Norsk Judo, nr. 2 - 1980

NORSK JUDO
Nr. 2 - 1980
TEKNIKKPLANSJER

TEKN! KKPLANSJER FOR ALLE BELTEGRADER, FOR KASTOG
BAKKETEKNIKKER, OG SELVSAGT OGSÅ DRAKTER,
BELTER, POSTERS, KLEBEMERKER , BRODERTE MERKER,
BØKER- OG ALT MULIG ANNET FOR JUDOINTERESSERTE
FÅR DU I SPESIALFORRETNINGEN FOR BUDOARTIKLER
NB I I JUDO A/S ENDRER NA NAVNET TIL :
SPESIALFORRETNING
FOR BUDOARTIKLER OQ2JQo8[?Q[s?lJo68
KIRKEGÅRDSGT. 11, OSLO 5 · BANKGIRO 7069.05.05922 · POSTGIRO 231 91 84
FORSIDEN
Når ble judo for første gang demonstrert
Europa? Dette spørsmål er ikke helt lett å besvare,
men en av de aller første orienteringer
ble gitt i London i mai 1892 - i et møte i The
Japan Society hvor 243 av selskapets med·
lemmer var tilstede. T. Schidachi fra Tokyo
holdt et foredrag om judoens historie Gujitsu)
og fortalte litt om systemets virkemåte.
Foredraget vakte stor interesse i de engelske
aviser, og særlig ga The Saturday Review for
7. mai 1892 en fyldig omtale av begivenheten.
Avisens medarbeider hadde ikke mye til overs
for systemet, og han mente at uttrykket bryting
var fullstendig dekkende for ju-jitsu.
Han medga imidlertid at det hadde vært
interessant å se de to smokingkledde herrer
utføre øvelsene, noe han mente gav en ny
sjarm til denslags demonstrasjoner.
Etterat Schidachi hadde holdt sitt foredrag
ble det en liten pause før demonstrasjonen og
da benyttet selskapets sekretær, Daigoro
Goh, anledningen til å si noen ord. Han for·
talte at det i Japan Society ikke fan tes en
eneste mann som kunne hjelpe foredragsholderen
med de praktiske demonstrasjoner.
Følgelig hadde sekretæren intet annet å gjøre
enn å stille opp. Han ga uttrykk for at han
måtte ofre seg, han ville nemlig alltid være
den som ble kastet eller kvalt, ja kanskje
endog drept. Det ville i hvert fall ikke bli noen
behagelig oppgave, men når han tenkte på
foreningens vel og beste, så ville han gjøre sitt
ytterste for å være den perfekte sekretær.
Ifølge referatet i The Saturday Review kom
Daigoro Goh gjennom demonstrasjonen uten
noen form for skader, skjønt det så stygt ut da
Schidachi utførte tomoe-nage.
R. Isayama tegnet illustrasjonene til fore·
draget, en av disse er gjengitt på for siden og
øvelsen benevnes Nodo-shime.
K.S.
Norsk Judo utgis av Norges Judoforbund. Dette nummer sendes
gratis til klubbene i et antall som svarer til registrerte medlemmer.
Bladet utkommer to ganger å rlig, mars og november. Abonnement
kr. 30.- pr. år.
INNHOLD: SIDE
Marienlyst Judo Club 10 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Blindern-Cup Ill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Nord-norske judoklubber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Treningssamling i Asker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Norge rundt..... .. ..... . ... ...... ........... .... 8
Judohumor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
The Judo Manual av Reay og Hobbs. . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Fredrikstad Judoklubb 15 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Norges Judoforbunds Dan-graderinger . . . . . . . . . . . . . . 13
Treningsleir i Sandefjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Mahito Ohgo på Norgesbesøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Resultater fra Landsstevne for piker 1980. . .. ... . .... 15
Kodokan, judosportens Mekka. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Olympic Judo . ... .. . ... . .......... : . . . . . . . . . . . . . 25
NM-judo, lag og individuelt, gutter, junior 1980.. .... . 26
Resultater EM-lag i Holland 1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Tribute to England, Judo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
NM-lag 1980........ ..... .. ... .................. 28
Norges Judoforbund, inntekter og utgifter. . . . . . . . . . . . 28
Judostatistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Selvforsvar, jiu-jitsu eller judo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Landsstevnet 1980 for ungdom, gutter . . . . . . . . . . . . . . . 36
Hilsen fra redaktøren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Norsk Judo og Jiu-jitsuklubb 20 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
NM-judo damer 1980, resultater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Det all-japanske mesterskap 1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
I styret for NORSK JUDO: Jan Frank Ulvås og Kjell Salling.
Redaktør og forretningsfører: Kjell SaUing.
Redaksj onens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valaskjold.
Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.25.03973.
Ettertrykk kun etter avtale med redaktøren.
3

Marienlyst Judo Club 10 år
3. mars 1980
ungdom, juniorer, seniorer - både
menn og kvinner. MJC gikk inn i jubileumsåret
med 312 medlemmer som
alle var å betrakte som trenende.
Jubileumsåret har vært rikt på begivenheter
av mange slag. Herrene tok tre
gull i NM individuelt og på spinnesiden
gikk den første oppsatte kongepokalen
i kvinnejudo til Inger Lise Solheim.
Klubben har vært flink til å arrangere
fester og sammenkomster av sosial
karakter, og fødselsdagen ble behørig
feiret med stor bankett. Hans Petter
Andreassen ble utnevnt til klubbens
første æresmedlem.
MJC ble startet av og blant lærere og
elt;:ver på Marienlyst skole i Oslo 1970.
Initiativet ble tatt av Hans Petter
Andreassen som den gang konkurrerte
aktivt for OSI, men var lærer på skolen.
Han fikk samlet en gjeng gutter i 7., 8.
og 9. klasse og satte igang med judoinstruksjon.
Til å begynne med ble vanlige gymmatter
av alle slag benyttet, og det var
ikke få blå merker gutta pådro seg.
Men interessen var stor og innsatsen
likeså. Og det varte ikke lenge før de
første sportslige resultater kom, og at
judo-Norge la merke til MJC.
Ungguttene i MJC-drakter begynte
snart å plukke kirsebær med de store,
og allerede i 1973 havnet kongepokalen
for første gang hos en av klubbens utøvere,
nemlig Petter Lind som har
dominert 65-kg klassen siden den gang.
Og Petter har fått følge. ~ort kan nevnes
Asle Strand, Bjørn Solheim, Alex,
Peter og Istvan Dombek, Kent Westerbye,
Wilhelm Grimsgaard, Inge Jar! og
Giert Clausen, Per Hagen, Tom Inge
Ørner, Arne og Erik Henriksen, Fridtjof
Thoen, Per Haakonsen og ikke å
forglemme Inger Lise Solheim og
Kristin Øygarden - for å nevne noen
som har tatt godt for seg av premiebordet
i turneringer både i inn- og
utland.
Lagjudo har ikke den store utbredelsen
i Norge, men lagkamper er noe helt
spesielt, og denne formen for judo har
ligget godt for Marienlyst. Etter flere år
som sølvmedaljør lykkedes det å fravriste
NJJK norgesmestertittelen i en
ulidelig spennende finale i Nadderudhallen
hvor aller siste kampen var avgjørende
for utfallet. Klubben deltar
årlig i Kieler Woche-turneringen som
er Tysklands største enkeltturnering for
lag, herrer senior og junior. 1979 ble
MJC nr. 2 i senior og nr. 5 i junior,
hvilket vakte oppsikt. I 1977 vant vårt
juniorlag en internasjonal påsketurnering
i Tyskland med deltagere fra 7
nasjoner.
Til å begynne med var MJC eksklusiv
for gutter/menn, men jentene kom
etter, og i dag har klubben minst en
tredjedel jenter blant medlemmenes
rekker.
Foruten å satse på det aktivt sportslige,
er Marienlyst også et tilbud til de
mange som ønsker å trene judo uten å
være konkurranseutøvere. Ungdomsgruppen
er stor og det er faktisk ikke
mulig å gi alle tilfredsstillende treningstilbud.
Klubben har i alle år holdt til i en
gymsal på skolen med trening to
kvelder i uken, og med den tilvekst som
har vært i alle år er det ingen tvil om at
treningsforholdene etterhvert ikke lenger
er gode nok for en klubb som har
sportslige ambisjoner på alle plan blant
Med blikket rettet fremover går MJC
inn i et nytt 10-år og håper at drømmen
om eget treningslokale kan bli til virkelighet.
G.W.
Hans Petter Andreassen ble utnevnt til første
æresmedlem i Marienlyst.
Resultater fra Blindern-Cup Ill
(Norges-Cup Il - 5/10 1980)
HERRER:
+60kg
1. Giert Claussen, MJC
2. Per A. Kulbråten, Sofiemyr Jkwai
+65kg
1. Petter Lind, MJC
2. Alfredo Haugen, NJJK
3. Frank Evensen, Sandefjord JK
3. Tony Wlock, Gøteborg JK
+71 kg
1. Ulf Berget, NJJK
2. Hans Leibertz, Gøteborg JK
3. Terje Gunnerud, Ski JK
3. FritjofThoen, MJC
+78kg
1. Josev Macias, Nacka JK
2. Dennis Hoewijk, Gøteborg JK
3. Oddvar Hellan, NJJK
3. Bjørn Solheim, MJC
+86kg
1. Svein Gårdsø, Sandefjord JK
2. Franz Hellern, Ippon
3. Kai Otto Nilsen, NJJK
3. Rune Svindland, NJJK
+86kg
1. Martin Hemb, Gøteborg JK
'I .
Blindern-Cup Ill, 1980
DAMER:
+52kg
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Ann Hovland, Florø JK
+56kg
1. Gunnel Tolfes, Nacka JK
2. Gerd Nyjordet, Tjwav
+61 kg
1. Heidi Andersen, NJJK
2. Gro Walde, NJJK
+61 kg
1. Inger-Lise Solheim, MJC
2. Gry Alexandersen, KSI
Glade vinnere av Norges-Cup foreviget under Blindern-Cup Ill, S. oktober. Fra v. Per A. Kullbråten,
Sofiemyr JK, Eivind Brauer, Ippon JK, Kari Nordheim, KSI som vant vandrepokal for flest poeng sammenlagt,
Inger-Lise Solheim, Marienlyst JC og Ann Hovland, Florø JK.
Foto: Haakon Hallingstad.
5
Hilsen fra Nord-Nordske
judoklubber
med Edgar Hansen (1. dan) som leder.
Oppslutningen var stor til å begynne
med (50 medlemmer), men interessen
dabbet av etter hvert. Et lite areal
brytematter og ugunstig treningstid får
ta skylda.
Innen judoen her i landet er det som
oftest de store, sentrale klubbene en får
høre om. Det er også utøverne fra disse
klubbene som gjør seg mest bemerket i
de større konkurransene. Vi har i
«Norsk Judo» tenkt å se litt på de
mindre klubbene rundt omkring i landet
(det begynner å bli en god del av
dem), og vi starter i Nord-Norge.
Fra Bodø har vi fått følgende rapport
fra Knut Lorentsen:
I 1977 kom Alf B. Rostad fra Levanger
til Bodø, og startet judoklubb. Treninga
foregikk på vanlige gymnastikkmatter,
og i et tilfluktsrom på en skole,
der pulter og stoler måtte ryddes vekk
og settes på plass. 40 medlemmer første
året. Etter en oppvisning i byen og
reportasje i avisa fikk klubben en oppsving.
40 m matter ble kjøpt inn, og seinere
lånte medlemmene penger t il
klubben, slik at mattearealet kunne
fordobles.
Klubben plages av gjennomtrekk, og
det skyldes at Bodø mye er et utdanningssted,
men mye skyldes få treningstimer.
Klubben søkte om 20, og fikk
tildelt ynkelige 6 timer.
To utøvere til Trøndercup koster
1040 kroner, og etter 12 timer på toget
blir vel de sportslige resultatene heller
dårlige.
I (ior høst satset klubben på utdannelse
av instruktører. Sju tok A-kurs,
og tre tok B-kurs. Håpet for inneværende
år er å kunne delta i flere konkurranser,
arrangere treningssamlinger
og et nærmere samarbeid med forbundet.
Dessuten ønsker de seg et eget
treningslokale. Til slutt hilser de til alle
judoutøvere i landet, og håper at de vil
få treffe noen av dem i nærmeste framtid.
35 mil sør for Bodø ligger Mosjøen,
og Olav Skårdalsmo har sendt følgende
rapport.
Judoen startet i Mosjøen rundt 1973,
men da Olav flyttet dit (fra Trondheim)
hadde virksomheten ligget nede ei tid.
20 matter ble kjøpt inn. de som fantes ·
var bortimot r åtne. Interessen for judo
har vært enorm, og på det fø rste begynnerpartiet
møtte det 50 stykker. Vel 30
fortsatte, og i dag har klubben rundt 70
medlemmer.
6
Ekstra markedsføring har ikke vært
nødvendig. Små annonser om trening
har vært tilstrekkelig. Samarbeidet
med kommunen har gått greit, men
pengestøtten har begrenset seg til kr.
1000 i «kulturpenger». Gratis treningslokale
disponeres på en skole.
Denne høsten har klubben satt i
gang et lotteri, og har dermed fordoblet
mattearealet til 60 m . I høst startet to
begynnerpartier, og treningsiver preger
også det videregående partiet. Klubben
tenker også å utvide tilbudet til medlemmene
gjennom tilstelninger, videoopptak,
og besøk t il andre klubber.
(Levanger/ Stjørdal ligger også ca. 35
mil unna).
Klubben kunne godt tenke seg
reisestøtte for de klubbene som ligger
langt unna i<sentrum». Hittil har ikke
klubben deltatt på noen stevner, men
håper at det kan komme istand et samarbeid
med de klubbene som ligger
nærmest.
Det er mangel på instruktører i klubben,
men flere har meldt seg interessert.
så en håper å kunne få istand
emnekurs om ikke så alt for lenge.
Eva Meyer Hanssen som er sekretær
i Tromsø Judoklubb har sendt oss disse
opplysningene:
Judogruppa i AK-59 startet i 1973
I 1980 gikk gruppa ut av A K :?9 og
st iftet Tromsø Judoklubb. HovedArener
er nå Rosie Evans (1. dan) og medlemstallet
er ca. 100. Tallet varierer en del
sammen med aktivitetene innen klubben.
De økonomiske forholdene er dårlige.
Flyprisene kan jo skremme enhver
kasserer: Tromsø-Oslo tir kr. I 730.
Til Trondheim koster det kr. 1 514.
Nærmeste klubb er Bodø, 50 mil unna
(en biltur på 10 timer). Som en vil forstå
av dette er det ikke lett å besøke andre
klubber. Vi ønsker reisestøtte til vanlige
stevner, og ikke bare t il NM. Det er
ikke bare morsomt å gå sin første kamp
i et NM. (Ønsket herved oversendt forbundet).
I Tromsø er det to klubber,
men den andre er nystartet og kan ikke
gi de viderekomne noen konkurranse.
(Får vi høre noe fra dere, forresten?)
Til s lutt nevner vi at i 1974 fikk klubben
I 00 m matter som de måtte sy
trekk på sjøl!
Vi er takknemlige om klubbene ute i
distriktene vil skrive til oss, slik at
denne presentasjonen kan fortsette.
Send gjeme bilder med manuskriptet.
K.A.K.
Bildet viser lori: Heidi Theodorsen og uke: Nina
Amundsen i en uki-otoshi.
Bodø Judoklubb.
Treningssamling i Asker
Den driftige Asker Judoklubb med Kåre Nordby i spissen Inviterte til trenlngssamUng på Borgen
skole 4. oktober. I alt deltok 32 utøvere fra Asker Judoklubb, Landøya Judoklubb, Budo-Drammen og
Drammen Judo Club. Etter hva vi registrerte fikk deltakerne svært godt utbytte av treningen som ble
lagt på et passende nivå. Dyktig og Inspirerende instruktør var Kent Westerby, Marienlyst Judo Club
som vi ser på bildet helt til høyre ved siden av Kåre Nordby. Foto: Haakon Hallingstad.
7
noRGE RUNDT
Kjell Wangen, bilcross-stjerne fra
Oslo, har sluttet å presse biler til det
ytterste. Nå bruker han sin egen motor
innen judo. For et og et halvt år siden
startet han, og smelte til med en bronse
i «Blindern-cup» i april. Tempoet ser ut
til å være i orden for Kjell som trener i
Romerike judoklubb.
UNIFIL - soldatene i Libanon, har
organisert trening i judo bla. Ryktene
forteller at det er AlfB. Rostad som har
vært på ferde, og startet opp. Tidligere
har han Bodø judoklubb på samvittigheten
også.
Judo for kvinner bli det ikke i Los
Angeles OL, og åpen klasse for menn
blir sløyfet. (God tid til å trene seg opp
til OL88 jenter!!)
Klaus Solheim står bak opprettelsen
av Gjelleråsen IL's judogruppe. Interessen
steg etter at han prøvde judo
som valgfag ved skolen der han er
lærer. Dermed var gruppa et faktum.
Landøya IL (Asker) fikk sist vinter
judogruppe. Der forventes det god oppslutning.
Instruktøren skulle være kjent
for de fleste: Hans Petter Andreassen,
til daglig utdanningskonsulent i judoforbundet.
Kay Otto Nilsen (Vennesla) fikk i
vinter «Erkjentlighetsgave» fra kommunen.
Gaven henger høyt, og deles ut til
personer som er blitt norgesmestre eller
utmerket seg særskilt. Og Kay Otto har
jo markert seg sterkt, så gaven var nok
ikke ufortjent.
8
VED KJELL ARNE KRISTIANSEN
Slemmestad-dagene
Under årets «Slemmestad-dager,, 23.-24. au·
gust ble det bl.a. holdt oppvisning i judo. Hvem
andre enn Kent Westerby, Bjørn og Inger-Lise
Solheim fra Marienlyst JC var det vi fant i aksjon?
Publikum i et antall av 700 - for det meste
barn og ungdom - satte hørbart pris på hva de
fikk se. Altså ypperlig PR for judosporten. All
honnør til «troikaen fra Marienlyst»! Et bevis på
søskenkjærlighet av Inger-Lise som demonstrerte
Kata-Guruma for et ungdommelig publikum.
Foto: Haakon Hallingstad,

