Stikkordarkiv: Alfredo Chinchilla

Oppstarten av Judo for fred (2002-2003)

 Judo for fred (JFF) er bistandskomiteen i Norges Judoforbund og mottar midler fra Norad og privatpersoner og har aktivitet i Afghanistan og Zambia. Historien om JFF starter med diplomaten og judoutøveren Stig Traavik. Stig har blant annet deltatt i OL for Norge og i 2001 jobbet han i Geneve.

De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Foto: Birgit Ryningen
De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Foto: Birgit Ryningen

Stig drar til Afghanistan

I årsskiftet 2001/2002 var det klart at Norge skulle åpne en ambassade i Kabul. Stig ble tilbudt nestlederjobben på ambassaden og han takket ja til tilbudet uten å tenke seg om to ganger. Da Stig kom til Kabul prøvde han å finne ut om det fantes noe judo der, men han fant ingen som kunne svare på det. Det han derimot fant ut var at det fantes fristilsbryting. Han tenkte at det var likt nok og dro til en sportsbutikk for å kjøpe seg en bryterdrakt. Da han var i butikken kom det en fyr bort og pekte på blomkålørene til Stig og lurte på hvor han skulle bryte hen. Stig sa at han skulle begynne å med bryting på Stadion (Stadion til National Afghan Olympic Committee (NAOC) ble brukt som henrettelsesplass under Taliban, men ble gitt tilbake til idretten etter Talibans fall). Jeg driver med judo, sa fyren. Han fortalte Stig når og hvor det var judotrening.

Judo for fred
Stig Traavik mellom de afghanske judoutøverene Farhad (t.v.) og Ammon. Foto: Birgit Ryningen

Judotreningene holdt til i et helt utbomba lokale i et område som var like utbomba. I den ene enden av lokalet hadde etterretningstjenesten kampsporttrening og i den andre enden var det judo. Lokalet ellers bestod av et betongskjelett med plast foran åpningene der vinduene skulle vært. Mattene lå rett på betonggulvet og bestod av en treramme med en presenning som var strukket over noe udefinerbart materiale. Første gang han var der, møtte han kun Mr. Zakria som var president, dommersjef og landslagstrener; kort sagt alt i det Afghanske Judoforbundet. På et senere tidspunkt foreslo han også at han skulle delta i VM. Stig spurte om de skulle trene og etter noen uchi-komi skulle de gå randori hvorpå Stig kastet Mr. Zakria på yoko tomoe nage 3-4 ganger på rappen så det sang i betongen. Da var treningen ferdig, men Zakria ville at Stig skulle komme oftere og Stig begynte å trene sammen med det de kalte landslaget. Han fikk aldri svar på hvor og når de andre klubbene trente og det ble fort klart at det var fordi ”landslaget” ønsket ikke at Stig skulle trene med og lære opp noen av de andre. På tross av iherdig søken etter andre klubber, var det ikke lett å finne ut hvor og når de andre trente.

Da Stig kom til Kabul, var det organiserte judotreninger, men de drev med lignet mer på en slags bryting. De kunne veldig lite teknikk og kunne heller ikke reglene, men de trente nesten hver dag kl 6.00 om morgenen. Det var ikke så mye å gjøre i Kabul på den tiden. Det var portforbud etter klokka ni om kvelden og Stig la seg tidlig og ble heller med på morgentreningene 2-3 ganger i uka før jobb.

Judo for fred
Judogutter utenfor treningslokalet sitt i Kabul, 2003. Foto: Birgit Ryningen

Stig hjalp dem med å bli en del av det internasjonale Judoforbundet (IJF) og de dro på sin første konkurranse i utlandet. Etter hvert begynte Stig å spørre etter barna. Når trener barna og hvor trener de? Stig tenkte tilbake på sin egen barndom og husket hvordan Gunnar Foss hadde tatt imot barna og hvor viktig det hadde vært for ham som liten. Barna som møtte opp på trening i NJJK fikk et miljø, et sted å være og trygghet. Men i Kabul mente de at barn ikke var flinke og de fikk klare seg selv. Når de ble 14-15 år kunne de få komme på trening, men barna hadde de ikke bruk for i klubben.

Stig begynte å snakke om verdier og om hvorfor særlig barn som vokser opp i et land som Afghanistan trenger noe positivt å holde på med. Det gjorde nok litt inntrykk, men det som gjorde mest inntrykk var at Stig sa at dersom noen skal bli skikkelig gode i judo så må de begynne som barn.

De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Muruari og Zainab. Foto: Birgit Ryningen
De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Muruari og Zainab. Foto: Birgit Ryningen

Stig traff etter hvert Seema Ghani. Hun jobbet da for FN og hun hadde tatt til seg 15 foreldreløse barn. En dag de spiste lunsj fortalte Stig henne om ideen han hadde om barnetreninger, og Seema sa; kan du ikke begynne med barna mine? Stig tok med seg noen av landslagsutøverne og begynte å trene de første 8 barna i judo. Det var 8 små gutter fra femårsalderen og oppover. De afghanske guttene var hovedtrenere og Stig støttet opp om dem når han hadde tid. Han så at de hadde behov for både teknisk og pedagogisk veiledning, så Stig inviterte sin gamle trener og venn, Alfredo Chinchilla, om han kunne komme ned. Stig visste at flere generasjoner av de som har blitt gode judoutøvere i Norge har hatt Alfredo som trener da de var barn.

Da barnetreningene var kommet i gang var det flere av afghanerne som begynte å bli interessert og den første som viste interesse var Shafiq Eqrar som drev en av de andre klubbene utenom landslaget det faktisk hadde lyktes Stig å komme i kontakt med. Shafiq jobbet på et senter for gatebarn,  Aschiana, og spurte Stig om hjelp til å sette i gang judotrening for barna der. Stig skaffet dem noen drakter og matter og han var med på noen treninger, men hadde ikke tid til å bli med på så ofte.

De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Muruari og Zainab. Foto: Birgit Ryningen
De første treningene for jentene fra barnehjemmet trente i et telt vi fikk låne av UNICEF. Muruari og Zainab. Foto: Birgit Ryningen

I årene 1999-2003 var Alf Birger Rostad president i Norges Judoforbund. Da Stig Traavik ringte og spurte om Judoforbundet ønsket å bidra til å bygge opp judo i Afghanistan, hadde Alf Birger bare et svar han kunne gi, nemlig: Ja. Det ble samlet inn brukte matter og drakter fra Norge og sendt til Afghanistan. Jon Brattlid koordinerte selve innsamlingen.

Jentene på barnehjemmet til Seema hadde på denne tiden begynt å mase om at de også skulle få begynne å trene judo. Det hadde også dukket opp noen større jenter som også ville trene judo. Verken Stig eller de afghanske guttene kunne trene jentene, så Stig inviterte norske judojenter til Kabul. De norske judojentene kom mer enn gjerne til Kabul for å være instruktører og de satte i gang med instruktøropplæring av de litt eldre afghanske jentene.

Judo for fred
Afghansitans første kvinnelige gulbelter! Foto: Birgit Ryningen

Dette, innsamlingen av brukte drakter og matter samt instruktørbesøkene fra Norge, var starten på det som skulle bli Judo for fred komiteen i Norges Judoforbund.

Til sammen 7 norske judotrenere besøkte Kabul i 2002. Disse trenerne var: Alfredo Chinchilla, Jon Brattlid, Thomas Engebrethsen, Ane Ofstad Presterud, Cecilie Lille, Gøril Johansen og Birgit Ryningen.

Judo for fred
Judogutter utenfor treningslokalet sitt i Kabul, 2003. Foto: Birgit Ryningen
Judo for fred
Utsikten fra en av dojoene i Kabul, 2003. Foto: Birgit Ryningen

Judo for fred

Gøril Johansen, Cecilie Lille, Vibeke Thiblin, Alfredo Chinchilla og Birgit Ryningen startet opp Judo for fred i Norge våren 2002, for å følge opp Stigs arbeid. JFFs første styre er listet opp under:

Leder: Birgit Ryningen

Nestleder: Gøril Johansen

Sekretær: Vibeke Thiblin

Økonom: Cecilie Lille

Judo for fred (JFF) ble et fritt prosjekt under Norges Judoforbund (NJF) etter møte med Forbundstyret, våren 2003. Jan Eirik Schøitz hadde akkurat tatt over presidentvervet i NJF og han krevde at dersom JFF skulle kunne kalle seg et prosjekt under NJF, skulle NJFs ressurser i form av tid, administrasjon og penger ikke benyttes.

Styret i JFF ønsket å sende norske trenere til Afghanistan. Hydro Polymers og Right to Play dekket billetter til Kabul for Vibeke Thiblin og Birgit Ryningen som hadde et 10 ukers opphold høsten 2003. Under dette oppholdet bodde Vibeke og Birgit hos Stig og han tipset dem om at det gikk an å søke både Fredskorpset (FK) og NORAD om finansiell støtte til JFF.

Sterke vennskapsbånd var blitt knyttet mellom afghanske og norske judoutøvere og da Vibeke og Birgit var hjemme igjen etter sitt 10 ukers opphold i 2003, satte JFF sitt styre i gang med å søke om penger fra nettopp FK og NORAD.

Siden har både FK og NORAD finansiert utveksling av trenere, materiell og drift av flere klubber i Afghanistan og fra 2013 i Zambia med spesiell fokus på barn og jenter. Mange norske, afghanske og etterhvert zambiske judoutøvere har vært involvert og lagt ned utrolig mange timer i frivillig styrearbeid, administrasjon og som trenere.

 

For informasjon om JFFs arbeid i dag: Judo for freds hjemmeside

Judo for fred sitt styre 2006. Fra venstre: Birgit Ryningen, Anders Levoll, Lars Kyllingstad, Tone Solnørdal og Vibeke Thiblin
Judo for fred sitt styre 2006. Fra venstre: Birgit Ryningen, Anders Levoll, Lars Kyllingstad, Tone Solnørdal og Vibeke Thiblin
Judo for fred sitt styre 2007. Bak fra venstre: Per Einar Torbergsen og Lars Kyllingstad, i midten fra venstre: Anders Levoll og Tore Kongshaug, forran fra venstre: Birgit Ryningen, Linda Mari Holøien og Vibeke Thiblin
Judo for fred sitt styre 2007. Bak fra venstre: Per Einar Torbergsen og Lars Kyllingstad, i midten fra venstre: Anders Levoll og Tore Kongshaug, forran fra venstre: Birgit Ryningen, Linda Mari Holøien og Vibeke Thiblin

 

Styrets beretning med appendiks fra årene 2005, 2006, 2007 & 2008 kan sees her.

Rapport fra byggingen av dojo i Kabul, skrevet av Shafiq Eqrar

Teksten er skrevet av Birgit Ryningen. Mesteparten av innholdet er hentet fra intervju med Stig Traavik den 25.3.2012. Siste delen er stort sett hentet fra Judo for fred sine årsrapporter.

Norsk Judo, nr. 3/4 – 1984

Norsk Judo, nr. 3/4 – 1984

Norske medaljevinnere i Nordisk Mesterskap
København 1984
Alfredo Chinchilla, NJJK, gull —;- 65 kg – Rune Sundland, NJJK, bronse —;- 86 kg – Fridtjof Thoen, MJC, sølv —;- 78 kg
Gjert Clausen, MJC, bronse —;- 60 kg – Frank Evensen, Sandefjord, bronse —;- 71 kg.
Beste resultat gjennom tidene
. . HOS HIIJDIN SPORT
flR DU JUDD-DRAKTIR
I f LIRI PRISKLASSIR !
Det første du skal se på når du velger
judodrakt, er kvaliteten. En drakt av dårlig
kvalitet ser kanskje OK ut når den er ny, men
etter en tids bruk og noen gangers vask, vil
du se at det lønner seg å satse på et
anerkjent merke. Velger du en Matsuru
drakt fra H eijden Sport kan du være sikker
på at du har fått en drakt som holder mål –
For nybegynnere anbefaler vi standarddrakten.
For deg som krever litt mer foreslår
vi Matsuru Ekstra, mens Super og Vinylen
passer best for trenere og konkurranseutøvere.
også når det gjelder kvalitet. MAiSURU:

sporten på ett og samme sted; Ikke bare
drakter, men også belter, judomatter, bager,
beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, sandaler,
diplomer, plakater og bordklokker.
Husk at vi også har et stort utvalg i bøker om
judo.
Matsuru-draktene er verdenskjent og har
vært brukt qV medaljevinnere i nær sagt
samtlige EM-, VM- og OL-mesterskap.
ALT PÅ ETI STED
Men du oppnår flere fordeler ved å handle
hos Heijden Sport: Her får du alt til judo-
Er du i nærheten kan du stikke innom vår
spesialforretning på Lillestrøm. Hvis du
ringer, ekspederer vi din bestilling omgående.
Be om gratis brosjyre.
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Pos tg i ro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400, ekskl.
moms.
Opplag: 3000.
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/ 3, 20/5, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvi sning
forbudt.
Valg-Valg-Valg-Valg-Valg-Valg
Valg kan være så mangt. Lykkelig – vanskelig – dårlig – spennende –
godt – skremmende – overraskende osv.
I vår judo- og idrettsverden har det vært flere valg i dette halvår som har gått i
1984.
Norges Judoforbund valgte på årstinget stort sett gjenvalg av folk i styre og
stell, noe nytt i tillegg, alt i alt et godt valg sannsynligvis.
Europeiske Judo Union har hatt valg. Vi har fått ny president, Kuchera fra
Østerrike, for oss i Norge sannsynligvis et lykkelig valg. Utenom valg av
presidenten var det liten forandring i sammensetningen av ledelsen.
Også i Norges Idrettsforbund har det vært valg. Ny generalsekretær med en
hel del nye medarbeidere i styret. Det var et spennende valg. Skaseth valgt
med en stemmes overvekt. Det må også ha vært et vanskelig valg – om det
har vært et dårlig valg, får tiden vise.
De små forbundene har jo ikke hørt til blant den nye leders favoritt-interesse
før, men vi får håpe, han er jo ikke den første som må moderere sine politiske
kjepphester etter å ha blitt valgt.
Norges Olympiske Komite har også valgt på sin måte.
Etter kjempe-trening og konkurranseinnsats fra våre tre OL-kandidater gjen
nom over et halvt år, i all beskjedenhet også en smule innsats fra lagledelsen,
styret og forbundskontoret, valgte OL-komiteen å sende alle tre til Los
Angeles. Det er for oss et spennende, kanskje litt overraskende, men absolutt
lykkelig valg.
Et skremmende valg står Sovjet og deres lakeier for, et valg som kanskje på
sikt kan bli OLs dødsstøt. Boikott som hevnaksjon, eller var de redde for å
være langt færre når de landet i Moskva igjen? Dette får vi aldri vite, men trist
var det selv om prestasjonene i OL hittil har vært topp.
Så får vi bare håpe at vi aldri mer får den situasjonen at noen velger å boikotte
et idrettsarrangement, hverken OL eller andre.
Atle Lundsrud
3
OL
SATSING
For første gang har Norges Judoforbund
satset nesten «profesjonelt»
for å få tre mann til OL.
Dette for å markere at judo har
kommet for å bli, at vi hører med blant
de store av de forbundene som driver
med individuell idrett, at vieren idrett i
fremgang både her hjemme og ute.
Det at vi får med folk til OL betyr
også meget overfor presse og publikum
og ikke minst NIF, vi er et etablert
forbund og vil bli akseptert.
Vi hadde i utgangspunktet fire aktuelle
navn – Kay Otto Nilssen, Vennesla,
Alfredo Chinchilla, NJJK, Frank
Evensen, Sandefjord, og Fridtjof
Thoen, MJC. Dessverre trakk Kay
Otto Nilssen seg underveis på grunn
av skolegang. Vi fikk også vanskeligheter
med lagledelse og trener etter
hvert. Frank Busch gikk ut, og etter en
tid kom Inge Jarl Clausen inn som
leder av landslaget.
Tony Macconnell gikk av og vi sto
uten trener, men Rune Sundland har
gjort en god jobb som koordinerende
trener ved siden av sin aktive deltakelse
på stevner, samt at han har dratt
nytte av andre trenere ved samlinger i
utlandet.
Japan-turen ble delvis ledet av Kåre
Nordby, som dro bortover på egen
regning. Jeg skal prøve å gi et resyme
av opplegget fra starten ved årsskiftet
og frem til «dommen» falt, hvor mange
kom med?, i begynnelsen av juli 1984.
Begynnelsen
I januar deltok de tre på en ukes
treningssamling i Paris. Dette er en
samling hvor vi har deltatt med landslagsfolk
i mange år.
Det franske forbundet har hatt
opplegget og holdt treningsuken for
europeiske landslagsfolk med franske
trenere siden i 60-årene. Deretter trening
i Oslo-klubbene samt tirsdagssamlingene
på NIH. I begynnelsen av
februar var det avreise til Japan for en
måneds trening. Se Kåre Nordbys
bidrag.
4
Fra forbundskontoret?
Sjefen til sekretæren:
– Frøken, De har nok misforstått
rutinen her på kontoret. Det er ikke
kaffepause hver gang den lille klokken
på skrivemaskinen plinger . . .
Turen til
<<blomkål ørenes>>
hjemland
Det var i de dager da OL-kandidatene Frank, Frithjof, Alfredo og reiseleder
Kåre skulle til judoens Mekka for å teste formen. Først tok de Aeroflot
fra Fornebu den 11/2 til Moskva før de skulle ta enda et fly videre til
Tokyo. Men først skulle de gjennom passkontrollen i Moskva. Først kom
den mest uskyldige. Det var Frank. Kontrolløren kikket vel og lenge og
lenge igjen. Han så Frank rett i øynene. Og syntes ikke Frank at han så et
lite blunk eller et gjenkjennende blikk? Og så kom den alltid diplomatiske
Kåre. Men han måtte vente, han også. Passet måtte rett og slett være
for k~rrekt til å være ekte. Og så kom Frithjof. (Han hadde hår den gang.)
Og til slutt kom Alfredo med sitt Costa Rica-pass … Og langt om lenge
kom de til Tokyo. – For å få litt orden på det, tar forfatteren tilbakereisen
med en gang.
… Og de ventet lenge og vel. Og vel
og lenge igjen. Helt til flyvertinnen
skulle lukke døren. Men så kom
Alfredo likevel …
Bakgrunn: Japan-turen var planlagt
lang tid i forveien. Det var på grunn av
Tony Macconnells tidligere erfaringer
at NJF gikk inn for å sende norske
judokas. Og som et ledd i et treningsprogram
som har som siktemål å kvalifisere
utøverne til OL 1984. Disse
måtte til Japan for å få den nødvendige
randori-kvalitet som ikke finnes i
Europa over lengre tid. Dessuten er
det klart motiverende å få et møte med
judoens Mekka.
Opprinnelig var det meningen at de
norske skulle reise med en større
gruppe med deltagelse fra Sverige og
England under ledelse av Tony Macconnell.
Men svenskene trakk seg ut
av opplegget i desember, og den norske
tilknyttingen var usikker helt fram
til en uke før avreise. Resultatet ble at
de norske skulle dra på egen hånd.
Rune Neraal fikset en invitasjon til
Tokai University, hvor vi kunne bo,
spise og trene. Universitetet har en
egen Recidens som er beregnet på
utenlandske studenter. Dette er eid av
President Matsumae i IJF. Matsumae
er stifteren av Tokai-judoen, som nå
hevder seg sterkest i studentmesterskap
i Japan. Tokai og Matsumae står
i et konkurranseforhold til den mer
utbredte Kodokan-judoen. Årsaken til
dette er jeg ikke helt sikker på, men
rykter sier at Matsumae en gang for 15
år siden ønsket å bli sjef for Kodokan.
Men dette ønsket ikke Jigoro Kanos’
sønn, og dermed startet Matsumae sitt
eget judo-senter, og tok opp konkurransen.
Etter hvert ble han jo også
president i IJF.
Oppholdet
Servicen kunne vi ikke klage på. Vi
ble møtt av to Tokai-studenter på
Tokyo air-bus terminal. De fant sine
fire «finske judostudenter» som skulle
til Tokai. (Det er ikke lett med skandinavisk.)
Ikke kunne de engelsk og
ikke vi japansk, så vi slapp å konversere
høflig. Vi var i grunnen ganske
trøtte etter å ha mistet åtte timer på
veien.
Treningen startet dagen etter. Judo
fra 09.30 – 12.30. Vi var litt usikre på
hvordan de ville ta imot oss og ikke
minst behandle oss. Men det viste seg
at vi ikke var alene. Tilsammen var det
ca. 15 andre utlendinger som hadde
treningsopphold her. Deltagere fra
Østerrike, Portugal, Nederland, Brasil,
Mexico og til og med Kypros. Alle
gjestene hadde sin spesielle plass i
dojo’n ved line-up. En av trenerne
hadde som spesiell oppgave å ta seg
av utlendingene. Han presenterte oss
spesielt for sjefstrener Sato, som selvfølgelig
har vært verdensmester.
Dojo’n var på ca. 500 kvm., og på
treningen deltok ca. 70 japanere med
minimum 2. dan. På matta kunne en
temperaturmåler såvidt ha sneket seg
over null grader. Vi måtte derfor jobbe
hardt i ne-waza for ikke å miste følelsen
i tærne. Men alt som er tøft og
hardt blir man god av, virker det som
de mener. Tre timers økter med uchikomi
og randori virket kanskje litt
skremmende, men det avhenger selvfølgelig
av innsatsen. De norske fikk
prøvd seg skikkelig den første dagen,
da de fikk tilbud om å stå i line-up de
første 40 minuttene.
Japanerne er spesielt sterke i newaza
i forhold til resten av verden. De
små bena var ofte vanskelige å komme
unna. Dessuten gikk det ofte hensynsløst
på kvelninger, noe vi ikke var
vant til. I tachi-waza gikk de meget
tradisjonelt. Med venstre kumi-kata
kastet de venstre-kast og motsatt. De
likte heller ikke å bli forstyrret med sin
greps-teknikk. Derav så mange blomkålører.
Vi trente hver dag med en judo-økt
på formiddagen og løping/styrketrening
på ettermiddagen. Den første
uken ble all trening foretatt på Tokai
for å bli litt kjent med forholdene.
Søndag dro vi inn til Tokyo og møtte
Tony Macconnell og det engelske
laget på Hotel Grand Palace. Der traff
vi også svenskene, som hadde trent
sammen med engelskmennene i halvannen
uke. Nå skulle Tony ta med
gutta sine til Okanos treningsinstitutt i
tre dager. Derfor avtalte vi at vi skulle
komme tilbake til Tokyo torsdag og
trene sammen med dem på Kochikan-
dai. Kodokan var for øyeblikket
stengt på grunn av oppussing, slik at
judokaene der trente på forskjellige
dojo’er i Tokyo. Tilsammen tok vi
turen syv ganger til Tokyo for å få litt
variasjon på treningen. Der fikk vi
prøvd fire forskjellige dojo’er med forskjellig
størrelse og kvalitet. Men
generelt syntes vi det var lettere å
kaste japanerne i Tokyo. Det var viktig
å få denne variasjonen når vi skulle
være i Japan i en hel måned. Spesielt
fint var det på Waseda universitet, som
var ettermiddagskosen vår på lørdager.
Det hadde et eksklusivt anlegg
med varme i dojo’en. Her ble man
gjerne budt opp til «dans» med de
gamle gutta. Jeg husker spesielt en.
Han må ha vært 60 år. Han hadde nok
en høy dan, for han hadde skrevet
flere judo-bøker. Man tør jo nesten
ikke å kaste en sånn gammel mann.
Men han kastet i hvert fall meg. Noen
raske feiinger, klask og en barnslig latter
fra oven før han hjalp meg opp
igjen.
Utbytte
Hensikten med turen for OL-delta~
erne var å få randori-kvalitet. Og det
ftkk de sannelig også. Man kan kjøre
hardt på treningsleire i Europa og
kanskje bli kondisjonsmessig sterkere
der, men i Japan er judo en masseidrett
som gir deg den rutinen som
nordmenn alltid har manglet. Mentalt
står du dessuten sterkere når du skal
teste deg i kamper i Europa senere.
Det er nyttig å vite hvor langt det er til
toppen, hvis du har tenkt deg dit.
Undertegnede var i tillegg som reise-
leder med på turen for å videreutvikle
seg som trener. På universitetene
i denne perioden ble det instruert lite
teknikk. Men ved å prøve seg i randorien
og observere den, fikk jeg presentert
de teknikker som japanerne bruker
og som fungerer i praksis. Jeg ble
riktignok ikke overrasket av noen nye
revolusjonerende treningsmetoder,
men heller av treningsmengden. Jeg
oppdaget at japanerne ikke alltid er så
rene teknisk som jeg hadde forestilt
meg. Men den spesielle atmosfæren i
en japansk dojo er en opplevelse som
inspirerer.
Et vanlig treningsprogram for _en
judo-økt er:
20 min. oppvarming (itch-ni-san-shi.
Du blir ikke akkurat svett).
10 min. uchi-komi ne-waza, fri teknikk.
40 min. randori ne-waza. Skift part.
hver 5. min. eller skift ved
ippon.
10 min. uchi-komi tachi-waza. Stillestående,
fritt valgt teknikk.
10 min. kasteøvelser eller frigjøring
fra osakomi (line-up).
70 min. randori tachi-waza. Første 40
min. står du i line-up.
15 min. uchi-komi i bevegelse.
5 sek. streching.
Ved en anledning tok vi inn på et ,
billig hotell i Tokyo for tre netter. Dette
for å slippe rush-trafikken inn og ut av
Tokyo. Reisen tok fra halvannen til to
ti mer hver vei . Og det var ikke alltid du
satte like stor pris på den nærkontakten
du fikk når du sto som «sild i
tønne». Det ble meg fortalt at åtte millioner
japanere reiser inn og ut av
Tokyo hver dag. Kan ikke vente annet
enn at noen ser litt skjevt på deg da.
En liten kvelning på morgenkvisten gir
varme i kroppen.
Gjestfrihet
Det er en kjent sak at japanerne er
gjestfrie. Ved en anledning ble alle de
utenlandske judo-folkene invitert til
President Matsumaes gebursdag. Vi
ble hentet med buss og kjørt inn til
IJF’s hovedkvarter i 33. etasje i Tokyo.
Mange autoriteter var innbudt. Bl. a.
så vi Jigoro Kano’s sønn. Og den
japanske presidenten holdt tale. Det
var altså et selskap i stor stil med
masse mat og drikke.
Ved en annen anledning inviterte
alle judo-lærerne ved Tokai oss ut på
kinesisk mat på Matsumaes regning.
På dette tidspunktet var også Mr.
Kobayashi på besøk. Han var svært
interessert i hvordan det gikk i Norge,
siden han har instruert ved NJJK’s
sommerleire flere ganger.
På siste trening fikk vi overrakt diplom
og gaverfor vel gjennomført tre»
ning ved Tokai. Norske utøvere ble
invitert til å komme over flere ganger
for å bo og trene. Og det er jo en
invitasjon som det er fristende å
benytte.
Kåre Nordby
De siste dagene tok vi igjen på
Tokai. Denne uken var det også en
spesiell treningsuke med to økter judo
hver dag. Fin, men iskald dojo, det er vinter i Japan også.
5
Hjemme igjen
Vel, hjemme fra Japan uten skader
– trening igjen som vanlig på NIH før
neste store utenlandske treningsporsjon
med deltakelse i åpne mesterskap
innimellom.
I slutten av mars gikk ferden til Kain.
Her fikk de selskap av fem mann til.
Erik Brunvatne, Vennesla, og fire
juniorer, Dag Espeseth og Tore Rønstad
fra Bergen og Jonny Roaldseth
og Rune Bergmann fra Trondheim.
Meningen var at disse yngre folkene
skulle få brynt nesa si ute, se hva det
vil si å fighte mot eliten i Europa.
Først Åpent Tysk, så en ukes trening
i Kain, betalt med Olympic Solidarity-
midler fra IJF med tyske topptrenere
som Heiner Metzler, Han
Ho San og Verhulsdonk. Så Åpent Hol
landsk, deretter hjem for de fire, mens
Brun vatne fulgte de tre musketerer og
Rune Sundland over til London for å
trene en uke.
Rune Sundland, NJJK, har gjort en kjempeinnsats
denne våren – trener og leder for
OL-kandidatene.
6
To av byens yngre fore lskede par
var ute på en spasertur i det deilige
vårværet. Det luktet deilig og hun
klemte godt om sitt hjertes utkårede,
og sa:
– Kjenner du hvordan det lukter?
– Jada, svarte han – men j eg liker
deg godt for det, jeg!
Åpent
Tysk mesterskap
I det Åpne Tyske med 21 nasjoner
gikk det ikke så bra, den eneste som
viste takter av klasse var Chinchilla,
han slo franskmannen Marchiset, regjerende
verdensmester i jr., på 5
poeng, men tapte mot hollenderen
Gervers på 5 poeng i neste kamp, han
tapte sin neste kamp og Chinchilla var
ute. Dette var et kjempestevne med
over 700 deltakere, slik at det var
direkte utslagning, ellers hadde de
aldri blitt ferdige, fra kl. 09.00 til 23.00
om kvelden i to dager.
Jan Faye-Lund og Arild Berg dømte
– og de greide seg meget bra begge
to.
Åpent
Hollandsk mesterskap
I det Åpne Hollandske Mesterskapet
i Kerkrade gikk det bedre, her stilte
alle ni opp. Dette er også et kjempestevne
som går på seks matter over en
dag. Over 15 nasjoner deltok. Chinchilla
ble igjen best av våre i inntil 65
kg. Han gikk glatt gjennom poolen
med ippon-seire over engelskmann
og hollender.
I første kamp i utslagskampene
møtte han de Reux, Belgia, og vant
igjen på ippon, neste mann var amerikaneren
Marehal, her måtte Alfredo
bruke full tid og vant på yoku. Han
nærmet seg toppen i puljen, i sin
femte kamp for dagen het motstanderen
Padilla fra Mexico. Etter helt jevn
kamp ble det tap for Alfredo hontai 1
poeng, fin 5. plass til Alfredo. Padilla
tok bronsjemedalje i klassen.
Dag Espeseth kom seg gjennom
poolen, slo en hollender på ippon,
men tapte på koka til en engelskmann.
I utslagskam pene ble han slått i første
kamp mot en franskmann. Det kan
han vel være fornøyd med, ellers
hadde han møtt Soloduchin fra Sovjet,
noe som sannsynligvis ikke hadde
bekommet unge Espeseth vel.
Rune Bergmann gikk på to tap i
poolen, og var ute.
– 71 kg:
Frank Evensen startet opp i Alfredostil
og feide unna sine to motstandere i
poolen, en belgier og en engelskmann.
Han var ikke like heldig i neste
omgang, tap på hontai, 1 poeng mot
hollenderen som igjen tapte sin neste
kamp, og Frank var ute.
Kamplistene fra minus 78 kg-klassen
mangler, slik at jeg ikke er klar

