Stikkordarkiv: 1985

Judofighter – 60 kast på 2 minutter – NyNytt – 5 på – Tempo – Judo i Sandnes

NRK digitaliserer sitt film arkiv.

NRK er i ferd med å overføre hele fjernsynsarkivet fra film og bånd – til filer, og sikrer det historiske arkivet med bilder, lyd og metadata til glede for seere – og til gjenbruk i nye program.
Les mer på NRK sine sider,  se her.

Ved hjelp av et søk på ‘Judo’ på denne siden fant vi dette:

Anders Lie - 60 kast på 2 minutter - 1992Judofigter - Giert Clausen 1985

Tre NRK produksjoner hvor judo var innvolvert i en eller annen form.
NyNytt

NyNytt med Erik Haugen og Trond Kirkevaag 1978

I NyNytt fra 1977-1978 var Erik ‘Lillegutt’ Haugen, fra NJJK, med i en Særdeles eksklusiv «nyhetsreportasjer» med Trond Kirkvaag.

Erik Haugen hadde flere NM titler og var nordisk mester i tungvekt.

60 kast på 2 minutter

Anders Lie i Tande-P 1992

17.oktober1992 var det et judoinnslag i lørdagsunderholdningen Tande-På programmet, fra NRK.
Anders Lie,  fra Marienlyst Judoclub, skulle kaste 60 judokas / personer på 2 minutter.
Her er det flere kjente fjes å se.
Erik Mølmen, fra OSI, var dommer. Erik var visepresident og redaktør av ‘Judomagasinet’.

 

Judofighter

Giert Clausen i Sommekluzz 1985

Giert Clausen, fra Marienlyst judoclub, fikk 20.000 kr. av NJF for å lage en sang / musikkvideo til EM på Hamar i 1985. Sangen  heter Judofighter og i NRK programmet Sommerkluzz forteller Giert om dette.
Vi får også se denne musikkvideon med Judofighter. Her ser vi også et glimt av Atle Lundsrud, fra Ippon judoklubb, som dommer.

 

5 på

5 på - Kristoffer Halmøy og Hilde Sunde Nilsen - 19905 på var et spørre-konkuranse på NRK for 5 klassinger. 17.mars 1990 var det spørsmål om judo og under innledning til dette ble det vist en ‘kamp’ / demo av den gang 12 årigen Kristoffer Halmøy ( dagens generalsekretær ) og Hilde Sunde Nilsen, begge fra NJJK.
Innlegget starter ca. 9:15 minutter ut i programmet.

 

Tempo

Logo - Tempo 1993 - 1994

Alexander Aamot i Tempo 30 november 1993

 

 

Dette var en ungdomsserie som NRK sendte i 1993 -1994.
Den 30.november 1993 innholdt programmet mye om judo.
Alexander Aamot ( på bildet over ) var kommentator. Alexander stilte i junior VM senere samme år.

De ble arrangert en landskamp mellom Norge – Sverige -Danmark for ungdom, vekt 40 – 53 kg. . gutter og jenter.Deltagere i Tempo

Deltagerene fra Norge ser du til høyre.

Programmet er delt i 2 . du finner programmene her:

Del 1:  https://tv.nrk.no/serie/tempo/FALB07001093/30-11-1993
D
el 2:
https://tv.nrk.no/serie/tempo/FALB07001093/30-11-1993#del=2 

 

Flere judo filmer fra NRK:

Førdianar lærer japanske born judo

26 år gamle Bård Nesbø Skreien frå Førde studerer judo og er judotrenar for japanske born på ein barneskule.
Publisert http://www.nrk.no/video/PS*87955
http://www.nrk.no/video/PS*87954

Judosamling i Sandnes

I dag var norgeseliten i judo samlet for å lære av en av tidenes største kampsportutøvere. Kommentert av Harald Monsen.
Publisert

De møtte opp for å lære av Mark Huizinga fra Nederland. Han har olympisk gull, medaljer fra tre forskjellige OL, han er fem ganger EM-gulvinner og tretten ganger vinner av verdenscupen i Judo.
http://www.nrk.no/rogaland/ol-mester-i-judo-pa-norgesbesok-1.8228738

Dette er JUDO – 

http://www.nrk.no/sport/dette-er-judo-1.6115875

I Filmavisen fra 1955, uke nr.2:

Her finner du et opptak det de kaller Norges første judoklubb, episode ble vist 13.januar 1955.
Se, https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/FMAA55000255/13-01-1955

Per Arne Grime kjenner igjen Torkel Sauer og Olav Kuntsen.
Jeg ville tro at Henrik Lund også er tilstede.
Mange luftige kast vises, litt fallteknikk og arbend.
Kastene kjenner vi igjen selv om de nok har endret seg noe.

 

 

 

Norsk Judo, nr. 6 – 1985

Norsk Judo, nr. 6 – 1985

Skandinavisk mester, Frank Evensen, Sandefjord, ved sponsorbilen.
Hver gang du tipper, støtter du norsk masseidrett.
J 1984 hadde Norsk tipping et overskudd på 635 millioner kroner. Halvparten
forskning, halvparten til idretten. . . . • . .
Med disse pengene far idrettsungdom I dag mulighet tila realisere sine
drømmer. .
Naturligvis er det for din egen del du tipper. Men det kan jo være hyggelig
å vite at andre får glede av det også.
gikk til vitenskap og
NORSK
TIPPING
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Opplag: 2.400
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
Og dett var dett!
Forbundsbladet «Norsk Judo» går inn – i hvert fall til etter årstinget i 1987.
For noen spiller det ingen rolle, for andre kanskje en del, og for noen vil det
forhåpentligvis være et savn.
For mitt vedkommende vet jeg ikke riktig i hvilken gruppe jeg havner. Da jeg
for to år siden påtok meg redaktøransvaret, mente jeg at et idrettsforbund
burde ha et blad, men min mening dekkes tydeligvis ikke av de fleste i vårt
forbund. Bladet kunne uten tvil vært et non~kostforetagende for NJF, men
har blitt en økonomisk belastning.
NJF har hatt en voldsom ekspansjon, delvis med initiativ fra en viss person på
forbundskontoret. Det var viktig å ekspandere ut over det ganske land, jeg
har mine anelser om hvorfor, det skulle lønne seg økonomisk, må vite. Jeg
har hele tiden vært imot det. Jeg mente det var bedre å konsolidere det vi
hadde, og at vinningen ville gå opp i spinningen og vel så det.
I dag ser vi resultatet – to ansatte landslagstrenere, en for damene, en for
herrer – men ingen penger å drive toppidrett for!!! – DK’s utvikling stopper
også opp, all internasjonal toppidrett i NJF står i fare for å svinne hen.
Pengene sildrer ut i små porsjoner, uten at i hvert fall jeg er i stand til å se
noen resultater – judoresultater! Vi må snart skjønne at vi konkurrerer med
både karate, bryting og boksing – idretter som får resultater-vi sitter igjen
med Heidi Andersen – ære være henne.
Vel, dette var tanker på fallrepet, et tidspunkt jeg vil takke noen meget få
personer for hjelp med stoff til bladet – Kjell Salling, Rune Neraal, Rune
Sundland, Hilde Hjertnes og Dag Hodne.
Stoffet i bladet kunne kanskje hatt en noe annen sammensetning, mer av
spesielt utdannings- og barnestoff. Fm UIK og utdanningskonsulenten, vi
har nemlig en slik en, har jeg mottatt en artikkel – fra BUK ingen ting r
Jeg har brukt det jeg har fått – klippet litt – og skrevet om det som opptar
meg i judosammenheng. Så vidt jeg vet har noen vært fornøyd.
Vel, takk for meg – alle gode ønsker til en eventuell ny redaktør, han eller
hun vil trenge det i NJF.
A. L.
3
KODOKAN 1882 -1938
Kodokans utvikling – Jigoro Kano’s liv og levned –
judosportens oppståen og utvikling i Japan
Kodokanskolens historie kan stort
sett inndeles i tre epoker:
1882 – 1938: Under Jigoro Kano’s
ledelse. 1939 – 1946: Da det var liten
eller ingen aktivitet på grunn av krigen.
1947 -1985: Da Kodokanskolen
fikk en nærmest eksplosiv utvikling.
Jeg skal her gi en kort beskrivelse av
skolens utvikling i løpet av årene 1882
-1938.
Jigoro Kano’s judo
Jigoro Kano’s judosystem er bygget
over gammel-japansk brytekunst.
Det fantes på 1700-tallet og oppover et
hundretalls forskjellige bryteskoier i
Japan, og disse bar forskjellige navn:
Yawara, toride, kempo, hakuda, kumiuchi,
tai-jitsu, wa-jitsu, kogusoku,
jiu-jitsu, m. v. Uttrykket jiu-jitsu eller
yawara ble brukt som en fellesnevner
for alle systemene. I Europa og Amerika
ble systemet kjent under navnet
jiu-jitsu eller ju-jitsu (jutsu).
De japanske bryteskoier hadde ikke
alle det samme innhold og program.
Noen konsentrerte seg om kast, mens
andre viet vridn ing av armer og bein
større oppmerksomhet. Enkelte skoler
hadde et velutviklet bakkekampsystem,
mens andre igjen ikke la særlig
vekt på denne side. Jigoro Kano
studerte systemene, plukket ut de
mest verdifulle trekk ved dem og satte
elementene sammen til et harmonisk
system som han kalte judo – det
myke, milde veg-prinsipp.
Jigoro Kano’s unge år
Jigoro Kano ble født den 28. oktober
i Mikage i Hyogo fylke. Han var
den tredje sønn av Jirosaku Kano,
som hadde en høyere stilling i marinen.
Seks år gammel begynte Jigoro på
en privatskole der det ble gitt undervisning
i engelsk, som han senere
skulle få stor glede av. Jigoro var liten
av vekst, og han var under sin skolegang
alltid en av de minste i klassen. I
tillegg var han kanskje det vi kan kalle
4
Av KJELL SALLING
en forfinet type, flink i alle boklige fag
og derfor misunt av sine medelever.
Ikke sjelden ertet de ham, og siden
han ikke var fysisk sterk, var det ikke
farlig for dem å plage ham.
Jigoro fikk derfor allerede som liten
gutt lyst til å lære seg jiu-jitsu, og det
fantes også personer i familiens omgangskrets
som hadde innsikt i jiujitsu,
eller som kjente lærere som ga
undervisning. Hans far mente imidlertid
at Jigoro måtte konsentrere seg
fullt og helt om sine lekser framfor å
interessere seg for en såpass «vulgær»
aktivitet som jiu-jitsu. Familiens venner,
som kjente farens innstilling,
avslo derfor Jigoros anmodning om
jiu-jitsu-trening. 115 – 16-års alderen
begynte Jigoro å dyrke idrett – ballspill,
roing og – et par år senere-jiujitsu.
Utdannelse – arbeid – familie
17 år gammel reiste Jigoro Kano til
Tokyo for å studere statsvitenskap og
sosialøkonomi. Han hadde opprinnelig
tenkt å bli statstjenestemann, men
under studietiden fikk han lyst på
læreryrket. Han endret fagkrets og
studerte filosofi og pedagogikk.
Etter å ha avlagt lærereksamen
begynte han sitt virke, først som lærer,
senere fikk han flere høyere stillinger i
det japanske skoleverk.
Fra 1889 og utover fikk Kano anledning
til å foreta mange studiereiser til
Europa og Amerika, og disse opphold
kom til å prege hans innsats.
Europa og Amerika hadde den
gang et bedre utviklet skoleverk. Gode
ideer tok Kano med seg til Japan, hvor
han realiserte noen av dem.
I 1897 stiftet han selskapet Zoshikai,
så fulgte Zenyo-Sekei og Zenichiinstituttene.
Dette var kulturorganisasjoner
som tok sikte på å gi variert
informasjon til de unge japanere. I
disse organisasjoner ble det holdt foredrag
om ulike emner, og det ble
arrangert kurs noe i likhet med vår
friundervisning. Kano var spesielt opptatt
av engelskundervisning. Kano stiftet
tidsskriftet «Kokushi» (nasjonalmannen)
litt før århundreskiftet.
I 1899 ble Kano president i Butokukai,
som arbeidet for fremme av gammel-
japansk idrett- judo, kendo (fekting)
og kyu-do (bueskyting).
Fra 1909 – 1938 var Kano Japans
representant i Den Internasjonale Olympiske
Komite. I 1922 ble han medlem
av nasjonalforsamlingen.
Gjennom hele sitt liv arbeidet Kano
for å beholde de særegne japanske
kampidretter i tradisjonell stil. På
samme tid innførte han reformer i skoleverket
etter ideer han hadde funnet
verdifulle i Europa og Amerika. Kano
nedla et betydelig arbeid for å styrke
lærernes gymnastikk-kompetanse, og
han hadde her hell med seg. Kano
skrev er rekke artikler om pedagogikk
og filosofi i tidsskrifter for japansk skolevesen.
Jigoro Kano giftet seg i august 1891
med Takezoe Sumako. De fikk tre
sønner og fem døtre. Hans eldste datter,
Wetanuki Noriko, var i mange år
leder av Kodokans dameavdeling.
Hans sønn, Risei Kano. ble Kodokanskolens
president straks etter at verdenskrigen
sluttet.
Læreår
Under sitt opphold i Tokyo begynte
Kano å trene jiu-jitsu i 1877. Hans første
lærer var Fukuda, som døde to år
senere. I Fukuda’s dojo var det mange
elever som var sterkere og flinkere enn
Kano, men Fukuda måtte ha hatt et
godt øye ti l Kano. Han fikk i oppgave
etter hvert å bestyre Fukuda’s dojo, og
fi kk anledning til å studere hans kildeskrifter.
Under treningen utarbeidet
Kano nye øvelser som han prøvde på
sine kamerater. Det var spesielt Kenchichi
Fukushima som Kano hadde
lyst til å beseire. Han var atskillig sterkere
og tyngre enn Kano, som snart
fant ut at han måtte finne på noe nytt
dersom han skulle ha hell meg seg.
Kano studerte derfor Surna-teknikk
(japansk bryti ng), men dette var til
liten hjelp. Deretter konsulterte Kano
europeiske brytebøker, og han fikk en
ide til et nytt kast. Kano prøvde først
virkningen av dette kastet på noen
nære venner, og etter å ha finpusset
teknikken forsøkte han seg på Fukushima.
Jigoro Kano satt i et hjørne av
dojo’en og betraktet Fukushima. Hans
bevegelsesmønster ble analysert. Så
hilste Kano ærbødig og spurte om de
kunne gå randori sammen, dersom
Fukushima da ikke var for trett. Kenchichi
smilte litt overbærende, og han
trodde sikkert at Kano måtte være en
liten tomsing. Kano var student, Kenchichi
arbeidet på fisketorget, og han
følte et kompleks selv om han fysisk
var overlegen med sine 70 kilo mot
Kano’s 50 kilo.
«Med fornøyelse,» svarte Kenchichi
etter å ha hilst knestående på Kano.
Jigoro Kano pleide vanligvis hurtig
å ta fatt i kraven på judogien, men
denne gang ble han stående rolig et
par skritt unna.
«Hva er i veien med deg?» spurte
Kenchichi.
«Jeg venter på deg,» svarte Kano.
Dette uærbødige svar irriterte Kenchichi,
han var tross alt den største og
sterkeste elvev i dojo. Med ett var han
over Kano. Det gikk fort – Jigoro grep
tak i kraven, bøyde seg ned og grep
ham om låret. Kenchichi forsvant over
sku/dren til Kano, nesten uten å være
nær den, og havnet på gulvet med et
brak. Uforberedt som han hadde vært,
fikk han en kraftig rystelse i ryggen, og
han satte seg sakte opp på matten
igjen.
«Hva var det for et kast?» – «Jeg tror
jeg vil kalle det for kata-guruma,»
svarte Kano, strålende fornøyd.
Da læremester Fukuda døde i 1879
begynte Kano å studere hos en annen
jiu-jitsu-mester, lkubo. Denne representerte
Kito-Ryu-retningen, og var
med sine 50 år god i randori. En dag i
1885 ble Kano overrasket over å
kunne kaste sin lærer, og læreren var
på sin side like forundret.
Suksessen var et resultat av Jigoro
Kano’s private forskning, som viste
hvorledes en kunne profittere på motstanderens
ubalanse. Kano kom til det
resultat at uansett styrke kunne denne
beseires ved aktivt å bringe partneren
ut av balanse.

Illustrasjoner fra gamle japanske manuskripter om jiu-jitsu.
Jigoro Kano oppsøkte også andre
mestere og studerte deres metoder.
Han kjøpte alt han kom ove r av skrifter
om jiu-jitsu. Disse gamle håndtegnede
skrifter kunne den gang kjøpes ganske
rimelig.
Kodokanskolen opprettes
Jigoro Kano forlot universitetet i
1881 etter avlagt eksamen. Den gang
var det i Japan alminnelig at studentene
presenterte sine teser en tid etter
avlagt eksamen. J i goro Kano studerte
indisk filosofi og religion. Av rasjonelle
grunner tok han opphold i Kitalnari-
Cho kvartalet i Shitaya i Tokyo,
der det fantes særlig mange buddhisttempler.
– Kano fikk losji i Eisho-jitemplet,
som tilhørte joda-sekten.
Kano underviste da i en middelskole
beliggende i nærmeste nabodistrikt,
Nishiki-Cho-Kanda.
Kano bodde sammen med noen
venner. De hadde en eldre kvinne,
Seki, som tok hånd om husholdningen,
matlaging og rengjøring. Disse
venner ble svært intime, man spiste
middag i fellesskap og hadde under
måltidet et hyggelig samvær.
Kano disponerte to rom, tilsammen
20 kvm. I tilslutning til Kano’s rom var
det ytterligere 2 – 3 rom hvor hans
trenings- og studiekamerater bodde.
Under judotreningen ble skilleveggen
mellom Kano’s to rom fjernet, skrivebord
og andre møbler ble flyttet vekk
og dojo sto ferdig i løpet av sekunder.
Husets fundament var dog ikke beregnet
på tunge fall. Stokkene som
gulvet lå på løsnet og vibrasjonene fra
kastene forplantet seg i hele bygningen.
Abbeden, Tyo-Gyo-Ho, klaget
over virksomheten. En av Kano’s elever,
T. Tomita, krøp derfor inn under
gulvet, og ved hjelp av noen kileformede
klosser fikk han justert og stabilisert
bjelkelaget. Kano belyste de kritiske
punkter med en lykt under
operasjonen. Abbeden ble beroliget,
men minnetavlene i templets hovedinngang
begynte snart å svinge faretruende
igjen. Annet sekralt utstyr
hoppet og klirret i tempelsalen hver
!>
5
gang et kast ble utført i dojo. For munkene
måtte det fortone seg som om et
jordskjelv var i anmarsj, og det ble
klart at judotrening og kontemplativ
virksomhet ikke kunne forenes i dette
bygg.
Heldigvis fantes det ledig plass på
templets tun, og her ble det bygget et
lite dojo, ca. 2 x 3 yards. Bygningen
ble oppført av materialer som man ti lfeldigvis
hadde for hånden. Dette var
Kodokans tilblivelse og første bygg.
Jigoro Kano begynte å undervise i
1882, i en periode da vesterlandsk kultur
for alvor begynte å gjøre seg gjeldende
i Japan. Befolkningen tok opp
europeiske skikker, diskuterte politikk
og glemte gamle tradisjoner. Jigoro
Kano så med bekymring på denne
utvikling, og han kjempet hårdt for å
motstå de endringer som lå i den nye
tidsånd. Abbeden i Eisho-ji-templet
uttalte en dag, at selv om Jigoro Kano
bare var 23 år gammel, så var han allerede
en moden mann, bare synd at
han likte å holde på med ju-jitsu. Det
var den alminnelige holdning i disse
dager, man så ned på folk som interesserte
seg for gammeljapansk idrett.
På denne tiden var uttrykket «fysisk
trening» ikke oppfunnet i Japan. Enkelte
hadde kjennskap til europeisk
gymnastikk, som ble omtalt med
«bevegelser med armene som styrket
kroppen». Jigoro Kano hadde derfor
også som oppgave å forklare verdien
av fysisk trening og mental aktivitet.
Han måtte overtale elevene til å møte
opp på treningen.
Om sommeren trakterte Kano sine
elever med te og kandissukker og ris
blandet med lotusfrukt. Han lånte ut
jodogi til de elever som måtte ha
behov. Han sørget for vask og reparasjon.
På søndagene var det trening
etter frokost, etter lunsj og om kvelden.
De elever som bodde hos Kano
(Yamagata, Shirafuji, Saigo, Tomita
og andre) måtte som avslutning på
søndagene vaske judodrakter som var
brukt av Kodokans gjester.
Til tross for den vennlighet og oppmuntring
som ble vist elevene, var det
ikke mange som oppsøkte Kodokan
regelmessig. Jigoro Kano’s lønn som
lærer var ikke særlig høy de første år,
han måtte betale alle utgifter ved
dojo’et, kjøpe treningstøy og beverte
eleven e. For å øke sine inntekter
begynte han derfor ganske snart med
oversettelsesarbeid.
Engelsk undervisningsmateriell ble
oversatt til japansk. Kano fikk av skolemyndighetene
1 yen pr. side oversatt
stoff. Folk med universitetsutdannelse
gjorde den gang en rask karriere.
6
De bar gullur og gullinnfattede briller
og levde i velstand. Jigoro Kano
hadde en mer asketisk innstilling til
livets goder, og konsentrerte seg helt
om judo. Mange bedømte Kano, ikke
som en tosk, men dog som en original
type.
Jigoro Kano møtte mye motgang i
sitt arbeid for judosporten, men etter
hvert fikk han, godt hjulpet av sine ni
elever, gradvis større tilslutning.
Hans egen posisjon innenfor japansk
skolevesen endret seg også
redikalt, og han kom til å bli en av de
mest anerkjente pedagoger i Japan.
Kodokanskolens historie
Kodokanskolens historie ble nedskrevet
30 år etter opprettelsen.
Fra først av var treningen tilfeldig,
uten faste dager og tider. Så gled det
hele inn i et stadig mer fastlagt mønster.
En av Kodokans historieforskere
Sanzo Maruyama, deler skolens histo~
rie inn i ni perioder. Jeg skal ganske
kortfattet oppsummere disse perioder:
1. periode:
Jigoro Kano’s læreår fra 1877 –
1881. Undervisning hos Fakuda, lso
og likubo.
2. periode:
Fra 1882 – 1886. Kodokans vuggeperiode.
Kano var lærer. Han hadde
også en jobb som timelærer på universitetet
og påtok seg oversettelsesarbeid.
Ekstrainntektene ble brukt til
Kodokans drift.
3. periode:
Fra 1886 til 1889, da Kodokan ble
virkelig etablert. Antall kamper mellom
Kodokan og andre skoler øker.
Shiro Saigo beseirer mange, og blir
anerkjent som en begavet judoka.
Andre elever blir også kjent: Yamashita,
Yokoyama, Manakata m. fl.
4. periode:
Fra 1889 til 1893, da Kodokan-judoen
begynte å bli populær i Japan.
Jigoro Kano startet på sin europatur
og overlot Kodokan til sine eldste elever.
I Europa introduserte Kano judo i
noen av de større byer. Ved tilbakekomsten
ble han utnevnt til president
for Kumamotogymnasiet i Tokyo. Den
engelske professor Lafcadio Hearn
ble invitert hertil som foreleser i
engelsk. Han publiserte en lang artikkel
om judo i et magasin i London.
Kanos beste elever reiste rundt i
Japan og ga undervisning.
5. periode:
Fra 1894 til 1909, da man så smått
begynte med ·judoundervisning i skolen
som valgfritt fag, kendo eller judo.
Det var på denne tid at Y. Yamashita
reiste til Amerika hvor han opplevde
mange forunderlige episoder under
sitt arbeid med å introdusere judo. I
1897 flyttet Kodokan til Shimotomizaka,
Koishikawa i Tokyo, og fikk det
største dojo i Japan.
I 1894 ble et rådgivende utvalg bestående
av eldre judokas opprettet. De
arbeidet med alle forhold av tekn isk
art.
6. periode:
Fra 1909 til 1932, da Kodokan ble
utvidet til å omfatte forskjellige former
for kulturell aktivitet. I disse år ble judo
innført som fag ved flere høyere skoler,
og mange barneskoler fulgte
eksemplet. Antall kvinner som lærte
judo økte. Kodokan ble organisert i
H. lsogai var en av Jigoro Kano’s elever, og han
ble etter hvert en legende innenfor judosporten.

Fra den store dojo i Kodokan i Suidobashi.
avdelinger, barne- og ungdomsavdeling,
junior- og voksenavdeling, en
inne~landsavdeling som tok seg av
arbeidet med nasjonal judosport, en
utenlandsavdeling som opprettholdt
kontakten med vesterlandske klubber
og en supportergruppe osv.
11910 ble Kodokan en stiftelse. Skolen
var inntil da drevet av Jigoro Kano
privat, men den fikk nå et bredere
økonomisk fundament.
I 1932. b_le det opprettet et selskap
for medisinske studier i judo med
legene Uramoto og Koyamada som
ledere.
7. periode:
Fra 1933 til 1938 da Jigoro Kano
døde. I disse årene ble Kodokans
nybygg i Suidobashi tatt i bruk. Det
var en stor tre-etasjers bygning med
vegger i gammel japansk stil (Namako-
hei) og med vinduer av samme
type som fantes i samurai-hus i feudaltida.
Bygningen ble innviet i desember
1933. – Antall elever var i 1938
118.677, og Dan-innehavere talte
85.157 personer.
8. periode:
1938 – 1945. Krigen mellom Japan
og Ki~a brøt ut, og deretter kom Japan me? . 1 verdenskrigen. All sportslig
akt1v1tet sank til henimot null-punktet,
og det samme var tilfelle med judosporten.
9. periode:
Kri gen sluttet i 1945, og et par år
senere var virksomheten ved Kodokan
atter i gang, og vi finner der innledningen
til en eksplosiv utvikling av judosporten
både i Japan og i den vestlige
verden.
Oversikt over Kodokans
treningslokaler 1882 – 1934
Februar 1882:
Eisho-ji templet i Shimoya, 12 matter
Februar 1883:
Jimbocho, Kanda, 10 matter
September 1883:
Kano’s hus i Kojimachi, 20 matter
Våren 1887:
Shinagawa’s hus i Kojimachi,
40 matter
April 1890:
Hongo-ku, Masago-cho, 60 matter
Februar 1894:
Koishikawa-ku, Shimotomisaka-cho
107 matter ‘
November 1897:
Utvidet til 207 matter
Januar 1898:
Otsuka Sakashita-cha, 314 matter
Desember 1919:
1-chome Kasuga-cho, Bunkyo-ku,
514 matter
Januar 1934:
Suidobashi, 1000 matter
Jigoro Kano fikk også opprettet
filialer. Jeg nevner her at det i 1887 ble
opprettet en filial i Nirayama, lzu, med
143 elever. Denne ble nedlagt i 1890.
Leder var Tomita.
1.1891 .. ble en Kodokan-filial opprettet
I Eda11ma, nedlagt i 1909. 11892 ble
Ko!imachi -filialen startet og nedlagt
to ar senere.
Utstyr
Judogien var i judoens barndom
noe annerledes enn i dag. Jakkens
ermer var ganske korte og dekket
halve overarmen. Buksens ben var
også korte og kan sammenliknes med
våre shorts. Drakten beskyttet ikke
kroppen så godt, og Jigoro Kano gikk
derfor alltid med sår og skrammer. På
universitetet fikk Kano tilnavnet «Mankinko-
Kano» (Plaster-Kano). Senere
forandret Kano på judogien og kom
fram til dagens type.
Mattene var produsert av risstrå
med trekk av strie. Disse var i bruk
inntil de for ca. 30 år siden ble avløst av
vinylmatter med innlegg i kunststoff.
Tradisjoner ved Kodokan
Japanerne er sterkt knyttet til tradisjone~,
og ved Kodokan er det gjennom
arene etablert en rekke ritualer
og begivenheter som fører judosporten
inn i et fast og godt mønster.
Den 5. januar 1894 startet man med
Kangeiko, vintertreningen som varer i
30 dager. Elevene møter grytidlig opp i
et uoppvarmet dojo og trener her
daglig før man går på skole eller til
arbeid. I juli 1896 startet Kano som-
Kodokan flyttet i 1933 til sitt bygg i Suidobashi i
Tokyo. Etter 25 år ble også denne bygning for
llten, og Kodokan måtte igjen investere i et enda
større bygg i Kasuga, Bunkyo-Ku i Tokyo. Det
Japanske karateforbund holder nå til i ovenstående
bygning.
mertreningen, Shochu-geiko, som er
analog med vintertreningen, men med
andre klimatiske forhold.
Kagami-Biraki – de gode
ønskers seremoni
. Hv~rt år i januar avholdes KagamiB1rak1.
Kodokans president holder
åpningstalen med en omtale av Kodokan
status i japansk judosport. Deretter
framsetter en av de eldste judokas
et ønske om framgang og lykke for
Kodokan, for judo, og for presidenten
personlig. Mifune hadde denne oppgave
gJennom mange år. Deretter
begynner oppvisning i kata av gamle
mestere – Nage-no-kata, Katameno-
kata, Kime-no-kata, Ju-no-kata,
ltsutsu-no-kata, Gonosen-no-kata og
selv_forsvarskat:ien. Deretter følger rand
on av barn, sa unge piker, deretter 1.
Dan, 2. Dan, 3. Dan, 4. Dan og 5. Dan. I
hver.kategori varer demonstrasjonen i
to minutter, og seks eller åtte judokas
deltar.
Som avslutning på seremonien
som finner sted om formiddagen’
samler alle seg på mattene der det
serveres mandariner og en skål bønnesuppe
med riskaker.
~odokanskolens publikasJoner
Judo-magasiner:
I 1898 publiserte Kodokanskolen
sitt første magasin: «Patrioten». Fra
1898 til 1929 forandret magasinet
navn mange ganger: «Judo», «Effektiv
bevegelse», «Judoverden», «Hoved~
trømninger» og «Våkn opp». I 1930
fikk magasinet igjen sitt gamle navn
«Judo», og dette navn er senere blitt
beholdt. Det nåværende organ tjener
~om talerør både for Kodokan og Det
Japanske judoforbund. Det utkommer
månedlig med ca. 80 sider. I 1985-
utgavene er anført volum nr. 56, dvs. at
magasinet startet en gang på 1920-tallet.
!>
7
Bøker:
I Japan er det utgitt et stort antall
publikasjoner om judo, lærebøker,
vitenskapelig forskningslitteratur, billedverk,
romaner, tegneserier og film.
Antall produserte lærebøker avspeiler
japanernes interesse for judo, og
publikasjonsfrekvensen faller bra sammen
med den foranstående epokeinndeling.
I tida 1908 til 1949 er det publisert
omkring 80 ulike bøker om judo og
judoemner, således:
1908:
1911 – 1918:
1920- 1929:
1930- 1939:
3 publikasjoner
11 publikasjoner
23 publikasjoner
32 publikasjoner
De neste ti år er også interessante.
De viser en tydelig dalende interesse
som naturlig skyldes krigen.
1940: 4 publikasjoner
1941: 7 publikasjoner
1942: 1 publikasjon
1948: 1 publikasjon
1949: 2 publikasjoner
Størst produksjon fant sted i 1933,
1934 og 1935 med til sammen 18 ulike
publikasjoner.
Vi ser sammenhengen mellom Kodokanskolens
ekspansjon og antall utgitte
judoarbeider. Interessen øker i
20-årene og forsterkes ytterligere i 30-
årene. På 40-tallet ligger virksomheten
nesten på null-punktet, for så å
blomstre opp igjen på 50-tallet.
Jigoro Kano som ung mann.
8
Jigoro Kano 22 år gammel.
Jigoro Kano’s utenlandsreiser
Jigoro Kano kom til å foreta mange
utenlandsreiser, og han oppholdt seg
med jevne mellomrom lange perioder
i Europa og Amerika.
Hans første reise og opphold i
Europa skjedde i tida september 1889
til januar 1890. Over alt studerte Kano
undervisningsopplegg og skolevesen.
I 1909 ble J i goro Kano med lem av
Den Internasjonale Olympiske Komite,
og som sådan fikk han anledning til
å besøke alle de land der de Olympiske
Leker ble avholdt. Kano deltok
hele åtte ganger i IOC-møter. Den første
gang han deltok i denne sammenheng
var i Stockholm under olympiaden
i 191 2, den gang sammen med to
løpere, Mishima og Kanaguri.
Jigoro Kano fikk i løpet av årene
1912 – 1938 besøkt de aller fleste
Jigoro Kano i 30-årene.
hovedsteder i Europa en eller flere
ganger, og hver gang gjorde han
framstøt for judosporten. I 1912 besøkte
han Erich Rahn’s jiu-jitsu-skole i
Eispalazt i Berlin.
I England ble judoklubben «The
Budokwai», stiftet i 1918, besøkt av
Jigoro Kano flere ganger. Fra juli til
august var Kano i USA. Ved universitetet
i California holder han foredrag
om «Judoens bidrag til utdannelse»,
der Kano sammenfatter sine tanker
om hvorledes judo kan bidra til en
utvikling ut over det rent fysiske.
Fra mai til november 1933 oppholder
Jigoro Kano seg atter i Europa
med oppdrag i OIC. I september 1933
holder han et foredrag med demonstrasjon
av judo i Paris. Tidligere på
sommeren ble det arrangert et judokurs
i Berlin og et i Munchen. Året
etter, den 5. juni, holder Jigoro Kano
et foredrag i Athen. Hans opphold i
Europa og hans besøk i judoklubber
var selvfølgelig en inspirasjon for alle
som var beskjeftiget med judosporten.
Jigoro Kano i 40-års alderen.
Jigoro Kano i 50-års alderen.
J igoro Kano’s siste reise
I februar 1938 reiste J i goro Kano til
Kairo for å delta i et IOC-møte. Han
hadde for tredje gang fått i oppdrag å
invitere De Olympiske Leker velkommen
til Japan. Møtet i Kairo fant sted i
april.
Etter møtet påbegynte Kano hjemreisen
via Amerika, og han gikk om
bord i postbåten Hikawara-Maru i
Seattle. Kano var en smule forkjølet.
Den 1. mai var det pent vær med
frisk bris. Kano møtte om morgenen
opp i spisesalen, men det var tydelig at
han ikke var frisk. Hans ledsagere,
blant annet den daværende utenriksminister
Hirasawa, var bekymret. Kapteinen
fortalte at Kano hadde feber.
Ved middagen om aftenen den 1. mai
kom Kano opp i spisesalen støttet til
en matros. Han virket svak. Ansiktet
var blekt og han skalv av kulde. Han
forsynte seg med litt mat, og kapteinen
og maskinsjefen samtalte med
Kano og hans følge om kampene i
Kina. – Nakai, i Kano’s følge, orienterte
om forhandlingene som hadde
funnet sted i Kairo.
Jigoro Kano hørte neppe etter, han
syntes å være meget syk og hadde
vanskeligheter med å innta både mat
og drikke. En tjener tilbød seg å følge
ham tilbake til lugaren. men det drøyet
ennå litt før Kano lot seg overtale. Den
Jigoro Kano 61 år gammel.
påfølgende dag, 2. mai, var hans frokostbord
ikke dekket, og passasjerene
skjønte at noe alvorlig var inntruffet.
Kano hadde høy febet. Skipslegen var
hos ham og forsøkte å forhindre en
lungebetennelse. Man sendte telegram
til Kano’s familie i Tokyo med
informasjon om hans tilstand.
Om aftenen den 3. mai ble det holdt
en liten sammenkomst, legen hadde
dog ikke anledning til å delta. Ingen av
de tilstedeværende var i den gode
stemning man gjerne befinner seg i
før ankomsten til hjemlandet. Kaptei-
Begravelsesseremonien for Jigoro Kano ble holdt i Kodokan i mai 1938.
Jigoro Kano 77 år gammel.
nen trakk seg tidlig tilbake, og flere av
passasjerene som vendte tilbake til
sine lugarer ved midnatt, la merke til at
det satt en tjener utenfor Kano’s lugar.
Om morgenen den 4. mai meddelte
kapteinen at Jigoro Kano hadde sovnet
stille inn klokken 06.33. Han døde
av lungebetennelse.
To dager senere anløp HikawaraMaru
Yokohama havn med flagget på
halv stang.
Jigoro Kano ble begravet den 9. mai
1938 på Haccu kirkegård i Chuiba i
Tokyo under store æresbevisninger.
9
Scandinavian Open. i Aalborg
23. – 24. november 1985
Norske deltakere
Fra seniorstallen deltok Stig Traavik,
NJJK, i – 65 kg (fortsatt junior),
Frank Evensen, Sandefjord, – 71 kg,
og Frans Hellern, lppon, i – 86 kg.
I tillegg deltok enkelte utøvere fra
juniorstallen og idrettstroppen. –
Leder var Kåre Nordby og trener
Rune Sundland.
Forberedelser
Frank Evensen bodde og trente i
Oslo uken før stevnet. Ellers ingen
spesielle tiltak.
Reise
LLK-h inngikk en prøveavtale med
Sandvika bilutleie med tanke på en
mer omfattende avtale i fremtiden. Vi
disponerte derfor en personbil på
turen, og reiste med ferge fra Oslo til
Hirtshals.
Arrangementet
Arrangørene hadde klart det utrolige
knststykket å sende ut en offisiell
invitasjon, hvor programmet for stevnet
differerte fra den endelige stevneavviklingen
både med hensyn til tidspunkter
og dag for de ulike vektklassene.
Dette resulterte i et forferdelig
kaos, enkelte uforskyldte forfall samt
en del økonomiske erstatningskrav
overfor arrangøren.
Frank Evensen på toppen av seierspallen.
10
Stevnet fikk derfor en svært skjev
start, som til en viss grad preget resten
av arrangementet, selv om dette
var innenfor det akseptable.
Det var ca. 200 deltakere fordelt på
følgende nasjoner: Norge, Vest-Tyskland,
Tsjekkoslovakia, Sverige, NordIrland,
Finland og Danmark.
Kampene
-65 kg
Stig Traavik. – Første kamp mot
Ari Hanninen, Finland. Stig virket litt
bundet og avventende og overlot for
mye av initiativet til finnen. Han hadde
derfor problemer med å få satt inn
angrepene i tache-waza. Stig fulgte
godt opp i overgangen til ne-waza ved
mange tilfeller, men ble også her for
avventende ved enkelte anledninger.
Stig hadde tilsynelatende ingen
problemer med finnen i ne-waza, og
det kan derfor synes unødvendig å
tape på arm bend ca. 1,30 min. før full
tid. Dette kan skyldes konsentrasjonsproblemer,
og Stig viste ikke
den fighting-spirit som pleier å prege
hans kamper.
Finnen røk ut i neste runde for en av
bronsevinnerne, og Stig kunne gå i
dusjen.
-86kg
Frans Hellern. – Første kamp mot
Larry Wallmann, Sverige. – Frans
åpnet rolig, og hadde ingen problemer
med svensken. Etter ca. halvannet
minutt fikk han waza-ari med med
o soto gari. Frans gikk rett inn i holdegrep
og avgjorde kampen.
I neste kamp møtte han hjemmefavoritten
Alex Tolstoy fra Danmark,
og måtte gi tapt med 5 poeng.
Frans klarte ikke helt å følge opp
danskens tempo de første to minutter.
Tolstoy scoret en koka med uchimata
og en yuko med ashi-waza.
Frans klarte fint å parere danskens
gode ne-waza, men selv om Tolstoy
var sikkelig kjørt på slutten, klarte ikke
Frans å utligne scoringene. Tolstoy
fightet seg videre til finalen, hvor han
tapte på hontai for tyskeren Fegert
med 1 – 2, og en av de norske dommerne
ble svært upopulær i danske
aviser dagen etter.
I rekvalifiseringen tapte Frans for
den nord-irske OL-deltakeren Terry
Watt, og endte dermed teoretisk sett
på 9. plass.
-71 kg
Frank Evensen. – Etter to WO
møtte Frank den regjerende nordiske
mester Lofstedt fra Sverige. Frank blir
ofte bedre og bedre utover i stevnet,
og de første kampene blir derfor ofte
mer spennende enn nødvendig. Han
virket stødig, men var litt treg i angrepene.
Han bommet derfor med
sine to moe nage-angrep, og hadde et
litt stygt forsøk på kani basarr.i. Frank
jobbet utålmodig og uryddig i newaza,
men klarte å dra i land en klar
hontai-avgjørelse, selv om dommerne
bare viste 2 – 1.
I neste kamp sto tyskeren Philipp
for tu r. Frank var fortsatt litt treg og
ustø i angrepene, og ble kontrert i et
uchi mata-angrep. Tyskeren scoret
yuko. Frank dominerte i ne-waza,
men var litt for utålmodig, og lot
tyskeren slippe unna for lett.
Nok en gang angrep Frank stygt
med kan i basa mi, og var nær ved å bli
diskvalifisert. Tyskeren gikk nå ekstremt
passivt. Frank kom ikke til med
angrep, og han ville ikke rekke å
påføre tyskeren tilstrekkelig med passivitetsadvarsler
til å vinne. Han måtte
derfor lure tyskeren taktisk. Frank
roet ned tempoet, sluttet å angripe og
ga inntrykk av å ha resignert. Tyskeren
begynte å føle seg sikker på seieren,
og åpnet seg litt mot slutten. Ti
sekunder før slutt satset Frank alt i et
uchi mata-angrep – tyskeren ble
overrumplet fullstendig – I PPON. De
to tyske laglederne sto der helt lamslått,
og Frank var i puljefinalen.
Der møtte han den tyske landslagsmannen
Hans Engelmeier. Angrepene
begynner å bli bedre, og
Frank scorer en koka med tomoe
nage. Han tror han har scoret en
yuko, og pådrar seg både mølle og
shid9 for passivitet. Hontai-avgjørelsen
går rett nok til Frank.
Så er det finalen mot Andreas Bergen
hausen fra Tyskland. Begge prøver
å dominere fra start, og tyskeren
fikk inn det første angrepet uten å
score. Deretter levnet ikke Frank
tyskeren en sjanse. Han gikk direkte
inn å scoret waza-ari med yoko tomoe
nage. Tyskeren klarte riktignok og
fighte seg til en koka, men var ellers
sjanseløs. Han hadde åpenbart respekt
for Frank i ne-waza, og etter ca.
tre minutter scoret Frank yuko med
en benfelling, og avsluttet med å kvele
tyskeren med en san-gaku-variant.
Norges første gull i Åpent Skandinavisk
mesterskap var l<lart.
De øvrige norske utøverne røk alle
ut i første runde. Nordmennene er fortsatt
for avventende i grepstasen, og
klarer ikke helt å fighte seg til overtaket
før angrepene settes inn. Angrepene
i seg selv er sterke nok, men
mislykkes ofte fordi utøveren ikke har
kontroll i angrepsøyeblikket.
Gutta må fighte mer aggressivt,
men samtidig mer tålmodig, slik at det
er de som dominerer når scoringssituasjoner
oppstår.
Dette var ett mål på vegen for
Frank, og forhåpentligvis vil dette
også være en fin stimulans for resten
av landslagstroppen, nå når vi står
foran oppkjøringen til en nye sesong.
Rune Sundland
Landslagstrener
A. L.’s betraktninger fra:
Åpent Skandinavisk
Danskene hadde nedlagt et kjempearbeid
og høstet laurbær både på
matten og for arrangementet, bortsett
fra med forandringer av tidsskjemaet.
Stevnet var forberedt av Ålborg JK og
forbundet i lang tid.
De hadde skaffet en lang rekke
sponsors, samt dekning begge dager
i TV, spesielt av sine egne favoritter.
Det var dette som var årsaken til endringene
(se Rune Sundlands artikkel).
De hadde hele tre mann i finalen,
og fikk en gull- og to sølvmedaljer.
Undertegnede dømte som mattedommer
den ene finalen mellom den i
Norge godt kjente Alexander Tolstoy
og en tysker. Matchen var uhyre jevn,
men med tyskeren hårfint foran etter
min mening, det ble hontai med 2 – 1
i tyskerens favør.
En blir jo ikke akkurat populær ved
å ta en slik avgjørelse, men det har
noe med ens egen integretet som
dommer å gøre, og jeg dømmer rødthvitt
uansett. Søndagsavisene i Aalborg
hadde overskriften «Dommeren
snød Tolstoy», men slikt får en finne
seg i, aviser skriver så meget.
Tolstoy, som jeg betrakter som en
personlig venn, og jeg hadde en samtale
neste dag hvor han sa: «Du kunne
vel gitt meg seieren på min hjemmebane.
»
Dette er en tenkemåte jeg ikke kan
følge, I alt for mange idretter glir det
ut med fordel av hjemmebane, det
regnes liksom med. Seieren må en
sørge for selv ved å være bedre enn
sin motstander.
Forståelig nok var Tolstoy skuffet,
men vi er fortsatt gode venner, og vi
ble enige om at neste gang vi treffes
skylder jeg ham en øl.
Norske dommere var mattedommere
i tre av syv finaler, Terje Gran og
jeg, dessuten var vi kantdommere i
ytterligere tre finaler – her kom også
Faye-Lund in n.
Det hyggeligste som hendte i Aalborg
var dog Frank Evensen. Det lyste
vilje til å vinne ut i fra hans vanligvis
blide fjes, og de to første kampene
gikk greit, selv om han møtte en av
bronsemedaljørene i første kamp.
Tredje kamp i puljefinalen var ulidelig
spennende, han lå under til og med på
yoko ++ til det var 10 sek. igjen av
kampen. Da fikk han inn en nydelig
uchimata, og ippon-seieren var klar.
I finalen kjørte han rundt med sin
tyske motstander og tok ledelsen på 7
poeng på toemonaje etter kort tid.
Frank avslutter kampen med ippon.
Motstanderen hadde liten lyst på newaza,
men Frank fikk ham med ned,
og dermed var det gjort, kveling og
ippon etter halvtid. – Bravo – gratulerer,
Frank!
Av de øvrige norske var det fire til
fra landslagsstallen og tre fra I ppon
JK, men bare Frans Hellern kom et
stykke av disse, og endte på en
niende plass.
lppon JK holder stilen – gratulerer,
gutta tok fly! Undertegnede som
grunnlegger og mangeårig formann
samt Jan Faye-Lund, også som formann
i lppon i lang tid, var på NJF’s
«lønningsliste». Vi tok båt og bil og
kjørte halve natta! Kanskje symbolsk
dette her, I ppon drives forretning&messig
med øynene rettet på konkurranse-
judo for store og små!!!
Men – hvor var alle de andre?
NJJK, OSLO JK, MJC, Trondheim
JC, Bergen JK, Vennesla – dette
burde være det viktigste toppstevnet
for klubbene på slutten av året.
Til orientering hadde svenskene ca.
50 deltakere, finnene (35), danskene
(50), Island (5), Nord- Irland (8), VestTyskland
(35), Tsjekkoslovakia (8),
lppon (3) og NJF 5 deltakere.
Kondolerer – norsk konkurransejudo
– jaggu har Rune S., Svein G. og
Kåre N. noe å slite med, det er på tide
at noen snart støtter opp om dem, de
ønsker tydeligvis å satse, så la dem få
støtte, dvs. økonomi ti l å drive forsvarlig
– vi har jo talenter. A.L.
11
Rapport fra Nordisk Mesterskap for damer
på Island 2. – 3. november 1985
—- Gullmedaljevinner Anita Koop i samtale med
Håkon Hallingstad – vår dommer på Island –
som etter rapportene å dømme var blant de
beste dommerne.
Flyreisen gikk bra. men et lite sjokk
fikk vi da vi fikk vite at Kent Westerby
skulle fly oss til Goteborg. – Det gikk
fint.
Hotellet var bra, bortsett fra at jeg
(Svein Gårdsø) måtte ligge i dobbeltseng
med Rune Sundland. Han oppførte
seg imidlertid som en gentleman.
Hadde møte med alle jentene etter
trekninga. Alle utenom Kristin var
fornøyd. Hun fikk litt nerver da hun så
at det bare var tre deltakere i hennes
klasse. og de to hun skulle møte var
Ronkainen (en meget sterk og teknisk
god finne) og Tipi Kantojarvi (Sverige).
som tok sølv i siste EM i Landskrona.
Veiingen foregikk på hotellet klokka
07.00. Jeg skulle vekke jentene
klokka 06.45. Jeg glemte dessverre å
stille kl okka en time tilbake, så jeg
vekket jentene klokka 05.45 i stedet.
Det var veldig populært. men jeg tror
det hjalp dem til å få mer tid til å konsentrere
seg om kampene. Alle greide
vekta uten ekstra slit.
Hadde nytt møte med jentene da vi
kom tilbake til hallen, og jeg tror de
var tente alle sammen. Måtte snakke
litt ekstra med Kristin – hun var litt
plaget av nerver.
Kampene skulle gå på to matter,
noe som resulterte i at vi kunne ha to
norske på mattene samtidig. Rune
Sundland og Svein Sandtorp (den
siste var turist) hjalp til.
12
Den første som skulle i ilden var
Anita Koop. Hun hadde sin første
kamp mot Anne Vainio (Finland) som
tok sølv i siste EM. Anita åpnet med
høyt tempo, og lot ikke Vainio komme
til med sine teknikker. Anita førte
kampen delvis hele tiden, viste ingen
respekt, og vant på hontai. Alle dommerne
var enige.
Anitas andre kamp gikk mot Margret
Prainsdottir (Island). Anita åpnet
med friskt tempo, hadde flere sterke
angrep og fikk en koka til slutt. Anita
viste at hun har bra kondisjon og er
fysisk sterk – hun hadde ikke noen
problemer med denne kampen. Og
med denne kampen fikk vi vår første
Nordiske Mester i år.
Det var en fin innsprøytning for de
andre jentene at Anita vant.
Den neste av jentene var Janicke
Olsen (- 48 kg).
Janicke møtte Pekkoia (Sverige) i
første kamp. Pekkoia åpnet best –
hun fikk koka på en drop-seoinage.
Janicke kom imidlertid inn i kampen,
også hun fikk en koka på drop-seoinage.
Deretter ble Janicke dyttet ut av
matta, og alle trodde Pekkoia skulle få
straff. Dagens første sjokk: Keikokuen
gikk til Janicke. Hun kjørte imidlertid
friskt videre og hadde de sterkeste
angrepene. Så ble hun dytta ut
av matta enda en gang. Endelig
hadde dommerne skjønt hvem som
hadde skylden; keikokuen gikk denne
gang til Pekkoia. Det ble hontai, og vi
fikk dagens andre sjokk. Seieren gikk
til Pekkoia.
I sin andre kamp møtte hun Tervonen
(Finland). Janicke åpnet friskt, og
scoret tidlig på en yoko på o-uchigari.
Tervonen fikk en skade, og
måtte trekke seg fra resten av kampen.
Tredje siste kamp for Janicke gikk
mot Vilhola (Finland). Janicke førte
hele kampen. og hadde to sterke
angrep med drop-seoinage. Den ene
av disse burde vært yoko, men hun
fikk ingen ting. Altså ble det hontai
også i denne kampen. Den finske
laglederen var borte for å gratulere
oss med seieren. Dommersjokk nr. 4:
Seieren gikk til Finland! Vi gikk glipp
av Janicke som Nordisk Mester på
grunn av urutinerte dommere!
Tredje jente ut var Kristin Øygarden
(- 52 kg). Hennes første
kamp gikk mot Ronkainen, Finland.
Ronkainen fikk, som kanskje noen
husker. bronse under EM i Norge i
1982, og er blant europatoppen fremdeles.
Kristin jobbet bra, og scoret en
koka på drop-seoinage. Hun kjørte
hele kampen, og var helt klart best. Da
det var fem sekunder igjen scoret
Ronkainen en temmelig tvilsom koka.
Ingen var i tvil om hvem som skulle ha
hontaien, men så kom dommersjokk
nr. 5: Ronkainen fikk seieren. Vi
trodde ikke at det gikk an å dømme
slik! ,
Kristin gikk sin andre kamp mot
Tipi Kantojarvi (Sverige). Tipi tok som
tidligere nevnt sølv i årets EM. Jeg fikk
bare sett de to siste minuttene av
kampen. Janicke gikk ut på den andre
matten. Kristin ledet da med en koka,
fikk advarsel for passivitet to ganger
(shido). Hvorfor hun fikk den siste
advarselen skjønner jeg ikke, men
ingen ting kunne overraske meg lenger
når det gjaldt dommerne. Hontai
også i denne kampen, og nå fikk Kristin
seieren av to av dommerne.
Vi mistet nok en Nordisk Mester her
også på grunn av dommertabben
som ble gjort i Kri stins fø rste kamp.
Gerd Nyjordet stilte i – 56 kg. Jeg
fikk ikke sett alle hennes kamper, men
i kampen mot Riitta Rihtamo, Finland
(går under navnet «sterke-Rita»), hadde
hun ingen ting å stille opp med.
Det var Rihtamo som førte hele tiden.
og vant med en yoko.
Gerds siste kamp gikk mot Borch
(Danmark). Gerd vant med 10 poeng.
Det var imidlertid hele tider, noe som
manglet. En kunne se at hun ikke har
fått trent så mye som kunne vært
ønskelig, fordi hun har rygg- og kneskade.
Heidi Andersen stilte i – 61 kg, og
var veldig tent. Hun var imidlertid litt
hemmet av en ankelskade og en
skade i armen, så moroten ble ikke
brukt før i siste kampen.
Heidi scoret en del på o-ucho-gari i
de innledende kampene. Vant også
på holdegrep, og hadde ingen problemer
i de tre første kampene. Hun
vant alle med ippon. I finalen. som
gikk mot Agneta Billby (Sverige),
måtte hun trå til med en morote for å
få en scoring. Det var ikke noen tvil
om hvem som var best. Heidi vant
med yoko og ble dermed Nordisk
Mester. Til orientering kan nevnes at
Forts. side 27
Nordisk mesterskap for herrer under 21 år
i Reykjavik 2. – 3. november 1985
Forberedelser
Laget var samlet i Oslo hele uken
før avreise, sammen med Idrettstroppen
(judogruppa). Under denne samlingen
ble det lagt vekt på mentale og
taktiske forberedelser.
Den individuelle konkurransen
Selv om den individuelle konkurransen
resultatmessig ble langt dårligere
enn vi hadde regnet med, ga den
oss mange erfaringer som vil være
nyttige i vårt videre arbeid. – Så litt
om kampene:
– 60 kg (9 deltakere)
Rune Nordstrand, Oslo JK, ble
skadet i ankelen etter 30 sek. i første
kamp. Nordisk over for denne gang.
– 65 kg (7 deltakere)
Dag A. Espeseth blr nr. 3 i sin pool,
etter tap på 3 poeng for Peter Nyvall,
Sverige, som ble nordisk mester. – 5
poengs tap for finnen Kalle Seppala
og seier på ippon over islendingen
Thorarinson.
– 71 kg (6 deltakere)
Rune Bergmann. Trondheim Judo
Kwai, tapte for islendingen Sævarsson
med 5 poeng, og deretter et noe
tvilsomt tap på hontai for svensken
Kivelb, som siden ble nordisk mester.
– 78 kg (8 deltakere)
Johnny Roaldseth ble nr. 3 i sin
pool etter tap på ippon for svensken
Adolfson, som siden ble nordisk mester,
og tap på hontai for finnen Pan ka,
som endte på 2. plass. Johnny slo
islendingen Jonsson med 5 poeng.
– 86 kg (4 deltakere)
Tre tap for Steffen Krogh Pedersen,
Bergen J K. I første kamp hadde han
imidlertid full kontroll over svensken
Larsson i tache waza, og scoret
poeng jevnt og trutt. Men i kampens
siste minutt mistet han konsentrasjonen
i ne waza et øyeblikk . .. . kvelning
…. ippon.
3 poengs tap for finn en Malinen
etter en meget jevn kamp. – I siste
kamp hadde Steffen bra kontroll over
den nordiske mester Adolfson fra
Sverige, men kreftene holdt ikke helt
til slutt, og Steffen endte i et hodegrep
– ippon.
– 95 kg (2 deltakere)
Gjørn Aage Ørmen fra Fredrikstad
JK tapte på ippon for finnen Virtanen,
men fortjent sølvmedalje like fullt.
Dommerne
Dømmingen i nordiske mesterskap
har alltid vært av svært ujevn kvalitet.
Ved fortolkning av mattekant-regler
og ved hontai-avgjørelser, er man helt
i dommernes vold, og ikke nødvendigvis
i reglenes. I slike situasjoner vil
utenlandske dommere konsekvent favorisere
egne utøvere, uansett den
faktiske situasjon.
En del av taktikken blir derfor å
unngå situasjoner hvor kampens utfall
legges helt i dommernes hender.
Haakon Hallingstad fra Drammen
JK var uten tvil en av de sterkeste og
mest korrekte dommerne under mesterskapet.
Det er godt at norske utøvere slipper
å se egne dommere synbart i bakrus
på matta.
Gutta har bra «fighting-spirit», og
ønsker helt klart å utrette noe med sin
judo. Det er fortsatt noen på laget
som må bli enda sterkere ressursmessig.
Våre teknikker fungerer både
i tachi-waza og i ne-waza, men vi
mangler fortsatt en del rutine og erfaring
om hva «jobben» på matta egentlig
går ut på i internasjonal sammenheng.
Kampene var preget av usikkerhet
fra de norske utøverne på
hvordan de egentlig sto i forhold til
sine konkurrenter. Dette resulterte i
en avventende holdning, som medførte
mange knepne og unødvendige
tap.
Vi må bli enda mer djerve, og tørre å
sprenge egne grenser. slik at vi blir
frekke nok til å gå på matta med initiativ
og vinnertro, selv om vi vet lite om
motstanderen.
Den forberedende treningsleiren
fungerte bra, men vi må i framtiden
legge inn mer internasjonal kamperfaring
i perioden før viktige stevner.
Lagkonkurransen
Den usikkerheten som preget laget
under den individuelle konkurransen
var som blåst bort under lagkonkurransen.
Det var tydelig at erfaringene fra
lørdagens kamper hadde gitt gutta
den visshet de trengte for å tro på sin
egen kapasitet og evner.
I første kamp ble Danmark feid av
matta med ippon-seire til alle de norske
utøverne.
Rune Nordstrand var fortsatt skadet,
og vi manglet en mann i tungvekt.
Resultatet ble derfor 5 – 1 til Norge.
I neste kamp måtte vi se oss slått 4
– 1 av et sterkt svensk lag etter uavgjort
kamp for Espeseth, 10 poengs
seier til Bergmann, 5 poengs tap for
Roaldseth og ippon-tap for Pedersen
og Ørmen.
Islendingene ble i siste kamp feid
Forts. side 27
13
NM jr. damer og herrer – 21 år
Vidar Strøm var ansvarlig for arrangementet.
Ålesund JK, under Vidar Strøms
ledelse, hadde påtatt seg et kjempearrangement,
som måtte flyttes til Spjelkavik
på grunn av stevnekolli sjon
med Ålesund bryterklubb.
Langt over 200 deltakere møttes til
kamp på tre matter over to dager i
Spjelkavikhallen.
Stevnet forløp allikevel forholdsvis
greit med de tildels uøvde sekretariatene,
men premieutdelingen trakk ut
tiden for meget.
Det er et spørsmål om ikke dette
stevnet bør deles i to, eller at en stiller
noe høyere krav til gradering for å få
ned deltakerantallet.
Lørdag ble stevnet satt i gang uten
lege eller førstehjelp til stede i hallen.
Hele fire timer var stevnet uten lege.
Dette er uansvarlig, og en kan tenke
seg hvilke overskrifter vi hadde fått
hvis uhellet hadde vært ute. Slikt må
ikke gjenta seg på stevner i denne
størrelsesorden! Dette må tas opp i
SK og DK.
Resultatene fordelte seg jevnt over
hele landet. Et tankekors, landets to
største klubber, MJC og NJJK, stilte
tilsammen hele tre juniorer – fantastisk!
Oslo J K halte i land en rekke plasseringer,
langt fler enn klubbens størrelse
skulle tilsi. Det arbeides tydeligvis
godt der i gården. – Graulerer
herr Sandtorp!
A. L. _. t Nå målet med en ‘
~ konto i Kreditkassen. ~
I I
I Vi kan ikke garantere heder og gull. I
Men dine økonomiske mål kan vi
I hjelpe deg å realisere. Kom innom I
Kreditkassen for å få opplysninger I om lønn, lån og sparing. I

