Judoinfo.no

UDO Nr. l – 1982. Glade VM-deltakere – Inger-Lise, Hans og Heidi Endelig, får jeg håpe noen sier ti l at bladet også kommer ut i 1982. ABONNEMENT OG 6 NUMMER PR. ÅR? Helse-aspekter- fysiske og psykiske Offisielt organ for NORGES JUDOFORBUND Ansv. redaktør: ANDREAS WANGEN Red.komite: Edgar Hansen Håkon Hall ingstad Andreas Wangen Vann madrass TR 0.. eE o eo -o o …c.. :c. ~ ~ ~ t ;; t: :i: l_ l 0.. o 0.. o e ..,o eE o … c.. .., ;. ~ ~ 1-< Redaksjon, annonser etc.: Norges Judoforbund Tlf.: (02) 13 42 90 :c ;:; !loocU r~…, i ~ t: :i: l_ l 0.. o eo -o eo o 😮 :c. u: u: -o o Bank9iro: 6230.05.51438 Postgiro: 2 07 97 54 Annonsepriser: 1/1 side kr. 1.800,1/2 side kr. 1.000,1/4 side kr. 700,1/8 side kr. 400,ekskl. moms. Utgivelsesdatoer: 20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12 Trykk: E. Laumann Trykkeri A/S Adresse: Norges Judoforbund Hauger Skolevei 1 1351 RUD Tlf.: (02) 13 42 90 Ettert rykk uten kildeanvisning forbudt. INNHOLD: Side 4 – Ledelse, vi J. U/vås Side 6 – EM for damer Side 8- Trening i London Side 10- NM Junior Side 16- VM Damer «Det er det frekkeste», blir det vel sagt rundt omkring i de 110 klubber. Vi d.v.s. redaksjonskommiteen og informasjonskommiteen har diskutert dette og mener det er veien å gå. Med et abonnement får vi se hvor mange som ønsker bladet og med den økonomiske situasjon idretten står foran idag har vi ikke råd ti l å trykke opp og distribuere 5000 blader hvis bare 1000 personer ønsker det. Abonnementsprisen er satt t il kr. 10,- Dette beløpet dekker akkurat produksjon og utsendelse av bladet, men da må opplaget være minst 3000 eksemplarer. For å sikre at «NORSK JUDO» skal komme ut i fremtiden -TEGN ABONNEMENT! EM for damer ble styrt elegant i havn, noe som har resultert i at EM for herrer i 1985 skal arrangeres i Oslo. Det første «Spadestikket» er allerede foretatt. Det er å håpe at dette stevnet ikke skal bli en økonomisk belastning på linje med årets EM. HVOR VAR PUBLIKUM???? Dette fenomenet gjelder ikke bare EM, en sitter igjen med det inntrykket at judo-stevner bare er ti l for deltakerne. Under Åpent Ska.ndinavisk og Åpent Briti sk for damer var det bare en håndfull tilskuere. Det samme skjer på NM arrangementene. Hva er feil; er stevnene for langtekkelige, er ikke sporten nok publikumsvennlig, er markedsføringen for dårlig???? Kan noen gi meg/oss/deg selv svaret? Som dere ser, har bladet fått en ny profil. Vi har denne gangen benyttet Egil Laumann Trykkeri AlS og håper at vi i fremtiden skal få ti l et godt samarbeid med firmaet , men det avhenger også av om interessen for bladet er stor nok i «judo-Norge». GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! 2 pr. nummer, hvilket tilsvarer kr. 60,- for et årsabonnement. Andreas 3 LEDELSE Av Jan Frank Ulvås Jan Ulvås vil i dette nummer og neste komme med en artikkel om ledelse av et forbund, en krets eller en klubb. Ved en fornuftig ledelse behøver ikke styrearbeid bli et ork, men mer en glede og _et rasjonelt apparat ti l å drive forbund/krets eller klubb. Arstinget – styret Arstinget er forbundets øverste myndighet. Styret er bundet av årstingets beslutninger og instrukser, og forpliktet til å etterkomme disse. Ansvar vil derfor ikke kunne gjøres gjeldende overfor styret når det har handlet etter årstingets anvisninger. På en annen side kan styret ikke fri seg fra ansvar for forretningsmessige handlinger ved å forelegge disse for årstinget på forhånd. Er et styremedlem eller det samlede styre uenige i årstingets beslutning og protesterer, må det enten velge å fratre eller følge årstingets avgjørelse. Et styremedlem kan imidlertid nekte å etterkomme en beslutning han/hun mener er imot norsk lov eller forbundets vedtekter. Arstingets kontroll er ivaretatt gjennom kontrollkomiteen. Disse går gjennom bilag og regnskap hvert år. l tillegg mottar de referater fra styre. og arbeidsutvalgsmøter. Foruten dette, besøker en representant fra NIF's økonomiavdeling NJF to ganger årlig for å kontrollere at NIF's midler blir brukt etter de retningslinjer som er gitt. Misbruk kan føre til at NIF trekker midlene tilbake. Vår statsautoriserte revisor er siste ledd i kjeden av kontroller, før årstinget godkjenner regnskapet. For å sikre at NJF's politikk videreføres fra årstinget, er det viktig at årstinget gir uttrykk for dette gjennom valget av styre og komitemedlemmer. Styret Styrearbeid Produktiviteten i et forbund er i høy grad knyttet til og avhengig av kvaliteten i den overordnede styring. Det er et faktum at styret som sam4 arbeidende gruppe med beslutningsansvar, er lite påaktet. Samtidig vet vi at styret i et forbund er et viktig beslutningsorgan, kollegiet som skal fatte vedtak etter at anare har vurdert og tilrettelagt sakene. En fornuftig sammensetning av denne gruppen, faglig som menneskelig, gir sikkerhet for bedre besluttninger, og representerer dessuten førsterangs ressurser av faste konsulenter som forbundet har full rett og mulighet til å utnytte. Men styret skal også kreve noe av seg selv. Det skal rette blikket fremover, overprøve forbundets filosofi og plass i markedet, de langsiktige målene for innsatsen og strategiene for å nå dem. Her griper komiteene tak, detaljerer hovedstrategien og formulerer sitt program for å nå frem med det operasjonelle arbeidet. Beskrivelsen berører et fundamentalt område, som ofte skiller de gode forbund fra de dårlige. l forholdet mellom styret og den daglige ledelse ligger et kryssfelt der ansvar og myndighet, initiativ og vågemot skal balanseres riktig ut. Førsterangs samarbeid mellom disse betyr større sikkerhet for at langsiktige mål aksepteres av de andre, og nåes. Styrets ansvar er definert og hjemlet i NJF's lover. Det moralske, derimot, kan det sies mer om. Det henspeiler bl.a. på villigheten til å se på ansvaret som styremedlem som noe annet enn et tillitsverv eller en rolle. Det forbundet trenger, fremover mer enn noen gang tidligere, er et arbeidskollegium som fungerer profesjonelt, dvs. møter grundig forberedt, nytter det beste av hverandres forutsetninger og er våkne for å hente nødvendig bistand fra andre som står forbundet nær. Arbeidsform l styrearbeidet, som i annet arbeid der en gruppe mennesker har en felles oppgave å løse, spiller forberedelsene en avgjørende rolle. Her har mange mye å forbedre. Ill. Periodiske poster. Budsjettet, (drifts, likviditet, hovedkontor). Prosjekter. Organisasjon/personale. Langtidsplan. Markedsføring. Årsberetning. Eventuelt. Vanligvis sendes møteinnkallelsen ut 10 dager på forhånd, vedlagt dagsorden og supplert med forskjellige notater og underl iggende dokument-. asjon for de aktuelle sakene. Styrets formann og daglige leder samarbeider vanligvis om forberede lsene, gjerne i forbinde lse med et kort møte. For