Judoinfo.no

Offisielt organ for NORGES JUDOFORBUND Ansv. redaktør: Atle Lundsrud Red.komite: Edgar Hansen Håkon Hallingstad Redaksjon, annonser etc.: Norges Judoforbund Tlf.: (02) 13 42 90 Bankgiro: 6230.05.51438 Postgiro: 2 07 97 54 Annonsepriser: 1/1 side kr. 1.800,1/2 side kr. 1.000,1/4 side kr. 700,1/8 side kr. 400, ekskl. moms. Opplag: 2.400 Utgivelsesdatoer: Ca. 20/ 1, 20/ 3, 20/ 5, 20/ 8, 20/ 1O, 20/ 12 Trykk: E. Laumann Trykkeri A/S Adresse: Norges Judoforbund Hauger Skolevei 1 1351 RUD Tlf.: (02) 13 42 90 Ettertrykk uten kildeanvisning forbudt. «Samling i bånn» For de som er gamle nok vil kanskje dette uttrykk renne i hu fra 50-årene. Den gang gjaldt det våre skihoppere. Uttrykket har vært tatt frem en rekke ganger i norsk idrett i flere forbu nd. Denne gangen er det vår tur. Etter «innsatsen» på Hamar kan norsk herrejudo forhåpentl igvis bare gå en vei. Det er igrunnen ganske merkelig. Såvidt jeg har reg istrert har det å kjem pe på hjemmebane, uansett idrett, alltid vært en fordel og en inspirasjon. Dette var en av grunnene til å påta seg et sl ikt arrangement i Norge. Svenskene så ut til å betrakte Hamar som sin hjemmebane, og overgikk seg selv med to bronse. Nordmennene, som bl. a. har gått jevnt med og slått de to aktuel le svenske bronsemedaljører flere ganger, vi rket totalt uinspirerte. Selv de som lå an til å kunne vinne sine kamper tapte på tåpeli gheter. Alle straffer ti ldelt nordmenn på Hamar var korrekt idømt, nemlig. Unnskyldninger om dårlige forberedelser, manglende støtte fra forbundet, ingen forbundstrener etc. godtas ikke. De aktive, med god hjelp av sentrale figurer i norsk judo, greide å bli kvitt vår langtidsansatte engelske t rener for et år siden, som vi fikk engasjert rett for nesen på flere europeiske forbund- fordi de visste bedre selv. Nå f ikk vi det hele i eget fang. Det er på t ide at de aktive tar seg selv i nakken og ikke lenger er imponert av beskuelsen av egen navle. Det er ikke nok å være «verdensmester» i egne øyne. Den nye forbundstren eren må sna rest få klarhet i hvem som ønsker å satse- «Virkelig satse" – under kontrol l og med en smu le disiplin, samt finne frem til juniorer med utviklingsmuligheter. Jeg ønsker ham lykke til og håper han får maksimal støtte både fra de aktive og forbundsledelsen – han vil trenge det. AL 3 Alfredo Chinch.illa snytt for medalje i Open British '85 Så nær- og allikevel ikke lykkes i bronsefinalen etter bortdømming. Chinchilla feide igjennom forpuljen med to ippon-seire mot to engelskmenn, hele 75 deltagere i klassen. l første kamp i cupen møtte han Frank Evensen, og vant med et poeng etter dommeravgjørelse. Merkelig at det ikke går an å seede bedre, slik at landsmenn ikke slår hverandre ut så tidlig. l neste kamp vant han igjen med ippon mot Vince, England, deretter ny engelskmann, Weilson – igjen ipponseier. Nå nærmet han seg toppen i cupen på sin side, ny engelskmann, Earle, denne kampen gikk full tid, men endte med seier for Chinchilla. Puljefinalen i 8-puljen var helt jevn, men det ble seier for engelskmannen på fem poeng. l bronsefinalen gikk Chinchilla etter et stående armbend «Waki gatame>>, som satt mens engelskmannen sto, men det ble dømt «chui,, for ulovlig teknikk. Etter dette mistet Chinchilla gnisten , og greide ikke å ta igjen ledelsen – 5. plass ble resultatet. Geir Andersen stilte også opp i denne klassen, men kom ikke gjennom poolen. Kay Otto Nielsen gikk sitt andre storstevne etter pausen , og gikk lett gjennom sin pool med to ippon-seire. l cupen fikk han <<walk over>> i første kamp. Så møtte han Kane fra England, igjen klar ippon-seier til Kay Otto. Kokothylo fra England var neste mann , han er landslagsmann i klassen nå, etter at Radburn trolig har gitt seg. De har møtt hverandre flere ganger og nordmannen har vunnet nesten hver gang. Kampen var helt jevn, og det måtte dommeravgjørelse til. Resultat 2 – 1 til Kokothylo, som gikk til finalen og tok sølvmedaljen. Dette betød rekvalik for Nielsen , hvor han møtte Ward fra England, forhenværende landslagsmann i minus 186 kg's-klassen. Igjen ble det en helt jevn kamp, med dommeravgjørelse 2 · – 1 til Ward, som tok bronse i klassen. Kay Otto endte på 9. plass i en klasse med 30 deltagere. Stig Traavik startet også bra ved å vinne sin pool , men i første kamp i cupen gikk det galt. Han tapte på ippon mot Heslop fra England , som igjen tapte sin neste kamp, og Stig var ute. Stetten Krogh Pedersen fra Bergen debuterte i stevnet med max uflaks. Han kom galt ned etter å ha blitt kastet i en morote tidlig i sin første kamp, skadet seg – judoskulder – og tilbragte resten av stevnet med armen i fatle – bedre lykke neste gang. Tre norske dommere dømte som oppkjøring til EM, og de greide seg, så vidt jeg kunne se, meget bra. Men – det hører med ved internasjonale stevner å møte fram til dommermøtet, som alltid er ca. en halv time før kampstart, bare Terje Gran greide det! Undertegnede hadde fått med Gunnar Grimstad fra NRK, som skulle referere EM på Hamar, for å få ham litt inn i miljøet samt se topp judo før EM. Dette var vellykket, <<tror jeg>>- noe kommentarene fra Hamar viste. A. L. Prosjekt '88 En aktuell fra NJF – Heidi Andersen, OJK- meget vel fortjent. Hun har resultater å vise til og har ligget i Europa-toppen i to – tre år, dessuten trener hun målbevisst. Sannsynligvis går hun også ned en vektklasse, noe jeg tror hun vil tjene på resultatmessig. Heidis første stevne i høst blir Apent Hollandsk i september, og så går det slag i slag mot målet- OL '88 i Seuol. De siste rykter går ut på at damejudo er med for ful lt fra OL '92, og vi l bli presentasjonsidrett i '88, så lykke til, Heidi! AL Heidi Andersen, OJK, slår Inger Lise Solheim, MJC, i siste NM i Drammen. Kjent EM-ansikt forb indelse med EM på Hamar registrerte sikkert de som var der en liten fyr med snu rrbart og stokk som var svært så aktiv i forbindelse med arrangementet, særlig onsdag og torsdag – langt roligere resten av tiden. Det var Jaap Nauwelaerts de Age fra Holland . Han er stevneteknisk leder i IJF og EJU – en hard liten negl med diktatoriske tendenser, men egentlig en kjempehyggelig kar med sterk ansvarsfølelse. Som formann i EM-komiteen har han gått igjen i mine drømmer før EM i mareritts form. Han ser alt, både galt og rett, og det meste av forberedelsene har gått ut på at han ikke skulle få noe å sette fingeren på. Det gikk bra denne gangen, og jeg har fått Wim v. d. Heijden til å oversette et intervju med ham fra det hollandske judo-magasinet. På den siste dagen av EM for junior i Papendal '84 ble Jaap Neuwelaerts de Age hedret i forbindelse med sitt 35 års jubileum som internasjonal «judoarbeider». – Grunn nok til å slå av en prat med en av de «helt store». Under et koselig møte i hans leilighet i Zandvoort, trenger man ikke å spørre mye. Godt bevertet av kone Hetty, sitter intervjueren og Ja ap (som han er kjent som i judoverdenen) sammen i halvannen time. Tid nok for jubilanten til å prate full to bøker. Men så er det også slik at det han ikke vet om judo, kan du skrive bak på en fyrstikkeske. Han ble født for 66 år siden i Haag, hvor hans far hadde en restaurant. Diplomet til handelsskolen ga ham den nødvendige samfunnsinnsikt, men fritiden gikk med til å sparke fotball. l ti år deltok han med suksess i den kjente fotballklubben HBS. Han har til og med spilt ytre venstre på det hollandske landslaget. Kjærligheten til idretten kom også til yttrykk i ervervelse av det meget ettertraktede «elvebyerskors" (en skøytekonkurranse som går gjennom elleve byer og over 200 km). Allerede før 1940 ble det startet jiujitsu-trening hos Maurice van Nieuwenheizen. De første skritt på judostien ble tatt hos J. v. d. Bruggen i 1940. Under krigen ( 1940 – 45) måtte N auwe/aerts «under jorden» etter å ha deltatt i en streik som omfattet 800 mann fra televerket. Resten av krigstiden ble tilbragt i Enschede, hvor han overlevde ved å instruere i Meyers sportsinstitutt. l mellomtiden samlet han diverse diplomer – bl. a. i fysioterapi – og overraskende nok viste det seg at Jaap er en av de meget få judolærere som har en «ekte» O-lisens i fotball. Ryktene sier at han kommer til å søke på stillingen som landslagstrener i fotball når judoarbeidet er fullføt. Etter å ha instruert «gutta på skauen>> i jiu-jitsu i 1943/44, fikk han ansvaret for det som heter rekreasjons arbeidet for de allierte troppene, som var stasjonert av 8/oemendal. Ved avreisen fikk han noen steiner og litt treverk, noe som bokstavelig talt Ja grunnlaget for det allment kjente og velrenomerte sportsinstitutt Nauwelaerts de Age. For oversiktens skyld , fikk jubilanten presentert en del spørsmål som han besvarte kort og konsist. -Når kom du i berøring med judo? – l 1940 startet jeg litt hos v. d. Bruggen. Umiddelbart etter krigen dro jeg sammen med G. Koning og Jan Snijders fra Utrecht til Paris for å få undervisning hos Kawaishi og J. de Herdt. – Har du deltatt selv i konkurranser? – Ja, det skal være sant og visst. l 1948 kom jeg på annen-plass i åpen klasse bak Jan Snijdes, og i 1951 fikk jeg sølv i EM i lettvektklassen. Den gang fantes det kun tre vektklasser. Videre har jeg deltatt i mange team og landskamper. – Hvordan oppsto kontakten med EJU og /JF? – l årene 1947/ 48 fantes kun noen få land hvor judo ble praktisert aktivt. EJU ble opprettet i 1948 i London. (Frankrike deltok først ikke) , og her var jeg til stede. l 1952 ble jeg valgt til formann, men som følge av de politiske konsekvensene av invasjonen i Ungarn, tapte jeg gjenvalget i 1956 (med en stemme), og ble i stedet valgt som sportsdirektør, en sti lling som jeg innehar den dag i dag. IJF ble startet i 1952 i Zurich, og fra 1953 har jeg vært styremedlem, og de siste 25 år dessuten Direktør SportivAdjoint». – Hvordan forklarer du din vedvarende entusiasme, og er du selv klar over at turnerings/edere ofte er illsinte på deg når de ikke får godkjent et arrangement de selv tror er bra? – Man begynner på en bestemt målsetting, og ser så at man får aksept for sine retningslinjer. Man blir kjent med internasjonalt miljø, diskusjonene, reisene osv. Som Directeur Sportiv er man hele tiden i sentrum – lever med problemer og problemløsninger, som fenger en slik at det er vanskelig å bryte ut av denne livsformen. Hans sjarmerende kone formulerer det på en annen måte: <<Han ville dø hvis han ikke fikk lov til å fortsette dette arbeidet.>> – Når det gjelder organiseringen av turneringer er jeg fullstendig klar over hvor surt det er, etter å ha gjort hauger av arbeid, å få høre kjedelige bemerkninger av en <<bitte liten>> mann. Jeg ser det imidlertid som min plikt, med min tekniske know-how, å sette de mest nødvendige krav, og om nødvendig av og til med hard hånd. Mitt prinsipp er imidlertid at hvis man begynner å kompromissere, så er man uegnet for dette arbeidet. Mine betingelser hos organisatoren har aldri som mål å bli populær på en billig måte. l nnimellom lufter Jaap seg over det nåværende nederlandske judonivå. Tilbakegangen av nederlandsk judo de siste årene skyldes at massen av ….. 