitet ~ MINOLTA lmport•r: ft/D L~ Kopi og· Data æKopi ag Det har også vært en meget sterk kritikk mot at man ikke har fått erstattet brudd med annet en kr. 1500,- i engangs-erstatning. Dette har vi tatt konsekvensen av, så nå er brudders tatningen me d igjen . (Nå dekkes a lle brudd.) Færre lisensierte enn antatt Til sist, anta llet av de som har fors ikret seg har desverre væ rt lavere en antatt, 1800 personer , mot 3000 som var d et tallet vi forhandlet pris ut i fra. Så ved et høyere antall lisensierte er d et også en mulighet for at prisen kan reduseres til neste gang. Da vil vi også klare og få ut 4 nr i året og ikke bare 3 som nå, av Judomagasinet. For de som e r under 12 år er det nå mulighet til å forsikre seg til en pris av kr 120. Det er selvsagt frivillig men like fullt en meget billig forsikring. B.H. Data a.s Nedre Romm en 3, 0988 O slo 9, llf. 02-10 9210 . Fax. 02 -10 92 50. 17 Judomagasinet desember '92 ( l – – Judomagasinet desember '92 Klart ønske frø børnø: Tekst og foto: LARS-ERIK BJØRNSTAD Den spontane jubelen er ikke til å ta feil av. Barnas ønske var å lære seg judo. 150 elever meldte sin interesse. Dans og sjakk var også populært, men da judo ble foreslått, sto jubelen i taket. Dermed var det hele igang for Lillian KJette, mor til to barn på Slemdal skole i Oslo. Denne høsten startet de opp for andre år et med judotrening to dager i uka, rett etter sko leti d. Og dette er ikke en del av den organiserte skolefritidsordningen, men organiseres på siden av denne som et ekstra og uvant tilbud . Kort skoledag – Skoledagen er for kort og barna ønsket seg mere aktivitet. De ble gående rundt. Mange kom selvfølgelig hj em til oss, da jeg er hjemme, sier Jorunn KJette. Tidligere har hun fått igang sjakk etter skoletid. Nå spurte hun hva barna ønsket seg – og fi kk klart svar. -Men før vi satte igang, sendte skolens FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) ut et skriv til alle hjemmene. Vi listet opp en hel drøss med aktiviteter . Og blandt de tre mest populær e var altså judo, forteller Klette. Lillian Klette synes skoledagen blir for kort for de yngste. Barna ønsket å lære judo. Her sammen med trener Ole Martin Sødervik og et parti med l .-3. klasse. Matter og drakter måtte skaffes. Noe innkjøp hadde de ikke r åd til i begynnelsen, men fikk kontakter gj ennom Judoforbundet. Så var det trenere, som de jo også må betale for. Trenerne må nok vær e tålmodige med betalingen. De kan ikke få betaling før vi har fått inn pengene fra medlemmene. – Hvor mye koster det å delta? – Vi tar 400,- kroner for o sesongen. Da får barna en dobbelt-time en gang i uka, svarer Jorunn KJette. De deles inn i to aldersgrupper . 1.-3. klasse og 4.7. klasse. – Jeg synes det er greit med dobbelt-time. Da får vi tid til å lær e fallteknikk, samtidig som de får prøve å gå litt i kamp. Det motiverer , sier trener Ole Martin Søndervik. Han går på idrettshøyskolen med kroppsøving som hovedfag og han har drevet med judo 13 år. Mens det meldte seg 150 elever i fj or høst , kom det 80 elever etter jul. – Det kolliderte med slalomtrening og d ermed falt en del ifra, forklarer hun. Slikt er vanlig. l høst var de igang igjen – og interessen er fortsatt på topp. Ikke alle positive Men ikke alle har vært like begeistret for judo. Enkelte foreldre har vært redd for Judo er populært på Slemdal. 150 barn meldet seg første høsten Danne egen klubb Tilbudet går ikke bare til elevene på Slemdal skole, men også naboskolene. Nå holder d e på med å danne skader . Samtidig fikk de en klubb. Et styre er tilbakemelding fra lærerne stablet på beina og om mye slåssing i en styremøtene, de holdes ! .klasse der de fleste selvfølgelig hj emme hos guttene var med på judo. Klette. Det som skremmer mest, er et eventuelt arbeidsgiver-ansvar. – Det er ofte mye knuf-Her må vi få hjelp og fing mellom gutter i den r åd fra Judoforbundet på alderen og jeg tror det hvor dan vi skal løse dette forklarer det meste, påpå en gr ei og enkel måte, peker Klette.