Norsk Judo, nr. 3 - 1974

IMF
VI LOVER ee.
-INGEN PR1søi<NlNr; PÅ VÃRB JunoDRAxTsR VÅREN 1975 K ”fs 3 016,9'
'rekker vere langsiktige kontrakter er vi (mil tass rer
den generelle cendens på markeder) igjen så heldige ä
kunne tilby de verdenskjente Mmsunu juﬂnrirekzer :ii
uforandrete priser utover våren-75.
MATSURU judodrakter er som kjent de eneste som er anbefalt
ev den Europeiske June Unionen eg benytces da også b1.a.
av EM-, vm eg 01.-mescere.
MATSURU judodrakter fnrener ypperlig kvalitet med sympatiske
priser.
--..,..
lfniaiertin her vi nå rer junierer :en inn en ny, kjennegud
arekc, den såkalte Mezsuke judegi. Denne drakten er kvalitets-
messig nesten like ged sen Mecsuru in
gunscigere.
en prismessig enda
Bgiâgäägﬂgâli Størrelse 150 cm - pris inkl. moms - kr9h,50
(kventumrebert innrønunes på scerre bestillinger. bg tillegg
beregnes rer bestillinger under 10 drakter).
firma T. van der Heijden
Roneriksgn. bl, 2000 Lillestrøm tlf. (02) 71 31 25 eller
ORT ~ EKSPORT
xvemsserviee; " (02) 71 31 25
"-Tfer
jane
'7 fin
W .
X. 2,. Q' f `
61 > §> "
r
v.,.~.-iw, .,._._..-.e,f~=:...-«.shu~».e.
MEIDIIIGSBIØD FØR
IIOR6E.$' J000FOR8 (HID

Fra
Redaksjonen
Judo" iär og er ment å skulle dekke
sommerens og høstens begevenheter. Som
nevnt i årsrapporten fra IK har ikke
bladet helt oppfylt den oppgave det var
ment å skulle ha, nemlig à være et
kontaktorganfor klubbene. Dersom den
enkelte klubb og medlem utover i landet
kunne fortelle litt mer om sine er-
faringer og ideer e disse bli
samlet i forbundets organ for så å bli
spredt ut igjen til alle klubbene.
Dette blir det siste nummer av "Norsk
kunn
På denne måten ville Vi kunne 0
med mer enhet enn nå. Bare dere selv
kan gjøre bladet til et innholflärikt
og levedyktig organ. När det hele
tiden er de samme som benytter bladet
ved å sende inn stoff fra sine arrange-
menter bidrar dette til at innholdet
får en skjev fordeling. La oss håpe
at flere innser dette og tar konse-
kvensene av det.
pptre
INNHOLDSFOHTEGNELSE:
fHfnfl|En§'1fn§nEnu>wmu:ulu»u|m
Hwwwwwww "
ﬂmmrwmwommﬂmmrw
18
s.l9
s.2O
s.2l
s.22
s.23
Arsrapport fra styret.
n n
Verd å notere.
Blindern Cup III
n n IV
Henrik Lundh
u u
Torkel Sauer
H P1
Sommegleir i Nordmarka
ll ll
Landskonferanse om idrett
II IV II
Judostevne i Haugerudhallen
Landskamp Danmark - Norge
Nordisk Mesterskap
n u
Dommerkurs i Finland
Landsstevnet
Judorapport fra Mandal
Resultater B.C. l97L.
Redaktör:Klaus F. Solheim.
Uﬁêíveri Norges Judoforbund,
Youngstorget l,
OSLO l.
disse har bidratt med fotografier
1 dette nummeret:
Eiliv Elden
Elizabeth Blindheim
Hans petter Andreassen
Forsidebilde:
Catrine Fuglesang Ippon
kaster Michele Badertscher KSI.
Det ble en fem-poenger og
holdt til seier i BC.
_3-
Årsrapport
fra NJFs styre
Intern aktivitet.
Styret har hatt følgende sammensetning
i 1973/74=
Formann:
Visefoimﬂann:
Sekretær:
Kasserer:
Styremedlem:
l. varamann:
2. varamann:
Per Ingvoldstad
Trygve Ass
Odd Jolmsen
Normann Axten
Peter Dombek
'Knut G-rythe
Wenche Andreassen
Det har vært avholdt 31 styremøter i den
sittende perioden. Styremøtene har båret
preg av spesielle gjengsngere, mens
enkelte bare har vist sitt nærvær l til
2 ganger. Som de fleste kjenner til har
NJE endret status fra utvalg til forbund
i inneværende periode. Dette skjedde på
det siste idrettsting, hvor vi for første
gang var representert. Styrets ønske i
inneværende periode har bl.a. vært å til-
rettelegge en grobunn for nye aktiviteter.
Til dette lcreves en sterk og funksjonell
riktig organisasjon. For å kunne til-
fredstille disse kravene, har vi i peri-
oden vært opptatt av å. bygge opp et
system med rutine og regelverk som vil
k?).ul'le dekke ulike forhold.
Vår finansielle situasjon kan ikke sies
å ha forbedret seg nevneverdig i vår
periode. Til gjengjeld tror vi at vàr
prioritering av midlene, har vært til
fordel for idretten. En ting som er verd
å merke seg, er vår utnyttelse av de til-
bud om kursstøtte o.l. som kommer fra NIF.
Dessuten har vi utviklet et fint samarbeid
med 1IF's servicekontor, som i vesentlig
grad har tatt seg av alt skzivesrbeid,
distribusjon og besvart forespørsler.
Styret har også trykt opp sine egne
forbundsmerker, men interessen for disse
har vært skuffende liten.
Stort sett er styret fornøyd med det sam-
arbeid og den srbeidsfordeling som man
har hatt i fungerende periode. Et pro-
blem hñl' vi likevel hatt å stri med. Til
hvert møte blir hvert styremedlem påført
reiseutgifter, utgifter til mat 0.1.
Med 25-50 styremøter i året løper disse
utgiftene snart opp i en anseelig sum.
Lignende utgifter påføres også våre komité-
medlemmer. Dette er et problem som styret
håper at årstinget vil rette på.
Samarbeid med komitêene.
Det er blitt awiklet 7 formsnnsmøter
siden siste ordinære årsting. Fram-
moteprosenten har vaart relativ høy, og
møtene her vært sv stor betydning for
styrets kontakt med komiteene.
Ellers kan det tilføyes at styrets sam-
arbeid med komiteene har vært god selv
om kommznikasjonsproblemene til sine
tider har medført misforståelser. For
at alle i forbundet skal holde seg in-
formert om hva styret foretar seg, sendes
møtereferetene til samtlige medlemer sv
komiteene mot tidligere bare komité-
formenn.
Til gjengjeld har vi bedt om å få over-
sendt komitéenes møtereferater for dermed
å skape en toveisinformasjon.
Vi i styret er relativt odt fornøyd med
komitéenes aktiviteter. Éäe forøvrig
konitéenes referater.)
Samarbeid med 1TF og NOK.
Styret tok ganske tidlig i sin funksjons-
periode kontakt med DEF. Dette resul-
terte bl.a. i et møte med både general-
selcretæren og organisasjonssjefen i MF.
På disse møtene ble NJ'E's problemer frem-
lagt og drøftet.
I forbindelse med kurser o.l. har vi
hatt nær kontakt med 1IF's avdelinger.
Vi har også hatt representanter på alle
de møter IHT har invitert oss til.
Spesielt kan nevnes lllF's møter vedr.
utdanningskonsulentstilling. I disse
fora har vi flere ganger hevdet vårt syn.
Jmio er som vi alle vet en olympisk
idrettsgren og vi har i den anledning
fått en fast representant i Norges
olympiske Komité (NOK). Nm mottok iår
et beløp på kr 2.500,- til OL forbere-
delser for en person.
Iﬂubbkontakb.
Styret her spesielt gjort forsøk på à.
holde klubbene informert om de ting som
skjer ved kontinuerlige rundslniv med
sjourførte klubb- og instruktørsdresser,
tilbud av ulik art samt generell informs -
sjon. Terminliste er blitt sendt klub-
bene før hvert semester.

