Stikkordarkiv: 1984

Norsk Judo, nr. 6 – 1984

FreeOCR notes

1) For best results set your scanner to 300 DPI , 200 DPI is the minimum setting to achieve acceptable results.

2) Use the rotate buttons (to the left of the image) if your image is upside down or rotated

3) If your document has columns or pictures then just select the text area by drawing a box on the image with the left mouse button

4) After OCR you can use the export button to Word or copy/paste the text into any Windows application.

Note: You can press the red X to clear this text window before OCR’ing

Det første du skal se på når du velger
judodrakt, er kvaliteten. En drakt av dårlig
kvalitet ser kanskje OK ut når den er ny, men
etter en tids bruk og noen gangers vask, vil
du se at det lønner seg å satse på et
anerkjent merke. Velger du en Matsuru
drakt fra Heijden Sport kan du være sikker
på at du har fått en drakt som holder mål –
også når det gjelder kvalitet.
For nybegynnere anbefaler vi standard-
drakten. For deg som krever litt merforeslår
vi Matsuru Ekstra, mens Super og Vinylon
passer best for trenere og konkurranse-
utøvere.
ATSURU1
ER FRA M
STÅNDARD FRA KR 2951- “L KR  ‘F-I

Matsuru-draktene er verdenskjent og har
vært brukt av medaljevinnere i nær sagt
samtlige EM-, VM- og OL-mesterskap.
ALT PÅ Err step
Men du oppnår flere fordeler ved å handle
hos Heijden Sport: Her får du alt til judo-
EE
sporten på ett og samme sted; Ikke bare
drakter, men også belter, judomatter, bager,
beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, san-
daler, diplomer, plakater og bordklokker.
H usk at vi også har et stort utvalg i bøker om
judo.
Er du l nærheten kan du stikke innom vår
spesialforretning på Lillestrøm. Hvis du
ringer, ekspederer vi din bestilling omgå-
ende. Be om gratis brosjyre.
Voldgl. 21

Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komité:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Opplag: 3000.
Utgivelsesdatoer:
` Ca. 20/1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
Året som gikk
1984 er snart over. Det har vært et spennende år spesielt for
meg. Etter mange år i styret og DK, ansatt på forbundskontoret
i 1/2 stilling.
Slik jeg serdet hardet gått greit, i hovedsak var mine oppga-
ver fastlagt selvom det har blitt en del attåt.
Forberedelsene til EM går sin gang, hall og hotell er bestilt,
budsjettet godkjent av NIF, TV-overføring minst 2 timer tilsam-
men ordnet med NRK osv.
Det vanskligste er å få spikret sammen det økonomiske fun-
dament, det er tydeligvis trangere tider rundt omkring, men
økonomikomiteen står på.
Bladet «Norsk Judo» blir stort sett godt mottatt, ihvertfall ide
klubbene hvor pakken med blader blir åpnet og ikke bare retur-
nert automatisk. Jeg startet optimistisk med 4.000 eks. men
skuffende nok er vi nå nede i 3.000 eks.
Det er forståelig at nye mindre klubber spesielt i Nord-Norge
ikke kjennertil stevner- mesterskap – klubber- navn – personer
som omtales etc. enda og derfor ikke identifiserer seg med
stoffet i bladet.
Men nårdet ettervåre forhold er mellomstore og store såkalt
aktive klubber med deltagelse i en rekke stevner- samlinger
etc. som bestiller 2 eks. til klubben da må jeg si at lysten til å
fortsette som redaktør blir liten.
Til gjengjeld har noen klubber forstått vitsen med bladet,
noen hartil og med bestilt det dobbelte antall av hva de blirtil~
delt og deler det ut gratis i klubbene, da blir man igjen glad og
får lyst til å fortsette.
I alle fall må bladet opp til diskusjon på årstinget. Hvorledes
skal vi løse utgivelsen og antall, til hvilken pris, antall nr. antall
sider og ikke minst, dekker stoffet i bladet medlemmenes
ønsker.
Dette er tanker jeg gjør meg i det jeg takker for året som har
gått.
Atle Lundsrud

– 3

DEN EUROPEISKE JUDOUNION:
De første år fra EJU til IJF
Av KJELL SALLING
I min foregående artikkel beskrev
jeg EJU’s møte i London 1948, Bioe-
mendaal 1949, Venezia 1950 og Lon-
don 1951. På sistnevnte møte ble EJU
oppløst og IJF stiftet. Det sentrale
spørsmål i forbindelse med IJF’s opp-
rettelse kom til å bli valg av president.
Mange var av den oppfatning at man
ikke kunne gå utenom Japan. Andre
mente at IJF, som hovedsakelig var
en organisasjon bestående av euro-
peiske land, ikke kunne være tjent
med en president som geografisk
befant seg så langt unna.
Jeg skal derfor konsentrere meg
om de møteri IJF som behandlet valg
av president.
Spørsmålet ble tatt opp på et uoffi-
sielt IJF-møte som ble holdt i Paris
den 7. desember 1951, der Risei Kano
var til stede. Han overvar også det
første Europamesterskap i judo som
ble avholdt den 5. og 6. desember
samme år i «Palais des Sport» i Paris.
Den franske delegat, Paul Bonet-
Maury, foreslo her å velge dr. Risei
Kano til president for IJF og i tillegg
velge en assisterende president som
skulle ta seg av de europeiske for-
handlinger. Forslaget ble mottatt med
entusiasme av enkelte, mens andre
inntok en heller lunken holdning.
Man ble enig om å fortsette disku-
sjonen i Zürich neste år.
IJF’s årsmøte 1952
Det femte årsmøte ble etter invita-
sjon av det sveitsiske Judoforbund,
holdt i Zürich den 30. august 1952.
Dette møtet ble betegnet som den
andre IJF-kongress, hvilket igjen vil si
at EJU’s London-møtei 1951 også var
IJF’s første møte.
Litt før kl. 10.00den 30. august sam-
let delegatene seg i den elegante
«Kongress Haus», 18 Alpenquai, Zü-
rich, i det såkalte «Lake room» i byg-
ningens annen etasje. Gjennom store
vinduer hadde forsamlingen et strå-
lende utsyn over sjøen, hvor seil-
båtene beveget seg langsomt i den
milde bris fra de snødekkede alper.
Oppholdet i Zürich gjorde inntrykk på
delegatene. Detidligere møtervaralle
holdti byer og land som var preget av
den hårde krigstid, mens Zürich
åpenbarte seg som en gjennomført
elegant og luksuriøs by.
Møtet ble åpnet av dr. Torti, italia,
kl. 10.00, og det sluttet ikke før mid-
natt, dog avbrutt av lunsj og middag.
Det ble et langvarig møte, men vert-
skapet utviste en enestående gjestfri-
het, og formannen var i et særdeles
godt humør, noe som sterkt medvir-
ket til å skape en behagelig atmo-
sfære.
Referat fra møtet
Etter at de tradisjonelle poster på
dagsordenen – opprop, referat fra
tidligere møter osv. – var ferdigbe-
handlet,gikk man overtilådrøftevalg
av president. Alle delegater ble an-
modet om å gjøre rede for sine syns-
måter. Deretter framsatte Frankrike
forslag om å velge dr. Risei Kano til
presidenti IJF.
Følgende land stemte så for Risei
Kano’s kandidatur: Østerrike, Vest-
Tyskland, Belgia, Frankrike, Holland,
Sveits og Cuba. – Danmark og Stor-
britannia stemte imot. Italia avholdt
seg fra å stemme.
Annensekretæren ved den japan-
ske ambassadei Zürich, Shimoda, var
telefonisk blitt tilkalt kort tid før
avstemningen fant sted. Han takket
nå delegatene for det ærefulle verv
som var blitt tildelt dr. Risei Kano.
Spørsmålet om valg av tillitsmenn i
EJU ble aktualisert, vi hadde nå fått to
organisasjoner: IJF og EJU. Det var
de samme personer som satt som
representanter i begge organisasjo-
ner. Etter at forhandlingene i IJF var
avsluttet, fortsatte møtet med drøf-
telse av EJU-saker.
Referat fra møtet i EJU
Den franske delegat, Paul Bonet-
Maury, uttrykte et ønske om at Frank-
rike måtte få presidentvervet i EJU.
Han ga til kjenne at Frankrike spilte
den samme rollei Europa som Japan i
Østen. Det varviktig for utviklingen av
europeisk judo at Frankrike fikk den-
ne framtredende posisjon. Han anty-
det også at «dersom Frankrike ikke
fikk presidentvervet, ville Frankrike
ikke delta i unionens forhandlinger,
men ville nøye seg med å sende en
observatør, slik den franske organi-
sasjon hadde gjort tidligere». Belgia
foreslo å tilby Italia vervet som ære-
spresident og Frankrike stillingen
som «effective» president. Spørsmå-
let om valg av ærespresident sto ikke
på dagsordenen, og forslaget ble
trukket tilbake.
Valget falt ut således:
President; Italia, dr. Torti.
Visepresidenter: Frankrike og Storbri-
tannia.
Kasserer: Belgia.
Generalsekretær: Velges av presiden-
ten.
Storbritannia foreslo en revisjon av
statuttene med henblikk på å gi nye
nasjoner provisorisk adgang til med-
lemskap for ett år før endelig opptak
ble vedtatt. Dette forslag henger
sammen med den uklare stilling som
mange land befinner seg i- med to
eller flere nasjonale judo-organisa-
sjoner. EJU ville nå få tid til å vurdere
søknaden fra interessenter » det var
et spørsmål om de var i besittelse av
den«rette ånd»-fri for kommersielle
interesser. På dette møtet ble også
Øst- og Vest-Tysklands rett til med-
lemskap vurdert. Øst-Tyskland ble til
slutt opptatt med rett til å delta i kon-
kurranser, men fikk foreløpig ingen
stemmerett.
Nasjonale forhold — betraktninger
Resultatet av avstemningen gir
grunn til refleksjoner. Forslaget om å
velge Risei Kano til president kom fra
Frankrike. Året i forveien hadde dr.
Torti, Italia, uttalt at han gjerne så at
EJU ble utvidet til IJF med dr. Kano
som president. Mange av delegatene
mente det ville være urettferdig å gå
utenom Japan ved presidentvalget.
Judo var opprinnelig en japansk
sport, og intet land lå teknisk på
samme høyde som dette.
Det var et særlig godt forhold mel-
lom Frankrike og Japan. En rekke
høygraderte japanske judokas be-
søkte Frankrike i perioden 1950 æ
1960 for kortere eller lengre tid. Jeg
nevner: Shozo Awazu (1950), Minoru
Mochizuki og Tamio Kurihara (1951),
Tokyo Hirano (1952), Haku Michi-
gami (1953), videre T. Abe, Oda,
Takahama, K. Sato, K. Abé m. fl. –
alle i årene 1950 – 1960.
Det var kun Frankrike som kunne
absorbere kvantitet og kvalitet og
som også kunne klare å bidra/dekke
omkostningene ved opphold og un-
dervisning. Jeg nevner også at det
franske judoforbund i brev av 30.
desember 1950 inviterte Risei Kano til
Frankrike for å bistå med opprettelse
av kontakt mellom Frankrike og Ja-
pan. Risei Kano besvarte brevet den
29. januar 1951, der han «beklaget at
han i øyeblikket ikke hadde anledning
tilåsijatakkellerneitakk pågrunn av
de mange prosjekter som var på
gang».
Ellers vil jeg anta at England helst
ikke så at presidentvervet gikk til
Frankrike og omvendt, siden det var
en viss form for rivalisering mellom
dissetoland.Jegtroratdette ogsåer
forklaringen på valg av president i
1949, der ltalias dr. Torti ble valgt til
president i EJU med de små lands
bifall. De så nok også helst at presi-
dentvervet ikke gikk til England eller
Frankrike, kanskje særlig ikke til
Frankrike.
Når det gjelder Storbritannia og
Danmark som stemte i mot forslaget
om åvelge Risei Kanotil president, er
det ikke umiddelbart lett å forklare
årsaken til.
l «International Dansk Judo Bulle-
tin» for november 1952 forekommer
noen sterkt nedsettende bemerknin-
ger om japanere, og spesielt om
Kawaishi. Det blir her påstått at japa-
nerne ønsker å overta ledelsen av
europeisk judosport og i ly av judo
inntre østasiatisk tankegang, kultur,
religion m. v.
Spørsmålet om dette syn var karak-
teristisk for dansk judobevegelse tor-
de være tvilsomt. Det var for øvrig
nettopp på denne tid at den danske
bevegelse delte seg i to retninger. Det
forekom av og til ide meget få judo-
tidsskrifter som den gang utkom,
artikler av zen-buddhistisk art, men
disse kunne ikke ha vært særlig plag-
somme for Danmark på dette tids-
punkt. Detvari hvertfall ikkejapanere
som koblet judo sammen med zen-
buddhisme, og aller minst Kawaishi,
som hadde en sterkere interesse for
materielle goder framfor åndelig full-
kommenhet.
IJF’s ekstraordinære møte
i desember 1952
Ekstraordinært møte i IJF ble av-
holdt den 10. desember 1952 i hoved-
kvarterettil Detfranske judoforbund i
109 Boulevard August Blanqui, like
ved metrostasjonen Glacière i Paris.
Tidspunktet for møtet falt sammen
med judo-EM. Dr. Kano hadde nå
akseptert vervet som president i IJF,
og av denne årsak ble det innkalt til
ekstraordinært møte. 10 nasjoner
møtte: Frankrike ved Paul Bonet-
Maury, Storbritannia ved Barnes, Vest-
Tyskland ved Schäfer, Østerrike ved
Nimführ, Italia ved Genolini, Belgia
ved Callier, Holland ved Nauwelaers,
Sveits ved Kaiser, Kanada ved Scala,
Cuba og Australia ved H. D. Plee. Fra
Japan møtte Tashiro som stedfortre-
der for dr. Kano.
Dr. Kano hadde i brev av 9. novem-
ber 1952 skrevet til den tidligere pre-
sident dr. Torti og meddelt at han
mottok presidentvervet. Brevet lå ved-
lagt saksdokumentene, og gjengis
her:
Kjaere herr Torti
l Deres brev av 9. september 1952
ble jeg underrettet om at det var
ønske/ig at Den japanske judounion
sluttet seg til IJF og at det likeledes
var ønske/ig at undertegnede overtok
embetet som organisasjonens presi-
dent. Jeg tillater meg derfor å med-
dele at undertegnede, som president
for den Japanske judounion, har fore-
lagt henvendelsen for unionens di-
reksjon den 21. november 1952 i
Tokyo, og denne har bifalt forslaget
om tilslutning til IJF. Det er likeledes
for undertegnede en storære å kunne
gi meddelelse om at jeg, Risei Kano,
president for Den all-japanske judo-
union og president for Kodokan,
påtar meg vervet som president for
IJF.
Jeg ville gjerne her tilføye at herr
Shigonori Tashiro, Japans delegat,
herved er bemyndiget til å forføye
over de spørsmål og problemstillin-
ger som eventuelt måtte oppstå ifor-
bindelse med opptak av Denjapanske
judounion i IJF, og likeledes ved min
overtakelse av presidentvervet.
Jeg uttrykker håp om hell og lykke
for forhandlingene i den ekstraordi-
nære kongress i Paris, og sender
mine ærbødige hilsener til alle tilste-
deværende kolleger.
Deres ærbødige
Risei Kano
President, All-Japan Judo Unlon,
President, the Kodokan
Ved åpningen av møtet holdt dr.
Torti, president i EJU og forhenvæ-
rende president i IJF, en tale således:
«Kongressmenn
For tre måneder siden fikk jeg i
Roma besøk av en framstående re-
presentant for kodokan, og denne
meddelte meg at dr. Kano vanskelig
ville kunne delta i denne ekstraordi-
nære kongress. Meldingen bekymret
meg meget, spesielt med henblikk på
IJF’s framtidige skjebne.
Jeg har virkelig skrevet til dr. Kano
atskillige ganger og alltid mottatt
unnvikende svar fra ham. Men for
noen dager siden fikk jeg et telegram
fra Tokyo som fortalte at vår gode
venn S. Tashiro ville møte og repre-
sentere dr. Kano. Jeg vil her nytte
anledningen tilå ønske Tashiro varmt
velkommen, og deter en særlig glede
for meg å kunne uttale noen vel-
komstord til ham som sikkert bringer
med seg de beste nyheter for oss alle.
Og gode nyheter, mine kjære kon-
gressmenn, er mer enn nødvendig for
en resultatrik framdrift av IJF. Det er
tvingende nødvendig at dr. Kano nå
meddeler oss sin reaksjon på det til-
bud som kongressen l Zürich så
varmhjertet tilbød ham.
Jeg vil ikke unnlate å nevne for dere
at jeg ville ha følt meg «helt på jordet»
som president for en så stor organi-
sasjon som IJF. En organisasjon som
riktignok ikke har fått sin endelige
karakter og som ennå ikke har begynt
å leve sitt eget produktive liv.»
Det vil her ikke vaere nødvendig å
gjengi hele talen, men Torti kom inn
på vanskeligheter med hensyn til
generalsekretæren som hadde avslått
å fortsette arbeidet, han nevnte van-
skeligheter med å oversette referat fra
foregående møte. Videre nevnte dr.
Torti at Den Panamerikanske judo-
union nettopp var opprettet. Ratifise-
ringen sto på kongressens dagsor-
den.
Dr. Torti avsluttet sin tale med
meddelelsen om at dr. Risei Kano fra
nå av var Den internasjonale judo-
føderasjons president. På grunn av
presserende arbeidsoppgaver hadde
han ikkeselv anledning tilå kommetil
Paris. Dr. Torti anmodet Tashiro om å
overta dirigentplassen, og henstillin-
gen ble øyeblikkelig etterkommet.
Tashiro leste så et budskap fra dr.
Risei Kano.
Dr. Risei Kano’s budskap
«I dette betydningsfulle øyeblikk,
da Den alljapanskejudounion aksep-
terer invitasjon fra IJF og erklærer seg
villig til å stå som tilsluttet medlem,
følerjeg meg forpliktet til å gi uttrykk
Forts. side 17
4 5

-. 4
De første store japanske
instruktøreri Europa
I årene 1950 – 1960 kom 24 høy-
graderte japanske judoinstruktører
på besøk til Paris og andre franske
byer – for kortere eller lengre tid.
Noen av dem erfortsatt bosatt i Frank-
rike – Awazu og Michigami. Den 20.
februar 1960 kom tre store mestere
overraskende til Paris med Boeing
707, som gikk polarruten Tokyo –
Paris for første gang.
Kawamura var forhenværende tek-
niskdirektørfor London-klubben The
Budokwai, nå lærer ved Kodokan.
Osawa, 68 kg, Tokyo-mester i åpen
klassel953, var«den lille som tok den
store».
Kaminaga var den gang «detjapan-
ske håp».
Dr. Risei Kano, sønn av Jigoro Kano, var
utdannet filoiog. Han var president for
Kodokan og president for Den Ailiapan-
ske Judoliga. Han kom omsider til å
overta presidentvervet i Den Internasjo-
nale Judoføderas/on.
Y. Osawa, T. Kawamura og A. Kaminaga.
Y. Osawa – balansebruddets mester.
6 7
Qlympisk «bombe»
Frank Wieneke fra Wolfsburg i
Vest-Tyskland sto for den største
sensasjonen i judo-OL.
Han slo Neil Adams, verdens beste
judoka, etter redaktørens mening
(Yamashita får unnskylde), i finalen i
78 kg’s klassen.
Adams undervurderte sin motstan-
der totalt, var helt ukonsentrert på
kanten et øyeblikk, og vips, en dropp
down seionage til venstre, og kampen
var over. Det er annen gang Adams
taper en finale i OL, men forrige gang
var det i + 71 kg’s klassen mot Gamba
fra ltalia i en rivende fíghti Moskva.
Wieneke skulletil Los Angeles forå
lære, sto deti dettyskejudobladet før
OL,fra 9. til 11. plass vardetde regnet
med.
Vi gratulerer og ønsker ham vel-
kommen til Hamari 1985.
AL
Olympiavinner i tre faser:
Bildene er fra det tyske iudomagasinet:
2 Jubel over finaleseiren.
R.,
3 Giedestârer under seiersseremonien
on’
åå* f
1 Frank Wieneke kampklar

JUDQ QM BORD
Det er bra å ha læremester med på turen. Her får (fra venstre) Odd Andersen, Tommy
Wedel, Joacim Holand og Lars Nicolaysen demonstrerfjudofinesser av Leif Hansen og
Svein Gârdsø.
. Á. .Wy .
Leif Hansen måtte tåle å bli kastet av Svein Gårdsø.
Besetningen på «Prinsesse Ragn-
hild» har gitt seg judoen i vold.
Men man må ha kyndig instruk-
sjon. Det nytter ikke å lese seg til
teknikkene.
På Kielferja «Prinsesse Ragnhild»
er det ikke bare de sentrale idretts-
konkurranser og den daglige trim-
timen som setter sitt preg på frivakta.
Skipet kan skilte med handelsflåtens
kanskje eneste judolag. Hele 16 av
besetningen er mer eller mindre i
gang med trening og oppgradering av
beltefargene. ildsjelen i klubben er
barkeeper Leif O. Larsen. Da Frivakt
avla et besøk var Svein Gårdsø fra
Sandefjord med på turen for å trene
laget. Svein Gårdsø har seilt både
utenriks og på hvalfangst før han gif-
tet seg og ble landkrabbe. Han frem-
hever judo som sporten over alle
sporter, men advarer på det insten-
digste andre seilende sjøfolk å kjøpe
en bok og sette i gang. – Judo må
trenes under veiledning av kyndige
folk, det nytter ikke å lese seg til bel-
tene.
Leif Hansen, som er ildsjelen om
bord, innehar brunt belte. Man starter
med hvitt, går videre til gult, orange,
grønt, blått og brunt f sort-, rødt- og
hvitstripet henger høyt, og aller gje-
vest er purpurrødt belte. Leifereneste
innehaverav brunt belte om bord, det
er stort sett orange og gultsom domi-
nerer. Han understreker at for å
komme videre, må det trenes og kon-
kurreres med folk fra høyere grad enn
en selv. Leif er svært glad for at Svein
Gårdsø stiller om bord, men peker på
atdet kan være vanskeligforsjøfolkå
komme videre i gradene.
Han hevder imidlertid at boken
selvsagt er nyttig som supplement.
Besetningen har stort håp om at Vel-
ferden i Hamburg kan være behjelpe-
lig med matcher mot judoklubben i
Kiel mens «Prinsesse Ragnhild» lig-
ger over fra lørdag til søndag.
Om bord har deflyttetfilmkveldene
til kafeteriaen etter stengetid, og tatt
filmrommet i bruk som trenings- og
trimrom. Når butikkene er stengt er
det kvinnene som råder grunnen.
4)
Utvidelse av Norsk Judo og Jiu-Jitsu
Klubbs lokaler Haugerud Judosenter
Som mange er kjent med så holder
vi på med en utvidelse av klubbens
lokaler Haugerud Judosenter med
nye 315 kvm., som er kostnads-
beregnet til kr. 750.000,-_ (Ja, du
leste riktig.)
For dette får klubben en ny dojo og
et kombinert aktlvitetsrom/festlokale
og møterom.
Klubbens intensjon er at krets og
forbund skal komme sterkere inn med
bruk av Haugerud Judosenter. Dette
vil bli lettere med en ny dojo. En god
del av utgiftene vil bli dekket av
statlige og noen kommunale midler,
men hovedutgiftene (medregnetdug-
nad) vil falle på klubben.
Anlegg for judo er meget lavt
prioritert fra stat og kommune, og
midler til anlegg blir ikke bevilget før
klubbene har gjort noe selv. Av
erfaring vet vi at det å sitte på gjerdet
og vente på de offentlige vesener
fører ingen steds hen. Vi må gjøre noe
selv først, da blir vi prioritert. Derfor
har vi startet.
Vi minner om sommertreningen
som har vært åpen for alle klubbene i
forbundet i de siste tre år ved Hau-
gerud Judosenter. Dette har vært
vederlagsfrittforalle, og vi vilfortsette
med dette som en hjelp til med-
lemmene i klubbene.
Dette viser hvor viktig samarbeid
mellom klubbene er for judoen i
Men ellers er resten av besetningen
og skipsledelsen velvillig innstilt til at
judogjengen får trene sammen. –
Man jenker det til, sies det.
Vi tar med at man som nevnt starter
med hvitt belte, og at det regnes minst
35 treningstimer fra hvitt til gult belte.
Selve drakta koster ca. 300 kroner, og
er med andre ord ingen stor investe-
ring. Både Hansen og Gårdsø liker
judosporten fordi den ikke i egentlig
forstand er noen kampsport. Det er
ikke styrke, men kondisjon, hurtighet
og teknikk som teller.
Judo er en sportsgren i utvikling.
For ca. syv år siden var det 3000 med-
lemmeri Norges Judoforbund, idag
teller de 8000 og forbundet er stadig i
vekst. Det er nok at en om bord har
kunnskapene og beltet, det var slik
det begynte på «Prinsesse Ragnhild».
Kanskje sjømannsidretten kan få en
egen judoklubb med tiden?
Bitten
Norge. Denne gangen trenger vi din
hjelp.
Vi har derfor trykket opp fem
stykker håndslagsbevis til hver klubbi
forbundet, som vi håper klubbene vil
støtte opp om, slik at vi kan greie
utgiftene med utvidelsen og få ras-
kere fremdrift med anlegget.
Klubbens anleggskonto er post-
gironr.21310 68, som vi håper alle vil
benytte seg av.
Vi er klar over at ekstra utgifter kan
være hardt for den enkelte klubb, men
vi håper på forståelse for utsendelsen,
og takker alle på forhånd for hjelp og
støtte.
Vennlig hilsen
Terje Lund
Se artikkel side 15 og 16.
Betenkt dommer og anikkel forfatter; eldretreff eller –
UlK’s seminar for kurs-
instruktører:
UIK. hargleden av å kunne invitere til
et utvidet weekendseminar for kur-
sinstruktører.
Seminaret finner sted på SUND-
VOLLEN fra 25. til 27. januar 1985. Vi
starter opp fredagen kl. 1200 og re-
gner med à avslutte etter lunch,
søndagen.
Seminaret er tilrettelagt for in-
struktører som har befatning med ett
eller flere av følgende kurs for
trenere:
~ Aktivitetslederkurset.
– Grunnkurs i kampregler.
– Metodikk – kurs.
– Basisfagkurs.
– Trener 1, autorisasjon.
Seminaret tar sikte på å gi detaljert
gjennomgang i form av forelesnin-
ger, gruppearbeider og praksis. Ho-
vedvekten vil ligge på standardise-
ring av kursenes innhold, pedago-
gikk og praktisk tilrettelegging. Da
seminarets innhold og program mà
tillegges vesentlig betydning for ut-
danningen avtrenerei NORGE, erdet
nødvendig å disponere 3 fulle dager.
Seminaret er som tidligere nevnt
tilrettelagt for instruktører til trener-
utdanningen, og som selv har trener
1 status eller tilsvarende.
Til seminaret skal alle instruk-
sjonshefter og kursmatriell til hele
TRENER 1 utdanningen være ferd-
igutviklet.
UIK ønsker en bred deltakelse fra
kretsene. Vi ber derfor den enkelte
krets á vurdere om de kan sende flere
en den ene instruktør som forbundet
gir konomisk dekning for.
Detaljert program vil bli utsendt i
info og til kretsene i desember.
For UIK
Geir Otterbeck
8 9

Vellykkede oktoberleker
Tor Hammerstad
Oktoberlekene i judo, arrangert
av Krokstad Judoklubb, samlet
lørdag hele 230 deltakere fra 20
klubber til dyst i Ekneshallen.
Dette gjør arrangementet til et
av landets største for de yngste
aldersgruppene. Lekene arran-
geres hvert år og har hatt konti-
nuerlig økning i antall deltake-
re siden starten for tre år siden.
En av årsakene til arrangementets
popularitet er nok at klubben deler ut
premier til alle, ikke bare til vinnerne.
I tillegg til Oktoberlekene arrangerer
klubben også Mai-leker hvert år. Det
er altså en aktiv arrangør vi har med
à gjøre.
Både arrangementet, og sporten
som sådan, bærer tydelig preg av en
gemyttlig atmosfære, på tross av at
det i konkurransene kan gátemmelig
varmt for seg. Forholdet mellom de
unge håpefulle og lederne kan karak-
teriseres pà samme positive måte.
Lagmessig kunne Norsk Judo og ‘?’?
Jitsuklubb hale I land det første nap-
pet i Krokstad Judoklubbs Vandrepo-
kal. bak dem fulgte Asker, foran Lan-
døya judoklubb. Vandrepokal fikk
ogsåAlex Halvorsen, Fredrikstad, for
å ha prestert dagens raskeste lppon,
på 2,5 sekunder. få av våre lokale del-
takere kjempet helt itoppen i sine re-
spektive klasser, men hederlig unn-
tak var Øyvind Seinås, Åros. Kawal
Singh, Håvard Flatrud, Preben Aaker-
mann, Bjørn E. Hellen og robert Grei-
land, alle fra Lier Judoklubb og med
i toppen I sine klasser.
I lagkampen både forjenterog gut-
ter, kunne Landøya judoklubb trium-
fere foran henholdsvis Asker og
Krokstad 1.
Ung mann med ligtning face,
10
Fin reklame for
judo
let 12 siders reklame oppslag for Nis-
san biler i TIME fra 12. september I år
er judo presentert som en av de store
og svært spennende idretter fra OL i
Los Angeles.
Yamashita lremheves selvfølgelig
som den store idrettsmannen han er,
i dobbelt forstand.
Spesiell er overskriften, den kan
brukes av oss senere ved presenta-
sjon av vår idrett.
«Judokamper er lik psykologi-
ske sjakk partier, et trekk resul-
terer i det neste».
AL
Dommerprøver
X 3 lisens eller
ikke.
I november dette året er spenningen
på topp for tre norske dommere.
Walther Fieinsch, Kråkerøy Judo
Club og Jan Faye-Lund, lppon skal
opp til eksamen for IJ F-B-lisens i Gø-
teborg iforbindelse med Åpent Skan-
dinavisk 23. og 24.11.1984.
Prøven i teori avlegges fredag. Her
blir dommerkunnskaper og språk-
kunskaper testet. Lørdag og søndag
skal dømmingen vises i praksis for
EJU’s dommerkomite. De får selskap
av en 20 andre håpefulle fra 11 land,
Belgia – Spania – Finland – Frankrike –
England – Irland – Italia-Vest-Tyskland
– Sverige og Sovjet.
Både Danmark og Island lardenne
sjansen gâ fra seg, merkelig i og med
at prøven er lagt I Skandinavia.
I EM jr. i Cadiz, Spania skal Atle
Lundsrud, lppon prøve pà lJF-A-
lisens. Denne henger meget høyt,
bare 30 europeere er innehaver av li-
sensen til nå, tolv europeere var inn-
stilt, åtte av disse får sjansen og Eu-
ropa har en kvote på 5 lisenser pr. àr.
Denne prøven består av dømming,
ingen teori. Kandidaten skal dømme
6-8 gangeri løpet av 2 dager som mat-
tedommer derav en finale eller to se-
mifinaler. Dessuten 10-15 kamper på
kant
Vi ønsker alle tre lykke til.

Kirken kan brukes til så mangt
At kirkens tilbud er utvidet i våre
dager, vet vel alle, men judoklubberi
en kirke, riktignok en nedlagt sådan,
er det sikkert ikke mange av.
Det var virkelig en ordentlig kirke med splr
og det hele.
/sakristiet er innredet bar «butikk» for salg
av /udoutstyr, koselige bord og stoler med
muligheter for bl. a. sjakk. Ariz er lo ikke
russer for ingenting. Redaktørens kone og
Ariz ved sjakkbrettet.
Ikke desto mindre besøkte jeg en
slik klubbi Edinburgh i sommer, mens
min kone og jeg bodde hos Tony Mac
i Kenda! etter Åpent Britisk.
Klubben drives av samboerne Ge-
raldine Kerr og russeren Aris Rudzi-
ties i fellesskap. De overtok kirken
som sto og forfalt í det gamle fiskevae-
ret Newhaven, som ligger i ytterkant
av Edinburgh.
En av betingelsene var ar eksteriø-
ret ikke måtte forandres, tvert imot
måtte en del blyglassvinduer settes i
stand. Det skulle vært noe å søke
materielltilskudd for i Norges Judo-
forbund!
De to har nedlagt en kjempejobb. I
det gamle sakristiet er det utsalg av
judomateriell, hvilerom og bar!!! for
salg av kaffe og den uunngåelige te-,
mineralvann- og øl-servering. Side-
skipene er innredet med garderober,
dusj og badstu på den ene siden og
vektrom på den andre. I midtskipet
liggerdojoen,over den erdet stoff-tak
med indirekte belysning, det gjør seg
godt. Dessuten er det mulig å utvide i
høyden hvis behovet melder seg.
Beklageligvis var det ikke lys nok til å
få et skikkelig bilde. Ariz, som er
hovedtrenerforjudoiklubben,harjeg
kjent i mange år gjennom internasjo-
nalt dommerarbeid. Han hoppet av i
Paris i 1981 under dramatiske om-
stendigheter, godt hjulpet av Geral-
dine.
I Sovjet var han sportshelt av Sovjet-
unionen med syv latviske og fem sov-
jetiske mesterskap, med alle de forde-
ler det ga, men som latvier, han er fra
Riga, mistrivdes han sterkt under sy-
stemet, og avhoppingen var godt for-
beredt.
Aris varpå dettetidspunktformanni
Sovjets dommerkomité for judo, en
jobb han overtok etter den kjente
dommer Dimitry Gulevich, dessuten
var han rikstreneri Latvia, Han eretter
min mening en av de beste dommere i
Europa, men først nå har han begyntå
dømme igjen. Hans forsvinning vakte
stor røre i Øst-Europa, og hele ledel-
sen av det sovjetiske judolandslaget
ble skiftet ut. I Edinburgh trives han
bra, klubben er etter to års dritt den
sterkeste i området på ungdoms- og
juniorsiden. Ved siden av judo drives
karate, men største fortjenesten ligger
allikevel i aerobic, som Geraldine dri-
Vel».
A. L.
Ariz i butikken – dårlig salg?
Inngangspartiet til «Newhaven Club», ikke
alle /udoklubber har blyglassvinduer.
OL-judo for kvinner i 1988?
Den Internasjonale Olympiske Ko-
mite, IOC, har nylig besluttet ikke å ta
opp judo for kvinner på OL-program-
met i 1988. Dette har vakt sterke pro-
tester, spesielt blant kvinnelige judo-
kas i USA og Europa, og med støtte
blant annet av American Civil Liber-
ties Union, På en pressekonferanse i
Los Angeles den 8. august i år ble IOC
beskyldt for kjønnsdiskriminering, og
varslet om at saken både kunne
fremmes for FN’s Kvinnerettskommi-
sjon samt forfølges på rettslig måte,
Det siste vil man allikevel kanskje
tenke seg om to ganger, for en lig-
nende sak om 5.000 og 10.000 meter
forkvinnergikk nyligtapende ut aven
rettssak.
Avgjørelsen om kvinne-judo kom
overraskende, fordi IOCi 1982 hadde
gitt provisorisk status som olympisk
idrett. Begrunnelsen fra lOC`s pro-
gramkomite var nå at kvinne-judo
mangler nok internasjonal erfaring og
at det foreløpig ikke hadde vært
avholdt tilstrekkelig mange verdens-
mesterskap. Så lenge programkomi-
teen ikke avgir en positiv innstilling,
blir saken heller ike behandleti IOC’s
plenum. Deter spesielt programkomi-
teens formann, sovjetrusseren Smir-
nov, som er negativt innstilt.
Judo for kvinner har utviklet seg
raskt i løpet av de siste 24 årene (i
Norge de siste 15 -20år). ldagerca.
23 prosent av utøverne kvinner, og det
praktiseres i 71 av de i alt 1 12 medlems-
landene i IJF. Det holdes internasjo-
nale mesterskap på fire kontinenter
(Europa, Asia, Oceania og Pan-Ame-
rika), og bare i Europa avholdes det
hvert år ca. 12 internasjonale tourna-
menter i tillegg til nasjonale konkur-
ranser.
Den Internasjonale Judo Fødera-
sjon avholdt sitt første VM for kvinner i
desember 1980 i New York. 27 land fra
fire kontinenter deltok. I 1982 i Paris
deltok 35 land med 175 utøvere. Neste
VM vil bli avholdt i Østerrike i novem-
ber 1984.
De medisinske komiteene i IJF og
EJU hargjennom lang tid studert virk-
ningen av judotrening på kvinnekrop-
pen. Resultatet er at det er ingen
merkbare forskjeller mellom kvinner
og menn, heller ikke når det gjelder
typen av typiske treningsskader, bare
med den forskjellen at hyppigheten av
skader på kvinner er langt lavere enn
på menn. Ingen deltakere trakk seg
som følge av skader underde to første
VM for kvinner.
Styret i IJF har reagert omgående

Diskriminering? Det skal vi bli tre om ! .I .I – Anita, Ingunn og Kristin.
på avslaget fra IOC. Allerede den 9.
august skrev IJF-president Matsumae
et personlig brev til IOC-president
Juan Samaranch, hvor han sterkt
beklaget avgjørelsen. Avgjørelsen står
helt i strid med vedtaket på lOC-kon-
gressen i Baden-Baden, hvor man
anbefaler å ta opp flere kvinneidretter
på det olympiske program. Sama-
ranch blir derfor direkte oppfordret til
å få saken gjenopptatt så snart som
mulig, og under følgende betingelser
fra IJF;
1. Det skal gjelde syv vektklasser for
kvinne-judo, ingen åpen klasse.
2. Det skal ikke være påkrevet med et
utvidet antall offisielle representan-
ter, dommere eller antall konkur-
ransedagerforågjennomførejudo
både for menn og kvinner.
Utrolig nok tilbyr Matsumae også å
sløyfe åpen klasse for menn for å få
kvinne-judo med på programmet. På
bakgrunn av den sterke reaksjonen fra
IJF, da IOC opprinnelig ville sløyfe
denne klassen, må dette tilbudet sies å
være enestående.
Saken er allikevel ikke avgjort med
dette brevet, og det haster med å få
saken satt opp igjen på dagsorden i
IOC. Siden IOC er en tung og presti-
sjefylt organisasjon, må flest mulig
midlertas i bruk. lflere land, bla. USA
og Østerrike, har kvinnelige judokas
dannet aksjonsgrupper, og selv en-
keltpersoner, kvinner som menn, kan
bidra til å øve press mot IOC. Dette
kan bl. a. gjøres på følgende måte:
1. Oppfordring til Norges Olympiske
Komite, og spesielt lOC`s represen-
tant i Norge, Jan Staubo, om å ta
opp saken,
2. Personlig brevtil avgjørende perso-
ner i IOC, adressert til deres privat-
adresser (se nedenfor) med protest
og oppfordring til å omgjøre ved-
taket, eventuelt fortsette diskusjo-
nen med IJF.
3. Få avgjørelsen omtalt i masseme-
dia, eller få saken tatt opp i andre
regionale eller nasjonale fora for å
påtale denne urettferdigheten over-
for kvinneidrett.

JUd0f0|k NM JR. herrer i Fredrikstad
inn i kretsstyrene
Norges Judoforbund har utviklet
seg kraftig i de årene det har eksi-
stert. Vi er pr. dato oppei 127 klubber
og flere lurer i vannskorpen. Med-
Iemstallet ligger mellom 7.500 og
8.000, det tilsier en plass blant de 15
– 20 største særforbund i NIF.
Som et av få særforbund har vi
judokretser i samtlige fylker. Det må
utnyttes, judofolket må inn i krets-
styrene. Dette er hjelp til selvhjelpfor
klubbene, her avgjøres økonomisk
støtte, og ikke minst treningssted og
-tid.
Et sted å trene erjo et problem for
mange klubber. Hvorfor ikke prøve
Kragerø-metoden her også, en eller
annen foresatt kan sikkert motiveres
for oppgaver, hvis ikke en fra klub-
bens vannlige styre har tid. – Sett i
gang, ikke la de «gamle» tradi-
sjonelle forbund få dominere kret-
sene lenger.
A. L.
President of the International Olympic
Committee
SEM Juan Samaranch
Avendia Pau Casals 24,
Barcelona 6, Spania
Member of the International Olympic
Committee
M. Vitaly Smirnov
RSFSR Sports Committee
Furmanova Street
121019 Moskva, USSR
Director of the International Olympic
Committee
Mme Monique Berlioux
Chateau Vidy
Lausanne, Sveits
Ifølge Rusty Kanokogi, som leder den
amerikanske aksjonsgruppen, er det
også andre, mer uortodokse måter å
vinne fram på. I New York finnes noen
av de strengeste lovene mot diskrimi-
nering, og firmaer eller personer som
inngår samarbeid med organisasjoner
som praktisererdiskriminering, kan få
store problemer på hjemmebane. Når
man vet at alle de store amerikanske
TV-selskapene har hovedkvarter i New
York, kan det bli store beløp som kan
komme til å stå på spill for IOC dersom
TV-selskapene blir utsatt for press,
hvis IOC blir stemplet som en organi-
sasjon som praktiserer diskriminering
mot kvl nner. Rune Narad
I helgen 6/7.10 gikkjunior mesterska-
pet av stabelen i Fredrikstad. Hele
120 deltagere, ny rekord, var påmeldt
individuelt, samt 9 lag.
Det var en tydelig standard hev-
ning fra fjorårets NM. Det henger
sannsynligvis sammen med at al-
dersgrensen er hevet til 21 ár samt
større tilbud av stevner for ungdom,
og forbundets satsing på junior-
stevne.
En av stevnets store overraskelser
vare Rune Kvigne fra lppon. Han fulg-
te EM-uttatte Stig Traavik, NJJK, helt
til døren og tapte på 1 poeng i ~ 60 kg
klassen. Ellers trakk Dag Espeseth,
Bergen JK, det lengste strået denne
gang i – 65 kg klassen mot Rune Be-
rgman fra Trondheim JK etter hontai,
1 poeng.
Stevnet ble greit awiklet men med
et par skjemmende dommerkolli-
sjoner.
Dommerne skal være pa matten
som et team, de skal hjelpe hveran-
dre til á sørge for at beste mann vin-
ner, diskusjoner utover det strengt
nødvendige må henlegges utenfor
matten etter kampen. AL
¥¥
Vinner/aget i NM lag /r. Bergen JK
‘í
M,
Kampsifuasion i Fredrikstad Faye-Lund som än/áken dommer.
12 13

J,
UTROLIG
Yamashita har vunnet det «All Ja-
pan Championship» foråttende gang
på rad. Det er ny og sannsynligvis en
uslåelig rekord.
Yamashita erbare 26 år og har vun-
net siden han var 18 år gammel. Han
er 5. dan og har en matchvekt på 126
kg.
Dårlig deltakelse
på TK-seminar
Det var forstemmende å se den dår-
lige deltagelsen som var på TK-semi-
naret i månedsskiftet august/sep-
tember.
TK’s arbeid er en viktig brikke i hele
forbundets oppbygging, dessuten leg-
ger medlemmene i komiteen ned et
stort frivillig arbeid som bør verdset-
tes på en helt annen måte av med-
lemmene i forbundet. Det er ikke
morsomt for noen å yte en innsats for
så å bli møtt med nonchalanse.
Hvis vi skal vente vekst og styrking
av judoen i Norge, hvor det meste er
basert på frivillig innsats, må de som
gidder å jobbe se resultater av sitt
arbeid.
Så over til TK’s rapport, som gjen-
gis ubeskåret.
14
TK-seminar 31.8. – 1.9. 1984
Teknisk komité beklager at det ikke
ble gitt respons på innbydelse til
seminaret. Det gjelder både de kret-
ser/utvalg som hadde plukket ut
representanter og ikke sendt disse
(hva nå enn grunnen måtte være) og
de som ikke minst helt lot være å rea-
gere.
l referatet tra seminaret, som vil bli
sendt ut til alle kretser og utvalg, vil
det tydelig gå frem hvilke konsekven-
ser dette får. Så jeg skal bare til slutt
presisere at det ikke er aktuelt med
nye seminarer med kretssensorut-
danning som mål, før tidligst 1986.
Ti/ stede fra Teknisk komite:
Dag Hodne, Svein Gårdsø, Steinar
Haukøy og Bjarne Heimdal.
Ti/ stede fra kretser og utvalg:
Haakon Hallingstad, Buskerud Judo-
krets, Klaus Solheim, Hedmark Judo-
utvalg, Edgar Hansen, Oppland Judo-
utvalg, inge Jarl Clausen, Oslo Judo-
krets, Eivind Solheim, Nordland Judo-
utvalg, Jan Weiseth, Rogaland Judo-
utvalg, Wim van der Hejden, Ronerike
Judoutvalg, Axel Hopstock, Tele-
mark Judoutvalg, Rosie Evans, Troms
Judoutvalg, Gry Alexandersen, sty-
ret, Erik Mølmen, valgkomiteen, Geir
Otterbeck, Uik,
Det ble ved registreringen av de
fremmøtte klart at det ikke var noen
etteranmeldelser hverken av krets-
sensorer ellerjudokas som skulle opp
til gradering. Det var bare Sør-Trøn-
delag Judokrets av de påmeldte som
ikke mtte opp.
Det ble før gradering gitt en gene-
rell orientering om gradering av 1.
dan, og om et graderingsskjema som
er tenkt brukt ved alle graderinger til
1. dan.
Det var bare en som hadde meldt
seg opp til gradering, det var en
teknisk gradering, og vedkommende
strøk, Selv om jeg tror alle hadde fullt
utbytte av graderingen, og ikke minst
av diskusjonen som fulgte både i
grupper og plenum, må det til senere
seminar med samme mål og mål-
gruppe, sikres at det er flere som skal
opp både teknisk og kampteknisk.
Under selve graderingen fikk hver
enkeltdeltakervurdere,forsåsenerei
grupper uttale seg om forskjellige
faser av graderingen. Etter gruppear-
beid og senere plenumsdiskusjon,
begrunnet så TK sin avgjørelse. Ar-
beidsformen fungerte tilfredsstillen-
de, men ved mer enn to graderinger
pr. dag, må enten den totale tids-
ramme eller arbeidsformen, forand-
res.
Bruken av graderingsskjema så ut
til å fungere bra som hjelpemiddel
hos de fleste. Det vil nok imidlertid
kreve en god del trening for å nyttig-
gjøre seg et slikt skjema fullt ut. Det
ble fra deltakerne foreslått noen for-
andringer på skjemaet, som er tatt til
følge.
På søndag åpnet TK med en orien-
tering om graderingsreglementet og
de forandringer som er gjort. En del
saker som TK har oppe til vurdering,
ble forelagt deltakerne for kommen-
tarer. Deter nyttig og ikke minst viktig
åfå inn nye synspunkter og konstruk-
tiv kritikk av det vi holder på med.
Neste punkt på dagsorden var opp-
følging av kretssensorene. TK er av
den oppfatning at det etter en stund
kan komme til å skli ut hvis det ikke
blir lagt opp til en skikkelig oppføl-
ging fra TK’s side. Jeg skal kort skis-
sere hva man kan tenke seg av mulig-
heter:
Det som er klart er at det fra høsten
85 vil være enkelte kretser som vil ha
ferdig utdannede graderingssensorer.
Det vil si at vi må ha et system klart til
neste seminar.
Ved gradering ute i kretsene bør det
være en forutstning atdetblirbruktet
system som nå brukes ved forb.gra-
dering. Det vil si at en kaller inn til
gradering tre eller fire ganger i året.
Videre rapporteringsplikt til TK.
TK bør på forhånd orienteres om
når gradering skal finne sted, hvem
som skal opp, hvilken graderingsform
osv. Vi vil da ha mulighetertil å kunne
sende ut en representant fra TK for å
se hvordan sensor klarer seg. En
annen mulighet er å tillegge kretsene
å ta opp hele graderingen på video og
sende den til TK for vurdering av det
sensor harkommetframtilsom resul-
tat. Det vil ikke i noen henseende
være snakk om å overprøve resultatet
av graderingen for den enkelte som
går opp.
Når alle kretser har fått sine grade-
ringssensorer, vil det i tillegg til det
som er skissert ovenfor bli aktuelt at
en kretssensor fra nabokretsen skal
være til stede ved gradering.
En kretssensor må en gang i året
delta på en forbundsgradering, ikke
bare for å være med på selve grade-
ringen, og bli vurdert på den, men
også for å holde seg orientert, friske
opp i graderingsreglementet. *
i
NM LAG DAMER OG
Petter’n klar til ny dyst, Hvarda/ har fàft mat og ser fornøyd ut.
HERRER
Dette stevnet gikk av stabelen 20. ok-
tober i Fyllingsdalen Idrettshall i
Bergen.
Fra i fjor har NM lag blitt aviklet
samtidig for damer og herrer.
Interessen for dette mesterskapet
har vært synkende og vi hadde stag-
nert på 8-10 herrelag og ca halvparten
damelag.
Otterbck fra Bergen sendte i fjor
høst inn et forslag om reorganisering
av dette arrangement for å trekke fle-
re klubber med i lagmesterskapet.
Et lagmesterskap har mange posi-
tive sider spesielt det sosiale samhø-
righet som fremkommer når klubber
stiller lag, men som sagt, lag-
mesterskapet hadde synket hen.
Vi har ikke rukket å få Otterbecks
U*
For å vite hva som best kan gjøres i
dette spørsmålet må de forskjellige
muligheter/kombinasjoner kostnads-
beregnes og legges fram for styret.
Det ble, når det gjaldt videoen, dis-
kutert ganske livlig om hva man bør
gjøre med deinntil60 minutteren har
til rådighet for ca. 20.000 kroner. Det
var et markert ønske om å konsen-
trere seg om «Nage no kata» og bare
den som kata, vise hele kataen for
deretter å plukke ut og kommentere
enkelte ting som hilsing, holding,
slag, angrep, fotføring osv. Videre
vises det andre tekniske pluss for-
dypninger til 2. og 3. dan.
Som em konklusjon på det hele,
kan en velsiatdeteretstortsavnikke
å ha en skikkelig rettesnor å gå etter
når en skal graderes til dan-grader.
TK håper jo også at når denne
videoen erferdig,slipperåfå sejudo-
kas som har trent inn helt andre ting
enn det TK forlanger. Det burde med
andre ord heve graderingsstandar-
den mange hakk her i landet. TK
håper over nyttår å kunne starte
arbeidet med denne videoen, for
øvrig i samarbeid med UIK,
«Stiljudo» var siste punkt på dags-
orden. Her var det stor uenighet, og
somjeg serdetteerdetetjudopolitisk
spørsmål som må tas opp gjennom
helt andre kanaler. Edgar Hansen,
som redegjorde for dette emnet,
kommer til å legge det fram som sak
på neste årsting.
Internasjonalt er kata-konkurran-
ser en fullt ut akseptert form for judo,
bare som et Ps.
Etterord j
For Teknisk komite ble dette en
lærerik og nyttig week-end, noe jeg
håper det også ble for deltakerne.
Men, og det er et stort men. Som det
går fram av oversikten over deltakere
fra deforskjellige kretserog utvalg, så
er det en del jeg savner der. Syv kret-
ser og utvalg var til stede begge
dager, og brevgikk uttre månederfør
påmeldingsfristen gikk ut. Dette skul-
le i alle fall være god nok tid til å gi
beskjed om at det IKKE ble sendt
representanter fra de forskjellige kret-
ser og utvalg. Konsekvensene av en
slik holdning er mange. Jeg vil først ta
for meg det tilleggsarbeidet som en
kretssensor vil bli pålagt. Han skal
blant annet være den som gir grade-
ringsrett opp til 1. kyu i sin krets. Alle
søknader skal altså sendes til krets-
sensor. TK harfor lang tid siden mis-
tet oversikten over hvem som bør få
graderingsrett og hvem som ikke bør
få.
Dette er spesielt viktig for å være
sikker på at det holdes en høy stan-
dard til graderinger. En graderings-
sensor i kretsen skal også lære opp
graderingssensorertil 1. kuy, og også
la dem være med å vurdere graderin-
ger til 1. dan, men tanke på en krets-
sensorsjobb. Detvil for TK være både
arbeidsmessig og samvittighetsmes-
sig en stor avlastning å få dette dele-
gert så snart som mulig. l tillegg
kommer så graderingen opp til 1. dan
som blir hovedgjøremålet, med det
det omfatter. Å overholde målsettin-
gen i langtidsplanen om graderingen
opptil 1. dan ut til kretsene i løpet av
1986, kan vanskelig gjennomføres
slik responsen er nå. Dette skaper
igjen merarbeid for TK, som nå bare
må konsentrere seg om de kretser og
utvalg som møtte opp. Dvs. at jeg vil
ha en skriftlig begrunnelse om hvor-
for det ikke ble sendt representanter
fra Oslo og Buskerud judokretser
som kunne delta på begge dager, før
det tas stilling til om disse skal tas
med på videre opplæring.
For de som ikke møtte opp vil det
tidligst våren 1986 bli startet opp med
nye seminarer for kretssensor-ut-
danning. For de kretser/utvalg som
skal inn til nytt seminar i mai, er det
selvsagt en forutsetning at de samme
personer møter som møtte nå ved
siste seminar.
Det vil bli skrevet til de kretser og
utvalg som ikke møtte opp med
representanter.
Bjarne Heimdal
15

– 3
.én
Gry Alexandersen UIK har «pakket» Signe
Kaarsberg, Ippon JK
forslag om reorganisering inn i bla-
det og er ikke sikker på om det er ak-
tuelt for fremtiden heller, fordi:
Noen dager før NM ringte telefo-
nen pà forbundskontoret. To topp-
stressede bergensere i den andre en-
den, Hilde Hjertnes og Geir Otter-
beck HJÆLP – HJÆLP lød det fra tu-
ten, hva gjør vi nål!!
15 herrelag og 9 damelag tilsam-
men 24 lag er påmeldt, (som de fleste
vet har bergenserne hatt mattepro-
blemer i det siste).
Vi har beregnet 2 matter og 12
dommere, nå må vi ha 3 matter men
dommerne var det verre med p.g.a.
Krokstad lekene samme helg med
250 ungdommer.
Vi prøvde så godt vi kunne å roe
ned dethele herfra forbundskontoret
og trøstet med at siden det var lag-
match kunne vi greie oss med dom-
mere bare de skaffet en matte til.
Tydligvis hadde de to samt resten
av bergenserne kommet seg ned pà
bakken igjen for da vi ankom Fyl-
lingsdalen lå tre kamparealer der på
rekke og rad og kampene var igang.
Etter noe famlende dømming til å
begynne med tokdet seg opp og stev-
net ble greit awiklet, til og med tidli-
gere avsluttet enn beregnet.
Når en ser på resultatlister er jo
Marienlyst påtopp bådefordamerog
herrer foran henholdsvis NJJK’s før-
ste lag og Bergen Judoklubb’s. På
herresiden er jeg blitt betenkt.
Det er jo hyggelig á treffe gamle
venner, og det heter seg jo at de gam-
le er eldst, men dette minner unekte-
lig sterkt om et eldre treff arrangert av
Odd Grythe.
16
Dette er ikke bra, hvor bliver forny-
elsen, hvor er juniorene deres mine
herrer ledere i MJC og NJJK.
Jeg er klar over vanskeligheter i
NJJK, men det er dog Norges største
klubb.
Oslo Judoklubb er stort sett junio-
rer bortsett fra et par mann og lppon
Judoklubb er tilbake på bronseplass
etter en 2-3 års fravær med bare unge
folk.
Bergen og Trondheim Judoklubb
hadde unge folk på laget, Stavanger
Judoklubb likeså, «gubbelaget» fra
NTHI hadde fortjent en bedre skjeb-
ne, men det ser ut for meg som om
tyngden av juniorer kommer utenom
Bukke til hverandre –
Neie til hverandre –
tra la la osv.
Sundland og Giertsen viser hvordan det gjøres.
østlandsområdet, Oslo folket må
skjerpe seg.
Damene har større spredning av
sine medaljører, gjennomsnitt alder
er markert lavere, selvom laget fra
UIK (tidl. KSI) greide medaljeplass
p.g.a. sine «fair ladies» la navn være
unevnt.
Etter stevnet var det «selskapelig
samvær» pà en skole i byen til langt
på natt med høy stemning, noe enkel-
te helt klart bar preg av degen etterpå
-BergenJudoklubb kan være fornøyd
med seg selv og arrangementet.
Neste år brakerdet løs med NM lag
i Trondheim kanskje med enda flere
lag, dette ga mersmak.
Atle Lundsrud
“IWC
l enkelte av kampene var tempoet ro/ig.
Grime OJK og motstander maser ikke unødig, avstressende for dommerne.
Veteran Mester-
skap!!!
Sandefjord Judoklubb står som ar-
rangør av VM 1985.
Dette glitrende arrangement går
av stabelen i Jotunhallen i Sandef-
jord 16. februar 1985.
Merk av datoen i kalenderen allere-
de i dag.
Prøv drakten 2-3 ganger i 1984 og
like mange gangeri 1985 før stevnet,
slik at det ikke går som med «Lille-
gutt» siste gang.
Viktigste del av arrangementet, fe-
sten,blirlagttiletmotell,hvorviogsà
skal bo, vegg i vegg med hallen. Ta
med konaellerannet«smågodt»eller
begge deler.
VM 1984 talte 37 deltagere. Vi sat-
ser pà ny rekord i 1985 i detvi fortrøst-
ningsfulltlarSandefjordtaseg avdet
hele.
Gretha & Co. sørger nok for topp
fest, unnskyld «mesterskap». AL
PS.
Vi skal bo på Granerød Motell hvor
også banketten finner sted.
Bankett pris kr. 145,- for3 retter, drikke
kommer i tillegg.
Overnattingspriser:
Enkeltrom m/frokost kr. 275,-
Dobbeltrom m/frokost kr. 195,- pr.
pers.
Rom m/3 senger m/frokost kr. 163,-
pr.pers.
Rom m/4 senger m/frokost kr. 148,-
pr.pers.
På disse prisenefárvi + 10 % rabatt.

