Judoinfo.no

Det første du skal se på når du velger judodrakt, er kvaliteten. En drakt av dårlig kvalitet ser kanskje OK ut når den er ny, men etter en tids bruk og noen gangers vask, vil du se at det lønner seg å satse på et anerkjent merke. Velger du en Matsuru drakt fra Heijden Sport kan du være sikker på at du har fått en drakt som holder mål også når det gjelder kvalitet. For nybegynnere anbefaler vi standarddrakten. For deg som krever litt mer foreslår vi Matsuru Ekstra, mens Super og Vi nylon passer best for trenere og konkurranseutøvere. Ansv. redaktør: Atle Lundsrud Red.komite: Edgar Hansen Håkon Hallingstad Mf1SURU·. Redaksjon, annonser etc.: Norges Judoforbun d Tlf.: (02) 13 42 90 Bankgiro: 6230.05.5 1438 Postgiro: 2 07 97 54 ·'.,_. .4 :.·:,. ·.·9· 5 '• 1l KR rRf KR Matsuru-draktene er verdenskjent og har vært brukt av medaljevinnere i nær sagt samtlige EM-, VM- og OL-mesterskap. ALT PÅ ETI STED Men du oppnår flere fordeler ved å handle hos Heijden Sport: Her får du alt til judo- .' ··.·.·.···· …….. …·.·.·.·.'· . . . … .. …………… . sporten på ett og samme sted; Ikke bare drakter, men også belter, judomatter, bager, beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, sandaler, diplomer, plakater og bordklokker. Husk at vi også har et stort utvalg i bøker om judo. Er du i nærheten kan du stikke innom vår spesialforretning på Lillestrøm. Hvis du ringer, ekspederer vi din bestilling omgående. Be om gratis brosjyre. NYTT AR! Offisielt organ for NORGES JUDOFORBUND Annonsepriser: 1/1 side kr. 1.800,1/2 s ide kr. 1.000, 1/4 side kr. 700,1/8 side kr. 400,ekskl. moms. Opplag: 3000. 1985 skulle bli et jubelår for forbundet, men det begynte dessverre trist. Henrik Lundh døde 9. januar -85, to dager etter sin 80 års dag. (Se nekrolog i bladet.) l dette året går EM herrer av stabelen på Hamar i mai, det største arrangement vårt forbund noen sinne har påtatt seg, forh åpentligvis med like stor suksess som EM damer i -82 – også for de aktive. Jeg håper inderlig at så mange som mulig tar turen til Hamar, ikke først og fremst av økonomiske grunner for arrangøren, men så absolutt for det sportslige utbytte sin del. Tre av de eldste og største klubbene markerer runde tall i år, muligens også fl ere. Utgivelsesdatoer: Ca. 20/1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/1O, 20/12 NJJK fyller 25 år i høst med stor jubileumsfest med en rekke innbudte, et skikkelig nostalgitreff i klubbens regi. Trykk: E. Laumann Trykkeri A/S Marienlyst JC og l ppon JK fyller 15 år i år – i januar måned. De markerer begge sitt jubileum på skikkelig vis. Adresse: Norges Judoforbund Hauger Sko levei 1 1351 RUD Tlf.: (02) 13 42 90 Ettertrykk uten kild eanvi sning forbudt. Det er hyggelig å erfare at det blir litt patina på noen av klubbene, samtidig som det stadig dukker opp nye, det viser at vi er i siget. Godt nytt judo-år! Atle Lundsrud 3 Nytt internasjonalt mesterskap til Hamar: HENRIK LUNDH Norges Judoforbunds første æresmedlem, judoens «far>> i Norge, Henrik Lundh er død, to dager etter sin BO-års dag. Henrik var et begrep innen judoen i vårt land, og det var han som sammen med noen venner fikk det hele i gang. Med sin bakgrunn i <<milorg>> under krigen, bl. a. som nærstridsinstruktør, fattet han interesse for jiu jitsu som han begynte med like etter krigen. Han trente og virket som instruktør ved Sam Melbergs institutt i flere år. 11951 kom han og de andre <<grunderne>> av judo i Norge over en bok om judo, og utviklingen startet. Judo-interessen tok mer og mer over, jiu jitsu kom i bakgrunnen, og Melberg mer eller mindre kastet dem ut. Dette var for 25 år siden, og Norsk Judo og Jiu jitsu Klubb (NJJK) så dagens lys på gamle ærverdige Halling skole. Henrik satt i klubbens styre og virket som hovedinstruktør i flere år i NJJK, i tillegg startet han judogruppen i OSI. Han var også blant dem som tok initiativet til Norges Judoforbund. Han satt aldri i forbundsstyret, men konsentrerte seg om klubben, og var aktiv også p å matten til han var mange og seksti år. For oss eldre i judoen har Henrik i alle år vært et samlingspunkt. Det var alltid like inspirerende og spennende å besøke ham i hans unike hjem, hvor du bestandig var velkommen. Hans interesser spendte over et uvanlig vidt felt. l utgaogspunktet var Henrik Lundh overrettssakfører, men han har stort sett drevet med alt annet enn jus. Antikviteter sto hans hjerte nær, spesielt orientalske tepper og gammelt sølv. Hele hans hus var i virkeligheten som et museum hvor alt fra gamle ur, tinn, broderier og møbler var representert. 4 Veteran- og vintage-biler sto også høyt i kurs. Hans fars gamle Hudson og hans egen nyrestaurerte Packard 1936, finnes det ikke mange av i dag, men motorsyklene tok vel allikevel <<kaken>> i den retning. Apropos kaker, Henriks julekaker, oppskrifter fra hans egen oldemors kokebok, er uforglemmelige for de som har smakt dem. Likeledes alle hans geleer, marmelader og ikke minst fruktsalat. Kjelleren var full av «Sinte>> oster som han gjerne serverte sammen med kjeks og en kopp the – her var han også spesialist. Smaksprøvene fra kjelleren glemmer man ikke så lett. Hans hage i Oscars gate gikk en heller ikke forbi uten å se på minst to ganger. Et vell av blå perleblomster, påske- og pinseliljer om våren, samt hundrevis av tulipaner, som fikk nabohagen til den hollandske ambassade til å blekne. Dempet musikk fra sommeråpne vinduer- Bach, selvfølgelig, den største av de store, ifølge Henrik. Inntil for få år siden dyrket han om sommeren en av sine andre store idrettsinteresser: hver morgen tør andre hadde gnidd søvnen ut av øynene, hadde han rodd Vestfjorden rundt i sin sculler som trim, og gjerne samlet blåskjell til lunsj. Også i Studentenes Roklubb var han æresmedlem. Den norske Turistforening har også hatt Henrik Lundh som meget aktivt medlem, her hadde han forening ens hederstegn. For oss som har hatt gleden av å kjenne Henrik i mange år, vil han etterlate et stort savn som venn og spennende personlighet. Vi lyser fred over Henriks minne. Atle Lundsrud NJF Norges Judoforbunds første æresmedlem Europeisk «OL» i judo i mai Barsk overskrift i Hamar Arbeiderblad 10/1-85 Henrik Lund h har trent judo siden like etter krigen. Han ble gradert til 2. kyu 9. okto ber 1954 av Ro bert Marchant, nå 7. dan fra Frankrike. 3. august 1956 ble han gradert til1 . dan av lshiro Abe på en treningsleir i Veijle i Danmark, denne graden er registrert i Kodokan. 2. dan ble han gradert ti l 1O. september 1959, også denne gang av robert Marchant. Sin siste tekniske gradering tok Henrik 14. august 1962 til 3. dan, 57 år gammel. Si n 4. dan mottok han hono rært på si n 75-års dag for sin innsats for norsk AL judo. De store internasjonale mesterskapenes tid på Hamar slutter ikke med VM på skøyter den 17. februar i år. l mai er det duket for EM i judo med Norges Judoforbund og Hamar Judoklubb som arrangører. l og med den øst-europeiske OL-boikotten, vil årets Europa-mesterskap samle bedre deltagelse enn judo-konkurransene i Los Angeles! – Det eneste land som mang ler av verdens beste judo-nasjoner er Japan, som i EM-sammenheng er utesluttet, men med øst-europeerne på plass, bø r vi likevel få oppleve den beste kvalitet som kan framv ises i denne sporten nå, sier Gunnar Klingwall, som er medlem av arrangementskomiteen for judo-EM . Selv om judo er en liten sport her i landet, vil selve arrangementet bli stort og omfattende. Samtlige hotellplasser i Hamar er opptatt de dagene EM går. l alt 450 personer er ventet til byen i anledning mesterskapet, fordelt på deltakere, trenere, ledere og pressefolk. l tillegg kommer eventuelle ti lskuere. Når en vet at judo er den nest største sporten i Frankrike med to mi llioner utøvere, og at den har en dom inerende plass i alle Middelhavsland, pluss Vest-Tyskland, Nederland, Belgia og England, må vi regne med et vesentlig tilsig av interesserte, sier Gun nar Klingwall. – Hvorfor ble mesterskapet lagt til Hamar, Klingwall? – T idl igere ble Oslo-regionen tildelt EM for damer, men med dette mesterskapet er det gjort en vri som vi mener er til sportens beste. Klingwall sikter til den oppmerksomheten mesterskapet vil bli til del i Hamar. l den forbinde lse kan det også nevnes at mesterskapet vi l bli fyld ig dekket av NRK. Til nå er sendingene bestilt over Eurovisjonen ti l ni land i Europa. Judo-EM vil med andre ord bl i litt av en mediabegivenhet, spesielt i Syd-Europa. Deltagerlisten er ennå ikke klar, men noen lokale deltagere vi l ikke bli å finne på podiet i Hamarhallen de aktuelle dagene i mai . Likevel regn er Gunnar Klingwall og hans medarrangører at mesterskapet vil bli en sol id vitam ininnsprøytn ing for sporten på Hedmarken, både sportslig som økonomisk. ~~~~~~~ INFORMASJON El len Gangnæs har sluttet pr. årsslutt 1985. Som ny sekretær er ansatt Else Ei keland. Hun begynte 21/ 1 1985. * ** På grunn av en p eriode uten sekretær, har det vært umulig å få stoff til «Norsk Judo>>ferdig til å tå sendt ut et januar-nummer. Dette vil i stedet bli et februar-nummer. På grunn av kompresjon av tidsintervallene mellom utgivelsesdatoene samt det store arbeid i innspurten fram til EM, må jeg gjøre som i 1984. Det vil si: et blad i februar, et i begynnelsen av april og så et dobbeltnummer med EM-omtale