I
Jeanette fra Kragem har fått en ny
hobby, nemlig judo. Til å begynne med
syntes hun det så farlig og vondt ut,
men nå føler hun seg helt trygg. Trener
to ganger i uka og trives godt. Tegne
kan hun og, jeg synes tegninga fortjener
å komme med i denne spalta. (Håper
du ikke har noe imot det, Jeanette!?)
For ett år siden startet judoklubben i
Åros. Instruktørene Hans Skorgen og
Arne Øye synes de har en glad og treningsvillig
gjeng. I vår var.det 50 medlemmer,
og de ønsker seg flere. De
understreket faren ved at folk ser på
judo som selvforsvar, og ikke en konkurranseidrett.
Å snakke om nybegynnerkurs
likte de heller ikke. Det får folk
til å tenke at det er mulig å bli utlært
etter et 3 måneders kurs.
I Sigdal instruerer Tom Fjell i judo.
Deltakerne hadde visstnok ingen gi,
men jentene og guttene hadde lyst til å
fortsette sjøl om Tom skulle flytte fra
bygda. Noen ledige på den kanten ... ?
(P.S. Drammens Tidende bør få en korreks.
Tenk å kalle judodrakta for
«kimono». Horribelt!)
Fredrikstad judoklubb inviterte foreldre
til et samarbeid, og fikk en fantastisk
respons. Støtteforening ble stiftet,
og på en hyggekveld møtte det vel
120 personer. Foreldrelaget har allerede
hjulpet godt til med økonomien,
og hjelper til ved arrangementer.
Dette burde være et godt tips til
andre klubber som ennå ikke har trukket
foreldrene inn ....
Buskerud judokrets hadde sist vinter
et dommerkurs. Elleve deltakere gjennomførte,
men et aber var at samtlige
er aktive. Kretsen skulle ønske ledere
og <<mosjonister» kunne ta slike kurs,
slik at de aktive kunne konsentrere seg
om konkurransene. (Dette gjelder nok
ikke bare Buskerud. Konkurransenivået
i judo kan vi ikke vente opp på
store høyder så lenge aktive må fungere
som instruktører eller dommere.)
Vi traff på de to 14-åringene Helge Torp og Trine Kristoffersen fra Slemmestad som synes at judo var
morsomt og godt kunne tenke seg å prøve for alvor hvis det blir anledning til å trene judo i ltjembygda.
«Det fins Ikke så mange tilbud til ungdommen her på stedet.•
Kent W esterby forklarte på en grei og lettfattelig
måte omjudo.
9
Judohumor
I judosporten som i all annen sport
finnes de plass for humor, og man
møter overalt personer med tegneferdighet
og et enestående blikk for det
komiske aspekt.
Herbert Velte og Peter Raab har
samlet et 100-talls tegninger i en liten
bok, «Budo Karikaturen», utgitt på
Falken Verlag, Niederhausen 1980.
Jeg har her gjengitt noen situasjoner
hentet fra franske, t yske engelske og
japanske magasiner.
10
Hvilken type liker du best?
K.S.
I det tyske «Judo Fachzeitschrifb illustrerte
Gerrit von Dodewaerd i 1977 en rekke handlinger
som etter kampreglene er forbudt i judosport.
Uavgjort. Fra Herbert Velte og
Petter Raab's bok.
Situasjon fra Kodokan-magasinet.

The Judo Manual
av
Tony Reay/Geoffrey Hobbs
Utgiver:
BARRY & JENKINS LIMITED
London 1979.
178 sider. A-4 format. Illus.
Pris kr. 112.00.
Dette arbeid avviker mye fra det
vanlige opplegg for lærebøker og representerer
derved et interessant bidrag i
judolitteraturen. Boka må henregnes til
kategorien instruksjonsbøker. Konkurransejudo
er nevnt i et eget orienterende
kapittel.
Etter noen innledende bemerkninger
av kjente engelske medlemmer av den
britiske judoføderasjon åpner boka
med en liten historisk oversikt over judoens
utvikling i Japan og deretter
følger en god framstilling av judosportens
tilblivelse og utvikling i England.
Et avsnitt er viet dojo-etikette, judogi,
engelske beltegrader o.l. Her
finner vi bl. a. den opplysning at det
har vært 7 10. Dan-innehavere i Kodokan-
skolen. Ingen av dem lever i dag.
Det er:
Hajime Isogai 1937 ,:,
Kaichiro Samura 1948
Hidekazu N agaoka J 937 ,:,
Shotaro Tobata 1948
Kyuzu Mifune 1945
Yoshiaki Yamashita 1935 -;f
Kunisaburo Iizuka 1946
De som er merket med stjerne fikk graden
av Jigoro Kano.
Falløvelser og treningsformer omtales.
Deretter følger en beskrivelse av
gokyo, kast og holdegrep i de neste 65
sider.
kampgradering, vektklasser, konkur,
ransestruktur osv. Det fortelles i dette
kapittel f. eks. at i de all-japanske mesterskap
fra 1948 til 1960 var seoinage,
uchimata og taiotoshi de mest anvendte
teknikker i hver vektkategori. Uchimata
passer for den langbente judoka,
den som har et lavt tyngdepunkt kan
briljere med seoinage. Dette kast ble
mest brukt av lett-vektere og av lettmellomvektere,
uchimata ble mest
brukt av mellomvektere, osotogari og
taiotoshi ble mest brukt av lett-tungvektere
og av tungvektere - med hell.
I dette avsnitt omtales også noen
kombinasjoner og fotografisk gjengis
en rekke fine kampsituasjoner av engelsk
judos mesterfotograf David
Finch. Strategi, taktikk og aggresjon er
også elementer som må være med i
konkurransebilledet, og de er ikke
glemt. Damejudo; historisk oversikt,
juniorjudo med det engelske graderingssystem
omtales.
I stikkord nevnes videre: trening -
kondisjon - helse - diett - vitaminer -
gymnastikk - oppvarming - treningsprogrammer
- glossar og innholdsreferanse
oppført i alfabetisk rekkefølge.
Illustrasjonene består av en kombinasjon
av tydelige tegninger og førsteklasses
fotografier i stort format. På
tegningene er toris judogi og hår farget
oransje, mens ukes judogi og hår er
hvitt. Dette gir tilsammen særdeles
tydelige tegninger.
Begge forfattere har arbeidet i og for
det britiske judoforbund i mange år og
kjenner stoffet både som aktive utøvere,
som dommere og som administratorer.
Så følger konkurranser og den ytre Reay og Hobbs har her nedlagt et
ramme som omgir disse: Matteprose- solid arbeid som de har all ære av.
dyre, dommeruttrykk, poengberegning, K.S.
11
Fredrikstad Judoklubb 15 år
Fredrikstad Judoklubb hører hjemme
blant landets eldste judoklubber. og
kan se tilbake på 15 års organisert virksomhet.
Klubben ble stiftet av Torbjørn Hansen.
Som sjømann hadde han seilt oå
Japan, og der var han kommet i
kontakt med judosporten under opphold
i land. Torbjørn Hansen var egentlig
fra Kråkerøy, _og han slo seg ned i
Fredrikstaddistriktet i 1964 etter å ha
vært en del år til sjøs.
Sammen med noen venner begynte
han å trene judo, vekttrening og selvforsvar.
Det lar uhyre vanskelig med treningslokaler,
og virksomheten ble henlagt
til en låve i Torsnes, en av Fredrikstads
nabokommuner. Her var det virkelig
primitive_ forhold. Matter var
utenfor rekkeddde, og problemet ble
løst ved å bruke noen gamle filter som
man fikk fra en fabrikk. Filtene var
innsatt med et gult fargestoff som
hadde en stygg tendens til å smitte av
og jo hårdere man trenet, dess mer ble
en preget av fargestoffet. Låven var heller
ikke forsynt med dusjanlegg, og fargen_
måtte derfor fjernes ved grundig
vask hjemme.
Noe senere fikk Hansen leid _seg inn
på en skole. Det ble mer fart i treningen,
og klubben kunne ta inn nybegynnere.
Jentene kom etterhvert med i klubben,
disse trente bare selvforsvar i den
første perioden. Klubben flyttet fra
skole til skole, økonomien var mildest
talt elendig, og mattene besto fortsatt
av_de gamle filtene som støvet. Klubben
fikk imidlertid låne noen kroner _og
kjøpte en gammel brytematte for kr.
1 500.00. Nå ble det rent ut sagt behagelig
å Ja seg kaste, den nye matta var
rene madrassen.
Ved årsskiftet 1970/71 måtte Torbjørn
Hansen slutte på grunn _av
sykdom. Walter Reinsch og Tore Willy
Adamsen som begge hadde vært trenere
i klubben i et par års tid overtok
da som henholdsvis formann og viseformann,
og fortsetter som trenere. Walter
Reinsch sto som formann i en 8-års
periode, og Tore Willy Adamsen overtok
formannsvervet for to år _siden._
I 1974 fikk klubben treningslokale i
Kongstenhallen, Fredrikstad Jcommu:
nes nye idrettshall. For_et år siden fikk
vi der et lokale som kun_ benyttes av
judoklubben, og mattene Jigger per.rna-_
nent utlagL Det er et fint idrettsmiljø i
hallen, og klubben får den treningstid
som den ønsker.
12
Når det er snakk om konkurranse, så
deltok FJK i det første NM som ble
holdt. Etter dette har vi deltatt i de aller
fleste større stevner som er blitt arrangert
i Norge. Klubben har da i løpet av
årene klart å hale hj_em ganske mange
medaljer av forskjellig valør, og det har
også _ blitt noen NM-titler på oss i
plankebyen.
Den gruppen som har hevdet seg best
opp gjennom_ årene er nok ungdommene
våre. Disse har alltid vært ivrige
fightere og har stått for de fleste av våre
medaljer.
På seniorsiden har konkurranseiveren
dalt. Tidlig på 70-tallet kunne vi
stille med 10-15 deltagere på en Blindern-
cup. I dag har vi langt færre fightere.
Dette er det_mange årsaker til. Vi
har begynt å få inn færre medlemmer
på seniorsiden. Vi er kommet i et generasjonsskifte.
Men fremtiden ser absolutt
lys ut, det er mange lovende unge
som snart vil hevde seg i seniorklassene.
Økonomien_har hele tiden vært vanskelig.
Vi har i alle år måttet finansiere
mye av driften ved hjelp av store nybegynnerpartier.
Dette har skaffet oss god
kontingentinngang, men har jo hatt
den bakdelen at vi ikke har fått ofret
nok tid på de medlemmene som
allerede var i klubben. I år har
imidlertid økonomien bedret seg, så det
ser nå litt 1ysere _ut.
For_å skryte litLekstra vil jeg påstå at
Fredrikstad Judoklubb er blant de flittigste
til å arrangere_ stevner. Klubben
har stått for NM-senior to ganger, NMJag,
NM-damer, NM-junior, Lands:
stevne for piker, NM-gutter, Nordisk
Morten Langvik (i judogi} og Fredrikstad Judoklubbs
formann, Tore Willy Adamsen, følger
klubbens gullmedaljekandidater med et
vaktsomt blikk.
Mesterskap og i tillegg arrangert flere
mindre stevner.
Og hva vil FJK være i fremtiden?
Det vet jeg ikke, men jeg håper at
klubben vil få frem noen_brukbare fightere,
og at vi vil ha et skikkelig tilbud til
alle dem som vil trene judo for mosjonens
skyld, eller trene judo fordi de er
interessert i sporten.
T.W.A.
Jubileumsfesten
Jubileet ble markert ved en tilstelning
på Håndverkeren i Fredrikstad
fredag den 14. november.
Klubbens formann, Tore_ Willy
Adamsen, ønsket gjestene velkommen
og ga en Jtistorisk oversikt over klubbens
utvikling.
Formannen i Østfold Judoutvalg,
Kjell Salling, berømmet i sin tale det
gode samarbeid mellom Østfoldklubbene,
og uttalte at Moss, Sarpsborg og
Kråkerøy judoklubb, som alle var stiftet
i løpet av de _ _siste 5 år, hadde sitt
utspring i Fredrikstad__Judoklubb. Med
de beste ønsker for klubbens framtid
overrakte han formannen et elektronisk
stoppeur som gave fra Østfoldklubbene.
Vaktmestrene_ ved Kongstenhallen
der Fredrikstadkhtbben har sitt permanente
dojo hilste klubben i en humørfyllt
tale og overrakte blomster.
Klubbens sekretær, Harald Finstad,
overrakte blomster og gaver til
klubbens styremedlemmer og talte
varmt for Walter Reinsch og Tore Willy
Adamsen som begge gjennom en ti-årsperiode
hadde nedlagt et fundamentalt
arbeid. Formannen i Norges Judoforbund,
Jan_ Ulvås, rundet det hele av
med en hilsen fra forbundet der han
understreket den _solide posisjon som
Fredrikstad Judoklubb hadde ervervet
seg blant _Norges Judoklubber. Han
overrakte klubben en formannsklubbe.
Ved taffelet ble det servert rosuto
bifu - futsu yoku yaku med etterfølgende
dessert aisukurimu.
Mens gjestene inntok kaffen i salongene,
ble tusenvis av kabler og høyttalere
store som pianokasser montert i dansesalen,
hvoretter det 5 manns store
orkester satte igang en kakofoni der
decibelene med flere hundre _ prosent
oversteg bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Her danset gjestene til ut i de
små timer mens elektroniske stjerneskudd
eksploderte rundt dem i rasende
tempo.
Ing.en tvil, atter ippon til Fredrikstad
Judoklubb.
K.S.
Glimt fra den tekniske prøve.
Norges Judoforbunds Dan-graderinger
6. og 7. juni 1980
I det vakreste sommervær inviterte
Norges Judoforbund 6. og 7. juni til sin
halvårige Dan-gradering på Tveita
skole i Oslo.
Til nøyaktig fastsatt tid inntok eksamenskommisjonen
sine plasser på de
høyryggede stoler bak den grønne filt i
dojo til Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb.
Formannen i den tekniske komite
åpnet protokollen og leste navnene på
de kandidater som aktet å framstille
seg for kommisjonen i den hensikt å få
sine ferdigheter bedømt verdig til 1.
eller 2. Dan.
Selv om prosedyren ikke direkte kan
sammenlignes med den som føres i
høyesterett, så var det allikevel en passende
stil og verdighet over arrangementet,
og kandidatene såvel som de
ledsagende forloveder var tydelig preget
av alvor og spenning.
10-12 kast i et variert utvalg, - alle
kastgrupper skulle være representert. I
tillegg til dette skulle man også vise at
man behersket en rekke kombinasjoner
innenfor områdene tachi-waza og newaza.
For de kandidater som gikk opp til 2.
Dan inngikk i tillegg til forannevnte
program også en demonstrasjon av
katame-no-kata.
Eksamenskommisjonens medlemmer
gjorde hver for seg sine notater og
førte deretter en forsiktig samtale -
trolig en sammenfatning av sine inntrykk.
Det torde kanskje her være på sin
plass å antyde at studiet av nage-nokata
bør påbegynnes på et meget tidligere
stadium enn det som hittil har
vært praktisert i klubbenes treningsprogram.
Kunne man f. eks. begynne å
studere nage-no-kata i 15--16-års alderen
ville detaljene gli lettere inn enn hva
som er tilfelle i en senere alder. Mange
fordeler både i tid og ferdighet vi!
kunne innvinnes.
Representanter for Norges Judoforbunds
styre var tilstede, likeledes eldre
Dan-innehavere og noen av våre konkurransejudokas.
«Norsk Judo» gratulerer våre nye
Dan-innehavere:
2.Dan
Yoshi Murakami, OSI
Erling Lie, OSI
Kyrre Johnsen, Nordby
Per Arne Grime, NJJK
1. Dan
Thor Erik Moen, Lier JK
Roar Olsen, Drammen JK
Svein Sandtorp, NJJK
Bjarne Heimdal, OSI
Reidar Heimholdt, OSI
Eivind Solheim, OSI
Per Nordland, OSI
K.S.
~
Etterat eksaminandene var tildelt
sine startnummer påbegynte disse en
forsiktig oppvarming hvoretter de ble
anmodet om å demonstrere nage-nokata.
I sommervarmen krever en perfekt
utførelse en meget stor grad av
konsentrasjon, særlig når man skal
være både tori og uke. Etter nage-nokata
fikk kandidatene en kort pause
hvoretter kommisjonen ønsket å se
Eksamen og sommersol. Det er godt å roe nervene med kaffe og hyggelig prat
under en Uten pause.
13
Primus motor for sommerleiren, formann i Sandeijord Judoklubb, Gretba Mathisen,
sammen med instruktørene.
Treningsleir i Sandefjord
I sommer 28/6-5/7 1.980 arrangerte
Sandefjord Judoklubb treningsleir for
alle under 16 år på Vesterøy skole. Det
var 30 deltagere.
Trenerne het Martin Marcroft og
Stewart Williams, og begge hadde 2.
dan, og de kom fra Brian Jacks' Judo
Squard, London.

