Judoinfo.no

VM- Korea Judohegemoniet tilbake til Asia? – Japan 4 gull, Sør-Korea 2 gull. Bare 2 gull til Europa – Sovjet og Østerrike en hver. RESULTAT-BØRS·E N Åpent Hollandsk damer 7/9 1985 i Haag – 48 kg: 1. No wak, Frankrike 2 . Boffin, Frankrike 3 . Briggs, Eng land 3. Kylian, Østerrike – 61 kg: 1. Ritschel, Vest-Tyskland 2. Bil /by, Sverige 3. Phil ippe, Frankrike 3 . de B rabandere. Belg ia 7. ANDERSEN, Norge – 52 kg: 1. Doyle, Engla nd 2. Akker mans. Ho lland 3. Rendle. Eng land 3. Sh iach , Skotland -66 kg: 1. Wa hnsiedler. Vest-Tyskland 2. Kruger, Vest-Tyskland 3. Boyle, Skotla nd 3. Slaps, Holland -56 kg: 1. Hirt, Frankrike 2. Ph ilips, Vest-Tyskland 3. Krassen, Sveits 3. Profa nter, Østerrike -72 kg: 1. de Ko k, Holland 2. Hem me r/ing, Vest-Tyskland 3. Spinks. England 3. U/sperger. Vest-Tyskland + 72 kg: 1. Sigmund, Vest-Tyskland 2. Suilen, Holland 3. von Gameren, Holl and 3. K utz, Vest-Tyskland En mulig fremtid, men … KM gutter Asker 22.9. 1985 GUTTER 12- 16 AR -40 kg: 1. Mikkel Aas, MJC 2. Torkel Rødland, Landøya JK 3. Yngvar Pettersen, Ski J K -48 kg: 1. Olav Ase, Jppon JK 2. Jørgen Gevenoes, MJC 3. Harald Kvam me. Jppo n JK 3. Patrich Labo uree, Jppon JK Bankg iro: 6230.05.51438 Post giro: 2 07 97 54 1. Anders Lie, MJC 2. Marius Kvithlyd, Ski JK 1. Mikkel Ha/d , MJC 2. Frank K ristiansen, MJC Trykk: E. Laumann Trykkeri A/S – 65 kg: 1. Karl Erik Slettebøe. MJC 2. Axel Hel/ men, Jp pon JK + 65 kg: Adresse: Norges Judof orbund Hauger Skolevei 1 1351 RU D Tlf.: (02) 13 42 90 1. Trond Sjølund, Asker J K 2. Arve Kjølen, Sofiemyr JK 3. Marius lnjum, Ski JK PIKER 12 – 16 år: -40 kg: 1. Trine Pette rsen . Rykkinn JK 2. Kath rine Eriksen, Rykkinn JK Il l( RE DIT l' EN enklere og bedre bank Il§§ ~ – en Annonsepriser: 1/1 s ide kr. 1.800, 1/2 side kr. 1.000, 1/4 s ide kr. 700,1/8 s ide kr. 400,eks kl. moms. Opplag: 2.400 Utgivelsesdatoer: Ca. 20/ 1, 20/3, 20/5, 20/ 8, 20/ 1O, 20/ 12 – 60 kg: oss i Kreditkass: n omdi!flånebehov. Da kommer du tri å tro drne egne ører. Red .komite: Edgar Hansen Håkon Hallingstad Redaksjon, annonser etc.: Norges Judoforbund Tlf.: (02) 13 42 90 – 56 kg: or du kanskje at det er vanskelig å få lån? Da kan vi sikkert både overraske og glede deg. Nå er ånemulighetene i Kreditkassen større enn noensinne. Uansett hva du vil låne t il, bil, båt, hytte, hus, eller hva du vil .. . Du kan regne med å få låne hele beløpet hos oss – til og med uten sikkerhet hvis lånet er under kr. 100.000,-. Det eneste vi forutsetter er selvfølgelig at du har tilbakebetalingsevne. Høres det nesten utrolig ut? Stikk innom og snakk med Ansv. redaktør: Atle Lund srud -44 kg: 1. Geir Aage Jacobsen, Asker JK 2. Vegard Dybwad, Landøya JK 3. Hans Jaco b Eliassen. Asker JK -52 kg: 1. Kåre Gran. Sofiemyr JK 2. Chr. Weierg ang , Landøya JK 3. Gøran Karlsen. Jppon JK ] Offisielt organ for NORGES JUDOFORBUND – 48 kg: 1. Liv Bue, Landøya JK 2. Liss Anne Pettersen, l ppo n JK Ettertrykk uten ki ldeanvis ni ng fo rbudt. Norsk Judo nr. 5/85 er det nest siste som blir laget av meg. – Med den labre interessen klubbene viser, tynger bladet forbundets økonomi i en slik grad at noe må gjøres. Det har vært arbeidet med et samarbeid om bladet med Norges Karate- og Tae Kwoudoforbund gjennom firmaet Sports Medi a for fellesutgi velse av et blad , foreslått kalt «Sort belte». Vi har fått et tilb ud som i utgangspunktet se r fornufti g ut, men firmaet mener oppl aget må opp i minimum 6000 ekse mplarer, derav 3000 på NJF. l og med at vi har innført to-årige ting perioder, er neste årsting først i mars 87, vi må dermed vente til da med å ta en avgjørelse o m blad ets fremtid. Opplegget fo r det nye bl adet va r at det skulle være kostnadsfritt for NJF, men belastes abonnenter og klubber – det må derfor et tingvedtak til for å øve det påkrevede press på klub bene. Jeg, so m ansvarlig redaktør, våger ikke i nåværende situasj on å ta det økonomiske ansvaret NJF kan komme til å havne i. – En annen ting er at tilg angen på stoff, spesielt fra di striktene, noe jeg nevner for n'te gang, svinner. Jeg har tilskrevet all e 19 kretse r, samt 1O kom iteer, uten en eneste positiv reaksj on, bortsett fra landslagskomiteene, som stadig frekve nterer forbun dskontoret og derfor utsettes for press – og statistikkkomiteen. Det var nok en sm ule for optimisti sk av meg da j eg ove rtok som redaktør og reg net med 4000 i oppl ag , noe j eg fortsatt mener vi burde klart, hvis alle hadde forstått at medlemskap i et forbund inn eholder en toveisforpli ktelse . Da hadde også bladet båret seg og bestått. Men den gang ei. Atle Lundsrud – 50 kg: 1. To rild Marthi nsen , Landøya J K 2. Kjersti Arntzen, Landøya JK Forts. si de 23 2 3 NORGES ELDSTE JUDO-KLUBB: Norsk Judo- og Jiu-Jitsu Klubb 25 år Forhistorie Judoen i Norge har sin opprinnelse ved at stifteren av Judo, Henrik Lundh , begynte å interessere seg for selvforsvar. l forbindel se med Milorg-arbeidet lærte han en del nærstridsteknikker, hvor såkalte jiu-jitsu-grep utgjorde en vesentlig del. Lundh lærte en del mer selvforsvar av Sam Melberg, som da drev et institutt i selvforsvar/ jiu-jitsu i Oslo. Undervisningen fortsatte etter krigen, men det var ikke noe nytt å lære. Ved en ren tilfeldighet fikk Lundh tak i en amerikansk judo-bok av Yerkow, «Moderne Judo", dette var i 1947. Boken ble gjennomgått, og h;:m prøvet gjennom flere år å få med seg flere til å trene jud o. Først høsten 1951 lykkes det ham å få noen få interessert. Torkel Sauer begynte, og så fulgte Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen, Emil Lund -og deretter Harald Fønland , Olav Knutsen , Fredrik (Høhn ke) Konow, Osvald Fagereng og Willy Hovlund . Di sse ti døpte seg selv senere for ••The gang». Det var i denne perioden at det første judokastet ble gjort av Henrik Lundh (TORI) på Ove Lund (UKE) , dette var et skulderkast. Det ble skaffet flere judo-bøker, og treningen ble bedre etter hvert. Sommeren 1953 kom Eric Miller, sekretær i Budokwai i London , på besøk. Hans instruksjon hjalp dem videre. Han besøkte Norge nok en gang i 1954. Etter det besøket kom Robert Marchant fra Paris og foretok de første graderingene. Han kom tilbake året etter, i 1955, og graderte da to opp til 1. Kyn, brunt belte. Da noen av ••The gang" dro til sommerleir i Danmark ved Vingsted, viste det seg at norsk judo holdt mål. Neste ård ro ni personer til Vingsted og improviserte en landskamp mot Danmark. Lagene besto av seks utøvere, hvor Norge vant fire på ippon og fikk to uavgjorte. Alle de norske ble gradert. Graderingen ble foretatt av lchiro Abe, rikstrener i Belgia og utse ndt fra Kodokan Judo Janpan . Dette var den 3. august 1956, og de høyeste gradene fikk Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt alle 1. Dan. Disse karene var nå kommet så langt at de følte de kunne lære fra seg judo, og søkte derfor om å få stifte en klu bb. NJJK stiftet Norsk Judo- og Jiu-Jitsu Klubb ble stiftet den 12. oktober 1960 av Henrik Lundh og ••The gang>>samt noen fler, og klubben ble medlem av Norges Idrettsforbund i 1961 . De første årene etter stiftelsen gikk det meste av tiden med til oppbygging av klubben, utvidelse og konsolidering. Dette foregikk i lokalene til Sam Melberg på Bislet Bad . Da NJJK begynte å få mange utøvere, måtte de se seg om etter nye lokaler, og de flyttet da inn på Halling skole i Oscars gate 30, det var på høsten 62 – våren 63. Det var først på høsten 63 at vi fikk ordentlige Tatami (matter) fra Japan. Den første tiden ble det trent teknisk trening, og etter hvert ble det arrangert rødt/hvitt-kamper, som begynte i 1964. Vennskapsklubber Den første vennskapsklubben utenlands ble Judo Klubben Budo i Gateborg i Sverige (1968) . Etter den fikk vi vennskapsklubbene Stockholm JK, Goteborg JK, JK Hontai og Nacka JK, alle fra Sverige. Det ble også vennskapsklubber i Danmark- som Fredricia JK og Vejle JK. Sommerleirer Henrik Lundh, NJJK (5. Dan) og Dag Hodne, NJJK (4. Dan). 4 Den første sommerleiren ble arrangert på As i 1966 med Geof R. Gleeson , 5. Dan , som trener. Han kom tilbake ti l Romerike i 1967, Blaker i 1968 og Norges Idrettshøyskole i Oslo i 1969 og 1970. Det ble fem sommerleirer med Gleeson. Gode fightere ble deltagerne, til tross for mye forandringer innen judoen, nye treningssystemer og annen judokotyme. Så skulle det gå tre år før vi fikk neste sommerleir ved Helgroa i 1973, Larkollen i 197 4 og -75, alle med O le Edeklev, 4. Dan, som hovedtrener. Det ble også Larkollen i 1973, men da med Kiuoshi Kobayashi, 7. Dan, som hovedtrener. Han stilte også opp på leiren i Svelvik i 1977. Koordinator for NJJK's siste sommerleir var Gunnar Foss. Stevner De første stevnene som ble arrangert, var Tsuki-Name-Shiai, månedlige kamper som begynte høsten 1966 og varte helt frem til 1973. Det ble arrangert T.N.S.-kamper på Halling skole 1966- 67, Oslo Maskinistskole 1967-69, Kristelig Gymnasium 1969 – 71 og Tveita skole 1971 – 73. Det ble ti lsammen gjennomført over 51 stevner. Det første klubbmesterskap var i 1966 på Halling skole i lettvekt og mellomvekt for sen ior herrer. Det neste var i 1974 for ungdom på Tveita. 11 975 var det KM i åpen klasse senior herrer. KM i 1978 hadde fire klasser- Lv., Mv., T v. og Åk. for herrer og to klasser for damer. l 1979 og 1980 ble det arrangert KM for D/ H, men deretter var det for få deltakere, og det ble ikke flere klubbmesterskap for senior. 