Judomagasinet nr. 1 (1993)

Åpne dokumentet 1993 · PDF, 12,1 MB
Tekstutdrag fra dokumentet

Teksten er hentet maskinelt ut av PDF-en og kan inneholde feil. Den er tatt med for at dokumentet skal kunne søkes i.

Returadresse: NORGESJUDOFORBI~T~ HAUGER 1351 RUD ' 2 ]udomagasinet mars 93 JUDOMAGASINET Organ for Norges Judoforbund Redaksjonens adresse: Hauger skolevei l 1351 RUD Telefon: 67 15 46 00 Telefax: 67 13 29 89 Redaktør: Bjarne He imdal Arild Sand er av valgkomiteen innstillt som ny president i Norges Judoforbund. Judomagasinet har intervjuet han og bringer mange interessante menmger og synspunkter. 4 Ungdommens f~rste id~·etts 12 mg beviste at norsk idretts ngdom vil, kan og tør. Les mer på side 12. Rælingen vide regående skole tilbyr idrett som studieretning. Iløpet av to år skal elevene gjøre seg kjent med 20 idretter. Judomagasinet var tilstede en JUDOSKOLETIME. Spennende lesning. 18 2 Redaksjonssekretær: 4 Arild Sand 6 Scandinavian Open Hva koster forskiellige idretter 8 Region Nord samling 1O Ungdommens idrettsting 12 EM iunior 16 Judo som skolefag 18 US·open l Canada cup 20 Drømmetur til San Fransisco 22 Er idrett god investering? 24 Rauris 28 Valgkomiteens innstilling 30 Torger Bjørnstad .Leder . . Layout/grafisk produksjon: Terje Jenssveen Huset Grafisk Atelier Sagveie n 2 1 c 04580SLO TLF 22 37 82 70 Trykk AlS Industritrykkeriet, Oslo Abonnoment utdeles som et pakketilbud til alle Judoforbundets lisensregistrerte medlemmer sammen med judoforsikring. Løssalgspris: Kr 25 Årsabonnement: kr 100 Annonsepriser: l/l side kr. 4000,1/2 side kr. 2500,1/4 side kr. 1200,1/8 side kr. 900,- JUDO MAGASINET reflekterer ikke nødvendigvis redaksjonens eller forbundets syn. Alle artikler står for forfatterens egen regning og gode vi lje. Signerte artikler kan bare gjengis, delvis eller i sin helhet, etter tillatelse fra artikkelforfatteren. Annet stoff kan gjenngis vederlagsfritt med kildehenvisning Forsidefoto: Torger Biørnstad '- ,~1 1 3 ]udomagasinet mars 93 Hei alle sammen og et godt, o om en noe sent nyH ar. Vi nærmer oss raskt Norges Judoforbunds 22. årsting, som i år holdes i Oslo den 18.4.1993 . I år som for 2 år siden, holdes det et utviklingseminar den 17.4. dagen før selve tinget. "Klubb 2000" er navnet på seminaret, som i hovedtrekk vil gå på strategier for å styrke klubbenes drift og aktiviteter. På dette seminaret bør alle som vil være med på å bygge judo Norges fremtid, være med. Seminaret er åpent for alle. Her er det gode foredsragsholdere, spennende temaeT~ gruppearbeider og helt sikkert friske meningsutvekslinger. Av programmet kan nevnes; landsdekkende lag serie for ungdom og juniore1~ selvforsvarskurs, klubbutvikling med Norges idrettforbuncl, heldagsskolen og mye mye me1: En av de sakene som helt sikkert kommer til å skape debatt på tinget, er nok forslaget om å kutte ut lisensen, dvs fo rsikringsdelen og juclomagasinet. For de som ikke husker det, ble det in/Ørt en lisensordning for judoutøvere på årstinget i 1989. En lisensordning på lik linje med alle andre forbund. I den lisensen skulle også et medlemsblad inngå. Etter å ha le vd med avtalen uforandret i 3 å1~ var den i 1992 moden for reforhandling, slik at man fikk fu Il erstattning for bruddskader. Judoforbundets /OT'sikring fremstår i dag som en av de aller beste i Norsk idrett, med høye verdier på skade og behandlingsutgifter. En tilsvarende individuell forsikring tatt utenom Njf's forsikringsavtale ville ha kostet betydelig mer. En forskningsrapport som gjøres ferdig i disse dager, konkluderer ela også med hvor viktig det er å forsikre den enkelte utøver i alle sæ1jorbund, og den anbefaler faktisk en ennå sterkere forsikring ,enn elet judoforbundet, som en av de aller beste, har i dag. F o rs kni ngs rapp orten legges frem på tinget. Til slutt kan det nevnes at judoforbundet for 1992 fikk et pent lite overskudd på regnskapet, ikke minst takket være en meget stor aktivitet ute i klubbene, de siste 3 mnd i 1992 . Bjarn e. . 4 ]udomagasinet mars 93 ·valgkomiteens president kandidat. Han karakterer sep selv som iudo·mos1o· nist, men er ikke mer mosionist enn at han var med i lag·NM i 1991. Ellers deltar han gierne i veteran· mesterskap, men det er mer å re,ne som en "koseklubb ', uttaler han selv. Av: Torge r Bjørnstad -Jeg kom med i j udosporten i 1982. Da var jeg 33 år og det var ganske enkelt fordi jeg hadde behov for mosjon. Judo-sporten ble jeg anbefalt av gode venner som reklamerte med at judo ganske enkelt er morsomt. Nå, 11 år senere, er dette en erfaring som jeg så absolutt deler. Arild Sand er i disse dager aktuell som kandidat til presidentvervet i Norges Judoforbund. Han har vært et aktivt medlem av styret i Norges Judoforbund siden 1987. Den siste perioden som visepresident. Nå forran tinget, har valgkomiteen innstillt han til ny president i forbundet, uten motkandidat. I dette intervjuet med Judo-magasinet uttaler han seg om noen av dagens aktuelle judo-problemstillinger. Noen stikkord er; elitesatsing, forholdet til Norges idrettsforbund, ledere/trenere, klubbutviklingen, heldagsskolen – og jenter. – Jeg stiller meg bak ønsket om "idrett for alle", sier han. Men la meg få presisere at med det mener jeg idrett for alle, men på alle nivåer – også eliten. Vi må søre for å gi alle kategorier gode forhold. Det gjelder ikke bare masseidretten, men også klubbnivå med sine aktiviteter og konkurranser, de som ønsker å satse bevist på judo som konkurranseidrett og eliten. -Judo er en relativt liten idrett her i Norge. For at vi skal få større søkning til idretten vår er vi avhengig av oppmerksomhet, eller PR om du vi l. Vi må komme i fokus slik at stadig flere oppdager hvilken glimrende sport judo er. Norges Judoforbund har en bevist elitesatsning som et av sine hovedmål. Kan ikke det lett føre til en forfordeling av en liten gruppe, Arild Sand? – Nei, svarer han bestemt, før han fortsetter; – Som jeg sa trenger vi mer oppmerksomhet. En slik oppmerksomhet oppnår vi enklest igjennom gode internasjonale (les: medaljer) resultater. En OLmedalje ville for eksempel gi oss en helt annen aksept blant pressen og i sponsormarkedet. Det ville gi oss store inntekter som igjen vil kunne danne grunnlaget for en økt satsning på rekrutering og klubbnivå. – Det er altså en helt klar sammenheng her. Elitesatsningen er på mange måten en satsning på masseidretten med økt rekrutering som resultat. ;1 l Vi har satt oss som mål å ha et kvalifisett lag på mer enn 3 utøvere til AtlantaGL. – Dermed blir sammenhengen slik, sier Arild Sand med engasjement i stem- 5 Judomagasinet mars 93 men: eliteastsning- resultater – media – pegner rekrutering – breddeidrett. ARILD SAND Masseidrett kontra eli· teidrett f ' Og med en aning av stolthet i stemmen, kan han konstatere at Judo-sporten er stadig mere i media. Ja, faktisk har det vært flere TV innslage det siste halvåret enn de foregående årene tilsamen. Joda, Norges Judoforbund er på riktig vei. Utfordringer La oss skifte tema, Arild Sand. Hvor står Norges Judoforbund rent organisasjonmessig akkurat nå, og hva er de største utfordringene dere står overfor? håndteres enklere og bedre. – Vi har nå en bra stab på forbundskontoret som gjør en god og profesjonell jobb for hele Judo-Norge. Jeg skal ikke legge skj ul på at de siste årene har gitt oss enkelte erfaringer vi gjerne kunne vært foruten, men med Bjarne Heimdal som generalsekretær er vi på rett vei. Nå går det bedre og bedre dag for dag, som det heter i sangen. Forbundet har også investert i avansert datautstyr som gjør at det daglige arbeidet skal kunne Hva er så den største utfordringen det nye forbundsstyret vil stå overfor, vil vi vite? – Det er uten tvil klubbutviklingen, svarer presidentkandidat Arild Sand. Vi har for dårlig med ledere og trenere som kan ta vare på klubbaktivitetene og som kan være med på å føre sporten videre fremover. La det være helt klart, sier han, at klubbutviklingen er et viktig satsnigsområde. – Det blir nå en gang slik, at uten den store frivillige innsatsen fra ledere og trenere har vi ingen sjanse til å lykkes i å nå våre mål. Og i Judo-sporten har vi desvcrre mangel på, eller for dårlig skolerte, ledere og trenere. Men, understreker han, dette ikke ment som kritikk til alle frivillige. Det er en understrekning av at vi må få flere med dersom vi skal kunne nå våre mål. Frafallet. – En annen viktig side, og en konsekvens av leder/trenersituasjonen er at vi har et for stort frafall. Vi må bli istand til å ta bedre vare på