Judoinfo.no

Judo-magasinet side 2 Intervju PORTRETTET: VÅR NYE LANDSLAGSTRENER. Av Jan Sørlie V ÅR TIDLIGERE landlagstrener Rune Sundland valgte å pnontere egen utdanning i januar i år, (lykke til Rune), dette er Runes etterfølger: JUDO-magasinet stakk innom dojo' n til NJJK for å få en liten prat med Bobby om hva han syns om norsk judo og hva planene framover er. Det som skulle være en liten prat viste seg å bli halvannen time preget av entusiasme, mange synspunkter på hva som kan og må gjøres for å heve nivået, og stor iver etter å utvikle norsk judo. Stoyanov om de krevende og utfordende oppgavene vi står overfor : -Vi kan ikke bare si: La oss trene mer, bli gode, og hente medaljer i de store mesterskapene. Man må kjenne prisen for et godt resultat. Man kan ikke uten videre oppnå 'profesjonelle' resultater fra et 'amatør-nivå'. Konkurransen i internasjonal judo er enormt hard, og det er bare små marginer som skiller en medaljeplass fra en middels plassering.JUDO-maga:~inct l/89 Som eksempel trekker Stoyanov fram Frankrike som har mer enn 500 000 judo-utøvere, har tilsammen 9 trenere for dame- og herre-landslaget, har 5 massører til å ta seg av ømme og slitne muskler, men som tross dette 'bare' klarte en gullmedalje i Seoul. Dette viser at det kreves veldig mye satsing, både av den enkelte utøver og av støtteapparatet rundt, før vi kan hevde oss på topp-nivå. Stoyanov sier at det er viktig å være klar over dette dersom vi forlanger topp resultater av norske judoutøvere.Videre sier Stoyanov : -Vi må kreve at en judoka i landslags-sammenheng trener to ganger daglig, men nødvendigvis ikke bare judo. Det er viktig for en judoka, og ikke minst for en trener, å kunne trekke lærdom fra andre idretter. – Som eksempel nevner han bl.a. svømming, bryting, vektløfting. Stoyanov mener at det er viktig at en trener har kunnskaper u ten om det rent judotekniske: -Emner som metodikk, systematikk, styrke-, utholdenhet- og bevegelighetstrening, helse og ernæring er viktige kunnskaper en god judotrener må ha . Dessuten er det viktig med differensiert trening. Vi er alle individualister og har et forskjellig behov for trening, og en god trener må være klar over og legge opp treningen etter dette. På spørsmål om hvordan landslagene skal bygges ut framover svarer Stoyanov: -Et realistisk mål innen rimelig tid bør være 4 – 5 gode judoka i hver vektklasse. Det vil føre til større konkurranse om å få delta i stevner, og det vil føre til at man hele tiden har en utøver å sette inn i en konkuranse dersom en annen f.eks . skulle være skadet.Om norsk judo generelt har Stoyanov følgende å si: -Det er svært viktig å arbeide mer med bredden i norsk judo. Skal Judo-magasinet side 3 man kunne bygge opp et sterkt og godt landslag, må man ha nokjudoka å velge blant. Dette betyr at mye av det grunnleggende arbeidet må legges til klubbene og regionene rundt i hele landet. Det vil være her at den talentfulle judoka tas vare på og gis den grunnleggende trening, mens landslagstrening kommer inn på et senere tidspunkt for å utvikle videre. Dette betyr at det er helt nødvendig å utdanne flere og bedre trenere. Legges det mye arbeid på dette området nå, vil det spare oss for mye ekstra-arbeide senere.-Man må jobbe med å spre judoen slik at man ikke sitter med et stort, 'judo-sentrum' mens resten av landet blir glemt. Det vil gå ut over bredde, nivå og rekruttering. Regionstreningene er derfor et viktig satsnings-område.