64;
Belgisk
judofrimerke
Postverket i Belgia har gitt ut et
frimerke med judomotiv, det inngåri
en serie med idrettsfrimerkertil støtte
foridrett.
Frimerkets kostnad er 8frc., med et
tilslag på 2 frc. til idrett.
Noe å tenke på for norske fri-
merketegnere, som stort sett har
holdt seg til fugler og rare dyr i
skogen samt utallige bondegårder og
forlengst avdøde forfattere.
En liten gutt fra Kristiansand og en liten
pike lra Narvik møttes på en badestrand.
De var faktisk så unge at badingen lore-
gikk netto.
Etter en stund utbrøt den lille piken til
sin mor: «Jeg visste ikke at det var sånn
forsk/ell på nordlendinger og sørlendin-
ger, gittl»
Jens!
Jeg lurer på hvordan trønderne ser ut –
de ligger jo midt imellom.
Redaktørens anm.
Forts. fra side 5
for våre idealer og for vår oppfattelse
om hva et internasjonalt judoforbund
måtte stå for. De fundamentale tanker
ble allerede trukket opp for Den
europeiske judounion på møtet i
London den 12. juli 1951 iet budskap
fra dr. Flisei Kano. Likeledes ble lin-
jenetrukketoppidet forslag tllstatut-
ter som Kodokan hadde utarbeidet.
Med utgangspunkt i disse fundamen-
tale prinsipper, vil jeg her ta meg den
frihet å foreslå noen praktiske forslag
til forandring av formulering og inn-
hold i lJF`s vedtatte statutter.
Først og fremst finnes det i Kodo-
kan og i Den alljapanskejudounion et
sterkt håp om at lJF`s overordnede
oppgave består i fremme og utvidelse
av vennskapsbånd mellom organisa-
sjonenes medlemsland. Likeledes er
det en oppgave for IJF å spre kjenn-
skap til Kodokan-judo i de mange
land på de fem kontinenter. Jeg vil be
om at det sendes invitasjoner til alle
land clerjudosporten blir dyrket, med
oppfordring til å slutte seg til IJF.
I denne sammenheng vil jeg gjerne
si noen ord om Kodokans stilling og
ansvar i forbindelse med lJF’s arbeid.
Det er kjent for alle at Kodokan-ju-
doen ble skapt for nøyaktig 70 år
siden, og at Kodokan gjennom disse
år har gjort systemet kjent ikke bare i
Japan, men over størsteparten av
verden. Jeg tror dog ikke alle er kjent
med det faktum at presidenten for
Kodokan også er president i Den all-
japanske judounion, i All-Japans stu-
dent judo union etc. Det samme for-
hold gjelder også for den stab som er
knyttet til Kodokan, de aller fleste
innehar tilsvarende stilling innenfor
Den alljapanske judounion.
Under disse omstendigheter må
det være tillatt for Kodokan å komme
med forslag og anbefalinger til hvert
enkelt medlemsland tilhørende IJF.
Likeledes vil Kodokan måtte ha sam-
me rett overfor de forskjellige konti-
nentale unioner. Det vil også være
nødvendig, dersom føderasjonens
unioner ønsker å foreta endringer av
teknisk karakter, så må samtykke fra
Kodokan innhentes på forhånd.
Jeg vil også foreslå at lJF avholder
sin kongress hvert fjerde år, mens
sentralkomiteen møtes hvert år. Sen-
tralkomiteen består av presidentene i
de kontinentale unioner og presiden-
ten i IJF.
Det vil også være en oppgave for
IJF å innføre judo i De olympiske
leker» – (Risei Kano’s budskap er
her noe forkortet.)
Fiisei Kano hadde meget vel forbe-
redt sin overtakelse av presidentver-
vet i lJ F.
l november 1951 reiste han til
Europa sammen med en delegasjon
fra Kodokan, bestående av Matsu-
moto, som var redaktør Kodokan-
magasinet, Daigo, Tashiro og Kuri-
hara. Delegasjonen besøkte ni land i
Europa. Så til USA, hvor en rekke
større byer ble besøkt, med hjemreise
via Hawaii.
På denne good-will-reise ble kon-
takter etablert, og Risei Kano fikk ved
selvsyn gjort seg kjent med judoens
stilling og densledereideforskjellige
land. – (Denne reise er beskrevet av
Matsumoto i boka: «Sekai no Judo»
(Judo i fremmede land), Tokyo 1952.
Risei Kano hadde i lengre tid vært
meget tilbakeholden med aksepte-
ringen av presidentstillingeni lJ F, Dr.
Torti forteller at han på sine tallrike
brev alltid fikk unnvikende svar fra
Kano, ikke helt <<nei>>, men heller ikke
ubetinget «ja».
Denne holdning skyldtes usikker-
het hos Fiisei Kano. IJF besto hoved-
sakelig av europeiske land, og spørs-
målet om disse ville samle seg om en
japansk president kunne for ham
synes tvilsomt.
Hans good-will-reise, som strakte
seg overtre måneder, ryddet tvilen av
veien, slik at han fortrøstningsfullt
kunne påta seg stillingen som presi-
dent i IJF.
at at
17

EMJunior
Norge stilte med to deltagere i EM ju-
nior i Cadiz,_Spania, 1.- 4. november
1984.
I klassen -60 kg hadde vi Stig Traa-
vik, NJJK, og i klassen – 65 kg var
Rune Bergmann, Trondheim Ju-
dokwai.
Leder var Jens Aasved, Trondheim
og som dommer reiste undertegne-
de, som samtidig skulle opp til prøve
for dommerlisens IJF-A.
Av økonomiske grunner reiste vi
med en slags «gruppereise» for en
uke til Malaga.
Cadizliggerca25milvestforMala-
ga midt i mellom Gibraltar og den
portugisiske grensen.
Det eren av de eldste berømte bye-
ne i Spania. Dette området hadde
Spanias eldste parlament og det er
utifra Cadiz hovedtyngden av den
«spanske armada» sendt av Philip ll
droi 1588 for å bli slått av Sir Walther
Raleigh utenfor England’s kyster. I
den gamle bydelen er havnen og for-
tene den dag i dag slik de var den
gang. Litt historie for dere som ikke
fulgte med på skolen!
Den spanske armada ble sendt
mot England for å hevne mordet på
Maria Stuart og fordi engelskmen-
nene støttet hollendernes frihets-
kamp mot Spania. Det var 130 store
skip og 30 små med tilsammen 30.000
I
I
velg, ea 3
18
Cadiz
mann ombord. De ble overrasket av
storm og slått i trefninger av en-
gelskmennene, noen prøvde å seile
nord om Skottland for å komme seg
hjem igjen, det var faktisk et par tre
skuter som forliste på norskekysten.
Over halvparten kom aldri tilbake,
15.000 mann forsvant, en ufattelig
tragedie i den tiden som fikk det
spanske kongehus til å skjelve.
Vi leide en Ford Escort i Malaga og
kjørte veien gjennom solkysten i det
såkalte ferieparadis mot Gibraltar.
Det var ille, enorme hoteller over alt
basert på masseturisme, vakker na-
tur totalt ødelagt.
log med at vi var nå nær ville vi ta
en titt på Gibraltar, men dengang ei!!
Bare fastboende og de med en-
gelsk pass slapp inn, spanjolene er
nok litt hårsàre i denne saken.
Vi var litt skuffet da vi gikk tilbake
til bilen, men plutselig dukket2«Hun-
ter» jagerfly fra den engelske mari-
nen opp. De fløy vinge-tupp mot
vinge-tupp. 50 meter over bakken, tre
runderav 8-9 minutter rundtGibraltar
klippen, vippet med vingene og mar-
kerte at dette tilhører Tatcher & Co.
Vi følte at vi fikk et lite plaster på
såret.
Hotellet vårt var en sånn turistko-
loss, det så fenomenalt ut på brosjy-
ren, fotografen hadde bare glemt á få
med 10 heisekraner og en tørrdokk
som jeg hadde utsikt fra min bal-
kong. Herute het det Puerto St.A. Ma-
ria og selve stevnet gikk i en liten
splitter ny hall i Puerto Real, pittoresk
fiskerlandsby, stevneawiklingen
gikk sånn passe, «manana» er et be-
grep og middag ca. kl. 23.00 om kvel-
den var ikke vàr stil.
Gutta”s innsats var som ventet i og
med at de var med for første gang.
Aldersgrensen for jr. er hevet til 21
årog norske 17-18 åringer med dun på
haka blir fort litt betenkte når de ser
russiske juniorer med skjeggvekst
etc. som deres egen bestefar.
Rune Bergmann møtte en sveitser
som fikk scoret en koka helt tidlig i
kampen og som han klarte å_ri på
kampen ut. Neste kamp tapte sveit-
seren, og Rune kunne konsentrere
seg om de små spanske snuppene
1 ;
som samlet autografer etc.
«Spanish eyes» eren realitet, – selv-
følgelig så han på judo også.
Stig Traavik hadde en spanjol i sin
første kamp. Det var høy usaklig
stemning på tribunene men spanjo-
len fikk ingen ting til, ikke Stig heller
forresten og det måtte bli hontei.
log med dette var kampen avgjort,
jeg gad se den dommeren som hadde
tatt sjansen på à gi norsk vinner med
det publikumet mot seg.
Spanjolen kom heller ikke videre
og Stig kunne ta opp de samme sys-
lene som Rune.
EM ble avsluttet søndag og hjem-
reisen sto for tur, p.g.a. ukestur med
feriereise hadde vi to dager til dispo-
sisjon.Vivarblittanbefaltåkjøre opp
i fjellene, noe som ble kalt de hvite
landsbyens rute. Alle tiders tur, fjelle-
ne var skikkelige høye, et par av pas-
sene var på 1.200 meter, det er ikke
mange norske fjellpass som har den
høyden.
Veiene var smale og svingete, rette
strekninger var gjennomsnittelige 50
meter, autovernet var hvitmalte stein
så store som melkeboksen med 300
meter stup nedenfor.
Vi var innom noen av småbyene
som enten lå inneklemt i bunnen av
en dal, eller klamret seg fast på top-
pen av et fjell.
I en av disse markerte et trafikk-
skilt 2 metermellom husveggene i by-
ens hovedgate, da var det godt å bare
ha en Escort.
Vi overnattet i Ronda, som i gamle
dager var hovedsete for røvere og
smuglere i den delen av Spania, Stig
hentet seg inspirasjon her til flyturen
hjem.
Hotellet var et gammelt «flint» ho-
tell av Agatha Christie typen, et skik-
kelig ørnerede på kanten av et 300
meters stup. Hvert «dobbeltrom»
hadde terrasse – stue – soveværelse
og digert bad. Det var «kjempedyrt»-
150,- natten. Prisene her oppe i fjelle-
ne var behagelige. Vi stoppet en dag
ved en landeveis kro spiste 3 retters
middag samt inntok endel av det til-
behør som er unevnelig i norsk idrett-
spresse i tillegg 4 kaffe, alle gode og
mette, samlet regning kr. 134,-.
Dessverre måtte vi ned fra fjellene,
tilbake til ferieparadiset «Solkysten».
Vi fant igjen en turistmaskin av et ho-
tell siste natten. Her var vi buret inne
sammen med en hel haug frustrerte
Gi
Kombi NM:
I Drammen 17. og 18. november ble
NM damer senior og junior samt NM
lag junior arrangert av Drammen
Judo Club med Kirkesæther i
spissen.
Lørdag gikk senior mesterskapet
med deltakelse av ca. 50 damer, he-
rav en del juniorer som var påmeldt
begge dager.
Hanne Pedersen, UIK, sikret seg
sitt første NM i inntil 48 kg klassen å
slå Siw Øvland, Vennesla i finalen.
I klassen -52 kg ble det hardere tak
med 4 – 5 jevnbyrdige damer, bl.a. Kri-
halvfulle engelskmenn som hadde
kommet hit for å slikke sol. I stedet
fikk de storm og et regnvær jeg aldri
har sett maken til. Vi bodde i 12. etg.
og hotellet ristet hele natten ide ver-
ste stormkastene. Til trøst hadde ho-
tellet en meget bra spisesal hvor vi
inntok vårt siste spanske måltid,
d.v.s. tre av oss spiste middag, men
Stig var så sulten at han bestilte tre
hovedretter. Kelneren prøvde å forkla-
re at det muligens kunne bli litt mye,
men Stig er sta og han fikk tre retter.
Hvor han gjorde av alt sammen er
ubegripelig men vifant ut at noe muli-
gens er inne i hodet, han var tung å
snakke med neste dag, men det kun-
ne også være noe av «inspirasjonen»
fra Ronda.
Uansett, de to unge herrer ønsket
seg mosjon etter maten og så seg ut
noen engelske ungmøer i dan-
sebaren.
Jens ogjeg prøvdeàhjelpe dem til-
rette ved à komme med et par tips om
manerer etc, men ble overhørt.
De unge løver stilte over til nabo-
bordet med charm i blikket og glass
i hånden (mineralvann). Det gikk som
det måtte gå, alle fem engelske mø-
frø forsvantfnisende på do, og det var
det.
Avreisedagen regnet det like jæv-
lig, da flyet tok av kunne vi like gjerne
vært i ubåt, mellomlanding Barcelo-
na så i København, så hjemme for
Stig og meg mens trønderne som på-
står de bor midt i Norge (altså sent-
ralt) måtte bytte til enda et fly før de
landet | Trondhjem. Atle Lundsrud
Rud 27.11.1984.
stin Øygarden, MJC, har gitt opp pi-
ningen og gått opp en klasse.
I finalen møtte hun Vigdis Nesse
fra Bergen. Kampen ble heltjevn uten
godkjente scoringer på tavlen, det
måtte hontai avgjørelse til og den
gikk til Kristin, men den kunne like
godt gått andre veien.
Gerd Nyjordet, Trondheim, var su-
veren i sin klasse og gjorde kort pro-
sess i sine kamper. Også i finalen
gikk det unna selvom Anne Eklund,
Stavanger, fightet det hun kunne i fi-
nalen. Gerd er helt klart et nummer
sterkere enn sine motstandere i klas-
sen samtidig som hun etter hvert har
fått stor internasjonal erfaring.
I -61 kg klassen hadde Line Berge-
ne, Sandefjord, store forhåpninger
om endelig en gang å slå Inger Lise
Solheim, MJC. Det ble med håpet for
Line, etter en wazari scoring, av Inger
Lise, som først ble dømt ippon men
korrekt korrigert, etter 1/2 minutt var
egentlig kampene over. Inger Lise
gjorde som hun ville og Line måtte
finne seg iå bli nærmest overkjørt. ln-
ger Lise legger opp etter denne se-
songen slik at Line får sjansen neste
àr, men altså uten Inger Lises skalpi
beltet.
Heidi Andersen, Oslo Judoklubb,i
– 66 kg varsuveren i sin klasse og had-
de egentlig ikke motstand i det hele
tatt.
Klassen – 72 kg ble vunnet av Signe
Kaarsberg, ippon, hun fikk til endel
fine kast og vant klassen helt
fortjent.
+ 72 kg ble et oppgjør mellom Ani-
ta Koop, Sandefjord og Peggy Haug-
nes, Molde, hvor Anita trakk det leng-
ste strået.
Åpen klasse ble et artig møte mel-
lom «store» og «smà». Kristin Øygar-
den og Vigdis Nesse vant kampene
sine mot de «store» på kveling og «lil-
le svin» Kristin kom helt til 5. plass.
Anita Koop viste fin judo og var beve-
gelig og tekniskog sikret seg en bron-
se sammen med Gerd Nyjordet. Fina-
len mellom Heidi Andersen og Inger
Lise Solheim skulle være Inger-Lises
avslutning match, helst kronet med
seier. Det gikk ikke, Heidi virket hel-
tent og scoret tidlig en yoku, Inger
Lise prøvde å angripe gang på gang,
men ble kontrollert av Heidi hele ti-
den, – klar seier til Heidi.
Søndag gikk junior klassen.
Flere av deltakerne fra dagen før
stilte, både Kristin Øygarden, MJC,
og Signe Kaarsberg, ippon, ble dob-
beltvinnere, altså norgesmestere
både for senior og junior.
60 deltakere med god spredning
landsmessig. Det var en rekke jevne
oppgjør, også med mange nye fjes
med og uten «blåveiser».
Klubbene i Østlandsområdet er
sterkest enda, men Trondheim og Be-
rgen tok sitt.
Spesielt gledelig var den sterke
innsatsen fra Stavanger som faktisk
plasserte seg i 4 awde 7 klassene og
attpá til tok sølvmedaljene i lag-
konkurransen.
AL
Ftud, 22.11.84
Rapport fra VM
damer 10. og 11. nov.
1984
Følgende var med:
– 84 kg Kristin Øygarden
– 52 kg Vigdis Nesse
– 56 kg Gerd Nyjordet
– 61 kg lnger Lise Solheim
– 66 kg Heidi Andersen
Leder: Misj Guenin
Trener: Svein Gårdsø
184 deltakere fra 32 land. Jeg ønsker
å utsette noe ved arrangementet:
Jeg mener at man kan sette store
krav til gjennomføringen av et VM.
Vektklassene ble awiklet i følgende
rekkefølge: lørdag deto letteste først,
så de to tyngste, dvs. -61 resp. -66, de-
retter -72 resp. +72. Søndag ble dette
prinsipp brudt og vektklassene ble
kjørt: først -48 resp. -56, deretter -52
resp. åpen. Jeg spurte på lørdag i hvil-
ken rekkefølge vektklassene skulle
kjøres begge dager og fikk beskjed
om at de skulle begynne med de to
letteste vektklassene på begge
dager
– 48 kg:
Kristin Øygarden: 1. kamp mot Frie-
drich fraTyskland. Bra kamptil1.skå-
ring. Kristin gikk bedre enn i Åpent
Britisk, sterkere angrep. Ett svakt y-
eblikk: Kristin reiser seg fra ne-waza
med motstanderen på ryggen, for-
venter at dommeren sier mate. Dom-
meren bryter ikke kampen, motstan-
deren utnytter situasjonen og skårer
koka. Friedrich kjempet mye på mat-
C)
19

tekanten -chui til Kristin. Umulig åta
igjen.
Friedrich, som er sterk, ble slått av
Reardon, Australia, som igjen ble
slått av Colignon, Frankrike. Rearclon
fikk bronse.
– 52 kg:
Vigdis Nesse: 1. kamp mot Takemori,
USA. Fysisk sterk motstander. Vigdis
hadde problemer med å komme inn
og med å gjennomføre. Tap på koka.
Motstander trekker ut til kanten, fei-
ing nesten før hun får tak og påføl-
gende inngang. Vigdis rakk ikke å
vaere den som angriperførst. Noe ne-
waza. Vigdis gjorde sitt beste, men
mangler høyere tempo.
Takemori ble slått ut av Hrovat,
sølvmedalje. Takemori taper bronse-
finalen mot Boyd, Australia.
– 56 kg:
Gerd Nyjordet: 1. kamp mot Kim, Ko-
rea. Gerd kjemper bra til hun får en
koka. Slapper så for mye av, for mye
stilistand under kampen og Kim får
sjanse til å skåre en koka. Hantei, 1
poeng til Gerd, etter min mening rik-
tig avgjørelse.
2. kamp mot Arad, Israel. Gerd er
sliten, ukjent grunn. Skårer en koka,
11/2 min. igjen av kampen. Enda ofte-
re og lengre stilstand enn under 1.
kampen. Arad fàr inn en yuko 30 sek.
før slutt. Hvis Gerd skal begynne å
sikre etter å ha fått en skåring, må
hun først trene grundig på det. Det er
farlig å vente, da får motstanderen
mulighet til å kaste.
Arad ble slått av Williams, Austra-
lia, sølvmedalje.
– 61 kg:
Inger Lise Solheim: Inger Lise hadde
den beste trekninga av de norske jen-
tene. 1. kamp mot Ulrich, Kanada.Tap
for Inger Lise. Ulrich blir slått i neste
runde av Sindlerova, TCH som igjen
blir slàtt av Han, Nederland.
– 66 kg:
Heidi Andersen: Heidi har to sterke
navn i hennes pulje: Netherwood og
De Kok. 1. kamp mot Saraja, Yugosla-
via. Heidi kaster med venstre morote
etter 11/2 min. 2. kamp mot Tønnesen,
Danmark, Heidi vinner med en yuko.
3. kamp mot De Kok, Nederland. jevn
kamp, men De Kok holder litt høyere
tempo, utnytter hvert øyeblikk. Får
inn en koka, Heidi klarer ikke á skåre.
Begge har ellers noe av samme
stilen.
20
l rekvalifiseringen møter Heidi
Netherwood, England i 1. kamp. Net-
herwood jobber med grep, hindrer
Heidi i åfàgrepetsitt.Skåreren koka.
Heidi sliter, liten sjanse denne gan-
gen (Heidi har slått Netherwood en
gang før).
Det ble 7. plass for Heidi. De Kok:
sølv, Netherwood: bronse.
Diverse
Ingrid Bergmans vant selvfølgelig
igjen både hennes klasse (-72) og
åpen. I klassene +72 og åpen deltok
mange nye ansikter-ellerrettere sagt
kolosser. Japan og Kina stilte bl.a.
med kvinnelige utgaver av Yamashi-
ta. Andre gledelige nyheter: Hrovat,
Østerrike ble i finalen rundhjult av en
japaner, Yamaguchi. Spennende og
stevnets fineste kamp.
Følgende land fikk gull: Storbrita-
1 «I»
nia, Japan, USA, Venezuela, Frankri-
ke, Belgia (2 stk.), Italia. Sterke nasjo-
ner: Frankrike 1 gull, 1 sølv og 4 bron-
se. Nederland 3sølv og 2 bronse. Nye
overraskelser: Japan 1 gull og 2 bron-
se. Australia og USA er også kom-
mende nasjoner: Australia 1 sølv, 2
bronse, og USA 1 gull og 2 bronse. Til
og med Kina fikk 1 sølv og 1 bronse.
Flere sensasjoner, men med motsatt
fortegn: Storbritania, Østerrike og
Tyskland màtte nøye seg med lite:
Storbritanial gull og 1 bronse, Øster-
rike 1 sølv og 1 bronse og Tyskland
bare 1 sølv.
Planer etter VM for de norske jen-
tene (Iandslagssamling):
ldrettspsykologi, Dommerregler, Tre-
ningslære.
14.11.84
Mis/ Guenin
RESULTAT-BØRSEN
Oktoberlekene
iJudo
Resultater klubber sammenlagt:
1) NJJK (norskjudo og Jiu-Jitsuklubb). 1. napp
i Krokstad Judoklubbs vandrepokal, 2) Asker
Judoklubb, 3) Landøya, 4) Fredrikstad Judok-
lubb, 7) Lier, 10) Krokstad Judoklubb, 11) Dram-
men Judoklubb.
Resultater jenter individuelt:
+31 kg: 1) Anja Brunvand, Budo Sør, 2) Vivian
Olsen, NJJK, 3) lngerJohansen, Fredrikstad,4)
Mina Milsem, NJJK, 5) Cicilie K. Hansen, Fre-
drikstad.
+34 kg: 1) Monika Halla, Asker, 2) Nina T Sag-
moen, NJJK, 3) Catrine Bjerke, NJJK, 4) Malin
Johnsen, Fredrikstad, 5) Kari Vesterby,
Landøya.
+37 kg: 1) Benedikte Bruun, Landøya, 2) Trine
Pettersen, Rykkin, 3) Cecilie Sollihagen, NJJK,
4) Lisa Eriksen, NJJK.
+40 kg: 1) Hilde Løveid Varvin, Fredrikstad, 2)
Ann Kristin Andersen, Gjøvik, 3) Anne-Lin Tho-
massen, NJJK, 4) Kristina Hagenlund, Rykkin,
5) Margareth Stanberg, Rykkin.
+ 44 kg: 1) Lowise Skaiaa, Iveland, 2) Vera Otter-
sen, Asker, 3) Trine Molén Lund, Fredrikstad, 4)
Tone Johansen, Fredrikstad, 5) Katrine Berga,
Asker.
+44 kg: 1) Tone Fagerli, Sarpsborg, 2) Vigdis
Melsàsen, Fredrikstad, 3) Christina Lovery,
NJJK,4)MarianneValnes, NJJK,5)ElinGunne-
liussen, NJJK.
Resultater gutter individuelt:
+25 kg (gutter + jenter): 1) Ronny Appel,
Asker, 2) Terje Rødland, Landøya, 3) Øyvind Sei-
nås, Åros, 3) Siri Veiergang, Landøya, 5) Morten
Rossmyr, Åros.
-:-28 kg: 1) Frode Frigstad, Iveland, 2) Fredrik
Holst, lppon, 3) Helge Gulliksen, lppon, 4) Kri-
stoffer Welentin, ros, 5) Håkon Winsnes,
Asker.
+31 kg: 1) Nicolai Weiergang, Landøya, 2) Egil
O. Larsson, lppon, 3) Kawal Singh, Lier, 3) Jo-
stein Gabrielsen, Fredrikstad, 5) Jørn Are Heg-
stad, Budo Sør, 5) Helge Søreid, Rykkin, 7) Tony
Milosewski, Rykkin, 7) Trond lgelkjøn, Gjøvik.
+ 34 kg: 1) Reino Kristensen, Budo Sør, 2) Ernst
Frigstad, Iveland, 3) Kristoffer Eriksen, Fredrik-
stad, 3) Håvard Flatrud, Lier, 5) Jens Ramberg,
Åros, 5) Stig Hagenes, Rykkin, Jarne Byhre,
Drammen, Torkel Rødland, Landøya, Geir An-
dre Sæther, Fredrikstad, Jørgen Ness, Asker.
+37 kg: 1) Geir Skår, Romerike, 2) Bjørn E. Jo-
hansen, NJJK,3)Thomas Kristiansen, NJJK3)
giklas H. Haugen, NJJK, 5) Morten Tomsen,
ros.
+40 kg: 1) Berge Ofstad, Kragerø, 2) Frode Hell-
dal, lppon, 3) Jonas Oddestad, Sarpsborg, 3)
Steffen Holthe, lppon, 5) Ricard Thorsrud, Lier,
5) Olav Larson, Krokstad.
+44 kg: 1) Geir Åge Jakobsen, Asker, 2) Preben
Aakermann, Lier, 3) Bjørn E. Hellen, Lier, 3) Dag
Faldàs, Asker, 5) Georg Ph. Getz, Drammen.
+44 kg: 1) Karl Otto Getz, Drammen, 2) gard
Qvam, Sarpsborg, 3) Robert Grelland, Lier, 3)
Kay Aksnes, Krokstad.
Resultater lag jenter: 1) Landøya, 2) Asker, 3)
Fredrikstad, 4) Sarpsborg, 5) NJJK I, 5) NJJK ll.
Resultater lag gutter: 1) Landøya l, 2) Krokstad
I, 3) Sandefjord, 3) Asker I, 5) Jessheim, 5)
Sarpsborg.
->
Resultatliste Krets-
mesterskap 13/10-84
Arrangør: BSI.
Damer, Åpen klasse:
1. Vigdis Nesse, BJK
2. Hilde Hjertnes, BJK
3. Jannicke Olsen, BJK
4. Lisbeth Thomsen, BJK
5. Marit Solheim, BJK
Herrer, +71 kg:
1. Dag Andre Espeseth, BJK
_ Terje Fløysand, BJK
2
^ 3. Halvor Natvik, BJK
4. Roar Johannesen, SJK
5. Kjetil Folgerø, BJK
6. Odd Hansen, SJK
7. Raymond Johannesen, SJK
Herrer, +71 kg:
1. Knut Svindland, BSI
2. Steffen Krogh Pedersen, BJK
3. Tor Christiansen, BJK
4. Einar Tvedt, BSI
5. Per Magne Eide, BJK
5. Egil Hammer IL Stalkameratene
Resultater NM-Jr.
individuelt:
Klasse -:-56 kg
1. Flune Nordstrand, Oslo JK
2. Kjell Schevig Hansen, Trondheim JK
3. Arvid Bakken, Kragerø JK
3. Håkon Berg, Asker JK
Klasse +60 kg
1. Stig Traavik, NJJK
2. Rune Kvigne, Ippon
3. Helge Høynes, Budo sør
3. Rolf Wynn, Lunheim JK
Klasse -:-65 kg
1. Dag Espeseth, Bergen JK
2. Rune Bergmann, Trondheim JK
3. Dan Hagen, Oslo JK
3. Jirka Ronzani, StavangerJK
Klasse +71 kg
1. Hans J. Wik, Budo Sør
2. Tore Rønstad, Bergen JK
3. Jonny Roaldseth, Trondheim JK
3. Geir Zinke, Stavanger JK
Klasse +78 kg
1. Steffen Pedersen, Bergen JK
2. Jonny Nilsen, Vennesla JK
3. Kurt leere, Fredrikstad JK
3. Truls Sckau, Ås JK
Klasse +86 kg
1. Bjørn Aage Ørmen, Fredrikstad JK
2. Leif bjerkely, Rykkin JK
3. Per Magne Eide, Bergen JK
3. Morten Backmann, lppon
NM LAG jr. herrer
1. Bergen JK
2. Trondheim JK
3. Oslo JK
3. Budo Sør
Resultater fra NM
Damer Junior i
Drammen,
18.11.1984:
NM damer lnd., junior:
– 44 kg:
1. Liv Bue, Landøya Judo
2. Hege Aar, Trondheim Judokwai
3. Line Pettersen, Drammen Judo Club
– 48 kg:
1. Jannicke Olsen, Bergen Judo Klubb
2. Kjersti Arntzen, Landøya Judo
3. Siw Øvland, Vennesla Judoklubb
3. Marianne Larsen, Stavanger Judoklubb
5. Carina Pedersen, Sarpsborg Judoklubb
5. Lise Grandalen, Drammen Judo Club
– 52 kg:
1. Kristin Øygarden, Marienlyst Judo Club
2. Eli Kvilhaug, Trondheim Judokwai
3. Torild Martinsen, Landøya Judo
3. Anne Nystuen, Elverum Judoklubb
5. Anne Sværen, Asker Judo Club
5. Merethe Molde, Stavanger Judoklubb
– 56 kg:
1. Kristin Aksnes, Ås Judoklubb
2. Heidi Bogsveen, Elverum Judoklubb
3. Anita Lilleng, Bergen Judo Klubb
3. Anne Eklund, Stavanger Judoklubb
5. Marianne Hagen, Asker Judo Club
5. Anne Berit Svendsen, Vennesla Judoklubb
– 61 kg:
1. Kristin Bue, Landøya Judo
2. Brit Magnussen, NJJK
3. Ingunn Wright, Drammen Judoklubb
3. Katrine Aksnes, Ås Judoklubb
5. May Larsen, Romerike Judoklubb
5. Trine Hansen, Romerike Judoklubb
– 66 kg:
1. Mia Bratt, Trondheim Judokwai
2. Sissel Murvold, Trondheim Judokwai
3. Marianne Mayer, Stavanger Judoklubb
3. Ellen Bøe, Drammen Judo Club
5. Vibeke Alten, Landøya Judo
5. Camilla Hellern, lppon
+ es kg:
1. Signe Kaarsberg, lppon
2. Anne Hokstad, Gjøvik Judoklubb
3. Svanhild Storstein, Haugaland
Resultat Lag NM
Damer Junior:
1, Landøya Judo
2. Stavanger Judoklubb
3. Trondheim Judokwai
3. Drammen Judoklubb
5. Marienlyst Judo Club
5. Asker Judoklubb
EM – LAG:
Norge deltok i EM for landslag i Paris
i helgen 27. – 28. oktober uten særlig
suksess.
Vi ble slått 7 – 0 av Ungarn og 6 -1
av Polen i B-puljen, våreneste «seier»
kom ved walk-over.
Hovedgrunnen til deltakelsen var
innbydelsen fra det franske forbun-
det om en ukes gratis trening-
sopphold.
Dette gav langt større utbytte for
de 10 som deltok. AL
Resultatliste Kretsmesterskap –
Ungdom 11I11-84.
Arr. Sotra Judoklubb
Jenter -44 kg
1. Monica Falck-Olsen, Bergen JK
2. Monica Giil, Bergen JK
3. Siri Giil, Bergen JK
Jenter -66 kg
1. Synnøve Hagenes, Sotra JK
2. Birthe Hagenes, Sotra JK
Gutter-36 kg
1. Karl Martin Lie, Sotra JK
2. Njàl Koppang, Sotra JK
3. Kjell Magnus Grip, Stord JK
4. Mads Ulveselh, Sotra JK
5. Audun Aga, Stord JK
-aa kg
1. Audun Hauge, Sotra JK
2. Ole R Grip, Stord JK
3. Øyvind Haugenes, Sotra JK
4. Trond Pedersen, Stord JK
-60 kg
1. Odd Hansen, Sotra JK
2. Flalf Husebø, Bergen JK
3. Hårek Systad, Bergen JK
4. Geir Tofte, Halsenøy JK
5. Kjell Sverre Seter, Stord JK
-71 kg
1. Steinar Grøndal, Halsenøy JK
2. Tore Landbrecks, Halsenøy JK
3. svenn ole Lie, setra Jk _)
21

KM judo ungdom
12 – 16 år 1984.
RESU LTATER:
GUTTER:
+40 kg:
1. Vegar Dybwad, Landøya Judo
2. Torkel Rødland, Landøya Judo
3. Øystein Pfaff, Nesodden JK
3. Shwan Carivan, Asker JC
+44 kg:
1. Dag Vørner, NJJK
2. Preben Stray, lppon
3. Gøran Karlsen, lppon
3. Richard Storvand, Nesodden
5. Joackim Tuft, Asker
+48 kg:
1. Christian Weiergang, Landøya Judo
2. Sjur Enge, Asker
3. Hàvard Myrvold, Asker
3. Thomas Mylen, lppon
+52 kg:
1, Kåre Gran, Sofiemyr
2. Thomas Berg, lppon
3. Terje Wilhelmsen, Ski IL
+56 kg:
1. Hakon Berg, Asker
2. Tor Egil Strandos, Asker
3. Øyvind Johansen, Landøya Judo
3. Thomas Gytrup, Sofiemyr
+60 kg:
1. Martin Bråten, Asker
2. Trond Sjølund, Asker
3. Andre Walgren, landøya
3. Øyvind Holen, Ski l.L.
+65 kg:
1. Dan Hagen, Oslo
2. Even Landseng, Oslo
3. Jon Arne Benkes, lppon
3. Bjørn Fredriksen, Ski
+71 kg:
1. Per Magne Tveitane, Asker
2. Thomas Berg, lppon
3. Espen Skau, Ski
+78 kg:
1. Kristian Jensen, Oslo
2. Kjell Jørgen Nace, Asker
PIKER:
+ se kg;
1. Monica Halle, Asker
2. Cathrine Bjerke, NJJK
3. Lisa Erikson, NJJK
+40 kg:
1. Liss Anne Pettersen, lppon
2. Anne-Linn Thommasen, NJJK
3. Tanja Olsen, lppon
+44 kg:
1. Liv Bue, Landøya Judo
2. Anne Merete Strandos, Asker
3. Katrine Borga, NJJK
+48 kg:
1. Kjersti Arntzen, Landøya Judo
2. Anne Kristine Kolfiaath, Landøya Judo
3. Vera Ottersen, Asker
3. Kristine Ulvàs, NJJK
22
+ 52 kg:
1. Gunn Anita Lyseng, Nesodden
2. Torild Maninsen, Landøya Judo
3. Nina Borchgrevink, lppon
3. Nina Krangerud, lppon
Bergen Judo Klubb
NM-LAG
+5 k :
6 g Bergen 20.10.84
1. Margrete Pfaff, Nesodden
2. Tiril Schrøder, Landøya Judo
3. Hege Knutsen, Nesodden _
3. Anita Klem, Asker R°SU“a»‘5*e
+56 kg:
1, Ann Gregersen, NJJK
2, Susanne Poulsen, Nesodden
3. Hege Holmkvist, NJJK
3, Elisabeth Lawery, NJJK
DAMER:
1. plass: Marienlyst Judo Clubb
2, plass: Bergen Judoklubb
3, plass: Unív. i Oslo lK
3. plass: Trondheim JK
MEDALJESTATISTIKK:
HERRER:
Gull Sølv Bronse Sum 1. plass: Marienlyst Judo Clubb1.lag
2. plass: NJJK1.lag
1. Asker JC 3. plass: lppon Judoklubb
2. Landøya Judo 3. plass: Oslo Judoklubb
3. NJJK, Oslo
4. lppon
5. Nesodden
6. Oslo
7. Sofiemyr
8. Ski IL

>~
m
ooO+NN?N>>
Oo?o??mmam
oom?ommmwu
4*
ooamwmmm?m
AN`I’. LAG:
15 herrelag
9 damelag
Arr. sted: Fyllingsdalen, Bergen
10, Nordby Arr. Bergen Judoklubb
Forandringer i stevnereglementet l l !
Vi ber alle arrangører og deltakere merke seg følgende forandringer og korrek-
sjoner i gjeldende stevnereglement:
1. Side 4, pkt. 3. Dispensasjoner:
Følgende bestemme/se tilføyes:
«Mannlige og kvinnelige juniorer kan konkurrere sammen med senioreri
norske og nordiske stevner og mesterskap».
2. Side 6 B. Juniorklasser – menn.
Det er vedtatt en reduksjon av antall vektklasser ved at øvre vektgrense
droppes. Tyngste vektklasse er derfor lett tungvekt over 86 kg.
3. Side 7. I tredje setning under Lagmesterskap:
«Et seniorlag ellerjuniorlag skal ha minimum FIRE – 4 + deltakere»
4. Side 8. Følgende uthevede tilføyelse i annen setning i tørste avsnitt, slik at
hele setningen lyder:
«En reserve kan bare settes inn som erstatning for en registrert utøver SOM
ER SKADET.»
Tiileggsbestemme/se: «DEN ORDINÆRE UTØVEREN KAN IKKE SETTES
INN IGJEN,»
Endring i’ tredje avsnitt:
«Reservene kan settes inn opptil EN ~1 – vektklasse over sin egen vekt»
Side 11, pkt. 28. Stevneinvitasjoner:
Ti/føye/se under pkt. 4:
+ Til NM må navneliste og betaling foreligge forat påmeldingen skal være
godkjent.
– Etteranmeldelse til et NM godtas ikke.
Disse endringer bør du notere inn i ditt stevnereglement, da revidert utgave
ikke vil bli trykket i nær fremtid.
For NJF
Hans Petter Andreassen
«Ir
Oversikt over
deltakerland i OL ’84
Antdelt.
Argentina . . . . . . . . . .
..  4
Australia
Belgia… ..
Brazil ..
Canada… ..
ChiIe….. ..
China  ..
Gongo…._.. ..
CostaRica…_ ..
Cypros  ..
Danmark… _.
Egypt ..
E|Salvador  ..
Finland ..
\/est~TyskIand . . . .
Frankrike….. ..
England…. ..
Holland  ._
Honduras  ..
Hongkong  ..
island  ..
Irland  ..
lsrae|……… ..
ltalia……….. ..
Elfenbenkysten . . . . .
Jamaica……. ..
.Japan  ..
Kuwait._… ..
Lichtenstein . . .
Ma|i…… ..
Monaco._.. ..
Morroco  _.
Norge_……. ..
NewZealand  ..
Paraguay….. ..
Peru ..
Portugal  ..
PuertoRir:o  ..
Romania… ..
Sengal….. ..
Surinam  ..
SanMaririo  ..
Spania….. ..
Sveits ..
Sverige  ..
Tunesia… ..
Tyrkia.. ..
USA
Uruguay _.
Venezuela
Virginlslands………._………
Zambia . . . .
4
Total 51 Total 194
>++mww»mmw+<mmA+++m>++wwm+mmm+m>>wwmmmm<+m>>mmmmsw
Resultater fra NM
Damer Senior ind. i
Drammen,
17.11.1984:
– 48 kg:
1. Hanne Pedersen, UIK
2. Siw Øvland, Vennesla Judoklubb
3. Marianne Larsen, Stavanger Judoklubb
3. Jannicke Olsen, Bergen Judo Klubb
– 52 kg:
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Vigdis Nesse, Bergen Judo Klubb
3. Hilde Skogholt, Drammen Judo Club
3. Eli Kvilhaug, Trondheim Judokwai
5. Anne Nystuen, Elverum Judoklubb
5. lnger Lise Moe, Sandefjord Judoklubb
– 56 kg:
1. Gerd Nyjordet, Trondheim Judokwai
2. Anne Eklund, Stavanger Judoklubb
3. Anne Berit Svendsen, Vennesla Judoklubb
3, Kristin Aksnes, As Judoklubb
5. Karin Semb, Sandefjord Judoklubb
5. Anita Lilleng, Bergen Judo Klubb
– 61 kg (kongepokalklassen):
1. lnger Lise Solheim, MJC
2. Line Bergene, Sandefjord Judoklubb
3. Ingunn Wright, Drammen Judo Club
3. Katrine Aksnes, Ås Judoklubb
5. Kristin Bue, Landøya Judo
5. Hilde Hjeltnes, Bergen Judo Klubb
– 66 kg:
1. Heidi Andersen, Oslo Judoklubb
2. Else Marie Bratt, Trondheim Judokwai
3. Kjersti Lyngstad, Bergen Judo Klubb
– 72 kg:
1. Signe Kaarsberg, lppon
2. Svanhild Storstein, Haugaland Judoklubb
3. Kari Frilseth, NJJK
+ 72 kg:
1. Anita Koop, Sandefjord Judoklubb
2. Peggy Haugnes, Molde Judoklubb
annet utstyr.
Skriv etter følgende:
klubber)
NaVl`lI
MÅRTIÅL ÅRTS SPESIÅLIST EN
I STAVANGER
Som spesialist på Martial Art, kan vi via vår nye Budo-
katalog tilby et utvalg av DRAKTER ~ BELTER og mye
I tillegg har vi norges største utvalg i BØKER. Et kjempe-
utvalg med over 100 forskjellige titler.
:Budokatalog m/prisliste (postordre skjema inkl.)
iKIubbpriser til Budokatalog (sendes kun til
Åpen klasse:
1. Heidi Andersen, Oslo Judoklubb
2. lnger Lise Solheim, MJC
3. Anita Koop, Sandefjord Judoklubb
3. Gerd Nyjordet, Trondheim Judokwai
5. Line Bergene, Sandefjord Judoklubb
5. Kristin Øygarden, MJC
Mary had a little lamb
With which she used to sleep.
The sheep turned out to be a ram,
Now Mary has a little lamb.
RETTELSE
Resultatliste i nr. 5
«Asker Cup 1984» Gutter -60 kg.
Stig Traavik er medlem av NJJK ikke
Oslo JK.
Adresse:
Sendes til:
F°ostnr.1___í Post sted: ii
trrom t
NÅHTIÅL ART PRODUKTER ‘GÅ hf H

EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftetgiren kort, men allsidig inn-
føring ijudoens bestanddeler.
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand til å
lede et nybegynnerkurs.
GRUNNKURS I KAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi-
ranter. – Heftet er rikt illustrert.
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med
på alle stevner o. l.
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevne-
arrangørers nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene
som kan dukke opp.
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
forå få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger.
Et meget nyttig hefte.
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
kr. 10,
kr. 25,’
kr. 25,’
INTERNASJONALE KAMPREGLER
kr. 10,’
kr
kr. 10,
PÅ FORBUNDSKONTORET!
10
,-

Norsk Judo, nr. 5 – 1984

Norsk Judo, nr. 5 – 1984

Gjennombrudd for Vigdis Nesse, Bergen JK
Bronse i Open British
HOS HIIJDIN SPORT
fAR DU JUDO-DRAKTIR
I fllRI PRISKLASSIR !
Det første du skal se på når du velger
judodrakt, er kvaliteten. En drakt av dårlig
kvalitet ser kanskje OK ut når den er ny, men
etter en tids bruk og noen gangers vask, vil
du se at det lønner seg å satse på et
anerkjent merke. Velger du en Matsuru
drakt fra Heijden Sport kan du være sikker
på at du har fått en drakt som holder mål –
For nybegynnere anbefaler vi standarddrakten.
For deg som krever litt mer foreslår
vi Matsuru Ekstra, mens Super og Vinylen
passer best for trenere og konkurranseutøvere.
også når det gjelder kvalitet. ATSURU·.

