Judoinfo.no

UDO Nr. 2- 1981 3 3 Viktig melding til kasserere! Alle foreninger og lag kan få et passe antall medlemskort kombinert med postgiroinnbetalingskort GRATIS ved første gangs bestilling. "Postgiro-medlemskort" letter innkrevingen, forenkler betalingen og gir god oversikt til enhver tid. Send inn svarkupongen eller ring oss og be om nærmere opplysninger. Postgirokontoret ~ B1skop Gunnerus gate ~ Tlf. (02) 40 90 55 14 OSLO 1 Redaktørens spalte: "EN SOMMER ER OVER" heter det i sangen, men jeg spør, "har det vært noen sommer?" På judo-hold har det vært en heller " het" tid. K.fr. avisskriverier om å være " ført bak lyset av eget forbund" . Uttaket til VM har også vært med på å få blodet t il å stige hos mange. Imidlert id er det å håpe at de som stiller på matta i Maastricht gjør en god figur og i hvertf all kommer ut av poolen. / En annen avgjørelse som har fått judofolket ti l å bli litt hete, var at forbundet valgte å benytte materiellstøtten i tråd med årstingsvedtaket. Medlemskort 19….__ Nå skal det sies at svært f å klubber ville ha fått et stØttebeløp over kr 4.000,- og ingen over kr 5.000,-. l og for seg små beløp, men store for trengende klubber. Neste år vi l fordelingen bli foretatt via Fylkene, det vil bli redegjort nærmere for dette på et senere tidspunkt i INFO. Det har også skjedd hyggelige ting i sommer. kr. 40 – l(r. 20·- kr. 15,: – Ansv. redaktør ANDREAS WANGEN Macconnell's første besøk i kretsene var i følge aviser en suksess fra start til mål. Det meldes at Haugerud Judo Center har vært åpent i hele sommer med tildels godt besøk. Hans Petter Andreassen og Alfredo Haugen har meddelt at de har hatt en fantastisk inspirerende trening i Tokyo i sommer og at andre norske judoka s er hjertlig velkommen . Så er det noen som vil gi økonomisk støtte t il et par utøvere for trening i Tokyo, kan beløpet sendes forbu ndskontoret. Vea rele~;, Det har kommet inn en del stoff t il redaksjonen – og takk for det, – og hvis det er noen som ka n hjelpe til med å skaffe små eller store annonser, tar jeg også det i mot med takk. mas100 m · a De "ISe lev A ltterlf!g· ..~tsiro lnnhetc,~,· Hva med stoff fra kretsarbeidet rundt omkring? '"98 ~~—-Pol Vennligst l Andreas INNHOLD BREV l l send informasjon om l 1 "Postgiro-medlemsl{ort~' l l Vi har/har ikke postgirokonto fra før. …_ _ _ _ _ l 1 Navn: Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen. SVARSENDING l l l …………… ……….. ….. … . l POSTGIROKONTORET l Postnr.: Postkontor: Markedsavdelingen l l Sentrum OSLO 1 l l ·~~·~~~·~-~~······· -81. 56o cijl A.dr~~~~:. .. . .. . .. .. . .. .. .. . .. . . .. .. . Avtale nr. 05000011 -,",.._. SIDE Redaktørens spalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ti l aktive såvel som trenere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 T rim med judo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Gull til Inger Lise Sol heim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Judo i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Sølv ti l Alfredo Haugen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Judo-Norge rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Væsketilførsel under konkurranse og trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Judo-Norge ru ndt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1O Budosør med i nordisk vennskapsutveksling på Island. . . . . . . . . . . . . . 11 Judo-sommerleiren på Stord . .. ….. . …….. …… … . . . . .. . 11 Toppidrett og menstruasjon ….. …. ……… .. …. . . . ….. . 12 EM- herrer .. .. .. . .. … … .. … . ….. .. .. . . ……….. .. 13 Tekni kk ved l sao Okano . ….. . …… .. …. .. … …….. … . 13 V åre EM kandidater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 T reneren og passive f oreldre øker f rafal let i idretten. . . . . . . . . . . . . . . 16 A ll – Japan Judo Mesterskap 1981 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Forsidebildet: Gul l ti l Inger Lise i Apent Tysk Offisielt organ for NORGES JUDOFORBUND Red. komite: Edgar Hansen Håkon Hallingstad Andreas Wangen Redaksjon, annonser etc.: Norges Judoforbund Tlf.: (02) 13 42 90 Bankgi ro: 6094.30.95232 Postgiro : 2079754 Annonsepriser: 1/ 1 -side kr2.000,1/ 2 -side kr 1.200,1/4 ·side kr 700,1/ 8 -side kr 400,eks. moms. Utg ivelsesdatoer: Mars, september, desember T rykkeri: KM T rykk Oslo Adresse: Norges Judoforbund Hauger Skolev. 1 1351 RUD Tlf.: (02) 13 42 90 Ettertrykk uten ki ldeanvisning forbudt. 3 Til aktive såvel som trenere: C hr isto p her Gi ertsen Noen tanker om tilleggstrening for judo De fleste judoklubber i landet har for tiden mindre treningstid enn de ønsker. Store avsta nder gjør ofte at det blir vanskelig for dem som vil satse litt ekstra, å få trent i naboklubbene. Dette understreker klart behovet for t illeggstrening, som til en viss grad kan oppveie manglende judotrening. Med tilleggstrening for judo, mener jeg all trening utenom judo, som har til hensikt å øke prestasjonsevnen i en judo kamp (løping, styrke, bevegelighet osv.). Et av de viktigste kravene til denne treningen, er at den har et bevegelsesmønster som ligger nært opp til de bevegelser en finner i judo. l de fleste tilfeller kan en si at ti ll eggstreningen blir bedre jo nærmere den ligger opp til de viktigste judobevegelsene. Motivering Mange trenere legger ofte opp sine programmer nærmest vitenskapelig, men tenker ikke alltid like mye på at utøverne ska l orke å gjennomføre denne treningen. Dette ser en stad ig eksemp ler på i nesten all e idretter. De fl este judoutøvere i Norge har imidlertid ikke en personlig trener som kan legge opp et program for dem. Mange vet derfor ikke hvordan en bør gå fram, dersom en har lyst til å trene litt ekstra på egen hånd. De ivrigste setter derfor planløst i gang på egen hånd, mens flesteparten ikke gidder. Resu ltat et blir ofte at en gir seg et ter noen få uker fordi denne treningen har utvik let seg til å bli et slit. Et vikt ig krav t il ekstratreningen er derfor at den må være lystbetont, sl ik at en blir motivert til å fortsette. Tilvenning Før en kan begynne å snakke om intervalltren ing, formkurver o.l., tror jeg det er vikt ig at utøverne først har vennet seg ti l denne typen trening over en viss tid. Ved f.eks. løpetrening tror jeg at man først ette r en ti lvenningsperiode vi l være psykisk rustet t il "tøffere" treningsformer. Derfor bør konkurranseutøvere på topp nasjonalt nivå, som kanskje kjører et knallhardt program, tenke seg om før de prøver å overføre sin trening på en gruppe so m de kanskj_e er leder for. Regelmessig trening Det er ikke bare type trening og intensitet en ska l venne seg til, men også å utføre 4 tren ingen ved jevne me llomrom. Det er derfor viktig å sette seg et mål som en har mulighet for å klare i f lere måneder. Har man f.eks. bestemt seg for å løpe en gang i u ken, skal en lø pe selv om det f.eks. er snøstorm hele uken. Først etter noen måneder med regelmessig trening, kan en kanskje begynne å merke resultater. Det er derfor viktig å være tålmodig, og ikke gi opp på veien. hovedhensikt å forhindre at motivasjonen som lå til grunn for å starte med denne treningen, blir drept på grunn av en altfor intens start. Etter en stund vil man høyst sannsynlig føle en lyst ti l å presse seg. Da er det på tide å gå videre. Etter noen uker Finn en løype som er slik ut (fig. 1) og går i en sløyfe. Du skal bruke ca. 30 ;;",~I:;=~I 10 m in Løping som eksempel Til nå har jeg skrevet nokså genere lt om de