Dagsprogrammet var:
Kl. 7.30: Vekking.
Kl. 7.45: Jogging.
Kl. 8.30: Frokost.
KL 10.00-12.00: Trening.
Kl. 13.00: Middag.
Kl. 15.00-17.00: Trening.
Kl. 18.00: Kveldsmat.
Kl. 23.00: Ro.

Treningen besto av randori, newaza
og styrketrening, og det ble utdelt sjokolade
til dagens beste på leiren. Noen
av dagene småregnet det litt, men ellers
var været bra. Guttene sov på judomatter
i treningssalen, mens jentene sov på
eget rom.
med bare noen skader, og det ble et
lærerikt opphold.
Den siste kvelden var det pølsefest på
en strand i nærheten. Alle deltakerne
fikk utdelt diplom.
Jeg håper treningsleiren blir gjentatt
neste år, og jeg vil anbefale den for alle.
Øystein Brattli,
Sarpsborg Judoklubb.
Redaktøren fikk anledning til å besøke
denne sommerleir, og vil gjerne
knytte noen bemerkninger til ovenstående
omtale.
Dette var Sandefjord Judoklubbs
andre sommerleir, og arrangementet
bar preg av tidligere høstede erfaringer.
Det vil alltid være visse problemer
med en teltleir, men her hadde man
lykkeligvis unngått mange vanskeligheter,
idet man lå tørt og godt på en
moderne skole.
Treningen fant sted i gymnastikksalen
og maten ble inntatt på skolekjøkkenet
der skikkelig voksne damer
og herrer hadde fått istand en særdeles
tiltalende spisesal. Kneipbrød med
syltetøy, leverpostei og geitost forsvant i
store mengder. Middagen kom ferdiglaget
fra byen og var ifølge deltakerne
«akkurat sånn som de likte». Praten ved
langbordene gikk livlig, og i det
uformelle og hyggelige miljø ble hvert
måltid en feststund.
De hygieniske forhold var førsteklasses.
De to forholdsvis unge engelske instruktører
var begge erfarne, stillferdige
og sympatiske gutter. De hadde
fått anmodning om å snakke tydelig og
langsomt. De av deltakerne som hadde
begynt med engelsk på skolen forsto
godt de korte kommandoer som ble
gitt. For de aller yngste ble uttrykkene
oversatt.
Sandefjord Judokl_ubb hadde nedlagt
et stort og selvoppofrende arbeid som
forhåpentligvis blir gjentatt. K.S.
Det var også muligheter til å bade på
fine strender, men vannet var dessverre
litt kaldt, så det ble mest soling og
bladlesing, og om kvelden kunne man
dra inn til byen. Treningen gikk fint Glade deltakere: Bård Are Hultengren, Øystein Brattli og Christin Hultengren. ,)
Mahito Ohgo på Norgesbesøk
Atter en gang har Norges Judoforbund
invitert en _!cjent judopedagog på
besøk - et besøk som fant sted i mai i
år og gjesten var Mahito Ohgo, 5. Dan.
Det var denne gang lagt opp til besøk
Oslo, Trondheim og Tromsø, men
takket være en flystreik nordpå så fikk
Oslo og Østfold gleden av å ta imot
Ohgo.
I Oslo besøkte Ohgo noen av byens
klubber, og han ga også undervisning
for instruktører på idrettshøyskolen.
Mahito Ohgo har bodd i Tyskland,
Dusseldorf, i mange år, og han kjenner
vår tankegang, og med sin internasjonale
legning hadde han lett for å
komme i kontakt med oss - på tysk.
Mahito Olrno er kjent som pedagog,
han har skrevet to bøker, «Judo.
Grundlagen - Methodik» og «Judo,
Qo-Kyo Kampftechnikem, begge !,øker
utgitt på Falken Bucherei, Wiesbaden
1972/74.
I 1976 startet han utgivelsen av den
tyske «Judo-Revue», et tidsskrift for
judolærere, trenere og judokas. Det lå
på et svært høyt nivå så lenge Ohgo var
hovedredaktør, men ble senere noe mer
kommersialisert da Falken Verlag overtok
som hovedansvarlig.
Østfoldjudokaene møtte Ohgo i dojo
til Fredrikstad Judoklubb med fullt hus
og vel så det. I et par timer fikk man så
anledning til å prøve hans teknikker i
en nærmest ulidelig sommervarme.
Ohgo er meget interessert i brukskunst,
og som en avskjedsgave fikk han
en praktfull Hadelands krystallbolle
som tynget godt i hans reisebagasje.
Ohgo fikk det travelt med en hjemreise
til Japan. Som dr. Matsumaes
Resultatliste
Landsstevne piker
+28 kg:
1. Michelle Gårdsø, Sandefjord
2. Anita Thomasrud, Sarpsborg
+36kg:
1. Elisabeth Gunnes, IPPON
2. Nina Eriksen, Fredrikstad
3. Rita Henriksen, Fredrikstad
+40kg:
1. Hanne Frøyshov, Sandefjord
2. Jeanette Reinsch, Fredrikstad
+45 kg:
1. Lise Mathisen, Sande(jord
2. Anne Hovrind, MJC
3. Annete Kolstad, Sandefjord
3. May Britt Nilsen, Moss
+ Sl kg:
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Åse Bergmann, Bergen
3. Vena Bergland, Sandefjord
3. Anne Johansen, Budo Drammen
+ 58 kg:
1. Liv Johnsen, Ås
2. Hanne Eva Muller, MJC
3. Turid Gunnes, IPPON
3. Jorunn Jansen, Moss
+65 kg:
1. Mai Lill Hemer, MJK
2. Lailan Laine, Budo Drammen
3. Anne M. Langballe, Sande(jord
personlige assistent i det internasjonale
judoforbund skulle han delta i et møte i
Tokyo for deretter å reise til Moskva
som observatør i anledning de olympiske
leker.
Det er svært inspirerende å få besøk
av instruktører av dette format, og det
var selvfølgelig synd at hans reiserute
ble ødelagt av flystreik. K.S.
15
KODOKAN
Judosportens
. Mekka
Fotografier: Arthur Tansley
Billedorientering: Kjell Salling
Vi ser her interiør fra Kodokanskolens
hoveddojo. Et galleri for publikum
går rundt hele salen. Det er livlig aktivitet
på mattene.
Judostudenter kan trene i hoveddojo
fra kl. 15.00 til kl. 19.30 hver dag.
unntatt søndag og på nasjonale helligdager.
I tillegg til denne trening kan
utenlandske studenter trene i den internasjonale
seksjon i følgende klasser:
Nybegynnerklassen,
innføring i judotrening, fundamentale
judokast og holdegrep. 6 måneders
kurs.
Senior A-klasse,
Nage-waza og katame waza, noe mer
omfattende enn nybegynnerklassen.
Man trener 1 time 6 ganger i uken i 6
måneder. Avgift 3500 yen pr. mnd.
Senior B-klasse,
Grunnleggende judo. Omfattende
nage-waza og katame-waza-trening.
Kombinasjoner. Kontrering. Nage-nokata.
Katame-no-kata. Man trener 1
time 6 ganger i uka i et år. Avgift 3500
yen pr. mnd.
Spesialkurs,
Dette er et kurs for judokas av 2. Dan
eller høyere gradering. Forklaring og
trening i avanserte teknikker i Go-kyo.
Kime-no-kata, ju-no-kata og Kodokan
Goshin-jutsu (Kodokanskolens selvforsvarssystem).
Forklaring av dommerregler
og praktisering av disse. Innføring
i Kappo - førstehjelp. Veiledning
i instruktørvirksomhet. Undervisning
gis med 1 time to ganger i uka i et år.
Avgift 3000 yen pr. mnd.
16
Alle utenlandske studenter må la seg
registrere i Kodokans internasjonale
seksjon. Registreringsavgiften er 2000
yen. Man må ha garanti fra en godkjent
japansk sponsor som er villig til å gå
god for søkerens oppførsel og evne til å
gjennomføre treningen eller man kan
bli anbefalt av en anerkjent judoklubb
eller et judoforbund. Kodokanskolen
forlanger to fotografier og skolen oppretter
et kartotekkort for søkeren.
Utenlandske studenter må leie et skap i
garderoben og dette koster 1000 yen pr.
mnd.
Det er mulig å bo på Kodokanskolen,
leien for enmannsrom er 2000 yen
pr. døgn og 3000 yen pr. døgn for tomannsrom.
Tilbudet gjelder kun for
gutter. Leietiden er begrenset til 3
måneder.
Gjennom årenes løp har mange utlendinger
studert ved Kodokan. Like
etter krigen 194~5 reiste franskmenn
og engelskmenn til Japan for å
studere judo. Vel hjemme igjen fikk de
jobber som klubbinstruktører eller de
etablerte sine egne klubber eller skoler
som de drev for egen regning. Det er
fortsatt aktuelt å reise til Japan for å
studere judo og gjennom tyske og fran ske
judomagasiner tilbys fellesreiser til
fjerne Østen med muligheter for opphold
i judo- og karateskoler.
Kodokan Judo Institutt i Tokyo innviet
i mars 1958 for å feire Kodokanskolens
70-års jubileum. Bygningen
teller 7 etasjer og inneholder et hoveddojo
på 500 matter, tre mindre dojo på
108 matter og ytterligere tre dojo på 54
matter. Det er flere garderober med
dusjer, en spisesal og hybler for japanske
studenter som bor utenfor Tokyo.
Utenlandske studenter blir også innkvartert
i Kodokan. Bygningen inneholder
kontorer for Kodokanstiftelsen,
det japanske judoforbund, Tokyo judokrets,
japanske studenters judoforbund
og for den Internasjonale judo føderasjon.
Den er i aller høyeste grad et
senter for judosport, ikke bare for Japan,
men også i internasjonal sammenheng.
17
Mer enn 1000 judokas trener hver
dag i Kodokans hoveddojo, i tillegg
kommer trening for piker, damer, unge
gutter og for menn i satt alder. Utlendinger
trener i hoveddojoet og i de
mindre dojos der de får spesialundervisning.
Overalt ser man høyt graderte
instruktører som underviser den yngste
generasjon.
For noen år siden var det registrert
400 000 Dan.-innehavere gradert ved
Kodokanskolen. Skolen får årlig 30 000
nye medlemmer.
Hoveddojo ligger i den lave bygningsblokkens
2. og 3. etasje.
Ved hovedinngangen til Kodokanskolen
står en praktfull bronseskulptur
av Jigoro Kano - judosportens grunnlegger.
Det er i alt vel 30 større judotreningssentra
i Tokyo. I tillegg kommer utallige
småklubber.
Den mest kjente skolen er Kodokan.
Men også andre store treningssentra er
blitt sentrale. Jeg nevner: Meiji-universitetsklubb,
Bypolitiets dojo (Metropolitan
Police), Nihon-universitetsklubb
og Seki Juku som er Okanos
klubb. I politiets dojo finner vi særdeles
mange storvokste menn.
Kodokanskolen har imidlertid blitt
den mest kjente av dem alle. Årsaken
finnes i følgende forhold: Kodokanskolen
er den eldste judoskole i Japan. Den
har i ca. 50 år regelmessig utgitt et omfattende
tidsskrift. Skolens president
gjennom de siste 35 år var dr. Risei
Kano, sønn av judosystemets skaper,
Jigoro Kano. Han var også i mange år
president i Den internasjonale judoføderasjon
som også hadde sitt hovedkvarter
i Kodokanskolen. Hans gode
navn, kombinert med fremragende
organisasjonstalent, var selvfølgelig et
solid aktivum.
Kodokanskolen driver også vitenskapelig
judoforskning som blir offentliggjort
i omfattende publikasjoner. Den
