Judoinfo.no

Judomagasinet juli '92 JUDOMAGASINET Organ for Norges Judoforbund Redaksjonens adresse: Hauger Skolevei l 135 l RUD Telefon: (02) 87 46 00 Telefax: (02) 13 29 89 Redaktør: Erik Mølmen Redaksjon: Torger Bjørnstad (Huset Grafisk Atelier) Layout: Terje Jenssveen Huset Grafisk Atelier Hauge r Skolevei l 135 l Rud Tl f.: (02) 87 47 67 Grafisk produksjon: A/ S Industritrykkeriet, Oslo Abonnement utdeles som et pakketilbud til alle Judoforbundets lisen sregistrerte medlemmer sammen med j udoforsikring. Løssalgspris: Kr. 25,Årsabonnement: Kr. l 00,- 1 5 16 STIG TIL OL Stig Traavik er Norges judohåp i Barcelona-OL. Forsidebildet denne gangen viser en reiseklar Stig i fullt OL-paradeutstyr. (Foto: T. Bjørnstad) BLIR DET JUDO l TV·2? Ola Bernhus er sportsredaktør i vår nye TV-kanal. Les om h vordan TV-2 tenker å dekke sport generelt og judo . spesielt. EM· PARIS 20 2 7.- 10. mai ble Europamesterskapet avviklet i Paris. Thor Kirkesæther var tilstede for Judomagasinet. NYTT FRA EJU Judounion (EJU) har Den Europeiske LEDER 3 BARCELONA 92 4 BLIR DET JUDO l TV·2? 5 VAREN EN TRAVEL TID 6 JUBIORSIDER 8 JUNIOR·EM 10 JUBILEUMSFEST 12 RIKnG KOSTHOLD 14 EM l PARIS 16 JUDOKOMPENDIUM nLSALGS som formål å koordinere judoaktivi· tetene på europeisk nivå, å organisere eller kontrollere internasjonale arran- JUDO l SKOLEN gementer, å bidra til utviklingen av judo i Europa og, i samarbeid med NmFRAEJU Den Internasjonale Judofederasjon (UF), å utvikle idretten på det tekniske og organisatoriske plan. 17 18 20 Annonsepriser: . l/ 1 side kr. 4000,l/ 2 side kr. 2 500,l/4 side kr. l 200,1/8 side kr. 900,- J UDOMAGASINET refl ekterer ikke nødvendigvis redaksjonens eller Forbundets syn. Alle artikler står for fo rfatternes egen regning og gode vilje. Signerte a rtikler ka n bare gjengis, delvis e ller i sin he lhet. etter tilla · telse fra artikkelfo rfa tteren. Annet stoff kan gjengis vederlagsfritt med kildehenvisning. t ~~; i Judomagasinet juli '92 · l ' Norge, vil nok mange spørre seg om. Judoen har som alle andre idretter utviklet seg med en stor grad av frivillig hjelp fra medlemmer rundt om i klubbene. Men det går til et visst Inntektene våre Å bli 2 5 år er ingen punkt, for hva man svikter, lisensinnalder, og når man kan ta av når det gjelbetalingene uteblir, samtidig vet at en har der idealisme hos den en relativt høy leveal- medlemmer faller fra enkelte. og klubber legges ned. der i dette landet, Jeg tror vi alle er Er det i det hele tatt skulle det være all nødt til å komme til grunn til å se lyst på liv laga for judo i den erkjennelsen at framtiden. Men er det man ikke lenger får det? medlemmer til å bruGratulerer med dagen! ke alt de har av sin fritid, uten å få noe igjen for det. Resultater er noe vi alle vil ha, og for å nå de resultatene, de avisoverskriftene, de TVbildene, og de sponsormidlene vi ønsker, kreves det mye jobbing. Spesielt krever det mye jobbing for å få til den bredden på utøverne som skal til for at vi skal kunne få til en skikkelig spissing på toppen. Dette er noe vi' alle må ta ansvar for, men vi kommer ikke forbi at nøkkelen ligger i klubbarbeidet. Derfor er blant annet heldagsskolen så viktig for oss. Her får man virkelig vist foreldre/lærere hvilken fantastisk sport judo er. Og her har Norges Judoforbund gått inn tungt. Det er derfor svært viktig at klubbene følger opp, med utdanning av instruktører til heldagsskolen/ idrettsskolen for barn. Klarer vi det, tror jeg på en lang og livskraftig alderdom for Norges Judoforbund. Til lykke med dagen! 3 Judomagasinet juli '92 !; Judomagasinet juli '92 . l N en o …l 1&1 (.) 4 AV BJARNE HEIMDAL Olympiske leker 92 nænner seg raskt, og Norge har fått med seg en judoutøver. Det er Stig Traavik i ·65 kg. Stig har kvalifisert seg gjennom en 5. plass i US Open og en 2. plass i Dutch Open, hvor han blant annet slo nr. 2 i Europa, Josef Czack fra Ungarn. Norges Judoforbund plukket ut 4 kvalifiseringsstevner, hvor vi måtte han en plassering ikke dårligere enn en 5. plass i 2 av dem. Stig og Olav flyttet derfor til Paris, hvor de har bodd siden januar, for å få den nødvendige match-treningen. Når dette skrives er Stig i Japan, hvor han forbereder seg sammen med en rekke av de andre europeiske nasjonene. Han skal ha en konkurranse til foran OL, og det er Kieler Woche 21. juni. Etter det kommer det nye 14 dager med trening i Paris, som avløses av Lund-leiren i uke 32. De siste 14 dagene med blant annet varme-akklimatisering, tilbringes så i SydFrankrike, hvor han får den siste finishen. Denne satsingen hadde ikke vært mulig uten en solid støtte fra Norges olympiske komite. Ikke bare økonomisk, men også gjennom ledertreningsprogrammet «prosjekt vinnerledelse», som har pågått i nærmere 2 år nå. Lørdag l. august fra kl. 16.30 får dere sitte klistret til «kassa», da går nemlig klassen til Stig. Til orientering starter ikke finalene før ca. kl. 22.00 samme kveld. Judo i Barcelona starter den 27. juli og varer til 2. august med kampstart kl. 16.30 hver dag. Så vi sier tvi tvi til Stig og til norsk Judo. Stig Traavik og president Bjarne Heimdal. c—· N11 o Judo er en liten spor1 i norsk sammenheng. TV·2 skal være en ny rekla· mefinansiert TV·kanal. Vil det bli plass til judo i den nye kanalen?, spør vi sportsredaktør Ola Bernhus i dette intervjuet. I motsetning til NRK, som finansieres med lisens, skal TV-2 leve av reklameinntekter – og bare dette. Det kan bety en prioritering av lett stoff som selger. Vil det bli rom for oppsøkende journalistikk? Judo-magasinet har snakket med Ola Bernhus. Han er sportsredaktør i TV2. Vi vil vite litt om hva vi kan forvente oss fra TV-2 når det gjelder sport? – Vi har ambisjoner om å lage gode sportssendinger, svarer Bernhus. – TV-2 skal sende mye sport, og vi i min avdeling skal sørge for at vi lager godt TVstoff. – Menge forventer av oss at vi nå automatisk skal dekke det NRK ikke dekker. Det erv ikke riktig. Vi ser på NRK som en konkurrent og ikke en storebror som skal ha noe førstevalg til det beste stoffet. Jeg forstår at NRK har en del avtaler som stenger oss ute, men vi skal sannelig bli en konkurrent å regne med når disse avtalene re-finansieres. Judo blir avhengig av •rating» – Seertallene for hvert enkelt av våre programmer skal måles, kan Bernhus fortelle. – Utifra de seertall hvert enkelt program oppnår, fastsetter vi prisen på reklameinnslagene. Et program som sees av mange, koster' mer for annonsørene. Det er vårt system og vår leveregel. – Derfor er vi helt avhengig av høye seertall for at vi skal få bra betalt for reklamen vi sender. Og med vårt økonomiske system sier det seg selv at vi bare må sende godt stoff. Vi kan aldri tillate oss å havne i den situasjonen at vi sender dårlige programmer med liten seeroppslutning (rating). – Dette blir jo på mange måter en diskusjon om penger og ikke sport, påpeker vi. – Riktig, fordi vi er reklamefinansiert TV, svarer Bernhus, som legger til at de godt kan sende et «smalere» program hvis det kommer før eller etter et med god rating. – Kan vi forstå det dit hen at dere må prioritere idrettsgrener med størst interesse for å tjene penger? Blir det bare håndball, ski, boksing og fotball fra TV-2 da, Bernhus? – Det er fullt mulig å skape gode programmer ved hjelp av god journalistikk. Og dette behøver ikke nødvendigvis være blant «topp-idrettsgrenene». Små idretter, og judo-sport for den saks skyld, kan være forferdelig spennende. I utgangspunktet ser vi på alt stoff som spennende. Godt stoff finnes over alt, bare det håndverk vi utøver er godt nok. Vi ser positivt på judo som sport, og kan godt tenke oss å lage judo-innslag. – Husk, sier Bernhus, at media kan være med på å bygge opp idretter. Et eksempel på dette er dans, som NRK har vært med på å bygge opp. Dansk TV/2 laget sportsshow med stort hell rundt 2-3 idretter som fra før av hadde dårlig interesse og dekning. – Jeg ønsker alle judovenner og utøvere velkommen til TV-2 i september. Vi skal bli et spennende og godt alternativ. Ola Bernhus er sportsredaktør i TV-2. 