Judoinfo.no

Skandinavisk mester, Frank Evensen, Sandefjord, ved sponsorbilen. Offisielt organ for NORGES JUDOFORBUND Ansv. redaktør: Atle Lundsrud Red.komite: Edgar Hansen Håkon Hallingstad Redaksjon, annonser etc.: Norges Judoforbund Tlf.: (02) 13 42 90 Bankgiro: 6230.05.51438 Postgiro: 2 07 97 54 Annonsepriser: 1/1 side kr. 1.800,1/2 side kr. 1.000,1/4 side kr. 700,1/8 side kr. 400,ekskl. moms. Opplag : 2.400 Utgivelsesdatoer: Ca. 20/ 1, 20/3, 20/5 , 20/8, 20/1 O, 20/12 Hver gang du tipper, støtter du norsk masseidrett. I 1984 hadde Norsk tipping et oversk udd på 635 millioner kroner. Halvparten gikk til vitenskap og forskning, halvparten til idretten. . . . • . . Med disse pengene rar idrettsungdom 1 dag mulighet til a realiser e sme NOR~ drømmer. . Naturligvis er det for din egen del du tipper. Men det kan jo være hyggelig å vite at andre får glede av det også. Og dett var dett! Forbunds bladet «Norsk Judo,, går inn- i hvert fall til etter årstinget i 1987. For noen spiller det ingen rolle, for andre kanskje en del, og for noen vil det forhåpentligvis være et savn. For mitt vedkommende vet jeg ikke riktig i hvilken gruppe jeg havner. Da jeg for to år siden påtok meg redaktøransvaret, mente jeg at et idrettsforbund burde ha et blad, men min mening dekkes t ydeligvis ikke av de fleste i vårt forbu nd. Bladet kunne uten tvil vært et non~kostforetage nde for NJF, men har blitt en økonomisk belastning. NJF har hatt en voldsom ekspansjon, delvis med initiativ fra en viss person på forbundskontoret. Det var viktig å ekspandere ut over det ganske land, jeg har mine anelser o m hvorfor, det skulle lønne seg økono misk, må vite. Jeg har hele tiden vært imot det. Jeg mente det var bedre å konsolidere det vi hadde, og at vinningen ville gå opp i spinningen og vel så det. l dag ser vi resultatet – to ansatte landslagstrenere, en for damene, en fo r herrer – men ingen penger å drive toppidrett for!!! – DK's utvikling stopper også o pp, all internasjonal toppidrett i NJF står i fare for å svinn e hen. Pengene sild rer ut i små porsjo ner, uten at i hvert fall jeg er i stand til å se noen resultater – judoresultater! Vi må snart skjønne at vi konkurrerer med både karate, bryting og boksing – idretter som får resultater – vi sitter igjen med Heidi Andersen – ære være henne. Trykk: E. Laumann Trykkeri A/S Vel, dette var tanker på fallrepet, et ti ds punkt jeg vil takke noen meget få personer for hjelp med stoff til bladet – Kjell Salling, Rune Neraal, Rune Sundlan d, Hilde Hjertnes og Dag Hodne. Adresse: Norges Judoforbund Hauger Skolevei 1 1351 RUD Tlf. : (02) 13 42 90 Stoffet i bladet kunne kan skj e hatt en noe annen sammensetning, mer av spesielt utdannings- og barnestoff. Fra UlK og utdanningskonsulenten, vi har nemlig en slik en, har jeg mottatt en artikkel – fra BUK ingen tin g I Ettertrykk uten kildeanvi sning forbudt. J eg har brukt det jeg har fått – klippet litt – og skrevet o m det som opptar meg i judosammen heng. Så vidt jeg vet har noen vært fornøyd. Vel, takk for meg – alle gode ønsker til en eventuell ny redaktør, han eller hun vil trenge det i NJF. A. L. TIPPING 3 KODOKAN 1882-1938 Kodokans utvikling – Jigoro Kano's liv og levned judosportens oppståen og utvikling i Japan Av KJELL SALLING Kodokanskolens historie kan stort sett inndeles i tre epoker: 1882 – 1938: Under Jigoro Kano's ledelse. 1939 – 1946: Da det var liten eller ingen aktivitet på grunn av krigen. 1947 -1985: Da Kodokanskolen fikk en nærmest eksplosiv utvikling. Jeg skal her gi en kort beskrivelse av skolens utvikling i løpet av årene 1882 -1938. Jigoro Kano's judo Jigoro Kano's judosystem er bygget over gammel-japansk brytekunst. Det fantes på 1700-tallet og oppover et hundretall s forskj ellige bryteskoler i Japan, og disse bar forskjellige navn: Yawara, to ri de, kempo, hakuda, kumiuchi , tai-jitsu, wa-jitsu, kogusoku, jiu-jitsu, m. v. Uttrykket jiu-jitsu eller yawara ble brukt som en fellesnevner for aHe systemene. l Europa og Amerika ble systemet kjent under navnet jiu-jitsu eller ju-jitsu (jutsu) . De japanske brytes koier hadde ikke alle det samme innhold og program. Noen konsentrerte seg om kast, mens andre viet vridning av armer og bein større oppmerksomhet. Enkelte skoler hadde et velutvik let bakkekampsystem, mens andre igjen ikke la særlig vekt på denne side. Jigoro Kano studerte systemene, pluk ket ut de mest verdifull e trekk ved dem og satte elementene sammen til et harmonisk system som han kalte ju do – det myke, milde veg-prinsipp. Jigoro Kano's unge år Jigoro Kano ble født den 28. oktober i Mikage i Hyogo fylke. Han var den tredje sønn av Jirosaku Kano, som hadde en høyere stilling i marinen . Seks år gammel begynte Ji goro på en privatskole der det ble gitt undervisnin g i engelsk, som han senere skull e få stor glede av. Jigoro var liten av vekst, og han var under sin skolegang alltid en av de minste i klassen. l till egg va r han kanskje det vi kan kalle 4 en forfinet type, flink i alle boklige fag og derfor misunt av sine medelever. Ikke sjelden ertet de ham, og siden han ikke var fysisk sterk, var det ikke farlig for dem å plage ham . Jigoro fikk derfor allerede som liten gutt lyst til å lære seg jiu-jitsu, og det fantes også personer i familiens omgangskrets som hadde innsikt i jiujitsu, eller som kjente lærere som ga undervisning. Hans far mente imidlertid at Jigoro måtte konsentrere seg fullt og helt om sine lekser framfor å interessere seg for en såpass «vulgær•• aktivitet som jiu-jitsu. Familiens venner, som kjente farens innstilling, avslo derfor Jigoros anmodning om jiu-jitsu-trening. 115 – 16-års alderen begynte Jigoro å dyrke idrett – ballspill, ro ing og- et par år senere -jiujitsu. Utdannelse – arbeid – familie 17 år gammel reiste Jigoro Kan o til Tokyo for å studere statsvitenskap og sosialøkono mi. Han hadde opprinneli g tenkt å bli statstjenestemann, men under stu dietiden fikk han lyst på læreryrket. Han endret fagkrets og studerte filosofi og pedagogikk. Etter å ha avlagt lærereksamen begynte han sitt virke, først som lærer, senere fikk han fl ere høyere stillin ger i det japanske skoleverk . Fra 1889 og utover fikk Kano anledning til å foreta mange studiereiser til Europa og Amerika, og disse opphold kom til å prege hans innsats. Europa og Amerika hadde den gang et bedre ut viklet skoleverk. Gode ideer tok Kano med seg til Japan, hvor han realiserte noen av dem . 1 1897 stiftet han selskapet Zosh ikai, så fulgte Zenyo-Sekei og Zen ichiinstituttene. Dette var kulturorganisasjoner som tok sikte på å gi variert informasjon til de unge japanere. l disse organisasjoner ble det holdt foredrag om ulike emner, og det ble arrangert kurs noe i likhet med vår friundervisning. Kano var spesielt opptatt av engelskundervisning. Kano stiftet tidsskriftet «Kokushi•• (nasjonalmannen) litt før århundreskiftet. l 1899 ble Kano president i Butokukai, som arbeidet for fremme av gammel-japansk idrett- judo, kendo (fekting) og kyu-do (bueskyting) . Fra 1909 – 1938 va r Kano Japans representant i Den l nternasjonale Olympiske Komite. l 1922 ble han medlem av nasjonalforsamlingen. Gjennom hele sitt liv arbeidet Kano for å beholde de særegne japanske kampidretter i tradisjonell stil. På samme tid innførte han reformer i skoleverket etter ideer han hadde funn et verdifulle i Europa og Amerika. Kano nedla et betydelig arbeid for å styrke lærernes gymnastikk-kompetanse, og han hadde her hell med seg. K ano skrev er rekke arti kler om pedagogikk og filosofi i tidsskrifter for japansk skolevesen. Jigoro Kano giftet seg i august 1891 med T akezoe Sumako. De fi kk tre sø nner og fem døtre. Hans eldste datter, Wetanuki Noriko, va r i man ge år leder av Kodokan s dameavdeling. Hans sønn, Ri sei Kano . ble Kodokanskolens president straks etter at ve rdenskrigen sluttet. europeiske brytebøker, og han fikk en ide til et nytt kast. Kano prøvde først virkningen av dette kastet på noen nære venner, og etter å ha finpusset teknikken forsøkte han seg på Fukushima. Jigoro Kano satt i et hjørne av dojo'en og betraktet Fukushima. Hans bevegelsesmønster ble analysert. Så hilste Kano ærbødig og spurte om de kunne gå randori sammen, dersom Fukushima da ikke var for trett. Kenchichi smilte litt overbærende, og han trodde sikkert at Kano måtte være en liten tomsing. Kano var student, Kenchichi arbeidet på fisketorget, og han følte et kompleks selv om han fysisk var overlegen med sine 70 kilo mot Kano's 50 kilo. «Med fornøyelse," svarte Kenchichi etter å ha hilst knestående på Kano. Jigoro Kano pleide vanligvis hurtig å ta fatt i kraven på judogien, men denne gang ble han stående rolig et par skritt unna. aHva er i veien med deg?» spurte Kenchichi. ,,Jeg venter på deg,» svarte Kano. Dette uærbødige svar irriterte Kenchichi, han var tross alt den største og sterkeste elvev i dojo. Med ett var han over Kano. Det gikk fort – Jigoro grep tak i kraven, bøyde seg ned og grep ham om låret. Kenchichi forsvant over skuldren til Kano, nesten uten å være nær den, og havnet på gulvet med et brak. Uforberedt som han hadde vært, fikk han en kraftig rystelse i ryggen, og han satte seg sakte opp på matten igjen. «Hva var det for et kast?»- «Jeg tror jeg vil kalle det for kata-guruma," svarte Kano, strålende fornøyd. Da læremester Fukuda døde i 1879 begynte Kano å studere hos en annen jiu-jitsu-mester, lkubo. Denne representerte Kito-Ryu-retningen, og var med sine 50 år god i randori. En dag i 1885 ble Kano overrasket over å kunne kaste sin lærer, og læreren var på si n side like forundret. Suksessen var et resultat av Jigoro Kano's private forskning, som viste hvorledes en kunne profittere på motstanderens ubalanse. Kano kom til det resultat at uansett styrke kunne denne beseires ved aktivt å bringe partneren ut av balanse. i t i Læreår Under sitt opphold i Tokyo begynte Kano å trene jiu-jitsu i 1877. Hans første lærer var Fukuda, som døde to år senere. l Fuk uda's dojo var det mange elever som var sterkere og flink ere enn Kano, men Fukuda måtte ha hatt et godt øye ti l Kano. Han fikk i oppgave etter hvert å bestyre Fukuda's do jo, og fikk anledning til å studere hans kildeskrifter. Under treningen utarbeidet Kano nye øvelser som han prøvde på sin e kamerater. Det var spesie lt Kenchi chi Fukushima som Kano hadde lyst til å beseire. Han var atskillig sterkere og t yngre enn Kano, som snart fant ut at han måtte finne på noe nytt dersom han skulle ha hell meg seg. Kano studerte derfor Su mo-teknikk (japansk brytin g) , men dette var til liten hjelp. Deretter ko nsulterte Kano Jigoro Kano oppsøkte også andre mestere og studerte deres metoder. Han kjøpte alt han kom over av skrifter om jiu-jitsu. Disse gamle håndtegnede skrifter kunne den gang kjøpes ganske rimelig. Kodokanskolen opprettes Jigoro Kano forlot universitetet i 1881 etter avlagt eksamen. Den gang var det i Japan alminnelig at studentene presenterte sine teser en tid etter avlagt eksamen. J igoro Kano studerte indisk filosofi og religion . Av rasjonelle grunner tok han opphold i Kitalnari-Cho kvartalet i Shitaya i Tokyo, der det fantes særlig mange buddhisttempler. – Kano fikk losji i Eisho-jitemplet, som tilhørte joda-sekten. Kano underviste da i en middelskole beliggende i nærmeste nabodistrikt, Nishiki-Cho-Kanda. Kano bodde sammen med noen venner. De hadde en eldre kvinne, Seki, som tok hånd om husholdningen, matlaging og rengjøring. Disse venner ble svært intime, man spiste middag i fellesskap og hadde under måltidet et hyggelig samvær. Kano disponerte to rom , tilsammen 20 kvm. l tilslutning til Kano's rom var det ytterligere 2 – 3 rom hvor hans trenings- og studiekamerater bodde. Under judotreningen ble skilleveggen mellom Kano's to rom fjern et, skri vebord og andre møbler ble flyttet vekk og dojo sto ferdig i løpet av sekunder. Husets fundament var dog ikke beregnet på tunge fall. Stokkene som gulvet lå på løsnet og vibrasjonene fra kastene forplantet seg i hele bygningen. Abbeden, Tyo-Gyo-Ho, klag et over virksomheten. En av Kano's elever, T. Tomita, krøp derfor inn under gulvet, og ved hjelp av noen kileformede kl osser fikk han justert og stabilisert bjelkelaget. Kano belyste de kritiske punkter med en lykt under operasjonen. Abbeden ble beroliget, men minnetavlene i templ ets hovedinngang begynte snart å svinge faretruende igjen . Annet sekralt utstyr hoppet og klirret i tempelsalen hver l> Illustrasjoner fra gamle japanske manuskripter om jiu-jitsu. Inngangspartiet til Eisho-ji templet hvor Kodokanskolens vugge sto. 5 gang et kast ble utført i dojo. For munkene måtte det fortone seg som om et jordskjelv var i anmarsj, og det ble klart at judotrening og kontemplativ virksomhet ikke kunne forenes i dette bygg. Heldigvis fantes det ledig plass på templets tun, og her ble det bygget et lite dojo, ca. 2 x 3 yards. Bygningen ble oppført av materialer som man tilfeldigvi s hadde for hånden . Dette var Kodokans tilblivelse og første bygg. Jigoro Kano begynte å undervise i 1882, i en periode da vesterlandsk k ultur fo r alvor begynte å gjøre seg gjeldende i Japan . Befolkningen tok opp europeiske skikker, diskuterte politikk og glemte gamle tradisjoner. Jigoro Kano så med bekymring på denne utvikling, og han kjempet hårdt for å motstå de endringer som lå i den nye tidsånd. Abbeden i Eisho-ji-templet uttalte en dag, at selv om Jigoro Kano bare var 23 år gammel , så var han allerede en moden mann, bare synd at han likte å holde på med ju-jitsu . Det var den alminnelige holdning i disse dager, man så ned på folk som interesserte seg for gammeljapansk idrett. På denne tiden var uttrykket «fysisk trening» ikke oppfunnet i J apan. Enkelte hadde kjennskap til europeisk gymnastikk , som ble omtalt med <<bevegelser med armene som styrket kroppen». Jigoro Kano hadde derfor også som oppgave å forklare verdien av fysisk trening og mental aktivitet. Han måtte overtale elevene til å møte opp på treningen. Om sommeren trakterte Kano sine elever med te og kandissukker og ri s blandet med lotusfrukt. Han lånte ut jodogi til de elever som måtte ha behov. Han sørget for vask og reparasjon. På søndagene var det trening etter frokost, etter lun sj og om kvelden. De elever som bodde hos Kano (Yamagata, Shirafuji , Saigo, Tom ita og andre) måtte so m avslutning på søndagene vaske judodrakter som var brukt av Kodokans gjester. Til tross for den vennlighet og oppmuntring som ble vist elevene, var det ikke mange som oppsøkte Kodokan regelmessig. Jigoro Kano's lønn som lærer var ikke sæ rlig høy de første år, han måtte betale alle utgifter ved dojo'et, kjøpe treningstøy og beverte elevene. For å øke sine inntekter begynte han derfor ganske snart med oversettelsesa rbeid. Engelsk undervi sningsmateriell ble oversatt ti l japansk. Kano fikk av skolemyndighetene 1 yen pr. side oversatt stoff. Folk med universitetsutdannelse gjorde den gang en rask karriere. 