Judoinfo.no

UDO TEKNIKKPLANSJER ,, Go Kyo.no Kaisetsu Nr-l< yo – 2. Slute SIDE INNHOLD: FORSIDEN TEKNIKKPLANSJER FOR ALLE BELTEGRADER,o FOR KASTOG BAKKETEKNIKKER, OG SELVSAGT OGSA DRAKTER, BELTER, POSTERS, KLEBEMERKER, BRODERTE MERKER, BØKER- OG ALT MULIG ANNET FOR JUDOINTERESSERTE FÅR DU l SPESIALFORRETN IN GEN FOR BUDOARTIKLER E n av de første jiu·j itsu·skoler b le åpne t av E rich Rah n i Berlin i 1906. Denne skole eksi· sterc r de n dag i dag under adresse Hohen· 7.ollcrncla mm 111 . Berlin. Det fante s også skoler i England som ble å pnet noe tidligere. straks etter å rhundreskiftet. l Frankrike b le den første rene jiu-jitsu· klubb . de n senere Judo Club de Fra nce. åpnet i 1936. men jiu -jitsu sto på franske sports· kluhbcrs program lenge før den tid. Forsiden er denne gang hentet fra • Le Petit Parisien • for søndag den JO. desember 1905. – u ne seance de j iu -jitsu – . Scenen viser et inte riør fra en a v de eksklusive franske s portsklubber. Treningen fin ner sted på et stort persisk teppe. det er silkegardiner i de store b uede vinduer og treningen bivå nes av en rekke elegant antrukne her rer som tydeligvis tilhører aristokratiet. I forgrunnen se r vi en general i sine røde benklær. l bak · grunnen ob serveres noen p almer. – det er vel ingen vekster som passer bedre inn i et dojo en n net topp disse. Denne illustrasjon er også gjengitt i farver i Michcl Random's prak tverk · Les 1rts Martiaux• utgitt pa forlag Fernand Na than l 1.)77. Boka e r på 290 sider i stort format og in neholde r de mest fullkomne fa rgeillustra · ,joner over mo tiver hentet fra gammelja· pa1lk k rigskunst. Forandringer i IJF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2nd. International Winter Judo School1979 . . . . . . . . . . Judo for Bokinteresserte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge rundt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medisinske kontraindikasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informasjonsmateriell NJF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hod nes Bud o Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seoi-nage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Best Judo.. . . . … …. . . .. …. . . … .. .. .. .. .. . . . . Nytt fra Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Judo for blinde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra juniorjudoens barndom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Instruktørutdannelsen i Sveits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glimt fra fransk judo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Treningsprogram for judo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortelling fra virkeligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vårs pretten 1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Første drammenser med svart belte . . . . . . . . . . . . . . . . . Frimerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Treningssamling i Østfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VM Judo Paris 1979 .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stoff til NORSK J UDO's novemberutgave må være sendt redaktøre n innen 10. oktober 1980. NB ! ! JUDO A/S ENDRER NA NAVNET TIL: SPESIALFORRETNING FOR BUDOARTIKLER DO~Oo8[?0~1?o68 KIRKEGÅRDSGT. 11, OSLO 5 · BANKGIRO 7069.05.05922 · POSTGIRO 231 91 84 Norsk Judo utgis av Norges Judoforbund. Dette nummer sendes gratis til klubbene i et antall som svarer til registrerte medlemmer. Bladet utkommer to ganger årlig, mars og november. Abonnement kr. 30.- pr. å r. l styret for NORSK JUDO: Rune Neraal og Kjell Salling. Redaktør og forretningsfører: Kjell Salllng. Redaksjonens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valaskjold . Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.25.03973. Ettertryk k kun ette r avtale med redaktøren. 4 5 6 11 12 13 13 14 16 18 19 20 21 22 26 27 28 29 29 29 30 Store forandringer i IJE Det sto en lang rekke punkter på dagsorden for kongressen til den Internasjonale Judofederasjon (IJF) den 4. desember 1979. Men forsamlingen kom aldri lenger en n til årsrapporter og valg, til tross for at kongressen varte bort i mot tolv timer. Det var valget på ny president som var det store temaet. idet engelskmannen Charles Palmer etter fjorten år ved roret med opplyst enevelde h adde fått sin utfordrer i den 78-årige japaneren dr. Shigeyoshi Matsumae. Forut for valget hadde det foregått en ganske usedvanlig valgkamp som strakte seg over vel ett år. Dr. Matsumae førte en velorganisert kampanje godt understøttet av en stab funksjonærer og hjelpere, bl. a. med folk som Nishimura, Inokuma og Ohgo. De har besøkt ca. 80 land og lagt frem planer for en omfattende reorganisering og refinansiering av fJF. Uten tvi l har det vært pekt på endel svake punkter i den nåværende organisasjon. De fleste var nok allikevel overrasket over at Palmer skulle bli det første offer for nye strømninger. Palmer har nemlig personlig æren for mye av det som er skjedd i IJF de siste årene og for den økte prestisje som judo har fått internasjonalt. Palmer sitter da også med flere viktige verv i internasjonale sportsorganisasjoner , og han er ikke akkurat den som sitter stum og venter på tur. På sin ikke alltid like diplomatiske m åte hal' han vært en av judoens beste ambassadører. Utfordringen fra Japan kom derfor i begynnelsen litt overraskende, ikke bare på Palmer, men på hele Europa. Det tok litt tid før motreaksjonen kom. og da det først kom så var det sporadisk og virket lite veloverveiet. Fra British Association kom det et forslag om å la Matsumae sprøyte inn sine finansielle ressurser i IJF men la Palmer bli sittende å bruke midlene. Sikkert velment men lite realistisk. Fra Delforge. som er kasserer både i EJU og lJF. kom det dokumentasjon om påstått skatteunndragelser og bru k av firmamidler til judo for Inokumas vedkommende. Dette ble koblet sammen med Matsumaes valgkamp. Fra sentralt EJU-hold ble det distribuert en skriftlig rapport med kritikk av Matsumaes valgkamp. To dager før kongressen kom så motdokumentasjon fra Matsumaes side. Samtidig sendte presidenten i den Pan-amerikanske union ut et fem-siders skriv m ed støtte til Palmer. Dagen etter kom så mottrekket. en erklæ ring undertegnet av en rekke av med lemslandene i PanAmerika med sterk støtte til Matsumae og kritikk av Torwella. På det verbale plan hersket ikke mindre forvirring, og i løpet av en lang rekke formelle og uformelle møter i dagene før kongressen ble synspunkter og rykter servert Selv om Matsumae med sin brede støtte i de ikke-europeiske unioner hele tiden lå et hestehode foran , ble det fra enkelte hold spådd et jevnt oppgjør. Valget ble imidlertid et rent valgskred og for Palmer selv, etter egen uttalelse, en massaker med 68-25 til Matsumae. På kongressen ga begge kandidatene en innledning og ble deretter utsatt for representantenes skyts. Både det umisskjennelige faktum at Matsumae ikke lenger er noe ungdom, og at han snakker gjennom tolk ville i en slik direkte konfrontasjon redusere gjennomslagskraften. Slagferdige replikker og humoristisk sans gjorde allikevel at inntrykket på forsamlingen ble markert. Palmer profilerte seg i kjent stil og forklarte representanter uten nevneverd ige problemer at han betraktet seg som den best kvalifiserte kand idaten og aktet å vinne. Ikke fu llt så heldige i sin fremgangsmåte var noen av dem som følte seg ka llet til å fremme Palmers sak med direkte bakvaskelser og korrupsjonsbeskyldninger mot Matsu mae. Palmer kunn e neppe fått d årligere hjelp. Etter torslag fra Erte! ble imidlertid Palmer av kongressen enstemmig valgt til ærespresident i IJF og oppfordret til å fortsette i sine verv i internasjonale organisasjoner. Dermed fortsetter han det arbeidet som neppe noen idag kunne ha gjort bedre enn han og som mange fryktet ville være tapt dersom han led nederlag ved presidentvalget. Valget til sportsdirektør ble mindre dramatisk. Courtine slo Nauwelaerts så overlegent som 7 1-22, og det må vel tolkes som et uttrykk for at innsatsen som den sittende visesportsdirektøren har gjort de siste 20 år ikke har gjort særlig inntrykk. Gjennomføringen av mange av de planlagte aktiviteter vil være avhengig av en dyktig sportsdirektør, forhåpningene til Courtine er store. Også Norge ha r grunn til å sette visse forventni nger til et fremtidig sam arbeid. Det første resu ltat av dette så vi allerede nå i januar under besøket av den fra nske topptreneren Brousse, og forbundet regner med at dette blir det første av en rekke utvekslingstiltak på trenerplan med Frankrike. Resultatene fra siste VM viser at bare Japan idag ligger foran Frankrike, og det bare med et hestehode. Ved valget på assisterende generalsekretær vant den for Norden forholdsvis ukjente uruguayeren Rodrigez knepent foran australieren Peters. Valgutfallet vil nok særlig ha betydning for de latin-amerikanske landene. Det bli r interessant å følge utviklingen i IJ F. og kongressen i Moskva i år vil gi vesentlig informasjon om kursen i· Matsumaes fire år som president. Mye tyder på at få ting vil forbli uendret. Rune Neraal. Palmer (t. høyre) spøker med Ertel. 