Norsk Judo, nr. 1 - 1979

NORSK JUDO
Nr. I - 1979
2
VI KAN Gl DEG
DE BESTE TILBUD
• • • på drakter, beskyttere
og ellers alt nødvendig
utstyr til JUDOTRENING.

Vår illustrerte katalog
med prisliste sendes
mot innsendelse av
kr. 2,00 i frimerker.

Europas ledende produsent og ~
leverandq>r av budoartik ler .
AGENTUR FOR NORGE:
UTSTYR FOR JUDO- KARA TE - JIU-J ITSU - A l KIDO- KENDO
BOKS 7121 - HOMAN SBYEN- OSLO 3
TLF. (02) 379780 - (02) 10 26 17 - (02) 705467
FORSIDEN
viser en eldre judolærer som blir utsatt for
angrep. Motivet er hentet fra Tokyo ca. 1850.
Den gamle judolærer hadde hørt rykter om at
det i en bestemt bydel forekom nattlige angrep
på fredelige borgere. Han bestemte seg for å få
slutt på uvesenet og i forkledning spaserte han
en natt i det aktuelle område. Plutselig ble han
omfavnet bakfra og var nær kastet overende.
Han senket øyeblikkelig kroppen. kom seg løs
fra angriperens armer, og avleverte et kraftig
albuestøt mot angriperens mellomgulv. Han
så deretter angriperen fa lle overende bevisstløs
og kom seg hjem uten at noen hadde
observert ham. Dagen etter kom en av hans
elever og fortalte: «Jeg har i en tid kastet en del
personer overende for å kontrollere mine egne
ferdigheter. Sist natt så jeg en eldre mann
komme famlende, jeg omfavnet ham bakfra
og forsøkte å kaste ham, men jeg fikk som svar
et kraftig albuestøt i maven som gjorde meg
bevisstløs. Jeg ville sikkert ha blitt drept om
jeg ikke hadde hatt mitt messingspeil på
brystet.»
Den gamle judolærer refset eleven for hans
oppførsel uten å gi seg til kjenne, og han ba
ham om aldri å innlate seg på slike dumheter
igjen.
Norsk Judo utgis av Norges Judoforbund. Dette nummer sendes
gratis til klubbene i et antall som svarer til registrerte medlemmer.
Bladet utkommer to ganger å rlig, mars og november. Abonnement
kr. 30.- pr. år.
INNHOLD: SIDE
Presidenten har ordet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Paris-tur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Besøk fra Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Forbundsgradering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Trenerkurs i Østfold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Wir machen Judo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Vektklassebetegnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Jiu-Jitsu , fra Allers 1905. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Budo Bond Nederland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Teknisk forbundsgradering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Norge rundt. .... ... ; . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
En medisinsk undersøkelse av kvelning i judo . . . . . . . . 13
Stevneresultater. . . . . . . . . . . . . . 17, 18, 19, 20, 21, 24, 25
Jigoro Kano Cup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Ordliste, judo-uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Budo-lexikon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Dangradenes benevnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Livvakt.. .. ... ..... .. .............. . ... ... .. ... 23
Fra japanernes oppvisning i Turnhallen. . . . . . . . . . . . . 25
Terminliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Treningssamling i Drammen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Heder til to franske judokas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Notater om noen judopublikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Japansk besøk hos Marienlyst.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Møte med Kiyoshi Kobayashi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
NM herrer senior 1979 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Nye regler kan gi mindre defensiv judo . . . . . . . . . . . . . . 37
NM piker, damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Judo i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Nye aldersbestemmelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Treningssamling i Østfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Stoff til NORSK JUDO's novemberutgave må
være sendt redaktøren innen 1 S. oktober.
I styret for NORSK JUDO: Rune Neraal og Kjell Salling.
Redaktør og forretningsfører: Kjell Salling.
Redaksjonens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valasltjold.
Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.25.03973.
Ettertrykk kun etter avtale med redaktøren.
3

FORMANNSORD
Rune Neraal
4
Den 31. mars og 1. april avholdes Norges Judoforbunds årsting på
Randsvangen. Årstinget er forbundets høyeste myndighet, og vedtakene som fattes
her er avgjørende for hvordan judosporten skal utvikle seg videre. Når status quo
hvert år gjøres opp og linjene fremover skal trekker, er det imidlertid lite
interessant å lytte til krav og forslag som det overlates til andre å utføre. Hverken
festtaler eller kritikk har noen som helst praktisk betydning hvis ikke den enkelte
meningsbryter aktivt er villig til å påta seg konkrete arbeidsoppgaver.
Styret har skissert opp et handlingsprogram for 1979/90, og vi skal her kort
nevne noen av punktene:
- Arbeidet med den nye utdanningsmodellen er påbegynt og skal føres ut til alle
leddene som et tilbud til utøverne.
- Ledelsen av landslaget må styrkes. Det er ingen hemmelighet at avstanden til
internasjonalt elitenivå er betenkelig stor.
- Kretsapparatet må styrkes og utbygges. Dette er et verdifullt apparat for
regionale aktiviteter og nyetablering av klubber. Vi kan nevne at det allerede er
tilsatt to kretstrenere, og det vil innen få år neppe være noen tilfeldighet hvor i
landet judoen har størst utvikling.
- Judo som valgfag i skolen er et realistisk mål innen overskuelig fremtid.
Som et ledd i dette arbeidet foreslår styret opprettelsen av flere nye komiteer,
bl.a. komiteer for Barn & Ungdom, for Utdanning & Instruksjon, og for TRIMaktiviteter.
Til disse komiteene skal det finnes medlemmer. Medlemmene i en
komite kan med fordel komme fra samme distrikt. Det skal dessuten velges endel
nye medlemmer til bestående komiteer og til styret.
Det bør bli slutt på talene for galleriet. Den som føler seg meningsberettiget på
tinget bør- også vite å fylle disse vervene.
PARIS
De fleste har nok på terminlisten
sett at det står treningsleir i Paris i
tidsrommet 15.-20. januar. Dette er
en treningsleir som de færreste vet noe
særlig om, og jeg vil derfor fortelle litt
om den og litt om landslagets tur dit.
Leiren arrangeres av EJU og det
franske judoforbundet i fellesskap.
Alle EJU-tilsluttede forbund inviteres
til å delta med sine landslagsfolk, og
så deltar franskmennene med ca. 1/2
av alle deltagerne.
Man trener, bor og spiser på den
franske idrettshøyskolen som ligger i
utkanten av Paris, i Bois de Vincennes.
Treningen består kun av randori, det
er altså ingen instruksjon, og man
trener 2 økter hver dag.
I år deltok franske, engelske, tyske,
japanske, belgiske, nederlandske, luxenbourgske,
danske, svenske og norske
utøvere.
Fra Norge deltok følgende: Inge Jarl
Clausen, Per Hagen, Eilif Handeland,
Oddvar Hellan, Arne Henriksen, Axel
Hopstock, Kent Westerby, Tom Inge
Ørner og Geir Åstorp.
Som dere vel husker var det ikke
helt normale værforhold i Nord-Europa
rundt nyttår og i januar. Det var
kaldt og det snødde mye. På veien
nedover hadde vi av og til følelsen av
at vi var på vei til en nordpol og ikke
til en metropol, der vi bakset oss frem
gjennom snestorm nede i Belgia. Det
ble klart og entydig vist for oss at
belgiere ikke er noe særlig rutinerte
vinterkjørere. Bilene fylte veikantene
TUR
(-grøftene) omtrent som stabbestener
gjør det her hjemme.
Vel fremme var det 3 timer randori
hver dag. Vi klarte oss stort sett bra,
og fikk trent både kast-teknikk og
fall-teknikk. Enkelte prøvde seg litt på
utelivet et par kvelder, men det skar
seg visst. Det er ikke så veldig lett å
ferdes i Paris hvis man ikke kan noe
særlig fransk. Franskmenn/ -kvinner
har som kjent ikke akseptert at noe
annet sprog skal kunne kalles et
verdenssprog., og de snakker derfor
kun sitt morsmål.
Svenskene ligger langt foran oss på
landslagsplan. De har et par år siktet
seg inn på deltagelse i Tournai de
Paris - et eksklusivt stevne som går
hvert år umiddelbart før treningsleiren
(deltagelse skjer kun efter individuelle
invitasjoner).
De stilte derfor opp i en treningslandskamp
mot Frankrikes B-lag. Alle
de 12 svenskene gikk kamp, og
resultatet ble 8--4 til Frankrike. Med
andre ord - det er langt frem til
Europa-toppen. Wolfgang Biedron
vant riktignok - ikke uventet. Han
kastet en nydelig lppon efter å ha
ligget under med wasaari.
På hjemturen bestemte vi oss for å
kjøre direkte opp til Kiel (uten overnatting)
for dermed å kunne få en fin
kveld på byen som avslutning på
turen. Vi kjørte uten pause hele dagen
(100 mil på tildels vinterføre - med
sommerdekk) bare for å oppdage at
Kiel var en nokså kjedelig og iskald
by.
Ikke desto mindre - hjem kom vi
alle sammen.
Axel
5
fraJapan
Oppvisning
av japansk
trenerteam
Fredag den 9. februar arrangerte
Norges Judoforbund en oppvisning i
Turnhallen i Oslo der det japanske
trenerteam var deltakere. Disse besto
av:
Isamu Sonoda, 6. dan (VM + OLmester),
Nobuhiro Sato, 6. dan,
Makoto Sato, 6. dan og
Kazuaki Sakaguchi, 3. dan.
Fra norsk side deltok Per Hagen og
Tom Ørner i oppvisningen.
Oppvisningen ble fulgt av interesse rte tilskuere.
6
Judoforbundets president, Rune
Neraal, presenterte først det japanske
trenerteam og ønsket de frammøtte
tilskuere velkommen.
Vi fikk først se en demonstrasjon av
nage-no-kata og deretter kime-no-kata
som er en gammel selvforsvarskata.
Deretter overtok nordmennene med
løs randori og fikk anledning til å
demonstrere en rekke kast. Hagen og
Ørner fikk så anledning til å gå
randori med japanerne, og det var ikke
fritt for annet enn at de ble kastet
noen ganger. Japanerne avsluttet så
demonstrasjonen med uchi-komi, innganger,
av en særdeles kraftfull karakter.
Foto: Haakon HaUingstad.

Kiri-komi i kime-no-kata.
De to sistnevnte programposter syntes
å tilt rekke seg størst oppmerksomhet
og falt vel best i t ilskuernes smak.
Hele oppvisningen var unnagjort på
1/ 2 time og man hadde nok ønsket at
innsatsen både fr a japansk og norsk
side hadde vært noe bredere.
Den japanske ambassadør overvar
demonst r asjonen. Likeledes var to av
judofo rbundets ær esmedlemmer. Henrik
Lundh og Torkel Sauer, tilstede.
Kj. S.
Mottakelse i den
japanske ambassade
I anledning besøk av det japanske
trenerteam arrangerte den japanske
ambassadør i Oslo, Akira Yoshioka,
en mottakelse i sin residens i Dalsveien
36, onsdag den 7. februar.
Til stede ved mottakelsen var en
rekke representanter for Norges Judoforbund,
Norges Idrettsforbund, Oslo
Park- og Idrettsutvalg samt representanter
for pressen, alt ca. 30
personer.
De fremmøtte fikk anledning til å
Foto: Haakon Hallingstad.
Forbundsgradering
Ved ekstraordinær toroundsgradering
25.11. 78 i Oslo ble følgende
gradert til 1 kyu:
Tore Berg, MJC
Giert Clausen, MJC
Arne Henriksen, MJC
Erik Henriksen, MJC
P·;r Hagen, MJC
hilse på de japanske trenere og ellers
mange fra dert japanske koloni i Oslo.
Under mottakelsen ble det vist fram
en meget interessant judofilm i farger.
Kommentarene var talt inn på engelsk.
Informasjonsavdelingen ved ambassaden
meddelte at filmen kunne lånes ut
til judoklubber.
Judoforbundets president, Rune
Neraal, takket som avslutning den
japanske ambassadør for det hyggelige
arrangement og uttalte håp om at
besøket ville bringe inspirasjon og
impulser til norske judokas.
Morten N. Hirre, MJC
Rune Sundland, NJJK
Kj. S.
Ved ordinær forbundsgradering
9.12. i Oslo ble følgende gradert:
1 Dan Tom Denne, NJJK
1 Kyu John Berg, NJJK
Eivmd Solheim, OSI
Hans Sveen, OSI
Rolf Østrem, OSI
Trenerkurs i Østfold
Østfold judoutvalg arrangerte 27.,
28. jan. og 3. febr. et kurs for
«blivende instruktøren. Meningen var
å gi en innføring i emner som tas opp
på A- og B-kurs, og å gi deltakerne
lyst til å utdanne seg som trenere.
Første helg ble det undervist i anatomi,
treningslære/-ledelse. En innføring
i idrettsskader og taping hørte også
med. Norges Idrettsforbunds emnehefter
ble brukt.
Andre helga var deltakerne i dojoen
og så på forskjellige treningsformer og
fikk demonstrert og prøvd ulike måter
å trene teknikk på for nybegynnere.
Kurslederne prøvde så godt de
kunne å friste fram noen kritikk, men
det endte opp med at de måtte ty til
sjølkritikk. Deltakerne var meget godt
fornøyd med kurset som de fant lærerikt.
Hele 23 personer møtte opp, og
det må sies å være god respons fra de
tre klubbene Moss, Sarpsborg og
Fredrikstad. Nå er det bare å håpe at
de vil fortsette på andre kurs, for
trenere er mangelvare rundt om i
klubbene.
Kurslederne Tore Willy Adamsen og
Kjell Arne Kristiansen ble etter endt
kurs overrakt hvert sitt prektige eksemplar
av Illustrated Kodokan Judo
fra Kjell Salling på vegne av Østfold
Judoutvalg.
Kanskje slike små kurs kan være en
ide for andre utvalg også? Det er
ganske sikkert flere lokale kapasiteter
som burde kunne ta initiativet til noe
slikt.
Kursets kostnad ble kr. 1500.- herav
dekket Østfold Idrettskrets kr. 750.-.
Ved avslutningen av kurset var flere
av deltakerne interessert i å vite om
kurset gav trenerkompetanse. Kurslederne
kunne bare opplyse at de ville ta
kontakt med Norges Judoforbund med
henblikk på å få dette godkjent som
emnekurs. I denne forbindelse kan
nevnes at Østfold Judo utvalg har til
hensikt å avholde flere emnekurs, men
foreløpig savner man direktiver fra
judoforbundet om pensum. Dersom
utvalg og kretser skal få konkrete
arbeidsoppgaver, bør arbeidet med
den nye utdanningsmodellen prioriteres
meget sterkt.
7
WIR MAæEN JUDO
FALKEN VERLAG 1978
En sitter ofte med det inntrykket at
noe må være galt ett eller annet sted.
På treninga i klubben kastes det_ med
den største selvfølge, men i randori og
konkurranser blir det hele et konglomerat
av uhensiktsmessige bevegelser
og umotiverte angrep.
Hva er feil? Svaret er gitt av bl.a.
tyskerne Dietrich og Herrmann. Disse
satte isolerte teknikker i en helhetlig
sammenheng og ga med tysk grundighet
en rekke handlingsstrategier
ut fra bestemte situasjoner. Nå ble
dette systemet for komplisert for å
lære barn og unge, og dette har da
Richardo Bonfranchi og Ulrich Klocke
prøvd å bøte på. Den førstnevnte er
fagsportslærer i judo, og går for å være
ekspert på judo for barn og handikappede.
Har bl.a. vært sveitsisk juniormester.
Klocke var to år judolærer ved
den tyske sportshøgskolen, og er utdannet
pedagog. Tegneren heter Peter
Raab, tysk mester flere ganger.
De har med , Wir mach en Judo» tatt
utgangspunkt i den kjennsgjerning at
judo består av aksjoner og reaksjoner.
Etter deres mening har barn (vi skulle
tro også videre opp gjennom alderstrinnene)
lært sterkt isolerte aksjoner

Her er en skjematisk billedoversikt over de neste sidene. Utgangspunktet er Ogoshi, og pilene viser til
ulike muligheter.
8
RICCARDO BONFRANCHI -
ULRICH KLOCKE
uten å sette disse i en funksjonell
sammenheng. En aksjon er avhengig
av den forutgående og den påfølgende
situasjon. I seg sjøl blir dette nødvendigvis
svært komplisert med alle de
muligheter som vil åpne seg i praksis.
Forfatterne har derfor valgt ut et
forenklet system med grunnideen intakt.
De tar utgangspunkt i en kasteteknikk.
Første mulighet er å kaste
lppon. Blir ikke kastet vellykket har
tori en annen sjanse: Oppfølgingsteknikk
(Teilerfolg) Uke har også to muligheter:
Unnvike eller blokkere.

Jupp går ikke skikkelig inn, og Jutta sklir av hofta, men går på rygg. Jupp følger opp DIREKTE med
en hon-kesa-gatame.
De to underste bildene viser hvordan Jutta kan frigjøre seg.

