Judoinfo.no

UDO Nr. 3- 1983 Inge Jarl blir kastet av N ei! Adams. – (Foto: H. P. Andreassen) Rucanor – Matsuru Judodraktenes M ESTERM ERKE med abonnement på EM, VM og OL-medaljer. Også den eneste ·som er anbefalt av Norges Judo Forbund og i bruk ved landslagets representasjonsoppgaver Rucanor Matsuru Tatamis Den berømte judomatte, foretrukket til så mange store mesterskap, f.eks. i det siste VM herrer '81 i Nederland. og i EM damer '82 i Oslo, feirer nå sitt 1O-års jubileum med usammenlignbare gode jubileumstilbud ut året 1983 soKNYHETER: Judo fOr alle (PÅ SVENSK) med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig for alle Del 1 vitt · gult balte. . . . . . . . . kr. 40,Del 2 Del 3 Del 4 orange · gront balte . . . . kr. 40,. blått . brunt balte . . . . . . kr. 40,1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,- Tilbud fram til påsken '83: Alle deler tilsammen for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg) Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr VOLDGATA 21 · 2000 LILLESTRØM · TELEFON (02) 71 3125 Offisielt organ fc;>r NORGES JUDOFORBUND Ansv. redaktør: ANDREAS WANGEN Red.komite: Edgar Hansen Håkon Hall ingstad Andreas Wang en Redaksjon, annonser etc.: Norges Judoforbund Tlf.: (02) 13 42 90 Bankgiro: 6230.05.51438 Postgiro: 2 07 97 54 Annonsepriser: 1/1 side kr. 1.800,112 side kr. 1.000,1/4 side kr. 700,1/8 side kr. 400,ekskl. moms. Utgivelsesdatoer: 20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/1 0, 20/12 Trykk: E. Laumann Trykkeri A/S Adresse: Norges Judoforbund Hauger Skolevei 1 1351 RUD Tl f.: (02) 13 42 90 Ettertrykk uten kil deanvi sning forbudt. EM for herrer er over _ uten at vi oppnådde de helt store resultatene. Kay Otto Nilssen beviste nok en gang at han er vårt sterkeste internasjonale kort med en 7. plass i Apen klasse. Det er å håpe at han kan få gå skadefri til VM, da burde muligheten være til stede for et opprykk i plassering. Det er med beklagelse vi fikk høre at Bergen ikke maktet å avvikle årets sommerleir, men vi kan forstå problemet. Lykke til neste år. JUDO-NORGE er nå inne i en hektisk sesong med (forhåpentligvis) sol brenning og badeliv. Men er du heltent på å gjøre en god figur på matta utover høsten og vinteren , så må nok treningstøy og joggesko brukes flittig , også i sommermånedene. HVOR BLIR DET AV ALLE ABONNENTENE? Start opp med verving- tegner du fem nye abonnenter får du en bag i premie. – For øvrig m å jeg si meg noe skuffet over den trege innbetaling en av abonnementsavgiften.- HAR DU BETALT? Norsk Judo ønsker alle en riktig god sommer. Andreas INNHOLD: Side 4- EM – herrer Side 5 – Trenersamling i Bergen Side 7 – Sør- Trøndelag Side 10 – l n t. tysk ungdomsmesterskap. Side 12 – Res ulta tbørsen 3 Norges Judoforbund arrangerte samling for våre trenere i Bergen 6. – 8 . mai. Kretstrenerne var spesielt invitert, og åtte kretstrenere deltok sammen med 32 klubbtrenere. l alt var 16 klubber representert. Programmet inneholdt både teori og praksis. EM for herrer er over, og vi fikk nok en gang bevist at Kay Otto Nilssen, Vennesla JK, er vårt beste internasjonale kort for tiden. Med sin 7. plass i Apen klasse og 9. plass i -7- 95 kg burde han være klar for OL 1984. Spesielt med tanke på at han har vært skadet den siste måneden før EM. Beklageligvis var ingen av våre gutter i den heldige stillingen at de fikk «oppvarmingspartneren» i første runde. – Inge Jarl fikk til og med Neil Adams (så han var jo sikret rekvalik.). Erik Brunvatne, -:- 65 kg · · Erik fikk bare gått en kamp denne gangen . Han røk ut for øst-tyskeren Reismann etter 3 minutter på en 0 sota-Gari . Reismann e ndte til slutt på en 7. p lass. Inge Jarl Clausen, -:- 78 kg Inge Jarl var <<heldig" med trekningen der:m e ga ngen. Han hadde fått N ei l Adam s, Englands wond erboy, i sin første ka mp. Odse n for norsk seier var te mmelig lav. Kampen endte som fo rventet med lppo nseier til enge lskm annen. Frank Evensen, -:- 71 kg Bul gare ren Nedkav ble Franks bane i d ette EM . Kampen g ik k full ti d og bul gare re n fikk en 3-poengs seier. l nge J arl fik k so m ve ntet gå rekvali k, og møtte de r Daels fra B elgia, men tapte på en koka til tross fo r en meget god kam p. Kay Otto Nilssen, -:- 95 kg l si n første kamp skulle Kay Otto møte nederlenderen van Oosten, tidlige re medalj evin ner under EM . Kay Otto fik k t idli g i k ampen inn en Harai Goshi so m ~p en koka- scoring og no rsk seier. – Den neste motstanderen var russe ren Divisenko, so m senere gik k hen og tok gull. Kay Otto g ikk på et ho ldeg rep etter 2 minutter. l kampens hete fi k k han e n m uskelst re kk i overarmen. Den ne strek k kj ente han i sin neste kamp mot Neureuther fra VestT ysk land , og tapte på en kve li ng ette r 2 m inutter. Kay Otto Nilssen , Apen klasse K ay Otto fik k ru ssere n Verichev først og tapte på et ho ldeg rep. l rekvalik ken møtte han Schnabel, VestTyskland , og va nt på en ko ka, men tapte til gjengj eld d en neste kampen på en koka mot sve itseren ~e hl e. Kay Otto fik k en 7. plass til slutt i kl assen . Sluttord Ifø lge Geir Ot terbeck er det i d ag et ski kt in nen europeisk judo under d en abso lutte to ppen, so m vi med mer syste matisk tre nin g og innsats bø r kunne b lande oss inn i. Nei/ Adams angriper Inge Jarl. Så spytt i neve ne, gutter – det er håp (kanskj e i VM i Moskva?). FUNKSJON: A. landslagstreneren {llT): 1. Utarbeider treningsprog ram . 