Judoinfo.no

~~- ———- — – — – – —– – —– ————–…. UDO Nr. 2 – 1980 TEKNIKKPLANSJER 7;114tse4&s 7;4 1f _ :/(.4t'l§iUifl • , .'V. Tttd'll'l K l)mrft. .IØf'l Go Kyo_no Kaisetsu N!-Kyo · 2. Stufe ….,._, FORSIDEN TEKNIKKPLANSJER FOR ALLE BELTEGRADER,o FOR KASTOG BAKKETEKNI KKER, OG SELVSAGT OGSA DRAKTER, BELTER, POSTERS, KLEBEMERKER, BRODERTE MERKER, BØKER- OG ALT MULIG ANNET FOR JUDO INTERESSERTE FÅR DU l SPESIALFORRETN IN GEN FOR BUDOARTIKLER NB ~ ~ JUDO A/S ENDRER NA NA VNE T TIL : SPESIALFORRETNING FOR BUDOARTIKLER DOcCJOo8C?O~Uo68 Når ble judo for første gang demonstrert Europa? Dette spørsmål er ikke helt lett å be· svare, men en av de a ller første orienteringer ble gitt i London i mai 1892 – i et møte i The Japan Society hvor 243 av selskapets med· lemmer var t ilstede. T. Schidachi fra T okyo holdt et foredrag om judoens historie (jujits u) og fortalte litt om systemets virkemåte. Foredraget vak te stor interesse i de engelske aviser, og særlig ga T he Saturday Review for 7. mai 1892 en fy ldig omtale av begivenheten. Avisens medarbeider hadde ikke mye til overs for systemet, og han mente at uttrykket bry· ting var fullstendig dekkende for ju-jitsu. Ha n medga imidlert id at det hadde vært interessant å se de to smokingkledde herrer utføre øvelsene. noe han mente gav en ny sjarm til denslags demonstrasjoner. Etterat Schidachi hadde holdt sitt foredrag b le det en liten pause før demonstrasjonen og da benyttet selskap ets sekretær, Daigoro Goh, anledningen til å si n oen ord. Han for· talte at det i Japan Society ikke fantes en eneste mann som kunne hjelpe fored rags· holdere n med de praktiske demonstrasj oner. Følgelig hadde sekretæren intet annet å gjøre enn å stille opp. Han ga u ttrykk for at han måtte ofre seg, han ville nemlig alltid være den som ble kastet eller kvalt, ja kanskje endog d rept. Det ville i hvert fall ikke bli noen behagelig oppgave, men når han tenkte på foreningens vel og beste, så ville han gjøre sitt ytterste for å være den perfekte sekretær. Ifølge re feratet i T he Saturday Review kom Daigoro Goh gjennom demonstrasjonen uten noen form for skader. s kjønt det så stygt ut da Schidac hi u tførte tomoe-nage. R. Isayama tegnet illu strasjonene til foredraget, en av disse er gjengitt på forsiden og øvelsen benevnes Nodo-shime. K.S . Norsk Judo utgis a v Norges Judoforbund. Dette nummer sendes gratis til klubbene i et antall som svarer til registrerte medlemme r. Bladet utkommer to ganger årlig, mars og november. Abon nement kr. 30.- pr. år . INNHOLD: SIDE Marienlyst Judo Club 10 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blindern-Cup Ill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nord-norske judoklubber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Treningssamling i Asker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge rundt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Judohumor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . The Judo Manual av Reay og Hobbs… . . . . . . . . . . . . . . Fredrikstad Judoklubb 15 år.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges Judoforbunds Dan-graderinger . . . . . . . . . . . . . . Treningsleir i Sandefjord.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mahito Ohgo på Norgesbesøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultater fra Landsstevne for piker 1980 . . . . . . . . . . . . Kodokan, judosportens Mekka … .. . . . . . . . . . . . . . . . . Olympic Judo . ……………….. : ……. . …. . NM-judo, lag og individuelt, gutter, junior 1980 ……. Resultater EM-lag i Holland 1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tribute to England, Judo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NM-lag 1980 .. … .. ….. …. ………. … ….. .. Norges Judoforbund, inntekter og utgifter….. ….. .. Judostatistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvforsvar, jiu-jitsu eller judo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landsstevnet 1980 for ungdom, gutter. . . . . . . . . . . . . . . Hilsen fra redaktøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk Judo og Jiu-jitsuklubb 20 år.. . . . . . . . . . . . . . . . . NM-judo damer 1980, resultater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det all-japanske mesterskap 1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 5 6 7 8 10 11 12 13 14 15 15 16 25 26 26 27 28 28 29 30 36 38 39 43 44 I styret for NORSK JUDO: Jan Frank Ulvas og Kjell Salling. Redaktør og fonetningsfører: Kjell Salling. Redaksjonens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valaskjold . Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.25.03973. Ettertrykk kun etter avtale med redaktøren. KIRKEGÅRDSGT. 11, OSLO 5 · BANKGIRO 7069.05.05922 · POSTGIRO 231 91 84 3 – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – — – – – – – – – – – . . . . . . – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – . Marienlyst Judo Club 10 år 3. mars 1980 MJC ble startet av og blant lærere og elt;:ver på Marienlyst skole i Oslo 1970. Initiativet ble tatt av Hans Petter Andreassen som den gang konkurrerte aktivt for OSI, men var lærer på skolen. Han fikk samlet en gjeng gutter i 7., 8. og 9. klasse og satte igang med judoinstruksjon. Til å begynne med ble vanlige gymmatter av alle slag benyttet, og det var ikke få blå merker gutta pådro seg. Men interessen var stor og innsatsen likeså. Og det varte ikke lenge før de første sportslige resultater kom, og at judo- Norge la merke til MJC. Ungguttene i MJC-drakter begynte snart å plukke kirsebær med de store, og allerede i 1973 havnet kongepokalen for første gang hos en av klubbens utøvere, nemlig Petter Lind som har dominert 65-kg klassen siden den gang. Og Petter har fått følge. ~ort kan nevnes Asle Strand, Bjørn Solheim, Alex, Peter og Istvan Dombek, Kent Westerbye, Wilhelm Grimsgaard, Inge Jarl og Giert Clausen, Per Hagen, Tom Inge Ørner, Arne og Erik Henriksen, Fridtjof Thoen, Per Haakonsen og ikke å forglemme Inger Lise Solheim og Kristin Øygarden – for å nevne noen som har tatt godt for seg av premiebordet i turneringer b åde i inn- og utland. Lagjudo har ikke den store utbredelsen i Norge, men lagkamper er noe helt spesielt, og denne formen for judo har ligget godt for Marienlyst. Etter flere år som sølvmedaljør lykkedes det å fravriste NJJK norgesmestertittelen i en ulidelig spennende finale i Nadderudhallen hvor aller siste kampen var avgjørende for utfallet. Klubben deltar årlig i Kieler Woche-turneringen som er Tysklands største enkeltturnering for lag, herrer senior og junior. 1979 ble MJC nr. 2 i senior og nr. 5 i junior, hvilket vakte oppsikt. I 1977 vant vårt juniorlag en internasjonal påsketurnering i Tyskland med deltagere fra 7 nasjoner. Til å begynne med var MJC eksklusiv for gutter/ menn, men jentene kom etter, og i dag har klubben minst en tredjedel jenter blant medlemmenes rekker. Foruten å satse på det aktivt sportslige, er Marienlyst også et tilbud til de mange som ønsker å trene judo uten å være konkurranseutøvere. Ungdomsgruppen er stor og det er faktisk ikke mulig å gi alle tilfredsstillende treningstilbud. Klubben har i alle år holdt til i en gymsal på skolen med trening to kvelder i uken, og m ed den tilvekst som har vært i alle år er det ingen tvil om at treningsforholdene etterhvert ikke lenger er gode nok for en klubb som har sportslige ambisjoner på alle plan blant ungdom, juniorer, seniorer både menn og kvinner. MJC gikk inn i jubileumsåret med 312 medlemmer som alle var å betrakte som trenende. Jubileumsåret har vært rikt på begivenheter av mange slag. Herrene tok tre gull i NM individuelt og på spinnesiden gikk den første oppsatte kongepokalen i kvinnejudo til Inger Lise Solheim. Klubben har vært flink til å arrangere fester og sammenkomster av sosial karakter, og fødselsdagen ble behørig feiret med stor bankett. Hans Petter Andreassen ble utnevnt til klubbens første æ resmedlem. Med blikket rettet fremover går MJC inn i et nytt 10-år og håper at drømmen om eget treningslokale kan bli til virkelighet. G.W. Resultater fra Blindern-Cup Ill (Norges-Cup Il- 5/10 1980) HERRER: 760kg l. Giert Claussen, MJC 2. Per A. Kulbråten, Sofiemyr Jkwai 765kg l. Petter Lind, MJC 2. Alfredo Haugen, NJJK 3. Frank Evensen, Sandefjord JK 3. Tony Wlock, Gøteborg JK 771 kg l. Ulf Berget, NJJK 2. Hans Leibertz, Gøteborg JK 3. Terje Gunnerud, Ski JK 3. FritjofThoen, MJC 778kg l. Josev Macias, Nacka JK 2. Dennis Hoewijk, Gøteborg JK 3. Oddvar Hellan, NJJK 3. Bjørn Solheim, MJC 786kg l. Svein Gårdsø, Sandefjord JK 2. Franz Hellern, Ippon 3. Kai Otto Nilsen, NJJK 3. Rune Svindland, NJJK +86kg l. Martin Hemb, Gøteborg JK DAMER: 752kg l. Kristin Øygarden, MJC 2. Ann Hovland, Florø JK 756kg l. Gunnel Tolfes, Nacka JK 2. Gerd Nyjordet, Tjwav 761 kg l. Heidi Andersen, NJJK 2. Gro Walde, NJJK +61 kg l. Inger-Lise Solheim, MJC 2. Gry Alexandersen, KSI Blindern-Cup Ill, 1980 Hans Petter Andreassen ble utnevnt til første æresmedlem i Marienlyst. Glade vinnere av Norges-Cup foreviget under Blindern·Cup Ill, 5. oktober. Fra v. Per A. Kullbråten, Sofiemyr JK, E ivind Brauer, lppon JK, Kari Nordheim, KS l som vant vandrepokal for flest poeng sam· menlagt, Inger-Lise Solheim, Marienlyst JC og Ann Hovland, Florø JK. Foto: Haakon HaUingstad. 5 Hilsen fra Nord-Nordske judoklubber Innen judoen her i landet er det som oftest de store, sentrale klubbene en får høre om. Det er også utøverne fra disse klubbene som gjør seg mest bemerket i de større konkurransene. Vi har i «Norsk Judo» tenkt å se litt på de mindre klubbene rundt omkring i landet (det begynner å bli en god del av d em), og vi starter i Nord-Norge. Fra Bodø har vi fått følgende rapport fra Knut Lorentsen: I 1977 kom Alf B. Rostad fra Lev anger til Bodø, og startet judoklubb. Treninga foregikk på van lige gymnastikkmatter, og i et tilfluktsrom på en skole, der pulter og stoler måtte ryddes vekk og settes på plass. 40 medlemmer første å ret. Etter en oppvisning i byen og reportasje i avisa fikk klubben en oppsving. 40 m matter ble kjøpt inn, og seinere lånte m edlemmen e penger til klubben , slik at mattearealet kunne fordobles. Klubben plages av gjennomtrekk, og det skyldes at Bodø m ye er et utdanningssted, men mye skyldes få treningstimer. Klubben søkte om 20, og fikk tildelt ynkelige 6 timer. To utøvere til Trøndercup koster 1040 kroner, og etter 12 timer på toget blir vel d e sportslige resultatene heller d å rlige. I (jor høst satset klubben på utd an nelse av instruktører. Sju tok A-kurs, og tre tok B-kurs. Håpet for inneværende år er å kunne delta i flere konkurranser, arrangere treningssamlinger og et næ rmere samarbeid med forbundet. Dessuten ønsker de seg et eget treningslokale. Til slutt hilser de til alle judoutøvere i landet, og h åper at de vil få treffe noen av dem i nærmeste framtid. 35 mil sør for Bodø ligger Mosjøen, og Olav Skårdalsmo har sendt følgende rapport. Judoen startet i Mosjøen rundt 1973, men da Olav flyttet dit (fra Trondheim) hadde virksomheten ligget nede ei tid. 20 matter ble kjøpt inn. d e som fantes · var bortimot råtn e. Interesse n for judo har vært enorm, og på det første begyn nerpartiet møtte det 50 stykker. Vel 30 fortsatte, og i dag har klubben rundt 70 medlemm er. 6 Ekstra markedsføring har ikke vært nødvendig. Små annonser om trening har vært tilstrekkelig. Samarbeidet med kommunen har gått greit, men pengestøtten har begrenset seg til kr. 1000 i «kulturpenger». Gratis treningslokale disponeres på en skole. Denne høsten har klubben satt i gang et lotteri, og har dermed fordoblet mattearealet til 60 m . I høst startet to begynnerpartier, og treningsiver preger også det videregående partiet. Klubben tenker også å utvide tilbudet til medlemmene gjennom tilstelninger, videoopptak, og besøk til a ndre klubber. (Levanger/ Stjørdal ligger også ca. 35 mil unna). Klubben kunne godt tenke seg reisestøtte for d e klubbene som ligger langt unna ~~sentrum » . Hittil har ikke klubben de ltatt på noen stevner, men håper at d et kan komme istand et samarbeid med d e klubbene som ligger næ rmest. Det er mangel på instruktører i klu bben, men tlere har meldt seg interessert. så en håper å kunne få istand em nekurs om ikke så alt for lenge. Eva Meyer Hanssen som er sekretæ r i Tromsø Judoklubb har sendt oss disse opplysningen e: Judogruppa i AK-59 startet i 1973 med Edgar Hansen (1. dan) som leder. Oppslutningen var stor til å begynne med (50 medlemmer), men in teressen dabbet av etter hvert. Et lite areal brytematter og ugunstig treningstid får ta skylda. l 1980 gikk gru p pa ut av A K:?9 og stiftet Tromsø Judoklubb. HovedArener er nå Rosie Evans (l. dan) og medlemstallet er ca. 100. Tallet varierer en del sammen med aktiviteten e innen klubben. De økonomiske forholdene er dårlige. Flyprisene kan jo skremme enhver kasserer: Tromsø-Oslo tir kr. l 730. Til Trondheim koster det kr. l 514. Nærmeste klubb er Bodø, 50 mil unna (en biltur på 10 timer). Som en vil forstå av dette er d et ikke lett å besøke andre klubber. Vi øns ker reisestøtte til vanlige stevner, og ikke bare til NM. Det er ikke bare morsomt å gå sin første kamp i et NM. (Ønsket herved oversendt forbundet). I Tromsø er det to klubber, men den andre er nystartet og kan ikke gi de viderekomne noen konkurranse. (Får vi høre noe fra dere, forresten?) Til s lutt nevner vi at i 1974 fikk klubben l 00 m matter som de måtte sy trekk på sjøl! Treningssamling i Asker Vi er takknemlige om klubbene ute i distriktene vil skrive til oss, slik at denne presentasjonen kan fortsette. Send gjeme bilder med manuskriptet. Bildet viser lori: Heidi Theodorsen og uke: Nina Amundsen i en uki-otoshi. Bodø Judoklubb. K.A.K. Den driftige Asker Judoklubb med Kåre Nordby i spissen Inviterte til trenlngssamUng på Borgen skole 4. oktober. I alt deltok 32 utøvere fra Asker Judoklubb, Landøya Judoklubb, Budo-Drammen og Drammen Judo Club. Etter hva vi registrerte fikk deltakerne svært godt utbytte av treningen som ble lagt på et passende nivå. Dyktig og Inspirerende instruktør var Kent Westerlly, Marienlyst Judo Club som vi ser på bildet helt til høyre ved siden av Kåre Nordby. Foto: Haakon Hallingstad. 