Stikkordarkiv: Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb

Judofighter – 60 kast på 2 minutter – NyNytt – 5 på – Tempo – Judo i Sandnes

NRK digitaliserer sitt film arkiv.

NRK er i ferd med å overføre hele fjernsynsarkivet fra film og bånd – til filer, og sikrer det historiske arkivet med bilder, lyd og metadata til glede for seere – og til gjenbruk i nye program.
Les mer på NRK sine sider,  se her.

Ved hjelp av et søk på ‘Judo’ på denne siden fant vi dette:

Anders Lie - 60 kast på 2 minutter - 1992Judofigter - Giert Clausen 1985

Tre NRK produksjoner hvor judo var innvolvert i en eller annen form.
NyNytt

NyNytt med Erik Haugen og Trond Kirkevaag 1978

I NyNytt fra 1977-1978 var Erik ‘Lillegutt’ Haugen, fra NJJK, med i en Særdeles eksklusiv «nyhetsreportasjer» med Trond Kirkvaag.

Erik Haugen hadde flere NM titler og var nordisk mester i tungvekt.

60 kast på 2 minutter

Anders Lie i Tande-P 1992

17.oktober1992 var det et judoinnslag i lørdagsunderholdningen Tande-På programmet, fra NRK.
Anders Lie,  fra Marienlyst Judoclub, skulle kaste 60 judokas / personer på 2 minutter.
Her er det flere kjente fjes å se.
Erik Mølmen, fra OSI, var dommer. Erik var visepresident og redaktør av ‘Judomagasinet’.

 

Judofighter

Giert Clausen i Sommekluzz 1985

Giert Clausen, fra Marienlyst judoclub, fikk 20.000 kr. av NJF for å lage en sang / musikkvideo til EM på Hamar i 1985. Sangen  heter Judofighter og i NRK programmet Sommerkluzz forteller Giert om dette.
Vi får også se denne musikkvideon med Judofighter. Her ser vi også et glimt av Atle Lundsrud, fra Ippon judoklubb, som dommer.

 

5 på

5 på - Kristoffer Halmøy og Hilde Sunde Nilsen - 19905 på var et spørre-konkuranse på NRK for 5 klassinger. 17.mars 1990 var det spørsmål om judo og under innledning til dette ble det vist en ‘kamp’ / demo av den gang 12 årigen Kristoffer Halmøy ( dagens generalsekretær ) og Hilde Sunde Nilsen, begge fra NJJK.
Innlegget starter ca. 9:15 minutter ut i programmet.

 

Tempo

Logo - Tempo 1993 - 1994

Alexander Aamot i Tempo 30 november 1993

 

 

Dette var en ungdomsserie som NRK sendte i 1993 -1994.
Den 30.november 1993 innholdt programmet mye om judo.
Alexander Aamot ( på bildet over ) var kommentator. Alexander stilte i junior VM senere samme år.

De ble arrangert en landskamp mellom Norge – Sverige -Danmark for ungdom, vekt 40 – 53 kg. . gutter og jenter.Deltagere i Tempo

Deltagerene fra Norge ser du til høyre.

Programmet er delt i 2 . du finner programmene her:

Del 1:  https://tv.nrk.no/serie/tempo/FALB07001093/30-11-1993
D
el 2:
https://tv.nrk.no/serie/tempo/FALB07001093/30-11-1993#del=2 

 

Flere judo filmer fra NRK:

Førdianar lærer japanske born judo

26 år gamle Bård Nesbø Skreien frå Førde studerer judo og er judotrenar for japanske born på ein barneskule.
Publisert http://www.nrk.no/video/PS*87955
http://www.nrk.no/video/PS*87954

Judosamling i Sandnes

I dag var norgeseliten i judo samlet for å lære av en av tidenes største kampsportutøvere. Kommentert av Harald Monsen.
Publisert

De møtte opp for å lære av Mark Huizinga fra Nederland. Han har olympisk gull, medaljer fra tre forskjellige OL, han er fem ganger EM-gulvinner og tretten ganger vinner av verdenscupen i Judo.
http://www.nrk.no/rogaland/ol-mester-i-judo-pa-norgesbesok-1.8228738

Dette er JUDO – 

http://www.nrk.no/sport/dette-er-judo-1.6115875

I Filmavisen fra 1955, uke nr.2:

Her finner du et opptak det de kaller Norges første judoklubb, episode ble vist 13.januar 1955.
Se, https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/FMAA55000255/13-01-1955

Per Arne Grime kjenner igjen Torkel Sauer og Olav Kuntsen.
Jeg ville tro at Henrik Lund også er tilstede.
Mange luftige kast vises, litt fallteknikk og arbend.
Kastene kjenner vi igjen selv om de nok har endret seg noe.