2. Ta r ut lag. 3. Bestemmer stevnedeltakel ser. 4. Ass iste re r trenern e etter behov. 5. Medvirke r på trenerseminarer. T onny Macconnell ledet treningen og ga deltakern e førstekl asses tekniske impulse r. H an kon se ntrerte seg mest o m Uc him ata, Osotogari og lppon-scorin ger , men jo bbet også med va nligere tekni k ker som K o uchiga ri i tillegg til <<matnytti g" ne-waza. Under teorid elen presenterte Macconnell hovedplanen fo r landslaget frem til OL 1984. Han mener at vi bø r kl are å kva lifise re fire mann til Los An geles. Frank Evensen (7 1 kg) , Fridtj of Th oen (86 k g), Kay Otto Nilsse n (95 kg ) o g A lfredo (C hinc hill a) Ha ugen (65 kg) har ved oppnådde res ultater i intern asj o nale stevner o g mesterskap allerede bevist at muli ghetene e r til stede. l tillegg tre ner også Erik Brun vatne (65 kg) på heltid . Fo r å støtte opp o m land slagsarbeidet og bid ra t il en nivåheving på landsbasis, la Macco n nell også frem en plan for trening sfunk sjo ner. Ved 4 å følge o pp denne plane n, vil all e interesserte ko nkurranseutøvere få et godt treni ngstil bud . B. Trenerassistentene for landslaget: 1. Hjelper til med trening for landslaget. 2. Reiser med l lT og laget til stev…. ner. STRUKTUR: M AC. Landslagstrener l l -~ SVEIN GÅR DSØ Assistent , Østlandet l GEI R OTTERBECK Ass istent, Bergen l JENS AASSVE D Assistent, Trondheim SV EIN GÅRDSØ GEIR OTTERBECK RUN E SUNDLAND ALF B. ROST AD Reg ion Vest Region Øst Region Midt Reg ion Sør All e kretstrenern e (19 kretse r) Alle klu bbtrenere (1 20 klubber) 5 hundre prosent, slik at vi virkelig kan få det beste utbytte av dette opplegget med Macconnell. ikke hadde anledning til å delta i Bergen denne gang. Denne videokassetten vil koste ca. Fred Shap foretok video~opptak fra kr. 300,-, og vil bli ferdig i sommer. samlingen. En del tekniske godbiter . Bestillinger kan sendes Norges Judovil derfor bli tilgjengelig for de som ; forbund. SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG – Sør-Trøndelag Judo krets Ved Pia Trener-seminar i Bergen Ved H. Hjertnes Våren er den tid på året da viktige arrangemen'ter ikke burde kollidere. Likevel ble trener-seminaret i Bergen avviklet samme helg som Blindern Cup, og dette falt selvfølgelig uheldig ut for noen. 3. Leder månedlig trening for landslagskandidatene. 4. Reiser til utlandet med laget når LLT ikke kan. 5. Deltar på trenerseminarer. C. Regionstrenerne: 1. Organiserer månedlig regionstrening . 2. Deltar på landslagstrening så ofte som mulig. 3. Deltar på trenerseminar. D. Kretstrenerne: 1. Organiserer en kretstrening pr. uke. 2. Besøker klubbene inne n kretse n. 3. Deltar på regionstreningene. 4. Deltar på trenerseminarer. 5. Bistår med kursvirksomheten kretsene. E. Klubbtrenerne: 1. Leder trening i klubben 2 – 3 dager pr. uke. 2. Samarbeider med kretstrener. 3. Motiverer de beste utøverne til å delta på kretssamlingene. 4. Motiverer klubb styret og kretsen til å arrangere stevn er for alle aldersgrupper – gutter og piker. 5. Deltar på trenerkurs. Punkt E er tilføyet av undertegnede , da det aller viktigste arbeidet skj er i den enkelte klubb. Tonny Macco nnell er en fanta sti sk trenerkapasitet, og vi håper at a ll e klubber og kretser vi l engasjere seg 6 UlK ved Geir Otterbech, Gunnar Røssberg og Christoffer Giertsen arrangerte detfe 's eminaret, som er det tredje i rekken . Planene er at et slikt seminar skal gå hvert år. En skulle tro alle er enige om verdien av slike samlinger. Når en gjeng nye og mer rutinerte trenere kommer sammen, så må det jo komme noe positivt ut av det. · Seminaret, som ble ledet av Tony Macconnell, var kort sagt vellykket, selv om en del av deltakerne savnet noe. Likevel, det er begrenset hva man kan få med på programmet i løpet av en helg. Macconnell hadde ansvaret for både teori og praksis, og til begge deler ble videofilm flittig brukt som ypperlig hjelpemiddel. Mange timer på matten både lørdag og søndag gjorde at alle trenere selv fikk prøve ut de treningsmetoder og teknikker som er ment å brukes på deres respektive utøvere. De so m ellers går i dress eller står på matten i form av kjeppjager og instruktør, fikk denne helgen svettet ut det meste av iboende utfoldelsestrang. Tre timer sammenhengende sprell på matten ga både svette og teknisk innsikt, får vi håpe. Ja, de fleste på dette seminaret er slike so m til hverdagen går i dress eller liknende. Macconnell, som ellers leder gutta, hadde ikke behov i særlig stor grad å legge om ordbruken. Blant alle disse velfødde menn, var det ikke så lett å få øye på de to damene bak i salen- i hvert fall ikke før de åpnet munnen. Derfor må jeg her få komme med mine to ønsker for neste seminar: 1. At flere kvinnelige trenere finner veien til samlingen. 