Stikkordarkiv: Torkel Sauer

Jubileum 2017

NJF 50 år – Tilbakeblikk på starten

Norges Judoforbund, NJF, ble stiftet 28.juni 1967 og har 50 års jubileum i 2017. Noe vi vil feire med flere arrangement i løpet av året. Hovedarrangementet blir jubileumsfesten 9.september.

Jubileumsbok:
NJF har et bokprosjekt gående, med et mål om å presentere en jubileumsbok i 2017. Her er det plass for flere historier. Derfor en oppfordring til alle – Har dere historier, bilder, video, blader, plakater eller annet som kan være med å belyse Norsk judo sin historie så ta kontakt med Stine Lastein, Birgit Ryningen eller Geir Åstorp Reehorst.

Historisk tilbakeblikk. Torkel Sauer m.fl. i aksjon
Kilde: Filmavisen

Tilbakeblikk:
Norsk judo har sin spede  begynnelse i 1950 årene med Henrik Lundh som den ledende judoka.

På 1960 tallet begynte man å starte klubber og tanken om et judoforbund ble tent.
Utvalg for opprettelse av Norges Judoforbund hadde møte hjemme hos Øivinn Tveter den 8.desember 1966. Her ble det diskutert hvordan man skulle gå frem for å stifte NJF. Det ble sendt en delegasjon fra Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb og fra Oslostudentene til møtet.  Her ble det ble opprettet et interimsstyre bestående av Torkel Sauer, Terje Gunnerud og Øivinn Tveter som gjorde jobben med å lage lovene til det nye forbundet. Det var Øivinn som sekretær som førte vedtakene i pennen. Det var mange møter og mye arbeid.

Stiftelsesmøtet ble avholdt den 28.juni 1967 og det ble starten på Norges Judoforbund. Forbundet ble i starten styrt av de største klubbene i Oslo og bar preg av det.
Det første NJF forbundsstyre var da også kun satt sammen av personer fra Oslo og kun menn.
Disse ble valgt:
President Torkel Sauer – Kasserer: Terje Gunnerud –
Sekretær: Øivinn Tveter.

Norges Judoforbund ble opptatt som særforbund i 1971, før dette var NJF et utvalg i NIF.

Første styremøte sin eneste oppgave var ifølge protokollen å invitere G.R. Gleason som instruktør til sommerleiren 1968. Mer om de første møtene finner du her.

Graderinger:
JubileumsplakatJudo i Norge startet på 1950 tallet og mer om dette finner du her, skrevet av Carl August Thoresen, 5.dan.
En morsom sak her er Norges første svartbelte, historien om Lauritz Grønvold.

Den første som ble gradert til svart belte, 1.dan i NJF ( etter 1967 ) var Terje Gunnerud, kampgradert  i 1968.

Se egen artikkel om Terje Gunnerud her.
Flere kom etter i 1969:
Her kan nevnes: Øivinn Tveter, Carl August Thoresen, Dag Hodne, Øystein Martinsen og Per Steinar Ottestad alle til 1.dan.

Men flere var allerede gradert til dan grader før NJF ble siftet.
Her kan nevnes: Henrik Lund 3.dan, Torkel Sauer 3.dan og Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen, Olav Kudtsen – alle 2.dan.

Flere klubber kom til på 1960 tallet:
NJJK er Norges eldste klubb, stiftet i1960, og var ledende i jobben med å stifte NJF.

  • Bergen Judoklubb ble stiftet 1. august 1962, her var Per Strømsnes aktivt med.
  • Kongsvinger judoklubb i 1963.
  • I 1964 var bl.a. Terje Gunnerud, 6.dan, med å starte ei judogruppe i Oslo Studentenes Idrettslag, OSI.
  • Trondheim Judokwai ble stiftet 1. februar 1966, Erik Lian var med her.
  • Fredrikstad Judoklubb ble stiftet 2. oktober 1967, men judo ble startet allerede i 1965 av Thorbjørn Hansen fra Kråkerøy.
  • NTNUI – Judo ble etablert som gruppe i NTNU Idrettsforening i 1967.

Jubileumsrollup

Mer fart i sakene ble det på slutten av 1960 tallet og videre på 1970 tallet, med det første offisielle NM for herrer i 1969, damer i 1975, og kongepokal til herrer i 1971 og for damer i 1979.  Resultatlistene er her preget av NJJK og OSI.

NJJK var tidlig ute med et medlemsblad, Hajime, og sammen med NJF sitt blad Norsk judo ble dette populært lesestoff i en tid uten internett.
De fleste bladene finner du i www.judoinfo.no under folderen’ Magasiner’.

Flere klubber kom til, bl.a. Marienlyst Judoklubb som ble en ledende klubb siste halvdel av 1970 tallet.
En sentral person i klubben var Hans Petter Andreassen, som også ble NJF sin første generalsekretær eller daglig leder som stillingen ble kalt de første årene.