6 lom Kodokan og andre skoler øker. Shiro Saigo beseirer mange, og blir anerkjent som en begavet judoka. Andre elever blir også kjent: Yamashita, Yokoyama, Manakata m. fl. 4. periode: Fra 1889 til 1893, da Kodokan-judoen begynte å bli popu lær i Japan. Jigoro Kano startet på sin europatur og overlot Kodokan til sine eldste elever. l Europa introd userte Kano judo i noen av de større byer. Ved til bakekomsten ble han utnevnt til president for Kumamotogymnasiet i Tokyo. Den engelske professor Lafcadio Hearn ble invitert hertil som foreleser i engelsk. Han publiserte en lang artikkel om judo i et magasin i London. Kanos beste elever reiste rundt i Japan og ga undervisning. De bar gullur og gullinnfattede briller og levde i velstand. Jigoro Kano hadde en mer asketisk innstilling til livets goder, og konsentrerte seg helt om judo. Mange bedømte Kano, ikke som en tosk, men dog som en orig inal type. Jigoro Kano møtte mye motgang i sitt arbeid for judos porten , men etter hvert fikk han, godt hjulpet av sine ni elever, gradvis større tilslutning. Hans egen posisjon innenfor japansk skolevesen endret seg også redikalt, og han kom til å bli en av de mest anerkjente pedagoger i J apan. 5. periode: Kodokanskolens historie 6. periode: Kodokanskolens historie ble nedskrevet 30 år etter opprettelsen. Fra først av var treningen tilfeldig, uten faste dager og tider. Så gled det hel e inn i et stadig mer fastlagt mønster. En av Kodo kan s historieforskere Sanzo Maruyama, deler skolens histo~ rie inn i ni perioder. Jeg skal ganske kortfattet oppsummere disse perioder: Fra 1894 til 1909, da man så smått begynte med judoundervisning i skolen som valgfritt fag, kendo eller judo. Det var på denne tid at Y. Yamashita reiste til Amerika hvor han opplevde mange forunderli ge episoder under sitt arbeid med å introdusere judo. l 1897 flyttet Kodokan til Shimotom izaka, Koishikawa i Tokyo, og fik k det største dojo i Japan. l 1894 ble et rådgivende utvalg bestående av eldre judokas opprettet. De arbeidet med alle forhold av teknisk art. Fra 1909 til 1932, da Kodokan ble utvidet til å omfatte forskjellige former for kulturell aktivitet. l disse år ble judo innfø rt som fag ved flere høyere skoler, og mange barneskoler fulgte eksem plet. Antall kvinner som lærte judo økte. Kodokan ble organisert i 1. periode: Jigoro Kano's læreår fra 1877 1881 . Undervisning hos Fakuda, Isa og likubo. Februar 1883: -tv Jimbocho, Kanda, 10 matter ~. f~'~ September 1883: -~~–~ ·, – ~- .23i;;JJEt!f? Kano's hus i Kojimachi, 20 matter ' J. ::::::..-Våren 1887: ~~ ~ ~~LL: 1 1 ;,_l ' l : ~ …, *..r r.· -;- ~v:… ~~ " ·~-~~:;!~~~ :4~~~~ 7- 7')~-,~y.:m ·~r:.~ ~~~~;~~<~'=··- ~~ . • .: ..," C/ • . ;,u– ~ :Æ~- .1·'. ~- .' ~'i' 10 . )l•' ?:-> -)j,;4~ – :-::-.~:~ – — ~"'~~,,;'.~~fl' " (),.; ~ …. -~:: ,:- ….,.,~:Ai~ )~ .olo, !. tft_:..;.,;{J.,''$.- ·:· 1 -l ~~~;. .;~~~.1-~~ 9 . ;,~: )/,'·wc~~ Jiei!:~~ æ!?,J': lJ.1 ~~ ~},- ~ ~i .. _ ~~ – ~:~ 'll~'f Fra den store dojo i Kodokan i Suidobashi. avdelinger, barne- og ungdomsavde!ing , junior- og voksenavdeling, en mne~landsavdel i ng som tok seg av arbeidet med nasjonal judosport, en utenlandsavdeling som opprettholdt kontakten med vesterlandske klubber og en supportergruppe osv. 11 91 O ble Kodokan en stiftelse. Skolen var inntil da drevet av Jigoro Kano privat, men den fi kk nå et bredere økonomisk fundament. l 1932. b_le det o pprettet et selskap for med1smske studier i judo med legene Uramoto og Koyamada som ledere. 7. periode: Fra 1933 til 1938 da J igoro Kano døde. l disse årene ble Kodokans nybygg i Suidobashi tatt i bruk. Det var en stor tre-etasjers bygning med vegger i gammel japansk stil (Namako-hei) og med vinduer av samme type som fantes i samurai-hus i feudalti da. Bygningen ble innviet i desember 1933. – Antall elever var i 1938 118.677 , og Dan-innehavere talte 85.157 personer. 8. periode: 1938 – 1945. Krigen mellom Japan og Kin_a brøt ut, og deretter kom Japan me? . 1 verdenskrigen. A ll sportsl ig akt1 v1tet san k til henimot null-punktet, og det samme var tilfelle med judosporten. Krigen sluttet i 1945, og et par år senere var virksomheten ved Kodokan atter i gang , og vi fin ner der innledningen til en eksplosiv utvik ling av judosporten både i Japan og i den vestlige verden. Fra 1882 – 1886. Kodokans vuggeperiode. Kano var lærer. Han hadde også en jobb som timelærer på universitetet og påtok seg oversettelsesarbeid. Ekstrainntektene ble brukt ti l Kodokans drift. Oversikt over Kodokans treningslokaler 1882 – 1934 H. lsogai var en av Jigoro Kano's elever, og han ble etter hvert en legende innenfor judosporten. Shinagawa's hus i Kojimachi, 40 matter ~~J.-~~.t-~~-J~~?!)~ ' ,~ ·) ;l.~Ev . ·::.,v. j:;:p ,- ' April 1890: < 9. periode: 2. periode: 3. periode: Fra 1886 til 1889, da Kodokan ble virkelig etablert. Antall kamper mel- 17'· ~~– Februar 1882: Eisho-ji templet i Shimoya, 12 matter Hongo-ku, Masago-cho, 60 matter Februar 1894: Koish ikawa-ku, Sh imotomisaka-cho 107 matter ' November 1897: Utvidet til 207 matter Januar 1898: Otsuka Sakashita-cho, 314 matter Desember 1919: 1-chome Kasuga-cho, Bunkyo-ku, 514 matter Januar 1934: Suidobash i, 1000 matter Jigoro Kano fikk også opprettet filialer. Jeg nevner her at det i 1887 ble opprettet en fi lial i Nirayama, lzu, med 143 elever. Denne ble ned lagt i 1890. Leder var T om ita. 1_1891 __ble en Kodokan-filial opp rettet 1Eda11ma, nedlagt i 1909. 11892 ble Kojimachi -filialen startet og nedlagt to år senere. Utstyr Judogien var i judoens barndom noe annerledes enn i dag. Jakkens ermer var ganske korte og dekket halve overarmen. Buksens ben var også korte og kan sammenliknes med våre shorts. Drakten beskyttet ikke kroppen så godt, og Jigoro Kano g ikk derfor allti d med sår og skrammer. På un iversi tetet fikk Kano tilnavnet «Mankinka-Kano., (Plaster-Kano). Senere forandret Kano på judogien og kom fram til dagens type. Mattene var produsert av ri sstrå med trekk av strie. Disse var i bruk inntil de for ca. 30 år siden ble avløst av vinylmatter med inn legg i kunststoff. Tradisjoner ved Kodokan Japanerne er sterkt knyttet til tradisjoner, og ved Kodokan er det gjennom årene etablert en rekke ritualer og begivenheter som fører judosporten inn i et fast og godt mønster. Den 5. januar 1894 startet man med Kangeiko, vintertreningen som varer i 30 dager. Elevene møter gry tidlig opp i et uoppvarmet dojo og trener her daglig før man går på skole eller ti l arbeid. l jul i 1896 startet Kano som- ~ —:;;..~~ –"""'~~ ~~-ro:;;..– . B q~~ r"'n· ..-cJ! I1 "' ·•Jl ll 1 J Q':!i': . ll t.,·1, :,a ,J ; Bll::ll.l 11….:. l ~ :'!·l i; 1i l · · ~-:~ 1R~~_qrnr~ ~——-=c-6i~=-~=– :It ;:J-f-..: ):! Kodokan flyttet i 1933 til sitt bygg i Suido bashi i ~okyo. Etter 25 clr b le Of!S_cl denne bygning for It ten, og K Odf?kan mcltte 1g1en mvestere i et enda ~tørre bygg t Kasuga, Bunkyo-Ku i Tokyo. Det Japanske karateforbund holder nå til i ovenstående bygning. mertreningen, Shochu-geiko, som er analog med vintert reningen, men med andre klimatiske forhold. Kagami-Biraki – de gode ønskers seremoni .Hv7rt år i januar avholdes KagamiBirakt. Kodokans president holder åpn ingstalen med en omtale av Kodakan status i japansk judosport. Deretter framsetter en av de eldste judokas et ønske om framgang og lykke for Kodokan, for judo, og for presidenten personl!g. Mifune hadde denne oppgave gJennom mange år. Deretter begynner oppvisn ing i kata av gamle mestere – Nage-no-kata, Katameno-kata, Kime-no-kata, Ju-no- kata, ltsutsu-no-kata, Gonosen- no- kata og selv_forsvarskataen. Deretter fø lger randon av barn, så unge piker, deretter 1. Dan, 2. Dan, 3. Dan, 4. Dan og 5. Dan. 1 hver_kategori varer demonstrasjonen i to mmutter, og seks eller åtte judokas deltar. Som avslutning på seremonien som finner sted om formiddagen: samler alle seg på mattene der det serveres mandariner og en skål bønnesuppe med riskaker. ~odokanskolens publikaSJOner Judo-magasiner: l 1898 publiserte Kodokanskolen sitt første magasin: «Patrioten". Fra 1898 til 1929 forandret magasinet navn mange ganger: «Judo", ,,Effektiv bevegelse", «Judoverden", <<Hoveds_trømninger., og <<Våkn opp… 1 1930 f1kk magasinet igjen sitt gamle navn <<Judo», og dette navn er senere blitt beholdt. Det nåværende organ tjener som talerør både fo r Kodokan og Det japanske j udoforbund. Det utkommer månedlig med ca. 80 sider. 1 1985utgavene er anført volum nr. 56, dvs. at magasinet startet en gang på 1920-tallet. !> 7 Bøker: l Japan er det utgitt et stort antall publikasjoner om judo, lærebøker, vitenskapelig forskningslitteratur, billedverk, romaner, tegneserier og film. Antall produserte lærebøker avspeiler japanernes interesse for judo, og publikasjonsfrekvensen faller bra sammen med den foranstående epokeinndeling . l tida 1908 til 1949 er det publisert omk ri ng 80 ulike bøker om judo og judoemner, således: 3 publikasjoner 1908: 1911 – 1918: 11 publikasjoner 1920- 1929: 23 publikasjoner 1930- 1939: 32 publikasjoner De neste ti år er også interessante. De viser en tydelig dalende interesse som naturlig skyldes krigen. 1940: 1941 : 1942: 1948: 1949: 4 publikasjoner 7 publikasjoner 1 publikasjon 1 publikasjon 2 publikasjoner Stø rst produ ksjo n fant sted i 1933, 1934 og 1935 med tilsammen 18 ulike publikasjoner. Vi ser sammenhengen mellom Kodokanskolens ekspansjon og antall utgitte judoarbeider. Interessen øker i 20-årene og forsterkes ytterligere i 30årene. På 40-tallet ligger virksomheten nesten på null-punktet, for så å blomstre opp igjen på 50-tallet. Jigoro Kano 22 Ar gammel. Jigoro Kano's utenlandsreiser Jigoro Kano kom til å foreta mange utenlandsreiser, og han oppholdt seg med jevne mellomrom lange perioder i Europa og Amerika. Hans fø rste reise og op phold i Europa skjedde i tida september 1889 ti l januar 1890. Over alt studerte Kano undervisningsopplegg og skolevesen. l 1909 ble Jigoro Kano medlem av Den Internasjonale Olympiske Komite, og som sådan fikk han anledning til å besøke alle de land der de Olympiske Leker ble avholdt. Kano deltok hele åtte ganger i IOC-møter. Den første gang han deltok i denne sammenheng var i Stockholm under olympiaden i 1912, den gang sammen med to løpere, Mishima og Kanaguri. Jigoro Kano fikk i løpet av årene 1912 – 1938 besøkt de aller fleste hovedsteder i Europa en eller flere ganger, og hver gang gjorde han framstøt for j udosporten. l 1912 besøkte han Erich Rahn's jiu-jitsu-skole i Eispalazt i Berlin. l England ble judoklubben <<The Budokwai», stiftet i 1918, besøkt av Jigoro Kano flere ganger. Fra j uli til august var Kano i USA. Ved universitetet i California holder han foredrag om <<Judoens bidrag til utdannelse••, der Kano sammenfatter sine tanker om hvorledes judo kan bidra ti l en utvikling ut over det rent fys iske. Fra mai til november 1933 oppholder Jigoro Kano seg atter i Europa med oppdrag i OI C. l september 1933 holder han et foredrag med demonstrasjon av judo i Paris. Tidligere på sommeren ble det arrangert et judokurs i Berlin og et i Munchen. Aret etter, den 5. juni , holder Jigoro Kano et foredrag i Athen. Hans opphold i Europa og hans besøk i judoklubber var selvfølgelig en inspirasjon for alle som var beskjeftiget med judosporten. Jigoro Kano's siste reise l februar 1938 reiste Jigoro Kano ti l Kairo for å delta i et IOC- møte. Han hadde for tredje gang fått i oppd rag å invitere De Olympiske Leker velkommen til Japan. Møtet i Kairo fant sted i april. Etter møtet påbegynte Kano hjemreisen via Amerika, og han gikk om bord i postbåten Hikawara-Maru i Seattle. Kano var en smule forkjølet. Den 1. mai var det pent vær med fri sk bris. Kano møtte om morgenen opp i spisesalen, men det var tydelig at han ikke var frisk. Hans ledsagere, blant annet den daværende utenriksminister Hirasawa, var bekymret. Kapteinen fortalte at Kano hadde feber. Ved middagen om aftenen den 1. mai kom Kano opp i spisesalen støttet ti l en matros. Han virket svak. Ansiktet var blekt og han skalv av ku lde. Han forsynte seg med litt mat, og kapteinen og maskinsjefen samtalte med Kano og hans følge om kampene i Kina. – Nakai, i Kano's fø lge, orienterte om forhand lingene som hadde funnet sted i Kairo. Jigoro Kano hørte neppe etter, han syntes å være meget syk og hadde vanskeligheter med å innta både mat og drikke. En tjener ti lbød seg å fø lge ham tilbake til lugaren, men det drøyet ennå litt før Kano lot seg overtale. Den Jigoro Kano i 40-Ars alderen. l Jigoro Kano 61 Ar gammel. Jigoro Kano 77 Ar gammel. påfølgende dag , 2. mai, var hans frokostbord ikke dekket, og passasjerene skjønte at noe alvorlig var inntruffet. Kano hadde høy feber. Skipslegen var hos ham og forsøkte å forh indre en lungebetennelse. Man sendte telegram til Kano's familie i Tokyo med informasjon om hans tilstand. Om aftenen den 3. mai ble det holdt en liten sammenkomst, legen hadde dog ikke anledning ti l å delta. Ingen av de ti lstedeværende var i den gode stemning man gjerne befinner seg i før ankomsten til hjem landet. Kapteinen trakk seg tidlig tilbake, og flere av passasjerene som vendte tilbake til sine lugarer ved midnatt, la merke til at det satt en tjener utenfor Kano's lugar. Om morgenen den 4. mai meddelte kapteinen at Jigoro Kano hadde sovnet stille inn klokken 06.33. Han døde av lungebetennelse. To dager senere an løp Hi kawaraMaru Yokohama havn med flagget på halv stang. Jigoro Kano ble begravet den 9. mai 1938 på Hac cu kirkegård i Chuiba i Tokyo under store æresbevisninger. l . • l •( j Begravelsesseremonien for Jigoro Kano ble holdt i Kodokan i mai 1938. Jigoro Kano som ung mann. 8 Jigoro Kano i 30-Arene. Jigoro Kano i 50-Ars alderen. 