Stikkordarkiv: Carl August Thoresen

Sluttrapport fase 1 – NJF Historikkprosjekt

Forsidebilde, tatt av Lars Erik Hjorthaug fra Asta:
Tre fornøyde herremenn foran NJFs nyordnede arkiv.
Fra venstre Erik Barstad fra Stiftelsen Asta,
leder for Historikkprosjektet Geir Åstorp Reehorst og generalsekretær i NJF, Kristoffer Halmøy.

NJF Historikkprosjekt fase 1 slutt etter 4 år.

Arbeidet har vært omfattende og mye er funnet. En del av materialet er også presentert på judoinfo.no
judoinfo.no er det også lagt ut en del artikler om diverse hendelser i Norsk Judo fra starten på 1960 tallet ( NJF ble stiftet 1967 ).

Erik Brastad og Lars Erik Hjorthaug fra Asta på lagret i 5.etg, 20160218-RI februar 2016, har ‘Stiftelsen Asta’ jobbet med å fullføre arkiveringen og katalogiseringen av alt materialet.
Stor takk til Erik Barstad og Lars Erik Hjorthaug fra Asta.

Mye arbeid gjenstår, men vi ha nå fått orden på NJF sitt arkiv og det blir da lettere å jobbe videre med å finne stoff til artikler, resultater, styrereferat, tingpapirer, komitedokumenter, blader, info-skriv og mye annet.

Det er mye mer som kan legges ut på judoinfo.no og mye kan legges ut på  wiki.judoinfo.no.
På wiki-databasen kan alle bidra med fakta om klubber og personer i Norsk judo. Registrer deg og vær med å bidra slik at dette blir mest mulig komplett.

Vi har en del bilder, skaffet tilveie av Dag Hodne og digitalisert av Tore Brenne, og noen av disse er brukt i noen av artiklene.
Bildene er tatt av Gunnar Foss og Thor Petterson.

Vi har også en del VHS kassetter ( video) av varierende kvalitet.
Noen av disse vil etterhvert bli presentert på Youtube
www.youtube.com/user/judonorway.
Så langt er VM kampene, 1982 i Paris, til Inger Lise Solheim, sølv, og Heidi Andersen, bronse, lagt ut.

Fase 1 har bestått av:

  • Kontakt og veiledning fra Riksarkivet
  • Kontakt med Tom Oddby, Byarkivet i Drammen , og Kjetil Olsen, MMK.
  • Kontakt med Norges Golfforbund ved Jens Engelstad
    Jens har mye erfaring fra lignende prosjekt i Golfforbundet
  • Gjennomgang av NJF sine arkiver av prosjektgruppen
  • Søknad om støtte ( vi fikk 75.000 kr. fra Kulturrådet 2014 )
  • Høsten 2014 fikk vi laget judoinfo.no
    Redaktør her er Geir Åstorp Reehorst,
    Teknisk ansvarlig er Kristoffer Halmøy.
  • Diverse artikler er skrevet og lagt ut på judoinfo.no
  • Diverse ‘papir’ er lagt ut på judoinfo.no
  • 2015- første video / VHS presenteres på youtube-Judonorway
  • Høsten 2015 ble WIKI-database for NJF / wiki.judoinfo.no. lansert. Arkitekt her er Kristoffer Halmøy
  • Vinteren 2016 fikk vi Asta til å sluttføre arkiveringen.

Se mer om prosjektet : Status NJF Historikkprosjekt 2015

Prosjektgruppen har bestått av:
Dag Hodne, Carl August Thoresen, Terje Lund, Arild  Maka, Tore Brenne og Geir Åstorp Reehorst.
Og vi har fått god hjelp Kristoffer Halmøy underveis.

Hva er lagt inn på judoinfo.no frem til nå:

Blader, magasiner, aviser og info:
  1. NJJK medlemsblad – 16 blader ‘Hajime’ og NJJK nytt
  2. MJC, Marienlyst judo club, – ca. 35 stk. av MJC nytt og frisk kast
  3. Bladene Norsk judo, Judo Magasinet og Judo treneren – 52 stk.
  4. Klubbavis for Sandnes Judoklubb – Sonamama 9 stk.
  5. Katamagasinet – 14 stk.
  6. Informasjonsavis Rogaland judokrets – 11 stk.
  7. NJF medlemsinfo – ca. 62 stk.
  8. SKA-Info, Styre, Komite og Administrasjons-info, – ca. 30 stk.
NJF-papirer:
  1. ca. 50-60 –Tingpapirer og referat – helt fra det først i 1968
  2. Kun styrereferat fra 1968 er til nå lagt ut
  3. Stiftelsesdokument fra 1967 og møter i forkant av dette
Komitedokumenter:
  1. Honorærkomiteen
  2. Graderingskomiteen
  3. Diverse dok
  4. Stevnedok
  5. JFF, Judo for fred
Stevner – Internasjonale:
  1. EM damer 1982 – Nadderudhallen
  2. VM damer 1982 – Paris
  3. EM herrer 1985 – Hamar
Stevner – Nasjonale:
  1. Kun lagt ut Junior NM 1994
Avisklipp:

Diverse klipp fra aviser i Norge. Noe er lagt ut, men her finnes flere klipp som kan legges ut.
Vi har dessuten klipp fra Argus ( Norske Argus, Byrået for avisutklipp ). NJF abonnerte på denne tjenesten frem til ca. 1985.
Morten Backmann har levert klipp fra Asker og Bærum budstikke, en del av dette er lagt ut.
Tore Brenne har levert klipp fra Trønder Avisa, noe av dette er lagt ut.

Artikler:

32 er artikler er skrevet. De fleste av Geir Åstorp Reehorst, men Kristoffer Halmøy, Carl August Thoresen og Birgit Ryningen har også bidratt.