1 1981 var det KM for ungdom, og i 1982 ble det arrangert som handikap-stevne, ut i fra beltegrader. Det ble arrangert et ••Ungdomsstevne>> i 1971 , og deretter ble det Tveita Rekrutt, Tveita Optimist, Tveita Elite og Tveita Gi ris for senior- dette var i 197 4, 75 og 76. Så kom Vårspretten i 1976 for ungdom. Dette stevnet består også i dag. l tillegg har vi fått Minispretten for barn. Norgesmestere Det første NM ble arrangert på Blindern i Oslo i 1969, og mesterskapet ble dominert av NJJK helt frem til1976. Vi hadde følgende vektklasser: Lettvekt – 63 kg , Weltervekt- 70 kg, Mellomvekt – 80 kg , Lett tungvekt – 93 kg , Tungvekt + 93 kg og Apen klasse fri vekt. Etter NM i 1977 har vi vært i toppen, men ikke dominert så mye medaljene er blitt fordelt på flere klubber. NM i lag ble første gang arrangert i Bergen 1972. Her har NJJ K dominert i flere år. NM individuelt for damer ble første gang arrangert i KriNJJK's æresmedlemmer. Sittende foran fra venstre: Olav Knutsen, 2. Dan, Henrik Lundh, 5. Dan. Torkel Sauer, 4. Dan og Gunnar Foss, 1. Dan. – Raden bak i litt sikksakk fra .venstre: Dag Hodne, 4. Dan, NJJK, Emil Lund, 2. Kyu, NJJK, Terje Gunnerud, 4. Dan: Sk1 JK, Jens M. Lund, 6. Kyu, NJJK, Erik Haugen, 2. Dan, NJJK, Atle Lundsrud, 3. Dan, lpp?n JK, Carl August Toresen, 2. Dan, NJJK, Han Petter Andreassen 4. Dan MJC Te;1e ~und, 1. Dan, NJJK, Svein-Erik Engebretsen, 2. Dan, NJJK, Terje Gran 1. Dan og Enk L1an, 1. Dan, NJJK. ' ' stiansand i 1975, og for lag i Trondheim i 1980. NJJK's n·orgesmestere er (i parantes antall mesterskap individuelt): Laudan (1 ), Hodne (5) , Blystad (1), Haugen (1 0), Aurdal (1 ). Kleven (1 ). Ottestad (6). Moen (2), Yggeseth (1 ), Martinsen (1), Berget (4). Foss (1) , Jansen (2), Eliassen (1 ), Peterson (9) , Hellan (2), Nilssen (1). Chinchilla (2) , Sund land (1 ), Nessing (3), Velvang (1), Walde (4), Andersen (6). Øivinn Tveter (1965- 1967) Anders Håan (1967- 1968) Erik Otto Jacobsen (1968- 1969) Carl August Thonesen (1969 -1971 ) Torkel Sauer (1971 – 1972 og halve 1973) Trond Steinar Sem (resten av 1973) Arild Fred Berg (1974) Terje Lund (1975- 1976) Terje Lund ble også valgt i 1977, men da fungerte Kjell Mykkelbost, som for øvrig ble valgt på en ekstra generalforsamling . Syv mesterskap har NJJK i lag senior herrer. Bjørn Smith (1978- 1981) Dag Hodne (1982- 1983) Nordisk/internasjonalt Terje Lund kom tilbake og har vært formann fra 1983, og er nå formann i ju bileumsåret. l Nordisk Mesterskap har NJJK blant annet to mesterskap ved Erik Haugen i tungvekt i København 1974 og i Fredrikstad 1977. Alfredo J. Chinchilla ble Nord isk Mester i fjærvekt i København i 1984. l VM damer ble Heidi Andersen bronse medaljør i Paris i 1982. Hun ble også nr. 5 i A pent japansk mesterskap i Fukuoka i Japan 1983. Alfredo Ch inchilla ble nr. 3 i Student-VM i 1984 og nr. 3 i US Open samt deltaker i OL i Los Angeles i 1984 med Rune Sundland som leder. Formenn Fra stiftelsen i 1960 til1 965 var Henrik Lundh formann. Etter denne femårs perioden overtok: Dan-graderte Vår stifter, Henrik Lundh , har landets høyeste grad , 5. Dan. Så følger Torkel Sauer og Dag Hodne 4. Dan.John Steen Lysholt Petersen, Ulf Ragnar Berget og Atle Lundsrud 3. Dan . – Knutsen , Engebretsen, Ombudstvedt, Martinsen , Ottestad , Hauger, Yggeseth, Grime, Thoresen, Chinchilla og Sundland, alle med 2. Dan. Det er 31 Dan-ere. NJJK har ti lsammen 50 Dan-graderte. Instruktører/dommere NJJK's instruktører kommer opp i minst 50 personer over en 25-års periode. Tar vi for oss de instruktøForts. side 20 5 Ordinær EJU-kongress 1985 Roma 18. mai Dette var den første kongressen som i sin helhet var forberedt og skulle ledes av Kurt Kucera, som ble valgt til ny president på fjorårets kongress. Det var derfor en viss forventning knyttet til effektivitet og gjennomføring av kongressen. Åpningen ble derfor ikke særlig vellykket, da den startet med fullstendig sammenbrudd av simultanoversettelsen og en times ekstra kaffepause. 1. Det var 26 nasjoner til stede, i tillegg til tre representert ved proxy. 2. Etter kongressens åpning, benyttet så det italienske forbundet anledningen til å hedre utgående 1. visepresident Genolini med lange hilsningstaler på italiensk og tildeling av 7. Dan. Genolini takket likeså forsamlingen på italiensk (som ikke er offisielt EJU-språk) for mangeårig samarbeid. 3. Ingen kommentarer til protokollen fra ordinær kongress 1984 i Luxembourg. 4. Arsberetninger 1. Styrets rapport, ingen kommentarer. 2. Kassererens rapport, ingen kommentarer. 3. Kontrollkomiteens rapport, ingen kommentarer. 5. Styret ble enstemm ig meddelt ansvarsfrihet. 6. EJU-æresmedaljer Det ble fremlagt et forslag for tildeling av æresmedaljer. Følgende kriterier skulle legges til grunn : Ekstraordinær innsats for judo. Høye sportslige resul tater. Langvarig og sammenhengende administrativt arbeid for judo. Sportslig: Bronse 2- 3 x EM-gull (el. VM, OL) Sølv 4 x EM-gul l (el. VM, OL) 5 x EM-gull (el. VM, OL) Gul l 6 Administrativt: 8 – 12 år internasjonalt ni vå 13 – 16 år internasjonalt nivå 17- 25 år internasjonalt nivå Forslaget ble enstemmig vedtatt. 7 . Valg 4. Vise-president: Genolini, Italia, trekker seg etter mange års innsats. Sovjet trakk sin kandidat med begrunnelse om at de ville sti lle kandidat til annet verv. – Remo Venturelli , Italia, valgt. Takketale på italiensk, som fortsatt ikke har blitt offisielt EJU-språk. Generalsekretær: Robert Felber gjenvalgt uten motkandidat. 8. Kontrollkomite Run e Neraal Erich Nicham Giancarlo Zannier Gjenvalgt uten motkandidater. 9. Budsjett Budsjettet for 1985 ble enstemmig vedtatt. 10. T.S.A., Frankfurt 9. – 10.2. 1985 Det foreligger eget referat fra dette møtet. Styret fremhevet at T.S.A. er blitt det viktigste forum for forberedelse av saker til kongressen. Neste T.S.A. vi l man forsøke å avvikle i løpet av en dag . På siste T.S.A. ble det foreslått å slå sammen en del mesterskap, og å innføre EM-lag for damer og EM for kvinner under 18 år. Kongressen vedtok fø lgende: EM-lag damer in nføres, første gang 9. – 11 .11 . 1985 i Brussel. EM kvinner under 18 år innføres, første gang 6. – 9.11. 1986 i Leonding , sammen med EM for menn under 21 år. EM individuelt for menn og kvinner slås sammen og avvikles i første halvdel av mai , over fire dager, fra 1987. EM lag skal avholdes i første halvdel av desember hvert år. EM menn 21 år pluss kvinner 18 år avho ldes i første halvdel av november. 11, Dommersaker 1. Dommerseminar 1985, 2. – 5.6. i Namur, Belgia. 2. /JF «B»-eksaminasjon, avholdt i Budapest, 12 av 25 besto. 3. /JF «A»-eksaminasjon vil bli avholdt i Sveits under EM 2 1 år. Det er allerede fastsatt hvilke kandidater som er akseptert (Frankrike 2, Italia 1, Vest-Tyskland 1, Polen 1, Ungarn 1, Romania 1, Sveits 1 og Sovjet 1). 4. Spania ønsker å avholde dommerseminaret 1986 på Mallorca, og vil dekke al le utgiftene for EJU. 5. Det blir avholdt «B>>-prøve 7. – 9.9. 1985 i Polen . Dommervideotapes vil foreligge ferdige til september 1985. 12. Europamesterskap 1. Men individuelt: 1986 Jugoslavia 1987 Frank rike (kvinner ind.) 1988 Holland 2. Menn lag : 1985 Belgia, Brussel 9. – 11.11 . (kvinner lag) 3. Menn 21 år: 1985 Sveits, 15. – 17.11 1986 Østerrike, Leonding 6. – 9.11. (kvinner 18 år) 1987 Vest-Tyskland 4. Kvinner: 1986 GB, London EM menn 1985 på Hamar ble omtalt på følgende måte: Sportsteknisk – meget bra. Konkurransenivå – lavt til exellent. Dømming – akseptabelt. Publikum – savnet. For øvrig ble en deltaker godkjent med en overvekt på 150 gram. Undertegnede takket alle som hadde vært til stede på Hamar, men beklaget samtid ig at ved en forglemmelse var Andre Ertel, ærespresident i EJU, ikke blitt in vitert. Forts. side 20 Slik vinnes medaljer! l forbindelse med bryternes og karatefolkets sportslige suksesser i sine VM og EM, holdt på hjemmebane, i motsetning til våre resultater i eget EM, har jeg hatt samtaler med ledere og aktive i de respektive forbund. Fra bryterforbundet har jeg intervjuet Ove Gundersen, som er leder av deres forbundskontor, samt verdensmesteren Jon Rønningen i – 52 kg, og bronsevinneren Klaus Mysen i – 82 kg. Fra karateforbundet har jeg snakket med Martin Burkhalter, og håpet også å få Europamester Rønning og Engh i tale. Jeg har ønsket å få et inntrykk av hvorledes disse to forbund har fått sine folk frem til resultater, og samtidig få vite på hvilken måte forbundene disponerer sine økonomiske midler. BRYTERFORBUNDETFØRST Deres forbund har ca. 4500 medlemmer på papiret, de har 64 registrerte klubber, hvorav ca. 50 fungerer, tre store klubber er ledende, Sp. 09, og Kolbotn i Oslo-området og Urædd i Skien. l tillegg er det sterke brytemiljøer i Ålesund, Kristiansu nd og Finnmark . Ut i fra disse tre store klubbene rekrutteres hovedtyngden av landslagsstallen, ca. 15 – 20 man n. Forbundet har 11 kretser ford elt i landet. Landslagsarbeidet er forbundets hovedsak. Av forbundets budsjett på ca. 1,4 mill., går halvparten, ca. 700.000 kroner, til landslaget. Denne sum dekker lønn for deres polske landslagstrener Zygmunt Dmowski , som de har hatt i 3 – 4 år og som er reengasjert ytterligere et år. Videre dekkes samlinger, treningsleire, tu rneringer utenlands og EM og VM. Dessuten dekkes rei se/ opphold for 1 – 2 dommere ved utenlandske stevner. Deltakerne får kr. 40,- pr. døgn i kostgodtgjørelse samt kr. 150, – pr. døgn i tapt arbeidsfortjeneste. l till egg er lege og fysioterapeut attachert laget. Forbundet har to ansatte og et driftsbudsjett på ca. 400.000 kroner, men meget få komiteer utover de pålagte fra NIF, som kontrollkomite, domsutvalg , appellutvalg, valgkomite etc. – komiteer som ikke koster penger vanligvis. l forbindelse med rikstreneren er det laget et trenerråd med 2- 3 topptrenere utenom polakken , dette er også en rimelig komi te, da disse folkene kom mer fra toppklubbene og vi lle vært på sam linger, stevner og treningsleirer uansett. Dommerkomiteen har et budsjett på 30 – 40.000 kroner til utdanning og støtte til dommere innenlands. Det finnes åtte dommere med internasjonal lisens. Ungdomskomiteen har opplegg av stevner for ungdom samt noe rekruttering. Damekomiteen, også bryterne har kastet seg over damene (må ikke misforstås) , har 20.000 kroner til disposisjon. Informasjonskomiteen disponerer ca . 45.000. Utdanningskomiteen har det største budsjettet med ca. 60.000 kroner. Forbundet regner med at de gode resu ltatene som er oppnådd pr. dato er et resultat av nesten 1Oårs oppbygging. Forbundet ble reorganisert i 1974. Fra 1978 ble det bestemt at det skulle satses maksimalt på landslaget, i 1981 ble rikstrener Dmowski ansatt, og i 1985 fikk man resul tatene. Det laget som sti lte opp i VM 85 har trent sammen siden 1978-8 1, med unntak av Mysen, som har vært med siden 1974. En stabil rikstrener gjennom flere år har vært, sammen med økonomien , som forbundet selvfølgel ig ønsker kunne vært enda bed re, av avgjørende betydning . Dmowski har hatt det avgjørende ~ Klaus Mysen (t. v.) og Jon Rønningen. 