de som velger å begynne med judo, slik at de ikke slutter. Populært kan vi si at vi ikke har problemer med å få folk til å begynne med judo, men vi har som problem at de slutter. Dette er tross alt et godt utgangspungt som gir oss en stor utfordring. Nevn litt om fremtidsplanene, Arild Sand. – Vi skal starte lagserie for ungdom, svarer han engasjert. Det blir en stor satsning fra forbundets side. Ungdom trenger en enkel konkurranseform hvor de kan møte andre judo-utøvere under litt uhøytidelige forhold. Dette vil bli en konkurranseform for klubblag som skal konkurrere mot hverandre regionsvis. Vi tror denne lagserien vil slå godt ann og bli et populært tilbud for utøverene. Heldagsskolen. -Det er også viktig å videreutvikle heldagsskoletilbudet vårt. Vi var tidlig ute med et tilbud innenfor skolefritidsordningene i kommunene. Nå har vi høstet etfaringer som gjør at vi kan forbedre tilbudet vårt og satse videre. Det viser seg at enkelte har vansker med å akseptere disiplinen som kreves i Judo. men de aller fleste er svært fornøyde med det judo står for og mange fortsetter over i klubbene. Judo som tilbud i heldagsskolen skal fortsatt være et satsningsområde for oss, slår han fast. Forholdet til Norges Idrettsforbund Judo er jo bare en av mange idretter (særforbund) som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Hvordan oppfatter du aksepten for ditt forbund blant de andre særforbundene og Norges Idrettsforbund, Arild Sand? – Vi oppfattes seriøst gjennom arbeidet vi gjør og for resultatene vi oppnår, og har et godt samarbeide med Norges Idrettsforbund. Men det er klart vi er et lite forbund i den totale "idretts-Norge" sammenhengen, sier han. Det må vi akseptere. Styrearbeidet Du har vært engasjert i styret i Norges Forts. side JO Judoforbund siden 1987. Nå har du sagt ja til å ta på 6 ]udomagasinet mars 93 f l N o- .., o "' bedre jobbing på grep, ville nok plasseringen vært ennå bedre. Wazari og yuko, før Knut dro seieren i land etter eminent bakketeknikk. Mona Roaldstveit var som vanlig full av innsats. Vil mye og klarer da også en fin 3. plass, som kunne ha vært bedre med litt mere taktisk jobbing. Det er mange gode utøvere på gang nå, men ett stikkord til trenere og utøvere er, KUMI KATA, eller grep. Det er de aller fleste lite bevisste på, og blir lurt gang på gang. Derfor, følg de landslagssamlinger som er mulig, spesielt gjelder dette trenere, dette arbeidet må gjøres i klubbene. Senior landslagstrener Fridtjof Thoen, fungerte ikke bare som trener, men stillte like godt opp i åpen klasse, hvor han tok en meget god 3. plass i en sterk klasse. Gjør du jobben din som l.l. trener like bra, (det betviles ikke) så ser dette meget lovende ut. TEKST: BJARNE HEIMDAL -60 kg hadde to fra Norge i den ene Bronsefinalen, med Knut Harefallet og Kawal Singh som aktører. Kawalledet lenge på en Dommerkmpset Ml Atle Lund i spiss. 1 GULL 6 Bronse Afredo Cincihlla ble eneste Norske gull vinner i Scandinavian/Norwegian open 1992. Meget sterke prestasjoner av de andre medaljevinnerne var med på og redde æren for Norge denne weekenden i November. Det startet lite oppløftende på lørdag, men tok seg så kraftig opp på søndag. formen han hadde i U.S. Open og Canada Cup. Med overbevisende teknikk og taktikk, gikk han fra den ene seieren til den andre, med et stort reportoar av teknikker. Her har mange utøvere mye å lære. I finalen møtte han den meget sterke Svensken Jacob Reinus, som han etter 3 min kastet på ippon med en fabelaktig ko uchi gari. Supert Alfredo. Alfredo ser ut til å ha tatt meget godt vare på den Mens vi er i -65 kg kommer man ikke utenom Jan Erik Fjeldseth, en uerfaren men uredd fighter fra Trondheim som fikk en meget sterk 5. plass, som gikk så taktisk godt at det var en fryd. Det mangler ennå en del på teknikkene, men Jan Erik kan nå langt hvis han selv vil. Jentene giorde det sterkt og tok tilsam· men 4 bronser Sterk og taktisk judo fra Liv Bue ga henne 3. plass i 7 Judomagasinet mars 93 sterkt selskap, med en meget bra bronse finale som hun vant på hon tai. Mere og sterkere jobbing på grep så er det gull neste gang . Birgitte Ursin fortsetter å gjøre det bra, vil mye og klarer en fortjent bronse. Taktisk mang ler det ennå noe, og er det som skiller henne fra å være i finalen. Ann Helen Tygseth fortsetter å gjøre det bra internationalt, og tar en sterk bronse i åpen klasse. Med ter som enten var syke, skadet eller skulle delta i Israel; Stig Traavik , Olav Aase, Bård Are Hultengren, Ronny Rydberg, Odd Sandnes, Geir Aage Jackobsen, Alexander AAmodt, Kay Otto Nielsen, Kirsti Hm-efallet , Marianne Weidemann, med flere. Selvsagt synd, når ett såpass stort stevne går av stabelen her hjemme. Deltakelsen fra det store utland var ikke så stor som vi hadde regnet med, men det skal ikke forringe plasseringene til de som nådde opp. Ellers var det jo noen fra Norge som ikke stillte. Bare se på denne forfallslisten av medaljekandidaLørdagens finalisteJ: – 8 ]udomagasinet mars 93 l 1 9 ]udomagasinet mars 93 ~ AV KJETIL KROKSÆTHER. Det koster å være kar. Ikke minst i idretten. Aksellerende priser på hall-leie, økende aktivitetsnivå i form av flere turneringer, betalt trener osv. gjør at innendørsidrettene er blitt dyrere å delta i. Innføringen av to stilarter og den økende forståelsen av utstyrets betydning for resultatet, har gjort at til og med langrenn er blitt en kostbar aktivitet – for pappa. Det er slutt på den tiden da far tok bilen til Landsem Skifabrikk i Rindal og kjøpte e t skipar som skulle var en stund. Nå bør det være spesialski for fristil og klassisk, med lengde og spenn etter alder og vekt. Fordelen med et godt par langrennsski er at de tåler å slites av flere eiere. Da er det verre med alpinski som rett og slett slites ut i profesjonell bruk. Alpinistene blir dessuten avkrevd inngangsbillett til løypa (ca. l 00 kroner for en dag). andre er kravet om å stille opp for idrettslaget. I går kom et leserinnlegg fra en som ramser opp hva han er pålagt i årets løp: Kjøre til og fra kamper, selge lodd og julekalender, vase tøy, skaffe gevinster til kakebord, steke vafler, stå i kiosken på A-lagskamper. Vedkommende slipper åpenbart det som enkelte føler som den store byrden. Transporten til og fra trening 3-4 ganger i uken. Noen lag går så langt som å kreve dirket betaling i kroner og øre for de som ikke tar sin del av dugnadsarbeidet. I en tid der dugnadsånden synes å være død og begravet tvinger slike løsninger seg frem. 80 prosent av norske barn er innom det lokal idrettslaget på e t eller annet tidspunkt. De fleste kommer inn før de er ti år. Debutalderen gikk faktisk ned med tre år på 80-tallet. Ikke rart at de høye herrer i Idrettsforbundet får rynker i panna når de konfronteres med at idretten er i ferd med å få et sosialt klasseskille. Ingen skal bebreide en alenemor i at begeistringen for barnas idrettsengasjement avtar når regningen kommer på bordet. Undersøkelser viser at barneidrett (til 12-årsalderen) har god sosial spredning. Når frafallet begynner er det størst i det som kalles risikogruppen, det vil si barn som dukker oppi tilkny tning til barnevern og sosialsektor. Man frykter den prisspiralen man har opplevd på idrettsdeltakelse vil øke avskallingen i den gruppen som kanskje har størst utbytte av en sosial ankerfeste til idrettsbevegelsen. Kostnadene er bare det ene mome ntet som volder foreldrene bekymring. Det Idrettsforbundets tall viser at 25 prosent vender idretten ryggen i alderen fra 14 Klasseskille til 16 år. Halvparten er borte i 18-årsalderen . Frafallet er trolig større enn NIFs tall antyder. Mange velger å stå som medlemmer etter at de har sluttet å delta. Idrettsforbundet jobber med å begrense frafallet. Kartleggingen har avslørt at negative opplevelser er de viktigste årsaker til frafall. De som føler seg som tapere i konkurransene og som er misfornøyd med treneren osv. slutter først. Foreldrene er med andre ord villige til å betale prisen på langrennskiene og aktivitetsavgiften innen håndball. Kanskje fordi de vet at det ikke er noen dårlig investering – tross alt. • FRIIDRETT Aktivitetsavgift….. 500.J oggesko (2 par x kr 600) …… …………….. 1.400.Piggsko (enkelteøvelser) 700.Treningsdrakt… …….. 500.Konkurransetøy…… 400.Fellestrening (l O km akr. 1 x2 dg i ukax40 uker) 800.Stevner lokal (12×20 km) 240.Stevner utenfor Trøndelag (2 g. M/overnatting) .. o 1.200.Arlige utgifterfriidrettsutøver i 16 års alderen 5.500.- HÅNDBALL Aktivitetsavgift. 7.500.Innendørssko… …. 600.Utendørssko… .. 