Judomagasinet, nr. 3 - 1992

Mr
Tande P Har ledet
6 høstens desidert
mest populære TV-
program. I et av
programmene var Judo et
sentralt innslag.
Judomagasinet var tilstede
- direkte i studio.
Ame Myhrvold står
1 4 sentralt i norsk
eliteidrettssatsning.
Det kan det ikke være tvil om.
Du ﬁnner portrettintervju i
bladet med mange interes-
sante meninger om judo.
F ORSIDEF OTO:
U
Ol. 96
Tande-iudo
OO
Ener Burulono
Arno Myhrvold
_
ﬁ
loiloslolurnlingon
I6
llll av hvorl
l7
Junior-sidono
louis Boguonu
20
Trening mod riktig inlonsilor
22
Dommen, or rlo nodvcniigo
2!
Er norslro judoulovoro folge?
25
lslror Cup
26
Insop
29
Gull lil Olov
30
Bronse lil Norge
31
Forlnunrlsnyﬂ
32
llosullolor
33
JUDOMAGASINET
Organ for Norges Judoforbund
lledaksjonens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
Telefon: (02) 87 46 00
Telefax: (02) 13 29 89
Redaktør:
Erik Malmen
Redaksjon:
Torger Bjørnstad
(Huset Grafisk Atelier)
Lay out:
Terje Jenssveen
Huset Grafisk Atelier
Hauger Skolevei 1
1351 Rud
Tlf; (02) 87 47 67
Graﬁsk produksjon:
A/5 Industritrykkeriet, Oslo
Abonnement
utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbrrnrlets
lisensregistrerte medlem-
mer sammen med junio-
forsikring.
líøssalgspris: Kr. 25,-
Arsabonnement: Kr. 100,-
Annonsepriser:
l/1 Side kr. 4 000,-
l/2 side kr. 2 500,-
1/4 side kr. l 200,-
1/8 side kr. 900,-
ir
I* ¥
âaou
”U/vn
-1uoot*9`
JUDOMAGASINET rellekterer
ikke rmrl'emlig'i:~' rerlaksjorreris
eller Forbunrlers syn. Alle artikler
srár for forfatternes egen regning
og gode vilje.
Signerre arrikler kan bare gjengis,
delvis eller i Sin helhet, eller lilla-
telsv fra anikkellorlaiteren. Annet
smil kan gjengis verlerlagslrirl
med kilrlelrerivisrrirrg
r
l
Et meget hektisk
judo-år nærmer seg
slutten, og mye har
skjedd siden sist.
Undertegnede
har ”skiftet jobb ”,
og jobber nå som
generalsekretær på
forbundskontoret
sammen med Else.
Arild Sand har
inntil årstinget
neste år tatt over
alle fullmakter, og
fungerer nå som
president.
Ettersommeren
har vist en meget
stor aktivitet ute i
klubbene, og det
trenger vi nå.
Heldagsskolen er
over oss, og vi
klarer ikke å skaffe
nok instruktører
utoveri 1993, hvis
. . sl = . . `
JMf10"1ﬂg0S1'1@f d@S@'"b@" 92 nn j 1 Judomagasrnet desember 92
pågangen er til-
nærmet det den
har vært nå i høst.
Det er et meget
problem,
men viser at vi
må skjerpe oss
trenerutdannings-
siden.
Når det gjelder
media er vi på
banen nå. Vi har
en sport som
interesserer, med
det resultat at vi
flere ganger har
vært på både NRK
og TV 2.
Økonomisk går
det også den
riktige veien nå, og
det ser ut til at vi
får et meget bra
resultat for 1992,
selv om vi henger
igjen på likvidi-
tetssiden.
Alt i alt bør vi se
meget lyst på
fremtiden, men det
krever at vi alle
gjør en skikkelig
jobb fremover.
/Zlﬂr

Erfaringer fra tidligere
mesterskaps-satsninger
har lært oss at det å være
for få, altså ikke et lag,
legger altfor stort press
på den enkelte. I tillegg til
at man, som del av et lag,
blir inspirert av hver-
andre, vil også det viktige
sosiale aspektet bli bedre
ivaretatt.
Satsningen baserer seg
på 9 gutter og 6 jenter,
hvor målsettingen er at 4
gutter og 3 jenter
kvaliﬁserer seg til
deltagelse i Atlanta -96.
Det satses på en jevn
progresjon i såvel
konkurranse som
treningsmengde og
intensitet. Utøverne
regnes for å være godt
nok trent til a tåle
trening/konkurranse pà
topp internasjonalt nivå
innen utgangen av 1993.
Det forutsettes at det
inngås kontrakt med hver
enkelt utøver, som blant
annet innebærer at
utøverne selv ma satse en
del midler. Det innebærer
videre at utøverne følger
det trenings-/konkurran-
se-opplegg, samt de
spilleregler som gjelder.
Foruten et trenings- og
konkurranseopplegg
nasjonalt vil følgende
trenings-/konkurranse
plan gjelde internasjonalt:
1993:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa, Japan og USA.
1 A-turnering.
5 B-turneringer.
0 VM.
0 EM.
1994:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa, Japan og USA.
3 A-turneringer.
3 B-turneringer.
0 VM.
0 EM.
1995:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa. Japan og USA.
3 A-turneringer.
1 B-turnering.
1 VM.
1 EM.
1996:
1 treningsleir i Japan.
1 A-turnering.
1 B-turnering.
0 VM.
0 EM.
1 OL.
Det legges opp til at de
utøverne som ikke har
etablert seg på A-nivå
(kvaliﬁseringskrav NOK)
innen utgangen av 1995
flyttes fra OL-opplegget.
TEKST: BJARNE HEIMDAL
1»~.;.~=,.~. f. ' -_ « 1: 'ie I' '_ ~ K .« 1 ,
c<;«J.;-<s.Ll_..l er 1 «=~.','~.,- . M.: L I .f ___
m.-.7~§zf,',j _, :mg uv;;._;.-, ~s .`,...*«,:l;»,=fr_ 3., 1,.-; ra-; «;.;if:.-. _ « _
*-1-".,.:..=~. =<->!~a»< gr'-'r,»= :_-:_,..,i fv.:--1. >f:'==.<. '=~~ ** ~
-.frir -vrzf.-å_ :~;»=$;1 1,.. '~,>+; fç>,;~. j..:;:3-'< * . . “ c -et
fr .-.-3 L' `^'.~..-=-'; ~
1 - 1 '“` rv
Jm1on1agas1`m>r desember '92 Jzldolrzczgasirzet desember '92
Ol. 96 - NJF'
92-96
ttifâﬂl -;°«i, wa, Q,-if.. 1
< .M F/ ” .. 'åå
“Jar í71=,~lf"»r s1==1':'ifÉ:1'- 15%* -'
'3".r';;:` 1'{>j«.' ,.".;`=å='~--"~>>r;},.~..,< Lå

m /=."_l _'~ ä '.`§" .,' 'W D '17-` ,;"'f^ "
. I ,_ _. ,=r;.~.-2,2 ; `f,-;f;,f~1, ' 1 _ r . 1 ,'._..; ^“ _. 1 _
._.:,;,ff§;w .»l.',a.i~.,f. j , 1 -i .L-a-,»,f ....*-=;.; .
" r-.=:z«-ej* v4:fa=...,»_ 1 1.-wa *=
,~ _] ,>1--'_i:;],=:.ﬁä9:' ,1»;;:,.l>.1~' l ,« .... .}«,
” > -
Dette er folkene
buk landslaget
Landslagstrener senior: Semor gener Fnduof Thoen
Fridtjof Thoen
Landslagstrener junior:
Rune Bergmann
Landslagstrener ungdom
Per Andre Kullbràten
Koordinator senior:
Astrid NOYÖOUEU Pene bilder og mer utførlig
Koordinator jr./ungd.: pl-esemaslon kommer 1
John Brattlid neste nummer

Tekst og foto:
TORGER BJØRNSTAD
Midt i beste sendeti
midt i det mest pnpu
TV programmet, duk
vi topp. Norsk iudo
presenterte seg på e
gøyal måte med 60
utøvere som alle sku
S-
kastes av norgesme
teren i judo, Anders
Alle skryter av NRK-T
deres lørdagsunder-
holdning nå om dagen.
rdags
programmet både når
gjelder antall seere og
blant kritikere er ”Tan
det mest populære lø
På-Programmet". Det
blitt rene ”knock-out"
seieren over konkurre
tene.
1
Det star en erfaren
stab bak dette progra
og vi tror det er noe a
årsaken til at det er b
vellykket? Og selvfølg
gjør også Tande-P og
lille kompanjong Marti
sitt til at det fungerer
sin naturlige og rett-p
stil.
Programmet er en ﬁ
blanding av smil, alvo
kjendiser og konkurra
t og
programlederjobben t
vår venn fra Trøndela
Folk liker programme
en utmerket måte.
Vog
Spenning med iudn
Programredaksjonen
ønsker så spennende
konkurranser som mulig. l
disse konkurransene skal
et panel og publikum i
salen gjette "om det
umulige er mulig" For oss
ble det: klarer Anders Lie å
kaste 60 utøvere på under -
- sekunder.
- Spenningen i studio var
stor, kan generalsekretær i
judotorbundet, Bjarne
Heimdal fortelle. Prøvene
til programmet hadde
pågått nesten hele uken og
vi hadde øvet mye.
Problemet var bare at vi
aldri hadde fått prøvet det
hele under realistiske
forhold- på direkten.
Action med friske kast på
direkten i studio 3.
EE
- Forbundsstyret arbei-
der målbevist for at Judo
skal få en bedre plass i
mediabildet. Vi satser for
å gjøre sporten vår bedre
kjent og for bedre rekrut-
tering. ikke noe media har
så stor gjennomslagskraft
og dekning som TV. Det er
vi klar over, og derfor var
vår medvirkning i dette
programmet en stor mu-
lighet og av stor betyd-
ning. Dette program-
innslaget vil bli husket
lenge, avslutter Bjarne
Heimdal.
Et innslag av denne typen
krever mange prøver. Her
slapper en spentjudo-gjeng
av mellom prøvene.
Slik så det ut i studio.
Judoutøuere, program-
ledere, kameraer og NRK-
ansatte.
Overraskende
avslutning.
Det ble en meget spen-
nende konkurranse. Ville
Anders Lie klare det
umulige? Og det så stykt
ut mot slutten. Anders
virket sliten, sekundene
tikket og det var fremdeles
mange flere som skulle
kastes. Men Anders klarte
det- såvidt.
Avslutningen var plan-
lagt som en overraskelse.
Det hadde seg nemlig slik
at lille assistent Martin har
vært med i Marienlyst
Judomagasinet desember `92 l Judomagasinet desember '92
Så der det hele over. Du
klarte det ﬁntAnders,
konstaterer Bjarne Heimdal
og Erik Mølmen.
judoklubb og kan en god
del.
Derfor ble vår sekvens
avsluttet med at Martin
kastet Anders! Vill jubel og
klapping i salen.
Stor suksess for pro-
grammet - og for norsk
judo.
É
Tande-P og Erik Mølmen
O
Hva oppnadde
vi?
Spørsmålet går til
Bjarne Heimdal som
svarer slik:
- Konkret, med utrolig
mange telefonhenven-
delser den påfølgende
uken, om hvor man
kunne begynne å trene
judo. og om hvordan
man starter klubb. Det
er selvsagt hyggelig,
men jeg tror at det
viktigste er at de som så
program-met og som
holder på medjudo /ikk
en kjem-pestimulans. I
det hele tatt den
identifisering med
sporten som vi har så
alt for lite av gjennom
media.
Det kan ikke gjentas
ofte nok at alle må
jobbe for å komme mer
i media. enten det er på
det lokale planet eller
det riksdekkende.