5 EM-kampene fra dag til dag Første dag, torsdag, ble kampene i de to tyngste klassene avviklet. + 95 kg: Den ne klassen hadde tre klare favoritter. Tittelforsvareren van der Groeben fra Vest-Tyskland, Stø hr fra DDR, og ikke minst Veritchev fra Sovjet, og i tillegg outsideren, den råsterke negeren Elvis Gordon fra England. V. d. Groeben møtte etter å ha slått Daminelli, Italia, i sin første kamp Støhr fra DDR, et helt jevnt prestisjeoppgjør mellom de «to» Tyskland, og med hontai-seier 1 poeng til v. d. Groeben. Neste mann for tyskeren var Salonen, Finland, som ble slått med yoko, deretter Kusmuk, Jugoslaviaigjen seier og klar finale. Veritchev på sin side overkjørte sine motstandere på vei til finalen. Koka mot Zaprianov fra Bulgaria, ippon over kjempestore Kocman fra Tsjekkoslovakia, waza ari over Gordon, England, og igjen ippon mot Tolnai fra Ungarn. l finalen angrep han v. d. Groeben fra første sekund – en sasae tsuri komi ashi fikk tyskeren ned i matten og rett inn i holdegrep som satt. Finale-seier på ippon etter 1 min. og 33 sek. Første bronsefinale var mellom Kusmuk, Jugoslavia, og Tolnai, Ungarn, som endte med seier til Kusmuk. Den andre bronsefinalen ble en skandale-«kamp» mellom Salonen, Finland, og Zaprianov fra Bulgaria. Zaprianov gjorde absolutt ingen ting og fikk den ene advarselen etter den andre, og ble til slutt disket for passivitet. Dommeren, Brunnerfra Vest-Tyskland, gjorde et sterkt inntrykk da han ikke slapp bulgareren av matten før han hadde bukket pent for Salonen og takket for kampen. Judo-kotyme er viktig og skal overholdes – bra, Brunner! Inntil – 95 kg hadde også tre favoritter og en outsider. Tittelforsvarer Neurenther fra Vest-Tyskland, v. d. Walle, Belgia, Vachon fra Frankrike, og outsideren Preschel, DDR. Russeren Divisenko hørte også med til de man regnet med skulle kjempe om medaljene. Her hadde igjen begge tyskerne trukket i samme pulje. Neurenther, Vest-Tyskland, ekspederte grekeren Nikas ut av EM etter 2.44 min., og møtte Preschel, DDR. Tittelforsvareren angrep og angrep mens Preschel prøvde noen kontringer, men ble liggende etter med en koka på benfeiing av Neurenther. Det så ut som om vest-tyskeren hadde det hele under kontroll, men plutselig kontret Preschel med en sasae-tsuri komi as hi, og Neurenther tok matten som et fallent tre- ippon. Vachon fra Frankrike var nå Preschels neste motstander, og han hadde slått Kolamidski, Polen, og Jensen fra Danmark. Vachon er en lur rev og slo Preschel med en strangulering, og var i finalen. l den andre puljen herjet van der Walle vilt. Kovas, Ungarn, og Kokojudoutøvere har fått for lite oppmerksomhet. – l diverse sportsskoler er oppmerksomheten mer rettet på andre, mer kommersielle aktiviteter. Det finnes til strekkelig ekspertise, men judoforbundet må støtte og motivere sportsskolene mer. Selv om vi har kommet litt tilbake må vi, hva judo angår, arbeide mer i «dybden». Massen ·av judoutøvere må bli begeistret igjen. Her ser vi også at dommerbestanden er stor nok, men det er få «enere''· Dommerutviklingen bør gå parallelt med den totale judoutviklingen. Som siste spøsmål: – Har du ennå et ønske på judoområdet: 6 Merkelig nok tok Nauwelaerts en pause før han svarte, og han sa: -Når man blir eldre begynner man å relativere. Man veier forskjellige faktorer mot hverandre, og ser viktigheten av å ivareta sportens overordnede mål, og man ender opp med en sterk idealistisk holdning. Jeg synes at man altfor ofte konsentrerer seg om det å vinne eller å tape i judosporten av i dag . Vi må finn e en måte å bruke denne sporten som oppdragende middel. taylo fra England tapte på ippon, russeren Divisenko pådro seg keikoko og nederlenderen Meijer tapte på yoko. Finalen ble spesiell. Disse to fighterne har så forskjellig stil at det aldri ble noen god kamp, men full fart var det. Etter 2.12 min. fikk v. d. Walle til en kraftig fotfeiing, og Vachon spant rundt. Dommeren dømte ippon, kantdommeren opponerte ikke, v. d. Walle så forbauset ut. Vachon tok det sporty, men noe mer enn en wazari var det ikke, kanskje bare en god yoko. Første bronsefinale ble vunnet av Preschel, DDR, over Kovaes fra Ungarn, og siste bronse gikk til Neurenther med seier over Meijer, Nederland. Fredag, med klassene – 86 kg og – 78 kg, ble den spennende dagen. -86 kg: Her havnet alle de beste i samme pulje. Seisenbacher, Østerrike, og Pesniak fra Sovjet var favoritter. Men vi følger den til da delvis ubeskrevne vest-tyske mester fra 83 og 84, Bazyniski. Topp tent på oppgaven, godt inspirert av norske forbind elser. Første kamp var mot Purkert, Tsjekkoslovakia, her ble det seier på wazari. Neste kamp mot øst-tyskeren Boravski, her lå det an til en prestisjekamp igjen, men Bazyniski avgjorde det hele med en nydelig uchi mata etter 1.52 min. Så en øst-europeer igjen , Varga .."", Altså: Undervisning i pedagogisk betydning. Da kan man sette pris på både idrett og lek. Dette vil gi den unge judoutøver en bredere oppdragelse, med innvirkning på karakterforming, fysisk motstandsdyktighet og evne til å tåle «juling''· Det ville gjøre meg lykkelig om man kunne arbeide videre med dette. Slik som med alt annet, tok også denne sa mtalen slutt, men judo-Nederland håper å kunne se Jaap ennå i mange år «bak bordet>>. * fra Ungarn. Ledelse på toe monage etter 90 sek, så en koka-scoring, og Bazyniski var i finalen. På den andre siden startet Seisenbacher fra Østerrike opp mot Petrov fra Bulgaria. For de som så og hørte TV , foralte kommentatorene Grimstad og Haugen om hvor god østerrikeren var, og refererte hans merittliste. De levnet små muligheter til Petrov, som utnyttet Seisenbachers uoppmerksomhet og snudde han trill rundt. Plutselig lå «feil,, mann på ryggen, og OL-mesteren var utslått. Dette viser hvor fort det kan være gjort i judo, og at det lønner seg å kjempe også med innsiden av hodet. Kommentatorene fikk det travelt med å bla i sine papirer etter opplysninger om Petrov. Merkelig at ikke Tony Mac hadde gitt beskjed om hans bronse fra EM 1984. Pesniak hadde allikevel ingen vanskeligheter på sin side. Sadej fra Polen, Fournier, Frankrike og også Petrov ble «mak Pesniak er sannsynligvis en av de allsidigste teknikere i verdenstoppen , samtidig som han har en enorm styrke og judo-intelligens. Finalen ble en total enveiskjøring. Selv med maksimal norsk støtte fra spesielle styremedlemmer i NJF var det kattens lek med musa. Tavlen full på Pesniaks side, men ikke den store scoringen. Bronsefinalene ble vunnet av PeEnkelte underlige situasjoner oppsto gjerne. Her en avart av fjellklatring. Zaprianov, Bulgaria, og Salonen, Finland, gikk en kjedelig bronsefinale. Zaprianov pådro seg «hansukemake»-diskvalifikasjon for passivi tet. trov fra Bulgaria mot Boravski, DDR, og av Seisenbacher, Østerrike, mot Varga fra Ungarn. -78 kg: Dette var klassen alle gledet seg til, muligens unntagen Wieneckefra VestTyskland. En klar favoritt, Neil Adams fra England, var ute etter «hevn,, for blamasjen i Los Angeles OL. Dagens første kamp var Wienecke mot Øhmiger, DDR, juniormester i EM 1983. Etter 1Osekunder ledet Øhmiger med yoko. Vest-tyskeren pådro seg passivitetsadvarsel og scoret en koka, men tapte. Øst-tyskerens neste kamp var mot polakken Legien, som endte med tap, og OL-mesteren var ute etter en kamp . Legien fortsatte å vinne, først mot svensken Per Kjellin , og avsluttet så med ippon mot Fratica fra Romaniaog klar for finalen. l den nederste puljen gjorde Adams fra England som han ville. Eneste mulige «motstander,, var Novak fra Frankrike, som tapte mot russeren Chestakov. Resten ble oppvisningskamper for Adams. Lescak fra Jugoslavia, Schafter fra Sveits og Chestakov, Sovjet, ble alle slått på samme måten (se billedserie), og det samme igjen i finalen. Polakken var sjanseløs, og etter 100 sek. var det slutt. Alle seire kom på juji gatame – ippon lenge før kampslutt. EM's mest suverene vinner, som ventet. – Tvi-tvi i VM i Korea i september, Neil. Novak, Frankrike, slo Fratica med yoko i den første bronsefinalen. l den andre bronsefinalen var Norden representert (vi blir jo gjerne nordiske i slike sammenhenger når våre egne gjør det dårlig). Per Kjellin, Sverige, mot Chestakov fra Sovjet. Dette ble et skikkelig bikkjeslagsmål med ta og gi fra begge sider. l ngen store scoringer, men sannsynligvis klassens hardeste kamp. Kjellin fikk en smell i hodet og holdt nesten på å ~åtte gi seg, men kom igjen. Helt jevnt, domsavsigelse 2-1 til Kjellin, og vill jubel i hallen. Grattis, Per!!! Håper dette er å vi se veg for oss andre her oppe i nord. Lørdag, tredje dag og ofte en mellomdag. Klassene – 71 kg og- 65 kg. -71 kg: Soleklar favoritt var Namgalauri fra Sovjet. Første offer var van der Kist fra Nederland, som bare tapte med koka. Cinvat fra Romania tapte med ippon og Brown, England, med wazari-tap. Klar for finale: Mellilo, Frankrike, gikk hardt ut og slo vest-tyskeren Fucht- … , 7 meyer og spanjolen Ruiz, men tapt ~ mot ungareren Hajtos som kom t1l finalen. Finalen ble jevnere enn ventet, men russeren vant med en yoko og en koka-scoring. 1 den første bronsefinalen slo Brown fra Eng land vest-tyskeren Fuc.htmeyer, og i den andre vant t:'1ell1lo, Frankrike, over Ciuvat, Roman1a. Nei/ Adams i tre faser i sitt ypperlige mattearbeid. -65 kg: Dette ble en stor ekstra seier for ru meneren Serban, som tapte bronsefinalen i Liege i fjor etter en strangule~ ring som er det verste jeg har sett 1 judo. Kombinasjonen tøff engelskmann, uheldig ru mener og elendig domm~r, gjorde at kveling satt for lenge. Ærlig talt trodde jeg Serban var livløs da han ble båret ut etter et forferdel ig kaos på matten , med direkte TV-overføring av en mageliggende fotograf mellom benene på leger, ledere og dommere. Et herlig comeback for en ung toppfighter. Serba n slo ut Heggqvist, Sverige Gevers, Nederland – Pal hschek, Polen, og var i fin alen. 1 den andre puljen var favoritten Alexandre fra Frankrike. Han slo ut finnen Hirvonen, dansken Favre, russeren Sokolov og Palhschek, DDR. Finalen ble elendig . Eneste spenningsmoment var om dommeren skulle gi regjerende europamester .Alexandre seieren eller til nykomlmgen Serban – det ble Serban. Bronsen gikk ti l Palhschek, DDR, mot Sokolov, Sovjet. 1 den andre bronsefinalen møttes Heggqvist, Sverige, og Laats fra Belgia. Igjen en ri ve nde match med en svenske som sannsynligvis fø lte seg på hjemmebane. Ingen store scoringer til noen , helt jevnt. Svensken noe høyere og s~er kere enn belgieren, som har gli mrende teknikk og et ikke fullt så ''glimrende» temperament. Etter domsavsigelsen 2-1 til svensken, bare gikk han av matten uten å hilse – publikum pep og belgieren snudde seg og ga ,,fingeren» ti l publikum. Dette er utillateli g og bør bety disiplinærstraff til herr Laats, som bør lære seg penere manerer – men nok en g rattis til Sverige og Jørgen H. .."~ 8 EM 1985 Siste dag: De helt store og de halvt små. – 60 kg og Apen klasse. -60 kg: . Storfavoritt var Tletseri fra Sovjet. Tvers igjennom sin pu lje. Lockhart, Irland – Stollberg , DDR – Roux, Jeg har fått tillatelse til å offentliggjøre landslagstrener Rune Sundlands rapport til NJF etter EM Frankrike, og i finalen. På den and re siden ru meneren Dani, nesten like suveren. Petrikov, Følgende ansvarsfordeling var fast.. h lagt fra landslagskom lte errer: Tsjekkoslovakia- Diemisniuk, Polen – Sortill o, Spania – fina le. Final en ble intet å rope hurra for. Inge Jarl Claussen, form. l. l. k. herrer: · t Lagleder, ad min istratiV ansvar. Dani hadde stor respekt for T letseris ura nage, og befant seg stort sett på mattekant. l ngen scoringer, men se1er til russeren. Roux, Frankrike og Sortillo, Spania, .tok seg av sine motsta~ dere i bronsefinalene – henholdsvis Petritov, Tsjekkoslovakia, og Gertsekov fra Bulgaria. Kåre Nordby, medl. l.l.k. herrer: Ansvar for video-opptak. Apen klasse: Her var de samlet, stort sett folket fra+ 95 og- 95 kg, pluss noen nye. Ingen spesiell favoritt før kampene startet, men bjørnen Bi ktachev satt~ seg i voldsom respekt etter hvert. V1 følger fin alistene. V. d. Groeben, Vest-Tyskland, møtte v. d. Walle, Belgia, og vant uten store vanskeligheter. Likeledes mot den 2,14 meter høye sveitseren Jehle. Mot Polens Basik vant han knepent, men var i finalen. Biktachev snudde alle rundt i te guruma, Kocmar, Tsjekko -:- Vachon , Frankrike, og Lioc, Roman1a. 1 fin alen mistet russeren hodet (det har jeg for øvrig sett han g!