7 l Sigdal instruerer Tom Fjell i judo. Deltakerne hadde visstnok ingen gi, men jentene og guttene hadde lyst til å fortsette sjøl om Tom skulle flytte fra bygda. Noen ledige på den kanten … ? (P.S. Drammens Tidende bør få en korreks. Tenk å kalle judodrakta for «kimono». Horribelt!) ftORGE RUnDT VED KJELL ARNE KRISTIANSEN Kjell Wangen, bilcross-stjerne fra Oslo, har sluttet å presse biler til det ytterste. Nå bruker han sin egen motor innen judo. For et og et halvt år siden startet han, og smelte til med en bronse i «Blindern-cup» i april. Tempoet ser ut til å være i orden for Kjell som trener i Romerike judoklubb. Slemmestad-dagene Under årets ·Slemmestad-dager» 23.-24. au· gust ble det bl. a. holdt oppvisning i judo. Hvem andre enn Kent Westerby, Bjørn og Inger-Lise Solheim fra Marienlyst JC var det vi fant i aksjon? Publikum i et antall av 700 – for det meste barn og ungdom – satte hørbart pris på hva de fikk se. Altså ypperlig PR for judosporten. All honnør til •troikaen fra Marienlyst>! Et bevis på søskenkjærlighet av Inger-Lise som demonstrerte Kata-Guruma for et ungdommelig publikum. Foto: Haakon Hallingstad. / UNIFIL – soldatene i Libanon, har organisert trening i judo bla. Ryktene forteller at det er Alf B. Rostad som har væ rt på ferde , og startet opp. Tidligere har han Bodø judoklubb på samvittigheten også. Jeanette fra Kragerø har fått en ny hobby, nemlig judo. Til å begynne med syntes hun det så farlig og vondt ut, men nå føler hun seg helt trygg. Trener to ganger i uka og trives godt. Tegne kan hun og, jeg synes tegninga fortjener å komme med i denne spalta. (Håper du ikke har noe imot det, Jeanette!?) For ett år siden startet judoklubben i Åros. Instruktørene Hans Skorgen og Arne Øye synes de har en glad og treningsvillig gjeng. I vår var.det 50 medlemmer, og de ønsker seg flere. De understreket faren ved at folk ser på judo som selvforsvar, og ikke en konkurranseidrett. Å snakke om nybegynnerkurs likte de heller ikke. Det får folk til å tenke at det er mulig å bli utlært etter et 3 måneders kurs. Judo for kvinner bli det ikke i Los Angeles OL, og åpen klasse for menn blir sløyfet. (God tid til å trene seg opp til OL88 jenter!!) Fredrikstad judoklubb inviterte foreldre til et samarbeid, og fikk en fantastisk respons. Støtteforening ble stiftet, og på en hyggekveld møtte det vel 120 personer. Foreldrelaget har allerede hjulpet godt til med økonomien, og hjelper til ved arrangementer. Dette burde være et godt tips til andre klubber som ennå ikke har trukket foreldrene inn …. Kent W esterby forklarte på en grei og lettfattelig måte om judo. Buskerud judokrets hadde sist vinter et dommerkurs. Elleve deltakere gjennomførte, men et aber var at samtlige er aktive. Kretsen skulle ønske ledere og <<mosjonisten kunne t a slike kurs, slik at de aktive kunne konsentrere seg om konkurransene. (Dette gjelder nok ikke bare Buskerud. Konkurransenivået i judo kan vi ikke vente opp på store høyder så lenge aktive må fungere som instruktører eller dommere.) Klaus Solheim står bak opprettelsen av Gjelleråsen IL's judogruppe. Interessen steg etter at han prøvde judo som valgfag ved skolen der han er læ rer. Dermed var gruppa et faktum. Landøya IL (Asker) fikk sist vinter judogruppe. Der forventes det god oppslutning. Instruktøren skulle være kjent for de fleste: Hans Petter Andreassen, til daglig utdanningskonsulent i judoforbundet. Kay Otto Nilsen (Vennesla) fikk i vinter «Erkjentlighetsgave» fra kommunen. Gaven henger høyt, og deles ut til personer som er blitt norgesmestre eller utmerket seg særskilt. Og Kay Otto har jo markert seg sterkt, så gaven var nok ikke ufortjent. 8 . .._____ l Vi traff på de to 14-åringene Helge Torp og Trine Kristoffersen fra Sle mmestad som synes at judo var morsomt og godt kunne tenke seg å prøve for alvor hvis det blir anledning til å trene judo i 1jembygda. ·Det fins Ikke så mange tilbud til ungdommen her på stedet.• 9 Judohumor The Judo Manual I judosporten som i all annen sport finnes de plass for humor, og man møter overalt personer med tegneferdighet og et enestående blikk for det komiske aspekt. av Tony Reay/Geoffrey Hobbs Herbert Velte og Peter Raab har samlet et 100-talls tegninger i en liten bok, «Budo Karikaturen», utgitt på Falken Verlag, Niederhausen 1980. Utgiver: BARRY & JENKINS LIMITED Jeg har her gjengitt noen situasjoner hentet fra franske, tys ke engelske og japanske magasiner. London1979. 178 sider. A-4 format. IUus. Pris kr. 112.00. Hvilken type liker du best? K.S. Uavgjort. Fra Herbert Velte og Petter Raab's bok. •• • …., ..:, L11:> ":1 A 't.: .g. It c ~ fr. 11) '- Situasjon fra Kodokan-magasinet. • Dette arbeid avviker mye fra det vanlige opplegg for lærebøker og representerer derved et interessant bidrag i judolitteraturen. Boka må henregnes til kategorien instruksjonsbøker. Konkurransejudo er nevnt i et eget orienterende kapittel. Etter noen innledende bemerkninger av kjente engelske medlemmer av den britiske judoføderasjon åpner boka med en liten historisk oversikt over judoens utvikling i Japan og deretter følger en god framstilling av judosportens tilblivelse og utvikling i England. Et avsnitt er viet dojo-etikette, judogi, engelske beltegrader o.l. Her finner vi bl. a. den opplysning at det har vært 7 10. Dan-innehavere i Kodokan-skolen. Ingen av dem lever i dag. Det er: Hajime Isogai 1937 >:: Kaichiro Samura 1948 Hidekazu Nagaoka 1937 >:: Shotaro Tobata 1948 Kyuzu Mifune 1945 Yoshiaki Yamashita 1935 -1~ Kunisaburo Iizuka 1946 De som er merket med stjerne fikk graden av Jigoro Kano. l det tyske ..Judo Fachzeitschrifb illustrerte Gerrit von Dodewaerd i 1977 en rekke handlinger som etter kampreglene er forbudt i judosport. lO •l'U prove it> kampgradering, vektklasser, konkur, ransestruktur osv. Det fortelles i dette kapittel f. eks. at i de all-japanske mesterskap fra 1948 til 1960 var seoinage, uchimata og taiotoshi de mest anvendte teknikker i hver vektkategori. Uchimata passer for den langbente judoka, den som har et lavt tyngdepunkt kan briljere med seoinage. Dette kast ble mest brukt av lett-vektere og av lettmellomvektere, uchimata ble mest brukt av mellomvektere, osotogari og taiotoshi ble mest brukt av lett-tungvektere og av tungvektere – med hell. I dette avsnitt omtales også noen kombinasjoner og fotografisk gjengis en rekke fine kampsituasjoner av engelsk judos mesterfotograf David Finch. Strategi, taktikk og aggresjon er også elementer som må være med i konkurransebilledet, og de er ikke glemt. Damejudo; historisk oversikt, juniorjudo med det engelske graderingssystem omtales. I stikkord nevnes videre: trening kondisjon – helse – diett – vitaminer gymnastikk – oppvarming – treningsprogrammer – glossar og innholdsreferanse oppført i alfabetisk rekkefølge. Illustrasjonene består av en kombinasjon av tydelige tegninger og førsteklasses fotografier i stort format. På tegningene er toris judogi og hår farget oransje, mens ukes judogi og hår er hvitt. Dette gir tilsammen særdeles tydelige tegninger. Falløvelser og treningsformer omtales. Deretter følger en beskrivelse av gokyo, kast og holdegrep i de neste 65 sider. Begge forfattere h ar arbeidet i og for det britiske judoforbund i mange år og kjenner stoffet både som aktive utøvere, som dommere og som administratorer. Så følger konkurranser og den ytre ramme som omgir disse: Matteprosedyre, dommeruttrykk, poengberegning, Reay og Hobbs har her nedlagt et solid arbeid som de har all æ re av. K.S. 11 ————————————————————~————————————————————, Fredrikstad Judoklubb 15 år Fredrikstad Judoklubb hører hjemme blant landets eldste judoklubber. og kan se tilbake på 15 års organisert virksomhet. Klubben ble stiftet av Torbjørn Hansen. Som sjømann hadde han seilt oå Japan, og der var han kommet l kontakt med judosporten under opphold i land. Torbjørn Hansen var egentlig fra Kråkerøy, _og han slo seg ned i Fredrikstaddistriktet i 1964 etter å ha vært en del år til sjøs. Sammen med noen venner begynte han å trene judo, vekttrening og selvforsvar. Det 'ar uhyre vanskelig med treningslokaler, og virksomheten ble henlagt til en låve i Torsnes, en av Fredrikstads nabokommuner. Her var det virkelig primitive_ forhold. Matter var utenfor rekkeddde, og problemet ble løst ved å bruke noen gamle filter som man fikk fra en fabrikk. Piltene var innsatt med et gult fargestoff som hadde en stygg tendens til å smitte av og jo hårdere man trenet, dess mer ble en preget av fargestoffet. Låven var heller ikke forsynt med dusjanlegg, og fargen _måtte derfor fjernes ved grundig vask hjemme. Noe senere fikk Hansen leid _seg inn på en skole. Det ble mer fart i treningen, og klubben kunne ta inn nybegynnere. Jentene kom etterhvert med i klubben, disse trente bare selvforsvar i den første perioden. Klubben flyttet fra skole til skole, økonomien var mildest talt elendig, og mattene besto fortsatt av_de gamle filtene som støvet. Klubben fikk imidlertid låne noen kroner _og kjøpte en gammel brytematte for kr. l 500.00. Nå ble det rent ut sagt behagelig å la seg kaste, den nye matta var rene madrassen. Når det er snakk om konkurranse, så deltok FJK i det første NM som ble holdt. Etter dette har vi deltatt i de aller fleste større stevner som er blitt arrangert i Norge. Klubben har da i løpet av årene klart å hale hj_em ganske mange medaljer av forskjellig valør, og det har også _blitt noen NM -titler på oss i plankebyen. Den gruppen som har hevdet seg best opp gjennom _årene er nok ungdommene våre. Disse har alltid vært ivrige fightere og har stått for de fleste av våre medaljer. På seniorsiden har konkurranseiveren dalt. Tidlig på 70-tallet kunne vi stille med 10-15 deltagere på en Blindern-cup. I dag har vi langt færre fightere. Dette er det_mange årsaker til. Vi har begynt å få inn færre medlemmer på seniorsiden. Vi er kommet i et generasjonsskifte. Men fremtiden ser absolutt lys ut, det er mange lovende unge som snart vil hevde seg i seniorklassene. Økonomien_har hele tiden vært vanskelig. Vi har i alle år måttet finansiere mye av driften ved hjelp av store nybegynnerpartier. Dette har skaffet oss god kontingentinngang, men har jo hatt den bakdelen at vi ikke har fått ofret nok tid på de medlemmene som allerede var i klubben. I år har imidlertid økonomien bedret seg, så det ser nå litt 1ysere _ut. For_å skryte litLekstra vil jeg påstå at Fredrikstad Judoklubb er blant de flittigste til å arrangere_stevner. Klubben har stått for NM-senior to ganger, NMlag, NM-damer, NM-junior, Lands: stevne for piker, NM-gutter, Nordisk Ved årsskiftet 1970/71 måtte Torbjørn Hansen slutte på grunn _av sykdom. Walter Reinsch og Tore Willy Adamsen som begge hadde vært trenere i klubben i et par års tid overtok da som henholdsvis formann og viseformann, og fortsetter som trenere. Walter Reinsch sto som formann i en 8-års periode, og Tore Willy Adamsen overtok formannsvervet for to år _siden._ I 1974 fikk klubben treningslokale i Kongstenhallen, Fredrikstad Jcommu: nes nye idrettshall. For_et år siden fikk vi der et lokale som kun _benyttes av judoklubben, og mattene Jigger per.ma-_ nent utlagL Det er et fint idrettsmiljø i hallen, og klubben får den treningstid som den ønsker. 