BJARNE HEIMDAL
OL, er over for denne
gang. Norge hadde som
kjent med seg 1 utøver,
Stig Traavik, som gikk ut
etter første kampen med
et avslitt korsbånd.
Ufattelig mye tid til
trening, planlegging og
møter føles bortkastet.
For ikke å snakke om
midlene som har vært
investert i dette
opplegget, ikke minst fra
NOKs side.
Hva har vi så igjen for
dette? For organisasjonen
Norges Judoforbund
svært så mye.
Vi har lært følgende:
Man sender ikke en
utøver til OL alene,
uansett hvor kvaliﬁsert
han/hun måtte være - og
hvorfor ikke?
Presset for á lykkes
økes proporsjonalt med
minskningen av antall
utøvere i gruppen (judo)
eller hvilken som helst
idrett,
Kan være en avgjøren-
de suksess-faktor.
Judomagasznet desember 92 Judomagasinet desember 92
Er man f.eks. 5 stk. i
gruppen, fungerer man
som et lag, noe som igjen
vil føre til en lsngt større
trygghet for den enkelte
utøver.
Den negative effekten
(like før konkurranse) av
å se andre mislykkes og
ikke minst se ledernes
negative reaksjoner på
dette, vil heller ikke bli så
stor om man er flere
sammen.
Det må legges stor vekt
på samkjøring internt i
laget, gjerne ett år på
forhånd - meget viktig.
Et på forhånd tett
samarbeide med NOK i
alle faser er helt nødven-
dig. ”Alle snakker samme
språk."
Utveksling av erfaringer
sammen med andre
forbund, toppidrett fra
andre vinklinger.
Det store øyeblikket er
kommet, haijmel,
og Stig er igang mot Laats.
hon tai til verdens-
mesteren fra 1991,
Quellmalz.
«sw-
i
Tre optimistiske gutter på
vei til innmarsj, Bjame,
Stig og Run e.
Stig møtte Laats fra
Belgia i en kamp som ble
meget jevn. Laats åpnet
med å score 2 Yuko i det
første minuttet, før Stig
våknet og scoret 1 yuko
og 1 kokka. Stig kjørte nå
så hardt at Laats fikk
shido i passivitet, før
Laats igjen scoret, og
igjen på yuko. Da var det
2 min. igjen og Stig scoret
raskt med en kokka, før
han igjen kjørte Laats så
passivt at han ﬁkk en
chui. Rett etterpå ﬁkk så
Stig kneet i klemme, med
resultat et røket
korsbånd. Han gikk
imidlertid kampen ut,
uten at det ble flere
scoringer. Resultat Laats
3 yuko, Stig 2 yuko og 1
kokka. Laats tapte senere
bronseﬁnalen på splitt
Rune og Stig utenfor judo-
hallen.
Forts. Neste side.
Vant gjorde Sampaio fra
Brasil, med Hermandez,
Cuba på den andre bron-
seplassen. Csac fra
Ungarn tok sølv i klassen,
og det var samme mann
som Stig slo uti Dutch
. , : . t
_ l
Open. (Csak er rangert
som nr. 1 i Europa og nr. 3
i verden.) Den andre 5.-
plassen gikk til Lorentzo,
Spania, som Stig også slo i
Dutch Open.
ikke akurat luksus hotel,
fra Stig og Bjames rom i
ol landsbyen.

Ved å granske resultat-
listene fra judokonkurran-
sene er det mye interes-
sant â lese, spesielt når en
sammenligner med E.M. i
Paris.
O.L. Øvelsene i judo
hadde denne gangen sam-
let 432 utøvere fra 99 land,
som var den nest største
idretten i O.L. regnet i
land.
De nordiske hadde fått
med seg utøvere de ogsá;
Sverige 3 menn og 3
kvinner, Finland 4 menn og
3 kvinner, Island 3 menn,
og Norge stilte med Stig
Traavik.
Verdt å merke seg for de
som liker statistikker:
Jentene brukte i snitt hele
80% av maksimaltiden til å
avgjøre kampene, mens
gutta lå på 53%.
Jeg ﬁkk desverre ikke
sett alle kampene.
MENN
- 60 kg
-60 hadde 43 deltakere, det
ble utkjempet 56 kamper
hvorav 28 var rene ippon
kast. Raskeste ippon 10
sek. Mest brukte kast, Seoi
nage og o uchi gari med
30 % tilsammen.
Mester ble ikke over-
raskende N. Gusseinov fra
SUS, suveren vinner i
Paris, og like bra i Barce-
lona, selv om seieren satt
AV THOR KIRKESÆTER langt inne {Y10_f k0feaﬂefeﬂ- ' det jo nevnes at den disse kampene ble avgjort
Sølvmedaljevmneren fra suverene vm,-je,-en fra på ippom og raskeste
OG BJARNE HEIMDAL Paris, Pfﬂd0yr01, k01H PH Paris B. Campargue, også ippon var på 9 sek. Seoi
gikk ut, i sin andre match. nage og o uchi gari ble
brukt som vinnerkast
-71 kg 35,1% tilsammen.
-71 kg hadde 44 deltake-re, Favoritten i klassen var
som brukte 56 kamper for VM-vinneren fra 1991, T.
å kåre CH Vinner. 35 av Koga. En annen som var
en for ham en skuffende
5. plass.
- 65 kg
-65 hadde 46 deltakere, det
ble utkjempet 60 kamper
hvorav 30 var ippon-seire,
og raskeste ippon var på
10 sek. Mest brukte kast,
sumi otoshi og uchi mata
med 33,9% tilsammen.
Finalen ﬁkk vi jo sett i
NRK TV, med Erik Mølmen
som sidekommentator.
Seieren til Sampaio fra
Brasil var grei nok, Csak
fra Ungarn ﬁkk ikke til noe.
Brasil ﬁkk dermed sin
første O.L.-medalje i Judo
historien. Den ene bronse-
medaljevinneren og
verdensmesteren fra 91,
Udo Quellmaltz, stilte ikke
i E.M. da han som mange
andre Europeere var
hjemme og ladet opp,
deriblant Csak. Finland,
Sverige, og Norge gikk ut i
første kamp, Heggvist var
tross alt i bronse-ﬁnalen i
Paris. Stig gikk en uhyre
jevn kamp med Laats fra
Belgia, men ødela kors-
båndet like før slutt. Laats
gikk til bronse ﬁnalen hvor
han tapte på splitt hon tai
for Quellmaltz, Ellers kan
Koshino [ok bronse og
kaster Nel Wagner, Ungam
1' innledende runde.
sett pa som meget interes
sant var den suverene
Eropamesteren, Heim-
berger fra Østen
K rh n n fr Fi l
Judomagasznet desember 92 Judoma asznet desember 9°
BETRÅKTNINGER ETTE
Bl- RCHDNÅ
den forventningen 1 Heim
bergers 2. match. Korho-
nen tok til slutt 9. plass.
Ellers var det flere som var
ute for å ta skalpen på
Koga. I ﬁnalen mot Hajtos
fra Ungarn ﬁkk Koga kjørt
seg kraftig og det var en
voldsom pipekonsert da
Koga ble tilkjent seieren på
splitt hon tai. Alle, unntatt
Japanerne og to dommere
mente at seieren nok bur-
de ha gått til Ungarn.
und'
Det samme skjedde
i Kogas kamp mot
hvor det nok
vaert seier andre
det hadde vært en
e om beste
uansett klasse,
ha vært vanskelig
unna Smadga fra
Bronse i Paris og
bronse her. Selv om han
tapte en kamp mot Haitos
sto han for de mest spek-
takulaere kastene som han
alle gjorde med en hånd
fra forskjellige vinkler og
sider, og alle på ippon. Det
var mange som hadde
ønsket å se Koga mot
Smadga, da begge bruker
en-håndskast, og det var
ennå flere som hadde
levnet Koga noen sjanse
skulle de ha møtt hver-
andre etter â sett fore-
stillingen til Smadga, hvor
han bl.a. kastet Dott,
Tyskland i bronsefinalen
etter bare 46 sekunder, på
en enhånds tani 0 toshi. Pâ
sine seks kamper brukte
han 7 minutter tilsammen,
slå den!
-78 kg
-78 kg hadde 42 deltakere,
det ble utkjempet 54
kamper, hvorav 38 var på
ippon, og raskeste ippon
var på 10 sek. De to kaste-
ne som ble mest brukt var
Seoi nage og uchi mata
med tilsammen 36,1%.
Vinner ble H. Yoshida,
Japan som vant alle sine
kamper pá ippon, meget
bra selv om han var ille ute
ä kjøre både mot belgieren
og rumeneren, de klarte
begge â bryte kumikataen
hans, men ikke nok til å
Koga i kjent positur kaster
vargas med sin enhånds
seoí nage.

