Judoinfo.no

VI KAN Gl DEG DE BESTE TILBUD . . . på drakter, beskyttere og ellers alt nødvendig utstyr til JUDOTRENING. Vår illustrerte katalog med prisliste sendes rnot innsendelse av kr. 2,00 i frimerker. ~GJ®[31JQ ~00 !ml Europas ledende pro dusent og leve r andør av bu doa rt ikle r . ~ FORSIDEN Under det japanske trenerteam's besøk i Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb i februar i år gikk VM og OL-mesteren Isamu Sonoda randori med Kyrre Johnsen fra Nordby Judo· klubb. Randoritreningen utviklet seg ganske snart i retning av shiai og det er ingen grunn til å underslå det faktum at Kyrre Johnsen ble kastet noen ganger under kampen. Nordmannen ytet allikevel såpass stor motstand at japaneren måtte bruke adskillige krefter og ikke minst ta i bruk alle sine erfaringer for å oppnå et heldig resultat. Gunnar Foss hadde observert det hele og han registrerte at Isamu Sonoda var tydelig affisert etter kampen mot Kyrre Johnsen. Japaneren var varm og oppsatt på fortsatt kamp. Neste mann på japanerens treningsliste var Dag Hodne, NJJK, en kar som også liker å gå raskt og resolutt. Gunnar Foss sto derfor klar med sitt kamera og klarte å fange opp flere interessante situa· sjoner. Forsiden viser Sonoda's ippon seoi-nage trolig et av de raskeste kast som er utført i Norge. AGE NTU R FOR N ORGE: UTSTYR FOR JUDO- KARATE – J IU- JIT SU- AIK ID O- KE N DO BOKS 7 12 1 – HOMA N SBYEN- OS LO 3 TLF . (02) 379780- (02) 1026 17- (02) 70 5467 SIDE INNHOLD: NM judo for damer 1979 . …… ……………… . NM judo for jenter 1979 ………………….. … . British open 1979 .. … . . … . …. . . . . . .. · · · · · · · · · · EM judo .herrer.Briissel1979……. .. …… ….. .. . Vekttrentng- judo …. . ………………… · · · · Rapport fra den tyske judosommerskole ………… . Hilsen fra Bodø ….. .. … ………….. · .. ·. · · · · · Dommerkurs i Drammen . ….. ….. .. …. . … · · · · Henrik Lundh 75 år .. …… . … .. … . ….. . .. · .·· Seminar for kursinstruktører . .. … …. ……….. . Judosamling i Drammen . .. …. … …… ……… · Treningssamling i Stavanger . . …. . … . ……… · · · Celebert besøk- Sikorski…. …. . .. . .. .. . . … · · · · Trening av kroppsbeherskelse, koordinasjon, hurtighet og utholdenhet .. . . …………………….. · · · · En hilsen fra Robert Marchant …. ………… . … . Judosommerleir på Frøya …… … … …. . …. · · · · Norge rundt………………… · · . · · . · · · · · · · · · · NM judo -lag- menn .. .. ……. .. . …….. · · · · Fransk visitt – R. Marchant . . .. . …… …….. · · · · Danmark- Norge ….. . . . … .. . ……. · · · · · · · · · · NM judo for junior …………….. .. . ……. · · · · Norges Judoforbund ……….. ·…….. .. . …. ···· Kamptid på verdensmesterskapsmvå …… …… · .. · Trøndercup Ill ……. .. …… . …….. · ….. · · · · Kamp om toppvervene i IJF……… ……….. · · · · Organisasjonskonferanse… ………………. · · · · Randorisamling i Østfold . ……………….. · · · · Kata-kurs og forbundsgradering i Bergen … . . . ….. . Terminliste for 1980 …………. .. …….. . . . · · · · «Midt på lyse dagen» .. .. . . . …. . . .. · .. · · · · · · · · · · · Landsstevnet for gutter 1979 ….. . . .. … · · · · · · · · · · · Sommerjudosamling med Peter Barnet …… …… . . Arstoppen 1979…. .. … . ………. … · · · · · . · · · · · Kretsarbeid i Østfold …….. .. ………….. .. .. . 4 5 6 7 8 9 11 11 12 14 15 16 17 18 22 24 25 26 26 27 28 29 30 32 33 33 34 34 35 35 36 37 37 39 Stoff til NORSK JUDO's marsutgave må være sendt redaktøren innen 10. februar n.å. Norsk Judo utgis av Norges Judoforbund . Dette nummer sendes gratis til klubbene i et a ntall som svarer til registrerte medlemmer. Bladet utkommer to ganger å rlig, mars og november. Ab onnement kr. 30.- pr. år. 1 styret for NORSK JUDO: Rune Neraal og Kjell Salling. Reda ktør og forretningsfører: Kjell Salling. Redaksjonens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valas~old . Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.25.03973. Ettertrykk kun etter avtale med redaktøren. l + 61 kg: Judo~ NM for kvinner 28. oktober 1979 l. Inger Lise Solheim, Marienlyst JC. 2. Cathrine Fuglesang, Ippon JK. Første kongepokal til Inger Solheim Den 19 år gamle husmonkoleeleven Inger Lise Solhel.m fra Marienlyst JC vant den meget harde og teknisk gode 61 kg-klassen l Turnhallen l Drammen og sikret seg også dermed den fønte kongepokal som er utdelt l nonk kvlnnejudo l dette 3. NM l kvinne· klassen. I finalen møtte hun Cathrine Fuglesang fra lppon JK. Solheim avgjorde kampen med en 3 poengers scoring 3. Tove Grønnes, OSI. 3. Anfrid Agnalt, Sarpsborg JK. +66kg: l. Gro W al de, NJJK. 2. Lene Velvang, NJJK. 3. Hilde Hjetnes, Bergen JC. 3. Anne Schumacher, Marienlyst JC. kort tid før kampen var slutt, og finalemotstander Fuglesang måtte dermed nøye seg med Buskerud Idrettskrets tinnfat og en meget fortjent 2. plass i NM's beste finale. I dette NM deltok det 54 kvinner av 58 påmeldte utøvere, en klar framgang fra forrige års NM der det deltok 35. Inger Lise Solheim driver også med hundekjøring og svømming ved siden av judo. Hun mener at nivået i norsk kvinnejudo er høynet betraktelig. Men + 72kg: l. Åse Hoff, Sofienmyr JK. 2. Kari Nordheim, KSI. 3. Elisabth Jensen, Fredrikstad JK. Landsstevne 1979 Jenter Landsmesterskapet i judo for jenter opp til 17 år ble avviklet i Turnhallen i Drammen 27. oktober med Drammen Judo Club som arrangør. Hele 90 jenter stilte til start i dette 3. uoffisielle NM hvor nivået var høyst varierende, men friskt. Deltakerne kom fra 22 klubber og det ble konkurrert i sju vektklasser. Mesterskapet viste både kvantitet og kvalitativ nivåheving i forhold til fjorårets mesterskap. En lykkelig Kongepokalvinner, Inger Lise Solheim, Marienlyst JC (+61 kg kl.) med sin største beundrer fRufus». Foto: H. Hallingstad. det er langt igjen til internasjonal standard, til det er ikke treningsmengden stor nok. NM's raskeste ipponseier gikk til Liv Johnsen, Nordby IL. 10 sekunder brukte hun på å avgjøre en av sine kamper. Resultater, landsstevnet: + 32 kilo: l. Elisabeth Gunnæs, Ippon JK 2. J anette Hein, Kragerø JK 3. Siv Øvland, Vennesla JK 3. Michell Gårdsjø, Sandefjord JK + 36 kilo: l. Rita Henriksen, Fredrikstad JK 2. Tanja Halononen, Moss JK 3. Trine Lise Holberg, Moss JK + 40 kilo: l. Karin Marelle, Marienlyst JC 2. Trine Punker, Marienlyst JC 3. Anette Kolstad, Sandefjord JK 3. Karin Røstad, Moss JK + 45 kilo: l. Anne Herlofsen, Budosør 2. Anita Melåsen, Fredrikstad JK 3. Mette Ulset, Budosør 3. Mona Bergsland, Sandefjord JK +Sl kilo: l. Turid Moss, Budosør 2. Line Andreassen, NJJK 3. Turid Gunnes, Ippon JK 3. Kristin Øygaarden, Marienlyst JC +58 kilo: l. Heidi Andersen, NJJK 2. Anne Berit Svendsen, Vennesla JK 3. Line Bergne, Sandefjord JK 3. Liv Johnsen, Nordby IL + 65 kilo: l. Anita Syvertsen, NJJK 2. May Lill Hemer, Marienlyst JK 3. Elin Bjørg Hansen, lppon JK 3. Anne Karin Haug, Ippon JK Premie for raskeste ipponseier: Turid Moss, Budosør, (4 sek.). l l Resultater NM kvinner: NM DamerDrammen + 48 kg: l. Kristin Øygaarden, Marienlyst JC. 2. Karen Hopstock, Marienlyst JC. 3. Karine Tveiten, Drammen JK. + 52 kg: l. Karen Øien, K.S. l. 2. Gerd Nyjordet, Trondheim JK. 3. Nina Nessing, NJJK. 3. Anita Eltoft, NJJK. + 56 kg: l. Heidi Andersen, NJJK. 2. Solheim Ek, Trond heim JK. 3. Liv Johnsen, Nordby IL. 3. Kirsten Mathisen, Sandefjord JK . Inger Lise Solheim, ·Marienlyst JC vant en fortjent seier over Cathrine Fugle· sang, Ippon JK og sikret seg Kongepokalen som var oppsatt i 61 kg klassen. Hun blir her gratulert av fonna nnen i Drammen Judo Club, Thor Kirkesæther. Foto: H. Hallingstad. -1 Kongepokalvinneren Inger Lise Solheim, Marienlyst .TC ble løftet på gullstol av sine nænneste konkurrenter i + 61 kg kl. Foto: Haakon Hallingstad. Sarpingene tok kaka! t:11Ck~ NM-Damer, Drammen, ble det loddet ut en kransekake. Den ble vunnet av formannen i Sarpsborg Judoklubb på fiolett lodd nr. Z 43. Under hjemreisen- ombord på ferjen – ble det servert kaffe og medbrakt kransekake mens vi alle beundret bronsemedaljen til Anfrid Agnalt sammen med våre medpassasjerer. Sarpsborgpikene vil her gjerne få lov til å bekrefte at kaken med hensyn til arom a, konsistens og utseende var av ypperste kvalitet og vi sender en takk og hilsen til Drammen Judo Club. Mona, Hilde, Liv, Anfrid, Lill og Grethe-Iren. 5 Frank Robert Busch: British Open Europamesterskapet ijudo 1979 •• BRUSSEL .– ' _, l l l • ~ l DELTAGELSEN Norges judoforbund tok ut to deltakere, Peter Lind +60 kg og Inge Jarl Clausen + 65 kg. Det ble også tatt ut en dommer, Atle Lundsrud. Som leder reiste Frank Robert Busch. Inge Jar! Clausen var første mann ute og hadde havnet i en klasse med 23 deltakere. Han ble trukket ut i pulje B som beste av seks deltakere. Amstutz, Sveits, Mahon, Irland, Kriz, Tsjekoslovakia, Branko, Portugal, Biederon, Sverige og Clausen. Onsdag 25. april møtte 14 forventningsfulle judoentusiaster opp på SAShotellet for å tilbringe 8 dager i London. Målet for de fleste var det åpne Britiske mesterskapet og trening i Englands mest kjente klubber, men også Londons historie og andre severdigheter sto på programmet. Noen var også interessert i Londons spisesteder. Vi reiste med rutefly, her var innlagt SAS høye smørbrød, og det var en behagelig og rask reisemåte som passet alle parter. Etter å ha landet på Heathrow flyplass og blitt befraktet inn til South Kensington station gjorde reiselederen sin første brøler. Han hadde nemlig glemt hvilket nummer hotellet lå – i Onslow Garden – og det oppsto en rask diskusjon om retningen – og før noen forsto for mye hadde vi gjort oss nærmere bekjent med området. Hotellet viste seg å ligge meget usjenert av trafikk i et meget behagelig strøk. Rommene var ikke av beste kvalitet og passet ikke helt til alle, men hoved saken var jo å ha et sted å oppbevare saker og ting og h a en seng å sove i. Betjeningen var overveldende og m aten var god – og det var mye av den. Første kvelden var det rolig og ingen trening. Det ble i stedet gjort under søkelser om treningstider i The Budokwai, som var klubben som de fleste ville trene i. På torsdag var d e første innom og fikk testet lokalitetene. 6 I første kamp møtte Inge Kriz. Det så ikke ille ut i begynnelsen. Inge visste at han var på høyde i Ne-wasa ganske tidlig og siden kom de aldri ned igjen. ~10. På lørdag var vi ute i god tid før det hele begynte, og bra var det for det var ikke helt godt organisert, blant annet hadde de ikke fått delt ut startlister og det var tilløp til panikk blant flere lagledere. Det hele ordnet seg etter en times tid. Våre gutter gjorde pent fra seg, men det sviktet på kamprutinen og etter min mening var de fleste av våre også sjokkert over dommerne som dømmer annerledes enn de vi har her hjemme. På 24 kamper fikk våre Keikokko hele 8 ganger og l gang Hansokomake. (Håper norske domniere spør meg hvorfor). Skal ikke gå nærmere inn på det her og nå. Ellers fra stevnet må en trekke fram Axel av våre, som var noe uheldig med puljen sin, men likevel gjorde en fremr agende innsats. Han var bare en Keikokko fra å bryte igjennom sin pulje. De som fikk en seier i sine puljer var, Axel, Gjert, og Geir Astorp. Søndag, mandag, tirsdag og onsdag ble det trening rundt om på forskjellige klubber og gutta fikk stiftet bekjentskap med utøvere på alle stadier. Treningsutbyttet ble vel ikke 100 % , men det ·er L ederen av det norske lag, Frank Robert Busch, er beinhård når det gjelder korrekt antrekk (guttene bruker stripete benklær, bowler og paraply i England). M en når han forlanger at belgiernes nasjonalhelligdom, Manneken Pis, skal være ikledd judogi, går han ve/for langt i sine krav. noe en kan rette på til neste gang – da vi har opparbeidet meget «gode» forbindelser på det engelske forbundskontoret – i form av en halv kilo geitost som ble overrakt sammen med en pakke knekkebrød, rett før hjemreisen. Da vi ennå ikke har mottatt noen form for krigserklæring derfra, regner vi forbind elsen fortsatt som god. For å være litt saklig så tror jeg det kan gjøres bedre og mer attr aktivt å reise til London. Blant annet i form av et par økter, en med for eksempel Staarbrook om formiddagen og vanlig trening om kvelden. Neste dag med en annen osv. London har også en vrimmel av andre tilbud og det er alltid noe for enhver sm ak, så hvis det er stemning for det blant de aktive så stiller jeg gjerne til neste år også. Mot Armstutz hadde han ikke muligheten til å vise så mye. Kampen varte i 10 sek. ~ 10. Innmarsj i Briissel. Den internasjonale dommerelite under EM senior herrer 1979 i Brilssel. Atle Lundsrud i sentrum. Foto: Frank Robert Busch. Biederon kjenner vi godt fra før og han er jo en vidunderlig teknikker. Her ble det ganske mange scoringer til Biederon etter hvert, og det måtte ende med ippon. ~ 10. I disse første kampene virket Inge veldig reservert, så, før den neste kampen fikk vi hisset ham litt opp og mot Branco fikk Inge til ·endel i Newaza. Han hadde inne en kvelning som burde ha gitt r esultater, men den ble brutt litt for tidlig etter vår mening. Inge tapte til slutt på grunn av for liten aktivitet. ~5. Mot Mahon tapte han i Newasa. Petter Lind var havnet i en pulje med 19 deltakere. Han havnet i pulje C sammen med fire andre. Ovko, Joguslavia , Reiter, Østerrike, Hoogendijk, Holland og Mezaros, Ungarn. Petter som hadde gått ned en vektklasse var endel svakere enn det vi regnet m ed på forhånd. Piningen hadde gjort ham slapp, men Petter gikk trøstig ivei mot Hoogendijk i første kamp og ga her den beste norske prestasjon, i en kamp som endte uten scoringer til noen av partene, en kamp der Petter hadde vært den førende, men med Tysk og Belgisk domm er, hjalp det lite. Den Russiske mattedommer ristet på hodet da begge dommer e holdt hvitt flagg. ~1. Mot Reiter var Petter veldig sliten og det ga utslag på orken. Innsats.en var der men det sviktet på kreftene. Allikevel kjemper Petter også her jevnt med Reiter og det skulle bli en litt tvilsom koka som avgjorde tilslutt. Petter hadde. nok ikke kunnet vinne likevel, men fin innsats. ~3. Mot Mezaros satset Petter friskt fra start, kanskje for friskt og ble kontret tidlig. ~ 10. I siste kampen hadde Petter fått såpass lang pause at han tok seg opp endel. Han fikk også spesialdrikk av Holenderne da deres mann ville gå videre hvis Petter vant. Også her var han litt for ivrig og kom under i Newasa og det virket som om det skulle sitte, men Petter kom løs etter 27 sek. Etterpå var Ocko ikke interessert i å være m ed på for mye og de gikk da også kampen ut. ~7. Konklusjon: Vi hadde to deltakere som tilsammen gikk 11 kamper uten å få en scoring på t avla. Den som fikk opp scoringer på tavla var derimot Atle som h adde all ære av dømmingen sin både på matta og på kanten. En for Norge uvant situasjon at en av våre holder topp internasjonal klasse. REISE OG OPPHOLD Vi r eiste med fly fra Fornebu på onsdag den 23 . mai og var nede i Brussel i god tid før innsjekk. Reisem åten er jo upåklagelig, men andre alternativer ville være slitsomme. Forts. neste side. 7 Vekttreningsprogram for Judo Tilrettelagt ved Knut E. Thomasrud l Spes.øv. for: Ippon-seoi-nage Tsurikomi-goshi Harai-goshi Hane-goshi Uchi-mata Spes.øv. for: 0-soto-gari 0-uchi-gari Osae-komi-tekn. KNEBØY: Kjør ikke disse for langt ned, max. 90 grader mellom lår og legg. Bruk en forhøyning under helen. Spes.øv. for: Tai-otoshi Ippon-seoi-nage Tsurikomi-goshi 0-soto-gari «1"–v—!.., 0-uchi-gari Harai-goshi Hane-goshi Uchi-mata Sasae-tsurikomi -ashi Hiza-guruma I~ BENKPRESS: Manualen legges ned på brystet og presses opp. Her kan også benyttes han tier. BARBELL BENT ELLER LAT MACHINE ROWING: Manualen trekkes fra gulvet og opp til midjen/brystet. Se rett frem- bøy av rett i hofta- og pass ryggen! TAHEVING: Stå her gjerne med tærne oppe på en forhøyning slik at det blir skikkelig strekk. EUROPAMESTERSKAPET, forts. fraforeg. side. Innkvarteringen var vanlig standard med morgenmat. Her er det et lite aber, når arrangøren opererer med et offisielt hotell er det gunstig å bo der pga. alle forandringer som må gjøres etter hvert for å få tingene til å gli. Når en bor utenom har en ingen garanti for at det blir sendt beskjed til utøvere. Derfor allierte vi oss med svenskene denne gangen og de ringte meg ved forandringer fra arrangørenes side. Dette gjaldt stort sett bussavganger. Så om det koster noen hundrelapper ekstra tror jeg ledere og andre offisielle har godt av å slippe å gjøre brølere pga. at troppen skal bo billig. OPPFØRSEL Gutta var førsteklasses og også med humoristisk sans, ikke bare mot meg, men også utad. Det er sjelden vare idag og alle vet hvor grensen går. 8 Ippon-seoi-nage Osae-komiteknikker. VARIASJON: PULLOVER: Manualen senkes ned bak hodet og draes fremover til armene igjen er strake over brystet. Her kan også benyttes hantler. Viktig at albuene presses mot hverandre. Spes.øv. for: Tsurikomi-goshi Osae-komi-tekn. BRYST-STREKKER: Her strekker man ut, men har hele tiden bøyde armer. lppon-seoi-nage Tsurikomi-goshi 0-soto-gari Harai-goshi Hane-goshi Uchi-mata Sasae-tsurikomi-ashi Hiza-guruma Tomoe-nage Spes.øv. for: Tai-otoshi Ippon-seoi-nage Tsurikomi-goshi 0-soto-gari __. 