i august/ september. – Resten av høsten som vanlig. AL VM- damer, Wien 1984 samtlige fem unioner deltok. Det var fem nasjoner mer enn i Paris i 1982. Yngste deltaker var Guo Shiow Rong (Taipei) med 15 år og 5 måneder, eldste var Laura Di Toma (Italia) med 30 år og 2 måneder. Letteste deltaker var T ina Takahashi (Canada) med 46,2 kg, tyngste var Yeh Lu Ch in (Taipei) med 133,5 kg. Av de norske jentene som fikk mer enn en kamp, vant Gerd Nyjordet en kamp med hantei, og Heidi A ndersen vant to av sine fire kamper med henholdsvis yuko og ippon. Ingen av de norske jentene tapte med ippon eller waza-ari. Norge vant tre av totalt ni kamper (33,3 prosent). T il sammenlikn ing kan det nevnes at f. eks. Frankrike vant 75,8 prosent av sine kamper, USA 62,9, Japan 65,3, Vest-Tyskland og Storbritannia 55, China 52,9, Jugoslavia 33,3, Danmark 25, Span ia 10 og Taipei O prosent. l alt ble det scoret på 24 ul ike kastteknikker, hvorav seio-nage var mest popu lær, fu lgt av harai-goshi, uchimata, o-soto- gari, de-ashi-barai, tai otoshi og co-uchi-gari. Det ble registrert 89 kast-scoringer, 50 scoringer med hol deg rep, 13 stranguleringsteknikker og 13 scoringer med armbend. Avslutningsvis bør det nevnes at nesten samtlige gullmedaljevinnere viste en stor teknisk variasjonsbredde. Både Deydier (Frankrike), Natasha (Venezuela) og Bergmans (Belgia) avgjorde sine kamper med fem uli ke teknikker, som vist nedenfor: Deydler (+ 66 kg): Seoi-nage Tata-shi bo-gatame Ude-h-j uji-gatame Uchi-mata Ko-uchi-gari Natasha (+ 61 kg): Kesa-gatame Et statistisk overblikk ved Rune Neraal 0-uchigari Den mest fremtredende prestasjonen under høstens VM i Wien sto Ingrid Bergmans for. Hun vant to gull, mot en sølv og en bronse under forrige VM i Paris. De andre gullmedaljene ble fordelt på seks ulike land, hvorav bare Birgitte Deydierfra Frankrike forsvarte sin forrige tittel. l alt ble medalj ene fordelt på 13 land, og 5. plassene på ytterligere fem land. Berg mans (Belgia) vant syv av sine ni kamper med ippon, i motsetning t il Motta (Itali a) i + 72 kg, som vant med fi re hantei og en kamp på straffepoeng til motstanderen, og Burns (USA) i 7 56 kg, som vant med tre hantei og en ippon . l gjennomsnitt ble 43 prosent av kampene vunnet med ippon, men med stor variasjon mellom vektklassene. l 7 72 kg ble 16 av 22 kamper (73 prosent) vunnet med ippon, mens i 7 48 kg-klassen bare seks av 22 kamper (27 prosent) ble vunnet med ippon. l ti llegg ti l Bergmans var det bare Gerda Winkelbauer (7 61 kg) som vant med fire ippon i en vektklasse. 179 deltakere fra 32 nasjoner fra Seoi-nage Morote-gari Sumi-otoshi Bergmans (7 72 kg l Apen): 0 -soto-gari Ude-juji-gatame Tani-otoshi Kesa-gatame Uch i-mata 5 Scandinavian Open Championships 24.- 25. november 1984 Dette er et mesterskap som går på rundgang mellom de nordiske land. Av en eller annen grunn får svenskene det best til hver gang, alltid bred deltakelse både fra Øst- og Vest-Europa. Denne gangen stilte sogar japanerne med kommende unge deltakere. Lagleder var ingen ringere enn Endo, vinner av VM et par ganger, og fortsatt toppmann i Japan. Norge stilte med 11 deltakere og nesten like mange programhelter. Dessutem med fire dommere, to som skulle opp til prøve for EJU-8, Jan Faye-Lund og. Walter Reinch, samt de to dommerne Terje Gran og Atle Lundsrud . …;- 60 kg-klassen: To norske deltakere: Per Arne Kullbråten, som ble slått ut av en vest-tysker, og Stig Traavik som også tapte mot en fra samme nasjon, og var ute. …;- 65 kg-klassen: Jan R. Kristensen møtte en japaner og tapte – denne tapte mot klassevinneren igjen, og nordmannen var ute. Alfredo hadde nettopp kommet tilbake f ra USA og var vel en smule døgnvill. Innsatsen utover første kamp hvor han tapte mot Paluscheck, DDR, var heller laber. l rekvalifiseringen rundhjulte han en svenske, men i neste kamp var det hans tur til å få sk ikkelig bank av Jargen Haggquist, svensk landslagsmann . Riktignok har disse to en tendens til å slå hverandre annen hver gang, men slik forskjell som her stemmer ikke. Chinchilla kommer nok sterkere tilbake. …;- 71 kg-klassen: l denne klassen hadde vi tre mann, Gunnar Heffermehl som forsvant ut etter et tap for en vest-tysker – Geir Andersen som først slo en vest-tysker og så forsvant ut mot neste, og så Frank Evensen. Også han mot to vesttyskere. Først seier, så klar ledelse til langt ut i kampen – tyskeren forsøkte en morote otoshi på kanten, Frank ble med, red den pent av, tok seg for med hånden og det var «den" albuen, og slutt for Frank. Heldigvis er ikke ska- 6 den så lei som det så og hørtes ut, og Frank er i full trening igjen. …;- 78 kg-klassen: En nordmann i klassen, Victor Kruger, 1. kyn. Han møtte en australsk 4. dan og tapte etter sterk motstand. …;- 86 kg-klassen: Igjen en nordmann, Franz Hellern. Først seier over en vest-tysker, men så mot klassevinneren Vai nio fra Finland, en slu ringrev som har vært i nordisk topp i snart 1O år, bomsterk, teknisk bra og med sisu . Franz gjorde en kjempematch og tapte på bare tre poeng- bra! …;- 95 kg-klassen: Kay Otto Nielsen , comeback etter et års fravær fra toppjudo, heltent som vanlig når formen nærmer seg. Japaner, Takaki Minami er første motstander. Kay Otto har ingen respekt for noen . Etter et par minutter inn i stående waki gatame (armbend) skriker japaneren til, dommeren dømmer ippon (husker du Fredrikstad, Karsten H.?). Dommersammenkalling- Kay Otto ti ldeles seieren og går av matten. Så skandale ! ! ! Kommisjonen som er til stede på grunn av dommereksamen blander seg inn, noe de ikke har anledning t il, og omgjør resultatet. Det skal bli ny kamp, og ikke no k med det, men med full kamptid, fem minutter. Ingen imponerende start fo r EJU's nye dommerkommisjon. Kay Otto blir kalt tilbake på matten. Kampen begynner, japaneren har fått respekt uten at det hjalp ham det minste. No rdmannen får ham ned i matten, pakker ham sammen i holdetak som en julepresent, det manglet bare rød sløyfe, så kunne herr Minamie vært brukt under juletreet nøyaktig en måned senere. Neste mann som var så heldig å møte Kay Otto var en finne. Kort prosess, og nordmannen klar for puljefinale. Ingen ringere enn Robert van der Walle sto på den andre siden, fl ere ganger EM-vinner og OL-vinner i Moskva. De begynte jevnt, van der Walle tråkket utenfor, pådro seg en chui, og Kay Otto ledet. l tachi wasa hadde han kontroll, men van der Walle, som er en ne-wasa-spesialist og enda litt bedre enn Kay Otto, fikk ham med seg ned. Dermed var det gjort, tap på holdetak etter ca fire minutter, men klar for kamp om bronse. Her møtte han Danmarks beste mann, nord isk mester og eneste OLdeltaker, Carsten Jensen. Etter tre beinharde kamper uten for meget kamptrening, ble oppgaven fo r stor denne gang, hårfint tap. Det er godt å ha lagets nestor på plass igjen, og Kay Ottos oppkjøring for EM på hjemmebane skal bli spennende å følge – glimter en EM-medalje i det fjerne? UNIVERSIADE – noe for deg? Samarbeid om norsk deltakelse i Universiaden i Kobe 1985 med Dem for å avtale nærmere når det passer med et slikt møte. Universiadekomiteen ser for øvrig gjerne at hvert særforbund tar opp sitt forhold til Universiaden snarest mulig , og om det kan være aktuelt å avsette midler til sl ik deltakelse over forbu ndets budsjett. Norge Un iversiadekomite håper på et positivt samarbeid for å oppnå norsk deltakelse i verdensbeg ivenheten Un iversiaden 1985. Fo r Norges Universiadekomie, Per Inge Hjertaker Leder + 95 kg-klassen: Denne klassen talte 1Ovirkelig voksne karer. Den aller «Voksneste» var Hirotoshi Watanabe fra Japan. Terje Gran, som hadde innveiing, fortalte at vekten slo i toppen med et «pang», akkurat som en sånn dings d u slår på på tivoli, da den lille tassen steg på. Vekten g ikk til 150 kg. Japaneren veide 160. l samme pool stilte vår mann John Lyshol dt- Petersen . John tapte første kamp, Watanabe vant sin første. Jeg satt tilfeldigvis akkurat da ved siden av den nye svenske presidenten, som forundret seg over at denne kjempedingsen i det hele tatt kunne bevege seg. Bare vent, sa jeg, han kommer til å spinne inn i en uch i nata du knapt får øye på. l samme øyebl ikk kom den, himmelhøyt, full snu ing og tyskeren på ryggen i matta, med japaneren oppå ! ! ! Tyskeren fikk fasong flyndre, ''Scholle" heter det på tysk, men han kom seg igjen. Neste mann mot kol ossen var John . Det berømte Johnske «Kiai» manglet denne gang, men angrepet kom, droppdown seionage, «alle» vet dette, bare ikke japaneren. Han er heretter eneste japaner med runde øyne, kastet manglet bare millimetre fra å lykkes, kjempestemning på tribunen. To ganger til prøvde John sitt angrep, nesten , men ikke nok. Luften gikk mer og mer ut av japaneren mens John fightet sitt livs kamp, selv om han pådro seg en liten scori ng og tapte på tre poeng. l neste kamp tapte japaneren, han var totalt tom etter Johns runddans. John gikk to kamper ti l, en seier og et tap, og ble ikke plassert, men han var En kvinne som ikke vil skjenke en sitt hjerte, bør forklares at egentlig stiler man ikke så høyt. EMBLEMER Øst- Europa representert med de vi ikke fikk se i send ingene fra Los Angeles. Norske Studenters Idrettsforbund har nå etable rt en egen Uni versiadekomite, Norges Universiadekomite (NUK) etter mål av