12 Det torde kanskje her være på sin plass å antyde at studiet av nage-nokata bør påbegynnes på et meget tidligere stadium enn det som hittil har vært praktisert i klubbenes treningsprogram. Kunne man f. eks. begynne å studere nage-no-kata i 15–16-års alderen ville detaljene gli lettere inn enn hva som er tilfelle i en senere alder. Mange fordeler både i tid og ferdighet vi! kunne innvinnes. Jubileumsfesten Jubileet ble markert ved en tilstelning på Håndverkeren i Fredrikstad fredag den 14. november. Klubbens formann, Tore_ Willy Adamsen, ønsket gjestene velkommen og ga en _.historisk oversikt over klubbens utvikling. Formannen i Østfold Judoutvalg, Kjell Salling, berømmet i sin tale det gode samarbeid mellom Østfoldklubbene. og uttalte at Moss, Sarpsborg og Kråkerøy judoklubb, som alle var stiftet i løpet av de__siste 5 år, h adde sitt utspring i Frerlrikstad_Judoklubb. Med de beste ønsker for klubbens framtid overrakte han formannen et elektronisk stoppeur som gave fra Østfoldklubbene. Vaktmestrene_ ved Kongstenhallen der Fredrikstadkhtbben har sitt permanente dojo hilste klubben i en humørfyllt tale og overrakte blomster. Klubbens sekretær, Harald Fin stad, overrakte blomster og gaver til klubbens styremedlemmer og talte varmt for Walter Reinsch og Tore Willy Adamsen som begge gjennom en ti-årsperiode hadde nedlagt et fundamentalt arbeid. Formannen i Norges Judoforbund, Jan_ Ulvås, rundet det hele av med en hilsen fra forbundet der han understreket den _solide posisjon som Fredrikstad Judoklubb hadde ervervet seg blant _Norges Judoklubber. Han overrakte klubben en formannsklubbe. Ved taffelet ble det servert rosuto bifu- futsu yoku yaku med etterfølgende dessert aisukurimu. Morten Langvik (i judogi} og Fredrikstad Judoklubbs formann, Tore W illy Adamsen, følger klubbens guUmedaljekandidater med et vaktsomt blikk. Eksamenskommisjonens medlemmer gjorde hver for seg sine notater og førte deretter en forsiktig samtale trolig en sammenfatning av sine inntrykk. Mesterskap og i tillegg arrangert flere mindre stevner. Og hva vil FJK være i fremtiden? Det vet jeg ikke, men jeg håper at klubben vil få frem noen_brukbare fightere, og at vi vil ha et skikkelig tilbud til alle dem som vil trene judo for mosjonens skyld, eller trene judo fordi de er interessert i sporten. T.W.A. Mens gjestene inntok kaffen i salongene, ble tusenvis .av kabler og høyttalere store som pianokasser montert i dansesalen, hvoretter det 5 manns store orkester satte igang en kakofoni der decibelene med flere hundre _prosent oversteg bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Her danset gjestene til ut i de små timer mens elektroniske stjerneskudd eksploderte rundt dem i rasende tempo. Ingen tvil, atter ippon til Fredrikst ad Judoklubb. K.S. Glimt fra den tekniske prøve. Representanter for Norges Judoforbunds styre var tilstede, likeledes eldre Dan-innehavere og noen av våre konkurransejudokas. «Norsk Judo» gratulerer våre nye Dan-innehavere: Norges Judoforbunds Dan-graderinger 6. og 7. juni 1980 I det vakreste sommervær inviterte Norges Judoforbund 6. og 7. juni til sin halvårige Dan-gradering på Tveita skole i Oslo. Til nøyaktig fastsatt tid inntok eksamenskommisjonen sine plasser på de høyryggede stoler bak den grønne filt i dojo til Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb. Formannen i den tekniske komite åpnet protokollen og leste navnene på de kandidater som aktet å framstille seg for kommisjonen i den hensikt å få sine ferdigheter bedømt verdig til l. eller 2. Dan. Selv om prosedyren ikke direkte kan sammenlignes med den som føres i høyesterett, så var det allikevel en passende stil og verdighet over arrangementet, og kandidatene såvel som de ledsagende forloveder var tydelig preget av alvor og spenning. Etterat eksaminandene var tildelt sine startnummer påbegynte disse en forsiktig oppvarming hvoretter de ble anmodet om å demonstrere nage-nokata. I sommervarmen krever en perfekt utførelse en meget stor grad av konsentrasjon, særlig når man skal væ re både tori og uke. Etter n age-nokata fikk k andidatene en kort pause hvoretter kommisjonen ønsket å se 10-12 kast i et variert utvalg, – alle kastgrupper skulle være representert. I tillegg til dette skulle man også vise at man behersket en rekke kombinasjoner innenfor områdene tachi-waza og newaza. For de kandidater som gikk opp til 2. Dan inngikk i tillegg til forannevnte program også en demonstrasjon av katame-no-kata. 2.Dan Yoshi Murakami, OSI Erling Lie, OSI Kyrre Johnsen, Nordby Per Arne Grime, NJJK l. Dan Thor Erik Moen, Lier JK Roar Olsen, Drammen JK Svein Sandtorp, NJJK Bjarne Heimdal, OSI Reidar Heimholdt, OSI Eivind Solheim, OSI Per Nordland, OSI K.S. E ksamen og sommersol. Det er godt under en Uten pause. 13 Primus motor for sommerleiren, formann i Sandeijord Judoklubb, Gretba Mathisen, sammen med instruktørene. Treningsleir i Sandefjord I sommer 28/6-5/7 1.980 arrangerte Sandefjord Judoklubb treningsleir for alle under 16 år på Vesterøy skole. Det var 30 deltagere. Trenerne het Martin Marcroft og Stewart Williams, og begge hadde 2. dan, og de kom fra Brian Jacks' Judo Squard, London. Dagsprogrammet var: med bare noen skader, og det ble et lærerikt opphold . Den siste kvelden var det pølsefest på en strand i nærheten. Alle deltakerne fikk utdelt diplom. Jeg håper treningsleiren blir gjentatt neste år, og jeg vil anbefale den for alle. Øystein Brattli, Sarpsborg Judoklubb. Redaktøren fikk anledning til å besøke denne sommerleir, og vil gjerne knytte noen bemerkninger til ovenstående omtale. Dette var Sandefjord Judoklubbs andre sommerleir, og arrangementet bar preg av tidligere høstede erfaringer. Det vil alltid være visse problemer med en teltleir, men her hadde man lykkeligvis unngått mange vanskeligheter, idet man lå tørt og godt på en moderne skole. Treningen fant sted i gymnastikksalen og maten ble inntatt på skolekjøkkenet der skikkelig voksne damer og herrer hadde fått istand en særdeles tiltalende spisesal. Kneipbrød med syltetøy, leverpostei og geitost forsvant i store mengder. Middagen kom ferdiglaget fra byen og var ifølge deltakerne «akkurat sånn som de likte». Praten ved langbordene gikk livlig, og i det uformelle og hyggelige miljØ ble hvert måltid en feststund. De hygieniske forhold var førsteklasses. De to forholdsvis unge engelske instruktører var begge erfarne, stillferdige og sympatiske gutter. De hadde fått anmodning om å snakke tydelig og langsomt. De av deltakerne som hadde begynt med engelsk på skolen forsto godt de korte kommandoer som ble gitt. For de aller yngste ble uttrykkene oversatt. Sandefjord Judoklubb hadde nedlagt et stort og selvoppofrende arbeid som forhåpentligvis blir gjentatt. K.S. Mahito Ohgo på Norgesbesøk Atter en gang har Norges Judoforbund invitert en _!<jent judopedagog på besøk – et besøk som fant sted i mai i år og gjesten var Mahito Ohgo, 5. Dan. Det var denne gang lagt opp til besøk Oslo, Trondheim og Tromsø, men takket være en flystreik nordpå så fikk Oslo og Østfold gleden av å ta imot Ohgo. I Oslo besøkte Ohgo noen av byens klubber, og han ga også undervisning for instruktører på idrettshøyskolen. Mahito Ohgo har bodd i Tyskland, Dusseldorf, i mange år, og han kjenner vår tankegang, og med sin internasjonale legning hadde han lett for å komme i kontakt med oss- på tysk. Mahito Ol}go er kjent som pedagog, han har skrevet to bøker, «Judo. Grundlagen – Methodik» og dudo, +28 kg: l. Michelle Gårdsø, Sandefjord 2. Anita Thomasrud, Sarpsborg +36kg: l. Elisabeth Gunnes, IPPON 2. Nina Eriksen, Fredrikstad 3. Rita Henriksen, Fredrikstad +40kg: l. Hanne Frøyshov, Sandefjord 2. Jeanette Reinsch, Fredrikstad +45 kg: l. Lise Mathisen, Sande(jord 2. Anne Hovrind, MJC 3. Annete Kolstad, Sandefjord 3. May Britt Nilsen, Moss +51 kg: l. Kristin Øygard en, MJC 2. Åse Bergmann , Bergen 3. Vena Bergland, Sandefjord 3. Anne Johansen, Budo Drammen + 58 kg: l. Liv Johnsen, Ås 2. Hanne Eva Muller, MJC 3. Turid Gu nnes, IPPON 3. Jorunn Jansen, Moss Kl. 7.30: Vekking. Kl. 7.45: Jogging. Kl. 8.30: Frokost. KL 10.00-12.00: Trening. Kl. 13.00: Middag. Kl. 15.00-17.00: Trening. Kl. 18.00: Kveldsmat. Kl. 23.00: Ro. +65 kg: l. Mai Lill Hemer, MJK 2. Lailan Laine, Budo Drammen 3. Anne M. Langballe, Sande(jord Treningen besto av randori, newaza og styrketrening, og det ble utdelt sjokolade til d agens beste på leiren. Noen av dagene småregnet det litt, men ellers var været bra. Guttene sov på judomatter i treningssalen, mens jentene sov på eget rom. Det var også muligheter til å bade på fine strender, men vannet var dessverre litt kaldt, så det ble mest soling og bladlesing, og om kvelden kunne man dra inn til byen. Treningen gikk fint Qo-Kyo Kampftechnikem, begge !Jøker utgitt på Falken Bucherei, Wiesbaden 1972/74. I 1976 startet han utgivelsen av den tyske «Judo-Revue», et tidsskrift for judolærere, trenere og judokas. Det lå på et svært høyt nivå så lenge Ohgo var hovedredaktør, men ble senere noe mer kommersialisert da Falken Verlag overtok som hovedansvarlig. Østfoldjudokaene møtte Ohgo i dojo til Fredrikstad Judoklubb med fullt hus og vel så det. I et par timer fikk man så anledning til å prøve hans teknikker i en nærmest ulidelig sommervarme. Ohgo er meget interessert i brukskunst, og som en avskjedsgave fikk han en praktfull Hadelands krystallbolle som tynget godt i hans reise bagasje. Ohgo fikk det travelt med en hjemreise til Japan. Som dr. Matsumaes Resultatliste Landsstevne piker Glade deltakere: Bård Are Hultengren, Øystein Brattli og Cbristin Hultengren. ,) personlige assistent i det internasjonale judoforbund skulle han delta i et møte i Tokyo for deretter å reise til Moskva som observatør i anledning de olympiske leker. Det er svært inspirerende å få besøk av instruktører av dette format, og det var selvfølgelig synd at hans reiserute ble ødelagt av flystreik. K.S. 15 KODOKAN Judosportens Mekka … ' · ,,.~ ' Fotografier: Arthur Tansley Billedorientering: Kjell Salling Vi ser her interiør fra Kodokanskolens hoveddojo. Et galleri for publikum går rundt hele salen. Det er livlig aktivitet på mattene. Judostudenter kan trene i hoveddojo fra kl. 15.00 til kl. 19.30 hver dag. unntatt søndag og på nasjonale helligdager. I tillegg til denne trening kan utenlandske studenter trene i den internasjonale seksjon i følgende klasser: Nybegynnerklassen, innføring i judotrening, fundamentale judokast og holdegrep. 6 måneders kurs. Senior A-klasse, Nage-waza og katame waza, noe mer omfattende enn nybegynnerklassen. Man trener l time 6 ganger i uken i 6 måneder. Avgift 3500 yen pr. mnd. Senior B-klasse, Grunnleggende judo. Omfattende nage-waza og katame-waza-trening. Kombinasjoner. Kontrering. Nage-nokata. Katame-no-kata. Man trener l time 6 ganger i uka i et år. Avgift 3500 yen pr. mnd. Spesialkurs, Dette er et kurs for judokas av 2. Dan eller høyere gradering. Forklaring og trening i avanserte teknikker i Go-kyo. Kime-no-kata, ju-no-kata og Kodokan Goshin-jutsu (Kodokanskolens selvforsvarssystem). Forklaring av dommerregler og praktisering av disse. Innføring i Kappa- førstehjelp. Veiledning i instruktørvirksomhet. Undervisning gis med l time to ganger i uka i et år. Avgift 3000 yen pr. mnd. 16 i,' ' . ,.. …… ' _, .-. :e, .· ~"t " " – – !f . :1 ~ l r .