 

 

 

Sluttrapport fase 1 – NJF Historikkprosjekt

Forsidebilde, tatt av Lars Erik Hjorthaug fra Asta:
Tre fornøyde herremenn foran NJFs nyordnede arkiv.
Fra venstre Erik Barstad fra Stiftelsen Asta,
leder for Historikkprosjektet Geir Åstorp Reehorst og generalsekretær i NJF, Kristoffer Halmøy.

NJF Historikkprosjekt fase 1 slutt etter 4 år.

Arbeidet har vært omfattende og mye er funnet. En del av materialet er også presentert på judoinfo.no
judoinfo.no er det også lagt ut en del artikler om diverse hendelser i Norsk Judo fra starten på 1960 tallet ( NJF ble stiftet 1967 ).

Erik Brastad og Lars Erik Hjorthaug fra Asta på lagret i 5.etg, 20160218-RI februar 2016, har ‘Stiftelsen Asta’ jobbet med å fullføre arkiveringen og katalogiseringen av alt materialet.
Stor takk til Erik Barstad og Lars Erik Hjorthaug fra Asta.

Mye arbeid gjenstår, men vi ha nå fått orden på NJF sitt arkiv og det blir da lettere å jobbe videre med å finne stoff til artikler, resultater, styrereferat, tingpapirer, komitedokumenter, blader, info-skriv og mye annet.

Det er mye mer som kan legges ut på judoinfo.no og mye kan legges ut på  wiki.judoinfo.no.
På wiki-databasen kan alle bidra med fakta om klubber og personer i Norsk judo. Registrer deg og vær med å bidra slik at dette blir mest mulig komplett.

Vi har en del bilder, skaffet tilveie av Dag Hodne og digitalisert av Tore Brenne, og noen av disse er brukt i noen av artiklene.
Bildene er tatt av Gunnar Foss og Thor Petterson.

Vi har også en del VHS kassetter ( video) av varierende kvalitet.
Noen av disse vil etterhvert bli presentert på Youtube
www.youtube.com/user/judonorway.
Så langt er VM kampene, 1982 i Paris, til Inger Lise Solheim, sølv, og Heidi Andersen, bronse, lagt ut.

Fase 1 har bestått av:

  • Kontakt og veiledning fra Riksarkivet
  • Kontakt med Tom Oddby, Byarkivet i Drammen , og Kjetil Olsen, MMK.
  • Kontakt med Norges Golfforbund ved Jens Engelstad
    Jens har mye erfaring fra lignende prosjekt i Golfforbundet
  • Gjennomgang av NJF sine arkiver av prosjektgruppen
  • Søknad om støtte ( vi fikk 75.000 kr. fra Kulturrådet 2014 )
  • Høsten 2014 fikk vi laget judoinfo.no
    Redaktør her er Geir Åstorp Reehorst,
    Teknisk ansvarlig er Kristoffer Halmøy.
  • Diverse artikler er skrevet og lagt ut på judoinfo.no
  • Diverse ‘papir’ er lagt ut på judoinfo.no
  • 2015- første video / VHS presenteres på youtube-Judonorway
  • Høsten 2015 ble WIKI-database for NJF / wiki.judoinfo.no. lansert. Arkitekt her er Kristoffer Halmøy
  • Vinteren 2016 fikk vi Asta til å sluttføre arkiveringen.

Se mer om prosjektet : Status NJF Historikkprosjekt 2015

Prosjektgruppen har bestått av:
Dag Hodne, Carl August Thoresen, Terje Lund, Arild  Maka, Tore Brenne og Geir Åstorp Reehorst.
Og vi har fått god hjelp Kristoffer Halmøy underveis.

