Stikkordarkiv: Tokyo

Judodeltagelse i Sumo NM- 1996

Det første SUMO NM i Fredrikstad

Det var historiens første SUMO NM – i Fredrikstad (Arr: KBK) 1996. Det var Oddvar Wangberg og Tommy Skauen som var ansvarlig arrangør for mesterskapet.

Se programmet her:


Den første offisielle SUMO – VM var i Tokyo 1992. Norges Bryteforbund (NBF) stilte opp på sitt første SUMO- VM i Ryogoku Kokugikan i Tokyo 1995.
Deretter har NBF gjort det meget bra med Sumo – sporten i NM, Nordisk, EM og VM gjennom årene frem til idag.

SUMO NM - 1996 i FredrikstadSøndag den 3. nov. 1996 arrangerte Kråkerøy BK tidenes første offisielle senior NM for SUMO
bryting.

 

 

Fra judomiljøet stilte følgende utøvere: Margrethe Karlsen, John sørbo og Geir-Aage Jacobsen fra Asker, Fredrik Brenna Lund og Olav Åse fra Ippon, Ann H. Thygseth fra Sofiemyr, og Anders Lie fra Blommenholm.
Fra dommersiden i judomiljøet stilte Dag Hodne, Atle Lundsrud, Thor Kirkesæter, Svein Gårdsø og Tommy Aadal Olsen.

I Styre-/Komite- og administrasjonsinformasjon, SKA-INFO, fra NJF, nr. 2 1996 er dette nevnt, her finnes også avisklippet fra Asker og Bærum budstikke fra stevnet.

Fra Asker og Bærum Budstikke:

Judofolket i SUMO NM 1996

SOLID TYNGDEPUNKT: 212 kg Roy Fjeldbu sammen med vår lokale tropp på herresiden.
Fra venstre John Sørbo, Asker, Geir-Aage Jacobsen, Asker, Roy
Fjeldbu, Fredrik Brenna Lund, Ippon, Olav Ase, Ippon, og Anders Lie fra Blommenholm.

Stor idrett med tyngde Stor idrett i Fredrikstad. Våre aktive sto for idretten, Roy Fjeldbu for størrelsen. Geir- Aage Jacobsen fra Asker Judoklubb hadde oppskriften klar i møtet med Roy. Det gjaldt å
fleske til.
Se resten av referatet i Avisklippet er fra Asker og Bærum Budstikke, 6.november 1996, se her.

For de spesielt interesserte – dette var reglene for SUMO NM 1996, se her.

Fra wikipedia:
Sumo (相撲 Sumō), er en kampsport av japansk opprinnelse, hvor to brytere, eller rikishi, møtes på en sirkulær arena ca. 4,55 meter i diameter. Sporten har urgamle tradisjoner og er selv i dag fylt med ritualer og seremonier, og er kjent for blant annet utøvernes store kropper og høye vekt.

En sumokamp varer ofte bare få sekunder. Taperen er den som først presses ut av ringen, eller rører bakken innenfor ringen med en annen kroppsdel enn fotsålen.

 

 

 

 

 

Klipp fra Aftenposten 1950-1969

Det stod ikke mye i norske aviser om judo før 1970, men noe skjedde i tillegg til at Norges judoforbund, NJF, ble opprettet i 1967 og noen klubber ble stiftet.
Her er noe fra Aftenposten i denne tiden.

 

Judo folket dro tidlig på treningsleir i utlandet. Pionerene  var Torkel Sauer, Per Ombustvedt, Olav Knutsen, Harald Førland og John Rotschild. Dette ble annonsert i Aftenposten 3.august 1955:
Judobrytere på leir - 3 august 1955
Her kan du se referat fra leiren i Aftenposten 24.august 1955.

 

Sam Melbergs institutt var en viktig del av judo i Norge på 1950 tallet. De annonserte i Aftenposten regelmessig.
Under er annonsen fra 1956:Sam Melbergs institutt - 1956

 

St Hanskveld 23 juni 1956St.Hans i 1956 var det judo oppvisning
( hvem var med her ?) :

 

 

Oppvisning Frognerparkeen-bilde - 8 juni 1963
Politiet kunne noe judo og hadde oppvisninger. Her er en artikkel fra en opppvisning  i Frognerparken – 8 juni 1963.