- JUDO-magasinet Organ for Norges Judoforbund utgitt i samarbeide med et freelance team. •Redaksjonens adresse: Hauger Skolevei l 1351 RUD •Telefon: 02 – 518800 •Telefax: 02 – 132989 •:Redaksjon: Sigurd Carson, Jan Sørlie og Alfredo Chinchilla. •Layout forside: Terje Jensveen. •Bilde forside: Gr~te Utstumo. •Lay out: ACh. •Fotolab: JanS. •Repro & fotosats: ACh (svart/llvitt). •Montering og pastearb.: ACh. •Trykk: Hestholms boktrykkeri A/S Abonnement utdeles som et pakketilbud til alle Judoforbundets lisensregistrerte medlemmer sammen med judo-forsikring. Løssalgpris Kr. 25,Årlig abonnement Kr. 100,Annonser: Annonsehenvedelser rettes til Forbundskontoret. Men Stoyanov er også klar over at mye av utviklingen av norsk judo er avhengig av økonomi: -Skal man stille store krav til kvalitet hos trenerne og kreve at utøverne trener to ganger daglig, må man kunne hjelpe disse økonomisk. Det er ikke snakk om å bli profesjonell, men det er ikke til å komme i fra at det koster både tid og penger å være en utøver eller trener i verdensklasse i dag. Bonus-ordningen som NJF har innført (se februar-INFO) er et skritt i riktig retning. Det skal stilles krav om resultater, men resultater skal også belønnes når de oppnås.-Det vil også koste å bygge opp regionene, utvikle bedre trenere og klubber. Og · hvor skal vi få midlene fra? Vi trenger sponsorer, men sponorer får vi kanskje ikke før vi har resultater …… .. Dette er et komplisert spørmål som må løses,- avslutter Boris/av Stoyanov. Judo-magasinet ønsker ® Bobby Stoyanov lykke til med – oppgaveneframover! ~ Vi takker for gode råd fra Ragnhild Olsnes, Stein Utstumo, Reda soft ideas, Runar Forseth og Studentenes Fotoklubb v/ Anne Pagenhart. u li PARIS TURNERINGlike tøff som selve VM?, av Stig Traavik "Toumoi de la Ville de Paris, avec les mei//eures judaka du monde", (…. , med de beste judoka i verden) • slik markedsførte franskemennene turneringen sin, og den var absolutt i verdensklasse. Rune Bergmann, jeg selv og "Bobby" var spesielt invitert for anleoningen for å representere vårt land. Turneringens største overaskelse kom allere· de i første kamp i 65 kg klassen. Yamamoto, regjerende verdensmester og OL bronsemedaljør tapte mot spanjolen Lorenzo. Lorenzo gikk ut i neste kamp, og dermed var Yamamoto ut av turneringen . Dette var ikke den eneste overaskelsen, flere EM, VM og OL medaljører ble uplasserte, så de norske de~agerne var i godt selskap. Jeg selv gikk dessverre på et hantei tap mot hollenderen Jaco Quist i første kamp (65 kg) og var dermed ute av konkurransen. Rune i 71 kg klassen molte hollenderen Med dy M ug i sin første kamp. Denne kampen kontrollerte Rune og vant klart på hantei. l neste kamp molte Rune tsjekkeren Vensek. Vensek pådro seg tidlig en shido, men etter dette fikk Rune shido for passivitet og tapte på hantei. Turneringen ble altså ingen triumf for norsk judo, men vi er blitt noen erfaringer rikere og håper å komme sterkere tilbake senere i sesongen. ® NJF 's president har ordet: JUDO-magasinet reflekterer ikke nødvendigvis redaksjonens eller Forbundets syn, alle artikler står for forfatternes egen regning og gode vilje. Signerte artikler kan bare gjengis, delvis eller i sin helhet, etter tillatelse fra artikkelforfatteren. Annet stoff kan gjengis vederlagsfritt med kildehenvisning. . VI SER I DAGENS SAMFUNN at behovet for informasjon og kommunikasjon er større enn noen gang. Samtidig er informasjons- og kommunikasjonsmidlene flere enn før. Fra Norges Judoforbund går som kjent det meste av informasjonene