OL-komiteen. NUK ska l arbeide for norsk idrettslig deltakelse i Universiadene, i første omgang med Kobe-Un iversiaden som mål. NUK har val gt ut noen særforbund innen N IF som har sine id retter med på kartet i Kobe. NUK vil med dette inn by til samarbeid for å sende norske toppidrettsutøvere ti l en av verdens største idrettsbegivenheter. NUK kan tenke seg et samarbeid som i første omgang medfører at Universiaden kommer med på konkurranseprogrammet i hvert enkelt særforbund. For å tid feste Universiaden me r nøyaktig , vi l den bl i – – – – – – – – – – – – – – – – – , arrangert fra 24. august ti l 4. september 1985. klart publikumshelten i hallen på mesNU K vil for øvrig komme tilbake terskapets annen dag. med invitasjon til et møte de r særNeste dag kom ikke John ut av senforbundene samt NIF vil få nærmere gen , har han fortalt meg , det er kaninformasjoner om Un iversiaden , og skje det som kalles å «hvile på sine det opplegget Norges Universiadelaurbær». kom ite har fo r norsk idrettslig delAtle takelse. NUK vil ta telefonisk kontakt Norsk idrett har vært gjennom et olympiaår. Et år som har vist at det er lenge mellom hver gang vi kan spise laurbær med de store idrettsnasjonene. Stadig blir vi minnet om at norske idrettsfolk ikke ser ut ti l å beherske forholdene under og rundt større internasjonale konkurranser. Hyppigere deltakelse i slike konkurranser kan være en metode for å komme videre opp på den internasjonale rangstigen som idrettsnasjon . Universiaden i Kobe i 1985 er en sl ik konkurranse. Det er faktisk bare OL som er større når det gjelder antall deltakere, representasjon fra alle verdenshjørner og særidretter. Under siste Universiade i Edm onton i Canada var de store idrettsnasjonene representert med de som ble helter under årets sommer-OL. l tillegg var V i fremstiller følgende produkter: Emalje emblemer Vævede 11 Guldtrækkeri " Selvklæbende 11 Maskinbroderede " skriv eller ring efter vor brochure G.K.PEDERSEN ApS Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby Danmark . Telefon: 02 -8704 74, Telex: 37109 gkp dk. 7 spesiell interesse for en rettsmedisiner. Judokvelning fremkalles gjennom et mykt press mot halsen og avviker fra brutalere kvelningsformer. De sentrale spørsmål i Donnars' spekulative analyse var følgende: SHIME -WAZA Refleksjoner og episoder i fransk judo – Av KJELL SALLING – l europeisk judohistorikk står Frankrike i en særstilling, siden det ikke noe annet sted knytter seg slik dramatikk til sportens utvikling. Fransk judosport kan grovt deles inn i tre epoker: Starten fant sted i Paris da Mikonosuke Kawaishi bosatte seg der i oktober 1935. De første 1O år må betegnes som forventningenes år; en forsiktig aktivitet, som dog i de siste4 – 5 år ble hemmet av den tyske okkupasjon, selv om det også i disse år var en viss form for virksomhet. Sporten blomstret imidlertid utrolig hurtig opp igjen i årene 1946/47 og fram til 1960-tallet. Denne periode vil kunne betegnes som fransk judas gullalder eller Kawaishi's storhetsperiode. Arene er fulle av dramatikk og fenger kanskje størst interesse. På 1960-tallet kommer fransk judo inn i en konstruktiv periode, som har ført Frankrike fram til en lederplass blant Europas judonasjoner. Den første franske judoklubb Den første judoklubb i Paris fikk sine tren ingslokaler i universitetsstrøket- i nærheten av Sorbonne. En av drivkreftene i «Jiu-Jitsu Club de France" var M. Feldenkrais. Han var den gang forsker ved Det franske radiuminstitutt. Mange av hans venner og elever søkte adspredelse i judoklubben, og etter hvert kom klientellet i denne klubb til å bestå av ganske mange studenter og ellers veletablerte menn.Tren ingen fant ofte sted midt på dagen, og dette passet utmerket for studenter. Fra en liten sosiologisk undersøkelse som jeg har foretatt, framgår ved gjennomgåelse av medlemslistene til klu bber bel iggende i Paris, omfattende 1930 navn, at det blant disse var registrert 35 leger og seks tannleger (2,1 prosent). Ved tilsvarende gjennomgåelse av medlemslistene til klubber beliggende straks utenfor Paris, fant jeg 11 leger blant 660 registrerte judokas (1 ,67 prosent). Tallene gjelder for 1947/48. Dette innslag av medisinsk ekspertise var av største betydning for en seriøs utvikling av sporten . Allerede i 1952 hadde det franske judoforbund opprettet et rådgivende utvalg bestående av tre leger. Man kunne undertiden finne betraktninger om judo skrevet ut fra medisinske synsvinkler, og disse arti kler bidro på forskjel lig vis til å belyse ulike sider ved sporten. Stoffet ble publisert i judofagtidsskrifter og i andre tidsskrifter for sport og medisin. Shime-waza-strangulasjon utgjorde et fremmedartet element i fransk kampsport, og flere av utøverne så med skepsis på denne del av judosystemet. Leger og medisinske studenter var særlig opptatt av risikomomentet. Jacques Donnars' doktoravhandling , Foto fra de_n _første_ kommersie!le judoklubb i Paris – drevet av K~ w~ishi. Den kom meget hurt1g mn 1fmans1elle vanskeligheter, og Club Franco-Japona1s g1kk over til Judo Club de France.- (Foto frs 1935 eller 1936.) 8 Allerede i 1945 kom den første doktoravhandling i et j udoemne, denne var viet kvelning. Den bar som tittel: «De la pathogenie des incidents d'entranglement au cours des combat de Jiu-Jitsu» (Om patologiske fun n etter kvelning som følge av uhell under judokamp), og var skrevet av Jacques Donnars. Han beskriver i sin lærde avhandling først kveln ingsmekanismen i judo og omtaler generelt og spesifikt forskjel lige fenomen som opptrer i forbindelse med kvelning og som ellers er beskrevet i rettsmedisinske lærebøker. Det er ikke her nødvendig å gå nærmere inn på dette området, jeg nøyer meg med å nevne at Donnars hevdet at judokvelning måtte være av • Hvi lke spor kan man eventuelt finne hos en person som er kvalt ti l døde via shime-waza? Vil man i det hele tatt finne noe spor? Donnars fo rsøkte teoretisk å analysere de funn som man i ytterste konsekvens kunne vente å finne etter shime-waza. Han sammen liknet så sine teoretiske «funn» med reelle funn etter alle mulige former for kvelning som var beskrevet i rettsmedisinske lærebøker og publikasjoner. Donnars hadde et reelt eksperiment å vise til: En hund var blitt kvalt. Her hadde han funnet en soppliknende blødning i halsregionen. Spørsmålet om hvorvidt man kunne vente å finne tilsvarende observasjoner hos et menneske måtte stå ubesvart. Kodokanskolens Selskap for Vi tenskapelige Judostudier utførte en del år senere fle re undersøkelser om kvelning. Japanske leger brakte her via shime-waza personer til bevisstløshet mens man under og etter eksperimentet undersøkte ulike fysiologiske forhold. En del av denne undersøkelse er utførlig gjengitt av lege Ørn Terje Foss i Norsk Judo nr. 1 for 1979. Kodokanskolen utførte altså eksperimenter på levende mennesker som ble kvalt til bevisstløshet, men de befattet seg ikke med spørsmålet om hvorvidt man kunne finne spor eller påvise kvelningsformen hos et menneske som var omkommet via et judokvelertak. Donnars befattet seg med spørsmålet om hvorvidt man kunne fastslå dødsårsaken hos et menneske som var kvalt til døde via shime-waza. Han hadde imidlertid bare resultatene fra alle mulige andre kvelningsformer å vise tilbake til, og kunne naturl ig nok ikke gi et definitivt svar. Den 26. Internasjonale rettsmedisinske kongress Under den 26. l nternasjonale rettsmedisi nske kongress, som fant sted i Luxembourg 27.- 29. mai 1953, tok Den japanske ambassadør i Paris i 1938, baron S. Sugimura, var en høygradert Kodokanmann. Han ble anmodet om å opptre som dommer. Som man ser stilte man også den gang et visst krav til korrekt dommerantrekk.- (Judo Club de France, 1938. ) legene L. Derobert og J. Vacher på ny opp temaet: «De rettsmedisinske konsekvenser ved jodotren ing». Legene uttalte innledningsvis at judo for tiden var på moten og at utøverne hver dag ble mer tallrike. Judosystemet ble betegnet som en selvforsvarsmetode, og det var spesielt to elementer i systemet hvis alvorlige konsekvenser rettsmedisi nerne ikke kunne ignorere: atemi og shimewaza. Atemi-angrep mot kroppens vitale organer, nervebaner m. v. via slag, støt og spark er viet liten el ler ingen oppmerksomhet i norske judoklubber, og denne del av foredraget omtales ikke her. .4rltcvl.;r(ton norn-> Ci/e 2 clonq.;r c>on h-9~ ./nC/7!3/.rC . De teknikker som ble anvendt i sh ime-waza ble betegnet som særdeles effektive, og man utelukket ikke at d isse kunne by på rettsmedisinske problem. Det ble videre forklart at det i judo fantes 29 ulike metoder for kvel ning. Man holdt seg til Kawaishi's system, som på en uforklarlig måte opererte med to serier og for øvrig et nummerisk system innenfor disse serier. De japanske navn ble den gang ikke anvendt, man brukte et nummersystem både for kast og holdegrep. Dette fungerte utmerket i judoens barndom, men er nå forlengst erstattet med den japanske terminologi. Derobert og Vacher fortalte inngå- 3 4 R vplvr e D e ".1tnJer lto n ~ lz.;rn? ~n la/re h q a /77 e o la/ ·r e Dr. B ruziere skrev i 1950 en lærebok i anatomi til bruk for judokas. Den utkom som V. bind i Lamotte og Marcelins arbeid: Judo et J iu-J i tsu Complet. Halsens anatomi og kvelningens virke m åte og effekt er her omtalt. Uvenfor ser vi forskjellige faser i skader av leddbånd. 