Stikkordarkiv: 1992

Judofighter – 60 kast på 2 minutter – NyNytt – 5 på – Tempo – Judo i Sandnes

NRK digitaliserer sitt film arkiv.

NRK er i ferd med å overføre hele fjernsynsarkivet fra film og bånd – til filer, og sikrer det historiske arkivet med bilder, lyd og metadata til glede for seere – og til gjenbruk i nye program.
Les mer på NRK sine sider,  se her.

Ved hjelp av et søk på ‘Judo’ på denne siden fant vi dette:

Anders Lie - 60 kast på 2 minutter - 1992Judofigter - Giert Clausen 1985

Tre NRK produksjoner hvor judo var innvolvert i en eller annen form.
NyNytt

NyNytt med Erik Haugen og Trond Kirkevaag 1978

I NyNytt fra 1977-1978 var Erik ‘Lillegutt’ Haugen, fra NJJK, med i en Særdeles eksklusiv «nyhetsreportasjer» med Trond Kirkvaag.

Erik Haugen hadde flere NM titler og var nordisk mester i tungvekt.

60 kast på 2 minutter

Anders Lie i Tande-P 1992

17.oktober1992 var det et judoinnslag i lørdagsunderholdningen Tande-På programmet, fra NRK.
Anders Lie,  fra Marienlyst Judoclub, skulle kaste 60 judokas / personer på 2 minutter.
Her er det flere kjente fjes å se.
Erik Mølmen, fra OSI, var dommer. Erik var visepresident og redaktør av ‘Judomagasinet’.

 

Judofighter

Giert Clausen i Sommekluzz 1985

Giert Clausen, fra Marienlyst judoclub, fikk 20.000 kr. av NJF for å lage en sang / musikkvideo til EM på Hamar i 1985. Sangen  heter Judofighter og i NRK programmet Sommerkluzz forteller Giert om dette.
Vi får også se denne musikkvideon med Judofighter. Her ser vi også et glimt av Atle Lundsrud, fra Ippon judoklubb, som dommer.

 

5 på

5 på - Kristoffer Halmøy og Hilde Sunde Nilsen - 19905 på var et spørre-konkuranse på NRK for 5 klassinger. 17.mars 1990 var det spørsmål om judo og under innledning til dette ble det vist en ‘kamp’ / demo av den gang 12 årigen Kristoffer Halmøy ( dagens generalsekretær ) og Hilde Sunde Nilsen, begge fra NJJK.
Innlegget starter ca. 9:15 minutter ut i programmet.

 

Tempo

Logo - Tempo 1993 - 1994

Alexander Aamot i Tempo 30 november 1993

 

 

Dette var en ungdomsserie som NRK sendte i 1993 -1994.
Den 30.november 1993 innholdt programmet mye om judo.
Alexander Aamot ( på bildet over ) var kommentator. Alexander stilte i junior VM senere samme år.

De ble arrangert en landskamp mellom Norge – Sverige -Danmark for ungdom, vekt 40 – 53 kg. . gutter og jenter.Deltagere i Tempo

Deltagerene fra Norge ser du til høyre.

Programmet er delt i 2 . du finner programmene her:

Del 1:  https://tv.nrk.no/serie/tempo/FALB07001093/30-11-1993
D
el 2:
https://tv.nrk.no/serie/tempo/FALB07001093/30-11-1993#del=2 

 

Flere judo filmer fra NRK:

Førdianar lærer japanske born judo

26 år gamle Bård Nesbø Skreien frå Førde studerer judo og er judotrenar for japanske born på ein barneskule.
Publisert http://www.nrk.no/video/PS*87955
http://www.nrk.no/video/PS*87954

Judosamling i Sandnes

I dag var norgeseliten i judo samlet for å lære av en av tidenes største kampsportutøvere. Kommentert av Harald Monsen.
Publisert

De møtte opp for å lære av Mark Huizinga fra Nederland. Han har olympisk gull, medaljer fra tre forskjellige OL, han er fem ganger EM-gulvinner og tretten ganger vinner av verdenscupen i Judo.
http://www.nrk.no/rogaland/ol-mester-i-judo-pa-norgesbesok-1.8228738

Dette er JUDO – 

http://www.nrk.no/sport/dette-er-judo-1.6115875

I Filmavisen fra 1955, uke nr.2:

Her finner du et opptak det de kaller Norges første judoklubb, episode ble vist 13.januar 1955.
Se, https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/FMAA55000255/13-01-1955

Per Arne Grime kjenner igjen Torkel Sauer og Olav Kuntsen.
Jeg ville tro at Henrik Lund også er tilstede.
Mange luftige kast vises, litt fallteknikk og arbend.
Kastene kjenner vi igjen selv om de nok har endret seg noe.

 

 

 

Judomagasinet, nr. 3 – 1992

Judomagasinet, nr. 3 – 1992

Mr
Tande P Har ledet
6 høstens desidert
mest populære TV-
program. I et av
programmene var Judo et
sentralt innslag.
Judomagasinet var tilstede
– direkte i studio.
Ame Myhrvold står
1 4 sentralt i norsk
eliteidrettssatsning.
Det kan det ikke være tvil om.
Du finner portrettintervju i
bladet med mange interes-
sante meninger om judo.
F ORSIDEF OTO:
U
Ol. 96
Tande-iudo
OO
Ener Burulono
Arno Myhrvold
_

loiloslolurnlingon
I6
llll av hvorl
l7
Junior-sidono
louis Boguonu
20
Trening mod riktig inlonsilor
22
Dommen, or rlo nodvcniigo
2!
Er norslro judoulovoro folge?
25
lslror Cup
26
Insop
29
Gull lil Olov
30
Bronse lil Norge
31
Forlnunrlsnyfl
32
llosullolor
33
JUDOMAGASINET
Organ for Norges Judoforbund
lledaksjonens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
Telefon: (02) 87 46 00
Telefax: (02) 13 29 89
Redaktør:
Erik Malmen
Redaksjon:
Torger Bjørnstad
(Huset Grafisk Atelier)
Lay out:
Terje Jenssveen
Huset Grafisk Atelier
Hauger Skolevei 1
1351 Rud
Tlf; (02) 87 47 67
Grafisk produksjon:
A/5 Industritrykkeriet, Oslo
Abonnement
utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbrrnrlets
lisensregistrerte medlem-
mer sammen med junio-
forsikring.
líøssalgspris: Kr. 25,-
Arsabonnement: Kr. 100,-
Annonsepriser:
l/1 Side kr. 4 000,-
l/2 side kr. 2 500,-
1/4 side kr. l 200,-
1/8 side kr. 900,-
ir
I* ¥
âaou
”U/vn
-1uoot*9`
JUDOMAGASINET rellekterer
ikke rmrl\’emlig\’i:~’ rerlaksjorreris
eller Forbunrlers syn. Alle artikler
srár for forfatternes egen regning
og gode vilje.
Signerre arrikler kan bare gjengis,
delvis eller i Sin helhet, eller lilla-
telsv fra anikkellorlaiteren. Annet
smil kan gjengis verlerlagslrirl
med kilrlelrerivisrrirrg
r
l
Et meget hektisk
judo-år nærmer seg
slutten, og mye har
skjedd siden sist.
Undertegnede
har ”skiftet jobb ”,
og jobber nå som
generalsekretær på
forbundskontoret
sammen med Else.
Arild Sand har
inntil årstinget
neste år tatt over
alle fullmakter, og
fungerer nå som
president.
Ettersommeren
har vist en meget
stor aktivitet ute i
klubbene, og det
trenger vi nå.
Heldagsskolen er
over oss, og vi
klarer ikke å skaffe
nok instruktører
utoveri 1993, hvis
. . sl = . . `
JMf10″1flg0S1’1@f d@S@'»b@» 92 nn j 1 Judomagasrnet desember 92
pågangen er til-
nærmet det den
har vært nå i høst.
Det er et meget
problem,
men viser at vi
må skjerpe oss
trenerutdannings-
siden.
Når det gjelder
media er vi på
banen nå. Vi har
en sport som
interesserer, med
det resultat at vi
flere ganger har
vært på både NRK
og TV 2.
Økonomisk går
det også den
riktige veien nå, og
det ser ut til at vi
får et meget bra
resultat for 1992,
selv om vi henger
igjen på likvidi-
tetssiden.
Alt i alt bør vi se
meget lyst på
fremtiden, men det
krever at vi alle
gjør en skikkelig
jobb fremover.
/Zlflr

Erfaringer fra tidligere
mesterskaps-satsninger
har lært oss at det å være
for få, altså ikke et lag,
legger altfor stort press
på den enkelte. I tillegg til
at man, som del av et lag,
blir inspirert av hver-
andre, vil også det viktige
sosiale aspektet bli bedre
ivaretatt.
Satsningen baserer seg
på 9 gutter og 6 jenter,
hvor målsettingen er at 4
gutter og 3 jenter
kvalifiserer seg til
deltagelse i Atlanta -96.
Det satses på en jevn
progresjon i såvel
konkurranse som
treningsmengde og
intensitet. Utøverne
regnes for å være godt
nok trent til a tåle
trening/konkurranse pà
topp internasjonalt nivå
innen utgangen av 1993.
Det forutsettes at det
inngås kontrakt med hver
enkelt utøver, som blant
annet innebærer at
utøverne selv ma satse en
del midler. Det innebærer
videre at utøverne følger
det trenings-/konkurran-
se-opplegg, samt de
spilleregler som gjelder.
Foruten et trenings- og
konkurranseopplegg
nasjonalt vil følgende
trenings-/konkurranse
plan gjelde internasjonalt:
1993:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa, Japan og USA.
1 A-turnering.
5 B-turneringer.
0 VM.
0 EM.
1994:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa, Japan og USA.
3 A-turneringer.
3 B-turneringer.
0 VM.
0 EM.
1995:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa. Japan og USA.
3 A-turneringer.
1 B-turnering.
1 VM.
1 EM.
1996:
1 treningsleir i Japan.
1 A-turnering.
1 B-turnering.
0 VM.
0 EM.
1 OL.
Det legges opp til at de
utøverne som ikke har
etablert seg på A-nivå
(kvalifiseringskrav NOK)
innen utgangen av 1995
flyttes fra OL-opplegget.
TEKST: BJARNE HEIMDAL
1»~.;.~=,.~.  f. ‘ -_ « 1: ‘ie I’  ‘_  ~ K .« 1 ,
c<;«J.;-<s.Ll_..l er 1 \«=~.’,’~.,-  .  M.: L I .f ___
m.-.7~§zf,’,j\ _, :mg uv;;._;.-, ~s .`,…*«,:l;»,=fr_ 3., 1,.-; ra-;\ «;.;if:.-. _ « _
*-1-«.,.:..=~. =<->!~a»< gr’-‘r,»= :_-:_,..,i fv.:–1. >f:’==.<.    ‘=~~ ** ~
-.frir -vrzf.-å_  :~;»=$;1 1,..  ‘~,>+; fç>,;~. j..:;:3-‘< * . . “ c -et
fr  .-.-3 L’ `^’.~..-=-‘; ~
\ 1 – 1 \ ‘“` rv
Jm1on1agas1`m>r desember ’92 Jzldolrzczgasirzet desember ’92
Ol. 96 – NJF’
92-96
ttifâfll  -;°«i, wa, Q,-if.. 1
< .M F/ ” .. ‘åå
“Jar í71=,~lf»»r  s1\==1′:’ifÉ:1’- 15%* -‘
‘3″.r’;;:` 1′{>j«.’ ,.».;`=å=’~–«~>>r;},.~..,< Lå

m /=.»_l _’~ ä ‘.`§»\ .,’  ‘W D ’17-` ,;»‘f^ »
. I ,_ _. ,=r;.~.-2,2 ; `f,-;f;,f~1, ‘ 1 _  r . 1 ,’._..; ^“ _. 1 _
\._.:,;,ff§;w .»l.’,a.i~.,f. j ,  1  -i .L-a-,»,f ….*-=;.; .
» r-.=:z«-ej*  v4:fa=…,»_\  1 1.-wa  *=
,~ _] ,>1–‘_i:;],=:.fiä9:’ ,1»;;:,.l>.1~’ l ,« …. .}«,
” > –
Dette er folkene
buk landslaget
Landslagstrener senior: Semor gener Fnduof Thoen
Fridtjof Thoen
Landslagstrener junior:
Rune Bergmann
Landslagstrener ungdom
Per Andre Kullbràten
Koordinator senior:
Astrid NOYÖOUEU Pene bilder og mer utførlig
Koordinator jr./ungd.: pl-esemaslon kommer 1
John Brattlid neste nummer

Tekst og foto:
TORGER BJØRNSTAD
Midt i beste sendeti
midt i det mest pnpu
TV programmet, duk
vi topp. Norsk iudo
presenterte seg på e
gøyal måte med 60
utøvere som alle sku
S-
kastes av norgesme
teren i judo, Anders
Alle skryter av NRK-T
deres lørdagsunder-
holdning nå om dagen.
rdags
programmet både når
gjelder antall seere og
blant kritikere er ”Tan
det mest populære lø
På-Programmet». Det
blitt rene ”knock-out»
seieren over konkurre
tene.
1
Det star en erfaren
stab bak dette progra
og vi tror det er noe a
årsaken til at det er b
vellykket? Og selvfølg
gjør også Tande-P og
lille kompanjong Marti
sitt til at det fungerer
sin naturlige og rett-p
stil.
Programmet er en fi
blanding av smil, alvo
kjendiser og konkurra
t og
programlederjobben t
vår venn fra Trøndela
Folk liker programme
en utmerket måte.
Vog
Spenning med iudn
Programredaksjonen
ønsker så spennende
konkurranser som mulig. l
disse konkurransene skal
et panel og publikum i
salen gjette «om det
umulige er mulig» For oss
ble det: klarer Anders Lie å
kaste 60 utøvere på under –
– sekunder.
– Spenningen i studio var
stor, kan generalsekretær i
judotorbundet, Bjarne
Heimdal fortelle. Prøvene
til programmet hadde
pågått nesten hele uken og
vi hadde øvet mye.
Problemet var bare at vi
aldri hadde fått prøvet det
hele under realistiske
forhold- på direkten.
Action med friske kast på
direkten i studio 3.
EE
– Forbundsstyret arbei-
der målbevist for at Judo
skal få en bedre plass i
mediabildet. Vi satser for
å gjøre sporten vår bedre
kjent og for bedre rekrut-
tering. ikke noe media har
så stor gjennomslagskraft
og dekning som TV. Det er
vi klar over, og derfor var
vår medvirkning i dette
programmet en stor mu-
lighet og av stor betyd-
ning. Dette program-
innslaget vil bli husket
lenge, avslutter Bjarne
Heimdal.
Et innslag av denne typen
krever mange prøver. Her
slapper en spentjudo-gjeng
av mellom prøvene.
Slik så det ut i studio.
Judoutøuere, program-
ledere, kameraer og NRK-
ansatte.
Overraskende
avslutning.
Det ble en meget spen-
nende konkurranse. Ville
Anders Lie klare det
umulige? Og det så stykt
ut mot slutten. Anders
virket sliten, sekundene
tikket og det var fremdeles
mange flere som skulle
kastes. Men Anders klarte
det- såvidt.
Avslutningen var plan-
lagt som en overraskelse.
Det hadde seg nemlig slik
at lille assistent Martin har
vært med i Marienlyst
Judomagasinet desember `92  l Judomagasinet desember ’92
Så der det hele over. Du
klarte det fintAnders,
konstaterer Bjarne Heimdal
og Erik Mølmen.
judoklubb og kan en god
del.
Derfor ble vår sekvens
avsluttet med at Martin
kastet Anders! Vill jubel og
klapping i salen.
Stor suksess for pro-
grammet – og for norsk
judo.
É
Tande-P og Erik Mølmen
O
Hva oppnadde
vi?
Spørsmålet går til
Bjarne Heimdal som
svarer slik:
– Konkret, med utrolig
mange telefonhenven-
delser den påfølgende
uken, om hvor man
kunne begynne å trene
judo. og om hvordan
man starter klubb. Det
er selvsagt hyggelig,
men jeg tror at det
viktigste er at de som så
program-met og som
holder på medjudo /ikk
en kjem-pestimulans. I
det hele tatt den
identifisering med
sporten som vi har så
alt for lite av gjennom
media.
Det kan ikke gjentas
ofte nok at alle må
jobbe for å komme mer
i media. enten det er på
det lokale planet eller
det riksdekkende.

BJARNE HEIMDAL
OL, er over for denne
gang. Norge hadde som
kjent med seg 1 utøver,
Stig Traavik, som gikk ut
etter første kampen med
et avslitt korsbånd.
Ufattelig mye tid til
trening, planlegging og
møter føles bortkastet.
For ikke å snakke om
midlene som har vært
investert i dette
opplegget, ikke minst fra
NOKs side.
Hva har vi så igjen for
dette? For organisasjonen
Norges Judoforbund
svært så mye.
Vi har lært følgende:
Man sender ikke en
utøver til OL alene,
uansett hvor kvalifisert
han/hun måtte være – og
hvorfor ikke?
Presset for á lykkes
økes proporsjonalt med
minskningen av antall
utøvere i gruppen (judo)
eller hvilken som helst
idrett,
Kan være en avgjøren-
de suksess-faktor.
Judomagasznet desember 92 Judomagasinet desember 92
Er man f.eks. 5 stk. i
gruppen, fungerer man
som et lag, noe som igjen
vil føre til en lsngt større
trygghet for den enkelte
utøver.
Den negative effekten
(like før konkurranse) av
å se andre mislykkes og
ikke minst se ledernes
negative reaksjoner på
dette, vil heller ikke bli så
stor om man er flere
sammen.
Det må legges stor vekt
på samkjøring internt i
laget, gjerne ett år på
forhånd – meget viktig.
Et på forhånd tett
samarbeide med NOK i
alle faser er helt nødven-
dig. ”Alle snakker samme
språk.»
Utveksling av erfaringer
sammen med andre
forbund, toppidrett fra
andre vinklinger.
Det store øyeblikket er
kommet, haijmel,
og Stig er igang mot Laats.
hon tai til verdens-
mesteren fra 1991,
Quellmalz.
«sw-
i
Tre optimistiske gutter på
vei til innmarsj, Bjame,
Stig og Run e.
Stig møtte Laats fra
Belgia i en kamp som ble
meget jevn. Laats åpnet
med å score 2 Yuko i det
første minuttet, før Stig
våknet og scoret 1 yuko
og 1 kokka. Stig kjørte nå
så hardt at Laats fikk
shido i passivitet, før
Laats igjen scoret, og
igjen på yuko. Da var det
2 min. igjen og Stig scoret
raskt med en kokka, før
han igjen kjørte Laats så
passivt at han fikk en
chui. Rett etterpå fikk så
Stig kneet i klemme, med
resultat et røket
korsbånd. Han gikk
imidlertid kampen ut,
uten at det ble flere
scoringer. Resultat Laats
3 yuko, Stig 2 yuko og 1
kokka. Laats tapte senere
bronsefinalen på splitt
Rune og Stig utenfor judo-
hallen.
Forts. Neste side.
Vant gjorde Sampaio fra
Brasil, med Hermandez,
Cuba på den andre bron-
seplassen. Csac fra
Ungarn tok sølv i klassen,
og det var samme mann
som Stig slo uti Dutch
. , : . t
_ l
Open. (Csak er rangert
som nr. 1 i Europa og nr. 3
i verden.) Den andre 5.-
plassen gikk til Lorentzo,
Spania, som Stig også slo i
Dutch Open.
ikke akurat luksus hotel,
fra Stig og Bjames rom i
ol landsbyen.

Ved å granske resultat-
listene fra judokonkurran-
sene er det mye interes-
sant â lese, spesielt når en
sammenligner med E.M. i
Paris.
O.L. Øvelsene i judo
hadde denne gangen sam-
let 432 utøvere fra 99 land,
som var den nest største
idretten i O.L. regnet i
land.
De nordiske hadde fått
med seg utøvere de ogsá;
Sverige 3 menn og 3
kvinner, Finland 4 menn og
3 kvinner, Island 3 menn,
og Norge stilte med Stig
Traavik.
Verdt å merke seg for de
som liker statistikker:
Jentene brukte i snitt hele
80% av maksimaltiden til å
avgjøre kampene, mens
gutta lå på 53%.
Jeg fikk desverre ikke
sett alle kampene.
MENN
– 60 kg
-60 hadde 43 deltakere, det
ble utkjempet 56 kamper
hvorav 28 var rene ippon
kast. Raskeste ippon 10
sek. Mest brukte kast, Seoi
nage og o uchi gari med
30 % tilsammen.
Mester ble ikke over-
raskende N. Gusseinov fra
SUS, suveren vinner i
Paris, og like bra i Barce-
lona, selv om seieren satt
AV THOR KIRKESÆTER langt inne {Y10_f k0feaflefefl- ‘ det jo nevnes at den disse kampene ble avgjort
Sølvmedaljevmneren fra suverene vm,-je,-en fra på ippom og raskeste
OG BJARNE HEIMDAL Paris, Pffld0yr01, k01H PH Paris B. Campargue, også ippon var på 9 sek. Seoi
gikk ut, i sin andre match. nage og o uchi gari ble
brukt som vinnerkast
-71 kg 35,1% tilsammen.
-71 kg hadde 44 deltake-re, Favoritten i klassen var
som brukte 56 kamper for VM-vinneren fra 1991, T.
å kåre CH Vinner. 35 av Koga. En annen som var
en for ham en skuffende
5. plass.
– 65 kg
-65 hadde 46 deltakere, det
ble utkjempet 60 kamper
hvorav 30 var ippon-seire,
og raskeste ippon var på
10 sek. Mest brukte kast,
sumi otoshi og uchi mata
med 33,9% tilsammen.
Finalen fikk vi jo sett i
NRK TV, med Erik Mølmen
som sidekommentator.
Seieren til Sampaio fra
Brasil var grei nok, Csak
fra Ungarn fikk ikke til noe.
Brasil fikk dermed sin
første O.L.-medalje i Judo
historien. Den ene bronse-
medaljevinneren og
verdensmesteren fra 91,
Udo Quellmaltz, stilte ikke
i E.M. da han som mange
andre Europeere var
hjemme og ladet opp,
deriblant Csak. Finland,
Sverige, og Norge gikk ut i
første kamp, Heggvist var
tross alt i bronse-finalen i
Paris. Stig gikk en uhyre
jevn kamp med Laats fra
Belgia, men ødela kors-
båndet like før slutt. Laats
gikk til bronse finalen hvor
han tapte på splitt hon tai
for Quellmaltz, Ellers kan
Koshino [ok bronse og
kaster Nel Wagner, Ungam
1′ innledende runde.
sett pa som meget interes
sant var den suverene
Eropamesteren, Heim-
berger fra Østen
K rh n n fr Fi l
Judomagasznet desember 92 Judoma asznet desember 9°
BETRÅKTNINGER ETTE
Bl-\ RCHDNÅ
den forventningen 1 Heim
bergers 2. match. Korho-
nen tok til slutt 9. plass.
Ellers var det flere som var
ute for å ta skalpen på
Koga. I finalen mot Hajtos
fra Ungarn fikk Koga kjørt
seg kraftig og det var en
voldsom pipekonsert da
Koga ble tilkjent seieren på
splitt hon tai. Alle, unntatt
Japanerne og to dommere
mente at seieren nok bur-
de ha gått til Ungarn.
und’
Det samme skjedde
i Kogas kamp mot
hvor det nok
vaert seier andre
det hadde vært en
e om beste
uansett klasse,
ha vært vanskelig
unna Smadga fra
Bronse i Paris og
bronse her. Selv om han
tapte en kamp mot Haitos
sto han for de mest spek-
takulaere kastene som han
alle gjorde med en hånd
fra forskjellige vinkler og
sider, og alle på ippon. Det
var mange som hadde
ønsket å se Koga mot
Smadga, da begge bruker
en-håndskast, og det var
ennå flere som hadde
levnet Koga noen sjanse
skulle de ha møtt hver-
andre etter â sett fore-
stillingen til Smadga, hvor
han bl.a. kastet Dott,
Tyskland i bronsefinalen
etter bare 46 sekunder, på
en enhånds tani 0 toshi. Pâ
sine seks kamper brukte
han 7 minutter tilsammen,
slå den!
-78 kg
-78 kg hadde 42 deltakere,
det ble utkjempet 54
kamper, hvorav 38 var på
ippon, og raskeste ippon
var på 10 sek. De to kaste-
ne som ble mest brukt var
Seoi nage og uchi mata
med tilsammen 36,1%.
Vinner ble H. Yoshida,
Japan som vant alle sine
kamper pá ippon, meget
bra selv om han var ille ute
ä kjøre både mot belgieren
og rumeneren, de klarte
begge â bryte kumikataen
hans, men ikke nok til å
Koga i kjent positur kaster
vargas med sin enhånds
seoí nage.

vinne. Lars Adolfsson var
den Nordiske beholdnin-
gen denne gangen, fikk et
meget unødig tap mot
Morris, USA i puljefinalen,
som han kontrollerte
totalt, hadde to yuko og to
koka, før han ble lurt på en
uchi mata. l bronsefinalen
tapta han mot fransk-
mannen etter en jevn og
spennende kamp.
-86 kg
– 86 kg hadde 33 delta-kere,
det ble utkjempet 44
kamper, hvorav 19 på
ippon, raskeste 3 sek. De
to mest brukte kastene
var, som så ofte Seoi nage
og Uchi mata med til-
sammen 30%.
W. Legien, Polen gjorde
det igjen, gull som i Seol
1988, en taktiker av rang,
og den suverene Europa-
mesteren fra Paris P.
Tayot, Frankrike var
sjanseløs i finalen.
-95 kg
-95 kg hadde 35 deltake-re,
46 kamper, 19 på ippon og
raskeste på 4 sek, Her var
Kosiki Taoshi og Uchi mate
de mest brukte kastene
med tilsammen 28,8%.
Europamesteren fra
Paris, S. Traineau, gikk på
ryggen i sin andre kamp
mot L. White, USA, som
senere ble utslått. A.
Kovacs, Ungarn tok gull i
en meget jevn kamp mot R.
Stevens, England. Kovacs
var ikke med i E.M. Den
evig unge Robert van der
Walle deltok i sitt 5. O.L.
og tok en 7. plass. Det
burde ha vært en bronse-
finale på Robert. En av
flere dommerskandaler
fratok ham den mulig-
heten,
+95 kg
+95 kg hadde samlet 29
deltakere, 40 kamper ble
utkjempet, hvorav hele 21
endte med ippon. Raskeste
ippon 25 sek. Mest brukte
kast: O uchi gari og uchi
mata med tilsammen 32,8%
D. Khakhaleichvili, SUS
slo N. Ogawa i fialen med
to ganger Waza ari. Ogawa
var en av O.L,s klareste
favoritter, spesielt etter at
han vant de 4 innledende
kampene relativt enkelt på
ippon. Mens Khakhalei-
chvili var den utøveren
som brukte mest total tid
på sine kamper, og sto for
en meget negativ form for
judo. l finalen forøvrig
snudde han helt om, og slo
Ogawa helt greit.
Over til damer som for
første gang var med i O.L.
-48 kg
-48 kg: 24 deltok, det var 35
kamper hvorav 11 på
ippon, og hvor raskeste
seier var på 19 sek. Mest
brukte kast i denne klassen
var Seoi nage og o soto
gari med tilsammen 23,4%
C. Nowak tok gullet, noe
hun også gjorde i Paris
under E.M. En meget sterk
prestasjon, selv om det
nok viser at nivået i
klassen ikke er det det en
gang var. En epoke er i alle
fall over, ved Karen Briggs
5. plass. Skuffelsen var stor
i den spanske leiren, når
sølvmedaljevinneren fra
Paris, Y. Soler ikke klarte
bedre enn en 7. plass.
/  » –
og brosevinnerne fra Paris
ble slått ut.
-56 kg
– 56 kg hadde 24 delta-kere,
32 kamper, og bare 8
ippon, med raskeste pà 12
sek. Mest brukte kast var
ouchi gari og seoi nage
med tilsammen 26,6%
Nok et gull til Spania,
med kongefamilien og
Samaranch på tribunene.
Med gull fra VM 91 og sølv
fra Paris, var Blasco den
store favoritten. Hun klarte
presset, til tross for at hun
to_uker tidligere hadde
mistet sin trener og
samboer i en tragisk
motorsykkelulykke.
Gullmedaljevinneren fra
Paris, T irbrother, GBR tok
sølv.
-61 kg
– 61 kg talte 29 deltakere og
var jenteklassens største,
med 39 kamper hvorav 16
på ippon. Rakeste ippon 9
Koga er olympisk mester.
, /Y* Vår: .'<f ~_- ..=,— “ ;:
f , -ee;-./,« ‘ -“ -‘
K U ‘°'<ÉÉF3{;.f-, » 1 }*«í<t§-‘;1 /..
il
Yosh ida Jpn, kaster Morris
USA i finalen -78.
-52 kg
-52 kg: 25 deltakere, 35
kamper og 11 ipponseire.
Raskeste ippon 14 sek, og
mest brukte kast var O
uchi gari og seoi nage med
tilsammen 28,2%.
Gull til Spania og A.
Munoz, og nok en dom-
merskandale, hun fikk helt
feilaktig seieren mot S.
Rendel, GBR i de inn-
ledende rundene. Finalen
mot Mizoguchi, Japan, var
imidlertid helt grei. Sølv-
.X
1%-
sek. Mest brukte kast var
Kosiki taoshi og seoi nage
med tilsammen 35,4%.
Vinner ble C. Fleury,
Frankrike, meget knapt
over Arad fra Israel. Fleury
klarte bare 5. plass fra E.M.
men kom meget sterkt
tilbake her. Ved neste
korsvei er det vel store
sjanser for at det er en
dame fra Israel som
kommer til å trone på
toppen.
Judomagasinet desember ’92   Judomagasínet desember ’92
sek. Mest brukte kast, var
uchi mata og o uchi gari
med tilsammen 29,8%.
Gull til Kim Mi -Jung fra
Sør Korea som møtte Y.
Tanabe, Japan i finalen, en
finale som ble meget bra
og som ble avgjort pà hon
tai. Koreaneren var nok
jenteklassens beste
utøver, det var judo av høy
klasse. -72 var også kanskje
den beste jentklassen med
mye bra judo.
Graves, Canada, slo
sensasjonelt ut F ujimoto,
Japan, 1′ første runde
-66 kg
-66 kg: 21 deltakere, 31
kamper og 15 seire på
ippon, hvorav raskeste var
på 7 sek. Mest brukte kast
var igjen Kosiki taoshi og
Seoi nage med tilsammen
28,5%.
Gull til Cuba og O Reve,
meget sterk jente som
tapte klart for sølv vinne-
ren fra ltalia, E Pierantozzi
under V.M. i 1991, da
Pierantozzi tok gull, noe
hun også klarte i Paris E.M
-72 kg
-72 kg: 22 deltakere 32
kamper og 15 ipponseire.
Raskeste ippon var på 5
+72 kg
+72 kg hadde 21 deltakere,
32 kamper og 16 seire på
ippon, hvorav raskeste på
8 sek. De to mest brukte
teknikkene var Harai
makikomi og 0 uchi gari
med tilsammen 33,3%.
Kineseren Z. Xiaoyan
vant som hun ville, men
med 170 kg så var vel ikke
det så rart. Villanueva,
Cuba var sjanseløsi finalen.
Jente-judo er i alle fall
kommet for â bli, men det
er ennå så mye rart â se,
at norske jenter bør ha en
meget god sjanse til à
hevde seg internasjonalt.
Men de må raske på, for
utviklingen er eksplosiv i
jentejudoen nå.

