Judoinfo.no

Repetisjon og teorieksamen – BETA VERSJON – Trener 1 Modul 3500-T1-921          Dette dokumentet er utarbeidet av Rune Sundland 1. utgave er godkjent med rettelser av Utdanningsutvalget den 12.april 2000, samt Norges Judoforbund Forbundsstyret den dd.måned.2000. Utdanningsutvalget forbeholder seg retten til å redigere dokumentet fortløpende. Oslo 1. utgave april 2000 Side 2 M3500-T1-921 Copyright NJF M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Innhold INNHOLD………………………………………………………………………………………………………………………………3 FORORD ……………………………………………………………………………………………………………………………….4 1. LITT OM DENNE MODULEN ………………………………………………………………………………………………………………………………. 4 1.1. Formålet med faget trener ……………………………………………………………………………………………………………………….. 6 1.2. Mål for trener 1 utdanningen ……………………………………………………………………………………………………………………. 7 1.3. Satsningstemaer ……………………………………………………………………………………………………………………………………… 7 3. TRENERROLLEN …………………………………………………………………………………………………………………………………………. 10 3.1. Trenerrollen …………………………………………………………………………………………………………………………………………. 10 3.2. Treningsledelse ………………………………………………………………………………………………………………………………….. 10 3.3. Treningsplanlegging …………………………………………………………………………………………………………………………….. 11 4. TRENINGS-METODIKK…………………………………………………………………………………………………………………………………. 12 4.1 Grunnleggende judometodikk …………………………………………………………………………………………………………………. 13 4.2. Grunnleggende teknikklære ……………………………………………………………………………………………………………………. 14 4.3. Aktivitetsledelse …………………………………………………………………………………………………………………………………… 16 5. TRENINGSLÆRE …………………………………………………………………………………………………………………………………………. 16 5.1 Grunnleggende treningslære A ………………………………………………………………………………………………………………… 16 5.2. Grunnleggende treningslære B ……………………………………………………………………………………………………………….. 19 5.3 Motorisk grunntrening for judo …………………………………………………………………………………………………………….. 20 6. KAMPREGELKURS ………………………………………………………………………………………………………………………………………… 20 7. EKSAMENSKURS …………………………………………………………………………………………………………………………………………. 20 7.1. Elementær førstehjelp ……………………………………………………………………………………………………………………………. 20 7.2. Repetisjon og teori-eksamen …………………………………………………………………………………………………………………… 20 7.3. Praktisk eksamen ………………………………………………………………………………………………………………………………….. 20 Tilbakemeldingsskjema for utdanningsmodul i NJF …………………………………………………………………………………………. 21 M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Side 3 Forord T rener 1 utdannelsen går mot slutten, og du nærmer deg eksamen. Vi har derfor lagt inn en repetisjonsmodul sammen med den teoretiske eksamen. Denne modulen er på 4 undervisningstimer og er en av 3 moduler i ”Eksamenskurset” til trener 1 utdanningen. Dette er det siste av de 5 kursene som til sammen gir status som TRENER 1 i NJF. Hele trener 1 utdanningen er på ca 60 undervisningstimer. Bruk dette heftet som en arbeidsbok, men ha gjerne de andre modulheftene tilgjengelig under repetisjonen. Forhåpentligvis har du fungert som hjelpetrener i din klubb mens du har vært under utdanning. Det betyr at du har fått anledning til å omsette det du har lært til praktisk handling som trener. Det har sikkert dukket opp spørsmål underveis, og dette er en god anledning til å diskutere ting du lurer på. Lykke til med eksamen ! NB: Kursarrangøren må huske å bestille oppgavehefte og rette mal til teorieksamen.      Dommer Trener Arrangør Leder Judo (4) (4) (4) (4) (4) 3 3 3 3 3 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 Nivå 0 = (Start modul) 1. Litt om denne modulen Undervisningsform Denne modulen gjennomføres med kurslærer, og består av inntil 3 timer teoretisk repetisjon og ca 1 time til teorieksamen. Det er selvfølgelig anledning til å utvide repetisjonsdelen hvis kurslærer og kurselever synes det er nødvendig. Anbefalt tidsforbruk til repetisjon: 1 time på de modulene i kurset ”Trenerrollen”, 1 time på modulene i kurset ”Treningsmetodikk”, og 1 time på modulene i kurset ”Treningslære”. De øvrige modulene trenger ingen repetisjon. Repetisjonsdelen er lagt opp som en plenumsdiskusjon hvor man drøfter aktuelle problemstillinger basert på kursdeltagernes egne erfaringer og spørsmål. Denne repetisjonen er også en forberedelse til eksamen, så man bør prøve å holde seg innenfor rammene av trener 1 utdanningen. Bruk dette heftet og de øvrige modulheftene som referanse. Den teoretiske eksamen er en individuell skriftlig prøve med flervalgs besvarelse. Oppgaver og svar ark finnes i et eget hefte, med en egen rette mal for sensor. Kurslærer og sensor Kurslærer må ha gode kunnskaper i trenerfaget, og skal minst ha trener II kompetanse. Det er en fordel om