Matsuru-draktene er verdenskjent og har
vært brukt av medaljevinnere i nær sagt
samtlige EM-, VM- og OL-mesterskap.
ALT PÅ ETI STED
Men du oppnår flere fordeler ved å handle
hos Heijden Sport: Her får du alt til judosporten
på ett og samme sted; Ikke bare
drakter, men også belter, judomatter, bager,
beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, sandaler,
diplomer, plakater og bordklokker.
Husk at vi også har et stort utvalg i bøker om
judo.
Er du i nærheten kan du stikke innom vår
spesialforretning på Lillestrøm. Hvis du
ringer, ekspederer vi din bestilling omgående.
Be om gratis brosjyre.
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Opplag: 3000.
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/ 3, 20/ 5, 20/ 8, 20/ 10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten ki ldeanvisning
forbudt.
Norske sportsjournalister OL’s
største tapere
Når jeg leser aviser om store mesterskap – EM, VM og OL – lurer jeg ofte
på hvorfor andre enn nordmenn stiller opp.
Ifølge våre sportsjournalister er vi jo så meget bedre enn alle de andre, sli k at
jeg enkelte ganger faktisk ikke skjønner at franskmenn, japanere, russere
og ameri kanere – i hvert fall svensker – i det hele tatt TØR å møte den
suverene nordmann.
Dette gjelder oftest de idretter sportsjournalistene interesserer seg for og
skriver om. Andre, små idretter eller id retter som sannsynligvis er for vanskel
ige å skjønne for en sportsjournalist, unngår heller ikke tilsvarende
oppmerksomhet før sl ike arrangementer. Her er avisene enda mer på ut preget
gyngende grunn, hvis ikke idretten bli r totalt oversett, før konkurransen.
Før OL 1984 skjedde som alle vet ting som førte til boikott. – Kriteriene for
deltagelsen i Los Angeles ble endret, flere kom med på mange fo rskjel lige
måter, men de fl este måtte tross alt kvalifisere seg, fot ball unntatt, de ble
invitert.
Det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker , eller hva det nå
heter. Avisene skulle ha med både det ene og det andre, såvidt jeg husker
var det ingen på det daværende stad ium det ble satt tegn ved?
Så kom OL, de fleste vet hvordan det gikk, mange som leser avisenes sport
og som ikke følger godt nok med internasjonalt ble skuffe t, svært skuffet.
Journalistene gikk amok, den og den og den skulle i hvert fal l ikke vært i Los
Angeles, noen slapp bi lligere, det var skader og viruser og Gud vet hva.
Ærlig talt, de herrer sportsjournalister, også and re land satset før OL, vi er
små med en befolkning på halvparten av en skikkelig by ute i verden. Det er
sportsjournalistene som hauser opp mulighetene for medaljer. Når det
kommer frem svart på hvitt at vi ikke er bedre enn vi er, stikkes kniver i
ryggen på utøverne i stedet for at journa listene heller skulle stikke fingeren i
jorden.
Vi fi kk også vårt, selv om gutta gjorde det de kunne, ikke mange henholdsvis
slo el ler gikk uavgjort (et poengtap er uavgjort i lagmesterskap) mot amerikanere
i dette OL. Uheldigvis ble Frank Evensen hengt ut i VG med helsides
bilde og merkelappen «turist». Jeg tok det opp i et brev til redaktør Nordland
i VG, hvor jeg påpek te det uheldige å bli presentert på en slik måte. Forbundet
fikk et pent brev til bake med beklagelse og unnskyldning av det inntrufne.
Både Frank Evensen og forbundet har ekseptert unnskyldn ingen og
saken er ute av verden.
Atle Lundsrud
3
OL-rapport og kommentarer
Rune Sundlands rapport, merit
for styret, og Rune Ne raa Is kommentarer
til rapporten er tillatt offentliggjort
i sin helhet i Norsk Judo av styret
i forbundet.
Dette er bra, slik at det blir luftet ut
og slik at vi ikke gjør samme feil en
annen gang.
Jeg har vært delvis involvert i dette
som forhenværende styremedlem og
med en smule kontakt med OL-komiteen
etter ansettelse på forbundskontoret.
Det er en ting jeg i denne forbindelse
vil nevne, fordi enkeltpersoner
kommer i et uheldig lys i Sundlands
rapport. Dette var en vanskelig tid for
flere, ikke bare fighterne, spesielt var
det en tung arbeidsbelastende tid for
Jan Ul vås, som satt med en stor del av
ansvaret. At formelle feil har forekommet
skal ikke benektes, men min
mening er at fighterne oppførte seg
«lite pent» mot Ulvås i den siste tiden
før avreise til Los Angeles, sannsynligvis
på grunn av manglende informasjon.
Jeg vi l gjerne at det skal komme
fram som en positiv gest til Ulvås for
den måten han trakk seg fra lederjobben
på. Han hadde etter min mening
fullt fortjent og greid lederjobben,
selv om han satte Rune Sundland på
oppgaven.
Atle Lundsrud
Rapport fra Los Angeles – OL ’84
Norge stilte med tre judoutøvere i
OL ’84. Dette er første gang i historien
at norske judoutøvere har kvalifisert
seg til OL. Troppen besto i alt av fire
mann:
…,… 65 kg: Alfredo Chinchilla, NJJK.
…,… 71 kg: Frank Evensen, Sandefjord.
…,… 78 kg : Fridtjof Thoen, MJC.
Lagleder var Rune Sundland, NJJK.
Selve kvalifi seringen er et kapittel
for seg. Siden norske judo utøvere
a!dri før har deltatt i OL, ble gutta konfrontert
med ganske harde kvalifiseringskrav.
NOK forlangte 5. plass eller
bedre i VM eller EM som direkte kvalifisering,
eventuelt medalje i 2 – 3
internasjonale konkurranser.
Venting var det nok av i OL. Fridtiof Thoen
og Alfredo Chinchilla.
4
For å klare dette ble Alfredo, Frank
og Fridtjof kastet ut i et trenings- og
kvalifisering sk rav som etter min oppfatning
bar preg av dårlig planlegging
og manglende engasjement fra ansvarlig
hold .
Det gjorde ikke saken bedre at det
kom til et brudd mellom NJF og rikstrener
Tony Macconnell tidlig i denne
treningsperioden.
Gutta måtte derfor mer eller mindre
på egenhånd gjennomføre ca. to
måneders trening i utlandet inklusive
opphold i Japan på ca. fire uker. Etter
et kort opphold hjemme i forbindelse
med NM, bar det ut igjen. Troppen var
nå identi sk med den som senere
reiste til OL, og i tillegg hadde vi følge
med fire juniorer fra Trondheim og
Bergen de første 10 – 12 dagene.
Denne turen strakte seg over 27 dager
og innbefattet:
– Åpent Tysk mesterskap
– En ukes treningsleir i Tyskland
(Olympic Solidarity)
Åpent Hollandsk mesterskap
– Åpent Britisk mesterskap
– Nordisk mesterskap
I treningssammenheng ville dette
vært et utmerket opplegg, men med
tanke på OL-kvalifisering , hvor utøverne
må yte maksimalt i hver eneste
konkurranse, var dette ikke den rette
fremgangsmåte.
Norge var også den eneste nasjon
som gjennomførte et så omfattende
program. De fl este andre satset på to
konkurranser, men satset ti l gjengjeld
maksimalt. Turen var preget av mange,
lange og slitsomme reiser, innkvartering
på mange ulike steder med
høyst ulik standard.
Etter at de tre st ipulerte kvalifiseringskonkurransene
var ferdige, var
norsk judo like fjernt fra OL-deltakelse
som før vi hadde startet turen. Vi
var riktignok i nærheten av medaljene
et par ganger, men gutta hadde ikke
det fysiske og psykiske overskuddet
som skulle til for å utnytte mulighetene
fu lit ut.
Vi dro derfor tidligere fra England
enn planlagt. Dette for å få tid til et tre
dagers opphold i Lund for å prøve å
finne igjen litt av overskuddet. De tre
dagene i Lund gjorde godt, og Norge
gjennomførte et bra Nordisk mesterskap
med en gull-, en sølv- og tre
bronse-medaljer.
Etter en uke hjemme var tiden inne
for EM i Liege i Belgia. I utgangspunktet
var dette siste kvalifiseringsmulighet.
Dette var også vår første reise med
den nyvalgte formann i landslagskomiteen
for herrer som lagleder.
Også i EM lyktes vi bare nesten. Fridtjof
var bare et poeng fra å oppnå
godkjent kvalifiseringsresultat, men
fasit etter EM var fortsatt ingen OLdeltakelse
for norsk judo. Ryktene
ville riktignok ha det ti l at Alfredo,
som ikke kunne delta i EM, ville bli tatt
ut.
Og etter resultatene i Federation
Cup i Belfast i juni (gull til Frank og
sølv t il Fridtjof), samt iherdig arbeid
fra Hans Petter på kontoret, var Frank,
Fridtjof og Alfredo klare for LO i Los
Angeles.
Under Federation Cup dukket plutselig
presidenten i NJF, Jan Ulvås,
opp som lagleder. Han ble også med
under treningsleiren i Lund. Hvorfor
ble plutsel ig den nyvalgte landslagslederen
umyndiggjort?
Det er også trist at de aktive selv,
kort tid før avreise, må ta affære for å
få styret til å forstå at en trener i judogi
er mer påkrevet for en tremannstropp,
enn en leder i blazer.
For en idrettsutøver er det å kvalifisere
seg til De olympiske leker kun et
delmål. Det store målet er selve konkurransen.
Det er opplagt en fjær i hatten for
NJF at tre judoutøvere er funnet verdig
tu ren t il Los Angeles. Jobben er
imidlertid ikke ferdig med det, og et
særforbund må være seg sitt ansvar
bevisst når det gjelder forberedelsene
til en så viktig konkurranse. Slik vi
opplevde det, var denne konkurransen
blottet for forberedelser fra ansva
rlig hold.
1
For oss ble det derfor å reise ti l Los
Angeles og gjøre det beste ut av de ti
dagene vi hadde til rådighet før selve
konkurransen startet. Dette er langt
fra en optimal fremgangsmåte før De
olympiske leker.
Selve turen til Los Angeles ble en
opplevelse for alle fire. Stemningen i
den norske troppen var god helt fra
avreisen, og judogutta kom godt overens
med både ledere og andre aktive.
Den totale reisetiden til Los Angeles
var ca. 16 timer. Under denne tiden
inn viet vi bueskytterne i kortspillet
«Mattis», som det tar fem minutter å
lære og et liv å mestre.
I Los Angeles ble vi mottatt av leirsjef
Jan Guldbrandsen og tatt igjennom
akkreditering og fotografering
og utstyrt med identitetskort som ville
være vår billett ti l livet de neste tre
ukene.
Nå begynte en tid preget av sikkerhetstiltak
hvor vi enn snudde oss.
Bussene vi kjørte hadde politieskorte
foran og bak og sikkerhetsvakt inne i
bussen. Bevæpnet politi, metalldetektorer
og røntgen-kameraer ved alle
innganger ti l leiren . Tilsvarende sikkerhetstiltak
rundt de enkelte forlegningene.
Sikkerhetsvakter for hver
100 meter inne i leiren og ved alle
inngangsdører til matsalen , disco o. I.
Patruljerende politi, skarpskyttere på
takene og helikopter konstant i luften
over le iren. Det samme gjentok seg
ved de ulike konkurranse-arenaene.
Alt i alt svært omfattende sikkerh etstiltak.
Innkvarteringen var utmerket, og vi
fikk t ildelt en to-roms lei lighet med
kjøkken og bad. De første dagene
gikk med til akklimat isering. Varmen
og tidsforskjellen var ikke så problematisk
som vi hadde fryktet. Tilvenningen
gikk også raskere på grunn av
litt lett trening . Alfredo hadde ca. seks
kg overvekt etter reisen, og begynte
derfor straks med løpeturer om morgenen.
Dagene før åpningsseremonien
gjennomførte vi lett judotrening
om formiddagen og fordrev tiden
med svømming, bordtennis o. I. og
gjorde oss kjent med omgivelsene,
deriblant konkurransearenaen. Den
var svært liten, men for øvrig OK.
Reisetiden fra leiren var ca. 30
minutter. Leiren inneho ldt for øvrig
det meste av det vi trengte – bl. a.
bank, postkontor, butikker, spilleautomater,
disco, fire spisesteder, helsestudio,
fysikalsk senter med massasje
o. I. , samt et data-anlegg tilgjengelig
for utøvere og ledere over
hele leiren, med resultatservice og
meldingstjeneste.
De forskjellige laglederne ble presentert
for pressen under en middag i
OL-attache Ovales design-senter. De
forskjellige media-folkene ble her
gjort oppmerksom på at vi faktisk
stilte med en judotropp i OL forførste
gang. I utgangspunktet var ikke judolaglederen
spesielt attraktiv i mediasammenheng,
så det gjaldt å eksponere
seg. Etter hvert ble kontakt
oppnådd og avtaler inngått.
Dagene før innmarsjen ble det også
tid til en mottagelse på Nansen Field,
hvor 350 elleville norsk-amerikanere
møtte den norske OL-troppen.
Selve innmarsjen og åpningen var
selvfølgelig en stor opplevelse, selv
om vi ikke fikk oppleve det som
skjedde før vi marsjerte inn på stadioen.
Det var artig å observere hvordan
lederne formelig sloss om plassene
ytterst til høyre, hvor de trodde
TV-kameraene ville være.
Dagen etter innmarsjen fant trekningen
av judokonkurransene sted.
Denne trekning fortonet seg som et
langtrukket kaos. Det ble også gjort
en åpenbar f ei l, hvor den berørte
lagleder leverte inn en protest. Denne
protesten ble avfeid med en blank
løgn fra representantene fra IJF og
arrangørene. Trekningen for no rd mennene
foregikk imidl ertid korrekt,
og resu ltatet var brukbart.
Alfredo møtte Agena fra USA,
Frank møtte Swain fra USA og Fridtjof
møtte Yeslinur fra Tyrkia.
Alt i alt var vi fornøyd med trekningen,
og vi var påpasselige med å
uttrykke vår glede for alle, både journalister,
andre judoutøvere og ledere,
og spesielt amerikanerne.
Fra nå av la vi dagens hovedtreningsøkt
til ettermiddagen, idet konkurransene
først begynte kl. 16.00. Vi
kom også i kontakt med en judoklubb
hvor vi kunne få litt skikkelig trening
med flere partnere. En kveld måtte vi
imidlertid vike plass for japanerne,
som tydeligvis hadde førsteprioritet.
Ellers gikk tiden med ti l flere mottagelser,
shopping o. I. Frank og jeg
var plaget av matforgiftning, men det
gikk over i løpet av et døgn og ga
ingen varig men. Vi . begynte etter
hvert å bli vant ti l sikkerhetsti ltakene
og amerikanerne, som for oss nordmenn
virket nesten overd revent gjestfrie.
Noen overdrev nok en tanke i sin
velvillige inn still ing. Det var spesielt
en mann som gikk litt over streken,
idet han hadde foreldre i Norge, Sverige,
Danmark og Finland, alt etter
hvem han snakket med .
Endelig begynte judokonkurransene.
Alfredo var først ute av nord-
Fra treningen i en klubb i Los Ange/es.
mennene på konkurransens andre
dag . Innveiing foregikk kl. 09.00 om
morgenen og alle nordmennene klarte
vekta uten spesielle problemer.
Siden Alfredo møtte en amerikaner
var selvfølgelig kampen omfattet med
stor interesse. Amerikaneren entret
mat!a til øredøvende jubel, og var
ogsa den første som scoret, en koka.
Alfredo økte tempoet og kvitterte
straks med en yuko med yoko tomoenage.
Denne ledelsen red han av helt
til full tid, og var derved seierherre til
amerikanernes store fortvilelse.
Neste match var mot sveitseren
Chanson, som fikk bronse i siste EM.
Alfredo har slått Chanson tidligere,
og visste han kunne ta ham. Tidlig i
matchen scoret Alfredo en koka ved å
kontrere en o-uchi-gari fra Chanson.
Det var for øvrig en meget sterk koka.
Alfredo var tydeligvis i form og følte
seg fin både når det gjaldt styrke,
kondisjon og teknikk. Chanson angriper
på nytt med o-uchi-gari. Alfredo
nølte litt med kontreringen og
sveitseren scoret en yuko, som ikke
var sterkere enn Alfredos koka. Det
hjalp ikke at Alfredo scoret nok en
koka. Sveitseren beholdt ledelsen
helt til full tid og vant matchen. Han
skadet imidlertid ankelen i sluttsekundene
og måtte bryte i neste kamp.
Dermed var det slutt for Alfredo. Og
det var synd, for med den formen ha la
for dagen, kunne han utvilsomt nådd
til puljefinalen.
Dagen etter var det Franks tur.
Også han mot en amerikaner. Frank
møtte samme amerikaner under VM i
Moskva, og tapte der på hantei – et
poeng. Swain er en teknisk og rask
utøver, og var storfavoritt hos hjemmepublikummet
i den klassen. Frank
var imidlertid ikke et øyeblikk i tvil om C>
5
at det var fullt mulig å slå Swain. Vi
visste på forhånd at en hantei-avgjørelse
sannsynligvis ville gå i amerikanerens
favør. Taktikken ble derfor å
kjempe for en scoring så tidlig som
mulig og benytte fysisk overlegenhet
og bedre ne-waza så ofte det var en
mulighet.
Swain fikk om mulig enda større
jubel enn tidligere amerikanere da
han entret matta. Frank var forberedt
på dette, og lot seg ikke affisere.
Frank startet kampen helt i henhold til
planen, og var svært nær ved å score
en koka med tami-otoshi tidlig i kampen.
Swain var plaget av Franks
styrke og fikk ikke briljere teknisk slik
han er vant til. Den amerikanske coachen
som dagen før hadde vært temmelig
oppgitt, begynte på nytt å bli litt
fortvilet. Til hans lettelse begynte
Swain etter hvert å tilrive seg føringen
i kampen. Problemet for Frank var at
Swain med sin hurtighet også klarte å
tilkjempe seg best utgangspunkt i newaza-
situasjonen. Det gikk derfor for
mye tid for Frank til å forsvare seg og
tilkjempe seg overtaket. Det kunne
derfor virke som om Swain var den
sterkeste i ne-waza fordi Frank aldri
kom til og fikk vist hva han er god for.
Etter full tid var scoringstavla tom.
Vi husket utmerket godt Franks «nesten
koka» tidlig i matchen og hadde et
lite håp, men var også klar over at
Swai ns forsering de siste 20 sekunder
sikkert hadde gjort sørre inntrykk på
dommerne. Det var derfor ikke noe
sjokk for oss da Swain ble tilkjent seieren.
Etter to nye seire på ippon, tapte
Swain på hantai for rumeneren som
endte på tredje plass. Frank fikk derfor
ikke rekvalifisering.
Sistemann ut av nordmennene var
Fridt_iof. Han hadde trukket en tyrker
som vi visste svært lite om. Han var
bosatt i Tyskland og trente med
tyskerne, det var alt vi visste. Begge
begynte forsiktig og fikk etter hvert
«mølle». Tyrkeren angriper med sazae-
tsuri-komi-ashi og Fridtjof måtte
ned på kne. Han ble stående på kne
og holde i tyrkerens bukse og vente
på mate. Mate ble kommandert, men
samtidig fikk Fridtjof shido for å holde
i buksa’?
Begge hadde et sterkt grep, og
Fridtjof prøvde flere ganger å ta over
ryggen til tyrkeren, mens denne helst
ville gå med strake armer og presse
Fridtjofs armer nedover. Etter hvert
ble det klart for nye passivitetsadvarsler.
Hoveddommeren hadde glemt at
også tyrkeren fikk «mølle» tidlig i matchen,
og det oppsto et virvar av
advarsler, annuleringer og dommersammenkallinger
før Fridtjof ble tildelt
Chui og tyrkeren nok en «mølle».
Dette var et typisk eksempel på
språkbarrierer og kommunikasjonsproblemer
mellom dommere i store
internasjonale mesterskap.
Fridtjof klarte å kjøre tyrkeren så
denne også fikk Shido. Ingen maktet
å score, så etter full tid sto det Chui til
Fridtjof og Shido til tyrkeren. Det
skulle etter min mening vært Chui til
begge.
Tyrkeren vant sine neste to kamper,
men tapte så for bronsemedaljevinneren
, så heller ikke Fridtjof fikk
rekvalifisering.
Det nytter ikke å si at vi hadde
uflaks, for det er alltid de beste som
har flaks. En judokonkurranse kan på
mange måter virke urettferdig, idet
den er lagt opp for å kåre en vinner, og
rangeringen blant de øvrige vil alltid
kunne være gjenstand for spekula-
Alfredo Chinchilla slo amerikaneren Agena med yoko i OL.
6
sjoner. Vår realistiske målsetting både
før og etter trekningen, var å ta olympiske
poeng, dvs. femte plass i judo.
Vi lyktes ikke, men var nærmere vårt
mål enn resultatene viser. Vi har ingen
unnskyldninger, og trenger heller
ingen. Gutta fortjener virkelig honnør
for at de aldri ga opp, og at de klarte å
innfri de harde kvalifiseringskravene.
Det burde være hevet over enhver
tvil at Fridtjof, Frank og Alfredo virkelig
var tilliten verdig.
Judo kan ikke måles i cm eller sekunder.
Vinneren er sannsynligvis
best, mens den øvrige resultatlisten
vil være preget av trekning og andre
tilfeldigheter. Etter min mening er
dette en av de tingene som gjør idrett
spennende og morsom.
Beklageligvis er det en del journalister
og ledere sentralt innen norsk
idrett som ikke har forstått dette, og
som på tross av manglende faglige
kunnskaper likevel uttaler seg offentlig.
Norsk judo burde her gjøre et mottrekk
og eventuelt intervjue disse
lederne for å oppklare misforståelser
og skape større innsikt.
Generelt sett hadde Norges Olympiske
komite lagt alt vel til rette for
utøvere og ledere før og under lekene.
NJF hadde imidlertid ikke klart å
utnytte de tilbud NOK hadde men
hensyn til akklimatisering og forberedel
ser. Fos oss som var avhengig av
treningspartnere kunne dette blitt
alvorlig, og dette må skyldes manglende
eller dårlig planlegging. Skal vi
sette fingeren på noe hos HOK, må
det være at de ikke hadde fysioterapeuter
som kunne fikse ryggen til
Fridtjof. Det kan visst bare Asbjørn.
Videre fikk vi ikke støtte av lege eller
fysioterapeut under konkurransen,
da andre idretter tydeligvis ble høyere
prioritert.
For øvrig er det selvfølgelig en
kjempeopplevelse å ha vært med på
et slikt sirkus, og alle inntrykkene
svever fortsatt rundt i hodet.
De olympiske leker begynner nå å
få slike dimensjoner at kun få nasjoner
har anledning til å arrangere den i
dens nåværende form.
Når det gjelder norsk judo, må vi nå
slutte å ta ting på sparket. Skikkelig
planlegging må til, og man må engasjere
seg og føle ansvar for de oppgaver
man påtar seg. Personer som er
valgt til oppgaver må få anledning til å
gjøre disse. Utføres ikke jobben tilfredsstillende
må det være styrets
jobb å påtale dette og treffe de rette
tiltak for å avklare en slik situasjon.
Dette betyr at de ulike komiteers formenn
ikke må ha verv sentralt i styret.
Dette kan virke drastisk i en frivillig
organisasjon, men jeg synes utøverne
har krav på dette. Mange satser
alt på sin idrett og forsaker både
arbeid og utdannelse. For å få lønn for
strevet trenger man et solid støtteapparat
i ryggen. Etter min mening
har dette støtteapparatet sviktet. I
internasjonal judo er det så jevnt i
toppen at det er svært få som kan
klare seg alene.
I OL bar gutta preg av at de har vært
overlatt til seg selv. De har ikke lenger
tillit til NJF, og føler at de ikke har
noen å støtte seg til når de stanger
hodet i veggen. For å gjenopprette
tilliten må vi bli enige om en felles
målsetting som alle arbeider mot.
Begge parter må være innforstått
med hva man krever av hverandre, og
hva man får til gjengjeld.
Landslagskomiteen må planlegge
på lenger sikt i henhold til målsetting.
Kommunikasjonen må bedres radikalt,
slik at alle er innforstått med
sesongens opplegg og kan planlegge
deretter.
Vi må kjempe for å få et forbund
som er preget av en positiv tankekultur,
kjemisk renset for Jantelov, slik at
vi slipper å gå rundt å skule til hverandre.
De norske judodeltakerne var
absolutt modne for å delta i OL, NJF
var det ikke.
La oss håpe at norsk judo er moden
for EM på hjemmebane i 1985.
Opp med hue, stå på ! ! !
Rune Sundland
Kommentarer til OL-rapport
fra Rune Sundland
1. Det er ikke riktig at det var satt
opp krav til 5. plass eller bedre i EM
eller VM som direkte kvalifisering til
OL, eventuelt medalje i 2 – 3 internasjonale
konkurranser. Bortsett fra for
et par særforbund ble det ikke benyttet
automatiske kvalifikasjonskrav for
utøverne ti l LO.
For judo var vurderingskriteriene
(som ikke er det samme som uttak skrav)
avtalt i møte med NOK allerede
ti dlig i 1983. Landslagskomiteen for
herrer hadde to representanter til
stede på dette møtet, og de aktive ble
omgående orientert om uttakskriteriene
for judo. Hele planleggingen for
høsten ’83 og våren ’84 ble lagt opp
med dette for øye. Foruten landslagskomiteen
var også Tony Macconnell
med på denne planleggingen.
2. Da Macconnell uventet trakk seg i
februar ’84, midt under OL-forberedelsene,
ble det på kort varsel tatt
kontakt med Matsumae og arrangert
et fi re ukers treningsopphold på
Tokai-universitetet, uten at det var
nødvendig å forskyve oppholdet i
forhold til opprinnelig tidsplan. Våre
judoutøvere ble tatt imot på flypl assen
i Tokyo og innlosjert på Tokaiuniversitetet,
de hadde under hele
oppholdet kontaktpersoner tilgjengelig
for å legge oppholdet best mulig til
rette, og de hadde dessuten med seg
en norsk reiseleder, betalt av Norges
Judoforbund. I det minste skylder vi
!JF-president Matsumae en takk for
oppholdet.
3. Det var lyktes oss å få NOK til å
godta resultater fra en lang rekke
internasjonale stevner som vu rderi
ngsg runnlag for OL-deltagelse (og
ikke bare EM og VM) , dermed ville
mulighetene for en eller annen plassering
øke vesentlig. Det er en misforståelse
å tro at de norske utøverne
måtte være med på samtl ige stevner.
Verre var det at de norske utøverne
ikke oppnådde aktuelle plasseringer i
et eneste av disse stevnene.
4. Det var klart allerede i 1982 at
uttagningen til OL ville skje 3 – 6 uker
før avrei se. Det var derfor ingen grunn
ti l å være overrasket over at våre utøvere
ikke ble tatt ut på et tid ligere stadium.
Endelig uttak forelå etter to
møter med hele OL-komiteen, og det
er ingen grunn til å legge skjul på at
resultatene fra Nordisk og Belfast
Cup var utslagsgivende, selv om NOK
lot all tvil komme våre unge utøvere til
gode.
5. At Jan Ulvås dukker opp som
lagleder skyldes det forunderlige faktum
at styret i NJ F ca. tre uker i forveien
hadde bekreftet uttaket av ham
som lagleder under OL. Styret hadde
ennå ikke utpekt noen ny landslagsleder,
og det forelå ikke noe forslag på
landslagsleder på dette tidspunktet
fra landslagskomiteen. (For øvrig har
landslagslederen primært hovedansvaret
for koordinering av treneraktiviteten,
og spørsmålet er lite vesentlig
i denne sammenheng.) I mellomtiden
hadde imi.dlertid den nyvalgte formannen
i landslagskomiteen foreslått
seg selv som lagleder til OL 1984.
6. De egentlige OL-forberedelsene
(a lle aktiviteter etter EM) var forberedt
før en eneste OL-deltaker var tatt ut,
og var i hovedsak utarbeidet av formannen
i landslagskomiteen. Dersom
utøverne anser dette som fullstendig
mangel på planlegging , bør
forholdet i første rekke tas opp med
landslagskomiteen. I tiden frem til OL
fremkom det imidlertid ikke en eneste
kommentar til planene, som ble gjennomført
nesten helt etter oppsatt
skjema, muligens med unntak av deltagelsen
i Kieler Woche.
7. De lederne som i første hånd var
tatt ut av arbeidsutvalget og styret,
nemlig Jan Ulvås, Rune Neraal og
Hans-Petter Andreassen, var alle fullt
orientert om de tilbud NOK hadde
med hensyn til akklimatisering og
forberedelser. Alle informasjoner var
tilgjengelige gjenom kontoret i NJF.
Dersom ikke dr. Svein Nilsson, som
var tatt ut som lege for judo, el ler noen
av de to fysioterapeutene har fungert,
bør dette tas direkte opp med NOK.
Rune Sundland skriver et sted i sin
rapport at «ryktene riktignok ville ha
det til at Alfredo ville bli tatt ut». Etter
min mening er store deler av rapporten
basert på mangelfull informasjon
om de faktiske forhold, noe som lett
leder til rykter og gale oppfatninger.
Det blir opplyst at gutta har følelsen
av at de stanger hodet i veggen. Med
all mulig respekt for den enkelte utøver,
må jeg etterlyse hvilken vegg det
her si ktes til. Det har vært mange personer
engasjert i arbeidet og forberedelsene
med å få et lag til OL i Los
Angeles. Det har ikke vært lagt noen
hindringer i veien forden som vi rkelig
ville satse, på tross av at vår «egentlige
» OL-kandidat, Kai Otto Nilssen,
trakk seg fra deltagelse høsten 1983.
Samtlige planer har vært gjennomført
etter programmet, dessuten har en
rekke ti lleggsaktiviteter kommet til og
blitt gjennomført underveis, og de
økonomiske rammer har vært tøyet
svært langt.
For at vi også i fremtiden skal kunne
få med utøvere til OL og komme opp
på et høyt internasjonalt nivå, er det
imidl ertid viktig at vi trekker lærdom
av hvordan ressu rsbruken ble utnyttet
under forberedelsene til årets OL.
Bare med bedre kunnskap om dette
kan vi vite hvordan våre utøvere skal
kunne hevde seg også i internasjonal
konkurransejudo.
Rune Neraal,
repr. for NJF i NOK
7
Verdensturnering i Leonding
21. – 27.9. 1984
Både dame- og herrelandslaget var
invitert til storturnering for landslag i
Leonding, Østerrike, i september.
Leonding ligger i ytterkant av Innsbruck.
Beklagelig vis dro ikke herrelaget
på grunn av økonomiske problemer,
det var synd. En Kai Otto Nilssen eller
Frank Evensen i brukbar form hadde
plassert seg her. Men det beste er
godt nok, dessuten er det trivelig å
reise med damelandslaget.
Gry Alexandersen var leder sammen
med Rune Neraal. Deltagere var
Hanne Pedersen, UIK, Vigdis Nesse,
Bergen, Gerd Nyjordet, Trondheim,
Inger Lise Solheim, MJC, og Heidi
Andersen, Oslo, som dessverre hadde
tidsnød og måtte fly.
Som kombinert sjåfør og dommer
deltok undertegnede. Vi møttes på
Hjortneskaien tirsdagen før stevnet
for avreise med Kielfergen, og det er
en hyggelig åpning av en utenlandsreise.
De fleste vet jo at undertegnede
har et godt øye til denne båten,
enkelte greier faktisk å ergre seg over
mitt forslag om «tinget som ikke ble
noe av» den dag i dag, har jeg sett.
Vel avgårde fra kaien inntok noen
av oss vårt første måltid. Flere, som
det fremgår av tegning, avsto fra
bespisning. Under måltidet, utmerket
servert av herr Larsen fra Budo
Drammen som jobber på Kielfergen,
skjedde noe dypt nede i skipet. Det
smalt litt og ristet, farten gikk ned, og
så opp igjen og så ned. Et stempel
hadde «blåst toppen», og dermed
redusert fart det meste av turen, og
fire timer senere til Kiel enn beregnet.
Planen for «sightseeing» på turen ble
omgående omvurdert.
Etter å ha danset litt, tok vi en tur på
broen for å hilse på overstyrmann
Egeberg, en god bekjent av meg. En
slik skipsbro virker imponerende på
førstegangsbesøkende, og jeg tror
jentene satte pris på «titten», spesielt
radaren og dens muligheter er imponerende.
Tidlig til sengs, forsinket start fra
Kiel med skikkelig «jirange» VW-buss.
I og med at vi bare var syv i bussen,
Åpent Hollandsk for damer
Høstens første store stevne utenlands
var Åpent Hollandsk for damer i
Haag 8. – 9. september 1984.
15 nasjoner fra hele Europa deltok.
Det var meningen at flere av våre
damer skulle delta, men til slutt kokte
det ned til to deltakere: Eli Kvilhaug
og Gerd Nyjordet, begge fra Trondheim
Judokwai. Leder var Jan Sørlie,
LLK-D.
Eli møtte i sin første kamp Monique
Henneveld fra Hol land. Eli virket litt
tam i begynnelsen av kampen og
motstanderen scoret en koka. Resten
av kampen gikk de jevnt, men uten
scoringer. Eli fikk nesten inn en
benfeiing – hun virker sikker og
stødig, men holder for lavt tempo. I
ne-waza hadde Eli full kontroll, fikk
inn en kombinasjon av kveling og
tate-shio, men ble dessverre dømt ut
av matten. Henneveld tapte sin neste
kamp og Eli var ute.
Gerd Nyjordet kjempet bra i sin
klasse med 36 deltakere, og sikret seg
en niende plass. Hun hadde walkover
til å begynne med. I sin første
8
kamp møtte hun Maria Dusbabra fra
Holland. Enkel motstander, og Gerd
fikk ikke vist alt hun kan, men
dominerte kampen, scoret to ganger
yoku og gikk inn i en fastholding som
hun holdt til ippon.
Neste kamp var mot regjerende verdensmester
Diane Beil fra England.
Kampen ble helt jevn, men i en newaza-
situasjon greide Beil å holde
Gerd i osaekomi i 12 sekunder og vant
med koka. Gerd gikk en meget bra
kamp og var fullt på høyde med Beil.
I rekvalikk møtte hun først Pascal
Chabrol fra Frankrike, med seier på
kveling etter 30 sekunder. Neste
kamp nok en fransk dame, Corine
Basmaison. Her fikk Gerd smake av
egen medisin og tapte på armbend
etter 36 sekunder.
Totalt virket Gerd sikker, god kontroll
spesielt i ne-waza, selv om hun
ble lurt på arm bend. Hun er svært tent
når hun går kamp, det er jo bra, for
mange av våre tenner først når de
ligger under.
Jan S. -AL
Gerd Nyjordet bet godt i fra seg med
syvende plass i Leonding og London.
Gerd til venstre.
hadde vi god plass, dermed var det
bare å trå til med 110 mil foran oss ti l
Leonding.
Første overnatting skulle være i
Rothenburg med stopp bare for bensinfylling
og en spisepause. De slankende
spiste suppe og drakk sodavann.
Vel på autobahn igjen, merkelig lyd
i bussen, til tider overdøvet den nesten
motoren. Jeg sjekket instrumentene,
ingen feil, ga litt mindre gass,
lyden var der fremdeles, hva kunne
det være? Tilfeldigvis så jeg i spei let.
Da løste problemet seg. Fem tyggende
fjes, de «slankende» inkludert,
sjokolade-, is-. snacks- og annet
momsepapir lå som en sky i luften.
Kraslende poser og pakninger var
«lyden» – derfor se bilde av damelandslagets
«slankemeny» – det overdrives
ikke.
Vel fremme i Rothenburg fikk vi de
siste syv sengeplassene i byen. Vi tre
«store» gikk for å spise, de fire små
gikk på disco for å trimme litt. De ble
nesten kastet ut, det var 18-års grense
må vite.
Neste formiddag «gjorde» vi byen.
En festlig middelalderby, en av Tysklands
perler på Romatische strasse.
Vi så nøye på kriminalmuseet, noen
ideer åta med hjem til fengselskolen
for Inger Lise, forhåpentligvis.
Av gårde igjen, bussen gikk som en
klokke, 120 – 130 km i marsjfart hele
dagen, og vel fremme i Innsbruck kl.
18.00 som avtalt med Heidi, som allerede
var kommet til hotellet.
I hallen neste dag var stevnet i gang
allerede kl. 09.00, ferdig ca. kl. 17.00,
samme opplegg på lørdag. 16 nasjoner
damer – 15 nasjoner herrer deltok.
Kampene for våre gikk stort sett
bra, men jeg savner mer konsentrert
hei ing fra resten av laget når en av
vå re er på matten, samt at det er tydelig
at lagledere og deltakere ikke kan
dommerregler og taktikk godt nok.
Spesielt Heidi og Inger Lise kunne ha
kommet lenger enn til to femteplasser
med mer hjelp fra mattekant.
…;- 61 kg, Solheim, Norwegen. Hun
slo først en polsk jente, så tap for en
tsjekkisk, dermed måtte hun i rekvalik,
hvor det først gikk ut over en belgisk
dame som ble båret ut på båre.
Siste kamp før bronsemedalje mot
Gaby Ritschel fra Vest-Tyskland, en
av de sterkeste i klassen. Inger Lise
kjempet innbitt og pakket til slutt
Gaby i ne-waza og vant kampen.
Bronsefinaleplassen var klar mot engelske
Tapp. Inger Lise jobbet, men
pådro seg en shido for å holde på
samme side. Tapp gikk med rompa
rett ut og gjorde ingen ting , til slutt
fikk hun en rulle, men skulle ha minst
to for det. Femte plass til Inger Lise.
Det er her jeg mener laget på rope
– rope – rope: Hvis passiv. Hvit passiv.
Dommerne lar seg påvirke og
Inger Lise ville ha vunnet.
…;- 66 kg, Heidi Andersen, Norwegen: I
første kamp Liechens fra Belgia –
seier til Heidi , neste sveitser – seier
igjen, men så mot de Kok, suveren
vinner av klassen, jevn kamp, men
dessverre tap for Heidi. Hun var i
bronsefinalen mot Østerrikes nye
dame, Hartl. Hun er svært lite feminin,
for å si det mildt, og grøsselig
sterk. Heidi så betenkt ut allerede fra
starten, ble pakket i ne-waza midt i
kampen og måtte nøye seg med
femte plass.
Fornøyd lagleder – Gry Alexandersen.
Glimt fra Rothenburg på «Romantische Strasse». Hyggelig reisestrekning med
«damene».
…;- 48 kg, Hanne Pedersen, Norwegen:
Første kamp mot sølvvinneren. Hanne
fightet bra, men tapte. I rekvalik
møtte hun en av Østerrikes egne, og
gikk dessverre på nytt tap. Nå hadde
vi to igjen, første kvinne ut – Vigdis
Nesse.
…;- 52 kg: Østerriker, første kamp dessverre
tap, det er vanskelig å slå folk
på hjemmebane. Neste kamp mot en
sveitser, jevn kamp – hårfint tap, og
stevnet slutt for Vigdis.
…;- 56 kg: Gerd Nyjordet, trønder fra
Norge, fine kamper i Åpent Hollandsk
for 14 dager siden. Sveitser i første
kamp, mulighetene var der, men tap,
frk. Krassen ut i neste kamp, og Gerd
kunne gå i dusjen.
I og med at dette stevnet var med
både damer og herrer, var det lagt
opp til en kn all fest om kvelden.
Orkesteret var helt topp, en av de
amerikanske jentene viste seg som
proff sanger og batterist, stemningen
var høy, selv øst-europeerne slapp
seg løs etter hvert.
Neste dag tidlig opp, ca. 100 mils
kjøring bare med bensin- og spisepause.
Målet var Bispingen på Lunneburgerhede,
et sted jeg alltid stopper
før kjøring 15 mil over til Kiel neste
morgen.
Bussen dundret og gikk, gassen i
bånn hele dagen, maksimalt med kø
og trafikkork på autobahn. Jeg har
kjørt denne veien mangfoldige ganger,
men maken har jeg aldri opplevd.
I bussen var stemn ingen god – Gry
og Inger Lise underholdt med allsang,
imponerende reportoar, men
alle sangene var ikke like pene. Gerd
sov, maken til sovehjerte har jeg aldri
sett, og hun lyder navnet «Murmle» fra
nå av.
Slitne etter 16 timers kjøring, kunne
vi innta et herlig kveldsmåltid på
hotellet, selv de forhenværende «slanke
» spiste denne gang, og vi stupte til
sengs etter at undertegnede hadde
spandert den obligatoriske lille snaps
«Ratzeputz» aut Bispingen. Nydelig
– med smak av pepper og Zalo, som
avslutnings- og takk for turen-skål.
Siste etappe til Kiel gikk greit, bilen
avlevert uten skader, deilig hjemreise
med «Kronprins Harald», spredning
på kaien, alle var enige om at vi hadde
hatt en fin tur, som det heter.
Atle Lundsrud
*
9
Noen som fekter juling?
I november 1983 fikk forbundet et
brev fra en polakk, Andrezej Rozmysscowics.
Han er trener for judoklubben
i universitetet i Poznan, og
ønsker kontakt med en norsk klubb
for utveksling av lag i trening og konkurranse.
Forbundet har sendt forespørsel til
to store Oslo-klubber og Universitetet
uten noen respons. Vi har i august i år
fått purring fra Polen. Av den grunn
sender vi nå en forespørsel til samtlige
klubber i Norge gjennom INFO.
Er noen interessert – ta kontakt:
Adr.: 60-652 Poznan. Koronna 7/19,
Andrezej Rozmysscowics,
Polen.
Tlf. : 22-09-23.
Polsk judo er sterk, det blir anledning
til å få en masse juling, spesielt
for gutta. Til gjengjeld lærer dere en
hel del.
Poznan ligger 30 mil syd for Swino-
Vektproblem i Leonding!
!}ruit rJJdigfzt Marie ‘Bri.zwn[ Surprise
Damelandslagets judomeny kan resultere i «vanskeligheter».
Sånn gikk det med de av jentene som holdt seg til damelandslagets nye judomeny før
veiing i Leonding. Bekymrede lagledere og dommere i bakgrunnen.
10
witsche, dit det går ferge fra Ystad i
Sverige.
Det er svært billig i Polen. Polakkene
er hyggelige og gjestfrie, reisen
er kurant. Svar helst på tysk, men
engelsk går også.
Lykke til, dette vi l helt sikkert bli et
kraftig puff fremover for klubben din.
Atle
*
Judojournalistikk
Det er ikke bare i Norge vi ikke er
helt fornøyd med pressedekning av
judo-stoff.
· I Ve$t-Tyskland, med en gull og to
bronse, ble judo faktisk behandlet
som et stebarn helt. fram til Wieneke
tok gull.
Da fikk pipen en annen lyd, men de
hadde ingen kommentatorer som
kunne noe om sporten.
En journalist i en avis greide faktisk
å fortelle at Wieneke vant på sin spesialteknikk,
en Sayonara (seionage),
du verden, du verden. «Sayonara» betyr
på gjensyn på japansk. Selv om vi
langt fra kan si oss helt fornøyd med
mengden av judo-stoff i TV, ble i hvert
fal l kvaliteten på Grimstads kommentarer
riktig bra etter hvert, sufflert av
undertegnede.
Grimstad har til og med fått en
klage fra bryterforbundet på at han
var meget bedre til å referere judo enn
bryting.
I forbindelse med EM neste år, skal
vi ha Grimstad som kommentator,
han og TV-sporten har sagt seg vil lig
til å «videreutdanne» seg i judo. Vi
håper å trekke ham inn i miljøet, og
første tur blir sannsynligvis ti l Åpent
Skandinavisk i Goteborg.
Dette kunne kanskje være noe for
hovedstadsavisene også, men det ser
ut ti l å være et langt lerret å bleke.
AL
*
Trøndercup li -1984
Lørdag 29. september braket det
løs for Trøndercup li i Nidarøhallen.
Omlag 150 judokas fra hele landet
hadde tatt turen til hallen ved Nidelva,
og av dem var det både debutanter så
vel som landslagsutøvere. Kvaliteten
på norsk judo har blitt bedre de siste
årene, og deltakerne beviste nok en
gang at denne tendensen holder seg.
Stevnet fungerte som kvalifisering
for junior-EM i høst, og vi fikk en virkelig
«triller» i 65 kg’s klassen mellom
Trondheims Rune Bergmann og Bergens
Dag A. Espeseth . Kampen ble
lang og hard, men ingen poeng ble
scoret, og utsl itte måtte de to se på at
landslagsplassen ble avgjort på hontai.
Og alle dommerne var enige om at
Bergmann var den sterkeste, og han
blir å finne i Spania senere.
Men dette ble ikke den eneste dramatiske
kampen. Også semifinalen i
71 kg’s klassen mellom Geir Andersen,
Oslo, og Raoul Camacho fra
Stockholm, ble et jevnt og hardt oppgjør,
der Andersen viste seg å være i
besittelse av den beste «kondisen», og
scoret og vant kampen i sluttsekundene.
Også i dameklassene fikk vi se mye
fin judo. IJK’s Mia Bratt kjempet hardt
mot Inger Lise Solheim, men Inger
Lise vant ti l slutt med en koka.
Vi må legge til at også de unge
talenter i ungdomsklassene imponerte
sterkt. Likeså imponerte dommerne
med mye god dømming. Stevnet
gikk greit unna, krydret med noen
arrangørtabber, småskader og vektproblemer.
Ja OR
*
/
…… Finale ..,… 65 kg. – Ottar Barnsnes, Lillesand JK (til venstre) og Rune Bergmann, T JK. –
( Foto: Lars Johnsen.)
Per Håkonsen, MJC, mot Kent Westerby, MJC, i -:- 78 kg’s klassen. – Youko, akkurat idet
tida er ute. ( Foto,· Lars Johnsen.)
11
Treningsleir i Houlgate, Normandie
9. til 21 juli 1984
Så var det sommer igjen og tid for
sommerleir. Åtte sprelske jenter dro
fra lille Norge til Frankrike med utsikter
til hard trening, god mat og mye
sol. Disse var Kristin Øygarden, Eli
Kvilhaug, Vigdis Nesse, Gerd Nyjordet,
Ingunn Wright, Line Bergene,
Mia Bratt og Inger Lise Solheim.
Togturen nedover gikk fint. Vi mistet
ikke noen denne gangen. Vi hadde
litt problemer med å finne ut av togtabellene,
så vi havnet i Caen og
måtte ta buss derfra til Houlgate. Dessverre
hadde vi ikke fått med adresse
til leirstedet, så vi måtte lete og spørre
oss fram. Heldigvis visste hotellverten
på hotellet det, slik at vi slapp å lete og
kunne slappe av på stranden den første
ettermiddagen og kvelden.
Treningen startet mandag kveld.
De følgende dagene startet vi dagen
med en halvtimes løpetur. Så fortsatte
vi med halvannen times judoøkt, der
vi gikk innganger og kastet på tjukkas.
Dagens trening ble avsluttet med
to timers randorriøkt. Vi fløy ikke så
høy denne gangen. Vi klarte faktisk å
få mange and re til å fly. Det var gøy og
inspirerte til videre trening med «gå
på-humør».
Været var ikke noe å skryte av. Den
før.ste uken regnet det stort sett hele
tiden. Fritiden gikk til kortspill og kaffedrikking.
Det ble selvfølgelig noen
turer på «byen» også, og iskrembuene
gikk godt de fjorten dagene vi tilbrakte
i Houlgate.
Til stor skuffelse for jentene fantes
det ikke noen bra eksemplarer av det
annet kjønn på leiren. De få vi traff i
«byen» fikk åtte par stirrende og forskende
øyne på seg, og lurte vel på
om vi aldri hadde sett menn før.
Maten vargod, men den kunne ikke
Her er våre kjekke jenter. Bak fra venstre: Ingunn Wright, Kristin Øygarden, Inger Lise
Solheim og Eli Kvi/haug. – Foran: Vigdis Nesse, Line Bergene, Gerd Nyjordet og Mia
Bratt.
12
måle seg med Gol fe Bleu, og godt var
vel kanskje det.
Etter et par dagers trening var vi
gule og blå nesten hele gjengen (til
ære for sven skene?), litt stive var vi
også. Dette gikk da over som det
oftest gjør, og vi startet med ny giv
den siste uken. Da hadde de østerrikske
og svenske jentene kommet, og vi
benyttet anledningen til å banke de
svenske litt.
Solen tittet fram den siste uken, og
vi la oss strekk ut de stundene vi
hadde ledig. Litt brune ble vi nå, selv
om rødfargen var litt mer fremtredende
hos noen.
Siste treningsøkt ble på torsdag
kveld, og da var alle sammen trøtt og
sliten i kroppen. Da var det godt å
tenke på og planlegge turen videre for
de som skul le det. Eli og Gerd dro til
Jugoslavia, Line og Ingunn til Paris,
og resten av gjengen dro hjem.
Nevnes må jo avslutningsfesten. Vi
fikk sangria og helstekt lam med salat,
noe som smakte fortreffelig. Litt svingom
på gresset ble det også. Vi avsluttet
kvelden med å dra på byens eneste
diskotek sammen med svenskene.
Ellers kan det jo nevnes at Ingunn
var ute og gikk tur den siste kvelden.
Hun så en flott gress plen og styrtet av
gårde. Det var bare det at det var ikke
gress, men alger, og Kristin dro
henne opp fra et illeluktende og svart
vann. Hele jenta stanket, så hun ble
raskt avkledd og puttet under dusjen.
Både hun og klærne ble rene etter en
stund. Det er jo så populært med
gjørmebad, så kanskje det var grunnen
ti l badet?
Vi kom oss stort sett hele gjennom
de to ukene, og kan se tilbake på en
fin sommerleir.
Det var ca. 120 jenter som deltok på
leiren. Disse kom fra Norge, Sverige,
Belgia, Sveits, Østerrike, Vest-Tyskland
, Israel og Frankrike. Det var altså
mange jenter å gå mot/med, noe vi
ikke akkurat er bortskjemt med hjemme
i Norge. SÅ STÅ PÅ JENTER, vi
setter pris på å få flere med i gjengen.
*
Den litt på kanten
Uansett hvor mange kvinner som
trenger seg inn i mennenes yrker, vil
der alltid være en åpen plass som
bare en mann kan fylle.
Stavan~er Judoklubb
slar til igjen
Geir Zinke, Ole Bjørn Paulsen,
Trygve Torjusen og Anne Eklund
kastet seg på syklene og skulle til
Lund på Lugi-Camp. Som flere vet,
tok vi denne turen i fjor også, pr.
sykkel.
Vi hadde i år planlagt å sykle ned til
Lund, gjennom Danmark, på en uke,
trene en uke og sykle hjem på en uke.
Men turen gikk ikke helt etter planen.
De av oss som jobbet fikk ikke fri en
uke før Lugi-Camp startet, så vi måtte
reise ned til Lund på en helg.
Vi reiste fredag den 6. juli til
Kristiansand S. og tok ferjen ti l
Hirsals kl. 06.00 om morgenen. Vi
syklet da til Hjørning, der vi spiste
frokost, deretter videre til Fredrikshavn
(4 – 5 mil ). Fra Fredrikshavn tok
vi båt over til Gbteborg og overnattet
på «Kjæra Lund» camping. Dagen
etter tok vi tog fra Gbteborg til Lund,
og der traff vi resten av gjengen fra
Stavanger Judoklubb: Jan Robert
Kristensen, Kenneth Vatne og Marianne
B. Larsen.
Vi slo opp teltene våre på en fin liten
høyde ikke langt fra skolen , men for å
holde på tradisjonen, ble vi jaget vekk.
Det var naboer som hadde klag et ti l
onkel politi, de likte kanskje ikke de
norske flaggene vi hadde slått opp.
I fj or slo vi opp teltene våre bak
Sparta Hotell , men ble jaget vekk
derfra også. I hvert fall pakket vi
sammen og forflyttet oss bort ti l
inngangen til gymsalen. Der fikk vi
Fra perrongen i Kris tiansand. – Trygve i
soveposen. Ole Bjørn, med rompa til, reier
opp soveposen.
være i fred med de norske flaggene
våre.
Treningen var hard, men god. Vi
hadde stort utbytte av denne uken. Vi
fant fort ut at det var fl ere som deltok i
fjor som var her i år også. Det var jo
gøy å treffe dem igjen. I Vi hadde to treningsøkter om dagen.
Den første, som startet kl. 09.30,
var teknikk- og ne-waza-trening. Den .
andre treningen, som startet kl. 16.00,
var randori-trening.
Etter hard trening en uke, var det
hardt å begynne å sykle hjem igjen. Vi
startet på hjemturen etter siste trening
på fredagen. Da syklet vi til
Malmb og tok ferjen til København.
Turen hjem skulle være en form for
ferie, så vi tok oss et par dagers pause
i København. Her brukte vi mye
penger på tull, slik som vanlige
turister gjør.
Macconne/1 og Anne.
Neste etappe var fra København ti l
Hunstedt (ca. 6 mil). Denne etappen
var ganske hard . De som tror at
Danmark er flatt, tar helt feil. Vi syklet
oppover og nedover hele tiden, det
føltes som om vi syklet mest oppover.
Men vi kom fram . Fra Hunstedt tok vi
båt over til Grena.
Dagen etter sykl et vi til Ubehøj (ca.
Trening. – Niel Adams tar en taua toshi for
fotografen.
6 mil). Dette var en fin etappe,
Danmark begynte å bli flatere. Vi
overnattet på Ubehøj, og dagen etter
startet nest siste etappe, som gikk ti l
Ålborg (ca. 6 mil). Vi tok oss et par
dagers pause her også. Disse dagene
brukte vi på ting turister flest gjør,
spi lte minigolf, fikk sendt ned mer
penger pr. telex fra Norge og slike
ting.
Etter frokosr i Gjørring. – Fra venstre: Geir, Trygve og Ole Bjørn.
13
Klubb nr. 110
Langt mot nord i landet – der vi har
godt skiføre ti måneder i året, og dårlig
føre i to – finner vi Klubb nr. 110 i
NJF.
Det er HILA judogruppe (Høgskolens
IL, Alta) som i to år nå har trosset
værgudene og sunn fornuft, og bakset
seg gjennom meterhøy snø for å
kunne kle på seg sine hvite judogier.
Skylden for det må tillegges Hans
Petter Andreassen. Han var her på
besøk høsten 1982.
Vi har kanskje ikke de fleste medlemmene,
men vi er absolutt den mest
aktive gruppa i høgskolemiljøet i Alta.
Leder for judogruppa har siden starten
vært Marit Søndenaa. Hun forvillet
seg hit fra Haugesund høsten
1982, og når hun reiser sørover til
våren – med judogi og skrivemaskin i
kofferten – er det en dyktig administrator
som forlater Hl LA. Hun har
Torsdag gikk siste etappe til Hirtsals
(ca. 6 mil). Denne etappen gikk
som en drøm. Da var det bare en ting i
tankene, komme hjem og sove i en
god seng, slippe å slå opp telt osv. Vi
tok ferjen fra Hirtsals og var i Kristiansand
kl. 24 om natta. Vi hadde et
lite problem : nattoget gikk ikke før kl.
04.15 om morgenen. Hva skulle vi
gjøre? Vi var veldig trette, og bare for
stått slik på at det tok fire år før hun
endelig fikk tid til å gradere seg til
grønt belte!
Tidligere har vi kunnet lese i Norsk
Judo om styremøter som kan avholdes
i dusjen. I HILAjudogruppe kan vi
avholde årsmøtene i dusjen om nødvendig’
Vi har 15 – 20 medlemmer i
judogruppa, og alle er av samme
kjønn, merkelig nok.
Det at vi er en klubb som bare
består av studenter gjør at det er ganske
stor gjennomtrekk blant medlemsmassen.
Derfor skifter f. eks. styret
besetning en gang i året. Heller blir
ingen lenge nok til at de får prøve seg i
trenerjobben. Vi har tid ligere hatt trenere
fra Alta Judoklubb, men de har
betraktet oss som en papirklubb som
er praktisk å ha hver gang det skal
søkes om støtte. – Dette spillet vil
vi ikke være med på lenger. Vi ønsker
å sove litt i soveposene tok vi den fram
og slo leir på perrongen i Kristiansand.
Nattoget kom, og vi reiste
tilbake til Stavanger med store planer
for neste år: Kaste oss på syklene og
«trø» de 26 milene til Lund – og hjem
atter en gang.
ANNE EKLUND
og de tre andre
Leirplassen utenfor gymsalen. – Geir, sykkelen og Kenneth.
14
å markere oss som en selvstendig
klubb, og det gjør vi nå med egne
matter, trenere og treningstider. På
denne måten slipper vi også endeløse
diskusjoner om treningsavgifter, økonomi
osv.
Noen av studentene ved idrettslinja
har sett nærmere på studentidretten i
Alta. Noe av det de fant fram til er:
Det erfor lite informasjon om judo.
Liten eller ingen støtte fra PH/ DH.
De fleste trener på egen hånd.
Lenge før disse fakta forelå, hadde
vi snakket om det i styret. Og i påsken
satt en av ildsjelene seg ned og laget
en folder om judogruppa. I disse
dager får vi se om arbeidet har gitt
resultater.
Innen judogruppa har vi også et
informasjonshefte som blir delt ut til
medlemmene en gang i måneden.
Sånn på tampen vi l vi gjerne takke
NJF for det gode samarbeidet vi har
hatt så langt – det har vært hyggelig
å være Klubb nr. 110.
Så får vi se om vi har tid til å gå på
skolen – vi som styrer med judosporten
på Høgskolen i Alta .. .
Odd Viggo Røeggen
Leder av HILA
*
ÅPENT BRITISK – DAMER
Kjempegjeng til London!
Misj Guenin, lagleder – Svein
Gårdsø, trener, Eli Kvilhaug, Trondheim,
Kristin Øygarden, MJC, Hanne
Pedersen, UIK, Vigdis Nesse, Bergen,
Gerd Nyjordet, Trondheim, Mia Bratt,
Trondheim, Heidi Andersen, Oslo,
Inger Lise Solheim, MJC, Ingunn
Wright, Drammen, Anita Koop, Sandefjord.
– Undertegnede var med
som dommer.
Etter stevnet, som hadde deltakere
fra 15 nasjoner, skulle de fleste være
igjen en uke på Tokai Judoklubb for
trening før VM.
Kampene gikk på tre mattearealer
– med pool-system.
i -:- 48 kg ‘s klassen hadde vi to norske,
Hanne Pedersen og Kristin Øygarden.
Hanne kom ikke gjennom
poolen, med tap mot en engelsk og en
østerriksk dame.
Kristin greide seg bedre med seier
mot en engelsk og tap mot en tysk
dame. Hun var gjennom og startet på
«knock out»-runden, her møtte hun en
sterk australsk dame og ble stoppet.
Jeg synes Kristin er svært ensidig nå,
hun må finne fram til nye teknikker,
spesielt i taschi waza.
-:- 52 kg’s klassen talte også to norske:
Vigdis Nesse og Eli Kvilhaug. Eli
gikk på tre strake tap i poolen mot to
engelske og en amerikansk dame.
Vigdis kan vi vel si fikk sitt internasjonale
gjennombrudd. Hun var litt uheldig
ved å ha Loretta Doyle i poolen,
verdensmester, og måtte derfor vinne
over den andre engelske damen.
Loretta er for god, det gikk som det
måtte gå, tap på ippon. Neste kamp
ble vunnet med ippon-seier, og hun
var klar for neste runde. Vanskelig
match igjen. Først Loretta, så den nest
beste engelske som til slutt kom til
finalen, Susan Goodwin. Vigdis fightet
som en gal, men måtte gi tapt med
yoku, dermed havnet hun i rekvalikken.
Australsk dame neste. Igjen
kjempet Vigdis på topp og vant med
koka. Dermed klar for bronsefinalen
mot Liza Griffits fra England.
Vigdis scoret en yoku midtveis i
kampen, som ellers var helt jevn, hun
var dyktig sliten, men gjennomførte på
«hæla», og bronsen var hennes. Kjempejubel
i den norske troppen og sikker
VM-plass for Vigdis.
I -:- 56 kg var Gerd Nyjordet enslig
svale for oss i denne klassen. Gerd var
heltent etter fin innsats både i Holland
og Østerrike. En jente fra Malta og en
engelsk fikk føle trøndersk fighting
spirit, to ippon og vinner av poolen.
Også første kamp i cupen ble unnagjort
på samme overbevisende måte,
en engelsk dame fikk bank igjen,
«Murmle» var våken. Gerd begynte å
nærme seg toppen, ny engelsk dame,
Janicke Turner, som scoret en koka
En fornøyd Anita Koop på seierspallen.
Anita Koop gikk fine kamper og tok en
fortjent bronsemedalje.
tidlig i kampen som Gerd aldri klarte å
ta igjen. Neste kamp tapte Turner,
Gerd var ute, men det manglet bare en
kamp på at hun kunne ha kommet like
langt som Vigdis.
15
-;- 61 kg: Igjen hadde vi to i klassen,
Ingunn Wright og «bankers» Inger
Lise Solheim. Ingunn gikk på to tqp,
en vest-tysker og en engelsk, og kom
ikke gjennom poolen – bytt snus.
Inger Lise møtte igjen bronsefinalisten,
engelske Tapp fra Leonding, hun
var innstilt på revansje, men tapte
knepent igjen med tre poeng. Den
andre engelske jenta i poolen ble det
gjort kort prosess med – ippon.
Neste jente i cupen var engelsk, ny
ippon etter et minutt og 20 sekunder.
Så mot Gabi Ritschel fra Vest-Tyskland,
som hun slo i Leonding. Gabi
ville ha hevn, dessuten kjempet hun
for en plass på det tyske VM-laget til
Wien. Inger Lise fikk skikkelig juling,
det er sjelden å se, tavlen var full og
seier til Ritschel. Hun tapte dessverre
puljefinalen, og inger Lise var ute.
-;- 66 kg’s klassen hadde en ny norsk
«bankers», Heidi Andersen, dessuten
stilte Mia Bratt opp, men hun er litt
fersk og gikk på to tap i poolen mot en
amerikansk og engelsk dame, og var
ute.
Heidi Andersen tapte første kamp
mot en sveitsisk dame syv sekunder
før slutt, etter å ha ledet hele kampen.
Et unødvendig tap. Igjen vil jeg nevne
at lag og lagledere må følge bedre opp
– ROP. Neste kamp ble vunnet på
ippon, Heidi var klar for «knock out».
Hun møtte Hartl som hun tapte for i
Leonding, og gikk på nytt tap, men
Hartl vant puljen og Heidi var i rekvalikk.
Her møtte hun Christel fra VestTyskland.
Heidi kastet med grep langt
over ryggen, fikk yoku, men skadet
armen i nedslaget og måtte trekke
seg. Skaden var såpass lei at hun
droppet treningsoppholdet i London
og dro hjem for å pleie armen før VM i
Wien.
I+ 72 kg fikk vi en hyggelig overraskelse.
Anita Koop stilte mot to engelske
i poolen. Første kamp gikk jevnt
en stund, men etter et kastforsøk fikk
Anita inn et holdegrep som hun holdt
til ippon. I neste kamp ble det ny
ippon, denne gangen på kveling. I
cupen møtte hun sølvvinneren Vondarasek
fra USA. Her gikk det galt, og
Anita tapte på yoku. I bronsefinalen
mot Vaino fra Finland ble det jevn
kamp, men Anita scoret en koka og
vant kampen.
De fleste av gjengen i Grystal Palace – Misj, Heidi, Anita, Mia, Ingunn, Kristin og Hanne. – I
forgrunnen en avslappet formann, Svein Gårdsø.
16
«Pøbelaktig» opptreden av de to minste på
laget. Forsiktig, neste gang setter jeg meg
på dere.
Positivt stevne sett med norske
øyne. Når de to essene ikke fikk det til,
dukket det opp to nye som sørget for
medaljer.
Etter en bedre middag pti en italiensk
restaurant, dro noen av jentene
på disco. Et par engelske gutter
prøvde å sjekke opp gjengen, men
mot femkløveret – Inger Lise, Heidi,
Vigdis, Ingunn og Kri stin – ble det lite
av «å holde lanken», så jeg vet om et
par engelske karer som er vaksinert
mot norske jenter for en stund. Den
gjengen kan ta knekken på selvrespekten
hos hvem som helst.
A. L.
Trening, bading og sosialt samvær i fokus
50 hvitkledde på sommerleir i Kragerø
Siste uke var gymsalen på ungdomsskolen
fylt til trengsel i fire
dager. 50 hvitkledde, treningsivrige
gutter og jenter var samlet
på matta for å trene sammen en
langhelg, alle i alderen 9 – 16 år.
De kom fra Marienlyst til Kristiansand.
Kragerø Judoklubb hadde lagt opp
programmet slik de gjorde i fjor, et
potpouri av trening, bading, byvandring
og sosialt samvær. Og deltakerne
trivdes. Førsteklasses trenere,
svartbelter og tidligere Norgesmestere
drev gjengen på femti så
svetten silte og judodraktene hang
som oppvaskkluter på kroppene. Etter
en badeøkt på Gunnarsholmen var
det på’n igjen med to nye timer med
tren ing. Treningsentusiasmen er stor.
Alle var intenst med, det dunket i
mattene når motstanderne «slår» av
med et smell. Men selv med så mange
på mattene, ser vi at det er en
disiplinert gjeng. Alle er høflige mot
hverandre, det bukkes til motstanderen
både før og etter en kamp. Hver
tren ing starter med en skikkelig oppvarming.
Og det er ikke noen lettvinte
greier. Oppvarmingen er viktig for å
unngå skader.
Populært
Judo-sommerleir i Kragerø er et
populært tiltak. Trener Axel Hopstock
er godt fornøyd med opplegget:
– Sammen med to andre svartbelter,
Petter Lind fra Marienlyst
Judoklubb og Svein Gårdsø fra Sandefjord
, legger vi opp et allsidig program
for 50 deltakere. Trening først og
frem st, det er to økter for dagen. Men
også det sosiale er viktig, derfor
legger vi inn bading hver dag. Her er
det også anledning til brettseiling,
fotball og soling. Om kveldene er det
hagefest og grilling med hyggelig
samvær.
Axel Hopstock forteller at alt som
har med mat og innkvartering å gjøre
ordnes av foreldrene. Alle som kommer
utenbys fra bor privat hos judointeresserte,
og da i gåavstand fra
treningslokalet. Et godt samarbeid
med foreldre i klubben gjør det hele
mulig, sier Axel Hopstock.
Gøy med sommerjudo
En av dem som kommer langveis
fra er Glenn Rune Seland fra Kristiansand.
Han er 13 år og skal
begynne i syvende klasse. Han forteller
at han har drevet med judo i fire
år.
– Judo er topp, sier han. – Jeg
trener fire ganger i uken, to ganger i
Kristiansand , og så reiser jeg til
Vennesla to ganger i uken også.
Kragerø-guttene frykter Glenn
Rune. Han er kjent som en tomoenage-
ek spert, et kast det motstanderen
suser over hodet på angriperen,
som legger seg lynraskt ned
på rygg. Han har knepet flere gullmedaljer
på dette kastet.
– Hvorfor drar du på leir til
Kragerø? Vi spør Glenn Rune.
– Det er først og fremst gøy, men
sommeren er lang, så det er fint med
litt trening da også. Judoformen må
holdes ved like.
– Men hvorfor akkurat Kragerø?
– Jeg kjenner mange fra klubben
her. Dessuten er det alltid fint vær her
om sommeren, nesten like bra som i
Kristiansand, spøker Glenn Rune til
slutt.
Et godt tiltak
– Jo, det er bra å komme hit til
Kragerø på sommerleir, en hyggelig
måte for judofolket å bli kjent på. Og
nyttig! Et godt tiltak, konkluderer
Svein Gårdsø, trener fra Sandefjord,
som er trener her på andre året.
Svein Gårdsø er en svær brande av
en fyr, oppimot 90 kg, ser streng og
bestemt ut. Men er tydelig elsket og
beundret av sine judogutter og -jenter
fra Sandefjord. Han har drevet med
judo i bare åtte av sine 37 år, men har
forlengst sort belte, og dessuten
Norgesmester i sin klasse i VeteranNM.
Det var ikke noe å si på treningsiveren. Luftige svev og stor konsentrasjon var å se
bortover på mattene.
17
Glenn Rune Seland fra Kristiansand mente
at det var fint å gå litt judo-trening om
sommeren også. Vanligvis trener han fire
ganger i uken.
Sandefjord Judoklubb feirer 10-års
jubileum i år, og er rene utklekningsanstalten
for uttaking til landslaget.
Det aller siste er at klubbens
Frank Evensen ble tatt ut til OL i Los
Angeles.
– Det er klart, sier formann Svein
– at fordi vi har mange topper, så får
vi også bredde. Judo er mektig
populært i Sandefjord. Det riktig
«mysser» av unger på treningen. Vi
har vel ca. 100 medlemmer i klubben
– 70 er under 16 år. Miljøet er fl ott,
foreldre velvillige og positive. Det er
kommunen også. Sist år fikk vi 10.000
kroner (!) pluss hjelp til matter.
Bankene følger opp med treningsstipender.
Selv har vi bingo og en
juleutlodning. God økonomi gjør at vi
kan drive aktivt, sende folk på stevner
og liknende.
– Har du andre tips på lager til
andre judoklubber?
– Ja, vi har en dansk vennskapsklubb.
Og vi møtes årlig til leir,
danskene kommer hit i pinsen, vi drar
en tur i sommerferi en. Det er moro,
mener Svein.
– Hvorfor begynte du egentlig
med judo? spør vi, og ser for oss to
hvitkledde som drar hverandre i jakka.
Vi kan ikke helt skjønne pointet.
Men det gjør Svein. – Jeg ble bare
frel st, sier han, og legger til da han ser
vår skepsis: – Ideen er å unnvike
angrep og samtidig utnytte motstanderens
bevegelse og kraft. Slik
kan du overvinne en sterkere og
større motstander. Men det nytter
ikke bare med teknikk og kraft, du må
bruke hodet også, sier Svein Gårdsø.
(Klippfra Kragerø Blad.)
18
Terje Gran – siste skudd på
EJ U-dommerstammen
Terje Gran i full mundur, et noe forundret
uttrykk tilsier en sovende kantdommere. I.
Terje tok sin EJU-lisens i Leonding
i fjor høst, det heter for øvrig IJF-B nå.
Han har gjennom mange år vært en
av våre mest brukte og støeste dommere.
Sin C-lisens nasjonalt tok han
allerede i 1972. Før det var Terje fast
mann på klubblaget i NJJK og landslaget
i klassen mellom 60 og 70 kg,
men det er lenge siden, det. Han har
sølvmedalje fra NM-69, det første NM
som ble avholdt og også det eneste
NM hvor vi hadde forlenget kamptid.
Finalen ble forlenget med 2 x 2 minutter
fordi dommerne den gang kunne
dømme hike wake helt til avgjørende
scoring kom.
I den tiden reiste vi mye ut med
NJJK, spesielt til Sverige. Her gikk
Terje sin livs kamp mot ungareren
Rigo, en muskelmann med svart hår
over hele kroppen (se bildet). Ellers
fikk vi mest juling, spesielt i Judoklubben
Budo, men bankettene vant
vi alltid.
Terje var ikke kjent på grunn av sin
strålende kondisjon, men han holdt
kam pene ut ford i han hadde utviklet
en eminent teknikk med knyting av
beltet i pausene, slik at pul sen kom
ned på akseptabelt nivå. Etter hvert
ble Terje eldre, men i og med at det
ble to belter å knyte, så forlenget hans
aktive karriere seg.
På sekstitallet ble det holdt ekstraordinært
årsmøte i NJJK. Spørsmålet
om å ta opp jente r i klubben var
hovedsak, Terje stemte imot. Det
straffet seg! En av de første jentene i
klubben, Unni , traff Terje i ne waza,
og de er nå gift på det 16. året.
I 197 4 startet han Sofiemyr Judokwai,
og driver den fortsatt som sjefstrener
med ca. 50 medlemmer.
Terje er også formann i Dommerkomiteen
for tiden. Han prøvde «come
back» i veteranmesterskapet i år, men
etter å ha tatt ut alle krefter mot en
bedre motstander i første kam p, som
han visstnok vant, røk han tidlig ut i
turneringen. Atle Lundsrud
Terjes beste kamp mot Riga i Gateborg i 1966.
Dommerkurs
i Karasjok
Det var med stor spenning jeg
reiste oppover til Finnmark. Det var
første gang jeg kom til denne landsdelen
, og den viste seg fra sin beste
side. Turen gikk fra Oslo med fly
som til slutt landet i Lakselv. Der tok
Per Nordland imot meg, og turen
gikk videre med bil til Karasjok
Hotell.
Lørdag var satt av til teori og praktisk
dømming på matten. Søndag
var det praksis og skriftlig eksamen.
Kursdeltakerne kom fra Hammerfest,
Tana, Kirkenes og Karasjok.
Vi hadde harde økter, og jeg merket
stor fremgang fra lørdag til søndag.
Kursdeltakerne tok tingene
alvorlig og løste problemene i fellesskap.
Finnmark Judoutvalg hadde
møte straks etter at kurset var ferdig ,
så dette er driftige folk.
Jeg tak ker Per Nordland og Berit
Wicklund for opplegget , og håper å
tå komme oppover igjen for å følge
opp dommerne. Jeg ønsker judoutøverne
i Finnmark lykke til!
Terje Gran
DOMMERPROBLEMER
Spørsmål og svar:
Edgar Hansen fra Gausdal Judoklubb
og medlem av Dommerkomiteen,
har tatt initiativet til en spalte jeg
håper blir fast i Norsk Judo, se overskriften.
Enten du er dommer eller ei, har du
sikkert vært i situasjoner hvor du har
vært i tvil om tolkningen av reglene.
Hvis du er dommer, har du kanskje
liten lyst til å spørre under eget navn
for ikke å bli hengt ut senere, derfor
foreslår Edgar at spørgeren tar navnet
LUDVIG uansett hvem som spør.
Vi har vel alle, uansett dommerli-
Per Nordland i trivlig posisjon.
sens, hatt en snev av Ludvig-følelse
en gang i blant på matten med publikum
brølende og pipende rundt deg,
noen ganger har i hvert fall jeg lurt på
om jeg har et snev av machosistiske
tendenser en gang i blant når jeg frivillig
utsetter meg for publikums, og
ikke minst deltakere/ lederes, vrede.
Så over til spørsmålene:
LUDVIG er mattedommer og har
gitt «mølla» til en av utøverne. Passivitet
fortsetter imidlertid og LUDVIG
begynner å kjempe med seg selv: Når
skal jeg bryte for å gi mølle –:— og
shido? Vel, til slutt bestemmer LUDVIG
seg for å bryte kampen og tildele
advarsel. Men idet han skal rope
«Mate», slår den «passive» utøveren til
med en god kastteknikk . – Hva skal
LUDVIG gjøre?
a) Stoppe kampen, dømme passivitetsstraff
og ignoere teknikken.
b) Idømme både straff og teknikk.
c) «Glemme» passiviteten og dømme
teknikken.
d) Ville det påvirke situasjonen om
begge kantdommerne hadde reist
seg og markert passivitet da kastsituasjonen
oppsto?
SVAR:
Situasjonen er velkjent, svaret ser
ved første øyekast enkelt ut, men er
noe mer vrient tross alt.
a) Kampen skal ikke stoppes, scoringen
skal gis, det er stor sannsynlighet
for fortsettelse i ne-waza.
Ha den «passives» passivitet i bakhodet,
men la ham få ny sjanse.
Sannsynligvis behøver du ikke å gi
«mølle» i resten av kampen, en
scoring gir seg gjerne utslag i at en
utøver slipper seg mer løs og
utfører flere angrep. Hvis dette er i
sluttfasen av en kamp må dommeren
regne med at scoreren prøver
å ri tiden ut, da kan «mølla» tas
fram igjen.
b) Dette må absolutt ikke gjøres –
umulig.
c) Dette punkt dekkes av svar under
a).
Glimt fra dommerkurset – praksis på matta.
d) Nei, det er matte-dommer som er
kampleder, i og med at teknikken
utføres førdommerkommando «matte
» skal teknikken være gyldig.
Atle Lundsrud
19
Til alle klubbene i landet
Bergen Judo Klubb har besluttet å
trekke seg ut av Per Strømsnes
lokaler, og står i dag på asfalten og
ønsker et mykere underlag til bare
føtter.
Mattene som vi har trent på i over 20
år har vi hørt er på billigsalg rundt til
klubbene i vårt langstrakte judorike.
Bergen Judo Klubb har ikke mottatt
et slikt tilbud. Vi ber derfor alle
klubber som lar seg friste av et
ypperlig billigsalg av brukte matter:
Vær solidarisk, vent til Hordaland
Judokrets har klart å karre til seg
Beklager, Per!
Per Haakonsens navn var uteglemt
i reportasjen fra Nordisk Mesterskap i
forrige nummer.
Per vant sin pool, hvor han bl.a. slo
deler av dette matte-arealet. Vi har
nemlig ikke tenkt å nedlegge judoen
på Vest landet. Vi gjør alt for at resten
av landet får den motstanden de
trenger på kamparealet. Vi håper
inderlig på litt forståelse.
PS!
Til lag-NM kan jo kanskje alle
deltakere ta med seg en matte i
kofferten, så får vi vel nok til et lite
kampareal eller to. – Velkommen til
Bergen. For Bergen Judo Klubb
Hilde Hjertnes
dansken Palmer, som senere ble
Nordisk mester.
Per ble dessverre skadet og kunne
ikke fortsette turneringen.
Etter bildet å dømme fra siste
Trønder Cup er han fullt restituert
igjenJ. _., ;
Finaleoppgjør mellom Per Haakonsen og Kent Westerby, begge fra MJC.
INFORMASJONER:
FRA DET TYSKE JUDOBLADET:
Hvilke idretter er spesielt anstrengende?
Instituttet for idrettsmedisin i VestTyskland
har utarbeidet en tabell over
belastninger ved utøvelse av de forskje
llige idretter. Poengskalaen har et
maksimum på 65 poeng.
Ifølge undersøkelsen kommer fotball
på topp med 56 poeng . Deretter
kommer ballett med 55 poeng , og
overraskende nok tyrefektning også
med 55 poeng. Ishockey ligger på 54
20
poeng og rugby 52 poeng. På sjette
plass kom judo med 51 poeng.
Svømming og polo holder også til
50 poeng. Baseball ender på 44
poeng, tennis får 42 poeng og golf
ligger i bunnen med 39 poeng.
Hvor alle andre idretter som ikke er
nevnt befinner seg, nevner ikke undersøkelsen
noe om. men at vi befinner
oss i toppen er hevet over tvi l. A. L.
KOSE GUTT
Saito, Japan, Olympisk mester i Los
Angeles 1984 i tungvekt. – Dette hadde
vært gutten å tå en klem av jenter, eller?
RETTELSE:
I nr. 3/4 av Norsk Judo hadde
summene som gjaldt kretsenes søknader
ved en feil kommet med i bladet.
De riktige tallene skal være :
Hordaland Judokrets
Nordland Judokrets
Nord-Tr.lag Judokrets
Møre & Romsdal Judokrets
Sør-Tr.lag Judokrets
kr. 8.000
kr. 8.000
kr. 8.000
kr. 8.000
kr. 8.000
RETTELSE:
Judo kas som avtjener vernepl ikten,
eventuelt går på skole langt fra
hjemmet, kan søke om å få representere
annen klubb i samme
kalenderår.
Karantenetid er fortsatt en måned.
NORSK JUDO:
Atle Lundsrud forandrer arbeid stiden
til:
Mandag . . . . . . . . kl. 08.30 – 17.00
Onsdag . . . . . . . . kl. 08.30 – 17.00
Fredag . . . . . . . . . kl. 14.00 – 17.00
Sommertid justeres.
Overgang:
Kj artan Gifford overgang fra NJJK til
Oslo Judoklubb fra 25.1 0. 1984.
Østfold Judokrets
dannet
Etter mange år som utvalg ble
Østfold Judokrets dannet 29.8. 1984 i
Sarpsborg.
Kretsen teller fem klubber, fire var
representert på møtet: Fredrikstad
Judoklubb, Sarpsborg Judoklubb,
Moss Judoklubb og Spjærøy Sportsklubb,
judogruppen. Kråkerøy Judoklubb
var ikke til stede.
Fra forbundet stilte Hans Petter
Andreassen.
Som formann i den nystartede
kretsen ble Tore Willy Adamsen,
Fredrikstad Judoklubb, valgt.
Vi ønsker kretsen lykke til i arbeidet
fremover og håper på store utvidelser
– Indre Østfold er ennå ikke på
kartet, selv om kretsen har en av
Norges eldste klubber i sin midte,
Fredrikstad Judoklubb er en av landets
fem eldste klubber.
Adresseforandringer:
Ski I.L., judogruppen vi Terje Gunnerud
, Vestliveien 7, 1400 Ski.
Landøya Judo, vi Berit Rødland, Billingstadsletta
42, 1362 Billingf~adsletta.
Iveland Judoklubb, vi Kari Hodne,
4673 Moisund.
Førde Judoklubb, vi Lars Grepstad,
Holten 3, 6800 Førde.
Brumunddal Judoklubb, Gjøkvn. 26,
2380 Brumunddal
Bergen Judoklubb, vi Hilde Hjertnes,
Søre Bleikv. 7, 5000 Bergen.
Til alle klubber
i Østlands-regionen!
Oslo Judokrets har startet treningen
igjen på N. I.H. Hver tirsdag kl. 19
– 21 i Combihallen, N.I.H., Sognsveien
220.
Alle judoka i østlandsregionen og
andre som er på besøk, ønskes velkommen!
Kunngjør dette på line-up i klubbene
og send utøverne til kretstreningen.
For landslagsutøvere i området er
dette obligatorisk.
Vi sees!
Rune Sundland
Krets/regionstrener
Hva med lpponmetoden?
Norsk Judo har gjort seg til talsmann
for metoder.
Kragerø-metoden for fremskaffelse
av tillitsmenn ble beskrevet for et par
nr. siden.
I dag lppon-metoden. Noen klager
over at det er tungt å selge Norsk
Judo. I lppon løste de problemet med
å høyne kontingenten med 50 kroner
pr. halvår, på årsbasis ble det 60 kroner
til bladet og 40 kroner til klubben.
Dessuten er medlemmene himmelhenrykt
for å få bladet «gratis»’ ! !
Alle er glade – også forbundet.
PS! Samme metode er blitt brukt i
Trondheim i Judokwai med hell, de
har doblet det tildelte antall på 50
eksemplarer, og mottar nå 100 pr.
gang. Noe tenke på for andre? –
Hvorfor ikke prøve? Atle Lundsrud
Graderingsrett
Dette er for slapt, klubbstyrer! Av
125 klubber i forbundet har bare ca.
30 klubber søkt om graderingsrett for
1984.
Teknisk Komite har mottatt 30 rapporter
og flere av disse er uten klubbnavn?!
Det ser ikke ut til at klubbene tar
dette med graderingsrett alvorlig, og
TK vil gå til det skritt å underkjenne
alle graderinger for 1984 foretatt i
klubber som ikke har søkt om graderingsrett
for sine sensorer.
Dette går ut over tredje person, den
vanlige judokas som tror at hans gradering
er i orden.
Så klubbstyrer. Skjerp dere. Send
inn graderingsrapport med navn på
klubben, søk om graderingsrett omgåer1de.
Merk dere at dette skal gjøres
hvert år!
For Teknisk Komite
Atle Lundsrud
RESULTAT-BØRSEN
Åpent Hollandsk
for damer
– 48 kg:
1. Briody, Frankrike
2. Briggs, England
3. Fried rich. Vest-Tyskland
3. Colignon, Frankrike
– 52 kg:
1. Hrovat, Østerrike
2. Doyle, England
3. Doger, Frankrike
3. Kantojarvi, Sverige
Norsk deltaker: Kvi lhaug – uplassert
– 56 kg:
1. Gross, Nederland
2. Beil, England
3. Winkelbauer, Østerrike
3. Leclere, Frankrike
9. NY JORDET, Norge
– 61 kg:
1. di Toma, Italia
2. de Brabandere, Belgia
3. Tapp, England
3. Hughes, England
– 66 kg:
1. de Koh, Nederland
2. Kruger. Vest-Tyskland
3. Lionnet, Frankrike
3. Netherwood, England
– 72 kg: .
1. Berghmans, Belgia
2. Vigneron, Frankrike
3. Ulsperger, Vest-Tyskland
3. Cicot, Frankri ke
+ 72 kg:
1. Lupino, Frankrike
2. van Unen, Nederland
3. Bradshaw, England
3. Sigmund, Vest-Tyskland
Telehiv 6. sept. 1984
Stevnet er et kombinert ungdoms/juniorstevne.
– Bend og kvelinger er tillatt fra
– 56 kg for gutter og kl. 48 kg for piker.
GUTTER:
– 33kg:
1. Reino Kristiansen, Budosør
2. Jonny Pauljuk, Budosør
3. Jørn Are Heggstad, Budosør
– 44 kg:
1. Kenneth Øvland, Vennesla
2. Berge Ofstad, Kragerø
3. Tom Rune Stedal, Budosør
3. Tom Kr. Wright, Budosør
– 48 kg:
1. Glenn Rune Seland, Budosør
2. Jarle Løvlie, Sandefjord
3. Geir Olsen, Kragerø
– 52 kg:
1. Kjartan Johansen, Skien
2. Per Johnsen, Budosør
– 56 kg:
1. Bjørnar Johnsen, Kragerø
2. Oscar Hellum, Sandefjord
– 60 kg:
1. Arvid Bakken, Kragerø
2. Torbjørn Skaara, Sandefjord
– 71 kg:
1. Egil Oseberg, Budosør
2. Jack Vidar Svendsen, Vennesla
3. Fred Langmyr, Kragerø
3. Einar Seeberg, Sandefjord
21
+ 72 kg:
1. Sigurd Bjørtvedt, Budosør
2. Hans Jørgen Vik, Budosør
3. Terje Pettersen, Budosør
3. Knut Borgen, Budosør
JENTER:
– 34 kg:
1. Tina Øvland, Vennesla
2. Anja Brunvatne, Budosør
– 44 kg:
1. Gro Øvland, Ven nesla
2. Maria Del Carmen Kolstø, Skien
– 56 kg:
1. Siw Øvland. Vennesla
2. Sarah Lloyd, Kragerø
Dommere:
Axel Hopstock, Svein Gårdsø og Line Bergene.
Totalt 56 deltakere.
Gull Sølv Bronse
Budosør ……… 4 4 5
Vennesla . . . … . . . 4 1 0
Kragerø . . . ….. 2 2 2
Sandefjord .. … . .. 0 3 1
Skien . . . . . . . . … 1 1 0
Blindern Cup Ill – 84
DAMER:
– 48 kg:
1. Hanne Pedersen, UIK
2. Siw Øvland, Ven nesla
3. Siw Ulvestad, Sandefjord
– 52 kg:
1. Kristin Øygarden, Marienlyst
2. Anne Nystuen , Elverum
3. Tale Kyllingstad, Hamar
– 56 kg:
1. Anne Berit Svendsen, Vennesla
2. Kristin Aksnes, As
3. Anne Eklund, Stavanger
– 61 kg:
1. Ingunn Wright, Drammen
2. Kristin Bue, Landøya
3. Hilde Solem, Trondheim
3. Hilde Hjertnes, Bergen
– 66 kg:
1. Heidi Andersen, Oslo Judo Klubb
2. Else Marie Bratt, Trondheim
3. Berit Gallefoss, UIK
+ 66 kg:
1. Anita Koop, Sandefjord
2. Signe Kaarsberg, lppon
HERRER:
– 60 kg:
1. Per Andre Kullbråthen, Sofiemyr
2. Rune Nordstrand, Oslo Judo Klubb
3. Helge Høynes, Budosør
3. Stig Traavik, NJJK
– 65 kg:
1. Rune Bergmann, T rondheim
2. Jan Robert Christensen, Stavanger
3. Jirka Ronzani. Stavanger
3. David Verdu, Marienlyst
– 71 kg:
1. Frank Evensen, Sandefj ord
2. Hans Christer Paulsen, Gei teborg
3. Erik Brunvatne, Vennesla
3. Geir Andersen, Oslo Judo Klubb
22
– 78 kg:
1. Anders Ohrnell, Geiteborg
2. Fridtjof Thoen, Marienlyst
3. Truls Skau, As
3. Rune Bakken , NJJK
– 86 kg:
1. Svein Gårdsø. Sandefjord
2. Geir Astorp, Marienlyst
3. Eirik Nilsen, NJJK
+ 86 kg:
1. Rune Sundland. NJJK
2. D. Simmingskjold, Geiteborg.
Trønder-Cup 11 – 84
HERRER:
– 60 kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo Judo Klubb
2. Lars Bjærås, Levanger Judo Klubb
3. Stig Traavi k, Norsk Judo og Jiu Jitsu Klubb
3. Rune Kvi kne, lppon
– 65 kg:
1. Rune Bergmann, T JK
2. Ottar Barsnes, Lillesand JK
3. Dag A. Espeseth, BJK
3. Lars Erik Olsen, Hamar JK
– 71 kg:
1. Geir Andersen, Oslo Judo Klubb
2. Håvard Moe, lppon
3. Odd Gunnar Heffermehl, Marienlyst JK
3. Raoul Camacho. Stockholm Judo Klubb
– 78 kg:
1. Per M. Haakonsen, MJK
2. Kent Westerby, MJK
3. Steffen Krogh Pedersen, BJK
3. Torbjørn Eliasson, Levanger JK
– 86 kg:
1. Ojørn Åge Ørmen, FJK
2. Rolf Langnes, Levanger JK
3. Morten Bachmann, lppon
DAMER:
– 48 kg:
1. Janicke Olsen , Bergen JK
2. Hilqur Røberg , Molde JK
– 52 kg:
1. Kristin Øygarden, MJK
2. Eli R. Kvilhaug, T JK
3. Marianne Larsen, Stavanger JK
– 56 kg:
1. Gerd Nyjordet, T J K
2. Helle Piene. MJK
3. Anne Eklund , Stavanger JK
3. Agnes Mohn , MJK
– 61 kg:
1. Pia Lise Bårdsen, T JK
2. Kristin Bue, Landøya JK
– 66 kg:
1. Inger Lise Solheim, MJC
2. Else M. Bratt, T JK
3. Jorid Østvik, Molde JK
+ 66 kg:
1. Signe Kaarsberg, lppon
2. Reidun Heiene, MJC
3. Kari Sørdal, Sandane Turn & Idrettslag
PIKER:
– 40 kg:
1. Mona A. Rydberg, T JK
2. Brit Fosse. Levanger JK
– 44/48 kg:
1. Kjersti Arntzen, Landøya JK
2. Hege Aar, T JK
– 52 kg:
1. Merethe Molde, Stavanger JK
2. Tale Kyll ingstad, Hamar JK
3. Oddrun M. Hovde. Molde JK
-56 kg:
1. Gunn Berit Ulven, Krogstad JK
2. Helle Diene, MJC
GUTTER:
– 36 kg:
1. Stein R. Rok kones, T JK
2. Steinar Slattsved, Levanger JK
– 40 kg:
1. Berge Ofstad. Kragerø JK
2. Ronny Rydberg, TJK
3. Geir Magne Skår, Romerike JK
3. Morten Ranheim, T JK
– 44 kg:
1. Arngeir Johansen. Krogstad JK
2. Nils M. Rydberg. T JK
3. Dagfinn Døhl Dybvig, T JK
– 48 kg:
1. Gaute Johnsen, Krogstad JK
2. Jørgen Hillestad , Namsos JK
3. Geir A. Rostad, Levanger JK
3. Ivar Sørensen, Levanger JK
– 52 kg:
1. Knut Herefallet, FJK
2. Kenneth Watne, Stavanger JK
3. Kjell Åge Aune, Namsos JK
3. Svein Erik Jensen, T JK
– 56 kg:
1. Morten Jensen , Budo Drammen
2. Morten Rånes, Levanger JK
3. Bjørnar Eriksen. Namsos JK
– 60 kg:
1. Vidar Laine, Budo Drammen
2. Inge Fredriksen. Lundheim JK
3. Tomas Berntsen. T JK
3. Ståle Gulbrandsen, Romerike JK
– 65 kg:
1. Geir Inge Angelvik, Stavanger JK
2. Ken Ivar Myrvold, Krogstad JK
3. Rune Enget. Krogstad JK
+ 65 kg:
1. Kurt Andre Leere, FJK
2. Rolf Ivar Skaar. Romerike JK
3. Odd Iver Rånes. Tingvoll JK
Asker Cup 1984
JENTER:
– 48 kg:
1. Kjærsti Arntzen, Landøya
2. Jannicke Olsen, Bergen Judo Klubb
– 52 kg:
1. Eli Reitan Kvi lhaug, Trondheim Jkwai
2. Anne Nystuen, Elverum JK
3. Hilde Skagholdt, Drammen
3. Tale Ky llingstad, Hamar JK
– 56 kg:
1. Kristin Aksnes. As J K
2. Anita Lilleng, Bergen JK
3. Anita Melåsen , Fredrikstad JK
3. Lisbeth Thomsen. Bergen JK
– 61 kg:
1. Katrine Aksnes. Ås J K
2. Ingunn Wright, Drammen
3. Kri stin Bue. Landøya
3. Hilde Solh eim. Trondheim
– 66 kg: .
1. Else Marie Bratt, Trondheim
2. Ellen Bø, Drammen
3. Vibeke Alten, Landøya
3. Merethe Hartmann, Budosør
GUTTER:
– 56 kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo Judoklubb
2. Kjel l Schewig Hansen, Trondheim Jkwai
3. Kåre Gran, Sofiemyr Jkwai
3. Oskar Hellum, Sandefjord JK
– 60 kg:
1. Stig Traavik, Oslo Judoklubb
2. Victor Pedersen. Trondheim Jkwai
3. Helge Høynes. Budosør
3. Espen Walgren, Landøya
– 65 kg:
1. Dag Andre Espeseth, Bergen JK
2. Rune Bergmann, Trondheim Jkwai
3. Ottar Barsnes, Lillesand
3. Egil Oseberg, Budosør
– 71 kg:
1. Gunnar Heffermehl, Marienlyst JC
2. Vegard Hansen, Trondheim Jkwai
3. Ole Johnny Roaldseth, Trondheim Jkwai
3. Ole Bjørn Paulsen , Stavanger
– 78 kg:
1. Steffen Krog Pedersen. Bergen JK
2. Sigurd Bjørtvedt. Budosør
3. John-Aage Hvardal, Asker
3. Tomas T ron stad, Asker
+ 78 kg:
1. Kristian Grienbo, Romerike
2. Terje Pettersen, Budosør
3. Bjørn Aage Ørmen, Fredrikstad
3. Knut Borgen, Budosør
NM junior
Fredrikstad 6.10. ’84
Det var 33 klubber og 115 utøvere
som deltok.
– 56 kg:
1. Nordstrand, Oslo Judo Klubb
2. Schewig-Hansen. Trondheim Jkwai
3. Bakken, Kragerø JK
3. Berg, Asker JC
– 60 kg:
1. Traavik, NJJK
2. Kvigne, lppon
3. Høynes, Budosør
3. Wynn, Lundheim JK
– 65 kg:
1. Espeseth, Bergen JK
2. Bergmann, Trondheim Jkwai
3. Hagen, Oslo Judo Klubb
3. Ronzani, Stavanger JK
– 71 kg:
1. Vik, Budosør
2. Rønstad. Bergen JK
3. Roaldseth. Trondheim Jkwai
3. Zinke. Satvanger JK
– 78 kg:
1. Pedersen, Bergen JK
2. Nilssen. Vennesla JK
3. Lerre, Fredrikstad JK
3. Schau, Ås JK
– 86 kg:
1. Ørmen. Fredrikstad JK
2. Bjerkely, Rykkinn JK
3. Eide. Bergen JK
3. Backmann, lppon
Norges Cup 1983-84
Sammenlagt D – H
6. Frank Evensen, 2. Dan, Sandefjord , 134 p.
7. Erik Brunvatne, 3. Dan, Vennesla, 120 p.
8. Kent Westerby, 3. Dan, MJC/ Oslo, 120 p.
9. Rune Bergmann, 1. Kyu, Trondheim, 118 p.
DAMER INDIVIDUELT:
– 48 kg:
10. Ole Christian Renen, 1. Kyu, IJK/ Bærum,
110 p.
Siw Øvland. 3. Kyu, Vennesla, 234 p.
– 52 kg:
Hanne Pedersen. 1. Kyu, KSI-OSI/ Oslo, 150 p.
– 56 kg:
Gerd Nyjordet, 1. Kyu, Trondheim, 186 p.
– 61 kg:
Line Bergene. 1. Dan, Sandefjord, 268 p.
Åpent British damer
6.10. ’84 i London
– 66 kg:
Heidi Andersen, 1. Dan, NJJK-OJK/Oslo, 132 p.
+ 66 kg:
Anita Koop, 2. Kyu, Sandefjord, 270 p.
DAMER SAMMENLAGT:
1. ANITA KOOP. 2. Kyu, Sandefjord, 270 p.
2. Line Bergene, 1. Dan, Sandefjord, 268 p.
3. Siw Øvland, 3. Kyu, Vennesla, 234 p.
4. Gerd Nyjordet, 1. Kyu, Trondheim, 186 p.
5. Hanne-Eva Muller, 1. Kyu, MJC/ Oslo. 152
6. Hanne Pedersen , 1. Kyu, KSI-OSI/Oslo,
150 p.
7. Kristin Aksnes. 2. Kyu, Ås, 146 p.
8. Heidi Andersen, 1. Dan, NJJK-OJK/Oslo,
132 p.
9. Kristin Øygarden, 1. Kyu, MJC/ Oslo, 128 p.
10. Siw Ulvestad. 4. Kyu, Sandefj ord, 126 p.
HERRER INDIVIDUELT:
– 60 kg:
Helge Høyner, 1. Kyu, Budosør, 230 p.
– 65 kg:
Dag Andre Espeseth, 1. Kyu, Bergen, 272 p.
– 71 kg:
Frank Even sen. 2. Dan, Sandefjord , 134 p.
– 78 kg:
Per Monteverde Haakonsen, 1. Dan, MJC/ Oslo,
302 p.
– 86 kg:
Rune Ingvald Sundland. 2. Dan, NJJK/ Oslo,
142 p.
+ 86 kg:
Jon Appelmon, 1. Dan. Fredrikstad, 78 p.
HERRER SAMMENLAGT:
1. PER MONTEVERDE HAAKONSEN,
1. Dan, MJC/Oslo, 302 p.
2. Dag Andre Espeseth. 1. Kyu, Bergen 272 p.
3. Helge Høyner, 1. Kyu, Budosør/ Kr.sand ,
230 p.
4. Leif Bjerkely, 1. Kyu, Rykkinn, 158 p.
5. Rune Ingvald Sundland. 2. Dan, NJJK/
Oslo. 142 p.
– 48 kg:
1. Briody, England
2. Briggs, England
3. Elliott, England
3. Reardon, Austral ia
– 52 kg:
1. Doyle. England
2. Goodwin, England
3. Kylian , Østerrike
3. NESSE, Norge
– 56 kg:
1. Rendle, England
2. Beil, England
3. Schutz, USA
3. Tapp, England
– 61 kg:
1. Chapman, USA
2. Tapp, England
3. Hughes. England
3. Ritschel, Vest-Tyskland
– 66 kg:
1. Hartl, Østerrike
2. Jividen, USA
3. Netherwood, England
3. Karlsson, Sverige
– 72 kg:
1. Berghmans, Belgia
2. Hayden, England
3. Posch, England
3. Malley, England
+ 72 kg:
1. Bradshaw, England
2. Vonderasek, USA
3. KOOP, Norge
3. Ford, England
Åpen klasse:
1. Berghmans. Belgia
2. Malley, England
3. Ford, England
3. Bil lby, Sverige
JUDOMATTER
Vi leverer fra lager i Bergen topp kvalitetsmatter. Lav pris, rimelig frakt.
Et lite parti brukte matter ti l halv pris.
Vi er grossist og importør – har de beste priser.
Vi kan levere alt innen idretten.
Patrick utstyr – be om katalog og priser.
Ring eller skriv til:
;:t PATRICK NORGE A.s
POSTBOKS 190 5001 BERGEN BANK VESTLANDSBANKEN 8401 05 01570
ORDREKONTOR 1051 31 92 10 31 27 94 POSTGIRO 5 715 107
23
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet gir en kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDER KURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vi l gjøre deg i stand t il å 25
lede et nybegynnerku rs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget fo r å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord . Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vi l du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!