ltrne Myhrvold er
president i Norges
Olympiske Komite.
til DL pa Lillehammer i
1994 er han norsk elite-
idretts mest betydnings-
fulle person. l tillegg til
a være president i
Norges Olympiske
Komite (NOK) har han
ogsa vervet som vise-
president i Lillehammer-
0L’s mange styrer. På
«fritiden» er han direktør
i Tiedemann.
Tekst og foto:
TORGER BJØRNSTAD
Nå skal det dreie seg om
sommer-OL satsing
generellt og judo spesiellt.
Hva er intensjonene med
Norge’s OL-satsinger, spør
vi Arne Myhrvold. Er det
viktigste à delta som
norske kjemper i den
gamle dugnads og ama-
tørånden, eller er vi med
for å vinne?
Han tenker seg litt om,
setter øynene rett i meg,
og svarer ikke uventet: – Vi
ønsker kun å ha med i
troppen utøvere med
realistiske sjanser til å ta
poeng eller medalje. Det
er satt tøffe kriterier for
deltagelse i den enkelte
gren, og vi er ambisiøse.
Svaret må virke som å
dusje i isvann for ung-
dommen med håp om
lettvint suksess og tro på
medaljer, ære, glitter og
stas. Eller er dette kanskje
det beste signaleffekt som
kan gis og nettopp det som
skal til for å stimulere
talenter og skape enere?
Poeng og medaljer
Judo er en stor idrettsgren
i sommer-OL sammenheng,
I Barcelona var dette en av
de idretter hvor det ble
delt ut flest poeng og
medaljer. Er det da ikke
slik, Arne Myhrvold at en
bred norsk satsing på Judo
ville kunne bli svært
poenggivende?
– Antallet poeng og me-
daljer er relativt uinteres-
sant, svarer han. Det som
teller for oss er hvilken
satsing Norges Judofor-
bund gjør. Det ligger i hele
den måten vi driver topp-
idrett på i Norge. Det er
Jltt]0I7I(7güSIII8I d6§6I77béI 92 ,]1,4(]0m(1gg_5j;1g[ dg ggnjbgr 9°
Det er viktig å holde seg i
form, påpeker Arne
Myhrvold, og går foran med
et godt eksempel.
særforbundene som har
ansvaret, og det er sær-
forbundene som må
komme med innspill
overfor oss. Vi støtter opp
og hjelper der hvor vi blir
presentert for talenter som
har potensiale. Husk at vi i
Norge er ikke som det
gamle DDR, hvor de så
etter hvilke idretter som
gav størst uttelling og
prestisje, for så å starte
opp en «fabrikk» rettet mot
den utvalgte idretten. Vi
er et lite land med
begrensede ressurser og vi
må se etter mulighetene à
gripe dem når de er der.
Medialokusering
betyr penger
Er det i realiteten noen
utvikling i norsk idrett,
spør vi, og peker på at det
var omtrent de samme
idrettene som hevdet seg i
Seoul som i Barcelona-OL.
– Dette henger mye
sammen med det arbeidet
som drives i det enkelte
særforbund. Noen for-
bund har valgt å satse
målrettet og langsiktig på
toppidrett, og fått resul-
tater deretter. Penger og
fokusering i media er to
stikkord, sier han, enten vi
liker det eller ikke, Og
pengestrømmen øker når
mediafokuseringen øker.
Fokuseringen pa OL er
enorm og unik, så enkelt er
liksom det. De forbund
som har fått frem topp-
utøvere og så har en
publikums og media-
vennlig presentasjonsform
får oppmerksomhet,
økonomiske midler – og
resultater.
– Jeg ser gode tendenser
i Norges Judoforbund, og
vi konstaterte stor vilje og
mye godt arbeide foran
Barcelona OL. Men husk
igjen på ansvarsfordelin-
gen i norsk idrett, sier han.
Norges Judoforbund må
arbeide målrettet, godt og
overbevise oss om at de
har talentene. De må vise
at de er villig til å gjøre
den riktige OL-satsingen,
sier presidenten i NOK,
Arne Myhrvold.
Ble aldri noen stjerne
selv
Han har blitt varm i trøya
nå, og svarer strukturert,
gjennomtenkt og elite-
riktig på OL-idrettens
vegne. Men hvordan er
det med han selv, har han
fulgt sin egen oppskrift
opp igjennom årene?
– Nei jeg hadde ingen
ambisjoner om noen OL
deltagelse, svarer han og
smiler. Jeg sparket
løkkefotball som alle andre
på Bjølsen, og utmerket
meg ikke som noe talent.
på oppløpssida og var
først i mål.
_ – Jeg hadde nok større
interesse for Bjølsens rike
musikkliv, og gikk gradene
fra guttemusikken via
ungdomskorps til
storband.
– Det var først i studie-
tiden at jeg kom inn i et
riktig idrettsmiljø. Det ble
ikke noen imponerende
prestasjoner, men jeg
hadde stor glede av
idretten og fikk gode
Jeg ser gode tendenser í
Norges Judoforbund, og vi
konstaterte stor vilje og mye
godt arbeide foran
Barcelona-OL, sier Ame
Myhrvold 1’ dette intervjuet.
Om vinteren gikk vi på
skøyter i OSK, og en gang
jeg gikk mot Lasse Efskind
på 500 meter trodde jeg
endelig at jeg skulle få en
seier og slá han da han falt
i første sving. Men Lasse
reiste seg opp, børstet
snøen av klaerne og rettet
på lua. I-lan paserte meg
venner i orientering og på
ski. hvor jeg var en habil C-
løper. Jeg prioriterte
matematikk studiene, og
etterhvert ble det også
pedagogikk og organisa-
sjonspsykologi.
– Men nå betyr det mye
for meg å være i god form.
Jeg trener fra 4 til 6 økter i
uken og løp 8,5 kilometer
idag tidlig. Jo da, formen
er akseptabel den.
Utviklingen videre
Hva opplever du som den
største utfordringen norsk
Judo står overfor?
-Jeg tror det er viktig,
sier han, at en idrett ikke
stagnerer. Publikums
interesse og de mulig-
hetene som ligger i media
er i stadig forandring. Jeg
må medgi at jeg ikke
kjenner Judo godt nok,
fordi jeg tross alt er en all
rounder, men det er et
tankekors for meg at jeg
ikke riktig skjønner hva
som skjer på judo-matta.
Som i flere andre idretter,
må dette være Judo-
sportens største utford-
ring. Idretten må utvikles
dit hen at den er lett å
oppfatte og forstå for
publikum. Da øker inter-
essen og derigjennom
mediaforkusering. Og så
denne pengestrømmen da,
som trengs for å satse som
jeg nevnte tidligere.
Tenk konstruktivt, opp-
fordrer han til slutt, og
peker på at Judo sporten
bør kunne utvikles til å bli
mere publikumsorientert. –
Ofte forstår publikum ikke
hva de skal se etter. Gjør
sporten forståelig for folk
flest. Se på og lær av
tennis. Der skjer det noe
hele tiden, reglene er enkle
og det er lett for publikum
å se forskjel på hva som er
godt og dårlig spill.
Poengberegningen er enkel
og publikum har den fulle
oversikten.
Og til slutt, husk at det
er bare 4 år til den olym-
piske ilden tennes i
Atlanta. Ved hjelp av
målrettet og riktig satsing
kan judo bli en ny norsk
suksess.
Lykke til!

AV BJARNE HEIMDAL
FOTO: JOHN BRATTLI
55 utøvere ug ledere var
samlet til det årlige
høstmøtet pa Beito-
stølen. Det ble 3 lange
men svært interessante
dagen
Alle 3 Iandslagstrenere
var til stede sammen med
begge koordinatorene.
Pà fredag ble topp-
idrettsopplegget frem til
1996 presentert.
Lørdag gikk med til trening
og spilleregeldiskusjon
mens søndag gikk med til
trening og trenings-
opplegg fremover, hva som
skal til av mengder, kon-
kurranser, konkurranse-
forberedelser, sukksess-
faktorer, og hva som er
toppidrettskultur. Mange
og svært interessante
diskusjoner, av typen vi
må ha mye mer av.
Flere ledere/trenere bør
imidlertid være til stede på
slike samlinger, slik at så
es.
(.«~.
mange som mulig snakker
samme «sprâk».
Vi må bare innse at vi
blir stående der vi er, hvis
ikke alle er med og tar
mange tak fremover nå. Vi
tåler rett og slett ikke at
utøvere slutter fordi de
ikke har et opplegg de kan
følge.
Vår landslagstrener Fridtjof
Thoen i aksjon.
Esther Myrebøe og
Stian Jespersen.
Medalieoversikt i Judo i Barcelona-UL
MENN Gälll Sølv Brolnse
SUS
Japan
Ungarn
Brasil
Polen
Sør-Korea
Frankrike
USA
England
Tyskland
Canada
Nederland
Israel
Cuba
r->-r-^l\D
Tyskland fikk bare tre 5. plasseri dameklassen og pá
herresiden _ble det en 5. plass til Spania og Sverige. For
Spania en klempeskuffelse på hjemmebane, men for
Sverige en fin overraskelse.
1
2
,_.,_.,_.._i
2
1
2
2
–N
. , 1 l ‘ 1 . . ‘  V l 777
Judomagaslnet desember 92 l r Judomagasmer desember 9..
Økning uv
|udol|sensen
Lisensen er over oss igjen.
Mange har vært flinke til â
løse inn lisensen denne
gangen, men det er frem-
deles noen som ligger
etter. Som vi alle vel har
merket oss, ble det en
formidabel økning i lisen-
sen for 1992/1993. Det har
flere årsaker;
ii;

fKopimaskiner far`
alle beho 0 ll modeller
0 Driftssikre maskiner
I\/IINOLT/-\ – Meget god kopikvaiiter
ap/’ og Data cr.s
Nedre Rommen 3, 0988 Oslo 9, Tlf. 02-lO 92 lO. Fox. 02-l0 92 50.
\ J
=`=\\
Økning i
skadeutbetalinger
Skadeomfang kombinert
ned skadeutbetalinger har
vært og er sterkt økende,
med flere skadeutbetalin-
ger på mellom kr. 50.000,-
og kr 70.000,-. Og det er
IKKE toppidrettsutøvere.
Fierning av engangs
hrudrlerstatning
Det har også vært en
meget sterk kritikk mot at
man ikke har fått erstattet
brudd med annet en kr.
1500,-i engangs-erstatning.
Dette har vi tatt konse-
kvensen av, så nå er
brudderstatningen med
igjen. (Nå dekkes alle
brudd.)
Færre lisensierte
Ellll antatt
Til sist, antallet av de som
har forsikret seg har
desverre vært lavere en
antatt, 1800 personer, mot
3000 som var det tallet vi
forhandlet pris ut i fra. Så
ved et høyere antall
lisensierte er det også en
mulighet for at prisen kan
reduseres til neste gang.
Da vil vi også klare og få
ut 4 nr i året og ikke bare 3
som nâ, av Judomagasinet.
For de som er under 12
år er det nâ mulighet til à
forsikre seg til en pris av kr
120. Det er selvsagt frivillig
men like fullt en meget
billig forsikring.
B.H.

Judomagasznet desember 9°
Klart ønske fra barna:
Tekst og foto:
LARS-ERIK BJØRNSTAD
Den spontane jubelen er
ikke til å ta feil av.
Barnas ønske var å lære
seg judo. 150 elever
meldte sin interesse. G
Dans og sjakk var ogsa
populært, men da judo
ble foreslått, sto jubelen
i taket.
Dermed var det hele igang
for Lillian Klette, mor til to
barn på Slemdal skole i
Oslo. Denne høsten startet
de opp for andre året med
judotrening to dager i uka,
rett etter skoletid. Og dette
er ikke en del av den
organiserte skolefritids-
ordningen, men organi-
seres pà siden av denne
som et ekstra og uvant
tilbud.
Kort skoledag
– Skoledagen er for kort og
barna ønsket seg mere
aktivitet. De ble gående
rundt. Mange kom selv-
følgelig hjem til oss, da jeg
er hjemme, sier Jorunn
Klette. Tidligere har hun
fått igang sjakk etter
skoletid. Nå spurte hun
hva barna ønsket seg – og
fikk klart svar.
– Men før vi satte igang,
sendte skolens FAU
(foreldrenes arbeids-
utvalg) ut et skriv til alle
hjemmene. Vi listet opp en
hel drøss med aktiviteter.
Og blandt de tre mest
populære var altså judo,
forteller Klette.
Lillian Klette synes
skoledagen blir for kort for
de yngste. Barna ønsket å
lære judo. Her sammen
med trener Ole Martin
Sødervik og et parti med
I.-3. klasse.
Matter og drakter måtte
skaffes. Noe innkjøp hadde
de ikke råd til i begynnel-
sen, men fikk kontakter
gjennom Judoforbundet.
Så var det trenere, som de
jo også må betale for. –
Trenerne må nok være
tålmodige med betalingen.
De kan ikke få betaling før
vi har fått inn pengene fra
medlemmene.
– Hvor mye koster det å
delta?
– Vi tar 400,- kroner for
l
l
.
ll
tt
tt
,l
Judomagasinel desember 92
sesongen. Da får barna en
dobbelt-time en gangi
uka, svarer .Jorunn Klette.
De deles inn i to alders-
grupper. 1.-3. klasse og 4,-
7. klasse.
– Jeg synes det er greit
med dobbelt-time. Da får vi
tid til å lære fallteknikk,
samtidig som de får prøve
å gå litt i kamp, Det
motiverer, sier trener Ole
Martin Søndervik. Han går
på idrettshøyskolen med
kroppsøving som hovedfag
og han har drevet med
judo 13 år.
Mens det meldte seg 150
elever i fjor høst, kom det
80 elever etter jul. – Det
kolliderte med slalom-
trening og dermed falt en
del ifra, forklarer hun.
Slikt er Vanlig. l høst var de
igang igjen – og interessen
er fortsatt på topp,
Ikke alle positive
Men ikke alle har vært like
begeistret for judo. Enkelte
foreldre har vaert redd for
Judo er populært på
Slemdal, 150 barn meldet
seg første høsten
skader. Samtidig fikk de
tilbakemelding fra lærerne
om mye slåssing i en
1.klasse der de fleste
guttene var med på judo.
– Det er ofte mye knuf-
fing mellom gutter i den
alderen og jeg tror det
forklarer det meste, pá-
peker Klette. – Dessuten
har trenerne vaert nøye
med å lære dem høflighet
og setter klare grenser. Nå
går de i 2. klasse og har
ikke det problemet lengre.
Når det gjelder skader, har
vi matter under, fortsetter
hun.
Men for Lillian Klette er
det også viktig at barna
lærer å forsvare seg- Jeg
synes ikke skoleveien er alt
for trygg, sier hun under-
forstått at det er greit at
barna får litt selvtilit og vet
at de kan forsvare seg.
Danne egen klubb
Tilbudet går ikke bare til
elevene på Slemdal skole,
men også naboskolene. Nå
holder de på med å danne
en klubb. Et styre er
stablet på beina og
styremøtene, de holdes
selvfølgelig hjemme hos
Klette. Det som skremmer
mest, er et eventuelt
arbeidsgiver-ansvar.
– Her må vi få hjelp og
råd fra Judoforbundet på
hvordan vi skal løse dette
på en grei og enkel måte,
påpeker Lillian Klette. Det
neste som står på planen
er å skaffe penger til eget
utstyr. Her vil de søke
bydelen om et tilskudd.
Lillian Klette hadde aldri
vært borte i judo. Og ante
ikke noe om hverken tre-
ning, innhold eller hvilke
verdier denne sporten
formidlet. Og ikke minst,
hva kostet det. Med ønske
om å få til en positiv
aktivitet, stå på humør, tid
og hjelp fra Judoforbundet
er det altså en ny judo-
klubb i emning.

B GUENA
AV RUNE NERAAL
Louis Baguena (Spania)
ble valgt til ny president i
den internasjonale
judofederasjonen (LIF) på
kongressen som fant sted
i forkant av VM i
Barcelona 1991. Nedenfor
er gjengitt utdarg av et
intervju han ga i forkant
av årets OL i Barcelona.
Hvordan ser [JF-
presidenten på judo på
verdensbasis idag?
Judo nyter idag god
anseelse samtidig som
sporten utvikler seg hele
tiden. Grunnen til dette er
ikke bare at judo
praktiseres overhele
verden (12 mill. aktive i
156 medlemsland, vàr
anm.), men at judo er den
olympiske sporten som
har vokst mest de siste
årene.
Hua har til nå blitt reali-
sert når det gjelder utdan-
nelse og tekniske grader ut
fra ditt valgprogram?
Det er nå vedtatt at 9.
og 10. grad Dan-grader
skal godkjennes av l.lF. 8<
Dan skal godkjennes av de
kontinentale unioner. Sato
(Japan), som er ansvarlig
for utdanning i LIF,
utarbeider nå et program
for et mer enhetlig
innhold og krav til
utdanning for de ulike
Dan-grader.
JUDO
MATTER
Mobiltlf. 031-02543
Gjelder det matter? Snakk med oss!
Innredning av dojo -fra vegg til vegg belagt –
også ukurante mål. Be om prøve!
B U DO SPORT
Va|lha|l18 – 1750 Halden – Tlf. (09) 17 62 95
æÉHi §
Hva med publisitet og
mediedekning?
Det er dette spørsmålet
som for tiden opptar
styret i IJF mest.
Samaranch (president i
IOC) har fremmet et
interessant forslag
overfor l.lF om å samle
representanter fra
judoverdenen og TV-
selskaper som har vært
med på â gjøre opptak fra
siste OL og VM, kort tid
etter at OL er over. Denne
grup-pen skal så fremme
forslag for á gjøre judo
mer interes-sant for
publikum.
Hvilke andre turneringer
ser du på som interessante
for fremtiden?
Judo har et stort
potensiale i noen få store
internasjonale åpne
turneringer. Spesielt vil
jeg nevne FUKUOKA og
PARIS TOURNAMENT,
som idag finansieres av
private sponsorer.
Tror du at det er mulig å
få til kraftig vekst på kor!
sikt?
Det avhenger av om
sporten er i stand til â bli
mer publikumsvennlig.
Mener du da at
utviklingen avhenger av
TV?
l det 21. århundre
avhen-ger mye av TV.
Hvis vi kan tilpasse oss,
vil vi oppleve kraftig
vekst. Hvis ikke vil vi
stagnere.
Hva med tilskuere til de
Olympiske lekene i
Barcelona?
Judo var den første
idretts-grenen som ble
utsolgt. Det har ikke vært
billetter á få på mange
mâneder.
Er det noe du vil tilføye?
Jeg håper at vi får gjort
de nødvendige lov-
endringer i våre statutter
slik at vi får gjennomført
de tekniske reformene
som vi anser som
nødvendige for at judo
skal vokse i fremtiden. Vi
ønsker at det skal være en
judolærer alle steder på
jorden, uansett hvor lite
Judamagasmez desember 92 _]ud0,,,agas,,,eI desembe, 97
DRAKTER og
UTSTYR fra SFJÅM
NORIS
sPoRTs
Junocr FOR BARN.
cod kvalitet.
BELTER PA som RULL
wnrrs TIGHR. Kcnku
eoppdrakeer
Hvit / Ble / never
BRQDERT NAVN. pa b
Juno/RVGGSHKKER-BA
Judogienei. zooxrs
T»sKJoRTER, BØKER,
TATAM1s<beSee pris
Junoor Fon NYBEGYNNERE,
cod kvalieet, fra
xrusapnisxfl
fra 125.00
215.00
. 360,00
ranscg1_
einer 600.00 r 1.5z5.o0
arte fra 65,00
cERrfl samme Seeff som
. MERKER. KLUBBNALER.
vLANsJER, Posrmns,
og Ueførc1se>
dette stedet måtte være. Nye PREMIEPRODUKTER as
ae* ae \~
N-slsz iøssrijioiiej
-tel. 072-44 591 tax. 012-44 545
“èv
°'(` Q<` å\°
\. Q K.
\°§\e*>° re*
rl Johansgate 16 B (Gågalen)
Man-Fre oase-ie.so
Torsdag 08.30-18.00 f,,R5
Lørdag 09.00-14.00

RIKTIG
INTENSITET
Fra trening og fra daglig-
livet vet vi at puls er den
enkleste kontroll vi har for
å standardisere intensi-
teten på et arbeid eller en
treningsøkt. Grunnen er at
det er lineaer sammenheng
mellom pulsfrekvens og
intensitet (Se fig. 1). Det
lineære forholdet gjelder
dog bare til et visst inten-
sitetsnivå. Alt for ofte
trener vi langkjøring med
for høy intensitet, mens
trening som skal ha høy
intensitet, ikke er intensiv
nok.
For å bedre kondisjonen
vet vi at det er viktig at
intensiteten ligger så høyt
som mulig uten at det fører
til opphopning av laktat/
melkesyre. Det intensitets-
området vi da trener i
kalles den anaerobe ter-
skelsone. Den anaerobe
terskelsonen er ikke lik for
alle, først og fremst endres
den med alder og dessuten
endres den ved trening.
Etter en periode med
utholdenhetstrening vil
pulsfrekvensen på en gitt
belastning forandre seg.
Kommer man i bedre form,
vil man med samme arbeid
ha en lavere puls. En trent
person kan feks. ha en
puls på 130 slag i minuttet
ved et gitt arbeid, mens en
utrent person ved det
samme arbeidet kanskje
har en puls på 180 slagi
minuttet. Etter en tids
trening vil den utrente
personen få lavere
hjertefrekvens på samme
arbeid, og det vil være
tegn på at personen er
kommet i bedre form. Den
maksimale hjertefrekven-
sen vil derimot kunne være
den samme både hos en
utrent og en trent person.
Makspulsen – på samme
aldre vil heller ikke for-
andre seg mye ved trening.
Judomagasmer desember 92 Jud0magasmef desember 9°
Knuijæger Hansen,
fysiolercipout ved Norsk
ldreltsmedísinsk Inslítult  f0b=
lefskel
130
Pulsfrekvens ved den
anaerobe terskel
Den anaerobe terskelsonen
vil ligge på et høyere puls-
nivå når en er trent enn
når en ikke er trent. Når
en ikke er trent vil man nå
sin anaerobe terskelsone’
på en relativt lav puls. Nar
kondisjonen blir bedre,
blir den anaerobe terskel
høyere, slik at man kan
jobbe hardere før man går
over i et anaerobt arbeid.
Figur 2 viser at veltrente
utholdenshetsutøvere vil
kunne jobbe med høyere

Treningsintensitet >
Figur I
pulfrekvens uten at de
begynner à arbeide anae-
robt. De kan med andre
ord holde mye større fart
og en mye høyere puls-
frekvens uten å bli sure og
stivei bena. Se fig. 2.
Overtrening og sykdom
Morgenpulsen vil som
alltid gi en indikasjon på
kondisjonsnivået. Det som
er like viktig, er at morgen-
pulsen på et tidlig tids-
punkt kan varsle om
overtrening, evt. infeksjo-
ner og sykdom. Ved akutt
overtrening vil morgen-
pulsen i en kort periode
være høyere enn normalt.
Det samme gjelder ved
sykdom, feks. ved
influensa.
Telling av puls
Det beste stedet á kjenne
pulsslagene er ved hånd-
leddet. Man teller hjerte-
slagene i 15 sekunder og
multipliserer med 4 for á få
slag pr. minutt. F.eks. 10
slag betyr at du har en
pulsfrekvens på 40 slag i
minuttet. På samme måte
kan en telle puls når en er
ute og trener. Når man
trener intervaller, teller
man umiddelbart etter at
man er kommet i mål. En
slik pulstelling er ikke
nøyaktig, fordi hjerte-
frekvensen forandrer seg
allerede under telle-
prosessen.
Laktat
THE
NT
160 Puls >
Figur 2
En mye bedre og lettere
måte å beregne pulsen på
vil være å bruke en
elektronisk pulskolle.
Alder og maksimal
pulsfrekvens
Som tidligere nevnt er den
maksimale pulsfrekvensen
lite trenbar. Derimot vil
den påvirkes av alderen.
jo eldre du blir, desto
lavere blir den maksimale
pulsfrekvensen. Som en
tommelfingerregel kan
man si at den maksimale
pulsfrekvensen er 220 –
alderen i år. Dette er en
grov formel, men for
mange som ikke ønsker å
teste seg på feks. et
treningssenter, er dette en
god regel. Erfaringene
viser også at du med riktig
bruk av en pulsklokke, kan
komme meget nær din
maks puls.
Treningupå riktig
pulsniva
Konkurransejudoutøvere
vil ved hjelp av laktat-
målinger, f.eks. utøfrt på
Norsk Idrettsmedisinsk
Institutt, høyaktiv fastslå
riktig pulsnivå for trenin-
gen. Hvis du er mosjonist
og ikke har mulighet til å
måle laktat eller finne din
anaerobe terskel, kan du
bruke figur 3 som et
hjelpemiddel. Det skra-
verte feltet viser på hvilket
pulsnivå du best trener
kondisjon. Dette er da på
et nivå som ligger mellom
70 og 85% av din individu-
elle maks puls.
Som man forstår, vil ikke
alle gjennom en gruppe-
trening få maksimal effekt i
forhold til den enkeltes
optimale treningsnivå. En
person kan ved slike tre-
ninger trene for intensivt
Puls 170 165 i i i
Zgâgigígågigigígígíg Egígâgågr-:>. 160 i i
….z§eiz2s%f%z%= %e2a=;=..;….. 155

===:z=z:z;§;z5z;§
iåííiåíåiíiåi isi522%222%zizizízííízíiísízizêzizfzåzizizêzizäzizäzízíziz  145
;=s:e:s;s::=s=z=z=s: z:e=z:e:z=z:z=s=§:z- s=z=;=z:a=z:z=z=e=& =z:;=z=z=z:z=z=z=a: ‘-*’=e:z=z=z=z:z:z:  Mu
10%: ii5i*i?Éå5åɧ§§5âÉ= ÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉ    za..-….. 135
135  ..;,,,3,;,,5,,;§,, ,,§,,,§,5§,§§,    jm
j I raz 1=1=-=2==z2zfz§z;a;<;e§z§e;z§a;2§§;§§2; zieåzizåzizizåzisis §z§:§§§;§z§a§z§z§a§z §z§z§z§z§z§z§2;:;;=
iza ‘^“=^====§;2a%sí§ åfåiåfåiâéífåiåiâèâ zåiåéåáâäåäâêíêåêåêâ iíâêäåèízåzâiåiízåê
119
j I j i24 `
l I l l l »
111
“W Alder
Figur 3
og trene det anaerobe
system, mens andre igjen
gjør et aerobt arbeid.
Trenere må være klar over
at slike gruppetreninger gir
store forskjeller i trenings-
kvalitet for de ulike utøver-
ne. For de som trener
grupper er det viktig á dele
utøverne etter nivåer.
Hvis du har trent mye i det
siste og ikke fått det ønske-
de resultatet, vil du ved
hjelp av pulsregistreringen
kunne gjøre de nødvenige
justeringer.
Trening i kaldt vær
Trening i kaldt vær kan ha
uheldige sider. Følgende
råd kan du ta med deg ut i
vinter.
5. Hurtig dusjing, tørking
og klesskifte etter at tre-
ningen er avsluttet er
viktig.
6. Ved all trening og kon-
kurranse må man ta vind-
forholdene i betraktning,
og ikke bare tenke på den
absolutte temperatur.
7. Anbefalte temperatur-
grenser:
Langdistanseløp:
-15 grader
20 km og kortere:
-18 grader
Barn under 12 år:
-12 grader
126
162 MÉ“S_pf»í*°Ã’ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _
85% av maks
70% av maks
:as1:;:;:f:1:s;:;::e:f:;:;::;:~:fx ‘
treningen
Hvile Sàgziníi Trening | sonen  513931″ HVHQ
varming 2°’3° «“» kjgfiffg
Släfl
Figur 4
1. En gradvis tilvenning
til kulde gjennom
trenings-perioden er
nødvenig.
2. Bekledning med et
indre
temperaturisolerende lag
og et ytre
vindbeskyttende lag må
brukes.
3. Ved trening i kaldt
klima må ekstra
beskyttelse brukes i
kroppens front, på
hendene, føttene og i
ansiktet
4. For å unngå kulde-
skader på og i øynene må
man fjerne is fra øyet,
blunke hyppig og evt.
bruke snebriller eller
kontaktlinser.
Litt om
artikkeliorlatteren
NlH, Mellomfag
Statens fysioterapiskole i
Oslo
Sjefsfysioterapeut NIMI
siden starten for 7 år siden
Trener Lambertseter
friidrett 1983-88
Ansvarlig for
sommertrening VIF-Hockey
1989-91
Ansvarlig for grunntrening
BSK l-IANDBALL DAMER
1987-91