at alle styremedlemmene skal ku nne møte mest mulig forberedt, er det klokt at hver sak på dagsordenen ledsages av en kort skriftlig kommentar, f.eks. som et vedheftet bilag. Dette utover annen relevant dokumentasjon. Antall styremøter gjennom året er vanligvis mellom 6 og 10, altså fra annenhver måned t il månedlige. Dette er selvfølgelig avhengig av forbundets aktuelle situasjon. Møtenes varighet er gjennomsnittlig 6 timer, under normale forhold. Møteledelsen ivaretas som regel av formannen. Mye taler imidlertid for at denne oppgaven bør skifte mellom styremedlemmene. Det gir god trening for den enkelte i å lede en gruppe frem til gjennomdrøftede beslutninger. l tillegg tvinger det alle til naturlige bidrag under forhandlingene i styret. Et årlig styreprogram bør utarbeides. Det går både på å forhåndsbestemme samtlige møter for et halvt år, evt. et helt år, og på hva som skal behandles på de ulike datoer. l. Antall styremøter pr. år og tids punktene for dem . Møte 1 : 30. januar Møte 2 : 20. februar Møte 3: ved årstinget Møte 4 : ved årstinget Møte 5 : 20. juni Møte 6 : 30. september Møte 7 : 30. november 11. Faste poster. 1. Protokoll. 2. Regnskap/driftsorientering. Under post 2, regnskap/driftsorientering; sendes ut nøkkeltall fra regnskapet med avvikskommentarer. Økonomisk statusrapport sendes styret før hvert styremøte. Det orienteres om budsjettene og budsjettforutsetningene for det nye driftsåret. 1 . Administrasjonen har til enhver tid prosjekter under utarbeidelse, men det er uhensiktsmessig å legge opp til behandling av prosjekter på hvert styremøte. 2 møter pr. år vies til prosjektgjennomgang. Det vil dessuten være aktuelt til enkelte møter å legge frem enkeltprosjekter for styrevedtak om prosjektering og/eller utbygging. Disse vil være prosjekter som t idligere er behandlet av styret innenfor vedtatte rammer. En vurdering av organisasjonen med utgangspunkt i organisasjonsplanen og erfaringer gjennom året, vil være av største viktighet for en løpende organisasjonsutvikling. Til slutt noen ord om protokollering fra styremøtet. Dette gjøres enten i utkasts form under selve styremøtet eller um iddelbart etter. Dagl ig leder skal være protokollfører. l første tilfelle ser gjerne styrets formann, nestformann og daglig leder utkastet og kommer med eventuelle bemerkninger. På bakgrunn av dette skrives den endelige protokoll som straks sendes samtlige styremedlemmer. Protokollen underskrives av samtlige styremedlemmer- på neste møte og settes fortløpende i egen mappe. Har styret 5 eller flere medlemmer, kan det utpeke 2 av sine medlemmer til å underskrive protokollen. Protokolleringen representerer en viktig del av styrearbeidet. Rettslig sett er altså en protokolltilførsel et bevismiddel, et avgjørende dokument i tilfe lle tvist – på den annen Et av verdens ledende sportsmerker, satser nå også på JUDO. TATAMIS Fra lager i Bergen kan vi levere omgående toppkvalitet, tyske matter 2 x 1, 1,5 x 1 og 1 x 1 i grønt og rødt. side kan protokollene ofte sammenlignes med rene møtereferater fra Stortinget: alt er tatt med fra alle, så vel meningsytringene som konklusjonene. Protokollasjonene skal kun gjengi beslutningene i styret, ikke innholdet av· diskusjonene som ledet .ti l dem. De bør· være korte og meget presise. l t ilfeller der enkelte styremedlemmer har markerte særstandpunkter eller ved ønske om reservasjon, føres dette til protokolls, og da gjerne med vedkommendes begrunnelse for standpunktet. Som et senere bevismiddel vil styreprotokollene tjene best der særstandpunktet er begrunnet i protokollen. Spørsmålet om hvem som kan kreve styreprotokollen utlevert for å få belyst en rettslig tvist, f.eks. mellom fagforeningen og forbundet, kan ikke besvares generelt. Uansett vi l styret iallfall ikke være forpliktet til å utlevere andre deler av styreprotokollen enn den som spesielt gjelder den konkrete tvisten. furbund, kretser og klubber benytter seg av Wmge's reiseservice Gunstige priser, evt. finansiering. Vi fører også Judo-gi og beskyttelse. Gjør som Bergen Judo klubb, bruk kun det beste- PATRICK. Be om katalog og pris, ring E1 :t:i i ;1 (13 3: [•] ;It;) 3 Ring 20 50 50 – be om å få tale med vår sportsspesialist Arne Aarum. WINGE REISEBUREAU Karl Johans gate 33, Oslo tlf. (05) 21 92 16 el. 23 35 30 Box 190, N-5001 Bergen 5 Informasjon til de ansatte. Den prinsipielle holdning fra N.A.F.'s og LO's side er, at informasjoner fra møter i styrer i størst mulig utstrekning bør gis samtlige ansatte, bortsett fra tilfeller der hensynet til personlige forhold gjør det naturlig å holde igjen en tid. l så fall beslutter styret at noe fra dagsordenen skal holdes tidsbegrenset fortrolig og protokollerer bare at et bestemt område har vært gjenstand for pri nsipi el l behandling i styret. Det kan benyttes flere kanaler for informasjon til de ansatt~, bl.a.: Periodiske møter med daglig le der og tillitsvalgte. Disse har så møter med sine kolleger for videreføring av opplysningene. Såkalte kontaktutvalgsmøter med de ansattes representanter før og etter styremøtene. Styrets kontrollfunksjon. For å kunne følge med å ivareta sin kontrollfunksjon, må styret med jevne mellomrom motta økonomisk informasjon fra administrasjonen. Denne må presenteres på en slik måte og i et slikt språk at det ikke forlanges spesialutdannelse for å forstå den. Man bør forsøke å legge opp til en praksis for periodiske økonomirapporter til styret, basert på: a) statiske og dynamiske, dvs. nåværende kjente og fremtidig antatte, tallstørrelser sett sammenheng, b) kortfattede oppstillinger med hovedtall og avvik, c) daglig leders skriftlige kommentarer og vurdering av den økonomiske situasjonen (det tallfestbare) og av mulighetene/begrensningene fremover (det foreløpig ikke tallfestbare). PÅ MATTEKANTEN Hvem er Norsk Judo? Noen vil svare ccEt Judobladn, og det er jo i og for seg riktig. Jeg får spørre mer presist. ccHvilken eller hvilke personer skjuler seg bak ut· trykket norsk judon? For å slippe å vente på svar til neste nummer av bladet kommer ut, vil jeg komme med et forslag selv: DET ER DE AKTIVE HERRER SENIOR! Er du ikke enig, vel det er i alle fall det inntrykk jeg fikk under årsmøtets behandling av deltaker· antallet på lag-NM. Jeg skal ikke utdype saken særlig her, bare henvise til innlegg i dette bladet fra endel judojenter som med rette føler seg TRAKKET PA TÆRNE. Er det andre grupperinger innen norsk judo som føler seg TRAKKET PA TÆRNE, så send gjerne noen ord til Norsk Judo og la vårt blad bli et talerør for alle grupper innen den norske judofamilien. E. H. EM for Damer Det er mer enn et halvt år siden EM for damer ble arrangert i Nadderudhallen, men enda mottar NJF lovord for arrangementet som blir brakt over til de som sto i