Judoinfo.no

Trenerrollen Trener-I kurs Judo M3500-T1-111 Comment [GiA1]:          Dette dokumentet er utarbeidet av Gisle Amundal. 1. utgave er godkjent med rettelser av Utdanningsutvalget den . 2000, samt Norges Judoforbund Forbundsstyret den dd.måned.2000. Layout av Merete Bolstad pr. 27.05.2000 Utdanningsutvalget forbeholder seg retten til å redigere dokumentet fortløpende. Oslo 1. utgave april 1999 Side 2 Copyright NJF M3500-T1-111 Trener Rollen – Trener 1 INNHOLD INNHOLD ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………. 3 1. GRUNN-PRINSIPPER I TRENINGSLEDELSE………………………………………………………………………………………………………. 4 2. GRUPPE OPPGAVE …………………………………………………………………………………………………………………………………….. 4 3. GRUPPE OPPGAVE …………………………………………………………………………………………………………………………………….. 4 4. GRUPPE OPPGAVE …………………………………………………………………………………………………………………………………….. 2 4.1. Variasjon ………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 2 5. GRUPPE OPPGAVE …………………………………………………………………………………………………………………………………….. 2 5.1. Spenning…………………………………………………………………………………………………………………………………………… 2 6. GRUPPE OPPGAVE …………………………………………………………………………………………………………………………………….. 3 6.1. Mestring …………………………………………………………………………………………………………………………………………… 3 7. GRUPPE OPPGAVE …………………………………………………………………………………………………………………………………….. 3 7.1. Mål ………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 3 8. GRUPPE OPPGAVE …………………………………………………………………………………………………………………………………….. 4 8.1. Motivasjon ……………………………………………………………………………………………………………………………………….. 4 8.2. Virkningen av “Ris” ………………………………………………………………………………………………………………………….. 4 8.3. Virkningen av “Ros” ………………………………………………………………………………………………………………………….. 5 8.4. Frafall ……………………………………………………………………………………………………………………………………………… 5 8.5. Høflighet og respekt for andre …………………………………………………………………………………………………………….. 5 8.6. Om å fatte beslutninger ………………………………………………………………………………………………………………………. 5 8.7. Judoens absolutte styrke …………………………………………………………………………………………………………………….. 6 8.8. Samarbeid ………………………………………………………………………………………………………………………………………… 6 8.9. Innflytelse og ansvar ………………………………………………………………………………………………………………………….. 6 8.10. Samarbeid mellom skole og idrett ………………………………………………………………………………………………………. 6 9. GRUPPEOPPGAVER ……………………………………………………………………………………………………………………………………. 2 Tilbakemeldingsskjema for utdanningsmodul i NJF ……………………………………………………………………………………… 3 Kilder: ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………. 3 Side 3 M3500-T1-111 Trener Rollen – Trener 1 1. Grunnprinsipper i treningsledelse. M : Motivering A : Aktivisering K : Konkretisering I : Individualisering S : Samarbeid Med “motivasjon” mener vi den drivkraft som får et menneske til å ville gjøre noe. Motiver virker både energi givende og retningsgivende på våre handlinger. Judoutøvere kan motivere seg selv, “være motivert”, men i mange situasjoner må treningslederen aktivt motivere utøverne for å gjennomføre øvelser og programmer. vil i mange tilfelle gjøre at judoutøveren får bedre resultat av treningen. Eller det hender kanskje at en trener motiverer utøverne med konstruerte følger av god innsats. Dersom treneren sier at nå skal vil trene i ti minutter med uchi-komi og hvis alle gjør en god innsats skal vi leike “stiv heks” etterpå, så er dette en metode som kan ta oppmerksomheten vekk fra de egentlige mål som må gjelde for treningsaktiviteten. Enda verre blir det hvis treneren gir oppgaven med begrunnelsen at vil må gjøre dette for å unngå en konstruert negativ følge. En dyktig judotrener forstår at sosiale motiver kan være vesentlige i denne typen treningsaktivitet. Ofte fører det at utøveren blir sett og lagt merke til både av treneren og andre i treningsgruppa til ytterligere innsats. Når treneren legger dette til grunn for organiseringa av treninga, forsterkes ofte lysten til idrettslig utvikling. 