Norsk judo, nr. 2 – 1981

NORSK JUDO
Nr. 2 – 1981

Viktig melding til kasserere!
Alle foreninger og lag kan få et passe antall
medlemskort kombinert med postgiroinnbetalingskort
GRATIS ved første gangs
bestilling.
«Postgiro-medlemskort» letter innkrevingen,

forenkler betalingen og gir god oversikt til
enhver tid. Send inn svarkupongen eller ring
oss og be om nærmere opplysninger.
Postgirokontore
Biskop Gunnerus gate 14 OSLO 1 ~ Tlf. (02) 40 90 55
Pol Vennligst BREV l send informasjon om
1 «Postgiro-medlemsl{ort:’
Kan sendes
ufrankert
i Norge.
Adressaten
vil betale
portoen.

Avtale nr. 05000011
I
I
POSTGIROKONTORET I
Markedsavdelingen I
Sentrum
OSLO 1 I

Redaktørens spalte:
«EN SOMMER ER OVER» heter det i sangen, men jeg spør, » har det vært noen sommer?»
På judo-hold har det vært en heller » het» tid.
K.fr. avisskriverier om å være «ført bak lyset av eget forbund».
Uttaket t il VM har også vært med på å få blodet til å stige hos mange.
Imidlertid er det å håpe at de som sti ller på matta i Maastricht gjør en god figur og i
hvertfall kommer ut av poolen.
En annen avgjørelse som har fått judofolket til å bli litt hete, var at forbundet valgte å
benytte materiellstøtten i tråd med årstingsvedtaket.
Nå skal det sies at svært få klubber ville ha fått et støttebeløp over kr 4.000,- og ingen
over kr 5.000,-. I og for seg små beløp, men store for trengende klubber. Neste år
vil fordelingen bli foretatt via Fylkene, det vil bli redegjort nærmere for dette på et
senere tidspunkt i INFO.
Det har også skjedd hyggelige ting i sommer.
– Macconnell’s første besøk i kretsene var i følge aviser en suksess fra start til mål.
Det meldes at Haugerud Judo Center har vært åpent i hele sommer med tildels godt
besøk.
Hans Petter Andreassen og Alfredo Haugen har meddelt at de har hatt en fantastisk
inspirerende trening i Tokyo i sommer og at andre norske judokas er hjertlig
velkommen.
Så er det noen som vil gi økonomisk støtte til et par utøvere for trening i Tokyo,
kan beløpet sendes forbundskontoret.
Det har kommet inn en del stoff til redaksjonen – og takk for det, – og hvis det er
noen som kan hjelpe til med å skaffe små eller store annonser, tar jeg også det i mot
med takk.
Hva med stoff fra kretsarbeidet rundt omkring?
Andreas
INNHOLD SIDE
Redaktørens spalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Til aktive såvel som trenere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Trim med judo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Gull til Inger Lise Solheim.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Judo i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Sølv t i I Alfredo Haugen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Judo-Norge rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Væsketilførsel under konkurranse og trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Judo-Norge rundt … …. .. ….. .. . . ….. .. …….. . . . …. . 10
Budosør med i nordisk vennskapsutveksling på Island . . . . . . . . . . . . . . 11
Judo-sommerleiren på Stord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Toppidrett og menstruasjon . .. . . … . … . . . . ….. .. …. . .. .. . 12
EM – herrer … ……… … … ……….. . .. … … . . … .. 13
Teknikk ved lsao Okano . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Våre EM kandidater … ….. .. … . …… .. . . … .. . . . . .. …. 15
Treneren og passive foreldre øker frafallet i idretten . . .. … . . . .. … 16
All – Japan Judo Mesterskap 1981 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Forsidebi Idet:
Gull ti l Inger Li se i Apent Tysk
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør
AND REAS WANGEN
Red. komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankg iro : 6094.30.95232
Postgiro: 2079754
Annonsepriser:
1 /1 -side kr 2.000,-
1 /2 -side kr 1.200,-
1 /4 -side kr 700,-
1 /8 -side kr 400,eks.
moms.
Utgivelsesdatoer:
Mars, september, desember
Trykkeri:
KM Trykk
Oslo
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolev. 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten ki ldea nvi sning
forbudt.
3
Til aktive såvel som trenere:
Chr isto pher Gi ertsen
Noen tanker om tilleggstrening for judo
De fleste judoklubber i landet har for
t iden mindre treningstid enn de ønsker.
Store avstander gjør ofte at det blir
vanskelig for dem som vil satse litt ekstra,
å få t rent i naboklubbene. Dette understreker
klart behovet for t illeggstrening,
som t il en viss grad kan oppveie manglende
judotrening. Med tilleggstrening for
judo , mener jeg all trening utenom
judo, som har til hensikt å øke prestasjonsevnen
i en judokamp ( løping, styrke,
bevegelighet osv.). Et av de viktigste
kravene til denne treningen, er at den har
et bevegelsesmønster som ligger nært opp
til de bevegelser en finner i judo. I de
f leste tilfeller kan en si at ti lleggstreningen
blir bedre jo nærmere den ligger opp
til de viktigste judobevegelsene.
Motivering
Mange t renere legger ofte opp sine
programmer nærmest vitenskapelig, men
tenker ikke alltid like mye på at utøverne
skal orke å gjennomføre denne treningen.
Dette ser en st adig eksempler på i nesten
alle idrett er. De fl este judoutøvere i
Norge har imidlertid ikke en personlig
trener som kan legge opp et program for
dem. Mange vet derfor ikke hvordan en
bør gå fram, de rsom en har lyst til å trene
litt ekstra på egen hånd. De ivrigste
setter derfor planløst i gang på egen
hånd, mens flesteparten ikke gidder.
Resultat et blir ofte at en gir seg etter
noen få uker fordi denne treningen har
utvik let seg til å bli et slit. Et vikt ig krav
t il ekstratreningen er derfor at den må
være lystbetont, slik at en blir motivert
til å fortsette.
Tilvenning
Før en kan begynne å snakke om intervalltrening,
formkurver o .l., tror jeg det er
vikt ig at utøverne først har vennet seg til
denne typen trening over en viss tid. Ved
f.eks. løpetre ning tror jeg at man først
etter en ti lvenningsperiode vil være
psyk isk ru stet t il «tøffere» treningsformer.
Derfor bør konkurranseutøvere
på topp nasjonalt nivå, som ka nskje
kjører et knallhardt program, tenke seg
om før de prøver å overføre sin trening på
en gruppe som de kanskj_e er leder for .
Regelmessig t rening
Det er ikke bare t ype trening og intensitet
en skal venne seg t il, men også å utføre
4
tren ingen ved jevne mellomrom. Det er
derfor viktig å sette seg et mål som en har
mulighet for å klare i f lere måneder.
Har man f.eks. bestemt seg for å løpe en
gang i uken, skal en løpe selv om det
f.eks. er snøstorm hele uken. Først etter
noen måneder med regelmessig trening,
kan en kanskje begynne å merke resultater.
Det er derfor viktig å være tålmo·
dig, og ikke gi opp på veien.
Løping som eksempel
Til nå har jeg skrevet nokså generelt
om de viktigste grunntrekk ved starten av
tilleggstreningen. Som et konkret eksempel
vil jeg nå ta for meg en enkel skisse
over et program for løping. Løping,
spesielt raske spurter i motbakker, tror
jeg er en bra øvelse for judo samtidig som
den vil forebygge skader i ankler og
knær. Målet med programmet som
nå skisseres opp er å gjøre en utøver i
stand til å løpe ca. 7 km på en halv time.
Denne grensen mener jeg en bør kunne
sette før en begynner med «tøffere»
treningsformer. Dette programmet tar
derfor utgangspunkt i at en ikke klarer
den nevnte grensen.
Følgende regler må en prøve å overholde:
Løp minst en gang i uken,
høyst to.
(Husk at du skal gjøre dette regelmessig
i flere måneder. Ikke sett deg
for stort mål.)
Løp aldri mer enn ca. 30 minutter.
Velg løype i trivelige omgive lser.
Start hver gang med rolig jogging.
(Gå litt hvis du liker det.)
Løp i jevn rytme til du merker
at du begynner å bli sliten. Ikke prøv
å press d eg se lv til å holde ut. Stopp
heller og hvil deg. Gled deg over den
friske luften og naturen.
Når du stopper for å hvile deg skal du
a lltid gå. Ikke sett deg ned.
Hvil deg, løp. hvil deg. Fortsett slik
ti l du ikke o rker mere. Tøy ut, ta deg
en dusj , og tenk etter om du ikke nå
føler deg oppkvikket til å ta fatt på
andre gjøremål.
Mange vil kanskje riste på hodet når de
leser dette, og si til seg selv at en kan da
ikke komme i form uten å presse seg se lv.
Reglene ovenfor gjelder imidlertid bare
den første tiden og er satt opp med
hovedhensikt å forhindre at motivasjonen
som lå til grunn for å starte
med denne treningen, blir drept på
grunn av en altfor intens start. Etter en
stund vil man høyst sannsynlig føle en
lyst til å presse seg. Da er det på tide å gå
videre.
Etter noen uker
Finn en løype som er slik ut (fig. 1)
og går i en sløyfe. Du skal bruke ca. 30
10 min 20 min 30 min
Før en enkel treningsdagbok som ser slik
ut:
Dato Tid Løype
20/7-81 29.30
Nye regler:
Varm opp på forhånd.
Løp 10 min. fram til bakken. Forbered
deg mentalt på å spurte opp
første motbakke. Tenk deg at du skal
«vinne» over bakken. Ikke gi deg tør
du er oppe. Når du kommer opp vet
du at du får hvile i en slakk nedoverbakke.
Gjenta dette i neste nedoverbakke.
Denne øvelsen gir i tillegg til
økt styrke og kondisjon også en økt
«fighting spirit» på matten fordi en
lærer seg til å holde ut når en begynner
å bli trett.
Hvil deg mellom motbakkene. Ikke
stopp helt opp.
Ta tiden hver gang du er ute å løper.
Ikke prøv å sett rekord hver gang.
Når været er pent og du føler deg
«lett» i kroppen skal du prøve å sette
rekord. På denne måten vil en kunne
se framgangen svart på hvitt.
Når du er kommet ned i 25 min.
på løypen som du opprinnelig brukte
30 minutter på, skal du utvide løypen
med 5 minutter, og så løpe deg
ned igjen til 25. Når du klarer å løpe
ca. 7 km. på 30 min. er målet nådd,
og du er moden for «tøffere» programmer.
Som en avslutni ng vi l jeg be dere som
synes programmet er latterlig enkelt, å
tenke igjennom om det ikke nettopp er
dette som er en del av styrken ved det.
Det vil muligens ta lengre tid før en
kommer i form, men til gjengjeld har
tilleggstreningen kanskje blitt et lystbetont
foretagende som en er motivert
til å fortsette med.
Trim med judo
Judoforbundet håper at de enkelte klubber etterhvert vil satse på TRIM MED JUDO.
Med dette tiltaket vil en kanskje f1I kontakt med voksne som kan være med å ta i et tak når det trengs.
Fredrikstad Judoklubb har hatt et rent trimparti i et halvt år nå og her forteller Tore W. Adamsen om tiltaket og erfaringene.
I januar sendte vi ut brev til alle foreldre
som hadde barn i judoklubben samt
annonserte i loka lpressen under mottoet:
Lyst til å komme i form? Trim med judo!
Det møtte frem 7 stk. og vi startet et
parti. Avisene kom innom og vi fikk bra
omtale om vårt tiltak. Etterhvert kom
flere til og til slutt var det 12 personer
som trente en time to ganger i uken.
Hvordan var kjønnsfordelingen?
Den var noe skjev kan man trygt si, for
det var en mann og elleve kvinner. Mannen
var kommet pga. presseomtale mens
de øvrige kom via medlemmer og kjente.
Hvordan var treningen lagt opp, ble det
mye kast osv?
Nei, hovedvekten ble lagt på fall/rulleøvelser
og ne-wasa. Videre var det fri gjøringsøvelser
pluss håndledd- og armbend.
Etterhvert kom vi også innom noen
enkle kasteøvelser. Det ble også lagt vekt
på bevegelighetstrening.
Målsettingen var å la deltakerne få svette
litt og bruke musklene samt lære litt judo.
Når vi nå tok ferie var alle enige i at dette
hadde vært en fin måte å bedre kondisjonen
på. For det skal tilføyes at de
fleste hadde vært uten trening i lang tid.
Når det var så mange uten trening, da
måtte det vel oppstå en god del med
skader?
For at vi skulle høste erfaringer med alt vi
foretok oss med det første trimpartiet
har vi notert alt som har skjedd og i
følge våre notater har følgende skader
inntruffet:
1. Brudd i en lilletå. Borte fra treningen
i 4 uker.
2. Forstuet ankel. Borte fra treningen
i 3 uker.
3. Forstuet skulder. Borte fra treningen
i 1 uke.
Så ser vi på alderssammensetningen som
har vært mellom 23 – 50 år. Med tyngdepunktet
over 30 år må en kunne si at
judo er ingen » fali» form for trim.
Hva med fremtidige trimpartier, vil dere
legge det opp på samme måten?
Vi har høstet en god del erfaring i løpet
av denne perioden. Det kan fastslås at
slike tilbud slår best an hos kvinner, vi
vet videre at mange kvinner ikke vil
komme pga. at det er åpent for begge
kjønn, men til tross for det vil vi antakeI
igvis kjøre felles trening neste år også.
Når det gjelder annonseringen neste gang
vil vi gå ut med «judo som trim og selvforsvar».
Dette fordi vi her i byen har fått
konkurranse fra noen som tilbyr «effektivt
og humant selvforsvar».
Til slutt vil jeg bare få tilføye at skulle
det være klubber som går med tanken om
å opprette trimpart i og har ting de lurer
på i den forbindelse, så kan de ta kontakt
med oss i Fredrikstad, vi har tross alt
høstet noen erfaringer.
Takk for trimpraten.
A.W.
Væskebalansen må være i orden.
brukes såvel av Norske som Svenske
topp judoutøvere.
Selges gjennom:
Inge Jarl Clausen
Østagløttvn. 10
141 5 Oppegård
Tlf. (02) 80 34 06
5
Gull til Inger Lise Solheim, MJC’
i åpent tysk mesterskap
På tilbaketuren oppdaget vi at samtlige
var allergiske mot sjokolade. Vi var
utrolig hovne i kroppen, og så vel også
fram til en tynn kopp te i uken før
Også jenter kan judo. neste stevne?
av Hilde Hjertnes
TåNlne trillet og Inger Lise var kjempe
glad for bronsemedaljen. Mens hun hev
seg over brødblingsene slo vi øynene over
til neste matte, for Heidi (Andersen)
gikk en rask kamp som førte henne til
Norges andre bronsefinale i klassen under
61 kg.
Inger Lise tenkte på en varm dusj, skulle
bare se Heidi’s bronsefinale først.
– SOLHE IM, NOR., står det på tavla
og lenge leve det gamle systemet. Nr. 2 i
pulje A mot nr. 1 i pulje B, nr. 2 i pulje
B mot nr. 1 i pulje A!!!
Det gamle Brasilianske pool-systemet var
som nytt, og Inger Lise lett forvirret med
preg av «en bronsevinners seiersrus» for
på matta igjen. » lppon», og heiegjengen
var i ekstase, «hun er i finalen?!» Norges
lille heiagjeng ekspanderte raskt og det
ble en fornøyelse å se Inger Lise ta GULL
i åpent tysk mesterskap 1981 .
Vi har ingen grunn til å være mindre
fornøyd med Heidi’s innsats. Hun tapte i
bro nsefinalen for en ippon ikke alle var
enig i, men en 5. plass i en klasse som
talte 64 deltagere står det respekt av.
Teknisk sett utfyller Heid i og Inger Lise
hverandre meget godt. Inger Lise vant de
fleste av sine kamper i newaza, mens
Heidi vant sine på ipponkast, med unntak
av en som var en shimewaza.
Mesterskapet talte 270 deltagere fra
13 nasjoner. Kampene gikk på fire mattefelt,
hvor jentene beviste at de driver med
en idrett de behersker.
Turen nedover gikk på hjul langs Europas
motorveier. Erik Mølmen kjørte «mat·
bilen», men i bussen satt Buscher’n «and
the weig ht watchers».
En sikker sjåfør med kartleser av ymse
kva litet, skjønt vi unnlot Belgia i siste
I iten, aber Dusseldorf? ………… . IJ I