Fase 2 er ikke definert, men dette kan gjøres:

  • Legge ut flere digitaliserte VHS filmer på youtube-Judonorway .
  • Få lagt ut de manglende ting-rapportene, blader og annet.
  • Videreføre arbeidet med WIKI-database for NJF for å få denne  mest mulig fullstendig. Her kan alle bidra.
  • Flere artikler kan legges ut på judoinfo.no. Her kan alle bidra.
  • Legge inn flere stevneresultater
  • Legge inn flere klipp av avisartikler
  • Legge ut flere bilder
  • Legge ut flere publikasjoner, hefter, o.l. produsert av NJF og komiteene.
  • Nå som alt materiell / dokumenter er ordnet og katalogisert kan man ta for seg et emne og studere dette nærmere, f.eks. lage en ‘bok’ eller lignende.

Arbeidet utført av NJF-Historikkprosjeketet vil bli presentert på NJF sitt 50 årsjubileum våren 2017.

 

Vi har huller i materiale vi sitter på i dag og vil gjerne få fylt disse.
Vil du bidra i arbeidet så er du velkommen til å delta i arbeidet.
Ta gjerne kontakt med en av oss eller NJF kontoret.

Vennlig hilsen

Geir Åstorp Reehorst
Leder i Historikkprosjektet
Tlf: 911 77 895

Status NJF Historikkprosjekt 2015

NJF Historikkprosjekt har nå holdt det gående i snart 4 år, fra den spede begynnelsen senvinteren 2012.

I starten var det Geir Reehorst og generalsekretær Kristoffer Halmøy som diskuterte hvordan vi skulle gjøre dette, Norsk Judo sin historikk og rydding i NJF sine arkiv og lagre. NJF presidenten, Vibeke Thiblin, var også med på noen av de første møtene og vi ble enige om å starte et Historikkprosjekt som skulle gå frem til 2017.

Permer i uordenDe første medlemmene var Dag Hodne og Carl August Thoresen iRullelager tillegg til leder for prosjektet Geir Åstorp Reehorst.

Tidlig i 2015 ble Arild Maka og Tore Brenne med, og høsten 2015 ble Terje Lund med. I starten fikk vi også gode råd fra Tom Oddby, Byarkivet i Drammen, og Kjetil Olsen, MMK.

Høsten 2014 fikk vi laget http://judoinfo.no/ sidene ved hjelp av Kristoffer Halmøy. Her er det lagt ut mye info fra NJF sin historie, blader, tingrapporter, INFO skriv, mm. og det er skrevet en del artikler om diverse hendelser. Vi håper folk har hatt glede av dette.
Vi vil legge inn mer etter hvert.

LOGO-RiksarkivetVi har hele tiden hatt kontakt med Riksarkivet og har fått råd og en del Arkivbokserarkivmateriell via vår kontakt, Per Kristian Ottersland. Noe vi setter stor pris på.

LOGO-KulturrådetSommeren 2014 fikk vi tildelt 75.000 kr. av Kulturrådet, noe som ga oss nye muligheter.

LOGO - Asta Høsten 2015 tok vi kontakt med Asta for å få de til å være med å sluttføre prosjektet i henhold til de krav Riksarkivet og Kulturrådet setter. Asta vil starte sitt arbeid vinteren 2016.

Vi finner stadig ting som er av interesse og noe av dette legges tilgjengelig på http://judoinfo.no/ og noe vil bli lagret hos Riksarkivet for de som senere vil se mer om Norsk Judo sin historie i detalj.

Siste funn var en eske med flere store bøker med avisklipp fra Argus. NJF abonnerte på tjenester fra Argus fra ca. 1969 til 1985 og fikk avisklipp fra alle artikler hvor judo var nevnt. Argus var et firma som foretok klipping av aviser og tidsskrifter etter kundens spesifikasjon. Også avskrifter av pressebyrå meldinger var blant det man kunne få fra Argus A/S.

 

WIKI-JudoinfoHøsten 2015 lanserte Kristoffer Halmøy ideen om en WIKI-database for NJF. Dette istedenfor å ha dette direkte i judoinfo.no som det til nå hadde vært. Her kan alle bidra med info om personer og klubber i Norsk Judo. Og vi håper at folk bidrar med det de vet.

Arbeidet i NJF-Historikkprosjektet vil fortsette frem mot NJF sitt 50 årsjubileum i 2017.

Vi har sikkert huller i materiale vi sitter på i dag og vil gjerne få fylt disse.
Vil du bidra i arbeidet så er du velkommen til å delta i arbeidet.
Ta gjerne kontakt med en av oss.

Vennlig hilsen

Geir Åstorp Reehorst
Leder i Historikkprosjektet
Tlf: 911 77 895

Flere magasiner og avisartikler publisert

Vi er noe nærmere en komplett samling av publikasjoner fra NJF: Norsk Judo og Judo Magasinet
Mangler Norsk Judo nr. 4 fra 1985 og

Judo Magasinet nr. 1 fra 1990.

Om vi mangler fler vet vi ikke, det kan være gitt ut flere blader, men vanskelig å vite når det ikke er opplagte hull.

Vi har litt igjen på alle typer INFO-skriv NJF har utgitt. Men her er det litt uvist hva som er gitt ut.

Vi er også på utkikk etter gamle filmopptak, VHS eller annet.
Opptak som f.eks.:

  • Ser i Norsk judo fra 1977 i et intervju med Henrik Lund, han sier her at de tok opp en film i 1952
  • Kano cup 1982 – Fred Sharp – Denne har vi i Video 2000 format. Er det noen som har denne i andre format ?Kano cup 82 - Forside
  •   Film om «Graderings pensum til 1.Dan» – Utgitt av Fred Sharp på 1980 tallet

Spørsmålet er jo da – hvor finner vi disse og andre filmer i dag ?

