Judoinfo.no

UDO Nr. l – 1983 l Yamashita (21) kaster Kuramoto pd en uchimata. – (Foto: A. Tansley.J Ru can or – Matsuru Judodraktenes MESTER MERKE med abonnement på EM, VM og OL-medaljer. Også den eneste som er anbefalt av Norges Judo Forbund og i bruk ved landslagets representasjonsoppgaver Rucanor Matsuru Tatamis Den berømte judomatte, foretrukket til så mange store mesterskap, f.eks. i det siste VM herrer '81 i Nederland. og i EM damer '82 i Oslo, feirer nå sitt 1O-års jubileum med usammenlignbare gode jubileumstilbud ut året 1983 soKNYHETER: Judo fOr alle (PÅ SVENSK> med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig for alle Del1 vitt · gult balte. . . . . . . . . kr. 40,Del 2 Del 3 Del 4 orange · gront balte . . . . kr. 40,blått · brunt balte . . . . . . kr. 40,1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,- Tilbud fram til påsken '83: Alle deler tilsammen for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg) Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr Offisielt organ for NORGES JUDOFORBUND An sv. redakt ør: ANDREAS WANGEN Red.komite: Edgar Hansen Håkon Hallingstad Andreas Wangen Redaksjon , annonser etc.: Norges Judoforbund Tlf.: (02) 13 42 90 Bankgiro: 6230.05.51438 Postgiro: 2 07 97 54 Du sitter nå med nr. 1/ 1983 av Norsk Judo i hånden, men har du GOD samvittighet? FREMT IDEN LIGG ER l D INE H ENDER! Med and re ord: T EGN A BONNEM ENT NA – så er du sikret neste n ummer. Annonsepriser: 1/1 side kr. 1.800,1/2 side kr. 1.000,~ 1/4 side kr. 700,1/8 side kr. 400,ekskl. moms. " Store ord» har fløyet over fylkesgrensene . og etter en heller laber oppslutning for årstinget på Kie lferjen, va lgte styret å legge det på landj orden igjen. Vi kan nok ikke forvente å få noen økonomis k støtte fra Jahre-line til EM i 1985 nå, men kanskje klubbene kan, som et EM-BIDRAG, støtte opp med f.eks. kr. 500 ,- hver (dette er en flyve ide) , undersk udd går vi sikkert. Utgivel sesdatoer: 20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/1o, 20/12 Hvordan skal Norge i fremtiden forsvare det gode resultatetfra dame-VM? Ko rt sagt: «Med enda mer treni ng ." Trykk: E. Laumann Trykkeri A/S Hans Badertscher vil fo rtsette med damelandslaget, Tony Macco nnell har fra 1.1 . overtat t ansvaret for herresiden (seniore r/j uniorer) . Vi vil sende ung dommer (gutter/ jenter) t il stevner i utlan det og UlK produserer emnehefter og «dytter» Tony ru nd t i reg ionene. A lt dette skul le borge fo r en god fortse tni ng. Adresse: Norges Judoforbund Hauger Skolevei 1 1351 RU D Tlf.: (02) 13 42 90 Ettertrykk uten ki ldeanvisning forbudt . INNHOLD: Side 4 Side 6 Side 8 Side 10 Side 16 – Denne gangen har HORDALAND JUDOKR ETS fått fritt spille rom i b ladet , i neste nummer får vi «OPPLANDS -NYTT». Beg y nn å samle stoff f ra d in klubb/ krets- DET BLIR DIN T UR OGSÅ! Andreas Ledelse, vi J. U/vås Heidi Andersen Periodisering av trening Ho rdaland~s sider Trening i Japa n VO LDGATA 21 – 2000 LILLESTRØM – TELEFO N (02) 71 31 25 3 LEDELSE Av Jan Frank Ulvås Vi fortsetter i dette nummer Jan Frank Ulvås' artikkel om «Ledelse». Skjemati sk fremsti llin g av styretadmini strasjo n. Kontaktleddet er styreformann – daglig leder. Styret Styreformann Dagl ig leder Administrasjon Styret – daglig ledelse ledelsen den dyn am ik k som er påkrevet i 80-åre nes ko nkurransesi tuasjon. Et alltid til ba keve ndende spø rs mål blir derfor hvo r denne dynamikken bør li gge . Konklusjonene synes klare: Dag lig leder som representant for den løpende drift bør helst ligge fo ran styret, ik ke omve ndt. En slik virksomhet vil ofte ha behov for ledere so m krever stø rre hand lin gsfrihet en n det styret er villig til å g i dem . Har forbundet det sty re det trenger, vil det enke lte styremed le m være skik ket til å vurdere dag lig leders måte å se o ppgavene på, uten å s kull e væ re bu ndet til hans horisont. Det aktive og åpne sams pi ll mell om daglig leder og st yret er derfor en ren fo rsi kring for fo rbundet og for dem som er avhengi g av at den k larer seg . Den gru nnleggende forutsetningen for et godt sa marbe id er gjensidig respekt og tillit. Et a kti vt og åpent sa mspill mellom dag lig leder og styret er viktig for å s ikre forbundets eksistens. Derfo r er det om å gjøre å presi se re ansva rsforholdet mellom di sse to. Styreformann- daglig leder Styret skal trekke opp retnings linjer og kontrollere utføre lsen. Daglig leder skal rea li sere fo rbundets mål. En viktig o ppgave for styret bli r å finn e rette person ti l lederjobben , gi støtte eller avskjedige lederen hvis den ne ikke f yller j obben. Styret s og lede lsens oppgaver er stort sett å ta bes lutninger. Disse beslutninger fattes under usik kerhet og på et mer eller mindre godt bes lutningsg runnl ag . Drucker har prøvd å analysere det å ta en risiko, og har delt dette opp i f ire arter: Når styret i sitt peri odis ke sams pill med fo rbundet, dvs. ledelsen, skal oppnå de beste res ultater, er det d erfor viktig å være o ppmerkso m på de grunnleggende fors kjellene mellom disse to gruppene. Manglende fo rståelse her leder lett ti l konti ikter på saks pl anet som burde vært løst på fo rh o ldsplanet, dvs. mellom de mennesker so m er satt til å løse sak lige utfordringer. Den risiko må man ta. Den ri si ko man har råd til å ta. Den ri siko man ikke har råd til å ta. Den ri siko man ikke har råd t il ikke å ta. Et reelt samarbeid mellom styret og ledelsen vi l ald ri være et pro dukt av fy ldestgjørende inst rukser og ad minist rative rutin er, men av gjensi dig respekt og tillit . Og det vi ktigste grunn lag for å ha sl ik t ill it ti l hverand re, e r at den enkelte har nødvendig tillit til seg selv, si ne egne ev ner og muligheter. Vell ykket forret ning sdrift k rever slik gjensidig tillit mell om beslutningstakere. Det vi l nem lig væ re basis for den indi viduell e handlefrihet forbundet trenger. En for ste rk binding mello m administrasjo nen og styret vil under normale forhold så altfor lett berøve 4 Det er særskilt på de mulige ulike kombin asj oner av risiko so m her er interessant å se på. Et spø rsmål jeg ofte still es overfor, er følgende: H ve m er/bør være den som ubevisst eller bevisst utøver de n sterkeste påvirknin g i styret når en beslutning ska l fattes? Etter å ha tatt bort alle mul ige fo rbehold om forbund ets størrelse, art og vekstevne osv., og om styrets sam mensetnin g, s itter jeg igjen med det inntryk k at det er sty ret s for mann og dagl ig leder som van li gvis er den som øver ste rkest påvirkn ir)g når bes lutning skal fattes. Dette selv o m styret s bes lutninger og fe ll esbesl utninger og sty refo rm ann en etter loven ikke har noen spes ielle retti gheter so m beslutter. mer ti l som den best farbare vei, skal det mye ti l at de øvrige vil frav ike. l det tilfellet der disse to ikke kan arbeide godt sammen, blir resultatet ofte en maktkamp. Styret blir et kamporgan, og styremøtene en kampplass de r noen vinner og noen taper, om d a ik ke alle taper. Ofte går uenig heten på villig heten t il å prøve noe nytt, med andre ord på d et å ta en risiko i en elle r annen retning . Kanskje er det derfor det gode samarbe id mell om st yreformanne n og den dag lige leder det mest avgjørend e i hele spørsmå let om styret s betyd ning og funksj onsdyktighet. Situasjonen forlanger en presisering av oppgave- og ansvarsforhol det mellom disse to. Det kan lyde slik: a) Styreformannen , med sitt styringsansvar , er den som først og fremst må forvisse seg om den situasjonen forbundet bet in ner seg i fo r øyeblik ket, og ha et kl art øye for f rem tidsmålene . b) Den dag lige leder, med sitt operasjo nelle ansva r, er d en som først og fremst skal kjenne dagens situasjon , og ha begrunnede forslag til hvord an målene skal nås. forho ldet mellom de m ligger således et k lart kryssfelt hvor ansvar og myndighet, initiativ og vågmot, skal balanseres riktig ut. Det er daglig leder, og bare ham, som skal lede den løpende virkso mhet. Hans status innad som utad må ikke rokkes eller kom me i faresone n ved en for akt iv medvi rkning fra styreformannens side. En sammen bland ing av arbeid på områdene styring, ledelse og drift hører erfarin gsmessig med blant kj ente sykd omstegn i en del forbund . Et ko nkret eksempel på dette er situasjonen der ledelses- og driftsspørsmål blir så fremtre dende i det enkelte st yremedlems bevissthet at han går fo rb i daglig leder for å skaffe seg opplysn inger om forhold i forbundet. En førsterangs mul ighet for å skape umulige arbeidsforhold. En styreformann bør al lt id være en arbeidende styreforman n, i betydning en en aktiv medtenker og medspil ler for fo rbundet s ledelse. St yret skal under no rmale forho ld aldri lede eller d rive forbu ndet. Det skal trek ke o pp retnin gs linjer og kont rol lere utfø relsen. Det er dag lig leders oppgave å realise re fo rbundets mål. Styrets viktigste oppgave vi l derfor være å f inne den rette person til lederjobben , gi nødvendig støtte og fullmakter, eller avskjedige hvis lederen ikke fungerer. N edenfor beskrives funks jonsområdene mello m st yret, styreformann og dag lig leder i form av momenter til en arbeidsforde ling, ford i svært mange leter etter en grenseoppgang nettopp her. l prak sis vil det være store variasjoner, bl. a. fo rårsaket av personli g dominans og prestisjebehov hos st yrets forman n og den daglige leder, hvil ket er høyst forskjel lig. Dette beskrives for øvrig nærmere i neste avsnitt. Momentene