Kan det være en spektakulær kata guruma vi ser på bildet ?

Se pdf-dok:
Oppvisning Frognerparken – 8 juni 1963

 

 

OLY-TOKYO 1964En stor begivenhet i judo sammenheng som må nevnes er OL i 1964, arrangert av Japan i Tokyo.
Judo med for første gang og avisene i Norge var nok ikke så godt kjent med østens mange kampsporter.
Japan tok 3 gull og Nederland ett gull, i åpen klasse ved Anton Geesink.
Her er noen klipp fra OL og tiden før, se pdf-dok.: OL 1964

 

NJJK søkte inspirasjon og arrangerte en vennskapskamp mot Budo judoklubb fra Gøteborg.
Vennskapskamp NJJK - Budo Gøteborg - 26 mai 1965De mente dette var av almen interesse så de satt inn en annonse i aftenposten den 26. mai 1965. De tok også inngangspenger, hele 2 kr:

 

Den 19.februar 1966 skrev Aftenposten en stor artikkel, ved Rie Bistrup, om sitt besøk hos NJJK i lokalene på Halling skole.
Aftenpost NJJK - Bilde - 19 februar 1966
Torkel Sauer, Øivinn Tveter og Olav Kuntsen var da sentrale personer i judo Norge.
Artikkelen sees her som et pdf-dok: Atftenposten hos NJJK i 1966.

 

Japansk besøk 26 februar 1968Den 26.februar 1968 var en artikkel i Aftenposten om to japanske
judoeksperter er på rundtur i Norden. Torkel Sauer, president i NJF, tok i mot når de kom til Oslo.

De seks klubbene som eksisterte på denne tiden fikk besøk i den uken de var i Norge. Se pdf-dok:  Japansk besøk 1968

 

I april 1968 deltok Norge for første gang i Nordisk mesterskap. Norge deltok med 7 deltagere, bl.a. Terje Gran og Erik Haugen.
Se pdf-dok: Nordisk mesterskap 1968
NJJK nybegynnerkurs - 3 februar 1969NJJK arrangerte nybegynnerkurs på 1960 tallet.
Pussig med en begrensning på 60 stk., men det var stor interesse for judo på denne tiden.
Her er annonsen fra 3.februar 1969.

 

 

NM judo 1969 - 15 februar 1969Og her er annonsen, 15.februar 1969, fra det første uoffisielle norgesmesterskapet i 1969.

NM 1969 resultater - 18 februar 1969

 

 

 

 

Judo Historie i Norge – del 1

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene Del 1
Av Carl August Thoresen, 4 Dan.

Denne artikkelen er del 1 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november, andre del 24.november og tredje del  27.november 2014 ( Red.anm ).

For å sette norsk judo i historisk og utviklings perspektiv må en også se dette i forhold til judoens generelle utvikling i Europa og resten av verden. Noen viktige datoer er:jigoro-kano

1882 Jigoro Kano grunnla Kodokan. Kano ble født i 1860 og døde i 1938. Se bildet til høyre.

1918 Europas første judoklubb Budokwai, London og ble startet av Gunji Koizumi 8. dan

1924 Fargede belter ble for første gang brukt på Budokwai, London

eju_logo1932 Europeiske Judo Union EJU ble stiftet

1934 Første Europa mesterskap i Dresden Tyskland

1935 Yoshiaki Yamashita var den første person som fikk 10. dan

1945 Danmark som var den første som startet med judo i Skandinavia hadde i begynnelsen 2 grupperinger, de som fulgte Kodokan og de som var imot Zen budistisk innblanding i judoen. Men i 1948 slo de seg sammen til Dansk Judo Union og fulgte Kodokans opplegg for trening.

1948 Det British Judo Association ble stiftet

1948 Det European Judo Union EJU ble gjenopptatt etter krigen.

1948 Ble Dansk Judo Union ble stiftet.

1950 Det første EM ble arrangert i Paris etter krigen

1950 Første gang kvinner var med i internasjonal konkurrase

1951 Uoffisielt startet judo trening i NorgeInternational-Judo-Federation-IJF-logo-150x150

1952 Det International Judo Federeation IJF ble opprettet av 17 nasjoner

1954 I Sverige startet judoen først i Göteborg omkring 1954 og et par år etter i Stockholms området. Også i Sverige fulgte en så langt det lot seg gjøre Kodokan.