vinne. Lars Adolfsson var
den Nordiske beholdnin-
gen denne gangen, ﬁkk et
meget unødig tap mot
Morris, USA i puljeﬁnalen,
som han kontrollerte
totalt, hadde to yuko og to
koka, før han ble lurt på en
uchi mata. l bronseﬁnalen
tapta han mot fransk-
mannen etter en jevn og
spennende kamp.
-86 kg
- 86 kg hadde 33 delta-kere,
det ble utkjempet 44
kamper, hvorav 19 på
ippon, raskeste 3 sek. De
to mest brukte kastene
var, som så ofte Seoi nage
og Uchi mata med til-
sammen 30%.
W. Legien, Polen gjorde
det igjen, gull som i Seol
1988, en taktiker av rang,
og den suverene Europa-
mesteren fra Paris P.
Tayot, Frankrike var
sjanseløs i ﬁnalen.
-95 kg
-95 kg hadde 35 deltake-re,
46 kamper, 19 på ippon og
raskeste på 4 sek, Her var
Kosiki Taoshi og Uchi mate
de mest brukte kastene
med tilsammen 28,8%.
Europamesteren fra
Paris, S. Traineau, gikk på
ryggen i sin andre kamp
mot L. White, USA, som
senere ble utslått. A.
Kovacs, Ungarn tok gull i
en meget jevn kamp mot R.
Stevens, England. Kovacs
var ikke med i E.M. Den
evig unge Robert van der
Walle deltok i sitt 5. O.L.
og tok en 7. plass. Det
burde ha vært en bronse-
ﬁnale på Robert. En av
ﬂere dommerskandaler
fratok ham den mulig-
heten,
+95 kg
+95 kg hadde samlet 29
deltakere, 40 kamper ble
utkjempet, hvorav hele 21
endte med ippon. Raskeste
ippon 25 sek. Mest brukte
kast: O uchi gari og uchi
mata med tilsammen 32,8%
D. Khakhaleichvili, SUS
slo N. Ogawa i ﬁalen med
to ganger Waza ari. Ogawa
var en av O.L,s klareste
favoritter, spesielt etter at
han vant de 4 innledende
kampene relativt enkelt på
ippon. Mens Khakhalei-
chvili var den utøveren
som brukte mest total tid
på sine kamper, og sto for
en meget negativ form for
judo. l finalen forøvrig
snudde han helt om, og slo
Ogawa helt greit.
Over til damer som for
første gang var med i O.L.
-48 kg
-48 kg: 24 deltok, det var 35
kamper hvorav 11 på
ippon, og hvor raskeste
seier var på 19 sek. Mest
brukte kast i denne klassen
var Seoi nage og o soto
gari med tilsammen 23,4%
C. Nowak tok gullet, noe
hun også gjorde i Paris
under E.M. En meget sterk
prestasjon, selv om det
nok viser at nivået i
klassen ikke er det det en
gang var. En epoke er i alle
fall over, ved Karen Briggs
5. plass. Skuffelsen var stor
i den spanske leiren, når
sølvmedaljevinneren fra
Paris, Y. Soler ikke klarte
bedre enn en 7. plass.
/ » -
og brosevinnerne fra Paris
ble slått ut.
-56 kg
- 56 kg hadde 24 delta-kere,
32 kamper, og bare 8
ippon, med raskeste pà 12
sek. Mest brukte kast var
ouchi gari og seoi nage
med tilsammen 26,6%
Nok et gull til Spania,
med kongefamilien og
Samaranch på tribunene.
Med gull fra VM 91 og sølv
fra Paris, var Blasco den
store favoritten. Hun klarte
presset, til tross for at hun
to_uker tidligere hadde
mistet sin trener og
samboer i en tragisk
motorsykkelulykke.
Gullmedaljevinneren fra
Paris, T irbrother, GBR tok
sølv.
-61 kg
- 61 kg talte 29 deltakere og
var jenteklassens største,
med 39 kamper hvorav 16
på ippon. Rakeste ippon 9
Koga er olympisk mester.
, /Y* Vår: .'<f ~_- ..=,--- “ ;:
f , -ee;-./,« ' -“ -'
K U '°'<ÉÉF3{;.f-, " 1 }*«í<t§-';1 /..
il
Yosh ida Jpn, kaster Morris
USA i finalen -78.
-52 kg
-52 kg: 25 deltakere, 35
kamper og 11 ipponseire.
Raskeste ippon 14 sek, og
mest brukte kast var O
uchi gari og seoi nage med
tilsammen 28,2%.
Gull til Spania og A.
Munoz, og nok en dom-
merskandale, hun ﬁkk helt
feilaktig seieren mot S.
Rendel, GBR i de inn-
ledende rundene. Finalen
mot Mizoguchi, Japan, var
imidlertid helt grei. Sølv-
.X
1%-
sek. Mest brukte kast var
Kosiki taoshi og seoi nage
med tilsammen 35,4%.
Vinner ble C. Fleury,
Frankrike, meget knapt
over Arad fra Israel. Fleury
klarte bare 5. plass fra E.M.
men kom meget sterkt
tilbake her. Ved neste
korsvei er det vel store
sjanser for at det er en
dame fra Israel som
kommer til å trone på
toppen.
Judomagasinet desember '92 Judomagasínet desember '92
sek. Mest brukte kast, var
uchi mata og o uchi gari
med tilsammen 29,8%.
Gull til Kim Mi -Jung fra
Sør Korea som møtte Y.
Tanabe, Japan i ﬁnalen, en
ﬁnale som ble meget bra
og som ble avgjort pà hon
tai. Koreaneren var nok
jenteklassens beste
utøver, det var judo av høy
klasse. -72 var også kanskje
den beste jentklassen med
mye bra judo.
Graves, Canada, slo
sensasjonelt ut F ujimoto,
Japan, 1' første runde
-66 kg
-66 kg: 21 deltakere, 31
kamper og 15 seire på
ippon, hvorav raskeste var
på 7 sek. Mest brukte kast
var igjen Kosiki taoshi og
Seoi nage med tilsammen
28,5%.
Gull til Cuba og O Reve,
meget sterk jente som
tapte klart for sølv vinne-
ren fra ltalia, E Pierantozzi
under V.M. i 1991, da
Pierantozzi tok gull, noe
hun også klarte i Paris E.M
-72 kg
-72 kg: 22 deltakere 32
kamper og 15 ipponseire.
Raskeste ippon var på 5
+72 kg
+72 kg hadde 21 deltakere,
32 kamper og 16 seire på
ippon, hvorav raskeste på
8 sek. De to mest brukte
teknikkene var Harai
makikomi og 0 uchi gari
med tilsammen 33,3%.
Kineseren Z. Xiaoyan
vant som hun ville, men
med 170 kg så var vel ikke
det så rart. Villanueva,
Cuba var sjanseløsi ﬁnalen.
Jente-judo er i alle fall
kommet for â bli, men det
er ennå så mye rart â se,
at norske jenter bør ha en
meget god sjanse til à
hevde seg internasjonalt.
Men de må raske på, for
utviklingen er eksplosiv i
jentejudoen nå.

ltrne Myhrvold er
president i Norges
Olympiske Komite.
til DL pa Lillehammer i
1994 er han norsk elite-
idretts mest betydnings-
fulle person. l tillegg til
a være president i
Norges Olympiske
Komite (NOK) har han
ogsa vervet som vise-
president i Lillehammer-
0L's mange styrer. På
"fritiden" er han direktør
i Tiedemann.
Tekst og foto:
TORGER BJØRNSTAD
Nå skal det dreie seg om
sommer-OL satsing
generellt og judo spesiellt.
Hva er intensjonene med
Norge's OL-satsinger, spør
vi Arne Myhrvold. Er det
viktigste à delta som
norske kjemper i den
gamle dugnads og ama-
tørånden, eller er vi med
for å vinne?
Han tenker seg litt om,
setter øynene rett i meg,
og svarer ikke uventet: - Vi
ønsker kun å ha med i
troppen utøvere med
realistiske sjanser til å ta
poeng eller medalje. Det
er satt tøffe kriterier for
deltagelse i den enkelte
gren, og vi er ambisiøse.
Svaret må virke som å
dusje i isvann for ung-
dommen med håp om
lettvint suksess og tro på
medaljer, ære, glitter og
stas. Eller er dette kanskje
det beste signaleffekt som
kan gis og nettopp det som
skal til for å stimulere
talenter og skape enere?
Poeng og medaljer
Judo er en stor idrettsgren
i sommer-OL sammenheng,
I Barcelona var dette en av
de idretter hvor det ble
delt ut flest poeng og
medaljer. Er det da ikke
slik, Arne Myhrvold at en
bred norsk satsing på Judo
ville kunne bli svært
poenggivende?
- Antallet poeng og me-
daljer er relativt uinteres-
sant, svarer han. Det som
teller for oss er hvilken
satsing Norges Judofor-
bund gjør. Det ligger i hele
den måten vi driver topp-
idrett på i Norge. Det er
Jltt]0I7I(7güSIII8I d6§6I77béI 92 ,]1,4(]0m(1gg_5j;1g[ dg ggnjbgr 9°
Det er viktig å holde seg i
form, påpeker Arne
Myhrvold, og går foran med
et godt eksempel.
særforbundene som har
ansvaret, og det er sær-
forbundene som må
komme med innspill
overfor oss. Vi støtter opp
og hjelper der hvor vi blir
presentert for talenter som
har potensiale. Husk at vi i
Norge er ikke som det
gamle DDR, hvor de så
etter hvilke idretter som
gav størst uttelling og
prestisje, for så å starte
opp en "fabrikk" rettet mot
den utvalgte idretten. Vi
er et lite land med
begrensede ressurser og vi
må se etter mulighetene à
gripe dem når de er der.
Medialokusering
betyr penger
Er det i realiteten noen
utvikling i norsk idrett,
spør vi, og peker på at det
var omtrent de samme
idrettene som hevdet seg i
Seoul som i Barcelona-OL.
- Dette henger mye
sammen med det arbeidet
som drives i det enkelte
særforbund. Noen for-
bund har valgt å satse
målrettet og langsiktig på
toppidrett, og fått resul-
tater deretter. Penger og
fokusering i media er to
stikkord, sier han, enten vi
liker det eller ikke, Og
pengestrømmen øker når
mediafokuseringen øker.
Fokuseringen pa OL er
enorm og unik, så enkelt er
liksom det. De forbund
som har fått frem topp-
utøvere og så har en
publikums og media-
vennlig presentasjonsform
får oppmerksomhet,
økonomiske midler - og
resultater.
- Jeg ser gode tendenser
i Norges Judoforbund, og
vi konstaterte stor vilje og
mye godt arbeide foran
Barcelona OL. Men husk
igjen på ansvarsfordelin-
gen i norsk idrett, sier han.
Norges Judoforbund må
arbeide målrettet, godt og
overbevise oss om at de
har talentene. De må vise
at de er villig til å gjøre
den riktige OL-satsingen,
sier presidenten i NOK,
Arne Myhrvold.
Ble aldri noen stjerne
selv
Han har blitt varm i trøya
nå, og svarer strukturert,
gjennomtenkt og elite-
riktig på OL-idrettens
vegne. Men hvordan er
det med han selv, har han
fulgt sin egen oppskrift
opp igjennom årene?
- Nei jeg hadde ingen
ambisjoner om noen OL
deltagelse, svarer han og
smiler. Jeg sparket
løkkefotball som alle andre
på Bjølsen, og utmerket
meg ikke som noe talent.
på oppløpssida og var
først i mål.
_ - Jeg hadde nok større
interesse for Bjølsens rike
musikkliv, og gikk gradene
fra guttemusikken via
ungdomskorps til
storband.
- Det var først i studie-
tiden at jeg kom inn i et
riktig idrettsmiljø. Det ble
ikke noen imponerende
prestasjoner, men jeg
hadde stor glede av
idretten og ﬁkk gode
Jeg ser gode tendenser í
Norges Judoforbund, og vi
konstaterte stor vilje og mye
godt arbeide foran
Barcelona-OL, sier Ame
Myhrvold 1' dette intervjuet.
Om vinteren gikk vi på
skøyter i OSK, og en gang
jeg gikk mot Lasse Efskind
på 500 meter trodde jeg
endelig at jeg skulle få en
seier og slá han da han falt
i første sving. Men Lasse
reiste seg opp, børstet
snøen av klaerne og rettet
på lua. I-lan paserte meg
venner i orientering og på
ski. hvor jeg var en habil C-
løper. Jeg prioriterte
matematikk studiene, og
etterhvert ble det også
pedagogikk og organisa-
sjonspsykologi.
- Men nå betyr det mye
for meg å være i god form.
Jeg trener fra 4 til 6 økter i
uken og løp 8,5 kilometer
idag tidlig. Jo da, formen
er akseptabel den.
Utviklingen videre
Hva opplever du som den
største utfordringen norsk
Judo står overfor?
-Jeg tror det er viktig,
sier han, at en idrett ikke
stagnerer. Publikums
interesse og de mulig-
hetene som ligger i media
er i stadig forandring. Jeg
må medgi at jeg ikke
kjenner Judo godt nok,
fordi jeg tross alt er en all
rounder, men det er et
tankekors for meg at jeg
ikke riktig skjønner hva
som skjer på judo-matta.
Som i flere andre idretter,
må dette være Judo-
sportens største utford-
ring. Idretten må utvikles
dit hen at den er lett å
oppfatte og forstå for
publikum. Da øker inter-
essen og derigjennom
mediaforkusering. Og så
denne pengestrømmen da,
som trengs for å satse som
jeg nevnte tidligere.
Tenk konstruktivt, opp-
fordrer han til slutt, og
peker på at Judo sporten
bør kunne utvikles til å bli
mere publikumsorientert. -
Ofte forstår publikum ikke
hva de skal se etter. Gjør
sporten forståelig for folk
ﬂest. Se på og lær av
tennis. Der skjer det noe
hele tiden, reglene er enkle
og det er lett for publikum
å se forskjel på hva som er
godt og dårlig spill.
Poengberegningen er enkel
og publikum har den fulle
oversikten.
Og til slutt, husk at det
er bare 4 år til den olym-
piske ilden tennes i
Atlanta. Ved hjelp av
målrettet og riktig satsing
kan judo bli en ny norsk
suksess.
Lykke til!

