Judoinfo.no

. ' forebygger og behandler skader BODYWORKS er produktet for deg som har behov for varme, støtte og beskyttelse av ledd eller muskler. BODYWORKS er komfortabelt å bruke både fordi Kne/enkel kr. 199,- (S, M, L) Ankel/lukket Kne/foret kr. 225,- (S, M, L) kr. 190,- (S, M, L) Rygg kr. 398,- produktet former seg etter kroppen, og fordi det innvendige plysjforet føles mykt og behagelig mot huden. Du kan bruke BODYWORKS både på trening og i konkurranse. Kne/Biopatella kr. 219,- Legg (S, M, L) (S, M, L) Albue/foret (S, M, L) kr. 184,- (S, M, L) kr. 175,- Håndleddstøtte kr. 160,(Venstre, høyre) Varme Støtte og beskyttelse For å FOREBYGGE skader kreves det som oftest både støtte og varme. Varmen forebygger skader i muskler, sener, senefester og leddbånd og framskynder bedring av allerede oppståtte skader. BODYWORKS stimulerer også nerveendene i huden, spesielt rundt leddene. Dette fører til økt muskelkontroll og forbedret muskelstabilitet og -fleksibilitet. BODYWORKS støtter leddene uten å hindre den normale bevegelsen, men begrenser samtidig feilaktig bevegelse. BODYWORKS gir bedre beskyttelse mot støt og slag. Plysjfor Det porøse plysjforet bidrar til at BODYWORKS ikke føles klam mot huden. ~ —– – —- – —- – —- – —— —— Bestillingskupong Kan sendes ufrankert i Norge. O Jeg bestiller følgende produkter tilsendt pr. postoppkrav. (porto/oppkravsgebyr betales av kunden) _ _ stk. _ _ _ __ _ _ __ _ _ _ _ str. _ _ __ _ _ stk. – – – – – -_ _ stk. – – – — – — – — – – — str. _ __ – — – str. _ _ __ SVARSENDING Avtale nr. 151110/57 Navn: JUDO SPORT AlS Gate/vei: Hauger Skolevei 1 1351 RUD Postnr./sted: – – — — — – – – – – — — . judomagasinet oktober '90 Heldagsskolen er her, og nå har vi sjansen. Vi har i alle år slitt med å få idretten vår anerkjent blant flere enn de sju tusen vi har som medlemmer i dag, og å komme inn i skolen har alltid vært et mål. Vi vet at de kvaliteter idretten vår har er etterspurt mange steder i skoleverket, selv om gjennomslaget har latt vente på seg. Med heldagsskolen kan dette gjennomslaget komme. 14 skoler i Bærum kommune er nA i gang med heldagsskolen, og fem av disse har judo som en av idrettene. Det er svært viktig å være med i startfasen hvis vi skal ha noen mulighet til å være en av idrettene som kommer med. Så undersøk i din kommune om heldagsskolen er på trappene, og gi oss samtidig en melding så vi kan gjøre det lettere for dere å komme med. l De som leste siste info så kanskje at Sigurd er sykemeldt, og kommer til å være det ennå en tid fremover. Elin har permisjon frem til april 91, og Else har ferie i hele oktober. Så selv om vi har fått Grete Utstumo og Mette Wendelborg til å hjelpe oss, blir det en svært tøff tid fremover. Lotteri, lisenser, Norwegian Open, utgivelser av Judomagasinet, regionale møter i stedet for ledermøtet (må forskyves endel) og ikke minst forbundstinget som skal forberedes, gjør at dere må ha litt tålmodighet med oss hvis dere må vente lenger enn vanlig på bestilte varer. Så får dere ha lykke til med alle aktiviteter dere deltar i denne høsten. 2 ]udomagasiuet oktober '90 ! :: ]udomagasiuet oktober '90 Hva har framtida å by judofolket? Det er det ikke lett å forutsi, ikke har jeg tenkt å forsøke heller. Men det har skjedd en vri på landslagssida i løpet av sommeren. La oss alle gå inn for å gjøre det til en positiv vri! l dette notatet har jeg tenkt å forsøke å videreformidle en del signaler fra forbundsstyret, slik jeg har oppfattet det. judo matzasinet Organ for Norges judoforbund utgitt i samarbeid med et freelance team •Redaksjonens adresse: Ha uger Skolevei 1 1351 RUD 02- 518800 • Telefon: • Telefax: 02 – 378853 •Redaksjon: Sigurd Carson, Erik Mølmen, Terje Jenssveen og Alfredo Chinchilla •Forside: Terje Jenssveen § BARN OG VEIEN TIL SlJ<SESS JUDO Østfold Judokrets på rett spor Judo gjør sitt innpass i skolen Først av alt, vi har fått ny landslagstrener! Velkommen i rekkene Wolfgang Biedron! Wolfgang er også trener for landslaget i Sverige. Meningen er å få til et større samarbeide med svenskene enn det har vært tidligere. Felles samlinger og muligheter for den enkelte til å trene for en kortere periode i en klubb i nabolandet gir en stor •Lay out T.]. & ACh. •Digital grafikk: IIis lnformatikk • Trykk: Industritrykkeriet A/S Abonnement utdeles som et pakketilbud til alle Jucfoforbundets lisensregistrerte medlemmer sammen med judoforsikring. Løssalgpris Kr. 25,Arlig abonnement Kr. 100,Annonser: Annonsehenvendelser rettes til Forbundskontoret. Vi takker for støtte og gode råd for dette nummeret fra Ragnhild Olsnes, Dag Hodne, Grete Utstumo og Rodrigo Lopez. Annonsepriser 1/1 side kr. 4 000,1/2 side kr. 2 250,1/ 4 side kr. 1 200,900,1/8 side kr. ]udornagasinet reflekterer ikke nødvendigvis redaksjonens eller Forbundets syn, alle artikJer står for forfatternes egen regn ing og gode vilje. Signerte artikJer kan bare gjengis, delvis eller i sin helhet, etter tillatelse fra artikkelforfatteren. Annet stoff kan gjengis vederlagsfritt med kildehenvisning. TOPPIDRETT Cl92 iside NJF's toppidrettsopplegg Ncr~an Barcelona'92 ~n 1 LEDER 15 UnAKS 3 QUOVADIS KRITERIER 10 BONUS FOROL'92 12 DEN 18 TmNG OLYMPISKE 20 UTT IDE IISTORIKK 21 SOMMER SNADDERS 22 11.JAPAN 23 RESIUAJ. BØRS Av Astrid Nordbotten Wolfang Biedron, Norges og Sveriges landlagstrener. Foto: Rllgnhild O/snes, Beitostølen 1990. 3 øking i antall gode treningspartnere og derved bedre muligheter for egenutvikling for den enkelte utøver. Dette burde gi muligheter for en nivåheving innen såvel norsk som svensk judo. Hvordan bli lands· lagskandidat? Oppbyggingen av, og kriteriene for å komme på landslaget er i stor grad tenkt lik det som det er lagt opp til i Sverige. Først endel begreper: Landslaget er tenkt inndelt i A-toppidrettsutøvere, B-toppidrettsutøvere og juniorer. Disse er gitt fellesbetegnelsen landslagskand idater. En landslagsdeltaker vil være en utøver som har kvalifisert seg til en aktuell representasjonsoppgave. Alle landslagsutøvere har møteplikt på LL-samlinger. Trenings- og konkurranseplan settes opp av utøver / klubbtrener I LLtrener i samarbeid. LLutøvere har plikt til å føre trenings- og konkurransedagbok. A-topputøvere: Det er fra denne gruppen OL-kandidater og primært også VM- og EMdeltakere (seniorstevner) kan tas ut fra. Kriteriene for å bli/ fortsatt være AForsetter side 25 ~~<r ]udomagasiuet oktober '90 J ' ~ 4 tter et prøveprosjekt ved tre skoler ble heldagsskole innført ved alle skolene i Bærum i høst. Heldagsskolen er et tilbud til alle barn fra 1. til 3. klasse. I heldagsskolen kan barna være på skolen fra 8 til 17 hver dag, også på skolens fridager. Bare i juli er skolen stengt. I tillegg til vanlig skole får barna mat, de gjør lekser og de har forskjellige aktiviteter. Foreldrene kan velge om barna skal følge heldagsskolen hele uka eller bare noen dager. De kan også velge å være med på aktiviteter ]ttdomagasiuet oktober '90 utenom heldagsskolen. Det koster penger å ha barna på heldagsskole, men når barna får mat og kan velge mellom en rekke aktiviteter, er det ikke dyrt. Når barna er ferdige på skolen blir de hentet av foreldrene på vei hjem fra jobb. Det betyr at fem skoler i Bærum har judo som en del av undervisningen. I tillegg til at det er godt betalt, er det en meget effektiv måte for klubben og judoforbundet til å profilere seg. I flere reportasjer i aviser og TV 5 om heldagsskolen har det blitt vist judo som eksempel på det varierte tilbudet til barna. Flere av de som har hatt judo på Eikeli barneskole har begynt i klubben vår, og rekrutteringen ellers har tatt seg veldig opp. Judoundervisningen holdes i skolens gymsal og det brukes vanlige gym-matter. Kurset er lagt opp som et nybegynnerkurs med prøvegradering til gult belte til slutt. De som klarer graderingen kan begynne i Ippon judoklubb med gult belte. I tillegg til judo er det Bilder tatt au Terje ]enssueen under en treningsøkt pd Eikeli skole. Heldagsskolen gir idretten en utmerket mulighet til å komme inn i skolen. Jeg hadde judoundervisning ved en av prøveskolene, Eikeli barneskole, i våres. Judo ble en av de mest populære aktivitetene både blant elevene, lærere og foreldre. Da heldagsskolen ble innført i hele Bærum fikk jeg etterspørsel fra en rekke andre skoler om judoundervisning. I tillegg til Eikeli sa jeg ja til en skole til, Hosle barneskole. Tre andre i Ippon Judoklubb har også begynt på hver sin skole. mye lek og turn på kurset. Vi leier judodrakter hos forbundet, men for å gjøre det enkelt bruker vi bare overdel og belte. Ved Eikeli har jeg hatt en hjelpetrener fra klubben, Martin Thiblin, som går i 3. klasse. Noe som har vært til god hjelp for meg, og en fin inspirasjon for de andre barna på kurset. Jeg trives med å jobbe med barn og har judo i heldagsskolen som en interessant og lønnsom jobb ved siden av trening og studier. O · 6 ]udomagasinet oktober '90 INNLEDNING Toppidrett er et prioritert satsingsområde for NJF. Satsingen på toppidrett er en av NJF's viktigste investeringer og en ressurs som må komme hele judo-Norge til gode. I tillegg til utøvere som til enhver tid omfattes av toppidrettsopplegget, bør opplegget kunne virke som rettesnor for alle som ønsker å kvalifisere seg innen toppidrett og til deltagelse i internasjonal toppjudo. God og lett tilgjengelig informasjon om toppidrettsopplegget er en nøkkel til å fange opp unge