9 j Fra «Jiu-Jitsu Club de France», senere omdøpt til «Judo Club de France>•. Blant sivilistene finner vi madame Irene Joliot-Curie og M. Joliot-Curie. Kawaishi ( med minibart) står bak Irene Curie (nr. 3 fra høyre). Ellers observeres tre damer og tre yngre gutter. Det manglet ikke på høytid. – (Fotografi fra 1939.) Til slutt kom foredragsholderne inn på kuatsu , det japanske førstehjelpssystem, og anførte at de manipulasjoner som der inngår burde kunne ha en tilfredsstillende effekt. Så merkelig det enn høres, så var det den gang – på 40- 50-tallet – bare svartbelter som bak låste dører ble innviet i kuatsu. l dag er dette hemmelighetskremmeri heldigvis en saga blott, og det finnes ikke lenger «hemmeligheter" i judo. Foredragsholderne uttalte til slutt at – Smertefø lelse, ubehag ved ikke å de fant det interessant og nødvendig å gjøre andre rettsmedisinere kjent kunne puste. – Fenomen ved blodsirkulasjonsblo- med de metoder som forefinnes og kade i hjernen, herunder mangel som i stigende grad med judobevegelsens økende medlems masser prakpå smertefølelse. – Tap av bevissthet- antatt tid to til tiseres og innlæres i franske judoseks sekunder etter at kvelertak klubber. Disse metoder kunne kanskje en dag by på særsk ilt vanskelig settes inn. Fenomen som opptrer under be- etterforskningsmessige problem sett fra et rettsmedisinsk synspunkt. visstløshet. Vacher og Derobert var imidlertid – Subjektive og objektive fenomen som opptrer etter at man er kom- glade over å kunne konstatere «at de met til bevissthet etter et kvelertak. som underviste i judo forsøkte å skape en moralsk høyverdig standard hos De omtalte funn og erfaringer er si ne elever- gjerne under et skjær av basert på 24 observasjoner. Det ble mystikk». også oppgitt at «enkelte av ofrene lo eller gråt uten grunn når de kom til bevissthet». Legene omtalte også den belast- Dødsulykke etter shimening som halsens sensible nervebaner waza Så inntreffer da i juni 1954 det fatale utsettes for under shime-waza-øvelser og som pr. refleks medvirker til uhell som gir svar på mange av de bevisstløshet eller andre livstruende spørsmål som franske rettsmedisinere hadde vært opptatt av. tilstander. ende om shime-waza-metodene i judo: kvelning ved bruk av tommelfingere, fingerknokene, bruk av en eller begge underarmer, ved grep i klær, osv. Virkemåten ble beskrevet slik: blokade av luftveier, blokade av blodtilførsel til hjernen, blokade av blodavløp fra hjernen (sirkulasjonsforstyrrelser). Deretter beskrives virkningene av shime-waza: 10 Tran-Trung Huong, 34 år gammel, var instruktør i en judoklubb som holdt til i no. 9, boulevard Jean-Jaures i Paris. Houng kom opprinnelig fra Vietnam, og han praktiserte en form for j udo som han kalte «V o et V at", en noe mer «Voldsom" form for judo. Metoden var ikke godkjent av Det fran ske judoforbund . Dette behøver ikke å bety så meget, idet det var ganske mange judoforbund i Paris på denne tid og ingen anerkjente klubber som ikke tilhørte de respektive forbund. Den 22. jun i 1954 skulle Huong instruere i shime-waza i sin klubb. 10 – 12 unge menn er i gang med treningen og klokken er omtrent 19. Den 17 år gamle Pierre C. holder akkurat på å kvele et svartbelte ved bruk av giaku-j uji-jime. Svartbeltet slår i matten straks han kjenner effekten ved kvelningen . Her avbryter Huong og fork larer: Jeg skal nå vise en forsvarsmetode med kontrering. Han ga Pierre C. ordre om å bruke all makt ved anvendelse av giaku-juji-jime. Pierre nø lte ikke. Han var ung og sterk og påbegynte kvelningen. Etter et kort tidsforløp – avisene antydet minutter – avsluttet Pierre helt utmattet kvelningen. Huong lå da død på matten med alle elevene stående rundt i ring. Man sendte bud etter lege, men han kunne bare konstatere at Huong var død. Den unge Pierre hadde bare adlydt instruktørens ordre. Han ble ikke desto mindre anklaget for uoverlagt drap. Dette triste uhell ble omtalt i avisene, men ble fort glemt. Det franske judoforbund viet saken større oppmerksomhet, og den førte etter hvert til in nførin g av krav om eksamen fo r alle som ønsket å undervise i judo. Det har fra judohold vært fundert meget over dette fatale uhell som fant sted. Pierre merket nok at Huong lå urørlig. Var det en finte fra Huongs side? Ventet Huong på at Pierre skulle slappe av på sitt tak, slik at han eventuelt kunne få en sjanse til frigjøring? Slike spekulasjoner er umulige å besvare. Eller ligger forklaringen i det forhold at Huong plutselig mistet bevisstheten før han fikk anledning til å gi det nødvendige tegn? Obduksjon Ved den rettslige undersøkelse forlangte dommeren at det ble foretatt en obduksjon. Obduksjonsrapporten er gjengitt i det franske rettsmedisinske tidsskrift nr. 35 for 1955. Rettsmedisinerne- Derobert, Vacher og Michon – viste først til det fo redrag om kvelning i judo som to av dem hadde holdt i Luxembourg i 1953, der man hadde antatt at en del av de øvelser man praktiserte i judo ved uhell kunne være dødelige. Man hadde antatt at visse former i shime-waza ikke vi lle etterlate seg spor, noe som legene fortsatt anså som tilnærmet mulig. Man kunne imidlertid nå, post mortem, presentere et t ilfelle der strangulasjonsspor var meget lette å oppdage. Legene beskrev først giaku-jujijime som Huong hadde vært utsatt for. Etter en viss tid , som dessverre ikke kunne angis presist, oppdaget elevene at deres instruktør lå urørlig på matten. Pierre hadde stanset kvelningen og reist seg opp. Klubbmedlem- -:·· ..".· …..~r·~~'!': :·· r ,•• :. .. .. ~ (: : mene hadde anvendt kuatsu på Huong uten effekt. Ambulansepersonalet og legen hadde også ytet førstehjelp uten å oppnå noe resultat. Legene ga en tekn isk beskrivelse av de funn som ble gjort i halsens overflate og innvendig i halsen , rundt strupehodet m. v. Det var en rekke spesif ikasjoner som ikk.e gjeng is her. Sporene etter kvelertaket var meget markerte og bloduttredelse viste at striksjonen hadde vært kraftig og at den hadde vedvart en viss tid . Døden kunne fork lares ikke bare ved en mekan isk luftavstengning, men mer ved en kompresjon av blodårene som hindret all sirkulasjon i hjernen. l alle fall , det hersket ingen tvi l om dødsårsaken: strangulasjon fremkalte døden. GIAKU-JUJI-JIME Etterord Ovenstående beretning maner til ettertanke og forsiktighet ved anvendelse av sh ime-waza, og jeg spesifiserer: 1. Når uke føler korrekt shime-waza må det øyeblikkelig gis tegn til opphør (slå av med hånden). T ori avslutter straks kvelningen. Tori må være klar over at bevisstløshet kan inntreffe meget hurtig. Straks man merker slapphet hos partneren må taket slippes. 2. Ved bevisstløshet må førstehjelp ytes øyeblikkelig . 3. Når sh ime-waza anvendes på yngre personer (16, 17 og 18 år) må dom meren/ instruktøren være klar over at nervesystem og hjerte ikke er fullt utviklet som hos voksne personer. Det kan være store individuelle forskjeller. Bevisstløshet vil lettere kunne inntreffe. ···-·–' -..:::;__ " ><:> — . –> :J .-!..~ . … – ·…; En forholdsvis ukjent spesia/teknikk innenfor shime-waza. Eksempel på humor hentet fra et fransk judotidsskrift fra 1950-tallet. 2• STRANGULATION Giaku-juji-jime, også benevnt med det 2. strangu/asjonsgrep i 1. serie. 11/ustrasjo nen er fra Kawaishi's lærebok «Ma Måthode de Judo». Denne serie omfatter 18 teknikker, hvorav noen relativt ukjente: Do-jime, hiza-jime, tsukkomi-jime, ebijime, hasami-jime og ohten-jime. Etter ovenstående vil det være nærliggende å stille spørsmålet om hvorvidt shime-waza i judo er et spesielt skadebelastet element. Dette synes absolutt ikke å være tilfelle. Jeg har ikke i noe forsk ningsarbeid viet judo kunnet finne omtale av skader som kan henføres til shimewaza. Jeg sku lle tro at man i norske såvel som i utenlandske judoklubber, nå har tilstrekkelig kjennskap til risikomomentet. Repetisjon av fo rsiktighetsreglene er imid lertid en kontinuerlig prosess. 4. Ti l slutt må vi huske at alle former for angrep mot halsen er risikobetinget. <<Husk nerverikdommen i halsregionen" , sier rettsmed isineren, prof. Harbitz, <<Selv liten vold kan få alvorlige følger». 11 JUDO Kroppsspråk for økt selvtillit Klipp fra NATIONEN Tjong, eller noe i den likhet. – Bang – der ligger han. Om lydene er helt riktige får være øret som hører. Men det høres noe slikt ut. Det smeller i mattene. Litt svette lukter det også. «Inn på matta,» kommanderes det. Hva vi skriver om? Judo. Vi er på judotrening. Ikke vi. Alle de andre. Fotballbanene ligger stort sett i tåke, vann og snø på denne årstiden. Ikke har vi kommet skikkelig i gang med verken ski eller skøyter ennå. Skjer det da ingen ting idrettsmessig? En og annen jogger med pannebånd og det hele ser vi. Han og hun puster og peser iltert i tåka, forbikjørt av en på rulleski. Joda, noe skjer. Det lyser rundt i alle vinduene på skolen. Det er folk der ennå. Ikke bar rengjøringspersonalet. Kanskje bingo-folket? Der kommer en ungeflokk med tunge bager. De skråler og ler, erter litt og tar tak i hverandre. De forsvinner støyende inn på skolen – nå på kveldstid. Vi tror neppe de ivrer etter mer lære i form av regning og pugging av all verdens hovedsteder. Forresten har de fl este lærerne gått hjem. Det skjer noe også i denne årstiden. Qenne gjengen skal på judotrening. Vi blir med. Snakker litt med lederne og tar opp kameraet. Vi er i Asker, på Borgen skole. En av de mange skolene som rundt om holJentene står så visst ikke tilbake. Rita Andersen instruerer de yngste i Asker Judo Club, og har flere år bak seg «på matta». 