Jutta unnviker angrepet 0-goshi, går ut til siden. Jupp følger bare etter Jutta og kaster haral-goshi.
En annen utvei er at Jutta kan kontrere med U-goshi til venstre.
tl

Boka behandler ti utgangsteknikker,
og er bygd opp som følger:
Først et beskrivende skjema, og
illustrasjon av dette på neste side.
(NB. Et pedagogisk gullegg: Disse to
sidene danner selvfølgelig ei «dobbelside,
dvs. en slipper å bla om.) Deretter
følger presentasjon over flere bilder av
hovedteknikken med fallteknikk. Videre
får oppfølging, unnviking og
blokkering hver sin side med bilder.
Hver side er forsynt med lettfattelig
tekst nederst. Som leserne kan konstatere
er tegningene av hovedpersonene
Jupp og Jutta fantastiske og
instruktive i sin enkelhet. Boka har
bakerst en lett oversikt over dommeruttrykk
fg regler. Den avslutter med
graderingskrav.
Til slutt må det være tillatt å
komme med et dristig nyttårsønske:
Enn om forbundet undersøkte mulighetene
for å få oversatt dette lille
praktverket til norsk? (OBS. Med
forbundets EGNE graderingskrav
bak). Boka vil kunne bli et verdifullt
tillegg i bestrebelsene for å høyne
nivået rundt om i klubbene, og
kanskje løsne et skred av AHA-opplevelser.
At behovet for lettfattelig
judolitteratur er tilstede bør ingen tvile
på.
KAK.
Jutta blokkerer ved å sette seg nedpå. Jupp bøyer bare enda mer i knærne, drar Jutta oppå seg, og kaster
Tsuri-goshi (med tak i beltet!)
En annen følge av blokkeringen er at Jutta bøyer seg dypt ned, strekker opp og skyter hofta fram og
kaster Ushiro-goshi.
Vektld~tegnelser av 15.12.1978
IJF-kongressen i London 9. desember
. 78 besluttet å gi de sju vanli_ge
vektklassene følgende navn:
+ 60 kg = extra light weight
+65 kg = half light weight
+ 71 kg= light
+ 78 kg = half middle weight
+ 86 kg = middle weight
+95 kg = half heavy weight
+ 95 kg = heavy weight
10
Representantene for de nordiske
land som var tilstede ble enige om å
bruke følgende navn i nordisk sammenheng:
+ 60 kg = lett fjærvekt
+65 kg = fjærvekt
+ 71 kg = lettvekt
+ 78 kg = weltervekt
+ 86 kg = mellomvekt
+ 95 kg = lett tungvekt
+ 95 kg = tungvekt
I tillegg kommer åpen klasse (hvor
det ikke er noen vektgrense).
Vi anmoder alle stevnearrangører å
benytte disse vektklassebetegnelsene
heretter.
For NJF
Hans Petter Andreassen
konsulent
Fra Allers for 1905
J u
En Dag for omtrent et halvt Snes Aar
siden strømmede en Mængde Mænd og
Kvinder, klædte i straalende Kimonos,
ind i et af de militære Gymnasier i
Tokio. Det var en stor Festdag, og den
vil blive optegnet i de japanske AarbØger
med Bogstaver af Guld; thi paa
den blev en gammel, national Idræt
fremvist og ligesom gjenfødt. Mikadoen
havde befalet at Tokios mest berømte
Bryder skulde prøve Kræfter
med en liden Mand, som var opøvet i
en ny Brydekunst.
Folk kjendte kun meget lidet til
denne nye Kunst; det eneste de vidste
var, at den kaldtes jiu-jitsu, og at den i
gamle Dage havde været øvet af samurai'erne,
d. v . s . de arvelige militære
Klasser og den gamle Adel; selv Kvinderne
var bleven øvet i jiu-jitsu, og den
h avde gjort dem ligesaa berømte som
deres Mænd. Nagle t a lte om denne
Kunst som en magisk Hemmelighed,
som kunde gjøre den svage jevnbyrdig
med den sterke, andre sagde,
at d en var ganske glemt, fordi den i
mange Aar slet ikke havde været øvet;
men at Mikadoen ønskede at faa den
gjenoplivet, fordi han vilde, at den
skulde fortrænge og træde istedetfor
den nationale Bryde-Sport.
De r blev Dødstilhed i h ele det store
Rum, da den berømteste Bryder i
Tokio traadte ind paa Arenaen. Han
var en smukt bygget Mand, det kunde
enhver se ved fØrste Øiekast, og efter
japanske Forhold var han derhos en
ren Kjæmpe. Han var ganske forskjellig
fra sin Modstander; af Høide
var han idetminste en Fod kortere, og
hans Armes Muskler var som et Barns
i Sammenligning med Bryderens. Alles
Øyne vendte sig nysgjerrig mod ham.
Han var en rask Fyr at se til, denne
Japaner, liden ganske vist efter en
europeisk Maalestok, men efter japansk
af MiddelhØide. Der var et kj~kt og
aarvaagent Udtryk i hans Ansigt, og
enhver af hans Bevægelser var vidunderlig
hurtig og smidig.
Signalet blev givet, og Øieblikkelig
styrtede Tokios Champion, hele
Hovedstadens Afgud, frem. Ogsaa hans
Bevægelser var meget hurtige, og han
var iforveien bestemt paa at tage sin
Modstander ved Overrumpling. Dette
lod ogsaa til at skulde lykkes; thi i
det næste Øieblikk sprællede den lille
Mand i den mægtige Modstanders
Arme.
Ialt var der gaaet fem Sekunder,
siden Signalet blev givet, og i den Tid
havde Tokios Champion kastet sin lille
Modstander baglængs i Jorden. Der
opstod nu det vildeste Røre og den
mest støiende Jubel inde i Gymnasiet.
Nogle faa Øieblikke før havde Tilskuerne
frygtet, at deres nationale
Sport skulde komme tilkort overfor
den nye ldræt, som blev kaldt jiujitsu;
men nu var denne Frygt som
blæst bort. Endnu et Sekund, og
Championen v ilde have vundet i første
Omgang. Men plutselig forstummede
Jubelen; thi oppe paa Arenaen var der
skeet noget aldeles uvente t - utroligt.
Ved et eller andet gaadefuldt Middel
havde den lille J apaner gjort den vældige
Kjæmpe magtesløs. Jiu-jitsu
havde vundet sin fØrste Triumf.
Re~linjer for kandidater til teknisk
forb1D1dsgradering
1. Norges Judoforbund avholder
minst to offisielle graderinger pr. år,
vanligvis i siste del av mai, og siste del
av november.
2. Efter kunngjøring av dato, må
påmelding sendes TK på eget skjema
innen fastsatt frist.
3. Alle kandidater må selv sørge for
en partner (uke).
4. Når det gjelder kata, må kandidater
vise kata både som tori og uke.
Partner må derfor velges derefter.
5. I-Jver kandidat skal medbringe en
liste over valgte teknikker som er
aktuelle. Antallet teknikker må være
overensstemmende med det antall som
kreves til angjeldende beltegrad. Dog
bør kandidatene ha alternative teknikker
i hver gruppe, dersom noen av de
viste teknikker ikke tilfredsstiller graderingskommisjonens
krav. Dette for å
gi en utvidet mulighet til å fylle
minstekravet til antall teknikker.
6. Kandidatene må medbringe gyldig
judopass, og kvittering for innbetalt
graderingsavgift dersom slik skal
betales.
7. Det er i graderingskravene stilt en
rekke rene kvantitetskrav. Det må
derfor understrekes at det legges
betydelig vekt på at kandidaten også
viser forståelse i bruk av teknikkene.
Således er det viktig at kastteknikker
vises i fri bevegelse, kandidater må vise
at hun/ han behersker teknikker i
ulike bevegelsesformer og fra ulike
posisjoner i forhold til partneren.
Markering av balansebrudd ansees
Norske judokas inviteres til deltakelse i
den 25. internasjonale sommerleir i
Papendal, Holland.
BUDOBOND
NEDERLAND
W e have the pleasure to in vite you
to participate in the 25th INTERNATIONAL
JUDO SUMMERSCHOOL,
which will take place in the week from
14. till 21. July 1979 at the National
Sportcentre tPAPENDAfa, near Arnhem,
Holland.
This year we a.o. have invited for
instruction:
Tokio Hirano VIII, Wim Boersma VII,
Wim Ruska VI, Wolfgang Hofmann
VI and Peter Snijeders V.
The price for this summerschool is:
Dfl. 395.- (for single room),
Dfl. 375.- (for dormitories),
Dfl. 345.- (for the camping place).
Prepayment is only possible by remittance
on our bank, Algemene Bank
Nederland, Den Haag, account nr.
51.51.11.651. All payments should
bear the reference:
B.B.N. Summerschool 1979 and the
name(s) of the judoka(s) concerned.
ONLY SUBSCRIPTION AND
PREPAYMENT IS RESERVATION.
Participation is possible for judokas
of 17 years and older who must have
2nd kyu at least.
som viktig. Videre må det innen alle
teknikkgrupper vises teknikker både
til høyre og venstre.
Ba kketeknikker må vises i slik
bevegelse at det er tydelig at den
teknikk det spørres efter er anvendelig
i situasjonen.
8. Det er ikke nødvendig å forklare
seg muntlig medmindre det stilles
spørsmål.
9. Det forutsettes at alle som
fremstiller seg til gradering har forberedt
seg efter beste evne.
TK vil i alle fall prøve å legge den
praktiske prøven slik til rette at det vil
gi kandidatene best mulig sjanse for å
bestå prøven.
Rud, 8. november 1978
for Teknisk komite
Axel Hopstock jr.
11
nonGE nunDT
250 kamper med 210 deltakere fordelt
på 11 vektklasser som tgJen
resulterte i 43 medaljevinnere. Dette
var de store tall for det fjerde
gutte-NM som NJJK arrangerte i
Haugerudhallen i Oslo.
Danmark vant landskampen mot
Norge i oktober. Juniorene våre tapte
2-3, mens damene sørget for revansje.
Idrettens kontaktutvalg i Kristiansand
spilte inn 1,1 mill. kroner i bingo
på ni måneder. Budosør ble tilgodesett
med 5000 kroner.
Kragerø judoklubb får ikke lenger
t rene i byens idrettshall på mandager,
men er blitt forvist t il grendahuset på
fredager. Samtidig har KIF fått 21 av
38 mulige treningstimer. Hvordan skal
da nye idrettsinteresser overleve?. Vi
håper KJK makter å få skikkelig
treningstid og -plass.
Fire juniorer fra Ippon var på
treningsleir i Holland i fjor. Sjefstrener
var Hirano 8. Dan og Hellern, Wedeler,
Brauer og Carlsen medga at de
fikk brynt nesa skikkelig under oppholdet.
Førstnevnte graderte seg til 1
Kuy, en prestasjon ettersom 50 %
stryker.
Judogruppa i Hareid melder om stor
aktivitet og godt frammøte på treninga.
Dårlig mattear eal hemmer utviklinga
for de 30 medlemmene. Bjarne
Bø er formann og Rita Rawe instruktør.
KM 78 i Akershus ble noe amputert.
Tre av femten lag stilte fordi det var
landslagssamling samtidig.
Molde judoklubb opplever en my
vår» med nybegynnerkurs som omtrent
sprenger den lille salen på Sellanrå
skole. Instruktør Torbjørn Rausand
føler mangelen på konkurranser ettersom
avstandene begrenser mulighetene
til å delta i stevner.
12
VED KJELL ARNE KRISTIANSEN
Norby IL's (Ski) første norgesmester
i klubbens 31-årige historie heter Liv
Johnsen. Hun er 14 år og vant alle fem
kampene i 4:>-51 kg klassen under
NM for damer i Fredrikstad.
KM i Agder bekreftet et meget høyt
nivå blant judokas i området. Vennesla
og Budosør dominerte, men også de
ferske klubbene Arendal og Lillesand
bemerket seg. Jentene var i flertall av
deltakerne. Av gavedrysset nevnes
vandrepokalen i åpen klasse som
David Eastwood tok til odel og eie.
Kjell Ole Hoddø forteller om økt
interesse i Namsos, men klubben sliter
med dårlig økonomi. Mat tekjøp og
lange reiser til stevner og trenerkurs
skraper kassa. En har fo r å skjerpe
interessen tenkt å arrangere månedlige
cup-arrangementer.
Gjøvik judoklubb søkte i fjor kommunen
om et tilskudd på 7500 kroner.
Kulturstyret gikk inn for 1000. Det er
t range tider fo r alle .....
Det ser ut til at Scandinavisk Open
ble en verdifull PR for sporten vår.
TV-sending gjorde sitt til at avisene på
lokal- og riksplan kom med forh åndsomtale
og fyldige resultater.
Et husmorlag på Lillestrøm ønsker å
starte med judo, men mangler instruktør.
Det skulle vel la seg ordne?
(annonse)
Ei trist melding: Asana IL har
måttet legge ned judogruppa. Årsaken
var manglende interesse, trenerkapasitet
og lokale.
Haugaland judoklubb med sine 80
medlemmer arrangerte treningssamling
i nov. Geir Otterbeck - tidligere
norgesmester - var instruktør.
Buskerud har fått sitt utvalg for
judo. Formann er Thor Kirkesæther
fra Drammen.
NJJK fikk ikke de nødvendige penger
til å opprette skikkelige lokaler i
kjelleren på Haugerrud skole. Forslaget
om å øremerke 500 000 kroner falt
med 44 mot 41 stemmer i Oslo bystyre.
Det ble imidlertid uttalt at sjøl om
pengene ikke ble spesifisert til judolokaler,
ville det «ikke volde særlige
problem» med å imøtekomme NJJK's
ønsker. Vi i Norsk Judo håper inderlig
det ....
Holmestrand har fått innpass i det
gode selskap i og med opprettelsen av
judoklubb. Formann er May Elisabeth
Gjerstad. Før klubben ble stiftet er det
blitt avviklet to kurs i samarbeid med
Friundervisningen. Stor deltakelse der
eldste deltaker var 60 år. (noen bedre).
Ærverdige Trondheim Judokwai har
tilbudt judo som mosjonsidrett, og fått
en overstrømmende respons. Som de
sier: Judo er en ypperlig måte å
avreagere på.
Historiens fø rste KM i Nord-Trøndelag
ble arrangert i november. De 70
deltakerne fra Levanger, Namsos og
Stjørdal delte medaljene nokså likt
mellom seg.
I Moss judoklubb trenes det hardt
under Tor Røstad og sønnen Eigill.
(Disse stiftet forøvrig klubben 3. des.
1976.) Instruktørene mener det finnes
flere t alenter som vil gjøre seg gjeldende
i framtida, så se opp for mossingene.
«Holmestrand judoklubb får bruke
gymsa len på Gausetangen skole veder lagsfritt
på tirsdagskveldene.» Slik skal
et skolestyre tale (blomster er sendt).
Til slutt vil jeg minne om at det er
full anledning til å sende oss brev. der
dere skriver om d et som skjer i
klubben. Det er allt id hyggelig å høre
hva som fo regår rund t om i landet.
Adressen er: NORSK JUDO, Brattvn.
6. 17 12 Valas kjold.
Fra Kodakans arkiv
En ntedisinsk widersøkelse av kvelning
i Judo
Inn1edning
Dette er et utdrag fra en artikkel
skrevet av en forskergruppe på oppdrag
fra «Selskapet for vitenskapelige
studier av judo» ved Kodokan. Formålet
med undersøkelsen var å finne
forskjeller mellom de forskjellige shime-
wasa-teknikkene, undersøke hvor
lenge kvelingen hadde virkning på
organismen og hvilke fysiologiske mekanismer
som gir bevisstløshet. Dette
er av viktighet for å få en virkelig
forståelse av judo hvor shime-wasa er
en egen teknikkgruppe, og også for å
unngå alvorlige skader etter en skikkelig
kveling.
-
(Physioiogical Studies on ((Choking, in
Judo)
Forsøken~ utførelse
Y. Matsumoto (6. dan) utførte
teknikkene på fem forsøkspersoner
(3.-4. dan), og tre teknikker ble
brukt: Okurieri-jime hvor hele halsen
blir snørt sammen, Katajuji-jime hvor
arteria carotis (blodforsyningen til hodet/
hjernen) på begge sider av halsen
blir klemt sammen og Hadaka-jime
hvor det er luftrøret som blir klemt
sammen. På et signal inntok Matsumoto
utgangsposisjonen for teknikken
- «klar» , og på et nytt signal ble
kvelingen utført - «start». Ved første
tegn på bevisstløthet avsluttet han
kvelingen - «stopp». En rekke målin-
VED ØRN TERJE FOSS
ger ble utført på flere stadier i
prosessen: Ved hvile før kvelingen, ved
«klar», under hele kveleperioden fram
til fem min. etter oppvåkning og
deretter hvert femte min. til det hadde
gått en halv time.
Forsøksmetcxler og
r~ultater
1) Generelle symptomer.
Ingen av forsøkspersonene mistet
bevisstheten ved Hadaka-jime, mens
alle gjorde det ved Okurieri-jime og
Katajuji-jime etter ca. 10 sekunder fra

«start». Pupillene ble da store, og dette
er et godt tegn på at bevisstløshet har
inntrått, da denne utvidelsen er en
refleks som utløses svært raskt. Etter
10-12 sek. våknet alle forsøkspersonene
spontant opp igjen, og pupillene
trakk seg da sammen til vanlig
størrelse. Mens de var bevisstløse, fikk
endel av forsøkspersonene muskelkramper,
og enkelte hadde hatt drømmer
som ikke var ubehagelige. Etter
oppvåkningen var det ingen av forsøkspersonene
som klaget over ubehagelige
følelser.

2) EEG Elektroencephalogram,
dvs. måling av hjernens elektriske
aktivitet ved hjelp av små elektroder
festet forskjellige steder på utsiden av
hodet.
Tydelige forandringer fra hjernens
normale elektriske aktivitet kunne sees
under kvelingen, og i de tilfeller
forsøkspersonene mistet bevisstheten,
var EEG likt uavhengig av hvilken
teknikk som ble benyttet.
Det mønsteret av hjernens elektriske
aktivitet som ble målt i den bevisstløse
perioden etter en kveling var meget
karakteristisk og lignet på det EEGmønsteret
som sees hos epileptikere
under et epileptisk anfall. Forandringene
var imidlertid kortvarige, og fra
20 sekunder etter oppvåkning var EEG
igjen normalt. Det kunne ikke sees
noen ettervirkninger i motsetning til
det som er tilfelle etter en hjernerystelse
eller mange epileptiske anfall.
Under disse forsøkene ble som tidlige-
14
re nevnt alle kvelingene avbrutt ved
første tegn på bevisstløshet, men hvis
kvelingen hadde fortsatt i en lengre tid
etter dette, er det meget sannsynlig at
alvorlige ettervirkninger ville inntre.
Hadaka-jime ga også forandret EEG
mens kvelingen sto på, men siden
ingen av forsøkspersonene mistet bevisstheten
ved denne teknikken, var
forandringene uten noen særlig betydning.
Fig. 2:
Effekten av kveling på oksygenmetningen
i blodet til hjernen, målt i
blodprøver fra øreflippen. Mellom X og
Y var forsøkspersonene bevisstløse. Tid
målt i sekunder.
Fig. 3:
EKG-opptak under tra stadier av
kvelinga, ved hvile, ved klar og etter
start. De tre linjene under hvert stadium
skyldes at det blir laget tre avledninger i
forskjellig retning over hjertet før hvert
opptak. Jo kortere avstand mellom
toppene i opptaket, jo raskere slår
hjertet.
3) Oksygen-metningen i blodet til
hjernen. Dette ble målt indirekte ved å
måle oksygenmetningen i blodet i
øreflippen, som får sin blodforsyning
fra samme arterie som hjernen (arteria
carotis som går opp på hver side av
halsen).
Ved hvile før forsøket ble oksygenmetningen
målt til 95 % (normalverdien).
Under Okurieri-jime og KatajuJl-
J1me falt prosent-verdien straks
kvelingen ble begynt - og ved
86 % ble forsøkspersonene bevisstløse.
Prosentverdien sank ytterligere 4 % de
neste 2-4 sekunder, men ettersom
taket ble sluppet opp straks bevisstløsheten
inntrådte, steg verdien raskt
igjen. V ed ca. 90 % våknet de opp
igjen, og som for EEG's vedkommende
ble det målt normale verdier fra 20
sekunder etter dette. Under Hadakajime
ble det også målt lavere oksygenmetning,
men ikke tilstrekkelig til å
forårsake bevissthetstap.
Som en konklusjon på målingene av
oksygenmettrlngen i blodet til hjernen,
kan sies at den oksygenmangelen som
oppstår under kvelingen er en av de
faktorer som utløser bevissthetstapet,
men alene er ikke oksygenmangelen
tilstrekkelig til å utløse dette
OKURIERl·JIME