En annen klubb som ble startet var Ippon JK av Atle Lundsrud. Atle var en markant person og bidro mye i Norsk judo, bl.a. som dommer i mange år.

Norsk judos storhetstid:
Interessen for judo var stor på 1970- og 1980-tallet. Medlemstallet vokste til ca. 10.000 og antall klubber var over 150.
Utover på 1980- og 1990-tallet dukket flere dyktige utøvere opp som også gjorde seg bemerket på den internasjonale arenaen. Judo var godt etablert på 1980-tallet, men utforingene var mange og medlemstallet sank frem til 2000-tallet. Gledelig er det derfor at medlemstallet de siste årene igjen har steget.

Jubileumsåret:
2017 blir et spennende år, budsjettene er høyrere enn noen gang tidligere og det er mange gode krefter i klubbene som jeg håper kan bringe oss videre i årene som kommer.

En jubileumskomite har jobbet i et år med å planlegge hva man skal gjøre for å markere jubilet i 2017. Komiteen har bestått av:
Geir Åstorp Reehorst ( leder), Hanne Myrnes og Lars Archer Lauritzen og Stine Lastein.
Her må også nevnes Hans Petter Haraldsen som har vært til stor hjelp i utforming av plakater og roll’up. Disse vil du etterhvert se i NC, NM og andre arrangement.

Geir Åstorp Reehorst
President
Norges Judoforbund, NJF

NJF årsting, generalforsamling, ting

Norges judoforbund, NJF, har hatt ting med forskjellige intervaller fra det først i 1968. På det første tinget ble Torkel Sauer valg til president, NJF-logo-fra-2009

I begynnelsen var det ting hvert år, årsting, noen ganger også kalt ‘Generalforsamling’. Dette fortsatte frem til og med tinget i 1985.
Her ble det vedtatt å avholde ting annen hvert år, neste ting ble da i 1987.

n2014_forbundstinget_02I 2011 ble det vedtatt å legge inn en 3 års periode for å komme i usynk med NIF tinget.
Dette gir en ny NJF president mulighet til å fungere ett år før presidenten må møte på NIF tinget.
Fra 2014 ble perioden igjen 2 år mellom hvert ting.
Det siste tinget var i 2014 og neste er da i 2016.

Hva er et Ting – Wikipedia sier:
Ting (av norrønt þing) var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt.[1]
Ordet lever videre i politiske forsamlinger som allting, storting, folketing, sameting, odelsting, lagting og landsting, og i domstoler som tingretten, Borgarting, Eidsivating, Frostating og Gulating.

 

Hva er en Generalforsamling – Wikipedia sier:
En generalforsamling er den øverste myndighet i en organisasjon eller aksjeselskap. Det innebærer som regel et møte hvor alle medlemmene i en organisasjon eller alle eierne i et aksjeselskap er kalt inn.[1]
I mange frivillige organisasjoner kalles den øverste myndigheten årsmøte eller landsmøte.
Generalforsamlingen velger styre og eiernes representanter til bedriftsforsamlingen i et selskap.

 

I begynnelsen var disse NJF tingene en diskusjonsplass og mange ideer og meninger ble utvekslet fra talerstolen. Judo var nytt i Norge og det var mye som måtte på plass.
Regien på disse tingene  er blitt litt strammere i de senere årene.

Vi har nå fått lagt ut mye av tingpapirene og referatene.
Det siste som er kommet med er tingpapirer fra 1969 til 1981.
Tingpapirene finner du her:
judoinfo.no/judoforbundet/forbundsting/

 

Tingpapirene er fremskaffet av Kristoffer Halmøy og Geir Åstorp Reehorst.

Digitalisert av Kristoffer Halmøy og Geir Åstorp Reehorst.

Klipp fra Aftenposten 1950-1969

Det stod ikke mye i norske aviser om judo før 1970, men noe skjedde i tillegg til at Norges judoforbund, NJF, ble opprettet i 1967 og noen klubber ble stiftet.
Her er noe fra Aftenposten i denne tiden.

 

Judo folket dro tidlig på treningsleir i utlandet. Pionerene  var Torkel Sauer, Per Ombustvedt, Olav Knutsen, Harald Førland og John Rotschild. Dette ble annonsert i Aftenposten 3.august 1955:
Judobrytere på leir - 3 august 1955
Her kan du se referat fra leiren i Aftenposten 24.august 1955.

 

Sam Melbergs institutt var en viktig del av judo i Norge på 1950 tallet. De annonserte i Aftenposten regelmessig.
Under er annonsen fra 1956:Sam Melbergs institutt - 1956

 

St Hanskveld 23 juni 1956St.Hans i 1956 var det judo oppvisning
( hvem var med her ?) :

 

 

Oppvisning Frognerparkeen-bilde - 8 juni 1963
Politiet kunne noe judo og hadde oppvisninger. Her er en artikkel fra en opppvisning  i Frognerparken – 8 juni 1963.

Kan det være en spektakulær kata guruma vi ser på bildet ?