Hva er lagt inn på judoinfo.no frem til nå:

Blader, magasiner, aviser og info:
  1. NJJK medlemsblad – 16 blader ‘Hajime’ og NJJK nytt
  2. MJC, Marienlyst judo club, – ca. 35 stk. av MJC nytt og frisk kast
  3. Bladene Norsk judo, Judo Magasinet og Judo treneren – 52 stk.
  4. Klubbavis for Sandnes Judoklubb – Sonamama 9 stk.
  5. Katamagasinet – 14 stk.
  6. Informasjonsavis Rogaland judokrets – 11 stk.
  7. NJF medlemsinfo – ca. 62 stk.
  8. SKA-Info, Styre, Komite og Administrasjons-info, – ca. 30 stk.
NJF-papirer:
  1. ca. 50-60 –Tingpapirer og referat – helt fra det først i 1968
  2. Kun styrereferat fra 1968 er til nå lagt ut
  3. Stiftelsesdokument fra 1967 og møter i forkant av dette
Komitedokumenter:
  1. Honorærkomiteen
  2. Graderingskomiteen
  3. Diverse dok
  4. Stevnedok
  5. JFF, Judo for fred
Stevner – Internasjonale:
  1. EM damer 1982 – Nadderudhallen
  2. VM damer 1982 – Paris
  3. EM herrer 1985 – Hamar
Stevner – Nasjonale:
  1. Kun lagt ut Junior NM 1994
Avisklipp:

Diverse klipp fra aviser i Norge. Noe er lagt ut, men her finnes flere klipp som kan legges ut.
Vi har dessuten klipp fra Argus ( Norske Argus, Byrået for avisutklipp ). NJF abonnerte på denne tjenesten frem til ca. 1985.
Morten Backmann har levert klipp fra Asker og Bærum budstikke, en del av dette er lagt ut.
Tore Brenne har levert klipp fra Trønder Avisa, noe av dette er lagt ut.

Artikler:

32 er artikler er skrevet. De fleste av Geir Åstorp Reehorst, men Kristoffer Halmøy, Carl August Thoresen og Birgit Ryningen har også bidratt.

Fase 2 er ikke definert, men dette kan gjøres:

  • Legge ut flere digitaliserte VHS filmer på youtube-Judonorway .
  • Få lagt ut de manglende ting-rapportene, blader og annet.
  • Videreføre arbeidet med WIKI-database for NJF for å få denne  mest mulig fullstendig. Her kan alle bidra.
  • Flere artikler kan legges ut på judoinfo.no. Her kan alle bidra.
  • Legge inn flere stevneresultater
  • Legge inn flere klipp av avisartikler
  • Legge ut flere bilder
  • Legge ut flere publikasjoner, hefter, o.l. produsert av NJF og komiteene.
  • Nå som alt materiell / dokumenter er ordnet og katalogisert kan man ta for seg et emne og studere dette nærmere, f.eks. lage en ‘bok’ eller lignende.

Arbeidet utført av NJF-Historikkprosjeketet vil bli presentert på NJF sitt 50 årsjubileum våren 2017.

 

Vi har huller i materiale vi sitter på i dag og vil gjerne få fylt disse.
Vil du bidra i arbeidet så er du velkommen til å delta i arbeidet.
Ta gjerne kontakt med en av oss eller NJF kontoret.

Vennlig hilsen

Geir Åstorp Reehorst
Leder i Historikkprosjektet
Tlf: 911 77 895

Klipp fra Aftenposten 1950-1969

Det stod ikke mye i norske aviser om judo før 1970, men noe skjedde i tillegg til at Norges judoforbund, NJF, ble opprettet i 1967 og noen klubber ble stiftet.
Her er noe fra Aftenposten i denne tiden.

 

Judo folket dro tidlig på treningsleir i utlandet. Pionerene  var Torkel Sauer, Per Ombustvedt, Olav Knutsen, Harald Førland og John Rotschild. Dette ble annonsert i Aftenposten 3.august 1955:
Judobrytere på leir - 3 august 1955
Her kan du se referat fra leiren i Aftenposten 24.august 1955.

 

Sam Melbergs institutt var en viktig del av judo i Norge på 1950 tallet. De annonserte i Aftenposten regelmessig.
Under er annonsen fra 1956:Sam Melbergs institutt - 1956

 

St Hanskveld 23 juni 1956St.Hans i 1956 var det judo oppvisning
( hvem var med her ?) :

 

 

Oppvisning Frognerparkeen-bilde - 8 juni 1963
Politiet kunne noe judo og hadde oppvisninger. Her er en artikkel fra en opppvisning  i Frognerparken – 8 juni 1963.

Kan det være en spektakulær kata guruma vi ser på bildet ?