• l Alle utenlandske studenter må la seg registrere i Kodokans internasjonale seksjon. Registreringsavgiften er 2000 yen. Man må ha garanti fra en godkjent japansk sponsor som er villig til å gå god for søkerens oppførsel og evne til å gjennomføre treningen eller man kan bli anbefalt av en anerkjent judoklubb eller et judoforbund. Kodokanskolen forlanger to fotografier og skolen oppretter et kartotekkort for søkeren. Utenlandske studenter må leie et skap i garderoben og dette koster 1000 yen pr. mnd. Det er mulig å bo på Kodokanskolen, leien for enmannsrom er 2000 yen pr. døgn og 3000 yen pr. døgn for tomannsrom. Tilbudet gjelder kun for gutter. Leietiden er begrenset til 3 måneder. Gjennom årenes løp har mange utlendinger studert ved Kodokan. Like etter krigen 1940-45 reiste franskmenn og engelskmenn til Japan for å studere judo. Vel hjemme igjen fikk de jobber som klubbinstruktører eller de etablerte sine egne klubber eller skoler som de drev for egen regning. Det er fortsatt aktuelt å reise til Japan for å studere judo og gjennom tyske og fran ske judomagasiner tilbys fellesreiser til fjerne Østen med muligheter for opphold i judo- og karateskoler. Kodokan Judo Institutt i Tokyo innviet i mars 1958 for å feire Kodokanskolens 70-års jubileum. Bygningen teller 7 etasjer og inneholder et hoveddojo på 500 matter, tre mindre dojo på 108 matter og ytterligere tre dojo på 54 matter. Det er flere garderober med dusjer, en spisesal og hybler for japanske studenter som bor utenfor Tokyo. Utenlandske studenter blir også innkvartert i Kodokan. Bygningen inneholder kontorer for Kodokanstiftelsen, det japanske judoforbund, Tokyo judokrets, japanske studenters judoforbund og for den Internasjonale judo føderasjon. Den er i aller høyeste grad et senter for judosport, ikke bare for Japan, men også i internasjonal sammenheng. 17 Mer enn 1000 judokas trener hver dag i Kodokans hoveddojo, i tillegg kommer trening for piker, damer, unge gutter og for menn i satt alder. Utlendinger trener i hoveddojoet og i de mindre dojos der de får spesialundervisning. Overalt ser man høyt graderte instruktører som underviser den yngste generasjon. For noen år siden var det registrert 400 000 Dan.-innehavere gradert ved Kodokanskolen. Skolen får årlig 30 000 nye medlemmer. Hoveddojo ligger i den lave bygningsblokkens 2. og 3. etasje. Ved hovedinngangen til Kodokanskolen står en praktfull bronseskulptur av Jigoro Kano- judosportens grunnlegger. Det er i alt vel 30 større judotreningssentra i Tokyo. I tillegg kommer utallige småklubber. Den mest kjente skolen er Kodokan. Men også andre store treningssentra er blitt sentrale. Jeg nevner: Meiji-universitetsklubb, Bypolitiets dojo (Metropolitan Police), Nihon-universitetsklubb og Seki Juku som er Okanos klubb. I politiets dojo finner vi særdeles mange storvokste menn. Kodokanskolen har imidlertid blitt den mest kjente av dem alle. Årsaken finnes i følgende forhold: Kodokanskolen er den eldste judoskole i Japan. Den har i ca. 50 år regelmessig utgitt et omfattende tidsskrift. Skolens president gjennom de siste 35 år var dr. Risei Kano, sønn av judosystemets skaper, Jigoro Kano. Han var også i mange år president i Den internasjonale judoføderasjon som også hadde sitt hovedkvarter i Kodokanskolen. Hans gode navn, kombinert med fremragende organisasjonstalent, var selvfølgelig et solid aktivum. Kodokanskolen driver også vitenskapelig judoforskning som blir offentliggjort i omfattende publikasjoner. Den som kan bevise gjennom skrifter at man vet noe eksakt om judo, blir automatisk registrert som autoritet. Kodokanskolen er nå blitt for liten og en ny er under planlegging, og det er skolens ønske at 200 studenter skal kunne bo på denne. Kodokanskolen følger en tradisjonspreget årsrute. 18 Treningen begynner den 4. januar etter endt ferie. To dager senere, den 6. januar, begynner vintertreningen, den varer i 30 dager. Opprinnelig, fra 1884, gikk denne trening ut på å møte grytidlig opp om morgenen for å trene et par timer i et kaldt dojo før man gikk til sitt daglige virke-. Elevene skulle gjennom en herd ningsprosess. -.. ·~ • < Etter krigen ble dette mønster forandret, og elevene møter nå opp om ettermiddagen til sin Kan-geiko. Etter avslutningen på vintertreningens første dag, avholdes Kakami Biraki. Gamle og nye elever samles rundt presidenten som er omgitt av alle sine gamle instruktører og medarbeidere, man bryter riskaken og spiser en rød bønnesuppe sammen. Under sammenkomsten er det oppvisning i kata, randori og konkurranser. Ellers har hver måned sitt faste program . Det finnes månedlige konkurranser for dem som er under 2. Dan og konkun·anser fra 3. Dan og oppover. Graderinger hver måned. I april arrangeres konkurranse for alle Japans høyere Dan-judokas og likeledes «Det japanske mesterskap». Den 15. juli begynner sommertreningen, Shochu Geiko, som i likhet med vintertreningen varer 30 dager. Elevene møter opp i dojo kl. 13.00 og trener et par timer på den varmeste tid av dagen. Sommertreningen har samme hensikt som vintertreningen, elevene skal kunne tåle stor fysisk anstrengelse under ugunstige klimatiske forhold. En spesiel konkurranse avholdes mai og i oktober, den såkalte «rød-hvit konkurranse». Her kan elever som viser uvanlig dyktighet bli gradert opp øyeblikkelig. Kvinnene er tilstede og setter et fargerikt preg på begivenheten. Vår venn, Arthur Tansley, har tatt med seg fotoutstyret. Fotografiene på denne og på foregående side er alle tatt under Kakami Biraki. Det er konkurranser, oppvisning i ka ta og demonstrasjoner. Kodokanskolen har flyttet ti ganger, hver gang har den utvidet sitt matteareal: 19 Mai 1882- Eisho tempel- 12 matter Febr. 1883- Jimbocho- 10 matter Sept. 1883 – Kojimachi – 20 matter Våren 1887- Kojimachi- 40 matter April1890- Hongo-ku – 60 matter Febr. 1894- Koishikawa-ku – 107 matt. Nov. 1897- Utvidelse- 207 matter Jan. 1898- Otsuka- 314 matter Des. 1919- Kasuga-cho- 514 matter Mars 1958 – 2-chome, Kasugacho l x 500 matter 3 x 108 matter 3 x 54 matter Frank Smith fra Syd-Afrika er en ivrig gjest i vekttreningsrommet. Takahiko lshikawa and Donn F. Draeger har i sitt store arbeid «Judo Trainings Methods, A sourcebook», The Charles E. Tuttle Co., Tokyo 1961, 324 sider, engelsk tekst, meget utførlig behandlet vekttrening, i særdeleshet de metoder som er tatt i bruk ved Kodokan. Arbeidet inneholder tabeller, programmer og instruksjoner. Boka inneholder ca. 1000 illustras.oner. Vekttrening er i de senere år blitt meget anvendt i judotrening, og Kodokanskolen har innredet et rom med allslags treningsutstyr. Ved Kodokan gis det undervisning i følgende systemer eller treningsformer: l. Nage no kata- kast 2. Katame no kata- holdegrep 3. Ju no kata- mykhetstrening 4. Kime no ka ta – selvforsvar (gammel form) 5. Koshiki no kata -selvforsvar (antikk form, beregnet på forsvar mot motstander iført rustning) 6. Itsutsu no kata – læren om de 5 prinsipper 7. Seit;yoku zenyo kokumin taiiku no kata – gymnastikksystem 8. Kodokan goshinjutsu – selvforsvar (av denne type finnes to systemer, et for kvinner og et for menn) Som man ser er Gonosen no kata ikke oppført i ovenstående fortegnelse – denne blir ikke av Kodokan registrert som kata. Tilfredsstillende ferdigheter i ovenstående kata, spesielt de som er oppført i punkt l til og med 6, fører fram til 5. Dan. Lenger kan man ikke komme i praktisk judo. 6.-10. Dan , rødt og hvitt belte, er honorære grader. 20 Fra en gradering for piker. Det er holdegrep som skal demonstreres. Eksamensteamet er fulltallig, og her overlates intet til tilfeldighetene. Fotografiet er tatt i damenes dojo, Kodokan. Skolen er stolt over sin dameavdeJing, unge, friske jenter fulle av energi og pågangsmot. Selv om de lærer de samme teknikker som menn, nagekatame- og atemi-waza, så er det en tydelig forskjell. Damejudoen er preget av netthet, ynde og eleganse, og bevegelsene er sjeldent dominert av kraft. Det er ingen konkurranser for kvinner, og følgelig er disse i sin trening forskånet for noen av de skader som kan oppstå under konkurranse. Før krigen var noen av kastene i nage-waza ansett for å være lite passende for kvinner, men etter krigen har dette syn fått liten gjennomslagskraft. Damene benytter nå alle teknikker i sin randoritrening. Ved gradering legger man vekt på randod og kata. Når en dame blir tilstått l. Dan så føyer man til: l. Dan, kvinnelig judo. Belte har også en liten hvit stripe i midten i hele beltets lengde for å markere et skille. Under: Judodans. Natsume Mlwako og Odlle Martin: Le judo feminin. Damejudoen har i Japan fra 1950årene og utover, fått en økende interesse. Jenter og gutter trener imidlertid aldri sammen i Japan, man holder strengt på et skille her. Ved de store nasjonale og internasjonale konkurranser i Japan opptrer judojentene med sin judodans, Taikai no hana, før stevnet begynner eller i pausene. Judodans er en form for ballett. Kast, }?~nfeiinger og atemislag vis_es i en stilisert form l~~saget av en kraftig, rytmisk musikk der tun_ge trofi!meslag på en måte understrek~r effekten i øvelsene. Judodans har bli~ et populært innslag ved_ d~ store begivenhete_r og mange av tilsk~erne setter l!ler pris på denne oppvisning enn_på kampene. Jentene synger også en liten sang, judo no uta, _også _den bygger på et gammelt japansk motiv: Judoen er som livet, livet er som havet, havet er uendelig, noen ganger rolig, men, ofte ruller dog bølgene. Når får vi se judodans i Norge? Spørsmålet går til KSI. Ville det være en passende oppgave for Michele å få i stand en norsk judodans? Kanskje EMdamer i Bærum 1982 ville vært et passende debutmål. 21 En amerikansk student koser seg sammen med treningskamerater i Kodokanrestauranten. Det smaker godt med en dobbel porsjon suki-yaki etter tre hårde treningstimer. Kodokanskolen får av og til besøk av utenlandske landslag som ønsker å perfeksjonere seg i judosportens Mekka. I år har både tyskere og franskmenn vært på besøk. Det er imidlertid ikke bare kulinariske delikatesser som serveres ved skolen, men Kodokan har gjennom årene utgitt publikasjoner om judo. Her nevnes dudo» et magasin som kommer ut hver måned med 82 sider. Papiret i dette magasin har vært tynt, og fotografiene er små og av mindre god kvalitet. I de aller siste tre-fire nummer har man benyttet en adskillig bedre papirkvalitet og fotografiene er blitt tydeligere. Magasinet omtaler konkurranser i Japan, teknisk judoinstruksjon, vitenskapelig judoforskning og nyere judolitteratur. Magasinet er skrevet på japansk. Kodokan har utgitt noen bøker. Den første var ~What is Judo?» skrevet av Jigoro Kano i 1937 og stadig vekk utgitt i nye utgaver fra 194 7 til 1968. Boka er på 90 sider. ~ Kodokan Judo. A Guide to Proficiency» kom første gang i 1963, annen utgave 1968. Denne boka er noe mer omfattende enn den førstnevnte og teller i alt 150 sider, Kast og holdegrep får her en instruktiv forklaring. Fotografiene er små, men tydelige. d llustrated Kodokan Judo», utgitt av Kodansha, er et standardverk på 294 sider i stort format. Arbeidet omtaler judoens historie, kast, holdegrep og kata. Første utgave 1955. Senere utgave 1970. Billedstoffet er ikke nevneverdig fornyet. Det russiske lag liker også å kunne tilbringe noen uker i Tokyo. Her ser vi den russiske landslagstrener prøve seg med tai-otoshi på en japansk instruktør. Nedenfor demonstrerer den samme instruktør, Seki, shime-waza for landslagsguttene. Det er nær kontakt mellom Kodokan og Det japanske Judoforbund som har sitt kontor i Kodokanbygningen. Risei Kano var i nesten en menneskealder president i begge organisasjoner og gjennom denne dobbelstilling fikk han det avgjørende ord i alle viktige saker. Det japanske judoforbund kontrollerer judosporten i Japan, mens Kodokanskolen mer er blitt et verdenssymbol, en ryggrad i all organisert judovirksomhet og spiller således en viktig rolle både i Japan og ellers r undt omkring i alle verdensdeler. Representanter for Kodokan har med jevne mellomrom reist jorda rundt for å gi instruksjon, knytte forbindelser og befeste sin stilling. I 1952 besøkte skolens president, Risei Kano. sammen med et stort og representativt følge, bl. a. Daigo, så å si alle land som driver med judo. På denne reise ble verdens judoorganisasjoner sterkt knyttet til Kodokan. Overalt i Japan arrangeres store og små judokonkurranser. Det all-japanske mesterskap regnes for å være det jeveste, særlig er den åpne klassen av interesse. Turneringen. for høyere Dangrader som holdes dagen før det alljapanske mesterskap samler alltid mange tilskuere. Den årlige «atletiske sammenkomst» som også inkluderer judo har blitt en stor begivenhet. Stevnet flyttes fra by til by år etter år. dudo by t he Kodokan» ble utgitt av Nunoi Shobu i 1961 og er et praktverk på 152 sider inneholdende overveiende illustrasjoner til dels i farge~ fra judosportens begynnelse og opp ti11961. Ovennevnte fire bøker er skrevet på engelsk. Kodokanskolens avdeling for vitenskapelig forskning har utgitt 4 store bind vesentlig omtalende medisinske emner. 