Rune Bergmann, Trondheim JK, var suveren i
sin klasse. Den eneste som etter min mening
fighter i internasjonal stil.
To fornøyde trenere, Jens Aasved, Trondheim
JK, og Svein Sandtorp, Oslo JK.
DAMER 1985 HERRER
Norgesmestre for herrer – NJJK.
Bak fra venstre: Gunnar Hansen. Oddvar Hel/an, Stig Traavik, Terje Ole Hel/an. Alfredo Chinchilla.
Sittende foran: John Lysholdt Petersen. – Skjult bak Traavik – Per Oscer?
Lag NM senior for både damer og
herrer ble holdt i Nidarøhallen i
Trondheim 12. oktober. Begge NM
var lagt til lørdag, og dette medførte til
at det ble en lang judo-dag for både
deltakere og publikum. Speiselt i år
var at NM ble arrangert i samarbeid
med danserne fra Sportsklubben Falken.
At oppvarmingsarealet var lagt til
hall A og rett ved dansernes arena, ga
nok flere av deltakerne et innblikk i en
vidt forskjellig idrett.
Seks klubber stilte med lag i dameklassen,
og Marienlyst og Trondheim
gikk forholdsvis enkelt til finalen.
Marienlyst ved å slå Oslo JK og UIK i
de innledende kampene, og Molde i
semifinalen. TJK-jentene slo innledende
BSI og Molde, og banket UIK i
semifinalen.
Finalen ble jevn og spennende, og
foran siste kamp sto det 3 – 3. I den
avgjørende kampen møttes Else M.
Bratt for T J K og R. Heiene for Marienlyst.
Spenningen ble raskt brutt ved at
Bratt kvelte Heiene etter bare 20 – 30
sekunder. Og for første gang i historien
fikk T J K en NM-tittel for lag. På
bronseplass fulgte Molde og UIK.
Herreklassen talte 16 lag fra 14
klubber. Jubileumslaget fra NJJK
levnet liten tvil og gikk lett til finalen.
Her møtte de Marienlysts første-lag,
og slo dem uten større vansker. Nok
en gang NM-tittel til NJJK. På bronseplassene
fulgte Bergen JK og Oslo
JK.
NM i Nidarøhallen ble greit avviklet
uten større problemer, og både dommere
og sekretariat «oppførte» seg
pent. Etter stevnet ble det avholdt en
liten fest, og det så ut til at alle oppmøtte
hadde det gøy.
JaOR/Rambo
Rune Bergmann har her fått Alfredo Chinchilla
ut på tynn is. 1iJJ..
15
NM damer – senior – 1985
Asker Judoklubb sto som arrangør
av årets individuelle NM for damer,
senior. Dette ble avholdt den 1.12.
1985 på Borgen skole i Asker.
Ved påmeldingsfristens utløp var
52 utøvere fra 20 klubber påmeldt.
Etter at veiing var foretatt selve
stevnedagen, viste det seg at det ville
delta ca. 40 stykker fra til sammen 13
klubber. Dette er dårlig, damer! Det
må da finnes flere dameutøvere i judo
i dette langstrakte land. Litt leit er det
når man vet hvor mye arbeid arrangøren
legger i forberedelser/ planlegging
og utførelse av et stevne. Arrangøren
hadde håpet på dobbelt så stor
deltakelse, minst.
Kl assen 48 kg var kongepokalklassen
i år. Det ble imidlertid ingen
kongepokalutdeling, fordi det var for
få deltakere i klassen. Etter at veiing
var foretatt var det syv stykker igjen,
og reglene sier at kongepokalen bare
kan deles ut hvis det er åtte eller flere
deltakere i en vektklasse.
Kristin Øygarden, MJC, hadde slanket
seg ned fra – 52 kg t il – 48 kg
bare ford i kongepokalen var satt opp i
denne klassen. Trist var det for henne
at det ikke ble noen utdeling. Hun var
allikevel storfavoritt i klassen, og vant
finalen med en yoko-scoring over Siw
Øverland. Mange syntes at Kristin
hadde fortjent en kongepokal, men
reglene må følges.
I klassen – 52 kg var det også bare
syv utøvere. Vigdis Nesse, Bergen, og
Eli Kvilhaug, TJK, var nok storfavoritter.
De møtte hverandre da også i fi nalen.
Utrolig spennende. Vigdis Nesse
fikk til slutt inn en ippon-seier. Eli
viste seg å være en jente med bein i
nesa, og ikke så veldig lett å hanskes
med på judomatta.
I klassen – 56 kg var det fem deltakere,
så alle måtte gå mot alle. Den
mest spennende kampen i denne
klassen var nok den mellom Hanne
Eva Muller, MJC, og Gerd Nyjordet,
T JK. Det formelig gnistret av disse to
jentene. Store fightere er de begge.
Det ble Gerd som fikk en yoko-scoring
på Hanne Eva, men den fikk hun
ikke gratis. Hun måtte slite for den.
– 56 kg var stevnets største vektklasse,
med hele ni deltakere. Dette
var Heidi Andersen, Oslo JK, sin
klasse, og hun vant etter oppskriften. I
Foran fra venstre: Hege Aar, Pia Lisa Baardsen og Eli Kvilhaug. – Bak fra venstre: Else Marie Bratt,
Sissel Murvold og Gerd Nyjordet.
16
finalen møtte hun Helle Piene fra
MJC, og det ble en lett match for rutinerte
Heidi.
– 66 kg var det Else Marie Bratt,
T JK, som vant med tre ippon-seire. I
denne klassen var det bare fire deltakere,
og Christine Hultengren tok en
annen-plass.
I – 72 kg var det nok en jente fra
Oslo JK som vant. Anita Frogg vant
med tre rake ippon-seire. I denne
klassen var det også bare fire deltakere.
Svanhild Storstein fra Haugaland
kom på annen-plass.
Klassen + 72 kg ble avlyst, da det
bare var en deltaker påmeldt.
I Apen klasse var det fem stykker
som våget å stille opp, så alle måtte gå
mot alle.
Den mest spennende kampen var
mellom Heidi Andersen fra Oslo og
An ita Koop fra Sandefjord. En jevn og
spennende kamp. Halve tribunen var
full av folk som ropte Heidi, Heidi, for
harde livet.
Men, da runget en kraftig røst gjennom
lokalet. Atle, med sin kjente
stemme, heiet på Anita fordi det var
for lite låt i Sandefj ord-folket. Det
endte med at Heidi fikk inn en yokoscoring
og vant. Det er ingen hemmelighet
at Heidi vant klassen. Anita
Koop fikk derimot raskeste ippon på
5,5 sekunder.
Beste klubb ble Oslo Judo Klubb
med tre gull.
Rita Andersen
Markedsføring,
et glemt kapittel?? . • • • •
Undertegnede vil med dette leserinnlegget
ytre sterk misnøye med
oppfølgingen overfor presse og media
etter judostevner.
Det som fikk begeret til å flyte over,
og som gjør at vi nå synes at det er på
tide at noe blir gjort, er dekningen av
NM for damer i år.
Asker Judoklubb, arrangøren av
stevnet, vet tydeligvis ikke hva det
innebærer å arrangere et NM.
Ble pressen informert?
Hadde det ikke vært for at vi selv tok
kontakt med Anita Fleime fra Aftenposten,
ville man ikke kunnet lese om
NM i noen Oslo-avis.
Hva er målsettingen i norsk judo?
Skal vi forbli den lille ukjente idretten
som ingen verken ser eller hører
noe til? Vi har like store forutsetninger
som både karate, bryting og
andre små idretter til å komme fram i
lyset, hvis alle i norsk judo, da mener
vi på alle plan, jobber målbevisst på å
få markedsført idretten sin.
Det er frustrerende for oss som satser
fullt og tar sporten alvorlig. Uten
oppbacking fra forbundet blir det
vanskelig å oppnå oppmerksomhet
som fortjenes fra media.
Det er klart det er vanskelig å få tak i
sponsorer når man ikke klarer å få ut
resultatene fra NM engang.
Håper med denne oppfordringen at
vi kan få hjulet til å begynne å rulle.
Heidi Andersen – Anita Frog
*
EM jr. i Delemont, Sveits
For første gang på flere år deltok
ikke Norge med fightere et jr.-EM. Det
skyldtes delvis pengemangel og delvis
mangel på resultater i nordisk på
Island. Al likevel er det synd at de som
skal være fremtiden i norsk judo ikke
får komme ut og lære.
I og med at vi er inne i et EM-år hvor
vi selv har vært arrangør, mente de av
oss som «tenker internasjonal konkurranse-
judo», at vi burde vise flagget,
og undertegnede deltok som
dommer.
24 nasjoner deltok, og medaljene
fordelte seg jevnt øst – vest, det ser
dessuten ut ti l at Frankrikes juniorer
kommer sterkt.
Første dag, – 65 kg og – 71 kg, var
forferdelig, judomessig sett. På min
matte var det ett ippon-kast i løpet av
hele dagen, og ikke en fastholding
mer enn til koka, tut og kjør, men
ingen teknik k, bare kraft. Andre dag
med de tyngste så jeg dystert i møte.
På min matte, – 60 kg, var standarden
markant bedre enn dagen før, og
-:- gledelig nok.
På den andre matten med – 95 og
+ 95 kg, dundret den ene ipponen inn
etter den andre. Bevegelige og teknisk
gode folk, spesielt i – 95 kg.
Tredje dag med – 78 kg og – 86 kg
skul le vise seg å bl i den beste. I pponene
rant inn, og stevnets innledende
kamper var ferdige nesten en time tidligere
enn beregnet.
Stevnets siste kamp, finalen i – 86
kg, skulle bli kveldens clou med sveitser
og øst-tysker, men etter 20 sek. ble
sveitseren pakket i en yoko shio
gatame, og det var det.
Avslutningsseremonien sto igjen.
Kommentar
Her rettes baker for smed!
Akkurat ved dette NM var det bedre
pressedekning enn på lenge. Til stede
var: Aftenposten, NTB, Drammens
Tidende og Budstikka. Videre tok
Sandefjord Blad og Hamar Arbeiderblad
telefoni sk kontakt med arrangøren.
Det var sendt ut 35 invitasjoner til
pressen, deriblant spesielt til Anita
Fleime. NRK hadde lovet å komme,
men trakk seg. Alle aviser fikk pressemelding
før og etter stevnet.
Deltakere, ledere og dommere, inkl.
meg selv, ønsket å komprimere stevnet
da vi fikk den lange pausen på
grunn av liten deltakelse. Men Kåre
Nordby, som var ansvarlig, sto på sitt,
heldigvis. Husk Drammen for to år
siden!
Det er beklagelig at vi ikke får mer
presseomtale, men dette må ledere av
komiteer, spesielt stevnekomiteer og
arrangører, for ettertiden gjøre sammen.
Dessuten må vi, som dere sier, få
mer ut av NM. Dette kan f. eks. gjøres
ved å være til stede for å motta gullmedaljen
etc.!
A.L.
Når skal nordiske deltakere, og ikke
minst lagledere, lære at det er «forbannet
» uhøflig å ikke delta i avslutningsseremonien
?! Det gjentar seg
gang etter gang og blir lagt merke til
og kommentert fra flere og flere.
Dette må komme i orden og bør være
en prioritert sak på første møte i NJU.
Personlig er jeg godt fornøyd med
min dømming – en finale, en finalekant,
en semifinale og to semifin alekant
i konkurranse med 27 dommere,
det smakte spesielt fordi det var Aprøve
samtidig (litt selvskryt er tillatt i
siste nr. av Norsk Judo!)
Arrangementsmessig kom sveitserne
tålig bra fra det, i og med at Delemont
måtte overta for Chiasso -også
i Sveits – på et halvt års varsel.
Papirer – opplysninger – souvenirer
til dommerne – transport –
resu ltatlister manglet stort sett, men
maten var god, og da er f. eks. undertegnede
fornøyd.
A.L.
17
Norgesmesterskap for studenter
Lørdag 9. november ble det for første
gang på seks år arrangert et studentmesterskap
i judo. Åstedet var
NTHl-bygget i Trondheim, og den
skyldige var NTHI-Judogruppa. 32
søvnige studenter møtte til innveiing
denne kalde novembermorgen. Dog
ikke alle av disse 32 var studenter. Et
par gjester og en del tidligere studenter
fikk også delta, men talte ikke med
i mesterskapet. I alt var ni judoklubber
og sju læresteder representert.
De fleste deltakerne var fra Trondheim
og Oslo (UIK). Våre naboer i
vest, Bergen og BSI, viste seg ikke, og
dette synes vi nok var svakt av dem.
Heller ingen fra nord hadde tatt turen
til SM, da bortsett fra en av UIK’s
sporty unge damer. som hadde forvillet
seg helt til Tromsø, og av den
grunn måtte ta i bruk både fly og drosje
for å rekke innveiinga.
Dameklassene gikk greit og raskt
unna, da det var svært få deltakere i
hver klasse. Klassene – 56 kg og
+ 66 kg ble vunnet av henholdsvis
Heidi Rønningen og Grete Utstumo,
begge eks-studenter fra UIK. I Apen
klasse seiret Eli Reitan Kvilhaug, og
også de andre klassene ble vunnet av
studenter (se resultatl ista) . Ellers var
flere av damene sporty nok til å stille
opp i klassen Apen Mix.
Det ble mer action og spenning i
herreklassene, da det var flere deltakere.
– 60 kg klassen talte fire studenter
og to gjester fra Fredrikstad.
Og de to gjestene var frekke nok til å
banke opp studentene. Knut Harefallet
ble best, med klubbkamerat Lars
Erik Berg på plassen etter. Beste student
ble imidlertid Tommy Kleven fra
Steinkjer, som ble studentmester.
I – 71 kg klassen var det mer fart.
Denne klassen talte hele fem studenter
og to eks-studenter. I fin alen ble
det et oppgjør mellom UIK’s Johan
Ødegaard og T JK’s Jan Ove Rein.
Her ble Ødegaard studentmester etter
en lur morote seoi nage.
I – 78 kg ble ordtaket om at de
gamle fortsatt er eld st bekreftet, ved
at eks-student Øivind Jacobsen ble
best. Han måtte imidlertid «lure»
T JK’s Lars Johnsen utenfor mattekanten
for å vinne, da Johnsen hadde
kastet ham ettertrykkelig og ledet
18
med waza-ari. Beste student ble
Sigurd Bjørtvedt, som fikk SM-tittelen.
I – 65 og + 86 kg var det bare en
deltaker, så i disse klassene ble det
delt ut gull på fusen gaeshi. – 86 kg
klassen hadde to deltakere, og her ble
det seier til Terje Haug nes fra Molde.
Det var knyttet mye spenning til
klassen Apen Mix, og dette ble da
også en publikums-suksess. Med
svært partiske dommere og meget
lystige deltakere, ble dette en svært
severdig begivenhet. Klassen ble dominert
av jentene. Kanskje da på
grunn av dommernes partiske tendenser.
Vi nevner bare Johan Ødegaards
store kamp med føttene bundet
sammen, og Knut Østbys en-arms
handicap. Enkelte av deltakerne var
dessuten nære på å bli disket på
grunn av dårlig ånde. I alle fall ble det
til slutt seier ti l Ragnhild Olsnes fra
UIK, med Knut Østby, UIK, på en god
andre plass.
I den første bronsefinalen ble det
hard kamp, da Johan Ødegaard og
Sigurd Bjørtvedt holdt en kastoppvisning
uten like. Begge kastet i et strekk
i tre minutter, men ingen poeng ble
utdelt, da alle kast mislyktes i siste
sekund. Spesielt Ødegaards forsvar
mot to moe nage ved å bryte kastet og
fortsette å gå på hendene et par
meter, var imponerende.
Den andre bronsefinalen ble kort,
da store tunge Petter Mikalsen prøvde
å løpe ned «lille» Eli Kvilhaug. Eli
brukte læreboka og utnyttet motstanderens
kraft og fart ti I egen fordel,
og Mikalsen fløy som en mett
albatross gjennom lufta. Dommerne
sviktet her litt, og dømte bare wazaari,
men Mikalsen gjorde den samme
tabben på nytt, og bronse til Eli.
Det var oppsatt premie for raskeste
ippon både på dame- og herresiden.
Klassen Apen Mix talte her av mer
eller mindre naturlige grunner ikke
med. Raskest var Jan Ove Rein (18
sek.) og Eli Kvilhaug (63 sek.).
Alle var fornøyde med stevnet, og
kunne gå i badstu med sine premier.
Foruten medaljer fra NSI, hadde også
Samskipnaden, Tapir, Sparebanken
Midt-Norge, Forretningsbanken og E.
C. Dahl bidratt med fine gavepremier.
Vi håper at det ikke går seks år før
neste SM arrangeres. UIK-Oslo er
oppfordret til å arrangere neste års
SM. – Etter badstu med mere dro alle
for å spise, og etterpå var det fest og
moro på studenter-UKA til langt på
natt.
Jan Ove Rein/Bjørn-Ove Fimland
Positive
Krogstad leker
Siste weekend i november ble
Krogstad lekene avholdt utenfor Drammen
med kjempedeltakelse på tre
matter.
43 klubber med til sammen over
200 deltakere fra nord til sør stilte
opp.
Spesielt hyggelig var det at to klubber
fra Troms stilte, Lunheim JK og
Harstad J K, med hele seks deltakere.
Stevnet bød på judo av høy standard.
Helt fra orange beltenivå var
fine teknikker i bruk med topp scoringer
som resultat. Ingen skal nevnes
før andre, men deltakernes nivå lover
godt for fremtiden om bare 1 O prosent
av deltakerne fortsetter til senioralderen.
Det arbeides tydeligvis godt i mange
klubber. – Lykke til videre!
A.L.
TORKEL SAUER 60 ÅR
Aktiv judo i 35 år
Torkel Sauer er født den 3. januar
1926 og gift med Astri , og bor i
Rosenborggaten på Majorstuen i
Oslo.
Torkel ble vervet av Henrik i 1950,
men da var det mest selvforsvar og
jiu-jitsu de holdt på med. Men de
begynte med judo i 1952, og da fikk
de med seg flere, som da kalte seg
«The gang» og var blitt 10 stykker.
Norges første graderinger til teknisk
1. Dan foreg ikk i Danmark den
3. august 1956, og ble tildelt bl. a.
Torkel av lchiro Abe, 6. Dan. fra
Japan. Disse gradene er reg istrert
ved Kodokan Judo i Tokyo. 2. Dan
teknisk tok han 10. september 1959,
med Robert Marchant, 3. Dan, fra
Sånn kan det gå
en tidlig morgen!
Fra vår utsendte viseformann til
NJ F-kongressen i Seoul har vi mottatt
dette kortet. – Teksten lyder:
Hei!
Jeg kom på feil fly! Skriver i stedet
en art ikkel om bjørnejakt og laksefiske.
Friluftsl iv er jo heller ikke å
forakte. Rune
Siden redaksjonen hittil ikke har
mottatt noen friluftsart ikkel, er vi stygt
redd for at vår utsendte kan ha blitt
bjørnemat.
Forhåpentligvis smaker han så
vondt at bjørnen spytter ham ut, slik at
vi kan forvente andre artikler hvis og
når han kommer seg ti l Seoul.
A.L.
Frankrike som eksaminator, og graderingen
foregikk i Oslo. Torkel var
med og stiftet Norsk Judo og JiuJitsu
Klubb den 12. oktober 1960.
Han har Norges høyeste nasjonale
dommerlisens A. 3. Dan teknisk ble
han gradert til den 14. august 1962
av Marchant, også i Oslo. Han var
med og stiftet Norges Judo Forbund
den 28. juni 1967 på Romerike Folkehøgskole.
og ble valgt til forbundets
første president.
Ved Norsk Judo og Jiuu-Jitsu
Klubbs 10 års jubileum den 12.
oktober 1970, ble han æresmedlem
av klubben og tildelt Hodnes Ridder
orden «10 års jubilanters medalje i
gull». På Norges Judo Forbunds
årsting den 16. november 1974 ble
han æresmedlem av forbundet. I
1977 ble Torkel tildelt Hodnes Kommandørorden
«25 års jubilanters
medalje i gull». På Norsk Judo og
Jiu-Jitsu Klubbs 20 års jubileum den
12. oktober 1980 ble han tildelt 4.
Dan honorært. Var med og stiftet
Norges Dan Kollegium den 7. januar
1983 på fødselsdagen til Henrik
Lundh, og valgt som formann , noe
han fortsatt er.
NJJ K fylte 25 år den 12. oktober
1985. Jubileet ble feiret på Ljan ved
Nordstrand, hvor Torkel ble tildelt
Hodnes høyeste orden Storkors «Heders
jubilanters stjerne i gull».
Torkel Sauer blir 60 år den 3.
januar 1986, og har da holdt på med
judo i 35 år. Han har vært instruktør i
NJJ K i 34 år fra før stiftelsen. dessuten
har han vært aktiv dommer i 23
år og innehar dommer A-lisens.
Medlem av NJF-Teknisk Komite og
NJJK’s graderingskommisjon i 25
år. Medlem av NJF’s Dommerkomite,
og er nå medlem av NJF’s
Domsutvalg. President i NJF i tre år.
Formann i NJJK i to år og sittet i
styret i 10 ‘år, medlem av diverse
komiteer i klubben. Er blitt tildelt
Æresmedlem for innsats i NJJK og
NJF.
Jeg er imponert over hva han har
gjort og klart for judoen her i landet.
Det er en uerstattelig innsats Torkel
har gjort.
Jeg ønsker ham et riktig godtjubileum
og mange gode år fremover i
livet. – Gratulerer med dagen!
Dag Hodne
19
«Grande Fiesta» i NJJK!
Glimt av festdeltakerne med de nybakte norgesmesterne Alfredo Chinchilla og Stig Traavik
strategisk plassert.
Trikken vel framme på Ljabru med noen av medlemmene i festkomiteen. – Thor Pettersen, Terje
Lund, Nina Nessing og Dag Hodne.
20
Norges eldste judoklubb feiret sitt
25 års jubileum 12/ 1 O i år på Ekeberg i
Oslo.
Samtidig på datoen knep «gubbelaget
» deres et nytt Norgesmesterskap
for lag i Trondheim. I sannhet en
bra timing på et jubileum.
Arrangementet i Oslo var prikkfritt.
Oppsamlingstrikk ble sendt fra Ekeberg
gjennom byen og ut til Jar og
tilbake. Trikken ble etter hvert svært
så full uten at de reisende ble det, selv
om «noe godt» å drikke ble servert.
Vel fremme på Ekeberg ble vi møtt
med fyrverkeri, og så var det 20 minutter
å gå til festlokalet. Flaks at det ikke
regnet, men kanskje inngikk også det
i arrangementet?
Over hundre deltakere på festen,
stor stemning – stort koldtbord –
stort fyrverkeri, og så var det dans.
I mellomtiden hadde man rukket å
dele ut gaver fra forbund og krets, og
ikke minst fra avdøde Henrik Lundh.
Gedigen håndarbeidet sølvjardinere
med siselert judo-motiv: Henrik Lundh
kaster Øivind Tveter i uki otoshi –
verdi 35.000 kroner – ikke kastet,
men jardineren. I tillegg sjekk pålydende
kr. 75.000,-.
En rekke utmerkelser ble også delt
ut.
Det gylne knebelte:
Alfredo Chinchilla, G. R. Gleeson,
England, Eilif Hellan og Erik Lian.
Livsvarig medlemskap:
Arild Berg, Ulf Berget, Terje Gran,
Anne Johansen, Odd Johnsen, Atle
Lundsrud, Nina Nessing, Rolf Olsen,
Thor Petterson, Carl August Thoresen
og Jan Uvås.
Dag Hodne holdt også sin vane tro
utdeling av utmerkelser.
HD. hedersstjerne:
Torkel Sauer (33 år i aktiv judo).
25 års medalje:
Henrik Lundh, p. m. (aktiv judo), mottatt
av Jørgen Huitfeldt.
10 års medalje:
Jan Ulvås (aktiv judo). Nina Nessing
(aktiv judo).
Vel blåst, NJJK!
A.L.
Rapport fra samling med Rune Sundland
6. – 7. oktober 1985
Som vanlig oppstart med masse
stress. Ho mor sjøl måtte på nattevakt
(ekstra-arbeid) – judo-folk må jo
tjene penger på noe, sjøl om meste-
Ragnar kaster Anne Julie.
parten av tida går med til judo fra fredag
til lørdag – så det ble bare en
times søvn før «den høye lyse» skulle
hentes på flyplassen lørdag kl. 10.00.
Fra venstre bak: Ragnar Fredriksen, Geir Kirkhaug, Inge Fredriksen, Hans Eirik Johansen, Anne J.
Klæboe, Håvard Håkstad, Eirik Eliassen, Unni Dahlseng, Ole Jonassen (tilhører Tromsø Judoklubb,
men trener sammen med oss) og Trond Jak/in. – Foran: Susan Johnsen, Synnøve Heyerdahl
Hel/jar, Egil Lien og Henrik Dreyer.
Imens var det altså installert judokas
i min leilighet for å passe telefonen,
mens andre var i byen for åta
imot forvillede «får» som ikke visste
hvor de skulle finne Lunheim. Kort
sagt: Lunheim Judoklubb’s disipler
gjorde hva de kunne for åta imot folk
fra fjern og nær og få dem plassert for
natta.
Lørdag hadde vi to økter hvor folk
fikk brynet seg både på diverse newaza-
teknikker, uchikomi og randori.
Runes oppvarmingsleker var forresten
svært populære – særlig den sisten-
varianten, hvor folk, etter visse
regler riktignok, kunne denge løs på
en stakkar med beltet. Nåja, «sadisten
» kan vel komme til syne hos noen
og hver i gitte situasjoner!
Mellom øktene hadde Rune et møte
med utøvere som har tenkt å satse, og
som kanskje også ligger et hakk foran
de andre nivåmessig. De ble eta orien-,
tert om hva som krevdes av dem dersom
de skulle komme med i aspirantstallen,
eventuelt elitestallen.
Vel, vel – hva folk foretok seg lørdagskvelden
har ikke jeg oversikten
over, jeg vet bare at Lunheim Judoklubb
unte «den høye lyse» et standmessig
måltid på Peppermøllen. Visste
du at Peppermøllen er kåret til
Norges femte beste spiseplass i «Alt i
magen», så søndag formiddag var vi
klar til ny dyst. Det var visstnok ikke
alle som var det – noe tull var det med
bussavgangene også (arrangørtabbe),
men smått om senn kom nå alle i
gang til en svetteframbringende teknikk-
trening med taschi og ne-waza.
Siste økta denne dagen varte bare
en time, men så var den til gjengjeld
beinhard, ikke minst avslutningen
med danking/ line up?!!! Der klarte
forresten brødrene Fredriksen fra
Lunheim seg bra og sto tida ut. Bra,
gutter!
Etter siste økta hadde vi et lite trenermøte,
og fant ut at vi villeforsøke å
få i stand noen randori-samlinger,
først i det små, senere med litt større
deltakelse, pluss noen flere stevner også
klubbstevner.
Vi håper at dette kan bli opptakten
til større aktivitet i Nord-Norge – og
at denne samlingen bare var en av
mange.
Ellers vil vi her presentere deltakerlista
– og vi bare spør: Kor va dokker,
Tromsø-klu bban?
NB! Kvaløysletta ligger på Kvaløya,
Lunheim på fastlandet.
Anne Julie Klæboe
21
Judosamling i Drammenshallen
Det var stor aktivitet i Drammenshallen
i går, da landslagskandidatene
i judo var samlet til trening. Det var
også en del Buskerud-fjes å se i landslagstroppen.
Henning Horne og Morten Jensen
fra Budo i klasse under 60 kg, samt
norgesmesteren fra 1982, Arne Rasmussen,
fra samme klubb.
Den tidligere landslagsmannen Dag
Braathen, også han · fra Budo, var
også med på samlingen. Rune Enget
fra Krogstad Judoklubb er også en av
de lovende unge judospesialister som
det satses stort på fra forbuhdets side.
Vi skal heller ikke glemme jentene
fra Buskerud som var med på landslagssamlingen.
Gunn B. Ulven, Lise
Grandalen og Lisbeth Andreassen
spås også en stor fremtid innen judo.
Kretstrener Håkon Hallingstad opplyser
at samtlige i stallen er juniorer
fra 16 – 21 år. Han opplyser videre at
det drives meget bra innen judo i
Buskerud. I Lier Judoklubb var det
nylig 75 nybegynnere, og på Kongs-
22

Alle de landslagsaktuelle fra Buskerud samlet på ett brett. – Bak fra venstre: Landslagstrener Rune
Sund/and, Henning Home, Morten Jensen, Dag Braathen, Arne Rasmussen, Ken I. Myrvold, Rune
Engel og kretstrener Håkon Ha/tingstad. – Foran fra venstre: Gunn B. Ulven, Lise Grandalen og
Lisbeth Andreassen.
berg var det hele 103 nybegynnere.
Landslagstrener Rune Sundland
var til stede i Drammenshallen og
kjørte de aktuelle kandidatene knallhardt.
Det ble mye kn all og fdll i dobbelt
forstand.
Kostbar time for Stockholm JK
I helgen rundt 2. november gikk
andre runde i Europacupen for klubblag
i Stockholm» Svenskene møtte
«Manner», Wien, etter WO mot «Muscle
Power» fra Amsterdam. Sterkt
navn, men de maktet ikke å stille lag!
På Manner’s lag stilte bl. a. Seisenbacker,
nybakt verdensmester fra
Seoul, og Kostenberger samt flere
kjente østerrikske fjes fra EM – VM.
Svenskene ble fullstendig overkjørt,
bare Anders Hallkvist, han som er forlovet
med Carola, i hvert fall i «Se og
Hør», vant sin kamp.
De to tyngste kampene med de to
ovennevnte herrer, var ren massakre,
1 min.og20sek. tilsammenogdet var
over, 5 – 1-tap.
Regningen fra oss tre norske dommere
(Terje Gran, Walther Reisch og
Atle Lundsrud) lød på ca. kr. 9.600, for
fl y, hotell og mat. 10.000 kroner
timen for å bli overkjørt er drøy kost.
Stakkars svensker.
Dette som tips til eventuelle norske
klubber som leker med tanken om
deltakelse i EM for klubblag.
A. L.
Klubbens formann, Ole Kristiansen, og «veteranen» Morten Pedersen, sammen med en del av
klubbens medlemmer ønsker velkommen til Gjøvik Judosenter.
Gjøvik Judoklubb
i egen dojo
Den 7. september ble en merkedag
for judosporten i Gjøvik – ja, i hele
Oppland for den saks skyld. Etter å ha
ført en omflakkende ti lværelse i mer
og mindre egnede lokaler gjennom
hele sin 11-årige historie, kunne Gjøvik
Judoklubb denne dagen offisielt
ta i bruk sin nye dojo.
En gammel drøm hadde gått i oppfyllelse,
eller var det fortsatt bare en
drøm? Var det virkelig sant at vi endelig
hadde fått vårt eget krypinn?
Nei, det var sant -tenk, hele 250 m2
trenin gslokaler med egne garderober
for damer og herrer, dusjer – ja, til og
med badstue var det der – og eget
kontorrom i tillegg.
Noen av våre uøvere og styremedlemmer
hadde brukt mye av sin fritid i
sommer for å pusse opp lokalene,
som tok seg riktig fine ut på åpningsdagen,
med bl. a. to mattearealer klar
til bruk.
Den offisielle innvielse ble markert
med kretssamling under kretstrener
Kullbåthens ledelse. Men før treningen
startet var det opptog gjennom
byens gater med musikkorps i spissen
samt deltakerne i samlingen og
klubbens øvrige medlemmer i judogi.
Etter opptoget, som stoppet utenfor
senteret, var det åpent hus før treningen
startet opp, som gikk med liv og
lyst resten av dagen og søndag.
Til åpningen hadde vi invitert representanter
for forbundet og kretsformannen,
men bare sistnevnte møtte.
Vi ble meget skuffet over at ingen
fra forbundets ledelse kunne avse
noen timer for å være med på denne
for oss så store begivenhet. Men vi
som holder på med judo nordenfor
Sinsenkrysset regnes vel ikke med
blant de «store gutta». Men dersom
noen av de høye herrer skulle oppdage
at det er en judoklubb på Gjøvik,
som til og med har egen dojo, så er de
hjertelig velkommen til oss når de
måtte ønske det.
Vi kjører imidlertid videre, og den
store PR-virksomheten vi har drevet i
høst har mer enn fordoblet medlemstallet
vårt.
Vi er optimister, vi har ivrige medlemmer,
dyktige trenere som står på
og vi satser på en lys fremtid for klubben
vår.
Men kjære forbundsfolk – ikke
glem oss – vi vil være med i det gode
«selskap» vi også.
23
Gjøvik og Nordre Land
dominerte judo-KM
r ,JIIIIP’
TRE KRETSMESTRE: Fra venstre Morten Pedersen, Gjøvik- 85 kg, Rita Marka, Nordre Land – 56- 66 kg, Harald Kristiansen, Gjøvik – 38 kg.
Gjøvik og Nordre Land dominerte
stort da KM i judo ble avviklet i Tranberghallen
på Gjøvik 26. oktober 85.
Av de ti KM-titlene som ble delt ut
sikret disse to klubbene seg hele ni.
Gjøvik er fortsatt «storebror» i judosammenheng
i distriktet, og ble beste
klubb totalt med sine fem gull. Det
jobbes imidlertid meget godt i judogruppa
i N. Land, ingen tvil om at
dette er en klubb som vil markere seg
enda sterkere i årene som kommer.
Over 50 deltakere var med i helgens
judo-KM, et gledelig stort antall for
dem som jobber med denne idretten i
distriktet. Ikke fullt så gledelig at bare
tre klubber var representert i mesterskapet.
Foruten nevnte Gjøvik og
Nordre Land, hadde bare Lillehammer
deltakere med.
Det ble utkjempet mange fri ske
dueller på matta i Tranberghallen.
Overraskelser var det også. Den største
sto N. Land-jenta Rita Marka for,
da hun beseiret klu bbvenninna Anita
Rødbergshagen. Anita tok som kjent
sølv i NM forrige helg, men måtte
altså nøye seg med sølv også i KM.
Anita fikk imidlertid turn8ringens
gavepremie for den raskeste seieren.
Bare 12 sekunder tok det for henne å
beseire en av sine konkurrenter.
NORSK JUDO OG JIU-JITSU KLUBB
24
STIFTET 12. OKTOBER 1960
TILSLUTTET NORGES JUDOFORBUND OG NORGES IDRETTSFORBUND
NJJK takker Forbund, kretser, klubber og enkeltpersoner
for oppmerksomheten ved klubbens 25-
års jubileum.
Terje Lund
Formann
En hilsen fra det høye NORD!
LUNHEIM?! – Lunheim, ja ·- tilhører
Tromsø, men ligger på fastlandssiden,
og det vi l jeg gjerne markere,
spesielt når det gjelder judoklubben!
Egentlig er vi bare «banungen»
enda – fem år i år- men de fl este har
kanskje allerede hørt navnet?
Judoens fem-årige historie på Lunheim
startet med at Mart in Hamnvik
arrangerte nybegynnerkurs i møtelokalet
ti l Terrassen borettslag. Her
var dusjer og garderober luksus, og
arealet var bare 50 m2, men ingen klaget
og treninga gikk fint.
Men etter et par år måtte ildsjelen
Martin dra bort fra Tromsø, og ettersom
mesteparten av medlemmene
var unger, måtte to ungdommer,
Ragnar og Unni, ofre omtrent alt de
hadde av fri tid for å holde det gående.
Imid lertid måtte også de forlate
arenaen – den ene dro til USA for et
år – og den andre skulle bli to!
På dette tidspunkt ville kretsen
legge ned Lunheim judoklubb fordi
det manglet ledere og trenere.
Løsningen ble at Anne Julie Klæbo
overtok for å holde det hele i gang, og
ettersom vår målsetning allerede da
var klar – vi lle vi, i motsetning ti l de
andre klubbene her, være en aktiv
konkurranseklubb, – fulgte også to
talentfulle ungdommer fra Tromsø
Judoklubb med over.
Det manglet fremdeles ledere i
klubben, men når alle «veteranene»
fra 13 år og oppover ofret det de
hadde av tid og krefter, rodde vi det
bra i land.
Høsten 1984 ble Lunheim barneskole
ferdig, og vi fikk litt bedre treningslokaler.
Våre forsetter som konkurranseklub
viste seg å bære fru kter tidligere
enn ventet. Rolf Wynn tok 3. plass i
Jr.-NM i – 84, og Staal Vinterbro 2.
plass i Landsstevnet samme år.
El lers var det et helt gjeng i Trøndercup
1-85 som plukket noen medaljer.
Nå (høsten -85) er situasjonen
den at vi har to av våre lovende utøvere
i «landflyktighet» – Staal er i
Vest-Tysk land og Rolf i Belgia. Der
har de drømmeforhold for judotrening,
og vi reg ner med å få brukbare
randoripartnere ti l neste år.
Ellers er jo vår USA-farer kommet
t ilbake. Han har rikt ignok ikke fått
trent så mye judo «over there», men
formen kan nå allikevel ikke være så
verst ettersom han klarte en 5. plass i
Jr.-NM i Ålesund nå i høst.
Foruten Ragnar og de to i «landflyktighet
», har vi også en del andre
lovende gutter. Noen av dem vil få
anledning til å vise sine ferdigheter i
større stevner allerede i høst, mens
andre trenger litt mer erfaring og må
vente en stund.
Det er jo bare beklagelig at vi ikke
kan vise til like god rekruttering på
jentesiden – dette til tross for at vi har
kvinnelig trener … !
For øvrig begynner det etter hvert å
skje ting her i nord: I oktober hadde vi
samling med landslagstrener Rune
Sundland (se egen ra pport ), og da
med utøvere fra både Nordland,
Troms og Finnmark (studer kartet),
og i november arrangerer vi, sammen
med Kvaløysletta, et mesterskap for
klubbene i de samme tre fyl~ene.
Dersom judoen i Nord-Norge skal
overleve, må vi skape et allsidig og
sunt miljø – og da må vi også sørge
for at folk kan få konku rransetren ing.
Dette kan vi, ikke minst av økonomiske
grunner, bare få til ved å holde
saml inger og konkurranser i landsdelen.
Vi må også være flinkere til å bruke
massemedi a, særlig lokalavisen, slik
at fo lk blir vant til å lese om judo, og
dermed kanskje fatter interesse for
sporten.
Lunheim Judoklubb håper at vi,
sammen med resten av Nord-Norge,
kan få NJF’s fulle støtte til dette
arbeidet, og at LLK fortsetter i samme
leia som nå med samlinger i distriktene
og rekru ttering fra hele Norge.
Så pass dokker søringa – lsbjørnan
e sulten på gull!!!
Nye dommerregler!
Egentlig er ikke reglene helt nye, de
gjaldt fra 1.1. 85, men svenskene har
laget denne korte og greie oversikten,
samtidig har undertegnede fulgt opp
med et par pkt., slik at det vesentligste
nye er kommet med.
Reglene praktiseres nemlig ikke
likt, men her er punktene:
1.
For kast hvor uke faller på magen skal
det ikke lenger dømmes koka. Det er
scoring først når uke fal ler på siden,
på hofte og/eller lår.
2.
Skadetid er avskaffet, det vil si:
a) Ingen behandling får forekomme
på matten, kun diagnose.
Kan vedkommende fortsette eller
ikke?
b) Legen får kun til kalles to ganger
for å undersøke skaden.
Ved neste gangs skade er kampen
slutt – kichen gaeshi til den
andre.
c) Mindre skader, slik som neseblødning
og avrevet negl, får bli
behandlet på matten uten at det
registreres som skade.
Negl kan klippes, evt. plastres,
neseblod kan stoppes med tampong
eller gazbind, dog uten at
blodstoppende middel får benyttes.
– Det er opp til dommeren, i
samråd med legen, å avgjøre hvor
mange ganger neseblod kan behandles.
d) Ved krampe gjelder følgende:
Fighteren må strekke ut selv,
legen har ikke anledning til å
hjelpe ti l.
e) All anvendelse av kjølespray eller
ispose på matten er forbudt.
f) Babdasje får ikke byttes, men kan
gjøres fast hvis den har gått opp.
Hvis bandasjen har løsnet helt skal
den tas av. Hvis fighteren nekter
dette, er kampen sl utt.
g) Legen kan komme på matten på
tre forskjellige måter:
I. Ti lkal les av dommeren.
li. Tilkal les av fighteren, via dommeren.
I ll. Legen kan på eget initiativ be
om å få komme på matten, kun
en lege får befinne seg på matten.
IV. Dommeren skal ikke befatte
seg med legens arbeid, hverken
praktisk eller muntlig. Dommeren
skal kun kontrollere at
det ikke gis medisinsk behandling.
V. Hvis legen har uttalt at kampen
ikke bør fortsette, kan han
25
SENSASJON:
Hele Øst-Europa til stede i Seoul
Vår representant Rune Sund/and ved siden av PLO’s representant på /JF-kongressen i Seoul.
Rune Sundland i samtale med visepresidenten i Irlands OL-komite, og en representant fra Formosas
OL-komite.
ikke endre sin beslutning selv
om fighteren ønsker det.
Til slutt angjeldende skadetid etc.
Dommeren kan ikke nekte legen å
komme på matten. Skade forårsaket
av den skadedes motstander skal ikke
registreres.
3. Bedømming.
Ved holdegrep, slik som ved typen
sanguaku jim e, må teknikken utføres
ved at tori er oppå motstanderen, ved
kontroll fra siden skal teknikken vurderes
som forsøk på kvelning eller
posisjon for videre arbeid i ne-waza.
Teknikk som f. eks. kata guruma
med begge knær i matten, skal
26
bedømmes som ne-waza pos1sion,
kast fra denne posisjon skal ikke
bedømmes.
Seionage med begge knær i matten
kan bedømmes på to måter:
a) Ved god kontroll og balansebrytning
uten opphold i kastet, skal
kastet bedømmes.
b) Hvis balansebrudd mangler og det
blir et opphold i kastet, skal det
bedømmes som neddragning og
straffes med chui.
4. Judoetikette.
Fighterne skal gå inn og ut av matten
samtidig. Fighterne inntar utgangsposisjon
på oppmerket rød eller
hvit strek.
Hele Øst-Europa, med Sovjet i
spissen, var til stede og deltok i det
nylig avholdte judo-VM for menn i
Seoul, hvor for øvrig over 200 deltakere
fra 65 land deltok. Det er første
gang at Øst-Europa deltar i noe
sportslig arrangement i Sør-Korea,
og begivenheten ble fulgt med stor
oppmerksomhet i sør-koreansk TV
og presse. Av mange ble dette tolket
som et tegn på at avgjørelsen om deltakelse
i OL i Seoul i 1988 nå var tatt
av Sovjet og de øst-europeiske land.
Cuba, som vanligvis oppnår gode
resultater, var ikke til stede. Derimot
stilte Palestina for første gang med et
lag. Palestina ble i år opptatt som
medlem av den asiatiske judounionen
AJU, og er dermed også medlem av
den internasjonale judofederasjonen,
IJF.
IJF har nå 116 medlemsland. Judo
for menn har vært olympisk idrett
siden 1964. IOC har nå vedtatt at også
kvinne-judo skal med på programmet
for OL i 1988, foreløpig som demonstrasjonsidrett.
Verdensmesterskapet viste for øvrig
at Østen, i første rekke Japan og SørKorea,
igjen har klart å gjenerobre
medaljeplassene etter at Europa i
lang tid har hatt dominansen. På tross
av at OL-mesteren fra Los Angeles i
åpen klasse, japaneren Yamashita, nå
har gitt seg etter å ha vært ubeseiret
gjennom 203 kamper, tok Japan fire
b,
Fighterne skal bukke mot hverandre
samtidig, og så ta ett skritt fram
og avvente dommerens hajime.
Dommeren skal utpeke vinneren
ved åta et skritt fram, vise seierherren
og så ta et skritt tilbake.
Fighterne bukker mot hverandre
før de forlater matten.
5. Dommerantrekk.
Dommeren skal ha mørk blå jakke og
grå benklær, hvit skjorte, mørkt slips
og sorte sokker. Jakken skal være
enkeltspent. Den skal være kneppet
både når en er kampleder og kantdommer.
Atle Lundsrud
gull av åtte mulige. Sør-Korea tok to
gull, Sovjet og Østerrike et gull hver.
De fleste husker kanskje Yamashita
fra TV-overføringene fra OL i fjor
sommer, hvor mannen med skadet fot
nedla den ene motstander etter den
andre på ippon og på mesterskapets
korteste totale tid. Masaki fra Japan
viste gode takter til åta over tronen da
han i finalen i åpen klasse i Seoul kastet
egypteren Rashwan etter 15 sekunder.
For øvrig forsvarte Seisenbacher
fra Østerrike meget gledelig sitt
gull fra Los Angeles i 86 kg-klassen.
Han gjorde det som kjent ikke så bra
under EM på Hamar i mai i år, da han
tapte mot bulgareren Petrov, som fikk
sølv her.
Norske judokas deltok ikke under
VM i Seoul. Dette skyldes til dels at
det var lite midler igjen etter satsingen
foran OL i fjor og foran EM på Hamar i
år. De sportslige resultatene fra Hamar
var dessuten svært skuffende, og
VM ble følgelig nedprioritert. Heller
ikke svenskene, som tok to bronsemedaljer
på Hamar, stilte i Seoul.
Forts. fra side 12
Billby fikk sølv i Åpent Hollandsk
Mesterskap i år, så hun er ingen hvem
som helst hun heller.
Mia Bratt stilte i – 66 kg og tapte
alle sine kamper. Hun er veldig åpen,
og lett å komme inn på. Hun prøver
mye på osoto-gari, men blir for lett å
kontrere fordi hun går så oppreist.
Hun ble da også kontrert. Hun er tent,
men har dårlig trekk i armene og er en
del ukonsentrert.
Søndag var det lagkamper, og jeg
hadde håpet på førsteplass. Jentene
sk ulle møte danskene først, så svenskene.
Finnene hadde reist hjem.
Jeg hadde et møte med jentene, og
forklarte dem at vi hadde de største
mulighetertil gull. Det begynte bra; vi
feide danskene av matta med 6 – 1-
seier. Men da vi møtte svenskene var
gløden borte. Det vi hadde gjort mot
danskene gjorde svenskene mot oss,
1 -6.
Stort sett var jeg fornøyd med jenten
e, med unntak av Gerd og Mia. Det
var synd at Kristin og Janicke skulle
miste sine mesterskap på grunn av
dårlige dommere. Det burde vært
bedre kvalifiserte dommere i Nordisk;
kanskje et tema for et nordisk dommerseminar?
Håkon Hallingstad var
den beste dommeren av samtlige.
Våre resultater etter dette Nordiske
Mesterskap bl e altså:
Nordiske mestere:
Anita Koop, + 72 kg.
Heidi Andersen, – 66 kg.
Sølv:
Kristin Øygarden, – 52 kg.
Bronse:
Janicke Olsen, – 48 kg.
Dessuten ble det også sølv i lagkampene.
Forts. fra side 13
Med hilsen
Svein Gårdsø
av matta på samme måte som danskene,
og Norge endte med sølv i lagkonkurransen.
Dette er den sterkeste lagplassering
noe norsk herrelandslag har
oppnådd i nord isk i judo, og var et lite
plaster på såret etter den individuelle
konkurransen.
Vår målsetting før konkurransen
var dristig, men etter min mening realistisk.
Utøverne hadde imidlertid for
få erfaringer å bygge på til å tro fullt ut
på denne målsettingen.
På tross av det dårlige resultatet,
kom vi ut av mesterskapet med større
selvtillit, og en stø rre visshet om hvor
vi står internasjonalt.
Vi må fortsatt forbedre oss på
mange punkter, men jeg gleder meg
til å fortsette og jobbe med denne
gjengen.
Rune Sundland
Nye
B-dommerlisenser
Per Arne Grime
Harald Thoresen
Odd Inge Roaldsethli
Svein Sandtorp
Liv Thomasrud
Ifølge referat fra DK-møtet.
SISTE NYTT!
Vår IJF A-dommer, Atle Lundsrud,
er uttatt til å dømme VM jr. i
Roma i april sammen med fem andre
europeiske dommere. – Vi gratulerer!
Red.
Overganger
29. 8. Kjell A. Schevig Hansen, Oslo
JK (tidl. Tr.heim JkW).
16.10. Beret Wicklund, Alta JK (tidl.
Rognsund).
RESULTAT-BØRSEN
VM
Seoul, Sør-Korea
..;. 60 kg:
1. Hosokawa, Japan
2. Jupke, Vest-Tyskland
3. Tletseri, Sovjet
3. Bujko, Ungarn
..;. 65 kg:
1. Sokolov, Sovjet
2. Lee, Sør-Korea
3. Gawth orpe, GB
3. Matsuoka, Japan
..;. 71 kg:
1. Ahn, Sør-Korea
2. Swain, USA
3. Stranz, Vest-Tyskland
3. Blach, Polen
..;. 78 kg:
1. Hikage, Japan
2. Øhmigen, DDR
3. Adams, GB
3. Vl adimir, Sovjet
..;. 86 kg:
1. Seisenbacher, Østerrike
2. Petrov, Bulgaria
3. Pesniak, Sovjet
3: Canu, Frankrike
..;. 95 kg:
1. Sugai, Japan
2. Ha, Sør-Ko rea
3. Van der Walle, Belgia
3. Neureuther, Vest-Tyskland
+ 95 kg:
1. Cho, Sør-Korea
2. Saito, Japan
3. Zaprianov, Bulgaria
3. Verichev, Sovjet
Apen klasse:
1. Masak i, Japan
2. Rashwan, Egypt
3. Wilhelm, Holland
3. Biktashev, Sovjet
EM jr.
i Delemont, Sveits
..;. 60 kg:
1. Le Son ne, Frankri ke
2. Caffedra, Italia
3. Dzhapardze, Sovjet
3. Csern ovitzki, Ungarn
..;. 65 kg:
1. Cabaretta, Frankrike
2. Swiatek, Polen
3. Drimbe, Romania
3. Khamoev, Sovjet
27
+ 71 kg:
1. Tsoroev, Sovjet
2. Hajtos, Ungarn
3. Bickenbach, Vest-Tyskland
3. Fuchs, Østerrike
+ 78 kg:
1. Tayot, Frankrike
2. Vismava, Italia
3. Schade, Øst-Tyskland
3. Klichin, Sovjet
+ 86 kg:
1. Lobenstein. Øst-Tyskland
2. Giussani, Sveits
3. Knorrek, Vest-Tyskland
3. Fekete, Ungarn
+ 95 kg:
1. Meijer, Nederland
2. Heiko. Øst-Tyskland
3. Bercuachvili, Sovjet
3. Clinci, Romania
+ 95 kg:
1. Kubacki, Polen
2. Scherpiz, Øst-Tyskland
3. Goubeladse, Sovjet
3. Jaarse, Nederland
Scandinavian Open
1985
+ 60 kg:
1. Robert Joo, Sverige
2. Taisto Kierresniemi, Sverige
3. Jacob Reimias, Sverige
3. Fredrik Noren, Sverige
+ 65 kg:
1. Petr. Sedivak, Tsjekkoslovakia
2. Allan Feure, Danmark
3. Kivisto, Finland
3. Raimo Piirainen, Finland
+ 71 kg:
1. FRANK EVENSEN, No rge
2. Andreas Bergenhauser, Vest-Tyskland
3. Tomas Lofstedt, Sverige
3. Kavel Ulrich, Tsjekkoslovakia
+ 78 kg:
1. lnkka Pekka Metsola. Finland
2. Sven Ingmar Er iksso n, Sverige
3. Andreas Rech, Vest-Tyskland
3. Milan Letrosni k. Tsjekkoslovakia
+ 86 kg:
1. Volther Fegert, Vest -Tyskland
2. Alex Tolstoy, Danmark
3. lnkka Laitinen, Fin land
3. Ferench Rohaly, Sverige
+ 95 kg:
1. Karsten Jensen. Danmark
2. Marcus Tenning, Vest-Tyskland
3. Bjarni Fridrikson, Island
3. Pasi Lind, Finland
+ 95 kg:
1. Ivan Frivak, Tsjekkoslovakia
2. Joche Plate. Vest-Tyskland
3. Horst Elbert, Vest-Tyskland
3. Dani Selin, Finland
Nordisk herrer
på Island
+ 60 kg:
1. Fredrik Noren, Sverige
2. Tommy Mortensen, Danmark
3. Pasi Lauven. Fi nland
3. Jorma Korho nen, Finland
28
+ 65 kg:
1. Kalle Seppiila, Finland
2. Jan Jul Kristensen, Danmark
3. Mario D’Allessandro, Sverige
3. Peter Nyvall, Sverige
+ 71 kg:
1. Anders Dahlin , Sverige
2. Matti Kivelo, Sverige
3. Ari Lauven, Finland
3. Gudmundur Sævarson, Island
+ 78 kg:
1. Lars Adolfsen, Sverige
2. Mika Panka, Finland
3. Krister Jakobsson, Sverige
3. Kai Pihala, Finland
+ 86 kg:
1. Ola Gostasson, Sverige
2. Marko Malinen, Finland
3. Rene Larsson, Sverige
3. Steffen Krogh Pedersen, Norge
+ 96 kg:
1. Mikho Virtanen, Finland
2. Bjørn Age Øranen, Norge
+ 95 kg:
1. Janne Sel in, Finland
2. Gisli Magnusson, Island
Lagkonkurranse:
1. Sverige
2. Norge
3. Danmark
4. Island
Landsstevnet
for piker 1985
+ 40 kg:
1. Ti na Øvland, Ven nesla
2. Anne Berit Olsen, Sarpsborg
3. Anita Sunder, Drammen
3. Anna Grinaker, Molde
+ 44 kg:
1. Liv Bue, Landøya
2. Hege Hopen, Marienlyst
3. Jannicke Løvaas, Sarpsborg
3. Kirsti Harefallet, Fredrikstad
+ 48 kg:
1. Hege Aar, Trondheim
2. Anita Thomasrud, Sarpsborg
3. Elsa Alm li, St einkjer
3. Kristi n Brekke, Haugaland
+ 52 kg:
1. Kjersti Arntsen, Landøya
2. Caroline Li lleng, Asker
3. Grete Sandblost, Sandnes
3. Siv Hardersen, Harstad
+ 56 kg:
1. Tale Kyllingstad, Hamar
2. Mariann Eidet, Vennesla
3. Torild Martinsen, Landøya
3. Trine Thomasrud, Sarpsborg
+ 61 kg:
1. Heidi Toreli, Lyngstad
2. Tanja Solli, Lyngstad
3. Tone Fagerli, Sarpsbo rg
3. Kari Nilsen, Sarpsborg
+ 66 kg:
1. Sissel Murvold, Trondheim
2. Line Jonassen, Budosør
3. Janne Hauane, Larvik
+ 66 kg:
1. Ann Gregersen ,
Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb
2. Heidi Iversen. Sarpsborg
Landsstevne
for gutter 1985
+ 36 kg:
1. E. Frigstad, Iveland
2. F. Frigstad , Iveland
3. P. Rogntid, Budosør
3. A. Aamot, lppon
5. K. Sing, Lier
5. E. Larsson, lppon
+ 40 kg:
1. H. Kristiansen, Gjøvik
2. T. Wright, Budosør
3. T. Kristiansen. NJJK
3. M. Aas, MJC
5. S. Rokkones, Trondheim
5. K. Henriksen, Aros
+ 44 kg:
1. H. Eliassen, Asker
2. B. Ofstad , Kragerø
3. K. Øvland, Vennesla
3. J. Byrne, DJC
5. G. Jakobsen, Asker
5. T. Evensen, Sandefjord
+ 48 kg:
1. 0. Ase, I ppon
2. Ø. Nødtveidt, Kråkerøy
3. P. Kristiansen , MJC
3. H. Kvarme, lppon
5. K. Skryten, Stavanger
5. T. Gjevenes, MJC
+ 52 kg:
1. Ch. Weiergang, Landøya
2. K. Gran, Sofiemyr
3. T. Nordbye, NJJK
3. Y. Hi llestad, Namsos
5. D. Touloose, Stavanger
5. G. Karlsen, lppon
+ 56 kg:
1. K. Harefallet, Fred rikstad
2. A. L. Lie, MJC
3. A. Finstad, Steinkjer
3. J. Pau lsen , NJJK
5. G. R. Seland, Budosør
5. T. Andersen, Sandefjord
+ 60 kg:
1. B. Johnsen, Kragerø
2. K. Watne, Stavanger
3. E. Walgren, Landøya
3. T. Grøndal, Aurskog/ Høland
5. T. Gytrup, Sofiemyr
5. B. Eriksen, Namsos
+ 65 kg:
1. B. A. Hultengren , Sarpsborg
2. T. Skaara, Sandefjord
3. K. I. Myrvold, Drammen
3. B. Flaaden, Sandnes
5. K. E. Slettebø, MJC
5. I. Fredriksen , Lunheim
+ 71 kg:
1. R. Engel, Krogstad
2. E. Seeberg, Sandefjord
3. I. V. Berg, Sarpsborg
3. N. Gilje, Sandnes
5. R. Sandbakken, Jessheim
5. T. Sjølund, Asker
+ 78 kg:
1. M. Olse n, Fredrikstad
2. M. Wehrlid, lppon
3. H. Brattås, Holmestrand
3. B. Bogen, Fredrikstad
Stevnets beste utøver ble Olav Ase, lppon
(to ippon-seire, gull i sin klasse samt raskeste
ippon (5 sek.)
Arran gørklubben fikk også t ildelt pokalen
for beste innsats i 1985.
Utmerkelser for innsats også til Olav Andre
Larsson, Glenn Andreassen og Kjetil Sørensen.
NM damer 1985
Asker
+ 48 kg:
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Siv Øverland, Vennesla
3. Janniche Olson , Bergen JK
3. An ne Kristine Kolflaath, Landøya JK
+ 52 kg:
1. Vigdis Nesse, Bergen JK
2. Eli Kvilhaug, Bergen JK
3. Kjersti Arntzen, Landøya JK
3. Anne Nystuen, Elverum J K
+ 56 kg:
1. Gerd Nyjordet, Trondheim JK
2. Hanne Eva Muller, MJC
3. Tale Kyllingstad, Hamar JK
+ 61 kg:
1. Heidi Andersen, Oslo JK
2. Helle Piene, MJC
3. Hilde Hjertnes, Bergen JK
3. Kristin Bue, Landøya JK
+ 66 kg:
1. Else Marie Bratt, Trondheim JK
2. Christine Hultgren, Sarpsborg JK
3. Sissel Murvold, Trondheim JK
+ 72 kg:
1. Anita Frogg, Oslo JK
2. Svanhild Storstein, Haugaland JK
3. Liv Bystø l, BSI
Apen klasse:
1. Heidi Andersen, Oslo JK
2. Anita Koop, Sandefjord JK
3. Svanhild Storstein. Haugaland JK
Blindern Cup IV -85
DAMER:
+ 48 kg:
1. Siw Øver land, Vennesla JK
2. Elsa Almli, Steinkjer JK
3. Kristin Brekke, Haugaland JK
+ 52 kg:
1. Hanne Pedersen, UIK
2. Anne Nystuen, Elverum JK
3. Nina Dahle, Steinkjer JK
+ 61 kg:
1. Gerd Ny jordet, Trondheim J K
2. Kristin Buer, Landøya JK
3. Chr istin Hultengren, Sarpsborg JK
+ 66 kg:
1. Heidi Andersen, Oslo JK
2. Sissel Murvold, Tro ndheim JK
+ 66 kg:
1. Anita Koop, Sandefj ord JK
2. Anne Gregersen, NJJK
HERRER:
+ 60 kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo JK
2. Kjartan Johansen, Skien JK
3. Knut Harefallet. Fredrikstad JK
3. Bjørn Lauritsen, Moss JK
+ 65 kg:
1. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Stig Traavik , NJJK
3. Helge Høynes, Budosør
3. Jørn Spiten , Oslo JK
+ 71 kg:
1. Geir Andersen. Oslo J K
2. Rune Bergmann, Trondheim JK
3. Håvard Moe, lppon JK
3. John Are Benkes, lppon JK
+ 78 kg:
1. Fridthjof Thoen, MJC
2. Eivind Halaas, Budosør
3. Lars Greistad, Florø JK
3. Johnny Roaldseth, Trondheim JK
+ 80 kg:
1. Per Magne Eide, Bergen JK
2. Sigurd Bjørtvedt, UIK
3. Paul Balt Randen, Oslo JK
Steinkjer Cup li
10.nov.1985
GUTTER:
+ 36 kg:
1. Reidar Maliks, T JKw
2. Jørn T. Krekling, Steinkjer JK
3. Kri stian Finstad , Steinkjer JK
3. Bjarne Lestra, T JKw
+ 40 kg:
1. Sten R. Rokkenes, T JKw
2. Øystein Skogmo, Levanger JK
3. Frode Alfnes, Steinkjer JK
3. Freddy Fiksdal, T JKw
+ 44 kg:
1. Ronny Rydberg, T JKw
2. Kåre Høyem, Selbu JK
3. Sven Forfang , Steinkjer JK
+ 48 kg:
1. Morten Fredriksen, Kolstad JK
2. Snorre Westwold, T JKw
3. Anders Hestnes, Kolstad J K
+ 52 kg:
1. Jørgen Hillestad, Namsos JC
2. Lars Brekke, Kolstad JK
3. Erlend Hammer, Steinkjer JK
3. Stig Pedersen, Verdal JK
– 56 kg:
1. Knut Harefallet. Fredrikstad JK
2. Rolf Johansen, T JKw
3. Eirik Hansen, T JKw
3. Anton Finstad, Steinkjer J K
+ 60 kg:
1. Bjørnar Eriksen, Namsos JC
2. Anders Finstad, Steinkjer JK
3. Leif Inge Feragen, Steinkjer JK
+ 65 kg:
1. Ragnvald Larsen, TJKw
2. Knut Brevik, Kolstad JK
3. Jostein Bolme, Steinkjer JK
+ 65 kg:
1. Bjørn Bogen, Fredrikstad J K
2. Nils Volden, Selbu JK
3. Øyvind Loennechen. Kolstad JK
3. T ore Fallet, Namsos JC
PIKER:
+ 48 kg:
1. Hege Aar, TJKw
2. Elsa Almli, Steinkjer JK
3. Britt Fosse, Levanger JK
+ 52 kg:
1. Nina Dahlø, SteinkjerJK
2. Mona Rydberg , TJKw
3. Linda Tobiassen, Steinkjer JK
+ 56 kg:
1. Vivian Martinsen, T JKw
2. Lena Utseth, T JKw
+ 61 kg:
1. Heidi T orelli, Lyngstad JK
2. Tanja So lli, Lyngstad JK
3. Kjerstin Bjarnar. T JKw
+ 61 kg:
1. Sissel Murvold, T JKw
2. Anette Dahlø, Steinkjer JK
DAMER:
+ 61 kg:
1. Heidi Torell i, Lyngstad JK
2. Tanja Solli , Lyngstad JK
3. Anita Austli , Steinkjer JK
+ 61 kg:
1. Sissel Murvold, TJKw
2. Peggy Haugnes, Molde JK
3. Mari Jensen, L.H.I. Trondheim
HERRER:
+ 60 kg:
1. Hans Erik Bjørås, Levanger JK
2. Knut Harefallet. Fredrikstad JK
3. Anton Finstad, Steinkjer JK
3. Lars Erik Berg, Sarpsborg JK
+ 65 kg:
1. Steinar Krogstad, Levanger JK
2. Viktor Pedersen. T JKw
3. Kai R. Endresen, T JKw
+ 71 kg:
1. Knut Østby, UIK, Oslo
2. Jan·ove Rein, TJKw
3. Peter Knudsen, T JKw
+ 78 kg:
1. Johnny Roaldseth, T JKw
2. Karl Erik Haug, Steinkjer JK
3. Allan Nogua, Lyngstad JK
Apen klasse:
1. Johnny Roaldseth , T JKw
2. Karl Erik Haug, Steinkjer JK
3. Jan Ove Rein , T JKw
3. Sissel Murvold, T JKw
Raskeste ippon, gutter:
Jens Petter Finstad – 2 sek. – Steinkjer JK
Raskeste ippon, damer:
Heidi T orelli – 5 sek. – Lyngstad JK
KM i judo 1985
Østfold
GUTTER:
+ 28 kg:
1. Simen Pedersen, Spjærøy J K
2. Andreas Mondt, Fr.stad JK
3. Geir Andersen, Spjærøy JK
+ 32 kg:
1. Jostein Gabrielsen, Fr.stad JK
2. Jon Ein ar Strand, Moss JK
+ 36 kg:
1. Robert Puzicha, Fr. stad JK
2. Rune Evensen, Spjærøy JK
3. Morten Andre Olsen, Fr.stad JK
3. Thomas Johansen, Spjærøy JK
+ 44 kg:
1. Rene Gangestad, Sarpsborg JK
2. Espen Adamsen, Kråkerøy JK
3. Kjell Sigvart Heltorp, Fr.stad JK
3. Øystein Daae Christensen, Kråkerøy JK
+ 48 kg:
1. Kenneth Reinsch, Kråkerøy JK
2. Henrik Treimo, Kråkerøy JK
3. Thomas Andreassen, Fr.stad JK
3. Ingvar Dahle, Sarpsborg JK
+ 52 kg:
1. Øyvind Nødtveit, Kråkerøy JK
2. Freddy Andersen, Fr.stad JK
3. Vidar Johannessen, Fr.stad JK
+ 56 kg:
1. Knut Harefall et. Fr.stad JK
2. Alex Halvorsen. Fr.stad JK
3. Lasse Berthilsen, Kråkerøy JK ~
3. Frode Re ne Simensen, Kråkerøy JK -,,,
29
-;– 65 kg:
1. Bård Are Hultengren, Sarpsborg JK
2. Per Olav Hansen, Sarpsborg JK
3. Christian Mørdre, Moss JK
+ 78 kg:
1. Jan Vidar Berg, Sarpsborg JK
2. Morten Olsen, Fr.stad JK
3. Bjørn Bogen, Fr.stad JK
PIKER:
+ 36 kg:
1. Inger Johannesen, Fr.stad JK
2. Birgit Fredriksen, Sarpsborg JK
3. Cesilie Hansen, Fr.stad JK
3. Cathrine Tvete, Fr.stad JK
+ 40 kg:
1. Anne Berit Olsen, Sarpsborg JK
2. Senita Anshus, Fr.stad JK
3. Malin Johansen, Fr.stad JK
-;– 44 kg:
1. Anita Thomasrud, Sarpsborg JK
2. Siv Helen Bolsøy, Sarpsborg JK
3. Elisabeth Hansen, Fr.stad JK
3. Kirsti Harefallet, Fr.stad JK
+ 56 kg:
1. Trine Thomasrud, Sarpsborg JK
2. Beate Karlsen, Spjærøy JK
3. Jeanette Ottesen. Fr.stad JK
+ 60 kg:
1. Kari Nilsen, Sarpsborg JK
2. Jeanette Reinsch, Kråkerøy J K
3. Tone Fagerli, Sarpsborg JK
3. Heidi Iversen, Sarpsborg JK
DAMER:
+ 61 kg:
1. Christin Hultengren, Sarpsborg JK
2. Tanja Bakken, Kråkerøy JK
3. Vivian Børresen, Fr.stad JK
3. Kirsten Løvheim, Moss JK
HERRER:
+ 56 kg:
1. Knut Harefallet, Fr.stad JK
2. Freddy Andersen, Fr.stad JK
-;– 60 kg:
1. Bjørn Lauritsen, Moss J K
2. Vidar Nilsen, Kråkerøy JK
3. Geir Dahl, Moss JK
+ 65 kg:
1. Manabu Toda. Sarpsborg J K
2. Bård Are Hultengren, Sarpsborg JK
3. Lars Erik Berg, Sarpsborg JK
3 . Jan Helge Spydevold, Sarpsborg JK
+ 71 kg:
1. Sigmund Puzicha, Spjærøy JK
2. Jan Vidar Berg, Sarpsborg JK
3. Steinar Volden, Kråkerøy JK
3. Roy Olafsen, Sarpsborg JK
-;– 78 kg:
1. Toralf Nilsen, Sarpsborg JK
2. Roger Bøe, Sarpsborg JK
3. Bjørn Bogen, Fr.stad J K
3. Morten Olsen, Fr.stad J K
+ 86 kg:
1. Kurt Leere. Fr.stad JK
2. Tommy Aadahl, Fr.stad JK
3. John Fagerli, Sarpsborg JK
3 . Bjørn Aage Ørmen, Fr.stad JK
Apen klasse:
1. Bjørn Aage Ørmen, Fr.stad JK
2. Kurt Leere, Fr.stad JK
3 . Manabu Toda, Sarpsborg JK
3. John Fagerli. Sarpsborg JK
Resultater KM judo
på Gjøvik 16.10. -85
G uller 38 kg:
1. Harald Kristiansen, Gjøvik
2. Anders Lervold, Gjøvik
3. Mads Håland, Lillehammer
Gutter 44 kg:
1. Morten Fredriksen, Gjøvik
2. Sondre Lihovd, Gjøvik
3. Kent Brenden, Gjøvik
3. Stian Lun n, Li llehammer.
Ungdom gutter 44 kg:
1. Roar Fredriksen, Gjøvik
2. Peder Håland, Li llehammer
3. Nicholas Holden, Gjøvik
Junior gutter – 71 kg:
1. Svenn A. Korsvoll, N. Land
2. Arild Marka, N. Land
3. Morten Schjørlien, N. Land
Ungdom gutter – 60 kg:
1. Knut Robøle, N. Land
2. Per Øyvind Seeberg, Gjøvik
3. Tor Langerud, Gjøvik
3. Erik Shields, Lillehammer.
Gutter ungdom – 65 kg:
1. Mats Snertinn, N. Land
2. Tor Heine Bossum, Gjøvik
3. Andre Fjørtoft, Lillehammer
Senior herrer 78 kg:
1. Stein Sveum, Gjøvik
2. Helge Vangestad, N. Land
3. Johan Linderud, N. Land
Senior herrer 85 kg:
1. Morten Pedersen, Gjøvik
2. Terje Øversveen, N. Land
3. Michaly Ujhely, Lillehammer.
Damer 48 – 53 kg:
1. Hege Tveter, Lillehammer
2. Nina Paulsen, Lillehammer
3. Kristine Løvik, Lillehammer
3. Hilde Moshølen, Lil lehammer
Damer 56 – 66 kg:
1. Rita Marka, N. Land
2. Anita Rødbergshagen, N. Land
3. Karen Øglænd, N. Land
Raskeste seier:
1. Anita Rødbergshagen – 10 sek.
2. Erik Shields – 13 sek.
3. Harald Kristiansen – 39 sek.
Norsk
studentmesterskap
1985
DAMER:
+ 48 kg:
Ingen deltakere
+ 52 kg:
1. Eli Reitan Kvilhaug, AVH/TJK
2. Eirin Kristiansen, UIO/UIK
+ 56kg:
1. Irene Lie, NTH/NTHI
+ 61 kg:
Ingen deltakere
+ 66kg:
1. Annfrid Standal, NTDH/Steinkjer JK
+ 66kg:
1. Jorunn Sørdalen, NTH/NTHI
2. Mari Jensen, AVH/LHI
HERRER:
+ 60kg:
1. Tommy Kleven, St. skogsk./Steinkjer JK
2. Steinar Floer, UIO/UIK
3. Størker Moe, NTH/NTH I
3. Huy Quang Nguyen, NTH/NTHI
+ 65 kg:
1. Bjørn-Ove Fimland, NTH/NTHI
+ 71 kg:
1. Johan Ødegaard, UIO/UIK
2. Jan Ove Rein, AVH/T JK
3. Jan Sørli e, UIO/UIK
3. Stein Yrian Maka, Gjøvik IH/Nordre Land IL
5. John Olav Teige, NTH/NTH I
+ 78 kg:
1. Sigurd Bjørtvedt, UIO/UIK
2. Geir Bostrøm, AVH/ LHI
3. Lars Johnsen, AVH/T JK
3. Lars Arne Skår, NTH/RJK
+ 86 kg:
1. Terje Haugnes, Maritime H/Molde JK
2. Erik Blegen, NTH/NTHI
+ 86 kg:
1. Petter Mikalsen, NTH/NTH I
Fra forbundskontoret
111 ,u
– Det er sannelig på tide at du kommer med i
beslutningsprosessen, Toften. Trekk en fyrstikk!
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Redaksjonen ønsker alle et godt nytt år!
30
SPESIALISTEN I MARTIAL ART PRODUKTER
– Det stilles store
krav til en Judoka!
De tekniske ferdigheter øker med mange
års hard og målbevisst trening. Samtidig blir
det et naturlig behov for bedre kvalitet på
utstyr som brukes i den daglige treningen.
• ~,., ~ (•lt-1•) 1’il ;J =j i[•]~ j
En drakt av fineste bomullskvalitet. Hver Gi
skreddersys og nummereres. Jakke, bukse og
belte blir levert med ditt navnetrekk i
«japanske» bokstaver. 1 O års garanti!
BEAR BRAND:
En av de mest brukte drakt-typer i USA og
Canada. Offisiell leverandør til hvert WM og
olympiade de 20 siste årene. Vår toppmodell
er av særlig høy kvalitet. Kraftig forsterkning
ved skuldre, brystparti, under armene og foran
på knærne. Prisene er meget .
konkurransedyktige. Bestillingstid, så vær ute I
god tid!
NIPPON:
Dette er en Judo gi som er varmt anbefalt
av bl.a. Europamesteren 1984, Gi.inter
Neureuther. En tett dobbeltvevet drakt, som er
like god som klangen i navnet.
RABATT
7KORT<:-
+30.-
– Bestill No~es
største katalog
over budo-utstyr!
I vår nye katalog vil du finne et meget stort utvalg i judogier og
judoutstyr for trening og konkurranser, til nybegynnere og
viderekomne. Vårt utvalg representerer det beste både i design og
kvalitet, i alle prisklasser.
– Det stilles høye krav til et Budofirma!
Vi må også ligge i «hardtrening» for å tilfredsstille de kravene
våre kunder har til oss.
Adresse: Fjordvegen 26, N-2312 Ottestad.
Telefon: (065) 77 267.
Telex: Fotex-N. Westwind Hamar.
3 merker som
er vant 111
medaljeplass!
Kano-Competition, Bear
og Nippen judogiene er
unike i kvalitet, hver på sin
måte. I vår katalog
presenterer vi modellene
som du finner i alle
prisklasser, fra de rimeligste
til de dyreste.
KJEMPEUTVALG I JUDO-LITTERATUR.
THE JUDO TEXTBOOK:
Av West. Nyere
lærebok i mer
avanserte
teknikker.
Anerkjente av
erfarne Judokaer.
Kr. 110.-
VITAL JUDO:
Av lsako Okano.
Del 1 og 2. Meget
gode lærebøker.
To av de mest
anerkjente
lærebøker i judo.
Kr. 168,- pr. bok.
(Fyll ut/kryss av det som passer.)
OWME’s store Buda-katalog,
kr. 25,-
O Vital judo del 11 2. Kr. 168.O
The judo textbook, kr. 110 .-
Navn: . .
Adresse:
Nr.: .. Sted: . ..
Klubb:
Tlf.: . ……………… . ………………… .
Varene sender vi i postoppkrav. Skriv tydelig,
helst med blokkbokstaver. Klipp ut kupongen,
eller kopier den og send den til oss. Husk
frimerke, kr. 2,50.
Klipp ut!
Vi er eneforhandlere av
Dragon Books, og fører det alt
vesentligste innenfor Martial
Arts litteratur. I vår katalog
presenterer vi hele vårt utvalg
på over 600 titler.
Westwlnd Market Exe.
Fiordvegen 26,
2312 Ottestad.
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet gir en kort, men allsidig inn- 10
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDER KURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand til å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med
på alle stevner o. I. kr. 10,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på ‘alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene
som kan dukke opp.
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger.
Et meget nyttig hefte.
kr. 10,-
kr. 10,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅFORBUNDSKONTORETI

Norsk Judo, nr. 5 – 1985

Norsk Judo, nr. 5 – 1985
VM – Korea
Judohegemoniet tilbake til Asia? – Japan 4 gull, Sør-Korea 2 gull.
Bare 2 gull til Europa – Sovjet og Østerrike en hver.
RESULTAT-BØRS·EN
Åpent Hollandsk
damer
7/9 1985 i Haag
– 48 kg:
1. Nowak, Frankrike
2. Boffin, Frankrike
3. Bri ggs, England
3. Kylian, Østerrike
– 52 kg:
1. Doyle, England
2. Akkermans, Holland
3. Rendle. England
3. Shiach, Skotland
– 56 kg:
1. Hirt, Frankrike
2. Philips, Vest-Tyskland
3. Krassen, Sveits
3. Profanter, Østerrike
]
or du kanskje at det er vanskelig å få lån? Da kan vi sikkert både overraske og glede deg. Nå er
ånemulighetene i Kreditkassen større enn noensinne.
Uansett hva du vil låne til, bil, båt, hytte, hus, eller hva du vil … Du kan regne med å få låne hele
beløpet hos oss – til og med uten sikkerhet hvis lånet er under kr. 100.000, – . Det eneste vi forutsetter
er selvfølgelig at du har tilbakebetalingsevne. Høres det nesten utrolig ut? Stikk innom og snakk med
oss i Kreditkass: nomdi!f lånebehov. Il l(RE OITl(A§§EN Da kommer du tri å tro dine egne ører.
– en enklere og bedre bank
2
– 61 kg:
1. Ritschel, Vest-Tyskland
2. Bil /by, Sverige
3. Philippe, Frankrike
3. de Brabandere. Belgia
7. ANDERSEN, Norge
– 66 kg:
1. Wahnsiedler. Vest-Tyskland
2. Kruger, Vest-Tyskland
3. Boyle, Skotland
3. Slaps, Holland
– 72 kg:
1. de Kok, Holland
2. Hemmer/ing, Vest-Tyskland
3. Spinks, England
3. U/sperger. Vest-Tyskland
+ 72 kg:
1. Sigmund, Vest-Tyskland
2. Suilen, Holland
3. von Gameren, Holland
3. Kutz, Vest-Tyskland
KM gutter
Asker 22.9. 1985
GUTTER 12 – 16 ÅR
– 40 kg:
1. Mikkel Aas, MJC
2. Torkel Rødland, Landøya JK
3. Yngvar Pettersen, Ski JK
– 44 kg:
1. Geir Aage Jacobsen, Asker JK
2. Vegard Dybwad, Landøya JK
3. Hans Jacob Eliassen, Asker JK
– 48 kg:
1. Olav Ase, Jppon JK
2. Jørgen Gevenoes, MJC
3. Harald Kvamme, Jppon JK
3. Patrich Labouree, Jppon JK
– 52 kg:
1. Kåre Gran. Sofiemyr JK
2. Chr. Weiergang, Landøya JK
3. Gøran Karlsen. Jppon JK
– 56 kg:
1. Anders Lie, MJC
2. Marius Kvithlyd, Ski JK
– 60 kg:
1. Mikkel Hald, MJC
2. Frank Kristiansen, MJC
– 65 kg:
1. Karl Erik Slettebøe. MJC
2. Axel Hel/men, Jppon JK
+ 65 kg:
1. Trond Sjølund, Asker JK
2. Arve Kjølen, Sofiemyr JK
3. Marius lnjum, Ski JK
PIKER 12 – 16 år:
– 40 kg:
1. Trine Pettersen. Rykkinn JK
2. Kathrine Eriksen, Rykkinn JK
– 48 kg:
1. Liv Bue, Landøya JK
2. Liss Anne Pettersen, lppon JK
– 50 kg:
1. Torild Marthinsen, Landøya JK
2. Kjersti Arntzen, Landøya JK
Forts. side 23
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 s ide kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Opplag: 2.400
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/1 0, 20/ 12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
En mulig fremtid, men …
Norsk Judo nr. 5/85 er det nest siste som blir laget av meg. – Med den
labre interessen klubbene viser, tynger bladet forbundets økonomi i
en slik grad at noe må gjøres.
Det har vært arbeidet med et samarbeid om bladet med Norges
Karate- og Tae Kwoudoforbund gjennom firmaet Sports Media for
fellesutgivelse av et blad, foreslått kalt «Sort belte».
Vi har fått et tilbud som i utgangspunktet ser fornuftig ut, men firmaet
mener opplaget må opp i minimum 6000 eksemplarer, derav 3000 på
NJF.
I og med at vi har innført to-årige tingperioder, er neste årsting først i
mars 87, vi må dermed vente til da med åta en avgjørelse om bladets
fremtid.
Opplegget for det nye bladet var at det skulle være kostnadsfritt for
NJF, men belastes abonnenter og klubber – det må derfor et tingvedtak
til for å øve det påkrevede press på klubbene.
Jeg, som ansvarlig redaktør, våger ikke i nåværende situasjon å ta det
økonomiske ansvaret NJF kan komme til å havne i. – En annen ting er
at tilgangen på stoff, spesielt fra distriktene, noe jeg nevner for n’te
gang, svinner.
Jeg har tilskrevet alle 19 kretser, samt 10 komiteer, uten en eneste
positiv reaksjon, bortsett fra landslagskomiteene, som stadig frekventerer
forbundskontoret og derfor utsettes for press – og statistikkkomiteen.
Det var nok en smule for optimistisk av meg da jeg overtok som
redaktør og regnet med 4000 i opplag, noe jeg fortsatt mener vi burde
klart, hvis alle hadde forstått at medlemskap i et forbund inneholder
en toveisforpliktelse. Da hadde også bladet båret seg og bestått. Men
den gang ei.
Atle Lundsrud
3
NORGES ELDSTE JUDO-KLUBB:
Norsk Judo- og Jiu-Jitsu Klubb
25år
Forhistorie
Judoen i Norge har sin opprinnelse
ved at stifteren av Judo, Henrik Lundh,
begynte å interessere seg for selvforsvar.
I forbindelse med Milorg-arbeidet
lærte han en del nærstridsteknikker,
hvor såkalte jiu-jitsu-grep utgjorde en
vesentlig del. Lundh lærte en del mer
selvforsvar av Sam Melberg, som da
drev et institutt i selvforsvar/ jiu-jitsu i
Oslo.
Undervisningen fortsatte etter krigen,
men det var ikke noe nytt å lære.
Ved en ren ti lfeldighet fikk Lundh tak i
en amerikansk judo-bok av Yerkow,
«Moderne Judo», dette var i 1947.
Boken ble gjennomgått, og h,rn prøvet
gjennom flere år å få med seg flere til å
trene judo. Først høsten 1951 lykkes
det ham å få noen få interessert. Torkel
Sauer begynte, og så fulgte Per
Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen,
Emil Lund – og deretter Harald
Fønland, Olav Knutsen, Fredrik
(Høhnke) Konow, Osvald Fagereng
og Willy Hovlund. Disse ti døpte seg
selv senere for «The gang».
Det var i denne perioden at det første
judokastet ble gjort av Henrik
Lundh (TORI) på Ove Lund (UKE).
dette var et skulderkast.
Det ble skaffet flere judo-bøker, og
treningen ble bedre etter hvert. Sommeren
1953 kom Erie Miller, sekretær i
Budokwai i London, på besøk. Hans
instruksjon hjalp dem videre. Han
besøkte Norge nok en gang i 1954.
Etter det besøket kom Robert Marchant
fra Paris og foretok de første
graderingene. Han kom tilbake året
etter, i 1955, og graderte da to opp
til 1. Kyn, brunt belte.
Da noen av «The gang» dro til sommerleir
i Danmark ved Vingsted, viste
det seg at norsk judo holdt mål.
Neste år dro ni personer til Ving sted
og improviserte en landskamp mot
Danmark. Lagene besto av seks utøvere,
hvor Norge vant fire på ippon
og fikk to uavgjorte. Alle de norske ble
gradert. Graderingen ble foretatt av
Henrik Lundh, NJJK (5. Dan) og Dag Hodne, NJJK (4. Dan).
4
lchiro Abe, rikstrener i Belgia og
utsendt fra Kodokan Judo Janpan.
Dette var den 3. august 1956, og de
høyeste gradene fikk Henrik Lundh,
Torkel Sauer og Per Ombudstvedt –
alle 1. Dan. Disse karene var nå kommet
så langt at de følte de kunne lære
fra seg judo, og søkte derfor om å få
stifte en klubb.
NJJK stiftet
Norsk Judo- og Jiu-Jitsu Klubb ble
stiftet den 12. oktober 1960 av Henrik
Lundh og «The gang» samt noen fler.
og klubben ble medlem av Norges
Idrettsforbund i 1961 . De første årene
etter stiftel sen gikk det meste av tiden
med til oppbygging av klubben, utvidelse
og konsolidering. Dette foregikk
i lokalene til Sam Melberg på Bislet
Bad. Da NJJK begynte å få mange
utøvere, måtte de se seg om etter nye
lokaler, og de flyttet da inn på Halling
skole i Oscars gate 30, det var på høsten
62 – våren 63.
Det var først på høsten 63 at vi fikk
ordentlige Tatami (matter) fra Japan.
Den første tiden ble det trent teknisk
trening, og etter hvert ble det arrangert
rødt/hvitt-kamper, som begynte i
1964.
Vennskapsklubber
Den første vennskapsklubben utenlands
ble Judo Klubben Budo i Gateborg
i Sverige (1968). Etter den fikk vi
vennskapsklubbene Stockholm JK,
Gateborg JK. JK Hontai og Nacka JK,
alle fra Sverige. Det ble også vennskapskl
ubber i Danmark – som Fredricia
JK og Vej le JK.
Sommerleirer
Den første sommerl eiren ble arrangert
på As i 1966 med Geof R. Gleeson.
5. Dan. som trener. Han kom til bake
ti l Romerike i 1967, Blaker i 1968
og Norges Id rettshøyskole i Oslo i
1969 og 1970. Det ble fem sommerleirer
med Gleeson. Gode fightere ble
deltagerne, til tross for mye forandringer
innen judoen, nye treningssystemer
og annen judokotyme.
Så skulle det gå tre år før vi fikk
neste sommerleir ved Heigroa i 1973,
Larkollen i 1974 og -75, alle med Ole
Edeklev, 4. Dan, som hovedtrener. Det
ble også Larkollen i 1973, men da med
Kiuoshi Kobayashi, 7. Dan, som hovedtrener.
Han stilte også opp på leiren
i Svelvik i 1977. Koordinator for
NJJK’s siste sommerleir var Gunnar
Foss.
Stevner
De første stevnene som ble arrangert,
var Tsuki-Name-Shiai, månedlige
kamper som begynte høsten 1966
og varte helt frem til 1973.
Det ble arrangert T.N.S.-kamper på
Halling skole 1966 – 67, Oslo Maskinistskole
1967 – 69, Kristelig Gymnasium
1969- 71 og Tveita skole 1971
– 73. Det ble tilsammen gjennomført
over 51 stevner.
Det første klubbmesterskap var i
1966 på Halling skole i lettvekt og mellomvekt
for senior herrer. Det neste
var i 197 4 for ungdom på Tveita. 11975
var det KM i åpen klasse senior herrer.
KM i 1978 hadde fire klasser – Lv
Mv .. Tv. og Åk. for herrer og to klasse·;
for damer. I 1979 og 1980 ble det
arrangert KM for D/ H, men deretter
var det for få deltakere, og det ble ikke
flere klubbmesterskap for senior. I
1981 var det KM for ungdom, og i 1982
ble det arrangert som handikap-stevne,
ut i fra beltegrader.
Det ble arrangert et «Ungdomsstevne
» i 1971, og deretter ble det
Tveita Rekrutt, Tveita Optimist, Tveita
Elite og Tveita Gi ris for senior – dette
var i 197 4, 75 og 76. Så kom Vårspretten
i 1976 for ungdom. Dette stevnet
består også i dag. I tillegg har vi fått
Minispretten for barn.
Norgesmestere
Det første NM ble arrangert på Blindern
i Oslo i 1969, og mesterskapet ble
dominert av NJJK helt frem til 1976. Vi
hadde følgende vektklasser: Lettvekt
– 63 kg, Weltervekt – 70 kg, Mellomvekt
– 80 kg, Lett tungvekt – 93 kg,
Tungvekt + 93 kg og Apen klasse frivekt.
Etter NM i 1977 har vi vært i toppen,
men ikke dominert så mye –
medaljene er bl itt fordelt på flere
klubber. NM i lag ble første gang
arrangert i Bergen 1972. Her har NJJ K
dominert i flere år. NM individuelt for
damer ble første gang arrangert i Kri-
NJJK’s æresmedlemmer. Sittende foran fra venstre: Olav Knutsen, 2. Dan, Henrik
Lundh, 5. Dan. Torkel Sauer, 4. Dan og Gunnar Foss, 1. Dan. – Raden bak i litt sikksakk
fra.venstre: Dag Hodne, 4. Dan, NJJK, Emil Lund, 2. Kyu, NJJK, Terje Gunnerud, 4. Dan’.
Sk, JK, Jens M. Lund, 6. Kyu, NJJK, Erik Haugen, 2. Dan, NJJK, Atle Lundsrud, 3. Dan,
lppon JK, Carl August Tores~n. 2._ Dan, NJJK, Han Petter Andreassen, 4. Dan, MJC,
TerJe ~und, 1. Dan, NJJK, Svem-Enk Engebretsen, 2. Dan, NJJK, Terje Gran 1. Dan og
Enk Lian, 1. Dan, NJJK. ‘ ‘
stiansand i 1975, 69 for lag i Trondheim
i 1980.
NJJK’s norgesmestere er (i parantes
antall mesterskap individuelt):
Laudan (1), Hodne (5), Blystad (1) ,
Haugen (10). Aurdal (1). Kleven (1).
Ottestad (6), Moen (2), Yggeseth (1),
Martinsen (1) , Berget (4), Foss (1),
Jansen (2). Eliassen (1), Peterson (9),
Hellan (2), Nilssen (1). Chinchilla (2),
Sundland (1), Nessing (3). Velvang
(1 ). Walde (4), Andersen (6).
Syv mesterskap har NJJK i lag
senior herrer.
Nordisk/internasjonalt
I Nordisk Mesterskap har NJJK
blant annet to mesterskap ved Erik
Haugen i tungvekt i København 1974
og i Fredrikstad 1977.
Alfredo J. Chinchilla ble Nordisk
Mester i fjærvekt i København i 1984.
I VM damer ble Heidi Andersen
bronsemedaljør i Paris i 1982. Hun ble
også nr. 5 i Åpent japansk mesterskap
i Fukuoka i Japan 1983.
Alfredo Chinchilla ble nr. 3 i Student-
VM i 1984 og nr. 3 i US Open
samt deltaker i OL i Los Angeles i 1984
med Rune Sundland som leder.
Formenn
Fra stiftelsen i 1960 til 1965 var Henrik
Lundh formann. Etter denne femårs
perioden overtok:
Øivinn Tveter (1965 – 1967)
Anders Håan (1967 – 1968)
Erik Otto Jacobsen (1968 – 1969)
Carl August Thonesen (1969 – 1971)
Torkel Sauer (1971 – 1972 og halve
1973)
Trond Steinar Sem (resten av 1973)
Arild Fred Berg (1974)
Terje Lund (1975 – 1976)
Terje Lund ble også valgt i 1977, men
da fungerte Kjell Mykkelbost, som for
øvrig ble valgt på en ekstra generalforsamling.
Bjørn Smith (1978 – 1981)
Dag Hodne (1982 – 1983)
Terje Lund kom tilbake og har vært
formann fra 1983, og er nå formann i
jubileumsåret.
Dan-graderte
Vår stifter, Henrik Lundh, har landets
høyeste grad, 5. Dan. Så følger
Torkel Sauer og Dag Hodne 4. Dan. –
John Steen Lysholt Petersen. Ulf
Ragnar Berget og Atle Lundsrud 3.
Dan. – Knutsen, Engebretsen, Ombudstvedt,
Martinsen, Ottestad, Hauger.
Yggeseth, Grime, Thoresen, Chinchilla
og Sundland, alle med 2. Dan.
Det er 31 Dan-ere. NJJK har tilsammen
50 Dan-graderte.
Instruktører/dommere
NJJK’s instruktører kommer opp i
minst 50 personer over en 25-års
peri ode. Tar vi for oss de instruktøForts.
side 20
5
Ordinær EJU-kongress 1985
Roma 18. mai
Dette var den første kongressen
som i sin helhet var forberedt og skulle
ledes av Kurt Kucera, som ble valgt til
ny president på fjorårets kongress.
Det var derfor en viss forventning
knyttet til effektivitet og gjennomføring
av kongressen. Åpningen ble
derfor ikke særlig vellykket, da den
startet med fullstendig sammenbrudd
av simultanoversettelsen og en times
ekstra kaffepause.
1.
Det var 26 nasjoner til stede, i tillegg til
tre representert ved proxy.
2.
Etter kongressens åpning, benyttet så
det italienske forbundet anledningen
til å hedre utgående 1. visepresident
Genolini med lange hilsningstaler på
italiensk og tildeling av 7. Dan. Genolini
takket likeså forsamlingen på italiensk
(som ikke er offisielt EJU-språk)
for mangeårig samarbeid.
3.
Ingen kommentarer til protokollen fra
ordinær kongress 1984 i Luxembourg.
4. Arsberetninger
1. Styrets rapport. ingen kom mentarer.
2. Kassererens rapport, ingen kommentarer.
3. Kontrollkomiteens rapport. ingen
kommentarer.
5.
Styret ble enstemmig meddelt ansvarsfri
het.
6. EJU-æresmedaljer
Det ble fremlagt et forslag for tildeling
av æresmedaljer. Følgende kriterier
skulle legges til grunn:
Ekstraordinær innsats for judo.
Høye sportslige resultater.
Langvarig og sammenhengende
administrativt arbeid for judo.
Sportslig:
Bronse 2- 3 x EM-gull (el. VM. OL)
Sølv 4 x EM-gull (el. VM. OL)
Gull 5 x EM-gull (el. VM, OL)
6
Administrativt:
8 – 12 år internasjonalt nivå
13 – 16 år internasjonalt nivå
17 – 25 år internasjonalt nivå
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
7. Valg
4. Vise-president:
Genolini, Italia, trekker seg etter mange
års innsats. Sovje~ trakk sin kandidat
med begrunnelse om at de ville
stille kandidat til annet verv. – Remo
Venturelli, Italia, valgt. Takketale på
italiensk. som fortsatt ikke har blitt
offisielt EJU-språk.
Generalsekretær:
Robert Fei ber gjenvalgt uten motkandidat.
8. Kontrollkomite
Rune Neraal
Erich Nicham
Giancarlo Zannier
Gjenvalgt uten motkandidater.
9. Budsjett
Budsjettet for 1985 ble enstemmig
vedtatt.
10. T.S.A., Frankfurt 9. – 10.2. 1985
Det foreligger eget referat fra dette
møtet. Styret fremhevet at T.S.A. er
blitt det viktigste forum for forberedelse
av saker til kongressen. Neste
T.S.A. vil man forsøke å avvikle i løpet
av en dag.
På siste T.S.A. ble det foreslått å slå
sammen en del mesterskap, og å innføre
EM-lag for damer og EM for kvinner
under 18 år. Kongressen vedtok
følgende:
– EM-lag damer innføres. første gang
9. -11.11. 1985 i Brussel.
– EM kvinner under 18 år innføres.
første gang 6. – 9.11 . 1986 i Leonding,
sammen med EM for menn
under 21 år.
EM individuelt for menn og kvinner
slås sammen og avvikles i første
halvdel av mai, over fire dager, fra
1987.
EM lag skal avholdes i første halvdel
av desember hvert år.
EM menn 21 år pluss kvinner 18 år
avholdes i første halvdel av november.
11, Dommersaker
1. Dommerseminar 1985, 2. – 5.6. i
Namur, Belgia.
2. /JF «B»-eksaminasjon, avholdt i Budapest,
12 av 25 besto.
3. /JF «A»-eksaminasjon vil bli avholdt
i Sveits under EM 21 år. Det
er allerede fastsatt hvilke kandidater
som er akseptert (Frankrike
2, Italia 1, Vest-Tyskland 1, Polen
1, Ungarn 1, Romania 1, Sveits 1
og Sovjet 1 ).
4. Spania ønsker å avholde dommerseminaret
1986 på Mallorca.
og vil dekke alle utgiftene for EJU.
5. Det blir avholdt «B»-prøve 7. – 9.9.
1985 i Polen. Dommervideotapes
vil foreligge ferdige til september
1985.
12. Europamesterskap
1. Men individuelt:
1986 Jugoslavia
1987 Frankrike
(kvinner ind.)
1988 Holland
2. Menn lag:
1985 Belgia, Brussel
9. – 11.11. (kvinner lag)
3. Menn 21 år:
1985 Sveits. 15. -17.11
1986 Østerrike, Leonding
6. – 9.11. (kvinner 18 år)
1987 Vest-Tyskland
4. Kvinner:
1986 GB. London
EM menn 1985 på Hamar ble
omtalt på følgende måte:
Sportsteknisk – meget bra.
Konkurransenivå – lavt til exellent.
Dømming – akseptabelt.
Publikum – savnet.
For øvrig ble en deltaker godkjent
med en overvekt på 150 gram.
Undertegnede takket alle som hadde
vært til stede på Hamar, men
beklaget samtidig at ved en forglemmelse
var Andre Ertel, ærespresident
i EJU, ikke blitt in vitert.
Forts. side 20
Slik vinnes medaljer!
I forbindelse med bryternes og karatefolkets sportslige suksesser i sine VM og
EM, holdt på hjemmebane, i motsetning til våre resultater i eget EM, har jeg hatt
samtaler med ledere og aktive i de respektive forbund.
Fra bryterforbundet har jeg intervjuet Ove Gundersen, som er leder av deres
forbundskontor, samt verdensmesteren Jon Rønningen i – 52 kg og bronsevinneren
Klaus Mysen i – 82 kg. ‘
Fra karateforbundet har jeg snakket med Martin Burkhalter, og håpet også å få
Europamester Rønning og Engh i tale.
Jeg har ønsket å få et inntrykk av hvorledes disse to forbund har fått sine folk
frem til resultater, og samtidig få vite på hvilken måte forbundene disponerer
sine økonomiske midler.
BRYTERFORBUNOETFØRST
Deres forbund har ca. 4500 medlemmer
på papiret, de har 64 registrerte
klubber, hvorav ca. 50 fungerer,
tre store klubber er ledende. Sp.
09, og Kolbotn i Oslo-området og
Urædd i Skien. I tillegg er det sterke
brytemiljøer i Ålesund, Kristiansund
og Finnmark.
Ut i fra disse tre store klubbene
rekrutteres hovedtyngden av landslagsstallen,
ca. 15 – 20 mann. Forbundet
har 11 kretser fordelt i landet.
Landslagsarbeidet er forbundets hovedsak.
Av forbundets budsjett på ca.
1.4 mill., går halvparten. ca. 700.000
kroner. til landslaget. Denne sum dekker
lønn for deres polske landslagstrener
Zygmunt Dmowski, som de har
hatt i 3 – 4 år og som er reengasjert
ytterligere et år. Videre dekkes samlinger.
treningsleire, turneringer utenlands
og EM og VM.
Dessuten dekkes reise/opphold for
1 – 2 dommere ved utenlandske stevner.
Deltakerne får kr. 40,- pr. døgn i
kostgodtgjørelse samt kr. 150,- pr.
døgn i tapt arbeidsfortjeneste.
I tillegg er lege og fysioterapeut
attachert laget.
Forbundet har to ansatte og et
driftsbudsjett på ca. 400.000 kroner.
men meget få komiteer utover de
pålagte fra NI F, som kontrollkomite,
domsutvalg, appellutvalg, valgkomite
etc. – komiteer som ikke koster penger
vanligvis.
I forbindelse med rikstreneren er
det laget et trenerråd med 2 – 3 topptrenere
utenom polakken, dette er
også en rimelig komite, da disse folkene
kommer fra toppklubbene og
ville vært på samlinger. stevner og treningslei
rer uansett.
Dommerkomiteen har et budsjett
på 30 – 40.000 kroner til utdanning og
støtte til dommere innenlands. Det
finnes åtte dommere med internasjonal
lisens.
Ungdomskomiteen har opplegg av
stevner for ungdom samt noe rekruttering.
Klaus Mysen (t. v.) og Jon Rønningen.
Damekomiteen. også bryterne har
kastet seg over damene (må ikke misforstås).
har 20.000 kroner til disposisjon.
Informasjonskomiteen disponerer
ca. 45.000.
Utdanningskomiteen har det største
budsjettet med ca. 60.000 kroner.
Forbundet regner med at de gode
resultatene som er oppnådd pr. dato
er et resultat av nesten 1 O års oppbygging.
Forbundet ble reorganisert i 197 4.
Fra 1978 ble det bestemt at det skulle
satses maksimalt på landslaget, i 1981
ble rikstrener Dmowski ansatt. og i
1985 fikk man resultatene. Det laget
som stilte opp i VM 85 har trent sammen
siden 1978- 81, med unntak av
Mysen, som har vært med siden 1974.
En stabil rikstrener gjennom flere år
har vært, sammen med økonomien,
som forbundet selvfølgelig ønsker
kunne vært enda bedre. av avgjørende
betydning.
Dmowski har hatt det avgjørende
~
7
ord også med uttak av lag, noe trenerrådet
– klubbtrenere har akseptert.
Dessuten har han kjørt et sterkt,
strengt opplegg med nye treningsmetoder,
treningsprogram for den
enkelte, treningsdagbok, pluss forlangt
disiplin i landslagsstallen.
Fra 1981 har det resultert i 4. plass i
VM 1981 – sølv, bronse i VM jr. 1983
– samt gull og bronse i år.
Bryterforbundets forbundsblad kommer
ut med 2500 nummer fem ganger
i året med en kostnad på 95.000 kroner
pr. år. 70.000 av disse kronene dekkes
ved lisens for aktive, store som små,
altså en slags kontingent.
Jeg hadde også lyst til å høre hvordan
de aktive så på sitt forbund og sin
situasjon.
Den nybakte verdensmester, Jon
Rønningen, som hardrevet bryting på
toppnivå siden han var 18 år, er godt
fornøyd med forbundets treningsopplegg.
Han trener to timer hver dag, tre
dager med vekter og løping, fire dager
bryting. Økonomisk er han ganske tilfreds,
men håper at hans forbund kan
få en del sponsing etter VM, slik at det
kan støtte enda bedre oppunder i tillegg
til det han får personlig gjennom
Prosjekt 88.
Rønningens første mål nå er EM 86 i
Athen, og han holder på til OL i Seoul
1988 minst, da er han 26 år.
Klaus Mysen, bronsemedaljør i VM,
trekker seg fra internasjonal matching
etter dette, men fortsetter å bryte i
nasjonale stevner. Han har 11 norske
mesterskap, og har nok lyst på i hvert
fall å tangere Tore Hems 17.
Han begynte som guttebryter i 10-
års alderen, og har 22 aktive år bak seg
må matten ! 1 !
Forbundet kunne kanskje vært flinkere
til å skaffe sponsors tidligere,
mener han, men med de midler som
har vært tilgjengelige, synes han fo rbundet
har vært flinke. Spesielt rimelige
samlinger med stort utbytte har
det. vært mange av, noe magrere har
opplegget fortrenerutdanning og dommere
vært, spesielt for de sistnevnte.
KARATE
I Karateforbundet har jeg intervjuet
Martin Burkhalter, som er ansatt som
utdanningskonsulent I landslagstrener
og daglig leder.
Han er sveitser, 34 år gammel og
utdannet i medisinsk forskning, med
spesialitet nervesystemet – ting som
han mener hjelper ham i treningsarbeidet.
Landslagsmann for Sveits og
vinner av to NM samt Norges Cup.
8
Trenerutdannelsen begrenser seg til
kurs og bruk av innsiden av eget hode.
Beklageligvis var ikke Rønning og
Engh tilgjengelige, da de etter nylig
hjemkomst fra treningssamling ved
Gardasjøen – var forsvunnet hjem til
Stavanger og Trondheim.
Karateforbundet har 87 klubber,
hvorav halvparten satser på konkurranser,
og en landslagsstamme på ca.
25 personer, damer og herrer, senior
og junior, som er rekruttert fra fire av
de fem regionene forbundet har delt
landet opp i. De sterke klubbene ligger
i Oslo, Trondheim, Stavanger og
Drammen.
Regionene er Østlandet, Sørlandet,
Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Disse regionene har weekend-samlinger
hver 14. dag – landslagsfolk og
lovende folk som plukkes ut så tidlig
som mulig.
Landslagssamlinger er det fem ganger
i året over en weekend, og før EM
og VM er det en ukes samling av deltakerne
– i tillegg kommer den årlige
14 dagers samlingen i utlandet, som
det er stor konkurranse om å få være
med på.
Dette er en tur med leiet buss i
Europa, hvor de bor på campingplasser,
som på denne tiden begynner å
tømmes. Tidligere har de lagt opp
ruten slik at det bare har vært to
dagers trening – så kamp mot klubben,
eventuelt landslaget. Neste dag
videre til neste sted eller land – to
dagers trening, så kamp osv. fire til
fem steder. Når turen er gjennomført,
står de igjen med solid trening og fire
til fem kamper.
Turen har gjennom årene blitt lagt
opp slik at det har vært stigning i kvaliteten
på de motstanderne de har møtt.
Resultat – deltakerne har oppnådd
å få selvtillit, og respekten for motstanderne
i konkurransene er blitt lagt
igjen i garderoben.
Årets tur til Garda var en ren treningstur,
fordi selvtilliten i stallen er
slik den skal være. Treningen var to
timer tidlig om morgenen og to timer
ved 19-tiden om kvelden. Annenhver
dag var det diskusjon om treningsopplegg
– psyking, eventuelle problemer
osv.
Karate-landslaget fungerer nå bedre
som gjeng enn noe klubblag i forbundet.
Karatefolket kjører på store egenandeler,
og hele denne turen kostet
forbundet 35.000 kroner!
Dette bringer oss over til budsjettet.
Ca. 1,3 mill. kroner har karate til disposisjon,
herav går ca. 250.000 til
landslaget. Forbundet er i oppbyggingsfasen
med tre ansatte, men med
egenandelene for deltakerne går forbruket
på landslaget opp i mellom 700
– 800.000 kroner.
Det utbetales ikke noe for tapt
arbeidsfortjeneste, ikke noe i kostpenger
– kun reise, bolig, camping
eller billig hotell. Dette har med innstilling
og innsats å gjøre. Foreløpig er de
ikke plaget av primadonnaer selv med
gode resultater, de fungerer som et
team, noe helt klart Burkhalter har en
stor del av æren for.
Karateforbundet har minimalt med
nedsatte komiteer, kun de pålagte fra
NIF – utdanningskomite 50.000 kroner
og dommerkomite svært lite,
begge er sterkt integrert i landslagsarbeidet.
Når et problem dukker opp
eller et forslag på tinget faller utenom
det vanlige opplegget, plukkes 3 – 4
kompetente personer ut for å løse
saken i et utvalg. Etter at styret har
mottatt utvalgets resultat og godkjent
det, oppløses utvalget og sakene blir
satt ut i livet av styret og forbundskontoret.
Eksempel : Barnekarate ønsket regler
for å kunne drive konkurranse, treningsutvalg
– en erfaren barneinstru
ktør – en lærer som drev karateen
regelkyndig. Opplegget for kampform
framl agt, resultat: barnekarate i
konkurranseform er et faktum, kanskje
noe for andre, resultatene taler for
seg!!!
a.
Martin Burkhalter, landslagstrener, utdanningskonsulent
og leder av Karateforbundet.
Trengs en revurdering?
NJF er et forbund med ca. 8000
medlemmer, ca. 130 klubber (hvor
mange fungerer? – da mener jeg, deltar
i konkurranser – samlinger etc.)
og 19 kretser.
Vi har et budsjett på ca. 2,0 mill. ,
hvorav 460.000 kroner går til landslagene
– damer og herrer, senior og
junior – 4 stykker.
Vi har 15 komiteer, kostnad 100.000
kroner, og bruker 650.000 til administrasjon.
Vi har 3 1/2 ansatte, kanskje snart
flere.
Vi har et forbundsblad som koster
forbundet over 100.000 kroner i året,
et blad som møtes med laber interesse
blant klubber og medlemmer, men
som forbundstinget mener vi «må» ha.
Er vi i gang med å danne et kjempebyråkrati
som koster alt for meget, og
glemmer det viktigste? – resultater,
medaljer tatt av våre landslagsutøvere
i internasjonale stevner.
Det er vel meningen at vi skal være
et idrettsforbund ? – et forbund med
toppidrett som målsetting – eller
ikke?
Det eneste som kan sikre oss rekruttering
på sikt er RESULTATER, vi er
gudskjelov kommet over den østerlandske
hokus-pokus-perioden, håper
jeg, og blitt registrert som idrett,
olympisk idrett, av resten av idrettsNorge.
«Bryting, kamp mann mot mann
(kvinne mot kvinne) -er egentlig noe
primitivt, forrående, litt simpelt. Men
judo, det kan en pusle med, for en
lærer jo å falle!»
Dessverre har jeg en følelse av at vi
blant oss har en stor prosent av folk
som tenker slik og «leker judo». Jeg
mener ikke at en ikke skal kunne trene
judo som lek, spesielt blant barn, men
forbundet må tenke toppidrett, toppidrett,
toppidrett – og så får trimmere
og mosjonister, etter min mening,
seile sin egen sjø – se hva bryter- og
karatefolket har greid.
Jeg er klar over at jeg muligens
pådrar meg 70 prosent av forbundet2
medlemmers vrede, men hva skal vi
med 15 komiteer som nesten alle koster
penger.
Jeg har følgende forslag:
Teknisk komite nedlegges.
Dommerkomiteen halveres.
Utdannelse/ instruksjon – Barn og
ungdom slås sammen og får halve
beløpet av det de nå får.
Lovkomite – pålagt av NIF.
Kontrollkomite – pålagt av NIF.
Domsutvalget – pålagt av NIF.
Appellutvalget – pålagt av NIF.
Valgkomite – pålagt av NIF.
Statistikkomite – billig. Bra for
historien når den en gang skal
skrives.
Stevnekomite – nedlegges, inn
under DK.
Trimkomite – nedlegges. Nybegynnerkurs
er trim.
LLK H – består.
LLK D – består.
Medisinsk utvalg – går inn i LLK.
Jeg skal begrunne dette nærmere,
ut i fra at jeg mener vi bør komme frem
til samme fordeling som bryterne og
noe av det samme opplegg som karatefolket
har, altså halvparten av budsjettet
øremerkes landslagene, slik at
også vi etter en tid , ca. 4 – 5 år, kan
oppnå tilsvarende resultater som de to
andre.
Teknisk komite bør nedlegges, dermed
fristilles ca. 10.000 kroner direkte,
samt at vi kun bruker en graderingskommisjon
når det trengs, f. eks. en
gang i året – selvfinansiert.
Egenproduksjoner av katas etc.
utgår, det kan kjøpes fra utlandet på
ferdige videos, vår egen kostet over
20.000. Med hensyn til graderingskrav
og papirer har vi sikkert mer enn nok.
Så lenge jeg kan huske, 24 år, har hver
eneste TK som har blitt valgt forandret
på et eller annet krav, slik at ting må
gjøres om igjen med de utgifter det
medfører. Nå setter vi strek.
Beltets farge er uvesentlig, beltets
hovedoppgave er å holde jakken
sammen når vi fighter. Kun i svært få
sammenheng er en avhengig av graden,
og det kun i internasjonale organer.
Ønsker en å gradere seg høyt –
betales selv!
UIK/BUK har tilsammen ca. 170.000
kroner til disposisjon. Disse komiteers
budsjett settes til 1/4, utdanningsmateriell
har vi nok av, det gamle kan
trykkes i nye opplag.
Folk som trenger dette materiellet
samt kurser, betaler det det koster –
selvfinansiering.
Judokas som ønsker å komme
videre utover det materiellet vi har,
drar på samlinger – treningsleire
hjemme og ute – selvfinansiering
eller ved klubb eller krets.
Noen av disse kommer inn under
landslagskomiteens vinger, dette skaper
konkurranse, slik at innsatsen
skjerpes.
Lovkomiteen – Kontrollkomiteen
– Domsutvalget – Appellutvalget –
Valgkomiteen er komiteer vi må ha,
men de koster lite.
Dommerkomiteen har ca. 65.000
kroner til disposisjon, dette halveres,
dommerkurs må bli selvfinansiert.
Dommerne kommer inn på landslagets
budsjett ved internasjonale stevner.
Statistikk-komiteen beholdes, rimelig.
NJF’s historie skal en gang skrives.
Stevnekomiteen nedlegges, kan gå
inn under DK – 10.000 spart. Trimkomiteen
nedlegges, 15.000 spart.
Alle nybegynnere er trimmere, gult
eller orange belte tilsier medlemskap i
klubben.
Bladet Norsk Judo nedlegges, 100
– 130.000 spart.
Medisinsk utvalg går inn på landslaget,
konto akkurat som reiser for
dommerne ved internasjonale mesterskap.
Landslagene til nå ca. 460.000,
pluss det jeg har pekt på, ca. 310.000.
Dette er et stykke på vei, men ellers
er det langt igjen. Det er sikkert andre
poster i forbundet som kan slankes, i
tillegg kommer et eventuelt landslotteri
og forhåpentligvis sponsors som
det arbeides med.
Jeg mener at en sum på ca. 1 mill. er
et minimumskrav for å drive landslagene,
og først da kunne forvente resultater.
Tallene jeg har brukt er fra utgiftssidene
i budsjettet fra 1985, de er ikke
helt eksakte, men jeg ønsker å sette i
gang reaksjoner. Det er sikkert andre
som har gjort seg opp meninger om
dette, muligens sitter noen med gode
ideer, noe må i hvert fall gjøres.
Som det nå er «føder ikke berget en
gang en mus», knapt nok en fjert.
A.L.
9
Landslagsaktiviteter for damer
høsten 1985
Norsk Judo har fått henholdsvis
Rune Sundland og Gry Alexandersens
opplegg for landslagene i
hende.
Vi har fått tillatelse til å offentliggjøre
planene. De følger herved:
På årstinget i år trakk formannen i
LLK-damer seg. Valgkomiteen hadde
ikke klart å finne noen ny leder av
komiteen, og tinget vedtok å overføre
valg av leder til styret.
På styremøte den 22. juli ble det
vedtatt følgende sammenset’ning av
LLK-D.:
Formann: Gry Alexandersen, UIK
Medlem: Frank Busch, NJJK
Trener vil fortsatt være Svein Gårdsø
fra Sandefjord Judoklubb.
Landslagskomiteen har nå kommet
i arbeid, og ønsker å informere landslagsutøvernes
klubber og kretser om
det arbeidet som drives.
Landslagene sliter med økonomiske
problemer. Planene er stø rre enn
det er økonomisk dekning for. Utøverne
må derfor dekke store utgifter
selv. Vi er klar over at flere av utøverne
har fått økonomisk støtte fra klubber/
kretser tidligere, men vi ønsker å få en
oversikt over hvilke muligheter den
enkelte utøver har for å få økonomisk
støtte fra disse organisasjonsleddene.
Planer for landslaget
høsten 1985
TRENING
I løpet av høsten vil utøverne bli innkalt
til helgesamlinger fire ganger,
samt til en romjulssamling. Disse samlingene
vi l bli holdt rundt omkring i
landet. Reiseutgi ftene vil bli dekket av
forbundet.
På disse samlingene er alle kvinnelige
utøvere velkomne til å delta, så
sant de er gradert til minst 4 k. Deltake
re som ikke er i landslag sstallen må
betale reisen selv, pluss en treningsavgift
på 100 kroner.
Flere av landslagsutøverne skal også
delta på en treningssamling i London,
i forbindelse med Åpent Britisk
Mesterskap. Utgiftene til dette har
dessverre fo rbundet få muligheter til å
dekke.
10
KONKURRANSER
I ti llegg til Åpent Britisk Mesterskap,
som er nevnt tidligere, vil det i høstsesongen
være på tale med deltakelse
i Billmann-Cup i Stockholm.
Det skal avholdes Nordisk Mesterskap
på Island i år. Endelig uttak til
dette mesterskapet vil bli foretatt
senere i sesongen. Vi har imidlertid
gjort et foreløpig uttak, se vedlegg.
Landslagsutøvere
Andersen, Heidi, OJK *) ………. .
Bergene, Line, Sandefjord JK … , .. .
Bratt, Else Marie, T JK .. , . …. … . .
Gallefoss, Berit, UIK … . ………. .
Koop, Anita, Sandefjord JK …. .. . .
Kvilhaug, Eli, T JK ………. . .. .. . .
Larsen, Marianne B. , Stavanger JK . .
Murvold, Sissel, T JK ………….. .
Nesse, Vigdis, BJK … . ……….. .
Nyjordet, Gerd, T JK ………….. .
Olsen, Janicke, BJK ……….. .. . .
Pedersen, Hanne, UIK ……… . .. .
Semb, Karin, Sandefjord JK ……. .
Wright, Ingunn, OJK ….. .. . … . . .
Øygarden, Kristin, MJC … .. . … .. .
‘ ) Heidi Andersen er med i NI F’s Prosjekt 88. og
får dermed hovedparten av sine utgifter dekket
av midler fra NIF.
Forbundet har ingen mulighet til å
gi økonomisk støtte t il Billmann-Cup,
og begrensede muligheter når det
gjelder Nordi sk Mesterskap. Dette
betyr at utøverne stort sett må dekke
reisene til disse konkurransene selv.
Planene for 1986 er ennå ikke ferdige.
Vi vet heller ikke hvilke økonomiske
midler vi vil ha til disposisjon. Vi
vil imidlertid forsøke å sende klubbene/
kretsene informasjon om dette når
planene og de økonomiske midlene er
klare.
ØKONOMISK STØTTE
Som tidligere nevnt har vi vanskelig
for å støtte utøverne godt nok økonomisk.
I denne forbindelse håper vi at
klubbene/kretsene kan gi oss svar tilbake
på følgende spørsmål:
Hvor mye kan klubbene/ kretsene
støtte sine utøvere økonomisk når det
gjelder:
– trening i London samtidig med
deltakelse i Åpent Britisk Mesterskap?
Det er her snakk om maksimalt
4000 kroner pr. utøver i
reise- og hotellutgifter,
– deltakelse i Billmann-Cup, Stockholm?
– deltakelse i Nordisk Mesterskap på
Island? Det dreier seg her om
utgifter oppad til 4000 kroner pr.
utøver.
Hva slags økonomisk støtte kan
klubbene/kretsene gi sine landslagsutøvere
i 1986?
LLK-D håper på å få etablert et godt
og fruktbart samarbeid med klubbene/
kretsene, og tar gjerne imot forslag
OSV.
Ta gjerne kontakt med undertegnede
pr. telefon – privat 02 – 69 02 31.
Landslagskomiteen for damer
Gry Alexandersen
Formann
Damejudo
olympisk gren
i 1992?
Endelig i orden – damejudo er med
på kartet fra 1992!
I Seoul 1988 blir damejudo med
som presentasjonsidrett, dvs. den inn- ‘
går i det olympiske program, men det
blir ikke delt ut olympiske medaljer.
Arrangørene er redde for lange
stevner. En løsning for å spare tid, går
ut på å droppe åpen klasse. En annen,
og etter min mening «farlig» løsning,
er at det blir en begrensning av deltakernasjonene
og for kvalifikasjon i de
respektive verdensdeler. Jeg håper
denne løsningen ikke velges, da den
vil ødelegge for de små nasjonene.
Den strider for øvrig mot den olympiske
ide.
AL
»
Landslagssesongen 1985/86
for herrer
Vi har nettopp avsluttet en sesong
med både positive og negative erfaringer,
og en ny sesong med nye
utfordringer og nye mål ligger foran
OSS,
Etter tidenes største medaljehøst i
Nordisk Mesterskap for herrer senior
1984, OL-deltakelse samt flere medaljer
og sterke prestasjoner i internasjonale
konkurranser både for senior og
junior de siste to årene, var det mange
som håpet på et virkelig internasjonalt
gjennombrudd for Norge under EM
på Hamar. Forventningene var store,
men resultatene uteble.
Etter et slikt antiklimaks er det lett å
la nederlagsstemningen råde, og det
har heller ikke manglet på negative
kommentarer både innenfor og utenfor
judomiljøet. EM på Hamar avdekket
imidlertid forhold både hos ledere
og utøvere som er kritikkverdig. Vi må
ta dette opp som et tupp i r . …. , og
benytte disse erfaringene til å gjøre en
bedre jobb i framtiden.
Like fullt er det viktig å ikke la dette
ene mesterskapet stå som illustrasjon
på dagens tilstand i no rsk herrejudo
generelt.
Vi må innrømme at vi pr. dags dato
resultatmessig befinner oss i den
nederste halvdelen av Europas judonasjoner
på herresiden. Men med
målbevisst og hardt arbeid fra den
enkelte person (det vil si deg) , er det
mulig å forandre på dette. Hver enkelt
må sette seg sine mål/delmål med
utgangspunkt i det nivå man befinner
seg på, og arbeide planmessig mot
disse.
Vi har nå en stall på ca. 40 gode og
treningsvillige utøvere. Sannsynligvis
er det ennå flere rundt om i landet.
LLK-H arbeider for tiden med å kartlegge
situasjonen rundt omkring i de
forskjellige kretsene, slik at utøvere
som har vilje og evne til å satse, skal få
en sjanse.
Det er mye som tyder på at vi er i
ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte
i landslaget. Enkelte av de
«eldre» utøverne trapper ned. Samtidig
er nivået på juniorsiden høyt, og
det er svært jevnt i toppen. Vi har et
forholdsvis bra utvalg av utøvere, og
kan skjerpe kravene overfor de utøverne
som tas opp i stallen.
Også organisasjonsmessig står
landslaget i dag sterkere enn noen
gang. LLK-H består i dag av ansvarsbevisste
og arbeidsvillige personer
som samarbeider godt med styret.
Fra og med 1.7. 85 ansatte LLK-H en
landslagstrener med kontor hos NJF i
Idrettens Hus. Dette skulle sikre en
bedre kontinuitet og oppfølging i det
generelle planleggingsarbeidet, og arbeidet
med de enkelte utøverne spesielt.
LLK-H består i dag av:
Kåre Nordby, Asker JK
Jens Aasved, Trondhjem JKw
Inge Jarl Claussen trakk seg fra sitt
verv som formann for LLK-H den 21.
juni 1985.
Landslagstrener (ansatt 1.7. 85):
Rune Sundland, NJJK.
Styrets ko ntaktperson: Gry Alexandersen.
I t illegg vi l LLK-H samarbeide nært
med det nysta rtede NJF’s medisinske
utvalg. Dette utvalget består av to
leger og en fysioterapeut. Via LLK-H
kan disse bistå landslagsutøverne
.med testing, legekontroller, skader/
sykdommer, kontakt med spesialister
o. I. Dette vil i første omgang gjelde
landslagets elitegruppe, men vil etter
hvert også kunne omfatte rekrutteringsgruppen.
LLK-H vil fortsatt organisere landslaget
i to hvedgrupper:
Elitegruppe (junior og senior) og
Rekrutteringsgruppe (junior og senior).
Som et utgangspunkt før denne
sesongen har vi valgt å plassere hele
stallen i rekrutteringsgruppen. I løpet
av sesongen vil det trekkes ut en elitegruppe,
basert på bl a. følgende kriterier:
– Talent
(Resultater).
– Treningsvilje
(Følger NJF’s treningsopplegg regelmessig
og kontrollerer egentrening
ved hjelp av NJF’s treningsdagbok
og testopplegg, samt
med egentester).
Treningsevne/muligheter
(Klubb og krets med vilje t il å følge
opp og støtte NJF’s opplegg, samt
skole-/arbeidssituasjon som muliggjør
satsing etter et individuelt
tilpasset opplegg fra NJF.)
Følge skriftlig avtale med NJF.
LLK-H prioriterer elitegruppen med
hensyn til tid og ressurser, uten at
dette går fullstendig på bekostning av
rekrutteri ngsg ru ppen.
Rekrutteringsgruppen vil hovedsakelig
involveres i generelle fellestiltak
fra LLK-H (f. eks. treningssamlinger,
basistreningsprogrammer o. I.).
Elitegruppen vil motta mer individuelt
tilpasset støtte og hjelp. Denne
individualiseringen vil videreføres til
rekrutteringsgruppen så snart tid og
ressurser strekker til. Uttak til representasjonslag
vil foregå uavhengig av
gruppeinndelingen.
For perioden fram til årsskiftet 85/86,
har LLK-H satt seg følgende arbeidsmålsetting:
Aktivt samarbeid med kretsene:
Iverksette direkte trenersamarbeid
med kretstreneren i de kretsene hvor
det er landslagsutøvere (treningssamI
inger, oppfølging av den enkelte utøver
o. I.).
Informasjon/kommunikasjon:
Utarbeide rutiner som girtilfredsstillende
informasjon/kommunikasjon mellom
LLK-H og utøver, klubb, krets,
styret/NJF, NIF/ P-88 og NRK/ Presse.
Individuelle tiltak:
Utarbeide individuelt tilpasset ressurstreningsprogram,
akti vitets-/konkurranseplan
med kort og langsiktig
målsetting for den enkelte utøver i
landslagsstallen.
Fellestiltak:
Opprettholde samme mengde fellestiltak
(treningssamlinger o. I.) som
under sesongen 84/ 85, samt gradvis
prøve å øke mengden fellestiltak og
antallet utøvere involvert i individuelle
tiltak.
Skjerpe kravene til den enkelte utøver:
Treningsdisiplin. Kontroll av egentrening
og utvikling ved hjelp av treningsdagbok
og tester.
11
Informasjon om idrettstroppen/SVI
re nasjonale konkurranser for juniorer.
7. Dette er bare noen ideer fra min
side, men jeg føler at det så absolutt
er behov for mer informasjon
om idrettstroppene i Forsvaret.
1. Vedlagt følger en informasjon om
idrettstroppen/SVI som jeg håper
de enkelte særforbund vil trykke i
sine medlemsblad med jevne mellomrom.
2. Bakgrunnen for dett~ er at jeg er av
den oppfatning at de utøverne som
kommer til idrettstroppstjeneste
ved SVI vet svært lite om forholdene
her.
3. Mange møter her i den tro at dette
skal bli et år med bare trening
under gode tre;1ingsforhold. De
som har slike forventninger, vi l jo
fort bli temmelig skuffet, og enkelte
har vanskeligheter med å
innrette seg etter de forholdene
som er her.
4. Derfor tror jeg at ALLE må være
behjelpelig med å informere nye
kandidater til idrettstroppen om
hvilke forhold de vil møte her på
Terning moen.
5. En slik informasjon i meldingsbladet
kan være til hjelp i så måte.
Etablere et funksjonelt samarbeid med
NJF’s medisinske utvalg.
Bedre oppfølging og kontinuitet
i arbeidet med den enkelte utøver og
landslaget som helhet.
Utbedre konkrete planer og klart definert
målsetting for NJF’s landslagsvirksomhet
på kort og lang sikt.
Hva forventer LLK-H av klubb og
krets:
Støtter lojalt opp om sine landslagskandidater
og de tiltak NJF
iverksetter for disse.
Bidra med økonomisk støtte til
landslagskandidatene – der hvor
LLK-H’s midler ikke strekker til.
Holde et høyt aktivitetsnivå.
(Klubb/ kretsmesterskap, treningssamlinger,
treningssamarbeid mellom
klubbene, kurs o. I.)
– Ta initiativ overfor NJF/ LLK-H.
Arrangere samlinger, konkurranser
og kurs. – Vi kan sti lle trenere
og kursinstruktører.
Har du spørsmål angående landslagsvirksomheten,
eller andre ting du
tror LLK-H kan hjelpe deg med, ring
eller skriv til oss.
12
Rune Sundland
Landslagstrener
Og da mener jeg ikke kun i ett nr.
hvert år, men gjerne trykke denne
informasjonen i hvert nummer.
6. I tillegg kunne det kanskje være en
ide om særforbundene gikk ut
med aktiv informasjon under stør-
Med vennlig hilsen
Bjørn M. Tøndel
Idrettsoffiser
ldrettstroppstjeneste ved SVI,
Terningmoen
Generelt
Hæren har i dag to idrettstropper.
Begge troppene er på ca. 40 mann og
tilhører Infanteriet. Den ene er i Garden
i Oslo og er beregnet på skiidretter.
Den andre er ved Skyte- og Vinterskolen
for Infanteriet (SVI) på Terningmoen
i Elverum.
Idrettstroppen/SVI
Troppen ble opprettet i juli 1977, og
består av idrettsutøvere av ulike kategorier.
Troppen er organisert som en
geværtropp og inngår i Geværkompaniet
ved SVI.
Troppen skal i utgangspunktet gjennomføre
den samme militære utdanningen
som alle andre soldater som er
inne til førstegangstjeneste. Det vil
også si å ha vakttjeneste og være med
på øvelser på lik linje med andre soldater.
Imidlertid vil det så langt det er
mulig bli tatt hensyn til den enkeltes
konkurranseperiode.
Idrettstrening
Soldatutdannelsen er som sagt det
viktigste, men det vil så langt det er
mulig bli avsatt en daglig treningsøkt.
Denne vil normalt bli lagt til formiddagen,
slik at det også er mulig å trene
etter at dagens tjeneste er avsluttet.
Treningsforhold
Idrettsanleggene i leiren er svært
begrenset, men de fleste idrettsgrener
har brukbare treningsforhold.
Permisjoner
Soldater i idrettstroppen har følgende
permisjonskvoter:
20 dager langpermisjon.
20 dager egenkvote
(egentrening, klubb/ kretstrening,
forberedel se, reiser, mindre konkurranser/
stevner).
– 20 dager forbundskvote (landslagssamlinger)
.
I til legg kommer en representasjonskvote
for deltakelse på landslag.
· Innkalling – rekruttskole
Aspirantertil idrettstroppen/SVI innkalles
i JULI hvert år, og møter direkte
på Terningmoen for 12 måneders tjeneste
der. Den første tiden på rekruttskolen
kan det være vanskelig å tilpasse
idrettstreningen på grunn av
utlevering av utstyr, legeundersøkelser,
vaksinasjoner, innledende soldatopplæring
m. v. Tilpassing til nye
forhold kan også virke dempende på
idrettstreningen de første ukene. Rekruttskolen
varer i tre måneder.
Krav til soldatene i idrettstroppen
Det kreves mer av soldatene i
idrettstroppen enn andre soldater.
Dette fordi antall fraværsdager er mye
stø rre enn i van lige tropper.
Det gjøres oppmerksom på at det er
innkalt 48 aspiranter. Etter ca. to
måneder skal tallet ned i 40. Ved redusering
av antal let i troppen, vil følgende
kriterier bli lagt til grunn:
– Militær oppførsel.
– Treningsiver.
– Tilpassing i miljøet, og til de treningsmuligheter
som tilbys.
For øvrig vil det være en løpende
vurdering av den enkelte utøver hele
året, slik at utøvere som ikke tilpasser
seg, vil miste plassen i troppen.
Søknadsfrist
Søknadsskjema og nødvendig orientering
fås ved sesjon eller ved henvendelse
til idrettens organisasjoner.
Enklest er det å skrive el ler ringe til:
NORGES IDRETTSFORBUND
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf. (02) 13 42 90
Søknaden sendes gjennom lag og
idrettskrets til NIF. Søknaden må være
mottatt av NIF innen 31. juli i sesjonsåret,
det vil si året før tjeneste ved
idrettstroppen er aktuell.
Historien om Åpent Hollandsk
eller da Atle glemte passet

