Judoinfo.no

— Judomagasinet desember '91 JUDOMAGASINET · Organ for Norges bloforbund Redaksjonens adresse: Hauger Skolevei l 1351 RUD Telefon: (02) 87 46 00 Telefax: (02) 13 29 89 Redaktør. Erik Mølmen Redaksjon: Stig Tråvik Torger Bjørnstad (Huset grafisk atelier) Layout: Terje Jenssveen Huset Grafisk Atelier Hauger Skolevei l 1351 Rud Tlf.: (02) 874767 Grafisk produksjon: AlS lndustritrykkeriet, Oslo Abomement utdeles som et pakketilbud til alle Judoforbundets lisensregistrerte medlemmer sammen med judoforsikring. Løssalgspris: Kr. 25,Årsabonnement: Kr. l 00,- VM ER IKKE BLINDERN·CUP 4 26 Nivået i internasjonal toppjudo blir stadig høyere. Europa er fremdeles ledende, men japanerne er bedre enn de har vært på lenge. De norske utøverne gjorde en god figur. Vi er på rett vei, sier NJFs president Bjarne Heimdal. JUDO l SKOLEN l HELE LANDET Statsbudsjettet for 1992 viser at heldagsskolen er kommet for å bli. Skolene viser stor interesse for judo, potensialet for å rekruttere nye judo-utøvere er enormt. Grip sjansen! 16 2 HVA MED KRETSENE? Kretsene må settes i fokus. Ensidig konsentrasjon om elite-idretten øker ikke rekrutteringen. Oppmerksomhet og pengestrøm må snus ut mot kretser og klubber, skriver Kjell Ame Kristiansen. LEDER 3 VM ER IKKE BUNDERN·CUP 4-5 USUPTE DIAMANTER 6-7 JENTENE BEST 8 SWEDISH OPEN 9 1().11 BRA INNSATS l POLEN SOL, SOMMER, FRANKRIKE OG JUDO 12 POLAR JUDO CUP 13 SEMINAR OG FRILUFTSLIV 14-15 HVA MED KRETSENE? 16·17 UNGER LÆRER SJØLFORSVAR 18·19 TERMINLISTER 20.21-22 22 SVART BELTE • OG HVA SA? SAMLING l TROMSØ 23 24-25 FORBUNDET SATSER 26·27 JUDO l SKOLEN 28 RESULTATER 31 FRA SIDE … Annonser: Jan Hegstad Tlf. (02) 27 21 64 Annonsepriser: l/l side kr. 4 000,1/2 side kr. 2 500,1/4 side kr. l 200,1/8 side kr. 900,- JUDOMAGASINET reflekterer ikke nødvendigvis redaksjonens eller Forbundets syn. Alle artikler står for forfatternes egen regning og gode vilje. Signerte artikler kan bare gjengis, delvis eller i sin helhet, etter tillatelse fra artikkelforfatteren. Annet stoff kan gjengis vederlagsfritt med kildehenvisning. – – Judomagasinet desember '91 Hei og takk for sist. En ny sesong er godt i gang, noe som blant annet har gitt oss en del nye medlemmer. Men mange har også falt fra, noe som er en av norsk judos største utfordringer i årene fremover. Hvordan holde på de utøverne vi har, samt rekruttere enda flere. Gjennom skolefritidsordningen (heldagsskolen og idrettskolen for barn), er det nå stadig vekk flere og flere barn som kommer i kon takt med judo. Mange flere vil følge etter, og da må vi ha et apparat som kan ta i mot de. Derfor vil trenerutdanningen være et av flere virkemidler for det. Slemdal skole er i så måte et godt eksempel på det. Der er det nå 150 barn som trener judo. Og de er i ferd med å starte egen klubb. Skolefritidsordningen ligger foran våre føtter, og vi kan ikke la denne sjansen gå fra oss nå, da har vi tapt. Og dette er absolutt ikke bare en oppgave for judoforbundet sentralt, men i høy grad også en meget viktig oppgave for region, krets og klubbapparatet. (Mere om dette lengre inne i bladet.) Det skal ikke mye fantasi til å tenke seg at jo tidligere barn kommer i kontakt med den enkelte idrett jo større er sjansene for at det netopp er den idretten som velges senere. Bare se på fotball og håndball. Vi er i gang, så hjelp også DU til med å sikre norsk judo 's fremtid. 3 Judomagasinet desember '91 ERIK MØLMEN Avære tilstede på et ver· densmesterskap i judo, i dette tilfellet Barcelona i juli 1991, fortoner seg for en norsk judoutøver som å være tilstede på en slags forstørret, science fiction· aktig Blindern-cup. De er der alle de kjente tingene, scoringstavler, ut· øvere, dommere, matter etc., men alt er liksom gigantomatisk. Dessuten er det støynivå som på en engelsk seriekamp i fotball, og det selges øl i hallen • til publikum. Judomagasinet var der, og kom hjem noe sjokkskadet. For det ster· keste inntrykket som sitter igjen etter fire dager i en gjallende og infernalsk spennende judohall er føl· Vi blir ikke lenger feid rett av matta, slik tilfellet har vært. noen år. Vi går kampene ut, og det er ofte hontai-avgjørelser, sier president i Norges Judoforbund, Bjarne Heimdal, som er rimelig fornøyd med den norske innsatsen. Han ledet den norske delegasjonen, som foruten de ovennevnte utøvere besto av Li-koordinator, samt medlemmer fra FS. Sammen med en tilreist delegasjon fra OSI judogruppa, utgjorde vi en tett og sterkt patriotisk heia· gjeng. Vi hadde gleden av å overvære stevnet samtidig som IOC-president Judomagasinet desember '91 Antonio Samaranch. (Til lesernes orientering kan det legges til at han satt noen tribuneplasser ovenfor oss.) Mini·OL Men det var ikke bare judo på dagsorden. I alt ble det arrangert VM i fem idretter, og for den spanske arrangementskomiteen for OL 1992, var dette nærmest som et prøve-OL å regne. Svømming, seiling, padling og bryting sto i til· legg til j udo på programmet. Norges Olympiske Komite, NOK, var derfor til stede for å betrakte de norske utøverne i disiplinene. De tok seg også god tid hos oss, og håndballspilleren Hanne Hegh var satt på som spesiell observatør. For oss var det svært gledeUg og hyggelig å konstatere interessen, og det betød ikke så rent lite i form av moralsk støtte. Europa ledende Europa er den ledende verdensdel innen judo. I OL i Seoul i 1988 tok Europa 83% av medaljene, gull, sølv og bronse inkludert. For Japan, som er judoens opprinnelsesland, er dette en permanent utfordring. Under VM i Barcelona 1991, var Europas medaljeandel sunket til 70%, blant annet til fordel for Japan, som tok flest gullmedaljer, hele fire. Under EM i mai 1991 var Nederland beste nasjon. Under VM i Bar· celona, 3 måneder senere, var denne situasjonen endret. Nederland fikk kun to bronsemedaljer, mens Tyskland, Frankrike og Italia dominerte blant de europeiske landene. · Dette illustrerer hvor hardt det er i toppen i internasjonal j udo, kommenterer Bjarne. · Det skif· ter fort, og det er ikke lenger slik at de samme japanere, franskmenn og russere ligger over, år etter år. Judo-VM var et kjempearrangement med rundt 500 deltakere, både damer og herrer, fra i alt 72 land. Nordmenn på tribunen: P. v. øverste rekke, tidligere Norgesmester Alfredo Chinchilla, Jan Sørlie, OSI, Audun Tjomsland, presserådgiver NOK, foran fv. Rune Neraal, FS og Bjarne Heimdal, president NJF. gende: Dette er ikke noen Blindern-cup · nivået i in· ternasjonal toppjudo er beinhardt, både på dame-og herresiden. Fornøyd med Norge 4 lnternasjonel toppjudo stadig hardere Norge hadde tre deltakere med, Stig Traavik, ·65, Olav Aase, -71, og Kirsti Harefallet. Stig og Kirsti vant begge sin første kamp. Olav tapte første kamp, etter å ha ledet lenge på Waza-ari. Han ble til slutt tatt på manglende rutine. Stig tapte andre kamp på split hontai, mens Kirsti tapte på yuko. · Dette viser at vi er med og at vi er på rett vei. 5 Judomagasinet desember '91 ! Judomagasinet desember '91 STIG TRAAVIK Generasjonen født 73·77 kan bli den beste Norge noen gang har hatt. Frem· tiden ser lys ut hvis disse utøverne fortsetter å ut· vikle seg like positivt. Ekstra g1edelig er det at vi nå har svært gode utøvere i flere vektklasser og fra forskjellige landsdeler. Gull til Aleksander Aamodt Den største norske prestasjonen sto Aleksander Aamodt fra lppon Judoklubb for ved å vinne -60 kg. Han imponerte med et stort teknisk repertoar, og en ukuelig vinner-vilje. Aleksander overbeviste stort i alle sine kamper, faktisk var det bare finalemotstanderen Michal Minciuck fra Polen som klarte å stå full tid. Selv