Fig. 3
4) Pustebevegelser.
Under Okurieri-jime og Katajujijime
ble pustebevegelsene hemmet når
kvelingen begynte, slik at forsøkspersonene
«holdt pusten» med endel luft i
lungene. Me~s de var bevisstløse
pustet de ut 'igjen en del av dette, og
pustebevegelsene stanset også helt opp
en kort stund. Etter oppvåkning var
det noe raskere pust med det samme,
men normale bevegelser kom etter ett
til to minutter.
Under Hadaka-jime ble pustebevegelsene
sterkt hemmet og uregelmessige,
bl.a. på grunn av hosting. Etter at
kvelingen ble avsluttet, normaliserte
pustebevegelsene seg raskt uten at de
var påfallende raskere med det samme.
5) EKG = Elektrokardiogram, dvs
måling av hjertets elektriske aktivitet
slik at en kan beregne hjerterytmen og
hvorledes den elektriske impulsen som
gir sammentrekningen brer seg gjennom
hele hjertet.
Det ble ikke funnet noen påfallende
forandrin ger av EKG-kurvens form
eller den elektriske impulsens styrke
under kvelingen. Hjerterytmen forandret
seg imidlertid noe, den ble
merkbart raskere ved «klar», og det må
vel sies å være naturlig for en som
venter på å ble kvelt til han besvimer. I
den bevisstløse perioden ble hjPrterytmen
så langsommere igjen, helt ned til
halvparten av hva den var under hvile
for Okurieri-jime's vedkommende.
Under Katajuji-jime ble ikke hjerterytmen
fullt så langsom, og ingen
forandring ble funnet under Hadakajime.
Den langsomme hjerterytmer.
skyltes bare en forlenging av diastolen
Fig. 1:
Opptak av EEG under en kveling som
beskrevet i teksten. For hver av
teknikkene er vist to opptak hvor det er
brukt litt forskjellig plassering av
elektrodene på hodet. Hvert opptak gir
en ganske lang kurve, så den er her delt i
tre deler satt under hverandre (fortsettelse
mellom ringene i 1. og 2. del og
mellom krysset i 2. og 3. del).
Ved «start» kan en tydelig se
forandring fra opptak under hvile, med
gradvis normalisering etter oppvåkning
etter teknikkene Okurieru-jime og
Katajuji-jime. Fra «start» til «stopp»
(hvor forsøkspersonene mistet bevisstheten)
er det ca. 10 sek. Hadaka-jime gir
mindre forandringer så lenge kvelinga
holder på, men med normalisering
starks kvelinga avsluttes.
«Klar», «start», «stopp» osv. står
forklart i teksten.
Fig. 4:
Blodtrykket målt under kveling og en
stund etter. Systolisk blodtrykk er det
høyeste, og måles idet hjertet trekker seg
sammen og pumper ut blod i blodbanen
(det vi kjenner når vi teller pulsen) og
diastolisk blodtrykk er hviletrykket i
arteriene mellom to hjerteslag.
Linjene er prikket for det tidsrommet
kvelinga ble utført, fordi det var
vanskelig å få målt blodtrykket da. Tid
målt i minutter.
Fig. S:
Volum-målinger av underarm og
finger under Okurieri-jime. En stigning
i kurven tilsvarer en økning i volum.
Diagrammene er noe forminsket,
spesielt er diagrammet i fig. 1 sterkt
forminsket.
De engelske uttrykk er ikke oversatt i
diagrammene. (At rest = hvile, ready =
klar, on = start, off = stopp og
awakening = oppvåkning.)
- dvs. hvileperioden mellom to hjerteslag,
og ikke noen forandring av den
elektriske impulsens spredning gjennom
hjertet. I løpet av fem minutter
var hjerterytmen den samme som
under hvile før forsøket. Man regner
med at denne forandring av hjerterytmen
skyldes økt mengde impulser fra
en nerve (til bl.a. hjertet) som heter
vagus. Den økte impulsmengden fra
vagus blir i dette tilfelles utløst av
trykk mot Sinus caroticus - en
samling nerveceller som ligger i en
bunt rundt arteria carotis på halsen,
og som altså blir presset sammen av
Okurieri-jime og Katajuji-jime. Sinus
OKURI-ERI-JIME
caroticus er også ellers med på å
regulere hjertets aktivitet, f.eks. vil det
under en periode med høyt blodtrykk
bli et trykk mot disse nervecellene, og
det blir da sendt beskjed til hjernen og
derfra gjennom vagus til hjertet om at
det får slappe av litt.
6) Blodtrykket.
Dette ble målt på overarmen, og en
fikk ingen sikre måleresultater under
selve kvelingen på grunn av kramper
hos forsøkspersonene. Etter at de var
våknet opp fra den bevisstløse tilstand
ble det imidlertid målt en stigning
KATA-JUJI-JIME
15
det systoliske blodtrykket på 3G-40
mm Hg. Tilsvarende stigning ble målt
i det diastoliske blodtrykket, og begge
verdier sank til utga_ngsverdiene
løpet av fem minutter

MIN
7) Reaksjoner i perifere blodårer (til
hud og muskler).
Ved å måle forandringer i volumet
av enkelte kroppsd eler kan en få et
godt mål for forandringer i blodstrømmen
samme sted. Under dette forsøket
ble volumforandringer målt på fin grene
og underarmen, og dette regnes da
som ut trykk for forandringer i blod-
16
strømmen til h.h.v. hud og muskler.
Det ble under Okurieri-jime og Katajuji-
jime observert en minskning av
fingrenes volum, dvs. en nedsatt blodstrøm
i hud, og en økning av underarmens
volum, dvs. en økt blodstrøm i
muskulatur. Forandringene skyldes
andre reflekser enn den til hjertet via
nerven vagus, men blir utløst på
samme måte (trykk mot sinus caroticus
på halsen). Hadaka-jime gir som
ventet ikke disse forandringene, da
denne teknikken bare går ut på å
presse luftrøret sammen, og ikke siden
av halsen.
FORE ARM
i
ON
underarm-muskler
i
OFF
8) Urinundersøkelser.
FINGERHUD
Fig. 5
Ingen proteiner ble funnet i urinen
verken før eller etter kvelingen. Proteiner
i urinen k an nemlig sees ganske
raskt etter en nyreskade og enkelte
generelle sykdommer, og det ble altså
ikke funnet noen tegn på det her.
Diskusjon og. oppsununenng
1) Forskjeller mellom de forskjellige
shime-wasa-teknikkene.
Effekten av Okurieri-jime og Katajuji-
jime var omtrent den samme -
forsøkspe rsonene besvimte uten å føle
noen særlig smerte. Hadaka-jime var
anderledes - ingen av forsøkspersonene
besvimte, og de iherdige forsøkene
på allikevel å få det til var svært
smertefulle.
EEG ga forandringer tilsvarende det
som sees under et epileptisk anfall i
den bevisstløse perioden etter Okurieri-
jime og Katajuji-jime, mens det ikke
ble observert noen slike forandringer
under eller etter Hadaka-jime. Ved
hjelp av andre forsøk har en kunnet
framka lle lignende EEG-mønstre ved å
senke oksygenmetningen i blodet til
hjernen. Målingene av d enne oksygenmetningen
ble under kvelingene
gjort indirekte ved å ta prøvene fra
øreflippen, og prosentverdien var nede
i 82 for Okurieri-jime og Katajujijime,
mens den ikke kom så langt ned
ved Hadaka-jime. Fra andre forsøk vet
man imidlertid at det er mulig å
komme så langt ned som 60 % før
bevisstløshet inntrer når en senker
oksygeninnholdet i blodet til hjernen
gradvis, så den lavere oksygenmetningen
er en viktig medvirkende årsak,
men ikke den eneste, til at bevisstløshet
inntrer ved noen kveleteknikker.
Noen av de forandringer som inntrådte
i andre områder av kroppen kan
sies å være reaksjoner etter forandringene
i hodet, mens andre kan sies å
skyldes reflekser utløst av trykk mot
sinus caroticus, og i de fleste tilfeller
foreligger en blanding. Ved sjokk
kombinert med bevissløshet foreligger
en tilstand som kalles vaso-vagalt syndrom,
kjennetegnet ved langsom hjerterytme,
lavt blodtrykk og økt gjennomblødning
i musklenes blodårer.
Den langsomme hjerterytmen og den
økte gjennomblødning i musklenes
blodårer som ble funnet i den bevisstløse
periorien etter kveling ligner
svært på det som sees ved sjokk. Den
eksakte grunn til at denne tilstand skal
finnes ved kveling er ikke kjent, men
det skyldes sannsynligvis reflekser utløst
av de t idligere omtalte nerveceller
på halsen - sinus caroticus.
2) Ettervirkninger av kveling på
kroppen.
I de tilfeller hvor bevisstløshet inntrådte
våknet forsøkspersonene opp
igjen spontant i løpet av 10 'til 20
sekunder. EEG-mønsteret og oksygenmetningen
i blodet til hjernen var
normalt i løpet av 20 sekunder etter
oppvåkning, og etter 5 til 10 minutter
var også EKG, blodtrykk og gjennomblødningen
i musklenes blodårer norma
le. Forsøkspersonene hadde ikke
følt noe ubehag mens de var bevisstløse.
Som tidligere ne·:nt, ble kveleteknikken
avsluttet straks forsøkspersonene
besvimte, og hvis ikke dette
hadde blitt gjort, ville en kunne vente
flere a lvorlige ettervirkninger av kvelingen.
3) Hvilke fysiologiske mekanismer
som gir bevisstløshet ved shime-wasa.
Når en tar i betraktning at trykket
mot luftrøret i Had aka-jime ikke er
tilstrekkelig til å gi bevisstløshet, og
det ble påvist lav oksygenmetning i
blodet t il hjernen under k veling med
Okurieri -jime og Katajuji må det
Tan<Rtevne for piker
Uoff. NM - damer i
18. og 19. nov. 1978
Fredrikstad
PIKER:
28-32 kg:
1. Elisabeth Gunnes, Ippon JK
2. Nina Eriksen, Fredrikstad JK
3. Tanja Bakken, Fredrikstad JK
32-36 kg:
1. Karin Morelle, Marienlyst JC
2. Katrine Dunker, Marienlyst JC
3. Kristin Wilhelmsen, Sandefjord JK
3. Mette Anita Halaas, Budo Drammen
36--40 kg:
1. Anne Herlovsen, Budosør, Kristiansand
2. Mette Ulseth, Budosør, Kristiansand
3. Gro Quarstein, Vennesla JK
3. Anne Britt Juklrød, Vennesla JK
40-45 kg:
1. Kristin Øygarden, Marienlyst JC
2. Vigdis Svaland, Vennesla JK
3. Ingunn Wright, Drammen JC
~- Anne Johansen, Budo Drammen
antas at oksygenmangelen som oppstår
i hjernen på grunn av avklemningen av
blodforsyningen til hodet, er en viktig
årsak til bevisstløsheten ved shimewasa.
En må også ta med i betraktningen
de reflekser som utløst;s ved trykk mot
det tidligere omtalte sinus caroticus.
Personer med et overfølsomt sinus
caroticus besvimer og har samtidig en
langsom hjerterytme og epilepsi-lignende
kramper etter et lett trykk mot
siden av halsen. Det er ganske store
individuelle forskjeller for hvor lett
man besvimer, og dette skyldes antageligvis
forskjeller i følsomheten i sinus
caroticus.
Som en samlet vurdering k an man si
a t bevisstløsheten som tnntrer ved
kveling i judo, er d en kombinerte
effekten av oksygenmangel i hjernen
45-51 kg:
1. Liv Johnsen, Nordby IL, judogr.
2. Gerd Nyjordet, Trondheim Judokwai
3. Anne Karine Eidsvaag, Fredrikstad
JK
3. Aila Semb, Drammen JC
51-58 kg:
1. Heidi Andersen, NJJK, Oslo
2. Siren Strømme, Bergen JK
3. Anne Jacobsen, Ippon JK, Bærum
3. Kristin Jensen, Budo Drammen
+58 kg:
1. Astrid Reehorst, Marienlyst JC
2. Linda Nilsen, Drammen JC
3. Elisabeth Jensen, Fredrikstad JK
3. Gunn Evy Olsen, Arendal JK
DAMER:
...;-48 kg:
1. Karen Øien, KSI, Oslo
2. Sissi Solsvik, Bergen JK
3. Evy Berg, Bergen JK
48-52 kg:
1. Nina Nessing, NJJK, Oslo
2. Anita Brennsund, Budo Drammen
og reflekser utløst fra sinus caroticus.
4) Hvordan unngå skader som følge
av shime-wasa.
Siden det blir en stigning i blodtrykket
i forbindelse med kvelingen og
dermed økt arbeidsbyrde på hjertet,
kan det være farlig å utføre kveleteknikker
på personer med hjertefeil eller
med høyt blodtrykk. Det er også farlig
for barn og ungdom hvor sentralnervesystemet
og hjertet ikke er fullstendig
utviklet. Derimot skulle kvelingen være
harmløs hos de som er vant til det,
når en bare passer på å slippe opp
kvelingen straks ved bevisstløshet. Under
trening skulle dette gå greit, og i
konkurranser krever det årvåkne dommere.
En godt plassert shime-wasateknikk
k an imidlertid ganske raskt gi
bevisstløshet, og dommerne er ikke
a lltid så godt plassert, så en bør slippe
3. Unni Tiller, Trondheim Judokwai
3. Wencke Norup, Drammen JC
52-56 kg:
1. Grethe Frantzen, Ippon JK, Bærum
2. Torunn Skåland, Fredrikstad JK
3. Gunvor Martinsen, Marienlyst JC,
Oslo
3. Kirsten Mathisen, Sandefjord JK
56-61 kg:
1. Inger Lise Solheim, Marienlyst JC
Oslo
2. Lene Velvang, NJJK, Oslo
3. Anne Gro Tidemann, Budo Drammen
3. Solveig Brændhagen, Sarpsborg JK
61-66 kg:
1. Gro W alde, NJJK, Oslo
2. Anne Martinsen, Budo Drammen
3. Gro Christiansen, KSI, Oslo
3. Mette Berg, Fredrikstad JK
+66 kg:
1. Kari Nordheim, KSI, Oslo
2. Åse Hoff, Sofiemyr JK
3. Gry Alexandersen, KSI, Oslo
opp grepet så snart en kjenner at
motstanderen blir helt slapp eller får
muskelkramper. lppon-seieren blir det
ikke noen tvil om allikevel i et slikt
tilfelle.
TILLEGGSOPPLYSNINGER:
Ovenstående utredning er hentet fra , Bulletin
of the Association for the Scientific Studies on
Judo, Kodokan, Report I, 1958» og utgjør første
del av en større undersøkelse over medisinske
fenomen i forbindelse med shime-waza.
Den her gjengitte studie er utført av 18
japanske vitenskapsmenn fra forskjellige universi
tet 0g læreanstalter i Tokyo.
Utgiftene ved undersøkelsen ble bekostet av
Kodakans forskningsfond.
Red.
17