nå ut via brev, telefoner, møter og meldingsbladet "INFO". ADMINISTRASJONEN bruker m.a.o. i dag mye tid og penger på å få ut informasjon til "rette vedkommende" i organisasjonen . Spørsmålet er: Når informasjonen ut til alle som skal ha den? Fungerer kommunikasjonen mellom organisasjonsleddene som den skal? Mange mener at svaret på disse spørsmålene er nei, og dette må selvsagt styret i NJF ta alvorlig. Hva kan gjøres for å bedre situasjonen? BLADET "Norsk Judo" gikk inn i 1987, etter at redaktØren Atle Lundsrud gjennom flere år hadde bygd opp et bra blad. Mange har savnet det, og styret ønsker å ta konsekvensen av dette. Vi fremmer derfor forslag om å utgi -og finansiere- "JUDO-magasinet". HV A KAN VI OPPNÅ med å sette i gang et slikt prosjekt? Klarer vi å lage et godt blad, tror jeg vi kan oppnå mye. Det viktigste er å nå ut med informasjon innad og utad. For styret er det av uvurderlig betydning at vi kan komme ut med de vedtak som fattes, og informere om bakgrunnen for disse. Vi vil på en helt annen måte enn nå kunne få fram hvilke mål vi har og hvilke strategier vi til enhver tid mener er aktuelle. (INFOen når ut til en brøkdel ev medlemmene). For eksempel nye kampregler, dommerregler osv. kan informeres direkte om, i motsetning til idag hvor slike opplysninger gjerne har vært igjennom flere ledd før de når fram til utøverne -om de da i det hele tatt når fram-. FoR administrasjonen vil mye arbeid kunne spares ved at spørsmål de i dag svarer på pr. telefon og brev, til enkeltpersoner og klubber, kan gis svar på i JUDO-magasinet. Gode ideer kan spres, f. eks. kan klubber med vellykkede tiltak eksponeres og slik inspirere andre, og medlemmene får et debatt-forum. FoR Å KUNNE NÅ DISSE MÅLENE, er det en forutsetning at JUDO-magasinet spres til medlemmene våre. Vi foreslår derfor en lisensordning som bl.a. innebærer JUDO-magasinet i postkassa hjem til hvert enkelt lisensregistrerte medlem. Norges Judoforbund er et lite forbund, og vi har ikke råd til å miste medlemmer pga. for dårlig kommunikasjon i organisasjonen. Jeg ønsker JUDO-magasinets redaksjon velkommen og lykke til! . ' ()fl'( ~~ ~ l· ' i l JUDO·magll3inct 1/89 L Teknikk Judo-magasinet side 4 Innledning Judo-magasinet side 5 YOKO TOMOE NAGE Tekst og bilder av Alfredo Chinchilla HVA BØR VI HA INN l JUDO-magasinet GRUNNFORKLARING ·Region og kretsinformasjon fra hele landet. Vi kommer til å følge opp regionutviklingen. Hjelpe å konsolidere vår nye satsingstrategi med desentrali:sering, bidra til kommunikasjon slik at alle drar fordel av fremgang i forskjellige deler av landet. …………………. . Cathrine Tvete og Monika Halle, Regionsamling, NJJK. ©ACh ; ·Reportasjer fra Norges stevner. Cover up av de viktigste stevner i landet. Vi inviterer klubber som arrangerer stevner til å markedsføre seg selv ved å sende ·nn rapporter fra stevnene sine. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• • •PORTRETTET. JUDO-magasinets inviterte . • •• Vi velger en judopersonlighet innen judo-Norge og tar opp • • • •• sterke og kontroversielle meninger . •INTERNASJONAL JUDO . Vi følger opp den internasjonale judo- sesongen med spesiell vekt på EM og VM. Våre utøvere i utlandet vies spesiell oppmerksomhet. •• •Dommer-spalten. Vi lar våre fremste dommere svare •• på spørsmål og komme med innlegg som oppklarer regler og •• holder oss ajour med nye. •• •Judo teknikk. Vi tar for oss en teknikk som har vist seg å være effektiv i konkurranse judo og fordyper denne . •• All Japan