spissen for mesterskapsavvi kl ingen. Fire gull til Østerrike Sportslig ble mesterskapet en suksess for jentene fra Østerrike med fire gull, Frankrike tok to og England og Nederland en hver. Eneste skåret i gleden var at det ikke ble noen medalje på de norske utøverne. Av de som dro det tyngste lasset vil NJ få trekke frem Ellen Winther og Jan Sørli. De hadde ansvaret for henog transportholdsvis hotell tjenesten. Heidi og Gry Av de norske som deltok var det særlig Heidi Andersen NJJK, som fremhevet seg. Til tross for <<ny» vektklasse + 66 kg går hun bort og taper bronsefinalen med så liten margin som overhodet mulig. Dommer SKANDALE var ordene som ble brukt i sakens anledning. Gry Alexandersen KSI + 72 kg viste også mye fin judo, men i bronsefinalen ble Decal, Italia, for tung for den gode Gry. At de hele tiden hadde oversikt over hvem som bodde hvor og når de skulle hentes og bringes var en Basis for en slik tredelt praksis er at prestasjon. styret skal sikres å kunne gripe det ,.De utenlandske gjestene var også vesentligste hurtig, og at detaljene imponert over at de ble tildelt en guiog forklaringene kommer som et re- de for hver nasjon samt at banketten sultat av et slikt fugleperspektiv. i Bærum Rådhus virkelig ble en «HAPPY ENDING» takket være god Forts. neste nr. musikk og en dansegal ordfører. 6 JUDO- NORGE SAMLET TIL ETT RIKE De øvrige norske deltakerne var: + 48 kg: Kristin Øygarden, MJC + 52 kg: Vi gdis Nesse, BJK + 56 kg: Line Bergene, Sandefj. JK + 61 kg: Inger-Lise Solheim, MJC Sportslig opptreden v/Hans Petter Andreassen. NORGES JUDOFORBUND er nå 15 år, og har ca. 7000 medlemmer. Vi har pr. dags dato 107 medlemsklubber fordelt på våre 19 judokretser/utvalg. Den første judoklubben ble stiftet i 1960, og da Judoforbundet ble stiftet 7 år senere hadde vi 7 klubber her i landet. Den første judokretsen, Oslo Judokrets, ble dannet i 1976. Forbundet hadde da nesten 3000 medlemmer fordelt på 39 klubber. l vår formålsparagraf heter det at NJF skal arbeide for utbredelse og utvikling av judosporten her i landet. Med aktiv innsats har vi etterhvert dannet judoklubber i samtlige fylker. 11981 hadde vi allerede etablert 18 judokretser/utvalg og kun Finnmark fylke manglet. Etter grundige forberedelser reiste NJF's utdanningskonsulent, Hans Petter Andreassen, til Finnmark i oktober. Som et resultat av dette prosjektet ble det stiftet 5 nye klubber og tirsdag 19/10 1982 ble Finnmark Judoutvalg etablert med Berit Wicklund fra Rognsund Judoklubb som formann, og Per Nordland fra Karasjok Judoklubb ble tilsatt som kretstrener. En viktig milepel i NJF's organisasjonsmessige utvikling er dermed nådd etter 6 års systematisk innsats. NJF plasserer seg i denne sammenheng på en tiende plass blandt våre 43 særforbund i dag. Judokretsenes primæroppgave er å koordinere klubbenes felles interesser for treningssamlinger, stevner og utdanning av trenere og dommere. Dessuten skal våre judokretser være bindeleddet mellom NJF sentralt og alle klubbene innen kretsen. Norges Judoforbund vil derfor legge stor vekt på å styrke dette kretsapparatet i de nærmeste årene. En viktig forutsetning for en god kvalitetsutvikling er at vi opparbeider et bredt aktivitetsspekter for alle aldersgrupper og begge kjønn. For å få den ønskede kontinuitet i dette arbeidet, vil vi anse det som påkrevet med ca 1000 aktive judoutøvere i hver krets. Dette vil igjen bety at vi trenger minst 10 klubber i hvert fylke. Klubber med mindre enn 100 medlemmer vil med stor fordel kunne gå inn i et aktivt treningssamarbeid med naboklubb(er). Der det ikke finnes naboklubb innen rekkevidde, bør slik klubb opprettes. Med et godt samarbeid på kretsplanet vil klubbene få de beste mulighetene for en rask og effektiv kvalitetsutvikling. En av kretstrenerens viktigste oppgaver er å planlegge utdanningsvirksomheten i kretsen. Dersom kretstreneren har mange andre oppgaver med treningssamlinger og nye klubbetableringer, kan det være aktuelt å velge egen utdanningskontakt i kretsen, eks. kretsens nestformann. Mange vil sikkert finne at en positiv innsats i kretsen også vil gjøre klubbarbeidet lettere. Vi ønsker alle våre judokretser og utvalg lykke til med alle kommende oppgaver. Jeg ønsker å gjøre Judo Norge oppmerksom på en liten episode som jeg var vitne til. Siste treningsøkta på lørdag 4. sept. under trenerseminaret på Idrettshøgskolen ble ledet av Tony Macconnel og utøvere var først og fremst ·fra herrslandslaget, ispedd noen få instruk}ører som ennå hadde litt krefter igjen etter en lang dag. Mot slutten av denne treningsøkta kommer vakta fra skolen inn i Kombihallen, Sissel Vikan, og underretter oss om at vi må ut av salen før kl. 18.00. Beskjeden ble kun oppfattet av de deltagere som befant seg på den nedre del av salen nærmest inngangen. Jeg siterer svarene som kom fra vår elite i judo: <<Bare prøv å kaste oss ut, du.» <<Jasså, hvor skal du i kveld, du da, ut å svinge deg, eller?» <<Neida, vi har salen til halvsju, vi. <<Hvis du skal få oss ut så må du snakke med sjefen og sjefen er han der borte med det røde og hvite beltet (Macconnel).» <<Vi trener ihvertfall til halvsju, vi, så får du finne på hva du vil, du.» Er det nødvendig at jeg siterer svaret jeg fikk av Macconnel etter å ha formidlet beskjeden videre til ham? For å unngå misforståelser får jeg vel gjøre det: <<Ja, det er i orden. Jeg skal bare avslutte denne randorien først.» Vel, dere tøffe landslagsgutter tøffe så lenge dere står sammen i en gjeng – ta dere atter av <<Mac's» gode eksempel. Dere har noe å lære ennå, i hvert fall angående oppførsel. Lett å være høy på pæra når << Mac» tilfeldigvis står i det andre hjørnet og kanskje ikke er så flink til å forstå norsk ennå. Tilfeldigvis kjenner jeg Sissel Vikan (vakta), hun har gått grunnfag i idrett sammen med meg. Jeg må innrømme at jeg i slike tilfeller ønsker ingen hadde visst at jeg også driver med judo. For en PR. Hvor er det blitt av de gamle egenskapene til en idrettsmann, sportslig opptreden, fairplay? Jeg kunne forstått hendelsen hvis det hadde vært nybegynnere på matta, men …. Misj. Guenin 7 Treningsopphold i London 120 og 40m2, et vektrom, dusjer med kaldt vann og selvfølgelig en pub. · Videre hadde de en seksjon med For å få mest mulig utbytte av deltakelsen i Apent Britisk hadde det norske sove· og oppholdsrom. Gutta bodde damelandslaget valgt å kombinere stevnet med en ukes treningsopphold i på tomannsrom, mens jentene ble London. stuet inn på et rom som ble benyttet Jentene var forespeilet muligheten til å trene med noen av de engelske til TV-stue, spisesal og som nevnt so· landslagsjentene. verom for jentene. Det kan nevnes at Åpent Britisk ble ansett for å være generalprøven før VM. På plass var lag miljøet var internasjonalt. Her