TRØNDERCUP 4.
(NORGESCUP)
HERRER:
-;-60 kg:
1. Terje Bakken, NJJK, 2k
2. Bjørn Sve, Stjørdal, 2k
3. Sven Oluf Stuve, NTHI, 3k
4. Kåre Bjerkan, TJK, 2k
5. Audun Johansen , Levanger, 4k
+65 kg:
1. Torstein Svendsen, TJK, 2k
2. John Bjerkås, Stjørdal, 1 k
3. Rune Bakken, NJJK, 2k
3. Yoshi Murakami, OSI, lD
7 7l kg:
1. Ketil Pedersen, TJK, lk
2. Magne Sandvik, Stjørdal, 2k
3. Dag Rune Pedersen, TJK, 3k
3. Willy Jeksrud , NTHI, 2k
-;-78 kg:
1. Per Arne Grime, NJJK, 10
2. Geir Bugge, TJK, 3k
3. Jan Hilding Eriksen, NTHI, 3k
3. Andre Dahl, TJK, 4k
-;-86 kg og +86 kg (slått sammen):
1. Geir Åstorp, Fredrikstyad, lD
TRØNDERCUP
NORGESCUP 5/78-79
Ny generasjon klar til å overta i norsk judo?
Rune Amundal (til venstre) unll'iker et angrep fra klubbkameraten Martin Strand (TJK).
Til høyre: eldre generasjon.
Årets første Trønder cup og femte
Norgescup i rekken ble som vanlig
avviklet i Nid arøhallen i Trondheim.
For første gang ble elet også mulig for
de yngre gard er å d elta . og d et satte i
høy grad sitt preg på stevnet.
Totalt ca. 90 d eltakere var med på
s tevnet og selv om d eltake ranta llet i
ungd omskl assen må tte begrenses den-
18
foto: J. Aass,·cd.
ne første gangen. viste elet tydelig at
rekrutteringen i judo er god.
Store overraskelser bød stevnet ikke
på. men sluttoppgjøret i Norgescupen
vil utvilsomt bli ganske spennende i
flere klasser.
God innsats i stevnet gjorde spes ielt
domme rne. Selv om antrekket ikke var
jevnt og rikti g over he le linja. var elet
2. Øyvind Jacobsen, NTHI. 20
3. Frans Hellern, I ppon. I k
3. Johan Finnanger. Namsos, 4k
DAMER
-;-52 kg:
1. Unni Tiller, TJK, 3k
2. Gerd Nyjordct, TJK, 4k
-;-61 kg:
1. Kari Tiller, TJK, 4k
2. Pia Lise Bårdsen, TJK, 4k
3. Kari Fenstad, Stjørdal, 4k
+61 kg:
1. Hege Nilsen, Stjørdal, 4k
2. Gro Walde, NJJK, 2k
3. Kari Nordheim, KSI, 4k
enighet om at dømminga var både jevn
og riktig til tross for at det var lite
dommere og flere av dommerne skulle
gå kamp.
Den annonserte akekonkurransen
etterpå måtte d essverre utgå grunnet
kulda (-;-26 grader), men en tur på
byen med etterfølgende nachspiel så ut
til å være et godt plaster på såret.
Velkommen til Trønder/Norgescup
28. april.
Resultater
Trøndercup 1/79
J. Aa
Norgescup 5/78-79
UNGDOM, GUTTER:
-;-32 kg:
1. Andre Knutsen. NJJK
2. St ig Traavik. NJJK
3. Espen Voll
3. Chr. Løvland
-;-45 kg:
l. Knut Eide. Trondheim Judokwai
2. Anders Strand. TJK
3. Ståle Pedersen. TJK
3. Erik Paulsen. TJK
-;-58 kg:
l. Geir Andersen. NJJK
2. Konrad Put z. TJ K
Finalekampen mellom Inge Jarl Claussen og
Steffen Kirkenes (TJK) - 65 kg klassen.
Claussen kaster Tsuri Goshi som gir waza-ari.
3. Terje Johansen, Ugla
3. Ivar Moen, TJK
-;-75 kg:
1. Ørnulf Borander, TJK
2. Pål Bugge, TJK
Foto: J. Aassved.
3. Frode Gerhartsen, Ugla
-;-36 kg:
1. Øystein Johansen, NJJK
2. Tom Rustad, NJJK
3. Kjetil Grøtting, NJJK
3. Frank R. Olsen, Levanger jk
-;-51 kg:
1. Frank 0. Buer, NJJK
2. Erlend Bottolfsen, NJJK
3. Svein Haseth, TJK
3. Torkil Trygstad, TJK
-;-65 kg:
1. Martin Strand, TJK
2. Rune Amunclal, TJK
3. Roar Solem, TJK
3. Terje Venseth, LJK
DAMER:
-;-52 kg:
1. Unni Tiller, TJK
2. Karen Øyen, KSI
3. Gerd Nyjorclet, TJK
+61 kg:
1. Kari Nordheim, KSI
2. Gro W alde, NJJK
3. Lisbeth Kjærås, Sandefjord
SENIOR HERRER:
-;-60 kg:
1. Terje Bakken. NJJK
Får jeg ikke til et kast,
så kan jeg i hvert fall finte godt!
Foto: J. Aassved.
Åpent skandinavisk mesterskap i Judo
Resultater
LETT FJÆRVEKT, -;-60 kg:
1. v.d. Benken, Tyskland
2. Schilling, Tyskland
3. Petter Lind, Marienlyst JC, N
3. Rintavalkama, Finnland
5. Eilef Handeland , Ippon JK, N
5. Giert Clausen, Marienlyst JC, N
FJÆEVEKT, -;-65 kg:
1. Wofgang Biedron, Sverige
2. Kakko, Finnland
3. Lein z, Tyskland
3. Kannis to, Finnland
5. Tore Berg, Ma rienlyst JC, N
5. Klinger , Tyskland
LETTVEKT, -;-71 kg:
1. Ronny Nilsson, Sverige
2. Anders Dahlquist, Sverige
3. Gherran, Tyskland
3. Neuvonen, Finnland
5. Erling Lie, OSI, Oslo, N
5. Holmalahti, Finnland
WELTERVEKT, -;-78 kg:
1. Lambrecht, Tyskland
2. Josefsson, Sverige
3. Jeppsson, Sverige
3. Arpiainen, Finnland
5. Kay Otto Nilsen, Vennesla JK, N
5. Tolstoy, Danmark
Avgjørende kast i finalekampen mellom Steffen
Kirkenes og Inge Jarl Claussen.
Waza-ari-avasete-ippon.
Foto: J. Aassved.
2. Kåre Bjerkan, TJK
3. Kåre Svee, Stjørdal JK
3. Eilif Due, OSI
77l kg:
1. Erling Lie, OSI
2. Alexander Dombek, Marienlyst JC
3. Magne Sandvik, Stjørdal JK
3. Dag Rune Pedersen, TJK
-;-78 kg:
1. Kent Westerby, MJC
2. Per A. Grime, NJJK
3. Torbjørn Eliassen, Levanger JK
3. Rune Torgeirson , NJJK
-;-65 kg:
1. Inge J. Clausen, MJC
2. Steffen Kirknes, TJK
3. Rune Bakken, NJJK
3. Bernt Halvorsen, NJJK
-;-86 kg:
1. Wilhelm Grimsgård, MJC
2. Øivind Jacobsen, NTHI
3. Per Hagen, MJC
3. Tom I. Ørner, MJC
MELLOMVEKT, -;-86 kg:
1. Korpiola, Finnland
2. Byczkowicz, Tyskland
3. Tom Inge Ørner, Marienlyst JC, N
3. V ainio, Finnland
5. Nilsson, Sverige
5. Schulte, Tyskland
LETT TUNGVEKT, -;-95 kg:
1. Andesmiiki, Finnland
2. Schulte, Tyskland
3. Protska, Tyskland
3. Porseby, Sverige
TUNGVEKT, +95 kg:
1. Airio, Finnland
2. J. Lysholt Petersen, NJJK, Oslo, N
3. Rhode, Tyskland
3. Carlsen, Island
5. Salonen, Finn land
5. Ka rlsson. Sverige
19
BLINDERN-CUP
Poeng BC I, BC Il, BC Ill og BC IV 1978
DAMER -;-52 kg: HERRER +60 kg:
1. Unni Tiller, TJK, 121 1. Richard Pettersen, NJJK,
2. Nina Nessin, NJJK, 114 2. Kenneth Ohlsson, Enkøping,
3. Karen Øien, KSI, 61 3. Terje Bakken, NJJK,
4. Hanne Rasturn, BJK, 15 4. Anders Tisell, Gøteborg,
5. Bjørn Sve, Stjørdal,
DAMER 52--56 kg:
1. Chalotta Engquist, Gøteborg, 120 HERRER 60-65 kg:
2. Gunnvor M. Martinsen, MJC, 106 1. Petter Lind, MJC,
3. Marianne Stensund, BJK, 50 2. Inge J. Clausen, MJC,
4. Torunn Skåland, FJK, 46 3. John Bjerkås, Stjørdal,
4. Bård I. Hansen, Sandeford,
DAMER 56-61 kg: 5. Rune Bakken, NJJK,
1. Inger L. Solheim, MJC, 180 6. Yoshi Murakami, OSI,
2. Cathrine Fuglesang, Ippon, 80 7. Tore Berg, MJC,
8. Arne Henriksen, MJC,
DAMER +61 kg:
1. Gro W alde, NJJK, 126 HERRER 65-71 kg:
2. Kari Nordheim, KSI, 105 1. Niklas Kristensson, Gøteborg,
3. Jofrid Stokstad, MJC, 76 2. Oddvar Hellan, NJJK,
4. Gry Alexandersen, KSI, 57 3. Erik Henriksen, MJC,
5. Åse Hoff, Sofiemyr, .12 4. Terje Gunnerud, Ski,
VFSTKYSTCUP 1979
I BERGEN 10.- 11. FEBRUAR
Bergen Judo Klubb arrangerte år
sin tradisjonelle Vestkystcup for 6.
gang. Stevnet samlet Lår ca. 160 deltakere
fordelt på 18 klasser for
ungdom og seniorer.
Stevnet må betraktes som vellykket,
tross noe redusert deltakelse p .g.a.
stevnekollisjon med « Vårspretten».
Senior damer og herrer avviklet sine
kamper på lørdagen. Da dette er en av
stevnene i Norgescupen, stilte noen av
landseliten opp på «startstreken». Som
det går frem av resultatlisten, la disse
beslag på de fleste medaljer av e_dleste
metall, men de lokale deltakere var
absolutt med, og gjorde et positivt
inntrykk t il glede for det entusiastiske
Bergenspublikum.
Ungdomsklassene ble avviklet på
søndagen. Her ble Vestkystcupen fullstendig
dominert av vestlandsklubbene.
Det er tydelig at det arbeides flittig
blant de yngste her «vestpå», og en del
av de lokale utøvere vil nok være med
på å endre «Judo-kartet» i årene
fremover.
G. O.
20
Resultatliste
Vestkystcup 1979
GUTIER:
Klasse 3, +36 kg:
1. Geir Angelvik, BJK
2. Ørjan Berg, BJK
3. Henning Berg, BJK
Klasse 4, +40 kg:
1. Arve Sunde, BJK
2. Gorm Ness, BJK
3. Ole Olsen, BJK
3. Stein Sundby, Asker JK
Klasse S, + 45 kg:
1. Tore Rønstad , BJK
2. Kristian W aldemo, AJK
3. Ivar Andersen, AJK
3. Thomas Tronstad , AJK
Klasse 6, ...;-51 kg:
1. Dag Espeseth, BJK
2. Tommy Johansen, BJK
5. Dag R. Pedersen, TJK,
6. Bjarne Heimdal, OSI,
7. Tom Denne, NJJK,
7. Magne Sandvik, Stjørdal,
9. Harald Kristvik, Ippon,
HERRER 71-78 kg:
90 1. Kai 0 . Nilssen, Vennesla,
79 2. Karl H. Rahlenius, Karlstad,
66
3. Bjørn Solheim, MJC,
43
4. Knut Svindland, BJK,
40
5. Lazlo Kunzl, Gøteborg,
6. Tom A. Eliassen, NJJK,
192
7. Kent Westerby, MJC,
105
HERRER 78-86 kg:
78
1. Wilhelm Grimsgaard, MJC,
76
2. Øivind Jacobsen, NTHI,
56
3. Rolf Lolke, Storfors,
40
4. Nils J. Ringdal, OSI,
30
5. Tom I. Ørner, MJC,
20
6. Geir Åstorp, FJK,
HERRER +86 kg:
218
1. John L. Pedersen, NJJK,
125
2. Gunnar Sørensen, FJK,
85
3. Jon H. Torvaldsen, Budosør,
64 3 Jørn Hansen, Ski,
3. J arie Myking, BJK
3. Pål Dinesen, Sotra JK
Klasse 7, + 58 kg:
1. Erik Bruvatne, Ven. JK
2. Richard Duesund, BJK
3. Robin Nordvik, BJK
3. Jarle Johannesen, Sotra JK
Klasse 8, + 65 kg:
1. Jan H. Olsen, Moss JK
2. Rune Midtgård, BJK
3. Eirik Andreassen, BJK
3. Willy Langeland, Sotra JK
Klasse 9+ 10, +65 kg:
1. Kay 0. Nilsen, Ven. JK
2. Jan P. Justan , Sotra JK
3. Einar Råen, BJK
3. Håkon Justad , Sotra JK
PIKER:
Klasse 5, + 45 kg:
I. Kristin Øygarden, MJC
2. Bente Larson , Sotra JK
3. Mette Hvalsbråten , Asker JK
Klasse 6, + Sl kg:
I. Anbjørg Næss, Sotra JK
2. Lisbeth Hansen, Drammen JK
3. Cristin Lien. Drammen JK

Klasse 7, ...;-58 kg: +6! kg: +71 kg:
1. Bente Straume, Sotra JK 1. Gro W alde, NJJK 40 1. Erling Lie, OSI 40
2. Mona Hansen, Sotra JK 2. Kari Nordheim, KSI 30 2. Geir Otterbeck, Bergen JK 30
3. Inger Løkkevik, Florø JK 2. Gry Alexandersen, KSI 30 3. Gunnar Røsberg, BSI 20 4. Siren Strømme, BJK
3. Kåre Nordby, Asker JK 20
Klasse 8, +65 kg:
1. Astrid Rehorst, MJC SENIOR HERRER:
2. May L. Hemer, MJC +78 kg:
3. Lena Finseth, Asker JK +60 kg: 1. Kent Westerby, MJC 40
3. Eli Skogheim, Florø JK 2. Trygve Njåstad, Bergen JK 30 1. Per Kulbraathen, Sof. JKW 40 3. Kristen Realfsen, BSI 20 2. Eirik Bruvatne, Vennesla JK 30 3. Kay 0. Nilsen, Vennesla JK 20
SENIOR DAMER
+65 kg:
+52 kg:
1. Inge Jarl Clausen, Marienlyst JC 40 +86 kg:
1. Um,i Tiller, Trondheim JKW 40 2. Yoshi Marakami, OSI 30 1. Geir Åstorp, Fr.stad JK 40
2. Ann Hovland, Florø JK 30 3. Tor Christiansen, Bergen JK 20 2. Knut Svindland, Bergen JK 30
3. Evy Berg, Bergen JK 20 3. Torstein Svendsen, Trondh. JKW 20 3. Erik Anseth, Bergen JK 20
BGORO KANO CUP En skulle tro at en sådan formidabel
stadfesting av Japan som den ledende
judonasjon skulle få dem til å se meget
lyst på den neste olympiade, men en av
trenerne uttalte meget nøkternt: «Vi
har for mange mestere, men ingen
Mester.» Hvilket skulle tyde på at de
savnet en virkelig ener. Mon tro om
det virkelig er t ilfelle når en ser på den
suverene styrke Japan viste i dette
stevnet.
Det var 14 år siden (OL 1964) Japan
hadde arrangert en verdensomspennende
judokonkurranse, og dagene
2.1.-26. no. 1978 ble ·således et selebert
møte mellom verdens beste judokas.
26 nasjoner deltok og på de tre
degene kom det 15 000 tilskuere. I
1978 var det førti år siden judoens
grunnlegger Kano døde. Denne cupen
var både for å minnes Kano og også et
av en rekke stevner som vil bli arrangert
i forbindelse med 100-årsjubileet
til Kodokan (1982).
Budokan, slik den beskrives i det
franske «Judobulletin», er et arkitektonisk
mesterverk. Intet er spart m.h.t.
komfort både for deltakere og tilsku ere.
Den elektroniske informasjonstjenesten
var direkte imponerende.
Stevnet var som sagt en cup, og uten
rekvalifiseringer. Dette gjorde konkurransen
ekstra spennende. Der hadde
mange deltakere reist halve jordkloden
rundt, for så å bli kastet etter noen
sekunder foran øynene på ca. 5 000 tilskuere
(OG ENNÅ V AR HALLEN PÅ
LANGT NÆR FULL). Som arrangørland
kunne Japan stille med fire
deltakere i hver klasse, og de viste da å
sette sitt preg på resultatlistene også.
I klassen under 60 kg sto det fire
japanere på seierspallen med Suzuki
øverst. I den neste fikk tre japanere
følge med en østtysker på tredjeplass
(Reissmann). I klassen under 71 kg sto
det atter tre japanere øverst med
engelskmannen Adams på tredje plass.
I 78 kg klassen vant japaneren Fuji,
fulgt av polakken Actamczyk. I 82 kg
klassen var det atter to japanere øverst
med engelskmannen Jacks på tredje.
Den eneste klassen Japan ikke vant,
var den under 95 kg. Her toppet
østtyskeren Lorenz fulgt av japaneren
Ninomiya og sveitseren Kostenberger
på tredje. I den tyngste klassen vant
Yamashita slik han også gjorde i den
åpne klassen. K.A.K.
Situasjon fra kampen mellom franskmannen Jean-Lue Rouge og Yamashita. Sistnevnte ble nr I og
førstnevnte nr. 2 i åpen klasse.
21
Orclliste til en del ord innom Judo
Ashi
Ayuma
Bara i
De
Dojo
Eri
Gake
Gar i
Ga tame
Geiko
Gesa (kesa)
Goshi (koshi)
Guruma
Gyaku
Hadaka
Hajime
Hane
Hansokumake
Hantei
Hara
Harai (barai)
Hi dari
Hiki
Hikiwake
Hiza
Hon
Ippon
Itami-wake
Jigotai
Jime
Jikan
Judo
Judo gi
Judoka
Juji
fot , ben
bevegelse fremover
feiing
fremover
treningssal
krave
krok
meiing
kontrollteknikk
øvelse
skjerfhold
hofte
hjul
motsatt
naken, fri
begynne
sprang, hopp
matchtaper p.g.a.
brytelse av regler
motsatt, omvendt
mage
feiing
venstre
dra
uavgjort match
kne
basis, grunnleggende
punkt, poeng
matchvinner p.g.a. at
motstanderen skadet seg
forsvarsstilling
kveling
tid
mild vei
judodrakt
judoutøver
kryss
Kaeshi (gaeshi) kontra
angripe
kasteutførelse
øverstedel, topp
Kaka ri
Kake
armlås
Ne
Newaza
0
Obi
Okuri
Osae
Osae-komi
Otoshi
Ranrlori
Rei
Renzokuwaza
Sa baki
Saser
Shiat
Shime
Shizen
Sode
Sonomama
Sore-made
Soto
Sum i
Sutemi
Tai
Tatami
Tate
Tori
Tomoe
Tsugi
Tsukuri
Tsurikomi
Uchi
Uchikomi
Uke
Ukemi-waza
Ushiro
W·.za
Yakusoku
Yoko
Yoshi
Yuseigachi
liggende
mattekamp
stor
belte
glidende
holde
holdegrep
la falle
fri trening
hilsekom
binasjonsteknikk
dreiing
blokkering
konkurranse
kvele
naturlig
erme
urørlig
tiden er ute
utvendig
hjørne
«kaste seg selv»
kropp
matte
loddrett
angriper
bue
gangart, fot følger fot
inngang
løfte opp og trekke frem
innvendig
fl. innganger uten kast
offeret (den som kastes)
fallteknikk
bakfra
teknikk
avtale
side
gå o.k.
matchvinner p.g.a.
Kam i overlegenhet
Kansetsuwaza
Kata 1) form 2) skulder DOMMERUTIRYKK:
Katame (gatame)
Keiko (geiko)
kontrollteknikk
øvelse
liten
ta fatt
Ko
Kum i
Kumikata
Kuzure
Kuzushi
Kyu
Maitta
Makikomi
Makuru
Mate
Mig i
Moro te
Nage
Nagewaza
22
fundamentale grep i gien
variasjon
balansebryting
elevgrad
«gir opp»
slingrende kast
pute
vente (stopp)
høyre
begge hender
kaste
kasteteknikk
Rei
Hajim2
Mate
Sonomama
Soremade
Yoshi
Jikan
Osel-komi
Tokete
Hontai
Ippon
hils
begynn
bryt, stans
ligg stille
kampen er slutt
fortsett
stopp klokken
godkjent holdegrep
brutt h<'ldegrep
domsavsigelse
full seier 10 p
W aza-ari halv seier 7 p
Waza-ari-nichikai-waza 5 p seier
Kinsa arbeidsseier 3 p
Shido advarsel 3 p
Chui advarsel + 5 p
Keikoku advarsel + 7 p
Hansokumake diskvalifisering+ 10 p
FORSKJELLIGE KYU GRADER:
Rokukyu
6. kyu hvitt belte
Gokyu
5. kyu gult belte
Yonkyu
4. kyu orange belte
Sankyu
3. kyu grønt belte
Nikyu
2.kyu blått belte
Ikkyu
1. kyu brunt belte
Hordaland Judo Krets
Hordaland Judo Krets avholdt den
3. febr. 1979 sitt første ordinære
årsting.
Kretsen ble stiftet 1.6. 78, og har
allerede rukket å holde et kurs + flere
samlinger ute i medlemsklubbene, som
teller 8 klubber (med ca. 450 medlemmer
tilsammen.) Det ble på årsmøtet
lagt opp til øket aktivitet med
samlinger, kurs og krets-stevner.
Det vil bli lagt vekt på bedret kommunikasjon
og samarbeid mellom
klubbene, samt støtte til de mindre
distriktsklubbene.
Vi i Hordaland Judo Krets håper at
vi sammen med de andre kretsene som
er stiftet rundt i landet, kan bidra til å
styrke «judosaken» på landsbasis. Vi
oppfordrer i den sammenheng NJF til
å støtte opp om kretsarbeidet på alle
plan.
På HJK's årsting ble Jan Weiseth,
BSI, valgt til formann for 1979.
Geir Otterbeck, BJK, ble av årsmøt.
et tilsatt som kretstrener for sesongen.
Valg av styre for 1979 ga følgende
resultat:
Formann: Jan Weiseth, BSI.
Nestformann: Odd Nilsen, Sotra Judo.
Styremedlem: Tone Vestøl, BSI.
Styremedlem: Per Strømsnes, BJK.
Kretstrener: Geir Otterbeck, BJK.
Varamedlem: Gunnar Røssberg, BSI.
Varamedlem: Christian Lien, Sjøkrigsskolen
Judo.
Adresser:
Formann: Jan Weiseth, D-1824, 5036
Fantoft.
Kretstrener: Geir Otterbeck, Frydenbøv.
29, 5031 Laksevåg.
For Hordaland Judo Krets
G. Otterbeck
HERBERT VELTE:

BALANSEBRUDD
Illustrasjon fra Herbert Velte: BudoLexikon.
1500 Fachausdriicke fernøstlicher
Kampfsportarten. Falken Verlag Erich
Sicker, Wiesbaden 1976.
Ovennevnte arbeid utgjør en innføring
i østerlandske former for kampsport
hvor emnene er ordnet og
oppført i alfabetisk rekkefølge. Boka
omfatter 137 sider og gir forklaring på
1500 forskjellige uttrykk - de som
oftest blir anvendt i judosport og er av
interesse for alle judokas.
Forfatteren gir i tillegg også opplysninger
om personer som har befattet
seg meget med østerlandsk kampsport
og beslektede emner, filosofer, instruktører
og andre fremtredende judopersonligheter.
Herbert Velte, 2. Dan
judo, var redaktør av det tyske «Judo,
fagtidsskrift for budosport» og har
skrevet flere arbeider om judo.
Hans Budo-Lexikon utgjør med sine
gode forklaringer sammen n.ed en
rekke illustrasjoner et meget informativt
arbeid.
LIVVAKT
Aftenposten meddeler den 21. august
1978 i morgennummeret at det i
Paris er åpnet tre skoler for utdannelse
av livvakter. Programmet består av 6
måneders full trening i Atemi-jitsu
(kunsten å rette slag eller spark mot
vitale og lett sårbare flater), aikido,
judo og sist, men ikke minst det s·om
blir kalt tfullcontracb. Det er en
blanding av alle slags kampmetoder;,
Steinhardt, men effektivt er det, farlig
kan det også være. Et litt for hardt tak
kan være fatalt. Likeledes står beherskning
av kniv og pistol på programmet.
Elevene er alle mellom 25 og 30 år.
Først blir de nøye valgt ut. Det kreves
en sterk fysisk og psykisk helse.
Hverken hissigpropper, krangelbasser
eller personer med en for impulsiv
karakter blir akseptert. Selvkontroll er
en meget viktig del av opplæringen.
Kurset kommer på litt over 5000
kroner. Men om vedkommende består
eksamen når de seks månedene er
over, kan hun eller han være sikre på
fort å kunne finne arbeid. Og det med
høy lønn - ca. 10 000---15 000 kroner
i måneden. Et sveitsisk selskap delvis
finansiert med amerikansk kapital , er i
ferd med å opprette et kontor i Paris
med utleie av livvakter. Man må
dessverre si at den tiden er forbi da det
kun var behov for store skremmende
karer med gorilla-armer og nøtte-hjerne
som livvakt. Nå må man ha en
grunnsolid utdannelse.
Dangradene
benevnes