viktigste grunntrekk ved starten av tilleggstreningen. Som et konkret eksempe l vil jeg nå ta for meg en enke l skisse over et program for løping. Løping, spesielt raske spurter i motbakker, tror jeg er en bra øvelse for judo samtidig som den vil forebygge skader i ank ler og knær. Målet med programmet som nå skisseres opp er å gjøre en utøver i stand til å løpe ca. 7 km på en halv time. Denne grensen mener jeg en bør kunne sette tør en begynner med "tøffere" treningsformer. Dette programmet tar derfor utgangspunkt i at en ikke klarer den nevnte grensen. Følgende regler må en prøve å overho lde: Løp minst en gang i uken, høyst to. (Husk at du skal gjøre dette regelmessig i flere måneder. Ikke sett deg for st ort mål.) Løp aldri mer enn ca. 30 minutter. Velg løype i trivelige omg ive lser. Start hver gang m ed ro lig jogging. (Gå litt hvis du liker det.) Løp i jevn rytme til d u merker at du begynner å bli sliten. Ikke prøv å press d eg se lv til å holde ut. Stopp heller og hvil deg. Gled deg over den friske luften og naturen. Når du stopper for å hvile deg ska l du a ll tid gå. Ikke sett deg ned. Hvil deg, lØp, hvil deg. Fortsett slik ti l du ikke orker mere. Tøy ut, ta deg en dusj, og tenk etter om du ikke nå føler deg oppkvikket til å ta fatt på andre gjøremål. Mange vil kanskje riste på hodet når de leser dette, og si til seg selv at e n kan da ikke komme i form uten å presse seg selv. Reglene ovenfor gjelder imidlertid bare den tørste tiden og er satt opp med 20 min 30 min Før en enkel treningsdagbok som ser slik ut: Nye regler: Trim med judo Judoforbundet håper at de enkelte klubber etterhvert vil satse på TRIM MED JUDO. Med dette tiltaket vil en kanskje f11 kontakt med voksne som kan være med å ta i et tak når det trengs. Fredrikstad Judoklubb har hatt et rent trimparti i et halvt år nå og her forteller Tore W. Adamsen om tiltaket og erfaringene. l januar sendte vi ut brev til alle foreldre som hadde barn i judoklubben samt annonserte i loka lpressen under mottoet: Lyst til å komme i form? Trim med judo! Det møtte frem 7 stk. og vi startet et parti. Avisene kom innom og vi fikk bra omtale om vårt tiltak. Etterhvert kom flere til og til slutt var det 12 personer som trente en time to ganger i uken. Hvordan var kjønnsfordelingen? Varm opp på forhånd. Løp 10 min. fram til bakken. Forbered deg mentalt på å spurte opp første motbakke. Tenk deg at du skal "vinne" over bakken. Ikke gi deg fø r du er oppe. Når du kommer opp vet du at du får hvile i en slakk nedoverbakke. Gjenta dette i neste nedoverbakke. Denne øvelsen gir i tillegg til økt styrke og kondisjon også en økt "fighting spirit" på matten fordi en lærer seg til å holde ut når en begynner å bli trett. Hvil deg mellom motbakkene. Ikke stopp helt opp. Ta tiden hver gang du er ute å løper. Ikke prøv å sett rekord hver gang. Den var noe skjev ka n man trygt si, for det var en mann og elleve kvinner. Mannen var kommet pga. presseomtale mens de øvr ige kom via medlemmer og kjente. Hvordan var treningen lagt opp, ble det mye kast osv? Nei, hovedvekten ble lagt på fall/rulleøvelser og ne-wasa. Videre var det frigjøringsøvelser pluss håndledd- og armbend. Etterhvert kom vi også innom noen enk le kasteøvelser. Det ble også lagt vekt på bevegelighetstrening. Målsettingen var å la deltakerne få svette litt og bruke mu sklene samt lære litt judo. Hva med fremtidige trimpartier, vil dere legge det opp på samme måten? Når vi nå tok ferie var alle e nige i at dette hadde vært en fin måte å bedre kondisjonen på. For det skal tilføyes at de fleste hadde vært uten trening i lang tid. Vi har høstet en god del erfaring i løpet av denne perioden. Det kan fastslås at slike tilbud slår best an hos kvinner, vi vet videre at mange kvinner ikke vil komme pga. at det er åpent for begge kjønn, men til tross for det vil vi antakeNår det var så mange uten trening, da måtte det vel oppstå en god del med skader? For at vi skulle høste erfaringer med alt vi foretok oss med det første trimpartiet har vi notert alt som har skjedd og i følge våre notater har følgende skader inntruffet: 1. Brudd i en lilletå. Borte fra treningen i 4 uker. 2. Forstuet ankel. Borte fra treningen i 3 uker. 3. Forstuet skulder. Borte fra treningen i 1 uke. Så ser vi på alderssammensetningen som har vært mellom 23 – 50 år. Med tyngdepunktet over 30 år må en kunne si at judo er ingen " fali" form for t rim. 1igvis kjøre felles trening neste år også. Når det gjelder annonseringen neste gang vil vi gå ut med "judo som trim og selvforsvar". Dette fordi vi her i byen har fått konkurranse fra noen som tilbyr "effektivt og humant selvforsvar". Til slutt vil jeg bare få tilføye at skull e det være klubber som går med tanken om å opprette trimparti og har ting de lurer på i den forbindelse, så kan de ta kontakt med oss i Fredrikstad, vi har tross alt høstet noen erfar inger. Takk for trimpraten. A.W. Væskebalansen må være i orden. Når været er pent og du fØ ler deg "lett" i kroppen ska l du prøve å sette rekord. På denne måten vil en kunne se framgangen svart på hvitt. Når du er kommet ned i 25 min. på løypen som du opprinnelig brukte 30 minutter på, skal du utvide løypen med 5 minutter, og så løpe deg ned igjen til 25. Når du klarer å løpe ca. 7 km . på 30 min. er målet nådd, og du er moden for "tøffere" programmer. Som en avslutni ng vi l jeg be dere som synes programmet er latterlig enkelt, å tenke igjennom om det ikke nettopp er dette so m er en del av styrken ved det. Det vil muligens ta lengre tid før en kommer i form, men til gjengjeld har tilleggstreningen kanskje blitt et lystbetont foretagende som en er motivert til å fortsette med. brukes såvel av Norske som Svenske topp judoutøvere. Selges gjennom: l nge Jarl Clausen Østagløttvn. l O 141 5 Oppegård Tlf. (02) 80 34 06 5 oppdaget vi at samtlige Gull til Inger Lise Solheim, MJC' Påvar tilbaketuren allergiske mot sjokolade. Vi var utrolig hovne i kroppen, og så vel også i åpent tysk mesterskap fram til en tynn kopp te i uken før Også jenter kan judo ……………….. Judo i skolen neste stevne? JUDO, REDNINGEN FOR NIH-STUDENTERS YRKESPRAKSIS. De som var med: ved Anne Schumacher og Hilde Hjertnes av Hilde Hjertnes TåNlne trillet og Inger Lise var kjempe glad for bronsemedaljen. Mens hun hev seg over brødbl ingsene slo vi øynene over til neste matte, for Heidi (Andersen) gikk en rask kamp som førte henne til Norges andre bronsefinale i klassen under 61 kg. lnger Lise tenkte på en varm dusj, skulle bare se Heidi's bronsefinale først. – SOLHE IM, NOR., står det på tavla og lenge leve det gamle systemet. Nr. 2 i pulje A mot nr. 1 i pulje B, nr. 2 i pulje B mot nr. 1 i pulje A!!! Det gamle Brasilianske pool-systemet var som nytt, og lnger Lise lett forvirret med preg av "en bronsevinners seiersrus" for på matta igjen. " lppon", og hele gjengen var i ekstase, "hun er i finalen?!" Norges lille heiagjeng ekspanderte raskt og det ble en fornøyelse å se l nger Lise ta GULL i åpent tysk mesterskap 1981 . Vi har ingen grunn til å være mindre fornøyd med Heidi's innsats. Hun tapte i bronsefinalen for en ippon ikke alle var enig i, men en 5. plass i en klasse som talte 64 deltagere står det respekt av. Teknisk sett utfyller Heid i og l nger Lise hverandre meget godt. l nger L ise vant de fleste av sine kamper i newaza, mens Heidi vant sine på ipponkast, med unntak av en som var en shimewaza. Mesterskapet talte 270 deltagere fra 13 nasjoner. Kampene gikk på fire mattefelt, hvor