_1,_
Vi har også
fått retningslinjer for tildeling av
materialstøtte. Styret har sendt ut
tilbud til kJ.ubbene om støtte både øk-
onomisk og arrangementsmessig til week-
end-samllnger, og vi har rettet endel
forespørsler til klubbene vedr. medlems-
tall, kvinnelige utøvere o.s.v.
Den respons vi har fått fra klubbene
har kort sagt vært elendig. lﬂubbene
er meget raskt ute hvis det byr seg en
anledning til å. kritisere sitt forbund,
men selv tror man visst at man kan til-
late seg hva som helst. Dette er en sak
som vi ofte her berørt og for siste gang
vil vi presisere: Det er klubbene som
skal drive forbundet og ikke omvendt 1
Internasjonal kontakt.
NJI~"s styre har i den inneværende peri-
ode vært representert på 5 av Nordisk
Judounions møter. Samarbeidet mellom
de nordiske land fungerer relativt bra,
dog uten å ha funnet en fast samarbeids-
form ennå. På EJ'U's (europeiske judo-
union) kongress var Norge representert
med en mann. Vår konklusjon etter disse
representasjonene er at det er viktig
med vårt nærvær. Hvis ikke ville det
bli fattet vedtak uten at vi har mulig-
het til å påvirke resultatet. Eksempel-
vis kan nevnes forhøyelsen av medlems-
kontingent til EJU. Uten en enhetlig
opptreden fra de små land ville medlems-
kontingenten for disse ha økt til det
dobbelte.
Konkurranser.
Idrettsmessig har perioden 75/74 vært
et aktivt år med mange :fine prestasjoner.
NM for lag ble awiklet i Trondheim med
Norges Judo og Jiu_Ji1;su klubb (NMK)
som vinnere. NM individuelt ble av-
viklet i Kristiansand der følgende f:í_k.k
sin nm-tittel:
Lottvs1<1== Geir ottsrosok (Bar)
wsltsrvss-r; Deg Hoaas (NUK)
Mellomskn Øyvind Jacobsen (osr)
Lem:-tur-.gvs1fc= rer steiner ottsstea (NJ.n<I
ble ko epokelvinner.
tmmgvelem Eni; Heugenn%NJJK)
I åpen kissse vent også Erik Hsogeø (mmc)
Marienlyst Judoklubb sto for awik-
lingen av Landsstevnet for gutter,
jenter og juniorer.
Alle stevnene fikk en verdig Bwilﬂillg.
To landskamper har vi hatt. En ble
awiklet i Norge, der Norge møtte Island,
og den andre fant sted i København hvor
Norge møtte Danmark.
Vi har også gjort oss bemerket i Nordisk
mesterskap. Våre eldre juniorer tok
norsk lagsølv i oktober 1973 mens vår
nmgvemer Eni Heogsø (1vJ.n<§ tok sn 2.
plass i åpent svensk mesterskap samme
âr. Det nordiske mesterskap for seniorer
d.å. gikk heller ikke upåaktet forbi.
Her kjempet Erik Haugen seg frem til en
gullmedalje, den første i vår korte
historie. I tillegg fikk vi med oss
2 bransjer. Norge var også representert
i EM for seniorer med 5 mann.
Massemedia.
Styret har i sin funksjonstid hatt direkte
kontakt med Sporten i NRK. Vi har også
utarbeidet et opplegg for introduksjon
av judo i et Sporten-program. Dette opp-
legget har Sporten-medarbeiderne aksep-
tert, men fortsatt er det selve pro-
grammet vi venter på. Hver eneste måned
her forbonosts formann vert 1 kossen
med staben i Sporten uten hell. Som en
slags kompensasjon for at Sporten,-:Lntro-
aoksjonsn er utsnitt, her vi fått iylaig
dekning i Sportsrevyen. Spesielt kan
nev-nes landslæmpen mot Island og NM-
individuelt. Men styret innser at ennå
er mye ugjort. På lignende måte her vi
forsøkt å etablere et bedre forhold til
pressen. Desverre har vi ikke hatt
kapasitet til å følge opp vårt engasje_
ment.
Verd å notere forts.:
17. Bordtennisbord med utstyr.
18. Glassfiber- og stålstaver til fri-
idrett.
19. Treningslmnoner (tennis og bord-
tennis.)
20. I den utstrekning materiellet ikke
tilhører idrettsanlegget, kan til-
skudd også ytes til beslysn_ingsmat-
eriell for bordtennis, boksing, bue-
slgrting m.fl.
21. Førstehjelpskoffert/veske.
22. Gressklippere.
23. Båndopptagere, høyttalere og
lmssettfremvisere.
_5_
veka 4° Norske:
Det viser seg at det stadig hersker
endel uklarhet omkring bestemmelsene
for bevilgninger til idrettsmateriell
(over tippemidlene.)
Dermed gjengir vi bestemmelsene i sin
helhet, og grunnen ligger i vignetten
over disse linjer - de er vel verd å
vite:
l. Som hovedregel kan bare idrettslag
få tilskudd til idrettsmﬂteriell.
2. Det kan bare ytes tilskudd til
materiell som naturlig eies av
idrettslag (noke personlig preger
materiell.)
3. Det er en betingelse at idretts-
laget selv yter en egeninnsats på
minst 25%.
4. Fordelingen av bevilgningen skjer
gjennom særforbun/dene.
5. Særforbundene får rede på det ramme-
beiøp Idrettsstyret her vedtatt, og
sender ut til alle sine idrettslag
et søknadsskjema på det konk.
ra.n_se-
og treningsmateriell det kan søkes
om.
også kan nyttes til utlån for in-
struksjon i seer-kr-etser og lag, og
at sæx-forbundene selv yter en egen-
innsats på minst 2575.
Forteg-nelse over søknadsberettiget
idrettsmateriell.
l.
2.
5.
4.
5.
6.
7.
23.
. . 9.
6. Særforoundene utarbeider en iordelings-
plan, som forelegges Norges Idretts-
forbwa til godkjenning for user- 1°'
iell kan sendes/utbetales.
7. Særfor-hundene må sørge for en størst
mulig geogafisk spredning av
midlene.
B. Særforbundene skal i sitt regnskap
navngi tilskuddet på inntektssiden.
På utgiftssiden skal det spesifi-
seres hvem tilskudd er ytet til -
eller hvis antallet er for stort -
henvises til spesifikasjon i årsbere-
tningen. Iívis ikke hele tilskuddet
er anvendt, må restbelopet avsettes
i regnskap til neste års bruk.
9. Særforbund kan etter søknad få an-
ledning til å ni/'tte en del av sin
materiellbevilgning til innkjøp av
kassett-fremvisere, overheadprojector
og videobåndutstyr, til sin instruk-
sjons- og trerlingsvirksomhet. Det er
en forutsetning at dette materiell
ll.
l2 .
15.
14.
15.
l6.
:area-:er til leg-idrett (vinter og
sommerbruk.)
Baller og køller.
lvlarkerings- og nommerutstyr, mitt-
maskiner, startpistoler, klippe-
tenger o.l.
Stoppeklokker, kronometer og andre
tiategnisgsv.-f og 1<_'Lo1<1<sr.
Veie- og màleutstyr.
Sambandsutstyr.
Belastnings- og treningsutstyr,
luftgeværer til øvelsesskyting i
skolene.
Kasteredskaper.
Turnapparatur.
Båter og årer til roing, 2er og 4er
kajakker med årer, ener trenings-
kajakker av plast og Zer rodel
(kjeike).
Stativer og matter til bueskyting.
Blinker.
Koni-:.
ra.nseutstyr til elektrisk
festing .
Puiker, toooggss, m.m. til mode-
kjøring. Seletøy og sadel for
ridning.
Konkurransevektstenger med plett.
Boksepodier, bryte- og andre idretts-
matter med beskyttelsesmatter.
Boksehansker, slaghansker o . l .
Over til s. h

_6-
_7-
BLINDERN cup ul-74 Bed' M
Dette Stewlet ble karakterisert âv at
det var uvanlig få deltakere, og dette
slqlldes etter all skyldes etter all
sannsynlighet at det var lagt opp for
tidlig i sesongen. Mange av klubbene
hadde ennå ikke satt igang igjen med
treningen etter sommerferien. Dette
førte til at den tyngste klassen både '
for damer og herrer ikke kunne awikles
p.g.a. for få eller ingen deltakere.
Etter at B.C i flere år har hatt en
kvelden `ole det denne gang prøvd å
komme igang litt tidligere. Starten
var sätt til kl. ll.O0, men ble av for-
skjellige grunner over en time for-
sinket. Det var ingen store protester
mot å starte to timer tidligere enn før,
så det v-11 bli fulgt opp 1 senere B.c.
også.
En armen ting som skapte litt problemer
var at høytaleranlegget sviktet. I en
såpass stor hall blir selcretæriatet
ganske hjelpeløst uten en høytaler.
Eller ble stevnet awiklet som vanlig.
Utøverne fra Gøteborg-distriktet viste
seg à ligge noe over de norske i pre-
stasjonsnivå, men var slett ikke uslå-
elige.
Dersom klubbene eller den enkelte
utøver her forslag til forandring eller. .
gode ideer av noe slag kan de henvende ' á
seg til arrangøren: Judogruppa i GSI/ `. _
KSI, som vil to sakene opp til vurder-
ing.
1,
v
tendens til å være til langt utpå ",,,
'_ Zlllllll
IIIIIIIIIIIIII F- 1
le.
||l|lll|_l!l.lI! ii» 1
' -.~ﬂ "-`;r
Q ~ I 1:
1. -g ; Q .;;~|l||
oil; I fa .
Jif e
4 X
13 _..
*;`åA`
Ås
mrsa
,.. .
, W'
31
Steffen Kirkenes,
star over for 3. gang___
.Q “""~1~
|.}||l|l||||II
e
-1,1; '