2nd. International Winter Judo Schoo11979 For andre året på rad deltok vi på leiren til Brian Jacks på Chrysta l Palace. siste uken før jul. Chrystal Palace er et enormt treningssenter som en neppe finner maken til her i Norge. Und er leiren bodde vi i et ti-etasjes hotell som hørte til senteret. Denne gangen var det 137 deltagere. En stor del av disse var juniorer. Leire n startet m ed et informasjonsmøte. Fra arrangørenes side var det lagt opp til et program som gjorde det enkelt for oss d eltagere å bli kjent med hverandre. Det ble trent to økter a to timer hver dag. I tillegg stod svømming, styrke- og trampoline-trening på programmet. så mange ledige øyeblikk var det ikke. Trenerne la stor vekt på å vise teknikker i konkurransesituasjoner. Som ekstrautstyr ble det brukt tykke og tynne m atter. samt videoutstyr. Noe av det som imponerte mest var opplegget for juniorene. De kjed et seg ikke et sek und. Det var hele tiden et kameratslig f~rhold mellom dem og trenerne. og det var alltid noen på plass for å ordnt: opp i små og store problemer. Vi har allerede fått innbydelsen til neste leir. Hvis noen har lyst til å være med . kan de kontakte Sandefjord Judoklubb. Dette bør gjøres raskest mulig, da denne leiren er uhyre populæ r i Eng land. Uttakningsstevne til den Engelske landslagsstallen o l Brian Jacks 6. Dan t. b. og John O'Brian. T renerne sammen med noen av sine disipler. Det er ikke enkelt å få en plass i den engelske landslagsstallen. Det inntrykket sitter vi igjen med etter å ha overvært ovenfor nevnte stevne. Alle judoutøvere som ikke hadde noen fast plass i «stallen» måtte delta her. Hvor mange som deltok har vi ikke noen oversikt over. men de som var med i sluttkampene holdt på fra 09.30 til 18.30. og da ble det hele tiden kjempet på fem kamparealer. Ka nskje en kunne bruke slike uttakningsstevner i Norge også? Beste hilsener fra Kirsten og Lise Mathiesen Lisbeth Kjæraas Lise Mathisen l aksjon sammen med en engelsk venn.lnne. 5 JUDO FOR AvKJELLSALLING BOKINTERESSERTE Helen Dubenbostel Jones tok i 1943 sin bibliotekeksamen ved Congressbiblioteket i Washington med følgende arbeid: «JUDO, JIU-JITSU, AND HAND-TO-HAND FIGHTING: A LIST OF REFERENCES». Arbeidet omfatter 18 maskinskrevne sider og inneholder 161 nummer eller referanser. Hun henviser først til 4 generelle bibliografier og deretter til 157 publikasjoner om jiu-jitsu og judo, lærebøker, tidskriftartikler og oppslag i leksika. Helen O. Jones refererer vesentlig til amerikansk litteratur, men tar også med noen franske, tyske og engelske arbeider. Med de forskningsmuligheter som hun hadde ved verdens største bibliotek var det nesten uunngåelig å lage et bra produkt, særlig er den amerikanske jiu-jitsu- og judo-litteratur godt dekket for ikke å si komplett. Det framgår for øvrig at den første amerikanske judobibliografi sannsynligvis ble laget i 1942 (?) av ka~tein P. Anderson Neeley, bibliotekar ved referansebiblioteket i Fort Custer, Michigan . Bibliografien var på l stensilert side. Under krigen var det en meget stor interesse for selvforsvar hos alle krigførende nasjoner. Forskjellige systemer ble lansert und er ulike navn. I En~Sland og i Amerika brukte man uttrykkene: silent killing, unarmed combat, Hand- to hand fighting, close combat, combat judo osv. Tyskerne brukte uttrykkene: Stilles Tøten, der Nahkampf og la meg til slutt nevne: Abwehr englischer Gangstermethoden. I Amerika ble det under krigen utgitt flere offisielle lærebøker, f. eks. «Basic Field Manual. Unarmed Defense for the american soldier». Washington 30/ 6 1942. 315 sider, illustrert. Alle arbeidene beskrev systemer bestående av de mest voldsomme virkemidler som hadde ett mål til felles: den fullstendige tilintetgjørelse av enhver motstander. Systemene var alle bygget over elementer hentet fra jiu-jitsu- og judosystemet med hyppig anvendelse av 6 i atemi – slag og spark. Noen av lærebøkene var forholdsvis kortfattede og beskrev enkle øvelser. Soldater og annet militært personell skulle etter et kortvarig kurs kunne mestre øvelsene. l tillegg til den rene jiu-jitsu- og judolitteratur. inneholder Helen I)ubenbostel Jones' liste en fullstendig oversikt over nærkamplitteratur utgitt inntil4. august 1943. Helen D. Jones' arbeid har aldri før vært omtalt i judofagtidsskrifter, noe som den i aller høyeste grad fortjener. Hancock utga flere arbeider om jiu-jitsu og judo, 1903/5. Sammen med Higashi skrev han Noen år senere – i 1950 – utga en nordmann en judo-bibliografi, Kjell Kjøstolf: «Bibliographical notes on some works about jiu-jitsu and judo including references to various subjects connected with Japan and the Japanese art of self-defence.» 38 sider. Sarpsborg 1950. Arbeidet var delt inn i 4 avdelinger, engelskspråklig litteratur som omfattet 15 sider. fransk litteratur 5 sider. tysk litteratur 10 sider og skandi- · The complete Kano Jiu-Jitsu•. nav isk litteratur med 4 sider. Denne liste var utgitt uavhengig av Helen Dubenbostel Jones' arbeid og sammenlagt gir disse bibliografier en tilnærmet fullstendig oversikt over judopublikasjoner utgitt i Europa og Amerika i tida 1893-1950. Ell~rs nevnes at «det internasjonale judobibliotek» i Paris på Avvæpning av pistolbanditt, fra Hancock: Japanese Physical Training, New York 1904.156 sider, illus. Illustrasjonene til denne artikkel er hentet fra bøker som er omtalt i ovennevnte tre publikasjoner. Etter 1950 har utgivelsen av judobøker øket i betydelig grad. Idag finner vi fine oversiktsverk, metodikkbøker. arbeider som behandler spesialemner som kime-no-kata, itsutsu-nokata. bøker som kun tar for seg et kast. uchi-mata og seoi-nage. Vi finner arbeider om judopedagogikk, endog på det akademiske topp-plan som f. eks. Roche's doktoravhandling: «ludotreningens bidrag til personlighetsutvikling hos voksne. Konkurransens spesifike rolle. Pedagogiske konsekvenser. » 1977. En ny verden åpner seg for alle judointeresserte og Norsk Judo vil gjerne forsøke å komme tilbake til dette stoffet senere. Like etter krigens avslutning var det et stort behov for skikkeligjudoinformasjon. Kodokanskolen utga så •What is Judo?•, Tokyo mai 1947,88 sider, illus. Hva er judo, hensikten, historien, teknikken, treningen, forsiktighetsregler, kampregler. førsten av 1950-tallet ved H. O. Plee utga en oversikt over japansk judolitteratur: «73 Japanese works about judo and jiu-jitsu», 7 sider. Arbeidene er her oppført i kronologisk orden og begynner med Yokoyama: Guide Book on Judo 1908 og slutter med Kodokan : What is judo. 1948. I dette arbeid er kun forfatter, tittel oversatt til engelsk og utgivelsesår medtatt. Hvorledes skal vi bedømme de gamle jiu-jitsu og judobøker som utkom i den første halvdel av vårt århundre? Ser man på de gamle bøker isolert framstår disse oftest som en miserabel trykksak preget av mangel på systematikk og metodikk. Systemet er slett beskrevet og de historiske fakta er mangelfulle og ofte helt misvisende. Når man imidlertid ser en rekke av disse gamle bøker i sammenheng og når man får tid til å bli kjent med dem så vil jeg ikke nøle med å betegne de gamle skrifter som særdeles interessante, ja som kostelige klenodier. Vi har alle sett skihoppere avbildet fra ulike tidsepoker og når vi studerer fotografiene fra 1910, 1920, 1930. 1940 osv. så ser en tydelig utviklingen i stil. hopplengde, bakkeform. utstyr og klesdrakt. – l – En liknende utvikling kan vi like lett observere i de gamle lærebøker. Vi ser de første famlende steg beskrevet og vi følger utviklingen fram til den judoform som vi kjenner i dag. 7 Det tyske riksforbund for jiu·jitsu ble opprettet 1.10.1924. Året etter, i 1925, utkom forbundets informasjonsblad i et antall av 400 eksemplarer. Forbundet tok opp kontakten med engelsk judo allerede i 1925 og likeledes med ltaUenskjudo. Samme år fant de første klubbmesterskap sted i Berlin. I 1929, den 15. november, ble det arrangert en Internasjonal judokonkurranse mellom den engelske Budokwalklubben og Jiu-Jitsu Club Frankfurt am Main. I l 930 tok man til med jiu-jitsutrening ved universitetene i Køln og Hamburg. I l 93 l , fra april til juni, bragte den nord tyske kringkasting en ~fl&. 88. CUbroe~r gegen $iirgen am 93oben uon uorn, 6tdlung 1. instruksjonsserie i jiu-jitsu. Instruktør for serien var F. Dauhrer fra Hamburg. Vi ser her noen av øvelsene. ~&&. 89. CUbroe~r gegen $iirgen am 93oben uon uorn, 6tellung 2. 4 W&&. 17. ~&&. 40. CUbroe~r gegen $iirgcn am 93oben uon uorn, 6tellung 3. S:ransportgriff aus ber S)anb~ebelftellung, etellung 1. Fotografier fra den internasjonale sommerskole i Frankfurt gjengitt etter A. Glucker. Den første internasjonale sommerskole ble holdt på stadion i Frankfurt i tida 7. til12. august 1932 under ledelse av Alfred Rodhe. Denne sommerskole ble arrangert den første hele uke i a ugust til og med august 1939. Vi fant følgende instruktører ved sommerskolen: Gufii Koizumi og Y okio Tani fra London, Ishiguro fra Paris, dr. Kitabatake fra Berlin og dr. Hanno Rhi fra Sveits. Sommerskolen samlet j udointeresserte fra nesten hele Europa. Den blåste liv i den tyske judosport og jiu-jitsu fikk en mer perifer plass. 8 W&&. 66. 'llbrocl)t gegen 3ugriff in bie ~leibung: ~rmmurfgriff l. 6 tellung 3 (6 tcllung 311 CUnfang ber eigenen ~rc~ung). ~fl&. 18. !ttaMp.Orijltijf .alUl ber -!>anb!J_ebeljtcll.ung, 6.tdlun.o .2. 9 nonGE nunDT VED KJELL ARNE KRISTIANSEN Judoen på Sørlandet er i framgang, og en har nå fått innarbeidet Sørlandscupen for jenter og gutter. Stevnene alternerer mellom de største klubbene. Judo-kretser som ennå ikke har fått sving på kamptilbudene er med dette utfordret .. … Drammen JK som arrangerte NM for damer og landsstevne for piker måtte innrømme en klar tilbakegang fra forrige års 3 sølv og 6 bronse. Ingen medaljer denne gang. Nivåhevingen var tydelig, og DJK forklarer stagnasjonen med for lite konkurransetrening. T alentene finnes, men de får ikke nok kampstyrke/-erfaring. Det er nok flere klubber som er i samme situasjon. Bare et utvidet konkurranse-tilbud kan gi økt framgang, så sett i gang med samarbeidet! Moss JK har tidligere trent gratis i skolenes gym.saler, og søkte om det samme i Messehallen, men et enstemmig kulturstyre avslo. (Det er lov til å prøve seg). Hubert Klinger-Klingerstorff kommer i sin Veten IL holdt i okt. et judok urs med 15 deltakere. Det rapporteres stadig stigende interesse for judo i Florødistriktet. bok •Jiu-Jitsu im Selbstunterricht. Wien 1950, med en rekke fantastiske forslag til forsvar mot en boksers angrep. Mange er opptatt av spørsmålet om hvorvidt en judoutøver kan klare seg d ersom han skulle bli angrepet av en •bokse r». Det viktigste er en fornuftig J;~ard med påfølgende pa rade og deretter inn i .nærkamp. Parader mot støt og slag bør vies oppmerksomhet i en judoklubb. lO Dan W. Hansen's (Sandefjord) uttalelse på Landsstevnet fortjener å bli gjengitt: dudo er mer moro enn fotball, og så er det mye lettere å bli skadet i fotball». Skal vi gjent a det sammen dere? Budo-Drammen fylte lO år høsten 79, og har alle disse