Norsk Judo, nr. 3/4 – 1984

Norsk Judo, nr. 3/4 – 1984

Norske medaljevinnere i Nordisk Mesterskap
København 1984
Alfredo Chinchilla, NJJK, gull —;- 65 kg – Rune Sundland, NJJK, bronse —;- 86 kg – Fridtjof Thoen, MJC, sølv —;- 78 kg
Gjert Clausen, MJC, bronse —;- 60 kg – Frank Evensen, Sandefjord, bronse —;- 71 kg.
Beste resultat gjennom tidene
. . HOS HIIJDIN SPORT
flR DU JUDD-DRAKTIR
I f LIRI PRISKLASSIR !
Det første du skal se på når du velger
judodrakt, er kvaliteten. En drakt av dårlig
kvalitet ser kanskje OK ut når den er ny, men
etter en tids bruk og noen gangers vask, vil
du se at det lønner seg å satse på et
anerkjent merke. Velger du en Matsuru
drakt fra H eijden Sport kan du være sikker
på at du har fått en drakt som holder mål –
For nybegynnere anbefaler vi standarddrakten.
For deg som krever litt mer foreslår
vi Matsuru Ekstra, mens Super og Vinylen
passer best for trenere og konkurranseutøvere.
også når det gjelder kvalitet. MAiSURU:

sporten på ett og samme sted; Ikke bare
drakter, men også belter, judomatter, bager,
beskyttelsesutstyr, støttebandasjer, sandaler,
diplomer, plakater og bordklokker.
Husk at vi også har et stort utvalg i bøker om
judo.
Matsuru-draktene er verdenskjent og har
vært brukt qV medaljevinnere i nær sagt
samtlige EM-, VM- og OL-mesterskap.
ALT PÅ ETI STED
Men du oppnår flere fordeler ved å handle
hos Heijden Sport: Her får du alt til judo-
Er du i nærheten kan du stikke innom vår
spesialforretning på Lillestrøm. Hvis du
ringer, ekspederer vi din bestilling omgående.
Be om gratis brosjyre.
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Pos tg i ro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400, ekskl.
moms.
Opplag: 3000.
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/ 3, 20/5, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvi sning
forbudt.
Valg-Valg-Valg-Valg-Valg-Valg
Valg kan være så mangt. Lykkelig – vanskelig – dårlig – spennende –
godt – skremmende – overraskende osv.
I vår judo- og idrettsverden har det vært flere valg i dette halvår som har gått i
1984.
Norges Judoforbund valgte på årstinget stort sett gjenvalg av folk i styre og
stell, noe nytt i tillegg, alt i alt et godt valg sannsynligvis.
Europeiske Judo Union har hatt valg. Vi har fått ny president, Kuchera fra
Østerrike, for oss i Norge sannsynligvis et lykkelig valg. Utenom valg av
presidenten var det liten forandring i sammensetningen av ledelsen.
Også i Norges Idrettsforbund har det vært valg. Ny generalsekretær med en
hel del nye medarbeidere i styret. Det var et spennende valg. Skaseth valgt
med en stemmes overvekt. Det må også ha vært et vanskelig valg – om det
har vært et dårlig valg, får tiden vise.
De små forbundene har jo ikke hørt til blant den nye leders favoritt-interesse
før, men vi får håpe, han er jo ikke den første som må moderere sine politiske
kjepphester etter å ha blitt valgt.
Norges Olympiske Komite har også valgt på sin måte.
Etter kjempe-trening og konkurranseinnsats fra våre tre OL-kandidater gjen
nom over et halvt år, i all beskjedenhet også en smule innsats fra lagledelsen,
styret og forbundskontoret, valgte OL-komiteen å sende alle tre til Los
Angeles. Det er for oss et spennende, kanskje litt overraskende, men absolutt
lykkelig valg.
Et skremmende valg står Sovjet og deres lakeier for, et valg som kanskje på
sikt kan bli OLs dødsstøt. Boikott som hevnaksjon, eller var de redde for å
være langt færre når de landet i Moskva igjen? Dette får vi aldri vite, men trist
var det selv om prestasjonene i OL hittil har vært topp.
Så får vi bare håpe at vi aldri mer får den situasjonen at noen velger å boikotte
et idrettsarrangement, hverken OL eller andre.
Atle Lundsrud
3
OL
SATSING
For første gang har Norges Judoforbund
satset nesten «profesjonelt»
for å få tre mann til OL.
Dette for å markere at judo har
kommet for å bli, at vi hører med blant
de store av de forbundene som driver
med individuell idrett, at vieren idrett i
fremgang både her hjemme og ute.
Det at vi får med folk til OL betyr
også meget overfor presse og publikum
og ikke minst NIF, vi er et etablert
forbund og vil bli akseptert.
Vi hadde i utgangspunktet fire aktuelle
navn – Kay Otto Nilssen, Vennesla,
Alfredo Chinchilla, NJJK, Frank
Evensen, Sandefjord, og Fridtjof
Thoen, MJC. Dessverre trakk Kay
Otto Nilssen seg underveis på grunn
av skolegang. Vi fikk også vanskeligheter
med lagledelse og trener etter
hvert. Frank Busch gikk ut, og etter en
tid kom Inge Jarl Clausen inn som
leder av landslaget.
Tony Macconnell gikk av og vi sto
uten trener, men Rune Sundland har
gjort en god jobb som koordinerende
trener ved siden av sin aktive deltakelse
på stevner, samt at han har dratt
nytte av andre trenere ved samlinger i
utlandet.
Japan-turen ble delvis ledet av Kåre
Nordby, som dro bortover på egen
regning. Jeg skal prøve å gi et resyme
av opplegget fra starten ved årsskiftet
og frem til «dommen» falt, hvor mange
kom med?, i begynnelsen av juli 1984.
Begynnelsen
I januar deltok de tre på en ukes
treningssamling i Paris. Dette er en
samling hvor vi har deltatt med landslagsfolk
i mange år.
Det franske forbundet har hatt
opplegget og holdt treningsuken for
europeiske landslagsfolk med franske
trenere siden i 60-årene. Deretter trening
i Oslo-klubbene samt tirsdagssamlingene
på NIH. I begynnelsen av
februar var det avreise til Japan for en
måneds trening. Se Kåre Nordbys
bidrag.
4
Fra forbundskontoret?
Sjefen til sekretæren:
– Frøken, De har nok misforstått
rutinen her på kontoret. Det er ikke
kaffepause hver gang den lille klokken
på skrivemaskinen plinger . . .
Turen til
<<blomkål ørenes>>
hjemland
Det var i de dager da OL-kandidatene Frank, Frithjof, Alfredo og reiseleder
Kåre skulle til judoens Mekka for å teste formen. Først tok de Aeroflot
fra Fornebu den 11/2 til Moskva før de skulle ta enda et fly videre til
Tokyo. Men først skulle de gjennom passkontrollen i Moskva. Først kom
den mest uskyldige. Det var Frank. Kontrolløren kikket vel og lenge og
lenge igjen. Han så Frank rett i øynene. Og syntes ikke Frank at han så et
lite blunk eller et gjenkjennende blikk? Og så kom den alltid diplomatiske
Kåre. Men han måtte vente, han også. Passet måtte rett og slett være
for k~rrekt til å være ekte. Og så kom Frithjof. (Han hadde hår den gang.)
Og til slutt kom Alfredo med sitt Costa Rica-pass … Og langt om lenge
kom de til Tokyo. – For å få litt orden på det, tar forfatteren tilbakereisen
med en gang.
… Og de ventet lenge og vel. Og vel
og lenge igjen. Helt til flyvertinnen
skulle lukke døren. Men så kom
Alfredo likevel …
Bakgrunn: Japan-turen var planlagt
lang tid i forveien. Det var på grunn av
Tony Macconnells tidligere erfaringer
at NJF gikk inn for å sende norske
judokas. Og som et ledd i et treningsprogram
som har som siktemål å kvalifisere
utøverne til OL 1984. Disse
måtte til Japan for å få den nødvendige
randori-kvalitet som ikke finnes i
Europa over lengre tid. Dessuten er
det klart motiverende å få et møte med
judoens Mekka.
Opprinnelig var det meningen at de
norske skulle reise med en større
gruppe med deltagelse fra Sverige og
England under ledelse av Tony Macconnell.
Men svenskene trakk seg ut
av opplegget i desember, og den norske
tilknyttingen var usikker helt fram
til en uke før avreise. Resultatet ble at
de norske skulle dra på egen hånd.
Rune Neraal fikset en invitasjon til
Tokai University, hvor vi kunne bo,
spise og trene. Universitetet har en
egen Recidens som er beregnet på
utenlandske studenter. Dette er eid av
President Matsumae i IJF. Matsumae
er stifteren av Tokai-judoen, som nå
hevder seg sterkest i studentmesterskap
i Japan. Tokai og Matsumae står
i et konkurranseforhold til den mer
utbredte Kodokan-judoen. Årsaken til
dette er jeg ikke helt sikker på, men
rykter sier at Matsumae en gang for 15
år siden ønsket å bli sjef for Kodokan.
Men dette ønsket ikke Jigoro Kanos’
sønn, og dermed startet Matsumae sitt
eget judo-senter, og tok opp konkurransen.
Etter hvert ble han jo også
president i IJF.
Oppholdet
Servicen kunne vi ikke klage på. Vi
ble møtt av to Tokai-studenter på
Tokyo air-bus terminal. De fant sine
fire «finske judostudenter» som skulle
til Tokai. (Det er ikke lett med skandinavisk.)
Ikke kunne de engelsk og
ikke vi japansk, så vi slapp å konversere
høflig. Vi var i grunnen ganske
trøtte etter å ha mistet åtte timer på
veien.
Treningen startet dagen etter. Judo
fra 09.30 – 12.30. Vi var litt usikre på
hvordan de ville ta imot oss og ikke
minst behandle oss. Men det viste seg
at vi ikke var alene. Tilsammen var det
ca. 15 andre utlendinger som hadde
treningsopphold her. Deltagere fra
Østerrike, Portugal, Nederland, Brasil,
Mexico og til og med Kypros. Alle
gjestene hadde sin spesielle plass i
dojo’n ved line-up. En av trenerne
hadde som spesiell oppgave å ta seg
av utlendingene. Han presenterte oss
spesielt for sjefstrener Sato, som selvfølgelig
har vært verdensmester.
Dojo’n var på ca. 500 kvm., og på
treningen deltok ca. 70 japanere med
minimum 2. dan. På matta kunne en
temperaturmåler såvidt ha sneket seg
over null grader. Vi måtte derfor jobbe
hardt i ne-waza for ikke å miste følelsen
i tærne. Men alt som er tøft og
hardt blir man god av, virker det som
de mener. Tre timers økter med uchikomi
og randori virket kanskje litt
skremmende, men det avhenger selvfølgelig
av innsatsen. De norske fikk
prøvd seg skikkelig den første dagen,
da de fikk tilbud om å stå i line-up de
første 40 minuttene.
Japanerne er spesielt sterke i newaza
i forhold til resten av verden. De
små bena var ofte vanskelige å komme
unna. Dessuten gikk det ofte hensynsløst
på kvelninger, noe vi ikke var
vant til. I tachi-waza gikk de meget
tradisjonelt. Med venstre kumi-kata
kastet de venstre-kast og motsatt. De
likte heller ikke å bli forstyrret med sin
greps-teknikk. Derav så mange blomkålører.
Vi trente hver dag med en judo-økt
på formiddagen og løping/styrketrening
på ettermiddagen. Den første
uken ble all trening foretatt på Tokai
for å bli litt kjent med forholdene.
Søndag dro vi inn til Tokyo og møtte
Tony Macconnell og det engelske
laget på Hotel Grand Palace. Der traff
vi også svenskene, som hadde trent
sammen med engelskmennene i halvannen
uke. Nå skulle Tony ta med
gutta sine til Okanos treningsinstitutt i
tre dager. Derfor avtalte vi at vi skulle
komme tilbake til Tokyo torsdag og
trene sammen med dem på Kochikan-
dai. Kodokan var for øyeblikket
stengt på grunn av oppussing, slik at
judokaene der trente på forskjellige
dojo’er i Tokyo. Tilsammen tok vi
turen syv ganger til Tokyo for å få litt
variasjon på treningen. Der fikk vi
prøvd fire forskjellige dojo’er med forskjellig
størrelse og kvalitet. Men
generelt syntes vi det var lettere å
kaste japanerne i Tokyo. Det var viktig
å få denne variasjonen når vi skulle
være i Japan i en hel måned. Spesielt
fint var det på Waseda universitet, som
var ettermiddagskosen vår på lørdager.
Det hadde et eksklusivt anlegg
med varme i dojo’en. Her ble man
gjerne budt opp til «dans» med de
gamle gutta. Jeg husker spesielt en.
Han må ha vært 60 år. Han hadde nok
en høy dan, for han hadde skrevet
flere judo-bøker. Man tør jo nesten
ikke å kaste en sånn gammel mann.
Men han kastet i hvert fall meg. Noen
raske feiinger, klask og en barnslig latter
fra oven før han hjalp meg opp
igjen.
Utbytte
Hensikten med turen for OL-delta~
erne var å få randori-kvalitet. Og det
ftkk de sannelig også. Man kan kjøre
hardt på treningsleire i Europa og
kanskje bli kondisjonsmessig sterkere
der, men i Japan er judo en masseidrett
som gir deg den rutinen som
nordmenn alltid har manglet. Mentalt
står du dessuten sterkere når du skal
teste deg i kamper i Europa senere.
Det er nyttig å vite hvor langt det er til
toppen, hvis du har tenkt deg dit.
Undertegnede var i tillegg som reise-
leder med på turen for å videreutvikle
seg som trener. På universitetene
i denne perioden ble det instruert lite
teknikk. Men ved å prøve seg i randorien
og observere den, fikk jeg presentert
de teknikker som japanerne bruker
og som fungerer i praksis. Jeg ble
riktignok ikke overrasket av noen nye
revolusjonerende treningsmetoder,
men heller av treningsmengden. Jeg
oppdaget at japanerne ikke alltid er så
rene teknisk som jeg hadde forestilt
meg. Men den spesielle atmosfæren i
en japansk dojo er en opplevelse som
inspirerer.
Et vanlig treningsprogram for _en
judo-økt er:
20 min. oppvarming (itch-ni-san-shi.
Du blir ikke akkurat svett).
10 min. uchi-komi ne-waza, fri teknikk.
40 min. randori ne-waza. Skift part.
hver 5. min. eller skift ved
ippon.
10 min. uchi-komi tachi-waza. Stillestående,
fritt valgt teknikk.
10 min. kasteøvelser eller frigjøring
fra osakomi (line-up).
70 min. randori tachi-waza. Første 40
min. står du i line-up.
15 min. uchi-komi i bevegelse.
5 sek. streching.
Ved en anledning tok vi inn på et ,
billig hotell i Tokyo for tre netter. Dette
for å slippe rush-trafikken inn og ut av
Tokyo. Reisen tok fra halvannen til to
ti mer hver vei . Og det var ikke alltid du
satte like stor pris på den nærkontakten
du fikk når du sto som «sild i
tønne». Det ble meg fortalt at åtte millioner
japanere reiser inn og ut av
Tokyo hver dag. Kan ikke vente annet
enn at noen ser litt skjevt på deg da.
En liten kvelning på morgenkvisten gir
varme i kroppen.
Gjestfrihet
Det er en kjent sak at japanerne er
gjestfrie. Ved en anledning ble alle de
utenlandske judo-folkene invitert til
President Matsumaes gebursdag. Vi
ble hentet med buss og kjørt inn til
IJF’s hovedkvarter i 33. etasje i Tokyo.
Mange autoriteter var innbudt. Bl. a.
så vi Jigoro Kano’s sønn. Og den
japanske presidenten holdt tale. Det
var altså et selskap i stor stil med
masse mat og drikke.
Ved en annen anledning inviterte
alle judo-lærerne ved Tokai oss ut på
kinesisk mat på Matsumaes regning.
På dette tidspunktet var også Mr.
Kobayashi på besøk. Han var svært
interessert i hvordan det gikk i Norge,
siden han har instruert ved NJJK’s
sommerleire flere ganger.
På siste trening fikk vi overrakt diplom
og gaverfor vel gjennomført tre»
ning ved Tokai. Norske utøvere ble
invitert til å komme over flere ganger
for å bo og trene. Og det er jo en
invitasjon som det er fristende å
benytte.
Kåre Nordby
De siste dagene tok vi igjen på
Tokai. Denne uken var det også en
spesiell treningsuke med to økter judo
hver dag. Fin, men iskald dojo, det er vinter i Japan også.
5
Hjemme igjen
Vel, hjemme fra Japan uten skader
– trening igjen som vanlig på NIH før
neste store utenlandske treningsporsjon
med deltakelse i åpne mesterskap
innimellom.
I slutten av mars gikk ferden til Kain.
Her fikk de selskap av fem mann til.
Erik Brunvatne, Vennesla, og fire
juniorer, Dag Espeseth og Tore Rønstad
fra Bergen og Jonny Roaldseth
og Rune Bergmann fra Trondheim.
Meningen var at disse yngre folkene
skulle få brynt nesa si ute, se hva det
vil si å fighte mot eliten i Europa.
Først Åpent Tysk, så en ukes trening
i Kain, betalt med Olympic Solidarity-
midler fra IJF med tyske topptrenere
som Heiner Metzler, Han
Ho San og Verhulsdonk. Så Åpent Hol
landsk, deretter hjem for de fire, mens
Brun vatne fulgte de tre musketerer og
Rune Sundland over til London for å
trene en uke.
Rune Sundland, NJJK, har gjort en kjempeinnsats
denne våren – trener og leder for
OL-kandidatene.
6
To av byens yngre fore lskede par
var ute på en spasertur i det deilige
vårværet. Det luktet deilig og hun
klemte godt om sitt hjertes utkårede,
og sa:
– Kjenner du hvordan det lukter?
– Jada, svarte han – men j eg liker
deg godt for det, jeg!
Åpent
Tysk mesterskap
I det Åpne Tyske med 21 nasjoner
gikk det ikke så bra, den eneste som
viste takter av klasse var Chinchilla,
han slo franskmannen Marchiset, regjerende
verdensmester i jr., på 5
poeng, men tapte mot hollenderen
Gervers på 5 poeng i neste kamp, han
tapte sin neste kamp og Chinchilla var
ute. Dette var et kjempestevne med
over 700 deltakere, slik at det var
direkte utslagning, ellers hadde de
aldri blitt ferdige, fra kl. 09.00 til 23.00
om kvelden i to dager.
Jan Faye-Lund og Arild Berg dømte
– og de greide seg meget bra begge
to.
Åpent
Hollandsk mesterskap
I det Åpne Hollandske Mesterskapet
i Kerkrade gikk det bedre, her stilte
alle ni opp. Dette er også et kjempestevne
som går på seks matter over en
dag. Over 15 nasjoner deltok. Chinchilla
ble igjen best av våre i inntil 65
kg. Han gikk glatt gjennom poolen
med ippon-seire over engelskmann
og hollender.
I første kamp i utslagskampene
møtte han de Reux, Belgia, og vant
igjen på ippon, neste mann var amerikaneren
Marehal, her måtte Alfredo
bruke full tid og vant på yoku. Han
nærmet seg toppen i puljen, i sin
femte kamp for dagen het motstanderen
Padilla fra Mexico. Etter helt jevn
kamp ble det tap for Alfredo hontai 1
poeng, fin 5. plass til Alfredo. Padilla
tok bronsjemedalje i klassen.
Dag Espeseth kom seg gjennom
poolen, slo en hollender på ippon,
men tapte på koka til en engelskmann.
I utslagskam pene ble han slått i første
kamp mot en franskmann. Det kan
han vel være fornøyd med, ellers
hadde han møtt Soloduchin fra Sovjet,
noe som sannsynligvis ikke hadde
bekommet unge Espeseth vel.
Rune Bergmann gikk på to tap i
poolen, og var ute.
– 71 kg:
Frank Evensen startet opp i Alfredostil
og feide unna sine to motstandere i
poolen, en belgier og en engelskmann.
Han var ikke like heldig i neste
omgang, tap på hontai, 1 poeng mot
hollenderen som igjen tapte sin neste
kamp, og Frank var ute.
Kamplistene fra minus 78 kg-klassen
mangler, slik at jeg ikke er klar

Henneve/d – Thoens hodepine.
over hvem Thoen og Roaldseth møtte,
men Thoen kom gjennom poolen,
men bl e slått av Henneveld fra Holland
for ente gang, dessverre.
-86 kg:
Her hadde vi bare Rune Sundland
med. Han tapte sin første kamp mot en
hollender på koka, men tok det igjen
ved å slå en fra Luxembourg på waza
ari og var gjennom poolen. Neste
kamp var mot Martin, USA. Her ble det
tap, men Martin er ingen dårlig mann
selv om han ikke gikk til topps her.
Han plasserte seg så vidt jeg husker
på 5. eller 7. plass i VM i Moskva.
Etter stevnet skilte gjengen lag. Fire
dro hjem, de andre videre til England
for mer trening og Åpent Britisk.
Åpent
Engelsk mesterskap
Dette er det største stevnet i Englands
regi. Fem matter i Crystal
Palace, igjen fra tidlig morgen til
sent på kveld, ca. 300 deltakere,
igjen fra 15 land.
– 65 kg:
I denne klassen hadde vi to representanter
av de ca. 50 deltakerne. Erik
Brunvatne og Alfredo Chinchilla. Eriks
kjempeinnsats bør nevnes først. I sin
første kamp i poolen tapte han på
koka mot en portugiser. Portugiserne
overrasket stort i dette stevnet, deres
trener gjennom mange år, Kobayashi,
også kjent av flere nordmenn fra
NJJK’s treningsleire, smilte som en
sol hele dagen.
Neste kamp vant Erik på yoku mot
en engelskmann. I cupen fikk han
klassevinneren Boirer, Frankrike, i
åpningskampen og tapte på ippon,
men Erik hadde fått blod på tann og
tro til mot hollenderen Andering som
han slo på 5 poeng. Ny hard kamp
igjen, denne gang mot Marehal, USA,
hårfint nederlag på hontai 1 poeng,
amerikaneren gikk en kamp til og fikk
bronse. Fin 7. plass til Erik i dette selskapet.
Dessverre fikk han en liten
smell i skulderen, slik at han måtte stå
over Nordisk.
Chinchilla feide gjennom poolen 2
ippon portugiser og engelskmann lå
igjen på valen.
Første kamp i cupen – svenske
Haggquist – slått ham flere ganger.
Alfredo ukonsentrert og nonchelant
– bang. Alfredo satt på sin rompe –
koka. Dermed var vår mann ute for
svensken tapte i neste kamp. Alfredo
tok en blodig hevn i Nordisk men det
kommer vi tilbake til.
– 71 kg:
En heltent Frank Evensen stilte i
stevnets største klasse, 56 deltakere
og gjorde vel sitt beste stevne til nå.
I innledningskampen mot en engelskmann
gikk det glatt selv om det bare
ble 3 poeng. Annen kamp, et lite sjokk,
tap mot belgiereri Peene på 5 poeng
som kom langt på sin side i cupen.
Franks første kamp i cupen, Boelvisk,
Holland, Frank strak ippon seier.
Dermed mot gullvinneren i klassen
den fargede engelskmannen Kerrith
Brown, helt jevn kamp, Brown hadde
vunnet alle sine kamper på ippon til
nå. Hontai 1 poeng til Brown, vi var jo i
England, men egentlig ingen tin g å si
noe på. I rekvalikken mot D’Assumbaco,
Portugal. Frank kjører hardt
igjen, jevn kamp men Frank scorer
koka og vinner på 3 poeng. Ny kamp,
dette begynner å lukte god plassering,
israeler denne gang, Barukh, ringrev
som har fartet Europa rundt i flere år
under trener Yonah, gammel fighter
og fallskjermhopper fra Entebbe etc.
Dette ble et riktig bikkjeslagsmål som
endte 3-3. Hontai igjen, også denne
gangen med negativ utgang for Frank.
Barukh vant 2 kamper til og sikret seg
bronse. Frank endte på 7. plass, men
må si seg godt fornøyd i og med
tapene for to av medaljevinnerne var
på hontai 1 poeng.
Frank Evensen i Grystal Palace.
– 78 kg:
Fridtjof Thoen gikk gjennom poolen
uten det helt store besvær, tap mot
en engelskmann og seier mot islending.
Dermed – Thoens forbannelse
Hennefeldt, Holland igjen, tap igjen,
dessuten holdt han på å få revet av seg
øret, se bilde. Det begynner å brenne
et blått lys for Fridtjofs OL nå, men to
sjanser igjen, Nordi sk og EM, vi krysser
fingrene.
– 86 kg:
Rune Sundland kom ikke gjennom
poolen, tap mot finne og engelskmannen.
Design White som senere
tok sølv i klassen.
Så trening igjen, istedenfor England
tok gjengen turen til Lund i Sverige
sammen med svensker før Nordisk.
*
«Store høvding» Fridtjof Thoen i kamp i JJ..pent Britisk. Han mangler bare «fjæren», men
hva gjør man ikke når øret truer med å falle av.
7
Nordisk mesterskap i København
Vi ble forlagt utenfor København på
et idrettshotell i Brøndshøy, vegg i
vegg med Brøndshøyhallen, mens
stevnet gikk i Herlevhallen 2o·minutters
kjøring unna, forstå det den som
kan. Hotellet minnet om en kjempe
betong-bunkers med panserdører, vi
manglet bare en 40 mm Bofors Luftvernkanon
på verandaen så kunne vi
gått inn i 40 års feiringen for invasjonen
i Normandie som representant for
tyskernes Vestfoll uten at noen ville
blunket med øynene – men maten
var bra som alltid i Danmark.
Over til stevnet. Danskene hadde
lagt arrangementet til påsken, jeg går
ut i fra at de fleste dansker befinner
seg på fjellet i Norge på den tiden, det
var i hvert fall ingen utenom deltakerne
med nærmeste familie i hallen.
Stevneavviklingen gikk greit, men
danskene opererer med en fortolkning
av dommerregelverket som i
hvert tall ikke stemmer med EJU’s
normer, for å si det mildt.
I nordiske mesterskap i fremtiden
må hvert land stille med minst en EJU
lisensiert dommer og andre selvfølgelig
slik at vanskeligheter av den art vi
hadde her kan unngås. Dette er en sak
som må stå på agendaen neste N.J.U.
møte.
– 60 kg:
Norske deltakere: Giert Clausen og
David Verdu, begge MJC. Denne
klassen endte med finsk dobbeltseier,
Giert Clausen tok bronse han lot seg
tape mot en av finnene innledningsvis
for at finnene skulle møtes før finalen
for å slå hverandre ut. Dette kalles taktikk,
det var bare det at finnene har
vært med tør, slik at det var de som
lurte Giert – og dett var dett! David
Verdu kom ikke gjennom poolen og
var ute.
-65kg:
Alfredo Chinchilla sti lte for oss og
vant to kamper på ippon, men tapte på
waza ari mot Hirvonen, Finland. Var
allikevel klar for semifinale. Her slo
han ut den andre finnen og var finaleklar,
revansje fra Åpent Britisk mot
Jørgen Haggquist. Ingen tvil om at det
ble revansj, svensken fikk skikkelig
juling og Alfredo ble Nordisk Mester,
tørste siden Lillegutt’s dager.
– 71 kg:
Bare en nordmann i denne klassen
også, selv om vi i Nordisk kan stille
med to i klassen, men det var ingen
hvem som helst. Frank Evensen som

