Judoinfo.no

NORSK Nr. I – I979 UDO VI KAN Gl DEG DE BESTE TILBUD • • • på drakter, beskyttere og ellers alt nødvendig utstyr til JUDOTRENING. Vår illustrerte katalog med prisliste sendes mot innsendelse av kr. 2,00 i frimerker. ~~(!}al1]Q~ Europas ledende produsent og le veran dør av budoartik l er . INNHOLD: FORSIDEN viser en eldre j udolærer som blir utsatt for angrep. Motivet er hentet fra Tokyo ca . 1850. Den gamle judolærer hadde hørt rykter om at det i en bestemt bydel forekom nattlige angrep på fredel ige borgere. Han bestemte seg for å få slutt på uvesenet og i forkledning spaserte han en natt i det aktuelle område. Plutselig ble han omfavnet bakfra og var nær kastet overende. Han senket øyeblikkelig kroppen. kom seg løs fra angriperens armer, og avleverte et kraftig albuestøt mot angriperens mellomgulv. Han så deretter angriperen falle overende bevisstløs og kom seg hjem uten at noen hadde observert ham. Dagen etter kom en av hans elever og fo rtalte: •leg har i en tid kastet en del personer overende for å kontrollere mine egne ferdigheter. Sist natt så jeg en eldre mann komme famle nde, jeg omfavnet ham bakfra og forsøkte å kaste ham, men jeg fikk som svar et kraftig albuestøt i maven som gjorde meg bevisstløs. Jeg ville sikkert ha blitt drept om jeg ikke hadde hatt mitt messingspeil på brystet.• Den gamle judolærer refset eleven for hans oppførsel uten å gi seg til kjenne, og han ba ham om a ldri å innlate seg på slike dumheter igjen. SIDE Presidenten har ordet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Paris-tur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 6 Besøk fra Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbundsgradering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Trenerkurs i Østfold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 WirmachenJudo…………………………. 8 Vektklassebetegnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Jiu-Jitsu, fra Allers 1905. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Budo Bond Nederland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Teknisk forbundsgradering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Norge rundt. ……. , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 13 En medisinsk undersøkelse av kvelning i judo . . . . . . . . Stevneresultater . . . . . . . . . . . . . . 17, 18, 19, 20, 21, 24, 25 21 Jigoro Kano Cup. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste, judo-uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Budo-Jexikon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 23 Dangradenes benevnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livvakt… ……………………… . ……… 23 Fra japanernes oppvisning i Turnhallen . . . . . . . . . . . . . 25 Terminliste… . . . …………………… . .. … 26 27 Treningssamling i Drammen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Heder til to franske judokas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Notater om noen judopublikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Japansk besøk hos Marienlyst…. . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Møte med Kiyoshi Kobayashi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 36 NM herrer senior 1979. …… …. . . …… . …. . .. 37 Nye regler kan gi mindre defensiv judo . . . . . . . . . . . . . . NM piker, damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Judo i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Nye aldersbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Treningssamling i Østfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 AGENTUR FOR NORGE: Stoff til NORSK JUDO's novemberu tgave må være sendt redaktøren innen IS. oktober. UTSTYR FOR JUDO- KARATE-JIU-JITSU-AIK IDO – KENDO BOKS 7 12 1 – HOMAN SBYE N- OS LO 3 TLF. (02) 379780 – (02) 102617 – (02) 705467 2 Norsk Judo utgis av Norges Judoforbund. Dette nummer sendes gratis til klubbene i et antall som svarer til registrerte medlemmer. Bladet utkommer to ganger årlig, mars og november. Abonnement kr. 30.- pr. år. I styret for NORSK JUDO: Rune Neraal og Kjell SaUing. Redaktør og forretningsfører: Kjell SaUing. Redaksjonens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valaslqold. Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.25.03973. Ettertrykk kun etter avtale med redaktøren. 3 FORMANNSORD Den 31. mars og l. april avholdes Norges Judoforbunds årsting på Randsvangen. Arstinget er forbundets høyeste myndighet, og vedtakene som fattes her er avgjørende for hvordan judosporten skal utvikle seg videre. Når status quo hvert år gjøres opp og linjene fremover skal trekker, er det imidlertid lite interessant å lytte til krav og forslag som det overlates tU andre å utføre. Hverken festtaler eller kritikk har noen som helst praktisk betydning hvis ikke den enkelte meningsbryter aktivt er villig til å påta seg konkrete arbeidsoppgaver. Styret har skissert opp et handlingsprogram for 1979/90, og vi skal her kort nevne noen av punktene: – Arbeidet med den nye utdanningsmodellen er påbegynt og skal føres ut til alle leddene som et tilbud til utøverne. Rune Neraal TUR De fleste har nok på terminlisten sett at det står treningsleir i Paris i tidsrommet 15.-20. januar. Dette er en treningsleir som de færreste vet noe særlig om, og jeg vil derfor fortelle litt om den og litt om landslagets tur dit. Leiren arrangeres av EJU og det franske judoforbundet i fellesskap. Alle EJU-tilsluttede forbund inviteres til å delta med sine landslagsfolk, og så deltar franskmennene med ca. 1/2 av alle deltagerne. – Ledelsen av landslaget må styrkes. Det er ingen hemmelighet at avstanden til internasjonalt elitenivå er betenkelig stor. – Kretsapparatet må styrkes og utbygges. Dette er et verdifullt apparat for regionale aktiviteter og nyetablering av klubber. Vi kan nevne at det allerede er tilsatt to kretstrenere, og det vil innen få år neppe være noen tilfeldighet hvor i landet judoen har størst utvikling. – Judo som valgfag i skolen er et realistisk mål innen overskuelig fremtid. Som et ledd i dette arbeidet foreslår styret opprettelsen av flere nye komiteer, bl.a. komiteer for Barn & Ungdom, for Utdanning & Instruksjon, og for TRIMaktiviteter. Til disse komiteene skal det finnes medlemmer. Medlemmene i en komite kan med fordel komme fra samme distrikt. Det skal dessuten velges endel nye medlemmer til bestående komiteer og til styret. Det bør bli slutt på talene for galleriet. Den som føler seg meningsberettiget på tinget bør. også vite å fylle disse vervene. 4 PARIS Man trener, bor og spiser på den franske idrettshøyskolen som ligger i utkanten av Paris, i Bois de Vincennes. Treningen består kun av randori, det er altså ingen instruksjon, og man trener 2 økter hver dag. I år deltok franske, engelske, tyske, japanske, belgiske, nederlandske, luxenbourgske, danske, svenske og norske utøvere. Fra Norge deltok følgende: Inge Jarl Clausen, Per Hagen, Eilif Handeland, Oddvar Hellan, Arne Henriksen, Axel Hopstock, Kent W esterby, Tom Inge Ørner og Geir Åstorp. Som dere vel husker var det ikke helt normale værforhold i Nord-Europa rundt nyttår og i januar. Det var kaldt og det snødde mye. På veien nedover hadde vi av og til følelsen av at vi var på vei til en nordpol og ikke til en metropol, der vi bakset oss frem gjennom snestorm nede i Belgia. Det ble klart og entydig vist for oss at belgiere ikke er noe særlig rutinerte vinterkjørere. Bilene fylte veikantene (-grøftene) omtrent som stabbestener gjør det her hjemme. Vel fremme var det 3 timer randori hver dag. Vi klarte oss stort sett bra, og fikk trent både kast-teknikk og fall-teknikk. Enkelte prøvde seg litt på utelivet et par kvelder, men det skar seg visst. Det er ikke så veldig lett å ferdes i Paris hvis man ikke kan noe særlig fransk. Franskmenn/ -kvinner har som kjent ikke akseptert at noe annet sprog skal kunne kalles et verdenssprog., og de snakker derfor kun sitt morsmål. Svenskene ligger langt foran oss på landslagsplan. De har et par år siktet seg inn på deltagelse i Tournai de Paris – et eksklusivt stevne som går hvert år umiddelbart før treningsleiren (deltagelse skjer kun efter individ uelle invitasjoner). De stilte derfor opp i en treningslandskamp mot Frankrikes B-lag. Alle de 12 svenskene gikk kamp, og resultatet ble 8–4 til Frankrike. Med andre ord – det er langt frem til Europa-toppen. Wolfgang Biedron vant riktignok – ikke uventet. Han kastet en nydelig Ippon efter å ha ligget under med wasaari. På hjemturen bestemte vi oss for å kjøre direkte opp til Kiel (uten overnatting) for dermed å kunne få en fin kveld på byen som avslutning på turen. Vi kjørte uten pause hele dagen (100 mil på tildels vinterføre – med sommerdekk) bare for å oppdage at Kiel var en nokså kjedelig og iskald by. Ikke desto mindre – hjem kom vi alle sammen. Axel 5 ~kfraJapan Trenerkurs i Østfold Mottakelse i den japanske ambassade Foto: Haakon HaUingstad. Østfold judoutvalg arrangerte 27., 28. jan. og 3. febr. et kurs for I anledning besøk av det japanske trenerteam arrangerte den japanske ambassadør i Oslo, Akira Yoshioka, en mottakelse i sin residens i Dalsveien 36, onsdag den 7. februar. Til stede ved mottakelsen var en rekke representanter for Norges Judoforbund, Norges Idrettsforbund, Oslo Park- og Idrettsutvalg samt representanter for pressen, alt ca. 30 personer. De fremmøtte fikk anledning til å Oppvisning av japansk trenerteam Fredag den 9. februar arrangerte Norges Judoforbund en oppvisning i Turnhallen i Oslo der det japanske trenerteam var deltakere. Disse besto av: Isamu Sonoda, 6. dan (VM + OLmester), Nobuhiro Sato, 6. dan, Makoto Sato, 6. dan og Kazuaki Sakaguchi, 3. dan. Fra norsk side deltok Per Hagen og Tom Ørner i oppvisningen. Judoforbundets president, Rune Neraal, presenterte først det japanske trenerteam og ønsket de frammøtte tilskuere velkommen. Vi fikk først se en demonstrasjon av nage-no-kata og deretter kime-no-kata som er en gammel selvforsvarskata. Deretter overtok nordmennene med løs randori og fikk anledning til å demonstrere en rekke kast. Hagen og Ørner fikk så anledning til å gå randori med japanerne, og det var ikke fritt for annet enn at de ble kastet noen ganger. Japanerne avsluttet så demonstrasjonen med uchi-komi, innganger, av en særdeles kraftfull karakter. hilse på de japanske trenere og ellers mange fra dert japanske koloni i Oslo. Under mottakelsen ble det vist fram en meget interessant judofilm i farger. Kommentarene var talt inn på engelsk. Informasjonsavdelingen ved ambassaden meddelte at filmen kunne lånes ut til judoklubber. Judoforbundets president, Rune Neraal, takket som avslutning den japanske ambassadør for det hyggelige arrangement og uttalte håp om at besøket ville bringe inspirasjon og impulser til norske judokas. Kiri-komi i kime-no-kata. Kj. S. Foto: Haakon HaUingstad. «blivende instruktøren. Meningen var å gi en innføring i emner som tas opp på A- og B-kurs, og å gi deltakerne lyst til å utdanne seg som trenere. Første helg ble det undervist i anatomi, treningslære/-ledelse. En innføring i idrettsskader og taping hørte også med. Norges Idrettsforbunds emnehefter ble brukt. Andre helga var deltakerne i dojoen og så på forskjellige treningsformer og fikk demonstrert og prøvd ulike måter å trene teknikk på for nybegynnere. Kurslederne prøvde så godt de kunne å friste fram noen kritikk, men det endte opp med at de måtte ty til sjølkritikk. Deltakerne var meget godt fornøyd med kurset som de fant lærerikt. Hele 23 personer møtte opp, og det må sies å være god respons fra de tre klubbene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. Nå er det bare å håpe at de vil fortsette på andre kurs, for trenere er mangelvare rundt om i klubbene. Kurslederne Tore Willy Adamsen og Kjell Arne Kristiansen ble etter endt kurs overrakt hvert sitt prektige ek· semplar av Illustrated Kodokan Judo fra Kjell Salling på vegne av Østfold Judoutvalg. Kanskje slike små kurs kan være en ide for andre utvalg også? Det er ganske sikkert flere lokale kapasiteter som burde kunne ta initiativet til noe slikt. Kursets kostnad ble kr. 1500.- herav dekket Østfold Idrettskrets kr. 750.-. De to sistnevnte programposter syntes å tiltrekke seg størst oppmerksomhet og falt vel best i tilskuernes smak. Hele oppvisningen var unnagjort på 112 time og man hadde nok ønsket at innsatsen både fra japansk og norsk side hadde vært noe bredere. Den japanske ambassadør overvar demonstr asjonen. Likeledes var to av judoforbundets ær esmedlemmer. H enrik Lundh og Torkel Sauer, tilstede. Oppvisningen ble fulgt av interesserte tilskuere. 6 Kj. S. Forbundsgradering Ved ekstraordinær toroundsgradering 25.11. 78 i Oslo ble følgende gradert til l kyu: Tore Berg, MJC Giert Clause n, MJC Arn e Henriksen, MJC Erik Henriksen, MJC P.•; r Hagen, MJC Morten N. Hirre, MJC Rune Sundland, NJJK Ved ordinær forbundsgradering 9. 12. i Oslo ble følgende gradert: l Dan Tom Denne, NJJK l Kyu John Berg, NJJK Eivtnd Solheim, OSI Hans Sveen. OSI Rolf Østrem, OSI Ved avslutningen av kurset var flere av deltakerne interessert i å vite om kurset gav trenerkompetanse. Kurslederne kunne bare opplyse at de ville ta kontakt med Norges Judoforbund med henblikk på å få dette godkjent som emnekurs. I denne forbindelse kan nevnes at Østfold Judo utvalg har til hensikt å avholde flere emnekurs, men foreløpig savner man direktiver fra judoforbundet om pensum. Dersom utvalg og kretser skal få konkrete arbeidsoppgaver, bør arbeidet med den nye utdanningsmodellen prioriteres meget sterkt. 7 WIR MAæEN JUDO RICCARDO BONFRANCHI ULRICH KLOCKE FALKEN VERLAG 1978 En sitter ofte med det inntrykket at noe må være galt ett eller annet sted. På treninga i klubben kastes det med den største selvfølge, men i randori og konkurranser blir det hele et konglomerat av uhensiktsmessige bevegelser og umotiverte angrep. Hva er feil? Svaret er gitt av bl.a. tyskerne Dietrich og Herrmann. Disse satte isolerte teknikker i en helhetlig sammenheng og ga med tysk grundighet en rekke handlingsstrategier ut fra bestemte situasjoner. Nå ble dette systemet for komplisert for å lære barn og unge, og dette har da Richardo Bonfranchi og Ulrich Klocke prøvd å bøte på. Den førstnevnte er fagsportslærer i judo, og går for å være ekspert på judo for barn og handikappede. Har bl.a. vært sveitsisk juniormester. Klocke var to år judolærer ved den tyske sportshøgskolen, og er utdannet pedagog. Tegneren heter Peter Raab, tysk mester flere ganger. De har med ( Wir machen JudO» tatt utgangspunkt i den kjennsgjerning at judo består av aksjoner og reaksjoner. Etter deres mening har barn (vi skulle tro også videre opp gjennom alderstrinnene) lært sterkt isolerte aksjoner uten å sette disse i en funksjonell sammenheng. En aksjon er avhengig av den forutgående og den påfølgende situasjon. I seg sjøl blir dette nødvendigvis svært komplisert med alle de muligheter som vil åpne seg i praksis. Forfatterne har derfor valgt ut et forenklet system med grunnideen intakt. De tar utgangspunkt i en kasteteknikk. Første mulighet er å kaste lppon. Blir ikke kastet vellykket har tori en annen sjanse: Oppfølgingsteknikk (Teilerfolg) Uke har også to muligheter: Unnvike eller blokkere. 2 1 1 Jupp går ikke skikkelig inn, og Jutta sklir av hofta, men går på rygg. Jupp følger opp DIREKTE med en hon-kesa-gatame. De to underste bildene viser hvordan Jutta kan frigjøre seg. 1l 1 Her er en skjematisk billedoversikt over de neste sidene. Utgangspunktet er Ogoshi, og pilene viser til ulike muligheter. 8 Jutta unnviker angrepet 0-goshi, går ut til siden . Jupp følger bare etter Jutta og kaster haral-goshi. En a nnen utvei er at Jutta kan kontrere med U-goshi til venstre. 