åra hatt ildsjelen Leif Larsen som formann. (applaus!) Opprinnelsen går så langt tilbake som 59/60, da Carl A. Thoresen startet Drammen Judoinstitutt, som eksisterte i tre år. Leif Larsen husker begynnelsen med trening på loft og gressmatter iført avdankede dresser. St. Halvard gymnas har i 70-åra latt sine gym.saler stå åpne for klubben, og dette idretts-gymnaset tilbyr nå judo som fag. Klubben har nå ca. 100 medlemmer, og har en meget solid trenerstab, noe som skulle borge for gode resultater i tida framover. Ikke norsk akkurat, men kanskje for velbeslåtte samlere (numismatikere på fagspråket) lO-rubel sølvmynt med judomotiv i forbindelse med OL i Moskva. «Meget begrenset opplag, høy kvalitet , unikt samlerobjekt.» påstås det. Med dagens sølvpriser betviler jeg ikke påstanden. I Ålesund , nærmere bestemt i Fagerli idrettshalls kafeteria(!), trener AJK. De hadde treningssamling i nov. med P. A. Grime (Oslo) som instruktør. I Ålesund ble det klaget over stort gjennomtrekk, spesielt er det mange som slutter etter noen få måneder (det er jo d a moroa begynner). Jeg skulle tro at det er flere klubber som sliter med dette. Årsakene? For noen vil judo ikke passe, men kanskje er det VI også som svikter. Er det manglende informasjon om judo som skaper gale forventninger, eller driver vi for ensformig? Markedsfører vi oss sjøl godt nok? (I Fredrikstad merker vi tydelig den store satsingen fra byens to karateklubber). Uansett, vi burde se nærmere på dette problemet, for sammenlignet med andre idretter er gjennomtrekket i judo spesielt gufsende. Eller tar jeg feil ? Synspunkter mottas med ta kk. Judo-gruppa i AK-59 Tromsø etablerte seg som egen klubb l. jan. Medlemstallet i Tromsø JK er ca. 100. I rapportene fra mesterskapene i 1979 meldes det at nivået er steget over hele linja. Dette er sikkert et resultat av bedre trening, flere konkurransetilbud, men ennå ligger mye land upløyd. Vi må fortsette å utvide tilbudene, arbeide målbevisst slik at satsingen kan gi utslag også internasjonalt om noen år. Landskampen mot Danmark var i så måte oppløftende, der bl. a. jentene vant 40 og tapte bare tre kamper. Årsmøte i Førde IL sa nei til å ta inn judo- og badmintongruppe. En ville ikke spre aktivitetene ytterligere, men oppfordret judo-interesserte til å stifte egen klubb …. Nå må Førde IL ta seg sammen! Nordland er på vei inn i judo-Norge. De to klubbene Bodø og Mosjøen har drøftet opprettelsen av Nordland judoutvalg. l høst ble det arrangert ei større treningssamling. Kanskje vil ei slik satsing føre til at judo·en sprer seg i dette fylket. Det er det absolutt grunnlag for. Hører dere meg? Gjelleråsen IL har opprettet judogruppe (sånn skal det være!) og vi ønsker dem velkommen i det celebre selskap . …. I konkurranse med 20 klubber ble NJJK beste klubb over 2 år i Øxselesundsturneringen i Sverige. At NJJK's folk alle er juniorer gjør bragden enda større. I samme stevne tok Geir Åstorp (n å MJC) en sterk sølvmedalje i 86-kg klassen. 11 ØRN TERJE FOSS: Medisinske kontraindikasjoner i konkurransejudo med hensyn til kroppens bevegelses- og støtte-apparat kontraindikasjoner hører inn under følgende tilstander/sykdommer: a) Ryggraden – Scoliose (krumninger i ryggraden sett rett bakfra. «skeiv ryggrad ») – Kyphose (unormalt stor krumning i ryggradens øvre del sett fra siden. ~ pukkelrygg») Hypermobilitet og hypomobllitet (for stor eller for liten bevegelighet mellom de enkelte ryggvirvler – oftest etter skader ryggraden) Skeivt eller assymetrisk bekken. b) Ekstremitetene Sammendrag av et foredrag avholdt i det europeiske judoforbunds legeforum 1978 av dr. Lekszas, DDR. (I parenteser er endel tilføyninger fra oversetterens side.) Viktige karakteristiske egenskaper hos en idrettsutøver på konkurransenivå er en uvilkårlig beredthet til å fighte og ha en offensiv, pågående holdning. Disse grunnleggende egenskaper i alle sportsgrener, og ikke minst i konkurransejudo, gjør det nødvendig at man stiller store krav til fysisk tilpasning. De fysiologiske grenser for hvilke påkjenninger kroppen kan utsettes for, har nøye samm enheng med tilpasningsev nen til støtte- og bindevevet (sener, bånd. muskelfester o.a.). eller hvilke muligheter det er til å trene opp disse strukturer. En d el patologiske (sykelige) forandringer som ikke har blitt oppdaget tidligere eller som det ikke har blitt lagt vekt på før en begynner med idrettstrening. kan føre til varige skader i bevegelses- og støtteapparatet, særlig hos voksende individer . (Med bevegelses- og støtte-a pparatet menes de muskler . ledd og knokler som hovedsaklig benyttes når vi beveger oss og bruker for å holde kroppen oppreist eller i andre stillinger, dvs. muskler: i ryggen og beina. ledd: mellom ryggvirvlene. hofta, knæ rne. anklene. knokler: ryggraden . bekkenet og knoklene i beina.) Det kan derfor være nødvendig for en judoka å bli und ersøkt av en spesia12 list (idrettslege. ortoped, røntgenlege) hvor det klargjøres hvor store påkjenninger hans/hennes bevegelses- og støtte-a pparat kan utsettes for (og få beskjed om evt. restriksjoner eller forsiktighetsregler) før konkurransetrening påbegynnes. De tilstander eller sykdommer i bevegelses- og støtte-apparatet som gir opphav til restriksjoner i forbindelse med konkurransejudo. kan d eles i to grupper – relative og absolutte kontraindikasjoner. (Med relative kontraindikasjoner menes tilstander som i prinsippet tilsier at en ikke bør drive konkurransejudo, men hvor spesielle momenter kan spille inn og tilsi at det likevel kan være forsvarlig å gjøre det. Eksempler på slike momenter er lettere grad av sykdommen, spesiell trening for å motvirke svakhetene som følger av sykdommen og bruk av spesielle hjelpemidler som støttebandasjer o.l. Absolutte kontraindikasjoner betyr kort og godt at personer med slike tilstander/ sykdommer absolutt ikke skal drive med konkurransejudo.) De relative kontraindikasjoner krever i alle tilfelle en tilstrekkelig og veldosert fordeling av treningsmengden hvor en tar hensyn til hva som er forsvarlig påkjenning for vedkommende. De viktigste relative medisinske – – Hofteleddsdysplasi (medfødt utviklingsfeil i hofteleddet) Hypermobilitet (for stor bevegelighet i et ledd, f. eks. kne) Chondropathi (sykdommer i bruskvev, f. eks. meniskene) Periostitt (betennelse i bindevevshinna rundt knoklene) Bursitt (betennelse i en bursa – en bindevevshinne formet som en pose rundt et ledd eller mellom muskler og knokler, bursitter i skuldre og kne er vanlige) Tendopathi (~seneskjedebetennelse))) Myogelose (muskler med hardere områder, «muskelknuten) Muskelsvekkeise Post-traumatisk (like etter en skade). Under absolutte kontraindikasjoner er mange av tilstandene/sykdommene som hører med til de relative kontraindikasjoner ført opp igjen , og gjelder da de alvorligere tilfeller av disse. a) Ryggraden – Scoliose – Kyphose – Stor lordose (krumning av ryggraden inn i bukhulen , særlig rett over korsryggen) Markert skeivt eller assymetrisk bekken – Dysostose/ osteochondrose/osteochondritt (manglende knokkel- eller bruskdannelse under utviklingen , eller betennelse i disse strukturer) Spondylolyse (oppløst ryggvirvel) Spondylolisthese (Ryggraden har forskjøvet seg framover i forhold til bekkenet i korsryggen) – Ischias (hvor det er trykk på nerverota ut fra ryggmargen) b) Ekstremitetene – Aseptisk osteonecrose (områder med dødt knokkelvev uten infeksjon) – Dysplasi og sublukdsasjon av hofteleddet (manglende utviklet og delvis ute av ledd) Markert genua vara (knærne bøyd utover, «cowboybein») – Chondropathia patellae (sykdom kneskålas bruskvev) – Store fotdeformiteter – Store feilstiUinger i knoklene etter brudd. Til slutt bør nevnes at alle andre absolutte kontraindikasjoner i konkurranseidrett generelt også gjelder for ~onkurransejudo. (Det er kan skje få som har direkte nytte av innholdet i denne artikkelen, men det kan være greit å ha i mente for de trenerne som har barne/ungdomspartier og avanserte partier med hard konkurransetrening. En stor del av helsevesenet i Norge er beskjeftiget med behandling av belastningsskader i bevegelses- og støtte-apparatet, og de som rammes av det blir i forskjellig grad invalidisert for resten av livet. Mye kan vi nn es ved å drive forebyggende arbeid. fra judotrenernes side ved å henvise judokas med de ovenfor nevnte tilstan der/sykdomm er til lege (evt. spesialist som nevnt tidligere) for å få k larl agt hvilke fysiske påkjenninger de kan utsette kroppen for. Voksne judokas som har vært hos lege og har fått en diagnose som hører inn und er disse tilstand ene. bør ta en pause fra judotreninga til sykdommen er helbredet. eller gi seg for godt hvis d et er en varig tilstand.) Informasjonsmateriell fra Norges Judoforbund Norges Judoforbund oversendte i januar 1980 en pen perm inneholdende forskjellig informasjonsmateriell. ajourførte og aktuelle rundskriv, til hver enkelt judoklubb i Norge. Av innholdet nevnes: NIF's lovhefte. adresselister for kretser, klubber. dommere og trenere, komitestatutter. dommerregler. graderings regler m. v. Nå r det gjelder kurs og undervisningsopplegg inneholdt permen følgende: Introduksjonskurs i judo med leksjonsprogram. Aktivitetslederkurs i judo. 20 timer. rammeplan. Emne B I. Basisfag for undervisning og trening. IS timer. Rammeplan. Emne B Il. Grunnkurs i kampregler. 