9 Scandinavian O pen.i Aalborg 23.- 24. november 1985 Norske deltakere Fra seniorstallen deltok Stig Traavik, NJJK, i – 65 kg (fortsatt junior), Frank Evensen, Sandefjord,- 71 kg, og Frans Hellern, lppon, i – 86 kg. l tillegg deltok enkelte utøvere fra juniorstallen og idrettstroppen. Leder var Kåre Nordby og trener Rune Sundland . Forberedelser Frank Evensen bodde og trente i Oslo uken før stevnet Ellers ingen spesielle tiltak. Reise LLK-h inngikk en prøveavtale med Sandvika bilutleie med tanke på en mer omfattende avtale i fremtiden. Vi disponerte derfor en personbil på turen, og reiste med ferge fra Oslo til Hirtshals. Arrangementet Arrangørene hadde klart det utrolige knststykket å sende ut en offisiell invitasjon, hvor programmet for stevnet differerte fra den endelig e stevneavviklingen både med hensyn til tidspunkter og dag for de ulike vektklassene. Dette resulterte i et forferdelig kaos, enkelte uforskyldte forfall samt en del økonomiske erstatningskrav overfor arrangøren. 10 Stevnet fikk derfor en svært skjev start, som til en viss grad preget resten av arrangementet, selv om dette var innenfor det akseptable. Det var ca. 200 deltakere fordelt på følgende nasjoner: Norge, Vest-Tyskland, Tsjekkoslovakia, Sverige, NordIrland, Finland og Danmark. Kampene -65 kg Stig Traavik. – Første kamp mot Ari Hanninen, Finland. Stig virket litt bundet og avventende og overlot for mye av initiativet til finnen. Han hadde derfor problemer med å få satt inn angrepene i tache-waza. Stig fulgte godt opp i overgangen til ne-waza ved mange tilfeller, men ble også her for avventende ved enkelte anledninger. Stig hadde tilsynelatende ingen problemer med finnen i ne-waza, og det kan derfor synes unødvendig å tape på arm bend ca. 1,30 min. før full tid. Dette kan skyldes konsentrasjonsproblemer, og Stig viste ikke den fighting -spirit som pleier å prege hans kamper. Finnen røk ut i neste runde for en av bronsevinnern e, og Stig kunne gå i dusjen. -86kg Frans Hellern. – Første kamp mot Larry Wallmann, Sverige. – Frans åpnet rolig , og hadde ingen problemer med svensken. Etter ca. halvannet minutt fikk han waza-ari med med o soto gari. Frans gikk rett inn i holdegrep og avgjorde kampen. l neste kamp møtte han hjemmefavoritten Alex Tolstoy fra Danmark, og måtte gi tapt med 5 poeng. Frans klarte ikke helt å følge opp danskens tempo de første to minutter. Tolstoy scoret en koka med uchimata og en yuko med ashi-waza. Frans klarte fint å parere danskens gode ne-waza, men selv om Tolstoy var sikkelig kjørt på slutten, klarte ikke Frans å utligne scoringene. Tolstoy fightet seg videre til finalen, hvor han tapte på hontai for tyskeren Fegert med 1 – 2, og en av de norske dommerne ble svært upopulær i danske aviser dagen etter. l rekvalifiseringen tapte Frans for den nord-irske OL-deltakeren Terry Watt, og endte dermed teoretisk sett på 9. plass. ren begynte å føle seg sikker på seieren, og åpnet seg litt mot slutten. Ti sekunder før slutt satset Frank alt i et uchi mata-angrep – tyskeren ble overrumplet fullstendig – l PPON. De to tyske laglederne sto der helt lamslått, og Frank var i puljefinalen. Der møtte han den tyske landslagsmannen Hans Engelmeier. Angrepene begynner å bli bedre, og Frank scorer en koka med tomoe nage. Han tror han har scoret en yuko, og pådrar seg både mølle og shid9 for passivitet Hontai-avgjørelsen går rett nok til Frank. Så er det finalen mot Andreas Bergen hausen fra Tyskland. Begge prøver å dominere fra start, og tyskeren fikk inn det første angrepet uten å score. Deretter levnet ikke Frank tyskeren en sjanse. Han gikk direkte inn å scoret waza-ari med yoko tomoe nage. Tyskeren klarte riktignok og fighte seg til en koka, men var ellers sjanseløs. Han hadde åpenbart respekt for Frank i ne-waza, og etter ca. tre minutter scoret Frank yuko med en benfelling, og avsluttet med å kvele tyskeren med en san-gaku-variant. Norges første gull i Apent Skandinavisk mesterskap var l<lart. De øvrige norske utøverne røk alle ut i første runde. Nordmennene er fortsatt for avventende i grepsfasen, og klarer ikke helt å fighte seg til overtaket før angrepene settes inn. Angrepene i seg selv er sterke nok, men mislykkes ofte fordi utøveren ikke har kontroll i angrepsøyeblikket Gutta må fighte mer aggressivt, men samtidig mer tålmodig, slik at det er de som dominerer når scoringssituasjoner oppstår. Dette var ett mål på vegen for Frank, og forhåpentligvis vil dette også være en fin stimulans for resten av landslagstroppen, nå når vi står foran oppkjøringen til en nye sesong. Rune Sundland Landslagstrener A. L.'s betraktninger fra: Apent Skandinavisk -71 kg Frank Evensen . – Etter to WO møtte Frank den regjerende nordiske mester Lofstedt fra Sverige. Frank blir ofte bedre og bedre utover i stevnet, og de første kampene blir derfor ofte mer spennende enn nødvendig. Han virket stødig, men var litt treg i angrepene. Han bommet derfor med sine to moe nage-angrep, og hadde et litt stygt forsøk på kani basarr.i. Frank jobbet utålmodig og uryddig i newaza, men klarte å dra i land en klar hontai-avgjørelse, selv om dommerne bare viste 2 – 1. l neste kamp sto tyskeren Philipp for tur. Frank var fortsatt litt treg og ustø i angrepene, og ble kontrert i et uchi mata-angrep. Tyskeren scoret yuko. Frank dominerte i ne-waza, men var litt for utålmodig, og lot tyskeren slippe unna for lett Nok en gang angrep Frank stygt med kan i basa mi , og var nær ved å bli diskvalifisert Tyskeren gikk nå ekstremt passivt. Frank kom ikke til med angrep, og han ville ikke rekke å påføre tyskeren tilstrekkelig med passivitetsadvarsler til å vinne. Han måtte derfor lure tyskeren takti sk. Frank roet ned tempoet , sluttet å angripe og ga inntrykk av å ha resig nert. TyskeDanskene hadde nedlagt et kjempearbeid og høstet laurbær både på matten og for arrangementet, bortsett fra med forandringer av tidsskjemaet. Stevnet var forberedt av Al borg JK og forbundet i lang tid. De hadde skaffet en lang rekke sponsors, samt dekning begge dager i TV, spesi elt av sine egne favoritter. Det var dette som var årsaken til endringene (se Rune Sund lands artikkel). De hadde hele tre mann i finalen, og fikk en gull- og to sølvmedaljer. Undertegnede dømte som mattedommer den ene finalen mellom den i Norge godt kjente Alexander Tolstoy og en tysker. Matchen var uhyre jevn, men med tyskeren hårfint foran etter min mening, det ble hontai med 2 – 1 i tyskerens favør. En blir jo ikke akkurat populær ved å ta en slik avgjørelse, men det har noe med ens egen integretet som dommer å gøre, og jeg dømmer rødthvitt uansett. Søndagsavisene i Aalborg hadde overskriften «Dommeren snød Tolstoy", men slikt får en finne seg i, aviser skriver så meget. Tolstoy, som jeg betrakter som en personlig venn , og jeg hadde en samtal e neste dag hvor han sa: «Du kunn e vel gitt meg seieren på min hjemmebane. " Dette er en tenkemåte jeg ikke kan følge, l alt for mange idretter glir det ut med fordel av hjemmebane, det regnes liksom med. Seieren må en sørge for selv ved å være bedre enn sin motstander. Forståelig nok var Tolstoy skuffet, men vi er fortsatt gode venner, og vi ble enige om at neste gang vi treffes skylder jeg ham en øl. Norske dommere var mattedommere i tre av syv ti naler, Terje Gran og jeg, dessuten var vi kantdommere i ytterligere tre finaler- her kom også Faye-Lund inn. Det hyggeligste som hendte i Aalborg var dog Frank Evensen. Det lyste vilje til å vinne ut i fra hans vanligvis blide fjes, og de to første kampene gikk greit, selv om han møtte en av bronsemedaljørene i første kamp. Tredje kamp i puljefinalen var ulidelig spennende, han lå under til og med på yoko ++ til det var 1O sek. igjen av kampen. Da fikk han inn en nyd elig uchimata, og ippon-seieren var klar. l fin alen kjørte han rundt med sin tyske motstander og tok ledelsen på 7 poeng på toemonaje etter kort tid. Frank avslutter kampen med ippon. Motstanderen hadde liten lyst på newaza, men Frank fikk ham med ned , og dermed var det gjort, kveling og ippon etter halv tid. – Bravo- gratulerer, Frank! Av de øvrige norske var det fire til fra landslagsstallen og tre fra lppon JK, men bare Frans Hellern kom et stykke av disse, og endte på en niende plass. lppon JK holder stilen – gratulerer, gutta tok fly! Undertegnede som grunnlegger og mangeårig formann samt Jan Faye-Lund, også som formann i lppon i lang tid, var på NJF's «lønningsliste••. Vi tok båt og bil og kjørte halve natta! Kanskje symbolsk dette her, l ppon drives forretning&-messig med øynene rettet på konkurranse-judo for store og små!!! Men – hvor var alle de andre? NJJK , OSLO JK, MJC, Trondheim JC, Bergen JK, Vennesla – dette burde være det viktigste toppstevnet for klubbene på slutten av året. Til orientering hadde svenskene ca. 50 deltakere, finnene (35), danskene (50) , Island (5), Nord-Irland (8), VestTyskland (35) , Tsjekkoslovakia (8), lppon (3) og NJF 5 deltakere. Kondolerer – norsk konkurransejudo – jaggu har RuneS. , Svein G. og Kåre N. noe å slite med, det er på tide at noen snart støtter opp om dem, de ønsker tydeligvis å satse, så la dem få støtte, dvs. økonomi til å drive forsvarlig – vi har jo talenter. A.L 11 Rapport fra Nordisk Mesterskap for damer på Island 2. – 3. november 1985 _, Gullmedaljevinner Anita Koop i samtale med Håkon Hallingstad – vår dommer på Island som etter rapportene å dømme var blant de beste dommerne. Flyreisen gikk bra. men et lite sjokk fikk vi da vi fikk vite at Kent Westerby skulle fly oss til Goteborg. – Det gikk fint. Hotellet var bra, bortsett fra at jeg (Svein Gårdsø) måtte ligge i dobbeltseng med Rune Sundland. Han oppførte seg imidlertid som en gentleman. Hadde møte med alle jentene etter trekninga. Alle utenom Kristin var fornøyd. Hun fikk litt nerver da hun så at det bare var tre deltakere i hennes klasse, og de to hun skulle møte var Ronkainen (en meget sterk og teknisk god finne) og Tipi Kantojarvi (Sverige). som tok sølv i siste EM i Landskrona. Veiingen foregikk på hotellet klokka 07.00. Jeg skulle vekke jentene klokka 06.45. Jeg glemte dessverre å stille klokka en time tilbake, så jeg vekket jentene klokka 05.45 i stedet. Det var veldig populært, men jeg tror det hjalp dem til å få mer tid til å konsentrere seg om kampene. Alle greide vekta uten ekstra slit. Hadde nytt møte med jentene da vi kom tilbake til hallen , og jeg tror de var tente alle sammen. Måtte snakke litt ekstra med Kristin – hun var litt plaget av nerver. Kampene skulle gå på to matter, noe som resulterte i at vi kunne ha to norske på mattene samtidig . Rune Sundland og Svein Sandtorp (den siste var turi st) hj alp til. 12 Den første som skulle i ilden var Anita Koop. Hun hadde sin første kamp mot Anne Vainio (Finland) som tok sølv i siste EM. Anita åpnet med høyt tempo, og lot ikke Vainio komme til med sine teknikker. Anita førte kampen delvis hele tiden, viste ingen respekt, og vant på hontai. Alle dommerne var enige. Anitas andre kamp gikk mot Margret Prainsdottir (Island). Anita åpnet med friskt tempo, hadde flere sterke angrep og fikk en koka til slutt. Anita viste at hun har bra kondisjon og er fysisk sterk – hun hadde ikke noen problemer med denne kampen. Og med denne kampen fikk vi vår første Nordiske Mester i år. Det var en fin innsprøytning for de andre jentene at Anita vant. Den neste av jentene var Janicke Olsen(- 48 kg). Janicke møtte Pekkola (Sverige) i første kamp. Pekkola åpnet best hun fikk koka på en drop-seoinage. Janicke kom imidlertid inn i kampen, også hun fikk en koka på drop-seoinage. Deretter ble Janicke dyttet ut av matta, og alle trodde Pek kola skulle få straff. Dagens første sjokk: Keikokuen gikk til Janicke. Hun kjørte imidlertid friskt videre og hadde de sterkeste angrepene. Så ble hun dytta ut av matta enda en gang. Endelig hadde dommerne skjønt hvem som hadde skylden; keikokuen gikk denne gang til Pekkola. Det ble hontai, og vi fikk dagens andre sjokk. Seieren gikk til Pekkola. l sin andre kamp møtte hun Tervonen (Finland). Janicke åpnet friskt, og scoret tidlig på en yoko på o-uchigari. Tervonen fikk en skade, og måtte trekke seg fra resten av kampen. Tredje siste kamp for Janicke gikk mot Vilhola (Finland) . Janicke førte hele kampen, og hadde to sterke angrep med drop-seoinage. Den ene av disse burde vært yoko, men hun fikk ingen ting. Altså