Judoinfo.no

GRADERINGSREGLEMENT Vedtatt av forbundsstyret 5. desember 2014 NJF Graderingsreglement side 1 av 32 1. Innhold 2. FORMÅL 3 3. GENERELT OM GRADERING I NJF 4 3.1. GRADERING I NORGE 3.2. UTENLANDSKE GRADERINGER 4 5 4. GRADERING TIL MON OG KYU 6 4.1. 4.2. 4.3. 4.4. 4.5. 4.6. 4.7. 4.8. 4.9. 6 6 6 7 8 10 12 14 16 VED GRADERING FRA MON TIL KYU GRAD DELGRADERING AVVIK FRA PENSUM BEGREPSFORKLARING 5. KYU/MON, GULT BELTE 4. KYU/MON, ORANGE BELTE 3. KYU/MON, GRØNT BELTE 2. KYU/MON, BLÅTT BELTE 1. KYU/MON, BRUNT BELTE 5. GRADERING TIL DAN 18 1. DAN – SHODAN 2. DAN – NIDAN 3. DAN – SANDAN 4. DAN – YODAN 5. DAN – GODAN 6. DAN – ROKUDAN 19 20 21 22 23 24 5.1. 5.2. 5.3. 5.4. 5.5. 5.6. 6. LITTERATUR / HENVISNINGER 25 7. SKJEMAER 25 8. SYSTEM FOR BEREGNING AV GRADERINGSPOENG FOR TRENER-, DOMMER- OG ADMINISTRATIVT ARBEID 26 9. VEDLEGG – INTERNASJONALE REGLEMENTER 29 10. VEDLEGG – KLASSIFISERING AV TEKNIKKER 30 NJF Graderingsreglement side 2 av 32 2. Formål Graderingsreglementet for Norges Judoforbund skal regulere medlemmenes mulighet for å avansere i beltegradene. Forbundsstyret i Norges Judoforbund er øverste myndighet i saker som omhandler graderinger. Fagkonsulenten er delegert myndighet til å forvalte graderingsreglementet på NJFs vegne, der ikke annet er angitt. Forslag til oppdatering/revidering av dette reglementet skal innsendes ved behov. NJF Graderingsreglement side 3 av 32 3. Generelt om gradering i NJF Hovedregel: Utøvere som ønsker å gradere seg skal være bosatt i Norge og skal være medlem av norsk judoklubb. Utøver skal gradere seg i den klubb hvor vedkommende er medlem. NJF legger til grunn Kodokans judoforståelse som beskrevet i Jigoro Kano: «Judo». Det betyr at NJF anser Go-kyo og Kata som riktig utført hvis de er i samsvar med teknikkbeskrivelser fra Kodokan. NJF er medlem av EJU og IJF og således underlagt de til en hver tid gjeldende graderingsbestemmelser. Se utdrag fra EJU-statuttene som eget vedlegg til dette reglementet. 3.1. GRADERING I NORGE NJF har delegert myndighet til å utføre kyu/mon graderinger til klubbene. Hver klubb utnevner medlemmer som graderingssensorer: To per klubb, eller rundt en per 20-40 medlemmer. Disse skal innrapporteres og godkjennes av fagkonsulenten. Kravet er at vedkommende er medlem av den aktuelle klubben, og at vedkommende har en grad godkjent i Norge. Praktisk ordnes dette på to måter: – Ved idrettsregistrering kan klubbene oppføre sine medlemmer som det søkes om graderingsmyndighet for. Innmeldte graderingssensorer anses for godkjent hvis ikke fagkonsulenten gir annen beskjed. – Ved endringer til idrettsregistrering, eller for klubber som av forskjellige årsaker ikke har fullført idrettsregistreringen, skal det søkes direkte til fagkonsulenten. Graderingssensor er gyldig når bekreftelse er gitt. Sensor skal sende graderingsrapport i slutten av kalenderåret til fagkonsulenten. I graderingsrapporten skal det kun oppføres kandidater som har bestått gradering til 1. mon eller 1. kyu. Rapporten skal inneholde: Sted, dato, navn, fødselsdato, grad, klubbtilhørighet, hovedsensor, bisensor, alle kandidater som har bestått 1. mon eller 1. kyu. Det oppfordres til å bruke NJFs meldingsskjema. Graderingsansvarlig bør ha 1. dan. Hvis hovedsensor har kyu-grad, kan hun/han kun gradere opp til en grad under sin egen grad. Hvis kvalifisert sensor ikke fins, skjer gradering med bistand fra den fagkonsulenten bemyndiger. Gradering i annen klubb: Ønsker utøver å gradere seg hos en annen klubb, må han innhente skriftlig godkjenning av graderingssensor fra egen klubb i forveien. Dan-kommisjonen gjennomfører alle dangraderinger NJF Graderingsreglement side 4 av 32 3.2. UTENLANDSKE GRADERINGER 3.2.1. Gradering av nordmenn i utlandet For mon/kyu gradering skal innhentes skriftlig tillatelse fra klubbens graderingssensor i forkant og graderingen skal godkjennes av klubben etter hjemkomst. For dan-gradering skal det søkes skriftlig om tillatelse fra fagkonsulenten i forkant. I søknaden må utøveren begrunne hvorfor det er ønskelig med gradering i utlandet. Det skal foreligge grunner å fravike fra IJF sitt utgangspunkt om at utøver skal gradere seg i landet vedkommende er bosatt. Graderingen skal godkjennes av fagkonsulenten etter hjemkomst. 3.2.2. Gradering av utenlandske utøvere i Norge Utenlandske utøvere som bosetter seg i Norge: Utenlandske statsborgere med dan-grad som bosetter seg i Norge, må ha dokumentasjon på sin grad for at denne kan godkjennes. Mon-/kyu-graderte utenlandske utøvere som bosetter seg i Norge må vise sin dokumentasjon til klubbens graderingsansvarlig for godkjenning. Norges Judoforbund er tilsluttet IJF. Gradering i klubber eller forbund som ikke er tilsluttet IJF kan ikke godkjennes. Utenlandske utøvere som ønsker å gradere seg i Norge: Utøvere som er bosatt i utlandet og er medlem av utenlandsk judoklubb må ha skriftlig tillatelse fra graderingsansvarlig i sin judoklubb ved mon-/kyu-gradering, eller fra nasjonal graderingsmyndighet ved dan-gradering. Det er opp til fagkonsulenten i Norge om utenlandske utøvere kan delta på graderingen. NJF Graderingsreglement side 5 av 32 4. Gradering til MON og KYU Gradering til 5.