2. Gruppe Oppgave Utøvere som kommer på judotrening første kvelden kan være motivert på forskjellig måte. Lag en liste over sannsynlige motiver for en gruppe begynnere som er… a. under 12 år. b. 12-18 år. c. 18-35 år. Treneren sitt arbeide for å motivere utøverne må være rettet inn mot å skape lyst hos de aktive til idrettslige aktiviteter og systematisk trening. All trening bør legges opp slik at den er motiverende. Utøverens motivasjon vil bl.a. være avhengig av alder, sosiale forhold, og idrettslig nivå. Treneren kan bevisstgjøre utøverne om hva en kan oppnå med ulike treningsformer og på den måten hjelpe utøveren å bli mere kjent med motivene for den aktiviteten som pågår. Dette Side 4 3. Gruppe Oppgave Gi noen eksempler på hva treneren kan gjøre for at utøverne skal “bli mer synlige” i treningstimen. En nødvendig forutsetning for læring er at M3500-T1-111 Trener Rollen – Trener 1 judoutøveren føler trygghet i treningsmiljøet. Positive og trygge utøvere støtter og oppmuntrer hverandre og viser toleranse overfor hverandre og treningskamerater. Eksempler på årsaker til utrygghet i judotreninga kan være:           Frykt for ikke å få være med på arrangementer. Frykt for hva trenere, foreldre og kamerater sier når det går dårlig. Frykt for å dumme seg ut. Frykt for skader. Frykt for fleiping, erting, klikkdannelse o.l. i treningsgruppa. 4. Gruppe Oppgave  å legge treninga til andre steder enn det som er vanlig. å besøke andre judoklubber. å delta i andre idretters treninger. å la en eller flere av utøverne som er egnet til det lede deler av treninga. å la de aktive selv trekkes med for å finne frem til variasjon i treningsoppleggene. å legge inn øvelser som bare har til formål å skape variasjon. Særlig når det gjelder trening av barn er det viktig at behovet for variasjon i treninga vies stor oppmerksomhet. Når barn også deltar i annen idrettslig aktivitet er dette med på å sikre at barna får en sunn utvikling gjennom allsidig aktivitet. Treningsmotivasjonen vil ofte avta dersom barn presses til ensidig og monoton treningsaktivitet. Noen barn som du trener fleiper og erter en annen utøver. a. Diskuter og finn frem til hva treneren kan gjøre for “å ta vare på” den som er offer for dette. Hvilke årsaker kan det være til at barn plager andre på denne måten? Foreldres forventninger kan ofte føles som et press på gutten eller jenta. Noen ganger kan dette komme til uttrykk i uheldige kommentarer i forbindelse med konkurranser. Derfor kan det ofte være lurt at treneren arrangerer informasjons og diskusjonsmøter med foreldrene som ledd i å forebygge uheldig press på utøveren. 5. Gruppe Oppgave 4.1. Variasjon Diskuter og finn ut om det er flere tiltak treningslederen kan iverksette for å variere judotreningene ut over det som er nevnt her. For å holde motivasjonen for aktiviteten oppe er det viktig å huske at variasjon er et viktig virkemiddel. Dette setter krav til treneren sin fantasi, oppfinnsomhet og mot til å gå nye veier. Måter å variere treninga på kan være ….  å presentere nye øvelser.  å trene kjent teknikk på nye måter. 5.1. Spenning I trening og i konkurranse er det viktig å tilfredsstille utøvernes behov for å oppleve T1-111 Trener Rollen – Trener 1 spenning. Lekbetonte aktiviteter inneholder ofte aktivitet som er spennende å holde på med. Slik aktivitet kan være et fint tillegg til spenning knyttet til judokonkurranser. Konkurranselignende aktivitet brukt på trening vil gjøre det mer spennende å trene. Vær likevel oppmerksom på at en stor mengde slike treningsformer kan gjøre konkurransepresset altfor stort og dominerende. Dersom vi ønsker å arbeide for større bredde og høyere idrettslig nivå i konkurranseidrett, må vi først og fremst gjøre konkurranser til morsomme og trivelige