øre fø r i avgjørende kamper, kanskje skulle han kontakte Reilo) mens v. d. Groeben brukte innsiden av sitt. Biktach ev sco ret en yoko etter 20 sekunder men tyskeren kastet en nydelig v-.:azari med en ko ouch i gari. Kampdom meren ga ippon, men måtte annullere. Senere scoret tyskeren nok en koka, og russeren gikk med bøyet hode av matta. Elvis Gordon, England, vant den første bronsefinalen mot Cioc fra Roman ia fullt fortjent etter bra kamper, og Bas ik, Polen , den andre mot franskmannen Vacon. Dermed var EM over for denne gang, med en enkel avslutningsseremoni hvor EJU-flagget ble overlatt Beog'r ad, Jugoslavia, for EM senior herrer i 1986. A. L Rune Sundland: Coach-ansvarlig for tren ings- og konkurranseaktiviteter under EM. Denne rapporten omhandler kun de aktiviteter undertegnede hadde ansvaret for. Plan for oppvarming, coaching o~ samarbeid med pressen ble utarbeidet sammen med utøverne den siste helge-sam lingen før EM. Tren ingstider på treningsmatten på O lrud Hotell ble bestilt etter å ha konferert med utøverne dagen etter ankomst. Undertegnede hadde også ansvaret for trekn ingen og vektkontroll/ reg istrering av utøverne om morgenen konkurransedagen. Konkurransen Torsdag 9.5.- Tungvekt(+ 95 kg): 1ngen norske deltakere. Lett tungvekt(+ 95 kg): Kay Otto Nilsen , Vennesla JK. 1. runde: WO. 2. runde: Sosna, Tsjekkoslovakia. Kay Otto følger planlagt taktikk, og «griper fatt» i kampen helt fra start. Han dom inerer og holder seg foran Sosna til det gjenstår ca halvannet minutt. 1ngen har scoringer, men ~a y ligger foran på bedre initiativ og aktiVItet. Kay begy nner å bli sliten, og Sosna klarer ved en liten tempoøkn ing å tilrive seg in itiativet, Kay prøver å svare, men går helt tom, og pådrar seg både <<mølle" og sh ido fo r passivitet mot slutten av kampen. Idet slutts ignalet går er Kay helt i «tåka», o~ Sosna scorer wasa ari med Sode Tsun komi gosh i. Sosna taper neste kamp mot Preschel, som siden får bronse. Kommentar: På grunn av manglende treningsog konkurransetilbud for tungvektere og lett tungvektere i Norge, er det vanskelig for Kay å utvikle og kontrollere sin «mattekond isjon». Løping og vekttrening kan vanskel ig erstatte hard judotrening med kvalitetspartnere.. Vennesla JK arbeider med å få t1l et eller- flere lengre utenlandsopphold for Kay i England eller Fran krike. Problemet er som vanl ig økonomi, samt å beholde den jobben Kay har i øyeblikket. Med Kay Ottos innsti lling og mentalitet vil sl ike utenlandsopphold i tillegg ti l NJF's begrensede t ilbud om trening i utlandet, kunne kompensere for manglende trenings- og konkurransetilbud her hjemme. Rent konkret må Kay Otto også arbeide med å utvikle sitt angrepsmønster i tache-waza videre, samt å prøve å øke tempoet på sitt ne-wazaarbeid . .d Begge disse tingene er i ~ idlert1 sterkt relatert til hard judotren1ng . Fredag 10.5. – Mellomvekt(+ 86 kg): 1ngen norske deltagere. Weltervekt(+ 78 kg): Frithjof Thoen, Marien lyst JC. 1. runde: W.O. 2. runde: Lescak, Jugoslavia. Lescak er en ny sterk utøver fra Jugoslavia, med flere sterke i nte ~na sjonale resu ltater – bl. a. 5. plass 1OL 1984. 1 første runde beseiret han Myllyla, Finland, som også må betegne~ som en av Europas sterkeste utøvere 1 denne vektklassen. Frithjof har et sterkt grep, og taktikken gikk ut på å benytte d~tte slik at han hele tiden var førende 1 kampen, og kunne angripe først. Frithjof gjo~de en bra jobb, og taktikken fungerte f1nt, bortsett fra en ting: dommeren oppf.a~ tet Frithjofs angrep som aktiv pass lv~ tet og idømte shido??? Utroli g!!! Fnthjof krummet nakken og gikk på og scoret en koka. Det var i hvert fall. de~ ene sidedommeren og jeg en 1g l. Hoveddommeren reagerte im idlertid ikke! Etter full tid var det derfor ingen scoringer på tavla, kun en sh ido ti l er–l> 9 Frithjof, på tross av at han hadde vært dominerende gjennom hele kampen. Lescak tapte i neste kamp for Adams (G BR), som siden vant vektklassen. l rekvalifiseringen bekjempet han Schaffter, Sveits, før bronsefinalen mot Fratica, Romania. Kommentar: stendelig og bundet i oppbyggingen av angrepene. Etter scoringen klarte Frank i perioder å tilrive seg et lite initiativ, men fikk aldri satt inn sterke angrep. Sull i klarte å ri av scoringen helt til kam pslutt. Su lli tapte neste kam p mot en av favorittene: Brown, GBR , og endte ti l slutt på 5. plass. Frithjof gjo rde den jobben han var satt til å gjøre. Han dominerte Lescak med sitt grep, klarte å bekjempe de down-periodene han har vært plaget av i tidligere matcher. Resultatmessig kan vi imidlertid ikke være fornøyd, idet Frithjof ikke sto som vinner når fløyta gikk. Vi må arbeide videre med Frithjofs angrep, slik at han i større grad kan avgjøre sine kamper med scoringer, og også oftere få anledn ing til å benytte si n sterke ne-waza. Frithjof har liknende problemer som Kay Otto med treningspartnere i sin klubb, selv om utvalget er brukbart på landslagssamlinger. Dette fører til at han kan ha litt for dårlig tempo i sine angrep. Frank har fysikk og teknikk til å nå svært langt. Han trenger imidlertid kontinuerl ig arbeid og oppfølging for å utvikle seg taktisk og frigjøre seg i angrepsfasen. Dette blir nå mulig med en heltidsansatt forbundstrener, som kan samarbeide med klubbtrenerne. Frank er også avhengig av i større grad å oppsøke treningsmiljøer utenfor Sandefjord. NJF må her få til en ordning med arbeidsgiver, slik at Frank beho lder jobben. Lørdag 11.5. – + 71 kg: Frank Evensen , Sandefjord JK. 1. runde: Botev, Bulgaria. 1. runde: Frank Evensen, W.O. 2. runde: Sulli, Italia. Frank klarte ikke å ta initiativ i kampen, og ga bort en billig scoring tidlig i matchen. Han kom aldri til med sin fryktede ne-waza, og var litt for omKommentar: + 65 kg: Alfredo Chinchilla, NJJK. Chinchilla, Sokolov fra Sovjet og Alexandre, Frankrike, var trukket i samme pulje, og det lå an til en voldsom kamp helt fra start av. Botev ville det imidlertid annerledes. Han er en fysisk sterk og forholdsvis ung utøver, med mange gode Det norske laget fra venstre: Alfredo Chinchilla, Kay Otto Nielsen, Fridthjof Thoen, Geir Andersen, Rune Sund/and (trener), Stig Traavik, Inge Jarl Clausen (lagleder). – Frank Evensen var ikke til stede. 10 plasseringer fra juniormesterskap. Alfredo lot uten videre Botev ta initiativet i kampen, og lot ham beholde det hele fø rste halvdel?! Denne avventende holdningen kan ha sammenheng med Alfred os albueskade, som tvinger ham til å gå til venstre (hans minst sterke side). Etter et kort avbrekk midtveis i kampen får Alfredo samlet tan kene, og forstår at dette ikke vil holde. Han starter derfor et voldsomt kjør, og Botev har store problemer med å holde seg på bena. Denne påtvu ngede forseringen kulm inerer imid lertid i et dårlig timettomoenage-angrep, som dommeren ganske riktig straffer med chui for nedrivning. Botev rir av denne ledelsen, og taper i neste kam p for Sokolov, Sovjet, som i sin tur taper for Alexandre, Frankrike. – Begge disse var i favorittskiktet. Kommentar: Dette var definitivt Alfredos siste konkurranse i + 65 kg's-klassen. Den ressu rsmessige oppbyggingen han har gjennomgått de siste to årene (spesielt muskelstyrke), gjør at han nå har store problemer med å klare 65 kg. <<Bantingen» bli r en fo r stor belastning både fysi sk og mentalt, og i etterkant kan man stille seg spørsmålet om han heller skulle ha prøvd å kvalifisere seg i+ 71 kg. Alfredo er normalt en bedre utøver enn Botev. Men med den mangelen på «fighting-spirit" og initiativ som denne gangen preget Alfredo, legger han utfallet av kam pen i Botevs hender, og kan dermed ikke forvente å vinne. Alfredo er den av de norske utøverne som var utsatt for størst press under dette EM. Han pleier imidlertid å beherske slikt press bra. Arsaken til denne forholdsvis «tamme" in nsatsen er derfor trolig summen av flere uheldige omstendigheter. («Banting", skade, «klønete» forberedelser fra l.l.k.- h og forventningspress). Med hensyn til Alfredos judokarriere vil han ikke ha noen problemer med å utvikle sine ressurser videre, slik at han blir en «fullblods»+ 71 kg's utøver. Teknikken er hans sterkeste side i dag, og denne må holdes ajour med utvikli ngen, og også utvikles videre. Med mer erfaring og målbevisst arbeid vil han også bedre evnen til å motstå ulike pressfaktorer og unngå at andres feil innvirker på egen prestasjon. Søndag 12.5.- + 60 kg: Stig Traavik NJJK. Legeforbud på grunn av sykdom. Apen klasse: Kay Otto Nilssen, Vennesla JK. 1. kamp: Kosthenberger, bsterrike. Kosthen berger er Europamester i + 95 kg fra 1983 . Han har også en rekke sterke internasjonale plasseri nger både i åpen klasse og+ 95 kg, og er en meget erfaren og sterk utøver. Kay Otto har møtt ham tidl igere og hadde tro på at han skulle klare denne oppgaven. Taktikken gikk ut på å holde et større tempo enn det Kosthenberger trives med, og kjøre på sterke og sikre angrep på kanten som gjorde det vanskelig for Kosthenberger å komme til med sine sterke kontreringer. Torsdagens «Sprek k» syntes ikke å bekymre Kay Otto. Han gikk ut i kjent stil, og Kosthenberger fi kk etter hvert «mølle». De få gangene Kosthenberger slapp til med angrep, hadde Kay Otto ingen problemer med å parere. Kay scoret en yuko på kanten som dommeren dømte ut. Vedkommende sidedommer hadde for an ledningen sin oppmerksomhet rettet mot nabomatta! OK – ingen scoring, men en hantei- avgjørelse burde nå vært sikret til vår fordel. Men den gang ei. Dom meren lot en internasjonal størrelse som Kosthenberger få en sjanse til, og lot utrolig nok avgjørelsen gå til østerrikeren med første plass. Han beseiret i neste match Stohr, DDR, som er Europamester i tungvekt fra 1983. Han tapte til slutt mot polakken i klassen og endte på 5. plass. Konklusjon: Målsettingen var å få en nordmann til bronsefinale. Resultatmessig var derfor EM '85 en skuffelse. En faglig analyse av kampen e er imidlertid ikke så nedslående. Generelt sett holder vi tilfredsstillende standard i ne-waza, og har bra forsvar/ parader i tache waza. Vi viste imidlertid visse tempo-problemer både oppe og nede, og har vanskeligheter med å skape scoringssituasjoner. Trenden er at de tradisjonelt sett tekni sk gode utøverne må gi tapt for mer fysisk sterke utøvere. Dette kan vi utnytte til vår fordel i fremtiden. Vi tapte alle våre kamper knepent, enkelte ganger på egne feil og andre ganger på tvilsom dømming. l Det norske laget var som vertskap det siste som marsjerte inn før dommerne. l fremtiden må vi satse på å markere oss sterkere offensivt, og derved gjøre et bedre inntrykk på dommerne. EM '85 viste at det er jevnere i toppen enn noen gang. Svært mange kamper ble avgjort ved hantei, og marg inene er svært små. Resu ltatmessig må vi innse at vi etter dette EM havnet i den dårligste halvdelen blant de som røk ut i første runde. l denne gruppen finner vi også OL- mester Wiennecke og mange and re sterke utøvere. Jeg har derfor stor tro på at skrittet opp ti l teten ikke er større enn at vi kan ta det. Dette underbygges også av tidligere resultater. Behovet for en heltidsengasjert trener er imidlertid mer uttalt enn på lenge. Dette vil mu liggjøre en bedre kontroll med utøvernes ressursmessige og teknisk/ taktiske utvikling. Det vi l også hindre at utøvernes treningsdisiplin og motivasjon belastes med elementære fei l fra l.l.k.- h's side. Utøvere og ledere må nå samles til en felles «fight» for at vi skal nå den siste biten opp og etablere oss i toppen. Jeg er overbevist om at vi kan klare det i løpet av de neste tre årene, men vi må slutte å gjøre de samme administrative «blemmene» om igjen. Ytterligere rapport (admin istrative ting ) og endelige resu ltater vil besørges av l.l.k.