talenter fra hele judo-Norge. Det er svært viktig at de økonomiske og sportslige rammer rundt toppidretten er kjent for alle. Norges Judoforbunds styre (FS) har ansvaret for toppidretten. Opplegget for toppidretten i NJF må hele tiden være tilpasset den økonomiske og faktiske virkelighet. Opplegget er ikke statisk, og vil være gjenstand for grundige, årlige evalueringer på bakgrunn av resultater, fremgang osv. Noen mener 30% av toppidrettsopplegget må endres hvert år. Forandring skal være en utvikling til noe bedre. Toppidrettsopplegget ble sist sett på og endret vår 1989. Det er nå passende å se på det igjen. o GENERELLE MAL FS arbeider i inneværende tingperiode med å oppfylle målsettingene i NJF' s handlingsplan, vedtatt av Arstinget 1989. FS har strategisk blinket ut toppidrett som ett av flere prioriterte satsingsområder. I tillegg til å være et mål i seg selv, er det FS' mening at medaljeplasseringer i internasjonale toppstevner, og særlig EM, VM og OL, er det beste middel til å øke rekrutteringen til norsk judo generelt og skape et sterkt, landsomfattende nett av judoklubber. Vi kan nå, medio 1990, konstatere at vi er på rett vei i henhold til handlingsplanen, som går frem til 1991, og som forutsetter at vi skal ha mulighet til å nå Europatoppen i slutten av perioden (vår 1991): Vedrørende toppidrett har NJF de siste 2 år oppnådd de beste resultater i sin historie, med unntak av VM sølv og bronse kvinner i 1982 og bronse EM herrer jr. i 1981. Det skyldes at vi har fått et større antall judoka til å forstå at hard og riktig trening er det eneste som gir resultater internasjonalt. oppnå toppresultater med de få midler vi har. For å få det til, må hele judo-Norge være med å trekke i samme enden av tauet. Vi må gjøre hverandre bedre, som vi lærte på kurs i vår. o MAL – TOPPIDRETTSSATSINGEN Det er NJF' s intensjon å delta i OL i Barcelona 1992, og senere OL. Mål: OL-medalje 1992. Det er NJF' s intensjon å sende representasjonslag til EM og VM senior og junior når det arrangeres. Mål: Medalje i EM, VM. ØKONOMI • BRUKEN AV TOPPIDRETTSMIDLER Hva skal toppidrettsmidlene gå til? Aviser, radio og TV interesserer seg for kjendiser. For å bli idrettskjendis må man først oppnå medalje i EM, VM eller OL. Først etter en slik plassering vil media omtale vedkommende også på gråværsdager. NJF har dessverre enda ikke klart å etablere en idrettskjendis innen egne rekker, f.eks. ala Rønningen & co. innen bryting. NJF tilbyr klubbene et generelt toppidrettsopplegg. Klubbene kan og skal benytte seg av toppidrettsopplegget, men selv om LL-trener skal hjelpe og bistå klubbene på alle måter, presiseres det at det er klubbenes ansvar å bringe utøverne frem til det stadium hvor de kan vurderes for internasjonal representasjon. Alle ugifter med å bringe utøverne frem til dette stadium dekkes av klubbene. Det er først når utøveren har kvalifisert seg til deltakelse på representasjonslag, at NJF overtar det økonomiske ansvar helt eller delvis. Utgifter påløpt før dette tidspunkt refunderes normalt ikke. (Se REPRESENTASJON). Vi vet også at det kun er medaljer av nevnte kaliber, som kan bringe sponsormidler til judosporten. Det er en "Catch-22" -situasjon: For å få penger, må vi ha resultater. For å få resultater må vi ha penger. Det betyr at NJF foreløpig er henvist til å Det følger av dette at toppidrettsmidlene dekker lønn til LL-trener. Videre dekker NJF helt eller delvis reise -og oppholdsutgifter når utøver skal delta i EM og VM og eventuelle andre internasjonale konkurranser NJF vedtar å sende utøvere til. Derimot ser dette enda ikke ut til å ha hatt den ønskede effekt på judosportens utbredelse. Medlemstallet har fakstisk gått ned. En av årsakene til nedgangen er etter FS mening, at vi enda ikke har oppnådd medaljer i EM, VM eller OL. ! 1 ]udomagasinet oktober ;90 Deltagelse i OL dekkes av Norges Olympiske Komite etter de til enhver tid gjeldende regler. Utover dette, kan FS vedta at toppidrettsmidler skal brukes på spesielle utøvere som er uttatt til representasjon i EM, VM eller OL. — – eller andre internasjonale stevner NJF vil representere i, for hel eller delvis regning av NJF, må følgende kriteri-er være oppfylt: Medalje i bonusgivende stevner i 1990 og 1991. Medalje som kvalifiserer for vurdering til uttak må generelt være KVALIFISERING TIL OL 1992 Kriteriene for deltakelse i OL 1992 settes av NOK, og offentliggjøres sannsynligvis i løpet av høsten 1990. De judoka som har ambisjoner om å kvalifisere seg til OL, må oppnå resultater i henhold til disse kriterier. De som kvalifiserer seg, FS kan i samråd med LL-trener vedta å bruke toppidrettsmidler til utgifter til uten- og innenlandske gjestetrenere, eller andre toppidrettstiltak, (f.eks. bonusordning for klubber og trenere med toppidrettsutøvere). Utøveren skal generelt •føre treningsdagbok og stevnedagbok • gjennomføre oppsatte tester • møte på fastsatte samlinger Utøveren kan også skaffe seg økonomisk kompensasjon gjennom plasseringer i bonusstevner. Utøvere som har oppnådd resultater som gir rett til bonusutbetaling, kan søke om ytterligere støtte til dekning av utgifter i sammenheng med toppidrettssatsingen, f.eks. utg ifter til reiser, trening, utstyr, etc. REPRESENTASJON Utøverne skal vise resultater i på forhånd utvalgte kvalifiseringsstevner. Hvilke stevner dette er, gjøres kjent i god tid foran hver sesong. For å vurderes til uttak på representasjonslag til EM og VM i 1991, • felles grunntreningsprinsipper • tilrettelegging av utdannings- og arbeidssituasjon for utøveren • hvile og sosiale arrangementer • andre aktiviteter INTERNASJONALE TRENINGSSAMLINGER Deltakelse i internasjonale treningssamlinger avgjøres av LL-trener for de utøvere som vurderes for representasjon. INFORMASJON All info om NJF' s toppidrettsopplegg må være åpen og lett tilgjengelig for alle. Toppidrett vil ha fast spalte 1 Judomagasinet. UTØVEREN Utøvere som ønsker å kvalifisere seg til representasjon skal følge det opplegg som klubb, eller LL-trener i samarbeid med klubb har laget. 7 – ~ – Barcelona'92 0' oppnådd ikke senere enn 2 – to – uker foran angjeldende representasjonsstevne. I særskilte tilfeller kan LL-ledelsen bestemme annerledes. Dette gjelder både senior og junior, damer og herrer. Resultater i nasjonale stevner kvalifiserer ikke for deltakelse i internasjonale stevner. Den enkelte klubb/ utøver må for egen regning delta i bonusgivende, internasjonale stevner som er nevnt ovenfor. Dog vil NJF, i henhold til tidligere inngått avtale, dekke reise og opphold for to utøvere og en leder til Warszawa International 1990. vil følge et opplegg innrettet på OL-deltakelse spesielt. TRENINGEN Toppidrett i NJF' s regi skal være et totalopplegg som forbereder den enkelte utøver på en spesiell tilværelse som toppidrettsutøver. Den enkelte utøver skal følge et treningsopplegg som er utarbeidet av LL..:trener, klubbtrener og utøveren selv. Toppidrettsopplegget kan eksempelvis omfatte: • judotrening • styrketrening • annen relevant trening innen ulike idrettsgrener videre • opplegg for kosthold • høydetrening Ved siden av dem som alt er toppidrettsutøvere, vil en særlig aktuell målgruppe for informasjonen være aspiranter som kan bruke opplegget for deltakelse i internasjonale A-B-og Cstevner. Det er svært viktig at kriterier og krav i forbindelse med representasjon til enhver tid er kjent for alle, slik at vi ikke mister potensielt gode utøvere. En infopakke, tilgjengelig fra Forbundkontoret, inneholder følgende info: • målene for toppidretten i NJF • oversikt over bonusstevner • info om hele toppidrettsopplegget, treningsformer l må ter, etc. • Beskrivelse av samarbeidet mellom LLtrener, klubber og utøvere • tider og steder for toppidrettstrening, inkl. LL-treners reiseopplegg for sesongen (det legges opp hvert semester, med forbehold om endringer) • kriterier for deltakelse på representasjonslag • treningssamlinger • sommerleire KOMMUNIKASJON For å sikre best mulig informasjonsflyt, kan LLtrener, LL-koordinator, eller tillitsvalgt for toppidrettsutøverne være tilstede i møter i FS og AU i saker som angår toppidrett. Det kan skje når FS/ AU har behov for informasjon, eller når LL-trener, LL-koordinator, eller tillitsvalgte, ønsker å informere FS/ AU. LL·TRENER FS har det øverste økonomiske og faglige ansvar for toppidretten i NJF. FS tilsetter og avsetter LLtrener *1). LL-trener rapporterer til FS og har innenfor disse rammer det faglige og praktiske ansvar for NJF's toppidrett. LL-trener har ansvaret for uttak av representasjonslag til EM, VM og eventuelle andre internasjonale konkurranser NJF vedtar å sende utøvere til. Det er LL-treners oppgave å rettlede og gi faglig bistand til klubbtrenerne og utøverne, slik at NJF' s målsetting om medalje i EM, VM og OL kan oppnås. LL-trener sørger for en optimal koordinering av klubbenes aktiviteter med det felles toppidrettsopplegg for NJF. (Om innholdet i det, se under punktet TRENING) . For at en utøver skal komme i vurdering for deltakelse på representasjonslag i EM, VM eller OL, stilles det krav til sportslige resultater. Hva disse sportslige resultater skal være, bestemmes til enhver tid av FS og LLtrener, og for OL's vedkommende av NOK. (Se REPRESENTASJON). *l) Hvis ikke LL-trener er tilsatt, er LL-trener ensbetydende med FS, eller den FS utpeker. KLUBBENES ROLLE Klubbene er rekrutteringsbasen