En noe upretensiøs
oigerskrilt, men jeg skal
ga noe nærmere inn pa
del.
llommerkomiteen
(IJK) i Norges Judo-
forbund har vært i
virksomhet i1 ar. Den
består av: Leder Atle
Lunnsrud og med Ole
Johan Storas og Thor
Kirkesæther som
medlemmer.
Vi har i den tiden som
har gått prøvd å se
fremover og jobbe for å
høyne dommer~standen i
Norge. Vi har gått ut med
forespørsel til A- og B-
dommere og spurt om de
er villige til å satse på â
oppgradere seg til å bli
inter-nasjonal.
Som et ledd i dette
arran-gerte DK utvidet
Nordisk dommerseminar
10.-12. januar med topp
forelesere. Dessverre
kjente ikke endel av den
norske dommer-standen
sin besøkelsestid. lkke de
norske trenerne heller!
Det har dessverre fore-
kommet episoder på judo-
matta hvor feil vinner har
gått av matta. Det har i
noen grad vært
dommerne (3) sin skyld,
dels utøveren som har
«mistet» hodet. Eksempler
kan kanskje vaere kjente?
Jeg husker finalen i -95
kg i EM 1984 í Liege,
Belgia mellom Robert van
de Walle og Günther
Neureuther. Det var et av
de verste «disipli-nerte»
bikkjeslagsmål jeg har
sett. Hadde det ikke vært
en dommer med is i
magen, hadde begge
utøverne havnet ut av
matta og fortsatt «slags-
målet» oppe på tribunen.
Neureuther vant med en
koka. l det samme EM
«mistet» en dommer
hodet og en utøver mistet
nesten livet i en shime-
wasa. Dommeren ville
ikke ødelegge pressen i
buksa ved á bøye seg ned
på kne!
Hvor mange dommere
trener/mosjonerer på
matta? Hvor menge
dommere ser på en
judovideo i løpet av året?
Hvor mange dommere går
en «koka-randori» i
klubben sin i løpet av
áret? Hvor mange
dommere leser i de nye
dommerreglene i løpet av
året? Hvor mange
dommere «dømmer»
randori-kamper på
treningen? Hvor mange
dommere ser på
treningen i sin klubb?
Hvor mange dommere er
på kurs etter at de har fått
en lisens? Mange dumme
spørsmål? Javel! Men kan
du svare på dem?
Utøvere som trener
seriøst og som stiller opp
på stevner har krav pà at
dommerne også er
oppgraderte, dvs. at de
følger med. Enig?
Har vi da bruk for dom-
mere som ikke er det?
l en seriekamp mellom
Lillestrøm og Molde nå
nylig måtte dommeren ha
beskyttelse til
garderoben. Det er jo ikke
første gangen slikt skjer. I
judo har det ikke, så vidt
jeg vet, forekommet slike
episoder.
Fotballdommer Per-
Arne Larsgârd hadde
dømt en seriekamp
mellom Viking og
Rosenborg hvor det var
mange tøffe tak. Han
skulle etterpå opp til
Trondheim og dømme
kvartfinalen Rosen-borg
Viking. Aftenposten
hadde et intervju med
ham (14.8.91) like før
avreisen til Trondheim.
Han var godt forberedt
både psykisk og fysisk og
sa at det viktigste var â
konsentrere seg om
kampen. Han jobbet mye
med seg selv i
vinterhalvåret for à stille
best mulig forberedt til
serieåpningen.
Så tilbake til min noe
upresentiøse overskrift.
Klart det trengs
dommere. Og dommerne
må jobbe med seg selv.
Gebyret som settes ved
manglende dommere på
stevner er jo beregnet til
utdannelse av dommerei
klubben, lkke til Festkomi-
teen! Gi dommerne
mulighet til å
videreutdanne seg og bli
bedre.
Drammen, 11.08.-92
TK
l » Judornagasirzer desember ’92 5 Judomagasínet desember ’92W  få 7 T 7 T T T  7
Judoen ble grunnlagt av
en spedbygd japaner,
under filosofien «store
faller hardest». Av
tradisjon hadde de «store»
alltid tuktet de «mindre»,
men judoen ga mulighet
til å snu trenden, Det var
da tungvekterne innførte
det geniale, vektklasser,
for da slapp de det
forsmedelige ved à tape
for en spjæling.
Det er ingen tvil om at
de små er mer mobile og
har en reell sjanse til à
vinne en judokamp mot
en kjempe. Det er flust av
eksempler, selv fra norsk
judo. Jeg husker selv en
gang Stig Traavik (-65)
kastet Svein Gaardsø
(stor) på en nydelig Yuko-
tomoe-nage i Sandefjord-
cup, og da Alexander
Aamodt (-60) og Jon
Sommervold (-60) rund-
julte hver sin kjempe (-86)
og (-95) i Molde i år.
l 1991 ble det ikke
avholdt NM-åpne klasse
påà grunn av manglende
deltagelse. Stevnet skulle
avholdes i Oslo-området,
hvor det er flest utøvere.
Nesten ingen ville stille,
unnskyldningene var
dårlige, og lignet de man
hører på trening, hvor
ingen vil gå mot de
«gode».
l år avholdes NM-åpen
klasse samme helg som
NM-lag, søndag 6
desember pá Bekkestua.
Konkurransen starter kl,
12, slik at alle skulle være
uthvilt etter lørdagens
bravader.
Kampordningen blir
avholdt med innledende
pool, derfor garanterer vi
at alle får minst to
kamper. Det blir flotte
premier, og for akkurat
deg som møte den største
slugga eller største
kjempen blir det kanskje
ekstrapremie.
Er du med, gir du et
bidrag til judoens frem-
me. Slike konkurranser er
nemlig av den kategorien
som uinnvidde synes er
interessante, og nettopp
derfor er det stor sjanse
for å komme på TV.
De som ikke deltar er
feige! Resten stiller i hvitt
og blått,
Hilsen Ippon judoklubb
JON ARE BE UKES 2

.f . . = – 7 ‘ 3 3 3 P
j . Judgmgggsmgf degember 92 j Judomagaslnel desember 92
TEKST: BJARNE HEIMDAL
RONNY RYDBERG
O PETER SINERVO
BIRGITTE URSIN
O LENA BERGLUND
za Q ANNE H. TYGSETT
EVA C. STANDAL
«_
Som vi ser en meget bra
norsk beholdning i årets
internasjonale junior-
stevne i Asker, som nok
en gang ble awiklet helt
smertefritt av Asker
iudoklubb. En meget bra
oppskrift på hvordan et
stevne skal arrangeres,
ogsa for fremtidige N.M.
og N.G arrangører.
Ronny Ryclberg sto for
en av stevnets sterkeste
prestasjoner da han tok
gull i-78 kg. Han feide
gjennom alle kampene sine
på ippon etter kort tid,
utenom semifinalen, hvor
han slo den meget sterke
dansken Thomas Beck på
splitt hon tai. Dansken er
forøvrig klar for jr E,M.
gull!!
Peter Sinervo tok det
andre gullet i +78, etter 3
meget gode kamper. Peter
har både høyde og styrke
til â kunne bli en meget
interessant mann inter-
nasjonalt, i -95 kg om 2 til 3
ar.
Jan Ferrer Irgens en av
Askers ildsjeler.
Meget positivt er det, at
så mange norske jenter
gjør det bra i en inter-
nasjonal konkurranse.
Birgitte Ursin i- 56 kg tok
en sterk sølvmedalje,
hadde flotte kamper, selv
om det ble litt tungt mot
den danske jenta i finalen.
Det samme skjedde med
Lena Berglund som også
tok sølv to klasser over i
-66, fine kamper selv om
Finland gjorde ellers
nesten rent bord i
gutteklassen, mens de
amerikanske jentene
den amerikanske jenta ble gj01’dB det Samme i
for rutinert i finalen. Eva
Cammilla Standal tok
bronse i samme klasse,
noe som også Anne Helen
Tygsett gjorde i + 66 kg.
jenteklassen.
RESULTATER
MENN -55 kg -65 kg
-45 k 1. lsmo Mikkone Finl d
8
1. Jaakko Hahtokari,
Finland
2. Asser Kokkonen,
Finland
3, Jørgen Rigert, Sverige
3. Kim Madsen, Danmark
ni
2. Gabriel Bengtsson,
Sverige
3. Henrik Walstedt,
Sverige
3. Roope Vehkalathi,
Finland
-so kg -so kg
1. Tuomes Aarrevuo,
Finland
2. Jere Ahvenainen,
Finland
3. Anssi Ryhanen, Finland
3. Johan Peterson, Sverige
1. Petteri Pohja, Finland
2. Johan Hult, Sverige
3. Andreas Sundmark,
Sverige
3. Jukka Huopio, Finland
an l. Esa-Pekka Mikkonen,
Finland
2. Kari-Pekka Raulathi,
Finland
3. Juhana Valorinta,
Finland
3. Johan Landahl, Sverige
-71 kg
l. Flemming Eiensbohr,
Danmark
2. Mika Haapalainen,
Finland
Forfs. Neste side.

W g H,-,.._( »
Asker intemasjonal `s stab
i et rolig øyeblikk.
3. Emil Gemzell, Sverige
3. Tomi Tanayama,
Finland
-78 kg
1. Ronny Rydberg, Norge
2. Timo Metsola, Finland
3. Thomas Bech, Danmark
3. Magnus Marmgren,
Sverige
+78 kg
1. Peter Sinervo, Norge
2. Jørgen Tonnesen,
Danmark
3. Jani Lehtinen, Finland
KVINNER
-48 kg
1. Jennifer Lubawski, USA
2. Katri Malinen, Finland
3. Malin Bergquist,
Sverige
3. Christine Shikosaki,
USA
-52 kg
1. Gwendolyn Heins-
berger, Tyskland
2. Helena Olsson, Sverige
3. Maj Kristensen,
JULVO
Danmark
3. Mette Ramskov,
Danmark
-56 kg
1. Michelle Krey, Danmark
2. Birgitte Ursin, Norge
3. Marjo Kiiskien, Finland
3. Helena Jansson,
Sverige
-61 kg
1. Victoria Andersson,
Sverige
2. Lone Reinewald,
Danmark
3. Ellen Wilson, USA
-66 kg
l. Heather Alef, USA
2. Lena Bergund, Norge
3. Eva Cammilla, Standal,
Norge
+66 kg
l. Jamie Henry, USA
2. Stine Eliassen, Danmark
3. Anne Helen Tygsett,
Norge
Juno
Rita Marit ble behørig feiret
under Asker INT Det er 30
år siden 1962.
Alle fotos:
TORGER BJØRNSTAD
og TERJE JENSSVEEN
1
l
l
;
1
AV STIG TRAAVIK
FOTO: OLAV AASE
Frank Evensen etter nok-
en hard økfpå INSEP.
Treningssenteret INSEP
(Institut National de Sport
et Education Physique) i
Paris er en institusjon i
europeisk judo. Her
møtes verdens beste
utøvere til en ukes
treningsleir i januar hvert
âr, og her trener og bor
da 200 beste judout-
øverne i Frankrike året
rundt. På INSEP kan man
ikke komme og gå som
man vil. Uten invitasjon
kommer man ikke engang
gjennom porten, men når
man først er innenfor
forventes det at man
trener hardt. I Frankrike
er INSEP omspunnet med
myter, å trene der opp-
fattes som en prøvelse pà
linje med å gå inni
Fremmedlegionen. Mange
unge utøvere drømmer
om å bli så gode at de kan
få trene der, om ikke
annet som «externes»
(utøvere som tillates â
trene der i en tids-
begrenset periode). Av de
Den er ikke akurat liten
dojoen på INSEP.
som får det ettertraktede
tilbudet om å bli «cadres»
(utøvere som bor og
trener på INSEP hele året)
slutter statistisk sett fem
av åtte før to år har gått.
Så er også det â trene
på INSEP noe helt spe-
sielt. Nivået er svært
høyt, og det blir forventet
at «cadres» skal ta me-
daljer i de store europeis-
ke turneringene. Alle,
bortsett fra de beste
seniorene, må møte på
hver økt. Det er enernes
behov som teller, de
andre er på trening først
og fremst som partnere,
dernest som læregutter.
Livets lov er hard på
INSEP, dess mer sliten
man blir, dess bedre
partnere får man. I dette
ligger det ingen ond-
skapsfullhet, men fordi
nivået er jevnt får alle
kastet lite, og mange vil
derfor benytte seg av
sjansen til å få kaste mye
Judoniagasinezf desember ’92 3 Judomagasinel desember ’92
når noen er tydelig slitne.
For de nyeste er det lett á
komme inn i en ond sirkel
hvor man blir stadig mer
sliten. En norsk lands-
lagsutøver som deltok på
en treningsleir på INSEP
uttrykte tydelig hvordan
det føles à trene på INSEP
når man først har kommet
inn i den «onde sirkelen».
Han døpte gangveien fra
matsalen til dojoen til
«GOLGATA», og kalte tre-
ningsbagen for «korset“.
Frankrike er blant de
beste judonasjonene i
verden. Bør vi lære av
dem, og innføre en norsk
variant av INSEP-
modellen? Mitt svar er at
enkelte trekk ved model-
len er bra:
– Den er solid ved at
INSEP er tett forbundet
med de regionale tre-
ningssentrene (CREPS).
Disse er også permanen-
te, og fungerer som
rekrutterings-grunnlag for
INSEP.
– Pâ INSEP har utøver-
ne muligheten til å få
spesielle avtaler, slik at
det er mulig á kombinere
militærtjeneste og
utdanning med en topp-
idrettskarriere.
– Et permanent
treningssenter sikrer
elite~utøverne tilgang på
kvalitets-randori når de
har behov for det.
Det er imidlertid også
ting ved INSEP som ikke
er bra:
– På INSEP finnes det
ingen kultur for à trene
med hodet. Det â trene så
mye, og så slitsomt som
mulig blir sett på som en
verdi i seg selv. Dette går i
mange tilfeller utover
kvaliteten på treningen.
Kun de som får tett
personlig oppfølging
unngår overtrening. Dette
fører også til at frafallet er
unødvendig stort.
– Systemet er i og med
at så mange mennesker er
involvert tungrodd, og
svært ressurskrevende.

Gul/ til C)/av – bronse
til Kowa/ Singh og
Knut Horefo//et
Det var relativt få Norske
utøvere som denne
gangen dro til Swop, og
det var heller ikke den
størelsen pa arrange- D
mentet som det pleier a
være.
Men uten å forringe
insatsen til noen av de
Norske utøverne, som
gjorde en meget bra
innsats.
Først til Olav, som vant
alle kampene sine på
ippon, ved å bruke uchi
mata på samtlige. Det er
helt tydelig at Olav har
mye igjen for det halve
året i Paris. Han gikk meget
sikkert og overbevisende,
og vant nok mye av
kampene takket vaere en
meget bra kumikata. Der
har ALLE ennå mye igjen â
lære.
Kawal Singh og Knut
l-larefallet gjorde også en
utmerket insats i
-60 kg, hvor de begge tok 3.
plass, og hvor de bare
tapte en kamp hver seg,
alle andre kamper ble
vunnet på ippon.
Gratulerer.
Morten Schjøtz gikk
også meget bra, tapte
riktignok to kamper men
vant de andre på ippon.
Liv Bue må også tas med
her, vant to kamper og
tapte på hon tai for hun
som vant og med yuko for
hun som tok sølv, litt til så
er Liv med helt oppe i
toppen neste gang.
Kawal, Olav og Knut etter
sin sterke innsats.
AV BJARNE HEIMDAL
kvalifiseringen til E.M.
Junior i Jerusalem ble
avsluttet med et junior-
stevne i Villach, som
hadde samlet de beste
på iuniornivå i Europa.
Norge hadde foruten Ole
Storås som dommer,
Rune Bergmann som
trener og ellers
Alexander Aampdt Odd
Sandnes, Geir Age
Jacobsen og John Sørbo.
Alexander var først ute,
men røk ut på lppon mot
Peter fra Slovenia. Kom
heller ikke til rekvalen.
Odd var ikke i form og
tapte sin første kamp på
ippon mot Lewak fra
Polen, som senere tok sølv
i klassen. l rekvalen slår
han så en østeriker før han
igjen taper, nå mot en
sveitser, Scleicher, som
tok gull, har Odd slått
tidligere i àr, også det i
E.M. kval.
John Sørbo gikk ut i sin
første kamp, etter en bra
start, han fikk ikke rekval.
Geir Age fikk W.O. i
første runde, I sin første
kamp møtte han Endress
Tyskland som han slo etter
en jevn kamp. l sin neste
kamp taper han så mot
Savshiskin Clc i en meget
hard og jevn kamp.
Rekvalen startet med en
polakk som han slo greit.
for så å møte en ungarer
som han også slo greit. l
finalen sto han opp mot
tsjekkeren Tones som også hadde en 5_ og en 7, plass
ble Slått etter en meget tøff fra tidligere Stevner,
og hard finale,
Q Tatt i betrakning at Geir
Age hadde vært senge-
liggende av en forkjølelse
han fremdeles hadde, var
dette en meget sterk
prestasjon, som også
kvalifiserte ham til E.M.
sammen med Odd, som
Judomagasinet desember ’92 5 Judomagasinet desember ’92
=`.

Fru EJU
Liste over Internasjonale
dommere:
Norge:
Internasjonal Aaommer:
Atle Lundsrud, lppon
Judoklubb
Internasjonal Bdomrner:
Hans Petter Andreassen,
MJC
Terje Gran,
Sofiemyr Judokwai
Haakon Hallingstad,
Konnerud Judogruppe
Wim van der Heijden,
Romerike Judoklubb
Ole Storås,
Trondheim Judokwai
DAN-graderte
Region Nord – 1.DAN
graderte 14/6-92
Odd Georg Beldo,
Alta Judoklubb
Per-K. Molund,
Alta Judoklubb
Kjell E. Bjørnæs,
Alta Judoklubb
Tove Johansen,
TSI-Judogruppe
Region Øst- l.DAN
graderte 1/8-92
Roar Christiansen,
Larvik Judoklubb
Morten Solum,
Larvik Judoklubb
Overganger
Siw Ulvehøj har meldt
overgang fra Sandefjord
Judoklubb til Skövde
Judoklubb, Sverige.
Christel Barbro Lærum fra
Kragerø Judoklubb til
Bergen Judo Klubb.
overgang pr. 27/7-92.
Anita Myhre Johansen fra
Arendal Judoklubb til Alta
Judoklubb. Overgang
innvilget 26/9-92.
Arnstein Brekke fra
Haugaland Judoklubb til
Bergen Judo Klubb.
Overgang innvilget 26/10»
92.
Oppland
Judokrets/Idrettskrets
har avholdt Metodikk-kurs,
1117-L-35 i
tiden 27.~29/3-92
14 deltakere
Hordaland
Judokrets/Idrettskrets
Metodikk-kurs. 1117-L-35, i
tiden 8.-10/S-92
Sogn og Fjordane
Idrettskrets
Basisfagkurs, 1110-L-35,
22.-24/5-92
21 deltakere
Akershus
.Iudokrets/Idrettskrets
C-dommer – Kurs nr. 1162-
D-35 i tiden 27.-29/3-92
31 deltagere
Disse var med og alle
besto:
Aamodt, Alexander, lppon
Bachmann, Morten, lppon
Beukes, Svein T., lppon
Bjørnseth, Agnar, NJJK
Burum, Are, NJJK
Chinchilla, Alfredo, OSI
Ellingsen, Petter, NJJK
Farstad, Rune,
Oslo Judo Klubb
Halle, Monica,
Asker Judo Club
Hansteen, Hilda, OSI
Heffermehl, Odd, MJC
Heffermehl, P., MJC
lmsgard, Gry, OSI
lngrum, Marius,
Ski Judoklubb
Jacobsen, Geri A.,
Asker Judo Club
Jespersen, Stian, NJJK
Kampen, Morten, NJJK
Karlsen, Margrethe,
Asker Judo Club
Krüger, Victor, lppon
Molan, Jørgen H., NJJK
Nilsen, Andre S., NJJK
Normann, Erling,
Oslo Judo Klubb
Næss, Jørgen,
Asker Judo Club
Olsnes, Ragnhild, OSI
Remen, Ole Chr., lppon
Roaldstveit, Atle,
Hurdal Judoklubb
Sandnes, Odd, NJJK
Schiøtz, Morten,
Drammen Judo Club
Sommervold, Jon, lppon
Sørbo, Eivind,
Asker Judo Club
Sørbo, John,
Asker Judo Club
ORBUNDET GRATULERER !
og ønsker lykke til med
dommergjerningen.
Diplom, dommer C~ving og
forbundets broderte merke
er sendt våre nye
C-dommere !
Troms Judokrets
Aktivitetskurs 13.-15/7-92
Kurs 116-L-35.
6 deltakere, hvorav 4
deltakere er psykisk
utviklingshemmede.
Østfold Judokrets
Aktivitetslederkurs 3.-5/4-
92 Kurs nr. 1116-L-35 – 19
deltakere.
Troms Judokrets
Katakurs 27.-28/3-92 Kurs
1120-L-35 20 deltakere.
l
RESULTATER OL
BARCEONA `92
JUDO
MENN:
-60 kg (2/8)
Gull: Nasim Gussej
Sølv: Yoon Hyon,
Korea
Bronse: Richard
Trautmann, Tys kl
Tadanori Koshin
0,
5) Jozef Wagner, U
Philippe Pradayro
Frankrike
-65 kg (1/8)
Gull: Rogerio Sam
Brasil
Sølv: Jozef Csak, u
Bronse: Udo Quel
Tyskland og ls rael
Hernandez, Cuba
5) Francis Lorenzo, Spania
el ‘
og Philip Laats, B
-71 kg (31/7)
Gull: Toshihiro Ko
Japan
Sølv: Berthalan Haj
Ungarn
Bronse. Chung Ho
Korea og Oran Sm
Israel
5) Bruno Carabett
Frankrike og Stefa
Tyskland
-78 kg (30/7)
Gull: Hidehiko Yo
Japan
Sølv: Jason Morris, USA
Bronse: Kim Byun
Sør-Korea og Bert
Damaisl Frankri
TL
5) Lars Adolfsson,
elgia
og Johan Laats, B
-86 kg (29/7)
Gull: Waldemar Le
Polen
Sølv: Pascal Tayot,
Frankrike
Bronse: Hirotaka
5) Acel Lobenstei
Croitoru, Romani
-95 kg (28/7)
Gull: Antal Kovacs, Un rarn
Sølv: Reymond St
Storbritania
Bronse: Theo Mei
Nederland og Dim
Sergejev, SUS
5) Indrek Pertelso
Okada,
Japan og Nicolaus
Canada

Tyskland og Adria
a
Estland og Pawel Nastule,
Polen
+95 kg (27/7)
Gull: David
Khaakhaleitsjvili, SUS
Sølv: Naoya Ogawa, Japan
Bronse: David Douillet,
Frankrike og lmre Czosz,
Ungarn
KVINNER
-48 kg (2/8)
Gull: Cecile Nowak,
Frankrike
Sølv: Ryoko Tamura, Japan
Bronse: Amarilis Savon,
Cuba og Hulya Senyurt,
Tyrkia
-52 kg (1/8)
Gull: Almudena Munoz,
Spania
Sølv: Noriko Mizoguchi,
Japan
Bronse: Sharon Rendle,
Storbritannia og Li
Zhongyun, Kina
5) Jessica Gal, Nederland
og Alessandra Giungi, Italia
-56 kg (31/7)
Gull: Miriam Blasco, Spania
Sølv: Nicola Fairbrother,
Judomagasinet desember ’92   Judomagasinet desember ’92
Storbritania
Bronse: Chigori Tateno,
Japan og Driulis Gonzales,
Cuba
-61 kg (30/7)
Gull: Catherine Fleury,
Frankrike
Sølv: Yael Ana Arad, Israel
Bronse: Zhang Di, Kina og
Jelena Petrova, SUS
5) Frauke Eickhoff,
Tyskland og Koo Hyun-
Sook, Sør-Korea
-66 kg (29/7)
Gull: Odalis Reva, Cuba
Sølv: Emanuella
Pierantozzi, Italia
Bronse. Kathe Howey,
Storbrinannia og Heidi
Rakels, Belgia
5) Alexandra Schreiber,
Tyskland og Claire Lecat,
Frankrike
-72 kg (28/7)
Gull: Kim Mi-Jung, Sør»
Korea
Sølv: Yoko Tanabe, Japan
Bronse: Leatitia Meignan,
Frankrike og Irene de Kok,
Nederland
5) Josie Horton,
iifln_.__

I.
Storbrintannia og Regina
Schüttenheim, Tyskland
+ 72 kg (27/7)
Gull: Zhuang Xiaoyan, Kina
Sølv: Estella Rodriquez
Villanueva, Cuba
Bronse: Natalia Lupino,
Frankrike og Yoko Sakaue,
Japan
RESULTATER FRA
HORDAKAST T J UDO
1 2 / 9-9 2
UNGDOM
Jenter -48 kg
1. Linda Nesse,
Judo klubb Stord
2. Anja Sjo,
Halsnøy judoklubb
3. Christen Barbo Lærum,
Bergen judoklubb
Gutter -55 kg
1. Jørund S. Gundersen,
Bergen judoklubb
2. Kasper Hartveit,
Bergen judoklubb
3. Vidar Sundsback,
Bergen judoklubb
4. Piter Wallace,
Bergen judoklubb
Gutter -65 kg
1. Sig Dalva,
Stavanger judoklubb
2. Leif Ove Voster,
Strand judoklubb
3. Sølve Selstø,
Halsnøy judoklubb
4. Joakim Linge,
Berger judoklubb
5. Ørjan Bergman,
Bergen judoklubb
SENIOR/JUNIOR
Herrer -65 kg
1. Thomas Johannessen,
Bergen judoklubb
2. Øystein Sæbø,
Halsnøy judoklubb
3. Stein Lee Hove,
Strand judoklubb
Herrer -71 kg
1. Tom Arne Kristiansen,
Bergen Judoklubb
2. Pål Ronny Stenersen,
Judo klubb Stord
3. Thomas Eide,
Bergen judoklubb
Herrer -78 kg
l. Jørund Hammersvik.
Bergen judoklubb
2. Kjell Magnus Grip,
Judo klubb Stord
Judomagasuzel desember 92
3. Harald Undersrud, BSI SWEDISH JUDO OPEN 2, Martin Mogensen,
26:27. SEPTEMBER I Team «KUr»
Herrer +78 kg MAI-MØ 3 Kawal Singh, Konnerud,
1. Per Magne Eide, Norge
Bergen judoklubb  ; 4 Knut Harefallet,
2. Steffen Krog Pedersen, Kråkerøy Norge
Bergen judoklubb MENN:
3. Torbjørn Næss, – 60 kg _ 65 kg
Sotra judoklubb 1. Sune Pedersen, 1. Jacob Reinius,
Team «KLIY» DK Uppsala Jk
C Judomagasmet desember 92
2. Miroslaw Lachno Polen
3. Mariusz Skucha Polen
3. Mika Kauppinen,
Olofström Jk
-71 kg
1. Jorma Korhonen,
Finland
2. Fredrik Norèn,
Uppsala Jk
3. Marko Korhonen,
Finland
3. Jörgen 1-läggquist,
Göteborg
-78 kg _
1. Olav Ase, Norge
2. Martin Kirkhammer,
Kata/Star Dk
3. Jörg Onur,
TSV Kronhagen D
3. Boris Pawels, Polen
86 kg
1. Alexander Lidgren, Lugi
2. Håkan Olausson,
Göteborg
3. Christian Andersen,
Team «Kur» Dk
3. Dirk Onur,
TSV Kronhagen D
-95 kg
1. Pwel Nastula, Polen
2. Carsten Jensen,
Danska polisen
3. Niclas Winkvist, Lugi
3. Petri Sandell, Finland
+95 kg
1. Thomas Björn Hansen,
Danska polisen
2. Willy Damkjär,
Danska polisen
3. Ulf Ekberg, Lugi
DAMER:
-52 kg
1. Annika Mutanen, Finland
2. Mario Vilhola, Finland
3. Susanne Johnsson,
GF ldrott
3. Maria Huglèn,
Oxelösund
-56 kg
1. Pernilla Andersson, SPIF
2. Kari Gabriel, USA
3. Michelle Krey,
Team «Kur» Dk
3. Maria Persson, Borlänge
-61 kg
l. Kirsti Weir, Skottland
2. Camilla Williams, SPIF
3. Ninnie Magnusson,
Mational
3. Annika Nilsson,
Staffanstorp Jk
-66 kg
1. Lisbeth Nielsen,
Köpenhamn
2. Anne Herlenius, SPIF
3. Angela Kennander,
Rosengârd Jk
3. Martina Eriksson,
Lindome Jk
-72 kg
1. Heli Syrjä, Finland
2. Susan Koivu, Finland
3. Mari Ojala, Finland
WILLACH TNT JUNIOR
26.-27. SEPTEMBER T
ØSTERIKE
MENN:
– 86 kg
1. Lazlo Biro, Ungarn
2. Arthur Keiza, Polen
3. Timo Peltola, Finland
3. Roy Poels, Holland
-71 kg
1. Thomas Schleicher,
Østerike
2. Jaroslaw Lewak, Polen
3. Harron Lee, England
3. Warner Darren, England
-78 kg
1. Milan Saksa,
Tsjekkoslovakia
2. Kronislaw Wolkowjez
3. GEIR OTTO JACOBSEN
Norge
3. Konstantin Savchiskin,
ClS
-65 kg
1. lan Freeman, England
2. David Sommervill,
England
3. Peter Vucina, Slovenia
3. Marco Hautmann,
Tyskland
29/2-92 Hache-Turnier
UI9
Nr. 5, -66kg: Stine Lastein,
Sandefjord
27.-23/6-92 Åpent Tysk
U19/21
Nr. 7, -66 kg: Stine Lastein,
Sandefjord
Nr. 5, -71kg:Odd Sandnes,
NJJK
NY BUDO IMPORTØR
J

.fie
NT/N:
VI HAR GODT UTVALG AV DRAKTER OG UTSTYR TTL KAMPSPORT.
VI IMPORTERER FRA NOEN AV ENGLANDS LEDENDE PRODUSENTER.
ALLE PRODUKTENE HOTDER HØY KVAUTET OG SELGES TTL
KONKURRANSEDYKTTGE PRTSER.
`~ Hm En Noen mstxsemvum
,` mms seevwm mm (smmn m. 279,’
.’ mo aeevnwea mm (smm ra. 299,-
‘ » :zum mus rmeero ra. 45,’
ncnoiene sum (sm. nu; nn. 235.-
! mn sioms (Sm. m m. 225,-
5 mus w mm (sm. vm na. 329,-
‘ |<uNe ru sener: Kn. 59,-
-r’-» rULLKoN1. romesxmsn kn. 219,-
» Å= , ruLU<oN1. Hausken kn. 399,-
.É.»*iÅ;}» LEeGNR|smEs|<vnzn kn. 189,-
VI HÅR OGSÅ GODE TTLBUD TTL KLUBBER. VENNUGST KONTAKT OSS.
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
WW ifm M I *^’^i°@»M ~»e.:,°x.:~s.2
Ani S1k.p|ls Stil TOPPWW-
-== Smøla woo TMPORI
RTNGVEIEN 35
saw Hoxxsuwn

Judomagasinet, nr. 2 – 1992

STIG TIL OLStig Traavik er Norges judoháp iBarcelona-OL. Forsidebildet dennegangen viser en reiseklar Stig i fulltOL-paradeutstyr. (Foto: T. Bjørnstad)BLIR DEI’ IUDO I TV-2?Ola Bernhus er spottsredaktør i varnye TV-kanal. Les om hvordan TV-2tenker á dekke sport generelt og judospesielt.EM – PARIS7.-10. mai ble Europamesterskapetavviklet i Paris. Thor Kirkesæther vartilstede for Judomagasinet,NY’I’I FRA EJUDen Europeiske .Iudounion (EJU) harsom formal à koordinere judoaktivi-tetene pà europeisk nivá, á organisereeller kontrollere internasjonale arran-gementer, å bidra til utviklingen avjudo i Europa og, i samarbeid medDen Internasjonale Judofederasjon(UP), á utvikle idretten pá det tek-niske og organisatoriske plan.