-h. På vegne av landsl aget vi l jeg gratulere arrangørene med et perfekt gjennomført arrangement sett fra utøver/ trener-siden. Alt i forbindelse med konkurransen, innkvartering, bespisning o. l. som berørte utøverne, fungerte utmerket. Jeg har også inntrykk av at de uten landske utøverne og trenerne deler dette syn. Vi vil i denne forbi ndelse takke Atle Lundsrud, Gunnar Winther, Ellen Wi nther, Unni Gran , Claus Sol heim, Ellen Troy, Ove Stenvik, Stein Age Bingen, Anne Lise Hjelmen, Erik Mølmen , sekretariatet, guider, Hamar JK og alle som har bidratt til en profesjonell gjennomføring av arrangementet. J. Sundland 11 EM '85 – historie NJF's annet EM, denne gang for herrer senior, er gått over i historien uten de helt store resultater for det norske judolandslaget. Men det er ikke arrangørens bord. Forberedelsene til mesterskapet begynte for to år siden. Undertegnede ble ansatt på forbundskontoret 1.1 . 1984 med hovedoppgave EM '85. Tidlig fikk vi trommet sammen en EM- komite, som egentlig besto av to komiteer- en i Oslo og en på Hamar. Gunnar Klingwall var formann på Hamar. Med seg hadde han Klaus Solheim, Ove Stenvik, Svein Age Bingen – alle judofolk. l tillegg Helge Jørgensen, direktør på Astoria Hotell, fylkesordfører Sverre Fjeld og Ørjan Alhaug fra Hamar næringsråd. Hovedkomiteen her i Oslo besto av meg som formann – i den viktige delen økonomi/ PR hadde vi Gunnar Winther, Rune Neraal, Jan Faye-Lund og Erik Werner. l hallen skulle Erik Mølmen, Klaus Sol heim, Lars Hvardal og Ove Stenvik ha ansvaret. Hotellene sorterte under Ellen Winther, presse under Carsten Carl sen og transport under Jan Sørlie. De fleste av forbundsstyrets medlemmer ble trukket inn, samt andre judofolk etter behov. Dessuten ble det en del overlappinger under selve stevnedagene. l tillegg kommer en rekke kjente judofolk i stevnesekretariatet. Det viste seg at det hele fungerte riktig bra, og vi viser i den anledning til to brev fra henholdsvis England og Østerrike som beviser dette. Jeg vil allikevel få trekke frem 8-1 O navn som jeg betrakter som hjørnesteinene i arrangementet og hvis tilstedeværelse var av største betydning. Jeg er dem stor takk skyldig. Ellen Winther, Gunnar Winther, Eilen Troy, Klaus Solheim, Ove Stenvik, Stein Age Bingen, Erik Mølmen, Carsten Carlsen, Unni Gran, Anne Lise Heimen og Jan Sørlie. – MANGE TAKK! Tilbake til forberedelsene. Stevneteknisk var Gunnar Winther hovedansvarlig for avvikling og stevnesekretariat, slik at det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Hamarfolket pluss Mølmen syntes nok jeg var plagsom til tider med stadig nye forlangender, men mukket bare litt, krummet nakken, gikk på og løste problemene. J eg hadde også de som presset meg. Martin Lewis' besøk blir sannsynligvis ikke så fort glemt på Hamar. Han var meget betenkt over hallen, og la ikke skjul på det, til og med ekstra toaletter – 1Oi tallet- ble forlangt. Til sammen kom EJU's krav til ekstra utstyr i hallen oss på ca. 15.000 kroner. Lewis' besøk var bare laber bris mot tirsdag kveld 7.5. kl. 22.00. Da var sportskommisjonen på plass med Neuwelaerts i spissen. Mølmen , Solheim, Bingen og Stenvik glemmer ikke den kvelden så fort. J eg var ufin nok til å holde meg i bakgrunnen – jeg hadde samme runden i '82, men grep inn et par ganger når jeg syntes det gikk for langt. Firkløveret bukket og nikket og skrev ned lange lister. Alt var galt, enda det først var neste dag kl. 15 hallen skulle godkjennes. Onsdag 8.5. opprandt – generalprøven skulle gjennomføres, med kamper og dommere- alt skulle fungere. Som dommer har jeg vært på utallige generalprøver. Sirkuset vi opplevde kvelden før skjer som regel da. Aldri har en generalprøve tatt kortere tid , ikke en bemerkning av betydning- alt OK. Martin Lewis kom bort til meg og sa: l England har vi et ordspråk som sier: «Du har forandret et svineøre til en silkepung» – det har dere greid her – gratulerer. Hotellene tok Ellen Winther seg av. Det ble litt av en kabal etter hvert, mange av de store landene hadde minst 50 prosent flere meg seg av supportere etc. enn det vi forventet. Dette var tydeligvis en populær måte å få en Norges-tur på. Ellen trakk inn sin datter Birgitte, og jeg reg ner med at det ble en del sene kvelder på familien Winther i april og mai. Hovedhotellet vårt, Olrud, ble plutselig for lite – selv med en kapasitet på nesten 350 personer. Astoria, som var beregnet på pressen, ble trukket mer inn, samtidig som våre egne funksjonærer ble kastet ut og måtte bo c:::::;7 privat. Et problem som Hamar-komiteen løste fint. På hotellet gikk innsjekkingen sin gang – nasjon etter nasjon på tilsammen 25 dukket opp. Det ble strijobbet i sekretariatet. Rom ble fordelt – matbilletter utlevert – alle nasjoner ble registrert og fik k sine adgangskort – mapper med alle opplysninger utlevert- fotos tatt – drakter innlevert for nummerering, samt alt gjort klart til trekning onsdag kveld. Alt fungerte takket være Ellen Winther og hennes stab. Det så til tider kaotisk ut, men jentene laget «løype» som alle måtte igjennom – ingen ting klikket. Flagg- og hymnekontrollen var historiens mest originale. Etter at lagleder hadde godkjent at flagget var riktig , sto dirigenten fra Hamar Janitsjar og sang den aktuelle nasjonalsang fra boka, for godkjennelse. Stor jubel fra alle lagledere. Etter registreringen ble laglederne tildelt en eller to guider, alt etter størrelse av konting enten. 32 søte og flinke jenter fra Hamar i turkis sweatshirt og grå bukser, som til sammen representerte 14 språk, skulle Einar Oulie, førstesjåfør, får instruksjon av Ellen Winther. Ellen Troy i bakgrunnen. hjelpe til under oppholdet – et meget populært service-tilbud. Guidenes første oppdrag var å vise trenerne hvor veiing og trening kunne utføres. Bankettsalen i Olrud Hotell var blitt til Europas fineste dojo – to matter på ca. 100m2 hver sto til disposisjon under krystall-lysekroner svømmehall og trimrom likeså. Flere av delegasjonene spurte om prisen for å få benytte disse tilbud, og trodde ikke sine egne ører da vi fortalte at det var gratis. HOS HEIJDEN SPORT FAR JUDO-FOLKET ALT PA ETT STED! KVALITETSDRAKTER FRA MATSUR U: STANDARD: EKSTRA : SUPER: God drakt for nybegynnere. Kraftigere bomullslvalitet for viderekomne utøvere. 100 % bomull. Dobbeltvevd , ekstra tykk for trenere og til konkurransebruk. VI NYLON: Topp konkurransedrakt, hvitfarget. Vi fører også et stort utvalg i beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, sandaler m. m. President Hvardal «Slår ut håret» sammen med alle guidene våre, en praktfull norsk bukett. – (Foto: Hamar Arbeiderblad.) 12 13 . Hodebry, problemer løses. – Ellen Winther og Unni Gran i suing. Maten ble også pos itivt kommentert, spesielt lunsj bordet. l det hele tatt ydet hotellene på Hamar topp service. Til gjengjeld va r de meget forn øyd med judofo lket. Fra begge hoteller ble det sagt at så minim alt med bråk hadde de ald ri hatt fra noen gruppe idrett eller andre, og attpå til så mange. Også den avsluttende banketten, med nesten 400 mennesker, forløp smertefritt. Men tilbake til det som skjedde uteno m hotellet. Delegasjo nene ble hentet på Fornebu med buss. Mottagelseskomite var Gry A lexandersen, Jan Ulvås og Jan Sørlie samt en fransktalende guide fra Hamar. På det meste var hele ni busser i sving samt seks Mazda' er vi hadde fått låne av Ullern Bil. For å gi et inntrykk av størrelsen på det økonomiske, kom transportbudsjettet vårt opp i nesten 70.000 kroner. Vi hadde jo transport, bil eller buss, til disposisjon hele tiden. Økonomien var hovedhodepinen . Vi ønsket å sette det hele bort til et sponsorfirma, hvilket vi gjorde. Firmaet holdt oss med snakk i trekvart år ti l vi ga det sparken. Firmaet er senere strøket som firma, viser det seg. Nå måtte vi stole på oss selv og judoverden. Etter påtrykk fra NJF's EM-komite, og spesielt Rune Neraal, fikk vi ordnet sponsing gjennom president Kucera, EJU- gjennom president Matsumae, IJF- Tokai Universitetet og t il DENTSU, Japans største reklamebyrå, som til slutt skaffet UBIX og Mazda som sponsorer. Vi var økonomisk reddet. l tillegg fikk vi låne biler fra Ullern Bil og kopieringsmaskiner fra UBIX til sekretariatet. i hall en – pressesenteret og hotellet. NRK betalte en del for send ingen, samt at vi fikk litt støtte fra Hamar kommune og norske judoleverandører. Publikum skul le gi oss overskuddet, men den gang ei – se annen epistel. l tillegg til plakater og annonser samt god lokal presseomtale, utga vi en judo-avis rundt Mjøsa i over 50.000 eksemplarer. Vi landet allikevel ca. 100.000 kroner under budsjettet for billettsalg. Manglende publikumsfremmøte var det eneste de deltagende nasjoner hadde å klage på i fo rbindelse med arrangementet, og jeg må si at jeg også er maksimalt skuffet over judoens utøvere i Norge, som ikke kjente sin besøkelsestid. l hallen funge rte alt under Winthers ledelse. Kampene både fo r de norske og uten landske aktører kommenteres i andre artikler. Presse-senteret under Carsten Carlsen fikk mye skryt. Ca. 60 – 70 presse-, radio- og TV-folk, samt fotografer, benyttet seg av dette. Hamar Televerk stilte med sentralbord og damer. 15 linjer gikk ut og maks. ventetid var 15 min. for å komme til det mest avsidesliggende sted i Europa. Like mange splitter nye Facit skrivemask iner var utlånt av importøren på Hamar. l tillegg var flere telexer og telefakser til disposisjon. Eget mørkerom var innredet for fotografene, og også det fungerte perfekt. Anne Lise Hjelmen og hennes stab sto for servicen i hallen. Kaffe, mineralvann og rundstykker ti l funksjonærer, presse, EJU-folket, dommere og ikke minst NRK's fo lk – gjorde at også de siste var fornøyd og roste ser- ~ Gunnar Winther leder sitt meget dyktige stevnesekretariat. Full kontroll hele tiden. t::::::::::::;7 EMBLEMER AN HENG Direkte fra verksted Stor 20 mm: Gu ll kr. 380,00- Sølv kr. 80,00 Liten 17 mm: Gull kr. 280,00 – Sølv kr. 65,00 Vi fremstiller følgende produkter: Emalje emblemer 11 Vævede Guldtrækkeri "11 Selvklæbende Maskinbroderede " .. NJF-formann Lars Hvardal ønsker velkommen under åpningsseremonien. 14 Fire nøkkelfigurer på Hamar. De gjorde en kjempeinnsats hver på sin måte. FC}ran: Solheim og Klingvall. – Bak: Stenvtk og Bingen. Veneziansk kjede 38 cm: Double kr. 40,00 -Sølv kr. 40,00 Gull kr. 450,00 50 cm: Double kr. 50,00 – Sølv kr. 50,00 Gu ll k r. 550,00 skriv e lle r ring efter vor brochure Klubbrabatt …;- 1O % ved kjøp av minimum 10 anheng. Anhengene sendes pr. postoppkrav. G.K.PEDERSEN ApS Gullsmed Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby Danmark. Telefon: 02-8704 74, Telex: 37109 gkp dk. AT LE LUNDSRUD AlS Postboks 4 – 1340 Bekkestua 15 VeHykket —;.&. l firt dager har ff fokus for tl k' amar stAu i oner TV-~r." :e;t antall ~ilfi. fonnellg «krydde" det land. for sjel 5 europeiske folk fra en rekke lan:v _med bamarhaUen disse dagene. l St< ikke er av de sto:~ h!~d~~:~~~ Ved sponsli husker v' b g oppsummerll • est den (f5Urhef ~venskene klar~. kuns;rykker ' ne la for dage – o • russe m de ta pte e ler vant gulf Il, h~:;e bro;"~emedaljrr i deue knalldet skal ' lllen det er vel sil se s a pet – mens Nor e være. Strake P rek ut eller lur. PA bilder v~ l~ gen var vesuyskemes :.~h~h6::: ~:~~i, So~Jet, Ghe- Aluander van der. maua. Tletserlrok omonla. ute pA h' EM JUDO Senior _ _ …enn STORHAMAR H ~. ~LLEN,. 