Stikkordarkiv: Medlemstall

Judo Historie i Norge – del 3

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 3

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.

Denne artikkelen er del 3 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og andre del 24.november 2014 ( Red.anm ).

1980- tallet var en storhetstid i norsk judo med høye medlemstall, mange klubber, stor aktivitet og mange eldre og dyktige dan graderte utøvere som ble respektert for sin lange erfaring. En av grunnene til det høye medlemsantallet var at judo var en av veldig få kampsporter i Norge, og således hadde liten konkurranse. En annen og viktig årsak var forbundets aktive innsats for å starte nye klubber. Det var tydelig at medlemmene i denne perioden opplevde norsk judo som et miljø der de utviklet seg, dvs. et teknisk utviklingsmiljø og sterkt samhold.

Medlemstall NJF 1986- 2003 er vist nedenfor:

Graf medlemstall - NJFSom en ser, i 1986 var det 7306 medlemmer i Norges Judoforbund, i 2003 var dette antallet sunket til 3731 medlemmer. I prosent har NJF mistet 49 prosent av medlemsmassen i perioden fra 1986 til 2003. I samme tidsperiode er det grunn til å merke seg at bryteforbundet har økt sin medlemsmasse fra 3739 til 5661, en økning på 50 prosent. Bokseforbundet fra 3438 til 4157, en økning på 21 prosent. Karate (nåværende Norges Kampsportforbud) fra 11 101 til 24 447, en økning på hele 120 prosent. Også til sammenligning har NIF hatt en prosentvis økning av sin medlemsmasse på 15,3 i tidsperioden 1986 – 2003.

På 1990- tallet sank medlemstallet kraftig, klubber ble nedlagt og aktiviteten sank til sterkt. Går en nærmere inn i tallene fra denne perioden ser man at en i stor grad mistet de som kunne noe, dvs. at de eldre dan graderte utøverne forsvant, samtidig som også at NJF mistet en stor andel av sine kvinnelige medlemmer. NJF ble i denne perioden en organisasjon av barn og ungdom (80 %). Ut fra dette var det tydelig at spesielt de eldre medlemmene i denne perioden ikke opplevde norsk judo som et miljø der de kunne utvikle seg i eller hvor det ble gitt rom for utvikling og påskjønnelse, dvs. norsk judo var ikke et utviklingsmiljø.

Den manglende utvikling har nok også andre forklaringer, manglende utvikling av trenere, ingen lokal klubbutvikling etc..

I perioden etter 2003 har medlemstallet ligget stabilt på omkring 3500 medlemmer. Det kan synes som om den negative utviklingen har stoppet opp, men at en opptur lar vente på seg. I samme periode har aktivitetsnivået gått kraftig opp gjennom en stor økning av antallet komiteer i NJF, en sterk satsing på et bredt ungdomslandslag, oppstarten av prosjektet/ komiteen Judo for fred, inkludering av Judo for funksjonshemmede, arrangering av internasjonale arrangementer, som verdenscup stevne og dommerseminar, og et klarere fokus på utdanningsaktiviteter, samt kata.

Den økonomiske omsetningen har økt, det samme har behovet for en mer profesjonell drift og administrasjon. Samtidig har vi sett at NJF, som andre idrettsorganisasjoner, i perioder er preget av harde konflikter. Går en inn i tallene fra idrettsregistreringen for denne perioden ser en at NJF ikke har noe rekrutteringsproblem. Det begynner om lag 1000 nybegynner barn på judo hvert år. Av disse er det imidlertid om lag 600 som har sluttet etter 1 år. Dette gjør NJF svært sårbare. Problemet synes ikke å være at folk ikke velger å prøve judo, men at folk velger det bort etter at de har prøvd. Hvorfor? Det kan synes som om norsk judo fremdeles ikke har lykkes i å etablere et miljø der medlemmene utvikler seg eller blir gitt rom for å utvikle seg individuelt.

Årsakene til denne nedturen kan være mange, men det bør pekes spesielt på to ting. Før det første fikk judo hard konkurranse fra de mange andre kampsportene som kom til Norge i denne perioden. Dette vil naturlig nok føre til en lavere rekruttering til judo. Likevel ser vi av medlemstallene at det var de som kunne noe, altså de som allerede var medlemmer og som hadde vært det en stund, som sluttet. Dette kan vanskelig forklares med konkurranse fra andre kampsporter.

For det andre gikk NJF konkurs i 1994. NIF ga NJF 2 år på å få orden i økonomien. Greide en ikke det ville NJF legges under administrasjon av NIF. Daværende leder av kontrollkomiteen, Erik Otto Jacobsen, tok tak i situasjonen og sammen med Jan Eirik Schiøtz og Jan Frank Ulvås brukte de 1 år på å få økonomien i balanse. Erik Otto Jacobsen var i denne perioden både president og generalsekretær. Konkursen betød imidlertid på en stans i nær sagt all aktivitet, samt at de 6 menneskene som jobbet på forbundskontoret måtte gå.                Norsk judo måtte på mange måter begynne helt på nytt.