Se pdf-dok:
Oppvisning Frognerparken – 8 juni 1963

 

 

OLY-TOKYO 1964En stor begivenhet i judo sammenheng som må nevnes er OL i 1964, arrangert av Japan i Tokyo.
Judo med for første gang og avisene i Norge var nok ikke så godt kjent med østens mange kampsporter.
Japan tok 3 gull og Nederland ett gull, i åpen klasse ved Anton Geesink.
Her er noen klipp fra OL og tiden før, se pdf-dok.: OL 1964

 

NJJK søkte inspirasjon og arrangerte en vennskapskamp mot Budo judoklubb fra Gøteborg.
Vennskapskamp NJJK - Budo Gøteborg - 26 mai 1965De mente dette var av almen interesse så de satt inn en annonse i aftenposten den 26. mai 1965. De tok også inngangspenger, hele 2 kr:

 

Den 19.februar 1966 skrev Aftenposten en stor artikkel, ved Rie Bistrup, om sitt besøk hos NJJK i lokalene på Halling skole.
Aftenpost NJJK - Bilde - 19 februar 1966
Torkel Sauer, Øivinn Tveter og Olav Kuntsen var da sentrale personer i judo Norge.
Artikkelen sees her som et pdf-dok: Atftenposten hos NJJK i 1966.

 

Japansk besøk 26 februar 1968Den 26.februar 1968 var en artikkel i Aftenposten om to japanske
judoeksperter er på rundtur i Norden. Torkel Sauer, president i NJF, tok i mot når de kom til Oslo.

De seks klubbene som eksisterte på denne tiden fikk besøk i den uken de var i Norge. Se pdf-dok:  Japansk besøk 1968

 

I april 1968 deltok Norge for første gang i Nordisk mesterskap. Norge deltok med 7 deltagere, bl.a. Terje Gran og Erik Haugen.
Se pdf-dok: Nordisk mesterskap 1968
NJJK nybegynnerkurs - 3 februar 1969NJJK arrangerte nybegynnerkurs på 1960 tallet.
Pussig med en begrensning på 60 stk., men det var stor interesse for judo på denne tiden.
Her er annonsen fra 3.februar 1969.

 

 

NM judo 1969 - 15 februar 1969Og her er annonsen, 15.februar 1969, fra det første uoffisielle norgesmesterskapet i 1969.

NM 1969 resultater - 18 februar 1969

 

 

 

 

Kieler Woche og Marienlyst Judoclub

MJC sin deltagelse i Kieler Woch

MJC, Marienlyst Judoclub, var Norges ledende judoklubb sammen med NJJK fra sist på 1970 tallet og til langt ut på 1980 tallet.  Første gang MJC deltok var i 1977.
Klubben hadde på denne tiden et av norges beste lag og tok mange medealjer i lag NM.
MJC deltok i denne perioden flere ganger i lagkonkuransen i Kieler Woche i Tyskland.

I år er Kieler woche i perioden 20.-28.juni.
Judo Link, se her.
Men det er kun U13 og U15 som konkurerer 20.juni, se invitasjon her.

Aftenposten - 18 juni 1979
Spesielt vakte resultatene i 1979 oppsikt.
MJC tok en 2. plass for senior og 5.plass for junior i 1979
og
i 1982 ble det en 3. plass  i Kieler Woche i denne perioden.
MJC sitt juniorlag vant dessuten i 1977 internasjonal påsketurnering i Tyskland med deltagere fra 7 nasjoner.

Diplom Kieler Woche - 3-plass MJC 1982 Diplom Kieler Woche - 2-plass MJC 1979

Klubben tok kielferga og mange supportere fra klubben reiste sammen med de som var uttatt til lagene. Turneringen foregikk i juni og det var hyggelig måte å avslutte konkuransesessongen på.
Klubben bodde på et ungdomsherberge og egenandelen var i 1979 200 kr. Turen i 1979 startet fredag 15.juni og man kom tilbake om morgenen tirsdag 19.juni.

  • 25.06 – 1978:  5.plass
  • 17.06 -1979 :  Uplassert.
    Dette kan jo da være alt i fra 4.pl og oppover.
  • 22.06 – 1980:  Uplassert
  • 21.06 – 1982:  3.plass
  • 19.06 – 1983:  5.plass

Håper å komme med flere detaljer og bilder fra disse turene.
Var du med på dette og har bilder eller annet så ta kontakt med oss.

 

 

Verdensmesterens møte med meg!