kurslæreren for repetisjonsmodulen også har vært kurslærer for noen av de tidligere modulene i dette trener 1 kurset. Kurslæreren må være godt forberedt, ha lest dette heftet, og være kjent med innholdet i de øvrige modulheftene i trener 1 utdannelsen, før undervisningen starter. Kurslæreren bør fungere som aktiv trener og ha lang trenererfaring. Kurslærer kan også fungere som sensor under teorieksamen. Alle med minst utdanningsnivå 2 i en av NJF’s utdanningsretninger, kan være sensor for teorieksamen på nivå I Side 4 M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Kurseleven Kurseleven skal ha deltatt på minst 80% av den tidligere undervisningen i trener 1 utdanningen, før denne modulen starter. Elever som ikke tilfredstiller 80% reglen får ikke godkjent deltagelse på denne modulen, og skal ikke avlegge eksamen. Foruten bestått eksamen blir dermed kravene til trener 1 autorisasjon:     minimum alder: 15 år minimum gradert til 3.kyu (grønt belte) betalt lisens til NJF 80% reglen Det er arrangørens og/eller kurslærers ansvar å kontrollere disse kravene. Tidligere godkjente moduler skal den enkelte elev ha fått registrert/attestert på et eget attesteringsskjema. Dette skjema var et vedlegg til heftet ”Veiledning og lesehefte for kurslærere, trener 1”, og skulle deles ut til alle kursdeltagere ved kursstart. Kravene er også beskrevet i ”Veiledning og lesehefte for kurslærere, trener 1” og ”Informasjon om utdanningssystemet i NJF”. Utstyr og lokaler Gjennomføres i et vanlig klasserom eller tilsvarende, med tavle eller flip-over tilgjengelig. Elevene må ha skrivesaker, dette heftet og eventuelt tidligere modulhefter, i tillegg til sitt eget attestasjonsskjema samt judopass med lisenskvittering. Arrangør/kurslærer må sørge for at nødvendig antall oppgavehefter er tilgjengelig før teorieksamen, i tillegg til en rette mal for sensor. således være godt forberedt til trener 1 eksamen. Evaluering Denne modulen avsluttes med individuell skriftlig teori eksamen for hele trener 1 utdanningen. Prøven består av 30 spørsmål med flervalg svar. Kravet til bestått: minst 80% korrekte svar. Tilbakemelding NJF/UU ønsker tilbakemelding om denne modulen spesielt og hele trener 1 utdanningen generelt, i forhold til : språk, ortografi og tegnsetting (skrivefeil og lignende) faglig innhold (feil, uklarheter, nytteverdi og lignende) formidlingsmetode (vanskelighetsgrad, form, metode og lignende) kurslærer (ros og ris) arrangør (ros, ris og forslag til forbedringer) Alle former for konstruktiv kritikk, forslag til forbedringer, ros og ris, er til stor hjelp i videreutviklingen av utdanningssystemet. Har du noe på hjertet kan du bruke skjema bakerst i dette heftet Innhold Modulen inneholder sentrale stikkord, spørsmål og sammendrag fra samtlige moduler i trener 1 utdannelsen. Mål Målet med denne modulen er at kurselevene skal ha fått drøftet spørsmål og erfaringer fra sin trenergjerning, samt oppklart uklarheter omkring innholdet i trener 1 utdanningen, og M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Side 5 2. Generelt aktiviteten er fysisk, psykisk og sosialt forsvarlig og hensiktsmessig. L TRENER 1: Trinn 1 er minimumsnivå for enhver fagperson i en klubb. Alle trenere i en klubb bør derfor minimum være trener 1. æring kan defineres som endring av adferd. I denne sammenhengen betyr det at kursdeltagerne utfører sin trenergjærning annerledes, og forhåpentligvis bedre, etter gjennomført trener 1 utdannelse. En god trener bør alltid søke forbedring, både for seg selv og sine elever. Folk flest har få motforestillinger mot å forbedre seg, men ikke alle ser det som like naturlig å forandre seg. Forbedring uten forandring er en selvmotsigelse, men like fullt en kontinuerlig utfordring for enhver trener og elev. NJF ser på utdanning som en investering i den kulturen norsk judo skal bygge sin framtid på. Denne kulturen skal være preget av faglig kvalitet og nytenkning basert på kunnskap. 