for toppidretten. Uten klubber som arbeider seriøst og etter planer og mål, vil det ikke være grunnlag for norsk representasjon internasjonale stevner. Våre toppidrettsutøvere har siden vinteren 1989 vært gjennom en periode med intens mengdetrening i regi av LL-trener. For å få opp nivået på trenerne og judoen i klubbene, mener FS det er riktig i det videre opplegg å legge vekt på at toppidretten skal være et samspill mellom l) de sentralt ledede opplegg og treninger 2) treningen i klubbene. Klubbene skal forberede utøverne på det nivået som møter utøverne internasjonalt. Det kan de bare gjøre ved selv å sende de utøvere de satser på til internasjonale A-B-og C-stevner. Det anbefales å bruke de stevner som er oppført i bonuslista. Det er klubbenes oppgave å velge ut de internasjonale stevner de mener deres utøvere bør delta i. Påmelding til B-og C-stevner foretas av klubbene selv. Påmelding til A-stevner, EM, VM og de stevner l arrangementer der påmelding etter arrangørens regler skal tas av de respektive nasjonale forbund, foretas av NJF. Det forutsettes hele tiden et n ært samarbeid mellom LL-trener og klubb. Det er også klubbenes ansvar å holde seg ajour med toppidrettsopplegget til NJF til enhver tid. Det innebærer at den toppidrettsansvarlige i klubben får et overordnet ansvar m.h.t. toppidrett. Den toppidrettsansvarlige skal sørge for at hovedtrener og andre trenere, samt ledere, dommere og aktuelle utøvere deltar på fastsatte seminarer, kurs og samlinger. Hensikten med det er å strømlinjeforme klubbaktiviteten og den sentralt ledede aktivitet, slik at totaltilbudet for utøveren fremstår som helhetlig, og uten overlappinger. Dette opplegget vil vurderes nøye underveis, og står som nevnt innledningsvis foran en kritisk totalgjennomgang igjen om et år fra nå. KLUBBTRENEREN I samarbeid med LLtrener og utøver skal klubbtreneren • sette opp P.rogram for hver toppidrettsutøver • gjennomføre tester med utøveren Australia Bulgaria Danmark Finland Island Italia Latvia Uhanon Nederland Nord-Irland Polen Sovietunionen Storbritannia Sverige Tyskland USA • kontrollere og godkjenne treningdagbøkene • hver måned rapportere til LL-trener testresultater, deltakelse og gjennomføringen av program. Klubbtrenere skal også delta på fastsatte seminarer, kurs og samlinger. FJERNTRENING For utøvere som av geografiske årsaker ikke kan delta på de felles aktiviteter, eller som ønsker å kjøre et individuelt opplegg, kan det lages egne tilbud. Dette avtales mellom LL-trener, klubbtrener og utøver. O • esongens store høgdepunkt, Norwegian Judo Open 1990, er rett rundt hjørnet. Forbundstyret og Forbundskontoret har heilt sidan fjorårets NO arbeidd for å gjera stevnet enno betre enn i fjor, og litt etter litt er også ein arrangements-komite komen i siget. NO er eit stort arrangement – vi reiknar me d over 200 deltakarar, og store arrangement krev grundig førebuing og mykje arbeid. For å få det til er vi heilt avhengige av at folk er viljuge til å stille opp og ta i eit tak. Til nå har vi med få unntak blitt m øtt med velvilje og arbeidslyst når vi har spurt om hjelp slik vonar vi det vil vera framover og. I skrivande stund har påmeldingsfristen nettopp gått ut. Alle påmeldingane har nok enno ikkje nå dd fram til oss (- mange norske klubbar er som vanleg ute i siste liten-), men av dei som er komne ser vi at dette teiknar til å bli eit spanande stevne. I alt 17 land er til nå representert, og dei norske håpa vil få prøve seg mot topputøvarar frå Sovjet, Latvia, Polen, Bulgaria, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Nord-Irland, Italia, USA, Australia, Libanon, Island, Sverige, Danmark og Finland. Eit godt stevne er også avhengig av eit stort og entusiastisk publikum. Vi oppmodar alle judointeresserte til å ta turen til Nadderudhallen den 17. og 18. november! O ]udontagasinet oktober '90 f 10 ' ' JUDODRAKTER BONUS UTBETALINGER 1990 & 1991 SENIOR 1.plass 100.000,OL '92: VM '91 /EM '91 '92: 30.000,10.000,A-stevner: B-stevner: 5.000,C-stevner: 2.500,VM-EM junior: 15.000,- 2.plass 3.plass 50.000,- 25.000,15.000,- 7.500,5.000,- 2.500,2.500,- 1.250,1.000,500,7.500,- 3.500,- JUNIOR Junior i senior-stevne : samme bonusbeløp som over. Junior i junior-stevne : halvparten av bonusbeløp som over (eks: 1.250,- som nr.1 i jr. Cstevne). BONUS STEVNER Høst 1990 & 1991 EM'90-junior, Ankara, Tyrkia, 15-18/11-1990 EM'91-senior, Praha, Tsjekkoslovakia,16-19/5-1991 VM'91, Barcelona, Spania, 25-28/7-1991 EM'91-junior, Finland, 14-17/11-1991 NJF A-STEVNER Jigoro Kano Cup, Tokyo, Japan, des.-1990 Tournoi de Paris IEJU A-stevne), Paris, Frankrike, 810/2-91 Liberation Cup IEJU A-stevne), Sofia, Bulgaria, feb. 91 Russelsheim, Russelsheim, Tyskland, 23-24/2-1991 EJU A-stevne, Praha, Tjekkoslovakia, mars-1991 Granitt Cup!EJU A-stevne), Budapest, Ungarn, mars'91 EJU A-stevne, Tblissi, Sovjet, mars-1991 EJU A-stevne, Potsdam, Tyskland, 23-24/3-1991 Dutch Open, Nieuwegein, Holland, 6-7/4-1991 British Open, London, Storbritannia, 6- 7/4-1991 German Open, Tyskland, sept.-1991 EJU A-stevne, Leonding, Østerike, sept.-1991 A-stevne, Warszawa, Polen, 3-4/8-1991 Fukuoka Tourn., Fukuoka, Japan, des-1991 Minsk Inv., Minsk, Sovjet, mars-1991 Int. Hache, D-19, Nienhagen, Tyskland, 9/3-1991 Int. Jr. turn., H-21, Belgia, august-1991 Apent Finsk, Helsinki, Finland nov.-1991 Ipt. Turn, H-18, Mannheim, Tykland, 21/9-1991 Apent Tysk, D-19, Wittlich, Tyskland, 5/10-1991 Åpent Tysk, H-18, Duisburg, Tyskland, 12/10-'90 US Open, Colorado Springs, USA, nov.-1991 Tenri Extra konkurransedrakt. Bleket hvit. 150- 200 cm med 10 cm sprang. Pris : 750,- . Nippon EM konkurransedrakt. Farget blå. 150-190 cm med 5 cm sprang. Pris : 890,- . ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• • i Vennligst send meg : NJF C-STEVNER ………. .Tenri drakt(er) Swedish Open, Lund, Sverige, 29/9-1990 German Open H-18, Duisburg, Tysk., 13/10-90 Irish Open, Dublin, Irland, 27/10-1990 Scandinavian Open, Danmark, 24-25/11-1990 Scottish Open, Edinburgh, Skotland, april-1991 GOteborg-turn., H-18, GOteborg, Sverige, 1-2/6-91 Latvia Judo Ch., Riga, Sovjet, februar 1991 Swedish Open, Lund, Sverige, 28/9-1991 Int. Turnermg, Oxelosund, Sverige, 6/10-1991 Irish Open, Dublin, Irland, oktober 1991 Scandinavian Open, Finland, november-1991 NJF B-STEVNER UTBETALINGER I HØST Åpent Finsk, Helsinki, Finland, 3-4/11-1990 US Open, Colorado Springs, USA, 2-11/11-1990 Int. Turn., H-18, Bremen, Tyskland, 26-27/1-1991 Open Beige, H, Vise, Belgia, 2-3/2-1991 Open Beige, D/D-19, Arlon, Belgia, 16-17/3-1991 Kirsti Harefallet, gull i Swedish Open, kr. 2500,Liv Bue, sølv i Swedish Open, kr. 1000,Gry Imsgaard, Bronse i Swedish Open, kr. 500,Stig Traavik, sølv i Irish Open, kr. 1000,0lav Åse, bronse i Irish Open, kr. 500,- SVARKUPONG …. Nippon drakt(er) …….. ………….. cm. …………… … cm. .. . .. .. Tiger drakt(er) ……………………. ……. cm. _____________ Katalog . Navn: …………….. ……. …. ………….. .. … . . ….. .. . …. . Adresse : . • Postnr./sted : Kupongen sendes : Studio Sport Box 45 Anker 01 33 OSLO 1 Besøk vår butikk i Storgt. 37, inng. Bernt Ankers gate. Tiger begynnerdrakt. Bleket hvit. 11 0- 19 0 c m med 10 cm sprang. Pi : __ Tel.: (02) 11 40 55 .. -·· . ]udomagasinet oktober '90 J .i 12 Det 3. Olympiske Akademi Helgen 1O. til 12. august ble det tredje Olympiske Akademi arrangert på Lillehammer. Vi som dro dit var Marianne Weidemann, Jørgen Gjævenes og Gry lmsgard. Olympiske leker slik de var og slik de ble Av Jørgen Gjævenes. tarten på de Olympiske Leker: Det er blitt fortalt flere versjoner av hvordan lekene skal ha startet, men en versjon som går igjen er om en mann ved navn Herakles. Med dette referatet har vi forsøkt å gjengi noe av det som foregikk på dette seminaret. I tillegg til forelesninger og gruppearbeid var det underholdning og leker. Olympiske Akademi Den olympiske ides filosofi og moralske prinsipper har i mange år vært gjenstand for en livlig debatt i det internasjonale samfunnet. Den olympiske bevegelse tar nemlig ikke sikte på bare å øve mennesker fysisk, men også å styrke arbeidet for fred, forståelse og vennskap mellom folkene. ·- Det Internasjonale Olympiske Akademi ble opprettet i Olympia i Hellas i 1961. 25 nasjoner var representert. I dag er dette akademiet en stor institusjon med konferansebygg, gjesteværelser, idrettsanlegg etc. Kong Angeas fra Elis sa til Herakles at han kunne få en tiende! av alle kongens hester hvis han klarte å vaske kongens store stall innen 24 timer. Herakles gravde i en elv i nærheten og fikk den til å renne gjennom stallen. Lekene ble til for å feire "seieren" over kongen. Den første datoen man har for en seierherre i de Olympiske Leker er fra år 776 f.Kr. og derfor er det da grekerne begynner tidsregningen etter olympiader (fireårsperioder). Likevel regner forskere med at lekene startet allerede i det 13.