Brun vatne, Vennesla, måtte dessverre stå over Nordisk på grunn av skade.
viste at nå gjelder det. 3 ippon og dermed
gjennom poolen. Så semifinale
mot danskenes Michael Palmer. Kampen
ble ganske jevn men med Frank
som den som bestemte farten og takten.
I en ne-waza situasjon jobbet
Frank over ryggen til dansken for en
shime-waza. Dansken tår låst Franks
arm, krabber i full fart bortover matta
og kaster fra ne-waza. Skandale dommertabbe,
det dømmes koka. Frank
taper kampen og kanskje også OLplassen
på håpløs dømming. Dømmingen
er ikke fighternes ansvar,
dansken vant forøvrig finalen på akkurat
samme måte. Palmer stilte klokt
nok ikke opp i lagkampen dagen etter.
Dette kan være en vanskelig avgjørelse
for dommeren, det kommer an
på dommerens plassering. Hvis den er
dårlig må kantdommerne gripe inn,
ikke «sove» som her. Jeg vet at jeg
gjorde samme feil dagen etter i lagkamp
mellom Ario, Finland, og Strøm,
Sverige, men også i denne kampen
«sov» kantdommeren. Det vil jo være
lite holdbart å drive å anullere sine
egne scoringer. I denne kampen var
ikke den ne teknikken avgjørende, gudskjel
ov. Generelt svak dømming under
hele stevnet, dessverre, spesielt
viser det at danske og islandske
dommere henger etter når det gjelder
oppfølging og bruk av EJU-dommerseminar.
– 78 kg:
Fridtjof Thoen, en seier, et tap og
gjennom poolen, overraskende nok
vant Kent Westerbye sin pool, men røk
ut etterpå og fikk en 5. plass. Fridtjof
møtte Metsola, Finland, i.finalen, gikk
en helt jevn kamp mot finnen, men
ikke noe å si på at finnen stakk av med
gullet.
– 86 kg:
Rune Sundland var vår mann, 2.
plass og gjennom poolen, i semifinalen
var Michael Grant, Sverige, motstander,
de slår hverandre stort sett
annen hver gang, denne gangen var
det Grants tur. Han ble dessuten mester,
vant fortjent mot Vainio, Finland.
Sundland møtte islendingen Hauksson
i semifinalen, vant på koka etter
full tid og fikk bronse.
I de to tyngste klassene hadde vi
ikke folk, Sundland sti lte i åpen klasse,
men røk tidlig ut.
En gull, en sølv og to bronse er det
beste resultat vi har oppnådd i Nordisk,
selv om den ene bronsen skulle
hatt en annen valør.
Lagmatchene neste dag forbigås i
stillhet, laget var uten motivasjon, plaget
av skader samt «tidsnød», da
lagledelsen fant på åta båten til Oslo
allerede søndag ettermiddag. Det eneste
oppløftende var Frank Evensens to
ippon-seire, en uavgjort og et 3
poengs tap.
Hallingstad og undertegnede var
dommere. Hallingstad var svært nervøs
til å begynne med, men oppfattet
raskt at han ikke sto tilbake for noen i
dette selskapet, og greide seg meget
bra.
Hvordan undertegnede gjorde det,
får andre dømme om.
EM i Liege,
Belgia
Første påskedag var vi hjemme
igjen, men allerede 2. mai var vi på
plass i Liege i Belgia for EM 84, siste
EM tør vårt eget på Hamar.
EM ble avholdt i en svær firkantet
betongklump av en hall med plass til
mange tusen mennesker, men det var
ikke til noen tid mer enn 12 – 1500
tilskuere til stede. Dette var forbausende
med Frankrike vegg i vegg og
Belgias egen van der Walle, som er en
av favorittene.
Hallen og åpningsseremonien var
usjarmerende, at en del av de store
sterke øst-europeerne ikke deltok, litt
skuffende. De forberedte seg til OL,
het det, de var vel heller hjemme for å
spise noe av den «spesielle maten» i
Øst-Europa som gjør dem spesielt
store og sterke, tenker jeg, men
leserne vet jo hvordan det gikk med
OL for dem.
Dette kan bli en fordel for vårt EM
neste år, det blir ikke så mange som
legger opp, flere av de kjente dukker
opp, noen for å forsvare sin OL-medalje,
de and re for å bevise at de egentlig
er de beste.
Sportslig PR for vårt EM er sikret. 30
nasjoner deltok, det er ny rekord, men
vi kan nok ikke vente fler enn 25
nasjoner hos oss.
Over til kampene
– 65 kg:
Alfredo Chinchillas papirer om statsborgerskapet
lot vente på seg selv om
det for lengst var i orden, så han var
bare med som observatør denne
gang.
I stedet stilte Erik Brunvatne opp.
Han var maksimalt uheldig med trekningen.
Polakk i første kamp (2 koka,
2 yoku, ippon) tap på Erik, polakken
tapte mot regjerende europamester
Solodukhin, Sovjet, og vår mann var
ute.
– 71 kg:
Vi regnet Frank Evensen som heldig
med trekningen – spanjol og deretter
russer med sjanse til rekvalik, men
dengang ei. Senor Ruizllorente var
ikke å spøke med, selv om Frank scoret
2 koka og spanjolen pådro seg
shido,
scoret han yoku, som muligens skulle
vært Franks. Neste kamp gikk spanjolen
ut mot russeren. Frank ut, spanjolen
fikk rekvalik som bragte ham til
bronseplass.
-78 kg:
Vår mann, Fridtjof Thoen. Gjett
hvem Fridtjof trakk? Ja, riktig! Hennefeid.
Gjett hvordan det gikk? Ja, riktig!
Hennefeld. Nå må det snart være Fridtjofs
tur til å vinne disse tvekampene,
det er så lite om å gjøre. På grunn av
såkalt dobbelt rekvalik-system fikk
Fridtjof kamp mot Kjellin, Sverige. En
liten uoppmerksomhet gjorde at Kjellin
greide å holde i oseakomi i 8 sek.
Dette tapte Fridtjof på etter ho·ntai.
Med seier her hadde 7. plass og OLtur
vært sikret, for med russer som
neste mann kan vi ikke regne med at
han hadde kommet videre.
-86 kg:
Her stilte en småskadet Rune Sundland
opp, ble slått av en spanjol som
igjen ble slått av en øst-tysker, og
dermed var Rune ute.
Sundland var også påmeldt i åpen
klasse, men trakk den kjempesvære
fargede engelskmannen Elvis Gordon,
ca. 40 kg vektforskjell, og trakk
seg fornuftigvi s.
Deretter reiste det norske laget,
midt under stevnet før avslutningsseremonien
og banketten. Undertegnede
lånte to svensker som ble iført
våre drakter, sikkert en lykkelig stund
for svenskene som slapp gult og blått,
men slikt opplegg fra lagledelsen er en
fornærmelse mot arrangør samt på
grensen av skandale i og med at vi selv
står for neste EM.
Nok en gang hjemme igjen til trening
og atter trening.
De tre musketerer ble i begynnelsen
av juni sendt på trening til Finland,
igjen et opplegg gjennom Olympic
Solidarity, men med japansk trener.
I Kieler Woche i midten av juni deltok
Fridtjof Thoen på Marienlysts lag
og vant sine kamper, selv om det bare
ble 5. plass på klubben.
Det nærmet seg 27. juni – siste
sjanse for uttak.
Chinchilla er klar, vi fikk beskjed fra
OL-komiteen at Costa Ricas OL-komite
ikke hadde noen innsigelser mot
at han deltar med norsk statsborgerskap.
Alfredo Chinchilla med lurt glimt i øyet.
Betyr det medalje i OL – eller?
I OL-komiteens avgjørende møte
fikk vi igjennom Alfredo Chinchilla og
Frank Evensen, to mann klare, egentlig
det maksimale vi kunne håpe på. Men
Fridtjof Thoen manglet. OL-komiteen
trodde at vi hadde satt dem opp i rangordning,
men det var jo ikke tilfelle.
Utviklingen i det halvår som var gått
hadde vært så god at vi betraktet alle
tre som jevngode. Vi fikk forklart OLkomiteen
at listen vi leverte var alfabetisk,
dessuten sto navnene i vektklasse-
rekkefølge. Det ble berammet nytt
møte. I mellomtiden dro de tre til Belfast
for å delta i Federation Cup, siste
sjanse for Thoen.
Alt gikk bra, Thoen sikret seg
bronse, bare med tap mot Mc. Sorley
fra England, regjerende verdensmester
for junior i inntil 78 kg-klassen.
Chinchilla gikk opp i inntil 71 kgklassen
og ble nr. 5. Vinner av klassen
ble Frank Evensen, seier og revansje
mot Palmer fra Danmark, som han
«tapte» mot i Nordisk.
Møte ble avholdt, grønt lys for
Thoen. Tre mann til OL – «julaften» i
Norges Judoforbund.
Etter Belfast ble det først trening en
uke i Finland, så en uke i Lund-leieren
i Sverige – og så Los Angeles.
Opplegget for OL-kandidatene har
kostet forbundet store beløp, men
med den vi lje til innsats de tre har vist
og med det lykkelige utfall opplegget
fikk, er dette meget vel anvendte penger.
Norsk judo representert for første
gang – vi ønsker de tre lykke til og
krysser fingrene. AL.
9
Kay Otto trener
for fullt igjen!
I fjor bestemte Kay Otto seg for å
satse på skolegang i stedet for å trene
for OL-deltakelse i Los Angeles.
Dette var negative nyheter for forbundet,
da vi regnet ham som vårt sikreste
kort, men det har hendt før at
gode judokas prioriterer utdannelse
før judo, noe som selvfølgelig respekteres.
Men – nå er skoletiden slutt, og
Kay Otto satser igjen med tanke på å
gjøre en god fight – kanskje medalje i
EM 1985 på Hamar, det ville smake!
Vi ønsker ham velkommen tilbake
og lykke til.
Atle Lundsrud
Kay Otto Nielsen i kamp mot Fridtjof
Thoen.
10
Stevneforandring!
Blindern Cup Ill må flyttes på
grunn av kollisjon med et
annet stevne. Ny dato blir
9.9. 1984.
–o – –
Jeg både beklager,
og ber om unnskyldning, men • • •
I forbindelse med utsendelse av
«Norsk Judo» nr. 2 til direkte abonnenter,
ble det vedlagt et krav med tittelen
«Kjære abonnent», som ble innledet
slik:
«Ved gjennomgåelse av våre lister
kan vi ikke se at du har betalt abonnement
for «Norsk Judo» i 1983. Derfor
vedlegger vi to giroer, en for 1983 og
en for 1984,» osv., osv.
For å være helt ærlig, ved gjennomgåelsen
av «våre lister» kunne ikke
undertegnede se noe som helst, de var
mildest talt lite oversiktlige.
Dertor tok jeg ajansen på at noen
ble fornærmet, hvilket jeg sterkt beklager,
og herved ber om uforbeholden
unnskyldning for, men bladet var
et gedigent underskuddsforetagende
for forbundet, noe jeg håper kan rettes
på i år og fremover.
Etter hvert innhenter data-alderen
også Norges Judoforbund, da vil forhåpentligvis
oversikten bli maksimal!
Eller hva er lesernes inntrykk av datasamfunnet
– jeg bare nevner det, slik
at slike kalamiteter unngås i fremtiden.
Jeg lover i hvert fall et tappert forsøk.
Atle Lundsrud
Redaktør
Nordiske dopingkontroller
Fra og med 1. juni d. å. plikter alle
nordiske idrettsutøvere å underkaste
seg dopingkontroll under trening eller
konkurranser i de nordiske landene.
Kontrollene skal utføres av de nordiske
idrettsforbund.
Dette ble vedtatt på en nordisk
dopingkonferanse i Danmark i februar
i fjor og godkjent av Nordisk Fællesmøte
i Visby i fjor høst.
Idrettsstyret godkjente ordningen i
sitt møte i april.
Vedlagt oversendes de fire punktene
som skal legges til grunn for dette
arbeidet.
Jeg trenger
mer stoff!
Bunken minker, både i hyllen for
artikler etc. som skal inn i bladet, og i
hyllen for reservestoff begynner det å
minke.
Dertor trenger jeg mer stoff – artikler,
resultater, bilderfra det som skjer i
judo-Norge og i utlandet.
En del har lovet å skrive fra dette,
men ikke gjort det, de går en hard tid i
møte, det skal jeg sørge for. Andre
holder hva de lover, sender stoff og
bilder.
En ting med bilder – skriv navn på
de som er avbildet – jeg kjenner dessverre
ikke alle. På forhånd takk!
Atle
Vi ber om at ordningen gjøres kjent
for særforbundenes/idrettskretsenes
tilsluttede ledd.
§ 1.
Samtlige idrettsutøvere som er registrert
i et særforbund innen de nordiske
idrettsforbund, er pliktig til å
underkaste seg dopingkontroll gjennomført
av et av de nordiske idrettsforbund
ved arrangement i de nordiske
land.
Med arrangement menes såvel konkurranser
som trening.
§ 2.
Slik dopingkontroll skal gjennomføres
under nøye oppsyn med de regler
som gjelder i det land dopingprøven
tas.
§ 3.
Ved alle dopingkontroller skal det,
på betryggende måte, oppbevares en
reserveprøve som skal analyseres hvis
den første prøven viser seg å være
positiv, og om idrettsutøveren ønsker
det. Denne analysen skal utføres ved
et annet laboratorie eller ved det opprinnelige
laboratorie, men da av annet
personale. Ved denne analysen skal
den berørte idrettsutøver, eller en
representant for denne, tilbys å være
til stede.
§ 4.
Samtlige resultater av dopingprøven
skal, med vedlegg av alle tilgjengelige
dokumenter, oversendes den
berørte idrettsutøvers nasjonale
idrettsforbund, som svarer for all
videre behandling ifølge sine gjeldende
regler.
Ja, ja, Alexej, du er størst og best, gå ut og lag kaviar av han
derre tyskeren.
3
Tyskeren er sterkere enn jeg trodde, grip over skulderen,
trykk’n ned, slik ja.
Pass deg! osoto gari’n hans kommer, den kommer, oh!
Hei, han er ikke så verst allikevel, gitt, ta det litt forsiktig nå.
4
Over skulderen, sa jeg, over skulderen!
Håpløs dommer, det var ikke noen koka, vi hadde regnet med
å vinne denne kampen, Alexej, men men.
11
Tony Mac som vi kjenner ham.
Selv om det for tiden ikke er som det
var i forholdet Tony og judo-Norge,
tror og håper jeg at det kommer til en
løsning mellom partene, slik at vi får se
mer til ham omkring i landet i fremtiden.
Når OL er over dukker han nok opp
igjen, visste du forresten at Tony er
engasjert av Kina frem til OL for å
trimme det kinesiske OL-laget?
Det må være litt av en overgang for
ham, Norge- Kina, eller kanskje ikke,
når jeg tenker på en del av de jeg kjenner
her til lands, navn være unevnt.
Tilbake til Tony, jeg vet han fikk en
mengde venner her ved sin enkle,
morsomme og likefremme måte å
være på, og ikke minst som judo-trener,
likeså sier han at han likte seg
svært så godt i Norge, spesielt utover i
landet, så mulighetene for et gjensyn
bør være til stede. Jeg tror begge parter
tjener på det, hyggeligst er det
også når ting kommer til en ordning.
Før påske i år dømte jeg i Åpent
Britisk, min kone og jeg var buden
oppover til Nord-England for å bo en 2
– 3 dager hos Tony og Pam i deres
festlige gamle hus i Kendal. De har
kjøpt halvparten av våningshuset på
en gammel bondegård. Huset er bygget
i 1728, helt i stein som skikken er
på stedet, de har restaurert det til
bunns og fått til et riktig lite eventyrhus.
«Fylket» heter Cumbria og har en
fascinerende natur, så du TV-serien
om dyrlegen, det er tatt opp alt sammen
i området her oppe. Det er bra
med fisk og vilt, og de som kjenner
Tony skjønner at han trives her. .
Vi hadde noen kvelder ved peisen
med en «liten en», og pratet om løst og
fast. Jeg har fått lov å gjengi det, og
vil med dette prøve å gi litt bakgrunnsstoff
om Tony.
12
Tony Mac!
Tony (Anthony) Macconnell er født
for 44 år siden i Manchester. Faren var
brannmann, en bror, en søster, hun er
jazzsangerinne og en av de beste i
England. Jeg har hørt henne, det
svinger ordentlig. Broren er også
musiker. Tony har litt artistblod i seg
han med. Synger og spiller gitar i egen
gruppe i Cumbria, dessuten er han
god til å steppe, så nå vet dere det.
Han flyttet tidlig hjemmefra, ville
ikke jobbe på fabrikk. Noe som var
eneste valget i Manchester på den
tiden.
Begynte for fullt med judo som
attenåring. Før det hadde han prøvd
seg i rugby – sprintløp – svømming
– sykkel og bryting – i Manchester
KFUM.
Han vant noe på sykkel, men brytingen
fenget mer. Han er to ganger
engelsk mester i fribryting i 91 kgklassen,
og har deltatt to ganger for
England i EM.
Som tiden gikk fikk han mer og mer
interesse for judo, mens han hele
tiden brukte bryting ved siden av som
styrketrening. Mens han var trener for
judolandslaget i Sverige, var _ha~
med i det svenske mestersk~eet I fnli
bryting og ble bare slått av den kjente
Frank Andersson, og fikk bronse.
Han vant kampene sine over de
andre svenskene på ko soto gari, men
ble kontret av «Frankie Boy».
I bryting har han gjort det bra, men
det er judo som er hans idrett med
stor I: Han var på det engelske laget i
15 år, fra han var 19 år gam mel. Han er
engelsk mester flere ganger, samt
vunnet en rekke åpne mesterskap i
Europa flere ganger. Som sitt beste
resultat regner han seieren i Åpent
Hollandsk i 1971 i tungvekt. Da slo han
Henning fra DDR, regjerende Europa-
. mester, Otto fra Vest-Tyskland og i
finalen Adlaar fra Holland. Adlaar er
en liten pusling på 2,17 m og 140 kg
matchvekt. Han har til og med i en
turnering slått legendariske Kutznetsov
fra Sovjet. (Kutznetsov tok sølv i
VM, 43 år gammel, og ble russisk mester
i sambo året etter ! !)
I EM har ikke Tony vært heldig –
kun en bronse har han oppnådd, det
var i EM 1964, og tapte kun mot Zhiklodvadse
fra Sovjet. Jeg husker ham i
åpningsmatchen i VM -75, da han kastet
en brasilianer til waza ari med en
nydelig harai makikomi, men brakk
sin egen arm i nedgangen og var ute.
I il i JF
I
Tony Macconne/1 og hans samboer Pam utenfor huset i Cumbria – bikkja biter, i
bakgrunnen redaktørens kone. Huset er fra 1_7?8, – Tony’s nabo vegg i vegg har 500
sauer – på denne tiden hadde han 300 lam I tillegg. Vekkeklokke var unødvendig.
Fighting face
Eckersley etter seierskastet i Apent Britisk.
Som trener er han meget vel ansett
– han trente svenskene i fire år, og
uten forkleinelse for noen. må en vel si
at det var svenskenes sterkeste periode
til nå. Deretter var han og Starbrook
trenere for England, som etter
hvert fikk et fryktinngydende lag. Eneren
var, og er selvfølgelig Nei I Adams,
som vel Tony har en del av æren for,
men han er ikke alene, det gror bak.
Tony plukket for noen år siden ut en
gjeng 12-åringer som skulle bygges
opp til OL i 1988. Det var 12 stykker –
seks er igjen. To av dem har slått ut i
full blomst mens de andre er helt i
junior-toppen i England nå.
Shields, – 71 kg, bronse i EM jr. og
VM jr., Eckersley vant Åpent Britisk i år
og fikk 5. plass i EM senior, han kommer
fire årfortidlig til OL. Han fortsetter
med den gamle gruppen, men i mai
i år plukket han ut en ny gjeng for å
bygge opp.
Når det gjelder det engelske landslaget
har han ingen planer om å overta
det igjen, fordi han tviler på at han kan
samarbeide godt nok med den person
som styrer den engelske judoen for
tiden.
Som sagt tidligere når det gjelder
norsk judo, kommer han gjerne tilbake,
og jeg tillot meg å spørre om
erfaringene fra Norge og hvor han
mener det skar seg.
Tony innrømmer at han nok var for
ambisiøs, det er lettere å styre, nærmest
være diktator i England, fordi de
som vil noe kan drive judo på full tid,
de er arbeidsløse så godt som alle
sammen (det eneste gode undertegnede
har registrert ved arbeidsløshet
til nå). I Norge må jobben passes ved
siden av treningen.
Dessuten angrer han på at han
påtok seg landslagsjobben, han tro
nok noen av de aktive på tærne der,
men som han sier: «Det var folk som
hadde deltatt i opptil fire EM uten å ha
vunnet en kamp.» Resultatene kunne
jo ikke bli verre om han tok med nye,
yngre folk for å bygge dem opp, men
derved følte klippekortgjengen seg
forbigått og uoverensstemmelser var
et faktum.
Han ser nå at det hadde vært bedre
om han hadde fortsatt ute i distriktene
for å bygge opp trenere, og der mener
han å ha gjort en god jobb, noe vi kan
bifalle.
Hvis det ønskes, tar han gjerne fatt
igjen, men etter et noe annet opplegg.
Hvis det dessuten blir slik at Rune
Sundland påtar seg å trene landslaget
etter EM i 1985, og Rune ønsker det, er
ikke Tony uvillig til å være rådgiver for
ham. Vel, fremtiden får vise utviklingen,
i alle tilfelle føler jeg at mange
ønsker Tony Mac velkommen tilbake.
Atle Lundsrud
Tre judokas
i idrettstropp
I år har vi tangert vår «rekord» med
hensyn til deltakere i Forsvarets idrettstropp.
Vi har fått med tre mann: David
Verdu, MJC, Ottar Barsnes, Lillesand
I.L.,judogruppen, og Ole Chr. Remen,
lppon. – Se bildene.
Til sammenlikning har karate fått
med to deltakere, boksing to, og bryting
to deltakere.
Vi er der vi skal være ut i fra størrelse-
aktivitet og resultater, nemlig
størst.
Vi håper disse tre blir til like stor
glede og nytte for judoen i distriktet
omkring leiren som andre har vært før
dem. Atle Lundsrud
13
Forenklet forklaring av dommerreglene,
nok en gang
14
FORBUDT
TILLATT
Klipp fra det franske
judomagasinet.
Klipp fra det hollandske judomagasinet.
«Gammel» judokjempe gifter seg
Etter mange år på frifot ble Morten Yggeseth smidd i hymnens lenker (låter det
ikke romantisk?) i sommer. Morten var første norske judoka som tok medalje i
Nordisk, bronse i Goteborg i 19 hundre og ? 70. Han var også første norske
judoka som vant en kamp i EM eller VM. Han slo en tyrker i VM i Lausanne også i
19 hundre og ? 73.
(Til ettertanke herr Thoen.)
Vi ønsker fred over hans – nei, omforlatelse. – Vi ønsker brudeparet all lykke
for fremtiden. AL
Bente Stenstrup Yggeseth og Morten Yggeseth.
De to små nurkene på fløyene er våre fhv. tungvektere, Jansen og (Lillegutt) Haugen.
Jubel i Vest-Tyskland – to gull første dag i EM i Liege – hvem kunne drømt om det. Neureuther har vært på bronseplass så mange
ganger, at han etter å ha kjempet seg fram til finalen tydeligvis hadde bestemt seg for å yte det maksimale. – Von der Groben er
forholdsvis ung, han var kanskje litt heldig da noen av de riktig tunge ikke deltok, men det er alltid tøffe kamper når Øst- og
Vest- Tyskland braker sammen i finale – se resultatbørsen.
15
– ROGALAND JUDOKRETS – ROGALAND JUDOKRETS –
ROGALANDJUDOKRETS
Rogaland Judokrets ble stiftet 10. februar 1984. Da hadde antallet klubber
i kretsen blitt sju, som kvalifiserte til kretsdannelse. Rogaland Judoutvalg
hadde fungert siden 1980.
Kretsen forestår arrangement av KM barn/ungdom og KM senior. Videre
er Rogaland Judokrets arrangør av Rygjakast. Dette er en konkurranse
som går hvert år, om våren for barn/ungdom, og senhøstes for senior.
Kretsens sju klubber er fordelt på byene pluss innover i Ryfylke. Rygjakast
for barn/ungdom våren -84 ble arrangert i Sauda. Rygjakast for
senior skal ifølge terminlisten avholdes i Stavanger høsten -84 og på
Sand høsten -85.
Klubbenes innlegg taler for øvrig både for krets og klubb.
Sandnes Judoklubb
Sandnes er med sine 38.000 innbyggere
Norges niende største by.
Sandnes er ikke en forstad til Stavanger,
men en egen by, med egen judoklubb,
Sandnes Judoklubb.
Høsten 1980 ble det av bl. a. Harald
Monsen og Arnfinn Johansen tatt initiativ
til å starte en judoklubb i byen.
Klubben fikk tak i lokaler på Austrått
barneskole, like utenfor sentrum. Treningen
kom først skikkelig i gang i
januar 1981. Det startet med ca. 30
medlemmer, men har nå stabilisert
seg på 60 – 70. I tillegg er en del
innom klubben som nybegynnere.
Medlemstall på rundt 70 må sies å
være en laber interesse i forhold til
innbyggertall.
Halvparten av medlemmene er under
12 år, men det er også en del ungdom
og voksne med.
Mattearealet er på 90 kvm. Dette må
legges ut og tas inn for hver trening.
Noen dager må vi også bære ca. 40
kvm. fra det faste treningslokalet i kjelleren
(festsalen) og opp til gymnastikksalen,
2 etasjer og noen korridorer
borte. Vi skal allikevel ikke klage,
forholdene kunne vært mye verre,
men også bedre.
Sandnes Judoklubb har også vært
Uki goshir gikk inn, nå tar jeg’n i ne-waza. – Fra barnetrening i Sandnes.
16
Hei, har’n lus mon tro?
(Uforskammet tekst forfattet av redaktøren,
men hva skal jeg skrive?
Personene på bildet er ukjente for
meg, selv om alle kjenner dem i Sandnes.
Vær vennlige å skrive i hvert fall
navn på avbildede personer.)
med å arrangere stevner. Vi sto som
hovedarrangør for det første Rygjakast
senior (jfr. Hordakast), som ble
arrangert i 1982. KM barn/ungdom
1983 ble også avviklet i regi av oss.
Klubben vår skal i år arrangere KM
senior i mai, noe vi gleder oss til.
Økonomien holder heldigvis akkurat,
pluss litt til, slik at klubben har
kunnes sende utøvere til stevner i
både Bergen og Oslo.
Det siste stevnet utenfor ketsen vi
hadde deltakere i, var Vårspretten i
Oslo. Det var tre stykker som reiste –
Jarleif, Edouard og undertegnede.
Jarleif var den eneste som klarte å
komme til semifinalen, etter å ha vunnet
tre kamper på holdegrep. Det var
bare uflaks som gjorde at han ikke
kom til finalen. Han tapte for en koka,
slik at det til slutt ble en bronsemedalje.
Klubben ønsker i alle fall nye medlemmer
velkommen til et godt miljø
med mye fysisk aktivitet.
Brede Fladen
Anne Jorunn Gamman
t>
– ROGALAND JUDOKRETS – ROGALAND JUDOKRETS –
Sauda Judoklubb
Klubben ble startet av Per Alhaug
og Jan Weiseth i september 1982. Et
antall på 60 nybegynnere var mer enn
. vi hadde håpet på. I løpet av to år har
medlemstallet ligget omkring 50.
Allerede etter et år var klubben så
heldig å få et fast lokale hvor mattene
(er faste) blir liggende. Høsten 1984
blir dojo’en fylt med 150 kvm. judomatter.
Når vi i tillegg får all den treningstid
vi ønsker, er det bare å stå på.
Ungdom og voksne har et godt tilbud i
ulike idrettsgrener i Sauda, så det er
mange klubber som er ute etter medlemmer.
Derfor går vi litt lenger ned i
alder og tilbyr tredjeklassene judo.
Vi satser på konkurranse- og trimparti,
begge med grunnlag i et godt
sosialt miljø. Moro var det at det ble et
par medaljer i KM for ungdom.
Klubben arrangerte sitt første mesterskap
våren 1984. Den store prøven
blir NM for damer i 1987. Den faste
Sauda-Cup arrangerer vi høsten 1984.
Sand Judoklubb
Sand Judoklubb ble startet våren
1983. Klubben har ca. 20 medlemmer,
og vi trener to ganger i uka. Som så
mange andre nystartete klubber har vi
noe problemer med kvalifiserte trenere.
Nå blir klubben trenet av Bjørn
og Emil, som begge har orange belte.
Vi får imidlertid besøk av Jan Weiseth,
Sauda Judoklubb, hver 14. dag – noe
som er en frisk giv for treningen. Hvis
noen trenere er på disse trakter, er de
svært velkomne til å besøke oss. Kontakt
i så tilfelle Emil, tlf. (047) 97 549.
Treningslokalet vårt er «hobbyrommet
» på Sand skole, der vi må legge ut
mattene for hver trening. Selv om vi
kunne ønsket oss et annet lokale, må
vi si oss fornøyd med det vi har.
Trass i våre trenerproblemer, ser
det ut som om vi er blitt noen som har
fått nok interesse til å drive klubben
framover.
S.J.K.
Med hilsen Sand Judoklubb
Emil
Stavanger Judo Klubb ble startet i
oktober 1976, etter at det i karateklubGlimt
fra treningen i Sand Judoklubb.
En rekke medlemmer fra Sand Judoklubb. Dessverre har vi ikke navnene, men de
kjenner seg vel igjen selv.
bens regi hadde vært arrangert kurs i Janne Fatland og Kristin Brekke under graderingstrening. t>
17
– ROGALAND JUDOKRETS – ROGALAND JUDOKRETS –
judo for nybegynnere. Klubben har
siden den gang vokst, og er i dag med
sine 250 medlemmer den største i
Rogaland.
I 1980 gikk et av klubbens medlemmer
ut og startet Sandnes Judoklubb.
Klubbens mange ivrige medlemmer
har alltid vært villige til å bruke sin
fritid på klubben. Dette har ført til at
Stavanger Judo Klubb i dag har en av ·
landets fineste dojo’er. Med 207 kvm.
judo-matter, store garderober og eget
styrketreningsrom, er S.J.K.’s dojo
muligens den fineste i landet.
Stavanger Judo Klubb er en meget
aktiv klubb, og medlemmene reiser
stadig ut til stevner og treningssamlinger.
Spesielt jentene har oppnådd
gode resultater. S.J.K. arrangerte i
1982 det første kretsmesterskap i
Rogaland. I løpet av 1983 har klubben
arrangert flere lokale stevner, og de
mest aktive judokaene samles hver
lørdag til kamper i den stemningsfulle
dojo’en.
I fjor sommer (1983) fant fem av
klubbens mest aktive medlemmer ut
at sommeren kunne brukes til annet
enn ferie. De fant fram syklene sine og
bestemte seg for å dra på sommer-leir.
Solbrente og såre i baken nådde de
fram til Lund i Sverige, hvor de fikk
hentet inspirasjon og teknikker som
de så brakte hjem til Stavanger. Høsten
1983 ble det arrangert både Katakurs
og treningssamling med Macconnell,
så det varer neppe lenge før
klubben får fram sitt første Svartbelte.
Klubbens største problem er for
tiden mangelen på kvalifiserte trenere.
Trass i dette er Stavanger Judo Klubb
en klubb i sterk framgang.
Trygve B. Torjusen
Geir Inge Angelvik
Haugaland Judoklubb
Haugaland Judoklubb ble stiftet i
desember 1977.
Haugaland står for Haugesund by
med nabokommuner. Klubben har i
dag 20 voksne (over 20 år) og 54 barn
(under 20 år). Vi har hatt en jevn fremgang
dise 6 – 7 årene vi har holdt på.
Tross stor interesse på nybegynnerkursene
har mange falt fra etter hvert,
noe som igjen har ført til at toppene i
klubben har latt vente på seg. Det har
18
imidlertid bedret seg noe i det siste, og
flere fra Haugaland Judoklubb har
gjort seg bemerket utover fylkesgrensene.
Her er det spesielt de yngste
utøverne som har klart seg best, men
de andre kommer også.
Primus motor gjennom alle år har
vært Einar Tveitaskog, som flere år har
vært formann i styret og er den som i
første rekke skal ha æren for at Haugaland
Judoklubb er blitt den klubb den
er i dag.
Fra Norges fineste dojo – Stavanger.
V ær så snill! ! !
Send ikke for mørke bilder,
spesielt et det vanskelig å få
gode resultater av fargebilder.
– Se bildet fra Stavanger dojo,
som vi gjerne skulle fått fram
hvor fin den er.
Ha dette i bakhodet, men ikke
la vær å sende bilder av den
grunn – med tekst som nevnt et
annet sted.
Eirik Lyder Bredland viser forlengs rulle for nybegynnere og viderekommende ungdom.
Sarpsborg-dominans i judo-KM
Klipp fra Sarpsborg Arbeiderblad
– Sarpsborg Judoklubb stilte med et solid sekretariat. Fra venstre foran: Merete Magnussen,
Inger Lise Lunde, Kari Kjuus, bokførte sekunder og poeng med perfekt nøyaktighet.
Bak fra venstre: Klubbens to dommere, Liv Thomasrud og Hilde Haraldsen.
Kretsmesterskapet i judo ble avholdt på Skarmyra skole i Moss,
fredag den 6. april for gutter, barn og ungdom, og fredag den 13. april
for damer og herrer senior, samt jenter barn og ungdom. Det var i alt
ca. 100 deltakere fordelt på disse to dager.
Det finnes nå fem judoklubber i Østfold – i Moss, Fredrikstad,
Sarpsborg, Kråkerøy og Spjærøy. Alle klubbene var representert ved
kretsmesterskapet.
Sarpsborg Jodoklubb møtte med
42 deltakere, og som man ser av
resultatlisten, gikk mange av stevnets
medaljer til Sarpsborg-klubben.
Sarpsborg Judoklubb har i de
senere år dominert jentejudoen i
Østfold, men klubben har nå fått en
rekke yngre gutter som synes det er
gøy å delta i konkurranser. Gledelig
er det også at klubben har ·noen
eldre gutter som deltar i Norges-cup
og andre større stevner. Med større
erfaring vil nok disse guttene gjøre
seg bemerket i tida framover.
Moss Judoklubb sto for et utmerket
arrangement, og mange foreldre
var møtt fram for å se et spennende
stevne. •
«Vårspretten» i judo arrangert i Haugerudhallen:
Dan Hagen ble gullgutt
Klipp fra Akers Avis
Det ble ikke vanskelig å få «øye på»
Dan Hagen fra Norsk Judo- og jiujitsuklubb
under «Vårspretten» i
Haugerudhallen. For Dan hamlet
opp med samtlige av sine motstandere,
og han ble arrangørklubbens
eneste gullvinner i judostevnet,
som for øvrig ble arrangert
av NJJK sist lørdag. Men Dan
Hagen er så visst ikke noen enslig
svale. En rekke av NJJKs unge håp
plasserte seg meget godt.
«Vårspretten» hadde trukket 300
utøvere fra i alt 45 klubber, blant annet
en rekke svenske. Det var ikke uventet
at NJJK i en rekke klasser ville markere
seg i det øverste skiktet. De aller
største forhåpninger hadde man vel
når det gjaldt 15-åringen Dan Hagen,
som stilte i klasse 60 kg. Og Dan skuffet
så visst ingen.
I sin første kamp stilte Alfred Abersten
fra den svenske klubben Hontai
mot Dag. Det ble i alle deler et ulikt
oppgjør, som Dan Hagen vant på
Dan Hagen, NJJK.
Wasa-air (7 poeng). I sine to påfølgende
kamper mot henholdsvis Morten
Olsen, Fredrikstad JK, og Øyvind
I hlen fra Ski, ble det seier på ippon (1 O
poeng) til Dan i begge.
I den fjerde kamp møtte Dan svensken
Mats Larsson fra Hontai, og det
ble en meget jevn kamp. Dans innsatsvilje
var ikke slutt, og «brunbeltegutten
» kjempet over evne, og han
vant med en koka (3 poeng). Dermed
var Dan klar for finale mot svensken
Einar Hedman fra Hontai, og stort mer
overbevisende kan det vel ikke gjøres i
en finale. Det ble klar seier til Dan på
ippon (10 poeng). Gullet var sikret.
Trøndercup I -84
Lørdag 7. april ble Trøndercup/Norgescup
avviklet i Nidarøhallen i
Trondheim. Til tross for at en del
lokale stjerner og hele herrelandslaget
var på stevne/treningsleir i Tyskland
og Holland, var det overraskende
mange deltakere og mange gode
kamper. Det deltok 81 i herreklassen,
42 i damer, 81 gutter og 18 piker. Tilsammen
222 deltakere fra 34 klubber.
Stevnet hadde alle ingredienser et
stevne av format skal ha: Arrangørtabber,
dommertabber, skader, gode
og dårlige kamper, og ikke minst
overskudd i kassa til å dekke tidligere
underskudd.
En del helt ferske dommere fikk
prøvd seg, og en del fikk prøve maratondømming
i 10 timer uten å dette av
pinnen. Herved en takk til dommerne.
Jens Aa. •
19
Ordinær EJU-kongress 1984 –
Luxembourg 7. april
Dette er et oversiktsbilde fra det nye, store europeiske judotreningssenteret i Paris.
Den helt overskyggeride saken på
denne kongressen var valget på ny
president. Grunnen til dette var at
Andre Ertel, som sti lte til gjenvalg etter
å ha sittet sammenhengende som
president i 24 år, for første gang sto
overfor en utfordrer, den mangeårige
2. vise-president Kurt Kucera (Østerrike).
Det var alminnelig antatt at
Kucera ville overta presidentvervet,
men først når Ertel trakk seg tilbake.
Etter påtrykk, spesielt fra Holland,
men også fra bl. a. Spania, og med
støtte fra de øst-europeiske land (Sovjet
hadde nok her håpet å få en visepresident),
og en dårlig skjult støtte fra
Matsumae, besluttet Kucera likevel å
stille opp nå. Fra IJF møtte også generalsekretær
Kempa og sportsdirektør
Courtine opp, dessuten «påvirkningsagentene
» Ogho og lnokuma. Tidligere
!JF-president Palmer, som gikk
av på «ippon» fra Matsumae, og tidligere
EJU-president John Barnes var
også ti I stede. I forkant var det sendt ut
20
noe uvanlige programerklæringer fra
begge kandidatene; og ulike brev,
både egne og motpartens; var distribuert
som del av forberedelsene.
Stemningen ble etter hvert ganske full
av «hete» tips om utfallet. Valget på
vise-president bød dessuten på overraskelser.
Norden holdt en lav profil
og gjorde gode miner til slett spil l, selv
om meningene også her var delte.
29 nasjoner var til stede, hvorav 28
med stemmerett.
Kongressen ble åpnet av representanter
fra Luxembourg og av Ertel, som
forklarte at valget av sted var gjort med
den begrunnelsen at presidentvalget
måtte finne sted på «nøytral» grunn,
og ikke i Østerrike som opprinnelig
planlagt.
Referatene fra ordinær kongress 1983
og ekstraordinær kongress i Moskva
1983 ble god kjent.
Færøyene hadde opplyst at de vil le
vente med å søke endelig medlemskap
i EJU, slik de også har orientert
bl. a. Norge om i eget brev.
Årsberetninger
Holland ville vite hva slags saker som
hadde stått på dagsorden på de fire
styremøtene i 1983, om det hadde
vært sendt ut en dagsorden på forhånd,
hvor mange styremedlemmer
som hadde vært til stede og hvi lke
utgifter ADIDAS hadde betalt. Til det
siste svarte Ertel at ADi OAS hadde
betalt opphold, mat og transport fra
flyplassen for styremøtet som ble
holdt i ADIDAS’ lokaler utenfor Strasbourg.
På styremøter holdt i forbindelse
med EM har ikke alle styremedlemmene
av økonomiske grunner vært
innkalt. Holland spurte også om alle
styremedlemmene var enige i og sto
bak svarbrevet til Holland fra styret
O{)
(undertegnet av Fei ber og Ertel) i forbindelse
med opptakten til presidentvalget
og henstillingen til Ertel om å
trekke seg. Ertel opplyste at brevet var
blitt godkjent av alle styremedlemmene.
Van Oosten (Holland) spurte så
sportsdirektør Putnik (Ungarn) om
han hadde vært enig. Putnik opplyste
at saken hadde vært diskutert, men
det endelige brevet var blitt distribuert
som kopi til styremedlemmene. Van
Oosten mente at styret som helhet
ikke sto bak brevet. Ertel mente at når
det ikke var kommet inn noen bemerkninger
så innebar dette at innholdet
var godkjent, og de bemerkningene
som var fremkommet hadde man tatt
hensyn til.
Spania ville vite hva administrasjonsutgiftene
besto av, og fikk vite at av
totalen på BF 2,5 mill., utgjorde lønninger
(en person) BF 1 mill. Det
øvrige var stort sett reiseutgifter. Spania
mente administrasjonsutgiftene
var svært høye mens ingenting ble
brukt til sportslige aktiviteter, og generalsekretariatet
burde legges til et billigere
land (en Sveits).
DDR mente at omleggingen av kongressen
til Luxembourg ga EJU store
merutgifter ford i Østerrike hadde sagt
seg villig ti l å dekke oppholdsutgiftene
for styret. Det ble spurt om valget av et
«nøytralt» land ville skape presedens.
Irland protesterte på at de sto oppført
som debitor med en gjeld på bare BF
185. (NOK 25,-), som dessuten skyldtes
en feil. De ville også vite hvorfor en
del av skyldnerlandene ble spesielt
omtalt i kassererens rapport mens
andre ikke ble det. Delfarge svarte at
de med ubetalte kontingenter ble
omtalt. I ri and spurte også om regnskapet
i dag ble ført uten en kontoplan,
siden dette ble spesielt nevnt og
anbefalt brukt av kontrollkomiteen.
Det ble svart at det i dag ikke finnes
noen konto-index.
Styret ble så meddelt ansvarsfrihet
med en avholdende stemme.
Valg
President:
Kurt Kucera – 16 stemmer.
Andre Ertel – 12 stemmer.
Etter at Kucera var utropt til ny president,
holdt Ertel en ildtale, hvor han
skjelte ut alle delegater som var kjøpt
og betalt av Japan, hvoretter han forlot
salen (for en stund).
van der Oosten, hollandsk judo’s store
mann (2 meter og 140 kg), var den som
gikk hardest og en smule ufint ut mot Erte/,
og dermed fikk vippet ham av pinnen.
Andre Ertel ble deretter valgt til ærespresident
i EJU. Møtet ble ledet videre
av Kucera.
Kasserer:
Delfarge ble gjenvalgt uten motkandidat.
Assisterende sportsdirektør:
Kandidaturet til Topple (GB) ble trukket,
og Jaremczak (Polen) ble enstemmig
valgt.
Vise-president( er):
Idet det nå var blitt ledig en ekstra
vise-president-plass etter Kucera, ble
det foreslått å velge to nye vise-presidenter
(tre kandidater etter at Spania
trakk sitt kandidatur). Norge hevdet at
dette ikke sto på dagsorden, men det
ble likevel vedtatt med 20 mot 6 stemmer.
Alfred-Vincent Rosenzweig (Frankrike)
23 stemmer, 3. vise-president.
Klaus-Jurgen Schulze (BRD) 17 stemmer,
4. vise-president.
Gennady Kaletkine (USSR) 13 stemmer,
ikke valgt.
Kontrollkomite
Medlemmene ble gjenvalgt.
Budsjett
Budsjettet godkjent uten kommentarer.
O{)
Kuchera, Østerrike (med briller), Erte/, Frankrike, øverst på trappen, og Schultze fra
Vest-Tyskland, som ble visepresident etter Kuchera. Her hersker fred og fordragelighet
enn så lenge.
21
Forutsetninger for valgbarhet
til styret
Det var fremlagt et forslag fra styret
om e_n del krav til forutsetningene til
kandidater for valg til ·styret. DDR
uttalte at på dette grunnlaget ville ikke
landene selv kunne velge sine kandidater
fritt, og mange støttet dette
synet. Styret trakk så forslaget.
Saker fra TSA-møtet i Roma
17. – 18.2. 1984
Kongressen tok opp til vedtak en del
saker som var behandlet og debattert
på TSA-møtet. På grunn av arbeidsformen
med forberedelsen av disse
sakene på TSA-møtene, slapp man
noen særlig diskusjon om dette under
kongressen.
a) Fra 1985 blir det ingen nedre
aldersgrense for deltagelse i senior-
stevner kvinner/menn.
b) Det skal hete EM – MENN, ikke EM
– senior, som tidligere.
c) Det skal hete MENN UNDER 21
ÅR, ikke junior, som tidligere,
ved tatt med 19 mot 9 stem mer.
Gjelder allerede for EM i år.
I r
J
lsao lnokuma, forhenværende verdensmester
og OL-mester, lurte i kulissene –
/JF president Matsumae’s høyre hånd.
22
d) EJU vil foreslå overfor IJF samme
endringer som her vedtatt.
e) Alle «International Tournaments»
må være anerkjent av EJU.
f) For EM-84 vil både EM-83- og VM-
83-resultatene komme med under
seedingen. For EM-85 vi l på samme
måte resultatene fra EM-84 og
OL-84 være med.
g) Forslag om å kombinere en del
arrangementer vil bearbeides av
styret. Endringer vil ikke tre i kraft
før i 1986.
Dommersaker
Holland bemerket at ingen følger det
tidligere EJU-vedtaket om bare å
bruke kampbelter (ikke egne belter).
Fordi IJF var mot en slik regel, ble
dette vedtaket opphevet. Egne belter
skal brukes sammen med kampbeltene.
Det blir dommerseminar 27.5. – 1.6.
1984 i Chamonix/Frankrike.
IJF-B-lisensprøve i Goteborg 24. –
25.11. 1984. Hvis det er kandidater nok
(spørreskjema blir snart sendt ut) vil
det bli EJU-A-lisensprøve i Palma/
Mallorca under EM i år.
Dommerseminaret i 1985 blir i Spania.
Det blir 30 deltagernasjoner under EM
i Liege i år, som er ny rekord. Bulgaria
ønsket ikke hotell med full pensjon.
Det ble opplyst at det varvanlig bare å
ta med frokosten. Forkampene vil
avvikles kl. 15 – 19, finaler kl. 20-21.
Norge ga en kort orientering om EM
på Hamar i 1985.
EM – menn 1986 i Sveits 18. – 20 mai.
EM – menn 1988 i Holland.
For EM – lag 1984 i Paris blir alle oppholdsutgifter
(10 mann/3 damer) dekket.
Stevnet går over en dag, deretter
en dags treningssamling.
Spania ville at det skulle kalles «Nasjons-
lag-EM» fordi det da var lettere å
få økonomisk støtte.
Menn under 21 år, 1984 i Palma/ Mallorca
i november. Deltagerlisensen
skal deles mellom Spania og EJU.
1985, i Sveits (Ciasso v/ Itali a), 15. –
17. november.
1986, i Østerrike (Leonding) .
1989, Norge står fortsatt på listen.
J Charles Palmer, forhenværende president
i /JF, ble også utmanøvrert av lnokuma for
tre år siden.
EM – damer 1985, i Landskrona, Sverige,
16. – 17. mars.
Europeiske treningssentre
I januar ble det åpnet et nytt 900 m2
stort treningssenter i Paris med 750 m2
tatami.
Treningssamling for damer 6. – 20.
juli 1984 i Houlgate/ Frankrike (sportssenter
i Normandie, mange strender
etc.). Rouge er leder for samlingen. 60
deltagere fra Frankrike, 50 fra andre
land. Deltageravgift FF 600, 50 prosent
dekkes for de som melder seg på
først. Delforge spurte om Frankrike
arrangerte dette uavhengig av EJU.
Det ble svart nei, men EJU får ingen
inntekter av arrangementet.
Forslag
1. Belgia trakk sitt forslag.
2. Sovjet trakk forslagene tilbake, men
ba styret vurdere dem, dvs. forslag
om å holde kongressen sammen
med EM – menn, og forslag om at
utgiftene til medlemmene i EJUstyret
og komiteer dekkes av vedkommendes
eget forbund (dette
synes det å være mange innvendinger
mot).
SakervedrørendelJF
Under OL i Los Angeles var det 1400
m2 treningsmatter, avstand med bil/
buss fra UCLA 45 min., fra USC 20
min. (hvor den norsketroppen bodde) .
CC>
IOC-programkomiteen anbefaler LO
f~r ?amer i 1988, avgjøres sannsynligvis
I Los Angeles. Det vil muligens bli
innført før-olympiske kvalifiseringskamper
i judo for å redusere deltakerantallet.
Neste !JF-kongress blir i forbindelse
med VM 1985, 26. – 29. september i
Soel/Korea.
Lewis (KB) rapporterte fra !JF-finanskomiteen
og uttalte at styret i JJF
syn_es lite mottakelig for kritikk, og at
alt ikke står like bra til med finansene
(det menes da kassererens arbeid).
Kassererens korrespondanse på engelsk
og fransk er helt uforståelig og
det er foretatt endringer i den rapporten
som tidligere var godkjent av kongressen.
Kempa svarte at styret ikke
hadde bekreftet noen endringer, bare
tatt enkelte tilleggsbemerkninger til
etterretning. Spania mente at dette var
å_gjenta en gammel diskusjon, og at
disse kommentarene skulle strykes i
protokollen fra denne kongressen.
Kucera påpekte da at enhver har rett til
å si hva de mener. Ertel (som nå var
!ilbake i salen) mente at rapporten
ikke bare hadde blitt «modifisert» men
direkte forfalsket. Kam pa motsa
0
dette
og viste til at det etter møtene var utarbeidet
en tilleggsprotokoll. Spania
satte spørsmålstegn ved Lewis’ kvalifikasjoner,
og sa at man burde skaffe
seg profesjonelle folk. Lewis ble av
andre oppfordret til å fortsette arbeidet
med å følge opp finansene i IJF.
Kucera avsluttet deretter kongressen.
***
I forbindelse med at lnokuma (Japan)
ble utpekt av kongressen i Moskva
1983 som ansvarlig i IJF for TV- og
reklamerettigheter, ble spørsmålet tatt
opp med ham før kongressen hvorvidt
han kunne tenke seg åta kontakt med
japanske firmaer for reklame under
EM-85 på Hamar. lnokuma sa at han
gjerne ville ta opp dette spørsmålet
med DENTSU, som er det helt dominerende
reklamebyrået i Japan, og
som tidligere har skaffet alle reklameinntekter
i de siste to år til IJF. Bl. a.
kan det nevnes at det ble skaffet
reklame til VM i Moskva for US $
200.000. Det er hittil ikke gjort noe slikt
for et EM, og det vil derfor være interessant
å se hva man kan oppnå.
For øvrig bør det nevnes at de US $
266 som Norge har mottatt fra Brasil i
forbindelse med VM – junior i 1982, ble
samlet inn blant de aktive brasilianske
judokas via reisesjekker, fordi økonomien
i det brasilianske forbundet er
svært dårlig. De sendte bl. a. ingen
utøvere til VM i Moskva. Mottakerlan?
ene av denne erstatningen (fire land,
inkludert Norge) er blitt oppfordret til
å avstå fra eller å returnere beløpet til
beste for brasiliansk judo, dersom
man har økonomisk mulighet til å avse
dette beløpet.
I forbindelse med Norges forslag, som
ble sendt inn til TSA-møtet vedrørende
TV-spørsmål, ble det opplyst
under TSA-møtet at denne saken ville
komme opp på dagsorden under
kongressen. I midlertid var denne saken
noe overraskende ikke satt opp på
dagsorden, hverken som egen sak
eller under forslag fra medlemsnasjonene.
Derimot dukket denne saken
opp i Ertels valgprogram, hvor han
foreslo at det skulle dannes en TVkommisjon
med Pfeiffer (Frankrike)
som formann. En av de første sakene
denne kommisjonen skulle arbeide
med, var Norges forslag!
Rune Neraal
Til etterretning!
Som abonnent enten direkte eller
gjennom klubb, har du sikkert registrert
at juni-nummeret av «Norsk
Judo» har latt vente på seg.
Grunnen til dette er at redaktøren i
samråd med Styret fant ut at det er så
mange klubber som legger ned aktivitetene
rundt juni måned, at bladene
bare ville bli liggende der til over
sommeren. Dette ville helt sikkert
resultere i en mengde blader i retur
noe vi har vært forskånet for hittil. Jeg
vil benytte anledningen til å komplimentere
klubbene med innsatsen i
salget av bladet.
I stedet for det uteblivende juninummer~
t starter vi høstsesongen
med et tilnærmet dobbeltnummer i
slutten av august, samtidig som vi forandrer
utgivelsesdatoene for bladet i
v~rseson~en til ca. 20.1., 20.3. og 20.5.,
slik at slikt som dette ikke hender i
fremtiden.
Atle Lundsrud
*
Siste nytt
fra landslaget
damer
Landslagskomiteen damer har opprettet
en landslagsstall som består av
følgende 25 kandidater:
Kandidatene er tatt ut på grunnlag
av tidligere resultater og ved observasjon
på stevner i Norge. Kandidatene
som er fremhevet er inntil videre våre
VM-kandidater. De andre er gruppert
alfabetisk.
– 48 kg:
Kristin Øygarden, 1. kyu, MJC
Anne Nystuen, 3. kyu, Elverum
Jannike Olsen, 3. kyu, Bergen
Hanne Pedersen, 1. kyu, KSI
Siv Øvland, 3. kyu, Vennesla
-52 kg:
Vigdis Nesse, 1. dan, Bergen
Eli Kvilhaug, 1. kyu, Trondheim
Marianne Bruno Larsen, 2. kyu, Stvg.
Anne Berit Svendsen, 1. kyu, Vennesla
– 56 kg:
Gerd Nyjordet, 1. kyu, Trondheim
Kristin Aksnes, 2. kyu, As
Heidi Bogsveen, 2. kyu, Elverum
Anne Eklund, 2. kyu, Stavanger
– 61 kg:
Line Bergene, 1. dan, Sandefjord
Inger Lise Solheim, 1. dan, MJC
Kathrine Aksnes, 2. kyu, As
Ase Bergmann, 1. kyu, Bergen
Else Marie Bratt, 1. kyu, Trondheim
Kristin Bue, 2. kyu, Landøya
Hanne Eva Muller, 1. kyu, MJC
Karin Semb, 2. kyu, Sandefjord
Ingunn Wright, 1. kyu, Drammen
-66 kg:
Heidi Andersen, 1. dan, NJJK
– 72 kg:
Ingen
+ 72 kg:
Anita Koop, 3. kyu, Sandefjord
23
Landslagstrener
Etter at Hans Badertscher har sagt
opp som landslagstrener, vurderer
landslagskomiteen å ha en periode
uten fast trener, men hvor vi trekker
inn forskjellige trenere til våre samlinger.
Treningen som har vært på
Idrettshøyskolen hver tirsdag, overlates
til kretsen, og jentene i Oslo-regionen
(inkl. Drammen, Sandefjord, As
etc.) oppfordres til å være med på
Rune Sundlands kretstrening.
Landslagstrening
Vi satser på å arrangere åtte samlinger
i året, fordelt på stedene Oslo,
Bergen, Trondheim, ev. Sandefjord. I
tillegg skal vi ha en ukessamling i forbindelse
med vinterferien eller påskeferien.
Landslagskandidatene bør i tillegg
delta på minst en sommerleir i
utlandet.
Denne høsten vil vi ha følgende fire
samlinger:
18. – 19. august i Oslo.
15. – 16. september i Bergen.
27. – 28. oktober i Trondheim.
8. – 9. desember i Oslo.
Begge samlingene i Oslo vil også
inneholde testing av deltakerne.
Landslagsstallen
Av de forannevnte kandidatene forventes
at de er med på samtlige samlinger
(et fravær pr. semester tolereres),
at de deltar på Norges Cup-stevner
og NM, og på Billmann-cupene og
Åpent Skandinavisk. De beste utøverne
utenom VM-kandidatene bør
også få prøve seg i stevner som Åpent
Hollandsk og Åpent Britisk. Landslagskomiteen
kommer til å prøve å dekke ·
mest mulig av reisen til samlingene, til
Billmann-cupene, og til Åpent Skandinavisk,
så langt pengene strekker til.
Vi oppfordrer klubber, og ikke minst
kretser, til å hjelpe oss å støtte opp om
våre beste utøvere.
VM-kandidater
Ut av landslagsstallen velges 5 – 6
VM-kandidater, i utgangspunktet en i
hver vektklasse, men kandidatene må
være kvalifiserte. Oppladningen til VM
vil bestå i deltakelse på den internasjonale
treningsleiren på to uker i
Houlgate i Frankrike, deltakelse i
Åpent Hollandsk og Åpent Britisk med
en ukes treningsleir i London.
24
For landslagskomiteen
Misj Guenin
Årstinget i Sandefjord
Styret samlet, fra venstre: Øivind Jacobsen, Hilde Hjertnes, formann Jan Uvås, Rune
Neraal, Lars Hvardal, Gry Alexandersen, GeirOtterbeck, Oddbjørn Toften. På talerstolen
Bjørn Smith, NJJK.
Tinget ble holdt i Sandefjord på
Park Hotell i forbindelse med Sandefjord
Judoklubbs 10-års jubileum.
Det begynner å bli bedre og bedre
bredde over representasjonen, 43 klubber
og 18 kretser, dette er ca. 1 /3 av
klubbene i landet. Vi har 125 klubber
og ca. 7500 medlemmer.
Siden siste ting er 13 nye klubber
tatt opp.
Tinget ble åpnet presis og ledet av
dirigentene Rune Neraal og Lars
Hvardal, som utfylte hverandre meget
godt. Debattene var gjennomgående
saklige, og langt fl er enn vanlig av de
fremmøtte hadd.e ordet.
De forskjellige komiteer fremla sine
årsrapporter uten at de utløste store
sinnsbevegelser før vi kom til landslagskomiteen
og herrelandslaget. Tapet
av Maconnell som trener midt i en
oppkjøringsperiode før OL er ikke av
det gode, men det ble bestemt at landslagskomiteen
skulle prøve å komme
Oddbjørn Toften på talerstolen, en plass
han holdt varm det meste av tiden.
fram til en ordning senere med Mac,
eller en annen trener.
Det fremlagte regnskap fikk også en
god del kritikk og kommentarer på
grunn av tildels store overskridelser
på enkelte poster.
Samarbeidet mellom Styret og administrasjonen
i en periode av 1983
var ikke det beste, men dette er problemer
som ligger bak oss, og nå fungerer
det som det skal.
Tre av forbundets komiteer går ut
foreløpig på grunn av vanskeligheter
med å finne kvalifiserte folk – Anleggskomiteen,
Finanskomiteen og
Informasjonskomiteen. Til gjengjeld
ble en ny komite opprettet – Stevneog
arrangementskomiteen – til hjelp
for arrangører rundt i landet.
En del forslag ble fremlagt uten å
være revolusjonerende. Sty rets forslag
om 2-årig tingperiode ble vedtatt,
dette for å følge NIFs forslag om 3-årig
tingperiode, altså et skritt på veien.
Budsjett og planer i forbindelse
med langtidsplanen ble vedtatt. Valget
ble rene kvinnekuppet, de fikk fire av
ni medlemmer i forbundsstyret.
I komiteene er det lenger mellom
«The temales», men de kommer vel
der også. Norsk Judo kommer med
presentasjon av styremedlemmer og
komiteformennene etter hvert. – Og
så over til valget:
Styret:
Form.: Jan Ulvås, NJJK
V.form.: Gry Alexandersen, KSI/OSI
Sekr.: Lars Hvardal, Asker
Medlemmer:
Berit Sande, Florø
Oddbjørn Toften, Sortland
Geir Otterbeck, Bergen
Rune Neraal, Romerike
1. varam.: Anne J. Klæboe, Lun heim
2. varam.: Hilde Hjertnes, Bergen
Teknisk Komite:
Form.: Bjarne Heimdal, OSI/ KSI
Medlemmer:
Dag Hodne, NJJK
Svein Gårdsø, Sandefjord
Misj Guenin, KSI/OSI
Varam.: Steinar Haukøy, OSI/ KSI
Utdanningsog
instruksjonskomiteen:
Form.: Johan Chr. Giertsen, Bergen
Medlemmer:
Hilde Hjertnes, Bergen
Geir Otterbeck, Bergen
Varam.: Einar Tvedt, B.S.I.
Dommerkomiteen:
Form.: Terje Gran, Sofiemyr
Medlemmer:
Walther Reinsch, Kråkerøy
Jan Faye-Lund, lppon
Haakon Hallingstad, Drammen
Edgar Hansen, Gausdal
Varam.: Arild Berg, NJJK
Barne- og ungdomskomiteen:
Form.: Thor Kirkesæther, Drammen
Medlemmer:
Haakon Hallingstad, Drammen
Rolf Østrem, Drammen
Varam.: Bjørn Marseth, Ringerike
Stevne- og arrangementskomiteen:
Form.: Bjørn Smith, NJJK
Medlemmer:
Erik Mølmen, OSI/ KSI
Rita Marit Andersen, Asker
Varam.: Harry Olsvold, Gjelleråsen
Trimkomiteen:
Form.: Sigrid Gabrielsen, Tromsø
Medlem: Rosie Evans, Tromsø
Varam.: Sven Arne Brygfjeld,
Tromsø Stud. I.L.
Landslagskomiteen, damer:
Form.: Jan Sørlie, OSI/ KSI
Landslagskomiteen, herrer:
Form.: Inge Jarl Clausen
Lovkomiteen:
Form.: Erik Mølmen, OSI/ KSI
Medlemmer:
Thor Kirkesæther, Drammen
Knut Kvalø, Stålkameratene
Varam.: Eivind Solheim, Bodø
Kontrollkomiteen:
Form.: Kjell Salling, Sarpsborg
Medlem: Gunnar Winther, MJC
Varam.: Odd Johnsen, NJJK
Domsutvalget:
Form.: Torkel Sauer, NJJK
Medlemmer:
Axel Hopstock, Kragerø
Knut Kvalø, Stålkameratene
Walther Reinsch, Kråkerøy
Varam.:
Asbjørn Dyrendal, Bergkameratene
Pål Herlofsen, Lier
Appellutvalget:
Form.: J. Aassved, Trondheim Jkwai
Medlemmer:
David Eastwood, Budosør
Terje Gran, Sofiemyr
Johan Chr. Glertsen, Bergen
Varam.:
Klaus Solheim, Hamar
Gunnar Eldjarn, Kvaløysletta
Valgkomiteens forslag ble vedtatt
over hele linjen fram til valg av LLKformann
en. Her var det to kandidater:
Inge Jarl Clausen, MJC, og
Kåre Nordby, Asker Judo Club
Inge Jarl Clausen ble valgt etter
sterk anbefaling fra Thor Kirkesæther,
46 – 38.
Valgkomiteens antall og sammensetning
ble diskutert og valgt slik:
Formann: Petter Lind, MJC
Medlemmer:
Erik Mølmen, OSI/ KSI
Johan Chr. Giertsen, Bergen
De tre referenter: Atle Lundsrud, Johan Chr. Giertsen og Hans Petter Andreassen.
Trimkomiteen
virker!!
Vårt forbunds trim-komite har ligget
i dvale en tid, det gjorde at forbundet
ikke fikk trim-midler i 1983.
På årstinget i Sandefjord i år ble en
ny komite valgt, den virker ut i fra
Tromsø-området og består av Sigrid
Gabrielsen, Rosie Evans, Svein Arne
Brygfjeld og R. Grimson.
Komiteen er i arbeid og har kommet
med en rekke forslag som ønskes
kommentert, samt nyttige tips til komiteen
o. I.
Forslagene gjengis her, og vi oppfordrer
leserne til å reagere, enten
direkte til trim-komiteen eller til bladet,
så langt plassen tillater skal vi
gjengi innleggene i «Norsk Judo».
Trim-komiteens begrunnelse for trimmerke,
stevnemedalje, kata/ stilmedalje
og ferdighets-diplom for judo
Trim-komiteen har prøvd å se på
judo sin mangfoldighet og forsøkt å
trekke ut muligheter og momenter i
judo som muligens kan påvirke motivering
hos forskjellige grupper judoutøvere.
Vi har prøvd å ta hensyn til barnas
behov for hyppig ros og premiering;
på mosjonisters behov for å føle at de
kommer videre på tross av trening
bare en gang i uka; eldre utøveres
behov for å forstå det de driver med og
å finpusse teknikkene; på behovet til
de i utkanten og til sjøs om å føle et
fellesskap med resten av judo-Norge;
og behovet for flere som liker å stille
opp på stevne.
25
Felles for alle TRIM-, kata/stil- og
ferdighetspremieringer: Når det gjelder
funksjonshemmede, barn og pensjonister
skal teknikkene som velges
være hensiktsmessig. I de tilfelle hvor
noen teknikker er utelukket, velges
det andre teknikker, slik at · antall
teknikker holdes ved like for hver
premiering.
TRIM-merket
TRIM-merke-aktivitet kan avholdes
av alle lag, og alle isolerte utøvere til
sjøs så vel som i utkanten. Generelle
regler, jfr. NIFs retningslinjer «Merketakeren
skal i løpet av idrettsmerkeåret
(1.1. – 31.12.) minst 20 ganger ha
gjennomført en fysisk aktivitet av
minimum 30 minutters varighet.»
Kravene til TRIM-merket i judo er:
– 20 TRIM-økter av minst 30 minutters
varighet hver gang.
– 1. gang TRIM-merket gjennomføres
tildeles bronse.
– 2. gang TRIM-merket gjennomføres
tildeles sølv.
– 3. gang TRIM-merket gjennomføres
tildeles gull.
Det kan kun tas et merke pr. år. Deltakerne
må innløse bronse før sølv kan
tas osv.
Trim-datoene reg istreres av trimmerne
selv. Registreringskort fås hos
NJF.
Stevne-medalje
En må delta i minst fire stevner der
en er med i alt 12 kamper tilsammen.
Antall stevner må økes dersom 12
kamper ikke oppnås på fire stevner.
Alle stevner – klubb, by, krets osv.
teller. Alle kamper uansett scoring teller.
Stevnesesongen regnes fra 1.1. til
31.12. i ett og samme år.
Registreringskort fås fra NJF. Deltakerne
selv må sørge for at antall
kamper pr. stevne påføres av stevnearrangør.
Medaljen kan innløses ved
innlevering av utfylt registreringskort.
Det kan kun tas en medalje pr. år.
– 1. gang kravene oppfylles tildeles
bronse.
– 2. gang kravene oppfylles tildeles
sølv.
– 3. gang kravene oppfylles tildeles
gull.
Deretter tildeles gullmedalje for
hvert år kravene er oppfylt. Fra og med
26
5. året gis det 5-års premiering hvert 5,
år. Deltakerne må selv innløse bronse
før sølv kan tildeles osv.
Kata/ stil-medalje
En må delta i stil- eller kata-konkurranse/
oppvisning minst 6 ganger i en
sesong (1.1 . – 31.1 2. ). Alle oppvisninger/
konkurranser som er åpne for
publikum regnes med. Bare en oppvisning/
konkurranse pr. dag teller.
Minimumskrav er fem (5) valgte teknikker
til høyre og venstre eller ti (1 O)
sammenhengende teknikker fra en
kata. Teknikkene og/eller kata kan
forandres fra oppvisning til oppvisning,
konkurranse til konkurranse.
Registreringskort fås hos NJF. Deltakerne
selv er ansvarlig for å få deltakelse
attestert av stevne/ oppvisningsarrangør.
Medaljen innløses ved innlevering
av utfylt registreringskort. Det kan kun
tas en medalje pr. år.
— 1. gang kravene oppfylles tildeles
bronse.
– 2. gang kravene oppfylles tildeles
sølv.
– 3. gang kravene oppfylles tildeles
gull.
Deretter tildeles gullmedalje hvert
år kravene er oppfylt. Deltakerne må
innløse bronse før sølv kan tas osv.
Fra og med 5. året gis det 5-års premiering
hvert 5. år.
Ferdighets-diplom i judo
Kravene finnes på forbundets skjemaer,
pensum gult, orange, grønt osv.
– Ferdighets-diplom gul
– Gult belte
– Ferdighets-diplom orange
– Orange belte
– Ferdighets-diplom I grønn
– Ferdighets-diplom li grønn
– Grønt belte
– Ferdighets-diplom I blå
– Ferdighets-diplom li blå
– Blått belte
– Ferdighets-diplom I brun
Ferdighets-diplom li brun
– Brunt belte
Trim-komiteen
Kort Budoleksikon
For en del år siden var det en liten
spalte i «Norsk Judo» som het «Kort
Budolexikon». Denne spalte opphørte
av forskjellige grunner. Nå har imidlertid
redaktøren (det er han med ungdomsbilde
av seg på side 3) funnet ut
at vi skal gjenoppta spalten. Den er
ikke ment å gi den absolutt fulle og
hele sannhet om alt og alle, men forklaringer
og supplement til en del
kjente og ukjente ord og uttrykk både
av nyttig og kuriøs art. Uttrykk og ord
blir ikke ordnet alfabetisk.
– BUDO «Krigskunstens veg (måte)».
Nåværende betegnelse for de japanske
kampsystem som dyrkes
som idrett.
DO «Veg» eller «måte».
– RENRAKU-WAZA Kombinasjonsteknikk,
f. eks. kastkombinasjon.
– SHIAI Mesterskap. Kan foregå som
individuelle eller lag.
Eksempler:
Soatari shiai –
Klubbkamp, alle kjemper mot alle.
Koten shiai –
Individuelle konkurranser, det kjempes
videre inntil en beseires.
Tentori shiai –
Kamper med direkte elimin asjon. Kun
vinneren går videre.
Kashinuki shiai-
Som Koten shiai, men med puljer.
Kaikyu shiai-
Motstandere av samme grad mot hverandre.
Shinkyu shiai –
Konkurranse til kyugradering.
Tsukinami shiai –
Månedlig Dojo-konkurranse.
– Tachi-waza. «Stående teknikk».
Nage-waza eller Katame-waza utført
stående.
Nigori. Betegnelse på at noen
konsonanter gjøres hardere når de
skifter posisjon fra å være forst o et
ord til å være i midten. K blir til G
(det heter Koshi-waza men ogoshi).
H blir til B (harai barai).
Kwai, (Kai) selskap, klubb.
for
Retningslinjer
landslagskomiteen
84/85/86
herrer
Landslagskomiteen for herrer skal
bestå av formann som velges på
årstinget, samt to komitemedlemmer
valgt av formann og styret.
Formennene har ansvaret for uttak
av lag, ledere, trenere, planlegging,
fremdrift, budsjettering og regelmessig
rapportering til styret og administrasjon
samt det som naturlig har
med landslagsvirksomheten å gjøre.
Uttak skal rapporteres styret eller AUmøte
for godkjenning. Styret kan etter
saklig og sportslig vurdering overprøve
LLKs uttak. LLK skal meddeles
dette straks, slik at LLK kan ta del i nytt
uttak. Ved tvist skal domsutvalget
avgjøre.
Retningslinjer:
Ved hvert uttak skal det legges frem
et detaljbudsjett for aktiviteten samt
status for hvor mye midler som er
igjen. LLK skal, hvis økonomisk forsvarl
ig, alltid være til stede på samlinger
og stevner hvor Norge er representert.
Uttaksregler for landslag og landslagsaktuelle
senior og junior menn.
Det vil legges vekt på følgende ting i
prioritert rekkefølge:
a) Resultater i internasjonale stevner
eller mesterskap.
b) Resultater i NM og nasjonale stevner.
c) Utøveren må være i landslagsstallen
for å kunne representere Norge.
Handlingsplan med kort og langsiktig
målsetting:
Korts iktig mål er EM i 1985 på
Hamar. – Langsiktig mål er OL i 1988.
Det vil allerede fra 8.6. 1984 bli innkalt
til en landslagssamling. Samlingen
blir organisert på følgende måte:
25 – 30 seniorer og juniorer vil bli
samlet i en landslagsstall. Stallen
møtes regelmessig minst 6 – 8 ganger
i løpet av året. Forbundet dekker
minimum reiseutgifter etter rimeligste
reisemåte. Midlene dekkes over kretstilskudd.
Det vi l bli utarbeidet et landslagsstall-
merke som utøverne må
bære.
Følgende samlinger er planlagt:
8. til 10. 6. 1984 – NIH
22. til 26. 8. 1984 – NIH
12. til 14.10. 1984 – NIH
15. til 17.11 . 1984- NIH
25. til 27. 1. 1985 – NIH
15. til 17. 2. 1985 – NIH
8. til 10. 3. 1985 – NIH
Trenere for samlingene vil variere.
Treningen blir individuelt tilpasset. På
første samling vil det bli lagt frem klare
regler for fremmøte osv.
LLK vil være representert ved hver
samling. Vi vil knytte til oss medisinsk
ekspertise for å kunne ta regelmessige
tester av stallen. Trenere vil få som
oppgave å samkjøre trening for topputøvere
og juniorer med rekrutter.
Stevnetilbudet for juniorer økes betraktelig,
og vi ønsker at Norges Cup
skal ha egen juniorkl asse. For våre
juniorer er EM på Mallorca i november
1984 første målsetting. For å kunne bli
aktuell der, må juniorene delta på 2
-3 sommerleirer, samtlige samlinger
og egne juniorforberedelser.
NM junior 6. – 7.10. 1984 i Fredrikstad
vil være hoveduttaket. Vi planlegger
å sende to utøvere og en leder.
Planlagte forberedelser til EM 1985:
Våre OL-kandidater pluss 3 – 4
andre vil bli prioritert. Kay Otto Nilssen
satser 100 prosent fra 1. 6. 1984.
Potensielle EM-deltakere må følge
minst to sommerleire.
27. – 28.10. 1984 EM lag i Paris.
Opphold blir her dekket av FFJDA for
10 personer. Vi reiser med 7 + 1. Klubb
og krets må dekke 50 prosent av utgiftene.
10. -1 1.11. 1984:
Åpent Finsk i Helsink i, flest mulig.
24. – 25.1 1. 1984
Åpent Svensk i Goteborg. Flest mulig,
utg. dekkes også av klubb/ krets.
Det vi l antakeligvis bli arrangert en
romjulssamling i Oslo.
Treningssamling i Paris i januar 85,
seks utøvere.
Fire ukers treningsopphold i Japan i
februar. Økonomi må diskuteres med
styret.
NM senior herrer i mars 85, uttak for
EM i 1985.
6. – 7. april Åpent Hollandsk i Kerkrade.
Hele EM-laget sendes.
13. – 14. april Åpent Britisk i London.
EM-laget kommer fra Åpent Hollandsk.
EM-samling i Oslo 22. – 28. april
1985.
EM-samling på Hamar 3. – 5. mai
1985.
EM på Hamar 9. – 12. mai 1985.
Rekreasjonstid og lystbetont trening
frem til Kieler Woche 15. – 16.
juni 1985.
Prioriterte stevner for perioden frem
til medio 1986:
– VM Seoul i Korea, 12. – 16.9. 85.
To utøvere og en leder.
– Åpent Finsk 9. – 10.11.
– Åpent Skandinavisk 23. – 24.11. i
København. Inge Jarl Clausen
Beklager, Florø –
JUDOLF er trønder
Judolf til venstre. Den uvaskede foten tilhører
en ukjent trønder.
I en utmerket reportasje i Norsk
Judo fra dame-NM i Florø i høst, ble vi
presentert for en figur ved navn
Judolf. Nå er det jo slik at flere kan ha
samme navn, men vi finner det riktig å
presentere Judolf, the ane and only
(se bildet). Han så dagens lys i 1978,
og er altså medlem av Trondheim
Judokwai.
Klubber som vi har hatt klubbkamper
e. I. mot, har blitt beæret med
JUDOLF i stedet for den tradisjonelle
vimpelen. Enkeltpersoner har unntaksvis
fått den. Han er spesielt laget
for T JK, og han kan ikke delta i OL
eller opptre på TV, da han bærer draktreklame.
J.
27
Gammel god historie som ikke taper seg med årene:
Verdensmester’ns møte
med meg
Denne historien har blitt gjengitt i
ccNorsk Judo» for noen år siden, men
det har kommet til en rekke nye lesere,
dessuten har nok de fleste som har
lest den før en viss glede av en repetisjon.
Opprinnelig sto den i bladet ccHajime»,
som var NJJKs medlemsblad i mange
år, men som dessverre har gått inn.
Så over til Arild Bergs opplevelser, og
jeg som daværende landslagstrener
var vitne til det hele på nært hold.
Det var i de dager-i oktober 1975 at jeg
fikk oppleve noe som ikke alle judokas
får oppleve – nemlig det å være deltager
i et verdensmesterskap i judo.
Trekningen ga som resultat at tørste
kamp i Apen klasse skulle gå mellom
Sekundforsekund
verdensmesteren fra 1973, Ninomaya
fra Japan … og meg – fra Norge.
Det er vel unødvendig å si at denne
trekningen gjorde sitt til at nervene –
og da spesielt de som satt i mageregionen
– begynte å snu og vrenge på
seg på en litt merkelig måte, slik at jeg
pr. omgående av mine norske «venner
» ble døpt «Toalettinspektøren».
Kampdagsmorgenen opprant med
sol og sang over Wien, hvor mesterskapet
gikk, og jeg hadde selvsagt
sovet som en «stein» hele natta. Inntrykkene
for den nær forestående
kampen strømmet imidlertid ganske
snart på igjen, og det var nok ikke
noen særlig «munter» kar som troppet
opp ved frokostbordet, nei. Og så alle
de gode rådene da! Det var utrolig
hvor mange teoretisk glimrende ideer
som ble gitt på hvordan «gamlemes-
1. sekund: Jeg grep tak i Ninomaya uten en mine – og han så på meg med
skrå øyer, med tydelig nervøsitet i blikket.
2. sekund: Detta var ikke rare greiene, tenkte jeg, og tro til i en kata-guruma.
3. sekund: Jeg kom elegant ned – og tenkte – at nå, nå kommer’n etter.
4. sekund: Han kom ikke, dessverre.
5. sekund: Jo, han kommer allikevel! – og nå tenkte jeg, nå blir det bakkekamp.
Jeg gjorde meg klar til å vise’n et par «spesialtriks».
6. sekund: Nei, han var nok ikke interessert. Han hadde nok sikkert fått informasjoner
om mine bakkekampbravader av sin leder, tenkte jeg.
7. sekund: «Matte» – lød stemmen fra mattedommeren – og vi reise oss opp.
8. sekund: «Hajime» …:.._ lød stemmen igjen – og vi var i gang med kampen
igjen. Jeg så på min motstander. Det var tydelig at han hadde
strammere «auer», og at nervøsiteten begynte åta overhånd.
9. sekund: Nå gjelder det, tenkte jeg – sugde tak i gubben – og tenkte at nå
skal du få se hvordan vi masserer motstandere oppe i gamle Norge.
10. sekund: Men – jeg stusset. Var det virkelig en så sterk mann jeg hadde tak i
bare for et øyeblikk siden ? ?
11 . sekund: Motstanderen min fikk tydeligvis ny glød, men han hadde nok ikke
regnet med den behandlingen jeg hadde tiltenkt ham.
12. sekund: Tre raske sidestepp – og jeg tenkte at nå – nå er jeg kommet
virkelig i «s iget».
13. sekund: Jeg dro litt i gien hans, og lurte faktisk på om den kanskje var limt
på’n.
14. sekund: Jeg krøket meg ned – og regnet med å gå dypt inn i angrepet. Jeg
kjente han stivna til, og faktisk ikke greide å røre på seg – og langt
mindre på meg.
15. sekund: Vel – det er andre som har tatt feil før … og denne gangen var det
meg.
16. sekund: Osoto-gari’n kom, og sammen med den kom det bokstavelig talt
en murvegg av en mann, mens jeg f6r i lufta fortere enn svint. Jaså,
tenkte jeg, er det slik Wien ser ut fra lufta. «lppon», skreik dommer’n
på matta, og kampen var over. Jeg takket Ninomaya for
kampen, og han på sin side lyste som en sol – han hadde jo fått
borteliminert sin farligste konkurrent.
28
Men det er jo ergelig med sånne partiske dommere – for jeg ledet
da litt ???
ter’n» skulle slåes, men det vartydeligvis
svært få som bekymret seg over at
det var jeg … som skulle overføre de
teoretiske ideene til praksis.
Etter registrering og frokost dro vi ut
til «Stadthalle». Jeg startet opp med
oppvarmingen med en gang, og etter
en tid begynte svetten å sile. Åjo, her
skulle nok japaneren få klar beskjed
om hvor Norge lå på kartet. Tre minutter
før jeg skulle inn på matta inntraff
en merkelig situasjon. Det var det
østerrikske Røde Kors som kjørte inn
en rullestol i hallen – og da skjønte
jeg at nervekrigen var i full gang –
stakkars japaner.
Tiden var inne, og her er referatet av
kampen – sekund for sekund:
Arild Berg ——
En fotnote
Arild holder en kjekk og optimistisk
tone i sin innledning i forbindelse med
oppvarming etc., men det var en
smule annerledes. Først og fremst
fordi Arild var nesten stum i to dager,
noe som er meget uvanlig når det
gjelder ham. Når han endelig snakket,
var det under tribunen like før vi skulle
inn.
Jeg tør f . … ikke gå inn jeg, Atle.
Som lagleder prøvde jeg å fr iste ham
med tanker om framtiden.
Tenk når du sitter med barnebarna
på kne, Arild, og forteller om da du
nesten rundjulte verdensmesteren. Jeg
tør ikke gå inn, jeg, Atle, gjentok den
store fighteren. Da fikte jeg til ham to
ganger med håndkleet. Arild så ulmt til
meg, men akkurat da ble kampen ropt
opp. Ninomaya, Japan, rouge – Berg,
Norvege, blance. En mumling høres i
hallen, den steg til brus, alle fotografer
stormet over til «vår» matte, alle trakk
opp kameraene, alle så fram til årets
judobilde.
En tom rullestol ble ganske riktig
trillet inn i hallen. Ari ld så den heldigvis
ikke, da hadde jeg vel aldri fått ham
ut på matta. C>
Kampen begynte, Arild var frekk
nok til å angripe tørst, men hans
beskrivelse av de 16 sekunder er så
maksimalt utnyttet, så jeg går over til å
fortelle om tiden etter kampen.
Arild hadde fått talens bruk igjen, og
de som kjenner ham vet hva det vil si,
attpå til skulle han ta igjen for to
dagers taushet.
Han gikk en kamp til på grunn av
rekvalifikasjon, men det ble et nytt tap,
uten at motstanderen var så mye
bedre. Det var en belgier, tror jeg.
Vi nærmet oss finalen, den gangen
var det anledning til å stille med to
mann i hver vektklasse, og det endte
som det pleide i den tiden, to japanere
i finalen – Ninomaya og Nemura.
Jeg har sett mange EM og VM,
mange finaler som har lett for å bli
kjedelige, det står for mye på spill.
Men, maken til denne finalen kan jeg
ikke huske. Maksimalt kjedelig, de så
ut som to fotballspillere som holdt i
hverandre, sparket hverandre – uten
ball.
Da kom det fra Jan Jansen, den
andre tungvekteren vår: «Arild, var det
han du tapte mot? Hvordan kan du
tape mot noe sånt? Han kan jo hverken
judo eller fotball – nei, ærlig talt,
Arild!»
Da dommeren ga Nemura seieren,
kom det tørt fra Jan: «Arild, du møtte
en eks.-verdensmester!»
Arild var tilbake på jorda igjen,
stemningen i troppen var som vanlig.
Vi toget ut av hallen og innvaderte
«Schumankeller», vårt stamsted. Jan
bestilte dobbel porsjon, alt var normalt
igjen. Atle Lundsrud
PS!
Arild, dette er ikke skrevet for å være
slem, men jeg synes storyen krevet en
smule balanse.
Arild Berg som god dommer under NM 84
på Hamar.
VM damer 1984
I forbindelse med VM damer 1984 i
Wien, har forbundskontoret mottatt to
kjempetilbud på reise og opphold og
tilskuerplass for interesserte.
Dette bør bli høstens reise for deg
som vil følge med i internasjonal topp
judo for damer.
Vi refererer begge tilbud som følger:
Tilbud I:
Fra Organisasjonskomiteen i Wien,
opphold fra fredag 9.11. til mandag
14.11.:
– 1. klasses hotell sentralt – ikke
navngitt.
– Tre netter med bad/ dusj, telefon,
farve-mim ito r.
– Velkomst-cocktail.
– VM-informasjonsdisk i fojeren.
– Vinaften i Grinzing.
– Busservice til Stadthalle – VMarenaen.
– Et stykke souvenir.
– Tilskuerplass kategori B.
Pris pr. pers. i d.rom A.S. 1.900
Tillegg for e.rom A.S. 450
Ekstraseng i d.rom pr. dag A.S. 400
Ekstraseng i e.rom pr. dag A.S. 550
Billett i hallen kat. A 2 dager,
tillegg A.S. 200
100 øst-shilling er ca. 40 n. kr.
Reservasjoner kan ordnes di rekte med
reisebyrået:
Reisebureau Condor, Burggasse 49,
1070 Wien – Tlf. 93 92 54/55 – Telex
133557
Reise på egen regning.
Tilbud li:
Tilbud fra Austrian Airlines, fly tur/ retur
Wien kr. 2.445,- inkl. ferieskatt,
ekskl. avb.gebyr.
Avg. torsdag 8.11. kl. 18.10 fra Oslo.
Ank. torsdag 8.11. kl. 21.45 i Wien.
Hjemreise:
Avg. mandag 12.11. kl. 17.50 fra Wien.
Ank. mandag 12.1 1. kl. 21.1 O i Oslo.
Bestilling er mulig helt fram til avreisedag.
Hvis hotell ønskes, er tilbudet
fø lgende:
Hotel de France, Wien. Hotellet ligger
sentralt, tre netter med frokost n. kr.
450,-.
Transport flyplass/ hotell tur/retur
n. kr. 50,- .
Billettene kan bestilles direkte hos
Austrian Airlines (02) 41 37 00, herr
Brattlie, eller gjennom Winge Reisebyrå.
Ved dette tilbud må billetter til hallen
bestilles fra det Østerrikske Judoforbund.
Judo VM 84 Frauen Wien,
Organizationskomite,
A 1030 Wien 114,
Wassergasse 26/5,
Osterrike
Tlf. 0222 I 75 73 31
2 dager:
Kategori A 1. – 3. rekke A.S. 500
Kategori B 4. – 6. rekke A.S. 300
Kategori C 7. – 16. rekke A.S. 200
Kategori D 17. – 34. rekke A.S. 100
Billetterfor kun en dag kan ikke bestilles
før fra 1.10. 84.
EMBLEMER
V i fremstiller følgende
produlc. ter:
Emalje
Vævede
Guldtrælc.lc.eri
Selvlc.læbende »
Maslc.inbroderede »
emblem,,e r
fl
skriv eller ring efter vor brochure
G.K.PEDERSEN Aps
Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
Danmark. Telefon: 02-8704 74,
Telex: 37109 gkp dk.
29
. LA DEG
·, ‘ . . IKKE
. LURE
Hva du bør vite om tilbudet av
kostholdsprodukter og spesialpreparater
for idrettsutøvere.
Artikkelen er hentet fra et informasjonshefte:
Utgitt av: Norges Idrettsforbund, Utd.avd. Forfatter: Sigmund B. Strømme. Illust rasjoner: Sturla Kaasa
UTGIVERENS FORORD
Dette heftet som vi har kalt «La deg ikke
lure», er et viktig ledd i det ernæringsmessige
opplysningsarbeid som Norges
Idrettsforbund driver med.
Heftet må sees på som en oppfølging
av emneheftet – «Kosthold og ernæring
», gitt ut i 1981, og det initiativ som ble
tatt av NIF’s legeråd, NIF’s udanningsavdeling
og Sigmund B. Strømme ved NIH
for å belyse hva trenere, ledere og utøvere
bør vite om ulike kostholdsprodukter
og spesialpreparater.
Vi mener heftet vil være et nyttig hjelpemiddel,
og ikke minst kunne bidra til en
er kritisk holdning når det gjelder bruk av
alle de produkter som blir tilbudt og markedsført
gjennom salg og annonser.
NIF’s juridiske konsulent har vurdert
innholdet og godkjent dette med hensyn
til utsagn og påstander om ulike
produkter.
Professor Sigmund B. Strømme ved
Norges idrettshøgskole har skrevet manuskript
til heftet. NIF’s legeråd har gitt
sin tilslutning til heftet. NIF’s utdanningsavdeling
har stått for fremdrift og ututgivelse.
Norges Idrettsforbund
Utdanningsavdelingen
August 1983
FORFATTERENS FORORD
I både elite- og mosjonsidrettens spor følger
lanseringen av ulike kostholdsprodukter
og andre spesialpreparater, det
være seg tabletter, miksturer, proteinpreparater,
næringsstoffkonsentrater, urte-
30
blandinger, salver m.v. Mange av produktene
blir markedsført under betegnelser
som «idrettskost» eller «sikring» og tillagt
effekter som sjelden har forankring i virkeligheten
(som f.eks. «prestasjonsfremmende
», . «fettforbrennende», «muskeloppbyggende
» osv.). Salgsargumentene
er som regel freidige og lettvinte, snekret
sammen av dunkle ord klisjeer og sviktende
utdagn om kroppsfu nksjonene. Av og
til reklameres det med at kjente idrettsutøvere
som anvender produktene. Og ringene
har lett for å spre seg. Presset på så
vel de unge, nyfikn e «morgendagens
menn og kvinner» som på den ivrige mosjonist
øker, og penger søles bort til liten
eller ingen nytte.
Hensikten med denne brosjyren er å
gjøre deg mer kritisk innstilt til det som tilbys
av slike varer. På den måten kan du
både spare penger og bidra til å fremme
et sunnere miljø når det gjelder idrett og
kosthold.
Sigmund B. Strømme
Juni 1983
• PROTEINPREPARATER
Det er en av idrettens mange myter at du
trenger store mengder protein ved hard
trening, og at proteintilskudd derfor er
nødvendig. Behovet for protein er riktignok
noe større for en som trener mye.
Men på en variert kost vil alle idrettsutøvere
kunne dekke sitt behov for protein
og vel så det. Selv for en vektløfter, diskoskaster,
ku lestøter, sleggekaster eller
kroppsbygger er det bortkastede penger
å kjøpe proteintilskudd i pulver- eller
pilleform.
Noen enkle beregninger av hvor meget
protein du får gjennom kosten vil kunne
overbevise deg om dette: Dersom maten
du spiser omfatter korn- og melkeprodukter,
kjøtt, fisk, egg, poteter, grønnsaker
m.v. vil energi fra protein utgjøre
12-15% av det totale energiinntak. Driver
du regelmessig trening forbruker du
kanskje 4000 kcal (12 MJ) pr. døgn. Da
energiinnholdet i hvert gram protein er
ca. 4 kcal (1 7 kj), er det lett å vise at 12%
av 4000 kcal tilsvarer en daglig tilført proteinmengde
på 120 gram, mens 15% tilsvarer
150 gram_
Med litt kjennskap til de vanligste matvarers
innhold av protein er det ikke vanskelig
å komme opp i ekstra store proteininntak,
dersom ·du likevel skulle ønske
det. Et glass melk (skummet eller helmelk),
en skive grovt brød med goudaost
gir f.eks. 17 gram protein tilsammen. 1 liter
melk gir 4 gram osv.
Driver du f.eks. tungidrett, veier 90 kilo
og kommer opp i et proteininntak på 17%
AV EN DAGLIG TILFØRSEL PÅ 5000
kcal (21 MJ), vil du få i deg vel 212 gram,
det vil si nær 2,4 gram protein pr. kilo
kroppsvekt. Trener du ekstra hardt, vil
forbruket kanskje utgjøre 6000 kcal (25
MJ) – proteinandelen vil stige ytterligere
og nærme seg hele 3 gram pr. kilo
kroppsvekt!
Dette er langt mer enn de offisielle anbefalinger,
som går ut på at man trenger
ca. 1 gram for hver kilo man veier – og
vil til overmål ivareta ditt behov for protein.
Lar du deg lure til å kjøpe proteintilskudd,
det være seg på boks eller flaske,
vil det prismessig bli minst dobbelt så dyrt
som det protein du får fra biff, seks ganger
så dyrt som protein fra fisk og over ti
ganger så dyrt som samme proteinmengde
goudaost! Ikke sjelden er det til og
med mindreverdig protein som tilbys.
Under bl.a. betegnelsen «internasjonal
idrettskost» har det i de senere år vært
markedsført et produkt kalt «hydrolysert
protein» («Amino 20»). Dette er rett og
slett protein som er brutt ned til aminosyrer,
og skal ifølge annonseteksten benyttes
som tilleggskost av dem som trener
for «større muskulatur, muskelstyrke og
bedre resultater i idrett». Du blir altså tilbudt
en form for «ferdigfordøyet protein» .
Det som naturlig utføres av mage- tarmkanalsystemet
– nemlig å bryte ned proteinet
i matvarene til aminosyrer som så
suges opp i blodet – er overtatt av industrien.
Merk deg at dette er et fullstendig
unødvendig produkt for friske menneske,
og vil ikke på noen måte forbedre hverken
prestasjonsevne eller muskelutvikvikling
fremfor det proteinet du får gjennom
et variert kosthold.
• VITAMINPREPARATER
Det har vært utført mange undersøkelser
for å finne ut om store doser av vitaminer
kan bedre prestasjonevnen. Noen positiv
effekt er ikke påvist.
Spiser du mer vitaminer enn det du
trenger, vil vitaminene enten bli skilt ut av
kroppen igjen (de vannløselige vitaminene
i 8-gruppen og vitamin C) eller de blir
lagret (de fettløselige vitaminene A og D).
Mange har en tendens til å tro at dersom
lite er bra, er mye enda bedre. Så også
med vitaminer. Med det har ingen hensikt
å overdrive vitamintilførselen. Tvert om –
det kan være skadelig! Store doser A- og
D-vitaminer kan således gi forgiftninger,
særlig hos barn. Siden de er fettløselige,
skilles overskuddet som nevnt ikke ut i
urinen, men lagres i kroppen.
«Sjokkdoser» av vitamin C (tall f.eks.
mot forkjølelse) Må det også advares mot.
Overskudd av vitamin C som er en syre
(askorbinsyre), skilles ut i urinen og kan
under visse betingelser bidra til dannelse
av nyrestein. Dette gjelder særlig hos
dem som i tillegg til ekstra store doser av
vitaminer inntar forholdsvis lite væske.
• Andre vitamier som spesielt har vært
i fokus når det gjelder udokumenterte påstander
er:
Vitamin E – som ifølge enkelte salgsledd
både er «velsmakende» og nødvendig i
evnen gjennom «økt aggressivitet og
vitalitet».
Vitamin B6 – som har vært lansert
som et «fettforbrenningsmiddel» og
Vitamin B 12 – som ofte har vært omtalt
som et vitamin som «idrettsutøvere trenger
i store mengder». La deg ikke bløffe
av slike fraser – heller ikke av lokkende
betegnelser som Super Vitamin, Natur Vitamin
eller lignende.
• En av idrettens mer moderne myter er
det såkalte «vitamin B15» som har vært
lansert som prestasjonsfremmende middel.
I utlandet kalles det av og til «pangamic
acic» («pangaminsyre») eller også
«calcium pangamic». Det har vært uklart
hva slags sott dette egentlig dreier seg
om. Det ser nå ut til at «vitaminet» kan
identifiseres som en blanding av dikloracetat
og dimenthylglycine hydroklorid.
større mengder for å forbedre prestasjonsSistnevnte
stoff kan muligens være kreftfremkallende
ifølge Food and Drug Administration
(FDA) i USA.
• FIBERTABLETTER
Kroppen trenger fiber hver dag for å oppretholde
god tarmfunksjon. Fiber får du
gjennom matvarer som grovt brød, andre
kornvarer av sammalt mel, poteter,
grønnsaker go frukt. La deg ikke lure t il å
tro at du trenger fibertabletter i tillegg,
hverken for slankeformål eller av andre
årsaker. Skulle du av en eller annen
grunn ønske å øke fiberinntaket, bør du
merke deg at det er 20 ganger dyrere å
bruke fibertabletter enn vanlig hvetekli
som kosttilskudd.
• ANDRE KOSTHOLDSPRODUKTER
Fra tid til annen kan du i aviser og ukeblad
lese om idrettsutøvere som har benyttet
ulike typer av preparater eller «naturprodukter
», stoffer som ofte beskrives
som «revolusjonerende» eller omtales
som «vidundermedisiner». Et ferskt eksempeler
er ekstrakt av leverceller fra ku
som har vært benyttet av internasjonalt
kjente fotballspillere mot krampe.
Går du til treningssentre eller helsestudioer
vil du kanskje støte på tilbuds-hyller
med «idrettskost», der du kan finne et omfattende
og forvirrende utvalg av stoffer
som f.eks.:
– Pabamin – med påstått «muskeloppbyggende
» (anabolsk) effekt
– lnosit Kolin – som skal være
«fettforbrennende»
– Panax Glinseng – «østens magiske
urt» som skal «gi hurtigere reflekser,
styrke nervene, bedre hukommelsen og
konsentrasjonsevnen, beskytte kroppen
mot stress osv.
Ikke bare kommer salg av slike varer i
konflikt med lover og forskrifter. Stoffene
kan muligens også være helsefarlige. Således
har myndighetene i USA forbudt
salg av Pabamin på dette grunnlag.
Vær også klar over at såkalt «naturmedisin
» ikke nødvendigvis er «ren». Eksempelvis
kan urtete og andre varer importert
fra Orienten være sterkt forurenset, blant
annet med kvikksølv og arsen.
• To produkter som har vært i søkelyset
de senere år er Longo Vital og Propolis.
Annonser i dagspressen har kunnet fortelle
at enkelte idrettsutøvere benytter
produktene som kosttilskudd.
Hva er så «Longo Vital»? (Landbruksforlaget,
1980) består produktet av ryllik,
arnica, paprica, gresskarfrø og rosmarin
– altså 5 kryddersorter! Merk deg at det
ikke finnes holdbar dokumentasjon på
preparatets virkning.
«Propolis» – også kalt «bienes vidunderstoff
» eller «naturens egen univeralmedisin
» – skal ifølge den danske produsenten
styrke kroppens forsvar mot forkjølelsessykdommer,
infeksjoner m.v.
Betegnende nok finnes det et stort antall
forskjellige Propolis produkter på markedet
– alt fra tyggegummi, karameller og
halspastiller til tannpasta, kosmetikk og
shampo – i alt et tjuetalls produkter som
hver især tillegges ulike virkninger.
Df)
31
Litteraturmengden som behandler
«Propolis» er stor. Du bør imidlertid merke
deg en oversiktsartikkel om «Propolis
», forfattet av forskeren E.L. ·Ghisalberati.
og publisert i «Be WORLD» volum 60,
nr. 1, 1979.
Ghisalberti foretar en nøytral og kritisk
vurdering av mesteparten av den vitenskapelige
litteratur som er utgitt om «Propolis
» gjennom 70 år. Hele 76 arbeider er
berørt, deriblant en rekke sovjetiske
og øst-europeiske publikasjoner.
Konklusjonen er klar: «Propolis» bør ikke
benyttes i terapeutisk henseende. Det
foreligger ikke holdbare vitenskapelige
data som kan forsvare påstandene om
produktets bakterieveksthemmende effekt
og virkning på kroppens immunforsvar
hos mennesker. Dessuten er det et
åpent spørsmål om langvarig bruk av
«propolis» kan gi bivirkninger!
• Blant det store utvalg av såkalte «helsekostprodukter
» finnes en lang rekke
utenlandske varer med diffuse navn. Prisnivået
er gjennomgående høyt og varebeskrivelsene
ofte befengt med tåkete utsagn
om virkningen på kroppen.
• En av varene går under betegnelsen
Kollath-frokost og består hovedsakelig av
hvetekorn. Produsenten viser til et diagram
over blodsukkerkurvene for «vanlig
frokost med svart kaffe» og Kollathfrokosten.
Virkningen av den vanlige
frokosten er en forholdsvis rask stigning
etterfulgt av et markert fall i blodsukkeret
– i motsetning til Kollath-frokostens blodsukkerkurve
som har et mer jevnt forløp.
32
Det du imidlertid skal vite, er at en rekke
stivelsesrike matvarer som f.eks. ulike
frokostblandinger (cerealier), grøt, grovbrød,
osv. ville gi omtrent tilsvarende
blodsukkerkurve som Kol/ath-frokosten.
Det er altså ingen grunn til å kjøpe dyre
spesialprodukter for å oppnå stabilt
blodsukkernivå!
En annen raritet er såkalt «enzymholdig
at». Enzymene bidrar som kjent til å
påskynde kroppens utallige biokjemiske
reaksjoner og hvert enzym har nøye be-
‘ stemte oppgaver. Kroppen danner selv
de nødvendige enzymer. Det er en feilaktig
oppfatning at enzymer tilført via maten
har noen betydning i stoffskiftet. La deg
altså ikke påvirke av floskler som f.eks.
«enzymrikt kosthold er nøkkelen til god
helse»!
• VARMESAL VER
Du har kanskje kjent den karakteristiske
lukten av såkalte varmesalver som enkelte
idrettsutøvere gnir seg inn med før konkurranser.
Troen er at slike salver skal
virke som lokal «oppvarming» av muskulaturen.
Huden blir gjerne litt rød og man
kjenner «varmen» brer seg. Det som i virkeligheten
skjer er at salven forårsaker
utvidelse av de fine blodårene i huden.
Gjennom dette vil man snarere tape varme,
fordi temperaturforskjellen mellom
huden og luften blir større. Salven har ingen
virkning på temperaturn i selve muskulaturen,
og er således verdiløs med
tanke på prestasjonsforbedring.
• KONKLUSJON
La deg ikke bløffe til å kaste bort penger
på kostholdsprodukter og preparater uten
dokumentert virkning. At enkelte toppidrettsutøvere
anvender produktene og
gjør det bra i sine respektive idretter, er
selvsagt ikke noe bevis for det ene eller
det andre. For hver utøver som benytter
slike varer er det kanskje 10 som ikke har
latt seg påvirke og som prestasjonsmessig
sett er på samme nivå. De har dessuten
spart penger!
*
La deg ikke bløffe til å kaste
bort penger på kostholdsprodukter
og preparater uten
dokumentert virkning.
Glem ikke
tannhelsen! Det er feil å tro at all trening og konkurranse
krever inntak av sukkerholdige
produkter – det være seg leskedrikker,
glukosetabletter, honning, rosiner,
andre tørkede frukter med høyt
sukkerinnhold, «helsekostgotterier» eller
slikkerier som sjokolade, sukkertøy
og pastiller. Hyppig bruk av slike produkter
vil lett gi hull i tennene.
Kroppens egne sukkerlagre er normalt
så store at du kan trene eller konkurrere
i minst en time før du trenger
sukkertilførsel. Det du først og fremst
har behov for å erstatte, er vannet du
har tapt gjennom svettingen.
Du kan unngå tannskader ved å ta
hensyn til følgende enkle regler:
– bruk sukkerholdige produkter med
vett – husk at det er hyppig tilførsel
som først og fremst gir skadene
puss tennene med fluorholdig
tannkrem hver gang trening/konkurranse
med inntak av sukkerholdige
produkter er avsluttet
– hold bakteriebelegget borte fra
tennene ved grundig tannrensing
minst en gang hver dag, bruk gjerne
tanntråd mellom tennene i tillegg.
Hvis du vil vite mer om idrett og kosthold
bør du anskaffe deg emnehefte nr. 6:
«Idrett, kosthold og ernæring», utgitt av
Norges Idrettsforbund, 1981.
Fremtidsplaner
for dame-/herre-landslagene
Ansvarlige:
Jan Ulvås, Rune Neraal, Inge Jarl
Clausen, Jan Sørlie og Gry Alexandersen.
Organisasjon:
Formennene i LLK-komiteene står
ansvarlig overfor styret.
Ansvar:
Komitearbeidet organiseres.
Rapportering av arbeidet til styret.
Arbeidet sees i forhold til målene i L TP.
Lage handlingsplan.
Mål: OL ’88.
Delmål: OL ’84 for herrer og VM damer
i 1984.
Styrets kontaktperson, bindeledd mellom
komite og styret. Skal ikke medføre
ekstraarbeid for formannen.
Formannens oppgave i første omgang
er å lage handlingsplan, som formannen
bør lage alene og legge fram til
første komitemøte.
HANDLINGSPLAN:
Damer:
Mål: VM ’84 – VM ’86 og OL ’88.
Herrer:
Mål: OL ’84 – EM ’85 – EM ’86
og OL ’88.
Rekruttering:
Legge opp til flere treningssamlinger i
Norge. Sammenkalle rekruttene jevnlig.
LLK sammenkaller og tilkaller til
trening. Lage «kadett-merke» til rekruttene
som motivasjonsfolder. –
Rekruttlagene bør bestå av 25 utøvere,
et gjennomsnitt på tre i hver vektklasse.
En motivasjonsfaktor for utøverne kan
være diverse tester. Må også ha individuell
treningshjelp. Progresjonsrapportering
til LLK og med jevnlig rapportering
til styret. Regnskaps- og
budsjettrapportering til AU.
Ved korrespondanse-kopi til styrets
kontaktmann i tillegg til kopi til administrasjonen.
Kriterier for vurdering av uttak
til representasjon:
Kriterier for de ulike nivåene oppover:
– tatt opp som kandiat,
– uttak til åpne mesterskap,
– uttak til EM/VM.
LLK står for uttak, styret kan overprøve
dette.
Landslagsleder:
Hun har ansvaret for det
– trenings-organisasjonsmessige,
lede progresjoner/trening,
kontakt med kretser/utøvere/pressen.
Komitemedlem:
Ta forskjellige delegerte oppgaver,
samt reserve for de to andre. Treneren
skal ikke sitte i komiteen.
LLKs forhold til administrasjonen:
Bestilling av reiser kan foretas av
administrasjonen. Lundsrud har ansvar
for PR. Brev kan sendes fra adm.
Informasjon:
Det meste av informasjon bør gå ut i
Norsk Judo:
terminlister,
navn på landslagsutøvere og -kandidater.
Diett:
I EM og VM skal utøverne få diett med
kr. 100,-.Lederne får diett på alle
åpne stevner med kr. 150,-. Diett til
utøverne i åpne mesterskap vurderes
av komiteen. Drikke må en betale selv.
Reiseregning:
Skjema for reiseregning er en fordel
som blir utarbeidet. Hotellet bør belastes
på forhånd eller med kredittkort.
Handlingsplan – 18 til 24 måneder:
Legges fram for styret 19. mai. Spesifisere
hvorvidt det er toppidrett eller
rekrutteringstiltak. Handlingsplanene
kan ligge som grunnlag for et kompendium
som kan t il,S opp på årstinget
(en mulig oppgave for Toften).
LLK-H:
Sammensetning. Innstilling: Asbjørn
Lunde, Kåre Nordby og Jens Aasved.
TRENERE:
Damer:
Damelandslaget bør ha en trener, men
usikkert om det er behov for det på
herresiden. Spørre Ulf Berget for
damene. Misj trener for rekruttering.
Herrer:
Rune Sundland: Interessert i å holde
treningssamlinger, satser selv fram til
EM i 1985.
Kurs:
Kurs for utøverne (metodikk, ernæringslære
osv.) tas opp i samarbeid
med UIK.
Helsetjenesten:
Det må søkes om midler til et helseprosjekt
for utøverne (måling av 0 2
opptak. «Kriterier for innstilling/ tildeling
av midler og retningslinjer for
særforbundenes bruk av midler til
særforbundenes helsetjeneste» sendes
formennene i LLK.
Sponsoravtale:
Materiellbehov, totalt utøvere 50. –
Behov for materiell ca. 8. – 10.000
kroner på hvert lag. – Må søke midler
fra Nordisk Råd.
Stevner:
Nordisk på Island i november 1985,
herrer og damer.
EM ’85 herrer på Hamar.
VM ’84 damer i Wien.
EM ’85 damer i Karlskrona, Sverige.
EM ’84 jr. Mallorca.
EM lag i Paris.
VM ’85 herrer i Sør-Korea (september).
Week-end samlinger:
Prisen for hvert lag med seks weekend-
samlinger i året vil komme på ca.
30.000 kroner, dvs. 60.000 kroner
totalt. I tillegg vil det komme ukessamlinger
to ganger i året for hvert lag.
Reisen dekkes for samtlige.
* 33
INFORMASJONER:
Materiellstøtte 1984
Nye klubber:
V.O.F. Judoklubb . . . . . . . . . . . 5.000
Hammerfest Judoklubb .. … 8.000
Tingvoll Judoklubb .. ……. 6.000
Brumunddal Judoklubb . . . . . 5.000
Evenes Judoklubb .. . ……. 7.000
Harstad og Omegn Judoklubb 6.000
Lyngstad Judoklubb . . . . . . . . 6.000
IL Stålkam. Judoklubb …… 5.000
Oslo Judoklubb . . . . . . . . . . . . 6.000
Finnsnes Judoklubb . . . . . . . . 5.000
Hatfjelldal Judoklubb …. . . . 6.000
SUM TOTAL …………… 65.000
2-års klubber:
Kirkenes Judoklubb …….. 6.000
Larvik og Omegn Judoklubb 5.000
Frei Judoklubb . . . . . . . . . . . . . 6.000
HILA Judogruppen .. …. … 6.000
Hurdal Judoklubb . ……… 5.000
Sortland Judoklubb ……… 6.000
Sauda Judoklubb . . . . . . . . . . . 6.000
SUM TOTALT .. … . .. … . . 40.000
Gamle klubber:
Jessheim Judoklubb . . …. . .
Stokmarknes Judoklubb …. 2.000
Spjærøy Sportsklubb, Jg .. .. .
Aurskog-Høland JK …….. .
Sandefjord Judoklubb . . . . . . 2.000
Nesodden Judoklubb … . .. .
Svolvær Judoklubb ……… 2.000
Volda Judoklubb . . . . . . . . . . . 2.000
Rykkinn Judoklubb . . . . . . . . . 2.000
Fitjar IL, judogruppen .. . …. 2.000
Asker Judoklubb . . . . . . . . . . . 2.000
Bjerkvik Judoklubb . . . . . . . . . 2.000
Ryfylke Judoklubb . . . . . . . . . . 1.000
Elverum Judoklubb . . . . . . . . . 2.000
Ålesund Judoklubb . . . . . . . . . 4.000
Dokka IL, judogruppen . . . . . . 2.000
Rognsund Judoklubb . . . . . . . 1.500
Gausdal Judoklubb . . . . . . . . . 4.000
Bergen Judoklubb . .. .. . … .
Gjøvik Judoklubb . . . . . . . . . . . 2.000
lppon ………….. …… .
Holmestrand Judoklubb … . .
Voss Judoklubb . . . . . . . . . . . . 1.000
Tromsø Stud. IL, Jg . … …… .
IL Bergkam., judogr. . . . . . . . . . . –
Landøya Judo . . ………… 2.000
Hamar Judoklubb . . . . . . . . . . 2.000
Tromsø Judoklubb . . . . . . . . . 1.000
Hareid & Ulstein gr. . . . . . . . . . 2.000
Røsvik Judoklubb . .. …. .. .
Levanger Judoklubb . . . . . . . . 3.000
NJJK .. ….. . …. .. . ….. .
Steinkjer Judoklubb . . . . . . . . 3.000
SUM TOTALT ……. . . …. 46.500
34
Krets:
Hordaland Judokrets ……. 11.000
Nordland Judokrets ….. .. .. 15.000
Nord-Trøndelag Judokrets .. 20.000
Møre & Romsd. Judokrets .. .
Sør-Trøndelag Judokrets .. . . 20.000
SUM TOTALT ………. .. . 66.000
Bevilge alle kretser kr. 5.000,-.
Overgang
Overgang fra en klubb til en annen
skal meldes forbundet så snart vedkommende
er over 17 år. Beltegrad er
uten interesse i denne sammenheng.
Eneste anledning for ikke å melde
overgang og samtidig stille for en
annen klubb, er når en går på skole
eller avtjener verneplikt et annet sted
enn der en bor.
Overganger:
Jorid Østvik har meldt overgang fra
NTHI til Molde Judoklubb. Overg angen
er i orden fra 6.8. 1984.
Nils Vingsnes har meldt overgang fra
Ålesund Judoklubb til Oslo Judoklubb.
Overgangen er i orden fra 19.8.
1984.
Winifred Ann Hopkinson har meldt
overgang fra Lier Judoklubb til Drammen
Judo Club. Overgangen var i
orden fra 12.4. 1984.
Kjersti Lyngstad har meldt overgang
fra Trondheim Judokwai til Bergen
Judo Klubb. Overgangen var i orden
fra 24.6. 1984.
Odd Viggo Røeggen har meldt overgang
fra Høgskolens Idrettslag, Alta,
til Hammerfest Judoklubb. Overgangen
var i orden fra 4.7. 1984.
Ny klubb:
Strand Judoklubb ved Arne Skår,
Grevlingveien 1, 4100 Jørpeland. Det
er klubb nr. 126.
Adresseforandring:
Lyngdal Judoklubb ved Jon Bjartefjell,
Lyngfjellveien 11 , 4580 Lyngdal.
Lillesand I.L., judogruppen, ved Astri
Skaar Helling, Tuneveien 70, 4790 Lillesand.
Nye klubber:
Hammerfest Judoklubb ved Yngve M.
Nilsen, Postboks 1164 Fuglenes, 9601
Hammerfest.
Hattfjelldal Judoklubb ved Trine Dalen,
8690 Hattfjelldal.
Lyngstad Judoklubb ved Arnfinn Lien,
6493 Lyngstad.
Skjervøy Judoklubb ved Ivar Pedersen,
Trollveien 11, 9180 Skjervøy.
Kretsstøtte 1984
Østfold Judokrets . . . . . . . . . . 3.000
Oslo Judokrets …………. 3.500
Romerike Judoutvalg ……. 2.000
Hedmark Judoutvalg . . . . . . . . 2.000
Oppland Judoutvalg . . . . . . . . 2.000
Buskerud Judokrets . . . . . . . . 3.500
Vestfold Judoutvalg . . . . . . . . . 2.000
Telemark Judoutvalg ……. 2.500
Aust-Agder Judoutvalg . . . . . . 2.000
Vest-Agder Judoutvalg . . . . . . 2.000
Rogaland Judokrets . . . . . . . . 4.000
Hordaland Judokrets 4.500
Sogn og Fjordane Judokr. . . . 5.000
Møre og Romsdal Judokr . … 5.000
Sør-Trøndelag Judokrets . . . . 4.000
Nord-Trøndelag Judoutv .. .. . 3.500
Nordland Judokrets . . .. . …. 6.000
Troms Judokrets . . . . . . . . . . . 6.000
Finnmark Judoutvalg . . . . . . . 6.500
NIF-støtte kretser … . ……. 45.000
NJF tilleggsbudsjettert . .. .. . 35.000
Budsjettert 1984 ………… 80.000
Innstilling:
1. Grunntilskudd til kretsene kr. 3.000
er kr. 30.000.
2. Grunntilskudd til utvalgene kr. 2.000
er kr. 20.000.
3. Tilleggsbevilgning med hensyn til
geografiske forhold og størrelse.
4. Restbeløpet kr. 10.000 fordeles
etter søknad på grunnlag av aktivitet.
God ide
Hordaland Judokrets har laget sin
egen terminliste, en ide til etterfølgelse
for andre. Sett i gang, så får vi
listen inn i bladet i neste nummer.
September:
22. Hordakast li, senior
28. – 30. Aktivitetslederkurs
Bergen
29. Trøndercup li
Trondheim
[>
Oktober:
6. – 7. NM jr. ind. og lag, herrer
Fredrikstad
13. Kretsmesterskap, senior
BSI
19. – 21. NM lag, damer og herrer
Bergen Judoklubb
27. Hordakast li, ungdom
November:
2. – 4. Kurs i kampregler
Bergen
10. Kretsmesterskap, ungd.
Sotra Judoklubb
17. 18. NM damer, sen. og jun.
Drammen
24. Lagfinale, ungdomslag
Bergen Judoklubb
Kontaktpersoner i styret
i Norges Judoforbund
for følgende komiteer:
Teknisk Komite:
Gry Alexandersen
U.I.K. og Dommerkomiteen:
Geir Otterbeck
B.U.K.:
Oddbjørn Toften
Stevne- og arrangementskomiteen:
Berit Sande
Trimkomiteen:
Anne Julie Klæboe
LLK – damer:
Oddbjørn Toften
LLK – herrer:
Rune Neraal
Lovkomite:
Hilde Hjertnes
Valgkomiteen:
Jan Ulvås
Motorsykkel-ulykke
rammer topp judoka
Igjen rammes en av våre topputøvere
i judo av motorsykkelulykke.
«Gamle» gode Karsten Hansen fra
Romerike kjørte velt med sin sykkel
30. juni, og ble sterkt kvestet. Han har
måttet amputere et ben under kneet,
og har en mengde brudd i det andre. I
tillegg fikk han skulderen ut av ledd.
Ifø lge rapporten har ikke Karsten
Hansen mistet hverken motet eller
humøret.
Vi håper å se ham igjen ved mattekanten
snarest som inspirator for sin
klubbs unge fightere, og senere kanskje
med utvidet jobb for forbundets
unge? Har din klubb tenkt å
Vi ønsker Karsten god snarlig bedarrangere
stevne?
ring og alt godt, både for ham og hans
familie. AL. Det er sikkert en del klubber rundt
omkring som har tenkt å arrangere et
stevne av litt størrelse nå eller i fremtiden,
men som føler seg litt usikre om
hvordan det skal gjøres.
OBS! – OBS! – OBS! – OBS! – OBS!
Ny aldersgrense for
JUNIORKLASSEN På siste årsting ble en ny komite
dannet – Stevnekomiteen (SK).
Fra og med Asker Cup 15.9. 84 er
juniorklassen utvidet med et alderstrinn,
slik at øvre aldersgrense er 21 år.
Dette betyr at du kan delta til og med
det året du fyller 20 år.
Komiteen har som oppgaveå hjelpe
arrangører med opplegg og avvikling
av stevner.
I den forbindelse ønsker SK å
arrangere kurs for stevnearrangører i
løpet av høsten. For å lodde interessen
for opplæring er det ønskelig at interesserte
tar kontakt med formannen i
SK, Bjørn Smith, tlf. (02) 67 61 02, eller
se INFO i september. AL.
Denne bestemmelsen gjelder også i
høstens NM.
Den nye juniorklassen skal heretter
benevnes klassen for MENN UNDER
21 år i henhold til vedtak i I.J.F.
TERMINLISTE FOR 1984
TK-seminar
Forbundsgradering
Blindern Cup Ill
lnt. mesterskap for junior
Åpent Hollandsk for damer
Dame- o,g herre-turnering
Granges og Billman Cup
Internasjonal turnering jr. 66/90
B/ U J/G Kretsstevne
Trønder Cup li
Haugerud, Oslo
Haugerud, Oslo
Oslo
Tirgoviste, Romania
Haag, Holland
Leonding, Østerrike
Halmstad
Pfalz
Tveita, arr. NJJK
15. Asker Cup 15 – 19 år, gutter og piker
Trondheim
Borgen