om finalen endte uten scoringer, fantes det ingen tvil om at Aleksander hadde vært ett strå vassere i hele kampen. Hontai-seieren var udiskutabel! Sølv og bronse i 71 kg 5 medaljer: en gull, en sølv og tre bronse· medaljer til Norge i den internasjonale Gøteborg-turneringen. Bare USA og Tyskland tok flere medaljer i Europas største turnering for herrer under 18 år. 6 Bare Harold Getting fra USA (som også slo Tomas i finalen) ble for sterk {or Ronny, men Getting fikk da også premien for «Stevnets beste utøver». Tomas Kristiansen fra NJJK gjorde en svært god innsats i Gøteborg-turneringen. Sølv i denne turneringen er et resultat det står respekt av. Tomas viste seg fra en ny side i denne turneringen ved å være fullt konsen rt hele veien. Nettopp den nyvundne evnen til å være konsentrert fra første til siste sekund var av gjøren de for at Tomas klarte å avgjøre Dere svæ1t jevne kamper til sin fordel. Tomas var imidlertid ikke alene om å gjøre det bra i 71 kg klassen. Ronny Rydberg fra Trondheim Judoklubb erobret bronsemedaljen etter en svært overbevisende innsats. Bronsemedaljer til Gubberud og Singsø Tron Gubberud fra Bergkameratene tok bronsemedaljen i -65 kg klassen. Tron vant alle sine kampe. frem til puljefinalen. Der ble det imidlertid tap mot Stefan Baggstrom fra Finland. I bronsefinalen vant Tron på hontai over Rick Wierenga fra Nederland, Paal Singsø sto for den største overraskelsen i Gøteborg. I sin første internasjonale turnering tok han bronsemedaljen i -45 kg. Med dette har han markert seg som en mann for fremtiden. ~ange norske utøvere med stort potensiale I tillegg til medaljevinnerne var det også andre norske utøvere som viste god teknisk judo, spesielt i tachi-waza. Enda viktigere – mange viste at de hadde viljen til å vinne, og ingen var preget av den gammeldagse «svart-belte/utlendinge»-frykten . Svak ne·waza Altfor mange av de som ikke nådde opp, tapte i newaza. Spesielt i overgangen mellom tache-waza og ne-waza var det mange som virket tafatte og usikre. (Faktisk var det bare Ronny Rydberg og Aleksander Aamodt som virket solide i overgangen fra tache-w. til ne-w.) Dette er noe det bør trenes mer på i forbindelse med randori-trening i klubbene. 7 – – Judomagasinet desember '91 ~ '——-. ~ ::::11 "' ~ N "' ·so .! 8 ASTRID NORDBOTTEN Første oppgave etter ankomst ble en «kjøpe vann»-runde. I egenskap av myndig trener forlangte Rune Bergmann at hver enke lt utøver skulle drikke mjnst 5 liter vann ener innveiing for å få skikk på væskebalansen igjen. Neste milepæl var innveiing og registrering. Utøverne greide raskt og greit den biffen. Og så. endelig . . . «mat og drikke, hvor er nærmeste pasta-restaurant??» Deltagelsen på guttesida var upåklagelig; ca. 130 utøvere fra I l nasjoner. På spinnesida stilte 8 nasjoner, noe som burde vært brukbart, men med kun 40 jenter totalt ble det ikke mange i hver klasse. Alexander Aamodt møtte finnen Mikkonen i l . kamp. Alex hadde flere og bedre angrep og vant på hantai. I neste kamp ble det imidlertid tap mot britten Birmingham, som forøvrig vant poolen. Siste kamp i poolen, mot Giraux fra Frankrike, ga full uttelling sett med norske øyne: 2 kast til koka, en waza-ari avrundet med et holdegrep i 25 sekunder. l poolen hadde engelskmannen, finnen og Alex alle to <;eire til slutt. Dessverre for Alex hadde de to andre Oere poeng. Det var en mager trøst for Ippon-gutten at han var den eneste ~om slo klassevinner Mikkonen den dagen. Geir-Aage Jacobsen fra Asker JC startet meget forskriftsmessig, en te-guruma etterfulgt av holdegrep avgjorde l. kamp før halv tid. Neste motstander i poolen var sveitseren Buhlmann. To kontringer fra Geir-Aages side gav begge yuko, en plukker ga koka. Ny seier, men på full tid denne gangen. I siste kamp i poolen var britten Neil Edwards (sølvmedaljevinner i den skotske internasjonale junior-turneJudomagasinet desember '91 ringen tidligere i år), motstanderen. Tempoet ble litt for rolig og det ble skapt få situasjoner. Kampen endte med tap på koka for vår mann, men Geir-Aage var ute av poolen med sine to seire. I cupen ble det walkover i første, mens neste var et møte med britiske Matl Ruff. Asker-gutten var mesl offensiv og best med grepet, men det endte likevel med et Lre poengs tap. Ruff tok bronse i klassen og Geir-Aage endte på en 7. plass. Dessverre for oss kom ingen av de andre norske guttene ut av poolen. På jenLesida var som før sagt deltakelsen heller dårlig i enkelte klasser. I klassen -56 kg hadde selv vertslandet ikke greid å stille deltakere. Margrethe Karlssen fra Asker JC vant sin ene kamp mot britiske Emma Knapp og tok dermed gull! Margrethe var skuffet. Hadde vi vært klar over situasjonen på forhånd, hadde hun ikke behøvd å slanke seg. I klassen -6 1 kg var nemlig deltakelsen god. Spørsmålet vi automatisk stilte oss var følgende; bør ikke deltakerne underrettes på forhånd dersom det stiller få i en klasse, spesielt når reisen er lang? Sline Lastein fra Sandefjord fikk endel flere motstandere i klassen -66 kg. Stine viste at hun behersker overgangen fra tashi-waza til ne-waza, samtidig som hun er sterk nede. Hun vant samtlige kamper. ro i poolen og to i cupen, på ippon ved kast direkte etterfulgt av holdegrep. Stine levnet ingen tvil om hvem som var best i denne klassen. Det ble med andre ord full uttelling for jentene. To gull på tO deltakere. På kvelden deltok vi på banketten på hotellet der vi bodde. Selv om biffen var litt i råeste laget for enkelte, ble det ikke klaget på maten. Dommer Liv Thomasrud gikk glipp av middagen, men ankom hotellet ren etterpå, strålende fornøyd og bærende på ikke mindre enn 5 blomsterbuketter! Så det var tydelig at sett med norske øyne hadde det vært jentenes dag. MONICA HALLE Swedish Open ble i år arTanger1 i Gøteborg helgen 28. og 29. oktober. Stevnet samlet rundt 200 utøvere fra 16 nasjoner (?). Fra Norge var det til sam· men 17 utøvere som deltok. Lørdagen gikk stevnet raskt og greit unna. Kanskje litt for raskt i og med at de bare hoppet glatt over åpning av stevnet. Kirsti Harefallet hadde nok ikke helt dagen sin. Hun fikk «øye på en fot og smaken på en hånd», men likevel ble det bronse. Liv Bue derimot var nok den som gikk best denne dagen. Bra kamper og god judo ga Liv en velfortjent bronse. Marianne Weideman åpnet med å skremme liver av konkurrentene på sidelinja. Gikk rett inn på et armbend som satt som støpt. Tapte neste kamp, men fikk re-kvalifisering. Denne tapte hun dessverre. Dommerne var nok litt trette. som ikke fant ut av «klabben og babben» i overgangen til newaza. På guttesiden hadde vi søndagen endel som rok «flytimen. Jørgen Jevernes og Christian Dingstad rapte begge første kamp, men fikk rekvalifisering som de begge tapte. Knut Harefallet fikk tre kamper. men tapte de to siste og var dermed ute. Stig Traavik var den eneste chanen blant honene» som fikk medalje. Også Stig tok med seg en bronse hjem. Olav Åse kunne nok også hatt god sjanse. Han møne Anders Dalin, som så mange ganger før, men tapte en hantai. Uflaks ettersom Olav fikk en koka som ble «viftet» bort. 4 bronser blant 17 deltagere. Vi kunne nok ha onsket noe mer. Med litt flaks kunne nok det også latt seg gjøre. Det bør også nevnes at det var mange bra deltagere fra kjen te judo-nasjoner med. Vi fikk prøvd oss mot utlendingene. Og det er alltid positivt med nye erfaringer på matta. 