0-uchi-gari .-Harai-goshi Hane-goshi Uchi-mata Sasae-tsurikomi-ashi Hiza-guruma UPRIGHT ROING: Manualen henger i beltehøyde- trekkes herfra oppunder hakepartiet og senkes igjen. BACK ARCIDNG: Styrking av ryggen – man hever/sen ker brystet etter først å ha festet beina. Rapport fra den tyske judosommerskolen 1979 Etter intensive forberedelser reiste vi, dvs. Hans Petter Andreassen og Kent Westerby, til Frankfurt for å trene med Okano, 8. dan. og Kerr, 6. dan, som er topp judoinstruktører på verdensplan. Treningen var lagt opp slik: l. Teknisk trening, 2. Kata-studier, 3. Randori. Totalt 6 økter pr. dag. Det ble fremhevet at enkle teknikker satt sammen i en serie kan være vel så sterke som en mer overraskende, teknisk komplisert teknikk (eks. Staarbrooktum). Når det gjelder forberedelse og automatisering av de enkelte teknikker og kombinasjoner av disse, er det viktig med teoretisk, praktisk og mental trening. Teoretisk- at man tar hensyn til den enkelte judoutøvers lengde og vekt Spes.øv. for: Tai-otoshi Ippon-seoi-nage Tsurikomi-goshi 0 -soto-gari Harai-goshi Hane-goshi Uchi-mata Sasae tsurikomiashi Hiza-guruma for å utnytte dette på best mulig måte i teknikker som passer nettopp for en med slike fysiske forutsetninger. Dette betyr at judotreneren må legge mindre vekt på å få utøveren til å kopiere hans teknikk(er), og i langt større grad prøve å analysere den enkelte utøveren, og hjelpe han til å utvikle spesialteknikker på grunnlag av egne forutsetninger. Den praktiske delen er selvsagt den viktigste, der man prøver teknikker, lærer dem og automatiserer dem. Et ledd i automatiseringen av teknikkene er den mentale treningen som ifølge Okano ble regnet som særs viktig. Kerr anbefalte mer bruk av «Tjukkas» for å drille spesialkast, fordi ellers mente han at partneren ville mer eller Ovenstående er ment å være et «generelt» treningsprogram for judo. Det er beregnet på judokas som ikke tidligere har trent med vekter, men som ønsker å kjøre et program for å styrke kroppen generelt til judo. Bak hver øvelse har jeg dessuten nevnt de kast som den nevnte øvelse er spesialtrening for. Før noen begynner å trene etter dette programmet, vil jeg nevne at jeg i proGood-morning: grammet ikke har satt opp noen oppEtter å ha fått manualen på nakken, varming da jeg mente at hver enkelt bøyes i midjen strakt forover. Man ser kunne finne på sin egen oppvarming. framover og beina er strake. Denne Oppvarmingen bør være mellom 10øvelsen må gjøres under kontroll (Husk 20 min., og jeg vil anbefale at enkelte ryggen). maveøvelser som f. eks. sit-ups legges inn i oppvarmingen. Samtlige av disse øvelsene jeg her har satt opp bør kjøres med 8 repetisjoner i 3 sett. Ca. 1/2-1 min. pause mellom hvert sett (max 3 min.) Vektene skal ikke være tyngre enn at dere i siste sett av Spes.øv. for: hver øvelse skal kunne klare 12 repeti0-soti-gari sjoner. Klarer dere fler enn 12, kan 0-uchi-gari dere legge på mer vekter. Men bli først Harai-goshi lgent med hver enkelt øvelse og med Hane-goshi vektene før dere begynner belastUchi-mata ningen. Husk ryggen! Sasae-tsurikomiashi Etter at programmet er kjørt, rist og Hiza-guruma tøy ut, og ta til slutt en velfortjent dusj. Kilden for programmet er: DUMBELL POWER PULL: Weight Training for Championship Manualen heves og senkes annenhver Judo av Donn F. Draeger og Isao gang. Inokuma. 1 Fra eksamen til 3. dan. Gonosen-nokata. H. P. Andreassen kaster Kent Westerby i Ushiro goshi. mindre bevisst ~eservere seg slik at selve angrepssituasjonen kunne bli forstyrret. Kerr demonstrerte varierte UchiKomi-former, og la mere vekt på hardere former enn det vi normalt benytter oss av her hjemme og mente at kastbevegelsen måtte gjennomføres ca. 90%. Såvel O kano som Kerr la stor vekt på å sette motstanderen i bevegelse i forbindelse med Kuzushi og Tsukuri ofte med harde finter og semikombinasjoner. Den kamptekniske utviklingen går klart i retning av hardere Maki-Komiformer i Kake-fasen uten at løftet i Kuzushi/ Tsukuri-fasen av den grunn ble mindre understreket. I forbindelse med Kata-studiene ble det diskusjon om Katatreningens betydning for konkurranseutøvere. Resultatet av dette ble at med de Kataformene vi har i dag vil ikke disse gi godt nok treningsgrunnlag for konkurranseutøvere, da disse Kata-formene dekker et alt for begrenset område både når det gjelder bevegelsesformer og rent teknisk. Skal vi ha noe mer utbytte av katatreningen, må det utvikles nye Kata-former som legger opp til bevegelser og teknikker som er realistiske for en topp fighter (eks. Go-No-Kata). Den tyske judosommerskolen holder en 9 svært høy standard. Vi lærte mye nytt og fikk mange nye ideer for videre trening. Vi vil dessuten bruke de nyervervede kunnskaper i forbindelse med instruksjon på judokurs og på krets- og forbundsplan. Sommerskolen ble avsluttet med graderinger og ca. 50 stk. ble gradert. Vi gikk begge to opp, og da henholdsvis til 2. og 3. dan. Graderingssystemet i Tyskland er lagt opp en del annerledes enn her i Norge. Jeg nevner dette for at vi også her i landet skal få øynene opp for et system som bygger mer på judoprinsipper enn det vi opererer med her. Graderingen ble gjennomført slik: Først skulle vi vise teknikker fra Go-Kyo i forskjellige bevegelsesformer. Harai-goshi skulle f. eks. utføres når uke gikk bakover, fremover og til siden. Uke går fremover og vi kaster ham videre fremover. Uke går bakover, vi setter inn et skyv, får motskyv og kaster ham fremover. Dette bygger på juprinsippet om å utnytte ukes tyngde og bevegelse til å kaste ham. Deretter skulle vi gjøre teknikker som ikke tilhørte Go-Kyo, også i forskjellige bevegelsesformer. I tillegg til dette skulle endel kombinasjoner og kontringer demonstreres + et antall teknikker i bevegelse til høyre og venstre. I Ne-Waza la de særlig vekt på det de kalte «Bewegungsaufgabem, der demonstrasjonen av de ulike holdegrep, armbend og kvelinger skulle vises ut fra de forskjellige posisjoner. Ikke bare forskjellige variasjoner av de enkelte teknikkene, men uke ble plassert i forskjellige posisjoner som vi måtte arbeide utifra. Uke fikk f. eks. beskjed om å forsvare seg i benkposisjon. Så skulle vi jobbe oss inn i en oppgitt kvelning eller holdegrep. Favoritteknikker skulle også demonstreres, både i Tachi-W aza og i NeWaza. Her måtte vi forklare de ulike prinsippene for balansebrudd, og armbruk. Vi måtte også vise og forklare forskjellige måter til å trene opp hastighet, koordinasjon og automatisering av teknikkene. I Ne-Waza påpekte vi hvor viktig det var stadig å variere holdegrep for å beholde kontrollen når uke arbeidet for å komme seg løs. Vi vil også nevne Uchi-Komi som en viktig treningsform i Ne-Waza for å automatisere innganlO Hilsen fra Bodø Fra dan-eksaminasjon. PresidentLehmann, DDK,foran til høyre. gene til de ulike teknikker fra forskjellige posisjoner. Den rent praktiske gjennomføringen av graderingen skal vi også legge merke til. I alt var det ca. 50 stk. som graderte seg. Disse ble delt i 4 grupper slik at en enkelt gruppe besto av 12-13 personer. Gruppene ble gradert hver for seg. Det første paret viste teknikker fra Go-Kyo, deretter de øvrige par osv. Så viste det første paret kombinasjoner, deretter de andre osv. På denne måten ble hele graderingen gjennomført slik at man mellom hver kraftinnsats hadde en god pause. Som følge av dette kunne hver enkelt kandidat opprettholde en god konsentrasjon i alle faser av graderingen. I Tyskland legger de ikke vekt på bare å vise mange teknikker som her i Norge, men de teknikkene som vises skal demonstreres i større utførlig grad, i mange flere situasjoner og posisjoner. Vi avsluttet vår gradering med Gonosen-No-Kata og Katame-No-Kata. Forhåndskrav for kandidater til dangraderinger i Tyskland: En Judoka uten trenerlisens, uten dommerlisens og uten kampresultater må trene i 3 år fra l.Kyu til l. dan, 3 år til 2. dan og 4 år til 3. dan. Dersom en har dommerlisens eller trenerutdanning kan en kutte ned minimumstiden med l år, men dette kan gjøres kun en gang. Har en f. eks. brukt trenerutdanningen til å gå et år kortere på en grad , må en · ha andre resultater å vise til dersom en skal redusere minimumstiden til neste grad, f. eks. kampresultater. Har en f. eks. brukt ka!Jlpresultater for å gå kortere på en 'gt'ad, må en ha nye kampresultater til neste grad, naturlig nok. Når det dreier seg om graderinger til 3. dan og oppover, må en for å ta disse gradene før eller siden i sin judokarriere ha resultater fra nasjonale og internasjonale stevner å vise til. Dersom en ikke har dette, er høyest oppnåelig;. grad 2. dan. Dessuten er minstealder for gradering til l. dan uten kampresultater 30 år i Tyskland (35 år i Sveits). Etter hva jeg kan forstå er de norske bestemmelsene på dette feltet uklare og mangelfulle og modne for en liten revisjon. Kent Westerby Nybegynner eller? Bodø judoclub har ikke direkte overøst «Norsk Judo. med stoff. Vi føler derfor at tiden er inne til å fortelle det øvrige judo-Norge litt om oss selv. Dette for å gi et bilde av hvordan vi driver klubben her oppe i «provinsen». Undertegnede som er klubbens instruktør og formann kommer egentlig fra Levanger Judoclub. Studiene førte undertegnede til Bodø og det var derfor helt naturlig å starte en klubb her oppe. Klubben går nå inn i sin tredje sesong. Starten for klubben var broket, dette fordi vi i begynnelsen av sesongen 77178 ikke fikk treningssal. Judo måtte derfor arrangeres som et kurs i regi av friundervisningen. Våren -78 kom vi heldigvis inn i egen treningssal. Det første nybegynnerkullet besto av ca. 40 stk. med lik fordeling på kjønnene. I fjor hadde klubben 80 medlemmer. Etter nybegynneropptaket nå i august har klubben 113 medlemmer. Det som begrenser antallet er lokalitetenes størrelse og antall treningstimer. Klubbens medlemmer består hovedsaklig av skoleelever og studenter. Endel av de viderekomne i klubben representerer andre klubber, eksempelvis kommer de fra Namsos, Levanger, Romerike, Drammen og Moss. Med hensyn til «kjønnskvoteringen», som det i dag legges så stor vekt på, så Bodøludoklubb's 88 av 113 medlemmer. fordeler antallet seg med ca. halvparten på hvert kjønn. Dette er sikkert en av grunnene til at klubben har et enestående godt miljø. Mange har knyttet nye vennskap gjennom judo-treningen. Dette har igjen ført til at det som kreves for å drive en klubb, nemlig den «harde kjerne» begynner å bli stor og stabil. Et ledd i vår «sosiale» virksomhet, utenom treningen, er «judofestene» som er meget populære både for medlemmer og ikke-medlemmer. Siste år hadde vi 3 offisielt tildelte treningsdager i uken. Med en del «mafia-virksomhet» endte vi opp med S dager i uken. Fram til i dag har vi gått til innkjøp av ca. 100 m2matter. Til tross for en anstrengt økonomi så har vi valgt å prioritere matteinnkjøp. I år vil vi prioritere utdanning av medlemmene. Vi vil spesielt satse på trenerutdanningen, dvs. både trener l og 2-kurs. Vi fi:'nsker også å arrangere week-end-san11inger både i høst og til våren. Vi håper at de som blir kontaktet stiller seg velvillig. Med judo-hilsen Alf B. Rostad formann/ instruktør Bodø Judoclub Grunnleggende dommerkurs i Drammen 3. og 4. mars -79 Noen av Drammens ivrigste judoentusiaster som ikke hadde reist på vinterferie, var denne uka samlet til trening i Drammenshallen under Frantz Winkler's kyndige instruksjon. Det var Tor Erik Moen, Budo-Drammen som var initiativtaker for treningssamlingen. Frantz Winkler er 37 år, lærer av yrke og medlem av Ørebro Judo Club. (Ørebro er for de som ikke vet det, Drammens vennskapsby). Pedagogisk sett skulle han dermed ha sitt på det tørre, det kan ikke minst de 20–25 deltakerne skrive under på, som i løpet av samlinge.n fikk mange verdifulle impulser å bygge videre på. Instruktøren Frantz Winkler til høyre og primus motor for samlingen i Drammenshallen, Thor Erik Moen. Foto: Dag Braathen. 11 Henrik Lundh foretrekker en stor motorsykkel- et raskt og effektivt framkomstmiddel med sportslig preg. Foto: Aftenposten. Den 7. januar 1980 fyller norsk judo's far, Henrik Lundh 75 år, og det er med stor glede vi på norske judokas' vegne sender ham våre hjerteligste gratulasjoner på åremålsdagen. Henrik Lundh er jurist av profesjon, med mellomfolkelig skatterett som spesialfelt. Han kan også se tilbake på en periode som befalingsmann i Heimevernet. I «Norsk Judo» skal vi imidlertid konsentrere oss om hans sportslige aktivitet og hans hobbies. La oss da først nevne at Henrik Lundh helt fra sine unge år – fra studentdagene har vært og er livsvarig medlem av «De Norske Studenters Roklubb ». I alle år h ar hansommerhalvåret igjennom daglig tatt sine roturer på fjorden i en singlesculler. Henrik Lundh har aldri deltatt som konkurranseroer, bortsett fra en gang i 1948 da klubben manglet en mann på en åtter som skulle delta i Norgesmesterskapet i Horten. Henrik Lundh ble forespurt, sa ja, og fikk oppleve den store glede å være med på det seirende lag. Skiløping har Henrik Lundh i alle år viet stor oppmerksomhet. Nordmarka kjenner han i minste detalj fra sine 12 meget hyppige og lange søndagsturer, og det norske høyfjell ble hjemsøkt hver påske i anledning de tradisjonelle poseturer. Henrik Lundhs interesse for høyfjellet brakte ham inn i styret for eDen Norske Turistforening» der han i mange år satt som formann i byggekomiteen. I årene like etter krigen var Turistforeningen inne i en ekspansjonsperiode og nye hytter måtte bygges. Det ble mange og strabasiøse turer i ulendt og jomfruelig terreng før man fant fram til de rette kombinasjoner med hensyn til hyttenes plassering. Henrik Lundhs arbeide med judosporten begynte først på 50-tallet, i 1952 var man i gang med regelmessig trening. Spørsmålet om opprettelse av klubb ble ventilert, men det gikk ennå mange år før denne ble en realitet. I mellomtiden arbeidet Lundh med å gjøre judosystemet kjent- han arbeidet med å skape en grobunn for sportens etablering og utvikling i Norge. Et av de mest vellykkede framstøt ble gjort i filmavisen «Norsk Ukerevy» nr. 2 for 1955. Her må man kanskje få lov å nevne at filmavisen var datidens fjernsyn, alle store begivenheter ble filmet og gjengitt i en times forestilling p å norske kinematografer. Nevnte filmavis hadde vært på besøk på Bislet Bad og innfanget en del av treningen. Vi fikk først se noen falløvelser, dernest kast og selvforsvarøvelser – alt sammen mens Henrik Lundh kommenterte øvelsene. Det var i alt S-lO mann som deltok i oppvisningen mange kjente ansikter. Premieren fant sted i Oslo torsdag den 13. januar 1955 og ble noen dager senere framvist i landets øvrige kinoer. Fra enjudooppvisning på Halling skole 1966. Foto: Aftenposten. Når begge bilene – som jevnlig gjennomgår en omfattende poleringsprosess – står parkert ved siden av hverandre, virker synet av dem som små elektriske støt på synsnerven,- mørke solbriller kan da være påkrevet. Et annet interessant framstøt ble gjort gjennom Norsk Rikskringkasting. Den 22. februar 1955, kl. 17.30 gjenga NRK et intervju med Henrik Lundh i «frikvarteret, et program for jenter og gutter». NRK hadde oppsøkt noen gutter som drev judotrening i Oslo – vi hørte en del fall – og så fortalte Henrik Lundh innledningsvis at de norske judokas hadde studert engelsk og fransk judolitteratur og på grunnlag av disse studier begynt med sporten i praksis. Han fortalte litt om konkurransejudo, om stevner og mesterskap rundt i Europa, opplyste at de hadde tenkt å stifte en klubb i Oslo, og håpet dernest på en spredning av interessen for judo rundt om i landet. Han ga uttrykk for et ønske om at judo måtte få en tilsvarende plass i norsk idrettsliv som sporten hadde fått i mange europeiske land. Ellers omtalte Lundh emner som her bare gjengis med stikkord: konkurranser, poengberegning, balanse, falløvelser, kast og selvforsvar. Reporteren spurte til slutt om det ofte forekom skader i judo, hvortil Lundh resolutt og kontant ordrett svarte: «Nei, heldigvis overhode aldri». Den norske ukepressen fattet også interesse for virksomheten i Bislet Bad og brakte fotoreportasjer fra treningen og intervju med Lundh. En av de første artikler sto i «Vi Menn» nr. 9 for 1955. En annen artikkel sto i «Aktuell» nr. 36 for 1958. Den orientering som ble gitt skapte selvfølgelig interesse for judo og «klubben» framsto allerede midt i 50-årene som en autorativ kapasitet. Man kan f. eks. nevne at krigsskolens instruktør i nærkamp en kveld innfant seg for å få et overblikk over m ~dl emmenes ferdigheter. En dansk dame som ga jiu-jitsuundervisning i Oslo hadde også lyst til å utvide sine kunnskaper og ba om å få lov til å trene sammen med guttene. Kort sagt, det var ingen som lenger var i tvil om at den faglige kompetanse på judosportens område befant seg på Bislet Bad. Norges første judoklubb ble så stiftet den 12. oktober 1960 under navnet «Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb» med Henrik Lundh som klubbens første formann. Henrik Lundh er innehaver av det svarte belte av 4. Dan og han er av Norges Judoforbund hedret med æresmedlemsskap for sin innsats. Av andre interesser er det spesielt morsomt å nevne Henrik Lundhs pasjon for store motorsykler. Interessen ble vakt allerede i 1926 da Lundh oppholdt seg i England for å studere landets språk. Lundh begynte å vanke på motorsykkelløp, og han investerte ganske snart i en Sunbeam 1926modell. Den ble senere erstattet av en ensylindret 600 ccm Sunbeam 1937modell. Etter krigens avslutning i 1945 utvidet Lundh sin samling med en BSA 500 ccm sideventilert sykkel. Noen få år senere, i 1950, ble flåten ytterligere utvidet med en 750 ccm BMW sideventilert sykkel. I 1954 kom så BSA med sin drøm cGolden Flash» 650 ccm 2-sylindret sideventilert. Henrik Lundh syntes det var riktig at også denne burde være representert i hans kolleksjon. I anledning sin 70 års dag spanderte han på seg selv en japansk sykkel, og valget falt på en Yamaha 750 ccm tosylindret. Dette er en ganske usedvanlig rask sykkel som Lundh omtaler i bare rosende ordelag. Andre finner også behag i dette prakteksemplar, to ganger er den blitt stjålet, men heldigvis hver gang kommet til rette igjen. Tre av disse syklene, Yamaha, BSA Golden Flash og en eldre BSA 500 er fremdeles i Lundhs eie og står nå høyglanspolert i trygg forvaring et sted i Oslo. Når det gjelder bilkjøring har ikke Lundh utvist samme glødende interesse, men man må dog ikke glemme å nevne at familiens gamle Hudson 1928 modell, super six, sedan med 5 liters motor, vekt 1800 kg, fortsatt holdes i perfekt stand, – lakk og trekk – alle detaljer – har den opprinnelige finish i behold. Etter krigen investerte Henrik Lundh i en skikkelig limousine, en lynsort Packard 1947 modell med all tenkelig komfort, bl. a. hele 3 cigartennere. Bilen var i mange år Norges lengste med sine 6 meter og den har for øvrig også andre gode mål, motorpanserets overside måler 170 cm. Henrik Lundh berømmer bilens kjøreegenskaper, med 13 Seminar for kursinstruktører på NIH 1.