Stikkordarkiv: Vigdis Nesse

Norsk Judo, nr. 5 – 1984

Norsk Judo, nr. 5 – 1984

Gjennombrudd for Vigdis Nesse, Bergen JK
Bronse i Open British
HOS HIIJDIN SPORT
fAR DU JUDO-DRAKTIR
I fllRI PRISKLASSIR !
Det første du skal se på når du velger
judodrakt, er kvaliteten. En drakt av dårlig
kvalitet ser kanskje OK ut når den er ny, men
etter en tids bruk og noen gangers vask, vil
du se at det lønner seg å satse på et
anerkjent merke. Velger du en Matsuru
drakt fra Heijden Sport kan du være sikker
på at du har fått en drakt som holder mål –
For nybegynnere anbefaler vi standarddrakten.
For deg som krever litt mer foreslår
vi Matsuru Ekstra, mens Super og Vinylen
passer best for trenere og konkurranseutøvere.
også når det gjelder kvalitet. ATSURU·.

Matsuru-draktene er verdenskjent og har
vært brukt av medaljevinnere i nær sagt
samtlige EM-, VM- og OL-mesterskap.
ALT PÅ ETI STED
Men du oppnår flere fordeler ved å handle
hos Heijden Sport: Her får du alt til judosporten
på ett og samme sted; Ikke bare
drakter, men også belter, judomatter, bager,
beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, sandaler,
diplomer, plakater og bordklokker.
Husk at vi også har et stort utvalg i bøker om
judo.
Er du i nærheten kan du stikke innom vår
spesialforretning på Lillestrøm. Hvis du
ringer, ekspederer vi din bestilling omgående.
Be om gratis brosjyre.
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Opplag: 3000.
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/ 3, 20/ 5, 20/ 8, 20/ 10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten ki ldeanvisning
forbudt.
Norske sportsjournalister OL’s
største tapere
Når jeg leser aviser om store mesterskap – EM, VM og OL – lurer jeg ofte
på hvorfor andre enn nordmenn stiller opp.
Ifølge våre sportsjournalister er vi jo så meget bedre enn alle de andre, sli k at
jeg enkelte ganger faktisk ikke skjønner at franskmenn, japanere, russere
og ameri kanere – i hvert fall svensker – i det hele tatt TØR å møte den
suverene nordmann.
Dette gjelder oftest de idretter sportsjournalistene interesserer seg for og
skriver om. Andre, små idretter eller id retter som sannsynligvis er for vanskel
ige å skjønne for en sportsjournalist, unngår heller ikke tilsvarende
oppmerksomhet før sl ike arrangementer. Her er avisene enda mer på ut preget
gyngende grunn, hvis ikke idretten bli r totalt oversett, før konkurransen.
Før OL 1984 skjedde som alle vet ting som førte til boikott. – Kriteriene for
deltagelsen i Los Angeles ble endret, flere kom med på mange fo rskjel lige
måter, men de fl este måtte tross alt kvalifisere seg, fot ball unntatt, de ble
invitert.
Det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker , eller hva det nå
heter. Avisene skulle ha med både det ene og det andre, såvidt jeg husker
var det ingen på det daværende stad ium det ble satt tegn ved?
Så kom OL, de fleste vet hvordan det gikk, mange som leser avisenes sport
og som ikke følger godt nok med internasjonalt ble skuffe t, svært skuffet.
Journalistene gikk amok, den og den og den skulle i hvert fal l ikke vært i Los
Angeles, noen slapp bi lligere, det var skader og viruser og Gud vet hva.
Ærlig talt, de herrer sportsjournalister, også and re land satset før OL, vi er
små med en befolkning på halvparten av en skikkelig by ute i verden. Det er
sportsjournalistene som hauser opp mulighetene for medaljer. Når det
kommer frem svart på hvitt at vi ikke er bedre enn vi er, stikkes kniver i
ryggen på utøverne i stedet for at journa listene heller skulle stikke fingeren i
jorden.
Vi fi kk også vårt, selv om gutta gjorde det de kunne, ikke mange henholdsvis
slo el ler gikk uavgjort (et poengtap er uavgjort i lagmesterskap) mot amerikanere
i dette OL. Uheldigvis ble Frank Evensen hengt ut i VG med helsides
bilde og merkelappen «turist». Jeg tok det opp i et brev til redaktør Nordland
i VG, hvor jeg påpek te det uheldige å bli presentert på en slik måte. Forbundet
fikk et pent brev til bake med beklagelse og unnskyldning av det inntrufne.
Både Frank Evensen og forbundet har ekseptert unnskyldn ingen og
saken er ute av verden.
Atle Lundsrud
3
OL-rapport og kommentarer
Rune Sundlands rapport, merit
for styret, og Rune Ne raa Is kommentarer
til rapporten er tillatt offentliggjort
i sin helhet i Norsk Judo av styret
i forbundet.
Dette er bra, slik at det blir luftet ut
og slik at vi ikke gjør samme feil en
annen gang.
Jeg har vært delvis involvert i dette
som forhenværende styremedlem og
med en smule kontakt med OL-komiteen
etter ansettelse på forbundskontoret.
Det er en ting jeg i denne forbindelse
vil nevne, fordi enkeltpersoner
kommer i et uheldig lys i Sundlands
rapport. Dette var en vanskelig tid for
flere, ikke bare fighterne, spesielt var
det en tung arbeidsbelastende tid for
Jan Ul vås, som satt med en stor del av
ansvaret. At formelle feil har forekommet
skal ikke benektes, men min
mening er at fighterne oppførte seg
«lite pent» mot Ulvås i den siste tiden
før avreise til Los Angeles, sannsynligvis
på grunn av manglende informasjon.
Jeg vi l gjerne at det skal komme
fram som en positiv gest til Ulvås for
den måten han trakk seg fra lederjobben
på. Han hadde etter min mening
fullt fortjent og greid lederjobben,
selv om han satte Rune Sundland på
oppgaven.
Atle Lundsrud
Rapport fra Los Angeles – OL ’84
Norge stilte med tre judoutøvere i
OL ’84. Dette er første gang i historien
at norske judoutøvere har kvalifisert
seg til OL. Troppen besto i alt av fire
mann:
…,… 65 kg: Alfredo Chinchilla, NJJK.
…,… 71 kg: Frank Evensen, Sandefjord.
…,… 78 kg : Fridtjof Thoen, MJC.
Lagleder var Rune Sundland, NJJK.
Selve kvalifi seringen er et kapittel
for seg. Siden norske judo utøvere
a!dri før har deltatt i OL, ble gutta konfrontert
med ganske harde kvalifiseringskrav.
NOK forlangte 5. plass eller
bedre i VM eller EM som direkte kvalifisering,
eventuelt medalje i 2 – 3
internasjonale konkurranser.
Venting var det nok av i OL. Fridtiof Thoen
og Alfredo Chinchilla.
4
For å klare dette ble Alfredo, Frank
og Fridtjof kastet ut i et trenings- og
kvalifisering sk rav som etter min oppfatning
bar preg av dårlig planlegging
og manglende engasjement fra ansvarlig
hold .
Det gjorde ikke saken bedre at det
kom til et brudd mellom NJF og rikstrener
Tony Macconnell tidlig i denne
treningsperioden.
Gutta måtte derfor mer eller mindre
på egenhånd gjennomføre ca. to
måneders trening i utlandet inklusive
opphold i Japan på ca. fire uker. Etter
et kort opphold hjemme i forbindelse
med NM, bar det ut igjen. Troppen var
nå identi sk med den som senere
reiste til OL, og i tillegg hadde vi følge
med fire juniorer fra Trondheim og
Bergen de første 10 – 12 dagene.
Denne turen strakte seg over 27 dager
og innbefattet:
– Åpent Tysk mesterskap
– En ukes treningsleir i Tyskland
(Olympic Solidarity)
Åpent Hollandsk mesterskap
– Åpent Britisk mesterskap
– Nordisk mesterskap
I treningssammenheng ville dette
vært et utmerket opplegg, men med
tanke på OL-kvalifisering , hvor utøverne
må yte maksimalt i hver eneste
konkurranse, var dette ikke den rette
fremgangsmåte.
Norge var også den eneste nasjon
som gjennomførte et så omfattende
program. De fl este andre satset på to
konkurranser, men satset ti l gjengjeld
maksimalt. Turen var preget av mange,
lange og slitsomme reiser, innkvartering
på mange ulike steder med
høyst ulik standard.
Etter at de tre st ipulerte kvalifiseringskonkurransene
var ferdige, var
norsk judo like fjernt fra OL-deltakelse
som før vi hadde startet turen. Vi
var riktignok i nærheten av medaljene
et par ganger, men gutta hadde ikke
det fysiske og psykiske overskuddet
som skulle til for å utnytte mulighetene
fu lit ut.
Vi dro derfor tidligere fra England
enn planlagt. Dette for å få tid til et tre
dagers opphold i Lund for å prøve å
finne igjen litt av overskuddet. De tre
dagene i Lund gjorde godt, og Norge
gjennomførte et bra Nordisk mesterskap
med en gull-, en sølv- og tre
bronse-medaljer.
Etter en uke hjemme var tiden inne
for EM i Liege i Belgia. I utgangspunktet
var dette siste kvalifiseringsmulighet.
Dette var også vår første reise med
den nyvalgte formann i landslagskomiteen
for herrer som lagleder.
Også i EM lyktes vi bare nesten. Fridtjof
var bare et poeng fra å oppnå
godkjent kvalifiseringsresultat, men
fasit etter EM var fortsatt ingen OLdeltakelse
for norsk judo. Ryktene
ville riktignok ha det ti l at Alfredo,
som ikke kunne delta i EM, ville bli tatt
ut.
Og etter resultatene i Federation
Cup i Belfast i juni (gull til Frank og
sølv t il Fridtjof), samt iherdig arbeid
fra Hans Petter på kontoret, var Frank,
Fridtjof og Alfredo klare for LO i Los
Angeles.
Under Federation Cup dukket plutselig
presidenten i NJF, Jan Ulvås,
opp som lagleder. Han ble også med
under treningsleiren i Lund. Hvorfor
ble plutsel ig den nyvalgte landslagslederen
umyndiggjort?
Det er også trist at de aktive selv,
kort tid før avreise, må ta affære for å
få styret til å forstå at en trener i judogi
er mer påkrevet for en tremannstropp,
enn en leder i blazer.
For en idrettsutøver er det å kvalifisere
seg til De olympiske leker kun et
delmål. Det store målet er selve konkurransen.
Det er opplagt en fjær i hatten for
NJF at tre judoutøvere er funnet verdig
tu ren t il Los Angeles. Jobben er
imidlertid ikke ferdig med det, og et
særforbund må være seg sitt ansvar
bevisst når det gjelder forberedelsene
til en så viktig konkurranse. Slik vi
opplevde det, var denne konkurransen
blottet for forberedelser fra ansva
rlig hold.
1
For oss ble det derfor å reise ti l Los
Angeles og gjøre det beste ut av de ti
dagene vi hadde til rådighet før selve
konkurransen startet. Dette er langt
fra en optimal fremgangsmåte før De
olympiske leker.
Selve turen til Los Angeles ble en
opplevelse for alle fire. Stemningen i
den norske troppen var god helt fra
avreisen, og judogutta kom godt overens
med både ledere og andre aktive.
Den totale reisetiden til Los Angeles
var ca. 16 timer. Under denne tiden
inn viet vi bueskytterne i kortspillet
«Mattis», som det tar fem minutter å
lære og et liv å mestre.
I Los Angeles ble vi mottatt av leirsjef
Jan Guldbrandsen og tatt igjennom
akkreditering og fotografering
og utstyrt med identitetskort som ville
være vår billett ti l livet de neste tre
ukene.
Nå begynte en tid preget av sikkerhetstiltak
hvor vi enn snudde oss.
Bussene vi kjørte hadde politieskorte
foran og bak og sikkerhetsvakt inne i
bussen. Bevæpnet politi, metalldetektorer
og røntgen-kameraer ved alle
innganger ti l leiren . Tilsvarende sikkerhetstiltak
rundt de enkelte forlegningene.
Sikkerhetsvakter for hver
100 meter inne i leiren og ved alle
inngangsdører til matsalen , disco o. I.
Patruljerende politi, skarpskyttere på
takene og helikopter konstant i luften
over le iren. Det samme gjentok seg
ved de ulike konkurranse-arenaene.
Alt i alt svært omfattende sikkerh etstiltak.
Innkvarteringen var utmerket, og vi
fikk t ildelt en to-roms lei lighet med
kjøkken og bad. De første dagene
gikk med til akklimat isering. Varmen
og tidsforskjellen var ikke så problematisk
som vi hadde fryktet. Tilvenningen
gikk også raskere på grunn av
litt lett trening . Alfredo hadde ca. seks
kg overvekt etter reisen, og begynte
derfor straks med løpeturer om morgenen.