- Dessuten påpeker Lillian Klette. Det har trenerne vært nøy e neste som står på planen med å lær e dem høflighet er å skaffe penger til eget og setter klar e gr enser. Nå utstyr. Her vil de søke går de i 2. klasse og har ikke det problemet lengre. bydelen om et tilskudd . Lillian Klette hadde aldri Når det gjelder skad er , har vi matter under , forts etter vært bort e i judo. Og ante ikke noe om hverken trehun. ning, innhold eller hvilke verdier denne sporten Men for Lillian Klette er fo rmidlet. Og ikke minst, det også viktig at barna hva kostet det. Med øns ke lærer å forsvare seg. -Jeg om å få til en positiv synes ikke skoleveien er alt aktiv itet, stå på humør , tid for trygg, sier hun underog hjelp fra Judoforbundet, forstått at det er greit at er det altså en ny judobarna får litt selvtilit og vet klubb i emning. at de kan fo rsvare seg. ~ —– – Judomagasinet desember '92 J Judomagasinet desember '92 – — – – – — – – ,· Hva med publisitet og mediedekning? Det er dette spørsmålet som for tiden opptar styret i !JF mest . Samaranch (president i IOC) har fremmet et interessant forslag overfor !JF om å samle representanter fra judoverdenen og TVselskaper som har væ rt med på å gjøre opptak fra siste OL og VM, kort tid etter at OL er over. De nne grup-pen skal så fremme forslag for å gjøre judo mer interes-sant for publikum. Hvilke andre turneringer ser du på som interessante for fremtiden? AV RUNE NERAAL Louis Baguena (Spania) ble valgt til ny president i den internasjonale judofederasjonen QJF) på kongressen som fant sted i forkant av VM i Barcelona 1991. Nedenfor er gjengitt utdarg av et intervju han ga i forkant av å rets OL i Barcelona. Hvordan ser !JFpresidenten på judo på verdensbasis idag? Judo nyter idag god anseelse samtidig som sporten utvikler seg hele tiden. Grunnen til dette er ikke bare at judo praktiseres overhele verden (12 mill. aktive i 156 medlemsland, vår anm.), men at judo er den olympiske sporten som har vokst mest de siste årene. JUDO MATTER Gjelder det matter? Snakk med oss! Innredning av dojo- fra vegg til vegg belagtogså ukurante mål. Be om prøve! BUDO SPORT 20 Vallhall18- 1750 Halden – Tlf. (09) 17 62 95 Mobiltlf. 031 -02543 og UTST Y R f r a SF JAM NOR IS SP ORTS Hva har til nå blitt realisert når det gjelder utdannelse og tekniske grader ut fra ditt valgprogram ? Det er nå vedtatt at 9. og 10. grad Dan-grader skal godkjennes av !JF. 8. Dan skal godkj ennes av de kontinentale unioner. Sat o (Japan), som er ansvarlig for utdanning i !JF, utarbeider nå et program for et mer enhetlig innho ld og krav til utda nning for de ulike Dan-grader. D RAKT ER Judo har et s tort pote ns iale i noen få store internasjonale åpne turneringer. Spesielt vil jeg nevne FUKUOKA og PARIS TOURNAMENT, som idag finans ieres av private sponsorer. Tror du at det er mulig å få til kraftig vekst på kort sikt? Det avhenger av om s porten er i stand til å bli mer publikumsvennlig. Er det noe du vil tilføye? Jeg håper at vi får gjort de nødvendige lovendringer i våre statutter slik at vi får gjennomført de tekniske reformene som vi anser som nødvendige for at judo s kal vokse i fre mtiden . Vi øns ker at det skal være en judolærer alle steder på jorden , uansett hvor lite dette stedet måtte være. KLUBBPRISER JUDOGI FOR BARN. God kv a l i t e t . f r a 12 5 . 0 0 JUD OGI FOR NYBEGYNNERE . G od k "V"ali t e t .. f ra 215.,.00 BELTER WHITE P A SO m T IGE R. RULL. 360.00 K o nkur an s c g~. t o p p d r a k ·t e r H"V" i t / BRODERT Blå / Rev e r s i b e l NAVN. på belt e 600.00 – fra 1 . 5 25.,.00 65 , 0 0 JUD O/RYGGS E K K ER- BA G E R(~ judog i e ne ) ~ ZOOR IS~ BØKER. T – SKJORT ER. TATAMI S (be s t e p r i s s amm e s tof f so m MERK E R. K L UBBNAL ER . PLANSJ ER. F OS TER S . og u t f ø r e l s e ) Nye PREMIEPRODUKTER as N-6452 RØBEKK(Molde) •tel . 072- 44 5Bl fax. 072- 44 5 45 Mener du da at utviklingen avhenger av TV? l det 21. å rhundre avhen-ger mye av TV. Hvis vi ka n tilpasse oss , vil vi oppleve '<raftig vekst. Hvis ikke vil vi stagnere. Hva med tilskuere til de Olympiske lekene i Barcelona? Judo var den første idretts-grenen som ble utsolgt. Det har ikke væ rt billetter å få på mange måne der. Tlf. (02) 11 55 00 Man-Fr e __ 08.30-16.30 Torsdag __ 08.30-1 8.00 Lørd ag _ _ 09.00-14.00 21 Judomagasinet desember '92 l Judomagasinet desember '92 Knut Jæger Hansen fysioterapeut ved Norsk larettsmedisinsk Institutt ' Anarobe terskel 130 160 Puls Figur2 22 Fra trening og fra dagliglivet vet vi at puls e r d e n enkleste kontroll vi har for å standardisere inte nsiteten på e t arbeid e lle r e n treningsøkt. Grunne n er at det er lineær sammenheng mellom puls fre kvens og intensite t (Se fig . l) . Det lineæ re forholde t gjelder dog ba re til et visst intens itets nivå. Alt for o fte tre ner vi langkjø ring med for h øy inte ns itet, mens trening som skal ha høy intensitet, ikke e r intensiv nok. For å bedre kondisjonen vet vi at det e r viktig at inte ns itete n ligger så h øyt som mulig uten at det føre r til opphopning av lakt at/ melkesyre. Det inte nsitetsområdet vi d a tre ner i kalles d en anaerobe terskelsone. Den anaerobe terskelsonen e r ikke lik for alle, først og fremst endres den med alder og d essute n endres den ved tre ning. Etter e n periode med utholde nhetstrening vil p ulsfre kvensen på e n gitt belas tning fo randre seg. Kommer ma n i bedre