Dette er en godt skrevet artikkel som tåler enda en gjengivelse. Artikkelen har tidligere stått i NJJK sitt klubbblad (nr.1-1976), Norsk judo (nr.2-1980 og nr.3-4-1984) og EM-avisa fra 1985.
Arild var en av de tidligste medlemmene i NJJK, begynte i 1970, og er presentert i Hajime nr. 2 fra 1973. Den gangen hadde Norsk judo flere gode tungvektere, bl.a Erik «Lillegutt» Haugen, Jan Jansen og vektløfteren Eivind Rekustad var på matta i de dager.
( Red. anm. )

SEKUND for SEKUND

Arild-Berg---Verdensmesterns-møte-med-meg,-sekund-for-sekundav Arild Berg

Det var i de dager i oktober 1975 at jeg fikk oppleve noe som ikke alle judokas får oppleve – nemlig det å være deltager i et verdensmesterskap i judo.

Trekningen ga som resultat at første kamp i Åpen klasse skulle gå mellom verdensmesteren fra 1973 Ninomaya fra Japan  — og meg – fra Norge.

Det er vel unødvendig å si at denne trekningen gjorde sitt til at nervene – og da spesielt de som satt i mageregionen – begynte å snu og vrenge på seg på en litt merkelig måte, slik at jeg pr omgående av mine norske «venner» ble døpt «Toalettinspektøren».

Kampdagsmorgenen opprant med sol og sang over Wien, hvor mesterskapet gikk, og jeg hadde selvsagt sovet som en «stein» hele natta. Inntrykkene for den nær forestående kampen strømmet imidlertid ganske snart på igjen, og det var nok ikke noen særlig «munter» kar som troppet opp ved frokostbordet, nei. Og så alle de gode rådene da! Det var utrolig hvor mange teoretisk glimrende ideer som ble gitt på hvordan «gamle-mestern» skulle slåes, men det var tydeligvis svært få som bekymret seg over at det var jeg — som skulle overføre de teoretiske ideene til praksis.

Etter registrering og frokost dro vi ut til «Stadthalle». Jeg startet opp med oppvarmingen med en gang, og etter en tid begynte svetten å sile. Åjo, her skulle nok japaneren få klar beskjed om hvor Norge lå på kartet. Tre minutter før jeg skulle inn på matta inntraff en merkelig situasjon. Det var det østerrikske Røde Kors som kjørte inn en rullestol i hallen – og da skjønte jeg at nervekrigen var i full gang – stakkars japaner.

Tiden var inne, og her er referatet av kampen – sekund for sekund:

1. sekund: Jeg grep tak i Ninomaya uten en mine – og han så på meg med skrå øyer, med tydelig nervøsitet i blikket.

2. sekund: Detta var ikke rare greiene, tenkte jeg, og tro til i en kata-guruma.

3. sekund: Jeg kom elegant ned – og tenkte – at nå, nå kommer’n etter.

4. sekund: Han kom ikke, dessverre.

5. sekund: Jo, han kommer allikevel! — og nå tenkte jeg, nå blir det bakkekamp. Jeg gjorde meg klar til å vise’n et par «spesialtriks».

6. sekund: Nei, han var nok ikke interessert. Han hadde nok sikkert fått informasjoner om mine bakkekampbravader av sin leder, tenkte jeg.

7. sekund: «Matte» – lød stemmen fra mattedommeren – og vi reiste oss opp.

8. sekund: «Hajime», lød stemmen igjen – og vi var igang med kampen igjen. Jeg så på min motstander. Det var tydelig at han hadde strammere «auer», og at nervøsiteten begynte å ta overhånd.

9. sekund: Nå gjelder det, tenkte jeg – sugde tak i gubben – og tenkte at nå skal du få se hvordan vi masserer motstandere oppe i gamle Norge.

10. sekund: Men – jeg stusset. Var det virkelig en så sterk mann jeg hadde tak i bare for et øyeblikk siden ??

11. sekund: Motstanderen min fikk tydeligvis ny glød, men han hadde nok ikke regnet med den behandlingen jeg hadde tiltenkt ham.

12. sekund: Tre raske sidestepp – og jeg tenkte at nå – nå er jeg kommet virkelig i «siget».

13. sekund: Jeg dro litt i gien hans, og lurte faktisk på om den kanskje var limt på’n.

14. sekund: Jeg krøket meg ned – og regnet med å gå dypt inn i angrepet. Jeg kjente han stivna til, og faktisk ikke greide å røre på seg – og langt mindre på meg.

15. sekund: Vel – det er andre som har tatt feil før – – – og denna gangen var det meg.

16. sekund: Osoto-gari ‘n kom, og sammen med den kom det bokstavelig talt en murvegg av en mann, mens jeg for i lufta fortere enn svint. Jaså, tenkte jeg, er det slik Wien ser ut fra lufta. «Ippon» skreik dommer’n på matta, og kampen var over. Jeg takket Ninomaya for kampen, og han på sin side lyste som en sol – han hadde jo fått borteliminert vekk sin aller farligste konkurrent.