ble det hontai også i denne kampen. Den finske laglederen var borte for å gratulere oss med seieren . Dommersjokk nr. 4: Seieren gikk til Finland! Vi gikk glipp av Janicke som Nordisk Mester på grunn av urutinerte dommere! Tredje jente ut var Kristin Øygarden (- 52 kg) . Hennes første kamp gikk mot Ronkainen, Finland. Ronkainen fikk, som kanskje noen husker, bronse under EM i Norge i 1982, og er blant europatoppen fremdeles. Kristin jobbet bra, og scoret en koka på drop-seoinage. Hun kjørte hele kampen, og var helt klart best. Da det var fem sekunder igjen scoret Ronkainen en temmelig tvilsom koka. Ingen var i tvil om hvem som skulle ha hontaien, men så kom dommersjokk nr. 5: Ronkainen fikk seieren. Vi trodde ikke at det gikk an å dømme slik! , Kristin gikk sin andre kamp mot Ti pi Kantojarvi (Sverige). Ti pi tok som tidligere nevnt sølv i årets EM. Jeg fikk bare sett de to siste minuttene av kampen. Janicke gikk ut på den andre matten. Kristin ledet da med en koka, fikk advarsel for passivitet to ganger (shido). Hvorfor hun fikk den siste advarselen skjønner jeg ikke, men ingen ting kunne overraske meg lenger når det gjaldt dommerne. Hontai også i denne kampen, og nå fikk Kristin seieren av to av dommerne. Vi mistet nok en Nordisk Mester her også på grunn av dommertabben som ble gjort i Kri stins første kamp. Gerd Nyjordet stilte i -56 kg. Jeg fikk ikke sett alle hennes kamper, men i kampen mot Riitta Rihtamo, Finland (går under navnet «sterke-Rita>>), hadde hun ingen ting å stille opp med. Det var Rihtamo som førte hele tiden, og vant med en yoko. Gerds siste kamp gikk mot Borch (Danmark). Gerd vant med 1O poeng. Det var imidlertid hele tider, noe som manglet. En kunne se at hun ikke har fått trent så mye som kunne vært ønskelig, fordi hun har rygg- og kneskade. Heidi Andersen stilte i – 61 kg, og var veldig tent. Hun var imidlertid litt hemmet av en ankelskade og en skade i armen, så moroten ble ikke brukt før i siste kampen. Heidi scoret en del på o-ucho-gari i de innledende kampene. Vant også på holdegrep, og hadde ingen problemer i de tre første kampene. Hun vant alle med ippon. l finalen, som gikk mot Agneta Billby (Sverige} , måtte hun trå til med en morote for å få en scoring. Det var ikke noen tvil om hvem som var best. Heidi vant med yok o og ble dermed Nordisk Mester. Til ori entering kan nevnes at Forts. side 27 Nordisk mesterskap for herrer under 21 år i Reykjavik 2.- 3. november 1985 Forberedelser Laget var samlet i Oslo hele uken før avreise, sammen med Idrettstroppen (judogruppa). Under denne samlingen ble det lagt vekt på mentale og taktiske forberedelser. Den individuelle konkurransen Selv om den individuelle konkurransen resultatmessig ble langt dårligere enn vi hadde regnet med, ga den oss mange erfaringer som vil være nyttige i vårt videre arbeid. – Så litt om kampene: – 60 kg (9 deltakere) Rune Nordstrand, Oslo JK, ble skadet i ankelen etter 30 sek. i første kamp. Nordisk over for denne gang. – 65 kg (7 deltakere) Dag A. Espeseth blr nr. 3 i sin pool, etter tap på 3 poeng for Peter Nyvall, Sverige, som ble nordisk mester. – 5 poengs tap for finnen Kalle Seppala og seier på ippon over islendingen Thorarinson. – 71 kg (6 deltakere) Rune Bergmann, Trondheim Judo Kwai , tapte for islendingen Sævarsson med 5 poeng, og deretter et noe tvilsomt tap på hontai for svensken Kivelb, som siden ble nordisk mester. – 78 kg (8 deltakere) Johnny Roaldseth ble nr. 3 i sin pool etter tap på ippon for svensken Adolfson, som siden ble nordisk mester, og tap på hontai for finnen Panka, som endte på 2. plass. Johnny slo islendingen Jonsson med 5 poeng . – 86 kg (4 deltakere) Tre tap for Stetten Krogh Pedersen, Bergen J K. l første kamp hadde han imidlertid full kontroll over svensken Larsson i tache waza, og scoret poeng jevnt og trutt. Men i kampens siste minutt mistet han konsentrasjonen i ne waza et øyeblikk .. . . kvelning . . .. ippon. 3 poengs tap for finnen Malinen etter en meget jevn kamp. – l siste kamp hadde Stetten bra kontroll over den nordiske mester Adolfson fra Sverige, men kreftene ho ldt ikke helt til slutt, og Stetten endte i et hodegrep – ippon. – 95 kg (2 deltakere) Gjørn Aage Ørmen fra Fredrikstad JK tapte på ippon for finnen Virtanen, men fortjent sølvmedalje like fullt. Dommerne Dømmingen i nordiske mesterskap har alltid vært av svært ujevn kvalitet. Ved fortolkning av mattekant-regler og ved hontai-avgjørelser, er man helt i dommernes vold, og ikke nødvendigvis i reglenes. l slike situasjoner vil utenlandske dommere konsekvent favorisere egne utøvere, uansett den faktiske situasjon. En del av taktikken blir derfor å unngå situasjoner hvor kampens utfall legges helt i dommernes hender. Haakon Hallingstad fra Drammen JK var uten tvil en av de sterkeste og mest korrekte dommerne under mesterskapet. Det er godt at norske utøvere slipper å se egne dommere synbart i bakrus på matta. Gutta har bra «fighting-spirit», og ønsker helt klart å utrette noe med sin judo. Det er fortsatt noen på laget som må bli enda sterkere ressursmessig. Våre teknikker fungerer både i tachi-waza og i ne-waza, men vi mangler fortsatt en del rutine og erfaring om hva «jobben» på matta egentlig går ut på i internasjonal sammenheng. Kampene var preget av usikkerh et fra de norske utøvern e på hvordan de egentlig sto i forhold til sine konkurrenter. Dette resulterte i en avventende holdning, som medførte mange knepne og unødvendige tap. Vi må bli enda mer djerve, og tørre å sprenge egne grenser, slik at vi blir frekke nok til å gå på matta med initiativ og vinnertro, selv om vi vet lite om motstanderen. Den forberedende treningsleiren fungerte bra, men vi må i framtiden legge inn mer internasjonal kamperfaring i perioden før viktige stevner. Lagkonkurransen Den usikkerheten som preget laget under den individuelle konkurransen var som blåst bort under lagkonkurransen. Det var tydelig at erfaringene fra lørdagens kamper hadde gitt gutta den visshet de trengte for å tro på sin egen kapasitet og evner. l første kamp ble Danmark feid av matta med ippon-seire til alle de norske utøverne. Rune Nordstrand var fortsatt skadet, og vi manglet en mann i tungvekt. Resultatet ble derfor 5- 1 til Norge. l neste kamp måtte vi se oss slått 4 – 1 av et sterkt svensk lag etter uavgjort kamp for Espeseth, 1O poengs seier til Bergmann, 5 poengs tap for Roaldseth og ippon-tap for Pedersen og Ørmen. Islendingene ble i siste kamp feid Forts. side 27 13 l NM jr. damer og herrer- 21 år Vidar Strøm var ansvarlig for arrangementet. Ålesund JK, under Vidar Strøms ledelse, hadde påtatt seg et kjempearrangement, som måtte flyttes til Spjelkavik på grunn av stevnekollisjon med Ålesund bryterklubb. Langt over 200 deltakere møttes til kamp på tre matter over to dager i Spjelkavikhallen. Stevnet forløp allikevel forholdsvis greit med de tildels uøvde sekretari atene, men premieutdelingen trakk ut tiden for meget. Det er et spørsmål om ikke dette stevnet bør deles i to, eller at en stiller noe høyere krav til gradering for å få ned deltakerantallet. Lørdag ble stevnet satt i gang uten lege eller førstehjelp til stede i hallen. Hele fire timer var stevnet uten lege. Dette er uansvarlig, og en kan tenke seg hvilke overskrifter vi hadde fått hvis uhellet hadde vært ute. Slikt må ikke gjenta seg på stevner i denne størrelsesorden! Dette må tas opp i SKog DK. Resultatene fordelte seg jevnt over hele landet. Et tankekors, landets to største klubber, MJC og NJJK, stilte tilsammen hele tre juniorer- fantastisk! Oslo JK halte i land en rekke plasseringer, langt fler enn klubbens størrelse skulle tilsi. Det arbeides tydeligvis godt der i gården. – Graulerer herr Sandtorp! Rune Bergmann, Trondheim JK, var suveren i sin klasse. Den eneste som etter min mening fighter i internasjonal stil. DAMER1985 HERRER A.L .,————' Nå målet med en ' …… Lag NM senior for både damer og herrer ble holdt i Nidarøhallen i Trondheim 12. oktober. Begge NM var lagt til lørdag , og dette medførte til at det ble en lang judo-dag fo r både deltakere og publikum . Speiselt i år var at NM ble arrangert i samarbeid med danserne fra Sportsklubben Falken. At oppvarmingsarealet var lagt til hall A og rett ved dansernes arena, ga nok flere av deltakerne et innblikk i en vidt forskjellig idrett. Seks klubber stilte med lag i dameklassen , og Marienlyst og T rondheim gikk forholdsvis enkelt til finalen. Marienlyst ved å slå Oslo JK og UlK i de innledende kampene, og Molde i semifinalen. T JK-jentene slo innledende BSI og Molde, og banket Ul K i semifinalen . Finalen ble jevn og spennende, og foran siste kamp sto det 3 – 3. l den avgjørende kampen møttes Else M. Bratt forT JK og R. Heiene for Marienlyst. Spenn ingen ble raskt brutt ved at Bratt kvelte Heiene etter bare 20- 30 sekunder. Og for første gang i historien fikk T JK en NM-tittel for lag. På bronseplass fulgte Molde og Ul K. Herreklassen talte 16 lag fra 14 klubber. Jubi leumslaget fra NJJK levnet liten tvil og gikk lett til finalen. Her møtte de Marienlysts fø rste-lag, og slo dem uten større vansker. Nok en gang NM-tittel til NJJK. På bronseplassene fu lgte Bergen JK og Oslo JK. NM i Nidarøhallen ble greit avviklet uten større problemer, og både dommere og sekretariat «oppførte" seg pent. Etter stevnet ble det avholdt en liten fest, og det så ut til at al le oppmøtte hadde det gøy. JaOR/ Rambo ~ konto i Kreditkassen. ~ l Vi kan ikke garantere heder og gull. dine økonomiske mål kan vi l Men hjelpe deg å realisere. Kom innom Kreditkassen for å få opplysninger ll om lønn, lån og sparing. l 1 1 l l l~ .._ 14 ____________ I(ICREDITI<ASSEN -en enklere og bedre bank .. 1 l 1 __. To fornøyde trenere, Jens Aasved, Trondheim JK, og Svein Sandtorp, Oslo JK. Norgesmestre for herrer- NJJK. Bak fra venstre: Gunnar Hansen, Oddvar Hel/an, Stig Traavik, Terje Oie Hel/an, Alfredo Chinchilla. S1ttende foran: John Lysho/dt Petersen. -Skjult bak Traavik- Per Oscer? Rune Bergmann har her fi!ltt Alfredo Chinchilla ut pli tynn Is. ~ 15 Markedsføring, et glemt kapittel? ? . • • • • NM damer- senior- 1985 Asker Judoklubb sto som arrangør av årets individuelle NM for damer, senior. Dette ble avholdt den 1.1 2. 1985 på Borgen skole i Asker. Ved påmeldingsfristens utløp var 52 utøvere fra 20 klubber påmeldt. Etter at vei in g var foretatt selve stevnedagen, viste det seg at det vi lle delta ca. 40 stykker fra til sammen 13 klubber. Dette er dårlig, damer! Det må da finnes flere dameutøvere i judo i dette langstrakte land. Litt leit er det når man vet hvor mye arbeid arrangøren legger i forberedelser/ planlegging og utførelse av et stevne. Arrangøren hadde håpet på dobbelt så stor deltakelse, minst. Klassen 48 kg var kongepokalklassen i år. Det ble imidlertid ingen kongepokalutdeling, fordi det var for få deltakere i klassen. Etter at veiing var foretatt var det syv stykker igjen, og reglene sier at kongepokalen bare kan deles ut hvis det er åtte eller flere deltakere i en vektklasse. Kristin Øygarden, MJC, hadde slanket seg ned fra – 52 kg til – 48 kg bare ford i kong epokalen var satt opp i denne klassen. Trist var det for henne at det ikke ble noen utdelin g. Hun var allikevel storfavoritt i klassen, og vant finalen med en yoko-scoring over Siw Øverland. Mange syntes at Kri stin hadde fo rtjent en kongepokal, men reglene må følges. l klassen – 52 kg var det også bare syv utøvere. Vigdis Nesse, Bergen, og Eli Kvil haug, T JK, var nok storfavoritter. De møtte hverandre da også i finalen. Utrolig spennende. Vigdis Nesse fikk til slutt inn en ippon-seier. Eli viste seg å være en jente med bein i nesa, og ikke så veldig lett å hanskes med på judomatta. l klassen – 56 kg va r det fem deltakere, så alle måtte gå mot alle. Den mest spennende kampen i denne klassen var nok den mellom Hanne Eva Muller, MJC, og Gerd Nyjordet, T JK. Det formelig gnistret av disse to jentene. Store fightere er de begge. Det ble Gerd som fikk en yoko-scoring på Hanne Eva, men den fikk hun ikke gratis. Hun måtte slite for den. – 56 kg var stevnets største vektklasse, med hele ni deltakere. Dette var Heidi Andersen , Oslo JK, sin klasse, og hun vant etter oppskriften. l finalen møtte hun Helle Piene fra MJC, og det ble en lett match for rutinerte Heidi. – 66 kg var det Else Marie Bratt, T JK, som vant med tre ippon-seire. l denne klassen var det bare fire deltakere, og Christine Hultengren tok en annen-plass. l – 72 kg var det nok en jente fra Oslo JK som van t. Anita Frogg vant med tre rake ippon-seire. l denne klassen var det også bare fire deltakere. Svanhild Storstein fra Haugaland kom på annen-plass. Klassen + 72 kg ble avlyst, da det bare var en deltaker påmeldt. l Apen klasse var det fem stykker som våget å stille opp, så alle måtte gå mot alle. Den mest spennende kampen var mellom Heid i Andersen fra Oslo og Anita Koop fra Sandefjord. En jevn og spennende kamp. Halve tribunen var fu ll av folk som ropte Heidi , Heidi , for harde livet. Men, da runget en kraftig røst gjennom lokalet. Atle, med sin kjente stemme, heiet på Anita fordi det var for lite låt i Sandefjord-folket. Det endte med at Heidi fikk inn en yokoscoring og vant. Det er ingen hemmelighet at Heidi vant klassen. Anita Koo p fikk derimot raskeste ippon på 5,5 sekunder. Beste klubb ble Oslo Judo Klubb med tre gull. Rita Andersen Undertegnede vi l med dette leserinnlegget ytre sterk misnøye med oppfølgin gen overfor presse og media etter judostevner. Det som fikk begeret til å flyte over, og som gjør at vi nå synes at det er på tide at noe blir gjort, er dekningen av NM for damer i år. Asker Judoklubb, arrangøren av stevnet, vet tydeligvis ikke hva det innebærer å arrangere et NM. Ble pressen informert? Hadde det ikke vært for at vi selv tok kontakt med Anita Fleime fra Aftenposten, vi lle man ikke kunnet lese om NM i noen Oslo-avis. Heidi Andersen -Anita Frog * EM jr. i Delemont, Sveits 1 } Foran fra venstre: H ege A ar, Pi a Lisa Baardsen og Eli Kvi/haug.