- 1. mon/kyu foregår i klubbens regi. Hovedansvarlig for graderinger i klubben er hovedgraderingssensor. Det er naturlig at gruppens instruktør er bisitter ved graderinger i klubben. Ved graderinger bør det, hvis mulig, være minst to sensorer til stede. For at graderingen skal være offisiell NJF gradering skal klubben sette inn graderingsmerker fra NJF og sensor skal signere i utøverens judopass. Ved gradering til lavere grader kan man med fordel gradere en gruppe samtidig. Til høyere grader skal man individualisere mer, og gjerne la tilskuere overvære graderingen. Dette er blant annet forberedelse til dan-eksaminering. Pensum akkumuleres for hver gradering, det vil si at man for eksempel til 3. mon også må kunne vise teknikker til 5. og 4. mon. Akkumulering gjelder ikke bevegelsesoppgaver. Til kyu-grader skal armbend og kvelninger vises i realistisk bevegelse/posisjon. Sensoren bestemmer om alle teknikkene skal vises til gradering, eller om det skal foretas stikkprøve. Gradering til kyu-grad: Fra og med det året utøveren fyller 13 år. Gradering til mon-grad: Til og med det året utøveren fyller 12 år. Gradering til mon skjer etter de samme felleskrav som til kyu-grader, med unntak av shime-waza (kvelningsteknikker), kansetsu-waza (armbend-teknikker) og minimum antall treningstimer mellon hver enkelt gradering 4.1. VED GRADERING FRA MON TIL KYU GRAD Ved gradering til lik beltefarge, må man kun vise shime-waza og kansetsu-waza til graden. Skal man gradere seg en grad opp, må man ha lang nok treningstid og vise alle teknikker som ved en vanlig gradering. 4.2. DELGRADERING Klubben bør gjennomføre delgraderinger, særlig for utøvere med mon-grader. Det betyr at utvalgte deler av kyu/mon kravene blir utført, og at utøveren kan få en farget stripe på eksisterende belte. Dette er ikke offisielle graderinger og klubbene kan organisere delgraderinger som de selv vil. Delgraderinger kan motivere utøverne fordi de kan være mer overkommelig enn en vanlig gradering. Delgraderinger skal ikke skrives inn i judopasset. 4.3. AVVIK FRA PENSUM Den enkelte klubb og den enkelte utøver kan fravike pensum i noen grad med hensyn til valg av teknikker (for å ta hensyn til helseskade, funksjonshemming og lignende) Dette må kun være i forhold til enkeltelementer, og disse må erstattes med teknikk fra samme gruppe (se Nage-waza). NJF Graderingsreglement side 6 av 32 4.4. BEGREPSFORKLARING Frigjøring: Uke arbeider seg ut av en situasjon der han/hun er underlegen, enten et holdegrep, armbend eller kvelning. Ofte kan det lede til at uke overtar situasjonen som tori og angriper med sin teknikk. Utøver kan velge fritt hvilke frigjøringer som skal presenteres. Snu-/vendingsteknikker: Situasjoner der uke ligger på magen, eller er i en benklignende posisjon, eller tori ligger på rygg med uke mellom beina.– og vender/snur uke slik at tori kan utføre et holdegrep, armbend eller kvelning. Fordypningsteknikk: En enkelt teknikk eller teknikksituasjon som utdypes. F.eks. kan man bruke en kasteteknikk og utdype forståelsen av denne ved å vise den i forskjellige kastretninger og/eller med forskjellig grep. Man kan også ta utgangspunkt i situasjoner, f.eks. Tori har uke mellom beina. Fordypningen gir utøveren mulighet å vise dyptgående forståelse av prinsippene for teknikker og deres sammenheng. Utøveren kan vise forståelse ved å forklare en teknikk i kombinasjon med andre teknikker fra gruppe, eller ved å kombinere teknikkgruppene. Man kan gjerne vise teknikker som kan brukes mot ulike type motstandere, gjerne med forskjellig grep og i ulike bevegelsesmønstre. Man kan også vise en framstilling der teknikkene går inn i en felles sammenheng og utgjør en metodisk helhet. Overganger: Situasjoner der tori utfører en teknikk i stående for så å gå over i ne-waza situasjon ved å iverksette armbend (kansetzu-waza), kvelning (shime-waza) eller holdegrep (osae-waza). Kombinasjoner (renraku-waza): Her skal det være et sterkt (100%) første angrep, slik at uke virkelig må unnvike; den første teknikken skaper balansebruddet for den neste, og i en kombinasjon vil uke ofte bevege seg flere skritt mellom teknikkene. NJF Graderingsreglement side 7 av 32 4.5. 5. KYU/MON, GULT BELTE Generelle krav: – For mon-grader: Minimum 30 treningstimer, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 8 år. – For kyu-grader: Minimum 25 treningstimer Kjennskap til: – mate, hajime, osaekomi, ippon – kumikata – grepsteknikk – uchi-komi – innganger uten kast – kuzushi – balansebrudd – yaku-soku-geiko – avtalt øvelse – randori – fri trening – shizen-tai – grunnstilling – jigo-tai – forsvarsstilling – rei – hilsen Ukemi (fallteknikk) – ushiro-ukemi (fallteknikk bakover) – yoko-ukemi (fallteknikk til siden) – mae-mawari-ukemi (fallteknikk fremover) Ne-waza (bakketeknikker) Osaekomi-waza (holdegrep), alle holdegrepene skal vises til høyre og venstre – Kesa-gatame (Skjerfholdegrep) – Kata-gatame (Skulderholdegrep) – Yoko-shiho-gatame (sideveis firepunkts holdegrep) – Tate-shiho-gatame (overskrevs firepunkts holdegrep) – Kami-shiho-gatame (Firepunkts holdegrep fra hodeenden) Shime-waza (kvelninger) fra og med det året utøveren fyller 13 år – 1 kvelning etter eget valg Kansetsu-waza (armbend) fra og med det året utøveren fyller 13 år – 1 armbend etter eget valg Go Kyo no waza (kastteknikker), Dai-ikkyo (første serie) Alle teknikker må vises til høyre og venstre side – Deashi-harai (forfot feiing) – Hiza-guruma (hjul omkring kneet) – Sasae-tsurikomi-ashi (fotsperre) – Uki-goshi (hoftesving) – Osoto-gari (stor utvendig meiing) – O-goshi (stort hoftekast) – Ouchi-gari (stor indre meiing) – Seoi-nage (skulderkast) NJF Graderingsreglement side 8 av 32 Bevegelsesoppgave: – Fire kast skal gjennomføres i bevegelse. Det skal brukes bevegelsesmøstre som er beskrevet i "Kodokan Judo" av Jigoro Kano. – 2 ulike overganger fra tachi-waza til ne-waza, for eksempel kontrollert kast med påfølgende holdegrep, hvor uke gjennomfører frigjøring. Hovedmål: – Gi utøverne en innføring i judoens dynamiske prinsipper. Det er viktig å lære god ukemi. Kast skal gjennomføres med god kontroll over egen balanse. – Utøver skal få forståelse for at han/hun har ansvar for partnerens helse og trivsel. NJF Graderingsreglement side 9 av 32 4.6. 4. KYU/MON, ORANGE BELTE Generelle krav: – For mon-grader: Minimum 50 treningstimer etter siste gradering, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 10 år. – For kyu-grader: Minimum 30 treningstimer etter siste gradering Kjennskap til: – yuko – waza-ari – shido – toketa Ne-waza (bakketeknikker) Osaekomi-waza (holdegrep), frigjøring til begge sider – Kesa-gatame (Skjerfholdegrep) – Tate-shiho-gatame (overskrevs firepunkts holdegrep) – Kata-gatame (Skulderholdegrep) – Yoko-shiho-gatame (sideveis firepunkts holdegrep) – Kami-shiho-gatame (firepunkts holdegrep fra hodeenden) Shime-waza (kvelninger) fra og med det året utøveren fyller 13 år – Juji-jime (krysskveling) – Hadaka-jime (naken kveling) – Okuri-eri-jime (glidende kravekveling) Kansetsu-waza (armbend) fra og med det året utøveren fyller 13 år – Ude-garami (Flettearmbend) – Udehishigi-juji-gatame (Korsarmbend) Go Kyo no waza (kastteknikker), Dai-nikyo (andre serie) Alle teknikker må vises til høyre og venstre side – Kosoto-gari (liten ytre meiing) – Kouchi-gari (liten indre meiing) – Koshi-guruma (hoftehjul) – Tsurikomi-goshi (hoftekast med løftende trekk) – Okuri-ashi-harai (feiing av etterslepende fot) – Tai-otoshi (kroppsfelling) – Harai-goshi (feiende hoftekast) – Uchi-mata (indre lårkast) NJF Graderingsreglement side 10 av 32 Bevegelsesoppgave: Tori skal gjennomføre kasteteknikker i eget fremover-, bakover- og sidelengsbeveglese. – 1 kombinasjon (Renraku-waza) – 1 kontring (Kaeshi-waza) – 1 angrep hvis uke ligger på magen – 1 angrep hvis uke ligger på ryggen (tori mellom bena) Hovedmål: – Det bør trenes på overganger fra nage-waza til ne-waza. – Utøverne skal bevisst trekke eller skyve for å få til balansebrudd. – Teknikkene skal vise tydelig fremskritt sammenlignet med gult belte. – På oransjebeltenivå anbefales det at utøveren deltar i shiai (kamp) NJF Graderingsreglement side 11 av 32 4.7. 3. KYU/MON, GRØNT BELTE Generelle krav: – For mon-grader: Minimum 70 treningstimer etter siste gradering, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 12 år. – For kyu-grader: Minimum 50 treningstimer etter siste gradering – Kjennskap til: Art 4: Personkrav, Art 8: Offisielle dommertegn, Art 15: Kampens begynnelse i de internasjonale kampreglene. – Utøveren bør ha kamperfaring. Det er anbefalt at utøver har deltatt på 2 stevner siden sist gradering. – I det vesentlige utføres alle teknikker i fri bevegelse til begge sider. Forståelse for: – renraku-waza – kombinasjonsteknikker – kaeshi-waza – kontringsteknikker – tokui-waza – favoritteknikk – enkle treningsprinsipper: oppvarming, uttøyning, utholdenhetstrening, styrketrening Ne-waza (bakketeknikker) Osaekomi-waza (holdegrep). Viser standard og en variant av hver til begge sider med frigjøringer – Kesa-gatame (Skjerfholdegrep) – Tate-shiho-gatame (overskrevs firepunkts holdegrep) – Kata-gatame (Skulderholdegrep) – Yoko-shiho-gatame (sideveis firepunkts holdegrep) – Kami-shiho-gatame (firepunkts holdegrep fra hodeenden) Shime-waza (kvelninger) fra og med det året utøveren fyller 13 år Viser teknikkene og forsvar eller frigjøringer – Juji-jime (krysskveling) – Hadaka-jime (naken kveling) – Okuri-eri-jime (glidende kravekveling) – Kata-te-jime (enhåndskveling) – Kata-ha-jime (envinget kvelning) Kansetsu-waza (armbend) fra og med det året utøveren fyller 13 år Viser teknikkene og forsvar eller frigjøringer – Ude-garami (Flettearmbend) – Udehishigi-juji-gatame (Korsarmbend) – Ude-hishigi-ude-gatame (armbrekkende armholdegrep) – Ude hishigi-waki-gatame (armbrekkende armhuleholdegrep) – Ude-hishigi-hiza-gatame (armbrekkende kneholdegrep) – Ude-hishigi-hara-gatame (armbrekkende mageholdegrep) NJF Graderingsreglement side 12 av 32 Go Kyo no waza (kastteknikker), Dai-sankyo (tredje serie) Alle teknikker må vises til høyre og venstre side – Kosoto-gake (liten utvendig beinkrok) – Tsuri-goshi (løftende hoftekast) – Yoko-otoshi (sideveis fall) – Ashi-guruma (fothjul) – Hane-goshi (fjærende hoftekast) – Harai-tsurikomi-ashi (feiende fotkast med løftende trekk) – Tomoe-nage (sirkelkast) – Kata-guruma (skulderhjul) Bevegelsesoppgaver: – 1 fordypningsteknikk – 2 kontringer (Kaeshi-waza) – 2 kombinasjoner (Renraku-waza) – 1 x: Uke utfører et mislykket angrep og tori utnytter dette – 2 angrep når uke ligger på magen – 2 angrep når uke ligger på ryggen (tori mellom ben) Hovedmål: – Utøver må vise flytende bevegelser til begge sider. NJF Graderingsreglement side 13 av 32 4.8. 