5 Judomagasinet juli '92 AV ASTRID . . . Dette var tiden så mye kunne skje. Målene var svært forskjellige. Stig Traavik (NJJK) og Olav Ase (IPPON) la seg i hardt· rening i Paris. Håpet for disse to var å greie kvali· fiseringskravene til OL. For de beste juniorene er de store målene EM og VM til høsten. Andre igjen ønsker å skaffe seg internasjonal kamperfaring, eller rett og slett å ha det gøy. Apent Skotsk i slutten av februar hartradisjonelt gitt mange kam per for den enkelte utøver. Men dårlige økonomiske tide r også i Skottland førte til at stevnet måtte avvikles på en dag, så derfor ble ikke det vanlige kamp-systemet med forpuljer brukt. Dette medførte dessverre at enkelte kun fikk en kamp. Olav og Stig møtte til stevnet «Stinne» av trening. Hovedmålet for begge var her kamperfaring, dvs. flest mulig kamper. Olav nådde dette m ålet. Han sloss seg gjennom 6 kamper og endte på 3. plass. Gode prestasjoner også av Frank Evensen (Sandefjord) og Geir-Aage Jacobsen (Asker) som tok hver sin 5. plass. Kvalifisert til OL!! Åpent Hollandsk samlet som vanlig en god del av Europa's beste utøvere. Stevnet var satt opp som ett av kvalifiseringsstevnene til OL også for nordmennene. Stig og OLav sa begge at kroppen fungerte som den skulle. Men Olav møtte uventet motstand, og det var fra sekretariatet. En waza-ari ble feilaktig satt på motstanderens side av 6 Frank Evensen. 1 ;~ ~ Judomagasinet juli '92 scoringstavla. Da vi omsider greide å henlede dom mernes oppmerksomhet på tavla hadde to av dom merne «glemt» hvem som utførte kastet, m ens sistemann tok det til de grader selvfølgelig at Olav fikk poengene, at h an ikke sjekket at det ble satt på rett side av tavla. To mot en i diskusjonen som fulgte ga feil resultat. Det hjalp lite med en yuko og to kokaer i tillegg for Bæ rum-gutten. 7-poengeren ble tellende og han var ute av stevn et. For Stig var det dagen da det meste stemte. 2 oppvarmingsrunder mot h ollendere gikk kjapt unna. De to neste kampene ble også vu nnet på ippon . Dermed var Stig klar for puljefinalen mot Csak fra Ungarn. Csak var allerede OL-klar, og merittlista hans er lang. 2. plass fra Paris Tournament tidligere i år + medaljer i EM/VM-sammenheng gjør ham til en av de store medaljekandidatene i Barcelona. Kampen ble jevn, men den var Stig's. Alle tre dommerne var enige med oss i det. Finalemotstander var Campargue (Fra) . Stig gikk bra, men mislyktes i en kon tring og gikk selv på rygg. Franskmannen vant forøvrig klassen i EM noen uke r senere. Det ble derfor sølvmedalje til Stig i Åpent Hollandsk. Sammen med 5. plassen i US Open, kvalifiserte det til en OL-plass. Gratulerer Stig! Forøvrig var det en «ny» Frank Evensen som stilte på matta denne dagen. Han gikk en mer aktiv judo enn jeg har sett på leng~ fra hans side. Han vant flere kampe r og tapte kun for sølvmedalje- og bronsemedalje-vinnerne. To Nordiske mestere Det er dyrt å reise til Island, så vi stilte med færre deltakere til Nordisk enn vanlig. Men de som reiste bronse i åpen klasse. Norge stilte med kun en junior denne gangen, nemlig Odd Sandnes. Men han gjorde ikke skam på de gode juniorene vi har for tiden. Sølv ble det på ham. Selve arrangementet bød forøvrig på en del overraskende momenter. F.eks. en utøver møtte på matta med blå drakt og hvitt kampbelte, mens motstanderen stilte i h vit drakt og rødt kampbelte. Forvirringen omkring bruken av blå drakter/røde belter var forøvrig stor under hele stevnet. Hvor var de kritiske dommere??? tok bra for seg av medaljene. Knut Harefallet er blitt tøffere på matta etter hvert. Han sloss seg fram til en finaleplass. Men der måtte han dessverre gi tapt mot unge Pasi Luu kkainen fra Finland. Alfredo Chinchilla er i ferd med a trene seg opp i «gammel» god Alfredo Chinchilla. form og vant klassen -7 1 kg. Finalemotstander var svensken Tobias Frygner. Bård Are Hultengren tok bronse i sin klasse. På damesiden fikk Gry !msgard gull i egen klasse og 17. mai·feiring med 1 sølv og 2 bronse i Holland Stevnet var en masse-mønstring av judoutøvere. 5600 deltakere i barne- og ungdomsklassene på lørdagen og ca. 400 deltakere fra l 5 land stilte på matta i junior- og senior-klassene på søndagen. Svenskene Bård Are Hultengren vant NM-gull i klasse -86. (foto: Johnny Helgesen, SA) stilte med 55 utøvere, vi med 6 . . . (2 juniorer og 4 seniorer). Vi hadde fått orientering om «cirka»-tid for kampstart i de forskjellige klassene, men kamplistene ble klar kun minutter før den aktuelle klassen startet. I tillegg ble kampene avviklet på 9 matter, så enhver med litt erfaring kan tenke seg hvor lett det var å få oversikt. Det var ingen forpuljer, men et cup-system som sikrer alle minst to kamper. Det ble mange kamper og tøffe tak for flere av våre utøvere. Juniorene Odd Sandnes (NJJK, -71 kg) og GeirAage Jacobsen (Asker, -78 kg) endte begge på en 3. plass etter å ha «sloss» seg gjennom 6 kamper h ver. Fin prestasjon fra begge. Overgang til side 17. 7 VI FÅR BREV HEl, JUDOMAGASINm Først vil jeg få takke for et fint blad. Jeg er 12 år og synes juniorsidene er en fin nyhet. Nå har jeg noe som jeg lurer på og som dere kanskje kan fortelle om i bladet. Jeg synes judo er innmari moro. Kan dere skrive litt om hvordan det startet? PS: Jeg vedlegger et bilde av broren min som jeg håper dere kan bruke. HILSEN OLE Han nådde høyeste ferdighet i jujitsu. Samtidig som han lærte jujitsu studerte han politikk og litteratur ved universitetet i Tokyo. I 1882 grunnla Jigoro Kano sin egen skole som han kalte Kodokan Judo. Han hadde funnet ut hvilken mental verdi jijutsi hadde, og ved å trekke ut det han syn tes var tvilsomt i jujitsu og legge til sine egne øvelser, utviklet han en helt ny form for kroppskultur og mental trening som han kalte Kodokan Judo. (Judo betyr «myk vei».) Striden ble avgjort ved en offentlig klubbkamp mellom Totsuka og Kodokani i 1886. Turneringen ble ledet av Tokyos politimester. Resultatet ble at Kodokan vant alle kampene, bortsett fra to. (Hver av skolene stilte 15 mann.) Dette betydde det virkelige gjennombrudd for kodokan judo. Over hele landet ble sporten p raktisert, og da den ble innført i skolen som obligatorisk fag, fikk den meget stor bredde. Kodokan judo begynte i en treningssal som målte 24 kvm. Senere har skolen og orden. I 1948 ble E.J.U. (Den europeiske judounion) stiftet, og i 1951 I.J.F. (Den Internasjonale Judofederasjon). Av europeere som har utmerket seg kan nevnes Anton Geesink, som ble Europa-mester en rekke ganger, samt både verdensmester (69) og Olympisk mester (64). Det første Europa-mesterskap ble arrangert i 1938, og det første Verdens-mesterskap i 1951. Judo-sporten kom med i Olympiaden i Tokyo i l 964, og fra og med lekene i Munchen l 972 er judo obligatorisk olympisk gren. / HEl, OLE! Takk for hyggelig brev. Her kommer det du ønsker deg, nemlig litt Judo-histori: JUDO-HISTORIKK Før skytevåpnenes tid i Japan, ble kriger ofte utkjempet mann mot mann. Dette ble kalt kumivolvi. Denne