hendelser. Verken bredden eller toppen utvikler seg i heldig retning dersom konkurranser og det å skulle mestre noe innen idretten fremmer utrygghet og angst. Prestasjonsutvikling er ingen herdingsprosess, men en utviklingsprosess som omfatter hele mennesket som en psykisk, sosial, intellektuell og kroppslig helhet. utfordringer på trening blir dominerende. Det er nødvendig å skape en bevissthet om at det er lov til å mislykkes både på trening og i konkurranse. I treningssituasjonen er det gode muligheter for sosial sammenligning. Judoutøverne trener ofte i en gruppe der alderen til deltakerne er lik, og det er også i noen judoklubber slik at treningspartier er satt sammen etter nivå og idrettslige ambisjoner. Judoens graderings – system gir utøverne muligheter for å orientere seg mot ferdigheter som kan gi en positiv sosial orientering. Dette kan være et verdifullt tillegg til ensidig fokusering på konkurranser/stevner, og kan være årsak til at lite konkurransemotiverte utøvere finner det interessant å være aktive medlemmer i en judoklubb. For disse utøverne er det viktig at treningene er slik organisert at de får muligheter og støtte for å nå sine mål. 6. Gruppe Oppgave Lag en liste med tiltak treningslederen kan gjennomføre for å få flere utøvere med på en judo – konkurranse. 6.1. Mestring Trivselen i judotreningen er og avhengig av at utøverne i høy grad mestrer de utfordringer de møter. Slike utfordringer kan ligge både i leik og konkurransepreget aktivitet og mosjonsaktivitet. Å oppnå opplevelse av psykisk og fysisk velvære kan og være en utfordring som mange setter høyt. Uansett hvilke utfordringer utøveren er mest opptatt av å mestre vil erfaringer med både og lykkes og mislykkes bidra til å utvikle utøverens selvbilde. For dem som jevnt over lykkes vil erfaringer bidra til en positiv selvoppfatning. Stadige opplevelser av ikke å lykkes kan gi negativ selvoppfatning. En risikerer at utøveren slutter med idrett dersom negative erfaringer i forhold til mestring av 7. Gruppe Oppgave Lag en liste med eksempler på noe treningslederen kan gjøre for å forsterke utøverens glede ved mestring av utfordringer på trening. 7.1. Mål Dersom treningsleder og foreldre setter for høye mål for barnas trening og aktivitet vil dette føre til nederlagsfølelse for barn og ungdom. Mange påfører seg og selv nederlag og ubehag fordi de setter målene sine for høyt. Uansett hvor goder utøverne er vil de kunne T1-111 Trener Rollen – Trener 1 føle nederlag hvis de setter målene sine for høyt. ferdighetene i treningsarbeidet. Begreper knyttet til dette vil være enklere å lære senere. Det er din oppgave som judotrener å lære utøveren til å kunne tenke selvstendig gjennom mål for trening og konkurranse. 8.2. Virkningen av “Ris” 8. Gruppe Oppgave Hva kan treningslederen gjøre for å hjelpe utøverne til å sette seg hensiktsmessige mål for trening og konkurranse? Negative kommentarer kan bli gitt i mange ulike situasjoner både på trening og under og etter konkurranser. Ofte er det avsenderens frustrasjon som kommer til utrykk på denne måten. Dermed er det ofte rett å si at slike uttrykk sier mer om avsenderen enn den dette rettes mot. Uansett er det viktig å være klar over at negative kommentarer som regel ikke fører med seg noe positivt. Virkningen er heller at dette skaper angst, dreper motivasjonen og hemmer læring. Nå må du være grei med de andre !! Kanskje blir dere gode venner hvis…?? 