2. At deltakerne kan få en liten introduksjon om trening av jenter landsbasis. For selv om det stort sett er mannlige trenere rundt omkring i klubbene, så er de trenere for begge kjønn. Det er jo en del av judofolket som har vært ute og sett på store intern as jonal e damestevner, men ikke alle klubbtrenere har det. Er det noen som føler seg kallet? Her kommer noen ord fra SørTrøndelag Judokrets. Kretsen teller i dag syv klubber med bortimot 300 medlemmer. Vi kan dessverre ikke vise til noen stormende aktivitet innen kretsen når det gjelder kurs, samlinger o. 1., og dette har flere årsaker: 1. K retsarbeidet har vært lavt prioritert fra klubbene sin side. Kretsrepresentantene har vært med for at «noen må jo gjøre det", og det har gitt utslag på det arbeidet som har vært gjort. 2. Laber oppslutning fra de aktive, både når det gjelder trening og kurs. 3. Kretsstyret består av personer med en snittalder på litt over tju e, høyeste gradert er 1. kyu , .og bare noen få har drevet med noe særlig judo-organi satorisk arbeid før. Det sier seg selv at klubbene heller tar direkte kontakt med idrettskrets/ forbun,d når det er noe de På grunn av dette har vi stort sett jobbet på en måte som inndirekte kommer medlemmene til gode. Eksempelvis gi fu Il støtte ti l kretstrener når det er trenerseminarer, støtte opp om dommere som er interessert i å videreutdanne seg osv. Samarbeidet klubbene imellom er meget godt. Vi har laget en folder med oversikt over alle klubbene med treningssted/ tid osv. Vi håper at denne skal hjelpe til slik at det blir enda lettere å etablere kontakt med andre judokas innen Sør-Trøndelag. Vi vil til slutt nevne spesielt Selbu judoklubb, den yngste i kretsen. Det er litt over et år siden de startet, og de har allerede prestert å arrangere et stevne, <<Selbu Open". Det var et stevne der bare de aller ferskeste skullle få prøve seg , hvit- og gulbeltene. Det ble en ubetinget suksess, så vi kan bare håpe det blir en årlig begivenhet. Viktig melding til alle judofolk i Norge: Et kjent og kjært klenodium er forsvunnet Kjennetegn : 1 cm tykk, "sirkelrund••, 5 – 9 cm i diameter og med påtegninger av sort tusj. Materiale: cellulose og vann. På toppen var det festet en metallbøyle, og gjennom den var d et tredd en silkesnor. Gjenstanden kunne heng es på en vegg e ller rundt en hals. Onde sjeler vil endog hevde at den var velegnet som opptenningsved. VIDEO-KASSETT Kjære judokas: Den gamle Trøndercup-medaljen er forsv unnet! Den var elsket og æret, og nå er den begravd i stillh etl Tilbake sitter vi med noen metalldingse r som ikke kan brukes til noen ting. Det ble tatt film av alle teknikker, ne-waza og tashiwaza, som ble gjennomgått på kurset. – Kassetten kan bestilles på Forbund skontoret ved Hans Petter Andreassen. Den gamle medaljen hadde en særegen sjarm. NJituren gjorde sitt til at hver enkel fi kk !:>itt individ ue lle preg . Til slutt må jeg få takke Macconnell for all den tid og energi han bruker på oss. Det er en fornøyelse å lære hos ham. Det tror jeg også en del andre er enige om. lurer på, enn å gå omveien om oss. 5. Dårlig hallkapasitet. Nå er den altså fo rsvunnet, og jeg hører rykter om at den aldri vil dukke opp igjen. Hvorfor? De gamle meda ljen e hadde jo så mange fordeler. For å nevne noen : De var med på å opprettholde skogindustrien i Trøndelag . Stevnearrangørene fikk u tvi kle sitt kunstneriske talent. Fremstillingen av medaljene bidro til å sysselsette arbeidsledige judokas. Gleden ved å kunn e vinne en medalje man hadde laget selv. Den hadde i tillegg mange praktiske anvendelsesområder: Bordbrikke, juletrepynt, erstatning for «Wunderbaum ", reservehjul til lekebilen, fri sbee, ishockeypuck osv. Og, sist men ikk e min st , alle andre medaljer er så kalde og ekle å ha rundt halsen om natta. SØR-TRØNDELAG Har ikke motstanderne av tremedaljene vært oppmerksomme på de fortreffelige egenskapene? Nå da disse er trukket fram i lyset, går vi ut fra at alle er omvendt og vil være med på å støtte en massiv folkebevegelse for gjeninnføring av trønderske tremedaljer! Hilsen Tre-patriot Selbu Judoklubb Klubben ble startet i januar 1982 av Stetten Kirknes. Vi startet opp med et solid nybegynnerkurs. som ble tynnet ut etter hvert. På den måten fikk vi et ganske godt startgrunnlag når det gjaldt økonomien . Straks styret var sammensatt tok vi opp banklån og kjøpte 45m2 matter. Vi har hittil berget økonomien på at vi har arrangert offentlige fester, men har nå tenkt å gå over til å hugge ved