Fredag morgen (6.9. 85) møttes
Heidi Andersen, Svein Sandtorp (leder),
Atle Lundsrud og Walther
Reinsch (dommere) og jeg, Anita
Koop, på Fornebu. Dette var en av de
dagene man virkelig fikk se hva som
menes med høststorm. Øs pøs regnvær
og kraftig vind. Atle kom to minutter
etter avtalt tid, og øste ut av seg hva
han mente om datastyrte taxi-sentraler
og diverse annet. Da ordflommen
endelig stanset, sjekket vi inn. På vei
mot venterommet kom det spøkefullt
fra Atle: «Alle har vel husket passet?»
«Jo da,» konstaterte vi. «Ja, selv om
noen hadde glemt det, hadde det nok
gått likevel. For jeg har reist sammen
med en svenske fra Hamar en gang
som ikke hadde pass, og selv han fikk
komme inn,» sa Atle. Vi gikk gjennom
billettkontrollen, og satte oss for å
vente. Det var da Atle skulle finne fram
passet sitt, og ikke fant det. Vi så Atle
forsvinne ut av rommet som en strek.
Her måtte noe gjøres. Han kom tilbake
etter en stund og fortalte at han bare
fikk ta en sjanse. Svensken hadde jo
kommet igjennom.
Flyet datt ikke ned, og vi landet i
Amsterdam som planlagt. Heidi, Svein
og jeg gikk gjennom passkontrollen,
mens Walther ble med Atle for å få
tillatelse til å passere. Atle fikk sitt lille
gule papir, og alle fem kunne gå ut og
sette sine bein på hollandsk jord.
Fra flyplassen var det ca. 45 minutters
kjøring til Scheveningen, en forstad
til den Haag, hvor stevnet skulle
være. Svein, som kjørte, fant med god
hjelp av Heidi raskt fram til hotellet.
Etter at vi hadde ordnet oss på
rommene, gikk vi ut for å finne et sted
hvor vi kunne spise. Valget falt på Restaurant
Lido, som skulle vise seg å bli
vår stamplass denne helga. Fire av oss
spiste lunsj, mens Heidi, som prøver
seg i ny vektklasse denne sesongen,
satt og så på med tårevåte øyne og
tenner som nærmest løp ut av munnen.
Veiinga var på hotellet. I et bøttekott
av en gang måtte all e stå og vente,
mens en mann med lange øyne sto i
døra og slapp jentene inn, vektklasse
for vektklasse. Med bare en vekt tok
det innmari lang tid. Heidi greide seg
fint, og etter at også jeg hadde fått
trampet opp på vekta, var vi klare for
middag. Ikke minst Heidi syntes det
var kjempegodt.
Det ble lørdag, og etter frokost
kjørte vi til hallen. Først ute denne
gangen var meg(+ 72 kg). Jeg møtte
Bradshaw fra England. Begynnelsen
var bra, og Bradshaw fikk en «mølle».
Men jeg ble sliten etter hvert, og kastforsøka
ble deretter. 40 sekunder før
full tid ble jeg kontrert, og Bradshaw
vant med en yoko. Nå stolte jeg på at
Bradshaw skulle gå videre, slik at jeg
kunne få rekval. Hun møtte van Su ilen,
Holland, i neste kamp, og det endte
med tap for England. Dermed var jeg
ute.
Etter flere timer var det Heidis tur.
Lufta i hallen begynte å bli både klam
og vanskelig å puste i, men så fort vi
prøvde å sette opp døra, var det noen
som lukket den igjen. Tydelig at
enkelte var imot frisk luft. Men tilbake
til Heidi. Som tidligere nevnt har hun
gått ned en vektklasse, og prøver seg i
– 61 kg. Hun møtte Tijsen fra Holland
i første kamp. Heidi kjørte høyt tempo,
og kastet flere ganger. Etter ca. halvannet
minutt fikk hun festet tate shio
gatame, og holdt til ippon.
I neste kamp var det Agneta Billby
fra Sverige som var motstander. Heidi
åpnet sterkt, men Billby kom med
etter hvert og overtok føringen. Hun
fikk også en meget billig koka, og vant
med det – gikk videre og endte til slutt
opp med sølv.
Heidi møtte Tapp, England, i rekval.
Også i denne kampen var det Heidi
som førte i begynnelsen, men Tapp
overtok mot slutten, og det ble engelsk
seier på hontai. Og det var det.
Men vi lovte både oss selv og hverandre
at vi skal komme sterkere tilbake.
Dette var tross alt sesongens
første stevne.
På vei tilbake til hotellet fikk vi sett
oss om i Scheveningens smale bakgater.
Men vi kom oss på hotellet, og
etter litt avslapping, dusj og skift, ble
det middag på Lido igjen. Da vi kom
tilbake til hotellet hadde et orkester
dratt i gang med ompa, om pa-musikk.
Guttene ville gjerne danse, og det
måtte de jo få lov til. Så de forsvant
ganske hurtig, mens Heidi og jeg tok
kvelden.
Nå kan dere jo gjette hvem som var
mest våkne og opplagte søndag morgen.
Jeg sier ikke mer. Vi spiste frokost
på hotellet, pakket sakene våre
og kjørte ut til flyplassen. Der gikk det
greit med innsjekking og handling. Og
så satt vi plutselig på flyet igjen. Med
nesa vendt mot nord. Vi hadde en kort
mellomlanding i Stavanger, og deretter
bar det til Fornebu. Det var bra vær,
og da vi fløy innover Oslofjorden kom
det lykkelig fra Atle, at nå skulle han
bare hjem og skifte, og deretter ut på
seiltur med Terje Gran.
Vi skiltes på Fornebu, og selv om
ikke resultatene var av de store, så
hadde vi i alle fall hatt en fin tur, og blitt
noen erfaringer rikere.
Anita
Yasuhiro Yamashita
legger opp
«Kongen» i judoverden gir seg
Etter en utrolig serie med 203 vunne
kamper i rekkefølge, legger 28-åringen
opp. Ikke siden 1977 har noen
beseiret den 1,80 meter høye og 127
kg tunge fighteren.
Verdensmester i 1979, 1981 og
1983, Olympisk mester i 1984, og seire
ni år på rad i det japanske mesterskapet,
dessuten storfavoritt i OL i Moskva
uten å få deltatt på grunn av boikotten,
er det ikke meget igjen å
motivere seg for.
Han hadde tenkt åta med seg VM i
Korea i høst, men sier selv at han ikke
greier å motivere seg. Han har nådd en
psykisk sperregrense, og har ikke lenger
den absolutte vilje til å vinne.
Han begynner som trener ved Tokai
Universitetet, og kommer i tillegg til de
andre trenerne der – Saito, Fujii,
Nemura og Sekine – i sannhet et
skikkelig beite.
AL
13
Rapport fra UIK
Rapport fra Skandinavisk konferanse for judo-instruktører
24. – 25. august i Boson, Stockholm
Kåre Nordby fra LLK-herrer, Vidar
Strøm og Hilde Hjertnes, begge UIK,
deltok fra Norge i den første Skandinaviske
konferansen for judo-instruktører.
Vi ble innkvartert i Boson, et enormt
idrettsanlegg, der alle idrettsgrener
kunne få sin sal. Der var internat for
innkvartering og matsal, alt samlet på
et område, og med store muligheter
for å nyte en fin natur i tillegg til aktiviteter
inne.
Denne konferansen ble ledet av
utdannelseskomiteen i Sverige, og det
var det første steget mot et samarbeid
mellom utdannelseskomiteer i Skandinavia,
og trenere i de forskjellige
land. Konferansen var nyttig, men det
var selvfølgelig ting å sette fingeren
på. UIK i Sverige ville· først og fremst
begynne et sted, o’g meningen er at
UIK i de forskjellige land siden skal
møtes for å gjøre neste konferanse
bedre, og samarbeide om opplegget
ut fra positiv og negativ kritikk som
kom fram i løpet av helgen.
tører samles for å oppnå et godt samarbeid.
Etter dette innlegget begynte
deltakerne å savne diskusjoner om
hvordan de enkelte land legger opp
sin utdannelse, landslagsaktivitet, økonomi
osv.
Danmark hadde skjønt det! Landslagstreneren,
Nilsen, la fram et program
som fortalte hvordan Danmark
la opp trening og forberedelse til
større viktige konkurranser. Dermed
fikk han folk til å våkne, det ble spørsmål
og diskusjoner landene imellom,
og noen nyttige minutter. Kåre fikk
med seg noen punkter for diskusjon
her hjemme.
Norge åpnet sitt innlegg med «Judo
fighter» av Giert Clausen, og dermed
var vi reddet. Vi la fram vårt utdannelsesmateriel
l, og konstaterte at vi var
det eneste landet med eget judorelatert
materiale. De andre hadde kun sitt
lands generelle idrettsmateriell å holde
seg til, samt et par sider med judorelatert
stoff for nybegynner-trening.
Hvert land fikk et eksemplar av Basisfag,
Metodikk-kurset og annet materiell
som er laget av U IK. Dette falt i god
jord. Det ble bred diskusjon under
våre 90 minutter, og vi fikk utvekslet en
god del erfaringer og gode tips.
I forbindelse med «Judo fighter»
kom vi inn på PR og media. Det viser
seg at de fleste klubber i Skandinavia
sliter med å få judo inn i de største
aviser, men lokalavisene rundt omkring
tar inn godt med stoff. Videokassetten
til Giert Clausen ble rost, og det
ble sagt at den var god i PR-sammenheng.
I forbindelse med Rune Sundlands
oppgave om dehydrering i badstu,
åpnet vi en liten diskusjon om slanking.
Med 65 mannfolk og to jenter i
salen, skjønte jeg en ting – slanking
blant guttene på landslaget er helt
topp og vel kontrollert! Slanking av
juniorer derimot, virket det som om de
fleste i salen var veldig opptatt av, at
det var slikt som ikke skulle forekomme
og at det var hver og en treners
ansvar.
Konklusjon på denne samlingen: Vi
trenger flere samlinger og ønsker et
bredt samarbeid de skandinaviske
lander imellom. Vi er for små til å klare
oss helt på egen hånd. Avtalen er at vi
skal prøve å utveksle erfaringer fra
trening og konkurranse, samt utveksle
alt skrevet materiell om judo. Ved
neste konferanse vil vi også forsøke å
åpne for en bredere diskusjon og
debatt.
Hilde Hjertnes
UIK
Programmet var strengt, og det ble
derfor liten tid til løst prat, noe som
ofte er nyttig for å skaffe de nødvendige
kontakter. Likevel kom alle godt
ut av det, og vi som deltok føler at et
samarbeid er i gang. Til den praktiske
tren ing på matten var japaneren Takafumi
Shigeoka instruktør, og hadde en
god del nyttige tips å gi i forbindelse
med instruksjon. Spørsmål som her
ble reist, er hvor vidt det er instruksjon
på matten vi trenger eller diskusjoner
trenere imel lom om hvordan gjøre det
bedre og tips om metoder fra de forskjellige
trenere på konferansen.
Fra en helg i Stockholm
Hvert land ble så bedt om et 90
minutters innlegg, enten som teori
eller praksis på matten. Sverige hadde
teknisk analyse av judo, og deres konklusjon
var at uchi-komi trening, inngangstrening,
ofte er lite relatert til det
endelige kast. De hadde målt muskelbruk
i innganger og i kast, og kom
fram til at uchi-komi trening kan virke
uheldig, da både muskelbruk og fotsteg
er forskjellig fra hva som utøves
under selve kastet.
Finland hadde et langt foredrag om
testi ng av judokas, mange tall, streker.
kurver, prikker osv. som hadde vært
ypperl ig å lest på et ark, men som falt
dårl ig ut på en konferanse der inst ruk-
14
Det finnes få kvinnelige instruktører
i Norge, men trøst dere med at det
finnes like få i de andre skandinaviske
land også.
Kåre Nordby, Vidar Strøm og undertegnede
deltok på en Skandinavisk
instruktørkonferanse i Stockholm. –
Blant de 67 påmeldte var det tre jenter.
En fra Finland, en fra Sverige og jeg. Vi
klager selvfølgelig ikke på at det var så
mange mannfolk der – nei, det er jo
bare hyggelig. Men det skulle likevel
ha vært litt mer jevn fordeling av de to
typer biologiske skapninger som finnes
i menneskeheten. Som jente på et
slikt seminar merker en godt at et
damelandslag har andre problemer
enn de som oppstår hos et herrelandslag,
og omvendt. Vi trener kanskje ikke
etter samme mønster osv. Derfor er
det viktig at begge kjønn er representert
i de fleste sammenheng. Men jentene
i judo må jo likevel innse at det tar
sin nødvendige tid før vi har nok
avdankede utøvere som kan gå over i
trenerfunksjon og som ledere.
Norges Idrettsforbund støtter for
tiden alle tiltak som kan styrke jenters
posisjon i de forskjellige særforbund.
Norges Judoforbund har fått 15.000
kroner for å støtte jenter som deltar på
et trenerseminar vi skal holde i Bergen
24. november. Macconnell kommer
over og skal lede aktivitetene på matten.
Her vi l det være åpent for alle,
men pengene fra NIF må først og
fremst brukes for å støtte våre håpefulle
kvinnelige instruktører. Vi ønsker
å styrke denne delen av utdannelsen i
forbundet. Så da håper jeg ikke gutta
ser på dette som renspik ka kvinnesak.
Vi skal bare være glade for at vi har
mottatt penger og at vi kan bruke dem.
Mer om denne samlingen blir sendt ut
i forbindelse med innbydelsen.
.t2.! m .t2.! m
Videokassetten
«NAGE NO KATA»
(t Il Teknisk komites graderingskassett
«NAGE NO KATA» foreligger nå til
salgs for klubber og privatpersoner.
Videoen har som mål å rettlede judokas
som skal opp til gradering med
nage no kata.
I korte trekk inneholder videoen
detaljforklaring av nage no kata med
enkelte av teknikkene i slow motion.
Videre utsnitt av den generelle delen
av tachi wasa og ne wasa, slik at en ser
hvordan en gradering bør presenteres.
Dette gjelder også for de som skal
graderes kamp-teknisk. Videoen kommenteres
av Gunnar Grimstad, NRK.
TK håper med denne kassetten å
kunne få ned strykprosenten.
Kassetten kan bestilles gjennom
Norges Judoforbunds kontor, og den
koster kr. 200,- pr stk. pluss porto.
Videoen er spilt inn på VHS-systemet,
og har kringkastingskvalitet. Den
kan også fåes på andre systemer mot
et tillegg i prisen.
(; ll1-\I) I~ Il I 1
NORGES JUDOFORB, UND
TEKNISK KOMITE
Trenersamarbeid med med Polen
Det har i lengre tid vært ytret ønske,
både fra polsk og norsk hold, om et
treningssamarbeid på herresiden mellom
de to nasjonene.
Under EM på Hamar ble de første
konkrete avtaler inngått, og den 20.
august reiste den nytilsatte landslagstreneren
for herrer og to utøvere til
Warsawa. De to utøverne var Stig Traavik,
NJJK, og Steffen Krogh Pedersen,
Bergen JK. Utøverne dekket
turen med egne midler, samt støtte fra
klubb/ krets.
Oppholdet varte i 10 dager og inn befattet
trening to ganger daglig, og
deltakelse i Warzawa International
Tournament.
Turen ga et meget godt utbytte. Vi
knyttet kontakter med diverse størrelser
innen polsk judo, og fikk trent bra.
Hva kan VI oppnå ved et samarbeid?
Kvalitetstrening med bra utøvere i
alle vektklasser i Warzawa.
– Spesialopplegg for de enkelte utøvere
sammen med det pol ske
landslaget. Vi kan sende utøvere til
treningsleire i Polen med judotrening,
ressurstrening, medisinsk oppfølging
og testing.
Polske trenere/ledere kan benyttes
til samlinger/kurs i Norge.
– Invi tasjoner til internasjonale invitasjonsturneringer
i Polen.
De økonomiske vilkårene i disse avtalene
er så gunstige for LLK-H, at vi
vurderer å innarbeide dette konkret i
planene for sesongen 86/87.
Hvis enkelte kretser eller klubber
ønsker å benytte polske top ptrenere
til samlinger eller kurs, kan LLK-H yte
bistand og formidle kontakt.
Skriv eller ring til oss i god tid, og vi
kan skaffe topptrener til lave kostnader.
For LLK-H
Rune Sundland
15
Matsumae Budo Center- Wien 12. november 1984 ble Europas
nyeste judo-treningssenter åpnet i
Wien med store festligheter i forbindelse
med VM for damer.
Senteret er beregnet på buda-idretter,
men også tennis, squash, ballidretter,
svømming og styrketrening
kan drives. I tillegg er det muligheter
for en rekke fritidsaktiviteter, sauna,
solarium, rekreasjonsklubb, virvelpool,
massasjebenker, avslapningsrom samt
en ekte japansk have.
Realiseringen av dette prosjektet
ble mulig ved et samarbeid mellom
Tohai Universitetet under ledelse av
dr. Matsumae, som sto for det økonomiske,
og byen Wien som ga tomten.
Første spadestikk ble tatt i oktober
1983 av dr. Matsumae og Wiens borgermester
Gratz i fellesskap.
Senteret vil drive aktivt med tilbud til
diverse landslag for trening under
toppinstruktører, noe jeg håper også
vårt forbund vil benytte seg av.
AL
Nytt fra Stevnekomiteen
Stevnekomiteen (SK), som ble opprettet
på årstinget i 1984, har flere
oppgaver. En av de vikt igste er å skolere
og utdanne folk som skal stå
ansvarl ige for arrangeringen av stevner,
altså fungere som stevneleder.
De som husker så langt ti lbake, vil
huske at vi inviterte ti l stevnelederkurs
på Blindern 20.4. 1985. Responsen på
denne invitasjonen var dårlig. Det
meldte seg bare 2 – to – interesserte,
noe som førte til at kurset ble avlyst.
Vi i Stevnekomiteen spør oss selv
hvorfor interessen for å lære stevneledelse
kan være så liten når behovet
egentlig er stort. Ifølge terminlista for i
høst, arrangeres det i alt 10 nasjonale
el ler regionale judostevner i Norge
denne høsten.
Det å være stevneleder er kanskje
ikke så konkret som det å være dommer
eller instruktør. Dessuten vi l vel
de fleste kanskje ha litt uklare foresti llinger
om hva det å arrangere et større
judostevne egentl ig går ut på. «Kan
det være så vanskelig?» spør du kanskje,
«alt glir jo så fint på stevner likevel.
De «gamle» i klubben husker alltid
hvordan det skal gjøres. Det går nok
bra denne gangen også.»
Jo, det går som oftest bra, i den
forstand at stevnet blir gjennomført,
16
og vinnerne blir kåret. Men jeg våger
den påstand at det i de klubber som
arrangerer en del stevner, til en hver
tid finnes en eller to meget overbelastede
personer, som sliter livet av seg
for å få avviklet for- og etterarbeid og
selve stevnet. Det skorter som regel
ikke på innsatsen til de andre klubbmedlemmene
på selve stevnedagen
– da sitter folk i sekretariatet, lemper
ki oskvarer, bærer vekk mattene – nei,
det er alt arbeidet før og etter stevnet,
og særlig det før, jeg mener sliter ut
noen få.
Det snakkes så mye om ledelse, og
sågar lederkrise i Norge i dag. Man
tenker først og fremst på næringslivet.
De som har arrangert et aldri så lite
kretsmesterskap vil vite at problematikken
god/dårlig ledelse er vel så
aktuell innenfor idretten.
SK har satt seg fore å komme problemene
i møte ved 1) å arrangere
stevnelederkurs hver høst og hver vår,
og 2) å utarbeide en «stevnehåndbok»
som etter hvert skal dekke alle sider
ved det å arrangere et stevne. Stevnehåndboken
skal bl. a. inneholde stevneleders
sjekkl iste, som skal dekke alt
fra de første spede planer om et stevne
til opprydding i hal len og utsendelse
av resultater til pressen. Dessuten vil vi
utarbeide forskjellige kopieringsgrunnlag,
bl. a. for kampskjemaer,
pressemeldinger, innveiingsskj emaer
etc. Vi bygger i dette arbeidet på erfaringene
til rutinerte norske stevnearrangører
(jeg skal ikke nevne navn),
stevnehåndbøkene til bl. a. det svenske
og det britiske judoforbundet og
annet materiale.
Vi planlegger å gi boken ut som en
A 4-perm med utskiftbare løsblad/deler.
Dette har to grunner. Den ene er at
vi vil få gitt ut deler av boken så snart
som mulig, slik at vi bare kan sende ut
resten ettersom vi får det ferdig. Dessuten
må en sl ik bok oppjusteres ofte,
og vi mener det er mer hensiktsmessig
å kunne skifte ut enkeltsider enn å
komme med nyutgaver av boken, for
eksempel hvert sjuende år.
Vi hører gjerne fra dere, dersom
dere har ideer, tanker eller spørsmål
angående det ovenstående eller stevnearrangeri
ng generelt. – Adressen er:
Stevnekomiteen, Norges Judoforbund
cio Erik Mølmen
2860 HOV
Tlf. arb.: 061/22 033
Tlf. priv.: 061 /22 648
Erik Mølmen
JUDOFIGHTER
NJF’s egen pop-plate
Vokalist: Giert Clausen, MJC.
Landslagsmann i – 60 kg og Norgesmester i klassen flere ganger.
Et lite restopplag etterselges rimelig – kun kr. 20,-.
Kan bestilles fra forbundskontoret.
Bergen Judo Klubb
Om sardiner i Bergen
Hvis det er noen som lurer på hvordan
det bergenske judofolk har det
blant sine sardiner, så må sant sies,
helt ræva. Vi er som kjent flyttet ut på
en gammel sardinfabrikk, og holder
på med en optimistisk sang der ute.
Det ble mye å gjøre, og de fagfolk som
sk ulle ta seg av de helt store problemer,
ser ut til å ikke foretrekke arbeid
blant sardinbokser – derfor går det
meget sent, men nå går det selvfølgelig
meget bedre! Det går jo framover,
det kan jo ikke gå bakover. Vel, hvem
vet når vi sta rter dusjen i en avkrok
som er haugevis av år. Ramler maling,
tak og vegger ned? Neppe, det har jo
ikke skjedd det siste hundre år i hvert
fa ll, så hvorfor akkurat nå, når vi skal
fl ytte inn? Nå har jo ikke dusjanlegget
på Verftet vårt vært brukt de siste
årene. Sardiner svømmer som kjent i
sin egen sjø.
Likevel håper vi at vi snart kan invi tere
hele judo-Norge til åpningsfest,
for det blir jo fint når vi endelig er
ferdig.
Midt oppe i disse kaotiske tider,
skjer det likevel en del sportslig aktivitet.
Bergens Studentene tar godt vare
på oss, og gir oss den konkurransetrening
vi trenger. Gode treningsleire i
sommer har også reddet en del. To
som må nevnes er Steffen Krogh
Pedersen og Vigdis Nesse. Disse to
har i høst vært ensomme svaler. Selv
om Steffen har fått med seg Kjetil Folgerø
og Torbjørn Næss fra Sotra, så
har han også reist en del rundt alene.
Militærtjeneste for de andre gutta, gjør
at Steffen stoler full t og fast på seg selv
dette siste året som junior. Og god er
han blitt. Vigdis Nesse har også fartet
rundt og trent mye på egen hånd,
rundt omkring for ikke å falle av lasset
i disse tider uten fast samling for de
aktive. Så det går altså an, og de
enkelte utøveres satsing gjør at klubben
fremdeles eksiste rer. Derfor kommer
vi sterkt igjen til neste år. Vigdis
Nesse og Jannicke Olsen drar i disse
dager til London for å trene, og vi
håper dermed at det er mye nyttig
instruksjon de har å bidra med ved
hjemkomsten. For på den måten har vi
også klart oss uten egen trener i det
året som klubben har slitt seg gjennom.
De aktive er ypperlige instruktører,
når vi tenker på hva de kan plukke
med seg ute i den store verden.
Bergen Judo Klubb håper å kunne
få fart i sakene snart.
Velkommen til vår Sardin Fabrikk
på kulturhuset på Nordnes, Verftet på
folkemunne.
Hilsen
Hilde Hjertnes
Bergen Judo Klubb
– Deltakerne på lederseminaret på Sundvollen i år. Nesten alle kretser var representert.
Steinkjer Judoklubb i fremgang

Mendes i avslappet posisjon i klubben.
18
Steinkjer Judoklubb har hatt stor
fremgang etter at Abraham Mendes
fra Israel startet som trener i august i
år. Han har svart belte, 4. Dan, og stor
internasjonal erfaring.
Klubben har fått 50 nye medlemmer,
og har startet med et nybegynnerkurs.
Det trenes både i karate og
judo tre kvelder pr. uke, og dette har
vist seg å gi resultater. Det første
stevnet som klubben deltok i var
Trondheim Cup, og resultatene ble:
En gull til Anette Dahlø, tre sølv til
henholdsvis Frode Alfnes, Elsa Almli
og Anton Finstad. En bronse til Nina
B. Dahlø, og tre 4.-plasser til Anita
Austli, Anders Bjøru og Jørn Terje
Krekling.
Den 10.11. 85 arrangerer kl ubben
Steinkj er Cup 2, og vi håper da på stor
deltakelse fra hele landet.
Med hi lsen
Steinkjer Judoklubb
»
Kampgny! ‘•
Striden om hvem som egentlig har
den eldste «Judolf» i landet, står fortsatt
mellom Florø og Trondheim.
Florø scorer ippon på Trøndelag i kampen om
Judolf-tittelen. Kamptid «split sekken».
Forslag til nytt navn på trøndær’n: «Karskulf».
Judolfs stolte foreldre, bedre kjent som «Saft» Fossum og Ann Hopkinson.
I denne historiske kampen om Judolf-tittelen fu lgte foreldrene ti l Judolf spent
med. OL ’88 er de ambisiøse foreldrenes siktemål, kunne de fortelle i et følelsesladet
intervju etter kampen.
Jeg viser en faksimile fra Florø klubbavis
fra november 1978.
Til og med J udolfs foreldre er avbildet.

Forts. fra side 5
rene som har lengst tid som instruktører,
blir det:
Torkel Sauer (33 år), Olav Knutsen
(20), Henrik Lundh (18), Dag Hodne
(17), Gunnar Foss (16). Øivinn Tveter
(10), Thor Petterson (10) , Terje Gran
(9) og Erik Lian (8 år).
Tar vi for oss de dommere i klubben
som har representert NJJ K hele tiden
med dommerdagsverk over 10 stevner
år etter år, kommer Dag Hodne øverst
med Nina Nessing som en god nummer
to. Tar vi med de gamle traverne
som har trappet ned de siste årene,
kommer Torkel Sauer, Atle Lundsrud,
Ole-Jørgen Hammerstrøm, Erik Lian,
Terje Gran og Gunnar Foss.
Det er mange flere med mye og
hard dommerinnsats for NJJK. Klubbens
aktive dommere har nasjonal Alisens.
-Atle Lundsrud (nå lppon JK)
har IJF A-lisens. Terje Gran (nå
Sofiemyr JK) har IJF B-lisens.
Årets junior
Ole-Jørgen Hammerstrøm stiftet
«Årets Junior»-plakett i 1971, og har
betalt og utgitt plaketten i 14 år til utøvere
som: Foss, Eliassen, 0. Helland,
T. O. Hellan, Denne, Velvang, Halvorsen,
Tønnes, Andersen, Rustad, Andersen,
Berget, Traavik og Gregersen.
Utmerkelser
NJJK’s høyeste utmerkelse er Æresmedlemskap,
som er tildelt Henrik
Lundh, Torkel Sauer, Olav Knutsen og
Gunnar Foss.
På klubbens ordinære generalforsamling
28. februar 1985 ble Per A.
Eliassen og Dag Hodne – for sin innsats
for NJJK – innstilt til Æresmedlemmer,
og vil få disse utmerkelsene
overrakt i forbindelse med 25-års jubi-‘
leet.
I tillegg ti l Æresmedlem har også
NJJK et Livsvarig medlemskap og Det
Gylne Knebelte, som er tildelt de
nevnte herrer samt følgende personer:
Sam Melberg, Robert Marchant, Olle
Edeklev, Øivinn Tveter, Erik Haugen,
Heidi Andersen. Her er vi spente på
om det blir nye utnevnelser på festen.
Livsvarig Medlemskap er blitt tildelt:
Terje Lund, Trond Steinar Sem, Morten
Yggeseth og Ole-Jørgen Hammerstrøm.
Også her venter vi at det vi l
bli utdelt nye utmerkelser.
Det Gylne Knebelte er tildelt de
nevnte personer ovenfor, men det kan
også bli tildelt nye kandidater på festen.
20
Da NJJK ble stiftet, holdt de ti l i Sam
Melbergs Institutt på Bislet Bad fra
1960til 1962/ 63. Halling skole i Oscarsgt.
30 ble de nye lokalene fra 1963 og
frem ti I 1967. Deretter, ti I 1969, var
lokalene på Oslo Maskinistskole på
Etterstad, og i perioden 1969 – 71 var
NJJK på Kristelig Gymnasium i Josefines
gt. I 1971 flyttet klubben ut av
sentrum og fant veien til Tveita ungdomsskole
i Tvetenveien, hvor de var
til 1982. Da flyttet klubben enda lengre
ut fra sentrum, til Haugerud ungdomsskole
i Tvetenveien 1983, hvor
klubben har sine egne lokaler som
heter Haugerud Judo Senter, og er
NJJ K’s dojo. De siste lokalene er skaffet
av Per E. Eliassen, og bygget opp
på dugnad av medlemmer. Det er
disse lokalene vi har i dag, de er på 200
kvm., og i ti llegg ligger det an til å få
enda 200 nye kvadratmeter i kjellerlokalene
på Haugerud skole.
Klubb-blad
Klubb-bladet «Hajime» så dagens
lys i 1972 og varte frem til 1976. Det
kom ut 11 nummer i A-5 format. Det
var en fin PR-periode, med stoff om
judo og hva som foregikk i klubben.
Gunnar Foss var redaktør for bladet,
og det var ham, samt klubb-medlemmer,
som skaffet stoff. Vi ønsker
«Hajime» en hjertelig ti lbakekomst når
diverse personer får bedre tid.
Etterord
Artikkelforfatteren har gjort så godt
han kan, og har nok ikke fått med alt.
Han kommer tilbake med enda bedre
og utfyllende historie for NJJK.
Dag Hodne
NJF ønsker herved NJJK og dets
medlemmer et godt 25 års jubileumsår
og en hyggelig fest.
Forts. fra side 6
Det ble gjort et avbrudd på dette tidspunktet,
og EJU’s æresmedalje i gull
ble delt ut til Ertel, Genolini, Delforge,
Nauwelaerts (som mente at dette kanskje
kunne sees på som en oppfordring
til å trekke seg), Pickard, Wollf og
Bascobert (posthum).
13.
1. EJU’s treningssenter for menn
allerede avviklet i Paris.
2. For kvinner 9. – 15.6. i Beauvallon
sur Mer.
14. Forslag
Fra styret:
Forslag om kvalifikasjoner for styreog
styremedlemmer. I korthet går forslaget
ut på:
Ingen aldersbegrensning.
Europeer av fødsel.
Minst 1. Dan ved egeninnsats (ikke
honorert), for sportsdirektør forlanges
minst 3. Dan.
Må kunne bruke minst 40 dager i
året på arbeidsinnsats, for sportsdirektører
minst 80 dager.
Flytende i minst to offisielle EJUspråk.
Dessuten en fordel med erfaring
fra organisering av sportsarrangementer,
erfaring som leder av
møter, kongresser etc .. samt erfaring
fra nasjonale og internasjonale
relasjoner.
For kandidater til komiteer gjelder
dessuten:
Erfaring fra komiteens saksområde.
Støtte fra eget forbund for betaling
av alle reise- og oppholdsutgifter.
Irland mente at et forslag om å forlange
«personality» ikke kunne godtas,
da det var umulig å avgjøre! Dette
ble da heller ikke vedtatt. Vest-Tyskland
mente at man ikke kunne forlange
IJF-dommerlisens for sportsdirektører.
Palmer gikk også imot at
man måtte være dommer for dette
vervet. Et viktigere kriterium måtte
være at man hadde vært med på å
arrangere minst to EJU-stevner. Han
mente tvert imot at sportsdirektørene
ikke skal ha noe med dommere å
gjøre. Kravet ble så strøket og forslaget
vedtatt.
Palmer mente videre at kongressen
burde kunne påvi rke va lget av EJUrepresentasjon
i !JF-kommisjoner. Kucera
mente at dette burde avgjøres av
styret. Palmer ønsket en avstemning
om dette, og med 13 mot 11 stemmer
ble det avgjort at styret skulle avgjøre
dette. (Norge stemte for Palmers forslag,
men nok en gang var Norden
splittet, kanskje fordi ingen visste at en
slik avstemning vil le komme, og de
fleste hadde et ureflektert forhold til
spørsmålet.)
Hjelp til små nasjoner:
Kypros. Island, Irland, Luxembourg
og Malta får en årlig kreditt på BF
200 000. Liechtenstein, Monaco og S.a,n,
Lengst i nord
‘l

Kretstrener Per Nordland demonstrerer på basisfagkurset i Alta.
Lengst i nord har Finnmark Judoutvalg
avholdt sitt årsmøte. Det skjedde
13. januar i Alta. Det er for tiden sju
klubber i fylket, og ingen nye ventes å
komme til på en stund. Til stede på
årsmøtet var styret i FJU: Beret Wicklund
(leder) fra Alta, Einar Haave fra
Havøysund, Sigrun Skogvang fra Hammerfest,
Stein Lind Hansen fra Ki rkenes,
Per Nordland (kretstrener) fra
Karasjok og Marit Søndenaa fra HILA
(Høgskolens Idrettslag, Alta). I tillegg
møtte Ann-Agot Basma for Kirkenes
og Odd Viggo Røeggen for HILA.
Marino får fri deltakelse i EM. Bare
medlemmer med under 1000 medlemmer
er tatt hensyn ti l.
Et forslag om regler for veksling av
nasjonalitetsrepresentasjon. hvor begge
land må godkj enne dette, ble vedtatt.
Et forslag om krav ti l arrangører av
offisielle stevner, dvs. stevner som
skal inn på EJU-terminli sten, ble diskutert.
På bakgrunn fra et forslag om
andre regler fra Israel, ble det nedsatt
en komite med medlemmer fra DDR,
Frankrike, England, Danmark og Israel
under ledelse av Delforge for å diskutere
et forslag til neste kongress .
Den kanskje viktigste saken som var
oppe til behandling, var terminlista for
våren 1985. Ellers sto også Finnmarksmesterskapet
på programmet, og som
vanlig ble det avsluttet med valg.
Siden Finnmark er et nytt fylke i
judosammenheng, er det faglige nivået
lavt. Treningssamlinger og kurs
har vært prioritert i 83/84, og dette vil
fortsette i 1985. Til orientering har
Finnmark ingen autoriserte trenere,
men med eksamenskurset i februar vil
dette forhåpentligvis være en saga
blott. Det var 17 dommere med C-l i-
15.
Internasjonale Judofederasjon ( /JF)
IJF har nå 116 medlemmer. Hirose er
igjen valgt som visepesident i Asia,
etter at han tid ligere hadde trukket seg
ut av aktive verv. (Han var til stede på
Hamar.) På kong ressen i høst er en
rekke viktige poster på valg: Generalsekretær
Kempa (med motkandidat
fra Nigeria). assisterende sportsdirektør
Nauwelaerts (motkandidat fra Brasil
), kasserer Rodrigez (motkandidat
fra Nigeria). formann for Education &
diffusion, Olmes, sparket, kandidater
fra Holland (Gesi nk), Spania (Bagena).
Forslag fra IOC om å innføre kvinnejudo
som demonstrasjonsgren i 1988
1/l~F –
Trener for HILA, Odd Viggo Røeggen,
har det morsomt med sode-tsuri. Offeret
er Bjørn E. Floer, daglig leder av HILA
Judogruppe.
sens i fylket. Budsjettet for 1985 er på
30.000 kroner, og av dette er 16.000
kroner avsatt til utdanning og kursvirksomhet.
Det ble besluttet at Finnmarksmesterskapet
i judo skal gå i Karasjok den
26. – 28. april, og det er da i tilfelle det
første mesterskapet som blir avholdt
lengst nord i landet (klubbmesterskap
holdt utenfor). Langt de fleste judoutøverne
i fylket har ald ri sett en konkurranse
av dette format på nært hold,
så det er ventet at interessen for stevnet
vil være på topp. Stevnet er åpent
for alle som tør.
Odd Viggo Røeggen
***
og fullverdig gren i 1992. Dessuten
forslag fra IOC om å innføre forkvalifisering
til OL for judo med begrenset
deltakerantall i hver vektklasse (hvis
dette blir vedtatt, vil IJF av politiske
grunner antakelig akseptere kvoter til
hver kontinentale union, noe Europa
vi l tape mye på. Vi bør derfor sterkt
motarbeide dette forslaget).
VM i Soel går 26. – 29.9. 1985.
!JF-kongressen avholdes 24.9. 1985.
VM damer 25. – 27.11. 1986 i Maastricht.
16.
T. S.A. 25.2. 1986 i Barcelona.
EJU-kongress 15.4. 86 i Salzbourg.
Rune Neraal
21
<<Norsk Idrett>> 2/85
Judo-EM
– Spesielt på sponsor- og markedsføringssiden
burde vi ha kommet
i gang langt tidligere. Hovedsponsoren
var ikke i havn før tett
inn på mesterskapet startet og VMavisen
kom ut med et nødskrik via
postverket. Neste gang vi tar på
oss et mesterskap kommer vi i god
tid til å ta kontakt med en samarbeidspartner
om sponsingen. Med
den kvarte millionen vi fikk fra hovedsponsoren
ligger det an til et lite
overskudd, men senere vil vi nok
sikre oss delsponsorer før vi lander
på en hovedsponsor, sier Hans
Petter Andreassen, i Norges Judoforbund
etter at EM i judo har kommet
litt på avstand.
Men til tross for mas før mesterskapet
gikk selve arrangementet
helt etter programmet. Olrud
Hotel utenfor Hamar ble et yrende
og populært judo-senter dagene
mesterskapet varte. Selve arrangementet
gikk i en omgjort Storhamarhall.
Dommerproblemer
Spørsmål og· svar
Ludvig har problemer igjen. Denne
gang er de en smule teoretiske, men
jeg ska! prøve å svare.
Spørsmål:
a) En teknikk er utført. Kantdommer
en viser koka. Kantdommer to
viser wasari. Mattedommeren viser
yoko.
Hva skal opp på tavla?
Koka
Yoko
Wasari
Svar:
Her skal midterste verd i opp på
tavlen, altså yoko.
Spørsmål:
b) Du er kantdommer to, og opptager
når scoringen kommer på tavla, at
du ga scoring for den andre
utøveren. Hva skal du gjøre med
dette?
22
Sportslig gikk det da også katastrofalt
dårlig for de norske utøverne.
Ingen norske seire i det hele
tatt.og det fikk flere negative følger.
– Det norske TV-publikummet
fikk neppe noe godt inntrykk av judo
så lenge det ble fokusert på de
norske utøverne det meste av sendetiden.
Det er klart at mangel på sportslig
suksess for de norske utøverne
fikk store følger for et ekspansivt,
men lite forbund.
Kommentarer:
Dette stemmer ikke med virkeligheten.
Arbeidet med sponsing ble
igangsatt borti mot to år før EM, men vi
var uheldige med PR-firmaet, som vi
ga sparken etter trekvart år, før vi
måtte skaffe sponsing selv.
EM-avisen kom ut som bestemt
rundt weekenden før EM-start. Uro før
utgivelsen kan spores tilbake til vedkommende
som uttaler seg, da han
Svar:
Gjøre tegn ti l mattedommeren, for
eksempel ved å reise deg opp, at
du mener en fe il har oppstått.
Mattedommeren stopper kampen,
dere tar en dommersammenkalling
og retter fei len etter majoritetspri
nsi ppet.
Spørsmål:
c) Og hva skal opp på tavla hvis ingen
av dommerne gjør om sin vurdering?
Svar:
En slik diskusjon må alltid resultere
i enighet eller en 2- 1 vurdering.
Spørsmål:
d) Hva skal opp på tavla hvis alle
dommerne ga wasari, to for rød og
en for hvit?
Svar:
Dette spørsmålet dekkes av svaret
gitt under pkt. c).
ikke ville at forbundet skulle gi garanti
for trykningsutgiftene.
Det er tilfeller her i livet man må ha
tiltro, også til folk som påtar seg jobber
frivillig, ikke bare være skeptisk,
det har utviklingen vist.
Som formann i EM-komiteen irriterer
denne artikkelen i Norsk Idrett
meg, også andre i komiteen for øvrig,
da disse uriktige uttalelsene blir stående
for ettertid og ikke er mulige å
dementere. Atle Lundsrud
EJU-toppen
dommer og stevne-
teknisk
Dette blir aktuelle ansikter under
EM på Hamar i mai. – Stående Guy
Pel letier, Frankrike, mangeårig formann
i EJU’s dommerkomite, og Karl
Wbst, Sverige, nyvalgt medlem av
dommerkomiteen. – Sittende Kazimierz
Jaremczak, Polen, og Balint
Putnik, Ungarn, begge medlemmer av
teknisk komite.
Herrelandslaget
dopingkontrollert
NIF’s dopingkontrollgruppe dukker
opp uanmeldt til stevner og treningssamlinger.
I 1984 kom de på en av våre høstsamlinger.
Syv av våre folk ble testet
– samtlige tester var negative.
Det skulle bare mangle!
AL
Asker Cup li
20.9. 85
GUTTER:
– 56 kg:
1. Knut Harefallet, Fredrikstad JK
2. Knut Robøle, Nordre Land JK
3. Håkon Berg , Asker JK
3. Kåre Svan, Sofiemyr JK
– 60 kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo JK
2. Kristian Løvland, Trondheim JK
3. Lars Løvland, Lillesand JK
3. Ole Godager, Hamar JK
– 65 kg:
1. Øystein Johansen, Oslo JK
2. Helge Høgnes, Budosør
3. Dirha Ronzani, Stavanger JK
3. Ken Ivar Myrvold, Drammen JK
– 71 kg:
1. Rune Bergmann, Trondheim JK
2. Hans Chr. Jensen, Oslo JK
3. Håvard Moe, lppon JK
3. Torbjørn Næss, Sotra JK
– 78 kg:
1. Ivar Berget, Oslo JK
2. Trygve Torjussen, Stavanger JK
3. Eivind Halaas, Budosør
3. Jonny Roaldseth, Trondheim JK
– 86 kg:
1. Steffen Krogh Pedersen, Bergen JK
2. Per Magne Eide, Bergen JK
3. Mikaly Vjhehji, Lillestrøm JK
JENTER:
– 56 kg:
1. Anne Nystuen, Elverum JK
2. Eli Kvilhaug, Trondheim JK
3. Kjersti Arntzen, Landøya JK
– 56 kg:
1. Marianne Larsen, Stavanger JK
2. Tale Kyllingstad, Hamar JK
3. Torild Marthinsen, Landøya JK
– 61 kg:
1. Ingunn Wright, Oslo JK
2. Kristin Bue. Landøya JK
3. Rita Mala, Nordre Land JK
+ 61 kg:
1. Else Marie Bratt, Trondheim JK
2. Sissel Murvold, Trondheim JK
3. Anita Rødsbyhage, Nordre Land JK
VM junior 1986
Atle Lundsrud er innstilt som dommer
i VM for junior 86, som avholdes i
Roma i april måned.
Han er innstilt sammen med åtte
andre europeiske dommere til IJF,
som skal plukke ut seks stykker, samt
fordele de tre siste som reserver.
Lundsrud var for øvrig annen reserve
til VM senior, som nettopp er avsluttet
i Korea.
Overganger
Ivar Berget, Oslo Judo Klubb. (Tidl.
NJJK). Klarert 7.8.85.
Gunnar Røsberg, Trondheim Judokwai.
(Tidl. BSI). Klarert5.10.-85.
Kjetil Johnson, Ulstein JK. (Tidl. Hareid
IL). Klarert 5.10.-85.
Lisbeth Kulø, Ulstein JK. (Tidl. Hareid
IL). Klarert 5.10.-85.
Tove Apelseth, Ulstein JK. (Tidl. Hareid
IL). Klarert 5.10.-85.
Sigurd Bjørtvedt, LLspiller, UIK. (Tidl.
Budosør). Klarert 26.9.-85.
Rune M. Torgeirson, Oslo JK. (Tidl.
NJJK). Klarert 31.8.-85.
Halvor Størmer, Bergkam. Jgr. (Tidl.
NIH, Jgr.). Klarert 12.10.-85.
Knut Østby, UIK – Blindern. (Tidl.
NTHI Jgr.). Klarert 17.10.-85.
Anita Frog, Oslo JK. (Tid l. NJJK). Klarert
11 .9.-85. ·
Heidi Bogsveen, Oslo JK. (Tidl. Elverum).
Klarert 11.9.-85.
Studenter!
Student-VM ’86 er bl itt lagt til
Canada. Hvilken by som skal ha
arrangementet vites ikke enda.
Med tanke på Chinchillas fine bronseplass
i år, har vi noe å forsvare, kanskje
det blir enda flere deltakere i 1986
enn de to vi sendte i år.
AL
Hello!
l’m Britta and I would like to have a
penfriend in Norway.
l’m 14 years old and my hobbys are
reading, listening to music, writing letters
and Judo.
lt’s great if somebody write back.
Thanks and Good bye.
My address: Britta Laderach, Langer
Berg 21, 2806 Oyten, Germany.
Britta
Oss venninner imellom:
– Ja, så inviterte han meg hjem da, og
åpnet døren til dette skapet fullt av
minkkåper, minst femten – seksten
stykker, og sa at jeg bare kunne velge
den jeg helst ville ha.
– Hva måtte du gjøre da?
– Bare legge den litt opp på ermene.
Landslagsstall herrer
sen. og jun. pr. 1.10. 1985
Geir Inge Angelvik, Stavanger JK
Rune Bergmann, Tr.heim JKw/ldr.tr.
Sigurd Bjørtvedt, Budosør
Frank Evensen, Sandefjord JK
Per Magne Eide, Bergen JK/ldr.tr.
Dag A. Espeseth, Bergen JK
Cato Fjeldet, Gjøvik JK
Eivind Halaas, Budosør/ldr.tr.
Odd Hansen, Sotra JK
Odd G. Heffermel, MJC
Franz Hellern, lppon JK
Helge Høynes, Budosør/ ldr.tr.
Hans Chr. Jenssen, Oslo JK
Per A. K·ullbråten, Sofiemyr JK
Kay Otto Nielssen, Vennesla JK
Rune Nordstrand, Oslo JK/ ldr.tr.
Ole Bjørn Paulsen, Stavanger JK
Steffen Krogh Pedersen, Bergen JK
Johnny Roaldseth, Trondheim JKw
Stig Traavik, NJJK
Frithjof Thoen, MJC
Trygve B. Torjusen, Stavanger JK
David Verdu, MJC
Bjørn Aa. Ørmen, Fredrikstad JK
Norges Judoforbunds tidsfrister for
klubbenes rapporter/søknader/kontingenter
etc.
Innen 15. januar: Årsrapporter. Forslag
til forbundstinget innen åtte uker
før tinget.
Innen 31. januar: Første halvdel av
kontingenten.
Innen 1. februar: Søknad om materiellstøtte.
(Bevilget støtte må være
benyttet innen 1.11. s.å., ellers bortfaller
støtten.)
Innen 30. april: Klubbenes regnskap.
Innen 1. oktober: Annen halvdel av
kontingenten.
Reisestøtte til NM individuelt og lag,
14 dager etter avviklingen av arrangementet.
Til opplysning
På oms lagssiden av forrige nummer
av «Norsk Judo» sto det nr. 3-85. Det
skulle vært nr. 3/4-85, da det var et
dobbeltnummer, slik at dette nummer
er nr. 5-85.
Atle Lundsrud
23
VM – Korea
Judohegemoniet tilbake til Asia? – Japan 4 gull, Sør-Korea 2 gull.
Bare 2 gull til Europa – Sovjet og Østerrike en hver.

Norsk Judo, nr. 3 – 1985

Norsk Judo, nr. 3 – 1985

EM hamar
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400, ekskl.
moms.
Opplag: 2.400
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/ 1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/ 10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
«Samling i bånn»
For de som er gamle nok vil kanskje dette uttrykk renne i hu fra
50-årene. Den gang gjaldt det våre skihoppere. Uttrykket har vært tatt
frem en rekke ganger i norsk idrett i flere forbund.
Denne gangen er det vår tur. Etter «innsatsen» på Hamar kan norsk
herrejudo forhåpentl igvis bare gå en vei.
Det er igrunnen ganske merkelig. Såvidt jeg har reg istrert har det å
kjempe på hjemmebane, uansett idrett, alltid vært en fordel og en
inspirasjon. Dette var en av grunnene til å påta seg et sl ikt arrangement
i Norge. Svenskene så ut til å betrakte Hamar som sin hjemmebane,
og overgikk seg selv med to bronse.
Nordmennene, som bl. a. har gått jevnt med og slått de to aktuel le
svenske bronsemedaljører flere ganger, virket totalt uinspirerte.
Selv de som lå an til å kunne vinne sine kamper tapte på tåpeligheter.
Alle straffer t ildelt nordmenn på Hamar var korrekt idømt, nemlig.
Unnskyldninger om dårlige forberedelser, manglende støtte fra forbundet,
ingen forbundstrener etc. godtas ikke.
De aktive, med god hjelp av sentrale figurer i norsk judo, greide å bli
kvitt vår langtidsansatte engelske t rener for et år siden, som vi fikk
engasjert rett for nesen på flere europeiske forbund – fordi de visste
bedre selv. Nå f ikk vi det hele i eget fang.
Det er på t ide at de aktive tar seg selv i nakken og ikke lenger er
imponert av beskuelsen av egen navle. Det er ikke nok å være «verdensmester
» i egne øyne.
Den nye forbundstreneren må snarest få klarhet i hvem som ønsker å
satse – «virkelig satse» – under kontroll og med en smule disiplin,
samt finne frem t il juniorer med utviklingsmuligheter.
Jeg ønsker ham lykke til og håper han får maksimal støtte både fra de
aktive og forbundsledelsen – han vil trenge det.
AL
3
Alfredo ChinchJlla snytt for
medalje i Open British ’85
Så nær – og allikevel ikke lykkes i
bronsefinalen etter bortdømming. –
Chinchilla feide igjennom forpuljen
med to ippon-seire mot to engelskmenn,
hele 75 deltagere i klassen.
I første kamp i cupen møtte han
Frank Evensen, og vant med et poeng
etter dommeravgjørelse. Merkelig at
det ikke går an å seede bedre, slik at
landsmenn ikke slår hverandre ut så
tidlig.
I neste kamp vant han igjen med
ippon mot Vince, England, deretter ny
engelskmann, Weilson – igjen ipponseier.
Nå nærmet han seg toppen i cupen
på sin side, ny engelskmann, Earle,
denne kampen gikk full tid, men endte
med seier for Chinchilla.
Puljefinalen i B-puljen var helt jevn,
men det ble seier for engelskmannen
på fem poeng.
I bronsefinalen gikk Chinchilla etter
et stående armbend «waki gatame»,
som satt mens engelskmannen sto.
men det ble dømt «chui» for ulovlig
teknikk.
Etter dette mistet Chinchilla gnisten,
og greide ikke å ta igjen ledelsen
– 5. plass ble resultatet.
Geir Andersen stilte også opp i
denne klassen, men kom ikke gjennom
poolen.
Kay Otto Nielsen gikk sitt andre
storstevne etter pausen, og gikk lett
gjennom sin pool med to ippon-seire.
I cupen fikk han «walk over» i første
kamp. Så møtte han Kane fra England,
igjen klar ippon-seier til Kay Otto.
Kokothylo fra England var neste
mann, han er landslagsmann i klassen
nå, etter at Radburn trolig har gitt seg.
De har møtt hverandre flere ganger og
nordmannen har vunnet nesten hver
gang.
Kampen var helt jevn, og det måtte
dommeravgjørelse til. Resultat 2 – 1
til Kokothylo, som gikk til finalen og
tok sølvmedaljen.
Dette betød rekvalik for Nielsen,
Heidi Andersen, OJK, slår Inger Lise Solheim, MJC, i siste NM i Drammen.
hvor han møtte Ward fra England, forhenværende
landslagsmann i minus
186 kg’s-klassen. Igjen ble det en helt
jevn kamp, med dommeravgjørelse2
· – 1 til Ward, som tok bronse i klassen.
Kay Otto endte på 9. plass i en klasse
med 30 deltagere.
Stig Traavik startet også bra ved å
vinne sin pool, men i første kamp i
cupen gikk det galt. Han tapte på
ippon mot Heslop fra England, som
igjen tapte sin neste kamp, og Stig var
ute.
Steffen Krogh Pedersen fra Bergen
debuterte i stevnet med max uflaks.
Han kom galt ned etter å ha blitt kastet
i en morote tidlig i sin første kamp,
skadet seg – judoskulder – og tilbragte
resten av stevnet med armen i
fatle – bedre lykke neste gang.
Tre norske dommere dømte som
oppkjøring til EM, og de greide seg, så
vidt jeg kunne se, meget bra.
Men – det hører med ved internasjonale
stevner å møte fram til
dommermøtet, som alltid er ca. en
halv time før kampstart, bare Terje
Gran greide det!
Undertegnede hadde fått med Gunnar
Grimstad fra NRK, som skulle
referere EM på Hamar, for å få ham litt
inn i miljøet samt se topp judo før EM.
Dette var vellykket, «tror jeg» – noe
kommentarene fra Hamar viste.
A.L.
Prosjekt ’88
En aktuell fra NJF – Heidi Andersen,
OJK – meget vel fortjent.
Hun har resultater å vise til og har
ligget i Europa-toppen i to – tre år,
dessuten trener hun målbevisst.
Sannsynligvis går hun også ned en
vektklasse, noe jeg tror hun vil tjene på
resultatmessig.
Heidis første stevne i høst blir Åpent
Hollandsk i september, og så går det
slag i slag mot målet – OL ’88 i Seuol.
De siste rykter går ut på at damejudo
er med for fullt fra OL ’92, og vi l
bli presentasjonsidrett i ’88, så lykke
til, Heidi!
AL
Kjent EM-ansikt
forbindelse med EM på Hamar
registrerte sikkert de som var der en
liten fyr med snurrbart og stokk som
var svært så aktiv i forbindelse med
arrangementet, særlig onsdag og torsdag
– langt roligere resten av tiden.
Det var Jaap Nauwelaerts de Age
fra Holland. Han er stevneteknisk
leder i IJF og EJU – en hard liten negl
med diktatoriske tendenser, men egentlig
en kjempehyggelig kar med sterk
ansvarsfølelse.
Som formann i EM-komiteen har
han gått igjen i mine drømmer før EM i
mareritts form.
Han ser alt, både galt og rett, og det
meste av forberedelsene har gått ut på
at han ikke skulle få noe å sette fingeren
på.
Det gikk bra denne gangen, og jeg
har fått Wim v. d. Heijden til å oversette
et intervju med ham fra det hollandske
judo-magasinet.
På den siste dagen av EM for junior i
Papendal ’84 ble Jaap Neuwelaerts de
Age hedret i forbindelse med sitt 35
års jubileum som internasjonal «judoarbeider
». – Grunn nok til å slå av en
prat med en av de «helt store».
Under et koselig møte i hans leilighet
i Zandvoort, trenger man ikke å
spørre mye.
Godt bevertet av kone Hetty, sitter
intervjueren og Jaap(som han er kjent
som i judoverdenen) sammen i halvannen
time. Tid nok for jubilanten til å
prate full to bøker. Men så er det også
slik at det han ikke vet om judo, kan du
skrive bak på en fyrstikkeske.
Han ble født for 66 år siden i Haag,
hvor hans far hadde en restaurant.
Diplomet til handelsskolen ga ham
den nødvendige samfunnsinnsikt, men
fritiden gikk med til å sparke fotball. I ti
år deltok han med suksess i den kjente
fotballklubben HBS. Han har til og
med spilt ytre venstre på det hollandske
landslaget.
Kjærligheten til idretten kom også
til yttrykk i ervervelse av det meget
ettertraktede «e/vebyerskors» ( en skøytekonkurranse
som går gjennom elleve
byer og over 200 km).
Allerede før 1940 ble det startet jiujitsu-
trening hos Maurice van Nieuwenheizen.
De første skritt på judostien
ble tatt hos J. v. d. Bruggen i
1940.
Under krigen (1940- 45) måtte Nauwelaerts
«under jorden» etter å ha deltatt
i en streik som omfattet 800 mann
fra televerket.
Resten av krigstiden ble tilbragt i
Enschede, hvor han overlevde ved å
instruere i Meyers sportsinstitutt. I
mellomtiden samlet han diverse diplomer
– bl. a. i fysioterapi – og overraskende
nok viste det seg at Jaap er en
av de meget få judolærere som har en
«ekte» D-/isens i fotball. Ryktene sier
at han kommer til å søke på stillingen
som landslagstrener i fotball når judoarbeidet
er fullføt.
Etter å ha instruert «gutta på skauen»
i jiu-jitsu i 1943/44, fikk han ansvaret
for det som heter rekreasjonsarbeidet
for de allierte troppene, som var stasjonert
av Bloemendal. Ved avreisen
fikk han noen steiner og litt treverk,
noe som bokstavelig talt la grunnlaget
for det allment kjente og velrenomerte
sportsinstitutt Nauwelaerts de Age.
For oversiktens skyld, fikk jubilanten
presentert en del spørsmål som
han besvarte kort og konsist.
– Når kom du i berøring med judo?
– I 1940 startet jeg litt hos v. d.
Bruggen. Umiddelbart etter krigen
dro jeg sammen med G. Koning og
Jan Snijders fra Utrecht til Paris for å
få undervisning hos Kawaishi og J. de
Herdt.
– Har du deltatt selv i konkurranser?
– Ja, det skal være sant og visst. I
1948 kom jeg på annen-plass i åpen
klasse bak Jan Snijdes, og i 1951 fikk
jeg sølv i EM i lettvektklassen. Den
gang fantes det kun tre vektklasser.
Videre har jeg deltatt i mange team og
landskamper.
– Hvordan oppsto kontakten med
EJU og /JF?
– I årene 1947/ 48 fantes kun noen
få land hvor judo ble praktisert aktivt.
EJU ble opprettet i 1948 i London.
(Frankrike deltok først ikke), og her
var jeg til stede. I 1952 ble jeg valgt til
formann. men som følge av de politiske
konsekvensene av invasjonen i
Ungarn, tapte jeg gjenvalget i 1956
(med en stemme). og ble i stedetvalgt
som sportsdirektør, en stilling som jeg
innehar den dag i dag.
IJF ble startet i 1952 i Zurich, og fra
1953 har jeg vært styremedlem, og de
siste 25 år dessuten Direktør SportivAdjoint
».
– Hvordan forklarer du din vedvarende
entusiasme, og er du selv klar
over at turneringsledere ofte er illsinte
på deg når de ikke får godkjent et
arrangement de selv tror er bra?
– Man begynner på en bestemt
målsetting, og ser så at man får aksept
for sine retningslinjer. Man blir kjent
med internasjonalt miljø, diskusjonene,
reisene osv.
Som Directeur Sportiv er man hele
tiden i sentrum – lever med problemer
og problemløsninger, som fenger
en slik at det er vanskelig å bryte ut av
denne livsformen. Hans sjarmerende
kone formulerer det på en annen
måte: «Han ville dø hvis han ikke fikk
lov til å fortsette dette arbeidet.»
– Når det gjelder organiseringen av
turneringer er jeg fullstendig klar over
hvor surt det er, etter å ha gjort hauger
av arbeid, å få høre kjedelige bemerkninger
av en «bitte liten» mann. Jeg ser
det imidlertid som min plikt, med min
tekniske know-how, å sette de mest
nødvendige krav, og om nødvendig av
og til med hard hånd. Mitt prinsipp er
imidlertid at hvis man begynner å
kompromissere, så er man uegnet for
dette arbeidet. Mine betingelser hos
organisatoren·har aldri som mål å bli
populær på en billig måte.
Innimellom lufter Jaap seg over det
nåværende nederlandske judonivå.
Tilbakegangen av nederlandsk judo
de siste årene skyldes at massen av
5
EM-kampene fra dag til dag
Første dag, torsdag, ble kampene i
de to tyngste klassene avviklet.
+ 95 kg:
Den ne klassen hadde tre klare favoritter.
Tittelforsvareren van der Groeben
fra Vest-Tyskland, Støhr fra DDR,
og ikke minst Veritchev fra Sovjet, og i
tillegg outsideren, den råsterke negeren
Elvis Gordon fra England.
V. d. Groeben møtte etter å ha slått
Daminelli, Italia, i sin første kamp
Støhr fra DDR, et helt jevnt prestisjeoppgjør
mellom de «to» Tyskland, og
med hontai-seier 1 poeng til v. d.
Groeben. Neste mann fortyskeren var
Salonen, Finland, som ble slått med
yoko, deretter Kusmuk, Jugoslavia –
igjen seier og klar finale. Veritchev på
sin side overkjørte sine motstandere
på vei til finalen. Koka mot Zaprianov
fra Bulgaria, ippon over kjempestore
Kocman fra Tsjekkoslovakia, waza ari
over Gordon, England, og igjen ippon
mot Tolnai fra Ungarn.
I finalen angrep han v. d. Groeben
fra første sekund – en sasae tsuri
komi ashi fikk tyskeren ned i matten
og rett inn i holdegrep som satt. Finale-
seier på ippon etter 1 min. og 33
sek.
Første bronsefinale var mellom Kusmuk,
Jugoslavia, og Tolnai, Ungarn,
som endte med seier til Kusmuk.
Den andre bronsefinalen ble en
skandale-«kamp» mellom Salonen, Finland,
og Zaprianov fra Bulgaria. Zaprianov
gjorde absolutt ingen ting og
fikk den ene advarselen etter den
judoutøvere har fått for lite oppmerksomhet.
– I diverse sportsskoler er oppmerksomheten
mer rettet på andre, mer
kommersielle aktiviteter. Det finnes
tilstrekkelig ekspertise, men judoforbundet
må støtte og motivere sportsskolene
mer.
Selv om vi har kommet litt tilbake
må vi, hva judo angår, arbeide mer i
«dybden». Massen ·av judoutøvere må
bli begeistret igjen. Her ser vi også at
dommerbestanden er stor nok, men
det er få «enere». Dommerutviklingen
bør gå parallelt med den totale judoutviklingen.
Som siste spøsmål:
6
andre, og ble til slutt disket for passivitet.
Dommeren, Brunnerfra Vest-Tyskland,
gjorde et sterkt inntrykk da han
ikke slapp bulgareren av matten før
han hadde bukket pent for Salonen og
takket for kampen.
Judo-kotyme er viktig og skal overholdes
– bra, Brunner!
Inntil – 95 kg hadde også tre favoritter
og en outsider. Tittelforsvarer
Neurenther fra Vest-Tyskland, v. d.
Walle, Belgia, Vachon fra Frankrike,
og outsideren Preschel, DDR. Russeren
Divisenko hørte også med til de
man regnet med skulle kjempe om
medaljene.
Her hadde igjen begge tyskerne
trukket i samme pulje. Neurenther,
Vest-Tyskland, ekspederte grekeren
Nikas ut av EM etter 2.44 min., og
møtte Preschel, DDR. Tittelforsvareren
angrep og angrep mens Preschel
prøvde noen kontringer, men ble liggende
etter med en koka på benfeiing
av Neurenther.
Det så ut som om vest-tyskeren
hadde det hele under kontroll, men
plutselig kontret Preschel med en
sasae-tsuri komi ashi, og Neurenther
tok matten som et fallent tre – ippon.
Vachon fra Frankrike var nå Preschels
neste motstander, og han hadde slått
Kolamidski, Polen, og Jensen fra
Danmark. Vachon er en lur rev og slo
Preschel med en strangulering, og var
i finalen.
I den andre puljen herjet van der
Walle vilt. Kovas, Ungarn, og Koko-
– Har du ennå et ønske på judoområdet:
Merkelig nok tok Nauwelaerts en
pause før han svarte, og han sa:
– Når man blir eldre begynner man
å relativere. Man veier forskjellige faktorer
mot hverandre, og ser viktigheten
av å ivareta sportens overordnede
mål, og man ender opp med en
sterk idealistisk holdning. Jeg synes at
man altfor ofte konsentrerer seg om
det å vinne eller å tape i judosporten av
i dag. Vi må finne en måte å bruke
denne sporten som oppdragende middel.
taylo fra England tapte på ippon, russeren
Divisenko pådro seg keikoko og
nederlenderen Meijer tapte på yoko.
Finalen ble spesiell. Disse to fighterne
har så forskjellig stil at det aldri
ble noen god kamp, men full fart var
det. Etter 2.12 min. fikk v. d. Walle til en
kraftig fotfeiing, og Vachon spant
rundt.
Dommeren dømte ippon, kantdommeren
opponerte ikke, v. d. Walle så
forbauset ut. Vachon tok det sporty,
men noe mer enn en wazari var det
ikke, kanskje bare en god yoko.
Første bronsefinale ble vunnet av
Preschel, DDR, over Kovaes fra Ungarn,
og siste bronse gikk til Neurenther
med seier over Meijer, Nederland.
Fredag, med klassene – 86 kg og
– 78 kg, ble den spennende dagen.
-86 kg:
Her havnet alle de beste i samme
pulje. Seisenbacher, Østerrike, og
Pesniak fra Sovjet var favoritter.
Men vi følger den til da delvis ubeskrevne
vest-tyske mester fra 83 og 84,
Bazyniski. Topp tent på oppgaven,
godt inspirert av norske forbindelser.
Første kamp var mot Purkert, Tsjekkoslovakia,
her ble det seier på wazari.
Neste kamp mot øst-tyskeren Boravski,
her lå det an til en prestisjekamp
igjen, men Bazyniski avgjorde det hele
med en nydelig uchi mata etter 1.52
min. Så en øst-europeer igjen.,. V.a,r,g,a
Altså: Undervisning i pedagogisk
betydning. Da kan man sette pris på
både idrett og lek. Dette vil gi den
unge judoutøver en bredere oppdragelse,
med innvirkning på karakterforming,
fysisk motstandsdyktighet
og evne til å tåle «juling». Det ville
gjøre meg lykkelig om man kunne
arbeide videre med dette.
Slik som med alt annet, tok også
denne samtalen slutt, men judo-Nederland
håper å kunne se Jaap ennå i
mange år «bak bordet».
*
fra Ungarn. Ledelse på toe monage
etter 90 sek, så en koka-scoring, og
Bazyniski var i finalen.
På den andre siden startet Seisenbacher
fra Østerrike opp mot Petrov
fra Bulgaria.
For de som så og hørte TV, foralte
kommentatorene Grimstad og Haugen
om hvor god østerrikeren var, og
refererte hans merittliste. De levnet
små muligheter til Petrov, som utnyttet
Seisenbachers uoppmerksomhet
og snudde han trill rundt.
Plutselig lå «feil» mann på ryggen,
og OL-mesteren var utslått.
Dette viser hvor fort det kan være
gjort i judo, og at det lønner seg å
kjempe også med innsiden av hodet.
Kommentatorene fikk det travelt
med å bla i sine papirer etter opplysninger
om Petrov. Merkelig at ikke
Tony Mac hadde gitt beskjed om hans
bronse fra EM 1984.
Pesniak hadde allikevel ingen vanskeligheter
på sin side. Sadej fra
Polen, Fournier, Frankrike og også
Petrov ble «mat».
Pesniak er sannsynligvis en av de
allsidigste teknikere i verdenstoppen,
samtidig som han har en enorm styrke
og judo-intelligens.
Finalen ble en total enveiskjøring.
Selv med maksimal norsk støtte fra
spesielle styremedlemmer i NJF var
det kattens lek med musa. Tavlen full
på Pesniaks side, men ikke den store
scoringen.
Bronsefinalene ble vunnet av Pe-
Enkelte underlige situasjoner oppsto gjerne.
Her en avart av fjel/klatring.
Zaprianov, Bulgaria, og Salonen, Finland, gikk en kjedelig bronsefinale. Zaprianov pådro
seg «hansukemake»-diskvalifikasjon for passivi tet.
trov fra Bulgaria mot Boravski, DDR,
og av Seisenbacher, Østerrike, mot
Varga fra Ungarn.
– 78 kg:
Dette var klassen alle gledet seg til,
muligens unntagen Wieneckefra VestTyskland.
En klar favoritt, Neil Adams fra
England, var ute etter «hevn» for blamasjen
i Los Angeles OL.
Dagens første kamp var Wienecke
mot Øhmiger, DDR, juniormester i EM
1983. Etter 10 sekunder ledet Øhmiger
med yoko. Vest-tyskeren pådro seg
passivitetsadvarsel og scoret en koka,
men tapte.
Øst-tyskerens neste kamp var mot
polakken Legien, som endte med tap,
og OL-mesteren var ute etter en kamp .
Legien fortsatte å vinne, først mot
svensken Per Kjellin, og avsluttet så
med ippon mot Fratica fra Romaniaog
klar for finalen.
I den nederste puljen gjorde Adams
fra England som han ville. Eneste
mulige «motstander» var Novak fra
Frankrike, som tapte mot russeren
Chestakov. Resten ble oppvisningskamper
for Adams.
Lescak fra Jugoslavia, Schafter fra
Sveits og Chestakov, Sovjet, ble alle
slått på samme måten (se billedserie),
og det samme igjen i finalen. Polakken
var sjanseløs, og etter 100 sek. var det
slutt. Alle seire kom på juji gatame
– ippon lenge før kampslutt.
EM’s mest suverene vinner, som
ventet. – Tvi-tvi i VM i Korea i september,
Neil.
Novak, Frankrike, slo Fratica med
yoko i den første bronsefinalen.
I den andre bronsefinalen var Norden
representert (vi blir jo gjerne nordiske
i slike sammenhenger når våre
egne gjør det dårlig).
Per Kjellin, Sverige, mot Chestakov
fra Sovjet. Dette ble et skikkelig bikkjeslagsmål
med ta og gi fra begge
sider. Ingen store scoringer, men
sannsynligvis klassens hardeste
kamp.
Kjellin fikk en smell i hodet og holdt
nesten på å ~åtte gi seg, men kom
igjen.
Helt jevnt, domsavsigelse 2-1 til
Kjellin, og vill jubel i hallen. Grattis,
Per!!!
Håper dette er å vise veg for oss
andre her oppe i nord.
Lørdag, tredje dag og ofte en mellomdag.
Klassene – 71 kg og – 65 kg.
– 71 kg:
Soleklar favoritt var Namgalauri fra
Sovjet.
Første offer var van der Kist fra
Nederland, som bare tapte med koka.
Cinvat fra Romania tapte med ippon
og Brown, England, med wazari-tap.
Klar for finale: Mellilo, Frankrike, gikk
hardt ut og slo vest-tyskeren+ Fuch,t-
7
Nei/ Adams i tre taser i sitt ypperlige mattearbeid.
8
meyer og spanjolen Ruiz, men tapt~
mot ungareren Hajtos som kom til
finalen. Finalen ble jevnere enn ventet,
men russeren vant med en yoko og en
koka-scoring.
I den første bronsefinalen slo Br.own
fra England vest-tyskeren Fuc_htmeyer,
og i den andre vant ~ell1lo,
Frankrike, over Ciuvat, Romania.
– 65 kg:
Dette ble en stor ekstra seier for
rumeneren Serban, som tapte bronsefinalen
i Liege i fjor etter en strangule~
ring som er det verste jeg har sett I
judo.
Kombinasjonen tøff engelskmann,
uheldig rumener og elendig domm~r.
gjorde at kveling satt for lenge. Ærlig
talt trodde jeg Serban var livløs da han
ble båret ut etter et forferdelig kaos på
matten, med direkte TV-overføring av
en mageliggende fotograf mellom
benene på leger, ledere og dommere.
Et herlig comeback for en ung toppfighter.
Serban slo ut Heggqvist, Sverige –
Gevers, Nederland – Palhschek, Polen,
og var i finalen. .
I den andre puljen var favoritten
Alexandre fra Frankrike. Han slo ut
finnen Hirvonen. dansken Favre. russeren
Sokolov og Palhschek, DDR.
Finalen ble elendig. Eneste spenningsmoment
var om dommeren skulle
gi regjerende europamester Alexandre
seieren eller til nykomlingen
Serban – det ble Serban. Bronsen
gikk til Palhschek, DDR, mot Sokolov,
Sovjet.
I den andre bronsefinalen møttes
Heggqvist, Sverige, og Laats fra Belgia.
Igjen en rivende match med en
svenske som sannsynligvis følte seg
på hjemmebane.
Ingen store scoringer til noen, helt
jevnt. Svensken noe høyere og sterkere
enn belgieren, som har glimrende
teknikk og et ikke fullt så «glimrende
» temperament.
Etter domsavsigelsen 2-1 til svensken,
bare gikk han av matten uten å
hilse – publikum pep og belgieren
snudde seg og ga «fingeren» til publikum.
Dette er utillatelig og bør bety
disiplinærstraff til herr Laats, som bør
lære seg penere manerer – men nok
en grattis til Sverige og Jørgen H.
Siste dag: EM 1985
DE:l helt store og de halvt små. – 60
kg og Åpen klasse.
– 60 kg: . .
Storfavoritt var Tletsen fra Sovjet.
Tvers igjennom sin pulje. Lockhart,
Irland – Stollberg, DDR – Roux,
Jeg har fått tillatelse til å offentliggjøre
landslagstrener Rune Sundlands rapport
til NJF etter EM
Frankrike, og i finalen. Følgende ansvarsfordeling var fast-
På den andre siden rumeneren lagt fra landslagskomite herrer:
Dani, nesten like suveren. Petrikov,
Tsjekkoslovakia- Diemisniuk, Polen Inge Jarl Claussen, form. 1.1.k. herrer:
– Sortillo, Spania – finale. · · r t ar
Finalen ble intet å rope hurra for. Lagleder, admin1stra iv ansv .
Dani hadde stor respekt for Tletseris Kåre Nordby, medl. 1.1.k. herrer:
ura nage, og befant seg stort sett på Ansvar for video-opptak.
mattekant. Ingen scoringer, men seier
til russeren. Roux, Frankrike og Sortillo,
Spania, .tok seg av sine motsta~dere
i bronsefinalene – henholdsvis
Petritov, Tsjekkoslovakia, og Gertsekov
fra Bulgaria.
Åpen klasse:
Her var de samlet, stort sett folket
fra + 95 og – 95 kg, pluss noen nye.
Ingen spesiell favoritt før kampene
startet, men bjørnen Biktachev satt~
seg i voldsom respekt etter hvert. V1
følger finalistene.
v. d. Groeben, Vest-Tyskland, møtte
v. d. Walle, Belgi a, og vant uten store
vanskeligheter. Likeledes mot den
2. 14 meter høye sveitseren Jehle. Mot
Polens Basik vant han knepent, men
var i finalen.
Biktachev snudde alle rundt i te
guruma, Kocmar, Tsjekko -:—- Vachon,
Frankrike, og Lioc, Romania.
I finalen mistet russeren hodet (det
har jeg for øvrig sett han gjøre før i
avgjørende kamper, kanskje skulle
Rune Sundland:
Coach-ansvarlig for trenings- og
konkurranseaktiviteter under EM.
Denne rapporten omhandler kun de
aktiviteter undertegnede hadde ansvaret
for.
Plan for oppvarming, coaching o~
samarbeid med pressen ble utarbeidet
sammen med utøverne den siste
helge-samlingen før EM.
Treningstider på treningsmatten på
Olrud Hotell ble bestilt etter å ha konferert
med utøverne dagen etter ankomst.
Undertegnede hadde også
ansvaret for trekningen og vektkontroll/
registrering av utøverne om morgenen
konkurransedagen.
Konkurransen
Torsdag 9.5. – Tungvekt(+ 95 kg):
Ingen norske deltakere.
han kontakte Rei lo) mens v. d. Groe- Lett tungvekt(+ 95 kg):
ben brukte innsiden av sitt. Kay Otto Nilsen, Vennesla JK.
Biktachev scoret en yoko etter 20
sekunder men tyskeren kastet en 1. runde: WO.
nydelig ~azari med en ko ouchi gari. 2. runde: Sosna, Tsjekkoslovakia.
Kampdommeren ga ippon, men måtte
annullere.
Senere scoret tyskeren nok en
koka, og russeren gikk med bøyet
hode av matta.
El vis Gordon, England, vant den
første bronsefinalen mot Cioc fra
Romania fullt fortjent etter bra kamper,
og Basik, Polen, den andre mot
franskmannen Vacon.
Dermed var EM over for denne
gang, med en enkel avslutningsseremoni
hvor EJU-flagget ble overl att
Beog,rad, Jugoslavia, for EM senior
herrer i 1986. A. L.
Kay Otto følger planlagt taktikk, og
«griper fatt» i kampen helt fra start.
Han dominerer og holder seg foran
Sosna til det gjenstår ca halvannet
minutt. Ingen har scoringer, men ~ay
liggerforan på bedre initiativ og akt1v1-
tet. Kay begynner å bli sliten, og
Sosna klarer ved en liten tempoøkning
å tilrive seg initiativet, Kay prøver
å svare, men går helt tom, og
pådrar seg både «mølle» og shido for
passivitet mot slutten av kampen. Idet
sluttsignalet går er Kay helt i «tåka», o~
Sosna scorer wasa ari med Sode Tsun
komi goshi.
Sosna taper neste kamp mot Preschel,
som siden får bronse.
Kommentar:
På grunn av manglende treningsog
konkurransetilbud for tungvektere
og lett tungvektere i Norge, er det vanskelig
for Kay å utvikle og kontrollere
sin «mattekondisjon». Løping og vekttrening
kan vanskelig erstatte hard
judotrening med kvalitetspartnere:
Vennesla JK arbeider med å få til et
eller- flere lengre utenlandsopphold
for Kay i England eller Frankrike. Problemet
er som vanlig økonomi, samt å
beholde den jobben Kay har i øyeblikket.
Med Kay Ottos innstilling og mentalitet
vil slike utenlandsopphold i tillegg
til NJF’s begrensedetilbud om trening
i utlandet, kunne kompensere for
manglende trenings- og konkurransetilbud
her hjemme.
Rent konkret må Kay Otto også
arbeide med å utvikle sitt angrepsmønster
i tache-waza videre, samt å
prøve å øke tempoet på sitt ne-wazaarbeid.
. . .d
Begge disse tingene er 1~1dlert1
sterkt relatert til hard judotrening.
Fredag 10.5. – Mellomvekt(+ 86 kg):
Ingen norske deltagere.
Weltervekt(+ 78 kg):
Frithjof Thoen, Marienlyst JC.
1. runde: W.O.
2. runde: Lescak, Jugoslavia.
Lescak er en ny sterk utøver fra
Jugoslavia, med flere sterke inte:nasjonale
resultater – bl.a. 5. plass I OL
1984. I første runde beseiret han Myllyla,
Finland, som også må betegne~
som en av Europas sterkeste utøvere I
denne vektklassen. .
Frithjof har et sterkt grep, og taktikken
gikk ut på å benytte d~tte slik at
han hele tiden var førende I kampen,
og kunne angripe først. Frithjof gjo~de
en bra jobb, og taktikken fungerte fint,
bortsett fra en ting: dommeren oppfattet
Frithjofs angrep som aktiv passiv(tet
og idømte shido??? Utrolig!!! Fnthjof
krummet nakken og gikk på og
scoret en koka. Det var i hvert fall_ de~
ene sidedommeren og jeg enig 1.
Hoveddommeren reagerte imidlertid
ikke!
Etter full tid var det derfor ingen
scoringer på tavla, kun en shido til
er>
9
Frithjof, på tross av at han hadde vært
dominerende gjennom hele kampen.
Lescak tapte i neste kamp for
Adams (GBR), som siden vant vektklassen.
I rekvalifiseringen bekjempet
han Schaffter, Sveits, før bronsefinalen
mot Fratica, Romania.
Kommentar:
Frithjof gjorde den jobben han var
satt til å gjøre. Han dominerte Lescak
med sitt grep, klarte å bekjempe de
down-periodene han har vært plaget
av i tidligere matcher. Resultatmessig
kan vi imidlertid ikke være fornøyd,
idet Frithjof ikke sto som vinner når
fløyta gikk.
Vi må arbeide videre med Frithjofs
angrep, slik at han i større grad kan
avgjøre sine kamper med scoringer,
og også oftere få anledning til å
benytte sin sterke ne-waza.
Frithjof har liknende problemer som
Kay Otto med treningspartnere i sin
klubb, selv om utvalget er brukbart på
landslagssamlinger. Dette fører til at
han kan ha litt for dårlig tempo i sine
angrep.
Lørdag 11.5. – + 71 kg:
Frank Evensen, Sandefjord JK.
1. runde: Frank Evensen, W.O.
2. runde: Sulli, Italia.
Frank klarte ikke å ta initiativ i kampen,
og ga bort en billig scoring tidlig i
matchen. Han kom aldri til med sin
fryktede ne-waza, og var litt for omstendelig
og bundet i oppbyggingen
av angrepene.
Etter scoringen klarte Frank i perioder
å tilrive seg et lite initiativ, men fikk
aldri satt inn sterke angrep. Sulli klarte
å ri av scoringen helt til kampslutt.
Sulli tapte neste kamp mot en av
favoritten e: Brown, GBR, og endte til
slutt på 5. plass.
Kommentar:
Frank har fysikk og teknikk til å nå
svært langt. Han trenger imidlertid
kontinuerlig arbeid og oppfølging for
å utvikle seg taktisk og frigjøre seg i
angrepsfasen.
Dette blir nå mulig med en heltidsansatt
forbundstrener, som kan samarbeide
med klubbtrenerne.
Frank er også avhengig av i større
grad å oppsøke treningsmiljøer utenfor
Sandefjord.
NJF må her få til en ordning med
arbeidsgiver, slik at Frank beholder
jobben.
+ 65 kg:
Alfredo Chinchilla, NJJK.
1. runde: Botev, Bulgaria.
Chinchilla, Sokolov fra Sovjet og
Alexandre, Frankrike, var trukket i
samme pulje, og det lå an til en voldsom
kamp helt fra start av.
Botev ville det imidlertid annerledes.
Han er en fysisk sterk og forholdsvis
ung utøver, med mange gode
Det norske laget fra venstre: Alfredo Chinchilla, Kay Otto Nielsen, Fridthjof Thoen, Geir
Andersen, Rune Sund/and (trener), Stig Traavik, Inge Jarl Clausen (lagleder). – Frank
Evensen var ikke til stede.
10
plasseringer fra juniormesterskap. Alfredo
lot uten videre Bo tev ta initiativet
i kampen, og lot ham beholde det hele
første halvdel?! Denne avventende
holdningen kan ha sammenheng med
Alfredos albueskade, som tvinger ham
til å gå til venstre (hans minst sterke
side).
Etter et kort avbrekk midtveis i kampen
får Alfredo samlet tankene, og
forstår at dette ikke vil holde.
Han starter derfor et voldsomt kjør,
og Botev har store problemer med å
holde seg på bena. Denne påtvungede
forseringen kulminerer imidlertid
i et dårlig timettomoenage-angrep,
som dommeren ganske riktig straffer
med chui for nedrivning.
Botev rir av denne ledelsen, og
taper i neste kamp for Sokolov, Sovjet,
som i sin tur taper for Alexandre,
Frankrike. – Begge disse var i favorittski
ktet.
Kommentar:
Dette var definitivt Alfredos siste
konkurranse i + 65 kg’s-klassen. Den
ressursmessige oppbyggingen han
har gjennomgått de siste to årene
(spesielt muskelstyrke), gjør at han nå
har store problemer med å klare 65 kg.
«Bantingen» blir en for stor belastning
både fysisk og mentalt, og i etterkant
kan man stille seg spørsmålet om han
heller skulle ha prøvd å kvalifisere seg
i + 71 kg.
Alfredo er normalt en bedre utøver
enn Botev.
Men med den mangelen på «fighting-
spirit» og initiativ som denne gangen
preget Alfredo, legger han utfallet
av kampen i Botevs hender, og kan
dermed ikke forvente å vinne.
Alfredo er den av de norske utøverne
som var utsatt for størst press under
dette EM. Han pleier imidlertid å
beherske slikt press bra. Årsaken til
denne forholdsvis «tamme» innsatsen
er derfor trolig summen av flere uheldige
omstendigheter. ( «Banting », skade,
«klønete» forberedelser fra 1.1.k.-h
og forventningspress).
Med hensyn til Alfredos judokarriere
vil han ikke ha noen problemer
med å utvikle sine ressurser videre,
slik at han blir en «fullblods» + 71 kg’s
utøver.
Teknikken er hans sterkeste side i
dag, og denne må holdes ajour med
utviklingen, og også utvikles videre.
Med mer erfaring og målbevisst arbeid
vil han også bedre evnen til å motstå
ulike pressfaktorer og unngå at andres
fe il innvirker på egen prestasjon.
Søndag 12.5. – + 60 kg:
Stig Traavik NJJK. Legeforbud på
grunn av sykdom.
Apen klasse:
Kay Otto Nilssen, Vennesla JK.
1. kamp: Kosthenberger, Osterrike.
Kosthenberger er Europamester i+
95 kg fra 1983. Han har også en rekke
sterke internasjonale plasseringer
både i åpen klasse og+ 95 kg, og er en
meget erfaren og sterk utøver.
Kay Otto har møtt ham tidligere og
hadde tro på at han skulle klare denne
oppgaven.
Taktikken gikk ut på å holde et
større tempo enn det Kosthenberger
trives med, og kjøre på sterke og sikre
angrep på kanten som gjorde det vanskelig
for Kosthenberger å komme til
med sine sterke kontreringer.
Torsdagens «sprekk» syntes ikke å
bekymre Kay Otto. Han gikk ut i kjent
stil, og Kosthenberger fikk etter hvert
«mølle». De få gangene Kosthenberger
slapp til med angrep, hadde Kay
Otto ingen problemer med å parere.
Kay scoret en yuko på kanten som
dommeren dømte ut. Vedkommende
sidedommer hadde for anledningen
sin oppmerksomhet rettet mot nabomatta!
OK – ingen scoring, men en
hantei-avgjørelse burde nå vært sikret
til vår fordel.
Men den gang ei. Dommeren lot en
internasjonal størrelse som Kosthenberger
få en sjanse til, og lot utrolig
nok avgjørelsen gå til østerrikeren
med første plass.
Han beseiret i neste match Stohr,
DDR, som er Europamester i tungvekt
fra 1983. Han tapte til slutt mot polakken
i klassen og endte på 5. plass.
Konklusjon:
Målsettingen var å få en nordmann
til bronsefinale. Resultatmessig var
derfor EM ’85 en skuffelse. En faglig
analyse av kampene er imidlertid ikke
så nedslående.
Generelt sett holder vi tilfredsstillende
standard i ne-waza. og har bra
forsvar/ parader i tache waza.
Vi viste imidlertid visse tempo-problemer
både oppe og nede, og har
vanskeligheter med å skape scoringssituasjoner.
Trenden er at de tradisjonelt sett
teknisk gode utøverne må gi tapt for
mer fysisk sterke utøvere. Dette kan vi
utnytte til vår fordel i fremtiden.
Vi tapte alle våre kamper knepent,
enkelte ganger på egne feil og andre
ganger på tvilsom dømming.
;
Det norske laget var som vertskap det siste som marsjerte inn før dommerne.
I fremtiden må vi satse på a markere
oss sterkere offensivt, og derved gjøre
et bedre inntrykk på dommerne.
EM ’85 viste at det er jevnere i toppen
enn noen gang. Svært mange
kamper ble avgjort ved hantei, og
marginene er svært små.
Resultatmessig må vi innse at vi
etter dette EM havnet i den dårligste
halvdelen blant de som røk ut i første
runde. I denne gruppen finner vi også
OL-mester Wiennecke og mange andre
sterke utøvere. Jeg har derfor stor
tro på at skrittet opp til teten ikke er
større enn at vi kan ta det. Dette
underbygges også av tidligere resultater.
Behovet for en heltidsengasjert
trener er imidlertid mer uttalt enn på
lenge. Dette vil muliggjøre en bedre
kontroll med utøvernes ressursmessige
og teknisk/taktiske utvikling.
Det vil også hindre at utøvernes treningsdisiplin
og motivasjon belastes
med elementære feil fra 1.1.k.-h’s side.
Utøvere og ledere må nå samles til
en felles «fight» for at vi skal nå den
siste biten opp og etablere oss i toppen.
Jeg er overbevist om at vi kan klare
det i løpet av de neste tre årene, men vi
må slutte å gjøre de samme administrative
«blemmene» om igjen.
Ytterligere rapport (administrative
ting) og endelige resultater vil besørges
av 1.1.k.-h.
På vegne av landslaget vil jeg gratulere
arrangørene med et perfekt gjennomført
arrangement sett fra utøver/
trener-siden. Alt i forbindelse med
konkurransen, innkvartering, bespisning
o. I. som berørte utøverne, fungerte
utmerket. Jeg har også inntrykk
av at de utenlandske utøverne og trenerne
deler dette syn.
Vi vil i denne forbindelse takke Atle
Lundsrud, Gunnar Winther, Ellen Winther.
Unni Gran, Claus Solheim, Ellen
Troy, Ove Stenvik, Stein Åge Bingen,
Anne Lise Hjelmen. Erik Mølmen,
sekretariatet, guider, Hamar JK og alle
som har bidratt til en profesjonell
gjennomføring av arrangementet.
J. Sundland
11
EM ’85 –
NJF’s annet EM, denne gang for
herrer senior, er gått over i historien
uten de helt store resultater for det
norske judolandslaget. Men det er
ikke arrangørens bord.
Forberedelsene til mesterskapet begynte
for to år siden. Undertegnede
ble ansatt på forbundskontoret 1.1 .
1984 med hovedoppgave EM ’85.
Tidlig fikk vi trommet sammen en
EM-komite, som egentlig besto av to
komiteer-en i Oslo og en på Hamar.
Gunnar Klingwall var formann på
Hamar. Med seg hadde han Klaus
Solheim, Ove Stenvik, Svein Age Bingen
– alle judofolk.
I tillegg Helge Jørgensen, direktør
på Astoria Hotell, fylkesordfører Sverre
Fjeld og Ørjan Alhaug fra Hamar
næringsråd.
Hovedkomiteen her i Oslo besto av
meg som formann – i den viktige
delen økonomi/ PR hadde vi Gunnar
Winther, Rune Neraal, Jan Faye-Lund
og Erik Werner.
I hallen skulle Erik Mølmen, Klaus
Solheim, Lars Hvardal og Ove Stenvik
ha ansvaret.
Hotellene sorterte under Ellen Winther,
presse under Carsten Carlsen og
transport under Jan Sørlie.
De fleste av forbundsstyrets medlemmer
ble trukket inn, samt andre
judofolk etter behov. Dessuten ble det
en del overlappinger under selve stevnedagene.
I tillegg kommer en rekke
kjente judofolk i stevnesekretariatet.
historie
Det viste seg at det hele fungerte
riktig bra, og vi viser i den anledning til
to brev fra henholdsvis England og
Østerrike som beviser dette.
Jeg vil allikevel få trekke frem 8 – 1 O
navn som jeg betrakter som hjørnesteinene
i arrangementet og hvis tilstedeværelse
var av største betydning.
Jeg er dem stor takk skyldig.
Ellen Winther, Gunnar Winther, Ellen
Troy, Klaus Solheim, Ove Stenvik,
Stein Age Bingen, Erik Mølmen, Carsten
Carlsen, Unni Gran, Anne Lise
Heimen og Jan Sørlie. – MANGE
TAKK!
Tilbake til forberedelsene.
Stevneteknisk var Gunnar Winther
hovedansvarlig for avvikling og stevnesekretariat,
slik at det tenkte jeg
ikke på i det hele tatt.
Hamarfolket pluss Mølmen syntes
nok jeg var plagsom til tider med stadig
nye forlangender, men mukket
bare litt, krummet nakken, gikk på og
løste problemene.
Jeg hadde også de som presset
meg. Martin Lewis’ besøk blir sannsynligvis
ikke så fort glemt på Hamar.
Han var meget betenkt over hallen, og
la ikke skjul på det, til og med ekstra
toaletter – 10 i tallet – ble forlangt. Til
sammen kom EJU’s krav til ekstra
utstyr i hallen oss på ca. 15.000 kroner.
Lewis’ besøk var bare laber bris mot
tirsdag kveld 7.5. kl. 22.00. Da var
sportskommisjonen på plass med Neuwelaerts
i spissen. Mølmen, Solheim,
Bingen og Stenvik glemmer ikke den
kvelden så fort. Jeg var ufin nok til å
holde meg i bakgrunnen – jeg hadde
samme runden i ’82, men grep inn et
par ganger når jeg syntes det gikk for
langt.
Firkløveret bukket og nikket og
skrev ned lange lister. Alt var galt,
enda det først var neste dag kl. 15 hallen
skulle godkjennes.
Onsdag 8.5. opprandt – generalprøven
skulle gjennomføres, med kamper
og dommere – alt skulle fungere.
Som dommer har jeg vært på utallige
generalprøver. Sirkuset vi opplevde
kvelden før skjer som regel da.
Aldri har en generalprøve tatt kortere
tid, ikke en bemerkning av betydning
– alt OK.
Martin Lewis kom bort til meg og sa:
I England har vi et ordspråk som sier:
«Du har forandret et svineøre til en
silkepung» – det har dere greid her
– gratulerer.
Hotellene tok Ellen Winther seg av.
Det ble litt av en kabal etter hvert,
mange av de store landene hadde
minst 50 prosent flere meg seg av
supportere etc. enn det vi forventet.
Dette var tydeligvis en populær måte å
få en Norges-tur på. Ellen trakk inn sin
datter Birgitte, og jeg regner med at
det ble en del sene kvelder på familien
Winther i april og mai.
Hovedhotellet vårt, Olrud, ble plutselig
for lite – selv med en kapasitet
på nesten 350 personer. Astoria, som
var beregnet på pressen, ble trukket
mer inn, samtidig som våre egne funksjonærer
ble kastet ut og måtte bo