jentene beviste at de driver med en idrett de behersker. Turen nedover gikk på hjul langs Europas motorveier. Erik Mølmen kjørte "mat· bilen", men i bussen satt Buscher'n "and the weig ht watchers". En sikker sjåfør med kartleser av ymse kva litet, skjønt vi unnlot Belgia i siste liten, aber Dusseldorf? . . . . . . . . . . . . . l Hvert minutt på autostradaen var med på å fortære uønskede gram, aldri så gale, det er godt for noe, vekten vippet ikke på noen. En av tyskernes kommentarer: "En hel dag med kalorifri bussreise, jubler i hop på vekta, hiver seg over sjokoladen, og så tar de GULL!. + 16 kampseiere????" "Entusiastiske" studenter skal ut i tre ukers yrkespraksis hvor målet er "å utvide kunnskaper om og ferdigheter i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre, begrunne og vurdere lærerarbeid", sitat NIH's fagplan. "Studiet skal videre bidra til å utvikle undervisningsstoff og metode samt fremme pedagogisk interesse, ansvar og holdning". Nå har det seg slik at enkelte studenter ikke fullt ut tar sikte på å utdanne seg til kroppsøvningslærere og interessen for yrkespraksis er deretter. VEKTPROBLEMER? HVA GJØR MAN DA? Fra Hilde Hjertnes har redaksjonen fått oversendt følgende dikt, dette fordi hun synes synd på landslagstreneren som til stadighet må påminne jentene om vekta. (Eller er det for å trøste seg selv etter en hard eksaminasjon uten mosjon) … Av f ine formuleringer nevnt innledningsvis griper vi fatt i ordene holdning og inte· resse og ut i fra disse formulerte vi et prosjektforslag om å forsøke judo i skolen. Vi. ville skape interesse blant elevene og sist men ikke minst luke vekk feilak· tige holdninger. IDEALVEKT ER INTET VEKTPROBLEM (det er et høydeproblem) Ei mangler treningsiver teknikk eller kondisjon – inn på matten siver jenter som liker mosjon Selv med en skeptisk øvingslærer i hælene, lyktes det oss å få godkjent judo som prosjektarbeid. Målet var å gjøre judo kjent og bevise at det er fu llt mulig å drive med judo i skolen. Ei mangler tren ingsloka l matte eller judo-drakt ei mangler treningsmoral med respekt for idrettens makt (! ?) Vi fikk låne drakter på N lH og utgangspunktet var å ha judo i to klasser, en med drakt og en uten. Interessen var enorm, ryktene spredde seg like fort som øvingslærers fortvi lelse. Til slutt hadde vi 10 judo timer i uken. Ei mangler landslagsjenter leder ell er instruktør – utenfor, mange som venter de blir med den dagen de tør. Vi fikk hjelp av tre gutter ved Riis-skole som er aktive judoutøvere til å holde en oppvisning slik at resten av skolens elever fikk vite hva judo dreier seg om. De "snille" guttene på Riis var David Verde, Morten Johansen og Bjørn Blindheim + store Bjørn Solheim, som alle gjorde en hederlig innsats på skolens antistøtdempende "lappeteppe". Pga. den store interessen måtte øvingslærer bite i det sure eple og innrømme at judo egner seg godt i skolen. Selv følte vi ingen store problemer med å gjennomføre et slikt opplegg. KONKLUSJON Drakten hadde nok en viss betydning, den var med på å forsterke nyhetens interesse, skjønt motivasjonen også var ti lstede hos gruppen som gjennomførte uten drakt. Feilaktige holdninger er til for å bekjempes, fram for den "myke vei". De. Norske Judo-landslagsdraktene er blitt popu lære. Nedenstående annonse ble rykket inn i Bergens avisene. Til deg (dere) so'!' stjal en forsendelse med dflkter til det norske Landslaget. Dflktene er vsnske1/g omsettelige dette er en lsndslagsmode/1. VI oppfordrer derfor herred tyran(e) til li levere tilbake de dflktene som fort· satt savnes. Kontakt oss eventuelt ano· nymt – bare vi fAr dflktene igjen. OBS. Riktignok er Patrick kjem· pepopulær, men hvorfor stjele nAr vi har slike knall· gode pristilbud. Besøk rir forretning. Hilsen Patrick Norge cio. Hlkonsgt. vis-a-vls Mekka Tlf. 21 15 03 – 23 30 35 Nå målet med en konto i Kreditkassen MEN : Hans skal danne sitt lag til EM i åttito blandt kilo' enes evige jag "HV EM VEIER HVA, AKKURAT NO??" Vi kan ikke garantere heder og gull. Men dine økonomiske mål kan vi hjelpe deg å realisere. Kom innom Kreditkassen for å få praktiske tips om lønn, lån og sparing. Den ene hun blir mindre den andre blir for tung den neste kan ingen lindre hun vokser fordi hun er ung Nå må vi stabilisere vår judoaktive kropp for vil vår trener mere når alle går ned og opp? 6 Kristin Øygarden, MJC – 48 kg Reidun Mykklebust, KSI ….. – 61 kg Kirsten Mathisen, Sandefj . … . – 61 kg Heidi Andersen, NJJK . . ….. – 61 kg Inger Lise Solheim, MJC ….. – 61 kg Hilde Hjertnes, BJK .. . . . .. . – 66 kg Gry Alexandersen, KS I .. . . . . . – 72 kg Kar i Nordheim, KSI . …….. – 72 kg Et matteareal er en forutsetning for å drive judo, men kvaliteten på dette er av mindre betydning i skolesammenheng. Vi var i hvert fa 11 overbevist da samtlige elever kastet sine partnere med OiJOShi etter fire skoletimers undervisning i judo! l( I(REDITilASSEN -bank for folk flest Sli k Bjørn Solheim "ser" oss. Har du hørt om de to svenskene som bestemte seg for A kjøre bli fra Stockholm Ill Kiruna? De tok Ingen sjanser pA A slippe opp for bensin – sA de kjørte l to biler … Hva er dummere enn svenske? To svensker . .. en Og sA var det svensken som var l London sammen med sin kone. De gikk Inn pA en pub, han ville ha whisky og hun bare juice. Den verdensvante svensken sa tlf kelneren : – One whisky, and do you have any use for my wlfe … ? 7 Sølv til Alfredo Haugen, NJJK, i den internasjonale juniorturneringen i Toulouse Alene, med tog reiste Alfredo Haugen, NJJK, ned til den store juniorturneringen i Frankrike. Det var med en viss opt imisme vi så frem ti l å få resultatene derfra, for Alfredo hadde i tiden før reisen hans beretning fra Sølvet var sikret og stor applaus fra et hyggelig publikum. Genere lle bemerkninger: Grovt sett, ut i fra resultatene, viste vist meget solid form. Her følger være ubeskjeden) finalen gikk på et meget høyt teknisk nivå med mye spenning. turen: Turen nedover gikk etter fastlagt plan. Fredag 20. grytidlig møtte jeg de andre deltakerne på jernbanestasjonen Gare d'Austerlitz i Paris for å ta turen til Toulouse. På toget ble vi spandert på frokost. Vel fremme utpå ettermiddagen var det en so lid middag på hotellet og så en løpetur for å justere vekta. Lørdag 21.: Veiing kl. 8.00 problemfritt. Da smaker derfor den so lide frokosten så mye bedre. (Dette er noe for jentene). Frem til lunch kl. 11.30 var det ut for å kikke på Toulouse. Etter lunch ble vi hentet og kjørt til hallen. Hallen var ny og spesie lt bygget for judo-konkurranser. Sovjet en k lar overlegenhet etterfulgt av Frankrike, med henholdsvis 4 og 2 seiere. Det er vikt ig å bemerke at landslagene til de respektive land ble sendt for å bli testet for eventuelt uttak til junior VM i Brasil. Den europeiske Judo har stadig hatt fremgang, mens dagens "japanske stagnasjon" er mer tydelig. Dermed er det god grunn til å understreke den norske p lasseringen, en 2. plass her viser at vi hjemme i Norge ik ke ligger noe etter europa når det gjelder teknikk og psykisk-fysisk styrke/kond isjon. Den siste setningen er frempresset av redaksjonen. Alfredo er for beskjeden til å si sånt uoppfordret. fra distriktet samt noen taler. En av de bemerket "den vesle utsendinga fra Norge". Kampen mot Limanowka vant jeg etter å ha fått inn to Ouch i-Gari som begge ga to yuko. Stor jubel fra tilskuerne. Den andre semifinalen endte med hantei og Massina som vinner. HAUGERUDJUDOCENTER Dojoen