og selge. Lokalet vi trener i er stort og lyst, så treningsforholdene skal vi ikke klage på. l tillegg til våre eg ne matter har vi lånt48 m2 matter. Vi kjører to partier samtidig for å spare på husleien. På den måten vil heller ikke overgangen fra nybegynnerkurset til det videregående partiet bli så stor som den ville blitt ved to se parate partier. Klubben har også arrangert et stevne. Det var åpent for nybegynnere, og det viste seg at det var et behov for et slikt stevne. Vi lånte en del utstyr og sekretariatfolkfra Trondheim Judokwai, og på den måten bl e det et vellykket arrangement. Vi håper at klubben kan utvikle seg slik at vi kan gi de andre Trøndelagsklubb ene reell konkurranse.Hvis noen kommer til Selbu er de hjertelig velkommen til å delta på treningen hos oss. Unni 7 SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG – HYTTFESTEN Norges mest sosiale judo-tiltak? Fredag 29.4. -83 va r en etterlengtet dag for judokas i Trondheim . NTHIj udogruppa valgte også dette semesteret å være den 8- 1Oår gamle tradisjonen tro, og dermed gikk nok en gang hyttefeste n av stabelen. Hyttefesten, ja – den må vel være det mest sosiale judotiltak som finnes. Vi har derfor bestemt oss for å vie den litt spalteplass, og vi håper at vi på den ne måte n oppnår spredn i ngseffekt. Festen arrangeres en gang i semesteret (november og april) og begivenheten finner sted – på Studenterhytta. Hytta ligger va kkert ti.l oppe i bymarka, og er et solid byggverk som har måttet tåle mang en «trøkk» ikk e en gang feststemte judokas klarer å sette spor etter seg her. Så en kan trygt si: Her har vi virkelig tuml ep lass både inne og ute. Av en eller an nen grun n har de fleste uteaktiviteter en tendens ti l å finne sted om vinteren, og da i form av aking , snøbading osv. Hyttefesten er full av tradisjoner. En av dem er middagen – bare prøv å foreslå noe annet enn «innherredsodd»! Det er ikke verdens mest spen nende mat, men kjøttbollene egner seg ypperlig til å skyte taleren med! Så snart middagen har sunket litt ned, er det bare å brette opp ermene og trø til på dansegulvet. l løpet av kvelden bruker det ikke å mangle på oppfinnsomhet, så litt randorri, takbjelkeklatring og liknende aktiviteter er sånt som man må regne med. Etter hvert tynnes det litt ut i stua, og da er det bare å ta turen ned i badstua. Der er stemningen høy. Er det noe sted folk virkelig synger med den stemmen de har, så er det herav og til både til fløyte- og gitarakkompagnement. De mest entusiastiske tar seg bare tid til noen få danser før de rusler ned , og avslutter ut på morgenkvisten med nattmat i badstua – bare avbrutt av proviantering srunder, danse pauser med lakentoga og snøbad. En del overnatter på hytta og avslutter hele g ildet med en solid frokost. Vekking er ikke noe problem. Det er alltid noen morgenfugler (e ller noen som slett ikke sover) som sørger for at ALLE våkner, til noens fornøyelse og andres fortvilelse. Uansett- j eg tror j eg har de all er fleste med meg når jeg påstår at judomiljøet i Trondheim og samholdet klubbene im ellom ikke hadde vært det samme SØR-TRØNDELAG uten hy ttefesten. Et godt argument for dette er at flere som har flytta fra byen er tradisjonen tro og kommer på hy ttefesten år etter år. Så til slutt vil jeg benytte anledningen til å sende en hilsen til disse trofaste hyttefester fra oss her i Trondheim: No room for puddings! PS: Neste fest er 25.11. -83 – så ta kontakt med oss for evt. påmelding. Linda, LHI – judogruppa SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG fra Sveits ansvaret for treningen . Han var for øvrig godt hjulpet av Petter Lind . Petter var også med de to siste årene da det var Heinz Brauer som ledet an. Treningen har vært allsidig lagt opp. Det har vært både teknisk trening og kamptrening. For de som har hatt lyst til å prøve seg på kata , har det vært en time pr. dag med det, og det har vært frivillig kamptrening utenom de obligatoriske øktene. Etter trening har det vært svømmehall og badstu for de so m har villet det. l Frøyc:j-leiren har vært svært populær. Det viser seg at mange av deltakerne har blitt gjengangere etter hvert. Vi får håpe at arrangørene får lyst til å sette i gang til neste år igjen , det skulle i hvert fall ikke skorte på interesserte deltakere. – Frøya-leiren Et av de mest populære tiltakene i Sør-Trønde lag krets er treningsleirene som holdes på Frøya den første uka i august. Til de som strøk i geografi på skolen kan det opplyses at Frøya er ei øy som ligger i havgapet utenfor Trondheimsfjorden. Leiren arrangeres av Trondhe im Judokwai , og ble første gang holdt i 1979. l alt har det vært fire leirer , men i år blir det dessverre ingen , fordi arrangørene følte behov for en pause. Frøya-leiren har sam let jud okas fra hele Norge. l fjor måtte arrangørene si stopp ved 70 deltakere. Deltakerne har vært på all e nivåer, fra nybegynn ere til eliteutøvere, alder fra ni år og oppover. Fra treningen. Erik REGION-NORD – hva er det? Judo-N orge er som kjent delt inn i fire regioner, hvorav den geografisk største er Region-nord. Den strekker seg fra Ålesund i sø r til Barentshavet i nord, altså seks fylker med et sam let areal på nesten 170.000 m2 (dette er 52 prosent av Norges totale areal) . Kirkenes De to første årene hadd e Eric Hann i ~ Bodø Trondheim Al es und Karneval. 