Hvert minutt på autostradaen var med på
å fortære uønskede gram, aldri så gale,
det er godt for noe, vekten vippet ikke
på noen.
En av tyskernes kommentarer:
«En hel dag med kalorifri bussreise,
jubler i hop på vekta, hiver seg over sjokoladen,
og så tar de GULL!. + 16 kampseiere????»
VEKTPROBLEMER?
De som var med:
Kristin Øygarden, MJC – 48 kg
Reidun Mykklebust, KSI … . . – 61 kg
Kirsten Mathisen, Sandefj . … . – 61 kg
Heidi Andersen, NJJK . . .. .. . – 61 kg
Inger Lise Solheim, MJC ….. – 61 kg
Hilde Hjertnes, BJK .. . . …. – 66 kg
Gry Alexandersen, KSI .. . . . . . – 72 kg
Kari Nordheim, KSI . .. . . … . – 72 kg
Fra Hilde Hjertnes har redaksjonen fått oversendt følgende dikt, dette fordi hun synes
synd på landslagstreneren som til stadighet må påminne jentene om vekta. (Eller er det
for å trøste seg selv etter en hard eksaminasjon uten mosjon) …
IDEALVEKT ER INTET VEKTPROBLEM
(det er et høydeproblem)
Ei mangler treningsiver
teknikk eller kondisjon
– inn på matten siver
jenter som liker mosjon
Ei mangler treningslokal
matte eller judo-drakt
ei mangler treningsmoral
med respekt for idrettens makt ( ! ?)
Ei mangler landslagsjenter
leder ell er instruktør
– utenfor, mange som venter
de blir med den dagen de tør.
MEN:
Hans skal danne sitt lag
til EM i åttito
blandt kilo’enes evige jag
«HVEM VEIER HVA, AKKURAT NO??»
Den ene hun blir mindre
den andre blir for tung
den neste kan ingen lindre
hun vokser ford i hun er ung
Nå må vi stabilisere
vår judoaktive kropp
for vil vår trener mere
når alle går ned og opp? Slik Bjørn Solheim «ser» oss.
Judo i skolen
JUDO, REDNINGEN FOR NIH-STUDENTERS YRKESPRAKSIS.
ved Anne Schumacher og Hilde Hjertnes
«Entusiastiske» studenter skal ut i tre ukers yrkespraksis hvor målet er «å utvide kunnskaper
om og ferdigheter i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre, begrunne og vurdere
lærerarbeid», sitat NIH’s fagplan. «Studiet skal videre bidra t il å utvikle under·
visningsstoff og metode samt fremme pedagogisk interesse, ansvar og holdning».
Nå har det seg slik at enkelte studenter ikke fullt ut tar sikte på å utdanne seg til kroppsøvningslærere
og interessen for yrkespraksis er deretter.
HVA GJØR MAN DA?
Av f ine formuleringer nevnt innlednings·
vis griper vi fatt i ordene holdning og inte·
resse og ut i fra disse formulerte vi et
prosjektforslag om å forsøke judo i skolen.
Vi. ville skape interesse blant elevene
og sist men ikke minst luke vekk feilak·
tige holdninger.
Selv med en skeptisk øvingslærer i hælene,
lyktes det oss å få godkjent judo som
prosjektarbeid.
Målet var å gjøre judo kjent og bevise at
det er fu llt mulig å drive med judo i
skolen.
Vi fikk låne drakter på NIH og utgangspunktet
var å ha judo i to klasser, en med
drakt og en uten.
Interessen var enorm, ryktene spredde
seg like fort som øvingslærers fortvi lelse.
Til slutt hadde vi 10 judo timer i uken.
Vi fikk hjelp av tre gutter ved Riis-skole
som er aktive judoutøvere til å holde en
oppvisning slik at resten av skolens elever
fikk vite hva judo dreier seg om. De
«snille» guttene på Riis var David Verde,
Morten Johansen og Bjørn Blindheim +
store Bjørn Solheim, som alle gjorde en
hederlig innsats på skolens antistøtdempende
«lappeteppe».
Pga. den store interessen måtte øvingslærer
bite i det sure eple og innrømme at
judo egner seg godt i skolen.
Selv følte vi ingen store problemer med å
gjennomføre et slikt opplegg.
KONKLUSJON
Drakten hadde nok en viss betydning, den
var med på å forsterke nyhetens interesse,
skjønt motivasjonen også var ti lstede
hos gruppen som gjennomførte uten
drakt.
Nå måletmed
en konto i Kreditkassen
Vi kan ikke garantere heder og gull.
Men dine økonomiske mål kan vi
hjelpe deg å realisere. Kom innom
Kreditkassen for å få praktiske tips
om lønn, lån og sparing.
I( l(REDITl<ASSEN
-bank for folk flest
Et matteareal er en forutsetning for å
drive judo, men kvaliteten på dette er
av mindre betydning i skolesammenheng.
Vi var i hvert fall overbevist da samtlige
elever kastet sine partnere med OiJOShi
etter fire skoletimers undervisning i judo!
Feilaktige holdninger er til for å bekjempes,
fram for den «myke vei».
De . Norske Judo-landslagsd raktene er
blitt populære.Nedenstående annonse
ble rykket inn i Bergens avisene.
Til deg (dere) som
stjal
en forsende/se med
drakter til det
norske Landslaget.
Draktene er vanskelig
omsettelige Idet
dette er en spes/el
landslagsmodell.
VI oppfordrer derfor
herved tyvsn(e) til li
levere tilbake de
draktene som fort·
satt savnes. Kontakt
oss eventuelt sno·
nymt – bare ri fAr
draktene igjen.
OBS.
Riktignok er Pstrick kjem·
pepopulær, men hvorfor
stjele nllr vi har slike knall·
gode pristilbud.
Besøk vir forretning. Hilsen
Pstrick Norge cio.

Har du hørt om de to svenskene
som bestemte seg for A kjøre
bli fra Stockholm Ill Kiruna?
De tok Ingen sJanser pA A
slippe opp for bensin – sA de
kjørte I to biler …
Hva er dummere enn en
svenske?
To svensker . ..
Og sA var det svensken som
var I London sammen med sin
kone. De gikk Inn pA en pub, han
ville ha whisky og hun bare
Juice. Den verdensvante svensken
sa tlf kelneren:
– One whisky, and do you
have any use for my wlfe . .. ?
7
Sølv til Alfredo Haugen, NJJK,
i den internasjonale juniorturneringen i Toulouse
Alene, med tog reiste Alfredo Haugen,
NJJK, ned t il den store juniorturneringen
i Frankrike. Det var med en viss opt i·
misme vi så frem til å få resultatene derfra,
for Alfredo hadde i tiden før reisen
vist meget solid form.
Her følger hans beretning fra turen:
Turen nedover gikk etter fastlagt plan.
Fredag 20. grytidlig møtte jeg de andre
deltakerne på jernbanestasjonen Gare
d’Austerlitz i Paris for å ta turen til
Toulouse. På toget ble vi spandert på
frokost.
Vel fremme utpå ettermiddagen var det
en so lid middag på hotellet og så en
løpetur for å justere vekta.
Lørdag 21.: Veiing kl. 8.00 problemfritt.
Da smaker derfor den solide frokosten
så mye bedre. (Dette er noe for jentene).
Frem til lunch kl. 11.30 var det ut for å
kikke på Toulouse. Etter lunch ble vi
hentet og kjørt til hallen. Hallen var ny og
spesielt bygget for judo-konkurranser.
Følgende nasjoner var med: Sovjet,
Polen, Øst- og Vest-Tyskland, Italia,
Frankrike og Norge.
I min pu lje var følgende deltagere: Deme·
nech og Sintes begge Frenkrike, Blach,
Polen og Buden, Ø-Tyskland. Jeg kom ut
av poolen etter Demenech og gikk semifinalen
mot Limanowka, Polen. Demenech
sku Ile møte den franske mester
Massina. Før disse kampene var det en
pause som ble fylt med fo lkloredansere
fra distriktet samt noen taler. En av de
bemerket «den vesle utsendinga fra
Norge».
Kampen mot Limanowka vant jeg etter å
ha fått inn to Ouchi-Gari som begge ga to
yuko. Stor jubel fra tilskuerne.
Den andre semifinalen endte med hantei
og Massina som vinner.
Finalekampen på 7 minutter vant Massina
med en koka. Til dømmingen er å bemerke
at noen få av de uklare bevegel·
sene t il franskmannen kunne ha vært
diskutert mer nøye, men tross a lt (for å
8
være ubeskjeden) finalen gikk på et meget
høyt teknisk nivå med mye spenning.
Sølvet var sikret og stor applaus fra et
hyggelig publikum.
Generelle bemerkninger:
Grovt sett, ut i fra resultatene, viste
Sovjet en klar overlegenhet etterfulgt av
Frankrike, med henholdsvis 4 og 2
seiere. Det er vikt ig å bemerke at landslagene
til de respektive land ble sendt for
å bli testet for eventuelt uttak til junior
VM i Brasil. Den europeiske Judo har
stadig hatt fremgang, mens dagens
«japanske stagnasjon» er mer tydelig.
Dermed er det god grunn til å understreke
den norske plasseringen, en 2. plass her
viser at vi hjemme i Norge ik ke ligger noe
etter europa når det gjelder teknikk og
psykisk-fysisk styrke/kond isjon.
Den siste setningen er frempresset av
redaksjonen. Alfredo er for beskjeden til
å si sånt uoppfordret.
A.W.
idrett uten
alkohol

Judo-
Norge
rundt
HAUGERUDJUDOCENTER
Dojoen på Haugerud har holdt åpent hus
to ganger i uken i hele sommer. Dette
har tydelig vært et meget popu lært tiltak.
Det har vært svært godt med besøkende
av begge kjønn som har ønsket å holde
judo-formen vedlike.
Spesielt heldig har det vært for gutta som
kjemper om en plass på VM-laget.
I tillegg til judo-trening har det vært
dugnad på utgraving av et rom på ca.
50 m2 som er tenkt brukt til vekt apparat
rom. Oslo Kommune har ymtet frempå
om muligheten for en økonomisk
støtte.
Ellers har centret også hatt besøk tre
ganger av ubudne gjester utenom treningstiden
, uten at det heldigvis er gjort
noen skade på inventaret.
Marienlyst JC deltok i Kieler Woche og
klarte en meget overraskende tredjeplass
i kamp mot 25 av europas beste
klubblag. lfl. vel informerte kilder så var
de bare en hårsbredd fra å komme i finalen.
Det må sies å være en sterk prestasjon
når man også vet at Giert Clausen ikke
var med p.g.a. sin skade han pådro seg
under EM.
NJJK var invitert til å delta i Goteborg
Judoklubbs jubileumstrening i anledning
GJK’s 20 årsjubileum.
Totalt deltok 8 klubber. NJJK møtte et
sammensatt lag fra Nord-Holland i semifinalen
og måtte se seg slått, men bronsemedaljen
var sikret.
Væsketilførsel under
konkurranse og trening
Av Olav Aasmundrud
Et menneskes ·fysiske prestasjonsevne avhenger
av medfødte anlegg, treningstilstand
og en rekke andre faktorer.
Reduksjon av musklenes glykogendepot
og blodets glukose-(druesukker) innhold
og væsketapet under langvarig hardt
muskelarbeid er slike faktprer.
Musklene benytter seg særlig av to drivstoffer:
Fett og karbohydrater. Fett er
» lavoktan» -drivstoffet og benyttes som
hoveddrivstoff ved lave belastninger (50%
temperaturen over 41,5° C, kan døden
inntreffe (heteslag). Varmen fjernes fra
kroppen først og fremst ved svetting.
Ved svett ing skilles vann ut og fordamper.
Fordampingsvarmen tas fra kroppen som
kjøles. Dette skjer særlig når det er varmt
i omgivelsene, som ved sykling, maraton,
orienteringsløp o.l. om sommeren, men
også ved ski løpning om vinteren.
Væsketapet reduserer den fysiske arbeidskapasitet.
For hver % av kroppsvekten
av maks., og lavere), dvs. ved gang, jog- som tapes i væske, synker kapasiteten, og
ging m.v. Vi har nok fett i kroppens
fettvev til å holde det gående i mange
dager.
I musklene er det lagret et annet drivstoff,
et karbohydrat som kalles glykogen
og som er bygget opp av druesukkerenheter
(glukose). Glykogen (og glukose)
er «høyoktan»-drivstoffet, og det benyttes
som hoveddrivstoff ved store belastninger
(over 50% av maks.) . Musklenes
glykogenlagre er relativt små og tømmes
lett i løpet av en t ime eller to. Når det
ikke er mer «høyoktan» -d rivstoff igjen,
kan ikke musklene opprettholde det
høye akt ivitetsnivå. Musklene må da gå
over til å brenne fett, og farten reduseres
betydelig.
Når glykogenlagrene i musklene tømmes,
begynner muskelcellene å ta opp druesukker
(glukose) fra blodet. Vi har en
liten reservetank med glykogen i leveren.
Dette glykogenet brytes ned til glukose
og etterfyller glukose i blodet etterhvert
som dette tas opp av musklene. Men
leverglykogenlageret er bare nok til ca.
20 min. aktivitet, og når dette lageret
tømmes, synker glukoseinnholdet i blodet.
Dette fører til at hjernen (sentralnervesystemet)
, som bare kan bruke
glukose som drivstoff, ikke lenger får
nok drivstoff. Dette fører igjen t il svimmelhet,
matthetsfølelse, synssvingninger
og i alvor lige ti lfe lle t il koma.
Når drivstoffet forbrennes ved hj elp av
luftens oskygen i kroppen, frigjøres det
store mengder varme. Dersom denne varmen
ikke fjernes, fører det til at kroppstemperaturen
stiger. Kommer kroppsderved
prestasjonsevnen, med 10%. Et
væsketap på 10% av kroppsvekten kan
være dødelig.
Det er således meget viktig å påse at
væsketapet erstattes hurtigst mulig. Det
bør tilføres både drivstoff (druesukker)
og kjølevæske (vann) under langvarige,
harde fysiske anstrengelser.
Mengden av væske som skal tilføres varierer
med lengden og intensiteten av den
fysiske aktivitet og med lufttemperaturen.
I prinsippet skal det ti lføres like mye
væske som man mister i konkurranse eller
under trening. Væsketilførselen bør foregå
etter regelen: Lite og ofte, 1- 3 dl.
hvert 15. – 20. minutt.
Når vi mister væske, blir vi tørste, men vi
blir utørste før væsketapet er dekket. Vi
må derfor drikke mer enn hva tørstfø lelsen
ti lsier. Drikken bør derfor være velsmakende,
og du må trene deg til å kunne
drikke mye under langvarige, fysiske
anstrengelser.
Hvor meget druesukker drikken skal
inneholde, avhenger av væsketapet.
Utnyttelsesgraden av den væske du drikker
avhenger først og fremst av uttømm
ingshastigheten fra magesekken. Vann
oppsuges fra tarmen og dersom væsken
blir liggende i magesekken vil den ikke
komme til nytte.
Uttømmingshastigheten fra magesekken
reguleres av bl.a. druesukkerkonsentrasjonen
i væsken. Desto høyere konsentrasjon
desto langsommere uttømming.
Når væskebehovet er stort, som ved
sommeridretter (mer enn 25°C), anbefales
det å tilføre en 3-5% druesukkeroppløsning.
Når væsketapet er beskjedent
(mindre enn 10°C i luften), bør drikken
inneholde 7 – 10% druesukker.
Det er viktig at du prøver deg fram når
det gjelder hvor mye væske og druesukker
du har behov for under konkurranse
og trening.
Når du er sl iten.
trenger kroppen
nytt drivstoff.