16 timer. Rammeplan. Emne B Ill. Metodikkku rs for judo. IS timer. Rammeplan. C-kurs. emnekurs 3 A. Nage-no-kata. IS timer. Rammeplan. C-kurs. emnekurs 3 B. Katame-no- kata. 15 timer. Permene er forsynt med skillekort i forskjellige farger. som svarer til de ulike farger som brukes på judoforbundets informasjonsskriv. Materiell som senere vil bli utsendt fra forbundet vil derfor lett kunne arkiveres på riktig sted og ordningen vil i høy grad medvirke til bedre orden i klubbenes arkiv. Et vellykket tiltak. K.S. HODNESBUDO STATISTIKK rike og historisk verdifulle data som nå samlet er tilgjengelige for alle som har, eller har hatt tilknytning til norsk konkurransejudo. K.S. Dag Hodne har gjennom mange år systematisk samlet på stevn eres ultater og har i den forbindelse utarbeidet en rekke statistiske arbeider innenfor konkurransejudo. Disse lister er pr. januar 1980 utgitt av Dag Hodne for Norges Judoforbund og publikasjonen omfatter i alt 40 sider i A-4 format. Heftet innehold er resu ltater NM lag og individuelt 1969-76 med tilhørende .Alt l judo-utstyr « ranking~ . I heftet er også medtatt norske dan -graderte judokas som nå i alt omfatter 8 1 navn. I tillegg til navn, klubb og grad står også graderingsd ato anført. det er kun graderingsdato for tre-tire som mangler. Dag Hodne har her utført en fin rekonstruksjon idet mange av disse data ikke finnes i forbundets protokoller. Som redaktør av ~ Norsk Judo» har jeg ofte fått materi ale fra Dag Hod ne som b urd e ha vært· medtatt. men som stadig har måttet stå over på grunn av ~ p lassmangel » . Jeg er derfor gla for at Dag Hodne gjennom Norges Judoforbund har publisert disse omfangsHeijden Sport Voldgata 21. 2000 Lillest røm Tlf. 0217 1 31 2S l' Det er to hovedtyper av Seoi-nage: Morote Seoienage også kaldt Eri Seoienage og 2) Kakate-Seoinage, også kaldt Ippon Seoinage. Disse to kast adskiller sig i det vesentlige i Toris bruk av høire arm , ved Kakate Soinage (nedenfor betegnet K) lar han grepet i Ukes venstre oppslag gå og trer armen under Ukes høire armhule og griper fatt i Ukes tøi på skulder en. Av Morote-seoinage finnes igjen to typer også bestemt ved Toris bruk av høire arm. Enten slipper han taket i venstre oppslag og legger albuespissen under Ukes høire armhule. eller han beholder taket i oppslaget. men bøier høire arm helt i albuen og legger albuespissen under Ukes armhule. I Kodokan blir samtlige av disse tre kast kaldt Seoinage, det blir ikke gjort noen skildnad mellom dem navnemessig set. Det skal nevnes at det eksisterer et yderligere Seoikast , nemlig Seoi otoshi. Armbevegelsen er stort set lik Kakate. Kropsstillingen og fotbevegelsen derimot anderledes. Samtlige disse kast hør er til gruppen Te-wasa = h åndkast. INST RUKSJON Begge parter er i høire utgangsstilling. Uke trekkes fremover så han balanserer på tærne. Trekket fremover kan oppnåes ved at Tori går baklengs og lar venstre fot lede. Uke beholder balansen ved den støtte arm ene hans gir ham ved at han holder sig i Tori . Uke må ikke miste balansen fremover. Når Tori nettopp har flyttet venstre fot ba kover og Uke har sat frem sit høire ben. senker Tori kroppen og høire hofte ved å bøie venstre kne og ankel og kurve kroppen fremover. Derved «taper Uke støtten av hændene» og øvre del av kroppen hans begynner å lute fremover. Toris drag med armene bibeholdes. hans drag i Ukes høire erme skal være rettet litt oppad fremover. 14 TSUKURI Samtidig strekker Tori frem sit høire ben uten at kroppen flyttes med , og han setter tåballen fremfor Ukes høire fot, litt på innsiden, Tori gjør en halv vridning mot venstre. Tyngden hviler fremdeles på høire fot som han balanserer på, han beholder draget i i Uke i samme retning og løfter med venstre hånd Ukes venstre arm litt oppover. I og med at Tori setter frem høire ben og vrir sig mot venstre, lar han grepet·med høire hånd gå, fører armen und er Ukes høire arm. bøier den oppad og griper Ukes jakke i kraven på skulderen. Ukes armhule hviler da på Toris overarm nær skulderleddet, armen noenlunde rett ut fra skulderen.Dette er forberedelse til Kak ate Seoinage (mot høire). Skal Morote-Seoinage tas beholder Tori med høire hånd enten taket eller lar grepet gå. I begge tilfeller bøies imidlertid armen ; albueleddet mest mulig. underarmen legges oppå overarmen med håndbaken vendt mest mulig ned mot skulderen. Det kreves et forholdsvis mykt albue- og skulderledd for å kunne. beholde taket i tøiet. Ukes høire armhule hviler nu på Toris høire underarm. På dette t idspunkt vil Toris høire ryggside begynne å få kontakt med Ukes nedre del av brystet og buken. Uke har nå mistet balansen fremad høire og hans venstre ben har så å si forl att matten. Tori fører tyngden over fra venstre til høire ben og ved pivotering på høire fotballe flytter han r~skt – nesten ved et h opp – venstre fot til utsiden av Ukes venstre fot. ca. 3/ 4 fot fremfor ved Morote og ved Kakate nesten tremmenfor. i siste tilfelle begge føtter litt dreiet til venstre. Begge knær og ankler hos Tori er nu bøid slik at Toris bakende støter mot Ukes lår og m ave og bryst mot Toris rygg. Toris belte er god t nedenfor Ukes. Toris overkropp og hode er bøid lett mot venstre. ved Kakate noe mer enn Morote, i og med vendingen øker Tori draget i Uke med hæ ndene. Uke «veies» nu på Toris ryggside. foretar Tot·is høire sk ulder og overarm. ved Morote underarmen. en sirkelbevegelse i retning motsatt urviserne, sett fra Toris side, starter på ca. kl. 4 og følger skiven til ca. kl. 12 for løftets skyld . Så skyves sku lderen rett frem for å understøtte hændenes arbeide. Kroppen bøies fremover og Uke vil bli slengt i bue frem over Toris rygg på matten foran Tori. Kastet er et typisk håndkast og hovedvirkningen skal vær som «å slenge et hånd kle» frem over skulderen. Når Ukes ben er vippet godt opp er det ikke vanskelig å få til dette. Det må fremheves at Kuzushi + Tsukuri + Kake skal gå i ett, det er vanskelig å trekke noe skille når ene form slutter og den neste overtar. Det instrueres også en annen utgangstilling for ukes føtter. nemlig at venstre er foran høire og at Tori for å få Uke til i tilfelle å sette frem venstre fot. drar forsiktig i Ukes venstre oppslag. Det synes å være vanskeligere fra en slik utgangsstilling å få Uke til å miste balansen fremad høire. Kastet kan fortsettes som det er beskrevet foran. En annen variasjon er at Tori står litt til venstre for Uke i utgangsstillingen. Han setter så først venstre fot frem og foran Ukes. hvoretter han gjør vendingen og synes å få høire fot utenfor Ukes høire. Kastet forgår da ved litt av en vridning mot venstre. dels over Toris høire side. (Oslo, 1953) Illustrasjoner rra lnok!lma: Judo Kodansha Supotsu Shirltzu, 1973/ 1979 Tokyo. KAKE Ved en pludselig oppretting av kn ærne slår Tori ba kenden mot Ukes lår og vipper dem opp. Samtidig l 'i Kast og holdegrep vises i 8–10 faser og teksten følger illustrasjonene side for side. Kapitlet om kombinasjonsteknikk omfatter 56 sider og er således ganske omfattende og tilsvarende interessant. Boka inneholder også et avsnitt om trening. kroppsstyrkende gymnastikkøvelser og vekttrening. Som avslutning på boka skriver lsao lnokuma om ~ Fighting Spirit» der han forteller om seg selv og om de erfaringer som han har høstet gjennom mange år både som konkurranseutøver og som instruktør. Han forteller om sine favorittkast. om kamptaktikk og om sine kalkulasjoner i forbindelse med de store mesterskap. lsao Inokuma og Nobuyuki Sato: BEST JUDO Kodansha. Tokyo 1979 256 sider. illustrert. pris S 19. 95. engelsk utgave. Nå har den kom met – boka som mange med spenning har ventet på. Et pra ktverk på 256 sider med 1200 fotoill ustrasjoner av frem ragende kva litet. Boka. i forma t 19 x 26 cm , har en nydelig design. delikat papir som tillater tydelig fotogjengivelse, og er pent innbu ndet. lnokuma er gym nastikklærer ved Tokai-universitetet og internasjonal j udo-dommer. Vi nner av det all-japanske mesterskap i 1959 og i 1963. G ullmedaljevinner i tungvekt ved olympiaden i Tokyo 1964 og vinner av åpen kl asse VM Rio 1965. Nobuyuki Sato er også gymnastikklæ rer ved Tokai-universitetet. Vinner av det a ll-japanske mesterskap i 1974 og vinner i lett tungvekt i det 5. og i det 8. verd ensmesterskap. Boka bærer i høy grad preg av forfatt ernes bakgrunn , det er judo på ko nk urransem atten som de begge konsentrerer seg om . cjudo in action». «Best Jud o» er like anvendelig for nybegynnere som for drevne konkurranseutøvere. Boka har et tradisjonelt opplegg. Den starter med j udo basis. hold ning. hilsen og bevegelser på matten. kont roll av motstanderen . Den omtaler kas t. grep. fastholding. kveling. unn vikelser. kombinasjoner og kon tr er inger. l billedmaterialet møter vi foruten fo rfatterne også andre japanske konkurransejudokas på toppplan. bl. a. Yam ashita. 16 Nobuyuki Sato skriver under kapitlet «Never Say Die• om sin befatning med judo ut fra en litt annen synsvinkel. Han beskriver først sin interesse for judo fra barndommen av. vi hører en del om hans instruktører og om forskjellige judo-læresentra i Japan. Sato forteller også at han har hatt anledning til å stude1·e bryting og den russiske sambo. noe som har vært til nytte for ham i han egen judotrening og i møter med russiske judokas. Begge de to sistnevnte innlegg er ledsaget av fotogratier fra de store kampturneringer i deres løpebaner. Boka avsluttes med en oversikt over medaljevinnere ved internasjonale konkurranser de senere år. «Best Judo» vil utgjøre et førstek lasses studimateriale for nybegynnere. for konk urranseutøvere og for instruktører. Kjell Salling. Alle fotos e r tatt fra • Best Judo•. -~ 17 Norgescupen Årets første stevne i Norgescupen g ikk av sta belen i T rondheim med Trøndercup i Nid arøhallen 9. februa r . Stadig flere deltakere (og bedre) blant damene ser ut til å være en tendens. NJJK stilte denne gangen med ·sterkt mannskap både på herresiden og ikke minst blant ungdommen. Deltakelse fra Sverige og England d erimot gjorde ikke noe utslag på resultatlista – enda , men svenskene har lovt å komme sterkere igjen . Dagen etter var d et t reningssamling på over 400 m m atte, noe som trengtes med ca. 80 deltakere. T reningssamlingen ble ledet av G isle Amundal UlK. I pausen var d et klubbkamp NJJKTJK, ungdom , som overlegent ble vun net av NJJK. Dette var sansynligvis d en siste Trønd ercup der det blir avholdt ungd omsstevne på samme d ag, men vi håper å kunne fortsette med tilbud for ungdom fra hele land et. J. Aa. Noen Bujutsu og Budo system: Kyu-jutsu (Kyu-do) Bueskytingskun sten. Ken-jutsu (Ken-do) Sverd k unsten . Naginata-jutsu (Naginata-do) Hellebardekunsten. Sumo Tungvektsbryting. Uchi-ne Kunsten å kaste piler med hendene. Shuril(en-jutsu Kunsten å kaste kniver. Fuki-Bari Kun sten å blåse små nåler med m unnen. Jutte-jutsu K unsten å bru ke en jutte (d olk). Tessen-jutsu Kunsten å bruke d en jernbeslåtte vifte. Bo-jutsu Stavkunsten. Jo-jutsu Stokkekun sten. Shinobi-jutsu Spionkunsten. Hojo-jutsu Kunsten å binde en fiende. Ju-jutsu (ju-do) Våpenløst kampsystem. Iai-jutsu Kunsten å trekke sverdet. Nytt fra Trondheim Trønd ercup IV -79. 