9 ,- — – Judomagasinet desember '91 ASTRID NORDBOTTEN l utgangspunktet var det mange norske påmeldt til denne turneringen, men dårlig økonomi og tildels sykdom medførte at trop· pen ble betraktelig mindre enn forventet. Per Arne Grime (dommer) og under· tegnede følte oss etter hvert som representanter for Asker Judo Club, der vi sto på Fornebu klar til avreise sammen med tre utøvere fra nevnte klubb. Innveiingen var om morgenen før stevnet, så det ble ingen pasta-mat kvelden i forveien denne gangen. Vektene var av skikkelig gammel kvalitet Vi vurderte å tilby vår nyinnkjøpte elektroniske reisevekt for å få fortgang i sakene. Men ved å veie a lle i en vektklasse før de startet på neste fikk vertsfol ket avviklet innve iingen relativt ra skt likevel. Margrethe Karlssen Ilkk en helt annen konkurranse denne gangen enn i Belgia helgen før, der hun kun hadde en motstander i klassen. 17 deltakere fra totalt 9 land stilte i kJas- – – – Judomagasinet desember '91 sen. Margrethes l. kamp mor polske Zagrodzka, som tok bronse i klassen, ble re lativt jevn, men endte m ed tap på koka for Asker-jenta. Første kamp i re-kvalifiseringen mot en tsjekkisk jente, ble da også relativt jevn. Begge fikk en koka, men hantaien gikk i vår favør. Neste motsta n der var Mandy Stiller fra Tyskland. Den tyske jenta fikk en billig Yuko tidlig i kampen. Margrethe jobbet og jobbet. Hun førte mesteparten av kampen og fikk også to koka-scoringer, men en yuko teller som kjent mer når status skal gjøres opp. Stå på Margrethe. Du nærme r deg. Det er ikke så mye som skal til før det snur seg i din favør! John Sørbo fikk kun en kamp denne gangen. Han veier godt under grensen i sin vektklasse og blir for lett i internasjonale stevn er, men på den annen side må det være godt å slippe den evinnelige slankingen. I klassen -71 kg stilte Norge med Geir-Aage J a cobsen. 25 deltakere fra i alt l O land deltok i klassen. Første motstander -var en polakk. Geir-Aage åpn et noe forsiktig og fikk e n kontring (koka) mot seg. Dette fikk han i m idlertid til å våkne. Uchimataen som fulgte ga 5 poeng. Før full tid slo Asker-utøveren til med favoritt-te knikken te-gururna og det ble fu 11 pott. Neste motstander var Alan Trampedach fra Danmark. Disse to har møtt hverandre før. Det ble relativt mye ne-waza i kampen, selv om scoringene kom oppe. Dansken fikk ikke inn noen scoringer, men Geir-Aage kontret er uchi-mata forsøk og fikk yuko på det. En feiing ga en ko ka i tillegg. Asker-guttens 3. ka mp mot Nahoczki fra Ungarn ble en artig og aktiv kamp med mange bra angrep til tross for lite scoringer. Det hele endte opp med hantai og den ble Geir-Aages. Dermed var ha n kl ar fo r puljefinalen. Del ble en god kamp, denne gang mot tsjekkiske Jan Ulte. Begge gikk aktivt og hadde bra angrep. Dessverre for oss, ble det tap på yuko. Dermed ble det bronsefinale. M otstanderen der het Aleks Gviniasvilia og kommer fra det velkjente judo-miljøer i Georgia. Til uoss fo r al vi på forhånd hadde observert at molstanderen var spesia list på løftekast, ble Geir-Aage nødt til å se sin favorittteknikk fra en ny vinkel. I følge han selv var det første gang i konkurranse han har bli tt kastet på teguruma. Geir-Aage er en god fighter som ser ur til å trives på matta. Han har etter hvert fått god internasjonal e rfaring og har vært stabil blant de 7 beste i de 11 re siste kvalifiseringsstevnene til junior-EM. Hans neste store m å l e r EM-junior der han, sam me n med Alexa nder Aamodt, Anders Lie og Kirsti Harefallet er tatt ut. Såvel Alexander som Geir-Aage er juniorer også neste å r, så begge har god tid til å utvikle seg videre. 10 Forts. side 3 I 11 -r – Judomagasinet desember '91 KJRSTIHUREFALLET MARIANNE WEIDEMANN Som charterfly flest, forlot også vårt fly Norge gry· tidlig. Dagen het søndag 25. august, klokken viste 0700 · og vi var •airborne» på vei til Nice. Fra Nice gikk turen via Cannes og Cote d' azur til St Pophael. Vi hadde stått tidlig opp, så når vi endelig kom frem til Bouloris og «C.R.E.P.S.» kjentes det som om vi hadde vært oppe et helt døgn. Middelhavet Dagbok fra E.J.U. jenteleir i Frankrike Rommet vi var blitt tildelt kan ikke kalles stort. Seiv kaller vi det et kott. Utsikten over Middelhavet derimot var fantastisk og gav oss nye krefter og et sterkt ønske om å avlegge stranden et besøk. Vi delte det ene teppet vi fant med saks, og så var to norske jenter klare for den franske cbeachen». Mandagen startet første økt klokken l 0.00 med neWaza randoi. Vi var godt forberedt her, og ga mer juling enn vi fikk. Senere på dagen var det tache-waza. De franske jentene hadde tydeligvis utpekt oss til sine private utprøvings- og kastedukker. De ble muligens noe skuffet der de lå og sprellet på ryggen! Vi selv sovnet tilfredse, fulle av inntrykk og med en smule selvgodhet. Gode venner 12 Dagene raste avgårde med trening, hygge og besøk på – ~ – – Judomagasinet desember '91 stranden. Japanere, franskmenn, italienere, belgiere, østerrikere, tyskere og finner ble gode venner. Torsdag morgen var det «line-up» randari under newazaen og Norge ble selvfølgeUg ofret (trodde de -ha!). Til japanernes store fortvilelse er ikke en enorm teknisk kapasitet nok, når de mangler omtrent 99% styrke. Vi, derimot, fikk både smil og anerkjennende nikk. Middagen den dagen ble et kapittel for seg selv. Vi var lovet et fesonåltid med blant annet grilling. Dette holdt ikke stikk, og vi var mindre fornøyd der vi satt med en japansk rett cris med eplesyltetøy – pakket inn i fiskeslim». Vel, vel så har vi prøvet det også. · Klokken til Stig cLagleder»-Stig vekket oss gry-tidlig søndag morgen fordi han trodde vi hadde forsovet oss. Hans oppgave var nemlig å vekke oss slik at vi rakk flyet hjem til Norge. Stig tok det ikke så veldig humoristisk da han oppdaget at vi hadde stilt klokken hans 3 timer frem …. Så var uken over, og vi er klare til å gå ombord i flyet hjem til Norge igjen. Alt var såre vel og vi var godt fornøyde – bortsett fra Stig, da. cNoen» hadde ved et «uhell» sprayet alle klærne hans med Kirstis parfyme. KODUKAN i!NQl~ ~QUALITY: nP.egynner· i! c. m drakter = ~II:Q APPROVED ~ Cl ';7T'; Bare positive meldinger på kvaliteten Kr. 250,· KNALLTILBUD! T·shirt «Team judo» (1 00°/o bomull/hvit) Kr. 40,· Judobag m/emblem (nylon/pariserblå) Kr. 150,· JUDO SPORT AlS HAUGER SKOLEVEI1 , 13 51 RUD TEL: (02) 87 46 00 – FAX: (02) 13 29 89 STEIN STEGEN Polar Cup Judo er Bodø Judo Club's første store stevne, og også det første judostevnet i den nyåpnede Nordlandshallen. 118 del· takere var møtt fram, 17 av disse fra Milton Keynes Renzoku Judo Club i Eng· land. Stålkameratene fra Mo i Rana stilte med en stor tropp, ca. 45, ellers stilte flere klubber fra Nordland med deltakere. Sportslig sett er vi godt fornøyd med stevnet, selv om 9 av 15 klasser gikk til England. Dette var forsåvidt ventet, da halve troppen fra England stilte med sort belte. Raskeste ippon på 2 sek. gikk til Garry Seabrook i gutter -28 kg. Ellers kan nevnes Knut Harefallet fra Kråkerøy i menn 60 kg. Det var gledelig mange deltakere i barneklassene, noe som tyder på at rekrutteringen er bra. Det ble prestert mye bra judo både av norske og engelske deltakere, og i pausen hadde den engelske troppen en oppvisning som virkelig falt i smak hos publikum. Trener Brian Scurr fikk med seg folk fra publikum og viste at noen minutters instruksjon var nok til at en person på 60 kg kunne kaste personer på mer enn 90 kg. Arrangementet bar preg av at det var det første store stevnet vi har arrangert. Det ble en del problemer i starten, men dette gikk seg til utover dagen. De erfaringene vi høstet skal bidra til at neste års stevne blir mye bedre. På søndag ble det avholdt treningssamling ledet av Brian, her fikk de som deltok mye nyttig lærdom innen judo. Ellers kan nevnes at Bodø Judo Club allerede planlegger en tur til England. 