bodde fra U.S.A. og Australia samt de beste europeiske. foruten vi norske, 6 australiere, to fra ccDen enes død, den andres brødn, er det et ordtak som heter. Nå var det hel· Wales, en fra New Zealand og en fra digvis ikke så dramatisk i vårt tilfelle, men da Hanne Eva Muller ble syk og 1 Danmark. hennes reserve skadet, fikk undertegnede anledningen til å være med. Utstyrt med nyvunnen sjokoladekake, til glede for noen og stor ergrelse for Alle hadde samme problemet. Treningstøyetrakk ikke å bli tørt mel· andre ikke navngitte personer, stilte jeg på Fornebu. Reisefølget var: Heidi Andersen, Gry Alexandersen, Line Bergene, Kari lom hver treningsøkt, men hvagjorde Nordheim og lngerlise Solheim samt lederne Hans Badertscher og Misj. det når alt fra soveposer til klær var råe. Guenin. l London skulle vi bo i Tokei Judokwai sine lokaler, ikke helt ukjent fra her· Det var ikke bare judo som ble trent i renes opphold i vinter. disse lokalene, alle kjente asiatiske kampsporter var i aktivitet i tillegg til Lokalene er arvet fra en gammel fa· Yoga. Tokei Judokwai Tokei Judokwai ligger midt mellom London Bridge og Tower Bridge ca. 5 min. spasertur fra London Bridge Station. brikk og bekvemmelighetene deret· ter. Treningsmulighetene var gode. De hadde to matteareal på henholdsvis Treningen Her var vi så heldige å tå en av de fire rikstrenerne i England til å lede morgentreningen. Han hadde en del "matnyttige)) tips å komme med. På tirsdag kveld og onsdag morgen var vi invitert til å trene med det en· gelske landslaget tør de reiste til Østerrike i British Judo assosciation sine lokaler. Dessverre viste det seg at treningen ble amputert da de fle· ste jentene var blitt permitert.Treningen onsdag morgen ble derfor også avlyst. Når blir medlemsskaP. i idrettslaget gyiCiig? Det ble en s1itsom tirsdags kveld – 3 timer togreise og to timer trening. Til· bake på <<Hotell)) Tokei kl. 01.00. Onsdag kveld var det på reisefot igjen, denne gangen til London Judo Society. l denne klubben er det mer det sosiale som teller enn gull og he· der. Etter treningen var det samling på stedets pub, ung som gammel. Det ble trent i to økter pr. dag. Den ene fra kl. 10.00 til kl. 12.00 i Tokei. []{> 2 3 LOV& DOM IIDRETIEII Av NIFs juridiske konsulent Torger Dahl Legekortene blir borte fra 1. oktober Idrettstinget i Bergen 1982 gjorde følgende vedtak: a) Legekortordningen oppheves for alle aldersklasser fra det tidspunkt Idrettstyret bestemmer. b) Gjeldende bestemmelser for klasseinndeling på medisinsk grunnlag i handicapidrett og helsebestem· meisene for Norges Bokseforbund skal fortsatt gjelde. c) Sykemeldte kan ikke delta i idrettskonkurraner. I spesie lle tilfeller kan det gis dispensasjon fra denne bestemmelsen der det medisinsk ikke er noe til hin· der for at utøveren kan delta i konkurransen. Det må legges frem attestasjon fra lege i hvert enkelt tilfelle. 8 Idrettsstyret bestemte i sitt møte 25. mai 1982 at ordningen med Iegekort oppheves fra l. oktober 1982 Ansvaret for egen helse i forbindelse med idrett hviler dermed på den enkelte på samme måte som ellers i privatlivet. Idrettstinget forutsatte at kontroller skulle erstattes med helseopplysning. Idrettens medisinske personell, samt ledere og trenere må iaktta dette nye ansvar. Spesielt må trenere og ledere informere de unge og foreldre samt nye som kommer til etterhvert. drive idrett, er det derfor tilrådelig å sna kke med en lege om dette. Forbigående febersykdommer med muskelverk, «influensasykdommer» kan gi hjertemuskelbetennelse. Dette er vanligvis ufarlig og vi merker det bare som slapphet eller at vi blir fortere trette ved arbeid enn det vi er vant til. Betennelsen og slappheten kan vare noen dager etter at feberen er borte. Hard trening og konkurranse i forbindelse med slik sykdom er uheldig og kan i verste fall være farlig. Under og like etter «influensasykdom» bør du derfor være forsiktig med trening, og du bør ikke trene for hardt eller konkurrere før du føler deg helt frisk igjen. Hjerteinfarkt kan komme i forbindelse med hardt arbeid og idrett. Du bør derfor starte forsiktig dersom du er over 35–40 år og vil begynne å drive idrett. Brystsmerter eller annet ubehag under eller like etter treningen tilsier nærmere undersøkelse hos lege.Konkurranse uten forutgående trening frarådes, spesielt etter 35–40 års alderen. Norges Idrettsforbunds vedtak om å avskaffe lege· kort i alle aldre betyr ikke at idrettsaktivitet er tilrådelig for alle i enhver situasjon. Nå er det imidlertid du som har ansvaret for din egen helse – også når du vil drive idrett! Sykdom og idrett Fysisk aktivitet og idrett brukes i dag både i behandling av sykdom og for å forebygge sykdom. En del sykdommer belaster imidlertid organismen på en slik måte at e n vil tilrå reduksjon i idrettsaktivitet eller at en avstår fra idrettsaktivitet for kortere eller lengre tid. Noen idrettsaktiviteter kan også virke uheldig på enkelte sykdommer, og bør av den grunn frarådes. Dersom du har en eller annen kje nt sykdom og vil ·DERFOR: – Snakk med lege dersom du ikke er frisk og vil drive idrett. – Avstå fra hard trening og konkurranse når du har «influensasykdom» eller blir fort slapp etter at du har hatt slik sykdom. – Start forsiktig dersom du vil begynne å drive idrett e tter 30-40-års alderen . – Konkurrer aldri uten forutgående trening. Utbytte Totalt sett var dette en fin gjennom· kjøring for jentene, samt at det var meget nyttig for treneren; Hans Badertscher, som kunne sitte på be· nken og notere seg hvordan jentene . jobbet og hvilke feil de gjorde. Det ble en del notater som skal benyttes i det videre arbeidet. Men det var jo ikke bare treningen som var nyttig ved en sånn tur. Alle blir enda mer sammensveiset, trener som utøvere. Nå viste det seg at dette var et gjeng som fungerte meget godt i samrnen også fra tidligere. At tonen er fin fikk jeg to bevis på (minst). Under Åpent Britisk dukket det opp en noe bortkommen Gana· disk jente. tiun var alene og på stev· ne utenfor Canada for første gang. Hun ble straks adoptert av jentene. Det andre tilfellet var Hanne Tønne· sen fra Danmark, hun ble tauet med til Tokei og ble betraktet som en av gjengen. Søndag aften gjorde vi kål på familien Doyle sitt forråd av vått og tørt. En hjertelig takk til Loretta og hen· nes familie. AW. Det gikk ikke så greit for vår venn Peder As i Lillevik IL. Som vi husker hadde han vunnet sin klasse i sykkel løpet Lillevika rundt, men dopingprøven var positiv. Nå ble 1 det ikke noen dopinganmeldelse på ham, men det dukket opp andre problemer. Naboklubben, IF Storevik, som syntes det var forsmedelig at Peder hadde slått deres egen topp-favoritt, leverte protest på Peder. Og protesten gikk ut på at Peder ikke hadde gyldig medlemskap i