væskcbalc1nspn og
til fører
druesukker og
Smaker godt.
slukker tor~ten
og gir energi.
Fores av din
sportshandler.
idrett uten
alkohol
9
Judo-
Norge
rundt
JUDOFOLK I I LOEN
På hjemturen fra Åpent Hollandsk for
herrer i april i år var judo-gutta nok en
gang i «i lden», bokstavlig talt.
Som seg hør og bør, går idrettsfolk tid lig
til sengs, men når de kom ned i den store
sovesalen oppdaget de en mann som
hadde fyrt opp et bål midt i rommet.
Det brant lystig.
I Iden b le im idlertid slukket og mannen
fikk føle hva gutta hadde lært av armbend
og kvelninger.
Resultatet var en bedre middag på Jahre
Line’s bekostning ved kapteinens bord.
Oppland Judoutvalg fikk nærmest en «flying start» da vi via Tromsø Judoklubb f ikk
vite at 6. dan Ken Freeman fra Barbados vil le passere fylket på vei sydover gjennom
Norge. Avtaler ble gjort på sparket, og med totalt 5 dagers organisering var saml ingen
et faktum.
Samlingen foregikk i Tranbergha llen i utkanten av Gjøvik sentrum. Samlingen var
åpen for alle judokas uansett alder og kjønn. Rent praktisk ble samlingen delt opp i
to økter a to og en halv time. Hvor den siste Økten igjen var delt i to.
Freeman startet opp med en sol id oppvarming som inneholdt en rekke godbiter for
klubbenes instruktører. Etter oppvarmingen instruerte han vekselsvis i kast-teknikk
og bakketeknikk med hovedvekten på kombinasjoner og motkast.
Siste del av siste økt ble brukt til armbend og kveleteknikker, og var dermed forbeholdt
seniorene. Judofaglig var samlingen en suk sess og alle som deltok fikk sitt, uansett
nivå.
Vi vi l takke Tromsø Judoklubb som fikk i stand dette celebre besøk og utfordrer
hermed Tromsøfolket til å gi en bredere presentasjon av judoprofessoren Ken Freeman
i et nummer av Norsk Judo.
BILDET. (Foto: Christopher Høstmælingen)
Ken Freeman omgitt av judoutøvere fra Oppland
Edgar Hansen
10
HENNING OLSEN 10 ÅR
Henning f ikk være med til Vestkyst Cup
i mai og som reisefølge var hans mor med.
Ferden gikk med tog og underveis sjarmerte
Henn ing de eldre damer som var i
samme kupe bl.a. ved å dele ut karameller.
Til historien hører at en av de eldre
damene spurte Henning hva han sku lle
gjøre i Bergen. «Til Bergen for å kjempe
i judo, har dere lyst t il å komme t il
Landåsha llen og se på meg?» inviterte
Henning. Damen: «Gid spi ller dere
LUDO i en så stor ha ll da?» Henning
b le litt snurt over denne mangelen på forståelse
for verdens beste sport og svarte
på følgende fornuft ige måte: «Abonner
på «Norsk Judo» så kan dere sjøl sette
dere inn i hva det er.»
Red. antar at Henning etterpå både forklarte
og viste d isse damene hva judo er,
da det fremde les ikke er tegnet noe
abonnement på disse damene.
Enden på visa i Landåshallen var at
Henning tok med seg en sølvmedalje
hjem til Drammen.
Samtidig retter også moren til Henning
en takk til treneren Leif Larsen som ofrer
seg slik i klubbsammenhengen.
Red. tillater seg å la denne takken gå t il
a lle som ofrer seg på frivi ll ig basis rundt i
klubbene og tilføyer at hadde alle
fore ldre gjort like mye som moren t il
Henning, så hadde det blitt enda lettere å
få fo lk inn i styre og stell.
Judoen er på fu ll fart inn i skolen. Ca.
20 elever har fått 18 timers undervisning
i elementære kast- og holdeteknikker
samt grundig innføring i fa llteknikk,
d.v.s. samme pensum som til gult belte.
Prosjektet er kommet i stand ved et
samarbeid mellom Buskerud Judokrets og
skolen. Fra høsten av vil det bli to partier.
Et for nybegynnere og et videregående.
\
Budosør med i nordisk vennskapsutveksling på Island
John Torva ldsen
Hvert år har Kristiansand idrettsutveks·
I ing med sine nord iske vennskapsbyer
Hjørring, Tro llhattan, Kerreva og Kefla·
vik.
I t iden 25. – 30. juni 1981 var det Kefflaviks
tur t il å være vert, og idrettsgrenene
ble judo for gutter og svømming for
jenter. En skulle st ille med 6 deltagere i
hver idrettsgren i a ldersgruppen 14 – 16
år. Kriterier for uttagning i Budosør
b le treningsiver høsten 1980 og fram t il
påsken 1981 . Videre ble det lagt vekt på
at en av kand idatene var trener og st yremedlem.
Treningsframmøte varierte tra
86 til 68 fo r deltagerne. Deltagerne var:
Eivind Holte, Helge Høynes, Terje Husmo,
Jonny Rognlid, Nils Smestad og Sigurd
Bjørtvedt.
Flyturen gikk fra Kjevik ned t il Aalborg,
hvor der var chartret en Tjæreborg
maskin. Litt trist var det jo at Tjæreborg
maskinen fløy t ilbake rett over Krist iansand.
Vel fremme i Keflavik ble vi inn losjert
i en skole på madrasser utlånt fra
den amerikanske flybasen på stedet.
De norske og svenske judoutøverne ble
lagt på samme rom.
Fredag kveld var der judotrening i skolens
gymnast ikksal. I fellesskap var trenerne
blitt enige om at randoritrening vi lle
være det beste, da ingen av klubbene tidligere
hadde hatt noen kontakt. Etter
oppvarmingen ble lagene etter tur st illt
opp på matten hvor utøverne stod 6
kamper av 1,5 min. Lørdag ble der arrangert
diverse judoleker p.g.a. kampene som
skulle foregå på søndag.
Bykampene b le lagt opp på følgende
måte. En seier i judo eller svømming vi lle
gi 5 poeng. En 2 . plass vil le gi 4 poeng
osv. I svømming ble der delt ut 5, 4, 3, 2
og 1 poeng i hver svømmegren. Poengene
sammenlagt gav Troll hattan 5 poeng,
Hjørr ing 4 poeng, Kristiansand 3 poeng,
Keflavik 2 poeng og Kerreva 1 poeng.
I judo ble vi enige om å lage 6 klasser av
5 deltagere som vi lle møtes i serie. Deltagerne
ble satt i de forskjel lige vektklassene
etter fort løpende vekt. Alle landene
fikk da en klasse med 2 deltage re, 4 klasser
med en deltager og en klasse uten
deltagere. Budosør .f ikk her 3 klassevinnere,
Trollhattan, Kerrava og Keflavik
en vinner hver. Klassevinnerne fra Kristiansand
va r: He lge Høy nes, Nils Smestad
og Terje Husmo.
Poengsum i judo:
Krist iansand
Keflavik
Trollhattan
Hjørring
Kerreva
5 poeng
4 poeng
3 poeng
2 poeng
1 poeng
Sammenlagt f ikk da Krist iansand og
Trollhattan 8 poeng, Hjørr ing og Keflavik
f ikk 6 poeng og Kerrava 2 poeng.
Mandag kveld fikk svøn:imejentene og en
del av politikerne en «kort» innfør ing –
judo . En del av de ivr igste jentene ble
være nde på matten 2,5 t imer. Noen av
d isse hadde store problemer med å gå
neste dag.
Senere på kvelden f ikk vi også en kort
innføring i Islands gamle brytesport
«Glima». Man sloss ved å holde i et
lærbe lte rundt magen og låret. Seier fåes
ved å kaste slik at motstanderen får albuen
i gul vet. Klares ikke dette i løpet
av 3 min. ender kampen uavgjort. Bøyes
hoften ti lbake (defansiv måte å slåss på,
noe undertegnede prøvde i en glimakamp,
blåses det straks av).
Ellers hadde vi om morgenen ofte et bad i
varme «potter», hvor kildevann på ca.
40 og 45 grader ble ledet inn. Disse var
fine å slappe av i. Men en svettet fælt.
Videre så vi på et varmekraftverk som benyttet
jordvarmen, en fiskefabrikk, vi
hadde sightseeing ti l Reykjavik, det gamle
Islandske Alltinget og Gullfossen.
Vi hadde også god tid t il sosialt samver,
og mange av deltagerne knyttet gode
vennskapsforb indelser over landegrensene.
Judo-sommerleiren på Stord
Bergen Judo Klubb i et samarbeid med
Hordaland Judokrets, arrangerte i tiden
2 – 8 august treningsleir på Stord. Deltakerne
bodde på det nye idrettssentret
Lit labø og treningen ble gjennomført på
en skole like i nærheten. Meningen var å
trene i en idrettshall på selve kurssentret,
men denne var dessverre ikke ferdig da
le iren startet . Vi tror imidlertid vi kan si
at deltakerne var svært fornøyd med selve
leirstedet. God mat, pene rom og oppholdsstuer
i ti llegg t il at stedet ligger i
hyggelige omgivelser, gjør Litlabø til et
egnet sted for leiren.
På le iren var det omkring 100 de ltakere
som på dagens første Økt trente i to grupper.
I den ene av disse gruppene ble
treningen nokså hard, siden denne leiren
også t jente som oppkjøring for det
sve nske og det norske herrelandslaget til
årets VM. Det norske damelandslaget
til Åpent Hollandsk brukte også leiren t il
å forberede seg. Dette betydde imdlertid
ikke at den som vi lle ta det litt roligere
ikke fikk utbytte av leiren. I den andre
gruppen på morgenøkten var intensiteten
betraktlig redusert uten at man følte å
gå gl ipp av noe. Dagens andre økt varte i
likhet med morgentreningen ca. 2 timer.
Alle trente da samlet, og økten inneho ldt
for det meste randori. Disse treningene
b le gjennomført ved at leirdeltakerne b le
delt inn i to grupper som vekselsvis var
ute på matten eller hadde pause. Interval
lene varte i ca. 5 minutter, noe som
gjorde at kvaliteten på treningen ikke
sank så veld ig fordi det var mulighet for
å hvi le ut mellom slagene. I ti llegg til
judotreningen var det selvsagt muligheter
for dem som også ville løpe.
For de fleste var det nok med judotreningen.
Trenere på leiren var Tony Macconnell ,
6 dan, Wolfgang Biedron, 4 dan, samt en
del engelske topp utøvere som Densign
Wh ite, Cerith Brown og Loretta. Alle med
lang erfaring innen judo på internasjonalt
topp nivå. Som et t illegg t il det som al lerede
er sagt om selve treningen, bør
det nevnes at all trening var svært kamprettet.
Teknikkene og treningsformene
som ble vist på morgentreningene, brukes
av verdens beste utøvere og må sies å
være «siste nytt» innen konkurra nse
judo.
T il slutt vil vi få ønske samtlige deltakere
velkommen igjen til Litlabø t il neste år.
Da vil vi forhåpentligvis ha klar den nye
treningshallen på selve leirstedet.
Geir Otterbeck
11
Toppidrett og menstruasjon
v/Gry Alexandersen, K.S.I.
Den stad ig synkende aldersgrense blandt toppidrettsutøvere og at stad ig flere unge
mennesker og spessielt jenter utsetter seg for hardtrening har ført ti l en viss diskusjon
om dette kan medføre en forandring i hormonba lansen. Stipendiat Liv Berit Augestad
ved NIH har fattet interesse for problemet TOPPIDRETT OG MENSTRUASJON og
satte i gang en undersøkelse. 30 landslagskad idater ble trukket inn i undersøkelsen,
deriblandt tre judoutøvere. I mars i år forelå resu ltatet og da resultatet er meget
viktig og interessant for oss som driver en sport hvor bl.a. vektklasser teller, vil jeg her
komme med et resyme av forskningsresultatet.
En av de myter som lever om idrettskvinner
og menstruasjon er at det å hardtrene
kan medføre forstyrrelser i bl.a.
hormonbalansen, slik at menstruasjon
uteblir.
Denne undersøkelsen har vist at 80%
av idrettskvinnene har helt normal menstruasjon.
Dette resultatet er sikkert ikke
langt fra hva som er vanlig for resten av
den kvinnelige befolkning.
Det er imid lertid forho ld vi skal legge
merke til: De jentene som dr iver med
hardtrening før de har fått første menstruasjon
får gjerne denne senere enn det
som er vanlig, og når de først har fått
«mensen» får de oftere forstyrre lser i
menstruasjonssyklusen enn det andre
jenter/kvinner har. Det vet vel alle vi
jenter hva betyr. Og det kan være en voldsom
psykisk belastning.
Etter at tørste «mens» har kommet,
viser det seg at hardtrening ikke vil medføre
noen skade.
Slanking er også noe av det unge jenter
ikke må/bør utsettes for. Slanking av en
allerede slank kropp før første «mens»
kan føre til utsettelse av menstruasjonen
og andre forstyrrelser på samme måte
som ved hardtrening av de som ennå
ikke er over puberteten.
I verste fall kan slanking føre til fullstendig
uteblivelse av menstruasjonen,
som er ensbetydende med sterilitet.
Menstruasjonen kommer ikke uten at
minst 7% av kroppen består av fett.
Jeg skal ikke begi meg ut på å prøve og
forklare hvorfor det er slik, det får fagfolkene
gjøre. Det jeg vil er å rette oppmerksomheten
mot faren ved bl.a. å
«presse» vekten spessielt for de unge
jentenes vedkommende.
Konklusjonen må bli:
VEKK MED VEKTHYSTERIET, la de
unge jentene våre (gjerne guttene også,
her vet vi ikke om vi får det samme resultatet)
veie det de gjør. De vokser stadig,
selv 16 – 17 år gamle jenter vil naturlig
gå opp i vekt. IKKE LA DEM ØDLEGGE
SEG VED SLANKING OG HARDTRENING.
Det er ikke meningen med judo,
judo skal være moro!
Vaskeråd for judo og karatedrakter.
12
Heiv.
ask
Draktene – som er framstilt av bomull – tåler
vask ved 60°C, etter riktig forbehand ling .
Ny bomull må aldri kokes ved første gangs vask,
da bomullsfibrene derved svekkes, samtidig med
at de krymper for raskt, og mer enn nødvendig .
Derimot vil bomullsfibrene – som er et naturprodukt
– herdes og bli sterkere hvi s den nye
drakten de første gange ne finvaskes ved 40°C.
Etter denne forbe handling en er fibrene herdet
og krympet langsomt, og du kan trygt vaske
drakten ved 60°C. Da har du også krympet
drakten på skå ns omste måte ned til riktig
passform/størrelse.
NB!! Judodrakten OLYMPIC inneholder også
polyesterfiber, og bør derfor ikke vaskes
varmere enn 40°C. Den blir hvit allikevel.
Følg den ovenfor angitte vaskeanvisning nøye,
og du vil få størst mulig glede av din nye
RHODE-drakt fra DOJO-SPORT A/ S.
Javask
SPESIALFORRETNING
FOR BUDOARTIKLER
DQ~Qo8[?Q~lfo68
KIRKEGÅRDSGT. 11, OSLO 5 · BANKGIRO 7069.05.05922 · POSTGIRO 231 91 84
EM – herrer
Øst-europeisk dominans under EM for herrer
v/A.W. RESULTATER EM HERRER, 1981
Bare 12 av 32 medaljer gikk til vest- – 60 kg
europa hvorav en gull. 1. Dziemianiuk,
2. Szabo,
M.a.o. det er bare å fastslå at det også 3. Petrikov,
satses hardt på judo-sporten i øst-eruopa. 3. Mal:lrel,
Det er med spenning en ser frem mot
VM og resultatene der: _ 65 kg
Våre to utøvere under dette EM var
Giert Clausen, MJC og Kai Otto Nielssen,
NJJK.
Giert Clausen (- 60 kg) 20 deltakere
Giert ble ikke gammel i dette mesterskapet.
I sin første og eneste kamp
møtte han russeren Morgalov og gikk
halveis i kampen i matten med skulderen
først, noe som dessverre resulterte i at
han måtte trekke seg fra videre deltagelse.
Giert var kommet i en meget hard pulje
da han i sin neste kamp skulle ha møtt
polakken Dziemianiuk som senere gikk
hen og vant EM, ru sseren Morgalov endte
på 5. plass.
Kai Otto Nielssen (- 86 kg) 23 deltakere.
Kai Otto møtte i sin første kamp regjerende
VM fra Ø-Tysk land D. Ultsch.
Etter en gnistrende kamp gikk vår mann
seirende ut møtet med en 7 poengs
seier.
I· sin neste kamp skulle Kai Otto møte
franskmannen Tchoullouyan og da denne
også hadde slått Ultsch valgte Kai Otto å
gå taktisk til verks, han var jo allerede
ute av poolen.
Imidlertid gikk K. 0. hen og tapte for
Nedelchev fra Bulgaria og var ute av
dansen han også.
Det går flere tog, bl.a. under VM senere i
år og ikke å forglemme EM jr.
Våre dommere, Atle Lundsrud og Wim
van der Heijden gjorde sine jobber bra.
Atle var oppe til eksamen for IJF-lisens,
Resultatet vil ikke foreligge før i slutten
av september. » Norsk Judo» kry sser
fingrene for deg Atle.
1. Nikolae,
2. Rey,
3. Gardell
3. Reiter
– 71 kg
1. Lehmann
2. Nagysolymosi
3. Toplicean
3. Nedkov
– 78 kg
1. Petrov
2. Novotny
3. Khabareli
3. Sadej
– 86 kg
1. Bodaveli
2. Tchoulouyan
3. Frank
3. Gyani
– 95 kg
1. Vachon
2.
3.
3.
Khoubouloury
Van De Walle
Retting
+ 95 kg
1. Veritshev
2. Zaprianov
3. Van D. Grøben
3. Del Colombo
ÅPEN KLASSE
1. Reszko
2. Wilhelm
3. Ozsvar
3. Schnabel
Polen
EM – herrer .
Kai Otto’ s egen beretning om møtet med verdensmesteren
Det er tidlig fredag morgen da jeg legger
ut på en lengre joggetur. Klokken viser
bare 6.15, og med meg på turen har jeg
Thor Kirkesæther fra Drammen. Han er
her som observatør/tilskuer, men «jogging
på morgenkvisten er viktig», sier’n Thor.
Datoen er 15. mai 1981 og stedet er
Debrechen, en middels stor by i Ungarn.
Etter en times løpetur kommer vi tilbake