Så er også det siste stevnet i Herrer:
Blindern Cup 1974 B.v'V'iklet.
Dagen var 17. november, og stevnet
samlet i ale 83 deltakere, derav
16 i dameklassene.
Spesielt gledelig ved Blindern Cup
1974 er det faktum at forsøket med
dameklesser synes å ha falt heldig
ut. Hvis denne interessen holder
seg også i tiden framover, skulle
det være gode muligheter for et
interessen for Blindern Cup
Lettvekt 15 delt. :
1. Petter Lmd, MJC
2. Peter Johansson, Gøteborg
3. Jan Faye Lund, Ippon
3. Hans Lindstrøm, Gøtehor
Weltervekt 18 delt. :
1. Wolfgang Biedron, Gøteborg
2. Alex Dombeck, MJC
godt konkurransetilbud også for 3. Anders Dalhlquist, Gøteborg
damene. 5. Dieter Albrecht, MJC
Ellers merker vi oss et den svenske Mellomvekt 25 delt. :
E
fortsett holder seg. Mange av de 1. Thomas Johannessen, “ludo
svenske fighterne er gode, og 2. Sven Åke Antelid, Gøteborg
representerer et godt tilbud til 5. Karsten Hansen, Romerike
ambiøse norske j.doka's som 3. Ulf Owesen, Nesodden
Lett tunäekt gå delt. :
ønsker kamper-fering.
Skal man trekke noen konklusjon
må det bli at Blindern Cup har 1. John Lysholt Petersen, lppon
hatt et nytt vellykket år i 1974, 2. Wim v.d. Heíjden, Romerike
og det lover godt også for
Medaljefordeling Blindern Cuo IV:
6
fr* ,
~ Y hwl
Q'
Dame r :
~ ini _
Inntil 54 kg e ae:Lr.2= '* et .f -_
` f `*=.- *
1, Karen Wachsman, Gøteborg '. M .' ` '
2. Grete nakke, Aar: .yr _ . , 'ær
1 v 1 o ~ ~
^ 54-so1<,=_;Uaelt.)=
1. cetrme Fuglesang, Ippon JK ^~~~- A '
2. Michele Baaertecher, Ksl ` - Vi
1 af
.mg V ` = I fi
Hoyrez Lichele Badertscher f ` " '* 1' EVE ^xê“f Gøtemfg 4 .
v.
sikrer -ulle* ` 1'l
Q o 1 assen . _ g , ) , ~. f_
under 51, kg. med et arm- _ü".E.&:}_` Sammenlagt:-esultater
bend. 5.23
Eva Aksén i
finalekampen. `*"`
neste år. Tungvekt H delt. z
M-f'
1. Seppo Pyiäläinen, Gøteborg
, ,, ,,,.,_._/_. ., .._...-,..-.,,..] ,««.=«-e..~í.
fl
Ö!
f H wgv.
m /
I-4.
Y'
, m__
` 3.1..-'~:~ >
ja ` /

_8-
HEIIRIII I.Ul'|I>H
azfcnncdlcm i ﬂll-' og
honorar gmcl
PÅ NJFS ÅRSTING 16. NOV. BLE HENRIK LUNDH UTNEVNT TIL ÆRESI~`iEDLEM AV
FOHBUNDET FOR SITT PIONERARBEID I NORSK JUDO. HAN BLE OGSÅ TILDELT EN
Hoxvofum enn 1 ANLEDNING Av s1N 70 Ans DAG 7. JAN. 1975. I FORBINDELSE
MED DETTE HAR vi AVLAGT HAN ET mzsöx.
Det vi visste om Henrik Lundh da vi for
en tid siden troppet opp hos han i
Oscarsgt. i Oslo, var kanskje ikke mer
enn de fleste kjenner til. At det var
han som begynte med judo her i landet.
Som gulbelter fikk vi av og til litt
instruksjon av han når han var innom
trenings, men det var alt. Vi går ut
fra at de fleste står i en lignende sit-
uasjon, og vi vil prøve à formidle noe
av vårt flere timer lange besøk.
Vi ble møtt av en smilende Henrik Lundh
iført militarskjorte og bandolær, han
likte best ä gå i militær!-Klær fikk vi
senere vite. At han til tross for sine
snart 70 år er sprekere enn de fleste av
sine jevnaldrene fikk vi snart erkjenne.
Etter litt prat kom det nemlig for dagen
at han i sommer kjøpte seg en splitter
ry 750 kubikk motorsykkel! Vi fikk sam-
tidig en oversikt over hans tidligere
kjøretøyer, og det var ikke noe småtteri
noe av det heller. Om sommeren suser
han alltid omkcing på sin nye sykkel og
fryder seg over de stakkars bilene som
blir liggende så håpløst etter.
Men trener du fremdeles judo også, spør
vi. Nei desverre, etter en skade i
kneet gjør han ikke det. Istedet prøver
han à holde seg i form på andre måter.
I sommer dro han ut til Sandvika 62
ganger for å ro og var i aktivitet i
over en halv time hver gang. Jeg har
sannsynligvis rodd langt ut over kravet
til gullmerke iår, sier han. Men roinga
gav ikke nok, kondisjonen var elendig,
fikk vi vite. Løpeimening er det eneste
saliggjørende, og det går ikke med et
vondt kne.
Også når det gjelder husstell er det noe
spesielt ved Henrik Lundh. Han kunne
nemlig fortelle at til jul hvert år baker
han 6000 kaker, fordelt på l2 forskjellige
sortert Dette tar han 14 dagers arbeid.
Et bevis for at de er av god kvalitet
skulle være at de blir spist omtrent med
det samme. "The cake-eating union"
møtes 7. januar på Henrik Lundhs fødsels-
dag og spiser opp mesteparten.
Vi fikk også høre at han som nabo til den
nederlandske ambassade hadde utkonlcurrert
den fullstendig når det gjaldt mlipen-
dyrlcing. Det kunne vært så mye mer å
si om denne fargerike person som altså
regzes som pioneren i norsk judo, men
vi skal gå over til å snakke om hvordan
det gikk til at han kom i kontakt med
denne idretten.
Det begynte under krigen. Lundh var med
i Mzhlorg, og her lærte han jiu-jitsu
med Ingebrikt Solem som instruktør.
Så tok han til å trene sammen med Sam
Molberg som utgav en bok om selvforsvar
1 1942. Hen hadde lsrt jiu-jitsu 1
Tyskland, men han hadde ikke lam;
kunsten å kjempe Æd istedet for mot.
I løpet av krigen havnet Lundh i Sver..
ige, og hadde med seg Molbergs bok.
Etter krigen. fortsatte de å trene, men
det var fremdeles bare selvforsvar.
Dette begynte etter hvert å kjede
Henrik Lundh. Så i 1947 fikk han tak
i judo-bøker. De var skrevet av Ch.
Yefkvw Os hadde bare vensvretelnﬁkker.
Året etter fikk de med seg noen inte-
resserte, Lundh og Molberg trente fort-
satt. Høsten 1951 ble de enige om å
prøve seg for første gang, og gjorde
..9-
et skulderkast som gikk aldeles ut-
merket. De hadde en årlig tur til Køben-
havn hvor en Kringlebskk gav instruk-
sjon. Der kom de over noen franske
judobøker - Kawaishi. Etter hvert var
de blitt en rast sammensveiset gjeng
på lo. Blant disse var Torkel Sauer,
Ombudstvedt, Emil Lundh, Fr. Konow,
Olav Knutsen, Frøland og Ingebriktsen.
I 1952 kontaktet de Budokwai i England
og ville vite om det ikke var noen der
som skulle til Norge og så ta turen
innom dem. Sekretæren, Eric lüllerkom
da over, og det ble tatt opp film.
Han kom igjen i 1954. Da kom også
Robert Marchent fra Frankrike hvor han
var hovedinstruktør. Han trente etter
Kawaishi system og var røket uklar med
Kodokanskolen og kbé. Lundh ble gra-
dert av Marohant til 2. lqfu, og året
etter, i 1955, kom han igjen og det ble
ny gradering til 1. kyu.
Det var ikke uten strev at disse resul-
tatene ble oppnådd. De trente støtt,
til. og med på julaften! Utstyret var
også dårlig, Melberg hadde noen utslitte
brytematter, men de kunne ikke brukes
lenge. Så. fikk de 'cilkjørt mange bil-
lass med høvelspon som ble lempet ned
i en kjeller. Den ble fylt nesten til
taket, og så trompet ned. Dette under-
laget ble så trekt med en duk.
Drakter var et annet problem. I Danmark
hos Kringlebakks kone fikk de syinstruk-
sjon, og i 1955 begynte Henrik Lundh
å Sy drakter til gutta. I 1955 dro 10
stykker til Vingsted i Danmark på
treningsleir, og der holdt de det gå.-
ende med trening fra 6 om morgenen til
10 om kvelden. Danskene trente bare i
de oppsatte øktene. På denne leiren
ble en liten uoffesiell landskamp arr-
angert og den endte med 4 ippon til
Norge og to uavgjorte - under tvil.
Ombudstvedt fikk en ippon på 5 sek.
Danskene ble rundjult, sier Henrik
Lundh med et stort smil. En trøst for
dagens landskampsdeltagere? Fre dette
oppholdet kom de hjem med tre svart-
belter og de var blitt høye på pære inn-
rømmet Lundh. Den eneste skuffelsen var
at de de kom hjem var gutta litt trenings-
trøtte. Jeg ville at vi skulle fortsette
treninga og skrive ned det vi hadde limt.
Nå ble de enige om à utvide. Gjengen på
10, også kalt “The gangsters", kunne på.-
ta seg videre instruksjon. Men de var
fremdeles ikke klubb. På denne tida
var de nye borti en gruppe med vekt-
løftere som holdt til i samme lokale.
Disse hadde de moro av a prøve seg mot,
og det endte ofte med at vektløfterne
måne gi rep: mot judorelmiloc.
Etter å ha blitt kastet ut fra Bislet
Bads lokaler trente de nå i g_y'mn.salen
på gamle Halling skole. Det var nokså
mange studenter med i gruppa og l l950
fikk de kontakt med OSI på Blindern.
Lundh sydde fortsatt draktene, nå med
10 - 15 kroners fortjeneste. Etter hvert
hadde de spart opp oa. 2000 kr, og kon-
taktet Holland for matter og judobøker.
Gjennom bekjentskaper fikk de tigget
gratis frakt på mattene fra Japan. Nå
begynte det à utvikle seg. Klubben ble
dannet 12. oktober 1960 og fikk navnet
Norsk Judo og Jiu-Jitsu klubb. Jiu-
Jitsu ble tatt med i navnet for å unngå
innblanding fra andre når de engang
skulle danne forbund. Det var meningen
at de senere skulle kalle seg Norsk
Judoklubb.
Kontakten med OSI, hvor de hadde hatt
oppvisning var god og denne gruppa vokste
villig og godt. Jon Døhl og Nils Otte-
stad var de første som begynte med judo
på Blindern. Henrik Lundh som var for-
mann i NJJK til han gikk av i l964 la
stor vekt på en god økonomi, og ved
ajelp av treningsavgífter og oppvisninger
samlet de etterhvert en fonnue på 25.000
kroner. Vi sørget for at vi ikke hadde
utgifter, sier Lundh. Det var ingen
hjelp å få fra nar. Men da de søkte ble
de godkjent som medlem av Oslo Idretts-
krets uten vanskeligheter, noe som var
nokså merkelig med en så ny idrett som
judo.
Folk visste ikke hva judo var. Når jeg
ble spurt om forskjellen på judo og Jiu-
jitsu brukte jeg å si at judo er en idrett
- en skal ikke skade sin motstander.
I jiu-jitsu skal en bli kvitt sin mot-
stander for alltid, i judo skal han
kunne brukes om igjen.
Da Norges Judoforbund ble stiftet fikk
jeg tilbud om å bli den første president,
sier Lundh, men jeg syntes jeg var blitt
for gammel til å drive med administrasjon,
Det er mer riktig å slippe yngre
Lwefter til.
Over til s. 21