600.Treningsdrakt….. 500.Transport (10 km akr 1×4 dg pr. ukex 40 uker… 2.000.Sommerturnering (4 akr. 50). ………………. 200.Julecup…… .. 200.Spillerlisens (fra 12år) o 200.Ar/ige utgifter håndballspiller i 16 års alderen 11.800.- LANGRENN 2 par ski (fristil/klassisk) m/bind. og staver.. 4.000.Sko (2 par a750) 1.500.Treningstøy 500.Konkurransedress 600.Joggesko. 600.Smurnings- og preppeustyr.. … .. …………… 1.500.Treningsavgift…. 600.Samlinger (egenandel) 500.Reiser og opphold ute nfor T røndelag …………. 1.500.Reiser hver helg ( 100 km a kr. lxl5) …….. 1.500.- Årlige utgifter langrennsløper i 16 års alderen 12.800.- ALPINT 2 par ski m/bindinger og staver……………. . 5.000.Fartsdress ………….. 2.000.Polstret bukse 1.500.Slalåmgenser…….. 1.500.Varmjakke/bukse .. 1.500.Skisko ………………. 1.200.Heiskort lokal bakke og Vassfjellet.. ……….. 1.500.Heiskort konkurranser (kr. I OOx 15)………….. 1.500.Reiseu tgifter/overnat1.500.ting……………… Treningssamlinger.. 1.000.T re ningsavgift til klubben o 1.000.Arlige utgifter alpinist i 16 års alderen 19.200.- JUDO Aktivitetsavgift…. 700,Judodrakt…… … 200,0vertrekk.sdrak.t.. ….. 500, Reiseutgifter/overnatting. …. ..1.500,Treningssamtinger… 800,- Årlige utgifter judoutøvere i 16 års alderen 3.700,- ' 1O ]udomagasinet mars 93 AKEREN l NADDERUD· HALLEN Et egosentrisk innlegg av Morten Bachmann lppon Judoklubb. Lørdag den 5. Desember var dagen for avvikling av ~rets Lag-NM og NMApen klasse for damer og herrer. Det var Ippon Judoklubb som sto for dette. Det ble et veldig bra stevne, og for dere som syntes det var noe annerledes med mattearealet så har dere rett. Den måten mattene ble lagt ut på har vært brukt to ganger før, den ene gangen i EM Paris hvor vi fikk ideen og i et annet stevne i Europa. Når mattene blir lagt ut på denne måten er det lettere for publikum å se, sekreteriatet har støne oversikt og hvis det er TV dekning kan kameraene plasseres uten å være til hinder for publikum. Over til massakeren. Ippon's lag viste seg å være i toppform, og selv om vi måtte stille med en 78 kg. mann i den tyngste vektklassen pga. skader (som måtte fylles med vann for å greie vekta). Først ut mot Ippon var Asker (Akershus) som ble slått 5-1. Etter Asker sto Bergen Judoklubb for tur. Bergen var en av klubbene vi trodde vi skulle få problemer med. Bergen ble feid ut av matta med 6-0 tap. NJJK var en klubb som overrasket oss og greide å gå uavgjordt med oss 3-3, men de tapte på poeng 30-25. Oslo JK ble slått 4-2. I finalen møtte vi Trondheim Judokwai som ble feid ut av matte med 60 tap. Norges mestere for andre år på rad: lppon Judoklubb. Det er gøy å være best. Hvis dere syntes dette innlegget er vel mye selvskryt så har dere rett, det er nemlig hva det er. Arild Sand Forts. fra side 5 deg "ledertrøya" for å bli president i forbundet. Blir du aldri sliten og lei? -Det er et godt teamarbeide i styret, svarer han. Det har jeg opplevet helt siden jeg kom med. Derfor "gidder" jeg å fortsette, sier han på sin helt spesielle måte. Når vi jobber sammen og drar Jasset mellom oss går det hele så mye lettere og det blir lystbetonet. Jeg vet at det styret jeg skal lede har en stahet og et pågangsmot som gjør at vi skal løfte judoen videre oppover- sammen. Mere om fremtiden En ny bevist elite-satsning fra Norges Judoforbund blir et ungdomslag med i1 1 11 Judomagasinet mars 93 egne trenere og eget støtteapparat, kan Arild Sand avsløre til Judo-magasinet. – Når vi ser fremover er Atlanta-OL bare et steg på veien. La meg få minne om at i år 2000 er det også OL! Kopimaskiner for alle behov! ___ _ _ _ _. . Til slutt, la oss snakke litt om kjønnsfordeingen innen judo-sporten, Arild Sand. Jentene er i klart mindretall. Hva har du tenkt å gjøre med det? • – Det er desverre for få jenter som er med i Judo. det må vi bare slå fast som en realitet. Grunnene kan være mange, men vi må nå konsentrere oss om å gi jentene et skikkelig miUø for derigjennom å rekrutere flere. -Hvis vi nå til slutt igjen skal snakke litt elitesatsning, må vi huske at for jenter som vil satse, er det overkommelig å komme opp på god internasjonal standard. Så dermed har vi dobbelt grunn til å satse på å få flere jenter ut på judo-mattene, avslutter Arild Sand. Joda, hele Judo-Norge skal få høre mere til Arild Sand, hans ekte interesse • 11 modeller • Driftssikre maskiner • Meget god kopikvalitet for judo, pågangsmot, ideer og, systematikk. Han fremstår som en solid garantist for at de mål tinget setter seg vil bli oppnådd. JUDOMATTER Yl LEVERER HURTIG OG GREID FRA FINSK PRODUSENT, OGSÅ SPESIALMÅL -aROK4W~ Reiselivets lavpris-spesialist IDRETTSMATTER? SNAKK MED OSS! Priser fra oslo TIR: AMSTERDAM FRA kr 2000,FRA kr 2500,BRUSSEL NICE FRA kr 3000, – LONDON PARIS MALA GA FRA kr 1790, FRA kr 2500, FRA kr 3000,- Meget fleksibelt regelverk- Bestill når det passer deg! FOAM-TECH A.S Vi har rimelige flybilletter verden over- Ring oss neste gang BROKAIR P.O. Box 9604 Egertorget 01 28 OSLO – NORWAY Phone: 22 41 17 35 Fax: 22 20 14 60 Off. add.: Øvre vollgate 13 Elgefaret 5 1347 HOSLE TEL 67 14 80 88 FAX 67 14 84 85 . , 12 ]udomagasinet mars 93 J i 13 . Judomagasinet mars 93 DIABETES OG JUDO 133 ET NorJes Dialletesforbund invi· terte til J!ressekonfe· ranse i ' Sky bar" i 33 etasie på Plaza hotell i Oslo. En av anledning· ene var at årets idrettsstipend skulle deles ut. Fortient vinner var Berge Ofstad. Ideen til ungdommens idrettsting oppstod i 1991. Da overvar endel norske ungdom· mer et nordisk ung· domsting i Helsingfors som observatører. Her fikk de blod på tann, og reiste hiem til Norge fulle av kamp· lyst. Lenge hadde de sett, og gremmet seg over hvor lite ungdom får være med på å fatte beslutninger innen idretten. Nå ville de, ved å arrangere ungdommens første idrettsting i Norge, vise folk at ungdom kan utrette noe – bare de får sjansen. Imidlertid innså de relativt fort at de ikke ville komme langt med innsatsvilje og godt humør alene – det måtte økonomiske midler til. Derfor gikk de til NIF (Norges Idrettsforbund) for å spørre etter hjelp. Her ble de møtt med åpne armer, og 250.000 kr. til å finansiere tinget. Drømmen var blitt en realitet ! En arbeidsgruppe ble dannet, og det ble sendt ut brev til alle idrettskretser og særforbund, som sendte brevet videre til sine klubher. Brevene var en oppfordring til å nominere deltakere til tinget, og det ble spurt etter engasjert, arbeidsvillig ungdom mellom 15 og 25 år. Et slikt brev dumpet ned i postkassen til Kragerø Judoklubb, og jeg ble nominert. Snaue to uker senere fikk jeg beskjed om at jeg, og en jente – Inger Johanne Strand fra Skarpedin, Bø, var blitt tatt ut til å representere Telemark på tinget. Dette skulle gå av stabelen i Bergen, fredag 9. til søndag 11. oktober. Da jeg satte meg på toget til Bergen var jeg spent og nervøs, samtidig som jeg gledet meg vilt. Sammen med drøyt 100 andre ungdommer skulle jeg være med på å bestemme fremtiden for norsk ungdomsidrett. Den 12 timers togturen gikk relativt fort, og ved ankomst Bergen tok jeg buss ut til Bergen Airport hotell, hvor tinget skulle holdes. Alt fra jeg fikk inn i foajeen ble jeg imponert over hvor profesjonelt tinget var lagt opp. Alt fra innsjekkingen til avreisen gikk så godt som prikkfritt, bortsett fra en ting Tinget skulle vart dobbelt så lenge. Selv med program fra 10.00 til 21.00 fikk vi ikke gjennomgått og diskutert temaene på langt nær godt nok. Tinget fikk for det meste med til å utarbeide en handlingsplan frem til år 2000, samt å diskutere temaene: Idrettens verdigrunnlag, Idrettsledelse-utdanning, Idrett og miljø. Og ungdom -toppidrett-breddeidrett. De fleste av temaene ble diskutert etter føl gende "mønster" – hva er dagens situasjon, hvordan vil vi at det skal være i morgen, hva må vi gjøre for at det skal bl i slik? Hvor enn stressende programmet var, ble det også tid til avkobling. Lørdag arrangerte Fje ld kommune festmiddag i sitt nye kulturhus, og det ble vist video. Ellers var det svømmebasseng, squashbaner, bibliotek og nattklubb på hotellet. "Well – all good things must come to an end", som det så fint heter – søndag ettem1iddag, etter utallige taler og avstemninger, var tinget over. Men arbeidet var ikke slutt med det ! På tinget traff vi en representant fra håndballforbundet – Lars Solbakken, som er bosatt i Skien (Telemark). Vi tre har siden hatt et nært samarbeid med TIK (Telemark Idrettskrets), som har vært til stor støtte og hjelp. For tiden planlegger vi ungdommens kretsting i Telemark, som vi håper å få arrangert i