til hotellet, hvor jeg straks går inn til
prøveveiing. Vekten viser en hel kilo
under 86. Dette medførte at jeg kunne
unne meg en lett frokost.
Etter den offisielle innveiingen blir det et
større måltid og rett til køys. Hele tre
timer ble det med god søvn, tiltross for
at jeg visste at jeg i min første kamp
kamp skulle møte regjere nde verdensmester,
Dietmar Ultsch fra Ø. Tyskland.
Kvart på to lv drar vi ut til sportsha llen,
hvor jeg går i gang med oppvarm ingen
sammen med Giert Clausen.
Etter en times oppvarming, blir jeg ropt
opp i høyta leren.
Ultsch skulle ha rødt og jeg hvitt kampbelte.
Da jeg kommer ut på matta blir jeg forbauset
over hvor varm den er, det brenner
nest en under fotså lene. Årsaken er noen
svære lyskastere som henger ca. 10 meter
over matten. En tanke slo meg: «Kanskje
skulle jeg prøve å kaste Ultsch så
høyt at han subbet oppi lysarmaturen?»
Ultsch kommer til syne på den andre
siden. Han er en kraftig plugg, men ca.
et halvt hode mindre enn meg.
Kampen begynner:
1. minutt:
Jeg angriper forsiktig, men uten resu ltat.
Ultsch tar grep i begge ermene på drakten.
Det er nå jeg merker at drakten er for stor.
Han passiviserer meg i begynnelsen ved
å gripe tak i armene og holde dem fast,
men samtidig får han heller ikke gjort noe.
14
2. minutt:
Ultsch angr iper med seio-nage, men jeg
blokkerer og styrer han e legant ned.
Han blir liggende i forsvarsposisjon på
knærne og jeg prøver en vending . Dette
lykkes ikke helt, og han vrir seg rundt
på magen. Jeg gjør en ny vending, denne
gangen går det bedre. Ultsch blir liggende
på ryggen. Jeg fester nå et holdegrep fra
siden, men av en eller annen grunn blir
ikke grepet godkjent og Ultsch klarer å
vri seg rundt på magen igjen.
3. minutt:
Kampen fortsetter stående. Jeg forsøker
en Uchi-mata, men uten resultat.
Da skjer det:
Ultsch angriper med Ko-uchi-gari. Hva
som nå skjer er jeg ikke i stand til å reg ist·
rere før jeg ble forta lt det etterpå. Et
lynraskt løft kommer automatisk, og
U ltsch spreller gjennom luften. I PPON
skriker dommeren og rekker armen i
været. Jeg ser fo rvirret opp og ser sidedommeren
annullere scoringen til WAZA·
ARI.
Kampen forsetter og jeg leder kampen på
WAZA-ARI! Ultsch angriper momentant,
men uten resultat.
4. minutt:
U ltsch tar føringen og angriper flere gan·
ger med seio-nage, men uten tellende
resultat. Jeg forsøker med Osato-gari,
men mislykkes og slår hodet i matta.
Jeg kjenner en stikkende smerte i nakken
og må ta skadet id.
5. minutt:
U ltsch angriper flere ganger og scorer
til slutt en KOKA med Ko shii:Juruma,
noe som gjør at jeg på ny slår nakken
kraftig. Etterhvert blir angrepene hans
svakere og det virker som han innser at
slaget er tapt.
Gongongen slår, kampen er over.
JEG HAR SLÅTT VERDENSMESTE·
REN (nå er vi like gode Inger Lise).
Det er en tafatt og ulykkelig Ultsch som
må se på at jeg en Nordmann blir utpekt
som vinner.
Men gleden var ikke over med dette.
Da jeg kom bort til den Norsk/Svenske
leieren, får jeg høre at vår leder, Frank
Busch, har veddet med svenskene. Hvis
jeg slo U ltsch skulle skjegget rakes og han
skulle gå ned tyve ki lo?!!
Skjegget forsvant umiddelbart, barten
tvangsbarberte svenskene bort senere på
kvelden. Hva med de tyve kiloene,
«Frankie Boy», er det hardt?
I den neste kampen skulle jeg møte
Bernard Tcho ullouyan, Franskmann og
sølvvinner i 1979. Da franskmannen
hadde slått Ultsch i deres innbyrdes
oppgjør var jeg allerede sikret å komme
ut av poolen og p.g.a. min lille skade i
nakken valgte jeg å gå forsiktig i denne
kampen og tapte den klart.
Første kamp i cupen tapte jeg for Bulgareren
Nedelchev. Han benyttet seg åpen·
bart av at jeg hadde en for stor judogi
og klarte å holde mine angrep på avstand.
Tapet kom på en noe tvi lsom KOKA og
EM var over for denne gangen for mitt
vedkommende.
Var det tanken på at jeg skulle prøve å
kaste Ultsch opp i lysarmaturen som fikk
meg til å utføre den automatiske reflek·
sen, når han angrep, mon tro, jeg vet ikke,
men GØY VAR DET.
K.0.N .
Ka i Otto b li r kast et av
Tchoullouyan
Våre EM kandidater
Navn: INGER LISE SOLHEIM
Klubb: Marienlyst Judo Club
Grad: 1. Kyu
Født: 09.02.1960
Adr.: Angerstuvn. 22 a, 1349 Rykkinn
Klasse: – 61 kg
Yrke: Postbud (Lommedalen)
Året 1981 var ikke mange ukene gammelt før ryktene om at Inger Lise Solheim fra
Norge hadde satt he le verdenseliten på plass i Åpent Tysk mesterskap, iberegnet regjerende
verdensmester Anita Staps, Nederland .
Mer om dette kan leses annet sted.
Forventningene frem mot EM i mars måned Madrid ble dermed skrudd temmelig
høyt opp, men som Inger Lise sa:
«Vi får vente med å lage plass til noen
medalje til jeg kommer tilbake igjen,
kanskje jeg ikke engang kommer med,
Heidi (Andersen) fikk tross alt en femteplass
i dette mesterskapet. Hun vil tydeligvis
være med å kjempe om plassen .»
Inger Lise kom imidlertid til EM og var
selvfølgelig så «heldig å få møte nettopp
Anita Staps i sin og EM’s første kamp.
Det ble ingen dår lig sta rt, for Inger Lise
avgjorde kampen til sin fordel allerede
etter 1,08 på et holdegrep. I den neste
kampen møtte Inger Lise, DiToma,
Italia, og ble kastet på hennes spesia l·
kast etter bare 20 sekunder.
Inger Lise var imidlertid kommet ut av
poolen og i sin kamp om retten til bronsefinale
tapte hun mot Rottier, Frankrike.
Rottier gikk senere hen og tok bronsemedalje,
mens Inger Lise måtte t a til
takke med en syvendeplass.
No rsk Judo har hatt en samtale med Inger
Lise om hennes syn på det som er skjedd
hittil og fremtiden .
For å starte fra begynnelsen, » når og
hvordan kom du borti judo-sporten?»
«Det skjedde høsten 1976. I et svakt
øyebi ikk lot jeg meg overta le av «bror
min», Bjørn til å bli med ned på
Marienlyst skole og trene judo.»
«Og dermed var du helfrelst?»
«Det stemmer nok det, ja.»
I løpet av disse 5 årene har hun allerede
sikret seg to Kongepokale r.
» Hva synes d u har vært mest positivt
innen judosporten så langt?»
«For det første kameratskapet blandt
utøvere og spesielt innen klubben. Videre
er det alle turene vi har hatt, selv om
mesteparten dekkes av egen lomme og
sist, men ikke minst at forbundet satset
på en egen landslagstrener for oss damene.
Det gir inspirasjon til å yde noe ekstra.»
«Det er ikke mer enn 6 mnd. t il EM går
av stabelen i Nadderudhall en, så hva
med disse forberedelsene.»
» J a, det er et godt spørsmål. Først skal
vi ned til Åpent Hollandsk så er det
snakk om en treningsleir i forbindelse
med Åpent Britisk. Her hjemme blir det
vel som i fjor med saml ing på Idrettshøgskolen
en gang i uken.»
«Med andre ord, dere vil få en brukbar
trening fremover?»
«De andre jentene vil nok få det. For mitt
eget vedkommende blir det vanskelig å få
med a lt , da jeg skal begynne på kveld sskole
fra høsten av, men en får prøve så
godt som mulig.»
Vi får bare håpe at Inger Lise får trent
skikkelig i t illegg til skolen og kan st ille i
toppslag under EM. Hun må regnes som
en av medaljekandidatene i sin vektklasse.
«Takk for samtalen .»
– Kan Jeg Ikke få en mink av
deg tlf Jul, elskling?
– Joda, men på en
betingelse.
– Hva da?
– At du selv holder buret
rent!
» GULL»
Tja, hva med EM?
15
Omkring 100 000 barn i alderen
ni til nitten år slutter
med idrett i Norge hvert år.
Det tilsvarer 25 prosent av
alle barn som driver organisert
idrett.
Frafallet er størst i aldersgruppen
14-16 år. I aldersgruppen
9 til 12 år er tilgangen
til idrett større enn
frafallet. Fra 12-årsalderen er
frafallet større enn tilgangen.
Dette er tall og opplysninger som er
kommet frem gjennom en undersøkelse
som er foretatt under ledelse fra Norges
Idrettshøgskole. Undersøkelsen er basert
på et spørreskjema til 6000 skolebarn
og ungdommer i Vestfold, intervju
av 300 barn og ungdom i alderen 9 ti I 19
år som oppgir å ha sluttet med idrett,
intervju av foreldre til barn som har
sluttet med idrett og intervju med gruppeledere
i 44 grupper i idrettslag.
Opplysningene som kommer frem i undersøkelsen
er lite oppmuntrende for
idrettsbevegelsen – den største organiserte
virksomhet vi har her til lands. Den
avdekker forhold som klart viser at noe
er galt med idretten og dens organisasjon.
Dette bør norsk idrett ta seg ad
notam og gjøre anstrengelser for å rette
opp de skjevheter som forårsaker en så
stor frafallsprosent.
Hva som er årsakene til frafallet er vanskelig
å si sikkert. En del karakteristika
går imidlertid igjen hos de som taller fra
og kan grovt inndeles i fire hovedpunkter
i undersøkelsen.
• Barna oppfatter sin egen
prestasjonsutvikling
fredsstillende.
som lite til-
• Manglende sosial kontakt i forbindelse
med utøvelse av aktiv idrett. Trenerne
legger for stor vekt på prestasjoner
og for lite vekt på den sosiale
faktor i idretten.
• Foreldre er for likegyldige og passive.
Snakker for lite med ungene om deres
idrettsutøvelse og følger for lite opp
om trening og konkurranser.
• Forholdet til idrettsvennene skaper
ikke den sosiale kontakt og trivsel
som de frafalne barna hadde ventet
seg av sin kontakt med idretten.
Undersøkelsen bygger på intervjuer
med såvel gutter som jenter innenfor
den nevnte årsklasse. Ser man undersøkelsen
i relasjon ti l kjønn, viser det seg at
frafallet er større blant jenter enn blant
gutter. Det er tendens ti l at flere jenter
faller fra idrett i noe yngre alder enn
gutter.
16
Treneren (Artikkelen er sakset fra «Norsk Idrett»)
Vurderingen av treneren hos de som
taller fra kan deles inn i følgende hovedtrekk:
1. Treneren har for liten sosial kontakt
med en stor andel av frafallerne.
2. Treneren legger for stor vekt på prestasjoner
i forhold til frafallerens
ønsker.
3. Treneren ser ut ti I å « neg I isjere» frafallerne
for mye.
4. Treneren legger ikke opp sin aktivitet
slik at frafallernes ønsker og behov
tilfredsstilles tilstrekkelig.
5. Treneren er i liten grad aktivt negativ
mot frafallerne.
Det fremgår av undersøkelsen at hele 60
prosent av de yngste guttene mener at
treneren ventet mer av dem enn hva de
selv følte de kunne klare. Det avdekkes
et mer utbredt prestasjonspress fra trenerens
side rettet mot guttene sammenlignet
med jentene.
TRENEREN OG
PASSIVE FORELDRE
ØKER FRAFALLET
I IDRETTEN
Av Arvid Eriksen
Foreldrene
Hele 55 prosent syntes treneren opp- Søkelyset er tidligere blitt satt på forelmuntret
de dårlige for lite. Ca. 50 prosent dre som legger for stort press på sine
mente at treneren oppmuntret de flinke håpefulle når det gjelder prestasjoner
for mye og mellom 35 og 50 prosent innenfor idrett. «Overambisiøse» forel –
mente at treneren var for opptatt av at dre er blitt utpekt som en hovedårsak ti l
man skulle oppnå gode resultaater. at barna går lei idrett og slutter.
Merkelig nok syntes hele 55-60 prosent Undersøkelsen slår benene under denne
at det var for lite hardtrening, bare 15-20 påstanden. Bare mellom 4 og 5 prosent
prosent mente at det var for mye hard- av barna oppgir foreldrepress som en av
trening. En stor del av fratallsbarna øns- årsakene til at de sluttet. Omtrent en
ket mer «orden», bedre «styring», «skik- tredjedel mener at foreldrene deres gekelig
trening», mer lek, mer variasjon, nerelt sett reagerte positivt på dem i
mer sosial kontakt, mer oppmerksomhet konkurranser, bare 1 /5 mener at de ikke
og mindre prestasjonspress. gjorde det.
Blant de yngste jentene og guttene viser Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er
undersøkelsen at mellom 45-50 prosent at foreldrene til fratal lsbarn er relativt
av dem vi lle fortsatt hvis treneren hadde passive og lite oppmuntrende. De er
opptrådt annerledes og mer etter barnas mindre med barna sine og hjelper ti l
egne ønsker. ~ mindre i idrettslagene. Den
Trenernes adferd ser ut til å spille større ~{( andre hovedkonklusjonen
mlle for de yngre enn for de eldre. .1Ø ~~ er at disse foreldrene
~’ ‘-< ~-
~]
~I
ikke er spesielt negative eller pressende.
Hovedanklagen mot foreldrene er at de
sti ller seg for likegyldige eller passive til
ungenes idrettsutfoldelse.
Hele 80 prosent av guttene og 70 prosent
av jentene uttrykker på en eller flere
måter at foreldrene var for lite aktivt med
eller for lite interesserte i deres idrettsengasjement.
Ca. 55 prosent av guttene
ønsket at foreldrene oftere skulle komme
og se på dem. Dette tallet er noe
lavere for jenter.
Det er heller ingen tendens at foreldrene
er lite idrettsinteressert selv og således
forsøker å lede sine barn inn i andre virksomheter.
Foreldrene, spesielt fedrene,
har helt alminnelig idrettsinteresse.
Bare 12-13 prosent orienterer barna sine
bevisst bort fra idretten og årsaken er
som regel at de ønsker at barna skal vie
mer av sin tid til skolen.
Foreldrene selv oppfatter generelt
idrettsmiljøet som positivt for sine barn.
Det er langt flere foreldre som karakteriserer
idrettsmiljøet som mer positivt enn
andre miljøer (ca. 25 ·%) enn det er foreldre
som mener det motsatte (10 %). Endel
av foreldrene mener at idrettsmiljøet
representerer like mye drikkepress som
andre fritidsmiljøer og omkring 40-50
prosent oppfatter idrettsmiljøet som mer
konkurransepreget enn andre fritidsmiljøer.
Dessuten er det flere foreldre
som mener at idrettsmiljøet tar mindre
sosialt hensyn til barna enn andre fritidsmiljøer
enn det er foreldre som mener
det motsatte.
Men det er langt tiere foreldre (ca. 50 %)
som mener at idretten har innvirket
ganske positivt enn det er foreldre som
mener det motsatte (5-6 %).
Relativt mange, ca. 40 %, mener at
idretten ikke har hatt betydning som utviklingsfaktor.
Bare ca. 20 % mener at
idretten har fungert svært positivt i så
måte.
Foreldrenes egne vurderinger om årsakene
til frafallet er følgende:
• Deres eget engasjement til de unges
idrettsvirksom het.
• Massemedias forhold til barneidretten.
• Trenerens verdier og holdningertil sin
virksomhet.
Mellom 50 og 70 prosent av foreldrene
tror at deres eget engasjement i de
unges idrettsvirksomhet kunne ha bidratt
til å redusere frafallet. Andre mener
at massemedia kunne begrenset frafal let
ved en mer breddeorientert dekning
av barne- og ungdomsidrett.
Mange mener også at en trener som
hadde vist større forståelse og vilje til å
oppmuntre barna kunne begrenset frafallet,
bl.a. ved å legge forholdene til
rette for mer sosial aktivitet. 17
All – Japan Judo Mesterskap 1981
v/John Robertson, Kodokan, 4. dan
Foto: Arthur Tansley, Kodokan, 4. dan
Årets mesterskap ble en suksess for den
23 år gamle studenten, Yasuhiro Yamashita,
da han slo den 29 år gamle Tokio
politimannen Sumio Endo i finalen med
en Yoko Shiogatame etter 2.36.
Det var fjerde gangen disse to kjempene
møttes i f inalen, så en må kunne anta at
de kjenner hverandre ut og inn.
For Yamashita var dette den første konkurransen
siden 25. mai 1980 da han ød la
sin venstre ankel.
Endo uttalte etter kampen at dette var
nok hans siste sjansje til å bli mester. Derfor
hadde han satset alt på å vinne, men
tapte overfor Yamashita’s fantastiske teknikk.
Endo sa videre: «Fra i år vil Yamashita
epoken starte. Han vil sti lle i VM i
+ 95 kg samt åpen klasse og kommer
til å trene hardt for å forbedre sin teknikk
ytterl igere. Jeg kan ikke skjønne at noen
vil slå han på ma nge år.»
@lg7o en skam
for laget?
18
–::.~-; sr·»
idrett uten
alkohol
Yamashita legger ned Endo
Yamashita kaster lto på en Yuko
Yamash ita kaster Matsu i på Uch i mata
Kobayashi vrir seg ut av Endo’s Uchimata
M ESTERM ERKET!
ATSUR
på medaljeplass
helt siden OL i Tokio:
*GULL
.SØLV
• BRONSE
med
MATSURU JUDO-Gl