2. KYU/MON, BLÅTT BELTE Generelle krav: – Minimum 70 treningstimer etter siste gradering, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 14 år. – Kjennskap til Art 27: straffbare handlinger i de internasjonale kampreglene. – Det er anbefalt at utøver har deltatt på 2 stevner siden sist gradering. – Innen alle teknikkgrupper skal man beherske flere teknikker til begge sider. I det vesentlige skal en kunne utføre alle teknikker i fri bevegelse. – Forståelse for enkle treningsprinsipper: Oppvarming, uttøyning, utholdenhetstrening, styrketrening Ne-waza (bakketeknikker) Osaekomi-waza (holdegrep). Hovedteknikk samt en variant fra hver gruppe med sine respektive frigjøringer skal vises i flytende bevegelse. – Kesa-gatame (skjerfholdegrep) – Tate-shiho-gatame (overskrevs firepunkts holdegrep) – Kata-gatame (skulderholdegrep) – Yoko-shiho-gatame (sideveis firepunkts holdegrep) – Kami-shiho-gatame (frepunkts holdegrep fra hodeenden) Shime-waza (kvelninger), fra og med det året utøveren fyller 13 år Teknikkene skal vises med variant i flytende bevegelse. – Hadaka-jime (nakenkvelning) – Juji-jime (krysskveling) – Okuri-eri-jime (glidende kravekveling) – Kata-te-jime (enhåndskveling) – Kata-ha-jime (envinget kveling) Kansetsu-waza (armbend), fra og med det året utøveren fyller 13 år Teknikkene skal vises med variant i flytende bevegelse. – Ude-hishigi-juji-gatame (korsarmbend) – Ude-garami (flettearmbend) – Kannuki-gatame (tverrtre-armbend) – Ude hishigi-ude-gatame (armbrekkende armholdegrep) – Ude-hishigi-waki-gatame (armbrekkende armhuleholdegrep) – Ude-hishigi-ashi-gatame (armbrekkende beinholdegrep) – Ude-hishigi-hara-gatame (armbrekkende mageholdegrep) NJF Graderingsreglement side 14 av 32 Go Kyo no waza (kastteknikker), Dai-yonkyo (fjerde serie) Alle teknikker må vises til høyre og venstre side – Sumi-gaeshi (hjørne-motgrep) – Tani-otoshi (dal-felling) – Hane-maki-komi (fjærende foldekast) – Sukui-nage (øsende kast) eller Te-guruma – Utsuri-goshi (skiftende hoftekast) – O-guruma (stort hjul) – Soto-makikomi (ytre foldekast) – Uki-otoshi (svevende felling ) Bevegelsesoppgaver: – 2 fordypningsteknikker – 3 kombinasjoner (Renraku-waza) – 3 motkast (Kaeshi-waza) – 3 overganger tachi-waza -> ne-waza – 3 angrep hvis uke ligger på magen – 2 motangrep hvis tori ligger på magen – 3 angrep hvis uke ligger på ryggen (tori mellom bena) – 2 angrep hvis tori ligger på ryggen (uke mellom bena) Hovedmål – Vise grunnleggende ferdigheter i flere bevegelsesretninger. – Utøveren skal kunne vise sammensatte bevegelser. – Det er viktig at alle nage waza læres i bevegelse. – Det skal tilstrebes at teknikkene utføres i realistiske situasjoner. – Utøveren må kunne skape og utnytte situasjoner. NJF Graderingsreglement side 15 av 32 4.9. 1. KYU/MON, BRUNT BELTE Generelle krav: – Minimum 90 treningstimer etter siste gradering, anbefalt tidligst i året utøveren fyller 15 år. – Det er anbefalt at utøveren har deltatt på 3 stevner siden sist gradering. (Alternativt kan koshi-waza vises som kata). – God kjennskap til de internasjonale kampreglene. – Kjennskap til akutt skadebehandling (POLICE-begrepet), og til trening for gjenoppbygning etter skade. – Kjennskap til dopingproblematikken. (Det bør i treningen legges vekt på holdningsskapende aktiviteter). – Kunnskap om kosthold generelt og kosthold knyttet til trening og konkurranser. – Det anbefales at utøveren har trener I- og eller C-dommerlisens Ne-waza (bakketeknikker) Osaekomi-waza (holdegrep) Hovedteknikk samt en variant fra hver gruppe med sine respektive frigjøringer skal vises i flytende bevegelse. – Kesa-gatame (skjerfholdegrep) – Tate-shiho-gatame (overskrevs firepunkts holdegrep) – Kata-gatame (skulderholdegrep) – Yoko-shiho-gatame (sideveis firepunkts holdegrep) – Kami-shiho-gatame (firepunkts holdegrep fra hodeenden) Shime-waza (kvelninger), fra og med det året utøveren fyller 13 år Teknikkene skal vises med variant i flytende bevegelse. – Hadaka-jime (nakenkvelning) – Juji-jime (krysskveling) – Okuri-eri -jime (glidende kravekveling) – Kata-te-jime (enhåndskveling) – Kata-ha-jime (envinget kveling Kansetsu-waza (armbend) fra og med det året utøveren fyller 13 år Teknikkene skal vises med variant i flytende bevegelse. – Ude-hishigi-juji-gatame (korsarmbend) – Ude-garami (flettearmbend) – Kannuki-gatame (tverrtre-armbend) – Ude hishigi-ude-gatame (armbrekkende armholdegrep) – Ude-hishigi-waki-gatame (armbrekkende armhuleholdegrep) – Ude-hishigi-ashi-gatame (armbrekkende beinholdegrep) – Ude-hishigi-hara-gatame (armbrekkende mageholdegrep) NJF Graderingsreglement side 16 av 32 Go Kyo no waza (kastteknikker, Dai-gokyo (femte serie): Alle teknikker må vises til høyre og venstre side – Osoto-guruma (stort ytre hjul) – Uki-waza (svevende teknikk) – Yoko-wakare (sideveis adskillelse) – Yoko-guruma (sideveis hjul) – Ushiro-goshi (baklengs hoftekast) – Ura-nage (baklengs kast) – Sumi-otoshi (hjørnefelling) – Yoko-gake (sideveis beinkrok) Bevegelsesoppgave: – 3 angrep hvis uke ligger på magen – 3 motangrep hvis tori ligger på magen – 3 angrep hvis uke ligger på ryggen (tori mellom bena) – 3 angrep hvis tori ligger på ryggen (uke mellom bena) – 4 overganger tachi-waza -> ne-waza – 4 motkast (Kaeshi-waza) – 4 kombinasjoner (Renraku-waza) Fordypningsteknikker: – Minst 3 teknikker/posisjoner som utdypes grundig med ulike bevegelsesmønstre, kombinasjoner og kontringer – gjerne også med treningsformer knyttet til teknikken. Hovedmål: – Vise sikre ferdigheter i flere bevegelsesretninger. – Utøveren skal vise realistiske overganger, kombinasjoner og kontringer. – En del av teknikkene bør vises i randoriform. – Utøveren må kunne vise teknikkinnganger fra ulike posisjoner. NJF Graderingsreglement side 17 av 32 5. Gradering til DAN Gradering 1. til 6. dan foretas av Dan-kommisjonen, eller den fagkonsulenten bemyndiger. Før gradering skal kandidaten sende utfylt og signert søknadsskjema for dangraderinger til fagkonsulenten. Dette gjelder alle type dan-graderinger nevnt i graderingsrelgement. Ved kampteknisk eller administrativ-teknisk gradering vedlegges utfylt skjema for kamppoeng/administrative poeng. Kvittering for innbetalt graderingsavgift skal vedlegges søknaden. Graderingsavgiften er kr. 2000,-. Fagkonsulenten behandler alle innkomne søknader så fort som mulig, og senest innen 4 uker. Hvis søknaden avvises får kandidaten kr. 1500,- refundert. Hvis søknaden godkjennes og kandidaten ikke består første dan-eksaminering, er påmelding til ny gradering innen 12 måneder kostnadsfritt. Disse 12 måneder regnes fra dato for første dan-eksaminering. Etter at dan-søknaden er godkjent har søkeren frist på 12 måneder til å stille opp til første daneksaminering. Holder utøveren ikke denne fristen gjelder ikke lenger godkjenningen, og utøveren få tilbakebetalt kr. 1500 ,-. Kandidaten skal opplyse om det finnes faktorer som sensorene bør ta hensyn til. Slike faktorer kan være helseplager, alder etc. Det skal i så fall oppgis hvilke teknikker anses som vanskeliggjort av disse faktorene. Fagkonsulenten og Dan-kommisjonen forbeholder seg retten til å lempe på kravene og til å vurdere prestasjonene ut fra kandidatens helse, eller øvrige faktorer. Det er dessuten anledning til å ta hensyn til utøverens innsats for judosporten. Ved gradering til 1., 2. og 3. dan kan man velge mellom tre ulike graderingsmåter, men alle inkluderer kata. Det anbefales å delta på kata-kurs. A) Teknisk gradering 1.- 5. dan Kandidaten gjennomgår en teknisk prøve. B) Kamp-teknisk gradering 1.- 3. dan Kandidaten oppnår tilstrekkelig antall kamppoeng siden forrige gradering og gjennomgår en teknisk prøve. Kamppoeng kan oppnås ved Kretsmesterskap og alle nasjonale og internasjonale stevner. Seier gir ett poeng og tapt kamp gir 0,5 poeng. Det blir dobbelt poengtall på Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap, Europamesterskap, Verdensmesterskap og OL. Kamppoeng skal føres på kamppoengskjema, hvor stevneleder signerer. Hvis utøver vedlegger kopi av kampskjemaer trengs ingen signatur av stevneleder. Overskytende poeng kan ikke tas med til senere gradering. Internasjonal topplassering (medalje i ordinære EM, VM og OL), kan gi grunnlag for kamp-teknisk gradering uten at utøveren trenger å gjennomgå en teknisk prøve. Fagkonsulenten innstiller kandidater for styret. C) Administrativ-teknisk gradering 1. dan – 6. dan Kandidaten kan gradere seg ved hjelp av poeng samlet ved trener-, dommer- eller administrativ virksomhet siden forrige gradering. Overskytende poeng kan ikke tas med til senere gradering. Poeng kan dokumenteres i judopass eller i eget skjema. NJF Graderingsreglement side 18 av 32 5.1. 1. DAN – SHODAN Generelle krav: – Minimum 1 år etter siste gradering, tidligst i året utøver fyller 16 år – Pensum til 1. kyu – C-dommerlisens eller – Trener I- lisens Spesielle krav: – Ved teknisk gradering skal det vises hele Nage-no-kata som tori. (Det kan foretas stikkprøve om uke-rollen) – For å kunne stille til kamp-teknisk gradering må kandidaten ha samlet kamppoeng siden sist gradering. Herrer: 40 poeng, Damer: 30 poeng. – For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 150 administrative poeng siden sist gradering. – Til kamp-teknisk og administrativ-teknisk gradering må kandidaten vise følgende 3 serier som tori: o Te-waza, o Koshi-waza o Ashi-waza (Kandidaten må kunne forklare uke-rollen og vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker.) NJF Graderingsreglement side 19 av 32 5.2. 2. DAN – NIDAN Generelle krav: – Tidligst 2 år etter siste gradering – Pensum til 1. kyu – B-dommerlisens eller – Trener I-lisens eller – C-dommerlisens og katadommerlisens for Nage-no-kata Spesielle krav: – Ved teknisk gradering skal det vises Nage-no-kata og Katame-no-kata som tori. (Kandidaten må kunne forklare uke-rollen og vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker.) – For å kunne stille til kamp-teknisk gradering må kandidaten ha samlet kamppoeng siden sist gradering. Herrer: 60 poeng, Damer: 40 poeng. – For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 300 administrative poeng siden sist gradering. – Til kamp-teknisk og administrativ-teknisk gradering må utøveren vise Katame-no-kata som tori. (Kandidaten må kunne forklare uke-rollen og vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker.) NJF Graderingsreglement side 20 av 32 5.3. 