Dagene før åpningsseremonien
gjennomførte vi lett judotrening
om formiddagen og fordrev tiden
med svømming, bordtennis o. I. og
gjorde oss kjent med omgivelsene,
deriblant konkurransearenaen. Den
var svært liten, men for øvrig OK.
Reisetiden fra leiren var ca. 30
minutter. Leiren inneho ldt for øvrig
det meste av det vi trengte – bl. a.
bank, postkontor, butikker, spilleautomater,
disco, fire spisesteder, helsestudio,
fysikalsk senter med massasje
o. I. , samt et data-anlegg tilgjengelig
for utøvere og ledere over
hele leiren, med resultatservice og
meldingstjeneste.
De forskjellige laglederne ble presentert
for pressen under en middag i
OL-attache Ovales design-senter. De
forskjellige media-folkene ble her
gjort oppmerksom på at vi faktisk
stilte med en judotropp i OL forførste
gang. I utgangspunktet var ikke judolaglederen
spesielt attraktiv i mediasammenheng,
så det gjaldt å eksponere
seg. Etter hvert ble kontakt
oppnådd og avtaler inngått.
Dagene før innmarsjen ble det også
tid til en mottagelse på Nansen Field,
hvor 350 elleville norsk-amerikanere
møtte den norske OL-troppen.
Selve innmarsjen og åpningen var
selvfølgelig en stor opplevelse, selv
om vi ikke fikk oppleve det som
skjedde før vi marsjerte inn på stadioen.
Det var artig å observere hvordan
lederne formelig sloss om plassene
ytterst til høyre, hvor de trodde
TV-kameraene ville være.
Dagen etter innmarsjen fant trekningen
av judokonkurransene sted.
Denne trekning fortonet seg som et
langtrukket kaos. Det ble også gjort
en åpenbar f ei l, hvor den berørte
lagleder leverte inn en protest. Denne
protesten ble avfeid med en blank
løgn fra representantene fra IJF og
arrangørene. Trekningen for no rd mennene
foregikk imidl ertid korrekt,
og resu ltatet var brukbart.
Alfredo møtte Agena fra USA,
Frank møtte Swain fra USA og Fridtjof
møtte Yeslinur fra Tyrkia.
Alt i alt var vi fornøyd med trekningen,
og vi var påpasselige med å
uttrykke vår glede for alle, både journalister,
andre judoutøvere og ledere,
og spesielt amerikanerne.
Fra nå av la vi dagens hovedtreningsøkt
til ettermiddagen, idet konkurransene
først begynte kl. 16.00. Vi
kom også i kontakt med en judoklubb
hvor vi kunne få litt skikkelig trening
med flere partnere. En kveld måtte vi
imidlertid vike plass for japanerne,
som tydeligvis hadde førsteprioritet.
Ellers gikk tiden med ti l flere mottagelser,
shopping o. I. Frank og jeg
var plaget av matforgiftning, men det
gikk over i løpet av et døgn og ga
ingen varig men. Vi . begynte etter
hvert å bli vant ti l sikkerhetsti ltakene
og amerikanerne, som for oss nordmenn
virket nesten overd revent gjestfrie.
Noen overdrev nok en tanke i sin
velvillige inn still ing. Det var spesielt
en mann som gikk litt over streken,
idet han hadde foreldre i Norge, Sverige,
Danmark og Finland, alt etter
hvem han snakket med .
Endelig begynte judokonkurransene.
Alfredo var først ute av nord-
Fra treningen i en klubb i Los Ange/es.
mennene på konkurransens andre
dag . Innveiing foregikk kl. 09.00 om
morgenen og alle nordmennene klarte
vekta uten spesielle problemer.
Siden Alfredo møtte en amerikaner
var selvfølgelig kampen omfattet med
stor interesse. Amerikaneren entret
mat!a til øredøvende jubel, og var
ogsa den første som scoret, en koka.
Alfredo økte tempoet og kvitterte
straks med en yuko med yoko tomoenage.
Denne ledelsen red han av helt
til full tid, og var derved seierherre til
amerikanernes store fortvilelse.
Neste match var mot sveitseren
Chanson, som fikk bronse i siste EM.
Alfredo har slått Chanson tidligere,
og visste han kunne ta ham. Tidlig i
matchen scoret Alfredo en koka ved å
kontrere en o-uchi-gari fra Chanson.
Det var for øvrig en meget sterk koka.
Alfredo var tydeligvis i form og følte
seg fin både når det gjaldt styrke,
kondisjon og teknikk. Chanson angriper
på nytt med o-uchi-gari. Alfredo
nølte litt med kontreringen og
sveitseren scoret en yuko, som ikke
var sterkere enn Alfredos koka. Det
hjalp ikke at Alfredo scoret nok en
koka. Sveitseren beholdt ledelsen
helt til full tid og vant matchen. Han
skadet imidlertid ankelen i sluttsekundene
og måtte bryte i neste kamp.
Dermed var det slutt for Alfredo. Og
det var synd, for med den formen ha la
for dagen, kunne han utvilsomt nådd
til puljefinalen.
Dagen etter var det Franks tur.
Også han mot en amerikaner. Frank
møtte samme amerikaner under VM i
Moskva, og tapte der på hantei – et
poeng. Swain er en teknisk og rask
utøver, og var storfavoritt hos hjemmepublikummet
i den klassen. Frank
var imidlertid ikke et øyeblikk i tvil om C>
5
at det var fullt mulig å slå Swain. Vi
visste på forhånd at en hantei-avgjørelse
sannsynligvis ville gå i amerikanerens
favør. Taktikken ble derfor å
kjempe for en scoring så tidlig som
mulig og benytte fysisk overlegenhet
og bedre ne-waza så ofte det var en
mulighet.
Swain fikk om mulig enda større
jubel enn tidligere amerikanere da
han entret matta. Frank var forberedt
på dette, og lot seg ikke affisere.
Frank startet kampen helt i henhold til
planen, og var svært nær ved å score
en koka med tami-otoshi tidlig i kampen.
Swain var plaget av Franks
styrke og fikk ikke briljere teknisk slik
han er vant til. Den amerikanske coachen
som dagen før hadde vært temmelig
oppgitt, begynte på nytt å bli litt
fortvilet. Til hans lettelse begynte
Swain etter hvert å tilrive seg føringen
i kampen. Problemet for Frank var at
Swain med sin hurtighet også klarte å
tilkjempe seg best utgangspunkt i newaza-
situasjonen. Det gikk derfor for
mye tid for Frank til å forsvare seg og
tilkjempe seg overtaket. Det kunne
derfor virke som om Swain var den
sterkeste i ne-waza fordi Frank aldri
kom til og fikk vist hva han er god for.
Etter full tid var scoringstavla tom.
Vi husket utmerket godt Franks «nesten
koka» tidlig i matchen og hadde et
lite håp, men var også klar over at
Swai ns forsering de siste 20 sekunder
sikkert hadde gjort sørre inntrykk på
dommerne. Det var derfor ikke noe
sjokk for oss da Swain ble tilkjent seieren.
Etter to nye seire på ippon, tapte
Swain på hantai for rumeneren som
endte på tredje plass. Frank fikk derfor
ikke rekvalifisering.
Sistemann ut av nordmennene var
Fridt_iof. Han hadde trukket en tyrker
som vi visste svært lite om. Han var
bosatt i Tyskland og trente med
tyskerne, det var alt vi visste. Begge
begynte forsiktig og fikk etter hvert
«mølle». Tyrkeren angriper med sazae-
tsuri-komi-ashi og Fridtjof måtte
ned på kne. Han ble stående på kne
og holde i tyrkerens bukse og vente
på mate. Mate ble kommandert, men
samtidig fikk Fridtjof shido for å holde
i buksa’?
Begge hadde et sterkt grep, og
Fridtjof prøvde flere ganger å ta over
ryggen til tyrkeren, mens denne helst
ville gå med strake armer og presse
Fridtjofs armer nedover. Etter hvert
ble det klart for nye passivitetsadvarsler.
Hoveddommeren hadde glemt at
også tyrkeren fikk «mølle» tidlig i matchen,
og det oppsto et virvar av
advarsler, annuleringer og dommersammenkallinger
før Fridtjof ble tildelt
Chui og tyrkeren nok en «mølle».
Dette var et typisk eksempel på
språkbarrierer og kommunikasjonsproblemer
mellom dommere i store
internasjonale mesterskap.
Fridtjof klarte å kjøre tyrkeren så
denne også fikk Shido. Ingen maktet
å score, så etter full tid sto det Chui til
Fridtjof og Shido til tyrkeren. Det
skulle etter min mening vært Chui til
begge.
Tyrkeren vant sine neste to kamper,
men tapte så for bronsemedaljevinneren
, så heller ikke Fridtjof fikk
rekvalifisering.
Det nytter ikke å si at vi hadde
uflaks, for det er alltid de beste som
har flaks. En judokonkurranse kan på
mange måter virke urettferdig, idet
den er lagt opp for å kåre en vinner, og
rangeringen blant de øvrige vil alltid
kunne være gjenstand for spekula-
Alfredo Chinchilla slo amerikaneren Agena med yoko i OL.
6
sjoner. Vår realistiske målsetting både
før og etter trekningen, var å ta olympiske
poeng, dvs. femte plass i judo.
Vi lyktes ikke, men var nærmere vårt
mål enn resultatene viser. Vi har ingen
unnskyldninger, og trenger heller
ingen. Gutta fortjener virkelig honnør
for at de aldri ga opp, og at de klarte å
innfri de harde kvalifiseringskravene.
Det burde være hevet over enhver
tvil at Fridtjof, Frank og Alfredo virkelig
var tilliten verdig.
Judo kan ikke måles i cm eller sekunder.
Vinneren er sannsynligvis
best, mens den øvrige resultatlisten
vil være preget av trekning og andre
tilfeldigheter. Etter min mening er
dette en av de tingene som gjør idrett
spennende og morsom.
Beklageligvis er det en del journalister
og ledere sentralt innen norsk
idrett som ikke har forstått dette, og
som på tross av manglende faglige
kunnskaper likevel uttaler seg offentlig.
Norsk judo burde her gjøre et mottrekk
og eventuelt intervjue disse
lederne for å oppklare misforståelser
og skape større innsikt.
Generelt sett hadde Norges Olympiske
komite lagt alt vel til rette for
utøvere og ledere før og under lekene.
NJF hadde imidlertid ikke klart å
utnytte de tilbud NOK hadde men
hensyn til akklimatisering og forberedel
ser. Fos oss som var avhengig av
treningspartnere kunne dette blitt
alvorlig, og dette må skyldes manglende
eller dårlig planlegging. Skal vi
sette fingeren på noe hos HOK, må
det være at de ikke hadde fysioterapeuter
som kunne fikse ryggen til
Fridtjof. Det kan visst bare Asbjørn.
Videre fikk vi ikke støtte av lege eller
fysioterapeut under konkurransen,
da andre idretter tydeligvis ble høyere
prioritert.
For øvrig er det selvfølgelig en
kjempeopplevelse å ha vært med på
et slikt sirkus, og alle inntrykkene
svever fortsatt rundt i hodet.
De olympiske leker begynner nå å
få slike dimensjoner at kun få nasjoner
har anledning til å arrangere den i
dens nåværende form.
Når det gjelder norsk judo, må vi nå
slutte å ta ting på sparket. Skikkelig
planlegging må til, og man må engasjere
seg og føle ansvar for de oppgaver
man påtar seg. Personer som er
valgt til oppgaver må få anledning til å
gjøre disse. Utføres ikke jobben tilfredsstillende
må det være styrets
jobb å påtale dette og treffe de rette
tiltak for å avklare en slik situasjon.
Dette betyr at de ulike komiteers formenn
ikke må ha verv sentralt i styret.
Dette kan virke drastisk i en frivillig
organisasjon, men jeg synes utøverne
har krav på dette. Mange satser
alt på sin idrett og forsaker både
arbeid og utdannelse. For å få lønn for
strevet trenger man et solid støtteapparat
i ryggen. Etter min mening
har dette støtteapparatet sviktet. I
internasjonal judo er det så jevnt i
toppen at det er svært få som kan
klare seg alene.
I OL bar gutta preg av at de har vært
overlatt til seg selv. De har ikke lenger
tillit til NJF, og føler at de ikke har
noen å støtte seg til når de stanger
hodet i veggen. For å gjenopprette
tilliten må vi bli enige om en felles
målsetting som alle arbeider mot.
Begge parter må være innforstått
med hva man krever av hverandre, og
hva man får til gjengjeld.
Landslagskomiteen må planlegge
på lenger sikt i henhold til målsetting.
Kommunikasjonen må bedres radikalt,
slik at alle er innforstått med
sesongens opplegg og kan planlegge
deretter.
Vi må kjempe for å få et forbund
som er preget av en positiv tankekultur,
kjemisk renset for Jantelov, slik at
vi slipper å gå rundt å skule til hverandre.
De norske judodeltakerne var
absolutt modne for å delta i OL, NJF
var det ikke.