-2. sept. 1979 Tema for seminaret var i hovedsak innføringen av ny kursmodell for utdanning av instruktører i Norges Judo Forbund. Den nye modellen skal erstatte det nåværende A+ B-kursopplegg. Den nye trenerutdanningen skal kunne gjennomføres helt fra mulb kjennskap til judo, og frem til trener l. status. Det vil i praksis si at det på en gunstig måte kan skapes grunnlag for judoaktivitet på nye steder hvor det ikke fra før av er etablert noe judomiljø/klubb. Grunn-elementet i den nye modellen er basert på et 20. timers «<ntroduksjonskurs i Judo». Kurset tar sikte på å introdusere judo for en gruppe som ikke fra før av har mulighet til å skaffe seg kjennskap til judo gjennom eksisterende klubber. Kurset gir deltakerne bredest mulig kjennskap til judo utifra de 20 timene som kurset varer. Kurset blir sidestilt med nybegynnerkursene i allerede etablerte klubber, men egenferdighetsnivået vil ligge noe mnden. Dette er noe avhengig av kursdeltakernes mulighet til å praktisere trening frem til neste kurstype, som er et Aktivitetslederkurs. Aktivitetslederkurset er det første kurset i den nye modellen som direkte tar sikte på å utdanne instruktører. Aktivitetslederkursene arrangeres av Judokretsene og er basert på voksenopplæringsmidler. Kursvarigheten er på ca. 16-20 timer, over en week-end. Kurset gir dektakerne kompetanse til å lede et nybegynnerkurs/eller fortsette aktivitetene på kretsplan. Fra det første judotreningen basert på et introduk- aktivitetslederkurs som blir arrangert i sjonskurs. vårsesongen 1980, vil det ta ca. 2 år før Aktivitetslederkurset vil inneholde de første instruktørene kan få trener l. hovedsaklig judo-metodikk basert på status. Etter denne innkjøringspensum til S. kyu. Videre vil det bli periode, vil kretsen kunne utdanne presentert oppvarmingsmetoder, judo- instruktører fortløpende årlig. Her er noen av mine konklusjoner kotyme, terminologi, instruksjonspraksis, instruktørholdninger etc. Der ved innføring av den nye kursmodellen: mulighetene er til stede, bør deltakerne l. Instruktørutdanningen vil ta noe få anledning til å styrke egenferdiglenger tid, men vil være mer kontiheten (teknikk), før de påtar seg nuerlig og bedre geografisk spredt. instruksjonsoppgaver. 2. Vi unngår den «bøygen» som kravet Aktivitetslederkurset blir arrangert om A-kurs har vært. fortløpende av kretsene, med 1-2 kurs 3. Utdanningen tar for seg spesialpr. sesong. idretten judo fra første time. Aktivitetslederkurset blir etterfulgt 4. Modellen gir et kurstilbud også til av 3 forskjellige emnekurs, som blir de som ikke bare tar sikte på arrangert separat i kretsene. instruktørutdannelse. Kursene inneholder følgende emner: S. Gir nystartede klubber muligheter metodikk, grunnkurs i kampregler og til å få fram instruktører på en mere basisfag. (Med emner fra det nåvæeffektiv måte. rende A-kurs.) Dette var noen punkter på plussDisse kursene kan alle interesserte siden. Jeg vil også nevne noen av de delta på. Enten ett, eller flere kurs, mulige negative virkninger: uten nødvendigvis å ha deltatt på l. Gir øket ~elastning på kretsappaAktivitetslederkurset. Men kun ved å ratet. ha deltatt på aktivitetslederkurset og alle tre emnekursene, kan man oppnå 2. Større mulighet for frafall under veis. Hvis en ikke får med seg ett av trener l. status. Da må man gjennom et kursene i første omgang, er det lett å eksamenskurs. Eksamenskurset samler «falle av lasset» i påvente av neste opp alle døse tråden fra de tidligere kurs av samme type. kursene, og gir deltakerne anledning til å gå opp til de teoretiske og praktiske 3. Lengere vei til instruktørstatus for de som ønsker seg en rask utdanprøver til trener l. Sensorer fra NJF ning gjennom A + B-kurs. (Topp(U.I.K. etc.) leder kurset og eksamen. motiverte instruktøremner .) I praksis vil denne nye utdanningsmodellen gi en betydelig økning i kursForts. neste side. sine åtte sylindre og sin 6 liters motor har den meget gode fartsressurser og med sin vekt på 2,2 tonn ligger den usedvanlig stødig på veien under alle forhold. Dette prakteksemplar vekker berettiget oppsikt selv blant Packardeiere når den deltar på klubbens treff. De gamle aristokrater er begge registrert og står alltid klare for operativ innsats. Andre hobbies? Jo, Henrik Lundh har botaniske interesser, soppekspert med forkjærlighet for løkvekster. I hagen i Oscarsgate 31 plantes årlig noen tusen løker og den hollandske ambassadør som er nærmeste nabo kan på ingen måte oppvise samme blomsterprakt enda han skulle ha de beste forutsetninger. På landstedet – et nedlagt småbruk på Auesø på Sørlandet har Lundh i mange år plantet påske- og pinseliljer som trives utmerket og kommer igjen år etter år. Får man tid til mer? La oss kort nevne frimerkesamlingen. Norge komplett brukt, Norge tilnærmet komplett ubrukt. Boksamlingen- flere tusen bind. Myntsamlingen – gammelt kobber – våpen av all~ kalibre. Personlig er Henrik Lundh en. meget 1-1 beskjeden mann, gjestfri og omgjengelig med en lett selvironisk form for humor- en hedersmann av den gamle skole. Kunnskapsrik som han er og med sine allsidige interesser kommer han lett i kontakt med alle, spesielt ungdom , siden hans interesser i så høy grad har appell til de unge. Ellers må nevnes at Henrik Lundh med solid margin fortsatt fyller de krav som stilles til stridende personell i klasse A. Den 7. januar vil han på tradisjonelt vis samle troppene til en festlig parade. Hjertelig til lykke med dagen! Kjell Salling Skisse av den nye kursmodellen for utdanning av instruktører. Dette er de konklusjoner som undertegnede har trukket ut fra seminaret. Det gjenstår selvfølgelig å sette tingene ut i praksis, og å se resultatet av dette. Vi får alle håpe at det svarer til intensjonene. Etter mitt syn, så kan det umulig bli værre enn det er i dag. Så litt tilbake til selve seminaret. Det mest positive var selvfølgelig orienteringen om denne nye kursmodell. Positivt var også at såpass mange kretser og utvalg var representert. Personlig er jeg mere tilhenger av at slike seminar blir gjennomført som gruppearbeid. Det kommer adskillig mere ut av en slik arbeidsmåte. Minner om «Sannerseminaret», som var meget positivt mht. dette. Det blir straks en fastere ramme om kurset og adskillig mere konkrete synspunkter kommer frem. Det blir også mindre utenomsnakk og uinteressante diskusjoner! Som avslutning på seminaret ble det demonstrert i praksis noen av de emner som et aktivitetslederkurs bør inneholde. Metodikk, oppvarrningsøvelser etc. Utad vil seminaret markere en ny giv i trenerutdanningen innen NIF, og utifra dette synspunkt så svarte seminaret til forventningene. Trener l. i judo Tekn. pensum til blått En week-end 15 t. Grunnkurs i kampregler 16 t. Basisfag (A-kursemner) 1St. Aktivitetslederkurs 16-20 timer Introduksjonskurs i Judo 16 t. Geir Otterbeck, kretstrener i Hordaland Judo krets. Judosamling i Drammenshallen 26/2-1/3 Buskerud Judoutvalg arrangerte i helgen 3.-4. mars grunnleggende dommerkurs i Drammenshallen. Bakgrunnen for å holde dette kurset er at Buskerud ikke har autoriserte dommere. Bergkameratenes I.L. Gudogruppa) på Kongsberg skal arrangere NM for junior, lag og individuelt og Drammen Judo Club NM for piker og damer. Begge disse arrangementene går til høsten, og en håper da å kunne stille noen dommere fra fylket. Det var 12 deltakere fra klubbene i Buskerud og to damer fra Holmestrand Judoklubb. Leder for kurset var Hans Petter Andreassen fra Norges Judoforbund. Foran fra v.: May Gjelstad, Heidi Wulf Jacobsen, Holmestrand ~udoklubb, Anne Markhus. Drammen Judo Club. 2. rekke fra v.: Thor Ktrkesæther, Drammen Judo Club, Kursleder Hans Petter Andreassen, NJ.F., Willy Scimarzceck, Drammen Judo Club. 3. rekke fra v.: Thor Erik Moen, Werner Kock. Budo-Drammen, Roar Olsen, Drammen Judo Club, Knut Rygh, Bergkameratenes I .L. ljudogruppa), Haakon Hallingstad, Drammen Judo Club. 15 Treningssamling i Stavanger 28.-29. april1979 Etter invitasjon fra Stavanger Judoklubb til en treningssamling og klubbkamp, mobiliserte Drammen Judoklubb og Bergkameratene (Kongsberg) sine yngre krefter med 12 Judoka's og satte kursen for vestlandet. En klubbsamling stod for tur for å hente og gi nye impulser, samt å gjøre treningen mer allsidig og meningsfull. Vel fremme i Stavanger med nattoget lørdag morgen ble deltagerne mottatt med privat innkvartering og en gedigen frokost før første treningsøkt startet. Stavanger Judoklubb' s cDojo» er et imponerende treningslokale. Opprinnelig var det et stort nedstøvet loft på et lager som ved unikt dugnadsarbeid, entusiasme og pågangsmot ble forf vandlet til en representabel cDojm i Interiør fra Stavanger Judo Klubb. god gammel kodokan stil. Med over 100 m2matter pluss dusjer og garderober, tett oppunder skråstilte tak- vere den store deltagelsen av jenter son dans på matta i full judo-inspirert bjelker, danner dette klubblokalet her viste ferdigheter som i tiden frem- Travolta-stil. En meget vellykket Judogrunnlaget for et godt sammensveiset over utvilsomt vil høste gode resultater. fest avsluttet en lang, innholdsrik dag klubbmiljø og en førsteklasses grobunn Lørdagens andre treningsøkt som full av nye inntrykk, såre tær og nytt for nye talenter. startet kl. 14.00 utgjorde den tekniske vennskap. Den første av lørdagens to trenings- delen av treningssamlingen. Finpuss av Søndag startet med lagkamp, Dramøkter startet kl. 10.00 med iver og for- kjente teknikker samt nye kombina- men Judoklubb/ Bergkameratene ventning. Utøverne ble gjort kjent med sjonsteknikker etterfulgt av aktuelle (Kongsberg) mot Stavanger Judoklubb. hverandre gjennom 2 timer randori momenter i eNE-W AZA», ble et verdi- Iherdig trening ble nå satt på prøve, med hyppige partnerbytte. Gamle tek- fullt supplement til utøvernes ferdig- med følgende resultat: 8 seire (71 nikker ble utprøvd på nye partnere og heter. Etter noen timers pause kunne poeng) til gjestene, mot 3 seire (24 verdifulle momenter smitter stadig over utøverne på ny innta cDojo'em som nå poeng) til Stavanger. på en godt motivert forsamling som ut- var forvandlet til et koselig festlokale gjorde et ferdighetsnivå fra 6–2 KYU/ med stemningsfull belysning, duft av Til tross for nederlaget viste StavanMON. Spesielt gledelig var det å obser- varme pølser akkompagnert av sokke- ger Judoklubb en fin «fighting spirit» og en overraskende god teknisk utøvelse sett i lys av klubbens knapt 2 års eksistens. Friske takter kunne også Sune Kvam, 4 Mon (Bergkameratene) vise med sine 3 seire av fire kamper, godt støttet av Olav Tveiten, 3 Mon (Drammen Judoklubb) med kampens raskeste «Wasa-ari» etter 7 sekunder. Skulle en fremheve noen som absolutt ikke behøver å være sjenert over sine ferdigheter, kan nevnes Dag Bråthen, 2 KYU (Drammen Judoklubb) og Harald Monsen, 2 KYU (Stavanger Judoklubb) hvis utømmelige energi kunne ta «pipen» ut av enhver. En honnør til Stavanger Judoklubb som tok initiativet til en vel gjennomført treningssamling med en klubbånd og gjestfrihet som det står respekt av. Det gamle loft framstår som et særpreget dojo. 16 Waldemar Sikorski, det polske landslags trener, var av Norges Judoforbund invitert til å gi en rekke instruksjonstimer i Norge. Besøket var kommet i stand etter intervensjon fra Atle Lundsruds side idet han allerede for 4 år siden tok kontakt med Sikorski med henblikk på et besøk. Opptatt som Sikorski er, tok det lang tid før han endelig fant 2 ledige uker. Sikorski holdt to weekendseminar i Oslo, men fikk også anledning til å avlegge Buskerud og Østfold et besøk, og han instruerte også i Osloklubber. Sikorski høstet bare lovord for sin instruksjon, alle odds gikk i hans favør, han snakket godt engelsk, han var blid og vennlig, og han hadde absolutt evnen til å sette judo i forgrunnen. Tradisjonell svikt i opplegget var det også her, enda det var nedlagt et solid forhåndsarbeid. Ved fin improvisasjon ble likevel hans besøk her en suksess, både for forbundet og for Sikorski. Lørdag den 15. september arrangerte CELEBERT BESØK Sikorski og K irkesæther i U chi-mata. Norges Judoforbund et hyggelig avskjedsparty for Sikorski med Randi og Atle Lundsrud som vertskap. Her et diplomatisk trekk å registrere: Frank Robert Busch, landslagets leder, overrakte Sikorski Norges Judoforbunds standard på en suveren original måte som æresgjesten neppe vil glemme. I det hele tatt vitner judoaktiviteten denne sommer om at veletablerte utenlandske instruktører gjeme avlegger Norge et besøk. De finner kanskje ikke det helt store judomiljø, men de finner hygge og vennskap hos de norske judokas som gir mersmak. Sikorski ga begeistret uttrykk for dette – han kunne mer enn gjerne tenke seg å komme tilbake. Det er viktig at norske judokas får besøk av utenlandske topptrenere, det er også viktig at nordmenn viser ansikt i utlandet, og det synes ikke å være tvil om at vi kan få i stand et godt internasjonalt samarbeid til glede for alle parter. Vi sier: På gjensyn, Sikorskil K.S. Waldemar Sikorski viste ulike måter å kontrollere en motstander i Ne-waza. Uke: Bjørn Huseby, DJ. C. Foto: Haakon Hallingstad. Knut Rygh (Bergkameratene) 17 Trening av kroppsbeherskelse, koordinasjon, hurtighet, styrke og utholdenhet i JUDO Judo er d8n idrett som stiller de største og mest allsidige krav til utøverne, både fysisk og psykisk. Men, treningen byr ikke bare på tekniske problem~r. Den didaktiske del er også meget vanskelig å mestre pga. de totalt forskjellige læremetoder i Japan og den vestlige verden. Mens japanerne tradisjonelt lærer i syntese, altså i helhetsforståelse, plukker vi alt fra hverandre, analyserer og setter sammen igjen for å oppnå forståelse. Dette har ført til og fører fremdeles til misforståelser mht. innholdet av treningsopplegget og også i teknikkforståelsen. Resultatet er vanligvis statisk Judo med «kanter, i utførelsen, dvs. manglende dynamikk og hurtighet i bevegelsene. I det følgende legges det derfor særlig vekt på de delene av Judotreningen hvor motsetningene er størst, men uten krav på fullstendighet eller utførlighet. Av Kyrre Bjarte Johnsen I det følgende forutsetter jeg dette som kjent: l. Grunnbevegelsene må læres inn sammen med de enkle teknikker. Uten riktige grunnbevegelser kan man ikke lære A utføre de vanskeligere teknikker riktig, dvs. effektivt. 2 . Nesten samtlige effektive kampteknikker i Nage-waza finnes blant de to første gruppene i Go-kyo-nokllisetsu, altså blant de enkle teknikker . 3. Selv med god læreevne kan man bare beherske et fåtall teknikker om gangen i tilnærmet teknisk perfeksjon. 