AV BJARNE HEIMDAL
FOTO: JOHN BRATTLI
55 utøvere ug ledere var
samlet til det årlige
høstmøtet pa Beito-
stølen. Det ble 3 lange
men svært interessante
dagen
Alle 3 Iandslagstrenere
var til stede sammen med
begge koordinatorene.
Pà fredag ble topp-
idrettsopplegget frem til
1996 presentert.
Lørdag gikk med til trening
og spilleregeldiskusjon
mens søndag gikk med til
trening og trenings-
opplegg fremover, hva som
skal til av mengder, kon-
kurranser, konkurranse-
forberedelser, sukksess-
faktorer, og hva som er
toppidrettskultur. Mange
og svært interessante
diskusjoner, av typen vi
må ha mye mer av.
Flere ledere/trenere bør
imidlertid være til stede på
slike samlinger, slik at så
es.
(.«~.
mange som mulig snakker
samme "sprâk".
Vi må bare innse at vi
blir stående der vi er, hvis
ikke alle er med og tar
mange tak fremover nå. Vi
tåler rett og slett ikke at
utøvere slutter fordi de
ikke har et opplegg de kan
følge.
Vår landslagstrener Fridtjof
Thoen i aksjon.
Esther Myrebøe og
Stian Jespersen.
Medalieoversikt i Judo i Barcelona-UL
MENN Gälll Sølv Brolnse
SUS
Japan
Ungarn
Brasil
Polen
Sør-Korea
Frankrike
USA
England
Tyskland
Canada
Nederland
Israel
Cuba
r->-r-^lD
Tyskland ﬁkk bare tre 5. plasseri dameklassen og pá
herresiden _ble det en 5. plass til Spania og Sverige. For
Spania en klempeskuffelse på hjemmebane, men for
Sverige en ﬁn overraskelse.
1
2
,_.,_.,_.._i
2
1
2
2
--N
. , 1 l ' 1 . . ' V l 777
Judomagaslnet desember 92 l r Judomagasmer desember 9..
Økning uv
|udol|sensen
Lisensen er over oss igjen.
Mange har vært flinke til â
løse inn lisensen denne
gangen, men det er frem-
deles noen som ligger
etter. Som vi alle vel har
merket oss, ble det en
formidabel økning i lisen-
sen for 1992/1993. Det har
flere årsaker;
ii;

fKopimaskiner far`
alle beho 0 ll modeller
0 Driftssikre maskiner
I/IINOLT/- - Meget god kopikvaiiter
ap/' og Data cr.s
Nedre Rommen 3, 0988 Oslo 9, Tlf. 02-lO 92 lO. Fox. 02-l0 92 50.
J
=`=
Økning i
skadeutbetalinger
Skadeomfang kombinert
ned skadeutbetalinger har
vært og er sterkt økende,
med ﬂere skadeutbetalin-
ger på mellom kr. 50.000,-
og kr 70.000,-. Og det er
IKKE toppidrettsutøvere.
Fierning av engangs
hrudrlerstatning
Det har også vært en
meget sterk kritikk mot at
man ikke har fått erstattet
brudd med annet en kr.
1500,-i engangs-erstatning.
Dette har vi tatt konse-
kvensen av, så nå er
brudderstatningen med
igjen. (Nå dekkes alle
brudd.)
Færre lisensierte
Ellll antatt
Til sist, antallet av de som
har forsikret seg har
desverre vært lavere en
antatt, 1800 personer, mot
3000 som var det tallet vi
forhandlet pris ut i fra. Så
ved et høyere antall
lisensierte er det også en
mulighet for at prisen kan
reduseres til neste gang.
Da vil vi også klare og få
ut 4 nr i året og ikke bare 3
som nâ, av Judomagasinet.
For de som er under 12
år er det nâ mulighet til à
forsikre seg til en pris av kr
120. Det er selvsagt frivillig
men like fullt en meget
billig forsikring.
B.H.

Judomagasznet desember 9°
Klart ønske fra barna:
Tekst og foto:
LARS-ERIK BJØRNSTAD
Den spontane jubelen er
ikke til å ta feil av.
Barnas ønske var å lære
seg judo. 150 elever
meldte sin interesse. G
Dans og sjakk var ogsa
populært, men da judo
ble foreslått, sto jubelen
i taket.
Dermed var det hele igang
for Lillian Klette, mor til to
barn på Slemdal skole i
Oslo. Denne høsten startet
de opp for andre året med
judotrening to dager i uka,
rett etter skoletid. Og dette
er ikke en del av den
organiserte skolefritids-
ordningen, men organi-
seres pà siden av denne
som et ekstra og uvant
tilbud.
Kort skoledag
- Skoledagen er for kort og
barna ønsket seg mere
aktivitet. De ble gående
rundt. Mange kom selv-
følgelig hjem til oss, da jeg
er hjemme, sier Jorunn
Klette. Tidligere har hun
fått igang sjakk etter
skoletid. Nå spurte hun
hva barna ønsket seg - og
ﬁkk klart svar.
- Men før vi satte igang,
sendte skolens FAU
(foreldrenes arbeids-
utvalg) ut et skriv til alle
hjemmene. Vi listet opp en
hel drøss med aktiviteter.
Og blandt de tre mest
populære var altså judo,
forteller Klette.
Lillian Klette synes
skoledagen blir for kort for
de yngste. Barna ønsket å
lære judo. Her sammen
med trener Ole Martin
Sødervik og et parti med
I.-3. klasse.
Matter og drakter måtte
skaffes. Noe innkjøp hadde
de ikke råd til i begynnel-
sen, men ﬁkk kontakter
gjennom Judoforbundet.
Så var det trenere, som de
jo også må betale for. -
Trenerne må nok være
tålmodige med betalingen.
De kan ikke få betaling før
vi har fått inn pengene fra
medlemmene.
- Hvor mye koster det å
delta?
- Vi tar 400,- kroner for
l
l
.
ll
tt
tt
,l
Judomagasinel desember 92
sesongen. Da får barna en
dobbelt-time en gangi
uka, svarer .Jorunn Klette.
De deles inn i to alders-
grupper. 1.-3. klasse og 4,-
7. klasse.
- Jeg synes det er greit
med dobbelt-time. Da får vi
tid til å lære fallteknikk,
samtidig som de får prøve
å gå litt i kamp, Det
motiverer, sier trener Ole
Martin Søndervik. Han går
på idrettshøyskolen med
kroppsøving som hovedfag
og han har drevet med
judo 13 år.
Mens det meldte seg 150
elever i fjor høst, kom det
80 elever etter jul. - Det
kolliderte med slalom-
trening og dermed falt en
del ifra, forklarer hun.
Slikt er Vanlig. l høst var de
igang igjen - og interessen
er fortsatt på topp,
Ikke alle positive
Men ikke alle har vært like
begeistret for judo. Enkelte
foreldre har vaert redd for
Judo er populært på
Slemdal, 150 barn meldet
seg første høsten
skader. Samtidig ﬁkk de
tilbakemelding fra lærerne
om mye slåssing i en
1.klasse der de ﬂeste
guttene var med på judo.
- Det er ofte mye knuf-
ﬁng mellom gutter i den
alderen og jeg tror det
forklarer det meste, pá-
peker Klette. - Dessuten
har trenerne vaert nøye
med å lære dem høflighet
og setter klare grenser. Nå
går de i 2. klasse og har
ikke det problemet lengre.
Når det gjelder skader, har
vi matter under, fortsetter
hun.
Men for Lillian Klette er
det også viktig at barna
lærer å forsvare seg- Jeg
synes ikke skoleveien er alt
for trygg, sier hun under-
forstått at det er greit at
barna får litt selvtilit og vet
at de kan forsvare seg.
Danne egen klubb
Tilbudet går ikke bare til
elevene på Slemdal skole,
men også naboskolene. Nå
holder de på med å danne
en klubb. Et styre er
stablet på beina og
styremøtene, de holdes
selvfølgelig hjemme hos
Klette. Det som skremmer
mest, er et eventuelt
arbeidsgiver-ansvar.
- Her må vi få hjelp og
råd fra Judoforbundet på
hvordan vi skal løse dette
på en grei og enkel måte,
påpeker Lillian Klette. Det
neste som står på planen
er å skaffe penger til eget
utstyr. Her vil de søke
bydelen om et tilskudd.
Lillian Klette hadde aldri
vært borte i judo. Og ante
ikke noe om hverken tre-
ning, innhold eller hvilke
verdier denne sporten
formidlet. Og ikke minst,
hva kostet det. Med ønske
om å få til en positiv
aktivitet, stå på humør, tid
og hjelp fra Judoforbundet
er det altså en ny judo-
klubb i emning.