La oss håpe at norsk judo er moden
for EM på hjemmebane i 1985.
Opp med hue, stå på ! ! !
Rune Sundland
Kommentarer til OL-rapport
fra Rune Sundland
1. Det er ikke riktig at det var satt
opp krav til 5. plass eller bedre i EM
eller VM som direkte kvalifisering til
OL, eventuelt medalje i 2 – 3 internasjonale
konkurranser. Bortsett fra for
et par særforbund ble det ikke benyttet
automatiske kvalifikasjonskrav for
utøverne ti l LO.
For judo var vurderingskriteriene
(som ikke er det samme som uttak skrav)
avtalt i møte med NOK allerede
ti dlig i 1983. Landslagskomiteen for
herrer hadde to representanter til
stede på dette møtet, og de aktive ble
omgående orientert om uttakskriteriene
for judo. Hele planleggingen for
høsten ’83 og våren ’84 ble lagt opp
med dette for øye. Foruten landslagskomiteen
var også Tony Macconnell
med på denne planleggingen.
2. Da Macconnell uventet trakk seg i
februar ’84, midt under OL-forberedelsene,
ble det på kort varsel tatt
kontakt med Matsumae og arrangert
et fi re ukers treningsopphold på
Tokai-universitetet, uten at det var
nødvendig å forskyve oppholdet i
forhold til opprinnelig tidsplan. Våre
judoutøvere ble tatt imot på flypl assen
i Tokyo og innlosjert på Tokaiuniversitetet,
de hadde under hele
oppholdet kontaktpersoner tilgjengelig
for å legge oppholdet best mulig til
rette, og de hadde dessuten med seg
en norsk reiseleder, betalt av Norges
Judoforbund. I det minste skylder vi
!JF-president Matsumae en takk for
oppholdet.
3. Det var lyktes oss å få NOK til å
godta resultater fra en lang rekke
internasjonale stevner som vu rderi
ngsg runnlag for OL-deltagelse (og
ikke bare EM og VM) , dermed ville
mulighetene for en eller annen plassering
øke vesentlig. Det er en misforståelse
å tro at de norske utøverne
måtte være med på samtl ige stevner.
Verre var det at de norske utøverne
ikke oppnådde aktuelle plasseringer i
et eneste av disse stevnene.
4. Det var klart allerede i 1982 at
uttagningen til OL ville skje 3 – 6 uker
før avrei se. Det var derfor ingen grunn
ti l å være overrasket over at våre utøvere
ikke ble tatt ut på et tid ligere stadium.
Endelig uttak forelå etter to
møter med hele OL-komiteen, og det
er ingen grunn til å legge skjul på at
resultatene fra Nordisk og Belfast
Cup var utslagsgivende, selv om NOK
lot all tvil komme våre unge utøvere til
gode.
5. At Jan Ulvås dukker opp som
lagleder skyldes det forunderlige faktum
at styret i NJ F ca. tre uker i forveien
hadde bekreftet uttaket av ham
som lagleder under OL. Styret hadde
ennå ikke utpekt noen ny landslagsleder,
og det forelå ikke noe forslag på
landslagsleder på dette tidspunktet
fra landslagskomiteen. (For øvrig har
landslagslederen primært hovedansvaret
for koordinering av treneraktiviteten,
og spørsmålet er lite vesentlig
i denne sammenheng.) I mellomtiden
hadde imi.dlertid den nyvalgte formannen
i landslagskomiteen foreslått
seg selv som lagleder til OL 1984.
6. De egentlige OL-forberedelsene
(a lle aktiviteter etter EM) var forberedt
før en eneste OL-deltaker var tatt ut,
og var i hovedsak utarbeidet av formannen
i landslagskomiteen. Dersom
utøverne anser dette som fullstendig
mangel på planlegging , bør
forholdet i første rekke tas opp med
landslagskomiteen. I tiden frem til OL
fremkom det imidlertid ikke en eneste
kommentar til planene, som ble gjennomført
nesten helt etter oppsatt
skjema, muligens med unntak av deltagelsen
i Kieler Woche.
7. De lederne som i første hånd var
tatt ut av arbeidsutvalget og styret,
nemlig Jan Ulvås, Rune Neraal og
Hans-Petter Andreassen, var alle fullt
orientert om de tilbud NOK hadde
med hensyn til akklimatisering og
forberedelser. Alle informasjoner var
tilgjengelige gjenom kontoret i NJF.
Dersom ikke dr. Svein Nilsson, som
var tatt ut som lege for judo, el ler noen
av de to fysioterapeutene har fungert,
bør dette tas direkte opp med NOK.
Rune Sundland skriver et sted i sin
rapport at «ryktene riktignok ville ha
det til at Alfredo ville bli tatt ut». Etter
min mening er store deler av rapporten
basert på mangelfull informasjon
om de faktiske forhold, noe som lett
leder til rykter og gale oppfatninger.
Det blir opplyst at gutta har følelsen
av at de stanger hodet i veggen. Med
all mulig respekt for den enkelte utøver,
må jeg etterlyse hvilken vegg det
her si ktes til. Det har vært mange personer
engasjert i arbeidet og forberedelsene
med å få et lag til OL i Los
Angeles. Det har ikke vært lagt noen
hindringer i veien forden som vi rkelig
ville satse, på tross av at vår «egentlige
» OL-kandidat, Kai Otto Nilssen,
trakk seg fra deltagelse høsten 1983.
Samtlige planer har vært gjennomført
etter programmet, dessuten har en
rekke ti lleggsaktiviteter kommet til og
blitt gjennomført underveis, og de
økonomiske rammer har vært tøyet
svært langt.
For at vi også i fremtiden skal kunne
få med utøvere til OL og komme opp
på et høyt internasjonalt nivå, er det
imidl ertid viktig at vi trekker lærdom
av hvordan ressu rsbruken ble utnyttet
under forberedelsene til årets OL.
Bare med bedre kunnskap om dette
kan vi vite hvordan våre utøvere skal
kunne hevde seg også i internasjonal
konkurransejudo.
Rune Neraal,
repr. for NJF i NOK
7
Verdensturnering i Leonding
21. – 27.9. 1984
Både dame- og herrelandslaget var
invitert til storturnering for landslag i
Leonding, Østerrike, i september.
Leonding ligger i ytterkant av Innsbruck.
Beklagelig vis dro ikke herrelaget
på grunn av økonomiske problemer,
det var synd. En Kai Otto Nilssen eller
Frank Evensen i brukbar form hadde
plassert seg her. Men det beste er
godt nok, dessuten er det trivelig å
reise med damelandslaget.
Gry Alexandersen var leder sammen
med Rune Neraal. Deltagere var
Hanne Pedersen, UIK, Vigdis Nesse,
Bergen, Gerd Nyjordet, Trondheim,
Inger Lise Solheim, MJC, og Heidi
Andersen, Oslo, som dessverre hadde
tidsnød og måtte fly.
Som kombinert sjåfør og dommer
deltok undertegnede. Vi møttes på
Hjortneskaien tirsdagen før stevnet
for avreise med Kielfergen, og det er
en hyggelig åpning av en utenlandsreise.
De fleste vet jo at undertegnede
har et godt øye til denne båten,
enkelte greier faktisk å ergre seg over
mitt forslag om «tinget som ikke ble
noe av» den dag i dag, har jeg sett.
Vel avgårde fra kaien inntok noen
av oss vårt første måltid. Flere, som
det fremgår av tegning, avsto fra
bespisning. Under måltidet, utmerket
servert av herr Larsen fra Budo
Drammen som jobber på Kielfergen,
skjedde noe dypt nede i skipet. Det
smalt litt og ristet, farten gikk ned, og
så opp igjen og så ned. Et stempel
hadde «blåst toppen», og dermed
redusert fart det meste av turen, og
fire timer senere til Kiel enn beregnet.
Planen for «sightseeing» på turen ble
omgående omvurdert.
Etter å ha danset litt, tok vi en tur på
broen for å hilse på overstyrmann
Egeberg, en god bekjent av meg. En
slik skipsbro virker imponerende på
førstegangsbesøkende, og jeg tror
jentene satte pris på «titten», spesielt
radaren og dens muligheter er imponerende.
Tidlig til sengs, forsinket start fra
Kiel med skikkelig «jirange» VW-buss.
I og med at vi bare var syv i bussen,
Åpent Hollandsk for damer
Høstens første store stevne utenlands
var Åpent Hollandsk for damer i
Haag 8. – 9. september 1984.
15 nasjoner fra hele Europa deltok.
Det var meningen at flere av våre
damer skulle delta, men til slutt kokte
det ned til to deltakere: Eli Kvilhaug
og Gerd Nyjordet, begge fra Trondheim
Judokwai. Leder var Jan Sørlie,
LLK-D.
Eli møtte i sin første kamp Monique
Henneveld fra Hol land. Eli virket litt
tam i begynnelsen av kampen og
motstanderen scoret en koka. Resten
av kampen gikk de jevnt, men uten
scoringer. Eli fikk nesten inn en
benfeiing – hun virker sikker og
stødig, men holder for lavt tempo. I
ne-waza hadde Eli full kontroll, fikk
inn en kombinasjon av kveling og
tate-shio, men ble dessverre dømt ut
av matten. Henneveld tapte sin neste
kamp og Eli var ute.
Gerd Nyjordet kjempet bra i sin
klasse med 36 deltakere, og sikret seg
en niende plass. Hun hadde walkover
til å begynne med. I sin første
8
kamp møtte hun Maria Dusbabra fra
Holland. Enkel motstander, og Gerd
fikk ikke vist alt hun kan, men
dominerte kampen, scoret to ganger
yoku og gikk inn i en fastholding som
hun holdt til ippon.
Neste kamp var mot regjerende verdensmester
Diane Beil fra England.
Kampen ble helt jevn, men i en newaza-
situasjon greide Beil å holde
Gerd i osaekomi i 12 sekunder og vant
med koka. Gerd gikk en meget bra
kamp og var fullt på høyde med Beil.
I rekvalikk møtte hun først Pascal
Chabrol fra Frankrike, med seier på
kveling etter 30 sekunder. Neste
kamp nok en fransk dame, Corine
Basmaison. Her fikk Gerd smake av
egen medisin og tapte på armbend
etter 36 sekunder.
Totalt virket Gerd sikker, god kontroll
spesielt i ne-waza, selv om hun
ble lurt på arm bend. Hun er svært tent
når hun går kamp, det er jo bra, for
mange av våre tenner først når de
ligger under.
Jan S. -AL
Gerd Nyjordet bet godt i fra seg med
syvende plass i Leonding og London.
Gerd til venstre.
hadde vi god plass, dermed var det
bare å trå til med 110 mil foran oss ti l
Leonding.
Første overnatting skulle være i
Rothenburg med stopp bare for bensinfylling
og en spisepause. De slankende
spiste suppe og drakk sodavann.
Vel på autobahn igjen, merkelig lyd
i bussen, til tider overdøvet den nesten
motoren. Jeg sjekket instrumentene,
ingen feil, ga litt mindre gass,
lyden var der fremdeles, hva kunne
det være? Tilfeldigvis så jeg i spei let.
Da løste problemet seg. Fem tyggende
fjes, de «slankende» inkludert,
sjokolade-, is-. snacks- og annet
momsepapir lå som en sky i luften.
Kraslende poser og pakninger var
«lyden» – derfor se bilde av damelandslagets
«slankemeny» – det overdrives
ikke.
Vel fremme i Rothenburg fikk vi de
siste syv sengeplassene i byen. Vi tre
«store» gikk for å spise, de fire små
gikk på disco for å trimme litt. De ble
nesten kastet ut, det var 18-års grense
må vite.
Neste formiddag «gjorde» vi byen.
En festlig middelalderby, en av Tysklands
perler på Romatische strasse.
Vi så nøye på kriminalmuseet, noen
ideer åta med hjem til fengselskolen
for Inger Lise, forhåpentligvis.
Av gårde igjen, bussen gikk som en
klokke, 120 – 130 km i marsjfart hele
dagen, og vel fremme i Innsbruck kl.
18.00 som avtalt med Heidi, som allerede
var kommet til hotellet.
I hallen neste dag var stevnet i gang
allerede kl. 09.00, ferdig ca. kl. 17.00,
samme opplegg på lørdag. 16 nasjoner
damer – 15 nasjoner herrer deltok.
Kampene for våre gikk stort sett
bra, men jeg savner mer konsentrert
hei ing fra resten av laget når en av
vå re er på matten, samt at det er tydelig
at lagledere og deltakere ikke kan
dommerregler og taktikk godt nok.
Spesielt Heidi og Inger Lise kunne ha
kommet lenger enn til to femteplasser
med mer hjelp fra mattekant.
…;- 61 kg, Solheim, Norwegen. Hun
slo først en polsk jente, så tap for en
tsjekkisk, dermed måtte hun i rekvalik,
hvor det først gikk ut over en belgisk
dame som ble båret ut på båre.