Henneve/d – Thoens hodepine.
over hvem Thoen og Roaldseth møtte,
men Thoen kom gjennom poolen,
men bl e slått av Henneveld fra Holland
for ente gang, dessverre.
-86 kg:
Her hadde vi bare Rune Sundland
med. Han tapte sin første kamp mot en
hollender på koka, men tok det igjen
ved å slå en fra Luxembourg på waza
ari og var gjennom poolen. Neste
kamp var mot Martin, USA. Her ble det
tap, men Martin er ingen dårlig mann
selv om han ikke gikk til topps her.
Han plasserte seg så vidt jeg husker
på 5. eller 7. plass i VM i Moskva.
Etter stevnet skilte gjengen lag. Fire
dro hjem, de andre videre til England
for mer trening og Åpent Britisk.
Åpent
Engelsk mesterskap
Dette er det største stevnet i Englands
regi. Fem matter i Crystal
Palace, igjen fra tidlig morgen til
sent på kveld, ca. 300 deltakere,
igjen fra 15 land.
– 65 kg:
I denne klassen hadde vi to representanter
av de ca. 50 deltakerne. Erik
Brunvatne og Alfredo Chinchilla. Eriks
kjempeinnsats bør nevnes først. I sin
første kamp i poolen tapte han på
koka mot en portugiser. Portugiserne
overrasket stort i dette stevnet, deres
trener gjennom mange år, Kobayashi,
også kjent av flere nordmenn fra
NJJK’s treningsleire, smilte som en
sol hele dagen.
Neste kamp vant Erik på yoku mot
en engelskmann. I cupen fikk han
klassevinneren Boirer, Frankrike, i
åpningskampen og tapte på ippon,
men Erik hadde fått blod på tann og
tro til mot hollenderen Andering som
han slo på 5 poeng. Ny hard kamp
igjen, denne gang mot Marehal, USA,
hårfint nederlag på hontai 1 poeng,
amerikaneren gikk en kamp til og fikk
bronse. Fin 7. plass til Erik i dette selskapet.
Dessverre fikk han en liten
smell i skulderen, slik at han måtte stå
over Nordisk.
Chinchilla feide gjennom poolen 2
ippon portugiser og engelskmann lå
igjen på valen.
Første kamp i cupen – svenske
Haggquist – slått ham flere ganger.
Alfredo ukonsentrert og nonchelant
– bang. Alfredo satt på sin rompe –
koka. Dermed var vår mann ute for
svensken tapte i neste kamp. Alfredo
tok en blodig hevn i Nordisk men det
kommer vi tilbake til.
– 71 kg:
En heltent Frank Evensen stilte i
stevnets største klasse, 56 deltakere
og gjorde vel sitt beste stevne til nå.
I innledningskampen mot en engelskmann
gikk det glatt selv om det bare
ble 3 poeng. Annen kamp, et lite sjokk,
tap mot belgiereri Peene på 5 poeng
som kom langt på sin side i cupen.
Franks første kamp i cupen, Boelvisk,
Holland, Frank strak ippon seier.
Dermed mot gullvinneren i klassen
den fargede engelskmannen Kerrith
Brown, helt jevn kamp, Brown hadde
vunnet alle sine kamper på ippon til
nå. Hontai 1 poeng til Brown, vi var jo i
England, men egentlig ingen tin g å si
noe på. I rekvalikken mot D’Assumbaco,
Portugal. Frank kjører hardt
igjen, jevn kamp men Frank scorer
koka og vinner på 3 poeng. Ny kamp,
dette begynner å lukte god plassering,
israeler denne gang, Barukh, ringrev
som har fartet Europa rundt i flere år
under trener Yonah, gammel fighter
og fallskjermhopper fra Entebbe etc.
Dette ble et riktig bikkjeslagsmål som
endte 3-3. Hontai igjen, også denne
gangen med negativ utgang for Frank.
Barukh vant 2 kamper til og sikret seg
bronse. Frank endte på 7. plass, men
må si seg godt fornøyd i og med
tapene for to av medaljevinnerne var
på hontai 1 poeng.
Frank Evensen i Grystal Palace.
– 78 kg:
Fridtjof Thoen gikk gjennom poolen
uten det helt store besvær, tap mot
en engelskmann og seier mot islending.
Dermed – Thoens forbannelse
Hennefeldt, Holland igjen, tap igjen,
dessuten holdt han på å få revet av seg
øret, se bilde. Det begynner å brenne
et blått lys for Fridtjofs OL nå, men to
sjanser igjen, Nordi sk og EM, vi krysser
fingrene.
– 86 kg:
Rune Sundland kom ikke gjennom
poolen, tap mot finne og engelskmannen.
Design White som senere
tok sølv i klassen.
Så trening igjen, istedenfor England
tok gjengen turen til Lund i Sverige
sammen med svensker før Nordisk.
*
«Store høvding» Fridtjof Thoen i kamp i JJ..pent Britisk. Han mangler bare «fjæren», men
hva gjør man ikke når øret truer med å falle av.
7
Nordisk mesterskap i København
Vi ble forlagt utenfor København på
et idrettshotell i Brøndshøy, vegg i
vegg med Brøndshøyhallen, mens
stevnet gikk i Herlevhallen 2o·minutters
kjøring unna, forstå det den som
kan. Hotellet minnet om en kjempe
betong-bunkers med panserdører, vi
manglet bare en 40 mm Bofors Luftvernkanon
på verandaen så kunne vi
gått inn i 40 års feiringen for invasjonen
i Normandie som representant for
tyskernes Vestfoll uten at noen ville
blunket med øynene – men maten
var bra som alltid i Danmark.
Over til stevnet. Danskene hadde
lagt arrangementet til påsken, jeg går
ut i fra at de fleste dansker befinner
seg på fjellet i Norge på den tiden, det
var i hvert fall ingen utenom deltakerne
med nærmeste familie i hallen.
Stevneavviklingen gikk greit, men
danskene opererer med en fortolkning
av dommerregelverket som i
hvert tall ikke stemmer med EJU’s
normer, for å si det mildt.
I nordiske mesterskap i fremtiden
må hvert land stille med minst en EJU
lisensiert dommer og andre selvfølgelig
slik at vanskeligheter av den art vi
hadde her kan unngås. Dette er en sak
som må stå på agendaen neste N.J.U.
møte.
– 60 kg:
Norske deltakere: Giert Clausen og
David Verdu, begge MJC. Denne
klassen endte med finsk dobbeltseier,
Giert Clausen tok bronse han lot seg
tape mot en av finnene innledningsvis
for at finnene skulle møtes før finalen
for å slå hverandre ut. Dette kalles taktikk,
det var bare det at finnene har
vært med tør, slik at det var de som
lurte Giert – og dett var dett! David
Verdu kom ikke gjennom poolen og
var ute.
-65kg:
Alfredo Chinchilla sti lte for oss og
vant to kamper på ippon, men tapte på
waza ari mot Hirvonen, Finland. Var
allikevel klar for semifinale. Her slo
han ut den andre finnen og var finaleklar,
revansje fra Åpent Britisk mot
Jørgen Haggquist. Ingen tvil om at det
ble revansj, svensken fikk skikkelig
juling og Alfredo ble Nordisk Mester,
tørste siden Lillegutt’s dager.
– 71 kg:
Bare en nordmann i denne klassen
også, selv om vi i Nordisk kan stille
med to i klassen, men det var ingen
hvem som helst. Frank Evensen som