Shodan
Nid an
Sand an
Yodan
God an
Rokudan
Shichidan
Hachidan
Kudan
Judan
23
«Vårspretten» i
10. FEBRUAR 1979
(Vårspretten», judo for gutter i
alderen 7 til 15 år, er avviklet i
Haugerudhallen med Norsk Judo og
Jiu-Jitsu Klubb (Tveita) som arrangør.
Det deltok hele 227 utøvere, og
kampene ble avviklet på tre matter, og
stevnet tok i alt fem timer. Deltakerne
kom fra 22 klubber hvorav tre svenske.
Selve navnet (Vårspretten» kan virke
litt malplassert nå i midten av februar,
men det spirer og gror i norsk judo, så
navnet kan være berettiget . Som en
spiss på medaljeutdelingen, hadde arrangøren
fått opp den japenske verdens-
og olympiske ·mester Isamu Somoda
(6. Dan) til å dele ut medaljene,
noe som var et særlig positivt innslag
for de unge.
Gledelig var det også at så mange
nye klubber tok for seg av medaljene,
noe som tyder på stor kvalitativ
bredde. Arrangøren NJJK ble sammen
med Fredrikstad JC tildelt premie som
beste klubber.
RESULTATER:
Kl. 0 - 0-25 kg:
1. Dan Werner Hansen, Sandefjord JK
2. Rene Hansen, Rykkin JK
3. Lars Zakariassen, Fredrikstad JC
3. Kenneth W. Reinsch, Fredrikstad
JC
Kl. 1 - 25-28 kg:
1. Kåre Gran, Sofiemyr JK
2. Morten Mosby, Fredrikstad JK
3. lvo Gunnarson, NJJK
3. Gard Johnsen, Nordby JK
Kl. 2 - 28-32 kg:
1. Runar Andresen, Drammen JC
2. Roger Sørensen, Fredrikstad JC
3. Espen Voll, Trondheim JK
3. Sverre Eldrik, NJJK
Kl. 3 - 32-36 kg:
1. Johnny Hjortsberg, Gøteborg JK
2. Ole Chr. Borgersen, Moss JK
3. Odd Arthur Eriksen, Ski IL
3. Morten Johansen, Marienlyst JC
Kl. 4 - 36-40 kg:
1. Måns Brennstrøm, Ippon JK
2. Erik Langsholdt, NJJK
3. Arild Moe, Bodusør, Kristiansand
3. David Verd11 , Marienlyst JC
24
Ha11gerudhallen
Kl. 5 - 40-45 kg:
1. Erlend D. Bottolfsen, NJJK
3. Lars Petter Totorp, Sandefjord JK
Kl. 8 - 58-65 kg:
2. Axel Lund, NJJK 1. Richard Kristiansen, Arendal JK
3. Ole Cht 2. Ole Håtun, Rykkin JK
3. Ole Chr. Remen, Ippon JC
3. Christian Ovelti, Moss JK
Kl. 6 - 45-51 kg:
1. Frank Bruer, NJJK
2. Lars Sandtorv, Drammen JC
3. Ole Sveberg, Fredrikstad JC
3. Hans J. Vik, Budosør
Kl. 7 - 51-58 kg:
1. Dag Asperud, Rykkin JC
'. Konrad Putz, Trondheim JK
3. Truls Skau, Sandefjord JK
3. Per Haugen, Drammen JC
3. Tonny Laage, Sarpsborg JK
Kl. 9 - 65-75 kg:
1. Leif Bjerkely, Rykkin JK
2. Pål Bygge, Trondheim JK
3. Tom Thommsen, Kristinehamn JC
Kl. 10/11 = + 75 kg:
1. John Andreassen, Vennesla JK
2. Ronny Wachter, NJJK
Pel.
Marienlyst Cup i Judo
Ujevn og frisk
Marienlyst Cup i judo for junior fra
15-17 år ble 17. februar avviklet på
Marienlyst skole, og det ble vist særlig
frisk judo denne gang. Nivået innen
junior-judo er svært variert og dette ga
seg utslag i mange ipponseirer (fallseirer).
Gledelig er det at så mange mye»
klubber har deltagere som kan hevde
seg helt i toppen. En klubb som må
fremheves med en rekke lovende
utøvere er Rykkin JK, som i den senere
tid har vist bra resultater på flere
judostevner. Nevnes bør også Moss JK
og Sandefjord JK for bra utøvere.
Stevnets dominerende judoutøver var
denne gang Geir Andersen, NJJK, som
vant 4 av 5 kamper på ippon. Bare
Christian Hellum, Sandefjord JK ga
Andersen skikkelig motstand. Overraskende
men godt gjort av Hellum.
Fremheves bør også Dag Bråten,
Drammen JK, en fin type som sikkert
vil la høre mer fra seg. En delt 3. plass
i denne klassen er sterkt. Kai Otto Nilsen,
Vennesla JK ble tildelt premien
for raskeste ipponseier, en utøver som
også topper premielistene i de fleste
seniorstevner. Den gode Nilsen er også
la ndslagsmann i senior og vant som
han ville.
Et godt gjennomført stevne ble
skjemmet ved at det ikke fantes førstehjelpsfolk
på stevnet. I judo som i
andre idretter kan det forekomme
skader som trenger kyndig og hurtig
behandling. Det gikk bra denne gang
- uten slike skader.
RESULTATER:
+57 kg:
1. Geir Andersen, NJ og Jiu Jitsu
Klubb
2. Per E. Johansen, Ski IL
3. Christian Hellum, Sandefjord JK
57-62 kg:
1. Frank Evensen, Sandefjord JK
2. Erik Bruvatne, Vennesla JK
3. Rune Midtgaard, Bergen JC
62-68 kg:
1. Lars Borgersen, Moss JK
2. Bent Olsby, Nesodden JK
3. Tom Jørgensen, Rykkin JK
3. Dag Bråten, Drammen JK
68-75 kg:
1. Leif Bjerkli, Rykkin JK
2. Tom E. Guffelsrød, Moss JK
3. Øivind Hellesnes, Rykkin JK
+75 kg:
1. Kai Otto Nilsen, Vennesla JK
2. Njål Hole, Kragerø JK
3. Einar Roen, Bergen JK
Pel.
BLINDERN CUP I
18. FEBRUAR 1979
Norges største judostevne, det internasjonale
Blindern Cup I - av fire
årlige stevner - ble i helgen avviklet i
Blindernhallen med KSI/OSI som arrangør.
Kvinner:
+52 kg:
RESULTATER:
1. Liv Johnsen, Nordby JK
2. Unni Tiller, Trondheim JK
3. Nina Nessing, NJJK
+56 kg:
1. Gunvor Martinsen, Marienlyst JC
2. Seren Strømme, Bergen JC
+.61 kg:
J.. Kirsten Mathisen. MJC
2. Inger Lise Solheim, MJC
3. Lise Lepsøy, Rykkin JK
+61 kg:
1. Ylva Westmann, Gavle JK
2. Gro W alde, NJJK
3. Kari Nordheim, KSI
3. Gry Alexandersen, KSI
Menn:
+60 kg:
1. Conny Nilson, Gavle JK
2. Terje Bakken, NJJK
3. Per Nordland, OSI
3. Gjert Clausen, MJC
+65 kg:
1. Inge Clausen, MJC
2. Tony Knutson, Gavle JK
3. Thomas Frykman, Gavle JK
3. Yoshi Murakami, OSI
BESØK FRA JAPAN
Et japansk trenerteam besøkte Oslo
i tida 6.-11. februar. Følgende program
var satt opp for de besøkende:
Tirsdag 6. februar:
Fellestrening hos NJJK, Tveita skole
kl. 18--20.
Torsdag 8. februar:
Fellestrening på Marienlyst skole kl.
18--20.
Fredag 9. februar:
Fellestrening hos OSI kl. 16--18.
Oppvisning i Turnhallen i Oslo kl.
20-21.30.
Lørdag 10. februar:
Landslagssamling og samling for trenere,
NIH kl. 9-18.
Per Hagen og Tom Ørner gjorde fin
innsats i oppvisningen. Her Per Hagen
sammen med en japaner.
Demonstrasjon av kime-no-kata.
Japanerteamet i Turnhallen.
+71 kg:
I. Bent Benkert, Gavle JK
2. Erling Lie, OSI
3. Dag Rune Pedersen, Trondheim JK
3. Gunnar Røsberg, Bergen Stud. IL
+78 kg:
1. Karsten Hansen, Romerike JK
2. Per Arne Grime, NJJK
3. Kai Otto Nilsen, Vennesla JK
3. Kent Westerby, MJC
+86 kg:
1. Stig Bruseth, Ippon JK
2. Tom Inge Ørner, MJC
3. Per Hagen, MJC
3. Wilhelm Grimsgaard, MJC
+86 kg:
l. Geir Astorp, Fredrikstad JC
2. Jon Lysholt Petersen, NJJK
3. Alf Lillebø, MJC
Pel.
Foto: Kj. S.
25
FORELØPIG TERMINUS'IE FOR l<I'/9
TYPE FORKORTNINGER: DELTAKERFORKORTNINGER:
IS= Internasjonat stevne U= Ungdom (7-15 år)
K = Kurs YJ = Yngre juniorer (16-17 år)
m = Møte J Eldre juniorer (18-20 år)
LL = Landslagssamling s = Senior (over 16 år og senior
T= Treningssamling gradering
KM = Kretsmesterskap p = Piker
L= Leir G Gutter
NS= Nasjonalt stevne D Damer
DK = Dommerkurs H = Herrer
Dato Type Deltakere Arrangement Sted
April:
1. Årsting Randsvangen
5.-6. EM S, D EM damer Kerkrade, Holland
7.-8. IS S, H Åpent Nederlandsk Kerkrade, Holland
7. IS D Huskvarna Cup Oxeloiund
13.-16. IS U,G Lagturnering, ungd., gutter Lippstad t, v. -Tyskland
21. IS J+S, H A:'pent Britisk Crystal Palace, London
21.-22. M N:JF EJU-kongress Bern, Sveits
24.-27. EM S, H EM individuelt J3ryssel, Belgia
28. Åpent Britisk mesterskap London
28. s S,D+H NC8/Trøndercup 2/79 Nidarøhallen, Trondheim
28.-29. IS Alle Sormlandstraffen ?
Mai:
9. KM P+D Kretsmesterskap Drammen
10. KM M Kretsmesterskap Kongsberg
11. KM G Kretsmesterskap Drammen
12. IS YJ, H Marienlyst Cup 2/79 Marienlyst skole, Oslo
13. IS S,D+H NC9/78-79/Blindern Cup 11/79 Blindern, Oslo
24.-27. EM S,H EM sen., ind. Bryssel, Belgia
26.-27. Forbundsgradering Oslo
Juni:
Juli:
August:
27.-1/9 K A-lisensierte Eksamen for EJU-dommere Beauvallon sur Mer,
Frankrike
September:
15. NS S,D+H Trøndercup 3/79 Nidarøhallen, Trondheim
21.-23. K Aut. tr.ledere B-kurs 1. weekend Kristiansand S.
29. IS YJ,H Marienlyst Cup IIl/79 Marienlyst skole, Oslo
30. IS S, D+H Blindern Cup III/79 Blindern, Oslo
Oktober:
6.7. NM J, H NM jr. ind. + lag Kongsberg
12.-14. K Alle ml A-kurs B-kurs 2. weekend Kristiansand
13.-14. L H Landslagsleir Gøteborg
20.-21. IS S, H Int. konkurranse 7+ 1 Leipzig, DDR
27. IS UG Int. tysk ungd.mesterskap Vest-Tyskland
27. NM UP NM damer (piker) Drammen
NM S, H NM lag Ås
27.-28. EM S, H EM sen. lag Brescia, Italia
27.-28. NM G NM gutter Tveita, Oslo
26
Dato Type Deltakere Arrangement Sted
November:
1.-4. EM J, H EM jr. Edinburg, Skottland
10. NS S. D+ H Trøndercup 4/79 Nidarøhallen, Trondheim
11. Åpent skandinavisk Gøteborg
17.-18. IS S,DogJ, H Nordisk damer+ herrer jr. København, Danmark
24. IS YJ, H Marienlyst Cup 4179 Marienlyst skole, Oslo
25. IS S, D+H Blindern Cup 4/79 Blindern, Oslo
Desember:
Landskamp Norge-Danmark Oslo?
3. M NJF Ekstraord. EJU-kongress Paris, Frankrike
4. M NJF !JF-kongress Paris, Frankrike
5. -9. VM S, H VM Paris, Frankrike
1980 OL S, H OL sen. herrer Moskva, Sovjet
1980 VM S, D VM sen. damer USA
1981 VM S, H VM sen. herrer Tyrkia
TRENINGSSAMLING I JUDO Petter og Jon demonstrerte og viste
progresjon i vanskelige kast.
Buskerud Judo Utvalg inviterte til
treningssamling lørdag 26. og søndag
27. januar for trenere og aktive judoutøvere.
I januar 1978 arrangerte Drammen
Judo-Club en lørdags treningssamling
med Hans Petter Andreassen som
instruktør. Dette var meget vellykket,
og vi tenkte da at når mattene er ute,
hvorfor ikke ta 2 dager.
Vi fikk låne gym.salen på Fjellheim
skole til 2 dager. Petter Lind og Jon
Simonsen fra Marienlyst Judo Club
ofret helgen til judoens utbredelse.
Innbydelse ble sendt til Bergkameratene
Kongsberg, Holmestrand, Budo
Drammen, Sandefjord, Bø og Drammen
Judo Club. Det kom 55 deltagere,
fordelt på 23 seniorer og 32 juniorer.
Juniorene var i flertall og det meste av
treningen ble lagt opp for dem, en økt
på formiddagen så en liten spisepause,
også andre økt på ettermiddagen. For
mange var de varierte øvelsene nye ting
og en lydhør forsamling lyttet når
teknikker ble fo rklart. Øvelsene ble
kjørt som parøvelser og med bytte av
partner, slik at alle fikk «hilse» på nye
judovenner. Det var mange morsomme
kommentarer da deltagerne fikk beskjed
om å gå randori med bena
bundet fast, og fikk spørsmål om:
«Har vi bruk for bena i newasa?» Eller
den lille som kastet jakka og måtte gå
randori mea en som var større og
hadde jakke på, og så at han klarte å
kaste sin partner, da var det glede å se.
Det var mange såre halser lørdag
ettermiddag, men like fullt stilte de
fleste opp søndag til 2 nye treningsøkter.
Været denne helga i Drammen var
+ 18 grader og gnistrende vintervær, så
han hadde sikkert rett som sa: «Det
var bra vi fikk trent og svettet uten å
gå ut.» Etter treningen var det spørsmål
angående egne teknikker og
spørsmål vedr. treningsopplegg.
For mange var det første gang de
var med på en slik intensiv trening.
Alle fikk forståelse av hva en må gå
gjennom for å bli bedre i judo.
Vi håper her i Buskerud at en
treningssamling i januar kan bli en
årlig sammenkomst. Vi skulle ha
sjanse for å bli bedre i judo samtidig
som vi blir bedre kjent med hverandre
i naboklubbene.
Buskerud Judo Utvalg
Thor Kirkesæther
Foto: Haakon Hallingstad.
Til v.(.: Petter Lind, Marienlyst JC. Tii b.(.: Jan Simonsen, Marienlyst JC. Foran Ola Nllaen, Budo
Drammen I kamp mot Marianne Olsen, Drammen Judoklubb.
27
Hf~t>ER 11L TO FRANSKE JUOOKAS
Den franske stat har hedret to
framstående judokas ved å tildele dem
statens fortjenestemedalje.
Henri Lamendin fikk sin medalje
utlevert den 28. februar 1978 ved en
høytidelighet i det franske judoforbunds
hovedkvarter i Paris og Shozo
Awazu fikk sin medalje overlevert ved
en hyggelig sammenkomst i salongene
til Racing Club de France den 4.
oktober 1978 i nærvær av framstående
personer i fransk judosport og klubbvenner.
Henri Lamendln, hedret av Frankrike, judoforsker
av stort format.
Henri Lamendin, tannlege av profesjon,
arbeider for tida som underdirektør
ved et forskningslaboratorium ved
universitetet i Orleans, og fra dette
universitet har det utgått en rekke
vitenskapelige arbeider over judoemner.
Lamendin har tilnavnet (Monsieur
le statistique», noe som i høy grad
skyldes forskning, med utgangspunkt i
tall. Han har i et overmåte solid arbeid
benevnt tEtude comparative pour une
pedagogie preventive des accidents
chez le judoka», 1970, tatt for seg alle
registrerte uhell i fransk judo i årene
1965-66 og 1968-69, henholdsvis 95 og
99 tilfeller og analysert disse. Resultatene
er satt opp i tabellform, her finner
vi uhellene fordelt på trening, konkurranse,
og reise tur-retur, fravær fra
treningen på grunn av uhell, mindre
enn 8 dager, mellom 8 dager og en
måned, mer enn en måned og definitivt.
Lamendin tar med tilsvarende
tabell vedrørende fravær fra arbeid.
28
Uhellene er klassifisert og det framgår
at de hyppigst forekommende
skader er følgende:
1. skulderledduttredelse
2. forvridning av tær.
3. kravebensbrudd
4. albueledduttredelse
brudd på tær
5. kneforvridninger
Uhellene er videre fordelt på beltegrader
og aldersgrupper.
Når det gjelder årsakene til de
oppståtte skader, anfører Lamendin
følgende:
1. Manglende oppvarming
2. Manglende kontroll, tilsyn
3. Uoppmerksomhet
4. Nybegynnersvakheter - dårlig
kondisjon
5. Overdreven kamptrening
6. Tretthet - overtrening
7. Dårlig fallteknikk
8. Motvilje overfor fall
9. Frykt for fall
10. For liten plass
11. Mattenes overflate og mangler ved
disse
Dette var vesentlige årsaker til
uhellene i 1965/66 og for årene 1968/
69 synes følgende forhold være årsaksgivende:
1. Manglende oppvarming
2. Manglende kontroll, tilsyn
3. Uoppmerksomhet
4. Nybegynnersvakheter
Videre: Ganske de samme grunner
som ovenfor nevnt.
Som det framgår fremhever Lamendin
for begge år manglende oppvarming
som den viktigste årsak til skader.
Dette er også et forhold som i norske
klubber bør vies den aller største
oppmerksomhet og man må vite at et
voksent menneske trenger 1/2 times
oppvarming før kroppen er gjennomvarm.
Når det gjelder skadenes fordeling
på beltegrader oppgis følgende:
1968/ 69 1965/66
Tall i%
hvite 8,1 16,9
gule 27,3 24,0
orange 14,1 3,2
grønne 18,1 11,6
blå 5,0 11,6
fiolette 0,0 0,0
brune 11,1 16,9
sorte 16,2 15,8
Med hensyn til uhell fordelt på aldersgrupper
er
21-åringer mest utsatt, dernest kommer
17-åringer, 15-åringer, 25-åringer
og eldre. ·:
Når 21-åringer er mest utsatt, skyldes
dette trolig at mange i den årsklassen
kommer tilbake fra militærtjeneste,
man tror at man er i form,
overvurderer seg selv og pådrar seg
skader.
Fra den gyldne epoke i fransk judo. S. Awazu I o-soto-garl, Paris 1950.
NOTA1'E:R OM NOEN
JUDOPUBI,IKASJONER
Norges Judoforbund avholdt den 29.
og 30. april 1978 et seminar for
judoledere på Sanner Pensjonat, Gran på
Hadeland. Det var I alt ca. 25 deltakere,
representanter fra styrer og utvalg,
kretsformenn og klubbformenn. I alt
møtte utsendinger fra 10 fylker.
Følgende emner ble behandlet:
Den gamle og den nye utdanningsmodellen,
kretsarbeid, landslagsvirksomhet,
eliteidrett/masseidrett, «Hva er judo?•,
«Norsk Judo» og økonomi. I forbindelse
med utgivelse av «Norsk Judo• holdt
Kjell Salllng et kåseri om judopublika·
sjoner. Det gjengis her I en noe forkortet
form.
I Europa har det i de siste 30-40 år
vært utgitt judo- eller jiu-jitsu-publikasjoner
og jeg skal her forsøke å omtale
noen av disse. Jeg velger først og
fremst arbeider fra sentrale land i
Europa, England, Tyskland og Frankrike,
men tar også med noen ord om
publikasjoner utgitt i Danmark og
Sverige. Jeg nevner kort litt om
innholdet og forsøker å gi en karakteristikk
av de forskjellige tidsskrifter.
La oss begynne først med Tyskland
der det allerede på 1930-tallet ble
utgitt et tidsskrift benevnt JIU-JITSU,
AMTLICH ORGAN.
Utgiver: Det tyske riksforbund for
jiu-j itsu-:;port. I Tyskland ble det i
1930 årene publisert en del stoff om
japansk sport. I relasjon til jiu-jitsu/
judo nevnes:
S. Awazu 29 år senere, æret av Frankrike.
Det tyske Asia-magasin brakte populærartikler
om judo med illustrasjoner.
E. A. Grix skrev et billedverk:
Japans Sport im Bild und Wort. 1937.
E. Behncke skrev: Das Atmen im
japanischen Sport i tidsskriftet Yamato
i 1932.
Tyskjiu·jitsu fra 30-årene, den romantiske epoke.
Lamenctms arbeid er usedvanlig
grundig og man kunne ønsket å
omtale det mer utførlig. I fagtidsskrifter
må en av plasshensyn ofte nøye seg
med å peke på stoffet og så får hver
enkelt fordype seg i emner som måtte
interessere mest.
Shozo Awazu har arbeidet for og
med fransk judo i mer enn 25 år og er
nå rådgiver for den europeiske judounion
og for den franske judofederasjon.
Han kom til Frankrike i 1950 som
Kawaishi's personlige assistent og han
fikk snart stillingen som assisterende
AV KJELL SALLING
E. Wildhagen omtalte: Japanischer
Stil des Ringkampfes (judo) i tidsskriftet
Rasse, 1936.
I 1939 kom Martin Filla's doktoravhandling:
(Grundlagen und W esen der
altjapanischen Sportkunste~ (De gammeljapanske
sportkunsters natur og
vesen) der han meget utførlig analyserer
basis og ideologi.
Interessen for Japan og for japansk
sport var stor i Tyskland på 1930-tallet
og dette hang noe sammen med det
politiske system som rådde der staten
støttet opp om alle former for kampsport.
På den rene judofront fantes også en
del aktivitet. Det ble arrangert sommerskoler
på forskjellige steder i
Tyskland med japanske instruktører,
jeg nevner Koizumi og Tani fra
London og dr. Hanno Rhi fra Sveits.
Man fikk i gang internasjonal konkurranseaktivitet,
i 1929 besøkte Budokwailaget
Tyskland og vant over
judoklubbene i Frankfurt-am-Main og
Wiesbaden. I 1930 gjorde tyskerne
gjenvisitt til Budokwai med et kombinert
lag fra Rhinland, også denne gang
med engelsk seier.
I 1931 og i 1932 utkjempet Budokwailaget
i alt 5 landskamper mot
Tyskland, 3 av konkurransene ble vunnet
av England, en ble uavgjort og
konkurransen i 1932 mot det tyske
laget resulterte i tap for England. Den
siste konkurransen før krigen, ble
teknisk direktør for det franske judoforbund.
Shozo Awazu eksponerte en ny dynamisk
stil for franske judokas i
motsetning til Kawaishi's mer statiske
form.
Franskmennene ble straks begeistret
for Awazu, ikke minst på grunn av
hans vennlige oppførsel. Ved hans
ankomst til Marseille i 1950 ble det
~oldt en stor gallademonstrasjon, 12
av de beste franske sorte belter ble
(Jined» opp, Awazu beseiret dem alle
etter tur med forskjellige teknikker og
det hele var unnagjort på noen få
minutter.
29
DER ERSTE SCHLAG BRACH DEM
MANN OAS GENICK. DER
::........,L...>1,-'-11 ZWEI TE STOPPTE SEIN HERZI
Killer and Co., tegneseriefigur fra magasinet
«Drachen•,
holdt i England i 1938, Budokwai mot
Frankfurt-am-Main, engelsk seier. Aktiviteten
ble avbnidt av krigen og alt
judoarbeid lå nede til henimot 1947-
48. Etter krigens avslutning var .all
judotrening for en tid forbudt i
Tyskland etter pålegg fra okkupasjonsmakten.
Omkring 1950 kom så tidsskriftet
JUDO, SPORT UND SELBSTVERTEIDIGUNG,
A. Glucker, Stuttgart.
Dette arbeid virket meget systematisk,
og her nevnes noen stikkord:
Almene oppsett: Judo i skoleturn,
judo for gammel og ung, vekttrening,
treningsoverdrivelse, sportsskader og
årsak, bandasjer osv.
Judokurs: Kastteknikk av Abe, 4
faser i judokast, tekniske beskrivelser
av kast, kata.
Selvforsvar: Transportgrep, forsvar
mot knivstikk og kvelning, forsvar mot
spark, jiu-jitsu for politiet m.v.
Regelverk og dommervirksomhet:
Vektklasser, østerrikske kyu-graderimgsbestemmelser,
det tyske dan-kollegium,
internasjonale kampregler
m.v. Hertil kommer så omtaler av
forskjellige mesterskap samt meddelelser
fra klubber og foreninger.
I det øyeblikk jeg sitter og skrj.ver
denm; omtale ser jeg at magasinet
bringer et intervju med Risei Kano
(nov. 1954, side 1) der det framgår at
Risei Kano overtok embetet som
president for Kodokanskolen i september
1946. Den tidligere president, Jiro
Nango, 10. Dan, trakk seg da tilbake
av helbredshensyn. Risei Kano blir
spurt om han foretrekker japansk eller
kontinental frokost, hvortil han svarer:
«I lengre tid har jeg nå foretrukket
engelsk frokost: skinke, egg og ofte
melk.» Videre: Går De ofte på kino, i
teater osv.? Kano: «Tidligere besøkte