r,
-l0_
TOIIHEI. .IIIUEII
mnømccllcm i ﬂll-“
PÅ NJFs ARSTING l6.NOV. BLE TORKEL SAUER UTNEVT TIL ÆRESMEDLEM
AV FORBUNDET FOH SIN STORE INNSATS FOR JUDOEN I NORGE, OG I DEN
ANLEDNING HAR VI HATT EN PRAT I=iED HAN.
Torkel Sauer er en mann som de fleste
judoutøvere i Norge har vaert i kontakt
med en eller annen gang. For sin inn-
sats for judoen i Norge fra starten av
og til idag mottok han allså æresmedlem-
skap i NJF på årstinget 16. november iår.
Av tillitsverv innen judoeu kan nevnes
st han var styremedlem i MJJK fra sta-
rten av i 1960 og til 1969, Han var
treningsleder i klubben, som han også
er eresmedlem av, fra 1950 - l965.
Senere var han formann i NJJK. Da for-
bundet ble stiftet sommeren 1967 ble
Torkel Sauer president, og satt i denne
stillingen til 1969. Da Teknisk Komité
ble opprettet i 1968 ble han formann også
her es sbtv vil 1973. Likeleaes i bem-
merkomitéen :fre l968 til 1975. Idag er
han igjen aktuell som medlem i TK, så vi
skjønner at det er en riktig veteran vi
har for oss.
Torkel Sauer var med i den gruppa på lü
mann som Hemik Lundh var leder for.
Etter endel diskusjon har Vi kommet fram
til å regne starten på judoen i Norge
fra l952, sier han. Vi hadde nanlig
noen vanskeligheter med å skille jiu-
jitsuen fra judo, og i den første tida
gikk det om hverandre. Det var mest
bekkekamp det gikk ut på den første
tida, noe som ser ut til å ha satt preg
på Sauer helt opp til idag. Han regnes
for å være ne-waza spesialist, og er
aktiv instruktør i sin klubb. L-Zen den
gangen drev de ikke judo som en idrett
slik som idag.
Vi Snakker litt frem og tilbake om den
spede begynnelse i femtiärene. Henrik
Lundh var den sentrale skikkelsen, slår
Sauer fast. De var mye sammen også
utenfor trenings. Blant annet har Lundh
en koie i Nordmarka, hvor de ofte dro på
søndager om vinteren. På den måten ble
de til en intim klikk, og det hadde mye
ä si. Aldersforskjellen innen gruppa var
ganske stor, f.eks. er Sauer hele 20 år
yngre enn Henrik Lundh.
Hva er det som gjør at vi er kommet så
i bakleksa i forhold til de andre nordiske
land, når vi var så tidlig ute, Ville vi
vite. Jo, mente' Sauer, når Sverige her
gått forbi oss kommer det nok av et de
her hatt mye større innførsel av judofolk
utenfra. Det samme gjelder for Danmark
som jo ligger så mye nærmere kontinentet.
Der ble judoen hacket opp av et høyere
sosialt slcikt. Her i landet ville vi
prøve å bygge oss opp selv for à ha noe
å vise fram.
Vi fikk se mange morsomme bilder fra
1952 med Sauer og Ingebriktsen som trente
kast på gressbakken i hagen. Også fra
virgstedleiren i 1955 fikk vi se noen
ganske gode og unike bilder. Det var
Ushiro Abe som kastet Sauer i en stående
u.ki-otoshi. Abé var utsendt fra Kode-
kanskolen og ble regnet for å ha sær-
ledes rene teknikker.
Som sagt var Sauer med helt fra begyn-
nelsen og da den første graderingen fant
Sted her i lindêt i l954 ble han gradert
til 2. kyu sammen med Lundh og Per Om-
bbasbveat. Året etter ble det brunt
belte i Vingsted og i 1955 fikk de samme
tre sin l. Dan og ble inrregistrert ved
Koda.ka.n.
Pâ disse leirer i Vingsted ble det
en del kamper, men ellers var ikke in-
teressen for konkurranse så stor til å
begynne med, sier Sauer. For å bøte på
dette ble det sei: igang med sukesbni~
shiai. Men for en så komplisert idrett
som judo er det ikke mulig å beherske
alle sider like godt. Det å gå kamp,
-11_
- dømme På
trene .luåﬂx døm? På matﬁaf _ . d .C
her mye å Si at en har vært bortbl bekfais
ellige tins- Vi er ll*-Fe k°“f“'““ 1 .O_
i judoen enda: heller ikke lngírnisånnet
målt' sier Saw-` I Det nie: ka-tm* judoen
judolitteratt* . Fremde e
utvikles vide- `-
. ., ,_, _. ' vingsted ble det
Påtgimgíè fâíítig, og ellers lærte
DD _ .
vi iuab utifra bøker. Det sﬂfk 1-like all'
tid like lett. Vi bestemteåosskíoäåhver
studere et bestemt kast. tS Eillâr vi så
for oss for a lese om det e. _
kom sammen for å praktisere viszelåíﬁkså
seg ofte et vi var kommet §1'&:s1à_b&mi
forskjellige restfltaterll e- å denne
var veldig komplisert Å ,sreÃP1 Se
måten, likeså. o-soto-EHJY1' lese g
en Sele elfzizzszizi..
“wddet fu å kom-De mi? än ' de ikke
var meget besværllg. Ale' äaortllfeﬂ 'VEI
saken noe bedre at all lit era A -
på engelsk. Kawaishi var svært MP0-
nert over at vi hadde klart å komme
fram på denne måten.
. . ' nakke om jwiüeu
så gni-1; vi over til å S d tte.
i Norge idag og hva. Sauer mente om e
s1'k sk . er i Norse nå er det É° _
bbilfeaíetäilnseliﬂjer 50"* de f°fSk3ell1ge
sekser nl. Begge linjer? har det Satme
mål men veien fram er litt forskgelllg.
Den, ene går ut På at man lærer telmlk-
kene, og etterpå bygger dette :allmen
til en enhet. Målet må vmrâflsi at en
bevegelsene automatiseres s i
i kamp ikke tenker på det ell? ﬂﬁftå
men ev seg selv eie? det flktåâ år âen
forskjellige situaslﬂner' De
harmoni en søker å OPPUÅ- t
De endre linjer Sikter også frem :gt H
dette melet, men sår fmm På “im e
et en bare tar inn de teknikkene som
er formâlstjenlige til dette mig
:ygger så ou? UUÖÉT det Egne” mener
stadig flere teknikker. euef _
at begge disse veiene er likeverdige:
bg et de bør be like mullehefírè Vg
må innse et ae begge er kème ”T _ t
bli. Den uheldige utviklingen de sie e
51-ene skyldes at vi ikke her vært klar
over at målet er det samme. Det koster
mye å innse dette, men mye er vunnet nar
vi fei-et ber klart det-
vi bekker for det byeseliee beâﬂlfílíslfs
Torkel sauer, og sremlefef me æ
t ' NJF.
medlemskâpe l K. selbeim,
Forte fra s.l9
viste oss evisbilaeb av kamper etter
første dag mens vi ventet i ventehglaäen
til båten. De mente det var nas3° d-I
gangen Petter Lind forsøkte å synxåzkte
han lå 1-.jelpeløs gapende 1 en De
shime waza.
som gode nordmenn lot vi oss ikﬂﬂ ﬂ“â§Te
av hverken svensker eller finner 05
båten le fra kai erobret vi sammen nå
svømmehallen. De var det ingen som_kom
"Terje Viken" for næ;-, Etter båtreisen
E. Elden.
hjem som desverre korresponåer e _
med toget, ble det god tid til
Stodlsholm. I 6 timer tråkket vi 0
heime gater før vi igjen Set* På W-'get
ved 16,00-tiäefh
t
eee meg 14%?
vi ut på permngen, 'Oslo Øs äxe en-
neyde men en hyssells tur °% “E
fanger mere' odd Johnsen.
sf. .il
_. N
ey
(_1N'<1í
' /
så
Linne Idreitsieoteäﬂ
Linne har mange
mesterskap!
as om spesienilbua
Ring eller skriv li hotellsielen
(02) 15 22 10
Linns Hoze|.S1alsrad Mamiesens vei 12
Oslo 5