Gode bilder fra 1950 til ca. 1990 tallet og alle typer dokumenter, hefter og lignende er også av stor interesse.

Så hvis du har noe vi mangler så ta kontakt med en av oss i
historikkprosjektet eller NJF-kontoret.

Desember 2015 er det lagt ut avisklipp fra Asker og Bærums Budstikke. Disse er fremskaffet av Morten Backmann og lagt ut av Geir Åstorp Reehorst. Her er mye om Ippon judoklubb:
  • Avisklipp fra 1970 tom 1979, totalt ca. 60 klipp
November 2015 har prosjektet ved Geir Å.Reehorst lagt ut:
  • Tingpapirer 1978
  • Tingpapirer 1991
  • Referat fra tinget 1983
  • Referat fra tinger 1987
Høsten 2015 har Arild Maka bidratt med følgende:
  • NJF / SKA info fra 1998, 1999, 2000 og 2002
  • NJF info fra 1987, 1988 og noe fra 1994
  • NJF info fra  1987, 1986, 1985 og noe fra 1984
Våren 2015 har Arild Maka bidratt med følgende:
  • Sonomama – klubbavis for Sandnes judoklubb
  • NJF-INFO fra 1996 og noe fra 1994 ( 14.juni 2015 )
  • Norsk judo, nr.1 -1987
  • Judomagasinet, nr.1-1989 og nr. 2-1990
27.mai har Carl August Thoresen bidratt med følgende:
  • Judo Treneren fra 1970 – Redaksjon: Øivinn Tveter og Thor Petterson
  • Norsk judo 3/4 fra 1984
14.mai er det lagt ut noen avisartikkler fra Trønder-Avisa. Disse er fremskaffet av Tore Brenne:
  • Foreløpig er 2 klipp lagt ut fra 1980 og 1988
14.mai har Arild Maka bidratt med følgende:
  • NJF-info mars 1989
  • NJF-info april 1989
  • NJF-info mai 1989
  • NJF-info juni 1989
  • Kursmateriell fra 1970 (?) tallet
29.april er det lagt ut noen avisartikkler fra Asker og Bærums Budstikke. Disse er fremskaffet av Morten Backmann:
  • Mange artikler fra 1979
  • Noen artikler fra 1970
  • I tillegg er det noe fra andre årstall
21.april er det igjen Arild Maka som har bidratt med følgende:
  • NJF-info januar 1989
  • NJF-info februar 1989
  • NJF-info januar 1990
  • NJF-info mars 1990
  • NJF-info mai 1990
  • NJF-info februar 1991
  • Intruktørhefte – fra 1980 tallet
  • Aktivitetslederkurs – fra 1980 tallet
28.mars er det Arild Maka som har bidratt med følgende:
  • Norsk Judo. nr. 1 – 1995
  • Norsk Judo. nr. 1 – 1996
  • Judo Magasinet nr. 1 – 1992
  • Judo Magasinet nr. 3 – 1991
  • Medlemsinformasjon  – Mars 2004
  • Medlemsinformasjon – Oktober 2003

Landskamp Norge – Island – 1974

Lørdag 2. mars arrangerte Norges Judoforbund landskamp mot Island i Nadderudhallen i Bærum

Her kan du se flere bilder fra denne landskampen.

Referat fra Norsk judo nr. 2 fra 1974.
Skrevet av Klaus F. Solheim

Det ble et særdeles vellykket arrangment hvor det til tross for tippekamp på TV var møtt fram. ca. 530 tilskuere.
Fjernsynet var til stede og gjorde opptak som ble meget gode i forhold til det som her vært vist før.
Det ble stillt to lag fra hvert land slik at hver deltaker fikk 2 kamper
hver. Den judoen som ble vist er det stort sett ikke mye godt å si om.
Islendingene viste seg å være uhyre sterke og vanskelig å få gjort noe med. De få ipponseirene er betegnende for det som foregikk på stevnet. En av de få ipponseirene er det er Øivind Jacobsen som kaster.
Den raskeste ippon var det en av islendingene som stod for, 20 sek. Ellers var kampene til Petter Lind kvikke og morsomme å se på, og Øivind Jacobsen gjorde som vanlig en solid innsats. Resultatet av landskampen ble 4-0, med en kamp uavgjort.
Dommere var Olle Edeklev fra Sverige, som hoveddommer, og
ellers Wim v.d. Heijden og Carl A. Thoresen.
Etter landskampen var det bankett hvor det ble overrakt gaver.

Landskamp Island-Norge 1974-PTDC3040-crop Landskamp Island-Norge 1974-Øivind Jacobsen -PTDC2132-crop

Arild Berg, Per Steinar Ottestad, Ørn Terje Foss og ??.
Knelende Øivind Jacobsen

 Fra Hajime nr 2 1974

lsland var et positivt og meget interessant bekjentskap. De har faktisk bare sporadisk vært med i nordisk og internasjonal sammenheng, og var således totalt ukjente for oss.
Det var vel vår konrtakt med Svavar Carlsen som í første rekke utløste dette ønske fra lsland om Iandskampkontakt med Norge. Dessverre var det jo de nå så kjente økonomiske problemer i NJF som nesten satte en stopper for denne landskampen, men plutselig meddelte Island bare at de kom, og dermed får vi jo overført Norges økonomiske problem til neste år – ved den obligatoriske gjenvisítten pà Island som må gjøres.
La oss håpe at disse gjenvisíttproblemene lar seg Iøse tilfredsstillende, og at forberedelsene fra norsk side starter opp mer enn de etterhvert tradisjonelle 2- 3 ukene før, som vi etterhvert har fått inntrykk av er standarden fra norsk side.
Mer om kampresultatene og bilder ser du i Hajime nr. 2 fra 1974.