som kan bevise gjennom skrifter at
man vet noe eksakt om judo, blir automatisk
registrert som autoritet.
Kodokanskolen er nå blitt for liten
og en ny er under planlegging, og det er
skolens ønske at 200 studenter skal
kunne bo på denne.
Kodokanskolen følger en tradisjonspreget
årsrute.
18
Treningen begynner den 4. januar
etter endt ferie. To dager senere, den 6.
januar, begynner vintertreningen, den
varer i 30 dager.
Opprinnelig, fra 1884, gikk denne
trening ut på å møte grytidlig opp om
morgenen for å trene et par timer i et
kaldt dojo før man gikk til sitt daglige
virke. Elevene skulle gjennom en herdningsprosess.
Etter krigen ble dette mønster forandret,
og elevene møter nå opp om
ettermiddagen til sin Kan-geiko.
Etter avslutningen på vintertreningens
første dag, avholdes Kakami Biraki.
Gamle og nye elever samles rundt
presidenten som er omgitt av alle sine
gamle instruktører og medarbeidere,
man bryter riskaken og spiser en rød
bønnesuppe sammen. Under sammenkomsten
er det oppvisning i kata,
randori og konkurranser.
Ellers har hver måned sitt faste program.
Det finnes månedlige konkurranser
for dem som er under 2. Dan og konkurranser
fra 3. Dan og oppover. Graderinger
hver måned.
I april arrangeres konkurranse for
alle Japans høyere Dan-judokas og
likeledes «Det japanske mesterskap».
Den 15. juli begynner sommertreningen,
Shochu Geiko, som i likhet med
vintertreningen varer 30 dager. Elevene
møter opp i dojo kl. 13.00 og trener et
par timer på den varmeste tid av dagen.
Sommertreningen har samme hensikt
som vintertreningen, elevene skal kunne
tåle stor fysisk anstrengelse under
ugunstige klimatiske forhold.
En spesiel konkurranse avholdes i
mai og i oktober, den såkalte «rød-hvit
konkurranse». Her kan elever som viser
uvanlig dyktighet bli gradert opp øyeblikkelig.
Kvinnene er tilstede og setter et
fargerikt preg på begivenheten. Vår
venn, Arthur Tansley, har tatt med seg
fotoutstyret.
Fotografiene på denne og på foregående
side er alle tatt under Kakami
Biraki. Det er konkurranser, oppvisning
i kata og demonstrasjoner.
Kodokanskolen har flyttet ti ganger,
hver gang har den utvidet sitt matteareal:
19
Mai 1882 - Eisho tempel - 12 matter
Febr. 1883 - Jimbocho - 10 matter
Sept. 1883 - Kojimachi - 20 matter
Våren 1887 - Kojimachi - 40 matter
April 1890 - Hongo-ku - 60 matter
Febr. 1894 - Koishikawa-ku - 107 matt.
Nov. 1897 - Utvidelse - 207 matter
Jan. 1898 - Otsuka - 314 matter
Des. 1919 - Kasuga-cho - 514 matter
Mars 1958 - 2-chome, Kasugacho -
1 x 500 matter
3 x 108 matter
3 x 54 matter
Frank Smith fra Syd-Afrika er en
ivrig gjest i vekttreningsrommet.
Takahiko Ishikawa and Donn F.
Draeger har i sitt store arbeid «Judo
Trainings Methods, A sourcebook»,
The Charles E. Tuttle Co., Tokyo 1961 ,
324 sider, engelsk tekst, meget utførlig
behandlet vekttrening, i særdeleshet de
metoder som er tatt i bruk ved
Kodokan. Arbeidet inneholder tabeller,
programmer og instruksjoner. Boka
inneholder ca. 1000 illustras.1oner.
Vekttrening er i de senere år blitt
meget anvendt i judotrening, og Kodokanskolen
har innredet et rom med allslags
treningsutstyr.
Ved Kodokan gis det undervisning i
følgende systemer eller treningsformer:
1. Nage no kata - kast
2. Katame no kata - holdegrep
3. Ju no kata - mykhetstrening
4. Kime no kata - selvforsvar (gammel
form)
5. Koshiki no kata - selvforsvar (antikk
form, beregnet på forsvar mot motstander
iført rustning)
6. ltsutsu no kata - læren om de 5 prinsipper
7. Seii;yoku zenyo kokumin taiiku no
kata - gymnastikksystem
8. Kodokan goshinjutsu - selvforsvar
(av denne type finnes to systemer, et
for kvinner og et for menn)
Som man ser er Gonosen no kata
ikke oppført i ovenstående fortegnelse
- denne blir ikke av Kodokan registrert
som kata. Tilfredsstillende ferdigheter
i ovenstående kata, spesielt de
som er oppført i punkt 1 til og med 6,
fører fram til 5. Dan. Lenger kan man
ikke komme i praktisk judo. 6.- 10.
Dan, rødt og hvitt belte, er honorære
grader.
20
1
Fra en gradering for piker. Det er
holdegrep som skal demonstreres. Eksamensteamet
er fulltallig, og her overlates
intet til tilfeldighetene. Fotografiet
er tatt i damenes dojo, Kodokan.
Skolen er stolt over sin dameavdeling,
unge, friske jenter fulle av energi
og pågangsmot. Selv om de lærer de
samme teknikker som menn, nagekatame-
og atemi-waza, så er det en
tydelig forskjell. Damejudoen er preget
av netthet, ynde og eleganse, og
bevegelsene er sjeldent dominert av
kraft. Det er ingen konkurranser for
kvinner, og følgelig er disse i sin trening
forskånet for noen av de skader som
kan oppstå under konkurranse.
Før krigen var noen av kastene
nage-waza ansett for å være lite
passende for kvinner, men etter krigen
har dette syn fått liten gjennomslagskraft.
Damene benytter nå alle teknikker
i sin randoritrening. Ved gradering
legger man vekt på randot:i og kata.
Når en dame blir tilstått 1. Dan så føyer
man til: 1. Dan, kvinnelig judo. Belte
har også en liten hvit stripe i midten i
hele beltets lengde for å markere et
skille.
Damejudoen har i Japan fra 1950-
årene og utover, fått en økende interesse.
Jenter og gutter trener imidlertid
aldri sammen i Japan, man holder
strengt på et skille her.
Ved de store nasjonale og internasjonale
konkurranser i Japan opptrer
judojentene med sin judodans, Taikai
no hana, før stevnet begynner eller i
pausene. Judodans er en form for ballett.
_Kast, b~nfeiinger og atemislag vis_
es i . en stilisert_ form l~c_lsaget av en
kraftig, rytmisk musikk der tun_ge
trolJ!.meslag på en måte understrek!!r
effekten i ØV('.!lsene. Judodans har blitt
et populært innslag ved_ d~ store begivenhete_
r og mange av tilsk1~erne setter
]!ler pris på denne oppvisning enn_ på
kampene. Jentene synger også en liten
sang, judo no uta, _også _den bygger på
et gammelt japansk motiv:
Judoen er som livet,
livet er som havet,
havet er uendelig,
noen ganger rolig,
men, ofte ruller dog bølgene.
Under: Judodans. Natsume Miwako og Odlle Martin: Le judo feminin.
Når får vi se judodans i Norge?
Spørsmålet går til KSI. Ville det være
en passende oppgave for Michele å få i
stand en norsk judodans? Kanskje EMdamer
i Bærum 1982 ville vært et passende
debutmål.
21
En amerikansk student koser seg
sammen med treningskamerater i Kodokanrestauranten.
Det smaker godt
med en dobbel porsjon suki-yaki etter
tre hårde treningstimer. Kodokanskolen
får av og til besøk av utenlandske
landslag som ønsker å perfeksjonere
seg i judosportens Mekka. I år har både
tyskere og franskmenn vært på besøk.
Det er imidlertid ikke bare kulinariske
delikatesser som serveres ved
skolen, men Kodokan har gjennom
årene utgitt publikasjoner om judo.
Her nevnes «Judo» et magasin som
kommer ut hver måned med 82 sider.
Papiret i dette magasin har vært tynt,
og fotografiene er små og av mindre
god kvalitet. I de aller siste tre-fire
nummer har man benyttet en adskillig
bedre papirkvalitet og fotografiene er
blitt tydeligere. Magasinet omtaler
konkurranser i Japan, teknisk judoinstruksjon,
vitenskapelig judoforskning
og nyere judolitteratur. Magasinet er
skrevet på japansk.
Kodokan har utgitt noen bøker. Den
første var «What is Judo?» skrevet av
Jigoro Kano i 1937 og stadig vekk utgitt
i nye utgaver fra 1947 til 1968. Boka er
på 90 sider. «Kodokan Judo. A Guide
to Proficiency» kom første gang i 1963,
annen utgave 1968. Denne boka er noe
mer omfattende enn den førstnevnte og
teller i alt 150 sider, Kast og holdegrep
får her en instruktiv forklaring. Fotografiene
er små, men tydelige.
«Illustrated Kodokan Judo», utgitt av
Kodansha, er et standardverk på 294
sider i stort format. Arbeidet omtaler
judoens historie, kast, holdegrep og
kata. Første utgave 1955. Senere utgave
1970. Billedstoffet er ikke nevneverdig
fornyet.
«Judo by the Kodokan» ble utgitt av
Nunoi Shobu i 1961 og er et praktverk
p~ 152 sider inneholdende overveiende
illustrasjoner til dels i farge~ fra judosportens
begynnelse og opp til 1961.
Ovennevnte fire bøker er skrevet på
engelsk.
Kodokanskolens avdeling for vitenskapelig
forskning har utgitt 4 store
bind vesentlig omtalende medisinske
emner.
22
Det russiske lag liker også å kunne
tilbringe noen uker i Tokyo. Her ser vi
den russiske landslagstrener prøve seg
med tai-otoshi på en japansk instruktør.
Nedenfor demonstrerer den samme
instruktør, Seki, shime-waza for landslagsguttene.
Det er nær kontakt mellom Kodokan
og Det japanske Judoforbund som har
sitt kontor i Kodokanbygningen. Risei
Kano var i nesten en menneskealder
president i begge organisasjoner og
gjennom denne dobbelstilling fikk han
det avgjørende ord i alle viktige saker.
Det japanske judoforbund kontrollerer
judosporten i Japan, mens Kodokanskolen
mer er blitt et verdenssymbol,
en ryggrad i all organisert judovirksomhet
og spiller således en viktig
rolle både i Japan og ellers rundt omkring
i alle verdensdeler. Representanter
for Kodokan har med jevne
mellomrom reist jorda rundt for å gi instruksjon,
knytte forbindelser og befeste
sin stilling.
I 1952 besøkte skolens president,
Risei Kano, sammen med et stort og representativt
følge, bl. a. Daigo, så å si
alle land som driver med judo. På
denne reise ble verdens judoorganisasjoner
sterkt knyttet til Kodokan.
Overalt i Japan arrangeres store og
små judokonkurranser. Det all-japanske
mesterskap regnes for å være det
jeveste, særlig er den åpne klassen av
interesse. Turneringen. for høyere Dangrader
som holdes dagen før det alljapanske
mesterskap samler alltid
mange tilskuere. Den årlige «atletiske
sammenkomst» som også inkluderer
judo har blitt en stor begivenhet. Stevnet
flyttes fra by til by år etter år.