Siste kamp før bronsemedalje mot
Gaby Ritschel fra Vest-Tyskland, en
av de sterkeste i klassen. Inger Lise
kjempet innbitt og pakket til slutt
Gaby i ne-waza og vant kampen.
Bronsefinaleplassen var klar mot engelske
Tapp. Inger Lise jobbet, men
pådro seg en shido for å holde på
samme side. Tapp gikk med rompa
rett ut og gjorde ingen ting , til slutt
fikk hun en rulle, men skulle ha minst
to for det. Femte plass til Inger Lise.
Det er her jeg mener laget på rope
– rope – rope: Hvis passiv. Hvit passiv.
Dommerne lar seg påvirke og
Inger Lise ville ha vunnet.
…;- 66 kg, Heidi Andersen, Norwegen: I
første kamp Liechens fra Belgia –
seier til Heidi , neste sveitser – seier
igjen, men så mot de Kok, suveren
vinner av klassen, jevn kamp, men
dessverre tap for Heidi. Hun var i
bronsefinalen mot Østerrikes nye
dame, Hartl. Hun er svært lite feminin,
for å si det mildt, og grøsselig
sterk. Heidi så betenkt ut allerede fra
starten, ble pakket i ne-waza midt i
kampen og måtte nøye seg med
femte plass.
Fornøyd lagleder – Gry Alexandersen.
Glimt fra Rothenburg på «Romantische Strasse». Hyggelig reisestrekning med
«damene».
…;- 48 kg, Hanne Pedersen, Norwegen:
Første kamp mot sølvvinneren. Hanne
fightet bra, men tapte. I rekvalik
møtte hun en av Østerrikes egne, og
gikk dessverre på nytt tap. Nå hadde
vi to igjen, første kvinne ut – Vigdis
Nesse.
…;- 52 kg: Østerriker, første kamp dessverre
tap, det er vanskelig å slå folk
på hjemmebane. Neste kamp mot en
sveitser, jevn kamp – hårfint tap, og
stevnet slutt for Vigdis.
…;- 56 kg: Gerd Nyjordet, trønder fra
Norge, fine kamper i Åpent Hollandsk
for 14 dager siden. Sveitser i første
kamp, mulighetene var der, men tap,
frk. Krassen ut i neste kamp, og Gerd
kunne gå i dusjen.
I og med at dette stevnet var med
både damer og herrer, var det lagt
opp til en kn all fest om kvelden.
Orkesteret var helt topp, en av de
amerikanske jentene viste seg som
proff sanger og batterist, stemningen
var høy, selv øst-europeerne slapp
seg løs etter hvert.
Neste dag tidlig opp, ca. 100 mils
kjøring bare med bensin- og spisepause.
Målet var Bispingen på Lunneburgerhede,
et sted jeg alltid stopper
før kjøring 15 mil over til Kiel neste
morgen.
Bussen dundret og gikk, gassen i
bånn hele dagen, maksimalt med kø
og trafikkork på autobahn. Jeg har
kjørt denne veien mangfoldige ganger,
men maken har jeg aldri opplevd.
I bussen var stemn ingen god – Gry
og Inger Lise underholdt med allsang,
imponerende reportoar, men
alle sangene var ikke like pene. Gerd
sov, maken til sovehjerte har jeg aldri
sett, og hun lyder navnet «Murmle» fra
nå av.
Slitne etter 16 timers kjøring, kunne
vi innta et herlig kveldsmåltid på
hotellet, selv de forhenværende «slanke
» spiste denne gang, og vi stupte til
sengs etter at undertegnede hadde
spandert den obligatoriske lille snaps
«Ratzeputz» aut Bispingen. Nydelig
– med smak av pepper og Zalo, som
avslutnings- og takk for turen-skål.
Siste etappe til Kiel gikk greit, bilen
avlevert uten skader, deilig hjemreise
med «Kronprins Harald», spredning
på kaien, alle var enige om at vi hadde
hatt en fin tur, som det heter.
Atle Lundsrud
*
9
Noen som fekter juling?
I november 1983 fikk forbundet et
brev fra en polakk, Andrezej Rozmysscowics.
Han er trener for judoklubben
i universitetet i Poznan, og
ønsker kontakt med en norsk klubb
for utveksling av lag i trening og konkurranse.
Forbundet har sendt forespørsel til
to store Oslo-klubber og Universitetet
uten noen respons. Vi har i august i år
fått purring fra Polen. Av den grunn
sender vi nå en forespørsel til samtlige
klubber i Norge gjennom INFO.
Er noen interessert – ta kontakt:
Adr.: 60-652 Poznan. Koronna 7/19,
Andrezej Rozmysscowics,
Polen.
Tlf. : 22-09-23.
Polsk judo er sterk, det blir anledning
til å få en masse juling, spesielt
for gutta. Til gjengjeld lærer dere en
hel del.
Poznan ligger 30 mil syd for Swino-
Vektproblem i Leonding!
!}ruit rJJdigfzt Marie ‘Bri.zwn[ Surprise
Damelandslagets judomeny kan resultere i «vanskeligheter».
Sånn gikk det med de av jentene som holdt seg til damelandslagets nye judomeny før
veiing i Leonding. Bekymrede lagledere og dommere i bakgrunnen.
10
witsche, dit det går ferge fra Ystad i
Sverige.
Det er svært billig i Polen. Polakkene
er hyggelige og gjestfrie, reisen
er kurant. Svar helst på tysk, men
engelsk går også.
Lykke til, dette vi l helt sikkert bli et
kraftig puff fremover for klubben din.
Atle
*
Judojournalistikk
Det er ikke bare i Norge vi ikke er
helt fornøyd med pressedekning av
judo-stoff.
· I Ve$t-Tyskland, med en gull og to
bronse, ble judo faktisk behandlet
som et stebarn helt. fram til Wieneke
tok gull.
Da fikk pipen en annen lyd, men de
hadde ingen kommentatorer som
kunne noe om sporten.
En journalist i en avis greide faktisk
å fortelle at Wieneke vant på sin spesialteknikk,
en Sayonara (seionage),
du verden, du verden. «Sayonara» betyr
på gjensyn på japansk. Selv om vi
langt fra kan si oss helt fornøyd med
mengden av judo-stoff i TV, ble i hvert
fal l kvaliteten på Grimstads kommentarer
riktig bra etter hvert, sufflert av
undertegnede.
Grimstad har til og med fått en
klage fra bryterforbundet på at han
var meget bedre til å referere judo enn
bryting.
I forbindelse med EM neste år, skal
vi ha Grimstad som kommentator,
han og TV-sporten har sagt seg vil lig
til å «videreutdanne» seg i judo. Vi
håper å trekke ham inn i miljøet, og
første tur blir sannsynligvis ti l Åpent
Skandinavisk i Goteborg.
Dette kunne kanskje være noe for
hovedstadsavisene også, men det ser
ut ti l å være et langt lerret å bleke.
AL
*
Trøndercup li -1984
Lørdag 29. september braket det
løs for Trøndercup li i Nidarøhallen.
Omlag 150 judokas fra hele landet
hadde tatt turen til hallen ved Nidelva,
og av dem var det både debutanter så
vel som landslagsutøvere. Kvaliteten
på norsk judo har blitt bedre de siste
årene, og deltakerne beviste nok en
gang at denne tendensen holder seg.
Stevnet fungerte som kvalifisering
for junior-EM i høst, og vi fikk en virkelig
«triller» i 65 kg’s klassen mellom
Trondheims Rune Bergmann og Bergens
Dag A. Espeseth . Kampen ble
lang og hard, men ingen poeng ble
scoret, og utsl itte måtte de to se på at
landslagsplassen ble avgjort på hontai.
Og alle dommerne var enige om at
Bergmann var den sterkeste, og han
blir å finne i Spania senere.
Men dette ble ikke den eneste dramatiske
kampen. Også semifinalen i
71 kg’s klassen mellom Geir Andersen,
Oslo, og Raoul Camacho fra
Stockholm, ble et jevnt og hardt oppgjør,
der Andersen viste seg å være i
besittelse av den beste «kondisen», og
scoret og vant kampen i sluttsekundene.
Også i dameklassene fikk vi se mye
fin judo. IJK’s Mia Bratt kjempet hardt
mot Inger Lise Solheim, men Inger
Lise vant ti l slutt med en koka.
Vi må legge til at også de unge
talenter i ungdomsklassene imponerte
sterkt. Likeså imponerte dommerne
med mye god dømming. Stevnet
gikk greit unna, krydret med noen
arrangørtabber, småskader og vektproblemer.
Ja OR
*
/
…… Finale ..,… 65 kg. – Ottar Barnsnes, Lillesand JK (til venstre) og Rune Bergmann, T JK. –
( Foto: Lars Johnsen.)
Per Håkonsen, MJC, mot Kent Westerby, MJC, i -:- 78 kg’s klassen. – Youko, akkurat idet
tida er ute. ( Foto,· Lars Johnsen.)
11
Treningsleir i Houlgate, Normandie
9. til 21 juli 1984
Så var det sommer igjen og tid for
sommerleir. Åtte sprelske jenter dro
fra lille Norge til Frankrike med utsikter
til hard trening, god mat og mye
sol. Disse var Kristin Øygarden, Eli
Kvilhaug, Vigdis Nesse, Gerd Nyjordet,
Ingunn Wright, Line Bergene,
Mia Bratt og Inger Lise Solheim.
Togturen nedover gikk fint. Vi mistet
ikke noen denne gangen. Vi hadde
litt problemer med å finne ut av togtabellene,
så vi havnet i Caen og
måtte ta buss derfra til Houlgate. Dessverre
hadde vi ikke fått med adresse
til leirstedet, så vi måtte lete og spørre
oss fram. Heldigvis visste hotellverten
på hotellet det, slik at vi slapp å lete og
kunne slappe av på stranden den første
ettermiddagen og kvelden.
Treningen startet mandag kveld.
De følgende dagene startet vi dagen
med en halvtimes løpetur. Så fortsatte
vi med halvannen times judoøkt, der
vi gikk innganger og kastet på tjukkas.
Dagens trening ble avsluttet med
to timers randorriøkt. Vi fløy ikke så
høy denne gangen. Vi klarte faktisk å
få mange and re til å fly. Det var gøy og
inspirerte til videre trening med «gå
på-humør».
Været var ikke noe å skryte av. Den
før.ste uken regnet det stort sett hele
tiden. Fritiden gikk til kortspill og kaffedrikking.
Det ble selvfølgelig noen
turer på «byen» også, og iskrembuene
gikk godt de fjorten dagene vi tilbrakte
i Houlgate.
Til stor skuffelse for jentene fantes
det ikke noen bra eksemplarer av det
annet kjønn på leiren. De få vi traff i
«byen» fikk åtte par stirrende og forskende
øyne på seg, og lurte vel på
om vi aldri hadde sett menn før.
Maten vargod, men den kunne ikke
Her er våre kjekke jenter. Bak fra venstre: Ingunn Wright, Kristin Øygarden, Inger Lise
Solheim og Eli Kvi/haug. – Foran: Vigdis Nesse, Line Bergene, Gerd Nyjordet og Mia
Bratt.
12
måle seg med Gol fe Bleu, og godt var
vel kanskje det.
Etter et par dagers trening var vi
gule og blå nesten hele gjengen (til
ære for sven skene?), litt stive var vi
også. Dette gikk da over som det
oftest gjør, og vi startet med ny giv
den siste uken. Da hadde de østerrikske
og svenske jentene kommet, og vi
benyttet anledningen til å banke de
svenske litt.
Solen tittet fram den siste uken, og
vi la oss strekk ut de stundene vi
hadde ledig. Litt brune ble vi nå, selv
om rødfargen var litt mer fremtredende
hos noen.
Siste treningsøkt ble på torsdag
kveld, og da var alle sammen trøtt og
sliten i kroppen. Da var det godt å
tenke på og planlegge turen videre for
de som skul le det. Eli og Gerd dro til
Jugoslavia, Line og Ingunn til Paris,
og resten av gjengen dro hjem.
Nevnes må jo avslutningsfesten. Vi
fikk sangria og helstekt lam med salat,
noe som smakte fortreffelig. Litt svingom
på gresset ble det også. Vi avsluttet
kvelden med å dra på byens eneste
diskotek sammen med svenskene.
Ellers kan det jo nevnes at Ingunn
var ute og gikk tur den siste kvelden.
Hun så en flott gress plen og styrtet av
gårde. Det var bare det at det var ikke
gress, men alger, og Kristin dro
henne opp fra et illeluktende og svart
vann. Hele jenta stanket, så hun ble
raskt avkledd og puttet under dusjen.
Både hun og klærne ble rene etter en
stund. Det er jo så populært med
gjørmebad, så kanskje det var grunnen
ti l badet?
Vi kom oss stort sett hele gjennom
de to ukene, og kan se tilbake på en
fin sommerleir.