9 Boka behandler ti utgangsteknikker, og er bygd opp som følger: Først et beskrivende skjema, og illustrasjon av d ette på neste side. (NB. Et pedagogisk gullegg: Disse to sidene danner selvfølgelig ei «dobbelside, dvs. en slipper å bla om.) Deretter følger presentasjon over flere bilder av hovedteknikken med fallteknikk. Videre får oppfølging, unnviking og blokkering hver sin side med bilder. Hver side er forsynt med lettfattelig tekst nederst. Som leserne kan konstatere er tegningene av hovedpersonene Jupp og Jutta fantastiske og instruktive i sin enkelhet. Boka har bakerst en lett oversikt over dommeruttrykk fg regler. Den avslutter med graderingskrav. Til slutt må det være tillatt å komme med et dristig nyttårsønske: Enn om forbundet undersøkte mulighetene for å få oversatt dette lille praktverket til norsk? (OBS. Med forbundets EGNE graderingskrav bak). Boka vil kunne bli et verdifullt tillegg i bestrebelsene for å høyne nivået rundt om i klubbene, og kanskje løsne et skred av AHA-opplevelser. At behovet for lettfattelig judolitteratur er tilstede bør ingen tvile på. KAK. Fra Allers for 1905 J u En Dag for omtrent et halvt Snes Aar siden strømmede en Mængde Mænd og Kvinder, klædte i straalende Kimonos, ind i et af de militære Gymnasier i Tokio. Det var en stor Festdag, og den vil blive optegnet i de japanske Aarb Øger med Bogstaver af Guld; thi paa den blev en gammel, national Idræt fremv ist og ligesom gjenfØdt. Mikadoen havde befalet at Tokios mest berømte Bryder skulde prøve Kræ fter m ed en liden Mand , som var opøvet i en ny Brydekunst. Folk kjendte kun m e ge t lidet til denne nye Kunst; det eneste d e vidste var, at de n kaldtes jiu-jitsu, og at den i gamle Dage havde været øvet af samurai 'erne, d. v. s . de arvelige militære Klasser og d en gamle Adel; selv Kvinderne var bleven øvet i jiu-jitsu, og den havde gjort dem ligesaa b erømt e som d eres Mænd. Nogle t a lte om d enne Kunst som en magisk H emmelighed, som k u nde gjøre den svage jev nbyrdig med den sterke, andr e sagd e , a t den var ganske glemt, fordi den i mange Aar slet ikke havde været øvet ; men at Mikadoen ønsk ede at faa den gje noplivet, fordi h an v ilde, at d e n skuld e fortræ nge o g træde istedetfor den nationale Bryde -Sport. De r blev Dødstilhed i h el e d e t store Rum , da den b erømteste Bryder i Tokio traadte ind paa Arenaen. H a n var e n smukt b ygget Mand, det kunde enhver se ved fØrs te Øiekast, og efter j apanske Forhold var han derhos en r en Kj æ mpe. Han var ganske forskjellig fra sin Modstander; af Høide var han idetmins te en Fod kortere , og hans Armes Mus kler v-ar som et Barns i Sammenligning med Bryderens. Alles Øyne v endte sig nysgjerrig mod ham. Ha n var en rask Fyr at se til, denne J a paner, liden ganske vist efter en europeisk Maalestok, men efter japansk af MiddelhØide. D er var et kj ;;ekt og aar va agent Udtryk i hans Ansigt, og enhver af hans Bevægelser var vidunderlig hurtig og smidig. Signalet blev givet, og Øieblikkelig styrtede T okios Champion, hele Hovedstadens Afgud, frem. Ogsaa hans Bevægelser var meget hurtige, og han var iforveien bestemt paa at tage sin Modstander v ed Overrumpling. Dette lod o gsaa til at skulde lykkes; thi i det næs te Øieblikk s prællede den lille Mand i den mægtige Modstanders Arme . Ialt var der gaaet fem Sekunder, siden Signalet blev givet, og i den Tid havde Tokios Champion kastet sin lille Modstander baglængs i Jorden. Der opstod nu det v ildeste Røre og den mest støiende Jubel inde i Gymnasiet. Nogl e faa Øieblikke fØr havde Tils kuerne frygt et, at deres nationale Sport skulde komme tilkort overfor d en nye ldræt, som blev k a ldt jiujits u; men nu var denne Frygt som blæst bort. Endnu e t S ekun d , og Championen vild e have v undet i første Omgang. Men plutselig forstummede Jubelen; thi opp e paa Arenaen var der s k eet n oget a ldeles uvente t – utroligt. Ved et eller a ndet gaadefuldt Midde l h avde d en lille J apaner gjort den vældige Kjæmpe magtesløs. Jiu-jitsu havde vundet sin fØrste Triumf. Re~Iinjer for kandidater til teknisk forbmukgradering Jutta blokkerer ved å sette seg nedpå. Jupp bøyer bare enda mer i knærne, drar Jutta oppå seg, og kaster Tsuri·goshi (med tak i beltet!) En annen følge av blokkeringen er at Jutta bøyer seg dypt ned, strekker opp og skyter hofta fram og kaster Ushiro-goshi. Vektld~tegnelser av 15.12.1978 HF-kongressen i London 9. desember -78 besluttet å gi de sju vanlige vektklassene følgende navn: + 60 kg = extra light weight +65 kg = half light weight + 71 k g = light + 78 kg = half midd le weight + 86 kg = midd le weight + 95 kg = half heavy weight + 95 kg = heavy weight lO Representantene for de nordiske land som var tilstede ble enige om å bruke følgende navn i nordisk sam menheng: +60 kg = lett fjærvekt +65 kg = fjærvekt + 71 kg = lettvekt + 78 kg = weltervekt + 86 kg = mellomvekt + 95 kg = lett tungvekt + 95 kg = tungvekt I tillegg kommer åpen klasse (hvor det ikke er noen vektgrense). Vi anmoder alle stevnear rangører å benytte disse vektklassebetegnelsene heretter. For NJF Hans Petter And reassen kon sulent l. Norges Judoforbund avholder minst to offisielle graderinger pr. år, va nligvis i siste d el av mai, og siste d el av november. 2. Efter kunngjøring av dato, må påmelding sendes TK på eget skjema innen fastsatt frist. 3. Alle kandidater må selv sørge for en partn er (uke). 4. Når det gjelder kata, m å kandidater vise kata både som tori og uke. Partner må derfor velges derefter. 5. ijver ka ndidat skal medbrin ge en liste over valgte teknikker som er aktuelle. Antallet teknikker m å være overensstemmende med det anta JI som kreves til angjeldende beltegrad. Dog bør kand idate ne ha alternative teknikker i hve r gruppe, dersom noen av de viste teknikker ikke tilfredsstiller grad eringskommisjonens krav. D ette for å gi en utvidet mulighet til å fyJle minstekravet til antaJI teknikker. 6. Kandidatene må medbringe gyldig judopass, og kvittering for inn betalt graderingsavgift dersom slik skal betales. 7. Det er i graderingskravene stilt en rekke rene k vantitetskrav. Det må derfor understrekes at det legges betydelig vekt på at kand id aten også viser forståelse i bruk av teknikkene. Således er det viktig at kastteknikker vises i fri bevegelse, kand idater m å vise at hun/ han behersker teknikker i ulike bevegelsesform er og fra ulike posisjoner i forhold til partneren. Markering av balansebrudd ansees Norske judokas inviteres til deltakelse i den 25 . internasjonale sommerleir i Papendal, Holland. BUDOBOND NEDERLAND W e have the pleasure to in vite you to participate in the 25th INTERNATIONAL JUDO SUMMERSCHOOL, which will take place in the week from 14. till 21. July 1979 at the National Sportcentre (PAPENDAL~ . near Arnhem, Holland. This year we a.o. have invited for instruction: Tokio Hirano VIII, Wim Boersma VII, Wim Ruska VI, Wolfgang Hofmann VI and Peter Snijeders V. The price for this summerschool is : Dfl. 395.- (for single room), Dfl. 375.- (for dormitories), Dfl. 345.- (for the camping place). Prepayment is only possible by remittance on our bank, Algemene Bank Nederland, Den Haag, account nr. 51.51.11.651. All payments should bear the reference: B.B.N. Summerschool 1979 and the name(s) of the judoka(s) concerned. ONLY SUBSCRIPTION AND PREPAYMENT IS RESERVATION. Participation is possible for judokas of 17 years and older who must have 2nd kyu at !east. som viktig. Videre må det innen alle teknikkgrupper vises teknikker både til h øyre og venstre. Bakketeknikker må vises slik bevegelse at det er tydelig at den teknikk det spørres efter er anvend elig i situasjonen. 8. Det er ikke nød vendig å fo rkl are seg muntlig medmindre det stiJles spørsmål. 9. Det forutsettes at alle som fremstiller seg til gradering har forbered t seg efter beste evne. TK vil i aJle fall prøve å legge d en praktiske prøven slik til rette at d et vil gi kandidatene best mu lig sjanse for å bestå prøven. Rud , 8. november 1978 for Teknisk kom ite Axel Hopstock jr. 11 Fra Kodakans arkiv ftORGE RUnDT En ntedisinsk mtdersøkelse av kvelning i Judo (Physiological Studies on «Choking» in Judo) VED ØRN TERJE FOSS VED KJELL ARNE KRISTIANSEN 250 kamper med 210 d eltakere fordelt på 11 vektklasser som Igjen resulterte i 43 medaljevinnere. Dette var de store tall for det fjerde gutte-NM som NJJK arrangerte i Haugerudhallen i Oslo. Danmark vant landskampen mot Norge i oktober. Juniorene våre tapte 2-3, mens damene sørget for revansje. Idrettens kontaktutvalg i Kristiansand spilte inn 1,1 mill. kroner i bingo på ni måneder. Budosør ble tilgodesett med 5000 kroner. Kragerø judoklubb får ikke lenger trene i byens idrettshall på mandager, m en er blitt forvist til grendahu set på fredager. Samtidig har KIF fått 21 av 38 mulige treningstimer. Hvordan skal da nye idretts interesser overleve?. Vi håper KJK makter å få skikkelig treningstid og -plass. Fire juniorer fra Ippon var på treningsleir i Holland i fjor. Sjefstrener var Hirano 8. Dan og Hellern, W edeler, Brauer og Carlsen medga at de fikk brynt nesa skikkelig under oppholdet. Førstnevnte graderte seg til 1 Kuy, en prestasjon ettersom 50 % stryker. Judogruppa i Hareid melder om stor aktivitet og godt frammøte på treninga. Dårlig matteareal hemmer utviklinga for de 30 medlemmene. Bjarne Bø er formann og Rita Rawe instruktør. KM 78 i Akershus ble noe amputert. Tre av femten lag stilte fordi det var landslagssamling samtidig. Molde judoklubb opplever en my vår» med nybegy nn erkurs som omtrent sprenger den lille salen på Sellanrå skole. Instruk tør Torbjørn Rausand føler mangelen på konkurranser ettersom avstandene begrenser mulighetene t il å d elta i stevner. 12 Norby IL's (Ski) første norgesmester i klubbe ns 31-årige historie heter Liv Johnsen. Hun er 14 år og vant alle fem kam pene i 45-5 l kg klassen under NM for damer i Fredrikstad. KM i Agder bekreftet et meget høyt nivå blant judokas i området. VennesJa og Budosør dominerte, men også de ferske klubbene Arendal og Lillesand bemerket seg. Jentene var i flertall av deltakerne. Av gavedrysset nevnes vandrepokalen i åpen klasse som David Eastwood tok til odel og eie. Kjell Ole Hoddø forteller om økt interesse i Namsos, men klubben sliter med dårlig økonomi. Mattekjøp og lange reiser til stevner og trenerkurs skraper kassa. En har for å skjerpe interesse n tenkt å arrangere månedlige cup-arrangementer. Gjøvik judoklubb søkte i fjor kommunen om et tilskudd på 7500 kroner. Kulturstyret gikk inn for 1000. Det er trange tider for alle ….. Det ser ut til at Scandinavisk Open ble en verdifull PR for sporten vår. TV -sending gjorde sitt til at avisene på lokal- og riksplan kom med forhåndsomtale og fyldige resultater. Et husmorlag på Lillestrøm ønsker å starte med judo, men mangler instruktør. Det skulle vel la seg ordne? (annonse) Ei trist melding: Åsana IL har måttet legge ned judogruppa. Årsaken var manglende interesse, trenerkapasitet og lokale. Haugaland judoklubb med sine 80 medlemmer arrangetie treningssamling i nov. Geir Otterbeck – tidligere norgesmester – var instruktør. Buskerud h ar fått sitt utvalg for judo. Formann er Thor Kirkesæther fra Drammen . NJJK fikk ikke de nødvendige penger til å opprette skikkelige lokaler i kjelleren på Haugerrud skole. Forslaget om å øremerke 500 000 kroner falt med 44 mot 41 stemmer i Oslo bystyre. Det ble imidlertid uttalt at sjøl om pengene ikke ble spesifisert til judolokaler, ville det «ikke volde særlige problem » med å imøtekomme NJJK's ønsker. Vi i Norsk Judo håper inderlig det …. Holmestrand har fått innpass i det gode selskap i og med opprettelsen av judoklubb. Formann er May Elisabeth Gjerstad. Før klubben ble stiftet er det blitt avviklet to kurs i samarbeid med Friundervisningen. Stor deltakelse der eldste deltaker var 60 år. (noen bedre). Innledning Forsøkenes utførelse Dette er et utdrag fra en artikkel skrevet av en forskergruppe på oppdrag fra «Selskapet for vitenskapelige studier av judo» ved Kodokan. Formålet med undersøkelsen var å finne forskjeller mellom de forskjellige shime-wasa-teknikkene, undersøke hvor lenge kvelingen hadde virkning på organismen og hvilke fysiologiske mekanismer som gir bevisstløshet. Dette er av viktighet for å få en virkelig forståelse av judo hvor shime-wasa er en egen teknikkgruppe, og også for å unngå alvorlige skader etter en skikkelig kveling. Y. Matsumoto (6. dan) utførte teknikkene på fem forsøkspersoner (3.–4. dan), og tre teknikker ble brukt: Okurieri-jime hvor hele halsen blir snørt samm en, Katajuji-jime hvor arteria carotis (blodforsyningen til hodet/hjernen) på begge sider av halsen blir klemt sa mmen og Hadaka-jime hvor det er luftrøret som blir klemt sammen. På et signal inntok Matsumoto utgangsposisjonen for teknikken – «klan, og på et nytt signal ble kvelingen utført- «start». Ved første tegn på bevisstløthet avsluttet han kvelingen – «stopp>>. En rekke målinger ble utført på flere stadier i prosessen: Ved hvile før kvelingen, ved «klan, under hele kveleperioden fram til fem min. etter oppvåkning og deretter hvert femte min. til det hadde gått en halv time. Forsøksmetoder og resultater l) Generelle symptomer. Ingen av forsøkspersonene mistet bevisstheten ved Hadaka-jime, mens alle gjorde det ved Okurieri-jime og Katajuji-jime etter ca. 10 sekunder fra READY. Ærverdige Trondheim Judokwai har tilbudt judo som mosjonsidrett, og fått en overstrømmende respons. Som de sier: Judo er e n ypperlig måte å avreagere på . Historiens første KM i Nord-Trøndelag ble arrangert i november. De 70 deltakerne fra Levanger, Namsos og Stjørdal delte medaljene nokså likt mellom seg. IOMSEC I Moss judoklubb trenes det hardt und er Tor Røstad og søn nen Eigil!. (Disse stiftet forøvrig klubben 3. des. 1976.) Instruktørene mener det finnes flere talenter som vil gjøre seg gjeldende i framtida, så se opp for mossingene. .•.J h :–·~ ,-,.•J)tN-,J.,….. ("f) –./:)")"'–.'1_"./>…J 1~~./·Y"'II4•",..•….. ..A"''• -.vl..l' ,_ • ~ "'/""~-…..,·~J.-t·,…,.,.,._.'/,"' :a.,.·.,."._.,_~. ,"'……•'~,·.•,.."..,._·;.,)y•..Jr"'t,"f'-o~.'"'.'"''v[J.'.Ytf".l.1·~":,11…•',•.' '",._.,'t~…",y…•,".,..w~Y/.•J,w'A·,,~·:~:::". :,_.,··•••• '•J.,,•:r- _ ~·~~r–"~~-:f·,,:.:.·/—l"'…-.."'v""f'~,.""'rt"t–N,.':…,…….:.~,..,.,.,~……………~…..:……………..<Y:'·-.~ ~..·1J/..,……_…__…,,~,…..-……,,\"OJo.V..V,.!~.·-:.Y-..'..,."''~.·.''•.'"'~,..'•"""·''''r",.,.,~.•,…,YoJ…….:.o:."'·~.. ……'.-….,."'~.~:., •.,,-IN x «Holmestrand judoklubb får bruke gymsalen på Gausetangen skole vederlagsfritt på tirsdags kvelde ne.» Slik skal et skolestyre tale (blomster er sendt). Til slutt vil jeg minne om at det er full a nledning til å sende oss brev. der dere skrive r om det som skjer i klubben. Det e r a lltid hygge lig å høre hva som foregå r rundt om i landet. Adressen er: NORS K JUDO. Brattvn. 6. 17 12 Val as kjold . READY AT REST AT REST READY x ./~~"""'~../~~-~–……………Yo"./….~A.Joo…..','""""~::–~-.,…………..__-..,,~~~·—–,..:·•-……J,'-,_..,.~,·.,•v;v.,…;-.,..,.,_,,.,4_,,,.,..,._,.,..·'· ""'·.