form vil ma n med s amme arbeid h a en lavere puls. En tre nt perso n ka n f. e ks. ha e n puls på 130 s lag i m inutte t ved e t gitt arbeid , mens en utrent person ved d et samme arbeidet kanskj e h~r e n puls på 180 s lag i mmuttet. Ette r en tids trening vil de n utre nte pe rsone n få lavere hje rtefrekvens på samme a rbeid , og det vil være t egn på at personen er kommet i bedre form. Den maks imale hjerte frekvens en vil derimot kunne være de n samme både hos en utrent og en trent person. Makspulsen – på samme aldre vil heller ikke forandre seg mye ved tre ning. Pulsfrekvens ved den anaerobe terskel Den anaerobe terskelsonen v il ligge på et h øyere pulsnivå når en er trent enn når en ikke er t rent. Når e n ikke er trent vil man nå sin anaerobe t erskelsone på en relativt lav puls. Når kondisjone n blir bedre, blir den anaerobe terskel h øyere, slik at man kan jobbe harde re før man går over i et a naerobt arbeid. Figur 2 viser at veltre nte utholde nshetsutøvere vil kunne jobbe med høyere pulfrekvens uten at de begynner å arbeide anaerobt. De ka n med andre ord ho lde mye s tørre fart og e n mye høyere pulsfre kve ns uten å bli sure og stive i bena. Se fig. 2. Overtrening og sykdom Mo rge npulsen v il som a lltid gi en indikas jon på kondisjons nivået. Det som er like vi~tig, er at morgenpulsen pa et tidlig tidspunkt kan varsle om overtrening, evt. infeks joner og sykdom. Ved akutt overtrening v il morgenpulsen i e n kort periode væ re h øyere e nn normalt. Det samme gjelder ved sykdom, f.eks. ved influensa. Telling av puls Puls Treningsintensitet Figur J Det beste sted et å kj enne pulsslagene e r ved håndleddet. Man teller hjerteslagene i 15 sekunde r og multipliserer me d 4 for å få slag pr. minutt. F.eks. l O slag betyr at du har en p~lsfrekven~ på 40 s lag i mmuttet. Pa samme måte kan en telle puls når e n e r ute og trener. Når man tre ner intervalle r, teller man umiddelbart etter at man er kommet i må l. En s lik pulste lling er ikke nøyaktig, fordi hj ertefrekvensen forandrer seg allered e unde r telleprosessen . En mye bedre og lettere måte å beregne pulsen på vil være å bruke en elektronisk pulskolle. Alder og maksimal pulsfrekvens Som tidligere nevnt er den maksimale pulsfrekvensen lite tre nbar. De rimot vil den påvirkes av alderen jo e ldre du blir, desto · lavere blir de n maksimale puls frekve nsen. Som en tommelfingerregel kan man s i at den maks imale pulsfrekvense n e r 220 _ a lderen i å r. Dette er e n grov formel, men for mange som ikke øns ker å teste seg på f.eks . et treningssenter, er dette en g?d regel; Erfaringene v1ser ogsa at du med riktig bruk av e n pulsklokke, kan komme meget nær din maks puls. Trening på riktig pulsnivå Konkurransejudo utøve re vil ved hjelp av laktatmålinger, f. eks. utøfrt på Nors k Idrettsmedisins k Ins titutt, h øyaktiv fastslå riktig pulsnivå for treningel~- Hvis du e r mosjonist og 1kke har mulighet til å måle lakt at e lle r finne din anaerobe terskel , kan du bruke figur 3 som et hjelpemiddel. Det skraverte feltet viser på hvilket pulsnivå du best trene r kon?i~jon. Dette er da på et mva som ligger mellom 70 og 85% av din individuelle maks puls. Som man fors tår vil ikke alle ~jen':lom e n gr~ppe trenmg fa maks imal effe kt i forhold til den enkeltes optimale trenings nivå. En person kan ved s like treninger trene for intensivt og trene d et anaerobe s~stem, mens andre igje n gjør et aerobt arbeid. Trenere må være klar over at slike gruppetreninger gir store forskjeller i treningskvalitet for de ulike utøverne. For de som trener grupper er det viktig å dele utøverne etter nivåer. Hvis du har trent mye i d et siste og ikke fått det ønsked~ resultatet, vil -du ved hjelp avyulsregistreringen kunne gjøre de nødvenige justeringer. Trening i kaldt vær Trening i kaldt vær kan ha uheldige sider. Følgende r~d kan du ta med d eg ut i vmter. .___~,__—-L_….L_ _l____JL-___l__ 107 ___l____:_:_j Alder Figur3 6. Ved all trening og konkurranse må man ta vindforholdene i betraktning og ikke bare tenke på de~ absolutte temperatur. 7 · Anbefalte temperaturgrenser: Langdistanseløp: -15 grader 20 km og kortere: -18 grader Barn under 12 år: -12 grader Maks puls 40 år —————— Hvile 1-"–:'-"–'–'–""-+- – Trening i sonen –f-"'–'-'<–!!!!!.!…..1 20-30min Figur4 l. En gradvis tilvenning til kulde gjennom trenings-perioden er nødvenig. 2. Bekledning med et indre temperaturisolerende lag og et ytre vindbeskyttende lag må brukes. 3. Ved trening i kaldt klima må ekstra beskyttelse brukes i kroppens front, på hendene, føttene og i ansiktet r—t–f————l——-l~~11~ 9;, 1 li ~ : bo 5. Hurtig dusjing tørking og klesskifte ette; at treningen er avsluttet er viktig. 