1.1. Formålet med faget trener Treneren skal formidle optimale metoder, kunnskaper og ferdigheter innen judo som konkurranseidrett. SAMMENHENG/KUNDEKONTAKT: Det er treneren som i første omgang er i direkte interaksjon med vår kunde – den enkelte judoka. ROLLE: Treneren må kunne planlegge, gjennomføre og evaluere et aktivitetstilbud som er utfordrende, utviklende og motiverende innenfor alle aspekter og nivå av aktiviteten konkurransejudo. KVALITET OG FAG: Trenerens ferdigheter og kompetanse må være idrettsfaglig, pedagogisk og judometodisk oppdatert, slik at Side 6 TRENER 2: Trinn 2 er minimumsnivå for fagansvarlig i en klubb. Alle trenere med ansvar for egen gruppe/parti bør derfor minimum være trener 2. TRENER 3: Trinn 3 er minimumsnivå for fagpersoner på regionalt og nasjonalt nivå. Alle klubber bør ha en idrettsfaglig hovedansvarlig trener 3. En kort presisering av forskjellen på faget TRENER og faget JUDO: Faget JUDO er rettet mot tradisjonell kodokan judo. Judoinstruktøren formidler teknikker, treningsformer og metoder i samsvar med kodokan judoens tradisjoner. Faget TRENER er rettet mot konkurranseidretten judo. Judotreneren utvikler ferdigheter i forhold til en idrett i utvikling. De to fagretningene er sammenfallende på flere områder, men stiller samtidig ulike krav til et utdanningsopplegg på andre områder. Kodokan judo har tradisjonell teknisk skolering i fokus, mens konkurranseidretten judo har evnen til å skåre poeng i fokus. Det er også grunn til å minne om at konkurransejudo ikke er synonymt med toppidrett og landslag. Konkurransejudo betyr ganske enkelt at vi ser på judo som en idrett. Idrettsbegrepet inneholder et konkurranseelement, dvs at vi møtes til konkurranse for å måle ferdigheter med hverandre. Dette kan være like relevant på en treningskveld for et ungdomsparti som i verdensmesterskap. Toppidrettsbegrepet er med andre ord bare knyttet til et ekstremt høyt ambisjonsnivå/ferdighetsnivå. M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 1.2. Mål for trener 1 utdanningen ”En trener 1 skal kunne gjennomføre en ferdig utarbeidet økt/leksjon på en idrettsfaglig, pedagogisk og judometodisk forsvarlig og formålstjenlig måte.” ”En trener 1 skal kunne opptre på en måte som skaper trygghet og trivsel blant utøverne.” I tillegg bør en trener 1 ha grunnleggende kjennskap til praktiske eksempler og øvingsutvalg, nødvendig sikringstiltak, momenter for ferdighetsutvikling og motorisk utvikling, pedagogikk, treningslære, treningsplanlegging, idrettens regelverk og retningslinjer generelt, NJF’s regler og retningslinjer spesielt, samt førstehjelp. Trener 1 utdannelsen er med andre ord rettet mot en assisterende trener for et treningsparti i en klubb, som arbeider sammen med en partiansvarlig trener med trener II kompetanse. En trener 1 skal om nødvendig kunne gjennomføre en ferdig planlagt økt/leksjon alene. 1.3. Satsningstemaer I alle utdanningsretninger og på alle fagnivå, vil NJF/UU definere noen satsningstemaer. Dette skal være temaer som trenger spesiell oppmerksomhet for å bringe norsk judo framover. Disse temaene vil endres etter hvert som norsk judo utvikler seg og de forskjellige kursene revideres og tilpasses utviklingen. Satsningstemaene bør gå som en rød tråd gjennom den aktuelle undervisningen. For trener 1 utdanningen vil vi fokusere spesielt på:     instruktørrollen opplevelsesfremmende trening utviklingstrening motorisk bevegelseserfaring at denne planlagte struktureringen ikke må føre til at vi begrenser mengden av opplevelser og utfordringer. Instruktørrollen: Litt paradoksalt at vi nå bruker begrepet instruktør, og ikke trener. Som du vet heter et av del kursene ”Trenerrollen”. Gode instruktør ferdigheter og instruktør egenskaper er en viktig del av trenerrollen. Instruksjon handler om å formidler kjent kunnskap og ferdighet. Dvs ”lære bort” noe som allerede er kjent innenfor et spesifikt emneområdet. Trening handler i tillegg om å øve/trene på dette, samt kombinere dette med annen kunnskap, ferdighet og erfaring, for å utvikle egne ferdigheter og egenskaper slik at man kan prestere bedre. Prestasjon i denne sammenhengen er rettet mot idretten judo. Som tidligere nevnt skal en trener 1 kunne fungere som assisterende trener sammen med en trener 2. Instruksjon er en vesentlig del av denne trenerfunksjonen. Ikke bruk for mye tid på disse nyansene nå, men tenk heller litt over betydningen av følgende utsagn, fritt sitert fra filosofen Kirkegaard: ”Om jeg vil lykkes med å lede et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne nettopp der. Den som ikke kan det, lurer seg selv ved å tro at man kan hjelpe andre. For å hjelpe noen må jeg rett nok forstå mer enn vedkommende, men først og fremst må jeg forstå hva vedkommende forstår.” Opplevelsesfremmende trening: Mye av grunnlaget for idrettslig mestring og utvikling, ligger trolig i hva kroppen vår har opplevd av bevegelser og utfordringer. Dette betyr at vi bør tilstrebe å gi utøverne bred bevegelseserfaring gjennom mange og varierte opplevelser. Som en idealmodell for dette kan man tenke seg barns frie lek og utfoldelse. For å ”leke” oss til bedre ferdigheter i forhold til en konkret idrett, prøver vi å