Brun vatne, Vennesla, måtte dessverre stå over Nordisk på grunn av skade.
viste at nå gjelder det. 3 ippon og dermed
gjennom poolen. Så semifinale
mot danskenes Michael Palmer. Kampen
ble ganske jevn men med Frank
som den som bestemte farten og takten.
I en ne-waza situasjon jobbet
Frank over ryggen til dansken for en
shime-waza. Dansken tår låst Franks
arm, krabber i full fart bortover matta
og kaster fra ne-waza. Skandale dommertabbe,
det dømmes koka. Frank
taper kampen og kanskje også OLplassen
på håpløs dømming. Dømmingen
er ikke fighternes ansvar,
dansken vant forøvrig finalen på akkurat
samme måte. Palmer stilte klokt
nok ikke opp i lagkampen dagen etter.
Dette kan være en vanskelig avgjørelse
for dommeren, det kommer an
på dommerens plassering. Hvis den er
dårlig må kantdommerne gripe inn,
ikke «sove» som her. Jeg vet at jeg
gjorde samme feil dagen etter i lagkamp
mellom Ario, Finland, og Strøm,
Sverige, men også i denne kampen
«sov» kantdommeren. Det vil jo være
lite holdbart å drive å anullere sine
egne scoringer. I denne kampen var
ikke den ne teknikken avgjørende, gudskjel
ov. Generelt svak dømming under
hele stevnet, dessverre, spesielt
viser det at danske og islandske
dommere henger etter når det gjelder
oppfølging og bruk av EJU-dommerseminar.
– 78 kg:
Fridtjof Thoen, en seier, et tap og
gjennom poolen, overraskende nok
vant Kent Westerbye sin pool, men røk
ut etterpå og fikk en 5. plass. Fridtjof
møtte Metsola, Finland, i.finalen, gikk
en helt jevn kamp mot finnen, men
ikke noe å si på at finnen stakk av med
gullet.
– 86 kg:
Rune Sundland var vår mann, 2.
plass og gjennom poolen, i semifinalen
var Michael Grant, Sverige, motstander,
de slår hverandre stort sett
annen hver gang, denne gangen var
det Grants tur. Han ble dessuten mester,
vant fortjent mot Vainio, Finland.
Sundland møtte islendingen Hauksson
i semifinalen, vant på koka etter
full tid og fikk bronse.
I de to tyngste klassene hadde vi
ikke folk, Sundland sti lte i åpen klasse,
men røk tidlig ut.
En gull, en sølv og to bronse er det
beste resultat vi har oppnådd i Nordisk,
selv om den ene bronsen skulle
hatt en annen valør.
Lagmatchene neste dag forbigås i
stillhet, laget var uten motivasjon, plaget
av skader samt «tidsnød», da
lagledelsen fant på åta båten til Oslo
allerede søndag ettermiddag. Det eneste
oppløftende var Frank Evensens to
ippon-seire, en uavgjort og et 3
poengs tap.
Hallingstad og undertegnede var
dommere. Hallingstad var svært nervøs
til å begynne med, men oppfattet
raskt at han ikke sto tilbake for noen i
dette selskapet, og greide seg meget
bra.
Hvordan undertegnede gjorde det,
får andre dømme om.
EM i Liege,
Belgia
Første påskedag var vi hjemme
igjen, men allerede 2. mai var vi på
plass i Liege i Belgia for EM 84, siste
EM tør vårt eget på Hamar.
EM ble avholdt i en svær firkantet
betongklump av en hall med plass til
mange tusen mennesker, men det var
ikke til noen tid mer enn 12 – 1500
tilskuere til stede. Dette var forbausende
med Frankrike vegg i vegg og
Belgias egen van der Walle, som er en
av favorittene.
Hallen og åpningsseremonien var
usjarmerende, at en del av de store
sterke øst-europeerne ikke deltok, litt
skuffende. De forberedte seg til OL,
het det, de var vel heller hjemme for å
spise noe av den «spesielle maten» i
Øst-Europa som gjør dem spesielt
store og sterke, tenker jeg, men
leserne vet jo hvordan det gikk med
OL for dem.
Dette kan bli en fordel for vårt EM
neste år, det blir ikke så mange som
legger opp, flere av de kjente dukker
opp, noen for å forsvare sin OL-medalje,
de and re for å bevise at de egentlig
er de beste.
Sportslig PR for vårt EM er sikret. 30
nasjoner deltok, det er ny rekord, men
vi kan nok ikke vente fler enn 25
nasjoner hos oss.
Over til kampene
– 65 kg:
Alfredo Chinchillas papirer om statsborgerskapet
lot vente på seg selv om
det for lengst var i orden, så han var
bare med som observatør denne
gang.
I stedet stilte Erik Brunvatne opp.
Han var maksimalt uheldig med trekningen.
Polakk i første kamp (2 koka,
2 yoku, ippon) tap på Erik, polakken
tapte mot regjerende europamester
Solodukhin, Sovjet, og vår mann var
ute.
– 71 kg:
Vi regnet Frank Evensen som heldig
med trekningen – spanjol og deretter
russer med sjanse til rekvalik, men
dengang ei. Senor Ruizllorente var
ikke å spøke med, selv om Frank scoret
2 koka og spanjolen pådro seg
shido,
scoret han yoku, som muligens skulle
vært Franks. Neste kamp gikk spanjolen
ut mot russeren. Frank ut, spanjolen
fikk rekvalik som bragte ham til
bronseplass.
-78 kg:
Vår mann, Fridtjof Thoen. Gjett
hvem Fridtjof trakk? Ja, riktig! Hennefeid.
Gjett hvordan det gikk? Ja, riktig!
Hennefeld. Nå må det snart være Fridtjofs
tur til å vinne disse tvekampene,
det er så lite om å gjøre. På grunn av
såkalt dobbelt rekvalik-system fikk
Fridtjof kamp mot Kjellin, Sverige. En
liten uoppmerksomhet gjorde at Kjellin
greide å holde i oseakomi i 8 sek.
Dette tapte Fridtjof på etter ho·ntai.
Med seier her hadde 7. plass og OLtur
vært sikret, for med russer som
neste mann kan vi ikke regne med at
han hadde kommet videre.
-86 kg:
Her stilte en småskadet Rune Sundland
opp, ble slått av en spanjol som
igjen ble slått av en øst-tysker, og
dermed var Rune ute.
Sundland var også påmeldt i åpen
klasse, men trakk den kjempesvære
fargede engelskmannen Elvis Gordon,
ca. 40 kg vektforskjell, og trakk
seg fornuftigvi s.
Deretter reiste det norske laget,
midt under stevnet før avslutningsseremonien
og banketten. Undertegnede
lånte to svensker som ble iført
våre drakter, sikkert en lykkelig stund
for svenskene som slapp gult og blått,
men slikt opplegg fra lagledelsen er en
fornærmelse mot arrangør samt på
grensen av skandale i og med at vi selv
står for neste EM.
Nok en gang hjemme igjen til trening
og atter trening.
De tre musketerer ble i begynnelsen
av juni sendt på trening til Finland,
igjen et opplegg gjennom Olympic
Solidarity, men med japansk trener.
I Kieler Woche i midten av juni deltok
Fridtjof Thoen på Marienlysts lag
og vant sine kamper, selv om det bare
ble 5. plass på klubben.
Det nærmet seg 27. juni – siste
sjanse for uttak.
Chinchilla er klar, vi fikk beskjed fra
OL-komiteen at Costa Ricas OL-komite
ikke hadde noen innsigelser mot
at han deltar med norsk statsborgerskap.
Alfredo Chinchilla med lurt glimt i øyet.
Betyr det medalje i OL – eller?
I OL-komiteens avgjørende møte
fikk vi igjennom Alfredo Chinchilla og
Frank Evensen, to mann klare, egentlig
det maksimale vi kunne håpe på. Men
Fridtjof Thoen manglet. OL-komiteen
trodde at vi hadde satt dem opp i rangordning,
men det var jo ikke tilfelle.
Utviklingen i det halvår som var gått
hadde vært så god at vi betraktet alle
tre som jevngode. Vi fikk forklart OLkomiteen
at listen vi leverte var alfabetisk,
dessuten sto navnene i vektklasse-
rekkefølge. Det ble berammet nytt
møte. I mellomtiden dro de tre til Belfast
for å delta i Federation Cup, siste
sjanse for Thoen.
Alt gikk bra, Thoen sikret seg
bronse, bare med tap mot Mc. Sorley
fra England, regjerende verdensmester
for junior i inntil 78 kg-klassen.
Chinchilla gikk opp i inntil 71 kgklassen
og ble nr. 5. Vinner av klassen
ble Frank Evensen, seier og revansje
mot Palmer fra Danmark, som han
«tapte» mot i Nordisk.
Møte ble avholdt, grønt lys for
Thoen. Tre mann til OL – «julaften» i
Norges Judoforbund.
Etter Belfast ble det først trening en
uke i Finland, så en uke i Lund-leieren
i Sverige – og så Los Angeles.
Opplegget for OL-kandidatene har
kostet forbundet store beløp, men
med den vi lje til innsats de tre har vist
og med det lykkelige utfall opplegget
fikk, er dette meget vel anvendte penger.
Norsk judo representert for første
gang – vi ønsker de tre lykke til og
krysser fingrene. AL.
9
Kay Otto trener
for fullt igjen!
I fjor bestemte Kay Otto seg for å
satse på skolegang i stedet for å trene
for OL-deltakelse i Los Angeles.
Dette var negative nyheter for forbundet,
da vi regnet ham som vårt sikreste
kort, men det har hendt før at
gode judokas prioriterer utdannelse
før judo, noe som selvfølgelig respekteres.
Men – nå er skoletiden slutt, og
Kay Otto satser igjen med tanke på å
gjøre en god fight – kanskje medalje i
EM 1985 på Hamar, det ville smake!
Vi ønsker ham velkommen tilbake
og lykke til.
Atle Lundsrud
Kay Otto Nielsen i kamp mot Fridtjof
Thoen.
10
Stevneforandring!
Blindern Cup Ill må flyttes på
grunn av kollisjon med et
annet stevne. Ny dato blir
9.9. 1984.
–o – –
Jeg både beklager,
og ber om unnskyldning, men • • •
I forbindelse med utsendelse av
«Norsk Judo» nr. 2 til direkte abonnenter,
ble det vedlagt et krav med tittelen
«Kjære abonnent», som ble innledet
slik:
«Ved gjennomgåelse av våre lister
kan vi ikke se at du har betalt abonnement
for «Norsk Judo» i 1983. Derfor
vedlegger vi to giroer, en for 1983 og
en for 1984,» osv., osv.
For å være helt ærlig, ved gjennomgåelsen
av «våre lister» kunne ikke
undertegnede se noe som helst, de var
mildest talt lite oversiktlige.
Dertor tok jeg ajansen på at noen
ble fornærmet, hvilket jeg sterkt beklager,
og herved ber om uforbeholden
unnskyldning for, men bladet var
et gedigent underskuddsforetagende
for forbundet, noe jeg håper kan rettes
på i år og fremover.
Etter hvert innhenter data-alderen
også Norges Judoforbund, da vil forhåpentligvis
oversikten bli maksimal!
Eller hva er lesernes inntrykk av datasamfunnet
– jeg bare nevner det, slik
at slike kalamiteter unngås i fremtiden.
Jeg lover i hvert fall et tappert forsøk.
Atle Lundsrud
Redaktør
Nordiske dopingkontroller
Fra og med 1. juni d. å. plikter alle
nordiske idrettsutøvere å underkaste
seg dopingkontroll under trening eller
konkurranser i de nordiske landene.
Kontrollene skal utføres av de nordiske
idrettsforbund.
Dette ble vedtatt på en nordisk
dopingkonferanse i Danmark i februar
i fjor og godkjent av Nordisk Fællesmøte
i Visby i fjor høst.
Idrettsstyret godkjente ordningen i
sitt møte i april.
Vedlagt oversendes de fire punktene
som skal legges til grunn for dette
arbeidet.
Jeg trenger
mer stoff!
Bunken minker, både i hyllen for
artikler etc. som skal inn i bladet, og i
hyllen for reservestoff begynner det å
minke.
Dertor trenger jeg mer stoff – artikler,
resultater, bilderfra det som skjer i
judo-Norge og i utlandet.
En del har lovet å skrive fra dette,
men ikke gjort det, de går en hard tid i
møte, det skal jeg sørge for. Andre
holder hva de lover, sender stoff og
bilder.
En ting med bilder – skriv navn på
de som er avbildet – jeg kjenner dessverre
ikke alle. På forhånd takk!
Atle
Vi ber om at ordningen gjøres kjent
for særforbundenes/idrettskretsenes
tilsluttede ledd.
§ 1.
Samtlige idrettsutøvere som er registrert
i et særforbund innen de nordiske
idrettsforbund, er pliktig til å
underkaste seg dopingkontroll gjennomført
av et av de nordiske idrettsforbund
ved arrangement i de nordiske
land.
Med arrangement menes såvel konkurranser
som trening.
§ 2.
Slik dopingkontroll skal gjennomføres
under nøye oppsyn med de regler
som gjelder i det land dopingprøven
tas.
§ 3.
Ved alle dopingkontroller skal det,
på betryggende måte, oppbevares en
reserveprøve som skal analyseres hvis
den første prøven viser seg å være
positiv, og om idrettsutøveren ønsker
det. Denne analysen skal utføres ved
et annet laboratorie eller ved det opprinnelige
laboratorie, men da av annet
personale. Ved denne analysen skal
den berørte idrettsutøver, eller en
representant for denne, tilbys å være
til stede.
§ 4.
Samtlige resultater av dopingprøven
skal, med vedlegg av alle tilgjengelige
dokumenter, oversendes den
berørte idrettsutøvers nasjonale
idrettsforbund, som svarer for all
videre behandling ifølge sine gjeldende
regler.
Ja, ja, Alexej, du er størst og best, gå ut og lag kaviar av han
derre tyskeren.
3
Tyskeren er sterkere enn jeg trodde, grip over skulderen,
trykk’n ned, slik ja.
Pass deg! osoto gari’n hans kommer, den kommer, oh!
Hei, han er ikke så verst allikevel, gitt, ta det litt forsiktig nå.
4
Over skulderen, sa jeg, over skulderen!
Håpløs dommer, det var ikke noen koka, vi hadde regnet med
å vinne denne kampen, Alexej, men men.
11
Tony Mac som vi kjenner ham.
Selv om det for tiden ikke er som det
var i forholdet Tony og judo-Norge,
tror og håper jeg at det kommer til en
løsning mellom partene, slik at vi får se
mer til ham omkring i landet i fremtiden.
Når OL er over dukker han nok opp
igjen, visste du forresten at Tony er
engasjert av Kina frem til OL for å
trimme det kinesiske OL-laget?
Det må være litt av en overgang for
ham, Norge- Kina, eller kanskje ikke,
når jeg tenker på en del av de jeg kjenner
her til lands, navn være unevnt.
Tilbake til Tony, jeg vet han fikk en
mengde venner her ved sin enkle,
morsomme og likefremme måte å
være på, og ikke minst som judo-trener,
likeså sier han at han likte seg
svært så godt i Norge, spesielt utover i
landet, så mulighetene for et gjensyn
bør være til stede. Jeg tror begge parter
tjener på det, hyggeligst er det
også når ting kommer til en ordning.
Før påske i år dømte jeg i Åpent
Britisk, min kone og jeg var buden
oppover til Nord-England for å bo en 2
– 3 dager hos Tony og Pam i deres
festlige gamle hus i Kendal. De har
kjøpt halvparten av våningshuset på
en gammel bondegård. Huset er bygget
i 1728, helt i stein som skikken er
på stedet, de har restaurert det til
bunns og fått til et riktig lite eventyrhus.
«Fylket» heter Cumbria og har en
fascinerende natur, så du TV-serien
om dyrlegen, det er tatt opp alt sammen
i området her oppe. Det er bra
med fisk og vilt, og de som kjenner
Tony skjønner at han trives her. .
Vi hadde noen kvelder ved peisen
med en «liten en», og pratet om løst og
fast. Jeg har fått lov å gjengi det, og
vil med dette prøve å gi litt bakgrunnsstoff
om Tony.
12
Tony Mac!
Tony (Anthony) Macconnell er født
for 44 år siden i Manchester. Faren var
brannmann, en bror, en søster, hun er
jazzsangerinne og en av de beste i
England. Jeg har hørt henne, det
svinger ordentlig. Broren er også
musiker. Tony har litt artistblod i seg
han med. Synger og spiller gitar i egen
gruppe i Cumbria, dessuten er han
god til å steppe, så nå vet dere det.
Han flyttet tidlig hjemmefra, ville
ikke jobbe på fabrikk. Noe som var
eneste valget i Manchester på den
tiden.
Begynte for fullt med judo som
attenåring. Før det hadde han prøvd
seg i rugby – sprintløp – svømming
– sykkel og bryting – i Manchester
KFUM.
Han vant noe på sykkel, men brytingen
fenget mer. Han er to ganger
engelsk mester i fribryting i 91 kgklassen,
og har deltatt to ganger for
England i EM.
Som tiden gikk fikk han mer og mer
interesse for judo, mens han hele
tiden brukte bryting ved siden av som
styrketrening. Mens han var trener for
judolandslaget i Sverige, var _ha~
med i det svenske mestersk~eet I fnli
bryting og ble bare slått av den kjente
Frank Andersson, og fikk bronse.
Han vant kampene sine over de
andre svenskene på ko soto gari, men
ble kontret av «Frankie Boy».
I bryting har han gjort det bra, men
det er judo som er hans idrett med
stor I: Han var på det engelske laget i
15 år, fra han var 19 år gam mel. Han er
engelsk mester flere ganger, samt
vunnet en rekke åpne mesterskap i
Europa flere ganger. Som sitt beste
resultat regner han seieren i Åpent
Hollandsk i 1971 i tungvekt. Da slo han
Henning fra DDR, regjerende Europa-
. mester, Otto fra Vest-Tyskland og i
finalen Adlaar fra Holland. Adlaar er
en liten pusling på 2,17 m og 140 kg
matchvekt. Han har til og med i en
turnering slått legendariske Kutznetsov
fra Sovjet. (Kutznetsov tok sølv i
VM, 43 år gammel, og ble russisk mester
i sambo året etter ! !)
I EM har ikke Tony vært heldig –
kun en bronse har han oppnådd, det
var i EM 1964, og tapte kun mot Zhiklodvadse
fra Sovjet. Jeg husker ham i
åpningsmatchen i VM -75, da han kastet
en brasilianer til waza ari med en
nydelig harai makikomi, men brakk
sin egen arm i nedgangen og var ute.
I il i JF
I
Tony Macconne/1 og hans samboer Pam utenfor huset i Cumbria – bikkja biter, i
bakgrunnen redaktørens kone. Huset er fra 1_7?8, – Tony’s nabo vegg i vegg har 500
sauer – på denne tiden hadde han 300 lam I tillegg. Vekkeklokke var unødvendig.
Fighting face
Eckersley etter seierskastet i Apent Britisk.
Som trener er han meget vel ansett
– han trente svenskene i fire år, og
uten forkleinelse for noen. må en vel si
at det var svenskenes sterkeste periode
til nå. Deretter var han og Starbrook
trenere for England, som etter
hvert fikk et fryktinngydende lag. Eneren
var, og er selvfølgelig Nei I Adams,
som vel Tony har en del av æren for,
men han er ikke alene, det gror bak.
Tony plukket for noen år siden ut en
gjeng 12-åringer som skulle bygges
opp til OL i 1988. Det var 12 stykker –
seks er igjen. To av dem har slått ut i
full blomst mens de andre er helt i
junior-toppen i England nå.
Shields, – 71 kg, bronse i EM jr. og
VM jr., Eckersley vant Åpent Britisk i år
og fikk 5. plass i EM senior, han kommer
fire årfortidlig til OL. Han fortsetter
med den gamle gruppen, men i mai
i år plukket han ut en ny gjeng for å
bygge opp.
Når det gjelder det engelske landslaget
har han ingen planer om å overta
det igjen, fordi han tviler på at han kan
samarbeide godt nok med den person
som styrer den engelske judoen for
tiden.
Som sagt tidligere når det gjelder
norsk judo, kommer han gjerne tilbake,
og jeg tillot meg å spørre om
erfaringene fra Norge og hvor han
mener det skar seg.
Tony innrømmer at han nok var for
ambisiøs, det er lettere å styre, nærmest
være diktator i England, fordi de
som vil noe kan drive judo på full tid,
de er arbeidsløse så godt som alle
sammen (det eneste gode undertegnede
har registrert ved arbeidsløshet
til nå). I Norge må jobben passes ved
siden av treningen.
Dessuten angrer han på at han
påtok seg landslagsjobben, han tro
nok noen av de aktive på tærne der,
men som han sier: «Det var folk som
hadde deltatt i opptil fire EM uten å ha
vunnet en kamp.» Resultatene kunne
jo ikke bli verre om han tok med nye,
yngre folk for å bygge dem opp, men
derved følte klippekortgjengen seg
forbigått og uoverensstemmelser var
et faktum.
Han ser nå at det hadde vært bedre
om han hadde fortsatt ute i distriktene
for å bygge opp trenere, og der mener
han å ha gjort en god jobb, noe vi kan
bifalle.
Hvis det ønskes, tar han gjerne fatt
igjen, men etter et noe annet opplegg.
Hvis det dessuten blir slik at Rune
Sundland påtar seg å trene landslaget
etter EM i 1985, og Rune ønsker det, er
ikke Tony uvillig til å være rådgiver for
ham. Vel, fremtiden får vise utviklingen,
i alle tilfelle føler jeg at mange
ønsker Tony Mac velkommen tilbake.
Atle Lundsrud
Tre judokas
i idrettstropp
I år har vi tangert vår «rekord» med
hensyn til deltakere i Forsvarets idrettstropp.
Vi har fått med tre mann: David
Verdu, MJC, Ottar Barsnes, Lillesand
I.L.,judogruppen, og Ole Chr. Remen,
lppon. – Se bildene.
Til sammenlikning har karate fått
med to deltakere, boksing to, og bryting
to deltakere.
Vi er der vi skal være ut i fra størrelse-
aktivitet og resultater, nemlig
størst.
Vi håper disse tre blir til like stor
glede og nytte for judoen i distriktet
omkring leiren som andre har vært før
dem. Atle Lundsrud
13
Forenklet forklaring av dommerreglene,
nok en gang
14
FORBUDT
TILLATT
Klipp fra det franske
judomagasinet.
Klipp fra det hollandske judomagasinet.
«Gammel» judokjempe gifter seg
Etter mange år på frifot ble Morten Yggeseth smidd i hymnens lenker (låter det
ikke romantisk?) i sommer. Morten var første norske judoka som tok medalje i
Nordisk, bronse i Goteborg i 19 hundre og ? 70. Han var også første norske
judoka som vant en kamp i EM eller VM. Han slo en tyrker i VM i Lausanne også i
19 hundre og ? 73.
(Til ettertanke herr Thoen.)
Vi ønsker fred over hans – nei, omforlatelse. – Vi ønsker brudeparet all lykke
for fremtiden. AL
Bente Stenstrup Yggeseth og Morten Yggeseth.
De to små nurkene på fløyene er våre fhv. tungvektere, Jansen og (Lillegutt) Haugen.