kamp utviklet teknikker i bruk av sverd, eller bare never. Samuraiene var krigere i det gamle Japan som levde av sverdet. De var maktfaktoren bak småkongene i føydalsystemet. De gjorde krigskunsten til et håndverk som gikk i arv fra far til sønn. Men, de måtte ofte kjempe uten våpen, fo.!"di det var forbudt å bære sverdet i nærvær av høye personligheter. De trengte altså en form for selvforsvar uten våpen. Det samme gjaldt fen gselsvokterne og folk av lavere sosial rang som ikke hadde lov å bæ re sverd. Derfor ble det utviklet kamptek – nikker som i hovedprinsippet gikk ut på å utnytte motstanderens angrep til egen fordel. Særlig slag, spark, stranguleringer og benn ble brukt. Teknikkene fikk mange navn: Yawara, Tafjutsu, Wajutsu, Torite, Kogosoku, Kempo, Hakuda, Kumivechi, Shubaku, Koskinomawari osv., men de gikk hovedsakelig ut på det samme. Jujitsu ble tilslutt den teknikken som fikk størst tilslutning, og det ble opprettet en del skoler i Japan som fortsatte etter føydalsystemets opphør i 1868. Da forsvant den gamle krigerklasse n, Japan ble keiserdømme og landet åpnet seg for omverdenen. De mest kjente jijutsiskolene etter 1868 var: Takenoushi Ryu, Sekiguchi Ryu, Kito Ryu og TenshimShi'yo Ryu. Jigora Kano ble født i fiskerlandsbyen Mikage utenfor Kobe i Japan i 1860. Han flyttet sammen med familien til Tokyo i 187 1. Kano var interessert i idrett, og drev både i turn og roing mens han studerte ved universitetet i Tokyo. Han var ingen storatlet, og derfor begynte han med jijutsi for å ta igjen det, fra naturens side, forsømte. Kano's første lærer i Jujitsu var Teinosoke Yagi. Senere studerte han ved Tenshin Skinyo Ryu med Nachinosuke Fukuda og Masatouro Iso som læ rere, og endelig ved K.ito Ryu med Teunetoski Ikulao. I begynnelsen hadde han bare ni elever, og de trente i et rom der det var plass til 12 matter. Men, judo vant fort popularitet på grunn av sin høye idealisme. Det var derfor sterk rivalisering mellom judo og jujitsu. J uj itsu-lærerne gikk så langt som til å forakte judo-sporten, og det måtte komme til et oppgjør. Hikosuke Totsuka var den mest berømte jujitsutreneren på den tid, og han så med mistro på Jigoro Kano's judo. flyttet en rekke ganger, til den nå har et kjempebygg i Tokyo. Huset har avdelinger for m enn, kvinner, barn og utlendinger, og hovedsalen måler 11 00 kvm. Judosporten bredte seg raskt, og i begynnelsen av 1900-tallet kom den til Europa med japanere som reiste ut, eller europeere som læ rte judo i J apan. Foregangslandene i Europa var: England, Frankrike, Tyskland og Holland. Senere kom alle de andre europeiske land etter i tur Norge begynte man med judo i begynnelsen av 1950-årene. Henrik Lund, som h adde vært i kontakt med judoteknikken i England under krigen, regnes som judosportens pioner her i landet. Den første judo-klubben i Norge ble stiftet i 1960 og det var Norsk Judo og Ji ujutsi klubb. Det første Norges-mesterskap ble arrangert i 1969, to år etter at Norges Judoforbund ble stiftet i 1967. Norges Judoforbund er tilsluttet E.J.F. Judomagasinet juli '92 -::11::: :C :lE :C ~ 1&1 -a.. – :IS 1&1 • D:: 10 o -z: :::) …. AV MARGRETHE WIIGER KARLSEN 14.·17. november '91 ble junior·EM avviklet i Piekså· måki, Finland. Blant 230 deltakere stilte 4 nordmenn med •mot i brystet» … De 4 var Alexander Aamodt (·60 kg), Anders Lie 1·65 kg), Geir Aage Jacobsen (-71 kg) og Kirsti Harefallet 1·66 kg). Rune Bergman n loset en lett nervøs gjeng frem til Finland den 13. november. Jeg kvalifiserte meg ikke til å delta, men var med som oppvarmingspartner for Kirsti, videosjef og altmulig-mann. Astrid hadde alt blitt lommekjent da vi kom til Finland; hun dro nemlig før oss dit. Kirsti skulle først i ilden, og mens vi to tilbrakte onsdagskvelden i badstuen, slappet de andre av. De fikk dl!ssuten tid til å se litt nærmere på omgivelsene, og smake litt på maten. -65 kg var den nest største jenteklassen med 18 deltakere. I den første kampen sin møtte Kirsti tyrkeren Gamze. Hun tok bronse i forrige junior-EM, men det hjalp henne ikke i år. Kirsti hadde full kontrolL og vant som hun ville på holdegrep. Motstanderen i neste kamp var den tyske Gerdes. Kirsti scoret tidlig en yuko, men måtte gi etter for et armbenn. Gerdes møtte svenske Martika Eriksson i semifinalen og vant lett. Dermed var hun i finalen, og Kirsti fikk rekvalifisering. ni bronsefinalen I den neste kampen møtte Kirsti franske Veilex. Det var ingen tvil om hvem Alexander med det norske jlagget. (foto: M. V. Karlsen) f j~ Judomagasinet juli '92 som var best, og Kirsti vant med ippon. Tsjekkeren Martinova var Kirsti temmelig sikker på å vinne over. Hun tapte tidligere for Eriksson, som Kirsti er klart bedre enn. Det gikk som planlagt, men det ble en jevn kamp. Kirsti scoret tidlig en koka på sin velkjente sum i gaeshi, men fikk senere en koka mot seg. Allikevel vant hun klart hontaien. Kirsti var nå i bronsefinalen, og måtte vente til lørdagen før hun fikk gått noe mer. Fredagen var det gutta som skulle vise hva de var gode for. Det var selvfølgelig motiverende for dem at Kirsti hadde kommet videre dagen før, og alle tre var motiverte til tusen. Den første i ilden var Geir-Aage. Han var kanskje den som var minst nervøs av gutta (eller den som skjulte det best?). Det var 18 stykker i klassen Geir-Aage mot Kingston. (foto: M. V. Karlsen) h ans, -71 kg. Geir-Aage var uheldig m ed trekningen, og var en av fire som ikke fikk walk-over i første «runde». Motstanderen i første kamp var briten Kingston . Geir-Aage åpnet sterkt, og scoret en Yuko. Det så ut som om han hadde alt under kontroll, men briten fikk inn en lynrask hoftekontring, som dessverre endte m ed ipponseier. Det var en skuffet Geir-Aage som gikk av matta, men han tok det pent. Hele den norske gjengen fulgte spen t med under den neste kampen til briten. Hvis han vant, kunne Geir-Aage enda få rekvalifisering. Uheldigvis var motstanderen ungareren Gulyas, som senere tok sølv. Det var en anda mer skuffet Geir-Aage som kunne pakke ned judogien for denne gangen. Han fighta bra, og kommer nok igjen til neste år, enda mer rutinert. Anders var den neste som skulle til pers. Klassen hans, -65 kg, talte 19 deltakere. Det var Anders' siste år som junior, så her skulle det ikke spares på kruttet … Både han og Alexander skulle gå kamper nesten samtidig, så de to fikk varmet opp godt sammen. Motstanderen til Anders var Kracht fra Sveits. Det begynte bra, men dessverre var motstanderen for hard. Vi satt igjen i spenning da Kracht skulle gå sin n este kamp. Motstanderen var finnen Kurki, som selvfølgelig var hjemmefavoritt. Det hørtes ut som om h ver eneste finne i hallen gjerne ville ut på matta og banke opp motstanderen, men det hjalp ikke mye. Israeleren Kolner vant m ed ippon, og havnet til slutt på en andreplass. Anders var SVÆRT skuffet. deprimerte gutter satte kursen mot nærmeste supermarked. Sneevliet ble for steri< På lørdagen skulle Kirsti gjøre sitt beste i bronsefinalen . Motstanden sto h ollenderen Sneevliet for. Problemer for Alexander Klassen til Alexander, -60 kg, talte 19 deltakere. Alexander var utrolig tent før han skulle i ilden. Han fikk walk -over i første «runde», og fikk dermed sett første kåmpen til motstanderen sin, Fernandez fra Spania. Etter goqe, taktiske råd fra Rune, var Alexander klar til å vise spanjolen hvem av dem som var viking. Spanjolen fikk ingen «respekt», og Alexander var offensiv fra første stund. Det var ikke bare Alexander som fikk vondt inni seg da han landet etter en pen teknikk utført av Fernandez. Alexander fikk samme skjebne som de to andre gutta, men rekvalifiseringen var jo ennå innen rekkevidde. Fernandez møtte russeren Bisultanov i sin neste kamp. Jeg sier ikke mer enn at russeren kunne dra hjem med gull i lomma . . Dermed pakket Alexander sammen, og tre Kirsti visste før kampen at det var svært sterk motstand. Fan-klubben hadde satt seg godt til rette med kameraer og video, og ventet på at Kirsti skulle vise oss et luftig kast. Det ble med håpet, for Sneevliet var for sterk, og Kirsti måtte se seg slått. Selv mente hun at det burde blitt medalje, og at det var skjevt nivå på deltakerne på de to sidene av listene. En 5. plass i junior-EM er da en god plassering når det er med 18 deltakere! Gratulerer, Kirsti … Til tross for et kortere strømbrudd, som førte til at lys, tavler og lydsignel ble satt ut av funksjon, var stevnet meget godt avviklet. Vi hadde dessuten en fin tur; deltakerne gjorde alle en flott innsats, og lederne og reisefølget hadde mer enn nok å gjøre. Dessuten ble vi enda bedre venner. 