planlegge og strukturere aktiviteten. Dette er nok også nødvendig, men utfordringen for oss trenere er Utviklingstrening: Det er selvfølgelig forskjell på trening av eldre utøvere med et høyt ferdighetsnivå, og yngre utøvere på begynner nivå. Det er viktig å skille mellom utviklingstrening og utnyttingstrening. Utviklingstrening tar sikte på optimal utvikling av utøverens fysiologiske, tekniske og taktiske kapasitet. Hensikten er med andre ord å skape et bredt fundament av kunnskaper, ferdigheter og erfaring. For yngre utøvere bør mesteparten av treningen være utviklingstrening. Utnyttingstrening innføres gradvis når fundamentet tåler det. Denne treningen tar sikte på å utnytte den kapasiteten utøveren har for å utføre en best mulig prestasjon. Denne typen trening kommer mer til sin rett forholdsvis sent i idrettskarrieren. Vi slutter aldri helt med utviklingstrening. Selv utøvere i verdenstoppen i sine idretter har alltid et betydelig innslag av utviklingstrening i sin trening. Mange trenere faller for fristelsen til i for stor grad å simulere konkurransesituasjonen på trening. Det vil si å bruke arbeidsperioder/intervaller som ligner en judokamp, trene randori med full motstand osv. Dette er selvfølgelig god utnyttingstrening, men gir dessverre ikke alltid optimal utnytting. For mye utnyttingstrening på et dårlig fundament kan faktisk begrense muligheten for utvikling. Motorisk bevegelseserfaring: Trening rettet mot en spesifikk idrett, må selvfølgelig inneholde teknikker fra denne idretten. Men – igjen må vi passe på at dette ikke blir et teknikkregime som begrenser den motoriske utviklingen. Den tekniske treningen blir mer effektiv hvis utøveren har god basis motorikk. Vi må derfor kombinere den judospesifikke teknikk treningen med trening av motoriske basisferdigheter. Side 8 M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Spørsmål: Kan du gi en definisjon av begrepet ”læring” ? Kan du si litt om forskjellen på utdanningsretningen e/fagene trener og judo ? Hvilken trenerkompetanse bør en hovedtrener i en klubb ha ? Kan du si litt om målet med trener 1 utdannelsen ? Trener 1 utdanningen dreier seg mye om ”instruktørrollen”, dvs din rolle som kunnskapsformidler. Hvilke 3 andre hovedtemaer er det lagt spesiell vekt på i trener 1 utdannelsen ? Kan du si litt om forskjellen på utviklingstrening og utnyttingstrening ? Hva ligger i begrepene konkurranseidrett og konkurransejudo ? Diskuter disse begrepene i forhold til barneidrett og toppidrett ? M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Side 9 3. Trenerrollen D ette er det kurset vi anbefaler å legge først i trenerutdannelsen. ”Trenerrollen” er et omfattende begrep, som vil bli berørt på alle nivåer i utdannelse. Det handler ikke bare om faglig dyktighet og pedagogiske evner, men også om din troverdighet, ditt ansvar og din egen selvfølelse som trener i idrettsmiljø spesielt og samfunnet generelt. La på ingen måte disse store perspektivene skremme deg. Det er gøy og tilfredstillende å være trener, men du må være tålmodig. Det tar tid å tilegne seg kunnskap, ferdigheter, egenskaper og erfaring, og man blir heldigvis aldri utlært som trener. Diskuter innholdet i ”MAKIS” ? Hvordan kan vi oppnå variasjon – spenning – mestring på en judo trening ? Hva er de vanligste årsakene til frafall fra idretten generelt og judo spesielt ? Hvordan kan vi gi utøverne et sterkere ”eierforhold” til sin egen trening og idrettsutøvelse ? 3.2. 3.1. Trenerrollen Treningsledelse Stikkord for denne modulen: Stikkord for denne modulen: Instruksjon Oppdagende læring Tilrettelegging og organisering Treningsledelse Motivasjon Treningsledelse: For å beskrive grunnprinsippene i treningsledelse laget vi ordet MAKIS. M: motivering A: aktivering K: konkretisering I: individualisering S: samarbeid Instruksjon: En instruktør (treningsleder) viser og forklarer den ferdigheten eller øvelsen utøveren skal arbeide med. Utøveren får hjelp til å analysere og vurdere eget arbeid for å oppnå bedre ferdighet og forståelse. Noen kjente instruksjonsmetoder: Hel og del metoden, følg meg metoden, vise – prøve – forklare – øve metoden Motivasjon: Den drivkraften som får et menneske til å ville gjøre noe. Virkemidler for å skape/styrke motivasjon kan være variasjon – spenning – mestring. Andre viktige elementer med betydning for motivasjon. Mål: Utøveren må selv ”eie” sine mål, og disse må oppleves som realistiske. Hensikt: Utøveren bør være informert om, og bevisst på hensikten med treningsøvelsene. Ros og ris: Positiv, konstruktiv og konkret tilbakemelding. Side 