bør derfor betraktes som en ønskelig fo rd eling av ansvar og mynd ighet, slik mange kunne tenke seg at det var. Du vil møte sportslig vennlighet i SANDE REISEBYRA 6901 FLORØ- TELEFO N 057- 41 61 1 Også utenom kontortid tlf. 057 -4 1 666 Eksempel på arbei dsordn ing fo r styret: 1. Styret er et forvaltningsorgan og er so m sådant ansvarlig for forvaltn ingen av fo rbun dets vi rksom het, d vs. ansva rlig for kapitalens ivaretakel se. .2. St yret har ansvar o verfor årst inget og au toritet overfor den dag lige ledelse . · reisebyrået for alle og alle slags reiser Forts. side 15 —————————————-~Bli abonnent • Bli abonnent • Bli abonnent Jeg tegner årsabonnement på NORSK JUDO: NAVN: ……………………………………………………………………………………….. ………………….. .. ADRESSE: ……………………………………………………………………………………………………….. . KLUBB: ……………………………………………………………………………………………………………. . Abonnem entsavgift kr. 60,- er innbetalt til O Postgirokonto nr. 2 07 97 54 O Bankgirokonto nr. 6230.05.51438 Men, det disse to i fel lesskap kom- 5 Hallo, kan jeg få snakke med …. DOPING Intervju av kjente idrettsfolk pleier vanligvis å foregå på en restaurant med en biff og dertil drikke, eller på arenaen der den store triumfen er feiret. – Dessverre har ikke Norsk Judo økonomi til en slik utskeielse for medarbeideren. Derfor må telefonen taes i bruk. Ved H. P. Andreassen Idrett og doping er et internasjonalt problem som stadig blir understreket ved nye avsløringer gjennom kontroller. Kontroller alene er ikke nok for å få bukt med dette problemet. Det er nødvendig med saklig informasjon og holdningsskapende tiltak. – Det vil være av største betydning at såvel trenere og ledere som aktive utøvere er sitt ansvar bevisst i denne sammenheng. Onsdag 12. januar kl. 17.15 var tiden for intervju, og «offeret» denne gangen var den ikke ukjente bronsevinner fra siste VM -HEIDI ANDERSEN, 1. DAN(_,__ 66 kg), NJJK. De n som g ri per telefone n er pap pa A nd erse n, man nen som fi kk den europeiske damej udo-eliten t il å vugge i takt i Bærum Råd hus. Beskjeden var kla r, Heidi lå og sov, men hun sku lle snart o pp all ikevel , så noen minutter f ra eller t il … Etter et par minutter dukker en søvnig stemme opp. << Hall o, ja det er Heid i, bek lager, men jeg ha r ru sk i ha lsen og su kat i øynene.•• So m den høfli ge repo rter jeg er, bekl aget jeg straks at hun var bl itt d ratt o pp av dy na på denne tiden osv., osv . Vi ho p per her glatt over div. ko m mentarer og gå r rett på inte rvj uet. – Når begynte du med judo? – For ca. 5 år siden ble jeg dratt med på judotren ing av broren mi n og ble he lten t. Siden ha r det bare bl itt judo . Fre m ti l da hadde jeg d revet med håndball og turn i Opsa l, samt danset ba ll ett og jazz- ballett. Med denne all sid ige bakgru nn er det lett å fo rstå at motstan derne har va nsker med å få has på Heid i i stående posisj on. Hun har god balanse og tripper godt un na når motstande ren prøver seg. – Det blir vel en del trening i løpet av en uke? – Det koster selvfølgel ig en del å være med, men så le nge det er gøy er det ik ke noe p rob lem . J eg t rener stort sett to ganger pr . dag , en joggetur o m morgenen for å vå kne. Ma ndag , onsdag og fredag bli r det j udotrenin g i klubben. Husk å legg inn et par o rd o m de fin e lokal ene vå re, Torsdag og sø nd ag er d et ve kt-trening. T irs dagene gå r med ti l t ren in g i landslagssa mmenheng med Hans (Badertscher) på Idret tshøys ko len. Lørdag et termid dag er fri-kvelden . – Hvor lenge vil du holde på med dette kjøret? – Heidi blir noe nølende i stem men, men innrømmer at hun har planer om å ho lde på t il etter OL 1988, un der fo rutsetn ing av at j udo komme r på programmet da. – Kan du beskrive dine svake og sterke sider? – Alle mine svake sider kan jeg ik ke ta opp her, men når det gjelder de såkalte sterke sidene må jeg få nevne at jeg er både ST A og EG EN. Det er vel med på å gjøre at en vil satse såpass hardt. – Jeg er psyk isk sterk (tror jeg) med en god porsj on selvtill it foran viktige ka m per. Det er kanskje ik ke så rart , for fo ran hvert stevne tar j eg for meg en og en motstander. Gj en nom går deres spesialiteter og svake sider. Tankevi rksomheten kan bl i så intens at jeg går oppti l flere kamper i søvne, men om morgenen er jeg like <<COO I». Heidi har også en annen fordel fremfor mang e andre utøvere, hun har funnet SI N vektklasse. – Etter No rdisk Mesterskap høsten 1981 fikk Heid i beskjed om at hennes vektklasse i EM-82 måtte bli -:- 66 kg. Dette ford i hun til da hadde tapt sine k amper mott Inger L ise. Avgjørelsen var litt tung å fordøye da, men det har vist seg siden at den nok var ri kt ig. L>[) Enkelte idretter synes å være mer belastet enn andre. Judo er en tekni sk variert og sammensatt id rett med stort spillerom for ind ividuelle t ilpasninger. Behovet for ekstrem For å nå toppen i judo er det langt vikti gere å bygge o pp et solid teknisk grunnlag for ka mp i stående Det skulle være in nlysende at man i en id rett som judo ikke kan oppnå topp resu ltater ved å bytte ut partner/ motstander med en pille. Styrke og løpetren ing er også nø dvend ig for en topp j ud oka, me n bare i sli ke mengder at det b lir en kjærkommen avveksling inn imellom alle økte ne med judot rening. Disse fakta skulle red usere fa ren for dopingm isbruk innen judo, men det ville være naivt å t ro at dopingm isbruk derfor ikke vi l kun ne forekomme blant våre judoutø vere. Inn en internasjonal judo synes ikke dopingm isbruk å være noe problem , men vi kjenner til ett kon kret ti lfell e av do pingmisbruk . Etter OL i 1972 ble B akhasvaa Buida fra Mongo li a fratatt sin sølvmedalje i lettvekt ford i han var dopet under kon kurransen. l løpet av de siste årene har N IF gjennomført en rekke ko ntroller av både mann lige og kvinnel ige judoutøvere både under t ren ing og kon kurranser i Norge. l dag ligger Heidis vekt på ca. 63 kg, og foran stevnene kan hun bare ko nsent rere seg om kampene. – Det er så populært å spørre om forhold til alkohol, yndlingsrett og favoritt-oppskrift. K ampen om vekten er en saga blott. – T il alkohol har jeg et nøkternt forhold , fo r en kan ikke kombinere alkohol og idrett. Mye av tre ning en vi ll e være bo rtkastet hvis jeg skulle nyde den slags drikkevarer. Yndlingsrett er panneka ker, det er sab la godt. Min favor itt-oppskrift er gammeldags marmorkake. Den ferdig kjøpte pakken kan du få bill ig. Inte rna sjonalt begynte Heid i oppmarsjen i 198 1, og 1982 må regnes som gjennombru ddså ret. – Bare hør: 1. pl. i egen og åpen klasse i NM. 3. pl. i Åpent skandinavisk. 5. pl. i Åpent Hollandsk og Åpent Britisk. 5. pl. i EM (bortdømt f ra bronse medaljen). 3. pl. i VM. – Dette var det sportslige, hva med skole, hobbier, venner? – Det blir ikk e mye tid til overs for andre sys ler, men jeg vil prøve å ta forberedende ved Un iversitetet , hvis j eg ik ke sku lle være så held ig å komme inn ved Idrettshøyskolen i år. Ell ers bli r det ofte kino hver søndag med en ven n , str ik king , lesing og lytting ti l po p- musikk. 6 utholdenhet og maksimal styrke er derfor helt sekundært i judo. og liggende pos isjoner, og etter en grund ig ana lyse av egne fysiske og tekniske forutsetninger videreu tvikle en avansert offensiv og defensiv kam pteknikk. Dette kan bare oppnås gjennom systemati sk bevisst trening og kamperfaring . Så kjære lesere, vil dere ha oppskriften på god marmorkake, skriv t il Heidi Andersen . Jerikovn. 89 A, Os lo 10. – Til slutt, hva blir det store målet i 1983? – Jeg vi l satse på å få en medal je i årets EM i Ital ia, dette for å bevise ove rfor meg selv og and re at VM ikke bare var noe blaff. Norsk Judo ønsker Heidi ly kke t il og tak ker for samta len. A. W. Ingen av disse kontrollene har påvi st dopingm isb ruk blant våre medlemmer. Dette er selvsagt berol igende , men vi må ikke la dette bli en sovepute . Det er kla re teg n som tyder på at en idrettsutøver som ønske r å misbruke dopingm id ler, klarer å skaffe seg disse stoffene. At en j udoutøver også vil la seg kunne f riste til å prøve slike st imu lerend e mi dler må derfo r ikke være utenkel ig for noen av oss. Vi må væ re på vakt og gjøre hva vi ka n for å forebygge dette problemet på beste måte . Både t renere og ledere må i denne sammenhengen støtte våre aktive j udoutøvere ved å markere en klar holdn ing mot enhver bruk av stimulerende m id ler. Id retts forbund ets in nsats på dette områ de må derfor følges o pp etter beste evne også av judoforbundet. * 7 Periodisering av trening Denne artikkelen er rettet til trenere eller konkurranseutøvere som styrer sin egen trening. Jeg vil forsøke å gi noen tips om hvordan ~an ka'! dele inn trening i ulike perioder, slik at man kommer 1 form pa rett tidspunkt. Judoens krav: Judokonkurransene er spredt ut over hele kalenderåret. Det er derf or et umu lig krav at man skal være i form ti l alle stevner. Da judo som idrett stiller uhyre store krav til fysiske, tekniske og menta le kvaliteter, vil man i praksis måtte innskrenke formtoppen til å o mfatte to , maksimalt tre perioder, a en til halvannen m åned pr. år. Tidsperspektiv: Trener og utøver må på bakgru n n av dette, t a for seg termin listen og p lan legge hvi lke stevner det skal sat ses på. Tar v i utgangspunkt i f. eks. en ju n ior-utøver (17- 18 år) med litt nasjona le ambisjoner, k an vi ta sikte på en f ormtopp- peri ode f ra midten av feb ruar ti l midt i mars måned, og for høste n fra slutten av septe mber og ut oktober. Høstens