13 ' – Judomagasinet desember '91 GRETE UTSTUMO l år som i fjor hadde li-koordinator Astrid Nord· botten forberedt opphold og program på Beitostølen ved innfallsporten til Jotun· heimen. l nesten 1000 14 meters høyde og i høstlig september-vær var topp· idrettsfolket med trenere og styrerepresentanter samlet en hel helg for å diskutere og lære om em· ner som spente fra spise· forstyrrelser til videobruk ved trening og konkurranse. Hovedrammen rundt det hele var planene om et toppidrettsforum som første gang blir avviklet i jana.Jr 1992. Nøkkelordet er kommunikasjon NJF presiserte at et toppidrettsforum skal samle representanter fra hele judospekteret, – komiteer, trenere, dommere etc. for å definere satsingsområder — Judomagasinet desember '91 og finne gode fremgangsmåter for å få et bedre nivå på idretten. Både teoretisk kunnskap og praktisk judo er viktig. To av innleggene på lørdag viste at vi har kapasiteter å trekke på fra Idrettshøgskolen. Anders Lie og Jørgen Gjævenes hadde et godt forberedt innlegg om spiseforstyrrelser, og svarte klart på spørsmål fra tilhørerne. Innslaget om kosthold og næringsinntak av Marianne Weidemann og Liv Bue passet godt før alle inntok lunsjen. Video er et nyttig og · engasjerende medium. Rune Sundland oppfordret alle til å bruke video for å bevisstgjøre og forbedre egne prestasjoner. Lære seg til å analysere teknikker i detalj og kamper i helhet. Som.en naturlig fortsettelse snakket han også om planlegging og periodisering av idrettskarrieren på en enkel og grei måte. I oppsummeringen av seminaret kunne spores et ønske om en toppidrettsledelse som kan ta fatt i og sryre et LOppidrettsforum. Dette vil forhåpentligvis Forts. side 3 1 15 r· —- – – Judomagasinet desember '91 : — Judomagasinet desember '91 Satsing sentralt blir bedt om å støtte forbundet. l en slik situasjon blir det de store og veletablerte klubbene som vil kunne drive uten alt for store vansker, for hvor skal de små ute i distriktene hente stimulans og hjelp? KJELL ARNE KRISTIANSEN For en del år tilbake var forbundets strategi å satse på kretsene. Begrunnelsen var at her fantes judoNorge. det var her aktivitetene blomstret. Med sterkere kretser og sa tsing på utdanning mente man å skape stabile klubber og dermed få et solid grunnlag for vekst. Idag ser denne tankegangen ut til å være forlatt Judoforbundet satser nå på elite, ut fra den overbevisning at utøvere med internasjonale medaljer vil skape blest om sporten, og gi økt rekruttering. Både oppmerksomhet og pengestrøm er snudd mer bon fra klubber og kretser. Nå er det faktisk disse som – .. igjen fordeles til særkretsene. Kriteriene ved tildelingen er aktivitet og størrelse, der det første etterhvert er blitt tillagt større vekt. For den enkelte klubb vil nå kretsen kunne bli den sterkeste støttespilleren. Denne rollen må også kretsen være seg bevisst. Stikkord som skiller seg ut, er som følger: – arbeide for samarbeid mellom klubber. – utvikle idretten i kretsen. – stå for utdanningen. I kretssystemet er det godt med midler å hente, og ikke minst derfor er det viktig at vi prioriterer dette leddet. Kretsene er viktige Svaret må bli kretsene. Selv om disse nå får mindre oppmerksomhet av forbundet, er dette fortsatt et organisatorisk ledd som teller – bl.a. når penger skal ut til idretten. Fylkets idrettskrets får midler fra Norges Idrettsforbund, som Nordland judokrets har de siste årene måttet slåss for å bevare klubbene. Rekrutteringen av nye trenere/ledere har vært minimal i de l O årene kretsen har bestått. l løpet av de siste årene har vi måttet se på at hele seks klubber har forsvunnet: Evenes, Fauske, Sandnessjøen, Stokmarknes, Svolvær og Sør-Arnøy. Og det uten at vi har fått noen tilvekst Av de gjenværende seks klubber er det flere som har det tungt. Jeg skal ikke denne gang gi meg inn på å analysere årsaker, men kon si hva vi gjør idag og hvor vi finner nøkkelen til fortsatt judoaktivitet. Kretsen er for det første ingen bank hvor pengene skal forrente seg. De skal brukes. Vi har bLa. brukt våre penger til å støtte :.· .. .··· .· • '. . ··: . …… … · :· . klubber med svak økonomi. Videre bruker vi matter fra de nedlagte klubbene. Det er til nytte for de som ikke har nok areal fra før, eller de stilles til disposisjon for nye klubber. Skulle en nedlagt klubb starte opp igjen, betaler kretsen denne avgiften. På denne måten sikrer vi en lav økonomisk ters kel for nye klubber. dessuten tilbyr vi introduksjonskurs/ treningshelg med erfarne trenere. Samtidig subsidierer vi kurs som holdes for trenere og dommere, og sponser også enkeltpersoner til videreutvikling på disse feltene. Svært lite går tH de få konk.urranseutøverne vi har, fordi vi mener dette først og fremst er klubbenes ansvar (eller kanskje forbundets, hvis de er gode nok?). Og hvorfor det?, vil kanskje enkelte spørre. Jo, for kretsen er det viktigst å stimulere til økt trenerkompetanse. Treneren er nøkkelen til all judoaktivitet, og selve navlestrengen til en klubb. Du kan ha så mange ledere, utøvere og dommere at du ikke klarer å telle dem, men uten trenere – ingen judoklubb. Det er synd at dette enkle faktum ikke er bedre poengtert i forbundets strategiplan . .: ·. ·-: .;~: ·.· #: …· ..···:. : … ·:; • l •• .. … ·. ·: ; .. . . ~ .. . 16 .. . . ·. . . ·. ····: · ','· · ·. .. .. Et godt råd til slutt .·:··:: .: .~.~..:~~:.-. . -;.:: .-::· . Dette innlegget er først og fremst ment som en oppfordring til debatt, og ingen spesiell presentasjon av Nordland judokrets. Jeg vil derfor likevel til slutt ta med en sa k som kanskje kan være et tips til andre: I august kjørte vi en fellesannonse som kretsen betalte. Hvorvidt responsen ble bedre enn om hver klubb skulle hatt sin egen annonse, er vanskelig å si. P2 så den, og dermed fikk en av «våre» slippe til i radioen – og det er det ikke hver dag vi gjør. 17 r — — Judomagasinet desember '91 ' . Judomagasinet desember '91 TORE BRATT Drømmen deres der de sit· ter, er å få en sånn hvit judodrakt med belte. Akku· rat som den trenerne har. Barneøynene fonnelig lyser i spenning og forventning. Uten unntak er de rettet mot de fire hvitkledde tre· nerne. Alt som sies suges inn i ungenes «computer•. Her hersker det ingen tvil om at kampsporten judo skal læres. Ei lita judojente får instruksjon i fal/teknikk av leder og trener i IL Stå/kameratenes judogruppe, Remi Anbakk. – Krøk deg sammen og rull bakover . .. Judo, som mer korrekt heter Kodokan Judo, er utviklet fra jiujitsu · en gammel orientalsk krigskunst. Krig er imidlertid ikke det ungene kommer for å lære i Ranahallen denne kvelden. Judo betyr «Veien som fører til ferdighet», og ferdigheten ungene akter å lære seg er forsvar. Pappa har gult belte «Eg veit at judo e en slags kampsport, og at de hær går ut på at vi ska lær å forsvar oss», kunne 11 år gamle Torbjørn Aspvik fortelle. Han hadde begynt på judotrening sammen m~d broren Joakim, som er ti år. Og årsaken er enkel · som far så sønner. «Pappa går også på judo. Han har gult belte, og det va han som tok ?ss med hit», forteller Joak1m. Begge synes judo er artig. · men vi hold bare på tell at det bli kjedeli. Da slutt vi, slo de to guttene fra Hammeren bombastisk fast De har da vitterlig andre vik tige ting å tenke på i livet, som for eksempel fotball og speideren. Men judo· drakt, eller sagt på orien· talsk – judogi · skulle de ha. «Vi får draktan snart», sa en tydelig stolt Torbjørn.. Ten k å endelig skulle bh helt lik pappa på judo· treninga! … sånn ja. det går bra … Markedsføring i skolene Men hva har så fått rundt 80 unger til å møte opp i Ranahallen