10 Spørsmål: Oppdagende læring: Utøveren skal selv oppdage og utvikle sentrale ferdigheter, kunnskaper og verdier gjennom egen aktivitet, utprøving, eksperimentering, observasjon og tenkning. Som metoder så vi på situasjonsbetinget læring og oppgavestyrt læring med åpne og lukkede oppgaver. Også i oppdagende læring er en analyse og vurdering av de løsningene utøverne har kommet fram til et viktig element. M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Tilrettelegging og organisering: Det viktigste er å være kjent med treningslokalet og godt forberedt, slik at organiseringen er gjennomtenkt og lett å formidle til utøverne. Nødvendig utstyr og hjelpemidler må være tilgjengelig og fungere. Organiseringen skal være hensiktsmessig for aktiviteten, bidra til sikker trening og et høyt aktivitetsnivå. 3.3. Treningsplanlegging Dette var en praksismodul hvor dere skulle få øve dere litt på treningsplanlegging. Dette er en god anledning til å diskutere erfaringer de enkelte av dere har fra arbeidet som trener Spørsmål: Gi noen eksempler fra judotrening hvor det kan være hensiktsmessig å velge instruksjon som undervisningsmetode ? Gi noen eksempler der du ville velge oppdagende læring ? Når man instruerer er det vanlig å bruke verbal instruksjon. Er det andre ting du kan gjøre som forsterker den verbale instruksjonen ? Nevn noen viktige momenter for effektiv feedback (tilbakemelding) til utøveren under teknikk trening ? Har du noen ideer om hvordan man kan skape variasjon i judo treningen ? M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Side 11 4. Treningsmetodikk urset ”Treningsmetodikk” handler om treningsmetoder i forhold til aktiviteten JUDO. I tradisjonell judotrening forholder vi oss til GO-KYO systemet, hvor alle tradisjonelle judo teknikker er angitt med sitt japanske navn. Disse navnene indikerer også hvordan vi tradisjonelt sett deler teknikkene inn i grupper. Den tradisjonelle teknikk treningen er ofte rettet mot en spesifikk utførelse av konkrete navngitte teknikker. K Problemet i forhold til judo som en idrettsgren, er at et slikt teknikkregime kan virke hemmende på utviklingen av motorikk og kreativitet. I idretten judo er det viktig å kunne velge rett teknikk i forhold til situasjon. Litt forenklet kan vi si at den tradisjonelle treningen setter den spesifikke navngitte teknikken i fokus for treningen, mens i idrettssammenheng setter man skåringen (IPPON) i fokus. En god treningsmetode tar også hensyn begrepene glede – mestring – prestasjon. Glede: – treningen/aktiviteten oppleves som morsom , meningsfull, lystbetont og motoverende – treningen oppleves som en positiv og berikende del av tilværelsen – treningen stimulerer utøverens selvbilde Mestring: – utøveren opplever å ”få til” øvelsen, eller forstår at det er mulig å få til øvelsen med litt trening/øving – treningen er utfordrende, og utøveren opplever å mestre stadig vanskeligere øvelser – treningen bør stimulere utøverens selvtillit Prestasjon: – treningen må være fysiologisk, teknisk og taktisk utviklende. Dvs at utøveren blir sterkere, raskere, mer utholdende, teknisk og taktisk dyktigere osv… – utøveren må gradvis kunne øke sitt ambisjonsnivå, og prøve å prestere på et stadig høyere nivå ? Hvordan samsvarer dette med begrepene variasjon – spenning – mestring fra modulen ”trenerrollen” ? I dette kurset repeterer vi noe av stoffet fra modulen ”treningsledelse”. Grunnen er at dette stoffet er så sentralt (instruktørrollen), at det kan være en fordel å få det repetert, og belyst av ulike kurslærere og fra ulike vinkler (bl.a. Kodokan judo – konkurransejudo). Av samme grunn gikk noe av stoffet igjen i flere moduler i dette kurset. Valget av treningsmetode henger sammen med målet/hensikten med treningen. I tillegg til sikker og forsvarlig trening, kan man selvfølgelig si at hovedhensikten er å bli en god judoutøver. Side 12 M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 4.1 Grunnleggende judometodikk I denne modulen tok vi utgangspunkt tradisjonell judometodikk. Vi repeterte litt undervisningsmetoder, kombinerte dette med tradisjonell judometodikk. Basert på kurslærers valg, så vi på metodikk for spesifikke judo teknikker. Denne modulen skulle være mest mulig praktisk demonstrasjon og øving, så det er ikke så mye å repetere teoretisk. Stikkord fra denne modulen: – Uchi-komi (inngangstrening) – Nage-komi (kast trening) – Gyaku-soku-geiku (avtalt øvelse) – Randori (Fri øvelse) – Kata (Fast mønster) – Shiai (konkurranse) – Ukemi (falltrening) – Ne-waza (bakketeknikker) – Tachi-waza (stående