22 23 Videre finner vi de tradisjonelle universitetskonkurranser, konkurranser for høgskoler og folkehøgskoler, politiets konkurranser, individuelle og for lag. En må også nevne judoinstruktørenes mesterskap, kort sagt, det er en overordentlig livlig konkurranseaktivitet på alle plan. Kodokanskolens innflytelse har vært enorm og spørsmålet om den og den øvelse, regel, bestemmelse osv. var godtatt og konfirmert av Kodokan var for en del år tilbake en hodepine for mange judoledere og avstedkom heftige interne diskusjoner som ikke sjelden kunne splitte medlemmene i en klubb eirer endog forbund . utøverens program. Den OLYMPIC JUDO erkonkurranseypperlig til å «åpne» en motstander, l 'l Arthur Tansley er en meget bereist engelskmann, de siste tolv år har han bodd i Japan der han er gift med en japansk lege. Han er vesentlig beskjeftiget med judostudier som foreløpig har resultert i 4. Dan for hans vedkommende. Tansley arbeider av og til som modell. Her ser vi ham i et reklameopptak for japanske delikatesser. Tansley bærer for anledningen løsbart og løsskjegg, men Fumiko, «mandelblomstem ved hans side er heldigvis 100 % naturell. I forbindelse med årets olympiade Jaget engelske judosponsorer et par hefter omkring det engelske olympialaget. Redaktør har vært Colin Mc. Iver 5. Dan. Heftet har først en historisk oversikt over judo som olympisk sportsgren. En presentasjon av trenere, administratorer og utøvere følger deretter. Morsomt er det å se hva de forskjellige utøvere liker/ misliker av forskjellige ting. Den m est interesserte delen er under avdelinga dugelighet (fitness) og teknikk (technique). Her kommer Mc. Iver med et personlig syn på almen kondisjon og teknikk, og jeg synes det er vel verd å sitere noe fra dette: «Dyktighet (skill) kan ikke bli fullt utviklet uten at parallell fysisk utvikling. Teknikk uten kraft er som en sportsbil med en bagatell av en motor. » Kondisjon m å sees i forhold til de krav idretten stiller, og Mc. Iver har kommet fram til at disse treningsformene gir et godt grunnlag: Løping (basis trening) Tauhopp{!) (ideell for å opparbeide hurtig forarbeid, holde vekta nede, og godt for hjerte-kar-systemet). Vekttrening (forholdsvis nytt innen judo, men treningsmåter har blitt utviklet, og gitt gode resultater. Uchikomi (for en tid tilbake ble uchikomi mglesett», men i England anses det nå for å være den viktigste øvelsen for koordinering og timing. Teknikk: Det understt·ekes at repetisjon er den eneste måten å lære på. Tusenvis av ganger over en lengre periode. Som konkurranseutøver er det best å ha et par- tre teknikker, for «du gjør det bedre med å gjøre få godt, enn mange dårlig». Arthur Tansley skriver og anbefaler oss en studietur til Japan. Jo takk, det skulle vi nok like. Her ser vi Norsk Judo's gode venn som barsk politioffiser ved en grenseovergang i en skikkelig japansk gangsterfl.lm. 24 og god i kombinasjon. Hurtig å utføre, med en enkel bevegelse uten stor kroppsdreining som i tai-otoshi eller ippon-seoi-nage. Den eneste ulempen er at «ippom vanskelig kan oppnås. W az-ari vil bli m aksimu m score. Overgang til ne-waza m å en være forberedt til. Beste anledning til å angripe er når motstander beveger seg framover. En enkel m åte å utv ikle denne teknikken på er å gjøre uchi- kom i når uke beveger seg mot deg over matta. Den vanligste begynnerfeil i utførelsen er at en vil skyve partner bakover i stedet for å oppnå tett kroppskontakt (se bilde 4). Innledende del av angrepet er at tori trekker uke kraftig til seg. Merk (4) at tori står i rett vinkel til uke. Kastet fullføres med en sterk sirkelbevegelse fra toris venstre legg, samtidig som han feier ukes høyre legg. Armer og kropp opprettholder kontakt gjennom hele kastet. » Som sluttkommentar til dette heftet vil jeg si det ville vært ypperlig om vi kunne få «egenproduserte» presentasjoner av teknikker i Norsk judo. Forslag til og diskusjoner om treningsformer. Det sitter en hel del kapasiteter omkring i landet som vil ha mye verdifullt å gi andre. Utfordringen er hermed gitt. KAK. Et eksempel på hvordan teknikk blir presentert «0-uchi gari er en svært viktig teknikk. Det er en av de som brukes/ lykkes mest, og burde være obligatorisk på 25 NM-judo, lag og individuelt, gutter, junior, 1980 Fredrikstad Judoklubb arrangerte 11. og 12. oktober NM-judo, gutter, junior. Lagkampene gikk lørdag og 6 klubber stilte lag. De individuelle konkurranser fant sted på søndag, og her var det 64 deltakere fra i alt 17 klubber. Marienlyst Judoklubb vant Jagkampen og dominerte ellers også det individuelle mesterskap. Stevnet ble presist og greit avviklet under ledelse av Walter Reinsch og Tore Willy Adamsen. RESULTATLISTE NM-JUNIOR: Lag: l. Marienlyst JC 2. Bergen JK 3. Sandefjord JK 3. NJJK Tribute to England JUDO In corporation a British Judo Association Newsletter +95kg l. Sture Portvik, Rykkin JK 2. Ronny Wacher, NJJK 3. Bjørn E. Uthus, Orkanger JK Resultat fra EM -lag i Haag, Holland 24.-26. okt. 1980. l. Frankrike 2. Sovjet 3. Holland 3. Vest-Tyskland Roger Slåttnes, Fred.rlkstad Judoklubb, slapper av før hans møte med Kal O. Nilsen, Norsk Judo og Jlu-Jitsuklubb. Sistnevnte vant gullmedaUe l +86 kg-klassen. I nr. l for 1980 omtales: Intervju m ed Nei! Adams, engelsk judomester av europeisk format. Topp teknikk av Colin Mclver, 5. dan, en kontreringsstudie av uchi-mata. George Kerr, 6. dan, kommer også med en studie over uchi-mata. Nytt fra det engelske judoforbund, graderinger til svart belte. Omtale av EM-damer, 1980 i Italia. Peter Campbell gir et referat av det engelske lagmesterskap i Birmingham som fant sted den 22. mars 1980. Individuelt: +60kg l. Giert Clausen, MJC 2. Jørgen Lien, MJC 3. Dag Espeseth, Bergen JK 3. Christian Helium, Sandefjord JK +65kg l. Frank Evensen, Sandefjord JK 2. Bård I. Hansen, Sandefjord JK 3. Erik Bruvatne, Vennesla JK 3. Bernt O. Halvorsen, NJJK l. Per Haakonsen, MJC 2. Jarl M. Bjerknes, MJC 3. Rune Amundal, TJK 3. Martin Strand, TJK + 78kg l. Erik Henriksen, MJC 2. FridjofThon, MJC 3. Johan C. Giertsen, BJK 3. Ulf Klingan, Orkanger JK 26 Junior-hjørnet, ude-garami, wakigatame. David Finch gjengir EM-herrer i fotos. Dan- graderinger. Det engelske mesterskap for damer, Horwich 7. juni 1980. British Open, herrer, 25. april i Crystal Palace, London. Stjerneprofil , en visuell studie av russeren Nicolai Soloduchin's ne-waza-teknikk. Alle artikler er iJJustrert med fine og instruktive fotografier. Dette tidsskrift er konkurranseorientert og passer følgelig best for dem som ønsker å holde seg orientert innenfor dette område. Interesserte kan tegne abonnement hos Judo Limited, Publications Devision, 28/7 Dumbryden Gardens, Wester Hailes, Edinburgh EH14 2NN, England. Abonnementspris f. 5.60 pr. år. I juniorhjørnet omtaler Richard Kennedy og Colin Mclver Yoko-shihogatame, Harai goshi og Te-guruma utførlig m ed fine instruktive illustrasjoner. Intervju m ed George Kerr, engelsk toppinstruktør som også er landslagsleder for det Østeriske judoforbund. Englands mest kjente judofotograf, David Finch, publiserer noen av sine beste kampfotos. Scottish Open 1980 refereres. +71 kg +86kg l. Kai O. Nilsen, NJJK 2. Roger Slåttnes, FJK 3. Einar Råen, BJK Dette nye engelske judomagasin bør i høy grad interessere norske judokas. Magasinet utkommer med 6 nummer årlig, hvert på 24 til 28 sider + omslag, i A-4 format. Papiret er av en glatt kvalitet som tillater en tydelig gjengivelse av fotografier. Magasinet omhandler judo og ikke noe annet, det holder seg på et jordnært og realistisk plan. Publikasjonen er videre preget av en åpen lay-out og typografien er stor og lett lesbar. Jeg har tatt for meg to nummer, og nedenfor gjengis titlene på oppsettene kort og summarisk. NM-junior bød på mange friske kamper. Stevnet åpenbarte mange nye talenter. Her ~er vi en kampsituasjon ha aøndagena Individuelle mesterskap. I nr. 2 finner vi følgende oppsett: EM-herrer 1980, Wien – utførlig reportasje. Topp teknikk: forskjellige situasjoner av russere i bakkekamp- fra Wien. Intervju med Tony McConnell. Assisterende landslagsleder. 27 Norgesmestere for lag 1980: NORSK JUDO OG JIU-JITSUKLUBB fra Norges Idrettsforbund med kr. 537 000. Det resterende beløp kommer fra forbundets egne inntektskilder. Når det gjelder forbundets egne inntektskilder kan vi nevne at salg av judopass, merker, medaljer o.l. ga kr. 35 000 i inntekt. Klubbene betaler en medlemsavgift og her kom det inn kr. 66 000 på denne konto. Deltakere på kurs betaler en avgift og sammen med bankrenter, annonser m.v. utgjorde disse inntekter kr. 40 000. UTGIFTER Den største utgiften er administrasjon, lønn, sosiale utgifter, kontorhold m.v. som beløper seg til kr. 300 000. Forbundet har to fast ansatte funksjonærer, en utd anningskonsulent og en kontorfullmektig. Fra l. oktober 1980 vil kontoret i t illegg få en administrasjonssekretær, slik at det i alt blir 3 ansatte i heldagsstilling. Forbundet avholder instruktørkurs, dommerkurs, samlinger og trykker utdanningsmateriell. Kostnad kr. 55 000. Fra venstre: +60 kg = Terje Bakken, +65 kg = Bernt Oscar Haly_orsen, + 71 kg = Ulf Berget, + 78 kg= Oddvar Hellan, +86 kg = Rune Sund land, +95 kg= Ørn Terje Foss, og +95 kg= John Steen Lysholt Petersen. Formannen i NIF Jan Ulvås (også NJJK) delte ut medaljene. ————–· Resultat fra NM-lag i Tromsø den 25. okt. 1980 Norges Judoforbund Utgifter og inntekter l. NJJK's l. lag 2. Marienlyst ludo Club 3. lppon Judoklubb 3. NJJK's 2. lag Det var 7 lag som deltok, (henholdsvis Bergen JK, NTH! og Tromsø JK). ————–· 28 Regnskapet til Norges Judoforbund blir framlagt og behandlet på forbun dets årsmøte vanligvis i mars hvert år. Det er stort sett bare de tilstedeværende representanter, klubbformenn, kretsformenn, komitemedlemmer osv. som får anledning til å studere dette nærmere. Forbundets finanser er et interessant tema for alle som dyrker judo, og nedenfor skal jeg i all enkelhet informere litt om de pengemidler som forbundet årlig får inn i sin kasse og som går ut igjen til forskjellige formål. Tallene som her nevnes er hentet fra regnskapet for 1979. INNTEKTENE Inntektene utgjorde i alt kr. 641 000 og størsteparten kommer som tilskudd JUDO STATI STIKK Norges Idrettsforbund deler ut bidrag til samtlige særforbund og som de fleste vet så er det overskuddet av tippevirksomheten som brukes til finansiering av idretten i Norge. Til treningsformål ble d et brukt kr. 52 000, tilskudd til samlinger/ leirer, instruksjon i kretser osv. Deltakelse i nasjonale og internasjonale stevner kostet kr. 83 000. Medlemsbladet «Norsk Judo» kostet ca. kr. 62 000. Bidrag til klubber- mattestøtte ble delt ut med kr. 80 000. I ovenstående oppstilling har jeg ikke omtalt ubrukte bevilgninger og avsetninger. Regnskapet blir satt opp i overensstemmelse med idrettens kontoplan og regnskapet føres på idrettsforbundets dataanlegg. Regnskapsmateriellet gir styret gode muligheter til å kunne følge regnskapet gjennom terminvis oversikt. Overskridelser og besparelser framkommer på kontolistene. Midlene brukes etter årsmøtets bestemmelser idet budsjettet som vedtas her er bindende for styret. Når det gjelder fastsettelsen av judoforb undets bidrag så foretas denne fra idrettsforbundet etter et omfattende Fra det franske tidsskriftet Ceintures Noires De France har vi sakset følgende ~pp sett. Det er en oversikt over antall klubber, medlemmer og Dan-graderte i de europeiske land. (RFA = Vest-Tyskland, AngJeterre = England , Autriche = Østerrike, Fologne = Polen, URSS = Sovjet). I 1976 og-77-tallene for Frankrike er også karate tatt med, sliK at nedgangen der er fiktiv. Frankrike har en absolutt ledende posisjon i Europa mht. medlemmer og Land Medlemmer Dan-graderte. Sterke nasjoner som England, V.-Tyskland og Sovjet har forholdsvis få medlemmer og Dangraderte. Det er nærmest latterlig få klubber i Sovjet, så dette tallet må være misvisende. Ut fra dette vil hver klubb ha et medlemstall på gjennomsnittlig 1000. Holland og V.