Jubel i Vest-Tyskland – to gull første dag i EM i Liege – hvem kunne drømt om det. Neureuther har vært på bronseplass så mange
ganger, at han etter å ha kjempet seg fram til finalen tydeligvis hadde bestemt seg for å yte det maksimale. – Von der Groben er
forholdsvis ung, han var kanskje litt heldig da noen av de riktig tunge ikke deltok, men det er alltid tøffe kamper når Øst- og
Vest- Tyskland braker sammen i finale – se resultatbørsen.
15
– ROGALAND JUDOKRETS – ROGALAND JUDOKRETS –
ROGALANDJUDOKRETS
Rogaland Judokrets ble stiftet 10. februar 1984. Da hadde antallet klubber
i kretsen blitt sju, som kvalifiserte til kretsdannelse. Rogaland Judoutvalg
hadde fungert siden 1980.
Kretsen forestår arrangement av KM barn/ungdom og KM senior. Videre
er Rogaland Judokrets arrangør av Rygjakast. Dette er en konkurranse
som går hvert år, om våren for barn/ungdom, og senhøstes for senior.
Kretsens sju klubber er fordelt på byene pluss innover i Ryfylke. Rygjakast
for barn/ungdom våren -84 ble arrangert i Sauda. Rygjakast for
senior skal ifølge terminlisten avholdes i Stavanger høsten -84 og på
Sand høsten -85.
Klubbenes innlegg taler for øvrig både for krets og klubb.
Sandnes Judoklubb
Sandnes er med sine 38.000 innbyggere
Norges niende største by.
Sandnes er ikke en forstad til Stavanger,
men en egen by, med egen judoklubb,
Sandnes Judoklubb.
Høsten 1980 ble det av bl. a. Harald
Monsen og Arnfinn Johansen tatt initiativ
til å starte en judoklubb i byen.
Klubben fikk tak i lokaler på Austrått
barneskole, like utenfor sentrum. Treningen
kom først skikkelig i gang i
januar 1981. Det startet med ca. 30
medlemmer, men har nå stabilisert
seg på 60 – 70. I tillegg er en del
innom klubben som nybegynnere.
Medlemstall på rundt 70 må sies å
være en laber interesse i forhold til
innbyggertall.
Halvparten av medlemmene er under
12 år, men det er også en del ungdom
og voksne med.
Mattearealet er på 90 kvm. Dette må
legges ut og tas inn for hver trening.
Noen dager må vi også bære ca. 40
kvm. fra det faste treningslokalet i kjelleren
(festsalen) og opp til gymnastikksalen,
2 etasjer og noen korridorer
borte. Vi skal allikevel ikke klage,
forholdene kunne vært mye verre,
men også bedre.
Sandnes Judoklubb har også vært
Uki goshir gikk inn, nå tar jeg’n i ne-waza. – Fra barnetrening i Sandnes.
16
Hei, har’n lus mon tro?
(Uforskammet tekst forfattet av redaktøren,
men hva skal jeg skrive?
Personene på bildet er ukjente for
meg, selv om alle kjenner dem i Sandnes.
Vær vennlige å skrive i hvert fall
navn på avbildede personer.)
med å arrangere stevner. Vi sto som
hovedarrangør for det første Rygjakast
senior (jfr. Hordakast), som ble
arrangert i 1982. KM barn/ungdom
1983 ble også avviklet i regi av oss.
Klubben vår skal i år arrangere KM
senior i mai, noe vi gleder oss til.
Økonomien holder heldigvis akkurat,
pluss litt til, slik at klubben har
kunnes sende utøvere til stevner i
både Bergen og Oslo.
Det siste stevnet utenfor ketsen vi
hadde deltakere i, var Vårspretten i
Oslo. Det var tre stykker som reiste –
Jarleif, Edouard og undertegnede.
Jarleif var den eneste som klarte å
komme til semifinalen, etter å ha vunnet
tre kamper på holdegrep. Det var
bare uflaks som gjorde at han ikke
kom til finalen. Han tapte for en koka,
slik at det til slutt ble en bronsemedalje.
Klubben ønsker i alle fall nye medlemmer
velkommen til et godt miljø
med mye fysisk aktivitet.
Brede Fladen
Anne Jorunn Gamman
t>
– ROGALAND JUDOKRETS – ROGALAND JUDOKRETS –
Sauda Judoklubb
Klubben ble startet av Per Alhaug
og Jan Weiseth i september 1982. Et
antall på 60 nybegynnere var mer enn
. vi hadde håpet på. I løpet av to år har
medlemstallet ligget omkring 50.
Allerede etter et år var klubben så
heldig å få et fast lokale hvor mattene
(er faste) blir liggende. Høsten 1984
blir dojo’en fylt med 150 kvm. judomatter.
Når vi i tillegg får all den treningstid
vi ønsker, er det bare å stå på.
Ungdom og voksne har et godt tilbud i
ulike idrettsgrener i Sauda, så det er
mange klubber som er ute etter medlemmer.
Derfor går vi litt lenger ned i
alder og tilbyr tredjeklassene judo.
Vi satser på konkurranse- og trimparti,
begge med grunnlag i et godt
sosialt miljø. Moro var det at det ble et
par medaljer i KM for ungdom.
Klubben arrangerte sitt første mesterskap
våren 1984. Den store prøven
blir NM for damer i 1987. Den faste
Sauda-Cup arrangerer vi høsten 1984.
Sand Judoklubb
Sand Judoklubb ble startet våren
1983. Klubben har ca. 20 medlemmer,
og vi trener to ganger i uka. Som så
mange andre nystartete klubber har vi
noe problemer med kvalifiserte trenere.
Nå blir klubben trenet av Bjørn
og Emil, som begge har orange belte.
Vi får imidlertid besøk av Jan Weiseth,
Sauda Judoklubb, hver 14. dag – noe
som er en frisk giv for treningen. Hvis
noen trenere er på disse trakter, er de
svært velkomne til å besøke oss. Kontakt
i så tilfelle Emil, tlf. (047) 97 549.
Treningslokalet vårt er «hobbyrommet
» på Sand skole, der vi må legge ut
mattene for hver trening. Selv om vi
kunne ønsket oss et annet lokale, må
vi si oss fornøyd med det vi har.
Trass i våre trenerproblemer, ser
det ut som om vi er blitt noen som har
fått nok interesse til å drive klubben
framover.
S.J.K.
Med hilsen Sand Judoklubb
Emil
Stavanger Judo Klubb ble startet i
oktober 1976, etter at det i karateklubGlimt
fra treningen i Sand Judoklubb.
En rekke medlemmer fra Sand Judoklubb. Dessverre har vi ikke navnene, men de
kjenner seg vel igjen selv.
bens regi hadde vært arrangert kurs i Janne Fatland og Kristin Brekke under graderingstrening. t>
17
– ROGALAND JUDOKRETS – ROGALAND JUDOKRETS –
judo for nybegynnere. Klubben har
siden den gang vokst, og er i dag med
sine 250 medlemmer den største i
Rogaland.
I 1980 gikk et av klubbens medlemmer
ut og startet Sandnes Judoklubb.
Klubbens mange ivrige medlemmer
har alltid vært villige til å bruke sin
fritid på klubben. Dette har ført til at
Stavanger Judo Klubb i dag har en av ·
landets fineste dojo’er. Med 207 kvm.
judo-matter, store garderober og eget
styrketreningsrom, er S.J.K.’s dojo
muligens den fineste i landet.
Stavanger Judo Klubb er en meget
aktiv klubb, og medlemmene reiser
stadig ut til stevner og treningssamlinger.
Spesielt jentene har oppnådd
gode resultater. S.J.K. arrangerte i
1982 det første kretsmesterskap i
Rogaland. I løpet av 1983 har klubben
arrangert flere lokale stevner, og de
mest aktive judokaene samles hver
lørdag til kamper i den stemningsfulle
dojo’en.
I fjor sommer (1983) fant fem av
klubbens mest aktive medlemmer ut
at sommeren kunne brukes til annet
enn ferie. De fant fram syklene sine og
bestemte seg for å dra på sommer-leir.
Solbrente og såre i baken nådde de
fram til Lund i Sverige, hvor de fikk
hentet inspirasjon og teknikker som
de så brakte hjem til Stavanger. Høsten
1983 ble det arrangert både Katakurs
og treningssamling med Macconnell,
så det varer neppe lenge før
klubben får fram sitt første Svartbelte.
Klubbens største problem er for
tiden mangelen på kvalifiserte trenere.
Trass i dette er Stavanger Judo Klubb
en klubb i sterk framgang.
Trygve B. Torjusen
Geir Inge Angelvik
Haugaland Judoklubb
Haugaland Judoklubb ble stiftet i
desember 1977.
Haugaland står for Haugesund by
med nabokommuner. Klubben har i
dag 20 voksne (over 20 år) og 54 barn
(under 20 år). Vi har hatt en jevn fremgang
dise 6 – 7 årene vi har holdt på.
Tross stor interesse på nybegynnerkursene
har mange falt fra etter hvert,
noe som igjen har ført til at toppene i
klubben har latt vente på seg. Det har
18
imidlertid bedret seg noe i det siste, og
flere fra Haugaland Judoklubb har
gjort seg bemerket utover fylkesgrensene.
Her er det spesielt de yngste
utøverne som har klart seg best, men
de andre kommer også.
Primus motor gjennom alle år har
vært Einar Tveitaskog, som flere år har
vært formann i styret og er den som i
første rekke skal ha æren for at Haugaland
Judoklubb er blitt den klubb den
er i dag.
Fra Norges fineste dojo – Stavanger.
V ær så snill! ! !
Send ikke for mørke bilder,
spesielt et det vanskelig å få
gode resultater av fargebilder.
– Se bildet fra Stavanger dojo,
som vi gjerne skulle fått fram
hvor fin den er.
Ha dette i bakhodet, men ikke
la vær å sende bilder av den
grunn – med tekst som nevnt et
annet sted.
Eirik Lyder Bredland viser forlengs rulle for nybegynnere og viderekommende ungdom.
Sarpsborg-dominans i judo-KM
Klipp fra Sarpsborg Arbeiderblad
– Sarpsborg Judoklubb stilte med et solid sekretariat. Fra venstre foran: Merete Magnussen,
Inger Lise Lunde, Kari Kjuus, bokførte sekunder og poeng med perfekt nøyaktighet.
Bak fra venstre: Klubbens to dommere, Liv Thomasrud og Hilde Haraldsen.
Kretsmesterskapet i judo ble avholdt på Skarmyra skole i Moss,
fredag den 6. april for gutter, barn og ungdom, og fredag den 13. april
for damer og herrer senior, samt jenter barn og ungdom. Det var i alt
ca. 100 deltakere fordelt på disse to dager.
Det finnes nå fem judoklubber i Østfold – i Moss, Fredrikstad,
Sarpsborg, Kråkerøy og Spjærøy. Alle klubbene var representert ved
kretsmesterskapet.
Sarpsborg Jodoklubb møtte med
42 deltakere, og som man ser av
resultatlisten, gikk mange av stevnets
medaljer til Sarpsborg-klubben.
Sarpsborg Judoklubb har i de
senere år dominert jentejudoen i
Østfold, men klubben har nå fått en
rekke yngre gutter som synes det er
gøy å delta i konkurranser. Gledelig
er det også at klubben har ·noen
eldre gutter som deltar i Norges-cup
og andre større stevner. Med større
erfaring vil nok disse guttene gjøre
seg bemerket i tida framover.
Moss Judoklubb sto for et utmerket
arrangement, og mange foreldre
var møtt fram for å se et spennende
stevne. •
«Vårspretten» i judo arrangert i Haugerudhallen:
Dan Hagen ble gullgutt
Klipp fra Akers Avis
Det ble ikke vanskelig å få «øye på»
Dan Hagen fra Norsk Judo- og jiujitsuklubb
under «Vårspretten» i
Haugerudhallen. For Dan hamlet
opp med samtlige av sine motstandere,
og han ble arrangørklubbens
eneste gullvinner i judostevnet,
som for øvrig ble arrangert
av NJJK sist lørdag. Men Dan
Hagen er så visst ikke noen enslig
svale. En rekke av NJJKs unge håp
plasserte seg meget godt.
«Vårspretten» hadde trukket 300
utøvere fra i alt 45 klubber, blant annet
en rekke svenske. Det var ikke uventet
at NJJK i en rekke klasser ville markere
seg i det øverste skiktet. De aller
største forhåpninger hadde man vel
når det gjaldt 15-åringen Dan Hagen,
som stilte i klasse 60 kg. Og Dan skuffet
så visst ingen.
I sin første kamp stilte Alfred Abersten
fra den svenske klubben Hontai
mot Dag. Det ble i alle deler et ulikt
oppgjør, som Dan Hagen vant på
Dan Hagen, NJJK.
Wasa-air (7 poeng). I sine to påfølgende
kamper mot henholdsvis Morten
Olsen, Fredrikstad JK, og Øyvind
I hlen fra Ski, ble det seier på ippon (1 O
poeng) til Dan i begge.
I den fjerde kamp møtte Dan svensken
Mats Larsson fra Hontai, og det
ble en meget jevn kamp. Dans innsatsvilje
var ikke slutt, og «brunbeltegutten
» kjempet over evne, og han
vant med en koka (3 poeng). Dermed
var Dan klar for finale mot svensken
Einar Hedman fra Hontai, og stort mer
overbevisende kan det vel ikke gjøres i
en finale. Det ble klar seier til Dan på
ippon (10 poeng). Gullet var sikret.
Trøndercup I -84
Lørdag 7. april ble Trøndercup/Norgescup
avviklet i Nidarøhallen i
Trondheim. Til tross for at en del
lokale stjerner og hele herrelandslaget
var på stevne/treningsleir i Tyskland
og Holland, var det overraskende
mange deltakere og mange gode
kamper. Det deltok 81 i herreklassen,
42 i damer, 81 gutter og 18 piker. Tilsammen
222 deltakere fra 34 klubber.
Stevnet hadde alle ingredienser et
stevne av format skal ha: Arrangørtabber,
dommertabber, skader, gode
og dårlige kamper, og ikke minst
overskudd i kassa til å dekke tidligere
underskudd.
En del helt ferske dommere fikk
prøvd seg, og en del fikk prøve maratondømming
i 10 timer uten å dette av
pinnen. Herved en takk til dommerne.
Jens Aa. •
19
Ordinær EJU-kongress 1984 –
Luxembourg 7. april
Dette er et oversiktsbilde fra det nye, store europeiske judotreningssenteret i Paris.
Den helt overskyggeride saken på
denne kongressen var valget på ny
president. Grunnen til dette var at
Andre Ertel, som sti lte til gjenvalg etter
å ha sittet sammenhengende som
president i 24 år, for første gang sto
overfor en utfordrer, den mangeårige
2. vise-president Kurt Kucera (Østerrike).
Det var alminnelig antatt at
Kucera ville overta presidentvervet,
men først når Ertel trakk seg tilbake.
Etter påtrykk, spesielt fra Holland,
men også fra bl. a. Spania, og med
støtte fra de øst-europeiske land (Sovjet
hadde nok her håpet å få en visepresident),
og en dårlig skjult støtte fra
Matsumae, besluttet Kucera likevel å
stille opp nå. Fra IJF møtte også generalsekretær
Kempa og sportsdirektør
Courtine opp, dessuten «påvirkningsagentene
» Ogho og lnokuma. Tidligere
!JF-president Palmer, som gikk
av på «ippon» fra Matsumae, og tidligere
EJU-president John Barnes var
også ti I stede. I forkant var det sendt ut
20
noe uvanlige programerklæringer fra
begge kandidatene; og ulike brev,
både egne og motpartens; var distribuert
som del av forberedelsene.
Stemningen ble etter hvert ganske full
av «hete» tips om utfallet. Valget på
vise-president bød dessuten på overraskelser.
Norden holdt en lav profil
og gjorde gode miner til slett spil l, selv
om meningene også her var delte.
29 nasjoner var til stede, hvorav 28
med stemmerett.
Kongressen ble åpnet av representanter
fra Luxembourg og av Ertel, som
forklarte at valget av sted var gjort med
den begrunnelsen at presidentvalget
måtte finne sted på «nøytral» grunn,
og ikke i Østerrike som opprinnelig
planlagt.
Referatene fra ordinær kongress 1983
og ekstraordinær kongress i Moskva
1983 ble god kjent.
Færøyene hadde opplyst at de vil le
vente med å søke endelig medlemskap
i EJU, slik de også har orientert
bl. a. Norge om i eget brev.
Årsberetninger
Holland ville vite hva slags saker som
hadde stått på dagsorden på de fire
styremøtene i 1983, om det hadde
vært sendt ut en dagsorden på forhånd,
hvor mange styremedlemmer
som hadde vært til stede og hvi lke
utgifter ADIDAS hadde betalt. Til det
siste svarte Ertel at ADi OAS hadde
betalt opphold, mat og transport fra
flyplassen for styremøtet som ble
holdt i ADIDAS’ lokaler utenfor Strasbourg.
På styremøter holdt i forbindelse
med EM har ikke alle styremedlemmene
av økonomiske grunner vært
innkalt. Holland spurte også om alle
styremedlemmene var enige i og sto
bak svarbrevet til Holland fra styret
O{)
(undertegnet av Fei ber og Ertel) i forbindelse
med opptakten til presidentvalget
og henstillingen til Ertel om å
trekke seg. Ertel opplyste at brevet var
blitt godkjent av alle styremedlemmene.
Van Oosten (Holland) spurte så
sportsdirektør Putnik (Ungarn) om
han hadde vært enig. Putnik opplyste
at saken hadde vært diskutert, men
det endelige brevet var blitt distribuert
som kopi til styremedlemmene. Van
Oosten mente at styret som helhet
ikke sto bak brevet. Ertel mente at når
det ikke var kommet inn noen bemerkninger
så innebar dette at innholdet
var godkjent, og de bemerkningene
som var fremkommet hadde man tatt
hensyn til.
Spania ville vite hva administrasjonsutgiftene
besto av, og fikk vite at av
totalen på BF 2,5 mill., utgjorde lønninger
(en person) BF 1 mill. Det
øvrige var stort sett reiseutgifter. Spania
mente administrasjonsutgiftene
var svært høye mens ingenting ble
brukt til sportslige aktiviteter, og generalsekretariatet
burde legges til et billigere
land (en Sveits).
DDR mente at omleggingen av kongressen
til Luxembourg ga EJU store
merutgifter ford i Østerrike hadde sagt
seg villig ti l å dekke oppholdsutgiftene
for styret. Det ble spurt om valget av et
«nøytralt» land ville skape presedens.
Irland protesterte på at de sto oppført
som debitor med en gjeld på bare BF
185. (NOK 25,-), som dessuten skyldtes
en feil. De ville også vite hvorfor en
del av skyldnerlandene ble spesielt
omtalt i kassererens rapport mens
andre ikke ble det. Delfarge svarte at
de med ubetalte kontingenter ble
omtalt. I ri and spurte også om regnskapet
i dag ble ført uten en kontoplan,
siden dette ble spesielt nevnt og
anbefalt brukt av kontrollkomiteen.
Det ble svart at det i dag ikke finnes
noen konto-index.
Styret ble så meddelt ansvarsfrihet
med en avholdende stemme.
Valg
President:
Kurt Kucera – 16 stemmer.
Andre Ertel – 12 stemmer.
Etter at Kucera var utropt til ny president,
holdt Ertel en ildtale, hvor han
skjelte ut alle delegater som var kjøpt
og betalt av Japan, hvoretter han forlot
salen (for en stund).
van der Oosten, hollandsk judo’s store
mann (2 meter og 140 kg), var den som
gikk hardest og en smule ufint ut mot Erte/,
og dermed fikk vippet ham av pinnen.
Andre Ertel ble deretter valgt til ærespresident
i EJU. Møtet ble ledet videre
av Kucera.
Kasserer:
Delfarge ble gjenvalgt uten motkandidat.
Assisterende sportsdirektør:
Kandidaturet til Topple (GB) ble trukket,
og Jaremczak (Polen) ble enstemmig
valgt.
Vise-president( er):
Idet det nå var blitt ledig en ekstra
vise-president-plass etter Kucera, ble
det foreslått å velge to nye vise-presidenter
(tre kandidater etter at Spania
trakk sitt kandidatur). Norge hevdet at
dette ikke sto på dagsorden, men det
ble likevel vedtatt med 20 mot 6 stemmer.
Alfred-Vincent Rosenzweig (Frankrike)
23 stemmer, 3. vise-president.
Klaus-Jurgen Schulze (BRD) 17 stemmer,
4. vise-president.
Gennady Kaletkine (USSR) 13 stemmer,
ikke valgt.
Kontrollkomite
Medlemmene ble gjenvalgt.
Budsjett
Budsjettet godkjent uten kommentarer.
O{)
Kuchera, Østerrike (med briller), Erte/, Frankrike, øverst på trappen, og Schultze fra
Vest-Tyskland, som ble visepresident etter Kuchera. Her hersker fred og fordragelighet
enn så lenge.
21
Forutsetninger for valgbarhet
til styret
Det var fremlagt et forslag fra styret
om e_n del krav til forutsetningene til
kandidater for valg til ·styret. DDR
uttalte at på dette grunnlaget ville ikke
landene selv kunne velge sine kandidater
fritt, og mange støttet dette
synet. Styret trakk så forslaget.
Saker fra TSA-møtet i Roma
17. – 18.2. 1984
Kongressen tok opp til vedtak en del
saker som var behandlet og debattert
på TSA-møtet. På grunn av arbeidsformen
med forberedelsen av disse
sakene på TSA-møtene, slapp man
noen særlig diskusjon om dette under
kongressen.
a) Fra 1985 blir det ingen nedre
aldersgrense for deltagelse i senior-
stevner kvinner/menn.
b) Det skal hete EM – MENN, ikke EM
– senior, som tidligere.
c) Det skal hete MENN UNDER 21
ÅR, ikke junior, som tidligere,
ved tatt med 19 mot 9 stem mer.
Gjelder allerede for EM i år.
I r
J
lsao lnokuma, forhenværende verdensmester
og OL-mester, lurte i kulissene –
/JF president Matsumae’s høyre hånd.
22
d) EJU vil foreslå overfor IJF samme
endringer som her vedtatt.
e) Alle «International Tournaments»
må være anerkjent av EJU.
f) For EM-84 vil både EM-83- og VM-
83-resultatene komme med under
seedingen. For EM-85 vi l på samme
måte resultatene fra EM-84 og
OL-84 være med.
g) Forslag om å kombinere en del
arrangementer vil bearbeides av
styret. Endringer vil ikke tre i kraft
før i 1986.
Dommersaker
Holland bemerket at ingen følger det
tidligere EJU-vedtaket om bare å
bruke kampbelter (ikke egne belter).
Fordi IJF var mot en slik regel, ble
dette vedtaket opphevet. Egne belter
skal brukes sammen med kampbeltene.
Det blir dommerseminar 27.5. – 1.6.
1984 i Chamonix/Frankrike.
IJF-B-lisensprøve i Goteborg 24. –
25.11. 1984. Hvis det er kandidater nok
(spørreskjema blir snart sendt ut) vil
det bli EJU-A-lisensprøve i Palma/
Mallorca under EM i år.
Dommerseminaret i 1985 blir i Spania.
Det blir 30 deltagernasjoner under EM
i Liege i år, som er ny rekord. Bulgaria
ønsket ikke hotell med full pensjon.
Det ble opplyst at det varvanlig bare å
ta med frokosten. Forkampene vil
avvikles kl. 15 – 19, finaler kl. 20-21.