_ SOMMERLEIR 3 04"*
L :*f.':;.-
- `_..;
_H ,'“Istvan
For 5- EBI15 ble judoarrangementet på
Studentenes friluftssenter i Nordmarlm.
awiklet. Som vanlig glkk begivenheten
av stabelen i siste del av skoleferien.
Denne gang i tidsrounnet 5. - 17. august,
og det var tredje året på rad at Marien-
lyst Judo Club sto for arrangementet i
samarbeid med OSI som selv arrangerte de
to første leirene.
Til tross for beskjeden reklame ble det
også iàr rekorddeltegelse, med over 100
judoloas fra hele 20 forskjellige klubber
i Norge og Sverige.
Populære Istvan Hsrnbakk 5. Dan var for
tredje år på rad hovedínstruktør sammen
med Hans Petter Andreassen, 2. Dan.
um
um
mn
nu
:nl

Arrangøren har satset sterkt for Å skape
en kvalitetsleir for alle deltakerne.
Derfor var det lagt opp til differensiert
undervisning på mindre grupper slik at
ungdom under l7 år trente den første uke.,
mens seniorene trente den siste uka.
På. seniorleiren ble deltagerne inndelt i
to grupper, over og under 3. 1<;y'u (grønt
beite).
Alle deltagerne fikk 5 treningsøkter
pr. dag + en kort teoritime.
Treningsixmsatsen var imponerende, men
deltagerne hadde likevel overskmid til
andre aktiviteter, som bading, ballspill,
og ikke minst på dansegulvet om kvelden.
Det var iårgesten lil-re mange jenter
som gutter på seniorleiren, så diskoteket
1 peisestua ble holdt igang. Ellers
satte deltagerne stor pris på badstua.
har sengeplass til over
og alle deltagerne hadde
rom, og hver dag fikk de
en to-retters middag hvor de
spise så mye de orket. Det var
'de deltagere som reise hjem, og
bestilte plass til neste års
eir i Nordmarka. Det ble arran-
mesterskap både i terrengløp og
både på junior- og seniorleiren
fine premier.
Noen av juniorene utenfor
hytteveggen.
(Bildet til venstre.)
Éﬁíi
LW
Få*
}
M
» É1
le
â;
NORDMÅR
-
.Høye Á? Ngf, ; ,,,>,ä`_-,-.L 'af , I ` _-.fv Itil venstre: start for
- '. `~ _,_4- V -._ 'sf- 77,;-` - ', J -_'_. Jentenes terenglop. _
_ `,'v - I '_ If r_ Full fres fra start til
v A M-.I
< » 1
ft
2*
-... 7* "_
.ﬂf - mal
'H ' r >` .
~ Z P `;'_;_',»`:>*.~@I;* .- i' 1 . e
se.---.-. 'm - “
« ,, , . A _,,..,.
W
- . J 'i . åå?
` L `, I &'Ö/
;f a ay;
' KA J
._/.
'fJr-ç
1...
Y f
"4
.4 'Q
M / Ã
^ 1
ll .!~"'f
....
4-5
.,< a ;'
Petter M, t
-'v J 1 Q* -
.gi
W
er*
_ _ _ ,. Under glimt ra peises ua
..-.we , ,. s-.,_,,,,._ _ 7,5-_hÅ_ i ”_ og middagsbordet.
Y ~ 'Ewa ='"' . _..'.»Ã--V`:å ~" " vi

_1g.
Landskonferanse '
Om
IDRETT
o FOR 5
5 ALLE 5
o'°x~ENTUG 91/`
12. og 13. oktober arrangerte idretts-
aksjonen sin 2. landskonferanse på
Norges Idrettshøgskole. Omlag 80 delt.
fra hele landet var samlet. Mye av
tiden gikk med til gruppediskusjoner.
Hver gruppe ﬁl-rk sine idrettspolitiske
spørsmål å arbeide med. Deretter ble
synspunktene drøftet i plenum.
Første dagen gikk med til prinsipp-
programmet. Med utgangspunkt i dagens
situasjon, kom vi frem til en mal-
setting for I. A.
s) ssmis iareﬂsfons til skriv, idretts-
politisk engasjement på tverrpolitisk
grunnlag. - Idag er idrettsrrsla en
byråkratisk organisasjon med lite reelt
demokrati.
b) Økt offentlig Støtte til idretten.
- Idrettsrørsla arbeider under tunge
økonomiske kår. Næringslivet øker
investeringene i idretten, først og
fremst eliteidretten.
c) Uavhengig av reklame og forretnings-
interesser.
=1) idrett for sils, prioritering sv
lokallagene. - Idag blir eliteidretten
bade økonomisk og ideologisk prioritert.
s) samme v-uueär for sus idrettsutøvere.
- t.d. er l/5 av Norges Idrettsforbund
kvinner, men disse får bare l/6 av til-
skuddane. Likeledes blir funksjons-
hemmede og eldre tilsidesatt.
f) Sette idretten inn i ei total sam-
fuxmspolitisk ramme. - Fremdeles fører
toppledelsen en sterk høyrepolitisk
politikk.
g) En idrett/utøver er på alle nivå
likeverdig for idrettsrørsla.
I.A. har tidligere støttet aksjons-
komitéen for kvinnelig deltaking i
Holmenkollstﬂifetten. I juli 1974 ble
det og sendt ut resolusjon mot kvinnæ
dislcriminerende underholdning tilknyttet
idrettsarrangement. 2. landskonferansen
rom fram til følgende umsielssr ( 1
hovedutdrag)
1. LA. csr sterk avstand frs NRK/fjern.
synets idrettsdekning som en diskrimi-
nering av masseidretten og kvinne-
idretten. Resultatet av en undersøkelse
om dette vil komme med det første.
Den tar spesielt for seg Sportsrevyen.
95,6% av sendetida i dette programmet
var opp slitsiarsﬁss. 2,1% sv sende-
tiden blir brukt til arrangement med
både elite og masse. Kvinneidretten
får bare 4,9% sv ssnastiaen.
II Uttalelse om statsbudsjettforslaget
für 1975. Hare 1.345.000 kr skal ga
til idretten. Når en regner med pris-
stigaingen er det ingen reell økning fra
1974.
Lite støtte fra staten vil gjøre det
lettere for privavate finanskllder å.
påvirke idretten. NIF søkte om 5,2
mill. for 1975. I.A. mener det er et
minstekrav. Det forutsetter at bevilg-
ningene fra staten i stor grad går til
de lokale idrettsalrtivitetene direkte.
Idag er det ca. 7000 idrettslag i
landet. Disse utgjør gruxmlaget for
alt idrettsarbeide. Dersom idrett for
alle i praksis skal bli en realitet,
må arbeidet styrkes på lokalt plan.
LA. ser derfor på. styrkingen av de
lokale aksjonsgruppene som en hoved-
oppgave. En må legge stor vekt på
simdiegrupper.
Aksjonsutvalget har tidligere i år ut-
arbeidet et studieopplegg som vil komme
som bok fra Gyldendal en gang i nov.
Tittelen blir: “Idrett for alle - En
kritisk kommentar til norsk idretts-
politikk".
Forts. neste side
I
Landskonferanse..forts.:
Merkesalg blir også høyt prioritert.
Dette er et middel til å komme i kon-
takt med idrettsfolk, både på stevner,
trening og gata. Til nå har 9000
merker med "Idrett for alle - økt off-
entlig støtte" kommet ut til alle deler
av landet.
LA. er fremdeles ingen organisasjon
med vanlig medlemskap. Avisa “Idrett
for alle" - tidligere Brytning, som nå
er overtatt av I.A. vil være det vik-
tigste kontaktleddet mellom de ulike
lagene. Denne vil ta opp emner fra
idrettsdebatten, oppsummere og føre
diskusjonen videre slik at alle kan ta
lærdom av hverandre. Det er også viktig
å benytte seg av den lokale pressen.
-]_5_
Hovedmotsetningen på koxﬁeransen gikk
På LA. som pressgruppe. Hvordan skal
l.A. markere seg? De fleste var enige
1 at aksjonen skulle delta i arrangement
med utgangspunkt i egne saker. Det var
uenigbet om det var riktig å være med pa
1. mai arrangement. Ville en da bli tatt
til inntekt for andre enn sine egne krav?
Noe som også må diskuteres mer grundig
er om tillitsmenn- og kvinner skal
lønnes.
Innteresserte han kontakte Idretts-
aksjonen, Postboks ll7, Blíndern,
OSLO 3.
Reidun Myklebust
Pippi Langsbrömpe
(Lars Hassel)
kaster "skurken"
(Trygve Aas)i en
morote gari.
Bildet er fra en
judo-oppvisning
under idrettsmön-
stringa på Blindern
vårenl973.
IDRETT ER LEK