teknikker) – Partnersamarbeid Spørsmål: Kan du gi en definisjon av begrepet ”metodikk” ? Hvorfor trener vi ukemi (fallteknikk) ? Hvilken undervisningsmetodikk er best egnet for innlæring av ukemi ? Diskuter hvordan man bør gi feedback/tilbakemelding til nybegynnere under teknikk trening ? Kan du gi noen eksempler på dårlige egenskaper som uke/treningspartner ? Hva kan årsaken være til denne adferden, og hva kan du gjøre som trener for å endre/hindre dette ? M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Side 13 4.2. Grunnleggende teknikklære Inngang: Basert på de foregående elementene har vi nå normalt valgt en teknikk, og plasserer/bruker egen kropp i forhold til dette. Stikkord fra denne modulen: – teknikkelementer – rullekast progresjon Kastretning: Basert på ukes fot stilling og vektfordeling i kastøyeblikket. Denne modulen handlet om judo teknikk, men kanskje på en litt annen måte enn vi er vant til fra det tradisjonelle GO-KYO systemet. I forhold til judo som en idrettsgren, er det viktig at treningen gir oss en bred motorisk bevegelseserfaring. Dvs at kroppen opplever mange og ulike judobevegelser, og at vi løser mange og ulike judo situasjoner. Vi skal lære å velge den mest effektive teknikken i forhold til den situasjonen vi skal løse. Her kommer også kreativiteten inn. Som idrettstrenere kan det være hensiktsmessig å se på samspillet mellom de ulike elementene som skal settes sammen til en funksjonell teknikk. Teknikkelementer tachi-waza: Utgangssituasjon Den konkrete situasjonen på matta og spesielt ukes bevegelsesmønster. Grunnleggende judotrening bør foregå i bevegelse så tidlig som mulig. Grep: Bruk standardgrep på grunnleggende nivå. Dette gir en bredere basis for å utvikle ”spesialgrep” senere. Side 14 Balansebrudd: Dvs. at vi skaper et missforhold mellom ukes understøttelsesflate og tyngdepunkt. Avslutning: Under trening (og konkurranse) er det viktig å tenke på både uke og toris sikkerhet. Taktisk sett bør man alltid være forberedt på å følge opp i ne-waza. Teknikkelementer ne-waza: Utgangssituasjon: etter eget angrep/etter motstanders angrep, hvem har overtaket, uke vil opp/uke vil bli nede Angrep: standard angrepsituasjoner, angrepspunkter/kontrollpunkter Vending: ønsket posisjon før vending, kontroll, eventuelt endre teknikk Kontroll: holdegrep/kveling/armbend, kontrollpunkter/støttepunkter, parere forsvarsmanøvrer/ frigjøringsforsøk Forsvar: forsvare angreppunkter /kontrollpunkter, angripe støttepunkter, frigjøring, overta kontroll/initiativ. M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Spørsmål: Nevn 5 ulike standardinnganger ? Nevn noen standard bevegelsesmønstre for uke, og hvilken inngang som kan være funksjonell ? I kastøyeblikket står uke med vekten forholdsvis jevnt fordelt på begge ben, og i ubalanse forover. Hva er normalt den mest funksjonelle kastretningen ? Finnes det spesielle kontrerings teknikker, eller kan alle teknikker i prinsippet benyttes i en kontrering ? Er det spesielle forhold vi bør vurdere i forhold til kontreringer og trening av uerfarne utøvere på et lavt ferdighetsnivå ? På hvilke tre måter kan vi skåre ”IPPON” i ne-waza ? (Ne-waza) Kan du gi noen eksempler på angrepspunkter, kontrollpunkter og støttepunkter ? Hva er hensikten med ”rullekast progresjon” ? De tradisjonelle treningsformene er: uchi-komi, nage-komi, gyaku-soku-geiku, randori, shiai. Hvordan vil du oversett disse begrepene til norsk ? Diskuter forholdet mellom kastfrekvens, treningsintensitet og arbeidsperioder, i forhold til de tradisjonelle treningsformene ? Har dere behov for å ta opp igjen diskusjonen om forskjellene på utdanningsretningene JUDO og TRENER ? M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Side 15 4.3. Aktivitetsledelse samtidig. Man må også forstå den fysiologiske treningseffekten i ulike judoøvelser. Igjen en modul hvor praktisk øving stod i fokus. Forhåpentligvis fikk alle kursdeltagerne gjennomført minst to instruksjonsoppgaver hver. 5.1 Grunnleggende treningslære A Øvingsmomenter: Stikkord for denne modulen: Opptreden: antrekk, kroppspråk, engasjement, oversikt, oppmerksomhet, språk, stemmebruk. Organisering: hensiktsmessig organisering både under instruksjon og aktivitet. – Idrettslig prestasjonsevne – Arbeidskravsanalyse – Utholdenhet – Muskelstyrke – Spenst og hurtighet Instruksjon: kort og enkelt, fokuser på hvordan det skal gjøres framfor hvordan det ikke skal gjøres. Aktivitet: mest mulig øving/aktivitet. Tilbakemelding: positiv – konstruktiv – konkret – individuell feilretting med oppfølging. Diskuter innholdet i, og betydningen av de ulike øvingsmomentene ? 