Det var ca. 120 jenter som deltok på
leiren. Disse kom fra Norge, Sverige,
Belgia, Sveits, Østerrike, Vest-Tyskland
, Israel og Frankrike. Det var altså
mange jenter å gå mot/med, noe vi
ikke akkurat er bortskjemt med hjemme
i Norge. SÅ STÅ PÅ JENTER, vi
setter pris på å få flere med i gjengen.
*
Den litt på kanten
Uansett hvor mange kvinner som
trenger seg inn i mennenes yrker, vil
der alltid være en åpen plass som
bare en mann kan fylle.
Stavan~er Judoklubb
slar til igjen
Geir Zinke, Ole Bjørn Paulsen,
Trygve Torjusen og Anne Eklund
kastet seg på syklene og skulle til
Lund på Lugi-Camp. Som flere vet,
tok vi denne turen i fjor også, pr.
sykkel.
Vi hadde i år planlagt å sykle ned til
Lund, gjennom Danmark, på en uke,
trene en uke og sykle hjem på en uke.
Men turen gikk ikke helt etter planen.
De av oss som jobbet fikk ikke fri en
uke før Lugi-Camp startet, så vi måtte
reise ned til Lund på en helg.
Vi reiste fredag den 6. juli til
Kristiansand S. og tok ferjen ti l
Hirsals kl. 06.00 om morgenen. Vi
syklet da til Hjørning, der vi spiste
frokost, deretter videre til Fredrikshavn
(4 – 5 mil ). Fra Fredrikshavn tok
vi båt over til Gbteborg og overnattet
på «Kjæra Lund» camping. Dagen
etter tok vi tog fra Gbteborg til Lund,
og der traff vi resten av gjengen fra
Stavanger Judoklubb: Jan Robert
Kristensen, Kenneth Vatne og Marianne
B. Larsen.
Vi slo opp teltene våre på en fin liten
høyde ikke langt fra skolen , men for å
holde på tradisjonen, ble vi jaget vekk.
Det var naboer som hadde klag et ti l
onkel politi, de likte kanskje ikke de
norske flaggene vi hadde slått opp.
I fj or slo vi opp teltene våre bak
Sparta Hotell , men ble jaget vekk
derfra også. I hvert fall pakket vi
sammen og forflyttet oss bort ti l
inngangen til gymsalen. Der fikk vi
Fra perrongen i Kris tiansand. – Trygve i
soveposen. Ole Bjørn, med rompa til, reier
opp soveposen.
være i fred med de norske flaggene
våre.
Treningen var hard, men god. Vi
hadde stort utbytte av denne uken. Vi
fant fort ut at det var fl ere som deltok i
fjor som var her i år også. Det var jo
gøy å treffe dem igjen. I Vi hadde to treningsøkter om dagen.
Den første, som startet kl. 09.30,
var teknikk- og ne-waza-trening. Den .
andre treningen, som startet kl. 16.00,
var randori-trening.
Etter hard trening en uke, var det
hardt å begynne å sykle hjem igjen. Vi
startet på hjemturen etter siste trening
på fredagen. Da syklet vi til
Malmb og tok ferjen til København.
Turen hjem skulle være en form for
ferie, så vi tok oss et par dagers pause
i København. Her brukte vi mye
penger på tull, slik som vanlige
turister gjør.
Macconne/1 og Anne.
Neste etappe var fra København ti l
Hunstedt (ca. 6 mil). Denne etappen
var ganske hard . De som tror at
Danmark er flatt, tar helt feil. Vi syklet
oppover og nedover hele tiden, det
føltes som om vi syklet mest oppover.
Men vi kom fram . Fra Hunstedt tok vi
båt over til Grena.
Dagen etter sykl et vi til Ubehøj (ca.
Trening. – Niel Adams tar en taua toshi for
fotografen.
6 mil). Dette var en fin etappe,
Danmark begynte å bli flatere. Vi
overnattet på Ubehøj, og dagen etter
startet nest siste etappe, som gikk ti l
Ålborg (ca. 6 mil). Vi tok oss et par
dagers pause her også. Disse dagene
brukte vi på ting turister flest gjør,
spi lte minigolf, fikk sendt ned mer
penger pr. telex fra Norge og slike
ting.
Etter frokosr i Gjørring. – Fra venstre: Geir, Trygve og Ole Bjørn.
13
Klubb nr. 110
Langt mot nord i landet – der vi har
godt skiføre ti måneder i året, og dårlig
føre i to – finner vi Klubb nr. 110 i
NJF.
Det er HILA judogruppe (Høgskolens
IL, Alta) som i to år nå har trosset
værgudene og sunn fornuft, og bakset
seg gjennom meterhøy snø for å
kunne kle på seg sine hvite judogier.
Skylden for det må tillegges Hans
Petter Andreassen. Han var her på
besøk høsten 1982.
Vi har kanskje ikke de fleste medlemmene,
men vi er absolutt den mest
aktive gruppa i høgskolemiljøet i Alta.
Leder for judogruppa har siden starten
vært Marit Søndenaa. Hun forvillet
seg hit fra Haugesund høsten
1982, og når hun reiser sørover til
våren – med judogi og skrivemaskin i
kofferten – er det en dyktig administrator
som forlater Hl LA. Hun har
Torsdag gikk siste etappe til Hirtsals
(ca. 6 mil). Denne etappen gikk
som en drøm. Da var det bare en ting i
tankene, komme hjem og sove i en
god seng, slippe å slå opp telt osv. Vi
tok ferjen fra Hirtsals og var i Kristiansand
kl. 24 om natta. Vi hadde et
lite problem : nattoget gikk ikke før kl.
04.15 om morgenen. Hva skulle vi
gjøre? Vi var veldig trette, og bare for
stått slik på at det tok fire år før hun
endelig fikk tid til å gradere seg til
grønt belte!
Tidligere har vi kunnet lese i Norsk
Judo om styremøter som kan avholdes
i dusjen. I HILAjudogruppe kan vi
avholde årsmøtene i dusjen om nødvendig’
Vi har 15 – 20 medlemmer i
judogruppa, og alle er av samme
kjønn, merkelig nok.
Det at vi er en klubb som bare
består av studenter gjør at det er ganske
stor gjennomtrekk blant medlemsmassen.
Derfor skifter f. eks. styret
besetning en gang i året. Heller blir
ingen lenge nok til at de får prøve seg i
trenerjobben. Vi har tid ligere hatt trenere
fra Alta Judoklubb, men de har
betraktet oss som en papirklubb som
er praktisk å ha hver gang det skal
søkes om støtte. – Dette spillet vil
vi ikke være med på lenger. Vi ønsker
å sove litt i soveposene tok vi den fram
og slo leir på perrongen i Kristiansand.
Nattoget kom, og vi reiste
tilbake til Stavanger med store planer
for neste år: Kaste oss på syklene og
«trø» de 26 milene til Lund – og hjem
atter en gang.
ANNE EKLUND
og de tre andre
Leirplassen utenfor gymsalen. – Geir, sykkelen og Kenneth.
14
å markere oss som en selvstendig
klubb, og det gjør vi nå med egne
matter, trenere og treningstider. På
denne måten slipper vi også endeløse
diskusjoner om treningsavgifter, økonomi
osv.
Noen av studentene ved idrettslinja
har sett nærmere på studentidretten i
Alta. Noe av det de fant fram til er:
Det erfor lite informasjon om judo.
Liten eller ingen støtte fra PH/ DH.
De fleste trener på egen hånd.
Lenge før disse fakta forelå, hadde
vi snakket om det i styret. Og i påsken
satt en av ildsjelene seg ned og laget
en folder om judogruppa. I disse
dager får vi se om arbeidet har gitt
resultater.
Innen judogruppa har vi også et
informasjonshefte som blir delt ut til
medlemmene en gang i måneden.
Sånn på tampen vi l vi gjerne takke
NJF for det gode samarbeidet vi har
hatt så langt – det har vært hyggelig
å være Klubb nr. 110.
Så får vi se om vi har tid til å gå på
skolen – vi som styrer med judosporten
på Høgskolen i Alta .. .
Odd Viggo Røeggen
Leder av HILA
*
ÅPENT BRITISK – DAMER
Kjempegjeng til London!
Misj Guenin, lagleder – Svein
Gårdsø, trener, Eli Kvilhaug, Trondheim,
Kristin Øygarden, MJC, Hanne
Pedersen, UIK, Vigdis Nesse, Bergen,
Gerd Nyjordet, Trondheim, Mia Bratt,
Trondheim, Heidi Andersen, Oslo,
Inger Lise Solheim, MJC, Ingunn
Wright, Drammen, Anita Koop, Sandefjord.
– Undertegnede var med
som dommer.
Etter stevnet, som hadde deltakere
fra 15 nasjoner, skulle de fleste være
igjen en uke på Tokai Judoklubb for
trening før VM.
Kampene gikk på tre mattearealer
– med pool-system.
i -:- 48 kg ‘s klassen hadde vi to norske,
Hanne Pedersen og Kristin Øygarden.
Hanne kom ikke gjennom
poolen, med tap mot en engelsk og en
østerriksk dame.
Kristin greide seg bedre med seier
mot en engelsk og tap mot en tysk
dame. Hun var gjennom og startet på
«knock out»-runden, her møtte hun en
sterk australsk dame og ble stoppet.
Jeg synes Kristin er svært ensidig nå,
hun må finne fram til nye teknikker,
spesielt i taschi waza.
-:- 52 kg’s klassen talte også to norske:
Vigdis Nesse og Eli Kvilhaug. Eli
gikk på tre strake tap i poolen mot to
engelske og en amerikansk dame.
Vigdis kan vi vel si fikk sitt internasjonale
gjennombrudd. Hun var litt uheldig
ved å ha Loretta Doyle i poolen,
verdensmester, og måtte derfor vinne
over den andre engelske damen.
Loretta er for god, det gikk som det
måtte gå, tap på ippon. Neste kamp
ble vunnet med ippon-seier, og hun
var klar for neste runde. Vanskelig
match igjen. Først Loretta, så den nest
beste engelske som til slutt kom til
finalen, Susan Goodwin. Vigdis fightet
som en gal, men måtte gi tapt med
yoku, dermed havnet hun i rekvalikken.
Australsk dame neste. Igjen
kjempet Vigdis på topp og vant med
koka. Dermed klar for bronsefinalen
mot Liza Griffits fra England.
Vigdis scoret en yoku midtveis i
kampen, som ellers var helt jevn, hun
var dyktig sliten, men gjennomførte på
«hæla», og bronsen var hennes. Kjempejubel
i den norske troppen og sikker
VM-plass for Vigdis.
I -:- 56 kg var Gerd Nyjordet enslig
svale for oss i denne klassen. Gerd var
heltent etter fin innsats både i Holland
og Østerrike. En jente fra Malta og en
engelsk fikk føle trøndersk fighting
spirit, to ippon og vinner av poolen.
Også første kamp i cupen ble unnagjort
på samme overbevisende måte,
en engelsk dame fikk bank igjen,
«Murmle» var våken. Gerd begynte å
nærme seg toppen, ny engelsk dame,
Janicke Turner, som scoret en koka
En fornøyd Anita Koop på seierspallen.
Anita Koop gikk fine kamper og tok en
fortjent bronsemedalje.
tidlig i kampen som Gerd aldri klarte å
ta igjen. Neste kamp tapte Turner,
Gerd var ute, men det manglet bare en
kamp på at hun kunne ha kommet like
langt som Vigdis.
15
-;- 61 kg: Igjen hadde vi to i klassen,
Ingunn Wright og «bankers» Inger
Lise Solheim. Ingunn gikk på to tqp,
en vest-tysker og en engelsk, og kom
ikke gjennom poolen – bytt snus.
Inger Lise møtte igjen bronsefinalisten,
engelske Tapp fra Leonding, hun
var innstilt på revansje, men tapte
knepent igjen med tre poeng. Den
andre engelske jenta i poolen ble det
gjort kort prosess med – ippon.
Neste jente i cupen var engelsk, ny
ippon etter et minutt og 20 sekunder.
Så mot Gabi Ritschel fra Vest-Tyskland,
som hun slo i Leonding. Gabi
ville ha hevn, dessuten kjempet hun
for en plass på det tyske VM-laget til
Wien. Inger Lise fikk skikkelig juling,
det er sjelden å se, tavlen var full og
seier til Ritschel. Hun tapte dessverre
puljefinalen, og inger Lise var ute.
-;- 66 kg’s klassen hadde en ny norsk
«bankers», Heidi Andersen, dessuten
stilte Mia Bratt opp, men hun er litt
fersk og gikk på to tap i poolen mot en
amerikansk og engelsk dame, og var
ute.
Heidi Andersen tapte første kamp
mot en sveitsisk dame syv sekunder
før slutt, etter å ha ledet hele kampen.
Et unødvendig tap. Igjen vil jeg nevne
at lag og lagledere må følge bedre opp
– ROP. Neste kamp ble vunnet på
ippon, Heidi var klar for «knock out».
Hun møtte Hartl som hun tapte for i
Leonding, og gikk på nytt tap, men
Hartl vant puljen og Heidi var i rekvalikk.