Se pdf-dok:
Oppvisning Frognerparken – 8 juni 1963

 

 

OLY-TOKYO 1964En stor begivenhet i judo sammenheng som må nevnes er OL i 1964, arrangert av Japan i Tokyo.
Judo med for første gang og avisene i Norge var nok ikke så godt kjent med østens mange kampsporter.
Japan tok 3 gull og Nederland ett gull, i åpen klasse ved Anton Geesink.
Her er noen klipp fra OL og tiden før, se pdf-dok.: OL 1964

 

NJJK søkte inspirasjon og arrangerte en vennskapskamp mot Budo judoklubb fra Gøteborg.
Vennskapskamp NJJK - Budo Gøteborg - 26 mai 1965De mente dette var av almen interesse så de satt inn en annonse i aftenposten den 26. mai 1965. De tok også inngangspenger, hele 2 kr:

 

Den 19.februar 1966 skrev Aftenposten en stor artikkel, ved Rie Bistrup, om sitt besøk hos NJJK i lokalene på Halling skole.
Aftenpost NJJK - Bilde - 19 februar 1966
Torkel Sauer, Øivinn Tveter og Olav Kuntsen var da sentrale personer i judo Norge.
Artikkelen sees her som et pdf-dok: Atftenposten hos NJJK i 1966.

 

Japansk besøk 26 februar 1968Den 26.februar 1968 var en artikkel i Aftenposten om to japanske
judoeksperter er på rundtur i Norden. Torkel Sauer, president i NJF, tok i mot når de kom til Oslo.

De seks klubbene som eksisterte på denne tiden fikk besøk i den uken de var i Norge. Se pdf-dok:  Japansk besøk 1968

 

I april 1968 deltok Norge for første gang i Nordisk mesterskap. Norge deltok med 7 deltagere, bl.a. Terje Gran og Erik Haugen.
Se pdf-dok: Nordisk mesterskap 1968
NJJK nybegynnerkurs - 3 februar 1969NJJK arrangerte nybegynnerkurs på 1960 tallet.
Pussig med en begrensning på 60 stk., men det var stor interesse for judo på denne tiden.
Her er annonsen fra 3.februar 1969.

 

 

NM judo 1969 - 15 februar 1969Og her er annonsen, 15.februar 1969, fra det første uoffisielle norgesmesterskapet i 1969.

NM 1969 resultater - 18 februar 1969

 

 

 

 

Torkel Sauer

Datoen var 17.februar 2015 og Oddvar Hellan, NJJK, og Geir Åstorp Reehorst, Ippon JK, var så heldige å få møte Torkel Sauer i hans hjem i Oslo. Det ble noen hyggelige timer med mye snakk om judoens historie i Norge.

En pioner i norsk judo, NJF æresmedlem og 6.dan

Torkel var med i den første gjengen, ‘The inner circle’ eller ‘The gang’, sammen med bl.a. Henrik Lund, Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen,  ‘Nutski’ Olav Knutsen og Harald Førland som møttes på en jiu-jitsu kurs hos Sam Melberg på begynnelsen av 1950 tallet.
De fikk lov til å trene judo på instituttet til Sam Melberg fordi de også var med og instruerte i jiu-jitsu.
Denne gjengen startet etter hvert klubben Norsk Judo og jiu-jitsu klubb, NJJK uoffisielt i 1951 og offisielt i 1960, og Norges Judo Forbund, NJF, i 1967.

Torkel deltok på sommerleirer i Danmark på 1950 tallet og ble gradert på disse leirene. Torkel tok blått, 2.kyu, i 1954. Kortet under viser dette og er underskrevet av Kawaishi, fransk judo sin far og 7.dan, på et fransk graderingskort.

Fransk graderingskort-side 1 - Torkel Sauer   Fransk graderingskort-side 2 - Torkel Sauer

Graderingskort-NJJK- Torkel SauerBrunt, 1.kyu, fikk han i 1955. Eksaminator her var Robert Marchant, 3.dan fra Frankrike.
Til slutt tok Torkel det sorte belte, 1.dan – 3.august 1956. Eksaminator var Ichiro Abe, 5.dan – senere 10.dan, han var i mange år Kodokan sin offisielle representant i Europa. Denne 1.dan graden er registrert ved Kodokan. Graderingskortet er denne gangen dansk.  Torkel forteller at han måtte vise nage-no-kata til denne graderingen.

2.dan tok Torkel 10.september 1959 og 3.dan 14.august 1962, begge med Robert Marchant som eksaminator, graderingene foregikk i Oslo.
På NJJK sitt 20 års jubileum 12.oktober 1980 ble han tildelt 4.dan honorært.
Carl August Thoresen møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. Torkel ble meget glad for å høre dette av Carl A. etterpå.

Under vises det siste graderingskortet til Torkel og endelig et på Norsk, NJJK sitt graderingskort. Graderingene her er overført fra de gamle og underskrevet av Henrik Lundh.