11 Judomagasinet juli '92 Norges Judoforbund 25 år ILE F D PR IDENTER Tl TEDE Judomagasinet juli '92 AV TORGER BJØRNSTAD Jubileumsfesten ble akkurat slik en vellykket judo-fest skal være. Stil, stemning og selvfølgelig med judosporten i sentrum for en feiring vi kan være stolte (. av. Denne dagen var vi maritime og Norges Judoforbund hadde valgt lokalene til Bærum Seilforening som arena. Menyen var hentet fra havet. Det var DAN-kollegiet med Atle Lundsrud i spissen som var arrangør, en oppgave de mestret til alles tilfredshet. Atle Lundsrud var «primus motor» og leder av arrange~ mentskomiteen. Vår 25-års jubileumsdag var egentlig på søndagen om en skal være pinlig nøyaktig. Men nå er det jo engang slik at en lørdag passer bedre for en jubileumsfest, så derfor altså fest på lørdag den 27. juni. 12 IJ: «Seks presidenter sto frem på rad». Denne president-gjengen har vi mye å takke for. Fra venstre: Jan U/vås, Bjarne Heimdal, Odd Johnsen, Atle Lundsrud, Jon Døhl og Torkel Sauer. Maritime omgivelser. Her er feststemte judo-venner på sei/klubbens terrasse. Tilstede var ca. 60 judoentusiaster med vår president, Bjarne HeimdaL i spissen. Det gledet oss spesielt at de fleste av våre tidligere presidenter var tilstede og delte denne kvelden med oss. Talene var mange og det ble overrakt jubileumsgaver fra bl.a. Ippon Judoklubb, Oslo Judo Klubb, Oslo Judokrets, Dag Hodne og Norges DAN -kollegium. I sin tale pekte Bjarne Heimdal blant annet på noen av forbundets viktigste satsingsområder. Spesielt nevnte han heldagsskolen, klubbutviklingen og toppidretten som viktige. Han understreket også betydningen av at de som i mange år har stått utenfor judo-miljøet nå kommer tilbake. Dette er, sa han, av meget stor betydning og verdi for den enkelte klubb. Forbundets første president Torkel Sauer og vår nåværende president Bjarne Heimdal. 13 Judomagasinet juli '92 TEKST OG FOTO: TORGER BJØRNSTAD For en judoutøver er et sunt og riktig kosthold vik· tig. Det gjelder ikke bare i forholdet til vektklasser, men også for din generelle trivsel og helse. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen. Her vil du også finne oppskrifter og kon· krete råd. – Vi vet at kostholdet er viktig for judoutøvere, sier Merete Moe i Merete Moe, for anledningen iført judodrakt. l' Judomagasinet juli '92 aksjonen «Sunn mat for folket». – En vektklasse opp eller ned kan fort bety «vinne eller forsvinne» for den enkelte, sier hun. – Vi ønsker i tillegg at alle skal tenke over sine kostholdsvaner og se på de muligheter som ligger i å spise god og sunn mat, også når det gjelder helse og velvære. – Ettersommeren l 990 satte vi igang prosjektet «Mat for folket 1990-94». Vi ønsker å bidra til at folk endrer sine matvaner i en positiv retning. De daglige matvanene er grunnlaget for god helse. For mange av oss vil selv små endrin- — — – -. -·— — – . ger gi verdifull helsegevinst, fortsetter hun entusiastisk. – I denne kampanjen vil det bli fokusert spesielt på mat det er ønskelig å øke forbruket av korn og brød, fisk , frukt og grønnsaker, poteter, fjørfe, og magre meieri- og kjøttprodukter. Spis med glede mer fisk – Nå i sommer vil vi informere om fisk. Et kritthvitt fiskestykke som krøller seg på tallerkenen – finnes det noe mer delikat? Fisk er et fantastisk råstoff som kan varieres i det uendelige, og så er det sunt! Ved å spise fisk får du i deg viktige stoffer som kroppen din trenger, både til oppbygging og vedlikehold, slår Merete Moe fast. Bruk fantasien! Her er noen enkle tips, og h usk det er bare din egen fantasi som setter grenser. • Salat med peppermakrell: Kokt makrell, kokt ørret eller laks. Smaker fortreffelig! Masse sommergrønnsaker, en frisk dressing og godt brød tiL • Doble smørbrød er smart på større arrangement! Bland kokt ørret, litt hakket løk, sylteagurk og rømme og dekk brødskivene. Ha på eggskiver og legg brødskivene mot hverandre. Makrell i tomat, løk i ringer og egg i skiver tilsvarende. 14 • Pitabrød eller hamburgerbrød med salat, tomat, grov fiskekake .. .? 15 Judomagasinet juli '92 AV RUNE NERAAL Den Europeiske Judounionen (EJU) har som fonnål å koordinere judoaktivitetene på europeisk nivå, å orga· nisere eller kontrollere in· temasjonale aiTangementer, å bidra til utviklingen av judo i Europa og, i samarbeid med Den lnterna· sjonale Judoføderasjon (IJF), å utvikle idretten på det tekniske og organisatoriske plan. EJU har idag 39 med· lemsland med ca. 2 mill. aktive medlemmer. IJF har 156 medlemsland, og judo er en av verdens mest ut· bredte idretter. Sør·Afrika ble tatt opp som medlem på IJF·kongressen i 1991. 16 På EJU-kongressen i april 1992 ble Estland, Latvia, Litauen, Kroatia og Slovenia tatt opp som n ye medlemmer. Isle of Man er foreløpig bare affiliert. men vil antakelig bli fullt medlem neste år. Videre foreligger det nå søknader fra Hvite-Russland og Ukraina, som inntil videre får delta på EJU-arrangementer unntatt offisielle Europa-mesterskap. Ingen søkerland kan bli medlem- · mer før de er anerkjent av IOC. EJU er ansvarlig for tre årlige Europa-mesterskap for menn under 21 år og kvinner under 19 år, og Europa-mesterskap for lag. Videre er de ansvarlige for INTERSPORT European Club Cup og «A»-tumeringer, for tiden l O godkjente turneringer. Ett av kraven e til en «A»-turnering er at det alltid foretas dopingkontroller. I desember 199 2 vil det bli arrangert en Grand Prix-turnering i Paris, hvor ikke-kvalifiserte deltagere iht. rankingliste eller resultater i EM må prekvalifisere seg i løpet av de første dagene. Totalt 16 deltagere i hver klasse får delta i det egentlige Grand Prix-stevnet. Arrangementet vil gå over en hel uke. EJU arrangerer også årlige dommersem inarer, lisensieringsprøver for internasjonale dommere, treningsleire og tekniske og medisinske kongresser. Dessuten assisterer EJU l Judomagasinet juli '92 •• • stevner i judo for handikappede. EJU utarbeider rankinglister for Europa basert på siste års resultater i EM og «A»-turneringer. EJU vil foreslå overfor IJF at det i fremtiden blir arrangert World Cup for lag. Videre vil de igjen foreslå at blå judogi også innføres for VM og OL, og at disse arrangementene gjennomføres etter samme stevneplan som EM. I EJU vil det bli innskjerping på utfyllingen av de såkalte sex-sertifikatene, ved at de kreves bekreftet av et godkjent laboratorium. Sertifikatene er gyldige for livstid. Det er også utarbeidet nye regler for