12 i J der skolen og dens muligheter åpne for barn og ungdom som gjerne vil litt mer enn de obligatoriske skoletimene. Vi er kommet inn i den store gymnastikksalen. Kveldens første trenerparti i judo kommer inn i salen, iført sine hvite, og alt for store, judodrakter. Rita Andersen er trener for den yngste troppen. 30 – 40 stykker i alderen fra ca. 7 og opp til13 år. Hun ivrer selv i sporten og har drevet aktivt siden 1977. Bru nt belte, instruktørkurs og det hele. Det står respekt av henne når hun instruerer langs matta. Det er i denne høyden det stort sett foregår. Noen tuller og leker litt. Slik skal det også være. Det er ikke alvorligere enn som så. Andre tar det mer alvorlig. De følger ivrig med når nye knep skal læres. Om og om igjen øver de sammen på matta. «Armen over der, hold ham nede. Bruk beina," roper Rita ivrig fra intervjuplassen. Snart skal igjen Asker JC møte et annet lag i kamp. Det gjelder å få med mest mulig. De som ivrer mest bli r med . – Det er slik i al l sport, sier Rita. Vi trener et par ganger i uka her på skolen. Innimellom tar vi elevene med på forskjellige tevli nger rundt om. Da får de prøve seg mot andre motstandere. Det foregår mye for dem som vil delta fullt ut. Kretsstevner, norges-og klubbmesterskap. Det er nok anledninger til å møte jevnbyrdige motstandere rundt om. – Hva er nå intensjonen med judo. Er det ikke en sport for de aggressive – de som gjerne vil «være sterke»? -Nei , det tror jeg ikke. Det er klart du bygger deg opp styrke, men det hele er li ke mye teknikk. Akunne knepene er nesten viktigere. Du lærer deg dessuten kroppsbeherskelse og får økt selvtillit. Ikke to helt uvesentlige fordeler. Kanskje ikke å forglemme selvforsvar om du skulle behøve det, sier Rita Andersen. Det smeller i matta. Ei jente har fått et solid holdegrep på en gutt. Han kjemper innbitt for å reise seg, men har tydeligvis vanskeligheter. De andre heier – på begge. – Jentene står såvisst ikke tilbake for gutta, fortsetter Rita. Flere av jentene i gruppa har tatt både sølv- og gullmedaljer på stevner. Viktig at jentene også er med . Det smeller i matta igjen. – Hva med skader? – Svært lite. En og annen forstuing har jo forekommet. Men etter typen idrett å dømme er skadene minimale. Kanskje den idrettsutøvelse som har minst skader, sier hun. Vi overvar også treningen av de større utøverne. Her er Kåre Nordby instruktør. Han startet Asker Judo Club i 1972, og har den fargen på beltet de ivrigste higer etter – sort. Akkurat slik de også har i karate. Vi spurte naturligvis om dette med fargene. Jo mørkere, jo gjevere. Du starter med gult belte. Etter ca. fem måneder kan du forsterke fargen til orange. Så står grønt, blått og brunt på tur. Det sorte kan du oppnå dersom du klarer de forannevnte kravene. Innen det sorte beltet er det igjen ti grader. Men da skal du ha holdt på lenge og iherdig. Kåre Nordby demonstrerer villig vekk . Ungdommen rundt på matta følger ivrig med. Jentene er minst like interessert som gutta. Luftige kast som skjedde så fort at vi til stadighet måtte be om repriser. Blitz. Der satt bildet. Han er ikke god å få overende. Hulter til bulter går det når treningen foregår. Men så kjenner han knepene. Dessuten er Kåre ivrig PR-mann også. Han fot og ra fe rer og skriver ofte i lokalavisa om klubben og om de enkelte utøverne. Han er aktiv, vet vi. Vi vil gjerne at andre skal få vite mest mulig om klubben og hva den står for. – Vi har 127 medlemmer fordelt over tre partier, forteller han. l nteressen er god. Men som i andre idretter faller alltid noen fra etter en stund . De ivrigste blir med. Ikke så rent sjelden vanker det også medaljer og andre trofeer. Det er viktig at de blir med og kjemper med jevnbyrdige andre steder. Dette er med på å holde kameratska pet sammen også utenom treningskveldene, samt at de møter andre «kjempere" i andre klubber og virkelig kan vise hva de har lært. Slike tevlinger foregår etter beste idrettsmønster. Med dommere, tidtaking og det hele. Alle blir veid før konkurransekampene, slik at ingen får «fighte» utenom sin egen vektklasse. Slikt er nøye i judo. Noen regler må vi jo ha. All idrett må ha disiplin. Judo er en av dem. En idrett som er på vei med å ta seg opp. En idrett for kroppsbeherskelse og selvtillit. l l Dette er moro, synes disse to. Judo er ikke bare alvor. Her de to yngste som ivrer etter å få den andre i matta. De Ronny Appel og Håkon Winsnes. 13 IKKE BRA!!! En <<gammel>> fighter legger opp kampjudo «tjent" resultatmessig på å ha konsentrert seg mer om f. eks. judo. Utenom judo har han spilt aktiv fotball, håndball, nå som aktiv på Fredensborg/Ski's old boys lag. Turn, hvor han har ferdighetsmerke i gull, litt volley-ball, litt basket-ball , litt roing, også konkurransedans i latin og stan:. dard, gammeldans samt swing og rock i det siste. Brunt belte i j iu jitsu, snust på aikido, vinterstid ski løp. Idrettsmerkestatuetten for 1981. l nesten alle disse idrettene er han også instruktør på høyt plan. l kke rart at han har problemer med ryggen, isjas i over 20 år, men som Terje selv sier: «Jeg har IDRETT som hobby, det er klart en kommer bort i mange idretter, også flere enn her nevnt. All idrett er gøy." Den «unge» mann i dag. Terje Gunnerud, et kjent judofjes, deltok i sin siste Blindern Cup høsten 1984. Det var hans 35. Blindern Cup i en alder av 40 år. Han har mange plasseringer i sin klasse: En gang gull , en gang sølv, seks ganger bronse og dessuten flere 5. og 7. plasser, altså en av de trofaste på Blindern. Redaktøren har kanskje litt ufint kalt ham judoens svar på Krienbuhl. l NM har han to bronse samt en rekke 5. og 7. plasser. Han har vært svært engasjert som administrator og trener. 11964 var han med og startet OSI 's judog ruppe, i 1967 var han i interimstyret av Norges Judoforbund sammen med Torkel Sauer og Øivind Tveter. l 1970 dannet han Ski judogruppe, hvor han fortsatt er formann og trener. Noe av det som kjennetegner Terje er at han tydeli gvis har hatt det gøy med sin idrett. Han har spredd seg ganske utrolig og hadde vel kanskje 14 A. L Forbundskontoret har mottatt telefonisk og skriftlig kritikk etter landsfinalen for ungdomslag i Bergen, som gjengis nedenfor. Vi er klar over vanskelighetene i Bergen for tiden, forhåpentligvis skremmer vi ikke fremtidige arrangører av barne- og ungdomsstevner vekk, men en ting må være k lar: Ungdommen er fremtiden, derfor må disse stevner tas alvorlig og arrangeres sk ikkelig, slik at deltagerne synes det er gøy- og fortsetter. Klage nr.1: ARETS STORE FIASKO Landsfinalen for ungdomslag i Bergen var årets store fiasko. Arrangementsmessig var det bra, kampene ble raskt avviklet, men dommerne dømte så dårl ig og rotete at det var en skam for norske judodommere og utøvere. Som eksempel kan man nevne dømming av en «koka" som ble annullert og omdøpt til «ippon" , og deretter en seier som taperen fikk tildelt, før kampen ble dømt uavgjort. Dette gjorde sitt til at et lag røk ut og ikke kom ti l semifinalen . De fleste av deltakerne syntes at det hadde vært mye elendig og urettferdig dømming – ti l og med mange av deltakerne på de lagene som tok medalje. På vegne av mange irriterte j udoutøvere som deltok, håper vi at dette aldri gjentar seg . Med hilsen " l rriterte deltakere" Klage nr. 2: Det var ingen skik kelig seiersseremoni, arrangementet var dårlig. Klagene er en smule motsigende, men en ting er klart: Dømmingen må ha vært ille. – En sak for DK. Atle Lundsrud Nye dommerlisenser Terje kaster «Kata guruma" den gang han var ung. Atle Lundsrud, lppon, kvalifiserte seg t il IJF's A-lisens i Cadiz i november. Walther Reusch, Kråkerøy, tok IJF's B-lisens i Goteborg, også i november. No rge ligger nå på topp i Norden hva angår internasjonale dommerl isenser, og vi akter å holde oss der. Nærmere omtale samt intervjuer i neste nummer. Vi er inne i EM-året 1985, og sender derved ut følgende t il bud til klubbene: 1. Billetter til VM Pris pr. dag: Voksne kr. 50,00- barn kr. 15,00 Pris pr. gjennomgangsbi llett: Voksne kr. 150,00- barn kr. 40,00 Aldersgrense 14 år. Billettene kan bestilles fra forbun dskontoret, skriftlig! ! 2. Klebemerkene koster Lite merke: Kr. 3,00 pr. stk. Stort merke: Kr. 5,00 pr. stk. Merkene selges fra forbundskontoret. 