Men det jo ergerlig med sånne partiske dommere – for jeg ledet da litt ????

Hentet fra Hajime, nr.1 – 1976.

 

I Norsk judo og nr.3-4-1984 og EM-Avisa fra 1985 ( Hamar ) står også denne historien, men her har Atle Lundsrud, som var landslagstrener og leder for de norske deltagerene, skrevet et tillegg som gjengis her:

Arild holder en kjekk og optimistisk tone i sin innledning i forbindelse med oppvarming etc., men det var en smule annerledes. Først og fremst fordi Aril var nesten stum i to dager, noe som er meget uvanlig når det gjelder ham. Når han endelig snakket, var det under tribunen like før vi skulle inn.
«Jeg tør ikke gå inn jeg, Atle».
Som lagleder prøvde jeg å friste ham med tanker om framtiden.
Tenk når du sitter med barnebarna på kne, Arild, og forteller om da du nesten rundjulte verdensmesteren.
«Jeg tør ikke gå inn, jeg, Atle», gjentok den store fighteren. Da fikte jeg til ham to ganger med håndkleet. Arild så ulmt til meg. men akkurat da ble kampen ropt opp.
Ninomaya, Japan, rouge – Berg, Norvege, blance.
En mumling høres i hallen, den steg til brus, alle fotografer stormet over til «vår» matte, alle trakk opp kameraene, alle så fram til årets judobilde.
En tom rullestol ble ganske riktig trillet inn i hallen.  Arild så den heldigvis ikke, da hadde jeg vel aldri fått ham ut på matta.
Kampen begynte, Arild var frekk nok til å angripe først, men hans beskrivelse av de 16 sekunder er så maksimalt utnyttet, så jeg går over til å fortelle om tiden etter kampen.
Arild hadde fått talens bruk igjen, og de som kjenner ham vet hva det vil si, attpåtil skulle han ta igjen for to dagers taushet.
Han gikk en kamp til pá grunn av rekvalifikasjon, men det ble et nytt tap, uten at motstanderen var så mye bedre. Det var en belgier, tror jeg. Vi nærmet oss finalen, den gangen var det anledning til å stille med to mann i hver vektklasse, og det endte som det pleide i den tiden, to japanere i finalen – Ninomaya og Nemura.
Jeg har sett mange EM og VM, mange finaler som har lett for å bli kjedelige, det står for mye på spill. Men, maken til denne finalen kan jeg ikke huske. Maksimalt kjedelig, de så ut som to fotballspillere som holdt hverandre, sparket hverandre uten ball.
Da kom det fra Jan Jansen, den andre tungvekteren vår: «Arild, var det han du tapte mot? Hvordan kan du tape mot noe sånt? Han kan jo hverken judo eller fotball – nei, ærlig talt, Arild !»
Da dommeren ga Nemura seieren, kom det tørt fra Jan: «Arild, du møtte en eks-verdensmester»
Arild var tilbake på jorda igjen, stemningen i troppen var som vanlig. Vi toget ut av hallen og innvaderte «Schumankeller», vårt stamsted. Jan bestilte dobbel porsjon, alt var normalt igjen.

Ps: Arild, dette er ikke skrevet for å være slem, men jeg synes storyen krevet en smule balanse.

PS-2: Et svensk judoblad sakset artikkelen og føyde til at «bare en norrmann kan få så mycket ut av en kvart minut».

 Her ser du mer om Arilds motstander, Kazuhiro Ninomiya,  fra Wikipedia.

Bilder fra lag NM i Trondheim 1974

Lag NM i Trondheim 23.februar 1974

Her vises et utvalg av bilder fra stevnet. I 1974 var det kun NM lag for senior herrer. Bildene tatt av Gunnar Foss og Thor Petterson med flere, digitalisert av Tore Brenne og oppbevares av Dag Hodne.  Du finner et referat i Norsk judo nr. 2 fra 1974 og et NJJK referat i Hajime nr. 2 fra 1974.

Stevnet var arrangert av NTHI’s judogruppe ( NTNU )  og Trondheim Judokwai. 11 seniorlag stilte.

Resultat :
  1. NJJK 1
  2. Marienlyst Judoclub, MJC
  3. Bergen Judoklubb, BJK og Oslostudentenes Idrettsklubb,  OSI

PTDC3069 Knestående seoi-nage

PTDC3090Terje Gran som dommer. Arild Berg, NJJK 2,  vinner på Ippon.