B GUENA
AV RUNE NERAAL
Louis Baguena (Spania)
ble valgt til ny president i
den internasjonale
judofederasjonen (LIF) på
kongressen som fant sted
i forkant av VM i
Barcelona 1991. Nedenfor
er gjengitt utdarg av et
intervju han ga i forkant
av årets OL i Barcelona.
Hvordan ser [JF-
presidenten på judo på
verdensbasis idag?
Judo nyter idag god
anseelse samtidig som
sporten utvikler seg hele
tiden. Grunnen til dette er
ikke bare at judo
praktiseres overhele
verden (12 mill. aktive i
156 medlemsland, vàr
anm.), men at judo er den
olympiske sporten som
har vokst mest de siste
årene.
Hua har til nå blitt reali-
sert når det gjelder utdan-
nelse og tekniske grader ut
fra ditt valgprogram?
Det er nå vedtatt at 9.
og 10. grad Dan-grader
skal godkjennes av l.lF. 8<
Dan skal godkjennes av de
kontinentale unioner. Sato
(Japan), som er ansvarlig
for utdanning i LIF,
utarbeider nå et program
for et mer enhetlig
innhold og krav til
utdanning for de ulike
Dan-grader.
JUDO
MATTER
Mobiltlf. 031-02543
Gjelder det matter? Snakk med oss!
Innredning av dojo -fra vegg til vegg belagt -
også ukurante mål. Be om prøve!
B U DO SPORT
Va|lha|l18 - 1750 Halden - Tlf. (09) 17 62 95
æÉHi §
Hva med publisitet og
mediedekning?
Det er dette spørsmålet
som for tiden opptar
styret i IJF mest.
Samaranch (president i
IOC) har fremmet et
interessant forslag
overfor l.lF om å samle
representanter fra
judoverdenen og TV-
selskaper som har vært
med på â gjøre opptak fra
siste OL og VM, kort tid
etter at OL er over. Denne
grup-pen skal så fremme
forslag for á gjøre judo
mer interes-sant for
publikum.
Hvilke andre turneringer
ser du på som interessante
for fremtiden?
Judo har et stort
potensiale i noen få store
internasjonale åpne
turneringer. Spesielt vil
jeg nevne FUKUOKA og
PARIS TOURNAMENT,
som idag finansieres av
private sponsorer.
Tror du at det er mulig å
få til kraftig vekst på kor!
sikt?
Det avhenger av om
sporten er i stand til â bli
mer publikumsvennlig.
Mener du da at
utviklingen avhenger av
TV?
l det 21. århundre
avhen-ger mye av TV.
Hvis vi kan tilpasse oss,
vil vi oppleve kraftig
vekst. Hvis ikke vil vi
stagnere.
Hva med tilskuere til de
Olympiske lekene i
Barcelona?
Judo var den første
idretts-grenen som ble
utsolgt. Det har ikke vært
billetter á få på mange
mâneder.
Er det noe du vil tilføye?
Jeg håper at vi får gjort
de nødvendige lov-
endringer i våre statutter
slik at vi får gjennomført
de tekniske reformene
som vi anser som
nødvendige for at judo
skal vokse i fremtiden. Vi
ønsker at det skal være en
judolærer alle steder på
jorden, uansett hvor lite
Judamagasmez desember 92 _]ud0,,,agas,,,eI desembe, 97
DRAKTER og
UTSTYR fra SFJÅM
NORIS
sPoRTs
Junocr FOR BARN.
cod kvalitet.
BELTER PA som RULL
wnrrs TIGHR. Kcnku
eoppdrakeer
Hvit / Ble / never
BRQDERT NAVN. pa b
Juno/RVGGSHKKER-BA
Judogienei. zooxrs
T»sKJoRTER, BØKER,
TATAM1s<beSee pris
Junoor Fon NYBEGYNNERE,
cod kvalieet, fra
xrusapnisxﬂ
fra 125.00
215.00
. 360,00
ranscg1_
einer 600.00 r 1.5z5.o0
arte fra 65,00
cERrﬂ samme Seeff som
. MERKER. KLUBBNALER.
vLANsJER, Posrmns,
og Ueførc1se>
dette stedet måtte være. Nye PREMIEPRODUKTER as
ae* ae ~
N-slsz iøssrijioiiej
-tel. 072-44 591 tax. 012-44 545
“èv
°'(` Q<` å°
. Q K.
°§e*>° re*
rl Johansgate 16 B (Gågalen)
Man-Fre oase-ie.so
Torsdag 08.30-18.00 f,,R5
Lørdag 09.00-14.00

RIKTIG
INTENSITET
Fra trening og fra daglig-
livet vet vi at puls er den
enkleste kontroll vi har for
å standardisere intensi-
teten på et arbeid eller en
treningsøkt. Grunnen er at
det er lineaer sammenheng
mellom pulsfrekvens og
intensitet (Se ﬁg. 1). Det
lineære forholdet gjelder
dog bare til et visst inten-
sitetsnivå. Alt for ofte
trener vi langkjøring med
for høy intensitet, mens
trening som skal ha høy
intensitet, ikke er intensiv
nok.
For å bedre kondisjonen
vet vi at det er viktig at
intensiteten ligger så høyt
som mulig uten at det fører
til opphopning av laktat/
melkesyre. Det intensitets-
området vi da trener i
kalles den anaerobe ter-
skelsone. Den anaerobe
terskelsonen er ikke lik for
alle, først og fremst endres
den med alder og dessuten
endres den ved trening.
Etter en periode med
utholdenhetstrening vil
pulsfrekvensen på en gitt
belastning forandre seg.
Kommer man i bedre form,
vil man med samme arbeid
ha en lavere puls. En trent
person kan feks. ha en
puls på 130 slag i minuttet
ved et gitt arbeid, mens en
utrent person ved det
samme arbeidet kanskje
har en puls på 180 slagi
minuttet. Etter en tids
trening vil den utrente
personen få lavere
hjertefrekvens på samme
arbeid, og det vil være
tegn på at personen er
kommet i bedre form. Den
maksimale hjertefrekven-
sen vil derimot kunne være
den samme både hos en
utrent og en trent person.
Makspulsen - på samme
aldre vil heller ikke for-
andre seg mye ved trening.
Judomagasmer desember 92 Jud0magasmef desember 9°
Knuijæger Hansen,
fysiolercipout ved Norsk
ldreltsmedísinsk Inslítult f0b=
lefskel
130
Pulsfrekvens ved den
anaerobe terskel
Den anaerobe terskelsonen
vil ligge på et høyere puls-
nivå når en er trent enn
når en ikke er trent. Når
en ikke er trent vil man nå
sin anaerobe terskelsone'
på en relativt lav puls. Nar
kondisjonen blir bedre,
blir den anaerobe terskel
høyere, slik at man kan
jobbe hardere før man går
over i et anaerobt arbeid.
Figur 2 viser at veltrente
utholdenshetsutøvere vil
kunne jobbe med høyere

Treningsintensitet >
Figur I
pulfrekvens uten at de
begynner à arbeide anae-
robt. De kan med andre
ord holde mye større fart
og en mye høyere puls-
frekvens uten å bli sure og
stivei bena. Se ﬁg. 2.
Overtrening og sykdom
Morgenpulsen vil som
alltid gi en indikasjon på
kondisjonsnivået. Det som
er like viktig, er at morgen-
pulsen på et tidlig tids-
punkt kan varsle om
overtrening, evt. infeksjo-
ner og sykdom. Ved akutt
overtrening vil morgen-
pulsen i en kort periode
være høyere enn normalt.
Det samme gjelder ved
sykdom, feks. ved
influensa.
Telling av puls
Det beste stedet á kjenne
pulsslagene er ved hånd-
leddet. Man teller hjerte-
slagene i 15 sekunder og
multipliserer med 4 for á få
slag pr. minutt. F.eks. 10
slag betyr at du har en
pulsfrekvens på 40 slag i
minuttet. På samme måte
kan en telle puls når en er
ute og trener. Når man
trener intervaller, teller
man umiddelbart etter at
man er kommet i mål. En
slik pulstelling er ikke
nøyaktig, fordi hjerte-
frekvensen forandrer seg
allerede under telle-
prosessen.
Laktat
THE
NT
160 Puls >
Figur 2
En mye bedre og lettere
måte å beregne pulsen på
vil være å bruke en
elektronisk pulskolle.
Alder og maksimal
pulsfrekvens
Som tidligere nevnt er den
maksimale pulsfrekvensen
lite trenbar. Derimot vil
den påvirkes av alderen.
jo eldre du blir, desto
lavere blir den maksimale
pulsfrekvensen. Som en
tommelﬁngerregel kan
man si at den maksimale
pulsfrekvensen er 220 -
alderen i år. Dette er en
grov formel, men for
mange som ikke ønsker å
teste seg på feks. et
treningssenter, er dette en
god regel. Erfaringene
viser også at du med riktig
bruk av en pulsklokke, kan
komme meget nær din
maks puls.
Treningupå riktig
pulsniva
Konkurransejudoutøvere
vil ved hjelp av laktat-
målinger, f.eks. utøfrt på
Norsk Idrettsmedisinsk
Institutt, høyaktiv fastslå
riktig pulsnivå for trenin-
gen. Hvis du er mosjonist
og ikke har mulighet til å
måle laktat eller ﬁnne din
anaerobe terskel, kan du
bruke ﬁgur 3 som et
hjelpemiddel. Det skra-
verte feltet viser på hvilket
pulsnivå du best trener
kondisjon. Dette er da på
et nivå som ligger mellom
70 og 85% av din individu-
elle maks puls.
Som man forstår, vil ikke
alle gjennom en gruppe-
trening få maksimal effekt i
forhold til den enkeltes
optimale treningsnivå. En
person kan ved slike tre-
ninger trene for intensivt
Puls 170 165 i i i
Zgâgigígågigigígígíg Egígâgågr-:>. 160 i i
....z§eiz2s%f%z%= %e2a=;=..;..... 155
så
===:z=z:z;§;z5z;§
iåííiåíåiíiåi isi522%222%zizizízííízíiísízizêzizfzåzizizêzizäzizäzízíziz 145
;=s:e:s;s::=s=z=z=s: z:e=z:e:z=z:z=s=§:z- s=z=;=z:a=z:z=z=e=& =z:;=z=z=z:z=z=z=a: '-*'=e:z=z=z=z:z:z: Mu
10%: ii5i*i?Éå5åÉ§§§5âÉ= ÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉ za..-..... 135
135 ..;,,,3,;,,5,,;§,, ,,§,,,§,5§,§§, jm
j I raz 1=1=-=2==z2zfz§z;a;<;e§z§e;z§a;2§§;§§2; zieåzizåzizizåzisis §z§:§§§;§z§a§z§z§a§z §z§z§z§z§z§z§2;:;;=
iza '^“=^====§;2a%sí§ åfåiåfåiâéífåiåiâèâ zåiåéåáâäåäâêíêåêåêâ iíâêäåèízåzâiåiízåê
119
j I j i24 `
l I l l l "
111
“W Alder
Figur 3
og trene det anaerobe
system, mens andre igjen
gjør et aerobt arbeid.
Trenere må være klar over
at slike gruppetreninger gir
store forskjeller i trenings-
kvalitet for de ulike utøver-
ne. For de som trener
grupper er det viktig á dele
utøverne etter nivåer.
Hvis du har trent mye i det
siste og ikke fått det ønske-
de resultatet, vil du ved
hjelp av pulsregistreringen
kunne gjøre de nødvenige
justeringer.
Trening i kaldt vær
Trening i kaldt vær kan ha
uheldige sider. Følgende
råd kan du ta med deg ut i
vinter.
5. Hurtig dusjing, tørking
og klesskifte etter at tre-
ningen er avsluttet er
viktig.
6. Ved all trening og kon-
kurranse må man ta vind-
forholdene i betraktning,
og ikke bare tenke på den
absolutte temperatur.
7. Anbefalte temperatur-
grenser:
Langdistanseløp:
-15 grader
20 km og kortere:
-18 grader
Barn under 12 år:
-12 grader
126
162 MÉ“S_pf"í*°Ã' _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _
85% av maks
70% av maks
:as1:;:;:f:1:s;:;::e:f:;:;::;:~:fx '
treningen
Hvile Sàgziníi Trening | sonen 513931" HVHQ
varming 2°'3° "“" kjgﬁffg
Släfl
Figur 4
1. En gradvis tilvenning
til kulde gjennom
trenings-perioden er
nødvenig.
2. Bekledning med et
indre
temperaturisolerende lag
og et ytre
vindbeskyttende lag må
brukes.
3. Ved trening i kaldt
klima må ekstra
beskyttelse brukes i
kroppens front, på
hendene, føttene og i
ansiktet
4. For å unngå kulde-
skader på og i øynene må
man fjerne is fra øyet,
blunke hyppig og evt.
bruke snebriller eller
kontaktlinser.
Litt om
artikkeliorlatteren
NlH, Mellomfag
Statens fysioterapiskole i
Oslo
Sjefsfysioterapeut NIMI
siden starten for 7 år siden
Trener Lambertseter
friidrett 1983-88
Ansvarlig for
sommertrening VIF-Hockey
1989-91
Ansvarlig for grunntrening
BSK l-IANDBALL DAMER
1987-91