NM junior ind. og lag
Åpent Britisk for damer
Knalle Cup
Oktober- lekene
NM lag damer og herrer
EM lag
Blindern Cup IV
EM junior herrer ind.
Åpent Finsk
VM damer ind.
Granges Cup
NM junior damer og senior ind.
Billman Cup
Åpent Skandinavisk, herrer
Lagfinale for ungdomslag
Fredrikstad
London
Ekenes
Bergen
Paris, Frankri ke
Oslo
Cadiz, Spania
Helsin ki
Wien, Østerrike
Oxelbsund
Drammen
Stockholm
Gbteborg
Bergen
lnt. turnering for damer og herrer
Sandefjord Cup
Zurich, Sveits
Sandefjord
Sandefjord
Uppsala
Strausbourg, Frankrike
Landsstevnet for piker
Toyota og Knalle Cup
Student VM
Åpent Skandinavi sk for damer
35
RESULTAT-BØRSEN
KM Østfold I RESULTATER=
Barn, gutter – 31 kg:
1. Brynhild Peder Brynildsen, Moss JK
2. Anders Johansen, Spjærøy JK
– 34 kg:
1. Geir Andre Sæter, Fredrikstad JK
2. Lars Inge Karlsen, Sarpsborg JK
– 37 kg:
1. Kjell Sigvart Helltorp, Fredrikstad
2. Rudi Olafsen, Sarpsborg
3. Thomas Johansen, Spjærøy
-40 kg:
1. Kenneth Reinsch, Kråkerøy
2. Werner Karpow, Sarpsborg
3. Stian Larsen, Fredrikstad
3. Geir Johansen, Fredrikstad
– 44 kg:
1. Marius Kristoffersen, Spjærøy
2. Ronny Holten Olsen, Sarpsborg
3. Jori Ragnar Løkkeberg, Sarpsborg
– 44 kg:
1. Gard Qvam, Sarpsborg
2. Jonas Oddstad, Sarpsborg
3. Kenneth Skåntorp, Kråkerøy
3. Jan Ivar Hall kjær, Moss
Ungdom, gutter – 36 kg:
1. Robert Puzicha, Fredrikstad
2. Ronny Olafsen, Sarpsborg
– 40 kg:
1. Roy Eisentriiger. Moss
2. Yngvar Dahle, Sarpsborg
3. Tore Johnny Bråthen, Sarpsborg
3. Øistein Olsen, Kråkerøy
-44 kg:
1. Øyvind Nøttveit, Kråkerøy
2. Alex Halvorsen, Fredrikstad
3. Audun Grotterød, Sarpsborg
3. Svein Olav Nilsen, Sarpsborg
-48 kg:
1. Tom Gunnar Jensen, Sarpsborg
2. Pål Hansen, Kråkerøy
3. Per Kristian Gabler, Sarpsborg
3. Jørgen Hellestad, Fredrikstad.
– 52 kg:
1. Bård Are Hultengren, Sarpsborg
2. Bjørn Lauritzen, Moss
3. Knut Harefallet, Fredrikstad
3. Lars M. Bjønnes, Kråkerøy
-56 kg:
1. Bjørn Erik Byvold, Sarpsborg
2. Bjørn Erik Martinsen, Moss
– 60 kg:
1. Jan Vidar Berg, Sarpsborg
2. Roy Olafsen, Sarpsborg
3. Morten Olsen, Fredri kstad
– 65 kg:
1. Stian Eriksen, Sarpsborg
2. Anders Hansen, Moss
– 71 kg:
1. Sigmund Aare, Fredrikstad
2. Nils Petter Bakke, Moss
– 78 kg:
1. Kurt Leere, Fredrikstad
2. John Fagerli, Sarpsborg
36
Barn, Jenter – 31 kg:
1. Cecilie Karin Hansen, Fredrikstad
2. Lena Thomasrud, Sarpsborg
– 34 kg:
1. Anne Berit Olsen, Sarpsborg
2. Siw Helen Bolsøy, Sarpsborg
3. Åshild Fredriksen, Spjærøy
3. Malin Johansen, Fredrikstad
– 37 kg:
1. Hilde Løveid Varvin, Fredrikstad
2. Jannicke Løvaas, Sarpsborg
3. Benedicte Melsom, Fredrikstad
– 44 kg:
1. Christine Humlekjær, Fredrikstad
2. Unni Therese Emanuelsen, Fredrikstad
Ungdom, jenter – 40 kg:
1. Anita Thomasrud, Sarpsborg
2. Barbro Johnsen, Fredrikstad
3. Tone Johansen, Fredrikstad
– 44 kg:
1. Vigdis Melsåsen, Fredrikstad
2. Gunn Melsåsen, Fredrikstad
– 52 kg:
1. Beate Karlsen, Spjærøy
2. Ann Kristin Holder, Moss
3. Mona Begby, Fredrikstad
-56 kg:
1. Christin Hultengren, Sarpsborg
2. Tone Fagerli, Sarpsborg
3. Torunn Sørland, Fredrikstad
3. Heidi Iversen, Sarpsborg
Damer, senior:
1. Heidi Pedersen, Sarpsborg
2. Carina Pedersen, Sarpsborg
– 56 kg:
1. Anita Melsåsen, Fredrikstad
2. Vivian Børresen, Fredrikstad
– 61 kg:
1. Heidi Auseth, Fredrikstad
2. Gro Børresen, Fredrikstad
3. Kri stin Løvheim, Moss
3. Line Thoresen, Fredrikstad
Herrer, senior – 60 kg:
1. Lars Erik Berg, Sarpsborg
2. Bjørn Lauritsen, Moss
– 65 kg:
1. Øystein Brattli, Sarpsborg 2: Stian Eri ksen, Sarpsborg
3. Ronny Martinsen, Kråkerøy
3. Edgardo Oberti, Moss
– 71 kg:
1. 1. Geir Alnæs, Fredrikstad
2. Roger Bøe, Sarpsborg
3. Jan Are Byvold, Sarpsborg
3. Toralf Nilsen, Sarpsborg
– 78 kg:
1. Kurt Leere, Fredrikstad
2. Sven Arne Henriksen, Fredrikstad
3. John Fagerli, Sarpsborg
3. Jan Boos, Fredrikstad
Fredrikstad 13 gull , 7 sølv, 12 bronse.
Sarpsborg 12 gul l, 16 sølv, 9 bronse.
Moss 2 gull , 6 sølv, 3 bronse.
Kråkerøy 2 gull, 1 sølv, 4 bronse.
Spjærøy 2 gull, 1 sølv, 2 bronse.
Vårspretten ’84
RESULTATER:
GUTTER:
Kl. 36 kg:
1. Mattias Fjellstrøm, Lindkoping
2. Vegard Dybvad, Landøya
3. Bresseby, Borås
3. Tom Kristian Winglit, Budosør
Kl. 40 kg:
1. Hans-Jacob Eliassen, Asker
2. Thomas Nyberg, Enkoping
3. Michael Ranhalainen, Goteborg
3. Jarle Løvli, Sandefjord
Kl. 44 kg:
1. Benny Andersson, Kungsbacka
2. Rodny Lunum, Sandefjord
3. Sjur, Asker
3. Trond Nordby, NJJK
Kl. 48 kg:
1. Kåre Gran, Sofiemyr
2. Frederic Lindqvist, Budo
3. Bård Hultengren, Sarpsborg
3. Knut Harefallet, Fredrikstad
Kl. 52:
1. Mikal Åberg, Budo
2. Håkon Berg, Asker
3. Sigbjørn Botten, Gjelleråsen
3. Oscar Hellum, Sandefjord
Kl. 56 kg:
1. Thomas Persson, Goteborg
2. Johan Olssen, Goteborg
3. Odd Hamre, Romerike
3. Bjørnar Sørgaard, Sotra
Kl. 60 kg:
1. Dan Hagen, NJJK
2. Einar Hedman, Hontai
3. Janleif Støle, Sandnes
3. Mats Larsson, Hontai
Kl. 65 kg:
1. Arne Fosseng, Landøya
2. Rolf Skår, Romerike
3. Geir Inge Angelvik, Stavanger
3. Jack Vidar Svendsen, Vennesla
Kl. 71 kg:
1. Henning Person, Nordby JK
2. Per Magne Tveitane, Asker
3. Roy Erik Våtsveen, NJJK
3. Espen Skau, NJJK
Kl. 78 kg:
1. Knut Andre Leere, Fredrikstad
2. Cato Fjeldet, Gjøvik
3. John Fagerli, Sarpsborg
JENTER
Kl. 36 kg:
1. Monica Falck-Olsen, Bergen
2. Benedicte Bruun, Landøya
3. Liss-Anne Pettersen, lppon
3. Linda Aase, Bergen
Kl. 40 kg:
1. Hege Aar, Trondheim
2. Liv Bue, Landøya
3. Barbro Johnsen, Fredrikstad
3. Kristine Ulvås, NJJK
Kl. 44 kg:
1. Trine Thomasrud
2. Christina Kihlstrøm, Borås
3. Nina Lofstad, Moss
3. Anne-Krist ine Kolf laath, Landøya
Kl. 48 kg:
1. Maria Huglen, Øxelosund
2. Camilla Josephsen, En koping
3. Rosita Johansen, Budosør
3. Marianne Weidemann, Gjelleråsen
Kl. 52 kg:
1. Anna-Karin Halldin, Uddevalla
2. Maria Persson, Kungsback
3. Marianne Eidet, Iveland
3. Liv Gulliksen, As
Kl. 56 kg:
1. Ann Charlott Andersson, Oxelosund
2. Christin Hultengren, Sarpsborg
3. Anette Nilsson, Uddevalla
3. Gro Børresen, Fredrikstad
Kl. 61 kg:
1. Ann Mari Vi lhelmson, Skara
2. Christina v. d. Heijden , Romerike
3. Veronica Løfgren, Skara
Kl. 61 kg:
1. Sissel Myrvoll, Trondheim
2. Ann Gregersen, NJJK
Sørlandscup 8.4.
1984 i Kristiansand
GUTTER:
– 28 kg:
1. Felix Evensen, Sandefjord
2. Frode Frøgstad, Iveland
3 . Jon Otto Rørvik, Arendal
– 38 kg:
1. Ernst Frigstad, Iveland
2. Jørn Arne Hegstad, Budosør
3. Gante Rosnes, Lillesand
– 34 kg:
1. Reino Kristiansen, Budosør
2. Jonny Pavjuk, Budosør
3. Glen Frode Bjørgan, Arendal
– 37 kg:
1. Berge Ofstad, Kragerø
2. Preben Danielsen, Arendal
3. Tom Wright, Budosør
3. Tom Evensen, San defjord
– 40 kg:
1. Geir Lian, Budosør
2. Tom Rune Stendahl, Budosør
3. Thomas Ruud, Li llesand
3. Glenn Heggstad, Budosør
– 44 kg:
1. Glenn Rune Seland, Budosør
2. Rodny Lygnmim, Stavanger
3 . Jarle Løvlie, Stavanger
3. Knut Atle Konstad, Arendal
– 52 kg:
1. Lars Jørgensen, Lillesand
2. Lars Oskar Helland, Sandefjord
3. Bjørnar Johnsen, Kragerø
3. Tom Andersen, Sandefjord
– 56 kg:
1. Thorbjørn Skaar, Sandefjord
2. Are Skaar, Helling, Lillesand
3. Tore Duevoll, Arendal
3. Atle Syvertsen, Vennesla
– 60 kg:
1. Vidar Jordan, Budosør
2. Jarle Kræmer, Lillesand
3. Einar Seberg, Stavanger
– 71 kg:
1. Jack Vidar Svendsen, Ven nesla
2. Morten Solum, Larvik
3. Steinar Olsen, Arendal
JENTER:
– 31 kg:
1. Tina Øvland, Vennesla
2. Anja Brunvand, Budosør
– 37 kg:
1. Gro Øvlund, Vennesla
2. Elisabeth Bergskaas, Iveland
3. Trine Pettersen, Budosør
– 48 kg:
1. Michel Gårdsø, Sandefjord
2. Rosita Johansen, Budosør
– 52 kg:
1. Unni Kjordal, Lillesand
2. Marianne Eidet, Iveland
3. Gerd Siren Pedersen, Iveland
– 60 kg:
1. Line Jonasen, Budosør
2. Beate Andersen, Lillesand
3. Tone Hagerup, Arendal
Hvis klubbnavnene stemmer med dellagernavnene
skyldes dette forbundskontorets
genuine detektivarbeid, intet annet!
Hver vennlig skr iv klubbnavn helt ut etter
deltakernavnet, i hvert fall et av stedene, vi
har 130 klubber nå. Vi greier ikke å finne ut
navn bare etter en forbokstav.
Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke bare
gjelder denne arrangør, selv om epistelen er
hengt på her. Atle Lundsrud
EM senior 3. 6.5- 1984 i Liege, Belgia
– 60 kg:
1. Chavret, Tletseri, Sovjet
2. Felici Mariani, Italia
3. Cavlo Sotillo, Spania
3. Patric Roux, Frankrike
– 65 kg:
1. Mare Alexandre, Frankrike
2. Jaroslaw Kriz, Tsjekkoslovakia
3. Stephan Ganthorpe, England
3. Lue Chancon, Sveits
– 71 kg:
1. Tamaz Namgalauri, Sovjet
2. Serge Dyot, Frankrike
3 . lstvan Nagi, Romania
3. Joaquin Ruiztlovente, Spania
– 78 kg:
1. Neil Adams, England
2. Denis Fagarasi, Ungarn
3. Michel Novak, Frankrike
3. Juri Merkulov, Sovjet
– 86 kg:
1. Vitali Pesnyak, Sovjet
2. Roland Borawski, DDR
3. Peter Seisenbacher, Østerrike
3. Ben Spijkers, Nederland
– 95 kg:
1. Gunther Neureuther, Vest-Tyskland
2. Robert v. d. Walle, Belgia
3. Roger Vaehon, Frankrike
3. Karl Kostenberger, Østerrike
+ 96 kg:
1. Axel v. d. Groben, Vest-Tyskland
2. Dietmar Pufahl, DDR
3 . Wim Wilhelm , Nederland
3 . Kocman, Tsjekkoslovakia
Åpen klasse:
1. Angelo Parisi, Frankrike
2. Grigori Veritehev, Sovjet
3. Mikai Cioe, Romania
3. Robert v. d. Walle, Belgia
Åpent Britisk for menn 14. april 1984
– 60 kg:
1. Neil Eekersley, England
2. Bruna Carabetta, Frankrike
3. John Swatman, England
3. Anders Hellquist, Sverige
– 65 kg:
1. Patrick Boirie, Frankrike
2. James Rohleder, Vest-Tysk land
3. Lue Chanson, Sveits
3. Joe Marehal, USA
7. ERIK BRUNVATNE
11 . ALFREDO CHINCHILLA
– 71 kg:
1. Kerrith Brown, England
2. Hans Hoogendijk, Holland
3. Mark Earle, England
3. Robert van der VI ist, Holland
7. FRANK EVENSEN
– 78 kg:
1. Neil Adams, England
2. Christian Seba ld, Vest-Tyskland
3. Eddy vand. e. Berg, Holland
3. Rob Henneveld, Holland
11 . FRIDTJOF THOEN
– 86 kg:
1. Ben Spijkers, Holland
2. Densign White, England
3. Klaus Burggraf, Vest-Tyskland
3. Alfonso Garcia, Spania
– 95 kg:
1. Daniel Delrieux, Frankrike
2. Fernandez Aurelio, Brasil
3. Bjarni Fridriksson, Island
3. Nick Kokotaylo, England
Åpen klasse:
1. Christian Vachon, Frankrike
2. Elvis Gordon, England
3. Juha Salonen, Finland
3. Paul Radburn, England
37
International
Gothenburg
Tournament 1984
Gutter 14 – 18 år:
..,_ 50 kg (22 deltakere):
1. Mika Kaupinen, Olofstroms Jk, Sverige
2. Pasi Lauren Oulun, Finland
3. Lars Berg, Danmark
3. Jan Kohut, Sverige
5. Roberto Barbotta, Ital ia
5. KJELL SCHERIG HANSEN, Trondheim
..,_ 78 kg (16 deltakere):
1. Andrea Pecori, Italia
2. Stefan Freudenberg, BRD
3. Petri Kolanen, Finland
3. Mika Paankka Kajaanin, Finland
5. Tomas Svård, Sverige
5. EIVIND HALAAS, Budosør
+ 78 kg (9 deltakere):
1. Stefano Venturelli, Italia
2. BJØRN A. ØRMEN, Fredrikstad
3. Lutz Sielemann, BRD
3. Marko Ordner, BRD
5. Mauritz Riintala, Sverige
5. Stefan Båfver, Sverige
Beste klubb:
1. Team ltaly, 25 poeng
2. NWJV-Germania BRD, 13 poeng
3. Kopings Jk, Sweden, 7 poeng
3. Team Denmark, 7 poeng
5. Judoschool Dobbelseet, Holland, 6 poeng
5. NWJ-verband, BRD, 6 poeng
7. Olofstroms Jk, Sweden, 5 poeng
7. Kajaanin, Finland, 5 poeng
9. Oulun Jk, Finland, 3 poeng
9. Sodra Jk, Sweden, 3 poeng
9. Lappin Lukko, Finland, 3 poeng
9. FREDRIKSTAD JK, Norge, 3 poeng
18. TRONDHEIMS JK, Norge, 1 poeng
18. BUDOSØR, Norge, 1 poeng
Sørmlandstreffen
1984
I nntll 71 kg:
1. A lfredo Chinchilla, NJJK
2. Hans Leibertz, Goteborg
3. Anders Dahlin, Uppsala
3. Ansi Soukko, Høgdalen
Chinchilla var eneste norske deltaker, han
g ikk opp en klasse, vant al le innledende kamper
på ippon, men oppnådde «bare» å vinne
på «waza ari» i finalen.
Stil Judo 28.4. 84
Gausdal Judoklubb
Klasse under 13 år:
1. Stig Wadahl (3 mon), Gausdal
Kjetil Bjørge (3 mon), Gausdal
2. Vibeke Pettersen (4 mon), Gausdal
Charlotte Gustavsson (4 mon), Gausdal
Klasse under 17 år:
1. Arild Maka (3 kyu), Nordre Land
Svein Ko rsvold (3 kyu). Nordre Land
38
2. Arild Maka (4 kyu). Nordre Land
Knut Bobøle (4 kyu), Nordre Land
3. Lars Smelien (3 kyu), Gausdal
Tormod Kronstad (3 kyu), Gausdal
4. Rigmor Einstad (3 kyu), Gausdal
Synne Thiis (5 kyu), Gausdal
5. Siv Cal. Westby (2 kyu), Nordre Land
Rita Maka (2 kyu). Nordre Land
6. Live Bjørge (5 kyu) , Gausdal
lna Thiis (5 kyu). Gausdal
Voksne:
1. Steinar Sveum (1 kyu), Gjøvik
Helge Vangestad (1 kyu), Gjøvik
2. Johan Linnerud (3 kyu), No rdre Land
Tore Lien (2 kyu) , Nordre Land
3. Daniel lnmann (3 kyu), Gausdal
Vidar Bakkestuen (5 kyu), Gausdal
4. Beate Sand (5 kyu), Gausdal
Irene Sand (5 kyu), Gausdal
Vandrepokal til beste 3-pars lag:
1. Nord re Land IL judogruppe
2. Gausdal Judogruppe
Edgar Hansen
Stevneleder
Norges Cup judo
1983- 84
Nr. 6
Klasse- og pokalvinnere, damer:
..,_ 48kg:
Siw Øvland, Vennesla, 234 poeng
..,_ 52kg:
Hanne Pedersen. KSI/OSI/Oslo. 150 poeng
–‘- 56 kg:
Gerd Nyjordet, Trondheim, 186 poeng
+ 61 kg:
Line Bergene, Sandefjord, 268 poeng
+ 66kg:
Heidi Andersen, NJJK-OJK/Oslo, 132 poeng
+ 66 kg:
Anita Koop, Sandefjord, 270 poeng
Sammenlagt:
Anita Koop, Sandefjord, 270 poeng
Klasse- og pokalvinnere, herrer:
+ 60kg:
Helge Høynes, Budosør/ Kr., 230 poeng
+ 65kg:
Dag Andre Espeseth, Bergen, 272 poeng
+ 71 kg:
Frank Evensen, Sandefjord, 134 poeng
+ 78kg:
Per Monteverde Haakonsen, MJC/Oslo,
302 poeng
+ 86kg:
Rune Ingvald Sundland, NJJK/Oslo, 142 poeng
+ 86 kg:
Jos Appelman, Fredrikstad, 78 poeng
Sammenlagt:
Per Monteverde Haakonsen, MJC/ Oslo,
302 poeng •
Nordisk mesterskap i København
– 60 kg:
1. Arto Raekorpi, Finland
2. Reino Fagerlund, Finland
3. Giert Clausen, Norge
3. Robert Joo, Sverige
– 65 kg:
1. Alfredo Chinchilla, Norge
2. Jørgen Håggquist, Sverige
3. Mauri Kivisto, Finland
3. Harri Hirvonen, Finland
– 71 kg:
1. Michael Palmer, Danmark
2. Thomas Løfstedt, Sverige
3. Frank Evensen, No rge
3. Philip Morotti, Sverige
Per Haakonsen kom gjennom poolen, ble
skadet og måtte t rekke seg. Frank Evensen
ble bortdømt.
– 78 kg:
1. Jukka Metsola, Fin land
2. Fridtjof Thoen, Norge
3. Peter Christensen, Danmark
3. Kinnmo Poikela, Finland
Kent Westerby kom ikke gjennom innledningspoolen.
– 86 kg:
1. Mi chel Grant, Sverige
2. Juha Vainio, Finland
3. Rune Sundland, Norge
3. Jukka Kaiander, Finland
– 95 kg:
1. Carsten Jensen, Danmark
2. Bjarni Fridriksson, Island
3. Jukka Laitinen, Finland
3. Pasi Lind, Finland
Ingen norske deltakere i denne klassen.
+ 95 kg:
1. Markha Airlo, Fin land
2. Kollbein Gislason, Island
3. Søren Heick, Danmark
3 . Per Kragh, Danmark
Ingen norske deltakere i denne klassen.
Åpen klasse:
1. Bjarni Frid riksson, Island
2. Carsten Jensen, Danmark
3. Per Kragh, Danmark
3. Pasi Lind, Finland
Rune Sundland kom på 5. plass.
Ellen Gangnæs
Judo er med:
Unge, lovende utøvere
Her er de seks unge, lovende idre ttsutøverne som i slutten av mai fikk overlevert hv ert sitt
stipend på 2500 kroner fra Sør -Trøndelag I drettskrets. F.v.: Gerd Nyjordet, Trondhjem Judokwai,
Torborg Duesten, TS&LK (svømming), K jersti Hov, NTH! (orientering), Steinar B rekkan,
Malvik (sykk el) , Axel Tr øen, Trondhjems Roklttb og P er Kåre Jacobsen, Utleir a (langrenn).
Vi gratulerer! (Foto: Adresseav isen)
23. Olympiske leker judo individuelt herrer nr. 5
4. – 11.8. 1984, Los Angeles, USA
Lett-Fjærvekt ..,_ 60 kg (27 deltakere):
1. Schinji Hosokawa. Japan
2. Joe-Yup Kim, Syd-Korea
3. Edward Liddie. USA
3. Nei l Eckersley, England
5. Gyu Delvingl, Frankrike
5. Felice Mariani. Italia
Fjærvekt 60 – 65 kg (35 deltakere):
1. Yoshiyuki Matsuoka, Japan
2. Jung-Oh Hwang, Syd-Korea
3. Mark Alexandre, Frankrike
3. Josef Reiter, Østerrike
5. Stephen Gawthorpe, England
5. Sandro Rosati, Italia
Lettvekt 65 – 71 kg (32 deltakere):
1. Byeong-Keun Ahn. Syd-Korea
2. Ezio Gamba, Italia
3. Luis Onmura, Brasi l
3. Kerrith Brown, England
5. Glenn Beavchamp, Canada
5. Hidetoshi Nakanishi, Japan
Weltervekt 71 – 78 kg (40 deltakere):
1. Frank Wieneke, Vest-Tyskland
2. Neil Adams, England
3. Michel Nowak, Frankrike
3. Mircea Fratica, Romania
5. Filip Lescak, Jugoslavia
5. Hiromitsu T akano, Japan
Mellomvekt 78 – 86 kg (32 deltakere):
1. Peter Seisen bacher, Østerrike
2. Robert Berland, USA
3. Seiki Nose, Japan
3. Walter Carmona, Brasil
5. Fabien Canu, Frankrike
5. Densign White, England
Lett-Tungvekt 86 – 95 kg (24 deltakere):
1. Hyoung-Zoo Ha, Syd-Korea
2. Douglas Vieira, Brasil
3. Bjarni Fridriksson, Island
3. Gunter Neureuther, Vest-Tyskland
5. Yuri Fazi, Italia
5. Joe Meli, Canada
Tungvekt + 95 kg (16 deltakere):
1. Hitosh Saito. Japan
2. Angelo Parisi, Frankrike
3. Yong-Chul Cho, Syd-Korea
3. Mark Berger, Canada
5. Doug Nelson, USA
5. Radomir Kovacevic, Jugoslavia
Apen klasse, fri vekt (15 deltakere):
1. Yasuhiro Yamashita, Japan
2. Mohamed Rashwan, Egypt
3. Cioc Mihai, Romania
3. Arthur Schnabel, Vest-Tyskland
5. Guoqing Xu, China
5. Laurent del Colombo, Frankrike
Medaljefordeling for nasjonene:
Land: Gull:
1. Japan . ……………. . ……. 4
Sølv: Bronse: 5. plass:
0 1 2
2. Syd-Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 2 1 0
3. Vest-Tyskland . . . . . . . . . . • . . . . . . . . 1 0 2 0
4. Frankrike …….. … . . …… . • . 1 2 3
5. England ………….. • .. . .. .•. 1 2 2
6. Brasil … ….. . … …. . ……. . 1 2 0
7. Østerrike …. ……… • …. . … 0 1 0
8. USA .. .. …. . ….. .. ….. . .. . . 1 1 1
9. Romania … . …… . …… . … . 2 0
10. Italia . …. . . ….. … ……… . 0 3
11. Egypt . .. … . .. .. ……… . .. . .
12. Canada . .. …. .•… . ……….
0 0
1 2
13. Island . ……… . … ….. ….. . 1 0
14. Jugoslavia ….. .. … . ……… . 2
15. China ………………… . .. . 1
SUM .. ……. . .. . …………… 8 8 16 16
Sum. med.:

EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet giren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand ti l å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt il lustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «b ibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av prob lemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vi l du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!

Norsk Judo, nr. 2 – 1984

Norsk Judo, nr. 2 – 1984

Rucanor – Matsuru
Judodraktenes
M ESTERM ERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved landslagets
representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer ’81 i Nederland,
og i EM damer ’82 i Oslo,
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
soKNYHETER: Judo feir alle (PÅSVENSK>
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for alle Del 1 vitt . gult balte. . . . . . . . . kr. 40,Del
2 orange · gront balte . . . . kr. 40,-
Del 3 blått · brunt balte . . . . . . kr. 40,-
Del 4 1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,-
Til bud fram til påsken ’84: Alle deler tilsammen
for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg)
Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr
VOLDGATA 21 – 2000 LILLESTRØM -TELEFON (02) 713125
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgi ro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
112 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
Sol ute, sol inne
Er det ikke rart, hver gang det skjer noe i forbindelse med judo
en helg, er det det knallværet. Det kan være frustrerende, men
når judoen er bra, oppveies det hele som regel.
Så også i Sandefjord. Nydelig sol og «gå tur vær» begge dager.
Det smilende været må ha smittet over på deltagerne.
Jeg har deltatt på 90 prosent av våre årsting i judoforbundet,
noen har vært all right og andre det rene mareritt, fulle av
usakligheter, krangel og filibuster-taktikk.
Etter hvert har det blitt bedre, men maken til tinget i Sandefjord
har vi ikke hatt.
Den ene sak etter den andre gikk greit igjennom med noen
korte kommentarer her og der, litt diskusjon om budsjett og
regnskap selvfølgelig, men på fornuftig nivå.
Selv bladet «Norsk Judo» og det nye opplegget ved utgivelse
gikk greit igjennom uten kommentarer. Som redaktør tillater jeg
meg å ta det som et tegn på at fremtiden for bladet ser lys ut.
Som årstingsreferent vil jeg reise meg å applaudere for det
sakligste og beste årsting til nå – det tyder på at forbundet
nærmer seg myndighetsalder, vi er blitt voksne. – BRAVO! ! !
Atle Lundsrud
3
Den Europeiske Judounion
de første 10 år
Av Kjell Salling
Den Europeiske Judounions historie henger sammen med utviklingen
av de nasjonale judoforbund og den tilsvarende utvikling i Det Internasjonale
Judoforbund. Når det gjelder kildemateriale er man henvist til
referater gjengitt i engelske judotidsskrifter. Sammenholder man referatene
med tilsvarende opplysninger i franske judomagasiner, får man
oversikt over unionens arbeid. EJU har også selv undertiden utgitt et
informasjonsblad, og selvsag( finnes de offisielle referater fra unionens
møter i de forskjellige judoforbunds arkiver. – Jeg skal her gi et kort
referat fra møtene i 1948, 1949, 1950 og 1951.
1948
Det første møtet ble holdt i London i
slutten av juli 194~. Enghnd, Holland,
ltali~ og Sveits var representert. Frankrike
møtte med observatør. Den 28.
juli var statuttene ferdig oppsatt, og
disse gjengis her i original. Valg fant
etter det jeg kan se ikke sted på dette
møtet.
1949
Neste møte ble holdt i Bloemendaal
i Holland den 29. oktober 1949, og ble
i referatet betegnet som det første
møte i EJU. London-møtet i juli 1948
bør trolig derfor betegnes med «innledende
eller forberedende møte».
Storbritannia var representert ved J.
G. Barnes, formann i det britiske judoforbund,
mens H. Thieme, Jørn Aabrink
og Aida Torti møtte for henholdsvis
Holland, Danmark og Italia.
Som observatører møtte Marcelin og
Laglaine fra Frankrike.
Danmark ble opptatt som medlem
på dette møtet.
Man ble enige om at konkurransereglene
mellom land som tilhørte EJU
skulle være i overensstemmelse med
de japanske regler, dvs. at man skulle
ta utgangspunkt i den engelske Budokwaiklubbs
regelverk, da disse praktisk
talt var identiske med Kodokans
regler. Man ble også enige om at
unionen vil le støtte en årlig judokonferanse.
Denne skulle, i motsetning til
sommerskolen, ikke stå under ledelse
av en enkelt person, men tanken var å
skape et forum der interesserte fra alle
medlemsland kunne komme sammen
4
for å drøfte judo-teknikk, trening og
teori.
Dr. Torti fra Italia ble valgt til formann
for kommende år, og viseformannsembetet
gikk til Danmark.
M. Kawaishi, P. Bonet-Maury og dr.
Feldenkrais fra Frankrike, H. Rhi fra
Sveits, Mossom, Koizumi og Leggett
fra Storbritannia ble valgt inn i «judorådet
». Dette skulle ta seg av den
tekniske side inklusive konkurranseregelverket.
Ved møtets avslutning uttrykte dr.
Torti håp om at unionen vi lle finne
Italia som et interessant møtested, og
året etter, den 29. oktober 1950, var
EJU samlet i Venezia.
1950
Denne gang ble sammenkomsten
betegnet som det tredje EJU-årsmøte,
og det er her tydelig at London-møtet i
juli 1948 får en offisiell status.
Seks land var representert: Italia,
Storbritannia, Holland, Belgia, Østerrike
og Sveits. Delegatene kom sammen
på hotell «La Fenice» søndag den
29. oktober. Referat fra foregående
års møte i Holland, skrevet på italiensk,
engelsk og fransk, ble godtatt.
Dr. Torti, som var formann,
nevnte at det var nødvendig å få i
stand internasjonale konkurranseregler
som var akseptable for alle medlemsland.
Han hadde et stort ønske
om ikke bare å se EJU som en organisasjon
begrenset av europeiske medlemsland,
men han ønsket at også
Japan måtte få en ledende stilling i
organisasjonen. Han ønsket å utvide
organisasjonen fra en europeisk judo-
Franskmannen P. Bonet-Maury har vært
en av de ledende innen EJU i mange år.
union til en internasjonal føderasjon.
Han advarte mot de vanskeligheter
som kunne oppstå i internasjonale
arrangementer dersom ikke Frankrike
og England kunne bli enige i deres
ulike synsmåter. Han hadde også
noen vennlige bemerkninger til engelskmennene
og rleres innstilling til
judo, samtidig s1)m han beklaget
deres mangel på vi lje til samarbeid.
Fra Østerrike ble det reist spørsmål
om valgperiodens lengde for formannen.
Representanten var av den oppfatning
at en ett-års periode var for
kort når det gjaldt å høste erfaringer.
Etter en diskusjon ble man enige om
at formannen skulle beholde sin sti lling
til 1952, og at formannsvervet
deretter skulle løpe i fire år, slik som
tilfellet var i den olympiske komite. Dr.
Torti ble enstemmig valgt som formann
de neste to år. Videre ble det
foreslått at rådet (Council) skulle utvides
med tre vise-presidenter og to
rådgivere. Storbritannia og Østerrike
fikk vise-presidentvervene, Holland
og Sveits fikk verv som rådgivere (advisors).
Vervet som tredje vise-president
ble holdt åpent i påvente av at
Frankrike skulle slutte seg til EJU.
Spørsmålet om hvor årsmøtene skulle
holdes ble diskutert. Man ble enige
om at de skulle holdes i forskjellige
medlemsland hvert år. Holland og
England inviterte til årsmøte neste år.
Britenes tilbud ble akseptert.
Festival of Britain skulle holdes
neste år, og Koizumi’s sommerskole i
den vakre byen Brisham Abbey, 30
miles fra London, vi lle være åpen for
alle EJU’s medlemmer fra 14. – 21.
juli 1951.
NJJF på grunn av manglende betaling
og for ikke å delta i EJU-årsmøtet, og
Nederlands Amatørjudoforbund ble
godtatt som medlemsverdig.
Den franske observatør, M. Marcelin,
fortalte så at det i Frankrike fantes
fire forskjellige judoforbund:
1. La Federation Francaise de Judo et
de Jiu-Jitsu.
2. La section «Judo de la Federation
Sportive et Gymnastique du TraSveits,
Belgia og Tyskland ble gitt vail».
medlemskap i EJU. Etter møtets av- 3.
slutning kom det melding fra Frankrike
og Argentina som også ønsket 4.
medlemskap.
La Federation Sportive de l’Union
Francaise. (Indokinesisk ledelse).
La Federation lnternationale de
Judo (Leder: Robert Godet, sus-
Hollands medlemskap ble vurdert. pendert av Federation Francaise,
oppført under nr. 1.)
L’Union Federale Francaise d’Amateurs
de Judo Kodokan.
Det ble forklart at det fantes to hollandske
organisasjoner: Nederlands 5.
Amatørjudoforbund og Nederlands
Jiu-Jitsu- og Judoforbund, sistnevnte
klubber drevet av profesjonelle jiujitsu-
lærere. Det ble besluttet å stryke
Jeg har her nevnt fem organisasjoner.
Men det var, eller kom til å bli
Dr. Hanho Rhi begynte å undervise i judo allerede i 1925 i Sveits. Bildet er fra Ton Geels
bok «Judo, gulvteknikk av Opa Schutte».
G. Koizumi var en meget god judoinstruktør
og gentlemann. Han har betydd mye
for europeisk judo.
enda flere. Jeg nevner: Svarte Selters
Kollegium, Dojo-Union, Judolærersyndikatet,
Venner av Fransk Judo og
Kodokaninstituttet pluss ytterligere et
par sammenslutninger. Alt i alt kunne
man telle 12 forskjellige judoorganisasjoner
i Frankrike i årene 1950 –
1956, da alles interesser ble samlet i
ett forbund: F.F.J.D.A.
Tilbake til møtet. Den østerrikske
delegat. som også representerte Tyskland,
spurte om det tyske språk kunne
godkjennes som offisielt språk under
unionens årsmøte. Dette ble godtatt.
Bruken av tre forskjellige språk –
engelsk, italiensk og fransk, ofte på
samme tid – var forvirrende nok.
Formannen måtte ofte gripe inn når
det var mer støy enn fremgang. Vanskelige
og kontroversielle spørsmål
vedrørende konkurranseregelverket
ble overlatt til den tekniske komite.
Den debatt som ble ført her var langvarig
– ja, uttrykket «utmattende» ble
anvendt. Komiteen kunne meddele
årsmøtet at man til slutt var blitt enige
om å nytte det engelske Budokwairegelverk
med visse verbale endringer
for å unngå enhver tvetydighet.
1951
Det fjerde årsmøte i EJU ble holdt i
Choy’s Chinese Restaurant i nr. 45,
Frith Street (i Soho) i London, torsdag
den 12. juli 1951. Et strålende vær
ønsket delegatene fra åtte land velkommen:
Italia, Storbritannia, Frankrike,
Belgia, Holland, Tyskland, Østerrike
og Sveits.
Møtet begynte kort etter fastsatt tid
(kl. 10) under formannen, dr. Torti’s
ledelse.
5
På dagsorden sto det denne gang
en post av særlig betydning, nemlig et
forslag fra dr. Risei Kano, president i
den japanske Kodokan-institusjon og
sønn av Jigoro Kano, som gikk ut på å
oppheve EJU-organisasjonen og i
stedet danne Det Internasjonale Judoforbund
(IJF).
Som svar på en invitasjon til å delta i
EJU’s årsmøte i London, meddelte dr.
Kano at omstendighetene ikke gjorde
det mulig for ham å komme personlig
eller å sende en stedfortreder. I et brev
til Koizumi, London, nevnte han også
sitt syn og sin oppfatning med henblikk
på opprettelse av et internasjonalt
forbund. Dette brev ble opplest på
årsmøtet og delegatene viet dr. Kano’s
tanker betydelig oppmerksomhet.
Det japanske forslag, som gikk ut
på å legge hovedkvarteret til Tokyo,
kunne delegatene ikke godta. De
europeiske land arbeidet nå under felles
banner, og ingen av medlemslandene
hadde råd til å sende sine representanter
til Japan. Man kunne imidlertid
godt tenke seg å motta råd og
teknisk hjelp fra Japan, men den sentrale
autoritet måtte ha sitt hovedsete i
Europa, og den måtte kjenne hvert
enkelt medlemslands lokale problemer.
Spørsmålet om å oppheve EJU og i
stedet stifte IJF ble opptatt ti l realitetsbehandling.
En kopi av forslaget til
statutter for IJ F, skrevet på fire språk,
ble forelagt delegatene til diskusjon.
Møtet besluttet å oppløse EJU for
deretter å stifte IJ F idet man holdt seg
til de fremlagte statuttforslag – dog
med visse endringer og tilføyelser.
Den nåværende president skulle
kunne gjenvelges for fire år. Presidenten
skulle selv få anledning til å
utnevne sekretær og kasserer. IJF
skulle bare godkjenne som amatører
personer som praktiserte judo uten
personlig fortjeneste ved deltakelse i
stevner, oppvisninger og demonstrasjoner.
IJF skulle bare holde seg til de
tekniske metoder som ble praktisert
av den japanske Kodokanskole. Den
tekniske komite skulle bestå av fire
anerkjente judokas av Dan-grad. Medlemsavgiften
ble nå fastsatt til f: 10 og
denne skulle betales forskuddsvis.
Det fantes også en rekke andre detaljer
i statuttene, men det vi l føre for
langt med en utførlig gjengivelse her.
Under konferansen hadde Mr. Wetenhall
virket som tolk, og han oversatte
innleggene flytende på fem forskjellige
språk. Han fikk sin velfortjente
takk. Den sveitsiske delegat, W. Graf,
inviterte IJF til å holde årsmøte i
Zurich neste år.
Dette årsmøtet ble åpnet i det ele-
6
gante Kongresshus, 18 Alpenquai i
Zurich lørdag den 30. august kl. 10.
Arbeidet i EJU hadde nå fått et bredere
perspektiv- fra EJU til IJF, men
hvor lenge skulle dette organisasjonsmønster
kunne bestå?
Opprettelsen og utviklingen i EJU
1948 – 1952 og for så vidt videre, må
ses i sammenheng med utviklingen av
judosporten i Europa i de første år
etter krigens avslutning i 1945.
Det var egentlig merkelig at EJU ble
opprettet før de forskjellige nasjonale
judoforbund ble skikkelig etablert i
Europa. Vi skal se litt på stillingen i
ulike land.
England varførst ute med sin Budokwai-
klubb, stiftet i 1918. Den førte en
stabil policy fram til krigsutbruddet i
1939, hele tiden under ledelse av the
Secretary, Mr. G. Koizumi. Etter krigen
økte aktiviteten og det ble opprettet
syv klubber i London og 32 klubber
i andre engelske byer. Klubbene sluttet
seg til Budokwai-klubben, slik at
denne klubb ble en moderklubb eller
et miniatyrforbund . . ,Budokwai-klubben
hadde ca. 300 aktive medlemmer
omkring år 1950.
Det britiske judoforbund (BJA) ble
stiftet i 1948, fem dager før EJU ble
opprettet. Budokwai-klubbens sterke
stilling og BJA’s svake sti lling, skapte
ikke det beste grunnlag for en harmonisk
utvikling i dette land. The Budokwai
hadde alle fordeler på sin side:klubbens
leder, G. Koizumi, var en
ganske usedvanlig person med en
gjennomført kultivert holdning. Han
hadde sin antikvitetsforretning i Kensington
og var spesialist på japansk
. lakkarbeid og var konsulent for Victoria
og Albert Museum i London på
dette område. Han ble betegnet som
en blanding av engelsk gentleman og
japansk samurai. Styret i Budokwaiklubben,
seks mann, var erfarne judokas,
noen av dem hadde studieopphold
i Japan bak seg. Jeg tror
imidlertid at Budokwai-klubbens vik
·tigste posisjonssakeper var dets utmerkede
tidsskrift «The Budokwai
Quarterly Bulletin» med Dame Enid
Russeil-Smith, underdirektør i Helsedepartementet,
som redaktør. Tidsskriftet
ble utgitt i skikkelig boktrykk
på førsteklasses papir med fire nummer
pr. år, hvert på 40-sider. Gjennom
dette tidsskrift, som hadde abonnenter
i alle land der judo ble dyrket,
klarte Budokwai-klubben å informere
om sine synspunkter. Koizumi skrev
et stykke i hvert nummer, og alle
kjente ham selv om man aldri hadde
sett ham.
I Holland var det i alt 15 judoklubber
i 1950, 32 lærere var registrert, herav
Kawaishi kom til Frankrike i 1930-åra, og
hans judosystem ble spredt over hele
Europa.
seks med 1. Dan. Det første judodforbund
ble her stiftet i 1939. Etter krigen
ble det igjen stiftet et par forbund, og
de organisasjonene var preget av
motsetningsforhold.
Et tilsvarende forhold finner vi i
Danmark. En gruppe samlet seg
omkring kapteinløytnant Knud Janson,
denne la vekt på det selvforsvarsmessige
aspekt ved judo. Den
andre gruppen interesserte seg mer
for den sportslige side ved judo.
Denne gruppe skulle senere etablere
«Det danske judoforbund», tilsvarende
Norges Judoforbund.
I Frankrike var den organisasjonsmessige
side i aller høyeste grad
uklar, men «La Federation Francaise
de Judo et Jiu-Jitsu» befestet i løpet
av en 10-års periode sin sti lling, og
kom i 1956 til å bli det eneste franske
judoforbund.
Det italienske judoforbund ble også
stiftet i 194 7, og hadde to – tre år
senere ca. 30 klubber i alt. Det fantes
imidlertid i 1925 et italiensk forbund
benevnt: «Federazione Jiu-Jitsuistica
ltaliana», men dette forsvant under
krigsårene.
Det sveitsiske judoforbund ble stiftet
i 1936 og senere ble det også her
stiftet et Dan-kollegium. Ni klubber
var registrert omkring 1950.
I Tyskland ble den første judoklubb
stiftet i 1922. «Jiu-Jitsu Club Frankfurt
am Main», og i 1924 ble Riksforbundet
for Jiu-Jitsu opprettet. I Tyskland fantes
det allerede før krigen ganske
mange tilhengere til judosporten. 44
forskjellige lærebøker var utgitt, og
man arrangerte sommerskoler med
instruktører fra bl. a. England og
Sveits (Koizumi og Rhi).
Det tyske judoforbund ble på nytt
stiftet i Hamburg i 1953 og omfattet da
66 klubber. Ellers vil jeg nevne at all
judosport av den allierte overkommando
midlertidig ble forbudt i tida
1945 – 1948.
Dette var i korte trekk judoorganisasjonenes
stilling i Europa i de første
etterkrigsår. Organisasjoner som fantes
før 1939 var alle forsvunnet under
krigen, og alt måtte bygges opp på
nytt. Det er vel her unødvendig å
· nevne at ingen av organisasjonene
satt inne med økonomiske ressurser.
Det var altså intet forbund som var
selvskrevet eller maktet åta noe initiativ
til dannelse av en europeisk judounion.
Det fantes imidlertid noen få judopersonligheter
i Europa som kunne
spi lle en rolle ved etablering av EJU.
Jeg tenker her på Koizumi, Kawaishi
og Bonet-Maury. Jeg har så vidt nevnt
Koizumi som stiftet Budokwai-klubben
i 1918. Han hadde i de første etterkrigsår
besøkt Holland og Danmark,
der han underviste ved sommerskoler
og på kurs. Hollendere,
dansker og franskmenn hadde besøkt
«The Budokwai», og i begeistrede
ordelag skrevet om sitt opphold i
London. Norge fikk jo også besøk fra
Budokwai-klubben i 1953 og i 1954.
Erie Miller underviste da i Oslo, og
dette besøk ble formid let av Koizumi.
(Se «Norsk Judo» nr. 1 for 1978, side
18 – 19),
I Paris satt den mektige Kawaishi og
styrte fransk judo med jernhånd. Hans
styrke kom best til syne i dojo, rent
administrativt var han ingen kapasitet.
Paul Bonet-Maury, lærer ved det
franske radiuminstitutt, var derimot
en begavet administrator og fremragende
leder av den franske judoføderasjonen.
Men indre splid skaffet ham
nok å gjøre på det hjemlige marked.
Han var dessuten opptatt med å etablere
et godt forhold til judoorganisasjoner
i Indokina, i fransk Marokko
– der bl. a. fremmedlegionen hadde
sine judoutøvere – og på Madagaskar.
Bonet-Maury var franskmennenes
Harald Hårfagre, og det var han som
29. februar 1956 klarte å få i stand en
sammenslutning av alle landets judobevegelser.
Et forhold som bør belyses er spørs- bli føderasjonens mektige direktør i
målet om det var arrangert interna- mange år framover.
sjonale konkurranser og at det som
følge herav varønskelig med en euro- ~
peisk styringsorgan. . ?!/ Vi finner da at den første konkurranse
mellom Frankrike og England I
fant sted i Seymour Hall i London tirs
dag den 2. desember 1947.
Den andre konkurranse mellom de
samme land ble også holdt i London,
den 21. mars 1949. Da var også et
hollandsk lag til stede.
I januar 1950 fant det tredje møtet
sted, denne gang i Mutualite i Paris,
med seier til Frankrike.
Det var altså ikke den internasjonale
aktivitet som umiddelbart nødvendiggjorde
opprettelsen av EJU –
selv om det første stevnet medvirket til
å skape en liten grobunn.
lnitiativtet til dannelsen av EJU kom
fra engelsk hold, med G. Koizumi som
den sentrale kraft i den innledende
fase. Han fikk støtte fra Trevor Leggett,
5. Dan, som ledet det første
London-møtet. Gjennom 30 års aktivt
arbeid for og i judo, hadde Koizumi
opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse
og anseelse. Gjennom sin
utadvendte virksomhet – også i 30-
årene- var han europeisk judosports
sentrale midtpunkt, ikke bare når det
gjaldt opprettelsen av EJU, men også
det nasjonale judoforbund BJA (British
Judo Association).
Morsomt er det her å kunne fortelle
at Koizumi personlig ytet BJA et lån, Kawaishi var en stor og mektig mann som
slik at organisasjonens årsmøte i 1949 ikke tålte noen form for motsigelser.
kunne avvikles i skikkelige former,
dvs. med «tea and sandwiches».
Med sitt framsyn må Gunji Koizumi
ti I skrives æren for opprettelsen av
både EJU og BJA.
• G. Koizumi stiftet The Budokwai i
London i 1918. Han drev klubben
praktisk talt for egne midler fram til
1945, da denne etter hvert fikk et noe
bedre økonomisk fundament.
Under en stor galla-presentasjon av
judo i Albert Hall den 17. desember
1951 , ble Koizumi av dr. Risei Kano
utnevnt til 7. Dan.
• Mikonosuke Kawaishi bosatte seg i
Paris i 1936 og startet opp med
judoinstruksjon. Han kom til å bli en
meget omdiskutert person, forgudet
og mislikt.
Etter krigens avslutning i 1945
reiste han til Japan, men franskmennene
savnet ham og etter mye strev
klarte de å få overtalt ham ti l å vende
ti lbake til Frankrike, der han kom til å