på Haugerud har holdt åpent hus to ganger i uken i hele sommer. Dette har tydelig vært et meget popu lært tiltak. Det har vært svært godt med besøkende av begge kjønn som har ønsket å holde judo-formen vedlike. ·oøså daQ611 før! Et menneskes ·fysiske prestasjonsevne avhenger av medfødte anlegg, treningstilstand og en rekke andre faktorer. Reduksjon av musklenes glykogendepot og blodets glukose-( druesukker) innho ld og væsketapet under langvarig hardt muskelarbeid er slike faktprer. av maks., og lavere), dvs. ved gang, jogging m .v. Vi har nok fett i kroppens fettvev til å holde det gående i mange dager. l musk lene er det lagret et annet drivstoff, et karbohydrat som kalles glykogen og som er bygget opp av druesukkerenheter (glu kose). Glykogen (og glukose) er "høyoktan"-drivstoffet, og det benyttes som hoveddrivstoff ved store belast· ninger (over 50% av maks.) . Musklenes glykogenlagre er relativt små og tømmes lett i løpet av en t ime ell er to. Når det ik ke er mer "høyoktan" -d rivstoff igjen, kan ikke musklene opprettholde det høye akt ivitetsnivå. Musklene må da gå over til å brenne fett, og farten redu seres betydelig. temperaturen over 41 ,5° C, kan døden inntreffe (heteslag). Varmen fjernes fra kroppen først og fremst ved svetting. Ved svett ing skilles vann ut og fordamper. Fordampingsvarmen tas fra kroppen som kjøles. Dette skjer sær lig når det er varmt i omgivelsene, som ved sykling, maraton, orienteringsløp o.l. om sommeren, men også ved ski løpning om vinteren. Det er vikt ig at du prøver deg fram når det gjelder hvor mye væske og druesukker du har behov for under konkurranse og trening. Det er således meget viktig å påse at væsketapet erstattes hurtigst mulig. Det bør tilføres både drivstoff (druesukker) og kjølevæske (vann) under langvarige, harde fysi ske anstrenge lser. Mengden av væske som ska l tilføres varierer med lengden og intensiteten av den fysiske aktivitet og med luftt emperaturen. l prinsippet skal det ti lføres like mye væske som man mi ster i konkurra nse eller under trening. Væsketilførse len bør for egå etter regelen: Lite og ofte, 1- 3 dl. hvert 15. – 20. minutt. Det må sies å være en sterk prestasjon når man også vet at Giert Clausen ikke var med p.g.a. sin skade han pådro seg under EM. 20 min. aktivitet, og når dette lageret tømmes, synker glukoseinnholdet i blodet. Dette fører til at hjernen (sentralnervesystemet) , som bare kan bruke Hvor meget druesukker drikken skal inneholde, avhenger av væsketapet. glukose som drivst off, ikke lenger får nok drivstoff. Dette fØrer igjen t il svimmelhet, matthetsfølelse, synssvingninger og i alvorlige ti lfe lle ti l koma. ker avhenger først og fremst av uttømmingshastigheten fra magesekken. Vann oppsuges fra tarmen og dersom væsken blir liggende i magesekken vil den ikke komme til nytte. Når drivstoffet forbrennes ved hj elp av luftens oskygen i kroppen, frigjøres det store mengder varme. Dersom denne varmen ikke fjernes, fører det til at kroppstemperaturen stiger. Kommer kroppsfales det å tilføre en 3-5% druesukkeropp løsning. Når væsketapet er beskjedent (mindre enn 10°C i luften), bør drikken inneholde 7 – 1O% druesukker. derved prestasjonsevnen, med 10%. Et væsketap på 10% av kroppsvekten kan være dødelig. Marienlyst JC de ltok i Kieler Woche og k larte en meget overraskende tredje· plass i kamp mot 25 av europas beste klubblag . lfl. ve l informerte kilder så var de bare en hårsbredd fra å komme i finalen. Totalt deltok 8 klubber. NJJK møtte et sammensatt lag fra Nord-Holland i semifinalen og måtte se seg slått, men bronsem eda ljen var sikret. Når væskebehovet er stort, som ved sommeridretter (mer enn 25°C), anbeVæsketapet reduserer den fysiske arbeidskapasitet. For hver % av kroppsvekten som tapes i væske, synker kapasiteten, og Når glykogenlagrene i musklene tømmes, begynner muskelcellene å ta opp druesukker (glukose) fra blodet. Vi har en liten reservetank med glykogen i leveren. Dette glykogenet brytes ned til glukose og etterfyller glukose i blodet etterhvert som dette tas opp av musklene. Men leverglykogenlageret er bare nok til ca. NJJK var invitert til å delta i Goteborg Judoklubbs jubileumstrening i anledning GJK's 20 årsjubileum. -~ Av Olav Aasmundrud Musklene benytter seg særlig av to drivstoffer: Fett og karbohydrater. Fett er " lavoktan" -drivstoffet og benyttes som hoveddrivstoff ved lave be lastn ing er (50% Ellers har centret også hatt besøk tre ganger av ubudne gjester utenom treningstiden , uten at det heldigvis er gjort noen skade på inventaret. nech sku Ile møte den fransk e mest er Massina. Før disse kampene var det en pause som ble fylt med folkloredansere 8 rundt l tillegg til judo-trening har det vært dugnad på utgraving av et rom på ca. 50 m 2 som er tenkt brukt til vekt apparat rom. Oslo Kommune har ymtet frempå om muligheten for en økonomisk støtte. l min pu lje var følgende deltagere: Demenech og Sintes begge Frenkrike, Blach, Polen og Buden, Ø-Tyskland. Jeg kom ut av poolen etter Demenech og gikk semifinalen mot Limanowka, Polen. Demese ne t il franskmannen kunne ha vært diskutert mer nøye, men tross a lt (for å Norge Spesielt heldig har det vært for gutta som kjemper om e n plass på VM-laget. A.W. Fø lgende nasjoner var med: Sovjet, Polen, Øst- og Vest-Tysk land, Italia, Frankr ike og Norge. Finalekampen på 7 minutter vant Massina med en koka. Ti l dømmingen er å bemerke at noen få av de uklare bevegelJudoVæsketilførsel under konkurranse og trening Når vi mister væske, blir vi tørste, men vi blir utørste før væsketapet er dekket. Vi Nar du er sliten. l ren ger kroppen nytt drivstoff. XL- l gjenoppret t Pr væskcbaldnspn og til fører druesukker o g Sm aker godt. slukker tor~t en og gir energi. Fores av din sportshand ler. '"lt"r. OffCollett-MarweiHaugea;s må derfor dr ikke mer enn hva tørstfø lelsen ti lsier. Drikken bør derfor være velsmakende, og du må trene deg til å kunne drikke mye under langvarige, fysiske anstrengelser. Utnyttelsesgraden av den væske du drikUttømmingshastigheten fra magesekken regu leres av bl.a. druesukkerkonsentra sjonen i væsken. Desto høyere konsentrasjon desto langsommere uttømming. idrett uten alkohol 9 JUDOFOLK l l LOEN JudoNorge rundt John Torva ldsen Hvert år har Kristiansand idrettsutveks1ing med sine nord iske vennskapsbyer Hjørring, Tro llhattan, Kerreva og Kef lavik. Som seg hør og bør, går idrettsfo lk tid lig ti l sengs, men når de kom ned i den store sovesalen oppdaget de en mann som hadde fyrt opp et bål midt i rommet. Det brant lystig. Ilden b le im id lertid slukket og mannen fikk føle hva gutta hadde lært av armbend og kvelninger. Oppland Judoutva lg fikk nærmest en "flying start" da vi via Tromsø Judok lubb f ikk vite at 6. dan Ken Freeman fra Barbados vil le passere fylket på vei sydover gjennom Norge. Avta ler ble gjort på sparket, og med totalt 5 dagers organisering var saml ingen et faktum. Samli ngen foregikk i Tranbergha llen i utkanten av Gjøvik sentrum. Samlingen var åpen for alle judokas uansett alder og kjønn. Rent prakt isk ble saml ingen de lt opp i to økter a to og en halv time. Hvor den siste Økten igjen var delt i to. Freeman startet opp med en sol id oppvarming som inneho ldt en rekke godbiter for klubbenes instruktører. Etter oppvarmingen instruerte han vekse lsvis i kast-teknikk og bakketeknikk med hovedvekten på kombinasjoner og motka st. Siste del av siste økt b le brukt til armbend og kveleteknikker, og var dermed forbeho ldt sen iorene. Judofaglig var sam lingen en suk sess og alle som deltok fikk sitt, uansett nivå. Vi vi l takke Tromsø Judoklubb som fikk i stand dette ce lebre besøk og utfo rdrer hermed Tromsøfolket til å gi en bredere presentasjon av judoprofessoren Ken Freeman i et nummer av Norsk Judo. BILDET. (Foto: Christopher Høstmæl ingen) Ken Freeman omgitt av judoutøvere fra Oppland l t iden 25.