Graderingskort-NJJK-Nytt-side 1- Torkel SauerGraderingskort-NJJK-Nytt-side 2- Torkel Sauer

Diplom æresmedlem NJF 2003 - Torkel SauerTorkel hadde flere verv i Norsk judo, bl.a. var han den første Presidenten i NJF i perioden 1967 til 1969. Torkel ble æresmedlem i NJF i 1974.

Torkel deltok også på sommerleirene der Gleeson var trener, 5.dan og engelsk rikstrener for British Judo Association (BJA) – senere tildelt 9.dan.
Disse sommerleirene var på Romerike folkehøyskole i 1967 og 2 år på idrettshøyskolen 1968/69. Og til slutt på landbruksskolen på Ås, 1970/71.
Det var Torkel som kontaktet Gleeson første gang via en annen judobekjent, Carl August Thoresen og John Burr (?).
Torkel besøkte og trente flere ganger i Budokwai i London, Europas første judoklubb, stiftet i 1918. Det var viktig å få inspirasjon fra utlandet den gangen.

Henrik Lundh hadde en hytte i Nordmarka i Oslo og her var Torkel og flere med på skiturer. Han og Henrik hadde mye med hverandre å gjøre på denne tiden.

Torkel var en av de første i Norge som tok på seg dommergjerningen og brukte sin erfaring fra de mange leirene han deltok i og besøk i utenlandske klubber som grunnlag til dette. Dommerkurs kom i gang noen år senere. Torkel var med Olle Edeklev til Finland på dommerkurs sammen med Atle Lundsrud, Gunnar Foss og Carl August Thoresen ca. 1970.

Hvert år den 7.januar (Henrik Lundh sin fødselsdag) møttes en del personer hjemme hos Henrik. I 1983 dannet de det norsk dan-kollegium på dette møte. Torkel var med her og ble den første formannen. Referat fra dette møte er å finne i Norsk judo nr. 5-6 fra 1983.

Diplom æresmedlem NJJK 1970 - Torkel SauerTorkel var medlem i NJJK i mange år og er æresmedlem i NJJK (1970). Han har bl.a. vært formann i NJJK i noen år.
Men på 1990 tallet gikk han over til Oslo judoklubb.

Det finnes en artikkel om Torkel Sauer i Norsk judo nr. 6 fra 1985. Her er det flere detaljer om Torkel.

Under kan bl.a. diplom for 5.dan (2006) og 6.dan (2012) sees. Her vises også Hodnes hedersdiplom fra 1985. Disse diplomene m.fl. henger på veggen hjemme hos Torkel sammen med judobilder.

Diplom 5-dan 2006 - Torkel SauerDiplom 6-dan - Torkel SauerDiplom Hodne - 1985 - Torkel Sauer

Torkel har betydd mye for norsk judo i de mange årene han var aktivt deltagende i forbund, komiteer, klubb, sommerleirer, dommervirksomhet, mm.. Han, med flere, la et godt grunnlag som vi i dag må verdsette og bygge videre på.
Han var en omtenksom og vennlig mann som kun tenkte og gjorde det beste for norsk judo. Vi trenger flere av hans kaliber.

 

Kata i Norge

Den 2.februar 2015 har Carl August Thoresen, 4.dan, utgitt en bok:
Judo – kataer.
Innføring i Kodokan’s kataer for å øke innlæringen og forståelsen av Judoens prinsipper

Den kan lastes ned via denne siden:
www.judo.no/utdanning/judo-kata/

Men hvordan startet det hele – katatrening i Norge ?

For å oppnå dan grader måtte en i begynnelsen gradere seg i utlandet, og de første med 1. dan i judo var Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt som ble gradert i 1956 i Danmark av Ichiro Abe som da var 4. dan ( ref. Judo historie i Norge av Carl A. Thoresen ).
Vi kan da anta at kata var en del av graderingen og at disse 3 herrene lærte seg kata på treningsleirer og samlinger i Danmark og vi vet at Torkel måtte vise nage-No-kata til sin 1.dan gradering i 1956.

Noe senere var Hans Petter Andreassen på diverse treningsleirer i utlandet hvor det ble undervist i kata. Han har også trent kata med Henrik Lund, Katame No Kata var noe Henrik kunne godt.
Hans Petter deltok, ofte sammen med Kent Westerby og Bjørn Solheim,  i mange år på den tyske judo sommerskolen / leiren på 1970 tallet og lærte seg kata. Han graderte seg også til 3., 4., og 5.dan i Tyskland.

Dag Hodne, NJJK, trente kata med Torkel på begynnelsen av 1970 tallet og frem mot sin gradering til 3. dan i 1977 og  senere mot sin 4.dan i 1982.

Svein Gårdsø, Sandefjord judoklubb, viste Itsustu no kata, uke var Frank Evensen, til en gradering. Den lærte de ved å se i bøker. De graderte seg 16.november 1991 til 4.dan og viste her 3 kataer. Se artikkel om dette i Judo Magasinet nr.1 fra april 1992. Teknisk komite,TK, bestod denne gangen av leder Per Arne Grime og medlemmene Gunnar Røsberg, Roald Nerli, Kjell Arne Kristiansen, Axel Hopstock, dessuten var Dag Hodne invitert som sensor.