1956 Det første verdensmesterskapet ble avholdt i Tokyo, Japan

1958 Uoffisielt NM i OsloNJJK logo

1960 Norsk Judo og Jiu-Jistu Klubb NJJK ble offisielt startet

1960 Det Svenske Judoforbundet ble stiftet

1964 Judo var med for første gang i de olympiske leker i Tokyo, Japan

1965 Charles Palmer, England senere 10. dan ble valgt som den første ikke japanske president av det International Judo Federation. Palmer har senere blitt omtalt som den moderne judoens far.

NJF-gammel-logo1967 Norges Judoforbund ble stiftet.

1969 Det første norgesmesterskap ble avholdt

1971 Første offisielle NM i Nadderudhallen. Ca 2000 tilskuere

1972 Norges Judoforbund utgir bladet ”Norsk Judo”

Judoaktiviteten i Norge ble uoffisielt startet i 1951 av en gjeng på om lag 8 personer som begynte å trene judo på Sam Melbergs gym i kjelleren på Bislet Bads i Oslo. Disse treningene ble startet og ledet av Henrik Lundh og Torkel Sauer. 1952 ble den offisielle treningen startet.

Henrik Lundh ble født 7. januar 1905 og døde 9. januar 1985, han regnes som den som startet med judo i Norge. Han hadde startet med jiu-jitsu i Millorg i 1942. Gjengen som trente bestod av unge menn mellom 20 og 40 år som i stor grad hadde akademisk bakgrunn. Lundh var en stor personlighet og som gjorde alt for å hjelpe de som begynte å trene judo.

Henrik Lundh - Halling skole 1966I tillegg til Judoen var hans store interesse friluftsliv og han satt i mange år i hovedstyre til Den Norske Turistforening og var livsvarig medlem av ”De Norske Studenters Roklubb”. Han var advokat av yrke og hjalp gjerne judoguttene med juridiske råd, mot at de betalte tilbake med judoarbeide. Når det gjaldt judo trening og utførelse var Lundh en perfeksjonist og veldig nøye på at kastene ble utført korrekt som en ser på hans utførelse av Uki-otoshi på bildet. Uke er Øivind Tveter.

Målet med treningen var i begynnelsen mosjon og selvforsvar, men en gikk gradvis over til å trene ren judo. Fokuset i begynnelsen var selve treningen, og ikke så meget på organisasjonsbygging. Samtidig var det sosiale aspektet meget viktig. Judokompetanse og impulser hentet de spesielt fra Danmark, England og Frankrike. Gruppen kalte seg Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK). I begynnelsen ble treningen alltid startet med ca. 20 minutters hard gymnastikk etter grammofon med gammeldans for å få inn rytmen i kroppen,

I begynnelsen i mangel av instruktører fulgte en den judo litteraturen i klarte å komme over og spesielt bøkene fra både Kodokan og Kawaishi. Japanske M. Kawaishi som hadde flyttet til Frankrike var 7. dan og dette var på den tiden var en meget høy grad. Han regnes som judoens grunnlegger i Frankrike. Etter hvert gikk en helt over til Kodokan systemet og spesielt fordi Ichiro Abe 4. dan senere 10. dan hadde årlige samlinger i Danmark. Abe var i mange år Kodokans representant i Europa. Jeg møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. På en måte kan en si at en ikke i begynnelsen var så veldig opptatt av systemene, men en tok imot de utlendingene som kom enten de var fra Frankrike eller England fordi det var judo en ønsket å lære. Jo flere som kom, jo flere forskjellige måter lærte en at judo kunne utføres på.