4. Pga. innervering , koordinasjon og symmetri må alle teknikker innøves både til høyre og til venstre. Under begynnertreningen i Judo må nødvendigvis bevegelighets- og koordi- 5. Fallteknikken er en viktig del av . nasjonsøvelsene prioriteres. Kroppen kroppsbeherskelsen og må behersmå mykes opp for etterhvert å tilpasse kes perfekt før man går over til unnvikelser i kastesituasjon for å forde strenge Judokrav. Kroppsbehershindre sco ring . kelsen må opp på et bestemt nivå før utbyttet av koordinasjonstreningen i form av innøvelsen av de forskjellige 6. Pustetek.dkken er en viktig del av teknikker kan vise seg. På den videre Judo . For å kunne legge full kraft i teknikken , m å det samtidig pustes vei kommer så de andre faktorene mer kraftig ut, i ekstreme tilfeller med et og mer inn i bildet. Summen av- og skrik: kiai. samspillet mellom disse, selve syntesen, avgjør til slutt hvor langt den enkelte Kravet om at man fra første øyeblikk kan nå. må legge vekt på en riktig utførelse av På grunn av de ulykkelige graderingskravene som Kawaishi i sin tid av kommersielle grunner innførte, har tendensen i Europa vært at man først skulle lære å utføre de enkle teknikker, uten krav til teknisk perfeksjon. Denne formenes å skulle innøves sammen med de vanskeligere teknikker, samtidig som mengden av teknikker som skal vises, økes fra gradering til gradering. I Norge ligger man i så måte på topp, såvidt jeg kan se, mens man i Frankrike forlengst har gått over til kvalitativ Judo, dvs. bare 5 til' 6 teknikker til hver gradering, men med store krav til perfekt dynamisk utførelse, både til høyre og til venstre. 18 2. For å stabilisere nye bevegelsesmønstre behøves det et stort antall gjentakelser. Ved å øke muskelbelastningen blir innpregingen bedre, slik at det ellers nødvendige antall gjentakelser kan reduseres. Kravet er imidlertid at enheten bevares absolutt. teknikken, unde rstø ttes også av læren om muskelbevegelser , som jeg her bare ska l gi et kort resyme av: l. Alle bevegelser vi foretar settes sammen av muskelbevegelser. Et bevegelsesmønster forårsaker både funksjonelle og organiske forandringer i kroppen. Kraft, retning, utslag, varighet og rekkefølge av muskelbevegelsene står i spesielle og vekselvirkende forhold til hverandre og danner en enhet. Det er derfor meget vanskelig å forandre på allerede innpregede bevegelser. Dessuten har de ev. først innpregede, falske bevegelser en ubehagelig tendens til å slå igjennom i stressituasjoner. 3. Psykiske og vegetative funksjoner har også en spesifikk innflytelse på muskelbevegelsene. Førstnevnte er vilje, emosjoner osv. Sistnevnte omfatter puls, glykogennivå, surstoffopptak, melkesyretilpasning, ernæringssituasjon osv. Bare en liten økning utover det vanlige av komponenter som kraft, hurtighet og utslag i bevegelsen, koster en uforholdsmessig stor viljeanstrengelse. Pulsen øker, åndedrettet blir tyngre og trøtthetsfølelsen tiltar sterkt. En dårtig ernæringssituasjon f. eks. virker negativt både på psykisk og fysisk velbefl!lnende, og umuliggjør optimal trening og innsats. Man kan naturligvis gå mye mer i detalj, men dette er nok til å fremsette følgende krav til treningsopplegget: l. Man må lære å utføre teknikkens grunnbevegelser riktig fra første øyeblikk. 2. Bevegelsene må gjentas tgJen og igjen og mot økende motstand eller belastning etterhvert som sikkerheten tiltar, for derved å oppnå en bedre innpreging og også en viss stabilitetsreserve. 3. Med tiltakende stabilitet skal hurtigheten økes og stadig søkes økt, da innsats og retning av kraftkomponenten i bevegelsen er sterkt avhengig av hurtigheten. 4. For å bekjempe oppståelse av trøtthetssymptomer under konkurranser, og for å innprege innsats og intensitet (vilje) på de nødvendige psykiske og vegetative funksjoner, må muskelarbeidet og treningsbelastningen være maksimalt intensive etter intervalleller circuittreningsmetoden. Dette medfører både bedre melkesyretilvenDeretter følger Kake, de avgjørende Samtidig får Uke brukt andre muskelbevegelser, altså gjennomføringen av grupper med middels intensitet. Dette kastet. Men, og dette er avgjørende: begunstiger den øyeblikkelige regeneKuzushi fortsetter i en flytende uav- rering, muliggjør høyere treningsbelastHva innebærer så dette i praksis for trenere og utøvere? Personlig mener jeg brutt bevegel~e under hele kastet! ning og er dermed mere effektiv som at krav nr. l byr på de største proble- Vanligste feil i Uchi-komi og hoved- kraftutholdenhetstrening (krav nr. 4). mer pga. mangelen på instruktører og grunnen til at så mange angrep misHurtigheten øves best opp i bevegeldet alminnelige teknikknivå. Dette er lykkes, er at Kuzushi avbrytes, eller at sesog forfølgelses-Uchi-komi. I beveman får et lite opphold i bevegelsen ikke uforståelig eller krenkende for gelses-Uchi-komi skal utførelsen skje noen, da Judo jo er en meget ung under utførelsen av Tsukuri. Dette er for annethvert skritt. Kasting som idrettsgren i Norge. Men, også de nok til at Uke gjenvinner sin balanse 20x eller ved enden av vanlig hver kompliserte og altfor omfattende eller finner en unnvikelsesmulighet. graderingskrav må ta sin del av skylden Rykking og puffing, såkalt telefonering matta. Bevegelses-Uchi-komi begunfor at vi ikke har nådd lenger pr. idag. brukes bare for å fremkalle en bestemt stiger i høy grad både kroppsbeHer kan jeg bare anbefale de ansvarlige reaksjon, men rutinerte kjempere lar herskelse og likevekt, og gir den nødvendige hurtighetsutholdenhet å studere det franske graderingssy- seg sjelden påvirke av denslags leking. nr. 3 og 4). I forfølgelses-Uchi(krav Til å begynne med er det hensiktsstemet, som vel må sies å være det mest messig med serier som f. eks. Sx komi utfører partnerne Uchi-komi hensiktsmessige i all sin enkelhet. Kuzushi, Sx Kuzushi og Tsukuri vekselvis. I det den ene går ut av sin Botemidlet må iallfall først og fremst (=Uchi-komi) og til slutt lx Nage (= Uchi-komi, begynner den andre sin bli teknikkurs med kompetente lærere Kuzushi, Tsukuri og Kake). Uchi-komi Kuzushi og omvendt. og få deltakere, slik at trenerne ikke må øves til begge sider både av bare får lært seg de viktigste kampKastetreningen, Nage-komi, kan symmetrigrunner og av hensyn til teknikker skikkelig, men også blir satt i varieres på mange måter. For de «små» innpregingsprosessen. Så snart bevestand til å lære fra seg teknikkene og å gelsene «sitter», økes seriene til 20x til teknikker øves den best tre og tre samkorrigere hånd-, hode-, skulder-, hoftehver side. Først da kan man si at det er men. Tori løper mellom de to Uke'ne, og benbevegelser under alle stadier av som står med ca. 4 skritts avstand Uchi-komi-trening. kastet. Dette er forutsetningen for i det Til å begynne med skal Uke være (med riktig henstilling!) og kaster så hele tatt å nå videre. Fortsatt innøving hurtig som mulig med god teknikk. «villig», som i vanlig Yaku-soku-geiko. og tilvenning til et falskt grunnteknikkEtter hvert som sikkerheten øker, kan Belastningen økes først ved Uke mønster gjør det umulig selv for de sperrer, ganske svakt til å begynne Tori også føre Uke to til tre skritt før største talenter å nå til topps interhan kaster. Dette er også trening i med, økning etter hvert, men uten å nasjonalt. vike unna (gi Haral). For viderekomne hurtighetsutholdenhet både for Uke og Det videre didaktiske opplegg er skal belastningen økes ytterligere ved at Tor i. følgende, dvs. disse treningsformer er en person holder Uke igjen. Her skal De «store» teknikker øves best med viktige og følger hverandre i denne det også kastes hver 20x ved at kast på sjokkmatte for å skåne Uke. rekkefølge: Uchi-komi, Nage-komi, tredjemann slipper taket i Uke midt Det beste er et felt hvor man har lagt Yaku-soku-geiko, Kakari-geiko, under Tsukuri. Dette er den såkalte ut myke turnmatter oppå Judomattene Randori og Shiai-geiko. motstands-Uchi-komi, som også kan og bygget opp med ett lag Judomatter varieres dithen at Tori, i stedet for å rundt disse igjen, slik at høydeforUcbl-koml og Nage-koml kaste, ved enkelte teknikker løfter b.åde skjellen ikke virker forstyrrende. Hen(inngangstrening og kastetrening) Uke og tredjemann. siktsmessig er grupper på fire stykker Krav nr. 2 og nr. 3 innfries tildels Tre stykker som trener Uchi-komi som øver sammen. Det kastes i serier med utstrakt Uchi-komi og Nage-komi, sammen, gir gunstige intervaller med med stadig økende antall kast. Til å som varieres etter behov. Til å begynne ca. 1/ 3 intens belastning og 2/ 3 hvile begynne med kastes det stillestående. med må det legges stor vekt på for de strabaserte muskelgrupper. Tori står tett inntil sjokkmatta med balansebryting (Kuzushi). Kuzushi er ryggen til denne og Uke stiller seg i selve grunnstenen i et Judokast, som vel riktig avstand og posisjon til ham. Så kan beskrives slik: I løpet av kroppssnart Tori har kastet, kommer neste bevegelsene blir Kuzushi innledet i det Uke fram til riktig avstand og posisjon øyeblikk Uke befinner seg i en for Tori og blir kastet. Den som blir kastet må gunstig posisjon for dette. Ved hjelp av rulle vekk og ut fra matta med det egne kropps- og armbevegelser bryter samme, slik at han er borte før Tori Ukes balanse, først umerkelig, nestemann lander. Etter hvert kan men i en stadig akselererende bevekastene ogsp utføres i bevegelse, slik at gelse. Når Uke merker den, skal Tori må føre Uke to eller tre skritt før bevegelsen allerede være uimotståelig. han kaster. Ved å bruke markeringer På et bestemt punkt under Kuzushi for fotstillingen , er man sikker på at de følger Tsukuri, dvs. Tori plasserer seg i forskjellige Uke'r alltid står riktig. Tekkasteposisjon og samtidig slik at Uke nikken øves til begge sider. Å J UJUUU t l lrtllfl ikke har muligheter til å vike unna. ning og økning av det maksimale surstoffopptak. 19 Yaku-aoku-gelko (avtalt øvelse) Tori kaster. Uke blir kastet og skal ikke sperre eller vike unna. Dette er den viktigste treningsform for å lære teknikken i fri bevegelse og for å innlede Kuzushi i riktig øyeblikk. Dette må øves med det mål for øye at en bestemt kroppsholdning eller -bevegelse, refleksartig skal utløse et bestemt angrep. En viktig særform for Yakusoku-geiko er stadig må være på vakt for å luke bort feil, foreslå forbedringer og også motivere og inspirere utøverne til stadig å vokse ut over det allerede oppnådde nivå. Samtidig skal hver Judoka øves opp til å betrakte både seg selv og sin partner for å eliminere feil i utførelsen. Teknikkfølelsen skal innpreges både fra den aktive og den mer passive side. A jujutsu tactic Kakarl-gelko (angrepsøvelse i bevegelse) Her fortsettes arbeidet fra motstands-Uchi-komi, nå i bevegelse. Tori angriper uten stans med en bestemt teknikk og Uke forsvarer, enten ved å «gi Hara• eller å innta forsvarsposisjon idet Tori angriper. Tori skal allikevel forsøke å gjennomføre angrepet, til tross for Uke's motstand. Dette gir den første tillempning av grunnteknikken til en effektiv kampform. Kakari-geiko kan etter avtale varieres til å innøve Gaeshi-, Renraku- og Renzoku-waza (motkast-, kombinasjons- og fortsettelsesteknikk). I Gaeshi waza innøves først de direkte motkast, dvs. Tori fanger opp eller sperrer Uke's angrep (dette er også Kuzushi!), for deretter å utføre sin egen teknikk, f. eks. Te-guruma, Tani-otoshi osv. Til slutt innøves de direkte motkast hvor Tori viker unna, f. eks. Tsubamegaeshi, Yoko-guruma, Uchi-matasukashi osv. I Renraku-waza utnytter Tori Uke's reaksjon på angrepet ved umiddelbart å forandre Kuzushi i retning av Uke's reaksjon, f. eks. Tsurikomi-goshi- 0-uchi-gari. I Renzokuwaza er det første angrepet utført slik at det bare har fått Uke ut av balanse eller Uke har klart å unnvike. Tori angriper umiddelbart med samme eller en ny teknikk for å utnytte Uke's mangel på likevekt. F. eks. Harai-goshi – Tai-otoshi eller Ken-ken-uchi-mata. Randori (fri trening) I Randori skal de ferdigheter som innøves ved Uchi-komi, Nage-komi, Yaku -soku-geiko og Kakari-geiko testes. Kroppsbeherskelse, koordinasjon, hurtighet, styrke og utholdenhet skal settes på prøve og forbedres. De siste kanter skal files bort. Man skal i fri bevegelse lære å føre Uke, bryte sperring og å begynne angrepet på riktig stadium av kroppsbevegelsen. Det har ingen hensikt å begynne med 20 Randori før utøveren har nådd et visst ferdighetsnivå. Randori skal ikke være noen hvilepause. Angrepene og forsvaret skal og må utføres med maksimal innsats og uten taktiske hensyn som man må ta i viktige kamper. Men, når man først blir kastet skal man gå med og falle kontrollert og med god teknikk. Det må ikke gå prestisje i det å ikke bli kastet. Det eneste man oppnår med dette er at man til slutt blir stiv og ubehjelpelig. Det å bli kastet på en riktig måte er absolutt like viktig for teknikkforståelsen som det å kaste selv. Utøverne bør gis arbeidsoppgaver i Randori. Enkelte ganger ved at det bare skal brukes bestemte typer kast. Andre ganger kan hovedvekten legges på Gaeshi- og Renraku-waza, f. eks. ved at det med samme inngang som til spesialkastet innøves kast til flere retninger. F. eks. Seoi-nage til 0-sotootoshi, Ko-uchi-gari, 0-uchi-gari, Hidari-seoi-otosho m.m. Shlai-geiko (øvelseskamp, treningskamp) Så snart det tekniske nivået tillater det, avsluttes Randoritreningen med Shiai-geiko, som både fysisk og psykisk er en tilvenning til konkurransekamp. Her har man mange muligheter til å variere, fra rekkekamper mot stadig nye, uthvilte motstandere til tilnærmet konkurransekamp. Forutsetningen er at det ikke er flere par på matta om gangen enn at treneren har kontroll. De øvrige skal alltid følge oppmerksomt med og prøve å merke seg utøvernes taktikk, styrke og svakheter. Shiaigeiko gir treneren mulighet til å bedømme det individuelle og alminnelige utbytte av treningsopplegget og foreta ev. justeringer av dette. Alle treningsformer som er nevnt her, setter store krav til treneren, som Katame-waza (kontrollteknikk) Det som er nevnt her for Nage-waza, gjelder selvfølgelig i prinsippet også for Katame-waza, særlig da for Ne-waza. Innganger og vekslinger til og mellom Osae-komi-waza, Shime-waza og Kansetsu-waza, såvel som befrielser, angrep og forsvar fra alle posisjoner innøves og perfeksjoneres etter de samme metoder. Tilleggstrening I tillegg til Judotreningen, må det legges stor vekt på trening av alminnelig bevegelighet og kroppsbeherskelse og på alminnelig og spesiell styrketrening. Den spesielle styrketrening må være mest mulig funksjonsrettet, dvs. bevegelsen og retningen må være den samme som ved. den virkelige teknikkutførelse. Styrketrening i alle former må følges opp eller kombineres med hurtighetsarbeid for å få trent opp alle kraftkomponentene: startkraft, akselerasjonskraft, bevegelseshurtighet og absolutt kraft. Vær oppmerksom på at hurtighetsutholdenhet og kraftutholdenhet er selve grunnlaget for den spesielle utholdenhet. Løpetrening for å skylle bort bivirkningene av den anaerobe del av treningen, kan med fordel utføres i ulendt terreng mellom tuer, steiner og røtter. Foruten å oppøve lettbentheten, virker det velgjørende på ryggsøylen og ryggmuskulaturen. Små intervall opp bratte bakker i vanlig løp, hopp på ett bein eller jamføttes, løp i dyp snø eller på mosemyrer er også utmerket trening for bein- og fotmuskulaturen. Treningsplanlegging Treningsopplegget må ikke bare planlegges fra time til time. Det ukentlige opplegget må inngå i et langsiktig treningsprogram, som tar sikte på å utvikle nybegynneren til topputøver. Organisatorisk er det en fordel å fordele grunnoppgavene til bestemte ukedager, men det bør også her gis variasjonsmuligheter. Sikorski foreslår følgende ukeprogram (Judo 3/79): Søndag, tirsdag og torsdag: Randori og treningskamper. Mandag: Basketball, akrobatisk gymnastikk, styrketrening, løp, kast osv. Onsdag: Teknikktrening etter individuelt program. Fredag: Sauna og massasje. Lørdag: Annen aktiv regenerering. Det er viktig – og avgjørende for treningsutbyttet at de forskjellige treningsformer blir kombinert slik at det oppnås best mulig regenerering og tilpasning. Svært mange tror at jo mer og hardere trening, jo bedre, og merker ikke før det er for sent at treningen ikke gir resultater. Avgjørende fremgang oppnås bare ved at man tar hensyn til alle faktorer i treningsplanleggingen og ikke nøler med å foreta de individuelle og alminnelige justeringer når dette er nødvendig. Måling av treningsresultatet Hvordan måle treningsresultatet? (Jeg går her ut fra at kondisjons- og tilstandsprøver blir utført rutinemssig og at det blir lagt vekt på en aktiv regenerering, slik som elektrolyttilførsel etter trening og konkurranser, riktig ernæring, nok hvile og søvn, sauna, massasje osv.) Etter min mening kam man bare få en objektiv måling ved å studere utøverne i kamp over et lengre tidsrom. Her vil jeg vise til Wolfgang Hofmanns artikkel i «Leistungssport• 1/1971, «Objektive Beobachtung von Judokii.mpfen als Beispiel fur eine Zweikampfsportart», hvor han redegjør for metode og resultat. Denne kampiakttagelsen avslører uten mulighet for bortforklaringer utøverens utholdenhet og virksomheten av teknikkene. I en seks minutters kamp skal antall virksomme angrep stige inntil tredje ~inutt. I kampens siste minutt skal antall angrep ennå være mer enn halvparten av dette maksimum. Hvis vi går ut fra at antall angrep i kampens første minutt er 100 %, så skal antall angrep i kampens tredje og fjerde minutt være 120—130 %, og i det siste minutt ikke lavere enn 60 %. Angrepsforsøk eller angrep som ikke gir poeng, blir ikke registrert. Virksomheten eller effektiviteten av teknikken viser seg i forholdet mellom angrep som gir W aza-ari eller Ippon og alle virksomme angrep. Dette forhold bør naturligvis ligge så høyt som mulig, helst over 10—15 %. Frajapanersamlingen i Norsk judo og jiu-jitsu klubb. Ky"eJohnsen etter en anstrengende kamp med Verdensmesteren Sonoda. Foto: Gunnar Foss. Siuttbemerknlnger Treningsmetodikken for teknikkinnpregingen er stort sett lik for alle judoutøvere. Treningsvilje og treningskapasitet, samt talent og understøttelse fra klubb og trenere, avgjør om den enkelte utøver kan nå opp til nasjonal eller internasjonal elite. For eliten kreves det judotrening minst 4, helst 5 ganger i uka, foruten løpetrening og styrketrening. Den anaerobe treningen bør utføres med minimum 48 timers opphold mellom øktene, eller i intervaller med mindre enn 80 % belastning og 25—30 minutters opphold mellom hver belastning av den enkelte muskelgruppe. Slik oppnår man best mulig regenerering og treningseffekt. Treningen må være avvekslende, men likevel systematisk oppbygd. Treningsbok og kontrollskjema for kondisjonstest og styrketrening gir både trener og utøver verdifulle opplysninger om tilstand og fremskritt. Avveksling i treningen oppnås f. eks. med månedlig felles trening sammen med andre klubber, månedlig besøk av andre trenere eller månedlig kampdeltakelse. Den aktive regenerering må tillegges mye større betydning enn det som er vanlig i dag. Begynnende med riktig ernæring og umiddelbar erstatning av elektrolyt-, vitamin- og glykogentap under trening og konkurranser, fortsatt med sauna, massasje og nok søvn og hvile. Det må varmes bedre opp foran konkurranser og utøverens underarmer, skuldre og ben må ristes løs og masseres lett umiddelbart etter hver kamp. Dette er viktig, ikke bare for den umiddelbare regenerering, men også for det psykiske velbefinnende. Ingen mental trening kan erstatte den selvtillit man oppnår ved å vite at man har trent og forberedt seg optimalt. HEI! Jeg er en 13 år gammel jente som går i Kragerø judoklubb. Jeg har gult belte. Jeg lurer på om dere kunne skaffe meg en pennevenn i Norge eller utlandet som er ca. 12-13 år. De må også gå på judo, både gutter og jenter. Adressen min er: Brita Lavik, Steinlivegen 2, Rørvik, 3770 Kragerø. 