århundre f.Kr. Idrett har en gammel tradisjon i Hellas. Greske innflyttere som bosatte seg i Olympia omkring midten av det andre årtusen f.Kr drev med aktiviteter som å hoppe over tyrer ved fyrstehoffene. Boksing og bryting har også en lang tradisjon i Hellas. Øvelser som var med: I år 776 f.Kr. var stadionløp den eneste form for øvelse. De forskjellige stadionløpene var følgende: • stadionløpet 192 m • dobbeltløpet, stadion ]udomagasiuet oktober '90 – . frem og tilbake • lengdeløpet på 12 stadionlengder (å 192 m) var tillatt (strupetak ol.). Utøverne konkurrerte nakne. Banen var ikke fast, men dekket med et lag sand. Etter ca. 100 år var femkarnper på programmet: Alle utøvere som skulle være med i lekene måtte først gjennom 10 måneder intensiv trening. I de siste tre månedene før lekene stoppet krigene i Hellas. Dette med at de Olympiske Lekene bl.a. skal være et symbol på samhold mellom landene viser seg at gjelder senere i historien også. Det kjente fakkeltoget ved starten av OL i Berlin 1936 viser dette. Da var det en som startet å løpe med en fakkel på vestsiden av Peloponnes og fakkelen endte i Berlin. Fakkelen gikk fra hånd til hånd og krysset landegrenser og veiskiller. l . Det hele startet med stadionløpet. 2. Bryting. 3. Boksing. 4. Spydkast. 5. Diskos. Bryting var satt veldig høyt hos grekerne. Ingen mindre enn atenernes nasjonalhelt Tesevs skal ha fastsatt reglene. Fikk bryteren sin motstander tre ganger i bakken hadde han vunnet. Fusk ble straffet med slag fra kontrollørens lange stav. En annen øvelse som var veldig populær var "Pankration". Det var en blanding mellom bryting og boksing og nesten alt Ingen kvinner hadde adgang til lekene. Det var dødsstraff for slik nysgjerrighet. Jomfruene hadde sine egne konkures ranser, og det var kappløp. Etter forskjellige kriger og intriger ble det forbud mot lekene i år 394 e.Kr. Det at kristendommen ble innført på denne tiden er i stor grad med på å ødelegge de olympiske lekene – man skulle ikke dyrke andre guder. I 1896 fikk den franske mannen Coubertin i gang de Olympiske Lekene igjen. Coubertin var den første som kom med at "det viktigste er ikke å vinne, men å delta" . Det første OL ble en verdensutstilling og lekene skulle være åpne for alle menn. Det var nemlig stor motstand mot kvinner i OL. Kvinnene hadde sitt eget OL i 1922, og kom for første gang med i et ordentlig OL i 1928. Av Marianne Weidemann og Jørgen Gjævenes. The Olympic id~alt> a de lin ne crearion. And whar can rui n this sport ing Jrcam nfinremntl>n~lundcr· stand ing i;: poliric,. Th1s JSSomcthing none of u»hnuld allow ro happen. Wc – the people o f the wh,>lc woriJ ough r ro ·ay ro the r o hricinn' of nil counrrics: do ynur job, hut make sure you don ·ru'" >port> a' a rawn in the g<1mc. Becnuse boyc(>tt is a worJ thar sho uld nor exist in rh e vocab ulary of sporr. n,"…J"'"'~ ,,,J.~nf-<h..1t •.tdw: 11l~m.u o(IAI 1hnlfk. C:.>Øtmo!k.t t, -.nEs …;, & ER11~1-1 rho>~•"-T •rhcJh Hrnwt..,.hmon. K&Linc., Tokyo – – – Massemedia og idretten The Olympic dream must not be shattered. Etter initiativ fra Norges Olympiske Komite ble det første styret i Norges Olympiske Akademi oppnevnt den 11. januar o 1988. – Den holdningen som preget leken~ ved århundreskiftet er blitt veldig forandret. Før var det ikke bare det å vinne som preget lekene, men det var like mye det at et sunt legeme hadde en sunn sjel. I dag er det mye mer penger og sponsorer som er flettet inn i idrettsmiljøet og det gjør det mye mere attraktivt for utøverne å vinne. Dopingproblematikken viser dette klart. O "WHEN WE ARE OLD ENOUGH TOBETHERE, WILL IT STILL BE THERE?" Arbeidet ved Det Internasjonale Olympiske Akademi i Hellas er i de senere år utvidet gjennom opprettelsen av ca. 40 nasjonale olympiske akademier rundt om verden. . '"-U.'off. \~~"" t av konferansens temaer var forholdet mellom massemedia og idretten. . . 13 . -; Innledninger fikk vi ved idrettsutøverne Ragnhild Bratberg og Torbjørn Løkken, journalist Esten Sæther og informasjonsdirektør Audun Tjomsland. Etter innledningene ble temaet debattert i smågrupper, mens det til slutt var samtale i plenum – hvor man hadde anledning til å stille spørsmål til innlederne. Ragnhild og Torbjørn begynte sine innlegg med å legge frem en rekke påstander om forholdet mellom massemedia og idretten. Noen av disse påstandene var: • massemedia styrer idretten • i massemedia blir ikke idrettsprestasjonene satt i høysetet • massemedia er mer opptatt av omkringliggende forhold • massemedia trives best når utøveren mislykkes • "småsporter" får for liten dekning i massemedia, noe som gjør rekrutteringen vanskelig. Torbjørn og Ragnhild kom så med sine personlige erfaringer med massemedia. De har begge hatt både positive og negative erfaringer med forholdet mellom massemedia og idretten. De har hatt positive erfaringer med TV. Her har de selv fått være med på å klippe og redigere tv-opptakene før de sendes. Deres erfaringer med avisene har ikke vært fullt så positive. Her har det hendt at det som har kommet på trykk ikke var i samsvar med det utøveren sa. Det har hendt at setninger og utsagn har blitt vridd og vrengt på til det Judomagasiuet oktober '90 14 ugjenkjennelige. Dette har – ifølge Torbjørn og Ragnhild – ført til at forholdet mellom journalister og utøvere ofte blir dårlig, og at enkelte utøvere etterhvert kvier seg for å uttale seg til pressen. Ragnhild og Torbjørn kom til slutt i sine innlegg med et par råd til idrettsutøvere om hvordan man bør forholde seg til pressen: • Vær kritisk! Sjekk at det du sier som utøver, er det som kommer på trykk. En har rett til å være med på å redigere et tv-opptak om seg selv, og en har rett til å lese et intervju før det trykkes. • Det er lov å si nei! En er ikke nødt til å stille opp for alle journalister til enhver tid. Journalist Esten Sæther begynte sitt innlegg med å si seg enig i Ragnhild og Torbjørns råd til idrettsutøverne: det er viktig å være kritisk, og det kan være lurt å lese gjennom et intervju før det trykkes. På denne måten slipper en kanskje idrettsutøvere som føler seg feilsitert, og som siden krever erstatning og oppreisning. Esten mente at idretten var viktig for massemedia. Det har jo vist seg at idrett "selger". Men han poengterte at massemedia ikke opererer på idrettens premisser. Redaktørene og dermed journalistenes eneste oppgave er å selge aviser. Det samme gjelder, ifølge Esten, også TV. Her er den eneste oppgaven å få flere seere. Massemediene tilpasser seg markedet for å kunne konkurrere med hverandre. Derfor får "småsporter" liten dekning i massemedia. Interessen for disse idrettene er lav og de" selger" ikke! Esten avsluttet sitt innlegg med å stille seg tviiende til samarbeid mellom massemedia og idretten. Ifølge Esten kunne et godt samarbeid føre til at negative forhold innen idretten , som f.eks doping, spiseforstyrrelser og korrupsjon, ikke blir avdekket. Audun Tjomsland begynte sitt innlegg med å påpeke hvor vanskelig forholdet mellom journalister og idrettsutøvere er. Han mente at det er viktig å ha klart for seg hva massemedias oppgave er – å finne nyheter som selger. Massemedia er ikke endel av idrettens PR-opplegg! Audun mente likevel at mediene og idretten er avhengige av hverandre, og at de bør ha et godt forhold. På slutten av sitt innlegg påpekte Audun at det er vanskelig for idretten å forandre på massemedia, men at idretten kan forandre seg selv. Idrettene må bli flinkere til å skaffe seg PR på egen hånd. Audun mente også at det kunne være lurt å sende idrettsutøverne på kurs for å lære seg å "takle" massemedia. all toget her. co~o Etter innledningene gikk vi sammen i grupper og diskuterte innleggene. Som ekstra tema fikk vi: " Hvilke grenser vil dere som idrettsutøvere sette ovenfor pressen?". Temaet massemedia og idretten ble avsluttet med samtale i plenum. Sentrale spørsmål som kom opp var: • Hvorfor har sportsjournalistene så stor umakt"? • Bør det være et samari ij judomagasiuet oktober '90 – – – – — – – – — – is — l: beid mellom idretten og massemedia? • Hvor viktig er idretten for massemedia, og omvendt? • Bør idrettsutøverne gå på kurs for å lære seg å "takle" massemedia? O Eliteidretten -masseidrettens forutsetning eller fiende? l. MÅLSETTING Av Gry Imsgard Norske utøvere som tas ut til De Olympiske Leker i 1992 skal ha dokumentert plasseringsmulighet blant de 8-12 beste. 11. KRITERIER FOR UTTAK-SPESIFIKASJON AV DELTAGERKATE· GOR l A) Individuelle utøvere uten spesielle OL-kvalifiseringer. ette emnet var det siste som ble tatt opp på dette seminaret. Innlederne var Vigdis Rønning, tidligere toppidrettsutøver, nå prosjektleder for "Folk i Form til OL", lege Lasse Efskind, også han tidligere eliteutøver og Thor Ole Rimejorde, leder for uolympiatoppen". Rønning begynte sitt innlegg med å understreke det gjensidige forholdet mellom eliteidrett og masseidrett. Masseidretten frembringer en elite, og denne eliten er igjen med på å inspiForsetter side 28 ®"" Disse kriteriene gjelder for individuelle utøvere generelt. Ett av følgende krav må oppfylles: l. Medalje eller plass 4-6 i VM (1.-6.). 2. Medalje i EM. 3. Sammenlagt i WC 1-3 og tilsvarende konkurransesystem. 4. Plassering 4-8 i EM og 6-12 i VM etter nærmere vurdering. (se pkt. d). 5. 2 plasseringer blant de 6-12 beste i på forhånd avtalte konkurranser, etter nærmere vurdering. 6. 2 resultater i målbare og over all tid sammenlignbare resultater. Blant de 10-15 beste på verdensstatistikken, etter nærmere vurdering. 