Olle Edeklev, fra Sverige,  underviste i Kata på NJJK sin sommerleiren i 1974 på Møvik ved Larkollen.

Hans Badertscher, OSI, startet med katakurs, 8-9.november 1974  og deretter 30-31.oktober 1976 og 10-12.juni 1976.
Vi vet også at Axel Hopstock jr. og Petter Lind, begge fra MJC, avholdt et katakurs i Bergen 18.-20 mai 1979.

Instruksjonsfilm for DAN gradring - Nage No Kata - 1985 - ForsideI 1985 laget NJF, ved Teknisk komite,  en ‘Instruksjonsfilm for DAN gradring  – Nage No Kata’ , kommentator her var Gunnar Grimstad fra NRK. Men var med i denne filmen – Det må vi lete videre for å finne ut.

I Judo Magasinet nr. 1 fra april 1992 er det det artikkel om kata-trening i Fredirkstad. Dette kom i stand i forbindelse med gradering til 2.dan og de hold på hver lørdag en periode. De hadde noe kunskap fra deltagelse på sommerleire og benyttet videre bøker og video.

Det var lite fokus på kata i forbindelse med gradering frem til og med 3.dan i 1970 / 80 årene inntil graderingsreglementet ble endret i 1991 ( eller før ?).
I graderingsreglementet fra 1975 var det mulig med ren kampgradering til 3.dan og de mange gjorde det. Men i 1991 reglementet  var dette ikke lengre mulig.

Noen har deltatt i konkurranser og disse må ha fått opplæring og trent kata til dette. Bl.a. deltok Gunnar Davidsson 2. dan, medlem og mangeårig leder av  av Tromsø Judoklubb, og Mads Gabrielsen fra Tromsø Judoklubb i «Fukuda inviational Kata Championships 1997» i San Jose i California og fikk 1.plass for sin visning av Ju No Kata.
Se mer om dette i Norsk Judo nr. 2 fra 1997.

Mye mer kan nok sies om kata-trening i Norge. Hvor har alle som i dag har en høyere dan-grad lært kata ?

Ronald Guttormsen og Tore Brenne i Levanger 2014I dag trenes det kata flere steder i Norge, bl.a. Rosie Evans i Tromsø / TSI-Judogruppa, Ronald Guttormsen, bildet til høyre, fra Stålkameratene og de ukentlig kata-samling i Nadderudhallen i Bærum ( hver onsdag kl. 20)  for alle judokas som er interesserte i å utvikle egne kata-ferdigheter, her er Kent Westerby hovedtrener.

 

Judo Historie i Norge – del 1

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene Del 1
Av Carl August Thoresen, 4 Dan.

Denne artikkelen er del 1 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november, andre del 24.november og tredje del  27.november 2014 ( Red.anm ).

For å sette norsk judo i historisk og utviklings perspektiv må en også se dette i forhold til judoens generelle utvikling i Europa og resten av verden. Noen viktige datoer er:jigoro-kano

1882 Jigoro Kano grunnla Kodokan. Kano ble født i 1860 og døde i 1938. Se bildet til høyre.

1918 Europas første judoklubb Budokwai, London og ble startet av Gunji Koizumi 8. dan

1924 Fargede belter ble for første gang brukt på Budokwai, London

eju_logo1932 Europeiske Judo Union EJU ble stiftet

1934 Første Europa mesterskap i Dresden Tyskland

1935 Yoshiaki Yamashita var den første person som fikk 10. dan

1945 Danmark som var den første som startet med judo i Skandinavia hadde i begynnelsen 2 grupperinger, de som fulgte Kodokan og de som var imot Zen budistisk innblanding i judoen. Men i 1948 slo de seg sammen til Dansk Judo Union og fulgte Kodokans opplegg for trening.

1948 Det British Judo Association ble stiftet

1948 Det European Judo Union EJU ble gjenopptatt etter krigen.

1948 Ble Dansk Judo Union ble stiftet.

1950 Det første EM ble arrangert i Paris etter krigen

1950 Første gang kvinner var med i internasjonal konkurrase

1951 Uoffisielt startet judo trening i NorgeInternational-Judo-Federation-IJF-logo-150x150

1952 Det International Judo Federeation IJF ble opprettet av 17 nasjoner

1954 I Sverige startet judoen først i Göteborg omkring 1954 og et par år etter i Stockholms området. Også i Sverige fulgte en så langt det lot seg gjøre Kodokan.