Lillevik IL da løpet fant sted! Saken var den at Peder, som var nyinnflyttet til Lillevik det året, hadde begynt å trene sammen med sykkel rytterne til Lillevik i mars samme året. l april meldte han seg inn i Lillevik IL, og i slutten av mai ble Lillevika rundt avviklet. Nå var det så at Lillevik IL var et moderne lag, og innkreving av kontingent ble ordnet gjennom den lokale banken, og gikk på data. Det ble for komplisert å kreve kontingent av nye medlemmer på det tidspunkt de meldte seg inn, derfor ble kontingenten innkrevet av alle medlemmene -gamle og nye- i begynnelsen av juni. Men det kjedelige for Peder var at både i loven til Norges Idrettsforbund, og i Lillevik IL's lov, er det en bestemmelse om at medlemskap i idrettslaget først er gyldig og regnes fra den dag kontingent er betalt. IF Storevik hadde fått greie på at Peder ikke hadde betalt kontingenten til Lillevik IL da sykkelløpet fant sted, og øynet her sjansen til å få fjernet Peder fra resultatlisten. Han kunne jo ikke representere Lillevik IL når medlemsskapet hans der ikke var gyldig! Protesten havnet hos særforbundet, som syntes det var en kinkig sak. En slik protest hadde man aldri opplevd der før, og skulle bestemmelsen i NIFs lov tas på ordet, ville det vært mange «lovbrytere .. rundt i lagene. Det var jo som oftest opp til lagets kasserer når kontingentkrav ble sendt ut, selv for de nye medlemmene. Særforbundets lovkomite, som hadde saken til uttalelse, mente det måtte være en sak for Norges Idrettsforbund, så lenge det var en av bestemmelsene i NIFs lov som var avgjørende. Særforbundet sendte saken til NIF til uttalelse, og saken ble forelagt NIFs Lovutvalg. Og her møtte førsteplassen til Peder sin skjebne. Lovutvalget uttalte at ordlyden til NIFs lov§ 39 er helt klar på dette punktet. Den kan ikke gi grunnlag for noen annen fortolkning enn at et nytt medlem i et idrettslag ikke kan representere laget før kontingenten er betalt, da representasjon for laget forutsetter gyldig medlemskap. Og Lovutvalget konkluderte med at protesten mot Peder således måtte tas til følge. Moralen er med andre ord klar: Som nyinnmeldt i et idrettslag må du sørge for å få betalt kontingenten din med en gang, ellers kan du verken konkurrere for laget eller møte og stemme på lagets årsmøte. 9 NM junior Her følger de beste individuelle resultatene i alle klasser: Sandefjord Judoklubb sto for et prikkfritt arrangement da klubben den 2. og 3. oktober arrangerte NM for juniorer på herresiden, både i individuelt og lag. l tillegg til NM ble det også arrangert landskamp mot England, der det norske laget ble plukket ut etter NM-kampene. Det var forholdsvis god deltagelse til juniormesterskap å være, hele 80 deltagere hadde meldt sin ankomst til Ormestadhallen, hvor arrangementet ble holdt. Opprinnelig var det bare påmeldt fire-lag, men takket være to ettermeldinger ble det til slutt seks lag som kjempet om medaljene. Det ble utkjempet en rekke fine og jevne kamper i det individuelle mesterskapet, og flere utøvere viste prov på meget god teknikk. Bl.a. likte hjemmepublikummet at Sandefjords egen Lars Petter Totorp, minus 78 kg, gjorde en rekke fine matcher. Han vant puljen sin, og alle tre kampene ble vunnet på lppon-seire. Imidlertid måtte den godeste Lars Petter se seg slått i finalen da han møtte Richard Duesund fra Bergen. Duesund var imidlertid bare to-tre sekunder fra selv å bli slått på lppon, Lars Petter klarte ikke å holde armbendet lenge nok. … Det var forøvrig ingen store «bomber~~ under det individuelle mestersUnder 56 kg: 1. Arne Rasmussen, Budo Drammen 2. Rune Nordstrand, NJJK 3. Ivar Berget, NJJK 3. Ole Ulseth, Asker JK l Her har vi de to lagene som utkjempet landskamp i Ormestadhallen i Sandefjord. Vi ser de engelske utøverne bakerst, nordmennene sitter på huk foran. England vant forøvrig landskampen 9·1. Foto: s. Øie kapet, selv om et par seire kanskje l lagmesterskapet viste Bergen seg var noe uventet. Vi tenker da spesielt som det aller beste laget, og tok med på Ole Remen, lppon, som var«frekk)) seg gullmedaljene til Vestlandet. nok til å slå favoritten og klubbkame- Sølvet gikk til lppon, mens Trondraten Mons Brennstrøm i finalen i mi- heim og Rykkin delte bronsemedanus 60 kg. Litt overraskende var det ljene. også at en kar som Erik Brunvatn fra Søndagens landskamp mot England Vennesla ikke nådde finalen i minus var litt«rått~~ parti. Nordmennene vis65 kg. Her vant imidlertid Dag Espe- ste nok at de vi Ile få hard motstand, seth fra Bergen over Rune Bergmann ·men hadde vel håpet på litt bedre rei finalen. l de andre klassene gikk det sultater? l alle fall vant engeslkmenstort sett etter «Oppskriften~~. Verd å nene 9- 1 (10 deltagere stilte på hvert merke seg er imidlertid at det bare av de to lagene idet engelskmennestilte tre deltagere i minus 85 kg. En ne stilte med flere deltagere i et par mindre, og klassen hadde ikke blitt · av klassene). Den ene nordmannen satt opp. etter den andre suste overende. De som ikke tapte på lppon, fikk store «Serier•• med Koka, Yoko og Wazaari , mot seg. Fire nordmenn klarte å unngå lppontap for de gode engelske motstanderne. Det var først Victor Pedersen, som <<pådro~~ seg 2 Koka, 1 Yoko og 1 Waza-ari, dernest fulgte Dag Espeseth opp med.henholdsvis 2 Koka, 2 Yoko og 1 Waza-ari. Dag Espeseth var såvidt vi registrerte også den første nordmannen som klarte å få inn et kast på engelsk motstander – Koka. Geir Andersen unngikk også lppon – han fikk 2 Koka og 1 Yoko mot seg. Best av alle de norske utøverne var imidlertid Erik Brunvatn fra Vennesla. Han var nok litt ekstra tent etter — ® bronsemedaljen lørdag, og klarte som eneste nordmann å slå sin motstander. Han fikk inn en Koka, og torsvarte seg glimrende. Det var en Eri k Brunvatn fra Vennesla kar den eneste nordmannen som klarte å slå sin engelske motstan· slukøret engelskmann som etterpå der under landskampeill'JOrge · England. Ikke rart han er fornøyd. Foto: s. Øie gikk til sine lagkamerater.. .. . ,–. . . — !Jddas 10 Under 60 kg: 1. Ole Remen, lppon JK 2. Mons Brennstrøm, lppon JK 3. Torkjell Tryggstad, Trondheim JK 3. Morten Johansson, Marienlyst JC Under 65 kg: 1. Dag Espeseth, Bergen JK 2. Rune Bergmann, Trondheim JK 3. Erik Brunvatn, Vennesla JK 3. Geir Zinke, Stavanger JK Under 71 kg: 1. Per Haakonsen, Marienlyst JC 2. Geir Andersen, NJJK 3. Martin Strand, Trondheim JK 3. Johnny Nilssen, Vennesla JK Under 78 kg: 1. Richard Duesund, Bergen JK 2. Lars Petter Totorp, Sandefjord JK 3. Leif Bjerkly, Rykkin JK . 