~· .,.,~..,,. -~.. Eff('Ct of chokinK on el«troenupha logmm. Uppcr cu n ·c . .ront~l f. EG. L.owu cun·e OCC•Pit."1 f.EG ~o~": bcginn ing of c hoking, "OFF" …. ·-~ , ~ end of chok ml) . Fig. l 13 «start». Pupillene ble da store, og dette er et godt tegn på at bevisstløsh et har inntrått, da denn e utvidelsen er en refleks som utløses svært raskt. Etter 10-12 sek. våknet alle forsøkspersonene spontant opp igjen, og pupillene trakk seg da sammen til vanlig størrelse. Mens de var bevisstløse, fikk endel av forsøkspersone ne muskelkramper, og enkelte h adde hatt drømmer som ikke var ubehagelige. Etter oppvåkningen var det ingen av forsøkspersonene som klaget over ubehagelige følelser. OKVIUERI-JIME y )( " ~""' ;: or "t' ..Wf""lNfi ~ i? ~ 9o ~ ~ ~ 10 20 lO 30 . ~ . y )( on ON g AV~Kr NIH(i • ~.., … ~ o "' ~ 10 o " 70 JO .. so sec JIADAKA·Jit-:: IO~O~~~—-M~~~J~O~~~ .o~ se~c– Fig. 2 2) EEG Elekt roencephalogram, dvs. måling av hjernens elektriske a ktivitet ved hjelp av små elektroder festet forskjellige steder p å utsiden av h odet. Tydelige foranoringer fra hjernens normale elektriske aktivitet kunne sees under kvelingen, og i de tilfeller forsøkspersonene mistet bevisstheten, var EEG likt uavhengig av hvilken teknikk som ble benyttet. Det mønsteret av hjernens elektriske a ktivitet som ble målt i den bevisstløse perioden etter en kveling var meget karakteristisk og lignet på det EEGmønsteret som sees hos epileptikere und er et epileptisk anfall. Forandringene var imidlertid k ortvarige, og fra 20 sekunder etter oppvåkning var EEG igjen normalt. Det kunne ikke sees noe n ettervirkninger i motsetning til det som er tilfelle etter en hjernerystelse eller mange epileptiske a nfall. Under d isse forsøkene ble som tidlige14 OKURIER/-JJME I ~~~~~~~~~~~– ~~~AfffST ..___,_ Il ~ ~L-…!…… • l •• l l •• E Fig. 2: Effekten av kveling på oksygenmet ningen i blodet til hjernen, målt i blodprøver fra øreflippen. Mellom X og Y var forsøkspersonene bevisstløse. Tid målt i sekunder. READY ±oN KATAJUJJ-JIME I -~""'—–J.A_~ 1 ÅA-~~ ATREST Ill -'—–'–~—-~-""—'–'-._J READY ""~::::;:::t=t::t::t::::t:::t:::t::: ON 40 KATA JU]I· J IMf % ka n sies at den oksygenm a ngelen som oppstår under kvelingen er en av de faktorer som utløser bevissthetstapet, men alene er ikke oksyge nm angelen tilstrekkelig til å utløse dette ~~~ o ~100 re nevnt alle kvelingene avbrutt ved første tegn på bevisstløshet, men hvis kvelingen hadde fortsatt i en lengre tid etter dette, er det meget sannsynlig at alvorlige ettervirkninger ville inntre. Hadaka-jime ga også forandret EEG mens kvelingen sto p å, men siden ingen av forsøkspersonene mistet bevisstheten ved denne teknikken, var forandringene uten noen særlig betydning. HADAKA-JIME Fig. 3: EKG-opptak und er tra stadier av ~~~~ ~ ~~ATREST kvelinga, ved hvile, ved klar og etter start. De tre linjene unde r hvert stadium READY skyldes at det blir laget tre avledninger i forskjellig retning over hjertet før hvert opptak. Jo kortere avstand mellom toppene i opptaket, jo raskere slår Fig.3 hjertet. 4) Pustebevegelser. Under Okurieri-jime og Katajujijime ble pustebevegelsene hemmet når kvelingen begynte, slik at forsøkspersone ne «holdt pusten» med endel luft i 3) Oksygen-metningen i blodet til lungene. Me~s de var bevisstlØse hjernen. Dette ble målt indirekte ved å pustet de u t t'gjen en del av dette, og måle oksygenmetningen i blodet i pustebevegelsene stanset også helt opp øreflippen, som får sin blodforsyning en kort stund. Etter oppvåkning var fra samme arterie som hjernen (arteria det noe raskere pust med d et samme, carotis som går opp p å hver side av men normale bevegelser kom etter ett til to m inutter. halsen). Under Hadaka-jime ble pustebevegVed hvile før forsøket ble oksygenelsene sterkt hemmet og uregelmessimetningen målt til 95 o/o (normalverge, bl. a. på grunn av hosting. Etter at dien). Under Okurieri-jime og Katajukvelingen ble avsluttet, normaliserte Jl-Jtme falt prosent-verdien straks pustebevegelsene seg raskt uten at de kvelingen ble begynt og ved 86 o/o ble forsøkspersonene bevisstløse. var påfallende raskere med det samProse ntverdien sank ytterligere 4 o/o de me. neste 2-4 sekunder, men ettersom taket ble sluppet opp straks bevisstløs5) EKG = Elektrokardiogram, dvs heten inntrådte, steg verdien raskt måling av hjertets elektr iske aktivitet igjen. Ved ca. 90 o/o våknet de opp igjen, og som for EEG's vedkommende slik at en kan beregne hjerterytmen og ble det målt norm ale verdier fra 20 hvorledes den elektriske impulse n som se kund er etter dette. Under Hadaka- gir sammentrekningen brer seg gjenjime ble det også m ålt lavere oksygen- nom h ele hjertet. Det ble ikke fu nnet noen påfallende metning, men ikke tilstrekkelig til å fora ndringer av EKG-kurvens form forårsake bevissthetstap. Som en konklusjon på målingene av eller den elekt riske impulsen s styrke oksygenmettrlngen i b lodet til hjernen , under kvelingen. Hjerterytmen for- ~~~ON andret seg imidlertid noe, den ble merkbart raskere ved «klar», og det må vel sies å være naturlig for en som venter på å ble kvelt til han besvimer. I den bevisstløse perioden ble hjt>rterytmen så langsom mere igjen, helt ned til halvparten av hva den var under hvile for Okurieri-jime's vedkommende. Under Katajuji-jime ble ikke hjerterytmen fullt så langsom, og ingen forandring ble funnet under Hadakajime. Den langsomme hjerterytmer. skyltes bare en forlenging av d iastolen Fig. 1: Opptak av EEG under en kveling som beskrevet i teksten. For hver av teknikkene e r vist to opptak hvor det er brukt litt forskjellig plassering av elekt rodene p å hodet. Hvert opptak gir en ganske lang kurve, så den er her d elt i tre deler satt under hverandre (fortsettelse mellom ringene i l. og 2. del og mellom krysset i 2. og 3. d el). Ved «start» kan en tydelig se forandring fra opptak under hvile, med gradvis norm aliser ing etter oppvåkning etter teknikkene Okurieru-jime og Katajuji-jime. Fra «start» til «stopp» (hvor forsøkspersonene mistet bevisstheten) er det ca. 10 sek. Hadaka-jime gir mindre forandringer så lenge kvelinga holder på, men med normalisering starks kvelinga avsluttes. «K lan>, «start», «stopp» osv. står forkl art i te ksten. – dvs. hvileperioden mellom to hjerteslag, og ikke noen forandr ing av den elektriske impulsens spredning gjennom hjertet. I løpet av fem minutter var hjerterytmen d en samme som under hvile fø r forsøket. M an regner med at denne forandring av hjerterytmen skyldes økt mengde impulser fr a en nerve (til bl.a. hjertet) som heter vagus. D en økte impulsmengden fra vagus blir i dette tilfelles utløst av trykk mot Sinus caroticus en samling nerveceller som ligger i en b unt rundt arteria carotis p å halsen, og som altså blir presset sam men av O kurieri-jime og Katajuji-jime. Sinus caroticus er også ellers med på å regulere hjertets a ktivitet, f.eks. vil det under en periode med høyt blodtrykk bli et trykk mot disse nervecellene, og det blir da sendt beskjed til hje rnen og derfra gjennom vagus til hjertet om at det får slappe av litt. 6) Blodt rykket. Dette ble målt på overarmen, og en fikk ingen sikre måleresultater under selve kvelingen på grunn av kramper hos forsøkspersonene. Etter at de var våknet opp fra den b evisstløse tilstand ble det imidlertid målt en stigning OKURI-ERI -JIME KATA-JUJI-JIME Fig. 4: Blodtrykket målt under kveling og en stund etter. Systolisk blodtrykk er det høyeste, og m åles idet hjertet t rek ker seg sammen og pumper u t blod i blod banen (det vi kje nner n å r vi teller pulsen) og diastolisk blodtrykk er hvilet rykket i arterie ne mellom to hjerteslag. Linjene er prikket for det tidsrommet kvelinga ble utført, fordi det var vanskelig å få m ålt blodtrykket d a. Tid målt i minutte r. Fig. 5: Volum-målinger av underarm og finger under O k urieri-jime. En stigning i k urven tilsvarer en økning i volum. Diagrammene er noe forminsket, spesielt er diagrammet i fig. l sterkt forminsket. De engelske uttrykk er ikke oversatt i d iagrammene. (At rest= hvile, ready= klar, on = start, off = stopp og awaken ing = oppvåkning.) 15 det systoliske blodtrykket på 30—40 mm Hg. Tilsvarende stigning ble målt i det di astoliske blodtrykket , og begge verdier sank til utga_ngsverdiene løpet av fem minutter. OKURIERI-JIMc .,".,It, <AJ I SO -o… SYSTOL/C Lo a: ~100 V) ~ -<>·· <::) <:> ~ so ffJ … " ~ i ~~i "{ Q "{ o o S 10 IS .20 2; M IN KATAJUJI-JtME …. u t 6J 2 00 Q o o ~ so J DI A STOL IC ! Jf …t; ~ ~ ~~~ oq;Q~ o o S 10 HADAKA·JIME I S' .lO 2> JO M IN <Cl SYSTOLI C ~ 100 ;::, V) V) ….. ~..,.. ··~ DIAS TOLIC 0 ~~o~~s~-,~o~~~~~2o~~2~s~~ :1o M IN Fig.4 7) Reaksjoner i perifere blodårer (til hud og muskler). Ved å måle for andringer i volumet av enkelte krop psdeler kan en få et god t mål for for andringer i blodstrømmen samme sted. Under dette forsøket ble volumforandrin ger målt på fingrene og un derarmen. og dette regnes d a som uttrykk for forand ringer i blod16 ørefli ppen, og prosentverd ien var nede i 82 for Okurieri-jime og Katajujijime, mens den ikke kom så langt ned ved Hadaka-jime. Fra andre forsøk vet man imidlertid at det er mulig å komme så langt ned som 60 o/o før bevisstløshet inntrer når en senker oksygeninnholdet i blodet til hjernen gradvis, så den lavere oksygenmetningen er en viktig medvirkende årsak, men ikke den eneste, til at bevisstløshet inntrer ved noen kveleteknikker. Noen av de forandringer som inntrådte i and re områder av kroppen kan sies å være reaksjoner etter forandringene i hodet, mens andre kan sies å skyldes reflekser utløst av trykk mot FOREARM sinus caroticus, og i de fleste tilfeller under arm-m us kler foreligger en blanding. Ved sjokk kombinert med bevissløshet foreligger en tilstand som kalles vaso-vagalt syndrom, kjennetegnet ved langsom hjer· terytme, lavt blodtrykk og økt gjennomblødning i musklenes blodårer. i i ON OFF Fig. S Den langsomme hjerterytm en og den økte gjennomblødning i musklenes 8) Urinundersøkelser. blodårer som ble funnet i den bevisstIngen proteiner ble funnet i urinen løse periocien etter kveling ligner verken før eller etter kvelingen. Protei- svært på det som sees ved sjokk. Den ner i urinen kan nemlig sees ganske eksakte grunn til at den ne tilstand skal raskt etter en nyreskade og enkelte finnes ved kveling er ikke kjent , men generelle sykdommer, og det ble altså det skyldes sannsynligvis reflekser utikke funnet noen tegn på det her. løst av de tidligere omtalte nerveceller på halsen – sinus caroticus. 2) Ettervirkninger av kveling på kroppen. I de tilfeller hvor bevisstløshet inn trådte våknet forsøkspersonene opp igjen spontant i løpet av 10 't il 20 1) Forskjeller mellom de fors kjellige sekun der. EEG-mønsteret og oksygenmetningen i blodet til hjern en var shime-wasa-teknikkene. Effekten av Okurieri-jime og Kata- normalt i løpet av 20 sekunder etter oppvåkning, og etter S til 10 minutter juji-jime var omtrent den samme forsøkspersonene besvimte uten å føle var også EKG, blodtrykk og gjennomnoen særlig smerte. Hadaka-jime var blødningen i musklenes blodårer noranderledes – ingen av forsøksperso- male. Forsøkspersonene hadde ikke nene besvimte, og de iherdige forsøk- følt noe ubehag mens de var bevisstløene på allikevel å få det til var svært se. Som tidligere ne·:nt, ble kveletek nikken avsluttet straks forsøkspersosmertefulle. EEG ga forandringer tilsvarende det nene besvimte, og hvis ikke dette som sees under et epileptisk anfall i hadde blitt gjort, ville en kunne vente den bevisstløse perioden etter Okurie- flere alvorlige ettervirkninger av kvelri-jime og Katajuji-jime, mens det ikke ingen. 3) Hvil ke fysiologiske mekanismer ble observert noen slike forandringer under eller ett er Hadaka-jime. Ved som gir bevisstløshet ved shime-wasa. Når en tar i betraktning at trykket hjelp av andre forsøk har en kunnet framkalle lignende EEG-m ønstre ved å mot lu ftrøret i Hadaka-jime ikke er senke oksygenmetningen i blodet til tilstrekke lig til å gi bevisstløshet, og hjernen. Målingene av d enne oksy- det ble påvist lav oksyge nmetning i genmetningen ble und er kvelingene blodet til hjernen under kveling med gjort indirekte ved å ta prøvene fra Okurier i-jime og Katajuji må det strømmen til h.h. v. hud og muskler. Det ble under Okurieri-jime og Katajuji-jime observert en minskning av fingrenes volum , d vs. en nedsatt blodstrøm i hud, og en økning av underarmens volum, dvs. en økt blodstrøm i muskulatur. Forandringene skyldes andre reflekser enn den til hjertet via nerven vagus, men blir utløst på samme måte (trykk mot sinus caroticus på halsen). Hadaka-jime gir som ventet ikke disse forandringene, da denne teknikken bare går ut på å presse luftrøret sammen, og ikke siden av halsen. Diskusjon og . oppsummenng landsstevne for piker Uoff. NM – damer i Fredrikstad 18. og 19. nov. 1978 PIKER: 28-32 kg: l. Elisabeth Gunnes, Ippon JK 2. Nina Eriksen, Fredrikstad JK 3. T anja Bakken, Fredrikstad JK 32-36 kg: l. Karin Morelle, Marienlyst JC 2. Katrine Dunker, Marienlyst JC 3. Kristin Wilhelmsen, Sandefjord JK 3. Mette Anita Halaas, Budo Dramm en 36-40 kg: l. Anne Herlovsen, Budosør, Kristiansand 2. Mette Ulseth, Budosør, Kristiansand 3. G ro Quarstein, Vennesla JK 3. Anne Britt Juklrød, Vennesla JK 40-45 kg: 45-51 kg: l. Liv Johnsen, Nordby IL, judogr. 2. Gerd Nyjordet, Trondheim Judokwai 3. Anne Karine Eidsvaag, Fredrikstad JK 3. Aila Semb, Drammen JC Sl-58 kg: l. Heidi Andersen, NJJK, Oslo 2. Siren Strømme, Bergen JK 3. Anne Jacobsen, Ippon JK, Bærum 3. Kristin Jensen, Budo Drammen +58 kg: l. Astrid Reehorst, Marienlyst JC 2. Linda Nilsen, Drammen JC 3. Elisabeth Jensen, Fredrikstad JK 3. Gunn Evy Olsen, Arendal JK 3. Unni Tiller, Trondheim Judokwai 3. Wencke Norup, Drammen JC 52-56 kg: l. Grethe Frantzen, Ippon JK, Bærum 2. T orunn Skåland, Fredrikstad JK 3. G unvor Martinsen, Marienlyst JC, Oslo 3. Kirsten Mathisen, Sandefjord JK 56-61 kg: l. Inger Lise Solheim, Marienlyst JC Oslo 2. Lene Velvang, NJJK, Oslo 3. Anne Gro Tidemann, Budo Drammen 3. Solveig Brændhagen, Sarpsborg JK 61-66 kg: DAMER: + 48 kg: l. Karen Øien, KSI, Oslo 2. Sissi Solsvik, Bergen JK 3. Evy Berg, Bergen JK l . Kristin Øygarden, Marienlyst JC 2. Vigdis Svaland, Vennesla JK 3. Ingunn Wright, Drammen JC ~. Anne Johansen, Budo Drammen l. Nina Nessing, NJJK, Oslo 2. Anita Brennsund, Budo Drammen antas at oksygenmangelen som oppstår i hjernen på grunn av avklemningen av blodforsyningen til hodet, er en viktig årsak til bevisstløsheten ved shimewasa. En må også ta med i betraktningen de reflekser som utløs~s ved trykk mot det tidligere omtalte sinus caroticus. Personer m ed et overfølsomt sinus caroticus besvimer og har samtidig en langsom hjerterytme og epilepsi-lignende kramper etter et lett trykk mot siden av halsen. Det er ganske store individuelle forskjeller for hvor lett man besvimer, og dette skyldes antageligvis forskjeller i følsomheten i sinus caroticus. Som en samlet vurdering kan man si at bevisstløsheten som mntrer ved kveling i judo, er den kombinerte effekten av oksygenmangel i hjernen og reflekser utløst fra sinus caroticus. 4) Hvordan unngå skader som følge av shime-wasa . Siden det blir en stigning i blodtrykket i forbind else med kvelingen og dermed økt arbeidsbyrde på hjertet, kan det være farlig å utføre kveleteknikker på personer med hjertefeil eller med høyt blodtrykk. Det er også farlig for barn og ungdom hvor sentralnervesystemet og hjertet ikke er fullstendig utviklet. Derimot skulle kvelingen være harmløs hos de som er vant til det, når en bare passer på å slippe opp kvelingen straks ved bevisstløshet. Under trening skulle dette gå greit, og i konkurranser krever det årvåkne dommere. En god t plassert shime-wasateknikk kan imidlertid ganske raskt gi bevisstløs het, og dommerne er ikke alltid så godt plassert, så en bør slippe l. G ro W alde, NJJK, Oslo 2. Anne Martinsen, Budo Drammen 3. Gro Christiansen. KSI, Oslo 3. Mette Berg, Fredr ikstad JK + 66 kg: 48-52 kg: l. Kari Nordheim, KSI, Oslo 2. Åse Hoff, Sofiem yr JK 3. G ry Alexandersen, KSI, Oslo opp grepet så snart en kjenner at motstanderen blir helt slapp eller får muskelkramper. Ippon-seieren blir det ikke noen tvil om allikevel i et slikt tilfelle. TILLEGGSOPPLYSNINGER: Ovenstående utredning er hentet fra · BuUetin of the Association for the Scientific Studies on Judo, Kodokan, Report l , 1958· og utgjør første del av en større undersøkelse over med isinske fenomen i forbindelse med shime-waza. Den her gjengitte stud ie er utført av 18 japanske vitenskapsmenn fra forskjellige universi tet vg læ reanstalter i Tokyo. Utgiftene ved undersøkelsen ble bekostet av Kodakans forskningsfond. Red. 17 TRØNDERCUP 4. 