21 En hilsen fra Robert Marchant 5. dan. I anledning Henrik Lundh's 75 års dag er jeg glad for at jeg her får anledning til å sende ham og mine norske judovenner en liten hilsen. Mitt kjennskap til og mitt vennskap med Henrik Lundh fremkaller hos meg varme og verdifulle minner som jeg aldri vil glemme. La oss gå litt tilbake i tiden: Mens jeg studerte fikk jeg anledning til å besøke Skandinavia og oppholdt meg endog i en arbeidsleir i Sverige der jeg ble betrodd den enestående ansvarsfulle oppgave å høste inn jordbær. På den tida – da jeg var elev av Kawaishi Shi-Han – eksisterte det, såvidt jeg vet, ikke noen judobevegelse i Skandinavia. Franskmennene, som ikke vek tilbake for vanskeligheter når det gjaldt judo, hadde han satt seg i hodet, på forskjellig vis, å hjelpe til med judoens fremme i Europa. Det var nemlig slik: Jean de Herdt introduserte judo i Belgia og Holland, Pelletier i Luxenburg, Vallee i Sveits, Birnbaum i Spania, etc. I tillegg gjorde Frankrike framstøt på judofronten i Algeri, i Indo-China og på Madagaskar. Mens jeg var nybakt ingeniør bestemte jeg meg på ny for å tilbringe min ferie i Skandinavia, spesielt Sverige, l Ovenatt fra &aaak ved IqeU Salllag hvor jeg hadde, og fremdeles har, gode venner. Under en samtale med Jean Gailhat, daværende generalsekretær i den franske judofederasjon, gjorde jeg ham kjent med mine planer, og jeg spurte ham om det fantes noen judoaktivitet i Norge. Gailhat anmodet meg så om å dra til Norge idet en annen franskmann, Vaccharopoulos, skulle dra til Stockholm for å opprette en klubb der. Jeg begynte så å samle informasjoner om Norge der jeg dessverre ikke hadde noen kontakter. Ved tilfeldig lesning fant jeg imidlertid adressen til Kjell Salling, Sarpsborg. Han var kjent som en stor spesialist på jiu-jitsu- og judo-litteratur, men hadde dengang bare praktisert jiujitsu. Jeg skrev så til Kjell Salling som svarte meg at det i Oslo fantes et antall gutter som praktiserte judo, og at de som instruktør benyttet seg av forskjellige lærebøker. Det var slik jeg fikk kontakt med Henrik Lundh, og han svarte med å ønske meg velkommen til Norge. Jeg reiste så til Oslo i august 1954. På den tid hadde landet fremdeles store, uløste oppgaver med hensyn til gjenreisingen etter krigen, og de mer beRobert Marchant, 5. dan. , i klubben U.S. METRO. Paris. sept. 197.9. 22 l skjedne forhold som var fremherskende den gang, står i sterk kontrast til den velstandsutvikling som Norge har nådd fram til i dag. Ikke desto mindre ble jeg overrasket over den varme og entusiasme som jeg ble møtt med ved min ankomst og under mitt opphold. Et av de syn som jeg sannsynligvis aldri vil glemme var møtet med de 5 hvitbeltede gutter, «The gang» som satt på helene på ytterkanten av den lille matten på Bislet Bad – med ansiktet vendt mot meg. Jeg kan gjerne medgi at jeg var rørt i dette øyeblikk, men jeg klarte å beherske meg fordi jeg følte at jeg hadde den norske judo i mitt «hånds hjerte» som vi sier i Frankrike. Da jeg også følte at jeg ikke var på høyde med oppgaven, var jeg følgelig klar over at jeg lett kunne komme til å ødelegge judoens utvikling i Norge, mens det på den annen side også fantes muligheter for det motsatte. Jeg hilste så og satte igang arbeidet, animert av en blandet følelse av vannvidd – hell – framgang og tålmodighet. Miraklet framsto. I sannhet fortjente jeg ingen ros mine elever var forbausende lærevillige og treningsvillige. Jeg husker særlig godt en solrik søndag sammen med Henrik Lundh på en lang tur i Oslofjorden i en av roklubbens båter. En fortreffelig lunsj inntok vi på en av de øde øyer ute i fjordgapet. Båten hadde plass for 8 personer og en rormann. Mine norske venner var veloppdragne nok til å by meg rormannens plass, en utmerket ide, da jeg hadde en hemmelig frykt for ikke å kunne følge roernes tempo. Båten gjorde nemlig god fart, 30–50 km såvidt jeg kan huske. Siden jeg heller aldri hadde vært med på noen rotur tidligere, var jeg temmelig trett da vi ved 18-tiden vendte tilbake. Til min store overraskelse sa Henrik Lundh at nå var tiden inne for judo – og det ble 3 timers trening og instruksjon slik som vi hadde hatt hver dag under hele mitt opphold. Jeg lot meg ikke merke med noe jeg ville gjerne gå foran med et godt eksempel. Men i dag ville jeg nok ha søkt opphold i sengen og i tillegg også .. ha kommet med en påstand om sykdom. Nordmennenes helbred og treningsiver har for meg alltid vært litt av en gåte. Ved slutten av mitt opphold avholdt vi en gradering, og siden jeg selv var Dan-gradert, sørget jeg for at guttene fikk en grad som svarte til deres ferdighetsnivå- i samsvar med de generelle krav man stillet i Frankrike. For å utvikle judosporten i Norge hadde jeg på forhånd innhentet den franske judofederasjons samtykke til gradering. Kawaishi, som hadde tillit til meg, var velvillig nok til å signere bevisene, og de norske judokas er nå stolte over å kunne vise fram disse. Etter treningen fortsatte vi med lange samtaler og kom fram til et grunnlag for dannelse av «Norsk Judoog Jiu-Jitsu Klubb». Vi talte likeledes om et norsk judoforbund, i aller høyeste grad optimistiske toner all den tid Norge ennå ikke hadde noen legal klubb. Vaccharopoulos' forsøk på å danne klubb i Stockholm mislyktes mest på grunn av språkvansker. Den eneste klubb som han fikk i stand, befant seg i den franske koloni i Stockholm der en del av ambassadens personell deltok. Vaccharopoulos forlot deretter Stockholm. Det er dog nødvendig å forklare situasjonen nærmere. Stillingen i Norge var lettere da det der allerede eksisterte en judostruktur med tilfredsstillende økonomiske forhold. Senere har jeg ofte fått anledning til å besøke mine norske venner for å arbeide hardt i deres selskap. La oss se litt på framtida: Med hensyn til norsk judosports framtid må vi se på judoens utvikling i verdensmålestokk. Judokas på høyeste nivå har ikke bare status som profesjonelle idrettsmenn, men de arbeider med judo på heltid. Det franske lags gutter ytes i alminnelighet friplass på det nasjonale sportsinstitutt, – de som kommer fra provinsen bor på instituttet med full forpleining og med de nødvendige lommepenger i tillegg. De praktiserer daglig judo og har i tillegg andre fysiske aktiviteter som utgjør basis for den perfekte atlet. Et annet eksempel kan hentes fra min klubb – L'Union Sportive du Fra Bis/et-perioden. Per Ombustvedt kaster Svein-Erik Engebretsen i seoi-nage. -Foto fra Svein-Erik Engebretsens arkiv. Chemin de fer Metropolitan de Paris: forsvare de norske farver og med gode U. S. METRO- hvor jeg for tiden har sjanser for suksess. den tekniske ledelse assistert av 7 judoDet er ingen umulighet og jeg tviler lærere med statsdiplomeksamen. Vi ikke på at dette vil bli gjort. På samme har vært nødt til å reservere dager for måte som Henrik Lundh og hans tradisjonelle studier beregnet på ny- «gang» lykkedes'å starte fra bar bakke, begynnere, for konkurransedeltakere like sikkert er det at norsk judos framsom vil perfeksjonere seg, for gamle gang lar seg realisere, særlig hvis prokonkurranseutøvere som er kommet litt blemene angripes på en fornuftig måte. opp i årene og som gjerne praktiserer Jeg tror at Henrik vil forbli en legenne-waza, mens andre dager igjen er darisk skikkelse i norsk judo, hans reservert for dem som trener for beskjedenhet og hans hyggelige oppmesterskap og for sin kandidatstatus. treden rettferdiggjør en sådan karakVi har anmodet gamle konkurranse- teristikk. deltakere om å påta seg en funksjon, Jeg husker å ha sett ham, 53 år ikke som lærere, men som trenere. gammel, henrykt å gå randori og å Jeg vil gjerne nevne at vi har opp- underkaste seg samme strabaser og nådd at enkelte tjenestemenn tilhø- samme eksamenskrav som ble stillet til rende undergrunnsbanen kan delta i judokas som dengang var i tyveårsdet franske lags trening i deres arbeids- alderen. Det var et fenomen som jeg tid med metroens samtykke og lønn. aldri har sett maken til i noe land som Norske judokas som måtte besøke og jeg har besøkt. Jeg ønsker Henrik et oppholde seg i Paris er hermed invitert langt og godt liv, jeg håper å møte ham til å komme til vår klubb for å svette snart og ofte, – jeg sender ham mine sammen med oss på mattene, adressen beste ønsker for dagen og for framtida. til dojo er: 77, Avenue du Docteur Arnold Jeg har også et varmt ønske om at Netter, Paris 12 erne, man tar lettest norsk judosport vil følge den vei som metro til stasjonen «Porte de Vin- fører til full utfoldelse, slik som den nå gjør, i overensstemmelse med Jigoro cennes». La oss vende tilbake til norsk judo- Kano's ord: «det er kun ved gjensidig spoti: jeg konstaterte i august 1979 hjelp og gjensidige innrømmelser at et under mitt besøk i Oslo at det tekniske individ, stort eller lite, kan realisere en virkelig framgang og komme fram til nivå er godt og at det arbeides seriøst. Hovedproblemene i årene som kom- full utfoldelse». Jeg hilser mine norske venner og jeg mer vil sannsynligvis bli å presentere judokas i de internasjonale konkur- er beredt til å hjelpe dere under alle Robert Marchant. ranser, judokas som er dyktige nok til å omstendigheter. 23 Judosommerleir Frøya 1979 Hvorfor i all verden arrangere judoleir på en cøde øy» ytterst på Trøndelagskysten? Dette spørsmålet stiller vel neppe noen seg etter en uke på Frøyaleiren i sommer. Ca. 70 deltakere fra Tromsø i nord til Sveits i sør fra 14 forskjellige klubber hadde meldt sin ankomst til leiren 4. til 12. august. For en del av deltakerne startet turen allerede fredag 3. med dykkerklubben cDraugen's» ferje m/f Maarfjell. Trenene Petter Lind fra MJC og Erle Hanni fra OLYMPIA i Sveits ble hentet på flyplassen og kjørt til Trondheim hvor de også «mønstret på». De fikk hver sin dslenden for å tåle det trønderske klimaet bedre og så bar det ut Trondheimsfjorden i retning Frøya. Underveis ble de sultne langveisfarende servert kokt nysaltet trøndersk uer, noe som ikke er hverdagskost verken i Oslo eller i Alpelandet. Lørdag formiddag ble brukt til å forberede og etablere bo- og treningssteder. Første trening skulle allerede være lørdags ettermiddag. Treningsleiren skulle være på Sistranda på Frøya, som er et tettsted med sentralskole, gymsal, svømmehall og internat. Her var Frøya IL vår store hjelper, og de hadde lagt forholdene til rette for oss. Treningen skulle foregå i skolens gymnastikksal som lå vegg i vegg med svømmehallen som også sto til vår disposisjon. Innkvartering skulle være på skolens internat på 2-mannsrom, og full bespisning på pemsjonat. nonGE nunDT VED KJELL ARNE KRISTIANSEN Judoen kommer for fullt i Norge: Forbundets medlemstall har økt med vell()() prosent de siste åra. Vi ligger på 20. plass av NIFs 43 særforbund. Det er nå 2700 betalende medlemmer fordelt på 51 klubber. Kritiske blikk vurderer randoritreningen. Arrangør av Judoleiren var Trond- med en ny vri og på en ny og kanskje heim Judokwai. Så langt var alt gått mer effektiv måte. Men det var ikke bra sett fra arrangørens synspunkt, det bare judo og slitne judokas. Det var vi var mest spente på nå var trenerne. båtturer i skjærgården, holmgang, Petter kjente vi fra før, men hva med bading, dykking, vannski, fotball, fotEric? Det eneste vi visste var at han var turer, og sist men ikke minst, sosialt 5. dan og sølvmedaljevinner fra OL i samvær. Siste kvelden ble det arrangert Tokyo 1963. Nå etterpå vet vi en hel del discokveld med dans. Ved siste treningsølds avslutning sa mer og vi vet også at han er en glimEric: dch mochte gern zuruckkomrende trener, og at han sammen med Petter dannet det nærmest perfekte men». Dette trengte ingen oversettelse. team. Det var slitsomt, men ikke trasig. Alle forsto. Spontan jubel og trampeDet var moro selv om svetten dreiv av klapp (judoapplaus). Vi håper også at deltakerne, og det var inspirerende Eric kommer tilbake neste sommer på trening både for ferske og garvede judoleir på Frøya og at vi i mellomtiden judokas. Det var lagt opp til randori- kan hjelpe Frøya IL igang med den messig trening og kampmessig trening, nystartede judogruppa. J. Aa. men samtidig ble det vist teknikker Judosentret skal bygges i kjellerlokalene til Haugerud ungdomsskole, og prisen er satt til 700 ooo kroner. byggedirektøren skal bearbeide et foreløpig romprogram i samarbeid med park- og idrettsvesenet. Skisseforslaget som var til behandRørvik IL i Ytre Namdal har fått egen judogruppe. Instruktør er Sten ling i utvalget, er i hovedtrekk utarbeidet av Norsk judo og jiu-jitsu klubb. Berglund. Det omfatter et samlet gulvareal på Bodø judoklubb kontakter både 406.6 kvm. I planene inngår hovedgymnastikklærere og elever ved ung- dojo, minidojo, grupperom, oppholdsdomsskoler og videregående skoler for rom, garderobe, dusj, badstu og toaletå gi en praktisk og muntlig inn-føring i ter. judo. En verdifull kontakt skulle vi tro, NJJK vil etter dette kunne regne med og ideen anbefales. å flytte inn i nye lokaler ved klubbens 20 års jubileum høsten 1980. Navnet Axel Hopstock skulle være kjent av de fleste. Nå har han opprettet Judoen er i kraftig oppsving i Nordegen tannlegepraksis i hjembyen Kra- fjord. gerød. Judoklubben er blitt en trenerTre klubber er etablert i løpet av kapasitet rikere, sjøl om han vil kort tid, (Florø, Væten og Førde), og på konkurere for Marienlyst. en fjerde plass (Sandane) er det også På Kalbakken skole (Oslo) har Sveinung Nilsen startet med judo for l. klassinger, både han og elevene er storfornøyde . .. . aktivitet. I Florø hadde klubben dudolf» en times program i kinosalen, noe som var til inspirasjon for nye judokas. I mars arrangerte Buskerud judoutvalg dommerkurs i Drammen. Bak lå ønsket om å kunne stille med noen egne dommere når de skal ha NM juniorer, og NM piker/ damer. 12 deltok. NJJK hadde i mai vennskapskamp med Vejle JK (som forøvrig er på 4. plass i dansk l. divisjon). Kampene lå på et meget høyt nivå, meldes det, og det endte med 17-16 seier til danskene. På toppen av et vellykket stevne måtte en stenge dørene for publikum før kampene tok til pga. plassmangel. Sandefjord JK arrangerte i sommer treningsleir for ungdom under 16 år. Bare 25 deltok pluss klubbens trenere. Utbyttet av leiren var meget godt. Instruktørene, Williams (18) og Morcraft (19) – begge engelske mestere er forøvrig elever av den legendariske Brian Jacks. Skal vi tippe at det kommer flere dersom leiren skulle bli satt opp et annet år? Interessant ne-waza instruksjon. Fotos: Jens Aåssved. 