program er d et hardeste. Tar vi med alle tren ingsformer som kan hjelpe oss f o r å komme i form , må vi beregne ca. tre måneders formoppbygging dersom form en skal holde i en til halvannen måned . Dette varierer fra utøve r t il utøver og er sel,vfølgel ig avhengig av det generelle treningsgrunn laget. Judotreningen: l nnøve lse av nye tekn ikker bø r stort sett være un nagjort før en st arter på en f ormoppbygg ingsperiode. De t ekn ikker som brukes bør funge re i uchikomiformer og kastøve lser/newasaøve lser sa mt frie bevege lsesformer. (« Lett» randor i etc.). T eknikkene i en formoppbyggingsperio d e bør finjusteres, trenes med økende tempo/ kval itet og i. sammenheng med andre t ek nikker. De må fremfor alt prøves i randoritreningen. Har klubben tilga ng til video, kan dette gi verdifull hjelp til fi njustering av teknikker. Har klubben faste treningskve lder i uken, og det ikke e r mu lig å utvide d ette, m å judotren in gsmengden økes på andre måter. F.eks.: Besø ke nabo-klubb, være med på kretsell er regions-sam ling , f ellestrening på N IH (for Oslo-folk), treningslei- 8 rer et c. etc. A t rene med andre enn klubb- kam erat er/ven ninder, g ir en vesent li g kva litetsbedrin g i de fleste tilfell er. l klubben bør de som holde r på med form-oppbygging prioriteres m. h.t. line-up, presstreningsformer et c. Styrketreningen: (Jeg tar utgangspunkt i at det er ti lgang til vek ter.) Styrket reningen bør planlegges i god tid , og starte ca. tre m åneder før form topp. Dersom utøveren trener generell styrketren ing elle rs i året, bereg nes kortere tid (halvannen ti l t o måneder). Hvor mye styrketren ing som skal til , er se lvfølgeli g av hengig av den en ke lte. Det er ik ke verre enn at en m å se på utøve ren ell er se seg se lv i speil et. Den generelle styrketrenin g består normalt i styrketreningsøvelser som ikke spesielt er rettet mot judo. Styrketrening av høy kval itet for judo , er trening med øve lser som er d irekte nyttige for judo. De tren ingsf o rmer som brukes i en formoppbyggi ngsperiode er bygget opp etter pyramideprin sippet og overført ti l en s irk eltre ningsf o rm. Styrketrening etter pyramideprinsippet utvikler d en maksimale dynamiske styrke. T renin gen med st yrketreni ngs-sirkelen utvik ler den ut ho ldende styrke som er så vikt ig f or judo. Styrketreni ngen bør veks le me ll om pyramide og sirke l. T reningsform og øvelser er ill ustrert i ti lknytning til denne art ikkel. Etter moderne treningsprinsipper kan styrketren ingen kjøres helt frem til 70 timer før en v iktig konkurranse. l konkurranseperioder kuttes py ramidetreningen ut, mens sirkeltre ningen holdes ved like. Dette fo r å ku n ne bevare to pp-formen i hele perioden . U tholden hetstreni ngen: Tren ing av utholdenhet bør sta rtes opp omtrent samt idig med st y r ketreningen , derso m form en skal være på topp til rett tid . Både judo og styrk etre'n ing bidrar til øket utholden het, men de gode gamle joggeskoene må nok frem dersom det virkelig skal monne. Med hensyn til de krav t il utholdenhet som judo krever, bø r utholdenhetstreni ngen forde les i to hovedformer. Kontinuer lig jogg/ løp over lengre distanse med lavere te mpo, og intervalltrening / fa rtst rening i maksima lt te mp o e lle r i motbak ker/ t rap per. Moderne forskn ing tilsier at det bø r legges større vekt på å ut v ikle den aerobe ka pasitet og ved hj elp av trening med lavere intens itet og større mengder enn før antatt. (For judo: 80 – 90 prosent av den anaerobe t erske lverd i.) (Det tempo/i ntensitet hvor kroppen begynner å produsere melkesyre.) Dersom det tas sikte på å løpe to økter i uken , kan følgende program være et eksempel: 1.økt: 40 min.jogg/løp (ca.6 – 8k m). Legg inn vekslende tempo et ter øns ke. Unngå stopp. 2. økt: Int ervalltren ing i terreng eller bakke. Start med 2 – 3 intervallserier. Økes. Puls/tempo: Så høyt som mu lig. T reningsmengden må reduseres noe dersom løpin g blir gjort på samme dag som styrk e/ judotren ing . For de som vil ha mer konkret treningsprogram, anbefales det å kontakte friidrettsm iljø, og se på 800 – 1500 m løperes o pplegg. Konkurranser: l en formoppbyggings-periode bør utøveren delta i konkurranser. Rett og slett for å få konkurransetrening samt j ustere taktikk/teknikk. Gjerne ved hjelp av vid eo-o p pt ak av kam pene. Treningsdosene bør ikke reduseres før disse stevnene , og det må være klart at det ikke legges for mye vekt på resultatene. Hvi lke st evner som passer? Her i N orge må vi ta til takke med det som byr seg. For de som kan reise til Sverige på stevner, passer d ette fint. Finnes det ikke andre mul igheter, får man lage kl ubb-matcher e. l. Det er av avgjørende betyd ning å delta i minst 3 – 4 konk u rranser i perioden ! Konklusjon: Dett e kan for noen vi rke veldig høytsvevend e og ha rd kost å svelge. Men held igvis: Det er slutt på de D{) Trenerens ansvar? Skal vi telle kalorier eller ipponseire ? ? ? Ved HILDE H. a l At eldre vassne rosinpølser hiver av et kilo eller to før stevnedagen , skulle være sundt nok. Det samme gjelder dem som ~tab il! ligger et ~il o over match-vekt. For dem er det ingen fa re a gå t1l sengs pa tom mage dagen før innveiing. Problemet gjelder våre yngste utøvere som i sin vekstperiode tar av de kiloene de egentlig skulle tatt på. Små gutter og små jenter (samt deres store trenere) må innse at de stadig vil vokse opp mot nye vektklasser- og det er like greit å hoppe i det som å krype i det, bokstavelig talt. Skal vi leve på vann og dårlig hu mør, telle kalorier og ellers bli kvalm og slapp og tørr i halsen? Eller skal vi rett og slett drive e!fektiv judo? Skal vi konsentrere oss om fo restående kamper, h1ve oss over grovbrødskivene og ta oss en liten bolle på morgenkvisten før innveiing? Kjenn etter i kropp og sjel og finn ut når du trives best. Hva skjer med kroppen vår når vi piner vekten? Stort vekttap på kort tid er uttry kk for stort væsketa p, og stort væsket ap fører ti l at kroppen kommer i ubalanse. Vi sier at kroppen er dehydrert når den har underskudd på va nn . Vi har underskudd på vann rett etter treningen p.g.a. væsketap via svetting, men vi kan også væ re dehydrert når kroppen ikke får den mat og drikke den trenger. Vi har behov for en ti l tre liter væske pr. dag, og mye av denne mengden får vi gjennom kostholdet. Men hva med d em som ikke har noe kosthold? Kroppen deres vil være ' kon – tid er da en kunne «kose" seg ti l resultater i norsk judo, både på herre- og damesiden. Noen korte stikkord til slutt: Del inn sesongen i perioder med høy/ lav treningsinnsats. Husk hvi ledager se lv i hardtren ingsperiod er. Før treningsdagbok, slik at et vellykket opp legg kan re peteres. Test utvikl ingen og juster underveis. Lyk ke til m.ed trening en. · Hilsen Geir Otterbeck sta nt dehydrert hvis de ikke inntar nok d ri kke, men som vi vet, har vi vanskelig f or å d rikke nok vann dagene før et stevne, da dette kan g i utslag på vekten. Enhver dehyd rerin g vil bety fo rstyrre lse av kroppens indre miljø og vi l spes ielt gå utover blodsirku lasjonen. Blodet transporterer oksygen og næringsstoffer rundt ti l hele organismen for å opprettho lde normal funksjon – og funksjon skulle jeg tro er nødvend ig for å drive judo? Ved dårli g blodsirku lasjon vil både muskulaturen og hjernen få mangel på næring , og såvel konsentrasj onsevnen og mus kelstyrken vil avta. Det vil si at vi vanskeligere kan konsentrere oss før en konku rranse og det er dessuten lett å samle tankene om k il oene i angst fo r ikke å kla re innveiingen – det er ikke på vekten vi vinner. maksimalt utbytte av treni ng og konkurranse, der sette r vi alle kluter ti l fo r å «bygge" den ned . Oppladning fo r noen , ned ladn ing f or noen. Vel . . . ? Ja men vi spiser jo frokost etter in nvei ing !!! For at k roppen skal gjøre bruk av maten vi spiser, må maten brytes ned til mindre enheter so m lag res i form av energi. Nå r det er nok energi rike forb inde lser blir di sse f rig jo rt i form av muskela rbeid. Men dett e tar sin t id . Det vil si at det kan ta t i mer før vi f år 100 prosent utbytte av frokosten – og da er kanskje stevnet over? ! Skader Når kropp og sjel ikke funge rer som man gjerne skulle ønske, er det lett for at nesen ligger langs mattekanten . Vi har vanskeli g for å ho lde oss på beina og små skader har lett for å oppstå. Dingsende rundt på kam parealet sku lle vel ikke alltid by på de he lt store resu ltatene. Eksempel har vi fra NM damer 1982, der to jenter pinte vekten en ti l to u ker før mesters kapet. Begge g ikk ned t il en vektk lasse de ikke hørte hj emme i, begge f ikk små skader i løpet av kampene sine, og res ultatmessig kom de ikke høyt opp. En liten oppsummering av u lemper ved å prøve vektklasse r der du ikke hører hjemme: 1. Musklene arbe ider ikke maksimalt- f lere skader oppstår. 2. Konsent rasjonsevnen svikter. 3. T reninge n blir tyngre å gjennomføre. 