23
Videre finner vi de tradisjonelle universitetskonkurranser,
konkurranser
for høgskoler og folkehøgskoler, politiets
konkurranser, individuelle og for
lag. En må også nevne judoinstruktørenes
mesterskap, kort sagt, det er en
overordentlig livlig konkurranseaktivitet
på alle plan.
Kodokanskolens innflytelse har vært
enorm og spørsmålet om den og den
øvelse, regel, bestemmelse osv. var godtatt
og konfirmert av Kodokan var for
en del år tilbake en hodepine for mange
judoledere og avstedkom heftige interne
diskusjoner som ikke sjelden
kunne splitte medlemmene i en klubb
eIIer endog forbund.
Arthur Tansley er en meget bereist
engelskmann, de siste tolv år har han
bodd i Japan der han er gift med en
japansk lege. Han er vesentlig beskjeftiget
med judostudier som foreløpig har
resultert i 4. Dan for hans vedkommende.
Tansley arbeider av og til som
modell. Her ser vi ham i et reklameopptak
for japanske delikatesser.
Tansley bærer for anledningen løsbart
og løsskjegg, men Fumiko, «mandelblomsten
» ved hans side er heldigvis
100 % naturell.
Arthur Tansley skriver og anbefaler
oss en studietur til Japan. Jo t akk, det
skulle vi nok like. Her ser vi Norsk
Judo's gode venn som barsk politioffiser
ved en grenseovergang i en skikkelig
jap ansk gangsterfilm.
24
I
· 1
OL YMPIC JUDO
I forbindelse med årets olympiade
laget engelske judosponsorer et par
hefter omkring det engelske olympialaget.
Redaktør har vært Colin Mc. Iver
5. Dan.
Heftet har først en historisk oversikt
over judo som olympisk sportsgren. En
presentasjon av trenere, administratorer
og utøvere følger deretter. Morsomt
er det å se hva de forskjellige utøvere
liker/ misliker av forskjellige ting.
Den mest interesserte delen er under
avdelinga dugelighet (fitness) og teknikk
(tec,hnique). Her kommer Mc. Iver
med et personlig syn på almen kondisjon
og teknikk, og jeg synes det er vel
verd å sitere noe fra dette:
«Dyktighet (skill) kan ikke bli fullt
utviklet uten at parallell fysisk utvikling.
Teknikk uten kraft er som en
sportsbil med en bagatell av en motor.»
Kondisjon må sees i forhold til de
krav idretten stiller, og Mc. Iver har
kommet fram til at disse treningsformene
gir et godt grunnlag:
Løping (basistrening)
Tauhopp(!) (ideell for å opparbeide
hurtig forarbeid, holde vekta nede,
og godt for hjerte-kar-systemet).
Vekttrening (forholdsvis nytt innen
judo, men treningsmåter har blitt utviklet,
og gitt gode resultater.
Uchikomi (for en tid tilbake ble uchikomi
«uglesett», men i England anses
det nå for å være den viktigste øvelsen
for koordinering og timing.
Teknikk:
Det understrekes at repetisjon er den
eneste måten å lære på. Tusenvis av
ganger over en lengre periode. Som
konkurranseutøver er det best å ha et
par-tre teknikker, for «du gjør det
bedre med å gjøre få godt, enn mange
dårlig».
Et eksempel på
hvordan teknikk
blir presentert
«O-uchi gari er en svært viktig teknikk.
Det er en av de som brukes/lykkes
mest, og burde være obligatorisk på
konkurranse-utøverens program. Den
er ypperlig til å (åpne» en motstander,
og god i kombinasjon. Hurtig å utføre,
med en enkel bevegelse uten stor
kroppsdreining som i tai-otoshi eller
ippon-seoi-nage.
Den eneste ulempen er at ~ippon»
vanskelig kan oppnås. W az-ari vil bli
maksimum score. Overgang til ne-waza
må en være forberedt til.
Beste anledning til å angripe er når
motstander beveger seg framover. En
enkel måte å utvikle denne teknikken
på er å gjøre uchi-komi når uke beveger
seg mot deg over matta. Den vanligste
begynnerfeil i utførelsen er at en vil
skyve partner bakover i stedet for å
oppnå tett kroppskontakt (se bilde 4).
Innledende del av angrepet er at tori
trekker uke kraftig til seg. Merk (4) at
tori står i rett vinkel til uke.
Kastet fullføres med en sterk sirkel bevegelse
fra toris venstre legg, samtidig
som han feier ukes høyre legg.
Armer og kropp opprettholder kontakt
gjennom hele kastet.»
Som sluttkommentar til dette heftet
vil jeg si det ville vært ypperlig om vi
kunne få «egenproduserte» presentasjoner
av teknikker i Norsk judo. Forslag
til og diskusjoner om treningsformer.
Det sitter en hel del kapasiteter
omkring i landet som vil ha mye verdifullt
å gi andre. Utfordringen er
hermed gitt.
KAK.
25
NM-judo, lag og individuelt,
gutter, junior, 1980
Fredrikstad Judoklubb arrangerte
11. og 12. oktober NM-judo, gutter,
junior.
Lagkampene gikk lørdag og 6 klubber
stilte lag. De individuelle konkurranser
fant sted på søndag, og her var
det 64 deltakere fra i alt 17 klubber.
Marienlyst Judoklubb vant lagkampen
og dominerte ellers også det individuelle
mesterskap.
Stevnet ble presist og greit avviklet
under ledelse av Walter Reinsch og
Tore Willy Adamsen.
RESULTATLISTE NM-JUNIOR:
Lag:
1. Marienlyst JC
2. Bergen JK
3. Sandefjord JK
3. NJJK
Individuelt:
+ 60kg
1. Giert Clausen, MJC
2. Jørgen Lien, MJC
3. Dag Espeseth, Bergen JK
3. Christian Hellum, Sandefjord JK
+ 65kg
1. Frank Evensen, Sandefjord JK
2. Bård I. Hansen, Sandefjord JK
3. Erik Bruvatne, Vennesla JK
3. Bernt 0. Halvorsen, NJJK
+71 kg
1. Per Haakonsen, MJC
2. Jarl M. Bjerknes, MJC
3. Rune Amundal, TJK
3. Martin Strand, TJK
+ 78kg
1. Erik Henriksen, MJC
2. FridjofThon, MJC
3. Johan C. Giertsen, BJK
3. Ulf Klingan, Orkanger JK
+ 86kg
1. Kai 0. Nilsen, NJJK
2. Roger Slåttnes, FIK
3. Einar Råen, BJK
26
+95kg
1. Sture Portvik, Rykkin JK
2. Ronny Wacher, NJJK
3. Bjørn E. Uthus, Orkanger JK
Resultat fra EM-lag i
Haag, Holland
24.--26.okt.1980.
1. Frankrike
2. Sovjet
3. Holland
3. Vest-Tyskland
Roger Slåttnes, Fredrikstad Judoklubb, slapper
av før hans møte med Kal O. Nilsen, Norsk Judo
og Jiu-Jltsuklubb. Sistnevnte vant gullmedaije I
+86 kg-klassen.
NM-junior bød på mange friske kamper. Stevnet lpenbarte mange nye talenter.
Her ser vi en kampsituasjon fra søndagens Individuelle mesterskap.
Tribute to England
JUDO
In corporation a British Judo
Association Newsletter
Dette nye engelske judomagasin bør i
høy grad interessere norske judokas.
Magasinet utkommer med 6 nummer
årlig, hvert på 24 til 28 sider + omslag,
i A-4 format.
Papiret er av en glatt kvalitet som
tillater en tydelig gjengivelse av fotografier.
Magasinet omhandler judo og
ikke noe annet, det holder seg på et
jordnært og realistisk plan. Publikasjonen
er videre preget av en åpen lay-out
og typografien er stor og lett lesbar.
Jeg har tatt for meg to nummer, og
nedenfor gjengis titlene på oppsettene
kort og summarisk.
I nr. 1 for 1980 omtales:
Intervju med Neil Adams, engelsk
judomester av europeisk format.
Topp teknikk av Colin Mclver, 5. dan,
en kontreringsstudie av uchi-mata.
George Kerr, 6. dan, kommer også med
en studie over uchi-mata.
Nytt fra det engelske judoforbund, graderinger
til svart belte.
Omtale av EM-damer, 1980 i Italia.
Peter Campbell gir et referat av det
engelske lagmesterskap i Birmingham
som fant sted den 22. mars 1980.
I juniorhjørnet omtaler Richard Kennedy
og Colin Mclver Yoko-shihogatame,
Harai goshi og Te-guruma utførlig
med fine instruktive illustrasjoner.
Intervju med George Kerr, engelsk
toppinstruktør som også er landslagsleder
for det Østeriske judoforbund.
Englands mest kjente judofotograf,
David Finch, publiserer noen av sine
beste kampfotos.
Scottish Open 1980 refereres.
I nr. 2 finner vi følgende oppsett:
EM-herrer 1980, Wien - utførlig reportasje.
Topp teknikk: forskjellige situasjoner
av russere i bakkekamp - fra Wien.
Intervju med Tony McConnell. Assisterende
landslagsleder.
Junior-hjørnet, ude-garami, wakigatame.
David Finch gjengir EM-herrer i fotos.
Dan-graderinger.
Det engelske mesterskap for damer,
Horwich 7. juni 1980.
British Open, herrer, 25. april i Crystal
Palace, London.
Stjerneprofil, en visuell studie av russeren
Nicolai Soloduchin's ne-waza-teknikk.
Alle artikler er illustrert med fine og
instruktive fotografier.
Dette tidsskrift er konkurranseorientert
og passer følgelig best for dem som
ønsker å holde seg orientert innenfor
dette område.
Interesserte kan tegne abonnement
hos Judo Limited, Publications Devision,
28/7 Dumbryden Gardens, Wester
Hailes, Edinburgh EH14 2NN,
England.
Abonnementspris f, 5.60 pr. år.
27
Norgesmestere for lag 1980:
NORSK JUDO OG JIU-JITSUKLUBB
r:,
~ L~ .v
Fra venstre: +60 kg = Terje Bakken, +65 kg = Bernt Oscar Hakorsen, + 71 kg = Ulf
Berget,+ 78 kg = Oddvar Hellan, +86 kg = Rune Sundland, +95 kg = Ørn Terje Foss,
og +95 kg = John Steen Lysholt Petersen.
Formannen i NIF Jan Ulvås (også NJJK) delte ut medaljene. ·-------------·
Resultat fra
NM-lag i Tromsø
den 25. okt. 1980
1. NJJK's 1. lag
2. Marienlyst J.udo Club
3. lppon Judoklubb
3. NJJK's 2. lag
Det var 7 lag som deltok, (henholdsvis
Bergen JK, NTHI og Trqmsø JK).
--------------· 28
Norges Judoforbund
Utgifter og inntekter
Regnskapet til Norges Judoforbund
blir framlagt og behandlet på forbundets
årsmøte vanligvis i mars hvert år.
Det er stort sett bare de tilstedeværende
representanter, klubbformenn, kretsformenn,
komitemedlemmer osv. som
får anledning til å studere dette nærmere.
Forbundets finanser er et interessant
tema for alle som dyrker judo, og nedenfor
skal jeg i all enkelhet informere
litt om de pengemidler som forbundet
årlig får inn i sin kasse og som går ut
igjen til forskjellige formål.
Tallene som her nevnes er hentet fra
regnskapet for 1979.
INNTEKTENE
Inntektene utgjorde i alt kr. 641 000
og størsteparten kommer som tilskudd
fra Norges Idrettsforbund med kr.
537 000. Det resterende beløp kommer
fra forbundets egne inntektskilder.
Norges Idrettsforbund deler ut bidrag
til samtlige særforbund og som de
fleste vet så er det overskuddet av tippevirksomheten
som brukes til finansiering
av idretten i Norge.
Når det gjelder forbundets egne inntektskilder
kan vi nevne at salg av judopass,
merker, medaljer o.l. ga kr.
35 000 i inntekt. Klubbene betaler en
medlemsavgift og her kom det inn kr.
66 000 på denne konto. Deltakere på
kurs betaler en avgift og sammen med
bankrenter, annonser m.v. utgjorde
disse inntekter kr. 40 000.
UTGIFTER
Den største utgiften er administrasjon,
lønn, sosiale utgifter, kontorhold
m.v. som beløper seg til kr. 300 000.
Forbundet har to fast ansatte funksjonærer,
en utdanningskonsulent og en
kontorfullmektig. Fra 1. oktober 1980
vil kontoret i tillegg få en administrasjonssekretær,
slik at det i alt blir 3
ansatte i heldagsstilling.
Forbundet avholder instruktørkurs,
dommerkurs, samlinger og trykker utdanningsmateriell.
Kostnad kr. 55 000.
Til treningsformål ble det brukt kr.
52 000, tilskudd til samlinger/ leirer,
instruksjon i kretser osv.
Deltakelse i nasjonale og internasjonale
stevner kostet kr. 83 000. Medlemsbladet
«Norsk Judo» kostet ca. kr.
62 000.
Bidrag til klubber - mattestøtte -
ble delt ut med kr. 80 000.
I ovenstående oppstilling har jeg ikke
omtalt ubrukte bevilgninger og avsetninger.
Regnskapet blir satt opp i overensstemmelse
med idrettens kontoplan og
regnskapet føres på idrettsforbundets
dataanlegg. Regnskapsmateriellet gir
styret gode muligheter til å kunne følge
regnskapet gjennom terminvis oversikt.
Overskridelser og besparelser framkommer
på kontolistene. Midlene brukes
etter årsmøtets bestemmelser idet
budsjettet som vedtas her er bindende
for styret.
Når det gjelder fastsettelsen av judoforbundets
bidrag så foretas denne fra
idrettsforbundet etter et omfattende
JUDO STATISTIKK
Fra det franske tidsskriftet Ceintures
Noires De France har vi sakset følgende
~ppsett. Det er en oversikt over antall
klubber, medlemmer og Dan-graderte i
de europeiske land.
(RFA = Vest-Tyskland, AngJeterre
= England, Autriche = Østerrike, Pologne
= Polen, URSS = Sovjet).
I 1976 og -77-tallene for Frankrike er
også karate tatt med, slitc at nedgangen
der er fiktiv.
Frankrike har en absolutt ledende
posisjon i Europa mht. medlemmer og
Land Medlemmer
1976 1977 1978
Autriche 7642 7800 8944
Belgique 32609 34238 33344
R. F. A. 150000 182390 190727
Bulgarie 1862 2340
Tch6coslovaquie 14000 15000
Chypre
Danemørk 4000 5550 9000
D. D.R. 16240 18012 19100
Espagne 19000 57000
Finlande 2600 11586 13524
Dan-graderte. Sterke nasjoner som
England, V. -Tyskland og Sovjet har
forholdsvis få medlemmer og Dangraderte.
Det er nærmest latterlig få
klubber i Sovjet, så dette tallet må være
misvisende. Ut fra dette vil hver klubb
ha et medlemstall på gjennomsnittlig
1000. Holland og V. -Tyskland ligger på
104 pr. klubb, mens Frankrike får 74.
Tendensen i Frankrike er at flere klubber
etableres, og gjennomsnittstallet pr.
klubb går ned. Det samme kan vel også
sies om Norge.
KAK.
Ant. klubber Dan-grad