at
President Hvardal «slår ut håret» sammen med alle guidene våre, en praktfull norsk bukett. – (Foto: Hamar Arbeiderblad.)
12
privat. Et problem som Hamar-komiteen
løste fint.
På hotellet gikk innsjekkingen sin
gang – nasjon etter nasjon på tilsammen
25 dukket opp. Det ble strijobbet
i sekretariatet.
Rom ble fordelt – matbilletter utlevert
– alle nasjoner ble registrert og
fikk sine adgangskort – mapper med
alle opplysninger utlevert – fotos tatt
– drakter innlevert for nummerering,
samt alt gjort klart til trekning onsdag
kveld.
Alt fungerte takket være Ellen Winther
og hennes stab. Det så til tider
kaotisk ut, men jentene laget «løype»
som alle måtte igjennom – ingen ting
klikket.
Einar Oulie, førstesjåfør, får instruksjon av Ellen Winther. Ellen Troy i bakgrunnen.
Flagg- og hymnekontrollen var historiens
mest originale. Etter at lagleder
hadde godkjent at flagget var riktig,
sto dirigenten fra Hamar Janitsjar
og sang den aktuelle nasjonalsang fra
boka, for godkjennelse. Stor jubel fra
alle lagledere.
Etter registreringen ble laglederne
tildelt en eller to guider, alt etter størrelse
av kontingenten.
32 søte og flinke jenter fra Hamar i
turkis sweatshirt og grå bukser, som til
sammen representerte 14 språk, skulle
hjelpe til under oppholdet – et meget
populært service-tilbud.
Guidenes første oppdrag var å vise
trenerne hvor veiing og trening kunne
utføres. Bankettsalen i Olrud Hotell
var blitt til Europas fineste dojo – to
matter på ca. 100 m2 hver sto til disposisjon
under krystall-lysekroner
svømmehall og trimrom likeså. Flere
av delegasjonene spurte om prisen for
å få benytte disse tilbud, og trodde
ikke sine egne ører da vi fortalte at det
var gratis.
HOS HEIJDEN SPORT
FAR JUDO-FOLKET
ALT PA ETT STED!
KVALITETSDRAKTER FRA MATSURU:
STANDARD: God drakt for nybegynnere.
EKSTRA: Kraftigere bomullslvalitet for viderekomne utøvere.
SUPER: 100 % bomull. Dobbeltvevd, ekstra tykk for trenere
og til konkurransebruk.
VI NYLON: Topp konkurransedrakt, hvitfarget.
Vi fører også et stort utvalg i beskyttelsesutstyr,
støttebandasjer, sandaler m. m.
13
,,
Hodebry, problemer løses. – Ellen Winther og Unni Gran i sving.
Maten ble også positivt kommentert,
spesielt lunsjbordet. I det hele tatt
ydet hotellene på Hamar topp service.
Til gjengjeld var de meget fornøyd
med judofolket.
Fra begge hoteller ble det sagt at så
minimalt med bråk hadde de aldri hatt
fra noen gruppe idrett eller andre, og
attpå til så mange.
Også den avsluttende banketten,
med nesten 400 mennesker, forløp
smertefritt.
Men tilbaketil det som skjedde utenom
hotellet.
Delegasjonene ble hentet på Fornebu
med buss. Mottagelseskomite
var Gry Alexandersen, Jan Ulvås og
Jan Sørlie samt en fransktalende
guide fra Hamar.
På det meste var hele ni busser i
NJF-formann Lars Hvardal ønsker velkommen under apningsseremonien.
14
sving samt seks Mazda’er vi hadde fått
låne av Ullern Bil.
For å gi et inntrykk av størrelsen på
det økonomiske, kom transportbudsjettet
vårt opp i nesten 70.000 kroner.
Vi hadde jo transport, bil eller buss, til
disposisjon hele tiden.
Økonomien var hovedhodepinen.
Vi ønsket å sette det hele bort til et
sponsorfirma, hvilket vi gjorde. Firmaet
holdt oss med snakk i trekvart år
til vi ga det sparken. Firmaet er senere
strøket som firma, viser det seg. Nå
måtte vi stole på oss selv og judoverden.
Etter påtrykk fra NJF’s EM-komite,
og spesielt Rune Neraal, fikk vi ordnet
sponsing gjennom president Kucera,
EJU – gjennom president Matsumae,
IJF – Tokai Universitetet og til DENTSU,
Japans største reklamebyrå, som
til slutt skaffet UBIX og Mazda som
sponsorer.
Vi var økonomisk reddet. I tillegg
fikk vi låne biler fra Ullern Bil og kopieringsmaskiner
fra UBIX til sekretariatet.
i hallen – pressesenteret og hotellet.
NRK betalte en del for sendingen,
samt at vi fikk litt støtte fra Hamar
kommune og norske judoleverandører.
Publikum skulle gi oss overskuddet,
men den gang ei – se annen epistel.
~
I tillegg til plakater og annonser
samt god lokal presseomtale, utga vi
en judo-avis rundt Mjøsa i over 50.000
eksemplarer. Vi landet allikevel ca.
100.000 kroner under budsjettet for
billettsalg.
Manglende publikumsfremmøte var
det eneste de deltagende nasjoner
hadde å klage på i forbindelse med
arrangementet, og jeg må si at jeg
også er maksimalt skuffet over judoens
utøvere i Norge, som ikke kjente
sin besøkelsestid.
I hallen fungerte alt under Winthers
ledelse. Kampene både for de norske
og utenlandske aktører kommenteres
i andre artikler.
Presse-senteret under Carsten Carlsen
fikk mye skryt. Ca. 60 – 70
presse-, radio- og TV-folk, samt fotografer,
benyttet seg av dette.
Hamar Televerk stilte med sentralbord
og damer. 15 linjer gikk ut og
maks. ventetid var 15 min. for å
komme til det mest avsidesliggende Gunnar Winther /eder sitt meget dyktige stevnesekretariat. Full kontroll hele tiden.
sted i Europa.
Like mange splitter nye Facit skrit
vemaskiner var utlånt av importøren
på Hamar.
I tillegg var flere telexer og telefak- E
ser til disposisjon. Eget mørkerom var EMBLEM R
innredet for fotografene, og også det
fungerte perfekt.
Anne Lise Hjelmen og hennes stab
sto for servicen i hallen. Kaffe, mineralvann
og rundstykker til funksjonærer,
presse, EJU-folket, dommere –
og ikke minst NRK’s folk – gjorde at
også de siste var fornøyd og roste ser-
Fire nøkkelfigurer på Hamar. De gjorde en
kjempeinnsats hver på sin måte. F(!ran:
Solheim og Klingvall. – Bak: Stenv1k og
Bingen.
V i fremstiller følgende
produkter:
Emalje emblemer
Vævede
Guldtrækkeri
Selvklæbende
Maskinbroderede »
skriv eller ring efter vor brochure
G.K.PEDERSEN Aps
Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
Danmark. Telefon: 02-870474,
Telex: 37109 gkp dk.
ANHENG
Direkte fra verksted
Stor 20 mm:
Gull kr. 380,00 – Sølv kr. 80,00
Liten 17 mm:
Gull kr. 280,00 – Sølv kr. 65,00
Veneziansk kjede
38 cm:
Double kr. 40,00 – Sølv kr. 40,00
Gull kr. 450,00
50 cm:
Double kr. 50,00 – Sølv kr. 50,00
Gull kr. 550,00
Klubbrabatt…,… 10 % ved kjøp av
minimum 10 anheng.
Anhengene sendes
pr. postoppkrav.
Gullsmed
ATLE LUNDSRUD A/S
Postboks 4 – 1340 Bekkestua
15
EM
JUDo

Kast i
kast i
EM-byen
Judobyen
Hamar
SPOk1,
Vellykket EM.
f I fire dager har Hamar slåfl .
okus ·for et uk»eni I
oner TV ·seere ! •nlall m1111.
land. For sjøl r 25 europeiske
ikk om Judosporten
e er av de store her i landet,
Svenskene klarff» kuns.s lykket å
~:::e bronsemedaljer i deu e knallselskapet
– mens Nor es !~ .::k Ul eller tur. På bildet ,!1•
azret Tielseri SovJel Gh
orahe Dani fra Ro~ania ~te emaua.
Tletseri lok g~ . På
=
usserbjømen brummet –
ntndc kamp. van der Groebui m1p1c inn i k.1ml)(
n, ~g de! var lett for tilskuerene ringskic i Sol’ at
han ville vinne. A_ggn:ssivog påg.licudc htlt 1i~a.
og mcgc1 p .li p.usl11 ror den r.istcrkc Biktathc\·s
moutoL ~I i motsetning tit manic av dc andre
kaml)(M I tungvd;tsklasRn der de (km· bare
sl.lir Oll, m 1ngcr mot h\’Ctandrc, \’3r dc1 vi rkelig
masser ~v flo tte grep rncd pUel&tnde «lur1 e1u rcr
Litt tilbaketrukket fra sekretariatet, egentlig i ishockeyhal/ens utvisningsboks. Fra høyre:
Atle Schjødt fra OL-komiteen, Lars Hvardal, formann i NJF, Atle Lundsrud, formann i
EM-komiteen.
Astrid Reehorst i full fart i «løypa» de laget for innsjekkingen.
vicen. Bare NRK alene hadde ca. 25
personer i sving under stevnet.
Alt i alt gikk det bra, bortsett fra et
tidsproblem med dopingkontrollen en
dag på grunn av utenforliggende
årsaker.
Tilsammen var ca. 100 personer
involvert, med smått og stort. Dette er
klart det største arrangement innen
judo i Norge – 161 deltagere pluss
ledere, dommere etc. fra 25 europeiske
nasjoner besøkte Hamar og Norge.
Faktisk ser det ut til at vi får til et
overskudd attpå til. A. L.
18
EM ’85
Selv om de idrettslige resultatene ikke
var på høyden, gikk arrangementet
bra, syntes vi selv.
Tydeligvis har også andre fått et bra
inntrykk, og jeg tillater meg å offentliggjøre
to av de positive reaksjonene
fra personer som har en viss tyngde.
Leyrer er generalsekretær i det Østerrikske
forbundet og EJU-president
Kucevas høyre hånd.
Martin Lewis er visepresident i EJU
med spesielt ansvar for EM-arrangementer.
AL
Dear Atle
Of the many fetters that I have written
to you recently about the European
Championships in Hamar, this is the
one that gives me the greatest pleasure,
not because it is the last, but
because it praises the best pertormance
that I have seen trom any
Organising Committee in recent years.
The way in which you transformed
what was a very untriendly location
was amazing, and in tact many of my
colleagues asked me wheter I had
really visited the same place two
months earlier. So my very sincere
congratulations to you all for your
great ettorts.
This morning I received a telephone
cal! trom Mr. John Goodbody, an
English journalist and sports writer
who is the senior judo correspondent
in A.I.P.S., to say that the press taci/ities
were extremely comtortable and
efficiently organised, and that all the
journalists without question were very
happy with the arrangements that
were made for them.
I have written to one or two of your
col/eagues, but I would be gratefull it
you would thank everybody on my
behalf for their efforts that made my
own particular task much easier.
I am sorry that I had to leave befare the
end, but having seen the beginning, I
knew that I would have no further
work to do.
PS!
Yours sincerely,
Martin Lewis
I ene/ose a couple of photographs
which commemmorate the Feast of
the God!
20 21
BILDER SIDE 19:
Glimt fra arrangementet: Hamar janitsjar – dommerne på pinebenken – bakgrunnsjobbene – premieutdeling og fra presseog
kommunikasjonssenteret.
BILDER SIDE 20, 21 og 22:
Fra kampene: Kjel/in, Sverige – v. d. Groeben, Vest-Tyskland – Biktachev, Sovjet – Nielsen, Norge – Gordon, England osv.
22
sportmatten
Gerd von Kruchten
Fabr.-lmp.-Exp.
Christinastr. 11
NL-5981 BS Panningen
Tel.: 0031-47603082,
0031-47603915, 0031-47601191
Polypress Judomatter!
Vinyl belagt, i rødt og grønt.
Hjørnene sveiset, undersiden
Anti-slipt.
Mattestørrelser etter ønske,
Vinyl – Velour – Bomull matter.
Eget verksted til innretning
av Dojo’r.
Brukte matter tas i bytte.
Vi sender Dem gjerne våre
mønster og prisliste.
Jos Appelman
Kirkebakken 6
1750 Halden
Tlf .:(031) 87 542
Sehr geehrte Damen und Herren,
ich dart Sie im Namen des bsterreichischen
Judoverbandes fur die
hervorragende Ausrichtung der Europameisterschaft
Manner recht herzlich
begliJckwunschen.
Sie haben in jeder Beziehung vorbildliche
Bedingungen geschaffen und
ich glaube, das alle beteiligten Nationen
sich durch aufmerksame Betreuung
sehr wohl in Norwegen gefuhlt
haben.
Wir fur unseren Teil haben den Aufenthalt
sehr genossen und mochten
dator herzlichen Dank sagen.
Mit freundlichen Grussen
M. Leyrer
Gen.sekretær
Hva med dommerne?
Før i tiden var alt mye enklere. I riktig
gamle dager trengte en ikke dommere.
Utøverne dro til en holme – og
den som returnerte var vinner.
For hodejegerne var det enda enklere:
Deltaker med hode: vinner. Deltaker
uten hode: taper.
Kloke menn fant fort ut at disse reglene
ble for enkle i JUDO. Det ble krevet
andre måter å kåre en vinner på,
samtidig som en ønsket å ha litt peiling
på hvorfor. Derfor fikk vi dommerne.
– En av dem er ATLE.
ATLE LUNDSRUD – en av veteranene
i norsk judomiljø og nestor blant
dommerne i Norge. Han er «vår mann»
i den internasjonale dommerstanden,
og fikk høsten 1984 i EM i Spania sin
IJF A-lisens – den første i Norge.
Atle har bestandig vært «fresk» i
sine meninger, og vi fant det på sin
plass meq et lite intervju med et lite
tilbakeblikk, naturlig nok, men også
med et våkent øye for fremtiden og
muligheter for judoen i Norge.
Han har meninger om det meste
som foregår i judo-Norge, og mener
bl.a. at graderinger er uinteressant og
at beltets viktigste funksjon er å holde
jakka sammen (hvis det rekker rundt),
ikke fargen. – Så over til intervjuet:
– Ja, Atle, gratulerer med A-lisens,
det er jo den høyeste status som
dommer. – Hva mener du at IJU A-lisens
betyr for norsk judo?
– Det betyr at norsk judo er registrert
på kartet, ikke bare i EJU, men
også internasjonalt, dvs. utenom Europa.
Jeg har alltid vært opptatt av at
norsk judo skal markere seg, slik at vi
ikke havner blant de nasjonene som
t
blir sett på med et lite smil i munnviken.
Vi er registrert som en nasjon
som, selv om vi ikke har toppfightere
utenom damene internasjonalt, er et
land som tross alt jobber med sakene.
– Hva tror du grunnen er til at vi
ikke har fightere på toppnivå?
– Grunnen er at de vi møter, i alle
fall på herresiden, og det utvikler seg
sikkert også på damesiden, er proffer
– ganske enkelt. Og med våre økonomiske
betingelser har vi vanskelig
for å komme dit opp.
– Hvilke ambisjoner har du?
– Jeg vil jo si at målet er å få
dømme et OL. Det kan jo bli noen VM,
men OL er målet. Hvis jeg greier det i
’88 har jeg nådd mitt mål. Hvis ikke er
det 1992. Men jeg vil vurdere meg selv.
Jeg har sagt at dommere over 55 år i
internasjonale mesterskap er en vederstyggelighet.
Selvfølgelig har det ikke
bare med det å gjøre hvor gammel en
er av år, men også av sinn og fysikk.
– Trenger vi dommere med internasjonal
A-lisens i et land som Norge?
– Ja, det synes jeg. Vær klar over at
i Europa, i hvert fall i den store verden,
er det ingen som vet hvor Norge ligger,
men de vet om Skandinavia, og
andre skandinaviske land satser på
dette, og vi bør følge med så vi er registrert
på kartet, hvilket har betydning
for norsk judo.
Over til mer hjemlige ting, personlige
spørsmål:
– Når begynte du med judo?
– Altfor sent. Jeg begynte da jeg
var 28 – 29 år. Jeg hadde drevet med
all mulig slags idrett, først og fremst
fri-idrett – for 30 år og 30 kg siden.
Jeg løp bl.a. mange stafetter – trente
fem dager i uka i tillegg til terrengløp
og orientering. Etter hvert ble jeg gift
og ble roligere, men fant ut at mosjon
måtte jeg ha, og så ble det judo. Jeg
var i det første kullet som NJJK hadde
på Halling skole. Det var rundt 1962
– 1963.
– Når begynte du å dømme?
– Noe senere. Jeg var med på
klubblaget til NJJK og fikk en del
juling av svensker, polakker, dansker
osv. Jeg kom så langt som til 2. kyu, og
Ole Hammerstrøm, som dessverre har
gitt seg, og jeg bestemte oss for å
satse på dømming på grunn av at vi for
å komme videre måtte ha dommere,
hvilket vi ikke hadde den gang.
Det første dommerkurset jeg var på
var i regi av det svenske judoforbundet
i Goteborg, og da hadde vi en hollandsk
dommer, Buehei, en av de
beste i Europa. Vi ble etter hvert gradert
til 1. Dan ved en kombinasjon av
dømming, kampinstruksjon og teknikk.
Vi kunne derfor delta på flere
kurs fordi vi hadde en bedre bakgrunn.
– Første NM ble vel arrangert i
1969?
– Ja, og da satt jeg kun som kantdommer.
– Og nå er ringen sluttet med NM i
Nadderudhallen igjen etter det store
NM i 1970?
– Ja, da var jeg mattedommer. Vi
hadde jo startet lppon judoklubb, som
arrangerte NM.
– Hvilke tanker gjør du deg nå etter
15 år med lppon JK som arrangør
igjen?
– Det var jo tilfeldigheter at det ble
holdt i Nadderudhallen for 15 år siden.
Den var ny, og de var interessert i å
presentere hallen. De var henrykt,
samtidig som vi fikk treningslokaler
for I ppon judoklubb. Publikumstallet i
1970 er for øvrig det høyeste som er
registrert i Nadderudhallen – ca. 1600
– nesten like mange kom ikke inn.
– Startet du lppon judoklubb?
23
– Ja, jeg kan vel tillate meg å si at
jeg startet den. Jeg kunne instruere til
blått belte kanp teknisk. Kamper hadde
jeg jo sett en del av, men jeg var i et
dilemma – dømming, instruksjon
eller trener. Men i grunnen hadde vi
flere instruktører, så det ble dømming.
Første internasjonale mesterskap
jeg dømte var et nordisk mesterskap i
Goteborg for ca. 15 -16 år siden. Vi
dømte ikke noe dårligere enn de
andre, og dermed var vi skikkelig i
gang.
– Hvilke forpliktelser mener du det
medfører å ha A-lisens?
– Jeg vet ikke om jeg nå har flere
forpliktelser enn det jeg alltid synes å
ha hatt, for jeg har så mye glede av
judo. Forpliktelsene ligger i at en prøver
å få med seg andre og selv jobber
innen forbundet. Jeg har vel ikke vært
flink nok og villig nok til å holde dommerkurs
rundt om i landet, fordi så
mange week-ender brukes likevel. Det
kan jeg tenke meg å gjøre etter et evt.
OL i 1988. – Jeg har jo også forretning
og familie å tenke på.
– Under EM for junior i Spania, da
du fikk lisensen, pådro du deg stevnets
sørste pipekonsert. Hva tenkte du
da?
Hm. – Jeg har pådratt meg
større pipekonsert enn den i Spania,
og grunnen til det tror jeg er at jeg er
en av de få dommerne i Europa som
gir blaffen i hvor utøverne kommer fra.
For meg er en rød og en hvit.
Jeg tenker som så: Jeg er den som
er nærmest fighterne ute på matta.
Gjengen på tribunen sitter 100-150
meterfra det hele, og har ikke forstand
på det som foregår. Hvis du ikke regner
slik, resulterer det i at du blir forferdelig
nervøs og kan gjøre feil. Men
under et jr.-EM i Ungarn må jeg innrømme
at jeg så meg om etter utgangen.
Jeg er også nervøs – veldig nervøs
før jeg kommer i gang, og jeg vil
gjerne ha en kamp eller to, som helst
skal gå bra, før nervene er under kontroll.
Jeg dømmer fordi jeg synes det
er moro, men jeg merker at jeg er eldre
nå enn for 10 år siden!
– Noen spesielle stevner du husker
i Norge?
– Det i Nadderudhallen som jeg
nevnte, var jo fantastisk.
24
– Mer spesielle stevner du husker
som dommer. Det har jo ikke vært de
helt store pipekonsertene her?
– Nei, det er ikke det helt store når
det gjelder pipekonserter, men det
som er tøft i Norge er når det er lagN
M og Marienlyst og NJJK møtes, da
ligger det så mye spenning i luften at
tildels sindige folk har skjelt meg ut
etterpå. Jeg er sta og de er sta, men
som oftest kommer de og ber om unnskyldning.
Jeg har vært på grensen til å innrapportere
folk eller lagledere – stort
sett ikke fightere.
– Synes du det har vært ille?
– Nei, jeg synes ikke det, absolutt
ikke, men en ting jeg aldri har gjort, og
som en dommer heller aldri må gjøre,
er å diskutere sine avgjørelser etter en
kamp – f. eks. med deltakerne.
En annen ting er at dommere blir
mer og mer utsatt uansett idrett, det
ser man i pressen. Hittil har vi ikke
vært godt nok stoff, men det kan
komme hos oss også.
– Hvordan synes du trenden
norsk dømming er?
– Jeg synes den er bra. Og jeg må
si at når jeg kommer ut på mindre
stevner og det kommer helt ukjente
folk som er med deg og dømmer, så er
jeg positivt overrasket over hva de
presterer.
Jeg vil påstå at norske dommere
kvalitativt kan måle seg med hvilket
som helst land i norden. Sannsynligvis
har vi ett land som ligger foran oss,
kanskje bedre, kanskje ikke, og det er
Sverige.
– Til slutt en kort replikk om judo i
Norge sett fra en dommers synspunkt,
personlig synspunkt eller en veterans
synspunkt.
– Vi har jo fått en fornuftig sammentømret
organisasjon. Vi har kommet
så langt at vi har ro på årstingene
og en saklighet på 90 prosent.
Veldig ofte har jeg stått for den usaklige
del, men uten en smule usaklighet
blir det jo like kjedelig som en stortingsdebatt.
Ellers synes jeg utviklingen i judoen
i Norge har vært positiv, spesielt de
siste 5 – 6 årene. Resultatmessig tror
jeg vi skal slite voldsomt for å oppnå
resultater internasjonalt, ganske enkelt
fordi motstanderne er proffe, som
jeg har sagt før. Ikke halv-proff, men
proff. Med vår økonomi har vi liten
mulighet til å hamle opp med dem. I
«Prosjekt ’88» tror jeg de store idrettene
stikker av med kaka. Det ville
glede meg hvis jeg tok feil, for det ville
rette opp vår økonomi, men det ser ut
ti I at jeg får rett.
– Hva med dommerne?
– Jeg kunne ha lyst til på sikt å
reise rundt å holde repetisjonskurs for
dommerne. De som er i toppen er
meget gode. Vi har i dag 4 – 5 kandidater
som med litt trimming, hard jobbing
og litt flaks kan måle seg med
hvem som helst i Europa.
Når det gjelder jentene har vi tre
som dømmer aktivt, som dømmer vel
så godt som gutta. Jentene kan være
tøffere i vanskelige situasjoner, og
mister ikke så lett hodet.
– Hva kreves av en god dommer?
– Han skal være fit – i god form til
et stevne – med andre ord edru kvelden
før. Skandinaviske dommere har
et dårlig rykte i så måte. En skal være
klar over at deltakere i alle stevner. fra
kretsmesterskap til VM/OL, har lagt
ned så meget arbeid og trening at det
minste de kan forlange er at dommeren
er våken når han dømmer. Jeg har
sett groteske eksempler i den sammenheng.
Nøytralitet – det kan være vanskelig.
Vi ser det stadig ute i Europa. Det
har forekommet kjøp og salg.
En annen ting er at dommeren må
«trene» i å dømme, og kunne det han
holder på med. Han skal være like
godt forberedt som de som går kampen.
I den sammenheng må man være
klar over at det er stor forskjell på kvaI
itet og tempo i større stevner ute, ikke
bare EM og VM, enn det er i f. eks.
Blindern Cup.
Det stiller sterkere krav til oss i
Norge enn f. eks. franske dommere
som er vant til europeisk toppnivå hver
gang det dømmes.
Derfor må våre toppdommere, ikke
bare de med IJF-lisens. men også de
som er i hælene på oss, få sjansen til å
komme ut og dømme.
Det krever en annen innstilling fra
styret til DK’s budsjett, som har vært
en salderingspost i alle år. Man kan jo
alltids håpe, det er tross alt dommerne
våre som har kommet til finalene hittil!
Jens Aasved
Dommerproblemer
Spørsmål og svar
To saker denne gang med problemer
for Ludvig.
Spørsmål:
1. Som kantdommer ser du en rekke
små uregelmessigheter av typen
(hånd som angriper ben som har
god kontakt med matta, nedriving
og tomoenage med strakt ben). Du
har selv markert dette, men ikke
fått oppmerksomhet for ditt syn
hos de to andre dommerne.
a) På hvilken måte skal en kantdommer
korrekt vise at regelbrudd
har skjedd?
Svar:
Ved å gjøre tegn til kampleder at
han har sett en uregelmessighet,
enten ved sittende å gjøre samme
håndtegn som ved «matte» rettet
mot kampleder, eller hvis denne
ikke registrerer det, ved å reise seg
opp.
Deretter blir det dommerdiskusjon
mellom alle tre dommerne.
b) Hvor mange ganger skal regelbruddene
få skje før du reagerer
videre?
Svar:
Reglene sier med en gang, men i
praksis skjer det gjerne ved annen
gangs brudd på reglene.
c) På hvilken måte skal du nå reagere?
Svar:
Den som har utført regelbruddene
skal straffes, i disse tilfellene hånd
som angriper i benet – ski do, nedriving
eller strakt ben i toemonage,
hikomi chui – straff chui.
Spørsmål:
2. En sprekk mellom to matter får en
av utøverne til å vrikke foten. Ingen
av utøverne utøvet dytt eller drag
mot motparten i skadeøyeblikket.
Den skadede er ute av stand til å
fortsette. Det er ingen scoringer på
tavla. Hva skal mattedommer dømme
når kampen
a) har vart i 10 sekunder,
halv tid,
fem sekunder igjen av kampen.
Svar:
Kampen vinnes av den som ikke er
skadet, 10 poeng kicken gaeshi.
b) Har det noen betydning at det
er lagkamp?
Fantastiske Vamashita,
seier for 9. gang
Det all japanske mesterskap sto i de
to «stores» tegn også i år, idet begge
Olympia-mestrene Saito og Yamashita
deltok sammen med 32 andre.
De fleste fighterne lå over 100 kg,
med Watanabe med sine 165 som
tyngste mann (dette var mannen John
Lysholdt Petersen holdt på å kaste i
Åpent Skandinavisk før jul).
De to letteste veide 78 kg og høyden
lå mellom 171 og 196 cm på fighterne.
Dan-graderingene lå også høyt, stort
sett på 4. og 5. Dan, men både 3. og 6.
Dan var representert.
De to favorittene kom som ventet til
finalen – Saito etter jevne kamper,
mens Yamashita holdt på å gå på tap
etter et ippon seionage-angrep av den
40 kg lettere Osaka. Han var helt oppe
i luften, men fikk tatt seg for.
Hermed kom kort etter «osoto gari»
til ippon, og hans 200. seier på rad var
et faktum.
I finalen som gikk full tid, 10 minutter,
var kampen jevn helt til Yamashita
kastet seg selv etter å ha mistet balansen
da han bommet på Sasae-tsuikomiashi.
Dommeren mente at Saito ikke viste
noen motteknikk og ga ikke scoring.
Saito selv mente at han ledet etter
dette og ble defensiv, slik at han pådro
seg en shido for passivitet. Ved «hontai
» ga begge dommerne Yamashita
seieren. Nå er vi spent på neste år
– blir det en tiende?
AL
Svar:
Nei, samme regel gjelder. – Husk,
det er 10 poengs seier.
c) Har det betydning at den skadede
(den andre) ledet med en
wasari?
Svar: Nei.
d) Hva skulle avgjørelsen være
om uhellet skjedde i sikkerhetssonen
og årsaken var foten
til en nærgående tilskuer?
Svar:
Den samme, men det er stevneledelse
og dommerne som er
ansvarlig for at ingen får sitte på
sikkerhetssonen. Husk det er en
sikkerhetssone og ingen hvileplass
for rumper med eventuell tresmak.
e) Hva skal avgjørelsen være om
uhellet skjer inne på matta i en
kollisjon med mattedommeren?
Svar:
Jeg er nesten tilbøyelig til å si:
«Skyt dommer’n». Dette må ikke
skje, kamplederen må bevege seg
slik at dette bl ir umulig.
Husk at dommeren egentlig skal
være «usynlig».
*
Norges judo-trim
forbund?
Er dette en relevant benevnelse på
vårt forbund?
Etter å ha sett «publikumstilstrømningen
» til EM på Hamar er jeg tilbøyelig
til å tro at vi driver et slikt forbund.
Ærlig talt, hvor er judo-folkket hen?
Hva er grunnen til publikumssvikten?
Finnes det ikke interesse for toppjudo
innen judoforbundet?
EM på hjemmebane og folk gidder
ikke å kjøre halvannen time med bil!
Tre kjente fjes konstaterte jeg fra
landsdelen nord for Steinkjer. Var det
for dyrt? Passet ikke tidsrommet?
Så et spørsmål til meg selv til slutt:
Hvorfor gidder du å jobbe med slikt
som dette med en slik elendig respons?
Svar: Jeg gidder ikke en gang til.
A.L.
25
Idretten skal være et vern
mot rusutbredelse
– Det er beklagelig at idretten ikke
er sterk nok i sin oppdragerrolle!
Hvordan skal vi voksne stille krav til de
unge, når de voksne lederne. trenerne
og utøverne ikke greier å avstå fra
alkoholbruk i idrettslige sammenhenger?
Vi som leder idrettens organer
må vise hvilket ansvar vi har som landets
største barne- og ungdomsbevegelse.
Dette sier norsk idretts fremste tillitsmann.
formann i Norges Idrettsforbund
og idrettsprofessor Hans B.
Skaset, som kompromissløst avslår et
hvert ønske om noe slikt forhold:
– Idretten har på den ene sida det
faglige hensynet til prestasjonene og
resultatene. og på den andre sida et
etisk ansvar bl. a. i en kj endis- eller
modellrolle. Beklageligvis hersker det
i deler av det voksne idrettsmiljø en
«guttekultur» som gir rom for alkoholbruk
og grove vitse r. «Folk flest» reagerer
på at idrettsfolk ikke greier å
avstå. Og de unge utøverne reagerer
på halvberusede voksne ledere og
trenere.
– Hva så med idrettslag som
finansierer sin drift med åpne fester
hvor det ofte blir mye fyll?
– Det er beklagelig at en del idrettslag
fortsatt gjør dette. Jeg mottar imidlertid
signaler om at disse festene etter
26
hvert viser seg å gi for lite i forhold til
hva de koster og de problemene de
fører med seg. Flere steder er idrettslaga
på vei tilbake til basaren som inntektskilde.
– En del seiersbi/der forteller oss
om hvor viktig alkoholen er for å markere
at man har vunnet – eller for den
saks skyld lindre at man har tapt . ..
– Champagne-bildene er noe som
journalistene rigger opp til. Dessverre
følger mange utøvere opp i sin PRkåthet
– selv om det er langt fra alle
som setter pris på innholdet i flaska.
Dessverre får publikum inntrykk av at
dette er slikt utøverne går med i sekken
på vei til et mesterskap eller turnering.
Skaset mener at idretten ikke kan
fortsette med velmenende, myke holdninger
til alkoholbruk – det åpner
etter hans mening for skjemmende
oppførsel. Idrettsbevegelsen må ta et
skikkelig standpunkt; svarteliste all
bruk av alkohol i forbindelse med opptredener
der vi framstår som idrettsfolk.
Vi har gledelige trekk i at enkelte
særforbund avgjør at det f. eks. ikke
skal nytes alkohol på idrettsreiser i
utlandet.
– Gjelder det også for NIF’s egne,
sentrale arrangementer, f.eks. Idrettstinget?
– Det gjør det. Vi hadde servering
av øl eller vin på siste Ting, men vi ville
være ytterst fattige om vi ikke kunne
greie oss uten. Det ville være en måte
å markere seg på. Selvsagt vil en del
bli irritert, men det vil antakelig bidra
ti I at representantene vurderer problemet.
– Har idrettsbevegelsen noe ansvar
utover å «feie for egen dør» i dette
spørsmålet?
– Idretten består ikke av en tilfeldig
gruppering nordmenn. Vi er en ideell
organisasjon med et verdigrunnlag på
bunnen. Vi er landets største barneog
ungdomsbevegelse med et klart
normativt ansvar.
Alkoholen på sin side er et samfunnsproblem.
Mange mener det er
fundamentalt for andre former for
avvik, f. eks. stoffbruk. Idretten skal
være et vern mot rusutbredelse!
– Vet norske idrettsutøvere, trenere
og ledere nok om alkoholens
negative sider i forbindelse med idrett?
– Nei, de får for dårlig opplæring.
Men viktigere: Spørsmålet blir for lite
diskutert. Lærdommen må komme
mer inn i den lystbetonte delen for
opplæringen som utøvere. Den må for
all del ikke komme som et pliktnummer
fra en voksen. som på den måten
bare befester en dobbeltmoral!
Skaset leggertil at NIF har sin egen
komite som steller med alkohol/
idretts-spørsmål. Denne komiteen gjør
et viktig arbeid, ikke minst gjennom
sitt samarbeid med det øvrige organisasjons-
Norge i den nylig avsluttede
Alko-Kutt-kampanjen.
– Informasjon om alkohol må være
innpåsliten og nærgående for åvirke.
Det er snakk om å være normsettere
– det er det noen som må være! – Og
hvorfor ikke nettopp idretten med sitt
ideelle normgrunnlag.
NIF har utarbeidet en god del
informasjonsmateriell i denne sammenheng.
Det bør benyttes av alle
ledd innen norsk idrett – aktive,
ledere, trenere og instruktører.
Kommentar
fra redaktøren
I forbindelse med kampanjen «For
idrett uten alkohol» har vi mottatt
denne artikkelen fra NIF.
Som mangeårig leder og dommer
innen vår idrett nasjonalt og internasjonalt,
bl. a. som landslagsleder i en
lengre periode, har jeg selvfølgelig
opplevet at noen av våre deltagere og
andre ledere har «fått for meget». Uten
å mene at våre folk er bedre enn andre,
har problemet vært svært lite gjennom
tidene, bortsett kanskje fra det be-
Vestkyst-cupen 1985
Det er kjekt å arrangere stevne når
så mange greie judoutøvere tar turen
til Bergen. Under den tradisjonelle
Vestkyst-cupen deltok 70 seniorer og
nesten 100 ungdommer. Ungdommene,
som hadde sovepose og sjokolade
i sekken, gjorde en glimrende
innsats, og det var greit å se at de
trivdes på matten. Enda greiere var det
at ingen hadde problem med vekten,
og jeg håper at de fleste også hadde
en god frokost innabords FØR de gikk
på vekten. En del hadde nok spist lite
den siste tiden. og jeg vil igjen be trenere
og lagledere hjelpe de unge med
å akseptere at kroppen er i hurtig
vekst, og det er helt umulig å gå i
minus 36 kg til du er senior. Er de små
et kilo for tunge, så er det galskap å
slanke seg ned. La det ikke gå sport i
slanking når det gjelder de minste.
Men seniorene derimot, som var
preget av en behagelig påske, dem er
det ikke så farlig med. De bør ikke bare
vokse ut. Vi savnet en del av de gode
gamle på dette stevnet, og det får vel
nettopp påsken ta litt av skylden for.
Men en del stilte opp, noen uten å ha
satt foten på vekten før de dro. Men
hva gjør vi så når judofantomene tar
ruren helt til Bergen og er for tunge?
Påskeegg er vel og bra, men husk at
figuren former seg etter hva du spiser.
og et påskeegg er ofte sidrompa og
smalskuldret etter hvilken vei du holder
egget. Vi fant i hvert fall ut, at i
rømmelige «Nordisk» på Island for ca.
10 år siden, hvor utenforstående problemer
gjorde sitt til vanskelighetene.
Vi tilhører en av de få idretter hvor
en smule disiplin fortsatt er til stede,
og våre folk får klar beskjed om at det
er grenser som ikke bør overskrides.
Jeg ser av artikkelen at herr Skaset
mener at vi ikke lenger kan innta
«myke» holdningertil dette problemet.
Det er lett å konstatere at det er så
godt som bare deltagere fra land med
vinmonopol og andre vidtgående restriksjoner
som er plaget av problemet.
Deltagere fra nasjoner med et
naturlig og avslappet forhold til inntagelse
av drikker som inneholder mer
eller mindrealkohol, i moderate mengder,
slipper unna denne særnordiske
mentalitet.
Som dommer enda i noen år, inforstedet
for å stryke en deltager, lot vi
vedkommende gå opp en klasse mot
dobbel påmeldingsavgift. Da kan vi
unngå at folk slurver med å sette seg
opp i riktig klasse, og vi kan også
unngå hysterisk slanking, der to kilo
skal av i løpet av halvtimen. Dessuten
er forandringer av samtlige lister halvtimen
før start. et sl it. I hvert fal I når du
sitter natten før og skriver kamplister
til øyet er stort og vått …
Det var mange gode sportslige
resultater, men jeg rakk ikke over alle
kampene. Likevel må nevnes at Sotra
Judo klubb ikke lenger er en klubb vi
ikke vet om. Det ser nemlig ut til at
arrangørklubben, som lenge har vært
ubestridt på Vestlandet, nå etter hvert
må passe seg for gutta ute på øya. Jan
Ove Urheim gikk overraskende til
topps i klassen under 71 kg, mens
klubbkameraten, Odd Hansen, stakk
av med sølvet i klassen under 65 kg.
Torbjørn Næss fikk ingen medalje,
noe Bergen Judo Klubb kanskje likte.
Han gikk nemlig bronsefinalen i 71 kg
mot Dag Andre Espeseth. Sistnevnte
vant kampen, men det var et spennende
oppgjør, og Sotra-væringen
viste at det ikke bare er lett å møte
judoentusiaster fra Sotra.
Det var i år deltagere fra 25 klubber,
og til og med Aurskog/Høland Judo
Klubb var representert med en deltager.
Spjærøy og Halsenøy kom også
med nye navn på dette stevnet, og vi
merer og kontrollerer jeg gjerne om
måtehold, men parktante akter jeg
ikke å være.
Jeg betrakter det som et inngrep i
min personlige frihet ikke å kunne
innta et glass øl eller vin til et godt
måltid mat for eksempel, fordi jeg tilfeldigvis
har noen ungdommer i umiddelbar
nærhet.
Det er for øvrig lenge siden jeg har
følt meg så dum som under hovedbanketten
i forbindelse med EM på
Hamar, da jeg måtte forklare herr
Kempa, DDR, generalsekretær i IJF,
at han ikke kunne få spandere en 2,5 el.
cognac på herr Felber, Sveits, generalsekretær
i EJU, da denne hadde litt
mavetrøbbel, fordi det var søndag.
Jeg tror det er på tide å begynne i
den andre enden her i landet.
A.L.
håper at vi ser dem alle igjen til neste
år.
Gunnar Foss kom med noen ekstrapremier,
som var fine judosmurfer.
Den utenomsportslige ble gitt til Vestlandets
største og beste matteorganisator.
Per Magne Eide har det siste
året ordnet matter til Vestkyst-cup,
lag-NM og Landsfinalen, og det når
klubben fremdeles kun har 16 kvadratmeter
med matter. Så mange har
nydt godt av en solid matteinnsamler.
Bergen Judo Klubb vil dermed
ønske alle velkommen til Vestkystcupen
’86.
Med hilsen BJK
Hilde Hjertnes
Feilutsendelse
Norsk Judo nr. 2, 1985, ble ved en
feil i innspurten før EM sendt ut etter
en ikke-ajourført klubbliste.
Noen klubber fikk flere blader enn
de ønsket og noen få klubber fikk
ingen.
Returene som har kommet inn til nå
har dekket den verste etterspørselen,
men vi mangler ennå noen blader til å
dekke alle aviser.
Opplaget er knappet ned til ca. 2200
eks., slik at vi ikke får for store utlegg,
da svært mange enda ikke har greid å
få betalt det de skylder.
Det er jo ikke pent å be enkelte om å
«få ut fingeren» i dette bladet, har jeg
fått høre. Men ærlig talt, jeg mangler et
bedre uttrykk.
Kanskje en «uttrykkskonkurranse»
som dekker denne mening hadde
vært på sin plass?
A.L.
Nye trenere i
Finnmark
Finnmark har fått sine første judotrenere
med Trener 1 eksamen. Marit
Søndenaa og Odd Viggo Røeggen,
begge fra HILA, judogruppen.
Eksamen ble avlagt ved påsketider i
Tromsø.
Vi gratulerer!
AL
Mang en ung mann har glemt
det mø som falt i fjor.
27
Overganger
5.8. 85: Ingunn Wright, tidligere
Drammen Judo Club, har meldt overgang
til Oslo Judoklubb.
4.7. 85: Leif Ottar Bjerkely, tidligere
Rykkinn JK, har meldt overgang til
Harstad JK.
7.5. 85: Per Roar Trå, tidligere Haugaland
JK, har meldt overgang til Bergkameratene,
judogruppe.
14.3. 85: Robert Gonczlik, tidligere
Budo Drammen, har meldt overgang
til Krogstad Judoklubb.
29.5. 85: Kjell Einar Hatløy, tidligere
Ålesund JK, har meldt overgang til
Utstein JK.
1.1. 85: Anders Bergvik, tidligere Tromsø
JK, har meldt overgang til Tromsøstud.
IL judoklubb.
11.4. 85: Fred Johansen, tidligere Alta
JK, har meldt overgang til H.I.L.A.
21.3. 85: Sølvi Melvold, tidligere Levanger
JK, har meldt overgang til Verdal
JK.
20.3. 85: Sigmund Puzicha, tidligere
Fredrikstad JK, har meldt overgang til
Spjærøy JK.
28.7. 85: Jan Ove Rein, tidligere Namsos
JK, har meldt overgang til Trondheim
JK.
Nye klubber
10.6. 85:Havøysund Judoklubb. Formann:
Gunn Inger Wærnes. 17 medlemmer.
Finnmark Judoutvalg. Klubb
nr. 125.
10.6. 85: Sandnessjøen Judoklubb.
Formann: Ove Mikalsen. 19 medlemmer.
Nordland Judokrets. Klubb nr.
126.
10.6. 85: Ulstein Judoklubb. Formann:
Lisbeth Kulø. 40 medlemmer. Møre og
Romsdal Judoutvalg. Klubb nr. 127.
21.6. 85: Kolstad IL Judogruppe. SørTrøndelag
Judokrets. Klubb nr. 128.
Til alle klubber!
Som en service for våre klubber kan
vi tilby ferdigtrykte adresse-etiketter
for kr. 100,- pr. sett. (Alle klubber tilsluttet
NJF.)
Klubbene kan da på en enkel og
grei måte sende ut sine invitasjoner.
28
KRAGERØ CUP 1985
Storeslem for Landøya
Lørdag 20.4. arrangerte Kragerø
Judoklubb lagturnering for klubblag.
Hver klubb måtte stille med tre deltagere
i laget.
I klassen for lag med samlet vekt
under 110 kg, sti lte Landøya med to
lag – et guttelag og et rent pikelag.
Pikelaget besto av Kaya Bottolfssletten,
Benedicte Bruun og Liv Bue.
De hadde bare guttelag å kjempe mot i
denne klassen. De gjorde en imponerende
innsats og fikk bronsemedaljene
etter å ha fulgt flere av sine sterkeste
motstandere helt til døren.
Landøyas guttelag, som besto av
Nicolay Weiergang, Torkel Rødland
og Vegar Dybwad, hadde ingen problemer
med å innfri forventningene,
og gikk ti l topps foran Kragerø Judoklubb.
I pikeklassen for lag inntil 170 kg,
besto Landøyas lag av Anne Kristin
Kolflaath, Torild Martinsen og Tiril
Schrøder. Anne Kristin Kolflaath, som
erstattet Kjersti Arntzen, gjord e en
glimrende innsats sammen med mer
rutinerte Torild Martinsen og Tiril
Schrøder, som begge var i kjempeslag.
Laget sikret seg gullmedaljen
etter at de hadde vunnet alle sine
kamper.
I gutteklassen for lag under 170 kg
Adresseforandringer
Oppland Judoutvalg ved Svein Haaland,
Th. Lunds vei 13, 2600 Lillehammer.
Gausdal Judoklubb ved formann Daniel
lnnan, 2621 Segelstad Bru. – Tlf.
(062) 20 446.
Domsutvalget ved Knut Kvalø, Nordalsvn.
39, 6500 Kristiansand N.
L.L.K.H. ved Kåre Nordby, Furukollvn.
17, 1360 Nesbru. Tlf. (02) 84 89 14.
Landslagstrener Rune Sundland, Hammergt.
9 A, 0465 Oslo 4. – Tlf. privat
23 27 41 . Forb.kontor 13 42 90.
Dommerkomiteen ved Edgar Hansen,
Granneskleiva 19, 4040 Madla.
Misj. Guenien, Svensenga 42, 0882
Oslo 8. Tlf. arbeid 41 80 20.
stilte hele 16 lag. Landøyas lag besto
av Sverre Steensen, Espen Walgren
og Harald Vesterby. Debutanten Sverre
Steensen viste fin-fin «fighting spirit
», og inspirerte de to andre guttene
til toppinnsats.
Laget beseiret klart Marienlyst Judo
Club, Jessheim og Fredrikstad I.
I finalen møttes arrangørklubbens
lag I og Landøya. Det ble et jevnt og
spennende oppgjør, som i første
omgang endte uavgjort etter vellykket
Kragerø-taktikk i kampen mot Espen
Walgren.
Omkampen ble uhyre spennende,
og stemningen i Kragerøhallen var
formidabel da hjemmelaget tok føringen
med seier i første kamp og fu lgte
opp med ledelse i den neste, og Espen
fikk både 3 poeng, 5 poeng og en 7-
poengsteknikk imot seg før han helt i
slutten av kampen våknet ti l dåd. Da
kastet han sin motstander og fulgte
opp med fu ll kontroll med et solid holdegrep
som ga 10 poengs-seier.
Dermed sto lagene helt likt, og siste
kamp ville bli helt avgjørende. Også
her tok Kragerø-gutten ledelsen, oppildnet
av et meget entusiastisk hjemmepublikum.
Harald Vesterby mistet imidlertid
ikke fatningen, og snudde på både
motstanderen og resultattavla ved å
koble et holdegrep som ga 10 poengsseier.
Dermed var Landøyas storeslem
sik ret med tre gull av tre mulige, samt
bronse til pikelaget.
Asker sti lte et guttelag i klassen
under 170 kg, men til tross for fin innsats
ble de slått ut av Marienlysts lag I.
Askers lag besto av: Hans Jacob Eliassen,
Sjur Enge og Trond Sjølund.
RESULTATER:
Lag inntil 110 kg:
1. Landøya
2. Kragerø
3. Landøyas pikelag
Lag inntil 170 kg – piker:
1. Landøya
2. NJJK, Oslo
3. Fredrikstad
Lag inntil 170 kg – gutter:
1. Landøya
2. Kragerø
3. Fredrikstad I
RESULTAT-BØRSEN
Europamesterskapet individuelt herrer, nr. 34
9. – 12.5. 1985, Hamar
Lett-Fjærvekt+ 60 kg (19 deltagere):
1. Tletseri, Sovjet
2. Dani, Romania
3. Roux, Frankrike
3. Sotillo, Spania
5. Pet rikov, Tsjekkoslovakia
5. Ghertchev, Bulgaria
Fjærvekt -;-. 65 kg (20 deltagere):
1. Serban, Romania
2. Alexander, Frankrike
3. Heggqvist, Sverige
3. Palkschek, Øst-Tyskland
5. Laate, Belgia
5. Sokolov, Sovjet
Lettvekt + 71 kg (20 deltagere):
1. Hamgalauri, Sovjet
2. Majtos, Ungarn
3. Brown, England
3. Meili lo, Frankrike
5. Fuchtmeyer, Vest-Tyskland
5. Ciuvat, Romania
Weltervekt+ 78 kg (19 deltagere):
1. Adams, England
2. Legien, Polen
3. Kjel li n, Sverige
3. Nowak, Frankrike
5. Chestakov, Sovjet
5. Fratica, Romania
Mellomvekt + 86 kg (18 deltagere):
1. Pesn iak, Sovjet
2. Bazynski, Vest-Tyskland
3. Petrov, Bulgaria
3. Seisenbacher, Østerrike
5. Borawski, Øst-Tyskland
5. Varga, Ungarn
Lett-Tungvekt + 95 kg (19 deltagere):
1. Van der Walle, Belgia
2. Vachon, Frankrike
3. Preschel, Øst-Tyskland
3. Neureuther, Vest-Tyskland
5. Kovacs, Ungarn
5. Meijer, Nederland
Tungvekt + 95 kg 17 deltagere):
1. Veritchev, Sovjet
2. Van der Groeben, Vest-Tyskland
3. Salonen, Finland
3. Kusmuk, Jugoslavia
5. Zaprianov, Bulgaria
5. Tolnai, Ungarn
Apen klasse, fri vekt (19 deltagere):
1. Van der Groeben, Vest-Tyskland
2. Biktachev, Sovjet
3. Gordon, England
3. Basik, Polen
5. Cioc, Romania
5. Vachon, Frankrike
Medaljefordeling for nasjonene:
Nasjon Gull Sølv Bronse 5. plass Sum med.
1. Sovjet • . . . . . . . . . . • . • . . . . . . . 4 1 2
2. Vest-Tyskland . . . . . . . . • . . . • . . 1 2 1 1
12. Fin land .••…………. . .•. 1
12. Jugoslavia •. . ..••. . . .. …..•
11. Bulgaria ………• •. . … .. .
10. Ungarn …•. .. .. …… . . . . .
7. Belgia . . ..• … . .••.. …. . ..
1
1 3
2
1
3. Frankrike . . . . . . . . • . . . . . . . . . . 2 3 1
8. Øst-Tyskland . ……..•…•. .
16. Nederland . .. .. …… . …. . .
2 1
1
12. Østerrike .•..•.. ….. . .. .. .. 1
4. England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1
6. Polen .. .. …………••• .. .
2
1
8. Sverige …•…• ….. . .•….
5. Romania . . . . . . . • • • • . . . . . . . . 1
2
3
16. Tsjekkoslovakia …..•.. .. … . 1
12. Spania …… • . . … .. …..• .
Vestkyst Cup 1985
DAMER:
+ 48 kg:
1. Janicke Olsen, Bergen Judo Klubb
2. Siw Ulvestad, Sandefjord
3. Kjersti Arntsen, Landøya
+ 52 kg:
1. Hanne Pedersen, UIK
2. Torill Martinsen, Landøya
3. Janne Flatland, Haugesund
-;-. 56 kg:
1. Vigdis Nesse, Bergen Judo Klubb
2. Gunn Berit Ulven, Drammen
3. Anita Li lleng, Bergen Judo Klubb
4. Evy Blindheim, Ålesund
+ 61 kg:
1. Tanja Ryder, Marienlyst
2. Anita Stave, Ålesund
3. Lise Mathisen, Sandefjord
3. Hilde Hjertnes, Bergen Judo Klubb
HERRER:
+ 60 kg:
1. Rune Kvigne, lppon
2. Espen Wahlgren, Landøya
3. Andre Wahlgren, Landøya
3. Harald Tellefsen, Budo Sør