På de norske lagene stilte:
Norge 1: Petter Lind, Axel Hopstock, Øivind Jacobsen, John Lysholt (Pedersen), Jan Jansen.
Norge 2: Ulf Berget, Dag Hodne, Morten Yggeseth / Reidar Hasle, Per Steinar Ottestad, Erik Haugen

Resultat:

Island 1 – Norge 1 = 2-3
Island 2 – Norge 2 = 1-3
Island 1 – Norge 2 = 2-3
Island 2 – Norge 1 = 2-3

Torkel Sauer

Datoen var 17.februar 2015 og Oddvar Hellan, NJJK, og Geir Åstorp Reehorst, Ippon JK, var så heldige å få møte Torkel Sauer i hans hjem i Oslo. Det ble noen hyggelige timer med mye snakk om judoens historie i Norge.

En pioner i norsk judo, NJF æresmedlem og 6.dan

Torkel var med i den første gjengen, ‘The inner circle’ eller ‘The gang’, sammen med bl.a. Henrik Lund, Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen,  ‘Nutski’ Olav Knutsen og Harald Førland som møttes på en jiu-jitsu kurs hos Sam Melberg på begynnelsen av 1950 tallet.
De fikk lov til å trene judo på instituttet til Sam Melberg fordi de også var med og instruerte i jiu-jitsu.
Denne gjengen startet etter hvert klubben Norsk Judo og jiu-jitsu klubb, NJJK uoffisielt i 1951 og offisielt i 1960, og Norges Judo Forbund, NJF, i 1967.

Torkel deltok på sommerleirer i Danmark på 1950 tallet og ble gradert på disse leirene. Torkel tok blått, 2.kyu, i 1954. Kortet under viser dette og er underskrevet av Kawaishi, fransk judo sin far og 7.dan, på et fransk graderingskort.

Fransk graderingskort-side 1 - Torkel Sauer   Fransk graderingskort-side 2 - Torkel Sauer

Graderingskort-NJJK- Torkel SauerBrunt, 1.kyu, fikk han i 1955. Eksaminator her var Robert Marchant, 3.dan fra Frankrike.
Til slutt tok Torkel det sorte belte, 1.dan – 3.august 1956. Eksaminator var Ichiro Abe, 5.dan – senere 10.dan, han var i mange år Kodokan sin offisielle representant i Europa. Denne 1.dan graden er registrert ved Kodokan. Graderingskortet er denne gangen dansk.  Torkel forteller at han måtte vise nage-no-kata til denne graderingen.

2.dan tok Torkel 10.september 1959 og 3.dan 14.august 1962, begge med Robert Marchant som eksaminator, graderingene foregikk i Oslo.
På NJJK sitt 20 års jubileum 12.oktober 1980 ble han tildelt 4.dan honorært.
Carl August Thoresen møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. Torkel ble meget glad for å høre dette av Carl A. etterpå.

Under vises det siste graderingskortet til Torkel og endelig et på Norsk, NJJK sitt graderingskort. Graderingene her er overført fra de gamle og underskrevet av Henrik Lundh.

Graderingskort-NJJK-Nytt-side 1- Torkel SauerGraderingskort-NJJK-Nytt-side 2- Torkel Sauer

Diplom æresmedlem NJF 2003 - Torkel SauerTorkel hadde flere verv i Norsk judo, bl.a. var han den første Presidenten i NJF i perioden 1967 til 1969. Torkel ble æresmedlem i NJF i 1974.

Torkel deltok også på sommerleirene der Gleeson var trener, 5.dan og engelsk rikstrener for British Judo Association (BJA) – senere tildelt 9.dan.
Disse sommerleirene var på Romerike folkehøyskole i 1967 og 2 år på idrettshøyskolen 1968/69. Og til slutt på landbruksskolen på Ås, 1970/71.
Det var Torkel som kontaktet Gleeson første gang via en annen judobekjent, Carl August Thoresen og John Burr (?).
Torkel besøkte og trente flere ganger i Budokwai i London, Europas første judoklubb, stiftet i 1918. Det var viktig å få inspirasjon fra utlandet den gangen.

Henrik Lundh hadde en hytte i Nordmarka i Oslo og her var Torkel og flere med på skiturer. Han og Henrik hadde mye med hverandre å gjøre på denne tiden.

Torkel var en av de første i Norge som tok på seg dommergjerningen og brukte sin erfaring fra de mange leirene han deltok i og besøk i utenlandske klubber som grunnlag til dette. Dommerkurs kom i gang noen år senere. Torkel var med Olle Edeklev til Finland på dommerkurs sammen med Atle Lundsrud, Gunnar Foss og Carl August Thoresen ca. 1970.

Hvert år den 7.januar (Henrik Lundh sin fødselsdag) møttes en del personer hjemme hos Henrik. I 1983 dannet de det norsk dan-kollegium på dette møte. Torkel var med her og ble den første formannen. Referat fra dette møte er å finne i Norsk judo nr. 5-6 fra 1983.

Diplom æresmedlem NJJK 1970 - Torkel SauerTorkel var medlem i NJJK i mange år og er æresmedlem i NJJK (1970). Han har bl.a. vært formann i NJJK i noen år.
Men på 1990 tallet gikk han over til Oslo judoklubb.

Det finnes en artikkel om Torkel Sauer i Norsk judo nr. 6 fra 1985. Her er det flere detaljer om Torkel.

Under kan bl.a. diplom for 5.dan (2006) og 6.dan (2012) sees. Her vises også Hodnes hedersdiplom fra 1985. Disse diplomene m.fl. henger på veggen hjemme hos Torkel sammen med judobilder.