4. For å unngå kuldeskader på og i øynene må man fjerne is fra øyet blunke hyppig og evt: bruke snebriller eller kontaktlinser. Litt om artikkelforfatteren NIH, Mellomfag Statens fysioterapiskole i Oslo Sjefsfysioterapeut NIMI siden starten for 7 år s iden Trener Lambertseter friidrett 1983-88 Ansvarlig for sommertrening VIF-Hockey 1989-91 Ansvat;lig for grunntrening BSK HANDBALL DAMER 1987-91 23 l Judomagasinet desember '92 En noe upretensiøs overskrift, men jeg skal gå noe nærmere inn på det. Dommerkomiteen (DK) i Norges Judo· forbund har vært i virksomhet i 1 år. Den består av: Leder Atle Lunnsrud op med Ole Johan Storas og Thor Kirkesæther som medlemmer. 24 Vi har i den tiden som har gått prøvd å se fremover og jobbe for å høyne dommer-standen i Norge. Vi har gått ut med forespørsel til A- og Bdommere og spurt om de er villige til å satse på å oppgradere seg til å bli inter-nasjonal. Som et ledd i dette arran-gerte DK utvidet Nordisk d ommerseminar 10.-12. januar med topp forelesere. Dessverre kjente ikke endel av den nors ke dommer-standen s in besøkelsestid. Ikke de norske trenerne heller! Det har dessverre forekommet episoder på judomatta hvor feil vinner har gått av matta. Det har i noen grad vært dommerne (3) sin skyld, dels utøveren som har "mistet" hodet. Eksempler kan kanskje være kjente? Jeg husker finalen i -95 kg i EM 1984 i Liege, Belgia mellom Robert van de Walle og GGnther Neureuther. Det var et av de verste "disipli-nerte" bikkjeslagsmål jeg har sett. Hadde det ikke vært en dommer med is i magen, hadde begge utøverne havnet ut av matta og fortsatt "slagsmålet" oppe på tribunen. Neureuther vant med en koka. I det samme EM "mistet" en dommer hodet og en utøver mistet nesten livet i en shimewasa. Dommeren ville ikke ødelegge pressen i buksa ved å bøye seg ne d på kne! Hvor mange dommere trene r/ mosjonerer på matta? Hvor menge dommere ser på en judovideo i løpet av året? Hvor mange dommere går en "koka-randori" i klubben sin i løpet av året? Hvor mange dommere leser i de nye domme rreglene i løpet av året? Hvor mange domme re "dømmer" randori-kamper på treningen? Hvor mange dommere ser på tre ningen i s in klubb? Hvor mange dommere er på kurs etter at de har fått en lisens? Mange dumme spørsmål? Javel! Men kan du svare på dem? Utøvere som trener seriøst og som stiller opp på stevner har krav på at dommerne også er oppgraderte, dvs. at de følger med. Enig? Har vi da bruk for dommere som ikke er det? I en seriekamp mellom Lillestrøm og Molde nå nylig måtte dommeren ha beskyttelse til garderoben. Det er jo ikke første gangen slikt skjer. I judo har det ikke, så vidt jeg vet, forekommet slike episoder. Fotballdommer PerArne Larsgård hadde dømt en seriekamp mellom Viking og Rosenborg hvor det var mange tøffe tak. Han skulle e tterpå opp til Trondheim og dømme kvartfinalen Rosen-borgViking. Aftenposten hadde et intervju med ham (14.8.91) like før avreisen til Trondheim. Han var godt forberedt både psykisk og fysisk og sa at det viktigste var å konsentrere seg om kampen. Han jobbet mye med seg selv i vinterhalvåret for å stille best mulig forberedt til serieåpningen. Så tilbake til min noe upresentiøse overskrift. Klart det trengs dommere. Og dommerne må jobbe med seg selv. Gebyret som settes ved manglende dommere på stevner er jo beregnet til utdannelse av dommere i klubben. Ikke til Festkomiteen! Gi dommerne mulighet til å videreutdanne seg og bli bedre. Drammen, 11.08.-92 TK Judomagasinet desember '92 ~ —– – — —– —– —- – – – Ill … Ill Ill Judoen ble grunnlagt av en spedbygd japaner, under filosofien "store faller hardest". Av tradisjon hadde de "store" alltid tuktet de "mindre", men judoe n ga mulighet til å s nu trenden. Det var da tungvekterne innførte det geniale, vektklasser, for da slapp de det forsmedelige ved å tape for en spjæling. Det er ingen tvil om at de små er mer mobile og har en reell sjanse til å vinne en judokamp mot en kjempe. Det er flust av eksempler, selv fra norsk judo. Jeg husker selv en gang Stig Traavik (-65) kastet Svein Gaardsø (stor) på e n nydelig Yukotomoe-nage i Sandefj ordcup, og da Alexander Aamodt (-60) og Jon Sommervold (-60) rundjulte hver sin kjempe (-86) og (-95) i Molde i år. I 1991 ble det ikke avholdt NM-åpne klasse påå grunn av manglende deltagelse. Stevnet skulle avholdes i Oslo-området hvor det er flest utøvere: Nesten ingen ville stille, unnskyldningene var dårlige, og lignet de man hører på trening, hvor ingen vil gå mot de "gode". I å r avholdes NM-åpen klasse samme helg som NM-lag, søndag 6 desember på Bekkestua. Konkurransen starter kl. 12, s lik at alle s kulle være uthvilt etter lørdage ns bravader. Kampordningen blir avholdt