Judo Championships ©Kodokan J. I. • •••••••••••••••••••••••• • ••••••••••••••••••••••••••••••••••••• ] J MULIGE KOMBINASJONER TACHI WAZA- NE WAZA l. En vellykket yoko to moe nage kan kombineres med tate shiho gatame. Kastet fØlges på og vi snur oss i det vi kaster. l. Er du høyrevendt, skift til venstre grep (kumikata), med 2. En ikke vellykket yoko to moe nage , når uke står imot med rett arm, kan følges opp medjuji gatame. ukes arm på innsiden. Trekk uke mot deg med høyre arm og press godt ned med venstre arm; slik at du overfører ukes tyngde til hans høyre fot. ANDRE SITUASJONER 2. Den vanlige reaksjonen er at uke prøver å få igjen balansen på sin venstre fot ved å trekke venstre arm til seg. 3. Det er i det øyblikket at du følger reaksjonen til uke og presser hans venstre arm mot kroppen og/eller nedover, samtidig som du roterer inn under uke. Det er viktig å gå dypt under og bak ukes tyngdepunkt, slik at bena er bøyd og kan strekkes ut når du trekker mot deg (og ikke ifra) . l. Etter et mislykket seoi nage angrep står uke på knærne foran tori. 2. Uke prøver å reise seg mens tori presser ryggen hans ned. 3. I det uke prøver å få kontrollen tilbake , i det han reiser seg, skifter tori trekkretning og roterer inn i yoko tomoe nage. 4. Kastet foregår på høyre side og ikke over deg. Det er en fordel at uke gjør motstand og prøver å reagere naturlig, med andre ord ikke være med etter første trekk. 5. Les teksten nøye og se på bildene som illustrerer teknikken, og gi den gjerne ditt eget personlige preg . Kashiwasaki, med hØyre grep og venstre ben, kaster yoko tomoe nage under treningen pli Kodokan i Tokyo, Japan . •Helse og kost. Diett og slanking er viktige momenter innen vår idrett, selv om det skjer utenfor matta. Skader som holder oss 'out of action' kan ofte forebygges fortere. Landslagets lege og fysioterapeut svarer på spørsmål og formidler litt kunskap om dette. •Jus og judo. Ofte har vi lite kunnskap om våre egne og NIF's lover. Også IJF og lO~ har sine egne retningslinjer som kan belyses i vårt blad. Organisasjonsrett er også et område: Hvordan starte en judo klubb, hvilke forpliktelser påtar man seg osv. l NJF regi har vi en lovkomite som kan ta seg av av disse spørsmålene. •Informasjon fra forbundsstyret. Styret informerer om nye vedtak og bruker anledningen.til å gjøre seg kjent i judo Norge. For å skape et spennende blad er vi avhengige av stor deltagelse fra judoutøvere, både mosjonister og de med høye ambisjoner, dommere og alle tilknyttet vårt idrettsmiljø. Alt materiale, fra bilder til artikler, vil bli mottatt med stor entusiasme, og til gjengjeld vil dere kunne eksponere meninger, gode bilder osv., og mange vil få glede av det. Ellers har vi også tenkt å ha med: ·Lesernes spalte, der man får anledning til å starte en åpen debatt. ·Vi introduserer en judoklubb. •Resultatbørs. Nasjonale og internasjonale resultater. •Judokalender. •Orientering om regionsamlinger, treningsleirer og sommerleirer i Norge og utlandet. ~ ·Og selvfølgelig litt judohumor. O JUDO-maguinet l/89 • ~,j:~ftf:fifa'i< 0 7 / 1J'IDtf:·o _. CfPIJ4C HM'/ _____……………..,….._….. MURA JPN SERVICE Det er ikke s~ dyrt ~ reise til Japan som du kanskje tror, T/R fro kr. 6500,:. Kontakt Yoshi Murakami Telefon 02- 253234 ……~- ~,…..::=-' MULIGE KOMBINASJONER I TACHI WAZA Uchi mata- yoko tomoe nage l. Tori forsøker venstre uchi mata. 2. Uke blokkerer. (Jigotai) 3. Tori går ut og hans høyre fot roterer i sirkel og avslutter med yoko tomoe nage. De ashi barai – yoko tomoe nage l. Tori angriper ukes høyre ben . 