løpet av 1993. En begivenhet som sikkert kommer til å bli like utfordrende og rik på erfaringer som selve Idrettstinget. Vel – hvis jeg skal summere alle mine tanker og følelser i en setning, tror jeg det måtte bli – Det har vært, og er utrolig morsomt og lærerikt – en opplevelse jeg ikke vil være foruten. Judoutøveren Berge Ofstad (20) fikk diabetes (sukkersyke) som 14åring. På den tiden oppholdt familien seg i USA. Berge forte ller ti l Judomagasinet at han oppdaget sykdommen fordi han følte seg slapp, mistet matlysten og begynte å se uskarpt. Med disse symptomene ble han innlagt på sykehus og sykdomen ble konstater't. – Jeg bestemte meg med en gang for at sukkersyken ikke skulle få lov å bestemme over meg. Jeg ville gå normalt på skolen og jeg ville drive med judo. Idrettsstipendiet er på 25.000 kroner og gir Berge Ofstad muligheten til å satse enda mer på idretten. Nå kan jeg kutte ut ekstrajobbene og satse enda mere på spm'ten, sier han til Judo-magasinet. Fortell oss litt, Berge, hvordan er du hemmet av din sukkersyke, vil vi vite? – Jeg måler blodsukkeret 3-4 ganger om dagen og regulerer dette ved å ta to injeksjoner daglig. Om morgenen og om kvelden. Før hardtrening eller når jeg trener med landslaget reduserer jeg morgendosen noe. Jeg har alltid noe vi kaller "følingsmat" på plass i treningsbagen. Den hjelper hvis jeg følger meg uvel. – Det første målet mitt nå er å bli norgesmester i seniorklassen, forteller han Judo-magasinet. Vi på vår side gratulerer med stipendiet og ønsker selvfølgelig lykke til med konkurransene. Gunnar Andre Brenne Johansen fikk det "lil· le" idrettsstipendiet. Tidligere i uken var det også J dl ul el slipenJ på 5.000 kroner i Finmark. Det gikk til 12-årige G unnar Andre Brenne Johansen. Vi gratulerer! r 14 ]udomagasinet mars 93 i ~~ Idretten gir mange en sunn og god start i livet. ]udomagasinet mars 93 — – — —- — Problemet kommer når de får mål i sikte. Foto: NTB Foto: Visioni En gang i tiden kom Ben Johnsen til banen barbeint og blid, og grov groper i grusen for å få en god start. Slik et ukjent antall norske idrettsmenn og -kvinner gjør hvert år. Ikke fordi tusenvis av norske idrettsfolk doper Slik tusenvis av norske unger gjør hvert år. seg, nødvendigvis. Kanskje er det bare hundrevis En gang kjente han gleden ved å bli sterkere og av dem som gjør det. beherske sin egen kropp. Friheten ved å fylle treningstøyet med ærlig svette. Slik tusenvis av norske mosjonister gjør hvert år. Men fordi deler av norsk idrett er like syk som Ben Johnsen noensinne har vært, selv om symptomene kan være annerledes. V løvene for å tilfredsstil le etterspø rselen etter blod Spørsmålene gjelder hvert eneste idrettslag . De og sirkus. Og syk, fordi å vinne ikke bare er det må besvares av hver eneste utøver, trener og leder. viktigste – men det eneste. De angår hver eneste mor og far som skal sende l dag står idretts-Norge foran si n viktigste kamp. Hvilke verdier skal prege norsk idrett? Skal resu ltatkravene både i arbeid og fritid er på helseidrettsbanen være arena for su nnhet eller sykdom? farlig nivå forle ngst. Feeeerrdig …gå! Skal idealene om helsebot for kropp og sjel snart på ærlig vis, og målte livet i mer enn vinning og tap. helsa løs – enten utøverne slanker seg halvt ihjel for fortone seg like gammeldagse so m hopp med Slik tusenvis av norske aktive gjør hvert år. å bli lette, doper seg halvt ihjel fo r å bli tunge eller samla ski? Og en gang ofret han si n sunne sjel og sitt slår seg halvt ihjel fo r å bli rike. ® Syk, fordi utøverne er blitt som romertidens gladiatorer – underholdningsartister som kastes til Og kanskje er de startskuddet til en debatt som er like påkrevet utenfor idrettens rekke r – i en tid der om en fremtid som folkebevegelse. Syk, fordi mye av idretten bokstavel ig talt går på sens alter. ungene til trening og konkurranse. Den handler ikke om ni gull på Li llehammer, men En gang kjente han stoltheten ved å konkurrere sunne legeme på seierens, ærens og berømmel- 15 . – – – — NORGES IDRETTSFORBUND IDRETTENS VERDIKAMPANJE 1993-98 IDRETTEN ER FOR VERDIFULL TIL Å BLI ØDELAGT 16 Judomagasinet mars 93 EN LANG REISE MOT ØST, EM·JR. l JERUSALEM Til tross for at EM·iuni· or var vårt mål, var vi på vei til et land uten· for Europas grenser. Flyturen gikk via London til Israel. Troppen bestod av to utøvere, Odd Sandnes og Geir·Aage Jacobsen, trener Rune Bergmann, dommer Ole Storås og undertegnede. Vi ankom grytidlig (kl. 05.00) lørdag morgen. På grunn av Sabbaten var kampstart (noe uvanlig for oss) mandag, så vi fikk noe tid til å komme oss etter reisen, før det braket løs. Ge ir-Aage (i klasse 78 kg) var førstemann ut av våre. Han fikk " walkover" i første runde, for så å møte ungareren Petrovics. Ungareren hadde s lått ut Strandberg fra Sverige i sin første kamp. Geir-Aage åpnet noe stivt men våket brått da han etter kort tid fikk en yuko mot seg. Etter det var det nordmannen soma angrep mens ungareren "red" på sin scoring. Shidoen for passivitet til Petrovics burde vært fulgt opp av høyere straff. Dessverre for oss ble det ikke flere scoringer. Normalt burde GeiT-Aage tatt denne motstanderen, men alt går ikke alltid etter oppskriften. De som tror det, kan umulig ha drevet med judo. Ungareren tapte neste kamp for tyske Hoffmann, så det ble ingen rekvalik for Asker-gutten. Klassev inner ble ne-waza spesialisten Darcel fra Frankrike. Hans armbend "satt som et skudd" etter kort tid i fl ere av de innledende kampene. Også Odd, i klassen -7 1 kg, hadde "walk-over" i fi! 17 .. Judomagasinet mars 93 første. Det samme hadde hans motstander, Savtchichkine (CIS). I kampen om grepet ble Odd "tatt på senga" og ble kastet. Et kast som ble belønnet med en Waza-ari. Resten av kampen ble jevn, med mye kraftbruk. Ca. l min. før full tid får Odd inn seo-nagen sin og scorer yuko. Litt mere tro på dette angrepet og Odd ville ha avgjort kampen der og da. Manen fra CIS røk ut for den ikke ukjente Kingston (GBR) i neste runde, så heller ikke Odd fikk rekvalik. Mannen som sto øverst på pallen da medaljene skulle deles ut i klassen, østerrikeren Schleicher, hadde Odd kasta dønn ippon i et av kvalifiseringsstevnene for EM. Selv om det er en mager trøst, viser det at vi har noen utøvere som er på "talefot" med de beste i Europa. Uhyre populært for publikum var det at israeleren Malinski kom til finalen i klassen -65 kg. Finalemotstander var den svært rutinerte Freeman (GBR). Til tross for sin unge alder, har briten fl ere medaljer fra store internasjonale stevner og mesterskap også på seniorsida. På grunn av direkte sending på TV måtte de stå parat på mattekanten flere minutter før de slapp utpå. Det må ha vært toppe minutter. Freeman viste seg å ha det hele under kontroll og vant. Finland var det eneste nordiske landet som maktet å ta medalje på herresida. Pasi "steinansikt" Luukkainen sloss seg fram til finalen i klassen -60 kg. Det ble sølv denne gangen, men Pasi er junior også neste år og da spørs det ….. Men Norge hadde med en annen aktør på matta også. Ole debuterte som dommer i EM-sammenheng, noe han gjorde bra. Det faktum at han ble tatt ut til å dømme i en finale vitner om at han er på vei oppover som internasjona l dommer. Vi dro til Israel med vissheten om at de to utøveren som ble tatt ut var gode nok til å kunne plassere seg blant de syv beste og et håp om at, dersom alt klaffa, kunne det bli en medalje. (I tillegg hadde vi selvfølgelig alle en drøm …. ) Men det gikk Her er Odd Sandnes Øverst for en stakket stund ikke denne gangen. Med midler til å finansiere treningsopphold i utlandet i tillegg og midler til å kunne ansette en trener på f.eks. halv tid, også for j uniorene, hadde vi antageligvis lykkes og flere ville greid kvalifiseringskrava, noe som ville gitt et større lag og de fordeler det medfører. Vi har gode utøvere som er villige til å satse, men vi har ikke greid å gi dem en tilfredsstillende økonomisk oppbakking. Litt tid til å se seg rundt i Jerusalem fikk vi, i alle fall en dag, nemlig fredagen etter at stevnet var ferdig. Vi følte vel oss vel omtrent som amerikanere som skal "se Europa på en uke". Det ble en tur til Dødehavet for å bade (eller kanskje er det mer korrekt å si: ligge på vannet ?). En merkelig opplevelse. Saltkrystallene glimtet i vannet. Beskjeden før man gikk uti var klar: ikke få panikk dersom det kommer en dråpe vann i et øye eller i munnen. Dusjing i ferskvann etter "svømmeturen" var påbudt. Etter oppholdet ved Dødehavet satte vi kursen mot Gamlebyen i Jerusalem. Blant annet følte Odd og Geir-Aage trang til å si noen ord ved "klage-muren". Det var en helt spesiell opplevelse å bevege seg i områder vi tidligere hadde hørt så mye om i historiebøkene. Masse småbutikker i trange smug og arkadepassasjer gav også en egen stemning og rikelig anledning til åpraktisere pruting. Men altfor rask var solnedgangen der og med den Sabbaten. Plutselig var alt veldig så stengt. Det var bare å returnere til hotellet for å innta den vanlige kyllingen (de må være svært avhengig av fjærkre i det landet! I løpet av den uken vi var det ble middagskyllingen byttet ut kun et par ganger og da med kalkun). Avreisen fra flyplassen i Tel-Aviv bød på en skikkelig "grilling". 