• STANDARD
• SUPER
• VINYLON-kvalitet
MATSURU TATAMIS
Lagerføres i
forskjellige stør.~lser
• BROSJYRER OG PRISER:
skriv eller ring
– eller ta en tur innom
BESKYTTERE
SAMT ANNET
JUDOUTSTYR
VOLDGT. 21 – 2000 LILLESTRØM – TLF.: (02) 7131 25 – 71 3411
R

NORSK JUDO
Nr. 1 – 1981

Redaktørens spalte:
Godt Nytt Judoår!
Det skjer stadig forandringer, så også innen vårt blad «Norsk Judo.»
Undertegnede har fra 1.1.81 overtatt det redaksjonelle ansvaret for vårt, nå så populære
medlemsblad. Om jeg klarer å holde bladet på det faglig høye nivået som den
tidligere redaktøren, Kjell Salling har bygd det opp på, gjenstår å se.
Min målsetting er i første omgang å få det til å bli selvfinansierende gjennom annonseinntekter,
øket utgivelsesfrekvens, dvs. at i 1981 vil det komme ut tre nummer. (februar,
august og november). Videre er det et ønske å få mer stoff fra kretsarbeidet
og klubbvirksomheten rundt i landet.
For å få til det siste trenger jeg stoff fra dere, og jeg er også interessert i kritikk til
bladet.
Judosporten får stadig flere tilhengere, det merker vi spesielt her ved forbundskontoret.
Pr. 31.12.80 hadde vi 83 registrerte klubber. Til kontoret kommer det stadig nye
henvendelser om det finnes judo-klubber på de forskjelligste steder i landet. Ofte kommer
henvendelsene fra steder hvor det allerede er klubb. Jeg tillater meg derfor å sette
et spørsmålstegn ved klubbenes egen markedsføring. Benytt de stedlige aviser til offentliggjøring
av treningstider, resultater av klubbkonkurranser/stevner, sett opp plakater
o.l.
At vi nå opplever en så sterk økning i antall klubber, vi tipper ca. 120 klubber innen
utgangen av 1981 , medfører at kretsapparatet må bygges ut. Dette vil forbundet støtte
opp om både økonomisk og med faglig assistanse.
En annen gledelig ting som har skjedd, er at det er ansatt en fast trener for vårt damelandslag.
Hans Badertscher, som vi vil presentere nærmere i et senere nummer, er mannen
vi håper vil bringe våre damer opp på medaljeplassene under EM i 1982 i Oslo.
Andreas Wangen
INNHOLD SIDE
Redaktørens spa lte 3
Formannen har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Norge rundt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
SUNDVOLDEN – stedet for årstinget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
TIPPEMIDDEL-SØKNADER – Dette bør dere vite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Landskamp Danmark – Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Det tyske aspirant damelandslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
«MAC IN TOWN» – Intervju med MacConnell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Junior EM i Portugal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
En t reningsdag med Inge Jarl Clausen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Kretsutviklingen, v/utdanningskonsulent Hans Petter Andreassen. . . . . . . . . . . . 13
Terminlister 1. halvår -81 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
HODNES BUDO STAT ISTIKK-Norges Cup .. . . …. . .. . .. . . .. .. .. 16
Skader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Grunntre ning for konkurransejudo .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Forsidebildet:
Glade vinnere fra Landsstevnet 1980
Foto: Akers Avis.
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør
ANDREAS WANGEN
Red. komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf. : (02) 13 42 90
Bankgiro: 6094.30.95232
Postgiro: 2079754
Annonsepriser:
1/1 -side kr 2.000,-
1 / 2 -side kr 1.200,-
1 /4 -side kr 700,-
1 /8 -side kr
eks. moms.
400,-
Utgivelsesdatoer:
1. mars, 1. sept., 1. desember.
Trykkeri:
KM Trykk
Oslo
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolev. 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettert rykk uten kildea nvisning
forbudt.
3
Formannen har ordet:
Når dette leses har vi allerede kommet et stykke inn i 1981, men jeg vil I ikevel benytte
anledningen ti l å ø nske samtlige et godt nytt år.
«Norsk Judo» utgis nå i fra forbundskontoret, og jeg vil i den forbindelse oppford re de
enkelte «judokas» t il å sende inn stoff og bi lder, for å få et best mul ig blad.
Jeg vil samtid ig, på vegne av styret, takke Kjell Salling for det store arbeidet han har
utført ved å utgi, være fo rretningsfører, redaktø r osv. for bladet «Norsk Judo» de siste
år.
Styret har på møtet i desember opprettet en landslagskomite. Årsaken til dette, er at
arbeidet rundt landslaget er såpass omfattende og tidkrevende hvis en skal få frem
noen resu ltater. Og resu ltater det er vi avhengig av, hvis vi skal få større ti lskudd på
konto 24 og 25. Fram til nå har styret greid å få tak i mannskap ti l formannsvervet,
landslagsledere og landslagstrener (damer). Som landslagstrener for herrene har vi, i
skrivende stund, ikke funnet noen, men håper på å kunne fi nne en løsning på dette i
løpet av de kommende måneder.
Det arbeides sterkt med å få engelskmannen Tony MacConnell, tidligere svensk og
engelsk landslagstrener, over til Norge en 8 – 1 O ganger i løpet av 1981. Han vil da
avlegge kretsene besøk, for så senere å bl i landslagstrener, om ca. 2 år.
Jeg vil her henlede oppmerksomheten på kontigenten, for uten den er opplegget ikke
mu lig. Jeg håper derfor at kontigentforslaget, som forbundet har sendt ut i INFO, vil
være en grei sak på kommende årsting.
Trening innenlands, utdann ing av t renere og dommere er naturlig å trekke frem her i
samme omgang. Dette har vært oppe på flere styremøter, og det er bred enighet om at
dette må styrkes for å forbedre nivået i Norge.
Jan Ulvås
Formann
en bank du bør
se nærmere på!
UCHI-MATA
nonGE nunDT
VI GRATULERER
Henrik Lundh fylte 76 år den 7. januar.
«Norsk J udo» gratulerer herved Henrik
Lundh med dagen den 7. januar.
Hvert år på Henrik’s dag sam les «gamle»
judovenner for å hylde denne staute
judoka’en og for å få en hyggelig prat
seg imellom.
Vi sier som i sangen :
«GID HAN LENGE LEVE MA.»
ÅRETS BLOMST GAR TIL
ANDRE DAHL:
Kjevik Judoklubb
Stor var Forbundskontorets overraskelse,
men ikke desto mindre gledelig da vi den
29. desember fikk melding fra N.1.F.
om at en klubb ved navn KJEV IK
JUDOKLUBB var tatt opp som med lem.
Slik det h itt il har vært, så har det som
regel vært press herfra at klubber er
blitt opprettet, men her har altså Andre’
Dahl gjort alt på egen hånd. Flott gjort,
vi mangler flere slike personlige initiativtagere.
Over te lefon med hr. Dahl fikk vi bekreftet
at de ø nsket medlemsskapet fra
1980 og han ønsket/håpet klubben
kunne få an ledni ng ti l å konkurrere
så fort som mulig.
Klubben har i dag ca. 25 medlemmer
og består av elever og befal ved Kjevik
Fly stasjon. Dahl håper at de som nå er
medlemmer b lir så grepet av sporten at
de vil starte judo-klubber der hvor de skal
tjenestegjøre etter endt befalsskole.
Klubben har drevet med trening siden i
september, så nå skal de første graderinger
fo retaes.
Andre Dahl har videre engasjert seg som
trener i Lil lesand Judoklubb.
«Norsk Judo» ønsker lykke t il fortsettningen.
ERIK SOLER
Yngste mann på banen under cup-finalen
i fotbal l.
Erik liker å ha dårl ig tid foran tren ing
og kamper, men med hans hurt ighet
spi ller ikke det noen rolle. Han løper
60 m på rundt 7,4 sekunder, og hans
teknikk og smidighet gjør at han er en
vanskelig spi ller å takle.
Erik er heller ikke noe ukjent navn innen
judo-sporten. Så en må vel kunne anta
at noe av sin smidighet må ·han ha opparbeidet
gjennom judotren ingen i Romerike
Judoklubb.
Kanskje noe å ta opp for Røste Fossen’s
gutter.
JUDO, DET ER MORO, DET ….
Judo-interessen i Levanger bare Øker og
øker. Størst økning har de i årsklassene
9 og 10 år. En av de yngste, en gutt på
8 år satt bare å så på treningen en dag,
og på spørsmå l fra treneren kunne han
opplyse følgende: «Æ ha sli laus ei tann
å får itj eta anna enn kak uten skalk, og
så graut. Dæffer får æ heller itj træn judo
på ei stønn.»
GEIR OTTERBECK, BERGEN J .K.
er tatt ut til å delta på t opptrener-kurs
arrangert av NIF sammen med 35 andre
trenere fra forskje ll ige id rettsgrener.
TELEMARK IDRETTSKRETS
melder om fø lgende akti viteter i kretsen: pr.
31 .12.79.
Judo 2 lag totalt 81 stykker.
JUDOFOLK PA GALE VEIER I
SVERIGE:
Tre judokas på vei til internationalt
stevne i Lund, landet på en nylagt vei
med privatfly. Først når folk kom til, ble
de klar over «feilparkeringen.» De t re
som skulle være med på stevnet tok bare
bagasjen og dro over til stevnehal len og
overlot til flyveren sammen med polit
iet å fin ne flyplassen.
MOSJØEN JUDOKLUBB
Olav Skårdalsmo er gjenvalgt til formann
i k lubben. Kl ubben hadde pr. 1.1.80 ca.
60 medlemmer.
For å styrke mi ljøet og samholdet vil de
arrangere d iskotek, hyggekvelder etc.
hvor hver enkelt kan ta med seg venner og
bekjente.
Ellers så er det kakelotteriene som er en
av de store inntektskildene.
JEANETTE REINCH, FREDRIKSTAD
JUDOKLUBB SØLV I
JUNIOR-NM MED BRUKKET
BEN:
I fina len mot Hanne Frøyshov, Sandefjord
J. K. var Jeanette så uheldig å brekke
benet, men sølvmedaljen var sikret. God
bedring Jeanette, vi ser frem t il å få deg
på matta igjen.
STEINKJER J.K.
har med garanti fra kommunen lånt
kr 20.000,- til innkjøp av matter. 170
stk. meldte sin interesse første gangen de
holdt informasjonsmøt e.
JUDO KLUBB STORD
JK Stord har fått ny forma nn. Kjell
Dyngen har fra 06.1 2.1980 overtatt
roret.
5
OPPLANDJUDOUTVALG
Siste t ilvekst til våre utvalg var Oppland
Judoutvalg som ble etablert 29.12.1980.
Styret består av:
Formann: Edgar Hansen, Lillehammer
JK
Medlem: Ronnie Wainwright, Gjøvik
JK
Medlem: Morten Pedersen, Gjøvik JK
Varamann: Oddvar Lethrud, Otta JK
KRETSKAMP MELLOM ROGALAND
OG HORDALAND
Kretskampen ble som de fleste sikkert vet
vunnet av Hordaland. Tiltaket er meget
bra med tanke på sportens fremtid. Vi
har i dag 15 kretser og utvalg så det skulle
være muligheter for mange lignende
arrangementer fremover.
FØLGENDE NYE KLUBBER LIGGER
I VANNSKORPA TIL Å BLI TATT
OPP SOM MEDLEMMER:
Eidsvoll Judo Klubb
Jessheim Judo Klubb
Hamar Judo Klubb
Rognsund Judo Klubb, Finnmark fylke
Nordby Judo Klubb samt
Romerike Judoutvalg
ANN HOPKINGSON, FLORØ T & IF
(- 52)
Pass opp ungjenter!
Ann Hopkingson er tatt ut i landslags·
stallen og denne terrieren av en fighter
vil nok gjøre det vanske I ig for dere å
slippe på laget så lenge hun selv ønsker å
holde på plassen.
PERFEKT KAST AV
GIERT CLAUSEN.
Forsvaret utdanner
6
menn og
kvinner
Utdanningen spenner over mange fagområder. Eksamen fra enkene av skolene
gir rett til sivile sertifikater, fagbrev, eller blir godkjent som sivile eksamener.
• Grunnleggende befalsutdanning
• Teknisk befalsutdanning
• Videregående befalsutdanning
• Kvinners utdanningsmuligheter
Nær.mere opplysninger og søknadspapirer fås ved  Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjenest e, :
• Oslo mil/Akershus, Oslo 1 •
• Akershus festning. bygn. 3. Tlf. (02) 40 30 30 •
• J~ ønsker tilsendt brosjyren: •
: D «Forsvarets skoler» 0 «skulane i Forsvaret» D » Kvinnelige elever» =