INNHOLDLEDERBÅRCELONA 92BLIR DEI’ IIIDO I TV-2?vlntrt :N nnvit nnIUBIORSIDERJUNIOR-EMIUBILEUMSFESTIIIIIIIG IIOSTIIOLDEM I PARISIUDOIIOMPENDIUM IILSÅLGSIUDO I SKOLENNY`IT FRÅ EIU.IUDOMAGASINEIOrgan for Norges JudoforbundRedaksjonens adresse:Hauger Skolevei l1351 RUDTelefon: (02) 87 46 00Telefax: (02) 13 29 89Redaktør:Erik MølmenRedaksjon:Torger Bjørnstad(Huset Grafisk Atelier)Lay out:Terje JenssveenHuset Grafisk AtelierHauger Skolevei l1351 RudTlf.: (02) 87 47 67Gra?slt produksjon:A/S lndustritrykkeriet, OsloAbonnementutdeles som et pakketilbudtil alle Judoforbundetslisensregistrerte medlem-mer sammen med judo-forsikring.Eøssalgspris: Kr. 25,-Arsabonnement: Kr. 100,-Annonsepriser:1/1 side kr. 4000,-l/2 side kr. 2 500,-1/4 side kr. 1 200,-l/8 side kr. 900,-

JUDOMAGASINET reflektererikke nodvendig\’i.s redaksjonenseller Forbttndets syn. Alle artikler.står for forfatternes egen regningog gode vilje.Signerte artikler kan bare gengis,delvis eller i siti helhet, etter tilla-telse fra artikkelforfatteren. Annetstoff kan gjengis vederlagsfrittmed kildelienvisning.agasznet juli 92 Judomagastnet juli92zs ÅRGratulererÁ bli 25 år er ingenalder, og når mansamtidig vet at en haren relativt høy leveal-der i dette landet,skulle det være allgrunn til å se lyst påframtiden. Men er detdet?med dagen!Inntektene våresvikter, lisensinn-betalingene uteblir,medlemmer faller fraog klubber legges ned.Er det i det hele tattliv laga ?ir judo iNorge, vil nok mangespørre seg om.Judoen har somalle andre idretter ut-viklet seg med en storgrad av ?ivillig hjelp?ra medlemmer rundtom i klubbene. Mendet går til et visstpunkt, ?lr hva mankan ta av når det gjel-der idealisme hos denenkelte.Jeg tror vi alle ernødt til å komme tilden erkjennelsen atman ikke lenger fårmedlemmer til å bru-ke alt de har av sinfritid, uten å ?i noeigjen ?tr det.Resultater er noe vialle vil ha, og ?tr å nåde resultatene, de avis-overskriftene, de TV-bildene, og de sponsor-midlene vi ønsker, kre-ves det mye jobbing.Spesielt krever det myejobbing ?tr å få til denbredden på utøvernesom skal til ?ir at viskal kunne få til enskikkelig spissing påtoppen. Dette er noe vialle må ta ansvar for,men vi kommer ikke?irbi at nøkkelen liggeri klubbarbeidet.Der?tr er blant an-net heldagsskolen såviktig ?ir oss. Her fårman virkelig vist ?tr-eldre/lærere hvilkenfantastisk sport judoer.Og her har NorgesJudo?trbund gått inntungt. Det er der?arsvært viktig at klub-bene følger opp, medutdanning av instruk-tører til heldagsskolen/idrettsskolen ?tr barn.Klarer vi det, trorjeg på en lang og livs-kra?ig alderdom ?trNorges Judoforbund.Til lykke meddagen!

AV BJARNE HEIMDALOlympiske leker 92 nærmerseg raskt, og Norge harfått med seg en judoutøver.Det er Stig Traavik i -65kg.Stig har kvalifisert seggjennom en 5. plass i USOpen og en 2. plass iDutch Open, hvor hanblant annet slo nr. 2 iEuropa, Josef Czack fraUngarn.Norges Judoforbundplukket ut 4 kvalifise-ringsstevner, hvor vi måttehan en plassering ikkedårligere enn en 5. plass i2 av dem. Stig og OlavJudomagasznetjulz 92 Judoma asznet ull 92flyttet derfor til Paris, hvorde har bodd siden januar,for á få den nødvendigematch-treningen.Når dette skrives er Stigi Japan, hvor han forbere-der seg sammen med enrekke av de andre euro-peiske nasjonene. I-Ian skalha en konkurranse tilforan OL, og det er KielerWoche 21. juni.Etter det kommer detnye 14 dager med trening iParis, som avløses avLund-leiren i uke 32. Desiste 14 dagene med blantannet varrne-akklimatise-ring, tilbringes så i Syd-Frankrike, hvor han fården siste ?nishen.Denne satsingen haddeikke vaert mulig uten ensolid støtte fra Norgesolympiske komité. Ikkebare økonomisk, men ogságjennom ledertreningspro-grammet «prosjekt vinner-ledelse», som har pågått inærmere 2 àr nå.Lørdag 1. august fra kl.16.30 får dere sitte klistrettil «kassa>>, da går nemligklassen til Stig. Til orien-tering starter ikke finalenefør ca. kl. 22.00 sammekveld.Judo i Barcelona starterden 27. juli og varer til 2.august med kampstart kl,16.30 hver dag.Så vi sier tvi tvi til Stigog til norsk Judo.Stig Tmavik og presidentBjarne Heimdal.
Judo er en liten sport inorsk sammenheng. TV-2skal være en ny rekla-me?nansiert TV-kanal. Vildet bli plass til iudo i dennye kanaIen’.’, spør visportsredektør Ola Bemhusi dette intervjuet.I motsetning til NRK, somfinansieres med lisens, skalTV-2 leve av reklameinn-tekter – og bare dette. Detkan bety en prioritering avlett stoff som selger, Vil detbli rom for oppsøkendejoumalistikk?Judo-magasinet harsnakket med Ola Bemhus.Han er sportsredaktør i TV-2. Vi vil vite litt om hva vikan forvente oss fra TV-2når det gjelder sport?- Vi har ambisjoner omà lage gode sportssendin-ger, svarer Bemhus. – TV-2skal sende mye sport, og vii min avdeling skal sørgefor at vi lager godt TV-stoff.- Menge forventer av ossat vi nå automatisk skaldekke det NRK ikke dek-ker. Det er ikke riktig. Viser på NRK som en kon-kurrent og ikke en store-bror som skal ha noeførstevalg til det beste stof-fet. Jeg forstár at NRK haren del avtaler som stengeross ute, men vi skal san-nelig bli en konkurrent åregne med når disse avta-lene re-finansieres.Judo blir avhengigav «ratingr- Seertallene for hvert en-kelt av våre programmerskal måles, kan Bernhusfortelle. – Utifra de seertallhvert enkelt program opp-når, fastsetter vi prisen påreklameinnslagene. Et pro-gram som sees av mange,koster: mer for annonsø-rene. Det er vårt system ogvår leveregel.- Derfor er vi helt av-hengig av høye seertall forat vi skal få bra betalt for,:å
reklamen vi sender. Ogmed várt økonomiske sys-tem sier det seg selv at vibare má sende godt stoff.Vi kan aldri tillate oss áhavne i den situasjonen atvi sender dårlige program-mer med liten seeroppslut-ning (rating).- Dette blir jo på mangemåter en diskusjon ompenger og ikke sport, pà-peker vi.- Riktig, fordi vi er rek-lamefinansiert TV, svarerBemhus, som legger til atde godt kan sende et «sma-lere» program hvis detkommer før eller etter etmed god rating.- Kan vi forstå det dithen at dere må prioritereidrettsgrener med størstinteresse for å tjene pen-ger? Blir det bare håndball,ski, boksing og fotball fraTV-2 da, Bernhus?- Det er fullt mulig áskape gode programmerved hjelp av god joumalis-tikk. Og dette behøver ikkenødvendigvis være blant«topp-idrettsgrenene». Småidretter, og judo-sport forden saks skyld, kan væreforferdelig spennende. Iutgangspunktet ser vi påalt stoff som spennende.Godt stoff finnes over alt,bare det håndverk vi ut-øver er godt nok. Vi serpositivt på judo som sport,og kan godt tenke oss álage judo-innslag.- Husk, sier Bernhus, -at media kan være med påà bygge opp idretter. Eteksempel på dette er dans,som NRK har vært med påà bygge opp. Dansk TV/2laget sportsshow med storthell nindt 2-3 idretter somfra før av hadde dårliginteresse og dekning.- Jeg ønsker alle judo-venner og utøvere velkom-men til TV-2 i september.Vi skal bli et spennende oggodt alternativ.Ola Bernhus er sportsredaktør1′ TV-2.

Judomagasinet juli ’92 Å Judomagasinet juli ’92 lVÅRE
AV ASTRIDDette var tiden så myekunne skje. Målene varsvært forskjellige.Stig Traavik llllllll og OlavÅse llPPONl la seg i hardt-reningi Paris. Håpet fordisse to var á greie kvali-fiseringskravene til OL. Forde beste juniorene er destore målene EM og VM tilhøsten. Andre ien onskerå skatte seg intemasjonalkamperfaring, eller rett ogslett å ha det gøy.Åpent Skotski slutten av februar hartra-disjonelt gitt mange kam-per for den enkelte utøver.Men dårlige økonomisketider også i Skottland førtetil at stevnet mátte awik-les på en dag, så derfor bleikke det vanlige kamp-sys-temet med forpuljer brukt.Dette medførte dessverre atenkelte kun fikk en kamp.Olav og Stig møtte til stev-net «stinne» av trening.Hovedmålet for begge varher kamperfaring, dvs. flestmulig kamper. Olav nåddedette målet. Han sloss seggjennom 6 kamper ogendte på 3. plass, Godeprestasjoner også av FrankEvensen (Sandefjord) ogGeir-Aage Jacobsen (As-ker) som tok hver sin 5.plass.Kvalifisert til OL!!Åpent Hollandsk samletsom vanlig en god del avEuropa’s beste utøvere.Stevnet var satt opp somett av kvali?seringsstewnene til OL også for nord-mennene. Stig og OLav sabegge at kroppen fungertesom den skulle. Men Olavmøtte uventet motstand, ogdet var fra sekretariatet. Enwaza-ari ble feilaktig sattpá motstanderens side avFrank Evensen.scoringstavla. Da vi omsi-der greide å henlede dom-mernes oppmerksomhet pàtavla hadde to av dom-merne «glemt» hvem somutførte kastet, mens sis-temann tok det til de gra-der selvfølgelig at Olavfikk poengene, at han ikkesjekket at det ble satt párett side av tavla. To moten i diskusjonen som fulg-te ga feil resultat. Det hjalplite med en yuko og tokokaer i tillegg for Bæ-nim-gutten. 7-poengerenble tellende og han var uteav stevnet.For Stig var det dagen dadet meste stemte. 2 opp-varrningsrunder mot hol-lendere gikk kjapt unna.De to neste kampene bleogså vunnet på ippon. Der-med var Stig klar for pulje-finalen mot Csak fraUngarn. (Isak var alleredeOL-klar, og merittlista hanser lang. 2. plass fra ParisTournament tidligere i år+ medaljer i EM/VM-sam-menheng gjør ham til enav de store medaljekan-didatene i Barcelona. Kam-pen ble jevn, men den varStig’s. Alle tre dommernevar enige med oss i det,Finalemotstander var Cam-pargue (Fra). Stig gikk bra,men mislyktes i en kon-tring og gikk selv pá rygg.Franskmannen vant forøv-rig klassen i EM noenuker senere. Det ble derforsølvmedalje til Stig i ApentHollandsk. Sammen med5, plassen i US Open, kva-li?serte det til en OL-plass.Gratulerer Stig!Forøvrig var det en «ny»Frank Evensen som stiltepà matta denne dagen.Han gikk en mer aktivjudo enn jeg har sett pålenge fra hans side, Hanvant flere kamper og taptekun for sølvmedalje- ogbronsemedalje-vinnerne.To Nordiske mestereDet er dyrt å reise til Is-land, så vi stilte med færredeltakere til Nordisk ennvanlig. Men de som reistetok bra for seg av medal-jene. Knut Harefallet erblitt tøffere på matta etterhvert. Han sloss seg framtil en finaleplass. Men dermåtte han dessverre gi taptmot unge Pasi Luukkainenfra Finland. Alfredo Chin-chilla er i ferd med à` treneseg opp i «gammel» godAlfredo Chinchilla.form og vant klassen -71kg. Finalemotstander varsvensken Tobias Frygner.Bård Are Hultengren tokbronse i sin klasse. Pådamesiden fikk Gry lins-gard gull i egen klasse ogbronse i åpen klasse. Norgestilte med kun en juniordenne gangen, nemlig OddSandnes. Men han gjordeikke skam på de godejuniorene vi har for tiden.Sølv ble det på ham.Selve arrangementet bødforøvrig på en del overras-kende momenter. Feks. enutøver møtte pà matta medblå drakt og hvitt kamp-belte, mens motstanderenstilte i hvit drakt og rødtkampbelte. Forvirringenomkring bruken av bládrakter/røde belter var for-øvrig stor under hele stev-net. Hvor var de kritiskedommere???17. mai-feiring med 1 sølvog 2 bronse i HollandStevnet var en masse-møn-string av judoutøvere. 5-600 deltakere i barne- ogungdomsklassene på lørda-gen og ca. 400 deltakerefra 15 land stilte på mattai junior- og senior-klassenepå søndagen. SvenskeneBård Are Hultengren vantNM-gull i klasse -86.(jinta: Johnny Helgesen, SA)stilte med 55 utøvere, vimed 6 . . . (2 juniorer og 4seniorer), Vi hadde fåttorientering om «cirka»-tidfor kampstart i de forskjel-lige klassene, men kamp-listene ble klar kun minut-ter før den aktuelle klassenstartet. I tillegg ble kam-pene awiklet pá 9 matter,så enhver med litt erfaringkan tenke seg hvor lett detvar à få oversikt. Det varingen forpuljer, men etcup-system som sikrer alleminst to kamper. Det blemange kamper og tøffe takfor ?ere av våre utøvere.Juniorene Odd Sandnes(NJJK, -71 kg) Og Geir-Aage Jacobsen (Asker, -78kg) endte begge på en 3.plass etter å ha «sloss» seggjennom 6 kamper hver.Fin prestasjon fra begge,Overgang til side 17.
BREVHEI, JUDOMÅGÅSINETEFørst vil jeg få takke for et?nt blad. Jeg er 12 àr ogsynes juniorsidene er en?n nyhet. Nå har jeg noesom jeg lurer pá og somdere kanskje kan fortelleom i bladet.Jeg synes judo er inn-mari moro. Kan dere skri-ve litt om hvordan detstartet?PS: Jeg vedlegger etbilde av broren min somjeg håper dere kan bruke.HILSEN OLEHEI, OLE!Takk for hyggelig brev.Her kommer det du ønskerdeg, nemlig litt Judo-his-tori:Før skytevåpnenes tid iJapan, ble kriger ofte ut-kjempet mann mot mann.Dette ble kalt kumivolvi.Denne kamp utviklet tek-nikker i bruk av sverd,eller bare never. Samurai-ene var krigere i det gamleJapan som levde av sver-det. De var maktfaktorenbak smàkongene i føydal-systemet. De gjorde krigs-kunsten til et håndverksom gikk i arv fra far tilsønn. Men, de måtte oftekjempe uten våpen, fordidet var forbudt å bæresverdet i nærvær av høyepersonligheter. De trengtealtså en form for selvfor-svar uten våpen, Detsamme gjaldt fengselsvok-terne og folk av laveresosial rang som ikke had-de lov å bære sverd. Derforble det utviklet karnptek-nikker som i hovedprinsip-pet gikk ut på å utnyttemotstanderens angrep tilegen fordel. Særlig slag,spark, stranguleringer ogbenn ble brukt.Teknikkene fikk mangenavn: Yawara, Taíjutsu,Wajutsu, Torite, Kogosoku,Kempo, Hakuda, Kumi-vechi, Shubaku, Kos-kinomawari osv., men degikk hovedsakelig ut pådet samme.Jujitsu ble tilslutt denteknikken som fikk størsttilslutning, og det ble opp-rettet en del skoler i Japansom fortsatte etter føydal-systemets opphør i 1868.Da forsvant den gamle kri-gerklassen, Japan ble kei-serdømme og landet åpnetseg for omverdenen.De mest kjente jijutsi-skolene etter 1868 var:Takenoushi Ryu, SekiguchRyu, Kito Ryu og TenshimShi’yo Ryu.med familien til Tokyo i1871. Kano var interessert i lidrett, og drev både i turnog roing mens han studer- -1te ved universitetet iTokyo. Han var ingen stor-atlet, og derfor begyntehan med jijutsi for å taigjen det, fra naturens side,forsømte.Kano’s første lærer i Ju-jitsu var Teinosoke Yagi.Senere studerte han vedTenshin Skinyo Ryu medNachinosuke Fukuda ogMasatouro Iso som lærere,og endelig ved Kito Ryumed Teunetoski Ikulao.Han nådde høyeste fer-dighet i jujitsu.Samtidig som han lærtejujitsu studerte han poli-tikk og litteratur ved uni-versitetet i Tokyo. I 1882grunnla J igoro Kano sinegen skole som han kalteKodokan Judo. Han haddefunnet ut hvilken mentalverdi jijutsi hadde, og vedå trekke ut det han syntesvar tvilsomt i jujitsu oglegge til sine egne øvelser,utviklet han en helt nyform for kroppskultur ogmental trening som hankalte Kodokan Judo. (Judobetyr «myk vei».l«KStriden ble avgjort veden offentlig klubbkampmellom Totsuka og Kodo-kani i 1886. Turneringenble ledet av Tokyos poli-timester. Resultatet ble atKodokan vant alle kam-pene, bortsett fra to. (Hverav skolene stilte 15 mann.)Dette betydde det vir-kelige gjennombrudd forkodokan judo. Over helelandet ble sporten prak-tisert, og da den ble innførti skolen som obligatoriskfag, fikk den meget storbredde.Kodokan judo begynte ien treningssal som målte24 kvm. Senere har skolen4′ / I .Judomagasínetjulí ’92 11 Judomagasinet juli ’92og orden. I 1948 ble E.J,U.(Den europeiske judouni-on) stiftet, ogi 1951 I.J,F,(Den Internasjonale Judo-federasjon).Av europeere som harutmerket seg kan nevnesAnton Geesink, som bleEuropa-mester en rekkeganger, samt både verdens-mester (69) og Olympiskmester (64). Det første Eu-ropa-mesterskap ble arran-gert i 1938, og det førsteVerdens-mesterskap i 1951.Judo-sporten kom med iOlympiaden i Tokyo i1964, og fra og med lekenei München 1972 er judoobligatorisk olympisk gren.
I begynnelsen haddehan bare ni elever, og detrente i et rom der det varplass til 12 matter. Men,judo vant fort popularitetpå grunn av sin høye ide-alisme. Det var derfor sterkrivalisering mellom judoog jujitsu. Jujitsu-lærernegikk så langt som til å for-akte judo-sporten, og detmåtte komme til et opp-gjør.Hikosuke Totsuka varden mest berømte _jujitsu-treneren på den tid, og hanså med mistro på JigoroI<ano’s judo.
flyttet en rekke ganger, tilden nå har et kjempebyggi Tokyo. Huset har avdelin-ger for menn, kvinner,barn og utlendinger, oghovedsalen måler 1100kvm.Judosporten bredte segraskt, og i begynnelsen av1900-tallet kom den tilEuropa med japanere somreiste ut, eller europeeresom lærte judo i Japan.Foregangslandene i Euro-pa var: England, Frank-rike, Tyskland og Holland.Senere kom alle de andreeuropeiske land etter i tur

JUDO-HISTORIKK
kerlandsbyen Mikage utenfor Kobe i Japan 1860. Han flyttet sammen I Norge begynte manmed judo i begynnelsen av1950-årene.Henrik Lund, som haddevaert i kontakt med judo-teknikken i England underkrigen, regnes som judo-sportens pioner her ilandet.Den første judo-klubbeni Norge ble stiftet i 1960 ogdet var Norsk Judo ogJiujutsi klubb.Det første Norges-mes-terskap ble arrangert i1969, to år etter at NorgesJudoforbund ble stiftet i1967. Norges Judoforbunder tilsluttet E.J.F,

AV MARGRETHEWIIGER KARLSEN14.-11. november ’91 bleiunior-EM awildel i Pieksä-mäki, Finland. Blant 230deltakere stilte 4 nordmennmed «mot i brystet» . . .De 4 var Alexander Aamodtl-50 kål» Anders Lie (-65kål, Geir Aage Jacobsen[-11 kg] og Kirsti Harelallet(-66 kg).Rune Bergmann loset enlett nervøs gjeng frem tilFinland den 13. november.Jeg kvalifiserte meg ikketil a delta, men var medsom oppvarmingspartnerfor Kirsti, videosjef og alt-mulig-mann. Astrid haddealt blitt lommekjent da vikom til Finland; hun dronemlig før oss dit.Kirsti skulle først i ilden,og mens vi to tilbrakteonsdagskvelden i badstuen,slappet de andre av. Defikk dessuten tid til à selitt nærmere pá omgivel-sene, og smake litt pàmaten.-65 kg var den neststørste jenteklassen med 18deltakere. I den førstekampen sin møtte Kirstityrkeren Gamze. Hun tokbronse i forrige junior~EM,men det hjalp henne ikkei àr. Kirsti hadde full kon-troll, og vant som hunville på holdegrep.Motstanderen i nestekamp var den tyske Ger-des. Kirsti scoret tidlig enyuko, men måtte gi etterfor et arrnbenn. Gerdesmøtte svenske MartikaEriksson i semifinalen ogvant lett. Dermed var huni finalen, og Kirsti fikkrekvalifisering.1’il bronsefinalenI den neste kampen møtteKirsti franske Veilex. Detvar ingen tvil om hvemAlexander med det norske flag-get. (?ito: M. l/. Karlsen)som var best, og Kirsti vantmed ippon, TsjekkerenMartinova var Kirsti tem-melig sikker pá á vinneover. Hun tapte tidligerefor Eriksson, som Kirsti erklart bedre enn. Det gikksom planlagt, men det bleen jevn kamp. Kirsti scorettidlig en koka pá sin vel-kjente sumi gaeshi, menfikk senere en koka motseg. Allikevel vant hunklart hontaien. Kirsti varnå i bronsefinalen, ogmåtte vente til lørdagenfør hun fikk gått noe mer.Fredagen var det guttasom skulle vise hva de vargode for. Det var selvfølge-lig motiverende for dem atKirsti hadde kommet vide-re dagen før, og alle tre varmotiverte til tusen.Den første i ilden varGeir-Aage. Han var kan-skje den som var minstnervøs av gutta (eller densom skjulte det best?). Detvar 18 stykker i klassenGeir-Aage mot Kingston.(føra: M. V. Karlsen)sw–Judomagasznetjulz 92 Judomagasznetjulz 92hans, -71 kg. Geir-Aage varuheldig med trekningen,og var en av fire som ikkefikk walk-over i første«runde». Motstanderen iførste kamp var britenKingston. Geir-Aage åpnetsterkt, og scoret en Yuko.Det sá ut som om hanhadde alt under kontroll.men briten ?kk inn enlynrask hoftekontring, somdessverre endte medipponseier. Det var enskuffet Geir-Aage somgikk av matta, men hantok det pent.Hele den norske gjengenfulgte spent med underden neste kampen til bri-ten. Hvis han vant, kunneGeir-Aage enda få rekvali-fisering. Uheldigvis varmotstanderen ungarerenGulyas, som senere toksølv. Det var en anda merskuffet Geir-Aage somkunne pakke ned judogienfor denne gangen. Hanfighta bra, og kommer nokigjen til neste år, enda merrutinert.Anders var den nestesom skulle til pers. Klassenhans, -65 kg, talte 19 del-takere. Det var Anders’siste år som junior, så herskulle det ikke spares pàkruttet. . . Både han ogAlexander skulle gâ kam-per nesten samtidig, så deto fikk varmet opp godtsammen. Motstanderen tilAnders var Kracht fraSveits. Det begynte bra,men dessverre var mot-standeren for hard.Vi satt igjen i spenningda Kracht skulle gâ sinneste kamp. Motstanderenvar finnen Kurki, somselvfølgelig var hjem-mefavoritt. Det hørtes utsom om hver eneste finnei hallen gjerne ville ut pámatta og banke opp mot-standeren, men det hjalpikke mye. lsraeleren Kol-ner vant med ippon, oghavnet til slutt på en an-dreplass. Anders varSVÆRT skuffet.Problemer lor AlexanderKlassen til Alexander, -60kg, talte 19 deltakere.Alexander var utrolig tentfør han skulle i ilden. Hanfikk walk-over i første«runde», og fikk dermedsett første kampen til mot-standeren sin, Femandezfra Spania. Etter gode, tak-tiske rád fra Rune, varAlexander klar til á visespanjolen hvem av demsom var viking. Spanjolenfikk ingen «respekt», ogAlexander var offensiv fraførste stund.Det var ikke bare Alex-ander som fikk vondt inniseg da han landet etter enpen teknikk utført av Fer-nandez. Alexander fikksamme skjebne som de toandre gutta, men rekvali-fiseringen var jo ennå in-nen rekkevidde. Fernandezmøtte russeren Bisultanov isin neste kamp. Jeg sierikke mer enn at russerenkunne dra hjem med gull ilomma .. Dermed pakketAlexander sammen, og tredeprimerte gutter satte kur-sen mot nærmeste super-marked.Sneevliet ble for sterkPâ lørdagen skulle Kirstigjøre sitt beste i bronse-finalen. Motstanden stohollenderen Sneevliet for.Kirsti visste før kampen atdet var svært sterk mot-stand. Fan-klubben haddesatt seg godt til rette medkameraer og video, og ven-tet pá at Kirsti skulle viseoss et luftig kast. Det blemed håpet, for Sneevlietvar for sterk, og Kirstimåtte se seg slàtt. Selvmente hun at det burdeblitt medalje, og at det varskjevt nivá pá deltakernepá de to sidene av listene.En 5. plass ijunior-EM erda en god plassering nårdet er med 18 deltakere!Gratulerer, Kirsti . . _Til tross for et korterestrømbrudd, som førte tilat lys, tavler og lydsignelble satt ut av funksjon, varstevnet meget godt awik-let. Vi hadde dessuten enfin tur; deltakerne gjordealle en flott innsats, oglederne og reisefølget had-de mer enn nok á gjøre.Dessuten ble vi enda bedrevenner.

Judomagasinet juli ’92 r Judomagasínet juli ’92 w
Norges Judoforbund 25 årJUBILEUMSFEST MED 6PRESIDE TERTILSTEDE
AV TORGER BJØRNSTADlubileumsfesten ble akkuratslik en vellykket judo-festskal være. Stil, stemning ogselvfølgelig med judo-sporten i sentrum for enfeiring vi kan være stolteav.Denne dagen var vi mari-time og Norges Judofor-bund hadde valgt lokalenetil Bærum Seilforeningsom arena. Menyen varhentet fra havet.Det var DAN-kollegietmed Atle Lundsrud i spis-sen som var arrangør, enoppgave de mestret til allestilfredshet.Atle Lundsrud var «primusmotor» og leder av arrange-mentskomiteen,Vår 25-års jubileumsdagvar egentlig på søndagenom en skal være pinlignøyaktig. Men nå er det joengang slik at en lørdagpasser bedre for en jubi-leumsfest, så derfor altsåfest på lørdag den 27. juni.«Seks presidenter’ sto?em pårad»_ Denne president- gjengenhar vi mye ti takke for.F ra venstre: J an Ulvås, BjarneHeimdal, Odzl./olmsen, AtleLundsriul, J on Døhl og TorkelSauer.
Maritime omgivelser. Her erfeststemte juda-venner påseilklubhens terrasse.Tilstede var ca. 60 judo-entusiaster med vår presi-dent, Bjarne Heimdal, ispissen. Det gledet oss spe-sielt at de fleste av våretidligere presidenter var til-stede og delte denne kvel-den med oss,Talene var mange og detble overrakt jubileums-gaver fra bla. Ippon Judo-klubb, Oslo Judo Klubb,Oslo Judokrets, Dag Hodneog Norges DAN-kollegium.I sin tale pekte BjarneHeimdal blant annet pånoen av forbundets vik-tigste satsingsoniråder. Spe-sielt nevnte han heldags-skolen, klubbutviklingenog toppidretten som vik-tige. I-Ian understreket ogsåbetydningen av at de som imange àr har stått utenforjudo-miljøet nå kommertilbake, Dette er, sa han, avmeget stor betydning ogverdi for den enkelteklubb.F orbundets første presidentTorkel Sauer og vår nåværendepresident B/’arne Heimdal.