4 doge,., Hamar 25 nasjoner- l 12. mal 60 deltakere Alle d ager kl 14 · – semifinolerl f' ma1er kl 18 Billetter, Vok l. • sne,.,, 50 ,. -barn kr. 15. '/ennom ' Yongsbil!ett fo lu. T.s,o, . og 4D,. "hele stevne 1 G' Kast i kast i EM-byen EM '85 Selv om de idrettslige resultatene ikke var på høyden, gikk arrangementet bra, syntes vi selv. Tydeligvis har også andre fått et bra inntrykk, og jeg tillater meg å offentliggjøre to av de positive reaksjonene fra personer som har en viss tyngde. Leyrer er generalsekretær i det Østerrikske forbundet og EJU-president Kucevas høyre hånd. Martin Lewis er visepresident i EJU med spesielt ansvar for EM-arrangementer. AL Dear Atle Litt tilbaketrukket fra sekretariatet, egentlig i ishockeyhallens utvisningsboks. Fra høyre: Atle Schjødt fra OL-komiteen, Lars Hvardal, formann i NJF, Atle Lundsrud, formann i EM-komiteen. Astrid Reehorst i full fart i «løypa» de laget fo r innsjekkingen. vicen. Bare NRK alene hadde ca. 25 personer i sving under stevnet. Alt i alt gikk det bra, bortsett fra et tidsproblem med dopingkontrollen en dag på grunn av utenforliggende årsaker. Tilsammen var ca. 100 personer involvert, med smått og stort. Dette er klart det største arrangement innen judo i Norge – 161 deltagere pluss ledere, dommere etc. fra 25 europeiske nasjoner besøkte Hamar og Norge. Faktisk ser det ut til at vi får til et A. L. overskudd attpå til. 18 Of the man y fetters that l have written to you recently about the European Championships in Hamar, this is the one that gives me the greatest pleasure, not because it is the last, but because it praises the best performance that l have seen from any Organ ising Committee in recent years. The way in which you transformed what was a very unfriend/y location was amazing, and in fact many of my colleagues asked me wheter l had real/y visited the same place two months earlier. So my very sincere congratulations to you all for your great efforts. This morning l received a telephone ca/l from Mr. John Goodbody, an English journalist and sports writer who is the senior judo correspondent in A.I.P.S., to say that the press facilities were extremely comfortable and efficiently organised, and that all the journalists without question were very happy with the arrangements that were made for them. l have written to ane or two of your co/leagues, but l would be gratefu/1 it you would thank everybody on my beha/f for their efforts that made my own particular task much easier. l am sorry that l had to le ave befare the end, but having seen the beginning, l knew that l would have no further work to do. Yours sincerely, Martin Lewis PS! l ene/ose a couple of photographs which commemmorate the Feast of the God! 20 21 Hva med dommerne? Før i tiden var alt mye enklere. l riktig gamle dager trengte en ikke dommere. Utøverne dro til en holme – og den som returnerte var vinner. For hodejegerne var det enda enklere: Deltaker med hode: vinner. Deltaker uten hode: taper. Kloke menn fant fort ut at disse reglene ble for enkle i JUDO. Det ble krevet andre måter å kåre en vinner på, samtidig som en ønsket å ha litt peiling på hvorfor. Derfor fikk vi dommerne.- En av dem er ATLE. BILDER SIDE 19: Glimt fra arrangementet: Hamar janitsjar – dommerne på pineben ke n – bakgrunnsjobbene- premie utdeling og fra presseog kommunikasjonssenteret. BILDER SIDE 20, 21 og 22: Fra kampene: Kjel/in, Sverige – v. d. Groebe n, Vest-Tyskland- Biktac hev, Sovjet – Nielsen, Norge- Gordon, England osv. Polypress Judomatter! Vinyl belagt, i rødt og grønt. Hjørnene sveiset, undersiden Anti-slipt. Mattestørrelser etter ønske , Vinyl- Velour- Bomull matter. sportmatten Eget verksted til innretning av Dojo'r. Brukte matter tas i bytte. Vi sender Dem gjerne våre mønster og prisliste. Gerd von Kruchten Fabr.-lmp.-Exp. Christinastr. 11 NL-5981 BS Panningen Tel.: 0031-47603082, 0031-47603915, 0031-47601191 22 Jos Appelman Kirkebakken 6 1750 Halden Tlf .:(031) 87 542 Sehr geehrte Damen und Herren, ich dart Sie im Namen des bsterreichischen Judoverbandes tar die hervorragende Ausrichtung der Europameisterschaft Manner recht herzlich begliJckwunschen. Sie haben in jeder Beziehung vorbildliche Bedingungen geschaffen und ich glaube, das alle beteiligten Nationen sich durch aufmerksame Betreuung sehr wohl in Norwegen getahlt haben. Wir fur unseren Teil haben den Aufenthalt sehr genossen und mochten dator herzlichen Dank sag en. ATLE LUNDSRUD- en av veteranene i norsk judomiljø og nestor blant dommerne i Norge. Han er «Vår mann» i den internasjonale dommerstanden, og fikk høsten 1984 i EM i Spania sin IJF A-lisens- den første i Norge. Atle har bestandig vært «fresk» i sine meninger, og vi fant det på sin plass meq et lite intervju med et lite tilbakeblikk, naturlig nok, men også med et våkent øye for fremtiden og muligheter for judoen i Norge. Han har meninger om det meste som foregår i judo-Norge, og mener bl. a. at graderinger er uinteressant og at beltets viktigste funksjon er å holde jakka sammen (hvis det rekker rundt), ikke fargen. – Så over til intervjuet: – Ja, Atle, gratulerer med A-lisens, det er jo den høyeste status som dommer. -Hva mener du at IJU A-lisens betyr for norsk judo? – Det betyr at norsk judo er registrert på kartet, ikke bare i EJU , men også internasjonalt, dvs. utenom Europa. Jeg har alltid vært opptatt av at norsk judo skal markere seg, slik at vi ikke havner blant de nasjonene som blir sett på med et lite smil i munnviken. Vi er registrert som en nasjon som, selv om vi ikke har toppfightere utenom damene internasjonalt, er et land som tross alt jobber med sakene. – Hva tror du grunnen er til at vi ikke har fightere på toppnivå? -Grunnen er at de vi møter, i alle fall på herresiden, og det utvikler seg sikkert også på damesiden, er proffer – ganske enkelt. Og med våre økonomiske betingelser har vi vanskelig for å komme dit opp. – Hvilke ambisjoner har du? – Jeg vil jo si at målet er å få dømme et OL. Det kan jo bli noen VM, men OL er målet. Hvis jeg greier det i '88 har jeg nådd mitt mål. Hvis ikke er det 1992. Men jeg vil vurdere meg selv. Jeg har sagt at dommere over 55 år i internasjonale mesterskap er en vederstyggelighet. Selvfølgelig har det ikke bare med det å gjøre hvor gammel en er av år, men også av sinn og fysikk. – Trenger vi dommere med internasjonal A-lisens i et land som Norge? -Ja, det synes jeg. Vær klar over at i Europa, i hvert fall i den store verden, er det ingen som vet hvor Norge ligger, men de vet om Skandinavia, og andre skandinaviske land satser på dette, og vi bør følge med så vi er registrert på kartet, hvilket har betydning for norsk judo. Over til mer hjemlige ting, personlige spørsmål: – Når begynte du med judo? – Altfor sent. Jeg begynte da jeg var 28 – 29 år. Jeg hadde drevet med all mulig slags idrett, først og fremst fri-idrett – for 30 år og 30 kg siden. Jeg løp bl. a. mange stafetter – trente fem dager i uka i tillegg til terrengløp og orientering. Etter hvert ble jeg gift og ble roligere, men fant ut at mosjon måtte jeg ha, og så ble det judo. Jeg var i det første kullet som NJJK hadde på Halling skole. Det var rundt 1962 – 1963. – Når begynte du å dømme? – Noe senere. Jeg var med på klubblaget til NJJK og fikk en del juling av svensker, polakker, dansker osv. Jeg kom så langt som til2. kyu, og Oie Hammerstrøm, som dessverre har gitt seg, og jeg bestemte oss for å satse på dømming på grunn av at vi for å komme videre måtte ha dommere, hvilket vi ikke hadde den gang. Det første dommerkurset jeg var på var i regi av det svenske judoforbundet i Goteborg, og da hadde vi en hollandsk dommer, Buchel, en av de beste i Europa. Vi ble etter hvert gradert til 1. Dan ved en kombinasjon av dømming, kampinstruksjon og teknikk. Vi kunne derfor delta på flere kurs fordi vi hadde en bedre bakgrunn. – Første NM ble vel arrangert i 1969? – Ja, og da satt jeg kun som kantdommer. – Og nå er ringen sluttet med NM i Nadderudhallen igjen etter det store NM i 1970? – Ja, da var jeg mattedommer. Vi hadde jo startet lppon judoklubb, som arrangerte NM. -Hvilke tanker gjør du deg nå etter 15 år med lppon JK som arrangør igjen? –· "'"" t – Det var jo tilfeldigheter at det ble holdt i Nadderudhallen for 15 år siden. Den var ny, og de var interessert i å presentere hallen. De var henrykt, samtidig som vi fikk treningslokaler for l ppon judoklubb. Publikumstallet i 1970 er for øvrig det høyeste som er registrert i Nadderudhallen – ca. 1600 -nesten like mange kom ikke inn . Mit freundlichen Griissen – Startet du lppon judoklubb? M. Leyrer Gen. sekretær 23 – Ja, jeg kan vel tillate meg å si at jeg startet den. Jeg kunne instruere til blått belte kan p teknisk. Kamper hadde jeg jo sett en del av, men jeg var i et dilemma – dømming, instruksjon eller trener. Men i grunnen hadde vi flere instruktører, så det ble dømming. Første internasjonale mesterskap jeg dømte var et nordisk mesterskap i Goteborg for ca. 15 – 16 år siden. Vi dømte ikke noe dårligere enn de andre, og dermed var vi skikkelig i gang. – Hvilke forpliktelser mener du det medfører å ha A-lisens? – Jeg vet ikke om jeg nå har flere forpliktelser enn det jeg alltid synes å ha hatt, for jeg har så mye glede av judo. Forpliktelsene ligger i at en prøver å få med seg andre og selv jobber innen forbundet. Jeg har vel ikke vært flink nok og villig nok til å holde dommerkurs rundt om i landet, fordi så mange week-ender brukes likevel. Det kan jeg tenke meg å gjøre etter et evt. OL i 1988. -Jeg har jo også forretning og familie å tenke på. – Mer spesielle stevner du husker som dommer. Det har jo ikke vært de helt store pipekonsertene her? -Nei, det er ikke det helt store når det gjelder pipekonserter, men det som er tøft i Norge er når det er lagNM og Marienlyst og NJJK møtes, da ligger det så mye spenning i luften at tildels sindige folk har skjelt meg ut etterpå. Jeg er sta og de er sta, men som oftest kommer de og ber om unnskyldning. Jeg har vært på grensen til å innrapportere folk eller lagledere- stort sett ikke fightere. -Synes du det har vært ille? – Nei, jeg synes ikke det, absolutt ikke, men en ting jeg aldri har gjort, og som en dommer heller aldri må gjøre, er å diskutere sine avgjørelser etter en kamp – f. eks. med deltakerne. En annen ting er at dommere blir mer og mer utsatt uansett idrett, det ser man i pressen. Hittil har vi ikke vært godt nok stoff, men det kan komme hos oss også. mulighet til å hamle opp med dem. l <<Prosjekt '88» tror jeg de store idrettene stikker av med kaka. Det ville glede meg hvis jeg tok feil, for det ville rette opp vår økonomi, men det ser ut til at jeg får rett. – Hva med dommerne? – Jeg kunne ha lyst til på sikt å reise rundt å holde repetisjonskurs for dommerne. De som er i toppen er meget gode. Vi har i dag 4- 5 kandidater som med litt trimming, hard jobbing og litt flaks kan måle seg med hvem som helst i Europa. Når det gjelder jentene har vi tre som dømmer aktivt, som dømmer vel så godt som gutta. Jentene kan være tøffere i vanskelige situasjoner, og mister ikke så lett hodet. – Hva kreves av en god dommer? – Han skal være fit – i god form til et stevne – med andre ord edru kvelden før. Skandinaviske dommere har et dårlig rykte i så måte. En skal være klar over at deltakere i alle stevner, fra kretsmesterskap til VM/OL, har lagt – Hvordan synes du trenden ned så meget arbeid og trening at det minste de kan forlange er at domme- Under EM for junior i Spania, da norsk dømming er? ren er våken når han dømmer. Jeg har du fikk lisensen, pådro du deg stev-Jeg synes den er bra. Og jeg må sett groteske eksempler i den samnets sørste pipekonsert. Hva tenkte du si at når jeg kommer ut på mindre menheng. da? stevner og det kommer helt ukjente Nøytralitet – det kan være vanskefolk som er med deg og dømmer, så er lig. Vi ser det stadig ute i Europa. Det Hm. – Jeg har pådratt meg jeg positivt overrasket over hva de har forekommet kjøp og salg. større pipekonsert enn den i Spania, presterer. En annen ting er at dommeren må og grunnen til det tror jeg er at jeg er Jeg vil påstå at norske dommere «trene" i å dømme, og kunne det han en av de få dommerne i Europa som kvalitativt kan måle seg med hvilket holder på med. Han skal være like gir blaffen i hvor utøverne kommer fra. som helst land i norden. Sannsynligvis godt forberedt som de som går kamFor meg er en rød og en hvit. har vi ett land som ligger foran oss, pen. Jeg tenker som så: Jeg er den som kanskje bedre, kanskje ikke, og det er l den sammenheng må man være er nærmest fighterne ute på matta. Sverige. klar over at det er stor forskjell på kvaGjengen på tribunen sitter 100-150 litet og tempo i større stevner ute, ikke meter fra det hele, og har ikke forstand – Til slutt en kort replikk om judo i bare EM og VM , enn det er i f. eks. på det som foregår. Hvis du ikke reg- Norge sett fra en dommers synspunkt, Blindern Cup. ner slik, resulterer det i at du blir for- personlig synspunkt eller en veterans Det stiller sterkere krav til oss i ferdelig nervøs og kan gjøre feil. Men synspunkt. Norge enn f. eks. franske dommere under et jr.