Norge ga en kort orientering om EM
på Hamar i 1985.
EM – menn 1986 i Sveits 18. – 20 mai.
EM – menn 1988 i Holland.
For EM – lag 1984 i Paris blir alle oppholdsutgifter
(10 mann/3 damer) dekket.
Stevnet går over en dag, deretter
en dags treningssamling.
Spania ville at det skulle kalles «Nasjons-
lag-EM» fordi det da var lettere å
få økonomisk støtte.
Menn under 21 år, 1984 i Palma/ Mallorca
i november. Deltagerlisensen
skal deles mellom Spania og EJU.
1985, i Sveits (Ciasso v/ Itali a), 15. –
17. november.
1986, i Østerrike (Leonding) .
1989, Norge står fortsatt på listen.
J Charles Palmer, forhenværende president
i /JF, ble også utmanøvrert av lnokuma for
tre år siden.
EM – damer 1985, i Landskrona, Sverige,
16. – 17. mars.
Europeiske treningssentre
I januar ble det åpnet et nytt 900 m2
stort treningssenter i Paris med 750 m2
tatami.
Treningssamling for damer 6. – 20.
juli 1984 i Houlgate/ Frankrike (sportssenter
i Normandie, mange strender
etc.). Rouge er leder for samlingen. 60
deltagere fra Frankrike, 50 fra andre
land. Deltageravgift FF 600, 50 prosent
dekkes for de som melder seg på
først. Delforge spurte om Frankrike
arrangerte dette uavhengig av EJU.
Det ble svart nei, men EJU får ingen
inntekter av arrangementet.
Forslag
1. Belgia trakk sitt forslag.
2. Sovjet trakk forslagene tilbake, men
ba styret vurdere dem, dvs. forslag
om å holde kongressen sammen
med EM – menn, og forslag om at
utgiftene til medlemmene i EJUstyret
og komiteer dekkes av vedkommendes
eget forbund (dette
synes det å være mange innvendinger
mot).
SakervedrørendelJF
Under OL i Los Angeles var det 1400
m2 treningsmatter, avstand med bil/
buss fra UCLA 45 min., fra USC 20
min. (hvor den norsketroppen bodde) .
CC>
IOC-programkomiteen anbefaler LO
f~r ?amer i 1988, avgjøres sannsynligvis
I Los Angeles. Det vil muligens bli
innført før-olympiske kvalifiseringskamper
i judo for å redusere deltakerantallet.
Neste !JF-kongress blir i forbindelse
med VM 1985, 26. – 29. september i
Soel/Korea.
Lewis (KB) rapporterte fra !JF-finanskomiteen
og uttalte at styret i JJF
syn_es lite mottakelig for kritikk, og at
alt ikke står like bra til med finansene
(det menes da kassererens arbeid).
Kassererens korrespondanse på engelsk
og fransk er helt uforståelig og
det er foretatt endringer i den rapporten
som tidligere var godkjent av kongressen.
Kempa svarte at styret ikke
hadde bekreftet noen endringer, bare
tatt enkelte tilleggsbemerkninger til
etterretning. Spania mente at dette var
å_gjenta en gammel diskusjon, og at
disse kommentarene skulle strykes i
protokollen fra denne kongressen.
Kucera påpekte da at enhver har rett til
å si hva de mener. Ertel (som nå var
!ilbake i salen) mente at rapporten
ikke bare hadde blitt «modifisert» men
direkte forfalsket. Kam pa motsa
0
dette
og viste til at det etter møtene var utarbeidet
en tilleggsprotokoll. Spania
satte spørsmålstegn ved Lewis’ kvalifikasjoner,
og sa at man burde skaffe
seg profesjonelle folk. Lewis ble av
andre oppfordret til å fortsette arbeidet
med å følge opp finansene i IJF.
Kucera avsluttet deretter kongressen.
***
I forbindelse med at lnokuma (Japan)
ble utpekt av kongressen i Moskva
1983 som ansvarlig i IJF for TV- og
reklamerettigheter, ble spørsmålet tatt
opp med ham før kongressen hvorvidt
han kunne tenke seg åta kontakt med
japanske firmaer for reklame under
EM-85 på Hamar. lnokuma sa at han
gjerne ville ta opp dette spørsmålet
med DENTSU, som er det helt dominerende
reklamebyrået i Japan, og
som tidligere har skaffet alle reklameinntekter
i de siste to år til IJF. Bl. a.
kan det nevnes at det ble skaffet
reklame til VM i Moskva for US $
200.000. Det er hittil ikke gjort noe slikt
for et EM, og det vil derfor være interessant
å se hva man kan oppnå.
For øvrig bør det nevnes at de US $
266 som Norge har mottatt fra Brasil i
forbindelse med VM – junior i 1982, ble
samlet inn blant de aktive brasilianske
judokas via reisesjekker, fordi økonomien
i det brasilianske forbundet er
svært dårlig. De sendte bl. a. ingen
utøvere til VM i Moskva. Mottakerlan?
ene av denne erstatningen (fire land,
inkludert Norge) er blitt oppfordret til
å avstå fra eller å returnere beløpet til
beste for brasiliansk judo, dersom
man har økonomisk mulighet til å avse
dette beløpet.
I forbindelse med Norges forslag, som
ble sendt inn til TSA-møtet vedrørende
TV-spørsmål, ble det opplyst
under TSA-møtet at denne saken ville
komme opp på dagsorden under
kongressen. I midlertid var denne saken
noe overraskende ikke satt opp på
dagsorden, hverken som egen sak
eller under forslag fra medlemsnasjonene.
Derimot dukket denne saken
opp i Ertels valgprogram, hvor han
foreslo at det skulle dannes en TVkommisjon
med Pfeiffer (Frankrike)
som formann. En av de første sakene
denne kommisjonen skulle arbeide
med, var Norges forslag!
Rune Neraal
Til etterretning!
Som abonnent enten direkte eller
gjennom klubb, har du sikkert registrert
at juni-nummeret av «Norsk
Judo» har latt vente på seg.
Grunnen til dette er at redaktøren i
samråd med Styret fant ut at det er så
mange klubber som legger ned aktivitetene
rundt juni måned, at bladene
bare ville bli liggende der til over
sommeren. Dette ville helt sikkert
resultere i en mengde blader i retur
noe vi har vært forskånet for hittil. Jeg
vil benytte anledningen til å komplimentere
klubbene med innsatsen i
salget av bladet.
I stedet for det uteblivende juninummer~
t starter vi høstsesongen
med et tilnærmet dobbeltnummer i
slutten av august, samtidig som vi forandrer
utgivelsesdatoene for bladet i
v~rseson~en til ca. 20.1., 20.3. og 20.5.,
slik at slikt som dette ikke hender i
fremtiden.
Atle Lundsrud
*
Siste nytt
fra landslaget
damer
Landslagskomiteen damer har opprettet
en landslagsstall som består av
følgende 25 kandidater:
Kandidatene er tatt ut på grunnlag
av tidligere resultater og ved observasjon
på stevner i Norge. Kandidatene
som er fremhevet er inntil videre våre
VM-kandidater. De andre er gruppert
alfabetisk.
– 48 kg:
Kristin Øygarden, 1. kyu, MJC
Anne Nystuen, 3. kyu, Elverum
Jannike Olsen, 3. kyu, Bergen
Hanne Pedersen, 1. kyu, KSI
Siv Øvland, 3. kyu, Vennesla
-52 kg:
Vigdis Nesse, 1. dan, Bergen
Eli Kvilhaug, 1. kyu, Trondheim
Marianne Bruno Larsen, 2. kyu, Stvg.
Anne Berit Svendsen, 1. kyu, Vennesla
– 56 kg:
Gerd Nyjordet, 1. kyu, Trondheim
Kristin Aksnes, 2. kyu, As
Heidi Bogsveen, 2. kyu, Elverum
Anne Eklund, 2. kyu, Stavanger
– 61 kg:
Line Bergene, 1. dan, Sandefjord
Inger Lise Solheim, 1. dan, MJC
Kathrine Aksnes, 2. kyu, As
Ase Bergmann, 1. kyu, Bergen
Else Marie Bratt, 1. kyu, Trondheim
Kristin Bue, 2. kyu, Landøya
Hanne Eva Muller, 1. kyu, MJC
Karin Semb, 2. kyu, Sandefjord
Ingunn Wright, 1. kyu, Drammen
-66 kg:
Heidi Andersen, 1. dan, NJJK
– 72 kg:
Ingen
+ 72 kg:
Anita Koop, 3. kyu, Sandefjord
23
Landslagstrener
Etter at Hans Badertscher har sagt
opp som landslagstrener, vurderer
landslagskomiteen å ha en periode
uten fast trener, men hvor vi trekker
inn forskjellige trenere til våre samlinger.
Treningen som har vært på
Idrettshøyskolen hver tirsdag, overlates
til kretsen, og jentene i Oslo-regionen
(inkl. Drammen, Sandefjord, As
etc.) oppfordres til å være med på
Rune Sundlands kretstrening.
Landslagstrening
Vi satser på å arrangere åtte samlinger
i året, fordelt på stedene Oslo,
Bergen, Trondheim, ev. Sandefjord. I
tillegg skal vi ha en ukessamling i forbindelse
med vinterferien eller påskeferien.
Landslagskandidatene bør i tillegg
delta på minst en sommerleir i
utlandet.
Denne høsten vil vi ha følgende fire
samlinger:
18. – 19. august i Oslo.
15. – 16. september i Bergen.
27. – 28. oktober i Trondheim.
8. – 9. desember i Oslo.
Begge samlingene i Oslo vil også
inneholde testing av deltakerne.
Landslagsstallen
Av de forannevnte kandidatene forventes
at de er med på samtlige samlinger
(et fravær pr. semester tolereres),
at de deltar på Norges Cup-stevner
og NM, og på Billmann-cupene og
Åpent Skandinavisk. De beste utøverne
utenom VM-kandidatene bør
også få prøve seg i stevner som Åpent
Hollandsk og Åpent Britisk. Landslagskomiteen
kommer til å prøve å dekke ·
mest mulig av reisen til samlingene, til
Billmann-cupene, og til Åpent Skandinavisk,
så langt pengene strekker til.
Vi oppfordrer klubber, og ikke minst
kretser, til å hjelpe oss å støtte opp om
våre beste utøvere.
VM-kandidater
Ut av landslagsstallen velges 5 – 6
VM-kandidater, i utgangspunktet en i
hver vektklasse, men kandidatene må
være kvalifiserte. Oppladningen til VM
vil bestå i deltakelse på den internasjonale
treningsleiren på to uker i
Houlgate i Frankrike, deltakelse i
Åpent Hollandsk og Åpent Britisk med
en ukes treningsleir i London.
24
For landslagskomiteen
Misj Guenin
Årstinget i Sandefjord
Styret samlet, fra venstre: Øivind Jacobsen, Hilde Hjertnes, formann Jan Uvås, Rune
Neraal, Lars Hvardal, Gry Alexandersen, GeirOtterbeck, Oddbjørn Toften. På talerstolen
Bjørn Smith, NJJK.
Tinget ble holdt i Sandefjord på
Park Hotell i forbindelse med Sandefjord
Judoklubbs 10-års jubileum.
Det begynner å bli bedre og bedre
bredde over representasjonen, 43 klubber
og 18 kretser, dette er ca. 1 /3 av
klubbene i landet. Vi har 125 klubber
og ca. 7500 medlemmer.
Siden siste ting er 13 nye klubber
tatt opp.
Tinget ble åpnet presis og ledet av
dirigentene Rune Neraal og Lars
Hvardal, som utfylte hverandre meget
godt. Debattene var gjennomgående
saklige, og langt fl er enn vanlig av de
fremmøtte hadd.e ordet.
De forskjellige komiteer fremla sine
årsrapporter uten at de utløste store
sinnsbevegelser før vi kom til landslagskomiteen
og herrelandslaget. Tapet
av Maconnell som trener midt i en
oppkjøringsperiode før OL er ikke av
det gode, men det ble bestemt at landslagskomiteen
skulle prøve å komme
Oddbjørn Toften på talerstolen, en plass
han holdt varm det meste av tiden.
fram til en ordning senere med Mac,
eller en annen trener.
Det fremlagte regnskap fikk også en
god del kritikk og kommentarer på
grunn av tildels store overskridelser
på enkelte poster.
Samarbeidet mellom Styret og administrasjonen
i en periode av 1983
var ikke det beste, men dette er problemer
som ligger bak oss, og nå fungerer
det som det skal.
Tre av forbundets komiteer går ut
foreløpig på grunn av vanskeligheter
med å finne kvalifiserte folk – Anleggskomiteen,
Finanskomiteen og
Informasjonskomiteen. Til gjengjeld
ble en ny komite opprettet – Stevneog
arrangementskomiteen – til hjelp
for arrangører rundt i landet.
En del forslag ble fremlagt uten å
være revolusjonerende. Sty rets forslag
om 2-årig tingperiode ble vedtatt,
dette for å følge NIFs forslag om 3-årig
tingperiode, altså et skritt på veien.
Budsjett og planer i forbindelse
med langtidsplanen ble vedtatt. Valget
ble rene kvinnekuppet, de fikk fire av
ni medlemmer i forbundsstyret.
I komiteene er det lenger mellom
«The temales», men de kommer vel
der også. Norsk Judo kommer med
presentasjon av styremedlemmer og
komiteformennene etter hvert. – Og
så over til valget:
Styret:
Form.: Jan Ulvås, NJJK
V.form.: Gry Alexandersen, KSI/OSI
Sekr.: Lars Hvardal, Asker
Medlemmer:
Berit Sande, Florø
Oddbjørn Toften, Sortland
Geir Otterbeck, Bergen
Rune Neraal, Romerike
1. varam.: Anne J. Klæboe, Lun heim
2. varam.: Hilde Hjertnes, Bergen
Teknisk Komite:
Form.: Bjarne Heimdal, OSI/ KSI
Medlemmer:
Dag Hodne, NJJK
Svein Gårdsø, Sandefjord
Misj Guenin, KSI/OSI
Varam.: Steinar Haukøy, OSI/ KSI
Utdanningsog
instruksjonskomiteen:
Form.: Johan Chr. Giertsen, Bergen
Medlemmer:
Hilde Hjertnes, Bergen
Geir Otterbeck, Bergen
Varam.: Einar Tvedt, B.S.I.
Dommerkomiteen:
Form.: Terje Gran, Sofiemyr
Medlemmer:
Walther Reinsch, Kråkerøy
Jan Faye-Lund, lppon
Haakon Hallingstad, Drammen
Edgar Hansen, Gausdal
Varam.: Arild Berg, NJJK
Barne- og ungdomskomiteen:
Form.: Thor Kirkesæther, Drammen
Medlemmer:
Haakon Hallingstad, Drammen
Rolf Østrem, Drammen
Varam.: Bjørn Marseth, Ringerike
Stevne- og arrangementskomiteen:
Form.: Bjørn Smith, NJJK
Medlemmer:
Erik Mølmen, OSI/ KSI
Rita Marit Andersen, Asker
Varam.: Harry Olsvold, Gjelleråsen
Trimkomiteen:
Form.: Sigrid Gabrielsen, Tromsø
Medlem: Rosie Evans, Tromsø
Varam.: Sven Arne Brygfjeld,
Tromsø Stud. I.L.
Landslagskomiteen, damer:
Form.: Jan Sørlie, OSI/ KSI
Landslagskomiteen, herrer:
Form.: Inge Jarl Clausen
Lovkomiteen:
Form.: Erik Mølmen, OSI/ KSI
Medlemmer:
Thor Kirkesæther, Drammen
Knut Kvalø, Stålkameratene
Varam.: Eivind Solheim, Bodø
Kontrollkomiteen:
Form.: Kjell Salling, Sarpsborg
Medlem: Gunnar Winther, MJC
Varam.: Odd Johnsen, NJJK
Domsutvalget:
Form.: Torkel Sauer, NJJK
Medlemmer:
Axel Hopstock, Kragerø
Knut Kvalø, Stålkameratene
Walther Reinsch, Kråkerøy
Varam.:
Asbjørn Dyrendal, Bergkameratene
Pål Herlofsen, Lier
Appellutvalget:
Form.: J. Aassved, Trondheim Jkwai
Medlemmer:
David Eastwood, Budosør
Terje Gran, Sofiemyr
Johan Chr. Glertsen, Bergen
Varam.:
Klaus Solheim, Hamar
Gunnar Eldjarn, Kvaløysletta
Valgkomiteens forslag ble vedtatt
over hele linjen fram til valg av LLKformann
en. Her var det to kandidater:
Inge Jarl Clausen, MJC, og
Kåre Nordby, Asker Judo Club
Inge Jarl Clausen ble valgt etter
sterk anbefaling fra Thor Kirkesæther,
46 – 38.
Valgkomiteens antall og sammensetning
ble diskutert og valgt slik:
Formann: Petter Lind, MJC
Medlemmer:
Erik Mølmen, OSI/ KSI
Johan Chr. Giertsen, Bergen
De tre referenter: Atle Lundsrud, Johan Chr. Giertsen og Hans Petter Andreassen.
Trimkomiteen
virker!!
Vårt forbunds trim-komite har ligget
i dvale en tid, det gjorde at forbundet
ikke fikk trim-midler i 1983.
På årstinget i Sandefjord i år ble en
ny komite valgt, den virker ut i fra
Tromsø-området og består av Sigrid
Gabrielsen, Rosie Evans, Svein Arne
Brygfjeld og R. Grimson.
Komiteen er i arbeid og har kommet
med en rekke forslag som ønskes
kommentert, samt nyttige tips til komiteen
o. I.
Forslagene gjengis her, og vi oppfordrer
leserne til å reagere, enten
direkte til trim-komiteen eller til bladet,
så langt plassen tillater skal vi
gjengi innleggene i «Norsk Judo».
Trim-komiteens begrunnelse for trimmerke,
stevnemedalje, kata/ stilmedalje
og ferdighets-diplom for judo
Trim-komiteen har prøvd å se på
judo sin mangfoldighet og forsøkt å
trekke ut muligheter og momenter i
judo som muligens kan påvirke motivering
hos forskjellige grupper judoutøvere.
Vi har prøvd å ta hensyn til barnas
behov for hyppig ros og premiering;
på mosjonisters behov for å føle at de
kommer videre på tross av trening
bare en gang i uka; eldre utøveres
behov for å forstå det de driver med og
å finpusse teknikkene; på behovet til
de i utkanten og til sjøs om å føle et
fellesskap med resten av judo-Norge;
og behovet for flere som liker å stille
opp på stevne.
25
Felles for alle TRIM-, kata/stil- og
ferdighetspremieringer: Når det gjelder
funksjonshemmede, barn og pensjonister
skal teknikkene som velges
være hensiktsmessig. I de tilfelle hvor
noen teknikker er utelukket, velges
det andre teknikker, slik at · antall
teknikker holdes ved like for hver
premiering.
TRIM-merket
TRIM-merke-aktivitet kan avholdes
av alle lag, og alle isolerte utøvere til
sjøs så vel som i utkanten. Generelle
regler, jfr. NIFs retningslinjer «Merketakeren
skal i løpet av idrettsmerkeåret
(1.1. – 31.12.) minst 20 ganger ha
gjennomført en fysisk aktivitet av
minimum 30 minutters varighet.»
Kravene til TRIM-merket i judo er:
– 20 TRIM-økter av minst 30 minutters
varighet hver gang.
– 1. gang TRIM-merket gjennomføres
tildeles bronse.
– 2. gang TRIM-merket gjennomføres
tildeles sølv.
– 3. gang TRIM-merket gjennomføres
tildeles gull.
Det kan kun tas et merke pr. år. Deltakerne
må innløse bronse før sølv kan
tas osv.
Trim-datoene reg istreres av trimmerne
selv. Registreringskort fås hos
NJF.
Stevne-medalje
En må delta i minst fire stevner der
en er med i alt 12 kamper tilsammen.
Antall stevner må økes dersom 12
kamper ikke oppnås på fire stevner.
Alle stevner – klubb, by, krets osv.
teller. Alle kamper uansett scoring teller.
Stevnesesongen regnes fra 1.1. til
31.12. i ett og samme år.
Registreringskort fås fra NJF. Deltakerne
selv må sørge for at antall
kamper pr. stevne påføres av stevnearrangør.
Medaljen kan innløses ved
innlevering av utfylt registreringskort.
Det kan kun tas en medalje pr. år.
– 1. gang kravene oppfylles tildeles
bronse.
– 2. gang kravene oppfylles tildeles
sølv.
– 3. gang kravene oppfylles tildeles
gull.
Deretter tildeles gullmedalje for
hvert år kravene er oppfylt. Fra og med
26
5. året gis det 5-års premiering hvert 5,
år. Deltakerne må selv innløse bronse
før sølv kan tildeles osv.
Kata/ stil-medalje
En må delta i stil- eller kata-konkurranse/
oppvisning minst 6 ganger i en
sesong (1.1 . – 31.1 2. ). Alle oppvisninger/
konkurranser som er åpne for
publikum regnes med. Bare en oppvisning/
konkurranse pr. dag teller.
Minimumskrav er fem (5) valgte teknikker
til høyre og venstre eller ti (1 O)
sammenhengende teknikker fra en
kata. Teknikkene og/eller kata kan
forandres fra oppvisning til oppvisning,
konkurranse til konkurranse.
Registreringskort fås hos NJF. Deltakerne
selv er ansvarlig for å få deltakelse
attestert av stevne/ oppvisningsarrangør.
Medaljen innløses ved innlevering
av utfylt registreringskort. Det kan kun
tas en medalje pr. år.
— 1. gang kravene oppfylles tildeles
bronse.
– 2. gang kravene oppfylles tildeles
sølv.
– 3. gang kravene oppfylles tildeles
gull.
Deretter tildeles gullmedalje hvert
år kravene er oppfylt. Deltakerne må
innløse bronse før sølv kan tas osv.
Fra og med 5. året gis det 5-års premiering
hvert 5. år.
Ferdighets-diplom i judo
Kravene finnes på forbundets skjemaer,
pensum gult, orange, grønt osv.
– Ferdighets-diplom gul
– Gult belte
– Ferdighets-diplom orange
– Orange belte
– Ferdighets-diplom I grønn
– Ferdighets-diplom li grønn
– Grønt belte
– Ferdighets-diplom I blå
– Ferdighets-diplom li blå
– Blått belte
– Ferdighets-diplom I brun
Ferdighets-diplom li brun
– Brunt belte
Trim-komiteen
Kort Budoleksikon
For en del år siden var det en liten
spalte i «Norsk Judo» som het «Kort
Budolexikon». Denne spalte opphørte
av forskjellige grunner. Nå har imidlertid
redaktøren (det er han med ungdomsbilde
av seg på side 3) funnet ut
at vi skal gjenoppta spalten. Den er
ikke ment å gi den absolutt fulle og
hele sannhet om alt og alle, men forklaringer
og supplement til en del
kjente og ukjente ord og uttrykk både
av nyttig og kuriøs art. Uttrykk og ord
blir ikke ordnet alfabetisk.
– BUDO «Krigskunstens veg (måte)».
Nåværende betegnelse for de japanske
kampsystem som dyrkes
som idrett.
DO «Veg» eller «måte».
– RENRAKU-WAZA Kombinasjonsteknikk,
f. eks. kastkombinasjon.
– SHIAI Mesterskap. Kan foregå som
individuelle eller lag.
Eksempler:
Soatari shiai –
Klubbkamp, alle kjemper mot alle.
Koten shiai –
Individuelle konkurranser, det kjempes
videre inntil en beseires.
Tentori shiai –
Kamper med direkte elimin asjon. Kun
vinneren går videre.
Kashinuki shiai-
Som Koten shiai, men med puljer.
Kaikyu shiai-
Motstandere av samme grad mot hverandre.
Shinkyu shiai –
Konkurranse til kyugradering.
Tsukinami shiai –
Månedlig Dojo-konkurranse.
– Tachi-waza. «Stående teknikk».
Nage-waza eller Katame-waza utført
stående.
Nigori. Betegnelse på at noen
konsonanter gjøres hardere når de
skifter posisjon fra å være forst o et
ord til å være i midten. K blir til G
(det heter Koshi-waza men ogoshi).
H blir til B (harai barai).
Kwai, (Kai) selskap, klubb.
for
Retningslinjer
landslagskomiteen
84/85/86
herrer
Landslagskomiteen for herrer skal
bestå av formann som velges på
årstinget, samt to komitemedlemmer
valgt av formann og styret.
Formennene har ansvaret for uttak
av lag, ledere, trenere, planlegging,
fremdrift, budsjettering og regelmessig
rapportering til styret og administrasjon
samt det som naturlig har
med landslagsvirksomheten å gjøre.
Uttak skal rapporteres styret eller AUmøte
for godkjenning. Styret kan etter
saklig og sportslig vurdering overprøve