2-i Halvor lBOA» Rørvik som var leirens yngste deltaker syntes vel han ble for lett av og til, men som vi ser visste han råd. I løpet av 1979 og 1980 skal det bygges et judosenter på Haugerud skole går det fram av et vedtak i park-, idretts- og renholdsutvalget i Oslo kommune. Sosietetsnytt fra utlandet: Bonnie Tyler er gift med Bobby Sullivan, nattklubbeier og engelsk landslagsmann i judo. Ikke norsk dette heller, men allikevel: Seks judokas fra Sri Lanka satte verdensrekord i non-stop judo, en kontinuerlig judokamp som varte 300 timer. Noen som føler seg inspirert? I «Barneårets aviskasse» i Drammens Tidende ble det av meisejenter på Geilo bl. a. ytret ønske om et judokurs. Noen som er ledige på den kanten? Oslo judokrets foreslo før idrettskretsens årsting Østbanestasjonen som ny administrasjonsbygning i steden for Ekeberg. (som kjent skal den legges ned i 1981. Hvordan forslagets skjebne ble, er vi ikke blitt informert om). Namsos JK var pr. mai i år konkurs, mest pga. halleien (3-4000 pa.) Klubben har bedt kommunen tre støttende til, og vi i Norsk Judo håper saken er ordnet til NJK's tilfredshet. Nordby IL har opprettet vennskapskontakt med Kl fra Gøteborg. I mai var Kl på besøk, og i november skal Nordby til Gøteborg. Ved siden av et godt sportslig utbytte, hadde både ledere og deltakere følelsen av at «man alltid hadde kjent hverandre», og det er vel også mye av hensikten med denne utvekslingen. I denne spalten gir vi en honnør til alle de klubbene som alt har en aktiv kontakt ut over landegrensene. Det er alltid en inspirasjon i sportslig henseende og svært verdifullt for klubbens miljø. En utfordring til de klubber som har muligheten, men som ennå ikke har etablert noen kontakt over grensene. I denne spalten referer vi ikke resultatene fra stevner rundt om i landet. Det ville sprenge alle rammer. Imidlertid vil vi påpeke at flere kretser nå ser ut til å ha fått orden på egne kretsmesterskap (Buskerud og Østfold holdt sine første i år). Flere klubber føler savnet av konkurranser, og der må et KM (både indiv. og for lag) være et første steg. Deretter må en prøve å samarbeide klubbene imellom om mer uformelle treningsstevner. Se til de andre idrettene! 25 Judo-N M for lag for menn LagJudo-NM l Ashallen 20/10 1979 ble en stor thrlller hvor Ingen ting vu avgJort før langt ut l silte kamp. Flnallltene Mulenlyst JC og lppon JK, bakket opp av et entusiastisk pubUkum, gJorde dette mesterskapet tll en stor sportaUg featforestlUlng. I finalens syv kamper vant Ipponguttene Eilif Handel and og Erik Brauer overraskende, men fortjent, sine kamper over landslagsfolkene Giert Clausen og Petter Lind i de to letteste klassene. I de neste to klassene ble det derimot seier til Marienlyst ved Bjørn Solheim og Inge Jarl Clausen og 2-2 etter fire kamper. Spenningen steg til de store høyder i Åshallen ved neste møte hvor den meget gode Marienlystgutten Tom Inge Ørner møtte kongepokalvinneren Stig Bruseth, et møte hvor Bruseth seiret med 7 poeng, og 3-2 til lppon JK. Geir Åstorp pyntet på resultatet ved å fallbeseire Ippontighteren Franz Hellern og 3-3. Siste kamp ble avgjørende for mesterskapet. Hvem ville vinne av Per Hagen og Bernt Faye Lund? 2.20 ut i kampem tikk Per Hagen inn en o-goshi som ga en klar ipponseier til Marienlyst, – og dermed 4-3 seier til Marienlyst totalt og NM var sikret i en av de beste finaler vi har overvært. I de innledende lagkampene ble fjorårsmesteren NQl'sk Judo og Jiu-Jitsu Klubb satt utenfor av Marienlyst JC med 4-3. NJJK hadde to lag med og disse ble henvist til en delt 3. plass, NJJK slo ut OSI, Bergen JC og Fredrikstad JK, samtNTH.IL. I disse kampene vil vi fremheve publikumskampene til Frank R. Busch, og Svein Arne Henriksen MJC for hans stilrene judo. Nevnes bør også unggutten Jon Berg NJJK som bare blir bedre og bedre for hvert stevne. Fransk visitt siden 1954 da han for første gang instruerte norske judokas i dengang ennå ikke stiftede Norsk Judo og Jiujitsu Klubb. Man kan med rette si at Marchant gjennom sine besøk har ydet et verdifullt bidrag til judosportens oppståen og utvikling i Norge. Erfaren og kunnskapsrik med sine 35 års praksis som judoinstruktør og Robert Marchant, 5 Dan, en varm venn av norsk judosport, avla i sommer Oslo en liten visitt og tikk under denne anledning til å besøke et par Osloklubber, Marienlyst Judo Club og Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb. Marchant har jevnlig besøkt Norge helt Glimt fra lagoppstillingen. M archant og Sauer drøfter noen subtile detaljer i ne-waza. Foto: Gunnar Foss. 26 Ved siden av medaljene til 1., 2., og 3. plass i mesterskapet var det satt opp en premie til raskeste ipponseier (fallseier), og denne gikk til Eilif Handeland med en seier på 12 sekunder. Handeland kom også inn som nummer to i mesterskapet med mest scorede poeng, bare slått av klubbkameraten, Ippontighteren Eivind Br auer. Mesterskapet ble ypperlig ledet av Nordby IL, en ung og ny judogruppe i idrettslaget som fortjener honnør for et meget godt arrangement. Alt var lagt til rette for at publikum og deltakere skulle trives . P.E. med et utrolig jovialt vesen kommer han meget lett i. kontakt med sine elever når han øser ut av sin viten. I NJJK ga han en halvannen times innføring i newaza og demonstrerte en rekke finesser som virket utmerket i gitte situasjoner. Morsomt er det nå å nevne at da Marchant sensommeren 1954 besøkte Oslo ble det av ham foretatt en gradering som resulterte i et gult, tre grønne og tre blå belter, alt med den franske judofederasjons samtykke. De franske legitimasjoner som ankom Oslo i slutten av november samme år, var til og med undertegnet av M. Kawaishi og utgjør i dag verdifulle klenodier. Etter endt trening glemte ikke Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb å invitere til en liten hyggestund i Munchmuseets restaurant. Her utfoldet Marchant seg i like høy grad som under treningen. Det var et helt igjennom hyggelig møte med den franske «!'esprit de judo». K.S. Haakon Halllngstad: Fortjent norsk seier mot Danmark i Drammen Judolandskampen mellom Norge og Danmark i Drammenshallen 13. okt., endte med en fm norsk triumf. De norske laglederne Axel Hopstock og Frank Busch hadde all grunn til å være fornøyd med sine disipler. Utfallet av landskampen er vel formodentlig kjent forlengst, men det kan ikke skade å gjenta slike hyggelige sifre. Norg&-Danmarkjunlor 3-4 Første delen av landskampen var vel, sett med norske øyne ikke helt vellykket, idet vi gikk på et knepent tap. Men med bedre folk i de tyngre klassene, ville resultatet sett annerledes ut. Vår mann i +95 kg Rune Sundland, N.J.J.K. måtte steppe inn som reserve for Rune Torgeirsson, (samme klubb) men gjorde imidlertid respektabel innsats og måtte se seg slått med et 5 p. tap. Norg&-Danmark Damer 5–1 Det norske Jaget, med tre debutanter som alle vant sin kamp, leverte en laginnsats som det står respekt av. Liv Johnsen, som gikk i klasse +52 kg mot danskenes Anne Rasmussen (flere ganger dansk mester) var ikke levnet særlige sjanser, men hun gjorde alle forhåndstips til skamme ved å beseire sin mer garvede motstander etter en hard og innsatsfyllt kamp. En kamp endte uavgjort (hiki-wake) mellom Gro W alde og Helle Pedersen. Norg&-Danmark Hr. Senior 4-3 De norske seniorene tok revansje fra fjorårets oppgjør i Danmark (dansk seier 4-3) og vant i Drammen med omvendte sifre. I den letteste klassen takket debutanten Per Arne KullHele det norske landslaget samlet på et brett foran oppgjøret mot Danmark i Drammenshallen. bråthen for tilliten ved å beseire Erik Pedersen på strangulering etter ca. 3 minutter, og ga dermed Norge et godt utgangspunkt. Petter Lind, er til tross for sine 25 år, allerede en erfaren utøver. Det tok ham ikke mer enn 4 sekunder å kaste sin motstander, Rane Johansen med et feiende beinkast (okuri-ashi barai) som ga en overbevisende «ipponseier». Danskenes antatt bestemann, Laust Jacobsen, som har sterke internasjonale resultater å vise til siste sesong, tikk uventet mye motstand av Oddvar Hellan. Dette ble et av landskampens mest spennende oppgjør og varte tida ut. Dansken avgjorde i siste fase av kampen med en scoring som han etter manges mening ble svært godt belønnet for. Junioren Kai Otto Nielsen i kl. + 78 kg avslørte seg på nytt som en fighter med internasjonalt snitt over seg. Seier på holdegrep etter energisk innsats hele kampen igjennom. Erik «Lillegutt» Haugen avgjorde landskampen i norsk favør i siste kamp med uanstrengt seier over Henning Andersen på et holdegrep. John Lysholt Petersen var aktiv i kampen mot M arek Gross, men måtte tilslutt bite i gresset for den sterke dansken. Stor glede i den norske leiren da landskampseieren var et faktum. 27 Haakon Hallingstad: Løfterikt junior111esterskap på Kongsberg NM i judo for junior (16-20 år) som ble avviklet på Kongsberg 6. oktober, må sportslig sett sies å ha vært det beste som har vært arrangert. – «Norges til nå, aller mest publikumsvennlige stevne må junior-NM få betegnelsen som, for aldri har vi vært vitne til maken til nivåhevning, sportslig framgang og publikumsjudo. Av de 144 kampene som ble avviklet under mesterskapet, ble 111 kamper avgjort med fall eller «ippom som det heter på judospråket. » Per Eliassen i Arbeiderbladet 9/10 79. I de individuelle klassene gikk forhåndsfavorittene inn etter tur og orden, men en nærmere kikk på resultatlista, Ingen kunne true Kai Otto Nielsen, Vennesla i +78 kg klassen. Her i aksjon fra viser at det er god geografisk spredning en av de innledende rundene med sitt favorittkast venstre Uchimata, på medaljevinnerne. Premielista er ikke som ga lippom. lenger så Oslo-dominert som tilfellet MORALSK FINALE I har vært tidligere. Den tekniske stanto lagene møttes allerede i annen LAGKONKURRANSEN darden var gjennomgående svært god. runde. Her skjedde det at M.J.C. Sjelden har vi sett så mange kamper guttene viste seg å ha det jevneste Man gikk løs på lagkampene etter at avgjort på «ippom-kast. Det vitner om de individuelle klassene var unnagjort. mannskapet, og kunne gå videre i turaktivitet og angrepsvillighet at de fleste Her stilte i alt 9 klubber opp. 56 av 65 neringen med en knepen seier. Trondkamper fikk sin avgjørelse før full tid. heim J udokwai i finalen bød på hard kamper ble dømt «ippon»l For publikum som møtte tallrikt Ikke alle klubber kunne stille folk i motstand, men overraskelseslaget fra opp, ble det noen trivelige timer i den de tyngste vektklassene naturlig nok. Trondheim måtte tåle nederlag 2-4 i godt egnede idrettshallen, for det Ettersom favorittene Marienlyst Judo finalen for det mer elitepregede Osloskjedde noe hele tida på begge mattene, Club og Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb laget. og vi skulle tro de frammøtte aldri fikk hadde trukket ut på samme halvdel, Suverent gjennomført NM-arrangenoen mulighet til å kjede seg. fikk man den moralske finale da disse ment av Bergkameratenes I.L. Resultater i landskampen i judo Norge-Danmark Hr. Junior: +60 kg Gjert Clausen- Finn Nielsen 0–10 + 65 kg Eivind BrauerUffe Pedersen 10-{) + 71 kg Arne Henriksen-Rane Johansen 0–10 + 78 kg Erik Henriksen- Torben Ellegård 10-{) 10-{) +86 kg Kai Otto Nielsen-Lars Frost +95 kg Rune Sund! and- Claus Sørensen 0–5 +95 kg Gunnar Brekke- Carsten Jensen 0–10 o-1 1-1 1-2 2-2 3–2 3–3 3–4 Damer: +48 kg Kristin Øygarden -Inge M. Kristensen 10– O 1-{) -Anne Rasmussen 10– o 2-{) +52 kg Liv Johnsen +56 kg Heidi Andersen -Lanni Bannach 10– o 3-0 +61 kg Inger Lise Solheim – Hanne Tønnesen 0–10 3–1 +66 kg Gro W alde -Helle Pedersen uavgjort -Merete Gra y + 72 kg Kari Nordheim S- o 4-1 -Gry Møller + 72 kg Ase Hoff 10– o S-1 Hr. Senior: +60 kg Per A. Kullbråthen -Erik Pedersen + 65 kg Petter Lind – Rane Johansen + 72 kg Oddvar Hellan – Laust Jacobsen + 78 kg Kai Otto Nielsen – Jørgen Madsen + 86 kg Geir Astorp – Alex Tolstoy +95 kg John Lysholt Petersen – Marek Gross +95 kg Erik Haugen – Henning Andersen 28 10– o 10– o 0– 5 10– o 0– 5 0–10 10– o 1-{) 2-{) 2- 1 3–1 3–2 3–3 4-3 Norges Judoforbund Jud01porten l Norge bar vokst de slate Arene. Som en naturlig følge av dette har det vllert nødvendig å styrke organisasjonsapparatet l Norges Judoforbund (NJF). Artikkelen gir en oversikt over forbundets organlaasjoDI· struktur og hvordan saksbehandlingen foregår. NJF har som formål å øke utbredelsen av judo i Norge. For at klubber og kretser skal kunne dra full nytte av de muligheter som for~ligger, er det viktig å kjenne til or2anisasjonsstrukturen og arbeidsrutinene i forbundet. Styret har i den senere tid foretatt endel endringer i instrukser og statutter for å styrke apparatet. Det synes derfor å ligge til rette for en liten «informasjonsrunde». Foruten styret og administrasjonen består forbundet av tolv faste komiteer og utvalg. Komiteene utgjør en viktig del av organisasjonen. Deres oppgave er å være faglig sakkyndig på sitt område, trekke opp hovedlinjer for arbeidet innen dette feltet, utarbeide planer og materiell, samt å iverksette ulike tiltak. Komiteen skal utarbeide ferdige konkrete prosjekter og fremlegge dette som en innstilling sammen med budsjettforslaget overfor styret. Etter styrebehandling går saken tilbake for iverksetting eller videre behandling. Utøvende organ vil i mange tilfelle være den enkelte komite, administrasjonen, en krets, en klubb, eller en kombinasjon av flere. Det skal fremgå av komiteinnstillingen og styrets avgjørelse hvem som er utførende organ. Saker som er behandlet på denne måten vil være sikret økonomisk dekning fra forbundet. Komiteene har således en svært viktig oppgave og fremdriften i judoarbeidet vil i stor grad være avhengig av aktiviteten i komiteene. Vi skal i korthet nevne de ulike komiteene og utvalgene: Dommerkomiteen (DK) er ansvarlig for utdanning av dommere, samt uttak av dommere til nasjonale og internasjonale mesterskap. Teknisk komite (TK) er ansvarlig for fremdriften av landslagsstallen og for uttak av representasjonslag. Arbeidet med landslagskandidatene blir ofte utført av oppnevnte landslagsledere og -trenere. TK godkjenner dessuten graderingsberettigede for graderinger til de dertil hørende komiteer og styret, og vil i mange saker ta del i det utøvende arbeid. For tiden har vi vår utdanningskonsulent (UK) som eneste fagkyu-grader, og fofetar dan-graderinger konsulent. Fagkonsulentene er uten i Norge. ansvar i rene administrative saker eller Utdannings- og instruksjonskomii saker som ikke hører inn under deres teen (UlK) har ansvaret for utarbeiarbeidsområde. Styrets formann står delsen og iverksettelsen av utdanningssom formell arbeidsgiver overfor de tilbud for instruktører. UlK har an- ansatte. svaret for autorisering av instruktører. Styret arbeider ut fra de lover som Barne- og ungdomskomiteen (BUK) gjelder for NJF. I viktige saker legges arbeider med problemer og retnings- avgjørelsen til årstinget, som er forlinjer i forbindelse med trening av barn bundets høyeste myndighet. Kretser, og ungdom. klubber eller personer som ønsker å Informasjonskomiteen (IK) skal ut· fremme saker i perioden mellom årsarbeide generelt informasjonsmateriell tingene, gjør dette overfor styret. Saken om judo og holde massemedia orientert blir da vanligvis fremlagt i vedkommed løpende stoff om ulike arrangem mende fagkomite, som avgjør spørsenter. målet. I saker av noe større viktighet Lovkomiteen (LK) skal holde lov- behandler styret saken etter innstilling verket ajour med utviklingen i organi- fra komiteen. Dersom en sak kommer sasjonen. opp til årstingsbehandling, må det et TRIM-komiteen (TRIM) skal nytt årstingsvedtak til for senere å arbeide for tiltak med judo som TRIM endre vedtaket. Arstinget står ansvarlig og mosjonsaktivitet. for å skaffe økonomisk dekning for de Anleggskomiteen (AK) skal søke å vedtak det fatter. Arstinget kan på sin fremme treningsmulighetene for judo side ikke gjøre disposisjoner som går ut ved å arbeide for bedre tilbud på over rammen for de lover og regler som lokaler og materiell. settes av Norges Idrettsforbund (NIF), Kontrollkomiteen (KK) skal revidere Norges Olympiske Komite (NOK), NJF's regnskap. Europeiske Judounion (EJU) eller Valgkomiteen (VK) skal fremme Internasjonale Judofederasjon (UF). egnede kandidater for tillitsverv i NJF. Når så mye er sagt, bør det også tilDomsutvalget (DU) skal ta opp føyes at dette er slik styret ønsker at disiplinærsaker til behandling. organisasjonen skal fungere. At kartet Appellutvalget (AU) skal fungere ikke alltid stemmer med landskapet er som ankeinstans i disiplinærsaker. ikke ukjent. Manglende planlegging på For de fleste av komiteenes vedkom- et felt fører til improvisasjoner og tilmende er det utpekt et styremedlem feldigheter, samtidig som tiltakene ofte som kontaktperson. Hensikten med må utføres av andre organer enn dem dette er å øke kommunikasjonen og som normalt har det som ansvarssamarbeidet begge veier. Styret skal område. Ikke uventet faller mye uforut påse at komiteene fungerer og sørge for sett ekstraarbeid på de ansatte. Konsuøkonomisk prioritering til de ulike lenten blir lett opptatt med arbeidet .aktiviteter. som koordineringssentral, mens utdanForbundsorganet «Norsk Judo» utgis ningsarbeidet blir henvist til ledig av egen redaktør under ledelse av styret nattestid. for «Norsk Judo», som