Diplom 5-dan 2006 - Torkel SauerDiplom 6-dan - Torkel SauerDiplom Hodne - 1985 - Torkel Sauer

Torkel har betydd mye for norsk judo i de mange årene han var aktivt deltagende i forbund, komiteer, klubb, sommerleirer, dommervirksomhet, mm.. Han, med flere, la et godt grunnlag som vi i dag må verdsette og bygge videre på.
Han var en omtenksom og vennlig mann som kun tenkte og gjorde det beste for norsk judo. Vi trenger flere av hans kaliber.

 

Judo kata – Carl August Thoresen 2015

Carl August Thoresen – 5. dan

Carl August Thoresen (4. dan) har i gjennom sitt lange judoliv vært en ivrig kata-entusiast. Hans erfaringer og kunnskap har nå blitt nedskrevet i «Judo Kata», en bok som fritt kan lastes ned.

Thoresen instruerer kata på seminar.

Thoresen instruerer kata på seminar.

Link: nedlastingsside

Thoresen startet sin judokarriere i 1956 og er en av pionerene i norsk judo. Hans rolle har vært sentral ettersom han var en av grunnleggerne av Norges Judoforbund og mange av de første norske judoklubbene. For tiden er Thoresen trener på «Kata-skolen», en ukentlig kata-samling i Bærum – gratis og åpen for alle judokas som er interesserte i å utvikle egne kata-ferdigheter.

Thoresens engasjement innen kata har inspirert ham til å skrive «Judo Kata». Dette er en komparativ studie av et bredt utvalg av kata, inkludert de 7 offisielle Kodokan-kataene og 19 uoffisielle kataer med ulikt opphav. Gjennom hele boken oppmuntres leseren til å trene kata, som etter hans mening er nødvendig for å nå en fullstendig forståelse av judosporten. «Judo Kata» er et unikt bidrag til eksisterende judolitteratur og vi håper den vil være til inspirasjon for nåværende og fremtidige judoutøvere.

Stine Lastein
Fagsjef

Bilder fra lag NM i Trondheim 1974

Lag NM i Trondheim 23.februar 1974

Her vises et utvalg av bilder fra stevnet. I 1974 var det kun NM lag for senior herrer. Bildene tatt av Gunnar Foss og Thor Petterson med flere, digitalisert av Tore Brenne og oppbevares av Dag Hodne.  Du finner et referat i Norsk judo nr. 2 fra 1974 og et NJJK referat i Hajime nr. 2 fra 1974.

Stevnet var arrangert av NTHI’s judogruppe ( NTNU )  og Trondheim Judokwai. 11 seniorlag stilte.

Resultat :
  1. NJJK 1
  2. Marienlyst Judoclub, MJC
  3. Bergen Judoklubb, BJK og Oslostudentenes Idrettsklubb,  OSI

PTDC3069 Knestående seoi-nage

PTDC3090Terje Gran som dommer. Arild Berg, NJJK 2,  vinner på Ippon.

PTDC3093

PTDC3113 Gunnar Foss får en erkjentlighetsgave av NJF president Per Ingvoldstad for sin 2 års periode som NJF president.PTDC3118 Nesodden judoklubb

PTDC3120Deltagende lag og dommere.

PTDC3121

PTDC3125 Wim Van der Heiden, Romerike JK,  og Thor Petterson, NJJK 1.

 

 

PTDC3135

PTDC3158Trondheim Judokwai (?) sitt lag.

PTDC3178 Dommer Atle Lundsrud

PTDC3183Carl A. Thorsen som dommer. Morteh Yggeseth, NJJK 1, kaster.

PTDC3201NJJK sitt vinnerlag.

 

PTDC3209 Erik Haugen og NJJK 1

PTDC3217

PTDC3222 Dommer er Gunnar Foss

 

Judo Historie i Norge – del 1

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene Del 1
Av Carl August Thoresen, 4 Dan.

Denne artikkelen er del 1 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november, andre del 24.november og tredje del  27.november 2014 ( Red.anm ).

For å sette norsk judo i historisk og utviklings perspektiv må en også se dette i forhold til judoens generelle utvikling i Europa og resten av verden. Noen viktige datoer er:jigoro-kano

1882 Jigoro Kano grunnla Kodokan. Kano ble født i 1860 og døde i 1938. Se bildet til høyre.

1918 Europas første judoklubb Budokwai, London og ble startet av Gunji Koizumi 8. dan

1924 Fargede belter ble for første gang brukt på Budokwai, London

eju_logo1932 Europeiske Judo Union EJU ble stiftet

1934 Første Europa mesterskap i Dresden Tyskland

1935 Yoshiaki Yamashita var den første person som fikk 10. dan

1945 Danmark som var den første som startet med judo i Skandinavia hadde i begynnelsen 2 grupperinger, de som fulgte Kodokan og de som var imot Zen budistisk innblanding i judoen. Men i 1948 slo de seg sammen til Dansk Judo Union og fulgte Kodokans opplegg for trening.

1948 Det British Judo Association ble stiftet

1948 Det European Judo Union EJU ble gjenopptatt etter krigen.

1948 Ble Dansk Judo Union ble stiftet.

1950 Det første EM ble arrangert i Paris etter krigen

1950 Første gang kvinner var med i internasjonal konkurrase

1951 Uoffisielt startet judo trening i NorgeInternational-Judo-Federation-IJF-logo-150x150

1952 Det International Judo Federeation IJF ble opprettet av 17 nasjoner

1954 I Sverige startet judoen først i Göteborg omkring 1954 og et par år etter i Stockholms området. Også i Sverige fulgte en så langt det lot seg gjøre Kodokan.