-EM i Ungarn må jeg innsom er vant til europeisk toppnivå hver rømme at jeg så meg om etter utgan- Vi har jo fått en fornuftig sam- gang det dømmes. gen. mentømret organisasjon. Vi har komDerfor må våre toppdommere, ikke Jeg er også nervøs – veldig nervøs met så langt at vi har ro på årstingene bare de med IJF-Iisens, men også de før jeg kommer i gang, og jeg vil og en saklighet på 90 prosent. som er i hælene på oss, få sjansen til å gjerne ha en kamp eller to, som helst Veldig ofte har jeg stått for den usak- komme ut og dømme. skal gå bra, før nervene er under kon- lige del, men uten en smule usaklighet Det krever en annen innstilling fra troll. Jeg dømmer fordi jeg synes det blir det jo like kjedelig som en stor- styret til DK's budsjett, som har vært er moro, men jeg merker at jeg er eldre tingsdebatt. en salderingspost i alle år. Man kan jo nå enn for 1O år siden! Ellers synes jeg utviklingen i judoen alltids håpe, det er tross alt dommerne i Norge har vært positiv, spesielt de våre som har kommet til finalene hittil! siste 5-6 årene. Resultatmessig tror -Noen spesielle stevner du husker jeg vi skal slite voldsomt for å oppnå Jens Aasved i Norge? resultater internasjonalt, ganske enkelt fordi motstanderne er proffe, som – Det i Nadderudhallen som jeg jeg har sagt før. Ikke halv-proff, men proff. Med vår økonomi har vi liten nevnte, var jo fantastisk. 24 Dommerproblemer Spørsmål og svar To saker denne gang med problemer for Ludvig . Spørsmål: 1. Som kantdommer ser du en rekke små uregelmessigheter av typen (hånd som angriper ben som har god kontakt med matta, nedriving og tomoenage med strakt ben) . Du har selv markert dette, men ikke fått oppmerksomhet for ditt syn hos de to andre dommerne. a) På hvilken måte skal en kantdommer korrekt vise at regelbrudd har skjedd? Svar: Ved å gjøre tegn til kampleder at han har sett en uregelmessighet, enten ved sittende å gjøre samme håndtegn som ved «matte» rettet mot kampleder, eller hvis denne ikke registrerer det, ved å reise seg opp. Deretter blir det dommerdiskusjon mellom alle tre dommerne. b) Hvor mange ganger skal regelbruddene få skje før du reagerer videre? Svar. Reglene sier med en gang, men i praksis skjer det gjerne ved annen gangs brudd på reglene. c) På hvilken måte skal du nå reagere? Svar: Den som har utført regelbruddene skal straffes, i disse tilfel lene hånd som angriper i benet- ski do, nedriving eller strakt ben i toemonage, hikomi chui -straff chui. Spørsmål: 2. En sprekk mellom to matter får en av utøverne til å vrikke foten. Ingen av utøverne utøvet dytt eller drag mot motparten i skadeøyeblikket. Den skadede er ute av stand til å fortsette. Det er ingen scoringer på tavla. Hva skal mattedommer dømme når kampen a) har vart i 1O sekunder, halv tid, fem sekunder igjen av kampen. Svar: Kampen vinnes av den som ikke er skadet, 10 poeng kicken gaeshi. b) Har det noen betydning at det er lagkamp? Svar: Nei, samme regel gjelder. – Husk, det er 1O poengs seier. c) Har det betydning at den skadede (den andre) ledet med en wasari? Svar: Nei. d) Hva skulle avgjørelsen være om uhellet skjedde i sikkerhetssonen og årsaken var foten til en nærgående tilskuer? Svar: Den samme, men det er stevneledelse og dommerne som er ansvarlig for at ingen får sitte på sikkerhetssonen. Husk det er en sikkerhetssone og ingen hvileplass for rumper med eventuell tresmak. e) Hva skal avgjørelsen være om uhellet skjer inne på matta i en kollisjon med mattedommeren? Svar: Jeg er nesten tilbøyelig til å si: «Skyt dommer'n». Dette må ikke skje, kamplederen må bevege seg slik at dette blir umulig. Husk at dommeren egentlig skal være «usynlig>>. * Fantastiske Yamash ita, Norges judo-trim forbund? seier for 9. gang Det all japanske mesterskap sto i de to «Stores,, tegn også i år, idet begge Olympia-mestrene Saito og Yamashita deltok sammen med 32 andre. De fleste fighterne lå over 100 kg, med Watanabe med sine 165 som tyngste mann (dette var mannen John Lysholdt Petersen holdt på å kaste i Apent Skandinavisk før jul). De to letteste veide 78 kg og høyden lå mellom 171 og 196 cm på fighterne. Dan-graderingene lå også høyt, stort sett på 4. og 5. Dan, men både 3. og 6. Dan var representert. De to favorittene kom som ventet til finalen – Saito etter jevne kamper, mens Yamashita holdt på å gå på tap etter et ippon seionage-angrep av den 40 kg lettere Osaka. Han var helt oppe i luften, men fikk tatt seg for. Hermed kom kort etter «osoto ga ri» til ippon , og hans 200. seier på rad var et faktum. l finalen som gikk full tid, 1O minutter, var kampen jevn helt til Yamashita kastet seg selv etter å ha mistet balansen da han bommet på Sasae-tsuikomiashi. Dommeren mente at Saito ikke viste noen motteknikk og ga ikke scoring. Saito selv mente at han ledet etter dette og ble defensiv, slik at han pådro seg en shido for passivitet. Ved «hontai» ga begge dommerne Yamashita seieren. Nå er vi spent på neste år -blir det en tiende? AL Er dette en relevant benevnelse på vårt forbund? Etter å ha sett «publikumstilstrømningen» til EM på Hamar er jeg tilbøyelig til å tro at vi driver et slikt forbund. Ærlig talt, hvor er judo-folkket hen? Hva er grunnen til publikumssvikten? Finnes det ikke interesse for toppjudo innen judoforbundet? EM på hjemmebane og folk gidder ikke å kjøre halvannen time med bil! Tre kjente fjes konstaterte jeg fra landsdelen nord for Steinkjer. Var det for dyrt? Passet ikke tidsrommet? Så et spørsmål til meg selv til slutt: Hvorfor gidder du å jobbe med slikt som dette med en slik elendig respons? Svar: Jeg gidder ikke en gang til. A. L. 25 Idretten skal være et vern mot rusutbredelse hvert viser seg å gi for lite i fo rhold ti l hva de koster og de problemene de fø rer med seg. Flere steder er idrettslaga på vei tilbake til basaren som inntektskilde. – En del seiersbilder forteller oss om hvor viktig alkoholen er for å markere at man har vunnet – eller for den saks skyld lindre at man har tapt .. . – Det er beklagelig at idretten ik ke er sterk nok i sin oppdragerrolle! Hvordan skal vi voksne sti lle krav til de unge, når de voksne lederne, trenerne og utøverne ikke greier å avstå fra alkoholbruk i idrettslige sammenhenger? Vi som leder idrettens organer må vise hvi lket ansvar vi har som landets største barne- og ungdomsbevegelse. Dette sier norsk idretts fremste tillitsmann, formann i Norges Idrettsfo rbu nd og idrettsprofessor Hans B. Skaset, som komprom issløst avslår et hvert ønske om noe slikt forho ld: – Idretten har på den ene sida det fag lige hensynet til prestasjonene og resu ltatene, og på den andre sida et etisk ansvar bl. a. i en kjend is- eller model lrolle. Beklageligvis hersker det i deler av det voksne idrettsmi ljø en «guttekultur>> som gir rom for alkoholbruk og grove vitser. «Folk flest>> reagerer på at idrettsfolk ikke greier å avstå. Og de unge utøverne reagerer på halvberusede voksne ledere og trenere. Hva så med idrettslag som finansierer sin drift med åpne fester hvor det ofte blir mye fyll? – Det er beklagelig at en del idrettslag fortsatt gjør dette. Jeg mottar imidlertid signaler om at disse festene etter 26 – Champagne-bildene er noe som journalistene rigger opp til. Dessverre fø lger mange utøvere opp i sin PRkåthet- selv om det er langt fra al le som setter pris på inn holdet i flaska. Dessverre får publikum in nt rykk av at dette er slikt utøverne går med i sekken på vei til et mesterskap eller turneri ng. Skaset mener at idretten ikke kan fortsette med velmenende, myke holdninger til alkoholbruk – det åpner etter hans mening for skjemmende oppførsel. Idrettsbevegelsen må ta et skikkelig standpunkt; svarteliste all bruk av alkohol i forbinde lse med opptredener der vi framstår som idrettsfo lk. Vi har gledelige trekk i at enkelte særforbund avgjør at det f. eks. ikke skal nytes alkohol på idrettsreiser i utlandet. – Gjelder det også for NIF's egne, sentrale arrangementer, f.eks. Idrettstinget? – Det gjør det. Vi hadde serveri ng av øl eller vin på siste Ting, men vi ville være ytterst fattige om vi ikke kunne greie oss uten. Det vi lle være en måte å markere seg på. Selvsagt vil en del bli irritert, men det vil antakelig bidra ti l at representantene vurderer problemet. – Har idrettsbevegelsen noe ansvar utover å ,,feie for egen dør» i dette spørsmålet? – Idretten består ikke av en tilfeld ig gruppering nordmenn. Vi er en ideell organisasjon med et verdigrunnlag på bunnen. Vi er landets største barn eog ungdomsbevegelse med et klart normativt ansvar. Alkoholen på sin side er et samfunnsprob lem . Mange mener det er fundamenta lt for andre former for avvik, f. eks. stoffbruk. Idretten skal være et vern mot rusutbredelse! – Vet norske idrettsutøvere, trenere og ledere nok om alkoholens negative sider i forbindelse med idrett? – Nei, de får for dårlig opplæring. Men viktigere: Spørsmålet bl ir for lite diskutert. Lærdommen må komme mer inn i den lystbetonte delen for opplæringen som utøvere. Den må for all del ikke komme som et pliktnummer fra en voksen , som på den måten bare befester en dobbeltmoral! Skaset legger t il at NIF har sin egen komite som steller med alkoho l/ idretts-spørsmål. Denne komiteen gjør et viktig arbeid, ikke mi nst gjennom sitt samarbeid med det øvrige organ isasjons-Norge i den nylig avsluttede Alko-Kutt-kam panjen. -Informasjon om alkohol må være innpåsliten og nærgående for å virke. Det er snakk om å være normsettere -det er det noen som må være! -Og hvorfor ikke nettopp idretten med sitt ideelle normgrunnlag. N l F har utarbeidet en god del informasjonsmateriell i denne sammenheng. Det bør benyttes av alle ledd innen norsk idrett – aktive, ledere, trenere og instruktører. Kommentar fra redaktøren l forbindelse med kampanjen «For idrett uten alkohol» har vi mottatt denne artikkelen fra NIF. Som mangeårig leder og dommer innen vår idrett nasjonalt og internasjonalt, bl. a. som landslagsleder i en lengre periode, har jeg selvfølgeli g opplevet at noen av våre deltagere og andre ledere ha r ,,fått for meget». Uten å mene at våre folk er bedre enn andre, har prob lemet vært svært lite gjennom tidene, bortsett kanskje fra det beVestkyst-cupen 1985 Det er kjekt å arrangere stevne når så mange greie judoutøvere tar turen til Bergen. Under den tradisjonelle Vestkyst-cupen deltok 70 sen iorer og nesten 100 ungdommer. Ungdommene, som hadde sovepose og sjokolade i sekken, gjorde en g limrende innsats, og det var greit å se at de trivdes på matten. Enda g reiere var det at ingen hadde problem