7 65 kg: 2. Ø yvind Jacobse n. NTH!. 20 3. Fra ns HelJ ern. Ippon. lk 3. Jo han Finnanger. Na m sos. 4k 1. M a rtin Strand , TJK 2. Rune Amundal, T JK 3. Roar Sole m , TJK 3. T erje Venseth, LJK (NORGESCUP) DAMER HERRER: -;-60 kg: l. Terj e Ba kken , NJJK, 2k 2. Bjørn Sve, Stjørdal, 2k 3. Sven Oluf Stuve, NTHI, 3k 4. K å re Bjerkan, TJK, 2k 5. Audun Johan sen, Levanger, 4k -;-65 kg: l. Torstein Svendsen, TJK, 2k 2. John Bje rkås, Stjørdal , lk 3. Rune Bakk en , NJJK, 2k 3. Yoshi Muraka mi, OSI, lD DAMER: 771 kg: l. K etil Ped ersen, TJK, l k 2. Magne Sa ndvik, Stjørdal , 2k 3. Dag Rune Ped ersen, TJK , 3k 3. Willy Jeksrud , NTHI , 2k -;-78 kg: l. Pe r Arne Grime, NJJK , l O 2. G eir Bugge , TJK, 3 k 3. Jan Hildin g Eriksen , NTHI, 3k 3. Andre Da hl, TJK , 4k -;-86 kg og + 86 kg (slått sammen): l. G eir Åstorp , Fredrikstyad, lD TRØNDERCUP NORGESCUP 5/78-79 752 kg: -;-52 kg: l. Unni Tiller, TJK l. Unni Tiller. TJK, 3k 2. G erd Nyjord et. TJK, 4k 2. Karen Øyen , KSI 3. G erd Nyjordet, TJK 761 kg: J. Kari Tiller. TJK, 4k +61 kg: l. Kari Nordheim, KSI 2. Pia Lise Bå rd sen, TJK, 4k 3. Kari Fensta d, Stjørdal, 4k Finalekampen mellom Inge Jarl Claussen og Steffen Kirkenes (TJKl – 65 kg klassen. Claussen kaster Tsuri Goshi som gir waza-ari. Foto: J. Aassved. +61 kg: l. Hege Nilsen , Stjørdal, 4k 2. Gro Walde, NJJK, 2k 3. Kari Nordh eim, KSI, 4k 3. Terje Johansen, Ugla 3. Ivar Moen, TJK enighet om at dømminga var både jevn og rikti g t il t ross fo r at det var lite domm ere og t1ere av do mmerne skulle gå kamp. Den a nnon serte akekonkurransen etterpå m åtte dessverre utgå grunnet ku lda (-;- 26 g rad er). me n en tur på byen med etterfølge nd e nac hs piel så ut til å være et godt p laste r p å så ret. Velkommen til Trønder/ Norgescup 2. Gro W al de, NJJK 3. Lisbeth Kjærås, Sandefjord SENIOR HERRER: 760 kg: l. Terje Bakken. NJJK Avgjørende kast i finalekampen mellom Steffen Kirkenes og Inge Jarl Claussen. Waza-ari-avasete-ippon. Foto: J. Aassved. 2. K å re Bjerkan, TJK 3. Kåre Svee, Stjørdal JK 3. Eilif Due, OSI -;-71 kg: l. Erling Lie, OSI 2. Alexander Dombek, Marienlyst JC 3. Magne Sandvik, Stjørdal JK 3. Dag Rune Pedersen , TJK -;-78 kg: l. Kent Westerby, MJC 775 kg: l. Ørnulf Borander, TJK 2. Per A. Grime, NJJK 2. Pål Bugge, TJK 3. Frode Gerhartsen, Ugla 3. Torbjørn Eliassen, Levanger JK 736 kg: -;-65 kg: l. Inge J. Clausen , MJC 3. Rune Torgeirson , NJJK l. Øystein Johansen, NJJK 2. Tom Rustad, NJJK 3. Kjetil Grøtting, NJJK 3. Frank R. Olsen, Levanger jk 2. Steffen Kirknes , TJK 3. Rune Bakken, NJJK 3. Bernt Halvorsen, NJJK 28. april. J. Aa Resultater -;-Sl kg: l. Frank O. Buer, NJJK 2. Erlend Bottolfsen, NJJK 3. Svein Haseth, TJK 3. Torkil Trygstad, TJK -;-86 kg: Får jeg ikke til et kast, så kan jeg i hvert {aU finte godt! Foto: J. Aassved. l. Wilhelm Grimsgård, MJC 2. Øivind Jacobsen, NTHI 3. Per Hagen, MJC 3. Tom l. Ørner, MJC Trøndercup 1/79 Norgescup 5/78-79 Åpent skandinavisk mesterskap i Judo MELLOMVEKT, -;-86 kg: Resultater UNGDOM, GUTTER: 732 kg: l. Andre Knutsen. NJJK Ny generasjon klar til å overta i norsk judo? Rune Amundal (til 'enstre) unm•iker et angrep fra klubbkameraten Ma rtin Strand ITJK). Til hoyre: eldre generasjon. Foto: J. Aassved. Årets første Trønd er cup og femte Norgescup i re kken b le som vanli g avv iklet i Nid a røh a lle n i Trondheim. For første gang ble elet også mulig for de yn gre gard er å delta . og det satte i høy g rad sitt preg på stev net. Totalt ca. 90 d elt a kere va r med på stev net og selv o m d eltakerantallet i un gd o m skl asscn må tt e beg renses d en – 18 ne første gange n. vist e det tydelig at rekrutterin ge n i jud o er god. Store overraskelser bød stevnet ikke p å. men slutto ppgjøret i Norgescupen vi l utvilsomt bli gan ske s pennende i tlere klasser. God innsa ts i stevnet gjorde s pesielt do mme rn e. Selv om a ntrekket ikke va r jev nt og ri ktig over hele linja. va r d et 2. Stig Traavik. NJJK 3. Es pen Voll 3. Chr. Løvl a nd LETT FJÆRVEKT, +60 kg: l. v.d. Benken, Tyskland LETTVEKT, +71 kg: l. Ronny Nilsson, Sverige 2. Schilling, Tyskland 3. Petter Lind, Marienlyst JC, N 3. Rintavalkama, Finnland 5. Eilef Handeland, lppon JK , N 5. Giert Clausen , Marienlyst JC, N 2. Anders Dahlquist, Sverige 3. Gherran, Tyskland 3. Neuvonen, Finnland 5. Erling Lie, OSI, Oslo, N 5. Holmalahti, Finnland FJÆEVEKT, +65 kg: l. Wofgang Biedron, Sverige WELTERVEKT, -;-78 kg: l. Lambrecht, Tyskland TUNGVEKT, +95 kg: l. Airio, Finnland 2. Kakko. Finnland 3. Leinz, Tyskland 3. Kannisto. Finnland 5. Tore Berg, Marienlyst JC, N 5. Klinger, Tyskland 2. Jose fsson, Sverige 3. Jeppsson, Sverige 3. Arpia inen, Finnland 5. Kay Otto Nilsen, Vennesla JK , N 5. Tolstoy. Danmark 2. J. Lysholt Petersen, NJJK , Oslo, N 3. Rhode, Tyskland 3. C arlse n. Island 5. Sa lone n. Finnland 5. Karlsson. Sverige 745 kg: l. Knut Eide . Tro ndh e im Jud o kwa i 2. Anders Stra nd . TJK 3. Stå le Pederse n. TJ K 3. Erik Pa ul sen . TJK +58 kg: l. Ge ir Anderse n . NJJ K 2. Kon r ad Put z. TJ K l. Korpiola, Finnland 2. Byczkowicz, Tyskland 3. Tom Inge Ørner, Marienlyst JC, N 3. Vainio, Finnland 5. Nilsson, Sverige 5. Sehulte, Tyskland LETT TUNGVEKT, -;-95 kg: l. Andesmiiki, Finnlar.d 2. Schulte, Tyskland 3. Protska , Tyskland 3. Porseby. Sverige 19 BLINDERN-CUP 5. Dag R. Pedersen, TJK, 6. Bjarne Heimdal, OSI, 7. Tom Denne, NJJK, 7. Magne Sandvik, Stjørdal, 9. Harald Kristvik, Ippon, Poeng BC l, BC Il, BC Ill og BC IV 1978 DAMER +52 kg: l. Unni Tiller, TJK, 2. Nina Nessin, NJJK, 3. Karen Øien, KSI, 4. Hanne Rastum, BJK, 121 114 61 15 DAMER 52-56 kg: l. Chalotta Engquist, Gøteborg, 2. Gunnvor M. Martinsen, MJC, 3. Marianne Stensund, BJK, 4. Torunn Skåland, FJK, 120 106 50 46 DAMER 56–61 kg: l. Inger L. Solheim, MJC, 2. Cathrine Fuglesang, Ippon, 180 80 DAMER +61 kg: l. Gro W alde, NJJK, 2. Kari Nordheim, KSI, 3. Jofrid Stokstad, MJC, 4. Gry Alexandersen, KSI, 5. Åse Hoff, Sofiemyr, 126 lOS 76 57 .12 HERRER +60 kg: l. Richard Pettersen, NJJK, 2. Kenneth Ohlsson, Enkøping, 3. Terje Bakken, NJJK, 4. Anders Tisell, Gøteborg, 5. Bjørn Sve, Stjørdal, HERRER 60-65 kg: l. Petter Lind, MJC, 2. Inge J. Clausen, MJC, 3. John Bjerkås, Stjørdal, 4. Bård l. Hansen, Sandeford, 5. Rune Bakken, NJJK, 6. Yoshi Murakami, OSI, 7. Tore Berg, MJC, 8. Arne Henriksen, MJC, HERRER 65-71 kg: l. Niklas Kristensson, Gøteborg, 2. Oddvar Helian, NJJK, 3. Erik Henriksen, MJC, 4. Terje Gunnerud, Ski, 90 79 66 43 40 192 lOS 78 76 56 40 30 20 218 125 85 64 HERRER 71-78 kg: l. Kai O. Nilssen, Vennesla, 2. Karl H. Rahlenius, Karlstad, 3. Bjørn Solheim, MJC, 4. Knut Svindland, BJK, 5. Lazlo Kunzl, Gøteborg, 6. Tom A. Eliassen, NJJK, 7. Kent Westerby, MJC, HERRER 78-86 kg: l. Wilhelm Grimsgaard, MJC, 2. Øivind Jacobsen, NTHI, 3. Rolf I..Oike, Storfors, 4. Nils J. Ringdal, OSI, 5. Tom l. Ørner, MJC, 6. Geir Åstorp, FJK, HERRER +86 kg: l. John L. Pedersen, NJJK, 2. Gunnar Sørensen, FJK, 3. Jon H. Torvaldsen, Budosør, 3 Jørn Hansen, Ski, VFSTKYSTCUP 1979 3. J arie Myking, BJK 3. Pål Dinesen, Sotra JK I BERGEN 10.-11. FEBRUAR Klasse 7, +58 kg: l. Erik Bruvatne, Ven. JK 2. Richard Duesund, BJK 3. Robin Nordvik, BJK 3. Jarle Johannesen, Sotra JK Bergen Judo Klubb arrangerte i år sin tradisjonelle Vestkystcup for 6. gang. Stevnet samlet i år ca. 160 deltakere fordelt på 18 klasser for ungdom og seniorer. Stevnet må betraktes som vellykket, tross noe redusert deltakelse p.g.a. stevnekollisjon med «V årsprettem. Senior damer og herrer avviklet sine kamper på lørdagen. Da dette er en av stevnene i Norgescupen, stilte noen av landseliten opp på «startstreken». Som det går frem av resultatlisten, la disse beslag på de fleste medaljer av edleste metall, men de lokale deltakere var absolutt med, og gjorde et positivt inntrykk til glede for det entusiastiske Bergenspublikum. Ungdomsklassene ble avviklet på søndagen . Her ble Vestkystcupen fullstendig dominert av vestlandsklubbene. Det er tydelig at det arbeides flittig blant de yngste her «vestpå», og en del av de lokale utøvere vil nok være med på å endre dudo-kartet» i årene fremover. G.O. 20 Resultatliste Vestkystcup 1979 GUTIER: Klasse 3, +36 kg: l. Geir Angelvik, BJK 2. Ørjan Berg, BJK 3. Hen ning Berg, BJK Klasse 4, +40 kg: l. Arve Sunde, BJK 2. Gorm Ness, BJK 3. Ole Olsen, BJK 3. Stein Sundby, Asker JK Klasse S, +45 kg: l. Tore Rønstad, BJK 2. Kristian Waldemo, AJK 3. Ivar Andersen, AJK 3. Thomas Tronstad, AJK Klasse 6, +Sl kg: l. Dag Espeseth. BJK 2. Tommy Johansen, BJK Klasse 7, +58 kg: l. Bente Straume, Sotra JK 2. Mona Hansen, Sotra JK 3. Inger Løkkevik, Florø JK 4. Siren Strømme, BJK 47 46 23 23 15 Klasse 8, +65 kg: l. Astrid Rehorst, MJC 2. May L. Hemer, MJC 3. Lena Finseth, Asker JK 3. Eli Skogheim, Florø JK 95 85 75 74 63 60 43 PIKER: Klasse S, + 45 kg: l. Kristin Øygarden, MJC 2. Bente Larson, Sotra JK 3. Mette Hvalsbråten , Asker JK Klasse 6, +51 kg: l. Anbjørg Næss, Sotra JK 2. Lisbeth Hansen, Drammen JK 3. Cristin Lien, Drammen lK +71 kg: l. Erling Lie, OSI 2. Geir Otterbeck, Bergen JK 3. Gunnar Røsberg, BSI 3. Kåre Nordby, Asker JK 40 30 20 20 40 30 +78 kg: l. Kent Westerby, MJC 2. Trygve Njåstad, Bergen JK 3. Kristen Realfsen, BSI 3. Kay O. Nilsen, Vennesla JK 40 30 20 20 +65 kg: l. Inge Jarl Clausen, Marienlyst JC 40 2. Yoshi Marakami, OSI 30 3. Tor Christiansen, Bergen JK 20 3. Torstein Svendsen, Trondh. JKW 20 +86 kg: l. Geir Åstorp, Fr.stad JK 2. Knut Svindland, Bergen JK 3. Erik Anseth, Bergen JK 40 30 20 40 30 30 SENIOR HERRER: +60 kg: l. Per Kulbraathen, Sof. JKW 2. Eirik Bruvatne, Vennesla JK SENIOR DAMER +52 kg: l. Um;i Tiller, Trondheim JKW 2. Ann Hovland, Florø JK 3. Evy Berg, Bergen JK 162 106 40 30 20 102 . BGORO KANO CUP 40 38 20 145 82 50 50 Klasse 8, +65 kg: l. Jan H. Olsen, Moss JK 2. Rune Midtgård, BJK 3. Eirik Andreassen, BJK 3. Willy Langeland, Sotra JK Klasse 9+ l O, +65 kg: l. Kay O. Nilsen, Ven. JK 2. Jan P. Justan, Sotra JK 3. Einar Råen, BJK 3. Håkon Justad, Sotra JK +61 kg: l. Gro Walde, NJJK 2. Kari Nordheim, KSI 2. Gry Alexandersen, KSI i l Det var 14 år siden (OL 1964) Japan hadde arrangert en verdensomspennende judokonkurranse, og dagene 2.1.-26. no. 197R ble ·'Således et selebert møte mellom verdens beste judokas. 26 nasjoner deltok og på de tre degene kom det l 5 000 tilskuere. I 1978 var det førti år siden judoens grunnlegger Kano døde. Denne cupen var både for å minnes Kano og også et av en rekke stevner som vil bli arrangert i forbindelse med 100-årsjubileet til Kodokan (1982). Budokan, slik den beskrives i det franske «J ud obulletim, er et arkitektonisk mesterverk. Intet er spart m.h.t. komfort både for deltakere og tilskuere. Den elektroniske informasjonstjenesten var direkte imponerende. Stevnet var som sagt en cup, og uten rekvalifiseringer. Dette gjorde konkurransen ekstra spennende. Der hadde mange deltakere reist halve jordkloden rundt, for så å bli kastet etter noen sekunder foran øynene på ca. 5 000 tilskuere (OG ENNÅ VAR HALLEN PÅ LANGT NÆR FULL). Som arrangørland kunne Japan stille med fire deltakere i hver klasse, og de viste da å sette sitt preg på resultatlistene også. I klassen under 60 kg sto det fire japanere på seierspallen med Suzuki øverst. I den neste fikk tre japanere følge med en østtysker på tredjeplass (Reissmann). I klassen under 71 kg sto det atter tre japanere øverst med engelskmannen Adams på tredje plass. l 78 kg klassen vant japaneren Fuji, fulgt av polakken Adamczyk. I 82 kg klassen var det atter to japanere øverst med engelskmannen Jacks på tredje. Den eneste klassen Japan ikke vant, var den under 95 kg. Her toppet østtyskeren Lorenz fulgt av japaneren Ninomiya og sveitseren Kostenberger på tredje. I den tyngste klassen vant Yamashita slik han også gjorde i den åpne klassen. En skulle tro at en sådan formidabel stadfesting av Japan som den ledende judonasjon sk ulle få dem til å se meget lyst på den neste olympiade, men en av trenerne uttalte meget nøkternt: «Vi har for mange mestere, men ingen Mester.» Hvilket skulle tyde på at de savnet en virkelig ener. Mon tro om det virkelig er tilfelle når en ser på den suverene styrke Japan viste i dette stevnet. K.A.K. Situasjon fra kampen mellom franskmannen Jean-Lue Rouge og Yamashita. Sistnevnte ble nr I og førstnevn te nr. 2 i åpen klasse. 21 Keikoku advarsel + 7 p Hansokumake diskvalifisering + 10 p FORSKJELLIGE KYU GRADER: liggende fot, ben Ne As hi Rokukyu mattekamp Newaza bevegelse fremover Ayuma hvitt belte 6. kyu stor feiing o Ba ra i Gokyu belte fremover O bi De gult belte glidende 5. kyu treningssal Ok uri Dojo holde Yonkyu krave Osae Eri orange belte holdegrep 4. kyu krok Osae-komi Gake la falle Sankyu mei ing Otoshi Ga ri grønt belte fri trening 3. kyu kontrollte!<.nikk Ranrlori Ga tame Nikyu hilse· øvelse Rei Geiko blått belte kom binasjonsteknikk 2.kyu skjerfhold Renzokuwaza Gesa (kesa) dreiing Ikkyu hofte Sabaki Goshi (koshi) brunt belte l. kyu blokkering Saser hjul Gut·uma konKurranse motsatt Shiat Gyaku kvele naken, fri Shime Hadaka naturlig Hordaland Judo Krets avholdt den begynne Shizen Hajime erme Sode 3. febr. 1979 sitt første ordinære sprang, hopp Hane urørlig årsting. matchtaper p.g.a. Sonoinama Hansokumake tiden er ute Kretsen ble stiftet 1.6. 