8 På k ve ldstid var det flere ting å ta seg til. Noen dager ble det arrangert båttur, og da var det mange som prøvde seg på aktiviteter både over og under van n. Vi hadde også eget diskotek som va r åpent de fleste kve ldene. Siste år ble det arrangert karne val som avslutning på leiren. Der fikk vi demonstrert mange judofolks frodige fantasi når det gjaldt å lage kostymer på to dagers varse l. l nnen regionen er det seks kretser og utvalg som utgjøres av 38 klubber med tilsammen 1500 medlemmer. For å gi et visst bilde av avstandene inn en regionen, kan vi nevne at det i luftlinje. er 140 mil mell om nordligste og syd li gste klubb (Kirkenes og Ålesund) . Geografisk midtpunkt ligger ved Fauske, om lag 50 mil nord for Trondheim. Til sammenlikning er det i luftlinje 25 mil fra Ålesund til Trondheim, 50 mil fra Å lesund til Kristiansand og 40 mil fra T rondheim til Oslo. (eventuelle) Macconnell-samlinger. For å få region ssystemet til å fun gere, må det still es midl er til disposisjon for regionstrener, slik at han kan påta seg oppsøkende virksom het, arrangere kurs for kretstrenere og liknende. Det k an være en ide å dele regionen i to eller tre. Dette er bare spredte tanker omkring regionssystemet som såda nn . Vi er svært interessert i å høre hvordan de øvrige regionene fungerer, og hva Judoforbundets intensjoner med regionsinndelingen er. Øystein Det sier seg selv at det ikke er lett å få en så stor en het til å fungere. På grunn av de store avstandene blir det både dyrt og upraktisk å arrangere regionssamlinger og .likn ende. Regionstreneren har en noe mangelfull stillingsinstruks, og han mangler fullstendig midler til reiser rundt om i reg ion en. Derfor har regions- · treneren liten kontakt med klubb er og kretser utover koordin ering av 9 ske lig oppgave. Knapp poengseier for mostanderen etter at Stig pådro seg straff. God kamp. Internasjonalt tysk ungdomsmesterskap i Nurnberg 5. mars Tekst og foto ved J. Aasved Internasjonalt tysk mesterskap betyr ikke helt det vi her D et begynte å lukte stev ne . Somhjemme mener med ungdomsmesterskap. Det er en blanding merfuglene begynte så smått å innfinne seg i maveregionen . Bjørn av junior- og ungdomsmesterskap, det er andre vektklasser, og Aage måtte jogge av seg noen få det forutsetter kyu-gradering (minst 1 kyu). Tyskerne kaller overflødige hekto, el lers gikk ve iindet ungdoms-EM, og det er internasjonal deltakelse av A- gen greit. Vertskapet tilbød å kjøre kandidater sendt av de respektive lands forbund. Fem delta- oss ut til innkvartering ss tedet, som kere var påmeldt fra Norge. For to av disse startet reisen i l å litt utenfor byen, hvor vi oppsøkte Fredrikstad: Bjørn Aage Ørmen og Kurt Andre Leere, begge fra et hyggelig og typisk tysk <<gasthaus,,, og maten smakte godt og FJK. Fra Trondheim: Kjell Arve Schevig (Kjellis) og Rune gresk etter en lang dags reise. Jan Bergmann, begge fra T JK, og undertegnede som reiseleder/ – Faye måtte st å over da han ikke følte coach. Vi møtte så Stig Trovik (NJJK) i Oslo, nærmere bestemt seg bra, men han kom sterkere igjen Kieler-ferja på torsdag. To dommere, Arild Berg og Jan Faye som dommer dagen etter. Lund, sluttet seg også til selskapet, og bidro til at vi fikk en Stevnet startet tidlig lørdag morgen trivelig og avslappende tur men en av Jahre Lines· flytende og det sku lle foregå på seks mattehoteller. Resten av reisen skulle foregå med tog helt ned til felt , så det sku ll e b li nok å holde styr på. Heldi gvis ble det <<bare" fem. Syd-Tyskland. Fem forskjellige tog, og til Arilds store glede, Dommerne ble tatt hånd om og fikk fire forskjellige spisevogner, skulle befordre oss. Og for å gjøre tild e lt matte, og deltakerne hadde reisen ekstra spennende (eller billig) viste det seg at vi hadde <<line up" tett i tett rundt a lle kampfått billetter til bare syv personer, og vi var virkelig åtte. Ekstra feltene. l kke rart gut ta begynte å spennende for reiseleder, deltakerne fikk ikke vite det før vi var føle seg noe beklemt. A ll annonsefremme, men den tyske grundighet slo ikke til. Alle åtte kom ring, beskjeder o. l. foregikk på tysk, så det var en ubetinget fordel å fram til Nurnberg fredag ettermiddag, og det bar rett til innvei- beherske språket. ing. Samtidig kunne potensielle motstandere besku(l)es. Kampene Førstemann ut var Rune. Sterk sveitser som første motstander – – – og ·S·i ste. Rune kom ikke rikti g i gang før det hel,e var over. Yo uk o og to wazaari etterlot ingen tvil – eller gjorde det det? Var han preget for mye av alvoret , og hadde for stor respekt? Kjellis var nestemann . Sterk svenske, kjent v inn er fra flere <<Vårspretter>>, st o klar, men Kj ell is hadde all erede bestemt seg. «En drar ikke fra Trondheim til Nurnberg for å bli slått ut av en svenske i første runde. " Ka mpen gikk greit, det verste var over. Nå var det bare å forberede seg på neste kamp. Så begynte ting å skje på flere matt er sa mtidig . Kurt , som gikk i samme klassen som Rune , ble kastet på ippo n, og var dermed ute av dansen. Stig var nest e, og han fikk en van «Line up» 5 mattefelt. 