Sundvolden – stedet for årstinget 27. og 28. mars
Distriktet har en historisk bakgrunn, noe som kommer klart frem i det geografiske leksikonet «Norge» som jeg har sakset litt fra.
Ellers så kan nevnes at det i området hver høst foregår harde slag om krepsen i Tyrifjorden og Steinsfjorden samt at det var her
Ringerikspoteten første gang ble gravd opp av jorda.
Fra Sollihøgda til Hønefoss, sidevei til Gomnes, som tilhørte
14,2 km fra Sandvika kommer Rv bagleren Benedikt av Gomnes.
20 til Sollihøgda (se Bærum) med Veien går så 2,3 km til L ibakke
kapell 341 m o.h. fra 1911 og gjest- nær Frøshaug (sommerpensjonat);
giveri, og fortsetter 3,6 km til Ska- s idevei til Røyse poststed og Hole
ret; hit kommer Rv 235 fra Dram- kirke 101 m o.h., gjenreist 1954 etmen
32,5 km. Praktfull utsikt (Ty- ter brann. Veien går så 4,8 km i
rifjorden, Norefjell). Rv 20 går så sørkant av Mosmoen forbi Mo
i mange svinger 13,4 km nedover (Jørgen Moes barndomshjem) t il
i bratt åsside, forbi poststedet Nes Sonerud med poststed Steinsfjerdi
Hole og videre langs Utstranda ingen. Hit kommer Rv 20 fra Vik
til Sundvollen, tidligere ferjested, 4,6 km forbi Stein og over Steinmed
poststed (adr. Krokkleiva) , sletta, og fortsetter 2,8 km forbi
g jestgiveri, pensjonat, hoteller, Rei, (pensjonat ) til Norderhov veigamlehjem
og skotøyfabrikk. Tau- dele. Like ved ligger Norderhov
bane (tønneheis) opp Krokkleiva.
Fra Kongens utsikt 455 og 487 m
vidt utsyn over Ringerike. Krokskogen
se Akershus. I Tyrifjorden
ligger Storøya (før Bygdøy) 1,8
km2, hvor Hamarbispene i eldre
tid hadde hospits. Vei videre langs
Steinsfjorden 8,1 km forbi Nord·
enga til Asa i Vegårdsfjerdingen
( Finnefjerdingen) ved munningen
av Asa, utbygd 700 kW, fra Dam.
tjern 453 m o.h. Vei opp til Stubdal
(Stuvdal) 442 m o.h. og inn til
Løvlia på Krokskogen. – Fra Asa
fortsetter vei 7,2 km forbi Burud
og Valcer (hvor nissene stjal høy
fra hverandre ! eventyret) til Hesleberg
ved Rv 195.
Halvdan Svartes
gård og Stein
gamle kirke
Denne b ygningen på Sundvollen
som nå brukes som kafe, stam»
mer fra den gamle skysstasjonen.
poststed, Ringerike Museum (med
P. Chr. Asbjørnsens skreppe og
stav) og Norderhov kirke 108 m
o.h. fra før 1200, restaurert 1956.
I krypten kistene med de balsamerte
lik av Jonas Ramus og Anna
Colbjørnsdatter, kjent fra kampen
mot Karl XII’s tropper 1716. Forbi
kirken 1,3 km vei til Storelva ved
Busund og videre til Helgelandsmoen,
ekserser plass fra 1868. – Rv
20 fortsetter 3,8 km forbi Tannberg
(egl. Tornberg, i 1200-årene Erling
Alvssons ættegård) til Hønefoss.
Kongens V tsikt
Rv 20 går på fylling til Sundøya
(fjordrestaurant) og videre over
Kroksund til Røyselandet, halvøya
mellom Nordfjorden og Steinsfjorden,
fruktbar og med mange historisk
kjente steder. På Stein skal
Halvdan Svarte ha bodd, og en del
av ham være gravlagt i Halvdans·
haugen. Ved gården vakker ruin
av Olavskirken, i bruk til 1581.
Sigurd Syr bodde på Røyselandet ,
antagelig på Bønsnes, hvor Olav
den hellige og Harald Hardrcl,de
vokste opp. Gamle relig iøse sentra
er gårdene Ulleren ( «guden Ulls
slette»), Frøy hov, Frøys hov, Frøshaug
(guden Frøys hov), Onsåker
(Odins åker), og H elgeland (hellig
jord), som skal være kong Rings
Streituland (i Fridtjofs saga) ,
med jordstykket «Kong R ings ridebane
». L engst nord Norderhov
(Njårds hov) . – Rv 20 fortsetter
til Vik, gammel sk ysstasjon, med
Hole kommunes kontorer og g jestgiveri
; sidevei Røyse rundt går
herfra 3,5 km til Svensrud og videre
4,0 km forbi Ulleren til Bønsnes
med kapell 102 m o.h. fra 1000-
Stein Bruk, midt i hjertet
av Ringerike, har et
fint navn i norsk historie
og i norsk jordbruk.
Som et slott i stilren empire
ligger den vakre hovedbygningen
høyt og
fr itt bare et par hundre
meter fra Steinsletta, og
endeløse strekker de
fruktbare jordene på vel
1000 dekar seg ut på a lle
kanter. Sagnet fort eller
at Stein har vært kongsgård,
a t det var her
Halvdan Svarte holdt til
i 836, og ute på jordet
ligger Halvdanshaugen,
hvor Halvdan Svartes
hode ble hauglagt, etter
hva Snorre forteller.
Bare 50 meter fra hovedbygningen
ligger ruinene
av den gamle steinkirken,
også kalt HelligOlav-
kirken, fordi man
mener at den ble bygd
under Hellig Olav. Kirken
brente i 1683, og i
1704 ble det gjort henvendelse
til Frederik IV
om å bygge den opp
ig jen, men uten resultat.
I 1830 fjernet sorenskriver
Frogner, som da bodde
på godset, en god del
av steinen og bygde en
stor og meget vakker
mur ikke langt fra hovedbygningen,
og man
tror også at en del av
steinen fra kirken befinner
seg i Hønefoss og
kanskje i bygda for øvrig .
Tanken om å restaurere
kirken er nå oppg itt –
i stedet skal de vakre ruinene
bevares for ettertiden.
Ved oppkjørselen til Stein gård står ennå
ruiner av Olavskirken som skal være bygd
av Olav den hellige omkring år 1000.
Etter noen minutters tur
med tønneheisen fra
Sundvollen t il Kleivstua
– en stigning på ca. 400
meter – er man garantert
en utsikt som mange
mener bare Vestlandet
kan oppvise maken til.
Og drar man videre til
fots en halvannen kilometers
vei fra Kleivstua,
kommer man fram til
«Kongens Utsikt», der
hele Ringerike folder seg
ut under en. Langt n ede
strekker Tyrifjorden seg
dovent til alle kanter. og
de frodige markene brer
seg som et mektig lappeteppe
utover, og danner
en underlig, vakker ramme
om den blå f jorden.
Disse markene rommer
megen rar historie, som
turistene gjerne får høre
når de kommer hit med
guide. Et sted langt der
nede bodde eventyrfor fatteren
Jørgen Moe, her
bodde Sigurd Syr, Olav
den Hellige og Harald
Hardråde og flere andre
store menn, og langt borte
ser man Norderhov
kirke, der bl. a. Anna
Colbjørnsdatt er ligger
balsamer t. Anna, som
skjenket de svensk e soldatene
så sørgelig fulle i
sin lille stue at nordmennene
kunne falle dem
i ryggen i krigen 1716 !
Langt borte i horisonten
reiser snøkledde fjell seg,
og man kan forstå den
unge engelske t urist som
trodde navnet «Kongens
Utsikt» innebar at vår
konge t il hverdags hadde
rett til utsiktsplassen!
Men navnet skyldes nok
salig svenskekongen Karl
XII, som på sin ferd
gjennom Ringerike besøkte
dette platået .
å rene, etter sagnet bygd av Olav «—– – – – ——..J
den h ellige. Utenfor ligger Frogn·
øya, tilholdssted for r ibbungen e.
Veien går så 4,2 km på vest siden
av L einedsen 206 m til T eigen;
I Norderhov kirke fra før år 1200, restau·
rert i 1956, finnes de b alsam erte likene
av Jonas Ram us og Anna Colb jørnsdatter.
Da gjenstår det bare å ønske velkommen.
AW
7
8
(Sakset fra IDRETT i Nord-Trøndelag)
Dette bør lagene vite
om tippemiddel-søknader
Erfaringsvis blir en del søknader om tippemidler
avslått som følge av mangler eller formelle feil. For
å unngå dette vil jeg minne søkere om enkelte krav
som en bør merke seg.
Statens Ungdoms- og idrettskontor (STUI) har
innskjerpet kravet om faglig forhåndsgodkjenning
av planer/tegninger for anlegget. Søknader som
mangler godkjente planer /tegninger blir ikke behandlet.
Den fastsatte frist for innsending av planer
til STUI for forhåndsgodkjenning var 1. juli.
Eventuelle søknader med godkjente planer, men
innsendt etter denne frist, må regne med avslag.
Søknadsskjema
Det søkes på eget søknadsskjema, S-3 19 med blå
farge. Dette er et revidert skjema fra i år av.
Skjemaet fås ved henvendelse til Idrettskonsulenten
eller Idrettskretsen.
Kostnadsoverslag
Tilskott av TM gis kun t il selve byggingen av
anlegget. I spesielle tilfeller gis det tilskott til utvidelse
og ombygging av anlegg.
Anleggskostnadene beregnes i henho ld til leid
hjelp – entreprenørpriser.
Kostnadsoverslaget spesifiseres i hovedposter
med evt. underposter. Materiell – og arbeidskostnader
for de forskjellige poster bør settes opp
hver for seg.
Finansiering
Det skal være med en nærmere redegjørelse for
alle postene i finansieringsplanen i forma vet eget
skriv. Det er et krav at de enkelte oppførte beløp
dokumenteres og bekreftes. En slik bekreftelse
k.an skje ved kontoutskrift, underskrift ved
ordfører, utskrift av vedtak, lånetilsagn fra bank
o. l.. Den oppførte dugnadsinnsats må være i
rimelig samsvar med arbeidskostnader i finansieri
ngsplanen.
Tippemidler
Som stønad fra TM-ene kan det fø res opp 1/3 av
kostnadene, maksimalt begrenset til kr 275.000
pr. anlegg.
For fotball og friidrettsanlegg er det maksimale
tilskottet på kr 550.000. For en del større anlegg
er det faste maksimaltilskott. Disse blir justert
årlig.
Skjøte – leieavtale – konsesjon
Kommunen skal stadfeste at søkeren har tinglyst
skjøteleieavtale for minst 40 år på grunn der
anlegget skal bygges. Slik tinglysning er for fle re
større utendørsanlegg betinget av at det er gitt
konsesjon. (Bl. a. lysløype, fotball- og friidrettsanlegg
m.fl.). Søknad om konsesjon skrives på
eget skjema som fås ved jordstyrekontorene og
sendes jordstyret i kommunen.
Saksgang
Når det gjelder saksgang nevnes fø lgende:
….:..søknad med nødvendige bilag sendes fra søker
t il kommunen innen den frist kommunen har
fastsatt. Denne foreslås satt til 15. oktober.
Kommunen gjennomgår søknadene og retter
evt. mangler og fei!. Idrettskonsulenten kan være
behjelpelig med dette.
Fra kommunen sendes søknadene til idrettens
kontaktutvalg som foretar prioritering av søknadene.
Etter evt. behandling i kulturstyrets underutvalg
for idrett, foretar kulturstyret endelig
prioritering av søknadene fra sin kommune og
sender disse samlet til fylkets idrettskonsulent
innen 1. januar.
Nærmere opplysninger vedr. søknad om TM
fås ved henvendelse til idrettskonsulenten,
idrettskretsens anleggsutvalg eller de kommunale
kultursekretærer.
Landskampen Danmark – Norge
Den å rlige landskampen mot Danmark
beviste nok en gang at de danske drengene
fremde les er for sterke for oss, mens
vi beholder forspranget i damek lassen.
Fredag 12. d esember entret 21 spreke
judokas sammen med damelandslaget’s
nyansatte t rener. Hans Badertscher, og
hovedlederen på turen, Axe l Hopstock,
danskebåten med blikket rettet mot
Ålborg.
Etter de gode resultatene i Åpent Skandinavisk
i København håpet vi på at dette
skulle bli en verdig avslutning på judoåret
1980.
Imidlertid, de danske herrene ville noe
helt annet. Vi fikk bare to seiere i seniorklassen
av syv mulige, ved henholdsvis
Geir Aastorp og Bjørn Solheim. Den mest
overraskende seieren her tok nok Bjørn
som fikk en ippon etter bare 15 sek. over
danskenes politieuropamester av året
Laust Jacobsen.
Dette må også bety mye for Bjørn’s
selvtillit med tanke på videreutvikling
etter de t o siste år med skader. Eller kanskje
han har nok selvti ll it, for etter hjemkomsten
uttalte han glatt:
Det er i grunnen bare tull av meg å
reise ned til danmark og kaste mot·
standeren etter 15 sek., jeg burde
egentlig ha kjørt rundt med han til
det var ca . 20 sekunder igjen av kamptiden
for så å legge han pent ned. –
I juniorklassen var det bare Gi ert Clausen
som klarte en seier, mens Per Håkonsen
og Kai Otto Nilssen gikk uavgjorte kamper
slik at sluttresu ltatet her ble 4 – 1
til danskene.
Våre damer ble igjen de reddende engler.
Det var bare en konsentrasjonssvikt i de
siste sekunder av Line Bergene som gjorde
at vi ikke fikk en 7 – 0 seier. Line førte
hele kampen og ledet på poeng, men det
er d ette som gjør judo så spennende,
kampen er ikke avgjort før dommerens
«fløyte» lyder.
Glede lig var det også at debutanten,
Gerd Nyjordet fra Trondheim, gikk seirende
ut av sin kamp. Vi gleder oss t il
fortsettelsen.
Landslagene besto av følgende utøvere:
Damer: Kristin Øygarden, Line Bergene,
Gerd Nyjordet, Gro Wolde, Inger
Lise Solheim, Kari Nordheim,
Åse Hoff.
Herrer jr.: Giert Clausen, Frank Evensen.
Per Håkonsen, Kai Otto Nilssen,
Sture Portvik, Ronny Wachter.
Herrer sen: Terje Bakken, Petter Lind ,
Ulf Berget, Bjørn Solheim,
Kai Otto Ni lsen, Geir Aastorp,
John Lysholt Pettersen.
A.W.
DET TYSKE ASPIRANT DAMELANDSLAGET HOLDT
SKI OG JUDO SAMLING PÅ IDRETTSHØYSKOLEN
Med tanke på EM for damer i 1982 har
en i Tyskland begynt oppkjør ingen av et
nytt og yngre damela ndslag.
Den første utenlandssaml ingen ble holdt
på Idrettshøyskolen i Oslo i tiden 5-14.
janua r. Her ble det kjørt hardt på med
judo – og skitrening.
Dessverre b le det fø rste møte med ski og
lit e snø for » tøffe» fo r jentene. S krubbsår
og blåmerker var resu ltatet, men
til tross for d et, kjørte de to Økter med
judotrening hver d ag i tillegg t il skitreningen.
Alle hadde drevet med judo i minst 10 å r
enda gjennomsnittsa lderen bare var 20 å r.
J entene benyttet også a nledningen til å se
på Nadderudhallen og hadde en t reningskveld
med lppon samt en kveld med
NJJK. Av ve l informerte kilder opplyses
det at våre la ndslagsgutte r hadd e sin fulle
hy re med å ho lde seg på bena nå r de gikk
mot jent ene.
Den eneste som k la rte å imponere d isse
jente ne, var Mort en Yggeseth. Han
sle ngte ryggesekken som veide 60 kg
på ryggen og spente på seg p ulken som
veide omtrent d et samme og skar av gårde
opp til Studenterhytta så fort at de andre
fikk problemer med å holde følge. En del
av de norske la ndslagsjentene var også
«Norsk Judo» ønsker jentene velkommen
ti lbake til Norge under europamesterskapet.
med på denne hytteturen. AW
Fra venstre : Trener Albert Ver h~ls donk, Sieglinde Grimm, Iris Fr ede ,
Karin Kut z, Heidi Gr imm, Susanne Rahner, Petr a Neumann, Franzi
Rommerskirchen, Petra Wahns i edler. g
«Mac in Town» I
«Norsk Judo» intervjuer Tony Mac Connell
I en uke fikk trenere og utøvere anledning til å være med på en samling på Id rettshøyskolen
under Tony MacConnell’s ledelse. Frank Busch var mannen som hadde
klart å få den britiske landslagstreneren over hit, offisielt for å fiske.
Tony MacConnell er 6. dan og har vært en ledende person innen britisk judo i over
20 år.
«Norsk J udo» var så heldige å få en samtale med han i en pause mellom to treningsøkter.
Ivr ige t ilhørere på Mac Connell samlingen.
( Foto: Norsk Judo)
Etter å ha gjennomført den første treningsøkten
med de antatt beste judokas i
Norge, hva er så ditt in ntrykk av disse?
disse?
«Det kan se ut som dere har noen bra
ta lenter, men det er et spørsmå l om de
kan utvikle seg selv stort lenger. Missforstå
meg rett, med skikkelig veiledning av
dyktige t renere samt vilje ti l å sat se, kan
nok et par st ykker av de vi har her i dag
hevde seg helt i verdenstoppen.»
Er det da noen du spessielt tenker på?
» Kay Otto er en, Gi ert Clausen en annen,
men begge må bli tatt hånd om på en
skikkelig måte og bygges opp fysisk og
ikke minst psyk isk. Særlig på det psykiske
planet tror jeg det er mye å hente
for norske judokas.»
Det ryktes at du for tiden overvei er å
takke nei t il et nytt fireårs engasjement
som landslagstrener i Engla nd?
«Det stemmer nok det, ja. For som du vet
var jeg e ngasjert som la nd slagstrener i
Sverige i fi re år, med suksess, og i de siste
fire å rene har jeg hatt det engelske landslaget,
også med en viss suksess», sier han
på sin beskjedne måte, «men denne sat·
singen på topp-planet sliter jo også på
meg. Derfo r kunne jeg tenke meg å
t rappe I itt ned i en periode.»
Ja, a lt er vel bare fryd og gammen når du
trekker deg tilbake som suksesstrener?
«Åh nei, det er gjerne da du får høre om
hvor du har sv iktet i t renergjerningen.»
Hva mener du med det?
«Vel, både i Sverige og nå i England få r
jeg høre at jeg ikke har gjort nok for å
utv ikle de som ikke ti lhører landslagsfo
lkene. Jeg har bare hevet toppene opp
på et internationalt høyt nivå og ikke
gjort noe for de andre, men de glemmer
dessverre så fort at jeg ble ansatt nettopp
for å trene toppene».