1976 1977 1978 1976 1977 1978
144 173 175 602 809 890
597 654 587 1666 1054 1274
1200 1618 1835 8800 8500
24 25 35 42
187 230 150 950
81 98 128 55 106 106
472 535 550 702 816 912
472 1400 916 400
66 77 79 80 108 113
France 319513 380000 306133 5300 5000 4270 29600 21000 30000
Angleterre 35000 32000 35000
Hollande 64043
Hongrie 4000 2092
lrlande 1500 1500
Is lande 200 300 450
Israel 1743 3000
ltalie 38000 40000 42000
Liban 23
Lichtenstein 54 76 60
Luxembourg 1002
Malte
Monaco 410 425
Nomge 2885 3100
Pologne 2900 5000 2190
Portugal 7485 8170
Roumanie 10300
Su~de 13108 9500 11956
Su isse 9358 11375 11146
Turquie 10000
Yougoslavie 6975 7050
URSS 10000 20000
beregningssystem, der klubber, kretser
og utvalg tildeles en kostnadsfaktor
som også geografisk er variabel.
Omsetningen i judoforbundet har
vist en betydelig stigning fra år til år
som avspeiler en gledelig utvikling av
judosporten i Norge.
K.S.
29
KJELL SALLING
SELVFORSVAR
Jiu-jitsu eller judo?
Enkelte vil hevde at judo er en sport
og andre vil påstå at judo er en form for
selvforsvar. Japanerne hevder selv at
judo er en form for kampsport der man
legger stor vekt på uttrykket «kamp».
La oss se på følgende:
Dersom jeg under konkurranse beseirer
min motstander med harai-goshi
så er det en sportslig begivenhet. Min
partner reiser seg opp igjen uten noen
form for skader.
Dersom jeg blir angrept?t på gaten og
forsvarer meg med harai-goshi så må
handlingen betegnes som selvforsvar.
Spørsmålet om hvorledes det går med
angriperen vil her være mer uklart. Det
kan gå bra med ham, eller han kan bli
utsatt for svære skader.
I faglitteraturen finner vi beretninger
om judokas som har vært utsatt for
angrep. De har forsvart seg med et eller
annet judokast og det synes i alminnelighet
å framgå at et kast virker mer
momentant på gaten sammenliknet
med et kast utført på en matte. Et glatt
fortau kombinert med glatte skosåler
kan bidra til denne effekt. Angriperen
som vanligvis ikke har øvelse i fall vil
kunne påføres svære skader, større jo
tyngre han er, særlig mot hårdt underlag.
I beste fall vil angriperen få sjokk,
han mister pusten, noe som skyldes at
ryggraden utsettes for ry~telse som via
nervene forplanter seg til åndedrettsorganene
og forstyrrer deres funksjon
for kortere eller lengre tid.
For forsvareren vil også en slik effekt
virke sjokkartet, man vil uvilkårlig
komme til å tro at man har drept angriperen.
Nå finnes det imidlertid ingen garanti
fo~ at en judoutøver vil kunne klare
seg i enhver situasjon. Yokio Tani, en
30
japaner som livnærte seg tidlig på 1900-
tallet ved å demonstrere sine judoferdigheter
på engelske sirkus, ble en gang
slått ned på et hundeveddeløp. To
gentlemenn anmodet Tani om en
fyrstikk, og mens han velvillig lette i
sine lommer fikk han et slag mot kjeven
som bevirket at han en tid senere våknet
en lommebok fattigere.
Ifølge norsk lovgivning skal forsvaret
avpasses etter angrepets farlighet, og
Allerede i 1952 publiserte M. Kawaishi
sitt store arbeid over selvforsvar
«Ma Methode de Self-defense» i samarbeid
med Jean Gailhat som også var
ansvarlig for de meget gode illustrasjoner
preget av kraft og fart. Boka
teller 390 sider. Dette arbeid holder seg
dette er en overordentlig vanskelig oppgave
å vurdere. Riktignok framgår det
av straffelovens paragraf 48, 1. passus
at «ingen kan straffes for handling som
han har gjort i nødverge». Nødverge blir
derfor en privat form for rettshåndhevelse.
Staten kan ikke alltid yte sine
borgere den tilstrekkelige rettsbeskyttelse
hurtig og virksomt nok.
Et medlem av en judoklubb med
noen erfaring bak seg må forventes i
større grad enn andre å kunne klare å
vurdere et eventuelt angreps farlighet,
og avpasse sitt forsvar deretter slik at
han ikke unødig påfører en angriper
skade. Dersom en judoutøver under et
angrep i selvforsvarsøyemed skulle
komme til å skade angriperen vil denne
kunne fremme erstatningskrav. Skadene
vil jo være beviselige, mens judoutøverens
påstand eller beskrivelse _av
angrepet vil være adskillig mer vanskelig
å dokumentere. Til emnet selvforsvar
knytter det seg derfor en rekke
juridiske problem eller uklarheter.
hele tiden i nær kontakt med judo og
bygger på dens prinsipper. Kawaishi
vakte med sitt arbeid interesse for selvforsvar
og det franske judoforbund er
også på dette felt den førende nasjon i
Europa idet den har utgitt flere kompendier
over tema Atemi Jo.jitsu.
En svensk advokat, Curt Blomkvist,
har i boka «Retten til sjalvforsvar» omtalt
en rekke tilfeller av vold i nødsituasjoner
behandlet av svenske domstoler.
Av arbeidet framgår at det er meget
vanskelig for en som ved uheldige omstendigheter
har skadet en urostifter å
unngå straff. Når Norges Judoforbund
så sterkt understreker at judo er sport
synes jeg at dette har vært og er et fornuftig
standpunkt. Man unngår en
masse problemer av moralsk og juridisk
art.
Hvilket system egner seg best for
selvforsvar? Jiu-jitsu, judo, boksing,
bryting eller karate? Dette spørsmål lar
seg heldigvis ikke besvare på noen fullgod
måte. Valget vil i stor grad avhenge
av ens egen fysikk, psyke, intellekt og
modenhet. Vi kan også stille spørsmålet:
Hvilke system gir mulighet for tes ting
under forhold som er mest mulig
lik de som framkommer under en virkelig
kamp? Judo og bryting lar seg utmerket
godt teste. Kastene og holdegrepene
(bortsett fra shime-waza) tar
ikke sikte på å bringe motstanderen til
bevisstløshet.
I boksing derimot - slik som vi
kjenner den - er formålet å bringe
motstanderen til bevisstløshet ved slag
som påvirker sentralnervesystemet el-
Dersom man skal kunne forsvare seg
med slag så må man kunne en del om
geometri. Det finnes mange studier på
dette område og her ser vi et utsnitt av
E. Guillo's arbeid «føttenes kontakt
med underlaget» inntatt i Budo Magazine
Europe, Vol. XVIII (8) No. 4.
Et norsk arbeid om selvforsvar er utgitt
i år. Det er «SELVFORSVAR. Et
kurs i selvforsvar for selvstudium», av
L. A. Forbøen. Boka er utgitt på Norsk
Budoforlag, Forsth & Co. Boks 1242,
Krokemoa, 3201 Sandefjord. 210 sider.
Boka har en ulogisk oppbygging og
avviker fra alt annet som er utgitt om
selvforsvar. Den begynner med slag og
parader mot slag, tar med seg noen
kast og vridninger og avsluttes med
falløvelser. Illustrasjonene er alt annet
enn gode, og representerer en form som
vi må helt tilbake til århundreskiftet for
å finne tilsvarende.
Når det gjelder språkføringen står
denne i sterk kontrast til bokas oppbygning
og illustrasjoner. Gjennom
hele arbeidet finner vi en kultivert holdning
til stoffet, formuleringene, analysene,
påstandene er veloverveide og fornuftige.
Forbøen har nedlagt et meget stort
arbeid på denne boka og det er virkelig
synd at illustrasjonene er så lite realistiske
og at arbeidet heller ikke er preget
av noen pedagogisk oversikt.
31
ler også som virker sirkulasjonsforstyrrende
på blodomløpet.
Karatekunsten går nærmest ut på å
tilføye en motstander opptil flere dødelige
skader gjennom en eneste øvelse.
Testing lar seg bare utføre i begrenset
utstrekning. Jiu-jitsu dekker alle
former fra enkle, men smertefulle vridninger
til de mest drastiske former for
støt og slag.
Nå er det selvfølgelig ikke lett å
karakterisere fem kampsystemer gjennom
noen få setninger, og jeg ønsker
ikke å gi dem noen negativ omtale.
Trening_sformene for alle systemer er
etter mitt skjønn verdifulle, men konkurranseformene
for karate og boksing
inkluderer store risikomomenter.
Selvforsvarssystemene er i de senere
år kommet mer og mer inn i budo-billedet.
Karate har lenge vært en meget
sterk konkurrent til judo og enkelte
gamle judoklubber rundt omkring i
Europa har tatt opp karate på programmet.
Interessen for jiu-jitsu har
også vist en stigende tendesn, og her
kan man tale om forskjellige retninger,
fra den mer humane linje som i høy
grad tar sikte på å uskadeliggjøre en
overfallsmann uten å ty til unødig vold
til den mer voldsomme retning som tar
sikte på en radikal uskadeliggjøring av
en antagonist.
Hvor står jiu-jitsu-systemeet i relasjon
til judo? La meg først gi en liten
historisk oversikt. På 1600-tallet fantes
mange ulike jiu-jitsu-skoler i Japan,
noen praktiserte kast, andre smertefull
vridning av lemmer, andre slag osv.
Jigoro Kano samlet det beste fra
disse skoler, systematiserte øvelsene,
laget nye, og satte det hele sammen til
en helhet og utformet opplæringen eller
treningen etter et gjennomtenkt pedagogisk
opplegg (Jigoro Kano var skolemann)
som gjennom årene stadig er
blitt modernisert. Han ga sitt system
navnet judo.
Jiu-jitsu har praktisk talt opp til i
dag forblitt en samling løsrevne grep -
kast - vridninger - bend - slag - støt m.v.
som skal kunne anvendes i spesielle
situasjoner. Dersom man blir grepet i
brystet, så har jiu-jitsu en rekke svar på
denne form for angrep osv. Falløvelser
var lenge et ukjent tema i jiu-jitsu, og
systemet manglet en bevegelseslære.
32
Luis Robert har med sitt arbeid «Le
Guide Marabout du Judo», 448 sider,
utgitt på forlaget Gerard & Co. i Belgia
i 1964 og i 1971, skrevet en omfattende
og instruktiv innføring i flere sider ved
judosystemet. Vi ser her forskjellige
anvendelser av ude-hishigi-waki-gatame,
hara-gatame og en form for udegarami
mot knivstikk.
mine unge år foregikk treningen
omtrent_ på følgende måte:
Vi gikk gjennom en lærebok, plukket
ut de mest voldsomme øvelser og satte
igang. Som regel ble treningen avbrutt
på en ubehagelig måte, og det ble
stadig vanskeligere å skaffe seg nye treningspartnere.
Som man vil forstå fantes det ikke
noe_ helhetspreg over systemet og oppl~
ringen ble nærmest basert på tilfeldigheter.
Dette forhold har man i stor grad
rettet på i de senere år.
I Japan og i flere europeiske JaJ!d har
man faktisk tatt utgangspunkt i judo
og derved klart å bygge opp et mønster
for jiu-jitsu-undervisning som er treningsvennlig
- det har en pedagogisk
oppbygning med en stigende vanskelighetsgrad.
Studiet foregår analogt med
judoopplæringen. Elevene er inndelt i
kyu- og dan-grader med belter som
judo.
La meg her få lov til å oppklare en
misforståelse som i Norge gjør seg gjeldende
med hensyn t il jiu-jitsu. Mange
tror at jiu-jitsu ikke lenger trenes i Japan
og at det følgelig heller ikke er
aktuelt for oss å vise noen interesse for
systemet.
Det er riktig at uttrykket jiu-jitsu
helt er avskaffet i Japan og det er spesielle
grunner for dette. Uttrykket er avløst
av Goshin-jitsu som altså er nøyaktig
det samme som jiu-jitsu. I Europa
har vi ikke hatt noe behov for navnebytte
og vi har beholdt uttrykket jiujitsu.
I Japan undervises det i selvforsvar
ved de aller fleste judosentra, men
undervisningen har ikke så stort omfang
som judoundervisningen idet det
vesentlig er de mer høygraderte judokas
som studerer selvforsvarsformene.
I Tokyo finnes det fire store læreinstitusjoner
for Goshin-jitsu og mange
mindre, men systemet er ikke så utbredt
som judo.
Den som har et ønske om å lære selvforsvar
bør etter min oppfatning gå inn
i en judoklubb. Den grunnleggende
trening her - falløvelsene - kumikata
- bevegelseslæren - kast - bakkekamp
- holdegrep gir et erfaringsgrunnlag
som man ikke kan unnvære
ved et etterfølgende selvforsvarsstudium.
Fig,35 .
Artistskolen i Askim utga i 1954 et
kurs i jiu-jitsu, 16 stensilerte sider. Pris
kr. 4.00 + porto kr. 0,25. Format A-4.
Stiftet sammen.
Sammenlign disse tre illustrasjoner
med de øvrige. Hvilke synes du bærer et
amatørmessig preg?
Roland Habersetzer har i Maraboutserien
utgitt en omfattende studie i
karate. 416 sider illus. Vi ser her at
begge kombattantene står solid fundamentert
til underlaget og vi aner en betydelig
kraft i slagene. Selv ganske små
tegninger kan være instruktive.
Nedenfor:
Man må vite litt om anatomi slik at
slagene kan rettes mot vitale flater.
Dette kartet finnes i en av de aller
eldste japanske jiu-jitsu-skoler, Takenouchi-
ryu.
(MIGIROKl ,--+-(
MIGI~tAE;--_,.._+--+_
rHIDARIROlff'
_ ___.__ (CHOITSlS."
<HIDARIMAE
_ __,_ _ <HIDAR!h Yt>REJJ
----i'----'~r--(JYOT A ISO
33
Hane he percutee « HANE-GOSHI » (1)
;::>QLJQ
UN CEIL PEU
A/Et2Tl,
CON/ENEZ QUE
lA Pl2EMIE:12E
PHASE
DE CEH E
Pl<OJEC TIQN
'21:SSEMBLE
A
HAl7.AI-G05HI
f;/
AINSI , o,.i ·DESCEND'
MOIN5 OLJE POUl2
TSUl21 -l(QMI- GOSHI ,
C'EST ASTUCIEUX.
[)'.>.NS
MOH MDUVEMENT'
OE BASCULE "825
L'AVANT, ANHE sus1r MON
ACTION SUR rourE LA ~UTfiJIZ
DE SON CORPS._ DES PIEDS
Å LA TETE.
Contre un coup de couteau
JEAN, r'EST AU VEITT l2E tj)UE
-rous POUVEZ SEULEMENT
ME Fll.APPE 12 .
J 'AYANCE 1=12AN0-lEME
NT SUR YOTRE