90 deltakere med sm ått og stort deltok på årets siste T rønd ercup. Det ser ut til at T rønder cup etter hvert samler større d eltakelse fra hele land et. Spesielt ser d et ut til at ungdom og d amekl assene har økende interesse. l ungdomskl assen stilte lppon denne gangen m ed et slagkraftig lag. og i d am ekl assen KSI m ed gode judokas, noe som gjorde utslag på resultatlista. Ø yvind Jacobsen NT HI og Gisle Amundal TJK møttes i fi nalen i 78 kg kl assen, og lenge så det jevnt ut, men til slutt avgjord e Øyvind kam pen med en Ude-hishigi-j uji-gatame. Jevne linnlcoppgjør mellom Øyvind Jacobsen NTHI (t. v.) og Gisle Amundnl, TJK. i T rond heimscup IV-79 og T rond heimscup 1-80. I begge stevner avgjort av Øyvind Jacobsen med Ud e-hishigi-j uji-gatame. l8 Hans St robl: Judo for blinde Gjengitt etter ((j udo, Fachzeitschrift fur Budo-Sportartem, n r. 11, 1979 av Helen Ørvig d e Salazar. Id rett for funksjonshemmed e har hatt et stort oppsving i Vest-Tys kland fra år tilbake. Verdensm esterskap, f.ek s. i rullestol. er på dagsorden. Men trass i alle til tak. fo rblir k roppsøvinger for blinde en problematikk som hittil bare med vanskelighet og bare i noen få tilfelle Jar seg løse. Den bayerske distriktsskolen for blinde i M unchner Wintrichring startet i 1974 et forsøk på å gi judoundervisning til synssvake og helt bli nd e. Denne skolens erfa ringer va r så gode at judo ble midlertidig tatt opp som 3. og 4. sportstim e i den d ifferensierte sportsu ndervisningen. Denn e blind ejudoen er likevel i Mun chnerskolen ikke bare en beskjeftigelsesterapi i vanlig forstand. Elevene fra d e forskjellige alderstrinn. hittil 40 i tallet. ble und ervist etter det vesttyske Judoforb und s retningslinjer. De avgir belteprøver og har til og med vennska psmøter med andre klu bber. Denne gruppen. som i Tyskland er eneståend e, blir instruert av en som har tittel som id rettslærer og som er j udolærer fra forb und et. T homas Karl. Et av høyd e punktene for d e blind e Munchner-judoka var fra mføringen av d eres id rett for det svens ke kongeparet ved d eres offe ntlige besøk i Munchen . Fem av d e blinde har alt blått belte. Id r ettslæ rer T hom as Karl betegner judo som den eneste id rett som blind e kan utøve i samme gr ad som de seende. T il dette t renges det likevel visse spesielle ting. Og disse begynner med sammensetningen av øvingsm attene. For d e synssvake. som ennå kan skjelne mellom lys t og mørkt, er mattene satt sammen i fors kjeiiige farger. For de helt blindes følesans har d e forskjellig hardhetsgr ad. Overflaten på m attene i d e indre feltene er av k unstlæ r . For å gjøre mattetlatens yttergrenser følelige. er mat tegulvet omgitt av d eler som er trukket med stoff. I tillegg fungerer de synssvake som hjelpere. Med t il rop d irigerer d e s ine lidelsesfe ller. Judound ervisningen bør ikke omfatte mer enn seks eller høyst åtte personer. De blinde kan bare lære bevegelsesforl øpet når d e får anvisninger fra læ reren ak ustisk og gjennom personlig kontakt. E n oppgave som krever enormt av tå lmod ighet og innfølingsevne. Ved belteprøven i begynnelsen av juli. besto alle deltakerne den med meget gode ytelser. Bare teknikkene ble bedømt av jurye n uten å ta hensyn t il elevenes hand icap. De blinde aspiranlene hadd e forbered t seg et å r til prøven – hvil ket også er vanlig i klu bber. Prøve n ble oppmerksomt observert av rektorene Hofm ann og Croier . Rektor Hofmann sa ved avslutn ingen at han va r spesielt stolt av den ne gru p pen. Jud ogruppen hadd e hevet skolens gode image end a høyere. ~ En har». sa Hofmann . «oppnådd d en fullstendige integrasjon mellom blinde og seende». T hom as Ka rl. grunnleggeren av denne gru ppen. forsikret om at han ville føre d enne oppgaven vider e. Fr a and re europeiske land. og land utenfor Europa kom forespørsler fra skoler . som ø nsket å bli informert om d et tekniske forløp og om de hittil oppnådd e erfaringer. At denne modellen er blit t t att opp. er ikke kjent. 19 PEL: Fra juniorjudoens barndom De første ungdommer i Norge som begynte med judo var Tom A. Eliassen (Il år). samt brødrene Kai (12 år) og Ørn T erje Foss (14 år). Dette var i januar 1969. Hver må ned ble det arrangert Tsukename-shiai (månedlige graderingskamper) og disse ungdommene ble etter hvert så god e at de ba om å få væ re med i disse kampene. Etter 5 mnd. hard t rening ble samtlige gradert direkte opp til orange belte. så d et formelle. at man bør ha minst gult belte (ungdom) for å stille i kamper var i orden. Seniorkravet er som d e fleste vet orange belte. Det va r også innfridd. Tillatelse ble gitt. og samtlige stilte til sin første kamp avholdt på Maskinistskolen i Oslo også i mai-måned. hvor de stilte i seniorklassen und er 70 kg.. da det d en gang ikke var noe som het ungdomsklasse. Det var dengang bare 2 klasser – ove r og und er 70 kg. – i disse graderingskampene. Det gikk som ve ntet: ungdommene måtte alle raskt bite i matten. Eliassen møtte eksempelvis en motstander på 24 år. Det ble kl art for alle at en juniorklasse måtte opprettes. og Torkel Sauer. judo forbund ets første president. tok opp arbeidet for å bringe ungdomsjudoen inn i et brukbart spor. I stevnene deretter ble juniorklassen (id ag ungdomsklassen) «dominert» av disse tre. hvor Kai Foss gikk mot Tom A. Eliassen den ene måned og Tom A. Eliassen gikk mot Kai Foss den andre måned og h vor storebror Ørn Terje vant over begge to i alle stevner. Etter hvert under 1970 kom flere ungdommer til. og det ble etter datidens m ål en ga nske fyldig gjeng som møttes til stevner. Blant annet kom Ippon JK inn med en rekke ungdommer ledet av Atle Lundsrud . og andre klubb er kom til med enkelte ungdommer. Treningsiveren var stor. og både Eliassen og brødrene Foss tok fatt på sin tØrste av sine mange internasjonale deltagelser. l 197 1 ko m de hjem med hver sin sølvmeda lje fra Sveriges største ungdomsstev ne ti l stor overraskelse for ik ke minst svenskene. Flere aviser her hjem me slo resultatet stort opp. Det var tØrste gang ungdomsjudo ble omtalt i norske aviser. Siden den gang har det blitt en rekke (gode• plasseringer i stevner ute og hjemme. Landslagsd eltagelse. EM VM og andre stevner forøvrig. Konkurranser i mange land. En rekke norgesmes terskaps res ultatlister bærer også preg av at disse har vært med. P.S. Ungdomsj udo ble første gang vist i fjernsynet i 1972. Da var Tom A. Eliassen og Kai Foss med på en 5 minutters vellykket oppvisning med etterfølgend e in tervju. Programmet ble vist i «Sport'm med Arne Scheie som programleder. og dette fikk meget god omtale. Innslaget i NRK gjorde sitt til at ungdom sjudo ble bedre akseptert i Norge. Forbundets Informasjonskomite fikk etter programmet en rekke fa n-brev fra interesserte som ville starte m ed judo. Kj. S. INSTRUKTØRUTDANNELSEN I SVEITS l KJELL SALLING: l Norges Judoforbund har i januar 1980 gjort sine planer for instruktørutdannelse kjent for landets judoklubber gjennom utsendelse av en informasjons perm i A-4 format benevnt (j udo». Som et lite a propos til forbundets planer bringer vi i dette nummer en sammenfatning av lære- og prøvefag som utgjør basis for instruktørutdannelsen i det sveitsiske judoforbund. Pensum er her inndelt i 9 fag og instruktørkurset omfatter ca. 120 timer. Planen er greit satt opp i form av stikkord og den ble publisert i det sveitsiske forbundsblad for januar 1978. Jeg siterer: Fag nr. l. JUDOTRENING Basis: retningslinjer for det sveitsiske dudo-Dan Kollegium» Nage- Waza- (kastteknikk) Fallteknikk, kastanalyse Katame-waza (kontrollteknikk) Innføring og innøvelse av RenrakuW aza (Kombinasjonsteknikk) Kaeshi-Waza (Kontreringer) – overga ng fra nage-waza t il ne-waza Variasjonsmuligheter (Nage-waza og Ne-waza) Shiai – konkurransekamp Kampregler og dommerpraksis Katakjennska p (repetisjon som svarer til den grad som kandidaten befinner seg i, kataens mål og hensikt, metode og undervisningslæ re – formidlingskunnskaper Grunnlag og oversikt over selvforsvar Graderingsreglene Ca. 45 timer. Fag nr. 2. Et historisk bilde fra det fente ungdomsstevne l Norge på NATO's hovedkvarter på Kolsås den 14. mall970. Afnorth International Judo Club Innbød her lppon Judo Klubb og NJJK til konkurranse. Bildet viser: Jim Neest ba •NATO• bar mottatt et troll fra Øm Terje Foss som en gave før kampene starter. Fra venstre bak: Kal Foss, Petter Braarvlk (begynte l januar 1970), og Tom A. Eliassen. Alle fra Nonk Judo og Jiu-Jitsu Klubb. 20 METODIKK OG DIDAKTIKK D e spesielle treningsmetoder i judo: Tandoku-renshyu – solotrening Uchi-komi – inngang m ed gjentak elser Yaka-soku-geiko – teknikkstudium Kaka ri -geiko – den ene angriper , den andre forsvarer seg Randori- øvelses kamp Moderne treningsmetoder egnet for judo Spesielle former for barn. damer. konkurranseutøvere. grupper med ulike forutsetninger Ca. JO timer. Fag nr. 3. JUDO PEDAGOGIKK Kort innføring Judo som oppdragelsesmiddel Den fornuftsmessig tilpassede utdannelse og målsetting JUDO PSYKOLOGI Formidlingsteknikk, konstatering og utvikling av interesse Gruppeledelse Person- og aldersbetinget innstilling hos elevene Påvirkning av elevene gjennom egen holdning Autoritet og disiplin- grenser Konkurransepsykologi Ca. 12 timer. Topputøvere Sikringsarbeid – forhindring av ska der Jud oens spesifike skader Ku atsu – førstehjelp Ca. 20 timer . Fag nr. 6. GENERELL JUDO KUNNSKAP Kildestudium- judokultur og judosystemets historie Prinsipper, hensikt og mål, – judoens åndelige sider 7 timer. Fag nr. 7. JUDOSPORTENS ORGANISASJONER Den internasjonale judoføderasjon Den europeiske judounion Den sveitsiske judo- og budo-organisasjon Diverse lokale organisasjoner og forhold 3 timer. Fag nr. 4. TRENINGSLÆRE Innføring i undervisningsteori Innføring i undervisnigsteori Oppbygging av undervisning- og treningstimer Øvelsesformer: aktivisering. tøying. avslapping, muskelspenning, teknisk dyktighet, kraft, hurtighet, utholdenhet. kondisjon og koordinasjon Alminnelig treningsplanleggelse Kon ku rranseplanlegging Ca. 12 timer. Fag nr. 5. SPORTSMEDISIN Fysiologi og anatomi Sportshygiene – generelt. ernæ ring. doping. massasje Fag nr. 8. RETTSLÆRE OG ORGANISASJONSOPPGAVER Lovgivning og ledelse av klubber, sammenslutninger osv. Gjennomføring av judoarrangements 8 timer. Fag nr. 9. ORIENTERING OM BESLEKTEDE IDRETTSGRENER And re japanske og østasiatiske kamp- og selvforsvarssystemer Andre – vesterlandske selvforsvars system er 3 timer. l alt ca. 120 timer. 