med innledende pool, de rfor garanterer vi at alle får minst to kamper. Det blir flotte premier, og for akkurat deg som møte den største slugga eller største kjempen blir det kanskje ekstrapremie. Er du med, gir du et bidrag til judoens fremme. Slike konkurranser er nemlig av den kategorien som uinnvidde synes er interessante, og nettopp derfor er d et stor sjanse for å komme på TV. De som ikke deltar er feige! Resten stille r i hvitt og blått. Hilsen lppon judoklubb JON ARE BEUKES 25 Judomagasinet desember '92 l Judomagasinet desember '92 Meget positivt er det, at så mange norske jenter gjør det bra i en internasjonal konkurranse. Birgitte Urs in i- 56 kg tok en sterk sølvmedalje, hadde flotte kamper, selv om det ble litt tungt mot den danske je nta i finalen. Det samme skjedde med Lena Berglund som også tok sølv to klasser over i -66, fine kamper selv om den amerikanske jenta ble for rutinert i finalen. Eva Cammilla Standal tok bronse i samme klasse, noe som også Anne Helen Tygsett gjorde i + 66 kg. Finland gjorde e llers nesten rent bord i gutteklassen, mens de a merikans ke jentene gjorde det samme i jenteklassen. TEKST: BJARNE HEIMDAL Peter Sinervo tok det andre gullet i + 78, etter 3 meget gode kamper. Pete r har både h øyde og styrke til å kunne bli e n meget interessant mann internasjonalt, i -95 kg om 2 til 3 år. GULL: SØLV: 26 RONNY RYDBERG PETER SINERVO BIRGITIE URSIN LENA BERGLUND BRONSE: EVA C. STAN DAL ANNE H. TYGSETT Som vi ser en meget bra norsk beholdning i årets internasjonale juniorstevne i Asker, som nok en gang ble avviklet helt smertefritt av Asker judoklubb. En meget bra oppskrift på hvordan et stevne skal arrangeres, også for fremtidige N.M. og N.C arrangører. Ro nny Rydberg sto for e n av stevnets s te rkeste prestasjoner da han to k gull i -78 kg. Han feide gje nno m a lle ka mpene s ine på ippon etter kort tid, utenom semifinalen, hvo r han s lo d en meget s terke da ns ke n Th omas Beck på splitt ho n tai. Da ns ke n e r forøvrig kla r for jr E.M. RESULTATER -45 kg l. Jaakko Hahtokari, Finla nd 2. Asser Kokkone n, Finla nd 3. Jørge n Rigert, Sverige 3. Kim Madse n, Danmark -55 kg l . lsmo Mikkonen, Finland 2. Gabriel Bengtsson, Sverige 3. Henrik Walstedt, Sverige 3. Roope Vehkalathi, Finla nd -65 kg l . Esa-Pe kka Mikkone n, Finla nd 2. Kari-Pekka Raulathi, Finland 3. Juhana Valorinta, Finland 3. Johan Landahl, Sverige -50 kg -60 kg l . Tuomes Aarrevuo , Finland 2. Je re Ahve nainen , Finland 3. Anssi Ry hanen, Finland 3. Jo han Pete rson, Sverige l . Petteri Pohja, Finland 2. Johan Hult , Sve rige 3. Andreas Sundma rk, Sve rige 3. Jukka Huo pio, Finland -71 kg l. Flemming Eie ns bohr, Danmark 2. Mika Haapala ine n, Finland MENN Jan Petter Irgens en av Askers ildsjeler. Forts. Neste side. 27 Judomagasinet desember '92 l Judomagasinet desember '92 Treningsse nteret INSEP Onstitut National de Sport et Education Physique) i Paris e r en institusjon i europeisk judo. He r møtes verdens beste utøvere til en ukes tre ningsleir i januar hve rt år, og her trener og bor da 200 beste judout- • – fattes som en prøvelse på linje med å gå inn i Fremmedlegionen. Mange unge utøvere drømmer om å bli så gode at de kan få trene de r , om ikke annet som "externes" (utøvere som tillates å trene der i e n tidsbegrenset periode). Av de AV STIG TRAAVIK FOTO: OLAV AASE Asker intemasjonars stab i et rolig øyeblikk. 3. Emil Gemzell, Sverige 3. Tomi Tanayama, Finland -78 kg l. Ronny Rydberg, Norge 2. Timo Metsola, Finland 3. Thomas Bech, Danmark 3. Magnus Marmgren, Sverige +78 kg l. Pe ter Sinervo, Norge 2. Jørgen Tonnesen, Danmark 3. Jani Lehtine n. Finland KVINNER -48 kg l. Jennifer Lubawski, USA 2. Katri Maline n, Finland 3. Malin Bergquist, Sverige 3. Christine Shikosaki, USA -52 kg l . Gwendolyn Heins- 28 berger, Tyskland 2. Helena Olsson, Sverige 3. Maj Kriste nse n, Danmark 3. Mette Ramskov, Danmark Den er ikke akurat liten dojoen på INSEP. -56 kg som får det ettertraktede tilbudet om å bli "cadres" (utøvere som bor og trener på INSEP hele å ret) slutter statistisk sett fem av åtte før to år har gått. Så er også det å trene på INSEP noe helt spesielt. Nivået er svært høyt, og det blir forve nte t at "cadres" skal tamedaljer i de store europeiske turneringene. Alle, bortsett fra de beste seniorene, må møte på hver økt. Det er enernes behov som teller, de andre er på tre ning først og fremst som partnere, dernest som læ regutter. Livets lov er hard på INSEP, dess mer sliten man blir, dess bedre partnere får man. I dette ligger det ingen ondskapsfullhet, me n fordi nivået e r jevnt får alle kastet lite, og mange vil derfor be nytte seg av sjansen til å få kaste mye l. Michelle