- 30. juni 1981 var det Kefflaviks tur t il å være vert, og idrettsgrenene ble judo for gutter og svømm ing for jenter. En skulle st ille med 6 deltagere i hver idrettsgren i a ldersgruppen 14 – 16 år. Kriterier for uttagning i Budosør b le treningsiver høsten 1980 og fram t il påsken 1981 . Videre ble det lagt vekt på at en av kand idatene var trener og st yremedlem. Treningsframmøte varierte tra 86 til 68 fo r deltagerne. De ltagerne var: Eiv ind Ho lte, Helge Høynes, Terje Husmo, Jonny Rognlid, Ni ls Smestad og S igurd Bjørtvedt. Henning f ikk være med ti l Vestkyst Cup i mai og som reisefølge var hans mor med. Ferden gikk med tog og underveis sjarmerte Henn ing de eldre damer som var i samme kupe bl.a. ved å dele ut karameller. Ti l historien hører at en av de eldre damene spurte Henning hva han sku lle gjøre i Bergen. "T il Bergen for å kjempe i judo, har dere lyst t il å komme t il Landåsha llen og se på meg?" inviterte Henn ing. Damen: "Gid spi ller dere LUDO i en så stor ha ll da?" Henn ing b le litt snurt over denne mange len på fo rståelse for verdens beste sport og svarte på fø lgende fornuft ige måte: "Abo nner på "Norsk Judo" så kan dere sjøl sette dere inn i hva det er." F lyturen gikk fra Kjevik ned t il Aalborg, hvor der var chartret en Tjæreborg mask in. Litt trist var det jo at Tjæ reborg maskinen f løy t il bake rett over Krist iansand. Vel fremme i Keflavik ble vi inn losjert i en skole på madrasser utlånt fra den amerikanske flybase n på stedet. De norske og svenske judoutøverne ble lagt på samme rom. Red. antar at Henni ng etterpå både forklarte og viste d isse damene hva j udo er, da det fremde les ikke er tegnet noe abonnement på disse damene. Enden på visa i Landåshall en var at Henning tok med seg en sølvmedalje hjem ti l Drammen. Fredag kveld var der judotrening i skolens gymnast ikksal. l fe ll esskap var trenerne blitt en ige om at randoritrening vi lle være det beste, da ingen av k lubbene tidSamtidig retter også moren ti l Henning en takk til treneren Leif Larsen som ofrer seg slik i klubbsammenhengen. Red. tillater seg å la denne takken gå t il a lle som ofrer seg på frivi ll ig basis rundt i k lubbene og tilføyer at hadde alle fore ldre gjort like mye som moren t il Henning, så hadde det blitt enda lettere å få fo lk inn i styre og stell. Judoen er på fu ll fart inn i sko len. Ca. 20 elever har fått 18 timers undervisning i elementære kast- og ho ldeteknikker samt grund ig innfør ing i fa lltek n ikk, d.v.s. samme pensum som til gult be lte. Prosjektet er kommet i stand ved et samarbeid mellom Buskerud Judokrets og sko len. Fra høsten av vil det bli to partier. Et for nybegynnere og et videregående. 10 Budosør med i nordisk vennskapsutveksling på Island På hjemturen fra Apent Hollandsk for herrer i april i år var judo-gutta nok en gang i "i lden", bokstav lig talt. Resultatet var en bedre middag på Jahre Line's bekostning ved kapteinens bord. Edgar Hansen HENNING OLSEN 10 ÅR ligere hadde hatt noen kontakt. Etter oppvarmingen b le lagene etter tur st illt opp på matten hvor utøverne stod 6 kamper av 1,5 m in. Lørdag b le der arrangert diverse judoleker p.g.a. ka mpene som sku lle foregå på søndag. Bykampene b le lagt opp på følgende måte. En seier i judo ell er svømming vi lle gi 5 poeng. En 2 . p lass vil le gi 4 poeng osv. l svømming ble der de lt ut 5, 4, 3, 2 og 1 poeng i hver svømmegren. Poengene samme nlagt gav Tro ll hattan 5 poeng, Hjørr ing 4 poeng, Kristiansand 3 poeng, Keflav ik 2 poeng og Kerreva 1 poeng. l judo b le vi enige om å lage 6 k lasser av 5 deltagere som vi ll e møtes i ser ie. Deltagerne b le satt i de forskjel lige vektklassene etter fort løpende vekt. A lle landene fikk da en klasse med 2 de ltage re, 4 klasser med en de ltager og en klasse uten deltagere. Budosør .f ikk her 3 klassevinnere, Trollhattan, Kerrava og Keflav ik en vinner hver. Klassevinnerne fra Kristiansand va r: He lge Høy nes, Nils Smestad og Terje Husmo. Poengsu m i judo: Krist iansand Kef lavik Trollhattan Hjørring Kerreva 5 poeng 4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng Sammenlagt f ikk da Krist iansand og Tro llhattan 8 poeng, Hjørr ing og Keflavik f ikk 6 poeng og Kerrava 2 poeng. Mandag kve ld fikk svømmejentene og en de l av po litikerne en "kort" innfør ing j udo . En de l av de ivr igste jentene ble værende på m atten 2,5 t imer . Noen av d isse hadde store prob lemer med å gå neste dag. Senere på kve lden f ikk vi også en kort innføring i Islands gam le brytesport "G li ma". Man sloss ved å ho lde i et lærbe lte rundt magen og låret. Seier fåes ved å kaste slik at motstanderen få r albuen i gul vet. Klares ikke dette i løpet av 3 m in. ender kampen uavgjort. Bøyes hoften ti lbake (defansiv måte å slåss på, noe underteg nede prøvde i en gli makamp, b låses det straks av). Ellers hadde vi om mo rgenen ofte et bad i varme "potter", hvor kildevann på ca. 40 og 45 grader b le ledet inn. Disse var fine å slappe av i. Men en svettet fæ lt. V idere så vi på et varmekraftverk som benyttet jordvarmen, en fiskefabr ikk, vi hadde sightseeing ti l Reykjavik, det gam le Islandske Allti nget og G ullfossen. Vi hadde også god tid t il sosialt samver, og mange av de ltagerne knyttet gode vennskapsfo rb inde lser over landegrensene. Judo-sommerleiren på Stord Bergen Judo Klubb i et samarbeid med Horda land Judokrets, arrangerte i tiden 2 – 8 august treningsleir på Stord. De ltakerne bodde på det nye idrettssentret Lit labø og tren ingen ble gjennomført på en sko le like i nærheten. Men ingen var å trene i en idrettshall på selve kurssentret, men denne var dessverre ikke ferdig da le iren startet . V i tror imid lertid vi kan si at de ltakerne var svært fornøyd med selve leirst edet. God mat, pene rom og oppholdsstuer i ti ll egg t il at stedet ligger i hyggelige omgive lser, gjør Litlabø ti l et egnet sted for leiren . På le iren var det omkring 100 de ltakere som på dagens første Økt trente i to grupper. l den ene av disse gruppene b le treningen nokså hard, siden denne leiren også t jente som oppkjøring for det sve nske og det norske he rrelandslaget til årets VM. Det norske damela ndslaget til Apent Ho llandsk brukte også leiren t il å forbe rede seg. Dette betydde imd lertid ikke at den som vi ll e ta det litt ro ligere ikke f ikk utbytte av leiren. l den andre gruppen på morgenøkten var intensiteten betrakt lig redusert uten at man følte å gå gl ipp av noe. Dagens andre økt varte i lik het med morgentreningen ca. 2 timer. Alle trente da sam let, og økten inneho ldt for det meste randori. D isse treningene b le gjennomført ved at leirdeltakerne b le delt inn i to grupper som vekselsvis var ute på matten ell er hadde pause. l nterva ll ene varte i ca. 5 m inutter, noe som gjorde at kva liteten på treningen ikke sank så veld ig fordi det va r mu lighet for å hvi le ut me llom slagene. l tillegg ti l judotreningen var det selvsagt mu ligheter for dem som også ville løpe. For d e f leste var det nok med judotreningen. Tre nere på leiren var Tony Macconnell , 6 dan, Wolfgang Biedron, 4 dan, samt en del enge lske topp utøvere som Densign Wh ite, Cerith Brown og Loretta. All e med lang erfar ing innen judo på internasjonalt topp nivå. Som et t illegg t il det som allerede er sagt om selve treningen, bør det nevnes at all trening var svært kamprettet. Teknikkene og treningsformene som ble vist på morgentreningene, brukes av verdens beste utøvere og må sies å være "siste nytt" innen konkurra nse judo. T il slutt vil vi få ønske samt lige deltakere velkommen igjen ti l Litlabø t il neste år. Da vi l vi forhåpent ligvis ha klar den nye treningsha ll e n på selve leirstedet. Ge ir Otterbeck 11 Toppidrett og menstruasjon EM- herrer Øst-europeisk dominans under EM for herrer v/Gry Alexandersen, K.S.I. Den stadig synkende aldersgrense blandt toppidrettsutøvere og at stadig flere unge mennesker og spessielt jenter utsetter seg for hardtrening har fØrt til en viss diskusjon om dette kan medføre en forandring i hormonbalansen. Stipendiat Liv Berit Augestad ved NIH har fattet interesse for problemet TOPPIDRETT OG MENSTRUASJON og satte i gang en undersøkelse. 