21 Kjell Sal l ing: GLIMT FRA FRANSK JUDO Intet land kan se tilba ke på en så interessant utvikling av judosporten som Frankrike. Fra en beskjeden begynnelse i midten av 1930 årene har franskmennene arbeidet seg fram til en lederstiUIing blant verdens judonasjoner på Ukefot med Japa n. Alle sider ved det menneskelige sinn, ytterpunkter av aUe slag, finnes representert i en rekke sammenhengende begivenheter: Intriger og maktkamp, småligheter, misunnelse og beundring, 1jelpsomhet og storsinn. Småklubber i bakgårder, storklubber i representative strøk med luksuriøse omgivelser. Penger og armod, underskudd og overskudd. Straffesaker og utmerkelse r. HemmeUgholdelse og full offentlighet. Det franske lag – seire og nederlag. Og mannen bak det hele, Mikonosuke Kawashl Shl Han, 7. Dan, elsket og fryktet som ingen annen. Den 26. oktober 1905 fant en merkelig forestilling sted i et fabrikk lokale i Courbevoie i Paris som med ett vakte det franske publikums interesse for jiu-jitsu: en konfrontasjon mellom en jiu-jitsu-eksponent og en bokser. M. Manaud som hadde organisert kampen. presenterte deltakerne: Re-Nie (Ernst Regnier). jiu-jitsuinstruktør. 36 år, vekt 63 kg, høyde 165cm. Georges Dubois, bokser og fekter, 41 år. vekt 75 kg. høyde 168 cm. Begge var iført va nlig byantrekk. dress og sko. R~-Nie kastet snippen før han gikk inn i ringen. Kampen skulle ikke opphøre før en av partene var beseiret. På kommandoordet: sett i gang, gikk motstanderene fra hvert sitt hjørne mot sentrum og stoppet på et par meters avstar.d hvor de sto og betraktet hverandre i noen sekunder. Georges Dubois angrep først med et lavt fotstøt – noe som er tillatt i fransk boksing. Re- Nie unnvek behendig angrepet hvoretter han hurtig slo armene om motstanderen. plasserte et knestøt mot hans høyre lår slik at denne falt overende på gulvet m ed et brak. Re-Nie fortsatte angrepet – han var nå kommet i en ønskeposisjon, grep tak i strupen, fikk fatt i Dubois høyre hånd og manøvrerte sitt ene ben over halsen mens ha n rettet ut armen til motstand eren og endte således i udehishigi-ju ji-gatame. Dubois utstøter et forferdelig skrik tdet han fo rstår at armen er nær ved å brekke. Han var dermed beseiret. 22 Kampen hadde pågå tt i knapt 20 sekunder. Da Dubois fikk armen frigjort igjen, reiste han seg og løftet opp hånden til Re-Nie som tegn på hans seier. Dubois uttalte at han gjerne ville ha gjort en bedre innsats. men at det var umulig for ham å unnslippe. – hvis jeg hadde gjort forsøk på fortsatt motstand, hadde armen min brukket som en kvist. Tilskuerne. ca. 500 i alt, deriblant mange sportsjournalister, var i aller høyeste grad overveldet, og hendelsen ble omtalt i avisene og gjort til gjenstand for samtaler lenge etterpå. I et foredrag fortalte docteur Pierre Rosenthal i Societe Franco-Japonaise den 18. mars 1907 om ovenstående hendelse. l foredraget «Causerie sur le Djiou-Djiss» forsøkte Rosenthal å beskrive systemet etterat Re-Nie hadde gitt en liten oppvisning. Dr. Rosenthal uttalte: diu-jitsu er en kampsport som tar sikte på å redusere motstanderens kraft og bevegelsesevne ved smertepåvirkning. Smertene bare øker ved forsøk på motstand. Hode og lemmer blir utsatt for press og vridning motsatt den naturlige bevegelsesretning og tvinges inn i en antifysiologisk stilling. Smertene kan også fremkalles ved trykk mot Ernst Regn ler, en av de første som introduserte jiu-jitsu/ judo l Frankrike. nerver og nervesentra eller også mot andre sensible B ater. ~ Dr. Rosenthal fortsetter beskrivelsen og går så over til å omtale systemets ku ltus i Japan. samuraistanden m.m., forhold som jeg senere skal omtale. l det hele tatt var interessen for jiu-jitsu i tida 1900-1910 ganske stor og dette forhold har trolig sammenheng med den russisk-japanske krig. I Tyskland. England og Frankrike kunne m an nesten daglig i avisene lese om japanerne og deres innsats og ikke minst kamphumør, det var mange fantastiske historier som ble gjengitt. I nevnte decennium ble det i Frankrike i alt utgitt et 20-tall lærebøker i jiu-jitsu. Den første kom i 1899. Emile Andre: L'art de se defendre dans la rue, utgitt på Flammarionforlaget i Paris. Re-Nie utga også en læ rebok: Les secrets du Jiu-Jitsu, Paclotforlaget, Paris 1905. Denne boka utgjør et av de større arbeider, 175 sider med 37 illustrasjoner. Fotografiene viser to herrer iført judogi som demonstrerer øvelsene mot en bakgrunn bestående av et blomstrete teppe forestillende en hage. Re-Nie beskriver 20 øvelser, benevnt angrep, 3 av disse angis å være dødlige. Øvelsene er hver for seg ikke dårl ig beskrevet, men utvalget virker høyst tilfeldig. Bokens innledning er omfattende og opptar hele 70 sider. Selv om innledningen er viet stor plass så inneholder den dessverre ikke mye av fa ktiske opplysninger om systemet, men det kan kanskje sies å være beundringsverdig å kunne skrive så meget om nesten ingen ting. Re-Nie hadde ervervet sine kunnskaper i London der det på begynnelsen av 1900-tallet fantes jiu-jitsu-institutter som ble d revet av japanere. S. K. Uyenishi. Miyake. Yokio Tani og andre. Re-Nie forteller ikke hvem han studerte hos. han oppgir bare å ha studert 2 semestere a 3 måneder. Treningen foregikk hver dag. undertiden var det trening både formiddag og ettermiddag. Det et= trolig at Re- Nies kunnskaper svarte til grønt eller kanskje til blått belte sammenliknet med kunnskapsnivået på våre judokas i dag. Et spørsmå l er næ rliggende å stille: Va r det jiu -jitsu eller judo som utgjorde st ud ieobjektet? l Re- Nics bok var det vesentlig judoøvelser som ble gjengitt. dog med enkelte jiu-jitsuale innslag som f.eks. hånd lcddsvridning. De ovenfor nevnte Det var denne øvelse, ude-hishigi-juji-gatame som Ernst Regnier benyttet i kampen mot bokseren Geurges Dubois og som bragte judoutøveren seieren. japanere var alle judoeksponenter. og den førstnevn te. Uyenishi. har i sin bok. T he Text-Book of j u-j uts u As Practised in Japan. Being a simple treatise on the Japanese Method of Self Det"cnsc (London 1936?). kun beskrevet rene judo-øvelser – falløvelser er også med tatt. Uttrykket jiu-jitsu eller j u-jutsu som mer ble brukt i engelsktalende land , dekket begge fagom råder, jiu-jitsu judo, men sistnevnte uttrykk ble ikke tatt i bruk før ca. 1945. Som nev nt utkom det i tida 1899191 O i alt noe over 20 lærebøker i jiu-jitsu . Ikke alle va r rene jiu -jitsu bøker. men de inneholdt fragmenter av bild e ji u- jitsu. jud o og fransk boksingla savattc. l dag vil den overveiende del av disse bøker rent teknisk ku nne karakteriseres som slette. dårlig billedstoff. ro tete i oppbygningen. direkte misvisende og til dels med livsfarlige instruksjoner og næ rmest latterlige treningsråd f.eks. med hensyn til diet og drikkemengder. Men det var tross alt en begynnelse og mange judokas ettersøker disse gamle bøker i dag. I judomagas iner kan vi undertiden fi nne eksempler hentet fra disse arbeider med gjengivelse av de mest groteske og absurde pås tander. Et felles trekk ved dem er den totale mangel på omtale av l"alløvelscr. I årene 19 11-1 944 utkom 8 lærebøker. altså en betydelig nedgang som tyder på fallende interesse. og disse bøker fortjener stort sett samme karakteristikk. S. K. Uyenishi, (til høyre) var en av de første KodokarJapanere som seriøst underviste i judo i London kort etter århundreskiftet. 23 Et lite unntak gjelder dog for Fcldenkrais bøker. l 1933 besøkte Jigoro Kano Paris og han ble oppsøkt av d en unge M. Felden-krais som forela ham manuskriptet til en lærebok i jiu-jitsu. Jigoro Kano ville gjerne studere utkastet nærm ere og tok det med seg til Japan. Da han et år senere kom tilbake til Paris anbefalte han Feldenkrais å utgi manuskriptet som bok. Den utkom så på fransk med tittel: «Manuel pratique du jiu-jitsu, la defense du faible contre l'aggresseun. Boka utkom på Chironforlaget i Paris i 1953, 158 sider med 67 illustrasjoner. Denne boka omtaler en del jiu-jitsu-øvelser. og særlig er forsvar mot forsøk på knivstik-k viet forholdsvis stor oppmerksomhet. Forordet er skrevet av Jigoro Kano som forteller at manuskriptet opprinnelig ble skrevet på hebraisk og senere oversatt til frans k. Jigoro Kano sier videre åt Feldenkrais' arbeid om jiu-jitsu er et av de bedre bortsett fra japanske lærebøker i samme emne. Feldenkrais ga også ut en liten lærebok i judo, «A. B. C. du judo», Chironforlaget, Paris 1938. Denne boka er sannsynligvis den første r ene lærebok i judo og omfatter 64 sider. Han gjennomgår falløvelser, kast, holdegrep, strangulasjoner og kampregler. I forordet takker Feldenkrais for all hjelp han har fått av Mikonosuke Ka wa ishi, likeledes takker han den japanske ambasad ør i Paris. Y. Sugimura, for verdifull bistand . Tegningene er utført av Jean Beaujean som senere kom til å bli en av de beste franske judokas. Feldenkrais kom senere også til å skrive flere læ rebøker i jiu-jitsu (silent killing) og særlig i judo på hebraisk, engelsk og fransk. Her nevnes: «Higher Judo. Ground Work», London 1952. 