LLKs uttak. LLK skal meddeles
dette straks, slik at LLK kan ta del i nytt
uttak. Ved tvist skal domsutvalget
avgjøre.
Retningslinjer:
Ved hvert uttak skal det legges frem
et detaljbudsjett for aktiviteten samt
status for hvor mye midler som er
igjen. LLK skal, hvis økonomisk forsvarl
ig, alltid være til stede på samlinger
og stevner hvor Norge er representert.
Uttaksregler for landslag og landslagsaktuelle
senior og junior menn.
Det vil legges vekt på følgende ting i
prioritert rekkefølge:
a) Resultater i internasjonale stevner
eller mesterskap.
b) Resultater i NM og nasjonale stevner.
c) Utøveren må være i landslagsstallen
for å kunne representere Norge.
Handlingsplan med kort og langsiktig
målsetting:
Korts iktig mål er EM i 1985 på
Hamar. – Langsiktig mål er OL i 1988.
Det vil allerede fra 8.6. 1984 bli innkalt
til en landslagssamling. Samlingen
blir organisert på følgende måte:
25 – 30 seniorer og juniorer vil bli
samlet i en landslagsstall. Stallen
møtes regelmessig minst 6 – 8 ganger
i løpet av året. Forbundet dekker
minimum reiseutgifter etter rimeligste
reisemåte. Midlene dekkes over kretstilskudd.
Det vi l bli utarbeidet et landslagsstall-
merke som utøverne må
bære.
Følgende samlinger er planlagt:
8. til 10. 6. 1984 – NIH
22. til 26. 8. 1984 – NIH
12. til 14.10. 1984 – NIH
15. til 17.11 . 1984- NIH
25. til 27. 1. 1985 – NIH
15. til 17. 2. 1985 – NIH
8. til 10. 3. 1985 – NIH
Trenere for samlingene vil variere.
Treningen blir individuelt tilpasset. På
første samling vil det bli lagt frem klare
regler for fremmøte osv.
LLK vil være representert ved hver
samling. Vi vil knytte til oss medisinsk
ekspertise for å kunne ta regelmessige
tester av stallen. Trenere vil få som
oppgave å samkjøre trening for topputøvere
og juniorer med rekrutter.
Stevnetilbudet for juniorer økes betraktelig,
og vi ønsker at Norges Cup
skal ha egen juniorkl asse. For våre
juniorer er EM på Mallorca i november
1984 første målsetting. For å kunne bli
aktuell der, må juniorene delta på 2
-3 sommerleirer, samtlige samlinger
og egne juniorforberedelser.
NM junior 6. – 7.10. 1984 i Fredrikstad
vil være hoveduttaket. Vi planlegger
å sende to utøvere og en leder.
Planlagte forberedelser til EM 1985:
Våre OL-kandidater pluss 3 – 4
andre vil bli prioritert. Kay Otto Nilssen
satser 100 prosent fra 1. 6. 1984.
Potensielle EM-deltakere må følge
minst to sommerleire.
27. – 28.10. 1984 EM lag i Paris.
Opphold blir her dekket av FFJDA for
10 personer. Vi reiser med 7 + 1. Klubb
og krets må dekke 50 prosent av utgiftene.
10. -1 1.11. 1984:
Åpent Finsk i Helsink i, flest mulig.
24. – 25.1 1. 1984
Åpent Svensk i Goteborg. Flest mulig,
utg. dekkes også av klubb/ krets.
Det vi l antakeligvis bli arrangert en
romjulssamling i Oslo.
Treningssamling i Paris i januar 85,
seks utøvere.
Fire ukers treningsopphold i Japan i
februar. Økonomi må diskuteres med
styret.
NM senior herrer i mars 85, uttak for
EM i 1985.
6. – 7. april Åpent Hollandsk i Kerkrade.
Hele EM-laget sendes.
13. – 14. april Åpent Britisk i London.
EM-laget kommer fra Åpent Hollandsk.
EM-samling i Oslo 22. – 28. april
1985.
EM-samling på Hamar 3. – 5. mai
1985.
EM på Hamar 9. – 12. mai 1985.
Rekreasjonstid og lystbetont trening
frem til Kieler Woche 15. – 16.
juni 1985.
Prioriterte stevner for perioden frem
til medio 1986:
– VM Seoul i Korea, 12. – 16.9. 85.
To utøvere og en leder.
– Åpent Finsk 9. – 10.11.
– Åpent Skandinavisk 23. – 24.11. i
København. Inge Jarl Clausen
Beklager, Florø –
JUDOLF er trønder
Judolf til venstre. Den uvaskede foten tilhører
en ukjent trønder.
I en utmerket reportasje i Norsk
Judo fra dame-NM i Florø i høst, ble vi
presentert for en figur ved navn
Judolf. Nå er det jo slik at flere kan ha
samme navn, men vi finner det riktig å
presentere Judolf, the ane and only
(se bildet). Han så dagens lys i 1978,
og er altså medlem av Trondheim
Judokwai.
Klubber som vi har hatt klubbkamper
e. I. mot, har blitt beæret med
JUDOLF i stedet for den tradisjonelle
vimpelen. Enkeltpersoner har unntaksvis
fått den. Han er spesielt laget
for T JK, og han kan ikke delta i OL
eller opptre på TV, da han bærer draktreklame.
J.
27
Gammel god historie som ikke taper seg med årene:
Verdensmester’ns møte
med meg
Denne historien har blitt gjengitt i
ccNorsk Judo» for noen år siden, men
det har kommet til en rekke nye lesere,
dessuten har nok de fleste som har
lest den før en viss glede av en repetisjon.
Opprinnelig sto den i bladet ccHajime»,
som var NJJKs medlemsblad i mange
år, men som dessverre har gått inn.
Så over til Arild Bergs opplevelser, og
jeg som daværende landslagstrener
var vitne til det hele på nært hold.
Det var i de dager-i oktober 1975 at jeg
fikk oppleve noe som ikke alle judokas
får oppleve – nemlig det å være deltager
i et verdensmesterskap i judo.
Trekningen ga som resultat at tørste
kamp i Apen klasse skulle gå mellom
Sekundforsekund
verdensmesteren fra 1973, Ninomaya
fra Japan … og meg – fra Norge.
Det er vel unødvendig å si at denne
trekningen gjorde sitt til at nervene –
og da spesielt de som satt i mageregionen
– begynte å snu og vrenge på
seg på en litt merkelig måte, slik at jeg
pr. omgående av mine norske «venner
» ble døpt «Toalettinspektøren».
Kampdagsmorgenen opprant med
sol og sang over Wien, hvor mesterskapet
gikk, og jeg hadde selvsagt
sovet som en «stein» hele natta. Inntrykkene
for den nær forestående
kampen strømmet imidlertid ganske
snart på igjen, og det var nok ikke
noen særlig «munter» kar som troppet
opp ved frokostbordet, nei. Og så alle
de gode rådene da! Det var utrolig
hvor mange teoretisk glimrende ideer
som ble gitt på hvordan «gamlemes-
1. sekund: Jeg grep tak i Ninomaya uten en mine – og han så på meg med
skrå øyer, med tydelig nervøsitet i blikket.
2. sekund: Detta var ikke rare greiene, tenkte jeg, og tro til i en kata-guruma.
3. sekund: Jeg kom elegant ned – og tenkte – at nå, nå kommer’n etter.
4. sekund: Han kom ikke, dessverre.
5. sekund: Jo, han kommer allikevel! – og nå tenkte jeg, nå blir det bakkekamp.
Jeg gjorde meg klar til å vise’n et par «spesialtriks».
6. sekund: Nei, han var nok ikke interessert. Han hadde nok sikkert fått informasjoner
om mine bakkekampbravader av sin leder, tenkte jeg.
7. sekund: «Matte» – lød stemmen fra mattedommeren – og vi reise oss opp.
8. sekund: «Hajime» …:.._ lød stemmen igjen – og vi var i gang med kampen
igjen. Jeg så på min motstander. Det var tydelig at han hadde
strammere «auer», og at nervøsiteten begynte åta overhånd.
9. sekund: Nå gjelder det, tenkte jeg – sugde tak i gubben – og tenkte at nå
skal du få se hvordan vi masserer motstandere oppe i gamle Norge.
10. sekund: Men – jeg stusset. Var det virkelig en så sterk mann jeg hadde tak i
bare for et øyeblikk siden ? ?
11 . sekund: Motstanderen min fikk tydeligvis ny glød, men han hadde nok ikke
regnet med den behandlingen jeg hadde tiltenkt ham.
12. sekund: Tre raske sidestepp – og jeg tenkte at nå – nå er jeg kommet
virkelig i «s iget».
13. sekund: Jeg dro litt i gien hans, og lurte faktisk på om den kanskje var limt
på’n.
14. sekund: Jeg krøket meg ned – og regnet med å gå dypt inn i angrepet. Jeg
kjente han stivna til, og faktisk ikke greide å røre på seg – og langt
mindre på meg.
15. sekund: Vel – det er andre som har tatt feil før … og denne gangen var det
meg.
16. sekund: Osoto-gari’n kom, og sammen med den kom det bokstavelig talt
en murvegg av en mann, mens jeg f6r i lufta fortere enn svint. Jaså,
tenkte jeg, er det slik Wien ser ut fra lufta. «lppon», skreik dommer’n
på matta, og kampen var over. Jeg takket Ninomaya for
kampen, og han på sin side lyste som en sol – han hadde jo fått
borteliminert sin farligste konkurrent.
28
Men det er jo ergelig med sånne partiske dommere – for jeg ledet
da litt ???
ter’n» skulle slåes, men det vartydeligvis
svært få som bekymret seg over at
det var jeg … som skulle overføre de
teoretiske ideene til praksis.
Etter registrering og frokost dro vi ut
til «Stadthalle». Jeg startet opp med
oppvarmingen med en gang, og etter
en tid begynte svetten å sile. Åjo, her
skulle nok japaneren få klar beskjed
om hvor Norge lå på kartet. Tre minutter
før jeg skulle inn på matta inntraff
en merkelig situasjon. Det var det
østerrikske Røde Kors som kjørte inn
en rullestol i hallen – og da skjønte
jeg at nervekrigen var i full gang –
stakkars japaner.
Tiden var inne, og her er referatet av
kampen – sekund for sekund:
Arild Berg ——
En fotnote
Arild holder en kjekk og optimistisk
tone i sin innledning i forbindelse med
oppvarming etc., men det var en
smule annerledes. Først og fremst
fordi Arild var nesten stum i to dager,
noe som er meget uvanlig når det
gjelder ham. Når han endelig snakket,
var det under tribunen like før vi skulle
inn.
Jeg tør f . … ikke gå inn jeg, Atle.
Som lagleder prøvde jeg å fr iste ham
med tanker om framtiden.
Tenk når du sitter med barnebarna
på kne, Arild, og forteller om da du
nesten rundjulte verdensmesteren. Jeg
tør ikke gå inn, jeg, Atle, gjentok den
store fighteren. Da fikte jeg til ham to
ganger med håndkleet. Arild så ulmt til
meg, men akkurat da ble kampen ropt
opp. Ninomaya, Japan, rouge – Berg,
Norvege, blance. En mumling høres i
hallen, den steg til brus, alle fotografer
stormet over til «vår» matte, alle trakk
opp kameraene, alle så fram til årets
judobilde.
En tom rullestol ble ganske riktig
trillet inn i hallen. Ari ld så den heldigvis
ikke, da hadde jeg vel aldri fått ham
ut på matta. C>
Kampen begynte, Arild var frekk
nok til å angripe tørst, men hans
beskrivelse av de 16 sekunder er så
maksimalt utnyttet, så jeg går over til å
fortelle om tiden etter kampen.
Arild hadde fått talens bruk igjen, og
de som kjenner ham vet hva det vil si,
attpå til skulle han ta igjen for to
dagers taushet.
Han gikk en kamp til på grunn av
rekvalifikasjon, men det ble et nytt tap,
uten at motstanderen var så mye
bedre. Det var en belgier, tror jeg.
Vi nærmet oss finalen, den gangen
var det anledning til å stille med to
mann i hver vektklasse, og det endte
som det pleide i den tiden, to japanere
i finalen – Ninomaya og Nemura.
Jeg har sett mange EM og VM,
mange finaler som har lett for å bli
kjedelige, det står for mye på spill.
Men, maken til denne finalen kan jeg
ikke huske. Maksimalt kjedelig, de så
ut som to fotballspillere som holdt i
hverandre, sparket hverandre – uten
ball.
Da kom det fra Jan Jansen, den
andre tungvekteren vår: «Arild, var det
han du tapte mot? Hvordan kan du
tape mot noe sånt? Han kan jo hverken
judo eller fotball – nei, ærlig talt,
Arild!»
Da dommeren ga Nemura seieren,
kom det tørt fra Jan: «Arild, du møtte
en eks.-verdensmester!»
Arild var tilbake på jorda igjen,
stemningen i troppen var som vanlig.
Vi toget ut av hallen og innvaderte
«Schumankeller», vårt stamsted. Jan
bestilte dobbel porsjon, alt var normalt
igjen. Atle Lundsrud
PS!
Arild, dette er ikke skrevet for å være
slem, men jeg synes storyen krevet en
smule balanse.
Arild Berg som god dommer under NM 84
på Hamar.
VM damer 1984
I forbindelse med VM damer 1984 i
Wien, har forbundskontoret mottatt to
kjempetilbud på reise og opphold og
tilskuerplass for interesserte.
Dette bør bli høstens reise for deg
som vil følge med i internasjonal topp
judo for damer.
Vi refererer begge tilbud som følger:
Tilbud I:
Fra Organisasjonskomiteen i Wien,
opphold fra fredag 9.11. til mandag
14.11.:
– 1. klasses hotell sentralt – ikke
navngitt.
– Tre netter med bad/ dusj, telefon,
farve-mim ito r.
– Velkomst-cocktail.
– VM-informasjonsdisk i fojeren.
– Vinaften i Grinzing.
– Busservice til Stadthalle – VMarenaen.
– Et stykke souvenir.
– Tilskuerplass kategori B.
Pris pr. pers. i d.rom A.S. 1.900
Tillegg for e.rom A.S. 450
Ekstraseng i d.rom pr. dag A.S. 400
Ekstraseng i e.rom pr. dag A.S. 550
Billett i hallen kat. A 2 dager,
tillegg A.S. 200
100 øst-shilling er ca. 40 n. kr.
Reservasjoner kan ordnes di rekte med
reisebyrået:
Reisebureau Condor, Burggasse 49,
1070 Wien – Tlf. 93 92 54/55 – Telex
133557
Reise på egen regning.
Tilbud li:
Tilbud fra Austrian Airlines, fly tur/ retur
Wien kr. 2.445,- inkl. ferieskatt,
ekskl. avb.gebyr.
Avg. torsdag 8.11. kl. 18.10 fra Oslo.
Ank. torsdag 8.11. kl. 21.45 i Wien.
Hjemreise:
Avg. mandag 12.11. kl. 17.50 fra Wien.
Ank. mandag 12.1 1. kl. 21.1 O i Oslo.
Bestilling er mulig helt fram til avreisedag.
Hvis hotell ønskes, er tilbudet
fø lgende:
Hotel de France, Wien. Hotellet ligger
sentralt, tre netter med frokost n. kr.
450,-.
Transport flyplass/ hotell tur/retur
n. kr. 50,- .
Billettene kan bestilles direkte hos
Austrian Airlines (02) 41 37 00, herr
Brattlie, eller gjennom Winge Reisebyrå.
Ved dette tilbud må billetter til hallen
bestilles fra det Østerrikske Judoforbund.
Judo VM 84 Frauen Wien,
Organizationskomite,
A 1030 Wien 114,
Wassergasse 26/5,
Osterrike
Tlf. 0222 I 75 73 31
2 dager:
Kategori A 1. – 3. rekke A.S. 500
Kategori B 4. – 6. rekke A.S. 300
Kategori C 7. – 16. rekke A.S. 200
Kategori D 17. – 34. rekke A.S. 100
Billetterfor kun en dag kan ikke bestilles
før fra 1.10. 84.
EMBLEMER
V i fremstiller følgende
produlc. ter:
Emalje
Vævede
Guldtrælc.lc.eri
Selvlc.læbende »
Maslc.inbroderede »
emblem,,e r
fl
skriv eller ring efter vor brochure
G.K.PEDERSEN Aps
Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
Danmark. Telefon: 02-8704 74,
Telex: 37109 gkp dk.
29
. LA DEG
·, ‘ . . IKKE
. LURE
Hva du bør vite om tilbudet av
kostholdsprodukter og spesialpreparater
for idrettsutøvere.
Artikkelen er hentet fra et informasjonshefte:
Utgitt av: Norges Idrettsforbund, Utd.avd. Forfatter: Sigmund B. Strømme. Illust rasjoner: Sturla Kaasa
UTGIVERENS FORORD
Dette heftet som vi har kalt «La deg ikke
lure», er et viktig ledd i det ernæringsmessige
opplysningsarbeid som Norges
Idrettsforbund driver med.
Heftet må sees på som en oppfølging
av emneheftet – «Kosthold og ernæring
», gitt ut i 1981, og det initiativ som ble
tatt av NIF’s legeråd, NIF’s udanningsavdeling
og Sigmund B. Strømme ved NIH
for å belyse hva trenere, ledere og utøvere
bør vite om ulike kostholdsprodukter
og spesialpreparater.
Vi mener heftet vil være et nyttig hjelpemiddel,
og ikke minst kunne bidra til en
er kritisk holdning når det gjelder bruk av
alle de produkter som blir tilbudt og markedsført
gjennom salg og annonser.
NIF’s juridiske konsulent har vurdert
innholdet og godkjent dette med hensyn
til utsagn og påstander om ulike
produkter.
Professor Sigmund B. Strømme ved
Norges idrettshøgskole har skrevet manuskript
til heftet. NIF’s legeråd har gitt
sin tilslutning til heftet. NIF’s utdanningsavdeling
har stått for fremdrift og ututgivelse.
Norges Idrettsforbund
Utdanningsavdelingen
August 1983
FORFATTERENS FORORD
I både elite- og mosjonsidrettens spor følger
lanseringen av ulike kostholdsprodukter
og andre spesialpreparater, det
være seg tabletter, miksturer, proteinpreparater,
næringsstoffkonsentrater, urte-
30
blandinger, salver m.v. Mange av produktene
blir markedsført under betegnelser
som «idrettskost» eller «sikring» og tillagt
effekter som sjelden har forankring i virkeligheten
(som f.eks. «prestasjonsfremmende
», . «fettforbrennende», «muskeloppbyggende
» osv.). Salgsargumentene
er som regel freidige og lettvinte, snekret
sammen av dunkle ord klisjeer og sviktende
utdagn om kroppsfu nksjonene. Av og
til reklameres det med at kjente idrettsutøvere
som anvender produktene. Og ringene
har lett for å spre seg. Presset på så
vel de unge, nyfikn e «morgendagens
menn og kvinner» som på den ivrige mosjonist
øker, og penger søles bort til liten
eller ingen nytte.
Hensikten med denne brosjyren er å
gjøre deg mer kritisk innstilt til det som tilbys
av slike varer. På den måten kan du
både spare penger og bidra til å fremme
et sunnere miljø når det gjelder idrett og
kosthold.
Sigmund B. Strømme
Juni 1983
• PROTEINPREPARATER
Det er en av idrettens mange myter at du
trenger store mengder protein ved hard
trening, og at proteintilskudd derfor er
nødvendig. Behovet for protein er riktignok
noe større for en som trener mye.
Men på en variert kost vil alle idrettsutøvere
kunne dekke sitt behov for protein
og vel så det. Selv for en vektløfter, diskoskaster,
ku lestøter, sleggekaster eller
kroppsbygger er det bortkastede penger
å kjøpe proteintilskudd i pulver- eller
pilleform.
Noen enkle beregninger av hvor meget
protein du får gjennom kosten vil kunne
overbevise deg om dette: Dersom maten
du spiser omfatter korn- og melkeprodukter,
kjøtt, fisk, egg, poteter, grønnsaker
m.v. vil energi fra protein utgjøre
12-15% av det totale energiinntak. Driver
du regelmessig trening forbruker du
kanskje 4000 kcal (12 MJ) pr. døgn. Da
energiinnholdet i hvert gram protein er
ca. 4 kcal (1 7 kj), er det lett å vise at 12%
av 4000 kcal tilsvarer en daglig tilført proteinmengde
på 120 gram, mens 15% tilsvarer
150 gram_
Med litt kjennskap til de vanligste matvarers
innhold av protein er det ikke vanskelig
å komme opp i ekstra store proteininntak,
dersom ·du likevel skulle ønske
det. Et glass melk (skummet eller helmelk),
en skive grovt brød med goudaost
gir f.eks. 17 gram protein tilsammen. 1 liter
melk gir 4 gram osv.
Driver du f.eks. tungidrett, veier 90 kilo
og kommer opp i et proteininntak på 17%
AV EN DAGLIG TILFØRSEL PÅ 5000
kcal (21 MJ), vil du få i deg vel 212 gram,
det vil si nær 2,4 gram protein pr. kilo
kroppsvekt. Trener du ekstra hardt, vil
forbruket kanskje utgjøre 6000 kcal (25
MJ) – proteinandelen vil stige ytterligere
og nærme seg hele 3 gram pr. kilo
kroppsvekt!
Dette er langt mer enn de offisielle anbefalinger,
som går ut på at man trenger
ca. 1 gram for hver kilo man veier – og
vil til overmål ivareta ditt behov for protein.
Lar du deg lure til å kjøpe proteintilskudd,
det være seg på boks eller flaske,
vil det prismessig bli minst dobbelt så dyrt
som det protein du får fra biff, seks ganger
så dyrt som protein fra fisk og over ti
ganger så dyrt som samme proteinmengde
goudaost! Ikke sjelden er det til og
med mindreverdig protein som tilbys.
Under bl.a. betegnelsen «internasjonal
idrettskost» har det i de senere år vært
markedsført et produkt kalt «hydrolysert
protein» («Amino 20»). Dette er rett og
slett protein som er brutt ned til aminosyrer,
og skal ifølge annonseteksten benyttes
som tilleggskost av dem som trener
for «større muskulatur, muskelstyrke og
bedre resultater i idrett». Du blir altså tilbudt
en form for «ferdigfordøyet protein» .
Det som naturlig utføres av mage- tarmkanalsystemet
– nemlig å bryte ned proteinet
i matvarene til aminosyrer som så
suges opp i blodet – er overtatt av industrien.
Merk deg at dette er et fullstendig
unødvendig produkt for friske menneske,
og vil ikke på noen måte forbedre hverken
prestasjonsevne eller muskelutvikvikling
fremfor det proteinet du får gjennom
et variert kosthold.
• VITAMINPREPARATER
Det har vært utført mange undersøkelser
for å finne ut om store doser av vitaminer
kan bedre prestasjonevnen. Noen positiv
effekt er ikke påvist.
Spiser du mer vitaminer enn det du
trenger, vil vitaminene enten bli skilt ut av
kroppen igjen (de vannløselige vitaminene
i 8-gruppen og vitamin C) eller de blir
lagret (de fettløselige vitaminene A og D).
Mange har en tendens til å tro at dersom
lite er bra, er mye enda bedre. Så også
med vitaminer. Med det har ingen hensikt
å overdrive vitamintilførselen. Tvert om –
det kan være skadelig! Store doser A- og
D-vitaminer kan således gi forgiftninger,
særlig hos barn. Siden de er fettløselige,
skilles overskuddet som nevnt ikke ut i
urinen, men lagres i kroppen.
«Sjokkdoser» av vitamin C (tall f.eks.
mot forkjølelse) Må det også advares mot.
Overskudd av vitamin C som er en syre
(askorbinsyre), skilles ut i urinen og kan
under visse betingelser bidra til dannelse
av nyrestein. Dette gjelder særlig hos
dem som i tillegg til ekstra store doser av
vitaminer inntar forholdsvis lite væske.