30 Jandslagskad idater ble trukket inn i undersøke)· sen, deriblandt tre judoutøvere. l mars i år forelå resultatet og da resultatet er meget viktig og interessant for oss som driver en sport hvor bl.a. vektklasser teller, vil jeg her komme med et resyme av forskningsresultatet. En av de myter som lever om idrettskvinner og menstruasjon er at det å hard· trene kan medføre forstyrrelser i bl.a. hormonbalansen, slik at menstruasjon uteblir. Denne undersøkelsen har vist at 80% av idrettskvinnene har helt normal menst· ruasjon. Dette resultatet er sikkert ikke langt fra hva som er vanlig for resten av den kv innelige befolkning. Det er imidlertid forhold vi skal legge merke til: De jentene som driver med hardtren ing før de har fått første menst· ruasjon får gjerne denne senere enn det som er vanlig, og når de først har fått "mensen" får de oftere forstyrrelser i menstruasjonssyklusen enn det andre jenter/kv inner har. Det vet vel alle vi jenter hva betyr. Og det kan være en vold· som psykisk belastning. Etter at første "mens" har kommet, viser det seg at hardtrening ikke vil med· føre noen skade. Slanking er også noe av det unge jenter ikke må/bør utsettes for. Slanking av en allerede slank kropp før første "mens" kan føre til utsettelse av menstruasjonen og andre forstyrrelser på samme måte som ved hardtrening av de som ennå ikke er over puberteten. l verste fall kan slanking føre til fullstendig uteblivelse av menstruasjonen, som er ensbetydende med sterilitet. Menstruasjonen kommer ikke uten at minst 7% av kroppen består av fett. Jeg skal ikke begi meg ut på å prøve og forklare hvorfor det er slik, det får fagfolkene gjøre. Det jeg vil er å rette oppmerksomheten mot faren ved bl.a. å "presse" vekten spessielt for de unge jentenes vedkommende. Draktene – som er framstilt av bomull – tåler vask ved 60°C, etter riktig forbehandling . Ny bomull må aldri kokes ved første gangs vask, da bomullsfibrene derved svekkes, samtidig med at de krymper for raskt, og mer enn nødvendig. Derimot vil bomullsfibrene – som er et naturprodukt – herdes og bli sterkere hvis den nye drakten de første gangene finvaskes ved 40°C . Etter denne forbehandlingen er fibrene herdet og krympet langsomt, og du kan trygt vaske drakten ved 60°C. Da har du også krympet drakten på skånsomste måte ned til riktig pass form/størrelse. NB!! Judodrakten OLYMPIC inneholder også polyesterfiber, og bør derfor ikke vaskes varmere enn 40°C. Den blir hvit allikevel. Følg den ovenfor angitte vaskeanvisning nøye , og du vil få størst mulig glede av din nye RHODE-drakt fra DOJO-SPORT A/S. Javask SPESIALFORRETNING FOR BUDOARTIKLER OQeJQo8[?Q~l]o68 KIRKEGÅRDSGT. 11, OSLO 5 · BANKGIRO 7069.05.05922 · POSTGIRO 231 91 84 12 RESULTATER Bare 12 av 32 medaljer gikk til vest· europa hvorav en gull. M.a.o. det er bare å fastslå at det også satses hardt på judo-sporten i øst·eruopa. – 60 kg 1. Dziemianiuk, 2. Szabo, 3. Petrikov, 3. Ma~:~rel, Det er med spenning en ser frem mot VM og resultatene der. _ 65 kg Våre to utøvere under dette EM var Giert Clausen, MJC og Kai Otto Nielssen, NJJK. Giert 1. 2. 3. 3. EM Nikolae, Rey, Gardell Reiter HERRER, 1981 Polen Rom. Tch. Fra. Rom. Fra. Spa. Øster. Clausen (- 60 kg) 20 deltakere – 71 kg Konklusjonen må bli: VEKK MED VEKTHYSTERIET, Ja de unge jentene våre (gjerne guttene også, her vet vi ikke om vi får det samme resultatet) veie det de gjør. De vokser stadig, selv 16 – 17 år gamle jenter vil naturlig gå opp i vekt. l KKE LA DEM ØDLEGGE SEG VED SLANKJNG OG HARDTRENING. Det er ikke meningen med judo, judo skal være moro! Vaskeråd for judo og karatedrakter. Neivøsk v/A.W. Teknikk ved lsao Okano Giert ble ikke gammel i dette mesterskapet. l sin første og eneste kamp møtte han russeren Morgalov og gikk halveis i kampen i matten med skulderen først, noe som dessverre resulterte i at han måtte trekke seg fra videre deltagelse. Giert var kommet i en meget hard pulje da han i sin neste kamp skulle ha møtt polakken Dziemianiuk som senere gikk hen og vant EM, russeren Morgalov endte på 5. plass. 1. 2. 3. 3. Lehmann Nagysolymosi Toplicean Nedkov Ø. Tyskl. Ung. Rom. Bul. -78 kg 1. 2. 3. 3. Petrov Novotny Khabareli Sadej Kai Otto Nielssen (- 86 kg) 23 deltakere. -86 kg Kai Otto møtte i sin første kamp regjerende VM fra Ø-Tyskland D. Ultsch. Etter en gnistrende kamp gikk vår mann seirende ut møtet med en 7 poengs seier. 1. 2. 3. 3. Bodaveli Tchoulouyan Frank Gyani 1 sin neste kamp skulle Kai Otto møte -95 kg franskmannen Tchoullouyan og da denne også hadde slått Ultsch valgte Kai Otto å gå taktisk til verks, han var jo allerede ute av poolen. 1. 2. 3. 3. Imidlertid gikk K. O. hen og tapte for Nedelchev fra Bulgaria og var ute av dansen han også. + 95 kg 1. 2. Vachon Khoubouloury Van De Walle Retting Veritshev Zaprianov Van D. Grøben Del Colombo Det går flere tog, bl.a. under VM senere i år og ikke å forglemme EM jr. 3. 3. Våre dommere, Atle Lundsrud og Wim van der Heijden gjorde sine jobber bra. Atle var oppe t il eksamen for IJ F-lisens, Resultatet vil ikke foreligge før i slutten av september. "Norsk Judo" krysser fingrene for deg Atle. APEN KLASSE 1. 2. 3. 3. Reszko Wilhelm Ozsvar Schnabel Bul. Tch. Sov. Pol. Sov. Fra. V. Tyskl. Ung . Fra. Sov. Bel. Ø. Tyskl. Sov. Bul. V. Tyskl. Fra. Pol. Ned. Ung. V. Tyskl. 13 · . EM – herrer Kai Otto' s egen beretning om møtet med verdensmesteren Det er tidlig fredag morgen da jeg legger ut på en lengre joggetur. Klokken viser bare 6.15, og med meg på turen har jeg Thor Kirkesæther fra Drammen. Han er her som observatør/t ilskuer, men "jogging på morgenkvisten er viktig", sier'n Thor. Datoen er 15. rna i 1981 og stedet er Debrechen, en middels stor by i Ungarn. Etter en times løpetur kommer vi tilbake til hotellet, hvor j eg straks går inn til prøveveiing. Vekten viser en hel kilo under 86. Dette medførte at jeg kunne unne meg en lett frokost. Etter den offisielle innveiingen blir det et større måltid og rett til køys. Hele tre t imer ble det med god søvn, tiltross for at jeg visste at jeg i min første kamp kamp sku lle møte regjerende verdens· mester, Dietmar Ultsch fra Ø. Tyskland. Kvart på to lv drar vi ut til sportshallen, hvor jeg går i gang med oppvarmingen sammen med Giert Clausen. Etter en t imes oppvarming, blir jeg ropt opp i høytaleren. Ultsch sku lle ha rødt og jeg hvitt kampbelte. Da jeg kommer ut på matta blir jeg forbauset over hvor varm den er, det brenner nesten under fotsålene. Årsaken er noen svære lyskastere som henger ca. 1O meter over matten. En tanke slo meg: "Kanskje skul le jeg prøve å kaste Ultsch så høyt at han subbet oppi lysarmaturen?" Ultsch kommer til syne på den andre siden. Han er en kraftig plugg, men ca. et halvt hode mindre enn meg. 2. minutt: Ultsch angriper med seio-nage, men j eg blokkerer og styrer han elegant ned. Han blir liggende i forsvarsposisjon på knærne og jeg prøver en vending. Dette lykkes ikke helt, og han vrir seg rundt på magen. Jeg gjør en ny vending, denne gangen går det bedre. Ultsch blir l iggende på ryggen. Jeg fester nå et holdegrep fra siden, men av en eller annen grunn bl ir ikke grepet godkjent og U It sch klarer å vri seg rundt på magen igjen. 