Kawaishi har gitt inspirasjon t il
mange judoarbeider. Pierre Marte),
sekretær i det franske svarte belters
kollegium, redaktør av det franske
judoforbunds tidsskrift, har i et interessant
arbeid «Le Judo - pour se defen-
3-1
'DU a:>UDE "
dre . ... pour se detendre», Chancerel,
Paris 1976, 90 sider, kombinert judo og
selvforsvar på en særegen måte. Boka
er indelt i to tegneserier, den ene viser
judokastene og den andre viser en del
selvforsvarsøvelser. I begge ser iene er

Kawaishi (mannen med briller) læremesteren.
I tillegg er boka illustrert
med fotografier av kjente franske judokas
i kampsituasjoner. Vi ser øverst et
judokast, hane-goshi, og nederst noen
glimt fra selvforsvarsserien.
Etter en tre-fire års judotrening har
man opparbeidet seg et faglig grunnlag
og tilstrekkelig innsikt for å kunne gå
over til trening av parader mot slag,
knivstikk, kølleslag, pistoltrussel osv.
Jeg nevnte at mange eldre judokas
trener jiu-jitsu. Mange klubbmedlemmer
ønsker en teknisk trening og det er
ingen tvil om at jiu-jitsu representerer
~t alternativ for mange av våre eldre
klubbmedlemmer som ikke lenger føler
at man står på toppen av sin judokarriere.
Man kan selvfølgelig også kombinere
jiu-jitsu med en mosjonsjudo. Den
franske og den tyske judoorganisasjon
har fulgt konsekvensen i dette syn og
utarbeidet kompendier der deres selvforsvarssystem
bygger på judoprinsipper,
selvforsvarsøvelsene er konstruert
med utgangspunkt i kjente judokast,
men virkemidlene er mer omfattende
og drastiske.
Man kan i alle fall ikke lære seg selvforsvar
via et kortvarig kurs - 10
timers kurs, weekend-kurs - brevkurs
o.l.
Det er kun mangeårig trening i en
klubb som fører fram til et positivt
res ultat.
Jeg har illustrert denne artikkel med
noen tegninger og fotografier hentet fra
forskjellige arbeider om selvforsvar. Vi
ser en tydelig kvalitetsforskjell når det
gjelder øvelsenes logikk og intensjon og
rent umiddelbart synes de judobaserte
øvelser å være de mest anvendelige.
Horst W olf, 6. Dan, er dosent i judo
ved den tyske høyskole for kroppskultur
i Leipzig. Han har skrevet flere
I midten:
Robert Lassere har drevet med judoundervisning
i Sør-Frankrike i over 30
år. Vi ser her en parade mot kvelertak
hentet fra hans arbeid Atemis et Jiujitsu.
Toulouse.
Nederst:
Brunbelteøvelse fra Atemi-Ju Jitsu
utgitt av Bernard Pariset1 7. Dan, teknisk
rådgiver i den franske judoføderasjon.
Vi kjenner alle øvelsene fra treningen
i våre judoklubber, men vi ser dem her i
en sammenheng som avviker noe fra
vår vanlige klubbpraksis.
bøker om judo, og en om selvforsvar.
(J udoselbstverteidigung, Sportsverlag
Berlin 1976, 208 sider).
35
LANDSSTEVNET 1980 FOR UNGDOM GUTTER

I
Kamper på fire matter samtidig - det har ikke slrjedd i Norge tidligere!
Norges hittil største stevne i judo,
med 4 kampmatter og 299 deltagere,
ble avviklet lørdag 1. november i
Haugerudhallen, og med Norsk Judo og
Jiu-Jitsuklubb som teknisk arrangør.
NJJK hadde dette stevnet med som et
ledd i sitt 20-årsjubileum. Landsstevnet
hadde samlet deltagere fra ialt 24 klubber
- fordelt fra Trondheim og nedover,
og når hele 17 av disse klubbene
greide å sikre seg medaljer - ja, da
skulle vel hele judo-Norge være svært så
fornøyd med medaljefordelingen.
Med innveiing fra morgenen av for
alle klasser, ble det nok svært lang
ventetid for enkelte av de lette klassene,
Noen av dem kunne telle til 3 -
36
som ikke kom på matta før langt ut på
dagen. Dette momentet ble imidlertid
anmerket av arrangøren selv - som
hadde gjort en feil ved ikke å starte de
letteste klassene først, og det blir nok
rettet til neste korsvei. Ellers ble selve
stevneavviklingen problemfritt gjennomført
av NJJK. Klubben stilte selv
med det størst~ antall deltagere av
klubbene, men det var nok enda mer
imponerende at både Asker JK, Trondheim
JK, Budosør, Fredrikstad JK og
Bergen JK stilte med over 20 deltagere
hver, hvilket tyder på en fin rekruttering
i de respektive judoklubber, og
samtidig på et tydelig behov for konkurransekontakt
utover naboklubb/
kretsnivå.
Kampene i de forskjellige klassene
gikk glatt l!nna. I mikroklassen (d.e. de
under 25 kg) var det 5 deltagere, som
gikk alle mot alle. Hele 3 av disse vant ~
seire hver, slik at poengstillingen til
Dommerne var av
suveren
norsk standard.
slutt måtte avgjøre fordelingen mellom
gull, sølv og bronseplassen.
Ellers ble det vist en hel rekke imponerende
tekniske detaljer hos utøverne i
de 11 vektklassene, som gjør at vi kan
se framover til en videre god utvikling
av det norske judonivået. Bergen JK
imponerte ved å vinne de 2 største klassene
+58 kg og + 65 kg.
Øystein Johansen fra arrangørklubben
fikk pokalen som beste tekniske
utøver, men en slik vurdering kunne
like gjerne gått i favør av en av vinnerne
i de andre klassene - uten at Øystein
Johansens innsats dermed skal nedvurderes
- tvertimot var den vel fortjent.
- - - og andre til og med helt til 10.

Øystein Johansen vant klassen +40 kg, og klassen ble nesten fullstendig dominert av NJJK, med 1. plass + 2. plass
til Tom Rustad og en av 3. plassene ved Dag Hagen.
Espen Voll fra Trondheim Judokwai tok den andre 3. plassen.
Jahn Hansen i klasse + 32 kg vant alle sine innledende
kamper på ippon •• •• , men
i finalen måtte han gi tapt for Dan Werner Hansen -
som vant alle sine kamper på ippon.
«Mikro»-klassen var uhyre jevn. Alle de 3 medaljevinnerne
hadde 3 seire hver, slik at poengsummene avgjorde
medaljestriden.
Kenneth Reinsch i + 28 kg vant også alle sine kamper
på ipponselre.
37
+25kg
1. Leiflnge V endsbo, Landøya
2. Fredriko Villero Mathisen,
VenneslaJK
3. Tomi Markovski, Rykkin JK
25-28kg
1. Kenneth Reinsch, Fredrikstad JK
2. Morten Josephson, MJC
3. Reidar Grevskott, Budosør
3. Christian Winther, MJC
28--32 kg
1. Dan Werner Hansen, Sandefjord JK
2. Jahn Hansen, NJJK
3. Kåre Gran, Sofiemyr JK
3. Olav Åse, Ippon JK
32-36kg
1. Roger Sørensen, Fredrikstad JK
2. Stig Traavik, NJJK
3. Bård Are Hultengren, Sarpsborg JK
3. Christian Løvland, Trondheim JK
36-40kg
1. Øystein Johansen, NJJK
2. Tom Rustad, NJJK
3. Dan Hagen, NJJK
3. Espen Voll, Trondheim JK
40-45 kg
1. Terje Øksendal, MJC
2. Morten Johanson, MJC
3. Tormod Langballe, Sandefjord JK
3. Arild Moe, Budosør
45-51 kg
1. Måns Brannstrom, lppon JK
2. David Verdu, MJC
3. Erik Langsholdt, NJJK
3. Rino Eriksen, Fredrikstad JK
51-58 kg
1. Dag A. Espeseth, Bergen JK
2. Per E. Johansen, Ski IL.
38
Hilsen
fra redaktøren
Dette nummer av Norsk Judo er mitt
siste som bladets redaktør, og jeg vil i
den anledning gjerne takke for meg.
Allerede før jeg påtok meg Norsk
Judo's redaksjon hevdet jeg at denne
hører hjemme på judoforbundets kontor
idet arbeidet er av en sådan størrelse
at det har lite med hobbyvirksomhet
å gjøre.
Styret i Norges Judoforbund har fra
1. oktober 1980 ansatt Andreas W angen
som administrasjonssekretær. Han
skal sammen med en rekke andre oppgaver
også forestå redaksjonen av
Norsk Judo.
Betydningen av et fagblad som utkommer
regelmessig kan ikke nok understrekes.
Gjennom et fagtidsskrift vil
norske judoutøvere kunne følge utviklingen
både nasjonalt og internasjonalt
3. Johnny Nilssen, Vennesla JK
3. Roy Baardsen, Budo-Drammen
58--65 kg
1. Rickard Duesund, Bergen JK
2. Olav Tveiten, Drammen JC
3. Lars Petter Totorp, Sandefjord JK
3. Haldor Husby, Trondheim JK
65-75 kg
1. Leif Bjerkely, Rykkin JK
2. Rune Granerød, Sandefjord JK
3. Per M. Eide, Bergen JK
3. Rolf Arne Pedersen, Drammen JC
+75 kg
1. John Andr~assen, Vennesla JK
2. Ronny Wachter, NJJK
3. Sven Odenmark, Ås JK
og erverve seg kunnskaper om judo på
det teoretiske og praktiske plan. Bladet
vil kunne utgjøre et supplement til den
undervisning som gis i klubbene.
Det er gjennom Norsk Judo at
Norges Judoforbund presenterer seg for
sine medlemmer og for andre idrettsorganisasjoner.
For flesteparten av våre
klubbmedlemmer vil det også for dem
være den eneste kontakt som de får
med sitt forbund.
Gjennom min tid som redaktør har
jeg kommet i kontakt med mange
entusiastiske judokas som gjerne vil
gjøre en innsats for Norsk Judo. Jeg har
personlig fått mange nye venner, og det
har vært en særdeles strevsom og interessant
tid.
Jeg takker alle som har bidratt med
~toff og fotografier og som har utvist
interesse for bladets innhold.
Jeg benytter også anledningen til å
takke Centraltrykkeriet i Sarpsborg.
Det gamle tradisjonsrike trykkeri har
medarbeidere med lang praksis og en
overbevisende innsikt i grafiske problem
og finesser. Jeg fikk god kontakt
med dem alle, og deres erfaringer har
kommet Norsk Judo til gode.
Til slutt vil jeg ønske den nye redaktøren
til lykke med arbeidet, og jeg
håper at den velvilje som jeg hele tiden
er blitt møtt med, vil kunne overføres til
ham slik at Norsk Judo fortsatt vil bli et
verdifullt bindeledd mellom norske
judokas.
Kjell Salling.
Norges første judoklubb - 20 år
«På et møte, som av de fremmøtte ble
bestemt å skulle være konstituerende
generalforsamling, i Idrettens Hus i
Oslo onsdag 12/ 10-1960 ble Norsk Judo
og Jiu Jitsuklubb stiftet. Møtets dirigent,
Henrik Lundh, redegjorde for judoens
utvikling og man mente at den
økende interesse denne idrettsgren var
gjenstand for gjorde det berettiget og
påkrevet å få dannet egen klubb. Klubbens
formål er å arbeide for forståelsen
og utbredelsen av judo og jiu jitsu som
rene amatøridretter i Norge. Et interimsstyre,
hovedsakelig bestående av
«the gang», har utarbeidet et lovforslag,
basert på Norges Idrettsforbunds lovnorm.
So~ klubbens første formann ble
Henrik Lundh enstemmig valgt.>>
Ja, slik lyder innledningen i NJJK's
første protokoll, og dermed var også
NMLAG1972
NJJK's to lag i NM for lag i Bergen.
Norges første judo- (og jiu jitsu) klubb
stiftet. Det er imidlertid et faktum at
spiren til klubben ble startet allerede i
1953-54 i Sam Melbergs Jiu Jitsuinstitutt,
og denne «spiren» utviklet seg
naturlig til en realitet - NJJK.
I 1967 var NJJK initiativtaker til starten
av Norges Judoforbund - eller Utvalget
for judo - som det het dengang,
og i 1969 ble det første NM (for senior
herrer) i judo avviklet. NJJK har dominert
disse mesterskapene ganske markert
- og som regel har de tatt med seg
brorparten av medaljene. Likeledes
markerte NJJK seg ved det første NM
for lag (5 deltagere på hvert lag dengang)
i 1972 i Bergen ved å besette 1. og
3. plass med sine 2 l~g - og 1. plassen
har de gjentatt en rekke ganger siden.
- , ,
Stående: Thor Petterson (Ltv 2. laget), Per Steinar Ottestad (Mv 1. laget), Øystein Martinsen (Wv 1. laget),
Erik Haugen (Tv I. laget), Arild Berg (Tv 2. laget), Øm Terje Foss (Lv 2. laget), Morten Yggeseth (Mv 2. laget) og
Ole Hammerstrøm (Ltv 2. laget).
Sittende: Dag Hodne (Wv 2. laget), Olav Knutsen (leder), Gerard de Bruyn (leder) og Arild Moen (Lv]. laget).
39
~J,# m
KOBAYASHI KIUOSHI
Klubben har imidlertid ikke bare dekket administrasjonssiden i Norges
markert seg på den aktive siden. De har Judoforbund i vesentlig grad - både i
Verdensmestern's møte med meg!
sekund for sekund
AV ARILD BERG
Det var i de dager i oktober 1975 at
j~g fikk oppleve noe som ikke alle judokas
får oppleve - nemlig det å være
deltager i et verdensmesterskap i judo.
Trekningen ga som resultat at første
kamp i Åpen klasse skulle gå mellom
verdensmesteren fra 1973 Ninomaya
fra Japan . ... . og meg - fra Norge.
Det er vel unødvendig å si at trekningen
gjorde sitt til at nervene - og da
spesielt de som satt i mageregionen -
begynte å snu og vrenge på seg på en
-10
litt merkelig måte, slik at jeg pr. omgående
av mine norske «venner» ble
døpt «Toalettinspektøren».
Kampdagsmorgenen opprant med
sol og sang over Wien, hvor mesterskapet
gikk, og jeg hadde selvsagt sovet
som en «stein» hele natt<!, Inntrykkene
for den nær forestående kampen strømmet
imidlertid ganske sna1i på igjen, og
det var nok ikke noen særlig «munter»
kar som troppet opp ved frokostbordet,
nei. Og så alle de gode rådene da! Det
styret og i de respektive komiteer, og
ikke minst har NJJK stått for arrangementet
av en lang rekke stevner og tilstelninger.
Spesielt kan det kanskje
nevnes at klubbens sommerleire gjennom
5 år - hvor det har vært opptil
240 deltagere enkelte år - har vært
uhyre populære. først og fremst på
grunn av instruktører av tntemasjonal
klasse - med Olle Edeklev 5. Dan,
Sverige, og Kiuoshi Kobayashi 8. Dan,
Japans hovedrepresentant i Europa,
som de desiderte toppfigurer.
Også den finske landslagstrener forma
Kivinen og den engelske ungdomsinstruktøren
Colin Gilbert lå svært høyt
i popularitet.
Til NJJK's spesielle samlinger forøvrig
presser også navnet Peter Barnet
fra England seg naturlig fram.
Fra 1972 til 1976 utga NJJK et medlemsblad
- HAJIME - som ble usedvanlig
populært mottatt ikke bare i
klubbens egen Il!_eqlemsmasse, men
o_gså i stor utstrekning i andre judoklubber
i ~orge - og ikke minst i flere
utenlandske klubber. Som eksempel
fra bladet tar vi med et utdrag fra nr.
1/76 - hvor en av dagens norske dommere
skrev følgende artikkel:
var utrolig hvor mange teoretisk glimrende
ideer som ble gitt på hvordan
«gamlemester'n» skulle slåes, men det
var tydeligvis svært få som bekytpret
seg over at det var jeg - som skulle
overføre de teoretiske ideene til praksis.
Etter registrering og frokost dro vi ut
til «Stadthalle». Jeg startet opp med
oppvarmingen med en gang, og etter en
tid begynte svetten å sile. Å jo, her
skulle nok japaneren få klar beskjed
om hvor Norge lå på kartet. Tre minutter
før je_g skulle inn på matta inntraff
en merkelig situasjon. Det var det
østerriske Røde Kors som kjørte inn en
rullestol i hallen - og da skjønte jeg at
nervekrigen var i full gang - stakkars
japaner.
Tiden var inne, og her ~r referatet av
kampen - sekund for sekund:
1. sekwid: Jeg grep tak i Ninomaya
uten en mine - og han så på meg
med skrå øyer, med tydelig nervøsitet
i blikket.
2. sekund: Detta var ikke rare greiene,
tenkte jeg, og tro til i en kataguruma.
3. sekwid: Jeg kom elegant ned - og
tenkte - at nå, nå kommer'n etter.
4. sekwid: Han kom ikke, dessverre.
5. sekwid: Jo, han kommer allikevel! -
og nå tenkte jeg, nå blir det bakkekamp.
Jeg gjorde meg klar til å vise'n
et par «spesialtriks».
6. sekwid: Nei, han var nok ikke interessert.
Han hadde nok sikkert fått
informasjoner om mine bakkekampbravader
av sin leder, tenkte jeg.
Et særsyn ved klubb-bladet var den
fine billeddekningen. Et eksempel på et
«samkjørt» fototeam er ovenstående 2
7. sekwid: «Matte» - lød stemmen fra
mattedommeren - og vi reiste oss
opp.
8. sekwid: «Hajime», lød stemmen igjen
- og vi var igang med kampen
igjen. Jeg så på min motstander. Det
var tydelig at han hadde strammere
«auer», og at nervøsiteten begynte å
ta overhånd.
9. sekwid: Nå gjelder det, tenkte jeg -
sugde tak i gubben - og tenkte at nå
skal du få se hvordan vi masserer
motstandere oppe i gamle Norge.
10. sekwid: Men - j1::g stusset. V ar det
virkelig en så sterk mann jeg hadde
tak i bare for et øyeblikk siden??
11. sekwid: Motstanderen min fikk
tydeligvis ny glød, men han hadde
nok ikke regnet med den behandlingen
jeg hadde tiltenkt ham.
12. sekwid: Tre raske sidestepp - og
jeg tenkte at nå - nå er jeg kommet
virkelig i «siget».
13. sekwid: Jeg dro litt i gien hans, og
lurte faktisk på om den kanskje var
limt på'n.