• Andre vitamier som spesielt har vært
i fokus når det gjelder udokumenterte påstander
er:
Vitamin E – som ifølge enkelte salgsledd
både er «velsmakende» og nødvendig i
evnen gjennom «økt aggressivitet og
vitalitet».
Vitamin B6 – som har vært lansert
som et «fettforbrenningsmiddel» og
Vitamin B 12 – som ofte har vært omtalt
som et vitamin som «idrettsutøvere trenger
i store mengder». La deg ikke bløffe
av slike fraser – heller ikke av lokkende
betegnelser som Super Vitamin, Natur Vitamin
eller lignende.
• En av idrettens mer moderne myter er
det såkalte «vitamin B15» som har vært
lansert som prestasjonsfremmende middel.
I utlandet kalles det av og til «pangamic
acic» («pangaminsyre») eller også
«calcium pangamic». Det har vært uklart
hva slags sott dette egentlig dreier seg
om. Det ser nå ut til at «vitaminet» kan
identifiseres som en blanding av dikloracetat
og dimenthylglycine hydroklorid.
større mengder for å forbedre prestasjonsSistnevnte
stoff kan muligens være kreftfremkallende
ifølge Food and Drug Administration
(FDA) i USA.
• FIBERTABLETTER
Kroppen trenger fiber hver dag for å oppretholde
god tarmfunksjon. Fiber får du
gjennom matvarer som grovt brød, andre
kornvarer av sammalt mel, poteter,
grønnsaker go frukt. La deg ikke lure t il å
tro at du trenger fibertabletter i tillegg,
hverken for slankeformål eller av andre
årsaker. Skulle du av en eller annen
grunn ønske å øke fiberinntaket, bør du
merke deg at det er 20 ganger dyrere å
bruke fibertabletter enn vanlig hvetekli
som kosttilskudd.
• ANDRE KOSTHOLDSPRODUKTER
Fra tid til annen kan du i aviser og ukeblad
lese om idrettsutøvere som har benyttet
ulike typer av preparater eller «naturprodukter
», stoffer som ofte beskrives
som «revolusjonerende» eller omtales
som «vidundermedisiner». Et ferskt eksempeler
er ekstrakt av leverceller fra ku
som har vært benyttet av internasjonalt
kjente fotballspillere mot krampe.
Går du til treningssentre eller helsestudioer
vil du kanskje støte på tilbuds-hyller
med «idrettskost», der du kan finne et omfattende
og forvirrende utvalg av stoffer
som f.eks.:
– Pabamin – med påstått «muskeloppbyggende
» (anabolsk) effekt
– lnosit Kolin – som skal være
«fettforbrennende»
– Panax Glinseng – «østens magiske
urt» som skal «gi hurtigere reflekser,
styrke nervene, bedre hukommelsen og
konsentrasjonsevnen, beskytte kroppen
mot stress osv.
Ikke bare kommer salg av slike varer i
konflikt med lover og forskrifter. Stoffene
kan muligens også være helsefarlige. Således
har myndighetene i USA forbudt
salg av Pabamin på dette grunnlag.
Vær også klar over at såkalt «naturmedisin
» ikke nødvendigvis er «ren». Eksempelvis
kan urtete og andre varer importert
fra Orienten være sterkt forurenset, blant
annet med kvikksølv og arsen.
• To produkter som har vært i søkelyset
de senere år er Longo Vital og Propolis.
Annonser i dagspressen har kunnet fortelle
at enkelte idrettsutøvere benytter
produktene som kosttilskudd.
Hva er så «Longo Vital»? (Landbruksforlaget,
1980) består produktet av ryllik,
arnica, paprica, gresskarfrø og rosmarin
– altså 5 kryddersorter! Merk deg at det
ikke finnes holdbar dokumentasjon på
preparatets virkning.
«Propolis» – også kalt «bienes vidunderstoff
» eller «naturens egen univeralmedisin
» – skal ifølge den danske produsenten
styrke kroppens forsvar mot forkjølelsessykdommer,
infeksjoner m.v.
Betegnende nok finnes det et stort antall
forskjellige Propolis produkter på markedet
– alt fra tyggegummi, karameller og
halspastiller til tannpasta, kosmetikk og
shampo – i alt et tjuetalls produkter som
hver især tillegges ulike virkninger.
Df)
31
Litteraturmengden som behandler
«Propolis» er stor. Du bør imidlertid merke
deg en oversiktsartikkel om «Propolis
», forfattet av forskeren E.L. ·Ghisalberati.
og publisert i «Be WORLD» volum 60,
nr. 1, 1979.
Ghisalberti foretar en nøytral og kritisk
vurdering av mesteparten av den vitenskapelige
litteratur som er utgitt om «Propolis
» gjennom 70 år. Hele 76 arbeider er
berørt, deriblant en rekke sovjetiske
og øst-europeiske publikasjoner.
Konklusjonen er klar: «Propolis» bør ikke
benyttes i terapeutisk henseende. Det
foreligger ikke holdbare vitenskapelige
data som kan forsvare påstandene om
produktets bakterieveksthemmende effekt
og virkning på kroppens immunforsvar
hos mennesker. Dessuten er det et
åpent spørsmål om langvarig bruk av
«propolis» kan gi bivirkninger!
• Blant det store utvalg av såkalte «helsekostprodukter
» finnes en lang rekke
utenlandske varer med diffuse navn. Prisnivået
er gjennomgående høyt og varebeskrivelsene
ofte befengt med tåkete utsagn
om virkningen på kroppen.
• En av varene går under betegnelsen
Kollath-frokost og består hovedsakelig av
hvetekorn. Produsenten viser til et diagram
over blodsukkerkurvene for «vanlig
frokost med svart kaffe» og Kollathfrokosten.
Virkningen av den vanlige
frokosten er en forholdsvis rask stigning
etterfulgt av et markert fall i blodsukkeret
– i motsetning til Kollath-frokostens blodsukkerkurve
som har et mer jevnt forløp.
32
Det du imidlertid skal vite, er at en rekke
stivelsesrike matvarer som f.eks. ulike
frokostblandinger (cerealier), grøt, grovbrød,
osv. ville gi omtrent tilsvarende
blodsukkerkurve som Kol/ath-frokosten.
Det er altså ingen grunn til å kjøpe dyre
spesialprodukter for å oppnå stabilt
blodsukkernivå!
En annen raritet er såkalt «enzymholdig
at». Enzymene bidrar som kjent til å
påskynde kroppens utallige biokjemiske
reaksjoner og hvert enzym har nøye be-
‘ stemte oppgaver. Kroppen danner selv
de nødvendige enzymer. Det er en feilaktig
oppfatning at enzymer tilført via maten
har noen betydning i stoffskiftet. La deg
altså ikke påvirke av floskler som f.eks.
«enzymrikt kosthold er nøkkelen til god
helse»!
• VARMESAL VER
Du har kanskje kjent den karakteristiske
lukten av såkalte varmesalver som enkelte
idrettsutøvere gnir seg inn med før konkurranser.
Troen er at slike salver skal
virke som lokal «oppvarming» av muskulaturen.
Huden blir gjerne litt rød og man
kjenner «varmen» brer seg. Det som i virkeligheten
skjer er at salven forårsaker
utvidelse av de fine blodårene i huden.
Gjennom dette vil man snarere tape varme,
fordi temperaturforskjellen mellom
huden og luften blir større. Salven har ingen
virkning på temperaturn i selve muskulaturen,
og er således verdiløs med
tanke på prestasjonsforbedring.
• KONKLUSJON
La deg ikke bløffe til å kaste bort penger
på kostholdsprodukter og preparater uten
dokumentert virkning. At enkelte toppidrettsutøvere
anvender produktene og
gjør det bra i sine respektive idretter, er
selvsagt ikke noe bevis for det ene eller
det andre. For hver utøver som benytter
slike varer er det kanskje 10 som ikke har
latt seg påvirke og som prestasjonsmessig
sett er på samme nivå. De har dessuten
spart penger!
*
La deg ikke bløffe til å kaste
bort penger på kostholdsprodukter
og preparater uten
dokumentert virkning.
Glem ikke
tannhelsen! Det er feil å tro at all trening og konkurranse
krever inntak av sukkerholdige
produkter – det være seg leskedrikker,
glukosetabletter, honning, rosiner,
andre tørkede frukter med høyt
sukkerinnhold, «helsekostgotterier» eller
slikkerier som sjokolade, sukkertøy
og pastiller. Hyppig bruk av slike produkter
vil lett gi hull i tennene.
Kroppens egne sukkerlagre er normalt
så store at du kan trene eller konkurrere
i minst en time før du trenger
sukkertilførsel. Det du først og fremst
har behov for å erstatte, er vannet du
har tapt gjennom svettingen.
Du kan unngå tannskader ved å ta
hensyn til følgende enkle regler:
– bruk sukkerholdige produkter med
vett – husk at det er hyppig tilførsel
som først og fremst gir skadene
puss tennene med fluorholdig
tannkrem hver gang trening/konkurranse
med inntak av sukkerholdige
produkter er avsluttet
– hold bakteriebelegget borte fra
tennene ved grundig tannrensing
minst en gang hver dag, bruk gjerne
tanntråd mellom tennene i tillegg.
Hvis du vil vite mer om idrett og kosthold
bør du anskaffe deg emnehefte nr. 6:
«Idrett, kosthold og ernæring», utgitt av
Norges Idrettsforbund, 1981.
Fremtidsplaner
for dame-/herre-landslagene
Ansvarlige:
Jan Ulvås, Rune Neraal, Inge Jarl
Clausen, Jan Sørlie og Gry Alexandersen.
Organisasjon:
Formennene i LLK-komiteene står
ansvarlig overfor styret.
Ansvar:
Komitearbeidet organiseres.
Rapportering av arbeidet til styret.
Arbeidet sees i forhold til målene i L TP.
Lage handlingsplan.
Mål: OL ’88.
Delmål: OL ’84 for herrer og VM damer
i 1984.
Styrets kontaktperson, bindeledd mellom
komite og styret. Skal ikke medføre
ekstraarbeid for formannen.
Formannens oppgave i første omgang
er å lage handlingsplan, som formannen
bør lage alene og legge fram til
første komitemøte.
HANDLINGSPLAN:
Damer:
Mål: VM ’84 – VM ’86 og OL ’88.
Herrer:
Mål: OL ’84 – EM ’85 – EM ’86
og OL ’88.
Rekruttering:
Legge opp til flere treningssamlinger i
Norge. Sammenkalle rekruttene jevnlig.
LLK sammenkaller og tilkaller til
trening. Lage «kadett-merke» til rekruttene
som motivasjonsfolder. –
Rekruttlagene bør bestå av 25 utøvere,
et gjennomsnitt på tre i hver vektklasse.
En motivasjonsfaktor for utøverne kan
være diverse tester. Må også ha individuell
treningshjelp. Progresjonsrapportering
til LLK og med jevnlig rapportering
til styret. Regnskaps- og
budsjettrapportering til AU.
Ved korrespondanse-kopi til styrets
kontaktmann i tillegg til kopi til administrasjonen.
Kriterier for vurdering av uttak
til representasjon:
Kriterier for de ulike nivåene oppover:
– tatt opp som kandiat,
– uttak til åpne mesterskap,
– uttak til EM/VM.
LLK står for uttak, styret kan overprøve
dette.
Landslagsleder:
Hun har ansvaret for det
– trenings-organisasjonsmessige,
lede progresjoner/trening,
kontakt med kretser/utøvere/pressen.
Komitemedlem:
Ta forskjellige delegerte oppgaver,
samt reserve for de to andre. Treneren
skal ikke sitte i komiteen.
LLKs forhold til administrasjonen:
Bestilling av reiser kan foretas av
administrasjonen. Lundsrud har ansvar
for PR. Brev kan sendes fra adm.
Informasjon:
Det meste av informasjon bør gå ut i
Norsk Judo:
terminlister,
navn på landslagsutøvere og -kandidater.
Diett:
I EM og VM skal utøverne få diett med
kr. 100,-.Lederne får diett på alle
åpne stevner med kr. 150,-. Diett til
utøverne i åpne mesterskap vurderes
av komiteen. Drikke må en betale selv.
Reiseregning:
Skjema for reiseregning er en fordel
som blir utarbeidet. Hotellet bør belastes
på forhånd eller med kredittkort.
Handlingsplan – 18 til 24 måneder:
Legges fram for styret 19. mai. Spesifisere
hvorvidt det er toppidrett eller
rekrutteringstiltak. Handlingsplanene
kan ligge som grunnlag for et kompendium
som kan t il,S opp på årstinget
(en mulig oppgave for Toften).
LLK-H:
Sammensetning. Innstilling: Asbjørn
Lunde, Kåre Nordby og Jens Aasved.
TRENERE:
Damer:
Damelandslaget bør ha en trener, men
usikkert om det er behov for det på
herresiden. Spørre Ulf Berget for
damene. Misj trener for rekruttering.
Herrer:
Rune Sundland: Interessert i å holde
treningssamlinger, satser selv fram til
EM i 1985.
Kurs:
Kurs for utøverne (metodikk, ernæringslære
osv.) tas opp i samarbeid
med UIK.
Helsetjenesten:
Det må søkes om midler til et helseprosjekt
for utøverne (måling av 0 2
opptak. «Kriterier for innstilling/ tildeling
av midler og retningslinjer for
særforbundenes bruk av midler til
særforbundenes helsetjeneste» sendes
formennene i LLK.
Sponsoravtale:
Materiellbehov, totalt utøvere 50. –
Behov for materiell ca. 8. – 10.000
kroner på hvert lag. – Må søke midler
fra Nordisk Råd.
Stevner:
Nordisk på Island i november 1985,
herrer og damer.
EM ’85 herrer på Hamar.
VM ’84 damer i Wien.
EM ’85 damer i Karlskrona, Sverige.
EM ’84 jr. Mallorca.
EM lag i Paris.
VM ’85 herrer i Sør-Korea (september).
Week-end samlinger:
Prisen for hvert lag med seks weekend-
samlinger i året vil komme på ca.
30.000 kroner, dvs. 60.000 kroner
totalt. I tillegg vil det komme ukessamlinger
to ganger i året for hvert lag.
Reisen dekkes for samtlige.
* 33
INFORMASJONER:
Materiellstøtte 1984
Nye klubber:
V.O.F. Judoklubb . . . . . . . . . . . 5.000
Hammerfest Judoklubb .. … 8.000
Tingvoll Judoklubb .. ……. 6.000
Brumunddal Judoklubb . . . . . 5.000
Evenes Judoklubb .. . ……. 7.000
Harstad og Omegn Judoklubb 6.000
Lyngstad Judoklubb . . . . . . . . 6.000
IL Stålkam. Judoklubb …… 5.000
Oslo Judoklubb . . . . . . . . . . . . 6.000
Finnsnes Judoklubb . . . . . . . . 5.000
Hatfjelldal Judoklubb …. . . . 6.000
SUM TOTAL …………… 65.000
2-års klubber:
Kirkenes Judoklubb …….. 6.000
Larvik og Omegn Judoklubb 5.000
Frei Judoklubb . . . . . . . . . . . . . 6.000
HILA Judogruppen .. …. … 6.000
Hurdal Judoklubb . ……… 5.000
Sortland Judoklubb ……… 6.000
Sauda Judoklubb . . . . . . . . . . . 6.000
SUM TOTALT .. … . .. … . . 40.000
Gamle klubber:
Jessheim Judoklubb . . …. . .
Stokmarknes Judoklubb …. 2.000
Spjærøy Sportsklubb, Jg .. .. .
Aurskog-Høland JK …….. .
Sandefjord Judoklubb . . . . . . 2.000
Nesodden Judoklubb … . .. .
Svolvær Judoklubb ……… 2.000
Volda Judoklubb . . . . . . . . . . . 2.000
Rykkinn Judoklubb . . . . . . . . . 2.000
Fitjar IL, judogruppen .. . …. 2.000
Asker Judoklubb . . . . . . . . . . . 2.000
Bjerkvik Judoklubb . . . . . . . . . 2.000
Ryfylke Judoklubb . . . . . . . . . . 1.000
Elverum Judoklubb . . . . . . . . . 2.000
Ålesund Judoklubb . . . . . . . . . 4.000
Dokka IL, judogruppen . . . . . . 2.000
Rognsund Judoklubb . . . . . . . 1.500
Gausdal Judoklubb . . . . . . . . . 4.000
Bergen Judoklubb . .. .. . … .
Gjøvik Judoklubb . . . . . . . . . . . 2.000
lppon ………….. …… .
Holmestrand Judoklubb … . .
Voss Judoklubb . . . . . . . . . . . . 1.000
Tromsø Stud. IL, Jg . … …… .
IL Bergkam., judogr. . . . . . . . . . . –
Landøya Judo . . ………… 2.000
Hamar Judoklubb . . . . . . . . . . 2.000
Tromsø Judoklubb . . . . . . . . . 1.000
Hareid & Ulstein gr. . . . . . . . . . 2.000
Røsvik Judoklubb . .. …. .. .
Levanger Judoklubb . . . . . . . . 3.000
NJJK .. ….. . …. .. . ….. .
Steinkjer Judoklubb . . . . . . . . 3.000
SUM TOTALT ……. . . …. 46.500
34
Krets:
Hordaland Judokrets ……. 11.000
Nordland Judokrets ….. .. .. 15.000
Nord-Trøndelag Judokrets .. 20.000
Møre & Romsd. Judokrets .. .
Sør-Trøndelag Judokrets .. . . 20.000
SUM TOTALT ………. .. . 66.000
Bevilge alle kretser kr. 5.000,-.
Overgang
Overgang fra en klubb til en annen
skal meldes forbundet så snart vedkommende
er over 17 år. Beltegrad er
uten interesse i denne sammenheng.
Eneste anledning for ikke å melde
overgang og samtidig stille for en
annen klubb, er når en går på skole
eller avtjener verneplikt et annet sted
enn der en bor.
Overganger:
Jorid Østvik har meldt overgang fra
NTHI til Molde Judoklubb. Overg angen
er i orden fra 6.8. 1984.
Nils Vingsnes har meldt overgang fra
Ålesund Judoklubb til Oslo Judoklubb.
Overgangen er i orden fra 19.8.
1984.
Winifred Ann Hopkinson har meldt
overgang fra Lier Judoklubb til Drammen
Judo Club. Overgangen var i
orden fra 12.4. 1984.
Kjersti Lyngstad har meldt overgang
fra Trondheim Judokwai til Bergen
Judo Klubb. Overgangen var i orden
fra 24.6. 1984.
Odd Viggo Røeggen har meldt overgang
fra Høgskolens Idrettslag, Alta,
til Hammerfest Judoklubb. Overgangen
var i orden fra 4.7. 1984.
Ny klubb:
Strand Judoklubb ved Arne Skår,
Grevlingveien 1, 4100 Jørpeland. Det
er klubb nr. 126.
Adresseforandring:
Lyngdal Judoklubb ved Jon Bjartefjell,
Lyngfjellveien 11 , 4580 Lyngdal.
Lillesand I.L., judogruppen, ved Astri
Skaar Helling, Tuneveien 70, 4790 Lillesand.
Nye klubber:
Hammerfest Judoklubb ved Yngve M.
Nilsen, Postboks 1164 Fuglenes, 9601
Hammerfest.
Hattfjelldal Judoklubb ved Trine Dalen,
8690 Hattfjelldal.
Lyngstad Judoklubb ved Arnfinn Lien,
6493 Lyngstad.
Skjervøy Judoklubb ved Ivar Pedersen,
Trollveien 11, 9180 Skjervøy.
Kretsstøtte 1984
Østfold Judokrets . . . . . . . . . . 3.000
Oslo Judokrets …………. 3.500
Romerike Judoutvalg ……. 2.000
Hedmark Judoutvalg . . . . . . . . 2.000
Oppland Judoutvalg . . . . . . . . 2.000
Buskerud Judokrets . . . . . . . . 3.500
Vestfold Judoutvalg . . . . . . . . . 2.000
Telemark Judoutvalg ……. 2.500
Aust-Agder Judoutvalg . . . . . . 2.000
Vest-Agder Judoutvalg . . . . . . 2.000
Rogaland Judokrets . . . . . . . . 4.000
Hordaland Judokrets 4.500
Sogn og Fjordane Judokr. . . . 5.000
Møre og Romsdal Judokr . … 5.000
Sør-Trøndelag Judokrets . . . . 4.000
Nord-Trøndelag Judoutv .. .. . 3.500
Nordland Judokrets . . .. . …. 6.000
Troms Judokrets . . . . . . . . . . . 6.000
Finnmark Judoutvalg . . . . . . . 6.500
NIF-støtte kretser … . ……. 45.000
NJF tilleggsbudsjettert . .. .. . 35.000
Budsjettert 1984 ………… 80.000
Innstilling:
1. Grunntilskudd til kretsene kr. 3.000
er kr. 30.000.
2. Grunntilskudd til utvalgene kr. 2.000
er kr. 20.000.
3. Tilleggsbevilgning med hensyn til
geografiske forhold og størrelse.
4. Restbeløpet kr. 10.000 fordeles
etter søknad på grunnlag av aktivitet.
God ide
Hordaland Judokrets har laget sin
egen terminliste, en ide til etterfølgelse
for andre. Sett i gang, så får vi
listen inn i bladet i neste nummer.
September:
22. Hordakast li, senior
28. – 30. Aktivitetslederkurs
Bergen
29. Trøndercup li
Trondheim
[>
Oktober:
6. – 7. NM jr. ind. og lag, herrer
Fredrikstad
13. Kretsmesterskap, senior
BSI
19. – 21. NM lag, damer og herrer
Bergen Judoklubb
27. Hordakast li, ungdom
November:
2. – 4. Kurs i kampregler
Bergen
10. Kretsmesterskap, ungd.
Sotra Judoklubb
17. 18. NM damer, sen. og jun.
Drammen
24. Lagfinale, ungdomslag
Bergen Judoklubb
Kontaktpersoner i styret
i Norges Judoforbund
for følgende komiteer:
Teknisk Komite:
Gry Alexandersen
U.I.K. og Dommerkomiteen:
Geir Otterbeck
B.U.K.:
Oddbjørn Toften
Stevne- og arrangementskomiteen:
Berit Sande
Trimkomiteen:
Anne Julie Klæboe
LLK – damer:
Oddbjørn Toften
LLK – herrer:
Rune Neraal
Lovkomite:
Hilde Hjertnes
Valgkomiteen:
Jan Ulvås
Motorsykkel-ulykke
rammer topp judoka
Igjen rammes en av våre topputøvere
i judo av motorsykkelulykke.
«Gamle» gode Karsten Hansen fra
Romerike kjørte velt med sin sykkel
30. juni, og ble sterkt kvestet. Han har
måttet amputere et ben under kneet,
og har en mengde brudd i det andre. I
tillegg fikk han skulderen ut av ledd.
Ifø lge rapporten har ikke Karsten
Hansen mistet hverken motet eller
humøret.
Vi håper å se ham igjen ved mattekanten
snarest som inspirator for sin
klubbs unge fightere, og senere kanskje
med utvidet jobb for forbundets
unge? Har din klubb tenkt å
Vi ønsker Karsten god snarlig bedarrangere
stevne?
ring og alt godt, både for ham og hans
familie. AL. Det er sikkert en del klubber rundt
omkring som har tenkt å arrangere et
stevne av litt størrelse nå eller i fremtiden,
men som føler seg litt usikre om
hvordan det skal gjøres.
OBS! – OBS! – OBS! – OBS! – OBS!
Ny aldersgrense for
JUNIORKLASSEN På siste årsting ble en ny komite
dannet – Stevnekomiteen (SK).
Fra og med Asker Cup 15.9. 84 er
juniorklassen utvidet med et alderstrinn,
slik at øvre aldersgrense er 21 år.
Dette betyr at du kan delta til og med
det året du fyller 20 år.
Komiteen har som oppgaveå hjelpe
arrangører med opplegg og avvikling
av stevner.
I den forbindelse ønsker SK å
arrangere kurs for stevnearrangører i
løpet av høsten. For å lodde interessen
for opplæring er det ønskelig at interesserte
tar kontakt med formannen i
SK, Bjørn Smith, tlf. (02) 67 61 02, eller
se INFO i september. AL.
Denne bestemmelsen gjelder også i
høstens NM.
Den nye juniorklassen skal heretter
benevnes klassen for MENN UNDER
21 år i henhold til vedtak i I.J.F.
TERMINLISTE FOR 1984
TK-seminar
Forbundsgradering
Blindern Cup Ill
lnt. mesterskap for junior
Åpent Hollandsk for damer
Dame- o,g herre-turnering
Granges og Billman Cup
Internasjonal turnering jr. 66/90
B/ U J/G Kretsstevne
Trønder Cup li
Haugerud, Oslo
Haugerud, Oslo
Oslo
Tirgoviste, Romania
Haag, Holland
Leonding, Østerrike
Halmstad
Pfalz
Tveita, arr. NJJK
15. Asker Cup 15 – 19 år, gutter og piker
Trondheim
Borgen