med vekten, og jeg håper at de fleste også hadde en god fro kost innabords FØR de gikk på vekten. En del hadde nok spist lite den siste tiden, og jeg vil igjen be trenere og lagledere hjelpe de unge med å akseptere at kroppen er i hurtig vekst, og det er helt u mulig å gå i minus 36 kg til du er sen ior. Er de små et kilo for tunge, så er det galskap å slanke seg ned. La det ikke gå sport i slanking når det gjelder de minste. Men seniorene derimot, som var preget av en behagelig påske, dem er det ikke så farlig med. De bør ikke bare vokse ut. Vi savnet en del av de gode gamle på dette stevnet, og det får vel nettopp påsken ta litt av skylden for. Men en del stilte opp, noen uten å ha satt foten på vekten før de dro. Men hva gjør vi så når judofantomene tar ruren helt til Bergen og er for tunge? Påskeegg er vel og bra, men husk at fig uren fo rmer seg etter hva du spiser, og et påskeegg er ofte sidrompa og smalsk uldret etter hvilken vei du holder egget. Vi fant i hvert fall ut, at i stedet for å stryke en deltager, lot vi vedkommende gå opp en klasse mot dobbel påmeldingsavgift. Da kan vi unngå at folk slurver med å sette seg opp i riktig klasse, og vi kan også unngå hysterisk slanking, der to kilo skal av i løpet av halvtimen . Dessuten er forandringer av samtl ige lister halvtimen før start, et slit. l hvert fall når du sitter natten før og skriver kam pl ister til øyet er stort og vått . . . Det var mange gode sportslige resultater, men jeg rakk ikke over alle kampene. Likevel må nevnes at Sotra Judo klubb ikke lenger er en klubb vi ikke vet om. Det ser neml ig ut til at arrangørklubben, som lenge har vært ubestridt på Vestlandet, nå etter hvert må passe seg for gutta ute på øya. Jan Ove Urheim gikk overraskende t il topps i klassen under 71 kg, mens klubbkameraten , Odd Hansen, stakk av med sølvet i klassen under 65 kg. Torbjørn Næss fik k ingen medalje, noe Bergen Judo Klubb kanskje likte. Han gikk nem lig bronsefinalen i 7 1 kg mot Dag Andre Espeseth. Sistnevnte vant kampen , men det var et spennende oppgjør, og Sotra-væringen viste at det ikke bare er lett å møte judoentusiaster fra Sotra. Det var i år deltagere fra 25 klubber, og til og med Aurskog/ Høland Judo Klubb var representert med en deltager. Spjærøy og Halsenøy kom også med nye navn på dette stevnet, og vi håper at vi ser dem alle igjen ti l neste år. Gunnar Foss kom med noen ekstraprem ier, som var fine judosmurfer. Den utenomsportsl ige ble gitt til Vestlandets største og beste matteorganisator. Per Magne Eide har det siste året ordnet matter til Vestkyst-cup, lag-NM og Landsfinalen, og det når klubben fremdeles kun har 16 kvadratmeter med matter. Så mange har nydt godt av en solid matteinnsamler. Bergen Judo Klubb vil dermed ønske alle velkommen til Vestkystcupen '86. Med hilsen BJK Hilde H jertnes Feil utsendelse Norsk Judo nr. 2, 1985, ble ved en fei l i innspurten før EM sendt ut etter en ikke-ajourført klubbliste. Noen klubber fikk flere blader en n de ønsket og noen få klubber fikk ingen. Returene som har kommet inn t il nå har dekket den verste etterspørselen , men vi mangler ennå noen blader til å dekke alle aviser. Opplaget er knappet ned til ca. 2200 eks., slik at vi ikke får for store utlegg, da svært mange enda ikke har greid å få betalt det de skylder. Det er jo ikke pent å be enkelte om å ••få ut fingeren,, i dette bladet, har jeg fått høre. Men ærlig talt, jeg mangler et bed re uttrykk. Kanskje en «uttrykkskonkurranse>> som dekker denne mening hadde vært på sin plass? A. L. rømmelige «Nordisk>> på Island for ca. 1O år siden, hvor utenfo rstående problemer gjorde sitt til vanskelighetene. Vi ti lhører en av de få idretter hvor en smule disiplin fortsatt er til stede, og våre fol k får klar beskjed om at det er grenser som ikke bør overskrides. Jeg ser av artikkelen at herr Skaset mener at vi ikke lenger kan innta «myke>> holdninger til dette problemet. Det er lett å konstatere at det er så godt som bare deltagere fra land med vinmonopol og andre vidtgående restriksjoner som er plaget av problemet. Deltagere fra nasjoner med et naturlig og avslappet fo rhold til inntagelse av drikker som in neholde r mer eller mindre alkohol, i moderate mengder, slipper unna denne særnordiske mentalitet. Som dommer enda i noen år, informerer og kontrollerer jeg gjerne om måtehold, men parktante akter jeg ikke å være. Jeg betrakter det som et inngrep i min personlige frihet ikke å kunne innta et glass øl el ler vin ti l et godt måltid mat for eksempel, fordi jeg tilfeld igvis har noen ungdommer i umiddelbar nærhet. Det er for øvrig lenge siden jeg har følt meg så dum som under hovedbanketten i forb indelse med EM på Hamar, da jeg måtte fork lare herr Ke mpa, DDR , generalsekretær i IJF, at han ikke kunne få spandere en 2,5 el. cognac på herr Felber, Sveits, generalsekretær i EJU, da denne hadde litt mavetrøbbel, ford i det var søndag . Jeg tror det er på t ide å begynne i den andre enden her i landet. A.L. Nye trenere i Finnmark Finnmark har fått sine første judotrenere med Trener 1 eksamen. Marit Søndenaa og Odd Viggo Røeggen , begge fra HILA, judogruppen. Eksamen ble avlagt ved påsketider i Tromsø. Vi gratulerer! AL Mang en ung mann har glemt det mø som falt i fjor. 27 Overganger 5.8. 85: In gunn Wright, tidligere Drammen Judo Club, har meldt overgang til Oslo Judoklubb. 4.7. 85: Leif Ottar Bjerkely, tidligere Rykkinn JK, har meldt overg ang til Harstad JK. 7.5. 85: Per Roar Trå, tidligere Haugaland JK, har meldt overgang til Bergkameratene, judogruppe. KRAGERØ CUP 1985 Storeslem for Landøya stilte hele 16 lag. Landøyas lag besto av Sverre Steensen, Espen Walgren og Harald Vesterby. Debutanten Sverre Steensen viste fin-fin «fi ghting spirit», og inspirerte de to andre guttene til toppinnsats. Laget beseiret klart Marienlyst Judo Club, Jessheim og Fredrikstad l. l finalen møttes arrangørklubbens lag l og Landøya. Det ble et jevnt og spennende oppgjør, som i første omgang endte uavgjort etter vellykket Kragerø-taktikk i kam pen mot Espen Walgren . Omkampen ble uhyre spennende, og stemni ngen i Kragerøhallen var form idabel da hjemmelaget tok føringen med seier i første kamp og fulgte opp med ledelse i den neste, og Espen fikk både 3 poeng, 5 poeng og en 7poengsteknikk imot seg før han helt i slutten av kampen våknet til dåd. Da kastet han sin motstander og fulgte opp med full kontro ll med et sol id holdeg rep som ga 1O poengs-seier. Dermed sto lagene helt likt, og siste kamp ville bli helt avgjørende. Også her tok Kragerø-gutten ledelsen, oppildnet av et meget entusiastisk hjemmepublikum . Haral d Vesterby mistet imidlertid ikke fatningen, og snudde på både motstanderen og resultattavla ved å koble et holdeg rep som ga 1O poengsseier. Dermed var Landøyas storeslem sikret med tre gull av tre mu lige, samt bronse til pikelaget. Asker stilte et guttelag i klassen under 170 kg, men til tross for fin innGausdal Judoklubb ved formann Da- sats ble de slått ut av Marienlysts lag l. niellnnan, 2621 Segelstad Bru. – Tlf. Askers lag besto av: Hans Jacob Eliassen, Sjur Enge og Trond Sjølund. (062) 20 446. Lørdag 20.4. arrangerte Kragerø Judoklubb lagturnering for klubblag. Hver klubb måtte sti lle med tre del14.3. 85: Robert Gonczlik, tidligere tagere i laget. l klassen fo r lag med samlet vekt Budo Drammen, har meldt overgang under 110 kg , stilte Landøya med to til Krogstad Judoklubb. lag – et guttelag og et rent pi kelag. 29.5. 85: Kjell Einar Hatløy, tidligere Pikelaget besto av Kaya BottolfsAlesund JK, har meldt overgang til sletten, Benedicte Bruun og Liv Bue. Utstein JK. De hadde bare guttelag å kjempe mot i 1.1. 85: Anders Bergvik, tidligere Trom- denne klassen . De gjorde en imponesø JK, har meldt overgang til Tromsø- rende innsats og fik k bronsemedalstud. IL judoklubb. jene etter å ha fu lgt flere av sine ster11.4. 85: Fred Johansen, tidligere Alta keste motstandere helt til døren. Landøyas guttelag, som besto av JK, har meldt overgang til H.I.L.A. Nicolay Weiergang, Torkel Rød land 21.3. 85: Sølvi Melvold, tidligere Leog Vegar Dybwad, hadde ingen provanger JK, har meldt overgang til Verblemer med å innfri forventningene, dal JK. og gikk til topps foran Kragerø Judo20.3. 85: Sigmund Puzicha, tidligere klubb. Fredrikstad JK, har meldt overgang til l pikeklassen for lag inntil 170 kg, Spjærøy JK. besto Landøyas lag av Anne Kristin 28.7. 85: Jan Ove Rein, tidligere Nam- Kolflaath, Torild Martinsen og Tiril sos JK, har meldt overgang til Trond- Schrøder. Anne Kristin Kolflaath, som erstattet Kjersti Arntzen , gjorde en heim JK. glimrende innsats sammen med mer rutinerte Torild Marti nsen og Tiril Schrøder, som begge va r i kjempeslag. Laget sikret seg gullmedaljen Nye klubber etter at de hadde vunnet alle sine 10.6. 85:Havøysund Judoklubb. For- kamper. l gutteklassen for lag under 170 kg mann: Gunn Inger Wærnes. 17 medlemmer. Finnmark Judoutvalg. Klubb nr. 125. 10.6. 85: Sandnessjøen Judoklubb. Adresseforandringer Formann : Ove Mikalsen. 19 medlemmer. Nordland Judokrets. Klubb nr. Oppland Judoutvalg ved Svein Haaland, Th. Lunds vei 13, 2600 Lille126. hammer. 10.6. 85: Ulstein Judoklubb. Formann: Lisbeth Ku lø. 40 medlemmer. Møre og Romsdal Judoutvalg. Klubb nr. 127. 21 .6. 85: Kolstad IL Judogruppe. SørTrøndelag Judokrets. Klubb nr. 128. Domsutvalget ved Knut Kvalø, Nordalsvn. 39, 6500 Kristiansand N. L.L.K.H. ved Kåre Nordby, Fu rukollvn. 17, 1360 Nesbru. Tlf. (02) 84 89 14. Til alle klubber! Som en service for våre klubber kan vi tilby ferdigtrykte adresse-etiketter for kr. 100,- pr. sett. (Alle klubber tilsluttet NJF.) Klubbene kan da på en enkel og grei måte sende ut sine invitasjoner. Landslagstrener Rune Sund land, Hammergt. 9 A, 0465 Oslo 4. – Tlf. privat 23 27 41 . Forb.kontor 13 42 90. Dommerkomiteen ved Edgar Hansen, Granneskleiva 19, 4040 Madla. Misj. Guenien, Svensenga 42, 0882 Oslo 8. Tlf. arbeid 41 80 20. RESULTATER : RESULTAT-BØRSEN Europamesterskapet individuelt herrer, nr. 34 9.- 12.5. 1985, Hamar Lett-Fjærvekt 7 60 kg (19 deltagere): 1. Tletseri , Sovjet 2. Dani, Roman ia 3. Roux, Frankrike 3. Sotillo, Span ia 5. Petrikov, Tsjekkoslovakia 5. Ghertchev, Bulgaria Mellomvekt 7 86 kg (18 deltagere): 1. Pesn iak, Sovjet 2. Bazynsk i, Vest-Tyskland 3. Petrov, Bulgaria 3. Seisenbacher, Østerrike 5. Borawski, Øst-Tyskland 5. Varga, Ungarn Fjærvekt 7 65 kg (20 deltagere): 1. Serban, Romania 2. Alexander, Frankrike 3. Heggqvist, Sverige 3. Palkschek, Øst-Tyskland 5. Laate, Belgia 5. Sokol ov, Sovjet Lett-Tungvekt 7 95 kg (19 deltagere): 1. Van der Walle, Belgia 2. Vachon, Frankrike 3. Preschel , Øst-Tyskland 3. Neureuther, Vest-Tyskland 5. Kovacs, Ungarn 5. Meijer, Nederland Lettvekt 7 71 kg (20 deltagere): 1. Hamgalauri, Sovjet 2. Majtos, Ungarn 3. Brown, Englan d 3. Meiliio, Frankrike 5. Fuchtmeyer, Vest-Tyskland 5. Ciuvat, Romania Tungvekt + 95 kg 17 deltagere): 1. Veritchev, Sovjet 2. Van der Groeben, Vest-Tys kland 3. Salonen, Finland 3. Kusmuk , Jugoslavia 5. Zaprianov, Bulgaria 5. Tol nai, Ungarn Weltervekt 7 78 kg (19 deltagere): 1. Adams, England 2. Legien, Polen 3. Kjel lin, Sverige 3. Nowak, Frankrike 5. Chestakov, Sovjet 5. Fratica, Romania Apen klasse, fri vekt (19 deltagere): 1. Van der Groe ben, Vest-Tyskland 2. Biktachev, Sovjet 3. Gordon, England 3. Basik, Polen 5. Cioc, Romania 5. Vachon, Frankrike 71 kg: 1. Jan Ove Urheim, Sotra 2. Morten Willy Hirre, Marienlyst 3. Knut Arne Sælivangen, Marienlyst 3. Dag Andre Espeseth, Bergen Judo Klubb 7 78 kg: 1. Per Haakonsen, Marienlyst 2. Sigurd Bjørtvedt, Budo Sør 3. Terje Fløysand, Bergen Judo Klubb 7 86 kg: 1. Svei n Gårdsø, Sa ndefjord 2. Per Magne Eide, Bergen Judo Klubb 3. Morten Bachman n, lppon 7 GUTTER: 7 36 kg: 1. Torkel Rødland, Landøya 2. Thomas Kristiansen, NJJK 3. Kjell Kåre Espedal, Sauda 40 kg: 1. Per Gregersen, NJJK 2. Vegar Dybvad , Landøya 3. Keti l Henriksen, Åros 7 44 kg: 1. Hans J. Eliassen, Asker 2. Rune Selvik, Sauda 3. Jørgen Gjævenes, Marienlyst 7 7 48 kg: 1. Kristian Weiergan g, Landøya 2. Gøran Karlsen, l ppon 3. C hristian Dingstad, Marienlyst Medaljefordeling for nasjonene: Nasjon Gull 1. Sovjet . …. … … … . . .. . .. 