78, og har brytelse av regler Sore-made utvendig allerede rukket å holde et kurs + flere Sot o motsatt, omvendt Han tei hjørne samlinger ute i medlemsklubbene, som mage Sum i Har a «kaste seg selv» teller 8 klubber (med ca. 450 medfeiing Sutemi Harai (barai) kropp lemmer tilsammen.) Det ble på årsTa i venstre Hidari matte møtet lagt opp til øket aktivitet med Tatami dra Hiki loddrett Ta te uavgjort match samlinger, kurs og krets-stevner. Hikiwake angriper Tori Det vil bli lagt vekt på bedret komkne Hiza bue munikasjon og samarbeid mellom To moe basis, grunnleggende Hon gangart, fot følger fot klubbene, samt støtte til de mindre punkt, poeng Tsugi Ippon inngang distriktsklubbene. Tsukuri matchvinner p.g.a. at Itami-wake løfte opp og trekke frem Tsurikomi Vi i Hordaland Judo Krets håper at motstanderen skadet seg innvendig U c hi forsvarsstilling Jigotai vi sammen med de andre kretsene som fl. innganger uten kast er stiftet rundt i landet, kan bidra til å kveling Uchikomi Jime offeret (den som kastes) styrke «judosakem på landsbasis. Vi tid Uke Jikan fallteknikk oppfordrer i den sammenheng NJF til mild vei Ukemi-waza Judo bakfra å støtte opp om kretsarbeidet på alle judodrakt Ushiro Judogi teknikk plan. judoutøver W ·. ~.a Judo ka avtale kryss Yakusoku På HJK's årsting ble Jan Weiseth, Juji side BSI, valgt til formann for 1979. kontra Yoko Kaeshi (gaeshi) gå o.k. angripe Yoshi Kaka ri Geir Otterbeck, BJK, ble av årsmømatchvinner p.g.a. t,et tilsatt som kretstrener for sesongen. kasteutførelse Yuseigachi Kake overlegenhet øverstedel, topp Kam i Valg av styre for 1979 ga følgende arm lås Kansetsuwaza resultat: l) form 2) skulder DOMMER UTTRYKK: Ka ta hils Formann: Jan Weiseth , BSI. kontrollteknikk Rei Katame (gatame) begynn Nestformann: Odd Nilsen, Sotra Judo. øvelse Hajimt: Keiko (geiko) bryt, stans Styremedlem: Tone Vestøl, BSI. liten Mate Ko ligg stille Styremedlem: Per Strømsnes, BJK. ta fatt Sonomam a Kum i kampen er slutt Kretstrener: Geir Otterbeck, BJK. fundamentale grep i gien Soremade Kumikata fortsett Varamedlem: Gunnar Røssberg, BSI. variasjon Yoshi Kuzure stopp klokken Varamedlem : Christian Lien, Sjøkrigsbalansebryting Jikan Kuzushi godkjent holdegrep skolen Judo. elev grad Osel-komi Kyu Adresser: brutt hc'.Jdegrep «gir opp» Toketa Maitta Jan Weiseth , D-1824, 5036 Formann: domsavsigelse slingrende kast Hontai Makikomi Fantoft. full seier 10 p pute lppon Makuru halv seier 7 p Kretstrener: Geir Otterbeck , Frydenvente (stopp) Waza-ari Mate 5 p seier bøv. 29, 5031 Laksevåg. høyre Waza-ari-nichikai-waza Mig i 3p arbeidsseier begge hender Kinsa Morote For Hordaland Judo Krets p 3 advarsel kaste Shido Nage G. Otterbeck advarsel + 5 p kasteteknikk Chui Nagewaza Ordliste ill en del ord imtom Judo LIVVAKT HERBERT VELTE: "·4AI'J•'" lf u l.v:ifu ,.., ~ '"'"' ~'(J"' 'l't<J~l 41MI – lcvl~l fll,.u:tl/J{)h~ ~tUA/•&d … ) vm • nu.cl'l ""'U – v.t … lh/ hu,ten Hordaland Judo Krets 22 '""o' th !tt' – JtI J:Vsl'l ' V'~ 'wf't,~(;/1 MfiJ'•fo,._.n,, r>MI1 Aftenposten meddeler den 21. august 1978 i morgennummeret at det i Paris er åpnet tre skoler for utdannelse av livvakter. Programmet består av 6 måneders full trening i Atemi-jitsu (kunsten å rette slag eller spark mot vitale og lett sårbare flater), aikido, judo og sist. men ikke minst det s·om blir kalt ~fullcontracb. Det er en blanding av alle slags kampmetoder;. Steinhardt, men effektivt er det, farlig kan det også være. Et litt for hardt tak kan være fatalt. Likeledes står beherskning av kniv og pistol på programmet. Elevene er alle mellom 25 og 30 år. Først blir de nøye valgt ut. Det kreves en sterk fysisk og psykisk helse. Hverken hissigpropper, krangelbasser eller personer med en for impulsiv karakter blir akseptert. Selvkontroll er en meget viktig del av opplæringen. Kurset kommer på litt over 5000 kroner. Men om vedkommende består eksamen når de seks månedene er over, kan hun eller han være sikre på fort å kunne finne arbeid. Og det med høy lønn- ca. 10 000–15 000 kroner i måneden. Et sveitsisk selskap delvis finansiert med amerikansk kapital, er i ferd med å op prette et kontor i Paris med utleie av livvakter. Man må dessverre si at den tiden er forbi da det kun var behov for store skremmende karer med gorilla-armer og nørte-hjerne som livvakt. Nå må man ha en grunnsolid utdannelse. H1qun«JVtnJ – A."'l.".Jhl ftlaCh r('dt{j "orf' ,.eN, hmtrn IQJltJlhl M•fl'yolto – kulu$hi ""dl r"<ht• Dangradene Illustrasjon fra Herbert Velte: Budobenevnes Lexikon. 1500 Fachausdriicke fernøstlicher ninger om personer som har befattet i judo således: BALANSEBRUDD Kampfsportarten. Falken Verlag Erich Sicker, Wiesbaden 1976. Ovennevnte arbeid utgjør en innføring i østerlandske former for kampsport hvor emnene er ordnet og oppført i alfabetisk rekkefølge. Boka omfatter 137 sider og gir forklaring på 1500 forskjellige uttrykk – de som oftest blir anvendt i judosport og er av interesse for alle judokas. Forfatteren gir i tillegg også opplysseg meget med østerlandsk kampsport og beslektede emner, filosofer, instruktører og andre fremtredende judopersonligheter. Herbert Velte, 2. Dan judo, var redaktør av det tyske dudo, fagtidsskrift for budosport» og har skrevet flere arbeider om judo. Hans Budo-Lexikon utgjør med sine gode forklaringer sammen n.ed en rekke illustrasjoner et meget informativt arbeid. l. Dan 2. ~ 3. » 4. » 5. » 6. » 7. » 8. ~ 9. » 10. » Shodan Nid an Sand an Yodan God an Rokudan Shichidan Hachidan Kudan Judan 23 BLINDERN CUP I «Vårspretten» i Haugerudhallen 10. FEBRUAR 1979 Kl. 5 – «Vårspretten», judo for gutter i alderen 7 til 15 år, er avviklet i Haugerudhallen med Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb (Tveita) som arrangør. Det deltok hele 227 utøvere, og kampene ble avviklet på tre matter, og stevnet tok i alt fem timer. Deltakerne kom fra 22 klubber hvorav tre svenske. Selve navnet «Vårspretten» kan virke litt malplassert nå i midten av februar, men det spirer og gror i norsk judo, så navnet kan være berettiget. Som en spiss på medaljeutdelingen, hadde arrangøren fått opp den japenske verdens- og olympiske inester Isamu Somoda (6. Dan) til å dele ut medaljene, noe som var et særlig positivt innslag for de unge. Gledelig var det også at så mange nye klubber tok for seg av medaljene, noe som tyder på stor kvalitativ bredde. Arrangøren NJJK ble sammen med Fredrikstad JC tildelt premie som beste klubber. 2. Axel Lund , NJJK 3. Lars Petter Totorp, Sandefjord JK 40-45 kg: l. Erlend D. Bottolfsen, NJJK RESULTATER: Kl. o – 0-25 kg: l. Dan W erner Hansen, Sandefjord JK 2. Rene Hansen, Rykkin JK 3. Lars Zakariassen, Fredrikstad JC 3. Kenneth W. Reinsch, Fredrikstad JC Kl. l – 25-28 kg: l. Kåre Gran, SofiP-myr JK 2. Morten Mosby, Fredrikstad JK 3. l vo Gunnarson, NJJK 3. Gard Johnsen , Nordby JK Kl. 2 – 28-32 kg: l. Runar Andresen, Drammen JC 2. Roger Sørensen , Fredrikstad JC 3. Espen Voll, Trondheim JK 3. Sverre Eldrik, NJJK Kl. 3 – 32-36 kg: l. Johnny Hjortsberg, Gøteborg JK 2. Ole Chr. Borgersen, Moss JK 3. Odd Arthur Eriksen, Ski IL 3. Morten Johansen, Marienlyst JC Kl. 4 – 36-40 kg: l. Måns Bren nstrøm, Ippon JK 2. Erik La ngsholdt, NJJK 3. Arild Moe, Bodusør, Kristiansand 3. David Ve rdn , Marienlyst JC 24 3. Ole 3. Ole Chr. Remen, Ippon JC 3. Christian Ovelti, Moss JK Kl. 8 – Cht 58-65 kg: l. Richard Kristiansen, Arendal JK 2. Ole H åtun, Rykkin JK 3. Per Ha ugen, Drammen JC 3. Tonny Laage, Sarpsborg JK 18. FEBRUAR 1979 Norges største judostevne, det internasjonale Blindern Cup I – av fire årlige stevner – ble i helgen avviklet i Blindernhallen m ed KSI/ OSI som arrangør. 2. Inger Lise Solheim, MJC 3. Lise Lepsøy, Rykkin JK +61 kg: l. Ylva Westmann, Giivle JK 2. Gro W alde, NJJK 3. Kari Nordheim, KSI 3. Gry Alexandersen , KSI RESULTATER: Kl. 6 – 45-51 kg: l. Frank Bruer, NJJK 2. Lars Sandtorv, Drammen JC 3. Ole Sveberg, Fredrikstad JC 3. Hans J. Vik, Budosør Kl. 7 – 51-58 kg: l. Dag Asperud, Rykkin JC '. Konrad Putz, Trondheim JK 3. Truls Skau, Sa ndefjord JK Kl. 9 – 65-75 kg: 1. Leif Bjerkely, Rykkin JK 2. Pål Bygge, Trondheim JK 3. Tom Thommsen, Kristinehamn JC Marienlyst Cup i judo for junior fra 15-17 år ble 17. februar avviklet på Marienlyst skole, og det ble vist særlig frisk judo denne gang. Nivået innen junior-judo er svært variert og dette ga seg utslag i mange ipponseirer (fallseirer). Gledelig er det at så mange mye» k lubber h ar deltagere som kan hevde seg helt i toppen. En klubb som m å fremheves med en rekke lovende utøvere er Rykkin JK, som i den senere tid har vist bra resultater på flere judostevner. Nevnes bør også Moss JK og Sandefjord JK for bra utøvere. Stevnets dominerende judoutøver var denne gang Geir Andersen, NJJK, som vant 4 av 5 kamper på ippon. Bare Christian Helium, Sandefjord JK ga Andersen skikkelig motstand. Overraskende men godt gjort av Helium. Fremheves bør også Dag Bråten, Drammen JK, en fin type som sikkert vil la høre mer fra seg. En delt 3. plass i denne klassen er sterkt. K ai Otto Nilsen, Ve nnesla JK ble tildelt premien for raskeste ipponseier, en utøver som også topper premielistene i de fleste seniorstev ner. De n gode Nilsen er også landslagsmann i senior og vant som han ville. Et godt gjennomført stevne ble l. Liv Johnsen , Nordby JK l. Conny Nilson, Giivle JK 2. Terje Bakken, NJJK 3. Per Nordland, OSI 3. Gjert Clausen, MJC 3. Nina Nessing, NJJK +56 kg: 1. John Andreassen, Vennesla JK 2. Ronny Wachter, NJJK l. Gunvor Martinsen, Marienlyst JC 2. Seren Strømme, Bergen JC Pel. Menn: +60 kg: 2. Unni Tiller, Trondheim JK Kl. 10/ 11 = + 75 kg: Marienlyst Cup i Judo Ujevn og frisk Kvinner: +52 kg: +65 kg: l. Inge Clausen, MJC 2. Tony Knu tson, Gavle JK +.61 kg: l . Kirsten Mathisen. MJC 3. Thomas Frykman, Giivle JK 3. Yoshi Murakami, OSI + 71 kg: l. Bent Benkert, Giivle JK 2. Erling Lie, OSI 3. Dag Rune Pedersen, Trondheim JK 3. Gunnar Røsberg, Bergen Stud. IL + 78 kg: l . Karsten Hansen , Romerike JK 2. Per Arne Grime, NJJK 3. Kai Otto Nilsen, Vennesla JK 3. Ke nt Westerby, MJC +86 kg: l. Stig Bruseth, Ippon JK 2. Tom Inge Ørner, MJC 3. Per H agen, MJC 3. Wilhelm Grimsgaard, MJC +86 kg: l. Geir Åstorp, Fredrikstad JC 2. Jon Lysholt Petersen, NJJK 3. Alf Lillebø, MJC Pel. BESØK FRA JAPAN skjemmet ved at det ikke fantes førstehjelpsfolk på stevnet. I judo som i andre idretter kan det forekomme skader som trenger kyndig og hurtig behandling. Det gikk b ra denne gang – uten slike skader. Et japansk trenerteam besøkte Oslo i tida 6.-11. februar. Følgende program var satt opp for d e besøkende: Tirsdag 6. februar: Fellestrening hos NJJK, Tveita skole kl. 18–20. Torsdag 8. februa r: Fellestrening på Marienlyst skole kl. 18–20. RESULTATER: +57 kg: l. Geir And ersen , NJ og Jiu Jitsu Klubb 2. Per E. Johansen, Ski IL 3. Christian Helium, Sandefjord JK Fredag 9. februar: Fellestrening hos OSI kl. 16–18. Oppvisning i Turnhallen i Oslo kl. 2o-21.30. Lørdag 10. februar: La ndslagssamling og samling for trenere, NIH kl. 9–18. 57-62 kg: Demonstrasjon av kime-no-kata. l. Frank Evensen , Sandefjord JK 2. Erik Bruvatne, Vennesla JK 3. Rune Midtgaard , Bergen JC 62-68 kg: l. Lars Borgersen , Moss JK 2. Bent Olsby, Nesodden JK 3. Tom Jørgensen , Rykkin JK 3. Dag Bråt en , Drammen JK 68-75 kg: 1. Leif Bjerkli, Rykkin JK 2. Tom E. Guffelsrød, Moss JK 3. Øivind Hellesnes, Rykkin JK +75 kg: l. Kai Otto Nilsen , Vennesla JK 2. Njål Hole, Kragerø JK 3. Ein ar Roen. Bergen JK Pel. Per Hagen og Tom Ørner gjorde fm innsats i oppvisningen. Her Per Hagen sammen med en japaner. Japanerteamet i Turnhallen. Foto: Kj. S. 25 FORELØPIG TERMINLIS1E FOR lfY19 TYPE FORKORTNINGER: Internasjonat stevne IS = Kurs K= Møte m = Landslagssamling LL = Treningssamling T= Kretsmesterskap KM= Leir L = Nasjonalt stevne NS= Dommerkurs DK= Dato Type Deltakere Dato DELTAKERFORKORTNINGER: Ungdom (7-15 år) U = Yngre juniorer (16-17 år) YJ = Eldre juniorer (18-20 år) J Senior (over 16 år og senior s= gradering Piker P = Gutter G = D Damer Herrer H = Arrangement Sted AprU: l. 5.-6. 7.-8. 7. 13.-16. 21. 21.-22. 24.-27. 28. 28. 28.-29. Mai: 9. 10. 11. 12. 13. 24.-27. 26.-27. EM IS IS IS IS M EM S, D S, H D U,G J+S, H s IS S,D+H Alle KM KM KM IS IS EM P+D M G YJ,H S,D+H S,H N}F S, H Års ting Randsvangen EM damer Kerkrade, Holland Åpent Nederlandsk Kerkrade, Holland Huskvarna Cup Oxelo5und Lagturnering, ungd., gutter Lippstadt, v.·Tyskland kpent Britisk Crystal Palace, London EJU-kongress Bern, Sveits EM individuelt Bryssel, Belgia Åpent Britisk mesterskap London NC8/ Trøndercup 2/79 Nidarøhallen, Trondheim Sormlandstraffen ? Drammen Kretsmesterskap Kongsberg Kretsmesterskap Drammen Kretsmesterskap Marienlyst skole, Oslo Marienlyst Cup 2/79 Blindern, Oslo NC9/78-79/Blindem Cup 11/79 Bryssel, Belgia EM sen., ind. Oslo Forbundsgradering Juni: Juli: August: 27.-1/9 K A-lisensierte Eksamen for EJU-dommere September: 15. 21.-23. 29. 30. NS K IS IS S,D+H Aut. tr.ledere YJ,H S,D+H Trøndercup 3/79 B-kurs l. weekend Marienlyst Cup III/79 Blindern Cup III/79 NM K L IS IS NM NM EM NM J, H Alle ml A-kurs H S, H UG UP S, H S, H G NM jr. ind. + lag B-kurs 2. weekend Landslagsleir Int. konkurranse 7+ l Int. tysk ungd.mesterskap NM damer (piker) NM lag EM sen. lag NM gutter Oktober: 6.7. 12.-14. 13.-14. 20.-21. 27. 27. 27.-28. 27.-28. 26 Beauvallon sur Mer, Frankrike Nidarøhallen, Trondheim Kristiansand S. Marienlyst skole, Oslo Blindern, Oslo Kongsberg Kristiansand Gøteborg Leipzig, DDR Vest-Tyskland Drammen Ås Brescia, Italia Tveita, Oslo November: 1.-4. 10. 11. 17.-18. 24. 25. Type Deltakere EM NS J, H S. D+H Arrangement Sted EM jr. Edinburg, Skottland Trøndercup 4/79 Nidarøhallen, Trondheim Åpent skandinavisk Gøteborg Nordisk damer+ herrer jr. København, Danmark Marienlyst Cup 4/79 Marienlyst skole, Oslo Blindern Cup 4/79 Blindern, Oslo IS IS IS S, D ogJ, H YJ, H S, D+H 3. 4. 5.-9. M M VM NJF NJF S, H Landskamp Norge-Danmark Ekstraord. EJU-kongress IJF-kongress VM Oslo? Paris, Frankrike Paris, Frankrike. Paris, Frankrike 1980 1980 1981 OL VM VM S, H S, D S, H OL sen . herrer VM sen. damer VM sen. herrer Moskva, Sovjet USA Tyrkia Desember: TRENINGSSAMLING I JUDO Buskerud Judo Utvalg inviterte til treningssamling lørdag 26. og søndag 27. januar for trenere og aktive judoutøvere. I januar 1978 arrangerte Drammen Judo-Club en lørdags treningssamling med Hans Petter Andreassen som instruktør. Dette var meget vellykket, og vi tenkte da at når mattene er ute, hvorfor ikke ta 2 dager. Vi fikk låne gym.sa1en på Fjellheim skole til 2 dager. Petter Lind og Jon Simonsen fra Marienlyst Judo Club ofret helgen til judoens utbredelse. Innbydelse ble sendt til Bergkameratene Kongsberg, Holmestrand, Budo Drammen, Sandefjord, Bø og Drammen Judo Club. Det kom 55 deltagere, fordelt på 23 seniorer og 32 juniorer. Juniorene var i flertall og det meste av treningen ble lagt opp for dem, en økt på formiddagen så en liten spisepause, også andre økt på ettermiddagen. For mange var de varierte øvelsene nye ting og en lydhør forsamling lyttet når teknikker ble forklart. Øvelsene ble kjørt som parøvelser og med bytte av partner, slik at alle fikk «hilse) på nye judovenner. Det var mange morsomme kommentarer da deltagerne fikk beskjed om å gå randori med bena bundet fast, og fikk spørsmål om: «Har vi bruk for bena i newasa? ) Eller den lille som kastet jakka og måtte gå randori meo en som var større og hadde jakke på, og så at han klarte å kaste sin partner, da var det glede å se. Det var mange såre halser lørd ag ettermiddag, men like fullt stilte de fleste opp søndag til 2 nye treningsøkter. Været denne helga i Drammen var + 18 grader og gnistrende vintervær, så han hadde sikkert rett som sa: «Det var bra vi fikk trent og svettet uten å gå ut.» Etter treningen var det spørsmål angående egne teknikker og spørsmål vedr. treningsopplegg. Petter og Jon demonstrerte og viste progresjon i vanskelige kast. For mange var det første gang de var med på en slik intensiv trening. Alle fikk forståelse av hva en må gå gjennom for å bli bedre i judo. Vi håper her i Buskerud at en treningssamling i januar kan bli en årlig sammenkomst. Vi skulle ha sjanse for å bli bedre i judo samtidig som vi blir bedre kjent med hverandre i naboklubbene. Buskerud Judo Utvalg Thor Kirkesæther Foto: Haakon HaUing•tad. T U v.f.: Petter Lind, Marienlyst JC. Til h.f.: Jan Slmon~en, Marlenlyat JC. Foran Ola Nll.en, Budo Drammen l kamp mot Marianne Olsen, Drammen Judoklubb. 27 Hf;J >ER 11L TO FRANSKE JUDOKAS Den franske stat har hedret to framstående judokas ved å tildele dem statens fortjenestemedalje. Henri Lamendin fikk sin medalje utlevert den 28. februar 1978 ved en høytidelighet i det franske judoforbunds hovedkvarter i Paris og Shozo Awazu fikk sin medalje overlevert ved en hyggelig sammenkomst i salongene til Racing Club de France den 4. oktober 1978 i nærvær av framstående personer i fransk judosport og klubbvenner. Henri Lamendln, hedret av Frankrike, judofors· ker av stort format. Henri Lamendin, tannlege av profesjon, arbeider for tida som underdirektør ved et forskningslaboratorium ved universitetet i Orleans, og fra dette universitet har det utgått en rekke vitenskapelige arbeider over judoemner. Lamendin har tilnavnet ~ Monsi eur le statistique», noe som i høy grad skyldes forskning- med utgangspunkt i tall. Han har i et overmåte solid arbeid benevnt «Etude comparative pour une pedagogie preventive des accidents chez le judoka), 1970, tatt for seg alle registrerte uhell i fransk judo i årene 1965-66 og 1968-69, henholdsvis 95 og 99 tilfeller og analysert disse. Resultatene er satt opp i tabellform , her finner vi uhellene fordelt på trening, konkurranse, og reise tur-retur, fravær fra treningen på grunn av uhell, mindre enn 8 dager, mellom 8 dager og en måned, mer enn en måned og definitivt. Lamendin tar med tilsvarende tabell vedrørende fravær fra arbeid. 