klassifisering -. av internasjonale dommere, i alt 5 kategorier. En nylig nedsatt komite skal utarbeide nye retningslinjer for hjelp til svakere nasjoner, ikke minst med tanke på de mange nye medlemslandene. c a: LI. Atle Lundsrud. Alfredo Chinchilla (OSI, 7 1 kg) begynte stevnet heller dårlig ved å bli kastet på waza -ari av en Franskmann etter få sekunder. Men utviklingen i kampen snudde, og Alfredo gikk av matta som vinner før full tid. De to neste omganger ble også vunnet, og dermed va r vår «gamle» fighter klar for finalen mot franskmannen Dennis Terlier. Klasdsens sioste kamp ble scoringsløs, men Alfredo Pådro seg en shido ved å oppholde seg for lenge på rødt felt. Vår tidligere OL-deltaker måtte nøye seg med sølv denne gangen . Stevnet i Holland var ideelt for de sorn ønsker seg internasjonaf kamperfaring. Til neste år bør flere tenke på å dra di t. og selvfølgelig regner vi med like god service på flyet hjem også til neste år! Ikke mindre enn tre blide flyvertinner svermet rundt de brave utøvere og gjett om servicen var på topp. Den norske representasjonen i EJU har styrket seg. Prof. dr. Sverre Mæhlum ble i mai i år nytt medlem av EJU Medical Commission. Vår mangeårige internasjonale dommer, Atle Lundsrud, er blitt utnevnt til offisiell EJU-observatør til European Club Cup. I løpet av ett år har vi også fått to nye dommere med internasjonal lisens, Ola Storaas og Håkon Hallingstad. – JUDOKOMPENDIUM NATILSALGS Det er nå mulig å få kjøpt judokompendiet som er et tillegg til graderingsheftet. Dette er et hefte i ASformat med enkle tegninger av teknikken som skal — brukes opp igjennom gradene. Dette heftet bør alle anskaffe seg og ha liggende i treningsbagen. Heftet er laget av Axel Hopstock jr. TK vil samtidig benytte anledningen til å takke A Hopstock jr. for det arbeid han har nedlagt i dette —- – ——— ——- — – – – hefte. Så trå til og bestill heftet nå, alle judoutøvere på kyu/mon nivå bør ha heftet liggende i bagen. Hvor ofte har vi ikke stått på treninga og lurt på hvordan var nå ·dette kastet? Dette er et hefte som alle nybegynnere bør få ved første start. Alle kan få gull … VAREN, EN TRAVEL TID Fra side 7. Postsparebankens gullbok er en sikker vinner. Her får du høy rente. Gullbok gir deg anledning til tre gebyrfrie uttak i året og det er ingen bindingstid på pengene. Postsparebanken 17 Judomagasinet juli '92 JUDO l SKOLEN INSTRUK· TØRER PA KURS AV HEIDI BRUUN ALM HANSEN INSTRUKTØRKURS 23. og 24. mai d.å. avholdt Utdanningskomiteen i Nor· ges Judoforbund kurs for instruktører til Hel· dagsskolen. Kurset ble holdt på Norges ldrettshøy· skole i nydelig sommervær. Mange ville nok ha fore· trukket en avslappet til· værelse på stranda, men til dette kurset møtte alle de 18 påmeldte deltagerne. Instruktør-l elev·hefte 18 Først fikk vi utdelt et hefte med bilder og navn på kast/holdegrep som skulle deles ut til elevene. I tillegg fikk vi et instruktørhefte som skulle brukes som en slags «veiledning». Denne veiledningen er ikke ment å følges «slavisk», men det er et eksempel på hvordan man kan legge opp et kurs på ca. 20 timer. Det står også forklart i dette heftet hvorfor og hvordan man skal gjøre en øvelse. En detaljert og god instruksjonsbok. Tilsammen er det 6 kast og 6 holdegrep som beskrives. I tillegg kommer fallteknikker og forskjellige leker/oppvarmingsopplegg. Øvelsene er ikke tilfeldig valgt. Det er øvelser som ikke er for motorisk krevende for barn i den aldersgruppen, og barna vil føle at de «mestrer» det. Mål med judo i Heldagsskolen Hvilke mål skal vi som instruktører jobbe mot? Dette er et viktig spørsmål UDK har prøvd å svare på. Av kortsiktige mål ble bl.a. disse nevnt: – Judo i Heldagsskolen skal væ re gøy. – Allsidig bevegelseserfaring. – Fysisk og psykisk utvikling. – Få barn til å fortsette med Judo. Langsiktige mål: – Økt utbredelse av J udo i Norge. – Øke prestasjonsnivået. Instruktøren har et sosialt ansvar Det er først og fremst viktig at instruktøren driver holdningsskapende arbeid. Vi må utnytte den muligh eten vi har til å påvirke barna i positiv retning når det gjelder vold i samfunnet. Barna må lære hvilke konsekvenser det vil få hvis de bruker farlige teknikker utenfor dojoen. Vi ble også oppfordret til å lære barna respet for trener/instruktør. Kanskje vil et slikt arbeid virke positivt på dagens elever som ofte blir anklaget for å være respektløse overfor lærere og foreldre. Vi har allerede mottatt tilbakemeldinger om at det arbeidet vi gjør i Heldagsskolen er holdningsskapende. Hvordan trene barn Etter mange forskjellige teorier opp gjennom årene, h ar man nå endelig kommet frem til at barn ikke skal spesialiseres i tidlig alder. Treningen skal være lek- og lystbetont i begynnelsen . I Norges Idrettsforbunds bestemmelser om barneidrett står det at treningen skal ivareta grunnleggende motoriske egenskaper som f.eks. koordinerin g, balanse og rytme. Allsidighet i tidlig alder, legger et godt grunnlag for videre utvikling i ungdomsårene. Psykologi Kurset inneholdt også et timelangt innlegg om psykologi. Det ble h oldt av en 3. års psykologistudent. Innlegget var både interessant og læ rerikt. Vi fikk forklart en del ting om barns mentale utvikling og om h vor m ottagelige de er for å lære på de forskjellige alderstrinn. Som instruktører i Heldagsskolen ble vi oppfordret til å holde enkel instruksjon med få detaljer. Det som gir best resultat i den aldersgruppen er visuell instruksjon. Altså å vise øvelsen mange ganger og forklare med bare få ord. Bevegelseslære Motorikk/bevegelseslære var neste del av kurset. Vi lærte bl.a. om forutsetninger for læring og innlæringsmetoder. HeldagsskoJUDO l SKOLEN ØKER! Utbredelse Pr. i dag er det ca. 25 skoler som har Judo i skoleritidsordningen. I tillegg kommer idrettsskoler for barn, hvor vi også er representert rundt om i landet. Hittil har vi ikke hatt noen klager på våre instruktører, og bare positive tilbakemeldinger om judo. Denne trenden ønsker vi å føre videre. Vi er nå representert i 15 kommuner, og med de nyutdannede instruktørene h åper vi at dette tallet skal stige betraktelig. Judo er en barnevennlig idrettsgren og det m å vi klare å formidle til skolene. Trenger du eller klubben din informasjon om Judo i Heldagsskolen – ta kontakt m ed forbundskontoret eller ring Heidi Bruun Alm-Han sen direkte. Tlf. arb.: (02) 31 79 55, priv. (06) 95 48 32. J Judomagasinet juli '92 – Judo-magasinet skal være et aktuelt magasin for alle som er glade i jJJdo. For oss i redaksjonen er det en klar og selvfølgelig målsetting. Vi legger ned mye arbeid i nettopp dette. Vi vet det er viktig med en god kontakt med leserne over hele landet. Og leserne, ja · det er deg. ' Hvordan leverer du stoffet? Vi stiller selvfølgelig in gen krav. Synes vi i redaksjonen at stoffet h ar judointeresse, trykker vi det. Send oss manus og gjerne bilder. Til de som følger vår oppfordring komm er en liten overraskelse i posten som en takk og h ilsen . Man us skrevet inn på WP og levert oss på disSkriv inn fortløpende uten noen kommandoer (ingen store overskrifter, rammer etc.). Bak på bildene skriver du bildetekst/navn + ditt eget navn og adresse. Skriv, ring eller kom innom. Hva slags kontakt er det vi ønsker oss, spør du kanskje? Ta en titt på overskriften ovenfor. Der står svaret! Send oss et brev og fortell om noe du er oppNå starter årets fotokonkurranse. lebarn er noe man kaller en «motorisk gullalder» og har dermed stor mulighet til å tilegne seg ferdigheter. Dette ble instruktørene oppfordret til å utnytte. Prøv mange nye ting og variasjoner. Vi trenger gode bilder til bladet. Du har kanskje gode judobilder? Eller du kommer til å ta noen? Oppfordringen fra oss i redaksjonen er: Send bildene inn for vurdering. De beste bildene kommer på trykk i magasinet. De fem beste bildene premieres i to klasser. Praksis I tillegg til de teoretiske delene, fikk kursdeltagerne også anledning til å observere en «Judo-time» med barn. Forskjellige problemsituasjoner som kunne dukke opp ble også simulert. Alt i alt var kurset en stor suksess. Vi takker Anders (Lie) og J ørgen (Gjevenes) som holdt den praktiske delen, og selvfølgelig Terje (Fikkan) som var kursansvarlig. De viste alle at de var meget dyktige på dette området. Når neste kurs arrangeres oppfordrer jeg alle som driver med barneidrett til å melde seg på. Her er det masse å læ re!!! — l. Bilder fra judo-konkurranser (kampsituasjoner). 