7 ord også med uttak av lag , noe trenerrådet – klubbtrenere har akseptert. Dessuten har han kjørt et sterkt, strengt opplegg med nye treningsmetoder, treningsprogram for den enkelte, trening sdag bok , pluss forlangt disiplin i landslagsstallen. Fra 1981 har det resultert i 4. plass i VM 1981 -sølv, bronse i VM jr. 1983 – samt gull og bronse i år. Bryterforbundets forbundsblad kommer ut med 2500 nummer fem ganger i året med en kostnad på 95.000 kroner pr. år. 70.000 av disse kronene dekkes ved lisens for aktive, store som små, altså en slags kontingent. Jeg hadde også lyst til å høre hvordan de aktive så på sitt forbund og sin situasjon. Den nybakte verdensmester, Jon Rønningen, som har drevet bryting på toppnivå siden han var 18 år, er godt fornøyd med forbundets treningsopplegg. Han trener to timer hver dag, tre dager med vekter og løping, fire dager bryting. Økonomisk er han ganske tilfreds, men håper at hans forbund kan få en del sponsing etter VM, slik at det kan støtte enda bed re oppunder i tillegg til det han får personlig gjennom Prosjekt 88. Rønningens første mål nå er EM 86 i Athen , og han holder på til OL i Seoul 1988 minst, da er han 26 år. Klau s Mysen, bronsemedaljør i VM, trekker seg fra internasjonal match ing etter dette, men fortsetter å bryte i nasjonale stevner. Han har 11 norske mesterskap, og har nok lyst på i hvert fall å tangere Tore Hems 17. Han begynte som g uttebryter i 1Oårs alderen, og har 22 aktive år bak seg må matten ! l ! Forbundet kunne kanskj e vært flinkere til å skaffe sponsors tidligere, mener han, men med de midler som har vært tilgjengelige, synes han forbundet har vært flinke. Spesielt rim elige samlinger med stort utbytte har det. vært mange av, noe magrere har oppleggetfortrenerutdanning og dommere vært, spesielt for de sistnevnte. KARATE l Karateforbundet har jeg intervjuet Martin Burkhalter, som er ansatt som utdann ingskonsulent l landslagstrener og dag lig leder. Han er sveitse r, 34 år gammel og utdannet i med isin sk forskning , med spesialitet nervesystemet – ti ng som han mener hjelper ham i treningsarbeidet. Landslagsman n fo r Sveits og vinner av to NM samt Norg es Cup. 8 Trenerutdannelsen begrenser seg til kurs og bruk av innsiden av eget hode. Beklageligvis var ikke Rønning og Engh tilgjengelige, da de etter nylig hjemkomst fra treningssamling ved Gardasjøen – var forsvunnet hjem til Stavanger og Trondheim. Karateforbund et har 87 klubber, hvorav halvparten satser på konkurranser, og en landslagsstamme på ca. 25 personer, damer og herrer, senior og junior, so m er rekruttert fra fire av de fem regionene forbundet har delt landet opp i. De sterke klubbene ligger i Oslo, Trondheim , Stavanger og Drammen . Regionene er Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Disse regionene har weekend-samlinger hver 14. dag -la ndslagsfolk og lovende folk som plukkes ut så tidlig som mulig . Landslagssamlinger er det fem ganger i året over en weekend, og før EM og VM er det en ukes samling av deltakerne – i tillegg kommer den årlige 14 dagers samlingen i utlandet, som det er stor konkurranse om å få være med på. Dette er en tur med leiet buss i Europa, hvor de bor på campingplasser, som på denne tiden begyn ner å tømmes. Tidligere har de lagt opp ruten slik at det bare har vært to dagers trening – så kamp mot klubben, eventuelt landslaget. Neste dag videre til neste sted eller land – to dagers trening, så kamp osv. fire til fem steder. Når turen er gjennomført, står de igjen med solid trening og fire til fem kamper. Turen har gjennom årene blitt lagt opp slik at det har vært stigning i kvaliteten på de motstanderne de har møtt. Resultat – deltakerne har oppnådd å få se lvtillit, og respekten for motstandern e i konkurransene er blitt lagt igjen i garderoben. Aret s tur til Garda var en ren treningstur, fordi selvtilliten i stallen er slik den skal være. Treningen var to timer tidlig om morgenen og to timer ved 19-tiden om kvelden . Annenhver dag var det diskusj on om treningsopplegg – psyking , eventuelle problemer osv. Karate-landslaget fungerer nå bedre som gjeng enn noe klubblag i forbundet. Karatefolket kjører på store egenandeler, og hele de nne turen kostet fo rbundet 35.000 kro ner! Dette bringer oss over til budsjettet. Ca. 1,3 mi ll. kroner har karate til disposisj on, herav går ca. 250.000 til landslaget. Forbund et er i oppbyggingsfasen med tre ansatte, men med egenandelene for deltakerne går forbruket på landslaget opp i mellom 700 – 800.000 kroner. Det utbetales ikke noe for tapt arbeidsfortjeneste, ikke noe i kostpenger – kun reise, bolig, camping eller billig hotell. Dette har med innstilling og innsats å gjøre. Foreløpig er de ikke plaget av primadonnaer selv med gode resultater, de fungerer som et team , noe helt klart Burkhalter har en stor del av æren for. Karateforbundet har minimalt med nedsatte komiteer, kun de pålagte fra NIF – utdanningskomite 50.000 kroner og dommerkomite svært lite, begge er sterkt integrert i landslagsarbeidet. Når et problem dukker opp eller et forslag på tinget faller utenom det vanlige opplegget, plukkes 3 – 4 kompetente personer ut for å løse saken i et utvalg . Etter at styret har mottatt utvalgets resultat og godkjent det, oppløses utvalget og sakene blir satt ut i livet av styret og forbundskontoret. Eksempel : Barnekarate ønsket regler for å kunne drive konkurranse, treningsutvalg – en erfaren barneinstru ktør – en lærer som drev karateen regel kyndig. Opplegget for kampform framlagt, resultat: barnekarate i konkurranseform er et faktum , kanskje noe for andre, resultatene tal er fo r seg!!! a. Martin Burkhalter, landslagstrener, utdanningskonsulent og leder av Karateforbundet. Trengs en revurdering? NJF er et forbund med ca. 8000 medlemmer, ca. 130 klubber (hvor mange fungerer? – da mener jeg , deltar i konkurranser – samlinger etc.) og 19 kretser. Vi har et budsjett på ca. 2,0 mill. , hvorav 460.000 kroner går til landslagene – damer og herrer, senior og junior – 4 stykker. Vi har 15 komiteer, kostnad 100.000 kroner, og bruker 650.000 til administrasjon . Vi har 3 1/2 ansatte, kanskje snart flere. Vi har et forbundsblad som koster forbundet over 100.000 kroner i året, et blad som møtes med laber interesse blant klubber og medlemmer, men som forbundstinget mener vi «må" ha. Er vi i gang med å danne et kjempebyråkrati som koster alt for meget, og glemmer d et viktigste? – resultater, medalj er tatt av våre landslagsutøvere i internasjonale stevner. Det er vel meningen at vi skal være et idrettsforbund ? -et forbund med toppidrett som målsetting – eller ikke? Det eneste som kan sikre oss rekruttering på sikt er RESULTATER, vi er gudskjelov kommet over den østerlandske hokus-pokus-perioden, håper jeg, og blitt reg istrert som idrett, olympi sk idrett, av resten av idrettsNorge. «Bryting, kamp mann mot mann (kvinne mot kvinne)- er egentlig noe primitivt, forrående, litt simpelt. Men judo, det kan en pusle med, for en lærer jo å fall e! " Dessverre har jeg en følelse av at vi blant oss har en stor prosent av folk som tenker slik og «leker judo". Jeg mener ikke at en ikke skal kunne trene judo som lek, spesielt blant barn , men forbundet må tenke toppidrett, toppidrett, toppidrett – og så får trim mere og mosjonister, etter min mening, seile sin egen sj ø- se hva bryter- og karatefolket har greid. Jeg er klar over at jeg muligens pådrar meg 70 prosent av forbundet3 med lemmers vrede, men hva skal vi med 15 komiteer som nesten alle koster penger. Jeg har følgende forslag: Teknisk komite nedl egges. Dommerkomiteen halveres. Utdannelse/ instruksjon – Barn og ungdom slås sammen og får hal ve beløpet av det de nå får. Lovkomite – pålagt av NIF. Kontrollkomite – pålagt av NIF. Domsutvalget – pålagt av NIF. Appellutvalget – pålagt av NIF. Valgkomite- pålagt av NIF. Statistikkomite – billig . Bra for historien når den en gang skal skrives. Stevnekomite – nedlegges, inn under DK. Trimkomite – nedlegges. Nybegynnerkurs er trim . LLK H – består. LLK D – består. Medisinsk utvalg – går inn i LLK. Jeg skal begrunne dette nærmere, ut i fra at jeg mener vi bør komme frem til samme fordeling som bryterne og noe av det sam me opplegg som karatefolket har, altså halvparten av budsjettet øremerkes landslagene, slik at også vi etter en tid , ca. 4 – 5 år, kan oppnå til svarende resu ltater som de to andre. Teknisk komite bør nedlegges, dermed fristill es ca. 10.000 kroner direkte, samt at vi kun bruker en graderingskommisjon når det trengs, f. eks. en gang i året – selvfinansiert. Egenproduksjoner av katas etc . utgår, det kan kjøpes fra utl andet på ferdige videos, vår egen kostet over 20.000. Med hensyn til graderingskrav og papirer har vi sikkert mer enn no k. Så lenge jeg kan huske, 24 år, har hver eneste TK som har blitt valgt forandret på et eller annet krav, slik at ting må gjøres om igjen med de utgifter det medfører. Nå setter vi strek. Beltets farge er uvesentlig, beltets hovedoppgave er å ho lde jakken sammen når vi fighter. Kun i svært få sammenheng er en avheng ig av grade n, og det kun i internasjonale organer. Ønsker en å gradere seg høytbetales selv! UlK/ BUK har tilsam men ca. 170.000 kroner til disposisjon. Disse kom iteers budsjett settes til 1/ 4, utdanningsmateriell har vi nok av, det gamle kan trykkes i nye opplag. Folk som trenger dette materiellet samt kurser, betaler det det koster selvfinansiering. Judokas som ønsker å komme videre utover det materiellet vi har, drar på samlinger – treningsleire hjemme og ute – selvfinansiering eller ved klubb eller krets. Noen av disse kommer inn under landslagskomiteens vinger, dette skaper konkurranse, slik at innsatsen skjerpes. Lovkomiteen – Kontrollkomiteen – Domsutvalget – Appellutvalget Valgkomiteen er komiteer vi må ha, men de koster lite. Dommerkomiteen har ca. 65.000 kroner til disposisjon , dette halveres, dommerkurs må bli selvfinansiert. Dommerne kommer inn på landslagets budsjett ved internasjonale stevner. Statistikk-komiteen beholdes, rimelig. NJF's historie skal en gang skrives. Stevnekomiteen nedlegges, kan gå inn under DK – 10.000 spart. Trimkomiteen nedlegges, 15.000 spart. Alle nybegynnere er trim mere, gult eller orange belte til sier medlemskap i klubben. Bladet Norsk Ju do nedlegges, 100 – 130.000 spart. Medisinsk utvalg går inn på landslaget , konto akkurat som reiser for dommerne ved internasjonale mesterskap. Landslagene til nå ca. 460.000, pluss det jeg har pekt på, ca. 310.000. Dette er et stykke på vei , men ell ers er det langt igjen. Det er sikkert andre poster i forbundet som kan slankes, i tillegg kommer et eventu elt landslotteri og forh åpentli gvis sponsors som det arbeides med. Jeg mener at en sum på ca. 1 mill. er et minimumskrav for å drive landslagene, og først da kunne forvente resultater. Tallene jeg har brukt er fra utgiftssidene i budsjettet fra 1985, de er ikke helt eksakte, men jeg ønsker å sette i gang reaksjoner. Det er sikkert andre som har gjort seg opp meninger om dette, muligens sitter noen med gode ideer, noe må i hvert fall gjøres. Som det nå er «føder ikke berg et en gang en mus", knapt nok en fjert. A.L. 9 r–· ————————————————————————————~————————————————————————————— Landslagsaktiviteter for damer høsten 1985 Norsk Judo har fått henholdsvis Rune Sundland og Gry Alexandersens opplegg for landslagene i hende. Vi har fått tillatelse til å offentliggjøre planene. De følger herved: På årstinget i år trakk formannen i LLK-damer seg. Valgkomiteen hadde ikke klart å finne noen ny leder av komiteen , og tinget vedtok å overføre valg av leder til styret. På styremøte den 22. juli ble det vedtatt følgende sammenset-n ing av LLK-D.: Formann: Gry Alexandersen, UlK Medlem: Frank Busch, NJJK Trener vil fortsatt være Svein Gårdsø fra Sandefjord Judoklubb. Landslag skomiteen har nå kommet i arbeid , og ønsker å informere landslagsutøvernes klubber og kretser om det arbeidet som drives. Landslagene sliter med økonomiske problemer. Planene er større enn det er økonomisk dekning for. Utøverne må derfor dekke store utgifter selv. Vi er klar over at flere av utøverne har fått økonomisk støtte fra klubber/ kretser tidligere, men vi ønsker å få en oversikt over hvilke muligheter den enkelte utøver har for å få økonomisk støtte fra disse organisasjonsleddene. Planer for landslaget høsten 1985 TRENING Iløpet av høsten vil utøverne bli innkalt til helgesamlinger fire ganger, samt til en romjul ssamling . Disse samlingene vi l bli holdt rundt omkring i landet. Rei seutgiftene vil bli dekket av forbun det. På disse sam ling ene er alle kvinnelige utøvere velkomne til å delta, så sant de er gradert til minst 4 k. Deltakere som ikke er i landslagsstallen må betale reisen selv, pluss en treningsavgift på 100 kroner. Flere av landslagsutøverne skal også delta på en treningssa mling i London , i forbindelse med Apent Briti sk Mesterskap. Utgiftene til dette har dessverre fo rbund et få mu ligheter til å dekke. 