En noe upretensiøs
oigerskrilt, men jeg skal
ga noe nærmere inn pa
del.
llommerkomiteen
(IJK) i Norges Judo-
forbund har vært i
virksomhet i1 ar. Den
består av: Leder Atle
Lunnsrud og med Ole
Johan Storas og Thor
Kirkesæther som
medlemmer.
Vi har i den tiden som
har gått prøvd å se
fremover og jobbe for å
høyne dommer~standen i
Norge. Vi har gått ut med
forespørsel til A- og B-
dommere og spurt om de
er villige til å satse på â
oppgradere seg til å bli
inter-nasjonal.
Som et ledd i dette
arran-gerte DK utvidet
Nordisk dommerseminar
10.-12. januar med topp
forelesere. Dessverre
kjente ikke endel av den
norske dommer-standen
sin besøkelsestid. lkke de
norske trenerne heller!
Det har dessverre fore-
kommet episoder på judo-
matta hvor feil vinner har
gått av matta. Det har i
noen grad vært
dommerne (3) sin skyld,
dels utøveren som har
"mistet" hodet. Eksempler
kan kanskje vaere kjente?
Jeg husker ﬁnalen i -95
kg i EM 1984 í Liege,
Belgia mellom Robert van
de Walle og Günther
Neureuther. Det var et av
de verste "disipli-nerte"
bikkjeslagsmål jeg har
sett. Hadde det ikke vært
en dommer med is i
magen, hadde begge
utøverne havnet ut av
matta og fortsatt "slags-
målet" oppe på tribunen.
Neureuther vant med en
koka. l det samme EM
"mistet" en dommer
hodet og en utøver mistet
nesten livet i en shime-
wasa. Dommeren ville
ikke ødelegge pressen i
buksa ved á bøye seg ned
på kne!
Hvor mange dommere
trener/mosjonerer på
matta? Hvor menge
dommere ser på en
judovideo i løpet av året?
Hvor mange dommere går
en "koka-randori" i
klubben sin i løpet av
áret? Hvor mange
dommere leser i de nye
dommerreglene i løpet av
året? Hvor mange
dommere "dømmer"
randori-kamper på
treningen? Hvor mange
dommere ser på
treningen i sin klubb?
Hvor mange dommere er
på kurs etter at de har fått
en lisens? Mange dumme
spørsmål? Javel! Men kan
du svare på dem?
Utøvere som trener
seriøst og som stiller opp
på stevner har krav pà at
dommerne også er
oppgraderte, dvs. at de
følger med. Enig?
Har vi da bruk for dom-
mere som ikke er det?
l en seriekamp mellom
Lillestrøm og Molde nå
nylig måtte dommeren ha
beskyttelse til
garderoben. Det er jo ikke
første gangen slikt skjer. I
judo har det ikke, så vidt
jeg vet, forekommet slike
episoder.
Fotballdommer Per-
Arne Larsgârd hadde
dømt en seriekamp
mellom Viking og
Rosenborg hvor det var
mange tøffe tak. Han
skulle etterpå opp til
Trondheim og dømme
kvartﬁnalen Rosen-borg
Viking. Aftenposten
hadde et intervju med
ham (14.8.91) like før
avreisen til Trondheim.
Han var godt forberedt
både psykisk og fysisk og
sa at det viktigste var â
konsentrere seg om
kampen. Han jobbet mye
med seg selv i
vinterhalvåret for à stille
best mulig forberedt til
serieåpningen.
Så tilbake til min noe
upresentiøse overskrift.
Klart det trengs
dommere. Og dommerne
må jobbe med seg selv.
Gebyret som settes ved
manglende dommere på
stevner er jo beregnet til
utdannelse av dommerei
klubben, lkke til Festkomi-
teen! Gi dommerne
mulighet til å
videreutdanne seg og bli
bedre.
Drammen, 11.08.-92
TK
l » Judornagasirzer desember '92 5 Judomagasínet desember '92W få 7 T 7 T T T 7
Judoen ble grunnlagt av
en spedbygd japaner,
under ﬁlosoﬁen "store
faller hardest". Av
tradisjon hadde de "store"
alltid tuktet de "mindre",
men judoen ga mulighet
til å snu trenden, Det var
da tungvekterne innførte
det geniale, vektklasser,
for da slapp de det
forsmedelige ved à tape
for en spjæling.
Det er ingen tvil om at
de små er mer mobile og
har en reell sjanse til à
vinne en judokamp mot
en kjempe. Det er flust av
eksempler, selv fra norsk
judo. Jeg husker selv en
gang Stig Traavik (-65)
kastet Svein Gaardsø
(stor) på en nydelig Yuko-
tomoe-nage i Sandefjord-
cup, og da Alexander
Aamodt (-60) og Jon
Sommervold (-60) rund-
julte hver sin kjempe (-86)
og (-95) i Molde i år.
l 1991 ble det ikke
avholdt NM-åpne klasse
påà grunn av manglende
deltagelse. Stevnet skulle
avholdes i Oslo-området,
hvor det er ﬂest utøvere.
Nesten ingen ville stille,
unnskyldningene var
dårlige, og lignet de man
hører på trening, hvor
ingen vil gå mot de
"gode".
l år avholdes NM-åpen
klasse samme helg som
NM-lag, søndag 6
desember pá Bekkestua.
Konkurransen starter kl,
12, slik at alle skulle være
uthvilt etter lørdagens
bravader.
Kampordningen blir
avholdt med innledende
pool, derfor garanterer vi
at alle får minst to
kamper. Det blir flotte
premier, og for akkurat
deg som møte den største
slugga eller største
kjempen blir det kanskje
ekstrapremie.
Er du med, gir du et
bidrag til judoens frem-
me. Slike konkurranser er
nemlig av den kategorien
som uinnvidde synes er
interessante, og nettopp
derfor er det stor sjanse
for å komme på TV.
De som ikke deltar er
feige! Resten stiller i hvitt
og blått,
Hilsen Ippon judoklubb
JON ARE BE UKES 2

.f . . = - 7 ' 3 3 3 P
j . Judgmgggsmgf degember 92 j Judomagaslnel desember 92
TEKST: BJARNE HEIMDAL
RONNY RYDBERG
O PETER SINERVO
BIRGITTE URSIN
O LENA BERGLUND
za Q ANNE H. TYGSETT
EVA C. STANDAL
«_
Som vi ser en meget bra
norsk beholdning i årets
internasjonale junior-
stevne i Asker, som nok
en gang ble awiklet helt
smertefritt av Asker
iudoklubb. En meget bra
oppskrift på hvordan et
stevne skal arrangeres,
ogsa for fremtidige N.M.
og N.G arrangører.
Ronny Ryclberg sto for
en av stevnets sterkeste
prestasjoner da han tok
gull i-78 kg. Han feide
gjennom alle kampene sine
på ippon etter kort tid,
utenom semifinalen, hvor
han slo den meget sterke
dansken Thomas Beck på
splitt hon tai. Dansken er
forøvrig klar for jr E,M.
gull!!
Peter Sinervo tok det
andre gullet i +78, etter 3
meget gode kamper. Peter
har både høyde og styrke
til â kunne bli en meget
interessant mann inter-
nasjonalt, i -95 kg om 2 til 3
ar.
Jan Ferrer Irgens en av
Askers ildsjeler.
Meget positivt er det, at
så mange norske jenter
gjør det bra i en inter-
nasjonal konkurranse.
Birgitte Ursin i- 56 kg tok
en sterk sølvmedalje,
hadde flotte kamper, selv
om det ble litt tungt mot
den danske jenta i ﬁnalen.
Det samme skjedde med
Lena Berglund som også
tok sølv to klasser over i
-66, ﬁne kamper selv om
Finland gjorde ellers
nesten rent bord i
gutteklassen, mens de
amerikanske jentene
den amerikanske jenta ble gj01'dB det Samme i
for rutinert i ﬁnalen. Eva
Cammilla Standal tok
bronse i samme klasse,
noe som også Anne Helen
Tygsett gjorde i + 66 kg.
jenteklassen.
RESULTATER
MENN -55 kg -65 kg
-45 k 1. lsmo Mikkone Finl d
8
1. Jaakko Hahtokari,
Finland
2. Asser Kokkonen,
Finland
3, Jørgen Rigert, Sverige
3. Kim Madsen, Danmark
ni
2. Gabriel Bengtsson,
Sverige
3. Henrik Walstedt,
Sverige
3. Roope Vehkalathi,
Finland
-so kg -so kg
1. Tuomes Aarrevuo,
Finland
2. Jere Ahvenainen,
Finland
3. Anssi Ryhanen, Finland
3. Johan Peterson, Sverige
1. Petteri Pohja, Finland
2. Johan Hult, Sverige
3. Andreas Sundmark,
Sverige
3. Jukka Huopio, Finland
an l. Esa-Pekka Mikkonen,
Finland
2. Kari-Pekka Raulathi,
Finland
3. Juhana Valorinta,
Finland
3. Johan Landahl, Sverige
-71 kg
l. Flemming Eiensbohr,
Danmark
2. Mika Haapalainen,
Finland
Forfs. Neste side.