- Bak fra venstre: Else M arie Bratt, Sissel Murvold og Gerd Nyiordet. 16 Hva er målsettingen i norsk judo? Skal vi forbli den lill e ukjente idretten som ingen verken ser eller hører noe ti l? Vi har like store forutsetninger som både karate, bryting og andre små idretter til å komme fram i lyset, hvis alle i norsk judo, da mener vi på alle plan, jobber målbevisst på å få markedsført idretten sin. Det er frustrerende for oss som satser fullt og tar sporten alvorlig. Uten oppbacking fra forbundet blir det vanskel ig å oppnå oppmerksomhet som fortjenes fra media. Det er klart det er vanskelig å få tak i sponsorer når man ikke klarer å få ut resultatene fra NM engang . Håper med denne oppfordri ngen at vi kan få hjulet til å begynne å rulle. For første gang på flere år deltok ikke Norge med fighte re et jr.-EM. Det skyldtes delvis pengemangel og delvis mangel på resu ltater i nordisk på Island. Al likevel er det synd at de som skal være fremtiden i norsk judo ikke får komme ut og lære. l og med at vi er inne i et EM-år hvor vi selv har vært arrangør, mente de av oss som ••tenker internasjonal konkurranse-judo", at vi burde vise flagget, og undertegnede deltok som dommer. 24 nasjoner deltok, og medaljene fordelte seg jevnt øst – vest, det ser dessuten ut ti l at Fran krikes juniorer kommer sterkt. Første dag, – 65 kg og – 71 kg, var forferdelig, judo messig sett. På min matte var det ett ippon-kast i løpet av hele dagen , og ikke en fastholding mer enn til koka, tut og kjør, men ingen teknikk, bare kraft. A ndre dag med de tyngste så jeg dystert i møte. På min matte, – 60 kg, var standarden markant bedre enn dagen fø r, og – gledelig nok. På den andre matten med – 95 og + 95 kg, dundret den ene ipponen inn etter den and re. Bevegelige og teknisk gode folk, spesielt i – 95 kg. Tredje dag med – 78 kg og- 86 kg skul le vise seg å bli den beste. lpponene rant inn, og stevnets innledende kamper var ferdige nesten en time tidli gere enn beregnet. Stevnets siste kamp, finalen i – 86 kg , skulle bl i kveldens clou med sveitser og øst-tysker, men etter 20 sek.ble sveitseren pakket i en yoko shio gatame, og det var det. Avslutningsseremoni en sto igjen. Kommentar Her rettes baker for smed! Akkurat ved dette NM var det bedre pressedekning enn på lenge. Til stede var: Aftenposten, NTB, Drammens Tidende og Budstikka. Videre tok Sandefjord Blad og Ham ar Arbeiderblad telefonisk kontakt med arrangøren . Det var sendt ut 35 invitasjoner til pressen, deriblant spesielt til Anita Flei me. NRK hadde lovet å komme, men trakk seg. Alle aviser fikk pressemeldi ng før og etter stevnet. Deltakere, ledere og dommere, inkl. meg selv, ønsket å komprimere stevnet da vi fikk den lange pausen på grunn av liten deltakelse. Men Kåre Nordby, som var ansvarlig, sto på sitt, heldigvis. Husk Drammen for to år siden! Det er beklagelig at vi ikke får mer presseomtale, men dette må ledere av komiteer, spesielt stevnekomiteer og arrangører, for ettertiden gjøre sammen. Dessuten må vi, som dere sier, få mer ut av NM. Dette kan f.eks. gjøres ved å være til stede for å motta gullmedaljen etc.! A. L. Når skal nordiske deltakere, og ikke minst lagledere, lære at det er ••forbannet» uhøflig å ikke delta i avslutningsseremonien ?! Det gjentar seg gang etter gang og blir lagt merke til og kommentert fra flere og flere. Dette må komme i orden og bør være en prioritert sak på første møte i NJU. Personlig er jeg godt fornøyd med min dømming – en finale, en finalekant, en semifinale og to semifinalekant i konkurranse med 27 dommere, det smakte spesielt fordi det var Aprøve samtidig (litt selvskryt er tillatt i siste nr. av Norsk Judo!) Arrangementsmessig kom sveitserne tålig bra fra det, i og med at Delement måtte overta for Chiasso -også i Sveits – på et halvt års varsel. Papirer – opplysninger – souvenirer til dommerne – transport resultatlist er manglet stort sett, men maten var god , og da er f. eks. undertegnede fornøyd. A.L. 17 TORKEL SAUER 60 AR Norgesmesterskap for studenter Lørdag 9. november ble det for første gang på seks år arrangert et studentmesterskap i judo. Astedet var NTHI-bygget i Trondheim , og den skyldige var NTHI -Judogruppa. 32 søvnige studenter møtte til innveiing denne kalde novembermorgen. Dog ikke alle av disse 32 var studenter. Et par gjester og en del tidligere studenter fikk også delta, men talte ikke med i mesterskapet. l alt var ni judoklubber og sju læresteder representert. De fleste deltakerne var fra Trondheim og Oslo (U lK). Våre naboer i vest, Bergen og BS I, viste seg ikke, og dette synes vi nok var svakt av dem. Heller ingen fra nord hadde tatt turen til SM, da bortsett fra en av UIK's sporty unge damer, som hadde forvillet seg helt til Tromsø, og av den grunn måtte ta i bruk både fly og drosje for å rekke innveiin ga. Dameklassene gikk greit og raskt unna, da det var svært få deltakere i hver klasse. Klassene – 56 kg og + 66 kg ble vunnet av henholdsvis Heidi Rønningen og Grete Utstumo, begge eks-studenter fra UlK. l Apen klasse seiret Eli Reitan Kvilhaug, og også de andre klassene ble vunnet av studenter (se resultatlista). Ell ers var flere av damene sporty nok til å stille opp i klassen Apen Mix. Det ble mer action og spenning i herreklassene, da det var fl ere deltakere. – 60 kg klassen talte fire studenter og to gjester fra Fredrikstad. Og de to gjestene var frekke nok til å banke opp studentene. Knut Harefallet ble best, med klubbkamerat Lars Erik Berg på plassen etter. Beste student ble imidlertid Tommy Kleven fra Steinkjer, som ble studentmester. l – 71 kg klassen var det mer fart. Denne klassen talte hele fem studenter og to eks-studenter. l fi nalen ble det et oppgjør mellom UIK's Johan Ødegaard og T JK's Jan Ove Rein. Her ble Ødegaard student mester etter en lur morote seoi nage. l – 78 kg ble ordtaket om at de gamle fortsatt er eldst bekreftet, ved at eks-student Øivind Jacobsen ble best. Han måtte imidlertid «lure•• T JK's Lars Johnsen utenfor mattekanten for å vinne, da Johnsen hadde kastet ham ettertrykkeli g og ledet 18 med waza-ari. Beste student ble Sigurd Bjørtvedt, som fikk SM-tittelen. l – 65 og + 86 kg var det bare en deltaker, så i disse klassene ble det delt ut gull på tusen gaeshi. – 86 kg klassen hadde to deltakere, og her ble det seier til Terje Haug nes fra Molde. Det var knyttet mye spenn ing til klassen Apen Mix, og dette ble da også en publikums-suksess. Med svært partiske dommere og meget lystige deltakere. ble dette en svært severdig begivenhet. Klassen ble dominert av jentene. Kanskje da på grunn av dommernes partiske tendenser. Vi nevner bare Johan Ødegaards store kamp med føttene bundet sammen, og Knut Østbys en-arms handicap. Enkelte av deltakerne var dessuten nære på å bli disket på grunn av dårlig ånde. l alle fall ble det til slutt seier til Ragnhi ld Olsnes fra UlK, med Knut Østby , UlK, på en god andre plass. l den første bronsefinalen ble det hard kamp, da Johan Ødegaard og Sigurd Bjørtvedt holdt en kastoppvisning uten like. Begge kastet i et strekk i tre minutter, men ingen poeng ble utdelt, da alle kast mislyktes i siste sekund. Spesielt Ødegaards forsvar mot to moe nage ved å bryte kastet og fortsette å gå på hendene et par meter, var imponerende. Den andre bronsefin alen ble kort, da store tunge Petter Mi kal sen prøvde å løpe ned «lille» Eli Kvilhaug . Eli brukte læreboka og utnyttet motstanderens kraft og fart til egen fordel , og Mikalsen fløy som en mett albatross gjennom lufta. Dommerne sviktet her litt, og dømte bare wazaari, men Mikalsen gjorde den samme tabben på nytt, og bronse til Eli. Det var oppsatt premie for raskeste ippon både på dame- og herresiden. Klassen Apen Mix talte her av mer eller mindre naturlige grunner ikke med . Raskest var Jan Ove Rein (18 sek.) og Eli Kvilhaug (63 sek.). Al le var fornøyde med stevnet, og kunne gå i badstu med sine premier. Foruten medaljer fra NSI, hadde også Samskipnaden, Tapir, Spa rebanken Midt- Norge, Forretningsbanken og E. C. Dahl bidratt med fin e gavepremi er. Aktiv judo i 35 år Vi håper at det ikke går seks år før neste SM arrangeres. UlK-Oslo er oppfordret til å arrangere neste års SM. – Etter bad stu med mere dro alle for å spise, og etterpå var det fest og moro på studenter-U KA til langt på natt. Jan Ove Rein/ Bjørn-Ove Fimland Positive Krogstad leker Siste weekend i november ble Krogstad lekene avholdt utenfor Drammen med kjempedeltakelse på tre matter. 43 klubber med til sammen over 200 deltakere fra nord til sør stilte opp. Spesielt hyggelig var det at to klubber fra Troms stilte, Lunheim JK og Harstad JK, med hele seks deltakere. Stevnet bød på judo av høy standard. Helt fra orange beltenivå var fine teknikker i bruk med topp scoringer som resultat. Ingen skal nevnes før andre, men deltakernes nivå lover godt for fremtiden om bare 1Oprosent av deltakerne fortsetter til senioralderen. Det arbeides tydeligvis godt i mange klubber. – Lykke til videre! A.L. Torkel Sauer er født den 3. januar 1926 og gift med Astri , og bor i Rosenborggaten på Majorstuen i Oslo. Torkel ble vervet av Henrik i 1950, men da var det mest selvforsvar og jiu-jitsu de holdt på med . Men de begynte med judo i 1952, og da fikk de med seg flere, som da kalte seg «The gang•• og var blitt 1O stykker. Norges første graderinger til teknisk 1. Dan fo regikk i Danmark den 3. august 1956, og ble ti ldelt bl. a. Torkel av lchiro Abe, 6. Dan , fra Japan. Disse gradene er registrert ved Kodokan Judo i Tokyo. 2. Dan teknisk tok han 10. september 1959, med Robert Marchant, 3. Dan, fra Frankrike som eksaminator, og graderingen foregikk i Oslo. Torkel var med og stiftet Norsk Judo og JiuJitsu Klubb den 12. oktober 1960. Han har Norges høyeste nasjonale dommerlisens A. 3. Dan teknisk ble han gradert til den 14. august 1962 av Marchant, også i Oslo. Han var med og stiftet N orges Judo Forbund den 28. juni 1967 på Romerike Folkehøgskole . og ble valgt til forbundets første president. Ved Norsk Judo og Jiuu-Jitsu Klubbs 10 års jubileum den 12. oktober 1970, ble han æresmedlem av klubben og tildelt Hodnes Ridder orden «10 års jubilanters medalje i gu ll" . På Norges Judo Forbunds årsting den 16. november 1974 ble han æresmedlem av forbundet. l 1977 ble Torkel ti ldelt Hodnes Kommandørorden ,,25 års jubilanters medalje i gull». På Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubbs 20 års jubileum den 12. oktober 1980 ble han tildelt 4. Dan honorært. Var med og stiftet Norges Dan Kollegium den 7. januar 1983 på fødselsdagen til Henrik Lundh, og valgt som formann, noe han fortsatt er. NJJK fylte 25 år den 12. oktober 1985. Jubileet ble feiret på Ljan ved Nordstrand , hvor Torkel ble tildelt Hodnes høyeste orden Storkors «Heders jubilanters stjerne i gull". Torkel Sauer blir 60 år den 3. januar 1986, og har da holdt på med judo i 35 år. Han har vært instruktør i NJJ K i 34 år fra før sti ftel sen, dessuten har han vært aktiv dommer i 23 år og innehar dommer A-lisens. Medlem av NJF-Tek nisk Komite og NJJK's graderingskommisjon i 25 år. Medlem av NJF's Dommerkomite, og er nå medlem av NJF's Domsutvalg . President i NJF i tre år. Formann i NJJK i to år og sittet i styret i 10 •år, medlem av diverse komiteer i klubben. Er blitt tildelt Æresmedlem for innsats i NJJK og NJF. Jeg er imponert over hva han har gjort og klart fo r judoen her i landet. Det er en uerstattelig innsats Torkel har gjort. Jeg ønsker ham et riktig godt jubileum og mange gode år f remover i livet. – Gratulerer med dagen ! Dag Hodne Sånn kan det gå en tidlig morgen! Fra vår utsendte viseformann til NJ F-kongressen i Seoul har vi mottatt dette kortet. -Teksten lyder: Hei! Jeg kom på fe il fly! Skriver i stedet en artikkel om bjørnejakt og laksefiske. Friluftsl iv er jo hell er ikke å forakte. Rune Siden redaksjonen hittil ikke har mottatt noen friluftsartikkel , er vi stygt redd for at vår utsendte kan ha blitt bjørnemat. Forhåpentligvis smaker han så vondt at bjørnen spytter ham ut, sl ik at vi kan forvente andre artik ler hvi s og når han kommer seg ti l Seoul. A. L. 19 «Grande Fiesta» i NJJK! Glimt av festdeltakerne med de nybakte norgesmesterne Alfredo Chinchilla og Stig Traavik strategisk plassert. Norges eldste judoklubb feiret sitt 25 års jubileum 12/1 O i år på Ekeberg i Oslo. Samtidig på datoen knep «g ubbelaget» deres et nytt Norgesmesterskap for lag i Trondheim . l sannhet en bra timing på et jubileum. Arrangementet i Oslo var prikkfritt. Oppsamlingstrikk ble sendt fra Ekeberg gjennom byen og ut ti l Jar og tilbake. Trikken ble etter hvert svært så tull uten at de reisende ble det, selv om «noe godt» å drikke ble servert. Vel tremme på Ekeberg ble vi møtt med fyrverkeri, og så var det 20 mi nutter å gå til festlokalet. Flaks at det ikke regnet, men kanskje inngikk også det i arrangementet? Over hundre deltakere på testen, stor stemning – stort koldtbord stort fyrverkeri, og så var det dans. l mellomtiden hadde man rukket å dele ut gaver fra forbund og krets, og ikke minst fra avdøde Henrik Lundh. Gedigen håndarbeidet sølvjardinere med siselert judo-motiv: Henrik Lundh kaster Øivind Tveter i uki otoshi verdi 35.000 kroner – ikke kastet, men jardineren. l ti llegg sjek k pålydende kr. 75.000,-. En rekke utm erkelser ble også delt ut. Det gylne knebelte: Alfredo Chin chilla, G . R. Gleeson, England, Eilif Hellan og Erik Lian . Rapport fra samling med Rune Sundland 6.