RIKTIGHØSTMerete Moe, ?ir anledningeniført judodrakt.
TEKST OG FOTO:TORGER BJØRNSTADFor en iudoutøver er etsunt og riktig kosthold vik-tig. Det gielder ildce bare i?nholdet til veldklasser,men også for din generelletrivsel og helse. Dette kandu lese mer om i denneartikkelen. Her vil du ogsåfinne oppskrifter og kon-krete råd.- Vi vet at kostholdet erviktig for judo-unavere, sier Merete Moe iaksjonen «Sunn mat forfolket». – En vektklasseopp eller ned kan fort bety«vinne eller forsvinne» forden enkelte, sier hun.- Vi ønsker i tillegg atalle skal tenke over sinekostholdsvaner og se på demuligheter som ligger i áspise god og sunn mat,også nâr det gjelder helseog velvære.- Ettersomrneren 1990satte vi igang prosjektet«Mat for folket 1990-94».Vi ønsker á bidra til at folkendrer sine matvaner i enpositiv retning. De dagligernatvanene er grunnlagetfor god helse. For mangeav oss vil selv små endrin-
ger gi verdifull helse-gevinst, fortsetter hunentusiastisk.- l denne kampanjen vildet bli fokusert spesielt pámat det er ønskelig à økeforbruket av korn og brød,?sk, frukt og grønnsaker,poteter, ijørfe, og magrerneieri- og kjøtt-produkter.Spis med glede mer fisk- Nå l sommer vil vi infor-mere om fisk, Et kritthvittfiskestykke som krøller segpa tallerkenen – finnes detnoe mer delikat? Fisk er etfantastisk råstoff som kanvarieres i det uendelige, også er det sunt! Ved à spisefisk får du i deg viktigestoffer som kroppen dintrenger, både til oppbyg-ging og vedlikehold, slárMerete Moe fast.dirtBruk lantasienäHer er noen enkle tips, oghusk det er bare din egenfantasi som setter grenser.0 Salat med peppermakrell:Kokt makrell, kokt ørreteller laks. Smaker fortref-felig! Masse sommergrønn-saker, en frisk dressing oggodt brød til,0 Doble smørbrød er smartpå større arrangement!Bland kokt ørret, litt hak-ket løk, sylteagurk ogrømme og dekk brødski-vene. Ha på eggskiver oglegg brødsklvene mot hver-andre. Makrell i tomat, løki ringer og egg i skivertilsvarende.0 Pitabrød eller hamburger-brød med salat, tomat. grovfiskekake . _ _?

FRA EJUAV RUNE NERAALDen Europeiske ludounionen ~(EJU) har som formål åkoordinere iudoaktivitetenepå europeisk nivå, å orga-nisere eller kontrollere in-ternasjonale arrangementer,å bidra til utviklingen avjudo i Europa og, i samar-beid med Den Interna-sjonale ludofederasion (HF),å utvikle idretten på dettekniske og organisatoriskeplan. HU har idag 39 med-lemsland med ca. 2 mill.aktive medlemmer. IJF har156 medlemsland, og judoer en av verdens mest ut-bredte idretter. Sør-Afrikable tatt opp som medlempå llF-kongressen i 1991.Pá EJU-kongressen iapril 1992 ble Estland, Lat-via, Litauen, Kroatia ogSlovenia tatt opp som nyemedlemmer. Isle of Maner foreløpig bare affiliert,men vil antakelig bli fulltmedlem neste år. Videre foreligger det nå søknaderfra I-Ivite-Russland ogUkraina, som inntil viderefår delta på EJU-arrange-menter unntatt offisielleEuropa-mesterskap. Ingensøkerland kan bli medlem-mer for de er anerkjent avIOC.EJU er ansvarlig for treårlige Europa-mesterskapfor menn under 21 år ogkvinner under 19 år, ogEuropa-mesterskap for lag.Videre er de ansvarlige forINTERSPORT EuropeanClub Cup og «A»-turnerin-ger, for tiden 10 godkjenteturneringer. Ett av kravenetil en «A»-turnering er at
det alltid foretas doping-kontroller. I desember1992 vil det bli arrangerten Grand Prix-turnering iParis, hvor ikke-kvalifisertedeltagere iht. rankinglisteeller resultater i EM måprekvalifisere seg i løpet avde første dagene. Totalt 16deltagere i hver klasse fårdelta i det egentlige GrandPrix-stevnet. Arrangemen-tet vil gå over en hel uke.EJU arrangerer også år-lige dommerseminarer, li-sensieringsprover for inter-nasjonale dommere, tre-ningsleire og tekniske ogmedisinske kongresser.Dessuten assisterer EJUstevner i judo for han-dikappede. EJU utarbeiderrankinglister for Europabasen på siste års resultateri EM og «A»-turneringer.EJU vil foreslå overforIJF at det i fremtiden blirarrangert World Cup forlag. Videre vil de igjen fo-reslà at blå judogi ogsáinnføres for VM og OL, ogat disse arrangementenegjennomføres etter sammestevneplan som EM.1 EJU vil det bli inn-skjerping på utfyllingen avde såkalte sex-sertifikatene,ved at de kreves bekreftetav et godkjent labora-torium. Sertifikatene ergyldige for livstid.Det er også utarbeidetnye regler for klassifiseringav internasjonale dom-mere, i alt 5 kategorier. Ennylig nedsatt komité skalutarbeide nye retningslin-jer for hjelp til svakerenasjoner, ikke minst medtanke på de mange nyemedlemslandene.Atle Lundsrud.Den norske representa-sjonen i EJU har styrketseg. Prof. dr. SverreMæhlum ble i mai i årnytt medlem av EJU Me-dical Commission. Vårmangeårige internasjonaledommer, Atle Lundsrud, erblitt utnevnt til offisiellEJU-observatør til Euro-pean Club Cup. I løpet avett år har vi også fått tonye dommere med inter-nasjonal lisens, Ola Storaasog Håkon Hallingstad.FRA SIDE…VÅREN,
Alfredo Chinchilla (OSL -71 kg) begynte stevnet hel-ler dårlig ved à bli kastetpå Waza-ari av en Fransk-mann etter få sekunder.Men utviklingen i kampensnudde, og Alfredo gikk avmatta som vinner for fulltid. De to neste omgangerble også vunnet, og der-med var vår «gamle» figh-ter klar for finalen motfranskmannen Dennis Ter-lier. Klasdsens sioste kampble scoringsløs, men Alf-redo Pådro seg en shidoved å oppholde seg forlenge pà rødt felt. Vår tidli-gere OL-deltaker måttenøye seg med sølv dennegangen.Stevner i Holland varideelt for de som ønskerseg internasjonal kamper-faring. Til neste år bør fleretenke på å dra dit, ogselvfølgelig regner vi medlike god service pá flyethjem også til neste år! Ikkemindre enn tre blide fly-vertinner svermet rundt debrave utøvere og gjett omservicen var på topp.JUDOKOMPENDIUMNÅ r|L sALo.sDet er nå mulig á få kjøptjudokompendiet som er ettillegg til graderingsheftet.Dette er et hefte i A5-format med enkle tegnin-ger av teknikken som skalbrukes opp igjennom gra-dene.Dette heftet bør alle an-skaffe seg og ha liggende itreningsbagen.Heftet er laget av AxelHopstock jr.TK vil samtidig benytteanledningen til å takke A.Hopstock jr. for det arbeidhan har nedlagt i dettehefte. Så trå til og bestillheftet nå, alle judoutøverepá kyu/mon nivá bør haheftet liggende i bagen.Hvor ofte har vi ikkestått på treninga og lurt påhvordan var nå dette kas-tet?Dette er et hefte som allenybegynnere bør få vedførste start.
Alle kan få gull…

Postsparebankens gullbok er ensikker vinner. Her får du høy rente.Gullbok gir deg anledning til tregebyrfrie uttak i året og det er ingenbindingstid på pengene.Postsparebanken

JUDO I SKOLENINSTRUK-TØRERKU RSAV HEIDI BRUUN ALMHANSENINSTRUKTØRKURS23. og 24. mai d.å. avholdtUtdanningskomitéen i Nor-ges Judoforbund kurs forinstruktører til Hel-dagsskolen. Kurset bleholdt på Norges ldrettshoy-skole i nydelig sommervær.Mange ville nok ha fore-trukket en avslappet lil-værelse på stranda, men tildette kurset matte alle de18 påmeldte deltageme.Instruktør-/elev-hefteFørst fikk vi utdelt et heftemed bilder og navn påkast/holdegrep som skulledeles ut til elevene. I til-legg fikk vi et instruktør-hefte som skulle brukessom en slags «veiledning».Denne veiledningen erikke ment å følges «sla-visk», men det er et ek-sempel pá hvordan mankan legge opp et kurs páca. 20 timer. Det står ogsåforklart i dette heftet hvor-for og hvordan man skalgjøre en øvelse. En detal-jert og god instruksjons~bok.Tilsammen er det 6 kastog 6 holdegrep som beskri-ves. I tillegg kommer fall-teknikker og forskjelligeleker/oppvarmingsopplegg.Øvelsene er ikke tilfeldigvalgt. Det er øvelser somikke er for motorisk kre-vende for barn i den al-dersgruppen, og barna vilføle at de «mestrer» det.Mål med iudoi HeldagsskolenHvilke mål skal vi sominstniktører jobbe mot?Dette er et viktig spørsmålUDK har prøvd å svare pá.Av kortsiktige mål ble bla.disse nevnt:- Judo i Heldagsskolen skalvære gøy.Judornagasmetjulz 92 Judomagasznet julz 92- Allsidig bevegelses-erfaring.- Fysisk og psykiskutvikling.- Fà barn til á fortsette medJudo.Langsiktige mal:- Økt utbredelse av Judoi Norge.- Øke prestasjonsniváet.Instruktøren har etsosialt ansvarDet er først og fremst vik-tig at instniktøren driverholdningsskapende arbeid,Vi mà utnytte den mulig-heten vi har til á påvirkebarna i positiv retning nårdet gjelder vold i samfun-net. Bama må lære hvilkekonsekvenser det vil fåhvis de bruker farlige tek-nikker utenfor dojoen. Vible også oppfordret til àlære barna respet fortrener/instruktør. Kanskjevil et slikt arbeid virkepositivt på dagens eleversom ofte blir anklaget for åvære respektløse overforlærere og foreldre. Vi harallerede mottatt tilbake-meldinger om at det arbei-det vi gjør i Heldagsskolener holdningsskapende.Hvordan trene hamEtter mange forskjelligeteorier opp gjennom årene,har man nå endelig kom-met frem til at barn ikkeskal spesialiseres i tidligalder. Treningen skal værelek- og lystbetont i begyn-nelsen, I Norges Idrettsfor-bunds bestemmelser ombarneidrett star det at tre-ningen skal ivareta grunn-leggende motoriske egen-skaper som feks. koor-dinering, balanse og rytme.Allsidighet i tidlig alder,legger et godt grunnlag forvidere utvikling i ung-domsárene.PsykologiKurset inneholdt også ettimelangt innlegg om psy-kologi. Det ble holdt av en3. års psykologistudent.Innlegget var både interes-sant og lærerikt. Vi fikkforklart en del ting ombarns mentale utvikling ogom hvor mottagelige de erfor å lære på de forskjel-lige alderstrinn. Som in-struktører i Heldagsskolenble vi oppfordret til àholde enkel instruksjonmed få detaljer. Det somgir best resultat i denaldersgruppen er visuellinstruksjon. Altså à viseøvelsen mange ganger ogforklare med bare få ord.BevegelseslæreMotorikk/bevegelseslaerevar neste del av kurset. Vilærte bl,a. om forutsetnin-ger for læring og innlæ-ringsmetoder. Heldagssko-UlbredelseJUDO I SKOLEN ØKER! ..Pr. i dag er det ca. 25 skoler som har Judo i skoleri-tidsordningen. I tillegg kommer idrettsskoler forbarn, hvor vi ogsá er representert rundt om i lan-det. Hittil har vi ikke hatt noen klager på våre in-struktører, og bare positive tilbakemeldinger omjudo. Denne trenden ønsker vi á føre videre. Vi ernâ representert i IS kommuner, og med de nyut-dannede instruktørene håper vi at dette tallet skalstige betraktelig. Judo er en barnevennlig idretts-gren og det má vi klare å formidle til skolene.Trenger du eller klubben din informasjon om Judoi Heldagsskolen – ta konmkt med forbundskontoreteller ring Heidi Bruun Alm-Hansen direkte.Tlf. arb.: (02) 31 79 55, priv. (06) 95 48 32.ludo-magasinet skal væreet aktuelt magasin for allesom er glade i judo.For oss i redaksjonen erdet en klar og selvfølgeligmålsetting. Vi legger nedmye arbeid i nettopp dette.Vi vet det er viktig med engod kontakt med Iesemeover hele landet. Og leser-ne, ja – det er deg.Skriv, ring eller kom innom.Hva slags kontakt er det viønsker oss, spør du kan-skje? Ta en titt på over-skriften ovenfor. Der stårsvaret! Send oss et brev ogfortell om noe du er opp- lebam er noe man kalleren «motorisk gullalder» oghar dermed stor mulighettil å tilegne seg ferdigheter.Dette ble instruktøreneoppfordret til å utnytte.Prøv mange nye ting ogvariasjoner.PraksisI tillegg til de teoretiskedelene, fikk kursdeltagerneogså anledning til á obser-vere en «Judo-time» medbarn. Forskjellige problem-situasjoner som kunnedukke opp ble også simu-len.Alt i alt var kurset enstor suksess. Vi takkerAnders (Lie) og Jørgen(Gjevenes) som holdt denpraktiske delen, og selvføl-gelig Terje (Fikkan) somvar kursansvarlig. De vistealle at de var meget dyk-tige pá dette området. Nårneste kurs arrangeres opp-fordrerjeg alle som drivermed barneidrett til àmelde seg på. Her er detmasse å laere!!!
tatt av, ring oss med et«hett tips» eller kominnom for en prat omJudo-magasinet.Vi vil gjerne oppfordredeg til á sende oss noenord om judomiljøet der dubor. Det kan være referatfra trening eller konkur-ranser. Det kan være inter-Manus kan du sende osshàndskrevet eller mas-kinskrevet, men dersomdu har mulighet, foretrek-ker vi følgende:vju med en i klubben, detkan egentlig være hva somhelst! Bmk fantasien!Kanskje kan du rett ogslett gá ut i gaten og spørre5 personer hva de synesom judo?Det er den typen stoff viønsker oss. Stoff som sam-men med de «seriøse» in-tervjuer og referater viskriver vil gjøre Judo-magasinet til et enda bedreblad.Hvordan leverer du stoffet?Vi stiller selvfølgelig ingenkrav. Synes vi i redaksjo-nen at stoffet har judo-interesse, trykker vi det.Send oss manus og gjernebilder. Til de som følgervår oppfordring kommeren liten overraskelse i pos-ten som en takk og hilsen.Manus skrevet inn påWP og levert oss på dis-kett. Skriv inn fortløpendeuten noen kommandoer(ingen store overskrifter,rammer ete).Bak på bildene skriverdu bildetekst/navn + ditteget navn og adresse.Nå starter åretsfotokonkurranse.Vi trenger gode bilder tilbladet, Du har kanskjegode judobilder? Eller dukommer til à ta noen?Oppfordringen fra oss iredaksjonen er: Send bil-dene inn for vurdering. Debeste bildene kommer pátrykk i magasinet. De fembeste bildene premieres ito klasser.l. Bilder fra judo-konkur-ranser (kampsituasjoner).2. Andre judobilder.Husk á merke alle bildermednavn og adresse. Allebilder mottatt før 15.12.92er med i konkurransen. Dukan sende inn ubegrensetantall bilder, og så mangeganger du vil.I neste nummer avJudo-magasinet presenterervi juryen og premiene.Vår adresse er:Judo-magasinetNorges JudoforbundHauger skolevei I135 l RUD
AV THOR KIRKESÆTHER7.-10. mai ble Europames-terskapet awiklet i Paris.For en som utøver aldri harvært på et stevne l Frank-rike ble dette en spesiellopplevelse.Det franske publikum ervirkelig gode når det gjel-der regler, og de piper utdommerne når de dømmerfeil, selv om det er til for-del for en motstander sommøter en franskmann. Detvar vel ca. 200 tilskuere,hvis ikke mer.7. mai kom vi til StaeliPreive de Coubertin somligger rett utenfor Paris. Deto første dagene var det deinnledende kampene somble awiklet.7. mai var det BårdHultgren og Frank Even-sen som skulle i ilden.Først ut var Bård, -86 kg.Han møtte en fra Tyrkiasom het Syup Seylen.Ingen av oss hadde hørtom han, og vi regnet medat Bård kunne ha godsjanse til å vinne sin førstekamp. Han gikk med enveldig defensiv stil, menman kunne se pá Bård athan var nervøs. Bård had-de flere innganger, mendet var ingen kraft bakdem og til slutt pådro hanseg en shido og tapte pádet. Tyrkeren tapte nestekamp, og Bård var ute.Neste mann var Frank.Han møtte Aubert Sum-mer fra Østerrike, Frank såtent ut og angrep med engang med en sumei gashai.Så ble Frank presset utmot hjørnet av matta ogøsterrikeren pirket medhøyre fot som om hanprøvde seg pá en feiing ogFrank trakk seg litt tilsiden og dermed ble hankastet på en hanei gasli, ogkampen var over for Frank(16 sek).Frank fikk rekvalik ogmøtte Markus Heranpaafra Finland. Frank virketlike tent i denne kampen.Han jobbet veldig mye ine-waza og hadde nestenen senkaku juine hveling,men før den satt ble detropt Mate. Finnen scoreten kaku på en o. neti gamimidtveis i kampen. Frankkjempet enda hardere,men finnen greide å ri avseg Frank sine angrep.Frank tapte pâ koka._ Den 8. mai var det OlavAse, -7l kg, og Stig Traa-vik, -65 kg, som skulle iilden,Først ut var Olav. l-lanmøttefra Spania. Olav hadde fåttseg en ny gi som var littfor stor og spanjolen utnyt-tet dette ved á få seg etskikkelig grep. Olav var
veldig tent og kjørte vir-kelig bra på begynnelsen,men man kunne se at hanirriterte seg over grepetspanjolen fikk på gang.Olav kjørte på og spanjo-len fikk shida for passi-vitet. Olav kjørte kampenvidere, men når han prøv-de à dra til seg armen for åfå den løs, ble han tatt påen praktfull ko neki geni,og spanjolen vant påippon.Olav fikk rekvbalifise-ring og møtteBård Andre Høltfren, SverreMæhlum (NOK), Bjarne -Heimdal, Thor Kirkesæzher,Terje Gran, Rune Neraul,Frank Evensen, Atle Nilsen(TV-2)fra Israel, Olav begyntebra, og greide á ri av isra-elerens angrep og hanhadde flere gode angrep.Midtveis i kampen fikkisraeleren inn en o geshiog scoret waza-ari. Det såda ut som om Olav bleekstra tent og han haddeflere streke angrep, ogisraeleren fikk slite, menkastet som israeleren had-de prøvd på hele tiden ogOlav hadde greid á ri av,nemlig en kaga seionage,kom så det sang, og Olavtapte kampen.Siste sjanse for Norgevar Stig Traavik, -65 kg.Han møttefra Bulgaria. Stig haddeflere gode angrep til midt-veis i kampen. Da haddehan et par håpløse semeigashi-forsøk og fikk enshido, Bulgareren haddeheller ingen dårlige an~grep, men fikk ikke straff.Stig tapte på shido. Bulga-reren kom ikke videre, ogStig var ute.Denned var Norge uteav dette EM’et.9. og 10. mai var detfinaler og vi hadde en godjudo-dag med mange godekamper, og det var endaflere tilskuere.En annen aktiv utøversom var på matta forNorge, var Terje Gran. Handømte flere kamper oggjorde det bra.
Senior – Junior – UngdomAV BJARNE HEIMDALVårsesongen 1992 er over,med enkelte meget goderesultater både for ungdom,iuniorer og seniorer. Men vihar også hatt svært skuf-fende resultater, nå sist,men ikke minst, EM i Paris.Der hadde vi 4 utøvere somikke klarte en enestescoring.På alle nivåer blant ut-øverne har vi nå et megetgodt potensiale det gjelderå ta vare på, Og til allesom er aktuelle sendes detnå ut et spørreskjema, hvorvi ut fra svarene vil for-søke å kartlegge ønsker ogbehov hos den enkelte,som igjen skal muliggjøreden satsingen som skal tilfor à nå til topps inter-nasjonalt.For ungdom, junior ogsenior, damer som herrer,vil det her bli etablert enlandslagsstall med tilhør-ende rekmtteringsgrupper.For ungdommen er detPer André Kullbråten somhar fått treneransvaret,for juniorene er det RuneBergmann, mens det forseniorene ennå vil gå ca. 2uker før vi har klart hvemtreneren blir,Astrid Nordbotten vilfortsette å fungere somLandslagskoordinator, ogmed seg har hun i førsteomgang Jan Sørlie.Vi vil også knytte ossopp mot noe av det støt-teapparatet som er tilgjen-gelig gjennom NOK ogToppidrettssentret. Men deter kun gjennom seriøseplaner og gode resultater vikan regne med à få noesom helst støtte i utvik-lingsarbeidet vårt fra Nor-ges Olympiske Komité,Det kreves også en me-get seriøs satsing fra tre-nerne i de enkelte klubber,blant annet obligatoriskoppmøte nàr det holdestoppidrettsforum og lands-lagssamlinger.Vi har vist at det går anà hevde seg i toppen inter-nasjonalt. Og hvis vi allesammen klarer å dra i rik-tig retning nå, skal vi haresultater som virkelig vilgjøre det lønnsomt å drivejudo.I løpet av august kom-mer det mer informasjon,báde gjennom Judomaga-sinet og klubbene.

PARIS: Han bor som utelig-gerne og Iasaronene herhjemme, men Stig Traaviksenorme krefter fører hamdirekte fra sommerparadisetParis til OL-byen Barcelona.Oslo-gutten var den førsteav de norske idrettsutøver-ne som fikk tilsendt OL-billett. Og det – direkte tilhusbåten i Seinen. For deter deer 24-åringen lever. Ielva som renner gjennomFrankrikes hovedstad, bareet steinkast fra Eiffeltårnet.Stig Traavik er Norgesbeste judo-utøver, fire gan-ger Norgesmester – og fjor-årets Kongepokalvinner.Men for à få sparringenhan trengte foran OL,måtte han utenfor Norgesgrenser.Det franske best!Det siste halvåret har judo-ekspertenn trent sammenmed Europas beste lands-lag – det franske. I motset-ning til Norge, er judo enstor idrettsgren i moteska-pernes hjemland. I tilleggtil Japan, har Frankrike?ere gullaspiranter til OL,For nordmannens ved-kommende anser han enOL-medalje som langtunna, men en god plasse-ring skal han klare!- I Barcelona vil myeFra vinduet skímzes Ei?el-tårnet.vaere avgjort ved treknin-gen. Med litt flaks kan jegkomme blant de seks-syvfremste.SlitsomtStig Traavik er en bereistperson. De siste 10 årenehar han tilbrakt mye tid idet store utland. Og det harkostet krefter.- Det har .vaert slitsomtmed all fartingen, men deter også grunnen til at jeghar blitt en bedre judo-utøver enn om jeg skullebodd og trent hjemme iNorge, forteller han.Traavik studerer normaltstatsvitenskap ved Univer-sitetet i Oslo – skjønt nor-malt er vel á ta i! Det sistehalváret har han altsåbodd i en husbåt i Paris.Nå står han pá farten tilJapan for á finne ut avmotstandernes hemmelig-heter og for á finne OL-formen.Ned seks kilo!I Japan skal han også inn-lede sin kanskje hardesteOL-kamp – kampen motvekten. I dag veier han 71kilo, men i OL skal Stigkonkurrere i klassen under65 kilo,- Det blir nok ikke romfor noen store utskeielser,innrømmer han.- Det blir vel helst bad-stu og lange løpeturer.Slankingen må gjøres rik-tig, slik at jeg ikke taperformen, sier Stig Traavik,som konkurrerer for NJJKpå Haugerud,
TEKST: ROLF WYNN FOTO: FFSA OG RWSiste helg i mai ble detarrangert en åpen konkur-ranse i judo for psykiskutviklingslremmedei Méze iSør-Frankrike. Dette var etav de første forsøk på åarrangere internasjonalekonkurranser i iudo for psy-kisk utviklingshemmede.Dommerne var ikke spe-sialtrente for oppdraget,men hadde bare fátt enkort innføring pá dommer-møtet før konkurransen.Bortsett fra at det ikkeble gitt straffepoeng (kunpåpekninger), ble det dømtsom i vanlige judokonkur-ranser.Flere av dommerne gaetter konkurransen uttrykkfor at både aggresjons- ogskadeniváet lá langt underdet de ellers var vant til.De hadde ingen forståelseDen franske inndeling av psykisk utviklingshemmedejudoutøvere i korlturranseldasser lnivåer) eller ferüg-heter.N|vA 3:Laveste nivå. Utover kan hilse, gjere falltelurikk, noenbein og hoftekast i bevegelse (f.eks. ogoshi, osotogaril samt hovedgnrppene av holdegrep. Deltageme erildteistandtilågjeresærligmotstandmotangrep,og forstår lite av regtene i judo. Det korituneres der-for kun i spesialkata, hvor utøverne skal gjennomføreet program som inkluderer hilsen, fallteknildt og noenholdegrep og kast.NIVÅ 2:Mellomnivået. Utøverne som har forstått de viktigstereglene i konkurransejudo og som derfor konkunerer irandori-fonn. Deltagere på dette nivået kan gjøre enviss motstand, men er ildte i stand til å utnytte rollensom uke ved å gå defensivt. Utlverne angriperdirekte, uten à beherske ?nte, kontringer ellerkombinasjoner.N|vA 1:Høyeste nivå. Utøvere som mestrer rollen som uke ogtori godt. Begynnende kjennskap til strategisk iudo,med finter, kontreringer og kombinasjoner. Det vilværeen?ytendegrensemellomutaverepånivåtogfunksjonsfriske utøvere.Judomagasznet Juli 92 J“d0m?Ø?S1”ffJUl1 92for at noen kunne mene atjudo er en «farlig» idrett forpsykisk utviklingshemme-de. Tvert imot viser erfa-ringer fra Frankrike,Belgia, Nederland, Italia ogEngland at judo med vissetilpasninger kan vaere enidrett som passer sværtgodt for de fleste typerutviklingshemmede.For fysisk funksjons-hemmede er det ingennyhet med judokonkurran-ser pá internasjonalt nivà.I forbindelse med OL ar-rangeres hvert 4. ár PARA-LYMPICS, hvor judo er enav idrettene det konkurre-res i. Det internasjonalejudoidrettsapparatet forblinde, døve, amputertem.v. er relativt godt ut-bygd.Til slutt en oppfordring:Prøv à få med psykisk ellerfysisk funksjonshemmedeí din klubb. Funksjons-hemmede har vel så stortutbytte og glede av idrettsom funksjonsfriske. Dess-uten kan de tilføre idretts-lag både menneskelige ogøkonomiske ressurser.Noen funksjonshem-mede kan delta pà ordi-naer judotrening, andre harstørre nytte av tilpassedetreningsgrupper.Samarbeid med de funk-sjonshemmede selv og de-res hjelpeapparat. Dere kan
Judo er gøy!fá økonomisk og praktiskstøtte fra blant andre id-rettskrets, kommune ogfylke (se Judomagasinetnr. 2/91).Tilstede var mer enn 80utøvere fra Frankrike ogBelgia. Nivået variertestort, fra de som knaptkunne ta tak til de somkunne ha deltatt i konkur-ranser for funksjonsfriske.Tilsvarende varierte bel-tegradene fra hvitt tilbrunt.Det franske idrettsfor-bundet for psykisk utvik-lingshemmede (FFSA) ogdet franske judoforbundet(FFJDA) har utviklet etsystem hvor utøverne delesinn i 3 nivåer på bakgrunnav deres ferdigheter i judo(se ramme).De mest funksjonshem-mede utøverne konkurre-rer i spesialkata, de bedrefungerende konkurrerermer eller mindre etter reg-lene som vi kjenner fravanlige judostevner.Det høye tekniske nivàettil utøverne imponertemeg. De gode resultateneskyldes selvfølgelig arbeid.I Frankrike har de drevetmed judo for fysisk og psy-kisk funksjonshemmede imer enn 20 år!Det er idag ca. 2000 psy-kisk utviklingshemmedejudoutøvere i Frankrike, ogmange hundre fysisk funk-sjonshemmede. Det under-vises bàde i og utenforinstitusjoner, og mer enn175 judoklubber har funk-sjonshemmede utøveresom medlemmer.Idrettsglede og innsatsvar ogsá pà topp i dennejudokonkurransen. Tiltross for at utøveme varivrige etter à vinne og atmange av kampene inne-holdt luftige kast var detingen større skader ellerproblemer.En tjukkas kan være et godthjelpemiddel ?lr å bedre rom-?alelsen til psykisk utvik-lingshemmede utøvere. Hertrenes det på å dytte partnerenut av balanse og skyve han utpå judumatra. 1 bakgrunnenses Denis Negrino, en av defranske høvedinstruktørene ihandicapjudo.Godtfungerende psykisk utvik-lingshemmede i ferd med áutføre kast i bevegelse. Judatre-nere som tar vídereutdannelsei å trene funksjonshemmede?ilger nøye med fra sidelinja.