1956 Det første verdensmesterskapet ble avholdt i Tokyo, Japan

1958 Uoffisielt NM i OsloNJJK logo

1960 Norsk Judo og Jiu-Jistu Klubb NJJK ble offisielt startet

1960 Det Svenske Judoforbundet ble stiftet

1964 Judo var med for første gang i de olympiske leker i Tokyo, Japan

1965 Charles Palmer, England senere 10. dan ble valgt som den første ikke japanske president av det International Judo Federation. Palmer har senere blitt omtalt som den moderne judoens far.

NJF-gammel-logo1967 Norges Judoforbund ble stiftet.

1969 Det første norgesmesterskap ble avholdt

1971 Første offisielle NM i Nadderudhallen. Ca 2000 tilskuere

1972 Norges Judoforbund utgir bladet ”Norsk Judo”

Judoaktiviteten i Norge ble uoffisielt startet i 1951 av en gjeng på om lag 8 personer som begynte å trene judo på Sam Melbergs gym i kjelleren på Bislet Bads i Oslo. Disse treningene ble startet og ledet av Henrik Lundh og Torkel Sauer. 1952 ble den offisielle treningen startet.

Henrik Lundh ble født 7. januar 1905 og døde 9. januar 1985, han regnes som den som startet med judo i Norge. Han hadde startet med jiu-jitsu i Millorg i 1942. Gjengen som trente bestod av unge menn mellom 20 og 40 år som i stor grad hadde akademisk bakgrunn. Lundh var en stor personlighet og som gjorde alt for å hjelpe de som begynte å trene judo.

Henrik Lundh - Halling skole 1966I tillegg til Judoen var hans store interesse friluftsliv og han satt i mange år i hovedstyre til Den Norske Turistforening og var livsvarig medlem av ”De Norske Studenters Roklubb”. Han var advokat av yrke og hjalp gjerne judoguttene med juridiske råd, mot at de betalte tilbake med judoarbeide. Når det gjaldt judo trening og utførelse var Lundh en perfeksjonist og veldig nøye på at kastene ble utført korrekt som en ser på hans utførelse av Uki-otoshi på bildet. Uke er Øivind Tveter.

Målet med treningen var i begynnelsen mosjon og selvforsvar, men en gikk gradvis over til å trene ren judo. Fokuset i begynnelsen var selve treningen, og ikke så meget på organisasjonsbygging. Samtidig var det sosiale aspektet meget viktig. Judokompetanse og impulser hentet de spesielt fra Danmark, England og Frankrike. Gruppen kalte seg Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK). I begynnelsen ble treningen alltid startet med ca. 20 minutters hard gymnastikk etter grammofon med gammeldans for å få inn rytmen i kroppen,

I begynnelsen i mangel av instruktører fulgte en den judo litteraturen i klarte å komme over og spesielt bøkene fra både Kodokan og Kawaishi. Japanske M. Kawaishi som hadde flyttet til Frankrike var 7. dan og dette var på den tiden var en meget høy grad. Han regnes som judoens grunnlegger i Frankrike. Etter hvert gikk en helt over til Kodokan systemet og spesielt fordi Ichiro Abe 4. dan senere 10. dan hadde årlige samlinger i Danmark. Abe var i mange år Kodokans representant i Europa. Jeg møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. På en måte kan en si at en ikke i begynnelsen var så veldig opptatt av systemene, men en tok imot de utlendingene som kom enten de var fra Frankrike eller England fordi det var judo en ønsket å lære. Jo flere som kom, jo flere forskjellige måter lærte en at judo kunne utføres på.

 De første utenlandske instruktørene vi fikk besøk av var i første rekke:

1953 Eric Miller 2.kyu fra Budokwai hvor han var sekretær.

1954 Eric Miller 1. kyu

1954 Robert Marchant 1.dan som graderte Henrik Lundh og Torkel Sauer til 2. kyu

1955 Robert Marchant 1.dan som graderte Henrik Lundh 1.kyu, og Ichiro Abe som graderte Torkel Sauer til 1.kyu av Ichiro Abe 4.dan senere 10.dan

1956 For å oppnå dan grader måtte en i begynnelsen gradere seg i utlandet, og de første med 1. dan i judo var Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt som ble gradert i 1956 i Danmark av Ichiro Abe som da var 4. dan.

1959 Robert Marchant 3.dan graderte Henrik Lundh og Torkel Sauer til 2.dan

1962 Robert Marchant 4.dan graderte Henrik Lundh, Torkel Sauer til 3.dan, Per Ombudstvedt, Olav Knutsen og Svein-Erik Engebretsen til 2.dan.

Judo Historie i Norge – del 2

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 2

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.
Denne artikkelen er del 2 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og tredje del 27.november 2014 ( Red.anm ).

Den første nordmann som antagelig fikk 1.dan i judo var Norges Charge d’affaires Lauritz Grønvold i Tokyo fra 1923 til 1928, han fikk 1. dan honorært av Matsui Judo Club i 1928 etter nesten daglig å ha trent judo i en 4-5 år.

I begynnelse ble de som studerte i utlandet spesielt oppfordret til å la seg bli gradert i utlandet. På denne måten kunne en sammenligne våre egne graderinger og standard med de utenlandske. Og ikke minst skaffe oss nye og flere impulser, og lære hvordan en i utlandet graderte.