J eg har hørt en liten fug l (Frank Busch)
synge om at du kunne tenke deg en tre·
nervirksomhet i Norge, vi lle du da være
ansvar lig fo r vårt herrela ndslag?
«Slik situasjonen er her i Norge, vi lle det
være å gjøre dere en bjørnetjeneste. Det
ville koste mer enn dere vi lle få tilbake i
form av medaljer. Det er jo he ller ikke
sikkert at medaljene ville komme og derved
har dere kastet bort en masse penger
og jeg personlig tapt anseelse som topp·
trener. Det har ikke jeg råd til, med tanke
på fremtidige engasjement.»
På hvilken måte mener du at du da kan
hjelpe oss?
«Jeg kunne tenke meg i fø rste omgaflg å
hjelpe til med å bygge ut » platformen»
under to pp-sjiktet. Dvs. at jeg kunne fun·
gere som en slags riksinstruktør. Reise
ti l de enkelte kretser og holde t renersam
linger og samlinger med utøverne for
å veilede og informere. På den måten kan
jeg overfø re mye av mine kunnskaper t il
hele det norske judofolket .
Etter et par år kunne vi igjen ta opp diskusjonen
om å trene herrelandslaget. Bak·
grunnen for dette er at jeg da har vært i
kontakt med de f leste utøverne og kunnet
«blinke» ut spesielle emner jeg mener det
er verd å satse på. Troppen bør i så fall
bestå av ca. 20 man n.»
Det hørtes unektelig interessant ut, men
pga. vår (judoforbundets) meget anstrengte
økonomi, må vi ha økonomisk
st øtte fra klubbene og kretsene. Forbundet
regner imid lert id med at vi vil kunne
gi det et svar på om vi vil takke ja t il ditt
smigrende ti lbud. Men, MacConnell , jeg
har også hørt at du har et spesie lt syn på
konkurranser for de yngste. Kan du utdype
dette nærmere?
«Min mening er at vi hjemme i England
har fo r mange konkurransetilbud til de
mellom 7 og 14 år. De kan, om de måtte
ø nske det, de lta i stevner hver eneste
weeke nd. Noe som også blir gjort fo rdi
det er gøy. Årsaken ti l all e d isse stevnene
skyldes at de er en god inntektskilde for
arrangørene. For med startkontigent på
rundt 2 – 3 pund og fire, fem hundre
deltakere må det bli et pent overskudd.
Resultatet er imidlertid at både ungene
og foreldrene går lei før den håpefulle
fyller 16 år. Nei, da er det bedre med 3-4
store konkurranser i året. slik at interessen
holder seg i 10 år til. Det viser seg at
de som starter med judo når de er rundt
13 år når mye lenger i sin aktive karriere.
Vel tiden har løpt fra oss, du skal ti l med
en ny t reningsøkt , så lykke til videre og
takk fo r praten.
Når dette leses er det nok avgjort om vi
satser på Tony MacConnell som rikstrener
i Norge. I så fal I t ror jeg vi har «skutt en
gull fugel.» A.W.
I
J
Junior EM
Takket væ re dommertabbe ble Kay Otto Nilssen avskå ret fra e n bronsemedalje EM for juniore r i Lisboa.
Norge sti lte med følgende mannskap :
Giert Clausen og Kay Otto Nilssen som utøvere og Atle Lundsrud og Wim van Heijden som dommere.
Det var ikke med de he lt store forventni
ngene vi sendte Kay Otto og Giert t il
EM for juniorer. Kay Otto hadde ikke
vist noen toppform i den senere t id,
kanskje savnet av mors kjøtt kaker var
stort etter at han flyttet inn på hybel i
Oslo.
Av Giert ventet vi heller ikke toppplassering,
men med en heldig trekning
og med hans fightervilje kunne våre noe
pessimistiske spådommer bli «satt på
plass».
Innledningen nede i Portugal ble ikke den
beste. Det viste seg at våre gutter ikke var
påmeldt til konkurransen av en eller annen
grunn. Atle Lundsrud var mildt sagt
ikke blid da han ringte inn til forbundskontoret
og medde lte dette. Vi hadde
inntrykk av at halve kroppen ti l Atle sto
Om det var denne spesie lle t idsnøden som
gjorde at Kay Otto feide sine mot standere
i poolen unna med to ipponseiere og en
fem-poenger vites ikke, men flott gjort
var det.
Spenningen var stor da han entret matta
for å møte franskmannen Ma rquez. Kay
Otto tok initiativet allerede fra start
og fikk inn et fem-poengs kast som a lle i
salen reg ist rerte, bare ikke mattedo mmeren
og den ene kantdommeren. Den
andre kantdommeren hadde registrert
kastet bekreftet han ovenfor Atle, men
da ingen av de andre gjorde noe tegn
lot han det også være.
Dette var rett og slett en SKANDALE,
sett med rød, hvite og blå øyne.
Kampen endte uavgjort O – 0 og da
ut av te lefonluren, og det sier ikke lite. dommerene utropte franskmannen som
vinner på Hontai brøt det ut en formida-
Etter noen t imer med telefonsamtaler bel pipekonsert i salen.
og telex-sering ble guttene meldt på.
Problemene var ikke over for det. Til
tross for «ga mle-guttas» råd gikk Kay
Otto ut og kjøpte seg et par » sydfrukter».
For å gjøre en lang historie kort, Kay
Otto vil helst slippe å oppleve den natten
og neste formiddag om igjen . Det hevdes
at han hadde merker etter potteringen
he lt til han va r tilbake i Oslo.
Selv innen judo lø nner det seg tydeligvis å
komme fra et land som «spiser kirsebær
med de store», ser det ut for.
Til Kay Otto vil jeg få si: «du kom fra
turen med æren i behold, det med bortdømming
kan du slippe en a nnen gang
hvis du legger motstanderen i matta og
holder han der.»
~ide
Nå måletmed
en konto i Kreditkassen
Vi kan ikke garantere heder og gull.
Men dine økonomiske mål kan vi
hjelpe deg å realisere. Kom innom
Kreditkassen for å få praktiske tips
o m lønn, lån og sparing.
I( ICRE DITl<ASSEN
-bank for folk flest
For Giert ble dessverre ikke EM den helt
store su ksessen. Han tapte begge sine
kamper på ippon mot henholdsvis van
Devrsen, Hol. og Rennella, Italia. Men
det går fl ere tog for denne friskussen
også.
Wim debuterte som EJU-dommer og
besto prøven med glans som den rolige
og sindige herren han er.
Atle gjorde også sine saker bra og ble
blandt annet satt opp som kantdommer i
en finale.
Arrangementsmessig ble ikke dette EM
det helt store, snarere tvert om sier vå re
representanter.
Ha llen som stevnet gikk i, var bygd omkring
1920 og ble som Atle fikk fortalt,
ikke brukt i det daglige. Til det var den
for dårlig. Det er forst å lig, for under
prøven på innmarsjen kom en lampe
deisende ned fra taket.
Innmarsjen ble mer og mer I ikt et sirkus.
For alfabetet som de skulle marsjere inn
etter er ikke lett å fo rstå hvis man er
analfabet, som Atle uttrykte det. Videre
så hadde de bare en plate og den ble
spilt om igjen og om igjen så le nge fo lk
«st rømmet inn» på arenaen.
Det norske flagget måtte de få lånt fra
konsulatet, men det skj edde først etter at
de var blitt gjort oppmerksom på at det
manglet. Etter st evnet glemte de hele
avslutt ningssermo nien, med firing og
overlevering av flagg etc. t il den neste
arrangøren.
På banketten etterpå fikk San Marino,
som er neste arrangør. overlevert fl agget.
Alle deltakerne og lederne fikk utlevert
en pose inneholdende brosjyrer og kart
ov Lisboa samt div. stevneopplysninger.
Det er godt å få a lt, før en reiser hjem.
A.W.
I avisen sto det at en mann
hadde lopt 10 000 meter på
under 29 minutter – og at han
da hadde god tid . En avisleser
funderte:
– Jeg lurer på hvor fort han
kunne ha løpt om han hadde hatt
det bråttom .. . ! 11
En treningsdag med Inge Jarl Clausen, 2. Dan, MJC.
Inge Jarl er en av våre lovende judo kas som for tiden satser steinhardt.
I samarbeid med Kyrre Johnsen har han satt opp et program for ukens syv dager som
følges ti l punkt og prikke.
Vi har fått lov å titte i treningsdagboka og har va lgt å følge treningen mandag 15.
desember. Fotoserien viser at han ikke ligger på latsiden, men som det siste bildet
viser «en vannseng».
Mandag 15.12. var en vakker dag med sludd og vind.
Kl. 06.30 vekking
Kl. 08.30 frokost
Kl. 11.00 – 12.00 Løping i Frognerparken
1. Oppvarming
2. Interva ll-bakkeløping
3. Avsluttes med strikktrening
Kl. 16.15 – 18.15 Styrketrening ( vekter og strikk)
1. Oppvarming med hoppetau i varierende tempo ca. 30 min.
2. Strikktrening varierende øvelser
3. Vekttrening varierende øvelser
Kl. 19.00 – 20.15 Judo-trening
1. Uchi komi
2. Randori
3. Kast på «tjukkas»
4. Avslutning med push ups, sit ups og spl itthopp.
Kl. 22.00 Vannsengen er god å ha.
Spesielle kommentarer til øvelsene/bildene;
Strikktreningen:
Vekt-treningen :
dvs.
Judo-treningen:
300 gjenntak på hver øvelse pr. dag
Kjøres etter prinsippet
70% + 80% + 85% + [90% X 5_ 81
6x 6 x 6 x 2x J
70% av maks – 6 ganger
80% av maks – 6 ganger
85% av maks – 6 ganger
1-2 min. pause mellom ser iene.
90% av maks – 2 ganger i 5 til 8 serier.
Her legges det vekt på å gjøre øvelsene så korrekt som mulig og
i høyt tempo.
Når det gjelder avs luttningsøvelsene så kjøres disse med maks.
innsats etter følgende tidsskjema:
20 sek. på hver øvelse – 30 sek. pause etter hver serie
15 sek. på hver øvelse – 15 sek. pause etter hver serie
10 sek. på hver øvelse – 10 sek. pau se etter hver serie
5 sek. på hver øvelse – 5 sek. pau se etter hver serie
I følge Inge Jarl så er dette en øvelse som fort får pulsen opp til maks. samt at han
fø ler seg meget rolig og avslappet etterpå, det er bare så hvidt han klarer å slepe seg t il
dusjen.
Inge Jarl understreker spesielt, at for å kunne gjennomføre et så hardt treningsprogram,
må han for det første få mye hvile og ikke minst et riktig kostho ld.
12
Foto: Inge Jarl Clausen.
,,
Oppvarming med hoppetau.
Det virker tungt .
Armhevni nger.
Her er noe av dietten:
Mye f isk, lever, rent kjøtt, grønnsaker, frukt og kornprodukter med t ilskudd av soya,
melk og eggeprotein.
Vitaminer: E-vitamin, jerntablet ter, B·kompleks, B 1 2 og 86 tabletter og multiv itaminer.
Minneralt ilskudd : Zinkoksyd, kaliumnitrat , aluminiumklorid, magnesiumkarbonat.
Norsk Judo takker Inge Jarl for at vi f ikk lov til å være med denne dagen, de øvrige
fem dagene denne uken får han klare seg ute n oss som følgesvenn. Vi ønsker bare
lykke t il i fo rtsetningen.
A.W.
Venstre lppon Seo inage.
Høyre Uch i Mata.
EN DELIG: På vannsenga.
Utviklingen av kretsapparatet
av Hans Pette r And reassen, Utdan ningskonsulent
Arbeidet med å etablere judo kret ser/ utvalg
i samtlige fylker i landet er nå i
fe rd med å bli fullført. Kun Finnmark og
Hedemark fylker gjenstår, men begge
disse har allerede fått sine judo klubber
nå i 1981. Dermed mangler vi bare en
klubb til i hvert av d isse fylkene for å
opprette ut valg der også. Ut i fr a interessen
på di sse stedene vet vi at så vil skje
i løpet av våren, og da kan vi si at hele
judo-norge er samlet i ett rike med et
‘fu li ste ndig utbygget organisasjo nsapparat.
Dette er en fortsetning for at den videre
sports lige utv iklingen skal kunne styres i
en gunstig positiv retning.
En del av våre kret ser/ utvalg er fremdeles
små, og det vi l være en stor fordel
å satse på en planlagt nyet ablering av
judo klubber på sentrale steder i den enkelte
idrettskret s, slik at vi får minst
10 – 12 klubber i hver krets med tilsammen
ca. 500 med lemmer.
Dette vil gi et godt grunnlag for rege lmessig
gjennomføring av såvel kurs, sam·
linger og stevner (kretsmesterskap).
Et slikt utviklingsprogram vil også gi
grunnlaget for en kva litetsmessig nivåhevning
på krets og klubbplan samtidig
som forbundets øko nomi , ved t ippetil·
skudd, vil øke så mye at vi også blir i·
stand til å ta oss skikkelig av våre oppdukkende
talente r.
Utdanningskontakter i alle klubber og
kretser må nå velges slik at det kan bli
planmess ig judo-opplæring på alle områder.
Disse skal samarbe ide med kretst
renere/kret senes utda nni ngskontakter.
Det er derfor en sentral oppgave for alle
kretser/utvalg i samråd med NJ F å t il·
sette godkjente kretstrenere. Kretstrenerene
kan fungere som utdanningskontakt
i våre utvalg, mens denne oppgaven med
fo rdel kan ivaretas av et styremedlem,
f.eks. viseformannen, i judokretsen.
13
Terminlister
TERMINLISTE FOR 1 ·981 , nasjonale stevner og mesterskap.+ Nordiske
Tyee_forkortninger:_ Deltager_forkortninger :
NS= nasjonalt stevne
MS= mesterskap
IS= internasjonalt stevne
KM~ kretsmesterskap
U= Ungdom
YJ= yngre ju.
J= Eldre jr.
S= senior
NM= norgesmesterskap P= piker
SL= sommerleir G= gutter
D= damer
H= herrer
Dato Type Deltagere Arrangement
Januar
Februar
7
7
7
8
14
22
28-1
Mars
7-8
21-22
April
5
11
12
25-26
Mai
9- 10
Juni
6
Juli
4-12
August
2-8
IS DH
KM DH
IS G
IS D
IS G
IS DH
IS H
KM DHGP
NM H
IS OH
IS G
IS D
IS Alle
IS DH
KM DHGP
SL GP
Trønder Cup
Kretscup i Buskerud
Granges Cup I
Huskvarna Cup I
Vårspretten
Blindern Cup I
Toyota Cup I
Kretsmesterskap
NM ind. herrer
Blindern Cup II
Granges Cup Il
Huskvarna Cup Il
sørmlandstreffen
Vestkyst Cup
Kretsmesterskap i
Buskerud
The Wermland Camp
Sommerleir, Stord
Sted og arrangør
Trondheim Judokwai
Turnhallen, Drammen
Oxeløsund, Sverige
»
Haugerudhal len, Oslo
Blindern, Oslo
Oxeløysund, Sverige
Asker/Oslo Judokrets
Oslo, Marienlyst JC
Blindern, Oslo
JØnkøping, Sverige
Oxeløsund , Sverige
Bergen/Hordaland JK
Røyke nhallen/Åros
Kristinehamn, Sverige
Hordaland Judokrets
_TERMINLISTE_FOR_1981,_INTERNASJONALE_STEVNER; _MESTERSKAP_ETC. __
Type forkort ninger:
TS=TRENINGSSENTER
IT=INT. TURNERING
IM=INT. MESTERSKAP
VM=VERDENS MESTERSKAP
IC=INT. CUP
EM=EUROPA MESTERSKAP
IS= !NT. STEVNE
Deltager forkort ninger:
H=HERRER
D=DAMER
JR=JUNIOR
Dato Type Deltager Arrangement Sted og arrangør
Januar
24-31 TS H Internasjonalt treningssenter
for menn Paris, Frankrike
25 IT H I nt. l ag turnering
for menn Ellmau, Øst eri ke
Februar
5-8 I T H I nt.turne ring for me nn Tb lissi , Sov jet
21 IM D Int . Åpent Tys k Ves t-Tysk land
22 IT JR I nt . ·turne rig for jr. Frankr i ke
14
I 1981 vil alle kretser med ti lsatt kretstrener
få et tilskudd fra NJF. Det blir
ingen forskjell på kretser og utva lg når
det gjelder denne støtten i år.
Neste år må vi imidlertid regne med at
kretsene vil få et noe større ti lskudd enn
utvalgene. Det kreves minimum 5 klubber
for å danne en krets, og det vil da være
fornuftig å omgjøre utvalget til krets når
antall klubber i fylket er tilstrekke lig.
De utvalgene som ennå ikke er store nok,
bør derfor satse på nyetablering av flere
klubber, slik at de får et brukbart elevgru
nnlag for å gjennomføre lokale trenerkurs
og dommerkurs i sin krets.
Klubbøkonomi:
Vi vil igjen oppfordre alle klubbene til
å oppnevne utdanningskontakter slik at
disse snarest kan begynne å arbeide for
bedre deltakelse på kretsens kursti lbud.
Klubber med utdannede (autoriserte)
judotrenere vil få fullmakt t il å kjøre
in nføringskurs i judo etter NJF’s utdanningsmodell.
Derved vil treneren kunne
lønnes av VO-midler som kan hentes ut
gjennom Idrettskretsen eller NJ F med
kr 48,- pr. time. Totalt tilskudd ti l trenerlønn
på et nybegynnerkurs:
kr 48,- x 20 = kr 960,-.
Forutsetningen for ordningen er at NJF
kan godkjenne trenerens utdanning, minst
Trener I, og at NJF’s rammeplan for kurset
følges.
Disse pengene vil a ltså komme i tillegg t il
de mid lene som klubbene i dag disponerer.
Etter avsluttet kurs må rapportskjema
sendes inn til NJF/ ldrettskrets.
Vi vil også arbeide med å få hentet ut
trim-mid ler i større grad i årene som kommer.
Vi vil i februar-lNFO’en sende ut
en nærmere orientering om opplegget
for judo-trim som en for løper for årets
badesesong. Det er spesielt judo-barnas
foreldre vi vil prøve å motivere til et
større engasjement for judosporten frem·
over. NJF vil på bakgrunn av antall
trimdeltakere kunne yte et visst trimtilskudd
ti l den enkelte klubb.
Dette opplegget bør også kunne hjelpe
klubbene opp i et med lemstall på minst
100 personer som ansees som gunstig for
en selvstendig blomstrende judoklubb.
Kretsapparatet er nå etablert, og fungerer
stadig bedre. Kretsarbeidet er imid lert id
ingen erstatni ng for klubbarbeidet.
Mars
-7–
7-8
1 4-1 5
27-29
28
28-29
April
4-5
9-13
11-12
18-19
19-22
25
Mai
-2-
14-17
28-31
Juli
3-5