en kveld, sitte der dryppende stille og konsentrerte for å få med seg det trenerne sier. Kommer de av seg sjøl. etter en liten annonse under «Fra lagene»? Spørsmålet ble stilt leder og trener i judogruppa til IL Stålkameratene, Remi Anbakk. – Vi hadde en ide om hvordan vi skulle få opp rekrutteringa og interessen for judo. Den gikk enkelt og greit ut på å dra ut i skoleverket for å in formere om judo. Lærerne vi snakket med var positive og vi fikk innpass i gymnastikktimene på skolene i første til fjerde klassetrinn. Judo ble demonstrert for ungene, og de ble invitert til trening i Ranahallen. Resultatet denne markedsføringen ga, ble sjok- … kjempefint. Du slo av som du skal. kerende for judogruppa. Første kvelden møtte I 30 forventningsfulle unger opp, klar til å ete rått alt som hadde med judo å gjøre. Interessen har dalt litt etter første kvelden, men fortsatt er utrolig mange med. . Klarer vi å få 20 unger til å fortsette med judo over flere år er vi fornøyd, sier Remi Anbakk. Foreldrene som tilskuere Selve treninga av ungene foregår i en lekbetont form etter et spesielt judotreningsprogram for barn. utarbeidet av en svenske, som nå er landslagstrener i Norge. Oppvarm inga består av sisten der trenerne er med. og det setter en spiss på leken. Det hyles og skråles som bare unger kan. På tribunen sitter lattermilde foreldre og ser Forts. side 3 l 19 l ~- Judomagasinet desember '91 AKTIVE 1992 Ule .,. 3 17·19/1 4 20·26/1 EJU-leir Rauris Østerrike 31/1·2/2 Paris intemasj. turnering EM·kvaJ. OL·lag 5 Judomagasinet desember '91 lnt.anj.*tiv. Llndsllgl!t Nolpscup Senior NASJONALT u.pn Junior lam Kan etc. Samling Rosecup MoldeJK Molde 1/2 11 Lagtumering P/G Molde Judoklubb Molde 2/2 n-eningsopphold i Frankrike til ca. 1/4 6 3·7/ 2 14· 16/2 7 Som dere vel allerede har lagt merke til, gir STK ut en terminliste. Meningen med denne listen er at så mange judokas som mulig skal få informasjon om alle stevner, kurs og samlinger som blir arran· gert i Norge, og i tillegg de viktigste internasjo· nale aktivitetene. Nytlårsstevnet Blindemhallen Oslo (MJK) Insep. treningsleir OL·Iag Matsuma· cup Veteran· mesterskap Sandefjord Judoklubb Sandefjord 15/2 Blindemcup i OSI-Judo Oslo 16/2 Turnering MUnchen. Tyskland A-stevne Vestkystcup Bergen Judoklubb Bergen 29/2 10 11 1992 Åpent skotsk Skotland 9 7·8/3 • Turnering Praha Tsjekkoslov. Praha Turnering Potsdam Tyskland A·stevne Dato lnt.nasj.aktiv. IS l 1·12/4 Åpent britisk 17 24·25/4 19 7·10/5 24 13·14/6 25 20/6 20 Åpent hollandsk Nederland Sterne·terminkomiteen Landslaget Norgescup Senior NASJONALT Junior Ungdom Bam Kurs etc. Samling EM-senior Frankrike Turnering Leonding Østerrike I nt turnering Stockerau D· 19 Åpen tysk H·Jr. (H·2 1) VM-junior Argentina 4·5/4 På forhånd takk og lykke til med alle de mange stevner, samlinger og kurs dere arrangerer fremover. Vi gleder oss til å finne dem igjen i terminlisten. AKTIVE Uke Internasjonal turnering Skotland H·Jr/0·2 1 14 Frem til i dag har klubbene og kretsene, med et par positive unn· tak, vært lite flinke til å melde fra om sine aktivi· teter. Konsekvensen av dette er at den eksis· terende terminlisten er svært mangelfull. Dette må det være mulig å endre på. Samling NM·indiv. AskerJK Asker 14·15/3 For at listen skal kun· ne fungere etter hensik· ten er vi i STK avhengige av kun en ting: INFORMASJON!! Informasjonen må komme fra de som arrangerer stevner, dommerkurs, trenerkurs, lederkurs osv. Uten denne informasjonen er det ikke mulig å gi ut noen terminliste. 31· 32 /7 Treningsleir Lund Sverige 1·7/8 Olympiske leker Barcelona Spania 21 – ' Judomagasinet desember '91 – – – Judomagasinet desember '91 Svart belte •og hva så? KJELL ARNE KRISTIANSEN Flere enn meg har startet med judo i «moden» alder. Jeg var 24 år da jeg begynte, og noen stor-satsing på konkurranser har det følgelig ikke blirt. Interessen min for det har heller ikke vært så stor. Spørsmålet mitt er hva vi kan tilby de som har holdt på en stund, gradert seg til både l. og 2. dan, og er kommet opp i 30-åra? Trener, dommer eller administrative oppgaver er selvfølgelig noe, men finnes det ikke andre aktiviteter? Jeg har følelsen av at vi fortsatt trener på tai-oroshi og diverse varianter av juj i-gatame slik vi omtrent har gjort det i alle år, og siktemålet med all trening skal være konkurranser. Misforstå ikke, jeg ser alle de tusener av variasjoner og muligheter på kjente teknikker, og jeg føler fortsatt en utfordring i å trene på dette. Men etter alle disse årene kunne jeg tenke meg å utvide spekteret litt. Det har slått meg at vi har Lite kunnskaper om den filosofi som judoen springer ut av. Og hva med disse spesielle teknikkene for skade-behandling, massasje og meditasjon? 1 Frankrike skal det f.eks. være visse slagteknikker som bare er forbeholdt dan-graderte å lære. Kunne det såka lte dan-kollegiet (hvis det fortsatt eksisterer) tenke seg å gå inn på slike felt – i tillegg til festmiddager i Oslo? Dato Kata Vi bør ha som mål at judo kan praktiseres i et helt livsløp. Konkurransedelen er bare i en begrenset tid, og forbeholdt forholdsvis få. Hva gjør vi når den tiden er over, hvilke alternativer har vi å skilte med for at folk fortsatt kan ha glede av judoen og miljøet rundt den? Vår ensidige fokusering på konkurranse-formen hindrer oss i å få bredere rekruttering, og å holde på de som har passert 20 år. Dette gjelder forsåvidt ikke bare oss; men innen hele idretten er det et gigantisk frafall i ungdomsalderen og gjett hvorfor vi nå får mosjonsskoler for voksne? Et av de alternativene som jeg har stor sans for er kata. Jeg tør påstå a t vi i Norge er omtrent analfabeter på området. Det er bare en klubb jeg kjenner til som har satset litt på kata; og det er Tromsø judoklubb. Men det som er artig er at noen enkelt-personer slår seg løs. Jeg har hatt gleden av å se Per-Arne Grime og Roald Nerli gradere seg til 4. og 3. dan der de viste en selvkomponert kata. Helt flott!! Videre har de brukt en masse treningstimer på både denne og flere andre kataer. Min umiddelbare reaksjon er at Forts. side 31 AKnVE 1991 Uke Et livsløp lnt.nasj.aktiv. Landslaget Norgescup Senior Sandefjordcup Sandefjord Judoklubb Sandefjord 30/11 48 49 30/1 1 -1/12 Åpent skandinav. Åpent finsk Helsinki Finland 2-5/ 12 Påfolgendc treningssamling 7/12 Turnering Basel Sveits A-stevne Damer Fu koka Japan 50 22 14/12 Bam Kurs etc. SAMLING l TROMSØ MED ULRICH KLOCKE ROLF WYNN 9. Fukoka inL turn. 7-8/ 12 NASJONALT Junior Ungdom NM-Lag Kolstad IL-Judo Kolstad Andre helgen i oktober ble det avholdt metodikkurs med Ulrich K.Jocke (6. dan) i Tromsø. Klocke er utdanna pedagog og judolærer og jobber fulltid som judo-/idrettslærer på en sportsskole i Tyskland. Han har vært trener for et av de tyske delstatslagene i flere år. Mange norske judoutøvere kjenner han fra sommerleirene i Lund og SundsvalL Forventningene til samlinga var derfor store. I underkant av tretti utøvere fra Troms og Finnmark fikk oppleve Klocke under hans besøk i «Nordens Paris». Både vi som hadde møtt han før og de som ikke hadde hatt sja nsen, ble fascinen av hans metodiske evner. Få trenere er så systematiske og grundige. Klocke har en egen evne til å observere hvor problemene ligger, for så å foreslå måter å løse dem på. Noen av de viktigste emnene Klocke tok opp på samlinga var: – bruk av musikk til aerobics/tøyninger – bruk av gymnastikk/ akrobatikk i judotrening – juji-gatame, prinsipper, variasjoner og treningsmetoder – ippon seoinage og tai otoshi, variasjoner i bevegelsesmønster – hvordan lære bort uchimara og unngå er «usj-iballan»-problem. OVERGANG Odd Kristensen er innvilget overgang fra Hammerfest judoklubb til NJJK (Oslo, Haugerud) fra 21/ll-91. 