STOR DELTAKELSEI FREDRIKSTAD judostevnet i Kongstenhal-len i Fredrikstad 23. mai1992 samlet 105 deltakerefra ialt 13 østlandsldubber.Bame- og ungdomsstevnet«Talentiaden» gikk på lor-middagen og samlet 13 del-takere. Disse kjempet i 9forskjellige vektldasser.Gutter og jenter kjempet isamme vektklasser.Fredrikstad Blads pokalvar satt opp til vinneren avden største vektklassen(med flest deltakere), -40kg, og vinneren her bleJonathan Kittelsen fra San-defjord Judoklubb.På ettermiddagen haddeseniorene satt hverandrestevne for «Team Fun 92».Det spesielle med dettestevnet var at det ikke varnoen endelig kamptid. Ut-øverne måtte kjempe til envant på <>, dvs. 10poeng, Det var mangeslitne deltakere etterhvert,da noen av kampene vartenesten 15 minutter, motnormalt maks. 5 minutter.Ekstra spennende varherre-oppgjøret mellomkombinert-laget fra Gjø-vik/Vinstra og hjemmela-get fra Fredrikstad Judo-klubb. Første kamp endte3-3, mens omkampenendte 2-2. For å få avgjortkampen ble samtlige ut-øvere veiet. Samlet Gjøvik/Vinstra-vekt var 346 kg,mot Fredrikstads 353,2 kg,og Gjøvik/Vinstra vantdermed sølv med 7,2 kgsom letteste lag!RESULTATER:TALENTIADEN:-28 kg:l. Mende Conteh,Kråkerøy2, Frode Uteng,Fredrikstad3. Joachim Støan, Asker-32 kg!I. Bjøm Tore Arnø,Kråkerøy2. Eivind Narum, Gjøvik.44 pg:I. Thomas Ørseng,
Frode Bjørland,FredrikstadBjøm Harry Haugland,Hurdal
Lars Magnus BrasethHalle, SarpsborgJarle Holm Klavenes,SandefjordRaymon Bøhn,SarpsborgCarlos Do Carmo, NJJK
Jonathan Kittelsen,SandefjordGlenn Heine Mo,SandefjordAre Fjeldberg,SarpsborgMartin Oppdahl,RomerikeSarpsborgMay Linn Hystad,NJJKSjur Nilsen Haabeth,Kråkerøy2 lfz=Hans Martin Sylte,AskerMonica Reiersgaard,GjøvikHallvard Fjellbraaten,Fredrikstad6 ks=Sergio Do Carmo,NJJKLars Johannessen,Marienlyst3. Marianne Tøgersen,Kråkerøy3. Torgrim Lauten,Romerike+56 kg:1. Stefan Dombek,MarienlystDutch ludo Open
Sterk solvmedaljetil NorgeStig Traavik tok sølvme-daljen i sin klasse, -65 kg,i det store internasjonalejudostevnet «Dutch Open»som i år ble arrangert 4. og5. april i Hertogenbosch iNederland. Dette stevnethar alltid hatt bred inter-nasjonal deltagelse medtyngre judonasjoner. Enmedalje fra dette stevnetrangeres derfor høyt,I ?nalen tapte Stig motfranskmannen BenovitCampargue. Han er OL-aktuell for Frankrike.Avholdte kursKata-kursKurs nr. 1120-L-3513 deltakereTroms J udokrets22-24/ 5 -92BasistagKurs nr. lll0-L-3513 deltakereTroms Judokrets22-24/ 5-92

JUDOMATTER Gjelder det matter? Snakk med oss!Innredning av dojo -fra vegg til vegg belagt -også ukurante mål. Be om prøve!B U DO SPORTValhall 18 – 1750 Halden – Tlf. (09) 18 75 42Mobiltlf. 031-02543Eksamen 0-dommerKurs nr. ll62-D-35Sør-TrøndelagJudokrets/ Idrettskrets14-16/ 2-929 deltakere:Silje Amundsen,Trondheim JudokwaiRemi Anbakk, Stål-kamera tene JudogruppeKetil Dahle,Kolstad JudogruppeRonald Guttormsen,Trondheim JudokwaiCamilla I-Iellern, IpponBjørn Tore Johansen,Kolstad JudogruppeTorstein Johnsen,Kolstad JudogruppeJørn T. Krekling,Steinkjer JudoklubbØrjan Skonseng, Stålkame-ratene JudogruppeNJF GRATULERER!Skottland -92Frode Berg forteller:fem av BK Judos utøvpå et stevne med påfVed påsketider i fjor varøl

de treningsleir i Skottland.De kom tilbake med
svært innholdsrik tur iminne, og det ble tidligbestemt at denne turenmåtte ‘entasDet går også i år fem fraBK som skulle delta, men itillegg meldte ni personerfra andre klubber seg påturen, Vi skiftet da elegantnavn til «Team Norway»..De fjorten som nå varklare`var: Jon Brattlid (lagleder),Birgitte Ursin, Tron Gub-berud, Art Olaf Berg o8Frode Berg (BK), Stian Jes-persen, Andre Sunde Nil-sen og Petter Ellingsen(NJJK), Felix EvensenogStine Lastein (Sandefjord),Ann Helen Tygseth ogAndre «MC Cool-Ice»Kbråten (Sofiemyr) og KawalSingh (Konnerud).Perull-I tillegg var også MortenKompen (NJJK) påmeldt,men han brakk nesender trening og kunne ivære med.Reiseplanen var i årannerledes. Vi tilbrakte detTførste døgnet i Edinbusiden vi i år ikke hadd
noen deltagere i ungdoms-klassene. Her gikk tidenmed til shopping. Da viankom Livingston lørdag,var det innveiing og ete-gilde.Dagen etter var det stev-ne: Sportif Classic -92. Førstute var Birgitte í -52 kg.Hun gikk bra i begynnel-sen, men led av et ast-maanfall som ødela stevnetfor hennes del. Så var detguttas tur i -60 og -65, BådeStian og Frode gikk for-holdsvis bra, men taptebegge sine kamper. Tron ogAndre vant begge en avsine innledende kamper,men ble slått ut i åttende-delsfinalen.Kawal gjorde det bestblant gutta. Han vant fireav seks kamper og blenummer 5 i -60.Så var det jentenes turigjen med Stine i -66. Hunvant alle sine kamper oggikk videre til finalen somskulle avholdes seneresamme dag. I +66 var detAnn Helens tur. Hun taptekampen på koka, menvant de resterende kamperpå Ippon og dermed ogsåklassen sin på poengfor-skjell.Det gjensto to utøvere.Først ut var Petter. Hangikk tre bra kamper, menled samme skjebne somTron og Andre. Så gjenstobare en kamp: Stines fina-le! Etter ?re spennendeminutter vant hun på han-tei. En stor dag for «TeamNorway>>, som til slutt fikkto gull og en femteplass.De påfølgende dagenevar det treningsleir. ClubSportifs International JudoCamp -92, med bla.: PeterGardiner (3.dan), ChrisBowles (4.dan), Mark Earle(4.dan) og Claire Sliach(2.dan),Det var lagt opp til totretimers økter hver dag,men bare svaen få gjen-nomførte alle disse. Alli-kevel fikk alle mye ut avdenne leiren. Vi lærte noennye teknikker, og fikk gåmye randori med nye ogukjente ?es.Treningsanlegget lå isamme bygg som vi boddei, og det var mye å ta segtil på fritiden. Det var mu-ligheter for biljard. snooker,squash og bading. I tilleggfantes et TV-rom med bar.Turen var en fin opple-velse for alle deltakerne.Samholdet var kongebra,såvel innad som utad ilaget. Vi gjorde oss mangebekjentskaper, enkeltebedre enn andre!Til konklusjon vil jegbare si hvilken fin opple-velse turen var, og at enrepetisjon neste år ikke er åutelukke.Sølv og bronse tilNorge på 17. maiIkke alle feiret nasjonalda-gen med tog i norske gater,Flere judoutøvere haddefunnet veien til Venray iNederland, der 15 nasjonerog ca. 350 deltakere kon-kurrerte.Alfredo Chinchilla, OSI,fikk den beste norske plas-seringen med sølvmedaljei sin klasse, -71 kg i seni-orklassen. Vinner i finalenvar Dennis Perlier fraFrankrike.I juniorklassen ble det tobronsemedaljer:Odd Sandnes NJJK, iklassen -72 kg. Vinner blePierre Ermanno fra Sveri-ge, sølv til Oijl Heie, Ne-derland.Geir-Aage Jacobsen, As-ker Judo Club, tok ogsåbronse, han i klassen -78kg. Vinner her var MarkHuizinga, og sølv til Len-nart Overbekk, begge Ne-derland.To gull til Norge iint. junior-stevne iSkottlandSportif Classic Open Int,Judo Tournament ble ar-rangert l8.-I9. april i Li-vingston, Skottland. Norgestilte med utøvere i bådedame- og herreklassen,men det var på damesidenvi markerte oss best dennegangen:Stine Lasteín, SandqjardJudoklubb, vant gullmedaljei sin klasse -66 kg.Den andre gullmedaljengikk til: -Ann Helen Tygsett, SofiemyrJudokwai, i klassen +66 kg.Beste plassering forøvrigvar 5. plass til Kawal Singh,Konnerud ILÁ]udøgruppa i -60 kg.Stevne! hadde ca. 200 del-takere fordelt pá 8 nasjoner.Nordisk MesterskapJudo: Medaljeregn
pa IslandTo gull, to sølv og tre bronse bledet gode resultatet.GULL i herrer -71 kg:Alfredo Chinchilla, NJJK(Oslo)2, Tobias Frygner, SV3. Peter Nyvall, SV3. Mika Måkela, FINGULL i damer -66 kg:Gry Imsgaard, OSI-Judo2. Martina Arikson, SV3. Susan Koivu, FINSØLV herrer -60 kg:Knut Harefallet, KråkerøyJudo Club1. Pasi Luukkainen, FIN3. Roger Svedberg, SVSØLV herrer -78 kg junior:Odd Sandnes, NJJK (Oslo)l. Freyr Gauti Sigmunds-son, ISL3. Marko Ylíkännä, FINBRONSE herrer -86 kg:Bård Are Hultengren,SarpsborgI. Jari Jaaskalainen, FIN2. Jukka Leritinen, FIN3. Håkon Olausson, SVBRONSE damer -56 kg:Heidi Hagen OSII. Maria Persson, SV2. Tanje Silvan FINBRONSE damer åpenklasse:Gry Imsgaard, OSIl. Ilse Vuyster, SVZ. Annika Nilsson, SV

Judomagasinet nr 1 – 1992

Judomagasinet nr 1 – 1992
2
– – –
Judomagasinet april ’92 · Judomaqasinet april ’92
~ l
,/
En nyhet i dette nummer av JUDOMAGASINET er junior-sider. Her ser du Ole Anton Stø,
medlem i nystartede Vinstra Judoklubb, i full aksjon. 4 JUDOEN RmDEf TOMMY LEDER
Judo ble redningen for Tommy JUDOEN REDDET TOMMY
Enoksen fra Hammerfest. Idag er
han snart 16 år, og ferdig med 9. NORDISK DOMMERSEMINAR
klasse. I sju år var han daglig INNTRYKK FRA JUDOgjennom
et sant mobbehelvete. FORBUNDETS TOPPIDRETTSSEMINAR
6 NORDISK DOMMERSEMINAR
BLINDERN CUP
eDen mannen skulle aldri vært TOPPIDRETTSSENTERET
dommer! Jeg håper vi aldri ser SVART BELTE
ham på matta mer.» Utsagnet INNTRYKK FRA LAG-NM
kommer fra George Kerr. Les mer
om hams friske uttalelser. JUNIORSIDENE
NORGESMESTERSKAPET 1992 12 SVART BELTE • JAVISST MATSUMAE·CUP
Send et brev til meg, oppfordrer DRAMMEN JUDO CLUB Sigmund Andersen i denne artikkelen.
Jeg har tenkt endel på å FORBUNDS· OG-REGIONSGRADERING
stikke hodet i løvens gap og utfor- DIABETES·SnPEND
dre til deltagelse i kata-stevne.
(Adr.: Trålevn. 6, 1650 Sellebakk) RESULTATER

JUDO MAGASINET
Organ for Norges JudofortMJnd
Redaksjonens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
Telefon: (02) 87 46 00
Telefax: (02) 13 29 89
Redaktør:
Erik Mølmen
Redaksjon:
Torger Bjømstad
(Huset Grafisk Atelier)
layout:
Terje Jenssveen
Huset Grafisk Atelier
Hauger Skolevei l
1351 Rud
Tlf.: (02) 87 47 67
Grafisk Jlf’C~Ck*sjon:
N S Industritrykkeriet. Oslo
Abonnement
utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbundets
lisensregistrerte medlemmer
sammen med judoforsikring.
Løssalgspris: Kr. 25,Årsabonnement:
Kr. l 00,-
Annonsepriser:
l/l side kr. 4 000,-
1/2 side kr. 2 500,-
1/4 side kr. l 200,-
1/8 side kr. 900,·
JUDOMAGASINET reflekterer
ikke nødvendigvis redaksjonens
eller Forbundets syn. Alle artikler
står for forfatternes egen regning
og gode vilje.
Signerte artikler kan bare gjengis,
delvis eller i sin helhet, ener tilla·
telse fra artikkelforfatteren. Annet
stoff kan gjengis vederlagsfriu
med kildehenvisning.
EDIA
Hei alle sammen og
et godt nytt, om enn
noe sent, judoår.
Dette nummeret av
Judomagasinet vil
dere se har sider for
barn og ungdom.
Hvor mange sider vi
skal ha og hvor bra
disse sidene skal bli,
avhenger av dere og
det stoffit dere sender
inn. Faste barne- og
ungdomssider blir det
i alle fall heretter. Det
er selvsagt ikke forbudt
å sende inn an net
stoff med bilder,
helst i sort/hvitt. Vi
tar imot alt.
Huset Grafiske med
Terje J enssveen og
Torger Bjørnstad har
nå tatt over det meste
av det redaksjonelle
og produksjonsmessige,
noe vi tror er en
meget bra løsning.
4 nummer kommer
ut i år, selv om
vi dessverre ligger
godt under budsjettert
på lisensene, som er et
av grunnlagene for å
kunne produsere
Judomagasinet.
Arbeidet med heldagsskolen
og idrettsskolen
for barn,
begynner å gi resultater
nå. 3 l 4 side i
Aftenpostens søndagsutgave
den 16.2.
19 9 2 med overskrif
ten «Glede, disiplin og
trygge barn», viser
det. Den reportasjen
avdekket}Orøvrig noe
jeg har mast mye
med i de to forrige
numrene, nemlig behovet
for instruktører.
Der har vi fremdeles
mangel. Den etterspørselen
må vi klare
å dekke, og husk, det
er godt betalt for
instruktørjobbene.
Hvis dere ønsker
mer opplysninger,
kan dere jo slå opp i
Judomagasinet som
omhandlet heldagsskolen,
eller ringe
forbundskontoret.
Når det gjelder
spalteplass på sportssidene
i de riksdekkende
avisene er det
tynt, og vi vet hva
som må til: Resultater
i internasjonale mesterskap.
Det samme
gjelder for TV, selv
om vi nå ser en lysning
med det nye
riksdekkende TV 2.
Derimot er det etter
hvert blitt svært så
mye stoff i de lokale
avisene, og her kan
mye gjøres av den
enkelte klubb eller
krets. Se på Østfold –
et meget godt eksempel
til etterfølgelse.
Så et lite hjertesukk
til slutt: Ikke la en
eller to personer dra
hele lasset i den enkelte
klubb, jOrde!
ansvaret.
4
e
ti
Q
Q
1&1
D::
z:
1&1
·-
Judo eller •den myke vei»
som ichtten kalles, ble
redningen for Tommy Enok·
sen i Hammerfest. l dag er
han snart 16 år, og ferdig
med 9. klasse. l sju år va~
han dagtig gjennom et sant
mobbehelvete. Det hil satt
spor. Nå prøver Tommy å
legge årene bak seg. l dag
gleder han seg til mor·
gendagen. Det h11 ikke
alltid vært slik.
~ – -·
Judomagasinet april ’92 ‘ Judomagasinet april ’92 –
I dag er Tommy Enoksen
en av landsdelens beste
judo-utøvere. Som den
eneste nord-norske deltakeren
reiser han 22. juli
til Edinburgh for å være
med på en samling med
1000 judoutøvere fra hele
Europa. Bare fem andre
norske skal være med.
Under den tre uker lange
samlingen skal Tommy
blant annet gå kamper
mot utøvere fra det skotske
landslaget, og tre andre
meget gode britiske lag.
En enorm utfordring og
seier for mobbeofferet fra
Hammerfest
l, l»
I sju lange år var nemlig
livet hans et sant helvete i
konstant frykt for fysisk og
psykisk terror. Det begynte
med litt erting. Så utviklet
det seg til baksnakking og
!yving. Så fulgte daglige
doser med fysisk terrorisering.
Tommy ble mobbet
på det groveste, og i dag
sier han selv at det har
ødelagt sju år av livet
hans.
Men Tommy vet at hans
opplevelser ikke er så spesielle.
Mange andre barn
opplever daglig det samme
som han selv gjorde gjennom
mange år. Derfor ønsker
han å stå fram, fortelle
sin historie. Kanskje kan
jeg hjelpe noen, sier
Tommy.
– Judo er selvforsvar, og
det ble redingen for meg.
Når du blir utsatt for psykisk
og fysisk mobbing
over så lang tid, mister du
all selvtillit, får lyst til bare
å gjøre slutt på alt Men fra
jeg som l O-åring var så
heldig å få bli med på
judo, har jeg gradvis bygd
opp selvtilliten. Det viktigste
er imidlertid at man
lærer å beskytte seg. Det er
veldig vanskelig for meg å
snakke om dette, men jeg
føler jeg må, forteller han.
dt
Idretten var forløperen til
mobbingen, men også redningen,
forteller Tommy.
Det var nemlig i gymtimene
på barneskolen
marerittet startet For gymnastikk
var ensbetydende
med ballspill, og svaksynte
Tommy så ingen ball.
Lærerne prioriterte ballaktiviteter,
så det var mest
fotball, basketball og båndball
i gymtimene på skolen.
Tommys handikapp
gjorde ham lite populær
som medspiller, en å være
på lag med. Hvem ønsket
å ha en på laget som alltid
bommet på ballen? At
gymlæreren presterte å gi
ham karakteren LG i gymnastikk
gjorde ikke situasjonen
bedre.
– Gjennom judotreningen
har.jeg’trent opp selvtilliten
og lært selvforsvar. Da
jeg som l O-åring fikk være
med i judomiljøet trengte
jeg ikke lenger bare eta
mot» juling.
Jeg lærte å beskytte meg.
I dag er han kvitt mobbingen,
men arrene er der
fremdeles. År med psykisk
og fysisk terror har satt
varige spor.
Det tok mange år før
Tommy begynte å beskytte
seg selv.
– Hvorfor tok du ikke
igjen, Tommy?
– Fordi det gjorde vondt og
jeg var livredd. Det var bedre
d ta imot julingen forteller
han.
til
Vi må ikke være passive
tilskuere til at noen blir
plaget eller mobbet
Judoen har lært ham at
man skal ha respekt for
andre og vise medmenneskelighet.
Nd ser han fram til hver dag,
Tommy Enoksen. Judo har
fått ham ovenpå etter sju års
mobbe-helvete på skolen
Han ønsker å fortelle sin
historie, fordi vi alle må
ba øynene åpne og sllr ned
på mobbing. Bare da kan
vi bli kvitt dette samfunnsondet.
– Litt erting er farlig,
når det skjer hele tiden.
Tommy er nå elev på
idrettslinja ved Holstbakken
Videregående Skole.
Tommy ønsket å komme
inn der, for selv om en
lærer mente han ikke var
god for mer enn LG i gym,
begynner han å få trua på
seg sjøl og sine muligheter.
Gjennom idretten sin har
han nemlig reist seg opp
fra cbakken». I dag er han
en av landsdelens aller
beste judo-utøvere. Tommy
begynner å komme covenpå
». Det har tatt tid å reise
seg opp fra 7 års mobbehelvete,
men ingen legger
Tommy Enoksen ned på
bakken igjen.
Jigoro Kano var judosportens
grunnlegger og
selv et mobbeoffer. Som
sin «læremester» nekter
han å ta imot juling på
matta.
– Når man har gjennomgått
det jeg har gjort,
tror jeg man kjemper mye
mer intenst enn andre for
ikke å bli lagt ned på
mana, sier han. Det lover
godt for kampene i Skott·
land i juli for Tommy.
Finnmark Dagblad,
5
· – Judomagasinet april ’92 · Judomagasinet april ’92
AV HARALD MONSEN Totalt 56 deltakere var ikke redd for å gjøre en dem imot. Man skal ha skaffe den kjedelige, de- drakter også i verdensmes- Søndagen ble brukt til
representert, fra Norge feil. Er du likevel usikker, temmelig god rygg til å ta struktive judoen og isteden terskap og i olympiske resten av videoen og av-
(30), Sverige (9), Danmark så konsulter dine kant- upopulære avgjørelser, spe- skape en offensiv judo og leker ved å gjøre forslag sluttet med en spørrerunde.
•Den mannen skulle aldri (7), Finland, Island og dommere. sielt når man dømmer ut- belønne action. Dommeren om dette på kongressen i Mange stilte seg vantro til
vært dommer! Jeg håper vi Litauen (3 hver), og Est- øvere i verdenstoppen. har et klart ansvar i pro- Barcelona senere i år. George Kerr’s utvetydige
slipper å se ham på matta land (1). (Når blir de bal- Enhver dommer skal ha Derfor er litt av hensikten sessen for å utvikle en oppfatning om at forbudet
mer.• George Kerr, 8. Dan, tiske statene «tatt opp» som kontroll over det som fore- med å avholde denne positiv judo ved å straffe Av offisielle dommer- mot å gripe fatt i ermekanen
del av Norden tro?) går på matta. Rett og slett typen seminarer ikke bare de negative tendensene. tegn er det nå inntatt i ten eller buksekanten også president i det Britiske vise mot og hvem som å holde dommerne (og reglene at tegnet for nega- gjaldt egen gi! Den var ny
Judoforbundet og medlem Det var en meget opp- bestemmer uten å domi- andre aktive) oppdatert Ettermiddagen på lørda- tiv judo (f.eks. falsk an- for de fleste.
av EJU’s Dommerkommi· lagt George Kerr som pre- nere kampen. Har man med siste endringene i gen var avsatt til den prak- grep, blokkering, osv.) er sjon, var ikke nådig i sin senterte eksemplene på først begynt å vise usikker- regelverket, men også for å tiske delen av seminaret. det samme som for hik- Det er noe eget ved å få
omtale av enkelte dommere videoen og utfordret del- het, vet øyeblikkelig ut- øke kompetansen med Den foregikk i judohallen i takerne til diskusjoner, øverne og publikum å hensyn til den praktiske komi (ned dragning); dom- oppleve instruktører av en på videotapen. Holmenhallen, velvilligst meren holder armene ut- slik kapasitet som George mens Karl Wøst oversatte umytte situasjonen ved å utførelsen av dommergjer- utlånt av Asker Judoklubb. strakt framover, knytter Kerr og Karl Wøst. De til «SVOrsk». prøve å påvirke dom- ningen; beholde roen, vise Karl Wøst innledet med hendene, og gjør en beve- gjorde seminaret til et Sammen med Karl Wøst, Eksemplene i seg selv roerens avgjørelser. sikker og resolutt hold- å gi en demonstrasjon av gelse nedover med begge «motivasjonskick» og en 5. Dan, også medlem av var tildels kontroversielle ning, god plasseringsevne, korrekt kontroll av judo- hendene (EN gang. Det er uhyre lærerik opplevelse. EJU’s Dommerkommisjon, med realistiske og vanske- Paris Open er kanskje ikke kjøre solo, men ar- gien før en konkurranse. ikke nødvendig å demon- Ole Storås’ takk på vegne ledet han instruksjonen av lige situasjoner. I noen av den hardeste judotumerin- beide som et team der De nye reglene har mye strere hvordan mann mel- av deltakerne og dommerman
hjelper hverandre og klarere bestemmelser for ker ei ku.). komiteen og overrekkelsen
sammen ender opp med et riktig størrelse, lengde og av selvfisket røykelaks
riktig resultat i kampen. vidde etter at det tilsynela- Flere av seminardel- (forstå meg riktig) ble som
Dette ble sterkt poengtert tende har foregått mye takerne fikk den blandede anerkjennelse kanskje bare
av begge instruktørene. lureri blant utøverne på fornøyelsen av å praktisere overgått av formannen i
«Hvorfor er så mange dette punktet. George Kerr som dommere mens det svenske judoforbundets
dommere redde for å gi kunne fortelle om flere George Kerr agerte som en dommerkomjte som in viipponscoring
», spurte Karl triks han selv hadde sett, av utøverne og «Skapte terte begge instruktørene
Wøst. Et meget interessant ikke bare med små drak- situasjoner» for ofrene. Det til tilsvarende seanse i
spørsmål som kan ha flere ter, men hvor utøvere var neimen ikke rart om Sverige om 2 år.
nyanser av samme svar: hadde smurt gien inn med det stokket seg for flere av Medlemmene i NJF’s
Kanskje dommeren er redd såpe for å gjøre den glatt, praktikantene. At det sto Dommerkomite skal også
for å ta skrittet fullt ut, eller at hele landslag 50 andre kolleger med kri- ha honnør, både for initiastikke
nakken fram og hadde skiftet til andre tiske falkeblikk på side- tivet til å kjøre seminaret
avslutte kampen (den drakter etter den offisielle linjen gjorde ikke situa- og den profesjonelle gjenhadde
jo tross alt bare vart kontrollen. Ved å stemple sjonen bedre. nornføringen. BRAVO!
i noen få sekunder, og den kontrollerte gien ved
hjemmefavoritten ble kas- kontrollen kan man sette
tet! Huffda. Hva gjør jeg en effektiv stopper for nå? En Yuko er sånn passe slikt, mente han. WALTER REINSCH
trygt, men kanskje jeg
skulle driste meg til en Det ble vist eksempler Kråkerøy Judo Club døde 13. mars 1992 48 år
waza -ari . . . ) . på uakseptable blåfargede gammel.
Flere situasjoner fra vi- drakter. EJU hadde valgt å deoen viste skrekkeksemp- gå inn for fargede drakter Walter Reinsch startet sin judo-karriere i OSI (Oslo
ler på elendig dømming. av forskjellige årsaker: TV- Studentene) judogruppe. l 1968 ble han medlem av
«Få dem ut!», sa George selskapene forlanger at Fredrikstad Judoklubb og var medlem der inntil han
Kerr hissig. sporten blir mer seervenn- startet Kråkerøy Judo Club i 1980. l disse 12 år inne-
Eksemplene på videoen lig. Psykologisk virker det hadde han formannsvervet.
var redigert etter tema: bedre for utøverne som
Scoringer, kontreringer, slipper å distraheres av å Waijer Reinsch hadde godkjent Trener 11 utdannelse og
situasjoner på kanten, ne- gå med et kampbelte i til- var gradert til 1. DAN.
gativ judo, osv. Spesielt ble legg til sitt eget. Sist, men
det brukt en del tid på ikke minst, for dommerne Fra 1984 innehadde han IJF’s 8-dommerlisens og sin
negativ judo. «Dersom er det langt lettere å holde dommergjerning tok han alvorlig.
dommerne ikke straffer rede på de to konkurrente- det nordiske dommerse- tilfellene hadde det tatt gen som fins, ikke bare negativ judo, vil det om 10 ne og se teknikkene tydeli- Walter Reinsch betegnes som en omhjengelig person
minaret på Scandic Hotell Dommerkommisjonen i sportslig, men også for år ikke lenger være noen gere. Japanerne har hittil som sto for sine meninger.
i Asker helgen 10.-12. ja- EJU opp til en time å dommerne. Som oftest vi- judo!», mente George Kerr. holdt igjen moderniserinnuar
1992. Seminaret tok oppnå enighet om det «rik- ser opptil halvparten av til- Passivitet, falske angrep, gen av sporten ut fra en Vi lyser fred over Waijer Reinsch’s minne.
dommerkomiteen i NJF tige» resultatet. Som dom- skuerne en negativ hold- blokkering osv. må straffes overdreven tradisjonsbunnærmest
på sparket etter at mer på matta er man nødt ning overfor dommerne, i rett tid. De siste års regel- den holdning, sett fra vest- svenskene hedde «glemt» til å ta stilling til situasjo- og de er heller ikke redde endringer er nettopp myn- lige øyne, men EJU akter å BJARNE HEIMDAL
at de sto for tur som nene på sekundet. Men for å gi uttrykk for sin tet på å stramme inn på fortsette presset for å gjen- Preticlent NJF
6 arrangører. som Karl Wøst sa: «Vær misnøye dersom noe går dette området for å av- nomføre bruken av fargede 7
— –~ – —
Judomagasinet april ‘9 2 Judo magasinet april ‘9 2
18. og 19. januar 1992 var
utøvere, administrasjon,
styre og diverse utvalg i
NJF samlet til • Toppidretts·
forum• på Sundvollen. Saks·
lista besto av diverse fore·
drag og av gruppearbeid.
Jeg vil i hovedsak formidle
mine inntrykk av
foredraget til Tor Ole
Rimejorde (leder av Olym·
piatoppen).
Når jeg velger å fokusere
på dette foredraget er det
fordi Rimejorde tok opp
sentrale emner i forhold til
toppidrett og fordi innlegget
skapte mye debatt.
Eller rettere sagt: Det skapte
ingen eller liten debatt
under foredraget, men
desto mer etter.
Grunnen til dette er nok
at Rimejorde innledningsvis
sa ifra om at han
ikke ville diskutere innholdet
i hans foredrag. Jeg
tror mange i forsamlingen
gjeme ville kommentere
en del av de påstandene
Rimejorde framførte, men
med et uttrykt forbud mot
motargumenter, ble det
hele en monolog fra Rimejordes
side.
Når det er sagt, så får en
prøve å summere en del
tanker omkring innholdet
i foredraget. Jeg vil også
spe på med noen egne tanker
og kommentarer.
Rimejordes innlegg var i
hovedsak basert på to
emner:
• Norsk modell for toppidrett,
og
• Fra talent til topputøver.
j Rimejorde er leder av
Olympiatoppen som har
som formål å bidra til et
norske utøvere er på toppen
i sin idrett in ternasjonalt.
Med topplassering
menes grovt sett medaljer i
internasjonale mesterskap.
Å vinne medaljer i internasjonale
mesterskap er et
mål seriøse konkurranseutøvere
må ha. Utøvere
som ikke har dette som
mål, har lite på et landslag
å gjøre.
Dette høres brutalt ut,
men på dette punktet er
jeg helt enig med Rimejorde.
Resultatene til den
enkelte utøver er et «speilbilde
» av forberedelser og
forarbeid. Dvs. når man
trekker i fra «uflaks», «dårlig
trekning», «sykdom»,
«Skade» osv., så vil utøverens
nivå (over tid) «speiles
» i de resultater han/
hun oppnår. Det er altså
ikke nok å stole på «talentet
» alene.
Norsk judo har mange
talenter, men dessverre har
vi ikke så mange toppplasseringer
å akilte med
internasjonalt.
Hvordan kan så Judoforbundet
utvikle sine talenter
slik at de oppnår toppnivå,
og hva krever dette
av den enkelte utøver?
Her vil jeg trekke fram
noen stikkord:
«Hvis du gjør det samme
i år som i fjor, da vinner
du aldri.»
«Ca. 80% kan være kjent,
resten må være nytt (tren
for framtiden – ikke for
fortiden).»
«Det tar minst 5-9 år å
nå topp-prestasjoner med
målrettet trening (på senior-
nivå).»
«Treningsopplegget må
være individuelt tilpasset»
«Utøveren er utøver 24
timer i døgnet, 365 dager i
året i 5-9 år.»
«Utøveren må trene 35
timer i uka/365 dager i
året/5-9 år for å bli verdensmester.
»
Etter Rimejordes oppfatning
er dette realiteten
norske judoutøvere må
møte, hvis de skal bli gode
nok til internasjonale toppplasseringer.
Jeg er også enig med
Rimejorde på disse punktene,
bortsatt fra at man
må trene judo i 3 5 timer i
uka. Det er nok riktig når
det gjelder hvor mye tid
totalt en utøver må sette av
til å drive med idrett, men
da inkluderer det også tid
til restitusjon mellom øktene.
I ren treningstid, vil
jeg tro at senior judoutøvere
med en målsetning om
å nå toppen, bør trene 2
ganger om dagen a ca. 2
timer, 4-7 dager i uka. Dvs.
ifra ca. 15 til 2 5 timer trening
i uka, alt avhengig av
treningens intensitet og
hvilken periode man er
inne i. Hvordan omsetter
man så denne «virkeligheten
» i praksis?
1. må ha et–…..
en~
Uten et landslag og en
landslagstrener blir det
problemer med å etablere
et godt toppidrettsmiljø i
NJF. Her er vi i den situasjon
at styret mener vi har
begge deler, mens «landslaget
» og «landslagstrener»
ikke deler denne oppfatning.
Et godt miljø kan skape:
• Harmoniske utøvere
• Gode resultater
• Aksept og forståelse for
toppidrett.
11
Det koster å drive toppidrett,
og man kan ikke
basere seg på kakelotteri
og dugnad. Jeg foreslår at
man høyner medlemsavgiften
til NJF med 200
kroner pr. medlem. l 00 av
disse kronene øremerkes
toppidrett. Med 5000 betalende
medlemmer i NJF
blir det 500.000 kroner
som kan brukes tillandslagstrener,
samlinger, reiser,
regelmessige fysiologiske
tester av landslagene
og til event. å kjøpe utøvere
fri til trening.
I tillegg bør landslagsutøvere
betale for å være
med på landslaget. F.eks.
7000,- kr. for l. år, 5000,for
2. år, 3000,- for tredje
års deltakelse osv.
Jeg tror at aktive som er
villige til å betale for en
landslagsplass er seriøse
nok til å kunne nå toppprestasjoner.
NJF må legge seg i selen
for å bli eksponert i media
og for å få en hovedsponsor.
Her kan man velge
mange strategier, og mange
gode ideer svirret i luften
på Sundvollen. Her er
det bare for NJF å spinne
på medlemmenes kreativitet.
er
De aktive må i praksis
være en «24 timers utøver
». Med dette er det å
forstå at i løpet av 24
timer skal det være plass
til: Sosial aktivitet/familie/
venner, hobbyer, jobb/
utdanning, restitusjon/
hvile, måltider og trening.
Med 15-25 timer
trening i uka, hele året
igjennom i 5-9 år, er det
lett å innse at dette er et
krevende liv som krever
at de aktive har en gjennomtenkt
og strukturert
timeplan over sine gjøremål.
Uten finansiell støtte
i form av studielån, forbundsstøtte,
sponsorstøtte
eller stipendier er det
vanskelig for de aktive å
leve det livet som kreves
for å utvikle seg til toppidrettsutøvere.
NJF bør bruke den andre
bundrekronen av «ekstraavgiften
» til forbundet til
talentutvikling (bl.a. samlinger
med yngre talenter)
og til å bygge opp en
profesjonell organisasjon.
Dvs. lønn til sentrale tillitsvalgte,
lege/fysioterapeut,
lagledere og til å
etablere et nett av betalte
regionstrenere rundt i
landet. Penger bør også
brukes til å «kjøpe» media
slik at judo eks-
Overgang til s. 18 9
l – ~·– -·- – ·— – —
)udomagasinet april ’92 Judonzaf]asinet april ’92 – – ~-
10
a..
z:
D::
1&1
Q z:
Blindern-cup ble arrangert
for 92. gang, søndag 16.
februar. Dette kunne Dag
Hodne opplyse da han
hedret BlindemoQipenS
grunrHgger, Trygve Aas
med medalje. Trygve var
frontfigur i OSI på 70·
tallet, og har ikke satt
sine ben i en judosal på
mange år.
Dette årets første BC var
lite sammenlignet med
storhetstiden for ti -femten
år siden, men i forhold
til den bølgedalen
som norsk judo svømmer
i, ble det et middels
stevne. Stadig flere av de
unge vokser opp og feier
veteranene av matta.
Oppslutningen på spinnesiden
er sviktende,
men av de fire kvinneklassene
som gikk, kan
OSI skilte med 2 gull, l
sølv og l bronse som
resultat. Men de ønsker
seg jo større konkurranse
i flere stevner; ikke bare i
NM. I mellomste vektklasse
(-56 kg), var Birgitte
Ursin fra Bergkameratene
på Kongsberg
suveren, men hvor er jentene
fra NJJK, rppon,
Asker, Trondheim osv.?
Knut Harefallet regjerer
fortsatt i letteste herreklasse,
men motstanden
fra de yngre blir stadig
større. Kavai Singh fra
Konnerud og Thomas
Johannessen fra Bergen
er gutter vi skal legge
merke til.
Nå må det jo nevnes at
det var enkelte gyldige
frafall på herresiden på
grunn av Matsumae-cup
i København.
Oppslutningen i de letteste
vektklassene er blitt
mindre de siste åra, men
vi har flere sterke som
gjør seg bemerket etterhven.
Tron Gubberud fra
Bergkameratene vant
overlegent i -65 kg med
en rekke forskjellige teknikker
som han scorer
høyt med.
Alfredo Chinchi1la er tilbake
på matta etter en
omfattende kneoperasjon,
og det ser ut til at seoinage-
kastene fortsatt er
like sterke. Han hadde
heller ingen problemer
med å vinne -71 kg og
skaffe seg det 3. gullet til
OSI. Selv om han nå er
for veteran å regne, blir
han ikke noe lett bytte
for de unge som kommer
til.
Hans Christian Jensen,
Oslo Judoklubb, måtte
svette mye for å komme
under 78 kg denne gangen.
Det tappet nok mye
av kreftene, og han måtte
gi tapt for Odd Sandnes,
NJJK i puljefinalen. Odd
har gått opp en vektklasse
det siste året, og
prøver seg fram mot
tyngre folk. I finalen
møtte han Sven Beukes
fra [ppon. Kampen var
veldig jevn og spennende,
men ble tilslutt
knepent vunnet av Sven
som fikk inn et poenggivende
kast på slutten.
Det er gledelig å se at
de tyngste vektklassene
har fått bedre oppslutning,
og at det er flere
som er med og kjemper
om topp-plasseringene.
Steffen Krogh Pedersen,
Bergen og Knut Leere,
Sarpsborg veksler på å
vinne i -86 kg. Denne
gangen havnet gullet i
Bergen.
Kay Otto Nilssen, Vennesla,
er også en -86 kgmann,
men valgte å
prøve seg i klassen over
denne gangen. Der hadde
han ingen problemer
med å vinne selv om han
ikke har fått trent nok
det siste året. OL-satsingen
måtte han gi opp da
knærne protesterte.
TOPPI RE li SS
• DEN OLYMPISKE FABRIKK
Toppidrettssenteret på
Kringsjå i Oslo har vært i
verdenspressens fokus
etter Albertville·OL. Den
ene etter den andre av
gullvinnerne fortalte inter·
vjuere fra TV-selskaper
over hele verden om sam·
arbeidet de ulike icntts·
grener imellom på Topp·
idrettssenteret. Etter at
hjemmeværende alpinist
Atle Skårdal på svensk TV
15. februar fortalte om
dette, sendte Sveriges
TV1 fluksens et team til
Oslo, og brakte en svært
positiv reportasje fra sen·
teret ved Sognsvann til
svenske seere.
Vi i Norges Judoforbund
kan bare slutte oss til gratulasjonene
til de norske
OL-utøverne. Uansett vinter-
eller sommeridrett
gavner dette norsk idrett
totalt, og det ergledelig.
Norges Judoforbund er
også en ivrig bruker av
Toppidrettssenteret, både
innen toppidrettsopplegget,
og som hotell under
store, internasjonale stevner.
Vi ser frem til å samarbeide
med andre forbund,
og vi tror topp-judo
med sine allsidige treningsformer,
vil ha mye
å bidra med i samarbeid
med andre idrettsgrener.
Toppidrettssenteret eies
av Norges Idrettsforbund
og kan benyttes av alle.
Prismessig er det gunstig.
Kapasiteten på stedet er
3 3 rom med 64 senger,
møterom for ca. 50 personer
og grupperom. I underetasjen
er det et stort,
lyst helsestudio med topp
utstyr. Flere av landets
aller beste toppidrettsutøvere
bruker dette helsestudioet.
Toppidrettssenteret ligger
meget sentralt kommunikasjonsmessig.
Adressen er Sognsveien
228 i Oslo. Det vil si at vi
har Norges Idrettshøyskole
som nærmeste nabo på
den ene sida, mens Nordmarka
og Sognsvann er
våre naboer den andre
veien. Sognsvannstrikkens
endestasjon er l 00
meter fra Toppidrettssenteret
Hvis du kommer
med biL så har Toppidrettssenteret
egen parkeringsplass
og ligger i
tillegg rett ved siden av
parkeringsplassen for
Nordmarka. Der er det
ypperlig å parkere busser.
Toppidrettssenteret er et
sted hvor forholdene er
lagt til rette for aktive
mennesker. Hvis du trener
mye, er det godt å
kunne bruke vaskemaskiner
og tørketromler på
JUDO
MAnER
stedet Hvis du vil legge
inn måltider – eller selv
tilberede mat – så er det
eget lite kjøkken til den
slags bruk. Det vil også
gjøre oppholdet rimeligere.
ROMMENE:
Pene rom med to senger
og sofa (kan gjøres om til
seng). Hvert rom har telefon
og bad/toalett. Rommene
er lyse og fine.
BESPISNING:
Toppidrettssenteret har et
meget godt kjøkken, der
maten er tilrettelagt på
en fornuftig måte med
sunn, god mat.
Gjelder det matter? Snakk med oss!
Innredning av dojo- fra vegg til vegg belagtogså
ukurante mål. Be om prøve!
BUDO SPORT
Valhall 18 – 1750 Halden – Tlf. (09) 18 75 42
Mobiltlf. 031-02543
11
;l Judo magasinet april ‘9 2 l Judo-magasinet april -,9 2 — – ~– – — — – – ~ —~-~ —-
12