3. Rune Amundal, Trondheim JK Dikt om oss fire (og de andre). Vi møttes på Østbanen 8 vi var skulle vært 11, men «propell~~ var kvar, etter ordre fra far. Vi sto der å venta, og Evy blei henta. De andre kom ei, så vi 7 dro vår vei. Til Køben' vi kom, og to vi møtte. Fra Trondheim de var det rotete par: vi var ni dæven døtte!! Anne Berit, hvor er du? Vi har ingen ting hørt. Og så gikk det bra til vi skulle bytte, da toget sku' gå, var vi atter for få. l Haag vi ankom, og Hans vi møtte. Siren vi manglet, · hu trege trøtte. Lars Petter Totorp (til venstre) hadde ved flere anledninger sin finalemotstander Richard Due· sund fra Bergen i klemme, men Duesund klarte alltid å vri seg ut av knipetaket. Ved en anled· ning var det bare to-tre sekunder fra lppon-seier for Totorp, som var svært skuffet over å tape fi· nalen. Foto: S. Øie Under 85 kg: 1. Einar Råen, Bergen JK 2. Per Eide, Bergen J K 3. Sjur Bøvre, Byåsen JK Bestemannspremien for beste utøver uansett klasse tilfalt Per Haakonsen, Marienlyst. Pokalen for raskeste Noen tok bilen, de tok rette filen, fant også hallen, men ei seierspallen. Til herberget vi kom, og antallet stemte. Det gjorde ikke vekta ti l noen vi kjente. Inger-Lise og Line, de måtte pine. Inger-Lise hun fløt, og Line blei bløt. Den væska de tappet, blei fort erstattet. De spiste seg mette, og blei ikke lette. Du verden så flott hvis du første kan vinne, etterpå kan du da godt leke kvinne. Hans fikk kikk da vi to femte fikk, og dermed vi gikk. Maten vi spi ste den var ikke god, da gikk vi på disco, en direkte fiasko. lppon tilfalt Lars Jensen fra Moss, som brukte fem sekunder på å få motstanderen i bakken. Samme Jensen var også i raskeste laget da han forsvant fra hallen, han var nemlig ikke å se da han skulle få overrakt pokalen… S. Øie Bergen og Trondheim har dratt, men vi føler oss ikke forlatt. Trøtte vi var, da taxi'n var klar. Mens vi på stasjonen venter, kom noen svenske jenter!? (kremt) På båten vi shoppa, håper vi ikke blir steppa! Fra Køben' og hjem, vi hoppa i seng! 8 del på 4 vi måtte flire. Tro hva du vil, er du snill!!! (neste dag) En toller kom inn, og vi gikk i spinn. Men sjansen var liten for at de fikk tak i spriten, for de gikk i feil veske, så nå kan vi oss leske!!! GJESP!!!! 4'er banden 11 UNDER &1 KILOS L ES co ~aute dess usmpetitio s GOlD HEATA REITER SllVER CHANTEl HAN …. ………. . Austria BRDNZE GABY RITSCHE~ ……. … … Holland MARTINE ROTTI~~- … West Germany . ………. France ~emblen du so~s se sit es, la titud les l!eco~veniftaralle~ant auA QUipe out a .Nord fam;~·ue~rie Par ladeC F rancefalt aux de lanse … fli les de UNDER • KILOS GOlD EDITH SIMON SllVER DAWN NETHE~~ …. …… .Austria BRONZE KARIN KRUGE OD .. Great Britain BRONZE ClAUDn-rr R·······West Germany cor d e ave oupe C ception e neige c ,le fro id anada et avait r pres (, c est la mememplace Claudett une ex u~ a ;guleu,; ~Qulp, ~Jh"'"~ ~ka,; ma~s ···loinda ~·~sloFranc~ ,defend~~re) a Ba es ~··~DEKARZ ——~—·-…. .. France 1 urieus ns u • es 13 erum C l es ement se':n environn et 14 femin · ch amp· bla ble a . lnS IOn . .. ~alen t a'tr huitie,:;ats d'E .Ondial" m!!, en es du ur ope Qumze ' les ce tte nom ro?ations.. dJ _es pa s encor. mais o res de :lnuen/1 bde ne vit ,:;mmes ouder l' anifesia.. t. au moe Judo pos conl' IOn 1ns d ur 1 1982a!faire d: tres u ne ut lieu aus Cham . es. ~ette m~ille~nnee I'E:i aucun~ ~esqueludoka Offici!~s s:: moyen~alle Nadden.f~onnats d et ne es (deu e . dim hallen de sp Pouvant x d ens ion ' A . /.1 POmt a~res åtaien~Ctateurs a~Ueil/i; ~or Of th:as in the Positio event ttendan media camer ns. Th , ':"'ith ce for – Norw obv~ ''9htin th,ee f the du egian hat al ors of ~OIJsly g Prov ·'Xed c ration Video o'Oost ;:•deo e/'••se~ded fo:"'••a Pta Pe•ato v~'Y N u!P">en the T. Ir. ferriedYers and' m the~tlona/ .;.: it se many to fr " P , ea em ,o•••itas the om th Offic. arty m h ed ad a drive two h e Ve la/s w . com r l f!!Jide otels, nue at ere Pai _ ship Petnion s. Th by a teHaderudnlessft, m . Pre . a s . rou h arn hall , evnabf Valfed Plrit fg Out Of h en of the e dis and o 9ood the e/pfu/ Th Player Pute ( despit sport entire er s ••. or e th sm re$uf e w •vas two) e an. Pla ts, th ere s exern the almo COmbatJ comm Pleins · ais le Que pe stad e Ode åt ous ' mais s . toutgrad·1nsu . Pen sees a~x lignnlveaux d Pa rut mod ans ce l es ' P rem ·a Norve . elles ernes re or glens, . , une 0 e leu out å eur les rs res fait . · re? E Fran,… . Ponsab· . a la do. mme ,.alses d liltes d u, leu nees ans l' . rees r lead Par "J avent ra r(1 Par p er n oce" _uR Gain; aulett aturel Tna. ouge eret e Fo . ' ene res . l aussi Ulllet ales Ponsabl eurs e Par Jea ' Gechamo· es . ell ntraineu n-luc IOnnats es abo rs et dans u rderent Peen~ onction~s hauteu~'dont e?:Otisati~~ur RESULTS UNDER n KILOS ement UNDER • KILOS GOlD KAREN BRIGGS SILVER ANNEOE ……… GreatBrita' BR NOlÆWS • ONZE MARIE COUGNON ….. …….. ltaly BRONZE JAANA RONKAIN ………… France EN.···· ….. Finland UNDER 52 KILOS GOLD EDITH HROVAT SILVER lORmA DOYl~- ….. ……. . Austria BRONZE ANN Uf · ·· · · ·· .Great Britain BRONZE PASCALA.DO~-~ -.···· ······ Sweden ……… …. France UNDER 5I KILOS GOlD BEATRICE Sl lYER REBECCA ~ODRIGUEZ .. …… frlnce BRONZE INGE KRASSMERICK ……… Sweden BRONZE GERDA Wl ER ………. Switzertand NKELBAUER .. .. .. . Austria GOLD JOCEL YN TRIAOOU BARA CLA …… · rance SILVER BAR .. .. F BRONZE MARINA Bf.RGSSEN .. West Germany BRONZE INEZ KASPES ………… .. Sweden ______ .._.. _ …._….. ·.. .. … Spain OVER nKILOS GOLD MAJOLEIN vUNEN. CHRISTIANE KIEB . …….. .. Holland SILVER VERONIOUE VIGN: West Germany BRONZE MARGHERITA DE CA N……. France BRONZE ••. •. .•. ay It l ~——l.~~–~— OPEN GOlD EDITH SIMON SILVER JOlAND MEG .. .. .. .. .. . ….. Austn·a BRONZE CORTAVIT:N . · ·······Holland ClASS.. .. • • .. . . .. .. .spaiR BRONZE IHV1DNV D&DD&D& . EN .. WestGe – – – – ' – – – – – – r r n a….y n n climat ~me canve,. a ough su Pfa'Y. •ttitudst H, be !,'Pea,.d •n th 'P•ise . e OVat veen to b e rna· lndiv· Particuf' Neth by th e una m, th lduaf ar s·'mo. er… e t op •vood e Pertossa·/ 'a ble n of A, Triad rrnanc , as IJstria. ou ande .ot In 12 13 Apent Britisk Innveiingen fant sted på Crystal Palace fredag kveld og alle våre tok vekten med <<glans>>, deretter bar det rett ut på <<etegilde». Lørdag morgen kl. 0700 startet vi opp med lånt folkevognbuss. Etter et par forsøk kom vi oss i riktig retning på venstre side av veien. + 48 kg, Kristin Øygarden, MJC: l sin første kamp møtte hun BOrke fra U.S.A. og vant på en tai o toshi. Åpningen var god, men hun tapte begge sine neste kamper mot henholdsvis Heuvel fra Nederland og Taylor fra England. + 56 kg, Line Bergene, Sandefjord: Line pådro seg tidlig i kampen en shido, men selv om hun fikk en yoku klarte Rogers, England å hale kampen i land på en koka. Dessverre røk hun også på et tap for Gerkais, Frankrike. 1. Tori: Ken Freeman 6. dan Uke: Gunnar Eldjarn, 1. kyu + 61 kg, Inger-Lise Solheim, MJC: Inger-Lise møtte Jones, England og ·————————~ . 