-Tyskland ligger på 104 pr. klubb, mens Frankrike få r 74. Tendensen i Frankrike er at flere klubber etableres, og gjennomsnittstallet pr. klubb går ned. Det samme kan vel også sies om Norge. KAK. Ant. klubbe r Dan-grad 1976 1977 1978 1976 1977 1978 1976 1977 1978 Autriche 7642 Belglque 32609 R. F. A. 150000 Bui(Jirie 1862 Tch6coslovaquie 14000 Chypre Dane merk 4000 D. O. R. 16240 Espagne 19000 Finlande 2600 France 319513 Angleterre 35000 Hollande Hongrle 4000 lrlande 1500 lslande 200 Israel 1743 ltalie 38000 liban Lichtenstain 54 Luxembourg 1002 Malte Monaco Norv4lge 2885 Pologne 2900 Portu(JII Roumanie Su6de 13108 9358 Sui"e Turquie Yougoslavie 5975 URSS 10000 7800 34238 182390 2340 15000 8944 33344 190727 144 597 1200 24 187 173 175 654 587 1618 1835 25 230 602 1666 8800 35 150 809 1054 8500 42 950 890 1274 5550 18012 9000 81 98 128 19100 472 535 550 57000 472 1400 13524 77 66 79 306133 5300 5000 4270 35000 1045 84043 610 2092 48 57 52 56 60 450 5 7 8 55 74 42000 566 700 700 23 13 60 2 2 2 19 55 702 9 16 80 29600 105 816 108 21000 60 90 9 60 3000 4600 74 120 16 80 1000 106 912 400 113 30000 2694 5000 100 11586 380000 32000 1500 300 3000 40000 76 410 5000 7485 10300 9500 11375 425 3100 2190 8170 11956 11146 10000 7050 20000 beregningssystem, der klubber, kretser og utvalg tildeles en kostnadsfaktor som også geografisk er variabel. Omsetningen i judoforbundet har 5 38 85 186 171 205 135 120 201 153 199 250 20 3 41 8 5 59 102 125 32 25 154 218 12 175 921 350 107 216 218 1190 156 30 17 1500 40 8 26 60 357 177 237 1263 110 200 vist en betydelig stigning fra år til år som avspeiler en gledelig utvikling av judosporten i Norge. K.S. 29 KJELL SALLING SELVFORSVAR Jiu-jitsu eller judo? Enkelte vil hevde at judo er en sport og andre vil påstå at judo er en form for selvforsvar. Japanerne hevder selv at judo er en form for kampsport der man legger stor vekt på uttrykket «kamp». La oss se på følgende: Dersom jeg under konkurranse beseirer min motstander med harai-goshi så er det en sportslig begivenhet. Min partner reiser seg opp igjen uten noen form for skader. Dersom jeg blir angrepet på gaten og forsvarer meg med harai-goshi så må handlingen betegnes som selvforsvar. Spørsmålet om hvorledes det går med angriperen vil her være mer uklart. Det kan gå bra med ham, eller han kan bli utsatt for svære skader. japaner som livnærte seg tidlig på 1900tallet ved å demonstrere sine judoferdigheter på engelske sirkus, ble en gang slått ned på et hundeveddeløp. To gentlemenn anmodet Tani om en fyrstikk, og mens han velvillig lette i sine lommer fikk han et slag mot kjeven som bevirket at han en tid senere våknet en lommebok fattigere. Ifølge norsk lovgivning skal forsvaret avpasses etter angrepets farlighet, og dette er en overordentlig vanskelig oppgave å vurdere. Riktignok framgår det av straffelovens paragraf 48, l. passus at «ingen kan straffes for handling som han har gjort i nødverge». Nødverge blir derfor en privat form for rettshåndhevelse. Staten kan ikke alltid yte sine borgere den tilstrekkelige rettsbeskyttelse hurtig og virksomt nok. Et medlem av en judoklubb med noen erfaring bak seg må forventes i større grad enn andre å kunne klare å vurdere et eventuelt angreps farlighet, og avpasse sitt forsvar deretter slik at han ikke unødig påfører en angriper skade. Dersom en judoutøver under et angrep i selvforsvarsøyemed skulle komme til å skade angriperen vil denne kunne fremme erstatningskrav. Skadene vil jo være beviselige, mens judoutøverens påstand eller beskrivelse _av angrepet vil være adskillig mer vanskelig å dokumentere. Til emnet selvforsvar knytter det seg derfor en rekke juridiske problem eller uklarheter. En svensk advokat, Curt Blomkvist, har i boka «Retten til sjiilvforsvar» omtalt en rekke tilfeller av vold i nødsituasjoner behandlet av svenske domstoler. Av arbeidet framgår at det er meget vanskelig for en som ved uheldige omstendigheter har skadet en urostifter å unngå straff. Når Norges Judoforbund så sterkt understreker at judo er sport synes jeg at dette har vært og er et fornuftig standpunkt. Man unngår en masse problemer av moralsk og juridisk art. Hvilket system egner seg best for selvforsvar? Jiu-jitsu, judo, boksing, bryting eller karate? Dette spørsmål lar seg heldigvis ikke besvare på noen fullgod måte. Valget vil i stor grad avhenge av ens egen fysikk, psyke, intellekt og modenhet. Vi kan også stille spørsmålet: Hvilke system gir mulighet for testing under forhold som er mest mulig lik de som framkommer under en virkelig kamp? Judo og bryting lar seg utmerket godt teste. Kastene og holdegrepene (bortsett fra shime-waza) tar ikke sikte på å bringe motstanderen til bevisstløshet. I boksing derimot – slik som vi kjenner den – er formålet å bringe motstanderen til bevisstløshet ved slag som påvirker sentralnervesystemet elI faglitteraturen finner vi beretninger om judokas som har vært utsatt for angrep. De har forsvart seg med et eller annet judokast og det synes i alminnelighet å framgå at et kast virker mer momentant på gaten sammenliknet med et kast utført på en matte. Et glatt fortau kombinert med glatte skosåler kan bidra til denne effekt. Angriperen som vanligvis ikke har øvelse i fall vil kunne påføres svære skader, større jo tyngre han er, særlig mot hårdt underlag. I beste fall vil angriperen få sjokk, han mister pusten, noe som skyldes at ryggraden utsettes for ry~telse som via nervene forplanter seg til åndedrettsorganene og forstyrrer deres funksjon for kortere eller lengre tid. For forsvareren vil også en slik effekt virke sjokkartet, man vil uvilkårlig komme til å tro at man har drept angriperen. Nå finnes det imidlertid ingen garanti fo~ at en judoutøver vil kunne klare seg i enhver situasjon. Yokio Tani, en Et norsk arbeid om selvforsvar er utgitt i år. Det er «SELVFORSVAR. Et kurs i selvforsvar for selvstudium», av L. A. Forbøen. Boka er utgitt på Norsk Budoforlag, Forsth & Co. Boks 1242, Krokemoa, 3201 Sandefjord. 210 sider. Allerede i 1952 publiserte M. Kawaishi sitt store arbeid over selvforsvar «Ma Methode de Self-defense» i samarbeid med Jean Gailhat som også var ansvarlig for de meget gode illustrasjoner preget av kraft og fart. Boka teller 390 sider. Dette arbeid holder seg hele tiden i nær kontakt med judo og bygger på dens prinsipper. Kawaishi vakte med sitt arbeid interesse for selvforsvar og det franske judoforbund er også på dette felt den førende nasjon i Europa idet den har utgitt flere kompendier over tema Atemi Ju-jitsu. Dersom man skal kunne forsvare seg med slag så må man kunne en del om geometri. Det finnes mange studier på dette område og her ser vi et utsnitt av E. Guillo's arbeid «føttenes kontakt med underlaget» inntatt i Budo Magazine Europe, Vol. XVIII (8) No. 4. Boka har en ulogisk oppbygging og avviker fra alt annet som er utgitt om selvforsvar. Den begynner med slag og parader mot slag, tar med seg noen kast og vridninger og avsluttes med falløvelser. Illustrasjonene er alt annet enn gode, og representerer en form som vi må helt tilbake til århundreskiftet for å finne tilsvarende. Når det gjelder språkføringen står denne i sterk kontrast til bokas oppbygning og illustrasjoner. Gjennom hele arbeidet finner vi en kultivert hold ning til stoffet, formuleringene, analysene, påstandene er veloverveide og fornuftige. Forbøen har nedlagt et meget stort arbeid på denne boka og det er virkelig synd at illustrasjonene er så lite realistiske og at arbeidet heller ikke er preget av noen pedagogisk oversikt. 31 30 mine unge år foregikk treningen omtrent. på følgende måte: Vi gikk gjennom en lærebok, plukket ~:~t de mest voldsomme øvelser og satte igang. Som regel ble treningen avbrutt på en ubehagelig måte, og det ble stadig vanskeligere å skaffe seg nye treningspartnere. Som man vil forstå fantes det ikke noe helhetspreg over systemet og 9PP· !~ringen ble nærmest basert på tilfeldigheter. Dette forhold har man i stor grad rettet på i de senere år. ler også som virker sirkulasjonsforstyrrende på blodomløpet. Karatekunsten går nærmest ut på å tilføye en motstander opptil flere dødelige skader gjennom en eneste øvelse. Testing lar seg bare utføre i begrenset utstrekning. Jiu-jitsu dekker alle former fra enkle, men smertefulle vridninger til de mest drastiske former for støt og slag. Nå er det selvfølgelig ikke lett å karakterisere fem kampsystemer gjennom noen få setninger, og jeg ønsker ikke å gi dem noen negativ omtale. Treningsformene for alle systemer er etter mitt skjønn verdifulle, men konkurranseformene for karate og boksing inkluderer store risikomomenter. I Japan og i flere europeiske )and har man faktisk tatt utgangspunkt i judo og derved klart å bygge opp et mønster for jiu-jitsu-undervisning som er treningsvennlig – det har en pedagogisk oppbygning med en stigende vanskelighetsgrad. Studiet foregår analogt med judoopplæringen. Elevene er inndelt i kyu- og dan-grader med belter som i judo. Selvforsvarssystemene er i de senere år kommet mer og mer inn i buda-billedet. Karate har lenge vært en meget sterk konkurrent til judo og enkelte gamle judoklubber rundt omkring i Europa har tatt opp karate på programmet. Interessen for jiu-jitsu har også vist en stigende tendesn, og her kan man tale om forskjellige retninger, fra den mer humane linje som i høy grad tar sikte på å uskadeliggjøre en overfallsmann uten å ty til unødig vold til den mer voldsomme retning som tar sikte på en radikal uskadeliggjøring av en antagonist. La meg her få lov til å oppklare en misforståelse som i Norge gjør seg gjeldende med hensyn til jiu-jitsu. Mange tror at jiu-jitsu ikke lenger trenes i Japan og at det følgelig heller ikke er aktuelt for oss å vise noen interesse for systemet. Det er riktig at uttrykket jiu-jitsu helt er avskaffet i Japan og det er spesielle grunner for dette. Uttrykket er avløst av Goshin-jitsu som altså er nøyaktig det samme som jiu-jitsu. I Europa har vi ikke hatt noe behov for navnebytte og vi har beholdt uttrykket jiujitsu. Hvor står jiu-jitsu-systemeet i relasjon til judo? La meg først gi en liten historisk oversikt. På 1600-tallet fantes mange ulike jiu-jitsu-skoler i Japan , noen praktiserte kast, andre smertefull vridning av lemmer, andre slag osv. Jigoro Kano samlet det beste fra disse skoler, systematiserte øvelsene, laget nye, og satte det hele sammen til en helhet og utformet opplæringen eller treningen etter et gjennomtenkt pedagogisk opplegg (Jigoro Kano var skolemann) som gjennom årene stadig er blitt modernisert. Han ga sitt system navnet judo. Jiu-jitsu har praktisk talt opp til i dag forblitt en samling løsrevne grep kast- vridninger- bend- slag- støt m.v. som skal kunne anvendes i spesielle situasjoner. Dersom man blir grepet i brystet, så har jiu-jitsu en rekke svar på denne form for angrep osv. Falløvelser var lenge et ukjent tema i jiu-jitsu, og systemet manglet en bevegelseslære. 32 Fig,3 5 . Luis Robert har med sitt arbeid «Le Guide Marabout du Judm, 448 sider, utgitt på forlaget Gerard & Co. i Belgia i 1964 og i 1971, skrevet en omfattende og instruktiv innføring i flere sider ved judosystemet. Vi ser her forskjellige anvendelser av ude-hishigi-waki-gatame, hara-gatame og en form for udegarami mot knivstikk. I Japan undervises det i selvforsvar ved de aller fleste judosentra, men undervisningen har ikke så stort omfang som judoundervisningen idet det vesentlig er de mer høygraderte judokas som studerer selvforsvarsformene. I Tokyo finnes det fire store læreinstitusjoner for Goshin-jitsu og mange mindre, men systemet er ikke så utbredt som judo. Den som har et ønske om å lære selvforsvar bør etter min oppfatning gå inn i en judoklubb. Den grunnleggende trening her- falløvelsene – kumikata – bevegelseslæren – )east – bakkekamp – holdegrep gir et erfaringsgrunnlag som man ikke kan unnvære ved et etterfølgende selvforsvarsstudium. Roland Habersetzer har i Maraboutserien utgitt en omfattende studie i karate. 416 sider illus. Vi ser her at begge kombattantene står solid fundamentert til underlaget og vi aner en betydelig kraft i slagene. Selv ganske små tegninger kan være instruktive. Artistskolen i Askim utga i 1954 et kurs i jiu-jitsu, 16 stensilerte sider. Pris kr. 4.00 + porto kr. 0,25. Format A-4. Stiftet sammen. Sammenlign disse tre illustrasjoner med de øvrige. Hvilke synes du bærer et amatørmessig preg? Nedenfor: Man må vite litt om anatomi slik at slagene kan rettes mot vitale flater. Dette kartet finnes i en av de aller eldste japanske jiu-jitsu-skoler, Takenouchi-ryu. (HAIKA K L;) (CHOKI:' 1_ (MIGIROKl .- ' – – ( MIGI!1AE, – ·-r-+-+…, — tHIDARIROI l" · (CHOITSlS ~ . c HIDARI~1AE …."..__"~- CHIDARII Yt>REIJ '—1–>.–~- OYOT A ISO 33 Etter en tre-fire års judotrening har man opparbeidet seg et faglig grunnlag og tilstrekkelig innsikt for å kunne gå over til trening av parader mot slag, knivstikk, kølleslag, pistoltrussel osv. Hanche percutee « HANE-GOSHI » (l) >'OUQ UN CEIL PEU AIEIHI, CONIJENEZ QUE LA P!<!EMIE:12E !'HASE DE CEHE P'!OJEC TtON 12ESSEMBLE Å t-1A IlA( . G05H l MA JAI-18E ET MA W.WCHE Otrr Sl , 0!