15 min. kryssforhør og sjekking av bagasje måtte alle som en av oss igjennom. Ikke rart vi måtte være på flyplassen mange timer før avreise. Men på vingen kom vi da til slutt likevel og en lang ferd mot vest startet. Astrid. .. ——— 18 Judomagasinet mars 93 – – 19 Svein Håvard Sletten og Gunnar Foss Nina Marike Wang er en av de andre jentene i klassen. – Jeg trodde det skulle være stor forskjell på guttene og jentene i klassen i i Judo, men det er det faktisk ikke. Men vi har ikke god nok grunntrening i Judo, sier hun. Det er et problem og har medført en del småskader. Tekst og foto: Torger Bjørnstad Ræling_en videregåen· de skole tilbyr idrett som studieretning. Iløpet av 2 år skal eie· vene giøre sep kjent med 20 forsk1elhge idretter. Judomagasinet møter de 28 elevene i Judotimen, alle iført drakter utlånt av Nor_9es Judoforbund (NJF) • og alle med hvitt berte. Vi møter en svært motivert idrettsklasse med 28 elever på Rælingen videregående skole i Akershus. Nettop denne klassen er unik fordi den har idrett som studieretning. Det betyr en deling 50/50 mellom idrettsfag og almenne fag. Linjen er 3 årig, men med mulighet for avsluttende eksamen etter 2 år. – Dette er en fin og moti vert gjeng, kan klassestyrer Svein-Håvard Sletten forte1le. Tilbudet til klassens 28 elever er godt, og som den eneste videregåedne skolen i landet gir det kompetanse som treningsleder med A-kurs nivå. ldrettspensumet er omfattende og totalt skal elevene bli godt kjent med 20 forskjellige idretter på 2 år. Blant disse er Judo med undervisning to ganger i uken. – Dette er vi svært positivt på, sier generalsekretær Bjarne Heidal i Norge Judoforbund. Vi er selvfølgelig glade for at pensum inneholder vår Judo. Derfor har vi prøvet å støtte opp og hjelp klassen så godt vi kan her fra NJF. Klassesett med drakter, literatur og kontakt med trener er av de tingene som NJF har hjulpet med. Kontakt ble formidlet med Gunnar Foss. Han påtok seg oppgaven med å være hjelpe-lærer i Judo, og gikk til oppgaven med stor iver. Erfaringene fra mitt ståsted er udelt positive, kan judoveteran Gunnar Foss bekrefte. Selvom han nok må erkjenne at judo er en spesialsport som krever mye for at en utøver skal lykke på topp nivå. Derfor blir dette en generell innføring i Judoens metoder og prinsipper kombinert med trening og innlæring av elementære teknikker. Høye inntakskrav Søkningen til denne klassen på Rælingen videregående er stor og derfor er det høye inntakskrav. – Det betyr at de som blir tatt opp en svært motiverte bekrefter klassestyreren Svein-Håvard Sletten, og forteller at han har en svært motivert gjeng. Skulking og asosial adferd er ikke noe problem i hans klasse. – Denne utdannelsen gir ikke bare god tradisjonell kompetanse, men også en bred sportslig plattform med god fysisk form som resultat. Elevene lærer idrettsteori, anatomi, fysiologi og treningslære. Elever herfra får fortrinn ved opptak til Norges Idrettshøgskole og de får tilleggspoeng dersom de søker seg til Politiskolen eller forsvarets skoler. – Det legges stor vekt på treningslederutdanningen og alle elevene er utplassert to timer i uken i barneskolen e1ler på førskole for å praktisere og få erfaring. Dette er den eneste videregående skolen i landet som fører elevene frem til Treningslevereksamen (A-kurs) forteller klassestyreren tilfreds. ldrettsklassen på Rælingen er en "dyr" klasse for kommunen rent økonomisk. Den legger beslag på store ressurser dersom pensum skal kunne følges. Skolen har fått gehør for sitt opplegg i kommunen og det er nå etablert to idrettslinjer i kommunen. Dette er blitt en god og allsidig utdannelse. – Jeg har aldri vært i kontakt med Judo tidligere, kan en av elevene Hanne Braate fortelle. Min utøvende sportsinteresse har først og fremst vært knyt- . — Judomagasinet mars 93 tet til håndballens 7. divisjon der jeg spiller for Kløfta. Men Judo er allright å prøve for en stund. Det kan til tider bli litt vel tøfft fordi fallteknikkene våre ikke er gode nok. Nærkontakten derimot er helt OK. Det er jeg vant til fra hånbdballen, sier hun og smiler. -Jeg opplever Judo som en ganske spesiell idrett. Enten liker du Judo godt, eller så liker du det ikke i det hele tatt. Judo er en mye mere krevende sport enn jeg var klar over og det har skapt respekt for sporten. Gunnar Foss driver klassen med stort driv. Det er en svett, litt mørbanket og ganske utslitt gjeng som begir seg inn i dusjen etter endt time – for å få ny energi til neste økt. Nina Marie Wang 20 . Judomagasmet mars 93 en ekspert og få behandling etter trening. TEKST OG FOTO: ALFREDO CHINCHILLA, NJJK Forberedelsene til disse konkutTansene var først Lund leiren, deretter en ukes treningsleir i Italia og tilslutt EJU treningsleir i A ix-en Province, i SørFrankrike. Jeg ble nok noe overtrent, men med litt hvile etterpå regnet jeg med å få formen tilbake. Dess vetTe fikk jeg skulderen ut av ledd på treningen i Asker en uke før avreise. Det var for sent å avbestille, så jeg bestemte meg for å re ise likevel. Litt akupunktur og manuell terapi hos Bernt Halvorsen (NJJK) hjalp mye. Reisen til Montreal om London gikk kjapt, jeg var ventet på flyplassen og ble kj ørt til Holiday Inn. Prøvevekter var tilgjengelige, og det var både badstue og basseng på hotellet. Jeg hadde ingen problem med vekten. Det var to svensker med i konkutTansen, og også de skulle videre til US Open. Det var fint å treffe noen kjente . Vi hjalp hverandre resten av konkutTansen med praktiske ting. Det var elleve land med i konk utTansen, bl.a. Japan og Russland, men det var Rest amerikanere og kanadiere. Jeg kom vel ut av Belønningen ble en bronsemedalje. Etter kampene kom flere landslagstrenere, noen kjente for sine tidligere internasjonale resultater, bort til meg og spurte hvem Olav var, hvor gammel han er og lignende. De sa han var en meget god og lovende judoka. Vektrom og alt annet man kan trenge har idrettsutøverne som oppho lder seg i US Olympic Training Center til disposisjon. T.o.m. kan man ta en fashion klipp , og alt var gratis. CANADA CUP Som høydepunkter høsten ' 92 hadde jeg plan lagt å delta i Canada Cup og US Open. Jeg ville vite om jeg forsatt kunne hevde meg internasjonalt, slik jeg gjorde før Seoul lekene og før jeg opererte korsbåndet. Jeg hadde bev isst trent hardt siden januar og satset endel av mine egne midler for å delta på treningsleirer. NOTATERF DELTAKElSEN l CANADA CUP, USOPEN HØSTEN 992 min pulje som nummer l , deretter vant jeg to kamper men tapte så semifinalen mot kanadieren som vant mesterskapet, Taro Tan. Japaneren Takeshi måtte vike og nøye seg med en 5. plass, mens jeg steg på pallen. US OPEN Olav og undertegnede var " Den norske troppen" i fjorårets US Open. Til å være bare to gjorde vi en brukbar innsats. Man merker overgangen til Colorado Spr ings med en gang. Byen ligger over 2 tusen meter over havet, og man kj enner mangelen på surstoff – meget tynn luft. Dette er en stor fordel for det amerikanske landslaget. De trener i høyden og reiser og konkurrerer på lavereliggende steder. Det er en slags "lovlig blod-doping". Jeg liker meg i Colorado Springs. Klimaet er deilig, og j eg kjenner ende l folk fordi jeg ble invitert dit etter OL i Los Angeles for å trene og delta i US Open da. Det praktiske er lagt meget bra til rette. Man kan spise så å si hva man vil, og velge fra en sunn og variert kost til Cola, sjokolade og iskrem. Ellers har de et avansert behandl ingssenter for skader, der man kan få "tapet" seg fø r trening av 21 Judomagasinet mars 93 Min klasse, minus 65 kg, gikk dagen etter. Jeg fikk møte judoka fra flere land: Irland, Canada, USA. Det begynte smertefritt før Hernandez fra Cuba stanset meg . Jeg tapte kampen med koka. Hernandez fikk bronse medalje i Barcelona, derfor var jeg US Open '92 var enkelt sagt tøff. 30 land var med og mange av Barcelonadeltakerne. 