10 t:(> Bjørn Aage . tapte første kampen, men fikk rekvalifisering . Kjellis var så den eneste som gikk videre av nordm ennene. Motstanderen denne gangen var tysker. Kjellis gikk forsiktig ut uten å ta sjanser, men sikret seg poengledelse for å ha noe å gå på som planlagt. Det ho ldt, motstanderen greide ikke å ta igjen forspranget. Kjellis va r dermed klar for tredje runde. Tysk motstander denne gangen også, vanskelig oppgave, men ikke umulig . Et kraftig angrep i bakken holdt på å gi full score, motstand eren var blå, men greide seg. Dermed var det gjort, Kjelli s tapte på koka. Bjørn Aages rekvalifisering bekreftet det vi hadde regnet med, respekten for det store utland er for stor. Kampen var bedre enn den forrige, men det holdt ikke. Det var slutt. De eneste som gikk videre nå var dommerne. Jan Faye helt til finalen. <<Kjel/is» (t.h.) eneste nordmann som ble tildelt seire. Etterpå ble det overrakt gaver og hilsener til NJF . Det var første gangen norske judokas deltok i et slikt mest erskap, og vi fikk inntrykk av at de satte pris på besøket. Dommerne fikk også gaver for god inn sats. Vert skapet kjørte oss inn til byens sentrum, hvor vi fikk oss et godt måltid mat og en kort omvisning før toget gikk. Denne gangen hadde vi billett til alle, og mandag morgen klappet Kielerferja til kai i Oslo. Hensikten med turen va r at en gruppe lovende judokas (dessverre ikk e alle) fra Norge skulle få komme ut og sam le erfaring er fra internasjonal jud o. -Hvilke erfarin ger ble så gjort ? Mellom-europeisk judo er mer agg ressiv en norsk jud o. Aggressiviteten paralyserte mer e ll er mindre de norske gutta. Fra coach synspunkt ser det ut so m om vest-europeisk judo har åpnet lite for nye teknikker (japanske, ru ssiske og engelske) spesielt i ne-waza (stag nasjon?), men de tar det i gj en på aggressivitet og kamprutine. << Eksperimentet,, bør så abso lutt gjentas , først og fremst for å skolere yngre lovende judokas for kommende nasjonale og internasjonale oppgaver, men også for å stimul e re de ltakerne , noe som i gj en stimul erer arb eid et i klubbene og kretsene. Stig Trovik (t.h.) i aksjon. Mental forberedelse i det norske laget. 11 -;- 40 kg l RESULTAT-BØRSEN Resultater fra Mai-lekene -;- 25 kg 1. Nicolay Weiergang, Landøya 2. Atle Knutsen , Sarpsborg 3. Per Egil Olsen, Sarpsborg 4. Kjell Vidar Olausen, Sarpsborg -;- 34/31 kg 1. Vegar Dybvad, Landøya 2. Per Gregersen, N .J.J .K. 3. Roar Furuhaug, As 3. Rudi Gustavsen, Sarpsborg 5. Jonny Matisen, N.J .J.K. 5. Ronni Gustavsen, Sarpsborg 7. Carl Hilldisch, Asker 7. Morten Thomsen, Aros -;- 28 kg 1. Tommy Myrvold, Krokstad 2. Svein Erik Lundstad , Fredrikstad 3. Kjell Hole, Krokstad 3. Bård Helmers, Krokstad 5. Arild Pedersen, Aros -;- 37 kg 1. Thomas Thorkildsen, Asker 2. Olav Larson , Krokstad 3. Patric Labone, lppon 3. Anders Berg, Drammen 5. Rune Scheie, N.J.J.K. GUTTER: Resultater fra EM herrer individuelt i Paris 12.- 15. mai 1983 -;- 60 kg 1. T letseri, Sovjet 2. Dziehaniuk, Polen 3. J urke, Vest-Tyskland 3. Stollberg, Øst-Tyskland 5. Gertchev, Bulgaria 5. Lebaupin, Frankrike -;- 65 kg 1. Rey , Frankrike 2. Kris, Tsjekoslovakia 3. Solobuknin, Sovjet 3. Pawloski, Polen 5. Dcko, Jugos lavia 5. Brown , England Erik Brunvatne ble uplassert. -;- 71 kg 1. Mellilo , Frankrike 2. Gamba, Italia 3. Lehm ann, Øst-Tyskland 3. Stanhz, Vest-Tyskland 5. Parichev, Sovjet 5. Vujevic, Jugoslavia Frank Evensen ble uplassert. -;- 78 kg 1. Adams, England 2. Myllyla, Finland 3. Khabarelli, Sovjet 3. Sadej, Polen 5 . Wiennecke , Vest-Tyskland 5 . Frat ica, Romani a 11. Inge J arl C lausen, Norge 12 -;- 86 kg 1. Peshiak , Sovjet 2. Seisenbacher, Østerrike 3. Ultsch , Øst-Tyskland 3. Vecchi , Italia 5. Verhoeven, Nederland 5. Lopati c, Jugoslavia -;- 95 kg 1. Divisenko, Sovjet 2. Vachon, Fran krike 3. van de Walle, Belgia 3. Ne u reuther, Øst-Tysk land 5. Molnar, Ungarn 5. Kostenberger, Østerrike 9 . Kay Otto Nilssen, Norg e + 95 kg 1. Biktachev, S~:>Vjet 2. Zaprianov, Bulgaria· 3. Parisi, Frankrike 3. van Grossen, Vest-Tyskland 5. Zinniker, Sveits 5. Wilhem, Nederland ÅPEN KLASSE 1. Parisi, Frankrike 2. van de Walle, Belgia 3. Salonen, Finland 3. Verichev, Sovjet 5. Jehle, Sveits 5. OI horn, Øst-Tyskland 7. Kay Otto Nil