2. Uke fikserer tyngden på den foten. 3. Tori fortsetter bevegelsen med yoko to moe nage . Ko uchi ga ri- yoko tomoe nage l. Tori angriper med venstre ko uchi gari. 2. Uke unn viker ved å overføre tyngden til sin høyre fot, og ta et skritt tilbake med sin venstre fot. 3. Tori fortsetter bevegelsen med yoko to moe nage. Merk ytre grep og trekk inn mot hans kropp. Ippon! Dette dekker forsikringen Norges Judoforbunds startlisens dekker blant annet ulykkesforsikring hos Forenede Forsikring. Denne ulykkesforsikringen tar sikte på å gi deg erstatning dersom uhellet skulle være ute i forbindelse med utøvelse av din idrett. Erstatningen ved ulykkesskade er tredelt. INVALIDITETSERSTATNING: Utbetales etter grad av medisinsk invaliditet. DØDSERSTATNING: Utbetales hvis ulykken fører til død!!lig utgang i løpet av ett år. BEHANDLINGSUTGIFTER: Dekkes for behandling utover hva det offentlige dekker. Må være som følge av et ulykkestilfelle. Forenede dekker ulykkesskade som skjer på trening • • • og slik går du frem! og/eller konkurranser. Behandlingsutgifter dekkes når behandlingen er foreskrevet av lege. Skademelding fås ved henvendelse til Forenede kontorer eller via telefon 07/58 71 11, ulykkesavdelingen. Før innsendelse må legeerklæring være utfylt. HVA FORSTÅS MED ULYKKESSKADE Med ulykkesskade forstås skade på legemet forårsaket ved en plutselig ytre begivenhet (ulykkestilfelle) uavhengig av den forsikredes vilje. Forsikringen dekker ikke vanlig sykdom eller slitasje/belastningsskader. Innmelding skjer ved utfylling og betaling av postgiro-blankett. Telefonisk spørsmål i den forbindelse rettes til Norges Judoforbund (02/51 88 00) eller Forbund-/Foreningsavdelngen i Forenede Forsikring (02/86 02 38). Har ulykkesskaden skjedd, må du fylle ut <<Melding om ulykkesskade. Idrett» .. . . . . og levere eller sende den sammen med utfylt legeerklæring til Forenede Forsikrings ulykkesavdeling, Postboks 237, 7001 Trondheim. NORGES JUDOFORBUNDS STARTLISENS Forsikringen gjelder: a) Under konkurranse og oppvisninger. b) Under trening på idrettsbane eller innendørshall på judomatte. c) Utenfor idrettsbane/ hall .gjelder forsikringen når det er tale om organisert trening i idrettsantrekk under oppsikt av judotrener/lagleder, eller når judotrener/lagleder kan dokumentere at skaden er skjedd under trening som inngår i planmessig judotreningsprogram. Elementer i trening fremgår i oversikt fra Judoforbundet. d) Under direkte vei til/fra konkurranser, JUDO-maguinet 1/89 enten aktive/trenere reiser samlet eller hver for seg. Videre gjelder forsikringen under direktereiser til/fra organisert trening som nevnt ovenfor. Under reise til konkurransere som foregår utenfor treningens hjemsted, gjelder forsikringen også under oppholdet på konkurransestedet, dog høyest en uke før første og inntil tre dager etter siste konkurransedag. e) Startlisensen gjelder fra 01.09 det ene år til 01.09 det andre år. Når lisensen betales etter forfall, gjelder den fra betalingsdato og betales fullt ut. Forsikringspremien er inkludert i startlisensen. Startlisensen er også kvittering for betalt premie for ulykkesforsikring i Forenede. A-LISENS A-lisensen gir dekning for aktive/trenere, og er obligatorisk. Forsikr.summer: Invaliditet 500 000, død 20 000, behandlingsutgifter 25 000. B-LISENS B-lisensen gir dekning for ledere/dommere ved direkte reise til/fra stevne, og er frivillig. Fors.summer: Invaliditet 500 000, død 