- 7. oktober 1985 Som vanlig oppstart med masse stress. Ho mor sjøl måtte på nattevakt (ekstra-arbeid) – judo-tolk må jo tjene penger på noe, sjøl om mesteparten av tida går med til judo fra tredag til lørdag – så det ble bare en times søvn før "den høye lyse" skulle hentes på flyplassen lørdag kl. 10.00. Ragnar kaster Anne Julie. Livsvarig medlemskap: Arild Berg, Ult Berget, Terje Gran, Anne Johansen, Odd J o hnsen, Atle Lundsrud, Nin a Ness ing, Rolf Olsen, Tho r Petterson, Carl August Thoresen og Jan Uvås. Trikken vel framme på Ljabru med noen av medlemmene i festkomiteen. – Thor Pettersen, Terje Lund, Nina Nessing og Dag Hodne. Siste økta denne dagen varte bare en tim e, men så var den til gjengjeld beinh ard, ikke minst avslutningen med d anking/ line up?!!! Der klarte forresten brødrene Fred rik sen fra Lunheim seg bra og sto tida ut. Bra, gutter! Etter siste økta hadd e vi et lite trenermøte, og tant ut at vi vill e forsøke å tå i stand noen randori-samlinger, først i det små, senere med litt større deltakelse, plu ss noen flere stevner også klubbstevner. Vi håper at dette kan bli opptakten til større aktivitet i Nord-Norge – og at denne saml ingen bare var en av mange. Ell ers vi l vi her presentere deltakerlista – og vi bare spør: Kor va dokker, Tromsø-kl u bban? NB! Kvaløysletta ligger på Kvaløya, Lunheim på fastlandet. Dag Hodne holdt også sin vane tro utdeling av utmerkelser. HD. hedersstjerne: Torkel Sauer (33 år i aktiv judo). 25 års medalje: Henrik Lundh, p.m. (aktiv judo), mottatt av Jørgen Huitfeldt. 1O års medalje: Jan Ulvås (aktiv ju do), Nina Nessin g (aktiv ju do). Vel blåst, NJJK! A. L. 20 Im ens var det altså installert judokas i min leilighet for å passe teletonen, mens andre var i byen for å ta imot forvillede «tår•• som ikke visste hvor de sku lle finne Lunheim. Kort sagt: Lunheim Judoklubb's disipler gjorde hva de kunne for å ta imot tolk ·fra tjern og nær og tå dem plassert for natta. Lørdag hadde vi to økter hvor tolk tikk brynet seg både på diverse newaza-teknikker, uchi komi og randori. Runes oppvarmingsleker var forresten svært populære- særli g den sisten-varianten, hvor tolk, etter visse regler riktignok, kunne denge løs på en stakkar med beltet. Nåja, «Sadisten" kan vel komme til syne hos noen og hver i gitte situasjoner! Mellom øktene hadde Rune et møte med utøvere som har tenkt å satse, og som kanskje også ligger et hakk foran de andre nivåmessig. De ble eta o rien-, tert om hva som krevdes av dem dersom de skulle komme med i aspirantstallen, eventuelt elitestallen. Vel, vel – hva tolk foretok seg lørdagskvelden har ikke jeg oversikten over, jeg vet bare at Lunheim Judoklubb unte «den høye lyse» et standmessig måltid på Peppermøllen. Visste du at Peppermøll en er kåret til No rg es temte beste spiseplass i «Alt i magen», så sø ndag formiddag var vi kl ar til ny dyst. Det var visstnok ikke alle som var det- noe tull var det med bussavgangene også (arrangørtabbe) , men smått om senn kom nå alle i gang til en svettetrambringende teknikk-trening med taschi og ne-waza. Fra venstre bak: Ragnar Fredriksen, Geir Kirkhaug, Inge Fredriksen, Hans Eirik Johansen, Anne J. Klæboe, Håvard Håkstad, Eirik Eliassen, Unni Dah/seng, Ole Jonassen (tilhører Tromsø Judoklu bb, men trener sammen med oss) og Tron d Jak/in. – Foran: Sus an J ohnsen, Sy nnøve H eyerd ahl Hel/jar, Egil Lien og H enrik Dreyer. Anne Julie Klæboe 21 Judosamling i Drammenshallen Klubbens formann, Oie Kristiansen, og «veteranen" Morten Pedersen, sammen med en del av klubbens medlemmer ønsker velkommen til Gjøvik Judosenter. Det var stor aktivitet i Drammenshallen i går, da landslagskandidatene i judo var samlet til trening. Det var også en del Buskerud-fjes å se i landslagstroppen. Henning Ho rn e og Morten Jensen fra Budo i kl asse under 60 kg , samt norgesmesteren fra 1982, A rne Rasmussen, fra samm e klub b. Den tidligere landslagsmannen Dag Braathen, også han fra Budo, var også med på samlingen. Rune Enget fra Krogstad Judoklubb er også en av de lovende unge judospesialister som det satses stort på fra forbundets side. Vi skal heller ikke g lemm e jentene fra Buskerud som var med på landslagssamlingen. Gunn B. Ulven, Li se Grandalen og Lisbeth And reassen spås også en stor fremti d innen judo. Kretstrener Håkon Hallingstad opplyser at samtlig e i stallen er juniorer fra 16- 21 år. Han opplyser videre at det drives meget bra inn en ju do i Buskerud. l Lier Judoklubb var d et nylig 75 nybegynnere, og på Kongs- 22 Alle de landslagsaktuelle fra Buskerud samlet på ett brett.- Bak fra venstre: Landslagstrener Rune Sund/and, Henning Home, Morten Jensen, Dag Braathen, Arne Rasmussen, Ken l. Myrvold, Rune Engel og kretstrener Håkon Hallingstad. -Foran fra venstre: Gunn B. Ulven, Lise Grandalen og Lisbeth Andreassen. berg var det hele 103 nybegynnere. Landslagstrener Rune Sundland var til stede i Drammenshallen og kjørte de aktu elle kandidatene knall hardt. Det ble mye kn all og fall i dobbelt forstand. Kostbar time for Stockholm JK l helgen rundt 2. november gikk andre rund e i Europacupen for klubblag i Stockholm .. Svensken e møtte '' Manner" , Wien, etter WO mot «Museie Power•• fra Amsterdam. Sterkt navn, men de maktet ikke å stille lag! På Manner's lag stil te bl. a. Seisenbacker, nybakt verdensmester fra Seoul, og Kbstenberger samt fl ere kj ente østerrikske fj es fra EM – VM. Svenskene ble fullstendig overkjørt, bare A nders Hall kvi st, han som er forlovet med Carola, i hvert fall i «Se og Hør••, vant sin kamp. De to tyngste kam pene med de to ovennevnte herrer, var ren massakre, 1 min. og 20sek. til samm en og det var over, 5 – 1-tap. Regningen fra oss tre norske dommere (Terje Gran, Walther Reisch og Atle Lundsrud) lød på ca. kr. 9.600, for fly, hotell og mat. 10.000 k roner timen for å bli overkj ørt er drøy kost. Stakkars svensker. Dette som tips til eventuelle norske klubber som leker med tank en o m deltakelse i EM fo r klu bblag. Gjøvik Judoklubb i egen dojo Den 7. september ble en merkedag fo r judosporten i Gjøvik – ja, i hele Oppland for den saks skyld . Etter å ha ført en omflakkende ti lværelse i mer og mindre egnede lokaler gjennom hele sin 11-åri ge histo rie, kunne Gjøvik Judok lub b denne dagen offisielt ta i bruk si n nye dojo. En gammel drøm hadde gått i oppf yllelse, eller var det fortsatt bare en drøm? Var det virkelig sant at vi endeli g hadde fått vårt eget krypin n? Nei, det var sant – tenk, hele 250m2 tren in gslokaler med eg ne garderober for damer og herrer, du sjer – ja, til og med badstue var det der – og eget kontorrom i till egg. Noen av våre uøvere og styremedlemmer hadde brukt mye av s in friti d i sommer for å pusse opp lokalene, som tok seg rikti g fine ut på åpningsdagen , med bl. a. to mattearealer klar til bru k. Den offisiell e in nvielse ble markert med kretssam ling under kretstrener Kullbåth ens ledelse. Men før treningen startet var det opptog gjennom byens gater med musikkorps i spissen samt deltakerne i samlingen og klubbens øvrige medl emmer i judogi. Etter opptoget, som stoppet utenfor senteret, var det åpent hus før treningen startet op p, som gikk med liv og lyst resten av dagen og søndag. Ti l åpningen hadde vi invitert representanter for forbundet og kretsforma nnen, men bare sistnevnte møtte. Vi ble meget skuffet over at ingen fra forbundets ledelse kunn e avse noen ti mer for å være med på denne for oss så st ore begivenhet. Men vi som ho lder på med judo nord enfor Sinsenkrysset reg nes vel ikke med blant de «Store gutta••. Men dersom noen av de høye herrer sku lle oppdage at det er en judoklubb på Gjøvik, som til og med har ege n doj o, så er de hjertelig velkommen ti l oss når de måtte ønske det. Vi kjører imidlertid videre, og den store PR-virksom heten vi har drevet i høst har mer enn fordoblet medlemstallet vårt. Vi er optimister, vi har ivrige medlem mer, dyktige trenere som står på og vi satser på en lys fremtid for klubben vår. Men kj ære forbundsfolk – ikke glem oss – vi vil være med i det gode «selskap•• vi også. A. L 23 Gjøvik og Nordre Land dominerte judo-KM En hilsen fra det høye NORD! —-·'"",.,Fra venstre Morten Pedersen, Gjøvik- 85 kg, Rita M arka, Nordre Land – 56- 66 kg, Harald Kristiansen, Gjøvik- 38 kg. TRE KRETSMESTRE: Gjøvik og Nordre Land dominerte stort da KM i judo ble avviklet i Tranberghallen på Gjøvik 26. oktober 85. Av de ti KM-titlene som ble delt ut sikret disse to klubbene seg hele ni. Gjøvik er fortsatt «Storebror» i judosammenheng i distriktet, og ble beste klubb totalt med sine fem gull. Det jobbes imidlertid meget godt i judogruppa i N. Land, ingen tvil om at dette er en klubb som vil markere seg enda sterkere i årene som kommer. Ove r 50 deltakere var med i helgens j udo- KM, et gledelig stort antall fo r dem som jobber med denn e idretten i distriktet Ikke fullt så gl edelig at bare tre klubber var representert i mesterskapet Foruten nevnte Gjøvik og No rdre Land, hadde bare Lillehammer deltakere med. Det ble utkjempet mange fri ske dueller på matta i Tranberghallen. Overraskelser var det også. Den største sto N. Land-jenta Rita Mark a for, da hun beseiret klu bbvenninna A nita Rødbergshagen. A nita tok so m kj ent sø lv i NM forrige helg, men måtte altså nøye seg med sølv også i KM. Anita fikk imidlerti d tu rn8rin gens gavepremie for den raskeste seieren . Bare 12 sekund er to k det for hen ne å beseire en av sine konkurrenter. NORSK JUDO OG JIU -JITSU KLUBB STIFTET 12. OKTOBER 1960 TILSLUTTET NORGES JUDOFORBUND OG NORGES IDRETTSFORBUND NJJK takker Fo rbund, kretser, klubber og enkeltpersoner for oppmerksomheten ved klubbens 25års jubileum. Terje Lund Forman n 24 LUNHEIM ?! – Lu nheim, ja ·- tilhører Tromsø, men li gger på fastlandssiden , og det vi l jeg gjerne markere, spesielt når det gjelder judoklubbe n! Eg entlig er vi bare «ban un ge n" enda- fem år i år- men de fl este har kanskje allerede hørt nav net? Judoens fe m-årige histo rie på Lunheim startet med at Mart in Hamnvik arrangerte nybegynnerkurs i møtelokalet til Terrassen borettslag. Her var dusjer og garderober lu ksus, og arealet var bare 50m2, men ingen klaget og tren inga gikk fint Men etter et par år måtte ildsjelen Martin d ra bort fra Tromsø, og ettersom mesteparten av medlemmene var unger, måtte to ungdommer, Rag nar og Unn i, ofre o mtrent alt de hadde av fritid for å holde det gåe nde. Im id lertid måtte også de forl ate arenaen – den ene dro til USA for et år – og den andre skul le bli to! På dette ti dspun kt ville kretsen legge ned Lunheim judoklubb fordi det manglet ledere og trenere. Løs ningen ble at A nne Julie Klæbo overtok fo r å holde det hele i gang, og ettersom vår målset ning allerede da va r klar – vi lle vi, i motsetni ng til de andre klubbe ne her, være en akt iv konku rranseklubb, – fu lgte også to talentfulle ungdommer fra Tromsø Judokl ubb med over. Det manglet fremdeles ledere i klu bben, men når alle <<Veteranene" fra 13 år og oppover ofret det de hadde av ti d og krefter, rodde vi det bra i land. Høsten 1984 ble Lunheim barneskole fe rdig, og vi fikk litt bedre treningslokaler. Våre forsetter som konkurranseklub viste seg å bære frukter ti dligere enn ventet Rolf Wynn tok 3. plass i Jr.- N M i -84, og Staal Vinterbro 2. plass i Landsstevnet samme år. El lers var det et helt gjeng i Trøndercup 1-85 som plukket noen medaljer. Nå (høsten -85) er situasjonen den at vi har to av våre lovende utøvere i << landflyktighet" – Staa l er i Vest-T ysk land og Rolf i Belgia. Der har de drømmeforhold for judotrening , og vi reg ner med å få brukbare randoripartnere ti l neste år. Ell ers er jo vår USA-farer kommet t ilbake. Han har rikt ignok ikke fått trent så mye jud o ,,ove r there", men formen kan nå all ikevel ikke være så verst ettersom han klarte en 5. plass i Jr.-NM i Ålesund nå i høst Foruten Rag nar og de to i «landflyktighet••, har vi også en del and re lovende gutter. Noe n av dem vil få anledn ing til å vise sine ferdigheter i større stevner all erede i høst, mens andre trenger litt mer erfaring og må vente en stun d. Det er jo ba re bek lagelig at vi ikke kan vise til li ke god rekrutteri ng på jentesiden – dette til tross for at vi har kvinneli g trener … ! For øvri g begynner det etter hvert å skje tin g her i no rd: l oktober hadde vi samling med landslagstrener Rune Su ndland (se egen rapport ), og da med utøvere fra både No rdl and, Troms og Fin nmark (studer kartet) , og i november arrangerer vi, sammen med Kvaløysletta, et mesterskap fo r kl ubbene i de samme tre fy l ~ene. Dersom judoen i Nord-Norge skal overleve, må vi skape et allsidig og sunt mi ljø- og da må vi også sørge for at folk kan få ko nku rransetren ing. Dette kan vi, ik ke minst av økonomiske g run ner, ba re få til ved å holde saml inger og konkurranser i lan dsdelen. Vi må også være fl inkere til å bruke massemedi a, særli g lokalavisen, slik at fo lk blir vant til å lese o m judo, og dermed kanskj e fatter interesse for sporten. Lunheim Judoklub b håper at vi, sammen med resten av Nord-Norge, kan få NJF's full e støtte ti l dette arbeidet, og at LL K fortsetter i samme leia so m nå med samlinger i distriktene og rekrutterin g fra hele Norge. Så pass dokker søri nga – lsbjørnan e sulten på gull!!! Nye dommerregler! Egentl ig er ik ke reglene helt nye, de gjaldt fra 1.1. 