4 2. Vest-Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . 1 12. Finland … …. . ……….. . 12. Jugoslavia .. … . … … . … . . 11 . Bulgaria …. .. ….. . . . . … . 1O. Un garn . ………….. .. .. . 7. Belgia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 3. Frankrike .. . … ………. .. . 8. Øst-Tyskland . . … ………. . 16. Nederland ……… …. … . . 12. Østerrike .. . … … . .. .. .. .. . 4. England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 6. Polen . ………. ….. … .. . 8. Sverige ……… .. … … .. . 5. Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 16. Tsjekkosl ova kia . . .. ……… . 12. Spania .. … … …… . … .. . 1 5. plass 2 2 1 Sølv Bronse Sum med. 5 4 3 2 2 3 2 DAMER: 7 48 kg: 1. Janicke Olsen, Bergen Judo Klubb 2. Siw Ulvestad, Sandefjord 3. Kjersti Arntsen, Landøya Lag inntil 170 kg – piker: 1. Landøya 2. NJJK, Oslo 3. Fredrikstad 7 52 kg: 1. Hanne Pedersen, UlK 2. Torill Martinsen, Landøya 3. Janne Flatland, Haugesund 7 56 kg: 1. Vigdis Nesse, Bergen Judo Klu bb 2. Gunn Berit U lven, Drammen 3. Anita Lilleng, Bergen Judo Klubb 4. Evy Blindheim, Ålesund 52 kg: 1. Knut H arefallet, 2. Anders Lohne Lie. Marienlyst 3. Sjur Enge, Asker 3. Jarle Løvli, Sandefjord 7 1 1 1 1 1 1 1 1 1 5 2 o 1 1 2 3 2 2 2 1 2 3 1 Vestkyst Cup 1985 Lag inntil110 kg: 1. Landøya 2. Kragerø 3. Landøyas pikelag Lag inntil 170 kg – gutter: 1. Landøya 2. Kragerø 3. Fredrikstad l 65 kg: 1. Jan Robert Kristensen, Stavanger 2. Odd Hansen, Sotra 3. J irka Ronzani , Stavanger 3. Ken Ivar Myrvold 7 o o 7 56 kg: 1. Kenneth Wathne, Stavanger 2. Anton Finstad, Steinkjer 3. Tormod Grøndahl, Aurskog-Høland 7 60kg: 1. Espen Walgren, Landøya 2. Steinar Brimsø, Stavanger 3. Arild Torjusen, Stavanger 3. Steinar Rønh ovde, Sauda 7 65 kg: 1. Ken Ivar Myrvold, Drammen 2. Mohamed Wahab, NJ JK 71 kg: 1. Eune Engel, Krogstad 2. Tore Lambrechts, Halsnøy 3. Bjørn Bogen, Fredrikstad 7 PIKER: 7 44 kg: 1. Liv Bue, Landøya 2. H ilde Sandvik, Haugaland 3. Kirsti Harefallet, Fredrikstad 7 61 kg: 1. Tanja Ryder, Marienlyst 2. Anita Stave, Ålesund 3. Lise Mathisen, Sandefjord 3. Hilde Hjertnes, Bergen Judo Klubb 7 48 kg: 1. Kristin Brekke, Haugaland 2. Monica Falck Olsen, Bergen Judo Klubb 3. Monica Giil, Bergen Judo Klubb 7 56 kg: HERRER: 7 60 kg: 1. Run e Kvigne, lppo n 2. Espen Wa hlgren, Landøya 3. Andre Wahl gren, Landøya 3. Harald Tellefsen, Budo Sør 1. T orild Martinsen, Landøya 2. Beate Karlsen, Spjærøy 3. Anne Margit Grip, Stord 61 kg: 1. Ann Gregersen, NJJ K 2. Gro Håland , Haugaland 3. Hege Holmquist, NJJK 7 29 28 Krogstad lekene 4/5 1985 + 86kg: 1. Mare Meiling, Vest-Tyskland 2. Ray Stevens, England 3. Densign White, England 3. Ben Spijkers, Holland JENTER: + 44 kg: 1. Anita Tiller Hansen, Drammen JK 2. Christina Lovery, NJJK 3. Unni Emanuelsen, Fredrikstad JK + 95 kg: + 44 kg: 1. Kirsti H avefall et, Fred rikstad JK 2. Ceci li e Sollihagen, NJJ K 3. Katrine Karlsson, NJJK 1. O. Meijer, Holland 2. Nick Kokotaylo, England 3. William Ward, England 3. Alex lves, England + 95 kg: 1. Elvis Gordon, England 2. H. Pleizier, Holland 3. Barry Oudshoorn, Holland 3. W. Wilhelm, Holland + 37 kg: 1. T rine Pettersen, Rykkin JK 2. Malin Johnsen, Fredrikstad JK 3. Kari Vesterby, Landøya JK + 34 kg: 1. Vivian Olsen, NJJK 2. Inger Johannessen, Fredrikstad JK 3. Cecilie Karine Hansen, Fredrikstad JK 3. Mette Simonsen, NJJK + 31 kg: 1. Nina Nilsen, NJJK 2. Janne Bjønnes, Drammen JK + 25 kg: 1. Kai a Bottolfsletten, Landøya J K 2. Siri Weiergang, L andøya JK GUTTER: + 37 kg: 1. Alexander Aamondt, lppon JK 2. Egil L arsen, lppon JK 3. lsmal Kanat, Rykkin JK 3. Emil Iversen, Landøya JK + 40 kg: 1. Kjell Heltorp, Fredrikstad JK 2 . Frode Heidal. l p p on JK 3. Brede Hansen, Bergkameratene 3. Sim on Kulberg , Drammen JK + 44 kg: 1. Stetten Holthe, l ppon J K 2. Geir Johansen, Fredrikstad JK + 44 kg: 1. Kai Aksnes, Krogstad JK 2 . Aamund Bakke, lppon J K 3 . Per Asle Alien, Asker JK British Open Herrer + 60kg: 1. Fred Bradley, England 2. Neil Eckersley, England 3. Carlos Sotillo, Spania 3. Pascal Locarini, Frankrike + 65 kg: 1. Craig Weldon, Canada 2. J. Gevers, Holland 3. Philip Laats, Belgia 3. John Swatman, England + 71 kg: 1. Kerrith Brown, England 2. Didier Brenard. Belgia 3. R. van d. Vlist, Holland 3 . Roy Stone, England + 78kg: 1. Neil Adams, England 2. Per Kjellin, Sverige 3. Johan van Heest, Holland 3. Seppo Myllyla, Finland Norgesmestere i judo 1984 SENIOR HERRER: + 60 kg: Giert Clausen, Marienlyst + 65 kg: Alfredo Chinchilla, NJJK + 71 kg: Frank Evensen, Sandefjord + 78 kg: Fridtjof Thoen, Maienlyst + 86 kg: Rune l. Sund land, NJJK + 96 kg: Kay Otto Nilssen, Ven nesla Apen klasse: Kay O tto Nilssen, Vennesla Kongepokal: Frank Evensen, Sandefjord JUNIOR HERRER: + 56 kg: Rune Nordstrand, Oslo JK + 60 kg: Stig Traavik, NJJK + 65 kg: Dag A. Espeseth, Bergen, JK Kåre Nordby Jos Ed mundus Gerardus Appelman Nina Nessing Fridtjof Thoen Terje O le Helland Sven Henriksen Per Monteverde Haakonsen Erik Brunvatne Helge L ange Geir Alnæs Sven-Arne Henriksen Vigdis Nesse Jan Gunnar Weiseth Odd N ilsen Willy L an gelan d Dag Andre Espeseth Trygve Njåstad Knut Kvalø Liv Karin Thomasrud Jan Faye-Lund Gerd Nyjordet Rune Bergmann Stig Traavik Mic hele Guenin Bjarne Heimdal Odd Gunnar Heffermehl Geir Henry Andersen Aase Bergmann Hi lde Margrete Hjertnes – Bestill No~es største katalog over budo-utstYr! SENIOR DAMER: + 48 kg: Hanne Pedersen, UlK + 52 kg: Krist in Jørgensen, Marienlyst + 56 kg: Gerd Nyjordet, Trondheim JK + 61 kg: Inger Lise Sol heim, Marienlyst + 66 kg: Heidi Andersen, Oslo JK + 72 kg: Sig ne Kaarsberg, lppon + 72 kg: Anita Koop, Sandefjord Apen klasse: Heidi Andersen, Oslo JK Kongepokal: Inger Lise Solheim, Marien lyst JUNIOR DAMER: + 44 kg: Liv Bue, Landøya + 48 kg: Jann icke O lsen, Bergen JK + 52 kg: Kristin Øygarden, Marienlyst + 56 kg: Kristin Aksnes, As JK + 61 kg: Kristin Bue, Landøya + 66 kg: Else Marie Bratt, Trondheim J K + 66 kg: Signe Kaarsberg , l ppon . l vår nye katalo.g vil du finne et meget stort utvalg i judokas og J~doutstyr for treomng og konkurranser, til nybegynnere og VIderekomne. Vart utvalg representerer det beste både i design og kvalitet, i alle prisklasser – Det stilles høye krav til et Budofirma! Vi må også ligge i «hardtrening» for å tilfredsstille de kravene våre kunder har til oss. VETERAN HERRER: + 70 kg: Per Johnsen, lppon + 80 kg: Dag Hodne, NJJK + 80 kg: Svein Gårdsø, Sandefjord LAG: Senior herrer: Marienlyst Judo Club, 1. Iag/ Osio Junior herrer: Bergen Judo Klubb Senior damer: Marienlyst Judo C lub/ Oslo Junior damer: Lan døya Judo/ Oslo Norges Dan-graderte i judo 1984 Nr.23 1-199 2- 200 3-201 4-202 5- 203 6- 204 7-205 8- 206 9- 207 10-208 11 -209 12-210 13- 2 11 14-212 15-213 16- 214 17- 215 18-216 19-217 20- 218 21 – 219 22- 220 23- 221 24- 222 25-223 26- 224 27- 225 28- 226 29-227 SPESIALISTEN l MARTIAL ART PRODUKTER + 71 kg: Hans J. Vik, Budosør + 78 kg: Steflen Pedersen, Bergen JK + 86 kg: Bjørn Age Ørmen, Fredrikstad 1. Dan 1. Dan 1. Dan 2. Dan 1. Dan 1. Dan 2. Dan 2. Dan 1. Dan 1. Dan 1. Da n 1. Da n 1. Dan 2. Dan 1. Dan 1. Dan 1. Dan 1. Dan 1. Dan 1. Dan 1. Dan 1. Dan 1. Dan 3. Dan 2. Dan 1. Dan 2 . Dan 1. Dan 1. Dan 1 gradert 3. Dan. 6 gradert 2. Dan. 22 gradert 1. Dan. 227 graderi nger tilsammen fra 1928 til 1984. 5-4. Dan, 10 – 3 . Dan, 34-2. Dan og 109- 1. Dan. 158 Dan grad erte i land et. 29 graderte i 1984. AJC/ Asker 6. 2. 1984 T 1O. 2.1979 K N ederland 20. 4.1984 T NJJK/ Oslo 25. 5.1984 K/ T MJC/ Oslo 25. 5. 1984 .K/ T NJJK/ Oslo 25. 5·. 1984 K/ T MJC/ Oslo 26. 5.1984 K/ T MJC/Oslo 26. 5.1984 K/ T VJ K!Vennesla 26. 5. 1984 T MJK/ Molde 26. 5. 1984 T FJ K/ Fr.stad 26. 5. 1984 T FJK/ Fr.stad 26. 5. 1984 K/ T BJK/ Bergen 26. 5 .1 984 T SJ K/ Sauda 27. 5 .1984 T SJK/ Sotra 27. 5.1984 T SJK/ Sotra 27. 5.1984 K/ T BJK/ Bergen 27. 5.1984 K/ T BJK/ Bergen 22. 6.1984 T SIL JG/ Mo i R. 22. 6.1984 T SJ K/ Sarpsb. 1. 8.1984 A/ IJK/ Bærum 27.10.1984 K/ T TJK/ Tr.heim 27.1 0.1984 K/ T T JK/ Tr.heim 29.10.1984 K/ T NJJK/ Oslo 7.12.1984 T UIK-JG/ Oslo 7.12.1984 T UIK-JG/ Oslo 7.12.1984 KT MJC/ Oslo 8.12.1984 K/ T OJK/ Oslo 8.12.1984 T BJ K/ Bergen 8.12.1 984 T BJ K/ Bergen Adresse: Fjordvegen 26, N-2312 Ottestad. Telefon: (065) 77 267. Telex: Fotex-N. Westwind Hamar. – Det stilles store krav til en Judoka! De tekniske ferdigheter øker med mange års hard og målbevisst trening. Samtidig blir det et naturlig behov for bedre kvalitet på utstyr som brukes i den daglige treningen. 3 merker som er vant Ill medaljeplass! • ~,.,: [•~'i•l01 :J 31 i [•] :l • • • Kano-Competition, Bear og Nippon judogiene er unike i kvalitet. hver på sin måte. l vår katalog presenterer vi modellene som du finner i alle prisklasser, fra de rimeligste til de dyreste. En drakt av fineste bomullskvalitet. Hver Gi skreddersys og nummereres. Jakke, bukse og belte blir levert med ditt navnetrekk i «japanske" bokstaver. 1 O års garanti! BEAR BRAND: En av de mest brukte drakt-typer i USA og Canada. Offisiell leverandør til hvert WM og olympiade de 20 siste årene. Vår toppmodell er av særlig høy kvalitet. Kraftig forsterkning ved skuldre, brystparti, under armene og foran på knærne. Prisene er meget konkurransedyktige. Bestillingstid, så vær ute i god tid! NIPPON: Dette er en Judo gi som er varmt anbefalt av bl.a. Eu ropamesteren 1984, GOnter Neureuther. En tett dobbeltvevet drakt, som er like god som klangen i navnet. KJEMPEUTVALG l JUDO-LITTERATUR. VITAL JUDO: THE JUDO TEXTBOOK: Av lsako Okano. Del 1 og 2. Meget gode lærebøker. To av de mest anerkjente lærebøker i judo. Av West. Nyere lærebok i mer avanserte teknikker. Anerkjente av erfarne Judokaer. Kr. 110.- VITAL -..-JUDO Kr. 111.- Vi er eneforhandlere av Dragon Books, og fører det alt vesentligste innenfor Martial Arts litteratur. l vår katalog presenterer vi hele vårt utvalg på over 600 titler. (Fyll uVkryss av det som passer.) O WME's store Buda-katalog, kr. 25,0 Vital judo del112. Kr. 168.0 The judo textbook, kr. 110.- -7KORT~ +30.- Westwlnd Market Exc. FJordvegen 26, 2312 onestad. Navn: …………….. .. Adresse: . Nr.: ……………. Sted: … Klubb: ……….. . Tlf.: ………….. H • • Varene sender vi i postoppkrav. Skriv tydelig, helst med blokkbokstaver. Klipp ut kupongen, eller kopier den og send den til oss. Husk frimerke, kr. 2,50. 30 Klipp ut! EMNEHEFTER for SALG INTRODUKSJONSKURSET Heftet giren kort, men allsidig innføring i judoens bestanddeler. kr. 1 O,- AKTIVITETSLEDERKURSET Dette er selve grunnsteinen i vår utdanningsmodell for trenere. Kurset vil gjøre deg i stand til å lede et nybegynnerkurs. kr. 25 ,- GRUNNKURSIKAMPREGLER Heftet er laget for å bidra til en bedre forståelse av kampreglene både for utøvere og dommeraspiranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. 25 ,- INTERNASJONALE KAMPREGLER Dette er dommerens «bibel» med kommentarer. Den bør være med på alle stevner o. l. kr. 10 , – STEVNEREGLEMENT Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers nattbord . Her får du svar på de fleste av problemene som kan dukke opp. kr. 1 O,- GRADERINGSREGLEMENTET Her vil du se hvordan en går frem for å få graderingsrett, og kravene til de enkelte graderinger. Et meget nyttig hefte. kr. 1 O, – ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE PA FORBUNDSKONTORET!