Lll m
Med disse ordene vil jeg
gjerne sende en hilsen til
Kjell Arne Kristiansen –
«forhenværende Fredrikstad
Judoklubb-trener». Det
er nemlig nå det begynner,
etter gradert l. DAN – det
er nå du er ferdig med
«læretiden» og blitt en
judoka. Selvfølgelig finnes
det tusenvis av judokas
som ikke har gradert til
DAN -grad og dette skyldes
ofte en prioritering som
går i retning av konkurransetrening,
eller også at
utøverne ikke har nok
kjennskap til selve graderingsrutinene/
kataene.
Dette mystifiserer selve
graderingen og jeg vet det
finnes utøvere som ikke
tar sjansen fordi de er
redde for å mislykkes. En
bot på dette er å ta med
utøvere til å overvære graderinger.
En annen metode
vi har tatt i bruk i Fredrikstad
er å la utøverne få
en «prøvegradering» eller
generalprøve før de melder
seg opp til gradering.
Når det gjelder katatrening
så har vi på eget
initiativ gjort noe konstruktivt
med dette i vår
klubb: Vi startet med organisert
kata-trening hver
lørdag, kombinert med litt
andre sosiale arrangement
så har dette fungert bra.
Foreløpig har vi hatt trening
på Nage no kata og
·L Katarne no kata (kravet til
l. DAN er som kjent Nage
no ka ta), men vi har også
Ju no kata og Kime no
kata på programmet i
1992. Gjett om våre karautøvere
gleder seg!
For å komme igang med
denne treningen kreves det
litt forkunnskap. Den skaffer
man seg delvis gjennom
å delta på sommerleir
(Morten Langvik bor i Bertinoro
i -91). Eller man
leier/kjøper Forbundets instruksjonsvideo.
(De har
«lovet» å tilby flere kataer
på video etterhvert, foreløpig
tror jeg at det kun er
Nageno kata som er tilgjengelig.)
Sist men ikke minst så
er det mulig å få noen til å
komme på besøk som instruktør
og avholde et
katakurs. Man kan i så fall
søke kommunen om støtte
til dette, og man kan også
arrangere det som en studiering
og søke om støtte
på dette grunnlaget. Andre
hjelpemidler er selvfølgelig
bøker, men da bør man
etter min mening ha endel
forkunnskap for å kunne
få noe utbytte.
Til slutt vil jeg ta Kjell
Arne’s utfordring på direkten
og oppfordrer dere til å
ta kontakt med meg. Send
et brev og fortell hva akkurat
dere er interessert i.
Jeg kunne tenke meg å
dra igang en samling/evt.
leir, og jeg har også tenkt
endel på å stikke hodet i
1 Katatrening er ikke nødvendigvis
et tilbud til «gamle
avdankede» judokas. Her fra
venstre: Morten Langvik,
Sigmund Andersen og Sven
Arne Henriksen etter gradering
til 2. DAN – slitne men glade,
og med klar målsetting for
neste gradering … .
løvens gap og utfordre til
deltagelse i kata-stevne.
For at dette skal kunne bli
realitet må jeg vite hvor
mange som er seriøst interesserte.
Dermed skulle ballen
være kastet tilbake til
Kjell Arne og alle andre
interesserte i det ganske
judo-land.
11N
l
Ingen skal komme å si at
styret i Norges Judoforbund
bare er papirtigre, som –
hevet langt over den allmenn
judomatte – kun sprer dekreter
over det ganske land.
Tvertimot. På Lag-NM i
Klæbuhallen i Trondheim i
desember 1991 oppdaget vi
visepresident Arild Sand.
Det seirende lag av glade
bæringer fra Ippon Judoklubb:
F. v. Alexander
Han ga hundre prosent for
sitt lag, Sofiemyr Judokwai.
På bildet til venstre (bilde l)
har kampen nettopp startet,
og alt kan skje. Men akk – et
sekunds uoppmerksomhet fra
visepresidenten, (bilde 2), og
motstanderen Tjukke-Alf fra
NTH!, viser hvordan et
ipponkast skal se ut (bilde 3).
Aamodt, Jon Sommervold,
Olav Aase, Sven Beukes, Jon
Are Beukes, Franz Hellern.
KODOKAN
n~~nnerdrakter
Bare positive 250 meldinger på kvaliteten Kr. ,.
l str. 150, 1 60, 170 så lenge lageret varer!
Ny. sending av drakter i str. 130- 295
200 vil være på lager fra uke 17. Kr. ,.
KNALL TILBUD!
Tennis•sokker
Ekstra god kvalitet
Judobag
m/emblem
(nylon/pariserblå)
Kr. 30,•
Kr. 150,•
JUDO SPORT AlS
HAUGER SKOLEVEI 1, 1351 RUD
TEL.: (02) 87 46 00 • FAX: (02) 13 29 89
13
~ – – — – – ~ ~ – – — – – –
Bjørn Harry Haugland er
snart 10 år og nybegynner
i Hurdal Judoklubb.
Han startet opp på treningen
høsten 91, men
innrømmer at han har
tjuvtrent litt, sammen
med storebroren Øystein,
på stuegolvet hjemme.
Som alle barn på hans
alder, synes han det er
vanskelig å velge en
idrettsgren. Han holder
på med fotball både om
sommeren og vinteren,
og slalåmskia blir også
flittig brukt hvis det er
noe snø i nærheten. Det
er nok ikke bare å være
foreldrene til Bjørn Harry.
Han har nemlig 3 søsken
som er like aktive. Allikevel
tror vi det er en
god «investering» å la
barna få være med på litt
forskjellig. Allsidig idrett
er viktig i denne aldersgruppen.
– Hvorfor begynte du
med judo, Bjørn Harry?
– Øystein, storebroren
min, har trent judo i
mange år. Han har lært
meg litt hjemme på stuegolvet,
og jeg synes det
virket gøy og ville prøve
å trene i klubben jeg
også. Må jo lære noen
«knep» hvis jeg skal klare
å ta «bruttern».
..
Judoma_qasinet april ’92 Judoma_qasinet april ’92
– Du driver også med
slalåm og fotball, blir det
ikke lin mye på en gang?
– Nei, jeg synes det er
kjempegøy å drive med
forskjellige ting. Da blir
det ikke så fort kjedelig.
Judo er forresten veldig
morsomt for der leker vi
så mye, dessuten får vi
trene sammen med de
som er litt større enn oss.
Det synes jeg er så fint.
– På «Vårspretten» tok
du en sølvmedalje, kan
du fortelle litt om dette?
– Jeg ville egent1ig
være med på stevnet for
å få gå mot noen andre
enn de jeg trener med til
vanlig. Jeg var veldig
nervøs før stevnet, men
det gikk jo faktisk kjempebra.
Det hadde jeg ikke
trodd! Jeg vant første
kampen, men tapte den
andre. Da jeg skjønte at
jeg hadde fått sølv ble jeg
nokså overrasket. Det ble
mamma, pappa og Øystein
også.
– Hva synes du om å
være med på stevne da?
Har du lyst til å være
med en gang senere
også?
– Jeg synes det var veldig
gøy å være med, og
jeg skal helt sikkert være
med neste gang klubben
skal på stevne. Lurer på
om det går like bra da
forresten, det er jo ikke
sikkert. Skulle egentlig at
jeg kunne få være med
på en slags «mini-samling
», for da kunne jeg få
litt mer trening i å gå
med andre som er like
som jeg er.
– Kommer du ti] å fortsette
med judo tror du?
– Ja, jeg vil gjeme fortsette
med judo slik at jeg
kan få like høy gradering
som trener’n. Dessuten er
det gøy å trene det
samme som broder’n.
Ja, Bjørn Harry er nok
en utøver vi får se mer til
på stevnene fremover.
Heldigvis har han blitt
påvirket av broren Øystein,
som tok bronse i
sin klasse på «Vårspretten
».
Og vi i klubben, ja vi
gleder oss også til neste
stevne. Det blir spennende
å se hvordan det
går fremover .
VARSPRETTEN 1992
Sognshall n 7. mars
l l
Etter «Streng» beskjed fra
Per-Arne Grime innfant
jeg meg på stevnet. Den
weekenden hadde jeg
sagt ja til å passe vårt
barnebarn Magnus l år –
så mormor tok med seg
barnevognen og dro avgårde.
Det angrer jeg
ikke.
Du verden så mange
barn, håper ikke jeg husker
feil, men jeg tror det
var 198 deltakere! Kampene
gikk på 3 matter.
I døren inn til hallen
ble man møtt med utlevering
av «overtrekksplasttøfler
» (engangsbruk,
innkjøpt fra Plesner). Det
er forbudt å bruke utesko
på parketten i hallen.
TAKK FOR
KJEMPE·
FINE
TEGNINGER
Dette var gøy! Snakket
med noen tilfeldige utøvere
ca. 8-1 O år. Jeg
spurte hvorfor de holdt
på med Judo? Så litt rart
på meg og litt unnselig
kom det: FORDI DET ER
KJEMPEGØY VEL! Begynte
på lekeparti men
nå er det skikkelig trening
altså!
Dette var første gang
jeg har overvært et barnestevne
og det blir helt
sikken ikke siste gang.
Jeg er ansatt på forbundskontoret
og når
dommerrapporten fra
stevnet mottas kunne jeg
registrere at l Intnasjonal
B-lisens, 5 nasjonal
A, 3′ B og 3 C-lisens
dømte i dette barnestevnet
– flott gjort! (synes
jeg). Det deltok også l
svensk elitedommer-A
Alle dommere var i korrekt
antrekk (stilig
sådant).
16
– — – – – — – — — —·- – — – — ————-=—-=–~ — — – – – — – — — — – Judomagasinet april ’92 Judomagasinet april ’92
Herrer og damer
individuelt
La det være sagt med e11
png: Asker Judo aut.
skli ha ros før måten NM
ble mildet på. Sportslig
sett … det kampen mel·
lom Stie Traavlk OC
Aleunder Almat, -65 kg,
sombtelllydepuritet.
AV MORTEN BECHMANN
Ippon Judo Klubb
Helgen 14. og 15. mars
arrangerte Asker Judo
Club Norgesmesterskapet
for herrer og damer individuelt.
Stevnet begynte hver
dag med at dagens deltagere
marsjerte inn med
følge av dommerne. Deltagende
klubber og dommere
ble presentert og så
var stevnet i gang.
Avviklingen av stevnet
gikk prikkfritt, som store
Sensei Atle Lundsrud
sier: «Dette er et av de
beste stevnene han hadde
vært med på når det
gjaldt NM. Aldri har det
gått så prikkfritt og smurt
som arrangeringen av
dette stevnet.» Stor stjerne
i boka til Asker Judo
Club.
Når det gjelder kampene,
er det 2 kamper
som var spesielt spennende.
På lørdag: -78 kg
som også var klassen
hvor Kongepokalen var
satt opp, skulle Frank
Evensen, Sandefjord
Judoklubb og Olav Åse,
Ippon Judo Club møte
hverandre i deresandre
kamp. Olav Åse er egentlig
71 kg-mann, men han
stilte opp i -78 kg-klassen
for å prøve å få revansj
for fra fjorårets NM. Han
bor og trener i Paris for
tiden sammen med Stig
Traavik, NJJK.
l
Det var en meget sterk
kamp hvor Olav scoret en
tidlig Yuke med en Ke
nehi gani-kontring.
Frank kjempet desperat
og mot slutten måtte
Olav pådra seg en Shido
for passivitet. Olav svarte
så med noen sterke angrep,
men det ble ikke
flere scoringer og Olav
vant.
Olav hadde også prob·
lemer mot Odd Aandnes
fra NJJK, hvor han vant
på splitt han tai. Han sa
senere at han aldri har
vært så sliten som etter
kampen mot Frank og at
han mot Odd måtte
l
hente de kreftene han
hadde igjen i kjelleren.
I finalen møtte han
Sven T. Beukes, også fra
Ippon. Olav vant kampen
raskt og Kongepokalen
gikk til Olav. Dette var
forøvrig Sven’ s tredje
medalje i NM på 3 år.
Frank vant resten av
kampene og bronsefinalen
lett.
På søndag var det
kampen mellom Stig
Traavik og Alexander
Aamot i -65 kg-klassen
som var dagens høydepunkt.
Aldri har jeg sett
Alex så tent før en kamp.
Alex scoret en waza ari
på en kontring ganske
tidlig i kampen, og Stig
kom egentlig aldri inn i
kampen, selv om han
hadde noen sterke angrep.
Alex vant med
waza ari. Resten av kampene
vant Stig lett og det
ble bronse på ham. Alex
gikk fram til finalen og
vant den.
Ellers var det mange
fine kamper å se på.
Noen gode og noen dårlige,
og det samme kan
vel sies om dømmingen.
Spesielt i en kamp mellom
to jenter, hvor den
ene har fått inn et armbend
og den andre slår
av i samme øyeblikk som
dommeren roper mate.
Hoveddommeren kunne
ikke se dette, men sidedommeren
satt 1,5 meter
unna så det ikke. Jeg
lurer på hva han tenkte
på? I et NM kan man
ikke sitte og drømme når
man skal dømme.
Beste klubb i NM -92
ble Ippon Judo Klubb
med 4 gull. l sølv og l
bronse.
Til Asker Judoklubb vil
jeg si: Gratulerer med et
vellykket NM-arrangement!!!!
17
18
Judomagasinet april ’92 Judomagasinet april ’92- – — —~- – —·
ATSUMAE·CUP
AV UNNI KIRKENES
•Danmark er Dejlig. heter
det i reklamen. «Judo·
stevne i Danmarit er eks·
tra dejlig., vil vi gjerne
tilføye. Spesielt når vi blir
invitert på danskenes reg·
ning!
Vi var i alt l O personer. 7
aktive, 2 ledere og l dommer
som var invitert til København/
Danmark. På flyplassen
Kastrup ble vi hentet av
arrangørene og kjørt til
Idrættens Hus. Vi ble så
registrert og innkvartert.
Ikke lenge etter var det
lunch, og der var det ikke
spart på noen ting. Det
som var uvant for oss
nordmenn var at det sto
øl på bordet, og hvis du
ville ha noe annet, så
måtte du spesielt be om å
få byttet det ut.
Litt senere på ettermiddagen
var det kontroll
av giene. For de
flestes vedkommende
gikk dette greit. Ronny og
Frank var de eneste som
ikke greide å tilfredsstille
kravene i første omgang.
Etter at de hadde halt og
slitt og strukket i giene i
lang tid, gikk de igjennom
med et nødskrik.
Klokken 20.00 på kvelden
var det dommermøte.
Det var Ole Jensen
fra den danske dommerkomiteen
som ønsket alle
velkomne, og informerte
om hvordan vi skulle
organisere oss under stevnet.
Totalt var det l 2
dommere; 7 fra Danmark,
og l fra hvert av
de andre landene: Island,
Sverige, Finland, Skottland
og Norge. Vi ble delt
inn i fire hele team.
Lørdag startet med
bussavgang til Bavnehøjhallen
kl. 09.00,
selvfølgelig etter en solid
dansk frokost for de fleste
av oss. Hallen var en
utmerket hall til et stevne
av et slikt format. Det var
lagt ut to mattefelt som
var sperret av, og det var
tribuner på den ene langsiden.
De brukte noen
elektroniske klokker som
var noe uvant for meg.
Poengene for osae-komi
ble ført opp automatisk
som poeng, og antall sekunder
forsvant fra tavla
før dommeren rakk å se
hvor lang tid det varte.
Dette betyr at du må
huske hva poengtavla til
enhver tid viser og finne
ut hvilke foprandringer
som skjer etter et holdegrep.
Kampene startet kl.
10.00 etter innmarsj. Tilsammen
var det ca. 80
deltagere fordelt på
Japan, Færøyene, Island,
Danmark, Sverige, Skottland,
Finland og Norge.
Stevnegjennomføringen
gikk stort sett greit, bortsett
fra at de hadde en
del kluss med den ene
klokka. Heldigvis hadde
de manuell tid i ti l! egg så
det gikk ikke ut over de
aktive.
Dessverre for Norge så
gikk det ikke like bra for
alle sammen. Da dagen
var over, så var det bare
Bård Are Hultengren som
var kommet til finalen,
som ikke skulle gå før på
søndag. Når det gjelder
dommerne var det noe
ujevn dømming i noen
av teamene. For min
egen del var jeg brukbart
fornøyd med dagens innsats.
Forbausende mange
kamper gikk full tid, noe
som gjør at det blir mer
slitsomt å dømme. I og
med at det var to team
på hver matte, fikk vi
heldigvis ganske lang
pause i mellom.
Etter stevnet ble vi
kjørt i buss tilbake til
Idrættens Hus. Der var
det bankett på kvelden.
Det var ingen dans etterpå,
så kvelden ble avsluttet
i rett tid.
Kl. 09.00 på søndag
morgen var vi igjen på
vei til hallen. Alle mer
eller mindre morgentrøtte,
noen etter en tur på
byen kvelden i forveien.
Kl. l 0.00 startet bronsefinalene.
Dommerne i
dag var plukket ut etter
hvilke land som var i
finalene. Etter bronsefinalene
var den offisielle
åpningsseremonien med
innmarsj, taler og presentasjon
av finalistene og
dommerne.
Etter denne seremonien
kom finalene.
Det ble en kort kamp for
Bård Are som møtte en
motstander fra Japan.
Etter noen få sekunder
ble han kastet i et offerkast
som var meget kjapt.
Bård Are vred seg i lufta
og landet nesten på
magen. Da hadde dommerne
allerede sagt
Ippon, og det ble sølv til
Bård Are, noe som var
ganske bittert i og med at
han ikke hadde fått
prøvd seg skikkelig mot
motstanderen.
Overgang fra s. 9
poneres over det ganske
land.
Vel, dette var en lett
blanding av Rimejordes
tanker, egne meninger og
ideer som ble diskutert av
deltakerne på seminaret.
Som oppsummering vil
jeg si at jeg opplevde stor
iver og glød og mye godt
engasjement i gruppearbeidene
og i de mer
uformelle diskusjonene
utover kvelden. NJF sentralt
skal ha takk for et
utmerket og positivt tiltak
som jeg håper blir
gjentatt. Seminaret gjorde
det klart at meningene
var mange og sprikende,
men at hovedmålet er
klart: Norsk judo skal til
topps!
PS. Jeg mottar gjerne
synspunkter på dette innlegget
AV THOR KIRKESÆTHER
Vi synes det kunne være
på sin plass å feire oss
selv og samtidig vise at
barn har moro av å drive
Judo. 110 deltagere fra
13 klubber var med i et
morsomt jubileumsstevne.
Her kan du lese litt om
etableringen av klubben,
utviklingen og jubileums·
stevnet.
Den 6. januar 1972 fikk
vi brev fra Utvalget for
tildeling av idrettsanlegg
at vi kunne få gym.salen
på Fjellheim Skole. Uka
etter var vi igang med
besøk og oppvisning i
judo av bl.a. Hans Petter
Andreassen, Petter Lind,
Jan Janssen og Wim v. d.
Hejden.
Wim ble vår sjeftrener
med Hans Petter og Carl
August som assistenter.
De kom og hadde treningen
en gang i uka i nesten
2 år. Betalingen til
Wim og Hans Petter var
togbillett, en termos kaffe
og en pose wienerbrød!
Midlertidig opptak i
Norges Judoforbund var
3. mai 1972_ Dette ble
konfirmert senere på året
på generalforsamlingen.
3 medlemmer tok Akurs
på våren og i oktober/
november NJFs Bkurs.
Dette etter stort
«påtrykk» av Hans Petter!
Dessverre reiste S.
Bjerke fra Drammen i
juli 1972. T. K.irkesæther
overtok imidlertid som
formann og ble valgt permanent
på klubbens første
årsmøte 15. januar
1973. Siden har han sittet
i formann/lederstolen.
Han har flere ganger bedt
om avløsning, det er
dessverre ikke kommet
DJC har ikke markert
seg så veldig stort på
judo-ckartet», men en
junior NM-tittel ble det
til Gunn Berit Ulven.
Barn og ungdom er i
grunnen varemerket til
klubben. Det har vært en
ganske stor gjennomtrekk
i klubben. Vi har hatt
183 medlemmer, og er nå
nede i ca. 60 betalende
medlemmer.
Av arrangementer har
vi hatt: NM lag damer og
herrer, NM damer, Ungdommens
lagturnering,
landskamp Norge-Danmark,
Nordisk damer –
menn jr. sammen med
Buskerud Judokrets.
Vårt treningslokale i
alle disse årene har vært
Fjellheim Skole og vi har
et meget godt forhold til
skolen og byens myndigheter.
Fjellheim Skole
ble nedlagt som ungdomsskole
og avertert til
salgs. Salget ble det ikke
noe av.
Som et lite jubileum
for å feire oss selv valgte
vi å arrangere et barneog
ungdomsstevne for de
nærmeste klubbene rundt
om Drammen. Vi valgte
å holde det på Fjellheim
der vi begynte. Rimelig
påmelding av deltagere
regnet vi med! Det var
127 påmeldte og l l O som
startet. Dette var noe av
det mest formidable vi
hadde opplevd. Det var
14 klubber som kom
med utøvere og med
Ippon Judo Klubb som
størst med 20 – tjue –
deltagere.
Vi har merket oss behovet
for barne- og ungdomsstevner
og vil gjerne
komme tilbake.
Drammen Judo Club
har en god og flink «kjerne
» som holder klubben
igang. Med den «kjernen»
kan klubben se de neste
20 årene trygt i møte.
19
— –
i – – Judoma._qasinet april ’92 Judoma._qasinet april ’92
20
FORBUNDS·
G
REGI O
GRADERING
Lørdag 16/ 11-91 ble det
avholdt DAN-gradering i
NJJK’s dojo, Oslo.
Graderingen startet kl.
08.30 og varte til kl. 18.30.
Graderingskommisjonen
besto av TK’s leder PerAme
Grime, TK-medJem
Gunnar Røsberg, regionsensorene
Roald N erli
(Øst), Kjell Arne Kristiansen
(Nord) og Axel Hopstock
(Sør). I tillegg var
Dag Hodne spesielt invitert
som sensor.
Regionsgraderingen ble