bilder fra landskampen mot Island i
1974. Bildene er tatt på eksakt samme
tidspunkt, men fra stikk motsatte vink-
14. sekwid: Jeg krøket meg ned - og
regnet med å gå dypt inn i angrepet.
Jeg kjente han stivna til, og faktisk
ikke greide å røre på seg - og langt
mindre på meg.
15. sekwid: Vel- det er andre som har
tatt feil før .... og denna gangen var
det meg.
16. sekund: Osoto-_gari'n kom, og sammen
med den kom det bokstavelig
talt en murvegg av en mann, mens
jeg for i lufta fortere enn svint. Jasså,
tenkte jeg, er det slik_ Wien ser ut fra
lufta. «Ippom skreik dommer'n på
matta, og kampen var over. Jeg takket
Ninomaya for kampen, og han på
sin side lyste som en sol - han hadde
jo fått borteliminert vekk sin aller
farligste konkurrent.
Men det er jo ergelig med sånne partiske
dommere - for jeg ledet da
litt????
Et svensk judoblad sakset artikkelen,
og føyde til at «bara en norrmann kan
få så mycket ut av en kvart minut».

ler. Venstre bilde tyder på ippon??,
mens høyre bilde viser hvorfor det bare
ble dømt koka !!
-11
Ja, så er det trening igjen da!!
En annen billedserie - fra sommerleiren
1976 - hvor hovedinstruktør
Kobayashi får med seg en av t ungvekterne
til dagens formiddagstrening.
Det er naturligvis ikke til å unngå, at
klubben gjennom sine 20 første år har
hatt en rekke medlemmer og personer
som har markert seg - både på aktiv
og administrativ side. Det er selvsagt
umulig å trekke fram alle de navn som i
den anledning bør nevnes, men det er et
faktum at 4 har blitt æresmedlemmer
for sin innsats for judo - nemlig Henrik
Lundh, Torkel Sauer, Olav Knutsen
og Gunnar Foss. I tillegg har klubben
en spesiell æresbevisning - «Det gylne
knebelte» - som gis til personer både i
og utenfor klubben - og som har gjort
en fremragende innsats fot NJJK og
derigjennom også for norsk judo som
Hva??? Trening - nå midt i frokosten??
helhet. Følgende har fått æresbevisningen
«Det gylne knebelte»: Sam Melbe_
rg, Robert Marchant, Olle Edeklev,
Øivinn Tveter, Erik «Lillegutt» Haugen,
Dag Hodne, Per A. Eliassen og Henrik
Lundh.
Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb har i
sannhet - både gjennom de ovenfor
nevnte navn - og gjennom en lang
rekke trofaste og dyktige medarbeidere
- - - og hva var det noen sa?? Forbrødring - eller var det kanskiJe forsøstrlng??
-12
forøvrig - gjennom aktiv og administrativ
virksomhet i aller høyeste grad
levet opp til sin formålsparagraf nr. 1:
~ .•.• å arbeide for forståelsen og utbredelsen
av judo og jiu jitsu som rene
amatøridretter i Norge.»
Og_ dermed kan klubben med god
samvittighet- og ikke minst etter dyktig
forarbeide - flytte inn i nye lokaler
på Haugerud i desember 1980, en usedvanlig
fin og velforj:jent takk fra Oslo
kommune til Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb
for en ærerik innsats for norsk
ungdom generelt og for norsk judo
Endel av deltagerne på sommerleiren 1977 i Svelvik.
Resultatliste NM-judo
damer 1980
Vektklasse under 52 kg:
1. Kristin Øygarden, Marienlyst JC
2. Line Bergene, Sandefjord JK
3. Anne B. Svendsen, Vennesla JK
3. Mona Pedersen, Sarpsborg JK
Vektklasse under 56 kg:
1. Liv Johnsen. Ås JK
2. Hanne E. Miiller. Marienlyst JC
3. Gerd Nyjordet. Trondheim JK
3. Solveig Ek. Trondheim JK
Vektklasse under 61 kg:
l. Heidi Andersen, Norsk Judo og
Jiu-Jitsu klubb
2. Gro Walde, Norsk Judo og
Jiu-Jitsu klubb
3. Mich. Badertscher, KSI
3. Siren Strømme. Bergen JK
Vektklasse under 66 kg:
I. Inger L. Solheim, Marienlyst JC
2. Kari Nordheim. KSI
3. Hilde Tellefsen. Bergen Stud. ldr.kl.
3. Hilde Hjertnes. Bergen JK
spesielt- gjennom 20 år.
Siste bragd av 20-årsjubilanten var
avviklingen av Landsstevnet 1980 for
ungdom gutter med hele 299 deltagere
- det hit!il Norges største judostevne
- med 4 kamparealer.
Vektklasse 72 kg:
l. Åse Hoff, Sofiemyr JK
2. Anita Frog, lppon JK
3. Anita Kop, Sandefjord JK
3. Gry Alexandersen, KSI
Kongepokalen ble utdelt i klassen inntil
66 kg og gikk til Inger Lise Solheim.

Det all-Japanske
mesterskap
Fotos: Arthur Tansley
Reportasje: John Robertson
Oversettelse: Kjell Salling
Det var omtrent 12 000 tilskuere som
så den all-japanske mester Yasuhiro
Yamashita vinne sin fjerde tittel i Nippon
Budokan Hall den 29. april i år -
på keiserens fødselsdag som også er en
nasjonal fridag i Japan. Det var første
gang at en og samme person vant dette
mesterskap for fjerde år på rad. 36 av
Japans beste judoutøvere kjempet om
den ettertraktede tittel.
I kvartfinalene slo Matsui (4. Dan)
Tsudata (5. Dan) med Haraigoshi etter
1 minutt og 59 sekunder. Yamashita (5.
dan) vant over Takagi (6. dan) ved
Yuseigachi. Kawahara (6. dan) vant
over Kurihara (3. dan) og Endo vant
over Kase (4. dan) også ved Yuseigachi
(= fulltid).
Semifinalene var temmelig kjedelige
uten noen særlig pågang. Både Yamashita
og Matsui forsøkte å kaste hverandre,
men ingen av dem var heldige.
Kampen gikk t iden ut, og Yamashita
ble tildelt seieren, Yuseigachi. I den
andre semifinalen klarte Endo å holde
Kawahara fast med Kesagatame etter 3
minutter og 59 sekunder. Alle semifinalene
hadde en kamptid på 8 minutter.
10 minutters finalen mellom Yamashita
og Endo ble dømt av Y oshimi
Ozawa, 8. dan. Etter 35 sekunder for søkte
Endo å angripe med Hidari seoinage.
Yamashita blokerte Endos forsøk,
sistnevnte mistet balansen og falt.
Yamashita var ikke sen om å gripe
sjansen, han hoppet på Endo og holdt
ham fast i Yokoshihogatame. I løpet av
to minutter og 2 sekunder var kampen
unnagjort og Yamashita var all-japansk
mester for 4. gang.
-14
Matsui kaster Komota med Haral Goshl.
·-
Matsui scorer Ippon I kampen mot Hlrata.
Yamashita angriper Yamamoto med Okurl ert lime. - Mattedommer: Hashlmoto.
Kase får W aza-arl mot Chlnen.
Shlbata angriper Shlrase. Mattedommer: Osawa.
Kase angriper Chlnen. Mattedommer: Matsushita.
lsao Inokuma (7. dan) og all-japansk
mester i 1967 og i 1969, uttalte at
Yamashita for tida er den sterkeste
judoka i Japan og at han ikke har noen
rivaler i øyeblikket.
Yamashita er 22 år gammel, og Inokuma
er hans trener ved Tokai-universitetet.
lnokuma slo også fast at
Yamashita har en meget god selvbeherskelse
både under trening og i konkurranser.
Han uttalte videre at ingen
av utøverne hadde vært særlig raske i
sine angrep, de var alle overvektige.
Gjennomsnittsvekten på de 36 deltakere
var 103 kg.
Endo hevdet før kampen at hans
kondisjon i de siste to år ikke hadde
vært på topp, men at han nå følte seg i
meget god form. Det ville være en god
test for ham å forsøke seg på Y amashita.
Han hadde observert kampen
mellom Yamashita og Matsui som gikk
full tid. Endo hadde bestemt seg for å
angripe raskt. Han lot ikke Yamashita
få sin Hidari Kumite og angrep med
Hidari (venstre) seoi-nage etter 35
sekunder, skjønt han er høyrehendt.
Endo antok at ingen ville tro at han
ville bruke et venstrekast, men han var
uheldig. Hans venstrekasl er ikke så
hurtige som hans høyrekast, og han
falt.
Yamashita var strålende glad over å
ha vunnet dette mesterskap for 4. gang,
- noe uventet siden han selv mente at
hans tekniske ferdighet utgjorde kun
70 % av full kapasitet.
Han var litt skuffet over å vinne ved
Hanteigashi (dommeravgjørelse etter
full tid) over Takagi og Matsui. De
angrep ikke og ble tildelt Shido. Yamashito
ville ha liktå vinne på lppon.
Endo og Yamashita har møtt hverandre
i finalen i det all-japanske mesterskap
i siste to år på rad. Yamashita
vant tungvektsmestertittelen og Endo
vant åpen klasse i Paris ved siste verdensmesterskap.

Endo og Y amashita i finalen.
Arthur Tansley, Internasjonal fotograf med spesialfelt:
martlal arts.
Yoshinori Takeuchl 7. Dan som torl og Kosbi Onozawa
6. Dan som uke i nage· no.kata. Ved de store konkurranser
avholdes alltid oppvisning I kata av høyt graderte judokas.

Y amashlta har her fått Masaki i en trengt posisjon.
Kase kastes ut av matten.
Kase angriper Endo. I bakgrunnen, ringside, ser vi flere kjente ansikter,
bl.a. dr. Matsumae, president I den intemasjonalejudoføderasjon.
Surnlyukl Kotanl, 9. Dan som torl og Yoshlharu Sato, 7, Dan som uke i
Koshiki no kata.
Her ser vi I første rekke:
Y amashlta, Endo, Matsul og Kawahara.
Y amashlta får her overtaket på Masakl,
-17
Eneimportør for Norge:
HEIJDEN SPORT
& IMPORT
VOLDGATA 21 -2000 LILLESTRØM
TELEFON: (02) 71 31 25 - 71 34 11
JUDO·UTS
MA TSURU DRAKTER,
BESKYTTERE,

Judoinfo.no

Norsk Judo, nr. 2 – 1980

Norsk Judo, nr. 2 - 1980

Informasjon om norsk judos historie. Driftes av Norges Judoforbund.