7. I spesielle tilfelle kan – etter avtale – resultater i nasjonale mesterskap tas med i vurderingen under forutsetning av at resultatet er målbart og holder topp internasjonal standard. Forøvrig etter nærmere vurdering. B) Gjelder idretter underlagt spesielle OL-kvalifiseringer. C) Gjelder for stafettlag og lagkonkurranser. D) Etter nærmere vurdering, betyr en omfattende og grundig vurdering av bl.a. følgende momenter: • idrettens størrelse og utbredelse nasjonalt og internasjonalt, • kvaliteten på konkurransenivået, • antall deltakere og nasjoner i de internasjonale mesterskap, • idrettens konkurransesystem, mesterskap, World Cup, etc, • idrettens utviklingsnivå, • utøverens resultatbilde • engangsresultat • stabilt konkurransenivå • stigende/fallende resultatkurve • tidlig/ sent i toppidrettskarrieren. E) Fastsettelse av kvalifiseringskonkurranser og resultater. Med bakgrunn i krav til dokumentasjon skal pkt. Il a (5, 6, 7) fastsettes i samarbeid mellom NOK og det enkelte særforbund når den internasjonale terminliste foreligger. Ill. PROSEDYRE FOR UTTAK A) Uttakskomite Myndighet til uttak er delegert til en uttakskomite bestående av følgende tre representanter for NOK's styre: president, visepresident og særforbundsrepresentanten for henholdsvis sommer eller vinter. NOK's styre er ansvarlig for samtlige uttak. B) Nominering av kandidater. Etter ønske fra det enkelte særforbund kan utøvere nomineres som OL-kandidater med bakgrunn i dokumentasjon i siste sesong før OL-sesongen. For vinteridretter – våren 1991, for sommer idretter høsten 1991. C) Uttak. • Uttak skjer etter særforhundenes innstilling etter oppnådde kvalifikasjonskrav i OL-sesongen. • Siste uttak i henhold til overenskomst mellom NOK og det enkelte særforbund. – Forhandsnominerte må bekrefte form i forhold til uttaksgrunnlaget, før endelig uttak. IV. SPESIELL VURDERING A) Utøvere som kvalifiserer seg i henhold til foranstående vil normalt bli tatt ut til olympiade!takelse. I spesielle tilfelle, der idrettens regler ikke er overholdt (ref. rule 26 i OL-charteret), kan imidlertid kvalifiserte utøvere bli nektet deltakelse. B) Gjelder for vinterlekene i 1992 i samråd med Olympiatoppens prosjekt. V. INFORMASJON OM UTTAKSKRITERIENE A) NOK er ansvarlig for grundig orientering om kriteriene for uttak til OL-92 til: • idretten generelt • særforbundene spesielt • presse/media/almenheten. B) Særforbundene er ansvarlige for grundig orientering innad i eget forbund og omfatter: • ledere • trenere • utøvere spesielt. o 16 ]udomagasiuet oktober '90 -~ Av Erik Mølmen Det er ettermiddagssol over Kråkerøy sør for Fredrikstad i Østfold. Det er onsdag, og det er midt i september. Selv om det har vært en varm dag, vitner et kjølig drag i luften om at høsten trenger seg på. l dojoen til Kråkerøy Judo Club driver en liten gruppe mennesker på med å trene innganger på kast – rolige sikre bevegelser. tter en times tid, da klokken har begynt å nærme seg syv på kvelden, avslutter de treningen. Men i stedet for å gå i dusjen, trekker de overtrekksdrakter over gi' ene, og forlater judosalen. De setter seg inn i to biler, og kjører av gårde. Omtrent samtidig setter lignende transporter seg i bevegelse fra judoklubbene i Sarpsborg og Borge. Målet for dem alle er Kruseløkka skole i Sarspborg. Der holder Sarpsborg Judoklubb til, og nå da klokken er snart halv åtte, begynner folket fra bilene å entre dojoen, samtidig som Sarpsborg Judoklubbs vanlige onsdagstrening er i ferd med å gå mot slutten. Vi er vitne til den ene av tre ukentlige treninger til elitegruppa i Østfold Judokrets, som går fra 1930-2030. Den teller 7 personer, men sammen med elitegruppa trener også de som får lov av instruktør og kretstrener Knut Thomasrud (41). I alt er 14 judokas på matta denne onsdagskvelden. Østfold udokret gjør alt riktig Kn ut Thomasrud leder treningen med sikker luind. '! ]udomagasiuet oktober '90 Eliteutøverne har også morgentrening tre ganger i uka. Fra 0600 – 0730/ 0800 trener utøverne under ledelse av Thomasrud styrke, kondis og innganger i Sarpsborg Helsesenter, som utøverne disponerer gratis! – Den vanlige kretstreningen går mandag, onsdag og fredag fra 1800 – 1930, forteller Thomasrud. To økter om dagen, samt en på lørdager, blir det alt i alt når østfoldingene kjører for fullt. ——- .. — ·- — -· – ——– – — ———17______ !: at han legger opp individuelle treningsplaner for hver av eliteutøverne. Ingen sutring I 2 år har Østfoldklubbene hatt ordningen med felles treninger. Knut Thomasrud har laget dette opplegget. Han er samtidig kontaktperson og logistikksjef. En måned i forveien lager han et oppsett som viser hvor treningen skal foregå påfølgende måned. For treningen foregår ikke kun i Sarpsborg. Den flyttes rundt i Østfoldklubbene. Alle melder til Thomasrud om Systematisk Elitegruppa består for l tre Kurt Leere, Bård Are Hul engren, Kirsti Harefallet, Knut tiden av Cathrine Tvete, Knut Harefallet og Kirsti Harefallet fra Kråkerøy Judo Club, Morten Rosenvinge fra Fredrikstad Judoklubb, Kurt Leere og Bård Are Hultengren fra Sarpsborg Judoklubb og Morten Olsen fra Borge Judoklubb. – Under VM-oppkjøringen trente vi på Litesykler i Helsesenteret tre ganger i uka, sier Thomasrud. – Bård Are og Kirsti kjørte kondistrening på sykkel i økter på 24 minutter, tre ganger pr. uke. Det ga resultater kondismessig, sier han. Han forteller at de også brukte trappernaskin og romaskin. Trening på innganger, 30 sekunder innsats og 30 sekunder hvile ble også brukt som kondistrening. I tillegg inngikk et systematisk styrketreningsprogram i VM -forberedelsene. Tre måneder før VM kjørte Bård Are og Kirsti styrke tre ganger pr. uke, to måneder før to ganger, og siste måneden ble det ikke trent styrke. – Våre tester viste at dette ga resultater, sier Thomasrud, som forteller forfall og lignende, og han koordinerer fra gang til gang hvor treningen skal være. – Dette hadde aldri gått uten topp innsats og oppfølging fra utøverne selv, sier han. – De viser en skikkelig stå-på holdning, og møter også opp i ferier og på skolefridager. Det er fine folk å jobbe med! Han berømmer også arbeidsgiveren, Sarpsborg Politikammer, som er fleksibel og viser stor forståelse for idretten. Det er så gjevt å delta på disse elitetreningene, at andre judoka står i kø. Men Thomasrud må sortere ut de beste, for dette dreier seg om judo på Europanivå. – Så det er ikke rivalisering mellom klubbene, da? – Nei, det føles som om det er en klubb. Det er godt kameratskap, og i helgene har vi av og til felles turer, eller opplegg der jeg kjører dem litt for å få dem harde, sier kretstreneren med glimt i øyet. Kreativitet Hemmeligheten bak Østfold Judokrets' suksess er enkle hjelpemidler, som telefon og litt planlegging, kombinert med kreativitet. Fleksibilitet fra arbeidsgivere og nærmiljø, samt en sterk ståpå-vilje hos utøverne og fullstendig fravær av sutring og "systernforklaringer" – er andre viktige ingredienser. Østfold Judokrets har også hatt nært samarbeid med landslagstrener og toppidrettsopplegget til Norges Judoforbund. – Hva er målet med alt dette slitet, Thomasrud? – Vi sikter på medalje i EM, VM eller OL. Jeg tror det er mulig. Hvis jeg ikke hadde hatt tro på dette, hadde jeg ikke drevet med det, sier Knut Thomasrud, kretstrener i Østfold. Og resultatene hittil viser at østfoldingene ikke kun farer med store ord og fett flesk. 5. plass i junior VM i Paris i mars i år og gull i nordisk i april har det blitt på Bård Are Hultengren. Kirsti Harefallet følger hakk i hel, med 7. plass i senior VM, og bronse i nordisk. Og hvem vet, en vakker dag vil kanskje både ett og to utenlandske gullhåp få erfare at det "ærn'te bare bare å komme ut for d isse østfoldske gær'ningæne" . O . 18 – . – ]udomagasiuet oktober '90 Av fysioterapeut Bernt Halvorsen skadefrekvensen lavest mulig. Begge deler gjør at bl.a. muskel- og seneapparatet tåler mere og virker dermed forebyggende mot muskelbrister og senebetennelser. Bevegelsesutslag i ledd er sammen med faktorer som styrke og teknikk avgjørende for vår Jeg vil i denne omgang idrettslige prestasjon. n må prioritere der en ligger mest under det idretten optimalt krever. For mange vil det være bevegelighet som må prioriteres, da judo krever god bevegelighet. At judo betyr den myke vei sier oss noe om hva som ble sett på som en spesielt viktig egenskap. De faktorer som bestemmer vår idrettslige prestasjon har et innbyrdes avhengighetsforhold. Meget korte muskler på en side av et ledd, svekker musklene på den andre siden av leddet. Lite bevegelighetsutslag hindrer eller gjør at mere kraft må brukes for å utføre en teknikk. Bevegelighetstrening sammen med oppvarming er viktig for å holde skrive litt om hvordan og når en bør tøye. Til slutt vil jeg beskrive en tøying av setet. Generelt om utførelsen: Etter god, aktiv oppvarming, settes muskelen på strekk. Stram og spenn muskelen som tøyes med moderat kraft 5-10 sekunder eller lengre. Avspenn muskelen, øk bevegelighetsutslaget ved å la avstanden mellom utspring og feste på muskelen øke. Bruk heller lang tid og mindre kraft enn stor kraft og kort tid. Gjenta noen ganger. Stillingen med optimal strekk holdes i 15-60 sekunder. Til slutt, når en er i stillingen med optimal strekk, brukes musklene på motsatt side av de som tøyes. Når? Lett tøying etter oppvarming og på slutten av l ]udomagasiuet oktober '90 treningen. Er kroppen skikkelig varm kan en tøye kraftigere. o PASS PA! Forutsetninger En bør ha en god utgangsstilling, slik at en har god støtte og får brukt egen tyngde og muskelkraft. En konsentrerer seg om et ledd. Utgangsstillingen skal være slik at muskelen er på strekk. Ved tøying av hofteleddsbøyer og Iårmuskulatur er det viktig at en kan vippe bekkenet bakover i tillegg til en god