20 000, Behandlingsutgifter 25 000. Ulykkesavdelingen behandler skadeoppgjøret så snart som mulig telefoniske henvendelser rettes til Ulykkesavdelingen (i07/58 7111). Til slutt får du utbetalt det erstatningsbeløpet du har krav på etter avtalen mellom Norges Judoforbund og Forenede Forsikring. JUDO-magl8inct 1/89 Returadresse: Norges Judoforbund, Hauger Skolevei 1, 1351 RUD. Fakta om vår nye samarbeidspartner «in spe» – Forenede Forsikring 1300 ansatte over hele landet Forenede-Gruppen har hovedsete og administrasjon i Trondheim. Ut fra denne sentrale beliggenheten har vi spredt vår virksomhet over hele landet. Du finner Forenede-logoen overalt. Vi forsikrer mennesker, hus og hjem, biler, reiser, fabrikker og sykler, bare for å nevne noen eksempler. Tyngdepunktene i Forenede ligger naturlig nok i Trondheim og Oslo. Forbunds- og foreningsavdelingen, som eventuelt blir nærmeste samarbeidspartner til Norges Judoforbund, har base i hovedstaden. I Trondheim og Oslo finnes også en god del av våre tekniske eksperter og jurister, likeledt;s våre EDB-sentraler. Ellers er desentralisering et nøkkelord for vår virksomhet. Vi vil at Forenedes rådgivere skal rer med rundt regnet 200 autoriserte FORENEDE- SELSKAPET være så nær kunden som mulig. Det rådgivere, dessuten har vi 45 selvstenFOR ORGANISASJONENE gir bedre innsikt i problemer og løs- dige assuransekontorer. Forenede Forsikring har vært et pioninger, raskere og bedre service, Hensikten med en slik organisering nerselskap i arbeidet med "å innføre enten det gjelder skadeoppgjør, en er til syvende og sist å møte våre kunflest mulig kollektive forsikringer for besiktigelse eller en gjennomdrøfting der på en best mulig måte: organisasjoner, bransjer og bedrifter, av ~n kontrakt. Vi ønsker en like- Du skal få hjelp overalt, spesielt vikfor på den m~ten å gi mulighet for frem og uformell tone og enkle admi- · tig synes vi det er at du hele tiden har rimeligere forsikringer. nistrative rutiner. Men vi har også kontakt med en og samme person, det krav at hvert eneste kontor rundt en rådgiver du vet du kan stole på. Derfor har Forenede Forsikring i dag i landet skal drives lønnsomt. HVER 7. NORDMANN ER avtaler om gruppelivsforsikringer, LANDET ER DELT KUNDE I FORENEDE ulykkesforsikringer og kollektive I NI REGIONER ·pensjonsforsikringer med en lang Eller med andre ord: Cirka en halv rekke store og små organisasjoner, Vi har delt landet i ni regioner som million mennesker og bedrifter har foreninger og bedrifter. alle har hvert sitt regionkontor. Disse forsikret seg selv og sine eiendeler er delt i to med en ansvarlig region- i Forenede Forsikring. Mange har sjef for privatmarkedet og en for gjort det gjennom en kollektiv for- Allerede i 1956 lanserte Forenede i bedriftsmarkedet. Rundt regionkon- sikringsordning – like god som en samarbeid med Norges Bondelag en tarene finnes det et nett av avdelings- , i. individuell forsikring, men rimeli- gruppelivsforsikring for medlemog distriktskontorer. I alt 60 konto- gere. mene. l, Forenedes samarbeidspartnere Forenede har kollektive forsikringsavtaler med blant annet følgende foreninger og organisasjoner: • • • • • • • • • JUDO-maguinot l/89 AF – Akademikernes Fellesorganisasjon YS – Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Norges Bondelag Landbrukssamvirkets organisasjoner Norges Handelsstands Forbund Norges Skiforbund Handelens Arbeidsgiverforening Redernes Arbeidsgiverforening SMS-gruppene i Næringslivets Hovedorganisasjon