5. Treningslære T reningslære handler om basistrening, også kalt grunntrening. Dvs trening av fysiologiske egenskaper som ikke direkte handler om judoteknikk eller taktikk, men som gir utøveren en fysiologisk kapasitet som gjør det mulig å utføre mer effektiv teknikk og taktikk. Også her er det viktig å skille mellom utviklingstrening og utnyttingstrening. For å oppnå optimal fysiologisk utvikling kan man ikke bare kopiere det som skjer i en konkurranse. Man er faktisk nødt til å ha tilstrekkelige kunnskaper til å velge treningsmetoder som gir optimal utvikling av de enkelte fysiologiske faktorene, for så i neste omgang kombinere dette for å oppnå mest mulig effektiv judo. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan lage treningsøvelser som påvirker flere faktorer Side 16 Idrettslig prestasjonsevne: ”Et individs totale yteevne i fysisk aktivitet hvor egeninnsatsen er avgjørende for resultatet”. For utøvere med like gode tekniske og taktiske egenskaper, vil utøveren som er best fysisk trent kunne prestere bedre enn utøveren som er dårligere fysisk trent. På samme måte kan man si at for utøvere med lik fysisk kapasitet, vil utøveren med de beste tekniske og taktiske ferdighetene kunne prestere best. I tillegg kommer selvfølgelig motivasjon og innsatsvilje. Arbeidskravsanalyse: Judo er en forholdsvis ”åpen” idrett, som ikke krever ekstreme egenskaper i noen fysiologiske faktorer, men jevnt høy kapasitet i de fleste fysiologiske faktorer. Svakheter i enkelte faktorer kan til en viss grad kompenseres med styrke i andre faktorer. God fysiologisk kapasitet gir større evne mulighet til å utføre effektiv teknikk og taktikk. Utholdenhet: ”Organismens evne til å arbeide med høy intensitet over lengre tid”. Aerob utholdenhet: Energien blir frigjort ved forbrenning som krever oksygen. Anaerob utholdenhet: Energien blir frigjort ved forbrenning uten tilstrekkelig oksygentilførsel. Det dannes melkesyre i musklene og vi ”stivner”. M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Anaerob terskel er det arbeidsintensitetsnivå hvor energifrigjøringen går fra å være aerob til å bli anaerob. Puls/hjertefrekvens er et uttrykk for arbeidsintensitet. Anaerob terskel ligger normalt på ca 65-90% av maks hjertefrekvens, avhengig av treningstilstand. Max hjertefrekvens synker med alderen. Det finnes også en aerob terskel hvor arbeidsintensiteten er blitt høy nok til å gi en fysiologisk treningseffekt. Det er viktig å skille begrepene aerob og anaerob fra hverandre. Utholdenhetstrening kan foregå som kontinuerlig arbeid eller intervallarbeid. Best utvikling av aerob kapasitet (utholdenhet) får vi ved å arbeide i forholdsvis lang tid i ”pratetempo” (hjertefrekvens over aerob terskel, uten å ”stivne”). Best evne til utnytting av aerob kapasitet opparbeider vi ved å arbeide rett under anaerob terskel. Spenst og hurtighet Hurtighet: Kroppens evne til å skape størst mulig akselerasjon Spenst: Som hurtighet, men akselerasjonen er omsatt i ett eller flere hopp eller steg Spenst og hurtighet er avhengig av maksimal dynamisk muskelstyrke, teknikk og koordinasjon, reaksjonstid. Siden judotrening ofte blir intervallpreget, og lett kan bli ganske intensivt, bør judoutøvere utvikle sin aerobe kapasitet/ aerobe utholdenhet gjennom supplementstrening i form av kontinuerlig aerobt arbeid. Muskelstyrke: ”Muskelens evne til å utvikle kraft” Muskelen utvikler kraft ved å prøve å trekke seg sammen. Raskere kontraksjonshastighet (sammentrekning) gir mindre kraftutvikling. Muskelstyrke kan deles inn i dynamisk muskelstyrke og statisk muskelstyrke. Disse to begrepene deles videre inn i utholdende og maksimal styrke. Ved systematisk styrketrening vil musklens tverrsnitt øke, og de aktuelle muskelfibrenes arbeidsberedskap blir bedre. Hva slags styrketrening vi utfører bestemmes av hvor høy muskelspenning vi mobiliserer (hvor mye vi ”tar i”), tidsintervallet for mobiliseringen og hastigheten på kontraksjonene. Judoutøvere får god og relevant styrketrening gjennom mye judotrening. Styrketrening som supplement til judotreningen bør være dynamisk arbeid med store muskelgrupper. M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Side 17 Spørsmål: Hva mener vi med at judo er en forholdsvis ”åpen” idrett ? Hvor omtrent ligger din anaerobe terskel, relatert til puls/hjertefrekvens ? Gi eksempler på intervallarbeid og kontinuerlig arbeid i judo treningen ? Hvilken fysiologisk effekt har utholdenhetstrening på kroppen vår ? Hvorfor er aerob utholdenhetstrening viktig som