5-7. Armbendet settes inn. 2. Angrepet begynner med kvelerfinte. 3. Finten fortsetter med at Freeman tar tak i Uke's høyre arm. (}G Ken Freeman, 6. dan, fra Barbados besøker Tromsø. Den ikke helt ukjente Ken Freeman har blitt en fast instruktør på treningssamlinger i Tromsø. Ken Freeman's bakgrunn er som følger: Startet judokarrieren i Budokwai i England i 1936. 1947 flyttet han til U.S.A. hvor han er ansvarlig for en rekke klubber, bl.a. startet han og var hovedtrener i New York Judo Association samt formann i Teknisk Kommite. For tiden er han bosatt på Barbados og landslagstrener der. Sensei Freeman er viden berømt og beryktet for sine Ne Wasa teknikker. Særlig når det gjelder armbend og kvelninger. <<Å gå bakkekamp med ham kan nesten ikke beskrives», sier Gunnar Eldjarn , <<venter en holdegrep kommer en kvelning og vice versa». NJ har vært så heldig å få benytte en billedserie som ble tatt under samlingen i Tromsø. Den viser en kvelefinte som går over i arm bend. AW seiret på en kvelning etter 2.13. Da Inger-Lise skulle møte neste motstander Carter, England visste hun at hun var ute av poolen dersom hun ikke tapte på lppon. Kampen endte på 0-0 i score og <<selvfølgelig» tapte Inger-Lise på hantei. l sin første kamp i cupen møtte Inger-Lise, Peters, Belgia og tapte på lppon. Dessverre landet Peters oppå lnger-Lise's albue etter kastet, noe som medførte at hun fikk brist i ribbenet og ute av konkurransen. lnger-Lise's albue ble rød og hoven. + 66 kg, Heidi Andersen, NJJK: Heidi viste god styrke i sine matcher. Først tok hun Bielen, Belgia i et holdegrep dernest flakset Seiling, England ut i luften og ut av matchen. Nok en lppon seier til Heidi. l sin tredje kamp i poolen skulle hun møte Kranzl, Østerrike som vant åpent Hollandsk og slo Heidi der. Heidi gikk meget godt i denne kampen og scoret sikkert på kontringer, yoku'er og en koka. Dermed var Heidi ubeseiret i poolen. Nå viste det seg at Heidi skulle møte Karin Kroger, VestTyskland, som fravristet Heidi og oss bronsemedaljen under EM, i sin første kamp i cupen. Heidi tok initiativet fra start med en rask koka. Etter 1.53 kontrerte Heidi med en harai-goshi og revansjen fra EM var et faktum. Neste kamp var om retten til å gå til finalen. Her møtte hun Anita Staps, Nederland (ikke ukjent dame). En kamp som var helt jevn og ble avgjort på Hantei i norges og Heidis disfavør. l bronsefinalen møtte Heidi bronsevinner fra siste VM, Penick, U.S.A. Penick vant på et armbend, men Heidi hadde vært innom med et par forsøk som kunne gitt uttelling i vår (Heidi's) favør. Bra konkurranse Heidi. + 72 kg, Kari Nordheim, K.S.I.: Kari hadde dagen da ingen ting lykketes og tapte alle sine tre kamper på yoku. + 72 kg, Gry Alexandersen, K.S.I.: Gry vant sin første kamp mot Browne, England på holdegrep. l sin neste kamp møtte hun Sigmund, Nederland som fikk bronse i Åpent Hollandsk, og tapte på et holdegrep. Van Unen, Nederland ble en for sterk motstander for Gry. Åpen klasse Vi stilte med tre utøvere her, Gry, Kari og Inger-Lise. Inger-Lise var den som gjorde det skarpest med en 5-pl. til tross for vond albue. Alt i alt var det et godt stevne for de norske jentene som viste at de er på rett vei mot VM. Dessverre viste det seg igjen at arrangøren ikke helt har taket på de små detaljer som skaper et godt stevne, men vi håper det retter seg til neste år. AW. Nå målet med en konto i Kreditkassen Vi kan ikke garantere heder og gull. Men dine økonomiske mål kan vi hjelpe deg å realisere. Kom innom Kreditkassen for å få praktiske tips om lønn, lån og sparing. l( ICRE DITICASSEN -bank for folk flest 15 Judo-VM for damer i Paris Gjennombrudd for norsk dame-judo Det var vel mer enn en som fikk den ~~store hikken" lørdag 4. desember under Sport i dag-sendingen, hvor det ble opplyst at Inger Lise var klar for finalen i + 61 kg's klassen og Heidi var klar for rekvalifisering til bronse. – Kolapsen skjedde når det ble sagt i Dagsrevyen at Inger Lise hadde fått GULL og Heidi SØLV. Nå ble gullet gjort om til SØLV, men hva gjør vel det i en sådan stund . … bare 20 dager før julaften. + 48 kg- Kristin Øygarden 20 deltagere Kristin møtte Nakahara, Japan, og var så absolutt med i kampen , men tapte på en fattig Yuko. Nakahara gikk senere hen og tok bronse. + 56 kg – Line Bergen 26 deltagere l sin debutkamp åpnet Line med en lppon-seier over Enny, lndon·esia. Den neste ble atskillig tøffere, der hun møtte Rodriguez fra Frankrike. Line tapte på Waza-ari, men da Rodriguez gikk hen og .tok gull, så · var Line klar for rekvalifisering . Nok en hard motstander stilte på matta – Winkelbauer fra Østerrike, ikke ukjent dame fra EM i Norge. Line røk ut av VM på en lppon. Med litt mer hell l trekningen burde Line væ rt høyere opp på resultatlisten. + 61 kg – Inger Lise Solheim 26 deltagere Om de andre jentene hadde vært uheldig med sine motstandere, så må det motsatte kunne sies om Inger Lise- sjelden eller aldri har hun vel hatt et bedre <<Oppvarmingsprogram" . 1. Tosihovic, Jugoslavia – seier med to Koka. 2. Hachinohe, Japan – scoringer: en Koka og en Yuko. 3. Candeias, Portugal – Koka og Waza-ari før en kvelning avgjorde .kampen. 4. l puljefinalen møtte hun Peeters, Belgia (revansje for tapet i Åpent Britisk) – to Koka med en kvelning til dessert. VM-finalen var klar l finalen møtte Inger Lise Rottier fra Frankrike, en kamp som ble meget hard uten scoringer. Rott ier fikk inn to kvelning sforsø k, men Inger Li se kom ut. 16 «Jeg trodde en gang at lyset i salen gikk, for det ble helt svart,>> sa Inger Lise etter kampen, «men jeg kunne ikke gi meg.» Gullet gikk til frankrike etter Hantei, men sølv .er ikke nederlag norsk judosport. Østerrike. – En 7. plass er heller ikke å forakte i et VM . + 77 kg- Gry Alexandersen 15 deltakere Gry seiret også på en lppon i sin første kamp over Mamou, Marokko , men tapte knepent for van Unen fra Holland i den neste kampen. – To hakk ned fra EM og 7. plass. Åpen klasse Kari Nordheim – 26 deltagere Kari fikk bare en kamp i den åpne klassen, da hun ·røk ut på en 5poenger for Berg fra Sveits. Dette VM har bevist at Norge er med, ikke minst takket være et godt og systematisk arbeid fra Hans Badertscher's side. Nå er det + 66 kg – Heidi Andersen 19 deltagere bare å håpe at guttene også får Heidi hadde planene klare før hun øynene opp for at systematisk og reiste til VM – medalje skulle hard trening gir resultater også i · medbringes til Norge. Første og VM-sammenheng. andre kvinne ut på Heidi's vei var Mine damer og Hans – HJERTEhenholdsvis Bojkovic, Jugoslavia, LIG TAKK FOR INNSATSEN 11982. og Antonie, Belgia. Den første røk ut på et perfekt utført kast, og den andre etter en kvelning . Den tredje var Frankrikes Deydier. Her tapte Heidi på en Koka. RESULTATER VM Mademoiselle Deydier vant senere finalen mot Kruger fra Vest-Tysk- + 48 kg: land, og Heidi var klar for rekvalik. 