De første judo mattene i kjelleren på Bislet Bad i Oslo var hjemmelaget av 1m høvelspons som ble trampet ned og lagt presenning over. Men i 1961 fikk vi de første ordentlige mattene fra Japan. Når vi var i utlandet lånte vi blant annet filmer fra den Japanske Ambassade i Stockholm eller tok med oss drakter fra spesielt England.

Den første judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK) som ble offisielt stiftet i 1960. Deretter fulgte Bergen Judo Klubb i 1962, Kongsberg i 1963, Oslo Studentenes Idrettslag OSI i 1964, Fredrikstad i 1965 og Trondheim Judo Kwai i 1966.

I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo fordi Henrik Lundh syntes at jenter var et forstyrrende element under treningen. Men i 1965 kom Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger JK som første kvinne til 5.kyu

Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967, og feiret således 40 års jubileum i 2007.  NJFs første president var Torkel Sauer.Kongepokalen

Den første kongepokalen ble delt ut for herrer i 1971 til Tore Vogt og damer i 1979 til Inger Lise Solheim, hun fikk også sølv i VM i Paris 1982.

I 1970 og 1980 årene hadde norsk judo 2 tidsskrifter nemlig ”Norsk Judo” som ble utgitt av Norges Judoforbund og ”Hajime” som ble utgitt av Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb. Disse 2 tidsskriftene fikk en stor betydning og var kanskje noe av det beste for å holde norsk judo sammen, på samme måten som nettsidene til NJF i dag informerer.

Etter hvert kom behovet for konkurranser og graderinger. 13. oktober 1966 ble den første graderingskonkurransen, kalt Tsuke- nami- shiai etter Kodokans graderingsprinsipper, arrangert av Torkel Sauer, Olav Knutsen og Carl August Thoresen i Oslo. Det er igjennom årene blitt holdt over 50 graderingskonkurranser. Dette var til støtte for de som hadde ansvaret for graderingene og at graderingene ble utført objektivt og ikke på grunn av kanskje kameraderi.

I slutten av 60 årene og i begynnelsen av 70 årene kom den første virkelige store debatten om hvordan judo skulle undervises og læres bort i Norge. Det har jo alltid vært de som mener at egget lærte høna å verpe.geofgleeson
Det startet med at en i 1967 inviterte til Norge Geof Gleeson 5. dan som senere fikk 9. dan, og som var rikstrener i British Judo Association i ca 20 år. Han hadde trent på Kodokan i ca 5 år og da han kom tilbake til England fra Japan ble han kaptein på det engelske judolandslaget i flere år hvor også Charles S. Palmer, senere 10. dan, var med. Gleeson var kanskje en av de mest kunnskapsrike judomenn på den tiden, men ikke alltid like diplomatisk.
Gleeson var i ca 6 år innleid som konsulent for NJF. Det ble en sterk debatt omkring hvilken stil eller hvilket treningsopplegg en skulle satse på i norsk judo. Diskusjonen startet nå for fullt, om en skulle ha en dreining fra Kodokan Gokyo /Kawaishi systemene til Gleeson systemet.

Kodokan hadde sitt Gokyo no waza og Katame-waza system, mens japanske Kawaishi 7. dan hadde i Katame waza 17 holdegrep i Osae-komi- waza, 29 kvelninger i Shime waza og 25 armbend i Kansetsu waza. Gleeson hadde bare to teknikker i hver gruppe, i bakketeknik og alt annet var bare variasjoner på dette. For eksempel mente Gleeson at i Osae-komi waza holdt tori uke enten ved at tori lå på siden av uke eller at tori lå med brystet ned mot uke. Gleeson var den først som introduserte at drivbenet eller kastets understøttelsesbenet skulle være bak ukes tyngdepunkt i forhold til toris kastretningen. Hans judosystem var meget effektivt og teknisk avansert, men kanskje for avansert for de fleste.

Egentlig var det ikke så meget Kodokan, Kawashi eller Gleeson det dreiet seg om for disse systemene, de er i prinsippet like når det gjelder å utføre teknikkene, men den uforsonlige og harde diskusjonen gikk på måten en trodde en skulle lære bort judo på.

Derfor stod på den ene siden de som ønsket datidens klassiske Kodokan stil og på den andre siden de som var blitt tilhengere av Gleesons engelske stil, som egentlig var et Kodokan opplegg, men hadde en helt ny måte å formidle judoen på og få folk til å forstå judotreningen på. Hans system var på en måte meget lett å lære, spesielt for nybegynnere, men krevde meget av instruktørene på et høyere nivå, ja kanskje for meget. Denne debatten var i flere år meget hard og uforsonlig og førte til interne konflikter om hvordan en best kunne lære bort judo.