10 KONKURRANSER l tillegg til A pent Britisk Mesterskap, som er nevnt tidligere, vil det i høstsesongen være på tale med deltakelse i Billmann-Cup i Stockholm. Det skal avholdes Nordisk Mesterskap på Island i år. Endelig uttak til dette mesterskapet vil bli foretatt senere i sesongen. Vi har imidlertid gjort et foreløpig uttak, se vedlegg. Landslagsutøvere Andersen, Heidi , OJK *) ………. . Bergene, Line, Sandefjord JK …… . Bratt, Else Marie, T JK ………… . Gallefoss, Berit, U l K . … . . …….. . Koop, Anita, Sandefjord JK ……. . Kvilhaug , Eli , T JK ………. . ….. . Larsen, Marianne B. , Stavanger JK . . Murvold, Sissel, T JK ………….. . Nesse, Vigdis, BJK … . ………. . . Nyjordet, Gerd, T JK ………….. . Olsen, Janicke, BJK ………….. . Pedersen , Hanne, UlK ……… . .. . Semb, Karin , Sandefjord JK ……. . Wright, Ingunn, OJK ……. . … . . . Øyga rden , Kristin , MJC ……….. . ' ) Heidi Andersen er med i NI F's Prosjekt88. og får dermed hoved parten av sine utgifter dekket av mid ler fra NI F. Forbundet har ingen mulighet til å gi økonomisk støtte til Billmann- Cup, og begrensede muligheter når det gjelder Nordi sk Mesterskap. Dette betyr at utøverne stort sett må dekke reisene til disse konkurransene selv. Planene for 1986 er ennå ikke ferdige. Vi vet heller ikke hvilke økonomiske midler vi vil ha til disposisjon. Vi vil imidlertid forsøke å sende klubbene/kretsene informasjon om dette når planene og de økonomiske midlene er klare. ØKONOMISK STØTTE Som tidligere nevnt har vi vanskelig for å støtte utøverne godt nok økonomisk . l denne forbindel se håper vi at klubbene/kretse ne kan gi oss svar tilbake på føl gende spørsmål: Hvor mye kan klubbene/kretsene støtte sine utøvere økonomisk når det gjelder: – trening i Lo ndon samtidig med de ltakelse i Apent Britisk Mesterskap? Det er her snakk om mak- – Landslagssesongen 1985/86 for herrer simalt 4000 kroner pr. utøver i reise- og hotellutgifter, deltakelse i Billmann-Cup, Stockholm? deltakelse i Nordisk Mesterskap på Island? Det dreier seg her om utgifter oppad til 4000 kroner pr. utøver. Hva slags økonomisk støtte kan klubbene/kretsene gi sine landslagsutøvere i 1986? LLK-D håper på å få etablert et godt og fruktbart samarbeid med klubbene/ kretsene, og tar gjerne imot forslag osv. Ta gjerne kontakt med undertegnede pr. telefon – privat 02 – 69 02 31. Landslagskomiteen for damer Gry Alexandersen Formann Damejudo olympisk gren i 1992? Endelig i orden- damej udo er med på kartet fra 1992! l Seoul 1988 blir da mejudo med som presentasjonsidrett, dvs. den inn- ' går i det olympiske program, men det blir ikke delt ut olympiske medaljer. Arrangørene er redde for lange stevner. En løsning for å spare tid, går ut på å droppe åpen klasse. En annen , og etter min mening «farlig " løsning , er at det blir en begrensning av deltakernasjonene og for kvalifikasjon i de respektive verd ensdeler. Jeg håper denne løsn ingen ikke velges, da den vil ødelegge for de små nasjonene. Den strider for øvrig mot den olympiske ide. AL " Vi har nettopp avsluttet en sesong med både positive og negative erfaringer, og en ny sesong med nye utfordringer og nye mål ligger foran oss. Etter tidenes største medaljehøst i Nordisk Mesterskap for herrer senior 1984, OL-deltakelse samt flere medaljer og sterke prestasjoner i internasjonale konkurranser både for senior og junior de siste to årene, var det mange som håpet på et virkelig internasjonalt gjennombrudd for Norge under EM på Hamar. Forventningene var store, men resultatene uteble. Etter et slikt antiklimaks er det lett å la nederlagsstemningen råde, og det har heller ikke manglet på negative kommentarer både innenfor og utenfor judomiljøet. EM på Hamar avdekket imidlertid forhold både hos ledere og utøvere som er kritikkverdig. Vi må ta dette opp som et tupp i r ….. , og benytte disse erfaringene til å gjøre en bedre jobb i framtiden. Like fullt er det viktig å ikke la dette ene mesterskapet stå som illustrasjon på dagens tilstand i norsk herrejudo generelt. Vi må innrømme at vi pr. dags dato resultatmessig befinner oss i den nederste halvdelen av Europas judonasjoner på herresiden. Men med målbevisst og hardt arbeid fra den enkelte person (det vil si deg), er det mulig å forandre på dette. Hver enkelt må sette seg sine mål/ delmål med utgangspunkt i det nivå man befinner seg på, og arbeide planmessig mot disse. Vi har nå en stall på ca. 40 gode og treningsvillige utøvere. Sannsynligvis er det ennå fl ere rundt om i landet. LLK-H arbeider for tid en med å kartlegge situasjonen rundt omkring i de forskjelli ge kretsene, slik at utøvere so m har vilje og evne til å satse, skal få en sjanse. Det er mye som tyd er på at vi er i ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte i landslaget. Enkelte av de «eldre" utøverne trapper ned. Samtidig er nivået på juniorsiden høyt, og det er svært jevnt i toppen. Vi har et forholdsvis bra utvalg av utøvere, og kan skj erpe kravene overfor de utøverne som tas opp i stall en. Også org anisasjonsmessig står landslaget i dag sterkere enn noen gang. LLK- H består i dag av ansvarsbevisste og arbeidsvillige personer som samarbeider godt med styret. Fra og med 1.7. 85 ansatte LLK-H en landslagstrener med kontor hos NJF i Idrettens Hus. Dette skulle sikre en bedre kontinuitet og oppfølging i det generelle planleggingsarbeidet, og arbeidet med de enkelte utøverne spesielt. LLK-H består i dag av: Kåre Nordby, Asker JK Jens Aasved, Trondhjem JKw Inge Jarl Claussen trakk seg fra sitt verv som formann for LLK-H den 21. juni 1985. Landslagstrener (ansatt 1.7. 85): Rune Sundland, NJJK. Styrets kontaktperson : Gry Alexandersen . l tillegg vi l LLK-H samarbeide nært med det nysta rtede NJF's medisinske utvalg. Dette utvalget består av to leger og en fysioterapeut. Via LLK-H kan disse bistå landslag sutøvern e .med testing, legekontroller, skader/ sykdommer, kontakt med spesialister o. l. Dette vil i første omgang gjelde landslagets elitegruppe, men vil etter hvert også kunne omfatte rekrutteringsgruppen. LLK-H vil fortsatt organisere landslaget i to hvedgrupper: Elitegruppe (junior og sen ior) og Rekruttering sgruppe (junior og senior). Som et utgangspunkt før denne sesongen har vi valgt å plassere hele stallen i rekrutteringsgruppen. l løpet av sesongen vil det trekkes ut en elitegruppe, basert på bl a. følgende kriterier: – Talent (Resultater) . – Treningsvilje (Følger NJF's trening sopplegg regelmessig og kontrollerer egentrening ved hjelp av NJ F's treningsdagbok og testopplegg, samt med egentester). Tren ingsevne/ muligheter (Klubb og krets med vilj e til å føl ge opp og støtte NJ F's opplegg, samt skole-/arbeidssituasjon som muliggjør satsing etter et individuelt tilpasset opplegg fra NJF.) Følge skriftlig avtale med NJF. LLK-H prioriterer elitegruppen med hensyn til tid og ressurser, uten at dette går fullstendig på bekostning av rekrutteri ngsg ru p pen. Rekrutteringsgruppen vil hovedsakelig involveres i generelle fellestiltak fra LLK-H (f. eks. treningssamlinger, basistreningsprogrammer o. 1.). Elitegruppen vil motta mer individuelt tilpasset støtte og hjelp. Denne individualiseringen vil videreføres til rekrutteringsgruppen så snart tid og ressurser strekker til. Uttak til representasjonslag vil foregå uavhengig av gruppeinndelingen. For perioden fram til årsskiftet 85/86, har LLK-H satt seg følgende arbeidsmålsetting: Aktivt samarbeid med kretsene: Iverksette direkte trenersamarbeid med kretstreneren i de kretsene hvor det er landslagsutøvere (treningssamlinger, oppfølging av den enkelte utøver o. l.). Informasjon/kommunikasjon: Utarbeide rutiner som gir tilfredsstillende informasjon/kommunikasjon mellom LLK-H og utøver, klubb , krets, styret/NJF, NIF/ P-88 og NRK/ Presse . Individuelle tiltak: Utarbeide individuelt tilpasset ressurstreningsprogram , akti vitet s-/konkurran seplan med kort og langsiktig målsetting for den enkelte utøver i landslagsstallen. Fellestiltak: Opprettholde samme mengde fellestiltak (trening ssa mlinger o. l.) som under sesongen 84/ 85, samt gradvis prøve å øke mengden fellestiltak og antallet utøvere involvert i individuelle tiltak. Skjerpe kravene til den enkelte utøver: Treningsd isiplin . Kontroll av egentrening og utvikling ved hjelp av treningsdagbok og t ester. 11 Informasjon om idrettstroppen/SVI 1. Vedlagt følg er en informasjon om idrettstroppen/ SVI som jeg håper de enkelte særforbu nd vi l trykke i sine mediemsblad med jevne mellomrom. 2. Bakgrunnen for dett~ er at jeg er av den oppfatning at de utøverne som kommer til idrettstroppstjeneste ved SV I vet svært lite om forholdene her. 3. Mange møter her i den tro at dette skal bli et år med bare trening under gode treningsforhold . De som har slike forventninger, vil jo fort bli temmelig skuffet, og enkelte har vanskeligheter med å innrette seg etter de forholdene som er her. 4. Derfor tror jeg at ALLE må være behjelpelig med å informere nye kandidater til idrettstroppen om hvilke forhold de vil møte her på Terning moen. 5. En slik informasjon i meldingsbladet kan være til hjelp i så måte. Etablere et funksjonelt samarbeid med NJF's medisinske utvalg. Bedre oppfølging og kontinuitet i arbeidet med den enkelte utøver og landslaget som helhet. Utbedre konkrete planer og klart definert målsetting for NJF's landslagsvirksomhet på kort og lang sikt. Hva forventer LLK-H av klubb og krets: Støtter loja lt o pp om sine landslagskandidater og de tiltak NJF iverksetter for disse. Bidra med økonomisk støtte til landslagskandidatene – der hvor LLK-H's midler ikke strekker til. Holde et høyt aktivitetsnivå. (Klubb/ kretsmesterskap, treningssamlinger, tren ingssamarbeid mellom klubbene, kurs o. l.) Ta initiativ overfor NJF/ LLK-H. Arrangere sam linger, konkurranser og kurs. – Vi kan stille trenere og kursinstruktører. Har du spørsmål angående landslagsvirksomheten , eller andre tin g du tror LLK-H kan hjelpe deg med, ring eller skriv ti l oss. Rune Sundland Landslagstrener 12 Og da mener jeg ikke kun i ett nr. hvert år, men gjerne trykke denne informasjonen i hvert nummer. re nasjonale konkurranser for juniorer. 