3. Hotell – overnatting Det finnes ledige plasser på hotellene Astoria og Victoria i Hamar. Overnatting med pensjon koster kr. 450,00 i dobbeltrom pr. person pr. døgn, inkl. frokost, lunsj og middag. Dette er pris i gruppe, sl ik at alle bestillinger må skje klubbvis. Det er muligheter til overnatting i pensjonater samt campingplasser. Jeg håper flest mul ig av det judointeresserte Norge benytter sjansen til å se sin idrett utført på verdens torpnivå. A. L 15 SAMARBEIDSUTVALGET FOR KAMPIDRETTER: Også de små vil ha samarbeide Som kanskje noen vet, er det nå dannet et samarbeidsutvalg for kampidretter. – l den forbindelse har jeg sakset Dagbladets referat fra pressekonferansen som ble holdt. Artikkelen dekker vårt forbunds syn på samarbeidet så godt som 100 prosent, slik at jeg fant at det ikke var nødvendig for redaktøren å skrive denne artikkelen også. • • Samarbeid mellom særidretterer kommet på mote, etter at de store forbund vant formannsvalget på Idrettstinget i slutten av mai. På Skiforbundets ting en måned senere kom det fram at samarbeidet hadde fortsatt på andre felter også, mellom de samme forbund . • • De små forbund opptrådte splittet på idrettstinget. De har likevel følt konflikten og motsetningene til de store forbundene, og noen har søkt sammen. De fire idrettene bryting, boksing , karate og judo har laget en samarbeidsgruppe for kampidretter. De er en del av mangfoldet i idretten, som hver for seg er små og kanskje ikke så betydelige . Samlet har de en medlemsmasse bortimot 30.000, og de føler at de kan reise hodet. • • Det kunne selvfølgelig vært flere forbund med i dette samarbeidsutvalget. Vi har f . eks. en idrett som fekting, vi har videre styrkeløft og vektløfting , selv om flere idrettsting har fortalt hvor lite de har til felles. Men de fire kampidretter har det til felles at det dreier seg om kamp mellom to utøvere uten våpen. Om en boksehanske er et våpen er tvilsomt. • • Så ivrig er dette utvalget på å presentere seg at det går ut midt i sommerferi en og li ke før De olympiske leker og sier at her er vi. De fø lte seg nok noe f rustrert og satt utenfor på idrettstinget, og de føler seg i høyeste grad utenfor på mediafronten . • • Nå har de funnet ut at de har mange fell es interesser. Det er ikke seg imellom de slåss om rekruttene men mot de store idrettene. Og 16 egentlig er det mye de kan samarbeide om. Administrativt vi l det f.eks. dreie seg om samme datasystem. De kan ha felles sekretærtjeneste, og de kan samarbeide om brosjyrer osv. • • Men også sportslig har de noe å gi hverandre. Bryting kan f.eks. lære av karatefolkets trening. De kan gå sammen om et kampsportgymnas og ha felles trenerutdannelse. Hver fo r seg vil le det være vanskelig å komme i gang med et eget gymnas, det som andre idretter al lerede har gjort gode erfaringer med . • • De fire idrettene føler seg også overkjørt av de store når det gjelder å slippe til i idrettshallene. Der er håndball den store, nå arbeider også fotball seg mer og mer inn . De fleste steder må id retten søke ti l skolene fo r å skaffe treningstid , men skolene stenger om sommeren. Til og med Norges ldrettshøgkole stenger sine lokaler. De norske bokserne harf. eks. måttet søke til Danmark for å få OLtren ing . • • De fire kampsportene er også svært interessert i et riksanlegg. Både bryting, judo og karate skal arrangere EM neste år, og mener at behovet for en egnet arena er stort. Samarbeidsutvalget har allerede vært i kontakt med Statens ungdoms- og idrettskontor og fått forståelse for dette ønsket. er et oppsving for kampidrettene, og at de har sin sjanse. Ikke minst ønsker de å ha et tilbud til ungdom som rammes av arbeidsledighet om et godt sosialt miljø. – Sammen vil de utvik le sporten sin. Asker og Bærum dominans i K.M. for ungdom KM 1984 for ungdom 12-16 år ble avviklet av Landøya Judo på Nesbru Vidr. skole den 03.11. Asker og Bærums klubbene stakk av med 2/3 av medaljene enda Rykkinn Judoklubb ikke deltok. Hele 80 ungdommer av begge kjønn fordelte seg i 16 klasser. Sterkeste klubb ble denne gang Asker Judoklubb selvom Landøya Judo fulgte dem til døren i medaljefangsten, ufint nok av en arrangør. Se resultatlisten. Her presenteres svenskenes EM-merke for EM damer '85 • • Et interessant eksperiment blir også en landskamp, som planlegges mot Sverige neste høst. Den skal gå med to utøvere fra hvert av de fire forbundene. l stedet for å konkurrere om publikum tror man at et samarbeid også på dette felt kan gagne hver enkelt idrett. • • Hvordan mediasituasjonen skal angripes har ikke det nyoppnevnte utvalget noen konkrete planer om, de har bare en følelse av å være et null i fctttigkommisjonen , og at de ikke bli r tatt hensyn til. Men de føl er selv at det Sardiner i boks! ! Kjære judovenner, sardiner har i alle år vært et kjærkomment tilskudd i den norske hverdagshusholdning. Hva i all verden har sardiner i dette bladet å gjøre? Har det kl ikket helt for bergenserne nå? Nei, men det kan kanskje virke sånn! Sardiner bli r faktisk et vendepunkt i Bergen Judoklubbs historie. Som alle vet, er Bergen Judo klubb en av de eldste og mest tradisjonsrike judoklubber i landet. Vår historie startet i Strømsnes l nstitutt, til bake i 1960 en gang . Der har vi holdt hus helt fram til høsten 1984. Som noen kjenner til, ble vi kastet på dør og eide ikke fl isa i veggen! Hva gjør bergenserne da? Begynner med sardiner? Nesten riktig. l vår fortvilede jakt på nye lo kaler, kom vi over et interessant prosjekt i en ned lagt sardinfabrikk! Det gigant iske fabrikkanlegget eies av United Sardin Facto ri es Ltd. Helt fram til våren 1984 ble det produsert våre kjente og kjære sardiner i boks. Produksjonen ble nedlagt og hele kom plekset på 15.000 kvm. ble tilbudt som et KUL TURHUSPROSJEKT. l en av prod uksjonshallene kom vi over et gammelt dusj- og garderobeanlegg. Selve hallen er på 500 kvm. Folkens- våre drømmer ble pl utse-= lig en real itet. Her sto vi og så på det som måtte være alle judoklubbers drøm. Mulighetene og inntrykkene f6r gjennom oss som en revy. Vi ble solgt, dette skulle bli vårt! (Det sto enda stabel på stabel med sardinbokser der!) Når vi endelig kom ned på jorda igjen, meldte alle om -og men og hvordan og hvor mye -tan ker seg. Sagt i ett ord – KRONASJER – og det ikke så rent lite! Vi har inngått et samarbeid om prosjektet med en karateklubb som var i samme situasjon som oss. Samarbeidet er basert på en deling av lokalene i to dojo'er på 180 – 190 kvm. pluss garderobeanlegget. De to dojoene bl ir selvstendige, men kan åpnes med skillevegger. Dette gir mul ighet for store sam linger med mulighet for opp mot 400 kvm. treningsareale. Hele prosjektet er nå t il byggeanmeldelse i Bergen kommune. Finansieringen er langt på vei i orden. Så, kjære venner, etter påske og i hele sommer kan Bergen Judoklubb øns ke alle velkommen til – (gjett??) SAR DI NER OG JUDO. Hilsen Geir Otterbeck Dommerproblemer Spørsmål og svar Spørsmål: 1. Kampen foregår i ne-waza. En av utøverne får inn en kvelning , men den andre utøveren g ir seg ikke. Hva skal dommeren gjøre? Dømme «mate» etter 10 sek. 30 sek. 50 sek. Når dommeren dømmer mate, har den kvalte besvimt. Skal det da dømmes ippon? 2. Kampen foregår i ne-waza, en av deltakerne har et ganske effektivt arm bend på den andre. Uke klarer imidlertid å krype 90 grader rundt tori og kommer derved utenfor mattekanten. Der blir bendet så smertefullt at uke gir seg idet dommeren dømmer mate (samtid ig) . Skal det dømmes: lppon Ingen ting Straff for matteflukt Er resultatet bra? Hvem kan ha stått modell – en av de norske – eller? Forts. side 20 17 Dommeren i tre faser Inge Jarl Clausen Myndig – matte! Godt med en hvil – deilig å slappe av på kant. Scoring – eller? BETRAKTNINGER Tiden er inne til å se næ rme re på hvordan Rikstoto-midlene brukes. Som det fremgår av dette nummeret av Norsk Idrett, ser både intensjonene og dimensjonene over spillet ut til å være i kraftig utakt med hva man tok sikte på da startskuddet gikk. «En viktig beg ru nnelse for innføring av Rikstotalisatorspi ll er å styrke hesteholdet og norsk heste- 18 av.," het det i Odelsti ngsproposisjon nr. 28, 1980-81 . Under et møte i desember 1981 ga statsråd Løken uttrykk for at det var et tilskuddsbehov i hestesporten i størrelsesorden 10 – 15 mi lli oner pr. år. l fj o r hadde hestesporten 101 mi llione r i nettooverskudd til forde li ng. Og mye tyder på at man tar sikte på å etablere seg på et overskudd rundt 100 mi llioner årlig frem til 1987. Til sammenligning hadde Norges Idrettsforbund 108 millioner til rådighet i fj or. NI F har 1,5 mi llion medlemskap. Travlagene 25.000 og Travselskapet like mange engasjerte. Overskuddet later til å være såpass tilfredsstillende at Rikstoto allerede har etablert en ytterligere disponeri ng av den løpende omsetn ingen i form av premiebetaling til deltagende hesteeiere og oppdrettere, samt til dekning av transport utg ifter. 