+ 65 kg:
1. Jan Robert Kristensen, Stavanger
2. Odd Hansen, Sotra
3. J irka Ronzani, Stavanger
3. Ken Ivar Myrvold
-;-. 71 kg:
1. Jan Ove Urheim, Sotra
2. Morten Willy Hirre, Marienlyst
3. Knut Arne Sælivangen, Marienlyst
3. Dag Andre Espeseth, Bergen Judo Klubb
+ 78 kg:
1. Per Haakonsen, Marienlyst
2. Sigurd Bjørtvedt, Budo Sør
3. Terje Fløysand, Bergen Judo Klubb
+ 86 kg:
1. Svein Gårdsø, Sandefjord
2. Per Magne Eide, Bergen Judo Klubb
3. Morten Bachmann, lppon
GUTTER:
-;-. 36 kg:
1. Torkel Rødland, Landøya
2. Thomas Kristiansen, NJJK
3. Kjell Kåre Espedal, Sauda
+ 40 kg:
1. Per Gregersen, NJJK
2. Vegar Dybvad, Landøya
3. Ketil Henriksen, Åros
+ 44 kg:
1. Hans J. Eliassen, Asker
2. Rune Selvik, Sauda
3. Jørgen Gjævenes, Marienlyst
+ 48 kg:
1. Kristian Weiergang, Landøya
2. Gøran Karlsen, I ppon
3. Christian Dingstad, Marienlyst
+ 52 kg:
1. Knut Harefallet,
2 Anders Lohne Lie, Marienlyst
3. Sjur Enge, Asker
3. Jarle Løvli, Sandefjord
+ 56 kg:
1. Kenneth Wathne, Stavanger
2. Anton Finstad, Steinkjer
3. Tormod Grøndahl, Aurskog-Høland
-;-. 60 kg:
1. Espen Walgren, Landøya
2. Steinar Brimsø, Stavanger
3. Arild Torjusen, Stavanger
3. Steinar Røn hovde, Sauda
+ 65 kg:
1. Ken Ivar Myrvold, Drammen
2. Mohamed Wahab, NJJK
+ 71 kg: 1. Eune Enge!, Krogstad
2. Tore Lambrechts, Halsnøy
3. Bjørn Bogen, Fredrikstad
PIKER:
+ 44 kg:
1. Liv Bue, Landøya
2. Hilde Sandvik, Haugaland
3. Kirsti Harefallet, Fredrikstad
+ 48 kg:
1. Kristin Brekke, Haugaland
2. Monica Falck Olsen, Bergen Judo Klubb
3. Monica Giil, Bergen Judo Klubb
+ 56 kg:
1. Torild Martinsen, Landøya
2. Beate Karlsen, Spjærøy
3. Anne Margit Grip, Stord
+ 61 kg:
1. Ann Gregersen, NJJK
2. Gro Håland, Haugaland
3. Hege Holmquist, NJJK
29
Krogstad lekene
4/5 1985
JENTER:
+ 44 kg:
1. Anita Tiller Hansen, Drammen JK
2. Christina Lovery, NJJK
3 . Unni Emanuelsen, Fredrikstad JK
+ 44 kg:
1. Kirsti Havefallet, Fredrikstad JK
2. Cecilie Sollihagen, NJJK
3. Katrine Karlsson, NJJK
+ 37 kg:
1. Trine Pettersen, Rykkin JK
2. Malin Johnsen, Fredrikstad JK
3. Kari Vesterby, Landøya JK
+ 34 kg:
1. Vivian Olsen, NJJK
2. Inger Johannessen, Fredrikstad JK
3. Cecilie Karine Hansen, Fredrikstad JK
3. Mette Simonsen, NJJK
+ 31 kg:
1. Nina Nilsen, NJJK
2. Janne Bjønnes, Drammen JK
+ 25 kg:
1. Kaia Bottolfsletten, Landøya J K
2. Siri Weiergang, Landøya JK
GUTTER:
+ 37 kg:
1. Alexander Aamondt, lppon JK
2. Egil Larsen, lppon JK
3. !smal Kanat, Rykkin JK
3. Emil Iversen, Landøya JK
+ 40 kg:
1. Kjell Heltorp, Fredrikstad JK
2. Frode Heidal. lppon JK
3. Brede Hansen, Bergkameratene
3. Simon Kulberg, Drammen JK
+ 44 kg:
1. Steffen Holthe, lppon JK
2. Geir Johansen, Fredrikstad JK
+ 44 kg:
1. Kai Aksnes, Krogstad JK
2. Aamund Bakke, lppon JK
3. Per Asle Ålien, Asker JK
British Open
Herrer
+ 60kg:
1. Fred Bradley, England
2. Neil Eckersley, England
3. Carlos Sotillo, Spania
3. Pascal Locarini, Frankrike
+ 65 kg:
1. Craig Weldon, Canada
2. J. Gevers, Holland
3. Philip Laats, Belgia
3. John Swatman, England
+ 71 kg:
1. Kerrith Brown, England
2. Didier Brenard. Belgia
3. R. van d. Vlist, Holland
3. Roy Stone, England
+ 78 kg:
1. Neil Adams, England
2. Per Kjellin, Sverige
3. Johan van Heest, Holland
3. Seppo Myllyla, Finland
30
+ 86 kg:
1. Mare Meiling, Vest-Tyskland
2. Ray Stevens, England
3. Densign White, England
3. Ben Spijkers, Holland
+95 kg:
1. D. Meijer, Holland
2. Nick Kokotaylo, England
3. William Ward, England
3. Alex lves, England
+ 95 kg:
1. Elvis Gordon, England
2. H. Pleizier, Holland
3. Barry Oudshoorn, Holland
3. W. Wilhelm, Holland
Norgesmestere
i judo 1984
SENIOR HERRER:
+ 60 kg: Giert Clausen, Marienlyst
+ 65 kg: Alfredo Chinchilla, NJJK
+ 71 kg: Frank Evensen, Sandefjord
+ 78 kg: Fridtjof Thoen, Maienlyst
+ 86 kg: Rune I. Sundland, NJJK
+ 96 kg: Kay Otto Nilssen, Vennesla
Apen klasse: Kay Otto Nilssen, Vennesla
Kongepokal: Frank Evensen, Sandefjord
JUNIOR HERRER:
+ 56 kg: Rune Nordstrand, Oslo J K
+ 60 kg: Stig Traavik, NJJK
+ 65 kg: Dag A. Espeseth, Bergen, JK
+ 71 kg: Hans J. Vik, Budosør
+ 78 kg: Steffen Pedersen, Bergen JK
+ 86 kg: Bjørn Age Ørmen, Fredrikstad
SENIOR DAMER:
+ 48 kg: Hanne Pedersen, UIK .
+ 52 kg: Kristin Jørgensen, Manenlyst
+ 56 kg: Gerd Nyjordet, Trondheim JK
+ 61 kg: Inger Lise Solheim, Marienlyst
+ 66 kg: Heidi Andersen, Oslo JK
+ 72 kg: Signe Kaarsberg, lppon
+ 72 kg: Anita Koop, Sandefjord
Apen klasse: Heidi Andersen, Oslo JK
Kongepokal: Inger Lise Solheim, Marienlyst
JUNIOR DAMER:
+ 44 kg: Liv Bue, Landøya
+ 48 kg: Jannicke Olsen, Bergen JK
+ 52 kg: Kristin Øygarden, Marienlyst
+ 56 kg: Kristin Aksnes, Ås JK
+ 61 kg: Kristin Bue, Landøya
+ 66 kg: Else Marie Bratt, Trondheim JK
+ 66 kg: Signe Kaarsberg, lppon
VETERAN HERRER:
+ 70 kg: Per Johnsen, lppon
+ 80 kg: Dag Hodne, NJJK + 80 kg: Svein Gårdsø, Sandefjord
LAG:
Senior herrer:
Marienlyst Judo Club, 1. lag/Oslo
Junior herrer:
Bergen Judo Klubb
Senior damer:
Marienlyst Judo Club/ Oslo
Junior damer:
Landøya Judo/ Oslo
Norges Dan-graderte i judo 1984
Nr.23

Kåre Nordby
Jos Edmundus Gerardus Appelman
Nina Nessing
Fridtjof Thoen
Terje Ole Helland
Sven Henriksen
Per Monteverde Haakonsen
Erik Brunvatne
Helge Lange
Geir Alnæs
Sven-Arne Henriksen
Vigdis Nesse
Jan Gunnar Weiseth
Odd Nilsen
Willy Langeland
Dag Andre Espeseth
Trygve Njåstad
Knut Kvalø
Liv Karin Thomasrud
Jan Faye-Lund
Gerd Nyjordet
Rune Bergmann
Stig Traavik
Michele Guenin
Bjarne Heimdal
Odd Gunnar Heffermehl
Geir Henry Andersen
Aase Bergmann
Hilde Margrete Hjertnes
1 gradert 3 . Dan.
6 gradert 2. Dan.
22 gradert 1. Dan.

227 graderinger tilsammen fra 1928 til 1984.
5 – 4. Dan, 10 – 3. Dan, 34 – 2. Dan og 109 – 1. Dan.
158 Dan graderte i landet.
29 graderte i 1984.
6. 2.1984 T AJC/ Asker
1 o. 2.1979 K Nederland
20. 4.1984 T NJJ K/ Oslo
25. 5.1984 K/T MJC/Oslo
25. 5_.1984 .K/T NJJK/Oslo
25. 5.1984 K/T MJC/Oslo
26. 5.1984 K/T MJC/Oslo
26. 5.1984 K/T VJK/Vennesla
26. 5.1984 T MJK/Molde
26. 5.1984 T FJK/ Fr.stad
26. 5.1984 T FJK/ Fr.stad
26. 5.1984 K/T BJK/ Bergen
26. 5.1984 T SJ K/Sauda
27. 5.1984 T SJK/Sotra
27. 5.1984 T SJK/Sotra
27. 5.1984 K/T BJK/ Bergen
27. 5.1984 K/T BJK/ Bergen
22. 6.1 984 T SIL JG/Mo i R.
22. 6.1984 T SJK/Sarpsb.
1. 8.1984 A/ IJK/Bærum
27.10.1984 K/T TJK/ Tr.heim
27.10.1984 K/T TJK/Tr.heim
29.10.1984 K/T NJJK/Oslo
7.1 2.1984 T UIK-JG/Oslo
7.1 2.1984 T UIK-JG/Oslo
7.12.1984 KT MJC/Oslo
8.12.1984 K/T OJK/Oslo
8.12 .1984 T BJ K/ Bergen
8.12.1984 T BJK/Bergen
SP.ESIALISTEN I MARTIAL ART PRODUKTER
– Det stilles store
krav til en Judoka!
De tekniske ferdigheter øker med mange
års hard og målbevisst trening. Samtidig blir
det et naturlig behov for bedre kvalitet på
utstyr som brukes i den daglige treningen.
• ~, ·, ~ t • ::a · J ;,, 1 :;i =i i t • J ~ 1
En drakt av fineste bomullskvalitet. Hver Gi
skreddersys og nummereres. Jakke, bukse og
belte blir levert med ditt navnetrekk i
«japanske» bokstaver. 10 års garanti!
BEAR BRAND:
En av de mest brukte drakt-typer i USA og
Canada. Offisiell leverandør til hvert WM og
olympiade de 20 siste årene. Vår toppmodell
er av særlig høy kvalitet. Kraftig forsterkning
ved skuldre, brystparti, under armene og foran
på knærne. Prisene er meget
konkurransedyktige. Bestillingstid, så vær ute i
god tid!
NIPPON:
Dette er en Judo gi som er varmt anbefalt
av bl.a. Europamesteren 1984, GOnter
Neureuther. En tett dobbeltvevet drakt, som er
like god som klangen i navnet.
– Bestill Nom:ges
største katalog
over buda-utstyr!
. I vår nye katalo.g vil du finne et meget stort utvalg i judokas og
J~doutstyr for tre
0
rnng og konkurranser, til nybegynnere og
viderekomne. Vart utvalg representerer det beste både i design og
kvalitet, i alle prisklasser
– Det stilles høye krav til et Budofirma!
Vi må også ligge i «hardtrening» for å tilfredsstille de kravene
våre kunder har til oss.
Adresse: Fjordvegen 26, N-2312 Ottestad.
Telefon: (065) 77 267.
Telex: Fotex-N. Westwind Hamar.
3 merker som
er vant Ill
medalieølass!
Kano-Competition, Bear
og Nippon judogiene er
unike i kvalitet. hver på sin
måte. I vår katalog
presenterer vi modellene
som du finner i alle
prisklasser, fra de rimeligste
til de dyreste.
KJEMPEUTVALG I JUDO-LITTERATUR.
THE JUDO TEXTBOOK:
Av West. Nyere
lærebok i mer
avanserte
teknikker.
Anerkjente av
erfarne Judokaer.
Kr. 110.-
VITAL JUDO:
Av lsako Okano.
Del 1 og 2. Meget
gode lærebøker.
To av de mest
anerkjente
lærebøker i judo.
Kr.168 .-
(Fyll ut/kryss av det som passer.)
D WME’s store Budo-katalog,
kr. 25,-
VffAL
-J.U…D…
O..
D Vital judo del 11 2. Kr. 168.O
The judo textbook, kr. 110 .-
Navn:
Adresse: . .
Nr.: …………… Sted:
Klubb: ..
Tlf.: ……… .. ….. .
Varene sender vi i postoppkrav. Skriv tydelig,
helst med blokkbokstaver. Klipp ut kupongen,
eller kopier den og send den til oss. Husk
frimerke, kr. 2,50.
Klipp ut!
Vi er eneforhandlere av
Dragon Books, og fører det alt
vesentligste innenfor Martial
Arts litteratur. I vår katalog
presenterer vi hele vårt utvalg
på over 600 titler.
Westwlnd Market Exe.
fjordvegen 26,
2312 Ottestad.
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet giren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er se lve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand ti l å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt il lustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vi l du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!

Norsk Judo, nr. 2 – 1985

Norsk Judo, nr. 2 – 1985

Per Haakonsen, MJC, vinner av – 71 kg’s-k/assen, med pokal for seler I største klasse I
NM, 36 deltakere.
ISSN 0333-1474
LØSSALG KR. 15,-

Vi er inne i EM-året 1985, og sender derved ut følgende tilbud til klubbene:
1. Billetter til VM
Pris pr. dag: Voksne kr. 50,00 – barn kr. 15,00
Pris pr. gjennomgangsbillett: Voksne kr. 150,00 – barn kr. 40,00
Aldersgrense 14 år.
Billettene kan b~stilles fra forbundskontoret, skriftlig ! !
2. Klebemerkene koster
Lite merke: Kr. 3,00 pr. stk.
Stort merke: Kr. 5,00 pr. stk.
Merkene selges fra forbundskontoret.
3. Hotell – overnatting
Det finnes ledige plasser på hotellene Astoria og Victoria i Hamar.
Overnatting med pensjon koster kr. 450,00 i dobbeltrom pr. person pr.
døgn, inkl. frokost, lunsj og middag.
Dette er pris i gruppe, slik at alle bestillinger må skje klubbvis.
Det er muligheter til overnatting i pensjonater samt campingplasser.
Jeg håper flest mulig av det judointeresserte Norge benytter sjansen til å se sin
idrett utført på verdens torpnivå.
A.L.
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1 /2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Opplag: 3000.
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/ 3, 20/ 5, 20/ 8, 20/10, 20/1 2
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
Store ord og fett flesk
sitter som kjent ikke fast
i halsen
Det er denne følelsen jeg sitter igjen med etter årstingets
behandling av «Norsk Judo»s fremtid .
I og med at det av byråkratiske grunner ikke ble sak av
behandlingen av bladets fremtid, men som sist på lederseminaret
et nytt «seminar» på bladet med en mengde, riktignok
med en stor porsjon gode ønsker og håp, positive
innlegg, er jeg og bladet tilbake i virkeligheten.
Fremdeles får jeg returer, fremdeles skylder en rekke klubber
tilsammen tusenvis av kroner, fremdeles har jeg enda
ikke sett noe til alt det stoff jeg ble lovet fra en rekke personer
på årstinget, fremdeles har jeg ikke fått bestilling på et eneste
blad ekstra fra noen av klubbene, der representantene snakket
om å øke abonnementstallet i sine klubber.
Fremdeles har vi et blad som er nede i et utgave-antall på så
vidt over 2000 (jeg startet optimistisk på 4000). – Fremdeles
har vi et blad, men hvor lenge?
Det er to årtil neste ting, som er den første anledning det kan
tas en bestemmelse om bladets fremtid.
Jeg tviler oppriktig på at vi har et blad på det tidspunkt tinget
holdes i mars 87, jeg er ikke i tvil om at hvis den utviklingen
som til nå er vist ikke endrer seg radikalt i positiv retning, må
bladet finne en annen redaktør fra neste år.
Atle Lundsrud
3
Judo-EM på Hamar
I mai dette år går det største judoarrangement
Norges Judoforbund noen
sinne har påtatt seg av stabelen på
Hamar, ca. 200 fightere fra 30 nasjoner.
9. -12. mai er datoen, fire kampdager
med to vektklasser pr. dag.
Første dag skal de to tyngste klassene
i gang, – 95 kg og + 95 kg.
Dette vil bli en knall åpning. Selv om
det var japaneren Saito som stakk av
med gullet i+ 95 kg i OL, og en koreaner
sørget for åta med gullet til Korea i
– 95 kg.
Bak disse to hevdet vest-europeerne
seg bra, men øst-europeerne tar
mål av seg til å vise hvem som egentlig
er best med Støhr, DDR, og parhestene
Tourin og Veritchev fra Sovjet i
spissen. – Parisi, Frankrike, og andre
av de store gutta fra vest vil få hendene
fulle i dobbelt forstand.
I klassen – 95 kg tok islendingen
Bjarni Fridriksson bronse i OL, så
Norden kan forhåpentligvis også hevde
seg.
Vår antatt ·sterkeste mann av de
tunge er Kay-Otto Nielsen fra Vennesla
i – 95 kg’s klassen. Han har også
tatt det roligere i et års tid på grunn av
skolegang, og han droppet til og med
en sikker OL-tur, men er nå tilbake.
Hans første stevne var Åpent Skandinavisk
i Gateborg, hvor han sikret
seg en femte-plass etter hårfint tap i
bronsefinalen mot den nordiske mesteren,
Carsten Hansen fra Danmark.
Før han kom så langt hadde han slått
ut en japaner, og ledet mot europamesteren
van der Walle, Belgia, til det
var et minutt igjen av kampen.
Fredag 10. mai blir etter min mening
den store dagen. I klassen -86 kg har
nok østerrikeren Seisenbacher muligheter
til å forsvare sin gullmedalje
fra OL, men øst-europeerne, og også
franskmannen Canu og White fra
England, er sterke.
4
På den andre matten er det det helt
store kommer til å skje. Frank Wieneke,
Vest-Tyskland, OL’s mest overraskende
vinner uansett idrett, blir
jaget vilt.
Fremste utfordrer er briten Neil
Adams, som tapte så forsmedelig i Los
Angeles. Det var andre gang han tapte
en OL-finale. Første gang var i Moskva
mot italieneren Gamba, den gang i
– 71 kg’s klassen.
Han undervurderte Wieneke fullstendig,
var ukonsentrert et øyeblikk,
tyskeren angrep med en venstre dropp
down morote seionoge, og Adams lå
på rygg, klar ippon.
Fridthjof Thoen, MJC, er vår mann i
klassen. Han deltok i OL, men hadde
langt i fra dagen. Derfor akter Thoen å
rette på inntrykket på hjemmebane i
Norge.
Klassene – 71 kg og – 65 kg går
neste dag. I begge disse klassene har
russere og andre øst-europeere sine
sterkeste folk. Jeg tror bare Gamba fra
Italia og franskmannen Alexandre kan
håpe på medaljer av vest-europeerne.
Frank Evensen, Sandefjord, er sannsynligvis
vår mann i – 71 kg’s klassen.
Han var også OL-deltaker og gikk helt
jevnt med en amerikaner. Ikke mange
greide det, uansett idrett i siste OL.
I – 65 kg’s klassen har vi vårt andre
sterke kort, Alfredo Chinchilla, NJJK.
Han slo en amerikaner i OL, men tapte
knepent mot en sveitser han har slått
før, på tre poeng. Sveitseren skadet
seg i neste kamp og måtte trekke seg.
Dermed kom ikke Chinchilla videre i
dette OL.
Han ble igjen for å trene i USA. Her
vant han to turneringer, en i Wyomig
og en i Denver Colorado, samt besatte
bronseplass i US Open i Colorado
Springs. Han kom rett fra USA til
Åpent Skandinavisk, var døgnvill og
fikk ikke stort til.
Like etter i student-VM i Strasbourg
gikk han kanskje sitt beste stevne til
nå, til tross for håpløs dømming. Han
tok bronsen i sin klasse og slo Sakashita,
Japan, regjerende verdensmester
i junior fra 1984.
Han kjører kraftig opp før EM, blant
annet med et langt treningsopphold i
Ungarn, og han tar med seg Åpent
Engelsk og Åpent Hollandsk før alvoret
begynner på Hamar i mai.
I letteste klasse, – 60 kg på siste
dag, er jeg redd det blir storeslem til
Øst-Europa. Av Echersley, Delvingt
og Ravdani, henholdsvis fra England,
Frankrike og Italia, sikrer nok en eller
to seg medalje, men russeren Tletseri
blir nok for sterk.
Vår mann i klassen, Stig Traavik,
MJC, har for liten internasjonal erfaring
til å kunne hevde seg, men satser
det han kan.
Åpen klasse står åpen med påmelding
og trekning lørdag. Sannsynligvis
vil Kay-Otto Nielsen stille for oss.
Vi ser fram til spennende dager på
Hamar 9. – 12. mai 1985 og regner
med stort publikumsinnrykk, også på
grunn av fornuftige priser – kr. 50,for
voksne og kr. 15,- for barn pr.
dag.
Atle Lundsrud
Storfavoritt
på Hamar
I klassen inntil 78 kg stiller Neil
Adams fra England opp.
Han er etter min mening verdens
beste judoka, og skal «hevne» det forsmedelige
finalenederlaget mot Wienneche
fra Vest-Tyskland under OL i
Los Angeles.
Her ser vi ham i en av hans mange
kombinasjoner: Tai o toshi, ned i matten.
Step over og inn i juji gatanue
– ippon.
E
Våre deltakere i EM
NJF hadde håpet å stille med fullt
lag under vårt EM på Hamar, men
beklageligvis ble vår tungvekter John
Lysholdt-Petersen skadet under Åpent
Skandinavisk i Gbteborg før jul, og har
ikke fått trent i det hele tatt siden da,
og kan av den grunn ikke delta.
Rune Sundland i klassen – 86 kg
ble skadet i NM i mars, han fikk ødelagt
et kne og må ta det med ro til langt
etter EM.
Med den generelle mangel vi har på
tunge folk i norsk judo, har vi ingen
som for tiden er gode nok, slik at vårt
lag vil stille med kun seks deltakere på
Hamar.
I klassen – 71 kg fikk landslagskomiteen
store problemer etter NM.
Resultatene i klassen gjorde at vi nå
har to jevnbyrdige deltakere. Deres
resultater i Åpent Engelsk mesterskap
og Åpent Hollandsk mesterskap blir
avgjørende for hvem som skal få delta
på Hamar. ‘
Norgesmesteren, Per Haakonsen,
MJC, kan ikke delta på grunn av skole
i Tyskland, toeren i mesterskapet, Erik
Brunvatne, er heller ikke inne i bildet,
da han står midt oppe i eksamen på
det tidspunkt.
-60 kg:
Stig Traavik, NJJK, er junior, 18 år
gammel skoleelev fra Oslo. Han har
trent judo fra han va·r 10 år gammel, og
– j
En fornøyd Stig Traavik, NJJK, med sølv i
– 60 kg’s-klassen. EM-uttatt og stor innsats
mot 35 kg tyngre Kay Otto Nielsen, Vennesla,
i åpen klasse.
6
har markert seg gjennom gutteklassene
i flere år som en god teknisk fighter.
Etter hvert har han utviklet seg også
fysisk, og har en naturlig vekt på 63 kg
og må «pine» seg ned til under 60 kg,
noe han greier uten større vanskeligheter.
Han trener nå mens han går på skolen,
minimum fire ganger judo i uken i
tillegg til kondisjons- og styrketrening.
Han regner med å komme med i
Forsvarets idrettstropp fra neste høst,
og senere kombinere studier og trening.
Han er Norgesmester i jr.-klassen,
og har en 5. plass i Open British, samt
7. plass i Åpent Skandinavisk som sine
beste plasseringer.
Mulighetene til plassering i EM på
Hamar er små, men han er eventuelt
den yngste på laget, med store ambisjoner,
så han får ta dette mesterskapet
som opplæring.
– 65 kg:
Den ene av to norske medaljekandidater
i EM er i denne klassen,
Alfredo Chinchilla.
Han er opprinnelig fra Costa Rica,
men fikk sitt norske statsborgerskap i
fjor og var en av våre tre OL-deltakere.
Han er 23 år og har trent judo i 15 av
dem, senest i Frankrike før han kom til
Norge.
Chinchilla er bosatt i Oslo og trener
i Norges eldste klubb, Norsk Judo og
Jiu jitsu klubb, som holder til i topp
treningslokaler på Haugerud, en av
Oslos drabantbyer.
Hver dag hele uken igjennom trenes
judo, i egen klubb og i andre klubber i
Oslo-området, eller på Idrettshøyskolen.
I tillegg er det kondisjons- og styrketrening,
og i helgene konkurranser.
Av yrke er han student i realfag.
Han ble for første gang Norgesmester
i fjor, men har en imponerende
resultatliste:
1980 Scandinavian Open Championships
i København. – SØLV i
– 65 kg.
1981 Fransk internasjonal JR-turnering
i Toulose. – SØLV i – 65
kg.
1981 Dutch Open i Kerkrade. 7. plass.
Forfall p.g.a. skade.
Alfredo Chinchilla, NJJK, medaljekandidat
i EM.
1981 Scandinavian Open Championships
i Gbteborg. – BRONSE i
– 65 kg.
1982 Swedish Judo Open i Lund.
SØLV i – 65 kg.
1982 Finnish Open i Helsinki. 5.
plass.1982 Scandinavian Open Championsh
i ps i Oslo. – BRONSE i – 65
kg.
1983 Fransk Internasjonal Senior Turnering
i Toulouse. SØLV i – 65
kg.
1983 EUROPA-turnering i Østerrike.
5. plass.
1983 Swedish Judo Open i Lund.
GULL i – 71 kg.
1984 Dutch Open i Kerkrade. 5. plass.
1984 NORGESMESTER
1984 NORDISK MESTER i København.
1984 U Ister Garnes i Belfast.
5. plass i – 71 kg.
1984 OL ’84 i Los Angeles. 3 runder.
1984 US Open Championships i Colorado
Springs. BRONSE i – 71
kg.
1984 Student-VM i Strasbourg, Frankrike.
– BRONSE i – 65 kg.
I OL i Los Angeles slo han en amerikaner,
men tapte mot en sveitser han
har slått før. Sveitseren ble skadet i sin
neste kamp, og Chinchilla kom ikke
videre.
Med ikke fortøff trekning på Hamar,
skal det bli interessant å følge ham.
– 71 kg:
En annen OL-farer er Frank Evensen
fra Sandefjord i denne klassen.
Han er23 årgammel og elektrikerlærling.
Judo begynte han med i 1977 og
har holdt seg til denne idretten selv om
han var en habil fotballspiller.
I Sandefjord Judoklubb har han en
av Norges beste trenere, Svein Gårdsø,
bak seg, han er for tiden også trener
for damelandslaget, som har
mange fine resultater å vise fram.
Selv om judomiljøet i Sandefjord
ikke er av de største i landet, har klubben
flere gode fightere.
Evensen veier naturlig mellom 74
og 75 kg, men konkurrerer i – 71 kgklassen,
dette er vanlig i judo og
beslektede idretter.
OL ’88 i Korea er det store målet for
Evensen, og selv om det ble et 1-
poengs tap mot en amerikaneri OL
’85, som igjen ble slått ut i neste kamp,
satser han friskt på fire nye harde trenings-
og kampår.
Gull i NM 82 og 84 og sølv i 83 viser
at han er toppmann i sin klasse i
Norge.
Internasjonalt beste resultat er seier
i en stor turnering i Belfast i fjor, dessuten
bronse i Åpent Skandinavisk i
1983, bronse i Nordisk 84, hvor en
dommerskandale av dimensjoner snøt
ham for mesterskapet, og en 7. plass i
O pen British i 1984.
Evensen er meget sterk fysisk, han
liker best bakkekamp, men har ikke
Frank Evensen, Sandefjord.
‘ ::; ~
EM-laget, foran fra venstre: Stig Traavik, NJJK, Alfredo Chinchilla, NJJK, Frank Evensen»
Sandefjord. – Bak fra venstre: Fridtjof Thoen, MJC, Kay Otto Nielsen, Vennesla,
Geir Andersen, Oslo JK.
noe spesielt sterkt vinnerkast, men er
motstanderen med ned på matten, ser
jeg ikke bort fra flere seire og en god
plassering.
– 71 kg:
Geir Andersen, Oslo Judoklubb er
22 år, og også han elektrikerlærling.
Han har drevet mange idretter utenom
judo – fotball, håndball, turn, friidrett
og alpint.
Judointeressen fikk han gjennom
sin, i norsk judo ikke helt ukjente storesøster/
tvillingsøster Heidi Andersen
– hun er født 10 minutter før lillebror.
Geir Andersen har foreløpig ingen
internasjonale resultater å vise til, men
han har markert seg sterkt i år, bl. a.
I
Geir Andersen, Oslo JK. EM-kandidat
etter bronseplass i klassen.
ved å slå Alfredo Chinchilla i Blindern
Cup I.
Han er i militæret for tiden, har trent
mye med vekter og kondisjon, og blitt
klart sterkere.
Bronsemedaljen i NM gjorde ham til
EM-kandidat, så får de to forestående
åpne mesterskap avgjøre deltakelse
eller ei.
-78 kg:
Fridthjof Thoen er en teknisk god
judo ka, han er fra Oslo og medlem av
Marienlyst Judoklubb, født i 1961 og
har trent judo i 10 år.
– 78 kg er hans klasse, og han lig- •
I
Fridthjof Thoen, MJC. Norgesmester i- 78
kg’s-klassen 1985.
7
ger litt over med en vekt på 82 kg til
vanlig.
Han var vår OL-deltaker nr. 3, uten å
lykkes særlig.
Under EM på Hamar er han innstilt
på å vise at han er fullt på høyde med
de andre i Europa, og har trent beinhardt
etter en liten pause i fjor høst.
Han er regjerende Norgesmester,
og tok også sølv i Nordisk mesterskap
i 1984.
Sin beste internasjonale plassering
har han i Federation Cup 84 i Belfast,
med bronseplass.
Hans klasse på Hamar er en av de
hardeste og mest spennende.
Med heldig trekning, gjerne med
Europamesteren Neil Adams i puljen
og med muligheter for rekvalifisering,
kan gi Thoen en pen plassering.
-95 kg:
Kay Otto Nielsen har satt seg høye
mål, europeisk toppnivå minimum.
Han er også mann for å nå dem.
Født på Vennesla for 23 år siden,
deltar for Vennesla Judoklubb, men
har oppholdt seg i Oslo i flere år. En tid
representerte han NJJK, men har tatt
opp medlemskapet i sin gamle klubb
igjen.
Han fighter i klassen – 95 kg, men
veier ikke mer enn 90 kg, allikevel hevder
han seg bra, og skaffet seg et navn
i Europa allerede for 3 – 4 år siden ved
å ta vår aller første EM-medalje som
18-åring i EM jr. i San Marino.
Nielsen har vært Norgesmester flere
ganger og har vunnet Åpent Skandinavisk
og Åpent Skotsk.
Han var klar OL-kandidat, men ofret
Los Angeles-turen til fordel for skolegang,
fysioterapeut med spesialitet
idrettsskader en gang i fremtiden.
Nå satser han maksimalt med trening
og konkurranser igjen, med
medaljeplass som mål.
På lengre sikt vinker OL 88 i Seoul,
og han er vel en av våre sikreste kandidater
til prosjekt 88.
Nielsens klasse avvikles på åpningsdagen,
og en nordmann på seierspallen
da, vil være en knall åpning for
arrangørene, og absolutt ingen umulighet.
Sannsynligvis stiller Nielsen også
opp i åpen klasse for Norge, hva med
en reprise da ! ! !
IJF’s president, dr. Matsumae, er invitert til
Hamar. Om han kommer vet vi ikke enda,
men det ville være hyggelig om han tok
imot invitasjonen.
Tvilsom
aktivitet
Kvinner i kamp
Så du TV-programmet onsdag kveld,
hvor kvinner kastet menn med et ekte
judo-kast? Er du interessert i å lære og
forsvare deg, holder vi kurs mandager
og onsdager fra kl. 18.30. Kurstid ca.
30 timer. Dyktige instruktører. Påmelding
ved fremmøte.
HAUGALAND JUDOKLUBB
Sted: Tilfluktsrommet Hest ved Skeisvang
Videregående skole.
Ideen ble fanget etter et program i
TV om forsvar for kvinner. Her ligger
latent en gruppe som så absolutt et
velorganisert forbund som NJF bør ta
seg av.
La forsvaret være judo og absolutt
ingen innblanding fra andre amatørgrupper
i asiatiske «idretter». Vennligst
send inn noen ord i «Norsk Judo»
og oppfordre andre judoklubber å gå
samme vei.
Med hilsen
Haugaland Judoklubb
••
Jeg er sterk motstander av at NJF
skal hive seg på karusellen med 30
timers kurs etc. i selvforsvar. Det er alt
for lett å havne i sekken med mer eller
mindre tvilsomme foretagender i selvforsvarsgaleien.
Ingen kan lære noe som helst på 30
timer, etter min mening ligger slike
kurs på grensen av ren svindel.
Judo er en olympisk kampidrett og
kan brukes som selvforsvar etter års
trening.
Andre har sikkert en annen mening,
bladet er åpent for diskusjon.
A.L.
*
NM ’85
hodepine for landslagskomiteen
Foto: Gunnar Klingwall og assistent
Nadderudhallen i Bærum var åstedet
for årets NM – i lppon Judoklubbs
regi.
Mesterskapet var en generalprøve
på mattelegging og sekretariatarbeid
før EM på Hamar.
Noe av det viktigste i sammenhengen
var testing av scoringstavler og
klokker, som vi har leiet fra Østerrike
til EM. Rune Neraal og undertegnede
var i Landskrona under EM for damer
for åta med klokkene hjem – det ble
med tanken. Klokkene var pakket to
og to i pakkasser – vår VW-transporter
kunne bruke dem som garasje. De
var enorme – Kucera size, med samlet
vekt 1,2 tonn.
De er lette og lese, svært publikumsvennlige
og beregnet på Stadthalle i
Wien, en hall med plass til over 20.000
tilskuere, altså litt «større» enn Hamars.
De blir sendt pr. speditør til vårt
EM. – Men tilbake til NM:
Testen ble sterkt amputert, men
under Gunnar Winthers rutinerte ledelse
fungerte sekretariatene utmerket.
Etter ønske fra flere av klubbene, på
grunn av hjemreisetid, ble – 71 kgklassen,
som talte hele 36 deltakere,
forskjøvet fra søndag til lørdag, og da
det i tillegg ikke var nok deltakere
påmeldt i – 95 kg og + 95 kg, ble
stevnet avsluttet ca. kl. 16.00 begge
dager.
Så vidt jeg registrerte greide dommerne
seg stort sett bra uten noen
form for dommerskandale, alt i alt en
bra gjennomkjøring for DK- og EMkomite.
Langt verre for landslagskomiteen,
spesielt på lørdag.
I – 71 kg-klassen ble det helt andre
resultater enn forventet. Per Haakonsen,
MJC, som vant, kan ikke stille i
EM på grunn av studier i Tyskland.
Erik Brunvatne, Vennesla Judoklubb,
har gått opp en klasse og tok overraskende
en medalje. Geir Andersen,
OJK, tok sølv og er i EM-bildet. Favoritten,
Frank Evensen, Sandefjord
Judoklubb, kom ikke på medaljeplass»
men rehabiliterte seg med sølv i åpen
klasse søndag.
Så vidt jeg forstår har vi to kandidater
til EM i klassen, Geir Andersen og
Frank Evensen. Resultatene i Åpent
engelsk og Åpent hollandsk vil bli
avgjørende for hvem som stiller på
Hamar.
Den store smellen kom i – 86 kgklassen.
Landslagstrener Rune Sundland,
NJJK, ble stygt skadet i en av de
innleden9e kampene – leddbånd,
korsbånd og menisk i kneet gikk, det
betyr minst seks uker i gips. Deltakelse
i EM samt ledelse av påskesamlingen
for landslaget gikk i fløyten. Det
blir derfor ikke norsk deltakelse i – 86
kg på Hamar.
Søndag vant Giert Clausen, MJC,
sitt syvende NM på rad i – 60 kg-klassen.
Det er rekord og sannsynligvis en
uslåelig sådan. Han føler seg likevel
ikke motivert for EM, og plassen går til
Stig Traavik, NJJK, som gjorde en
formidabel innsats i mesterskapet.
I – 71 kg vant Frank Evensen, Sandefjord,
sin første kamp lett, men
møtte Erik Brunvatne, Vennesla, i
neste. Han lot Erik føre kampen og
ventet på å komme ned på matten, noe
Erik Brunvatne selvfølgelig ikke ville.
Alle vet hvor sterk Frank Evensen er i
ne-waza. Resultatet ble passivitetsadvarsel
to ganger og shido. Det ble nå
plutselig hastverk, han blottet seg, og
Erik Brunvatne kom til med et morote
gari og ippon.
Erik Brunvatne kjempet seg fram til
finaleplass ved å slå Odd-Gunnar Het-
Overblikk over NM-arenaen i Nadderudhallen. lppon JK kom som vanlig godt fra
arrangementet.
8 9
Per Haakonsen, MJC, holder sin motstander i kame shio gatame.
Dommerkomiteens formann, Terje Gran, dømmer oesa komi.
Stig Traavik, NJJK, i et frekt toe monage-angrep på den 35 kg tyngre Kay Otto Nielsen,
Vennesla, som nesten lykkes.
I
10
fermehl, MJC, Murakami, UIK, og til
slutt Njaastad, Njaastad, Bergen.
I den andre puljen, Haakonsen,
MJC, og Geir Andersen, OJK, de møttes
til slutt i puljefinalen som Haakonsen
vant på koka. Haakonsen slo ut
Roaldseth, Trondheim, Zinke, Stavanger,
Ødegaard, UIK, på sin vei, mens
Andersen tok seg av Alnoes, Fredrikstad,
Natvig, Bergen, og Paulsen, Stavanger.
Finalen ble helt jevn med
Haakonsen som vinner.
Evensen tapte sin bronsefinale mot
Geir Andersen på yoko.
I den andre bronsefinalen møttes
Njaastad, Bergen, og Roaldseth, Trondheim.
Kampen var klart Njaastads helt
til det var et minutt igjen. Da trår han ut
av matten og kaster, keikoko, helt korrekt
idømt til tross for store protester.
Det er lurt å kunne kampreglene,
ikke bare som dommer, men også
som fighter – trener og leder!
Hva med et dommerkurs i Bergen til
høsten, f.eks.?
– 78 kg-klassen:
Her kjørte Thoen, MJC, gjennom
som han ville, og møtte som i fjor Kent
Westerby fra egen klubb i finalen.
Reprise fra i fjor, ikke særlig publikumsvennlig
judo, de kjenner hverandre
for godt – hontai og et poengs
seier til Thoen.
– 86 kg-klassen:
Rune Sundland, NJJK, ut av bildet
tidlig, resten av klassen rene «gamlehjemmet
», med Petter Mikalsen, NTHI,
som en for meg noe overraskende
vinner. Det tynnes blant tunge folk i
norsk judo, noe som kanskje kan være
LLK-herrers problem – i tillegg til de
andre – å løse i samarbeid med klubbene.
– 60 kg-klassen:
Giert Clausen, MJC, er suveren i
denne klassen, men her gror det. Alle
fire fra annenplass til de to femteplassene
er helt unge folk.
Rune Nordstrand, OJK, tok sølvet i
klassen, mens Stig Traavik, NJJK, ble
tatt ut til EM på grunn av større internasjonal
rutine.
Kay Otto Nielsen, Vennesla, angriper Appelmann fra
Fredrikstad JK.
Eivind Brauer, lppon JK, med sølv i – 65 kg scorer en ippon.
– 65 kg-klassen:
Alfredo Chinchilla er de andre i
klassen helt overlegen, med sitt store
repertoar av teknikker og sin internasjonale
rutine. Det ble også i denne
klassen reprise på finalen fra i fjor, idet
han møtte Eivind Brauer, lppon. –
Brauer, som riktignok var noe indisponert
på grunn av forkjølelse, ble
totalt overkjørt, og tapte på ippon i
holdegrep.
Alfredo Chinchilla vant alle sine
kamper på vei til finalen med ippon,
unntatt mot Rune Bergmann, Trondheim,
hvor han vant med yoho.
Brauer måtte slite langt mer, og slo
bl. a. Espeseth, Bergen, med bare et
poeng.
Åpen klasse:
Ingen i Norge kan stoppe Kay Otto
Nielsen, Vennesla, enn si gå jevnt med
ham.
TV var meget fornøyd. Begge de to
første motstanderne ble kastet foran
og mot kameraet, slik TV hadde bedt
om – 16 og 25 sekunder. Han tar «gud
hjelpe meg» regi, utbrøt Gunnar Grimstad,
som skal være reporter på
Hamar.
Stig Traavik, NJJK, stilte opp i åpen
klasse.
Jeg var redd for masakre for åpent
TV, men «kampen» utviklet seg til god
reklame for judo.
Kay Otto Nielsen tok på seg «snilt
ansikt» mens han feide matten med
Kay Otto Nielsen, Vennesla, feide matta med Stig Traavik, NJJK, i åpen klasse.
Premieutdeling: 1. Alfredo Chinchilla, NJJK, 2. Eivind Brauer, lppon JK, 3. David Verdu,
MJC, 3. Roaldseth, Bergen JK.
11
Stig Traavik, som pådro seg en shido
for defensivitet. Stakkars gutt, hva
kunne han gjøre? Jo, frekt angrep han
i toemonage som nesten lyktes –
kjempebrøl i hallen!
Hos den ukonsentrerte Kay Otto
Nielsen sluknet «snilt ansikt», og fem
sekunder etter lå Stig Traavik på ryggen
etter te guruma.
I puljefinalen møtte Kay Otto Nielsen,
Appelmann fra Fredrikstad. Han
er stor, sterk og teknisk god, og dette
ble den eneste kampen hvor det ble litt
jobb for Kay Otto Nielsen. Appelmann
mislyktes i en harai goshi, det ble newaza,
og Kay Otto Nielsen vant på
strangulering. En fornøyd forbundspresident, Lars Hvardal, overrekker pokalen for raskeste ippon til
Finalen mot Frank Evensen, San- Geir Andersen, Oslo JK. Kamptid 16 sekunder.
defjord, vare to minutter. Frank vil
gjerne ned i matten, det tiltrekker Kay
Otto også, og Frank Evensen ble pakket
i en yoko shio gatame.
Pokalen for raskeste ippon gikk til
Geir Andersen, OJK, og Inge Jarl
Clausens pokal til vinneren av klassen
med flest deltakere, gikk til Per Haakonsen,
MJC.
AL
Premieutdeling, åpen klasse: 1. Kay Otto Nielsen, Vennesla, 2. Frank Evensen, Sandefjord
JK, 3. Franz Hel/em, lppon JK, 3. Fridtjof Thoen, MJC.
NM-arrangementet er en kjempejobb. 480 kvm. matter- 300 stykker tilsammen, 5,3 tonn
Gjert Clausen, MJC, vinner av – 60 kg i syv – skal legges samt sjaues ut og inn.
år på rad, overlater EM til coming man Stig
Traavik
12
Veteranmesterskapet
1985
I fjor startet lppon Judoklubb opp
med et veteranmesterskap, som etter
en del ufine påtrykk på enkelte medførte
en deltakerliste på ca. 35 personer.
Festen som fulgte var gedigen,
den positive innstilling blant deltakerne
var høy.
Sandefjord JK, med kjent sans for å
påta seg arrangements, ikke minst fester,
påtok seg arrangementet i 1985.
Av en for meg uforståelig grunn ble
deltakerantallet halvert, en lang rekke
«judopersonligheter» hertil lands kjente
ikke sin besøkelsestid.
Ærlig talt, i og med at hovedtyngden
av deltakerne både i fjor og i år kommer
fra Østlands-om rådet, kan det
ikke være uoverkommelig å komme
seg til Sandefjord!
Dette er først og fremst et treff med
gamle venner og konkurrenter, det
«sportsligste» skjer på dansegulvet.
Unner dere ikke dere selv, kona, samboer
eller forlovede, en skikkelig
kjempefest for noen få hundrelapper
en gang i året- eller sitter si rompa så
fast i godstolen foran TVs elendige
lørdagsprogram. Når dere istedenfor
å se på Sky Channels «All Star Wrestling
» selv kan være «Old Star Wrestlers
» i f. eks. Sandefjord.
Jeg forventer en helt annen innstilling
i januar 86, jeg skal personlig
stikke fingeren i hver enestes «rumpe»,
«husk Styggeseth og Grisestrøm», for
å få dere i judogien igjen. Det er et
løfte! !!
Så over til stevnet. Sandefjordingene
hadde delt det hele inn i tre vektklasser,
– 70 kg, – 80 kg og + 80 kg,
samt åpen klasse. Som før nevnt stilte
bare «eliten» fra forrige år.
I klassen inntil 70 kg var Gunnerud
fra Ski helt suveren, med fire ipponseire,
men som kjent juksa han i og
med at han trener jevnt. Kirkesæther
og Misj ful gte på de neste plassene.
1- 80 kg gikk Terje Gran, Sofiemyr,
til topps. Han måtte slite mer enn
Gunnerud, da en rekke av norsk judos
tekniske begavelser deltok i denne
klassen. Atle Lundsrud, lppon, og
Hans Petter Andreassen, MJC, fulgte
på de neste plassene.
Her kom også raskeste ippon, ved
viseformann Gry Alexandersen, som
tok flysertifikat etter 15 sek. i en nydelig
«toemonage», utført av Atle.
Det ble registrert en stygg arrangørtabbe
i denne forbindelse, da Gry som
sportmatten
Gerd von Kri.ichten
Fabr.-1 mp.-Exp.
Christinastr. 11
NL-5981 BS Panningen
Tel.: 0031-47603082,
0031-47603915, 0031-47601191
uke fikk premien for raskeste ippon –
en flaske champagne.
I tyngste klasse møttes de to kamphanene
David Eastwood, Budosør, og
Svein Gårdsø fra arrangørklubben, i
finalen. Etter jevn kamp halte Svein
seieren i land.
Da samtlige var tvangspåmeldt i
åpen klasse, ble dette den store prøven.
Igjen gikk finalen mellom Eastwood
og Gårdsø. Igjen gikk Svein av med
seieren, men han måtte slite mer
denne gang.
I bronsefinalen møttes Gunnerud,
Ski, og Guenien, UIK. Gunnerud var
lite galant og banket Misj.
I den andre bronsefinalen fikk vi en
«dommerskandale». Kirkesæther fra
Drammen, som så vidt jeg husker
pådro seg «gentleman Thor»-navnet i
forrige VM, viste seg fra en annen side
denne gang.
Etter at dommeren hadde dømt
«matte» og etter at fighteren var utenfor
mattekant, dro han inn et arm bend
juji gatame på sin bedre motstander,
Atle Lundsrud.
Han unnskyldte seg med at han ikke
hørte dommerens «matte», og fikk
attpå til tilkjent seieren. Han tituleres
fra nå: «Svinet fra Drammen».
Så gamle folk må, selv om det er et
veteranmesterskap, heretter stille med
høreapparat på matten. slik at de registrerer
hva som skjer! – Red. anm. –
Altså bronse til Kirkesæther.
Unge frk. Mathiesen var en uredd
og litt partisk dommer, og beholder
under tvil lisensen.
Festen etterpå var upåklagelig. All
ære av opplegget, Sandefjord. Bare så
synd at så mange gikk glipp av mesterskapet.
AL
Polypress Judomatter!
Vinyl belagt, i rødt og grønt.
Hjørnene sveiset, undersiden
Anti -slipt.
Mattestørrelser etter ønske,
Vinyl – Velour – Bomull matter.
Eget verksted til innretning
av Dojo’r.
Brukte matter tas i bytte.
Vi sender Dem gjerne våre
mønster og prisliste.
Jos Appelman
Kirkebakken 6
1750 Halden
Tlf.:(031) 87 542
13
Student-VM i Frankrike
Student-VM ble i 1984 avviklet i den
vakre, gamle byen Strasbourg i Alsace,
Frankrike, nær den tyske grensen.
Norge, gjennom NSI Norsk Student
Idrett, stilte med to deltagere: Alfredo
Chinchilla, NJJK, og Hanne Pedersen,
UIK, samt en «lag»-leder: Johan
Ødegaard, UIK.
Selve arrangementet ble meget profesjonelt
avviklet. Allerede innbydelsen,
som vi for øvrig mottok fire
måneder før stevnet, var svært informativ.
Og da vi ankom Stasbourg fikk
vi et meget detaljert program over hele
arrangementet, samt andre papirer av
interesse, og en velkomstgave som
besto av souvenirer og vin. Den «up to
date» informasjonen fortsatte gjennom
hele stevnet, ferdigtrykte kamplister
kom raskt etter at’ klassen var
avviklet, pluss at det fantes et eget
informasjonskontor i hallen. I tillegg
hadde hvert land sin egen tolk.
Konkurransearenaen var Hall Rhenus,
en hall som tidligere bl. a. har
huset VM i turn, rytmisk sportsgymnastikk
og håndball, samt EM i kunstløp.
Det var lagt ut matter til tre kamparealer,
pluss et treningsareal. Ellers
var en rekke andre ting lagt i hallen:
Mottagelseskontor, vekslebyrå, presserom,
telefon, telex, dopingkontroll,
informasjonskontor, for å nevne noe.
Penger kunne man også få brukt der,
det var salg av mat og drikke pluss alle
slags judoartikler, treningstøy og souvenirer.
En veldig morsom ting var at
det hver dag fløy folk rundt og tok
bilder, som så ble hengt opp på en
vegg. Disse bildene kunne man bestille
kopier av, og noen av dem fø lger
denne artikkelen.
14
Innkvarteringen var på Hotell Ibis.
Det lå nydelig til ved det gamle sentrumet
i byen. Standarden på hotellet
var meget god. Frokosten ble inntatt
på hotellet, mens lunsj og middag ble
servert på en restaurant like ved Hall
Rhenus. Det eneste vi ikke var fornøyd
med, var at lunsj- og middagstidene
kolliderte med henholdsvis puljefinalene
og medaljefinalene.
For de som var interessert, var det
gjennom hele uken (det var anledning
til å komme f. o. m. al lerede 3. des.)
anledning til å trene på C.R.E.P.S.,
som er et stort treningssenter tilhørende
Sports Universitetet i Strasbourg.
Og, svært omtenksomt, var det
både på treningssenteret og på hotellet
vekter til disposisjon, slik at man
kunne være ajour med hvor mye for
meget man veide. (Ingen veier vel
under?) Innveiingen foregikk forøvrig
på hotellet samme dagen man skulle
gå kamp.
Men la oss så komme til poenget,
selve judoen! Deltakernivået var svært
høyt. Det var OL-, VM- og EM-deltakere
og medaljevinnere i fleng i hver
eneste klasse, særlig hadde japanerne
en imponerende stall, med den nye
«wonder-boyen» Masaki som toppen
på kransekaka.
Kjøreplanen på stevnet var som følger:
Torsdag 6. desember:
Damer – 66 kg, – 72 kg og + 72 kg.
Herrer – 86 kg, – 95 kg og + 95 kg.
Fredag 7. desember:
Damer – 52 kg, – 56 kg og – 61 kg.
Herrer – 65 kg, – 71 kg og – 78 kg.
Lørdag 8. desember:
Damer – 48 kg og Åpen klasse.
Herrer – 60 kg og Åpen klasse.
Søndag 9. desember:
Lagkonkurranse for herrer.
Den første av oss, det vil altså si
Alfredo, skul le i ilden fredag. I første
kamp hadde han trukket Decroix fra
Frankrike. Ingen ukjent mann for
Alfredo. I British Qpen i 1983 hadde
han beseiret Decroix med ippon-kast.
Vi trodde alle at dette skulle gå greit.
Kampen utviklet seg bra i starten, og
Alfredo greide å få inn et holdegrep.
Men det så ikke dommerne før etter 15
sekunder, og da var Decroix ute av
mattekanten. Ellers skjedde ikke stort,
og kampen ble avgjort på han-tai, som
«selvfølgelig» gikk i Decroix’ favør.
Krise i leiren! Alfredo var deppa, for
ikke å si forb ……. Dette var ikke bra
nok! I neste kamp skulle Decroix ut
mot OL-deltakeren Farrow fra Canada.
Alfredo var skråsikker på at
Decroix skulle tape, så han gikk like
godt for åta seg en øl og slappe av. Da
han kom tilbake for å se på kampen,
fikk han et aldri så lite sjokk. Der fløy
nemlig Farrow gjennom luften –
ippon! Og Decroix hadde dagen sin,
han endte nemlig opp i finalen til slutt.
Alfredo var klar for rekvalifisering.
Andre kamp var mot Farrow. Alfredo
var ikke fullt så sikker som før
første kamp. Men han jobbet hardt og
godt og uten stor respekt. Resultat: to
yuko til Alfredo, begge på sk.ulderteknikk.
Han var klar for en ny runde.
Tredje kamp gikk mot Bel manns fra
Belgia. Her hadde vi vinneren av
Åpent Skandinavisk i Goteborg i 1984,
ikke noen spøk denne gangen heller.
Kampen var på grensen til å bli bortdømt.
Ærlig talt, av alle dårlig dømte
kamper jeg har sett, var dette den mest
horrible. Alfredo hadde fire flotte
teknikker inne, yoko-tomoe, seioenage,
kouchi, gari pluss et holdegrep
som dommerne ikke skjønte noe av.
Publikum pep, vi var på randen av fortvilelse.
Det endte til slutt med en hontei
avgjørelse. Vi holdt pusten, de
kunne ikke gi seieren til Belmanns!
Men vi hadde første kamp i friskt
minne. Likevel, litt rettferdighet fantes
da begge flaggene gikk til Alfredo.
Fjerde kamp: Bronsefinale mot Sakashita,
junior-verdensmester i 1984.
Dette ble Alfred os første møte med en
japaner på en konkurransematte. Men
turen til Japan hadde gitt Alfredo nok
selvtillit til å møte japaneren. Vi håpet,
og Alfredo trodde. Alfredo åpnet frekt
og litt rått. Han sendte japaneren i
matta med et stående arm bend. Ingen
respekt her, nei. Det ble riktignok ikke
noen scoring ut av det – kun en vond
arm.
Men så, japaneren scoret en koka
på venstre o-uchi-gari. For øvrig den
en~ste scoring Alfredo fikk mot seg på
dette stevnet. Men kampen var slett
ikke over: Alfredo fikk en nydelig feiing,
yuko! Vi ledet, og det ble tatt vare
på. Alfredo seiret. Han fikk riktignok
en shido mot seg, men det hadde han
råd til. Tida var ute, og BRONSEMEDALJEN
Alfredo’s. Vi jubla! Alfredo
var lykkelig! Dette var absolutt
hans største seier til nå, og han hadde
virkelig fortjent den.
Like etter ble Alfredo kalt inn til
dopingkontroll, for å se om han
«igjen» hadde drukket for mye kaffe!?
Det tok litt tid, for Johan måtte prøvesmake
ølet først, som den pliktoppfyllende
lagleder han er. Nå var det en
hel kasse å forsyne seg av, så Alfredo
fikk det til til slutt.
De øvrige medaljevinnerne i Alfredos
klasse (- 65 kg) var:
1. Yoon Yong, Korea
2. Decroix, Frankrike
3. Rybicki, Polen
Lørdag opprant. Jeg ble litt kald da
jeg fikk se deltakerlisten. Alle, bortsett
fra den franske jenta og jeg, hadde
deltatt i VM. Ja ja, vi får gjøre det kort
og gripende:
Chodakowska fra Polen var den
første. Jeg følte meg i grunnen i bra
form, og håpet og trodde jeg skulle
klare det denne gangen. Men Chodakowska
følte seg nok bedre. Jeg holdt
en stund, men plutselig gikk jeg i bakken
på en kouchi-gari: Wazari. Skal
det være, så skal det være! A bli kastet
på sitt eget spesialkast var også leit.
Vel, jeg hadde ikke noe å tape nå, og
kjempet som en helt. Men det hjalp
ikke noe særlig. Det ble med den
wazari, og jeg tapte altså.
Jeg fikk nå rekvalifisering mot Ronkainen
fra Fin land. Kjent, men kanskje
ikke så kjær. Denne kampen trodde
jeg på! Like lite hjalp det. Jeg gikk
rundt på seoe-nage to ganger. Begge
koka. Nå skal det til mitt forsvar sies at
jeg hadde nesten inne en osoto-gari
– men, men. Så satte jeg min lit til
ne-wazaen. Siste sjanse, tiden begynte
å bli knapp. Jeg jobbet iherdig i newaza
da sjansen bød seg, men jeg
undervurderte min motstander. Plutselig
lå jeg der i osae-komi! Hjelp! Jeg
kom ikke ut. lppon. Bittert, men dog
lærerikt.
Jeg kan ikke si meg fornøyd med
min egen innsats. Likevel, klassen var
god og hard, og jeg fikk sett og lært
mye. Listen over medaljevinnerne fra
klassen min ble:
1. Takahasi, Canada
2. Hi Soo, Korea
3. Friedrich, Vest-Tyskland
3. Chodakowska, Polen
For å prøve å summere opp litt, kan
jeg si at vi var kjempefornøyd med
arrangementet. Alt varoversiktlig planlagt,
og greit å holde orden på.
Teknisk sett var det ikke noe å sette
fingeren på, bortsett fra de malplasserte
spisetidene.
Ellers var publikumsinteressen fantastisk!
Det var massevis av folk og
topp stemning på tribunene hele
tiden. Jeg tror ikke noen av oss har
opplevd maken noen gang, i hvert fall
ikke på et judostevne.
Dette var virkelig et flott stevne å
høste internasjonal erfaring på. Jeg
mener absolutt at Norge bør og kan
stille med flere utøvere neste gang.
Noe som var svært positivt, var den
gode kontakten vi fikk med mange av
de andre utøverne. Siden vi var så få,
ble vi nødt til å søke litt ut. Alfredo
kjente en god del fra før, så gjennom
ham fikk vi mange bekjentskaper, og
vi greide da å skaffe noen selv også.
Særlig brasilianerne skapte stemning
rundt seg, de sang og spilte samba
uansett hvor de befant seg. Dessuten
– at stevnet var for begge kjønn
fremmer jo miljøet. Og så til slutt: Alle
var enige om at de hadde hatt en fin
tur. Hanne,
(med god hjelp av Johan
og Alfredo)
Åpent Tysk for damer
1985
Vi reiste i en bussunge nedover til
Goteborg. Vi vil si Terje Gran (dommer
og sjåfør), Gry Alexandersen,
Svein Gårder, Gerd Nyjordet, Vigdis
Nesse, Anita Koop, Ingunn Wright,
Kristin Øygarden og irren Frank, som
fort fant ut at norske jenter er, ja –
hmm ….. .
Turen nedover gikk «smertefritt», og
Ingunn gikk inn i Tysk land på JUDOPASS.
Tysk sikkerhet på sitt beste.
Etter god kjøring med en rekke
koselige kommentarerfra Ingunn kom
vi fram og var klare til innveiing. Der
møtte vi Hanne Pedersen, som hadde
tatt fly ned.
Men vi hadde ikke noe hotell. Skulle
vi sove i bilen? (Hans Petter! ! ! Svein
synes hotellet var «knalt» på fire hjul
og kalles Taxi.) Nei, vi slapp, alt ordnet
seg og vi var klare og opplagte dagen
etter til å «knuse».
Vi begynte bra. Gerd (- 56) vant
første kampen mot ei tysk jente på
kveling etter 25 sekunder. Så var det
Hanne (- 52) sin tur, også hun slo til.
Hun vant også i ne waza, og dette på
arm bend. Vigdis (-52) fulgte etter og
vant sin kamp på holdegrep. Siste deltaker
(- 52), Kristin, gjorde som de
andre og vant på arm bend. Så var det
Ingunns tur (- 61 ). Her ble det en
nydelig uchi-mata. Men ikke i vår favør
– Ingunn datt dessverre først. Siste
deltaker var Anita (+ 72). Vår første
kamp som holdt tida ut, og dommeravgjørelsen
gikk nok en gang ikke i vår
favør. Heretter gikk det beklageligvis
noe dårligere.
På stevnet solgte de treningstøy,
der vi kunne få trykt på merker. Og
sikkert er det at den dama som sto bak
disken ikke sto opp kl. 05.00 neste
morgen. Hun ble helt svett, «esse». Og
vi dro hjem i «det dårlig ikke fine» treningstøyet
vårt.
Dagen etter ble vi vekket av hard
banking på døra – og en som ropte at
vi skulle kjøre om 10 minutter. Klokka
var da 05.00.
På autobanen i Tyskland er det mye
«hyggelig betjening». Vi ble faktisk litt
sinte når damen bak disken forlangte
at vi skulle kjøpe mat vi ikke vi lle ha. Så
hun liker vi bare sånn passe heretter.
Svein satt forresten mest i bilen når vi
var inne og spiste, og Gry har fått kink i
nakken etter all ristinga på hodet.
Matpausene ble raske, for Terje ville
bare kjøre.
Så på båten igjen. Mat, drikke og
dans hører med. Siden det nesten
bare var gutter på denne båten, ble
tilværelsen noe slitsom selv for oss.
Siden vi ikke ville danse med dem,
men bare ta imot øl (vi har da kritisk
sans). foreslo vi at de kunne danse
med hverandre. Ingunn og Kristin
demonstrerte.
Vi kom oss smertefritt gjennom tollen
både i Goteborg og på Svinesund,
selv om Svein satt og svetta litt. Og så
var vi endelig kommet til siste etappe
på hjemveien.
Når vi nå er hjemme igjen, er vi sikre
på at Bislet Bilutleie er glad for å få
igjen en isolert og ren buss (panservogn
med flyvinduer).
Ingunn og Kristin skal forresten
åpne butikk nå. Øl- og snapsglass.
Alle er hjertelig velkommen!
Jentelaget
15
EM damer 1985 i Landskrona
Norge stilte med fem deltakere:
– 48 kg Hanne Pedersen, UIK
– 52 kg Vigdis Nesse, BJK
– 56 kg Gerd Nyjordet, T J K
– 66 kg Heidi Andersen, OJK
+ 72 kg Anita Koop, Sandefjord JK
Åpen Heidi Andersen, OJK
Ledere:
Svein Gårdsø
Gry Alexandersen
Dommere:
Terje Gran
Hans Petter Andreassen
Samtlige, med unntak av Heidi
Andersen, kjørte med Terje o.g Hans
Petters privatbiler til Landskrona fredag
15. mars. Returen til Oslo var
mandag 18. mars.
Heidi reiste sammen med Atle Lundsrud
og Rune Neraal torsdag 14. mars,
men returnerte til Oslo sammen med
resten av laget.
Det deltok 17 nasjoner på dette EM,
og vi merket oss at Polen nå kommer
med full styrke. De har forbedret seg
radikalt i løpet av svært kort tid, og
endte opp med en gull og to bronse.
Det er ikke dårlig for en nasjon som
nettopp har startet med internasjonal
judo.
Lørdag 16. mars hadde vi med to
deltakere, Heidi Andersen i – 66 kg
og Anita Koop i + 72 kg.
Det var 13 deltakere i Heidis klasse,
og hun endte opp med en 7. plass.
Første kampen gikk mot Dawn Netherwood
fra GBR. Heidi har møtt
henne før, og vunnet en gang. Denne
gangen vant Netherwood med 10
poeng med osae-komi. Netherwood
tapte senere mot Hartl fra Østerrike og
Karlsson fra Sverige, og endte opp på
en 5. plass.
I rekvalifiseringen møtte Heidi først
Haurslev fra Danmark. Denne kampen
vant hun på 10 poeng. I siste
kampen møtte Heidi Bellon fra Spania,
og tapte med 10 poeng. Bellon
endte på 3. plass.
Heidi var ikke motivert og viste langt
fra sitt beste. Hun kan og må gjøre det
bedre enn dette. Hun er også noe lett
for denne klassen, og bør nok vurdere
å gå ned en vektklasse.
16
Anita Koop var svært uheldig med
trekningen – hun møtte Sigmund fra
FRG i første kamp. Sigmund var en av
favorittene til EM-tittelen, men endte
til slutt opp på en 5. plass.
Anita gikk en bra kamp, men fikk
ingen scoringer. Hun fikk en del scoringer
mot seg, og tapte til slutt med
syv poeng.
I rekvalifiseringen møtte Anita van
Unen fra Holland, som er en meget
rutinert utøver. Van Unen haren rekke
seire i stevner og mesterskap. Anita
tapte kampen med 10 poeng.
Anita gikk bra kamper, og manglet
respekt for sine motstandere. Hun må .
imidlertid trene opp teknikkene sine.
Søndag
Hanne Pedersen i – 48 kg hadde et
dårlig utgangspunkt. Hun måtte ned
3,5 kg på to dager. Dette skulle tilsi at
hun skulle bli slapp og i dårlig form,
noe som viste seg å ikke stemme. Det
var ni deltakere i klassen.
Hanne var uheldig med trekningen,
og var i det eneste paret som ikke fikk
walk-over i første kamp.
I første kamp møtte hun Briody fra
GBR. Hanne gikk en god kamp, men
tapte med en koka til slutt. Briody
endte til slutt opp på en 3. plass.
I rekvalifiseringen møtte Hanne først
Veguillas fra Spania. Hanne vant med
10 poeng i ne-waza.
I neste kamp møtte hun Chodakowska
fra Polen. Her fikk polakken først
ledelsen – fem poeng etter en osaekomi.
Deretter gikk kampen jevnt, inntil
Hanne fikk osae-komi. Dessverre
klarte hun ikke å holde denne til mer
enn en koka, og slik var situasjonen
ved kampslutt. Hanne tapte med fem
poeng. Det var synd, for Hanne ville
hatt store muligheter til å vinne over
den finske utøveren som hun eventuelt
ville ha møtt i bronsefinalen.
Hanne virket tent gjennom alle
kampene, og varvel innstilt på å vise at
vekttapet ikke bevirket til en dårlig
form. Dette var Hannes beste stevne til
nå, og hun endte opp med en 7. plass.
Vigdis Nesse stilte sammen med 13
deltakere i klassen – 52 kg. Vigdis var
også maksimalt uheldig med trekningen.
I første kamp møtte Vigdis, Moyano
fra Spania. Her vant Vigdis med tre
poeng.
I andre kampen møtte hun Doger
fra Frankrike, som senere skulle vise
seg å bli vinneren av klassen. Vigdis
gjorde imidlertid en kjempekamp, og
tapte med bare fem poeng. Det kan
nevnes at en utøver som Karen Briggs
(flere ganger EM- og VMtmester)
tapte med 10 poeng i kampen mot
Doger.
I rekvalifiseringen møtte Vigdis,
Hrovat fra Østerrike, og tapte denne
kampen ganske raskt med 10 poeng.
Hrovat er en meget rutinert utøver, og
har diverse titler. Vi kunne ikke forvente
at Vigdis skulle vinne denne
kampen.
Vigdis gikk gode kamper og virket
tent. Hun endte opp med en 7. plass.
Gerd Nyjordet i – 56 kg kjempet
sammen med 15 deltakere. Gerd
hadde en midt imellom trekning, og
møtte Ritamo fra Finland i sin første
og siste kamp. Gerd ble kastet og
tapte med fem poeng. Ritamo ble
senere slått ut av Winkelbauer, og
endte opp på 5. plass.
Gerd har vært bedre enn det hun
viste nå.
Heidi Andersen i åpen kl asse. Her
var det 14 deltakere.
Heidi var den letteste i klassen, og
uheldig med trekningen. Hun møtte
van Unen i første kamp, og tapte med
10 poeng. Heidi kom under i hodegrep.
Van Unen vant senere klassen.
Vektforskjellen mellom Heidi og van
Unen er rundt 45 kg.
I rekvalifiseringen møtte Heidi først
Berg fra Sverige. Berg går van ligvis i
66 kg-klassen, så her var ikke vektforskjellen
stor. Heidi vant kampen med
tre poeng.
I neste kamp møtte Heidi stevnets
tyngste deltaker på 115 kg, Maksinow
fra Polen. Her ble igjen vektforskjellen
for stor. Heidi tapte, men det var vel
ikke nødvendig å tape på jime-waza?
Maksinow endte opp på 3. plass.
Heidi endte med dette på 7. plass.
Hun var heller ikke skikkelig motivert
til kamper denne dagen. Dette er noe
det må jobbes med i framtiden.
Gry
Appellutvalget
Nytt i styre og komiteer Formann: Jens Aasved, T JK
Medlemmer:
David Eastwood, Budosør, Terje
Gran, Sofiemyr, Johan Chr. Giertsen,
BJK
Her følger en oversikt over nye og
gamle i styre og komiteer, valgt på
årstinget.
Jan U I vås, NJJ K, gikk av etter fem
år som formann, men fortsetter i styret.
Lars Hvardal, Asker, ble ny formann.
Vi gratulerer!
Valgkomiteens innstilling
1985
STYRET
Formann: Lars Hvardal, Asker
Nestformann: Rune Neraal, RJK
Sekretær: Anne Julie Klæboe, Lundheim
Styremedlemmer:
Berit Sande, Florø, Oddbjørn Toften,
Sortland, Kjell Arne Hoff, BSI ,
Gry Alexandersen, UIK.
1. varamann: Jan Ulvås, NJJK.
2. varamann: Berit Rødland,
Landøya
Teknisk komite
Formann: Bjarne Heimdal, UIK
Medlemmer:
Dag Hodne, NJJK, Svein Gårdsø,
Sandefjord, Misj Guenin, UIK
Varamann: Steinar Haukøy, UIK
Dommerkomiteen
Forman n: Terje Gran, Sofiemyr
Medlemmer:
Walther Reinsch, Kråkerøy, Jan
-Faye-Lund, lppon, Haakon Hallingstad,
Drammen.
Varamann: Edgar Hansen, Gausdal.
Utdannings- og instruksjonskomiteen
Formann: Hilde Hjertnes, BJK
Medlemmer:
Chr. Giertsen, BJK, Vidar Strøm,
Ålesund.
Varamann: Odd Inge Roaldsethlie,
Molde
Lovkomiteen
Formann: Knut Kvalø, Stålkameratene
Medlemmer:
Thor Kirkesæther, Drammen,
Bjørn Smith, NJJK
Varamann : Eivind Solheim, Bodø
Barne- og ungdomskomiteen
Formann: Thor Kirkesæther, Drammen
Medlemmer:
Haakon Hallingstad, Drammen,
Rolf Østrem, Drammen
Varamann: Ingunn Wright, Drammen
Kontrollkomiteen
Formann: Kjell Salling, Sarpsborg
Medlem: Gunnar Winther, MJC
Varamann: Odd Johnsen, NJJK
Domsutvalget
Formann: Torkel Sauer, NJJK
Medlemmer:
Axel Hopstock, Kragerø, Knut
Kvalø, Stålkam., Walther Reinsch,
Kråkerøy
Varamann: Asbjørn Dyrendal,
Bergkam.
Varamenn: Klaus Solheim, Hamar,
Gunnar Eldjarn, Tromsø
Landslagskomiteen, damer
Formann:
Landslagskomiteen, herrer
Formann: Inge Jarl Clausen, MJC
Stevnekomiteen
Formann: Erik Mølmen, UIK
Medlemmer:
Rita M. Andersen, Asker, Elin
Johansen Stenvik, Hamar, Harry
Olsvold, Gjelleråsen
Varamann: Astrid Nordbotten, UIK
Trimkomiteen
Formann: Sigrid Gabrielsen , Tromsø
Medlemmer:
Rosie Evans, Tromsøstudentene,
Sven Arne Brygfjeld, Tromsøstu
dentene, Anne-Grethe Hermansen,
Tromsø
Varamann: Reynir Grimsson, Finnsnes
Siste skudd på stammen!
Walter Reinch- Kråkerøy JK
Vi fire internasjonale dommere i
Norge fikk en ny kollega etter Åpent
Skandinavisk i Goteborg des. 84 –
IJF.B.
Walter Reinch, 1. dan, gikk opp til
prøven sammen med 22 andre dommere
fra 12 land, og besto prøven.
Han hartrentjudo i 16 år, først i OSI,
og siden mange år i Fredrikstad.
Hans resultater i NM-sammenheng
begrenser seg til en femteplass individuelt
og en femteplass for lag, men
han fikk trøbbel med et kne og fortsatte
kun som instruktør, og etter
hvert som dommer, helt fra 1973.
11980 starter han Kråkerøy JK, som
etter hvert har gjort seg bemerket på
barne- og ungdomsnivå.
«Sivilt» er Reinch salgsingeniør i
elektrobransjen. Han er gift og har to
barn. Utenom judo har han bedrevet
boksing, vektløfting og bodybuilding,
mens den store sommerinteressen er
båt og dykking, gjerne etter «rød» fisk.
Han har mange år foran seg som
!JF-dommer, og får sannsynligvis sin
første prøve i EM for junior til høsten.
17
Sarpsborg Judoklubb
Av Kjell Salling
I januar i år ba redaktøren av Norsk
Judo meg om å skrive litt om Sarpsborg
Judoklubb. Det er meget sjelden
at jeg mottar en så hyggelig anmodning,
og denne etterkommer jeg med
stor glede.
Historikk
Høsten 1986 drøftet ledelsen i Fredrikstad
Judoklubb, som jeg den gang
var medlem av, spørsmålet om hvorvidt
det var mulig å få opprettet en
judoklubb i Sarpsborg. Mossingen
Tor Røstad, som også var medlem av
Fredrikstad Judoklubb, hadde nettopp
startet en klubb i Moss, og det ville
selvfølgelig være av betydning for
judosporten i Østfold med en viss
knoppskyting.
Som Sarpsborg-mann og som kommunefunksjonær
kjente jeg godt til
hvilke muligheter en nystartet klubb
hadde for å komme inn i de kommunale
treningslokaler. Disse var den
gang som nå fylt til bristepunktet.
Sarpsborg kommune holdt imidlertid
på med nybygg av idrettshall, og
jeg antok at man der kunne finne en
løsning. Tidlig på året 1977 tok jeg
kontakt med ungdomslederen i Sarpsborg,
Kristian Simensen, og likeledes
med formannen i Sarpsborg Idrettsråd,
Per Sonerud. Begge ga uttrykk
for stor velvilje og ba meg søke om
lokale.
I april 1977 besiktiget jeg idrettshallens
lokaler, og fant at disse egnet seg
lite for judo. Jeg søkte derfor om plass
i en av skolenes gymnastikksaler som
nå ville bli avlastet. Jeg var så heldig å
få plass i Kruseløkka skoles gymnastikksal,
som hadde tregulv og to garderober.
Fredag den 14. oktober ble det holdt
et møte i mitt hjem, der Tore Willy
Adamsen, Geir Alnæs og Knut E.
Thomasrud var til stede. Vi ble enige
om å starte onsdag den 26. oktober kl.
19.00.
Fredrikstad Judoklubb hadde gitt
klubben tilsagn om å låne 40 matter i
den første tiden inntil klubben selv fikk
anskaffet det nødvendige mattearealet.
Sekretariatet, bestående av Merete Magnussen, Inger-Lise Lunde og Kari Kjuus (foran),
bokfører poeng og sekunder med perfekt nøyaktighet. Klubbens dommere, Liv Thomasrud
og Hilde Haraldsen (bak), er også klubbens instruktører.
18
Interimsperioden
oktober 1977 – januar 1978
Den 26. oktober møtte ca. 60 personer
opp i Kruseløkka skole for å starte
sin judotrening. Den nedre aldersgrense
var satt til 15 år, og vi fikk følgelig
ganske mange voksne medlemmer.
Medlemslisten pr. 9. november
1977 omfattet 87 navn. 40 prosent av
medlemmene kom fra Sarpsborg, og
resten fra Tune og Skjeberg kommuner.
Tore Willy Adamsen, Fredrikstad
Judoklubb, var klubbens instruktør
fram til årsskiftet.
Stiftelsen
Etter tre måneders drift var det klart
at det nødvendige grunnlag var til
stede for fortsatt virksomhet. Det ble
innkalt til konstituerende møte i Matstova
i Sarpsborg den 27. januar 1978.
Det ble vedtatt at navnet skulle være
«Sarpsborg Judoklubb», og at vi skulle
anta Norges Idrettsforbunds forslag til
lover for klubber som klubbens lov.
Kjell Salling ble valgt til formann.
I første halvår 1978 hadde vi en treningsdag
i uka, i annet halvår fikk vi to
treningsdager.
Innvielsen
Den 15. mars 1978 ble klubben høytidelig
innviet. Fra Norges Judoforbund
møtte Jan Faye-Lund. Walter
Reinsch og Tor Røstad møtte for henholdsvis
Fredrikstad og Moss Judoklubb.
Fra Norges eldste judoklubb,
Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb, møtte
Gunnar Foss. Denne klubb hadde
arrangert sommerleir i Larkollenområdet
et par år på rad, og mange
østfoldinger hadde deltatt her. Det ble
utvekslet taler og lykkeønskninger.
Fra Sarpsborg kommune mottok vi
gjennom Ungdomslederen en sjekk
på 1000 kroner. Det ble deretter gitt en
oppvisning av kjente og ukjente Østfold-
judokas. I tillegg fikk vi pen
omtale i byens aviser. . .,
Velkommen til ambisjonsfyllt trening i
Sarpsborg Judoklubb
Medlemsmasse og økonomi
Medlemsmassen i Sarpsborg Judoklubb
har vært ganske stabil. Det er
imidlertid en del gjennomtrekk hos
oss som i andre klubber. Tallene som
gjengis nedenfor vil kanskje om noen
år være av interesse som et sammenligningsgrunnlag
og tjene som et
middel til å fastslå framgang eller tilbakegang.
Ca. medlemsmasse pr. 31.12.:
1977 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
1978 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
1979 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
1981 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
1982 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
1983 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
1984 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
I Sarpsborg Judoklubb registrerer
vi kun betalende medlemmer. I tallene
inngår ca. 25 støttemedlemmer, som
betaler kr. 50,- pr. år. Ellers er klubbkontingenten
for aktive kr. 250,- pr.
år. Den nedre aldersgrense er hos oss
satt til 12 år (1980) . Utgifter og inntekter
fordeler seg således i nedenstående
år:
År Utg. Inni.
1977 …….. 3.000 6.000
1978 …….. 24.600 23.000
1979 …….. 24.900 25.200
1980 … ….. 33.000 46.000
1981 …….. 50.300 102.000
1982 ……. . 43.000 33.000
1983 .. . ….. 46.700 52.500
1984 ….. .. . 61 .600 42.100
Jeg skulle tro at disse tall kan være
representative for en middels stor
klubb i Østlands-området. Det er
egentlig ikke de store tall som avspei-
Fra en treningssamling for Østfold-judokas med Michele Guenin og Hans Badertscher
som instruktører i 1980. Store gutter og jenter fyller godt opp på mattene i Sarpsborg
Judoklubb.