ledet av Reg.sensor Øst,
Roald Nerli. Det var 5 kandidater
til l. DAN. Fire av
disse besto og beklageligvis
en som strøk. Den største
svakhet hos kandidatene
var, og det bør trenes mer
på, nemlig fordypninger og
kombinasjoner. Hva TK
legger i dette kan man Jese
i graderingsreglementet.
Disse to ordene (fordypninger/
kombinasjoner) bør
gi en pekepinn om hva
som menes. Ellers kan
man si at graderingene var
bra, man ikke mer.
Forbundsgraderingen
startet kl. 13.00. Det var 5
kandidater og alle besto
gradering til 2. DAN. Det
var aldri noen tvil ved
disse graderingene hos sensorene.
Personlig vil jeg
fremheve Thor Kirkesæther,
Drammen Judo
Club. I en alder av 62 år å
vise KATA og alt annet
som hører inn under en
gradering til 2. DAN. Det
var en meget bra presentasjon,
og kommisjonen
hadde ingen diskusjon om
det var bestått eller ikke.
Hadde TK’s leder vært innehaver
av en hatt, så
hadde jeg tatt av meg den
for Thor Kirkesæther for
hans prestasjoner.
Gratulerer Thor!!!
Det var også 3 kandidater
fra Fredrikstad Judoklubb
som viste meget ·
gode KATA’ er. La oss håpe
at vi kan få et godt KATAmiljø
i «plankebyen».
Til sist var det gradering
til 4. DAN. Det var Frank
Evensen og Svein Gårdsø
fra Sandefjord Judoklubb.
Begge viste 3 KATA’er og
hadde en blendende oppvisning
i fordypninger.
Kommisjonen brukte kun
tiden til å fylle ut judopasset
og diplomer før vi fortalte
at de hadde bestått til
4. DAN med glans.
Gratulerer Frank og Svein!!!
Til sist noen ord til dere
som går med planer om en
DAN-gradering – hvilket
bør være et mål: Kom og
overvær en gradering før
dere melder dere opp til
gradering. Lykke til.
PER-ARNE GRIME
Leder NJF/TK
STIPEND TIL UNGE
IDHE li SUTØVERE
Mm DIABETES
l 1991 utlyste Boehringer
Mannheim for første gang
to stipend til unge idretts·
utøvere med diabetes.
Dette gjentas nå for
1992.
Målsettingen med stipendiene
på henholdsvis kr.
25.000,- og kr. 5.000,- er
to-delt. For det første vil
man spre kunnskap om
diabetes blant ikke-diabe.
tikere. Dessuten vil man
vise at man ikke bare
kan leve et godt, normalt
liv, men også bli en
framgangsrik idrettsutøver
selv om man har
en alvorlig sykdom som
diabetes.
For å komme i betraktning
må man være type I
diabetiker og en lovende
utøver innen sin idrettsgren.
Man må benytte
blodsukkermåling og ta
aktivt del i behandlingen
av sin diabetes. Dessuten
forutsettes det at vinnerne
er villige til å være
med å spre informasjon
om diabetes, f.eks. gjen nom
intervjuer. Alle søkere
er med i vurderingen
for det største stipendiet,
mens det minste er
forbeholdt søkere, som er
født i l 977 eller senere.
Juryen består også i år
av leder i Norges Idrettsforbund,
William Engseth,
professor Jak. Jervell,
diabctessykepleier
Liv Rasmussen og generalsekr.
i Norges Diabetesforbund
Georg Gramfjeld,
samt markedsdirektør
i Boehringer Mannheim
Erik Staal.
Søkere som ikke nådde
opp i l 99 1, kan gjerne
søke om igjen i 1992.
Fristen for å søke
Boehringer Mannheims
idrettsstipend er 15. juni.
Søknadsskjema fås ved
h envendelse til Medinor
Produkter NS, Boehringer
Mannheim informasjonskontor,
Boks 111
Kalbakken, 0902 Oslo.
Tlf.: (02) 25 55 10.
– – – –
((ATT BLI BRA l JUDO,,
(Ha alltid detta papper i din plånbok!l – Lis det ofta
så att du kan det utantil, samt lar dig att forstå
«med ditt inre» vad som menas …. )
– Var ODMJUK mot din partner både vid tråning
och tåvling.
– Var Odmjuk mot ALLA!!!
– Var ÅRUG! (både mot dig sjaJv – och mot andra).
– Det ar latt att vara en bra segrare, men svårt att
vara en BRA fOrlorare.
– Man LÅR sig mera då man f6rlorar.
– Tank LÅNGSIKTIGT!!
– SJÅLVDISCIPUN!!!!
– Ha alltid KV ALITE på din tråning.
– «ANPASSA» din randori efter partnem.
– Håll inte emot med cSTELA AR.MAR:t, f6rsok
cantecipera» istallet.
– Kompensera inte bristande teknik med styrka –
utan UTVECKLA hela tiden ditt TEKNISKA
kunnande.
– KOMPLEMENT-TRÅNING regelbundet!
(Kondition, styrka, smidighet.)
– Naringsriktig och regelbunden KOST!!!
– Analysera din judo! Tank på balansbrytningen-
INDIREKT KUZUSCHJ!!
– Var noga med VILAN/SOMNBN!!!
– FORSTOR INTE det du byggt upp med
nedbrytande faktorer.
– MENTAL TRÅNING regelbundetl!
– Bn bra judoka ar ett FOREDOME for andra
manniskor.
– Var POSITIV – se mojligheterna!!l (Inte hindren!!)
LYCKA TILL!!!
MERIT BADGES
Dyktighetsmerker for din klubb
Karate/ Judo plakat kan t lllpasses alle slagjkast
stilarter. 77 ulike merker på plakaten
«STARTER PACK» består av:
50 av våre mest populaere merker (i sett på fem)
Stort plakat i farger som viasr alle merkene
Informasjon og introduksjons brosjyre
Bestillings seddel for eventuelle framtidige bestillinger
Pris: NKR. 290.00
MERIT BADGES SCANDINAVIA V / RUNE HANSEN
Gravaveien 8, 3940 HEISTAD, NORGE.
Tel: 00974- 03 549041
Ring el. skriv for din «STARTER PACK» och spesifiser
«JUDO» eller «KARATE» når du bestiller 21
22
VÅRSPRmEN 1992
BARN/PIKER: .;.25/28 kg: L Elisabeth
Kalvig, lppon, 2. Ane Presterud, OJK.
3. Hege Solum, Jessheim . .;. 31 kg : 1.
Ailin Grøndalen, Jessheim, 2. Hege·
Wesley Johansen, OJK. .;. 34 kg: l.
EUen Lien, lppon, 2. Anncue Sålte,
Kragerø, l. Altita Nilsen, Drammen.
.;. 37 kg: L Katrine Larsen, Jessheim, 2.
Ragnhild Bakken, Ippon, 3. Tonje
Haabeth, Kråkerøy . ..,44/ +44 kg: l.
Hanne L. Drage lid, Stord, 2. Elisabeth
Simonen, Sandefjord. 3. Christel B.
Lærum, Kragerø.
BARN/GUTTER: .;. 2 5 kg: L Henrik Schau
Sørlie, Ippon, 2. Monen Byhring, MJC,
3. Monen Ingebrigtsen, OJK, 3. Tom
Hagen Hansen MJC . .;-28 kg: 1. Jostein
Moen, Rykkinn, 2. Bjørn Haugland.
Hurdal, 3. Phil Merken, MJC, 3. Stef·
fen Borge, Sandefjord. 5. Ahmed Qvreshi,
MJC. 5. Odd Watbne, Tppon . .;.3(
kg: L Bård Karlsen, Sofiemyr, 2. Matt
Zander, OJK.. 3. Ole Halsa, Jessheim, 3.
Erland Reime, MJC. + 34 kg: l. Wouter
Vergote, lppon, 2. Helge JuuL Stein·
kjer. 3. Øivind Dæh.lio, Ippon, 3
Henrik Fonahn, lppon . .;.37 kg: l.
Jonatan Kittelscn, Sandefjord, 2. Magnus
Halle, Sarpsborg, 3. Martin BliXrud,
MJC. 3. Manio Pedersen. Krokstad,
5. Fredrik Jacobsen, Ippoo, 5. Are
Fjeldberg, Sarpsborg . .;.40 kg: L Manin
Riblin. lppon, 2. Stefan Hellstrøm,
Ippon, 3. Mattew Aakerøy, MJC, 3.
Rune lyngmo, Kråkerøy, s. Manin
Aaser, OJJ( s. Alexander Johnsen,
OJK . .;.44 kg: l. Stig AJe Olsen, NJJJ(
2. Joachim Boug, NJJK, 3. Sjur
Haabeth, Kråkerøy. 3. Anders Kjelen.
Rykkinn, s. Christian Messe!, 5. Mattru
Conteh. Krå kerøy. +44 kg: L Alex·
ander Osa, MJC, 2. Robert Szymanowski,
OJK.. 3. Chris tian G. Nilsen, NJJK.
UNGDOM/PillER: .;.44 kg: !. Aina Erik·
sen, Kråkerøy, 2. Anja Thonhaugen,
BK·Judo, 3. Therese Hvanun, Larvik.
.;.48 kg: 1. Linda Melsom.. NJJK 2.
Trine Stavseth, NJJK 3. Julie Messe!,
NJJK. 3. May Linn Hystad, NJJK + 52
kg: l. Cathrine Austad. Konnerud, 2.
Kristin Lerstad, Drammen . .;.56 kg: l.
Alette Bade, Steinkjer, 2. Helene Breivik,
Stord, 3. Katrine Raaen, Kon·
nerud . .;.61/66 kg: l. Eva Camilla
Stavdal, Asker, 2. Rannveig Normann,
OJK, 3. Cinc Kronhaug, OJK
UNGDOM/GUTTER: .;.37 kg: 1. Tommy
Eriksen, Kråkerøy, 2. Daniel Eriksen,
Drammen. 3. Øystein Haugland, Hur·
dal. 3. Andreas Hansen. Sofiemyr, 5.
Kristoffer Lorck, lppon, 5. Nils Skal·
berg, Sandefjord . .;.41 kg: l. Kristoffer
Hal møy, NJJK. 2. Jens laltritz, Larvik,
3. Tommy Forsberg. Sarpsborg. 3. Bård
Håkonsen, Larvik, 5. Bem H. Nesse,
Stord, 5. Petter Gunnerud, Ski. .;.45 kg:
l. Jonas Fjeldhelm, Krokstad, 2. Rw1e
Je nsen, Krokstad, 3. Vidar lyngmo,
Kråkerøy, 3. Thomas Engebretsen,
Skien, 5. Kristian Skjønnelien. Sofie·
myr, 5. Marius Bakke, Krokstad . .;.50
kg: J. Torbjørn Sete, lppon, 2. Jon Asle
Andersen. Krokstad, 3. Bjøm G. Elias sen,
Jppoo, 3. Endre Tveitan. lppon, 5.
Mars Nissen. !ppon, 5. Magnus Dæhlin,
Jppou. -;-55 kg: l. La rs F. Stolpe,
Sarpsborg, 2. Eirik Ågren, BK-Judo, 3.
Torfinn Stave, Skien, 3. Kars P. Einar·
sen: Kråkerøy, 5. Rune Elli. Steinkjer,
5. Ag<: Røcn, StOrd. .;.60 kg: J. Henrik
Ødegård, Jesshe im, 2. Kristian Nord·
heim, Krokstad, 3. Rune Farstad, OJK,
3. Knut Brekke, Sofiemyr . .;.65 kg: l .
Davik Maninez, Kragerø, 2. Håvard
Hagstrørn, Jessheim . .;.71/78 kg: l.
Henning Brenden, Krokstad, 2. Glenn
Pjeldheirn, MJC. 3. Bård Hansen, OJK,
l. Christian O. Sæterlid, Larvik.
Judomagasinet april ’92 ….. Judomagasinet april ’92
VESTKYST CUP 1992
Norgescup
DAMER: .;.52 kg (4 deltakere): 1. Ragnhild
Nødtveit, Kråkerøy (.;.52), 2. An·
niken Barstad, lp(Xln (.;.48), 3. Brynhild
Lorentten. Stord (.;.48) . .;.56 kg (3
deltakere): l. Birgitte Ursin, BK-Judo.
2. May Elin Balk, OSI. .;.61 kg: l.
Esther Myrebøe, BK-Judo, 2. Heidi
Hagen, OSI. 3. Margrethe Hopkinson,
Strand . .;.66 kg (6 deltakere): 1. Gry
lmsgård, OSI (.;.72), 2. Siv Karin
Førde, OSI (.;.72), 3. Vigdis Stensby,
BSI (.;.72), 3. Ann Helen Tygsett,
Sofiemyr (.;.72).
HERRER: .;.60 kg (6 deltakere): 1. Knut
Harefallet, Kråkerøy, 2. Kawal Singh,
Drammen, 3. Bjørn Lauritsen, Oslo, 3.
Torn Larsen, Sofiemyr. +65 kg (8 deltakere):
l. Aløexander Aamodt, lppon,
2. Jon Sommervold, !ppon, 3. Tron
Gubberud, BK·Judo. 3. Jørgen Gjævenes,
MJC . .;.71 kg: l. Anders Lohne
Lie. MJC, 2. Dag Andre Espeseth, Ber·
gen, 3. Svein Hagen, Rykkinn, 3.
Chrisrian Dingstad, MJC . .;. 78 kg (6
deltakere): l. Geir Aage Jacobsen,
Asker, 2. Hans Jørgen Vik, NTHI. 3.
Helge Engebø, !’orde, 3. Gunnar Heffe.
nnehl. MJC. + 78 kg (l O deltakere):
l. Kai Otto Nilsen, Vennesla (+95), 2.
Per Magne Eide, Bergen (.;.95), 3. Stef·
fen Krog Pedersen, Bergen (+95), 3.
Torbjøm Næss. Sotra (+ 95).
JUNIOR HERRER: .;.60 kg: 1. Kawal
Singh, Konnerud, 2. Morten Kompen,
NJJK, 3. Thomas Johannessen, BJK. 3.
Mon en Normann. Jessheim . .;.65 kg:
l. Alexander Sunde Nilsen. NJJK. 3.
Stian Iversen, Haugaland JK . .;.71 kg:
l. Rolf Hjenaker, Bergen J K, 2. Petter
Ellingsen, NJJK. 3. Tom Ame Kristian·
sen. BJK, 3. Bgil Røonevik, Haugaland
JK. +71 kg: l. Arnstein Brekke, Hau·
galand JK. 2. Egil Bergersen, Haugaland
JK, 3. Gunnar Fosseid, Jessheim.
JUNIOR DAMER: .;.s6 kg: l. Marie The·
rese Heitne, Ålesund, 2. Anniken Barstad,
lppon. 3. Brynhild Lorentseo,
Stord JK.
UNGDOM GUTTER: .;.40 kg: L Manirl
Thiblin, lppon, 2. Daniel Eriksen,
Drammen. 3. Jan Ivan f olgerø, Ber·
gen, 3. Bent H. Nesse, JK StOrd . .;.48
kg: !.Vidar Lyngmo, Kråkerøy, 2. Bjørn
G. Eliassen, Ippon, 3. Nirender Le her
Drammen. +52 k.g: !.Åge Røen, JK ‘
Stord, 2. Jon E. Prytz, Haugaland JK, 3.
Einar Moen, Strand J K. + 52 kg: l. Leif
Ove Voster, Strand, 2. Andreas Hopstock,
Kragerø. 3. Kriss Hiimarson, Øystese,
3. Torkel Tveit, Øystese.
UNGDOM JENTER: .;.56 kg: 1. Ragnhild
Nødtveit, Kråkerøy. 2. He lene Breivik,
JK Stord, 3. Tone Inge Hauge, Hauga·
land JK.
APEN KLASSE SENIOR
Herrer: l. Geir Åge Jacobsen, Asker, 2.
Stell’en Krog Pedersen, BJK, 3. Per M.
Eide, BJK. 3. Trygve Torjuseo, BJK.
Damer: l. Ann Helen Tygseth, Softe·
myr, 2. Gry !msgård. OSI, 3. Heidi
Hagen, OSI, 3. Vigdis Stensby, BSI.
NM·SENIOR 1992
KVINNER: -;-48 kg: 1. Anniken Barstad,
Ippon, 2. Sigrun Jorde-Larsen, Sofie·
myr, 3. Aina Eriksen, Kråkerøy . .;. 52
kg: l : Monica Halle, Asker, 2. Mari·
anne Weidennann, NJJK, 3. Siw Ulwhøj,
Sandefjord . .;. 56 kg: l. Heidi
Hagen, OST, 2. Vivi Olsen, NJJl<., 3.
Birgitte Ursin, BK·J udo, 3. Hege Aar,
lppon . .;.61 kg: l. Liv Bue, Asker, 2.
Heidi Andersen, Oslo J k., 3. Hanne Eva
Muller, Marienlyst, 3. Margrethe W.
Karlsen, Asker. +66 kg: l. Stine Las·
tein, Sandefjord, 2. Liv R Dahlen,
Trondheim, 3. Hilde Hjcrtnes, Bergen.
.;.72 kg: l. Gry Tmsgård, OSI, 2. Ann
Helen Tygsetb, Sofiemyr, 3. Monica
Olsen, Kolstad, 3. Anita Andersen,
Alta. +72 kg: 1 Anlta Koop, San·
defjord, 2. Siv Karin Førde, OSI.
MENN: .;.60 kg: l . Jon Somrnervo.LL
!ppon, 2. Jørgen Jevenes, Marienlyst,
3. Jøran Paulsen, NJJK, 3. Knut Hare·
fallet, Krå kerøy. +65 kg: l. Alexander
Aamodt, Ippon, 2. Morten Schiøts,
Drammen, 3. Stig Traavik, NJJK 3.
Tron Gubberud, BK·Judo . .;.71 kg: l.
Alfredo Chinchilla, OSL 2. Dag Andre
Espeseth, Bergen, 3. Anders Lie, Ma·
rien lyst, 3. Robert Kristianse n, Stavanger.
+ 78 kg (Kongepokal): l. Olav Åse,
Jppon, 2. Sven T. Beukes. lppon. 3.
Frank Evensen, Sandefjord, 3. Hans
Chr. Jensen, Oslo JK. .;.86 kg: 1. Bård
Are Hultengreo, Sarpsborg, 2. Kun
Lee re, Sarpsborg, 3. fridrjof Thon,
Marienlyst, 3. Steffen Krog Pedersen.
Bergen . .;.95 kg: l. Per Magne Eide,
Bergen, 2. Erik Brunvatne, Vennesla, 3.
Egil Kvaale, Trondheim.
NORGES CUP 1991
KVINNER: +48 kg: 1. Siw Ulve høy, San·
defjord, 2. Cathrine Tvete, Kråkerøy,
Monica Halle, Asker . .;.52 kg: Marian·
ne Weidemann, NJJK 2. Cathrine
Tvete. Kråkerøy, 3. Ann K. Gulbrand·
seo, Stjørdal Shirley Brian, Skottland.
+ 56 kg: lene Bøe, Bergen, 2. Hege
Aar, lppon, Vivi Olsen, NJJK, Margrete
Karlsen, Asker, Eva Wikstrøm,
Sverige. +61 kg: l. Liv Bue, Asker, 2.
Hege Aar, lppon, 3. Kirsti Weir, Skott·
land. +66 kg: Kirsti Harefa!Jet, Kråkerøy,
2. Ann Helen Tygseth. Sofiemyr,
Stine Lastein, Sandefjord . .;.66 kg:
l. Artita Koop, Sandefjord, 2. Mari
Jensen, Molde, 3. Mildred Flø, Ulstein.
MENN: .;.S6 kg: Ingen utdeling . .;.60 ks:
Alexander Aamodt, lppon, 2. Krmt
Hare fallet, Kråkerøy, 3. Jørgen Gjæve·
nes, MJC . .;.6 5 kg: l. Anders Lie, MJC,
2. Jon Sommervold, Ippon, 3. Ernst
Figstad, Vennesla . .;. 71 kg: Dag And re
Espeseth, Bergen, 2. Stig Traavik,
NJJK. 3. Olav Åse, !ppon . .;.78 kg: l.
Sven Beukes. lppon, 2. Olav Å.~e. Ber·
MERK DEG DATOEN 27. JUNI1992
Da avholdes 25-års jubileumsfeiring for Norges
Judoforbund i Bærum Seilforenings lokaler ved
Sarbuvollen, Høvik i Bæn,tm.
Nærmere innbydelse og informasjon følger senere.
DAN-kollegiet.
l
gen, 3. Frank Evensen, Sandefjord.
+86 kg: l. Kay Otto Nilsen, Vennesla,
Kun Leere, Sarpsborg, 3. Trygve Torjussen,
Bergen. + 95 kg: Ingen utdeling.
NM·Lag 14/12·91
Arrangør:
Kolstad IL • Judogruppa
KVINNER:
l . Akershus Judokrets
2. NJJK
3. Trondheim Judokwai
3. Østfold Judokrets
MENN:
l. Ippon Judoklubb
2. Trondheim Judokwai
3. Oslo Judo Klubb
3. Bergen Judo Klubb
5. Østfold Judo krets
5. NJJK
Veteranmesterskapet 1992
15/2·92
AlT.: Sandefjord Judoklubb
MENN ·80 kg:
l. Gunnar Røssberg
2. Nils Sørbo
3. Trygve Njaastad
4. Ole Severin Nesse
5. Terje Gunnerud
MENN +80 kg:
l. David Eastwood
2. Per-Ame Grime
3. Svein Gårdsø
4. Knut Svindland
5. Arild Sand
Internasjonal Judo
Federation (IJF)
8-dommerlisens
NJF har nå 3 internasjonale
B-dommere.
Ole Storås, Trondheim
Judokwai, tok sin lisens i
Leonding, Østerrike 16/6·
1991 og Haakon Halling·
stad, Konnerud IL-Judogruppa
i Warszawa, Polen
22/3-1992.
Begge tok prøven med
glans!
Terje Gran, Sofiemyr
Judokwai tok sin Internasjonale
B·dommer]jsens i
juni 1983, også i Leonding,
Østerrike.
Denne gang GRATULERER!
vi Ole og Haakon.
Atle Lundsrud
formann DK
GODKJENTE OVERGANGER
Bjørnar Eriksen,
Ippon Judoklubb.
Overgang innv. 9/3-92.
Håvard Ingvald Moe.
NTHI – Judogruppa.
Overgang innv. 20/3·92.
EN
HYGGEUG
HILSEN
FRA ..
UNKOPING
JUDO
Arr. av Ost Cup
Hej! Vi hadde det store
nojet att gastas av tre
judokas från Norge på vår
tavling Ost Cup I i Atvida·
berg. De tre var Alfredo
Chinchilla, OSI · Odd
Sandnes NJJK och Gunnar
Heffennehl, MJC.
Om det år Olympiska
spel eller judotåvlingar
spelar tydligen ingen rolL
medaljerna går til Norge i
vilket fall som helst
Rur som helst ar de vålkomna
tilbaka igen når vi
har tavling nåsta gång.
De norska resultaten ble:
Jr. H ·78 kg:
L Odd Sandnes, NJJK
Sen. H -71 kg:
l. Alfredo Chinchilla, OSI
Sen. H ·78 kg:
1. Odd Sandnes, NJJK
2. Gunnar Heffennehl,
MJC
Åpen klasse:
l. Odd Sandnes, NJJK
3. Gunnar Heffermehl,
MJC
3. Alfredo Chinchilla, OSI
NORGES JUDOFORBUND’$
VALGTE KOMITEER
LOVUTVALGET:
Formann Bjørn Smith
Medlem Ame Jenssen
)) Ivar Johansen
Vara Arild Sand
)) Terje Haugnes
DOMSUTVALGET:
Formann Torkel Sauer
Medlem Rolf Michaelsen
» Gunnar Foss
Vara Per Andre Kulbraaten
)) Axel Hopstock
APPELLUTVALGET:
Formann Gry Alexandersen
Medlem Harald Monsen
)) Tore Willy Adamsen
Vara Thor Kirkesæther
)) Torbjørn Eliasson
KONTROLLKOMITEEN:
Formann Jan Ulvås
Medlem Gerard de Bruyn
Vara Wilhelm Grimsgaard
VALGKOMITEEN:
Fonnann Ole Storås
Medlem Rune Sundland
» Uv Thomasrud
Vara Anne Julie Klæboe
)) Vidar Strøm
OPPNEVNTE KOMITEER
UTDANNINGSKOMITEEN (UDK):
Formann Terje Fikkan
Medlem Jørgen Gjævenes
» Anders Lohne Lie
TEKNISK KOMITE (TK):
Fonnann Per-Ame Grime
Medlem Svein Gårdsø
» Gunnar Røsberg
DOMMERKOMITEEN (DK):
Formann Atle Lundsrud
Medlem Thor Kirkesæther
» Ola Storås
STEVNE· OG TERMIN (STK):
NJJK
Oslo JK
OSI -Judogr.
Sofiemyr JK
MoldeJK
NJJK
RykkinnJK
NJJK
Sofiemyr JK
Kragerø JK
OSI -Judogr.
Sandnes JK
Fredrikstad JK
DrammenJC
Levanger JK
NJJK
NesoddenJK
Bodø JC
Trondheim JK
NJJK
Sarpsborg JK
LunheimJK
ÅlesundJK
OSI-Judogr.
MJC
MJC
Oslo JK
Sandefjord JK
HamarJK
Ippon JK
DrammenJC
Trondheim JK
Formann Grete Utstumo OSI-Judogr
Medlem Rita M. Sletteng Andersen Asker JC ·
» Jon Are Beukes Ippon JK
Ivar Johansen OSI-Judogr.
23
KURS 1992
l u • E
HORDALAND JUDOKRETS NORDLAND JUDOKRETS
Katakurs: 27., 28., 29/9 Aktivitetsledertwrs: 8-10/5
MØRE OG ROMSDAL Aktivitetsleclertwrs: 11·13/9
JUDOKRETS Metodikk-kurs: 2-4110
Dommer C.lisens: 24-26/4 SØR· TRØNDELAG
TROMS JUDOKRETS JUDOKRETS
Basisfagkurs: 25/4 Karnpregellurs: 18-20/9
Metodikkurs: 23/5 Trener 1: 13·15/11
Katakurs: 26/6 Aktivitetsledertwrs: 13·15/11
NORD· TRØNDELAG
ROGALAND JUDOKRETS JUDOKRETS
Aktivitetsledert<urs: 22·24/5 Aktivitetsledert<urs: 25·26/4
SOGN OG FJORDANE Grunnkurs i kampregler:
JUDOKRETS September
Baslsfagkurs: Våren Dommer C.lisens: Oktober
Trener 1: Våren AKERSHUSJUDOKRETS
ØSTFOLDJUDOKRETS C.dommert<urs: 27·29/3
Metodikk·kurs: 30/10-1/11 Grll’lnkurs i kampregler: 11-13/9
TALENTIADEN
TEAM·FUN 92
lMdag 23/5·92 amngerer
Fredrikstad Judokl.mb:
TALENTlADEN • et stevne for de
lyse beltegrader (dvs. for hvitt,
Pl etler orange belte).
Deltakervilkir:
Jenter/gutter ftdt 1976
etler senere.
Kampstart kl. 09.30.
Samme dag aiTangeres
TEAM·FUN 92 •
Lagstevne K/M
(et stevne med pondus)
Dettakervltkår:
Senlorgracl og godt humør.
Kampstart kl. 14.00.
Returadresse:
NORGES JUDOFORBUND,
HAUGER SKOLEVEI 1,
1351 RUD
Påmeldingsfrist til begge stevner
er 9/5·92.
Gebyr for: Talentiaden kr. 75,·.
Team·FII’I kr. 600,·.
Påmelding/ startkontingent
sendes:
Fredrikstad Judc*lubb,
Pb. 871, 1670 Kråkerty.
Bankgiro: 9016.20.11072.
Stevneleder:
Morten Langvik,
tlf. p. 09·33 65 46
tlf. a. 02·60 43 95
Har du/dere meldt dere på?