jeg ofte teatret, noe jeg likte svært
godt, men nå får jeg sjelden tid til
dette og kino besøker jeg bare når det
er noe helt spesielt jeg har lyst til å se.»
Reporteren fortsetter: Jeg ser De
mottar en stor mengde post fra
~~ ~ ~
~~ 9~
FIG. 1. FIG. 2. FIG. :).
F IG. 4. FIG. 6.
FIG. 7. F1G. 8. F IG. 9.
Eksempel på teknisk instruksjon Budokwai-Bulletin 1950.
30
utlandet. Besvarer De posten selv? Risei
Kano: «jeg får brev fra Frankrike,
Tyskland, Italia, Sveits, Holland,
Amerika, Spania og jeg forsøker å
besvare disse så hurtig som mulig.
Heldigvis får jeg ofte hjelp til dette fra
utenlandsavdelingen her ved Kodokan.
»
Her forlater vi Risei Kano og går
over til JUDO, FACHZEITSCHRIFT
FUR BUDO-SPORTARTEN. OFFIZIELLES
FACHORGAN DES
DEUTSCHEN JUDO-BUNDES eV.
UND DES DEUTSCHEN DAN-KOLLEGIUMS
eV. Hamburg.
Tidsskriftet utkommer med 12 nummer
i året, i A-4 format, 38 sider +
omslag. Bladet inneholder instruksjonsartikler,
omtale av stevner, bokanmeldelser
og en masse for oss
uinterressante meldinger fra de forskjellige
klubber innenfor judo-, jujutsu-
og karatedisiplinene. Magasinet
virker litt tørt, skriften er bedrøvelig
liten og papiret er ikke av beste
kvalitet. Det er allikevel et blad man
nødig vil unnvære, om man skal kunne
følge med i tysk judoaktivitet.
I tillegg har det utkommet - eller
blir det utgitt en rekke tidsskrifter på
budo-området. Noen forsvinner raskt
og andre kommer til og dette gjør det
vanskelig for ikke å si umulig å følge
med i den aktuelle flom av blader og
tidsskrifter.
Her nevnes:
JUDO IN JOURNAL, ZEITSCHRIFT
FUR NORDDEUTSCHLAND,
Hamburg. 12 nummer pr. år.
22 sider + omslag.
Dette magasin er sterkt konkurranseorientert.
INTERNA TI ON ALES JUDO- UND
KARATE-JOURNAL: Lubeck. Format
A-4. 32 sider + omslag. 12
nummer pr. år.
Teknisk instruksjon i judo og karate.
Stevneomtaler.
AIKIDO AKTUELL. INFORMATIONSHEFT
FUR AIKIDO IN
DEUTSCHLAND. Utgitt av seksjon
aikido i det tyske judoforbund. 32
sider.
Orientering om aikido og aikidosport
i Tyskland.
DRACHEN. ZEITSCHRIFT FUR
KUNG FU UND ANDERE FERNOSTLICHE
KAMPFKUNST.
12 nummer pr. år. 48 sider. Format
A-4. Farger. Spekulativt budomagasin,
filmfotos fra karatefilmer, stjernegaleri,
James Bond-fotos, women detectives,
Kung-Fu-instruksjon, jiu-jitsu ved
Mike De Pasquale, tegneserier m.v.
DIE HORE KUNST DER SELBSTVERTEIDIGUNG
KUNG-FU, DIE
ABENTEUER DER UNBEZWINGBAREN:
52 sider. Format A-4. Farger.
Dette magasin utkommer i de fleste
land i Europa og inneholder en rekke
tegneserier med hovedingrediens:
Vold. Vi møter Shi-Kai der Rebell,
Zendo der Hai og Jeff Blake som slår
til igjen. I tillegg til vold inneholder
tekstene en rekke skjellsord, f.eks. «ihr
Halunken» som ikke inngikk i mitt
skolepensum.
La oss da som en motvekt til de to
sistnevnte blader gå over til JUDUREVUE
FACHZEITSCHRIFT FUR
DEN JUDOLEHRER, TRAINER,
EXPERTEN UND ALLE JUDOKA.
Format A-4. 30 sider. 4 nummer pr.
år. Omslag. Papir av god kvalitet, 4
nummer pr. år. Diisseldorf.
Dette magasin ble først utgitt av
Mahito Ohgo, hefte nr. 1 kom i juli
1976 og er et av de mest seriøse judomagasin
i Europa. Magasinet er mest
teknisk orientert, men inneholder også
stoff av historisk og filosofisk art.
Satsen er stor og lettleselig og fotografiene
er store og tydelige. Dessverre
kom Mahito Ohgo til å få økonomiske
vanskeligheter idet markedet for et
" &.:s.t~, W>"~ .
r ... ~ ·'""
såvidt seriøst blad selv i Tyskland
synes å være for lite. Fra sommeren
1978 har Falken Verlag stått som
utgiver. Dette forlag har spesialisert
seg på bl.a. utgivelse av budo-litteratur
og en del kommersielle interesser er
derfor nå mere kommet til syne i dette
magasin. Mahito Ohgo står fortsatt
som redaktør og som medarbeidere
finner vi i redaksjonen Riccardo Bonfranchi
og Ulrich Klocke og disse navn
skulle kunne garantere for et førsteklasses
innhold.
I England har det vær~ organisert
judovirksomhet siden 1918 da
klubben The Budokwai ble stiftet i
London av japaneren Gunji Koizumi.
Denne klubb ble av forskjellige grunner,
sin sentrale beliggenhet, sin alder,
og ikke minst på grunn av sitt tidsskrift,
lenge regnet som den mest
representative engelske klubb.
Klubben begynte i april 1945 å utgi
et tidsskrift, d udo, Quarterly Bulletin
», det utkom som navnet tilsier 4
ganger om året. Det siste nummer
kom i januar 1967, i alt ble 88
nummer utgitt.
Klubbens første tidsskrift ble imidlertid
utgitt allerede i april 1929,
men opphørte å utkomme et år senere
grunnet økonomiske vanskeligheter.
Dets navn var «Budokwail».
Budokwai-bulletinen må karakteriseres
som kulturorientert, preget av et
Fra Budokwaib ulletinen: En utsøkt samling framståendejudokas, Kawaishi, Koizumi, Kano og 3 gamle
Budokwai-medlemmer (1934/35}.
sobert språk - en sterk kontrast til
den vulgære språkføring som anvendes
i flere amerikanske budomagasiner.
Redaktøren, Enid Russel-Smith, understatssekretær
i helsedepartementet,
hadde en særegen evne til å animere
potensielle skribenter til å yte sitt
bidrag.
Det var journalister, forretningsmenn,
ingeniører som hadde oppholdt
seg i Japan noen tid der de hadde
kommet i berøring med judo og som
berettet om sine iakttagelser og opplevelser.
En av dem var E. J. Harrison,
en journalist som i sine unge dager
hjemme i England hadde drevet med
bryting, men som under sitt mangeårige
opphold i Japan totalt var blitt
facinert av de gamle judomestre. Han
forteller meget interessant om sine
møter med disse erverdige eksponenter
for den gammeldagse skole. Ingen
annen engelskmann har skrevet så
mange judo-lærebøker som Harrison,
og hans hovedverk er «The Fighting
Spirit ofJapan», London 1913. Boka er
på 352 sider og inneholder mange
merkverdige beretninger både om trening
og prestasjon hos de gamle mestere.
Han forteller om judoens historie,
om rituell trening, ekstraordinær
strangulasjon, mesterens minner,
mystiske aspekter ved bujutsu, kiai og
okkulte treningsformer. En del av
dette stoffet er gjengitt i Budokwaimagasinet.
En annen kar - yngre - kom til å
bli en verdifull bidragsyter. Jeg tenker
på T. P. Leggett, nå en drivende kraft i
Renshuden Judo Club, London. Han
begynte i ung alder sine judostudier
ved Budokwai, og ivrig som han var,
fikk han lov til å assistere Y. Tani når
han drog rundt omkring i London på
besøk i forskjellige judoklubber. Før
krigsutbruddet i 1939 ble Leggett sjef
for BBC's Japanskontor.
I Japan fortsatte han treningen ved
Kodokan, men satt under storparten
av krigen internert i en fangeleir. Her
fikk han dog anledning til å trene med
sine fangevoktere. Da han kom hjem
etter krigen hadde han tilegnet seg
meget judolærdom, og de erfaringene
som han høstet i Japan har han omtalt
r Budokwaimagasinet. Han beretter
f.eks . sammen med mange andre om:
<<Feil jeg har begått i min judotrening».
Han forteller her at han på grunn av
sin store høyde til å begynne med kun
konsentrerte seg om fotfeiinger. Til
31
slutt kjente alle hans treningspartnere
disse i detalj og unnvek. Han måtte så
gå inn for skulderkast og etter iherdig
trening var han i stand til å kunne
sette seg ned med rak rygg, helene
plassert i gulvet og med stussen ikke
mange centimetrene fra gulvet.
T. P. Leggett er den engelskmann
som er høyest gradert, 6. Dan.
Gunji Koizumi var også en umåtelig
flittig bidragsyter. I hvert eneste nummer
skriver han en eller flere artikler,
av og til om et teknisk emne, av og til
om et historisk eller filosofisk tema.
Det utkom i alt 88 hefte r, hver på
vel 30 sider, og sammenlagt representerer
disse hefter et omfattende verk
som behandler svært mange faser ved
judosporten.
Magasinet kostet i mange år 3 sh. og 6
p (kr. 3,50) og jeg tror det hadde et par
hundre abonnenter, og utgivelsen representerte
i alle år en belastning på
klubbens økonomi.
Senere har det kommet ut flere judomagasin
i England, men ingen av
dem har på noen måte kunnet erstatte
Budokwaimagasinet, og dette skyldes
nok i forsk rekke redaktøren Enid
Russel-Smith's innsats, hun hadde i en
sjelden stor grad evnen til å bringe
variert informasjon. Det forekom her
heller aldri et nedsettende ord om
enkeltpersoner eller om ulike retninger
innenfor judo-sporten.
Fra februar 1951 utkom ahe Judoka
», et nasjonalt magasin for britiske
klubber. I desember 1953 endret tidsskriftet
navnet til «The Judo Review».
Dette magasinet omtalte klubbvirksomheten
rundt omkring i England, og
det var mer konkurranseorientert enn
Budokwaimagasinet.
Det engelske tidsskriftet «Judo» som
nå har vært utgitt i en årrekke, er også
basert på konkurranseaktivitet - forbundsnytt,
og det er litterært sett
mindre velformet enn Budokwaiproduktet.
Vi går her over til Frankrike som uten
tvil kan karakteriseres som den store
gullgrube med hensyn til judopublikasjoner.
Det første tidsskrift på det
franske marked var judoforbundets
«Bulletin Officiel» som utkom med sitt
første nummer i januar 1950. Hvert
nummer omfattet 32 sider og bladet
utkom månedlig. Papirkvaliteten var
varierende, fra simpelt avispapir til
32
kunsttrykkpapir - heldigvis dominerte
sistnevnte type.
Kawaishi bidrog med teknisk informasjon
og Bonnet-Maury, forbundets
president, omtalte forbundsnytt som
det var svært meget av på 50-tallet.
Judosporten hørte i' Frankrike først
hjemme i bryterforbundet, men etter et
iherdig arbeid fra Bonet-Maury's side
hadde han hell med seg og fikk
opprettet et eget judoforbund.
I Frankrike var det store splittelser
innen judosporten, noen mente at judo
var et selvforsvarsystem, andre holdt
på sport, og en tredje gruppe hevdet at
judo var en kunstart. Dette resulterte
til slutt i 12 forskjellige organisasjoner
som alle arbeidet for judosporten.
Den 29. februar 1956 kom man til
enighet om å samle de forskjellige
retninger i et forbund som kom til å
hete: Federation Fran9(lise de Judo et
Disiplines Assimilees.
Organisasjonen utgir fortsatt tidsskriftet
i A-4 format med 38 sider +
omslag, 8 nummer pr. år, pris for
utlendinger 45 F. En del fotografier i
farger. Det bringer utførlig reportasje
fra stevner, franske, europeiske og
japanske.
I Paris ble det i 1948-1950 utgitt 2
årbøker, Judo International, som omtalte
judovirksomhet i de fleste europeiske
land, de inneholdt navn og adr.
på klubber, judohistorikk, judoteknikk,
bibliografi og annet stoff. Årbøkene
ble utgitt av et privat informasjonsbyrå
i Paris, innehaver Henri
Plee, medlem av Judo Club de France.
Årbøkene var tydeligvis ingen økonomisk
sucess, men trass i det, Henri Plee
forsøkte seg med publikasjon av et
tidsskrift: Kokodan Judo. Dette tidsskriftet
var for en overveiende del en
oversettelse av det japanske Kodokanmagasin,
det gjenga teknisk informasjon,
det gjenga deler av medisinske
eksperimenter foretatt ved Kodokanskolen,
det gjenga også en del historisk
stoff, omtale av gamle judoinstruktører
osv. Tidsskriftet var skrevet på engelsk
og fransk, dvs. at sidene var delt i to
med henholdsvis engelsk og fransk i de
to spaltene. Dette tidsskrift utkom i
ca. 15 år og i tidsskriftets senere år
skrev flere franskmenn om spesialemner
innenfor judo, et hefte var viet
ryggraden, et annet hefte var viet
Kodokanjudoens historie osv.
Tidsskriftet hadde en rekke fine illustrasjoner
på omslagssiden, men . var
ellers trykt på et billig papir. Kodokan
magasinet ble avløst av Buda-magasinet
med samme utgiver.
Magasinet spiller på flere strenger,
det omtaler bl.a. karate. som på
60-tallet begynte å bli en populær
sport i Frankrike. Dette magasin er
gjennomgående kommersialisert, mye
annonser, tegneserier og romaner. Bildene
er glorete, og de gjengir ikke
sannheten og virkeligheten slik som vi
opplever den i vår dojo.
Et annet fransk magasin som kort
omtales er FRANCE JUDO, et reportasjemagasin
- konkurranseorientert
- med fine fotos fra de store judoturneringer,
omtaler av Jag o.l., men
ingen teknisk· instruksjon. Bladet fikk
kort levetid.
Det bladet som jeg i dag åpner med
størst interesse er det franske sortebelte
kollegiets tidsskrift som utkommer
med 6 nummer pr. år i A-4 format
med ca. 30 sider. Det er et allsidig
tidsskrift av orienterende art, og man
har jo virkelig noe å skrive om i Frankrike.
For det første avholdes det i
Paris mange store konkurranser, det er
andre mer festivale begivenheter som
skal feires og omtales.
Bladet er delt i tre hovedgrupper:
Aktualiteter, forskning/studier, teknikk/
sport. Det er en mer allsidig pu-
The J udoka: Tokyo Hirano i London i 1952, 30 år
gammel, instruktør for den britiske generalstab.
Ingen judoka ha r ha tt en så bemerkelsesverdig
karriere. T reffes nå gjerne på sommerskolen i Papendal,
Holland.
Ko-uchi-gari, eksekpel på teknisk instruksjon i
den franske judobulletin fra 1950.
blikasjon sammenliknet med det franske
judoforbunds «Judo».
Av andre franske publikasjoner på
budoområdet nevnes: du-jitsu», «Dragon
» og «France Karate».
I 1950 ble det i Danmark utgitt en
stensilert Bulletin, benevnt DANSK
JIU-JITSU BULLETIN. Organ for
dansk Jiu-jitsu, Judo og Håndgemeng.
Den endret navn til JUDO i 1951 , og
endret igjen navnet til INTERNA TIONAL
DANSK JUDO BULLETIN i
1952.
Prisen på bladet var først kr. 0,25,
men på grunn av portoforhøyelse ble
prisen pålagt til kr. 0,30 pr. nummer.
Bulletinen var til dels preget av
sympatier og antipatier, og slike tendenser
synes jeg fa ktisk kleber seg til
senere utgaver jeg har sett av Dansk
Judo Bulletin.
Den stensilerte utgave har senere
blitt avløst av utgaver i en mer påkostet
utførelse.
Kuriost har jeg lyst til å nevne at et
dansk medlemsblad LIVJÆGEREN
ORGAN FOR LIVJÆGERSKYDESELSKABET
AF 1817 for 1950 og for
1951 i hvert nummer ga meldinger om
judoaktiviteten i Danmark.
Livjægerskydeselskabet besto av
gamle medlemmer av kongens garde
og andre med en royalistisk innstilling.
De avholdt sine tradisjonelle skytekonkurranser
med etterfølgende bespisning
og selskapelig samvær.
I Sverige finner vi bladet JUDOSPORT
som ble utgitt i årene 1964---
1967. Dette bladet ble senere avløst
av BUDO-SPORT i 1969 og dette tidsskrift
avløses igjen av tidsskriftet
«Mjuk Teknik» fra januar 1979. Utgiver
har hele tiden vært Kurt Durewall
som nå er riksinstruktør i Svenska Jiujitsu
Førbundet. Redaksjonen har sitt
kontor i Gøteborg i tilslutning til
Svenska Jiujitsuførbundets kontor og
dojo.
Dette tidsskrift kommer ut med 6
nummer pr. år, ca. 30-40 sider hvert
nummer. A-4 format. Papir av fin
kvalit~t. Magas'fuet er av noe varierende
kvalitet, ikke sjeldent innh. bladet
gjennomtenkte instruksjonsartikler
ledsaget av førsteklasses fotografier,
andre nummer kan være mer preget av
smånotiser og fotografier fra forbundets
skjøn~e dojo i Gøteborg. Det mest
verdifulle ved dette tidsskrift torde
være den rolige og kultiverte tone som
bladet holder fast ved. Tidsskriftet har
omtalt jiujitsu, Judo, karate og kendo,
men går nå over til å omtale jiu-jitsu
og mosjonsjudo. Bladet eksponerer
d~n humane form for jiujitsu, og
omtaler ikke de mer voldsomme former
som vi finner på kontinentet og i
Amerika.
I Sverige ble det for vel et år siden
/
forsøkt å starte et rent judo-tidsskrift.
Man hadde her håpet på 2000 abonnenter,
det fikk under halvparten og
magasinet kom ut bare med ett
nummer.
Under mitt kåseri pa Sanner nevnte
jeg at det fantes en del stoff om jiu jitsu-
judo i en rekke forskjellige tidsskrifter.
Verdifullt stoff ble publisert
allerede på 1890-tallet. Jeg nevnte at
Jigoro Kano flere ganger besøkte
Europa og Amerika og at noen av hans
foredrag er gjengitt i amerikansk og
europeisk tidsskriftliteratur.
Dette stoffet er så omfattende at jeg
foretrekker å ville belyse det ved en
senere anledning.
Jeg nevnte også at det i Frankrike
fantes meget vitenskapelig stoff om .
judo av nyere dato - særlig medisinske
undersøkelser.
I Frankrike er judoaktiviteten inndelt
i geografiske regioner, hver region
har en eller flere leger. Det franske judoforbund
har en sjefslege og sammen
utgjør disse et medisinsk judo-forum.
Disse leger har så utført en rekke
undersøkelser og har omtalt disse i
tidsskrifter og en del av undersøkelsene
er også forsvart for den medisinske
doktorgrad.
Forsiden på det første nummer av den engelsk-franske utgaven av Ju-Do Kodokan (desember 1950).
33
Fra Budo-Sports siste nummer, Kurt Durewall
viser en spesialmetode for innøving av o-uchi-gari
for mosjonsjudoutøvere.
Jeg nevner her noen tidsskriftartikler:
Dr. Fourre: «Den medisinske overvåkning
av judokas».
Poli og Martinet: «Den smertefulle
skulder i judotrening, forvridninger og
ufullstendige luxasjoner skulderleddet
».
Begge artikler sto i «Medecine
Education Physique et Sport», 1967.
Villiaumey: «Luxasjoner i albuen
hos judokas. Et apropos til tre observasjoner
med meget alvorlige nervekarskader
» (2 amputasjoner og en lammelse).
Medecine du Sport 1970.
I tidsskrift for Rheumatologi, 1960,
skriver fire franske leger om «Ryggen
hos sorte belter».
Når det gjelder doktoravhandlinger
nevner jeg her bare noen av titlene på
disse, fritt oversatt til norsk:
1. «Judotreningens innvirkning på
ryggraden under vekstperioden.»
2. «Korsryggen hos judokas.»
3. ((Ryggskader forårsaket ved judotrening.
»
4. (<En radiologisk undersøkelse av
ryggsøylene hos unge sorte belter.»
5. <(Et studiebidrag til forståelse av
sykelige tilstander i ryggen forårsaket
av judotrening, alderens betydning hos
utøveren sammen med en omtale av
spesialøvelser.»
Alle disse avhandlinger er av relativt
nyere dato, utgitt på 60- og 70-tallet.
De viser klart at det oppstår en rekke
problemer, spesielt i ryggen, hos judokas.
En av årsakene hertil synes å ligge i
en overdreven trening og likeledes i en
ensidig dyrkelse av «spesialøvelser».
Konkurransen i Frankrike er stor,
og skal man få noen framgang som
Japansk ~k hos Marienlyst
Det var med stor forventning MJC
så frem til besøk av den japanske
verdens- og OL-mesteren sammen med
tre andre judo-ambassadører fra judosportens
hjemland.
Møtet ble av blandet utbytte, noe
sprogvanskeligheter får ta endel av
skylden for. De fleste deltagerne hadde
nok ventet mer instruksjon av forskjellige
judoteknikker. I stedet gikk det
meste av tiden med til uchikomi-trening.
I ca. 112 time fikk de beste prøve
seg i randori, og disse ble selvfølgelig
kasteballer.
På slutten av treningen ble det litt
individuell veiledning som nok ga det
beste utbytte for deltagerne.
Japanerne ga inntrykk av å være lite
inspirerte og forskjell i mentalitet og
innsti lling til judo i Japan og Norge
gjorde nok sitt til at antagelig begge
Et bedre styrt opplegg fra japanernes
side ville nok ha bidratt til større
utbytte for den enkelte. Enhver instruksjon
må orienteres etter elevenes
parter ikke var helt fornøyde. Oppmerksomme MJC-medlemmer.
34
konkurransedeltaker, må man gjerne
ha en spesialøvelse som virkelig virtuost
beherskes. Dette nødvendiggjør
innøvelser av bestemte kast hundrevis
av ganger under treningsuken, og
fortrinnsvis i en retning, høyre eller
venstre. Belastningen blir da stor for
mange judoutøvere.
Når det gjelder verdien av skikkelig
informasjon kan den på ingen måte
undervurderes. Et tidsskrift avspeiler i
stor grad det nivå som utgiveren
befinner seg på, og det er i den
forbindelse ikke vanskelig å forstå at
Frankrike befinner seg nivåmcssig på
toppen i europeisk judosport. Interessen
for lesing om judo må opparbeides
og det kan kun gjøres gjennom et
fagtidsskrift.
De unge fester stor tiltro til det
skrevne ord, og det er derfor av den
største betydning at tidsskriftene bringer
absolutt sanne og saklige informasjoner
og ellers holdes på et etisk høyt
nivå med en tydelig oppdragende
holdning. Norges Judoforbund har en
plikt til å arbeide med informasjon og
må følgelig være villig til å satse en del
midler på publikasjonsvirksomhet.
nivå og ikke etter lærerens ønske om
nivå.
Gunnar Winther
MØIE MED KIYOSID VED KAI ØSTENSVIK
KOBAYASID
Mestre de Judo 8. Dan Judo Oube de Portugal, Lisboa