2. Andre judobilder. tatt av, ring oss med et «hett tips» eller kom innom for en prat om Judo-magasinet. Vi vil gjerne oppfordre deg til å sende oss noen ord om judomiljøet der d u bor. Det kan være referat fra trening eller konkurranser. Det kan være interManus kan du sende oss håndskrevet eller maskinskrevet, men dersom du har m ulighet, foretrekker vi følgende: vju med en i klubben, det kan egentlig være hva som helst! Bruk fantasien! Kanskje kan du rett og slett gå ut i gaten og spørre 5 personer hva de synes om judo? Det er den typen stoff vi ønsker oss. Stoff som sammen med de «seriøse» intervjuer og referater vi skriver vil gjøre Judomagasinet til et enda bedre blad. Husk å merke alle bilder mednavn og adresse. Alle bilder mottatt før 15.12.92 er med i konkurransen. Du kan sende inn ubegrenset antall bilder, og så mange ganger du vil. I neste nummer av Judo-magasinet presenterer vi juryen og premiene. Vår adresse er: Judo-magasinet Norges Judoforbund Hauger skolevei l 13 51 RUD 19 Judomagasinet juli '92 lr Judomagasinet juli '92 AV THOR KIRKESÆTHER 7.·10. mai ble Europames· terskapet avviklet i Paris. For en som utøver aldri har vært på et stevne i Frank· rike ble dette en spesiell opplevelse. 20 Det franske publikum er virkelig gode n år det gjelder regler, og de piper ut dommerne når de dømmer feil, selv om det er til fordel for en motstander som møter en franskmann. Det var vel ca. 200 tilskuere, hvis ikke mer. 7. mai kom vi til Staeli Preive de Coubertin som ligger rett utenfor Paris. De to første dagene var det de innledende kampene som ble avviklet. 7. mai var det Bård Hultgren og Frank Evensen som skulle i ilden. Først ut var Bård, -86 kg. Han møtte en fra Tyrkia som het Syup Seylen. Ingen av oss hadde hørt om han, og vi regnet med at Bård kunne ha god sjanse til å vinne sin første kamp. Han gikk med en veldig defensiv stil, men man kunne se på Bård at han var nervøs. Bård hadde flere innganger, men det var ingen kraft bak dem og til slutt pådro han seg en shido og tapte på det. Tyrkeren tapte neste kamp, og Bård var ute. Neste mann var Frank. Han møtte Aubert Summer fra Østerrike. Frank så tent ut og angrep med en gang med en sumei gashai. Så ble Frank presset ut mot hjørnet av matta og østerrikeren pirket med høyre fot som om han prøvde seg på en feiing og Frank trakk seg litt til siden og dermed ble han kastet på en hanei gasli, og kampen var over for Frank (16 sek.) . Frank fikk rekvalik og' møtte Markus Heranpaa fra Finland. Frank virket like tent i denne kampen. Han jobbet veldig mye i ne-waza og hadde nesten en senkaku juine hveling, men før den satt ble det ropt Mate. Finnen scoret en kaku på en o. neti gami midtveis i kampen. Frank kjempet enda hardere, men finnen greide å ri av seg Frank sine angrep. Frank tapte på koka. Den 8. mai var det Olav Åse, -71 kg, og Stig Traavik, -65 kg, som skulle i ilden. Først ut var Olav. Han møtte fra Spania. Olav hadde fått seg en ny gi som var litt for stor og spanjolen utnyttet dette ved å få seg et skikkelig grep. Olav var veldig tent og kjørte virkelig bra på begynnelsen, men man kunne se at han irriterte seg over grepet spanjolen fikk på gang. Olav kjørte på og spanjolen fikk shida for passivitet. Olav kjørte kampen videre, men når han prøvde å dra til seg armen for å få den løs, ble han tatt på en praktfull ko neki geni, og spanjolen vant på ippon. Olav fikk rekvbalifisering og møtte Bård Andre Holtfren, Sverre Mæhlum (NOK), Bjarne Heimdal, Thor Kirkesæther, Terje Gran, Rune Neraal, Frank Evensen, Atle Nilsen (TV-2) fra Israel. Olav begynte bra, og greide å ri av israelerens angrep og h an hadde flere gode angrep. Midtveis i kampen fikk israeleren inn en o geshi og scoret waza-ari. Det så da ut som om Olav ble ekstra tent og han h adde flere streke angrep, og israeleren fikk slite, men kastet som israeleren hadde prøvd på hele tiden og Olav hadde greid å ri av, nemlig en kaga seionage, kom så det sang, og Olav tapte kampen . Siste sjanse for Norge var Stig Traavik, -65 kg. Han møtte fra Bulgaria. Stig hadde flere gode angrep til midtveis i kampen. Da hadde han et par håpløse semei gashi-forsøk og fikk en shido. Bulgareren hadde heller ingen dårlige angrep, men fikk ikke straff. Stig tapte på shido. Bulgareren kom ikke videre, og Stig var ute. Dermed var Norge ute av dette EM'et. 9. og 10. mai var det finaler og vi hadde en god judo-dag med mange gode kamper, og det var enda flere tilskuere. En annen aktiv utøver som var på matta for Norge, var Terje Gran. Han dømte flere kampe r og gjorde det bra. Senior • Junior • Ungdom AV BJARNE HEIMDAL Vårsesongen 1992 er over, med enkelte meget gode resultater både for ungdom, juniorer og seniorer. Men vi har også hatt svært skuf· fende resultater, nå sist, men ikke minst, EM i Paris. Der hadde vi 4 utøvere som ikke klarte en eneste scoring. På alle nivåer blant utøverne har vi nå et meget godt potensiale det gjelder å ta vare på. Og til alle som er aktuelle sendes det nå ut et spørreskjema, hvor vi ut fra svarene vil forsøke å kartlegge ønsker og behov hos den enkelte, som igjen skal muliggjøre den satsingen som skal til for å nå til topps internasjonalt. For ungdom, junior og senior, damer som herrer, vil det her bli etablert en landslagsstall med tilhørende rekrutteringsgrupper. For ungdommen er det Per Andre Kullbråten som har fått treneransvaret, for juniorene er det Rune Bergmann, mens det for seniorene ennå vil gå ca. 2 uker før vi har klart hvem treneren blir. Astrid Nordbotten vil fortsette å fungere som Landslagskoordinator, og med seg har hun i første omgang Jan Sørlie. Vi vil også knytte oss opp mot noe av det støtteapparatet som er tilgjengelig gjennom NOK og Toppidrettssentret. Men det er kun gjennom seriøse planer og gode resultater vi kan regne med å få noe som helst støtte i utviklingsarbeidet vårt fra Norges Olympiske Komite. Det kreves også en meget seriøs satsing fra trenerne i de enkelte klubber, blant annet obligatorisk oppmøte når det holdes toppidrettsforum og landslagssamlinger. Vi har vist at det går an å hevde seg i toppen internasjonalt. Og hvis vi alle sammen klarer å dra i riktig retning nå, skal vi ha resultater som virkelig vil gjøre det lønnsomt å drive judo. I løpet av august kommer det mer informasjon, både gjennom Judomagasinet og klubbene. 