3. DAN – SANDAN Generelle krav: – Tidligst 3 år etter siste gradering. Hvis utøveren fyller minst 30 år i kalenderåret av eksaminering til 3. dan, er ventetiden siden sist gradering minst 1 år. Denne muligheten kan kun benyttes en gang. – Pensum til 1. kyu – B-dommerlisens eller – Trener I-lisens eller – C-dommerlisens og Katadommerlisens for Nage-no-kata Spesielle krav: – Ved teknisk gradering skal det vises Katame-no-kata og Kime-no-kata som tori. – – (Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-kata og uke-rollen for alle tre kataer. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.) For å kunne stille til kamp-teknisk gradering må kandidaten ha samlet kamppoeng siden sist gradering. Herrer: 80 poeng, Damer: 60 poeng. For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 400 administrative poeng siden sist gradering. Til kamp-teknisk og administrativ-teknisk gradering må utøveren vise Kime-no-kata som tori. (Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Katame-no-kata og uke-rollen for Kime-nokata og Katame-no-kata. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.) NJF Graderingsreglement side 21 av 32 5.4. 4. DAN – YODAN Generelle krav: – Tidligst 4 år etter siste gradering. Hvis utøveren fyller minst 35 år i kalenderåret av eksaminering til 4. dan, er ventetiden siden sist gradering minst 1 år. Denne muligheten kan kun benyttes en gang. – Pensum til 1. kyu – A-dommerlisens eller – Katadommerlisens for 3 kata eller – Trener II-lisens eller – B-dommerlisens og trener I-lisens Spesielle krav: – For å kunne stille til teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 200 administrative poeng siden sist gradering. – Ved teknisk gradering skal det vises Kime-no-kata og Ju-no-kata som tori. (Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-Kata og Katame-no-kata og ukerollen for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Kime-no-kata og Ju-no-kata. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.) – For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 600 administrative poeng siden sist gradering. – Til administrativ-teknisk gradering må kandidaten vise Ju-no-kata som tori. (Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Kime-no-kata og uke-rollen for Kime-no-kata og Ju-no-kata. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.) NJF Graderingsreglement side 22 av 32 5.5. 5. DAN – GODAN Generelle krav: – Tidligst 5 år etter siste gradering. Hvis utøveren fyller minst 40 år i kalenderåret av eksaminering til 5. dan, er ventetiden siden sist gradering minst 1 år. Denne muligheten kan kun benyttes en gang. – Pensum til 1. kyu – Nasjonal katadommerlisens for minst 3 kata samt C dommerlisens eller – Nasjonal katadommerlisens for minst 3 kata samt Trener I-lisens eller – C-dommerlisens og trener II-lisens eller – A-dommerlisens og trener I-lisens Spesielle krav: – For å kunne stille til teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 200 administrative poeng siden sist gradering. – Ved teknisk gradering skal det vises Ju-no-kata og Goshin-jitsu som tori. (Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, og Kime-nokata og uke-rollen for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Kime-no-kata, Ju-no-kata og Goshinjitsu. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.) – For å kunne stille til administrativ-teknisk gradering må kandidaten ha samlet minst 800 administrative poeng siden sist gradering. – Til administrativ-teknisk gradering må kandidaten vise Goshin-jitsu som tori. (Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Ju-no-kata og Kime-no-kata og uke-rollen for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Kime-no-kata, Ju-no-kata og Goshin-jitsu. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.) NJF Graderingsreglement side 23 av 32 5.6. 6. DAN – ROKUDAN Generelle krav: – Tidligst 6 år etter siste gradering. Hvis utøveren fyller minst 45 år i kalenderåret av eksaminering til 6. dan, er ventetiden siden sist gradering minst 1 år. Denne muligheten kan kun benyttes en gang. – Pensum til 1. kyu – Nasjonal katadommerlisens for minst 3 kata samt B dommerlisens eller – Nasjonal katadommerlisens for minst 3 kata samt Trener II-lisens eller – A-dommerlisens og trener II-lisens Spesielle krav: – Kandidaten må ha samlet minst 400 administrative poeng siden sist gradering. Minimum 200 av disse poengene skal være opptjent på nasjonalt eller internasjonalt nivå (for eksempel dommer Norgesmesterskap, eller komitemedlem NJF). – Kandidaten må vise Goshin-jitsu, Kime-no-kata og Ju-no-kata som tori. (Kandidaten må kunne forklare toris rolle for Nage-no-kata og Katame-no-kata og ukerollen for Nage-no-Kata, Katame-no-kata, Ju-no-kata og Goshin-jitsu. Kandidaen vil bli spurt om å gjøre dette for et par teknikker fra hver kata.) NJF Graderingsreglement side 24 av 32 6. Litteratur / henvisninger "Kodokan Judo", Jigoro Kano ISBN 4-7700-1799-5 Internasjonale kampregler, http://www.judo.no/index.php?id=20041016160147 European Judo Union, www.eju.org International Judo Federation, www.ijf.org Antidoping Norge, http://www.antidoping.no http://www.sportsskader.no 7. Skjemaer Disse listene er del av graderingsreglement og kan lastes ned som egne dokumenter fra www.judo.no: – administrative poeng kamppoengskjema søknad daneksaminering melding om gjennomført 1. kyu/mon gradering legeerklæring sjekkliste dan NJF Graderingsreglement side 25 av 32 8. System for beregning av graderingspoeng for trener-, dommerog administrativt arbeid Poeng blir opptjent i perioden fra forrige gradering og overskytende poeng kan ikke brukes til neste gradering. Verv i norsk Judo Poeng per år Forbundsstyrets leder 100 Forbundsstyremedlem 50 Forbundsstyrmedlem, vara 25 Forbundskomitéleder 50 Forbundskomitémedlem 25 Internasjonalt representasjonsarbeid 20 (per helg) ”Oppdrag” for NJF, eks. utvikling av kursmateriale Fastsettes av FS , NJF Kretsleder 50 Kretsstyremedlem 25 NJF utvalg 25 Klubbleder 50 Klubbstyremedlem 25 Verv i IJF, EJU (Komité medlem, utvalgsmedlem med egen produksjon) 25 Stevnearbeid (poeng per dagsverk) Internasjonalt Nasjonalt Regionalt/Krets Klubb Stevneleder 40 10 7 2 Medlem stevnekomité 20 7 3 1 Stevnefunksjonær 3 3 2 1 IJF dommer 20 10 7 3 A-lisens dommer 15 7 5 3 B-lisens dommer — 5 4 2 C-lisens dommer — 3 3 2 Internasjonal katadommerlisens 20 10 7 3 Nasjonal katadommerlisens — 7 5 3 Regional katadommerlisens — — 4 3 Katadommervirksomhet NJF Graderingsreglement side 26 av 32 Mon/kyu/dan eksamineringsarbeid Poeng per eksamineringsdag Leder kommisjon, dangradering 7 Bisitter, dangradering 4 Sensor, klubbgradering 3 Trenerverv Topp/diplomtrener Trener3 Trener2 Trener1 Forkurs 20-39 timer 40 30 25 15 10 40-79 60 50 40 20 15 80-119 70 60 50 40 20 120 – 90 80 70 60 25 Regionalt (krets/sone) 20-39 timer 60 50 40 25 15 40-79 70 60 50 35 20 80-119 90 80 70 50 25 120 – 110 100 90 70 30 10-29 timer 70 50 40 25 – 30-49 80 60 50 35 – 50-69 100 80 70 50 – 69- 120 100 90 70 – 5-29 timer 80 60 50 30 – 30-49 90 70 60 40 – 50-69 110 90 80 60 – 69- 130 110 100 80 – Årlig treneraktivitet: I klubb Nasjonalt Internasjonalt Trenerpoeng gjelder for aktive timer på matten. NJF Graderingsreglement side 27 av 32 Lagleder ved arrangementer (per dag) Klubb 5 3 2 1 1 Regionalt 10 5 4 2 1 Nasjonalt 10 7 5 3 2 Internasjonalt 15 10 7 3 2 Andre aktiviteter Poeng per dag Instruktør på NJF offisielle kurs/samlinger Eksempel: – Dommerseminar – Oppdateringsseminar for godkjente kursholdere NJF – Arrangørkurs – Komitéseminar – Klubbseminar – Trenerseminar 7 Deltagelse på NJF offisielle kurs/samlinger Eksempel: – Dommerseminar – Oppdateringsseminar for godkjente kursholdere NJF – Arrangørkurs – Komitéseminar – Klubbseminar – Trenerseminar 3 Treningsleirsjef/kursarrangør 2 NJF Graderingsreglement side 28 av 32 9. Vedlegg – Internasjonale reglementer EJU Statutes, Article 26 – Grades 26.1. The EJU recognizes only those grades, which are awarded officially by the Member National Federation to its own members to the exclusion of all others. 26.2. A Member National Federation may not award a grade to a member of another Member National Federation without the written accord of this federation. Any grade awarded without this agreement will not be recognized. (IJF statutes Art.23) 26.3. The recipient of a Dan certificate from a Member National Federation that differs from his own national federation cannot be issued a higher level. 26.4. Dan certificate than the one he possesses in his own national federation, unless the Dan certificate being issued is an honorary one. The recipient of a Dan certificate from the EJU also cannot be issued a higher level Dan certificate than the one he possesses in his own national federation. 26.5. 1st – 6th Dan: To be awarded by the Member National Federation. 7th Dan: To be awarded by the Member National Federation and recognized by the EJU, after having received the curriculum vitae sent by the Member National Federation. 8th Dan and higher: To be awarded by the Member National Federation and recognized by the IJF after having received the advice from the EJU. IJF Statutes, Article 24 – Grades and “dan” Ranks 24.1 Official recognition of grades The IJF officially recognizes only those grades and “dan” ranks which are awarded by the Member National Federations to their own members, to the exclusion of all others. A National Federation may not award a grade and/or a “dan” rank to a member of another Member National Federation without the written agreement of that Federation. Any grade or “dan” rank awarded without this agreement will not be validated by the IJF. Each Member National Federation is in charge of representing the IJF for the purpose of ensuring compliance with International regulations on grades and “dan” ranks throughout its national territory. 