4. Kroppen protesterer en vakker dag hvis pining foregå r over lengre tid 5 . -og vi b lir lei av t ren ingen kanskje. Al t dette gjø r at gru nn laget f or å bl i en god ju doutøver forsvinner. Lykke til! Und er deh ydrering vil muskelcel lene vanskeligere kunne frigjøre energ i, og muskelstyrken vil følgel ig avta. Ved lite in ntak av næring vil lage ret av muskelg lykogen minke og vi får d ermed ikke nok energi til å arbe id e ove r leng re tid. Trenin gseffekten blir dårl igere fordi vi bl ir fortere trøtte . Dette skje r mens du forberede r di n konku rranse. Der and re id rettsutøvere bygger opp k ro ppe n fo r å få 9 HORDALAND KRETSLAG -HORDALAND KRETSLAG HORDALAND KRETSLAG -HORDALAND KRETSLAG Den usynlige kretsformann Økonomi KRETSLAG Overskriften sku lle ege nt lig ha vært: Krets laga våre, men meg bekjent så f innes ingen . Og det er nettopp poenget, hvorfor har vi ikke.k retslag i judo? Jeg skal gi svaret sjøl : Vi har ikke noe å b ruke dem til! Men deterikkedetsammesom at det ikkeerbehovfor kretslag. Vi kan ikke vente noe in itiat iv fra fo rbu ndet, derfor bør kretsene snarest starte o pp kretslag på egen hånd. Så får kretsene arrangere sam linger, treningsleire, utveksling med nabo-kretser og nasjonale turneri nger. Kretse ne bør sta rte med kretslag for ungdom, der letteste klasse er 36-40 kg. Krets lag for junior må deretter opprettes. Seniorene har et godt nok konkurranseti lbud allerede, så dem haster det ikke med. Kretslaget vil spesielt komme de gode utøverne i de små klubbene til gode. Disse får ofte ikke prøvd seg i store ko nkurranser ford i de må reise aleine, eller kl ubben ikke har råd t il å sende dem av gårde. Lagturneri ngen for barn og ungdom er et eksempel på at de heller ikke får anled n ing til å kva lifisere seg. Ho rd aland jud okrets er en forholdsvis stor k rets, men likevel er Bergen Judok lu b b auto matisk deltaker i lagturneringen . De andre klu b bene makter ikke å stille lag . Derfor er det ingen vits i å arrangere en kvalifiserend e konkurranse. Resultate ne fra Hordakast og kretsmesterskap forte ll er at BJK på langt nær har de beste utøvern e i alle k lasser. Hvis Barne- og un gdo msko miteen hadde åpnet lagkonk urransen for krets lag, hadde vi med en ga ng hatt noe å bruke kretslaget til. Et sted må vi begyn ne. Det er som å ru lle snøball. Kjell Arne Hoff Hordaland Judokrets' langtidsplan Kretstreners ansvar Kretstrener skal reise til klu b ber i k retsen eller sende andre trenere. Opprette et trenerteam som kretst rener plukker ut trenere f ra. Kretst rener skal væ re ansvarlig for kretslag (ungdo m), dvs. p lukke ut deltakere t il laget. Uttak ti l kretslag skj er ved å ta resultater fra lokale stevner og deltakelse på kretst rening. Kretstrener skal også sørge fo r kretstrenin ger og sette i gang sam lin ger hvor utøvere f ra fl ere k lubber kan sa mles fo r å gå randorri. Nye klubber HJ K ser det ik ke som noen prio riterin gssak å sette i ga ng nye k lubber. Det kretsen vi l satse på er at en kvali f isert person setter i gang en ny klubb og får støtte fra kretsen båd e rent øko no mis k og p raktisk. Store klu bber kan også sette i gang <<filialer" i ut ka nter so m siden kan bli eg ne klubber. HJK har 50 kvm matter som nå og senere lånes ut til nystartede klubber. Disse mattene betales tilbake i løpet av to år. Kretsen kjøper så nye matter so m lå nes ut. Målet for HJ K er å komme opp i et mattearea l på 100 kvm. Den største inntek tsk il den til kretsen er kursene som blir holdt. HJ K håper i frem t iden på å få ekstra tilskudd fra forbundet, og vil også søke om tilskudd til kretstrening for ungdom fra Hordaland Idrettskrets. t .i Utdanning/ kurser Kretsen tar sikte på å utdanne fl ere kurs instruktører. Når det gjelder k urser vi l kretsen fortsette med forbundets utdanningsmodel l som gir B-trener kom petanse. Di sse k ursene er g runnkurs i kampreg ler, akti vitetslederkurs, metodi k kurs, basisfag og eksamenskurs som avsl utning. Konkurranser Det har vært enighet i kretsstyret om at det konkurranseti lbudet vi for ti den har, med to Hordakast, både fo r ung dom og senior hvert år, samt kretsmesterskap fo ruten Vestkystcu p, er tilstrek kelig. l til legg har også Rogaland kop iert vår ide med Horda kast, og arrangerer nå Ryggjakast to ganger pr. år, hvor alle klubbene fra Ho rdala nd blir invitert. A ll erede nå er det omtrent um ul ig å fin ne plass til al le aktivitetene på terminliste n uten kollisjoner. For mange stevner vi l antakeligvis medføre redusert deltakerantall , noe kretsen ikke er interessert i. Det er imidlertid blitt vedtatt å gå inn for kam pgraderingssystem , noe vi regner å komme i gang med i fremtiden. Dette vil i så fall bli svæ rt uformelle kon k urranser uten premier etc. Vigdis Nesse HORDALAND KRETSLAG -HORDALAND KRETSLAG 10 En sku ll e tenke seg at det sitter mange <<usyn lige" sjeler rundt om kring i vårt langst rakte judorike. Slike som ofrer mye tid og penger for at vi aktive skal k unn e dyrke vårt legeme i en samfunn svennl ig idrett. Få ak tive vet hv il ke arbeidsjern som li gger bak for at vi skal trives. l Bergen har vi funnet en sl ik <<usynlig sak». Han er så usynl ig for de akt ive at når han endelig tar seg en tur ut på mattekanten, er det ingen som skjønner at her bør det vises li tt respekt. Hele poengskalaen har han fløytet gjennom – bokstavelig talt, men det ti l motstanderens hell og lyk ke. Denne vår usy nlige sak er den som scorer mest ved skri vepultenen liten toppscorer. Det gje lder Kjell Arne H off, for mann i Hordaland Judokrets- 26 år gam me l med fem aktive j udoå r bak seg. Det vil si at vi sit te r også her igj en med en av de unge so m ennå ikke vet hvor de ha r tenkt å bosette seg . Som hovedfagstudent har formannen ikke fri tidsproblemer, idet han har minimalt med det vi kan kalle frit id i avslappende forstand. Derfor er det lite sannsyn lig at vi her har med en livstidsformann å gjøre. Betegnelsen usynlig mener Kjell Arne selv er meget smigrende. Et st yre skal utad vir ke usyn lig for utøvern e. Det viser kanskje at alt går un na nesten kni rkefritt, og at ingen egent lig har så mye å sette fingeren på, og klagestrøm men vil fortsatt utebli ? Når alt li gger til rette for nye og gamle k lubber både når det gjelder ut lånte matter, trenere fra kretsen og ellers rettledning og en hjelpende hånd i startfasen , så er det vel heller ingen grunn til å klage? Selvfø lgelig er ikk e Kjel l Arne helt alene om arbeidet i kretsen . Kursog stevneansvarli ge samt sekretæren har sine faste oppgaver, og dette hjelper til at rutiner lettere innarbeides. Kjell A rne sier at når han nå går inn i det t redje året som kretsformann , så er det med et litt lettere hjerte enn første året. Ved å arbeide hardt med å få orden og system i arbeidet, så gjør den dag li ge rutinen resten for kretsarbeidet ligger nem lig til dagen og hv il er på Kjell Arnes sku ldre. Derfor har vi også kunnet me lde oss på åtte kurs i utdann ingssammenheng, så her er det flere som ikke trenger å kjede seg i sin dy rebare fr itid. Planene for 1983 er selvfølge lig store , men å røpe noen av dem vil vel heller være litt uheldig , det er mer gunstig å skrive årsrapport og kikke tilbake på det som er gjort el ler ikke gjort. Likevel er det satt opp en langtidsplan for kretsen , og en håper å ku nne følge den så langt som råd er. Skulle noen fø le kallet til å overta etter Kje ll Arne den dagen han g ir seg , så kan vi love at den systematiserte saksmappe li gger k lar ti l god hje l p og nytte. Hilde Driv PR mens du kan! << Er det karatemesteren ," var det en som spurte. – << Nei, jeg driver med judo." – <<Ja , det er no det samme det. Du skj øn ner, vi fø lger da med .'' Jo, de fø lger da med på at noe skjer. Fo lk begyn ner å oppdage at det er noe som heter j udo. Men det ser ut som om den men ige mann og kvinne på gaten og sportsjournalister med, må ha det inn med øsekar. Når noen spør hva er forskje llen på judo og karate, pleier jeg å svare at det som er tillatt i karate er for budt i judo. Vi som trener j udo må sette oss inn i den idretten vi driver og gi de spørrende et svar på rede hånd . Og al le må vi hjelpe til å markedsfø re id retten vår. Når det gjelder avisene ru ndt i lan det, er det nytteløst at PR drives på for bu ndsplan. Jeg har selv prøv d å få stoff inn i Dagb ladet og VG. De lover og lyver gjennom telefonen det de er gode fo r, og jeg kommer ingen vei. l Bergen derimot går arbeidet meget lett etter en del strev. Ved å levere fe rdigsk revet material e, legge det i hendene på vakthavende sportsjournalist og si at dette vil vi ha inn i avisen, så blir det resul tater av det. Går det ikke første gang , så er det bare å komme igjen t il de bl ir trøtt av å høre på klagene d ine. Vi ha r rett på spalteplass på li k li nje med andre idretter, men vi kan ikke vente at det blir riktig det som kom mer i av isene hvi s ikke vi selv som judo utøvere skriver fo r dem . Og det er det jeg mene r f lere klubber/ kretser må gjøre. l forb indelse med stevner og arrangementer bør både forhåndsomtal e og referat sendes inn t il avisene, og dette bør alle k lubber starte opp med i dag. Stedets avis har bare godt av å utvi de sin horisont. For dem som ikke leser avise r, har j eg enda et råd. Hvem som helst ka n avtale med velvillige kroppsø vingslærere og spørre om å få hol de en liten oppv isn ing for klassen. Etter at vi hadde besøkt en av byens skoler, var det ingen som trodde at karate var det samme som judo , og ikke va r de så verst t il å kaste o- gosh i på t jukkas heller. T il slutt vil jeg nevne at en av avisene i Bergen kontaktet oss i fo rbindelse med N M for damer. De hadde avsatt både tid, journali st, fotograf og helsides spalteplass . Dette er etter nesten to års informasjonskamp- men det ser ut til at det hjelper. Sitt derfor ikke med hendene i fanget og vent på at komiteer skal vokse opp som paddehatter. Styremøter hjelper ingen. Gjør noe sjæl! Hilde HORDALAND KRETSLAG -HORDALAND KRETSLAG 11 HORDALAND