Åpent Tysk
Vest-Tyskland, Munchen
Ungars k Cup Pecs. Ungarn
Int . turnering for menn Prague,Tsjekoslovakia
EM damer ind. Madrid, Spania
Int. turnering Vest-Tyskland
Int. turnering for menn Potsdam, Øst-Tyskland
Int. Åpent Hollandsk
for menn
Int . senior turnering
Int. turnering for jr.
Int.turnering for damer
for herrer
Åpent Britisk for menn
Int. turenring for jr.
EM herrer ind;
Int . turnering for jr .
VM for jr,
Kerkrade, Holland
Bucharest, Romania
Rostock, Øst-Tysk Bnd
Bratislava,Tsjekoslavia
Bucharest. Romania
London, England
Bad Homburg,Tyskland
Debrecen, Ungarn
Baku, Sovjet
Brasilia, Brasil
TERMINLISTE FOR 1981, kurs og treningssamlinger etc.
Type_forkortninger_ Deltager_forkortninger_
K= kurs U= ungdom
M= møte
LL= landslagssamling
T= treningssamling
DK= dommerkurs
Dato Type Qeltagere

YJ= yngre jr
J= eldre jr.
S= senior
P= p ike r
G= gutter
D= damer
H= herrer
Arrangemen t Sted og arrangør
Metodikk kurs NIH/Oslo Judokrets
Treningssamling seni o r NIH/»
Grunnkurs i kampregler NIH/ »
Treningssaml ing,lingGom
Treningssamling senior NIH , Osl o Judokrets
Treningssamling ungdom NIH, Oslo Judokrets
Eksamen og repetisjonskurs
Treningssamling ungdom
og senior
Treningssamling
NJF ‘ s årsting
Treningssamling
Treningssamling
»
Sundvollen
NIH/Os l o Judokre t s
NI H/Os lo Judokrets
Et godt kretsarbeid er avhengig av leve·
dyktige, positivt aktive klubber. J udokretsen
ska l være samarbeids- og koordineringsorgan
for d isse k lubbene. De
sterke klubbene i dag må være villige til å
hjelpe de svakere, i morgen kan det bli
behov for bistand den andre veien.
For at kretsene nå skal kunne få gode
vi lkår for utvikli ngsarbeidet, anser vi det
som helt nødvendig å styrke den enkelte
klubb. De t ilskuddsordninger som ovenfo
r er bekjentgjort vil kunne direkte
styrke klubbøkonomien, samtidig som
det skulle motivere for en mer variert og
kval itetsmessig bedre klubbdrift. Kretstrenerne
får utvidet sitt mandat ti I å
gjennomføre alle emnekursene i Trener I
modellen også i 1981. Når disse kurs er
terminfestet i kretsen må klubbene sørge
for å motivere sine ressurspersoner t il
å delta på disse.
Judoforbundet vil i løpet av 1981 være
organisasjonsmessig så langt utviklet at
plogen kan legges t il side slik at «finere
redskaper» kan tas i bruk. Vi er inne i en
meget sterk vekstperiode. Vi har økt
antall klubber fra 67 til 83 i løpet av
1980, og i dag er det ytterligere 10 – 15
klubber som er i ferd med å søke medlemsskap.
Vi ønsker ikke en sl ik vekst
for enhver pris, men vi har i dag et
organisasjonsapparat som ska l kunne
styre denne utviklingen i et positivt,
fruktbart spor.
La oss derfor håpe at a lle gode krefter
vil arbeide for at 80 – årene ska l bli de
aller beste judoårene.
HAJIME
15
HODNES BUDO STATISTIKK
DAG HODNE
Munkerudvollen 19 A. Nordstrandshøgda. Oslo 11. Tlf. (02) 29 67 61.
NORGES CUP nr 3. 1980-81 •
1.Halvt~r.
Herrer Sarnmenlakt uanset vektklasser
Nr 1 : Frans Helleren
11 2: Oddvar Hellan
11 3: Svein Gardsø
11 4: Gunnar Røsl>crg
11 5: Per A. Kullbrtten
11 6: Torkil Tryc:_;stad
11 6: Rune SundeLmd
11 8: Terje BaJdcen
11 8: Kay Otto lTilssen
11 8: John 3ergh
11 11 : Eivind Brauer
11 11 : Gunnar Hansen
11 11: Bernt o. Halvorsen
» 11: Inge Jarl Clnusen
11 11 : Kent 1.’/esterby
11 11: Wilhelm Griusgaard
11 17: Frank Evensen
11 17 : Petter IJikalsen
Norges Cup Da.mer og Herrer
Nr 1: Hilde Tellefsen
» 2: Gerd Nyjordet
11 3: Frans Helleren
11 4: Oddvar IIclla.n
» 5: Gro \»falde
11 5: Svein Gardsø
11 7: Gunnar RøsberG
11 8: Per A. Kullbråten
11 9: Eli Kvilh2.ug
11 9: Kristin Øygarden
11 11: Torkil Trycgstad
11 11: Rune Sundeland
11 13: Pia Lise BArdsen
11 14: Kirsten I.Iathisen
11 14: Terj e Bakken
11 14: Kay Otto Hilsscn
11 14: John Bergh
11 18: Line Be::ceene
11 18: Kari Nordheim
11 18: Eivind Bra.uer
11 18: Gunnar Hansen
11 18: Bernt o. Halvorsen
11 18: Inge Jarl Clausen
11 18: Kent \’testerby
11 18: Y/ilhelm Grir~sgaard
11 26: Hanne Eva !’:uller
11 26: Gry Alexandersaen
11 26: Åse Hoff
11 26: Frank Evensen
11 26: Petter Ltikal sen
11 31: Rønnaug Lyngst8.d
11 31 : Kj eroti Lyngste.d
1 Kyu IJK/B.:arum 11 O PoenG 4 Stevner r:v
1 Dan ITJJK/Oslo 100 11 3 11 Wv
G,S,D,!.3
G,G,:S
G,S,S
G,S,B
s,s,s
s,B,n
S,B,B
G,B
1 Kyu Sandefjord 100 11 3 11 J.1v
1 Dan BSI/Bergen 100 11 4 11 \’/v
1 Kyu Sofiemyr 90 11 3 11 L:l!1v
3 11 Trondheim 70 11 3 11 LFv
1 11 lJJtTK/Oslo 70 11 3 11 1.iv
1 Dan HJ,.Tic/O’slo 60 » 2 11 LFv
1 11 HJJK/Oslo 60 11 2 » T.Tv G,B
1 » H,T JR/Oslo 60 » 2 » l.Iv
1 t1 IJK/Bærw.TJ. 50 » 2 t1 Fv
G,B
G
1 11 NJJK/Oslo 50 11 ~ 11 Fv G
1 Kyu NJJK/Oslo 50 11 2 11 Fv G
2 Dan I.~JC/Oslo 50 11 2 » Lv G
2 11 MJC/Oslo 50 11 2 11 \’fv G
1 Kyu J.TJC/Oslo 50 11 2 11 nv
2 11 Sandefjord 50 11 2 » Fv
G
S,B
2 11 Trondheim 50 11 2 11 l.Iv S,B
Sam.rnenlakt 1.Halvår for Vandrepokalen
1 Kyu BSI/Bergen 130 Poeng 4 Stevner
2 Kyu Trondheim 120 11 4 11
1 Kyu IJK/Bæru.m 110 11 4 11
1 Dan HJJK/Ool o 100 11 3 11
1 Kyu NJJK/Oslo 100 » 3 11
1 Kyu Sandefjord 100 » 3 »
1 Dan BSI/Berc;en 100 11 4 11
1 Kyu Sofiemyr 90 11 3 11
3 Kyu Trondheim 70 11 2 11
3 Kyu T.IJC/Oslo 70 11 2 11
3 Kyu Trondheim 70 11 3 11
1 Kyu N,J JK/Oslo 70 11 3 11
3 Kyu Trondheim 70 11 4 11
2 Kyu Sandefjord Go 11 2 11
1 Dan lltT JK/Oslo 60 11 2 11
1 Dan HJJK/Oslo 60 11 2 11
1 Dan HJJK/Osl o 60 11 2 11
3 Kyu Sandefjord 50 11 2 11
1 Kyu KSI/Oslo 50 11 2 »
1 Dnn IJK/Bærum 50 11 2 11
1 Dan NJ,TK/Oslo 50 11 2 11
1 Kyu NJJK/Oolo 50 11 2 11
2 Dan J’,\TC/Oslo 50 » 2 »
2 Dan i:IJC/Oslo 50 11 ·2 11
1 Kyu f:JC/Oslo 50 11 2 11
3 Kyu T·.1JC/Oslo 50 11 2 11
1 ICyu KS I/Oslo 50 » 2 11
2 Kyu Sofiemyr 50 » 2 11
2 I~yu Srmdef,jord 50 11 2 11
2 Kyu rrrondheim 50 11 2 »
3 Kyu TrondheL1 50 11 3 11
3 Kyu Tronnheim 50 11 3 11

Husk og delta i Horces Cup stevner j_ 2oHalvår
16
n ogsa.
SKADE
A. SMASKADER
1. Rifter, småsår
2. Neseblod
B. KONTUS JONER
(Skade på vev ved slag, støt,
spark o . 1.)
Indre blødninger, imflamasjon.
C. RUPTURER
(Forstrekning el. avr ivning
av sener og muskelvev).
D. BRUDDSKADER
1. Generell t
2. Apne brudd
3. Håndledd, fot, fingre, tær.
4. Albue
5. Skulder
6. Kraveben
7. Ribben
E. LUKASJONER (Leddskader)
BEHANDLING
Vask med Pyrisept og bruk plaster.
Før neste trening ta på flytende
plaster (spray) .
Klem sammen med fingrene . Ha gj erne
kaldt vann på en klut som du klemmer
over nesen med.
Hvis dette ikke hjelper, bruk litt
gasbind i nesa, ikke bomull da den vil
feste seg til blodet som størkner.
Generell behandling : I C E
I= Is, avkjøling. Bruk is, kaldt vann
kjølepakning, kjølespray.
C = Kompresjon . Trykkbandasje, elastisk
bind og skumgummi.
Formålet er å minske tilstrømmingen av
væske. (Den er som regel for stor).
Etterbehandling: Øket sirkul asjon
(varme), oppøve bevegelighet.
Behandling stort sett som over.
Legg en fast støttebandasje.
Immobiliser evt. spjelk, Lege skal t a
seg av videre behandling.
Stopp blødningen.
Spjelk hvis alvorlig og det er et stykke
til l ege. Armen kan tas i fatle,
Hvis skader i leddet, og der er nødvendig
å spjelke, skal armen være i samme
stilling. Dette gjelder forøvrig al le
brudd . Ikke beveg på det skadede sted,
Her vil det som regel foreligge brudd
selv om det ser ut som lukasjon(leddskade)
Trekk s kulderen bakover ved hjelp av
f.eks. beltet.
Bredt bind rundt brystet.
Behandles som brudd.
17
GRUNNTRENING FOR KONKURRANSEJUDO
18
STYRKETRENINGSPROGRAM NR 1 ( ST. 1)
SINGLE PROGRAM
UTSTYR: Dette programmet krever verken utstyr eller treningspartner, så
du kan kjøre det på egen hånd hvor som helst .
I . Oppvarming 15 min. jogging med tøyni nger eller l ett gjennomkjøring
av øvelsene med tøyninger .
I I. ØVELSE : ft ,. Antall reps. Ang i belastning Benstrekk 20
~- 2. Ryggstrekk (dype) 20
3. Armbøy (heng i 20
armene)
4. Sit-ups (bruker 20
hoftel eddsbøy)
5. Nakkestrekk 20
6. Skrå bukmuskler 20
~~ _7._R(_lya-gng_gse_)tr. _ekk_e_re _______2_ 0_ ____________________________
8. Si t – ups (buk). 20
‘ ——————–~——~———-~———–
———-~ _9_._N_a_k_k_e_bø_y_ ____________2_ 0_ ____________________________ __
~10. Push- ups ( arm.,.
strekk).
20
Dette programmet er ikke tid sbegrenset, og det kan kjøres på
flere måter.
Eks.: a. Direkte overgang til neste øvelse uten pause
b. Kort pause 20 – 30 sek. mellom hver øvel se
c. God pause 50 – 100 sek. mellom hver øvel se
d. Ekstra belastning kan brukes i øvel sene etter behov.
Det viktigste er at din innsat s er topp i hver øvel se .
1
Neivask
Vaskeråd for judo og karatedrakter.
Dra ktene – som er fram stilt av bomull – tåler
vask ved 60°C, etter riktig forbehandling .
Ny bomull må aldri kokes ved første gangs vask,
da bomu ll sfibrene derved svek kes, samt idig med
at de krymper for raskt, og mer enn nødvendig .
Deri mot vi l bomullsfibrene – som er et naturprodukt
– herdes og bli sterkere hvi s den nye
drakten de første gangene finvaskes ved 40°C.
Etter denne forbehandlingen er fibrene herdet
og krympet langsomt, og du kan trygt vaske
dra kten ved 60°C . Da har du også krympet
drakten på skånsomste måte ned til riktig
passform/størrelse.
NB!! Judodrakten OLYMPIC inneholder ogs å
polyesterfiber , og bør derfor ikke vaskes
varmere enn 40°C. Den blir hvit allikevel.
Følg den ovenfor angitte vaskeanvisning nøye,
og du vil få størst mulig glede av din nye
RHODE – drakt f ra DOJO -S PORT A/S.
Javask
SPESIALFORRETNING
FOR BUDOARTIKLER
OQOQ0 8[?Q~ S]o68
KIRKEGÅRDSGT. 11, OSLO 5 · BANKGIRO 7069.05.05922 · POSTGIRO 231 91 84
Gjør som Norges Judoforbund
benytt Bennett Sportsreiser ! !
Karl Johansgt. 35. Telf. 20 90 90
– eller nærmeste Bennett -konror BENNETT
MESTERMERKET!
ATSUR på med a I i e p I ass
– helt siden OL i Tokio:

.SØLV
• BRONSE
med
MATSURU JUDO-Gl
• STANDARD
• SUPER
• VINYLON-kvalitet
MATSURU TATAMIS
Lagerføres i
forskjellige stør..-elser
• BROSJYRER OG PRISER:
skriv eller ring
– eller ta en tur innom
BESKYTTERE
SAMT ANNET
JUDOUTSTYR
VOLDGT. 21 – 2000 LILLESTRØM – TLF.: (02) 7131 25 – 713411
R