28 Uhellene er klassifisert og det framgår at de hyppigst forekommende skader er følgende: l. skulderledd uttredelse 2. forvridning av tær. 3. kravebensbrudd 4. albueledduttredelse brudd på tær 5. kneforvridninger Uhellene er videre fordelt på beltegrader og aldersgrupper. Når det gjelder årsakene til de oppståtte skader, anfører Lamendin følgende: l. Manglende oppvarming 2. Manglende kontroll, tilsyn 3. Uoppmerksomhet 4. Nybegynnersvakheter- dårlig kondisjon 5. Overdreven kamptrening 6. Tretthet – overtrening 7. Dårlig fallteknikk 8. Motvilje overfor fall 9. Frykt for fall 10. For liten plass 11. Mattenes overflate og mangler ved disse Dette var vesentlige årsaker til uhellene i 1965/ 66 og for årene 1968/ 69 synes følgende forhold være årsaksgivende: l. Manglende oppvarming 2. Manglende kontroll, tilsyn 3. Uoppmerksomhet 4. Nybegynnersvakheter Videre: Ganske de samme grunner som ovenfor nevnt. Som det framgår fremhever Lamendin for begge år manglende oppvarming som den viktigste årsak til skader. Dette er også et forhold som i norske klubber bør vies den aller største oppmerksomhet og man må vite at et voksent menneske trenger 1/2 times oppvarming før kroppen er gjennomvarm. Når det gjelder skadenes fordeling på beltegrader oppgis følgende: 1968/69 hvite gule orange grønne blå ti olette brune sorte 8,1 27,3 14,1 18,1 5,0 0,0 11,1 16,2 1965/ 66 Tall i o/o 16,9 24,0 3,2 11,6 11,6 0,0 16,9 15,8 Med hensyn til uhell fordelt på aldersgrupper er 21-åringer mest utsatt, dernest kommer 17 -åringer, 15-åringer, 25-åringer ·~ og eldre. Når 21-åringer er mest utsatt, skyldes dette trolig at mange i den årsklassen kommer tilbake fra militærtjeneste, man tror at man er i form , overvurderer seg selv og pådrar seg skader. NOTA1'E~R OM NOEN JUDOPUBI~IKASJONER Norges Judoforbund avholdt den 29. og 30. aprU 1978 et seminar for judoledere pA Sanner Pensjonat, Gran pA Hadeland. Det var l alt ca. 25 deltakere, representanter fra styrer og utvalg, kretsformenn og klubbformenn. I alt møtte utsendinger fra 10 fylker. Følgende emner ble behandlet: Den gamle og den nye utdannlngsmodeUen, kretsarbeld, landslagsvlrksomhet, eUteldrett/masseldrett, cHva er judo?•, •Norsk Judo• og økonomi. I forbindelse med utgivelse av cNorsk Judo• holdt KjeD Salllng et kAser! om judopubUka. sjoner. Det gjengis her l en noe forkortet form. I Europa har det i de siste 30–40 år vært utgitt judo- eller jiu-jitsu-publikasjoner og jeg skal her forsøke å omtale noen av disse. Jeg velger først og fremst arbeider fra sentrale land i Europa, England, Tyskland og Frankrike, men tar også med noen ord om publikasjoner utgitt i Danmark og Sverige. Jeg nevner kort litt om i~nholdet og forsøker å gi en karakteristikk av de forskjellige tidsskrifter. La oss begynne først med Tyskland der det allerede på 1930-tallet ble utgitt et tidsskrift benevnt JIU-JITSU, AMTLICH ORGAN. Utgiver: Det tyske riksforbund for jiu-jitsu-sport. I Tyskland ble det i 1930 årene publisert en del stoff om japansk sport. I relasjon til jiu-jitsu/ judo nevnes: Det tyske Asia-magasin brakte populærartikler om judo med illustrasjoner. E. A. Grix skrev et billedverk: Japans Sport im Bild und Wort. 1937. E. Behncke skrev: Das Atmen im japanischen Sport i tidsskriftet Yamato i 1932. Tysk jiu-jitsu fra 30-Arene, den romantiske epoke. Lamendtns arbeid er usedvanlig grundig og man kunne ønsket å omtale det mer utførlig. I fagtidsskrifter må en av plasshensyn ofte nøye seg med å peke på stoffet og så får hver enkelt fordype seg i emner som måtte interessere mest. Fra den gyldne epoke l framk judo. S. Awazu l o-soto-garl, Paris 1950. A V KJELL SALLING S. Awazu 29 år senere, æret av Frankrike. Shozo Awazu har arbeidet for og med fransk judo i mer enn 25 år og er nå rådgiver for den europeiske judounion og for den franske judofederasjon. Han kom til Frankrike i 1950 som Kawaishi's personlige assistent og han fikk snart stillingen som assisterende E. Wildhagen omtalte: Japanischer Stil des Ringkampfes (judo) i tidsskriftet Rasse, 1936. I 1939 kom Martin Filla's doktoravhandling: «Grundlagen und W esen der altjapanischen Sportkunste» (De gammeljapanske sportkunsters natur og vesen) der han meget utførlig analyserer basis og ideologi. Interessen for Japan og for japansk sport var stor i Tyskland på 1930-tallet og dette hang noe sammen med det politiske system som rådde der staten støttet opp om alle former for kampsport. På den rene judofront fantes også en del aktivitet. Det ble arrangert sommerskoler på forskjellige steder i Tyskland med japanske instruktører, jeg nevner Koizumi og Tani fra London og dr. Hanno Rhi fra Sveits. Man fikk i gang internasjonal konkurranseaktivitet, i 1929 besøkte Budokwailaget Tyskland og vant over judoklubbene i Frankfurt-am-Main og Wiesbaden. I 1930 gjorde tyskerne gjenvisitt til Budokwai med et kombinert lag fra Rhinland, også denne gang med engelsk seier. I 1931 og i 1932 utkjempet Budokwailaget i alt 5 landskamper mot Tyskland, 3 av konkurransene ble vunnet av England, en ble uavgjort og konkurransen i 1932 mot det tyske laget resulterte i tap for England. Den siste konkurransen før krigen, ble teknisk direktør for det franske judoforbund. Shozo Awazu eksponerte en ny dynamisk stil for franske judokas i motsetning til Kawaishi's mer statiske form. Franskmennene ble straks begeistret for Awazu, ikke minst på grunn av hans vennlige oppførsel. Ved hans ankomst til Marseille i 1950 ble det ~o ldt en stor gallademonstrasjon, 12 av de beste franske sorte belter ble ~ lin ed » opp. Awazu beseiret dem alle etter tur med forskjellige teknikker og det hele var unnagjort på noen få minutter. 29 judo for gammel og ung, vekttrening, utlandet. Besvarer De posten selv? RiDER ER STE SCHLAG 88ACH DEM treningsoverdrivelse, sportsskader og sei Kano: «jeg får brev fra Frankrike, MIINN OAS GENICK DER Tyskland, Italia, Sveits, Holland, ZWEITE STOPPTE SEIN HERZ' årsak, bandasjer osv. Judokurs: Kastteknikk av Abe, 4 Amerika, Spania og jeg forsøker å faser i judokast, tekniske beskrivelser besvare disse så hurtig som mulig. Heldigvis får jeg ofte hjelp til dette fra av kast, kata. Selvforsvar: Transportgrep, forsvar utenlandsavdelingen her ved Kodomot knivstikk og kvelning, forsvar mot kan.» Her forlater vi Risei Kano og går spark, jiu-jitsu for politiet m.v. over til JUDO, FACHZEITSCHRIFT Regelverk og dommervirksomhet: FUR BUDO-SPORTARTEN. OFFIVektklasser, østerrikske kyu-graderZIELLES FACHORGAN DES imgsbestemmelser, det tyske dan-kollegium, internasjonale kampregler DEUTSCHEN JUDO-BUNDES eV. m.v. Hertil kommer så omtaler av UND DES DEUTSCHEN DAN-KOLforskjellige mesterskap samt meddelel- LEGIUMS eV. Hamburg. Tidsskriftet utkommer med 12 numser fra klubber og foreninger. mer i året, i A-4 format, 38 sider + I det øyeblikk jeg sitter og sktiver denn« omtale ser jeg at magasinet omslag. Bladet inneholder instrukbringer et intervju med Risei Kano sjonsartikler, omtale av stevner, bok(nov. 1954, side l) der det framgår at anmeldelser og en masse for oss Risei Kano overtok embetet som uinterressante meldinger fra de forKiller and Co., tegneseriefigur fra magasinet president for Kodokanskolen i septem- skjellige klubber innenfor judo-, ju·Drachen•. ber 1946. Den tidligere president, Jiro jutsu- og karatedisiplinene. Magasinet holdt i England i 1938, Budokwai mot Nango, 10. Dan, trakk seg da tilbake virker litt tørt, skriften er bedrøvelig Frankfurt-am-Main, engelsk seier. Ak- av helbredshensyn. Risei Kano blir liten og papiret er ikke av beste tiviteten ble avbr~dt av krigen og alt spurt om han foretrekker japansk eller kvalitet. Det er allikevel et blad man judoarbeid lå nede til henimot 1947kontinental frokost, hvortil han svarer: nødig vil unnvære, om man skal kunne 48. Etter krigens avslutning var .all d lengre tid har jeg nå foretrukket følge med i tysk judoaktivitet. judotrening for en tid forbudt i engelsk frokost: skinke, egg og ofte I tillegg har det utkommet – eller Tyskland etter pålegg fra okkupa- melk.» Videre: Går De ofte på kino, i blir det utgitt en rekke tidsskrifter på sjonsmakten. teater osv.? Kano: «Tidligere besøkte budo-området. Noen forsvinner raskt Omkring 1950 kom så tidsskriftet jeg ofte teatret, noe jeg likte svært og andre kommer til og dette gjør det JUDO, SPORT UND SELBSTVER- godt, men nå får jeg sjelden tid til vanskelig for ikke å si umulig å følge TEIDIGUNG, A. Glucker, Stuttgart. dette og kino besøker jeg bare når det med i den aktuelle flom av blader og Dette arbeid virket meget systema- er noe helt spesielt jeg har lyst ti-l å se.» tidsskrifter. tisk, og her nevnes noen stikkord: Reporteren fortsetter: Jeg ser De Her nevnes: Almene oppsett: Judo i skoleturn, mottar en stor mengde post fra JUDO IN JOURNAL, ZEITSCHRIFT FUR NORDDEUTSCHLAND, Hamburg. 12 nummer pr. år. 22 sider + omslag. Dette magasin er sterkt konkurranseorientert. INTERNA TI ON ALES JUDO- UND FI G. :). F IG. 2. FIG. l. KARATE-JOURNAL: Lubeck. Format A-4. 32 sider + omslag. 12 nummer pr. år. Teknisk instruksjon i judo og karate. Stevneomtaler. AIKIDO AKTUELL. INFORMATIONSHEFT FUR AIKIDO IN FIG. G. FI G. ;). DEUTSCHLAND. Utgitt av seksjon FIG. 4. aikido i det tyske judoforbund. 32 sider. Orientering om aikido og aikidosport i Tyskland. DRACHEN. ZEITSCHRIFT FUR KUNG FU UND ANDERE FERNOSTLICHE KAMPFKUNST. F IG . 9. FlG. s. FI G . 7. 12 nummer pr. år. 48 sider. Format A-4. Farger. Spekulativt budomagasin, ~~ ~=fl ~~ Eksempel på teknisk instruksjon Budokwai-BuUetin 1950. 30 filmfotos fra karatetilmer, stjernegaleri, James Bond-fotos, women detectives, Kung-Fu-instruksjon, jiu-jitsu ved Mike De Pasquale, tegneserier m.v. DIE HOHE KUNST DER SELBSTVERTEIDIGUNG KUNG-FU, DIE ABENTEUER DER UNBEZWINGBAREN: 52 sider. Format A-4. Farger. Dette magasin utkommer i de fleste land i Europa og inneholder en rekke tegneserier med hovedingrediens: Vold. Vi møter Shi-Kai der Rebell, Zendo der Hai og Jeff Blake som slår til igjen. I tillegg til vold inneholder tekstene en rekke skjellsord, f.eks. «ihr Halunken» som ikke inngikk i mitt skolepensum. La oss da som en motvekt til de to sistnevnte blader gå over til JUDUREVUE F ACHZEITSCHRIFT FUR DEN JUDOLEHRER, TRAINER, EXPERTEN UND ALLE JUDOKA. Format A-4. 30 sider. 4 nummer pr. år. Omslag. Papir av god kvalitet, 4 nummer pr. år. Diisseldorf. Dette magasin ble først utgitt av Mahito Ohgo, hefte nr. l kom i juli 1976 og er et av de mest seriøse judomagasin i Europa. Magasinet er mest teknisk orientert, men inneholder også stoff av historisk og filosofisk art. Satsen er stor og lettleselig og fotografiene er store og tydelige. Dessverre kom Mahito Ohgo til å få økonomiske vanskeligheter idet markedet for et såvidt seriøst blad selv i T yskland synes å være for lite. Fra sommeren 1978 har Falken Verlag stått som utgiver. Dette forlag har spesialisert seg på bl.a. utgivelse av buda-litteratur og en del kommersielle interesser er derfor nå mere kommet til syne i dette magasin. Mahito Ohgo står fortsatt som redaktør og som medarbeidere finner vi i redaksjonen Riccardo Bonfranchi og Ulrich Klocke og disse navn skulle kunne garantere for et førsteklasses innhold. l England har det vær~ organisert judovirksomhet siden 1918 da klubben The Budokwai ble stiftet i London av japaneren Gunji Koizumi. Denne klubb ble av f(,rskjellige grunner, sin sentrale beliggenhet, sin alder, og ikke minst på grunn av sitt tidsskrift, lenge regnet som den mest representative engelske klubb. Klubben begynte i april 1945 å utgi et tidsskrift, dudo, Quarterly Bulletin», det utkom som navnet tilsier 4 ganger om året. Det siste nummer kom i januar 1967, i alt ble 88 nummer utgitt. Klubbens første tidsskrift ble imidlertid utgitt allerede i april 1929, men opphørte å utkomme et år senere grunnet økonomiske vanskeligheter. Dets navn var cBudokwaih. Budokwai-bulletinen må karakteriseres som kulturorientert, preget av et 9~ Fra Budokwaibulletlnen: En utsøkt samling framst åendejudokas, Kawaishi, Koizumi, Kano og 3 gamle Budokwai-medlemmer (1934/ 35). sobert språk – en sterk kontrast til den vulgære språkføring som anvendes i flere amerikanske budomagasiner. Redaktøren, Enid Russel-Smith, understatssekretær i helsedepartementet, hadde en særegen evne til å animere potensielle skribenter til å yte sitt bidrag. Det var journalister, forretningsmenn, ingeniører som hadde oppholdt seg i Japan noen tid der de haade kommet i berøring med judo og som berettet om sine iakttagelser og opplevelser. En av dem var E. J. Harrison, en journalist som i sine unge dager hjemme i England hadde drevet med bryting, men som under sitt mangeårige opphold i Japan totalt var blitt facinert av de gamle judomestre. Han forteller meget interessant om sine møter med disse erverdige eksponenter for den gammeldagse skole. Ingen annen engelskmann har skrevet så mange judo-lærebøker som Harrison, og hans hovedverk er ahe Fighting Spirit ofJapan», London 1913. Boka er på 352 sider og inneholder mange merkverdige beretninger både om trening og prestasjon hos de gamle mestere. Han forteller om judoens historie, om rituell trening, ekstraordinær strangulasjon, mesterens minner, mystiske aspekter ved bujutsu, kiai og okkulte treningsformer. En del av dette stoffet er gjengitt i Budokwaimagasinet. En annen kar – yngre – kom til å bli en verdifull bidragsyter. Jeg tenker på T. P. Leggett, nå en drivende kraft i Renshuden Judo Club, London. Han begynte i ung alder sine judostudier ved Budokwai, og ivrig som han var, fikk han lov til å assistere Y. Tani når han drog rundt omkring i London på besøk i forskjellige judoklubber. Før krigsutbruddet i 1939 ble Leggett sjef for BBC's Japanskontor. I Japan fortsatte han treningen ved Kodokan, men satt under storparten av krigen internert i en fangeleir. Her fikk han dog anledning til å trene med sine fangevoktere. Da han kom hjem etter krigen hadde han tilegnet seg meget judolærdom, og de erfaringene som han høstet i Japan har han omtalt r Budokwaim agasinet. Han beretter f.eks. sammen med mange andre om: «Feil jeg har begått i min judotrening». Han forteller her at han på grunn av sin store høyde til å begynne med kun konsentrerte seg om fotfeiinger. Til 31 slutt kjente alle hans treningspartnere disse i detalj og unnvek. Han måtte så gå inn for skulderkast og etter iherdig trening var han i stand til å kunne sette seg ned med rak rygg, helene plassert i gulvet og med stussen ikke mange centimetrene fra gulvet. T. P. Leggett er den engelskmann som er høyest gradert, 6. Dan . Gunji Koizumi var også en umåtelig flittig bidragsyter. I hvert eneste nummer skriver han en eller flere artikler, av og til om et teknisk emne, av og til om et historisk eller filosofisk tema. Det utkom i alt 88 hefter, hver på vel 30 sider, og sammenlagt representerer disse hefter et omfattende verk som behandler svært mange faser ved judosporten. Magasinet kostet i mange år 3 sh. og 6 p (kr. 3,50) og jeg tror det hadde et par hundre abonnenter, og utgivelsen representerte i alle år en belastning på klubbens økonomi. Senere har det kommet ut flere judomagasin i England, men ingen av dem har på noen måte kunnet erstatte Budokwaimagasinet, og dette skyldes nok i førstt: rt:kke redaktøren Enid Russel-Smith's innsats, hun hadde i en sjelden stor grad evnen til å bringe variert informasjon. Det