8.1. Motivasjon Når utøverne blir bevisst hva som er hensikten med den måten treninga drives på, vil dette ha stor betydning for motivasjonen. Det er derfor viktig at judotreneren legger vekt på at utøverne skal forstå hvorfor treningsaktiviteten er slik den er. Dette vil kanskje føre med seg spørsmål fra utøverne og noen ganger forslag til forbedringer i enkelte treningsaktiviteter. Når treneren forstår å stimulere utøvernes fantasi og aktivitet vil dette kunne føre til økt engasjement og treningsiver. Uansett er det viktig at både unge og eldre føler at de lykkes med det de gjør. Som trener er det derfor viktig at du gjør deg kjent med hva det er rimelig å vente av generelle og spesielle ferdigheter i den gruppa du er trener for. Judo er en idrett som både internasjonalt og nasjonalt er avhengig av en del ord og uttrykk som vil være ukjent for andre. Nye utøvere vil ha vansker med å bli kjent med denne idrettens terminologi. Derfor er det viktig at treneren gradvis venner utøverne til både å høre, forstå betydningen av og selv uttale disse ord og uttrykkene som er nødvendige. Ikke alle vil lære disse uttrykkene like fort. Derfor er det nødvendig å legge størst vekt på de kroppslige Likevel kan det være situasjoner som gjør det nødvendig at treneren gir kritikk. Dersom en eller noen utøvere oppfører seg på en hensynsløs måte overfor andre i treningsgruppa, kan dette ødelegge det sosiale miljøet i treningsgruppa. Dette må det settes grenser for og noen ganger kan det være nødvendig at treneren sier klart ifra om hvordan vi ønsker at utøverne skal oppføre seg overfor de andre. Plaging, lite omtenksom fleiping eller utestenging av andre o.l. vil kunne ødelegge for lysten til å trene og delta i det sosiale livet i treningsgruppa. Treneren må løse slike problemer på en slik måte at det blir forstått at det er denne oppførselen vi ikke kan godta. For at de som har vist uakseptabel T1-111 Trener Rollen – Trener 1 oppførsel ikke skal føle seg avvist er det viktig å skille mellom handling og person i slike situasjoner. Noen ganger kan det være tilstrekkelig å snakke til hele treningsgruppa om uønsket atferd. lag” med foreldrene. I denne sammenheng kan det være en fordel at en bevisstgjør foreldrene hvilke fordeler og kvaliteter klubbmiljøet representerer. 8.3. Virkningen av “Ros” Her er det fint å kunne vise til en fars observasjoner og erfaringer: Framheving av det positive er det som oftest gir det beste treningsresultatet. Det er viktig å se etter det som er positivt i forhold til de mål som utøveren har satt seg og kommentere dette. Slik kan treneren bidra til at utøveren forsterker innsatsen i treningsaktiviteten. Motivasjonen til utøveren vil bli bedre. Dette vil ofte ha positive ringvirkninger til de andre utøverne i treningsgruppa. 8.5. Høflighet og respekt for andre 8.4. Frafall Undersøkelser viser at nesten halvparten av de som sluttet med idrett i tenårene sluttet p.g.a. prestasjonsjag, at det ble for kjedelig, at de fikk et tilbud som ikke var tilpasset deres nivå. Undersøkelser viser også at misnøye med egne prestasjoner og savn av sosialt miljø har sammenheng med frafall i konkurranseidrett. Utfordringen til judotreneren ligger i å skape varierte muligheter for spenning, opplevelse og sosial kontakt i barne og ungdomsidretten. Et virkemiddel som kan brukes for å få dette til kan være å få utøvere til å ta ansvar for fellesopplevelser som alternativ til treninga. Hva med en pizzakveld hjemme hos en som har plass til alle, turer sammen på sjøen, i skogen eller til fjells. Kanskje er det nettopp et treningsopplegg med slikt innhold som gir overskuddet og velværet som er gull verdt både på trening og i konkurranser. Skal judotreneren forebygge tidlig frafall blant aktive utøvere, bør han nok tenke like mye på samvær og felleskapsopplevelser som mengde og intensitet i treninga. Når det gjelder rekruttering og det å holde på barn og unge som medlemmer i judoklubben er det vesentlig at en trekker med og spiller “på “Det første Christian lærte, var å hilse når han kom inn i treningslokalet. Det er lett å se at barn og unge trenger å læres opp til god takt og tone. Særlig fascinerende er det å se trenernes ikke-selektive omsorg. Trenerne tolket både det guttungen sa med ord og uttrykte med kroppen. Han ble derfor forstått på en grunnleggende og god måte. Ellers er det og klart at judo er en idrett som er spennende å holde på med. Judo er en idrett som innbyr til kroppskontakt og dette stiller krav til at utøverne aksepterer og innordner seg regler og normer. Dette er det også bruk for i samfunnet utenfor judomatta. 