PTDC3093

PTDC3113 Gunnar Foss får en erkjentlighetsgave av NJF president Per Ingvoldstad for sin 2 års periode som NJF president.PTDC3118 Nesodden judoklubb

PTDC3120Deltagende lag og dommere.

PTDC3121

PTDC3125 Wim Van der Heiden, Romerike JK,  og Thor Petterson, NJJK 1.

 

 

PTDC3135

PTDC3158Trondheim Judokwai (?) sitt lag.

PTDC3178 Dommer Atle Lundsrud

PTDC3183Carl A. Thorsen som dommer. Morteh Yggeseth, NJJK 1, kaster.

PTDC3201NJJK sitt vinnerlag.

 

PTDC3209 Erik Haugen og NJJK 1

PTDC3217

PTDC3222 Dommer er Gunnar Foss

 

Judo Historie i Norge – del 2

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 2

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.
Denne artikkelen er del 2 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og tredje del 27.november 2014 ( Red.anm ).

Den første nordmann som antagelig fikk 1.dan i judo var Norges Charge d’affaires Lauritz Grønvold i Tokyo fra 1923 til 1928, han fikk 1. dan honorært av Matsui Judo Club i 1928 etter nesten daglig å ha trent judo i en 4-5 år.

I begynnelse ble de som studerte i utlandet spesielt oppfordret til å la seg bli gradert i utlandet. På denne måten kunne en sammenligne våre egne graderinger og standard med de utenlandske. Og ikke minst skaffe oss nye og flere impulser, og lære hvordan en i utlandet graderte.

De første judo mattene i kjelleren på Bislet Bad i Oslo var hjemmelaget av 1m høvelspons som ble trampet ned og lagt presenning over. Men i 1961 fikk vi de første ordentlige mattene fra Japan. Når vi var i utlandet lånte vi blant annet filmer fra den Japanske Ambassade i Stockholm eller tok med oss drakter fra spesielt England.

Den første judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK) som ble offisielt stiftet i 1960. Deretter fulgte Bergen Judo Klubb i 1962, Kongsberg i 1963, Oslo Studentenes Idrettslag OSI i 1964, Fredrikstad i 1965 og Trondheim Judo Kwai i 1966.

I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo fordi Henrik Lundh syntes at jenter var et forstyrrende element under treningen. Men i 1965 kom Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger JK som første kvinne til 5.kyu

Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967, og feiret således 40 års jubileum i 2007.  NJFs første president var Torkel Sauer.Kongepokalen

Den første kongepokalen ble delt ut for herrer i 1971 til Tore Vogt og damer i 1979 til Inger Lise Solheim, hun fikk også sølv i VM i Paris 1982.

I 1970 og 1980 årene hadde norsk judo 2 tidsskrifter nemlig ”Norsk Judo” som ble utgitt av Norges Judoforbund og ”Hajime” som ble utgitt av Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb. Disse 2 tidsskriftene fikk en stor betydning og var kanskje noe av det beste for å holde norsk judo sammen, på samme måten som nettsidene til NJF i dag informerer.

Etter hvert kom behovet for konkurranser og graderinger. 13. oktober 1966 ble den første graderingskonkurransen, kalt Tsuke- nami- shiai etter Kodokans graderingsprinsipper, arrangert av Torkel Sauer, Olav Knutsen og Carl August Thoresen i Oslo. Det er igjennom årene blitt holdt over 50 graderingskonkurranser. Dette var til støtte for de som hadde ansvaret for graderingene og at graderingene ble utført objektivt og ikke på grunn av kanskje kameraderi.

I slutten av 60 årene og i begynnelsen av 70 årene kom den første virkelige store debatten om hvordan judo skulle undervises og læres bort i Norge. Det har jo alltid vært de som mener at egget lærte høna å verpe.geofgleeson
Det startet med at en i 1967 inviterte til Norge Geof Gleeson 5. dan som senere fikk 9. dan, og som var rikstrener i British Judo Association i ca 20 år. Han hadde trent på Kodokan i ca 5 år og da han kom tilbake til England fra Japan ble han kaptein på det engelske judolandslaget i flere år hvor også Charles S. Palmer, senere 10. dan, var med. Gleeson var kanskje en av de mest kunnskapsrike judomenn på den tiden, men ikke alltid like diplomatisk.
Gleeson var i ca 6 år innleid som konsulent for NJF. Det ble en sterk debatt omkring hvilken stil eller hvilket treningsopplegg en skulle satse på i norsk judo. Diskusjonen startet nå for fullt, om en skulle ha en dreining fra Kodokan Gokyo /Kawaishi systemene til Gleeson systemet.