1956 Det første verdensmesterskapet ble avholdt i Tokyo, Japan

1958 Uoffisielt NM i OsloNJJK logo

1960 Norsk Judo og Jiu-Jistu Klubb NJJK ble offisielt startet

1960 Det Svenske Judoforbundet ble stiftet

1964 Judo var med for første gang i de olympiske leker i Tokyo, Japan

1965 Charles Palmer, England senere 10. dan ble valgt som den første ikke japanske president av det International Judo Federation. Palmer har senere blitt omtalt som den moderne judoens far.

NJF-gammel-logo1967 Norges Judoforbund ble stiftet.

1969 Det første norgesmesterskap ble avholdt

1971 Første offisielle NM i Nadderudhallen. Ca 2000 tilskuere

1972 Norges Judoforbund utgir bladet ”Norsk Judo”

Judoaktiviteten i Norge ble uoffisielt startet i 1951 av en gjeng på om lag 8 personer som begynte å trene judo på Sam Melbergs gym i kjelleren på Bislet Bads i Oslo. Disse treningene ble startet og ledet av Henrik Lundh og Torkel Sauer. 1952 ble den offisielle treningen startet.

Henrik Lundh ble født 7. januar 1905 og døde 9. januar 1985, han regnes som den som startet med judo i Norge. Han hadde startet med jiu-jitsu i Millorg i 1942. Gjengen som trente bestod av unge menn mellom 20 og 40 år som i stor grad hadde akademisk bakgrunn. Lundh var en stor personlighet og som gjorde alt for å hjelpe de som begynte å trene judo.

Henrik Lundh - Halling skole 1966I tillegg til Judoen var hans store interesse friluftsliv og han satt i mange år i hovedstyre til Den Norske Turistforening og var livsvarig medlem av ”De Norske Studenters Roklubb”. Han var advokat av yrke og hjalp gjerne judoguttene med juridiske råd, mot at de betalte tilbake med judoarbeide. Når det gjaldt judo trening og utførelse var Lundh en perfeksjonist og veldig nøye på at kastene ble utført korrekt som en ser på hans utførelse av Uki-otoshi på bildet. Uke er Øivind Tveter.

Målet med treningen var i begynnelsen mosjon og selvforsvar, men en gikk gradvis over til å trene ren judo. Fokuset i begynnelsen var selve treningen, og ikke så meget på organisasjonsbygging. Samtidig var det sosiale aspektet meget viktig. Judokompetanse og impulser hentet de spesielt fra Danmark, England og Frankrike. Gruppen kalte seg Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK). I begynnelsen ble treningen alltid startet med ca. 20 minutters hard gymnastikk etter grammofon med gammeldans for å få inn rytmen i kroppen,

I begynnelsen i mangel av instruktører fulgte en den judo litteraturen i klarte å komme over og spesielt bøkene fra både Kodokan og Kawaishi. Japanske M. Kawaishi som hadde flyttet til Frankrike var 7. dan og dette var på den tiden var en meget høy grad. Han regnes som judoens grunnlegger i Frankrike. Etter hvert gikk en helt over til Kodokan systemet og spesielt fordi Ichiro Abe 4. dan senere 10. dan hadde årlige samlinger i Danmark. Abe var i mange år Kodokans representant i Europa. Jeg møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. På en måte kan en si at en ikke i begynnelsen var så veldig opptatt av systemene, men en tok imot de utlendingene som kom enten de var fra Frankrike eller England fordi det var judo en ønsket å lære. Jo flere som kom, jo flere forskjellige måter lærte en at judo kunne utføres på.

 De første utenlandske instruktørene vi fikk besøk av var i første rekke:

1953 Eric Miller 2.kyu fra Budokwai hvor han var sekretær.

1954 Eric Miller 1. kyu

1954 Robert Marchant 1.dan som graderte Henrik Lundh og Torkel Sauer til 2. kyu

1955 Robert Marchant 1.dan som graderte Henrik Lundh 1.kyu, og Ichiro Abe som graderte Torkel Sauer til 1.kyu av Ichiro Abe 4.dan senere 10.dan

1956 For å oppnå dan grader måtte en i begynnelsen gradere seg i utlandet, og de første med 1. dan i judo var Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt som ble gradert i 1956 i Danmark av Ichiro Abe som da var 4. dan.

1959 Robert Marchant 3.dan graderte Henrik Lundh og Torkel Sauer til 2.dan

1962 Robert Marchant 4.dan graderte Henrik Lundh, Torkel Sauer til 3.dan, Per Ombudstvedt, Olav Knutsen og Svein-Erik Engebretsen til 2.dan.

Judo Historie i Norge – del 2

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 2

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.
Denne artikkelen er del 2 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og tredje del 27.november 2014 ( Red.anm ).

Den første nordmann som antagelig fikk 1.dan i judo var Norges Charge d’affaires Lauritz Grønvold i Tokyo fra 1923 til 1928, han fikk 1. dan honorært av Matsui Judo Club i 1928 etter nesten daglig å ha trent judo i en 4-5 år.

I begynnelse ble de som studerte i utlandet spesielt oppfordret til å la seg bli gradert i utlandet. På denne måten kunne en sammenligne våre egne graderinger og standard med de utenlandske. Og ikke minst skaffe oss nye og flere impulser, og lære hvordan en i utlandet graderte.

De første judo mattene i kjelleren på Bislet Bad i Oslo var hjemmelaget av 1m høvelspons som ble trampet ned og lagt presenning over. Men i 1961 fikk vi de første ordentlige mattene fra Japan. Når vi var i utlandet lånte vi blant annet filmer fra den Japanske Ambassade i Stockholm eller tok med oss drakter fra spesielt England.