23 – Judomagasinet desember '91 Skolefritidsordningen er en stor utfordring og mulighet for Norges Judoforbund. Innen 1.1.94 skal alle kom· muner i Norge ha en form for skolefritidsordning. Forbundet har allerede gjennomført et testprosjekt i samarbeide med Bærum kommune, og med Olav Ase som entusiastisk instruktør. Skolefritidsordningen er en nyskapning i Norge. l praksis betyr dette at de elevene som ønsker det, får et tilbud før og etter skoletid. Det har vært mye spekulasjoner om hvordan det hele skal organiseres. En tid gikk alle rundt og trodde at skoledagen rett og slett skulle forlenges med mer skolearbeid og lekselesning. Dette er selvfølgelig galt. Det er nå slått fast at barna skal gis et fullverdig tilbud av forskjellige varierte frilidsa kliv ite ter. Et sli kt ti lbud kan være judo. Vårt ønske Derfor har Norges Judoforbund slått fast: Vår må lsetting er å få judo som emnekurs på så mange skoler som mulig. NJP vil satse mye på å rekruttere medlemmer gjennom skolefritidsordningen. Vi er også interessen i instruktørarbeidet fordi det er betalt. Vi får dermed engasjert våre egne utøvere som gjerne vil utdanne seg til instruktører, men som har for li ten erfaring. Selvfølgelig håper vi også på å kunne markedsføre judo på en fin måte både til voksne og barn. Hvor står vi? 24 Før vi gir oss i kast med e n så viktig og krevende oppgave må vi vite hvor vi står idag. Har vi kapasitet og derigjennom mulighet? Er klubbene enige i vår vurdering om at dette er ~ – Judomagasinet desember '91 interessant og er de villige til å satse? I juni ringte NJF derfor rundt til de fleste klubbene i landet for å sjekke interessen for å delta i skolefri tids ordningen. De aller fleste var meget positive og vi hadde mange koselige samtaler med trenere, formenn og utdanningskontakter. 3 grupper Svarene vi fikk kan grovt deles i tre grupper. Den første gruppen besto av klubber som allerede var i gang eller hadde konkrete avtaler og planer om å starte opp til høsten. Den neste gruppen var interesserte, men trengte hjelp til å komme i kontakt med skoler som hadde skolefritidsordning. Den siste gruppen var mer betenkte fordi de føler at de selv ikke har nødvendig kompetanse. Denne gruppen hadde svært ofte problemer med å skaffe nok trenere til barna i sin egen klubb. Denne gruppe må vi gjøre noe for – og dermed med! Nå må vi skaffe instruktører Det er ikke hvem som helst som kan bli instruktø rer for barn i 7 – lO-års alderen. Det må blant annet være en erfaren og god judo-utøver. Der kreves tålmodighet og pedagogisk innsikt. Videre må det være en ansvarsfull person, og selvfølgelig er det en fordel om man har A-kurs, aktivitetslederkurs e.l. Selv om en person oppfy ller a lle disse kravene, e r det a llikevel ikke sikkert a t vedkommende egner seg som instruktør i heldagsskolcn. Dette må bli individuelt fra person til person, og det beste er selvfølge lig om klubbene og de som ønsker seg en slik jobb i samarbeide kan finne frem til hvem som egner seg best. Fortjeneste La det være sagt med en gang: Dette er betalt arbeide. Instruktørene får timebetaling av kommunen. Klubbene vi l forh åpen tligvis sikre en jevn rekruttering av medlemmer, instru ktører, trenere og senere ledere. Norges Judoforbund satser og kan gi deg hjelp Vi i forbundet kan hjelpe dere med et opplegg for 36 måneders kurs. Foreløpig har vi brukt et kampendium som tilsvarer gradering til gult belte. Men utdanningskomiteen jobber med å lage et opplegg som skal bli skreddersydd for heldagsskolen. Selvfølgelig er vi også behjelpelig hvis noen trenger hjelp til å komme i kontakt med skoler som har skolefritidsordning e ller heldagsskole. NJ F vil også arrangere et kurs for utøvere som vil bli instruktører i skolefritidsordningen. Sett i gang! Nå er ideen spredd Det er opp til hver enkelt klubb å henge seg på så fort de får sjansen. NJF vil hjelpe dere så langt vi kan både med kurs, instruktører, pensum og eventuell hjelp til å formidle kontakt mellom instruktører/klubber og skoler/kommuner. Husk vår målsetting er å få judo inn som emnckurs i så mange skoler som mu lig i løpet av perioden frem til l.l.94. 25 – — Judomagasinet desember '91 Skolefritids· ordningen kjempesjanse for judosporten. President Bjarne Heimdal beordrer full mobilisering. ERIK MØLMEN Heldagsskolen er kommet for å bli. Det er konklusjo· nen ved lesingen av re· gjeringens forslag til stats· budsjett for 1992. Ikke nok med det. Regjeringen akter å legge frem en egen «Stor· tingsmelding om 6·åringe· ne», og ønsker totalt sett en bedre samordning av den praktiske barne· og ungdomspolitikken. – For judoens vedkommende betyr dette at her er det bare for klubber, kretser og regioner å sette i gang med arbeidet for å komme inn med et judotilbud på de enkelte skoler. Og – ikke minst- her er det penger å tjene, både for klubben og den enkelte judo-instruktør, sier president i Norges Judoforbund, Bjarne Heimdal i en kommentar. NJF har i år jobbet systematisk videre med å skaffe seg en oversikt over heldagsskolen, eller skolefritidsordningen, som det nå heter. Det er styremedlem i NJF, Heidi Bruun Alm-Hansen som sammen med Ola Aase, Ippon Judoklubb har jobbet med dette, og deres undersøkelser har avdekket et stort behov ute i kommunene. NJF tidlig med I forsøksåret 1990 fikk 12 000 barn et heldagsskoletilbud. For 1992 vil regjeringen gi hele 45.000 barn et tilbud innenfor skolefritidsordningcn. . I 1990 ble penger gttt som driftstilskudd til ca. 12 000 barn i fritidshjem fra Barne- og Familiedepartementet, BFD. Det var «Småttingene» oppfatter judo som en lek, og storkoser seg på matta. Judomagasinet desember '91 disse bevilgningene vi i NJ F kastet oss over, og som gjorde at Ippon Judoklubb og instruktør Olav Aase kunne sette i gang med judoundervisning for barn i Bærum. Det ble omtalt i Judomagasinet nr. 3/90, og artikkelen vakte stor interesse både hos Norges Idrettsforbund, NIF, og lokale skolem yndigheter ulike steder. Artikkelforfatteren forta lte om suksessen på NIFs ledermøtet våren 199 1, og NIFpresident William Engseth mente vi hadde gjort en fin innsats, og oppfordret oss og andre særforbund til å stå på. Vekst Skolefritidsordningen var tidligere barne- og familieminister Matz Sandmanns «baby», og har altså vist seg å bli en stor suksess. I Tidligere barne- og familieminister Matz Sandmann er heldagsskolens far. ningsdepartementet, KUF. Man gikk over til øremerkede statstilskudd til grunnskolen, for barn fra 1.-3. klasse. KUF regner med at 29 000 barn nyter godt av denne bevilgningen i l 991. Og til neste år vil altså regjeringen nesten fordoble tilskuddet. 45 000 barn skal få et skolefritidstilbud, og det skal koste 165 millioner kroner. Det betyr en vekst på hele 83 % på ett år. Judo barnevennlig Bjarne Heimdal: – Judo inn i skolefritidsordningen betyr kraftig utbredelse av judosporten og inntektsmuligheter for klubber og instruktører. 