supplementstrening for judo ? Hvordan påvirker styrketrening nervebanene fra hjernen til musklene ? Hvordan kan vi trene/utvikle hurtighet i judo ? Side 18 M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 5.2. Grunnleggende treningslære B Stikkord for denne modulen:  Anatomi  Bevegelseslære  Bevegelighetstrening Anatomi: Denne modulen begrenser seg til bevegelsesapparatet. Bevegelsesapparatet består av en passiv del som er knokler og ledd (dvs. skjelettet), og en aktiv del som er musklene og den delen av nervesystemet som styrer disse. Skjelettet er støtte/bærekonstruksjon for kroppen, beskytter indre organer og fungerer som vektstang for musklene slik at vi kan skape kontrollerte bevegelser. Sentralnervesystemet påvirker musklene slik at de utvikler kraft , trekker seg sammen og skaper bevegelse. Bevegelseslære: Dette handler om de mekaniske prinsipper og fysiske lover vi må forholde oss til når vi driver idrett. Blant annet er vi påvirket av følgende krefter når vi beveger oss og/eller skaper bevegelse på andre mennesker eller redskaper:      muskelkraft tyngdekraft friksjonskraft sentripetalkraft – treghet rotasjon – rotasjonshastighet Bevegelighetstrening: Bevegelighet er evnen til bevegelsesutslag/leddutslag i ledd og leddkjeder, og vi skiller mellom aktiv og passiv bevegelighet. Aktiv bevegelighet kan også deles i dynamisk og statisk bevegelighet. Spørsmål: Hvilken type muskulatur er viljestyrt og festet til skjelettet ? Diskuter hvordan ulike krefter påvirker en judoutøver ? Hva er de positive effektene av bevegelighetstrening ? Er det noen farer forbundet med bevegelighetstrening ? M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Side 19 5.3 Motorisk grunntrening for judo Denne modulen er dessverre ikke ferdig utarbeidet enda. 6. Kampregelkurs D ette kurset inngår også i utdanningsretningen DOMMER. Kurset inneholder egen evaluering og praksis, så vi skal ikke bruke mye tid på repetisjon. forhåpentligvis gitt deg innføring i noen nye begreper og emner som du kan ha nytte av i din trenergjerning. Man blir aldri utlært som trener, heller ikke etter avlagt trener 1 eksamen. Poenget er at du fortsetter å søke mer kunnskap, utdanner deg videre, og hele tiden prøver å forbedre deg som trener. Den teoretiske eksamen består av en skriftlig prøve, som du skal besvare på egen hånd, uten hjelpemidler. Prøven består av 30 spørsmål. Til hvert spørsmål er det gitt tre svaralternativer. Du skal velge ett svaralternativ, og det er selvfølgelig det svaret du mener er mest riktig. Unngå slurvefeil:   Spørsmål: Gi noen eksempler på ulovlige handlinger i idretten judo ? Hva er de vanligste dommeruttrykkene, og hva betyr de ? Hvilke skåringsverdier kan vi oppnå i idretten judo, hvordan kan vi oppnå disse, og hva er det korrekte dommeruttrykket og dommertegnet ? 7. Eksamenskurs  les spørsmålet nøye legg merke til om spørsmålet er i benektende eller bekreftende form ( spør vi om hva som er riktig eller hva som er feil). legg merke til eventuelle forstavelser i ord og begreper i spørsmålet (for eksempel : ”tilstrekkelig” eller ”utilstrekkelig”). Du har en time til rådighet, og kravet til bestått er 80% riktige svar. Lykke til med eksamen, og lykke til i jobben som judotrener ! 7.1. Elementær førstehjelp Denne modulen har du nettopp vært igjennom, så vi bruker ikke mye tid på å repetere denne. Husker du hva huskeordet R I C E sto for ? 7.3. Praktisk eksamen Den praktiske eksamen er en praktisk instruksjonsoppgave. 7.2. Repetisjon og teorieksamen Da er vi endelig framme ved eksamen. Mengden av stoff du skal kunne kan kanskje synes overveldende, men hvis du har sett på alle spørsmålene i denne repetisjonsmodulen er du godt forberedt. Trener 1 utdanningen har Side 20 M3500-T1-921 Repetisjon og teorieksamen – Trener 1 Tilbakemeldingsskjema for utdanningsmodul i NJF I arbeidet med kontinuerlig korrigering og forbedring av kurs og utdanningsmateriell, trenger NJF/UU tilbakemelding fra arrangører, kurslærere og kurselever. Bruk dette skjema, og send det til: Norges Judoforbund/ UU Denne tilbakemeldingen gjelder: modul nr: _______ modulnavn:_____________________________________kursdato:_____ sted:________________ arrangør:__________________ kurslærer:____________________ Språk, ortografi, tegnsetting: Side Avsnitt Feil , endring Faglig innhold, formidlingsmetode (om nødvendig henvis til side og avsnitt): Om nødvendig, bruk baksiden av arket Arrangør, kurslærer: Denne tilbakemeldingen er innsendt av:___________________________________________ Arrangør/kurslærer/Kurselev (stryk det som ikke passer)