utgangsstilling, slik at ryggen ikke blir unødvendig belastet. En bør passe på at ledd, leddbånd og muskler som tar del i bevegelsen ikke er skadet, da skal en i noen tilfeller ikke tøye. En skal kjenne tøyingen i den muskelen som tøyes og ikke i andre. Det kan være vondt, men ikke pinefullt vondt. Tøying av setet i Utgangsstilling: Utsiden av høyre Iår skal ligge mot gulvet. Den høyre hoften og kneet bøyes. Den venstre hoften og kneet strekkes bakover. Vri kroppen litt mot høyre og len deg litt framover. Tøying: Len deg framover med ryggen over høyre hofteledd. Vær påpasselig med utgangsstilling og utføring for å unngå unødig belasting av rygg og kne. o Bilde tatt av Bernt Halvorsen, Oslo 1990. l l l l l l • l – 19 i · 20 – – ]udomagasiuet oktober '90 ~ – – o NJJK · 30 AR Av Dag Hodne udosporten ble innført til Norge av advokat Henrik Lundh i 1947, og etterhvert fikk han flere med seg. I 1956 ble Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt, som de første i landet, gradert l .Dan (sort belte). Henrik Lundh ble etter sin bortgang tildelt 5. Dan for sin innsats for judosporten. Norges første judoklubb, Norsk Judo og Jiu-jitsuklubb, ble stiftet i Oslo i 1960. Treningen startet på Bislet Bad, ble flyttet til Maskinistskolen på Etterstad, så til Kristlig Gymnasium, videre til Tveita skole, og holder nå til i Tvetenveien 183. NJJKs Dojo er blitt et judosenter for hele Østlandet, og kalles Haugerud Judo Senter. NJJK fyller 30 år i år (1990). Norges Judoforbund ble stiftet i 1967. Oslo Judokrets ble stiftet i 1976. Initiativtaker til Oslo Judokrets var Trygve Aas, som også ble kretsens første formann. Nåv~ende formann er Curt Lier. Fram til 1989 besto Oslo Judokrets av klubber både i Oslo og i Akershus (17 klubber). Akershus Judokrets ble opprettet i 1989, og i dag består Oslo Judokrets av 6 medlemsklubber: Marienlyst Judo Club, Norsk Judo og Jiu-jitsuklubb, Oslo Budokan, Oslo Judoklubb, Oslo Politiets I.L. og Oslo Studentenes I.L. Disse klubbene har tilsammen ca. 800 medlernJ11er. Blant disse befinner seg Norges høyest graderte: • Dag Hodne, NJJK, 5.Dan, den eneste i landet som har gradert seg teknisk til denne graden. • Torkel Sauer, NJJK, 4.Dan. • Hans Petter Andreassen, MJC, 4.Dan. Foruten ovenstående har Osloklubbene sammenlagt 6 3.Dan'ere, 17 2.Dan'ere og ca. 100 l.Dan'ere. Dette tilsvarer omtrent halvparten av Norges sortbelter. Osloklubbene har også dominert Norgesmesterskapet i alle år. Av internasjonale prestasjoner nevnes VMsølv til Inger Lise Solheim, MJC og VMbronse til Heidi Andersen, NJJK. Flere utøvere er også blitt Nordiske Mestere. Det første Kretsmesterskapet i Oslo ble arrangert i 1983. D NORSK JUDO JUDO MAGASINET o 15 AR l ]udomagasiuet oktober '90 21 A o ROTASJONSORDNING FOR TRENING l OSLO-OMRADET Av Dag Hodne "Norsk Judo" så dagens lys for første gang i oktober 1972. Bladet ble utgitt av Informasjonskomiteen i Norges Judoforbund, med Rolf Kaarbø som redaktør. Det var et stiftet hefte i A5 format, med 20 sider. Året etter ble det utgitt 2 nummer, og formatet var endret til A4. I 1975 tok Klaus Solheim over som redaktør. Han gikk tilbake til AS formatet, og fikk utgitt 3 nummer i løpet av året. Så gikk det et par år uten "Norsk Judo", men i 1977 kom 4. årgang, igjen i A4 format og nå med Haakon Hallingstad som redaktør. Han var ansvarlig for mellom l og 2 nummer i året fram til 1980. Da ble han avløst av Kjell Salling, som det året utga 2 nummer, det største hadde hele 48 sider. I 1981 ble Andreas Wangen redaktør. Han holdt på t.o.m. nummer 4 for 1983, da Atle Lundsrud tok over som redaktør for et dobbeltnummer (5/ 6 1983). Atle sto på i 2 år til, og både i 1984 og 1985 utga han 5 nummer i året. Ingen tok over jobben etter Atle. 13. årgang kom ikke før i 1987, da det ble utgitt l nummer til NJF' s årsting – det 31. i rekken. Det ble imidlertid med det fram til 1989. Da ble uNorsk Judo" til "Judomagasinet ", og det ble utgitt 2 nummer i 1989. Det tas nå sikte på å utgi 4 nummer i året, og vi er altså kommet fram til den 15. årgangen. O For å få en bedre trening for de som satser mot toppen – og for å variere treingspartnere for disse, vil det bli forsøkt en rulleringsordning i Oslo-området. Top~-utøvere fra andre deler av landet som besøker Oslo av ulike årsaker, er naturligvis ogsa velkommen til å delta. Følgende treningstider og -steder er satt opp: Mandag: egen klubb Tirsdag: kl. 18.30-20.00: OSI Onsdag: kl. 19.00-21.00: lppon el. kl. 19.00-21.00: NJJK Torsdag: kl. 19.00-21.00: MJC Fredag: kl. 18.00-20.00: NJJK Norges lag i "Viking Garnes", Lugi camp, Lund, Sverige i år. Bildet er tatt rett etter at vi vant "holmgång". (Vi fikk utdelt et plastskjold og -sverd med en pensel påført rødmaling, det var om å gjøre å merke den andre først.) Bildet fra venstre: Cathrine Tvete, Knut Harefallet, Jørgen Gjævenes, Kirsti Harefallet, Anders Lie, Bård Are "Brors" Hultengren og Johnny Roaldseth. Bildet er tatt av Sissel Murvold. Hilsen Kirsti D : 22 ~ – – – — l desember reiser Frank Evensen, Johnny Roaldseth og Stig Traavik til Japan sammen med Wolfgang Biedron og en del folk fra det svenske landslaget. – ]udomagasiuet oktober '90 De reiser for å delta i Jigoro Kano cup; det mest beryktede og ærerike stevnet som finnes i judoverden. I tillegg til at de 4 beste japanerne hver klasse deltar, får alle sterke judonasjoner delta med 2 deltakere i hver klasse. Dette gjør at stevnet, som arrangeres hvert 4. år i Budokan i Tokyo, er den hardeste judokonkurransen vi har pr i dag. Den skandinaviske troppen skal være i Japan en måneds tid og trene etter stevnet. O UCHI-KOMIKK Per, der ser du! du bare hadde mosjonert litt, slik som de søte unge mennene der , er jeg s i kker på at ingen tråkke på deg på _..,.._ _ ·- . _ .. . tr·" . ' . . ' "l L ]udomagasinet oktober '90 ~ Swedish Open '90 Kvinner -52kg: 1. Schiac, Skotland 2. Wikstrom, Sverige 3. Urbanska, Polen og Majdan, Polen 5. Tvete, Norge -56kg: 1. Cusack, Skotland 2. Magnusson, Sverige 3. Matusiak, Polen og Myhren, Sverige. -61kg: 1. Nilsson, Sverige 2. Bue, Norge 3. Koivo, Finland og Gebert, Sverige. -66kg: 1. Harelallet, Norge 2. Nielsen, Danmark 3. lmsgard, Norge. +66kg: 1. Karlsson, Sverige 2. Kienhuisk, Nederland 3. Syrjå, Rnland. Menn -60kg: 1. Wagner, Ungarn 2. Kauppinen, Sverige 3. Raik, Tyskland og Przystasz, Polen. ~5kg: 1. Csak, Ungarn 2. Kendelbacher, Tyskland 3. Korhonen, Finland og Reinius, Sverige. -71kg: 1. Schu~z. Tyskland 2. Korhonen, Rnland 3. Cusack, Skotland og Dahlin, Sverige. -78kg: 1. Adonsson, Sverige 2. Frenz, Tyskland 3. Zsoldos, Ungarn og Loll, Tyskland. -86kg: 1. Lech, Polen 2. Laltinen, Rnland 3. Rosen, Sverige og Kallama, Rnland 5. H u~engren, Norge. -95kg: 1. Geisler, Tyskland 2. Winkvist, Sverige 3. Sarad, Polen og Korhonen, Rnland. Asker International Tournament 6.-7.10.90 Junior 14 – 18 år Jenter -48kg: 1. Pernilla Carlsson, Sverige 2. Monica Halle, Asker/Norge 3. Sofie Haglov, Uppsala/Sverige. -52kg: 1. Jessica Westberg, Sverige 2. Cathrine Tvete, Kråkerøy/Norge 3. Pia Nielsen, Danmark og Carin Carlsson, Sverige. -56kg: 1. Vivi Olsen, NJJK/Norge 2. Nina Haugen, Larvik/Norge 3. Jenny Olofsson, Uppsala/Sverige og Carina Andersson, Sverige. -61 kg: 1. Martina Eriksson, Lidome!Sverige 2. Erika Terao, Uppsala/Sverige 3. Victoria Andersson, Ulla Ededets JK!Sverige. +61kg: 1. Kirsti Harefallet, Kråkerøy/Norge 2. lise Vuysters, Sverige 3. Linda Zanders, Judogymnaset!Sverige. Gutter -45kg: 1. Sean Power, Storbri1annia 2. Per Olofsson, Uppsala/Sverige 3. Lars Fredrik Stople, Sarpsborg/ Norge. -50kg: 1. Justin Saltmer, Strobritannia 2. Riku Kinnunen, Rnland 3. Mathius Brage, Judogymnaset!Sverige og Edgard Pasters, Latvia. -55kg: 1. John Forselius, Sverige 2. Jukka Putaala, Finland 3. Jukka Huoplo, Finland og Joachim Eriksson I.K. Sødra/Sverige. -60kg: 1. Mattias Pettersson, Sverige 2. Tommy Ahlquist, Tai1f/Sverige 23 3. Alexander Aamodt, lppon/Norge og 1. Hege Pettersen, Trondheim JK Patrik lvarsson, Sverige. ~Skg: 2. Liselot1e Schmitz, Drammen JC 1. Phillip Hanrisson, Storbritannia 3. Eva Standal, Asker JC. 2. Ronny Rydberg, Trondheim/Norge ' Gutter 3. Janne Kurki, Finland og Juri Savch-40kg: 1. Nirender Leher, Drammen enkov, Latvia -71 kg: 1. Geir Aage JC 2. Bjørn G. Eliassen, lppon JK Jacobsen, Asker/Norge 2. Allan Tram3. Vidar Lyngmo, Kråkerøy JK. -48kg: pedach, Danmark 3. Lars Maagaard, 1. Jan Erik Paulsen, Ålesund JK Danmark og Marko Ylikannå, Rnland. 