Krey, Danmark 2. Birgitte Ursin, Norge 3. Marjo Kiiskien, Finland 3. Helena Jansson, Sverige -61 kg l. Victoria Andersson, Sverige 2. Lone Reinewald, Danmark 3. Ellen Wilson, USA -66 kg l. Heather Alef, USA 2. Lena Bergund, Norge 3. Eva Cammilla, Stanc!al, Norge +66 kg l. Jamie Henry, USA 2. Stine Eliassen, Danmark 3. Anne Helen Tygsett, Norge Rita Marit ble behørig feiret underAsker!NT.Det er30 år siden 1962. Alle fotos: TORGER BJØRNSTAD og TERJE JENSSVEEN Frank Evensen etter noken hard økt på INSEP. øverne i Frankrike året rundt. På INSEP kan man ikke komme og gå som man vil. Uten invitasjon kommer man ikke engang gjennom porte n, men når man først er innenfor forve ntes det at man trener ha rdt. l Frankrike er INSEP o mspunnet med myter, å tre ne der opp- • nå r noen er tydelig slitne. For de nyeste er det lett å komme inn i e n ond sirkel hvor man blir s tadig mer sliten. En norsk landslagsutøver som deltok på en treningsleir på INSEP uttrykte tydelig hvordan det føles å trene på INSEP når man først har kommet inn i de n "onde sirkelen". Han døpte gangveien fra matsalen til dojoen til "GOLGATA", og kalte treningsbagen for "korset". Frankrike er blant de beste judonasjonene i verden. Bør vi lære av dem, og innføre en norsk variant av INSEPmodellen? Mitt svar er at enkelte trekk ved modellen er bra: – De n er solid ved at INSEP er tett forbundet med de regionale treningsse ntrene (CREPS). Disse e r også permanente, og fungerer som rekrutterings-grunnlag for I NS EP. – På INSEP har utøverne muligheten til å få spesielle avtaler, slik at det e r mulig å kombinere militæ rtjeneste og utdanning med en toppidrettskarriere. – Et permanent treningsse nter sikrer elite-utøverne tilgang på kvalitets-randori når de har behov for det. Det er imidlertid også ting ved INSEP som ikke e r bra: -På INSEP finnes det ingen kultur for å trene med hodet. Det å trene så mye, og så slitsomt som mulig blir sett på som en ve rdi i seg selv. Dette går i mange tilfeller utover kvaliteten på treningen. Kun de som får tett pe rsonlig oppfølging unngår overtrening. Dette fører også til at frafallet er unødvendig stort. -Systemet er i og med at så mange mennesker e r involvert tungrodd, og svært ressurskrevende. 29 Judomagasinet desember '92 l' Judomagasinet desember '92 Gull til Olav- bronse til Kawal Singh og Knut Harefallet Det var relativt få Norske utøvere som denne gangen dro til Swop, og det var heller ikke den størelsen på arrangementet som det pleier å være. Men uten å forringe insatsen til noen av de Norske utøverne, som gjorde en meget bra innsats. Først til Olav, som vant alle kampene sine på ippon, ved å bruke uchi alle andre kamper ble mata på samtlige. Det er vunnet på ippon. helt tydelig at Olav har Gratulerer. mye igjen for det halve Morten Schjøtz gikk året i Paris. Han gikk meget også meget bra, tapte sikkert og overbevisende, riktignok to kamper men og vant nok mye av vant de andre på ippon. kampene takket være en Liv Bue må også tas med meget bra kumikata. Der her, vant to kamper og har ALLE ennå mye igjen å tapte på hon tai for hun læ re. som vant og med yuko for Kawal Singh og Knut hun som tok sølv, litt til så Harefallet gjorde også en er Liv med he lt oppe i utmerket insats i toppen neste gang. -60 kg, hvor de begge tok 3. plass, og hvor de bare Kawal, Olav og Knut etter tapte en kamp hver seg, AV BJARNE HEIMDAL Kvalifiseringen til E.M. Junior i Jerusalem ble avsluttet med et juniorstevne i Villach, som hadde samlet de beste på juniornivå i Europa. Norge hadde foruten Ole Storås som dommer, Rune Bergmann som trener og ellers Alexander Aamodt Odd Sandnes, Geir Age Jacobsen og Joha Sørbo. sin sterke innsats. l 30 Alexander var først ute , men røk ut på lppon mot Peter fra Slovenia. Kom he ller ikke til rekvalen. Odd var ikke i form og tapte sin første kamp på ippon mot Lewak fra Polen, som senere tok sølv i klassen. I rekvalen s lå r han så en østeriker før han igjen taper, nå mot en sveitser. Scleic her, som to k gull, har Odd slått tidligere i år, også det i E.M. kva l. John Sørbo gikk ut i s in førs te kamp , etter en bra start, hq.n fikk ikke rekval. Geir Age fikk W.O. i førs te runde. l s in første kamp møtte han Endress Tyskland som han slo etter en jevn kamp. I s in neste kamp taper han s å mot Savshis kin Clc i en meget hard og jevn kamp. Re kvalen s tartet med e n polakk s om han s lo gre it, for så å møte en ungare r so m han også s lo greit. l final en sto han opp mot ts jekkeren Tones s om også ble slått etter en meget tøff og hard fin ale. • Tatt i betrakning at Geir Age hadde væ rt sengeliggende av en forkjølelse han fremdeles hadde, var dette e n meget sterk pres tas jon, s om også kvalifiserte ham til E.M . sammen med Odd, s om hadde en 5. og en 7. plass fra tidligere stevner. 