Judostevne
I
Haugerudhallen
Tveita Optimist hadde lördag5.
oktober samlet deltagere fra
sju östlandsklubber.
Arrangör var Norsk Judo- og
jiu jitsu klubb.
Resultater:
Lettvekt, 1) Tore Glærum Ippon
2) Björn JaeQbsen,NJJ1< 35 Brede
Pedersen,NJJK.
weltervekt, l) Eiliv Elden OSI
2) Per Arne Grime NJJK 3) Hans
Hemnes NJJK og Pål Fjeldstad
Ippon
Mellomvekt, 1) Arild Bo erud RJK
2) Stig Hruseth Ipoon 3% John
Johansen MJC og Svein Gunnar
Kjensrud NJJK.
Lett tungvekt, Arild Möller OSI
2) Per Ormstad RJK.
Tveita Elite ble arrangert uka
etter. Her kunne også de som
har over L. kyu starte i tillegg
tilnr 1 og 2 i hver klasse fra
helga för.
Resultater:
Lettvekt, ll Willy Jeksrud Ski
2) Erland Perbråten Nesodden
Weltervekt, 1) Gunnar Hansen
NJJK 3) Kai Foss NJJK og Willy
Rustad NJJK
Tungvekt, 1) Arild Borg NJJK
2) John Lysholt Petersen IPPON
3) Björn Larsen HJK 3) Arild
Möller OSI.
Også for blinde...
"Jeg så plutselig med finger-
spissene, merket hver bevegelse
hos motstanderen i hendene, og
kunne awerge ethvert angrep".
Andreas Kirsch fra Pforzheim
(Forbundsrepublikken Tyskland),
som nylig fikk overrakt det
svarte judobeltet, symbolet på
1. mestergrad, er også til gangs
henvist til fölelsen i finger-
tupoene, den 25 år gamle forva-
tnings-funksjonæren er nemlig
blind.
-Da Andreas Kirsch som 16-åring
fikk vite at han snart ville
miste synet, falt det han ikke
inn å gi opp av den grunn, Opp-
muntret av sine venner, begynte
han med friidrett, men gikk så
over til judo.
Andreas: "Med ett ble jeg klar
over at det var det riktige,
jeg hadde håndgrípeli kontakt
med motstanderen". I É år tren-
te han, og fikk sogar oversatt
judoreglene til blindeskrift i
politiets idrettsforening. Nå
viser resultatene seg. Fall-
teknikk, 15 grunnkast og LO
kampkast. -Andreas Kirsch kla-
rte pröven til det svarte beltet
og er dermed den eneste av For-
bundsrepublikkens 3000 innehav-
ere av denne utmerkelsen, som
ikke kan se sin motstander.
_17-
LÅNDSKAMP
NORGE
DANMARK
Lendskampen som fant sted i Baunehøy-
hallen i København startet kl. 13.00
uten forsinkelser av noe slag og for et
noe fåtallig publikum til landskamp å
være.
Danskene stilte følgende lag:
Lettvekt: John Willadsen, 1. Dan, fler--
årig dansk mester, og Nils Knutsen, 1. kyu.
Weltervekt: Chr. Halbo, 1. Dan, fler-
årig dansk mester, og Per Hansen, 1. kyu
og debutant på laget.
Mellomvektz Ole Hansen, 1. Dan, fler-
årig dansk mester og danskenes favoritt
til mellomvektstittelen i årets nordiske
mesterskap, samt Allan Hansen, l. k;y'u,
debutant.
Lett tungvekt: Ole Andersen, 1. lqyu, og
Jan Kleeman, 1. kyu og debutant.
Tungvekt: Mogens Bækhave, 1. Den og dansk
mester i lett tungvekt, samt Nils Jørgen-
sen, 2. kyu, dansk mester i tungvekt.
Danskene stilte som man ser med en del
debutenter og hadde av den grunn tippet
sjansene til 50 - 50.
Kampene gikk raskt unna uten nevneverdige
skader enn neseblod og en forstuing som
ble Han Jansen til del.
Petter Lind møtte i første kamp Willadsen
hvor begge scoret hver sin Weza ari ni
chikaiwaza. Kampen ble vunnet av Will-
adsen på 3 p.
Gunnar Hansen møtte Nils Knutsen. Hansen
scoret en koke, men måtte tilslutt se
seg slått med waza a.ri ni chikaiwaza.
Hopstock møtte Halbo som han tapte for
med ippon ved osaekomi. Knut Nigård ble
tatt fullstendig på sengen i sin kamp
mot Per Hansen hvor han ble kastet på
ippon ved Uohimata etter bare noen få
sekunder. Foreløpig 5 - O resultat
til danskene.
I neste match møttes Yggesetn og vete-
ranen Ole Hansen. Begge scoret hver
sin yoko og det ble stillingen kampen
ut, og dermed hikiwake. Neste match,
Karsten Hansen mot debutanten Allen
Hansen. Karsten scoret waza ari med Koso-
togeke og fulgte opp med osaekomi og
ippon. I matchen Ottestad-Ole Andersen
gikk Ottestad av med seiren på ippon etter
at dansken først fikk advarsel for å
trå uteríﬁor kampområdet.
John Lysholt Petersen gikk taktisk og
beseiret tilslutt debutanten Kleeman
med osaekomi og ippon.
Erik Haugen kom aldri igang i sin match
mot Bækhave som tilslutt vant på waza
ari richibiiwaza med Hâ.r&iJIJBJﬂ'.1CO!I.li.
I siste match i annen omgang beseiret
Jan Jansen den danske tungvekteren Nils
Iørgensen med waza ari ved Ouchi gari og
stillingen etter første omgang var 5
seire/ 35 poeng í dansk favør mot våre
4 seire/ 37 poeng.
I neste omgang startet Lind opp med
ippon på shime-waza mot Nils Knutsen.
I matchen mellom Gunnar Hansen og
'flilladsen tok dansken hjem seieren ved
ippon på Koshiguruma/Teiotoshi.
Hopstook tapte deretter sin match mot
Per Hansen som seiret på ippon ved osae
komi.
Knut Nigärd møtte så den rutinerte Halbo,
men lot seg ikke ta på sengen denne gang,
men startet isteden opp for fullt og
tok ledelsen med en yoko. Kampen gikk
nesten full tid før den mere rutinerte
dansken greide å vinne på ippon ved
osae komi.
Yggesetb gikk neste full tid mot Allan
Hansen og angrep i ett kjør inntil han
tilslutt avsluttet med ippon ved Seoi-
nage.
Karsten Hansen møtte så danskenes beste
kort Ole Hansen. Karsten startet opp
i marathonstil og det fortsatte han
med kampen ut, etter underveis å ha
scoret waza ari nichjltíwaza ved Koso-
togake. Danskenes angrep greide ikke
å trenge gjennom og Karsten vant for-
tjent.
Ottestad tapte nokså unødvendig for
Kleeman på waza-ari-niohikai waza.
John Lysholt Petersen rettet opp noe
av inntrykket i neste match mot Ole
Andersen ved å vinne på ippon ved osae-
komi.
Over til s.2l