2. Andreas Hopstock, Kragerø JK -78kg: 1. Hannu Hokkanen, Rnland 3. Pål Singsø, Kristiansund JK og 2. Robert Bengtsson, Stenungslund/ Morten Kompen, NJJK. -52kg: Sverige 3. Roland Cronestad, Ju1. Erlend Brovold, Trondheim JK dogymnaset!Sverige og Christopher 2. Stig Aatangen, Kragerø JK 3. Odd Johnsen, Storbritannia. +78kg: Henrik Båtnes, Ålesund JK og Stian 1. Fredrick Tolilovski, JudogymnaseV Jespersen, NJJK. -56kg: 1. Rune Sverige 2. Hiroyuki Muto, Tokail Re~an, Verdal JK 2. Kai Stridh, Japan. Hareid IL 3. Kjetil Dahle, Kolstad IL -60kg: 1. Bjame lestra, Trondheim JK Gaukahiv, Sandnes 29.9.90 2. Eivind Sørbo, Asker JC 3. Kjetil Mix Rogne, Kristiansund JK. +60kg: -32kg: 1. Fredric Potier, Stavanger JK 1. Ronny Rydberg, Trondheim JK 2. Anette Johannesen, Strand JK 2. Petter Ellingsen, NJJK 3. Kristian 3. Fredric Hauswold, Stavanger JK og Sø rensen, Trondheim JK. lina Klubben, Sandnes JK. Kvinner Jenter -56kg: 1. Vivi Olsen, NJJK 2.Cecilie -40kg: 1. Line Larsen, Strand JK Solberg, Hamar JK 3. Gunn Totland, 2. Marianne Aareskjold, Sandnes JK Verdal JK. +56kg: 1. Hege 3. Madeleine Monsen, Sandnes JK. Pettersen, Trondheim JK 2. Janne +50kg: 1. Hege Monsen, Sandnes JK Haugdal, Kolstad IL 3. Anne Birg. 2. Laila Sandblost, Sandnes JK Belboe, Trondheim JK og Tanja 3. l nger Margrethe Bøe, Bergen JK. Bakken, Kråkerøy JK. Gutter Menn -25kg: 1. Kim Olav Svines, Strand JK -60kg: 1. Knut Harefallet, Kråkerøy JK 2. Kjell Henning Solheim, Strand JK 2. Jørn T. Krekling, Steinkjer JK 3. Espen Bygdevold, Strand JK. 3. Bjørn Lauritsen, Oslo JK og Rune -32kg: 1. Preben Sandaker, Sauda JK Nordstrand, Oslo JK. ~Skg: 2. Espen Øvrevik, Halsnøy JK 1. Ronny Rydberg, Trondheim JK 3. Rune Olsen, Stavanger JK. -36kg: 2. Rolf Johnsen, Kolstad IL 3. Kris1. Jan Cato Nessa, Halsnøy JK tian Sørensen, Trondheim JK og Oie 2. Vidar Jansson, Sauda JK 3. l ngvar Martin Søndervik, Sandnes JK. -71kg: Raugstad, Sandnes JK. -44kg: 1. Tomas Kristiansen, NJJK 1. Stig Dalva, Stavanger JK 2. Jon 2. Fredrik Hoff, lppon JK 3. Øyvind Eri Prytz, Haugaland JK 3. Kenneth Hopshaug, Kristiansund JK og Svein Olsen, Strand JK og Nils Rlc, Hagen, Rykkin JK. -78kg: 1. Rune Stavanger JK. -56kg: 1. Thomas Bergmann, Trondheim JK 2. Berge Johannesen, Bergen JK 2. Tor Ofstad, Kragerø JK 3. Jon Are Gunnar lsdahl, Haugaland JK 3. Stian Beukes, lppon JK og Per Asle Aalien, Iversen, Haugaland JK. ~5 kg: Asker JK. +78kg: 1. Dan Hagen, 1. Svein Ove Øglænd, Sandnes JK Oslo JK 2. Torgeir Pedersen, Bodø 2. Ron Hjertaker, Bergen JK JK 3. Rolf Pettersen, IL Stålkamera3. Øyvind Thorsen, Bergen JK. -71kg: tene og Helge Pedersen, Bodø JK. 1. Egil Rønnevik, Haugaland JK 2. Kai Morten Anda, Sandnes JK Blinderncup 11 14.1 0.90 3. Egil Bergersen, Haugaland JK. Kvinner +71 kg: 1. Arnstein Brekke, -52kg: 1. Eva Vikstrom, Sverige Haugaland JK 2. Øyvind Løland, 2. Cathrine Tvete, Kråkerøy JK Sandnes JK 3. Jan Tore Fjelland, 3. Siw Ulvehøj, Sandefjord JK og Ellen Halsnøy JK. Ringdahl, OSI. -56kg: 1. Vivi Olsen, NJJK 2. Cecilie Solberg, Hamar JK Trøndercup 11 29.09.90 3. Cisilie Svansen, Tønsberg JK. Jenter ~1 kg: 1. Sabine Gebert, Sverige – 48kg: 1. Anne B. Brandt, Steinkjer 2. Pernilla Unebrandt, Sverige JK 2. Silje Amundsen, Trondheim JK 3. Heidi Hagen, OSI. +61kg: 3. Anniken Barstad, l ppon JK. -56kg: 1. Tanja Bakken, Kråkerøy JK 1. Vivi Olsen, NJJK 2. Kristin Mo 2. Mona Roaldstveit, Hurdal JK Nerli, Hamar JK 3. Ann Kr. 3. Camilla Christensen, l ppon JK. Guldbrandsen, S~ørdal JK. ~1kg: Menn 24 ]udomagasiuet oktober '90 ~ NJPs lovhefte ……………………………………………………………………. kr. 10,lntroduksjonshefte ……………………………………………………………….. kr. 30,Aktivitetslederkurshefte ………………………………………….. ……………. kr. 40,lntemasjonale kampregler …………………………………………………….. kr. 25,Grunnkurs i kam preg ler – studiehefte ……………………………………… kr. 40,Basisfagkurshefte ……………………………………………………………….. kr. 40,Metodikk-kurshefte ………………………………………………………………. kr. 40,Stevnereglernent …………. ……………………………………………………… kr. 20,Graderingsreglement …………………………………………………………. .. kr. 20,Program for instruktører på nybegynnerparti …………………………… kr. 15,Grunntrening for konkurransejudo …………………………………………. kr. 15,Wolfgang Biedron's "Lærobrev": (Nybegynnere 7-11 år) nr.1 …………………………………………………. kr. 160,(Nybegynnere 10-16år) nr. 2 ………………………………………………… kr. 160,Nr. 1 og nr. 2 …………………………………………………………………….. kr. 250,Judo pass m/etui ………………………………………………………………….. kr. 25,Graderingsrnerker ……………………………………………………………….. kr. 10,Diplom/Gradering ………………………………………………………………… kr. 10,NJPs jakkemerke (metall) ……….. ………………………………………….. kr. 25,NJPs jakkemerke (brodert) …………………………….. …………………… kr. 10,NJF's trenerving (brodert) Trener l, 11, Ill og Diplomtrener …………. kr. 20,NJF's dommerving (brodert) C, Bog A dommer …. ………………….. kr. 20,Forbunds-slips m/NJF's broderte merke (mørk blå silke) ………….. kr. 100,- -60kg: 1. Knut Harefallet, Kråkerøy JK 2. Jon Sommervold, lppon JK 3. Bjørn Lauritsen, Oslo JK. -65kg: 1. Eivind Brauer, lppon JK 2. Morten Schiøtz, Drammen JC 3. Ronny Olsen, Stavanger JK og Ole Martin Søndervik, Sandnes JK. -71 kg: 1. Thomas Kristiansen, NJJK 2. Jan Robert Kristensen, Stavanger JK 3. Ole Alnes, Sofiemyr JK og Fredrik Hoff, lppon JK. -78kg: 1. Olav Åse, lppon JK 2. Jon Beukes, lppon JK 3. Berge Ofstad, Kragerø JK og Sven Beukes, l ppon JK. +78 kg: 1. Kay Otto Nilssen, Vennesia JK 2. Kurt Leere, Sarpsborg JK 3. Rune Bakken, NJJK og Torgeir Pedersen, Bodø JK. Høst-salg! TRIM-merke (bronse, sølv) …………………………………………………… kr. 15,STEVNE-merke (bronse, sølv) ……………………………………………… kr. 15,KATA-merke (bronse, sølv) ………. …………………………………………. kr. 15,- udo Sport NS har salg på udo- og fritidsutstyr: Video : "Judofighter" (musikk) …………………………………………… kr. 500,"NAGE-NO-KATA" ………… ……………….. ………………………. kr. 200,"JIGORO KANO CUP" …………………………………………….. kr. 595,Leie av video: •Judofighter"(musikkvideo) Pr.uke: ………………….. kr. 50,Depositum: kr. 500,Depositum for alle videoer under: kr. 200,-. Uke pri s: "NAGE-NO-KATA"………………………………………. ………………………. kr. 50,"EM-herrer 1985" Hamar ………………………………………………………. kr. 50,"VM-D/H 1987" Essen ……………………………………………………. kr. 50,"VM-D/H 1989" Beograde ……………………………………………………… kr. 50,"EJU-dommerseminar 1990", Mallorca……………………………………. kr. 50,"NM-Judo 1989" fra sportsrevyen ………………………………………….. kr. 50,Brosjyrer : JUDOFOLDER ………………………………………………….. Gratis TRIM MED JUDO ………………………………………………. Gratis NJF's emblem (sticker/klistremerker) i farger ………. ………… …kr. 5,Graderingsplakater ………………………………………………….. kr. 50,~ Posters ………………………………………….. …. ……….. kr. 100,Brodert merke …………………………………………….. kr. 30.~0 Ajourførte adresse-etiketter r"'' ) . (gummierte, alle klubber) ……………………….. kr. 150,- qggedress, før kr. 294,KUN kr. 219,Qllege-genser, før kr. 138,A KUN kr. 98,·§hirt, før kr. 69,· A KUN kr. 49,udo-bag, før kr. 279,• KUN kr. 209,udo-sokker, før kr. 49,Å KUN kr. 36,· V{ r——- ———— —-Avsender: Navn: …………………………………………………… Adresse: ……………………………………………….. Postnr./sted: …………………………………………. . Ø: …………………………………………… Bestillingskupong NORGES CUP 1990 Stillingen etter 6 Norges cup stevner Kvinner: -c;:;:::–,!>l 1 '/ -48 kg: Cathrine Tvete, Kråkerøy JK :L: – – – , (60 poeng) -52 kg: Marianne Weidemann, NJJK (25 poeng) -56 kg: Vivi Olsen, NJJK (45 poeng) -61 kg: Uv Bue, Asker JC (60 poeng) -66 kg: Sarah Jane Lloyd, MJC (25 poeng) +66 kg: Mari Jensen, Molde JK (55 poeng) Menn: -60 kg: Knut Harefallet, Kråkerøy JK (50 poeng) antall -65 kg: Stig Traavik, NJJK (40 poeng) -71 kg: Olav Åse, lppon JK (40 poeng) -78 kg: Sven T. Beukes, lppon JK (45 poeng) – 86 kg: Kurt Leere, Sarpsborg JK (31 poeng) Send meg følgende artikler: H11r du bet~ It j udo-lisensm? Ikkt gli glipp øv tkt neste J udo-magasinet!!! __________________ O __________________ O __________________ O __________________ O – ——— – – – – O +86 kg: Per Magne Eide, Bergen JK L- – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –…1 (35poeng) ~ .! ]udomagasinet oktobe~ '90 – — ——- Fra side 3 … QUO VADIS kandidat er tøffe: Medalje i siste VM eller EM, eller, i løpet av det siste året, medalje i et av de stevnene som av NJF er satt opp som bonus Astevne (senior).Ved plassering (5. eller 7. plass) i mer enn ett av de ovennevnte stevnene (også dette i løpet av det siste året), eller dersom utøveren viser høy klasse ved å slå flere internasjonale toppjudoutøvere kan det også gis adgang til denne eksklusive gruppen. Maksimalt kan det være to utøvere fra samme vektklasse i denne gruppen samtidig. 8-topputøvere: For å kor.nrne med denne gruppen må utøverne kunne vise til medalje i minst ett av de stevner som er satt opp av NJF som boriusstevne (senior) eller i Norwegian Open. Plassering i et bonus A-seniorstevne kvalifiserer også til å bli B-u tøver. Juniorlandslaget: Grunnlaget for uttak til juniorlandslaget vil være konkurranseresultater fra nasjonale stevner (NorgesCup stevner med god deltakelse av andre utøvere på et godt nivå, NM-jr og NM-sen) samt resultater fra internasjonale stevner (bonusstevner + Asker internasjonale og Norwegian Open). Uttakskriterier OL: NOK setter opp kriteriene for deltakelse i OL. Medalje i EM (sen) eller en 5. plass eller bedre i et senior-VM kvalifiserer til OL-deltakelse. Ved en 5. plass i EM eller 7. plass i VM må det i tillegg dokumenteres sterk innsats i andre store stevner (av nivå bonus A stevner) før det er dis- -~– ————— —— ~ kusjonsgrunnlag Dette i følge Rune Neraal som har vært i kontakt med NOK. Andre uttak: Uttak til konkurranser og til landslagsstallen vil bli gjort av Wolfgang og godkjent av NJF' s styre. En evaluering av dagens utøvere vil bli foretatt etter at årets åpne stevner i Norden er avviklet. Når det gjelder mesterskap (som for eks nordisk) er det etter hvert blitt åpnet for at klubber selv kan dekke utgiftene for kvalifiserte utøvere som judoforbundet av økonomiske grunner ikke kan sende. Det er opp til den enkelte klubb å foreslå kandidater som den mener er kvalifisert og derfor kan tenke seg å dekke utgiftene for. Men det er LL-treneren/NJF som avgjør om utøveren kan dra. Uttak til VM og EM for senior gjøres fra A- · landslagskandidat-gruppen. A-gruppen vil alltid kor.nrne først ved uttak til mesterskap med begrenset norsk deltakelse. Dersom det er økonomi for det og ingen eller få Akandidater, kan også Bkandidater sendes, men da først etter en grundig vurdering av det internasjonale nivået til de judoka utøveren