er et selvstendig Et nøkkelord i fremtiden blir skoleorgan. Mellom styret for «Norsk JudO» ring av tillitskvinner og menn. Like og styret i NJF består det en samviktig er det å bevare kontinuiteten for arbeidsavtale. ce ulike oppgavene ved å ta vare på de Den daglige drift i forbundet utføres personer med erfaring innen sine områav kontorets administrative personell, der. Bare på den måten kan organisa· samt fagkonsulenter. Ledelsen for det sjonens slagkraft innenlands og utenadministrative personell skal fungere lands få tyngde. som styrets sekretær og har dessuten ansvaret for regnskapsrutiner. Styret arbeider for tiden for opprettelsen av en stilling som organisasjonskonsulent. Fagfonsulentene skal samarbeide ined 29 BESKRIVELSE A V Frekvens på suksessfullt anvendte teknikker TIDSFORLØPET I EN JUDO KAMP: Det Internasjonale Judoforbundstatlstlkkontoret, Ramon C. Barquin: En undersøkelse av den tiden som anvendes i en judokarnp på verdensrnesterskapsnivå Ovenatt fra lplllllk oa tllrettelqt for Norsk Judo av Helen Ønlg de Salazar Denne analysen tar sitt utgangspunkt i VM-Junior som ble utspilt på Maracanazinho Stadion i Rio de Janeiro, Brasil, i september 1974. Med deltaking av 67 idrettsfolk fra 22 forskjellige land, bød mesterskapet på 79 kamper. Oppgavene over den anvendte tiden, som benyttes til denne undersøkelsen, ble samlet av spesialister fra Hærens Gymnastikkskole i Brasil. Det Internasjonale Judoforbund vil få uttrykke sin takknemlighet overfor disse personene for deres entusiastiske samarbeide. En undersøkelse ut fra VM-Junior i Rio de Janeiro har tillatt en god måling av tiden som anvendes i en judokamp. Stoppeklokketiden (som er den som angis av IJF's klokker og registreres ved kampens slutt som kampens varighet) tar ikke med tidsavsnittene der klokken blir stoppet av en eller annen grunn, når det blir meldt «jikkam. Da denne tiden i Rio ble regnet med, viste det seg at en mister gjennomsnittlig ett minutt eller 20 % av den målte gjennomsnittskamptiden. Den gjennomsnittlige varigheten av en kamp i dette VM (4 minutter, 18 sekunder) var litt lenger enn den globale gjennomsnittstiden til IJF (3 minutter, 57 sekunder) for de siste seks judobegivenhetene på verdensnivå. Ifølge Rio-resultatene, ble det imidlertid meldt «jikkam omtrent 1,1 ganger pr. kamp (uten å ta i betraktning den som kommer på slutten av kampen) og klokkene sto stille ca. 48 sekunder hver gang. Denne tiden varierte noe med vektklassene da den svingte fra 41 sekunder i mellomvektene til 84 i de tyngste. Den anvendte gjennomsnittstiden pr. kamp bør imidlertid ikke anses å være stoppeklokketiden som oppgitt ovenfor, men heller summen av den målte og den ikke målte tiden. Slik var det for mesterskapet i Rio en total kamptid på 5 minutter og 12 sekunder. Fra det meldes «matte» og til det sies «yoshi» (fortsettelse av kampen) for gjenopptaking av tvisten, blir tiden tatt, men i virkeligheten utspilles ingen kampaksjon. Dette skjer 3,6 ganger pr. kamp med en gjennomsnittlig varighet på 5,2 sekunder ved hver anledning. I alt blir det omtrent 19 sekunder i hver kamp, noe som svarer til ca. 7 % av den gjennomsnittlige stoppeklokketiden. Når vi ser under ett resultatene av de undersøkelsene som ble gjort i Rio de Janeiro, kan vi trekke den slutningen at en gjennomsnittlig judokamp på VMnivå (hvis vi tar som utgangspunkt reglene til IJF om 6 minutter pr. normal kamp, 8 minutter i semifinalen og 10 minutter i fmalekampene når cupsystemet brukes) varer 5 minutter og 12 sekunder. I 4 minutter og 18 sekunder, eller 83 % av den totale perioden, fungerer den offisielle klokken, men den står i 54 sekunder eller 17 % av tiden p.g.a. forskjellige omstendigheter (som skader, rådspørring, innblanding utenfra osv.) som krever et øyeblikkelig opphold i kampen. Dette er imidlertid ikke den eneste tiden uten aktivitet, da det ikke kjempes mellom meldingene «matte» og «yoshi». Dette vil si at det ikke blir kjempet i en 23% av den tiden en kamp varer eller i 29% av den offisielle stoppeklokketiden. I og med at en kamp som er aggressiv og har en kjapp handling er en betydelig stimulans til suksess i denne idretten, like så mye med hensyn til det estetiske ved konkurransen som når det gjelder tilskuernes begeistring, så bør en ta i betraktning i fremtiden de omtalte tallene og tendensene i dem. (Hva med norske forhold? Finnes det et par judokas som vil forske litt? «Norsk Judo» tar gjerne imot resultatene. Red. anmerkn.) Resultater ifølge vektklasse Vektklasse 63 kg 70 kg 80 kg 93 kg 93kg + Total Vektklasse 63 kg 70 kg 80 kg 93 kg 93kg+ Total 30 Gjennomsnittstid pr. kamp Antall kamper 15 17 19 17 Il l 79 l 4min. 6 sek. 4 min. 29 sek. 5 min. 16 sek. 3 min. 41 sek. 3 min. 37 sek. 4 min. 18 se k. Antall dlkkan» pr. kamp Antall judokas l l l: 1,3 1.2 1.1 1.1 0,9 I.l l l Antall «matte» 13 14 16 14 lO 67 4,7 4.4 3.2 2,9 2.6 3,6 Gjennomsnittstid pr. «matte» 5,2 sek. 4,8 sek. 5,2 sek. 5,8 sek. 5,2 sek. 5,2 sek. Gjennomsnittstid for hver dlkkam Gjennomsnittstid pr. kamp for «.fik kam 54 sek. 40 sek. 39 sek. 51 sek. 84 sek . 48 sek. 72.4 sek. 47, l sek. 40,6 sek. 54,4 sek. 83,8 sek. 53,8 sek. NAGE-WAZA: Teknikk Seoiotoshl .. ………. ……. .. l ppon seoinage … …… .. … . Taiotoshi ……………….. . Seoinage ………… …… .. . Kataguruma .. . . .. .. . … .. . . .. Ukiotoshi … … … … .. … .. . Sukuinage ……….. …… . Morotegari .. . .. • .. . .. . .. … . Teguruma ……………… .. . Morotenage .. . .. . .. . .. . .. . . .. Eriseoinage .. . .. . .. …. .. … . Kushi kldaoshi .. . .. . . .. .. . .. . Yamaarashi … … .. . . .. .. . .. . Haralgoshi .. . … .. …. .. … . Ukigoshi ….. . … ….. … … . Hanegoshi ………….. . … Tsurikomigoshi …….. . .. . … Sodetsuri komigoshi … .. . • .. .. . Ogoshi. …………… .. … .. . Ushirogoshi …………….. . Utsurigoshi .. . … … … … .. Ushiroguruma … .. . … … .. Kubenage….. ………. … .. . Uchimata ……… …… ….. . Ouchigari ….. ……. …… .. . Osotogari … …………….. . Kouchi gari … … … .. …. .. . Kosotogari .. . .. . .. . .. . • .. .. . Sasaet surikomiashi. .. … ….. . Haraitsurikomiashi .. ……… . Deash i bara i .. . .. . .. . .. . .. . .. . Okuriashibarai ………….. . Kosotogake . .. .. . … .. …… . Oguruma ……….. …. … .. . Osotootoshi .. . .. . .. . .. • .. . .. . Ashiguruma ….. . ….. . … . .. Sotogake .. … …. ……….. . Tomoenage …… ……… .. . Uranage .. …………. ….. . Uki waza ……… … .. . …. .. Taniotoshi ……….. . Yokootosh i … .. . .. . Osotomaki komi ….. . Kouchi makikomi. …. . Sotomaki kom i … … Seoimakikomi … .. . Haraimakikomi ………… . .. Uchimaklkomi .. . .. …… … . Hanemaki komi ………… .. . Sumigaeshi … … .. ……. .. . Uchimataskash i ………… . .. NE-WAZA: Teknikk Kesagatame .. . .. . .. . .. . .. . .. . Kuzurekesagatame … .. . .. . .. . Katagat ame .. . .. . .. . .. . .. . .. . Kamishiogatame .. …. .. .. .. .. . Kuzurekamlshi ogatame .. . …. .. Uchirogesagatame ……… . .. Yokoshiogatame …….. . …. .. Kuzureyokoshi ogatame… .. . .. . Munegatame… .. . … .. …. .. . Makurakesagatame. .. … .. … . Kataosaegatame… … .. …. .. . Giakugesagatame …… ….. . Tateshiogatame … … .. …. .. . Unldent lf ied shime W …. .. … . Okurierlj ime …………….. . Katajujij ime … ………….. . Hadakaj ime …………… .. . Giakujuj ijime .. …. ………. .. Katahajime …… …… ….. . l<atate j i me .. . .. . .. . .. . .. . .. . Sodekuruma ……….. . .. .. .. Ka'mishiojlme .. ……… . Yokosankakuj ime … .. . Udeish igijujigatame .. . Udeishig iudegatame … …….. . Udegatame ……… ·….. … . Udegarami ……… … … .. . Udeishlgiwakigatame Ashigatame .. . .. ……. … . .. Anvendt antall ganger 9 25 71 129 7 3 7 7 8 1 10 4 1 55 2 4 10 3 1 11 ;J 1 'l 115 17 107 27 18 16 2 16 5 18 1 4 11 3 27 '7 3 10 1 4 2 10 1 15 2 3 3 5 Alternativ 2 clppon• cWazare» ·2 13 29 55 2 7 12 42 74 5 3 4 6 4 o 3 1 4 1 6 1 o 42 2 1 8 2 1 8 ., o o 53 4 50 4 3 4 1 5 ;j 7 1 2 7 2 5 2 1 3 1 2 o 4 3 1 13 o 3 2 1 o 3 2 1 1 62 13 51 23 15 12 1 11 2 11 o 2 4 1 22 5 2 7 2 2 7 1 7 2 2 3 1 4 '355 471 Anvendt antall ganger •lppon• cWazare» 28 26 9 12 Stoppeklokken i gang 4:18 o o 3 o 8 o l o 826 54 21 Kam p aktivitet 3:59 2 2 o 44 32 45 32 12 13 57 44 13 9 6 6 1 3 Ingen kampaktivitet 1:13 Gjennomsnittsvarighet av en kamp: 5 minutter 12 sekunder o 1:1 1 3 o o 1 o 25 18 7 6 6 19 o o o o o o o o o o o o o o o o 19 7 7 7 7 1 5 1 5 2 1 2 3 3 56 56 1 3 3 385 297 1 1 1 88 Husk: minimal anstrengelsemaksimalt resultat. 31 Trøndercup Ill, Norgescup 1/79 Trøndercup var som vanlig åpningsstevnet i Norgescupen. Stevnet åpnet med utdeling av pokaler for vinnerne i siste års NC. Gro W alde fra NJJK fikk samtidig vandrepokalen for beste NC resultat. Stevnet samlet i alt 87 deltakere fra 14 klubber. Damene stilte denne gang sterkere og med flere deltakere enn vanlig. Stor spenning var det under finalen mellom favoritten Gro W alde NJJK og Kari Nor heim KS I. Her var det til slutt favoritten som måtte (bite) i matta. I senior herrer var den største spenningen i kampen mellom Torstein Svendsen, Trondheim Judokwai og Eivind Brauer, lppon. Her var det spenning til siste slutt, men Torstein avgjorde det hele til sin fordel med en ippon i siste minutt. I ungdomsklassen var som vanlig deltakelsen god og intens. Stevnet var en bra åpning av NC og avviklingen gikk som vanlig greit. M. Strand Resultatliste Trøndercup 111/79 Norgescup 1/79 DAMER: +52 kg, 3 deltakere: l. Ann Hovland, Florø 2. Gerd Nyjordet, TJK 3. Turid Gunnes, Ippon +56 kg, 6 deltakere: l. Bjørg Nyjordet, TJK 2. Anne B. Bortheim, Florø 3. Arnhild Gjelsvik, TJK 3. Elisabeth Bjønnes, Sofienmyr +71 kg, 8 deltakere: l. Kent Westerby, MJC 2. Magne Sandvik, Stjørdal 3. Dag R. Pedersen, TJK 3. Gustav Gjevik, TJK + 78 kg, 8 deltakere: l. Bjørn Solheim, MJC 2. Torbjørn Elliason, Levanger 3. Snorre Johansen, Levanger 3. Gisle Amundal, TJK +78 kg, 4 deltakere: +61 kg, 7 deltakere: l. Inger L. Solheim, MJC 2. Kari Tiller, TJK 3. Anne J. Klæboe, Tromsø 3. Kirsten Mathiesen, Sandefjord UNGDOM: 2S-32 kg, 4 deltakere: l. Stig Traavik, NJJK 2. Kjell A. Hansen, TJK 3. Kristian Løvland, TJK 36–40 kg, 4 deltakere: l. Måns Brannstrøm, lppon 2. Øystein Johansen, NJJK 3. Terje Øksendal, MJC 40–45 kg, 4 deltakere: l. Ole C. Remen, Ippon 2. Erik Langsholt, NJJK 3. Vegard Hansen, TJK 45-51 kg, 4 deltakere: l. lvo C. Scivoletto, MJC 2. Steinar Lie, lppon 3. Morten Bakkmann, Ippon 51-58 kg, 5 deltakere: l. Torkil Trygstad, TJK 2. Rune Bergmann, TJK 3. Viktor Pedersen, TJK SS–65 kg, 8 deltakere: l. Rune Amundal, TJK 2. Martin Strand, TJK 3. Rune Midtgård, Bergen 3. Trond Rasmussen, TJK l. Andre Dahl, TJK +65 kg, 4 deltakere: 2. Geir Bugge, TJK 3. Bjørn Uthus, TJK 3. Inge Simonsen, Orkanger l. ØrnulfBorander, TJK 2. Einar Råen, Bergen 3. Ulf Klingan, Orkanger +61 kg, 8 deltakere: l. Kari Norheim, KSI 2. Gro W alde, NJJK 3. Åse Hoff, Sofienmyr 3. Gry Alexandersen, KSI 32 Dersom det avslutningsvis skal sies noe om Norges holdning til de forestående valg, så er denne i prinsippet ennå ikke avgjort. På nordisk basis er man allikevel enige om i størst mulig grad å skape en felles holdning. Organisasjonskonferanse meget varierende fra komite til komite. For å lette dette, hadde styret lagt spesielt vekt på hvor viktig planleggingen av arbeidet var. Følgende komiteer var invitert: TRIM, BUK, LK, DK, IK, UlK, TK og AK. Hver komite var invitert med to deltakere, men bare en fra hver komite deltok . +60 kg, 2 deltakere: l. Per A. Kulbråten, Sofienmyr 2. Kåre Bjerkan, TJK Frajapanersamlingen iNJJKfeb. 1979. Foto: G. Foss. Dr. ShigeyoshiMatsumae forslaget fra Japan om likestilling av scoringspoeng og straffepoeng ble behandlet. Forslaget ble vedtatt, på tross av at UP-direksjonen med Palmer i spissen gikk mot forslaget. Til posten som sportsdirektør er det tre kandidater. Den sittende Kawamura fra Japan stiller til gjenvalg, men etter manges mening er franskmannen Courtine en langt sterkere kandidat. Courtine står bak arrangementet av årets VM i Paris. Også hollenderen Nauwelaerts de Age stiller opp, men hans sjanser er usikre, selv om han nå sitter som visesportsdirektør. Av andre saker som skal opp, kan det nevnes valg på ny assisterende generalsekretær, hvor det stiller tre kandidater. Det blir foreslått opprettelse av et presseutvalg for judo. Canada foreslår et system med akkumulering av kamppoeng. VestTyskland vil ha alle straffepoeng utdelt i stående posisjon. Dessuten foreslås arabisk og russisk som offisielle UPspråk. På grunn av store utgifter til oversettelser og translatører bør sistnevnte forslag ikke vedtas. I dag er engelsk, frans..k, spansk og tysk offisielle språk. interesse på planene for hvordan alt skal finansieres. Japan har også i et forslag til kongressen fremmet ønsket om en nyvurdering av gjeldende dommerregler. En prøveballong ble sendt ut på forrige kongress i London, hvor NJF avholdt lørdag 29. 9. 79 organisasjonskonferanse Idrettens Hus, Bærum. HERRER: -:-65 kg, 8 deltakere: l. Torstein Svends'en, TJK 2. Eivind Brauer, Ippon 3. Willy Jeksrud, NTHI 3. Steffen Kirknes, TJK Det går mot et interessant oppgjør på kongressen i IJF (den internasjonale judoføderasjon) i Paris i desember. Flere viktige poster er på valg for en ny fireårsperiode. Spesielt knytter det seg interesse til presidentvalget, hvor den sittende presidenten Charles Palmer har fått en sterk utfordrer i japaneren dr. Shigeyoshi Matsumae. Dessuten er den viktige posten som sportsdirektør på valg. Palmer har ledet UF i en årrekke, og ingen kan være i tvil om at han har vært en sterk toppfigur i organisasjonen. Han har dessuten vunnet innpass i andre viktige organisasjoner og derved kunnet styrke judoens posisjon internasjonalt. Det er vel ingen tilfeldighet at judo – og turn – under Moskva OL blir avviklet i det nye og sentrale Sportspalasset ved Leninstadion. Lenin-stadion blir hovedarenaen under OL. Her finner friidrett, fotball-finaler og åpnings- og avslutningsseremonier sted. Overraskende nok tyder flere spekulasjoner på at Matsumae vil få en uventet stor oppslutning og ser allerede nå ut til å skulle gå av med seieren. Formelt har Matsumae lansert en omfattende plan for omorganisering av UF. Planene inneholder forslag om opprettelse av treningssentre, avholdelse av instruktørseminarer, hjelp til områder hvor nivået er lavt osv. Planene ser interessante ut, men i øyeblikket venter de fleste med størst Rune Neraal åpnet møtet med å presentere NJF's organisasjonsstruktur og hovedoppgaver overfor medlemsleddene. Deretter gikk temaet over til hvordan saker går igjennom kontor, styre, komite osv. Det kom etter hvert fram at det ikke alltid var så lett og sitte i en komite. En del av årsaken til dette skyldes nok at enkelte komiteer hadde fått skiftet hele sitt mannskap ved siste årsting. På bakgrunn av dette ble det anbefalt at komitemedlemmene burde sitte lengere enn en periode. Dette kan vel også anbefales for styret. Arbeids- og tidspresset var en annen faktor til at det ikke var så lett å sitte i en komite, skjønt arbeidspresset er l. oktober var fristen for søknad om tildeling av midler fra NIF, og på bakgrunn av dette burde budsjetter og terminfestede aktiviteter fra komiteene for kommende år vært ferdige. Dette har ikke skjedd i år, men vil bli realisert de kommende år. Undertegnede satt igjen med følelsen av at konferansen virket oppklarende på flere felter og var kontaktmessig (styret/ komiteer) ønsket, kanskje oftere for fremtiden. Jan Frank Ulvås 33 Randorisamling Østfold Judoutvalg inviterte lørdag den 22. september til randorisamling i Kongstenhallen i Fredrikstad. Fra landslaget møtte 5 representanter sammen med konkurranseinteresserte medlemmer fra Fredrikstad, Moss og Sarpsborg, i alt 26 stykker. Dermed var den 144 kvm store matte full. · noen som helst respekt for landslagsfolkene, tvert orn,de var der for å bli kastet. Alle tok de gode ord til sitt hjerte, og med hyppige partnerbytte fikk både gule og svarte belter, både piker og gutter, utvidet sin bekjentskapskrets i en rolig, men dog så intensiv tachi- og ne-waza-trening. Utvalgets formann, Kjell Salling, ønsket deltakerne velkommen og uttalte glede over å se landslagsmedlemmer på trening i Østfold. Det er av stor betydning at unge og uerfarne judokas møter landslagets medlemmer og han ba dem om å innvie disse i sine kunnskaper. Formannen fortalte også deltakerne at kretsinstruktør Tore Willy Adamsen i løpet av sommeren hadde giftet seg, og overrakte ham en presang fra Østfoldklubbene. Foreløpig terminliste for 1980 14. -18. jan. 20.-26. jan. EJU -treningslei.J; Treningsleir m/ Geesink Paris, Frankrike Østerrikt> 2. febr. 9. febr. 16. febr. 23. febr. 24. febr. Knalle Cup l, jr. Trøndercup I/ 80 (3. helg) Vårspretten Marienlyst Cup 1/80 Blindern Cup 1180 Borås, Sverige Trondheim Haugerudhallen, Oslo Mar. skole, Oslo Blindern, Oslo 15.-16. mars 22.-23. mars NM sen. , menn Årsting NJF Bergen Park hotell, Sandefjord 5.april Knalle Cup Il Åpent Hollandsk Marienlyst Cup Il/ 80 Blindern Cup 11/ 80 Sørmlandstreffen Vestkyst Cup ? Kerkrade Mar. skole, Oslo Blindern, Oslo Oxelosund, Sverige Bergen 3. mai 15.-18. mai 24.