_13_
NORDISK MESTERSKAP
yngre og eldre juniorer I Å80 5.-6.okl.
Tidlig fredag 4.10. møtte de uttatte
juniorer ved Oslo Østbane for togreisen
Oslo-Stoclduolm. Deltagere og ledere
møtte fulltallig unntatt et par som av
personlige gunner var nødt til à ta
fly til Abe (murku).
Trener og leder for laget (eldre
juniorer) og de yngre juniorene som
skulle delta var Hans Petter Andrea-
sen, forbundets formann for Under-
visning og Insvmmsjonekomitéen (UIK).
Som leder og forbundets utsendte
representant til møte i Nordisk Judo
Union (NSU) møtte undertegnede,
sekretæren i forbundets styre, Odd
Johnsen.
Togreisen foreløp lmirkefritt med
prat og moro i de to kupeene vi dispo-
nerte. Psykisk var muligens den
lange togreisen et pluss, da den
rystet oss sammen til ett lag.
Men B timer på et tog kan også ta på
heefter og humør. Ved ankomsten til
Stochohn jernbane var det godt å få
rørt på seg og tid ble spandert på den
gamle bydelen i Stockholm. Etter
middag (overveiende pizza) i en imo i
bydelen, kom vi oss ombord i Silja-
linjens skip som skulle frakte oss
videre over Østersjøen. Allerede nå
hadde de deltagerne som hadde vekten å
tenke på skilt seg ut med lange
ansikter ved middagen. Ansiktene lyste
noe upp aa eldpet hadde sauna (badstue)
og svømmehall på underste dekk. Flere
benyttet nervøst anledning til `veiing
og gjentatte besøk i saunaen.
Her møtte vi noen av våre korikurrenter,
da det svenske laget møtte opp med de
samme vektproblemer. Å gâ ned 4 - 5
kilo er :ingen enkel sak for en lettvekter,
men det var et svensk problem. Våre
gutter tok oppgaven alvorlig og gikk
tidlig til køys. Overfarten forløp
uten nevneverdig sjøgang og neste morgen
møttes vi. til frokost i skipets spise-
sal.
lnnseilingen gikk langsomt med rik an-
ledning til studier av praktfullt land-
skap i klart oppholdsvær. Noe handling
var unnagjort og båten la pent til
terminalen i havnen. Så var det tollen.
Selvfølgelig ble en av våre kontrollert.
En slik koffert. Den lyste av stor
affeksjonsverdi og hva inneholdt da
ikke den. Eilif Handeland åpnet villig.
Omsider var tollerene fornøyd med å
beundre vidunderet og laget ble full-
tallig mottatt av den finske sports-
direktør, Vasa Reilimo og dirigert over
í den ventende buss. Så avsted til
hotellet (Tuulimylli). Med naturlig
beskjedenhet lot vi svenskene også denne
gang bli ekspedert først, da disse skulle
bo på samme hotell. Danskene og finnene
bodde på et annet. Særlig komfortabelt
var det ikke, men vi normenn er kjent
for å være et folk som greier seg med
ute, (medaljene) selv om v-1 vil alle
tider både i Sverige og Finland fikk
høre om oss som de fremtidige olje-
baroner.
Inn med bagasjen (3 i hvert rom) og
avsted med bussen til Kup is Idretts-
hall for nåløyet som var Éífoukkuekil-
penn) veiingen til legmeeterskapet.
Litt løping og saken var kler. Alle
klarte vekten, men ingen språket.
Lettet kunne de som minimalt hadde
spist tidligere ta til seg føde i form
av lunch i hallens kafeteria. Støyen
av bowhng, kulens og kjeglens uav-
latelige sammenstøt var ingen hindring.
Lagledere og dommere hadde nå sitt møte.
Enighet om trelming av motstandere, og
samtaler og praktisering av felles
regler for dommere, oppdeling i dommer-
lag etc. ble utført. Etter dette var
det innmarsjering í selve konkurranse-
haLLen hvor selvsagt det norske laget
måtte vise hvordan det skulle gjøres.
Tro meg, de norske deltagerne hilste
faktisk når de gikk ut av matta.
Forts. neste side
Konkurransen foregikk med kamper for
lag, alle nasjoner mot alle, grunnet
Islandsk og Dansk uteblivelse.
Førere deg, lzraa 5/10, gildt ikke nye
for våre gutter. íä. plass av 3 lag.)
Lyspunlcc var riktignok :renn Lyenolt
Pettersen som klarte begge sine kamper
overbevisende og ville stille neste dag
som skyhøy favoritt til gullet, i denne
klassen.
Etter middagen i kafeteriaen dro gutta.
hjem til hotellet med buss. Første dag
var over. Hå var det min tur. Møtet
i lTJ'U startet kl. 18.00 og hadde en
oﬁattende sakliste med l4 punkter.
Det viktigste var forslag til statutter
for NJTI og behandlingen av disse.
Klokken l9.5O ble det foreslått pause
i forhandlingene til neste dag. Saks-
listen var da bare halvt gjennomgått.
I hui og hast til hotellet for skifte
av kkær og hva fikk jeg opplege der 'Z
Våre gutter var i seng før kl. 10.00?
Så Stille som mulig fikk jeg tak i
andre klær og etter avtale møttes
lederne fra samtlige land på et spise-
og dansested. Vår norske dommer
Atle Lundsrud som hadde kommet pr.
egen bil og undertegnede startet spis-
ingen med sildebord og deretter rype
i fløtesaus. Svenskene satte store
øyne, danskene, finnene og islend-
ingene gav opp med en gang, men
Svenskene prøvde sterkt. H.P. Andre-
assen (guttas lagleder) kom inn på
laget etter en pen begynnelse. Blek
Om nebbet fallt han av lasset en time
senere. Den norske 1agkamp's ære var
rehabilitert. Gull til Norge i ut-
holderlletsspising. Det var ikke fritt
for at jeg sov noe urolig den natta.
Neste dag, søndag 6/10 var H.P. Andre-
assen tidlig oppe for oppmylclng av
gutta. Før sju har det ut i dusk-
regnet. Alle var nok ikke like vâlme
og villige, men det var ingen pardon.
Videre til hallen for veiirg, frokost
og nye kamper, kvalifisering og re-
kvalifisering individuelt. Eldre og
yngre på hver sine matter førte til
at også jeg måtte i ilden som coach.
Den første dag hadde tydelig vist at
våre gutter manglet kamper-raring og
repetoaret i teknikken var mangeäfull.
I samtaler med de andre lands ledere
fikk jeg forståelse av hvordan disse
hadde satset ved å bygge opp et ungt
lag. Sverige og Finland hadde faste
_19-
betalte trenere ca. 60 - 70.000 pr. år.
Sverige med den tidligere landslags-
kaptein for England Tony Maconnell,
og Finland med Jorma Kioinen.
Svenskene har også iår hatt gjestende
trenere som Les 1-Iudspith, 4 Dan og
Tony Weaver, 2 Dan. Anton Geels og
Dony Sweeney, 5 Dan. Finnene hadde
valgt istedet for å sende deltakere
til EEK i Tel Aviv, à sende laget på
europaturné. Her hadde de fått konkur-
ranser med Sveitsiske og Tyske lag.
Det finske laget hadde fått erfare at
det gikk ann å vinne. Den selvtillit
og erfaring de hadde fått, fikk både
det svenske og det norske lag erfare.
Desverre fulgte ildte John Lysholt
Pettersen opp sin overbevisende første
deg men årsakene kan være så mange.
-Æuﬂigens har jeg allerede nevnt dem.
Dobbelt gledelig var det at Eilig
íamíeland derimot etter rekvalifisering
beseiret sin finne i bronsekampen med
deres eget våpen
etter 41 sel«:u_n.der. To mann var svært
glade da. Siden fikk de andre være med
'í dele gleden. Gull ble det ikke på OSS
og svenskene kunne ikke dy seg med à
erte. Stadig lød den svenske og dinske
nasjonalmelodi og stadig kom svensker
nynnende forbi. Med humoristisk glimt
i øyetspurte de hvordan den norske
nasjonalsangen var.
I pausen for finalen var det pån igjen
for meg i det fortsatte NJU-møte.
vil.-tige ting som felles reise til Island
í l975 for Wii senior, termirliste for
:van og velg em på programmet. Når det
gjelder terminlisten påtok Norge seg
arrangement av Nm for juniorer :L l975, så
neste gang møtes vi på hjemmebane.
møtet ble avsluttet (heldigvis) innen
rimelig tid før finalene og avslutnings-
seremonien.
Banketten etterpå ble holdt i offesers-
klubben som var en gedigen stenbygning
med rom i gammel stil. Påny spising. Nå
var det ingen som behøvde å være reser-
verte trodde man, inntil det var nødvendig
for lederne å gjøre kjent at det var
regnet 1 biff pr. mann. Enkelte hadde
forsynt seg tidligere med 5 i tillegg til
et enormt koldtbord. Det ble utvekslet
gaver og alle tok pent adjø og på gjensyn
med hverandre. C/ndskapsfulle svensker
Forte. s. ll