Her møtte hun Christel fra VestTyskland.
Heidi kastet med grep langt
over ryggen, fikk yoku, men skadet
armen i nedslaget og måtte trekke
seg. Skaden var såpass lei at hun
droppet treningsoppholdet i London
og dro hjem for å pleie armen før VM i
Wien.
I+ 72 kg fikk vi en hyggelig overraskelse.
Anita Koop stilte mot to engelske
i poolen. Første kamp gikk jevnt
en stund, men etter et kastforsøk fikk
Anita inn et holdegrep som hun holdt
til ippon. I neste kamp ble det ny
ippon, denne gangen på kveling. I
cupen møtte hun sølvvinneren Vondarasek
fra USA. Her gikk det galt, og
Anita tapte på yoku. I bronsefinalen
mot Vaino fra Finland ble det jevn
kamp, men Anita scoret en koka og
vant kampen.
De fleste av gjengen i Grystal Palace – Misj, Heidi, Anita, Mia, Ingunn, Kristin og Hanne. – I
forgrunnen en avslappet formann, Svein Gårdsø.
16
«Pøbelaktig» opptreden av de to minste på
laget. Forsiktig, neste gang setter jeg meg
på dere.
Positivt stevne sett med norske
øyne. Når de to essene ikke fikk det til,
dukket det opp to nye som sørget for
medaljer.
Etter en bedre middag pti en italiensk
restaurant, dro noen av jentene
på disco. Et par engelske gutter
prøvde å sjekke opp gjengen, men
mot femkløveret – Inger Lise, Heidi,
Vigdis, Ingunn og Kri stin – ble det lite
av «å holde lanken», så jeg vet om et
par engelske karer som er vaksinert
mot norske jenter for en stund. Den
gjengen kan ta knekken på selvrespekten
hos hvem som helst.
A. L.
Trening, bading og sosialt samvær i fokus
50 hvitkledde på sommerleir i Kragerø
Siste uke var gymsalen på ungdomsskolen
fylt til trengsel i fire
dager. 50 hvitkledde, treningsivrige
gutter og jenter var samlet
på matta for å trene sammen en
langhelg, alle i alderen 9 – 16 år.
De kom fra Marienlyst til Kristiansand.
Kragerø Judoklubb hadde lagt opp
programmet slik de gjorde i fjor, et
potpouri av trening, bading, byvandring
og sosialt samvær. Og deltakerne
trivdes. Førsteklasses trenere,
svartbelter og tidligere Norgesmestere
drev gjengen på femti så
svetten silte og judodraktene hang
som oppvaskkluter på kroppene. Etter
en badeøkt på Gunnarsholmen var
det på’n igjen med to nye timer med
tren ing. Treningsentusiasmen er stor.
Alle var intenst med, det dunket i
mattene når motstanderne «slår» av
med et smell. Men selv med så mange
på mattene, ser vi at det er en
disiplinert gjeng. Alle er høflige mot
hverandre, det bukkes til motstanderen
både før og etter en kamp. Hver
tren ing starter med en skikkelig oppvarming.
Og det er ikke noen lettvinte
greier. Oppvarmingen er viktig for å
unngå skader.
Populært
Judo-sommerleir i Kragerø er et
populært tiltak. Trener Axel Hopstock
er godt fornøyd med opplegget:
– Sammen med to andre svartbelter,
Petter Lind fra Marienlyst
Judoklubb og Svein Gårdsø fra Sandefjord
, legger vi opp et allsidig program
for 50 deltakere. Trening først og
frem st, det er to økter for dagen. Men
også det sosiale er viktig, derfor
legger vi inn bading hver dag. Her er
det også anledning til brettseiling,
fotball og soling. Om kveldene er det
hagefest og grilling med hyggelig
samvær.
Axel Hopstock forteller at alt som
har med mat og innkvartering å gjøre
ordnes av foreldrene. Alle som kommer
utenbys fra bor privat hos judointeresserte,
og da i gåavstand fra
treningslokalet. Et godt samarbeid
med foreldre i klubben gjør det hele
mulig, sier Axel Hopstock.
Gøy med sommerjudo
En av dem som kommer langveis
fra er Glenn Rune Seland fra Kristiansand.
Han er 13 år og skal
begynne i syvende klasse. Han forteller
at han har drevet med judo i fire
år.
– Judo er topp, sier han. – Jeg
trener fire ganger i uken, to ganger i
Kristiansand , og så reiser jeg til
Vennesla to ganger i uken også.
Kragerø-guttene frykter Glenn
Rune. Han er kjent som en tomoenage-
ek spert, et kast det motstanderen
suser over hodet på angriperen,
som legger seg lynraskt ned
på rygg. Han har knepet flere gullmedaljer
på dette kastet.
– Hvorfor drar du på leir til
Kragerø? Vi spør Glenn Rune.
– Det er først og fremst gøy, men
sommeren er lang, så det er fint med
litt trening da også. Judoformen må
holdes ved like.
– Men hvorfor akkurat Kragerø?
– Jeg kjenner mange fra klubben
her. Dessuten er det alltid fint vær her
om sommeren, nesten like bra som i
Kristiansand, spøker Glenn Rune til
slutt.
Et godt tiltak
– Jo, det er bra å komme hit til
Kragerø på sommerleir, en hyggelig
måte for judofolket å bli kjent på. Og
nyttig! Et godt tiltak, konkluderer
Svein Gårdsø, trener fra Sandefjord,
som er trener her på andre året.
Svein Gårdsø er en svær brande av
en fyr, oppimot 90 kg, ser streng og
bestemt ut. Men er tydelig elsket og
beundret av sine judogutter og -jenter
fra Sandefjord. Han har drevet med
judo i bare åtte av sine 37 år, men har
forlengst sort belte, og dessuten
Norgesmester i sin klasse i VeteranNM.
Det var ikke noe å si på treningsiveren. Luftige svev og stor konsentrasjon var å se
bortover på mattene.
17
Glenn Rune Seland fra Kristiansand mente
at det var fint å gå litt judo-trening om
sommeren også. Vanligvis trener han fire
ganger i uken.
Sandefjord Judoklubb feirer 10-års
jubileum i år, og er rene utklekningsanstalten
for uttaking til landslaget.
Det aller siste er at klubbens
Frank Evensen ble tatt ut til OL i Los
Angeles.
– Det er klart, sier formann Svein
– at fordi vi har mange topper, så får
vi også bredde. Judo er mektig
populært i Sandefjord. Det riktig
«mysser» av unger på treningen. Vi
har vel ca. 100 medlemmer i klubben
– 70 er under 16 år. Miljøet er fl ott,
foreldre velvillige og positive. Det er
kommunen også. Sist år fikk vi 10.000
kroner (!) pluss hjelp til matter.
Bankene følger opp med treningsstipender.
Selv har vi bingo og en
juleutlodning. God økonomi gjør at vi
kan drive aktivt, sende folk på stevner
og liknende.
– Har du andre tips på lager til
andre judoklubber?
– Ja, vi har en dansk vennskapsklubb.
Og vi møtes årlig til leir,
danskene kommer hit i pinsen, vi drar
en tur i sommerferi en. Det er moro,
mener Svein.
– Hvorfor begynte du egentlig
med judo? spør vi, og ser for oss to
hvitkledde som drar hverandre i jakka.
Vi kan ikke helt skjønne pointet.
Men det gjør Svein. – Jeg ble bare
frel st, sier han, og legger til da han ser
vår skepsis: – Ideen er å unnvike
angrep og samtidig utnytte motstanderens
bevegelse og kraft. Slik
kan du overvinne en sterkere og
større motstander. Men det nytter
ikke bare med teknikk og kraft, du må
bruke hodet også, sier Svein Gårdsø.
(Klippfra Kragerø Blad.)
18
Terje Gran – siste skudd på
EJ U-dommerstammen
Terje Gran i full mundur, et noe forundret
uttrykk tilsier en sovende kantdommere. I.
Terje tok sin EJU-lisens i Leonding
i fjor høst, det heter for øvrig IJF-B nå.
Han har gjennom mange år vært en
av våre mest brukte og støeste dommere.
Sin C-lisens nasjonalt tok han
allerede i 1972. Før det var Terje fast
mann på klubblaget i NJJK og landslaget
i klassen mellom 60 og 70 kg,
men det er lenge siden, det. Han har
sølvmedalje fra NM-69, det første NM
som ble avholdt og også det eneste
NM hvor vi hadde forlenget kamptid.
Finalen ble forlenget med 2 x 2 minutter
fordi dommerne den gang kunne
dømme hike wake helt til avgjørende
scoring kom.
I den tiden reiste vi mye ut med
NJJK, spesielt til Sverige. Her gikk
Terje sin livs kamp mot ungareren
Rigo, en muskelmann med svart hår
over hele kroppen (se bildet). Ellers
fikk vi mest juling, spesielt i Judoklubben
Budo, men bankettene vant
vi alltid.
Terje var ikke kjent på grunn av sin
strålende kondisjon, men han holdt
kam pene ut ford i han hadde utviklet
en eminent teknikk med knyting av
beltet i pausene, slik at pul sen kom
ned på akseptabelt nivå. Etter hvert
ble Terje eldre, men i og med at det
ble to belter å knyte, så forlenget hans
aktive karriere seg.
På sekstitallet ble det holdt ekstraordinært
årsmøte i NJJK. Spørsmålet
om å ta opp jente r i klubben var
hovedsak, Terje stemte imot. Det
straffet seg! En av de første jentene i
klubben, Unni , traff Terje i ne waza,
og de er nå gift på det 16. året.
I 197 4 startet han Sofiemyr Judokwai,
og driver den fortsatt som sjefstrener
med ca. 50 medlemmer.
Terje er også formann i Dommerkomiteen
for tiden. Han prøvde «come
back» i veteranmesterskapet i år, men
etter å ha tatt ut alle krefter mot en
bedre motstander i første kam p, som
han visstnok vant, røk han tidlig ut i
turneringen. Atle Lundsrud
Terjes beste kamp mot Riga i Gateborg i 1966.
Dommerkurs
i Karasjok
Det var med stor spenning jeg
reiste oppover til Finnmark. Det var
første gang jeg kom til denne landsdelen
, og den viste seg fra sin beste
side. Turen gikk fra Oslo med fly
som til slutt landet i Lakselv. Der tok
Per Nordland imot meg, og turen
gikk videre med bil til Karasjok
Hotell.
Lørdag var satt av til teori og praktisk
dømming på matten. Søndag
var det praksis og skriftlig eksamen.
Kursdeltakerne kom fra Hammerfest,
Tana, Kirkenes og Karasjok.
Vi hadde harde økter, og jeg merket
stor fremgang fra lørdag til søndag.
Kursdeltakerne tok tingene
alvorlig og løste problemene i fellesskap.
Finnmark Judoutvalg hadde
møte straks etter at kurset var ferdig ,
så dette er driftige folk.
Jeg tak ker Per Nordland og Berit
Wicklund for opplegget , og håper å
tå komme oppover igjen for å følge
opp dommerne. Jeg ønsker judoutøverne
i Finnmark lykke til!
Terje Gran
DOMMERPROBLEMER
Spørsmål og svar:
Edgar Hansen fra Gausdal Judoklubb
og medlem av Dommerkomiteen,
har tatt initiativet til en spalte jeg
håper blir fast i Norsk Judo, se overskriften.
Enten du er dommer eller ei, har du
sikkert vært i situasjoner hvor du har
vært i tvil om tolkningen av reglene.
Hvis du er dommer, har du kanskje
liten lyst til å spørre under eget navn
for ikke å bli hengt ut senere, derfor
foreslår Edgar at spørgeren tar navnet
LUDVIG uansett hvem som spør.
Vi har vel alle, uansett dommerli-
Per Nordland i trivlig posisjon.
sens, hatt en snev av Ludvig-følelse
en gang i blant på matten med publikum
brølende og pipende rundt deg,
noen ganger har i hvert fall jeg lurt på
om jeg har et snev av machosistiske
tendenser en gang i blant når jeg frivillig
utsetter meg for publikums, og
ikke minst deltakere/ lederes, vrede.
Så over til spørsmålene:
LUDVIG er mattedommer og har
gitt «mølla» til en av utøverne. Passivitet
fortsetter imidlertid og LUDVIG
begynner å kjempe med seg selv: Når
skal jeg bryte for å gi mølle –:— og
shido? Vel, til slutt bestemmer LUDVIG
seg for å bryte kampen og tildele
advarsel. Men idet han skal rope
«Mate», slår den «passive» utøveren til
med en god kastteknikk . – Hva skal
LUDVIG gjøre?
a) Stoppe kampen, dømme passivitetsstraff
og ignoere teknikken.
b) Idømme både straff og teknikk.
c) «Glemme» passiviteten og dømme
teknikken.
d) Ville det påvirke situasjonen om
begge kantdommerne hadde reist
seg og markert passivitet da kastsituasjonen
oppsto?