sse n, Norge 1. Hans J. Eliasen, Asker 2. Ole B. Hompeland , Romerike 3. Glen Andreassen, Krokstad 3. Gaute A. Johansen, Krokstad 5. Trond Brandshaug ler ikke forskjellen være så stor den dagen antall kvinnelige utøvere ligger på høyde med antall herrer. Da vil veien til landslaget og seierspallene være like lang . LESERINNLEGG -;- 44 kg 1. Roy Kristiansen, As 2. Lars Staunes, As 3. Stein Gustafsen, lppon 3. Kenneth Roen, N.J.J.K. + 44 kg 1. Anders Hammer, Drammen 2. Tom Erik Hokseng, Aros 3. Per Ø. Hansen , Drammen 3. Marius Vold, N.J.J.K. LAG GUTTER 1. Landøya Judo 2. Sarpsborg Judoklubb 3. Krokstad Judoklubb 1 3. Krokstad Judoklubb 2 5. Fredrikstad Judoklubb 5. Romerike Judoklubb LAG JENTER 1. Sarpsborg Judoklubb 2. As Judoklubb 3. Landøya Judo 3. Krokstad Judoklubb JENTER -;- 25 kg 1. Stine Karsberg, l ppon 2. Lena Thomasrud , Sarpsborg 3. Christina Gustavsen, Satpsborg -;- 34/-7- 31 kg 1. Anita Thomasrud, Sarpsborg 2. Cecilie Sollihagen, N.J .J.K. 3. Solveig Chatrine Mørdre, N.J .J.K. 3. Benedikte Bruun , Landøya 5. Siv Helene Bolsøy, Sarpsborg 5. Randi Stangeby, lppon ..;.. 37 kg 1. Liv Bue, Landøya 2. Katja Grøter, As 3. Anne Bolsen, Sarpsborg ..;.. 40 kg 1. Susanne Kjærvik, Nordby 2. lngerlin Krog , Nordby 3. Marit Skrøder, Landøya ..;.. 441+ 44 kg 1. Kri stina Perry, Krok stad 2. Veronica Engerbak, Krok stad 3. Tone Fagerli , Sa rps borg «Så vanskelig å akseptere» – Har du lite til overs for damejudo, ••Mac••, eller hvordan stiller du deg til oss? der. Spesielt det luftlaget som lå meteren over treningsmatten. Jeg spør Macconnell, fordi han er trener for guttene, snakker om the boys og har mindre erfaring med jenter på judomatten. Spørsmålet er stilt fordi vi i den senere tid ikke har unngått diskusjonen om hvorvidt dame- og herrejudo kan likestilles. – Nei , sier Macconnell – det er ingen ting i veien med damejudo, deres treningsmoral eller teknikker, men jeg har bare så vanskelig for å akseptere at de lettere får gode resultater ute i Europa mens guttene sliter og ser ingen ting til de store medaljer. Han ber meg belyse h ans synspunkter her i Norsk Judo, og det kan jo falle litt vanskelig, at jentene rotter seg sammen har vi jo hørt før! Videre til Mac. -Jentene mener at de også må kjempe en fair kamp, og om nivået er lavere enn for guttenes del, så møter vi i hvert fall motstandere på et til svarend e nivå – for hvem er det som er av den oppfatning at Norge har et så høyt nivå i damejudo at jentene bare kan leke seg til medaljer i det store utland ? Alle som lå i treningsleir i Golfe Bleue vet hvordan lufte n kjentes ut Men over til Mac's synspunkter. Han sier vi må forstå de guttene som angriper oss. De kjemper kanskje selv med å få en sikker plass på landslaget eller har vanskelig for å nå opp mot medaljeplass i internasjonal konkurranse. Disse guttene er litt lei , sier Mac, fordi de møter større vanskeligheter enn jentene. For dem er det ofte mer trening mindre gode plasseringer fordi det er flere å ta av, og dermed større konkurranse. Som landslagstrener opplever Mac dette som urettferdig, og hat:~ legger til grunn at jentene sjelden må kjempe mot russere og øst-europ ee re – og som alle vet, er disse utøverne de sterkeste kort i nesten all e idretter. Han mener at guttene ved å møte disse må kjempe mye hardere kamper i EM og VM enn tilfellet er for damene, som kan vinne kamper mot utøvere fra New Zealand eller Danmark, og dermed være ute av poolen. Den dagen jentene møter motstandere fra Østblokklandene, er han villig til å akseptere. internasjonal damejudo på lik linj e med herrene. Når det gjelder våre hjemlige trakter, vil helMedaljefordeling i MAl-LEKENE l JUDO 28. mai 1983 Medaljeplassering Klubb As ker Judoklubb Drammen Judoklubb ….. . …… Fredrikstad Judoklubb …… ….. lppon Judoklubb …….. …. …. Krokstad Jud oklubb Landøya Judo N.J .J.K. Nordby Judoklubb ……….. …. Romerike Judok lubb . … ……… Sarpsborg Judoklubb ………… Svelvik Judoklubb Aro s Jud ok lu bb As Judo klubb •••••••• • o o • •••••• o ••••• •••••••••• • •••••• o ••• ••••• o • •••• •••••••••••• • o • ••••• o • ••• •• • • •• o •••• ••• o • •••• o •••• ••••• •••• o •• ••• • • o Gull Sølv Bronse Plassering 2 1 o o o 1 2 4 o 4 7 9 7 o o 1 o 2 o o 1 1 2 o 2 1 1 3 o 1 2 2 o 2 6 2 3 o o 5 o o 1 3 1 8 6 9 2 10 9 5 Nå er det opp til andre jenter og gutter å komme med sine med- eller motargumenter. Jeg for min del kan ikke dy meg for en aldri så liten tanke: Det hadde vært artig å sett en av våre spreke landslagsgutter gå kamp mot Triadau fra Frankrike og sett hvordan utfallet ble! ? ? Det er sikkert langt igjen til den dagen vi blir enige om forskjeller og likheter mellom herre- og damejudo, men en ting er sikkert, det er ikke så veldig mange idrettsgrener der gutter og jenter trener sammen i hvert fall – og det er da sosialt og koselig så langt .. . . Hilde Hjertnes Vi beklager Det er ganske pinlig for en