85, men svenskene har laget denne korte og greie oversikten , samtidig har undertegnede fu lgt opp med et par pkt, slik at det vesentligste nye er kommet med. Reg lene praktiseres nem lig ikke likt, men her er punktene: 1. For kast hvor uke faller på magen skal det ikke lenger dømmes koka. Det er scoring først når uke fal ler på siden, på hofte og/eller lår. 2. Skadetid er avskaffet, det vil si: a) Ingen behand ling får forekomme på matten , ku n diagnose. Kan vedkommende fortsette eller ikke? b) Legen får kun ti lkal les to ganger for å undersøke skaden. Ved neste gangs skade er kampen slutt – k ichen gaeshi til den andre. c) Mindre skader, slik som neseblødning og avrevet negl, får bli behandlet på matten uten at det registreres som skade. Negl kan klippes, evt. plastres, neseblod kan stoppes med tampong ell er gazbind , dog uten at blodstoppende middel får benyttes. – Det er opp til dom meren, i samråd med legen , å avgjøre hvor mange ganger neseblod kan behandles. d) Ved krampe gjelder følgende: Fighteren må strekke ut selv, legen har ikke anled ni ng til å hj elpe til. e) All anvendelse av kjøl esp ray ell er ispose på matten er forbudt. f) Babdasje får ikke byttes, men kan gjøres fast hvis den har gått opp. Hvis bandasjen har løsnet helt skal den tas av. Hvis fighteren nekter dette, er kampen sl utt. g) Legen kan komme på matten på tre forskjellige måter: l. Ti lkal les av dommeren. 11. Tilkal lesavfighteren, via dommeren. Ill. Legen kan på eget init iativ be om å få komme på matten, kun en lege får befinne seg på matten. IV. Dommeren skal ik ke befatte seg med legens arbeid, hverken praktisk eller muntlig. Dommeren skal kun kontrollere at det ikke gis med isinsk behandling. V. Hvis legen har uttalt at kampen ikke bør fortsette, kan han 25 SENSASJON: Hele Øst-Europa til stede i Seoul ' Vår representant Rune Sund/and ved sid en av PLO's r epresentant på /JF-kongressen i Seoul. Rune Sund/and i samtale med visepresidenten i Irlands O L-komit e, og en represen tant fra Formosas OL-komite. ikke end re sin beslutning selv om fighteren ønsker det. Ti l slutt angjeldende skadetid etc. Dommeren kan ikke nekte legen å komme på matten . Skade forårsaket av den skadedes motstander skal ikke registreres. 3. Bedømming. Ved holdegrep, slik som ved typen sanguaku jim e, må teknikken utføres ved at tori er oppå motstanderen, ved kontroll fra siden skal teknikken vurderes som forsø k på kvelning eller posisjon for videre arbeid i ne-waza. Tekn ikk som f. eks. kata guruma med begg e kn ær i matten, skal 26 bedømmes som ne-waza posiSJOn, kast fra denne posisjon skal ikke bedømmes. Seionage med begge knær i matten kan bedømmes på to måter: a) Ved god kontroll og balansebrytning uten oppho ld i kastet, skal kastet bedømmes. b) Hvis balansebru dd mangler og det bl ir et opphold i kastet, skal det bedømmes so m neddrag ning og straffes med chui. 4. Judoetikette. Fighterne ska l gå inn og ut av matten samtidig. Fighterne inntar utgangsposisjon på oppmerket rød eller hvit strek. Hele Øst-Europa, med Sovjet i spissen, var til stede og deltok i det nylig avholdte judo-VM for menn i Seoul, hvor for øvrig over 200 deltakere fra 65 land deltok. Det er første gang at Øst-Europa deltar i noe sportslig arrangement i Sør-Korea, og begivenheten ble fulgt med stor oppmerksomhet i sør-koreansk TV og presse. Av mange ble dette tolket som et tegn på at avgjørelsen om deltakelse i OL i Seoul i 1988 nå var tatt av Sovjet og de øst-europeiske land. Cuba, som vanligvis oppnår gode resultater, var ikke til stede. Derimot stilte Palestina for første gang med et lag. Palestina ble i år opptatt som medlem av den asiatiske judounionen AJU, og er dermed også medlem av den internasjonale judofederasjonen, l JF. IJF har nå 116 medlemsland. Judo for menn har vært olympisk idrett siden 1964. IOC har nå vedtatt at også kvinne-judo skal med på programmet for OL i 1988, foreløpig som demonstrasjon sidrett. Verdensmesterskapet viste for øvrig at Østen, i fø rste rekke Japan og SørKorea, igjen har kl art å gjenerobre medaljeplassene etter at Europa i lang tid har hatt dominansen . På tross av at OL-mesteren fra Los Angeles i åpen klasse, japan eren Yamashita, nå har gitt seg etter å ha væ rt ubeseiret gjennom 203 kamper, tok Japan fire br Fighterne skal bukke mot hverandre samtidig , og så ta ett skritt fram og avvente dommerens hajime. Dommeren skal utpeke vinn eren ved å ta et skritt fram, vise seierherren og så ta et skritt til bake. Fighterne bukker mot hverandre før de forlater matten . 5. Dommerantrekk. Dommeren skal ha mørk blå jakke og grå benklær, hvit skjorte, mørkt slips og sorte sokk er. Jakken skal være enkeltspent. Den skal være kneppet både når en er kampleder og kantdommer. Atle Lundsrud gull av åtte mulige. Sør-Korea tok to gull, Sovjet og Østerrike et gull hver. De fleste husker kanskje Yamashita fra TV-overføringen e fra OL i fjor sommer, hvor mannen med skadet fot nedla den ene motstander etter den andre på ippon og på mesterska pets korteste totale tid. Masaki fra Japan viste gode takter til å ta over tronen da han i finalen i åpen klasse i Seoul kastet egypteren Rashwan etter 15 sekund er. For øvrig forsvarte Seisenbacher fra Østerrike meget gledelig sitt gull fra Los Angeles i 86 kg-klassen. Han gjorde det som kjent ikke så bra under EM på Hamar i mai i år, da han tapte mot bulgareren Petrov, so m fikk sølv her. Norske judokas deltok ikke under VM i Seoul. Dette skyldes til dels at det var lite midler igjen etter satsingen foran OL i fjor og foran EM på Hamar i år. De sportslige resultatene fra Hamar var dessuten svært skuffende, og VM ble følgelig nedprioritert. Heller ikke svenskene, som tok to bronsemedaljer på Hamar, stilte i Seoul. Forts. fra side 12 Bi llby fik k sø lv i Åpe nt Holl andsk Mesterskap i år, så hun er ingen hvem som helst hun heller. Mia Bratt stilte i – 66 kg og tapte alle sin e kamper. Hun er veldig åpen, og lett å komme inn på. Hun prøver mye på osoto- gari , men blir for lett å kontrere fordi hun går så oppreist. Hun ble da også kontrert. Hun er tent, men har dårl ig trekk i arm ene og er en del ukonsentrert. Søndag var det lagkamper, og jeg hadd e håpet på førsteplass. J entene skulle møte danskene først, så svenskene. Finnene hadde reist hjem. J eg hadde et møte med jentene, og forkl arte dem at vi hadde de største muligheter til gull. Det begynte bra; vi feide dan skene av matta med 6 – 1seier. Men da vi møtte svenskene var gløden borte. Det vi hadde gjort mot danskene gjord e svens kene mot oss, 1 – 6. Stort sett var jeg fornøyd med jenten e, med unntak av Gerd og Mi a. Det var synd at Kristin og Janicke skull e miste sine mesterskap på grunn av dårli ge dommere. Det burde vært bedre kvalifiserte dommere i Nordisk; kanskje et tema for et no rdisk do mmerseminar? Håkon Hallin gstad var den beste do mmeren av samtlige. Våre resultater etter dette Nordiske Mesterskap bl e altså: Nordiske mestere: Anita Koop, + 72 kg. Heidi Andersen, – 66 kg. Sølv: Kristin Øygarden , -52 kg. Bronse: Jani cke Olsen, – 48 kg. Dessuten ble det også sølv i lagkampene. Med hi lsen Svein Gårdsø Forts. fra side 13 av matta på samme måte som danskene, og Norge endte med sølv i lagkonkurransen. Dette er den sterkeste lagpl assering noe norsk herrelandslag har oppnådd i nordisk i judo, og va r et lite plaster på såret etter den individuelle konkurransen. Vår målsetting før konkurransen var dristig , men etter min mening realistisk. Utøverne hadde imid lertid for få erfaringer å bygge på til å tro fullt ut på denne målsettingen. På tross av det dårlige resultatet, kom vi ut av mesterskapet med større selvtillit, og en større visshet om hvor vi står intern asjonalt. Vi må fortsatt forbedre oss på mange punkter, men jeg gleder meg til å fortsette og jobbe med denne gjengen. Rune Sundland Nye B-dommerlisenser Per Arne Grime Harald Thorese n Odd Inge Roaldsethli Svein Sandtorp Liv Thomasrud Ifølge referat fra DK-møtet. SISTE NYTT! Vå r IJF A-dommer, Atle Lundsru d, er uttatt til å dømme VM jr. i Roma i apri l sammen med fem andre europeiske dommere. -Vi gratulerer! Red. Overganger 29. 8. 16.1 O. Kjel l A. Schevig Hansen, Oslo JK (tidl. Tr.heim JkW). Beret Wicklu nd, A lta JK (tidl. Rog nsund) . RESULTAT-BØRSEN l VM Seoul, Sør-Korea -;- 95 kg: 1. Sugai, Japan 2. Ha, Sør- Ko rea 3. Van der Walle, Belgia 3. Neureuther, Vest-T y skland -;- 60 kg: 1. Hosokawa , Japan 2. Jupke, Vest-Tyskland 3. Tletseri, Sovj et 3. Bujko , Ungarn + 95 kg: -;- 65 kg: 1. Sokolo v, Sovjet 2. Lee, Sør-Korea 3. Gawth orpe , GB 3. Matsuoka, Japan Apen klasse: -;- 71 kg: 1. Ahn, Sør-K orea 2. Swain , USA 3. Stra nz, Vest-T y skl and 3. Blac h, Polen 1. Cho, Sør- Korea 2. Saito, Japan 3. Zaprianov, Bulgaria 3. Verichev, Sovjet 1. Masaki, Japan 2. Ras hwan , Egypt 3. Wil hel m, Holla nd 3. Biktashev, Sovjet EM jr. i Delemont, Sveits -;- 78 kg: 1. Hikage, Japan 2. Øhmigen , DDR 3. Adams , GB 3. Vladim ir, Sovjet -;- 60 kg: 1. Le Son ne, Fra nkri ke 2. Caffedra, Ital ia 3. Dzhapardze, Sovjet 3. Csern ovitzki , Ungarn + 86 kg: 1. Seisen bac her, Østerrike 2. Petrov, Bu lgaria 3. Pesni ak, Sovjet 3: Can u, Frankrike -;- 65 kg: 1. Cabaretta, Frankrike 2. Swiate k, Polen 3. Drimbe, Roma nia 3. Khamoev, Sovj et 27 71 kg: 1. Tsoroev, Sovjet 2. Hajtos. Ungarn 3. Bickenbach, Vest-Tys kla nd 3. Fuchs, Østerrike 7 7 78 kg: 1. Tayot, Frankrike 2 . Vismava, Ital ia 3. Schade, Øst-Tyskland 3 . K lich in, Sovjet 7 65 kg: 71 kg: 1. Anders Dahlin, Sverige 2. Matt i Ki velo, Sver ige 3. Ari Lauven , Fin land 3. Gudmundur Sævarson, Island 7 78 kg: 86 kg: 1. Lobenst ein, Øst-T ys kland 2. G iu ssani, Sveits 3. Kn o rrek, Vest-Tyskland 3. Fekete, Ungarn 1. Lars Ado lfsen, Sverige 2. Mika Pan ka, Fin land 3. Krister Jakobsson, Sverige 3. Kai Piha la , Finl and 95 kg: 1. Meijer, Nederland 2. Heiko. Øst-Tyskland 3 . Bercuachvili, Sovjet 3. Clinci, Romania 86 kg: 1. Ola Gostasson, Sverige 2. M arko Malinen. Finland 3. Rene Larssen, Sverige 3 . Stette n Krogh Pedersen, Norge + 95 kg: 7 7 7 1. Kubacki, Polen 2. Scherpiz, Øst- Tyskland 3. Goubeladse, Sovjet 3. Jaarse, Nederland 7 7 96 kg: 1. M ikho Virtanen. Finland 2. Bjø rn Age Ø r anen , Nor ge + 95 kg: 1. Janne Sel in, Finland 2. Gisl i Magnusson, Island Scandinavian Open 1985 Lagkonkurranse: 1. Sverige 2. Norge 3. Danmark 4. Island 60 kg: 1. Robert Jo o , Sverige 2. Ta isto Kierresniemi , Sverige 3. Jacob Reim ias, Sverige 3. Fredri k Noren , S verige 7 7 Landsstevnet for piker 1985 65 kg: 1. Petr. Sedivak, Ts jek koslova ki a 2. A lt an Feure, Da n mark 3. K ivisto, Finl an d 3. Raim o Plira i nen , Finland 71 kg: 1. FRAN K EVENSEN . No rge 2. Andreas Bergenhauser, Vest- Tyskland 3. To mas L ofstedt, Sve rige 3. Kavet Ulrich, Ts je kk oslova ki a 7 78 kg: 1. l nkka Pekka M et sola. Finl and 2. Sve n In gmar Er iksso n, Sve rige 3. Andreas Rech, Vest- Tyskland 3. M il an Letrosni k, Tsjekk oslovakia 7 86 kg: 1. Volther Fegert, Vest-Tyskland 2. Alex Tolstoy, D anmark 3. l nkka Laitinen , Finland 3. Ferench Rohaly, Sverige 7 95 kg: 1. Karsten Jensen, Danmark 2. Ma rcus Tenning , Vest-Tysklan d 3. Bjarni Fridrikson, Island 3. Pasi L ind, Finland 7 + 95 kg: 1. Ivan Fr ivak, Tsj ek k os lovakia 2. Joche Plate. Vest- Tyskland 3. Horst El bert, Vest- Tyskland 3. Dani Selin , Finland Nordisk herrer på Island 60 kg: 1. Fred rik N o ren. Sverige 2. Tommy Mo rtensen. Danmark 3. Pasi La uven . Finland 3. Jorma Korhonen , Finland 7 28 NM damer 1985 Asker Landsstevne for gutter 1985 1. Kalle Seppiila, Finl and 2. Jan Jul Kristensen. Danmark 3. Mario D'A IIessandro, Sver ige 3. Peter Nyvall, Sverige 7 36 kg: 1. E. Frigstad, Iveland 2. F. Frigstad , Iveland 3. P. Rogn lid , Budosør 3 A. Aamot, lppon 5 . K . Sing, Lier 5 . E. Larsson, l ppon 40 kg: 1. H . Kristi ansen , G jøvik 2. T. Wright, Budosør 3. T. Krist iansen. NJJK 3. M. Aas, MJC 5. S. Rokkones, Trondheim 5 . K . Henriksen, Aros 7 7 44 kg: 1. H . Eli assen , Asker 2. B. Ofstad , Kragerø 3. K . Øvland, Vennesla 3. J . Byrne, DJC 5. G. Jakobsen, Asker 5. T. Evensen, Sandefjord -7-48 kg: 1. O. Ase, l pp on 2. Ø. Nødtveidt, Kråkerøy 3. P. Krist ia nsen , MJC 3. H . Kvarme, lppon 5. K. Skryten , Stavanger 5. T. Gjevenes, MJC -7- 52 kg: 1. Ch . Wei ergan g, Landøya 2. K . Gran , Sofiemyr 3. T . N ord bye, NJJ K 3. Y. Hill estad, Namsos 5. D . Touloose, Stavanger 5. G. K arlsen, l ppon 56 kg: 1. K. Ha refallet. Fred rikstad 2. A. L. Lie, MJC 3. A. Finstad , Steinkje r 3. J. Pau lsen , NJJK 5. G. R. Seland , Budosø r 5. T. Andersen, Sandefjord 7 7 -7- 44 kg: 1. Liv Bue, Landøya 2 . H ege Hope n, Marienlyst 3. Jann icke Løvaas, Sarpsborg 3. Kirsti Haref allet, Fred rikst ad -7- 48 kg: 1. Hege Aar, T rondhe im 2 . Anita Thomasrud, Sarpsborg 3. Elsa Alm li , St einkj er 3. Kristin Bre kke, Ha ug aland -7- 52 kg: 1. Kjerst i Arntsen , Landøya 2 . Carol in e L illeng , Asker 3. G r ete Sandbl ost, Sand nes 3. S iv H ard erse n, H arstad -7- 56 kg: 1. T ale Kyllingstad , H am ar 2. Mariann Eidet, Ve nnesla 3 . To rild Martinse n, L andøya 3. Trine T homasrud, Sarpsborg 61 kg: 1. Heidi Toreli, L yngstad 2 . T anja Bo lli, L yn gst ad 3 . To ne Fagerli, Sarpsborg 3. Kari Nilsen , Sarpsborg 60 kg: 1. B . Johnsen, Kragerø 2. K . Watne, Stavanger 3. E. Wal gren, Land øya 3. T . Grøndal , A urskog/ Høl and 5 . T . Gytrup, Sofi emyr 5 . B. Erik se n, N am sos 7 65 kg: 1. B. A. Hu lte ngren , Sarpsborg 2. T . Skaar a, Sandefjo rd 3. K. l. Myrvold, Drammen 3. B. Flaaden , Sa ndn es 5. K. E. Slettebø, MJC 5. l. Fredr iksen , Lunheim 7 7 71 kg: 1. R. Enget, Krogst ad 2. E. Seeberg, Sandefjord 3. l. V. Berg, Sarpsborg 3. N. G i lje, Sand nes 5. R. Sandbakken, Jessheim 5. T . Sjølund, Asker 7 7 66 kg: 1. Sissel M urvo ld , T ron d heim 2. Line