-l··oesCEND' MOIN5 9UE POUR TSUQI • lc:OMI- GOSHI , C'EST ASTUCIEUX . " PE!lC.UTt • ANHE Å T!lES 61ZAKDE VITES5E, l Ul 12ETIIZ.AWT TOUS SES TOUT Jeg nevnte at mange eldre judokas trener jiu-jitsu. Mange klubbmedlemJ)ler ønsker en teknisk trening og det er ingen tvil om at jiu-jitsu representerer ~t alternativ for mange av våre eldre klubbmedlemmer som ikke lenger føler at man står på toppen av sin judokarriere. M an kan selvfølgelig også kombinere jiu-jitsu m ed en mosjonsjudo. Den franske og den !yske judoorganisasjon har fulgt konsekvensen i dette syn og utarbeidet kompendier der deres selvforsvarssystem bygger på judoprinsipper, selvforsvarsøvelsene er konstruert med utgangspunkt i kjente judokast, men virkemidlene er mer omfattende og drastiske. Horst Wolf, 6. Dan, er dosent i judo ved den tyske høyskole for kroppskultur i Leipzig. Han har skrevet flere bøker om judo, og en om selvforsvar. (J udoselbstverteidigung, Sportsverlag Berlin 1976, 208 sider). l):>.NS MOt-l MOUVE I-1ENT OE BASC.ULE 'JE"QS l ' AVANT, AN~ SUBIT MON ACfiON SUll TOUTE lA 1-lAUTFU~ DE SON COQP5 .• DES PIEDS Å LA ÆTE . Contre un coup de couteau JfAN, C''t:5T AU VE~IZE lj)UE WUS POUVEZ SEULEMENT ME Fll,APPE 12 . … SANS POINT D'APPUI, VOUS A'IEZ MOINS DE FORCE ET CETTE CL~ , PAU J'A'IANCE Fi2ANO-IElJ.ENT SUrl VOT'KE DIZOITE ET t-IES MAINS 12ETOURt-IEMEtol"T: VOUS MET CI2015~ES 'IIE'NNENT ~CAt2TE t2 '10112E BRAS A 1-tA DE MEI?CI. 'I/0112E C012P5 … … A2APPEr2 .AU IISA&E SUI2 UK POIWT t>'A,.E'MI .•• Kawaishi har gitt inspirasjon t il mange jud oarbeider. Pierre Marte!, sekretær i det franske svarte helters kollegium, redaktør av det franske judoforbunds tidsskrift, har i et interessant arbeid «Le Judo – pour se defen- 3-l dre . … pour se detendre», Chancerel, Paris 1976, 90 sider, kombinert judo og selvforsvar på en særegen måte. Boka er indelt i to tegneserier, den ene viser judokastene og den andre viser en del selvforsvarsøvelser. I begge seriene er … ET EN tNIR. P.AI2 UNE C.E, E'N PQI2T.ANT SIMULTANEMENT UNE JAMBE EN BAI2.12AaE . Man kan i alle fall ikke lære seg selvforsvar via et kortvarig kurs – 10 timers kurs, weekend-kurs- brevkurs o.l. Det er kun mangeårig trening i en klubb som fører fram til et positivt resultat. Jeg har illustrert denne artikkel med noen tegninger og fotografier hentet fra forskjellige arbeider om selvforsvar. Vi ser en tydelig kvalitetsforskjell når det gjelder øvelsenes logikk og intensjon og rent umiddelbart synes de judobaserte øvelser å være de mest anvendelige. I midten: Robert Lassere har drevet med judoundervisning i Sør-Frankrike i over 30 år. Vi ser her en parade mot kvelertak hentet fra hans arbeid Atemis et Jiujitsu. Toulouse. Nederst : Brunbelteøvelse fra Atemi-Ju Jitsu utgitt av Bernard Pariset1 7. Dan, teknisk rådgiver i den franske judoføderasjon. Vi kjenner alle øvelsene fra treningen i våre judoklubber, men vi ser dem her i en sammenheng som avviker noe fra vår vanlige klubbpraksis. Kawaishi (mannen med briller) lærem esteren. I tillegg er boka illustrert med fotografier av kjente franske judokas i kampsituasjoner. Vi ser øverst et judokast, hane-goshi, og nederst noen glimt fra selvforsvarsserien. 35 LANDSSTEVNET 1980 FOR UNGDOM GUTTER ,:.1 l' 1 • Øystein Johansen vant klassen + 40 kg, og klassen ble nesten fullstendig dominert av NJJK, med l. plass + 2. plass til Tom Rustad og en av 3. plassene ved Dag Hagen. Espen Voll fra Trondheim Judokwai tok den andre 3. plassen. Kamper på fire matter samtidig- det har Ikke slgedd l Norge tidligere! Norges hittil største stevne i judo, med 4 kampmatter og 299 deltagere, ble avviklet lørdag l. november i Haugerudhallen, og med Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb som teknisk arrangør. NJJK hadde dette stevnet med som et ledd i sitt 20-årsjubileum. Landsstevnet hadde samlet deltagere fra ialt 24 klubber – fordelt fra Trondheim og nedover, og når hele 17 av disse klubbene greide å sikre seg medaljer – ja, da skulle vel hele judo-Norge være svært så fornøyd med medaljefordelingen. Med innveiing fra morgenen av for alle klasser, ble det nok svært lang ventetid for enkelte av de lette klassene, :- . ' –· . – t . __:_ • • . – .: …. ~ . ~:. '*'~ .. ' "· u ·~· • !" … . som ikke kom på matta før langt ut på dagen. Dette momentet ble imidlertid anmerket av arrangøren selv – som hadde gjort en feil ved ikke å starte de letteste klassene først, og det blir nok rettet til neste korsvei. Ellers ble selve stevneavviklingen problemfritt gjennomført av NJJK. Klubben stilte selv med det største;: antall deltagere av klubbene, men det var nok enda mer imponerende at både Asker JK, Trondheim JK, Budosør, Fredrikstad JK og Bergen JK stilte med over 20 deltagere hver, hvilket tyder på en fin rekruttering i de respektive judoklubber, og samtidig _på et tydelig behov for konkurransekontakt utover naboklubb/ kretsnivå. Kampene i de forskjellige klassene gikk glatt l!_nna. I mikroklassen (d.e. de under 25 kg) var det 5 deltagere, som gikk alle mot alle. Hele 3 av disse vant 3 seire hver, slik at poengstillingen til slutt måtte avgjøre fordelingen mellom gull, sølv og bronseplassen. Ellers ble det vist en hel rekke imponerende tekniske detaljer hos utøverne i de 11 vektklassene, som gjør at vi kan se framover til en videre god utvikling av det norske judonivået. Bergen JK imponerte ved å vinne de 2 største klassene + 58 kg og +65 kg. Øystein Johansen fra arrangørklubben fikk pokalen som beste tekniske utøver, men en slik vurdering kunne like gjerne gått i favør av en av vinnerne i de andre klassene – uten at Øystein Johansens innsats dermed skal nedvurderes- tvertimot var den vel fortjent. Jahn Hansen l klasse +32 kg vant aUe sine Innledende kamper på lppon .. • ., men i finalen måtte han gi tapt for Dan Werner Hansen som vant aUe sine kamper på ippon. Dommerne var av suveren … Noen av dem kunne telle til]- 36 norsk standard . – – – o g andre til og med helt til lO. ·Mikro•· klassen var uhyre jevn. AUe de 3 medalJevinnerne hadde 3 seire hver, slik at poengsummene avgjorde medalJestriden. Kenneth Reinsch i +28 kg vant også alle sine kamper på ipponseire. 37 Norges første judo- (og jiu jitsu) klubb stiftet. Det er imidlertid et faktum at spiren til klubben ble startet allerede i 1953-54 i Sam Melbergs Jiu Jitsuinstitutt, og denne «spiren» utviklet seg naturlig til en realitet- NJJK. Hilsen fra redaktøren +25kg l. Leiflnge Vendsbo, Landøya 2. Fredriko Villero Mathisen, VenneslaJK 3. Tomi Markovski, Rykkin JK 25-28 kg l. Kenneth Reinsch, Fredrikstad JK 2. Morten Josephson, MJC 3. Reidar Grevskott, Budosør 3. Christian Winther, MJC 28-32kg l. Dan Werner Hansen, Sandefjord JK 2. Jahn Hansen, NJJK 3. Kåre Gran, Sofiemyr JK 3. Olav Ase, Ippon JK 32-36kg l. Roger Sørensen, Fredrikstad JK 2. Stig Traavik, NJJK 3. Bård Are Hultengren, Sarpsborg JK 3. Christian Løvland, Trondheim JK 36-40kg l. Øystein Johansen, NJJK 2. Tom Rustad, NJJK 3. Dan Hagen, NJJK 3. Espen Voll, Trondheim JK 40-45 kg l. Terje Øksendal, MJC 2. Morten Johanson, MJC 3. Tormod Langballe, Sandefjord JK 3. Arild Moe, Budosør 45-51 kg l. Måns Brannstrom, Ippon JK 2. David Verdu, MJC 3. Erik Langsholdt, NJJK 3. Rino Eriksen, Fredrikstad JK 51-58 kg l. Dag A. Espeseth, Bergen JK 2. Per E. Johansen, Ski IL. 38 Dette nummer av Norsk Judo er mitt siste som bladets redaktør, og jeg vil i den anledning gjerne takke for meg. Allerede før jeg påtok meg Norsk Judo's redaksjon hevdet jeg at denne hører hjemme på judoforbundets kontor idet arbeidet er av en sådan størrelse at det har lite med hobbyvirksomhet å gjøre. Styret i Norges Judoforbund har fra l. oktober 1980 ansatt Andreas W angen som administrasjonssekretær. Han skal sammen med en rekke andre oppgaver også forestå redaksjonen av Norsk Judo. Betydningen av et fagblad som utkommer regelmessig kan ikke nok understrekes. Gjennom et fagtidsskrift vil norske judoutøvere kunne følge utviklingen både nasjonalt og internasjonalt 3. Johnny Nilssen, Vennesla JK 3. Roy Baardsen, Budo-Drammen 58-65 kg l. Rickard Duesund, Bergen JK 2. Olav Tveiten, Drammen JC 3. Lars Petter Totorp, Sandefjord JK 3. Haldor Husby, Trondheim JK 65-75 kg l. Leif Bjerkely, Rykkin JK 2. Rune Granerød, Sandefjord JK 3. Per M. Eide, Bergen JK 3. Rolf Arne Pedersen, Drammen JC +75kg l. John Andreassen, Vennesla JK 2. Ronny Wachter, NJJK 3. Sven Oden mark, As JK Norges første judoklubb- 20 år og erverve seg kunnskaper om judo på det teoretiske og praktiske plan. Bladet vil kunne utgjøre et supplement til den undervisning som gis i klubbene. Det er gjennom Norsk Judo at Norges Judoforbund presenterer seg for sine medlemmer og for andre idrettsorganisasjoner. For flesteparten av våre klubbmedlemmer vil det også for dem være den eneste kontakt som de får med sitt forbund. (På et møte, som av de fremmøtte ble bestemt å skulle være konstituerende generalforsamling, i Idrettens Hus i Oslo onsdag 12/ 10-1960 ble Norsk Judo og Jiu Jitsuklubb stiftet. Møtets dirigent, Henrik Lundh, redegjorde for judoens utvikling og man mente at den økende interesse denne idrettsgren var gjenstand for gjorde det berettiget og påkrevet å få dannet egen klubb. Klubbens formål er å arbeide for forståelsen og utbredelsen av judo og jiu jitsu som rene amatøridretter i Norge. Et interimsstyre, hovedsakelig bestående av «the gang», har utarbeidet et lovforslag, basert på Norges Idrettsforbunds lovnorm. Som klubbens første formann ble Henrik Lundh enstemmig valgt.» Ja, slik lyder innledningen i NJJK's første protokoll, og dermed var også I 1967 var NJJK initiativtaker til starten av Norges Judoforbund – eller Utvalget for judo- som det het dengang, og i 1969 ble det første NM (for senior herrer) i judo avviklet. NJJK har dominert disse mesterskapene ganske markert- og som regel har de tatt med seg brorparten av medaljene. Likeledes markerte NJJK seg ved det første NM for lag (S deltagere på hvert lag dengang) i 1972 i ~ergen ved å besette l. og 3. plass med sine 2 l~g- og l. plassen har de gjentatt en rekke ganger siden. NM LAG 1972 Gjennom min tid som redaktør har jeg kommet i kontakt med mange entusiastiske judokas som gjerne vil gjøre en innsats for Norsk Judo. Jeg har personlig fått mange nye venner, og det har vært en særdeles strevsom og interessant tid. Jeg takker alle som har bidratt med stoff og fotografier og som har utvist interesse for bladets innhold. Jeg benytter også anledningen til å takke Centraltrykkeriet i Sarpsborg. Det gamle tradisjonsrike trykkeri har medarbeidere med lang praksis og en overbevisende innsikt i grafiske problem og finesser. Jeg fikk god kontakt med dem alle, og deres erfaringer har kommet Norsk Judo til gode. Til slutt vil jeg ønske den nye redaktøren til lykke med arbeidet, og jeg håper at den velvilje som jeg hele tiden er blitt møtt med , vil kunne overføres til ham slik at Norsk Judo fortsatt vil bli et verdifullt bindeledd mellom norske judokas. Kjell Salling. NJJK's to lag l NM for lag i Bergen. Stående: Thor Petterson (Ltv 2. laget), Per Steinar Ottestad (Mv l. laget), Øystein Martinsen (Wv 1. Jaget), Erik Haugen (Tv l. laget), Arild Berg (Tv 2.Iaget), Øm Terje Foss (Lv 2.Iaget), Morten Yggeseth (Mv 2. 1aget) og Ole Hammerstrøm (Ltv 2. laget). Sittende: Dag Hodne (Wv 2. laget), Olav Knutsen (leder), Gerard de Bruyn (leder) og Arild Moen (Lv 1. Jaget). 39 styret og i de respektive komiteer, og ikke minst har NJJK stått for arrangementet av en lang rekke stevner og tilstelninger. Spesielt kan det kanskje nevnes at klubbens sommerleire gjennom 5 år – hvor det har vært opptil 240 deltagere enkelte år – har vært uhyre populære. først og fremst på grunn av instruktører av i_nternasjonal klasse – med Olle Edeklev 5. Dan, Sverige, og Kiuoshi Kobayashi 8. Dan, Japans hovedrepresentant i Europa, som de desiderte toppfigurer. Også den finske landslagstrener Jorma Kivinen og den engelske ungdomsinstruktøren Colin Gil bert lå svært høyt i popularitet. Til NJJK's spesielle samlinger forøvrig presser også navnet Peter Barnet fra England seg naturlig fram. 'J'# m KOBAYASHI KIUOSHI Klubben har imidlertid ikke bare markert seg på den aktive siden. De har dekket administrasjonssiden i Norges Judoforbund i vesentlig grad- både i Fra 1972 til1976 utga NJJK et medlemsblad- HAJIME- som ble usedvanlig populært mottatt ikke bare i klubbens egen ll!ec!Jem~masse, men ~gså i stor utstrekning i andre judoklubber i ~org~ – og ikke minst i flere utenlandske klubber. Som eksempel fra bladet tar vi med et utdrag fra nr. 1/76- hvor en av dagens norske dommere skrev følgende artikkel: ter før je_g skulle inn på matta inntraff en merkelig situasjon. Det var det østerriske Røde Kors som kjørte inn en rullestol i hallen – og da skjønte jeg at nervekrigen var i full gang – stakkars japaner. Tiden var inne, og her ~r referatet av kampen- sekund for sekund: l. sekund: Jeg grep tak i Ninomaya uten en mine – og han så på meg med skrå øyer, med tydelig nervøsitet i blikket. 