forekom her heller aldri et nedsettende ord om enkeltpersoner eller om ulike retninger innenfor judo-sporten. Fra februar 1951 utkom a he Judoka>>, et nasjonalt magasin for britiske klubber. I desember 1953 endret tidsskriftet navnet til «The Judo Review». Dette magasinet omtalte klubbvirksomheten rundt omkring i England, og det var mer konkurranseorientert enn Budokwaimagasinet. Det engelske tidsskriftet dudo~ som nå har vært utgitt i en årrekke, er også basert på konkurranseaktivitet – forbundsnytt, og det er litterært sett mindre velformet enn Budokwaiproduktet. Vi går her over til Frankrike som uten tvil kan karakteriseres som den store gullgrube med hensyn til judopublikasjoner. Det første tidsskrift på det franske marked var judoforbundets «Bulletin Officiel» som utkom med sitt første nummer i januar 1950. Hvert nummer omfattet 32 sider og bladet utkom månedlig. Papirkvaliteten var varierende, fra simpelt avispapir til 32 kunsttrykkpapir te sistnevnte type. heldigvis dominerKawaishi bidrog med teknisk informasjon og Bonnet-Maury, forbundets president, omtalte forb undsnytt som det var svært meget av på 50-tanet. Judosporten hørte i' Frankrike først hjemme i bryterforbundet, men etter et iherdig arbeid fra Bonet-Maury's side hadde han hell med seg og fikk opprettet et eget judoforbund. I Frankrike var det store splittelser innen judosporten, noen mente at judo var et selvforsvarsystem, andre holdt på sport, og en tredje gruppe hevdet at judo var en kunstart. Dette resulterte til slutt i 12 forskjellige organisasjoner som ane arbeidet for judosporten. Den 29. februar 1956 kom man til enighet om å samle de forskjellige retninger i et forbund som kom t il å hete: Federation Fran,9Elise de Judo et Disiplines Assimilees. Organisasjonen utgir fortsatt tidsskriftet i A-4 format med 38 sider + omslag, 8 nummer pr. år, pris for utlendinger 45 F. En del fotografier i farger. Det bringer utførlig reportasje fra stevner, franske, europeiske og japanske. I Paris ble det i 1948–1950 utgitt 2 årbøker, Judo International, som omtalte judovirksomhet i de fleste europeiske land, de inneholdt navn og adr. på klubber, judohistorikk, judoteknikk, bibliografi og annet stoff. Årbøkene ble utgitt av et privat informasjonsbyrå i Paris, innehaver Henri Plee, medlem av Judo Club de France. Årbøkene var tydeligvis ingen økonomisk sucess, men trass i det, Henri Plee forsøkte seg med publikasjon av et tidsskrift: Kokodan Judo. Dette tidsskriftet var for en overveiende del en oversettelse av det japanske Kodokanmagasin, det gjenga teknisk informasjon, det gjenga deler av medisinske eksperimenter foretatt ved Kodokanskolen, det gjenga også en del historisk stoff, omtale av gamle judoinstruktører osv. T idsskriftet var skrevet på engelsk og fransk, dvs. at sidene var delt i to med henholdsvis engelsk og fransk i de to spaltene. Dette tidsskrift utkom i ca. 15 år og i tidsskriftets senere år skrev flere franskmenn om spesialemner innenfor judo, et hefte var viet ryggraden, et annet hefte var viet Kodokanjudoens historie osv. Tid sskriftet hadde en rekke fine illustrasjoner på omslagssiden, men . var eners trykt på et billig papir. Kodokan magasinet ble avløst av Buda-magasinet med samme utgiver. Magasinet spiller på flere strenger, det omtaler bl.a. karate som på 60-tallet begynte å bli en populær sport i Frankrike. Dette magasin er gjennomgående kommersialisert, mye annonser, tegneserier og romaner. Bildene er glorete, og de gjengir ikke sannheten og virkeligheten slik som vi opplever den i vår dojo. Et annet fransk magasin som kort omtales er FRANCE JUDO, et reportasjemagasin – konkurranseorientert – med fine fotos fra de store judoturneringer, omtaler av lag o.l. , men ingen teknisk· instruksjon. Bladet fikk kort levetid. Det bladet som jeg i dag åpner med størst interesse er det franske sortebelte kollegiets tidsskrift som utkommer med 6 nummer pr. år i A-4 format med ca. 30 sider. Det er et ansidig tidsskrift av orienterende art, og man har jo virkelig noe å skrive om i Frankrike. For det første avholdes det i Paris mange store konkurranser, det er andre mer festivale begivenheter som skal feires og omtales. Bladet er delt i tre hovedgrupper: Aktualiteter, forskning/ studier, teknikk/ sport. Det er en mer ansidig puThe Judoka: Tokyo Hirano i London i 1952, 30 år gammel, instruktør for den britiske generalstab. Ingen judoka ha r ha tt en så bemerkelsesverdig karriere. T reffes nå gjerne på sommerskolen i Papendal, Holla nd. Ko-uchi-gari, eksekpel på teknisk instruksjon i den franske judobuUetin fra 1950. blikasjon sammenliknet med det franske judoforbunds dudo». Av andre fra nske publikasjoner på budoområdet nevnes: du-jitsu», «Dragom og «France Karate». I 1950 ble det i Danmark utgitt en stensilert Bulletin, benevnt DANSK JIU-JITSU BULLETIN. Organ for dansk Jiu-jitsu, Judo og Håndgemeng. Den endret navn til JUDO i 1951, og endret igjen navnet til INTERNATIONAL DANSK JUDO BULLETIN i 1952. Prisen på bladet var først kr. 0,25, men på grunn av portoforhøyelse ble prisen pålagt til kr. 0,30 pr. nummer. Bulletinen var til dels preget av sympatier og antipatier, og slike ten denser synes jeg faktisk kleber seg til senere utgaver jeg har sett av Dansk Judo Bulletin. Den stensilerte utgave har senere blitt avløst av utgaver i en mer påkostet utførelse. Kuriost har jeg lyst til å nevne at et dansk medlemsblad LIVJÆGEREN ORGAN FOR LIVJÆGERSKYDESELSKABET AF 1817 for 1950 og for 1951 i hvert nummer ga meldinger om judoaktiviteten i Danmark. Livjægerskydeselskabet besto av gamle medlemmer av kongens garde og andre med en royalistisk innstilling. De avholdt sine tradisjonene skytekonkurranser med etterfølgende bespisning og selskapelig samvær. I Sverige finner vi bladet JUDOSPORT som ble utgitt i årene 1964196 7. Dette bladet ble senere avløst av BUDO-SPORT i 1969 og dette tidsskrift avløses igjen av tidsskriftet «Mjuk Teknik» fra januar 1979. Utgiver har hele tiden vært Kurt Durewan som nå er riksinstruktør i Svenska Jiujitsu Førbundet. Redaksjonen har sitt kontor i Gøteborg i tilslutning til Svenska Jiujits uførbundets kontor og dojo. Dette tidsskrift kommer ut med 6 nu~pme r pr. år, ca. 30–40 sider hvert nummer. A-4 format. Papir av fin kvalit~t. Magas.tnet er av noe varierende kva litet, ikke sjeldent innh. bladet gjennomtenkte instruksjonsartikler ledsaget av førsteklasses fotografier, andre nummer kan være mer preget av smånotiser og fotografier fra forbundets skjønt)e dojo i Gøteborg. Det mest verdifu lle ved dette tidsskrift torde være den rolige og kultiverte tone som bladet holder fast ved. Tidsskriftet har omtalt jiujitsu, Judo, karate og kendo, men gå r nå over til å omtale jiu-jitsu og mosjonsjudo. Bladet eksponerer d~n humane form for jiujitsu, og omtaler ikke de mer voldsomme former som vi finner på kontinentet og i Amerika. I Sverige ble det for vel et år siden forsøkt å starte et rent judo-tidsskrift. Man hadde her håpet på 2000 abonnenter, det fikk under halvparten og magasinet kom ut bare med ett nummer. Under mitt kåseri pa Sanner nevnte jeg at det fantes en del stoff om jiujitsu-judo i en rekke forskjellige tidsskrifter. Verdifullt stoff ble publisert allerede på 1890-tallet. Jeg nevnte at Jigoro Kano flere ganger b esøkte Europa og Amerika og at noen av hans foredrag er gjengitt i amerikansk og europeisk tidsskriftliteratur. Dette stoffet er så omfattende at jeg foretrekker å ville belyse det ved en senere anledning. Jeg nevnte også at det i Frankrike fantes meget vitenskapelig stoff om . judo av nyere dato – særlig medisinske undersøkelser. I Frankrike er judoaktiviteten inndelt i geografiske regioner, hver region har en eller flere leger. Det franske judoforbund har en sjefslege og sammen utgjør disse et medisinsk judo-forum. Disse leger har så utført en rekke undersøkelser og har omtalt disse i tidsskrifter og en del av undersøkelsene er også forsvart for den medisinske doktorgrad. / Forsiden på det før ste nummer av den engelsk-franske utga ven av Ju-Do Kodokan !desember 1950}. 33 Fra Budo-Sports siste nummer, Kurt Durewall viser en spesialmetode for innøving av o-uchi-gari [or mosjonsjudoutøvere. Jeg nevner her noen tidsskriftartikler: Dr. Fourre: (Den medisinske overvåkning av judokas~ Poli og Martinet: «Den smertefulle skulder i judotrening, forvridninger og ufullstendige luxasjoner skulderleddet». Begge artikler sto i «Medecine Education Physique et Sport», 1967. Villiaumey: «Luxasjoner i albuen hos judokas . .Et apropos til tre observasjoner med meget alvor lige nervekarskader>> (2 amputasjoner og en lammelse). Medecine du Sport 1970. I tidsskrift for Rheumatologi, 1960, skriver fire franske leger om «Ryggen hos sorte belter». Når det gjelder doktoravhand linger nevner jeg her bare noen av titlene på disse, fritt oversatt til norsk: l. «Judotreningens innvirkning på ryggraden under vekstperioden.>> 2. << Korsryggen hos judokas. » 3. «Ryggskader forårsaket ved judotrening.» 4. «En radiologisk undersøkelse av ryggsøylene hos unge sorte belter.» 5. «Et studiebidrag til forståelse av sykelige tilst ander i ryggen forårsaket av judotrening, alderens betydning hos utøveren sammen med en omtale av spesialøvelser.» Alle disse avhandlinger er av relativt nyere dato, utgitt på 60- og 70-tallet. De viser klart at det oppstår en rekke problemer. spesielt i ryggen, hos judokas. En av årsakene hertil synes å ligge i en overdreven trening og likeledes i en ensidig dyrkelse av «spesialøvelsen Konkurransen i Frankrike er stor, og sk al man få noen framgang som konkurransedeltaker, må man gjerne ha en spesialøvelse som virkelig virtuost beherskes. Dette nødvendiggjør innøvelser av bestemte kast hundrevis av ganger under treningsuken, og fortrinnsvis i en retning, høyre eller venstre. Belastningen blir da stor for mange judoutøvere. MØTE MED KIYOSID Når det gjelder verdien av skikkelig informasjon kan den på ingen måte undervurderes. Et tidsskrift avspeiler i stor grad det nivå som utgiveren befinner seg på, og det er i den forbindelse ikke vanskelig å forstå at Frankrike befinner seg nivåmessig på toppen i europeisk judosport. Interessen for lesing om judo må opparbeides og det kan kun gjøres gjennom et fagtidsskrift. Navnet Kobayashi skulle vel væ re kjent for de fleste norske judokas. Mange traff ham på Norsk Judo og Jiu-Jitsu K lubb's treningsleir de to årene han underviste der, og mange vil kjenne ham fra omtale i Norsk Judo. Som seilende sjømann på de 7 hav har jeg ofte fått anledning til å trene med andre judo kas både i øst og vest, og det er med stor glede jeg her kan fotielle litt om mitt opphold i Lisboa der jeg møtte den sympatiske samurai som headmaster for et stort treningsinstitutt der. Etterat skuta var vel fortøyd og etterat mine plikter som førstestyrmann var utført, fikk jeg t ak i en taxi og satte kursen for Judo Clube de Portugal. Ved ankomsten hoppet sjåføren ut, åpnet døren og bukket høytidelig: «Aqui Senor JCP>. Jeg gikk inn gjennom en vest ibyle og inn i det store, luftige dojo med grønt/rødt g ulv og hvite vegger. Jeg traff Kobayashi og fortalte h am at jeg had de deltatt i treningsleiren på Larkollen. Vi vekslet noen ord og jeg ble straks invitert til å delta i treningen. Ik ke nok med det, jeg ble førs t presentert fo r klubbens medlemmer. Iført min judogi sto jeg nå plutselig nokså himmelfallen tror jeg sammen med Kobayashi og en rekke andre høyt graderte bud omen :: ~ sjefstreneren for aikid o og sjefstreneren for kar ate og and re instruktører. Kobayashi introd userte meg som «the most prominent Norwegian judoka, a good old friend» han b a klubbmed lemmene om å sørge fo r at jeg måtte få et hyggelig opphold i Portugal. Det hersket en fullkom men st illhet i dojo, Kobayashi og hans instr uktører ble møtt med æ rbødighet og respekt. Vi in ntok Zarei-stillingen og samtlige judokas befant seg i absolutt sonomam a. Blikket var vendt m ot d r. Jigoro Kanos bilde på den ene veggen og «rei» ble komm andert. Så ble blikket ve ndt m ot Kobayashi og påny ble «rei>> komm andert. Deretter ble en grundig oppvarming av a lle muskelgru pper påbegynt, først lett og ledig. senere med større intensitet. Etterat den ønskede temperatur- «god og varm i trøya>>, så begynte teknikktreningen. De nye teknikker ble o mhyggelig gjennomgått med få ord. Her var det viktig at judokaene selv merket seg betydningsfulle detaljer. Vi trenet jo parvis, og den ene judoka hadde som oppgave å legge merke t il instruktørens armbevegelser, den andre judoka merket seg fotbevegelsene. Vi kunne således lett korrigere hverandre nå r vi innøvet den viste teknikk. Trenerne, 3-4 stykker, gikk stadig rundt og korrigerte, og da alltid i positiv retning. Uttrykket «ikke slik» forekom ikke, instruktøren anvendte alltid det positive uttrykk, «slik skal du gjøre>>. Unødvendig snakk var ikke tillatt, kun rolig og intens judotrening. Måtte man ut et ærend , hadde man pent å spørre om tillatelse. Treningen var uhyre effektiv, igøngen fikk anledning til å slappe av i kroker eller sluntre unn a på noe vis. sti gning va r nådd – Kobayashi demonstrerer et kast i teltet til NJJK i Møvlka, Larkollen 1976. De unge fester stor tiltro til det skrevne ord, og det er derfor av den største betydning at tidsskriftene bringer absolutt sanne og saklige informasjoner og ellers holdes på et etisk høyt nivå med en tydd ig oppdragende holdning. Norges Judoforbund har en plikt til å arbeide med informasjon og må følgelig være villig til å satse en del midler på publikasjonsvirksomhet. Japansk ~k hos Marienlyst Det var m ed stor forventning MJC så frem til besøk av den japanske verdens- og OL-mesteren sammen med tr e andre judo-ambassadører fra judosportens hjemland. Et bedre styrt opplegg fra japanernes side ville nok ha bidratt til større utbytte for den enkelte. Enhver in struksjon m å orienteres etter elevenes Møtet ble av blandet utbytte, noe sprogvanskeligheter får ta endel av skylden for . De fleste deltagerne hadde nok ventet mer instruksjon av forskjellige judoteknikker. l stedet gikk det meste av tiden med til uchikomi-trening. l ca. 1/2 time fikk de beste prøve seg i randori, og disse ble selvfølgelig kasteballer. På slutten av treningen ble det litt individuell veiledning som nok ga det beste utbytte for deltagerne. Japanerne ga inntrykk av å være lite inspirerte og forskjell i mentalitet og innstilling til judo i Japan og Norge gjorde nok sitt til at antagelig begge parter ikke var helt fornøyde. 