1,4 milli oner ble utg iftsført til transport i fjor. Et beløp som reduserer overskuddet ti lsvarende. Det må være tillatt å stil le et stort spørsmålstegn ved hvorvidt ikke Rikstoto stadig fjerner seg fra intensjonene i Ot.prp. nr. 28, der det ble slått fast at «hestesporten i større grad enn i de senere år blir basert på norske hesteraser». Premiene går, som vi kan dokumentere i dette nummer av Norsk Idrett, i stor grad til en liten gru ppe velbeslåtte hesteeiere og oppd rettere. Og for disse har Rikstoto hatt enorm betydning. Handelen med rasedyr er blitt en langt større millionforretning enn tidligere . Men er dette styrking av norsk hesteavl? Hestesporten hadde store behov for økonomiske tilførsler. Ikke minst på anleggssektoren. Men det kan ikke være riktig at det skal være mulig å bevilge 14 mill ioner ti l tre anlegg for hestesport (Bergen, Biri og Øvrevoll), mens det øvre taket for støtte til et idrettsanlegg er 700.000 kroner. Og dette kan man først oppnå etter en meget omstendelig søknadsprosedyre. Det er oppsiktsvekkende hvor forskjell ig Landbruksdepartementet og Kulturdepartementet behand ler støtte ti l an legg. Det er også oppsiktsvekkende hvor dårlig Landbruksdepartementet følger opp Rikstoto-midlene. Og det er ikke minst oppsiktsvekkende hvor vanskelig det er å få greie på hva midlene egentlig blir brukt til. De 160 travlagene i landet vårt har til sammen 25.000 medlemmer. Hadde de vært medlem mer av Norges Idrettsforbund, ville de innebære en plass som nummer åtte blant våre særforbund , bak Svømmeforbundet, men foran Skytterforbundet. Selv om tippeomsetningen har svingt seg glede lig opp, er . gap~t mellom behov og bevilgede m1dler t1 l anlegg bare økende. l fjor søkte våre 10.513 idrettslag om støtte til anlegg Treningstilbud i Buskerud Judokrets Teks t og foto: Haakon Hallingstad Buskerud Judokrets har en tid gått med planer om et treningsti lbud i judo for politiet og fengselsvesenet i Drammen. l oktober kunne formannen i BJK, Erik Johansen sette igang et parti som består av 14 deltakere fra Drammen og lia <<Vi tilbyr begynneropplæring med spes iell vekt på falløvelser, noe som etter min mening er svært viktig for denne aldersgruppa mellom 30 og 45 år. Jeg har i flere år stått for begynneropplæringa i Dram men Judo Cl ub, da vesen tlig yng re utøvere. Men på dette alderst rinn må man stille helt andre krav til fallteknikken fordi kroppen ikke lenger har ungdommens smidighet. Forøvrig følges judoforbundets pensum til gult belte. Gradering er planlagt engang utpå vinteren. Treningsviljen og motivasjonen er helt på topp og læ relysten er stor, forteller en entu siasti sk Erik J ohansen ti l ;<Norsk Judo» og legger t il at man i BJK ikke legger skjul på at nålet med dette t iltaket er å sette en ny knappenål påjudokartet.» Inge Jarl Clausen, som nå har gjort drammenser av seg, var inspirerende instruktør under en treningssamling i Drammenshallen over to dager. Bare 15 de ltakere fra Drammen Judo Club, Krokstad Judoklubb og Ringerike Judoklubb var langt i underkant av forventet. Si meg, kjenner man ikke sin besøkelsesti d i Buskerud? Når en kapasitet som Inge J arl C lausen er leder for en slik tren ingssaml ing, borger det fo r kvalitet. l korte trekk tok han for seg endel prinsipper for konkurranserettet trening. Skal ikke nevne alt her, bare ta med -vekttren ing , -utvi kling av formkurve, spesialtrening av favoritt- .. Endel av deltakerne samlet etter endt trening. Foran: maskotten Hallingstad junior trygt (?) på Inge Jarl's fang. Forts. side 20 19 Forts. fra side 17 3. En utøver har fått «mølla» (passivitetsvarsel) og fortsetter sin passivitet lenge nok til at du vil gi straff. Som mattedommer skal du akkurat rope «mate» da vedkommende får inn et kast til wazari. Hva skal du gjøre? Stoppe kampen, dømme straff for passiviteten og ignorere kastet. Idømme både straff og scoring. Overse passiviteten og dømme scoringen. 4. Samme situasjon som i pkt. 3. Du tekni kker, -oppsett ing og føring av treningsdagbok, formtesting, kamptaktikk, konkurransepsykologi . Inge Jarl Clausen har et stort repetoire å øse av og ga nok mange av deltakerne aha-opplevelser både under praktisk judotrening og under ((forel esningen e~~. Deltakerne som i snitt lå på grønt beltenivå, fikk med seg mange verdifulle impulser hjem til klubbene. Ellers til slutt en randbemerkning om at det er beklagelig at Buskerud Judokrets ikke har Kretstrener som enhver judokrets med respekt for seg sjøl må ha. er mattedommer. Begge kantdommerne har reist seg og markerer passivitet. Før du rekker å si «mate» oppstår situasjonen med kast til wazari. Hva skal du nå gjøre? Ludvig er ute og dømmer igjen. Han har problemer og trenger hjelp. Svar: Spørsmå/1: 1. Ja. Det er fighterens ansvar å gi seg i tide, hvis så ikke skjer skal dommeren dømme ippon. Spørsmå/2: 2. Her kan det dømmes både ippon og ingen ting. l slike tilfeller må det dommersamkalling til, i fellesskap avgjøres res u It atet. Ikke i noe tilfelle skal det dømmes straff, da det er lov å flykte matten for å komme ut av armbend eller strangu lering. Spørsmå/3: 3. Overse pass iviteten, i dette tilfel le tydeli gvis en fo rberedelsesperi ode til kast – døm scoringen. Spørsmå/4: 4. Døm scoringen, du er kampleder! A.L. RESULTAT-BØRSEN Scandinavian O pen Championships + 60kg: 1. Emil Smalarz, Polen 2. T ime Yliruus, Finland 3. T homas Jakobler, Vest-Tyskland 3. Detlef Carlin, DDR 5. Wolfram Bannenberg, Vest-Tyskland 5. Robert Joo, Sverige -;- 71 kg: 1. Tetsu i Tobisaki, Japan 2. Nice Demaeschalk, Belgia 3. And reas Bergerhausen, Vest-Tyskland 3. Jurgen Fuchtmeyer, Vest-Tyskland 5. Hans Engelmeier, Vest-Tyskland 5. Sven Lell, DDR + 86kg: 1. Juha Vain io, Finland 2. Michael Bazynski, Vest- Tyskland 3. Magnus Hauksson, Island 3. Rudy Fruytier, Belgia 5. Horst Dimler, Vest-Tyskland 6. Markku Malinen, Finland + 95kg: 1. Yun Toikawa, Japan 2. Horst El bert, Vest-Tyskland 3. Andrzej Basik, Polen 3. Hirotoshi Watanabe, Japan 5. Steffen Scherping, DDR 5. Ulrich Schmeisser, Vest-Tyskland 1. Philip Laats, Belgia 2. Danny Belmans, Belgia 3. Andreas Paluscheck, DDR 3. Stefan Bu ben, Vest-Tyskland 5. Jan Dluzewski, Sverige 5. Toru Saigan, Japan + 78kg: 1. Per Kjell in, Sverige 2. Bill Vincent, Ny Zealand 3. Andrzej Gregorzek, Polen 3. Su heil Yesilnur, Vest-Tyskland 5. Johan Rosen, Sverige 5. Mikael Hansen, Danmark 1. Robert v. d. Walle, Belgia 2. Marcus Temm ing, Vest-Tyskland 3. Carsten Jensen, Danmark 3. Frank Fromme, DDR 5. KAV OTTO NIELSEN, Norge 5. Hitoshi Sugai, Japan KM Forts. fra side 18 til en verdi av 1,9 milliarde r kroner. Det var 131 millioner til rådighet. Rikstoto har sine fødselsveer bak seg. Tiden er inne for at bevilgningene til anlegg og drift av hestesport bli r sett i sammenheng med idretten. Og at reg lene for ti ldeling av midler bl ir mer ensartet enn de er l dag . (Norsk Idrett.) 20 1. Ruth Spillum, LJK 2. Sølvi Melvold, VJK 3. Astrid M. Arntsen, LJK 4. Anita Austli, Steinkjer JK GUTTER: -;- 31 kg: 1. Jørn Terje Krekling, Steinkjer J K 2. Thomas Fu runes, LJK + 37kg: 1. Stig Erik Bolås, Steinkjer JK 2. Steinar Slåtsve, LJK 3. Geir Morten Stubban, LJ K + 40kg: 1. Jan Lyng, VJ K 2. Tom l. Eidsaunet, VJK 3. Øystein Skogmo, LJK 4. Leif E. Grøtan, VJK + 44 kg: 1. Stig Pedersen, VJK 2. Pål Nygård, VJK 3. Lars Erik Fossum, VJ K + 48 kg: 1. Jørgen Hillestad, Namsos JK 2. Ivar Sørensen, LJK 3. Frode O lsen, VJK 3. Geir A. Røstad, LJK Nord-Trøndelag DAM ER: + 40 kg: 1. Britt Fosse, Levanger Judoklubb 2. Inger Lise Hansen, Verdal Judoklubb 3. Ingrid K. Hynne, VJ K 4. Tine Hansen, VJK + 52 kg: 1. Nina Dahlø, Steinkjer JK 2. Elsa Alm li, Steinkjer J K HERRER: + 60kg: 1. Odd A. Varhaugvik, Molde 2. Geir Lange, Ålesund 3. Raza, Ålesund + 65 kg: 1. Helge Gjøsund, Ålesund 2. Leif Elvegård, Molde 3. Dag Bjørnæs, Molde -;- 71 kg: 1. Terje Sørflaten, Molde 2. Jan Egil Hamnes, Ålesund 3. Arne M ikkelsen, Molde + 78kg: 1. Arnstein Vik, Molde 2. Stig Sommervold, Ålesund 3. Petter Ulvestad, Molde + 78 kg: 1. Frank Rånes, Molde 2. Arnstein Ulla, Volda 3. Per Andre Johansen, Ålesund PIKER: + 44 kg: 1. Trine Bjørnes, Molde 2. An ita Olsen, Volda 3. Hilde Molnes, Volda + 48 kg: HERRER: 1. Anton Finstad, Steinkjer JK 2. Kjell Age Aune, NJK 3. Geir Tvedt, LJK 4. Rune Sørholt, VJK + 56 kg: 1. Morten Rånes, LJK 2. Bjørnar Eriksen, NJK 3. Gunnar Rennemo, VJK 4. N ils Bjørklund, VJK 1. Sonja Kile, Volda 2. Wibeche Gjenstø, Lyngstad 3. An ita Myklebust. Volda + 52 kg: 1. Inga Waksvik, Ålesund 2. Kristin Hansen, Molde 3. Liv Ellen Torheim, T ingvoll + 52 kg: 1. Oddrun Hovde, Molde 2. Kristin Vatne, Ålesund 3. Heidi Tonel i, Lyngstad -;- 60 kg: 1. John T . Aakervik, NJK 2. Jan O. Bølme, VJK + 65 kg: + 95kg: Alesund + 61 kg: + 52 kg: + 65kg: KM 1. John Bjerkås, Stjørdal JK 2. Alf Jakobsen, Steinkjer JK 3. Steinar Krogstad, LJK 4. Svein Thomassen, NJ K -;- 71 kg: 1. Karl Erik Haug, Steinkjer JK 2. Jan O. Rein, NJK 3. Geir Jakobsen, Steinkjer JK 3. Lars Bjørås, LJK + 78 kg: 1. Torbjørn Eliassen, NJK 2 Bjørnar Hansen, LJK 3. Jan Rune Wåge, Steinkjer JK + 95 kg: 1. Rolf Langnes, LJK 2. Snorre J ohansen, LJK 3. A lf B. Restad, LJK 4. Per Helge Sakshaug, LJK Apen klasse: 1. T orbjørn Eliassen, LJK 2. Alf B. Restad, LJK 3. Roy Olsen, VJ K 3. Snorre Johansen, LJK GUTTER: + 32 kg: 1. Reidar Kulø, Hareid 2. Bjørn Varstein , Volda 3. Tomas Grødal, Ålesund + 36 kg: 1. Stian Valderhaug , Ålesund 2. L. Bjørge, Volda 3. Asle Risvik, Ålesund + 40kg: 1. Rune Tøgersen, Ålesund 2. Tom Erik Evensen, Ålesund 3. Bjørn O lsen, Ålesund + 44 kg: 1. Arne Bjerkås, Frei 2. Espen Helle, Ålesund 3. Stig Harling, Ålesund + 48 kg: 1. Andre Eidskrem, Ålesund 2. Tormod Johnsen, Frei 3. Erik Garsho l, Hareid + 56 kg: 1. M. Kalvatn, Volda 2. A. Lyder, Frei 3. Andre Åkre, Ålesund 21 + 71 kg: 1. Alfredo Chinchilla, NJJK 2. Gunnar Heffermehl, MJC 3. Geir Andersen, Oslo JK 3. Håvard Moe, lppon + 40kg: 1. Stig Vidar Nygård, Iveland 2. Kurt Wachendorf, Vennesla 3. Helge Ditlefsen, Sandefjord 3. Berge Ofstad, Kragerø 1. Odd Iver Raanes, T ingvoll 2. Bernhard Rekkedal, Alesu nd 3. Kyrre Falch, Ålesund 4. Dag Frode Skjevik, Ålesund -:- 78kg: 1. Fridthjof Thoen, MJC 2. Erik Brunvatne, Vennesla 3. Johnny Nilsen, Vennesla 3. Victor Kruger, lppon + 44kg: 1. Oie Søndervik, Sandnes 2. Øyvind Stensland, Stavanger 3. Geir Lian, Budosør 3. Ole Sønderland, Stavanger DAMER: -:- 52 kg: 