-20-
Internasjonalt dommerkurs
Det årlige sommerkurs for Europeiske
dommere ble arrangert i I~“inland 21. _.
27. juli på selv-alle ce. 30 km. utenfor
Helsinki.. Solvâlla spcrtsíllstitutt er
i Finland 1974
et treningssenter for idrettsfolh i natur.-
skj ønne omgivelser.
Det var iår 20 deltakere som kom fra
Danmark 1 , Sverige (1) Finland (3)
g g , , j - . N
lena 2 , srettlena (l),)lmm<mke å .._;1`-__ , 1-,,,»,:,.«“. , > frem ae een rm reekeee lppee 1 ein t
' e , l .;,-1. ~,>;;3j;<,j§^;«;'~~_fl,j,, .Å klasse; Piker - Lise Blomqvist, Mac,
gv j,~,1;~.' `-=""*_i~, 'à~§5.»,;`~11i§“*y' 4 eek. Gutter _ Inge Jarl cleueen,
f f ? ' l ' " I QÅ. Mic, 2 eek. (N<>rgeel~ekora'?). Junior _
' ` Franz Kanin, Ullern I.F. 5,5 sek.
To av_Eu:-opaunionens fremste dommer- Á = ,
lmpeeneter, Pellesler (Frenleeuee) og ` 1 1
Wegenaar (Holland) var lærere. _
Hele konlnuransereglementet med gamle . >ll;z=§...'»;_ ,,
ås nye regler ble gjennomgått. vi heaae `-"`,*~ÉiÉ^í%',";í`“~, ' 12.'
essu en hver dag en to-timers økt med f 15 Éíåi-Å, , Å , '
Peek-:lek aemng. Det finske jmior- ._,_}'.;' `f.'_;_f
if..3'iÉ;^. .`.É?_-"~f"#”` Él' =`,."."1”~ ía' "^"'." ~e~«--
0- l, . -.~;=,;<g.»jf .V ~ ~ -: A 71' fzfr`,;.'
~*.Eg,`5íe.';, _ _«.'«f* ' ;,`
Égí Sveits (1) og Norge (2
Administrative ledere var Pichart,
visepresident EJU og Delfax-ge, hcveﬂ_
kasserer i EIU.
landslaget lå hele uken i treningsleir
på solvelle, og de fikk således også 1;
timers kamptrening hver deg.
win v.d. Heijaen og undertegnede hende
ﬂef sa-eske trivelig sammen med "ae tre
musketerer", skatten Morrison og
engelskmennene Topple og I-ﬂ01~1,-j,mer_
Sistnevnte som på bildet holder frem
sin nyerwrervede EJU-lisens, deltok også
på fjorarets sommer-kurs i Spania.
Mortimer var en av de tre som fikk EJ'U_
lisens, mens det for øvrig var to som
besto den teoretiske eksamen.
Det ble sagt av lederne at kursets
standard var meget god, og det var svart
inspirerende for oss å få være med også
pe dette kurset. Det er imidlertid et
skår i gleden at NJF ikke har funnet
grunn til å yde noen økonomisk støtte
til tross for at vi på forhånd ble
fﬂrespeilee mmugnetene for noe elikb.
Vi var således de eneste deltakerne
som selv måtte dekke sine utgifter 1
Finland. Forbundets midler er be-
grensede, men dette er jo også et spørs-
mål om prioritering.
tíithåper derfor at NJF kommer sterkere
igjen ved neste korsvei.
Hans Petter Andreassen
gi e
en
_ » . .
~V,;e5, ,,`;_,,.,,.,,ef__.,,,,..l , - . ..
Noen av deltagerne .
"De tre musketerer" .
em ;( `q gigg.
=< --fv
i .,
Å f
-2]__
LANDSST E VNE T m mreæ.
sunne 0, yuan: .nm/ann nn
Fullt hus og stormende jubel er et
dekkende uttrykk når det gjelder lands-
stevnet iér. Hele l9O deltagere stilte
på matte, og resultatet var 15 uoffi-
sielle norgesmestre, massevis av kamp-
erfal-:Lng og endel "kloke av skade".
Ã nevne opp alle de gode enkeltpres-
tasjonene er umulig, men jeg vil trekke
Ellers tror jeg trygt jeg kan si at
kampen mellom Oddvar Helland, NJJK
og Bjørn Solheim, MIC, var den store
publíkumslcampen. Den jevne kampen
endte med seier til Bjørn Solheim.
Inntrykket jeg sitter igjen med, er
at nivået blant de unge er hevet be-
traktelig siden ifjor, og dette tyder
på en god utvikling når det gjelder
reluuttering til framtidige senior-
landslag. At stadig flere fra klubber
utenfor Oslo hevder seg i toppen, bør
også nevnes som et meget positivt
fenomen.
A1-rangørklubben Marienlyst Judo Club
sørget for at stevnet ble meget vel-
lykket, også telnﬂsk sett.
PJ»
Forts.fre s.9
Henrik Lundh har fremdeles sin meget
bestemte meninger om Judo. Blant annet
sier han at nye av det som var skapt i
norsk judo ble ødelagt av det som den
engelske treneren Gleeson innførte her.
I stor grad ble han nok misforstått.
Noe bra var det nok i det han gjorde,
men hvis Gleeson hadde v-ert fremragende,
hadde engelsk judo vært fremragende og
det er den ikke. (Han har i disse dager
fått avskjed som trener på det engelske
landslaget.)
Når det gjelder treningsprinsipper ellers,
sier Lundh at en spesielt må være om-
hyggelig med avslaget. Det skal være
behagelig få bli kastet, og like moro_som
selv å kaste. Er en redd blir en stiv,
og det skal en som kjent ikke være.i
judo. Å være “rela_xed" spesielt "in
mind" er viktig.
Også i dagliglivet kan en ha stor nytte
av judoens prinsipper mener Henrik dh.
un
Gjør aldri motstand, men bøy av à gi
etter for så å komme sterkere igjen.
Når jeg tenker på den gang vi strevet
for å danne klubb er jeg riktig impo-
nert over utviklingen i deg med over
5000 medlemer i forbundet og over 30
klubber i hele landet.
Vi takket for besøket og for de gode
selvlagede, hermetiske parene og gra-
tulerte med det forestående jubileum -
7. januar 1975.
K. Solheim,
E. Elden.
im--i
Forts. fra s.l7
I matchen Haugen/Nils Jørgensen startet
Haugen opp med å pàdra seg Keíkoku for
â trå ut av kampområdet. Noe senere
ble Haugen fra doernes side belønnet
med advarsel for passivitet og dermed
ble det Hansoku make.
Jansen satset alt på ett kort i siste
kamp mot Bækllave og tok ledelsen med
en Ouchigari som ble belønnet med
kokñ.
Noe senere scoret Bækhave waza ari
ved Hanoi makikomi og deretter ippon
på osae komi.
Dermed ble det dansk sluttseier med
resultatet ll vunne kamper og 83
poeng til danskene, mot våre 8 vunne
kamper og 72 poeng.
Lian
(rapport til T.K.)

-22_
Judorapport
fra
Judoen på Sørlandet er i ekspansjon.
Således fikk BUDOSØ'R's trener David
Eastwood høsten -73 forespørsel fra
Ungdoms- og idrettslederen i Mandal,
Jan Johannessen, om også å starte en
judogruppe der.
Etter å ha hatt kontakt med NJF, som ga
klarsignal, begynte man â. registrere
interesserte for å se om det var grunn-
lag for en judoguppe slik man hadde
antatt. Og det var det. 9.1.1974
fikk David igjen brev fra Mandal med
tilbud om fine lokaler i den nye
Mandalshallen, samt et spørsmål om
instruktør. Undertegnede fikk lov à
få den oppgaven - godt hjulpet av
David. Undervisningen ble lagt opp
som et kurs over 12 timer med en time
i uka - tilsammen 5 måneder. Det
s%et ikke mot belteyrøve, men var et
forsøk på å gi deltakerne en bred for-
ståelse av hva judo egentlig er, for
det hersker det ennå misforståelser om
hos enkelte på Sørlandet. Hele opp-
legget hadde David skrevet ferdig i et
program jeg ﬁzlgte.
Kurset begynte med en oppvisning av
folk fra BUDOSØR, samt litt orientering
om judo generelt. Ellers fulgte jeg
Davids program som tok for seg ae fleste
begynner-disipliner i judo på en ut-
merket måte. Treningen foregikk på turn-
matter som vi fikk låne i Mandﬂlshallen,
og disse viste seg å være ganske bruk-
bare, selv om de var noe bløte.
Vi startet med 20 - 25 personer, og dette
antallet holdt seg nesten helt til slutt,
da ferietiden begynte for noen. Desverre
nadde vi bare gutter med, selv om jentene
også var velkomen. Men dette håper jeg
vil bedre seg senere. Lmídlertid over-
rasket guttene stort. De fleste hadde
tydeligvis drevet idrett før. vi hadde
blant andre 4 la-etsmestere i turn med 1
gruppa. Alderen pà deltagerne var fra
14 til 19 år.
Mandal
Resultater av treningen fikk vi også.
Til tross for at vi ikke hadde s%et mot
noen belteprøve fikk enkelte likevel lov
à. prøve på gult belte til slutt i lcurset.
Hele 5 stk. klarte graderingen som David
foretok etter TK'a nye graderingsregler.
Tre av deltakerne var også med i krets-
mesterskepet som gikk i Kristiansand på
vàrparten, og den ene, Jan Ivar Berge,
gikk like godt bort og vant klassen for
yngre juniors. Så. vi var meget godt
fornøyd.
De deltakerne som ønsket det fikk i
løyet av kurset anledning til å skaffe
seg hoftene "Judo informasjon" og ”Gra-
deringsregler" fra NJF, samt Kawaishi's
judoplansje.
Det arbeides nå i Mandal for å. få istand
en permanent judogruppe under Mandal
Turnforening, og jeg håper det går iorden.
Det var artig å være instruktør for så
ivrige folk som Mandal kunne stille.
Vi skal nok la høre fra oss igjen.
Med hilsen Øystein Hagen
-23-
fl
Saxmnenlsgt Blindern 'Ing 1974:
Damer:
Inntil 54 kg:
1. Karen Ylachsman, Gøteborg
2. Trine Mathisen, Ipafm
z. 'Michele weaercscher, «sl
"~11 - 60 kg:
1. Catrine Fuglessng, Ip)-~n
2. 'Fine Jerndahl, Ippon
3. Rosie Evarv, BSI
I rlessen over 60 kg hadd". :sa
delt" * -f.cr: 'te'.ez*.
Herrer:
l.|et1:vak*. .
1. vener Lina, mac
2. Hans Lindstrøm, Gøtebc"j
3, -Jan Faya Lund, Ippor
. 1»-.
81 p
759
651»
86?
'ljn
659
gen
19“9
1651:
66p
en
I
Cw
,~l
Peter Johanson, G.borg og
Petter Lind MJC i finalen
'ﬁleltervektz
1. `-'lolfgang Biedrcn, GoteÉ"ﬂr;;
2. Axel Hopstock, MJC
3. Anders Dﬂlquist, Tzsteborg
Mellonwekt:
1. Conny Petterson, Gøteborg
2. Thomas Johannesson, Hudo
3. Sven f"-1:; Amelia, Gøteborg
Lett tungíel(_§:
1. John Zysholt Petersen, Ippon
2. Wim v.d. Heijden, Romerike
3. Gunnar Srensen, FFK
1`unzvekt:
1. Erik Haugen, NJJK
2. Senpo Pykäläinen, Gøteborg
3. Jan Jansen, Romerike

Judoinfo.no

Norsk Judo, nr. 3 – 1974

Norsk Judo, nr. 3 - 1974

Informasjon om norsk judos historie. Driftes av Norges Judoforbund.