Den første judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK) som ble offisielt stiftet i 1960. Deretter fulgte Bergen Judo Klubb i 1962, Kongsberg i 1963, Oslo Studentenes Idrettslag OSI i 1964, Fredrikstad i 1965 og Trondheim Judo Kwai i 1966.

I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo fordi Henrik Lundh syntes at jenter var et forstyrrende element under treningen. Men i 1965 kom Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger JK som første kvinne til 5.kyu

Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967, og feiret således 40 års jubileum i 2007.  NJFs første president var Torkel Sauer.Kongepokalen

Den første kongepokalen ble delt ut for herrer i 1971 til Tore Vogt og damer i 1979 til Inger Lise Solheim, hun fikk også sølv i VM i Paris 1982.

I 1970 og 1980 årene hadde norsk judo 2 tidsskrifter nemlig ”Norsk Judo” som ble utgitt av Norges Judoforbund og ”Hajime” som ble utgitt av Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb. Disse 2 tidsskriftene fikk en stor betydning og var kanskje noe av det beste for å holde norsk judo sammen, på samme måten som nettsidene til NJF i dag informerer.

Etter hvert kom behovet for konkurranser og graderinger. 13. oktober 1966 ble den første graderingskonkurransen, kalt Tsuke- nami- shiai etter Kodokans graderingsprinsipper, arrangert av Torkel Sauer, Olav Knutsen og Carl August Thoresen i Oslo. Det er igjennom årene blitt holdt over 50 graderingskonkurranser. Dette var til støtte for de som hadde ansvaret for graderingene og at graderingene ble utført objektivt og ikke på grunn av kanskje kameraderi.

I slutten av 60 årene og i begynnelsen av 70 årene kom den første virkelige store debatten om hvordan judo skulle undervises og læres bort i Norge. Det har jo alltid vært de som mener at egget lærte høna å verpe.geofgleeson
Det startet med at en i 1967 inviterte til Norge Geof Gleeson 5. dan som senere fikk 9. dan, og som var rikstrener i British Judo Association i ca 20 år. Han hadde trent på Kodokan i ca 5 år og da han kom tilbake til England fra Japan ble han kaptein på det engelske judolandslaget i flere år hvor også Charles S. Palmer, senere 10. dan, var med. Gleeson var kanskje en av de mest kunnskapsrike judomenn på den tiden, men ikke alltid like diplomatisk.
Gleeson var i ca 6 år innleid som konsulent for NJF. Det ble en sterk debatt omkring hvilken stil eller hvilket treningsopplegg en skulle satse på i norsk judo. Diskusjonen startet nå for fullt, om en skulle ha en dreining fra Kodokan Gokyo /Kawaishi systemene til Gleeson systemet.

Kodokan hadde sitt Gokyo no waza og Katame-waza system, mens japanske Kawaishi 7. dan hadde i Katame waza 17 holdegrep i Osae-komi- waza, 29 kvelninger i Shime waza og 25 armbend i Kansetsu waza. Gleeson hadde bare to teknikker i hver gruppe, i bakketeknik og alt annet var bare variasjoner på dette. For eksempel mente Gleeson at i Osae-komi waza holdt tori uke enten ved at tori lå på siden av uke eller at tori lå med brystet ned mot uke. Gleeson var den først som introduserte at drivbenet eller kastets understøttelsesbenet skulle være bak ukes tyngdepunkt i forhold til toris kastretningen. Hans judosystem var meget effektivt og teknisk avansert, men kanskje for avansert for de fleste.

Egentlig var det ikke så meget Kodokan, Kawashi eller Gleeson det dreiet seg om for disse systemene, de er i prinsippet like når det gjelder å utføre teknikkene, men den uforsonlige og harde diskusjonen gikk på måten en trodde en skulle lære bort judo på.

Derfor stod på den ene siden de som ønsket datidens klassiske Kodokan stil og på den andre siden de som var blitt tilhengere av Gleesons engelske stil, som egentlig var et Kodokan opplegg, men hadde en helt ny måte å formidle judoen på og få folk til å forstå judotreningen på. Hans system var på en måte meget lett å lære, spesielt for nybegynnere, men krevde meget av instruktørene på et høyere nivå, ja kanskje for meget. Denne debatten var i flere år meget hard og uforsonlig og førte til interne konflikter om hvordan en best kunne lære bort judo.

En av de tingene som også startet harde følelser var at Gleeson sa at om en hadde sort belte betød dette bare at en hadde sort kampferdighet og at en nødvendigvis ikke kunne instruere, og at en blåbelte kunne være meget bedre pedagogisk instruktør enn en sortbelte. Dette falt mange sortbelter meget tungt for bryster. Til sammenligning kan en si, når var for eksempel en olympisk gullmedalje alpinist en dyktig instruktør? Gleeson har skrevet ca. 8 bøker om judolæring og teknikk, men for helt å forstå bøkene krever det at en selv kan en god del om judo.

Grunnene til uroen og stridene var mange. Det var mye klaging om treningsmetoder, teknikkutførelse, graderingssystemer og ikke minst at det var en vis form for kameraderi. Generelt i begynnelsen forsøkte en å hjelpe hverandre og ikke unødvendig å motarbeide hverandre. En aksepterte mer at kastene kunne utføres på forskjellige måter avhengig av utøvernes forskjellige kroppsbygging, på samme måte som Kodokan alltid har akseptert at kataene kan utføres forskjellig så lenge kataens prinsipp og forståelse legges til grunn

I midten av 1980 årene gikk en offisielt tilbake til Kodokan Gokyo systemet. Begge systemene hadde sine sterke og svake sider, og en bør generelt kjenne til de begge systemene. Det som var det fatale var at en bare tenkte enten/eller, istedenfor både/og. I virkeligheten utfylte de hverandre og kunne ha løfte judoens teknikk og forståelse. For de som kjenner systemene ser en at de glir mere og mere over i hverandre.