SVAR:
Situasjonen er velkjent, svaret ser
ved første øyekast enkelt ut, men er
noe mer vrient tross alt.
a) Kampen skal ikke stoppes, scoringen
skal gis, det er stor sannsynlighet
for fortsettelse i ne-waza.
Ha den «passives» passivitet i bakhodet,
men la ham få ny sjanse.
Sannsynligvis behøver du ikke å gi
«mølle» i resten av kampen, en
scoring gir seg gjerne utslag i at en
utøver slipper seg mer løs og
utfører flere angrep. Hvis dette er i
sluttfasen av en kamp må dommeren
regne med at scoreren prøver
å ri tiden ut, da kan «mølla» tas
fram igjen.
b) Dette må absolutt ikke gjøres –
umulig.
c) Dette punkt dekkes av svar under
a).
Glimt fra dommerkurset – praksis på matta.
d) Nei, det er matte-dommer som er
kampleder, i og med at teknikken
utføres førdommerkommando «matte
» skal teknikken være gyldig.
Atle Lundsrud
19
Til alle klubbene i landet
Bergen Judo Klubb har besluttet å
trekke seg ut av Per Strømsnes
lokaler, og står i dag på asfalten og
ønsker et mykere underlag til bare
føtter.
Mattene som vi har trent på i over 20
år har vi hørt er på billigsalg rundt til
klubbene i vårt langstrakte judorike.
Bergen Judo Klubb har ikke mottatt
et slikt tilbud. Vi ber derfor alle
klubber som lar seg friste av et
ypperlig billigsalg av brukte matter:
Vær solidarisk, vent til Hordaland
Judokrets har klart å karre til seg
Beklager, Per!
Per Haakonsens navn var uteglemt
i reportasjen fra Nordisk Mesterskap i
forrige nummer.
Per vant sin pool, hvor han bl.a. slo
deler av dette matte-arealet. Vi har
nemlig ikke tenkt å nedlegge judoen
på Vest landet. Vi gjør alt for at resten
av landet får den motstanden de
trenger på kamparealet. Vi håper
inderlig på litt forståelse.
PS!
Til lag-NM kan jo kanskje alle
deltakere ta med seg en matte i
kofferten, så får vi vel nok til et lite
kampareal eller to. – Velkommen til
Bergen. For Bergen Judo Klubb
Hilde Hjertnes
dansken Palmer, som senere ble
Nordisk mester.
Per ble dessverre skadet og kunne
ikke fortsette turneringen.
Etter bildet å dømme fra siste
Trønder Cup er han fullt restituert
igjenJ. _., ;
Finaleoppgjør mellom Per Haakonsen og Kent Westerby, begge fra MJC.
INFORMASJONER:
FRA DET TYSKE JUDOBLADET:
Hvilke idretter er spesielt anstrengende?
Instituttet for idrettsmedisin i VestTyskland
har utarbeidet en tabell over
belastninger ved utøvelse av de forskje
llige idretter. Poengskalaen har et
maksimum på 65 poeng.
Ifølge undersøkelsen kommer fotball
på topp med 56 poeng . Deretter
kommer ballett med 55 poeng , og
overraskende nok tyrefektning også
med 55 poeng. Ishockey ligger på 54
20
poeng og rugby 52 poeng. På sjette
plass kom judo med 51 poeng.
Svømming og polo holder også til
50 poeng. Baseball ender på 44
poeng, tennis får 42 poeng og golf
ligger i bunnen med 39 poeng.
Hvor alle andre idretter som ikke er
nevnt befinner seg, nevner ikke undersøkelsen
noe om. men at vi befinner
oss i toppen er hevet over tvi l. A. L.
KOSE GUTT
Saito, Japan, Olympisk mester i Los
Angeles 1984 i tungvekt. – Dette hadde
vært gutten å tå en klem av jenter, eller?
RETTELSE:
I nr. 3/4 av Norsk Judo hadde
summene som gjaldt kretsenes søknader
ved en feil kommet med i bladet.
De riktige tallene skal være :
Hordaland Judokrets
Nordland Judokrets
Nord-Tr.lag Judokrets
Møre & Romsdal Judokrets
Sør-Tr.lag Judokrets
kr. 8.000
kr. 8.000
kr. 8.000
kr. 8.000
kr. 8.000
RETTELSE:
Judo kas som avtjener vernepl ikten,
eventuelt går på skole langt fra
hjemmet, kan søke om å få representere
annen klubb i samme
kalenderår.
Karantenetid er fortsatt en måned.
NORSK JUDO:
Atle Lundsrud forandrer arbeid stiden
til:
Mandag . . . . . . . . kl. 08.30 – 17.00
Onsdag . . . . . . . . kl. 08.30 – 17.00
Fredag . . . . . . . . . kl. 14.00 – 17.00
Sommertid justeres.
Overgang:
Kj artan Gifford overgang fra NJJK til
Oslo Judoklubb fra 25.1 0. 1984.
Østfold Judokrets
dannet
Etter mange år som utvalg ble
Østfold Judokrets dannet 29.8. 1984 i
Sarpsborg.
Kretsen teller fem klubber, fire var
representert på møtet: Fredrikstad
Judoklubb, Sarpsborg Judoklubb,
Moss Judoklubb og Spjærøy Sportsklubb,
judogruppen. Kråkerøy Judoklubb
var ikke til stede.
Fra forbundet stilte Hans Petter
Andreassen.
Som formann i den nystartede
kretsen ble Tore Willy Adamsen,
Fredrikstad Judoklubb, valgt.
Vi ønsker kretsen lykke til i arbeidet
fremover og håper på store utvidelser
– Indre Østfold er ennå ikke på
kartet, selv om kretsen har en av
Norges eldste klubber i sin midte,
Fredrikstad Judoklubb er en av landets
fem eldste klubber.
Adresseforandringer:
Ski I.L., judogruppen vi Terje Gunnerud
, Vestliveien 7, 1400 Ski.
Landøya Judo, vi Berit Rødland, Billingstadsletta
42, 1362 Billingf~adsletta.
Iveland Judoklubb, vi Kari Hodne,
4673 Moisund.
Førde Judoklubb, vi Lars Grepstad,
Holten 3, 6800 Førde.
Brumunddal Judoklubb, Gjøkvn. 26,
2380 Brumunddal
Bergen Judoklubb, vi Hilde Hjertnes,
Søre Bleikv. 7, 5000 Bergen.
Til alle klubber
i Østlands-regionen!
Oslo Judokrets har startet treningen
igjen på N. I.H. Hver tirsdag kl. 19
– 21 i Combihallen, N.I.H., Sognsveien
220.
Alle judoka i østlandsregionen og
andre som er på besøk, ønskes velkommen!
Kunngjør dette på line-up i klubbene
og send utøverne til kretstreningen.
For landslagsutøvere i området er
dette obligatorisk.
Vi sees!
Rune Sundland
Krets/regionstrener
Hva med lpponmetoden?
Norsk Judo har gjort seg til talsmann
for metoder.
Kragerø-metoden for fremskaffelse
av tillitsmenn ble beskrevet for et par
nr. siden.
I dag lppon-metoden. Noen klager
over at det er tungt å selge Norsk
Judo. I lppon løste de problemet med
å høyne kontingenten med 50 kroner
pr. halvår, på årsbasis ble det 60 kroner
til bladet og 40 kroner til klubben.
Dessuten er medlemmene himmelhenrykt
for å få bladet «gratis»’ ! !
Alle er glade – også forbundet.
PS! Samme metode er blitt brukt i
Trondheim i Judokwai med hell, de
har doblet det tildelte antall på 50
eksemplarer, og mottar nå 100 pr.
gang. Noe tenke på for andre? –
Hvorfor ikke prøve? Atle Lundsrud
Graderingsrett
Dette er for slapt, klubbstyrer! Av
125 klubber i forbundet har bare ca.
30 klubber søkt om graderingsrett for
1984.
Teknisk Komite har mottatt 30 rapporter
og flere av disse er uten klubbnavn?!
Det ser ikke ut til at klubbene tar
dette med graderingsrett alvorlig, og
TK vil gå til det skritt å underkjenne
alle graderinger for 1984 foretatt i
klubber som ikke har søkt om graderingsrett
for sine sensorer.
Dette går ut over tredje person, den
vanlige judokas som tror at hans gradering
er i orden.
Så klubbstyrer. Skjerp dere. Send
inn graderingsrapport med navn på
klubben, søk om graderingsrett omgåer1de.
Merk dere at dette skal gjøres
hvert år!
For Teknisk Komite
Atle Lundsrud
RESULTAT-BØRSEN
Åpent Hollandsk
for damer
– 48 kg:
1. Briody, Frankrike
2. Briggs, England
3. Fried rich. Vest-Tyskland
3. Colignon, Frankrike
– 52 kg:
1. Hrovat, Østerrike
2. Doyle, England
3. Doger, Frankrike
3. Kantojarvi, Sverige
Norsk deltaker: Kvi lhaug – uplassert
– 56 kg:
1. Gross, Nederland
2. Beil, England
3. Winkelbauer, Østerrike
3. Leclere, Frankrike
9. NY JORDET, Norge
– 61 kg:
1. di Toma, Italia
2. de Brabandere, Belgia
3. Tapp, England
3. Hughes, England
– 66 kg:
1. de Koh, Nederland
2. Kruger. Vest-Tyskland
3. Lionnet, Frankrike
3. Netherwood, England
– 72 kg: .
1. Berghmans, Belgia
2. Vigneron, Frankrike
3. Ulsperger, Vest-Tyskland
3. Cicot, Frankri ke
+ 72 kg:
1. Lupino, Frankrike
2. van Unen, Nederland
3. Bradshaw, England
3. Sigmund, Vest-Tyskland
Telehiv 6. sept. 1984
Stevnet er et kombinert ungdoms/juniorstevne.
– Bend og kvelinger er tillatt fra
– 56 kg for gutter og kl. 48 kg for piker.
GUTTER:
– 33kg:
1. Reino Kristiansen, Budosør
2. Jonny Pauljuk, Budosør
3. Jørn Are Heggstad, Budosør
– 44 kg:
1. Kenneth Øvland, Vennesla
2. Berge Ofstad, Kragerø
3. Tom Rune Stedal, Budosør
3. Tom Kr. Wright, Budosør
– 48 kg:
1. Glenn Rune Seland, Budosør
2. Jarle Løvlie, Sandefjord
3. Geir Olsen, Kragerø
– 52 kg:
1. Kjartan Johansen, Skien
2. Per Johnsen, Budosør
– 56 kg:
1. Bjørnar Johnsen, Kragerø
2. Oscar Hellum, Sandefjord
– 60 kg:
1. Arvid Bakken, Kragerø
2. Torbjørn Skaara, Sandefjord
– 71 kg:
1. Egil Oseberg, Budosør
2. Jack Vidar Svendsen, Vennesla
3. Fred Langmyr, Kragerø
3. Einar Seeberg, Sandefjord
21
+ 72 kg:
1. Sigurd Bjørtvedt, Budosør
2. Hans Jørgen Vik, Budosør
3. Terje Pettersen, Budosør
3. Knut Borgen, Budosør
JENTER:
– 34 kg:
1. Tina Øvland, Vennesla
2. Anja Brunvatne, Budosør
– 44 kg:
1. Gro Øvland, Ven nesla
2. Maria Del Carmen Kolstø, Skien
– 56 kg:
1. Siw Øvland. Vennesla
2. Sarah Lloyd, Kragerø
Dommere:
Axel Hopstock, Svein Gårdsø og Line Bergene.
Totalt 56 deltakere.