KRETSLAG -HORDALAND KRETSLAG HORDALAND KRETSLAG -HORDALAND KRETSLAG Aktiviteten i U.I.K., som har sete i Bergen Geir og Christopher At Bergen , på lik linje med klubber and re steder i landet har folk som er aktive, har vi ve l forta lt mer enn en gang. Men dette har stort sett dreiet seg om arbeid på k lubb- og kretsplan . l ti ll egg har vi i BJK- noen som tegner, skriver og svetter fo r å gjøre judo-arbei d på landsbasi s. Jeg tenk er da spesielt på Geir Otterbeck og Ch ri stopher Giertsen , so m sitter i U .I.K. Trenerutdanning på nytt Disse to gjør ganske m ye mer enn å <<sitte,, i komiteen, de har lagt om hele opp legget for trenerutdanningen . l stedet for tidli gere A- og Bkurs, har de laget fire nye kurs. Det er ikke lenge r generell idrettstrenerutdanning , men kurs for å bli JUDOtrenere. Introduksjonskurs Det er nå meningen at <<begynn elsen» til judo kan være e·t introduksjonskurs . Der bl ir jud oen ganske enkelt for klart på begynnerplan . Disse er bereg net til bruk i klubbene. Aktivitetslederkurs A kti vitetslederkurset er neste.steg , og det s kal utdanne folk til å trene nybegynnere . Metodikkurs Metodikkurset ~år på å vise metoder å tre ne tekn ikkene på. Det fo rtell er li te · om hvord an detaljene i selve teknikken er, men måter og fo rmer å trene for å få stor effektivitet. Ku rset vise r mye av det som Macconnell har tatt med seg til land et. Fra og med dette kurset er det basert på konkurranseutøvere. Basisfag Bas isfag-kurset er lag.t opp til bruk for den so m ska l lede k urset. Det er laget en bråte transparenter, med både figurer, tegninger og tekster. Det er mange av fi gu re ne som er lånt fra and re tidss krifter. Basisfag omhand ler tre ningslære, altså alt fra op pva rming til utholdenhet, hurtighet og sty rke. Eksamenskurs Etter di sse kursene skal man ta eksa mensku rs, det er en repetisjon av al le kursene pluss fi re eksamener. Det stilles krav på eksa men , og de som har for mye feil blir strøket. De som består får status som trener· 1. Meningen er at man skal kunne være stolt av å være trener, og folk bø r få lyst t il å utvikle seg til å bli en god trener. T il alle disse kursene er det laget hefter. T ilsam men er det fl ere hundrede sider so m er fu lle av tegninger og tekst . Og de er slettes ikke laget på en kveldsstund . Ti l Basis-fag for eks. har de som tidligere nevnt tatt figurer fra andre blader. Disse er kopiert, klippet og montert. For at det hele skull e komme i gang , har de strevsomme menn reist ru ndt omkring og ho ldt kursene selv. Det er meningen at kretsene etter hvert skal holde kursene, men Geir og Christop her regner med å fortsette og reise i -83. Respons Nye folk har tatt alt fo r <<g od fisk» og er svært fornøyde. Eldre trenere har stilt seg ske ptiske til det hele . Men noen h ar likevel lest litt i kursh eftene i stedet fo r å bare b lad i dem. Disse har komm et med mye bra kri tikk. Instruksjon Det holdes årlig trener-samling på landsbasis med << Mac.» Der finner man ut at tiden går, og motene skifter også innen judo. Det ska l legges stor vekt på at trenere s kal være k riti s k mot seg selv, og bør væ re glad for kritikk fra de aktive. l tillegg er det et å rlig sem inar fo r trenere, dette er også en liten lok ke-mat for å få fo lk ti l å være trenere. Framtid Geir og Christopher job ber etter en langtidsplan som varer ti l 1988. Hå pet er å få t renere som genere lt er me r «kam p-m inded». Det blir kanskje laget egne k u rs fo r kretstrenere. Et C-kurs er planl agt, det ska l legges opp til tren ing av ko nku rranseutøvere over lang tid. Det skal bare bruk es j udo-fo lk til å holde disse kursene, muligens noen fra England. l begynnelsen av -84 vil det være ferdig. O-kurs er planlagt til -88, og skal skaffe trenere ti l landslags-utøvere . Hvis vi får en so lid trener-stab, som det nå jobbes fo r, er det kanskje noen som vi l satse hardt. Kanskje noen vi l reise ut av land et en stu nd for å få nye impulser, da må vi ha trene re som kan steppe inn i deres sted . N å har vi fire regioner, mu lig det bl ir en ti l ganske snart. l hver reg io n skal det være en ansvarlig trener. Da blir d et mye lettere å ho lde reg ionssa mlin ger. Her samles trenere pluss de beste aktive, der det skal holdes et høyt nivå. Som man skjønner har Geir og Christopher virkelig jobbet. De har tatt fo r seg noen ku rs hver og jo bbet med dem. De har fo rnyet en del av judoen i Norge som hittil har måttet vike for vi kt igere ting. Judoen har vært i utvikli ng , men disse t o har et godt styk ke på vei klart å nå utv iklingen igjen. Aase VEDTATT l BADSTU Jan Ul vås gir oss en liten innføring om lederskap, der vi får inn med tes kje hvem som bør gjøre hva akkurat da – og hvordan. Vi skulle gjerne hatt deg over hit til Vestkanten . Krets- og klubbstyre består stort sett av akt ive kon k urranseutøvere, og so m vi al le ve t er det snart bare ju lehelgen som står uberørt på term in liste n. Vi har li kevel funnet ut i Bergen Judok lubb at vi har det mest aktive DO HORDALAND KRETSLAG -HORDALAND KRETSLAG 12 Norge utanfor Oslo Ein reportasje frå provinsen Sotra Judok lubb er ein typi sk d istr iktsk lub b. Vi er ein av dei eldste k lubbane starta utanfor ein by, og har.d ifor opplevd dei f leste problem ein distri ktsk lubb kan venta å få. Sotra, øya Gud glemte og Djevelen forlot, er geografisk plassert sånn ca. halvveges mellom Stockholm og Færøyane. Kvar sommar dreg innbyggjarane til Syden , Danmark, Sverige, Fin nland, eller dei ferierar ein eller annan stad i Norge. Då vert øya invadert av eit usivilisert fo lkeslag , kalt <<bergensere», og ein og annan m ini svenske (Les: østlending ). K lubben blei starta i 1976 av Odd Ni lsen. Han hadde då 1. Kyu og var ein av veteranane i Be rgen Judokl ubb, ein noko mindre kjent klubb på ein tett stad like innanfor Sotra. Idrettsgreinene fotball , skyting, f riidrett og handball var då einerådande. Interessen var sto r og medlemmene strøymde t il. Kval ifiserte styret vi vet om. Intet sty re i landet har vel tatt flere medaljer i 1982 enn vi? Med andre o rd , her er akti vi tet å spore, bare så synd det er på matten – i dette tilfel let. Vårt styre har om sin hals to NM- medaljer hver. Med unntak av kretstrener og kasserer. K retstrener har nok med å være kjeppj ager på sid elinjen- og sid elinje r er det no k av hos oss. Kassereren ha r nok med å løpe byen rundt for å skaffe penger, s iden det ik ke b lir gitt støtte når Bergen sender fem lag til NM i Oslo. Men hva gjør nå det. Hu sk det er ik ke hver dag at saml inger, seminar og store stevner arrangeres på østkanten. Med utenlandsbilletten i lomma og studiebøker i sekken skal vi prøve å ho lde styr på nye og gam le medlemmer i k lubben, skjønt de rette gamlingene gl imrer med sitt f ravær. Det er ikke gu ll alt som glimre r, men noen avdankede eld re personer som k unne vært sty re med lemmer hos trena rar var ik kje noko problem i begynne lsen , det va r tren ingstidene og mattearealet (40 kvm) · som avgrensa med lems mengda. Etter ei stun d fek k klubben tren ingstid kvar t irsdag og to rsdag , og sjølv om treningsarealet berre var 40 kvm, så gjekk det svært bra for k lubben . Vi fekk m. a. ein Norgesmeister for kvinner junior i 1977. Det første store tilbakeslaget for klubben kom i 1979. Det året forsvann nesten heile g ru nnstamma i klubben. Sotra er ik kj e nett verdas navle, og folk må difo r dra vekk når d ei skal ta vi da regåande utdanning eller mil itæret. I ronisk nok var oppstartinga av mus ikksku len den andre store katastrofa det året. Her ute er det nem leg umog leg å få eit kor på 35 t iåringar i nn på eit klasserom, de i må h a ein heil gy m-sal med garderobar og det heile! Judoklubben fekk di for t ildelt halve mandagen (etter kl. 19.30) og torsoss, er gu ll verdt. H va med en adopsjonsspalte hvor vi kan etterlyse dem med en alder som er det dobbelte av vår? El ler finnes det noen på forbundskontoret som føler ka llet og kan ta paraplyen med t il Bergen fo r å ta et tak? Men vi adm in istrerer på vestbredden også. l vinter avvik let vi NM for damer, og styret var også her å se på matten inn imellom de adm inistrat ive slaga. Og fornøyde som vi va r, ble det også arrangert fest til ære for oss sjøl og klu bben ette rpå. l kommende år bl ir det kanskje litt lettere. På linje med andre styrer rundt i landet ka n vi ta styremøtene i dusjen etter kamp eller t rening. Forskjel len er bare at vi tar vedtaket i jentedusjen – og jeg skulle tro det er lovlig, i og med at forman n, nestformann, kasserer og sekretær er til stede . Hilde dagen. Og vi må ve ra ute av lokalet kl. 21.00! Pr. i dag har vi like dårlege treningsforhold, sjølv om mattearealet er" på 150 kvm og vi har elektronisk vekt, klokker, scoringstavle osv. til å arrangere stemner me d . Vi ha r også alltid hatt problem med avstandane. Fleire av med lemmane i klubben har ei reise på hal vanna n mil t il kvar treni ng . Vi har og hatt nyb eg ynnarar som har måtta reise to og ei halv mil til kva r treni ng. Dette kombi nert med dårlege busssamband (det er ikkje uvanleg å venta 1 ti me både før og etter trening) har ført til stor gjennomtrekk i klubben. Med lemstalet har svinga frå 15 til 11 O fle ire gangar, og vi er i dag ca. 30. At vi har ein svært så musikki nteressert rektor på sku len, gjer ikke stoda betre. Han har klart å kasta ut friidretten, og har i all e år gjort livet surt for ju doen ved t il dø mes å leiga ut lokalet på dagar vi skal trena