7. Dette er bare noen ideer fra min side, men jeg føler at det så absolutt er behov for mer informasjon om idrettstroppene i Forsvaret. Med vennlig hilsen Bjørn M. Tøndel l d rettsoffiser 6. l tillegg kunne det kanskje være en ide om særforbundene gikk ut med aktiv informasjon under størldrettstroppstjeneste ved SVI, Terningmoen Generelt · Innkalling- rekruttskole Hæren har i dag to idrettstropper. Begge troppene er på ca. 40 mann og tilhører Infanteriet. Den ene er i Garden i Oslo og er beregnet på ski idretter. Den andre er ved Skyte- og Vinterskolen for Infanteriet (SV I) på Terningmoen i Elverum. Aspiranter til idrettstroppen/SVI innkalles i JULI hvert år, og møter direkte på Terning moen for 12 måneders tjeneste der. Den første tiden på rekruttskolen kan det være vanskelig å tilpasse idrettstreningen på grunn av utlevering av utstyr, legeundersøkelser, vaksi nasjoner, inn ledende soldatopplæring m. v. Tilpassing til nye forhold kan også virke dempende på idrettstreningen de første ukene. Rekruttskolen varer i tre måneder. l drettstroppen/SVI Troppen ble opprettet i juli 1977, og består av idrettsutøvere av ulike kategorier. Troppen er organisert som en geværtropp og inngår i Geværkompaniet ved SVI. Troppen skal i utgangspunktet gjennomføre den samme militære utdanningen som alle andre so ldater som er inne til førstegangstjeneste. Det vil også si å ha vakttjeneste og være med på øvelser på lik linje med andre soldater. Imidlertid vil det så langt det er mulig bli tatt hensyn til den enkeltes konkurranseperiode. ldrettstrening Soldatutdannelsen er som sagt det viktigste, men det vil så langt det er mulig bli avsatt en daglig treningsøkt. Denne vi l normalt bli lagt til formiddagen, slik at det også er mulig å trene etter at dagens tjeneste er avsluttet. Treningsforhold Idrettsanleggene i leiren er svært begrenset, men de fleste idrettsgrener har brukbare treningsforhold. Permisjoner Soldater i idrettstroppen har fø lgende permisjonskvoter: – – 20 dager langpermisjon . 20 dager egenkvote (egentrening, klubb/ kretstrening , forberedelse, reiser, mindre konkurranser/ stevner) . 20 dager forbundskvote (landslagssam linger) . l tillegg kommer en representasjonskvote for deltakelse på landslag. Krav til soldatene i idrettstroppen Det kreves mer av soldatene i idrettstroppen enn andre soldater. Dette ford i antall fraværsdager er mye større enn i vanlige tropper. Det gjøres oppmerksom på at det er innkalt 48 aspiranter. Etter ca. to måneder skal tallet ned i 40. Ved redusering av antallet i troppen, vil følgende kriterier bli lagt til grunn: – Militær oppførsel. Treningsiver. Tilpassi ng i miljøet, og til de treningsmuligheter som tilbys. For øvrig vil det være en løpende vurd ering av den enkelte utøver hele året, slik at utøvere som ikke tilpasser seg, vil miste plassen i troppen . Søknadsfrist Søknadsskjema og nødvendig orientering fås ved sesjon eller ved henvendelse til idrettens organisasjoner. Enk lest er det å skrive eller ringe til: NORGES IDRETTSFOR BUND Hauger Skolevei 1 1351 RUD Tlf. (02) 13 42 90 Søknaden sendes gjennom lag og idrettskrets til NIF. Søknaden må være mottatt av NIF innen 31. juli i sesjonsåret, det vil si året før tjeneste ved idrettstroppen er aktuell. Historien om Apent Hollandsk eller da Atle glemte passet Fredag morgen (6.9. 85) møttes Heidi Andersen, Svein Sandtorp (leder) , Atl e Lundsrud og Walther Reinsch (dommere) og jeg, Anita Koop, på Fornebu. Dette var en av de dagene man virkelig fikk se hva som menes med høststorm . Øs pøs regnvær og kraftig vind . Atle kom to minutter etter avtalt tid, og øste ut av seg hva han mente om datastyrte taxi-sentraler og diverse annet. Da ordflommen endelig stanset, sjekket vi inn . På vei mot venterommet kom det spøkefu llt fra Atle: «Alle har vel husket passet?» ••Jo da," konstaterte vi. ,,Ja, selv om noen hadde glemt det, hadde det nok gått likevel. For jeg har reist sammen med en svenske fra Hamar en gang som ikke hadde pass, og selv han fikk komme inn ," sa Atle. Vi gikk gjennom billettkontrollen , og satte oss for å vente. Det var da Atle skulle finne fram passet sitt, og ikke fant det. Vi så Atle forsvi nne ut av rommet som en strek. Her måtte noe gjøres. Han kom tilbake etter en stund og fortalte at han bare fikk ta en sjanse. Svensken hadde jo kommet igjen nom. Flyet datt ikke ned, og vi landet i Amsterdam som planlagt. Heid i, Svein og jeg gikk gjennom passkontrollen , mens Walther ble med Atle for å få tillatelse til å passere. Atle fikk sitt lille gule papir, og alle fem kunne gå ut og sette sine bein på hollandsk jord . Fra flyplassen var det ca. 45 minutters kjøring til Scheveningen , en forstad til den Haag, hvor stevnet sku lle være. Svein , som kjørte, fant med god hjelp av Heidi raskt fram til hotellet. Etter at vi hadde ordnet oss på rommene, gikk vi ut for å finne et sted hvor vi kunne spise. Valget falt på Restaurant Lido, som skulle vise seg å bli vår stam plass denne helga. Fi re av oss spiste lunsj, mens Heidi , som prøver seg i ny vektklasse denne sesongen , satt og så på med tårevåte øyne og ten ner som nærmest løp ut av munnen. Vei inga var på hotellet. l et bøttekott av en gang måtte alle stå og vente, mens en mann med lange øyne sto i døra og slapp jentene inn , vektklasse for vektklasse. Med bare en vekt tok det innmari lang tid. Heidi greide seg fint, og etter at også jeg hadde fått trampet opp på vekta, var vi klare for middag . Ikke minst Heid i syntes det var kjempegodt. Det ble lørdag , og etter frokost kjørte vi til hallen. Først ute denne gangen var meg (+ 72 kg). Jeg møtte Bradshaw fra England . Begynnelsen var bra, og Bradshaw fi kk en «mølle». Men jeg ble sliten etter hvert, og kastforsøka ble deretter. 40 sekunder før full tid ble jeg kontrert, og Bradshaw vant med en yoko. Nå stolte jeg på at Bradshaw sku lle gå videre, slik at jeg kunne få re kval. Hun møtte van Su ilen , Holland, i neste kamp, og det endte med tap for England. Dermed var jeg ute. Etter flere timer var det Heidis tur. Lufta i hallen begynte å bli både klam og vanskelig å puste i, men så fort vi prøvde å sette opp døra, var det noen som lukket den igjen. Tydel ig at enkelte var imot frisk luft. Men tilbake til Heidi. Som tidligere nevnt har hun gått ned en vektklasse, og prøver seg i – 61 kg. Hun møtte Tijsen fra Holl and i første kamp. Heidi kjørte høy t tempo, og kastet flere ganger. Etter ca. halvannet minutt fikk hun festet tate shio gatame, og holdt ti l ippon. l neste kamp var det Agneta Billby fra Sverige som va r motstander. Heidi åpnet sterkt, men Billby kom med etter hvert og overtok føringen. Hun fikk også en meget billi g koka, og vant med det- gikk videre og endte til slutt opp med sølv. Heidi møtte Tapp, Eng land, i rekval. Også i denne kampen var det Heidi som førte i begynnelsen, men Tapp overtok mot slutten, og det ble engelsk seier på hontai. Og det var det. Men vi lovte både oss selv og hverandre at vi skal komme sterkere tilbake. Dette var tross alt sesongens første stevne. På vei tilbake til hotellet fikk vi sett oss om i Scheveningens smale bakgater. Men vi kom oss på hotellet, og etter litt avslapping , dusj og skift, ble det middag på Lido igjen. Da vi kom tilbake til hotellet hadde et orkester dratt i gang med om pa, ompa-musikk. Guttene ville gjerne danse, og det måtte de jo få lov ti l. Så de forsvant ganske hurtig, mens Heidi og jeg tok kvelden. Nå kan dere jo gjette hvem som var mest våkne og opplagte søndag morgen. Jeg sier ikke mer. Vi spiste frokost på hotellet, pakket sakene våre og kjørte ut til flyplassen. Der gikk det greit med innsjekking og handling. Og så satt vi plutselig på flyet igjen . Med nesa vendt mot nord. Vi hadde en kort mellomlanding i Stavanger, og deretter bar det til Fornebu. Det var bra vær, og da vi fløy innover Oslofjorden kom det lykkelig fra Atle, at nå skulle han bare hjem og skifte, og deretter ut på sei ltur med Terje Gran. Vi skiltes på Fornebu, og selv om ikke resultatene var av de store, så hadde vi i alle fall hatt en fin tur, og blitt noen erfaringer rikere. Anita Yasuhiro Yamashita legger opp «Kongen» i judoverden gir seg Etter en utrolig serie med 203 vunne kamper i rekkefølge, legger 28-åringen opp. Ikke siden 1977 har noen beseiret den 1,80 meter høye og 127 kg tunge fighteren . Verdensmester i 1979, 1981 og 1983, Olympisk mester i 1984, og seire ni år på rad i det japanske mesterskapet, dessuten storfavoritt i OL i Moskva uten å få deltatt på grunn av boikotten, er det ikke meget igjen å motivere seg for. Han hadde tenkt å ta med seg VM i Korea i høst, men sier selv at han ikke greier å motivere seg. Han har nådd en psykisk sperregrense, og har ikke lenger den absolutte vilje til å vinne. Han begynner som trener ved Tokai Universitetet, og kommer i tillegg til de andre trenerne der – Saito, Fujii , Nemura og Seki ne – i sannhet et skikkelig beite . AL 13 Rapport fra UlK Rapport fra Skandinavisk konferanse for judo-instruktører 24. – 25. august i Boson, Stockholm Kåre Nordby fra LLK-herrer, Vidar Strøm og Hilde Hjertnes, begge UlK, deltok fra Norge i den første Skandinaviske konferansen for judo-instruktører. Vi ble innkvartert i Boson, et enormt idrettsanlegg , der alle idrettsgrener kunne få sin sal. Der var internat for innkvartering og matsal , alt samlet på et område, og med store muligheter for å nyte en fin natur i tillegg til aktiviteter inne. Denne konferansen ble ledet av utdannelseskomiteen i Sverige, og det var det første steget mot et samarbeid mellom utdannelseskomiteer i Skandinavia, og trenere i de forskjellige land . Konferansen var nyttig, men det var selvfølgelig ting å sette fingeren på. UlK i Sverige vi lle· først og fremst begynne et sted, o·g meningen er at UlK i de forskjellige land siden skal møtes for å gjøre neste konferanse bedre, og samarbeide om opplegget ut fra positiv og negativ kritikk som kom fram i løpet av helgen. Programmet var strengt, og det ble derfor liten tid til løst prat, noe som ofte er nyttig for å skaffe de nødvendige kontakter. Likevel kom alle godt ut av det, og vi som deltok føler at et samarbeid er i gang. Til den praktiske trening på matten var japaneren Takafu mi Shigeoka instruktør, og hadde en god del nyttige tips å gi i forbindelse med instruksjon . Spørsmål som her ble reist, er hvor vidt det er instruksjon på matten vi trenger eller diskusjoner trenere imellom om hvordan gjøre det bedre og tips om metoder fra de forskjellige trenere på konferansen. Hvert land ble så bedt om et 90 minutters innlegg, enten som teori eller praksis på matten . Sverige hadde teknisk analyse av judo, og deres konklusjon var at uchi-komi trening , inngangstrening, ofte er lite relatert til det endelige kast. De hadde målt muskelbruk i innganger og i kast, og kom fram til at uchi-komi trening kan virke uheldig , da både muskelbruk og fotsteg er forskjellig fra hva som utøves