Koreaneren dr. Hanho Rhi var apoteker
og bosatte seg i Sveits i 1925.
Han deltok som instruktør ved de
internasjonale sommerskoler som ble
arrangert i Tyskland, Holland og
Sveits like før og en tid etter den
annen verdenskrig. Dr. Rhi så på judo
som en trening for kropp og sinn.
• Paul Bonet-Maury var vitenskapsmann,
lærer ved Det franske radiuminstitutt.
Han kjente og kunne bevege
seg i statsapparatets byråkrati, og i
løpet av 8 – 9 år klarte han å samle
franske judointeresser i en organisasjon;
Federation Francaise de Judo et
Disiplines Assimi le.
7
· NM herrer senior på Hamar
1984
NM ble avholdt i Storhamar Ishall
24. – 25. mars i år, det er hallen hvor vi
skal ha EM senior herrer neste år i mai.
Vi i EM-komiteen var svært spente
på hvordan hallen fungerte samt
hvordan den tok seg ut med mattene
og sekretariatet og en smule utsmykking
på plass.
Denne hallen er jo ikke noen
skjønnhetsåpenbaring akkurat, men
Hamar Judoklubb hadde vært flinke,
spesielt gjorde de mange flaggene i
taket sitt til at hallen virket vennligere.
På grunn av betongunderlaget med
kunstgress over, måtte det legges
isopor under mattene for å få godkjent
dette til EM. Hvordan mattene da ville
oppføre seg, var det store spørsmålet.
Ville de skli, og i så fall hvordan skulle
vi feste dem? Hvilken type av alle
typer rådyrteppetape skulle vi bruke?
Ingen grunn til bekymring. Isoporen
med litt hjelp av noen biter teppetape,
sugde seg fast til kunstgresset
og mattene sugde seg fast til isoporen.
Oh! – for en lettelse.
Oppvarmingen og alle kampene
gikk på mattene, ikke en matte forskjøv
seg, undertegnede sover allerede
bedre om natten.
Så over til kampene. 134 deltakere
fra 20 klubber i syv vektklasser.
OL-kandidatene, nettopp hjemvendt
fra en måneds opphold i Japan,
stinne av trening, skulle bevise at de
var best.
Første dag:
-;.. 78 kg:
Her vant Thoen uten å overanstrenge
seg, alle de innledende kampene
ble vunnet på 10 poeng. Først i
finalen mot klubb- og treningskamerat
Kent Westerby måtte han slite,
men vant med 5 poeng. Fridtjof har
fått en snev av europeisk stil over seg,
han jobber hele tiden og «trår» teknikkene
gjennom, alt for mange trekker
Fridtjof Thoen, MJC, angriper Kay Otto Nilssen, Vennesla, med moroti gari.
8
seg i angrepene når de møter mot-·
stand. Det ser ut som om han har
kommet over «smellen» fra i fjor både
fysisk og psykisk.
-;.. 86 kg:
Her vant Rune Sundland, NJJK,
foran et helt kobbel av Marienlyst JC’s
folk. Arrangørens egen Stein Birkelid
bet godt fra seg i klassen, han vant to
og tapte to kamper, men var bare en
hårsbredd fra å komme med i bronsefinalen.
Aldri har noen klubb markert seg så
tydelig som landets ledende klubb
Marienlyst gjorde i dette mesterskapet.
-;.. 95 kg:
Kay Otto Nilssen, Vennesla, vant
denne klassen. Han hadde ingen vanskeligheter,
og tok vel nærmest klassen
som en gjennomkjøring før søndagens
åpne klasse.
-;.. 71 kg:
Først i denne klassen fikk vi nerve
og spenning første dag. OL-kandidaten
Frank Evensen, Sandefjord, og
Per Haakonsen, Marienlyst, gjorde
finalen ulidende spennende. De fightet
helt jevnt, begge ville gjerne ned i
newasa, da ingen har noen klart vinnerkast
oppe, spesielt Haakonsen er
ensidig i sine angrep. Evensen fikk inn
3 poeng scoring mot slutten, og vant
klassen og kongepokalen.
Frank uttalte etterpå at han aldri
hadde vært så «stressa». Det er forståelig,
da han har resten av klassen
tettere etter seg enn de to andre OLkandidatene
har i sine klasser. Frank
er bedre enn han fikk vist denne gangen
på grunn av prestisjen i klassen.
Aldri har vi vel hatt en gladere NM- og
kongepokal-vinner – det er deg vel
undt, Frank!
Marienlyst JC’s dominans fortsatte
også søndag.
-;.. 60 kg:
Denne klassen ble som ventet vunnet
av Giert Clausen, Marienlyst, selv
om han møtte uventet stor motstand
fra sin klubbkamerat David Verdu i
finalen. Han vant med 10 poeng.
-;.. 65 kg:
Denne klassen viste seg å bli NM’s
beste og hardeste. Her stilte vår tredje
OL-kandidat Alfredo Chinchilla, NJJK,
opp som storfavoritt. Bare i en kamp
måtte han gå full tid for å vinne, det var
mot Morten Johansen, Marienlyst.
I finalen møtte han en heltent Eivind
Brauer fra lppon. Brauer hadde gått
like hardhendt til verks i sin pulje, og
faktisk vunnet alle sine kamper før full
tid, men i finalen viste Chinchilla sin
klasse og beseiret Brauer med et kast
til 10 poeng etter halvannet minutt. Nå
håper Norges Judoforbund på den
lovede bekreftelse på Chinchillas norske
statsborgerskap en av de første
dagene, slik at det går an å konsentrere
seg om OL-kvalifikasjon for Chinchilla
snarest.
Apen klasse
ble som spådd lørdag, vunnet av Kay
Otto Nilssen, Vennesla, da han pakket
inn John Lysholdt Petersen i et holdegrep
som han holdt 30 sekunder.
Det ble 10 poeng i finalen.
Til og med dommertabber unngikk
vi denne gangen.
Mesterskapet ble vellykket. En god
generalprøve før EM 1985. – Gratulerer,
Hamar JK.
AL
Frank Evensen, Sandefjord, med Kongepokalen. Sølv til Per Haakonsen, MJC og
bronse til Geir Andersen, Oslo JK, og Trygve Njaastad, Bergen JK. ‘
Betraktninger fra Vestkystcupen Marienlyst klarte likevel å bøte på
mangelen, og Bjørn Solheim stilte
denne gang på matten med sytten
spreke judoister, og resultatlisten ser
Bergen Judo Klubb arrangerte i år ut deretter.
som de andre elleve årene, den tradisjonelle
Vestkystcupen i Landåshallen.
Mange hyggelige gjengangere
var å se, og det setter en liten spiss på
humøret til arrangørene. Disse judoentusiastene
syntes nemlig at 25 kroner
for å overnatte i Bergen, ikke var
så veldig dyrere enn en stille natt på
hotell, til 250 … .
En ting må vi som arrangerte
beklage, det meget spede antall kamplister.
Vårt kopieringsfantom, med
navn ukjent i dette tilfelle, var bortreist
på dagen og jeg kunne derfor ikke vite
at hans «sponsor»-maskin var gått ad
dunders, og det timer før Vestkystcupen.
At løpeturen hans gjennom byen
etter ny maskin var noe heseblesende,
kan vi tenke oss, men det hadde vel
vært lettere for oss om «syndebukken
» hadde vært i Landåshallen, lagelig
til for hogg. I alle tilfelle, stevnet
gikk av stabelen, med noen blide fjes ·
og noen heller av den gufne typen
som mener at feil ikke bør gjøres.
På grunn av vinterferien var det en
del klubber vi savnet. Trofaste Sandefjord
hadde ingen av sine håpefulle
små med seg denne gangen, men
kanskje den eld re garde syntes det var
greit med en tur på egen hånd, for en
gangs skyld? At landets eldste klubb
ikke var å se blant de påmeldte, er jo
ganske beklagelig. Vi får håpe NJJK
har sikret sine rekrutter til neste gang.
I tyngste herreklasse hadde Geir
Åstorp og Jan Ivar Berge begge tørket
støv av drakten og møttes i en spennende
finale. I største deltagerklasse
ser vi av resultatlisten at Marienlyst var
godt representert også her. Per Haakonsen
stakk av med seieren i denne
klassen.
Vestkystcupen er stevnet «der de
gamle er eldst», men så ser vi også at
de faktisk er tyngst også.
Ellers ble de fleste klasse-seirene
på herre- og damesiden som ventet.
Vi håper å se mange nye blide fjes til
neste år, samt de «gode, gamle veltrente
» – dere er alltid velkommen!
Hilde
Internasjonalt dommerproblem – Min kone er noe av det dummeste
som finnes, fortalte Jens til gutta i baren.
– Jeg ble sterilisert for mer enn et år
siden, og hun bruker ennå P-piller1
M~~’ D
D
Apropos veteran-mesterskap!
Japan har også avholdt veteranmesterskap,
riktignok i 1983. Det ble
holdt 28.4. i Kawaguchi City, aldersgrensen
var 40 år – «bare» 540 deltok,
fra 5. – 8. Dan.
Vel, vi kommer jo etter, men sannelig
er det et stykke frem.
9
Åpent Tysk for damer i Aachen
11. februar 1984
Deltakere:
Kristin Øygarden – inntil 48 kg.
Hanne Pedersen – inntil 48 kg.
Vigdis Nesse – inntil 52 kg.
Gerd Nyjordet – inntil 56 kg.
Ingun Wright – inntil 61 kg.
Inger Lise Solheim – inntil 61 kg.
Avreisen fant sted torsdag kl. 16.00.
Vi steg ombord i S/S Scandinavia.
Som vanlig tillot ikke vekten noen
store utskeielser i matveien. I stedet
ble det overflødige danset av på diskoteket
ombord.
Fredagens kjøretur gjennom Danmark
og Tyskland gikk rolig for seg,
utsultede og trette som vi var. Ved
åtte.::fiden · nådde vi hallen, og innveiingen
gikk «glatt». (En liten joggetur
ble det jo selvfølgelig på Inger Lise og
Hanne.)
Endelig kunne vi innta både vått og
tørt. Vi startet et etegilde som begynte
på en gresk restaurant, og som for
enkelte varer ennå!
Lørdag morgen møtte vi friske og
opplagte(??) opp i hallen kl. 08.45. De
første av «våre» skulle starte ved 11-
tiden. De kom imidlertid ikke i gang
før halvannen time senere. Stevnet så
ut til å trekke i langdrag.
Inger Lise var første kvinne ut. I første
kamp møtte hun Fazsbiner fra
arrangørlandet. Hun vant kampen
knepent med 1 poeng. Neste kamp
var mot Goelz fra Sveits, en kamp
Inger Lise vant overlegent med 7, 5 og
3 poengs scoringer. I den tredje kampen
fikk hun imidlertid problemer. Her
gikk hun mot Hahn fra Holland. Inger
Lise ble til slutt slått med en koka, som
Hahn fikk for en ko-uchi-gari. Men
Antikupp etter Kragerø-metoden
Noe for flere?
Noen gode råd til trenere/ledere
som synes Judo er gøy, men …
I Kragerø oppsto for et par år siden
en situasjon som jeg tror er langt fra
unik. Vi hadde det slik at en person var
ansvarlig for treningssiden, og en for
administrasjonssiden i klubben. Resten
ble fordelt litt her og der. Det fungerte
bra, og vi hadde ansvaret for ca.
60 medlemmer, hvorav 5 – 10 seniorer.
Plutselig finner administrasjonsledelsen
ut at det finnes andre ting i ·
livet enn judo – og dett var dett.
I en slik situasjon har man minst to
muligheter. Man kan f. eks. late som
ingen ting, banne litt, overta protokoll,
kasse, etc., etc. og kjøre videre til man
stuper. En mye benyttet, men relativt
dårlig løsning. Til slutt går man (eller
familien) kjempelei – man må ha
pause, og det får kanskje klubben
også, ufrivillig.
Eller man kan sette seg ned i en
krok – gjerne med et glass god cognac,
hvis man synes det er stas, og så
finner man ut hva man har lyst til å gi
av tid og energi.
Deretter tar man et lite antikupp.
10
Man hiver seg på tråden (telefonen)
og innkaller til møte med foreldrene til
de 10 ivrigste i klubben pluss gjerne
de seniorene som er med. Man forklarer
hva man kan tilby av judoekspertise,
og spør om noen er interessert i å
drive en judoklubb. DET ER DE! Det
er alltid noen som kan en hel del hvis
de bare får litt hjelp og veiledning. Det
er alltid noen som kan tenke seg å
gjøre en innsats- det må bare ikke bli
så altfor mye. (Det blir det ikke heller
på denne måten.)
Det blir dannet et styre med klare
ansvarsforhold og forpliktelser, og
fordi ingen føler at de blir kvalt av
arbeidsmengden, blir jobben gjort
bra.
Oppsummering:
Start planleggingen før dampveivalsen
er der.
Still ultimatum vedrørende egen
innsats overfor dem som har noe å
tape på at du kutter ut.
Fordel arbeidsmengden.
Fortsett – uten forbehold – med
å synes at judo er gøy.
Axel Hopstock
Hahn kom til finalen, så Inger Lise fikk
rekvalifisering. Første kamp i rekvalfiseringen
var mot Noble fra Storbritannia.
Inger Lise vant her på 3 poeng,
idet Noble pådro seg en shido. Neste
kamp var mot Engqvist fra Sverige.
Her vant Inger Lise med ippon. Nå var
hun kommet fram til kampen om å gå
bronsefinalen, hvor hun møtte Reiter
fra Østerrike. Kampen ble megetjevn,
men Inger Lise måtte se seg slått med
1 poeng. Så hun endte altså på en 7.
plass til slutt.
Ingunn var neste. I første kamp
møtte også hun en av de innfødte,
nemlig Binnenbruck. Kampen startet
bra, Ingunn jobbet som en helt og fikk
raskt en koka. Så skjedde plutselig en
masse: Binnenbruck kastet en rask og
nydelig ippon, men Ingunn, som jo
aldri giropp, jobbet ufortrødent videre
i ne-waza. Mattedommeren ga seg
dog ikke, han fortsatte å holde hånden
rett opp i luften og erklærte at kampen
var slutt. Ingunn skjønte ikke stort, og
det gjorde mildest talt ikke vi heller, da
dommeren utpekte henne som vinner
av kampen. Vel vel, slikt skjer, og for
en gangs skyld fikk vi norske gleden
av det. Så Ingunn fikk ny kamp hun,
men den var temmelig raskt overstått.
Og denne gangen så dommeren
hvem som kastet, nemlig Solana fra
Spania. Dermed var Ingunn (også nå
kalt propellen) ute av dansen.
Resten av gjengen fikk også prøvd
seg litt utover ettermiddagen. Resultatene
var ikke noe å rope hurra for, med
andre ord: de tapte kampene sine.
Dog var det slett ikke snakk om rundbanking,
det var knepne tap. Så med
litt flaks og «vennlige» dommere kunne
det lett gått i vår favør.
Stevnet dro ut i det vide og brede. Vi
så siste finale litt etter kl. 21.00. Da
hadde vi vært i hallen i mer enn 12
timer.
Etterpå bar det på bankett i Rådhuset
i Aachen. Vi spiste det vi orket, og
så bar det «hjem» til hotellet og opp i
køya.
Kl. 03.30 søndag morgen/natt inntok
vi frokost i halvsøvne og satte
deretter kursen mot København. Turen
gikk smertefritt, med spising,
soving og andre festlige tidsfordriv.
På båten til Oslo ble det igjen tid til
en matbit.
I samlet tropp inntok vi koldtbordet.
Etterpå trillet og stønnet vi oss opp i .
diskoteket for å prøve å døyve samvittigheten
med fysiske utskeielser.
Neste morgen tok vi farvel på Vippetangen.
Trette, mette og vel fornøyd
etter en kjempefin tur.
Hanne Pedersen
Storbesøk
i Oslo
I
I slutten av mars fikk Oslo dagsbesøk
av verdensmesteren fra 1969 og
71 i lett tungvekt Sasahara, og Ogho,
kjent trener fra Japan.
Besøket kom på forholdsvis kort
varsel, invitasjonen til klubbene fikk
meget kort frist, dessuten er en jo ikke
bortskjemt med fremmøte på samlinger
i Oslo-regionen.
Jeg hadde de to med på sightseeing
i Oslo på dagen før jeg kjørte til
Idrettshøyskolen full av bange anelser
og sommerfugler i magen.
Men det behøvde jeg ikke å ha, 130
deltakere med smått og stort var møtt
frem, ut med 300 kvm. matter. Ungene,
og kanskje ikke minst de voksne, fikk
beskjed om å holde kjeft i to timer med
storfint japansk besøk på matta. Det
holdt faktisk, ungenes eventuelle lærere
ville vel ikke trodd sine egne
øyne, eller helst ører, hvis de hadde
opplevet det. Bravo, unger!
Sasahara viste sine spesialkast uchimata
– harai goshi – osoto gari, og
hvordan han gjennomførte dette mot
forskjellige typer motstand.
Alle fikk prøve seg, etterpå fikk de
voksne en porsjon randori, noen med
sjefen selv, og ungene fikk autografer,
en kort men vellykket samling.
Atle Lundsrud
To glimt fra samlingen. Sasahara (med briller) i forgrunnen.
Youth for Understanding
International Student Exchange Program
Sport for Understanding er et tilbud
om å bo i USA en sommer og drive
med den sporten du interesserer deg
for. Det erfor ungdom fra hele verden.
Noe av den sporten du kan drive med
er:
Dykking, stup, fotball, tennis, karate,
golf, vildmarksliv, seiling, volleyball,
fri -idrett, vannpolo, landhockey og
mye mer.
Denne sporten kan du drive med i stater
som: Arizona, California, Oregon,
Texas, Washington, New York og
Pennsylvania.
Dette gjelder ungdom fra 15 til 20 år.
SFU inviterer all ungdom til å delta,
men du må være i god form, ha lyst til
å bli bedre, være interessert.
Prisen i dollar er 1.400, dvs. ca. 11 .000
kroner. Det ser kanskje litt mye ut,
men dette inkluderer reise, opphold
og trening. Den familien du bor hos
deler dine interesser og du får dyktige
trenere. Hver trener vil ha en gruppe
på mellom 12 og 16 deltagere. Denne
gruppen trener sammen 2 til 4 timer
daglig.
Sport for Understanding er et program
som Youth For Understanding
(YFU) er med på. Når du bor i USA
lærer du bedre å snakke engelsk samtidig
som du trener.
Er du interessert må du ta kontakt
med YFU-kontoret. Da vil du få vite
mer.
Adressen er: YFU-Norge, Jac. Aals gt.
47, Oslo 3, tlf. (02) 69 15 22.
Men, min kan judo!
11
Judo får fullverdig status i Politiet
I Politiets Idrettslag i Trondheim har
vi en rekke idrettsgrener: Håndball,
fotball, orientering, svømming, skyting,
skiskyting, badminton, fri-idrett,
ski og atlet. – I gruppen atlet har vi
oppdeling i vektløfting, styrkeløft og
judo.
Judogruppen er en liten gruppe
innen idrettslaget, men vi trener og
«står på». Vi har trening hver mandag
og onsdag kl. 18.00 – 20.00 i politiets
gymnastikksal. Det har vi holdt på
med siden 1974. Dessverre mangler vi
fremdeles en skikkelig grunnstamme
«av aktive utøvere». De fleste faller fra
til fordel for lagidretter m. m.
Vi starter hver høst et nybegynnerkurs
og det er da i alt vesentlig politiaspiranter
som begynner. Det er hvert
år ca. 15 nybegynnere, og av disse er
det ca. 4 – 5 som holder på slik at de
kan graderes. Det fortvilte er at disse
aspirantene etter et år hos oss skal på
Politiskolen, og da er det usikkert hvor
mange år det tar før de kommer tilbake
til oss. Når de etter noen år
kommer tilbake, er de som oftest mer
interessert i en annen idrett. Dette er
vårt evindelige problem.
Vi håper imidlertid på at dette skal
snu seg noe, i og med at vi nå har fått
judo som eget fag på Politiskolen fra i
år av.
12
Jeg sender med et utdrag av brev
sendt til Politiskolen 28.4. 1983 i forbindelse
med anbefalt innføring av
judo ved Politiskolen. Dette er slik jeg
ser på judoen som «politiidrett»:
«Jeg har i min polititjeneste nesten
20 års forskjellig tjeneste å se tilbake
på. Jeg har i denne tiden ikke en
eneste gang vært innblandet i noen
art av slagsmål. Har jeg vært «heldig»,
slik at jeg har unnsloppet de farlige
tilfellene? Eller kanskje jeg er av den
typen som gjør «minst mulig»?
Nei, jeg har tenkt over situasjonen
mange ganger, og jeg har brukt den
som argument overfor mine kolleger
for å få dem til å begynne med judo.
Gjennom judotreningen opparbeider
du etter hvert så stor selvtillit at du
i enhver situasjon vet hvordan du
fysisk skal kunne takle en person som
angriper deg. Jeg mener ikke med det
å si at man aldri vil møte en «overmann
», det jeg mener er at utgangspunktet
i en trengt situasjon ikke
behøver å være slik at det er politimannen
som vakler. eller viser tegn på
frykt. Man kan i stedet vise ro og verdig
het og konsentrere seg om å løse
det akutte problem til beste for alle
parter.
Med utgangspunkt i min erfaring
med judoidretten og politiyrket, anbefaler
jeg denne idretten som en del av
den fysiske trening ved Politiskolen.
Norges Judoforbund vil være behjelpelig
på alle måter for å få startet opp
denne treningen. Rundt omkring i
landet er det mange politikamre som
allerede har etablert judogrupper i
sine idrettslag. Der vil det også finnes
instruktører. Ikke minst er det også
viktig med de etablerte judogruppene
når det gjelder vedlikehold og videreutvikling
av idretten etter Politiskolen.
Jeg bistår gjerne med ytterligere
opplysninger m.m. hvis det er ønskelig.
»
Driften av vår gruppe hadde ikke
vært mulig uten den stabile hjelp som
vi har hatt i snart 10 år fra Trond hjem
Judo Kwai med Jens Aassved som
instruktør.
Den 27. mars 1984 vil Politiets
Idrettslag, Trondheim, arrangere
Norsk politimesterskap i judo, styrkeløft,
vektløfting og bryting.
Bjørn Wold
Red.s anmerkning:
Dette var hyggelig. Det har forundret
meg gjennom mange år at judo
ikke har fått større respons hos politiet
her i landet.
I nesten al le land hvor judo trenes
har politiet judoklubber, se bare i
Danmark, Sverige og Finland – for
ikke å snakke om resten av Europa.
Disse klubbene tar opp medlemmer
i alle aldre og begge kjønn og drives
som vanlige klubber tilsluttet judoforbundene.
Klubbene er som regel
blant de sterkeste på sitt område. Ved
siden av judotreningen blir selvfølgelig
miljøet preget av klubbenes polititilhørighet,
noe som igjen gjør sitttil et
godt forhold mellom politi og sivi le,
spesielt ungdom.
Det er å håpe at lederne i politiet her
i Norge innser dette i fremtiden, de er
jo tydeligvis i siget.
Bjørn Wold i aksjon på treningen.
Ålesund Judoklubb har fått
eg~n dojo
Endelig – mattebæringa er slutt!
21. januar var det nemlig offisiell
åpning av ÅJKs nye dojo. Dette blei
markert med overskjæring av rødt
belte («Sunnmørsposten» fatta forresten
ikke pointet, og skreiv om «klipping
av rød sløyfe». Altfor ordinært for
oss!), samt overrekking av blomstertil
utleieren av lokala, som ei lita takk for
god samarbeidsvilje.
Åpninga av lokala blei ellers markert
med treningssamling lørdag og
søndag. Til sammen var vi ca. 45 på
matta, fordelt på klubbene fra Molde,
Hareid og Volda, og sjølsagt fra vår
egen klubb. Nok en gang hadde vi
vært så heldige å få Inger Lise Solheim
oppover som instruktør. (Takk,
Inger Lise, og hjertelig velkommen
igjen!)
Lørdagskvelden trådte vi til med
judodiskodans. Obligatorisk antrekk
var judobukser, men ellers fikk folka
bruke fantasien etter beste evne.
Lederen for MJK stakk av med seier’n
for beste judodiskoantrekk, og som
takk for premien framførte han en
skikkelig regndans/magedans i stil
med indianerantrekket. (Sterkt, Helge!)
At festen også ble lagt merke til av
naboene, er det vel liten tvil om. Noen
snakka om lyn fra klar himmel. Joda,
fyrverkeriet fungerte bra. det!
Foran den fine åpninga lå det imidlertid
mange dugnadstimer. Etter å ha
vært på jakt etter egne lokaler i ei tid,
fant vi endelig et brukbart sted. Dette
hadde tidligere vært bruktbilutstillingslokale.
I ca.en måned holdt vi det
gående med vask, maling og småsnekring.
Resultatet blei et fint treningslokale
på ca. 150 kvm. matteareal. to
garderober (den ene fungerer forresten
om dagen som spiserom for folka
som jobber i bilverkstedet i etasjen
under) pluss en dusj og WC. Dusj- og
garderobeforholda er altså langt fra
ideelle, men dette håper vi imidlertid
vil bedre seg i takt med økonomien i
klubben.
Forresten – et lite tips til andre
klubber som skal arrangere dugnad:
Pass på å ha nok redskap (malerkoster,
tuer, bøtter og slike ting), og
organiser skikkelig helt fra begynnelsen.
Får heller ta risken på at noen blir
litt småsure over å bli «kommandert»,
for det viser seg at dette er nødvendig.
Vi kan vel ikke legge skjul på at det
ikke blei jobba like effektivt hele tida,
men vi lærte etter hvert, og vi tror de
aller fleste syntes at dette virkelig var
gøy. Dessuten lærte vi hverandre
bedre å kjenne, og det er fint åta med.
Det var en stor dag da vi bar mattene
på plass, og visste at nå var det
slutt på å trene i to forskjellige lokaler.
(Tidligere hadde nemlig seniorene og
juniorene trena på hver sin kant av
byen.) Nå kan klubben fritt legge opp
treninga etter eget behov, og det vil bl.
a. si at dersom en eller annen gjerne
vil trene litt ekstra utover kvelden, er
det høve til det. For å styrke det sosiale
samværet i klubben, håper vi på at nå
da det ikke er andre som står i kø for å
bruke garderober og treningslokale
etter oss, kan folk finne tid til å slå seg
ned for en prat.
I den foreløpige fem års kontrakta
klubben har på lokala, har vi dessuten
Glimt fra festen. Hvem gjenkjenner formannen
i dette antrekket?
fått med at vi på dagtid kan leie ut til
andre som driver med passende idrett.
Denne inntekta vi l i tilfelle komme
godt med, da økonomien for tida er
temmelig anstrengt.
Med hilsen
Ålesund Judoklubb
Glimt fra dojoen. :IL VENSTRE: Snart ferdig. – Litt av den «harde kjerne» i AJK ser slutten på ukers slit og morro. – TIL HØYRE·
Så er det klart for mnv,else med treningssamling med Inger Lise Solheim og innbudte judokas fra Møre og Romsdal. ·
13
Hva du bør vite
om
SPISEVEGRING
Anorexia Nervosa
En informasjonsfolder om Anorexia Nervosa er en fo~engelse
av den debatt som har vært ført innen idretten og massemedia.
Innholdet er det samme som i artikkelen i Norges
Idrettsforbunds meldingsblad Norsk Idrett nr. 2/83. Den bør
være aktuell for alle utøvere, trenere, ledere og fagspesialister
som har tilknytning til idrettsmiljøet.
Dr. med Sverre Mæhlum, som bl.a. sitter i NIF’s legeråd, har
forfattet informasjonen som på en enkelt måte peker på faresignaler
og gir tips om hvordan man skal forhindre at utøvere
blir pasienter. Artikkelen gjengis i sin helhet her, og er lagt
fram for NIF’s legeråd og godkjent der. NIF’s utdanningsavdeling
har stått for framdrift av en informasjonsfolder om
saken.
NORGES IDRETTSFORBUND
Forekomst og fordeling
Sykdommen anorexia nervosa (AN), eller
spisevegring, har vært kjent i mange hundre
år. Engelskmannen Richard Morton
beskrev den for første gang i 1689. Sykdommen
varierer meget. De letteste tilfellene
kommer bare sjelden til behandling.
Det er de alvorligst syke pasientene vi ser
og hører om.
Forekomst
Hyppigheten av AN er på verdensbasis
omtrent 1 tilfelle per 100.000 innbyggere.
Dog er lidelsen mye hyppigere i den industrialiserte
del av den vesentlige verden.
Man mener AN her kan forekomme så
hyppig som 1 :200. Visse tegn tyder på at
hyppigheten av AN er økende.
Kjønnsfordeling
Ifølge de fleste materialer rammes kvinner
8-9 ganger så hyppig som menn. At
det er en meget skjev kjønnsfordeling er
riktig, men den er muligens ikke fullt så
stor. Unge piker som plutselig mister
menstruasjonen vil lettere søke eller bli
bragt til lege enn unge gutter som «bare»
går ned i vekt. Guttene kan derfor være
underrepresentert.
Aldersfordeling
Det overveiende flertall av dem som får
AN er i puberteten – gjerne sent i puberteten.
Sykdommen kan imidlertid debutere
også før og betydelig etter puberteten.
Sosial fordeling
AN forekommer hyppigst i de øvre sosiale
lag. Lidelsen sees nesten bare i velferdssamfunn.
I miljøer med dårlig tilgang på
mat er AN så å si ikke forekommende.
Personlighetstyper
Pasientene er oftest meget intelligente,
De er arbeidssomme, ambisiøse, ordentlige
og pertentlige – av omgivelsene
gjerne sett på som perfeksjonister. De er
opptatt av alltid å gjøre en fremragende
innsats. De søker gjerne utfordringer. No-
14
en vil finne dise utfordringene i idretten.
Med sin sterke vilje og høye ambisjonsnivå
vil de kunne nå langt. Det er derfor
grunn til å vente at man innen toppidretten
kan ha noen flere personer med legning
for å kunne utvikle AN enn det man
rent statistisk kunne forvente.
Hva utløser sykdommen
Dette spørsmålet har opptatt forskere opp
gjennom historien. Forklaringene har
vært og er til dels fortsatt motstridende.
De mange svar må taes som et tegn på at
noen egentlig utløsende årsak ikke er
funnet.
De fleste vil i dag hevde at en viss «disposisjon
» er nødvendig for å tå AN. Om
en slik «disposisjon» kan være arvelig, er
ikke klarlagt, men visse tegn tyder på at
det i hvertfall er et arvelig moment med
i bildet. Med «disposisjon» menes at det
må være en person, oftest en pike i sin pubertet,
som har de psykiske kjennetegn
som tidligere er beskrevet – høy intelligens,
høyt ambisjonsnivå, stor grad av utholdenhet
og tendens til perfeksjonisme.
Alt egentlig gode egenskaper som alle og
enhver gjerne skulle være i besittelse av.
Hos den AN-disponerte vil imidlertid et eller
annet lite «traume» kunne intensivere
personlighetstrekkene og utløse AN.
Dette «traume» kan være en bemerkning
fra noen i omgangskretsen (f.eks.
idrettsleder/trener) om at pasienten er for
tykk. Det kan være konflikter i familien,
tap av nær pårørende osv. Ofte vil man,
også etter at sykdommen er fullt utviklet,
ha vansker med å si hva som egentlig utløste
det hele.
Mange aktuelle faresignaler
AN-pasientene har, når sykdommen er
brutt ut, følgende symptomer:
Vekttap
Dette er som regel betydelig, gjerne
mer enn 25% av opprinnelig kroppsvekt.
Vekttapet skyldes manglende matinntak.
Enkelte pasienter har også brekninger,
spontane eller fremkalte, og noen tar avførende
midler – ofte i store doser – for
ytterligere å påskynde slankingen.
Endret kroppsoppfatning
Selv om AN-pasientene nærmest ser
ut som konsentrasjonsleirfanger, vil de
gjerne mene at de er for tykke. Ber man
dem om å anslå sine egne kroppsdimensjoner
(liwidde f.eks.), vil de svarene regelmessig
være for høye.
Bortfall av menstruasjon
Dette er hyppig et tidlig symptom. Kan
sees tør vekttapet begynner, og er ofte
det som bringer pasienten til lege.
Lavt blodtrykk og langsom puls
Enkelte kan p.g .a. dette ha en tendens
til å besvime dersom de reiser seg raskt
opp.
Nedsatt kuldetoleranse
Mange er uhyre frosne. Spesielt fryser
de lett på hender og føtter. Huden kan her
være nærmest blåfarget.
Økt fysisk aktivitet
Til tross for det store vekttapet er pasientene
ofte forbausende fysisk aktive.
For mange kan den store fysiske utfoldelse
være nærmest ritualpreget (noe de
«må» gjøre), og representerer ytterligere
en måte å redusere vekten på.
Manglende evne/vilje til å lytte
til kroppens «signaler»
AN-pasienter vil sjelden angi at de føler
seg trette. De undertrykker likeledes sultfornemmelsene.
I tillegg vil mange heller
ikke lett gi uttrykk for glede, sinne eller irritasjon.
Selv når de har utført meget gode
prestasjoner, vil man gjerne se at de
mangler noe av den spontane glede man
vil forvente i en slik situasjon.
Behandling
Som nevnt vil mange av de lettere sykdomstilfellene
helbredes spontant uten
kontakt med lege. Mange pasienter me
dAN føler seg ikke syke, det være seg fysisk
eller psykisk, selv om de hr sykdommen
i alvorlig grad. Det er viktig at disse
bringes i kontakt med helsevesenet, da
all erfaring tilsier at jo tidligere pasienten
kommer under kyndig veiledning, jo bedre
er utsiktene til å bli frisk.
Behandlingen er en lege/psykologoppgave
og skal ikke detaljdrøftes her.
Den bygger på følgende to hovedkomponenter:
1. Forsøk på å formidle til pasienten
kunnskap om og innsikt i sykdommen.
(M.a.o. få dem til å innse at de er syke, og
at de må øke i vekt.) Dette er meget vanskelig
og uhyre tidkrevende. Det kan i visse
tilfelle nødvendiggjøre innleggelse på
sykehus.
2. Gi en riktig sammensatt diett. Det er
viktig at pasientene øker langsomt i vekt.
De vil ellers kunne trekke seg ut av behandlingen.
I enkelte sjeldne tilfeller er situasjonen
så kritisk og pasienten så utmagret
at man er nødt til å gi ernæring via
sonde eller intravenøst ( = rett
blodåren).
Resultater
Erfaringene fra store pasientmaterialer
tilsier at langt de fleste pasienter blir bra.
Dog opererer de fleste forfattere med en
dødelighet på mellom 5-10%. De flese
dør som følge av komplikasjoner til den
ekstreme avmagring. Noen få begår selvmord.
Jo lenger sykdommen består, jo
dårligere blir utsiktene til helbredelse.
Slik hindrer du utøvere fra
å bli pasienter
Det er ikke sikkert dokumentert at AN forekommer
hyppigere hos idrettsutøvere
enn hos andre. Dog er det, som nevnt, to
momenter som gjør at man, spesielt innen
toppidretten skal være særlig på vakt.
1. AN-pasienter har et personlighetsmønster
som gjør at de gjerne søker utfordringer.
Disse utfordringene kan idretten
– da helst på et høyt plan – gi dem.
2. Innen mange idretter er utøverens
vekt av stor betydning. Mye oppmerksomhet
fokuseres derfor på individets
kroppsvekt. AN kan av den grunn utløses.
I slike idretter må man derfor være
særlig aktpågiven.
Hva kan så trenere/ledere foreta seg
for å redusere sjansen for at utøvere de
har ansvaret for, utvikler AN?
A) Forebyggende arbeid
Dette består i å forsøke å oppdage hvilke
utøvere som kan være «truet». M.a.o.
de ambisiøse, viljesterke, perfeksjonistiske
ungdommene, gjerne med manglende
evne til å gi uttrykk for spontan glede
over sine gode prestasjoner. Dette er meget
vanskelig. Om man imidlertid oppdager
individer med denne legning, må man
være uhyre varsom med å fokusere på
vekt hos nettopp disse. I tillegg bør det
være en generell regel at man skal vise
tilbakeholdenhet med å betone vektreduksjon
i særlig grad hos unge
idrettsutøvere.
B) «Behandlende arbeid»
Om man oppdager at unge utøvere går
ned i vekt, bør disse i de fleste tilfeller anmodes
om å kontakte lege. Ungdom i
vekst skal naturlig øke i vekt – Ikke gå
ned. Om vekttapet i tillegg er ledsaget av
tap av menstruasjon, er det ytterligere et
faresignal som tilsier at utøveren skal søke
lege.
Idrettskurs – Noe for deg?
Visste du at norsk idretts utdanningsvirksomhet omfatter mer
enn 2500 kurs årlig, og at det er mer enn 50 000 mennesker
som årlig drar nytte av tilbudet?
Idrettskursene kan komme både deg
og idretten til gode!
Et av målene for utdanningsvirksomheten
er å gi alle som ønsker det en
grunnleggende opplæring på felt de interesserer
seg for, – om ønsket er å få
innføring i en bestemt aktivitet, å få bedre
kunnskaper om idrett generelt eller
spesielt, eller kvalifisere seg som trener,
leder eller dommer.
Et annet viktig mål er å skolere medarbeidere
som kan ta seg av idrettsarbeidet
på alle plan. Fra det å arbeide for at
toppidrettsutøverene skal nå sine mål,
til å gi de yngste et tilpasset tilbud. Og
fra å arbeide for at våre funksjonshemmede
får delta i idrett på lik linje med
andre, til å legge til rette TRIM- og mosjonsaktiviteter
for folk i alle aldre.
Norsk idrett trenger så mange som mulig
til å ta aktivt del i idrettsarbeidet. Kort
sagt, – idretten trenger DEG.
Idrettskurs er rimelige for deltakerene!
Hvert år stiller norsk idrett store økonomiske
midler til rådighet for kurs- og.
utdanningsvirksomheten. I tillegg får de
fleste kursene tilskudd fra det offentlige.
Kurslitteratur og annet kursmateriell
som utgis av Norges Idrettsforbund selges
til selvkost eller stilles gratis til rådighet.
For deg betyr dette ·lav deltakeravgift.
Bare idrettens egne kurs gir opptakspoeng
til idrettsstudier!
En rekke idrettskurs gir tilleggspoeng
ved søknad om opptak til studier ved
Norges Idrettshøgskole. Dette er en
fordel som idretten er alene om å gi deg.
Hvem arrangerer idrettskurs?
Hvert år samler idrettskretsene og
særforbundene inn opplysninger om
utdannings- og kursbehovene rundt i
landet, og setter opp sine kurskataloger.
Arrangement av generelle grunnleggende
kurs tar idrettskretsene hånd
om. De spesielle kursene arrangeres
gjerne i et samarbeid mellom idrettskretser,
idrettslag, særforbund eller
særidrettskretser. Enkelte kurs kan du
også ta som brevkurs eller som kombinerte
brevkurs/praktiske kurs utarbeidet
i samarbeid mellom anerkjente
brevskoler og idrettsorganisasjonen.
Men du selv sammen med andre interesserte
kan også arrangere deres egne
kurs. Slike kurs kan dere selv gjennomføre
som studieringer eller brevringer,
og dere får offentlig tilskudd om
kurset tilfredsstiller kravene. Idrettskretsene
hjelper dere med opplegget
om du melder inn behovet.
15
Nå kan du vinne 5 ganger
på samme kupong.
Heretter blir det enda lettere å tippe. Før måtte du fylle ut
kupongen hver uke. Nå kan du bruke den nye 5-ukerskupongen!
Tippyr du samme rekke hver uke, sparer den deg for
tid og arbeid. Du fy ller den ut og leverer NOR~f:i
den e_n gang. Men den gjelder 5 ganger. Jj’IDDIN»G
Praktisk for deg! 1rr11
Også en måte
å forklare
dommer-
0 reglementet pa
TILLATT
FORBUDT
I
,:
Klippet fra det franske
judomagasinet.
Liste over doping-midler
A. Psychomotor Stimulant Drugs e.g.
Amphetamine
Benzphetamine
Coca i ne
Diethylpropion
Dimethylamphetamine
Ethylamphetamine
Fencamfamin
Methylamphetamine
Methylphenidata
Norspeudoephedrine
B. Sympathomimetic Amines e.g.
Ephedrine
Methylephedrine
Methoxyphenamine
Chlorprelanlne
Phendimetrazine
Phenmetrazine
Prolintane
Phentermine
Chlorphentermine
Meclofenoxate
Pemoline
Pipradol
and related compounds
Etafedrine
lsoetharine
lsoprenaline
and related compounds
C. Miscellaneous Central Nervous System Stimulants e.g.
Amiphenazole · Doxopran
Bemigride Ethamivan
Leptazol Picrotoxin
Nikethamide Caffeine • 1
Strychnine
D. Narcotic Analgesics e.g.
Heroin
Morphine
Methadone
Dextromoramide
Dipipanone
Pethidine
Anileridine
Codeine
Dihydrocodeine
Ethylmorphine
E. Anabolic Steroids e.g.
Methadienone
Stanozolol
Oxymetholone
Clostebol
Dehydrochlormethyltestosterone
Fluoxymesterone
Mesterolone
Metenolone
Hydrocodone
Hydromorphine
Levorphanol
Oxocodone
Oxomorphone
Pentazocine
Piminodine
The bacon
Trimeperidine
and related compounds
Testosterone ·1
and related compounds
Norethandrolone
Oxymesterone
Methyltestosterone
Nadrolone phenyipropionate
Nandrolone decanoate
and related compounds
1 * Definition of positive depends on the following:
For caffeine- if the concentration in urine exceeds
15 micrograms/ ml
For testosterone-if the ratio of the total concentration of
testosterone to that of epi-testosterone in the urine exceeds 6.
17
Hele idretten har glede:
av fotballtippingen!
Halvparten av overskuddet fra fotballtippingen
går til idretten. Resten
går til vitenskap og forskning.
Siste år kunne Norsk Tipping A/S
skaffe 223 millioner kroner til idretten.
Siden Norsk Tipping ble startet har
idretten fått 1800 millioner kroner.
Norsk Tipping har den første del av
1983 hatt en økning i omsetningen,
noe som også betyr at det blir flere
midler til idretts-Norge.
Når det brukes 100 kroner på fotballtipping
i Norge, får idretten ca. 17
kroner. Det er ikke noe annet landsomfattende
spill som på tilsvarende
måte gir midler til idretten.
ldrettsorga~isasjoner eier 60 prosent
av aksjene i Norsk Tipping A/S,
som i år kan markere sitt 35-års jubileum.
Hver uke fylles det i gjennomsnitt
ut ca. 2 millioner tippekuponger
som leveres inn på over 4.800 steder.
Det trykkes ca. 8 millioner kuponger.
De 4.800 kommisjonærene sender
kupongene til Hamar. Norsk Tipping
betyr en god del for disse tippebutikkene.
Det kontrolleres at alle forsendelser
kommer inn til selskapet.
Konklusjon
Så mange som mulig av judokas må
støtte fotballtippingen. Dropp Rikstoto.
– Som kjent: Når det regner på
presten, drypper det på klokkeren.
Lederseminaret – Sundvolden
Forbundet avholdt lederseminar i
november 1983 for kretsformenn, komiteformenn
og styremedlemmer, tilsammen
ca. 35 personer.
Hensikten var å diskutere slike ting
som:
– Rekrutteringsarbeid: Barn, ungdom
og voksne.
– Aktivitetstilbud: Stevner, samlinger
og kurs.
Landslagsvirksomhet: Damer, herrer
jr. (målsetting).
Markedsføringsoppgaver: Lokalt,
sentralt.
Anleggsplaner: Idrettshaller, skolehaller,
fast dojo.
Alt dette i forbindelse med utarbeidelse
av langtidsplanen.
Ledere av seminaret var HPA fra
forbundskontoret og Oddbjørn Toften
fra styret. Hovedforeleser fra N Kl-
Asker Cup
Den 18 mars ble landets første åpne
juniormesterskap for gutter og piker i
alderen 16 – 19 år arrangert.
Stevnet, Asker Cup I, ble arrangert
på Borges skole av Asker Judo Club.
Stevnet samlet 100 deltakere fra 13
klubber, fordelt på jente- og gutteklasser.
Selv om arrangøren var for-
18
skolen var Jan Berg, med god idrettsbakgrunn
fra fotball og LYN, den
gang de var gode.
Deltakerne ble jo en smule overrasket
da de fikk utlevert et slags spill for
å telle trekanter, dessuten et slags
kreativt puslespill en skulle utføre i fellesskap.
Etter hvert gikk det opp for de
fleste at dette hadde en sammenheng
og mening med de temaene vi sk ulle
diskutere.
Kurset utviklet seg positivt med
gruppearbeid, presentasjon og kritikk.
Vi kom inn på en rekke problemer,
både store og små – forhåpentligvis
ble noen løst.
Alt i alt tror jeg kurset ga mersmak,
det gjorde forresten også maten som
var meget bra, slik at det blir holdt
flere lignende seminarer i fremtiden,
som planen er.
Atle Lundsrud
nøyd med dette tallet, er nok grunnlaget
for enda større deltakelse til stede.
At ikke flere klubber var interessert er
egentlig litt underlig. Store byer som
Bergen, Trondheim og Sandefjord
glimret med sitt fravær.
Til høsten planlegger Asker Judo
Club et tilsvarende stevne i forkant av
Blindern Cup, som samler mange til reisende.
Da kan nok enda flere juniorer
legge veien til Oslo for å slå to fluer
EMBLEMER
V i fremstiller følgende
produkter:
Emalje emblemer
Vævede
Guldtrækkeri
Selvklæbende
Maskinbroderede
skriv el/er ring efter vor brochure
G.K.PEDERSEN Aps
Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
Danmark. Telefon: 02-8704 74,
Telex: 37109 gkp dk.
Au-pair
i engelsk judofamilie
Engelsk judotrener, Liam Nolan og
hanskone,ogsåjudokas,ønskerseg
norsk judotrenende jente som au-pair.
De bor en times togreise utenfor London.
Interesserte kan henvende seg til
redaktøren el ler Hans Petter Andreassen
på forbundskontoret, så ordner
vi kontakt.
i et smekk. Så, junior gutter og jenter,
meld dere på neste gang! Et slikt
stevne kan gi grobunn for enda en
nyskapning, nemlig: NM junior for
jenter. Hva med det, jenter?
Raskeste ippon gikk til Harald Tellefsen
fra Budosør på 4 sekunder, og
Anne Nystuen fra Elverum på 32 sekunder.
-VESTFOLD JUDOUTVALG -VESTFOLD JUDOUTVALGVESTFOLDJUDOUTVALG
Ved Svein Gårdsø
Vestfold Judoutvalg består av følgende
klubber: Svelvik judoklubb,
Holmestrand judoklubb, Sandefjord
judoklubb og Larvik judoklubb.
Sandefjord judoklubb
Sandefjord judoklubb er den eldste
og største klubben i Utvalget, med ca.
100 medlemmer. I år har de 10 års
jubileum som skal feires. Hikk! Hikk!
På grunn av dette jubileet spurte Sandefjord
judoklubb om å få lagt NJFs
årsting til Sandefjord, og slik ble det.
Sandefjord judoklubb har avlet opp
ikke mindre enn 11 norgesmestre i 10-
års perioden, og det synes jeg er bra,
for vi ligger jo et stykke unna Oslo og
de store judoklubbene der.
Av norgesmestrene vil jeg nevne
Line Bergene som tok Kongepokalen
1 1984 Alle priser inkl. mva.
i Bergen i 1982 i + 56 kg klassen, og
Frank Evensen som tok den i år på
Hamar i+ 71 kg klassen. Frank EvenS(;
ln er også en av OL-kandidatene. Til
slutt, men ikke å forglemme, i Veteranklassen
+ 80 kg, Svein Gårdsø,
som hadde Erik «Lillegutt» Haugen i
finalen, og holdt på å slite livet av seg
med en vektforskjell på 35 kg. Hurra!
Hurra!
AKTIVITET
Våren 1982 snakket Axel Hopstock
fra Kragerø (Telemark) og jeg selv om
å prøve å kjøre en liten sommerleir for
de yngre utøverne fra Telemark og
Vestfold. Dette tiltaket ble først utprøvd
i Sandefjord.
Utøverne lå i telt. Vi trente en økt
tidlig på formiddagen og en økt på
GLASSPREMIER ·- EMALJENÅLER – MASKINBRODERTI: MERKER – MEDALJER
– PLAKETTER – POKALER » SELVKLEBENDE MERKER – STA TUETI’ER
-· VIMPLER OS\’.
kvelden. Mellom øktene var vi ute og
badet, fisket, sto på seilbrett og på
vannski. Om kveldene, etter den siste
økten, hadde vi grillfest. Det var ca. 20
utøvere som deltok på denne leiren.
Resultatet: 40 stykker meldte seg på til
leiren i Kragerø som vi hadde i fjor. Da
kom det også utøvere fra Vest-Agder.
Vi skal også ha leir i år – den blir
nok en gang avholdt i Kragerø. Vi regner
med enda flere utøvere denne
gangen. Petter Lind fra Marienlyst var
med oss som trener i fjor, og han syntes
dette var et bra tilbud for de yngre.
Dette er jo noe andre kretser og
utvalg burde tenke på, eller ikke bare
tenke på, men prøve! Gå i sammen to
eller tre kretser, det behøver ikke bare
være for de yngre, ta også de store
med. Jeg garanterer godt resultat
med mersmak.
Larvik judoklubb
Larvik judoklubb er den nyeste
klubben i Vestfold. Den har ikke eksistert
i mer enn halvannet år, men den
har allerede bygd opp en meget solid..,.
– VESTFOLD JUDOUTVALG –
8 0)( 35. KORSVOI.L. OSLO tt Tlf (0212.110 43. Hvu dager 09.00- lb.OO. l..rdagff uengt.
-VESTFOLD JUDOUTVALG -VESTFOLD JUDOUTVALG –
stamme som vi kommer til å høre mer
fra.
Larvik judoklubb trener på en skole
som skal nedlegges og gjøres om til
kommunehus fra høsten av, så da må
de finne seg en annen plass å trene
på, noe som er svært vanskelig. Men
jeg vet at styret i klubben jobber med
saken, så når høsten kommer, tror jeg
nok at de har nye lokaler å trene i.
Svelvik judoklubb
Svelvik judoklubbs fremtid er noe
usikker, da trener og primus motor i
klubben også har en klubb i Buskerud,
samt at han seiler en del. De har
også vanskelig for å finne en kvalifisert
trener til å fortsette trenervirksomheten
i klubben. Men de prøver,
så jeg håper at klubben fortsatt vil
eksistere.
Jeg leste i en avis at Svelvik kommune
er interessert i å komme med i
Buskerud fylke, da de ligger helt på
fylkesgrensen. Svelvik judoklubb rei-
Svein Gårdsø instruerer.
ser heller til Drammen (Buskerud) på
trening enn til Holmestrand og Sandefjord,
da det er mye nærmere.
Svelvik judoklubb er derfor vanskelig
å komme i kontakt med, men jeg
ønsker dem lykke til videre.
Holmestrand judoklubb
Det er ikke så mye mer å si om Holmestrand
judoklubb enn at det er en
«koseklubb». De tenker ikke så mye
på konkurranser og stevner, men
mest på det sosiale. Klubben fungerer
bra og har et godt miljø.
-VESTFOLD JUDOUTVALG -VESTFOLD JUDOUTVALGEn
lesers mening
VEEL . . . Her er et svar fra den
ferskeste grasrota i en alminnelig
judoklubb. Det gjelder sidefyll i No~sk
Judo. Da jeg går ut fra at rekrutteringen
er viktig også innen judo, tror jeg
det kan være nyttig å vite hva vi helt
ferske vil ha. Om mine ønsker er allmenne,
kan jo selvsagt diskuteres,
men jeg tror jeg skal greie å begrunne
det meste.
Jeg er altså så fersk i gamet at en
barnslig nysgjerrighet og iver ennå
har plass. Det er det første Norsk Judo
jeg leser, så grunnlaget er kanskje
ikke det beste, men førsteinntrykket er
ofte avgjørende. Det første jeg med
glede konstaterer, er det lette og
muntligpregede språket. Det gjør artiklene
personlige og ofte både lettleste
og morsomme. Til tross for
dette, en av de første artiklene jeg kastet
meg over var den som begynner
med «fractura clavicula» og dette.
Altså den mest «medisinske». Først og
fremst på grunn av personlig interesse.
Merkelig nok – he-he! Håper
jeg ikke skremmer noen med disse
særdeles saklige kommentarene …
Etterpå tok jeg meg en kosestund
20
med de mange små-rapportene fra
leirer og seminarer, og da falt særlig
den lokale presentasjonen av Møre og
Romsdal i god grobunn. Det gjorde
også artikkelen om Norges første 10.
dan. Noe av det siste jeg gjos (les:
gløste) gjennom, var resultatlistene.
Da lette jeg først og fremst etter «vår»
klubb, siden jeg enda ikke har vært
med på nok stevner o. I. til å knytte noe
til navnene likevel. Jeg håper også
dette fanger mer interesse når jeg har
sett og kan huske flere. «Fremmede»
navn ramset opp i listeform kun etter
plassering, sier meg lite. Det eren ting
jeg mener er helt absurd i dette bladet,
det er en eventuell «lesernes side»
med BYTTE/SELGE-spalter, «brevvenn
»-lister og gåter/ vitser. SPAR
MEG. Vi har mer enn nok av slikt i
andre magasiner. Om en absolutt må
ha flere brevvenner, synes jeg det vil
være bedre om man prøver å være litt
sosial når man først er på judostevner,
finner virkelige venner og holder kontakten
senere med brevveksling. La
vitser og brevvenner-spalter florere i
kurante ukeblader, la judostoff prege
Norsk Judo. Jeg vil likevel ikke fordømme
leserbrev og reaksjoner i
egen spalte. Sist: s.k. «visdomsord»,
ironiske og signerte «ordtøkjer», OG
NÅ: DET DET VAR SPØRSMÅL OM:
Jeg nærmer meg stygt 18 år, «er guul
og kuul», og har trent judo i nesten et
halvt år.
Vel, takk for oppmerksomheten –
jeg ønsker dere lykke til og mye stoff,
samt et godt nytt år.
PS! Om jeg glemte å nevne lederen,
så må det være fordi jeg tar det som en
selvfølge at den skal leses gjennom
først.
Studenter –
skoleelever:
Hvis du er interessert i å delta i
Student-VM 1984 bør du allerede nå
markere datoen i din almanakk – 6.
– 9.12. 1984.
Arrangementet går av stabelen i
Strasbourg i Vest-Tyskland, vanlig
· deltagelse fra 30 – 40 land.
Ta kontakt med Studentidrettsorganisasjonen
i Norge, eventuelt OSI,
da dette er et stevne som er utenom
NJFs, EJUs og IJFs terminliste.
En passiv judoutøvers iakttagelser
i Moskva
11. oktober -83: Avreise fra Fornebu,
15 stykker smått og stort, aktive
og passive, møtte opp med et åpent
sinn og hjerte rede til å ta Moskva til
seg på godt og vondt.
Reisen foregikk med Aeroflot, som i
seg selv er en opplevelse. Alle hadde
reist med fly før, noe som var bra, da
stewardens opplysninger om sikkerhetsrutiner
ombord i flyet foregikk på
et svært ubegripelig engelsk og med
en fart som hadde fått en hissig italiener
til å blekne av misunnelse.
Mellomlandingen i Stockholm foregikk
uten noen avhopping. Så var
neste stopp Moskva. Tydeligvis har
ikke de russiske flyplassfunksjonærene
hørt om SAS’ smilekurs. Det
eneste smil som kom frem var da Gry
Alexandersen leverte passet sitt med
ungdomsbilde av seg. Vi forstår funksjonæren.
Vår intourist guide fikk oss ombord
i bussen og inn til hotellet, som lignet
en levende bikube med en en-etasjeOlga
på hver etasje. Vårt første møte
med den russiske maten foregikk
stille, da alle var slitne. Men ølet
smakte som om det hadde stått åpent i
kjøleskapet minst en uke. Vår første
dag i Moskva var grå. Men nå spraker
heller ikke byen av farger, bortsett fra
store, røde propagandaplakater.
En ny intourist guide dukket opp.
En søt liten russisk jente – Katja. Alle
var overbevist om at vi hadde slitt ut.
den første med alle våre spørsmål og
ønsker allerede den første kvelden.
Katja ble tatt til våre hjerter, og ble mer
eller mindre omvendt etter vårt besøk
der.
Under våre daglige turer i Moskva
ble vi fraktet rundt i Moskvas rullende
gasskammer, såkalt buss. Den eneste
som ikke så ut til å bli gasset ned var
Tony Macconnell, som til gjengjeld
underholdt oss med sine utallige vitser.
De kulturelle innslagene under
vårt ukebesøk var mange. Fra «Bulshit
»-ballett til sirkus fra «Røde Hærs
Museum» (omdøpt til Blå Hærs Museum
etter Atle Lundsruds besøk) til
lange køer foran Lenin mausolet. Her
måtte til og med Busch holde kjeft og
stå pent i køen.
Svartebørsen florerte høyt i Moskva.
Her kunne du virkelig selge alt du
hadde på deg. Vår nye EJU-dommer,
Terje Gran, kom så vidt ut av Hærmuseet
med skoene i behold, da en av de
russiske Olgaene på vakt hadde lagt
sin elsk på dem.
En del av deltagerne valgte å spise
sine middager ute, da det var så som
så med standarden på hotellmaten,
og for ikke å snakke om kommunikasjonen
med den russiske betjeningen.
Den var så uforståelig at da vi til slutt
observerte at vi hadde en fransk judogjeng
ved nabobordet, var det så herlig
å høre fransk at våre egne øyne ble
våte. Service er forresten et ord som
ikke er nådd Sovjet. Å bestille en vin til
middag var et sjansespill. Var du riktig
Papendal treningsleir
Har du tenkt deg på treningsleir til
sommeren? lppon JK har hatt god
erfaring med Papendal treningsleir i
Holland gjennom mange år.
Når vi nå sitter i tåkeheimen og
tenkertilbake på judo-sommerleir, er
minnene bare positive. Treningsleiren
i Holland i Papendal, ble holdt fra
16. – 23. juli i fjor. De som deltok fra
lppon var: Morten Backmann (for
annen gang), Ole Chr. Remen (for
tredje gang), Håvard Moe (første
gang), Rune Kvigne (første gang),
Signe Kaarsberg (annen gang) og
Anne Karine Haug (annen gang).
Gutta reise med fly og jentene dro
med tog, for videre etter leiren å dra
på Interrail.
Kravet for leiren var 2. kyu og
minimum 16 år.
Treningen foregikk i to dojoer, og
det daglige programmet inneholdt
alle former for judo – Tachi-waza,
katame-waza, kata-study og randori.
Det var fire økter pr. dag, hver på
halvannen time og minst en randoritrening.
Kommunikasjonen mellom treneren
og oss som trente, gikk stort sett
greit. Noen misforståelser oppsto
selvfølgelig, da trenerne enten var
hollandske eller japanske. De japanske
hadde et så stort ordforråd som:
heldig kom den når desserten var
servert.
A være fotgjenger i Moskva må
være det nærmeste du kommer til å
være «stuntmann». Selv om det er
oppmerkede felter, skal du ikke tro du
kan «gå» over gaten. Vi skjønner godt
at de russiske idrettsfolkene trener i
fotgjengerovergangene. – Men nåde
den som prøver å gå utenfor feltet,
noe som Atle Lundstrøm prøvde. Til
og med han måtte bite i det sure eplet
og snu. Politimannen tok ingen sjanser,
men geleidet Atle personlig tilbake.
Å kapre en drosje i Moskva er litt av
en bragd, men å få forklart hvor du
skal kan være en enda større bagd.
Har du kommet inn i drosjen, pass på
å sitte foran. La de som har mest å sitte
på få baksetet.
Baksetet på en russisk drosje er
som å sitte på en utslitt springmadrass,
prøv å sitte mellom fjærene.
Pass på å få drosje som har eksosutslipp
utenfor bilen, ikke inne. Prøv
ikke å kapre en bil ute i gaten, da blir
du både kjørt ned og dratt inn på fortauet
av politiet.
Men tross diverse opplevelser, mye
fin judo.
Vi kom da hjem uten at noen ble
stoppet på flyplassen. Men husk at
Moskva har ingen taxfree shop. Dette
oppdaget vi da Aeroflots flyvertinne
stoppet oss for å handle i taxfreeshopen
i Stockholm. Det er vel første
gangen Aeroflot nesten er blitt kapr!:!t
for å kjøre inn i taxfreen. Men vi fikk da
kvoten vår. Hva er en hjemvendt
hordmann uten den. En flott tur var
det, både når det gjaldt judo og byen
Moskva.
Unni Gran
left/right. Resten gikk på japansk, og
det kunne bli ganske vittig til tider.
Noe frtid ble det innimellom, og da
helst om ettermiddagen og om kvelden
for de som hadde noe overskudd
igjen. Det fantes nok av fritidsaktiviteter
å velge mellom. Deriblant kan
nevnes: svømming, golf, minigolf,
tennis og ballspill m. m. Det ble også
arrangert fotballturnering og judokonkurranse
med Albert de Bruin
som leder.
Baren ble det store sosiale samI
ingspunkt om ettermiddagene. Der
var mange sitteplasser og fin musikk.
Etter dagens slit kunne dette bli et
svært avstressende sted, og selvfølgelig
komme i kontakt med judoutøvere
fra en annen nasjon. Majoriteten
Forts. side 23
21
RESULTAT-BØRSEN
Lagkonkurranse for ungd.
26.11. 1983, Fredrikstad
Gutter:
1. NJJK
2. Oslo Judokrets
3. Romerike Judoutvalg
3. Fredrikstad Judoklubb
Jenter:
1. Landøya Judo
2. Sarpsborg Judoklubb
3. Hordaland Judokrets
3. Oslo Judokrets
Åpent Tysk for damer
11.2. 1984, Aachen
+ 48kg:
1. Briggs, England
2. Sriody, England
3. Sink, Holland
3. Bechepay, Holland
+ 52kg:
1. Doyle, England
2. Hrovat, Østerrike
3. Rendle, England
3. Schmidhuber, Vest-Tyskland
+ 56 kg:
1. Rodriquez, Frankrike
2. Winkelbauer, Østerrike
3. Phil ips, Vest-Tyskland
3. Bell, England
-=- 61 kg:
1. Han, Holland
2. Hughes, England
3. Rottier, Frankrike
3. Wahnsiedler, Vest-Tyskland
7. INGER LISE SOLHEIM, NORGE
+66kg:
1. de Kok, Holland
2. Devdier, Frankrike
3. Dekarz, Frankrike
3. Lionnet, Frankrike
-=- 72kg:
1. Glassen, Vest-Tyskland
2. Paques, Frankrike
3. Ulsberger, Vest-Tyskland
3. Posch, Østerrike
Apen klasse:
1. Nijland, Holland
2. Lupino, Frankrike
3. Bogaert, Belgia
3. Wantling, England
Vestkystcup 3.3. 1984
Damer:
-:- 48kg:
1. Kristin Øygarden. MJC
2. Bodil Døssland, BJK
3. Siw Øvland, Vennesla
3. Siv Ulvestad, Sandefjord
+ 52kg:
1. Vigdis Nesse, BJK
2. Anne B. Svendsen Vennesla
3. M_arianne B. Larse~. Stavanger
3. Nina Stensland, Stavanger
+ 56kg:
1. Gerd Nyjordet, Trondheim
2. Anita Lilleng, BJK
3. Randi Skau, MJC
3. Helle Piene, MJC
-=- 61 kg:
1. Line Bergene, Sandefjord
2. Hilde Hjertnes, BJK
3. Karin Semb, Sandefjord
3. Kristin Bue, Landøya
+ 61 kg:
1. lnQer Lise Solheim, MJC
2. Anita Koop, Sandefjord
3. Svanhild Storstein, Haugaland
3. Solveig Mikalsen, BJK
Herrer:
-=- 60 kg – 10 deltagere:
1. Helge Høynes, Budosør
2. Ole Nesse, Stord
3. Jirka Ronzani, Stavanger
3. Per Nordheim, Stavanger
+ 65 kg – 15 deltagere:
1. Dag Andre Espeseth, BJ K
2. Jan Robert Kristensen, Stavanger
3. Jan Egil Hannes, Ålesund
3. Ottar Barsnes, Lillesand
+ 71 kg – 15 deltagere:
1. Eirik Brunvatne, Vennesla
2. Tore Rønstad, BJK
3. Hans Jørgen Vik, Budosør
3. Terje Fløysand, BJK
-=- 78 kg – 20 deltagere:
1. Per Haakonsen, MJC
2. Bjørn Solheim, MJC
3. Kent Westerby, MJC
3. Eivind Holte, Budosør
+ 86 kg – 9 deltagere:
1. Geir Åstorp, MJC
2. Jan Ivar Berge, MJC
3. Svein Gårdsø, Sandefjord
3. Per Magne Eide, BJK
Vestkystcup – Ungdom
Jenter:
+ 40 kg:
1. Monic ka Falck Olsen, BJK
2. Liv Bue, Landøya
3. Benedicte Bruun, Landøya
22
-:- 44 kg:
1. Siren Hel land, Stord
2. Kristin Brekke. Haugaland
+ 52kg:
1. Elisabeth Gunnes, lppon
2. Unni Ljosdal, Lil lesand
3. Janne Flatland, Haugaland
+ 61 kg:
1. Gro Børresen, Fredrikstad
2. Gunn Berit Alven
3. Tiril Schrøder, Landøya
3. Tanje Rydel, MJC
Gutter:
+36kg:
1. Vegard Dybvad, Landøya
2. Terje Grønli, Landøya
3. Karl Martin Lie, Sotra JK
3. Kenneth Øverland, Vennesla
+ 40kg:
1. Kristian Weiergang, Landøya
2. Knut Erik Svendsen, lppon
3. Geir Lian, Budosør
3. Steve Sporøya, Årås
+ 44 kg:
1. Glenn Rune Seland, Budosør
2. Christian Dinsstad, MJC
3. Ole Peder Grip, Stord
3. Audun Hauge, Sotra
+ 48kg:
1. Knut Harefallet, Fredrikstad
2. Glenn Wiik, Haugaland
3. Magne Vestbørstad, Fitjar
3. Lars Hammerstad, Romerike
+ 56 kg:
1. Odd Hansen, Sotra
2. Bjørnar Sørgård, Romerike
3. Atle Syvertsen, Vennesla
3. Morten Jenssen, Budo Drammen
+ 60kg:
1. Jarle Kværner, Lillesand
2. Vidar Laine, Budo Drammen
3. Helge Tveitaskog, Haugaland
+ 78 kg:
1. Kurt Aleere, Fredrikstad
2. Cato Fjeldet, Gjøvik
3. Kjell Jørgen Nace, Asker
+ 52 kg:
1. Håkon Berg, Asker
2. Rune Husmo, Budosør
3. Arne Lillefoss, Fitjar
3. Lars Jørgensen, Lillesand
+ 65 kg:
1. Rolf J. Skår, Romerike
2. Jack Vidar Svendsen
3. Bjørgvin Thorsteinsson, Fitjar
3. Micael Schou, Marienlyst
EM damer individuelt
17. – 18.3. 1984
Pirmasens, Vest-Tyskland
-:- 48kg:
1. Briggs, England
2. Boffin, Frankrike
3. Friedrich, Vest-Tyskland
3. Veguillas, Spania
-:- 52kg:
1. Hrovat, Østerrike
2. Montaguti, Italia
3. Moyano, Spania
3. Heuvelmans, Holland
+ 56kg:
1. Beil, England
2. Winkelbauer, Østerrike
3. Rodriguez. Frankrike
3. Philips, Vest-Tyskland
+ 61 kg:
1. Rottier, Frankrike
2. Wahnsiedler, Vest-Tyskland
3. Di Toma, Italia
3. Hughes, England
7. INGER LISE SOLHEIM.
NORGE
-:- 66kg:
1. Deydier, Frankrike
2. Hartl, Østerrike
3. Lieckens, Belgia
3. De Kok, Holland
+ 72kg:
1. Glassen, Vest-Tyskland
2. Cicot, Frankrike
3. Haydon, England
3. Antoine, Belgia
+ 72 kg:
1. Van Unen, Holland
2. Lupino, Frankrike
3. Arsenovic, Jugoslavia
3. Motta, Italia
Apen klasse:
1. Lupino, Frankrike
2. Motta, Italia
3. Bradshaw, England
3. Kutz, Vest-Tyskland
NM herrer sen. individuelt
24. og 25.3. 1984, Hamar
+ 60kg:
1. Giert Clausen, MJC
2. David Verdu, MJC
3. T . 0 . Hellan, NJJK
3. H. Høynes, Budosør
-:- 65kg:
1. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Eivind Brauer. lppon
3. Erik Brunvatne, Vennesla
3. Dag Espeseth, Bergen
-=- 71 kg (Kongepokalen):
1. Frank Evensen, Sandefjord
2. Per Haakonsen, MJC
3. Geir Andersen, Oslo JK
3. Trygve Njaastad, Bergen
-:- 78kg:
1. Fridtjof Thoen. MJC
2. Kent Westerbye, MJC
3. Bjørn Solheim, MJC
3. Knut Svindland, BSI
+ 86kg:
1. Rune Sundland, NJJK
2. Wilhelm Grimsgaard, MJC
3. Per Hagen, MJC
3. Geir Åstorp, MJC
-=- 95kg:
1. Kay Otto Nilssen, Vennesla
2. Jos Appelmann, Fredrikstad
3. Frans Hellern, lppon
3. Svein Gårdsø, Sandefjord
Apen klasse:
1. Kay Otto Nilssen. Vennesla
2. John Lysholt Petersen, NJJK
3. Fridtjof Thoen. MJC
3. Rune Sundland, NJJK
Blindern Cup I 1984
Damer:
+ 48 kg:
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Siw Øvland, Vennesla
+ 52 kg:
1. Anne Berit Svendsen, Vennesla
2. Anne Nystuen, Elverum
3. Hanne Pedersen, KSI
3. Anita Melåsen, Fredrikstad
+ 56 kg:
1. Kristin Aksnes, Ås
Herrer:
+ 60kg:
1. Per Kullbråthen, Sofiemyr
2. Helge Høynes, Budosør
3. Kjell Arne Schevig, Trondheim
3. Nils Smestad, Budosør
+ 65 kg:
1. Dag Andre Espeseth, Bergen
2. Rune Bergmann, Trondheim
3. Ole Chr. Remen, lppon
3. Morten Johansen, MJC
GUTTER:
+ 56kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo
2. Andre Walgren, Landøya
3. Harald Tellefsen, Budosør
3. Håkon Berg, Asker
+ 60kg:
1. Helge Høynes, Budosør
2. Rot Arne Bynemø, Budosør
3. Ole Undseth, Asker
3. Bjørnar Sørgård Romerike
+ 65 kg:
1. Tom Nyhagen, Oslo
2. Even Landseng, Oslo
3. Dan Hagen, Oslo
3. Arne Fosseng, Landøya
+ 78kg:
1. Terje Husmo, Budosør
2. Eivind Halaas, Budosør
3. Lars Arne Skår, Romerike
3. Øyvind Bakken, Elverum
2. Heidi Bogsveen, Elverum
3. Randi Skaug, MJC
+ 71 kg:
1. Gunnar Heffermehl, MJC
2. Odd Steinar Tollefsen, MJC Åpent Britisk for menn
+ 61 kg:
1. Hanne Eva Muller, MJC
2. Line Bergene, Sandefjord
3. Ingunn Wright, Drammen
3. Kathrine Aksnes, Ås
+ 66kg:
1. Inger Lise Solheim, MJC
2. Karin Semb, Sandefjord
3. Svanhild Storsteinen, Haugaland
+ 66kg:
1. Anita Koop, Sandefjord
2. Eli Østberg, KSI/OSI
3. Harry Klein, NJJK
3. Torbjørn Næss, Sotra
+ 78 kg:
1. Per Haakonsen, MJC
2. Kent Westerby, MJC
3. Runa Bakken, NJJK
3. Leif Bjerkely, Rykkinn
+ 86kg:
1. Rune Sundland, NJJK
2. Wilhelm Grimsgaard, MJC
3. Bjørn Solheim, MJC
3. Stein Birkelid, Hamar
Asker Cup
JENTER:
+ 48 kg:
1. Kjersti Arntzen, Landøya
2. Lise Grandalen, Drammen
+ 56kg:
1. Kristin Aksnes, Ås
2. Anne Sværen, Asker
3. Heidi Bogsveen, Elverum
Forts. fra side 21
+ 52kg:
1. Anne Nystuen, Elverum
2. Tori ld Martinsen, Landøya
3. Ada Bredalen, Elverum
3. Lisbeth Andreassen, Drammen
+ 56 kg:
1. Ingunn Wright, Drammen
2. Kristin Bue, Landøya
3. Trine Eli Hansen, Romerike
3. Cathrine Aksnes. Ås
kom fra Holland, men også Sverige,
Finland, England, Tyskland, Frankrike,
Sveits, Belgia og Japan var
representert.
Det var to varme måltider om
dagen. Frokosten var fra kl. 07.30 –
08.15, lunsj 12.30-13.00 og middag
17.30 – 19.00. Det var ingen ting å
utsette på menyen, som besto av et
meget sunt og variert tilbud, som
salat, frukt, supper, kjøtt m. m.
Som innkvartering kunne man velge
mellom campingplass eller hotellrom,
det sistnevnte dyrest. Tomanns-
rommene besto av senger,
bad og felles toalett og oppholdsrom
med et annet tomanns-rom. Hovedtreneren,
Wim Boersma, 7. dan, var
fra Holland. De andre var som følger:
+ 60kg:
1. Neil Eckersley, England
2. Bruno Carabetta, Frankrike
3. John Swatman, England
3. Anders Hellquist, Sverige
-:- 65kg:
1. Patrick Boirie, Frankrike
2. James Rohleder, Vest-Tyskland
3. Lue Chanson, Sveits
3. Joe Marehal, USA
7. ERIK BRUNVATNE
11 . ALFREDO CHINCHILLA
+ 71 kg:
1. Kerrith Brown, England
2. Hans Hoogendijk, Holland
3. Mark Earle, England
3. Robert van der Vlist, Holland
7. FRANK EVENSEN
+ 78 kg:
1. Neil Adams, England
2. Christian Sebald, Vest-Tyskland
3. Eddy van d. e. Berg, Holland
3. Rob Henneveld, Holland
11 . FRIDTJOF THOEN
-:- 86kg:
1. Ben Spijkers, Holland
2. Densign White, England
3. Klaus Burg raf, Vest-Tyskland
3. Alfonso Garcia, Spania
-:-95kg:
1. Daniel Delrieux, Frankrike
2. Fernandez Aurelio, Brasil
3. Bjarni Fridriksson, Island
3. Nick Kokotaylo, England
Apen klasse:
1. Christian Vachon, Frankrike
2. Elvis Gordon, England
3. Juha Salonen, Finland
3. Paul Radburn, England
Hiroshi, Minatoya, 7. dan, fra Japan
– Wolfgang Hofman, 6. dan, fra Tyskland
– Frank Thiele, 6. dan, fra Tyskland
– Erick Scherer, 6. dan, fra Tyskland
– Michiel Gros, 5. dan, fra
Holland – Marcel Degrote, 5. dan,
fra Belgia, og Jan Dotinga, 5. dan, fra
Holland. Gjestetreneren og tidligere
verdensmester i inntil 65 kg var
Nomura fra Japan.
Fra venstre: Ole Chr. Remen, Signe Kaarsberg, Anne Karine Haug og Haavard Moe.
Siste kvelden ble det arrangert et
«final-party». Man hadde ved ankomsten
fått utdelt kuponger som man da
skulle bruke til forskjellige anretninger.
Dette var populært og en fin
avslutning på den 29. internasjonale
judosommerskolen i Papendal.
De som er interessert i den 30. leiren
i Papendal, kan skrive til: lnternationale
Judo Zommerschool, vi Michiel
Gros, Soestdijksekade 252, 2574
A W-Oen Haag, Holland.
PS! Forbundet har også mottatt denne
innbydelsen – til orientering.
Anne Karine Haug
23
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftetgiren kort, men allsidig inn- 10
føring i judoens bestanddeler. kr. · ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand til å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 2 ran ter. – Heftet er ri kt i 11 ustrert. kr. 5 , •
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 0
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord . Her får du
svar på de fleste av problemene 10
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 10
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!