21 Judomagasinet juli '92 f # Judomagasinet juli '92 – • li l AV GEIR A ARNEBERG PARIS: Han bor som utelig· geme og lasaronene her hjemme, men Stig Traaviks enonne krefter fører ham direkte fra sommerparadiset Paris til OL-byen Barcelona. Oslo-gutten var den første av de norske idrettsutøver· ne som fikk tilse.ndt OL· billett. Og det • direkte til husbåten i Seinen. For det er deer 24-åringen lever. l elva som renner gjennom Frankrikes hovedstad, bare et steinkast fra Eiffeltåmet. Stig Traavik er Norges beste judo-utøver, fire ganger Norgesmester- og fjorårets Kongepokalvinner. Men for å få sparringen han trengte foran OL, måtte han utenfor Norges grenser. Det franske best! 22 – Det siste halvåret har judoekspertenn trent sammen med Europas beste landslag – det franske. I motsetning til Norge, er judo en stor idrettsgren i moteskapernes hjemland. I tillegg til Japan, har Frankrike flere gullaspiranter til OL. For nordmannens vedkommende anser han en OL-medalje som langt unna, men en god plassering skal han klare! – I Barcelona vil mye Fra vinduet skimtes Eiffeltårnet. være avgjort ved trekningen. Med litt flaks kan jeg komme blant de seks-syv fremste. Slitsomt Stig Traavik er en bereist person. De siste l O årene har han tilbrakt mye tid i det store utland. Og det h ar kostet krefter. – Det har .vært slitsomt med all fartingen, men det er også grunnen til at jeg har blitt en bedre judoutøver enn om jeg skulle bodd og trent hjemme i Norge, forteller han. Traavik studerer normalt statsvitenskap ved Universitetet i Oslo – skjønt normalt er vel å ta i! Det siste halvåret har han altså bodd i en husbåt i Paris. Nå står h an på farten til Japa n for å finne ut av motstandernes hemmeligheter og for å finne OLformen. Ned seks kilo! I Japan skal han også innlede sin kanskje h ardeste OL-kamp- kampen mot vekten. l dag veier han 7 1 kilo, men i OL skal Stig konkurrere i klassen under 65 kilo. – Det blir nok ikke rom for noen store utskeielser, innrømmer han. – Det blir vel helst badstu og lange løpeturer. Slan kingen må gjøres riktig, slik at jeg ikke taper formen, sier Stig Traavik, som konkurrerer for NJJK på Haugerud. 23 Judomagasinet juli '92 TEKST: ROLF WYNN FOTO: FFSA OG RW Siste helg i mai ble det arTangert en åpen konkur· ranse i judo for psykisk utYiklingshemmede i Meze i Sør-Frankrike. Dette var et av de første forsøk på å arTangere internasjonale konkurTanser i judo for psy· kisk utviklingshemmede. Dommerne var ikke spesialtrente for oppdraget, men hadde bare fått en kort innføring på dommermøtet før konkurransen. Bortsett fra at det ikke ble gitt straffepoeng (kun påpekninger), ble det dømt som i vanlige judokonkurranser. Flere av dommerne ga etter konkurransen uttrykk for at både aggresjons- og skadenivået lå langt under det de ellers var vant til. De hadde ingen forståelse j {/ Judomagasinet juli '92 l (FFJDA) har utviklet et system h vor utøverne deles inn i 3 nivåer på bakgrunn av deres ferdigh eter i judo (se ramme). De mest funksjonshemmede utøverne konkurrerer i spesialkata, de bedre fungerende konkurrerer mer eller mindre etter regDen franske inndeling av psykisk utviklingshemmede judoutøvere i konkurranseklasser (nivåer) eller fenig· lene som vi kjenner fra vanlige judostevner. Det høye tekniske nivået til utøverne impon erte meg. De gode resultatene skyldes selvfølgelig arbeid. I Frankrike h ar de drevet med judo for fysisk og psykisk funksjonshemmede i mer enn 20 år! Det er idag ca. 2000 psykisk utviklingshem mede judoutøvere i Frankrike, og mange hundre fysisk funksjonshemmede. Det undervises både i og uten for institusjoner, og m er enn 175 judoklubber h ar funksjonshemmede utøvere som medlemmer. Idrettsglede og innsats var også på topp i denne judokonkurransen . Til tross for at utøverne var ivrige etter å vinne og at mange av kampene inneholdt luftige kast var det ingen større skader eller problemer. heter. En ljukkas kan være et godt hjelpemiddel for å bedre romfølelsen til psykisk utviklingshemmede utøvere. Her trenes det på å dytte partneren ut av balanse og skyve han ut på judomatta. l bakgrunnen ses Denis Negrino, en av de franske hovedinstruktørene i handicapjudo. NIVÅ 3: Laveste nivå. Utøver kan hilse, gjøre fallteknikk, noen bein og hoftekast i bevegelse (f.eks. ogoshi, osoto gari) samt hovedgnlppene av holdegrep. Deltapme er ikke i stand til å gjøre sær1ig motstand mot angrep, og forstår lite av reglene i judo. Det konkurreres derfor kun i spesialkata, hvor utøverne skal gjeniiOmfn et progran som inkluderer hilsen, fallteknikk og noen holdegrep og kast. NIVÅ 2: Mellomnivået. Utøverne som har forstått de viktigste reglene i konkurTansejudo og som derfor konkurrerer i randori·form. Deltagere på dette nivået kan giøre en viss motstand, men er ikke i stand til å utnytte rollen som uke ved å gå defensivt. Utøverne arwiper direkte, uten å beherske finte, kontringer eller kombinasjoner. NIVÅ 1: Høyeste nivå. Utøvere som mestrer rollen som uke og tori godt. Begynnende kjennskap til strategisk judo, med finter, kontreringer og kombinasjoner. Det vil være en flytende grense mellom utøvere på nivå 1 og funksjonsfriske utøvere. 24 for at noen kunne mene at judo er en «farlig» idrett for psykisk utviklingsh emmede. Tvert imot viser erfaringer fra Frankrike, Belgia, Nederland, Italia og England at judo med visse tilpasninger kan være en idrett som passer svært godt for de fleste typer utviklingshemmede. For fysisk funksj onsh emmede er det ingen nyh et med judokonkurran ser på internasjonalt nivå. I forbindelse med OL arrangeres hvert 4. år PARALYMPICS, hvor judo er en av idrettene det konkurreres i. Det internasjonale judoidrettsapparatet for blinde, døve, amputerte m.v. er relativt godt utbygd. Til slutt en oppfordring: Prøv å få med psykisk eller fysisk fu nksjonsh emm ede i din klubb. Funksjonshemmede har vel så stort utbytte og glede av idrett som funksjonsfriske. Dessuten kan de tilføre idrettslag både menneskelige og økon omiske ressurser. Noen funksjonshemmede kan delta på ordinæ r judotrening, andre har større nytte av tilpassede treningsgrupper. Samarbeid med de funksjonshemmede selv og deres hjelpeapparat. Dere kan Judo er gøy! få økon omisk og pra ktisk støtte fra blant and re idrettskrets, kommune og fylke (se Judomagasinet nr. 2/ 91 ). Tilstede var mer enn 80 utøvere fra Frankrike og Belgia. Nivået varierte stort, fra de som knapt ku nne ta tak til de som kunne ha deltatt i konkurranser for funksjonsfriske. Tilsvarende varierte beltegradene fra h vitt til brunt. Det franske idrettsforbundet for psykisk utviklingshemmede (FFSA) og det fran ske judoforbundet Godtfungerende psykisk utviklingshemmede i ferd med å utføre kast i bevegelse. Judotrenere som tar videreutdannelse i å trene funksjonshemmede fø lger nøye med fra sidelinja. 