1991 ble den gjort om til en mer permanent ordning, og overført til Kirke-, utdannings- og forsk- – Den økte satsingen på skolefritidsordnlngen fra myndighetenes side er en spesiell utfordring for judosponen, fordi vi har lang og positiv erfaring med judo som aktivitet nettopp helt fra 6-års alderen og oppover, sier Bjarne Heimdal. – Norsk judo har mange dyktige trenere med lang erfaring med barn, men denne situasjonen gir oss en svært god grunn for å gire opp innsatsen for trener-og lederutdanningen ytterligere, sier Forbundspresidenten. NJFs langtidsplan vedtatt av årstinget 199 1 slo da også fast trener- og lederutdanning som et prioritert satsingsområde. Gjennom den økte bevilgningen vil regjeringen csikre gode rammevilkår for videre utbygging og drift av skolefritidsordningene», ifølge KUFs budsjettfremlegg. Det er kommunene som skal ha det praktiske ansvaret for å tilrettelegge de frivillige skolefritidsordningene i samarbeid med den enkelte skolen, foreldrene og de lokale kultur- og fritidsordningene for barn, heter det videre. Og KUF vil sammen med skoledirektørene ko-ordinere informasjonstiltak overfor kommunene om de ulike tilbud. Lokalt initiativ – For dere i klubbene, kretsene og regionene betyr det at dere snarest mulig må komme i kontakt med skolemyndighetene i kommunen. Det er skol edirektøren som er sjef for grunnskolen, a ltså barneog ungdomsskolen i den enkelt kommune. Fordi det er snakk om lokale behov og loka lkunnskap om forholdene, har det ingen mening å •Styre dette fra Forbundskontoret, sier judopresidenten. PERSPEKTIV For å sette skolefritidsordningen i perspektiv: Hele statsbudsjettets utgiftsside utgjør ifølge regjeringens forslag, den ufattelige sum av 450 milliarder kroner. Av dette foreslår regjeringen at 30 milliarder brukes av KUF, dvs. til grunnskoler, videregående skoler, universitet og høyskoler, forskning osv. Det er av disse 30 mrd. igjen Arbeiderpartiregjeringen øn· sker å bruke 165 millioner kroner til skolefritidsord· ningen. – Derfor må dere ta initiativet selv. Dette er en ordre!, avslll[ter Bjarne Heimdal. Fra redaksjonens side kan vi legge til at det er mulig å henvende seg til styremedlem Heidi, tlf. arbeid (02) 31 79 55, privat (06) 95 48 32, eller Til Olav Aase, (02) 53 71 84, for råd og tips hvis det er noe man lurer på. Så gjenstår det bare å se om regjeringen får Stortinget til å godta fremlegget. For idrettens og judoens del krysses fingrene. 27 '~ Judomagasinet desember '91 Swedish Judo Open Gøteborg 28·29/9·1991 DAMER -48 kg: l. Annika Mutanen, Fin!. 2. Rakoute Laurence, Fra. 3. Pia Nielsen, Danm. 3. Monica Halle, Nor. -52 kg: l. Anniesse Hurnbert, Fra. 2. Louisa Craig, Skotl. 3. Carin Hamnlund, Sve. 3. Eva Wickstrom, Sve. -56 kg: 1. Ursula Myhren, Sve. 2. Barbara Dubois, Fra. 3. Kate Donahoo, USA 3. Pernilla Andersson, Sve. – 61 kg: l. Ninnie Magnusson, Sve. l 2. Louise Lundstrom, Sve. 3. Jeanne Mikkelsen, Dan. 3. Liv Bue, Nor. ! -66 kg: 3. Anders Dahlin, Sve. 3. Robertas Rimas, Sve. l . Lars Adolfsson, Sve. 2. Johan Wahlberg, Sve. 3. Rami Myllimaki, Fin. 3. Fredrik Detiontfaucon, Fra. -86 kg: l. Densign White, Gbr. 2. Robert Lubatska, Pol. 3. Peter Saks, Est. 3. Jean Michel Viette, Fra. -9Skg: l. Steven Cross, Gbr. 2. Giedrius Repecka, Sve. 3. Fredrik Tofilovski, Sve. 3. Bob Broomels, Hol. +95 kg: l . Thomas Fogelstr6m, Sve. 2. Jacek Szymanski, Pol. 3. Villy Damkjær, Den. 4. Jorma Rikkonen, Fin. VM Barcelona Juli 1991 -60 kg: – 72 kg: 3. Prodayrol, Fra. 3. Guseinov, URS 3. Sandra Demoliere, Fra. +72 kg: l. Monique van der Lee, Hol. 2. Meyres Su leymanglov, Fra. 3. Ilse Voysters, Sve. 4 . Mona Begby, Nor. MENN – 60 kg: l . Edward Liddie, USA 2. Gono Pocomi, Hol. 3. Pascal Locarini, Fra. 3. Roger Svedberg, Sve. -65 kg: l. Mariusz Skucha, Pol. 2. Marko Korhonen, Fin. 3. Lasse Lycknell, Sve. 3. Stig Traavik, Nor. – 71 kg: l. Pascal Bozo, Fra. 2. Jorma Korhonen, Fin. Judomagasinet desember '91 ID RETTENS TIPP ELAG G IR GARANTERT GEVI NST. HVER UKE. Ideen med tippe lag i idre t tslag, er at en viss prosentsats av tippelagets midler alltid havner i klubbkassa . Hvordan det hele organ ise res , til hver minste detalj, får du i Norsk Tippings informasjonspakke for idrettslag. H ver uke vinner en rekke foreninger, klubber og lag betydelige summer med sitt organiserte tippelag. Har du vært inne på tanken om å starte ett selv? 2. Nastula, Pol. 3. Meiling, Ger. 3. Sosnar, Tch. -78 kg: l. Carole Piccoli, Fra. 2. Susan Koivu, Fin. 3. Lisbeth Nielsen, Den. 3. Kirsti Harefallet, Nor. l. Irene de Kok, Hol. 2. Katarina Håkansson, Sve. 3. Nathalie Murandh, Fra. 28 – ~ HERRER l . Koshino, Jap. 2. Yoon, Kor. – 65 kg: l. Quellmalz, Ger. 2. Okuma, Jap. 3. Kosmynin, UR$ 3. Pedro, USA – 71 kg: l. Koga, Jap. 2. Ruiz, Esp. 3. Lee, Kor. 3. +95 kg: l. Kosorotov, URS 2. Moreno, Cub 3. Ogana, Jap. 3. Kim, Kor. Åpen: l. Ogawa, Jap. 2. Khakalesvili, URS 3. Csosz, Hun. 3. Mathonnet, Fra. DAMER -48 kg: l. Nowak, Fra 2. Briggs, GBR 3. Verdecia, Cub. 3. Tamura, Jap. -52 kg: l. Giungi, Ita. 2. Rendle, Gbr. 3. Perez, Cub. 3. Ueda, Jap. – 56 kg: l. Blasco, Esp. 2. Flagsthier, Bel. 3. Fairbrother, Gbr. 3. Li, Chn. -61 kg: l. Eickhoff, Fra. 2. Bell, Gbr. 3. Fleury, Fra. 3. Arad, Isr. -78 kg: l. Lasco, Ger. 2. Laats, Bel. 3. Yoshida, Jap. 3. Varaev, URS -86 kg: l . Okada, Jap. 2. Wanag, USA 3. Legien, Pol. 3. Vismara, Ita. -95 kg: l . Traineau, Fra . Svein Johanse n ) Lena I dretts lagJ formann i fotballgruppa. – 66 kg: l. Pierantozzi, Ita. 2. Revjiminez, Cub. 3. Fuj imoto, Jap. 3. Howey, Gbr. -72 kg: , URS "Kakelotterier er vel og bra, men det er faktisk tippelaget som har reddet økonomien vår." l. Kim, Kor. 2. Tanabe, Jap. 3. Van Dosen, Hol. 3. Meignan, Fra. +72 kg: 1. Moon, Kor. 2. Zhang, Chn. 3. Ven de Lee, Hol. 3. Maksynow, Pol. Apen: l. Zhuang, Chn. 2. Rodrigues, Cub. 3. Lupino, Fra. 3. Weber, Frg. "Vi vant lit e i 1990, men ga ikke opp. Og i førs t e spilleomgang 1991 slo v i til. Over 230.000 krone r ! I kke så værst, kans k je? Og se n ere har det blitt flere gevinster. " Sve in ] oharisen og "Kviks tad gutta" (tre b rødre i samme klubb!) samler e n håndfu ll Le n a e n tusiaster rundt sal o n gborde t hve r tirsdag, og fyller u t for hånd. "Vi kjører et system på 11 56 re kker, med 2 sik re kamper. Utfylling med PC er mye enkl ere, me n på lang t nær så sosialt !" "SEND OSS INFORMASJON OM TIPPELAG!" . NAVN .. …. .. ' …. . . . . . . . . . . . . . . . . …… …….. …….. ….. . ~ . ADRESSE • • • • 0 0 '"'" 0 0 0 0 0 ' 0 ' • O 0 0 O O O O ft; ' • • • • • o o o o o o o o o o o o o ~ POSTNR. .. . . .. . . .. .. …. . o '#-J o o o o o o o o o o o o o o STED ……… .. .. . Send kupongen til: Lagtipping, Norsk ],;ipping AS , Postboks 2301 tf amar. o o o o o , o ~ ~ – Judomagasinet desember '91 International Judo Toumament · Asker 5-6/10·91 Damer under 19 år ijunior) -48 kg: l. Kati Mikkonen, Finland 2. Barbara Golskowska, Polen 3. Kati Malinen, Finland 3. Hillary Wolf. USA -52 kg: l. Linda Watz, Sverige 2. Carin Hamlund, Sverige 3. Mette Ramskow, Danmark 3. Helena Olsson, Sverige -56 kg: l. Corina Bros, USA 2. Sonja Karlsson, Finland 3. Vivi Olsen, Norge NJJK (Oslo) 3. Mona Forsling, Sverige -61 kg: l. Afrika King. USA 2. Mie Mortensen, Danmark 3. Annika Molin, Sverige 3. Natalia Semjashkina, Latvia -66 kg: l. Kirsti Harefallet, Norge Kråkerøy 2. Susan Koivu, Finland 3. Mona Roa/dsrveit. Norge Hurdal +66 kg: l. Marta Kolodziejczyk, Polen 2. Mari Ojala, Finland 3. Ann Helen Tygsett, Norge Sofiemyr Herrer under 19 år (yngre junior) -45 kg: l. Daniel Aranov, Latvia 2. Asser Kokkonen, Finland 3. Jere Ahvenainen, Fint. 3. Michael Poulsen. Finl. -50 kg: l. Kim Talus. Finland 2. Per Olofsson, Sverige 3. Antii Rønkø, Finland 3. Juha Ventjoki, Finland 30 -55 kg: l. Ismo Mikkonen, Finland 2. Pasi Saine. Finland 3. Mattias Eriksson, Sverige 3. Johan Hult, Sverig~ -60kg: l. Alexander Aamodt, Norge Ippon (Bærum) 2. Jacob Spang-Thomsen, Danmark 3. Jukka Putaala, Finland 3. Danni Zeevi, Israel -65 kg: l. Flemming Einhsbor, Danmark 2. Kai Luthje, Finland 3. Peter Tedeholm, Sverige 3. Tommy Ahlquist. Sverige -71 kg: l. Edwin Sterringa, Holland 2. Johan v. d. Velde, Holland 3. Thomas Kristiansen Norge NJJK (Oslo) 3. Henrik Kallberg, Sverige -78 kg: l. Maksim Proschenko, Latvia 2. Roland Cronestad, NM APEN KLASSE 1991 AVLYST Tanken var god, men interes· sen forsvant. Beslutningen om å skille ut Apen Klasse som eget NM fikk stor opp· slutning og ble vedtatt. Hva har imidlertid skjedd siden? Har vi ikke utøvere igjen i Judo-Norge som tør ta en utfordring selv om det er en vektforskjell? Det var en stor skuffelse for oss i lppon Judoklubb at vi kun fikk totalt 17 påmel· dinger fra 9 forskjellige klub· ber utenom egne utøvere. 