1. Briggs, Eng land Først møtte hun Long, Panama, og 2. Colignon, Frankrike vant på Hantei. Nå var det bare en 3. Nakahara, Japan person mellom Heidi og hennes 3. Bink, Holland målsetting – Tateishi fra Japan. Heidi ga Han s klar beskjed før hun +52 kg: gikk på matta: <<Inger Lise har fått 1. Doyle, England medalje, jeg skal også ha en.» 2. Yamaguchi, Japan Kampen ble Heidi 's fra begynnelse 3. Doger, Frankrike til slutt, og seiret på en Waza-ari. 3. Boyd, Australia Nok en gang gikk det norske flag+56 kg: get opp i Paris. 1. Rodriguez, Frankrike På søndag klarte Tateishi å erobre 2. Williams, Australia sølv i Åpen Klasse, et klart bevis på 3. Bell, England japanerinnen og Heidi's kvaliteter. 3. Aronoff, USA + 72 kg – Kari Nordhei 19 deltagere Kari fikk ingen lett oppgave i åpningskampen mot Barbara Ciassen fra Vest-Tyskland, men hun lot ikke den godeste Barbara vinne med mer enn en Koka. – Glassen tok gull og Kari fikk gå rekvalifisering. Her feid e hun ut Chen Chu Ming, Taiwan, på en lppon, men røk selv ut på en lppon for Posch, + 61 kg: 1. Rottier, Frankrike 2. INGER LISE SOLHEIM, NORGE 3. Peeters, Belgia 3. Ritchell, Vest-Tyskland + 66 kg: 1. Deydier, Frankrike 2. Kruger, Vest-Tyskland 3. HEIDI ANDERSEN, NORGE 3. Staps, Ho lland Inger Lise fører kampen Inger Lise på seierspallen Innmarsj + 72 kg: 1. CIRssen, Vest-Tyskland 2. Berghams, Belgia 3. Tri adou, Frankrike 3. Posch, Østerrike 7. KARl NORDHEIM. NORGE + 72 kg: 1. Lupin o, Frankrike 2. Castro, USA 3. van Unen, Holland 3. Motta, Italia 7. GRY ALEXANDERSEN, NORGE Åpen klasse: 1. Berghmans, Belgia 2. Tateishi , Japan 3. Triado u, Frankrike 3. Sigmund, Vest-Tyskland Heidi 17 Rapport fra Arstinget i Norges Judoforbund Vi hadde trodd at kvinnejudo var vel akseptert i vårt samfund, men neida, den gang ei …. Et av styrets forslag til årstinget var som følger: <<Styret foreslår at Lag·NM arrangeres med 5 personer på laget og at hver klubb kan stille med inntil tre lag. Minimum fire på hvert lag og det konkur· reres i de gamle vektklassene.n Debatten rundt dette forslaget ble delt i tre voteringstemaer, hvor første te· rna var: Endring eller ikke endring av antall deltakere ved Lag·NM. Debatten startet og endringen ble vedtatt'. Og vi – som trodde at begrepet ((Lag-NM» var kjønnsnøytralt, tok grundig feil! ((Lag-NM» er nemlig det samme som ((Lag-NM HERRER», bare ·s å dere vet det jenter! Arstinget hadde under vedtaket om endring sett dette som endring av Lag·NM HERRER. Det ble forlangt en avstemning om det samme skulle gjelde for Lag-NM damer. Vedtaket, som var at et Lag-NM arrangeres med inntil 6 personer på laget, ble bestemt å gjelde kun for HERRER. Konsekvensen av vedtaket er at vi i dag har 6 vektklasser for herrer senior, med + 86 kg som tyngste klasse. Herrer junior har derimot + 95 kg som tyngste klasse (!), og damene, som har færrest deltakende lag på Lag-NM må stille, som herrer junior, med 7 på laget. Nå har vi lært- og lar oss ikke cdure» neste gang. Konklusjon: Norsk judo er ikke som mange tror bare for herrer · hvis det skal være slik må vi vel stifte et eget forbund! og det vil vi helst unngå? For å unngå dette oppfordrer vi kvinnelige ildsjeler i klubbene rundt omkring : Få dere plass på Årsting- vi trenger å markere oss også UTENFOR MATTEKANTEN. Man kan være enig eller uenig i vedtaket om endring av Lag-NM, det vedkommer ikke denne saken. Det som er opprørende og foruroligende er at det fra salen ble tatt for gitt at Lag-NM er det samme som ••Lag-NM HERRER». Vi jentene som var tilstede begikk en taktisk tabbe ved ikke å klart forsikre oss om at Lag-NM også er ((Lag·NM Damer» og ikke bare ((Lag-NM Herrer». Hilde Hjertnes, BJK Pi a Lise Bårdseri, TJK Rita Andresen, Asker JC Åse Hoff, Sofiemyr JK Gry Alexandersen, KSI HH Medium Large Den skal sitte tett inntil kroppen, for å ha.best mulig svettefordelende evne. Prisen er nå nede i kr. 49,- pr. stk. og kr. 45,- om det bestilles mer enn 10 l-skjorter samtidig. Vennlig hilsen Inge Jarl Clausen Måkeveien 2 co/J. Markar Extra large (brukes av de fleste damer) Large Extra Large Totalt Ant. Navn ……… ….. ….. … …….. ……………………… ……….. …….. ……………………………………………. . Adr.. …….. … ………………………………. …………………. ………………………………………………….. . 18 Det å utgi 6 nummer pr. år og sende det til hver enkelt, koster penger. Dette må dekkes inn ved abonnementsavgift, annonser og som i dag, av medlemskontingenten til Forbundet. Abonnementsavgiften for 1983 er bare på kr. 60,(husk du får 6 nummer direkte i postkassen). Beløpet bes innbetalt til: Norges Judo Forbund Hauger skolevn. 1 1351 RUD Bestillingsmåte: Medium Men … det viktigste er tross alt at det er interesse for bladet. Oslo 1 Klipp av og send inn! Small Tidsaktuelt stoff (fler nr. pr. år.) Gode bilder. Stoff fra kretser/klubber Aktuelle ting fra styret DK, TK og UlK nytt (også andre komiteer) Småklipp og notiser fra fjern og nær Stevneinnbydelser og resultater Redaksjons- og Informasjonskomiteen har kommet til den konklusjon at for å få dette til, må vi utgi 6 nummer pr. år og at bladet bør komme i hver enkelts postkasse. Er du en av de som enda ikke har anskaffet deg denne l-skjorten, kan du nå gjøre dette til en enda lavere pris enn tidligere. ODLO har kommet med et nytt tibud til oss judoutøvere, fordi det har vært så stor pågang etter denne typen, som bare spesial· produseres. Den er som før Norge rød, og har en allergitestet svettefordelende evne som gjør at den er meget behagelig å bruke når man trener hardt. T·skjorten er også meget sterk og elastisk, noe som kan bekreftes av de over 400 personer som har denne typen. Det betyr at den ikke spjærer om den holdes i når du blir kastet e.l. Small For å få det til må følgende kriteria oppfylles: • • • • • • • Et langbord et forbund er kledd i dress og dansende rundt kommer de – de man skal prøve å skåne for stress ·for de skal intet ha å si … . Høst-tilbud på ·uJudo Norge» T-skjorter T·skjorten leveres i størrelsene: QUO VADIS NORSK JUDO … .. …Oppkrav og porto . . . . . . . .Penger er vedlagt (portofritt) Lykke til med trening og konkurranser bankkonto nr. 6230.05.51438 eller postg(rokonto 2 07 97 54. Send inn abonnementsbestillingen så fort som mulig. Bladet vil komme ut som følger i 1983: 20. februar, 20. april, 20. juni, 20. august, 20. oktober og 20. desember. 19 —————————————-~ Bli abonnent • Bli abonnent • Bli abonnent Jeg tegner årsabonnement på NORSK JUDO: NAVN: …………………………………………………………………………………………………………….. . ADRESSE: ………………………………………………………………………·-·································· KLUBB: ……………………………………………………………………………………………………………. . Abonnementsavgift kr. 60,- er innbetalt til D PostgirQkonto nr. 2 07 97 54 D Bankgirokonto nr. 6230.05.51438