En av de tingene som også startet harde følelser var at Gleeson sa at om en hadde sort belte betød dette bare at en hadde sort kampferdighet og at en nødvendigvis ikke kunne instruere, og at en blåbelte kunne være meget bedre pedagogisk instruktør enn en sortbelte. Dette falt mange sortbelter meget tungt for bryster. Til sammenligning kan en si, når var for eksempel en olympisk gullmedalje alpinist en dyktig instruktør? Gleeson har skrevet ca. 8 bøker om judolæring og teknikk, men for helt å forstå bøkene krever det at en selv kan en god del om judo.

Grunnene til uroen og stridene var mange. Det var mye klaging om treningsmetoder, teknikkutførelse, graderingssystemer og ikke minst at det var en vis form for kameraderi. Generelt i begynnelsen forsøkte en å hjelpe hverandre og ikke unødvendig å motarbeide hverandre. En aksepterte mer at kastene kunne utføres på forskjellige måter avhengig av utøvernes forskjellige kroppsbygging, på samme måte som Kodokan alltid har akseptert at kataene kan utføres forskjellig så lenge kataens prinsipp og forståelse legges til grunn

I midten av 1980 årene gikk en offisielt tilbake til Kodokan Gokyo systemet. Begge systemene hadde sine sterke og svake sider, og en bør generelt kjenne til de begge systemene. Det som var det fatale var at en bare tenkte enten/eller, istedenfor både/og. I virkeligheten utfylte de hverandre og kunne ha løfte judoens teknikk og forståelse. For de som kjenner systemene ser en at de glir mere og mere over i hverandre.

I 1969 fikk Øivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass på det første treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges Idrettshøyskole. På dommersiden kom i 1969 de første C-lisens dommerne Ole-Jørgen Hammerstrøm og Atle Lundsrud. Den videre dommerutdanningen kom for fullt i 1970, og her var Atle Lundsrud sentral sammen med Olle Edeklev fra Sverige, som antagelig var den som da var kommet lengst i dømming i Skandinavia. I dag har vi fått bygget opp et sterkt dommerteam med Per-Arne Grime 7. dan i spissen for dommerutdannelsen.

NJF – Historikkprosjekt

NJFs arkiv på Ullevål Stadion.
NJFs arkiv på Ullevål Stadion.
NJFs medlemsblad Norsk Judo, nr. 1 1972.
NJFs medlemsblad Norsk Judo, nr. 1 1972.

Publiser første gang på www.judo.no – 03/09-2012 av Geir Åstorp Reehorst.

Det er startet et arbeid for å få presentert historisk materiale på judo.no, helt fra norsk judo sin spede begynnelse på 1951-tallet.

Det er nå over 60 år siden det ble startet judotrening i Norge. Herrene Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt ble gradert til 1. dan i 1956, og NJF ble stiftet i 1967. Det er på tide å se litt bakover i tid, på hvordan det hele begynte og hva som har skjedd i alle disse årene.

Vi er nå en gruppe på 4 personer som jobber med dette prosjektet:

  • Geir Åstorp Reehorst (prosjektleder)
  • Dag Hodne
  • Carl August Thoresen
  • Kristoffer Halmøy – NJF representant

NJF har en del materiale i sine arkiver og andre personer har bidratt med ytterlige dokumenter, resultatlister med mer. Men vi ønsker å finne flere som har materiell av interesse.

Vi jobber etter en prioriteringsliste og noe av det første vil være å få på plass alle NM og Lag-NM resultatene siden det først NM i 1969 i Blindernhallen. Andre stevner vil også komme til etterhvert som vi får en oversikt over hva vi har og hva vi mangler. Ett resultat av dette er at utøvere på en enklere måte kan finne sine kamppoeng til graderinger.

Deretter håper vi å få lagt ut alle utgavene av bladet «Norsk judo», første utgaven ble utgitt i 1972. Vi vil også se på arbeidet NJF har utført, treningssamlinger, dommerkurs, klubber og kretser i Norge, sentrale personer, de fremste utøverne som har representert Norge gjennom tidene, med mer.

Vi har også innledet en dialog med Riksarkivet og har allerede avholdt et møte. Riksarkivet er generelt interessert i idrettshistorie / -arkiver og vil bidra med kunnskap og veiledning i vårt arbeid.

Vi vil med denne artikkelen si i fra at vi har startet arbeidet og gjerne vil mota materiale fra personer og klubber som sitter på materiale som kan være av interesse, f.eks. klubblader, årsmøterapporter, tingpapirer, brev, kamplister og resultater fra stevner. Så kast ingenting før du kar kontaktet oss.

Arbeidet vil ta litt tid og NJF sitt 50 årsjubileum i 2017 er et naturlig mål for dette prosjektet.

Vi har sikkert huller i materiale vi sitter på i dag og vil gjerne få fylt disse.
Vil du bidra i arbeidet så er du velkommen til å delta i arbeidet.
Ta gjerne kontakt med en av oss.

Vennlig hilsen

Geir Åstorp Reehorst
Leder i Historikkprosjektet
Tlf: 911 77 895