-25. mai Trøndercup 11/ 80 EM, sen., menn, ind. Trondheim 21. juli-l. aug. OL Moskva 13. sept. 27. sept. Knalle Cup Ul Swedish Judo Open Lund, Sverige 5.okt. okt. okt.! nov. okt./ nov. Blindern Cup Ill NM jr. lag+ ind. NM lag, herrer NM damer ind. + lag Tromsø (AK-59) Trondheim JK 8. nov. nov .ldes. nov./des. Knalle Cup IV Landsstevne, gutter Landsstevne, piker Borås NJJK, Oslo Nordby I.L. v/ Oslo 12.~13. april 19.april 20.april 26.april 26.-27. april Kretsinstruktøren takket og ba Østfoldjudokaene absolutt ikke utvise Kristen Realfsen, BSI til l. Dan. Kata-kurs og forbundsgradering i Bergen Gunnar Røsberg, BSI til l. Kyu. Christopher Giertsen, BJK til l. Kyu. 18.-20. mai 1979 Jan Weiseth, BSI til l. Kyu. Jubileumsturnering, Marienlyst JC 10 år ? Blindern, Oslo Bjørn Peckel, BSI til l. Kyu. Hordaland Judokrets stod som arrangør av Kata-kurs 18.-20. mai 79. Kurset var lagt til rette for csamtrente» kata-par, med tanke på lokal forbundsgradering. Instruktører ved kurset var Axel Hopstock jr. og Petter Lind. Kurset samlet 14 deltakere fra tre klubber i kretsen. Kurset var godkjent av NJF og ble finansiert av voksenopplæringsmidler. Dette gjør at instruktørene får timelønn etter V.O. sine satser. Man blir ikke akkurat «rik» på dette, men det gjør instruktørgjemingen mere atraktiv samtidig som man føler at en får noe igjen for arbeidet. Et 15. timers kurs er jo ikke bare «ferie og kos ». Tilbake til kata-kurset: Som nevnt ovenfor gikk det på 15 t. og over tre dager. Det ble instruert i Nage-no-kata og Katame-no-kata, med hovedvekt på Nage-no-kata. Med Axel og Petter sitt kritiske blikk, fikk hver og en kyndig og detal3-l jert veiledning og instruksjon. Det ble arbeidet flittig og intenst til siste time. Etter hvert kunne deltakerne «kjøre» kata-serier som virkelig «satt». Den forestående forbundsgraderingen virket som en vesentlig motivasjonsfaktor på treningen. Vi syntes akkurat denne kombinasjonen med kurs før gradering, virket svært tilfredsstillende. Dette er en ide til ettertanke. Søndag den 20. mai ble selve formed bundsgraderingen foretatt, Teknisk komite v/ Axel Hopstock og Petter Lind som sensorer. Graderingen samlet 8 kandidater, og ble holdt i Bergen Judo Klubb sin Dojo. (Kata-kurset også.) Samtlige kandidater gikk opp til teknisk gradering og alle bestod graderingen. Følgende ble gradert: Geir Otterbeck, BJK til 2. Dan. Bjørn Linge, BJK til l. Dan. Odd Nilsen, Sotra JK til l. Dan. Fra den sosiale siden av arrangementet kan nevnes at Axel og Petter var invitert med sitie respektive koner. Innkvarteringen foregikk privat, (og etter deres uttalelser «meget komfortabelt»!) 17. mai var ankomstdagen, og den ble feiret som seg hør og bør etter Norsk tradisjon. Fredagskvelden ble en riktig «kulturperle», med teaterbesøk og det hele. Lørdagskvelden gikk med til felles utflukt til Fløyrestauranten (meget frittliggende med utsikt over hele Bergen, og en fin tur med fløybanen før og etter). Avreisekvelden ble viet instruktørenes vertskap. (familien Giertsen) Hordaland Judo Krets takker Axel og Petter for et glimrende kurs og hyggelig samvær. Vi håper det frister til gjentagelse! For Hordaland Judo Krets: Geir Otterbeck «Midt på lyse dagen» I lystspillet «Midt på lyse dagen» som gikk under krigen forekom en jiu-jitsu scene som vakte publikums begeistring. Her litt om stykkets innhold : Fem unge mennesker drar på Weekend ut i den frie natur en varm sommerdag – og de underligste ting tar til å hende. Frithjof Fearnley spiller en ung, fremadstrebende åndsarbeider, som bevepnet med skrivemaskin og badedrakt er dratt på en utflukt med bil og camping-utstyr. Han har uheldigvis for ham – sin kone Vivi Schøyen med og dertil hennes venninne Randi Brænne, en ung dame med et faret ruende overskudd av sjarmerende egenskaper. Litt lenger borte, på den andre siden av bukta, lurer imidlertid ukjente farer på det intetanende tre· kløver. Sjarmøren Fridtjof Mjøens elegante lystyacht ankrer opp. Den inneholder bl. a. vennen Baldrian Bull alias Øistein Børke, en pussig skrue som opplever de underligste eventyr på denne berømmelige weekend. Alle flirter med alle, og Vivi Schøyen blir fra herr Børkes side utsatt for en form for horisontal integrasjon som hun mesterlig unnviker via noen i>nedige jiu-jitsuale manipulasjoner. Gøsta Hammarlund oppfanget situasjonen som et sentralt poeng og gjenga den i Dagbladet i 1943. Vivi Schøyen og Øistein Børke i jiujitsu-kamp, tegnet av Hammarlund i «Dagbladet». 35 Landsstevnet for gutter, Haugerudhallen 3. nov. 1979 Det var i alt 288 påmeldte deltakere fra 24 klubber – fordelt på 11 vektklasser- med klassen 45-51 kg som den største, 55 deltakere. 16 av klubbene dro hjem med medaljer og de beste klubbene, etter poengfordelingen 3 for gull, 2 for sølv – og l poeng for bronseplass- var følgende: Sandefjord Marienlyst Fredrikstad Trondheim Rykkin Moss Ippon Klasse l, 25–28 kg: l. Dag W. Hansen, Sandefjord JK 2. Kenneth Reinsch, Fredrikstad JK 3. Storm Kristiansen, Fredrikstad JK 3. Lars Mosby, Fredrikstad JK Klasse 6, 45–51 kg: l. Erik Eide, Romerike JK 2. Per H. Olrid, Bergen JC 3. Ole Chr. Remen, Ippon JK 3. Ivo Schivolette, Marienlyst JC Klasse 2, 28-32 kg: l. Roger Sørensen, Fredrikstad JK 2. Stig Traavik, NJJK 3. Gard Johnsen, Nordby IL 3. Kåre Gran, Sofiemyr JK Klasse 7, 51-58 kg: l. Truls Skaug, Sandefjord JK 2. Kristian Helium, Sandefjord JK 3. Svein Heggenes, Budosør 3. Dag Gunnar Asperud, Rykkin JK 12 poeng 12 poeng 7 poeng Klasse 3, 32-36 kg: 7 poeng l. Espen Voll, Trondheim HK 5 poeng 2. Geir Sakariassen, Budosør 5 poeng 3. Dan Hagen, Romerike JK 5 poeng 3. Tommy Totorp, Sandefjord JK I tillegg fikk Vennesla, Budosør og Romerike 4 poeng hver, NJJK 3 poeng, Bergen og Ski 2 poeng, og Sarpsborg, Nordby og Sofiemyr l poeng. RESULTATER: Klasse O, -25 kg: l. Frank Gårdsjø, Sandefjord JK 2. Christian Winther, Marienlyst JK 3. Rene Hansen, Rykkin JK Klasse 4, 36-40 kg: l. Hans Lauritsen, Moss JK 2. Odd Eriksen, Ski IL 3. Terje Øksendal, Marienlyst JC 3. Ole Borgersen, Moss JK Klasse 8, 58-65 kg: l. Per Haakonsen, Marienlyst JC 2. Erik Brunvaten, Vennesla JK 3. Jon Olsen, Moss JK 3. Martin Strand, Trondheim JK Klasse 9, 69-75 kg: l. Leif Bjerkely, Rykkin JK 2. Tom Skraamo, Marienlyst JC 3. Even Lund, Sarpsborg JK 3. Ola Berntsen, Ippon JK Sommerjudosamling med Peter Barnet Som hovedinstruktør på årets sommersamling i NJJK, hadde klubben igjen gleden av å se Peter Barnet, 3. Dan fra England. Tiden for samlingen, 21.-27. juli var nok ikke den aller beste, idet det bare var 28 deltakere, men fra hele 12 klubber, som fant veien til Njårdhallen. Til gjengjeld fikk disse deltakerne fullt utbytte av samlingen, og han ble av samtlige ønsket hjertelig velkommen tilbake. Foto fra Norsk judo og jiu-jitsu klubbs arkiv. DagHodne: Årstoppen 1979. Herrer. Første 1/2 år. Med 7 stevner: Klasse 10, + 75 kg: l. ØrnulfBørander, Trondheim JK 2. John Andreassen, Vennesla JK 3. Ronny Wacher, NJJK. Klasse 5, 40-45 kg: l. Mons Brennstrøm, Ippon JK 2. Fredrik Scheel, Marienlyst JC 3. Egil Oseberg, Budosør 3. David Verd u, Marienlyst JC Eneimportør for Norge: HEIJDEN SPORT & IMPORT VOLDGATA 21-2000 LILLESTRØM TELEFON: (02) 71 31 25 – 71 34 11 A/ti JUDO· UTSTYR Matsuru-drakter, judomatter, bøker beskyttere samt annet judoutstyr Minste og største deltaker+ Peter Barnet. l. Inge Jarl Clausen 2. Kent Westerby 3. Erling Lie 3. John Lysholt Pettersen 5. Terje Bakken 5. Geir Åstorp 7. Per Andre Kullbråten 8. Øivind Jacobsen 9. Kay Otto Nilssen 10. Wilhelm Grimsgaard l Dan l Dan l Dan 2 Dan l Kyu l Dan 2 Kyu 2 Dan l Kyu lKyu MJC MJC OSI NJJK NJJK FIK SJK NTHI VJK MJC 280 poeng 240 poeng 190 poeng 190 poeng 150 poeng 150 poeng 140 poeng 130 poeng 130 poeng 110 poeng 71G, SIG , 21B, 41G, liS, 4/ G, 115, 31G, liS, 31G, l i S, 21G , 21S, 21G, l iS, l i B, 1/G, l iS, 31B, 1/G, l i S, 21B , 7 stevner 7 stevner 5 stevner 4 stevner 4 stevner 4 stevner 4 stevner 4 stevner 5 stevner 3 stevner 11. Oddvar Hellan 12. Karsten Hansen 13. Axel Hopstock jr. 14. Dag Rune Pedersen 15. Stig Bruseth 16. Rune Bakken 17. Per Hagen 18. Gjert Clausen 19. Per Arne Grime 20. Gunnar Røsberg l Dan l Kyu 2 Dan 2 Kyu lKyu 1Kyu lKyu lKyu l Dan l Kyu NJJK RJK MJC TJK TJK NJJK MJC MJC NJJK BSI 100 poeng 90 poeng 90 poeng 90 poeng 80 poeng 80 poeng 80 poeng 60 poeng 60 poeng 60 poeng 21G, 1/B, l iG, 1/S, l i B, 31S, l i S, 31B, 21G, 21S, 1/B, 41B, 11G, l l B, 21S, 31B, 3 stevner 3 stevner 3 stevner 4 stevner 2 stevner 3 stevner 4 stevner 2 stevner 2 stevner 3 stevner 20. Nils Ringdal 20. Tore Berg 23. Kåre Bjerkan 23. Tom Inge Ørner 23. Yoshi Murakami 23. Knut Svindland 23. Alf Lillebø 23 . Bård Ivar Hansen 23. Bjørn Sve 3 Kyu l Kyu 2 Kyu l Kyu l Dan l Dan 3 Kyu 2 Kyu 2 Kyu OSI MJC TJK MJC OSI BJK MJC SJK SJK 60 poeng 60 poeng 50 poeng 50 poeng 50 poeng 50 poeng 50 poeng 50 poeng 50 poeng 31B, liS , l i B, l iS, l i B, 11S, 1/B, 11S, 11B, l i S, 1/B, 1/S, l i B, l iS , l i B, 3 stevner 2 stevner 2 stevner 2 stevner 2 stevner 2 stevner 2 stevner 2 stevner = 68 deltakere med medaljeplasser. 36 37 Noen erfaringer fra kretsarbeid i Østfold Årstoppen 1979. Damer. Første 1/2 år. Med 6 stevner: DagHodne: l. Gro Walde 2. Unni Tiller 3. Liv Johnsen 4. Kari Nordheim 5. Inger Lise Solheim 6. Nina Nessing 6. Gunnvor Martinsen 8. Gry Alexandersen 9. Torun Skåland 10. Gerd Nyjordet 10. Ann Hovland lO. Siren Strømme 13. Kirsten Matisen 13. Kari Tiller 13. Katarine Fuglesang 2 Kyu 3 Kyu 3 Kyu 3 Kyu 3 Kyu l Kyu 4 Kyu 3 Kyu 3 Kyu 3 Kyu 4 Kyu 4 Kyu 4 Kyu 4 Kyu 2 Kyu NJJK TJK NJK KSI MJC NJJK MJC KSI FIK TJK FJK BJK MJC TJK IJK 200 poeng 160 poeng 150 poeng 140 poeng 110 poeng 90 poeng 90 poeng 90 poeng 80 poeng 50 poeng 50 poeng 50 poeng 40 poeng 40 poeng 40 poeng 3/ G, 2/ S, liB, 2/ G, 2/S, liB, 3/ G, 1/ S, liG, 2/ S, 2/ B, 2/ G, liS, 1/ G, liS, liB, 1/ G, liS, 1/B, 1/ S, 3/ B, 2/ G, 1/ S, 1/ B, 1/ S, liB, 1/ S, 1/ B, 1/G, 1/ G, 1/ G, = 30 deltagere med medaljeplasser. DU VINNER l LÅ.N6DEN PÅ STRANDHs JUDOMATTOR En bra judomatta iir grunden for all judotriining. På a/It fler tiivlingar och triiningsliiger kan du se att man anviinder STRANDHs judomattor. Varfor skulle du noja dig med mindre? Du vinner på att ta kontakt med oss! REPRESENTERTINORGEVED Siviløkonom Gunnar Winther EN JUDOMATTE DE VIL BLI FORNØYD MED – J AC. AALLS GATE 48. OSLO 3 TELEFON (02) ~6 5<4 11 POSTGIRO 2 11 33 30 BANKGIRO 6001 .06.26326 CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE BE OM NÆRMERE OPPLYSNINGER 6 stevner 5 stevner 4 stevner 5 stevner 3 stevner 3 stevner 3 stevner 4 stevner 2 stevner 2 stevner 2 stevner 2 stevner l stevner l stevner l stevner På Sannerseminaret i april 1978 ble det avgitt noen uttalelser om kretsarbeid. Disse gikk i begge retninger, positive og negative. Fra Norges Judoforbunds side ble sammenslutninger i form av utvalg og kretser sterkt anbefalt. På grunnlag av dette utsagn drøftet formennene i Østfolds tre judoklubber spørsmålet, og Østfold Judoutvalg ble så etablert sommeren 1978 med Walter Reinsch, Tor Røstad og Kjell Salling som utvalgsmedlemmer og med Bjørn Marseth som revisor. Utpå høsten samme år ble Tore Willy Adamsen tilsatt og godkjent som kretsinstruktør og dermed var det administrative og operative apparat klart. Klubbenes medlemskontingent ble det første år satt til kr. 200.00 og for det neste år til kr. 300.00 pr. klubb. Hvilke erfaringer har man så gjort, og hva har klubbene fått igjen for sitt beskjedne kontingent beløp? La oss først nevne at utvalget fra Norges Judoforbund får en årlig støtte -for vårt vedkommende kr. 3 000.00. I tillegg til dette får vi av idrettskretsen en grunnstønad + tilskudd til spesielle tiltak etter søknad. Vi har ingen grunn til å klage over tilskuddene, tvert om, vi er blitt møtt med megen velvilje. I tillegg til bevilgningene betaler gjerne deltakerne en beskjeden avgift for deltakelse i kurs og treningssamlinger og klubbene bidrar hver for seg med en avgift som er i samsvar med klubbenes representasjon i de forskjellige tiltak som blir iverksatt. Hvilke tiltak har så utvalget fått stand? Vi avholdt først et kurs for trenete og treneraspiranter uten forkunnskaper. Kurset gikk over tre dager, lørdag og søndag + lørdag, hver dag med 5 timer, 10 timer teori og siste lørdag ble brukt til gjennomgåelse av metodikk i dojo. Som studiemateriell brukte vi Norges Idrettsforbunds emnehefter: Treningslære, Anatomi og fysiologi, Treningsledelse og Trening av barn og ungdom. Disse hefter utgjør alle en del av det studiemateriell som inngår i A-kurset. Kurset samlet 23 deltakere fra Østfoldbyene. Flere av deltakerne har fra denne høst av påtatt seg instruktøroppgaver i våre klubber. På den annen side har vi da et fåtall medlemmer fra 15 år og oppover som er konkurranseorientert, liker hårdtrening og er interessert i teknisk skolering. For denne type medlemmer faller kretsens tilbud i god jord, og de får det inntrykk at det skjer noe. Når så disse judokas fra Østfoldbyene samles, så skulle vi få et godt grunnlag å bygge videre på, konkurransemessig og teknisk. For eldre medlemmer- fra tyveårsalderen og oppover – er utvalget klar til å fortsette med instruktørkurs, men maaglende kompendier vanskeliggjør realiseringen av disse. Man kan ikke invitere folk til kurs som ikke er et ledd i en godkjent trenerutdannelse og som ikke gir noen form for kompetanse. Etter mitt skjønn må utarbeidelse av kompendier prioriteres meget høyt da idrettskretsen her møter liten eller ingen respons på sitt tilbud om A-kurs fra våre klubbmedlemmer. All denne virksomhet krever en utstrakt adminstrativ innsats. Kretsarbeid innebærer at man har en del forbindelse med idrettskretsen som krever sitt i form av oppgaver, statistikk, rapporter, årsmeldinger og nøyaktig utfylte søknadsskjemaer. Regelverk og søknadsfrister må iakttas. Man bør selvfølgelig også delta i idrettskretsens møtevirksomhet slik at judofolket trer fram i den .store idrettssammenheng. inklusive Utvalgets medlemmer instruktør er gjerne fra før av sterkt engasjert i klubbvirksomhet, og kretsarbeidet utgjør derfor en ikke ubetydelig tilleggsoppgave. Jeg vil allikevel konkludere med en påstand at klubbenes utvikling og heving av det alminnelige ferdighetsnivå er avhengig av et godt utført kretsarbeid. Vi får i aller høyeste grad en heldig vekselvirkning til gjensidig fordel for klubber, krets og forbund . Utvalget avholdt så en treningssamling med Michele og Hans Badertscher som instruktører. Samlingen gikk over to dager og samlet vel 60 deltakere. Utvalget avholdt for første gang et kretsmesterskap som med sin store deltakelse gikk over to dager. Alle deltakerne fikk diplom. Dersom vi skal arrangere et tilsvarende kretsmesterskap i år vil det trolig måtte komme til å gå over 4 dager idet tilgangen på unge klubbmedlemmer i den mest konkurransev illige alder er relativt stor. I september i år avholdt Østfold Judoutvalg en randorisamling med 26 deltakere, flere av landslagets medlemmer møtte fram. På høstens program har vi satt opp 4 emnekurs: Holdeteknikker. Kveleteknikker. Arm bend. Kombinasjoner/ kontreringer. Disse emnekurs vil strekke seg over vel to timer, de går 4 lørdager med ca. 14 dagers mellomrom, og de forutsettes avsluttet med randori. Utvalget er akkurat nå i ferd med å opprette en kretsstall i henhold til utgått rundskriv fra Norges Judoforbunds tekniske komite. Som man ser av ovenstående har kretsinstruktøren hatt nok av arbeidsoppgaver, og mange av dem er et resultat av hans initiativ. Det er klart at all denne virksomhet koster det mangedobbelte av det beløp som klubbene har bidratt med og virksomheten er av et såpass kostbart og stort omfang at ingen av Østfoldbyenes klubber på egen hånd kunne sette igang slike tiltak på en rasjonell måte. Nå må det her innskytes at Østfoldbyene ligger geografisk meget samlet idet avstanden mellom dem ikke overstiger 3 mil og alt ligger vel til rette for godt samarbeid. Det er jo også slik at det i hver klubb kun er et fåtall medlemmer som har tid og interesse for trening utenom det treningstilbud som klubbene selv gir. Skolegang med lekser, andre interesser og hobbies krever sin tid, og vi må være glade for at våre medlemmer har allsidige interesser. Deres besøk i klubben utgjør en del av deres sosiale omgang og er samtidig en sunn fritidsbeskjeftigelse. Kjell Salling. Ellen Dehn slutter i forbundet den 30. november etter å ha vært ansatt i administrasjonen i 11/2 år. I denne tiden har hun rukket å bli bedre kjent i judokretser enn mange andre i sentrale posisjoner. Vi vil savne henne, men håper samtidig på et like godt samarbeid med vår nyansatte Ellen Gangnes (23) som begynte i samme stilling i begynnelsen av november. 39 38 Prosentsatsen gjelder for tiden for HØYRENTESPARING i Kreditkassen. Det er et lønnsomt tilbud for alle som har penger å plassere eller vil spare på lang sikt. Du kan ta ut penger når du vil, men banken beregner for tiden 4% uttaksgebyr av hvert beløp. Det er ingen oppsigelsestid. Kom innom for å få flere opplysninger. Denne spareform er så lønnsom at du bør komme i gang snarest. Høyrentesparing l( ICRE DITICASSEN -bank for folk flest