under selve kastet. Finland hadde et langt foredrag om testing av judokas, mange tall , streker, kurver, prikker osv. som hadde vært ypperlig å lest på et ark, men som falt dårlig ut på en konferanse der instruk- 14 tører sam les for å oppnå et godt samarbeid . Etter dette innlegget begynte deltakerne å savne diskusjoner om hvordan de enkelte land legger opp sin utdannelse, landslagsaktivitet, økonomi osv. Danmark hadde skjønt det! Lan dslagstreneren , Nilsen, la fram et program som fortalte hvordan Danmark la opp trening og forberedelse til større viktige konkurranser. Dermed fikk han folk til å våkne, det ble spørsmål og diskusjoner landene imellom, og noen nyttige minutter. Kåre fikk med seg noen punkter for diskusjon her hjemme. Norge åpnet sitt innlegg med «Judo fighter•• av Giert Clausen , og dermed var vi reddet. Vi la fram vårt utdannelses materiell , og konstaterte at vi var det eneste landet med eget judorelatert materiale. De andre hadde kun sitt lands generelle idrettsmateriell å holde seg ti l, samt et par sider med judorelatert stoff for nybegynner-trening. Hvert land fikk et eksempla r av Basisfag, Metodikk-kurset og annet materiell som er laget av U l K. Dette falt i god jord . Det ble bred diskusjon under våre 90 minutter, og vi fikk utvekslet en god del erfaringer og gode tips. l forbindel se med «Judo fighter" kom vi inn på PR og media. Det viser seg at de fleste klubber i Skandinavia sliter med å få judo inn i de største aviser, men lokalavisene rundt omkring tar inn godt med stoff. Videokassetten til Giert Clausen ble rost, og det ble sagt at den var god i PR-sammenheng. l forbindelse med Rune Sund lands oppgave om dehydrering i badstu, åpnet vi en liten diskusjon om slanking . Med 65 mannfolk og to jenter i salen , skjønte jeg en ting – slanking blant guttene på landslaget er helt topp og vel kontrollert! Slanking av juniorer derimot, virket det som om de fleste i salen var veld ig opptatt av, at det var slikt som ikke skulle forekomme og at det var hver og en treners ansvar. Konklusjon på denne samlingen : Vi trenger flere samlinger og ønsker et bredt samarbeid de skandinaviske lander imellom. Vi er for små til å klare oss helt på egen hånd. Avtalen er at vi skal prøve å utveksle erfaringer fra trening og konkurranse, samt utveksle alt skrevet materiell om judo. Ved neste konferanse vil vi også forsøke å åpne for en bredere diskusjon og debatt. Hilde Hjertnes UlK Videokassetten «NAGE NO KATA» Teknisk komites graderingskassett «NAGE NO KATA•• foreligger nå til salgs for klubber og privatpersoner. Videoen har som mål å rettlede judokas som skal opp til gradering med nage no kata. l korte trekk inneholder videoen detaljforklaring av nage no kata med enkelte av teknikkene i slow motion. Videre utsnitt av den generelle del en av ta c hi wasa og ne wasa, slik at en ser hvordan en gradering bør presenteres. Dette gjelder også for de som skal graderes kamp-teknisk. Videoen kommenteres av Gunnar Grimstad , NRK. TK håper med denne kassetten å kunne få ned strykprosenten. Kassetten kan bestilles gjennom Norges Judoforbunds kontor, og den koster kr. 200,- pr stk. pluss porto. Videoen er spilt inn på VHS-systemet, og har kri ngkastingskvalitet. Den kan også fåes på andre systemer mot et tillegg i prisen . NORGES JUDOFORBUND , Fra en helg i Stockholm Det finnes få kvinnelige instruktører i Norge, men trøst dere med at det finnes li ke få i de andre skandinaviske land også. Kåre Nordby, Vidar Strøm og undertegnede deltok på en Skandinavisk instruktørkonferanse i Stockholm. Blant de 67 påmeldte var det tre jenter. En fra Finland , en fra Sverige og jeg . Vi klager selvfølgelig ikke på at det var så mange mannfolk der – nei , det er jo bare hyggelig . Men det skulle likevel ha vært litt mer jevn fordeling av de to typer biologiske skapninger som finnes i menneskeheten. Som jente på et slikt sem inar merker en godt at et damelandslag har andre problemer enn de som oppstår hos et herrelandslag , og omvendt. Vi trener kanskje ikke etter samme mønster osv. Derfor er det viktig at begge kjønn er representert i de fleste sammenheng . Men jentene i judo må jo likevel innse at det tar sin nødvendige tid før vi har nok avdankede utøvere som kan gå over i trenerfunksjon og som ledere. Norges Idrettsforbund støtter for tiden alle tiltak som kan styrke jenters posisjon i de forskjellige særforbund. Norges Judoforbund har fått 15.000 kroner for å støtte jenter som deltar på et trenerseminar vi skal holde i Bergen 24. november. Macconnell kommer over og skal lede aktivitetene på matten . Her vil det være åpent for alle, men pengene fra NIF må først og fremst brukes for å støtte våre håpefulle kvinnelige instruktører. Vi ønsker å styrke denne delen av utdannelsen i forbundet. Så da håper jeg ikke gutta ser på dette som renspikka kvinnesak. Vi skal bare være glade for at vi har mottatt penger og at vi kan bruke dem . Mer om denne sam lingen blir sendt ut i forbindelse med innbydelsen. !.9!. m :.2:. m IN S 'l, lllJI{S .J tt NS 1., II.J ~l l.,f) Il tilli-1) l~ Il I 1 TEKNISK KOMITE Trenersamarbeid med med Polen Det har i lengre tid vært ytret ønske, både fra polsk og norsk hold, om et treningssamarbeid på herresiden mellom de to nasjonene. Under EM på Hamar ble de første konkrete avtaler inngått, og den 20. august reiste den nytilsatte landslagstreneren for herrer og to utøvere til Warsawa. De to utøverne var Stig Traavik , NJJK, og Steffen Krogh Pedersen, Bergen JK. Utøverne dekket turen med egne midler, samt støtte fra klubb/krets. Oppholdet varte i 10 dager og inn befattet trening to ganger daglig, og deltakelse i Warzawa International Tournament. Turen ga et meget godt utbytte. Vi knyttet kontakter med diverse størrelser innen polsk j udo, og fikk trent bra. Invitasjoner til internasjonale invitasjonsturneringer i Polen . Spesialopplegg for de enkelte utøvere sammen med det polske landslaget. Vi kan sende utøvere til treningsleire i Polen med judotrening, ressurstrening, medisinsk oppfølgi ng og testing. De økonomiske vilkårene i disse avtalene er så gunstige for LLK-H, at vi vurderer å innarbeide dette konkret i planene for sesongen 86/ 87. Hvis enkelte kretser eller klubber ønsker å benytte polske topptrenere til samlinger eller kurs, kan LLK-H yte bistand og formidle kontakt. Skriv eller ring til oss i god tid, og vi kan skaffe topptrener til lave kostnader. Polske trenere/ ledere kan benyttes til samlinger/ kurs i Norge. For LLK-H Rune Sundland Hva kan VI oppnå ved et samarbeid? – Kvalitetstrening med bra utøvere i alle vektklasser i Warzawa. – – 15 Matsumae Bu do Center- Wien 12. november 1984 ble Europas nyeste judo-treningssenter åpnet i Wien med store festligheter i forbindelse med VM for damer. Senteret er beregnet på budo-idretter, men også tenn is, squash, ballidretter, svømm ing og styrketrening kan drives. l till egg er det muligheter for en rekke fritidsaktiviteter, sauna, solari um, rekreasjonsklubb, virvel pool , massasjebenker, avslapningsrom samt en ekte japansk have. Realiseringen av dette prosjektet ble mulig ved et samarbeid mellom Tohai Un iversitetet under ledelse av dr. Matsu mae, som sto for det økonomiske, og byen Wien som ga tomten. Første spadestikk ble tatt i oktober 1983 av d r. Matsumae og Wiens borgerm ester Gratz i fellesskap. Senteret vil drive aktivt med tilbud til diverse landslag fo r trening under toppin struktører, noe jeg håper også vårt forbund vil benytte seg av. JUDOFIGHTER NJF's egen pop-plate . Vokalist: Giert Clausen, MJC. Landslagsmann i – 60 kg og Norgesmester i klassen flere ganger. AL Nytt fra Stevnekomiteen Stevnekomiteen (SK), som ble opprettet på årstinget i 1984, har flere oppgaver. En av de vikti gste er å skolere og utdan ne folk som ska l stå ansvarlige for arrangerin gen av stevner, altså fun gere som stevneleder. De som husker så langt tilbake, vil huske at vi in vi terte til stevnelederkurs på Blindern 20.4. 1985. Responsen på de nne invitasjonen var dårlig . Det meldte seg bare 2- to – interesserte, noe som fø rte til at kurset ble avlyst. Vi i Stevnekomiteen spør oss selv hvorfor interessen for å lære stevneledelse kan være så liten når behovet egentlig er stort. Ifølge terminlista for i høst, arrangeres det i alt 1O nasjonale eller regionale judostevner i Norge denne høsten. Det å være stevneleder er kanskje ikke så konkret som det å være dommer eller instruktør. Dessuten vi l vel de fleste kanskje ha litt uklare forestil li nger om hva det å arrangere et større judostevne egentlig går ut på. «Kan det være så vanskelig?» spør du kan skje, «alt glir jo så fin t på stevner likevel. De «gam le» i klubben husker allt id hvordan det skal gjøres. Det går nok bra den ne gangen også." J o, det går som o ftest bra, i den fo rstand at stevnet blir gjennomført, 16 og vinnerne blir kåret. Men jeg våger den påstand at det i de klubber som arrangerer en del stevner, til en hver tid finn es en eller to meget overbelastede personer, som sliter livet av seg for å få avviklet for- og etterarbeid og selve stevnet. Det skorter som regel ikke på innsatsen til de andre klubbmedl emme ne på selve stevnedagen – da sitter folk i sek retari atet, lemper kioskvarer, bærer vekk mattene – nei, det er alt arbeidet før og etter stevnet, og særli g det før, jeg mener sliter ut noen få. Det snakkes så mye om ledelse, og sågar lederkri se i Norge i dag. Man ten ker først og fremst på næringslivet. De som har arrangert et aldri så lite kretsmesterskap vi l vite at problemati kken god/dårlig ledelse er vel så aktu ell innenfor idretten. SK har satt seg fore å komme problemene i møte ved 1) å arrangere stevnelederkurs hver høst og hver vår, og 2) å utarbeide en «Stevnehåndbok•• som etter hvert skal dekke alle sider ved det å arrangere et stevne. Stevnehåndboken skal bl. a. inneholde stevneleders sjekkliste, som skal dekke alt fra de første spede planer om et stevne til oppryddi ng i hallen og utsendelse av resultater til pressen. Dessuten vil vi utarbeide forskjellige kopieringsgrunnlag , bl. a. for kampskjemaer, pressemeldinger, innveiingsskj emaer etc. Vi bygger i dette arbeidet på erfaringene til rutinerte norske stevnearrangører (jeg skal ikke nevne navn), stevnehåndbøkene til bl. a. det svenske og det britiske judoforbundet og annet materiale. Vi planlegger å gi boken ut som en A 4-perm med utskiftbare løsblad/ deler. Dette har to grunner. Den ene er at vi vil få gitt ut deler av boken så snart som mulig , sli k at vi bare kan sende ut resten ettersom vi får det ferdi g . Dessuten må en slik bok o ppju steres ofte, og vi mener det er mer hensiktsmessig å kunne skifte ut enkeltsider enn å komme med nyutgaver av boken, for eksempel hvert sjuende år. Vi hører gjerne fra dere, dersom dere har ideer, tanker eller spørsmål angående det ovenstående eller stevnearrangering generelt. – Adressen er: Stevnekomiteen , Norges Judoforbund c/o Erik Mølmen 2860 HOV Tlf. arb.: 061 /22 033 Tlf. priv. : 061 /22 648 Erik Mølmen Et lite restopplag etterselges rimelig – kun kr. 20,-. Kan bestilles fra forbundskontoret. Bergen Judo Klubb Om sardiner i Bergen Hvis det er noen som lurer på hvordan det bergenske j udofolk har det blant sine sardiner, så må sant sies, helt ræva. Vi er som kjent flyttet ut på en gammel sardinfabrikk, og holder på med en optimistisk sang der ute. Det ble mye å gjøre, og de fag folk som skulle ta seg av de helt store problemer, ser ut ti l å ikke foretrekke arbeid blant sardi nbokser – derfor går det meget sent, men nå går det selvfølgelig meget bed re! Det går jo framover, det kan jo ikke gå bakover. Vel, hvem vet når vi starter dusje n i en avkrok som er haugevis av år. Ramler maling, tak og vegger ned? Neppe, det har jo ikke skj edd det siste hundre år i hvert fall , så hvorfor akkurat nå, når vi ska l flytte inn? Nå har jo ikke dusjanlegget på Verftet vå rt vært brukt de siste årene. Sardiner svømmer som kjent i sin egen sjø. Likevel håper vi at vi snart kan invitere hele judo- Norge til åpnin gsfest, for det blir jo fint når vi endelig er ferdig. Midt oppe i disse kaotiske tider, skjer det likevel en del sportslig akti vitet. Bergens Studentene tar godt va re på oss, og gir oss den konkurransetrening vi trenger. Gode trening sleire i sommer har også reddet en del. To som må nevnes er Steffen Krog h Pedersen og Vigdis Nesse. Disse to har i høst vært ensomme sva ler. Selv om Steffen har fått med seg Kj etil Folgerø og Torbjørn Næss fra Sotra, så har han også reist en del rundt alene. Militærtjeneste for de andre gutta, gjør at Steffen stoler fullt og fast på seg selv dette siste året som jun ior. Og god er han blitt. Vigdis Nesse har også fartet rund t og trent mye på egen hånd , ru ndt omkring for ikke å falle av lasset i disse tider uten fast samling fo r de aktive. Så det går altså an, og de enkelte utøveres satsing gjør at klubben fremdeles eksisterer. Derfor kommer vi sterkt igjen til neste år. Vigdis Nesse og Jannicke Olsen drar i disse dager til Londo n for å trene, og vi håper dermed at det er mye nyttig instruksjon de har å bidra med ved hjemkomsten. For på den måten har vi også klart oss uten egen trener i det året som klubben har sl itt seg gjennom. De aktive er ypperlige instruktører, når vi tenker på hva de kan plukke med seg ute i den st ore verden. Bergen Judo Klub b håper å kunne få fart i sakene snart. Velkommen ti l vår Sardin Fabrikk på kulturhuset på Nordnes, Verftet på fo lkemunn e. Hilsen Hilde Hjertnes Bergen J udo Klu bb 17 " Kampgny! • Striden om hvem som egentl ig har den eldste «J udolf" i landet, står fortsatt mellom Flo rø og Trond heim . ' Jeg viser en faksimile fra Florø klu bbavis fra november 1978. T il og med J udolfs foreldre er avbildet. Florø sco rer ippon på Trøndelag i kampen om Judolf-tittelen. Kam ptid «Split sekken" . Forslag til nytt navn på trøndær'n: «Karsku lf••. Deltakerne på lederseminaret på Sundvollen i år. Nesten alle kretser var representert. Steinkjer Judoklubb i fremgang Mendes i avslappet posisjon i klubben. 18 Steinkjer Judoklubb har hatt stor fremgang etter at Abraham Mendes fra Israel startet som trener i aug ust i år. Han har svart belte, 4. Dan, og stor intern asjonal erfaring. Kl ubbe n har fått 50 nye medlemmer, og har startet med et nybegynnerkurs. Det trenes både i karate og j udo tre kvelder pr. uke, og dette har vist seg å gi resultater. Det første stevnet som kl ubben deltok i var Trondheim Cup, og resultatene ble: En gull til Anette Dahlø , tre sølv til henho ldsvis Frode Alfnes, Elsa Al mli og Anton Fi nstad. En bronse til Ni na B. Dahlø, og tre 4.-plasser til Ani ta Austli , Anders Bjøru og Jørn Terje K rekling. Den 10.11. 85 arrangerer kl ubben Steinkj er Cup 2, og vi håper da på stor deltakelse fra hele landet. Med hi lsen Steinkjer Judoklubb Judolfs stolte fore ldre, bedre kjent som «Saft" Fossum og Ann Hopkinson . l denne histo ri ske kampen om Judo lf-tittelen fu lgte foreldrene ti l Judolf spent med . OL '88 er de ambisiøse foreldrenes siktemål, kunne de fortelle i et føl elsesladet intervju etter kam pen. 19 Forts. fra side 5 rene som har lengst tid som instruktører, blir det: Torkel Sauer (33 år) , Olav Knutsen (20), Henrik Lundh (18). Dag Hodne (17), Gunnar Foss (16). Øivinn Tveter (10), Thor Petterson (10), Terje Gran (9) og Erik Lian (8 år). Tar vi for oss de dommere i klubben som har representert NJJK hele tiden med dommerdagsverk over 1Ostevner år etter år, kommer Dag Hodne øverst med Nina Nessing som en god nummer to. Tar vi med de gamle traverne som har trappet ned de siste årene , kommer Torkel Sauer, Atle Lundsrud , Ole-Jørgen Hammerstrøm, Erik Lian, Terje Gran og Gunnar Foss. Det er mange flere med mye og hard dommerinnsats fo r NJJK. Klubbens aktive dommere har nasjonal Alisens. – Atle Lundsrud (nå lppon JK) har IJ F A- lisens. Terje Gran (nå Sofiemyr JK) har IJF B-lisens. Da NJJK ble stiftet, holdt de til i Sam Melbergs Institutt på Bislet Bad fra 1960til1962/63. Halling skole i Oscarsgt. 30 ble de nye lokalene fra 1963 og frem ti l 1967. Deretter, ti l 1969, var lokalene på Oslo Maskinistskole på Etterstad, og i perioden 1969-71 var NJJK på Kristelig Gymnasium i Josefines gt. l 1971 flyttet klubben ut av sentrum og fant veien til Tvei ta ungdomsskole i Tvetenveien, hvor de var til1982. Da flyttet klubben enda lengre ut fra sentrum , ti l Haugerud ungdomsskole i Tvetenveie n 1983, hvor klubben har sine egne lokaler som heter Haug erud Judo Senter, og er NJJ K's dojo. De siste lokalene er skaffet av Per E. El iassen, og bygget opp på dugnad av medlemmer. Det er disse lokalene vi har i dag, de er på 200 kvm ., og i tillegg ligger det an til å få enda 200 nye kvadratmeter i kjellerlokalene på Haugerud skole. Klubb-blad Ole-Jørgen Hammerstrøm stiftet «Årets Junior»-plakett i 1971, og har beta lt og utgitt plaketten i 14 år til utøvere som: Foss, Eliassen, O. Helland, T. O. Hellan , Denne, Velva ng , Halvorsen, Tønnes, Andersen, Austad , Andersen , Berget, Traavik og Gregersen. Utmerkelser Etterord NJJ K's høyeste utmerkelse er Æresmedlemskap, som er tildelt Henrik Lundh, Torkel Sauer, Olav Knutsen og Gunnar Foss. På klubbens ordi nære generalforsam ling 28. februar 1985 ble Per A. Eliassen og Dag Hodne- for sin innsats for NJJK – inn stilt til Æresmedlemmer, og vil få disse utmerkelsene overrakt i forbindelse med 25-års jubi-leet. l tillegg til Æresmedlem har også NJJK et Livsvarig medlemskap og Det Gylne Knebelte, som er tildelt de nevnte herrer samt følgende personer: Sam Melberg, Robert Marchant, Olle Edeklev, Øivinn Tveter, Erik Haugen, Heidi Andersen. Her er vi spente på om det bli r nye utnevnelser på festen. Livsvarig Medlemskap er blitt tildelt: Terje Lund, Trond Steinar Sem, Morten Yggeseth og Ole-Jørgen Hammerstrøm . Også her ven ter vi at det vi l bli utdelt nye utmerkelser. Det Gylne Knebelte er tildelt de nevnte personer oven for, men det kan også bli tild elt nye kand idater på festen. 20 Lengst i nord Ingen aldersbegrensning . Europeer av fødsel. Minst 1. Dan ved egeninnsats (ikke honorert), for sportsdirektør forlanges minst 3. Dan . Må kunne bruke minst 40 dager i året på arbeidsinnsats, for sportsdirektører minst 80 dager. Flytende i minst to offisielle EJUspråk. Dessuten en fordel med erfaring fra organisering av sportsarrangementer, erfaring som leder av møter, kongresser etc., samt erfaring fra nasjonale og internasjonale relasjoner. '-…. Trener for HILA, Odd Viggo Røeggen, har det morsomt med sode-tsuri. Offeret er Bjørn E. Floer, daglig leder av HILA Judogruppe. For kandidater til kom iteer gjelder dessuten: Klubb-bladet «Hajime» så dagens lys i 1972 og varte frem til 1976. Det kom ut 11 nummer i A-5 format. Det var en fin PR-periode, med stoff om judo og hva som foregikk i klubben. Gun nar Foss var redaktør for bladet, og det var ham , samt klubb-m edlemmer som skaffet stoff. Vi ønsker «HaJime» en hjertelig tilbakekomst når diverse personer får bedre tid. Årets junior 14. Forslag Fra styret: Forslag om kvalifikasjoner for styreog styremedlemmer. l korthet går forslaget ut på: Arti kkelforfatteren har gjort så godt han kan , og har nok ikke fått med alt. Han kommer tilbake med enda bedre og utfyllende historie for NJJK. Dag Hodne NJF ønsker herved NJJK og dets medlemmer et godt 25 års jubileumsår og en hyggelig fest. Forts. fra side 6 Det ble gjort et avbrudd på dette tidspunktet , og EJU's æresmedalje i gull ble delt ut til Ertel , Genolini, Delforge, Nauwelaerts (som mente at dette kanskje kunne sees på som en oppfordring til å trekke seg) , Pickard , Wollf og Bascobert (posthum ). 13. 1. EJU's treningssenter for menn all erede avvik let i Paris. 2. For kvinner 9. – 15.6. i Beauva llon sur Mer. – Erfaring fra komiteens saksområde. Støtte fra eget forbund for betali ng av alle reise- og oppholdsutgifter. Irland mente at et forslag om å forlange «personali ty» ikke kunne godtas, da det var umulig å avgjøre! Dette ble da heller ikke vedtatt . Vest-Tyskland mente at man ikke kunne forlange IJF-dommerlisens fo r sportsdirektører. Palmer gikk også imot at man måtte være dommer for dette vervet. Et vikti gere kriterium måtte være at man hadde vært med på å arrangere minst to EJU-stevner. Han mente tvert imot at sportsdirektørene ikke skal ha noe med dommere å gjøre. Kravet ble så strøket og forslaget vedtatt. Palmer mente videre at kongressen burde kunne påvirke valget av EJ Urepresentasjon i !JF-kommisjoner. Kucera mente at dette burde avgjøres av styret. Palmer ønsket en avstemning om dette, og med 13 mot 11 stemmer ble det avgjort at st yret skulle avgjøre dette. (Norge stemte for Palmers forslag, men nok en gang var Norden splittet, kanskje fordi ingen visste at en slik avstemning vi lle komme, og de fleste hadde et ureflektert forho ld til spørsmålet.) Hjelp til små nasjoner: Kypros, Island, Irland, Luxembourg og Malta får en årli g kred itt på BF 20c000. Liechtenstein, Monaco og San lilf Kretstrener Per Nordland demonstrerer p å basisfagkurset i Alta. Lengst i nord har Finnmark Judoutvalg avholdt sitt årsmøte. Det skjedde 13. januar i A lta. Det er for ti den sju klubber i fylket, og ingen nye ventes å komme ti l på en stund. Ti l stede på årsmøtet var styret i FJU : Beret Wicklund (leder) fra Alta, Einar Haave fra Havøysund, Sigrun Skog vang fra Hammerfest, Stein Lind Hansen fra Kirkenes, Per Nordland (kretstrener) fra Karasjok og Marit Søndenaa fra HILA (Høgskolens Idrettslag, Alta) . l tillegg møtte Ann-Agot Basma for K irkenes og Odd Viggo Røeggen for Hl LA. Den kanskje viktigste sa ken som var oppe til behandling , var terminlista for våren 1985. Ellers st o også Finnmarksmesterskapet på programmet, og som vanlig ble det avsluttet med valg. Siden Finnmark er et nytt fylke i