liten judonasjon som Norge etter hvert er blitt, at vi ikke har en eneste treningsleir her i som mer. Hadde jeg bodd utenfor Bergen hadde jeg selv sagt ta …. ta disse bergenserne, de lovet oss jo ? ? ? Ja, vi skulle holde treningsleir her i Bergen i so mmer, en leir det altså ikke ble noe av. l år sky ldes det ikke mangel på påmeldte, heller tvert imot. Det sky ld es rett og s lett mangel på hall, og vi håpet i det lengste .. .. Styret i . Bergen sto i begynnelsen utenfor arbeidet om leir, og vi trodde del humpet og gikk som det s kulle. Når vi så ble forespurt om å overta arbeidet – ja, da ble det sti ll e rundt bordet, da! Kort sagt, vi torde ikke ta på oss det ansvaret om å sprenge kommunen i luften for å overta driften av alle sommerstengte trening shaller. Styret i Norges nest eldste judoklubb er dessuten ikke kommet ut av skoleuniformen enn å, og hele gje ngen sitter i disse dager med brillene på over oppslåtte eksamensbøker, og vet hva en treningsleir uten hall vil si midt i eksamensstresset – vi får ikke lest! Et av styremedlemmene var imidlertid villig til å ta på seg ansvaret, men kj elle ren hen nes eg- 13 net seg dessverre ikke til de sportslige aktivitetene vi gjerne skulle ha lagt opp til. Etter sommeren vil vi likevel samles for å diskutere neste års leir- og hvis ikke hele Judo-Norge da har gitt oss opp, så kanskje? ? ? Vi vil prøve å arbeide på lang sikt og håpet er at ikke alle judo-frelste vil svikte oss, som vi har sviktet dem . Spekalvene i styret er likevel lagelig til for hogg for dem som reiser til Lund-leiren. De er å treffe der nesten alle sammen. Hvis noen føler trang til hevn, så er ettermiddagens randoriøkt en ypperlig anledning. God sommer, hilsen BJK! H. H. Hvordan kan vi gjøre judo-sporten kjent? Klubber og kretser bør vel tenke litt på hvordan de skal få gjort sporten mer kjent. En ide er kanskje å spre NORSK JUDO rundt på tannlegekontor, legers venteværelse, bibliotek osv. Tegn gaveabonnement på Norsk Judo. Det koster bare kr. 60,- pr. år pr. abonnent, men hvis dere kan få 20 nye medlemmer ut av det , så må det være en god investering. Videre er det av aller største betydning at en får en veldig god kontakt med sportsjournalisten i stedets avis. Inviter ham/hun til en treningskveld hvor en informerer om sporten, og han/ hun kan komme i kontakt med utøverne. Etter dette er det å følge opp med små notiser adressert til vedkommende om at klubben skal delta på et stevne eller res u l tater fra stevner. Husk at det kan være like viktig å invitere vedkommende den dagen dere skal holde gradering. Det er også viktig at klubbnavnet synes. Her på berget, hvor vi går med «nisselua" på oss åtte måneder i året, er en klubblue/skjerf å anbefale. Her kan en også sk·affe seg noen kroner i kassa, ved salg til alle som måtte ønske å støtte klubben ved kjøp av lua eller skjerfet. VERV NYE ABONNENTER! NAVN: TEGN ADRESSE: ABONNEMENT l KLUBB: ••••••••••••••••••••••• Lykke til! Andreas W. NAVN: Verver du 5 abonnenter, får du en fin bag i premie ADRESSE: KLUBB: ····~·················· NAVN: ADRESSE: tf!!tttttttttttif!f!!f! 1~1 'ffttffffi!fiiittfi!ffl KLUBB: INTERNATIONAL TRADE CO. LTD, NORWAY MAILING ADR ESS: AGMUND BOL TSVEI 2, N-OBLO 8, NORWAY TELEPHONE: 02- •• 48 37 DITT NAVN OG ADRESSE: J udodrakter kjøper du best og billigst fra International Trade Co. Ltd., Norway Vi k an tilby judodrakter fra kr. ·175,00 til norske judoklubber. NAVN: NAVN: ADRESSE: KLUBB: KLUBB: S tørre lser fra 130 cm til21 O cm.- LIK PRI S FOR ALLE STØRRELSER : GOD KVALITET- LEVERING FRA LAGER Ta kontakt med oss s narest hvis De er interessert i tilbudet. 14 ADRESSE: kr. 185,- Prisen er avhengig av antall-et. – Ved kjøp av mer enn 1O drakter betales ingen frakt. Avtal tid for demon strasjon. ••••••••••••••••••••••• HUSK! Abonnementsavgiften kr. 60, innbetales til: Bankkonto nr. 6230.05.51438 Postgirokonto nr. 2 07 97 54 ••••••••••••••••••••••• NAVN: ADRESSE: KLUBB: 15 EMNE.H EFTER for SALG INTRODUKSJONSKURSET Heftet giren kort, men allsidig innføring i judoens bestanddeler. kr. AKTIVITETSLEDER KURSET Dette er selve grunnsteinen i vår utdanningsmodell for trenere. Kurset vil gjøre deg i stand til å lede et nybegynnerkurs. kr. GRUNNKURSIKAMPREGLER Heftet er laget for å bidra til en bedre forståelse av kampreglene både for utøvere og dommeraspiranter. – Heftet er rikt illustrert . kr. INTERNASJONALE KAMPREGLER Dette er dommerens «bibel » med kommentarer. Den bør være med på alle stevne r o. l. kr. 10 25 ,- ,- 2 ,5 10 ,- STEVNEREGLEMENT Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers nattbord . Her får du svar på de fleste av problemene som kan dukke op.p. kr. 10 ,- GRADERINGSREGLEMENTET Her vil du se hvordan en går frem for å få graderingsrett, og kravene til de enkelte graderinger. Et meget nyttig hefte. kr. 1 O, – ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE PA FORBUNDSKONTORET!