W g H,-,.._( »
Asker intemasjonal `s stab
i et rolig øyeblikk.
3. Emil Gemzell, Sverige
3. Tomi Tanayama,
Finland
-78 kg
1. Ronny Rydberg, Norge
2. Timo Metsola, Finland
3. Thomas Bech, Danmark
3. Magnus Marmgren,
Sverige
+78 kg
1. Peter Sinervo, Norge
2. Jørgen Tonnesen,
Danmark
3. Jani Lehtinen, Finland
KVINNER
-48 kg
1. Jennifer Lubawski, USA
2. Katri Malinen, Finland
3. Malin Bergquist,
Sverige
3. Christine Shikosaki,
USA
-52 kg
1. Gwendolyn Heins-
berger, Tyskland
2. Helena Olsson, Sverige
3. Maj Kristensen,
JULVO
Danmark
3. Mette Ramskov,
Danmark
-56 kg
1. Michelle Krey, Danmark
2. Birgitte Ursin, Norge
3. Marjo Kiiskien, Finland
3. Helena Jansson,
Sverige
-61 kg
1. Victoria Andersson,
Sverige
2. Lone Reinewald,
Danmark
3. Ellen Wilson, USA
-66 kg
l. Heather Alef, USA
2. Lena Bergund, Norge
3. Eva Cammilla, Standal,
Norge
+66 kg
l. Jamie Henry, USA
2. Stine Eliassen, Danmark
3. Anne Helen Tygsett,
Norge
Juno
Rita Marit ble behørig feiret
under Asker INT Det er 30
år siden 1962.
Alle fotos:
TORGER BJØRNSTAD
og TERJE JENSSVEEN
1
l
l
;
1
AV STIG TRAAVIK
FOTO: OLAV AASE
Frank Evensen etter nok-
en hard økfpå INSEP.
Treningssenteret INSEP
(Institut National de Sport
et Education Physique) i
Paris er en institusjon i
europeisk judo. Her
møtes verdens beste
utøvere til en ukes
treningsleir i januar hvert
âr, og her trener og bor
da 200 beste judout-
øverne i Frankrike året
rundt. På INSEP kan man
ikke komme og gå som
man vil. Uten invitasjon
kommer man ikke engang
gjennom porten, men når
man først er innenfor
forventes det at man
trener hardt. I Frankrike
er INSEP omspunnet med
myter, å trene der opp-
fattes som en prøvelse pà
linje med å gå inni
Fremmedlegionen. Mange
unge utøvere drømmer
om å bli så gode at de kan
få trene der, om ikke
annet som "externes"
(utøvere som tillates â
trene der i en tids-
begrenset periode). Av de
Den er ikke akurat liten
dojoen på INSEP.
som får det ettertraktede
tilbudet om å bli "cadres"
(utøvere som bor og
trener på INSEP hele året)
slutter statistisk sett fem
av åtte før to år har gått.
Så er også det â trene
på INSEP noe helt spe-
sielt. Nivået er svært
høyt, og det blir forventet
at "cadres" skal ta me-
daljer i de store europeis-
ke turneringene. Alle,
bortsett fra de beste
seniorene, må møte på
hver økt. Det er enernes
behov som teller, de
andre er på trening først
og fremst som partnere,
dernest som læregutter.
Livets lov er hard på
INSEP, dess mer sliten
man blir, dess bedre
partnere får man. I dette
ligger det ingen ond-
skapsfullhet, men fordi
nivået er jevnt får alle
kastet lite, og mange vil
derfor benytte seg av
sjansen til å få kaste mye
Judoniagasinezf desember '92 3 Judomagasinel desember '92
når noen er tydelig slitne.
For de nyeste er det lett á
komme inn i en ond sirkel
hvor man blir stadig mer
sliten. En norsk lands-
lagsutøver som deltok på
en treningsleir på INSEP
uttrykte tydelig hvordan
det føles à trene på INSEP
når man først har kommet
inn i den "onde sirkelen".
Han døpte gangveien fra
matsalen til dojoen til
"GOLGATA", og kalte tre-
ningsbagen for "korset“.
Frankrike er blant de
beste judonasjonene i
verden. Bør vi lære av
dem, og innføre en norsk
variant av INSEP-
modellen? Mitt svar er at
enkelte trekk ved model-
len er bra:
- Den er solid ved at
INSEP er tett forbundet
med de regionale tre-
ningssentrene (CREPS).
Disse er også permanen-
te, og fungerer som
rekrutterings-grunnlag for
INSEP.
- Pâ INSEP har utøver-
ne muligheten til å få
spesielle avtaler, slik at
det er mulig á kombinere
militærtjeneste og
utdanning med en topp-
idrettskarriere.
- Et permanent
treningssenter sikrer
elite~utøverne tilgang på
kvalitets-randori når de
har behov for det.
Det er imidlertid også
ting ved INSEP som ikke
er bra:
- På INSEP ﬁnnes det
ingen kultur for à trene
med hodet. Det â trene så
mye, og så slitsomt som
mulig blir sett på som en
verdi i seg selv. Dette går i
mange tilfeller utover
kvaliteten på treningen.
Kun de som får tett
personlig oppfølging
unngår overtrening. Dette
fører også til at frafallet er
unødvendig stort.
- Systemet er i og med
at så mange mennesker er
involvert tungrodd, og
svært ressurskrevende.

Gul/ til C)/av - bronse
til Kowa/ Singh og
Knut Horefo//et
Det var relativt få Norske
utøvere som denne
gangen dro til Swop, og
det var heller ikke den
størelsen pa arrange- D
mentet som det pleier a
være.
Men uten å forringe
insatsen til noen av de
Norske utøverne, som
gjorde en meget bra
innsats.
Først til Olav, som vant
alle kampene sine på
ippon, ved å bruke uchi
mata på samtlige. Det er
helt tydelig at Olav har
mye igjen for det halve
året i Paris. Han gikk meget
sikkert og overbevisende,
og vant nok mye av
kampene takket vaere en
meget bra kumikata. Der
har ALLE ennå mye igjen â
lære.
Kawal Singh og Knut
l-larefallet gjorde også en
utmerket insats i
-60 kg, hvor de begge tok 3.
plass, og hvor de bare
tapte en kamp hver seg,
alle andre kamper ble
vunnet på ippon.
Gratulerer.
Morten Schjøtz gikk
også meget bra, tapte
riktignok to kamper men
vant de andre på ippon.
Liv Bue må også tas med
her, vant to kamper og
tapte på hon tai for hun
som vant og med yuko for
hun som tok sølv, litt til så
er Liv med helt oppe i
toppen neste gang.
Kawal, Olav og Knut etter
sin sterke innsats.
AV BJARNE HEIMDAL
kvalifiseringen til E.M.
Junior i Jerusalem ble
avsluttet med et junior-
stevne i Villach, som
hadde samlet de beste
på iuniornivå i Europa.
Norge hadde foruten Ole
Storås som dommer,
Rune Bergmann som
trener og ellers
Alexander Aampdt Odd
Sandnes, Geir Age
Jacobsen og John Sørbo.
Alexander var først ute,
men røk ut på lppon mot
Peter fra Slovenia. Kom
heller ikke til rekvalen.
Odd var ikke i form og
tapte sin første kamp på
ippon mot Lewak fra
Polen, som senere tok sølv
i klassen. l rekvalen slår
han så en østeriker før han
igjen taper, nå mot en
sveitser, Scleicher, som
tok gull, har Odd slått
tidligere i àr, også det i
E.M. kval.
John Sørbo gikk ut i sin
første kamp, etter en bra
start, han ﬁkk ikke rekval.
Geir Age ﬁkk W.O. i
første runde, I sin første
kamp møtte han Endress
Tyskland som han slo etter
en jevn kamp. l sin neste
kamp taper han så mot
Savshiskin Clc i en meget
hard og jevn kamp.
Rekvalen startet med en
polakk som han slo greit.
for så å møte en ungarer
som han også slo greit. l
ﬁnalen sto han opp mot
tsjekkeren Tones som også hadde en 5_ og en 7, plass
ble Slått etter en meget tøff fra tidligere Stevner,
og hard ﬁnale,
Q Tatt i betrakning at Geir
Age hadde vært senge-
liggende av en forkjølelse
han fremdeles hadde, var
dette en meget sterk
prestasjon, som også
kvaliﬁserte ham til E.M.
sammen med Odd, som
Judomagasinet desember '92 5 Judomagasinet desember '92
=`.
...