Navnet Kobayashi skulle vel være
kjent for de fleste norske judokas.
Mange traff ham på Norsk Judo og
Jiu-Jitsu Klubb's treningsleir de to
årene han underviste der, og mange vil
kjenne ham fra omtale i Norsk Judo.
Som seilende sjømann på de 7 hav
har jeg ofte fått anledning til å trene
med andre judokas både i øst og vest,
og det er med stor glede jeg her kan
fortelle litt om mitt opphold i Lisboa
der jeg møtte den sympatiske samurai
som headmaster for et stort treningsinstitutt
der.
Etterat skuta var vel fortøyd og
etterat mine plikter som førstestyrmann
var utført, fikk jeg tak i en taxi
og satte kursen for Judo Clube de Portugal.
Ved ankomsten hoppet sjåføren
ut, åpnet døren og bukket høytidelig:
«Aqui Senor JCP». Jeg gikk inn
gjennom en vestibyle og inn i det store,
luftige dojo med grønt/rødt gulv og
hvite vegger.
Jeg traff Kobayashi og fortalte ham
at jeg hadde delt att i treningsleiren på
Larkollen. Vi vekslet noen ord og jeg
ble straks invitert til å delta i treningen.
Ikke nok med det, jeg ble først
presentert for klubbens medlemmer.
Iført min judogi sto jeg nå plutselig
nokså himmelfallen tror jeg sammen
med Kobayashi og en rekke andre høyt
graderte budomen::1 sjefstreneren for
aikido og sjefs t reneren for karate og
andre instruktører. Kobayashi introduserte
meg som <dhe most prominent
Norwegian judoka, a good old friend» -
han ba klubbmedlemmene om å sørge
for at jeg måtte få et hyggelig opphold
i Portugal.
Det hersket en fullkommen stillhet i
dojo, Kobayashi og hans instruktører
ble møtt med ærbødighet og respekt.
Vi inntok Zarei-stillingen og samtlige
judokas befant seg i absolutt soI1omama.
Blikket var vendt mot dr. Jigoro
Kanos bilde på den ene veggen og «rei»
ble kommandert. Så ble blikket vendt
mot Kobayashi og påny ble «rei»
kommandert.
Deretter ble en grundig oppvarming
av alle muskelgrupper p åbegynt , først
lett og ledig, senere med større intensitet.
Etterat d en ønskede temperaturst
igning var nådd - man følte seg
«god og varm i trøya», så begynte teknikktreningen.
De nye teknikker ble
omhyggelig gjennomgått med få ord.
Her var det viktig at judokaene selv
merket seg betydningsfulle detaljer. Vi
trenet jo parvis, og den ene judoka
hadde som oppgave å legge merke til
instruktørens armbevegelser, d en andre
judoka merket seg fotbevegelsene.
Vi kunne således lett korr igere hverandre
når vi innøvet den viste teknikk.
Trenerne, 3-4 stykker, gikk stadig
rundt og korrigerte, og da alltid i
positiv retning.
Uttrykket «ikke slik» forekom ikke,
instruktøren anvendte alltid det positive
uttrykk, «slik skal du gjøre».
Unødvendig snakk var ikke tillatt,
kun rolig og intens judotrening. Måtte
man ut et ærend, hadde man pent å
spørre om tillatelse. Treningen var
uhyre effektiv, igøngen fikk anledning
til å slappe av i kroker eller sluntre
unna på noe vis.
Når man kom i-nn i treningssalen,
hilste man i ritsurei-form, likeledes når
man gikk inn på matta og av matta.
Etter endt trening slappet vi av i
dusjen og i badstua, deretter en
apeterif i baren før jeg ble invitert ut
på en herlig middag.
Senere på kvelden satte vi kursen for
en av byens bedre nattklubber hvor vi
avsluttet det hele med en «grand
fiesta ».
Det å betale for meg fikk jeg aldri
anledning til, betingelsene for dette var
at jeg først måtte få inn et kast på
Kobayashi!
Tenk dere i min situasjon, kjære
lesere, kort kan bare sies at jeg aldri
fikk den anledning.
En dag inviterte jeg Kobayashi og
hans venner innen judo-karate-aikidodisiplinen
til omvisning ombord. Skipets
stuert ble informert på forhånd og
Kobayashi demonstrerer et kast i teltet til NJ1K i Møvlka, Larkollen 1976.
35
takket være ham og hans stab ble det
hele en vellykket begivenhet. Men først
litt om ankomsten. Kobayashi og hans
følge ankom i en stor sortlakkert
BMW-limousine som langsomt gled
inn på verkstedområdet med kurs for
kjempetankeren som lå ved verkstedkaia.
Uniformerte politimenn og vakter
gjorde honnør og sto i stram giv
akt.
Ved landgangen ble følget mottatt
av noen av skipets offiserer og deretter
fulgte en omvisning ombord, en omvisning
i et teknisk eventyr som tydeligvis
imponerte våre gjester.
Som avslutning hadde jeg den ære å
invitere på lunsj i offisermessen. Her
var jeg med rette stolt over stuertens
innsats: Et veldekket lunsjbord som
avfotografert i farger ville ha vært en
sensasjon for våre dameblader. Norske
og internasjonale delikatesser på bor det
- jo, det falt i smak.
Kobayashi's første møte med norske judokas på Larkollen i august 1976.
Kabayashi inntok en fantastisk posisjon
og var begunstiget av en anseelse
som for oss er vanskelig å forstå. Han
er kjent av samtlige politimenn i
Lisboa, likeledes av alt militærpersonell.
Mange av d em har en eller annen
gang fått instruksjon ved hans skole,
en skole som nå er gammel og veletablert.
Jeg kom også på en merkelig måte
til å nyte godt av alt dette, jeg ble en
slags kjendis, og uansett hvor jeg
befant meg, på verkstedet, restauranter
eller nattklubber så møtte jeg hyggelige
mennesker.
Verkstedoppholdet tok slutt og etter
7 måneder ombord var det på tide å
reise hjem.
Men før hjemreisen bestemte jeg
meg for å slappe av noen dager i
Lisboa, og jeg tok inn på hotell Tivoli
som ikke akkurat ligger i den billigste
prisklassen.
Her traff jeg også en av Kobayashis
2500 elever uten å vite elet.
Siste dagen inviterte jeg mine gode
venner fra Judo Clube de Portugal for
å vise dem min takknemlighet. Den for
meg ukjente judoka på Tivoli hadde
Norgesmesterskapet for herrer senior
Fredrikstad 24. og 25. februar 1979.
To gull til John Lysholt Petersen, NJJK
+ 60 kg:
1. Gjert Clausen, MJC
2. John Bjerkås, Stjørdal JK
3. Kåre Bjerkan, Trondheim J. Kw.
3. Bård Hansen, Sandefjord JK
60-65 kg:
1. Jarl von Clausen , MJC
2. Petter Lind, MJC
3. Tore Berg, MJC
3. Eivind Brauer, Ippon
65-71 kg:
1. Oddvar Hellan, NJJK
2. Axel Hopstock jr., MJC
3. Tom Eliassen, NJJK
3. Gunnar Røsberg, BSJ
71- 78 kg:
I. Kay 0. Nilsen, Vennesla
2. Karsten Hansen, Romerike JK
3. Kent Westerby, MJC
3. Svein G. Kjennsrud, NJJK
36
7S-86 kg:
1. Stig Bruseth, Ippon
2. Wilhelm Grimsgaard, MJC
3. Øivind Jacobsen, NTHI
3. Per Hagen, MJC
86-95 kg:
1. John Lysholt Petersen, NJJK
2. Alf Lillebø, MJC
Åpen klasse:
1. John Lysholt Petersen. NJJK
2. Jan Jansen, NJJK
3. Per Hagen, MJC
3. Wilhelm Grimsgaard, MJC
Raskeste ippon, 4 sek.: Jarl von Clausen,
MJC.
Kongepokal: Stig Bruseth, Ippon.
Vandrepokal: John Lysholt Petersen,
NJJK.
120 deltakere.
fått greie på dette og rommet mitt ble
pyntet opp med blomster. Det ble atter
en vellykket aften med utsøkt mat og
fin service. Det var med tårer i øynene
jeg tok avskjed med mine venner,
spesielt Kobayashi. Før avreisen sendte
jeg blomster til klubben med hovedadresse
Kobayashi for igjen å vise
takknemlighet overfor denne sympatiske
gentleman.
Jeg tror så gjerne det er noe i det
ordtaket som judokaene sier: «Den dag
Kobayashi reiser fra oss, er det slutt på
judo i Portugal».
Judotrening i Paris
Teknisk komite har i møte 17.12.
1978 tatt ut følgende kandidater til
treningsleir i Paris: (3. uke 1979)
Eilef Handeland, Ippon
Oddvar Hellan, NJJK
Axel Hopstock, MJC
John Lysholt Petersen, NJJK
Tom Inge Ørner, MJC
Inge Jarl Clausen, MJC
Kent Westerby, MJC
Geir Åstorp, Fredrikstad
Per Hagen, MJC
Reserver:
Gieti Clausen, Eivind Brauer, Arne
Henriksen.
Norske Dan-grader
i judo
I listen som ble publisert i
«Norsk Judo» nr. I 1978 hadde
et navn falt ut:
ERIK LIAN, NJJK.
Utelatelsen beklages meget.
Nye regler kan gi mindre defensiv Judo
- Forbud mot uchi-mata hvor tori
stuper hodet mot matten.
- Forbud mot å trekke motstanderen
ned i ne-waza under forsøk på å sette
inn waki-gatame eller lignende teknikker
i stående posisjon.
Begge forbud straffes med øyeblikkelig
diskvalifikasjon. Forøvrig skal
det nå bare bæres kampbelter (ikke
vanlige belter) under en kamp.
Dette er noen av de vedtak som ble
fattet på den Internasjonale Judofederasjons
(IJF) kongress i desember 1978.
Mest overraskende kom imidlertid
vedtaket om at scoringer for teknikk
nå skal telle like meget som straffepoeng.
Som kjent har straffepoengene
tidligere veiet tyngst. Forslaget kom
fra Japan og gikk igjennom på tross av
at styret i IJF gikk imot. Hensikten
med vedtaket er å stimulere aktiv og
ofensiv judo. Gjennomslaget for Japan
med dette vedtaket kan forøvrig også
innvarsle et sterkere engasjement med
sikte på å få større innflytelse i IJF.
Ikke uventet har nå Japan lansert sin
kandidat for presidentvervet som er på
valg i år. Britenes Charles Palmer har
neppe til hensikt å trekke seg, så det
kan gå mot et interessant oppgjør.
Fra Japan er det fremlagt en total
omorganiseringsplan for IJF, med stor
vekt på treningsassistanse, PR-tiltak,
større åpenhet når det gjelder uttak av
dommere osv. Det er ingen tvil om at
det kan trenges fornyelse i IJF, men
Palmer er nok et aktivum for organisasjonen,
og det spørs om ikke utskiftningene
burde skje på annet hold. Et
annet spørsmål er hvilken lederstil
man vil få med den 76-årige Shigeyoshi
Matsumae på toppen. Uansett
valgutfall vil forhåpentligvis utspillet
NM piker, damer
La det være sagt med en gang: NM
for piker og damer er kommet for å
bli. Det er nå opp til forbundet å la
dette mesterskapet få offisiell status.
En rask rundspørring viste at de
aller fleste mente at nivået har steget.
Selve mesterskapet ble også en bekreftelse
på dette. Flere flotte kast, og
skikkelig fighting gjorde sitt til at
stemningen hos et fåtallig, men entusiastisk
publikum holdt seg oppe.
Et lite, men effektivt sekretariat ble
berømmet av laglederne. Andre dagen
endte man faktisk foran tidsskjemaet.
Arrangørklubben Fredrikstad Judoklubb
fo1ijener all ros den kan få.
Et negativt inntrykk satt dessverre
igjen. Første dag ble en vitne til at
flere piker ikke fikk delta fordi de ikke
holdt vekta. Dette må være lagledernes
ansvar. De bør passe på at det ikke
kniper på hektoene. Nedpining i vekt
hører ikke hjemme i barneidrett. Den
slags kommer alltid tid snok. Skuffelsen
over å ikke få delta setter dype
spor i et ungt sinn.
fra Japan føre til at IJF i fremtiden
legger opp til et utadvendt handlingsprogram
som kommer sporten til gode.
Som kjent ble VM i Barcelona i
1977 avlyst i tolvte time på grunn av
politiske komplikasjoner med Taiwans
deltagelse. Spanske myndigheter nektet
landet å delta under eget flagg og
offisielt navn Republic of China. Nå
har landet erklært at de avstår fra
enhver videre deltagelse i VM når
dette kan sette arrangementet i fare.
Det spøker for VM i Tyrkia. Dette
ble klart da landet hadde påtatt seg
arrangementet uten overhodet å kjenne
til kravene i Sporting Code, og
representanten fra Tyrkia ble konfrontert
med disse kravene på kongressen.
Det første offisielle VM for damer
går av stabelen i 1980 i USA.
Rune Neraal
37
I september 1975 fikk Drammen Ju.
do Club en henvendelse fra lærer Geir
Gardå ved St. Hallvard ungdomsskole
om å holde et judokurs for elever på
skolen, aktivitetskurs. Vi sa ja, og så
dette som en anledning til å få riktig
opplysning om judo og kanskje få
elevene videre interessert i judo, når
dette første kurset var slutt.
Kurset skulle gå over 10 kvelder
med 1,5 times instruksjon. Tiden var
satt opp til 2 timer, men vi valgte å
prøve med 1,5 time først. Jeg må tilstå
at jeg var spent på hvordan dette
skulle gå, men med samtale med Hans
Petter Andreassen fikk jeg mange gode
tips og ideer å bygge på. Han hadde jo
drevet med judo i skolen og hadde jo
en viss peiling. Det var en spent
«lærer» og 18 forventningsfulle elever
som møttes til den første judotimen
tirsdag 30. september 1975. Vi hadde
skolens gymnastikkmatter å trene på,
og når man ikke vet om noe annet, så
går det bra. Av rapporter jeg skrev til
skolen dengang om opplegg og gjennomføring
av kurset leser jeg: Elevene
var fra klassene 7- 10 og av 20
påmeldte deltok 18, men 10 stk.
gjennomførte hele kurset, 8 jenter og 2
gutter. Da ingen av elevene hadde
judodrakt, ble undervisningen lagt opp
slik at de kan utføre judokastene ved å
holde i armene til hverandre. Deltager·
ne gjennomgikk falltrening, og de
forskjellige teknikker som: hofte, arm,
skulder og benkast. Videre lærte de
fastholdinger, de ble vist armbend og
kvelinger. Vi gjennomgikk også endel
jiu-jitsu og forsvarsteknikker som lig·
ger opp til judo.
Både i 1976, -77 og -78 ble samme
opplegget brukt. Ved velvillighet fra
Budo Drammen fikk skolen låne
klubbens judomatter de 2 siste årene,
og det ble en bedre judoundervisning.
Jeg ser på rapportskjemaene at jentene
har vært i flertall og de har også holdt
ut til slutt, bortsett fra siste kursdag i
1978 da var bare guttene igjen. Det
har vært 79 elever på disse 4 årene og
av disse er det vel bare 4 eller 5 som
har begynt å trene judo etter at
kursene er avsluttet. De fleste av
elevene har hatt en elendig fysikk og
mange gym.øvelser har vært ukjente
for dem. Vi har prøvd forsiktig med
38
litt styrketrening for ben, armer og
mave, men flere har følt dette som et
ork. Det har heldigvis blitt bedre på
slutten av kursene.
Som en avskutning på judokurset
1978 tok jeg med 8 jenter fra Drammen
Judo Club. Dette var jenter i alder
fra 12 til 16 år, og de hadde trent judo
i 3 år. Jeg lånte noen judojakker og så
kjørte vi en felles trening med jentene
og guttene fra skolen. Denne siste
dagen var det bare gutter igjen, enda
jeg hadde annonsert at det ville
komme jenter fra DJC. Guttene fikk
gå kamper med jentene og dette var
populært, samtidig som guttene fikk
se at det nyttet ikke bare med fysisk
styrke. Guttene ble «vippet» rundt av
sine mindre motstandere og fikk se at
judo er en fin idrett og absolutt ufarlig
selv med 20 timers judoundervisning.
Det viser seg at deltagere som driver
annen idrettsaktivitet har bedre utbyt·
te av judokursene.
Jeg lurte mange ganger på hvem det
er feil på, lærer eller elever når vi ikke
klarte å få flere til å fortsette. Jeg tror
de fleste tok kurset fordi det var gratis
og at de trodde at i løpet av 20 timer
hadde lært så mye at de kunne
forsvare seg eller ta noen «triks» på
venn og uvenn.
Den andre erfaring vi har hatt med
judo i skolen er fra Strømsø Ung·
domsskole. Der ble det holdt en
avstemning blant elevene om fritidsaktiviteter
på skolen. Judo kom ut som
nr. l , sjakk nr. 2 og foto nr. 3. Lærer
Tormod Bakke kontaktet oss og spurte
om vi kunne hjelpe til med opplegget
med judo. De hadde tenkt 7 ganger a
1,5 time en gang i uka. Til dette kurset
meldte det seg 50 stk., men bare 16
kom med. Vi var så heldig å ha 2 av
elevene på skolen som kunne ta denne
undervisningen, som foregikk på sko·
lens gymnastikkmatter og med «tjukkasen
» som kastmatte. Det var som
sagt stor oppslutning til dette kurset,
men hvorfor søker ikke flere til de 2
judoklubbene som er her? I t illegg til
dette ·fikk vi en forespørsel fra Skoger
Barneskole i Drammen om å komme
ut på skolen og fortelle og vise hva
judo var for noe. Dette var i forbindelse
med avslutning på skolen før jul og
vi reiste ut 2 stk. og prøvde etter beste
evne å vise og fortelle om judo. Det
virket som dette var populært og god
underholdning for elevene.
Vi har også vært engasjert av Friundervisningen
i Holmestrand og Lier
med kursene «Judo for damer». Første
gang var våren 1978 i Holmestrand og
det ble en fortsettelse om høsten,
likeledes som det kom i gang et kurs i
Lier. Kursene i Holmestrand og Lier
var en kombinasjon av judo og selvforsvar,
da dette var et ønske fra damene.
Etter det andre kurset i Holmestrand
var avsluttet, tok 2 damer og stiftet
Holmestrand Judoklubb. Det er første
gang vi har opplevd at et kurs i judo
har gitt en ny klubb i tilvekst.
Jeg vil ikke trekke noen konklusjon
av disse erfaringer, men jeg tror at
judo i skolen kan innføres ved riktig
fremgangsmåte. Jeg tror det kan bli en
nyttig tilvekst til bestående gymnastikkundervisning.
Interessen er tilste·
de, det har vi konstantert.
Drammen, 20. februar 1979.
Thor Kirkesæther
Rundskriv nr. 5/79
Rud, 17. januar 1979
Nye aldersbestemmelser pr. 1. januar
1979 som følge av vedtak på
!JF-kongressen i London før jul 1978.
UNGDOM:
Til og med det året du fyller 16 år.
JUNIOR:
Det året du fyller 17, 18 eller 19 år.
SENIOR:
Fra og med det året du fyller 20 år.
I Norge (og Sverige) kan juniorer
delta i seniorstevner i utlandet, og i
alle internasjonale mesterskap kan
juniorer fra og med det året de fyller
18 år delta i seniorstevner.
Merk! Yngre junior-klassen vil ikke
lenger bli benyttet i internasjonal sam·
menheng.
For NJF
Hans Petter Andreassen
konsulent
Tre
Østfold judoutvalg avholdt 10. og 11.
mars en treningssamling i Sarpsborg
der 60 deltakere fra klubbene i
Fredrikstad, Moss og Sarpsborg møtte.
Michele og Hans Badertscher var
invitert som instruktører.
Deltakerne var vesentlig gule og
orange belter, men fra Fredrikstad
Judoklubb møtte mange av de tyngre og
mørkere belter opp og sammen med
tilsvarende typer fra Oslo, Sarpsborg og
Moss utgjorde disse en gruppe som
virkelig fikk en trening som ikke lå langt
unna landslagsnivået.
Programmet var særdeles godt utarbeidet
og innpasset i timeplanen.
Treningen var hver dag inndelt i to økter
a 1 1 /2 time, fra kl. 10--11.30, så en
halv times hvil, deretter trening fra kl.
12- 13.30. De to første øktene ble hver
dag brukt til teknisk trening mens de to
siste øktene ble mer brukt til kamptreuiug.
Mallen ble dell i to, Lk lysere
belter trente under Michele, mens Hans
tok seg av de mørkere belter.
Lørdag etter t reningen ble det holdt
en middag i Hote! St. Olav der eldre
judokas, medlemmer av landslaget og
andre deltok.
i Østfold
Ved avslutningen søndag demonstrerte
Michele og Hans Badertscher
nage-no-kata. kime-no-kata og ju-nokata
for en interessert forsamling. Det
er første gang at Østfoldklubbenes medlemmer
har fått anledning t il å se kata,
og når man til vår store overraskelse fikk
se tre kata utført med slik briljans og
eleganse, forstår man at avslutningen
utgjorde et uforglemmelig høydepunkt.
Kj. S.
TORE WILLY AUAMSEN
kretsinstruktør for Østfold fra høsten
1978, første kretsii1struktør s o111 Norges
Judoforbund har utnevnt.
39
Eneimportør for Norge:
HEIJDEN SPORT
& IMPORT
VOLDGATA 21 · 2000 LILLESTRØM
TELEFON: (02) 71 31 25 - 71 34 11
JUDO·UTS
MA TSURU DRAKTER,
BESKYTTERE,
SAMT ANNET
JUDOUTSTYR
-----SPESIALTILBUD----
Jeg bestiller: Bøker:
. . . . . . . . stk. Judo in Action, Throwing Techniques ............ . . . å kr . 26,-
. ....... stk. Judo in Action, Grappling Techniques ......... .. . . . . å kr. 26,-
. . . . . . . . stk. Ulustrated Kodokan Judo . ..... . ....... ... . ........ . å kr . 155,-
. . .... . . stk. Vital Judo Grappling .... .. .. . . . ...... . ... . ...... . . . å kr. 98,-
... . ... . stk. Vital Judo Throwing . .. . . ..... . ... .. ............... . å kr. 98,-
1
•••• • • • • stk. Martial Arts of the Orient .................... . .. .. . . å kr. 40,-
.... . ... stk. Judoveske (med påtrykk og i de norske farger) ... . .. . å kr. 85,-
. . . . . . . . stk. T-shirts (påtrykt Judo Norge) ... ... .. ............... . å kr . 36,-
. . . . . . . . stk. Risstrå sandaler
D m/kryssbånd str.10-11-12-13 ............ . ... . å kr. 30,-
o m/tå-bånd str. 4-5-6-7-8-9-10-11-12 . . .. . ....... . å kr. 30,-·
D i sort skumplast m/rødt kryssbånd
(kryss av) str. 91'2.-10-101/2 -11-111/2 .. . .. . ........... . . . . å kr. 30,-
Navn: .. ... ...... ....... ............. ... .. .. . ...... .. . . .. . ..... ..... ... .
Adr.: . .. .. ...... . . . .. ... . ...... ... Postnr./sted: . ... . ...... .. . .... ..... ... .
Tlf.: . . . .. .... .... ... ....... ...... Bestillingsdato: . .. . , ... . . ...... . ...... .
Varene sendes I oppkrav .
Porto kommer I tillegg.
CENTRAL TRYKKERIET .'SARPSBORG

Judoinfo.no

Norsk Judo, nr. 1 – 1979

Norsk Judo, nr. 1 - 1979

Informasjon om norsk judos historie. Driftes av Norges Judoforbund.