har slått/ har blitt slått av i løpet av det siste året. For at juniorene skal bli tatt ut til VM eller EM for jr. må det kunne vises til resultater og framgang i internasjonale stevner. Økonomisk støtte. Penger er en konstant mangelvare i NJF. Uten toppresultater internasjonalt (EM, VM, eller OL) har vi "lite å selge" og får derfor ingen fete sponsoravtaler som gir klingende mynt i kassa. Og, uten penger er det umulig å gi god økonomisk støtte til — -~——- – ··- — 2s — . utøverne. En medalje i et bonusstevne gir selfølgelig den oppsatte mengde sedler. Men vær klar over at det ikke er automatikk i utbetalingen. Regnskapsmessig må de ha bilag i NJF, så send inn en søknad med henvisning til resultatet, så vil beløpet bli oversendt. Landslagskandidater kan søke om støtte til konkrete foretak (som for eks. reisestøtte). Som vedlegg til søknaden må det sendes kopi av treningsopplegget, treningsdagbøker og konkurransedagbok samt en oversikt over hvilke stevner som er planlagt kor.nrnende sesong. Legg også med egne resultater fra (først og fremst internasjonale) konkurranser. A-kandidatene vil få mest økonomisk støtte, men så langt midlene til NJF strekker, vil det også være muligheter for B-kandidater og junior-kandidater å få noe støtte. Treningsplanlegging: Wolfgang hadde et innlegg på LL-samlinga på Beitostølen der han tok for seg toppidrett planlegging7 treningsa agbok osv. Jeg skal ikke gå inn på hva han sa her nå, men de som er interessert i kopi av "overheadene" lcan få det ved å kontakte NJF. Kopier skal allerede være sendt til de som deltok på samlinga. Helt til slutt vil jeg få lov å takke de som var tilstede på samlinga på Beitostølen for at de var med å gjøre det til en fin helg! o ]udomagasiuet oktober '90 26 ; / ]udomagasiuet oktober '90 27 lags-trenaren vår, Wolfgang Biedron. tillegg til det judofaglege var den sosiale sida ved arrangementet tillagt stor vekt, og slik eg oppfatta det var deltakarane vel nøgde med såvel det faglege som det sosiale. Laurdagskvelden grilla vi medbragte varer på to store utegrillar – i regnog ruskevær. Godt forsynte trekte dei fleste etter kvart innandørs, til Beitostølens ymse etablissement, som denne kvelden var særleg godt besøkt pga "trubadurtreff" i bygda. Sundagen var mange på tur i fjellheimen, til fots eller på hesteryggen, og ein del av oss var på elvepadling i Sjoa. Sjoa var mykje vatn i, og straumen gjekk stri, men alle fekk utdelt våtdrakt, hjelm og redningsvest, så det var ingen fare (trur eg). Dei fleste av oss datt i elva opptil fleire gonger, båten eg var i kantra – og det var kjempemoro! Etter det eg forstår er tanken å gjenta arrangementet til neste haust ikkje gløym å få med elvepadling/ symjetur i Sjoa. O Helga 31 .8. – 2.9. inviterte Norges Judoforbund toppidrettsutøvarar og trenarar til seminar på Beitostølen. holde en judodrakt tørr, men vi prøvde s4 godt vi kunne. ertinoro sommerleir i Italia gir anledning til topp trening i 14 dager. For 1800 kroner uken får du tre økter daglig, hvorav 4 timer randori, tre måltider (beskjeden frokost, men kraftig lunsj og middag) og losji. Det kommer folk fra hele Europa – og en bør komme seg litt i form før en drar dit. Her til høyre den ene tatami. To slike er totalarealet. Mia Kinnunen, Tomas Elding og Lasse (Lorenzo) Lydmell fotografert i Bertinoro 's rddhus, hvor vi var invitert pd kjeks og vin av ordføreren. Tekst og bilder av Alfredo Chinchilla et praktiske arrangementet sto landslagskoordinator Astrid Nordbotten for, med god hjelp av Berit Gallefoss, tidlegare OSImedlem som no arbeider på Beitostølen helsesportsenter. Eg lurte meg med som "trenarn, og det var fleire enn meg som let seg freiste av ein fjelltur. Oppslut_ ,., ninga om seminaret var ~ ~.ts;-:-:c.s–7,, upåklageleg; i alt 63 /.l_t.~i. ·· ;, ,jf.{{~. f.;' personar deltok. ···~ "-; 1 [ 2, ~ "' , f Hovudformålet .·~ ~?1 ~i;JJ, ·.•,..• ·<.. «1.i~~~ -~' · .: . med seminaret ·Jq il>~'· ~ · ; .. ~,~ , : ~~, ""' " ~ t,; ·. . var å presentere JJ(JI/ ~ ' ~{" · , , fj'f ~ · l·~ · s ~ "(~f~ ~..~- · ~L. ~.·:~.:~-; .~ ff ·. Forbundsstyrets t: ; ~~;; 4i· 't'- ~-~ ·"~ .:-:-:Jf.:pr._opplegg for · ·;Ji • CIJ, ·~~ -i < '' ( _,.. ~;};~? ~ ~;<,' 3;;-_-;;– ~o[!~;!tYan~t Øverst: Grillparty pd Beitostølen. Frd venstre og rundt grillen: Gerd Nyjordet, Sissel Murvold, Ktly Otto Nilssen, Johnny Roaldseth, Kenneth Øv/and og Rune Bergman. I midten: Oppvising pd Beitostølen helsesportsenter, under myndig leiing av Stig Traavik. Nederst: Berit Gallejoss. Tekst og bilder av Ragnhild Olsnes. Fra side 14 … Eliteidretten … rere og underholde massen. Deretter stilte hun spørsmål ved den skjeve fordelingen av midler mellom disse to gruppene. Eliteidrettsutøverne – som utgjør omtrent en promille av befolkningen – får den største andelen av de ressursene som går til idretten. Dette gjelder penger, trenere og utstyr, men også mediafokusering. Rønning mente at dette var satsing på bekostning av masseidretten, og at endel av disse midlene hadde kommet flere til gode hvis de hadde blitt brukt på masseidretten. Der kunne disse midlene ha bidratt til å høyne rekrutteringen blant de 60 prosentene av folket som mosjonerer mindre enn en gang hver 14.dag. Til sist trakk hun frem den positive innflytelsen eliteidretten har på mosjonsidretten, som det å være forbilder, motivere andre utøvere og sist men ikke minst: lage underholdning. Efskind begynte sitt foredrag med å stille spørsmålet: Masseidrett avler eliteidrett,men skaper eliten masseidrett? Hvor mye har idrettsstjernene å si for at vanlige folk begynner med idrett/ mosjon? Kanskje er det rekrutteringen i nærmiljøet som er viktigst, og som man derfor burde bruke mest penger på? Han lurte også på om vi brukte for mye penger på eliteidrett i det hele tatt? De helsemessige betraktningene som ble trukket frem var blant annet det fakta at i dag så dør folk for tidlig av to årsaker: den ene gruppen mosjonerer for lite, den andre gruppen trener seg i hjel. Efskind var og så uenig i at idrettsstjerner som forbilder er av bare positiv karakter. Disse utøverne som i mange tilfeller har kommet seg frem ved bruk av spisse albuer og ufine metoder, er ikke bare beundringsverdige. Særlig skeptisk var han til doping og korrupsjon . Rimejorde sa seg enig i de fleste argumentene til Rønning og Efskind, men han mente at det var en klar sammenheng mellom f.eks toppalpinistenes resultater i det siste, og den økende tilstrømningen til de alpine idrettene. På den andre siden så han klare eksempler på at toppidretten var en hemmende faktor for masseidretten. Forhold som konkurransepress, økende profesjonalisering og sponsorenes voksende innflytelse spiller her en avgjørende rolle. Etter innleggene var det igjen gruppesamtaler, som ble avsluttet med en fellesdiskusjon om temaet. Da hadde man anledning til å stille innlederne spørsmål om de emner som d e hadde forelest over. o Bli med mot toppen • BESTILL IDAG! Judo Sport AS og Forbundet tilbyr judoutstyr og fritidsutstyr til medlemspriser Kvalitetsvarer spesielt for judo. Utviklet i samarbeid med våre leverandører STRIKKEJAKKE ·art. nr. 101 ·Kr. 297,· BELTER· art. nr. 171 En elegant dobbel·kneppet strikkejakke for alle uvoksne»i juclo-Norge. Passer like bra på jobben som i fritid, og bør bli judoens «Styrejakke>>.Den vil også være en utmerket julegave enten du er en utøver av judo eller ikke. Meget gunstig pris. Slå to fluer i en smekk. Spar penger og bestill belter samtidig som du bestiller graderingsmerker hos forbundet Vi har bener i alle farger, MON og KYU, til en særdeles gunstig pris. Belter bestilles gjennom klubben. JOGGEDRESS ·art. nr. 111 • Kr. 294,«ELIN»Qariserblå joggedress med !losset innside. DEILIG Å HA PÅ SEG. Bukse med dype lommer. Passer både til sport og fritid. Produsert i 500b bomull og 50% polyester. COLLEGE·GENSER ·art. nr. 121 · Kr. 138,· En college-genser i god kvalitet med romslig passform og isydde ermer. Produsert i 50% bomull og 500b polyester. T·SHIRT ·art. nr. 131 • Kr. 69,· En T-shirt i l()()Qb bomull i meget god kvalitet Romslig passform med elegant rund hals. NYBEGYNNERDRAKT· art. nr. 161 Vårt tilbud om rimelige nybegynnerdrakter til våre klubber ble ifjor en suksess. l år forventer vi enda flere bestillinger, da årets drakt ikke bare er av betydelig bedre kvalitet enn fjorårets, men den er også bleket hett hvit. Drakten bestilles gjennom klubben, og bestilling på 1Oeller flere drakter sendes fraktfritt. JUDOBAG ·art. nr. 141 · Kr. 279,· En meget romslig bag med utvendig lomme og med god plass til både judogi og treningsutstyr. Produsert i meget slitesterk nylon. Farge: Pariserblå. JUDOSOKKER · art. nr. 151 • Kr. 49,· Trendset judosokker er kvalitetssokker produsert for å tåle mange kilometer i joggesko. Produsert i 80% bomull og 20% stretch-nylon som gjør at passformen holder seg etter mange gangers vask. Meget slitesterk såle. Klubber kan be om spesialtilbud på T·shirt og sokker. ———————~-Art.nr s Størrelse M L XL Antall Art.nr. 101 rød 131 101 blå 141 111 151 s Størrelse M L XL Antall 121 Navn: ………………….- ……………………………..___……..—·····-…………………._____……………………………. – ………._………………. Adresse: ……………..·—…………- …………………………………………………………………………………….- …….·-·–………………………..__ Postnr.: …………………………………………. Stecl: …………………………………………………………………………………………………………………………… JUDO SPORT AS Hauger Skolevei 1, 1351 RUD. Returadre:~OFORBUND, :~g~~ SKOLEVEI 1' 1351 RUD.