224 sider. Denne bok utkom også på Fra Jiu-Jitsu Club de France 1936. I bakgrunnen tavlen som Kawaishi skrev på. Fra •Jiu-Jitsu Policier», et enkelt fransk førkrlgsarbeld. fransk i 1953. under tittel: «Judo pour ceintures noires», Chiron, Paris, 226 sider. Feldenkrais oppholdt seg etter krigens avslutning i London hvor han fortsatte sine judostudier ved «The Budokwai» den eldste og meget ærverdige engelske judoklubb som ble ledet av japaneren G . Koizumi. Her utga Feldenkrais i 1949 «Body and mature behaviour», en vitenskapelig studie i menta lfysisk koord inasjon der han ved et par anledninger omtaler judo, falløvelser og kontroll av hod e/ ho fte/nedre mageregion i relasjon til gravitasjonsloven. I Paris ble det også fra 1920 og utover periodevis gitt instruksjon i judo ved «Sp01·ting Clu b ~ av japanerne H. Aida og K. lshiguro som begge var høyt dangradert ved Kodokanskolen. Politiet fattet etterhvert interesse for systemet. og hyggelig er d et her å kunne fortelle at en norsk politimann. Haakon Schønnin g. demonstrerte jiu-jitsu ved den franske politiskole i 1934, mens han gjorde tjeneste i La Garde Republicaine. Det har vært forholdsvis lett å følge judo-sportens utvikling i Frankrike, særlig fra 1950 og utover da den franske judoorganisasjon fr a dette tidspunkt utga sitt offisielle informasjonsmagasin som nå omfatter mangfoldige tusen sider. En rekke and re månedspublikasjoner ble også utgitt for kortere eller lengre tid og det sier seg selv at stoffutvalget her må begrenses slik at jeg omtaler enkelte sider. mens andre i og for seg viktige hendelser bare berøres lett. I 1934. under Jigoro Kanos besøk i Paris fikk Feldenkrais noen Kodokanfilmer av Kano. og han ble animert til å arbeide for judo-sportens utbred else i Frankrike. Den japanske ambassadør Sugimura. en meget interessert judoka, skulle være hans støttekontakt samtidig som han representerte Kodokanskolen. Fra Feldenkrals' bok: ABC du Judo, – ber en selvforsvarspreget øvelse. Den brukes av politiet som •håndjernsgrep•. 24 Den 20. september 1936 ble så «JiuJitsu Club de Fr~nc e» åpnet i nr. l , rue Thenard. Fra dette tidspunkt var arbeidet med organisert judovirksomhet startet . et arbeid som 10- 12 år senere sk ull e få en eksplosjonsartet utvikling. Klubbens navn indikerte at jiu-jitsu ble dyrket. og det var nok til en viss grad tilfelle i begynn else n. m en judo overtok etterhvert og klubbens navn ble senere endret til «ludo Club de France». Klubben ble av forskjellige grunner den mest betydningsfulle i Paris. Den fikk fra starten av en meget solid medlemsstokk. den hadde fremra gende instruktører. d en var base for landslaget og de mest betydningsfull e personer innen fransk judo var m ed lemmer av «Jud o Club de France». Klubbens første medlemmer omfattet noen av Feldenkrais næ rmeste venner og bekjente ved det franske radiumin stitutt. Feldenkrais arbeidet med en doktora vhandling om spenningsforhold et i en gener ator under Fredric JoliotCuries veiledning. Sistnevnte arbeidet so m led er for radiuminstit uttet og både han og hans frue. Irene Curie. overvar av og ti l en treningstime. Når d et gjelder professor Joliot Curies befatning med judo har jeg i «Constellation. le mond e vu en franca is». no 6 for oktober 1948. funnet en artikke l av Fr ancois Ollier der d enn e skriver at . JoliotCuri e stud erte fenomenet kiai i (Judo Club de France» uten å kunne komme fram til tilfred sstillend e resultater. En av forsk ningslæ rerne ved rad iuminstituttet. Paul Bonet-Maury. kom til å spille den største rolle i frans k og se nere også i europeisk judoalt liv. Litt forut for opprettelsen av «JiuJitsu Club d e Fntnce•• hadde også en an ne n gruppe kommet i gang med jiu jitsu-trenin g. Gruppen som vesentlig bes to av isra elere. henvendte seg til Mikonsuke Kawa ishi . han oppholdt seg på de nn e tid i London. og anm odet ham om ii overta instruksjonen i deres klu bb i Pa ris. Bonet-Maury var litt opptatt av den selvforsvanmesslge side ved judosporten. Her ser vi noen foto med Bonet-Maury som tori i parader mot knivstikk. Kawaishi etterkom anmodningen og ank om Paris l . oktober 1935 og begy nte und ervisningen i nr. 62. rue Beaubourg. Dermed var et merkelig eventyr påbegynt. et eventyr rikt på gledelige begive nheter . men også med mange tragis ke innslag. (Forts. nes te nr.) Kawaishi var en stor og mektig mann som i.k ke tålte noen form for motsigelser. 25 På denne tida hadde jeg – heldigvis for meg- studert jiu-jitsu. Grep, kast og instruksjoner fOr gjennom hodet mitt der jeg i et forholdsvis r olig tempo ful gte etter den aggresive kombatant som nå befant seg med ryggen vendt mot meg. Billeder og gode råd fra Haakon Schønnings lærebok: Selvforsvar. jiu-jitsu og politigrep, Viking Cronholm: Jiu-Jitsu Tricks, og fra Sam Melberg's bok: Jiu-jitsu, knep og parader til selvforsvar, flimret i rasende fart forbi mitt indre øye. leir trolig med det for øye at bandittene skulle forlange løsepenger for dem. l nattens mulm og mørke klarte en av dem å komme seg løs fra repene hvoretter han listet seg inn på den sovende vaktpost og «uskadeliggjorde ham med et jiu-jitsu kvelertak». Kunne dette være noe for meg? Jeg hadde øvet meg på den såkalte halslås eller hadaka-shime som Haakon Schønning beskriver i sin bok «Selvforsvar». Jeg hadde også testet grepet grundig på en av mine gode skolevenner i et frikvarter. Testingen foregikk således: jeg festet grepet rundt halsen på min venn – han var kjent som en hardhaus, ufølsom for smerte – hvoretter han skulle forsøke å komme seg løs. Jeg syntes nok at min venn forholdt seg unormalt passiv under testingen og klemte kanskje litt hårdere til- men intet skjedde. Mine skolekamerater som sto rundt oss for å beskue det hele antydet at jeg burde slippe. Dette var en meget fornuftig antagelse, og mitt forsøksobjekt fortalte hostende at det var liten vits i å forsøke å komme seg ut av grepet . Her må jeg få lov til på det kr aftigste å adva re mine lesere mot en hver form for testing eller demonstrasjon av judogrep eller kast utenfor dojo. For å komme tilbake til den aktuelle situasjon så var det akkurat tanken på hadaka-shime jeg festet meg ved. Jeg gikk til aksjon: armen rundt halsen. inn med et fotstøt i kneleddet. Urostifteren knelte ned hvoretter jeg presset egen brystkasse fram mot hans bakhode. Etter å ha klemt til i noen sek under , reiste jeg gu tten opp. Han begynte så å gråte og syntes det var unfair av meg å angripe ham bakfra. Jeg svarte ham da ganske rolig at han gjerne måtte angripe meg forfra så skulle han også få svar på tiltale fra denne posisjon. Uromakeren hadde naturlig nok ikke lyst til å prøve seg mer og det hele endte i fred og fo rdragelighet. Jeg hadde også på den tida lest Haa kon Schønnings bok «Razziar i Shanghai» der han bl. a . forteller om en jakttur som han fo retok samm en med en engelsk kollega i Shanghai Municipal Police. Under denne jakttur ble de begge tatt til fange av kinesiske banditter. de ble fratatt mesteparten av sine klær. bakbundet og tatt med til en Man m å av og til møte hårdt med hård t. men en m å alltid sørge for å unngå brutalitet. Gjør m an det, setter man seg i respekt og vinner n ye venner. Når vi nå møtes en sjelden gang i byen. stopper vi begge opp og få r oss en hyggelig pr at i all enkelhet. K.S. TRENINGSPROGRAM JUDO Tilrettelagt ved Knut E. Thomasrud ROMAN CHAIR SITUP: Fest beina i f. eks. en ribbevegg. ligg på en benk . k ryss armene på brystet og • kjør» situps. BARBELL CLEANING: INCLIN E BENT ARM DUMBELL LATERAL: Her b rukes hantler. Man strekker brystmuskulaturen godt ut til siden. og sammen. Litt krokete armer. INCLIN E LEG DOUBLE: Heis og senk som fig. viser. bruk skrått underlag. SUPINE BENT ARM DUMBELL PULLOVER: Bruk også her en håndman ual. slik at g repet blir s malt. Man ligger på benken og senk er ma nua len ned bak hodet. og strekker opp slik at armene er strake over brystet. Utgangsposisjon er slik som tig. l viser. Fest grepet i ca. skulderb redde. se frem. rett i ryggen. Dra så manualen opp og frivend stangen slik at den blir liggende som fig. 2 viser. Senk så manualen tilbake til utgangsposisjonen før neste repetisjon. Husk se rett fram, rett i ryggen, rompa ned. Dette treningsprogra mmet er ment som et tillegg til det tidligere «genere lle• treningsprogrammet. og er mer beregnet for styrking av teknikker nede på matta. Øvelsene er plukket ut slik at de er gunstige generelt både for holdeteknikker · kveleteknikker · armbendteknikker og frigjøringsteknikker. Heller ikke her har jeg satt opp noen oppva rming. da jeg mener at hver enkelt får ve lge sin oppva rming. Men væ r n øye med oppvarm ingen (ca. 10–20 min.) og husk også denne gangen å være forsiktige med ryggen. Disse øvelsene er ment å kjør e med 6 repetisjoner i 3 sett. Ca. 1/2- 1 min. pause mellom hvert sett (max 3 min.). Vektene skal heller ikke være tyngre enn at dere i siste sett av hver øvelse skal kun ne greie lO repetisjoner. Greier dere mer enn lO. kan dere legge på mer vekter. Bli også her kjent med hver øvelse først og bli kjent med vektene før dere begynner belastningen. Husk ryggen. Spesielt her i øvelse 6. Rist tilslu tt ut. og ta en velfortjent d usj. LAT MACHINE CURL: Hvis ikke man har mulighet for trekkapparat. kjør van lig curl med manualer. 