3. minutt: Kampen fortsetter stående. Jeg forsøker en Uchi-mata, men uten resultat. Da skjer det: Ultsch angriper med Ko-uchi-gari. Hva som nå skjer er jeg ikke i stand til å reg istrere før jeg ble fortalt det etterpå. Et lynraskt løft kommer automatisk, og Ultsch spreller gjennom luften. IPPON skriker dommeren og rekker armen i været. Jeg ser forvirret opp og ser sidedommeren annullere scoringen til WAZAARI. Kampen forsetter og jeg leder kampen på WAZA-ARI! Ultsch angriper momentant, men uten resu ltat. Men gleden var ikke over med dette. Da jeg kom bort til den Norsk/Svenske leieren, får jeg høre at vår leder, Frank Busch, har veddet med svenskene. Hvis jeg slo Ultsch skulle skjegget rakes og han skulle gå ned tyve kilo?!! Skjegget forsvant umiddelbart, barten tvangsbarberte svenskene bort senere på kvelden. Hva med de tyve kiloene, "Frankie Boy", er d et hardt? l den neste kampen skulle jeg møte Bernard Tchou llouyan, Franskmann og sølvvinner i 1979. Da franskmannen hadde slått Ultsch i deres innbyrdes oppgjør var jeg allerede sikret å komme ut av poolen og p .g.a. min lille skade i nakken valgte jeg å gå forsiktig i denne kampen og tapte den klart. Første kamp i cupen t apte jeg for Bulgareren Nedelchev. Han benyttet seg åpenbart av at jeg hadde en for stor judogi og klarte å holde mine angrep på avstand. Tapet kom på en noe tvilsom KOKA og EM var over for denne gangen for mitt vedkommende . Var det tanken på at jeg skulle prøve å kaste Ultsch opp i lysarmaturen som fikk meg til å utføre den automatiske refleksen, når han angrep, mon tro, jeg vet ikke, men GØY VAR DET. K.O.N . Våre EM kandidater Navn: INGER LISE SOLHEIM Klubb: Marienlyst Judo Club Grad: 1. Kyu Født: 09.02.1960 Adr.: Angerstuvn. 22 a, 1349 Rykkinn Klasse: – 61 kg Yrke: Postbud (Lommedalen) Aret 1981 var ikke mange ukene gammelt før ryktene om at Inger Lise Solheim fra Norge hadde satt hele verdenseliten på p lass i Åpent Tysk mesterskap, iberegnet regjerende verdensmester Anita Staps, Nederland. Mer om dette kan leses annet sted. Forventningene frem mot EM i mars måned i Madrid ble dermed skrudd temmelig høyt opp, men som Inger Lise sa: "V i f år vente med å lage plass til noen medalje t il jeg kommer tilbake igjen, kanskje jeg ikke engang kommer med, Heidi (Andersen) fikk tross alt en femtep lass i dette mesterskapet. Hun vil tydeligvis være med å kjempe om plassen ." l nger Lise kom imidlertid til EM og var selvfølge!ig så " heldig å få møte nettopp Anita Staps i sin og EM's første kamp. Det bl e ingen dårlig start, for Inger Lise avgjorde kampen til sin fordel allerede etter 1,08 på et holdegrep. l den neste kampen møtte Inger Lise, DiToma, Italia, og ble kastet på hennes spesialkast etter bare 20 sekunder. Inger Lise var imidlert id kommet ut av poolen og i sin kamp om retten til bronsefinale tapte hun mot Rottier, Frankrike. Rottier gikk senere hen og tok bronse medalje, mens Inger Lise måtte ta til takke med en syvendeplass. 4. minutt: Ultsch tar føringen og angriper f lere ganger med seio-nage, men uten t ellende resultat. Jeg forsøker med Osato-gari, men mislykkes og slår hodet i matta. Jeg kjenner en st ikkende smerte i nakken og må ta skadetid. Norsk Judo har hatt en samtale med l nger Lise om hennes syn på det som er skjedd hittil og fremtiden . " Det er ikke mer enn 6 mnd. til EM går av st abel en i Nadderudhallen, så hva med disse forberedelsene." "GULL" " Ja, det er et godt spørsmål. Først skal vi ned t il Åpent Hollandsk så er det snakk om en treningsleir i forbi ndelse med Åpent Britisk. Her hjemme bl ir det vel som i fjor med samling på Idrettshøgskolen en gang i uken." "Med andre ord, dere vil få en brukbar trening fremover?" "De andre j entene vil nok få det. For mitt eget vedkommende blir det vanskelig å få med alt, da jeg skal begynne på kveldsskole fra høsten av, men en får prøve så godt som mu lig." 5. minutt: For å starte fra begynnelsen, "når og hvordan ko m du borti judo-sporten ?" Kampen begynner: U ltsch angriper flere ganger og scorer tilslutt en KOKA med KoshHJuruma, noe som gjør at jeg på ny slår nakken kraftig. Etterhvert blir angrepene hans svakere og det virker som han innser at slaget er tapt. "Det skjedde høsten 1976. l et svakt øyeblikk lot jeg meg overtale av "bror min" , Bjørn til å bli med ned på Marienlyst sko le og trene judo." 1. minutt: Gongongen slår, kampen er over. "Og dermed var du helfrelst?" Jeg angriper forsiktig, men uten resultat. Ultsch tar grep i begge ermene på drakten. Det er nå jeg merker at drakten er for stor. Han passiviserer meg i begynnelsen ved å gripe tak i armene og holde dem fast, men samt idig får han heller ikke gjort noe. JEG HAR SLATT VERDENSMESTEREN (nå er vi like gode Inger Lise). " Det stemmer nok det, ja." 14 " For det første kameratskapet blandt utøvere og spesielt innen k lubben. Videre er det alle turene vi har hatt, selv om mest eparten dekkes av egen lomme og sist, men ikke minst at forbundet satset på en egen landslagstrener for oss damene. Det gir inspirasjon t il å yde noe ekstra." Det er en tafatt og ulykkelig Ultsch som må se på at jeg en Nordmann blir utpekt som vinner. l løpet av disse 5 årene har hun allerede sikret seg to Kongepokaler. Kai Otto blir kastet av Tchoullouyan " Hva synes du har vært mest positivt innen judosporten så langt?" Vi får bare håpe at Inger Lise f år trent skikkelig i tillegg til skolen og ka n stille i toppslag under EM. Hun må regnes som en av medaljekandidatene i sin ve ktklasse. "Takk for samtalen." – Kan jeg Ikke få en mink av deg til jul, elskling? – Joda, men på en betingelse. – Hvada? – At du selv holder buret rent! Tja, hva med EM ? 