utan å varsla på fø rehand. Vi måtte t. d. for to år sidan bera all e mattene (ca. 100 kvm) ned i ein kjel lar etter kvar trening, medan materiellrommet var <<Overfy lt» av to hoppstativ, to mad rasser og ei n bukk (i kkje horebukk). At han og prøver å ka sta ut skytterlaget er nesten sjølvsagt , for dei er dei einaste som kan nytta til f luktsrommet, og så sjenerar dei jo ingen. Judo er no bl itt ein ,,gammal» id rett på Sotra (turn, dykking, vollybal l, badm ington osv. er komen etter oss) og er akseptert av alle (bortsett då frå ein viss skulestyrar) . Kom mun al stønad dekker st o re delar av budsjettet, konting en ten ligg no på det samme nivå som and re idretter, vi har ikkje problem med lån og økonom ien er god . Men vi er ikkje lenger ny og spennande, og har difor eit rekrutte ri ngsproblem . Vi manglar vaksne folk i klubben , og styremed lem , trenar og aktiv jun ior/ senior er ofte ein og sa me pe rson. Når vi endeleg har fått utdanna nye trenarar, dommarar osv., fer desse i militæret el ler søkjer utdann ing utanfor Sotra. Og gjennomtrekken den er der framleis. Jan Ove Urheim HORDALAND KRETSLAG -HORDALAND KRETSLAG 13 Er kassen tom? Hoper regningene seg opp? Ingen håp om tilskudd? Alt brukt opp? Da er KAKELOTTERI tingen! Bergen Judoklubb stilte opp en lørdag si st vår, medbrakt hjemmebakte kaker, lyn lotteri pluss judodrakt og polititillatelse ved et av byens handelssentra. Vi sto like ved en sterkt trafikkert ove rgang og kapret folk etter hve rt som de kom hastende over. Kr. 2, – pr. lodd ga 2000 kroner brutto. Senere har vi prø vd oss igj en , og resultatet ble 1500 kroner. Vi erfarte at folk lettere stopper opp og kjøper lodd i fi nt væ r (vi har faktisk det i Bergen også). Det er dessuten ikk e så hyggelig å st å våt og f orf rossen i jud odrakt og skri ke «Kjøp et lodd, støtt judoe n i Bergen. >> Se lvfø lge li g fikk v i en del spydige kommentarer so m «farlige , ka? , sån ne so m sloss?>> Og så var det dem som mener de e ller deres barn er blitt forulempet av jud outøvere. Ved nærmere utspørring vist e det seg at det var karateutøvere som hadde vært på ferde . Kan skje også en an ledn in g ti l å oppklare misforståelser og fjerne noen gamle fordommer og f å noen fler til å forst å hva jud o ER , og ikke m in st hva det IKKE er. Ell ers va r det positive reaksjoner i fl e rtall, selv o m en del eldre mennesker ikke helt skjønt e hva vi drev med . Det e r altså inge n gru nn til å nøl e, lotteri på gaten er en enkel måt e å tj en e penger på. Det e r en f o rd e l å still e i gi, det uvanlige til t rekker seg alltid oppmerksomhet, og man kan drive litt re klame f or sporten samt idi g. Men husk polititi llate lse. Søk nad leveres til politikammeret på stedet, helst noen dager i forvei en med opplysn ing om dato, kl o kkeslett og sted hvo r lotte~ riet ska l fo regå. Det bør helst være 4 – 5 som stå r sammen, det skal j o være litt sosialt også. Hilse n Evy Berg N·J JK VISER VEG l kjølvannet av at NJJK har klart å få med Osl o Kommune på en delvis finansier ing av sine kl ubblokaler i kjelleren på Haugerud Ungdomsskole, har de som den første siden 1939 klart å vekke til offentlig debatt om LO-MIDLER TIL IDRETTEN Ifø lge Pe r El iassen har d e send t ut. ca. 1400 brev til a ll e f agf o ren ingene i Norge og bed t o m økonomisk støtte t il vi dereutbygging av trenings lokalene . Dagb ladet har forfulgt sa ken og ALLE er like positivt in nstilt , både i dretts·lede re og f ag f o reni nge ne med LO-sj ef en Tor Halvorsen i spisse n. Hvordan støtten til idretten ska l gis , må selvfølgelig d i sk uteres. Skulle det i fremtiden vise seg at LO/ fagbevegels en nå åpne r på pengesek ken for idretten, vi l HELE idrettsno rge være NJJK stor takk skyldig. HAUGERUD JUDO SENTER NJJK har med hje lp fra Oslo Kommune fått et virkelig fint anlegg på Haugerud. Det er ikke f å dugnadstimer Per Eliassen og hans arbeidsgjeng har lagt ned der. l dag har de ca. 150 kvm. dojo, kontor, garderobe , dusj, badstue, og fremtidsplanene går på å få et lite svømmebasseng. Dri ftig k lubb. Programmet er rettet ti l de utøvere som har tilgang til styrketreningsrom og som kan trene hver dag om formiddagen. (Og judo om kvelden .) Programmet krever at utøveren har trent styrketrening regelmess ig på fo rhånd. (Basis.) PROGRAMMET KAN S ELVFØLGELIG REDUSERES OG TI LPASSES UTØVERE MED BEGRENSEDE MULIGHETER. EKSEMPEL PA BEGRENSET PROGRAM: 6 kve lder judo/ styrketren ing. MANDAG : JUDO+ SIRKEL TREN ING TIRSDAG : PYRAM IDE ONSDAG : J UDO + S IRKEL TR EN ING TORSDAG: PYRAMIDE FREDAG : JUDO + SIRKEL TRENING LØRDAG HVILE SØNDAG : S IRKEL TRENING PS! På kvelder med judo+ si rke l: J udo først – sirkel etterpå. UTHOLDENDE STYRKE SIRKEL TRENING Gjennomføring: Direkte overgang til hver øvelse – Pulsfrekvens 160 – 180 slag pr. min. 1. Fri vending 2. Situps , skråbenk Bildet viser bl. a. direktør Jan Gulbrandsen, Park- og Idrett, teste vektrommet. (Foto: Akers Avis.) 3 . Pull-overs på benk 4. Uchi-Komi med stri kk 5. Cheating Curls 6. Nedtrekk (Lateral ) (sittende) 7. Hånd leddsrulle 8. Hoppetau , intervall 9. Armopptrekk (stang/ bom ) 1O. Armtrekk med strikk 10 x 60% av maks. 20 X 10 x 60 % av maks. 1 0 X H . – 1O x V. – 10 x H ./V. 15 x Hver arm 20 x 60 % av maks. 1 x opp, 1 x ned (5 kg) 200x 60% av maks . 20 x Høyre, 20 x Venstre TRENINGSPROGRAM FOR STYRKETRENING OKT OBER: Uke 1 l: l; l~ l; l: l~ l~ l Uke 2 l P l S l P l S l P l X l S l Uke 3 l l P l S l P l S l X l S l Uke 4 l S ~–H~ile l – l l l NOVEMBER : U ke 1 s p s p s )( Uke 2 p s p s p X Uke 3 s p s p s X Uke 4 p s p s p X S = SI RKELTRENIN G P = PYRAMIDE X = HVILEDAG 14 VEK TER/ BELASTN ING l S IRKEL TRENINGEN MA VÆRE D IREKT E KNYTTET TIL MAKSIMUM l PYRAMIDETRENINGEN (60 PROSENT). s s s s l 4 t H usk å tøye ut ett erpå! Belastn ing/ raps må økes i forho ld til økning av maks. (60 %) . Forts. fra side 5 3. Styret ska l sørge for fo rmulering av NJF's prinsipper og hoved mål. 4. Styret represe nterer, dvs. binder, forbundet utad og teg ner dets firma. 5. Styret skal behandle alle saker av usedvanlig art eller v iktighet. 6. Styret ansetter/ avskjed iger daglig leder og formu lerer hans oppgaver og arbeid sramme. 7. Styret skal vurdere NJ F's lang siktige mål og fastlegge retn ingslinjer fo r forholdet til andre interessegrupper i og rundt forbu ndet. 8. Styret må nøye formulere sitt eget arbeidsprogram og prioritere sin a rbeidsinnsats ut fra forbundets aktuelle behov. 9. Styret må fast legge og ajourføre kort- og langsiktig e arbe idsmål for forbu ndet og sørge fo r at disse retningslinjer følges. 1 O. Styret m å kla rt definere retn ingslinjer for saker som ønskes forelagt og hv il ke styri ngsdata som ønskes rapportert. Eksempel på oppgave/ krav ti l styrefo rmannen : 1. Styrets fo rman n må ha ly st og ti d ti l å utføre sitt verv. 2. H an må ha nødvend ig oversikt og kjenne fo rbu ndet. 3 . H an skal i nært samarbeid med dag li g lede r vurdere selskapets langsiktige mål, ikke d etalj kontrolle re. 4. Han skal være vi ll ig ti l å gi fullmakter, vise till it. 5. Han bør dempe personlig ærgjerrighet og sli ppe den dag lige ledelse ti l. 6. Han bør være en akt iv d iskusjonspart ner, en inspirator for leder og for st yret. 7. Han skal sammen med dag lig leder prioritere sakene til styremøtet og forberede disse, de rnest sørg e for saklig og effekt iv ledelse av møtet. 8. Han bør i tide ta konsekvensene av en d årlig ledelse og ikke «bære" NJF selv. Eksempel på inst ruks for daglig leder: 1 . Målsetting. Daglig leder skal a) fatte v irk somhetens ide , bifa lle den s pri nsipper og gjøre d isse kj en t for a lle medarbeid ere, b) lede forbundet på en måt e som gir t ilstrekkelig overskudd til å trygge dets fremt id, Forts. side 16 Forts. side 19 15 Det bor ca. 50 stykker der so m ordner alt selv, matlag ing etc. De reise r hje m bare to ganger pr. år. He r bodde jeg som en g reve med et pa r j apanere som svevende ånder. Ikk e fø r hadde vi installert oss , fø r beskjeden kom at t reningen beg ynte k l. 03.00. STYRKETRENINGSPROGRAM PYRAMIDESYSTEM Gjennomføring/ repetisjoner: 5 – 4 – 3- 2 – 1 -maks. (100 %). 1. FR IVEND ING T IL BRYSTET 2. KNEBØ Y 3. PU LL-OVER med bøyd arm 4 . MARK LØFT Il l l l l l l l l l 5. C HEATIN G CURLS 4 Gammeldans eller . .. ? 