40 stk i min klasse og noenl unde samme antall i de andre herreklassene. Noe lettere på damesiden og hos tungvekterne. Både Olav og min klasse måtte bruke ' l -' -' 1 til E uropa. Stort øyeblikk for o/av Aase i U:S open DAYS Brasil og Cuba er sterke judonasjoner som får medaljer både i Olympiske Leker og i Verdensmesterskap, noe vi aldri hittil har oppnådd. l l ,- I t -, •:• •:t DAVS Deretter fulgte en seks dagers treningsleir. To økter om dagen a to timer. Ne-waza og teknikk om morgenen og randori om ettermiddagen. Treningsleiren var veldig lærerik, flere av OL og VM medaljørene viste frem teknikkene sine. systemet for 64 deltakere, og med dobbel repechage blir det endel kamper dersom man skal komme til finaleplassene. Olav g ikk veldig bra. Jeg har aldri sett han så selvsikker og bestemt. Både migi (H) uchimata og hidari (V) drop seoi nage "satt" hele dagen. Han fikk riktig nok problemer med en fin ne, men etterpå vant han sine seks resterende kamper. Han gikk bev isst for å kaste ippon. Og det gjorde han 6g. meget misfornøyd -jeg skulle gjerne vunnet over han. Alfredo og Olav utenfor boenheten i U.S olympic Hernandez gikk uten problemer til finalen der han slo koreaneren på ippon. Jeg måtte begynne på ny repechage. Først en amerikaner som jeg holdt i holdegrep, etterpå japaneren Saito som gikk på beinplukk. Til slutt var det bronsefinalen mot Barcelona-deltakeren for Irland, Ward. Jeg følte jeg hadde god kontroll og ledet kampen inntil han meg selv og ble uforsiktig. Han klarte å få inn et ippon kast, og da hadde jeg jo ikke en sjanse til å rette opp feilen. 7 kamper og kun en 5. plass. På den andre siden ble brasilianeren Quimoraes slått av argentineren Morales. Jeg lærte mye av begge stevnene. Det e r viktig at man får møte utøvere fra nasjoner som ikke kommer Et lite hjertesukk til slutt: Da jeg kom tilbake ble jeg lovet 2.500,- kroner for bronsemedaljen i Canada (bonusordningen) og kanskje litt støtte for innsatsen i US Open. Det jeg fikk var en tusenlapp. T uren kostet meg tilsammen en l 0.000,- kroner alt iberegnet. Man trenger ikke være matematiker for å finne ut at judo ikke akkurat er lønnsomt, og desto mindre oppmuntrende når man får mindre økonomisk støtte enn lovet. Forts. side 29 . 22 ]udomagasinet mars 93 J' 23 Judomagasinet mars 93 Penger For ikke å knekke de andre aktivitetene i klubben, satte vi ned en gruppe til utklekking av ideer. De fleste ideene hadde Nil s Moe. Etter å ha lett høyt og lavt etter sponsorer, utfordret han oss til å bake og selge kransekaker. Salget var høvelig greit, men produksjonen og distribusjonen krevde kreativitet fra både judoutøvere og foreldre. Kan noen av "Norsk judo"s lesere forestille seg hvor mange pyntede, monterte 17-ringers kransekaker som går inn i en vanlig personbil ? Rekorden var på 36 ! "Hyttepakninger" med kransekake, er en umontert versjon, der ringene er stablet inni hverandre i tre høyder, og kan anbefales solgt ved påsketider ! Gaver Gaver må man ha med seg, spesielt når en er en seseis spesielle gjester, og blir gratis innlosjert hos medlemmene i klubben. Alle de strikkeføre deltakeme tok fram selbumønstrene og strikket votter, luer, sokker, pannebånd l to år bakte vi, samlet tomflasker, vasket rundt, solgte tørrfisk, hadde lotterier. l til· legg lobbet vi overtid der VI kunne, O!l sparte penqer. 22. iun• la vi ut pa drømmeturen. Ville den bli slik vi hadde håpet ? S_pesialinvitert av ver· dens høyeste _graderte kvinnelige iudoutøver, Keiko Fulluila, dro 17 utøvere fra Tromsø Judoklubb til San Fransisco på sommer· leir. Det hele begynte for flere år siden. I 1988 kom to av Fukuda senseis studenter, Fayle Alkzander, 3.dan og Wanda Swanson, l .dan innom sommerleiren i Tromsø. I 1990 kom de tilbake, denne gangen sammen med sin sense i Keiko Fukuda, 7. dan. Fukuda sensei ble imponett over miljøet, byen, naturen og ikke minst deltakerne på le iren. Ved avslutningen inviterte hun personlig alle leirdeltakerne til å komme til henne i San Fransisco. Tromsø Judoklubb tok henne på ordet. Vi viste at det ville ta tid å få inn penger, og avtalte dato to år framover i tida. o.a. Ja. flyturen me llom København og Los Angeles kan nå måles i en og en halv herrevott ! I tillegg tok vi kontakt med en lokal kunstner, Hilkka Krane, som malte akvareller og porselenskopper for oss. Velkomsten I San Fransisco kom Gayle og Wanda og henta oss i to minibusser. De frakta oss hjem til seg, hvor vi hadde informasjonsmøte og la fram våre "turist-ønsker". Deretter ble alle henta av vertene sine. Alle 17 fi kk bo innen gangdistanse fra dojoen! I tillegg hadde flere av de amerikanske judoutøveme tatt ferie denne uka, slik at de kunne trene sammen med oss og vise oss rundt i byen. Treningen Den første dagen trenet vi Nage-no-kate med Takeuche sensei, 6. dan, som er treneren til det amerikanske kvinnelandslaget i Judo. Alle utøverne fra Tromsø måtte kunne rekkefølgen på både Nageno-kata og Ju-no-kata før vi reiste. Her fikk vi både bekreftet og avkreftet en god del om Nage-no-kata. Både fra en historisk og en aktuell synsvinkel. Dagen etter trente vi newaza-teknikker med vår gode venn Freeman sensei, 7 . dan som har vært i Tromsø hver sommer i 12 år. Nye og gamle teknikker ble trent. Det er utrolig hvor mange teknikker en kan gjøre når treneren er der, og som ikke riktig virker så snatt han har reist. Men vi blir bedre ! To dager med Ju-no-kata og Fukuda sensei. Ju-nokata er "hennes" kata, eller den kataen som står hennes hjette nærmest, og det fikk vi oppleve. Intens retting og hjelp. repetisjon, retting og filming til både kropp og hode var blytungt, og vi drømte Ju-nokata om natta. Hennes studenter kunne selvfølgelig denne kataen også, så treningen var mer eller mindre privatundervisning for hver av oss, under Fukuda senseis faste ledelse. En dag fikk vi slå oss litt løs på trening. Da leda Rosie Evans en "norsk" judotrening for amerikaneme og oss, hvor hun fletta inn en god del morsomme treningsformer, judoleker og andre morsomme aktiviteter. Det tok IForts. neste side. Forts.fraforige side. – 24 Judomagasinet mars 93 itt tid før våre verter og venner skjønte at det var meninga at de skulle le og leke seg på judomattene. Det var de ikke vant til ! Vi avslutta leiren med Kime-no-ka ta. En masse var det å hente der også, fra en som er oppdratt av samurai-fOJ·eldre, som Fukuda sensei er. Turistdelen Arrangementskomiteen leide busser og tok oss rundt i byen. Undertegnede er slik en dårlig TV-titter at hun ble meget overrasket over å bli tatt med til Twin Peaks, hvor det ikke var gale mordere, men en fantasti sk utsikt over byen og San Fransisco Bay. Turen fortsatte til Galden Gate Park, hvor Japanese Tea Gargen, Akvariet og den botaniske hagen var ønskemålet. Videre fortsatt vi til Muir Woods, som er en skog av J ~~ 25 Judomagasinet mars 93 verdens største og eldste trær, redwood. Det var stort, det var fantastisk, det var flott. På turen hjem fikk vi oppleve bakkene i San Fransisco. De var akkurat så bratte som det vi har sett på fi lm. De kan være glade for at de ikke har norsk vinterføre der ! Avslutningen, fest med "hele" San Fransisco Utrolig mange mennesker kom på festen, som ble holdt for vår ære. Folk hadde med seg mat, m.a. hadde Fukuda sensei personlig laga suchi til oss. Vi møtte lederne for de andre klubbene i byen, utøvere på både nasjonalt og internasjonalt plan, både nåværende og tidligere, venner, naboer og arbeidskollegaer av j udokanene i Soko Joshi Judo Club. De aller fleste ble med på Per Sjuspring på terassen, mens Fukuda sensei satt og nyttet, iført nye selbuvotter og lue. Hvorfor dro vi, og hva lærte vi? Tromsø Judoklubbs filosofi er å stimulere flest mulig av utøveren til å lære mest mulig. I praksis, å trene, ta graderinger, trenerutdanning og dommerutdanning. Det er dyrt for oss åkonkurrere på nasjonalt plan. De som kommer dit, bør helst ha noe å fare med, både på teknikksida og kunnskap om reglene. Trenere og en god, stor stab av voksne mener vi er en forutsetning for at vi skal kunne drive klubben uten å slite ut ildsjeler på kort tid. Den eneste "belønninga" vi har å gi, er det gode miljøet i klubben, de trivelige, åpne folka og de gode treningene. Vi dro for å lære mer, fra ekspertene på området. Hadde døgnet hatt flere timer, og den stakkars kroppen tålt enda mere trening, kunne kanskje Takeuche sensei ha lært oss flere konkurranseteknikker før hun reise ti l Japan (rett