NM junior ind. og lag
Åpent Britisk for damer
Knalle Cup
Oktober- lekene
NM lag damer og herrer
EM lag
Blindern Cup IV
EM junior herrer ind.
Åpent Finsk
VM damer ind.
Granges Cup
NM junior damer og senior ind.
Billman Cup
Åpent Skandinavisk, herrer
Lagfinale for ungdomslag
Fredrikstad
London
Ekenes
Bergen
Paris, Frankri ke
Oslo
Cadiz, Spania
Helsin ki
Wien, Østerrike
Oxelbsund
Drammen
Stockholm
Gbteborg
Bergen
lnt. turnering for damer og herrer
Sandefjord Cup
Zurich, Sveits
Sandefjord
Sandefjord
Uppsala
Strausbourg, Frankrike
Landsstevnet for piker
Toyota og Knalle Cup
Student VM
Åpent Skandinavi sk for damer
35
RESULTAT-BØRSEN
KM Østfold I RESULTATER=
Barn, gutter – 31 kg:
1. Brynhild Peder Brynildsen, Moss JK
2. Anders Johansen, Spjærøy JK
– 34 kg:
1. Geir Andre Sæter, Fredrikstad JK
2. Lars Inge Karlsen, Sarpsborg JK
– 37 kg:
1. Kjell Sigvart Helltorp, Fredrikstad
2. Rudi Olafsen, Sarpsborg
3. Thomas Johansen, Spjærøy
-40 kg:
1. Kenneth Reinsch, Kråkerøy
2. Werner Karpow, Sarpsborg
3. Stian Larsen, Fredrikstad
3. Geir Johansen, Fredrikstad
– 44 kg:
1. Marius Kristoffersen, Spjærøy
2. Ronny Holten Olsen, Sarpsborg
3. Jori Ragnar Løkkeberg, Sarpsborg
– 44 kg:
1. Gard Qvam, Sarpsborg
2. Jonas Oddstad, Sarpsborg
3. Kenneth Skåntorp, Kråkerøy
3. Jan Ivar Hall kjær, Moss
Ungdom, gutter – 36 kg:
1. Robert Puzicha, Fredrikstad
2. Ronny Olafsen, Sarpsborg
– 40 kg:
1. Roy Eisentriiger. Moss
2. Yngvar Dahle, Sarpsborg
3. Tore Johnny Bråthen, Sarpsborg
3. Øistein Olsen, Kråkerøy
-44 kg:
1. Øyvind Nøttveit, Kråkerøy
2. Alex Halvorsen, Fredrikstad
3. Audun Grotterød, Sarpsborg
3. Svein Olav Nilsen, Sarpsborg
-48 kg:
1. Tom Gunnar Jensen, Sarpsborg
2. Pål Hansen, Kråkerøy
3. Per Kristian Gabler, Sarpsborg
3. Jørgen Hellestad, Fredrikstad.
– 52 kg:
1. Bård Are Hultengren, Sarpsborg
2. Bjørn Lauritzen, Moss
3. Knut Harefallet, Fredrikstad
3. Lars M. Bjønnes, Kråkerøy
-56 kg:
1. Bjørn Erik Byvold, Sarpsborg
2. Bjørn Erik Martinsen, Moss
– 60 kg:
1. Jan Vidar Berg, Sarpsborg
2. Roy Olafsen, Sarpsborg
3. Morten Olsen, Fredri kstad
– 65 kg:
1. Stian Eriksen, Sarpsborg
2. Anders Hansen, Moss
– 71 kg:
1. Sigmund Aare, Fredrikstad
2. Nils Petter Bakke, Moss
– 78 kg:
1. Kurt Leere, Fredrikstad
2. John Fagerli, Sarpsborg
36
Barn, Jenter – 31 kg:
1. Cecilie Karin Hansen, Fredrikstad
2. Lena Thomasrud, Sarpsborg
– 34 kg:
1. Anne Berit Olsen, Sarpsborg
2. Siw Helen Bolsøy, Sarpsborg
3. Åshild Fredriksen, Spjærøy
3. Malin Johansen, Fredrikstad
– 37 kg:
1. Hilde Løveid Varvin, Fredrikstad
2. Jannicke Løvaas, Sarpsborg
3. Benedicte Melsom, Fredrikstad
– 44 kg:
1. Christine Humlekjær, Fredrikstad
2. Unni Therese Emanuelsen, Fredrikstad
Ungdom, jenter – 40 kg:
1. Anita Thomasrud, Sarpsborg
2. Barbro Johnsen, Fredrikstad
3. Tone Johansen, Fredrikstad
– 44 kg:
1. Vigdis Melsåsen, Fredrikstad
2. Gunn Melsåsen, Fredrikstad
– 52 kg:
1. Beate Karlsen, Spjærøy
2. Ann Kristin Holder, Moss
3. Mona Begby, Fredrikstad
-56 kg:
1. Christin Hultengren, Sarpsborg
2. Tone Fagerli, Sarpsborg
3. Torunn Sørland, Fredrikstad
3. Heidi Iversen, Sarpsborg
Damer, senior:
1. Heidi Pedersen, Sarpsborg
2. Carina Pedersen, Sarpsborg
– 56 kg:
1. Anita Melsåsen, Fredrikstad
2. Vivian Børresen, Fredrikstad
– 61 kg:
1. Heidi Auseth, Fredrikstad
2. Gro Børresen, Fredrikstad
3. Kri stin Løvheim, Moss
3. Line Thoresen, Fredrikstad
Herrer, senior – 60 kg:
1. Lars Erik Berg, Sarpsborg
2. Bjørn Lauritsen, Moss
– 65 kg:
1. Øystein Brattli, Sarpsborg 2: Stian Eri ksen, Sarpsborg
3. Ronny Martinsen, Kråkerøy
3. Edgardo Oberti, Moss
– 71 kg:
1. 1. Geir Alnæs, Fredrikstad
2. Roger Bøe, Sarpsborg
3. Jan Are Byvold, Sarpsborg
3. Toralf Nilsen, Sarpsborg
– 78 kg:
1. Kurt Leere, Fredrikstad
2. Sven Arne Henriksen, Fredrikstad
3. John Fagerli, Sarpsborg
3. Jan Boos, Fredrikstad
Fredrikstad 13 gull , 7 sølv, 12 bronse.
Sarpsborg 12 gul l, 16 sølv, 9 bronse.
Moss 2 gull , 6 sølv, 3 bronse.
Kråkerøy 2 gull, 1 sølv, 4 bronse.
Spjærøy 2 gull, 1 sølv, 2 bronse.
Vårspretten ’84
RESULTATER:
GUTTER:
Kl. 36 kg:
1. Mattias Fjellstrøm, Lindkoping
2. Vegard Dybvad, Landøya
3. Bresseby, Borås
3. Tom Kristian Winglit, Budosør
Kl. 40 kg:
1. Hans-Jacob Eliassen, Asker
2. Thomas Nyberg, Enkoping
3. Michael Ranhalainen, Goteborg
3. Jarle Løvli, Sandefjord
Kl. 44 kg:
1. Benny Andersson, Kungsbacka
2. Rodny Lunum, Sandefjord
3. Sjur, Asker
3. Trond Nordby, NJJK
Kl. 48 kg:
1. Kåre Gran, Sofiemyr
2. Frederic Lindqvist, Budo
3. Bård Hultengren, Sarpsborg
3. Knut Harefallet, Fredrikstad
Kl. 52:
1. Mikal Åberg, Budo
2. Håkon Berg, Asker
3. Sigbjørn Botten, Gjelleråsen
3. Oscar Hellum, Sandefjord
Kl. 56 kg:
1. Thomas Persson, Goteborg
2. Johan Olssen, Goteborg
3. Odd Hamre, Romerike
3. Bjørnar Sørgaard, Sotra
Kl. 60 kg:
1. Dan Hagen, NJJK
2. Einar Hedman, Hontai
3. Janleif Støle, Sandnes
3. Mats Larsson, Hontai
Kl. 65 kg:
1. Arne Fosseng, Landøya
2. Rolf Skår, Romerike
3. Geir Inge Angelvik, Stavanger
3. Jack Vidar Svendsen, Vennesla
Kl. 71 kg:
1. Henning Person, Nordby JK
2. Per Magne Tveitane, Asker
3. Roy Erik Våtsveen, NJJK
3. Espen Skau, NJJK
Kl. 78 kg:
1. Knut Andre Leere, Fredrikstad
2. Cato Fjeldet, Gjøvik
3. John Fagerli, Sarpsborg
JENTER
Kl. 36 kg:
1. Monica Falck-Olsen, Bergen
2. Benedicte Bruun, Landøya
3. Liss-Anne Pettersen, lppon
3. Linda Aase, Bergen
Kl. 40 kg:
1. Hege Aar, Trondheim
2. Liv Bue, Landøya
3. Barbro Johnsen, Fredrikstad
3. Kristine Ulvås, NJJK
Kl. 44 kg:
1. Trine Thomasrud
2. Christina Kihlstrøm, Borås
3. Nina Lofstad, Moss
3. Anne-Krist ine Kolf laath, Landøya
Kl. 48 kg:
1. Maria Huglen, Øxelosund
2. Camilla Josephsen, En koping
3. Rosita Johansen, Budosør
3. Marianne Weidemann, Gjelleråsen
Kl. 52 kg:
1. Anna-Karin Halldin, Uddevalla
2. Maria Persson, Kungsback
3. Marianne Eidet, Iveland
3. Liv Gulliksen, As
Kl. 56 kg:
1. Ann Charlott Andersson, Oxelosund
2. Christin Hultengren, Sarpsborg
3. Anette Nilsson, Uddevalla
3. Gro Børresen, Fredrikstad
Kl. 61 kg:
1. Ann Mari Vi lhelmson, Skara
2. Christina v. d. Heijden , Romerike
3. Veronica Løfgren, Skara
Kl. 61 kg:
1. Sissel Myrvoll, Trondheim
2. Ann Gregersen, NJJK
Sørlandscup 8.4.
1984 i Kristiansand
GUTTER:
– 28 kg:
1. Felix Evensen, Sandefjord
2. Frode Frøgstad, Iveland
3 . Jon Otto Rørvik, Arendal
– 38 kg:
1. Ernst Frigstad, Iveland
2. Jørn Arne Hegstad, Budosør
3. Gante Rosnes, Lillesand
– 34 kg:
1. Reino Kristiansen, Budosør
2. Jonny Pavjuk, Budosør
3. Glen Frode Bjørgan, Arendal
– 37 kg:
1. Berge Ofstad, Kragerø
2. Preben Danielsen, Arendal
3. Tom Wright, Budosør
3. Tom Evensen, San defjord
– 40 kg:
1. Geir Lian, Budosør
2. Tom Rune Stendahl, Budosør
3. Thomas Ruud, Li llesand
3. Glenn Heggstad, Budosør
– 44 kg:
1. Glenn Rune Seland, Budosør
2. Rodny Lygnmim, Stavanger
3 . Jarle Løvlie, Stavanger
3. Knut Atle Konstad, Arendal
– 52 kg:
1. Lars Jørgensen, Lillesand
2. Lars Oskar Helland, Sandefjord
3. Bjørnar Johnsen, Kragerø
3. Tom Andersen, Sandefjord
– 56 kg:
1. Thorbjørn Skaar, Sandefjord
2. Are Skaar, Helling, Lillesand
3. Tore Duevoll, Arendal
3. Atle Syvertsen, Vennesla
– 60 kg:
1. Vidar Jordan, Budosør
2. Jarle Kræmer, Lillesand
3. Einar Seberg, Stavanger
– 71 kg:
1. Jack Vidar Svendsen, Ven nesla
2. Morten Solum, Larvik
3. Steinar Olsen, Arendal
JENTER:
– 31 kg:
1. Tina Øvland, Vennesla
2. Anja Brunvand, Budosør
– 37 kg:
1. Gro Øvlund, Vennesla
2. Elisabeth Bergskaas, Iveland
3. Trine Pettersen, Budosør
– 48 kg:
1. Michel Gårdsø, Sandefjord
2. Rosita Johansen, Budosør
– 52 kg:
1. Unni Kjordal, Lillesand
2. Marianne Eidet, Iveland
3. Gerd Siren Pedersen, Iveland
– 60 kg:
1. Line Jonasen, Budosør
2. Beate Andersen, Lillesand
3. Tone Hagerup, Arendal
Hvis klubbnavnene stemmer med dellagernavnene
skyldes dette forbundskontorets
genuine detektivarbeid, intet annet!
Hver vennlig skr iv klubbnavn helt ut etter
deltakernavnet, i hvert fall et av stedene, vi
har 130 klubber nå. Vi greier ikke å finne ut
navn bare etter en forbokstav.
Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke bare
gjelder denne arrangør, selv om epistelen er
hengt på her. Atle Lundsrud
EM senior 3. 6.5- 1984 i Liege, Belgia
– 60 kg:
1. Chavret, Tletseri, Sovjet
2. Felici Mariani, Italia
3. Cavlo Sotillo, Spania
3. Patric Roux, Frankrike
– 65 kg:
1. Mare Alexandre, Frankrike
2. Jaroslaw Kriz, Tsjekkoslovakia
3. Stephan Ganthorpe, England
3. Lue Chancon, Sveits
– 71 kg:
1. Tamaz Namgalauri, Sovjet
2. Serge Dyot, Frankrike
3 . lstvan Nagi, Romania
3. Joaquin Ruiztlovente, Spania
– 78 kg:
1. Neil Adams, England
2. Denis Fagarasi, Ungarn
3. Michel Novak, Frankrike
3. Juri Merkulov, Sovjet
– 86 kg:
1. Vitali Pesnyak, Sovjet
2. Roland Borawski, DDR
3. Peter Seisenbacher, Østerrike
3. Ben Spijkers, Nederland
– 95 kg:
1. Gunther Neureuther, Vest-Tyskland
2. Robert v. d. Walle, Belgia
3. Roger Vaehon, Frankrike
3. Karl Kostenberger, Østerrike
+ 96 kg:
1. Axel v. d. Groben, Vest-Tyskland
2. Dietmar Pufahl, DDR
3 . Wim Wilhelm , Nederland
3 . Kocman, Tsjekkoslovakia
Åpen klasse:
1. Angelo Parisi, Frankrike
2. Grigori Veritehev, Sovjet
3. Mikai Cioe, Romania
3. Robert v. d. Walle, Belgia
Åpent Britisk for menn 14. april 1984
– 60 kg:
1. Neil Eekersley, England
2. Bruna Carabetta, Frankrike
3. John Swatman, England
3. Anders Hellquist, Sverige
– 65 kg:
1. Patrick Boirie, Frankrike
2. James Rohleder, Vest-Tysk land
3. Lue Chanson, Sveits
3. Joe Marehal, USA
7. ERIK BRUNVATNE
11 . ALFREDO CHINCHILLA
– 71 kg:
1. Kerrith Brown, England
2. Hans Hoogendijk, Holland
3. Mark Earle, England
3. Robert van der VI ist, Holland
7. FRANK EVENSEN
– 78 kg:
1. Neil Adams, England
2. Christian Seba ld, Vest-Tyskland
3. Eddy vand. e. Berg, Holland
3. Rob Henneveld, Holland
11 . FRIDTJOF THOEN
– 86 kg:
1. Ben Spijkers, Holland
2. Densign White, England
3. Klaus Burggraf, Vest-Tyskland
3. Alfonso Garcia, Spania
– 95 kg:
1. Daniel Delrieux, Frankrike
2. Fernandez Aurelio, Brasil
3. Bjarni Fridriksson, Island
3. Nick Kokotaylo, England
Åpen klasse:
1. Christian Vachon, Frankrike
2. Elvis Gordon, England
3. Juha Salonen, Finland
3. Paul Radburn, England
37
International
Gothenburg
Tournament 1984
Gutter 14 – 18 år:
..,_ 50 kg (22 deltakere):
1. Mika Kaupinen, Olofstroms Jk, Sverige
2. Pasi Lauren Oulun, Finland
3. Lars Berg, Danmark
3. Jan Kohut, Sverige
5. Roberto Barbotta, Ital ia
5. KJELL SCHERIG HANSEN, Trondheim
..,_ 78 kg (16 deltakere):
1. Andrea Pecori, Italia
2. Stefan Freudenberg, BRD
3. Petri Kolanen, Finland
3. Mika Paankka Kajaanin, Finland
5. Tomas Svård, Sverige
5. EIVIND HALAAS, Budosør
+ 78 kg (9 deltakere):
1. Stefano Venturelli, Italia
2. BJØRN A. ØRMEN, Fredrikstad
3. Lutz Sielemann, BRD
3. Marko Ordner, BRD
5. Mauritz Riintala, Sverige
5. Stefan Båfver, Sverige
Beste klubb:
1. Team ltaly, 25 poeng
2. NWJV-Germania BRD, 13 poeng
3. Kopings Jk, Sweden, 7 poeng
3. Team Denmark, 7 poeng
5. Judoschool Dobbelseet, Holland, 6 poeng
5. NWJ-verband, BRD, 6 poeng
7. Olofstroms Jk, Sweden, 5 poeng
7. Kajaanin, Finland, 5 poeng
9. Oulun Jk, Finland, 3 poeng
9. Sodra Jk, Sweden, 3 poeng
9. Lappin Lukko, Finland, 3 poeng
9. FREDRIKSTAD JK, Norge, 3 poeng
18. TRONDHEIMS JK, Norge, 1 poeng
18. BUDOSØR, Norge, 1 poeng
Sørmlandstreffen
1984
I nntll 71 kg:
1. A lfredo Chinchilla, NJJK
2. Hans Leibertz, Goteborg
3. Anders Dahlin, Uppsala
3. Ansi Soukko, Høgdalen
Chinchilla var eneste norske deltaker, han
g ikk opp en klasse, vant al le innledende kamper
på ippon, men oppnådde «bare» å vinne
på «waza ari» i finalen.
Stil Judo 28.4. 84
Gausdal Judoklubb
Klasse under 13 år:
1. Stig Wadahl (3 mon), Gausdal
Kjetil Bjørge (3 mon), Gausdal
2. Vibeke Pettersen (4 mon), Gausdal
Charlotte Gustavsson (4 mon), Gausdal
Klasse under 17 år:
1. Arild Maka (3 kyu), Nordre Land
Svein Ko rsvold (3 kyu). Nordre Land
38
2. Arild Maka (4 kyu). Nordre Land
Knut Bobøle (4 kyu), Nordre Land
3. Lars Smelien (3 kyu), Gausdal
Tormod Kronstad (3 kyu), Gausdal
4. Rigmor Einstad (3 kyu), Gausdal
Synne Thiis (5 kyu), Gausdal
5. Siv Cal. Westby (2 kyu), Nordre Land
Rita Maka (2 kyu). Nordre Land
6. Live Bjørge (5 kyu) , Gausdal
lna Thiis (5 kyu). Gausdal
Voksne:
1. Steinar Sveum (1 kyu), Gjøvik
Helge Vangestad (1 kyu), Gjøvik
2. Johan Linnerud (3 kyu), No rdre Land
Tore Lien (2 kyu) , Nordre Land
3. Daniel lnmann (3 kyu), Gausdal
Vidar Bakkestuen (5 kyu), Gausdal
4. Beate Sand (5 kyu), Gausdal
Irene Sand (5 kyu), Gausdal
Vandrepokal til beste 3-pars lag:
1. Nord re Land IL judogruppe
2. Gausdal Judogruppe
Edgar Hansen
Stevneleder
Norges Cup judo
1983- 84
Nr. 6
Klasse- og pokalvinnere, damer:
..,_ 48kg:
Siw Øvland, Vennesla, 234 poeng
..,_ 52kg:
Hanne Pedersen. KSI/OSI/Oslo. 150 poeng
–‘- 56 kg:
Gerd Nyjordet, Trondheim, 186 poeng
+ 61 kg:
Line Bergene, Sandefjord, 268 poeng
+ 66kg:
Heidi Andersen, NJJK-OJK/Oslo, 132 poeng
+ 66 kg:
Anita Koop, Sandefjord, 270 poeng
Sammenlagt:
Anita Koop, Sandefjord, 270 poeng
Klasse- og pokalvinnere, herrer:
+ 60kg:
Helge Høynes, Budosør/ Kr., 230 poeng
+ 65kg:
Dag Andre Espeseth, Bergen, 272 poeng
+ 71 kg:
Frank Evensen, Sandefjord, 134 poeng
+ 78kg:
Per Monteverde Haakonsen, MJC/Oslo,
302 poeng
+ 86kg:
Rune Ingvald Sundland, NJJK/Oslo, 142 poeng
+ 86 kg:
Jos Appelman, Fredrikstad, 78 poeng
Sammenlagt:
Per Monteverde Haakonsen, MJC/ Oslo,
302 poeng •
Nordisk mesterskap i København
– 60 kg:
1. Arto Raekorpi, Finland
2. Reino Fagerlund, Finland
3. Giert Clausen, Norge
3. Robert Joo, Sverige
– 65 kg:
1. Alfredo Chinchilla, Norge
2. Jørgen Håggquist, Sverige
3. Mauri Kivisto, Finland
3. Harri Hirvonen, Finland
– 71 kg:
1. Michael Palmer, Danmark
2. Thomas Løfstedt, Sverige
3. Frank Evensen, No rge
3. Philip Morotti, Sverige
Per Haakonsen kom gjennom poolen, ble
skadet og måtte t rekke seg. Frank Evensen
ble bortdømt.
– 78 kg:
1. Jukka Metsola, Fin land
2. Fridtjof Thoen, Norge
3. Peter Christensen, Danmark
3. Kinnmo Poikela, Finland
Kent Westerby kom ikke gjennom innledningspoolen.
– 86 kg:
1. Mi chel Grant, Sverige
2. Juha Vainio, Finland
3. Rune Sundland, Norge
3. Jukka Kaiander, Finland
– 95 kg:
1. Carsten Jensen, Danmark
2. Bjarni Fridriksson, Island
3. Jukka Laitinen, Finland
3. Pasi Lind, Finland
Ingen norske deltakere i denne klassen.
+ 95 kg:
1. Markha Airlo, Fin land
2. Kollbein Gislason, Island
3. Søren Heick, Danmark
3 . Per Kragh, Danmark
Ingen norske deltakere i denne klassen.
Åpen klasse:
1. Bjarni Frid riksson, Island
2. Carsten Jensen, Danmark
3. Per Kragh, Danmark
3. Pasi Lind, Finland
Rune Sundland kom på 5. plass.
Ellen Gangnæs
Judo er med:
Unge, lovende utøvere
Her er de seks unge, lovende idre ttsutøverne som i slutten av mai fikk overlevert hv ert sitt
stipend på 2500 kroner fra Sør -Trøndelag I drettskrets. F.v.: Gerd Nyjordet, Trondhjem Judokwai,
Torborg Duesten, TS&LK (svømming), K jersti Hov, NTH! (orientering), Steinar B rekkan,
Malvik (sykk el) , Axel Tr øen, Trondhjems Roklttb og P er Kåre Jacobsen, Utleir a (langrenn).
Vi gratulerer! (Foto: Adresseav isen)
23. Olympiske leker judo individuelt herrer nr. 5
4. – 11.8. 1984, Los Angeles, USA
Lett-Fjærvekt ..,_ 60 kg (27 deltakere):
1. Schinji Hosokawa. Japan
2. Joe-Yup Kim, Syd-Korea
3. Edward Liddie. USA
3. Nei l Eckersley, England
5. Gyu Delvingl, Frankrike
5. Felice Mariani. Italia
Fjærvekt 60 – 65 kg (35 deltakere):
1. Yoshiyuki Matsuoka, Japan
2. Jung-Oh Hwang, Syd-Korea
3. Mark Alexandre, Frankrike
3. Josef Reiter, Østerrike
5. Stephen Gawthorpe, England
5. Sandro Rosati, Italia
Lettvekt 65 – 71 kg (32 deltakere):
1. Byeong-Keun Ahn. Syd-Korea
2. Ezio Gamba, Italia
3. Luis Onmura, Brasi l
3. Kerrith Brown, England
5. Glenn Beavchamp, Canada
5. Hidetoshi Nakanishi, Japan
Weltervekt 71 – 78 kg (40 deltakere):
1. Frank Wieneke, Vest-Tyskland
2. Neil Adams, England
3. Michel Nowak, Frankrike
3. Mircea Fratica, Romania
5. Filip Lescak, Jugoslavia
5. Hiromitsu T akano, Japan
Mellomvekt 78 – 86 kg (32 deltakere):
1. Peter Seisen bacher, Østerrike
2. Robert Berland, USA
3. Seiki Nose, Japan
3. Walter Carmona, Brasil
5. Fabien Canu, Frankrike
5. Densign White, England
Lett-Tungvekt 86 – 95 kg (24 deltakere):
1. Hyoung-Zoo Ha, Syd-Korea
2. Douglas Vieira, Brasil
3. Bjarni Fridriksson, Island
3. Gunter Neureuther, Vest-Tyskland
5. Yuri Fazi, Italia
5. Joe Meli, Canada
Tungvekt + 95 kg (16 deltakere):
1. Hitosh Saito. Japan
2. Angelo Parisi, Frankrike
3. Yong-Chul Cho, Syd-Korea
3. Mark Berger, Canada
5. Doug Nelson, USA
5. Radomir Kovacevic, Jugoslavia
Apen klasse, fri vekt (15 deltakere):
1. Yasuhiro Yamashita, Japan
2. Mohamed Rashwan, Egypt
3. Cioc Mihai, Romania
3. Arthur Schnabel, Vest-Tyskland
5. Guoqing Xu, China
5. Laurent del Colombo, Frankrike
Medaljefordeling for nasjonene:
Land: Gull:
1. Japan . ……………. . ……. 4
Sølv: Bronse: 5. plass:
0 1 2
2. Syd-Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 2 1 0
3. Vest-Tyskland . . . . . . . . . . • . . . . . . . . 1 0 2 0
4. Frankrike …….. … . . …… . • . 1 2 3
5. England ………….. • .. . .. .•. 1 2 2
6. Brasil … ….. . … …. . ……. . 1 2 0
7. Østerrike …. ……… • …. . … 0 1 0
8. USA .. .. …. . ….. .. ….. . .. . . 1 1 1
9. Romania … . …… . …… . … . 2 0
10. Italia . …. . . ….. … ……… . 0 3
11. Egypt . .. … . .. .. ……… . .. . .
12. Canada . .. …. .•… . ……….
0 0
1 2
13. Island . ……… . … ….. ….. . 1 0
14. Jugoslavia ….. .. … . ……… . 2
15. China ………………… . .. . 1
SUM .. ……. . .. . …………… 8 8 16 16
Sum. med.:

EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet giren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand ti l å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt il lustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «b ibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av prob lemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vi l du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!