31 Judomagasinet desember '92 Fra EJU Norge: Internasjonal A-dommer: Atle Lundsrud, lppon Judoklubb DAN-graderte Region Nord – l.DAN graderte 14/ 6-92 Odd Georg Beldo, Alta Judoklubb Per-K. Molund , Alta Judoklubb Kjell E. Bjørnæs, Alta Judoklubb Tove Johansen, TSI-Judogruppe Region Øst – l.DAN graderte 1/8-92 Roar Christiansen, Larvik Judoklubb Morten Solum, Larvik Judo klubb Overganger Siw Ulvehøj har meldt overgang fra Sandefjord Judoklubb til Skovde Judoklubb, Sverige. Christel Barbro Lærum fra Kragerø Judo klubb til Bergen Judo Klubb. overgang pr. 27/7-92. Anita Myhre Johansen fra Arendal Judoklubb til Alta Judoklubb. Overgang innvilget 26/9-92. 32 Arnstein Brekke fra Haugaland Judoklubb til Bergen Judo Klubb. Overgang innvilget 26/1092. Judomagasinet desember '92 RESULTATER OL BARCEONA '92 JUDO Liste over Internasjonale dommere: Internasjonal B-dommer: Hans Petter Andreassen, MJC Terje Gran, Sofiemyr Judokwai Haakon Hallingstad, Konnerud Judogruppe Wim van der Heijden, Romerike Judoklubb Ole Storås, Trondheim Judokwai l; Oppland Judokrets/Idrettskrets har avholdt Metodikk-kurs , 1117-L-35 i tiden 27.-29/3-92 14 deltakere Hordaland Judokrets/Idrettskrets Metodikk-kurs. 111 7-L-35, i tiden 8.-10/ 5-92 Sogn og Fjordane Idrettskrets Basisfagkurs, 1110-L-35, 22.-24/5-92 21 d eltake re Akershus Judokrets/Idrettskrets C-dommer- Kurs nr. 11 62D-35 i tiden 27.-29/3-92 31 deltagere Disse var med og alle besto: Aamodt, Alexande r, Ippon Bachmann, Morte n, Ippon Beukes, Svein T., Ippon Bjørnseth, Agnar , NJJK Burum, Are, NJJK Chinchilla, Alfred o, OSI Ellingsen, Petter, NJJK Farstad, Rune, Oslo Judo Klubb Halle, Monica, Aske r Judo Club Ha nst een, Hilda, OSI Heffermehl, Odd, MJC He ffermehl, P., MJC Imsgard, Gry, OSI Ingrum, Marius, Ski Judoklubb Jacobsen , Geri A., Asker Judo Club Jespersen, Stian, NJJK Kampe n, Morte n, NJJK Karlsen , Margrethe, Aske r Judo Clu b Kri.iger, Victor, Ippon Molan, Jø rgen H., NJJK Nilsen, AndreS., NJJK Normann, Erling, Oslo Judo Klubb Næss, Jørgen, Asker Judo Club Olsnes , Ragnhild, OSI Remen, Ole Chr., Ippon Roaldstveit, Atle, Hurdal Judoklubb Sandnes , Odd, NJJK Schiøtz, Morten, Dramme n Judo Club Sommervold, Jon, Ippon Sørbo, Eivind, Asker Judo Club Sørbo, John, Asker Judo Club ORBUNDET GRATULERER! og øns ker lykke til med do mme rgje rningen. Diplom, domme r C-ving og forbundets broderte merke er sendt våre nye C-dommere! Troms Judokrets Aktivitetskurs 13.-15/7-92 Kurs 116-L-35. 6 d eltakere, hvorav 4 deltakere er psykisk utviklingshemmede. Østfold Judokrets Aktivitetslederkurs 3.-5/492 Kurs nr. 1116-L-35- 19 d eltake re . Troms Judokrets Katakurs 27.-28/3-92 Kurs 11 20-L-35 20 deltakere. MENN: -60 kg (2/8) Gull: Nasim Gussejnov, SUS Sølv: Yoon Hyon, SørKorea Bronse: Richard Trautmann, Tyskland og Tadanori Kos hino, Japan 5) Jozef Wagner, Ungarn og Philippe Pradayrol, Frankrike -65 kg (1/8) Gull: Rogerio Sampaio, Brasil Sølv: Jozef Csak, ungarn Bronse: Udo Quellmaltz, Tys kland og Israel Hernandez, Cuba 5) Francis Lorenzo, Spania og Philip Laats, Belgia -71 kg (31/7) Gull: Toshihiro Koga, Japan Sølv: Berthalan Hajtos, Ungarn Bronse. Chung Hoon, SørKorea og Oran Smagda, Israel 5) Bruno Cara betta, Frankrike og Stefan Dott, Tyskland Estland og Pawel Nastule, Pole n +95 kg (27/ 7) Gull: David Khaakhaleitsjvili, SUS Sølv : Naoya Ogawa, Japan Bronse: David Douillet, Frankrike og Imre Czosz, Ungarn KVINNER -48 kg (2/8) Gull: Cecile Nowak, Frankrike Sølv: Ryoko Tamura, Japan Bronse: Amarilis Savon, Cuba og Hulya Senyurt, Tyrkia -52 kg (1/8) Gull: Almude na Munoz, Spania Sølv: Noriko Mizoguchi, Japan Bronse: Sharon Rendle, Storbritannia og Li Zh ongyun, Kina 5) Jessica Gal, Ned e rland og Alessandra Giungi, Italia -56 kg (31 /7) Gull: Miriam Blasco, Spania Sølv: Nicola Fairbrother, Storbritania Brons e: Chigori Tateno, Japan og Driulis Gonzales, Cuba -61 kg (30/7) Gull : Catherine Fleury, Frankrike Sølv: Yael Ana Arad, Israel Bronse: Zhang Di, Kina og Jelena Petrova, SUS 5) Frauke Eickhoff, Tyskland og Koo Hy unSook, Sør-Korea -66 kg (29/7) Gull: Odalis Reva, Cuba Sølv: Emanuella Pierantozzi, Italia Bronse. Kathe Howey, Storbrinannia og Heidi Rakets, Belgia 5) Alexandra Schreiber, Tyskland og Claire Lecat, Frankrike -72 kg (28/7) Gull: Kim Mi-Jung, SørKorea Sølv: Yoko Tanabe, Japan Bronse: Leatitia Meignan, Frankrike og Irene de Kok, Nederland ~) Josie Horton, -78 kg (30/7) Gull: Hidehiko Yoshida, Japan Sølv: Jason Morris, USA Bronse: Kim Byung-Joo, Sør-Korea og Bertrand Damais in, Frankrike 5) Lars Adolfsson, Sverige og Johan Laats, Belgia -86 kg (29/ 7) Gull: Waldemar Legien, Polen Sølv: Pascal Tayot, Frankrike Bronse: Hirotaka Okada, Ja pan og Nicolaus Gill, Canada 5) Acel Lobenst ein, Tys kland og Adrian Croito ru, Romania -95 kg (28/ 7) Gull: Anta! Kovacs, Ungarn Sølv: Reymond Stevens, Storbritania Bronse: Theo Me ije r, Nede rland og Dimitrij Sergejev, SUS 5) Indrek Pertelson, 33 Judomagasinet desember '92 Storbrintannia og Regina Schtittenheim, Tyskland + 72 kg (27/ 7) Gull : Zhuang Xiaoyan, Kina Sølv: Estella Rodr iquez Villanueva, Cuba Bronse: Natalia Lupino, Frankrike og Yoko Sakaue, Japan RF.SULTATER FRA HORDAKAST I JUDO 12/ 9-92 UNGDOM Jenter -48 kg l . Linda Nesse, Judo klubb Stord 2. Anja Sjo, Halsnøy judoklubb 3. Christen Barbo Lærum, Bergen judoklubb Gutter -55 kg l . Jørund S. Gundersen, Bergen judoklubb 2. Kasper Hartveit, Ber gen judoklubb 3.Vidar Sundsbac~ Ber gen jmloklubh 4. Piter Wallace, Ber gen judoklubb Gutter -65 kg l . Sig Dalva, Stavanger judoklubb 2. Leif Ove V oster , Strand judoklubb 3. Sølve Selstø, Halsnøy judoklubb 4. Joakim Unge, Berger judoklubb 5. Ørjan Bergman , Bergen judoklubb SENIOR/ JUNIOR He rrer -65 kg l . Thomas Johannessen, Ber gen judoklubb 2. Øystein Sæbø, Halsnøy judoklubb 3. Stein Lee Hove, St rand judoklubb Herrer -71 kg l . Tom Arne Kristi ansen, Bergen Judoklubb 2. Pål Ronny Stenersen, Judo klubb Stord 3. Thomas Eide, Bergen judoklubb 34 Herrer -78 kg l. Jørund Hammersvik, Bergen judoklubb 2. Kj ell Magnus Grip , Judo klubb Stord 3. Harald Undersrud , BSI Herrer +78 kg l . Per Magne Eide, Bergen judoklubb 2. Steffen Krog Pedersen, Bergen judoklubb 3. Torbjørn Næss, Sotr a judoklubb SWEDISH JUDO OPEN 26.-27. SEPTEMBER I MALMØ RESULTATER: MENN: -60 kg l. Sune Pedersen, Team "Kur" DK ] ' Judomagasinet desember '92 2. Martin Mogensen, Team "Kur" 3 Kawal Singh , Konnerud, Norge 4 Knu t Harefallet, Kråkerøy Nor ge – 65 kg l . Jacob Reinius, Uppsala Jk 2. Miroslaw Lachno Polen 3. Mariusz Skucha Polen 3. Mika Kauppinen, Olofstrom Jk -71 kg l. Jorma Korhonen, Finland 2. Fredrik Noren, Uppsala Jk 3. Marko Korhonen, Finland 3. Jorgen Haggquist, Goteborg -78 kg • l . Olav Ase, Norge 2. Martin Kirkhammer, Kata/ Star Dk 3. Jorg Onur, TSV Kronhagen D 3. Boris Pawels, Polen 86 kg l . Alexander Lidgren, Lugi 2. Håkan Olausson, Goteborg 3. Christian Andersen, T eam "Kur" Dk 3. Dirk Onur, TSV Kronhagen D -95 kg l. Pwel Nastula, Polen 2. Carsten Jensen , Danska polisen 3. Niclas Winkvist, Lugi 3. Petri Sandell, Finland +95 kg l. Thomas Bjorn Hansen, Danska polisen 2. Willy Damkjar, Danska polisen 3. Ulf Ekberg, Lugi . 3. Annika Nilsson , Staffanstor p Jk -66 kg l. Lisbeth Nielsen, Kopenhamn 2. Anne Herlenius, SPIF 3. Angela Kennand er , Rosengård Jk 3. Martina; Eriksson, Lindome Jk -72 kg l. Heli Syrja, Finland 2. Susan Koivu, Finland 3. Mari Ojala, Finland WILLACH INT J UNIOR 26.-27. SEPTEMBER I ØSTERIKE MENN: -86 kg l. Lazlo Biro, Ungarn 2. Arthur Keiza, Polen 3. Timo Peltola, Finland 3. Roy Poels, Holland -71 kg l. Thomas Schleicher, Øster ike 2. Jaroslaw Lewak, Polen 3. Harran Lee, England 3. Warner Darren, England -78 kg l . Milan Saksa, Tsjekkoslovakia 2. Kronislaw Wolkowjez 3. GEIR OTTO JACOBSEN Norge 3. Konstantin Savchiskin, CIS -65 kg l. Jan Freeman, England 2. David Sommervill, England 3. Peter Vucina, Slovenia 3. Marco Hautmann , Tyskland 29/ 2-92 Hac he-Tumier U19 Nr. 5, -66kg: Stine Lastein, Sandefjord 27.-28/ 6-92 Åpent Tysk U19/ 21 Nr. 7, -66 kg: Stine Lastein, Sandefjord Nr. 5, -7lkg:Odd Sandnes, NJJK NY BUDO IMPORTØR V1 HM GODT UTVALG AV DRAKTER OG UTSTYR TIL KAMPSPORT. V1 IMPORTERER FRA NOEN AV ENGLANDS LEDENDE PROOUSENTtR. ALLE PROOUKlt:NE HOlDER HØY KVAUTfT OG SELGES Tll I<ONI<URRANSEDYKllGE PRISER. HER ER NOEN PRISEKSI:MPI.IR: I<AAATf æG'r'NNm OOAKT (SIR.170) KR. DAMER: .MX) I!EGvtm OOAKT (S!R.170) kR. -52 kg l. Annika Mutanen, Finland 2. Marjo Vilhola, Finland 3. Susanne Johnsson, GF !drott 3. Maria Huglen, Oxelosund llllER (1U.E FARGER) KR. 45,- IOC~ Btn<.SER (STil. 170) KR. 235,225,329,59,219,399,189,- nw sttoms <Sm. XL> m. K~.n-~G AJ DRAKT (SIR. 170) KR. 1<JNG FU BELn:R KR. R.JW(ONT. FOTBESKYTlER KR. -56 kg l. Pernilla Andersson , SPIF 2. Kari Gabr iel, USA 3. Michelle Krey, Team "Kur " Dk 3. Maria Persson, Borlange -61 kg l. Kirsti Weir, Skottland 2. Camilla Williams, SPlF 3. Ninnie Magnusson, Mational 279,-:299,- FUI.LKONT. HANSKER KR. l.EGG/VRISTBESKYTlER KR. VI HAR OGSÅ GODE TILBUD Tll KLUBBER. VENNLIGST KONTAKT OSS. l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l W«JGSl f{t{) tlG: 11 Ant Artikkel Mt!lOG/T'fllsum ~erriQ01 leOQ v&d el fltnerl<e) NBI !Ile vaer bt Mnd! ~It. stk.prls Sum NAVN: ADRESSE."": – – – — – – -POSlNR./SrED: 1 ~. SlRØMBUOO IMPORT RING'ÆIEN35 3llJ HOKKSUND 35