fra trening med oss). Men vi lærte en he lt masse ! Både teknisk og menneskelig, om judo og om ·varme. Ikke minst fikk be bekreftet at judofolk verden over er fl otte mennesker ! Anne-Grethe Hermansen Tromsø Judoklubb ~ 26 Judomagasinet mars 93 J ~' 27 . ]udomagasinet mars 93 TRENINGSLEIR RAURIS 25 • 30 JANUAR. Rauris er en liten kose· lig landsby høyt oppe i de Østeriske Alper. Dalen lå på ca. 1000 meters høyde, omkran· sel avspisse fiell. en forutsetning for å delta, men allikevel ble nok enkelte utøvere overumlet av hvor vanskelig det var å få grep.Dette ble vi forholdsvis raskt flinkere til å takle. Vi fikk noe juling, men ikke så mye som vi ga. Den norske troppen, bestående av 10 personer, ankom lørdag kveld. Vi ble innlosjert på et hyggelig lite pensjonat ved torget, ved siden av kirken. Idyllen varte helt til søndag morgen kl. 05.30 da kirkeklokken begynte å ringe.Fra klokken halv seks ringte klokkene hvert kvarter. Antageligvis bare for å plage oss. Olav Åse som er den av de norske med mest internasjonal erfaring, var vel kanskje den som fikk til mest, men alle hadde et stort utbytte av leiren. Vi fikk masse verdifull judoSiden treningen ikke begynte før mandag, benyttet vi søndagen til å stå på ski. vi leide utstyr og tok heisen oppti l 2200 m.o.h. Nydelig vær og lO varmegrader gjorde dette til en kjempefin dag. l Ø1/5en som barberer over: Tid for avslapping på et litt annet underlag Christian Dingstad i en av randorri Øktene Under: Stor aktivitet hver dag Mandag morgen begynte alvoret. Kirkeklokkene ringte kl. 05.30, og treningen begynte kl.09.00. 2 timer med randori om morgenen og 2 timer om kvelden. Ikke noe tekni sk trening, kun slåssing i 2 timer. Det var omtrent 300 judokas på matta. Både damer og herrer, fordelt på alle vektklasser. Nivået var særdeles høyt,med en rekke vinnere og medaljører fra både OL, VM og EM. Den norske troppen var godt forberedt, noe som er erfaring, klare s ignaler om hva vi må prioritere i arbeidet når vi er hjemme og ikke minst bevis for at vi kan nå til topps vi også. Dette var den første internasjonale treningsleiren i år. I løpet av året kommer det til å bli bortimot lO tilsvarende treningsopphold rundt om i Europa. Dette er helt nødvendig hvis vi vil være med å kjempe om de store medaljene. Fridtjof 28 ]udomagasinet mars 93 l ;l 29 . Judomagasinet mars 93 l GKO TEENS INNSTILLING TIL NORGES JUDOFORBUNDS TING 1993 LANDSLAGS TRENERE Sorbundsstyret: Domsutvalg: l<lllU;> l,a~;,trener for senioPresident: Arild Sand Sofiemyr Judoklubb Visepresident: Erik Mølmen Osi – judogruppe Styremedlemmer: Heidi Bruun Haugseggen Hurdal Judoklubb Jon-Arve Hollekim Verdal Judoklubb Rita Marit Sletteng Andersen Asker JK Varamedlemmer: Rune Neraal OSI – judogruppe Jens Aassved Trondheim Jk Leder: Axel Hopstock Kragerø Judoklubb Medlemmer: Rolf Michelsen Rykkinn Judoklubb Per Andre Kulbraaten Sofiemyr Judokwai Varamedlemmer: Torkel Sauer NJJK Jens Aassved Trondheim J udokwai Han skal også i den grad det er nøvendig støtte Per Andre på ungdomssiden. Te1je Fikkan (Ikke med på bildet) vil ha en sentral oppgave i støtteapparatet, er v Lovutvalg: Leder: Bjørn Smith NJJK Medlemmer: Thor Kirkesæther Drammen Judo Club AlfRostad Molde Judoklubb Varamedlemmer: Rune Bergmann Trondhe im Judokwai tor for juniorene, og skal stort sett gjøre de samme tingene som Astrid gjør. nye rer. Han har selv mange år bak seg som aktiv utøver, med en 3. plass i federation cup som beste resultat. Fridtjof skal i første omgang bygge opp gode treningsmiljøer rundt om i klubbene, noe som gjøres samtidig med at landslagsutøverne bygges opp til å tåle internasjonalmatching Rune Bergmann tar seg av juniorene, og vil bli mye å gmg og trenmg av JUmorene, noe som er mulig fordi han fremdeles studerer. I likhet med Fridtjof har også Rune en lang «kaniere» bak seg som landslags utøver med flere gode resultater. Per Andre Kulbraaten er ansvarlig trener for barn og ungdom og er nå i gang nere trener JO Per Andre har også en lang kan·iere som utøver bak seg. Koordinatorene Astrid Nordbotten har vært koordinator siden 1989, og gjort en meget god jobb med ansvar for tester og psykisk oppbygging av utøverne Appelutvalget: Leder: Gry Alexandersen OSI – judogruppe Medlemmer: Harald Moneen Sandnes Judoklubb Tore Willy Adamsen Fredrikstad Judoklubb Varamedlemmer: Unni Kirknes Stjørdal Judoklubb Tetj e Gran Sofiemyr J udokwai Kontrollkomiteen: Leder: Jan Ulvås Medlemmer: Ivar Johansen OSI – Judogruppe Varamedlem: Torbjørn Elisasson Levanger Judoklubb Valgkomiteen: Leder Vidar Strøm Ålesund Judoklubb Medlemmer: Arild Sand Heidi Andersen Oslo Judo Klubb J(jell Arne Kristiansen Mosjøen Judoklubb Varamedlemmer: Per Arne G rime Oslo Judo Klubb Ole Storås Trondheim J udokwai se på samlinger sentralt og ute i regionene . Rune er ikke heltidsansatt som Fridtjof men vil alikevel bruke mye tid på planlegmed talent jakt ute i klubbene. Per Andre skal først og fremst være en innspirator og tilrettelegger for gruppen sin som alle vil være rekrutter til junior nivået. Så langt har j obben som tannlege gått fint å kombibåde for seniorer og juniorer. Hun har full jobb på statens næringsmiddelinstitutt, og har mere en nok med seniorene, nå fra 1.1 1993. Oppgaven til Astrid er først og fremst å kom·dinere landslagsaktivitetene, samt være med i støtteappat·atet i de store stevnene internasjonalt. Jon Brattli er ny kom·dinaNotater fra deltagel· sen i Canadacup… Forts. fra side 21 "Red.anm." Alfredo fikk kr 3500,- til dekning av sine utgifter i forbindelse med U.S. OPEN og Canada Cup. Han fikk imidlertid ikke penger før seieren i S.O.C 92. Det fikk ingen. 30 Judomagasinet mars 93 J l 31 Judomagasinet mars 93 RESULTATER STOCKHOLM INTERNA· TIONAL JUDO OPEN 24. OKTOBER 1992 Damer iuniorer: Høsten 92 ble Norges Judoforbund invitert til å stille med et 6· mannslag til lands· kamp mot Nord·lrland og Irland, i Londonderry, Nord Irland, GRATIS ! l tilleg, stilte også et region ag fra London, samt at Nord Irland hadde 3 lag. Dette før· te til at vi var sikret 5 kamper. Følgende utøvere var uttatt for å representere Norge: -60 kg Knut Harefaiiet, Kråkerøy JK -65 kg A lexander Aamodt, Ippon JK -7 1 kg Anders Lie, Marienlyst JK -78 kg Olav Åse, Ippon JK -86 kg John Sørbo, Asker JK -95 kg Kay Otto Nielsen, Vennesla JK Dessven e ble Anders skadet på trening kvelden før avreise, og det var ikke mulig å skaffe reserve på så kort varsel. Vi stilte derfor kun med 5 utøvere, men gutta var optimister, og var innstilt på seier alle sammen. I den l . kampen møtte ti laget fra London, som var e t jevnt godt lag, med bl.a. 2 landslagsutøvere i klassen -7 1 kg og -86 k g. E tter 6 kamper stod de t 3 seire til London og 3 seire til Norge og 30-30 i poeng . Det ble dermed trukket ut 3 stykker som skulle gå omkamp. Det ble Alexander, Olav og Kay Otto som ble trukket ut, og Norge vant alle omkampene. Dermed hadde vi vunnet den l. kampen. I 2. og 3. kamp møtte vi Nord Irland C og B. 2 kamper hvor vi feide all motstand av matta. Norge hadde vunnet de 3 første kampene på en overbevisende måte. I 4. kamp møtte vi A-laget til Nord Irland. Vi var spent på om vi nå ville møte skikkelig tøff motstand. Tøft ble det men igjen var vi best, og vant lagkampen 4-2 og 40-20 i poeng. I 5. og siste kamp møter vi Irlands landslag. De står også ubeseiret, så dette blir en slags finale. Knut starter " ballet" og vinner raskt på juji gatame. Alexander går nok en meget bra kamp, og vinner med to yuko. -7 1 taper vi med- lO poeng, men i -78 kg klassen stiller vi med Olav, og han vinner overbevisende igjen, og kaster motstanderen på waza-ari. Faktisk den eneste kampen Olav går full tid. Dermed leder vi 3-1 , men må ha en seier til for å v inne tumenngen. I -86 kg går John igjen en god kamp og innsatsv iljen er på topp. John er i kjempeform og kaster motstanderen 2 ganger på wasaari. Te-Guromo begge gangene og motstanderen er bare glad for at det er over. I siste kamp avslutter Kay Otto med nok en ipponseier. Uchi mata etter 19 sekunder, dermed utklasset vi Irland med resultatet 51 og 42-1O i poeng. Gratulerer med gullmedaljen. Kjempebra innsats, suveren lagånd og riktig innstilling gjorde dette til en virkelig vellykket tur. Alt fungerte som det skulle og gutta hjalp hverandre ti l seier. I tillegg var det e t veldig godt an angement, med både karate og aerobicoppvisning !! Lørdagskvelden ble avsluttet med middag og diskotek-besøk sammen med de øvrige lagene. Sølv – 56 kg : Birgitte Ursin Bronse – 56 kg : Silje Ammundsen Bronse åpen kl.: AnnHelen Tygeset Herrer iuniorer: Bronse – 71 kg: Odd Sandnes Gull – 78 kg : Geir-Aage J acobsen Bronse – 86 kg: John Sørbo RESULTATER U.S. OPEN 29. OKTO· BER 1992 – 78 kg Gull Sølv Bronse Bronse Ishikawa (NPN) Garcia (CUBl Olav se (NOR) Barr (USA) – 65 kg G ull Memandez (CUB) Sølv Park (KOR) Bronse Ward (IRL) Bronse Moraces (ARG) 5. plass Chinchilla (NOR) RESULTATER COUPE CANADA Montreal 24.1~.92. -65 kg l. CAN- TAN, Tara 2. USA – ACENA, A lbert 3. NOR CHINCHILLA, Alfredo 3. CAN – WEST, Kevin 5. JPN – SAlTO, T akes hi 5. USA SHANAHAN, William RESULTATER SCANDINAVIAN OPEN, 14.