0— 2 5 De to første dagene g ikk med til å akklimatisere guttene i B udokan Hall. Under denn e tiden o ppsøkte jeg fo rskjellige dojoer for å fo respør re o m mu ligheten fo r å t rene. Det er alltid plass for tren ing , men j apa nern e er ikke so m eu ropeerne. De sk al invitere deg i stedet for at du spør o m lo v. Det første stedet vi besøkte var Meju Un iversitet. På reisen dit var guttene meget t ause. Det viste seg at gutte ne ble kastet ut på d ypt va nn med en gan g. Her var det 40 – 50 g utter .som sloss fo r å møte de engel ske. 3 l lø pet av de to første ukene var vi innom syv fo rskjell ige dojoer. Husk å tøye ut etterpå. Trening i Japan Av Tony Macconnell Nedenfor følger et utdrag av Tony Macconnell's rapport han har gitt etter sitt opphold i Japan sammen med en del engelske gutter han har trent fra de var ca. 12 år- i dag er de mellom 16 og 18 år. Tanken var også å bringe med et par norske gutter, men det gikk i vasken. Mr. Okano har bygget o p p et t renin gsin stitutt hvor gutter mell om 17 og 20 år bli r in vitert etter at O kano har væ rt rund t og tittet, t il å studere og t rene. Neste dag var det o pp kl. 05.30 for ha lvannen times t rening , som bl. a. En problemstilling som av og til oppstår er hva som skal skje med eiendelene til en gruppe i et fleridrettslag med egne grupper, når en gruppe bestemmer seg for å «bryte ut .. fra hoved laget og dan ne eget idrettslag . Det kan f .eks. dreie seg om en ishockey-gruppe i et større idrettslag som ønsker å b li eget ishockeylag. Årsaken ti l at medlemmene i gruppen ønsker å danne sitt eget idrettslag kan være så mange, men o fte grunner d et seg i at man er uenige med flertallet i laget om prioriteringen av de forskjellige idrettene. Problemet bl ir da også ofte forsterket ved at gruppen kan ha betydelige verdier i form av utstyr, og kanskje også et idrettsanlegg. En vanlig oppfatning er da at det er gruppen som eier al le verdiene, og at medlemmene som bryter ut, kan «ta med seg .. verdiene over i det nye laget som de skal stifte. Slik er det imidlertid ikke. For det første må man ha klart for seg at det er selve idrettslaget – hovedlagetsom eier alt utstyr, anlegg og hva annet gru ppene i laget disponerer av ve rd ier. Det er idrettslaget som er den s.k. «ju ridiske person» i denne sammenheng, dvs. at det er laget – ikke gruppene som binder laget ju ridisk utad og som står som formell og fakti sk eier av alle lagets eiendeler. Når så medlemmene i et av lagets grupper bestemmer seg for å b ryte ut og danne eget idrettslag, kan ikke dette skje ved at gruppen formelt løsriver seg fra hovedlaget og går over til å bl i et selvstendig idrettslag. En slik løsning tillater ikke NIF's lov. l hen hold ti l NIF's lov§ 38 og lovnorm 1 for Idrettslag, § 5, 4. ledd, nr. 8, er det hovedlag ets årsmøte som bestemmer opprettelse eller nedleggelse av gru pper. Den rikt ige fremgangsmåten for medlemmene i gruppen som ønsker å bl i eget idrettslag, er da samTony forteller: – J eg har væ rt i J apan tid ligere og har en hel del kontakter d er. En av mine venn er, To ny Orton, møtte oss på flyp lassen – han hadde o gså funn et frem til et bra, men billig hote ll , som s ku lle bli vå rt hj em i en måned. Det er bestandig tøft fo r utlend inger å ko mm e ti l J apan. Derfo r hadd e g uttene blitt kj ørt hardt i En gland , med bl. a. s irkel-vekt-t reni ng . Nå var tiden inne for å ta en t reningspause, noe som ble bru kt til å se på Jigoro Kano-Cup. Her var jeg så held ig å møte en gam mel ven n, lsou Oka no. J eg klarte å få ham til å invitere oss til Seki-J uko-skolen, et t ren ingssenter som ligger utenfor Tokyo . Dette er et av de hard este t re ning sse ntrene, så jeg tu rde ik ke la g uttene være der mer enn tre dager. J eg spurte Okano , som ble behandlet so m en G UD av guttene , om hvor lan g økten vi ll e b li . «Tre og en halv ti me," var svaret , og jeg tenkte i m itt sti lle sinn : «Hva har jeg dratt guttene ut i nå?» Vel, all e, til og med de yng ste, sto d ista nsen ut og fikk O ka no's respekt. Fra Jigoro Kano-cup . Kjente fj es og solide g ut ter. Hvem eier gruppenes eiendeler 1 • Av NIF's juridiske konsulent Torger Dahl. Forts. side 18 men å stifte et helt nytt idrettslag for den aktuel le grenen. Det er egent lig ikke nødvendig at de samtidig melder seg ut av sitt gamle lag. Vi har ingen bestem melser som forbyer medlemsskap i mer enn ett idrettslag. Men hvis de ønsker å drive aktivt i det nye laget, kan det gamle laget ha represen tasjonsregler (jfr. lovnorm for idrettslag§ 3) som nødven diggjør en utmelding av det gamle laget. Konsekvenser av dette er at gruppen i det gamle laget (og naturligvis laget selv) består selv om noen el ler alle medlemmene i gruppen melder seg ut o g danner eget idrettslag. Gruppen består helt til det gamle lagets årsmøte eventuelt vedtar å legge ned gruppen. Av dette følger det at det er det gamle laget som er rette eier av alt utstyr, anlegg og annet av verdi som gru ppen disponerte, selv om gruppen bl ir nedlagt av hovedlaget. Eiendelene kan ikke automatisk følge medlemmene i gruppen over i det nye lag et. Blir gruppen nedlagt går gruppens eiendeler tilbake ti l hovedlaget, som så bestemmer hva som skal gjøres med disse. Hvis de som går ut av det gamle laget fo r å danne et eget idrettslag ønsker å ta med seg utstyr eller midler fra det gamle laget. kan dette bare skje etter avtale med det gamle laget. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at det gamle laget overdrar mer eller mindre vederlagsfritt gruppens eiendeler til det nye laget. Men det gamle laget er helt suverent i dette spørsmålet. Det nye laget kan ikke kreve noe i denne sammenheng. LOV&DOM Vi vil også få ti lføye at likeledes i idrettsl ig sammenheng- dvs. plassering i divisjonene o. l.- er det nye laget et nytt lag og ikke fortsettelse av det gamle. Det beholder ikke automatisk plasseringen i den aktuelle divisjon som gruppen i det gamle laget hadde. Her vil det enkelte særforbunds regler være avgjørend e. Artikkelen er sakset fra Norsk Idrett. 16 17 Forts. fra sid e 15 Forts. fra side 17 LESERINNLEGG best o i å lø pe noen bratte t rapper opp og ned i 45 minutter- etter del litt si rkel-vekt-trening. Før vi fo rl ot tre ningssenteret hol dt Oka no et selska p for oss, hvor ha n bl. a. berø mmet g uttene fo r deres iver og dyktig het. Det som gledet og overrasket meg mest, var at ha n ga meg en ståe nde invitasjon til å anbefale g utter ti l å ko mm e til hans d ojo fo r trenin g. Det vil med andre ord si at han akse pterer m itt o rd på at de so m kom mer er skikkelig forberedt og treningsvil lige. Dette tar jeg som trene r som et sto rt kom pliment og vil alltid overholde det. Fred Sharp, Vennesla Ju do klub b, var også d er på den ne tide n, og to k en god del fi lm og videoopptak som vi håper kan kom me ju doen i Norge t il nytte i fremt ide n. Ut i fra denne tu ren har jeg lært en masse so m vil ko mme t il nytte til neste tur en gang i 1983 , bl. a.: – – – – – Det er bedre å sen de et større tea m med trene r enn en eller to alene. Det er viktig å ha en trener/led er som fø lger tre ninge n og so m kan trekke ut g uttene når de blir fo r slitne. Dette etter avtale med treneren . For å få best m ul ig utbytte av rando ri-treningen må en være i top pslag før en d rar. Det er vikt ig å overhol de reg lene i dojoe n. T okai Univers itetet vi l ta imot no rske utøvere på min anbefaling. T reningen ledes av Sato, de n japans ke landslagst rene ren. Stående invitasjo n til Sek i-Juka. l d et hele tatt var denne turen meget nyttig, og jeg fikk mange kontakter, noe jeg håpe r vil kom me norsk j udo til gode i de kommende år. UlK ønsker å etablere en spalte i bladet med spørsmål om trening eller lignende problemer. De spørsmål som kommer inn, vil bli publisert i bladet, med svaret fra oss etterpå. De som har spørsmål å komme med, kan sende dem direkte til UlK. – Adresse: Johan Chr. Giertsen, Kalfarlien, 5000 Bergen, eller til ccNorsk Judo» ved red. Andreas Wangen. Dersom du ikke ønsker navnet ditt publisert under spørsmålet i bladet, så gi oss beskjed om dette, og vi setter på initialene eller lignende. – Er det spørsmål som ikke hører inn i UIK's kompetanseområde, innhenter vi svar fra spesialister på dette. Hvilke spørsmål? Råd om trening l instruksjon l planlegging etc. Teknikker som ikke virker. Klubb-planlegging / inndeling i partier etc. Miljø-saker. Hva som skjerm. h.t. trenerkurs og lignende. Macconnells meninger om .. synspunkter på … Trening spesielt for jenter l gutter. Slanking, opp eller ned i vekt. Spørsmål om litteratur / tidsskrifter etc. Vi har allerede en del spørsmål som publiseres i neste nummer av Norsk Judo, men det er plass ti l flere. Så folkens: Hiv dere over penneskaftet NA, og lett ditt hjerte for dine problemer, store eller små. Vi tar det som en utfordring å kunne svare på alt ! ! ! Hilsen UlK Giertsen, Otterbeck , Røssberg. 18 c) i sitt arbeid fø lge sunne etiske og forretn ingsmessige prinsipper. Hvor er publikum? l Norsk J udo 1982 st iller Andreas Wangen noen spørsmål som jeg i egen skap av amatø r/ pu bli kum mer har lyst til å kommentere . 2. Ansvar og myndighet. Dag lig leder har ansvaret for forvaltningen av bedriftens menneskel ige og materielle ressurser . Han har mynd ighet t il å avgjøre al le saker som ikke er av usedva nl ig art og viktighet. Spørsmål: Er stevnene for langtekkelige? Ja. Svært få av vanl ig idrettspu bl ikum er vil lig. til å til bringe seks timer av en helg i en u komfo rtabel idrettshall. 3. Overordnede. Dag lig leders overordnede er NJF's fo rmann . Spørsmål : Er ikke sporten nok publikumsvenn lig? Nei. A se to personer som står og drar hverandre i pysjen uten å vite hvorfor de gjør det , er ingen underholdning . 4. Underordnede. Spørsmål: Er markedsføringen for dårlig? Ja. Annonseringen foran stevner er mangelfu ll, og massemedias dekning er bort imot nu ll. Et travløp i Tyskland fikk bed re dek ning i presse/ TV enn Inger Lise og Heid is VM – medaljer. Hva kan så gjøres fo r å få sporten mer publ ikumsvennlig? La meg foreslå en t ilfeld ig an nonsetekst: Verdens fjerde største individuelle idrett nå på full fart fram i Norge. Stort judostevne i X-hallen søndag 23. l nnledende kamper starter kl. 11.00. Kl. 15.00 blir det oppvisningskamper med orientering om kampreglene. Deretter følger sluttkampene i alle vektklasser. Stevnet ventes å slutte ca. k l. 17.00. Entre: Voksn e kr. 10,-. Barn g ratis. Markedsføringen er vel heller laber. He r bør Norges Judoforbund utnevne en PR-komite. Dens første oppgave må være å innby massemedia til et kveldskurs med oppvisningskamper. Til dette vil NJJK's lokaler egne seg ypperlig. Det må dessuten være komiteens oppgave å t ilføre massemedia forhåndsstoff og resultater i forbindelse med større stevner. Under stevner bør det st ill es sakkyndig pressekontakt til dispos isjon. Heller ikke pressen har tid til å overvære et seks timers stevne. Dersom NJF ønsker større publikumst il strømning til stevner, må d isse legges opp for å behage pub likum . Selv om dette skulle gå i utøvernes og arrangørenes disfavør. Odd Hva er problemet med judo? Dag lig leders nærmeste u nderordnede er utdanningskonsulenten og adm.konsulenten. 