Gull Sølv Bronse
Budosør ……… 4 4 5
Vennesla . . . … . . . 4 1 0
Kragerø . . . ….. 2 2 2
Sandefjord .. … . .. 0 3 1
Skien . . . . . . . . … 1 1 0
Blindern Cup Ill – 84
DAMER:
– 48 kg:
1. Hanne Pedersen, UIK
2. Siw Øvland, Ven nesla
3. Siw Ulvestad, Sandefjord
– 52 kg:
1. Kristin Øygarden, Marienlyst
2. Anne Nystuen , Elverum
3. Tale Kyllingstad, Hamar
– 56 kg:
1. Anne Berit Svendsen, Vennesla
2. Kristin Aksnes, As
3. Anne Eklund, Stavanger
– 61 kg:
1. Ingunn Wright, Drammen
2. Kristin Bue, Landøya
3. Hilde Solem, Trondheim
3. Hilde Hjertnes, Bergen
– 66 kg:
1. Heidi Andersen, Oslo Judo Klubb
2. Else Marie Bratt, Trondheim
3. Berit Gallefoss, UIK
+ 66 kg:
1. Anita Koop, Sandefjord
2. Signe Kaarsberg, lppon
HERRER:
– 60 kg:
1. Per Andre Kullbråthen, Sofiemyr
2. Rune Nordstrand, Oslo Judo Klubb
3. Helge Høynes, Budosør
3. Stig Traavik, NJJK
– 65 kg:
1. Rune Bergmann, T rondheim
2. Jan Robert Christensen, Stavanger
3. Jirka Ronzani. Stavanger
3. David Verdu, Marienlyst
– 71 kg:
1. Frank Evensen, Sandefj ord
2. Hans Christer Paulsen, Gei teborg
3. Erik Brunvatne, Vennesla
3. Geir Andersen, Oslo Judo Klubb
22
– 78 kg:
1. Anders Ohrnell, Geiteborg
2. Fridtjof Thoen, Marienlyst
3. Truls Skau, As
3. Rune Bakken , NJJK
– 86 kg:
1. Svein Gårdsø. Sandefjord
2. Geir Astorp, Marienlyst
3. Eirik Nilsen, NJJK
+ 86 kg:
1. Rune Sundland. NJJK
2. D. Simmingskjold, Geiteborg.
Trønder-Cup 11 – 84
HERRER:
– 60 kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo Judo Klubb
2. Lars Bjærås, Levanger Judo Klubb
3. Stig Traavi k, Norsk Judo og Jiu Jitsu Klubb
3. Rune Kvi kne, lppon
– 65 kg:
1. Rune Bergmann, T JK
2. Ottar Barsnes, Lillesand JK
3. Dag A. Espeseth, BJK
3. Lars Erik Olsen, Hamar JK
– 71 kg:
1. Geir Andersen, Oslo Judo Klubb
2. Håvard Moe, lppon
3. Odd Gunnar Heffermehl, Marienlyst JK
3. Raoul Camacho. Stockholm Judo Klubb
– 78 kg:
1. Per M. Haakonsen, MJK
2. Kent Westerby, MJK
3. Steffen Krogh Pedersen, BJK
3. Torbjørn Eliasson, Levanger JK
– 86 kg:
1. Ojørn Åge Ørmen, FJK
2. Rolf Langnes, Levanger JK
3. Morten Bachmann, lppon
DAMER:
– 48 kg:
1. Janicke Olsen , Bergen JK
2. Hilqur Røberg , Molde JK
– 52 kg:
1. Kristin Øygarden, MJK
2. Eli R. Kvilhaug, T JK
3. Marianne Larsen, Stavanger JK
– 56 kg:
1. Gerd Nyjordet, T J K
2. Helle Piene. MJK
3. Anne Eklund , Stavanger JK
3. Agnes Mohn , MJK
– 61 kg:
1. Pia Lise Bårdsen, T JK
2. Kristin Bue, Landøya JK
– 66 kg:
1. Inger Lise Solheim, MJC
2. Else M. Bratt, T JK
3. Jorid Østvik, Molde JK
+ 66 kg:
1. Signe Kaarsberg, lppon
2. Reidun Heiene, MJC
3. Kari Sørdal, Sandane Turn & Idrettslag
PIKER:
– 40 kg:
1. Mona A. Rydberg, T JK
2. Brit Fosse. Levanger JK
– 44/48 kg:
1. Kjersti Arntzen, Landøya JK
2. Hege Aar, T JK
– 52 kg:
1. Merethe Molde, Stavanger JK
2. Tale Kyll ingstad, Hamar JK
3. Oddrun M. Hovde. Molde JK
-56 kg:
1. Gunn Berit Ulven, Krogstad JK
2. Helle Diene, MJC
GUTTER:
– 36 kg:
1. Stein R. Rok kones, T JK
2. Steinar Slattsved, Levanger JK
– 40 kg:
1. Berge Ofstad. Kragerø JK
2. Ronny Rydberg, TJK
3. Geir Magne Skår, Romerike JK
3. Morten Ranheim, T JK
– 44 kg:
1. Arngeir Johansen. Krogstad JK
2. Nils M. Rydberg. T JK
3. Dagfinn Døhl Dybvig, T JK
– 48 kg:
1. Gaute Johnsen, Krogstad JK
2. Jørgen Hillestad , Namsos JK
3. Geir A. Rostad, Levanger JK
3. Ivar Sørensen, Levanger JK
– 52 kg:
1. Knut Herefallet, FJK
2. Kenneth Watne, Stavanger JK
3. Kjell Åge Aune, Namsos JK
3. Svein Erik Jensen, T JK
– 56 kg:
1. Morten Jensen , Budo Drammen
2. Morten Rånes, Levanger JK
3. Bjørnar Eriksen. Namsos JK
– 60 kg:
1. Vidar Laine, Budo Drammen
2. Inge Fredriksen. Lundheim JK
3. Tomas Berntsen. T JK
3. Ståle Gulbrandsen, Romerike JK
– 65 kg:
1. Geir Inge Angelvik, Stavanger JK
2. Ken Ivar Myrvold, Krogstad JK
3. Rune Enget. Krogstad JK
+ 65 kg:
1. Kurt Andre Leere, FJK
2. Rolf Ivar Skaar. Romerike JK
3. Odd Iver Rånes. Tingvoll JK
Asker Cup 1984
JENTER:
– 48 kg:
1. Kjærsti Arntzen, Landøya
2. Jannicke Olsen, Bergen Judo Klubb
– 52 kg:
1. Eli Reitan Kvi lhaug, Trondheim Jkwai
2. Anne Nystuen, Elverum JK
3. Hilde Skagholdt, Drammen
3. Tale Ky llingstad, Hamar JK
– 56 kg:
1. Kristin Aksnes. As J K
2. Anita Lilleng, Bergen JK
3. Anita Melåsen , Fredrikstad JK
3. Lisbeth Thomsen. Bergen JK
– 61 kg:
1. Katrine Aksnes. Ås J K
2. Ingunn Wright, Drammen
3. Kri stin Bue. Landøya
3. Hilde Solh eim. Trondheim
– 66 kg: .
1. Else Marie Bratt, Trondheim
2. Ellen Bø, Drammen
3. Vibeke Alten, Landøya
3. Merethe Hartmann, Budosør
GUTTER:
– 56 kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo Judoklubb
2. Kjel l Schewig Hansen, Trondheim Jkwai
3. Kåre Gran, Sofiemyr Jkwai
3. Oskar Hellum, Sandefjord JK
– 60 kg:
1. Stig Traavik, Oslo Judoklubb
2. Victor Pedersen. Trondheim Jkwai
3. Helge Høynes. Budosør
3. Espen Walgren, Landøya
– 65 kg:
1. Dag Andre Espeseth, Bergen JK
2. Rune Bergmann, Trondheim Jkwai
3. Ottar Barsnes, Lillesand
3. Egil Oseberg, Budosør
– 71 kg:
1. Gunnar Heffermehl, Marienlyst JC
2. Vegard Hansen, Trondheim Jkwai
3. Ole Johnny Roaldseth, Trondheim Jkwai
3. Ole Bjørn Paulsen , Stavanger
– 78 kg:
1. Steffen Krog Pedersen. Bergen JK
2. Sigurd Bjørtvedt. Budosør
3. John-Aage Hvardal, Asker
3. Tomas T ron stad, Asker
+ 78 kg:
1. Kristian Grienbo, Romerike
2. Terje Pettersen, Budosør
3. Bjørn Aage Ørmen, Fredrikstad
3. Knut Borgen, Budosør
NM junior
Fredrikstad 6.10. ’84
Det var 33 klubber og 115 utøvere
som deltok.
– 56 kg:
1. Nordstrand, Oslo Judo Klubb
2. Schewig-Hansen. Trondheim Jkwai
3. Bakken, Kragerø JK
3. Berg, Asker JC
– 60 kg:
1. Traavik, NJJK
2. Kvigne, lppon
3. Høynes, Budosør
3. Wynn, Lundheim JK
– 65 kg:
1. Espeseth, Bergen JK
2. Bergmann, Trondheim Jkwai
3. Hagen, Oslo Judo Klubb
3. Ronzani, Stavanger JK
– 71 kg:
1. Vik, Budosør
2. Rønstad. Bergen JK
3. Roaldseth. Trondheim Jkwai
3. Zinke. Satvanger JK
– 78 kg:
1. Pedersen, Bergen JK
2. Nilssen. Vennesla JK
3. Lerre, Fredrikstad JK
3. Schau, Ås JK
– 86 kg:
1. Ørmen. Fredrikstad JK
2. Bjerkely, Rykkinn JK
3. Eide. Bergen JK
3. Backmann, lppon
Norges Cup 1983-84
Sammenlagt D – H
6. Frank Evensen, 2. Dan, Sandefjord , 134 p.
7. Erik Brunvatne, 3. Dan, Vennesla, 120 p.
8. Kent Westerby, 3. Dan, MJC/ Oslo, 120 p.
9. Rune Bergmann, 1. Kyu, Trondheim, 118 p.
DAMER INDIVIDUELT:
– 48 kg:
10. Ole Christian Renen, 1. Kyu, IJK/ Bærum,
110 p.
Siw Øvland. 3. Kyu, Vennesla, 234 p.
– 52 kg:
Hanne Pedersen. 1. Kyu, KSI-OSI/ Oslo, 150 p.
– 56 kg:
Gerd Nyjordet, 1. Kyu, Trondheim, 186 p.
– 61 kg:
Line Bergene. 1. Dan, Sandefjord, 268 p.
Åpent British damer
6.10. ’84 i London
– 66 kg:
Heidi Andersen, 1. Dan, NJJK-OJK/Oslo, 132 p.
+ 66 kg:
Anita Koop, 2. Kyu, Sandefjord, 270 p.
DAMER SAMMENLAGT:
1. ANITA KOOP. 2. Kyu, Sandefjord, 270 p.
2. Line Bergene, 1. Dan, Sandefjord, 268 p.
3. Siw Øvland, 3. Kyu, Vennesla, 234 p.
4. Gerd Nyjordet, 1. Kyu, Trondheim, 186 p.
5. Hanne-Eva Muller, 1. Kyu, MJC/ Oslo. 152
6. Hanne Pedersen , 1. Kyu, KSI-OSI/Oslo,
150 p.
7. Kristin Aksnes. 2. Kyu, Ås, 146 p.
8. Heidi Andersen, 1. Dan, NJJK-OJK/Oslo,
132 p.
9. Kristin Øygarden, 1. Kyu, MJC/ Oslo, 128 p.
10. Siw Ulvestad. 4. Kyu, Sandefj ord, 126 p.
HERRER INDIVIDUELT:
– 60 kg:
Helge Høyner, 1. Kyu, Budosør, 230 p.
– 65 kg:
Dag Andre Espeseth, 1. Kyu, Bergen, 272 p.
– 71 kg:
Frank Even sen. 2. Dan, Sandefjord , 134 p.
– 78 kg:
Per Monteverde Haakonsen, 1. Dan, MJC/ Oslo,
302 p.
– 86 kg:
Rune Ingvald Sundland. 2. Dan, NJJK/ Oslo,
142 p.
+ 86 kg:
Jon Appelmon, 1. Dan. Fredrikstad, 78 p.
HERRER SAMMENLAGT:
1. PER MONTEVERDE HAAKONSEN,
1. Dan, MJC/Oslo, 302 p.
2. Dag Andre Espeseth. 1. Kyu, Bergen 272 p.
3. Helge Høyner, 1. Kyu, Budosør/ Kr.sand ,
230 p.
4. Leif Bjerkely, 1. Kyu, Rykkinn, 158 p.
5. Rune Ingvald Sundland. 2. Dan, NJJK/
Oslo. 142 p.
– 48 kg:
1. Briody, England
2. Briggs, England
3. Elliott, England
3. Reardon, Austral ia
– 52 kg:
1. Doyle. England
2. Goodwin, England
3. Kylian , Østerrike
3. NESSE, Norge
– 56 kg:
1. Rendle, England
2. Beil, England
3. Schutz, USA
3. Tapp, England
– 61 kg:
1. Chapman, USA
2. Tapp, England
3. Hughes. England
3. Ritschel, Vest-Tyskland
– 66 kg:
1. Hartl, Østerrike
2. Jividen, USA
3. Netherwood, England
3. Karlsson, Sverige
– 72 kg:
1. Berghmans, Belgia
2. Hayden, England
3. Posch, England
3. Malley, England
+ 72 kg:
1. Bradshaw, England
2. Vonderasek, USA
3. KOOP, Norge
3. Ford, England
Åpen klasse:
1. Berghmans. Belgia
2. Malley, England
3. Ford, England
3. Bil lby, Sverige
JUDOMATTER
Vi leverer fra lager i Bergen topp kvalitetsmatter. Lav pris, rimelig frakt.
Et lite parti brukte matter ti l halv pris.
Vi er grossist og importør – har de beste priser.
Vi kan levere alt innen idretten.
Patrick utstyr – be om katalog og priser.
Ring eller skriv til:
;:t PATRICK NORGE A.s
POSTBOKS 190 5001 BERGEN BANK VESTLANDSBANKEN 8401 05 01570
ORDREKONTOR 1051 31 92 10 31 27 94 POSTGIRO 5 715 107
23
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet gir en kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDER KURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vi l gjøre deg i stand t il å 25
lede et nybegynnerku rs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget fo r å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord . Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vi l du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!