 De første utenlandske instruktørene vi fikk besøk av var i første rekke:

1953 Eric Miller 2.kyu fra Budokwai hvor han var sekretær.

1954 Eric Miller 1. kyu

1954 Robert Marchant 1.dan som graderte Henrik Lundh og Torkel Sauer til 2. kyu

1955 Robert Marchant 1.dan som graderte Henrik Lundh 1.kyu, og Ichiro Abe som graderte Torkel Sauer til 1.kyu av Ichiro Abe 4.dan senere 10.dan

1956 For å oppnå dan grader måtte en i begynnelsen gradere seg i utlandet, og de første med 1. dan i judo var Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt som ble gradert i 1956 i Danmark av Ichiro Abe som da var 4. dan.

1959 Robert Marchant 3.dan graderte Henrik Lundh og Torkel Sauer til 2.dan

1962 Robert Marchant 4.dan graderte Henrik Lundh, Torkel Sauer til 3.dan, Per Ombudstvedt, Olav Knutsen og Svein-Erik Engebretsen til 2.dan.

Judo Historie i Norge – del 2

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 2

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.
Denne artikkelen er del 2 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og tredje del 27.november 2014 ( Red.anm ).

Den første nordmann som antagelig fikk 1.dan i judo var Norges Charge d’affaires Lauritz Grønvold i Tokyo fra 1923 til 1928, han fikk 1. dan honorært av Matsui Judo Club i 1928 etter nesten daglig å ha trent judo i en 4-5 år.

I begynnelse ble de som studerte i utlandet spesielt oppfordret til å la seg bli gradert i utlandet. På denne måten kunne en sammenligne våre egne graderinger og standard med de utenlandske. Og ikke minst skaffe oss nye og flere impulser, og lære hvordan en i utlandet graderte.

De første judo mattene i kjelleren på Bislet Bad i Oslo var hjemmelaget av 1m høvelspons som ble trampet ned og lagt presenning over. Men i 1961 fikk vi de første ordentlige mattene fra Japan. Når vi var i utlandet lånte vi blant annet filmer fra den Japanske Ambassade i Stockholm eller tok med oss drakter fra spesielt England.

Den første judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK) som ble offisielt stiftet i 1960. Deretter fulgte Bergen Judo Klubb i 1962, Kongsberg i 1963, Oslo Studentenes Idrettslag OSI i 1964, Fredrikstad i 1965 og Trondheim Judo Kwai i 1966.

I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo fordi Henrik Lundh syntes at jenter var et forstyrrende element under treningen. Men i 1965 kom Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger JK som første kvinne til 5.kyu

Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967, og feiret således 40 års jubileum i 2007.  NJFs første president var Torkel Sauer.Kongepokalen

Den første kongepokalen ble delt ut for herrer i 1971 til Tore Vogt og damer i 1979 til Inger Lise Solheim, hun fikk også sølv i VM i Paris 1982.

I 1970 og 1980 årene hadde norsk judo 2 tidsskrifter nemlig ”Norsk Judo” som ble utgitt av Norges Judoforbund og ”Hajime” som ble utgitt av Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb. Disse 2 tidsskriftene fikk en stor betydning og var kanskje noe av det beste for å holde norsk judo sammen, på samme måten som nettsidene til NJF i dag informerer.

Etter hvert kom behovet for konkurranser og graderinger. 13. oktober 1966 ble den første graderingskonkurransen, kalt Tsuke- nami- shiai etter Kodokans graderingsprinsipper, arrangert av Torkel Sauer, Olav Knutsen og Carl August Thoresen i Oslo. Det er igjennom årene blitt holdt over 50 graderingskonkurranser. Dette var til støtte for de som hadde ansvaret for graderingene og at graderingene ble utført objektivt og ikke på grunn av kanskje kameraderi.

I slutten av 60 årene og i begynnelsen av 70 årene kom den første virkelige store debatten om hvordan judo skulle undervises og læres bort i Norge. Det har jo alltid vært de som mener at egget lærte høna å verpe.geofgleeson
Det startet med at en i 1967 inviterte til Norge Geof Gleeson 5. dan som senere fikk 9. dan, og som var rikstrener i British Judo Association i ca 20 år. Han hadde trent på Kodokan i ca 5 år og da han kom tilbake til England fra Japan ble han kaptein på det engelske judolandslaget i flere år hvor også Charles S. Palmer, senere 10. dan, var med. Gleeson var kanskje en av de mest kunnskapsrike judomenn på den tiden, men ikke alltid like diplomatisk.
Gleeson var i ca 6 år innleid som konsulent for NJF. Det ble en sterk debatt omkring hvilken stil eller hvilket treningsopplegg en skulle satse på i norsk judo. Diskusjonen startet nå for fullt, om en skulle ha en dreining fra Kodokan Gokyo /Kawaishi systemene til Gleeson systemet.