24.2 Grade diplomas IJF grades and “dan” ranks shall be awarded by the President of the Continental Union where the student originates from.” NJF Graderingsreglement side 29 av 32 10. Vedlegg – Klassifisering av teknikker NJF følger Kodokans klassifisering av teknikker. Go Kyo no waza 40 Kasteteknikker; revidert i 1920 (40 teknikker) Dai-ikkyo (gruppe 1) De-ashi-harai, Hiza-guruma, Sasae-tsurikomi-ashi, Uki-goshi, Osoto-gari, O-goshi, Ouchi-gari, Seoi-nage (8 teknikker) Dai-nikyo (gruppe 2) Kosoto-gari, Kouchi-gari, Koshi-guruma, Tsurikomi-goshi, Okuri-ashi-harai, Tai-otoshi, Haraigoshi, Uchi-mata (8 teknikker) Dai-sankyo (gruppe 3) Kosoto-gake, Tsuri-goshi, Yoko-otoshi, Ashi-guruma, Hane-goshi, Harai-tsurikomi-ashi, Tomoenage, Kata-guruma (8 teknikker) Dai-yonkyo (gruppe 4) Sumi-gaeshi, Tani-otoshi, Hane-makikomi, Sukui-nage, Utsuri-goshi, O-guruma, Soto-makikomi, Uki-otoshi (8 teknikker) Dai-gokyo (gruppe 5) Osoto-guruma, Uki-waza, Yoko-wakare, Yoko-guruma, Ushiro-goshi, Ura-nage, Sumi-otoshi, Yoko-gake (8 teknikker) Nage-waza (67 kastteknikker) tallene betyr posisjoner innen Go kyo Te-waza (15 teknikker) 1-8 Seoi-nage; 2-6 Tai-otoshi; 3-8 Kata-guruma; 4-4 Sukui-nage; 4-8 Uki-otoshi; 5-7 Sumi-otoshi; Obi-otoshi; Seoi-otoshi; Yama-arashi; Morote-gari; Kuchiki-taoshi; Kibisu-gaeshi; Uchi-matasukashi; Kouchi-gaeshi; Ippon-seoi-nage Koshi-waza (11 teknikker) 1-4 Uki-goshi; 1-6 O-goshi; 2-3 Koshi-guruma; 2-4 Tsurikomi-goshi; 2-7 Harai-goshi; 3-2 Tsurigoshi; 3-5 Hane-goshi; 4-5 Utsuri-goshi; 5-5 Ushiro-goshi; Daki-age ; Sode-tsurikomi-goshi Ashi-waza (21 teknikker) 1-1 Deashi-harai; 1-2 Hiza-guruma; 1-3 Sasae-tsurikomi-ashi; 1-5 Osoto-gari; 1-7 Ouchi-gari; 2-1 Kosoto-gari; 2-2 Kouchi-gari; 2-5 Okuri-ashi-harai; 2-8 Uchi-mata; 3-1 Kosoto-gake; 3-4 Ashiguruma; 3-6 Harai-tsurikomi-ashi; 4-6 O-guruma; 5-1 Osoto-guruma; Osoto-otoshi; Tsubamegaeshi; Osoto-gaeshi; Ouchi-gaeshi; Hane-goshi-gaeshi; Harai-goshi-gaeshi; Uchi-mata-gaeshi Masutemi-waza (5 teknikker) 3-7 Tomoe-nage; 4-1 Sumi-gaeshi; 5-6 Ura-nage; Hikikomi-gaeshi; Tawara-gaeshi Yokosutemi-waza (15 teknikker) NJF Graderingsreglement side 30 av 32 3-3 Yoko-otoshi; 4-2 Tani-otoshi; 4-3 Hane-makikomi; 4-7 Soto-makikomi; 5-2 Uki-waza; 5-3 Yoko-wakare; 5-4 Yoko-guruma; 5-8 Yoko-gake Daki-wakare ; Uchi-makikomi ; Kani-basami ; Osoto-makikomi ; Uchi-mata-makikomi ; Haraimakikomi ; Kawazu-gake Katame-waza (29 matteteknikker) Osaekomi-waza (7 teknikker) Kuzure-kesa-gatame; Kata-gatame; Kami-shiho-gatame; Kuzure-kami-shiho-gatame; Yoko-shihogatame; Tate-shiho-gatame; Kesa-gatame; (Hon-kesa-gatame navn ikke gyldig etter Apr.01,1997) Shime-waza (12 teknikker) Nami-juji-jime; Gyaku-juji-jime; Kata-juji-jime; Hadaka-jime; Okuri-eri-jime; Kata-ha-jime; (Dojime* forbudt); Sode-guruma-jime; Kata-te-jime; Ryo-te-jime; Tsukkomi-jime; Sankaku-jime Kansetsu-waza (10 teknikker) Ude-garami; Ude-hishigi-juji-gatame; Ude-hishigi-ude-gatame; Ude-hishigi-hiza-gatame; Udehishigi-waki-gatame; Ude-hishigi-hara-gatame; (Ashi-garami* forbudt); Ude-hishigi-ashi-gatame; Ude-hishigi-te-gatame; Ude-hishigi-sankaku-gatame Nage-no-Kata Te-waza Uki-otoshi; Seoi-Nage; Kata-guruma Koshi-waza Uki-goshi; Harai-goshi; Tsurikomi-goshi Ashi-waza Okuriashi-harai; Sasae-tsurikomi-ashi; Uchi-mata Masutemi-waza Tomoe-nage; Ura-nage; Sumi-gaeshi Yokosutemi-waza Yoko-gake; Yoko-guruma; Uki-waza Katame-no-Kata Osaekomi-waza Kesa-gatame; Kata-gatame; Kami-shiho-gatame; ; Yoko-shiho-gatame; Kuzure-kami-shiho-gatame Shime-waza Kata-juji-jime; Hadaka-jime; Okuri-eri-jime; Kataha-jime; Gyaku-juji-jime Kansetsu-waza Udehishigi-ude-garami; Udehishigi-juji-gatame; Udehishigi-ude-gatame; Ude-hishigi-hiza-gatame (armbrekkende kneholdegrep); Ashi-garami Kime-no-kata Idori Ryote dori; Tsukkake; Suri age; Yoko uchi ; Ushiro dori; Tsukkomi; Kiri komi; Yoko tsuki NJF Graderingsreglement side 31 av 32 Tachiai Ryote dori; Sode dori; Tsukakke, Tsuki age; Suri age ; Yoko uchi; Keage; Ushiro dori; Tsukkomi; Kiri komi; Nuki kake; Kiri oroshi Ju-no-kata Ikkyo Tsuki-Dashi; Kata-Oshi; Ryote-Dori; Kata-Mawashi; Ago-Oshi Nikyo Kiri-Oroshi; Ryokata-Oshi; Naname-Uchi; Katate-Dori; Katate-Age Sankyo Obi-Tori; Mune-Oshi;Tsuki-Age; Uchi-Oroshi; Ryogan-Tsuki Goshin-jitsu angrep uten våpen fra nær hold Ryote dori; Hidari eri dori; Migi eri dori ; Kata ude dori; Ushiro eri dori; Ushiro jime; Kakae dori angrep uten våpen fra avstand Naname uchi; Ago tsuki; Gammen tsuki; Mae geri; Yoko geri angrep med kniv Tsukkake; Choku zuki; Naname zuki Angrep med stokk Furiage; Furioroshi; Morote zuke angrep med pistol Shomen zuke; Koshi gamae; Haimen zuke Tekniske momenter ved vurdering av kata a) Gå på riktig måte. Man skiller mellom ayumi ashi og tsugi ashi. b) Blikket skal være fast, og rettet mot ukes ansikt. c) Riktig tempo: ingen unødige pauser, men man har heller ikke dårlig tid. d) Ukes angrep skal være så presis at toris forsvar er naturlig. e) Tori skal klart vise selve teknikkutførelsen med riktig tempo, og ”fryse” situasjonen et kort øyeblikk etterpå. f) Teknikkene skal være realistiske, der tori alene utfører teknikken, men samarbeidet skal øke elegansen, blant annet gjennom ukes gode ukemi. g) En kata skal gjennomføres kontinuerlig. Den skal ”flyte”, og samarbeidet mellom tori og uke er essensielt. h) Verdighet, holdning og stil er av stor betydning. En kata skal være god å utføre og vakker å se på. NJF Graderingsreglement side 32 av 32