34 Oppmerksomme MJC-medlemmer. nivå og ikke etter lærerens ønske om nivå. Gunnar Winther VED KAI ØSTENSVIK KOBAYASID Mestre de Judo 8. Dan Judo Oube de Portugal, lisboa man følte seg Nå r m an kom ~nn i treningssalen , hilste m an i ritsurei-form, likeledes når man gikk inn på matta og av matta. Etter endt trening slappet vi av i dusjen og i badstua, deretter en apeterif i baren før jeg ble invitert ut på en herlig middag. Senere på kvelden satte vi kursen for en av byens bedre nattklubber hvor vi avs luttet d et hele med en «grand fiesta». Det å betale for meg fikk jeg aldri anledning til, betingelsene for dette var at jeg først m åtte få inn et kast på Kobayashi! Tenk dere i min situasjon , kjære lesere, kort kan bare sies at jeg aldri fikk den an ledning. En dag inviterte jeg Kobayashi og hans venner innen judo-karate-aikidodisiplinen til omvisning ombord. Skipets stuert ble informert på forhånd og 35 takket være h am og hans stab ble det hele en vellykket begivenhet. Men først litt om ankomsten. Kobayashi og hans følge ankom i en stor sortlakkert BMW -limousine som langsomt gled inn på verkstedområdet med kurs for kjempetankeren som lå ved verkstedkaia. Uniformerte politimenn og vakter gjorde honnør og sto i stram giv akt. Ved landgangen ble følget mottatt av noen av skipets offiserer og deretter fulgte en omvisning ombord, en omvisnin g i et teknisk eventyr som tydeligvis imponerte våre gjester. Som avslutning h adde jeg den ære å invitere på lunsj i oftisermessen. Her var jeg med rette stolt over stuertens innsats: Et veidekket lunsjbord som avfotografert i farger ville ha vært en sensasjon for våre dameblader. Norske og internasjonale delikatesser på bordet – jo, det falt i smak. Kabayashi inntok en fantastisk posisjon og var begunstiget av en anseelse som for oss er vanskelig å forstå. Han er kjent av samtlige politimenn i Lisboa, likeledes av alt militærpersonell. Mange av dem har en eller annen gang fått instruksjon ved hans skole, en skole som nå er gammel og veletablert. Jeg kom også på en merkelig måte til å nyte godt av alt dette , jeg ble en slags kjendis, og uansett hvor jeg befant meg, på verkstedet, restauranter eller nattklubber så møtte jeg hyggelige mennesker. Nye regler kan gi mindre defensiv Judo – Forbud mot uchi-mata hvor tori stuper hodet mot matten. – Forbud mot å trekke motstanderen ned i ne-waza under forsøk på å sette inn waki-gatame eller lignende teknikker i stående posisjon. Kobayashi's første møte med norske judokas på Larkollen i august 1976. Verkstedoppholdet tok slutt og etter 7 m åneder ombord var det på tide å reise hjem. Men før hjemreisen bestemte jeg meg for å slappe av noen dager i Lisboa, og jeg tok inn på hotell Tivoli som ikke akkurat ligger i den billigste prisklassen. Her traff jeg også en av Kobayashis 2500 elever uten å vite eiet. Siste dagen inviterte jeg mine gode venner fra Judo Clube de Portugal for å vise dem min takknemlighet. Den for meg ukjente judoka på Tivoli hadde Norgesmesterskapet for herrer senior Fredrikstad 24. og 25. februar 1979. To gull til John Lysholt Petersen, NJJK +60 kg: l. Gjert Clausen, MJC 2. John Bjerkås , Stjørdal JK 3. Kåre Bjerkan, Trondheim J. Kw. 3. Bård Hansen, Sandefjord JK 78-86 kg: 60-65 kg: 86–95 kg: l. Jarl von Clausen, MJC 2. Petter Lind, MJC 3. Tore Berg, MJC 3. Eivind Brauer, Ippon 65-71 kg: l. Oddvar Hellan, NJJK 2. Axel Hopstock jr., MJC 3. Tom Eliassen, NJJK 3. Gunnar Røsberg, BSJ l. John Lysholt Petersen, NJJK 2. Alf Lillebø, MJC 71-78 kg: l. Kay O. Nilsen, Vennesla 2. Karsten Hansen, Romerike JK 3. Kent Westerby, MJC 3. Svein G. Kjennsrud , NJJK 36 l. Stig Bruseth, lppon 2. Wilhelm Grimsgaard, MJC 3. Øivind Jacobsen, NTHI 3. Per Hagen, MJC Åpen klasse: l. John Lysholt Petersen. NJJK 2. Jan Jansen, NJJK 3. Per Hagen, MJC 3. Wilhelm Grimsgaard, MJC Raskeste ippon, 4 sek.: Jarl von Clausen, MJC. Kongepokal: Stig Bruseth, Ippon. Vandrepokal: John Lysholt Petersen, NJJK. 120 deltakere. fått greie på dette og rommet mitt ble pyntet opp med blomster. Det ble atter en vellykket aften med utsøkt mat og fin service. Det var med tårer i øynene jeg tok avskjed med mine venner, spesielt Kobayashi. Før avreisen sendte jeg blomster til klubben med hovedadresse Kobayashi for igjen å vise takknemlighet overfor denne syrnpat· iske gentleman. Jeg tror så gjerne det er noe i det ordtaket som judokaene sier: «Den dag Kobayashi reiser fra oss, er det slutt på judo i Portugal». Judotrening i Paris Teknisk komite har i møte 17.12. 1978 tatt ut følgende kandidater til treningsleir i Paris: (3. uke 1979) E ilef Handeland, Ippon Oddvar Hellan, NJJK Axel Hopstock, MJC John Lysholt Petersen, NJJK Tom Inge Ørner, MJC Inge Jarl Clausen, MJC Kent Westerby, MJC Geir Åstorp, Fredrikstad Per Hagen, MJC Reserver: Giert Clausen, Eivind Brauer, Arne Henriksen. Norske Dan-grader i judo I listen som ble publisert i «Norsk Judo» nr. l 1978 hadde et navn falt ut: ERIK LIAN, NJJK. Utelatelsen beklages meget. Begge forbud straffes med øyeblikkelig diskvalifikasjon. Forøvrig skal det nå bare bæres kampbelter (ikke vanlige belter) under en kamp. Dette er noen av de vedtak som ble fattet på den Internasjonale Judofederasjons (IJF) kongress i desember 1978. Mest overraskende kom imidlertid vedtaket om at scoringer for teknikk nå skal telle like meget som straffepoeng. Som kjent har straffepoengene tidligere veiet tyngst. Forslaget kom fra Japan og gikk igjennom på tross av at styret i IJF gikk imot. Hensikten med vedtaket er å stimulere aktiv og ofensiv judo. Gjennomslaget for Japan med dette vedtaket kan forøvrig også innvarsle et sterkere engasjement med sikte på å få større innflytelse i IJF. Ikke uventet har nå Japan lansert sin kandidat for presidentvervet som er på valg i år. Britenes Charles Palmer har neppe til hensikt å trekke seg, så det kan gå mot et interessant oppgjør. Fra Japan er det fremlagt en total omorganiseringsplan for IJF, med stor vekt på treningsassistanse, PR-tiltak, større åpenhet når det gjelder uttak av dommere osv. Det er ingen tvil om at det kan trenges fornyelse i IJF, men Palmer er nok et aktivum for organisasjonen, og det spørs om ikke utskiftningene burde skje på annet hold. Et annet spørsmål er hvilken lederstil man vil få med den 76-årige Shigeyoshi Matsumae på toppen. Uansett valgutfall vil forhåpentligvis utspillet fra Japan føre til at IJF i fremtiden legger opp til et utadvendt handlingsprogram som kommer sporten til gode. Som kjent ble VM i Barcelona i 1977 avlyst i tolvte time på grunn av politiske komplikasjoner med Taiwans deltagelse. Spanske myndigheter nektet landet å delta under eget flagg og offisielt navn Rep ublic of China. Nå har landet erklært at de avstår fra enhver videre deltagelse i VM når dette kan sette arrangementet i fare. Det spøker for VM i Tyrkia. Dette ble klart da landet hadde påtatt seg arrangementet uten overhodet å kjenne til kravene i Sporting Code, og representanten fra Tyrkia ble konfrontert med disse kravene på kongressen. Det første offisielle VM for damer går av stabelen i 1980 i USA. RuneNeraal NM piker, damer La det være sagt med en gang: NM for piker og damer er kommet for å bli. Det er nå opp til forbundet å la dette mesterskapet få offisiell status. En rask rundspørring viste at de aller fleste mente at nivået har steget. Selve mesterskapet ble også en bekreftelse på dette. Flere flotte kast, og skikkelig fighting gjorde sitt til at stemningen hos et fåtallig, men entusiastisk publikum holdt seg oppe. Et lite, men effektivt sekretariat ble berømmet av laglederne. Andre dagen endte man faktisk foran tidsskjemaet. Arrangørklubben Fredrikstad Judoklubb fortjener all ros den kan få. Et negativt inntrykk satt dessverre igjen. Første dag ble en vitne til at flere piker ikke fikk delta fordi de ikke holdt vekta. Dette må være lagledernes ansvar. De bør passe på at det ikke kniper på hektoene. Nedpining i vekt hører ikke hjemme i barneidrett. Den slags kommer alltid tidsnok. Skuffelse n over å ikke få delta setter dype spor i et ungt sinn. 37 i Østfold evne å vise og fortene om judo. Det I september 1975 fikk Drammen Ju- litt styrketrening for ben, armer og virket som dette var populært og god do Club en henvendelse fra lærer Geir mave, men flere har følt dette som et underholdning for elevene. ork. Det har heldigvis blitt bedre på Gardå ved St. Hanvard ungdomsskole Vi har også vært engasjert av Friom å holde et judokurs for elever på slutten av kursene. undervisningen i Holmestrand og Lier Som en avskutning på judokurset skolen, aktivitetskurs. Vi sa ja, og så med kursene dudo for damer». Første dette som en anledning til å få riktig 1978 tok jeg med 8 jenter fra Dramgang var våren 1978 i Holmestrand og opplysning om judo og kanskje få men Judo Club. Dette var jenter i alder det ble en fortsettelse om høsten, elevene videre interessert i judo, når fra 12 ti116 år, og de hadde trent judo i 3 år. Jeg lånte noen judojakker og så likeledes som det kom i gang et kurs i dette første kurset var slutt. Lier. Kursene i Holmestrand og Lier Kurset skune gå over 10 kvelder kjørte vi en felles trening med jentene var en kombinasjon av judo og selvformed 1,5 times instruksjon. Tiden var og guttene fra skolen. Denne siste svar, da dette var et ønske fra damene. satt opp til 2 timer, men vi valgte å dagen var det bare gutter igjen, enda Etter det andre kurset i Holmestrand prøve med 1,5 time først. Jeg må tilstå jeg hadde annonsert at det ville var avsluttet, tok 2 damer og stiftet at jeg var spent på hvordan dette komme jenter fra DJC. Guttene fikk Holmestrand Judoklubb. Det er første skulle gå, men med samtale med Hans gå kamper med jentene og dette var gang vi har opplevd at et kurs i judo Petter Andreassen fikk jeg mange gode populært, samtidig som guttene fikk har gitt en ny klubb i tilvekst. tips og ideer å bygge på. Han hadde jo se at det nyttet ikke bare med fysisk Jeg vil ikke trekke noen konklusjon drevet med judo i skolen og hadde jo styrke. Guttene ble ~vippet» rundt av av disse erfaringer, men jeg tror at en viss peiling. Det var en spent sine mindre motstandere og fikk se at judo i skolen kan innføres ved riktig «lærer» og 18 forventningsfulle elever judo er en fin idrett og absolutt ufarlig fremgangsm åte. Jeg tror det kan bli en som møttes til den første judotimen selv med 20 timers judoundervisning. nyttig tilvekst til bestående gymnaDet viser seg at deltagere som driver tirsdag 30. september 1975. Vi hadde stikkundervisning. Interessen er tilsteskolens gymnastikkmatter å trene på, annen idrettsaktivitet har bedre utbytde, det har vi konstantert. og når man ikke vet om noe annet, så te av judokursene. Jeg lurte mange ganger på hvem det går det bra. Av rapporter jeg skrev til Drammen , 20. februar 1979. skolen dengang om opplegg og gjen- er feil på, lærer eller elever når vi ikke Thor Kirkesæther nomføring av kurset leser jeg: Elevene klarte å få flere til å fortsette. Jeg tror var fra klassene 7-10 og av 20 de fleste tok kurset fordi det var gratis påmeldte deltok 18, men 10 stk. og at de trodde at i løpet av 20 timer gjennomførte hele kurset, 8 jenter og 2 hadde lært så mye at de kunne Rundskriv nr. 5/ 79 gutter. Da ingen av elevene hadde forsvare seg ener ta noen «triks» på Rud, 17. januar 1979 judodrakt, ble undervisningen lagt opp venn og uvenn. Den andre erfaring vi har hatt med slik at de kan utføre judokastene ved å Nye aldersbestemmelser pr. 1. janujudo i skolen er fra Strømsø Ung- ar 1979 som følge av vedtak på holde i armene til hverandre. Deltagerne gjennomgikk falltrening, og de domsskole. Der ble det holdt en HF-kongressen i London før jul 1978. forskjellige teknikker som: hofte, arm, avstemning blant elevene om fritidsskulder og benkast. Videre lærte de aktiviteter på skolen. Judo kom ut som UNGDOM : fastholdinger, de ble vist armbend og nr. l, sjakk nr. 2 og foto nr. 3. Lærer Til og med det året du fyner 16 år. kvelinger. Vi gjennomgikk også endel Tormod Bakke kontaktet oss og spurte JUNIOR: jiu-jitsu og forsvarsteknikker som lig- om vi kunne hjelpe til med opplegget Det året du fyner 17, 18 ener 19 år. med judo. De hadde tenkt 7 ganger a SENIOR: ger opp til judo. Både i 1976, -77 og -78 ble samme 1,5 time en gang i uka. Til dette kurset Fra og med det året du fyller 20 år. opplegget brukt. Ved velvillighet fra meldte det seg 50 stk., men bare 16 I Norge (og Sverige) kan juniorer Budo Drammen fikk skolen låne kom med . Vi var så heldig å ha 2 av klubbens judomatter de 2 siste årene, elevene på skolen som kunne ta denne delta i seniorstevner i utlandet, og i og det ble en bedre judoundervisning. undervisningen , som foregikk på sko- alle internasjonale mesterskap kan Jeg ser på rapportskjemaene at jentene lens gymnastikkmatter og med «tjuk- juniorer fra og med det året de fyner har vært i flertan og de har også holdt kasen» som kastmatte. Det var som 18 år delta i seniorstevner. Merk! Yngre junior-klassen vil ikke ut til slutt, bortsett fra siste kursdag i sagt stor oppslutning til dette kurset, 1978 da var bare guttene igjen. Det men hvorfor søker ikke flere til de 2 lenger bli benyttet i internasjonal samhar vært 79 elever på disse 4 årene og judoklubbene som er her? I tillegg til menheng. av disse er det vel bare 4 eller 5 som dette 'f ikk vi en forespørsel fra Skoger For NJF har begynt å trene judo etter at Barneskole i Drammen om å komme ut på skolen og fortene og vise hva Hans Petter Andreassen kursene er avsluttet. De fleste av judo var for noe. Dette var i forbindelkonsulent elevene har hatt en elendig fysikk og mange gym.øvelser har vært ukjente se med avslutning på skolen før jul og vi reiste ut 2 stk. og prøvde etter beste for dem . Vi har prøvd forsiktig med 38 Østfold judo utvalg avholdt 10. og 11. mars en treningssamling i Sarpsborg der 60 deltakere fra klubbene i Fred r ikstad , Moss og Sarpsborg møtte. Michele og Hans Badertscher var invitert som instruktører. Deltakerne var vesentlig gule og orange belter, men fra Fredrikstad Judoklubb møtte mange av de tyngre og mørkere belter opp og sammen med tilsvarend e typer fra Oslo, Sarpsborg og Moss utgjo rd e disse en gruppe som virkelig fikk en trening som ikke lå langt unn a landslagsnivået. Programmet var særdeles godt utarbeidet og innpasset i timeplanen. Treningen var hver dag inndelt i to økter a l 1/2 time, fra kl. 10-11.30, så en halv times hvil, deretter trening fra kl. 12-13.30. De to førs te øktene ble hver dag brukt til teknisk trening mens de to siste øktene ble mer brukt til kamptrenin g. Matt en ble delt i lu , tie lysere belter trente under Michele, mens Hans to k seg av de mørkere belter. Lørdag etter treningen ble det holdt en middag i Hotet St. Olav der eldre judokas. medlemmer av landslaget og andre delto k. Ved avslutningen søndag demonstrerte Michele og Hans Badertscher nage-no- kata . kim e-no-kata og ju-nokata for en interessert forsamling. Det t>r første ga ng at Østfold klubbenes medlemm er har fått anledning til å se kata, og når man til vå r store overraskelse fikk se tre kata ut fø rt med slik briljans og eleganse. forstår man at avslutningen utgjord e et uforglemmelig høydepunkt. Kj. S. TORE WILLY AUAMSEN kretsinstruktør for Østfold fra høs ten 1978. fø rste k rctsii1st ru ktør so'n1 No rges Ju doforbund har ut nev nt. 39 Eneimportør for Norge: HEIJDEN SPORT & IMPORT VOLDGATA 21-2000 LILLESTRØM TELEFON: (02) 71 31 25 – 71 34 11 JUDO·UTS MA TSURU DRAKTER, BESKYTTERE, SAMT ANNET JUDOUTSTYR —–SPESIALTILBUD—Jeg bestiller: . . . ….. stk. …. … . stk. …… . . stk. .. …… stk. …. . … stk. 1 • • • • • • • • stk. Bøker: Judo in Action, Throwing Techniques … . … . . . .. .. . å kr. 26,Judo in Action, Grappling Techniques .. . …… …. . . å kr. 26,Ulustrated Kodokan Judo . .. . ………. . . ……… . . å kr. 155,Vital Judo Grappling . . . . . … …. . ….. . …… . . . .. . å kr. 98,Vital Judo Throwing .. … ….. . . .. .. . . .. ….. …… . å kr. 98,Martial Arts of the Orient . . . . .. . … . .. .. .. . … . . .. . . å kr. 40,- . … . . . . stk. J udoveske (med påtrykk og i de norske farger) . .. . . . . å kr. . …. . . . stk. T-shirts (påtrykt Judo Norge) . .. .. .. . .. . . .. . … . .. .. . å kr. …… .. stk. Risstrå sandaler o m/kryssbånd str. 10-11-12-13 . .. . … …… . .. . å kr. o m/tå-bånd str. 4-5-6-7-8-9-10-11-12 . .. … .. .. .. . å kr. O i sort skumplast m/rødt kryssbånd (kryss av) str. 9 1'12.-10-10 112.-11-11112 . …. . . .. .. .. … …. . å kr. 85,36,30,30,- · 30,- Navn: . . … . …. . ….. ………. . .. …. . ……. … …. .. .. …….. .. … . Adr.: .. … . ……… . .. . … . .. . . . . Postnr./sted: ….. …… . … … . .. … . . . Tlf.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bestillingsdato: .. .. , ……………… . CENTRAL TRYKKERIET ; SARPSBORG Varene sendes l oppkrav. Porto kommer l tillegg.