Fru EJU
Liste over Internasjonale
dommere:
Norge:
Internasjonal Aaommer:
Atle Lundsrud, lppon
Judoklubb
Internasjonal Bdomrner:
Hans Petter Andreassen,
MJC
Terje Gran,
Soﬁemyr Judokwai
Haakon Hallingstad,
Konnerud Judogruppe
Wim van der Heijden,
Romerike Judoklubb
Ole Storås,
Trondheim Judokwai
DAN-graderte
Region Nord - 1.DAN
graderte 14/6-92
Odd Georg Beldo,
Alta Judoklubb
Per-K. Molund,
Alta Judoklubb
Kjell E. Bjørnæs,
Alta Judoklubb
Tove Johansen,
TSI-Judogruppe
Region Øst- l.DAN
graderte 1/8-92
Roar Christiansen,
Larvik Judoklubb
Morten Solum,
Larvik Judoklubb
Overganger
Siw Ulvehøj har meldt
overgang fra Sandefjord
Judoklubb til Skövde
Judoklubb, Sverige.
Christel Barbro Lærum fra
Kragerø Judoklubb til
Bergen Judo Klubb.
overgang pr. 27/7-92.
Anita Myhre Johansen fra
Arendal Judoklubb til Alta
Judoklubb. Overgang
innvilget 26/9-92.
Arnstein Brekke fra
Haugaland Judoklubb til
Bergen Judo Klubb.
Overgang innvilget 26/10»
92.
Oppland
Judokrets/Idrettskrets
har avholdt Metodikk-kurs,
1117-L-35 i
tiden 27.~29/3-92
14 deltakere
Hordaland
Judokrets/Idrettskrets
Metodikk-kurs. 1117-L-35, i
tiden 8.-10/S-92
Sogn og Fjordane
Idrettskrets
Basisfagkurs, 1110-L-35,
22.-24/5-92
21 deltakere
Akershus
.Iudokrets/Idrettskrets
C-dommer - Kurs nr. 1162-
D-35 i tiden 27.-29/3-92
31 deltagere
Disse var med og alle
besto:
Aamodt, Alexander, lppon
Bachmann, Morten, lppon
Beukes, Svein T., lppon
Bjørnseth, Agnar, NJJK
Burum, Are, NJJK
Chinchilla, Alfredo, OSI
Ellingsen, Petter, NJJK
Farstad, Rune,
Oslo Judo Klubb
Halle, Monica,
Asker Judo Club
Hansteen, Hilda, OSI
Heffermehl, Odd, MJC
Heffermehl, P., MJC
lmsgard, Gry, OSI
lngrum, Marius,
Ski Judoklubb
Jacobsen, Geri A.,
Asker Judo Club
Jespersen, Stian, NJJK
Kampen, Morten, NJJK
Karlsen, Margrethe,
Asker Judo Club
Krüger, Victor, lppon
Molan, Jørgen H., NJJK
Nilsen, Andre S., NJJK
Normann, Erling,
Oslo Judo Klubb
Næss, Jørgen,
Asker Judo Club
Olsnes, Ragnhild, OSI
Remen, Ole Chr., lppon
Roaldstveit, Atle,
Hurdal Judoklubb
Sandnes, Odd, NJJK
Schiøtz, Morten,
Drammen Judo Club
Sommervold, Jon, lppon
Sørbo, Eivind,
Asker Judo Club
Sørbo, John,
Asker Judo Club
ORBUNDET GRATULERER !
og ønsker lykke til med
dommergjerningen.
Diplom, dommer C~ving og
forbundets broderte merke
er sendt våre nye
C-dommere !
Troms Judokrets
Aktivitetskurs 13.-15/7-92
Kurs 116-L-35.
6 deltakere, hvorav 4
deltakere er psykisk
utviklingshemmede.
Østfold Judokrets
Aktivitetslederkurs 3.-5/4-
92 Kurs nr. 1116-L-35 - 19
deltakere.
Troms Judokrets
Katakurs 27.-28/3-92 Kurs
1120-L-35 20 deltakere.
l
RESULTATER OL
BARCEONA `92
JUDO
MENN:
-60 kg (2/8)
Gull: Nasim Gussej
Sølv: Yoon Hyon,
Korea
Bronse: Richard
Trautmann, Tys kl
Tadanori Koshin
0,
5) Jozef Wagner, U
Philippe Pradayro
Frankrike
-65 kg (1/8)
Gull: Rogerio Sam
Brasil
Sølv: Jozef Csak, u
Bronse: Udo Quel
Tyskland og ls rael
Hernandez, Cuba
5) Francis Lorenzo, Spania
el '
og Philip Laats, B
-71 kg (31/7)
Gull: Toshihiro Ko
Japan
Sølv: Berthalan Haj
Ungarn
Bronse. Chung Ho
Korea og Oran Sm
Israel
5) Bruno Carabett
Frankrike og Stefa
Tyskland
-78 kg (30/7)
Gull: Hidehiko Yo
Japan
Sølv: Jason Morris, USA
Bronse: Kim Byun
Sør-Korea og Bert
Damaisl Frankri
TL
5) Lars Adolfsson,
elgia
og Johan Laats, B
-86 kg (29/7)
Gull: Waldemar Le
Polen
Sølv: Pascal Tayot,
Frankrike
Bronse: Hirotaka
5) Acel Lobenstei
Croitoru, Romani
-95 kg (28/7)
Gull: Antal Kovacs, Un rarn
Sølv: Reymond St
Storbritania
Bronse: Theo Mei
Nederland og Dim
Sergejev, SUS
5) Indrek Pertelso
Okada,
Japan og Nicolaus
Canada
U»
Tyskland og Adria
a
Estland og Pawel Nastule,
Polen
+95 kg (27/7)
Gull: David
Khaakhaleitsjvili, SUS
Sølv: Naoya Ogawa, Japan
Bronse: David Douillet,
Frankrike og lmre Czosz,
Ungarn
KVINNER
-48 kg (2/8)
Gull: Cecile Nowak,
Frankrike
Sølv: Ryoko Tamura, Japan
Bronse: Amarilis Savon,
Cuba og Hulya Senyurt,
Tyrkia
-52 kg (1/8)
Gull: Almudena Munoz,
Spania
Sølv: Noriko Mizoguchi,
Japan
Bronse: Sharon Rendle,
Storbritannia og Li
Zhongyun, Kina
5) Jessica Gal, Nederland
og Alessandra Giungi, Italia
-56 kg (31/7)
Gull: Miriam Blasco, Spania
Sølv: Nicola Fairbrother,
Judomagasinet desember '92 Judomagasinet desember '92
Storbritania
Bronse: Chigori Tateno,
Japan og Driulis Gonzales,
Cuba
-61 kg (30/7)
Gull: Catherine Fleury,
Frankrike
Sølv: Yael Ana Arad, Israel
Bronse: Zhang Di, Kina og
Jelena Petrova, SUS
5) Frauke Eickhoff,
Tyskland og Koo Hyun-
Sook, Sør-Korea
-66 kg (29/7)
Gull: Odalis Reva, Cuba
Sølv: Emanuella
Pierantozzi, Italia
Bronse. Kathe Howey,
Storbrinannia og Heidi
Rakels, Belgia
5) Alexandra Schreiber,
Tyskland og Claire Lecat,
Frankrike
-72 kg (28/7)
Gull: Kim Mi-Jung, Sør»
Korea
Sølv: Yoko Tanabe, Japan
Bronse: Leatitia Meignan,
Frankrike og Irene de Kok,
Nederland
5) Josie Horton,
iiﬂn_.__

I.
Storbrintannia og Regina
Schüttenheim, Tyskland
+ 72 kg (27/7)
Gull: Zhuang Xiaoyan, Kina
Sølv: Estella Rodriquez
Villanueva, Cuba
Bronse: Natalia Lupino,
Frankrike og Yoko Sakaue,
Japan
RESULTATER FRA
HORDAKAST T J UDO
1 2 / 9-9 2
UNGDOM
Jenter -48 kg
1. Linda Nesse,
Judo klubb Stord
2. Anja Sjo,
Halsnøy judoklubb
3. Christen Barbo Lærum,
Bergen judoklubb
Gutter -55 kg
1. Jørund S. Gundersen,
Bergen judoklubb
2. Kasper Hartveit,
Bergen judoklubb
3. Vidar Sundsback,
Bergen judoklubb
4. Piter Wallace,
Bergen judoklubb
Gutter -65 kg
1. Sig Dalva,
Stavanger judoklubb
2. Leif Ove Voster,
Strand judoklubb
3. Sølve Selstø,
Halsnøy judoklubb
4. Joakim Linge,
Berger judoklubb
5. Ørjan Bergman,
Bergen judoklubb
SENIOR/JUNIOR
Herrer -65 kg
1. Thomas Johannessen,
Bergen judoklubb
2. Øystein Sæbø,
Halsnøy judoklubb
3. Stein Lee Hove,
Strand judoklubb
Herrer -71 kg
1. Tom Arne Kristiansen,
Bergen Judoklubb
2. Pål Ronny Stenersen,
Judo klubb Stord
3. Thomas Eide,
Bergen judoklubb
Herrer -78 kg
l. Jørund Hammersvik.
Bergen judoklubb
2. Kjell Magnus Grip,
Judo klubb Stord
Judomagasuzel desember 92
3. Harald Undersrud, BSI SWEDISH JUDO OPEN 2, Martin Mogensen,
26:27. SEPTEMBER I Team "KUr"
Herrer +78 kg MAI-MØ 3 Kawal Singh, Konnerud,
1. Per Magne Eide, Norge
Bergen judoklubb ; 4 Knut Harefallet,
2. Steffen Krog Pedersen, Kråkerøy Norge
Bergen judoklubb MENN:
3. Torbjørn Næss, - 60 kg _ 65 kg
Sotra judoklubb 1. Sune Pedersen, 1. Jacob Reinius,
Team "KLIY" DK Uppsala Jk
C Judomagasmet desember 92
2. Miroslaw Lachno Polen
3. Mariusz Skucha Polen
3. Mika Kauppinen,
Olofström Jk
-71 kg
1. Jorma Korhonen,
Finland
2. Fredrik Norèn,
Uppsala Jk
3. Marko Korhonen,
Finland
3. Jörgen 1-läggquist,
Göteborg
-78 kg _
1. Olav Ase, Norge
2. Martin Kirkhammer,
Kata/Star Dk
3. Jörg Onur,
TSV Kronhagen D
3. Boris Pawels, Polen
86 kg
1. Alexander Lidgren, Lugi
2. Håkan Olausson,
Göteborg
3. Christian Andersen,
Team "Kur" Dk
3. Dirk Onur,
TSV Kronhagen D
-95 kg
1. Pwel Nastula, Polen
2. Carsten Jensen,
Danska polisen
3. Niclas Winkvist, Lugi
3. Petri Sandell, Finland
+95 kg
1. Thomas Björn Hansen,
Danska polisen
2. Willy Damkjär,
Danska polisen
3. Ulf Ekberg, Lugi
DAMER:
-52 kg
1. Annika Mutanen, Finland
2. Mario Vilhola, Finland
3. Susanne Johnsson,
GF ldrott
3. Maria Huglèn,
Oxelösund
-56 kg
1. Pernilla Andersson, SPIF
2. Kari Gabriel, USA
3. Michelle Krey,
Team "Kur" Dk
3. Maria Persson, Borlänge
-61 kg
l. Kirsti Weir, Skottland
2. Camilla Williams, SPIF
3. Ninnie Magnusson,
Mational
3. Annika Nilsson,
Staffanstorp Jk
-66 kg
1. Lisbeth Nielsen,
Köpenhamn
2. Anne Herlenius, SPIF
3. Angela Kennander,
Rosengârd Jk
3. Martina Eriksson,
Lindome Jk
-72 kg
1. Heli Syrjä, Finland
2. Susan Koivu, Finland
3. Mari Ojala, Finland
WILLACH TNT JUNIOR
26.-27. SEPTEMBER T
ØSTERIKE
MENN:
- 86 kg
1. Lazlo Biro, Ungarn
2. Arthur Keiza, Polen
3. Timo Peltola, Finland
3. Roy Poels, Holland
-71 kg
1. Thomas Schleicher,
Østerike
2. Jaroslaw Lewak, Polen
3. Harron Lee, England
3. Warner Darren, England
-78 kg
1. Milan Saksa,
Tsjekkoslovakia
2. Kronislaw Wolkowjez
3. GEIR OTTO JACOBSEN
Norge
3. Konstantin Savchiskin,
ClS
-65 kg
1. lan Freeman, England
2. David Sommervill,
England
3. Peter Vucina, Slovenia
3. Marco Hautmann,
Tyskland
29/2-92 Hache-Turnier
UI9
Nr. 5, -66kg: Stine Lastein,
Sandefjord
27.-23/6-92 Åpent Tysk
U19/21
Nr. 7, -66 kg: Stine Lastein,
Sandefjord
Nr. 5, -71kg:Odd Sandnes,
NJJK
NY BUDO IMPORTØR
J

.fie
NT/N:
VI HAR GODT UTVALG AV DRAKTER OG UTSTYR TTL KAMPSPORT.
VI IMPORTERER FRA NOEN AV ENGLANDS LEDENDE PRODUSENTER.
ALLE PRODUKTENE HOTDER HØY KVAUTET OG SELGES TTL
KONKURRANSEDYKTTGE PRTSER.
`~ Hm En Noen mstxsemvum
,` mms seevwm mm (smmn m. 279,'
.' mo aeevnwea mm (smm ra. 299,-
' " :zum mus rmeero ra. 45,'
ncnoiene sum (sm. nu; nn. 235.-
! mn sioms (Sm. m m. 225,-
5 mus w mm (sm. vm na. 329,-
' |<uNe ru sener: Kn. 59,-
-r'-" rULLKoN1. romesxmsn kn. 219,-
" Å= , ruLU<oN1. Hausken kn. 399,-
.É.»*iÅ;}" LEeGNR|smEs|<vnzn kn. 189,-
VI HÅR OGSÅ GODE TTLBUD TTL KLUBBER. VENNUGST KONTAKT OSS.
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
WW ifm M I *^'^i°@"M ~"e.:,°x.:~s.2
Ani S1k.p|ls Stil TOPPWW-
-== Smøla woo TMPORI
RTNGVEIEN 35
saw Hoxxsuwn

Judoinfo.no

Judomagasinet, nr. 3 – 1992

Judomagasinet, nr. 3 - 1992

Informasjon om norsk judos historie. Driftes av Norges Judoforbund.