4 kvinner og 13 menn. Hvor er det blitt av mellom-, lett tung· og tungvekterne? Fra to av landets største klubber kom det 1 • en • påmelding! Fra Østfold·klubbene ingen?! Det finnes vel dessuten ut· øvere også nord for Trond· heim? Skam dere alle sam· men, vi er «djupt vonbrotne•. Vi ville være takknemlige om å få en tilbakemelding, enten direkte til oss eller i neste Judomagasin, om hvor· for interessen nesten ble borte. Erik Otto Jacobsen Sverige 3. Thomas Beck, Danmark 3. Robert Bengtsson, Sverige +78 kg: l. Per Asle Aallien, Norge/Asker 2. Niko Sandell, Finland 3. Gunnar Fosheid, Norge Jessheim Polar Judo Cup Bodø, 12/10·91 GUTTER – 28 kg: Garry Seabrook. GBR -31 kg: Stian Simonsen, BJC -36 kg: Mark Taylor, GBR -40kg: Anders Nordam, Harstad -44 kg: Duncan Kerby, GBR -52 kg: Sean Clemmets, GBR +52 kg: Lars Helge Sandnes, BJC JENTER -35 kg: Kristin Winter, BJC +35 kg: Vibeke Larsen. Harstad DAMER -56 kg: Rakel Knottly, GBR +56 kg: Tracy Farmer, G BR MENN -60 kg: Knut Harefallet, Kolstad -65kg: Christoffer Knebel, BJC -71 kg: Glenn Geoffreyr, GBR -78 kg: Mark Weynewright, GBR -86 kg: Helge Pedersen. BJC +86 kg: Darron Goodway, GBR NORGES CUP 1991 Her følger oversikt over poengstillingen i Norges Cup 1991 etter avvikJet NC-1, NC-2, NC-3, NC-4 NC-5 og NC-6. Årets NC-vinner kåres på grunnlag av· 67 av 8 stevner. Det kåres en NC-vinner i hver klasse, og hver klasse har derfor sitt eget skjema. Vi gjør oppmerksom på at ved sammenslåing av klasser, blir utøverne poengført i den vektklassen hvor de har deltatt oftest i løpet av perioden. Stillingen sammenlagt etter 5 Norges Cup·stevner KVINNER: -48: Siw Ulvehøj, Sandefjord -52: Marianne Weidemann, NJJK -56: Lene Bøe, Bergen -61: Liv Bue, Asker -66: Kirsti Harefallet, Kråkerøy +66: Anita Koop, Sandefjord (43 poeng) (60 poeng) (21 poeng) (70 poeng) (60 poeng) (40 poeng) MENN: -56: Tiberio Nicodemus, Gjøvik -60: Alexander Aamodt, lppon -65: Anders Lie, MJC -71: Dag Andre Espeseth, Bergen -78: Sven Beukcs, Ippon -86: Kurt Lcere, Sarpsborg Kay Otto Ni lsen, Vennesla -95: Per Magne Eide, Bergen (20 poeng) (105 poeng) (65 poeng) (41 poeng) (51 poeng) (40 poeng) (40 poeng) (20 poeng) – —– Judomagasinet desember '91 — BRA INNSATS l POLEN Fra side il Det skal bli artig å se hva disse to kan få ti l i fremtiden. Totalt sett var det et godt stevne i Warszawa. De Qeste land brukte det som EM-kvalifisering. Antall deltakere, 160 gutter og 120 jenter fra totalt 12 nasjoner, indikerer at det burde være et bra stevne å sende utøvere tiL også i framtida. Som vanlig ble det avslutningsvis en tur på byen på kvelden, en bedre middag på et av Warszawas beste hoteller. Det ble et vel fortjent måltid for såvel utøvere som for vår dommer. Per Ame hadde nemlig vært i aksjon svært så ofte på matta. At drosjene i byen var et kapittel for seg, fikk vi bekreftet i løpet av kvelden. Da vi skulle tilbake til hotellet, måtte den ene stoppe for å «mekke» på eksosanlegget mens Geir-Aage måtte krype ut av en sikkerhetssele som ikke lot seg ta av, for å komme ut av den andre bilen. Men til tross for disse og diverse andre glimt inn i øst-Europas hverdag, vi hadde en fin tur og stevnet var godt. Så hva mer kan vi forlange? SEMINAR OG FRILUFTSLIV mørkers frembrudd ble det en lengre treningsøkt i en kjeller i sentrum av Beitostølen. Med fullt oppmøte av judofolk i akrobatiske øvelser utviklet det seg til det «hotteste» diskoteket i Valdres denne kvelden under ledelse av DJ Sven T. Både innehaver og Dertallet av publikum var kjempefornøyd. Søndag bød på flere valgmuligheter. Et ti-ta lls eventyrlystne forsøkte seg på gummiflåter i det kalde Sjoa-vassdraget med innlagt picnick, mens andre kondis-travere gjorde en bestigning av Bitihom (1608 moh) via Sørveggen. En vellykket kombinasjon av teori, trening, friluftsliv og sosialt samvær tilsier at oppholdet på Beirostølen bør bli et årlig arrangement Muligheten for andre aktiviteter venter på å bli utprøvd. UNGER LÆRER SJØLFORSVAR Fra side 22 sine håpefulle judoutøvere utfolde seg. Kanskje tenker de: – Det hadde vært artig å leke sisten igjen, og kanskje like artig å drive med judo? Hvem vet? Siden får ungene innblikk i de enkleste prinsippene i judo, som det å h ilse på judo-vis. Det bukkes og kneles. – Hva har dere ikke lov til i judo?, spør trener ØJ.jan Skonseng. Og ungene, pent dandert på kne i ei rekke, svarer. De har tydeligvis lært leksa si. – Vi har ikke lov ril å bite. sparke, klipe, luske eller holde rundt hodet, kunne en liten «kørv» fortelle. – Vi lærer dem å ikke slåss. De får en forståelse av at dette er en idrett sjøl om det er en kampsport. og at vold er farlig og ikke løser noen problemer, oppFra side 19 lyser Remi Anbakk. Og det har visst ungene når så robuste karer som disse to ser utfordringer i • oppfattet. De la ihvertfall sin sjel i treninga. De lærte kata og føler de har hatt «å slå av» et falL sette et stort utbytte av det, ja, så holdegrep og de enkleste må dette kunne være noe fallteknikkene. Til våren for mange andre også. kan de som holder ut Med kata får vi også inn kanskje knytte et gult belte en ny dimensjon i judorundt livet. Judogruppa treninga. satser nemlig på å gradere For noen år tilbake ble også stil-judo lansert Ideen ungene etter endt kurs. Utøvere i judo begynner døde dessverre ut. ofte for sent med trening Finnes det ikke noen kreative individer som kan og satsing på denne idretten. Vi forsøker å endre på ta opp både dette, og se på den situasjonen, sier Remi andre områder for judoAn bakk. utfoldelse. SVART BELTE ·OG HVA SA? Fra side 15 bære frukter innen klubbog lederutvikling samt en bedre trenerutdannelse. Under delen om friluftsliv kan nevnes grilling på lørdag kveld med sosialt tilsnitt, kremerte gri Il pølser og vindgufs fra nord. Etter 31 Returadresse: NORGES JUDOFORBUND, HAUGER SKOLEVEI 1, 1351 RUD KØHLER EMBLEMER -Tl LAL~E /Mas .: FORMAL MASKINBRODEREDE EMBLEMER EMAUEEMBLEMER VIMPLER SLIPS ._……,__ GULDTRÆKKERI EMBLEMER . SELVKLÆBENDE EMBLEMER VÆVEDE EMBLEMER BÅDVIMPLER T-SHIRTS POLO-SHIRTS SWEAT-SHIRTS BASEBALL CAPS Fremstilling of emblemer er en tillidssag. Deres garanti er vores stadig stigen~..,……_ de salg og mange genbestillinger. Vi fremstiller gerne gratis rentegning. Venligst udfyld kuponen eller kontakt vor! firma på: TLF.: 45 87 04 74 FAX: 45 87 08 58 VÆRDIKUPON Ved køb of et of vore produkter lm~nds~e kvantum ong1vet 1vor brochure) tifsendes sommen med ordren en meget fin lommekniv udført i moderne design i ægte svensk kvolitetsstål. Kniven er forsynet med proptrækker somt dåseåbner. Kun et stk. P.r. kunde. Venligst vei:llæg værdikuponen. Tilbuddet er gældende indtill .1.92 Med venlig hilsen G.K PEDERSEN Fuglevadsvej 75 Box 19 2800 Lyngby, Danmark – ——–~ JA, JEG ØNSKER DERES BROCHURE TILSENDT: Fremsend venligst tilbud på vedlagte: O Tryk 1 O Udkost O Emblem Forventet an tol: stk. l O Tegning l Produkt:_ _ _ _ _ _ _ _ _.,.—1 O Ønsker at blive ringet oppå tlf.: l Dog/aften: _ _ _ _ _ __ ll Navn: _ _ _ _ _ _ _ __ l Kl ub: _ _ _ _ _ _ __ _ ll Adresse: ———–By: Postnr.:_ _—-,-_ _ __ ~———————————————~ _ ~——–~