judosammenheng, er det fag lige nivået lavt. T reningssamlinger og kurs har vært prioritert i 83/ 84 , og dette vi l fortsette i 1985. Til orientering har Finnmark ingen autoriserte trenere, men med eksamensku rset i februar vil dette forhåpentligvis være en saga blott. Det var 17 dommere med C-liMarino får fri deltakelse i EM. Bare medlemmer med under 1000 medlemmer er tatt hensyn til. 15. Internasjonale Judofederasjon (/JF) IJF har nå 11 6 medlemmer. Hirose er igjen valgt som visepesident i Asia, etter at han tidligere hadde trukket seg ut av aktive verv. (Han var til stede på Hamar.) På kongressen i høst er en rekke viktige poster på valg : Generalsekretær Kempa (med motkandidat fra Nigeria) , assisterende sportsdirektør Nauwelaerts (motkandidat fra Brasil ). kasserer Rodrigez (motkandidat fra Nigeria) , formann for Ed ucation & diffusion, Olmos, sparket, kandidater fra Holland (Gesink) , Spania (Bagena). Et forslag om reg ler for veksling av nasjonalitetsrepresentasjon, hvor begge land må godkjenne dette, ble vedtatt. Et forslag om krav til arrangører av offisielle stevner, dvs. stevner som skal inn på EJU-terminlisten , ble diskutert. På bakgrunn fra et forslag om andre regler f ra Israel , ble det nedsatt en komite med medlemmer fra DDR , Frankrike, England , Danmark og Israe l under ledelse av Delforge for å diskutere et fo rslag ti l neste kongress. Forslag fra IOC om å innføre kvinnejudo som demonstrasjonsgren i 1988 sens i fylket. Budsjettet for 1985 er på 30.000 kroner, og av dette er 16.000 kroner avsatt til utdanning og kursvirksom het. Det ble besluttet at Finnmarksmesterskapet i judo skal gå i Karasjok den 26. – 28. april , og det er da i tilfelle det første mesterskapet som blir avholdt lengst nord i landet (klubbmesterskap holdt utenfor). Langt de fleste judoutøverne i fylket har aldri sett en konkurranse av dette format på nært hold, så det er ventet at interessen for stevnet vi l være på topp. Stevnet er åpent for alle som tør. Odd Viggo Røeggen *** og fullverdig gren i 1992. Dessuten fors lag fra IOC om å innføre forkvalifisering til OL for judo med begrenset deltakeran tall i hver vektklasse (hvis dette blir ved tatt, vil IJF av politiske grunner antakelig akseptere kvoter til hver konti nentale union, noe Europa vil tape mye på. Vi bør derfor sterkt motarbeide dette forslaget). VM i Soel går 26. – 29.9. 1985. !JF-kongressen avholdes 24.9. 1985. VM damer 25. – 27.11. 1986 i Maastricht. 16. T. SA 25.2. 1986 i Barcelona. EJU- kongress 15.4. 86 i Salzbourg. Rune Neraal 21 <<Norsk Idrett>> 2/85 Asker Cup 11 Overganger 20.9. 85 Ivar Berget , Oslo Judo Klubb. (Tidl. NJJK). Klarert 7.8.85. GUTTER: Judo-EM – Spesielt på sponsor- og marked sføringssiden burde vi ha kommet i gang langt tidligere. Hovedsponsoren var ikke i havn før tett inn på mesterskapet startet og VMavisen kom ut med et nødskrik via postverket. Neste gang vi tar på oss et mesterskap kommer vi i god tid til å ta kontakt med en samarbeidspartner om sponsingen. Med den kvarte millionen vi fikk fra hovedsponsoren ligger det an til et lite overskudd, men senere vil vi nok sikre oss delsponsorer før vi lander på en hovedsponsor, sier Hans Petter Andreassen, i Norges Judoforbund etter at EM i judo har kommet litt på avstand. Men til tross for mas før mesterskapet gikk selve arrangementet helt etter programmet. Olrud Hotel utenfor Hamar ble et yrende og populært judo-senter dagene mesterskapet varte . Selve arrangementet gikk i en omgjort Storhamarhall. Sportslig gikk det da også katastrofalt dårlig for de norske utøverne. Ingen norske seire i det hele tatt,og det fikk flere negative følger. – Det norske TV-publikummet fikk neppe noe godt inntrykk av judo så lenge det ble fokusert på de norske utøverne det meste av sendetiden. Det er klart at mangel på sportslig suksess for de norske utøverne fikk store følger for et ekspansivt, men lite forbund. – 56 kg: 1. Knut Harefallet, Fredrikstad JK 2. Knut Robøle, Nordre Land JK 3. Håkon Berg, Asker JK 3. Kåre Svan. Sofiemyr JK Dette stemmer ikke med virkeligheten. Arbeidet med sponsing ble igangsatt bortimot to år før EM , men vi var uheldige med PR-firmaet, som vi ga sparken etter trekvart år, før vi måtte skaffe sponsing selv. EM-avisen kom ut som bestemt rundt weekenden før EM-start. Uro før utg ivelsen kan spores ti lbake til vedkommende so m uttaler seg, da han -65 kg: 1. Øystein Johansen, Oslo JK Sigurd Bjørtvedt, LL spi ll er, UlK. (Tidl. Budosør). Klarert 26.9.-85. 1 . Rune Bergmann, Trondheim JK 2. Hans Chr. Jensen, Oslo JK 3. Håvard Moe, lppon JK 3. Torbjørn Næss. Sotra JK -78 kg: 1. Ivar Berget, Oslo J K 2. Trygve Torjussen, Stavanger JK 3. Eivi nd Halaas. Budosør 3. Jonny Roaldseth , Trondheim JK -86 kg: 1. Steflen Krogh Pedersen. Bergen JK Spørsmål og·svar Ludvig har problemer igjen. Denne gang er de en sm ule teo retiske, men jeg ska! prøve å svare. Spørsmål: a) En teknikk er utført. Kan tdommer en viser koka. Kantdommer to viser wasari . Mattedommeren viser y ok o. Hva skal opp på tavla? Koka Yoko Wasari Svar: Her skal midterste verdi opp på tavlen , altså yoko. Spørsmål: b) Du er kantd ommer to, og opptager når scori ngen kommer på tavla, at du ga scoring for den andre utøveren. Hva skal du gjø re med dette? 22 Svar: Gjøre tegn til mattedommeren, for eksempel ved å reise deg opp, at du mener en feil har oppstått. Mattedommeren stopper kampen , dere tar en dommersammenkalling og retter feilen etter majoritetspri nsi ppet. Spørsmål: c) Og hva skal opp på tavla hvis ingen av dommerne gjør om sin vurdering? Svar: En slik diskusjon må alltid resultere i enighet eller en 2-1 vurdering. Spørsmål: d) Hva skal opp på tavla hvis alle dommerne ga wasari , to for rød og en for hvit? Svar: Dette spørsmå let dekkes av svaret gitt under pkt. c) . EJU-toppen dommer og stevne-teknisk Dette bl ir aktuelle ansikter under EM på Hamar i mai . – Stående Guy Pelletier, Frankrike , mangeåri g formann i EJU 's dommerkomite, og Karl Wost, Sverige, nyvalg t medlem av dom merkomiteen. – Sittende Kazimierz Jaremczak, Polen, og Bal int Putni k, Ungarn , begge medlemmer av teknisk komite. Herrelandslaget dopingkontrollert N IF's dopi ng kon trollgruppe du kker opp uanmeldt til stevner og treningssamlinger. l 1984 kom de på en av vå re høstsamli nger. Syv av våre folk ble testet – samtlige tester var negative. Det skul le bare mangle! AL Rune M. Torgei rson , Oslo JK. (Tidl. NJJK). Klarert 31.8.-85. Halvor Størmer, Bergkam. Jgr. (Tidl. NIH, Jgr.). Klarert 12.10.-85. Knut Østby, Ul K – Blindern. (Tidl. NTHI Jgr.). Klarert 17.10.-85. Anita Frog , Oslo JK. (Tidl. NJJK). Klarert 11 .9.-85. Heidi Bogsveen , Oslo JK. (Tidl. Elverum ). Klarert 11.9.-85. 2. Per Magne Eide, Bergen JK 3. Mikaly Vj hehji, Lillestrøm JK JENTER: -56 kg: Dommerproblemer Lisbeth Kulø, Ulstein JK. (Tidl. Hareid IL). Klarert 5.10.-85. Tove Apelseth , Ulstein JK. (Tidl. Hareid IL). Klarert 5.10.-85. 2. Helge Høg nes. Budosør 3. Dirha Ronzani , Stavanger JK 3. Ken Ivar Myrvold , Drammen JK ikke vi lle at forbundet skulle gi garanti for trykningsutgi ftene. Det er tilfeller her i livet man må ha tiltro, også ti l fo lk som påtar seg jobber frivi llig, ik ke bare være skeptisk , det har utviklingen vist. Som form ann i EM-komiteen irriterer denne artikk elen i Norsk Idrett meg , også andre i komiteen for øvrig , da disse uriktige uttalelsene blir stående fo r ettertid og ikke er mulige å dementere. Atle Lundsrud Kjetil Johnson , Ulstein JK. (Tidl. Hareid IL). Klarert 5.10.-85. -60 kg: 1. Rune No rd strand, Oslo JK 2. Kristian Løvland , Trondheim JK 3. Lars Løvland, Lillesand JK 3. Oie Godager, Hamar JK – 71 kg : Kommentarer: Gunnar Røsberg , Trondheim Judokwai. (Tidl. BSI). Klarert 5.1 0.-85. 1. An ne Nystuen, Elverum JK 2. Eli Kvilhaug, Trondheim JK 3. Kjersti Arntzen , Landøya JK -56 kg: 1. Marianne Larsen, Stavanger JK 2. Tale Kylli ngstad, Hamar JK 3. Torild Marthinsen. Landøya JK – 61 kg: Studenter! Student-VM '86 er blitt lagt til Canada. Hvilken by som skal ha arrangementet vites ikke enda. Med tanke på Chinch illas fine bronseplass i år, har vi noe å forsvare, kanskje det blir enda flere deltakere i 1986 enn de to vi sendte i år. AL 1. Ingunn Wright, Oslo JK 2. Kristin Bue, Landøya JK 3. Rita Mala, Nordre Land JK + 61 kg: 1. Else Marie Bratt, Trondheim JK 2. Sissel Murvold , Trondheim JK 3. Anita Rødsbyhage, No rdre Land JK VM junior 1986 Atle Lundsrud er innstilt som dommer i VM fo r junior 86, som avholdes i Roma i april måned . Han er innstilt sam men med åtte andre europeiske dommere til IJF, som skal plukke ut seks stykker, samt fordele de tre siste som reserver. Lundsrud var for øvrig annen reserve til VM senior, som nettopp er avsluttet i Korea. Heilo! Landslagsstall herrer sen. og jun. pr. 1.10. 1985 Geir Inge Angelvik, Stavanger JK Rune Bergmann, Tr.heim JKw/ ldr.tr. Sigurd Bjørtvedt, Budosør Frank Evensen, Sandefjord JK Per Magne Eide, Bergen JK/ Idr.tr. Dag A. Espeseth, Bergen JK Cato Fjeldet, Gjøvi k JK Eivind Halaas, Budosør/ ldr.tr. Odd Hansen, Sotra JK Odd G. Heffermel, MJC Franz Hell ern , lppon JK Hel ge Høynes, Budosør/ ldr.tr. Hans Chr. Jenssen , Oslo JK Per A. Kullbråten, Sofiemyr JK Kay Otto Nielssen, Vennesla JK Rune Nordstrand, Oslo JK/ Idr.tr. Ole Bjørn Paulsen, Stavanger JK Stetten Krogh Pedersen, Bergen JK Johnny Roaldseth, Trondheim JKw Stig Traavik, NJJK Frithjof Thoen , MJC Trygve 8 . Torjusen , Stavanger JK David Verdu, MJC Bjørn Aa. Ørmen , Fredrikstad JK Norges Judoforbunds tidsfrister for klubbenes rapporter/søknader/konti ngenter etc. Innen 15. januar: Årsrapporter. Forslag til forb undstinget innen åtte uker før tinget. Innen 3 1. januar: Første halvdel av kontingenten. Innen 1. fe bruar: Søknad om materiellstøtte. (Bevi lget støtte må være benyttet innen 1.1 1. s. å., ellers bortfaller støtten.) Innen 30. april: Klubbenes regnskap. l'm Britta and l would like to have a penfriend in Norway. l'm 14 yea rs old and my hobbys are read ing, li stening to music, writin g letters and Judo. lt's great if somebody write back. Thanks and Good bye. My address: Britta Laderach, Langer Berg 21 , 2806 Oyten, Germany. Britta Oss venninner imellom: – Ja, så inviterte han meg hje m da, og åpnet døren til dette skapet fullt av minkkåper, mi nst femten – seksten stykker, og sa at jeg ba re kunne velge den jeg helst ville ha. – Hva måtte du gjøre da? – Bare legge den litt opp på ermene. Innen 1. oktober: Annen halvdel av kontingenten . Reisestøtte til NM individuelt og lag, 14 dager etter avviklingen av arrangementet. Til opplysning På omslagssiden av fo rrige nummer av «Norsk Judo" sto det nr. 3-85. Det skulle vært nr. 3/ 4-85, da det var et dobbeltnummer, slik at dette nummer er nr. 5-85. Atle Lundsrud 23 VM- Korea Judohegemoniet tilbake til Asia? – Japan 4 gull, Sør-Korea 2 gull. Bare 2 gull til Europa – Sovjet og Østerrike en hver.