8.6. Om å fatte beslutninger En rekke av oss kommer i løpet av vårt yrkesaktive liv inn i lederstillinger. Det kan være som tillitsvalgt i skolen, eller som administrerende direktør for et større firma. Ledere tilsettes for å beslutte. I kritiske situasjoner kan både beslutningsgrunnlaget og den tiden en har til rådighet være begrenset. Slik er det også i judo, en form for kroppslig sjakk. Du må kunne forutsi hva motstanderen tenker på, forhindre et angrep og bygge opp et eget forsvar. Resultatet får en straks. En dårlig vurdering og beslutning kan være fatal hva kampresultatet angår…. T1-111 Trener Rollen – Trener 1 8.9. Innflytelse og ansvar 8.7. Judoens absolutte styrke Gjennom å fokusere på enhet, solidaritet og respekt for hverandre, danner en grunnlag for varig vennskap. En judodrakt er adgangstegn til mange idrettsmiljøer verden over. Hvis du har en judodrakt, trenger du ikke å være ensom. Det vil være et åpent treningslokale og et godt idrettsmiljø i de fleste tettsteder. Spesielt viktig er dette for de unge som må skifte bosted i forbindelse med skolegang. En judoklubb kan da bli overgangen mellom gammelt og nytt studiemiljø. Trygghet, det å høre til, å ha et godt miljø å komme til, å bli satt pris på og vinne respekt for det en står for er viktig for unge mennesker. Judomiljøet har mye av dette rammeverket. 8.8. Samarbeid Et godt samarbeid mellom treningslederen og utøverne krever at en alltid er rettferdig og har en demokratisk holdning i sitt arbeid som treningsleder. Det innebærer bl.a. å legge opptil at utøverne hjelper hverandre på trening. En bør jevnlig ha saker på dagsorden som angår fellesskap og samhold i treningsgruppen. I et idrettslag/en judoklubb som har flere treningspartier med forskjellige trenere bør trenerne ha god kontakt og informere hverandre for å kunne samarbeide lettere. En treningsleder for barn og ungdom må samarbeide og ha jevnlig kontakt med foreldrene til de som deltar på trening. Foreldrene kan være en viktig ressurs når det i klubben skal iverksettes arrangementer i tillegg til den vanlige treninga. Eksempler på slike kan være sosiale arrangementer, turer, egne og andres konkurranser. Dette vil gi dem bedre innsikt i judoens “hemmeligheter” og kan også gi engstelige foreldre bedre innsikt i barnas liv innenfor den organiserte idretten. Idretten er kjennetegnet av en beslutningsprosess der strømmen av informasjon går ovenfra og nedover, fra ledere til utøvere. Slik blir unge utøvere jevnt over brukere av aktivitets- og treningstilbud som er utformet og blir drevet av voksne ledere. Dersom utøverne får bedre mulighet til å påvirke innholdet i idretten, vil idretten ikke bare bli et tilbud til de unge, men mer deres eget anliggende. Idrettslederne har et ansvar for å trekke unge utøvere med i en aktiv læringsprosess. Dette gjelder ikke bare spesielt idrettsfaglige innhold, men også demokratiske spilleregler. Det må dreie seg om å ta medansvar for felles beslutninger og ansvar for egne handlinger. Når utøverne kommer opp i ungdomsårene må de trekkes med i planlegging av sine egne treninger. Treningslederen må sørge for at utøverne får økt forståelse for sammenhengen mellom mål og valg av metoder i treningene. Dette vil også kunne gi noen av utøverne lyst til selv å utdanne seg til trenere og senere kanskje bli viktige ressurspersoner i idrettsmiljøet. 