48 av Sarpsborg Judoklubbs medlemmer deltok i kretsmesterskapet 1984, som fant sted
i Moss i april. – Klubben kan virkelig være stolt av sine unge, kjekke gutter og jenter.
19
les i en judoklubbs regnskap, og de
virker neppe fristende hverken for
aktive eller ledere – sett i relasjon til
de summer som populæridrettens
klubber kan framvise.
Klubbens politikk
Omtrent halvparten av de årlige
driftsutgifter medgår til stevnedeltakelse.
Klubben gir alle som måtte
Sarpsborg Judoklubb mottok i desember 1984 «Dagbladet Sarpen»s gavesjekk og pokal
for fin innsats gjennom høsthalvåret. Vi ser klubbens unge talenter. Fra venstre: Christin
Hultengren sammen med sin bror Bård Are, dernest Tone Fager/i og Jan Vidar Berg. Alle
har i den senere tid gjort seg fordelaktig bemerket i judosammenheng.
20
ønske å delta i stevner anledning til å
reise. Vi ser på dette som en viktig del
av det sosiale samvær.
Klubben arrangerer selv to stevner
for sine medlemmer. Klubbmesterskapet
avholdes først i desember. Alle
deltakerne mottar marsipangris og
diplom. I år fikk deltakerne også
medalje. Avisen ofret nesten en hel
side på stevnet, med mange fotos og
hele plasseringslisten. Klubbmesterskapet
er viktig. Lokalinteressen for
klubben synes å øke, stemningen i
klubben blir bedre og klubben kommer
mer i fokus i det lokale sportsmiljø.
Kort før påske avholder vi et lite
uformelt stevne, der vi har invitert
Spjærøy Sportsklubb til å delta. Alle
deltakere får påskeegg og diplom.
Sportslig aktivitet
Det er selvfølgelig klubbmesterskapet
og kretsmesterskapet som fenger
interessen. Mange av våre medlemmer
deltar også i stevner utenbys.
Klubben betaler påmeldingsavgiften,
til alle NM betaler klubben også reise
– av og til mot en liten refusjon fra
stevnedeltakerne. Som nevnt må klubben
betegnes som en ungdomsklubb,
og den har f. eks. oppnådd gode resultater
på «Vårspretten». På det lokale
plan har Fredrikstad Judoklubb gjerne
dominert gutte-judoen, mens Sarpsborg
Judoklubb har hatt sine sterkeste
kort på jentesiden. Det er mulig
at dette forholdet kan ha noe med våre
instruktører å gjøre. Det er nemlig full
integrasjon mellom kjønnene i vår
klubb. Liv Thomasrud og Hilde Haraldsen
har holdt på lengst som
instruktører. De tjenestegjør begge
som dommere, og i sekretariatet har vi
gjerne tre av klubbens unge damer.
Sarpsborg Judoklubb
og pressen
Sarpsborg Judoklubb har alltid hatt
et godt forhold til byens aviser, og vi
har alltid møtt velvilje når det gjelder
omtale av våre stevneresultater. Siste
år har avisens medarbeider vært til
stede under klubbmesterskapet og
under kretsmesterskapet. Ved begge
anledninger spanderte avisen en hel
side med fyldig fotoreportasje.
I desember 1984 ble vi av «Dagbladet
Sarpen» invitert til en mottakelse,
der vi ble underrettet om at Sarpsborg
Judoklubb var valgt til «månedens
idrettsnavn». Vi fikk en stor pokal samt
en gavesjekk på 1000 kroner. I tillegg
fikk vi igjen stor omtale i avisen. Dette
var for oss en meget inspirerende
avslutning på året 1984.
RESULTAT-BØRSEN I
Telehiv -85
GUTTER:
– 28 kg (3 deltakere):
1. Frode Frigstad, Iveland
2. Fredrik Holst, lppon
– 31 kg (3 deltakere):
1. Felix Evensen, Sandefjord
2. Egil Larsson, lppon
– 34 kg (3 deltakere):
1. Ernst Frigstad, Iveland
2. Espen Eidet. Lillesand
– 37 kg (4 deltakere):
1. Geir Magne Skår, Romerike
2. Per-Erik Schulze, Kragerø
3. Torkel Rødland, Landøya
– 40 kg (10 deltakere):
1. Vegard Dybvad, Landøya
2. Berge Ofstad, Kragerø
3. Kurt Wachendorf, Vennesla
3. Tom Evensen, Sandefjord
– 44 kg (6 deltakere):
1. Christian Dingstad, MJC
2. Freddy Andersen, Fredrikstad
3 . Preben Stray, lppon
3. Pål Kristiansen , MJC
– 48 kg (9 deltakere):
1. Christian Weiergang, Landøya
2. A lex Halvorsen, Fredrikstad
3. Glenn Rune Seland, Budosør
3. Steinar Myrvold, Krokstad
– 52 kg (6 deltakere):
1. Knut Harefallet, Fredrikstad
2. Tom Andersen, Sandefjord
3. Jarle Løvli, Sandefjord
3. Lars Hammerstad, Romerike
– 56 kg (9 deltakere):
1. Arvid Bakken, Kragerø
2. Geir Sundstøl, Vennesla
3. Bjørn Stoa, Kragerø
3. Tormod Grøndahl, Aurskog/ Høland
– 60 kg (8 deltakere):
1. Nils Smestad, Budosør
2. Rune Kvigne, lppon
3. Oscar Hellum, Sandefjord
3. Are Skaar Helling, Lillesand
– 65 kg (6 deltakere):
1. Jarle Kræmer, Lillesand
2. Egil Oseberg, Budosør
3. Atle Syvertsen. Vennesla
3. Lars Erik Olsen, Hamar
– 71 kg (9 deltakere):
1. Håvard Moe, lppon
2. Torstein Helling, Lillesand
3. Dag I. Opsetmoen. Elverum
3. Kjell E. Nordhaugen, Elverum
– 78 kg (3 deltakere):
1. Eivind Halaas. Budosør
2. Kurt Leere, Fredrikstad
+ 78 kg (2 deltakere):
1. Bjørn Aage Ørmen, Fredrikstad
JENTER:
– 31 kg (3 deltakere):
1. Anja Brunvand, Budosør
2. Cecilie Karine Hansen, Fredrikstad
– 37 kg (3 deltakere):
1. Heidi Jonassen, Budosør
2. Stine Lastein, Sandefjord
– 40 kg (3 deltakere):
1. Tanja Olsen, lppon
2. Kirsti Harefallet, Fredrikstad
– 44 kg (4 deltakere):
1. Liv Bue, Landøya
2. Louise Skaiaa, Iveland
3 . Gro Øvland, Vennesla
– 52 kg (8 deltakere):
1. Siw Øvland, Vennesla
2. Anne Nystuen, Elverum
3. Mariann Eidet. Iveland
3. Siren Pedersen, Iveland
– 56 kg (7 deltakere):
1. Heidi Bogsveen. Elverum
2. Unni Ljosdal, Lillesand
3 . Kristin Skaiaa, Iveland
3 . Anne Lise Lehne, Gjelleråsen
– 61 kg (4 deltakere):
1. Tanja Ryder, MJC
2. Line Jonassen, Budosør
3 . Merete Nikolaisen. Gjelleråsen
+ 61 kg (3 deltakere):
1. Camilla Hellern. lppon
2. Janne Hauane. Larvik
Stevnet samlet 114 deltakere. Premien for
raskeste ippon gikk til Anne Nystuen, Elverum,
i klasse – 52 kg på fem sekunder.
Premien for beste klubb gikk til Budosør,
som hadde like mange poeng som Fredrikstad,
men flere gull.
Her følger klubbresultatene:
Landsstevnet for
gutter 1984
G reverudhallen
– 36 kg (13 deltakere):
1. Kenneth Øvland, Vennesla
2. Vegard Dybvad, Landøya
3. Tom K. Wright, Budosør
3. T orkel Rødland, Landøya
– 40 kg (17 deltakere):
1. Hans J. Eliassen, Asker
2. Kaj Larsen, NJJK
3. Andre Skoland, Hurdal
3. Berge Ofstad, Kragerø
– 44 kg (21 deltakere):
1. DagVørner, NJJK
2. Christian Dingstad, MJC
3. Jørgen Jævenes. MJC
3. Olav Kolltvei t, Ås
– 48 kg (30 deltakere):
1. Tom Andersen, Sandefjord
2. Glenn R. Seland, Budosør
3. Alexander Kjølner, MJC
3. Trond Nordby, OJK
– 52 kg (24 deltakere):
1. Bård Hultengren, Sarpsborg
2. Knut Harefallet, Fredrikstad
3. Håkon Berg, Asker
3. Kjell A. Aune, Namsos
– 56 kg (26 deltakere):
1. Jan Vidar Berg, Sarpsborg
2. Oscar Hellum, Sandefjord
3. Kjell Røstad, Jessheim
3. Morten Jensen, Drammen
– 60 kg (24 deltakere):
1. Ståle Gulbrandsen, Romerike
2. Trond Sjølund, Asker
3. Espen Walgren. Landøya
3. Karl E. Slettebø, MJC
– 65 kg (16 deltakere):
1. Dan Hagen. OJK
2. Bjørnar Sørgård, Romerike
3. Jack V. Svendsen, Vennesla
3. Einar Seeberg, Sandefjord
– 71 kg (11 deltakere):
1. Hans Christian Jensen, OJK
2. Staal Vinterbro, Lundheim
3 . Espen Skau. Ski IL/JG
3. Per M. Tveitane. Asker
– 78 kg (4 deltakere):
1. Kurt Leere, Fredrikstad
2. Henning Persson, Nordby
3. Cato Fjeldet, Gjøvik
lpponpokalen ble vunnet av Jan Vidar
Berg, Sarpsborg JK, med fem ippon og en
yoko. Tom Andersen, Sandefjord, oppnådde
også samme resultat, men Jan Vidar Berg
vant sin finale med ippon, og dermed pokalen.
Dommere:
Terje Gran – EJU
Atle Lundsrud – EJU
Jan Faye Lund – A
Nina Nessing – A
Thor Kirkesæther – B
Håkon Hallingstad – B
Liv Thomasrud – C
May Lill Hemer – C
Student-VM 1984
herrer
– 65 kg:
1. Yoon Yong Bal, Korea
2. Franck Decroix, Frankrike
3. Alfredo Chinchilla. Norge
4. Bybicki, Polen
– 71 kg:
1. Gueorgy T enadze. U.R.S.S.
2. llian Nedkov. Bulgaria
3. Kuem Ho Yeon, Korea
4. Marie Demlas, Frankrike
– 78 kg:
1. Pascal Tayot, Frankrike
2. Thomas Haasmann, Australia
3. Paulo Olari, Italia
4. Auzor Tenadze, U.R.S.S.
– 86 kg:
1. Fran~ois Fourn ier, Frankrike
2. Lee, Korea
3. Louis Jan i, Canada
3. Wolker Fegert, R.F.A.
– 95 kg:
1. Miguel Aurelio Fernandez, Brasil
2. Jersy Kolanowski, Polen
3. Alberto Rubio, Spania
3. Koba Kourt Anidzw, U.R.S.S.
+ 95 kg:
1. Takiyoshi, Japan
2. Cho, Korea
3. Laurent del Colombo, Frankrike
3. Yaremenko, U.R.S.S.
21
Student-VM 1984
damer
– 52 kg:
1. Veronique Rousseau, Frankrike
2. Barbara Kylian. Østerrike
3. Maudy Clayton. Canada
4. Jolanta Majdan. Polen
– 56 kg:
1. Beatrice Rodriguez. Frankrike
2. Regina Philips. R.F.A.
3. Malgarzata Sliwa, Polen
4. Sabrina Puleo, Italia
– 61 kg:
1. Daniele Moreau. Frankrike
2. Julie Leblanc. Canada
3. Miglena Koeva, Bulgaria .
4. Sabina Dyrda, Polen
– 66 kg:
1. Michele Lionnet, Frankrike
2. Grace Jividen, USA
3. Lorraine Methot. Canada
3. Jolanta Adamczyk, Polen
– 72 kg:
1. Lacetitia Meignan, Frankrike
2. Christine Fiorentini, Italia
3. Ute Ulsperger, R.F.A.
3. Joyce Malley, England
+ 72 kg:
1. Regina Sigmund. R.F.A.
2. Anne Metha. England
3. lsabelle Pion. Frankrike
3. Annalisa Colauti, Italia
DAMER:
– 48 kg:
Asker Cup
16/3 1985
1. Siri Øverland. Vennesla JK
2. Hildur Røberg, Molde JK
3. Anne Kristine Kaiflat. Landøya JK
– 52 kg:
1. Eli Kvilhaug, Trond heim JK
2. Anne Nystuen, Elverum JK
3. Caroline Lil leng, Asker JK
3. Anne Sværen, Asden JK
– 56 kg:
1. Hilde Bogsveen, Elverum JK
2. Oddrun Marie Hovde, Molde JK
3. Helle Pienø, MJC
3. Anita Melsåsen, Fredrikstad JK
– 61 kg:
1. Ingunn Wright, Drammen JK
2. Kristin Hultgren. Sarpsborg JK
3. Britt Magnussen. NJJK
3. Kristina v. d. Heijden. Romerike JK
+ 61 kg:
1. Vibeke Alten, Landøya JK
2. Anita Rødbergsaga. N. Land JK
MENN:
– 56 kg:
1. Kjell Sch. Hansen. Trondheim JK
2. Henning Home. Drammen JK
3. Knut Robøle, N. Land JK
3. Knut Harefallet. Fredrikstad JK
– 60 kg:
1. Stig Traavik, NJJK
2. Rune Kvigne, lppon JK
3. Rune Norstrand, Oslo JK
3. Odd Andre Varhaugvik . Molde JK
22
– 65 kg:
1. Dag Andre Espeseth, Bergen JK
2. Rune Bergmann, Trondheim JK
3. Øystein Johansen, Oslo JK
3. Jirka Ronzani , Stavanger JK
– 71 kg:
1. Thorbjørn Næss. Sotra JK
2. Ole Bjørn Paulsen. Stavanger JK
3. Vegard Hansen, Trondheim JK
3. Trygve Torjussen. Stavanger JK
– 78 kg:
1. Johnny Nielsen, Vennesla JK
2. Kurt Leere. Fredrikstad JK
3. Eivind Halaas, Budosør
3. Lars Arne Skår, Romerike JK
– 86 kg:
1. Steffen Krogh Pedersen, Bergen JK
2. Terje Øversveen. N. Land JK
3. Morten Bachmann, lppon JK
3. Christian Grieben, Romerike JK
Blindern Cup I
1985
DAMER:
– 48 kg:
1. Siv Øvland. Vennesla JK
2. Lise Grandalen. Drammen JK
– 52 kg:
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Hanne Pedersen, UIK
3. Eli Kvilhaug, Trondheim JK
3. Anne Nystuen, Hamar JK
– 56 kg:·
1. Gerd Nyjordet, Trondheim JK
2. Anne Eklund, Stavanger JK
3. Gunn Ulven, Krogstad JK
3. Randi Skaug, MJC
– 61 kg:
1. Ingunn Wright, Drammen JK
2. Anne Berit Svendsen, Vennesla JK
3. Trine Eli Hansen, Romerike JK
3′. Kristin Bue. Landøya JK
– 66 kg:
1. Heidi Andersen, Oslo JK
2. Mai Lill Hemer, MJC
3. Berit Gallefoss, UIK
HERRER:
– 60 kg:
1. Stig Traavik, NJJK
2. Rune Nordstrand, Oslo JK
3. Rune Kvigne, lppon JK
3. Odd.Varhaugvik, Molde JK
– 65 kg:
1. David Verdu, MJC
2. Kurt Granberg, Verdaudi JC
3. Ottar Barsnes. Li llesand JK
3. Egil Oseberg , Budosør
– 71 kg:
1. Geir Andersen. Oslo JK
2. Alfredo Chinchilla. NJJK
3. Frank Evensen, Sandefjord JK
3. Dag Inge Oppsetmo, Elverum JK
– 78 kg:
1. Fridthjof Thoen. MJC
2. Kåre Nordby, Asker JK
3. Eyvind Halaas, Budosør
3. Sigurd Bjortvedt, Budosør
– 86 kg:
1. Rune Sundland, NJJK
2. Rene Larsen, Verdaudi JC
3. Endre Vindheim, UIK
+ 86 kg:
1. Kay Otto Nielsen, Vennesla
2. Nicolas Kariel. MJC
3. Ole Arvid Vigdal. Krogstad JK
Veteran-NM
– 70 kg:
1. Terje Gunnerud, Ski JK
2. Tor Kirkesæther, Drammen JK.
3. Misj Guenien, UIK
– 80 kg:
1. Terje Gran, Sofiemyr JK
2. Atle Lundsrud, lppon JK
3. Hans Petter Andreassen. MJC
+ 80 kg:
1. Svein Gårdsø, Sandefjord JK
2. David Eastwood, Budosør
3. Alf Lillebø, MJC
Åpen klasse:
1. Svein Gårdsø. Sandefjord
2. David Eastwood. Budosør
3. Terje Gunderud. Ski
3. Tor Kirkesæther, Drammen
Skogun Cup
Gateborg 1985
Ny seier for Alfredo Chinchilla
I klassen – 71 kg, med 32 deltakere, stakk
Chinchil la igjen av med gullet. Fem kamper,
alle vunnet med ippon.
NM herrer 1985
– 60 kg:
1. Giert Clausen. MJC
2. Rune Norstrand. Oslo JK
3. Jørn Spiten, Oslo JK
3. Stig Traavik, NJJK
5. Victor Pedersen , Trondheim JK
5. Rune Kvigne, lppon JK
– 65 kg:
1. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Eivind Bra ner, I ppon JK
3. Dag Espeseth . Bergen JK
3. David Verdu, MJC
5. Rune Bergmann, Trondheim JK
5. Geir Inge Angelvik, Stavanger JK
– 71 kg:
1. Per Haakonsen, MJC
2. Erik Brunvatne, Vennesla JK
3. Geir Andersen . Oslo JK
3. Jon Roaldseth. Trondheim JK
5. Frank Evensen, Sandefj o rd JK
5. Trygve Njaastad, Bergen JK
– 78 kg:
1. Fridthjof Thoen, MJC
2. Kent Westerby, MJC
3. Bjørn Solheim, MJC
3. Rune Bakken . NJJK
5. Leif Bjerkely, Rykkin JK
5. Sigurd Bjørtvedt, Budosør
– 86 kg:
1. Petter Mikalsen, NTHI
2. Geir Åstorp, MJC
3. Svein Gårdsø. Sandefjord JK
3. Franz Hel lern, lppon JK
5. Wilh. Grimsgaard, MJC
Åpen klasse:
1. Kay Otto Nilssen. Vennesla JK
2. Frank Evensen. Sandefjord JK
3. Franz Hellern, lppon JK
3. Fridthjof Thoen. MJC
5. Stig Traavik. NJJK
5. Jos. Appelmann, Fredrikstad JK
EM damer 1985
i Landskrona
– 48 kg:
1. Colignon, Frankrike
2. Friedrich, FRG
3. Chodakowska. Polen
3. Biody, GBR
5. Helenius. Finland
5. Gal. Holland
7. Hanne Pedersen. Norge
– 52 kg:
1. Doger, Fran krike
2. Tippi, H. , Sverige
3. Briggs, GBR
3. Hrovat, Østerrike
5. Montagaty, Italia
5. Ronkainen, Finland
7. Vigdis Nesse, Norge
– 56 kg:
1. Rodrigues, Fran krike
2. Winkelbauer, Østerrike
3. Beil, GBR
3. Gontowiz. Polen
5. Rictamo, Finland
5. Phillips, FRG
– 61 kg:
1. Olechnowicz. Polen
2. Ritchel, FRG
3. Hughes, GBR
3. Brabander, Belgia
5. Tosinovic, Yugoslavia
5. Rottier, Frankri ke
– 66 kg:
1. Dedier. Frankrike
2. Hartl. Østerrike
3. Karlsson, Sverige
3. Bellon, Spania
5. Netherwood, GBR
5. Lieckens, Belgia
7. Heidi Andersen, Norge
– 72 kg:
1. Berghmanns. Belgia
2. Glassen, FRG
3. Lupino, Frankrike
3. Posch, Østerrike
5. Adamczyk, Polen
5. Stapps, Belgia
+ 72 kg:
1. Bradshaw, GBR
2. Vaino, Finland
3. Motta, Italia
3. van Unen, Holland
5. Sigmund. FRG
5. Carlus, Spania
Årstinget 9. -10.3.1985
NJF’s ting ble denne gang holdt
på Vettre Kurssenter i Asker utenfor
Oslo.
Det var tilsammen 75 representanter
som representerte 32 klubber av
125!, 16 kretser og forbundsstyret
med 9 representanter.
Fra NIF møtte hovedstyremedlem
Tove Strand Gerhardsen.
Hun åpnet tinget med et langt innlegg
om den «nye giv», det nye styret
i NIF ville sikre idretten.
Tiden vil vise hvor stor glede mel:..
lomstore og små idretter vil ha av
dette, så langt tillater undertegnede
seg å være avventende når en ser på
de nedskjæringer vi har fått på vårt
budsjett, samt det foreløpige resultat
prosjekt 88 har gitt for vårt forbund.
Vi tok opp 11 nye klubber, mens 8
klubber ble strøket.
Det var ingen kontroversielle saker
oppe på tinget denne gang, styrets
og de forskjellige komiteers
rapporter gikk glatt igjennom, det
var ikke en gang kommet forslag til
styret om endringer til annet enn at
noen statutter måtte endres på grunn
av over9ang til to-årig tingperiode.
Først under regnskap- og budsjettgjennomganger
ble det litt liv i
salen. Underskuddet er for stort,
men med de innstramninger som må
Overganger
Jan Ove Rein, tidl. Namsos Judo Club.
28/2-85: Trondheim J.kerai.
Sigmund Puzicha, tidl. Fredrikstad.
20/3-85: Spjærøy.
Per Gustavsen, tidl. Krokstad.
7/1-85: Bergkameratene.
Sølvi Melvold, tidl. Levanger.
21/3-85: Verdal.
Anders Bergvik, tidl. Tromsø JC.
1/ 1-85: TSI-Judo.
Glen Barvang, tidl. NJJK.
1/ 12-84: Oslo Judo Klubb.
Fred Johansen, tidl. Alta.
11/4-85: HILA.
Åpen klasse:
1. van Unen, Holland
2. Posch, Østerrike
3. Hayden. GBR
3. Maksinow, Polen
5. Kutz, FAG
5. Meignan, Frankrike
7. Heidi Andersen, Norge
gjennomføres i neste tingperiode,
retter også dette seg til neste ting.
Beklageligvis ble vårt eneste-gjenlevende
æresmedlem, Torkel Sauer,
ved en feil ikke innbudt til tinget:
Kanskje var det allikevel best, da
en av tingrepresentantene gikk til et
meget usakelig angrep langt under
beltestedet på avdøde æresmedlem
Henrik Lundh, da styret ønsket å
gradere ham 5. dan post mortem.
Jeg vet dette hadde såret Torkel
Sauer, som personlig venn av avdøde
i nærmere 40 år.
Dette var eneste tilløp til dramatikk
under hele tinget.
For å avslutte med noe hyggelig i
denne lille rapport: Berit Sande fra
Florø har påtatt seg å arrangere et
landslotteri i år – en kjempejobb!
Jeg håper samtlige i forbundet
støtter opp om tiltaket 100 prosent,
til glede både for sin egen klubb og
forbundet.
A. L.
Til etterretning
I forbindelse med det nyvalgte
styret, som vil bli presentert i neste
nummer av «Norsk Judo», har hvert
styremedlem blitt tildelt særoppgaver.
De er som følger:
1. Formann:
Personell.
2. Viseformann:
Regnskap- og budsjettkontroll.
Kontakt NIF. Fast AU-representant.
3. Styremedlem:
Ansvar for alle utdanningsoppgaver.
4. Styremedlem:
Ansvar for alle LLK-saker.
Prosjekt 88.
5. Styremedlem:
Ansvar for all utvendig finansi ering,
samt kontingent.
Sponsorer og annonser.
6. Styremed/em:
Ansvar for all Norsk Judo-informasjon,
samt media.
7. Styremed/em:
Ansvar for alle DK, TK, SAK
8. Varamann:
Ansvar for alle LLK/ handlingsplaner.
9. Varamann:
Ansvar for alle EDB/ diverse.
23
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet gir en kort, men al lsidig innføring
i judoens bestanddeler. kr. 10,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vi l gjøre deg i stand til å
lede et nybegynnerkurs. kr. 25,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspiranter.
– Heftet er rikt illustrert. kr. 25,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med
på alle stevner o. I. kr. 10,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene
som kan dukke opp. kr. 10,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vi l du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. Et meget nyttig hefte. kr.10,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅFORBUNDSKONTORET

Norsk Judo, nr. 1 – 1985

Norsk Judo, nr. 1 – 1985

NORSK JUDO
HENRIK LUNDH –
judoens far i Norge er død
|ssN oass-1474
LØSSALG KR. 15,-

Det første du skal se på når du velger
judodrakt, er kvaliteten. En drakt av dårlig
kvalitet ser kanskje OK ut når den er ny, men
etter en tids bruk og noen gangers vask, vil
du se at det lønner seg à satse på et
anerkjent merke. Velger du en Matsuru
drakt fra Heijden Sport kan du være sikker
på at du har fått en drakt som holder mål –
også når det gjelder kvalitet.
TSDRAKTER
FRA MATSU
For nybegynnere anbefaler vi standard-
drakten. For deg som krever litt mer foreslår
vi Matsuru Ekstra, mens Super og Vinylon
passer best for trenere og konkurranse-
utrzwere.
RU1
s1AN0^RD FRA TR 295,’ “L KR  .
EKSTRA FR; kn  “L KR
SUPER F 495,- tr        kkkkkkkkkkkkkk
FRA KR
\/\NYLON
Matsuru-draktene er verdenskjent og har
vært brukt av medaljevinnere i nær sagt
samtlige EM-, VM- og OL-mesterskap.
ALT PÅ En sTED
Men du oppnår flere fordeler ved å handle
hos Heijden Sport: Her får du alt til judo-
sporten på ett og samme sted; lkke bare
drakter, men også belter, judomatter, bager,
beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, san-
daler, diplomer, plakater og bordklokker.
Husk at vi også har et stort utvalg i bøker om
judo.
Er du i nærheten kan du stikke innom vår
spesialforretning på Lillestrøm. Hvis du
ringer, ekspederer vi din bestilling omgå-
ende. Be om gratis brosjyre.
Vo/dgf. 21
HE/_/DEN 2000 Lillestrøm
SPORT Telefon 02 713125

Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komité:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Opplag: 3000.
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
NYTT ÅR!
1985 skulle bli et jubelår for forbundet, men det begynte des-
sverre trist.
Henrik Lundh døde 9. januar -85, to dager etter sin 80 års dag.
(Se nekrolog i bladet.)
I dette året går EM herrer av stabelen på Hamar i mai, det største
arrangement vårt forbund noen sinne har påtatt seg, forhåpent-
ligvis med like stor suksess som EM damer i -82 – også for de
aktive.
Jeg håper inderlig at så mange som mulig tar turen til Hamar,
ikkeførst og fremst av økonomiske grunnerfor arrangøren, men
så absolutt for det sportslige utbytte sin del.
Tre av de eldste og største klubbene markerer runde tall i år,
muligens også flere.
NJJK fyller 25 år i høst med stor jubileumsfest med en rekke
innbudte, et skikkelig nostalgitreff i klubbens regi.
Marienlyst JC og lppon JK fyller 15 år i år – i januar måned. De
markerer begge sitt jubileum på skikkelig vis.
Det er hyggelig å erfare at det blir litt patina på noen av klub-
bene, samtidig som det stadig dukker opp nye, det viser atvi er i
siget.
Godt nytt judo-år!
Atle Lundsrud
, 4]

1
I
i
HENRIK LUNDH
Norges Judoforbunds første æres-
medlem, judoens «far» i Norge, Henrik
Lundh er død, to dager etter sin 80-års
dag.
Henrik var et begrep innen judoen i
vårt land, og det var han som sammen
med noen venner fikk det hele i gang.
Med sin bakgrunn i «milorg» under
krigen, bl. a. som nærstridsinstruktør,
fattet han interesse for jiu jitsu som
han begynte med like etter krigen.
Han trente og virket som instruktør
ved Sam Melbergs institutt i flere år.
l 1951 kom han og de andre «grun-
derne» av judo i Norge over en bok om
judo, og utviklingen startet. Judo-inte-
ressen tok mer og mer over, jiu jitsu
kom i bakgrunnen, og Melberg mer
eller mindre kastet dem ut.
Dette var for 25 år siden, og Norsk
Judo og Jiu jitsu Klubb (NJJK) så
dagens lys på gamle ærverdige Hal-
ling skole.
Henrik satt i klubbens styre og vir-
ket som hovedinstruktør i flere år i
NJJK, i tillegg startet han iudogrup-
pen i OSI. Han var også blant dem
som tok initiativet til Norges Judofor-
bund.
Han satt aldri i forbundsstyret, men
konsentrerte seg om klubben, og var
aktiv også på matten til han var mange
og seksti âr.
For oss eldre i judoen har Henrik i
alle år vært et samlingspunkt. Det var
alltid like inspirerende og spennende
â besøke ham ihans unike hjem, hvor
du bestandig var velkommen.
Hans interesser spendte over et
uvanlig vidt felt. I utgangspunktet var
Henrik Lundh overrettssakfører, men
han har stort sett drevet med alt annet
enn jus.
Antikviteter sto hans hjerte nær,
spesielt orientalske tepper og gam-
melt sølv. Hele hans hus vari virkelig-
heten som et museum hvor alt fra
gamle ur, tinn, broderier og møbler var
representert.
Veteran- og vintage-biler sto også
høyt i kurs. Hans fars gamle Hudson
og hans egen nyrestaurerte Packard
1936, finnes det ikke mange av i dag,
men rnotorsyklene tok vel allikevel
«kaken» i den retning.
Apropos kaker, Henriks julekaker,
oppskrifter fra hans egen oldemors
kokebok, er uforglemmelige for de
som har smakt dem. Likeledes alle
hans geleer, marmelader og ikke
minst fruktsalat. Kjelleren var full av
«sinte» oster som han gjerne serverte
sammen med kjeks og en kopp the
-her var han også spesialist. Smaks-
prøvene fra kjelleren glemmer man
ikke så lett.
Hans hage i Oscars gate gikk en
heller ikke forbi uten å se på minst to
ganger. Et vell av blå perleblomster,
påske- og pinseliljer om våren, samt
hundrevis av tulipaner, som fikk nabo-
hagen til den hollandske ambassade
til å blekne. Dempet musikk fra som-
meråpne vinduer – Bach, selvfølgelig,
den største av de store, ifølge Henrik.
Inntil for få år siden dyrket han om
sommeren en av sine andre store
idrettsinteresser: hver morgen før an-
dre hadde gnidd søvnen ut av ynene,
hadde han rodd Vestfjorden rundt i sin
sculler som trim, og gjerne samlet blå-
skjell til /unsj. Også i Studentenes
Roklubb var han æresmedlem.
Den norske Turistforening har også
hatt Henrik Lundh som meget aktivt
medlem, her hadde han foreningens
hederstegn.
For oss som har hatt gleden av å
kjenne Henrik i mange år, vil han etter-
late et stort savn som venn og spen-
nende personlighet.
Vi lyser fred over Henriks minne.
Atle Lundsrud
NJF
` %
Norges Judotorbunds
første æresmedlem
Henrik Lundh har trent judo siden
like etter krigen.
Han ble gradert til 2. kyu 9. oktober
1954 av Robert Marchant, nå 7. dan fra
Frankrike.
3. august 1956 ble han gradert til 1.
dan av lshiro Abe på en treningsleir i
Veijle i Danmark, denne graden er
registrert i Kodokan.
2. dan ble han graden til 10. sep-
tember 1959, også denne gang av
roben Marchant.
Sin siste tekniske gradering tok
Henrik 14. august 1962 til 3. dan, 57 år
gammel.
Sin 4. dan mottok han honorært på
sin 75-års dag for sin innsats for norsk
I U CIO. AL
%$É’í§'<§Å§§$Éi5<‘<Éi5$§fi
INFORMASJON
Ellen Gangnæs har sluttet pr. års-
slutt 1985. Som ny sekretær er ansatt
Else Eikeland. Hun begynte 21/1 1985.
*~k~k
På grunn av en periode uten sekre-
tær, har det vært umulig å få stoff til
«Norsk Judo» ferdig til â få sendt ut et
januar-nummer. Dette vil istedet bli et
februar-nummer. Pâ grunn av kom-
presjon av tidsinterval/ene mellom
utgivelsesdatoene samt det store ar-
beid i innspurten fram til EM, ma jeg
gjøre som i 1984. _
Det vil si: et blad i februar, et i
begynnelsen av april og så et dobbelt-
nummer med EM-omtale i august/
september. – Resten av høsten som
vanlig. AL
Nytt internasjonalt mesterskap til Hamar:
Europeisk «OL»
ijudo i mai
De store internasjonale mesterska-
penes tid på Hamar slutter ikke med
VM på skøyter den 17. februar i år. l
mai er det duket for EM ijudo med
NorgesJudotorbund og HamarJudo-
klubb som arrangører. l og med den
øst-europeiske OL-boikotten, vil årets
Europa-mesterskap samle bedre del-
tagelse enn judo-konkurransene i Los
Angeles!
~ Det eneste land som mangler av
verdens bestejudo-nasjonererdapan,
som i EM-sammenheng er utesluttet,
men med øst-europeerne på plass,
bør vi likevel få oppleve den beste kva-
iitet som kan framvises i denne spor-
ten nå, sier Gunnar Klingwall, som er
medlem av arrangementskomiteen for
judo-EM.
Selv om judo er en liten sport her i
landet, vil selve arrangementet bli
stort og omfattende. Samtlige hotell-
plasser i Hamar er opptatt de dagene
EM går. I alt 450 personer er ventet til
byen i anledning mesterskapet, for-
delt på deltakere, trenere, ledere og
pressefolk. I tillegg kommer eventu-
elletilskuere. Nåren vet atjudo erden
nest største sporten i Frankrike med to
millioner utøvere, og at den har en
dominerende plass i alle Middelhavs-
land, plussvest-Tyskland, Nederland,
Belgia og England, må vi regne med et
vesentlig tilsig av interesserte, sier
Gunnar Klingwall.
– Hvorfor ble mesterskapet lagt til
Hamar, Klingwall?
– Tidligere ble Oslo-regionen til-
delt EM for damer, men med dette
mesterskapet er det gjort en vri som vi
mener er til sportens beste. Klingwall
sikter til den oppmerksomheten mes-
terskapet vil bli til del i Hamar.
I den forbindelse kan det også nev-
nes at mesterskapet vil bli fyldig dek-
ket av NRK. Til nå er sendingene be-
stilt over Eurovisjonen til ni land i
Europa. Judo-EM vil med andre ord
bli litt av en mediabegivenhet, spesielt
I Syd-Europa.
Deltagerlisten er ennå ikke klar,
men noen lokale deltagere vil ikke bli å
finne på podiet i Hamarhallen de
aktuelle dagene i mai. Likevel regner
Gunnar Klingwall og hans medarran-
gører at mesterskapet vil bli en solid
vltamininnsprøytning for sporten på
Hedmarken, bådesponslig som økono-
misk.
VM – damer, Wien 1984
Et statistisk overblikk ved Rune Neraal
Den mest fremtredende prestasjo-
nen under høstens VM i Wien sto
Ingrid Bergmans for. Hun vant to gull,
mot en sølv og en bronse under for-
rige VM i Paris. De andre gullmedal-
jene ble fordelt på seks ulike land,
hvorav bare Birgitte Deydier fra Frank-
rike forsvarte sin forrige tittel. I alt ble
medaljene fordelt på 13 land, og 5.
plassene på ytterligere fem land.
Bergmans (Belgia) vant syv av sine
ni kamper med ippon, i motsetning til
Motta (Italia) i + 72 kg, som vant med
fire hantei og en kamp på straffe-
poeng til motstanderen, og Burns
(USA) i + 56 kg, som vant med tre
hantei og en ippon. I gjennomsnitt ble
43 prosent av kampene vunnet med
ippon, men med storvariasjon mellom
vektklassene. I + 72 kg ble 16 av 22
kamper (73 prosent) vunnet med
ippon, mens i + 48 kg-klassen bare
seks av 22 kamper (27 prosent) ble
vunnet med ippon. I tillegg til Berg-
mans var det bare Gerda Winkelbauer
(I 61 kg) som vant med fireipponien
vektklasse.
179 deltakere fra 32 nasjoner fra
samtlige fem unioner deltok. Det var
fem nasjoner mer enn i Paris i 1982.
Yngste deltaker var Guo Shiow
Rong (Taipei) med 15 år og 5 måne-
der, eldste var Laura Di Toma (Italia)
med 30 år og 2 måneder. Letteste del-
taker var Tina Takahashi (Canada)
med 46,2 kg, tyngste var Yeh Lu Chin
(Taipei) med 133,5 kg.
Av de norske jentene som fikk mer
enn en kamp, vant Gerd Nyjordet en
kamp med hantei, og Heidi Andersen
vant to av sine fire kamper med hen-
holdsvis yuko og ippon. Ingen av de
norske jentene tapte med ippon eller
waza-an.
Norge vant tre av totalt ni kamper
(33,3 prosent). Til sammenlikning kan
det nevnes at f. eks. Frankrike vant
75,8 prosent av sine kamper, USA
62,9, Japan 65,3, Vest-Tyskland og
Storbritannia 55, China 52,9, Jugosla-
via 33,3, Danmark 25, Spania 10 og
Taipei 0 prosent.
I alt ble det scoret på 24 ulike kast-
teknikker, hvorav seio-nage var mest
populær, fulgt av harai-goshi, uchi-
mata, o-soto-gari, de-ashi-barai, tai
otoshi og co-uchi-gari. Det ble regi-
strert 89 kast-scoringer, 50 scoringer
med holdegrep, 13 stranguleringstek-
nikker og 13 scoringer med armbend.
Avslutningsvis bør det nevnes at nes-
ten samtlige gullmedaljevinnere viste
en stor teknisk variasjonsbredde. Både
Deydier (Frankrike), Natasha (Vene-
zuela) og Bergmans (Belgia) avgjorde
sine kamper med fem ulike teknikker,
som vist nedenfor:
Deydier (+ 66 kg):
Seoenage
Tata-shibo-gatame
Ude-h-juji-gatame
Uchi-mata
Ko-uchi-gari
Natasha (+ 61 kg):
Kesa-gatame
O-uchi-gari
Seoknage
Morote-gari
Sumi-otoshi
Bergmans (+ 72 kg / Åpen):
O-soto-gari
Ude-juji-gatame
Tani-otoshi
Kesa-gatame
Uchi-mata
í
. 4 5
4
4-1

Scandinavian
Open Championships
24. – 25. november 1984
Dette er et mesterskap som går på
rundgang mellom de nordiske land.
Av en eller annen grunn får sven-
skene det besttil hver gang, alltid bred
deltakelse både fra Øst- og Vest-Eu-
ropa. Denne gangen stilte sogar japa-
nerne med kommende unge delta-
kere. Lagleder var ingen ringere enn
Endo, vinner av VM et par ganger, og
fortsatt toppmann i Japan.
Norge stilte med 11 deltakere og
nesten like mange programhelter.
Dessutem med fire dommere, to som
skulle opp til prøve for EJU-B, Jan
Faye-Lund og Walter Fteinch, samt de
to dommerne Terje Gran og Atle
Lundsrud.
I 60 kg-klassen:
To norske deltakere: Per Arne Kull-
bråten, som ble slått ut av en vest-tys-
ker, og Stig Traavik som også tapte
mot en fra samme nasjon, og var ute.
. 65 kg-klassen:
Jan R. Kristensen møtte en japaner
og tapte – denne tapte mot klasse-
vinneren igjen, og nordmannen var
ute.
Alfredo hadde nettopp kommet til-
bake fra USA og var vel en smule
døgnvill. Innsatsen utoverførste kamp
hvor han tapte mot Paluscheck, DDR,
var heller laber.
I rekvalifiserlngen rundhjulte han en
svenske, men i neste kamp var det
hans tur til å få skikkelig bank av Jör-
gen Häggquist, svensk landslags-
mann.
Riktignok har disse to en tendenstil
å slå hverandre annen hver gang, men
slik forskjell som her stemmer ikke.
Chinchilla kommer nok sterkere til-
bake.
+ 71 kg-klassen:
I denne klassen hadde vi tre mann,
Gunnar Heffermehl som forsvant ut
etter et tap for en vest-tysker – Geir
Andersen som først slo en vest-tysker
og så forsvant ut mot neste, og så
Frank Evensen. Også han mot to vest-
tyskere. Først seier, så klar ledelse til
langt ut i kampen -tyskeren forsøkte
en morote otoshi på kanten, Frank ble
med, red den pent av, tok seg for med
hånden og det var «den» albuen, og
slutt for Frank. Heldigvis er ikke ska-
den så lei som det så og hørtes ut, og
Frank er i full trening igjen.
+ 78 kg-klassen:
En nordmann I klassen, Victor Krü-
ger, 1. kyn. Han møtte en australsk 4.
dan og tapte etter sterk motstand.
+ 86 kg-klassen:
Igjen en nordmann, Franz Hellern.
Først seier over en vest-tysker, men så
motklassevinneren Vainiofra Finland,
en slu ringrev som har vært i nordisk
topp i snart 10 år, bomsterk, teknisk
bra og med sisu. Franz gjorde en
kjempematch og tapte på bare tre
poeng – bra!
+ 95 kg-klassen:
Kay Otto Nielsen, comeback etter et
års fravær fra toppjudo, heltent som
vanlig når formen nærmer seg.
Japaner, Takaki Minami er første
motstander. Kay Otto har ingen re-
spekt for noen. Etter et par minutter
inn i stående waki gatame (armbend)
skriker japaneren til, dommeren døm-
mer ippon (husker du Fredrikstad,
Karsten H.?).
Dommersammenkalling – Kay Otto
tildeles seieren og går av matten.
Så skandale l ! !
Kommisjonen som er til stede på
grunn av dommereksamen blander
seg inn, noe de ikke har anledning til,
og omgjør resultatet.
Det skal bli ny kamp, og ikke nok
med det, men med full kamptid, fem
minutter. ingen imponerende start for
EJU’s nye dommerkommisjon.
Kay Otto blir kalt tilbake på matten.
Kampen begynner, japaneren har fått
respekt uten at det hjalp ham det min-
ste, Nordmannen får ham ned i mat-
ten, pakker ham sammen i holdetak
som en julepresent, det manglet bare
rød sløyfe, så kunne herr Minamie
vært brukt underjuletreet nøyaktig en
måned senere.
Neste mann som var så heldig å
møte Kay Otto var en finne. Kort pro-
sess, og nordmannen klar for pulje-
finale.
Ingen ringere enn Robert van der
Walle sto på den andre siden, flere
ganger EM-vinner og OL-vinner I
Moskva.
De begynte jevnt, van der Walle
tråkket utenfor, pådro seg en chui, og
Kay Otto ledet. I tachi wasa hadde han
kontroll, men van der Walle, som eren
ne-wasa-spesialist og enda litt bedre
enn Kay Otto, fikk ham med seg ned.
Dermed var det gjort, tap på holde-
tak etter ca fire minutter, men klar for
kamp om bronse.
Her møtte han Danmarks beste
mann, nordisk mester og eneste OL-
deltaker, Carsten Jensen. Etter tre
beinharde kamper uten for meget
kamptrening, ble oppgaven for stor
denne gang, hårfint tap.
Det er godt å ha lagets nestor på
plass igjen, og Kay Ottos oppkjøring
for EM på hjemmebane skal bli spen-
nende å følge – glimter en EM-me-
dalje i det fjerne?
+ 95 kg-klassen:
Denne klassen talte 1 Ovirkelig voks-
ne karer. Den aller «voksneste» var
Hirotoshi Watanabe fra Japan.
Terje Gran, som hadde innveiing,
fortalte at vekten slo i toppen med et
«pang>>, akkurat som en sånn dings du
slår på påtivoli, da den lille tassen steg
på, Vekten gikk til 150 kg. Japaneren
veide 160.
I samme pool stilte vår mann John
Lysholdt- Petersen. John tapte første
kamp, Watanabe vant sin første.
Jeg satt tilfeldigvis akkurat da ved
siden av den nye svenske presidenten,
som forundret seg over at denne
kjempedingsen i det hele tatt kunne
bevege seg. Bare vent, sa jeg, han
kommertil åspinne inn len uchi nata
du knapt får øye på. I samme øyeblikk
kom den, himmelhøyt, full snuing og
tyskeren på ryggen i matta, med japa-
neren oppå ! ! l
Tyskeren fikk fasong flyndre, «Schei-
le» heter det påtysk, men han kom seg
igjen.
Neste mann mot kolossen var John.
Det berømte Johnske «Kiai» mang-
let denne gang, men angrepet kom,
droppdown seionage, «alle» vet dette,
bare ikke japaneren. Han er heretter
eneste japaner med runde øyne, kas-
tet manglet bare millimetre fra å lyk-
kes, kjempestemning på tribunen.
To ganger til prøvde John sitt
angrep, nesten, men ikke nok.
Luften gikk mer og mer ut av japa-
neren mens John fightetsitt livs kamp,
selv om han pådro seg en liten scoring
og tapte på tre poeng.
I neste kamp tapte japaneren, han
var totalt tom etter Johns runddans.
John gikk to kamper til, en seier og et
tap, og ble ikke plassert, men han var
Ei-‘>
UN IVERSIADE –
noefordeg?
Samarbeid om norsk deltakelse i Universiaden i Kobe 1985
NORWAY
1.,
t  ,
T! í.. , _
i ry; e-ifijà flí §f»} :
` >
K
j . r X s
. , .
.=É,;*»¥. ‘.» t
.t ,_« .  .
. g . _
så ‘°\- t
~,.. w
ir tt, er ~~
7 K . AW .,` *
a ~ I ri
Norsk idrett har vært gjennom et
olympiaår, Et år som har vist at det er
lenge mellom hver gang vi kan spise
laurbær med de store idrettsnasjo-
nene. Stadig blir vi minnet om at
norske idrettsfolk ikke ser ut til å
beherske forholdene under og rundt
større internasjonale konkurranser.
Hyppigere deltakelse i slike kon-
kurranser kan være en metode for å
komme videre opp på den inter-
nasjonale rangstigen som idretts-
nasjon.
Universiaden i Kobei 1985eren slik
konkurranse. Det er faktisk bare OL
som er større når det gjelder antall
deltakere, representasjon fra alle ver-
denshjørner og særidretter. Under
siste Universiade i Edmonton i Ca-
nada var de store idrettsnasjonene
representert med de som ble helter
under årets sommer-OL. I tillegg var
klart publikumshelten i hallen på mes-
terskapets annen dag.
Neste dag kom ikke John ut av sen-
gen, har han fortalt meg, det er kan-
skje det som kalles å «hvile på sine
laurbaer».
Atle
ffinr
` ‘U
.«« – _
r ~ at
, e
Øst-Europa representert med de vi
ikke fikk se i sendingene fra Los
Angeles.
Norske Studenters Idrettsforbund
har nå etablert en egen Universiade-
komité, Norges Universiadekomité
(NUK) etter mål av OL-komitéen.
NUK skal arbeide for norsk idrettslig
deltakelse i Universiadene, i første
omgang med Kobe-Universiaden som
mål, NUK har valgt ut noen sær-
forbund innen NIF som har sine
idretter med på karteti Kobe. NUK vil
med dette innby til samarbeid for å
sende norske toppidrettsutøvere til
en av verdens største idrettsbegiven-
heter.
NUK kan tenke seg et samarbeid
som i første omgang medfører at
Universiaden kommer med på kon-
kurranseprogrammet i hvert enkelt
særforbund. For å tidfeste Univer-
siaden mer nøyaktig, vil den bli
arrangert fra 24. august til 4. sep-
tember 1985.
NUK vil for øvrig komme tilbake
med invitasjon til et møte der sær-
forbundene samt NIF vil få nærmere
informasjoner om Universiaden, og
det opplegget Norges Universiade-
komité har for norsk idrettslig del-
takelse. NUK vil ta telefonisk kontakt
med Dem for å avtale nærmere når
det passer med et slikt møte. Uni-
versiadekomiteen ser for øvrig gjerne
at hvert særforbund tar opp sitt
forhold til Universiaden snarest mu-
lig, og om det kan være aktuelt å
avsette midler til slik deltakelse over
forbundets budsjett.
Norge Universiadekomité håper på
et positivt samarbeid for å oppnå
norsk deltakelse i verdensbegiven-
heten Universiaden 1985.
For Norges Universiadekomie,
Per Inge Hjertaker
Leder
En kvinne som ikke vil sk/enke en
sitt hjerte, bør forklares at egentlig
stiler man ikke så høyt.
EMBLEMER
. 3090 -ke  X
§JANMARk
§
117
go*
re
_«s A
egg) FOSS
“Pål 4\i\UM.
*i / s’
s « ‘ 0. Fv…

‘ «ir -<\
4 .QO
/f\ .je G
sl .
e re-
\ Ö $ /
v\  47
“P-<i\«°
nå 5\\_ÉB000
‘  åg.
I e, t I
«I/1119*
Vi fremstiller følgende
produk fer 2
Emalje emblemer
Vævede _ H
Guldfrækkerr n
Selvklæbende u
Maskinbroderede u
skriv eller ring efler vor brochure
I G.K.PEDERSEN Aps
Fugievadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
‘ Danmark.TeIefon:02-870474.
Telex: 37109 gkp dk.
HUB
6 7
4