Jonassen, Budosør 3. Janne H auane, Larvik + 66 kg: 1. A nn G regersen, N ors k J udo og J iu -Jitsu Kl ubb 2 . Heidi Iversen, Sarpsborg 7 78 kg: 1. M. Olse n, Fredrikstad 2. M. Wehrlid, l ppon 3. H. Brattås, Holmestrand 3. B. Bogen, Fredrikstad St evnets beste utøver ble O lav Ase, lppon (to ippon -sei re, gu ll i sin klasse samt raskeste ippon (5 sek.) Arran gørklubben fikk også t il delt pokalen fo r best e innsat s i 1985. Utmerke lse r for i nnsats også til Olav Andre Larsso n, G lenn A ndreassen og Kjet il Søre nsen. + 80 kg: 1. Per Magne Eide, Bergen J K 2. Sigurd Bjørtvedt, UlK 3. Paul Balt Randen, Oslo JK 52 kg: Steinkjer Cup 11 10.nov.1985 1. Vigd is Nesse, Bergen JK 2. Eli K vilhaug, Bergen JK 3. Kjersti Ar ntzen, Landøya JK 3 . Anne Nystuen, Elverum J K 7 56 kg: 1. Gerd Nyjo rdet, Trondheim JK 2. Hanne Eva Muller, MJC 3. Tal e Kyllingstad, Hamar JK 7 61 kg: 1. Heidi Andersen , Os lo JK 2. Helle Piene, MJC 3. Hi lde Hjertnes, Bergen JK 3. Kristin Bue, Landøya JK 7 66 kg: 1. Else Marie B ratt, Trondheim JK 2. Ch r istine Hultgren, Sarpsborg J K 3. Sissel Murvold, Trondheim JK 72 kg: 1. Anita Frogg , Oslo J K 2. Svanhild Storstein , Hauga land JK 3. Liv Bystø l, BSI 7 Apen klasse: 1. He idi Andersen, Oslo JK 2. An ita Koop, Sandefjord JK 3. Svanhild Storstein . Haugaland JK Blindern Cup IV -85 7 -7- 40 kg: 1. T ina Øvland, Ven nesla 2 . An ne Berit Olsen, Sarpsborg 3. Anita Sund er, Drammen 3. Anna Grin aker, Molde 48 kg: 1. Kristin Øygarden, MJC 2. Siv Øverland , Ven nesla 3. Janniche Olson , Bergen JK 3. Anne Krist ine Kolflaath , Landøya JK 7 78 kg: 1. Fridthj o f Thoen, MJC 2. Eivind Halaas, Budosør 3. Lars Grefstad , Florø JK 3. Johnny Roaldseth, T rondheim JK DAMER: 7 48 kg: 1. Siw Øverla nd , Vennes la JK 2 . El sa A lmli . St ei nkjer JK 3 . Krist in Br ekke, Hauga land JK 7 52 kg: 1. H anne Pedersen , UlK 2 . Anne Nystuen, Elverum JK 3. N ina Dah le, Stei nkjer JK GUTTER: -7- 36 kg: 1. Reidar Maliks, T JKw 2. Jørn T. Krekling , Stei nkjer JK 3. Kristia n Fi nstad , Steinkjer JK 3. Bjarne Lest ra, T JKw 7 40 kg: 1. Sten R. Rok kones, T JKw 2. Øystein Skogmo, Levange r JK 3. Frode Alfnes, Stei nkj er JK 3. Freddy Fiksdal, T JKw 7 44 kg: 1. Ronny Rydberg, T JKw 65 kg: 1. Alfredo Chinchilla, NJJK 2. Stig Traavik, NJ J K 3. Helge Høynes, Budosør 3. Jørn Spilen, Oslo JK 7 7 71 kg: 1. Geir Andersen . Os lo J K 2. Rune Bergmann, T rondheim JK 3 . H åvard Moe, lppon JK 3. John Are Benkes, lp pon JK 65 kg: 1. Stei na r Krogstad , Levan ger JK 7 2. Vi klor Pedersen . T J K w 3. Kai R. Endresen , T JKw 7 71 kg: 1. Knut Østby , Ul K , Oslo 2. Jan ·ove Rein, TJKw 3. Peter Knudsen, T JKw 7 78 kg: 1. Jo hnny Roaldseth , T JKw Apen klasse: 1. Johnny Roaldseth , T JKw 2. K ar l Erik Haug, Steinkjer JK 3. Ja n Ove Rein, T J Kw 3. Sissel Murvold, T JKw 7 52 kg: 1. Jørgen Hillestad , Namsos JC 2. Lars Brekke, K olst ad JK 3. Er le nd Hamm er, Steinkjer JK 3. Stig Pedersen, Verdal JK Raskeste ippon, gutter: Je ns Petter Finstad- 2 se k. – Steinkjer JK Raskeste ippon, d amer: Heidi Torelli- 5 sek.- Lyngstad JK -56 kg: 1. Knut Harefallet. Fredrikstad JK 2. Rol f Joha nsen, T JKw 3. Eirik Han se n, T JKw 3. Anton Finst ad, Stein kj er J K 60 kg: 1. Bjørn ar Eriksen, Namsos JC 2. A nd ers Fi nstad, Steinkj er JK 3. Lei f Inge Feragen . Stein kjer JK KM i judo 1985 Østfold 7 -7- 65 kg: 1. Ragnvald Larsen, T J K w 2. Knut Brevik, Kolstad JK 3. Jostein Bolme, Stei nkj er JK 1. Bjørn Bogen , Fredrikst ad JK 2. Ni ls Volden, Selbu JK 3. Øyvi nd Loennechen. Kolstad JK 3. T ore Fallet, Namsos JC HERRER: 7 60 kg: 1. Run e No rdstrand, Oslo JK 2. Kjartan Jo h ansen , Sk ien J K 3. Knut Haref allet. Fredrikstad JK 3. Bjørn L auritsen, Moss JK HERRER: 60 kg: 1. Hans Erik Bjørås, Levanger JK 2. Knu t Harefallet. Fredrikstad JK 3. Anton Fin stad, Ste inkjer J K 3. Lars Erik Berg, Sarpsborg JK 7 -7- 48 kg: 1. Morten Fredri kse n, K olstad J K 2. Snorre Westwold, T JKw 3. Anders H estnes, Kolstad J K 66 kg: 1. Heidi Andersen , Oslo JK 2. Sissel Murvold , Trondheim JK 1. An ita Koop , Sand efjord J K 2. Anne G r egersen, NJJK 3. Mari Je nsen, L.H. I. Trondheim 2. Karl Er ik Haug , Steinkjer JK 3. Allan N ogua, Lyngstad JK + 65 kg: + 66 kg: + 61 kg: 1. S issel Murvold, T JKw 2. Peggy Haugn es, Molde JK 2. Kåre Høyem, Selbu J K 3 . Sven Forfang, Steinkjer J K -7- 61 kg: 1. Gerd N y jordet. Tro ndh eim J K 2. Kristin Buer, Landøya JK 3. Christ in Hu ltengre n, Sarpsborg JK 7 DAMER: 7 61 kg: 1. Heidi Torelli, Lyngstad JK 2. T anj a Bol li , Lyngstad JK 3. Anita Austli , Steinkjer J K PIKER: 48 kg: 1. He ge Aar. TJKw 2. Elsa Alm li, Stein kjer J K 3. Britt Fosse, Levanger J K 7 52 kg: 1. Ni na Dahlø, S teinkjerJK 2. Mona Rydberg , T JKw 3. Linda T obiassen, Steinkjer JK GUTTER: 7 28 kg: 1. Si men Pedersen, Spjærøy J K 2. Andreas Mondt, Fr.stad J K 3. Geir Andersen , Spjærøy JK 7 32 kg: 1. Jostein Gabrielsen , Fr.stad JK 2. Jon Einar St rand. Moss JK + 36 kg: 1. Robe rt Puzicha, Fr.stad JK 2. Rune Evense n, Spjærøy J K 3. Morten Andre O lsen , Fr.stad JK 3. Thomas Johansen, Spjærøy JK + 44 kg: 1. Rene Gangestad, Sar psborg JK 2. Espen Adamsen, Kråkerøy JK 3. Kjell Sigvart Heltorp, Fr.st ad JK 3. Øyste in Daae Christensen , Kråke r øy JK 7 7 56 kg: 1. Vivia n M artin sen. T J Kw 2. Lena Utseth. T JKw 7 61 kg: 1. H eidi Torelli, L yngstad JK 2. T anja Bolli, L yngstad JK 3. Kj erst in Bjarnar, T JKw + 61 kg: 1. Sissel Murvold, T JKw 2. Anette Dahlø, Stein k jer JK 48 kg: 1. Ke nn et h Reinsch , Kråkerøy JK 2. Henri k T reimo, Kråkerøy JK 3. Thomas Andreassen, Fr .stad JK 3. Ingvar Dahle, Sarpsbor g JK 7 7 52 kg: 1. Øyvind Nødtveit. Kråkerøy JK 2. Freddy Andersen . Fr.stad JK 3. Vidar Jo hannessen , Fr.st ad JK 7 56 kg: 1. Knut H arefall et. Fr.stad J K 2. A lex Halvorsen . Fr.stad JK 3 . Lasse Berthil sen, Kråkerøy JK 3 . Frode Rene S im ensen, Kråkerøy J K ~ _,- 29 -7-65 kg: 1. Bård Are Hultengren, Sarpsborg JK 2. Per Olav Hansen, Sarpsborg JK 3. Christian Mørdre, Moss JK -7- 86 kg: 1. Kurt Lee re, Fr.stad J K 2 . Tommy Aadahl, Fr.stad JK 3. John Fagerli, Sarpsborg JK 3. Bjørn Aage Ørmen , Fr.stad J K -7- 78 kg: 1. Jan Vidar Berg, Sarpsborg JK 2. Morten Olsen, Fr.stad JK 3. Bjørn Bogen , Fr.stad JK Apen klasse: 1. Bjørn Aage Ørmen, Fr.stad JK 2 . Kurt Leere, Fr.stad JK 3. Manabu Toda, Sarpsborg JK 3. John Fagerli, Sarpsborg JK SPESIALISTEN l MARTIAL ART PRODUKTER Norsk studentmesterskap 1985 – Bestill No~es største katalog over budo-utstYr! DAMER: -7- 48 kg: Ingen deltakere -7-52kg: 1. Eli Reitan Kvilhaug, AVH/TJK PIKER: -7-36 kg: 1. I nger Johannesen, Fr.stad JK 2. Birgit Fredriksen, Sarpsborg JK 3. Cesilie Hansen, Fr. stad J K 3. Cathrine Tvete, Fr.stad JK -7-40kg: 1. Anne Berit Olsen, Sarpsborg JK 2. Senita Anshus, Fr.stad JK 3. Malin Johansen, Fr.stad JK -7- 44 kg: 1. Anita T homasrud, Sarpsborg JK 2. Siv Helen Bolsøy, Sarpsborg JK 3. Elisabeth Hansen, Fr.stad JK 3. Kirsti Harefallet, Fr.stad JK -7- 56 kg: 1. Trine Thomasrud , Sarpsborg JK 2. Beate Karlsen, Spjærøy JK 3. Jeanette Ottesen, Fr.sta d JK -7- 60kg: 1. Kari Nilsen, Sarpsborg JK 2. Jeanette Reinsch, Kråkerøy J K 3. Tone Fagerli, Sarpsborg JK 3. Heidi Iversen, Sarpsbor g JK DAMER: -7- 61 kg: 1. Christin Hultengren, Sarpsborg JK 2. Tanja Bakken, Kråkerøy JK 3. Vivian Bø rresen, Fr.stad JK 3. Kirsten Løvheim, Moss JK 2. Eirin Kristiansen, UIO/ UlK -7- 56kg: Resultater KM judo på Gjøvik 16.10. -85 Gutter 38 kg: 1. Harald Kristiansen, Gjøvik 2. Anders Lervold, Gjøvik 3. Mads Håland, Lillehammer Gutter 44 kg: 1. Morten Fredriksen, Gjøvik 2. Sondre Lihovd, G jøvik 3. Kent Brenden, Gjøvik 3. Stian Lunn, Lillehammer. -7- 56 kg: 1. Knut Harefallet, Fr.stad JK 2. Freddy Andersen, Fr.stad JK -7- 60kg: 1. Bjørn Lauritsen , Moss J K 2. Vidar N ilsen, Kråkerøy JK 3. Geir Dahl, Moss JK -7- 65 kg: 1. Manabu Toda, Sarpsborg JK 2. Bård Are Hultengren, Sarpsborg JK 3. Lars Erik Berg, Sarpsborg JK 3 . Jan Helge Spydevold, Sarpsborg JK -7- 71 kg: 1. Sigm und Puzicha, Spjæ røy JK 2. Jan Vidar Berg, Sarpsborg JK 3. Ste inar Volden, Kråkerøy JK 3. Roy Olafsen, Sa rpsborg JK -7- 61 kg: l ngen deltakere -7- 66kg: 1. Annfrid Standal, NTDH/Steinkjer JK + 66kg: 1. Jorunn Sørdalen, NTH/ NTHI 2. Mari Jensen, AVH/ LHI HERRER: -7-60kg: 1. Tommy Kleven, St. skogsk./Steinkjer JK 2. Steinar Floer, UIO/U l K 3. Størker Moe, NTH/ NTH l 3. Huy Quang Nguyen, NTH/ NTHI Ungdom gutter 44 kg: 1. Roar Fredriksen, Gjøvik 2. Peder Håland, Lillehammer 3. Nicholas Holden, Gjøvik -7- 65 kg: 1. Bjørn-Ove Fimland, NTH/ NTHI Junior gutter- 71 kg: 1. Svenn A. Korsvoll, N. Land 2. Aril d Marka, N. Land 3. Morten Schjørlien, N. Land -7- 71 kg: 1. Johan Ødegaard, UIO/UlK 2. Jan Ove Rein, AVH/T JK 3. Jan Sørlie, UIO/UlK 3. Stein Yrian Maka, Gjøvik IH/Nordre Land IL 5. John Olav Teige, NTH/ NTH l Ungdom gutter- 60 kg: 1. Knut Robøle, N. Land 2. Per Øyvind Seeberg, Gjøvik 3. Tor Langerud, Gjøvik 3. Erik Shiel ds, Lill ehammer. Gutter ungdom – 65 kg: 1. Mats Snertinn, N. Land 2. Tor Heine Bossu m, Gjøvik 3. Andre Fjørtoft, Lillehammer HERRER: l vå r nye katalog vil du finne et meget stort utvalg i judogier og judoutstyr for trening og konkurranser, til nybegynnere og viderekomne. Vårt utvalg representerer det beste både i design og kvalitet, i alle prisklasser. – Det stilles høye krav til et Budofirma! Vi må også ligge i «hardtrening" for å tilfredsstille de kravene våre kunder har til oss. 1. Irene Lie, NTH/NTHI Senior herrer 78 kg: 1. Stein Sveum, Gjøvik 2 . Helge Vangestad, N. Land 3 . Johan Linderud, N. Land Senior herrer 85 kg: 1. Morten Pedersen, Gjøvik 2. Terje Øversveen, N. Land 3 . Michaly Ujheiy, L illehammer. -7- 78kg: 1. Sigurd Bjørtvedt, UIO/ UlK 2. Geir Bostrøm, AVH/L HI 3. Lars Johnsen, AVH/ TJK 3. Lars Arne Skår, NTH/ RJ K Adresse: Fjordvegen 26, N-2312 Ottestad. Telefon : (065) 77 267. Telex: Fotex-N . Westwind Hamar. – Det stilles store krav til en Judoka! De tekniske ferdigheter øker med mange års hard og målbevisst trening. Samtidig blir det et naturlig behov for bedre kvalitet på utstyr som brukes i den daglige treningen. • ;f., ~ [•l!:'i•l ,'JI ;J 31 j [ • l~ i + 86 kg: 1. Petter Mikalsen, NTH/NT H l Fra forbundskontoret BEAR BRAND: En av de mest brukte drakt-typer i USA og Canada. Offisiell leverandør til hvert WM og olympiade de 20 siste årene. Vår toppmodell er av særlig høy kvalitet. Kraftig forsterkning ved skuldre, brystparti , under armene og fo ran på knærne. Prisene er meget . konkurransedyktige. Bestillingstid, så vær ute 1 god tid! NIPPON: li/ Dette er en Judo gi som er varmt anbefalt av bl.a. Europamesteren 1984, Gunter Neureuther. En tett dobbeltvevet drakt, som er like god som klangen i navnet. Damer 56 – 66 kg: 1. Rita Marka, N. Land 2. Anita Rødbergshagen, N. Land 3. Karen Øglænd, N. Land 2. Roger Bøe, Sarpsborg JK 3. Bjørn Bogen, Fr.stad J K 3 . Morten O lsen, Fr.stad J K Raskeste seier: 1. Anita Rødbergs hagen – 1O sek. 2. Erik Shields- 13 sek. 3. Harald Kristiansen – 39 sek. KJEMPEUTVALG l JUDO-LITTERATUR. VITAL JUDO: THE JUDO TEXTBOOK: Av lsako Okano. Del 1 og 2. Meget gode lærebøker. To av de mest anerkjente lærebøker i judo. Kr. 168,- pr. bok. Av West. Nyere lærebok i mer avanserte teknikker. Anerkjente av erfarne Judokaer. Kr. 110.- Vi er eneforhandlere av Dragon Books, og fører det a lt vesentligste innenfor Martial Arts litteratur. l vår katalog presenterer vi he le vårt utvalg på over 600 titler. (Fyll ut/kryss av det som passer.) O WME's store Buda-katalog, -7- 78 kg: 1. Toral f Nilsen, Sarpsborg JK Kano-Competition, Bear og Nippon judogiene er unike i kvalitet, hver på sin måte. l vår katalog presenterer vi modellene som du finner i alle prisklasser, fra de rimeligste til de dyreste. En drakt av fineste bomullskvalitet. Hver Gi skreddersys og nummereres. Jakke, bukse og belte blir levert med ditt navnetrekk i " japanske" bokstaver. 10 å rs garanti! -7- 86kg: 1. Terje Haugnes, Maritime H/ Molde JK 2. Erik Blegen, NTH/ NTH I Damer 48 – 53 kg: 1. Heg e Tveter, Lillehammer 2. Nin a Paulsen, L illehammer 3. Kristine Løvik, Li llehammer 3. Hilde Moshølen, Lillehammer 3 merker som er vant Ill medaljeplass! kr. 25,0 Vital judo del11 2. Kr. 168.0 The judo textbook, kr. 110.- – Det er sannelig på tide at du kommer med i beslutningsprosessen, Toften. Trekk en fyrstikk! ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Redaksjonen ønsker alle et godt nytt år! RABATT -?'KORT<+30.- Westwlnd Market Exc. Fiordvegen 26, 2312 Ottestad. Navn: .. Adresse: Nr.: . .Sted: . .. Klubb: Tlf.: . d •• Varene sender vi i postoppkrav. Skriv tydelig, helst med blokkbokstaver. Klipp ut kupongen, eller kopier den og send d en til oss. Husk frimerke, kr. 2,50. 30 Klipp ut! EMNEHEFTER for SALG INTRODUKSJONSKURSET Heftet gir en kort, men allsidig innføring i judoens bestanddeler. kr. 10 ,- AKTIVITETSLEDER KURSET Dette er selve grunnsteinen i vår utdanningsmodell for trenere . Kurset vil gjøre deg i stand til å lede et nybegynnerkurs. kr. 25 , – GRUNNKURSIKAMPREGLER Heftet er laget for å bidra til en bedre forståelse av kampreglene både for utøvere og dommeraspiranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. 25 ,- INTERNASJONALE KAMPREGLER Dette er dommerens «bibel» med kommentarer. Den bør være med på al le stevner o. l. kr. 10 ,- STEVNEREGLEMENT Heftet bør ligge på ·alle stevnearrangørers nattbo rd. Her får du svar på de fleste av problemene som kan dukke opp. kr. 10 ,- GRADERINGSREGLEMENTET Her vil du se hvordan en går frem for å få graderingsrett, og kravene til de enke lte graderinger. Et meget nyttig hefte. kr. 1O, – ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE PA FORBUNDSKONTORET!