Kodokan hadde sitt Gokyo no waza og Katame-waza system, mens japanske Kawaishi 7. dan hadde i Katame waza 17 holdegrep i Osae-komi- waza, 29 kvelninger i Shime waza og 25 armbend i Kansetsu waza. Gleeson hadde bare to teknikker i hver gruppe, i bakketeknik og alt annet var bare variasjoner på dette. For eksempel mente Gleeson at i Osae-komi waza holdt tori uke enten ved at tori lå på siden av uke eller at tori lå med brystet ned mot uke. Gleeson var den først som introduserte at drivbenet eller kastets understøttelsesbenet skulle være bak ukes tyngdepunkt i forhold til toris kastretningen. Hans judosystem var meget effektivt og teknisk avansert, men kanskje for avansert for de fleste.

Egentlig var det ikke så meget Kodokan, Kawashi eller Gleeson det dreiet seg om for disse systemene, de er i prinsippet like når det gjelder å utføre teknikkene, men den uforsonlige og harde diskusjonen gikk på måten en trodde en skulle lære bort judo på.

Derfor stod på den ene siden de som ønsket datidens klassiske Kodokan stil og på den andre siden de som var blitt tilhengere av Gleesons engelske stil, som egentlig var et Kodokan opplegg, men hadde en helt ny måte å formidle judoen på og få folk til å forstå judotreningen på. Hans system var på en måte meget lett å lære, spesielt for nybegynnere, men krevde meget av instruktørene på et høyere nivå, ja kanskje for meget. Denne debatten var i flere år meget hard og uforsonlig og førte til interne konflikter om hvordan en best kunne lære bort judo.

En av de tingene som også startet harde følelser var at Gleeson sa at om en hadde sort belte betød dette bare at en hadde sort kampferdighet og at en nødvendigvis ikke kunne instruere, og at en blåbelte kunne være meget bedre pedagogisk instruktør enn en sortbelte. Dette falt mange sortbelter meget tungt for bryster. Til sammenligning kan en si, når var for eksempel en olympisk gullmedalje alpinist en dyktig instruktør? Gleeson har skrevet ca. 8 bøker om judolæring og teknikk, men for helt å forstå bøkene krever det at en selv kan en god del om judo.

Grunnene til uroen og stridene var mange. Det var mye klaging om treningsmetoder, teknikkutførelse, graderingssystemer og ikke minst at det var en vis form for kameraderi. Generelt i begynnelsen forsøkte en å hjelpe hverandre og ikke unødvendig å motarbeide hverandre. En aksepterte mer at kastene kunne utføres på forskjellige måter avhengig av utøvernes forskjellige kroppsbygging, på samme måte som Kodokan alltid har akseptert at kataene kan utføres forskjellig så lenge kataens prinsipp og forståelse legges til grunn

I midten av 1980 årene gikk en offisielt tilbake til Kodokan Gokyo systemet. Begge systemene hadde sine sterke og svake sider, og en bør generelt kjenne til de begge systemene. Det som var det fatale var at en bare tenkte enten/eller, istedenfor både/og. I virkeligheten utfylte de hverandre og kunne ha løfte judoens teknikk og forståelse. For de som kjenner systemene ser en at de glir mere og mere over i hverandre.

I 1969 fikk Øivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass på det første treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges Idrettshøyskole. På dommersiden kom i 1969 de første C-lisens dommerne Ole-Jørgen Hammerstrøm og Atle Lundsrud. Den videre dommerutdanningen kom for fullt i 1970, og her var Atle Lundsrud sentral sammen med Olle Edeklev fra Sverige, som antagelig var den som da var kommet lengst i dømming i Skandinavia. I dag har vi fått bygget opp et sterkt dommerteam med Per-Arne Grime 7. dan i spissen for dommerutdannelsen.