8.10. Samarbeid mellom skole og idrett Dersom treningslederen skal kunne være en part i et samarbeid med skolen er det nødvendig at han/hun er kjent med målene for kroppsøvingsfaget i skolen. Et av målene i denne fagplanen er et samarbeid mellom skolen og idretten. Grunnlaget for et samarbeid er det dermed lagt til rette for i Læreplanen for grunnskolen 97. Kroppsøving er et obligatorisk fag både i grunnskolen og videregående skole. Gjennom grunnskolens 10 år skal skolen i oppmuntre foreldrene til å være sammen med T1-111 Trener Rollen – Trener 1 barna i leik, dans og idrett. Fra 5. klasse og oppover skal elevene bl. a. utvikle dyktighet, kunnskap og kreativitet i et bredt utvalg leiker, lagidretter, individuelle idretter og danseformer. Judo kan dermed være et aktuelt emne når det finnes et slikt tilbud i det lokale idrettstilbudet. I sammenheng med dette bør en likevel være klar over at et ønske om at utøverne dine skal ha mest mulig egentrening i skolens kroppsøvingstimer kan være lite hensiktsmessig med tanke på prestasjonsutvikling og motivasjon for å underkaste seg intensiv og målrettet trening på fritida. De trenger også av sosiale årsaker å delta sammen med de andre elevene i de aktivitetene som foregår i kroppsøvingstimene i skoletida. T1-111 Trener Rollen – Trener 1 9. Gruppeoppgaver 1. Hvilke verdier og normer er det som særmerker judo som idrett for barn? 2. Hvilke verdier og normer er det som særmerker judo som mosjonsidrett? 3. Hvilke verdier og normer er det som særmerker judo som konkurranseidrett? 4. Hvordan kan judo drives som konkurranseidrett på annen måte enn at utøveren konkurrerer mot andre i konkurranse-arrangementer? 5. Hvilke overordnede mål må Norges judoforbund ha for sin virksomhet ? 6. Hva kan klubbtreneren bidra med for at NJF skal nå disse målene ? 7. Hvordan kan du som klubbtrener gjøre det mulig for dine klubbmedlemmer å føle a. skaperglede og utfordring? b. fellesskap, godt miljø og trivsel ? c. utvikling og oppdragelse ? 8. Hva er det vesentlig at en judoklubb gjør for å gi de utøverne som er “mosjonsmotivert” et godt tilbud? 9. Mange mennesker strømmer i dag til treningsstudioene. Hva kan du som judotrener kan gjøre for å dra nytte av dette ? 10. I tillegg til å være konkurransemotivert kan klubbens medlemmer ha andre motiver for å møte frem på judotrening. Fyll ut i tabellen nedenfor hvilke motiver som er mulig og sett dette i sammenheng med det som bør skje i klubbens regi på og utenfor trening. Motivering Tiltak på trening Tiltak utenfor trening Motivering Tiltak på trening Tiltak utenfor trening T1-111 Trener Rollen – Trener 1 Tilbakemeldingsskjema for utdanningsmodul i NJF I arbeidet med kontinuerlig korrigering og forbedring av kurs og utdanningsmateriell, trenger NJF/UU tilbakemelding fra arrangører, kurslærere og kurselever. Bruk dette skjema, og send det til: Norges Judoforbund/ UU Denne tilbakemeldingen gjelder: modul nr: _______ modulnavn:_____________________________________kursdato:_____ sted:________________ arrangør:__________________ kurslærer:____________________ Språk, ortografi, tegnsetting: Side Avsnitt Feil , endring Faglig innhold, formidlingsmetode (om nødvendig henvis til side og avsnitt): Om nødvendig, bruk baksiden av arket Arrangør, kurslærer: Denne tilbakemeldingen er innsendt av:___________________________________________ Arrangør/kurslærer/Kurselev (stryk det som ikke passer) Kilder: A- kurs for treningsledere. Svein Kårhus. Selvoppfatning/motivasjon og læringsmiljø Einar/Sidsel Skålvik. Metodikk-kurs i Judo Geir Otterbeck Læreren, planleggingen og undervisningen Ulf Sellergren Læreplanverket for den 10 årige gr.skolen Kirke, utdannings og forskningsdep.