15 Omkring 100 000 barn i alderen ni til nitten år slutter med idrett i Norge hvert år. Det tilsvarer 25 prosent av alle barn som driver organisert idrett. Frafallet er størst i aldersgruppen 14-16 år. l aldersgruppen 9 til 12 år er tilgangen til idrett større enn frafallet. Fra 12-årsalderen er frafallet større enn tilgangen. Dette er t all og opplysninger som er kommet frem gjennom en undersøkelse som er foretatt under ledelse fra Norges Idrettshøgskole. Undersøkelsen er basert på et spørreskjema til 6000 sko lebarn og ungdommer i Vestfold, intervju av 300 barn og ungdom i alderen 9 til19 år som oppgir å ha sluttet med idrett, intervj u av foreldre til barn som har sluttet med idrett og intervju med gruppeledere i 44 grupper i idrettslag. Opplysningene som kommer frem i undersøkelsen er lite oppmuntrende for id rettsbevege lsen – den største organiserte virksomhet vi har her tillands. Den avdekker forhold som klart viser at noe er galt med idretten og dens organ isasjon. Dette bør norsk idrett ta seg ad notam og gjøre anstrengelser for å rette opp de skjevheter som forårsaker en så stor frafallsprosent. Hva som er årsakene til frafallet er vanskelig å si sikkert. En del karakteristika går imidlertid igjen hos de som faller fra og kan grovt inndeles i fire hovedpunkter i undersøkelsen. • Barna oppfatter prestasjonsutvikl ing fredsstillende. sin egen som lite til- • Manglende sosial kontakt i forbindelse med utøvelse av aktiv idrett. Trenerne legger for stor vekt på prestasjoner og for lite vekt på den sosiale faktor i idretten. • Foreldre er for likegyldige og passive. Snakker fo r lite med ungene om deres idrettsutøvelse og følger for lite opp om trening og konkurranser. • Forholdet til idrettsvennene skaper ikke den sosiale kontakt og trivsel som de frafalne barna hadde ventet seg av sin kontakt med idretten. Undersøkelsen bygger på intervjuer med såvel gutter som jenter innenfor den nevnte årsklasse. Ser man undersøkelsen i relasjon ti l kjønn, viser det seg at frafallet er større blant jenter enn blant gutter. Det er tendens til at flere jenter f aller fra idrett i noe yngre alder enn gutter. 16 Treneren (Artikkelen er sakset fra "Norsk Id rett" ) Vurderingen av treneren hos de som faller fra kan deles inn i følgende hovedtrekk: 1. Treneren har for liten sosial kontakt med en stor andel av frafallerne. 2. Treneren legger for stor vekt på prestasjoner i forhold til frafallerens ønsker. 3. Treneren ser ut til å «neglisjere" frafallerne for mye. 4. Treneren legger ikke opp sin aktivitet slik at frafallern es ønsker og behov tilfredssti Iles ti lstrek kei ig. 5. Treneren er i liten grad aktivt negativ mot frafallerne. Det fremgår av undersøkelsen at hele 60 prosent av de yngste guttene mener at treneren ventet mer av dem enn hva de selv følte de kunne klare. Det avdekkes et mer utbredt prestasjonspress fra trenerens side rettet mot guttene sammenlignet med jentene. TRENEREN OG PASSIVE FORELDRE ØKER FRAFALLET l IDRETTEN Av Arvid Eriksen Foreldrene Hele 55 prosent syntes treneren oppmuntret de dårlige for lite. Ca. 50 prosent mente at treneren oppmuntret de flinke for mye og mellom 35 og 50 prosent mente at treneren var for opptatt av at man skulle oppnå gode resultaater. Søkelyset er tidligere blitt satt på foreldre som legger for stort press på sine håpefulle når det gjelder prestasjoner innenfor idrett. «Overambisiøse» foreldre er blitt utpekt som en hovedårsak til at barna går lei idrett og slutter. Merkelig nok syntes hele 55-60 prosent at det var for lite hardtrening, bare 15-20 prosent mente at det var for mye hardtrening. En stor del av frafallsbarna ønsket mer <<Orden•• , bedre <<styring", «Skikkelig trening», mer lek, mer vari asjon , mer sosial kontakt, mer oppmerksomhet og mindre prestasjonspress. Undersøkelsen slår benene under denne påstanden. Bare mellom 4 og 5 prosent av barna oppgir foreldrepress som en av årsakene til at de sluttet. Omtrent en tredjedel mener at foreldrene deres generelt sett reagerte positivt på dem i konkurranser, bare 1/5 mener at de ikke gjorde det. Blant de yngste jentene og guttene viser undersøkelsen at mellom 45-50 prosent av dem ville fortsatt hvis treneren hadde opptrådt annerledes og mer etter barnas egne ønsker. Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at foreldrene til frafallsbarn er relativt passive og lite oppmuntrende. De er mindre med barna sine og hjelper til """"""' mindre i idrettslagene. Den ~,~ andre hovedkonklusjonen ~ er at disse foreldrene Trenernes adferd ser ut til å spille større rolle for de yngre enn for de eldre. ikke er spesielt negative eller pressende. Hovedanklagen mot foreldrene er at de stiller seg for likegyldige eller passive til ungenes idrettsutfoldelse. Hele 80 prosent av guttene og 70 prosent av jentene uttrykker på en eller flere måter at foreldrene var for lite aktivt med eller for lite interesserte i deres idrettsengasjement. Ca. 55 prosent av guttene ønsket at foreldrene oftere skulle komme og se på dem. Dette tallet er noe lavere for jenter. Det er heller ingen tendens at foreldrene er lite idrettsinteressert selv og således forsøker å lede sine barn inn i andre virksomheter. Foreldrene, spesielt fedrene, har helt alminnelig idrettsinteresse. Bare 12-13 prosent orienterer barna sine bevisst bort fra idretten og årsaken er som regel at de ønsker at barna skal vie mer av sin tid til skolen. Foreldrene selv oppfatter generelt idrettsmiljøet som positivt for sine barn. Det er langt flere foreldre som karakteri serer idrettsmiljøet som mer positivt enn andre mi ljøer (ca. 25 .%) enn det er forel dre som mener det motsatte (1 O%). Endel av foreldrene mener at idrettsmiljøet representerer like mye drikkepress som andre fritidsmiljøer og omkring 40-50 prosent oppfatter idrettsmiljøet som mer konkurransepreget enn andre fritidsmiljøer. Dessuten er det flere foreldre som mener at idrettsmi ljøet tar mindre sosialt hensyn til barna enn andre fritidsmiljøer enn det er foreldre som mener det motsatte. Men det er langt flere foreldre (ca. 50 %) som mener at idretten har innvirket ganske positivt enn det er foreldre som mener det motsatte (5-6 %). Relativt mange, ca. 40%, mener at idretten ikke har hatt betydning som utvikli ngsfaktor. Bare ca. 20 % mener at idretten har fungert svært positivt i så måte. Foreldrenes eg ne vurderinger om årsakene ti l frafallet er følgende: • Deres eget engasjement til de unges id rettsvi rksom het. • Massemedias forhold til barneidretten. • Trenerens verdier og holdninger til sin virksomhet. Mellom 50 og 70 prosent av foreldrene tror at deres eget engasjement i de unges idrettsvirksomhet kunne ha bidratt til å redusere frafallet. Andre mener at massemedia kunne begrenset frafal let ved en mer breddeorientert dekning av barne- og ungdomsidrett. Mange mener også at en trener som hadde vist større forståelse og vilje til å oppmuntre barna kunne beg renset frafallet, bl.a. ved å legge forholdene til rette for mer sosial aktivitet. 17 All – Japan Judo Mesterskap 1981 v/John Robertso n, Kodokan, 4 . dan Foto : Arthur Tansley, Kodokan, 4. dan Årets mesterskap b le en suksess for de n 23 år gamle studenten , Yasuhiro Yamas hita, da han slo den 29 år gamle Tokio po lit imannen Sumio Endo i finalen med en Yoko S hiogatame etter 2.3 6. Det var fjerde gangen disse to kjempene møttes i f inalen, så en må kunne anta at de kjenner hverandre ut og inn. For Yamashita var dette den første kon kurransen siden 25. mai 1980 da han ødla sin venstre ankel. Endo uttalte etter kampen at dette var nok hans siste sjansje til å bli mester. Derfor hadde han satset alt på å vinne, m en tapte overfor Yamashita's fantastiske teknikk. Endo sa videre: "Fra i år vil Yamash ita epoken starte. Han vil st ille i VM i + 95 kg samt å pen klasse og kommer til å trene hardt for å forbedre sin teknikk ytterl igere. Jeg kan ikke skjønne at noen vil slå han på mange å r." AT UR på medaljeplass Ya mashita kaster lto på en Yuko helt siden OL i Tokio: *GULL .SØLV • BRONSE med @l!t7oenskam forlaget? MATSURU JUDO-Gl –::.~-; sr·:: idreH uten alkohol Yamash ita kaster Mat su i på Uc h im at a • STANDARD • SUPER • VINYLON-kvalitet R MATSURU TATAMIS BESKYTTERE SAMT ANNET JUDOUTSTYR Lagerføres i forskjellige stør.~lser • BROSJYRER OG PRISER: skriv eller ring – eller ta en tur innom VOLDGT. 21 – 2000 LILLESTRØM – TLF.: (02) 7131 25 – 71 3411 18 Yamas hita legger ned Enda Kobayashi vrir seg ut av E ndo's Uchimata