SHIME – WAZA
Refleksjoner og episoder i fransk judo
I europeiskjudohistorikk står Frank-
rike i en særstilling, siden det ikke noe
annet sted knytter seg slik dramatikk
til sportens utvikling.
Fransk judosport kan grovt deles
inn i tre epoker: Starten fant sted i
Paris da Mikonosuke Kawaishi bosat-
te seg der i oktober 1935. De første 10
år må betegnes som fonrentningenes
år; en forsiktig aktivitet, som dog i de
siste4 – 5 år ble hemmet av den tyske
okkupasjon, selv om det også i disse
år var en viss form for virksomhet.
Sporten blomstret imidlertid utrolig
hurtig opp igjen i årene 1946/47 og
fram til 1960-tallet. Denne periode vil
kunne betegnes som fransk judos
gullalder eller Kawaishi’s storhetspe-
riode. Årene er fulle av dramatikk og
fenger kanskje størst interesse.
På 1960-tallet kommer fransk judo
inn i en konstruktiv periode, som har
ført Frankrike fram til en lederplass
blant Europas judonasjoner.
Av KJELL SALLING
Den første franske judoklubb
Den første judoklubb i Paris fikk
sine treningslokaleri universitetsstrø-
ket- i nærheten av Sorbonne. En av
drivkreftene i «Jiu-Jitsu Club de Fran-
ce» var M. Feldenkrais. Han var den
gang forsker ved Det franske radium-
institutt. Mange av hans venner og
elever søkte adspredelse i judoklub-
ben, og etter hvert kom klientellet i
denne klubb til å bestå av ganske
mange studenter og ellers veletablerte
menn.Treningen fant ofte sted midt på
dagen, og dette passet utmerket for
studenter.
Fra en liten sosiologisk undersø-
kelse som jeg harforetatt, framgårved
gjennomgåelse av medlemslistene til
klubber beliggende i Paris, omfat-
tende 193O navn, at det blant disse var
registrert 35 leger og seks tannleger
(2,1 prosent). Ved tilsvarende gjen-
nomgåelse av medlemslistenetil klub-
vi/
./,.. ,”f’ `
i/“F giv Y’ ,.
. vi if
Foto fra den første kommersielle judoklubb i Paris – drevet av Kawaishi. Den kom meget
hurtig inn i finansielle vanskeligheter, og Club Franco-Japonais gikk over til Judo Club
de France. – (Foto frs 1935 eller 1936.)
ber beliggende straks utenfor Paris,
fant jeg 11 leger blant 660 registrerte
judokas (1,67 prosent). Tallene gjel-
der for 1947/48. Dette innslag av
medisinsk ekspertise var av største
betydning for en seriøs utvikling av
sporten. Allerede i 1952 hadde det
franske judoforbund opprettet et råd-
givende utvalg bestående av tre leger.
Man kunne undertiden finne betrakt-
ningeromjudo skrevet utfra medisin-
ske synsvinkler, og disse artikler bidro
på forskjellig vis til å belyse ulike sider
vedsporten.Stoffet ble publisertijudo-
fagtidsskrifter og i andre tidsskrifter
for sport og medisin.
Shime-waza-strangulasjon utgjorde
et fremmedartet element i fransk
kampsport, og flere av utøverne så
med skepsis på denne del av judosy-
stemet. Leger og medisinske studen-
ter var særlig opptatt av risikomomen-
tet.
Jacques Donnars’ doktor-
avhandling
Allerede i 1945 kom den første dok-
toravhandling i et judoemne, denne
var viet kvelning. Den bar som tittel:
«De la pathogenie des incidents d’en-
tranglement au cours des combat de
Jiu-Jitsu» (Om patologiske funn etter
kvelning som følge av uhell under
judokamp), og var skrevet av Jacques
Donnars.
Han beskriver i sin lærde avhand-
ling først kvelningsmekanismen ijudo
og omtaler generelt og spesifikt for-
skjellige fenomen som opptrer i for-
bindelse med kvelning og som ellers
er beskrevet i rettsmedisinske lære-
bøker. Det er ikke her nødvendig å gå
nærmere inn på dette området, jeg
nøyer meg med å nevne at Donnars
hevdet at judokvelning måtte være av
CV
spesiell interesse for en rettsmedisi-
ner. Judokvelning fremkalles gjen-
nom et mykt press mot halsen og
awiker fra brutalere kvelningsformer.
De sentrale spørsmål i Donnars’
spekulative analyse var følgende:
– Hvilke spor kan man eventuelt
finne hosen person som erkvalttil
døde via shime-waza?
– Vil man i det hele tatt finne noe
spor?
Donnars forsøkte teoretisk å analy-
sere de funn som man i ytterste kon-
sekvens kunne vente å finne etter
shime-waza. Han sammenliknet så
sine teoretiske «funn» med reelle funn
etter alle mulige former for kvelning
som var beskrevet i rettsmedisinske
lærebøker og publikasjoner.
Donnars hadde et reelt eksperiment
å vise til: En hund var blitt kvalt. Her
hadde han funnet en soppliknende
blødning i halsregionen. Spørsmålet
om hvorvidt man kunne vente å finne
tilsvarende observasjoner hos et men-
neske måtte stå ubesvart.
Kodokanskolens Selskap for Viten-
skapelige Judostudier utførte en del
år senere flere undersøkelser om
kvelning. Japanske leger brakte her
via shime-waza personer til bevisst-
løshet mens man under og etter
eksperimentet undersøkte ulike fysio-
logiske forhold. En del av denne
undersøkelse er utførlig gjengitt av
lege Ørn Terje Foss i Norsk Judo nr.1
for 1979.
Kodokanskolen utførte altså ekspe-
rimenter på levende mennesker som
ble kvalt til bevisstløshet, men de
befattet seg ikke med spørsmålet om
hvorvidt man kunne finne spor eller
påvise kvelningsformen hos et men-
neske som varomkommetvia etjudo-
kvelertak.
Donnars befattet seg med spørsmå-
let om hvorvidt man kunne fastslå
dødsårsaken hos et menneske som
var kvalt til døde via shime-waza. Han
hadde imidlertid bare resultatene fra
alle mulige andre kvelningsformer å
vise tilbake til, og kunne naturlig nok
ikke gi et definitivt svar.
Den 26. Internasjonale
rettsmedisinske kongress
Under den 26. Internasjonale retts-
medisinske kongress, som fant sted i
Luxembourg 27.- 29. mai 1953, tok
Den japanske ambassadørl Paris i 1938, baron S. Sugimura, var en høygradert K odokan-
rnann. Han ble anmodet om a opptre som dommen Som man ser stilte man også den
gang et visst krav til korrekt dommerantrekk. – (Judo Club de France, 1938.)
legene L. Dérobert og J. Vacher på ny
opp temaet: «De rettsmedisinske kon-
sekvenser ved jodotrening».
Legene uttalte innledningsvis at
judo for tiden var på moten og at
utøverne hver dag ble mer tallrike.
Judosystemet ble betegnet som en
selvforsvarsmetode, og det var spesi-
elt to elementer i systemet hvis alvor-
lige konsekvenser rettsmedisinerne
ikke kunne ignorere: atemi og shime-
waza.
Atemi-angrep mot kroppens vitale
organer, nervebaner m. v. via slag, støt
og spark er viet liten eller ingen opp-
merksomhet i norske judoklubber, og
denne del av foredraget omtales ikke
her.
tqlj
iáit
ig
De teknikker som ble anvendt i shi-
me-waza ble betegnet som særdeles
effektive, og man utelukket ikke at
disse kunne by på rettsmedisinske
problem.
Det ble videre forklart at det i judo
fantes 29 ulike metoder for kvelning.
Man holdt seg til Kawaishi’s system,
som på en uforklarlig måte opererte
med to serier og for øvrig et numme-
risk system innenfor disse serier. De
japanske navn ble den gang ikke
anvendt, man brukte et nummersy-
stem både for kast og holdegrep.
Dette fungerte utmerket i judoens
barndom, men er nå forlengst erstattet
med den japanske terminologi.
Derobert og Vacher fortalte inngå-
UV
Æ

v
Æ
7 /7-ymenl
dd: ar/acflé
1 2 3 1.
1/f 5’/CU/.Y//oa Z/ofre.-//a fr
Pa; /L/fe De-‘J//1_xe/-Éäan
fwfffla /e /« wmfl/..->«. /Wam en /Dwt» /, WMM/.;,~fe
Dr. Bruzlere skrev l 1950 en lærebok i anatomi til bruk for /udokas. Den utkom som V.
bind 1 Lamotte og Marcelins arbeid: Judo et Jiu-Jitsu Complet. Halsens anatomi og
kvelnlngens virkemåte og effekt er her omtalt, Uvenfor ser vi forskjellige faser i skader av
leddbånd.
8 9
í

É
.~>
è
in GJ
Fra «Jiu-Jitsu Club de France», senere omdøpt til «Judo Club de France». Blant sivilist-
ene finner vi madame Irene Joliot-Curie og M. Joliot-Curie. Kawaishi (med minibart) står
bak lrene Curie (nr. 3 fra høyre). Ellers observeres tre damer og tre yngre gutter. Det
manglet ikke på høytid. – (Fotografi fra 1939.)
endeom shime-waza-metodeneijudo:
kvelning ved bruk av tommelfingere,
fingerknokene, bruk av en eller begge
underarmer, ved grep i klær, osv.
Virkemåten ble beskrevet slik: blo-
kade av luftveier, blokade av blodtil-
førsel til hjernen, blokade av blodav-
løp fra hjernen (sirkulasjonsforstyr-
relser).
Deretter beskrives virkningene av
shime-waza:
– Smertefølelse, ubehag ved ikke å
kunne puste.
– Fenomen ved blodsirkulasjonsblo-
kade i hjernen, herunder mangel
på smertefølelse.
– Tap av bevissthet- antatt tid to til
seks sekunder etter at kvelertak
settes inn.
– Fenomen som opptrer under be-
visstløshet.
– Subjektive og objektive fenomen
som opptrer etter at man er kom-
met til bevissthet etter et kvelertak.
De omtalte funn og erfaringer er
basert på 24 observasjoner, Det ble
også oppgitt at «enkelte av ofrene lo
eller gråt uten grunn når de kom til
bevissthet».
Legene omtalte også den belast-
ning som halsens sensible nervebaner
utsettes for under shime-waza-øvel-
ser og som pr. refleks medvirker til
bevisstløshet eller andre livstruende
tilstander.
Til slutt kom foredragsholderne inn
på kuatsu, det japanske førstehjelps-
system, og anførte at de manipulasjo-
ner som der inngår burde kunne ha en
tilfredsstillende effekt. Så merkelig det
enn høres, så var det den gang – på
40 – 50-tallet – bare svartbelter som
bak låste dører ble innviet i kuatsu. I
dag er dette hemmelighetskremmeri
heldigvis en saga blott, og det finnes
ikke lenger «hemmeligheter» i judo.
Foredragsholderne uttalte til slutt at
de fant det interessant og nødvendig
å gjøre andre rettsmedisinere kjent
med de metoder som forefinnes og
som i stigende grad med judobeve-
gelsens økende medlemsmasser prak-
tiseres og innlaeres i franske judo-
klubber, Disse metoder kunne kan-
skje en dag by på særskilt vanskelig
etterforskningsmessige problem sett
fra et rettsmedisinsk synspunkt.
Vacher og Dérobert var imidlertid
glade over å kunne konstatere «at de
som underviste i judo forsøkteåskape
en moralsk høyverdig standard hos
sine elever- gjerne under et skjær av
mystikk».
Dødsulykke etter shime-
WBZH
Så inntreffer da i juni 1954 det fatale
uhell som gir svar på mange av de
spørsmål som franske rettsmedisinere
hadde vært opptatt av,
Tran-Trung Huong, 34 år gammel,
var instruktør i en judoklubb som
holdt til i no. 9, boulevard Jean-Jaures
i Paris. Houng kom opprinnelig fra
Vietnam, og han praktiserte en form
for judo som han kalte «Vo et Vat=>, en
noe mer «voldsom» form for judo.
Metoden var ikke godkjent av Det
franske judoforbund. Dette behøver
ikke å bety så meget, idet det var gan-
ske mange judoforbund i Paris på
denne tid og ingen anerkjente klubber
som ikke tilhørte de respektive for-
bund.
Den 22. juni 1954 skulle Huong
instruere i shime-waza i sin klubb. 10
– 12 unge menn er i gang med tre-
ningen og klokken er omtrent 19. Den
17 år gamle Pierre C. holder akkurat
på å kvele et svartbelte ved bruk av
giaku-juji-jime. Svartbeltet slår i mat-
ten straks han kjenner effekten ved
kvelningen. Her avbryter Huong og
forklarer: Jeg skal nå vise en for-
svarsmetode med kontrering. Han ga
Pierre C. ordre om å bruke all makt
ved anvendelse av giaku-juji-jime.
Pierre nølte ikke. Han var ung og sterk
og påbegynte kvelningen. Etter et kort
tidsforløp – avisene antydet minutter
– avsluttet Pierre helt utmattet kvel-
ningen. Huong lå da død på matten
med alle elevene stående rundt i ring.
Man sendte bud etter lege, men han
kunne bare konstatere at Huong var
død.
Den unge Pierre hadde bare adlydt
instruktørens ordre. Han ble ikke
desto mindre anklaget for uoverlagt
drap.
Dette triste uhell ble omtalt i avi-
sene, men ble fort glemt. Det franske
judoforbund viet saken større opp-
merksomhet, og den førte etter hvert
til innføring av krav om eksamen for
alle som ønsket å undervise i judo.
Det har fra judohold vært fundert
meget over dette fatale uhell som fant
sted.
Pierre merket nok at Huong lå urør-
lig. Var det en finte fra Huongs side?
Ventet Huong på at Pierre skulle
slappe av på sitt tak, slik at han even-
tuelt kunne få en sjanse til frigjøring?
Slike spekulasjoner er umulige å
besvare. Eller ligger forklaringen i det
forhold at Huong plutselig mistet
bevisstheten før han fikk anledning til
å gi det nødvendige tegn?
IV
10
__ 7
Obduksjon
Ved den rettslige undersøkelse for-
langte dommeren at det ble foretatt en
Obduksjon. Obduksjonsrapporten er
gjengitt i det franske rettsmedisinske
tidsskrift nr. 35 for 1955.
Flettsmedisinerne- Derobert, Vac-
her og Michon – viste først til det
foredrag om kvelning i judo som to av
dem hadde holdti Luxembourg i 1953,
der man hadde antatt at en del av de
øvelser man praktiserte i judo ved
uhell kunne være dødelige. Man had-
de antatt at visse former i shime-waza
ikke ville etterlate seg spor, noe som
legene fortsatt anså som tilnærmet
mulig.
Man kunne imidlertid nå, post mor-
tem, presentere et tilfelle der strangu-
lasjonsspor var meget lette å opp-
dage. Legene beskrev først giaku-juji-
jime som Huong hadde vaert utsatt for.
Etter en viss tid, som dessverre ikke
kunne angis presist, oppdaget elev-
ene at deres instruktør lå urørlig på
matten. Pierre hadde stanset kvelnin-
gen og reist seg opp. Klubbmedlem-
.rf   *å%ä
_\=’~_-‘<
W *=:’.’».
\ ‘ , – »».,
-O
Q;
, I , __
da
En forholdsvis uk/entspesialteknikk innen-
for shime-waza. Eksempel på humor hen-
tet Ira et Iransk judoticlsskrlft fra 1950-tal-
let.
mene hadde anvendt kuatsu på Hu-
ong uten effekt. Ambulansepersonalet
og legen hadde også ytet førstehjelp
uten å oppnå noe resultat. Legene ga
en_teknisk beskrivelse av de funn som
ble gjort i halsens overflate og innven-
dig i halsen, rundt strupehodet m. v.
Det var en rekke spesifikasjoner som
ikke gjengis her.
Sporene etter kvelertaket var meget
markerte og bloduttredelse viste at
striksjonen hadde vært kraftig og at
den hadde vedvart en viss tid. Døden
kunne forklares ikke bare ved en
mekanisk luftavstengning, men mer
ved en kompresjon av blodårene som
hindret all sirkulasjon i hjernen. I alle
fall, det hersket ingen tvil om døds-
årsaken: strangulasjon fremkalte dø-
den.
Etterord
Ovenstående beretning maner til
ettertanke og forsiktighet ved anven-
delse av shime-waza, og jeg spesifise-
rer:
1. Når uke føler korrekt shime-waza
må det øyeblikkelig gis tegn til
opphør (slå av med hånden). Tori
avslutter straks kvelningen. Tori
må være klar over at bevisstløshet
kan inntreffe meget hurtig. Straks
man merker slapphet hos partne-
ren må taket slippes.
2. Ved bevisstløshet må førstehjelp
ytes øyeblikkelig.
3. Når shime-waza anvendes på yn-
gre personer (16, 17 og 18 år) må
dommeren/instruktøren være klar
over at nervesystem og hjerte ikke
erfulltutviklet som hos voksne per-
soner. Det kan være store indivi-
duelle forskjeller. Bevisstløshet vil
lettere kunne inntreffe.
4. Til slutt må vi huske at alle former
for angrep mot halsen er risikobe-
tinget. «Husk nerverikdommen i
halsregionen», sier rettsmedisine-
ren, prof. Harbitz, «selv liten vold
kan få alvorlige følger».
z- sTRANsuLA-rioN
s|Ai<u.JUJ|-.nMz
irvisnglfmmr mate ut rliilumiaki
r s\
\
3/_

og
Giaku-/uil-/ime, også benevnt med det 2.
strangulas/onsgrep i 1. serie. Illustrasjo-
nen er fra Kawaishi’s lærebok «Ma Met-
hode de Judo». Denne serie omfatter 18
teknikker, hvorav noen relativt uk/ente:
Do-lime, hiza-/ime, tsukkomi-/ime, ebi-
/ime, hasami-lime og ohten-jime.
Etter ovenstående vil det være nær-
liggende å stille spørsmålet om hvor-
vidt shime-waza i judo er et spesielt
skadebelastet element.
Dette synes absolutt ikke å være til-
felle. Jeg har ikke i noe forskningsar-
beid viet judo kunnet finne omtale av
skader som kan henføres til shime-
waza. Jeg skulle tro at man i norske
såvel som i utenlandske judoklubber,
nå hartilstrekkelig kjennskaptil risiko-
momentet. Repetisjon av forsiktighets-
reglene er imidlertid en kontinuerlig
prosess.
Æ
<5-ii
.4_íí_-I
11

F
l
JUDO
Kroppsspråk for økt selvtillit
Klipp fra NATIONEN
Tjong, eller noe I den likhet. – Bang
– der ligger han. Om lydene er hell
riklige får være øret som hører. Men
det høres noe slikl ut. Det smeller i
matlene. Lllt svetle Iukler del også.
«Inn på malla,» kommanderes del.
Hva vi skriver om? Judo. Vi er på judo-
lrening. Ikke vi. Alle de andre.
Fotballbanene ligger stort sett i
tåke, vann og snø på denne årstiden.
ikke har vi kommet skikkelig i gang
med verken ski eller skøyter ennå.
Skjer det da ingen ting idrettsmessig?
En og annen jogger med pannebånd
og det hele ser vi. Han og hun puster
og peser iltert i tåka, forbikjørt av en på
rulleski. Joda, noe skjer. Det lyser
rundt i alle vinduene på skolen. Det er
folk der ennå. ikke bar rengjørings-
personalet. Kanskje bingo-folket?
Der kommer en ungeflokk med
tunge bager. De skråler og ler, erter litt
og tar tak i hverandre. De forsvinner
støyende inn på skolen – nå på
kveldstid. Vi tror neppe de ivrer etter
mer lære i form av regning og pugging
av all verdens hovedsteder. Forresten
har de fleste lærerne gått hjem_
Det skjer noe også i denne årstiden.
Denne gjengen skal påjudotrening. Vi
blir med. Snakker litt med lederne og
tar opp kameraet.
Vi er i Asker, på Borgen skole. En av
de mange skolene som rundt om hol-
i..
Jentene står såvissf ikke tilbake. Rita Andersen instruerer de yngste i Asker Judo Club,
og har flere âr bak seg «på ma;fa»_
1 2
I/, _ _
‘ åt../, »
\_
V  l
l
der skolen og dens muligheter åpne
for barn og ungdom som gjerne vil litt
mer enn de obligatoriske skoletimene.
Vi er kommet inn i den store gym-
nastikksalen. Kveldens første trener-
parti i judo kommer inn i salen, iført
sine hvite, og alt for store, judodrakter.
Rita Andersen er trener for den
yngste troppen. 30 – 40 stykker i
alderen fra ca. 7 og opp til 13 år. Hun
ivrer selv i sporten og har drevet aktivt
siden 1977. Brunt belte, instruktørkurs
og det hele. Det står respekt av henne
når hun instruerer langs matta. Det eri
denne høyden det stort sett foregår.
Noen tuller og leker litt. Slik skal det
også være. Det er ikke alvorligere enn
som så. Andre tar det mer alvorlig. De
følger ivrig med når nye knep skal
læres. Om og om igjen øver de sam-
men på matta. «Armen over der, hold
ham nede. Bruk beina,» roper Rita
ivrig fra intervjuplassen. Snart skal
igjen Asker JC møte et annet lag i
kamp. Det gjelder å få med mest
mulig. De som ivrer mest blir med.
– Det er slik i all sport, sier Rita. Vi
trener et par gangeri uka her på sko-
len. Innimellom tar vi elevene med på
forskjellige tevlinger rundt om. Da får
de prøve seg mot andre motstandere.
Det foregår mye for dem som vil delta
fullt ut. Kretsstevner, norges- og klubb-
mesterskap. Det er nok anledningertil
å møte jevnbyrdige motstandere rundt
om.
– Hva er nå intensjonen med judo.
Er det ikke en sport for de aggressive
– de som gjerne vil «være sterke»?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er klart
du bygger deg opp styrke, men det
hele er like mye teknikk. Å kunne kne-
pene er nesten viktigere. Du lærer deg
dessuten kroppsbeherskelse og får
økt selvtillit. ikke to helt uvesentlige
IV
fordeler. Kanskje ikke å forglemme
selvforsvar om du skulle behøve det,
sier Rita Andersen.
Det smeller i matta. Ei jente har fått
et solid holdegrep på en gutt. Han
kjemper innbitt for å reise seg, men
har tydeligvis vanskeligheter. De an-
dre heier – på begge.
– Jentene står såvisst ikke tilbake
for gutta, fortsetter Rita. Flere av jen-
tene i gruppa har tatt både sølv- og
gullmedaljer på stevner. Viktig at jen-
tene også er med.
Det smeller i matta igjen.
– Hva med skader?
– Svært lite. En og annen forstuing
har jo forekommet. Men etter typen
idrett å dømme er skadene minimale.
Kanskje den idrettsutøvelse som har
minst skader, sier hun.
Vi overvar også treningen av de
større utøverne. Her er Kåre Nordby
instruktør. Han startet Asker Judo
Club i 1972, og har den fargen på bel-
tet de ivrigste higer etter- sort. Akku-
rat slik de også har i karate.
Vi spurte naturligvis om dette med
fargene. Jo mørkere, jo gjevere. Du
starter med gult belte. Etter ca. fem
måneder kan du forsterke fargen til
orange. Så stårgrønt, blått og brunt på
tur. Det sorte kan du oppnå dersom du
klarer de forannevnte kravene. innen
det sorte beltet er det igjen ti grader.
Men da skal du ha holdt på lenge og
iherdig.
Kåre Nordby demonstrerer villig
vekk. Ungdommen rundt på matta
følger ivrig med. Jentene er minst like
interessert som gutta. Luftige kast
som skjedde så fort at vi til stadighet
måtte be om repriser_ Blitz. Der satt
bildet. Han er ikke god å få overende.
_. _ ?
Å Y Å
,,«
\
` ` _ . …DIN ~. ‘
t:«.’.~d;e~ -É»_§;___,- _ 4′ *’*~’x,_,_~«,
Hulter til butter går det når treningen foreg
Men så kjenner han knepene. Dess-
uten er Kåre ivrig PR-mann også. Han
fotograferer og skriver oftei lokalavisa
om klubben og om de enkelte utøver-
ne. Han er aktiv, vet vi. Vi vil gjerne at
andre skal få vite mest mulig om klub-
ben og hva den står for.
– Vi har 127 medlemmer fordelt
over tre partier, forteller han. Interes-
sen er god. Men som i andre idretter
faller alltid noen fra etter en stund. De
ivrigste blir med. ikke så rent sjelden
vanker det også medaljer og andre
trofeer. Det er viktig at de blir med og
kjemper med jevnbyrdige andre ste-
der. Dette er med på å holde kamerat-
skapet sammen også utenom tre-
ningskveldene, samt at de møter
andre «kjempere» i andre klubber og
virkelig kan vise hva de har lært. Slike
tevlinger foregår etter beste idretts-
mønster. Med dommere, tidtaking og
Dette er moro, synes disse fo.
..__;`_{.z%»
å
l’.
det hele. Alle blir veid før konkurran-
sekampene, slik at ingen får «fighte»
utenom sin egen vektklasse. Slikt er
nøye i judo. Noen regler må vi jo ha.
All idrett må ha disiplin. Judo er en av
dem. En idrett som er på vei med å ta
seg opp. En idrett for kroppsbeher-
skelse og selvtillit.
âlíå
%&i
sorrrvivreretter å få den andre i matta. De
Ronny Appe/ og Håkon Winsnes.
13

En «gammel» fighter
legger opp kampjudo
Den «unge» mann i dag.
Terje Gunnerud, et kjent judofjes,
deltok i sin siste Blindern Cup høsten
1984. Det var hans 35. Blindern Cup i
en alder av 40 år.
Han har mange plasseringer i sin
klasse: En gang gull, en gang sølv,
seks ganger bronse og dessuten flere
5. og 7. plasser, altså en av de trofaste
på Blindern.
Redaktøren har kanskje litt ufint kalt
ham judoens svar på Krienbühl.
I NM har han to bronse samt en
rekke 5. og 7. plasser.
Han har vært svært engasjert som
administratorog trener. l 1964 var han
med og startet OSl`s judogruppe, i
1967 var han i interimstyret av Norges
Judoforbund sammen med Torkel
Sauer og Øivind Tveter.
l 1970 dannet han Ski judogruppe,
hvor han fortsatt er formann og trener.
Noe av det som kjennetegner Terje
er at han tydeligvis har hatt det gøy
med sin idrett. Han har spredd seg
ganske utrolig og hadde vel kanskje
«tjent» resultatmessig på å ha konsen-
tren seg mer om f. eks. judo.
Utenom judo har han spilt aktiv fot-
ball, hândball, nå som aktiv på Fre-
densborg/Ski’s old boys lag. Turn,
hvor han harferdighetsmerke i gull, litt
volley-ball, litt basket-ball, litt roing,
også konkurransedans i latin og stan-
dard, gammeldans samt swing og
rock i det siste.
Brunt belte i jiu jitsu, snust på
aikido, vinterstid skiløp. Idrettsmer-
kestatuetten for 1981.
I nesten alle disse idrettene er han
også instruktør på høyt plan.
ikke rart at han har problemer med
ryggen, isjas i over 20 år, men som
Terje selv sier: «Jeg har IDRETT som
hobby, det er klart en kommer bort i
mange idretter, også flere enn her
nevnt. All idrett er gøy.»
A. L.
Terie kaster «Kata guruma» den gang han
var ung.
14
.LB
IKKE BRA!!!
Forbundskontoret har mottatt tele-
fonisk og skriftlig kritikk etter lands-
finalen for ungdomslag i Bergen, som
gjengis nedenfor.
Vi er klar over vanskelighetene i
Bergen fortiden,forhåpentligvisskrem-
mer vi ikke fremtidige arrangører av
barne- og ungdomsstevnervekk, men
en ting må være klar: Ungdommen er
fremtiden, derfor må disse stevnertas
alvorlig og arrangeres skikkelig, slik at
deltagerne synes det er gøy – og fort-
setter.
Klage nr. 1:
ÅRETS STORE FIASKO
Landsfinalen for ungdomslag i Ber-
gen var årets store fiasko.
Arrangementsmessig var det bra,
kampene ble raskt awiklet, men dom-
merne dømte så dårlig og rotete at det
var en skam for norske judodommere
og utøvere.
Som eksempel kan man nevne
dømmingaven«koka»som bleannul-
lert og omdøpt til «ippon», og deretter
en seier som taperen fikk tildelt, før
kampen ble dømt uavgjort. Dette
gjorde sitt til at et lag røk ut og ikke
kom til semifinalen.
De fleste av deltakerne syntes at det
hadde vært mye elendig og urettferdig
dømming – til og med mange av del-
takerne på de lagene som tok medalje.
På vegne av mange irriterte judo-
utøvere som deltok, håper vi at dette
aldri gjentar seg. Med hilsen
«irriterte deltakere»
Klage nr. 2:
Det var ingen skikkelig seierssere-
moni, arrangementet var dårlig.
Klagene er en smule motsigende,
men en ting er klart: Dømmingen må
ha vært ille. – En sak for DK.
Atle Lundsrud
Nye
dommerlisenser
Atle Lundsrud, lppon, kvalifiserte
seg til lJF’s A-lisens i Cadiz i novem-
ber. Walther Fleusch, Kråkerøy, tok
|JF’s B-lisens i Göteborg, også i
november.
Norge ligger nå på topp i Norden
hva angår internasjonale dommerli-
senser, og vi akter å holde oss der.
Nærmere omtale samt intervjuer i
neste nummer.
Vi er inne i EM-året 1985, og sender derved ut følgende tilbud til klubbene:
1. Billetter til VM
Pris pr. dag: Voksne kr. 50,00 – barn kr. 15,00
Pris pr. gjennomgangsbillett: Voksne kr. 150,00 – barn kr. 40,00
Aldersgrense 14 år.
Billettene kan bestilles fra forbundskontoret, skriftlig ! !
2. Klebemerkene koster
Lite merke: Kr. 3,00 pr. stk.
Stort merke: Kr. 5,00 pr. stk.
Merkene selges fra forbundskontoret.
3. Hotell – overnatting
Det finnes ledige plasser på hotellene Astoria og Victoria i Hamar.
Overnatting med pensjon koster kr. 450,00 i dobbeltrom pr. person pr.
døgn, inkl. frokost, lunsj og middag.
Dette er pris i gruppe, slik at alle bestillinger må skje klubbvis.
Det er muligheter til overnatting i pensjonater samt campingplasser.
Jeg håper flest mulig av det judointeresserte Norge benytter sjansen til å se sin
idrett utført på verdens toppnivå.
A. L.

Også de små vil ha samarbeide
Som kanskje noen vet, er det nå
dannet et samarbeidsutvalg for kamp-
idretter. – I den forbindelse har jeg
sakset Dagbladets referat fra presse-
konferansen som ble holdt.
Artikkelen dekker vårt forbunds syn
på samarbeidet så godt som 100
prosent, slik at jeg fant at det ikke var
nødvendig for redaktøren å skrive
denne artikkelen også.
I I Samarbeid mellom særidretter er
kommet på mote, etter at de store
forbund vant formannsvalget på
ldrettstinget i slutten av mai. På
Skiforbundets ting en måned senere
kom det fram at samarbeidet hadde
fortsatt på andre felter også, mellom
de samme forbund.
I I De små forbund opptrådte
splittet på idrettstinget. De har likevel
følt konflikten og motsetningene til de
store forbundene, og noen har søkt
sammen. De fire idrettene bryting,
boksing, karate og judo har laget en
samarbeidsgruppe for kampidretter.
De er en del av mangfoldet i idretten,
som hver for seg er små og kanskje
ikke så betydelige. Samlet har de en
medlemsmasse bortimot 30.000, og
de føler at de kan reise hodet.
I I Det kunne selvfølgelig vært flere
forbund med i dette samarbeids-
utvalget. Vi har f. eks. en idrett som
fekting, vi har videre styrkeløft og
Vektløfting, selv om flere idrettsting
har fortalt hvor lite de har til felles.
Men de fire kampidretter har det til
felles at det dreier seg om kamp
mellom to utøvere uten våpen. Om en
boksehanske er et våpen er tvilsomt.
I I Så ivrig er dette utvalget på å
presentere seg at det går ut midt i
sommerferien og like før De olym-
piske leker og sier at her er vi. De følte
seg nok noe frustrert og satt utenfor
på idrettstinget, og de føler seg i
høyeste grad utenfor på mediafron-
en.
I I Nå har de funnet ut at de har
mange felles interesser. Det er ikke
seg imellom de slåss om rekruttene,
men mot de store idrettene. Og
16
egentlig er det mye de kan samar-
beide om. Administrativt vil det f. eks.
dreie seg om samme datasystem. De
kan ha felles sekretærtjeneste, og de
kan samarbeide om brosjyrer osv.
I I Men også sportslig har de noe å
gi hverandre. Bryting kan f. eks. lære
av karatefolkets trening. De kan gå
sammen om et kampsportgymnas og
ha felles trenerutdannelse. Hver for
seg ville det være vanskelig å komme i
gang med et eget gymnas, det som
andre idretter allerede har gjort gode
erfaringer med.
I I De fire idrettene føler seg også
overkjørt av de store når det gjelderå
slippe til i idrettshallene. Der er
håndball den store, nå arbeider også
fotball seg mer og mer inn. De fleste
steder må idretten søke til skolene for
å skaffe treningstid, men skolene
stenger om sommeren. Til og med
Norges ldrettshøgkole stenger sine
lokaler. De norske bokserne hart. eks.
måttet søke til Danmark for å få OL-
trening.
I I De fire kampsportene er også
svaert interessert i et riksanlegg. Både
bryting, judo og karate skal arrangere
EM neste år, og mener at behovet for
en egnet arena er stort. Samar-
beidsutvalget har allerede vært i
kontakt med Statens ungdoms- og
idrettskontor og fått forståelse for
dette ønsket.
I I Et interessant eksperiment blir
også en landskamp, som planlegges
mot Sverige neste høst. Den skal gå
med to utøvere fra hvert av de fire
forbundene. I stedet for å konkurrere
om publikum tror man at et sam-
arbeid også på dette felt kan gagne
hver enkelt idrett.
I I Hvordan mediasituasjonen skal
angripes har ikke det nyoppnevnte
utvalget noen konkrete planer om, de
har bare en følelse av å være et null i
fattigkommisjonen, og at de ikke blir
tatt hensyn til. Men deføler selv at det
er et oppsving for kampidrettene, og
atde harsin sjanse. ikke minstønsker
de å ha et tilbud til ungdom som
rammes av arbeidsledighet om et
godt sosialt miljø. – Sammen vil de
utvikle sporten sin.
Asker og
Bærum domi-
nans i K.M. for
ungdom
KM 1984 for ungdom 12-16 år ble av-
viklet av Landøya Judo på Nesbru
Vidr. skole den 03.11.
Asker og Bærums klubbene stakk
av med 2/3 av medaljene enda Flyk-
kinn Judoklubb ikke deltok.
Hele 80 ungdommer av begge
kjønn fordelte seg i 16 klasser. Sterke-
ste klubb ble denne gang Asker Ju-
doklubb selvom Landøya Judo fulgte
dem til døren i medaljefangsten,
ufint nok av en arrangør.
Se resultatlisten.
Her presenteres
svenskenes EM-merke
for EM damer ’85
` 44
i.v.,«
§ ‘ “â
°. Næ.
elæfie- ‘J

1 _  `
V’/aasfvçä
\K_/
Er resultatet bra? Hvem kan ha stått
model/ – en av de norske – eller?
SAMARBEIDSUTVALGET FOR KAMPIDRETTER:  i  i
Kjære judovenner, sardiner har i
alle år vært et kjærkomment tilskudd i
den norske hverdagshusholdning.
Hva i allverden har sardiner i dette
bladet å gjøre? Har det klikket helt for
bergenserne nå? Nei, men det kan
kanskje virke sånn!
Sardiner blir faktisk et vendepunkti
Bergen Judoklubbs historie.
Som alle vet, er Bergen Judoklubb
en av de eldste og mest tradisjonsrike
judoklubber i landet. Vår historie star-
tet i Strømsnes Institutt, tilbake l 1960
en gang. Der harvi holdt hus helt fram
til høsten 1984. Som noen kjenner til,
ble vi kastet på dør og eide ikke flisa i
veggen!
Hva gjør bergenserne da? Begyn-
ner med sardiner?
Nesten riktig. I vår fortviledejakt på
nye lokaler, kom vi over et interessant
prosjekt i en nedlagt sardinfabrikkl
Det gigantiske fabrikkanlegget eies
av United Sardin Factories Ltd. Helt
fram til våren 1984 ble det produsert
våre kjente og kjære sardiner i boks.
Produksjonen ble nedlagt og hele
komplekset på 15.000 kvm. ble tilbudt
som et KULTURHUSPROSJEKT.
I en av produksjonshallene kom vi
over et gammelt dusj- og garderobe-
anlegg. Selve hallen er på 500 kvm.
Folkens – våre drømmer ble plutse-
lig en realitet. Her sto vi og så på det
U’
C
X
(0
som måtte være alle judoklubbers
drøm. Mulighetene og inntrykkenefór
gjennom oss som en revy. Vi ble solgt,
dette skulle bli vårt! (Det sto enda sta-
bel på stabel med sardinbokser derl)
Når vi endelig kom ned på jorda
igjen, meldte alle om ~ og men og
hvordan og hvor mye – tanker seg.
Sagt i ett ord – KRONASJER – og
det ikke så rent lite!
Vi har inngått et samarbeid om pro-
sjektet med en karateklubb som var i
samme situasjon som oss.
Samarbeidet er basert på en deling
av lokalene i to dojo’er på 180 – 190
kvm. pluss garderobeanlegget. De to
dojoene blir selvstendige, men kan
åpnes med skillevegger. Dette gir
mulighet for store samlinger med
mulighet for opp mot 400 kvm. tre-
ningsareale. Hele prosjektet er nå til
byggeanmeldelsei Bergen kommune.
Finansieringen er langt på vei i
orden.
Så, kjære venner, etter påske og i
hele sommer kan Bergen Judoklubb
ønske alle velkommen til – (gjett’??)
SARDINER OG JUDO. Husen
Geir Otterbeck
Dommerproblemer
Spørsmål og svar
Spørsmål:
1. Kampen foregår i ne-waza. En av
utøverne får inn en kvelning, men
den andre utøveren gir seg ikke.
Hva skal dommeren gjøre? Døm-
me «mate» etter
10 sek.
30 sek.
50 sek.
Når dommeren dømmer mate, har
den kvalte besvimt. Skal det da
dømmes ippon?
2. Kampen foregår i ne-waza. en av
deltakerne har et ganske effektivt
armbend på den andre. Uke klarer
imidlertid å krype 90 grader rundt
tori og kommer derved utenfor
mattekanten. Der blir bendet så
smertefullt at uke gir seg idet
dommeren dømmer mate (samti-
dig).
Skal det dømmes:
lppon
Ingen ting
Straff for matteflukt
Forts. side 20
17
de li;

l
i
l
Dommeren
i tre faser –
Inge Jarl Clausen
Scoring – eller?
Myndig – matte!
Godt med en hvil- deilig å slappe av
kant
l
A-…..flfi**K
ls
BETRAKTNINGER
Tiden er inne til å se nærmere på
hvordan Rikstoto-midlene brukes. –
Som det fremgår av dette nummeret
av Norsk Idrett, ser både intensjonene
og dimensjonene over spillet ut til å
være i kraftig utakt med hva man tok
sikte på da startskuddet gikk.
<<_En viktig begrunnelse for inn-
føring av Rikstotalisatorspill er å
styrke hesteholdet og norsk heste-
18
av.,» het det i Odelstingsproposisjon
nr. 28, 1980 – 81,
Under et møte i desember 1981 ga
statsråd Løken uttrykk for at det varet
tilskuddsbehov i hestesporten i stør-
relsesorden 10 – 15 millioner pr. år.
I fjor hadde hestesporten 101 mil-
lioner i nettooverskudd til fordeling.
Og mye tyder på at man tar sikte på å
etablere seg på et overskudd rundt
100 millioner årlig frem til 1987. Til
sammenligning hadde Norges Idretts-
forbund 108 millioner til rådighet i
fjor. NIF har 1,5 million medlemskap.
Travlagene 25.000 og Travselskapet
like mange engasjerte.
Overskuddet later til å være såpass
tilfredsstillende at Rikstoto allerede
har etablert en ytterligere dispo-
nering av den løpende omsetningen i
form av premiebetaling til deltagende
hesteeiere og oppdrettere, samt til
dekning av transportutgifter. 1,4 mil-
lioner ble utgiftsført til transport i fjor.
Et beløp som reduserer overskuddet
tilsvarende.
Det må være tillatt å stille et stort
spørsmålstegn ved hvorvidt ikke Riks-
toto stadig fjerner seg fra inten-
sjonene i Ot.prp. nr. 28, der det ble
slått fast at «hestesporten i større grad
enn i de senere år blir basert på
norske hesteraser».
Premiene går, som vi kan doku-
mentere i dette nummer av Norsk
Idrett, i stor grad til en liten gruppe
velbeslåtte hesteeiere og oppdret-
tere. Og for disse har Rikstoto hatt
enorm betydning. Handelen med rase-
dyr er blitt en langt større mil-
lionforretning enn tidligere. Men er
dette styrking av norsk hesteavl?
Hestesporten hadde store behov
for økonomiske tilførsler. Ikke minst
på anleggssektoren. Men det kan ikke
være riktig at det skal være mulig å
bevilge 14 millioner til tre anlegg for
hestesport (Bergen, Biri og Øvrevoll),
mens det øvre taket for støtte til et
idrettsanlegg er 700.000 kroner. Og
dette kan man først oppnå etter en
meget omstendelig søknadsprose-
dyre. Det er oppsiktsvekkende hvor
forskjellig Landbruksdepartementet
og Kulturdepartementet behandler
støtte til anlegg. Det er også opp-
siktsvekkende hvor dårlig Land-
bruksdepartementet følger opp Riks-
toto-midlene. Og det er ikke minst
oppsiktsvekkende hvor vanskelig det
er å få greie på hva midlene egentlig
blir brukt til.
De 160 travlagene i landet vårt har
til sammen 25.000 medlemmer. Had-
de de vært medlemmer av Norges
Idrettsforbund, ville de innebære en
plass som nummer åtte blant våre
særforbund, bak Svømmeforbundet,
men foran Skytterforbundet.
Selv om tippeomsetningen har
svingt seg gledelig opp, er gapet
mellom behov og bevilgede midlertil
anlegg bare økende. I fjor søkte våre
10.513 idrettslag om støtte til anlegg
Forts. side 20
Treningstilbud
i Buskerud Judokrets
Tekst og foto: Haakon Ha/lingstad
Buskerud Judokrets har en tid gått
med planer om et treningstilbud i
judo for politiet og fengselsveseneti
Drammen. I oktober kunne forman-
nen i BJK, Erik Johansen sette igang
et parti som består av 14 deltakere fra
Drammen og Ila
«Vi tilbyr begynneropplæring med
spesiell vekt på falløvelser, noe som
etter min mening er svært viktig for
denne aldersgruppa mellom 30 og 45
år. Jeg hari flere år stått for begynne-
ropplæringa i Drammen Judo Club,
da vesentlig yngre utøvere. Men på
dette alderstrinn må man stille helt
andre kravtil fallteknikken fordi krop-
pen ikke lenger har ungdommens
smidighet. Forøvrig følges judofor-
bundets pensum til gult belte. Grade-
ring er planlagt engang utpå vinte-
ren. Treningsviljen og motivasjonen
er helt på topp og lærelysten er stor,
forteller en entusiastisk Erik Johan-
sen til «Norsk Judo» og legger til at
man i BJK ikke legger skjul på at nà-
let med dette tiltaket er å sette en ny
knappenål på judokartet.»
Inge Jarl Clausen, som nå har gjort
drammenser av seg,varinspirerende
instruktør under en treningssamling
i Drammenshallen over to dager.
Bare 15 deltakere fra Drammen
Judo Club, Krokstad Judoklubb og
Ringerike Judoklubb var langt i un-
derkant av forventet. Si meg, kjenner
man ikke sin besøkelsestid i Buske-
rud? Når en kapasitet som Inge Jarl
Clausen er leder for en slik trenings-
samling, borger det for kvalitet.
l korte trekk tok han for seg endel
prinsipper for konkurranserettet tre-
ning. Skal ikke nevne alt her, bare ta
med -vekttrening, -utvikling av for-
mkurve, spesialtrening av favoritt-
IV
Ende/ av deltakerne samlet etterendt trening. Foran: maskotten Hallingstadjunior trygt(‘?)pá Inge
Jarls fang.
19
L– J.
l

teknikker, -oppsetting og føring av
treningsdagbok, formtesting,
kamptaktikk,
konkurransepsykologi.
Inge Jarl Clausen har et stort repe-
toire å øse av og ga nok mange av del-
takerne aha-opplevelser både under
praktisk judotrening og under «fore-
lesningene».
Deltakerne som i snitt là på grønt
beltenivà, fikk med seg mange verdi-
fulle impulser hjem til klubbene.
Ellers til slutt en randbemerkning
om at det er beklagelig at Buskerud
Judokrets ikke har Kretstrener som
enhverjudokrets med respekt for seg
sjøl må ha.
1. #-
20
Forts. fra side 17
3. En utøver har fått «mølla» (passi-
vitetsvarsel) og fortsetter sin pas-
sivitet lenge noktil at du vil gi straff.
Som mattedommer skal du akku-
rat rope «mate» da vedkommende
får inn et kast til wazari.
Hva skal du gjøre?
Stoppe kampen, dømme straff
for passiviteten og ignorere kas-
tet.
ldømme både straff og scoring.
Overse passlviteten og dømme
scoringen.
4. Samme situasjon som i pkt. 3. Du
er mattedommer. Begge kantdom-
merne har reist seg og markerer
passivitet. Før du rekker åsi «mate»
oppstår situasjonen med kast til
wazari.
Hva skal du nå gjøre?
Ludvig er ute og dømmer igjen. Han
har problemer og trenger hjelp.
Svar:
Spørsmål 1;
1. Ja.
Det er fighterens ansvar å gi seg i
tide, hvis så ikke skjerskal domme-
ren dømme ippon.
Spørsmå/ 2:
2. Her kan det dømmes både ippon
og ingen ting. I sliketilfeller må det
dommersamkalling til, i fellesskap
avgjøres resultatet.
Ikke i noe tilfelle skal det dømmes
straff, da det er lov å flykte matten
for å komme ut av armbend eller
strangulering.
Spørsmål 3:
3. Overse passiviteten, i dette tilfelle
tydeligvis en forberedelsesperiode
til kast- døm scoringen.
Spørsmå/ 4:
4. Døm scoringen, du er kampleder!
A. L.
Forts. fra side 18
til en verdi av 1,9 milliarder kroner.
Det var 131 millioner til rådighet.
Rikstoto har sine fødselsveer bak
seg. Tiden er inne for at bevilg-
ningene til anlegg og drift av heste-
sport blir sett i sammenheng med
idretten. Og at reglene for tildeling av
midler blir mer ensartet enn de er i
dag.
(Norsk Idrett.)
RESULTAT-BØRSEN;
Scandinavian
Open
Championships
+ 60 kg:
1. Emilsmalarz, Polen
2. Timo Y|irUuS. Finland
3. Thomas Jakobler, Vest-Tyskland
3. Detlef Carlin, DDR
5. Wolfram Bannenberg, Vest-Tyskland
5. Robert Joo. Sverige
I 71 kg:
1. Tetsui Tobisaki, Japan
2. Nico Demaeschalk, Belgia
3. Andreas Bergerhausen, Vest-Tyskland
3. Jürgen Füchtmeyer, Vest-Tyskland
5. Hans Engelmeier, Vest-Tyskland
5. Sven Loll, DDR
+ 86 kg:
1. Juha Vainio, Finland
2. Michael Bazynski, Vest-Tyskland
3. Magnus Hauksson, Island
3. Rudy Fruytier, Belgia
5. Horst Dimler, Vest-Tyskland
6. Markku Malinen, Finland
+ 95 kg.-
1. Vun Toikawa, Japan
2. Horst Elbert, Vest-Tyskland
3. Andrzej Basik, Polen
3. Hirotoshi Watanabe, Japan
5. Steffen Scherping, DDR
5. Ulrich Schmeisser, Vest-Tyskland
+ 65 kg:
1. Philip Laats, Belgia
2. Danny Belmans, Belgia
3. Andreas Paluscheck, DDR
3. Stefan Buben, Vest-Tyskland
5. Jan Dluzewski, Sverige
5. Toru Saigan, Japan
+ 78 kg:
1. Per Kjellin, Sverige
2. Bill Vincent, Ny Zealand
3. Andrlej Gregorzek, Polen
3. Süheil Yesilnur, Vest-Tyskland
5. Johan Rosen, Sverige
5. Mikael Hansen, Danmark
+ 95 kg:
1. Robert v. d. Walle, Belgia
2. Marcus Temming, Vest-Tyskland
3. Carsten Jensen, Danmark
3. Frank Frömme, DDR
5. KAY OTTO NIELSEN, Norge
5. Hitoshi Sugai, Japan
KM
Nord-Trøndelag
DAMER:
+ 40 kg:
Britt Fosse, LevangerJudoklubb
2. lnge_r Lise Hansen, Verdal Judoklubb
3. Ingrid K. Hynne, VJK
4. Tine Hansen, VJK
+ 52 kg:
1. Nina Dahlø, Steinkjer JK
2. Elsa Almli, Steinkjer JK
+ 61 kg:
1. Ruth Spillum, LJK
2. Sølvi Melvold, VJK
3. Astrid M. Arntsen, LJK
4. Anita Austli, Steinkjer JK
GUTTER:
+ 31 kg:
1. Jørn Terje Krekling, Steinkjer JK
2. Thomas Furunes, LJK
+ 37 kg:
1. Stig Erik Bolàs, Steinkjer JK
2. Steinar Slåtsve, LJK
3. Geir Morten Stubban, LJK
+ 40 kg:
1. Jan Lyng, VJK
2. Tom I. Eidsaunet, VJK
3. Øystein Skogmo, LJK
4. Leif E. Grøtan, VJK
+ 44 kg:
1. Stig Pedersen, VJK
2. Pål Nygård, VJK
3. Lars Erik Fossum, VJK
+ 48 kg:
1. Jørgen Hillestad, Namsos JK
2. Ivar Sørensen, LJK
3. Frode Olsen, VJK
3. Geir A. Røstad, LJK
HERRER:
+ 52 kg:
1. Anton Finstad, Steinkjer JK
2. Kjell Åge Aune. NJK
3. Geir Tvedt, LJK
4. Rune Sørholt, VJK
+ 56 kg:
1. Morten Rånes, LJK
2. Bjørnar Eriksen, NJK
3. Gunnar Rennemo, VJK
4. Nils Bjørklund, VJK
+ 60 kg:
1. John T. Aakervik, NJK
2, Jan O. Bølme, VJK
+ 65 kg:
1. John Bjerkås, Stjørdal JK
2. AlfJakobsen, Steinkjer JK
3. Steinar Krogstad, LJK
4. Svein Thomassen, NJK
+ 71 kg:
1. Karl Erik Haug, Steinkjer JK
2. Jan O. Rein, NJK
3. GeirJakobsen, SteinkjerJK
3. Lars Bjørås, LJK
+ 78 kg:
Torbjørn Eliasson, NJK
Bjørnar Hansen, LJK
3. Jan Rune Wåge, Steinkjer JK
roe.
+ 95 kg;
1. Rolf Langnes, LJK
2. Snorre Johansen, LJK
3. Alf B. Rostad, LJK
4. Per Helge Sakshaug, LJK
Åpen klasse:
1. Torbjørn Eliasson, LJK
2, Alf B. Rostad, LJK
3, Roy Olsen, VJK
3. Snorre Johansen, LJK
KM
Ålesund
HERRER:
+ 60 kg:
1. Odd A. Varhaugvik, Molde
2. Geir Lange, Ålesund
3. Plaza, Ålesund
+ 65 kg:
1. Helge Gjøsund, Ålesund
2. Leif Elvegård, Molde
3. Dag Bjørnæs, Molde
+ 71 kg:
1. Terje Sørflaten, Molde
2. Jan Egil Hamnes, Ålesund
3. Arne Mikkelsen, Molde
+ 78 kg:
1. Arnstein Vik, Molde
2. Stig Sommen/old, Ålesund
3. Petter Ulvestad, Molde
+ 78 kg:
1. Frank Rånes, Molde
2. Arnstein Ulla, Volda
3. Per Andre Johansen, Ålesund
PIKER:
+ 44 kg:
1. Trine Bjørnes, Molde
2. Anita Olsen, Volda
3. Hilde Moines, Volda
+ 48 kg:
1. Sonja Kile, Volda
2. Wibeche Gjenstø, Lyngstad
3. Anita Myklebust, Volda
+52 kg.-
1. Inga Waksvik, Ålesund
2. Kristin Hansen, Molde
3. Liv Ellen Torheim, Tingvoll
+ 52 kg:
1. Oddrun Hovde, Molde
2. Kristin Vatne, Ålesund
3. Heidi Toneli, Lyngstad
GUTTER:
+ 32 kg:
1. Reidar Kulø, Hareid
2. Bjørn Varstein, Volda
3. Tomas Grødal, Ålesund
+ 36 kg:
1. Stian Valderhaug, Ålesund
2. L. Bjørge, Volda
3. Asle Risvik, Ålesund
+ 40 kg:
1. Rune Tøgersen, Ålesund
2. Tom Erik Evensen, Ålesund
3. Bjørn Olsen, Ålesund
+ 44 kg:
1. Arne Bjerkås, Frei
2. Espen Helle, Ålesund
3. Stig Harling, Ålesund
+ 48 kg:
1. André Eidskrem, Ålesund
2. Tormod Johnsen, Frei
3. Erik Garshol, Hareid
+ 56 kg:
1. M, Kalvatn, Volda
2. A. Lyder, Frei
3. Andre Åkre, Ålesund

I
l
+ 56 kg:
3
2
3
4
1, Yngve Aasheim, Molde
2
Jonny Helge Mele, Volda
Geir Nerland, Ålesund
+ 65 kg:
1
Odd Iver Raanes, Tir}`gvoll
Bernhard Rekkedal, lesund
Kyrre Falch, Ålesund
Dag Frode Skjevik, Ålesund
DAMER:
+ 52 kg:
1.
2, Hege Lyder, Frei
3
1.
2.
3.
1.
2.
3.
+
1 ,
2.
3.
Hildur Røberg, Molde
Trine Bjørnes, Molde
56 kg:
Oddrund Hovde, Molde
Siv Varhaugvik, Molde
Anita Andrian, Volda
66 kg:
Jorid Østvik, Molde
Marit Holen, Ålesund
Olly Bjerkestrand, Frei
66 kg:
Peggy Haugnes, Molde
Ann Kristin Refsnes, Ålesund
Evy Strømmen, Ålesund
Sandefjord Cup
1/121984
DAMER2
1.
2.
3.
3.
1.
2.
3.
3,
1.
2.
3.
3.
1.
2.
3.
3.
1.
2.
3.
3.
-I-
1.
2.
48 kg:
Janice Olsen, Bergen
Kjersti Arntzen, Landøya
Siv Øverland, Vennesla
Siv Ulvestad, Sandefjord
52 kg:
Vigdis Nesse, Bergen
Hanne Pedersen, UIK
Anne Nystuen, Elverum
Marianne Larsen, Stavanger
56 kg:
Anne Britt Svendsen, Vennesla
Ingunn Wright, Drammen
Karin Semb, Sandefjord
Eirin Kristiansen, UIK
61 kg:
Line Bergene, Sandefjord
Kristin Bue. Landøya
Kristin Hultgren. Sarpsborg
Brit Magnussen, NJJK
66 kg:
Berit Gallefoss, UIK
Camilla Hellern, lppon
Siri Gundersen, Arendal
Kristin Wien, Hamar
ss kg.-
Anita Koop. Sandefjord
Svanhild Storstein. Haugaland
HERRER:
1.
2.
3.
3.
1.
2.
3.
3.
60 kg:
Per Arne Kullbråten, Sofiemyr
Stig Traavik, NJJK
Jørn Spitun, Oslo JK
Andre Kalgren, Landøya
65 kg:
Ole Chr. Remen, lppon
Ottar Barsnes, Lillesand
David Verdu, MJC
Øyvind Haukenes, Skien
22
+ 71 kg:
1. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Gunnar Heffermehl, MJC
3, Geir Andersen, Oslo JK
3. Håvard Moe, lppon
+ 78 kg:
1. FridthjofThoen, MJC
2. Erik Brunvatne, Vennesla
3. Johnny Nilsen, Vennesla
3, Victor Krüger, lppon
+ 86 kg:
1. Gunnar Hagebo, Skien
2. Bjørn Åge Ørmen, Fredrikstad
3. Per Kristian Aagaard. Sandefjord
3. Helge Hollerud, Ringerike
+ ss kg.-
1. Svein Gaardsø, Sandefjord
2. Terje Pettersen, Budosør
3. Jan Ivar Kopperud, NJJK
S
Sørlandscu pen
18/1 1 1984
Gimlehallen, Kristiansand
11 klubber – 122 judokas
JENTER:
+ 37 kg:
1. Tine Øverland, Vennesla
2. Anja Bremvand, Budosør
3. Maroli Pettersen, Skien
+ 44 kg:
1. Loise Skaiås. Iveland
2. Katrine Johansen, Budosør
3. Gro Øverland, Vennesla
+ 52 kg.-
1. Marianne Eide, Iveland
2, Siren Pedersen, Iveland
3. Rosita Johansen, Budosør
+ 56 kg:
1. Unni Gjosdal, Lillesand
2. Gro Kvarstein, Vennesla
3. Mona Isaksen, Skien
+ 60 kg:
1. Merete Hortman, Budosør
2. Line Jonasen. Budosør
3. Kristin Skaiås, Iveland
GUTTER:
+ 28 kg:
1. Frode Frigstad. Iveland
2. Sigurd Sundøy. Stavanger
3. Espen Andersen, Arendal
+ 31 kg:
1. Peder Bugge, Lillesand
2. Jørn Arne Hegstad, Budosør
3. Jon Otto Rørvik, Arendal
+ 34 kg:
1. Ernst Frigstad. Iveland
2. Jonny Pauljuk, Budosør
3. Reino Kristiansen, Budosør
3. Atle Rørvik. Arendal
+ 37 kg:
1. Kenneth Øverland, Vennesla
2. Tom Wright, Budosør
3. Are Hagerup, Arendal
3. Glenn Frode Bjørgan, Arendal
+ 40 kg:
1. stig vidarNygàrd, Iveland
2. Kurt Wachendorf, Vennesla
3. Helge Ditlefsen. Sandefjord
3. Berge Ofstad, Kragerø
+ 44 kg:
1. Ole Søndervik, Sandnes
2. Øyvind Stensland, Stavanger
3. Geir Lian. Budosør
3. Ole Sønderland, Stavanger
+ aa kg.-
1. Tom Andersen, Sandefjord
2. Glenn Rune Seland, Budosør
3. Frode Granly, Vennesla
3. Geir Olsen, Kragerø
+ 43 kg.-
1. Kenneth Watne, Stavanger
2. Per Johnsen, Budosør
3. Mikael Maier, Stavanger
3, Martin Borgersen, Skien
+ 56 kg:
1. Steinar Bremse, Stavanger
2. Lars Jørgensen, Lillesand
3. Kjartan Johansen. Skien
3. Bjørnar Hansen, Sandnes
+ 60 kg:
1. Thorbjørn Skaara, Sandefjord
2. Bjørnar Johnsen, Kragerø
3. Edvard Laiseau, Sandnes
3. Thomas Endresen, Holmestrand
+ 65 kg:
1. Egil Oseberg, Budosør
2. Helge Høynes, Budosør
3. Geir Inge Angelvik, Stavanger
+ 71 kg:
1. Tor Torjussen. Stavanger
2. Jack Vidar Svennsen, Vennesla
3. Torstein Helling, Lillesand
4. Hans Kristian Hagajordet, Skien
+ 71 kg:
1. Johnny Nielsen, Vennesla
2. Hans Jørgen Vik, Budosør
3. Eivind Halaas, Budosør
Landsstevne for piker
2/12-84, Sandefjord
+ 36 kg:
1. Heidi Jonassen, Budosør
2. Anja Brunvatne, Budosør
3. Monica Halle. Asker
+ 40 kg:
1. Siri Giil, Bergen
2. Jannicke Løvaas, Sarpsborg
3. Snefrid Galaas, Bergen
+ 44 kg:
1. Liv Bue, Landøya
2. Louise Shajaa. Iveland
3. Gunn Melsaasen, Fredrikstad
3. Monica Falck Olsen, Bergen
+ 48 kg:
1. Kjersti Arntzen. Landøya
2. Caroline Lilleng, Asker
3. Rosita Johansen, Budosør
3. Kristin Brekke, Haugaland
+ 52 kg:
1. Toril Marthinsen, Landøya
2. Merethe Molde, Stavanger
3. Sara Lloyd. Kragerø
3. Mariann Eidet, Iveland
+ 56 kg:
1. Kristin Shajaa, Iveland
2. Sun Togba, Nesodden
3. Margretha Pfaif, Nesodden q
3. Hege Knutsen. Nesodden
+ 61 kg:
1. Christin Hultengren, Sarpsborg
2. Line Jonassen, Budosør
3. Tanja Bakker, Fredrikstad
+ 66 kg:
1. Susanne Paulsen, Nesodden
2. Heidi Iversen, Sarpsborg
3. Elisabeth Loven/, NJJK
+ ss kg.-
1. Ann Gregersen, NJJK
2. Hege Malmquist. NJJK
Norges Cup Judo
1983 – 84
Nr. 6
KLASSE- OG POKALVINNERE – DAMER:
Lett I/ærvekt + 48 kg:
Siw Øvland, 3. Kyu, Vennesla 234 p
Fiærvekt + 52 kg:
Hanne Pedersen, 1. Kyu, KSI/OSI/Oslo 150 p
Lettvekt + 56 kg:
Gerd Nyjordet, 1. Kyu, Trondheim 186 p
Weitenrekt + 61 kg:
Line Bergene, 1. Dan, Sandefjord 268 p
Mellomvekt + 66 kg:
Heidi Andersen, 1. Dan, NJJK-OJK/Oslo 132 p
Left Iungvekt + 66 kg:
Anita Koop, 2. Kyu, Sandefjord 270 p
Sammenlagt
Anita Koop, 2. Kyu, Sandefjord 270 p
KLASSE- OG POKALVINNERE – HERRER
Lett I/ærvekt + 60 kg:
Helge Høynes, 1. Kyu, Budosør/Kr. 230 p
Fiaen/ekt + 65 kg:
Dag Andre Espeseth, 1, Kyu, Bergen 272 p
Lettvekt + 71 kg:
Frank Evensen, 2. Dan, Sandefjord 134 p
Weliervekt + 78 kg:
Per Monteverde Haakonsen, 1. Dan,
NJC/Oslo 302 p
Mellomvekt + 86 kg:
Rune Ingvald Sundland, 2. Dan,
NJJK/Oslo 142 p
Left tungvekt + 86 kg:
Jos, Appelman, 1. Dan, Fredrikstad 78 p
Sammenlagt:
Per Monteverde Haakonsen, 1. Dan,
MJC/Oslo 302 p
2 x internasjonal
bronse
Alfredo Chinchilla ble igjen i USA
for å trene etter OL. Han deltok i US
Open og sikret seg en fin 3. plass i sin
klasse.
I student-VM deltok han og Hanne
Pedersen fra UIK.
Alfredo sikret seg en ny bronseme-
dalje ved å slå regjerende verdens-
mester for studenter, en japaner, i
bronsefinalen.
Hanne Pedersen ble uplassert i sin
klasse.
Stoff til
«Norsk Judo>>
Det har vært svært lite kommentarer
til stoffutvalget i bladet. Det kommer
enten av at leserne er fornøyd eller at
de ikke er så opptatt av hva som kom-
mer inn. Jeg håper den første antyd-
ningen gjelder.
En reaksjon har jeg dog fått, det er
overvekt av internasjonalt stoff og
referater fra norske utøveres bravader
i utlandet. – Takke en viss mann for
det.
Jeg har opptil flere ganger bedt
enkeltpersoner om stoff til bladets
spalter uten overveldende reaksjon.
Wangens idé om å la kretsene pre-
sentere seg i spaltene har jeg fulgt
opp, men i de to siste bladene i ’84
manglet den påtenkte krets, det sam-
me skjer i dette nummer.
Jeg skal ikke nevne kretsen, bare
antyde at den ligger langt mot nord.
De ser ut til å være i godt selskap.
Brevet jeg gjengir her ble sendt ut
30/11-84 til Østfold, Sør-Trøndelag,
Hedmark og Aust-Agder.
«I forbinde/se med presentasjon av
Iorbundets kretser er turen kommet til
dere.
Jeg håper på bilder med navn, over-
sikt over klubbene, tips om aktiviteteri
kretsen etc. Så megetstoff som mu/ig.
Stoffet er til /anuar-nummeret av
«Norsk Judo» og må være meg í
hende innen utgangen av året, he/st
før.
I det jeg håper på en mengde stoff,
ønsker jeg lykke ti/ i det nye året –
pangstart for kretsen med presenta-
s/’on i «Norsk Judo».
Reaksjon lik null- Derfor droppes
presentasjon av kretsene.
Det stoff jeg får inn fra judo-Norge
får jeg plassere etter hvert, forsøksvis
kretsvis. Hvis jeg skulle komme til å
plassere en klubb i feil fylke/krets er
jeg ikke mottakelig for kritikk, såfremt
det ikke tydelig er markert krets.
Jeg håper dette får noen i kretsene
til å våkne, slik at jeg etter hvert får en
kontaktmann som sender stoff fra sitt
distrikt.
Å. L.
Sommertrening
i Holland?
Også i år harforbundet mottatt invi-
tasjon til det hollandskejudoforbunds
sommertrening i Papendal fra 13. -20
juli.
Papendal er et kjempeflott idretts-
anlegg for all slags idrett, som ligger
like ved Arnhem.
Deltagerkrav er minimum orange
belte og alder over 16 år. _ Prisen, alt
inklusive, ligger mellom 505 og 600
gylden.
Det blir dessuten topp instruktører:
lsao Okano, Japan, Wim Boersma,
Holland, Chris de Korte, Holland,
Richard de Bijl, Holland, Ronald Huf-
fenreuther, Holland, Leo deVries, Hol-
land og Wolfgang Hoffmann, Vest-
Tyskland.
Ogsåjiujitsu kan en fåinnblikk i i år,
da det som gjestetrener er invitert en
av Hollands beste, Mario der Edel.
For nærmere opplysninger, kontakt
forbundskontoret,
sommerferien ’85.
Interesserte kan skrive til:
Judogruppe
Judotrener
Judogruppa på Kongsberg ønskerå kommei kontakt med
judotrener for trening av seniorer en dag i uka fram til
I.L. BERG KAMERATENE
Postboks 71, 3601 Kongsberg
eller ring Heiberg, tlf. (03) 73 44 91 (p) – (03) 73 45 85 (a).
23

r_______ –
i
I: ~;~,-,e_».e.»fl M;
fafiêråwf n
\
\
MEN*
fann
mi*
. Wtuvfeèec
‘S ` (ie
\\
\ C-r“““y t…è\=“°
N0RGEs
JUDOFO kommentarer. Den bør være med
RRUIVD pa alle stevner o. I. kr. 10,’
lfi
eáguau 4
ç
døra 4
’71/ouro

F;
INTRODUKSJONSKURSET
Heftetgiren kort, men allsidig inn-
føring ijudoens bestanddeler. kr. 10,’
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand til å
lede et nybegynnerkurs. kr. 25,’
GRUNNKURS I KAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi-
ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. 25,’
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevne-
E hlwnashuakkâm arrangørers nattbord. Her får du
GYÅ ° d fl t bl
«M  N  rs. må av   .. 1o –
GRA 1:;
I)
OFOR UN

GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en gårfrem
forå få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger.
/ NORGESJU Et meget nyttig hefte. kr. 1 0,’
E I)
ALT DETTE OG MER THL KAN DU BE5TlLl..E
PÅ FØRBUNSKONTORÉTY