I 1969 fikk Øivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass på det første treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges Idrettshøyskole. På dommersiden kom i 1969 de første C-lisens dommerne Ole-Jørgen Hammerstrøm og Atle Lundsrud. Den videre dommerutdanningen kom for fullt i 1970, og her var Atle Lundsrud sentral sammen med Olle Edeklev fra Sverige, som antagelig var den som da var kommet lengst i dømming i Skandinavia. I dag har vi fått bygget opp et sterkt dommerteam med Per-Arne Grime 7. dan i spissen for dommerutdannelsen.

Judo Historie i Norge – del 3

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 3

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.

Denne artikkelen er del 3 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og andre del 24.november 2014 ( Red.anm ).

1980- tallet var en storhetstid i norsk judo med høye medlemstall, mange klubber, stor aktivitet og mange eldre og dyktige dan graderte utøvere som ble respektert for sin lange erfaring. En av grunnene til det høye medlemsantallet var at judo var en av veldig få kampsporter i Norge, og således hadde liten konkurranse. En annen og viktig årsak var forbundets aktive innsats for å starte nye klubber. Det var tydelig at medlemmene i denne perioden opplevde norsk judo som et miljø der de utviklet seg, dvs. et teknisk utviklingsmiljø og sterkt samhold.

Medlemstall NJF 1986- 2003 er vist nedenfor:

Graf medlemstall - NJFSom en ser, i 1986 var det 7306 medlemmer i Norges Judoforbund, i 2003 var dette antallet sunket til 3731 medlemmer. I prosent har NJF mistet 49 prosent av medlemsmassen i perioden fra 1986 til 2003. I samme tidsperiode er det grunn til å merke seg at bryteforbundet har økt sin medlemsmasse fra 3739 til 5661, en økning på 50 prosent. Bokseforbundet fra 3438 til 4157, en økning på 21 prosent. Karate (nåværende Norges Kampsportforbud) fra 11 101 til 24 447, en økning på hele 120 prosent. Også til sammenligning har NIF hatt en prosentvis økning av sin medlemsmasse på 15,3 i tidsperioden 1986 – 2003.

På 1990- tallet sank medlemstallet kraftig, klubber ble nedlagt og aktiviteten sank til sterkt. Går en nærmere inn i tallene fra denne perioden ser man at en i stor grad mistet de som kunne noe, dvs. at de eldre dan graderte utøverne forsvant, samtidig som også at NJF mistet en stor andel av sine kvinnelige medlemmer. NJF ble i denne perioden en organisasjon av barn og ungdom (80 %). Ut fra dette var det tydelig at spesielt de eldre medlemmene i denne perioden ikke opplevde norsk judo som et miljø der de kunne utvikle seg i eller hvor det ble gitt rom for utvikling og påskjønnelse, dvs. norsk judo var ikke et utviklingsmiljø.

Den manglende utvikling har nok også andre forklaringer, manglende utvikling av trenere, ingen lokal klubbutvikling etc..

I perioden etter 2003 har medlemstallet ligget stabilt på omkring 3500 medlemmer. Det kan synes som om den negative utviklingen har stoppet opp, men at en opptur lar vente på seg. I samme periode har aktivitetsnivået gått kraftig opp gjennom en stor økning av antallet komiteer i NJF, en sterk satsing på et bredt ungdomslandslag, oppstarten av prosjektet/ komiteen Judo for fred, inkludering av Judo for funksjonshemmede, arrangering av internasjonale arrangementer, som verdenscup stevne og dommerseminar, og et klarere fokus på utdanningsaktiviteter, samt kata.

Den økonomiske omsetningen har økt, det samme har behovet for en mer profesjonell drift og administrasjon. Samtidig har vi sett at NJF, som andre idrettsorganisasjoner, i perioder er preget av harde konflikter. Går en inn i tallene fra idrettsregistreringen for denne perioden ser en at NJF ikke har noe rekrutteringsproblem. Det begynner om lag 1000 nybegynner barn på judo hvert år. Av disse er det imidlertid om lag 600 som har sluttet etter 1 år. Dette gjør NJF svært sårbare. Problemet synes ikke å være at folk ikke velger å prøve judo, men at folk velger det bort etter at de har prøvd. Hvorfor? Det kan synes som om norsk judo fremdeles ikke har lykkes i å etablere et miljø der medlemmene utvikler seg eller blir gitt rom for å utvikle seg individuelt.

Årsakene til denne nedturen kan være mange, men det bør pekes spesielt på to ting. Før det første fikk judo hard konkurranse fra de mange andre kampsportene som kom til Norge i denne perioden. Dette vil naturlig nok føre til en lavere rekruttering til judo. Likevel ser vi av medlemstallene at det var de som kunne noe, altså de som allerede var medlemmer og som hadde vært det en stund, som sluttet. Dette kan vanskelig forklares med konkurranse fra andre kampsporter.

For det andre gikk NJF konkurs i 1994. NIF ga NJF 2 år på å få orden i økonomien. Greide en ikke det ville NJF legges under administrasjon av NIF. Daværende leder av kontrollkomiteen, Erik Otto Jacobsen, tok tak i situasjonen og sammen med Jan Eirik Schiøtz og Jan Frank Ulvås brukte de 1 år på å få økonomien i balanse. Erik Otto Jacobsen var i denne perioden både president og generalsekretær. Konkursen betød imidlertid på en stans i nær sagt all aktivitet, samt at de 6 menneskene som jobbet på forbundskontoret måtte gå.                Norsk judo måtte på mange måter begynne helt på nytt.