·15/11·1992 Åpen klasse, herrer: l . Dieter Tings, GER 2 . Oliver Kauer, GER 3. Peter Larsen, DEN 3. Fritjof Thoen, NOR 5. John Sørbo, NOR 5. Niklas Winkv ist, SWE Åpen klasse, damer: 1.Martina Eriksson, SWE 2. llse Vuystrers, SWE 3. Ann Helen Tygseth, NOR 3. Ausra Budryte, LITAUEN M -65 kg: l . Alfredo Chinchilla, NOR 2 . Jakob Peinius, SWE 3. Paul Leishman, SCOT 3. Jurgen Grasmuck, GER 5 .Lars-O laf Lycknell, SWE 5. Jan-Erik Fjeldseth, NOR M -60 kg: l. Gregor Majewski, GER 2. Bo KTistensen, DEN 3. Knut Haæfallet, NOR 3 . Sune Pedersen, DEN 5 . Jørgen Gjøvenes, NOR 5. Thomas Johannesen, NOR F -61 kg : l. Cammilla Williams, SWE 2. Kirsti Weir, SCOT 3. Liv Bue, NOR 3. Mie Mortensen, DEN 5. Annika Nilsson, SWE 5. Jeanne Mikkelsen, DEN F -56 kg: l . Eva Vaitiekunaite, LITAUEN 2. Pernilla Anderson, SWE 3. Birg itta Ursin, NOR 3. Maria Persson, SWE F -52 kg: l . Pernilla Carllsson, SWE 2. Maria Hug len, SWE 3. Åsa Andersson, SWE 3. L ina Tichonova, LITAUEN 5. Annemarie Kristensen, DEN 5. Rasa Kubiliute, LIT F -52 kg: l. Pernilla Carllsson, SWE JUDO RESULTATER FRA MARIJNLYST ILs NYTTARSSTEVNE BJ -28 l. Ine Ness Engen Asker 2. WencheWollengen Gjøvik BJ -3 1 l . Mende Conteh Kråkerøy 2 . Mille AassSandnes Gjøv ik ~ 32 Judomagasinet mars 93 BJ -34 -37 l. HegeWesley Johansen OJK 2. MiraScherdinCraig MJC 3. Ellen Lien Ippon BJ-40 l. Line Aas Sandnes Gjøvik BJ -44 l. AnneLene Andersen Sandefjord BJ -48 l. Hege Igeland Bardal 2. Maria Lien Ippon 3. Linn Aadland Gjøvik BJ -52 l. Kristine Iversen Nesodden BG -44 l. John Morten Pettersen Rykkinn 2. Rune Lyngmo Kråkerøy 3. Daniel Muller Trøen MJC BG -48 l. Øystein Owesen Nesodden 2. Christer Bjerce Sarpsborg 3. Rune van der Linden Ippon UG -36 l. Emanuel Labbe MJC 2 . Espen Fjalestad Rykkinn 3. Kristian Skar Bardal 3. Andreas Hanssen Sofiemyr UG -40 l. Daniel Erikse n Drammen 2. Martin Thiblin Ippon 3. Jarle Holm Klavenes Sandefjord 3. Magnus Braseth Sarpsborg UG-44 l. Tommy Eriksen Kråkerøy 2. Torstein Heimdal Rykkinn 3. Mattru Conteh Kråkerøy UG-48 l. Rune Jensen Krokstad 2. Jonas Fjellheim Krokstad 3. Ole Chr. Fosmo Gjøvik 3. Benjamin Trainer Gjøvik BUG -52 l. Mirender Leher Drammen 2. Christian Skjønnelien Sofiemyr 3. Morte n Jacobsen Ippon 3. Vidar Lyngmo Kråkerøy UG -56 l. Hans M artin Sylte Asker 2. Lars Halmøy NJJK 3. M ats Nissen Ippon UG -60 l. Sergio Do Carmo NJJK 2 . Gøran Flatby Nilsen Asker 3. Olav Lien Asker 3. Frode Arntsen Kragerø UG +60 l. Eirik Ågren BK-Judo 2 . Lars Petter Einarsen Kråkerøy 3. Tetje Åkerø Ippon BUJ -40 -44 l. Tine Kongshaug Ippon 2. Line Aas Sandnes Gj øv ik 3. Anne Lund Gjøvik 3. Ragnhild Tøsse Bakken Ippon UJ -48 l. June Marie Liverød Sandefjord 2. Maj Linn Hystad NJJK 3. Kristin Heidal Ippon BUJ -52 l. Trine Stavseth NJJK 2. Nina Grutle MJC 3. Kristine Iversen Nesodden UJ -56 l. Linda M elsom NJJK 2. Line Kristiansen Bardal 3. Monica Reiersgaard Gjøvik UJ +56 l. Marie Løwer BK-judo 2. Yl va Sjøberg Ippon BG -25 l. Niels Thode MJC BG -28 l. Henrik Skau Sørlie Ippon 2 . Martien Nore Sofiemyr 3. Motten Byhring MJC 3. Ruben Elgen BK-Judo BK -31 1. Stefan Høgberg Asker 2 . Odd Andre Vatne Ippon 3. Stian Pettersen Sarpsborg 3. Jostein Moen Rykkinn BG -34 J:11 33 Judomagasinet mars 93 l. Øyvind Dæhlin Ippon 2. Walter Vergote Ippon 3. Thomas Nore Sofiemyr 3. Raymond Bøhn Sarpsborg BG -40 l . Marcus Ogre Kråkerøy 2 . Are Fjeldberg Sarpsborg 3. Ole Petter Wikene OJK 3. Ken Ove Lauritsen Bardal -66 kg: l. Lena Berglund Kråkerøy Judoklubb 2. Eva Camilla Standal Asker Judoklubb 2. Liv Kristin Tøndel Trondheim J udokwai +66 kg : l. Ann-Helen Tygseth Sofiemyr Judoklubb 2 . M ona Roaldseth Hurdal Judoklubb 3. Ingjerd Skogmo Levanger Judoklubb Herrer: Asker Judoklubb 2. Arnstein Brekke Bergen Judo Klubb 3. Egil Bergersen Haugaland Judoklubb 3. Ronny Rydberg Trondheim Judokwai -86 kg: l. John Sørbo Asker Judoklubb 2 . Jan Malvin Faksvåg Kristiansund Judoklubb 3. Audun Abrahamsen BK-judo RESULTATLISTE NMir., 1992 Lag-mesterskap 8/11-92 RESULTATLISTE NM ir., 1992 Individuelt mesterskap 7/11-92 Anangør: Bergen Judo Klubb Damer: -48 kg: l. Anniken Barstad Ippon Judoklubb 2. Brynhild Lorentzen Judo Klubb Stord 3. Linda Nesse Judo Klubb Stord -52 kg : l. Sylvia Lindø Haugaland Judoklubb 2 . Maria T herese HeltneÅlesund Judoklubb 3. Julie M essel NJJK -56 kg: l . Siri Marte Hollekin Verdal 2. Birgitte Ursin BK-judo 3. Aina Ekker Kråkerøy Judoklubb -61 kg: l. Silje Amundsen Trondheim Judokwai 2. Mona Kristine Nilsen Gj øvik Judoklubb 3. Astrid Benjaminsen Trondheim J udokwai 3. Hanne Greger Trondheim Judokwai -55 kg: l . Roald Frey Kristiansund Judoklubb 2. PaalSingsø Kristiansund Judoklubb 3. Åge Røen Judo Klubb Stord 3. Einar Moen S trand Judoklubb -60 kg: l. Kawal Singh Konnerud Judoklubb 2. T homas Johannessen Bergen Judo Klubb 3. Stian Jespersen NJJK 3. Felix Evensen Sandefjord Judoklubb -65 kg: l . Moten Schiøtz Drammen Judoklubb 2. Tor Gunnar Isdahl Haugaland Judoklubb 3. Andre Sunde Nilsen NJJK 3. Alexander Aamodt Ippon Judoklubb -71 kg: l. Odd Sandnes NJJK 2. Rolf Hjertaker Bergen Judo Klubb 3. Tron Gubberud BK-judo 3. Jørgen Næss Asker Judoklubb -78 kg: l. Geir Aage Jacobsen Herrer: l. Bergen Judo Klubb 2. Asker Judoklubb 3. NJJK 3. Buskerud Judo Krets Lagmesterskap ble ikke avholdt for damer. RESULTATLISTE NM LAG Herrer: l. Ippon Judoklubb 2. Trondheim Judokwai 3. Bergen Judoklubb 3. Oslo Judoklubb Damer: l. Asker Judoklubb 2. Norsk Judo og Juiijuisu klubb 3. Trondheim Judokwai Åpen klasse NM herrer: l . Kay Otto Nilsen Vennesla 2. Olav Åse Ippon 3. Geir Åge Jakobsen Asker 3. plass Frank Evensen Sandefjord Åpen klasse NM damer: 1. Liv Bue 2. Mona Roaldseth 3. Ann H. Tygseth j l' ,~ 34 Judomagasinet mars 93 Unger som kommer med i idretten, har mange gleder foran seg. 35 Judomagasinet mars 93 Særlig gleden .ved å delta. Foto: Visioni Det er mye moro i idretten! Bare se på småtasser i herlig mølje rundt lærkula Hvordan det gikk? Om de maktet presset? Om det ble seier? – i et system så anarkistisk gjennombruddshissig at Du spør som du har vett til. selv Drillos har noe å lære. Eller rettere sagt – du spør som du har rett til. Husk tilbake på de første skøytetakene i vinglete ubalanse – med overlæret på isen, tunga i munnviken og jubelen i halsen. Dessverre. For når må idrettsgleden og fellesskapet vike plass for plasseringer, penger og poenger? Og tenk på gleden etter den aller første slalåmLenge før McEnroe spyr edder og galle over bakken ned uten fall, den første ustø salto på linjedommeren i Wimbledon. Lenge før Trine tjukkasen og den første håndballkampen med Hattestad går gråtende av banen i Barcelona. Lenge ordentlige drakter for piker tolv. før Rolf Åge Berg lander helseløs på kulen i Kulm. Det handler om idrettens innerste vesen – om å l dagens idretts-Norge legger turnjenter opp beherske sin egen kropp, møte utfordringer, oppnår de er tolv-tretten. Hvis de ikke legges inn for å leve natur, fellesskap og spe nning. lære å spise. Foto: Scanfoto Fotballspillere på lilleputtnivå går gråtende av Spørsmålene gjelder hvert eneste idretts lag, banen fordi de ikke tåler å tape. Eller fordi forhver eneste utøver og leder, hver eneste mor og far eldrene deres ikke tåler det. som skal sende ungene til trening. Og ledere, spillere og revisorer peker rasende Det finnes fremdeles et enormt potensiale på hverandre når noen stilles til ansvar for klubbfor idrettens opprinnelig ideal, "homo ludens", (det kassa. Det vil si for gjelda. lekende mennesket). Men da må det settes en l dag står idretts-Norge foran sin viktigste kamp. Den handler ikke om ni gull på Lillehammer, men stoppe r for den rasende motstanderen på motsatt side av banen. om en fremtid som folkebevege lse. Hvilke verdier skal prege norsk idrett? Gleden eller vreden? Leken eller Lekene? ® NORGES IDRETTSFORBUND IDRETTENS VERDIKAMPANJE 1993-98 IDRETTEN ER FOR VERDIFULL. TIL. Å BL.I ØDELAGT