25 – Judomagasinet juli '92 1&1 a !C wln ::.::::.:: ;!;æ :..IQ 1&11&1 OD:: It: ….. otn Judostevnet i Kongstenhal· len i Fredrikstad 23. mai 1992 samlet 105 deltakere fra ialt 13 østlandsklubber. Barne- og ungdomsstevnet •Talentiaden• gikk på for· middagen og samlet 73 del· takere~ Disse k;empet i 9 forskjellige vektklasser Gutter og jenter k;empet i samme vektklasser l l Fredrikstad Blads pokal var satt opp til vinneren av den største vektklassen (med flest deltakere), -40 kg, og vinneren her ble Jonathan Kittelsen fra Sandefjord Judoklubb. På ettermiddagen hadde seniorene satt hverandre stevne for «Team Fun 92». Det spesielle med dette stevnet var at det ikke var noen endelig kamptid. Utøverne måtte kjempe til en vant på «lppOn>>, dvs. l O poeng. Det var mange slitne deltakere etterhvert, da noen av kampene varte nesten 15 m inutter, mot normalt maks. 5 minutter. Ekstra spennende var herre-oppgjøret mellom kombinert-laget fra Gjøvik/Vinstra og hjemmelaget fra Fredrikstad Judoklubb. Første kamp endte 3-3, mens omkampen endte 2-2. For å få avgjort kampen ble samtlige utøvere veiet. Samlet Gjøvik/ Vinstra-vekt var 346 kg, m ot Fredrikstads 353,2 kg, og Gjøvik/Vinstra vant dermed sølv med 7,2 kg som letteste lag! RESULTATER: TALENTIADEN: ·28 kg: l . Mende Conteh, Kråkerøy 2. Frode Uteng, Fredrikstad 3. Joachim Støan, Asker ·32 kg: l. Bjørn Tore Amø, 26 Kråkerøy 2. Eivind Narum, Gjøvik 3. Frode Bjørland, Fredrikstad 3. Bjørn Harry Haugland, Hurdal 3. Marianne Tøgersen, Kråkerøy 3. Torgrim Lauten, Romerike ·36 kg: +56 kg: l . Lars Magnus Braseth Halle, Sarpsborg 2. Jarle Holm Klavenes, Sandefjord 3. Raymon Bøhn, Sarpsborg 3. Carlos Do Carmo, NJJK l . Stefan Dombek, Marienlyst ·40 kg: l. Jonathan Kittelsen, Sandefjord 2. Glenn Heine Mo, Sandefjord 3. Are Fjeldberg, Sarpsborg 3. Martin Oppdahl, Romerike ·44 kg: l . Thomas Ørseng, Sarpsborg 2. May Linn Hystad, NJJK 3. Sjur Nilsen Haabeth, Kråkerøy Dutch Judo Open Steril sølvmedalje til Norge Stig Traavik tok sølvmedaljen i sin klasse, -65 kg, i det store internasjonale judostevnet «Dutch Open» som i år ble arrangert 4. og 5. april i Hertogenbosch i Nederland. Dette stevnet har alltid hatt bred internasjonal deltagelse med tyngre judonasjoner. En medalje fra dette stevnet rangeres derfor høyt. I finalen tapte Stig mot franskmannen Benovit Campargue. Han er OLaktuell for Frankrike. ·52 kg: Avholdte kurs l . Hans Martin Sylte, Asker 2. Monica Reiersgaard, Gjøvik 3. Hallvard Fjellbraaten, Fredrikstad Kata·kurs ·56 kg: Basisfag Kurs nr. 1110-L-35 13 deltakere Troms Judokrets 22-24/5-92 3. Sergio Do Carmo, NJJK 2. Lars Johannessen, Marienlyst Kurs nr. 1120-L-35 13 deltakere Troms Judokrets 22-24/5-92 JUDO MA1TER Gjelder det matter? Snakk med oss! Innredning av dojo- fra vegg til vegg belagt også ukurante måt. Be om prøve! BUDO SPORT Valhall 18 – 1750 Halden – Tlf. (09) 18 75 42 Mobiltlf. 031-02543 j -~ Judomagasinet juli '92 Eksamen C.dommer Kurs nr. 1162-D-35 Sør-Trøndelag Judokrets/ Idrettskrets 14-16/2-92 9 deltakere: Silje Amundsen, Trondheim Judokwai Remi Anbakk, Stålkamera tene Judogruppe Ketil Dahle, Kolstad Judogruppe Ronald. Guttormsen, Trondheim Judokwai Camilla Hellern, Ippon Bjørn Tore Johansen, Kolstad Judogruppe Torstein Johnsen, Kolstad Judogruppe Jørn T. Krekling, Steinkjer Judoklubb Ørjan Skonseng, Stålkameratene Judogruppe NJF GRATULERER! noen deltagere i ungdomsklassene. Her gikk tiden med til shopping. Da vi ankom Livingston lørdag, var det innveiing og etegilde. Dagen etter var det stevne: Sportif Classic -92. Først ute var Birgitte i -52 kg. Hun gikk bra i begynne!sen, men led av et astmaanfall som ødela stevnet for hennes del. Så var det guttas tur i -60 og -65. Både Stian og Frode gikk forholdsvis bra, men tapte begge sine kamper. Tron og Andre vant begge en av sine innledende kamper, men ble slått ut i åttendedelsfinalen. Kawal gjorde det best blant gutta. Han vant fire av seks kamper og ble nummer 5 i -60. Så var det jentenes tur igjen med Stine i -66. Hun Frode Berg forteller: vant alle sine kamper og gikk videre til finalen som Ved påsketider i fjor var skulle avholdes senere fem av BK Judos utøvere på et stevne med påfølgen- samme dag. I +66 var det de treningsleir i Skottland. Ann Helens tur. Hun tapte kampen på koka, men De kom tilbake med en vant de resterende kamper svært innholdsrik tur i på Ippon og dermed også minne, og det ble tidlig klassen sin på poengforbestemt at denne turen skjell. måtte gjentas. Det gjensto to utøvere. Det var også i år fem fra BK som skulle delta, men i Først ut var Petter. Han gikk tre bra kamper, men tillegg meldte ni personer led samm e skjebne som fra andre klubber seg på Tron og Andre. Så gjensto turen. Vi skiftet da elegant bare en kamp: Stines fina navn til «Team Norway». De fjorten som nå var klare le! Etter fire spe~nende ~ar: Jon Brattlid (lagleder) , minutter vant hun på hantei. En stor dag for «Team Birgitte Ursin, Tron GubNorway», som til slutt fikk berud, Art Olaf Berg og Frode Berg (BK), Stian Jes- to gull og en femteplass. De påfølgende dagene persen, Andre Sunde Nilvar det treningsleir. Club sen og Petter Ellingsen Sportifs International Judo (NJJK) , Felix Evensen og Camp -92, med bl.a.: Peter Stine Laste in (Sandefjord), Gardiner (3 .dan), Chris Ann Helen Tygseth og Per Andre «MC Cool-Ice» Kull- Bowles (4.dan), Mark Earle bråten (Sofiem yr) og Kawal (4.dan) og Claire Sliach (2.dan). Singh (Konnerud). Det var lagt opp til to I tillegg var også Morten tretimers økter hver dag, Kompen (NJJK) påmeldt, men bare svært få gjenmen han brakk nesen unnomførte alle disse. Allider trening og kunne ikke kevel fikk alle mye ut av være med. den ne leiren. Vi lærte noen Reiseplanen var i å r litt annerledes. Vi tilbrakte det nye teknikker, og fikk gå mye randori med nye og første døgnet i Edinburgh ukjente fjes. siden vi i år ikke hadde Skottland ·92 Treningsanlegget lå i samme bygg som vi bodde i, og det var mye å ta seg til på fritiden. Det var muligheter for biljard. snooker, squash og bading. I tillegg fantes et TV-rom med bar. Turen var en fin opplevelse for alle deltakerne. Samholdet var kongebra, såvel innad som utad i laget. Vi gjorde oss mange bekjentskaper, enkelte bedre enn andre! Til konklusjon vil jeg bare si hvilken fin opplevelse turen var, og at en repetisjon neste år ikke er å utelukke. Sølv og bronse til Norge på 17. mai Ikke alle feiret nasjonaldagen med tog i norske gater. Flere judoutøvere hadde funnet veien til Venray i Nederland, der 15 nasjoner og ca. 350 deltakere konkurrerte. Alfredo Chinchilla, OSI, fikk den beste norske plasseringen m ed sølvmedalje i sin klasse, -7 1 kg i se niorklassen. Vinner i finalen var Dennis Perlier fra Frankrike. I juniorklassen ble det to bronsemedaljer: Odd Sandnes NJJK, i klassen -72 kg. Vinner ble Pierre Ermanno fra Sverige, sølv til Oijl Heie, Nederla nd. Geir-Aage Jacobsen, Asker Judo Club, tok også bronse, han i klassen -78 kg. Vinner her var Mark Huizinga, og sølv til Lennart Overbekk, begge Nederland. To gull til Norge i int. junior·stevne i Skottland Sportif Classic Open Int. Judo Tournament ble arrangert 18.-19. ap ril i Livingston, Skottland. Norge stilte m ed utøvere i både dame- og herreklassen, men det var på damesiden vi markerte oss best denne gangen: Stine Lastein Sandefjord Judoklubb, vant gullmedalje i sin klasse -66 kg. Den andre gullmedaljen gikk til: . Ann Helen Tygsett, Sofiemyr Judokwai, i klassen + 66 kg. Beste plassering forøvrig var 5: plass til Kawal Singh, Konnerud IL/Judogruppa i 60 kg. ; Stevnet hadde ca. 200 deltakere, .fordelt på 8 nasjoner. o ' o Nordisk Mesterskap ~ Judo: Medaljeregn på Island To gull, to sølv og tre bronse ble det gode resultatet. GULL i herrer -7 1 kg: Alfredo Chinchilla, NJJK (Oslo) 2. Tobias Frygner, SV 3. Peter Nyvall, SV 3. Mika Makela, FIN GULL i damer -66 kg: Gry Imsgaard, OSI -Judo 2. Martina Arikson, SV 3. Susan Koivu, FIN SØLV herrer -60 kg: Knut Harefallet, Kråkerøy Judo Club l. Pasi Luukkainen, FIN 3. Roger Svedberg, SV SØLV herrer -78 kg junior: Odd Sandnes, NJJK (Oslo) l . Freyr Gauti Sigmundsson, ISL 3. Marko Ylikanna, FIN BRONSE herrer -86 kg: Bård Are Hultengren, Sarpsborg l. Jari Jaaskalainen, FIN 2. Jukka Leritinen, FIN 3. Håkon Olausson, SV BRONSE damer -56 kg: Heidi Hagen OSI l . Maria Persson, SV 2. Tanje Silvan FIN BRONSE damer åpen klasse: Gry Imsgaard, OSI l . lise Vuyster, SV 2. Annika Nilsson, SV 27