5. Arbeidsoppgaver. Daglig leders viktigste arbe idsoppgaver er: a) å sørge for at styrets beslutn inger blir gjennomført i henhold ti l punkt 1, b) kontinuerlig å vurdere målsetting og legge frem fors lag t il styret, c) å holde o rganisasjonen effekti v og utvikle denne, d) å koordinere den administrative virksomheten på NJ F's kontor. e) å arbeide for å oppnå det best mu lige ti llitsforho ld , internt overfor samtl ige ansatte i fo rbundet, eksternt overfor kunder (klubber, kretser etc.) og forretningsforbindelser, f) å ra pportere ti l styret. 6. Funksjonstid. Dag lig lede r er en åremålsstilling med funksjons tid på et kalende rår og kompenseres med to løn nst ri nn hvori ubekvem arbeidstid er inklud ert. l siste nummer av bladet etterlyste redaktøren hva som kunne gj øres med sporten for å få den mer publikumsvennl ig. Person lig vil jeg si at det er svæ rt vanske lig å skje ldne de to << kamphanene" fra hverandre på sort/hvitt- el ler farge-TV . Teknikene går så fort og alt er hvitt. Det er sik kert problemer for dommerne også ( men de kan ikke si det), og pub likum i hallen. På norske stevner , som en inn ledn ing , innfør at den ene stille r med rø d drakt og den andre hvit. Jeg tipper at alle fra 15 år og oppover har to drakter . Den ene kan da farges rød og en medb ringe r begge to til stevnene. Beskjed fra sekretariatet g is minst fem minutter før en ska l på matten hvilken draktfarge som ska l brukes. l dag er det rødt og hvitt belte. Pe rson lig tror jeg det kan bl i en litt mer seervennl ig sport. iaw 19 ( ~——————–1-.e :::X. l; i …(liD l Velkolnmen, LOI – Som klrettsbeveg_.M mA v1 v•r• lnteteuett l at alle organlua)oner ha r en poaiUv lnnatlll lrtg Ill ldreHen og dens m ll lsetnlng. LO, NAF og and• re ber pl aln side se det po. altlve l ldr.ttsforbundttt tormil • i enguJ«e flett muUg, tJI bøt. for ou alle. Ut o..-er d e posUve holdninger, har jeog Ik ke httlt klart for meg h vordan lagbtrvegeløn d lf'Øte k an tH1981J.,. Mg l fdrel· ….. Det er gC"ncralsc:krcta:r Thor :tiernes i Norges ld remforbund som s ier dette om forholde! mel· lom idrcusbc:vtgelse O& fag· be1/egtlsc:. • Vi bør være nys&jmigc ovt ~or ah .50m kan fore 1il yt- :u~::re~~u~in~. t::~ ~~~ tenkt mye pi dird:tc ~id mellom idrttten og fagbc-vcgrl· ~~ !~!u~50~caJi:rJ:a:~7r~ 0 ~~11~::,'::r~::d:. l~' o~: engasjement ved at denne stol· len ble okl, er ille probltma· tisk. Dt-rsom CD&Ujtmtnlct :tilr.ullc kanafucrcs til andre fo rbund eller arrang.emtnlu, ata; en ha idrcueus partipolitiske nøytralitet i tmkene. And re fir svare på om LO er partipolitis k nøytrale, .spersmålet horer i b lo'erc fall med til denne disk oGetwnJwkntarllMw H emtS i lllrt'nsforbunckl: • BQck LO og NA.F bør~ del posith"e i drt formiJ, JOm er • engl$jere rkst mulig • til beste for oss alle. ( Foco: ARNE PEDERSF.N) Idretten Mr alle lag av fo l• ket? · Kan Lo hjelpe idreueo til å nå fram til nere innen de ressurssvake &.J'lpper? – A t idretten har u lik gjennomslag,slr:raft i de for.skj t llige sosiale lag e r en påstand og kan ikke do kumenteres. ldrellsrorbundet bruker forslr:~elHge midler til 4 n1 fon.lr:jellige ~:~r- og ~~~~~;f~~:~~: ~~t:e~de~r~~ etc,m~~ f!~~~~ ningcr for 1 føre oss frll(n til .spesielle ma.Jr,.rupp«, mi di.s.kuteres, sier HemC".s, :w>m påpeker at man bar gode erfaringer ha tidligeresamarb<-id; LO meget positive til trim • Da vi lanserte TRIMkampanjen i 1967, la ",i s tor wkt på å U. næring,sli",sorganisasjonene med . LO ",ar meget ~siti", d en gan$- DOf' :som bidro Ill å gi kampa nJen SJC"nnomsla&!!iri m~~!~s;~~~:;e i ~1ktinJ; seinere ira, er det gall 1 ~bolt f ra næring,slivsorg.tni~jonmes betydning i forbindc:Jse med TRIM-kampanjen, sier til Da&bladet . 0 fiemes – VAr holdning til ldtenen • potlttf, …, LO..tormllnn, Tor HalvDrHn. – Problemet v ltrt er, at ri Mr en reldte henwendel. . fra lokale foreninger. Det • umu11g for 081 .l l nwlekomme dl. .e. gir vl•wtte tfl en ndem, kan vln..UCtg …a:.l et. øvrige. Da Arbeidernes ldrettsni)'bund var til engaøterte LO seg direkte i kfretten. Etter sam ~ menslutningen mellom AlF og Landsfor bundet for Idrett til Norges Idrettsforbund (1939) har Ikke LO brydd seg om denne delen av folks fritidsaktiviteter. Men er idr ett noe for LO ~ er LO noe for idretten? • Vi må begrense oss – Sk.al vi st.-,u e idrettm, da må vi gjøre det Jandsornfat· nink nok til 1 følf,e opp m41.set· ~~::'e~sf~~'Xenm~ utkjempes lokale lag som tat seg av en eventuell støtte til den lok.a.Je idretten. Vi kan ikke pllegr.e vt· re I&&Jorgan.isasjoner l s ume idrttkn .stnn tUer slik•. Det m! b'>1:rt enkelt loka.le la& ta !"~jr:n=~ ~~~~etWidr~~f:n~a~~d~. ~~it,~ t·rob:~:;;~ – Dette !Pelder den spesielle 11 1 :C:ter: Vi f~::./:~ l:n ~~~ ~~~t:~~~~~~ ~:fe~~~ • Så idrenen er ikke fremme-d for lO? – Reportasje: Hallgeir B. Skje/stad Jon Haaland B•rre Rognlien, stort1ngsrepresenant og Ud · llger e akeyteprftldent: betenkeli&Jleter :f:tiv~~~~tt~ i~i:e:~~;~ ~ge~~ verk he ter dtl at dtr» sarnar· '6cidspartnere .skal vzre .p ani,Oiitisk nøytrale. Det blir opp ~l LO !.elv h vorvidt de vil definere seg om part ipoliti sk noytr<~le. Ah .umarbeid ma Mlv».gt SkJe på idrettens egne premis.ser. Behovet for stolte tr så s tort at ingen spon)Or_ !kal fole seg true t om LO yter $lotte – de vil bate bli en likn del avbildtt. still.in.gtil~lv. • Nzriogsliveu økonomiske ~C:!ns~o(?ed idrellen er pMaJ- LO bk på s iste AIF-Iandsm..,tet (1 939) in vitere ti1 et samarbeid med arbciderorganisasjoncne, s lik a t idretten skulle ~~~~~e ~~g a~v :t~ete~lbt~ ru:gt~pb~ilger i alle rau mer og Mine P! ingm måte! Vi er villige ~: ~til~~ nC:t t~ ~s~;~ b.:.eJ:Jr~~D~~ =O~~~~ 1~~ stilling. – S i d et vil ikke være O'k· tuellt for LO 4. føl&e etter- som en motvekt? pe!lgc:r til idretten nå con den gana.. – Sekretæren i Oslo Fag.ljge Samor&-"lni~n. Arne Jensen, ~ner at man i.k.ke bar vært Arne Kvalheim, kommu na l rAd: Jtg kan O"erhodet ilr:kt se noen b<-tenkclighettr. Det er ingen primippicll for.skj cll i .i hente ~tø tt e fra en arbeids· takerro rganiiDJOn og å hente dem h a nac:ring;.livet. Ut fra m iu politiske gn…nns yn ser jeg det :som meget positivt hvis LO tar et initiativ, jeg har lengt sa'f'nct et ~!ørTe enga.SJC•nent fra LOs s ide. Landets .storJ.te arbeidstakerorganisasjon og landets s mr.str fritids.organisa.~on Lur ha felles intereSl>C'r å samarbtide om Sakset fra Dagbladet. Petter Larsen, forfatter: – ,f.t vansk..ig s~nm!l! Nå ~Jen:~ etL~yu fOf~~~~t,~nt~ 0 har tradisjon i .sl måte. Før.st ble Arbeidernes Idrettsforbund støttet direk te, seinere bar bedriftsidretten få tt et å rlig be· løp. l hvilken grad LO har anltdning til .i glot over dette i forvallningrn av medlemmer;es penger er diskutable!. LO · pengene ville være like nøytrale som nzrinp tivet, og jeg ve t at fagbevegelsen f. eks. i Tyskland e ngasjerer seg i idretten fordi deo angå r medkmmenes fritid . Erik Olau11en, sekr etær l Norsk Gr afi sk Forbund: – Fagbevegelsen burde h a m~ positivt å hente i idrelltn. Jeg snakker av egen· e rfaring som mangdrig idre tt.saktiv: ldrenen gir c:o solidaritctsopp· dragebe som LO burde: være interessert i. !dreilen er dessuten et forum hvor fagbe,·c:gelscn kunne komme i kontaltt med unge. Mange LO·medlemmcr idretts akth•e, og idretten er et 'elrerdstilbu,j fagbevegelsen bor væ re opptatt av. Jeg s er d t rfor ingen beten kelige ~ider ved s tøtte fra LO til idrenen. Marit WIIg, forma nn 1 topphandballkomlteen, Norgn Hlli ndballforbund: LO OOr engasjere se& i idretten. De ml kunne være ~ponsor p:l. lik linje med nænngslivet. Det ville 'ære inlere~ant .i se om lO "evemuelt to k spesielle hcnJ.yn n.ir de &a .sin .stolte. Det kunne fo re til en nodv~ndi& debatt inntn idretttn. Blan t annc:t burde det lalr.tum at id retten ikke når fram til de mindre rcs.surs~ter kt barna. være en utford ring for LO. me ner forres len NA ~ Enkeltbedrifte r sWttcr _idrellen med penger. men h,·,lke i drenspoli t i~ke vyer har <l rhc id~g.iveaid<~ av na:ring.,Ji",et? "''<l Erik Sture Larre. preel· dent l Norges lshoekertorbund: – Je~ i.an ikke se noen betenkelig.hetrr med at idrenen ~k ulle soke sarna1bcid med fagbevegelsen. ldrenen må !.:unne samarbeide med alle med a",ho ldsbe",r&dsc- n, fagbe",egel!<n, ki rken. Jeg vil ta bare ett forbe hold – poli t i~ ke part ier. ~~~ært mang.c orgaru.s&SJOntr må kunne: kalle~ politiske-. men utenom partiene .synes jeg ik:Jte det kan hindre idretten i å ~ke samarbeid, det gjelde r o gså fagbe",egeiM:n. Ame HaukY ik, BlsloHIeken ea • lar•: LO er hJerlelig vdkommcn rnc:d J.tnttc til idrrttrn. De burde cnga.,jcu M'& for knge skia. Jeg m i:.tcnker ingen i LO for å 'ære ~ du mme at de vil drivt panipolitikk tJennom idrl·tten. LO l1ar o-.·..:rordnedl· !>OSiale mM d er id!' 1· !~~. fl,!~~~~~~~~~:~,~,~~:::; tilbud. og d criTK:d el n.11urh g. .1nliqende for LO . l drl'lt~·n m.i kunne NlmartK-ide ml'"d al!l· w m 'fli &J0re tilv.crd,.;-n h..·J r' for folk – og~ nwJ LO