26 Kild en for p rogrammet er: W eight Training for Championship J udo av Donn. F. Draeger og Isao l nokuma. Dramaet utfoldet seg l disse Idylliske omgivelser pl plassen foran musikkpaviijongen. Alle respektable ukeblader bringer en fortelling fra virkeligheten, så også mecl Norsk Juclo. Fortellingen er clenne gang hentet fra redaktørens ungdomstid : Det var omkring St. H ans i 1945 eller i 1946, jeg satt sammen med en venn og et par unge damer på en benk i Kulåsparken i Sarpsborg. Det hadde nettopp vært avholdt en av d e tradisjonelle onsd agskonsertene og d et var ved 2 1-tiden at en ung, og ikke helt sober herre blander seg inn i vår samtale på en etter vår oppfatning høyst upassende måte. Min gode venn fant å m åtte anmode inntrengeren om å fortsette videre, men denne utsøkt høflige henstilling ble tatt opp på en meget ublid måte. Den frem mede herremann (som vi kjente både av utseende og av navn) gir seg da til å denge løs på min venn som er nød t til å reise seg fra benken for lettere å kunne unnvike slagene. Min ve nn er deretter på retrett over plassen forfulgt av den ikke helt ukjente person. Jeg syntes fo r min egen del at det var på tide for meg å komme ham til assistanse. De to unge piker som satt sammen med meg. var vel også av samme menin g selv om de ikke sa noe. Kort sagt. jeg ble tvunget til hand ling høyere m akter m å vite at jeg hadde li ten lyst. Jeg var nemlig av den forsiktige type. press i buksen tras i etterkrigstidens tekstilmessige vanskeligheter, slips og absolutt rett hårskill på hodets venstre side. * 27 Judopropagandastevnet VÅRSPRETTEN 1980 Resultater klubboversikt: En av de som alltid er .Fightervillig. er T om W. Rustad. Han ble denne gang nr. 3 i sin vektklasse, etter å ba tapt for guUvlnneren, Patric GuUberg, JK BUDO, Gøteborg. G ull Gøteborgs JK 3 Judokl. BUDO 2 NJJK l Fredrikstad l Marienlyst JC l Vennesla JK l Rykkin JK 1 Sandefjord JK l Ippon JK Trondheim JK Kristinehamn JK BUDO-Drammen BUDOSØR BergenJK DrammenJC JK Hontai, Karlstad Sofiemyr JK Sølv Bronse l l 2 4 l l l l l 1 l l l l 2 l 4 l 1 l l Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb jobber hardt for å få sitt ungdomsstevne for gutter inn i en tradisjon, og med årets stevne er de på svært god vei. Stevnet hadde samlet 280 påm eldte deltagere fra i alt 28 forskjellige klubber hvorav 6 svenske. Med 35 strykninger av forskjellige grunner ble det totalt 245 deltagere som skuJle kjempe om 41 medaljer i d e 11 o ppsatte klassene. Arra ngørklubben stilte selv med 37 deltagere, m en BUDOSØR fra Kr. sand hadde fått med seg hele 24 – og det tyd er jo på en enormt fin rekruttering på Kristiansandklubben. Forøvrig var det d eltagere fra Lillesand i sør til Tromsø i nord, og fr a Bergen i vest til svenskeklubben Kristinehamn i øst. 17 av de d eltagende klubber greide å dele de 41 m ed aljene som ble d elt ut, og det er jo en ganske gled elig spredning. Stevnet ble prikkfritt gjennomført på 4 kam p matter, og det er første gang at det ble brukt et så stort m atteareal for kam pavvik ling i Norge. Det ligger im idlertid et enorm t arrangørarbeide bak et slikt stevne. og der skal NJJK h a ros for sin gode planlegging – og d a spesielt den relativt lille kjæ rne av ent usiaster i klubben som er ildsjelene i grunnarbeidet. Det var jo forøvrig også gledelig at Røde Kors hadde så lite å gjør e und er stevnet. De m åtte nærmest «vekkes» d e få ga ngene d et d ukket opp litt neseblod – og noen and re små skad er. 28 Første drammenser med svart belte i judo T ho r Kirksæther. Drammen Jud o Club . ble d en fØrste utøver fra Dram men som greide svart belte i judo. Dett e skjedd e nylig und er fo rbundsgraderin g foran d e kritiske øyne til T eknisk Komite i Norges Judoforbund . Pres tasjonen blir ikke mindre ved det faktum at Thor Kirksæther nettopp har passert 50 år (22. oktober). Ha n har vært den ubestridte kapasitet i judo i Drammen siden han var med på å stifte Drammen Judo Club i 1972 – d en første judoklubb i Drammen. og har siden vært fo rmann og trener i klubben. – Selvfølgelig har jeg nådd et mål rent personlig. men jeg håper at dette fØrst og fremst vil bet y mye for klubben som etterhveti har fått fram flere utøvere som ligger på et høyt plan teknisk sett. Foreløbig har vi ikke d e store sportslige r es ultater å vise til. men dette tror jeg først og fremst skyldes d et faktum at d et er stor gjennomt rekk blant medlemmene. særlig på begyn nerni vå. Det ser slik ut at når det gule beltet er oppnådd . d a er målet m ed jud o nådd. Vi mister m ange ta lenter på denne måten . Derfo r må vi stole på de mer garvede utøverne som i stor gr ad er engasjert i instruk sjonsvirksomhet og som ik ke da får særlige muligheter til å utv ikle seg selv som konkurra nseut øvere. PR-messig tror jeg d et har betydning at en klubb kan s kilte med et sva rt belte. Dette kan da stå som et for bilde og en inspirasjonskilde for de yngre og lavere graderte. Haa kon Hallingstad . Kort BUDO leksikon GO-KYO-NO-W AZA Go-Kuo-No-Waza er fem (go) instruksjonskurs som består av representative kast utvalgt av d e mange eksisterende judokast. Utvelgelsen er basert på dynamikk, taisabki-mønster, ukemi og kuzushi. Kursene består av 8 kast hver og omfatter altså 40 kast. Gokyoen ble utformet av Jigoro Kano sammen med en del andre i 1896 og ble revidert i 1920 av et dusin av de store mestere. Siden har den vært uendret. GO-DO. «styrkens veg». Å bruke sin styrke mot m otstand erens styrke. Dette kan ikke alltid unngås i kamp. men en bør helst unngå motstanderens direkte angrep ved å vike og så angripe når han er i en svak posisjon Ufr. JU prinsippet). Go- Do .kan sies å væ re det motsatte av JUDO. GO-NO-SEN. Kampinitiativ hvor motangrep starter i samme øyeblikk som motstanderen begynner sitt angrep. GOSHI. Hofte (Kos hi). GYAKU. Omvendt, motsatt. GY AKU-GEKI. Motangrep. Frimerker Samler du på frimerker ? Vær oppmerksom på at det i Japan utgis frimerker med judomotiv. I denne serie finner vi kastet «kata-guruma>i avbildet. ~/!§l[§~ ITl.l. 1§T :X::: § ~2 ~ THE EIGHTH NATIONAL ATHLETIC MEETING 5 _g . S il lll .. :'" Sili.ll :~ _g. 5 Sili.ll .~ 5 ~. Treningssamling i Østfold Ronald Langsboldt ble NJJK's eneste guUvlnner l klasse -58 kg. Fra venstre sølvvlnner Roy Bårdse n, BUD O-Drammen, guUvlnner Ronald Langsboldt, NJJK, og de 2 bronsevinnerne fra BU DOSØR Sven Inge Heggnes og Hans Jørgen VIk. Ø stfold Ju doutval g avholdt 15. des. 1979 trenin gssamling i Moss m ed 63 juniorde lta kere. Vi ser den yngste av de m. Lena T homasrud. 4 år. sammen med kretsin st r uktør Tore Willy Adamsen. Lena er lit t beten kt over å skulle møte stridskamerater fra Moss og Fred ri kstad. God t å vite at både mamm a og pa ppa er tilsted e. 29 VM JUDO, Paris 6.-9. des. 1979 Denne mønstringen av verdens beste Judoka ble på alle måter et vellykket arrangement. Det Franske Judoforbundet, FFJDA ga virkelig en oppvisning i hvordan det bør gjøres og sørget for en tvers igjennom prikkfri avvikling. Den forsinkede norske delegasjonen ble f. eks. møtt på flyplassen to timer etter midnatt og loset fram til hotellet. Transporttjernesten funksjonerte knirkefritt og resultatservicen var enestående. I tillegg til den omfattende TV-dekningen, ble kampene også overført direkte på hotellets TV -nett, hvor de også ble vist flere ganger i reprise, for de som ville studere teknikkene. Sakkyndig publikum Selve arrangementet var lagt til en hall som rommet S-6000 tilskuere rundt 2 konkurranseareal. Fra første til siste dag var den fullsatt med et meget sakkyndig, entusiastisk, men likevel objektivt publikum. Naturligvis var det enorm understøttelse for de franske deltakerne, men når de ble beseiret, fikk motstanderen også en dundrende applaus. Endo, Fujii og naturligvis den franske gullmedaljevinneren Patrick Rey, fikk langvarige, stående ovasjoner under seiersseremonien og selv den garvede, rutinerte Endo måtte som følge la tårene få fritt løp. Sympatisk. Fotografiene viser Petter Lind – Onmura. Kyrre Johnsen UJevne UF -dommere Ikke alle grønnjakkede IJF -dommere var like heldige med sine avgjørelser og måtte finne seg i utvetydige reaksjoner fra publikum. l kampen Schnabel Kuznetsov, åpen klasse, ble Schnabel åpenbart dømt bort av kant-dommerne. En av dem måtte ved neste innsats kalles ut igjen for å berolige publikum. Den andre ble først tatt til nåde igjen etter at han korrigerte en avgjørelse i disfavør av en franskmann. Våre deltakere Petter Lind, Kai Otto Nilsen og Eivind Brauer skulle representere de norske fargene, men Eivind skadet seg og kunne ikke delta. Kai Otto, vår lovende junior i klassen -78 kg, fulgte et profesjonelt opplegg, og virket kald, rolig og overlagt, men likevel tent da han gikk ut på matta. Hans motstander,' den kjempesterke bulgareren Petrov, klarte i de første sekundene å overraske et par ganger med Koshiki-daoshi og scoret to ganger Koka. Deretter fikk Kai Otto mer og mer tak på kampen og førte an, både oppe og nede. Ett minutt før slutt, i en Fotos ved Teo Lehtimiiki. 30 bakkamp etter et angrep fra Kai Otto, ble han vel litt for ivrig og merket ikke det fryktede «russiske» Juji-gatameangrepet, som er så uskyldig i første fase. En stund så det likevel ut til at han skulle kunne avverge dette, men så klarte Petrov å få kontroll med venstre legg – – – . Litt mer rutine, bedre teknikk og utfilte kombinasjoner, så vil Kai Otto slå igjennom internasjonalt. Men mange rutinerte kjempere, bl. a. sølvmedaljevinneren Delvintg, måtte gi tapt for slike sterke Juji-gatameangrep. Petrov var merket av kampen, og tapte neste kamp på dommeravgjørelse mot den uthvilte, rutinerte sveitseren Hagmann, som kunne holde høyere tempo enn Petrov. Petter Lind klarte ikke helt å få nervene under kontroll, og fant ingen innstilling mot den sterke brasil-japaneren Onmura. Onmura angrep direkte med Tani-otoshi og scoret flere ganger med denne teknikken. Men etter hvert fant Petter tilbake til sin rutine og gikk tiden ut. Onmura tapte neste kamp, også på dommeravgjørelse, og dermed var det ingen mulighet mere for Petter. Men han har sikkert høstet verdifulle erfaringer som han kan bruke både som aktiv og som trener. Ellers kan det nevnes at Biedron tapte sin andre kamp, mot den før nevnte Delvintg. Den første rekvalifiseringskampen vant han, men skadet seg og måtte gi walk-over for neste kamp. Stor bredde Bredden er etter hvert blitt stor innen Judosporten. Mange favoritter møter uventet sterk motstand, eller måtte gi opp overfor helt ukjente navn fra nye Judo-nasjoner. 14 nasjoner tok medaljer. Regner man med 5. plass, var det 21 nasjoner på poengplass. Med poeng fra 4 til l , vil maks. poengtall være 32 for 8 gullmedaljer. Etter denne skala har vi følgende rangering mellom nasjonene : Japan 22 p., Frankrike 19 p. , USSR 15 p., Korea 7 p., DDR 6 p. , Italia 5 p. , Belgia og England 4 p., Joguslavia 3 p. , 5 nasjoner med 2 p. og 6 nasjoner med 1 p. 31 Prosentsatsen gjelder for tiden for HØYRENTESPARING i Kreditkassen. Det er et lønnsomt tilbud for alle som har penger å plassere eller vil spare på lang sikt. Du kan ta ut penger når du vil, men banken beregner for tiden 4% uttaksgebyr av hvert beløp. Det er ingen oppsigelsestid. Kom innom for å få flere opplysninger. Denne spareform er så lønnsom at du bør komme i gang snarest. Høyrentesparing l( ICRE DITICASSEN -bank for folk flest