2. sekund: Detta var ikke rare greiene, tenkte jeg, og tro til i en kataguruma. 3. sekund: Jeg kom elegant ned – og tenkte- at nå, nå kommer'n etter. 4. sekund: Han kom ikke, dessverre. S. sekund: Jo, han kommer allikevellog nå tenkte jeg, nå blir det bakkekamp. Jeg gjorde meg klar til å vise'n et par «spesialtriks». 7. sekund: «Matte» – lød stemmen fra mattedommeren – og vi reiste oss opp. 8. sekund: «Hajime», lød stemmen igjen – og vi var igang med kampen igjen. Jeg så på min motstander. Det var tydelig at han hadde strammere «auer», og at nervøsiteten begynte å ta overhånd. 9. sekund: Nå gjelder det, tenkte jegsugde tak i gubben- og tenkte at nå skal du få se hvordan vi masserer motstandere oppe i gamle Norge. 10. sekund: Men- j~g stusset. Var det virkelig en så sterk mann jeg hadde tak i bare for et øyeblikk siden?? 11. sekund: Motstanderen min fikk tydeligvis ny glød, men han hadde nok ikke regnet med den behandlingen jeg hadde tiltenkt ham. 12. sekund: Tre raske sidestepp – og jeg tenkte at nå- nå er jeg kommet virkelig i «siget». 14. sekund: Jeg krøket meg ned – og regnet med å gå dypt inn i angrepet. Jeg kjente han stivna til, og faktisk ikke greide å røre på seg – og langt mindre på meg. 15. sekund: Vel- det er andre som har tatt feil før . . .. og denna gangen var det meg. 16. sekund: Osoto-_gari'n kom, og sammen med den kom det bokstavelig talt en murvegg av en mann, mens jeg for i lufta fortere enn svint. Jasså, tenkte jeg, er det _slik_Wien ser ut fra lufta. dppon» skreik dommer'n på matta, og kampen var over. Jeg takket Ninomaya for kampen, og han på sin side lyste som en sol- han hadde jo fått borteliminert vekk sin aller farligste konkurrent. Men det er jo ergelig med sånne partiske dommere – for jeg ledet da litt???? 6. sekund: Nei, han var nok ikke interessert. Han hadde nok sikkert fått informasjoner om mine bakkekampbravader av sin leder, tenkte jeg. 13. sekund: Jeg dro litt i gien hans, og lurte faktisk på om den kanskje var limt på'n. Et svensk judoblad sakset artikkelen, og føyde til at «bara en norrmann kan få så mycket ut av en kvart minut». Et særsyn ved klubb-bladet var den fine billeddekningen. Et eksempel på et «samkjørt» fototeam er ovenstående 2 bilder fra landskampen mot Island i 1974. Bildene er tatt på eksakt samme tidspunkt, men fra stikk motsatte vinkler. Venstre bilde tyder på ippon?? , mens høyre bilde viser hvorfor det bare ble dømt koka!! Verdensmestern's møte med meg! sekund for sekund AV ARILD BERG Det var i de dager i oktober 1975 at jeg fikk oppleve noe som ikke alle judokas får oppleve – nemlig det å være deltager i et verdensmesterskap i judo. Trekningen ga som resultat at første kamp i Åpen klasse skulle gå mellom verdensmesteren fra 1973 Ninomaya fra Japan ….. og meg- fra Norge. Det er vel unødvendig å si at trekningen gjorde sitt til at nervene – og da spesielt de som satt i mageregionen begynte å snu og vrenge på seg på en -40 litt merkelig måte, slik at jeg pr. omgående av mine norske «vennen ble døpt «Toalettinspektørem . Kampdagsmorgenen opprant med sol og sang over Wien, hvor mesterskapet gikk, og jeg hadde selvsagt sovet som en «steim hele natta. Inntrykkene for den nær forestående kampen strømmet imidlertid ganske snati på igjen, og det var nok ikke noen særlig «munter» kar som troppet opp ved frokostbordet, nei. Og så alle de gode rådene da! Det var utrolig hvor mange teoretisk glimrende ideer som ble gitt på hvordan «gamlemester'n» skulle slåes, men det var tydeligvis svært få som bekytpret seg over at det var jeg – som skulle overføre de teoretiske ideene til praksis. Etter registrering og frokost dro vi ut til «Stadthalle». Jeg startet opp med oppvarmingen med en gang, og etter en tid begynte svetten å sile. Å jo, her skulle nok japaneren få klar beskjed om hvor Norge lå på kartet. Tre minut- -41 forøvrig – gjennom aktiv og administrativ virksomhet i aller høyeste grad levet opp til sin formålsparagraf nr. 1: «• ••• å arbeide for forståelsen og utbredelsen av judo og jiu jitsu som rene amatøridretter i Norge.» Og_dermed kan klubben med god Ja, så er det trening igjen da!! En annen billedserie – fra sommerleiren 1976 – hvor hovedinstruktør Kobayashi får med seg en av tungvekterne til dagens formiddagstrening. Det er naturligvis ikke til å unngå, at klubben gjennom sine 20 første år har hatt en rekke medlemmer og personer som har markert seg – både p å aktiv og administrativ side. Det er selvsagt umulig å trekke fram alle de navn som i den anledning bør nevnes, men det er et faktum at 4 h ar blitt æresmedlemmer for sin innsats for judo – nemlig Henrik Lundh, Torkel Sauer, Olav Knutsen og Gunnar Foss. I tillegg har klubben en spesiell æresbevisning – «Det gylne knebelte»- som gis til personer både i og utenfor klubben- og som har gjort en fremragende innsats for NJJK og derigjennom også for norsk judo som samvittighet – og ikke minst etter dyktig forarbeide- flytte inn i nye lokaler på Haugerud i desember 1980, en usedvanlig fin og velfot}jent takk fra Oslo kommune til Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb for en æ rerik innsats for norsk ungdom generelt og for norsk judo spesielt- gjennom 20 år. Siste bragd av 20-årsjubilanten var avviklingen av Landsstevnet 1980 for ungdom gutter med hele 299 deltagere – det hit!il Norges største judostevne -med 4 kamparealer. Hva??? Trening- nå midt l frokosten?? helhet. Følgende har fått æresbevisningen «Det gylne knebelte»: Sam Melberg, Robert Marchant, Olle Edeklev, Øivinn Tveter, Erik «Lillegutt» Haugen, Dag Hodne, Per A. Eliassen og Henrik Lundh. Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb har i sannhet – både gjennom de ovenfor nevnte navn – og gjennom en lang rekke trofaste og dyktige medarbeidere Endel av deltagerne på sommerleiren 1977 i Svelvik. Resultatliste NM-judo damer 1980 – – – o g hva var det noen sa?? Forbrødring- eller var det kanskje forsøstring?? -12 Vektklasse under 52 kg: l. Kristin Øygarden , Marienlyst JC 2. Line Bergene, Sandefjord JK 3. Anne B. Svendsen, Vennesla JK 3. Mona Pedersen, Sarpsborg JK Vektklasse under 61 kg: l. Heidi Andersen, Norsk Judo og Jiu-Jitsu klubb 2. Gro Walde, Norsk Judo og Jiu-Jitsu klubb 3. Mich. Badetischer, KSI 3. Siren Strømme. Bergen JK Vektklasse under 56 kg: l . Liv Johnsen. Ås JK 2. Ha nne E. Mi.iller. Marienlyst JC 3. Gerd Nyjordet. Trondheim JK 3. Solveig Ek. Trondheim JK Vektklasse under 66 kg: l. Inge r L. Solheim . Marienlyst JC 2. Kari Nordheim. KSI 3. Hilde Tellefsen. Bergen Stud. ldr.kl. 3. Hilde Hjertnes. Bergen JK Vektklasse 72 kg: l. Åse Hoff, Sofiemyr JK 2. Anita Frog, l ppon JK 3. Anita Kop, Sandefjord JK 3. Gry Alexandersen, KSI Kongepokalen ble utdelt i klassen inntil 66 kg og gikk til Inger Lise Solheim. -13 Det all-Japanske mesterskap Fotos : Arthur Tansley Reportasje: John Robertson Oversettelse: Kjell Salling – Det var omtrent 12 000 tilskuere som så den all-japanske mester Yasuhiro Yamashita vinne sin fjerde tittel i Nippon Budokan Hall den 29. april i årpå keiserens fødselsdag som også er en nasjonal fridag i Japan. Det var første gang at en og samme person vant dette mesterskap for fjerde år på rad. 36 av Japans beste judoutøvere kjempet om den ettertraktede tittel. I kvartfinalene slo Matsui (4. Dan) Tsudata (5. Dan) med Haraigoshi etter l minutt og 59 sekunder. Yamashita (5. dan) vant over Takagi (6. dan) ved Yuseigachi. Kawahara (6. dan) vant over Kurihara (3. dan) og Endo vant over Kase (4. dan) også ved Yuseigachi (=full tid). ·- Semifinalene var temmelig kjedelige uten noen særlig pågang. Både Yamashita og Matsui forsøkte å kaste hverandre, men ingen av dem var heldige. Kampen gikk tiden ut, og Yamashita ble tildelt seieren, Yuseigachi. I den andre semifinalen klarte Endo å holde Kawahara fast med Kesagatame etter 3 minutter og 59 sekunder. Alle semifinalene h adde en kamptid på 8 minutter. 10 minutters finalen mellom Yamashita og Endo ble dømt av Yoshimi Ozawa, 8. dan. Etter 35 sekunder forsøkte Endo å angripe med Hidari seoinage. Yamashita blokerte Endos forsøk, sistnevnte mistet balansen og falt. Yamashita var ikke sen om å gripe sjansen, han hoppet på Endo og holdt ham fast i Yokoshihogatame. I løpet av to minutter og 2 sekunder var kampen unnagjort og Yamashita var all-japansk mester for 4. gang. Kase får Waza-arl mot Cblnen. Matsul kaster Komota med Haral Gosbl. Sblbata angriper Sblrase. Mattedommer: Osawa. Matsui scorer lppon l kampen mot Hlrata. -· – Yamashlta angriper Yamamoto med Okuri eri Jlme. – Mattedommer: Hasblmoto. ——- lsao lnokuma (7. dan) og all-japansk mester i 1967 og i 1969, uttalte at Yamashita for tida er den sterkeste judoka i Japan og at han ikke har noen rivaler i øyeblikket. Yamashita er 22 år gammel, og lnokuma er hans trener ved Tokai-universitetet. Inokuma slo også fast at Yamashita har en meget god selvbeherskelse både under trening og i konkurra nser. Han uttalte videre at ingen av utøverne hadde vært særlig raske i sine angrep, de var alle overvektige. Gjennomsnittsvekten på de 36 deltakere var 103 kg. Endo hevdet før kampen at hans kondisjon i de siste to år ikke hadde vært på topp, men at han nå følte seg i meget god form. Det ville være en god test for ham å forsøke seg på Yamashita. Han hadde observert kampen mellom Yamashita og Matsui som gikk full tid. Endo hadde bestemt seg for å angripe raskt. Han lot ikke Yamashita få sin Hidari Kumite og angrep med Hidari (venstre) seoi-nage etter 35 sekunder, skjønt h an er høyrehendt. Endo antok at ingen ville tro at han ville bruke et venstrekast, men han var uheldig. Hans venstrekast er ikke så hurtige som hans høyrekast , og han falt. Yamashita var strålende glad over å ha vunnet dette mesterskap for 4. gang, – noe uventet siden han selv mente at hans tekniske ferdighet utgjorde kun 70 % av full kapasitet. Han var litt skuffet over å vinne ved Hanteigashi (dommeravgjørelse etter full tid) over Takagi og Matsui. De angrep ikke og ble tildelt Shido. Yamashito ville ha likt å vinne på lppon. Endo og Yamashita har møtt hverandre i finalen i det all-japanske mesterskap i siste to år på rad. Yamashita vant tungvektsmestertittelen og Endo vant åpen klasse i Paris ved siste verdensmesterskap. Kase angriper Cblnen. Mattedommer: Matsusblta. -1 5 16 Yamasblta bar ber fått Masakll en trengt posisjon. Surnlyukl Kotanl, 9. Dan som torl og Yoshlbaru Sato, 7. Dan som uke i Koshikl no kata. Kase kastes ut av matten. Her ser vil første rekke: Yamashlta, Endo, Matsul og Kawabara. Kase angriper Endo. l bakgrunnen, ringside, ser vi flere kjente ansikter, bl. a. dr. Matsumae, president i den lntemasjonalejudoføderasjon. Yamashlta får ber overtaket på Masakl. ~·· ;;";,….- . ···-"""~ Yamashita som all-japansk mester. Endo og Y am as hita i finalen. Arthur Tansley, Internasjonal fotograf med spesialfelt: martlal arts. -16 ~ Yoshinori Takeucbl 7. Dan som torl og Kosbl Onozawa 6. Dan som uke i nage-no-kata. Ved de store konkurranser avholdes alltid oppvisning l kata av høyt gradertejudokas. -l / Eneimportør for Norge: HEIJDEN SPORT & IMPORT VOLDGATA 21· 2000 LILLESTRØM TELEFON : (02) 71 31 25 · 71 34 11 JUDO·UTS MA TSURU DRAKTER, BESKYTTERE, SAMT ANNET JUDOUTSTYR —–SPESIALTILBUD—Jeg bestiller: … .. … stk. … . .. .. stk. . .. … .. stk. .. .. . … stk. .. ….. . stk. …… .. stk. Bøker: Judo in Action, Throwing Techniques … .. …. …. .. Judo in Action, Grappling Techniques … …. .. …. .. Ulustrated Kodokan Judo .. .. . .. . ………….. . . . . . Vital Judo Grappling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vital Judo Throwing ………………… .. . . … …. Best Judo ……. …. .. .. …… ……. å kr. 26,å kr. 26,å kr. 155,å kr. 98,å kr. 98,å kr. 139,- …. …. stk. Judoveske (med påtrykk og i de norske farger) ……. å kr. 85,. . . . .. . . stk. T-shirts (påtrykt Judo Norge) … . .. .. . .. . . .. .. .. ….. å kr. 36,.. … . .. stk. Risstrå sandaler o m/kryssbånd str. 10-11-12-13 … . …… . .. .. .. å kr. 30,0 m/tå-båndstr.4-5-6-7-8-9-10-11-12 … … . … … å kr. 30,- · O i sort skumplast m/rødt kryssbånd (kryssav) str. 9 1h-10-10 1/2.-11-1n2 …… . …. . . . …. … å kr. 30,Navn: ……. ……. … . …… …. … .. …. … ….. ……….. .. . …… . Adr.: …………. …. ….. .. . . … Postnr./sted: . . ……… …… …… .. . Tlf.: ………………. .. ……. . Bestillingsdato: .. ………… .. ……. . CENTRAL TRYKKERIET" SARPSBORG Varene sendes l oppkrav. Porto kommer l tillegg.