1. H ildur Røberg, Molde 2. Hege Lyder, Frei 3. Trine Bjørnes, Molde + 86kg: 1. Gunnar Hagebo, Skien 2. Bjørn Age Ørmen, Fredrikstad 3. Per Kristian Aagaard, Sandefjord 3. Helge Hollerud, Ringerike + 48kg: 1. Tom Andersen, Sandefjord 2. Glenn Rune Seland, Budosør 3. Frode Gran ly, Vennesla 3. Geir Olsen, Kragerø -:- 56 kg: 1. Oddrund Hovde, Molde 2. Siv Varhaugvik, Molde 3. Anita Andrian, Volda + 86kg: 1. Svein Gaardsø, Sandefjord 2. Terje Pettersen, Budosør 3. Jan Ivar Kopperud, NJJK + 48kg: 1. Kenneth Watne, Stavanger 2. Per Johnsen, Budosør 3. Mikael Maier, Stavanger 3. Martin Borgersen, Skien + 56 kg: 1. Yngve Aasheim, Molde 2. Jonny Helge Mele, Volda 3. Geir Nerland, Ålesund + 65 kg: -:- 66 kg: 1. Jorid Østvik, Molde 2. Marit Holen, Ålesund 3. Olly Bjerkestrand, Frei + 66 kg: 1. Peggy Haugnes, Molde 2. Ann Kristin Refsnes, Ålesund 3. Evy Strømmen, Ålesund Sandefjord Cup 1/12 1984 DAMER: + 48kg: 1. Janice Olsen, Bergen 2. Kjersti Arntzen, Landøya 3. Siv Øverland, Vennesla 3. Siv Ulvestad, Sandefjord + 52 kg: 1. Vigdis Nesse, Bergen 2. Hanne Pedersen, UlK 3. Anne Nystuen, Elverum 3. Marianne Larsen, Stavanger Sørlandscupen 18/111984 Gimlehallen, Kristiansand 11 klubber -122 judokas JENTER: + 37kg: 1. Tine Øverland, Vennesla 2. Anja Bremvand, Budosør 3. Maroli Pettersen, Skien -:- 44 kg: 1. Loise Skaiås, Iveland 2. Katrine Johansen, Budosør 3. Gro Øverland, Vennesla + 52 kg: 1. Marianne Eide, Iveland 2. Siren Pedersen, Iveland 3. Rosita Johansen, Budosør + 56 kg: 1. Anne Britt Svendsen, Vennesla 2. Ingunn Wright, Drammen 3. Karin Semb, Sandefjord 3. Eirin Kristiansen, UlK + 56 kg: 1. Unni Gjosdal, Lillesand 2. Gro Kvarstein, Vennesla 3. Mona Isaksen, Skien -:- 61 kg: 1. Line Bergene, Sandefjord 2. Kristin Bue, Landøya 3. Kristin Hultgren, Sarpsborg 3. Brit Magnussen, NJJK + 60kg: 1. Merete Hortman, Budosør 2. Line Jonasen, Budosør 3. Kristin Skaiås, Iveland + 66kg: 1. Berit Gallefoss, UlK 2. Camilla Hellern, lppon 3. Siri Gundersen, Arendal 3. Kristin Wien, Hamar GUTTER: + 66kg: 1. Anita Koop, Sandefjord 2. Svanhild Storstein, Haugaland HERRER: + 60kg: 1. Per Arne Kullbråten, Sofiemyr 2. Stig Traavik, NJJK 3. Jørn Spitun, Oslo JK 3. Andre Kalgren , Landøya + 65 kg: 1. Oie Chr. Remen, lppon 2. Ottar Barsnes, Lillesand 3. David Verdu, MJC 3. Øyvind Haukenes, Skien 22 + 28kg: 1. Frode Frigstad, Iveland 2. Sigurd Sundøy, Stavanger 3. Espen Andersen, Arendal + 56 kg: 1. Steinar Bremse, Stavanger 2. Lars Jørgensen, Lillesand 3. Kjartan Johansen, Skien 3. Bjørnar Hansen, Sandnes + 60kg: 1. Thorbjørn Skaara, Sandefjord 2. Bjørnar Johnsen, Kragerø 3. Edvard Laiseau, Sandnes 3. Thomas Endresen, Holmestrand + 65kg: 1. Egil Oseberg, Budosør 2. Helge Høynes, Budosør 3. Geir Inge Angelvik, Stavanger -:- 71 kg: 1. Tor Torjussen, Stavanger 2. Jack Vidar Svennsen, Vennesla 3. Torstein Helling, Lillesand 4. Hans Kristian Hagajordet, Skien + 71 kg: 1. Johnny N ielsen, Vennesla 2. Hans Jørgen Vik, Budosør 3. Eivind Halaas, Budosør Landsstevne for piker 2/12-84, Sandefjord + 36kg: 1. Heidi Jonassen, Budosør 2. Anja Brunvatne, Budosør 3. Monica Halle, Asker + 40kg: 1. Siri Giil, Bergen 2. Jannicke Løvaas, Sarpsborg 3. Snefrid Galaas, Bergen -:- 44kg: 1. Liv Bue, Landøya 2. Louise Shajaa, Iveland 3. Gunn Melsaasen, Fredrikstad 3. Monica Falck Olsen, Bergen + 31 kg: 1. Peder Bugge, Lillesand 2. Jørn Arne Hegstad, Budosør 3. Jon Otto Rørvik, Arendal + 48kg: 1. Kjersti Arntzen, Landøya 2. Caroline Li lleng, Asker 3. Rosita Johansen, Budosør 3. Kristin Brekke, Haugaland + 34 kg: 1. Ernst Frigstad, Iveland 2. Jonny Pau ljuk, Budosør 3. Reino Kristiansen, Budosør 3. Atle Rørvik, Arendal + 52 kg: 1. Toril Marthinsen, Landøya 2. Merethe Molde, Stavanger 3. Sara Lloyd, Kragerø 3. Mariann Eidet, Iveland + 37kg: 1. Kenneth Øverland, Vennesla 2. Tom Wright, Budosør 3. Are Hagerup, Arendal 3. Glen n Frode Bjørgan, Arendal + 56 kg: 1. Kristin Shajaa, Iveland 2. Sun Togba, Nesodden 3. Margrethe Plaff, Nesodden 3. Hege Knutsen, Nesodden + 61 kg: 1. Christin Hultengren, Sarpsborg 2. Line Jonassen, Budosør 3. Tanja Bakker, Fredrikstad + 66kg: 1. Susanne Paulsen, Nesodden 2. Heidi Iversen, Sarpsborg 3. Elisabeth Lovery, NJJK + 66kg: 1. Ann Gregersen, NJJK 2. Hege Malmquist, NJJK Norges Cup Judo 1983-84 Nr.6 KLASSE- OG POKALVINNERE- DAMER: Lett fjærvekt -:- 48 kg: Siw Øvland, 3. Kyu, Vennesla 234 p Fjærvekt -:- 52 kg: Hanne Pedersen, 1. Kyu, KSI/ OSI/ Oslo 150 p Lettvekt -:- 56 kg: Gerd Nyjordet, 1. Kyu, Trondheim 186 p Weltervekt -:- 61 kg: Line Bergene, 1. Dan, Sandefjord 268 p Mellomvekt -:- 66 kg: Heidi Andersen, 1. Dan, NJJK-OJK/ Oslo 132 p Lett tungvekt + 66 kg: Anita Koop, 2. Kyu, Sandefjord 270 p Sammenlagt Anita Koop, 2. Kyu, Sandefjord 270 p KLASSE- OG POKALVINNERE- HERRER Lett fjærvekt -:- 60 kg: Helge Høynes, 1. Kyu, Budosør/ Kr. 230 p Fjærvekt -:- 65 kg: Dag Andre Espeseth, 1. Kyu, Bergen 272 p Lettvekt -:- 71 kg: Frank Evensen, 2. Dan, Sandefjord 134 p Weltervekt -:- 78 kg: Per Monteverde Haakonsen, 1. Dan, NJC/ Oslo 302 p Mellomvekt -:- 86 kg: Rune Ingvald Sundland, 2. Dan, NJJK/Oslo 142 p Lett tungvekt + 86 kg: Jos. Appelman, 1. Dan, Fredrikstad 78 p Sammenlagt: Per Monteverde Haakonsen, 1. Dan, MJ C/Oslo 302 p 2 x internasjonal bronse Alfredo Chinchilla ble igjen i USA for å trene etter OL. Han deltok i US O pen og sikret seg en fin 3. plass i sin klasse. l student-VM deltok han og Hanne Pedersen fra UlK. Alfredo sikret seg en ny bronsemedalje ved å slå regjerende verdensmester for studenter, en japaner, i bronsefinalen. Hanne Pedersen ble uplassert i sin klasse. Stoff til «Norsk Judo» Det har vært svært lite kommentarer til stoffutvalget i bladet. Det kommer enten av at leserne er fornøyd eller at de ikke er så opptatt av hva som kommer inn. Jeg håper den første antydningen gjelder. En reaksjon har jeg dog fått, det er overvekt av internasjonalt stoff og referater fra norske utøveres bravader i utlandet. – Takke en viss mann for det. Jeg har opptil flere ganger bedt enkeltpersoner om stoff til bladets spalter uten overveldende reaksjon. Wangens ide om å la kretsene presentere seg i spaltene har jeg fulgt opp, men i de to siste bladene i '84 manglet den påtenkte krets, det samme skjer i dette nummer. Jeg skal ikke nevne kretsen, bare antyde at den ligger langt mot nord. De ser ut til å være i godt selskap. Brevet jeg gjengir her ble sendt ut 30/ 11-84 til Østfold, Sør-Trøndelag, Hedmark og Aust-Agder. <<l forbindelse med presentasjon av forbundets kretser er turen kommet til dere. Jeg håper p å bilder med navn, oversikt over klubbene, tips om aktiviteter i kretsen etc. Så meget stoff som mulig. Stoffet er til januar-nummeret av <<Norsk Judo" og må være meg i hende innen utgangen av året, helst før. l det jeg håper på en mengde stoff, ønsker jeg lykke til i det nye året pangstart for kretsen med presentasjon i «Norsk Judo». Reaksjon lik null.- Derfor droppes presentasjon av kretsene. Det stoff jeg får inn fra judo-Norge får jeg plassere etter hvert, forsøksvis kretsvis. Hvis jeg skulle komme til å plassere en klubb i feil fylke/ krets er jeg ikke mottakelig for kritikk, såfremt det ikke tydelig er markert krets. Jeg håper dette får noen i kretsene til å våkne, slik at jeg etter hvert får en kontaktmann som sender stoff fra sitt distrikt. A. L. Sommertrening i Holland? Også i år har forbundet mottatt invitasjon til det hollandske judoforbunds sommertrening i Papendal fra 13. -20 juli. Papendal er et kjempeflott idrettsanlegg for all slags idrett, som ligger like ved Arnhem. Deltagerkrav er minimum orange belte og alder over 16 år. – Prisen, alt inklusive, ligger mellom 505 og 600 gylden. Det blir dessuten topp instruktører: lsao Okano, Japan, Wim Boersma, Holland, Chris de Korte, Holland, Richard de Bijl, Holland, Ronald Huffenreuther, Holland, Leo de Vri es, Holland og Wolfgang Hoffmann, VestTyskland. Også jiu jitsu kan en få innblikk i i år, da det som gjestetrener er invitert en av Hollands beste, Mario der Edel. For nærmere opplysninger, kontakt forbundskontoret. Judotrener Judogruppa på Kongsberg ønsker å komme i kontakt med judotrener for trening av seniorer en dag i uka fram til sommerferien '85. Interesserte kan skrive til: I.L. BERGKAMERATENE Judogruppe Postboks 71, 3601 Kongsberg eller ring Heiberg, tlf. (03) 73 44 91 (p) – (03) 73 45 85 (a). 23 EMNEHEFTER for SALG INTRODUKSJONSKURSET Heftet giren kort, men allsidig innføring i judoens bestanddeler. kr. 10 ,• AKTIVITETSLEDER KURSET Dette er selve grunnsteinen i vår utdanningsmodell for trenere. Kurset vil gjøre deg i stand til å lede et nybegynnerkurs. kr. 25 , – GRUNNKURSIKAMPREGLER Heftet er laget for å bidra til en bedre forståelse av kampreglene både for utøvere og dommeraspiranter.- Heftet er rikt illustrert. kr. 25 ,- INTERNASJONALE KAMPREGLER Dette er dommerens «bibel» med kommentarer. Den bør være med på alle stevner o. l. kr. 10 , – STEVNEREGLEMENT Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers nattbo rd. Her får du svar på de fleste av prob le mene som kan dukke opp. kr. 10 , – GRADERINGSREGLEMENTET Her vi l du se hvo rdan en går f re m for å få graderings rett, og kravene til de enkelte graderinger. Et meget nyttig hefte. kr. 1 O,- ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE PA FORBUNDSKONTORET!