Kodokan hadde sitt Gokyo no waza og Katame-waza system, mens japanske Kawaishi 7. dan hadde i Katame waza 17 holdegrep i Osae-komi- waza, 29 kvelninger i Shime waza og 25 armbend i Kansetsu waza. Gleeson hadde bare to teknikker i hver gruppe, i bakketeknik og alt annet var bare variasjoner på dette. For eksempel mente Gleeson at i Osae-komi waza holdt tori uke enten ved at tori lå på siden av uke eller at tori lå med brystet ned mot uke. Gleeson var den først som introduserte at drivbenet eller kastets understøttelsesbenet skulle være bak ukes tyngdepunkt i forhold til toris kastretningen. Hans judosystem var meget effektivt og teknisk avansert, men kanskje for avansert for de fleste.

Egentlig var det ikke så meget Kodokan, Kawashi eller Gleeson det dreiet seg om for disse systemene, de er i prinsippet like når det gjelder å utføre teknikkene, men den uforsonlige og harde diskusjonen gikk på måten en trodde en skulle lære bort judo på.

Derfor stod på den ene siden de som ønsket datidens klassiske Kodokan stil og på den andre siden de som var blitt tilhengere av Gleesons engelske stil, som egentlig var et Kodokan opplegg, men hadde en helt ny måte å formidle judoen på og få folk til å forstå judotreningen på. Hans system var på en måte meget lett å lære, spesielt for nybegynnere, men krevde meget av instruktørene på et høyere nivå, ja kanskje for meget. Denne debatten var i flere år meget hard og uforsonlig og førte til interne konflikter om hvordan en best kunne lære bort judo.

En av de tingene som også startet harde følelser var at Gleeson sa at om en hadde sort belte betød dette bare at en hadde sort kampferdighet og at en nødvendigvis ikke kunne instruere, og at en blåbelte kunne være meget bedre pedagogisk instruktør enn en sortbelte. Dette falt mange sortbelter meget tungt for bryster. Til sammenligning kan en si, når var for eksempel en olympisk gullmedalje alpinist en dyktig instruktør? Gleeson har skrevet ca. 8 bøker om judolæring og teknikk, men for helt å forstå bøkene krever det at en selv kan en god del om judo.

Grunnene til uroen og stridene var mange. Det var mye klaging om treningsmetoder, teknikkutførelse, graderingssystemer og ikke minst at det var en vis form for kameraderi. Generelt i begynnelsen forsøkte en å hjelpe hverandre og ikke unødvendig å motarbeide hverandre. En aksepterte mer at kastene kunne utføres på forskjellige måter avhengig av utøvernes forskjellige kroppsbygging, på samme måte som Kodokan alltid har akseptert at kataene kan utføres forskjellig så lenge kataens prinsipp og forståelse legges til grunn

I midten av 1980 årene gikk en offisielt tilbake til Kodokan Gokyo systemet. Begge systemene hadde sine sterke og svake sider, og en bør generelt kjenne til de begge systemene. Det som var det fatale var at en bare tenkte enten/eller, istedenfor både/og. I virkeligheten utfylte de hverandre og kunne ha løfte judoens teknikk og forståelse. For de som kjenner systemene ser en at de glir mere og mere over i hverandre.

I 1969 fikk Øivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass på det første treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges Idrettshøyskole. På dommersiden kom i 1969 de første C-lisens dommerne Ole-Jørgen Hammerstrøm og Atle Lundsrud. Den videre dommerutdanningen kom for fullt i 1970, og her var Atle Lundsrud sentral sammen med Olle Edeklev fra Sverige, som antagelig var den som da var kommet lengst i dømming i Skandinavia. I dag har vi fått bygget opp et sterkt dommerteam med Per-Arne Grime 7. dan i spissen for dommerutdannelsen.

Flere magasiner lagt inn

Judomagasinet nr. 2 fra 1992 med Stig Traavik på forsiden.
Judomagasinet nr. 2 fra 1992 med Stig Traavik på forsiden.

Historikk-prosjektet har tilgang til og fått tillatelse til å publisere de gamle klubb-magasinene til Marienlyst JC (MJC Nytt) og Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (Hajime).

Det er også lagt inn flere utgaver av NJFs gamle medlemsblad Norsk Judo, og Judomagasinet.