Norsk judo, nr. 1 – 1984

NORSK JUDO
Nr. 1-1984
Rune Nenaal, Romerike JK, kaster Hugo Aurdal, NJJK. Legg merke til Runes elegante fotføring.
(Fotos: Odd Steinar TøUefsen.)
LØSSALG KR. 15,-
Ru can or – Matsuru
Judodraktenes

MESTERMERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved landslagets
representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer ’81 i Nederland,
og i EM damer ’82 i Oslo,
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
soKNYHETER: Judo fOr alle (PÅSVENSK)
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for alle Del 1 vitt . gult balte. . . . . . . . . kr. 40,-
Del 2 orange · grent balte . . . . kr. 40,-
Del 3 blått . brunt balte . . . . . . kr. 40,-
Del 4 1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,-
Til bud fram til påsken ’84: Alle deler tilsammen
for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg)
Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr
VOLDGATA 21 · 2000 LILLESTRØM · TELEFON (02) 713125
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.

Norge i et OL-år!
Har dere sett på TV i det siste, jeg mener idrett på TV – Sportsrevyen
– Sportsnytt – Sport i dag, eller hva det heter. Har dere sett
noe judo, eller noe av andre «små» idretter i det hele tatt? – Det er
vinteridrett og hånball opp og ned i mente – og trav.
Idrett interesserer og engasjerer generelt, men de samme idretter
om og om igjen kan man bli lei, ikke sant? Og nå under vinter-OL
blir det enda mer, men en kan jo håpe på andre tider utover våren.
Det presenteres formannskandidater til NIF hver uke – med bred
idrettslig bakgrunn, heter det.
Har noen registert annet enn fotball, håndball, friidrett, ski, skøyter
og orientering som bakgrunn, ikke jeg. Dette er seks av over 40
forbund i NIF, dessuten gamle etablerte forbund som vokser svært
lite i forhold til oss, eller står stille, eller faktisk går tilbake.
Hva skal «små» forbund gjøre for å markere seg, slå seg sammen?
Golf, tennis, badminton og bordtennis i småballforbundet – turn,
dans og kunstløp i lett akrobatikkforbundet, for eksempel. Vi sammen
med fekting, karate, boksing, bryting, vektløft og styrkeløft i
kampidrettsforbundet? Nei, jeg tror ikke det et løsningen.
Løsningen er skikkelig markering av eget forbund gjen nom resu I tater,
utvikling av markedsføring overfor massemedia og publikum.
Markedsføring er en hoveddel av bladet – hei, der smatt katten ut
av sekken!
Bladet ja, jeg håper klubbene vil se på det som en utgift til inntekts
ervervelse og ikke minst PR for norsk judo.
Heia, norsk judo!
Atle Lundsrud
3
80 på judosamling i Alesund:
Sølvvinner
fra VM
var instruktør!
De to instruktørene på samlinga i Alesund,
Kent Westerby ( t. v.) og sølvvinner
fra VM-82, Inger Lise Solheim.
(Foto: Odd I. Roaldsetli.)
Omlag 80 judoutøvere fra hele fylket
var samlet i Fagerlihallen i Ålesund
denne helga til den første samlinga
etter at kretsen formelt har tredd
i kraft. Instruktører på denne treningssamlinga
var ingen ringere enn
Inger Lise Solheim (sølvvinner i VM i
1982!) og Kent Westerby. Begge bryter
for Marienlyst Judoklubb.
De to instruktørene la mest vekt på
tekn isk trening under helgens samling.
Det er tydelig at de relativt ferske
utøverne i distriktet har mye å lære
her. Så det var som en skjønner
mange impulser og nyttige tips å
snappe opp for deltagerne som kom
fra sju forskjellige klubber, derav to i
Sogn og Fjordane.
Molde Judoklubb stilte med 10
utøvere på treningssamlinga i Fagerlihallen.
Særlig de aller yngste utøverne
i klubben synes å være storfornøyd
med det de så av Solheim/
Westerby, som begge har solid erfaring
med judosporten. Westerby har
endog 3. dan av sort belte, mens Solheim
ennå ikke har rukket å få mer
enn brunt belte, til tross for sin sølvmedalje
i 82-VM. Instru ktørene var
begeistret for det gode oppmøtet på
samlinga i Ålesund, og de hadde si kke
rt mye nyttig å vise av grep og
andre finesser.
4
Sendte trener til Japan for å lage judo-film:
Vennesla Judoklubb satset 100.000
på instruksjonsfilm i judo
Av ERIK VIGSNES
Det var ikke helt uten skepsis Vennesla Judoklubb i fjor bestemte seg
for å satse en betydelig del av klubbkassa si på å lage en instruksjonsfilm
i judo.
Nå er videokassetten ferdig. Og med et 70 minutter langt instruksjonsprogram
som har høstet lovord både i inn- og utland, er alle motforestillinger
gjort til skamme. Det er 70 minutter med judo i toppklasse og
med verdens fremste judoutøvere som aktører klubben i dag kan presentere.
Nærmere ett års dugnadsarbeid og
omtrent 100.000 kroner ligger bak
instruksjon sfilmen som nå har vært i
salg et par måneder. For Vennesla
Judoklubb – og ikke minst for klubbens
trener, Fred Sharp, som har
laget filmen – har arbeidet med den
betydd et kjempeløft. For den relativt
lille klubben innebar det en kjemperisiko
å satse så mye penger på et så
usikke rt foretagende som en videoproduksjon.
Støtte til prosjektet viste
det seg umulig å oppdrive. For Sharp
sin del ligger det nær et års dugnadsarbeid
bak kassetten. Sharp har nemlig
både filmet og redigert selv.
Nesten ett års dugnadsarbeid har klubbens
trener, Fred Sharp, lagt ned i
instruksjonsfilmen, som nå lanseres både
i inn- og utland. – (Foto: Fædrelandsvennen.)
Beste judofilm på markedet
Lønn for strevet har både den driftige
trener og klubben selv fått i rikt
monn, med alle de lovord filmen høster.
– Det er den beste judofilmen som
er laget, hevder landslagstrener Tony
Macconnell. Også i utlandet snakkes
det va rmt om den. På et toppdommerseminar
i Vest-Tyskland nylig, og
på VM i Moskva sist måned, ble filmen
berømmet for sin kvalitet.
Men så har da også Sharp lagt både
sin sjel og erfaring i produktet. Med
flere års arbeid som lydtekniker i britiske
TV-selskaper, va r han ikke helt
ukjent bak kamera og redigeringsbord.
Sharp har fått 75 forskjellige
kast og mattetekniker med på båndet,
og alle disse er behørig repetert i slow
motion.
Reiste til Japan
Det er nå vel et år siden at Sharp
pakket sine kofferter og reiste sammen
med det britiske landslaget til
Japan for å delta på judosportens 100
års jubileum.
Den internasjonale «Jigaro Kano
Cup» i Tokyo det året samlet verdens
beste judoutøvere til dyst. Nesten en
måned tilbragte Sharp bak kameraet
sitt i Tokyo, og da han kom tilbake til
Norge, hadde han 17 timer med judo
på kassettene. Alt dette er altså nå
blitt redigert ned til et 70 minutters
program.
Satser på verdensmarkedet
Instruksjonsfilmen er bl itt møtt med
åpne armer i norsk judomiljø. For-
Forts. side 11
Budsjett og planer for 1984
I tilknytning til behandlingen av
1984-budsjettet vedtok Idrettsstyret
(NIF) å gjennomføre endringer i
mønsteret for fordelingen av NIFs tilskudd
til særforbund og idrettskretser.
Fra 1984 vil tilskuddspostene bli
fordelt i følgende grupper:
1. Administrasjon.
Administrasjon, utdanningskonsulent.
2. Utdanning.
Instruksjon ordinært og særkrets.
Kurs/ utdanning.
3. Aktivitet.
Idrettslig samkvem ordinært.
Toppidrett.
OL/VM-forberedelser.
Trenere.
4. Trim.
Posten idrettsmateriell vil bli opprettholdt
som særskilt post.
For Judoforbundet innebærer dette
at poster vi har søkt om midler
særskilt på, f. eks. utdanningsmateriell,
faller bort. NIF hevder at dette er
iberegnet på posten for utdanning,
noe som «passive» forbund nyter
godt av. Gjennomsnittlig har NJF
mottatt ca. syv prosent mer midler
(ordinært tilskudd) for 1984.
På minussiden har vi fått husleieøkning
på over 100 prosent og økte
kopieringsutgifter.
For 1954 har NJF følgende planer:
Administrasjon:
Innføring av EDB og ETB som
hjelpemidler for de ansatte, organisasjoner,
samt at dette på sikt vil
utsette en eventuell nyansettelse i
administrasjonen. Et bedre (kvalitets)
medlemsblad som har balanse
med hensyn til inntekter og utgifter.
En bedre målsetting gjennom langtidsplanen
som letter arbeidet for de
ansatte.
Utdanning:
Utdanning harfremdeles en meget
høy prioritet i NJF, og for 1984
følger vi opp med C-kurs (tre stykker)
, trenerseminarer, lederutdanning
for utd. kontakter/ kurslederes
og utd. av de ansatte og dommere.
Av materi ell vil det bli produsert
kompendier for C-kurs, Metodikkkurs,
Basisfag-kurs, Aktivitetslederkurs.
En vil også prøve med produksjon
av videokassetter.
Landslag:
Målsetting for damene vil være VM
i Wien til høsten. For øvrig vil de delta
i EM, Åpent Britisk, Åpent Hollandsk
etc. Av samlinger regner vi med en
uke i England og en samling i april i
Trondheim.
På grunn av at Hans Badertscher
vil trekke seg i slutten av året, vil NJF
prøve å engasjere ny trener.
For herrene vil kvalifisering til OL
1984 være målsetting (gjelder våre
tre OL-kandidater). Disse vil ha samling
i England, Belgia, Frankrike og
Forts. side 11
VENNESLA JUDOKLUBB HAR VÆRT I JAPAN OG FILMET
JIGARO KANO CUP INTERNASJONAL JUDO TOURNAMENT I
ANLEDNING JUDOENS 100 ARS JUBILEUM
• Filmen er redigert av Fred Sharp.
• Teknisk judo-veiledning og kommentarer av Tony Macconnell.
• Spilletid ca. 70 min.
• En film med all verdens beste judoutøvere. • Nå levert til 22 land ved Den Internasjonale judofederasjon.
• Ca. 75 forskjellige kast og teknikker. • Praktisk hjelp og rå muskelkraft fikk vi fra det engelske judo-teamet i Japan 1982.
• Alle kast blir vist i «slow motion». • Norsk tale ved Dag Hodne, NJJK.
• Med bl. a. finalekampen med Y. Yamashito og H. Saito.
Y. Yamashito er verdensmester fem ganger.
• Filmen er beregnet til hjelp i undervisningen for de som kan litt judo allerede.
• Den norske landslagstreneren Tony Macconnell sier: • Vennesla Judoklubb har enerett til alt salg og kopiering.
«Beste judo på videomarkedet i dag.» Brudd på dette blir anmeldt.
• Filmen kan bestilles i alle videosystemer på markedet. • Norsk og engelsk kommentar.
Den koster N. kr. 595,- pluss porto og oppkravsgebyr.

VENNESLA JUDOKLUBB
Postboks 74
4701 VENNESLA
Jeg/vi bestiller ………. .. .. ………. stk. film av
Jigaro Kano Cup Judo Tournament
mot postoppkrav kr. 595,- pr. stk.
Navn: .. .. … … … .. …………………. .. ……….. .. …… …….. .
Klubb: …. .. …….. …………. ……………………………….. .
Adresse: …….. ………………. …………. … .. ……………. .
Underskrift
VHS D
Beta D
2000 D
Norsk D
Engelsk D
5
Heidi blant de andre blomstene i parken.
Drømmetur til Japan
Noe om bakgrunnen
Allerede i VM-82 i Paris, midt oppe i
den rare blandingen av begeistring
og utmattelse. tikk vi høre rykter om
en invitasjon til et stevne i Japan. Men
tørst i EM i Genova. da vi ikke hadde
like mye å glede oss over, gikk det
opp for oss at iallfall noen skulle inviteres
til Japan i desember samme år.
Men også da var høsten langt borte,
som alltid nær sesongavslutning; man
gleder seg som sø …. til konkurransepausen
om sommeren.
Tempel i parken.
6
Først da papir/telex-strømmen kom
skikkelig i gang ut på forsommeren,
ble dette stevnet for alvor til en del av
neste sesong. At stevnet var så sent i
høstperioden. var en stor fordel.
Oppmerksomheten ville naturligvis
mest rettes mot de stevnene midt på
høsten, som Åpent Britisk med London-
oppholdet, Blindern Cup, Nordisk
og NM rett etterpå. Dermed
hadde fighterne ikke tid til å grue seg
noe særlig på forhånd og ville etter
den store belastningen kunne tå en
sterk psykisk topp, fysisk begrenset
av kroppens totale tåleevne. Samtidig
blir vanligvis spiriten bedre og bedre
jo lenger ut mot jul man kommer.
Det var nokså klart at japanerne
ville sette en del prestisje i å vise
framgang med damelandslaget etter
skuffelsen i Paris, der verdens eldste
og største judonasjon ikke klarte åta
en eneste gull. Programmet inneholdt
fellestrening under japansk ledelse
tør kampene; en nokså tvilsom
sak! Innstillingen måtte derfor være
så fleksibel at fellestreningen kunne
kuttes ut uten psykisk belastning for
fighterne. det vil si at Japan måtte
settes på riktig plass i vår judoverden;
bildet av Japan som Judoens mekka
måtte erstattes med realiteter om
behandlingen av kvinnejodoen i Japan.
Jentene måtte bli klar over hvor
kvinnejudoen i verden hadde vært
hvis Vesten hadde fulgt Japans eksempel!
Vi var ikke der for å beundre
Japans Judo-hellige, men for å vise
dem at toget hadde gått! Derfor var
det nærliggende å velge en taktikk
som gikk ut på å late mest mulig som
om vi var på feriereise (vi trengte jo
taktisk alle det). ta det atskillig mer
med ro enn alle andre (noe som jeg
trodde passet iallfall bra til lngerLises
avslappende stil). men hele
tiden blåse på glørne bak tiger-øyet!
Reisen til Japan
Etter en behagelig tur med SAS
(denne gangen hadde vi Euroclass)
landet vi i Paris om kvelden den 4.
desember. (Japanerne betalte gildet.)
Trekløveret ble tort utvidet til en firkløver
av en i norske judokretser ikke
ukjent flyver, som tilfeldigvis var i
Paris og speidet etter I uftige overraskelser.
Han var tydeligvis fornøyd
med det han fikk for øyet, og etter en
koselig kveldstur på Champs d’ Elysee
klarte han til og med å tå ned overnatting
sprisen på hotellet.
Mandag kl. 13.00 møtte vi etter
avtale opp på flyplassen og overlot
tørst bagasjen og så oss selv til Mikitravel
for reisen til Tokyo. Siden vi
hadde «ferie» slappet vi godt av,
spiste når vi tikk mat og sov når vi var
trøtte. Og det siste blir man tort når
man vet at man skal sitte i Jumboen
tørst 9 timer til Alaska og så 8 timer til
Tokyo. Vi brydde oss lite om tid sforskjell
og andre kilder til stress, inkludert
det at vi skulle fly omtrent samme
rute som det koreanske flyet som ble
skutt ned. Først da vi fikk servert
lunch I dinner I kveldsmat I nattmat
(stryk det som ikke passer! ) etter mellomlandingen
i Alaska, begynte det å
gå opp for oss hva vi hadde innlatt oss
på. Synet av de lekkert brune og nøyaktig
brettede spaghetti som skulle
vætes i suppen (som ble servert i en
lav tekopp} fikk til og med det italienske
laget til å gi opp og gå over til
neste rett. Vi hadde flaks: vi satt nær
det franske lagets japanske kjøkkenkonsulent
som med tydelig fornøyelse
viste til alle interesserte hvor
enkelt det var å plukke opp noen
spaghetti med pinnene og legge dem
til bløt i suppekoppen. Denne skulle
så løftes opp under haken og delikatessen
skuttes/ suges i munnen ved
hjelp av pinnene. Resultatet fikk den
franske lederen til å stryke seg over
magen for å bedømme om skorta
kunne reddes! Slik ble vi fort trøtte
nok til å sove litt til.
Etter ankomst i Tokyo- det var da
tirsdags-kveld i denne delen av verden
– fikk noen av jentene en første
judo-velkomstav passkontrollen. Hvorfor
vi skulle inn i Japan? Judo, ja!
Hvilken grad? 1. dan. Oh, så flott, tolleren
hadde temte!?! Turen til hotellet
var lang og lite spennende og vi sov
litt til. Så ble det mat igjen, denne
gangen tørr spaghetti med kniv og
gaffel. Vi så med sult i blikket på de
lekre rettene som en annen gjest tikk
servert; jeg tror det var da vi fikk lyst til
å prøve det japanske kjøkken!
På onsdag tok vi morgenflyet til
Fukuoka, hovedstaden på sørøya
Kiusju. Og da tikk vi servert japansk
mat: Ris-koldtbordet i pappesken så
lekkert ut, men de hadde «glemt» kniv
og gaffel! Som gamle elskere av Kinamat
klarte vi oss så godt at det nesten
ødela taktikken vår: konkurrentene
begynte å lure på om vi ikke hadde
ligget i hardtrening hele året? De
andre lot stort sett som om de hadde
store vektproblemer; verre var det for
ledere og trenere! En fortvilet forbundsformann
la en gummistrikk
rundt pinnene og prøvde å få i seg litt
mat ved å stikke lillefingeren mellom
pinnene og så trekke’n tilbake etter at
noen delikatesser hadde blitt sittende
fast. Det var ingen kjedelig tur!
Oppholdet i Fukuoka
Velkomsten var overveldende!
Spent så vi på det landskapet som
gled forbi, med rismarker og en tydelig
mer tropisk vegetasjon. Fukuoka
selv eren million-by, med hus i typisk
japansk stil i utkanten, men med et
moderne sentrum med bankkolosser
og store varemagasiner, men også av
og til en oase i form av et tempel , som
inviterer til kontemplasjon og danner
en meget velkommen kontrast til den
Glimt fra parken rundt hallen.
1
Il
Er dette riktig buss til hotellet, mon tro?
Det er riktig! – Se en annen vei, Inger-Lise.
hektiske trafikken. Underveis til hotellet
hadde vi muligheter til å bli litt
kjent med vår tolk Yoshie Kaneko
(fornavnet først). Hun var egentlig fra
Tokyo, var engelsk-lærer på en skole
og ikke noe særlig opptatt av judo
eller kampsport generelt’. Hun skulle
hjelpe oss under hele oppholdet, og
7
Ikke dumt med slike guider. Neste gang
håper redaktøren at det er guttas tur til
Japan-opphold.
viste allerede fra første stund en sans
for humor som vi satte stor pris på.
På den andre siden var hun overmåte
opptatt av at vi kunne gå oss bort i
den store byen og jentene våre måtte
først bevise at de klarte seg utmerket
alene.
Etter en fin bytur på onsdag ettermiddag,
avsluttet med en meget delikat
japansk middag med alle (råe) sji-
Heidi Andersen i dyp konsentrasjon før
bronsefinalen.
8
kaner, kom torsdagen med «sportsklinikken
», dvs. en fellestrening der
flere japanske VM-vinnere (menn
selvfølgelig) skulle hjelpe jentene
med «tekniske problemer»!?! Våre
jenter viste en forholdsvis nøktern
innstilling til forestillingen og kuttet
ut ved halvtid til fordel for en løpetur
rundt et fint vann midt i byen.
I mellomtiden satt jeg sammen
med en meget hyggelig manager for
hovedsponsoren (TV-selskapet R KB)
og tolken vår på et sjukehus i nærheten
og ventet på å få åpnet en tann
som holdt på å eksplodere. Etter en
del venting og en meget forfriskende
samtale – vi var vel alle tre litt lei de
blomkålørede og nokså ensrettede
ekspertene – kom jeg inn til behandling,
og på er,i, to tre var både smertene
og halve tannen borte. Det
gjorde et utmerket inntrykk at iallfall
noen av gjestene visste noe om og
viste interesse for japansk kultur og
samfunnsliv. Så ble det da for meg en
nokså lang dag med interessante
samtaler om kultur og teknikk, besiktigelse
av RKB’s studio og konferanse
med ledelsen av et datafirma. Over alt
kom samtalen også inn på det forestående
stevnet, og jeg hadde rikelig
anledning til å handle i tråd med vår
«ferie-taktikk».
Fredagen gikk fort med registrering,
ledermøte, trekning og velkomstmottakelse,
gitt av borgermeste.:.
ren. Det ble mer og mer tydelig at
organisasjonen fra sponsorsiden var
perfekt, mens den judobundne lå
under europeisk standard. Det ble
også mer og mer tydelig at vår taktikk
begynte å gi resultater: vi hadde overskudd,
tiltakslyst og godt humør,
mens mange av de andre var tydelig
preget av søvnløshet og andre tidsforskjell-
problemer. Trekningen ble
god: Inger-Lise hadde ingen europeere
før kampen om finaleplass, mens
Heidi iallfall fikk to greie kamper først.
Siden Japan stilte med fire i hver
vektklasse, ville begge møte en i en av
de første kampene.
Konkurransen
Hallen var stor og lå en del etter
europeisk standard, f. eks. var oppvarmingsmattene
lagt ut i damegarderobene
eller så fantes det ingen
slike. Men stemningen var topp og
åpningsseremonien var fenomenal,
jeg får fremdeles gysninger nedover
ryggen når jeg tenker på trommemusikken.
Sekretariatet hadde noen problemer
med rekkefølgen av kampene,
men kom seg etter hvert. Tavlene
viste navnene i japanske tegn (de
utenlandske også, skrevet etter uttalen!),
slik at vi måtte gå etter numrene.
Våre fightere åpnet begge sikkert
og rutinert med klare seire i de første
kampene. Heidis ipponkontrering mot
Kondo, JAP, ble da også vist flere
ganger på TV. TV-dekningen gikk så
langt at et team fokuserte spesielt på
treneren på mattekanten; det er ikke
spesielt deilig å ha en lyskaster rettet
mot øynene mens man skal konsentrere
seg om det som hender på
matta!
lnger-Lises tredje motstander var
Laidler, en lite kjent kanadier, som
hun kontrollerte sikkert (waza-ari),
mens Heidi hadde de Kok, NL, for
tiden den beste europeer i denne
klassen. Heidi leverte en meget god
kamp, med tapte med yuko. Hun kom
som ventet til rekvalifiseringen og
traff der på Netherwood, GB, med
Hallen ga et imponerende inntrykk, men publikum var det lite av.
Loretta Doyle i aksjon, det er tydelig at
også jentene kan sine saker.
mange internasjonale plasseringer.
De to hadde truffet hverandre flere
ganger før. For hver gang hadde
Heidi tapt med mindre og mindre,
siste gang med kun en shido. Denne
gangen var det Heidis tur, hun vant
med koka etter en fin kamp som hun
behersket klart. Dermed var hun i
bronsefinalen.
Inger-Lise var med i kampen om
finaleplass og møtte Ritschel, BRD,
med blant annet bronse fra VM og
sølv fra siste EM. Etter en jevn og
beinhard fight hadde Inger-Lise mer
på tavlen ((yuko) og var dermed i finalen.
Heidis bronsefinalemotstander var
Penick, USA, en – for å si det pentusedvanlig
dårlig ambassadør for
pen judo. Heidi hadde bare en mulig
taktikk: jobbe hardt og konsekvent og
minst like fort. Det klarte hun lenge,
men ikke lenge nok. Dermed hadde
hun sikret seg en femteplass i stevnets
sterkeste klasse, der absolutt
samtlige toppfightere var med, blant
annet to verdensmestere med tre VMgull
tilsammen.
Før lnger-Lises finale mot Wahnsiedler,
BRD, Tysklands nr. 2 i klassen,
en liten og tett plugg som kanskje
noen husker fra skiturer i Nordmarka,
tenkte vel ikke bare jeg at nååå har vi
sjansen! Men kampen ble til antiklimaks,
det ble etter hvert tydelig at
Inger-Lise hadde gitt alt hun hadde i
kampen før, hun møtte nå sin fysiske
grense. Hun tapte klart og dermed sto
de to badstufenomenene på plass 1
og 2, til forbausel se for de mange
som hadde kommentert slankingen.
Seiersseremonien gikk over som
en drøm, det tar jo noen tid før det går
opp for en hva som egentlig har
skjedd. Jo mer man har «degradert»
stevnet for å unngå nerver, dess lenger
tid tar det å begripe hva man har
klart! I Paris for eksempel reagerte
jentene først som om vi hadde fått
medaljer i en «bedre» Blindern-cup.
Mens jentene avreagerte i badstuen
hadde jeg tid til å slappe av og ringe
hjem – naturlig uten å tenke på tidsforskjellen!
Så meldte jeg avbud på
kveldens invitasjon for ledere/trenere,
slik at vi alle tre i ro og mak kunne
rekonstruere hendelsene over et godt
kinesisk måltid.
Hjemreisen
Søndagens kamper i de letteste
vektklassene og i åpen klasse kunne
vi oppleve som interesserte tilskuere,
studere motstanderne til våre hjemmeværende
fightere, observere ledere
og trenere fra de landene vi ikke
treffer ofte og trekke noen (stygge)
konklusjoner.
Avskjedsfesten utviklet seg fra velregissert
tilbakeholdenhet med folkloristiske
innslag til mer spontane
EM-inspirerte polonaiser som inkluderte
alle tilstedeværende som ikke
klarte å komme seg i sikkerhet tidsnok.
Jeg har fremdeles til gode å
oppleve den organisasjonen som klarer
å stoppe jentene i den situasjonen.
Men så har jeg heller aldri
opplevd maken til glad og frisk stemning
som etter kvinnestevner!
Hjemturen på mandag og tirsdag
ble igjen brukt til så mye soving som
mulig og føltes atskillig lengre enn
den andre veien, kanskje fordi vi
måtte fly via Alaska, London, Paris og
København. Vi var jo alle nokså slitne
da vi endelig traff styret og pressen på
Fornebu, men jeg håper vi så brukbart
glade og fornøyde ut. Det hadde
vi all grunn til, siden vi hadde klart å
vise at det går an å få gode resultater,
bare man har den riktige innstillingen,
erfaring kombinert med fysikk
og av og til litt flaks i trekningen.
Hans Badertscher
Inger-Lise Solheim på pallen sammen med Wahnsiedler, Vest- Tyskland, Ritschel, VestTyskland,
og Reiter, Østerrike.
Et fornøyd trekløver. Heidi og Inger-Lise med Loretta Doyle fra England i midten, godt
kjent av de norske jentene fra trening i E.ngland og Norge. Loretta vant sin klasse.
9
Åpent Britisk for damer
1983
Norge stilte med ni deltakere på
dette stevnet. Disse var: Kristin Øygarden,
Hanne Pedersen, Eli Kvilhaug,
Vigdis Nesse, Gerd Nygjordet,
Hanne Eva Muller, Ingunn Wright,
Heidi Andersen og Inger-Lise Solheim.
Hans Badertscher og Misj
Guenin reise som ledere.
Reisen gikk med fly fra Oslo til
Heathrow. Fra Heathrow gikk turen til
Tokey Judo Club, hvor vi skulle bo. Vi
hadde hørt rykter om at dette var
både kaldt og fuktig. Det stemte godt
etter vår oppfatning. Om vi ikke var
vikinger før vi reiste, ble vi det her.
Eneste mulighet for å bli ren var
under en meget kald dusj, men etter
hvert ble vi vant til det.
Veiingen foregikk dagen før stevnet.
Tre av oss reiste i forveien, men vi
reiste i feil retning. Etter mye frem og
tilbake kom vi omsider frem til Crystal
Palace. Alle klarte vekten, men en fikset
seg opp en vektklasse på en
meget smart måte. Så var det ut å
spise og alle gikk opp i matchvekten.
Stevnet gikk lørdag og foregikk på
fem matteareal. Alle gikk på forskjellige
matter, så det ble mye løping for
lederne, men med hjelp fra deltakerne
gikk det bra.
Oppsummering etter stevnet:
Gerd og Inger-Lise kom ut av poolen
i henholdsvis …;- 56 og …;- 66. Vi kan
jo nevne at Inger-Lise møtte engelske
Dawn Neatherwood i neste kamp og
fløy av gårde på en ippon. Heia,
Inger-Lise! Heidi var ute for en meget
tvilsom dømming og kom seg derfor
ikke ut av poolen. Resten av gjengen
gjorde en god innsats og var stort sett
fornøyd med det.
Treningen startet mandag morgen
med Loretta Doyle som instruktør.
Midt på dagen hadde vi en kondisjons-
og styrkeøkt, noe som førte til
at enkelte gikk rundt med meget stive
legger i noen dager. Kveldsøkten foregikk
i Tokey med mye randorri.
Dagen etter var alle stive og støle,
noen hadde også skadet seg litt.
Humøret var ikke på topp, så vi tok en
tur i Londons gater etter formiddagstreningen.
Dette hjalp en del , og vi
reise med noenlunde friskt mot til
Fairholm Judo Club i nærheten av
Heathrow, hvor denne kveldsøkten
skulle foregå. Der fikk Vigdis en fin
blåveis som skiftet farge i tide og
10
Enkelte på det norske damelaget holdt en
lav profil ved ankomst Heathrow.
utide og prydet henne den tiden vi var
i London.
Onsdag formiddag hadde vi fri og
benyttet sjansen til å handle. Det var
mye billig og mye pent, så pengene
fikk «ben å gå på». Denne kvelden
besøkte vi Lorettas klubb, og det var
populært hos alle. Det var felles trening
med ungdom og barn. Disse sto
på for fullt hele tiden til stor fornøyelse
· for oss.
Torsdag og fredag ble vi instruert
av en skotsk judoutøver, en person
Kristin hadde «fightet» med tidligere.
Torsdag kveld reiste vi igjen ut til
Fairholm, hvor vi hadde en fin randorriøkt.
Fredag kveld og den siste kvelden
i London, trente vi på budokwai.
Vi var denne gang litt uheldige med
dagen, fordi det for det meste var
eldre menn som trente. Enkelte klaget
seg litt etterpå på grunn av tilnærmelser.
Damene syntes at de
eldre engelskmennene tok seg vel
mye til «rette».
Dette var den siste treningsøkten,
og vi tok ut det vi hadde av reserver.
Uken ble avsluttet med en tur på pubdisco,
der vi sto som sardiner i en
boks på dansegulvet og ellers.
Morgenen kom litt for tidlig, men
med tanke på at vi skulle hjem, fikk vi
pakket sakene og dro av gårde.
I Oslo skilte vi lag og vi takket hverandre
for en grei tur. V. N.
Selv eldre engelskm.enn har altså
sans for søte norske jenter. Hva
mener du med eldre forresten, Vigdis?
(Redaktørens bemerkning.)
Spørsmål og svar:
Norsk Judo har fått spørsmål om
judo fra Tormod Grøndahl fra Bjørkelangen.
Vi skal svare så godt vi kan:
1. I hvilke type stevne kan man ha en
dommer?
Det gjelder stevner av mindre viktighetsgrad,
klubbmesterskap, vennskapskamper
mellom klubbene, i
innledende kamper i barnestevner
etc. Når en kommer opp på kretsplan
er det uheldig med bare en dommer,
men det kommer jo litt an på dommerens
kompetanse.
2. Når begynte Yashito Yamashito
med judo?
Det vet jeg sannelig ikke, men sannsynligvis
begynte han i tidlig skolealder
som alle andre japanske gutter.
Første gang jeg hørte om ham var da
han vant All Japan Championship
som 18-åring. Etter hvert har han
vunnet det som er å vinne, bl.a. sitt 4.
VM i Moskva i fjor. Han er 25 år og er
ubeseiret de siste årene.
3. Har noen judoutøver blitt fratatt
medalje på grunn av doping under
konkurranser?
Ja, dessverre, en mongoler ble fratatt
sin sølvmedalje i klassen inntil 63 kg i
OL i Munchen.
Atle Lundsrud
Stoff fra kretsene
Det er artig å se sitt eget navn på
trykk, kanskje også et bilde, kanskje
også om det som foregår i klubben
og i kretsen.
«Norsk Judo» presenterer i hvert
nummer en av kretsene, men siden vi
nå har 19 kretser, vil det si at vi skriver
om din krets hvert tredje år – det er
sikkert ingen fornøyd med.
Derfor vil vi fra nå av presentere
noe stoff fra kretsene hver gang ved
siden av en hovedpresentasjon av
kretsene etter tur.
Altså – send inn småstoff og
gjerne bilder. Det vi har plass til, presenteres
under fylkesvåpen eller navn
(det er nemlig ikke alle fylker som har
våpen!?)
Atle Lundsrud
Forts. fra side 4
mannen i Vennesla Judoklubb, Per
Erik Granly, forteller at førsteopplaget
på 70 kassetter forlengst er
utsolgt, og han legger til at nye blir
kopiert fortløpende, etter hvert som
bestillingene kommer inn.
For at instruksjonsfilmen også skal
være aktuell på det internasjonale
marked, blir det laget en variant med
engelsk tekst. Hittil er vel 30 slike blitt
solgt, forteller Gran ly, og legger til at
han blant annet har mottatt bestillinger
helt fra Jugoslavia og Libanon.
Forts. fra side 5
Japan. For et større antall vil deltakelse
i Åpent Tysk-, Hollandsk-,
Britisk-, Nordisk Mesterskap og EM
være aktuelt. For herrer junior vil det
bli ansatt en trener. Midler for trening,
stevner pluss lønn til trener er
avsatt i budsjettet.
Felles for begge landslagskomiteene
vil være at formann velges på
årstinget, og at styret utnevner to
personer til hver komite.
For øvrig vil det være viktig at utøvere
som vil frem, deltar på krets- og
regionssamlinger. For trenere/ instruktører,
deltakelse på UIKs kurser.
Landslagene vil være avhengig av
å ha med seg dommere til ulike stevner/
mesterskap. Teknisk komite vil i
1984 avholde fire forbundsgraderinger
samt to TK-seminarer, som strekker
seg over to dager.
Organisasjonen:
De fleste særforbund arrangerer
årsmøte hvert annet år, og NIF går nå
inn for 3-årige tingperioder. NJF vil
derfor gå inn for 2-årige tingperioder.
Siden en del av styret ble valgt i
1983 for to år, vil deres periode kunne
forlenges med ett år. Arbeidspresset
vil som følge av 2-årige tingperioder
bli mindre på administrasjonen. Mellom
årstingene vil NJF arrangere
formannsmøte. Styret har for øvrig
arbeidet videre med langtidsplanen,
som ble fremlagt på årstinget 1983,
og vil følge denne i sitt arbeid, under
forutsetning at den vil bli vedtatt.
Jan Ulvås,
formann
I år eller neste år?
Dame-judoen i DDR rør på seg. I
nærmeste fremtid vil damene delta i
EM og VM, så se opp jenter, nå blir det
skarpere konkurranse. Snart dukker
vel russerne opp også, men den tid
den sorg.
Slik kan det gjøres:
NM i Florø
NM damer 1983 i Florø går inn i historien
som et av de best arrangerte
mesterskap til nå.
Jeg skal ikke gå inn på noe referat,
fordi jeg dessverre ikke var til stede,
men «Norsk Judo» prøver seg med en
fotomontasje fra avisene i distriktet
som taler for seg selv.
Hovedansvarlig var Britt Sande,
men vi forstår at hun hadde fantastisk
hjelp av ypperlige medarbeidere.
Vi gratulerer!
Dette har vi ventet på så lenge: Endelig
kongepokal til Heidi Andersen. VI gratulerer!
Glade medaljevinnere i NM damer.
Dommere i NM. Fra venstre: Edgar Hansen, Gausdal JK,. Unni Kirkn_e s, Selbu ~K.
Walther Reinch, Kråkerøy JK, Ole Storaas, Stjørdal JK, Ter1e Gran, Sofiemyr JK, K1ell
Arne Hoff, Bergen JK, og Haakon Hallingstad, Drammen JK.
Judolf – onde tunger påstår at Norsk Judo’s redaktør har stått modell! ? ! ?
11

Nedtelling tor iudo-NM i f\ort
Det var lk kJe må.te pl ros
arrangerane tor NM l F\ore
fekk høyre. Dette var orda del
~ drammensJ, ntene AJl\la
b OOP og tng~r L,.l!IP. Moe
n.1kte til å k11ra.kterl11ere NM·
o pph&.ldeU11lt I F lorø.
U:laren I Norges judofor·
vanske\e.g
reise ti\
Florø
OSLO KRETS – OSLO KRETS – OSLO KRETS – OSLO KRETS
Oslo Judokrets
Denne gang.presenteres Oslo Judokrets.
Det har kommet inn mindre
stoff til redaksjonen enn fra noen av
de andre kretsene, selv om den er
den eldste og største – 20 klubber
med tilsammen ca. 2100 medlemmer.
Det er 1/4 av Judo-Norge.
«Norsk Judo» tillater seg å mene at
Oslo Judokrets bør skjerpe seg, først
og fremst ved å få til fellestreninger
for landslagskandidatene og andre
interesserte som er vi llige til å trene
etter Macconnells opplegg. Det er
ærlig talt en skam at ikke de to største
klubbene, både i kretsen og i landet,
kan la prestisje og personlige motsetninger
fare for å få til et samarbeid!
Hvis så ikke skjer, er det bare et
tid sspørsmål om når Bergen og
Trondheim overtar som sterkeste
judo-distrikt, uten at det er noe galt i
det.
Vi ønsker Hvardal og hans styre
lykke t il med ny økt og håper på
fremgang i kretsen.
Ny klubb i Oslo
Svein Sandtorp og Per Arne Grime
har brutt ut av NJJK sammen med et
20-talls yngre folk for å starte ny
klubb sentralt i Oslo.
Navnet er ikke bestemt ennå, men
så langt «Norsk Judo» er orientert,
trener de på Kri stelig Gymnas.
Vi ønsker lykke til, så får tiden vise
om klubben har livets rett.
Ny trener i NJJK
Norges største klubb har engasjert
Bogdan Zienewich, 3. dan, som ny
trener.
Han er polakk og har bodd i Oslo
en tid. For undertegnede er det uforståelig
at en slik kapasitet har fått gå
ubrukt i Oslo så lenge.
Han får sikkert et godt lag ut av
NJJK’s trenende, slik at klubben kan
nå gamle høyder igjen – det er på
tide.
A. Lundsrud
Marienlyst Judo Club
med filial
Marienlyst Judo Club har på oppfordring
fra Oslo Idrettskrets og med
samtykke fra Oslo Judokrets, begynt
trening i idrettskretsens lokaler på
Ekeberg.
Det er trening to ganger i uken,
mandag og onsdag med to partier.
Ungdom under 16 år og voksne over
16 år.
Ungdomspartiet har 20 deltagere
og de voksne 15.
Lokalene er ikke store, og det er
dessverre en skjemmende stolpe i
dojoen, men mattene ligger permanent,
hvilket er sympatisk.
Marienlyst vil inntil videre drive
treningen som en avdeling av Marienlyst
Judo Club. Morten Willy Hirre
har ansvaret for trening og administrasjon
av Ekeberg-treningen.
Gunnar Winter
Rekruttering
viktigst
– Ti lveksten på nye klubber er
ikke av de oppgaver som bør prioriteres
først, sa Lars Hvardal, formann i
Oslo Judokrets, etter kretstinget: Vi
må få sikret kontinuiteten i de bestående
lag først, fortsatte han, og la ti l:
– Det må legges vekt på bevisst
rekruttering, slik at den sosiale faktor
ikke blir neglisjert til fordel for en
eksklusiv idrett basert på de få.
Ellers kunne formannen legge frem
Lars Hvardal, formann i Oslo Judokrets.
en solid beretning, som viser at det
jobbes seriøst med de problemer
man har. Ønskedrømmen er å få lønnet
hjelp, slik at man får mer tid ti l å
drive med selve id retten. Men slik
den økonomiske situasjonen er nå,
ligger sannsynligvis det nokså langt
frem i tiden. Også regnskapet viste et
hyggelig overskudd, selv om all forfallen
kontingent ikke var innbetalt.
Det var ingen revolusjonerende
forslag til behandling, og valget ga
følgende resultat:
Formann: Lars Hvardal, Asker JK.
Nestform ann: Inge Jarl Clausen, Marien
lyst CJ (ny). Sekretær: Arne
Grøtnes, NJJK. Styremedlemmer: Morten
Willy Hirre, Marienlyst CJ (ny),
Rolf Bauer, NJJK.
-Jeg synes dere alle sammen skal
spørre deres foreldre om å få kjøpe
fotografiet av klassen, sa læreren. –
Tenk, hvor morsomt det vil bli å kunne
sitte og si en dag: Og der er Per, han er
generaldirektør nå, og Eva er blitt lege.
– Ja, og der er lærer Knutsen, han er
død nå, lød det fra bakerste pult.
OSLO KRETS – OSLO KRETS – OSLO KRETS – OSLO KRETS
14
VM i Moskva 1983!
I midten av oktober reiste 12
spente nordmenn til Moskva for å se
på VM. Et VM med langt færre deltakerland
enn vanlig, bare 41 land, noe
som er halvparten av det det pleier å
være.
Dette hadde selvfølgelig en sammenheng
med det nedskutte koreanske
flyet, samt de fantasiprisene
russerne opererte med for opphoidet.
Vi, inklusive laget, bodde på et
såkalt førsteklasses hotell, Belgrad 11,
til halve prisen. Vær oppmerksom på
at Sovjet har to klasser hoteller over
det som kalles 1. klasse.
Moskva var imponerende hva størrelsen
angår, men svært så lite spennende.
Gjennomgående møkkete, dårlig
vedlikeholdt og ingen fristende forretninger,
grå mennesker og en bilpark
som hadde fått norsk biltilsyn til
kanten av kollektivt hjerteinfarkt.
Hallen var stor og nesten full hver
dag. Russerne opplyste 10 – 12.000
mennesker pr. dag.
Stemningen var på topp, spesielt
når en russer var på matten. Vi hadde
plasser midt mellom ca. 1200 østtyskere.
DDR gjorde det bra. Så vi
gikk hjem delvis hørselskadde hver
kveld.
Den norske innsatsen kan vel forbigås
i stillhet, spesielt skuffet Kay
Otto Nilssen, han tapte mot en hollender
han har slått før, på en benfelling
til yoku helt innledningsvis. ·
Frank Evensen fightet bra mot en
amerikaner som het Swain. Amerikanerne
kommer, satser maksimalt
nå foran OL i Los Angeles. Frank
tapte med et poeng på hontai. Amerikaneren
slo en fra Mongolia i neste
kamp, men tapte sin neste mot en
franskmann, dermed var Frank ute.
Kampene ellers var av varierende
kvalitet, men Yamashita tok sitt fjerde
VM, men skuffet. Nei I Adams i inntil
78 kg er en drøm å følge, men han
tapte finalen i sin klasse hårfint mot
Hikage fra Japan. v. d. Walle+ 95 kg
fikk to bronsemedaljer etter fantastiske
kamper, han ga riktignok bort finaleplassen
i puljefinalen da han pådro
seg en unødvendig shido like før
slutt. Tre av v. d. Walles kamper i
åpen klasse vi l bli husket lenge. Først
fikk han revansje for bortdømmingen
i EM i Paris mot Parisi, deretter knøt
han kineseren Hwang opp og igjen
som en julepakke- Hwang veide ca.
140 kg og var over to meter, og v. d.
Walle veier 95 kg.
Dessuten fikk han løft på Saito fra
Japan i harai goshi og nesten scoring.
Saito er en liten klump på bare
135 kg. v. d. Walle tapte riktignok mot
Saito, men var åpen klasses letteste
mann og tok bronse.
Norges Judoforbunds æresmedlem, Torkel Sauer, og redaktøren på den Røde Plass.
Saito – Japan.
Tyngste fighter var egyptiske Rashwam,
en nett liten fyr på 160 kg. Det
var en fantastisk stigning på kampenes
kvalitet, spesielt var åpen klasse
severdig.
Dommerne klarte seg bedre enn
jeg kan huske fra noe VM – ingen
store tabber, men russerne vartet
opp med svake sekretariater forbausende
nok. Sekretariatet ble byttet
helt ut på den ene matten, det har jeg
aldri sett før.
Det er artig å overvære VM og EM,
men det er en ting jeg ikke forstår:
Hvorfor er ikke flere norske judointeresserte
med på slike turer?
De koster ikke all verden, og det
må jo være maksimalt inspirerende å
se slikt, se hvilken stor idrett judo er
ute i verden, spesielt for dere som
skal utvikle judo utover i distriktene.
AL

KM Møre og Romsdal 1983
Møre og Romsdal Judokrets’ aller
første kretsmesterskap ble arrangert
av Hareid I.L. Judogruppe 15. oktober
i fjor. Det deltok tilsammen 72
deltakere fra samtlige av kretsens
klubber.
Det ble konkurrert i 13 klasser, fordelt
på tre dameklasser, fem guttekl
asser og fem herreklasser. Det ble
konkurrert . på ett matteareal, og 95
kamper ble gjennomført på åtte timer.
Stevnet ble en stor suksess, og alle
utøverne gleder seg til neste stevne
som blir arrangert i Møre og Romsdal.
Vedlagt følger resu ltatliste fra
stevnet.
0. I. Roaldsethli
15
esterskap
NM 1984
Fotos: Odd Steinar Tøllefsen.
«FIG THING FA CES» – Pål Herlovsen, Lier JK, prøver kvelegrep på Stein «Saft» Fossum,
Florø, JK.
I mange år har det blitt snakket om
å arrangere veteran-NM her i landet.
Først i fjor på tinget kom det reelle
forslaget fra lppon; det medførte
selvfølgelig at I ppon måtte påta seg
arrangementet, som gikk av stabelen
28.1. 1984 på Beiset skole i Bærum.
Etter noe treg påmeldingsfrekvens
i begynnelsen, hjalp det med noen
uhøflige, lett injurerende brev direkte
til påtenkte deltakere etter navneliste
utarbeidet på forbundskontoret. Påmeldingen
ble overveldende, – 37
menn og kvinner – fantastisk.
Så over til kampene:
I den letteste klassen hadde arrangøren
satt damer og herrer sammen,
tilsammen 7 deltakere. Propellen
Ann Hopkinson satte i gang som vanlig
og kjempet etter strikkmotormetoden,
det holdt etter hvert til en
sølvmedalje i klassen, idet hun slo
Thor Kirkesæther på vei til finalen.
Kirkesæther fikk den oppsatte premie
for fair play på grunn av at han
tok så pent på damene. Heretter betegnes
han i norsk judo som Gentleman
Thor.
I finalen tapte Ann mot Per Johnsen.
Faye Lund ble noe hemmet i
sine kamper, han hadde flest damer i
sin pulje, men etter en sterk åpning,
sånn litt på kanten, ble det opplyst fra
sekretariatet at hans kone befant seg
i hallen, men tross dette fikk han slitt
seg til bronsemedalje.
Så over til klassen med topp deltakelse
– 20 fightere, kampene ble
meget severdige. Tydeligvis en kamp
som det fra sekretariatet ble opplyst,
at det etter utallige oppfordringer fra
bublikum ble forlenget på ubestemt
tid. De to eminente teknikerne og
kondisjonssterke fightere Terje Gran
og Atle Lundsrud lot seg ikke affisere
av det, spesielt ikke etter behandling
med Bruseths intravenøse. Noe av
konsentrasjonen ble riktignok borte
etter ufine tilrop fra publikum, spesielt
«Jamen, de rør jo på seg»! skal bli
husket. Vi vet nok hvem som sa det.
Terje vant til slutt på yoku, en
dommeravgjørelse undertegnede ikke
helt kan godta, men men.
Stevnets største spørsmålstegn var
Karsten Hansen, som en god nr. 2
rangerer HP. Andreassen. HPA og
Karsten møttes tidlig. Etter 16 sekunder
lå HPA på rygg etter de ashi
barai. HPA har gått raske kamper før
– i sitt forrige VM i Lausanne i s_in_ _ti.d.
Lineupen var rene skjære judonostalgien,
deltakere fra 5 kyu til 4.
dan, derav 4 stykker over 50 år. Alt
var på plass, Bærum Sykehus kontaktet,
alle jernlunger og pacemakere
sto med kontakten i, bare å slå
på bryteren. 2 leger på plass i hallen,
derav en som deltaker, Pål Heri ofsen,
spesialist i psykiatri, det trengtes.
Stig Bruseth fra I ppon var«for liten» til
å delta, men stilte med topp utstyr,
deriblant utstyr for intravenøs behandling,
herlig Koskenkorva på kolben,
det hjalp flere av deltakerne
etter hvert å komme seg gjennom det
siste minuttet av kamptiden, som var
på hele 2 minutter.
Dette er ikke fra Libanon, men Terje Lund og Erik «Lillegutt» Haugen, under intravenøs
behandling av lege Stig Bruseth midtveis i kampen.
16
trente deltakere. Lillegutt måtte trekke
seg. Bronsemedaljene gikk til
Wim van der Heijden og Arild Berg.
Banketten etterpå ble meget vellykket
siden det var 30 prosent flere
deltakere enn beregnet. Det var nok
av mat og drikke til alle, og dansen
gikk til langt på natt.
Det er å håpe at dette ikke blir et
engangsfenomen, men at det blir et
årvisst arrangement.
Forslag om å legge det midt i
Norge, nærmere bestemt Gausdal,
neste år. Hvis ikke det lykkes, hva er
vel mer naturlig enn at klubben med
100 prosent medaljeuttelling påtar
seg arrangementet neste år, nemlig
Romerike Judoklubb – tre deltakere
og tre medaljer.
Stevneleder Erik Otto Jacobsen, lppon, i aksjon. Et avslappet sekretariat i bakgrunnen.
Til slutt en takk til Erik Otto Jakobsen
og I ppon og klubbens unge styre
og medlemmer for vel gjennomført
arrangement.
brukte han 12 sekunder på å havne
på ryggen. Denne gangen skyldte
HPA på dårlig heiagjeng, men de
rakk jo bare å si: HEIA, heia, heia,
åhhh. Et ganske vanlig norsk judoheiarop.
Neste gang Karsten Hansen så ut
som et spørsmålstegn var mot Øystein
Martinsen. Karsten ble kastet
på nøyaktig samme måte som han
kastet HPA på, denne gang til wazaari,
noe han aldri greide åta inn igjen,
men Karsten Hansen rodde i land
bronsen til slutt mot Terje Gran i
bronsefinalen.
Øystein Marthinsen, NJJK, hadde
ikke hatt judogi på seg på fire år, alli kevel
ble det sølv i klassen. Han er en
utrolig fighter. Kay Otto Nilssen,
Chinchilla og andre får bare ha meg
unnskyldt. Øystein Marthinsen er det
største talent vi noen gang har hatt i
norsk judo. Han satset, dessverre for
judoen, på topp utdannelse, og har
endt opp som utviklingsdirektør i et
stort oljefirma her i landet, noen tar
ikke sin idrett alvorlig nok, tydeligvis!
Rune Neraal viste også fine, gamle
takter, spesielt da han kastet Hugo
Aurdal ut av turneringen (se forsidebildet)
. Gamle politifolk tåler ikke
stort. Rune feid e videre, og tapet mot
Dag Hodne kan det vel settes et
spørsmålstegn ved. Rune nådde til
slutt en bronseplass.
Torkel Sauer tilhører den gamle
f i in e årgang, 57 år, og fire kamper
med tap til slutt i bronsefinalen, hører
til blant topprestasjonene i mesterskapet.
Forbundspresidenten, Jan Ulvås,
gjorde også fra seg, men kom ikke
helt opp.
Finalen mellom Dag Hodne og
Øystein Marthinsen var jevn, svært
meget jevnere enn den bleke og fattede
vinneren satte pris på, 2-1 til
Dag Hodne.
I den tunge klassen ble vi snytt for
det lenge etterlengtede oppgjør mellom
Munchausen Frank Busch og
norsk judos svar på Cassius Clay –
Arild Berg. Busch led av en eller
annen udefinerbar skade og trakk
seg, noe han aldri skal få tjangs til å
glemme. Dermed mistet klassen noe
av sin «glans».
Lillegutt (Erik Haugen) «børstet»
bokstavelig ta lt støvet av drakten i
første kamp mot Terje Lundh, som
sti lte i sterkt gulnet gi, første gang jeg
ser Terje i judogi.
I finalen møttes Svein Gårdsø og
Lillegutt, her fikk vi stevnets eneste
skade, noe som tyder på gjennom-
PS!
Etter dette stevnet henger flere
dommerlisenser i en tynn tråd!
AL
RESULTATER
FRA VETERAN-MESTERSKAPET:
+ 70 kg:
1. Per Johnsen, lppon
2. Ann Hopkinson, Lier JK
3. Thor Kirkesæther, Drammen
3. Jan Faye-Lund, lppon
+ 70 – 80 kg:
1. Dag Hodne, NJJ K
2. Øystein Marthinsen, NJJK
3. Karsten Hansen, Romerike JK
3. Rune Neraak, Romerike
+ 80 kg:
1. Svein Gårdsø, Sandefjord
2. Erik Haugen, NJJK
3. Arild Berg, Nesodden
3. Wim van der Heijden, Romerike
Medaljevinnerne i klasse 70 – 80 kg. Fra venstre: Nr. 1 Dag Hodne, NJJK – nr. 2 Øystein
Marthinsen, NJJK, – nr. 3 Karsten Hansen, Romerike JK – nr. 3 Rune Nervaal, Romerike
JK.
17
Internasjonalt organisasjonsarbeid
Ved RUNE NERAAL
Organisasjonstilslutning
Norges Judoforbund er tilsluttet
Den internasjonale judoføderasjon
(IJF), Den · europeiske judounion
(EJU) og Den nordiske judounion
(NJU). Judoforbundet er dessuten
representert i Norges olympiske komite
(NOK), som har et utstrakt internasjonalt
arbeidsområde.
IJF
IJF er sammensatt av de nasjonale
judoforbund, som er tilsluttet de kontinentale
judounionene. IJF anerkjenner
judo slik den er utformet av
grunnleggeren, Jigoro Kano.
IJF har som formål å ivareta utviklingen
av judoaktiviteter og å fremme
samkvem mellom medlemmene. IJF
skal videre sørge for arrangement av
verdensmesterskap og judokonkurranser
under de Olympiske Leker og
se til at konkurransene er åpne for
medlemmene av alle tilsluttede forbund.
Dessuten fastsette internasjonale
lover og regler for judo, herunder
også kravene til deltagelse i
stevner (amatørreglene). IJF har 15
medlemmer og er et av de største
internasjonale særforbund.
Ordinær kongress avholdes annethvert
år, fortrinnsvis i forbindelse
med VM og OL. Kongressen skal
velge styre, behandle årsberetninger
og budsjett, vedta lover og behandle
innkomne forslag fra medlemsland
og kontinentale unioner. Det kan
nevnes at hvert enkelt styremedlem
avgir egen beretning for perioden
siden forrige kongress. Dette gjelder
også de fem visepresidentene som
ikke er valgt av kongressen, men er
de til enhver tid sittende presidentene
i de respektive kontinentale unionene.
I sine beretninger avgir de rapport
om aktivitetene innen egen union.
Dessuten avgir kontrollkomiteen sin
rapport.
Styret består foruten presidenten
og de fem visepresidentene av en
generalsekretær, en kasserer, to
sportsdirektører og en direktør for
trening og utdanning. Styremedlemmene
velges for 4-års perioder. Arbeidsutvalget
består av presidenten.
generalsekretæren, kassereren og en
sportsdirektør.
Det er nedsatt noen faste komiteer,
vanligvis sammensatt med ett medlem
fra hvert kontinent og med et styremedlem
som formann:
18
Finanskomiteen har ansvaret for
løpende budsjettkontroll, finansrapportering,
cash-flow plan, forslag
til inntekter og assistanse i
finansielle spørsmål vedrørende
arrangement av VM. (Komm.: Denne
komiteen har en bra målsetting,
men fungerer bare delvis slik.)
Sportskomiteen fungerer i hovedsak
som en stevnekom i te med ansvar
for terminkalender og arrangementskontroll.
Den er også rådgivende
organ i sportslige spørsmål
og ved forberedelse av slike
saker til kongressen.
Dommerkomiteen har ansvaret for
eksaminering av dommere til internasjonal
A-lisens, uttak av dommere
til VM og OL, og er dessuten
rådgivende organ i dommerspørsmål
og ved oppfølging av praktisering
og tolkning av dommerreglene
på de ulike kontinentene.
Utdanningskomiteen skal bistå
med utbredelse av judosporten,
spesielt i judoens utviklingsland,
utdanningsmetodikk og treningslære.
Den kan arrangere egne seminarer
og utarbeide eget utdanningsmateriell.
Den utarbeider
dessuten judohåndboken og utgir
en judobulletin. Komiteen er også
ansvarlig for doping og medisinske
spørsmål, statistikk og arbeidet
med Olympic Solidarity.
Saker som har vært
behandlet i de senere år
De viktigste sakene som har vært
behandlet i de senere år har vært rent
organisasjonsmessige, men de har til
gjengjeld vært så omfattende at de
medfører konsekvenser for alle andre
områder og videre utvikling. Endringene
ble påbegynt etter at Dr. Matsumae
i 1979 ble valgt til president
ved å slå ut Palmer. Siden er posten
som utdanningsdirektør opprettet,
utdanningskomiteen og finanskomiteen
dannet, og sammensetningen
og arbeidsmåten for al le komiteene
forandret. Dr. Matsumae ble gjenvalgt
i 1983 uten motkandidat.
Gjennom kontrakter med japanske
TV-selskaper, TV-inntektene fra OL i
1984 og diverse reklame- og sponsoravtaler,
er de finansielle midlene
IJF rår over vesentlig øket. Noe av
midlene blir fordelt på de kontinentale
unionene, men hovedtyngden er
avsatt til IJF’s egne aktiviteter, bl. a.
kurs, samlinger og internasjonale
mesterskap. Det er til nå blitt avholdt
to sentrale trener/ utdanningsseminarer
(uten norsk deltagelse) og en
rekke samlinger i mange land, deriblant
Norge. Det tredje seminaret er
planlagt til Wien i 1984 med bl.a. judo
for kvinner og barn på programmet.
Norge foreslo i 1981 et punktprogram
overfor IJF med forslag om seminarer
vedrørende emner som nettopp judo
for kvinner. barn og ungdom, judo i
skolen, treningsmetoder for konkurranseutøvere,
kamptaktikk og dessuten
utstrakt bruk av video-tapes for
praktisk demonstrasjon og utdanningsmetoder.
samt tapes fra alle
større mesterskap. Utarbeidelsen av
utdannings- og videomateriell pågår,
bl. a. videotapes med treningsmetodene
til Parisi, Yamashita og Adams.
IJF har dessuten gått til anskaffelse
av et større antall av den norskproduserte
Vennesla-kassetten.
Fremgangsmåten for utvelgelse og
eksaminering av internasjonale dommere
er blitt endret. Reglene for stevnegjennomføring
med nytt rekvalifiseringssystem
er forandret (for øvrig
første gang utprøvet i et internasjonalt
mesterskap under EM for damer i
Bærum i 1982), og regelendringer
som gjørdommeravgjørelser og kampavvikling
mer publikumsvennlig vil
komme i stadig sterkere grad.
Senest på kongressen i Moskva i
1983 ble de finansielle betingelsene
for arrangører av .VM endret, slik at
mulighetene for at arrangøren skal
kunne komme ut med stort økonomisk
overskudd er vesentlig bedre,
og risikoen for tap bæres hovedsakelig
av IJF ved at de påtar seg en rekke
av de utgiftene som tidligere måtte
dekkes av arrangøren. Norge foreslo i
1980 bl. a. at reiseutgiftene for dommere
til Jr.-VM ikke skulle dekkes av
arrangøren, og dette vil nå bli praktisert
etter de nye reglene.
Med den enorme PR-verdien et
slikt mesterskap har, er det bare et
organisatorisk spørsmål før Norge
kan påta seg arrangementet av et VM.
Listen av søkere er imidlertid allerede
blitt påtagelig lengre enn for bare ett
år siden.
De kontinentale unionerEJU
Den europeiske judounionen (EJU)
er som de fire andre kontinentale
unionene sammensatt av hvert kontinents
nasjonale judoforbund. Ett unntak
er Israel, som er medlem av EJU
selv om det formelt tilhører Asia. EJU
er den største av de kontineritale
unionene med 35 medlemmer. Senest
på kongressen i 1983 ble Færøyene
tatt opp som medlem (prøveår).
Oceanea har for øvrig det minste forbundet,
OJU, med fem medlemmer.
EJU har som formål å fremme
judosporten i Europa og å bidra til
samarbeid med andre kontinentale
unioner. EJU skal koordinere ulike
judoaktiviteter i Europa og sørge for
gjennomføring av europeiske mesterskap
og andre arrangementer av
felles interesse for videreutvikling av
sporten i Europa, dessuten samarbeide
med IJF i utarbeiding og
gjennomføring av tekniske, sportslige
og organisatoriske regler og vedtak.
EJU har engelsk, tysk og fransk
som offisielle språk.
Den ordinære kongressen i EJU
holdes hvert år i april og skal på
samme måte som kongressen i IJF
velge styremedlemmer, kontrollkomite,
behandle årsberetninger og budsjett,
vedta lover og regler, bestemme
arrangører og behandle innkomne
forslag. Styret består av president, tre
visepresidenter, generalsekretær, kasserer
og to sportsdirektører. Styremedlemmene
velges for fire år.
Inntil for 2 – 3 år siden var styret
preget av medlemmer med usedvanlig
mange perioder bak seg. Samtidig
var Nord-Europa svært underrepresentert
i styret, mens balansen mellom
Øst- og Vest-Europa var noenlunde
ivaretatt. Sveriges representant
gjorde i 1977 et forsøk på å bli innvalgt,
men uten å lykkes. Som følge
av påtrykk fra bl. a. den nordiske
blokken på fem land, Vest-Tyskland,
Holland, England og Irland ble det i
1981 gjennomført en organisasjonsmessig
endring med en midlertid ig
utvidelse av styret for å få til en naturlig
rekruttering og fornyelse. Allerede
under kongressen i 1980 var det kl art
at en eventuell kandidat fra et av de
nordiske land ville få nok støtte til å bli
va lgt. Resultatet ble da også at Kaj
Lindberg fra Finland, som allerede
satt i kontrollkomiteen, ble valgt til 2.
kasserer i 1982. Samtidig ble Englands
kandidat valgt inn som visepresident,
og Norge fikk som kjent et
medlem i kontrollkomiteen.
Dommerkomiteen er en fast underkomite
oppnevnt av styret. Komiteen
har bl. a. ansvaret for internasjonale
B- lisenser i Europa og uttak av dommere
til EM.
TSA
TSA-møtene (Technical & Sports
Assembly) er av forholdsvis ny dato
og avholdes hvert år i februar. EJUTSA
er et viktig forberedelsesmøte
for kongressen i april. Alle saker av
teknisk og sportslig art diskuteres og
forberedes her før de kommer opp til
behandling på kongressen. Tidligere
års diskusjoner på kongressen har
vist at det ofte har vært vanskelig å
komme til enighet og fatte vedtak i
slike saker uten at delegatene er forberedt
og emnet er blitt utdypet på
forhånd. Flere saker som først har
vært tatt opp på TSA-møtene har
senere vist seg å bli akseptert av IJF.
Saker som har vært behandlet i den
senere tid er nytt kampsystem med
dobbelt rekvalifisering, nye systemer
for poeng- og straffeutmåling, poengtavler
og standardisering av utstyr,
alders- og vektgrenser, dan-diplomer,
judo for barn og ungdom, forkvalifisering
og puljeinndeling av deltagere,
innregistreringssystem for
EM, taktisk bruk av skadetid, draktreklame,
judo som publikumsidrett,
lag-EM for damer osv. Arbeidsformen
er siden 1983 basert på planmessig
gruppe- og plenumsarbeid. I
enkeltsaker er også ad-hoc komiteer
nedsatt. TSA tjener som et diskusjonsforum
for en rekke interessante
spørsmål og gir mulighet for bred
faglig belysning av ulike temaer.
Mange nasjoner stiller derfor med
mer enn en representant på disse
møtene.

Dommer-møtet
Dommer-møtet er et seks-dagers
seminar og finner sted vanligvis i juli.
Møtet tar for seg diskusjon av nye
dommerregler og praktisering av gjeldende
og nye kampregler. Deltagelse
på møtet er obligatorisk for al le
nasjoner som ønsker å sende dommere
til internasjonale mesterskap.
Det er tilstrekkelig at hver nasjon stiller
med en eller to deltagere, og de
dommere som blir tatt ut til internasjonale
oppgaver, behøver ikke nødve
ndigvis ha vært blant deltagerne på
møtet.
NJU
Nordisk judounion er en sammenslutning
av de nordiske lands judoforbund.
Færøyene ble senest tilsluttet
i 1982. NJU skal være et samarbeidsorgan
for de nordiske forbund,
og vedtak er bare bindende
etter godkjennelse i hvert enkelt
lands forbund. NJU utpeker arrangørland
for NM (Nordisk mesterskap)
og SOC (Skandinavisk åpent mesterskap).
NJU kan også samordne felles
treningssamlinger, utdannings- og
dommerseminarer. Arbeidet med dette
har skutt fart i de siste 2 – 3 årene.
Norge avholdt det første internordiske
dommerkurset i 1982, og et
utdanningsseminar i Sverige er under
planlegging for 1984. NJU ønsker her
å søke om bruk av midlerfra Olympic
Solidarity. Tidligere er det bare Norge
og Israel som har fått tildelt slike midler
til judo i Europa.
NOK
Norges Olympiske Komite er sammensatt
av representantene fra de
olympiske særforbund, i alt 36 stykker,
samt IOC’s representant i Norge,
Jan Staubo. NOK arbeider i hovedsak
med finansielle og organisasjonsmessige
forberedelser til OL, tar ut
OL-kandidater og leder Norges tropp
under lekene. En rekke av de spørsmål
som behandles i den internasjonale
olympiske komite, IOC, berører
også IJF og judosporten generelt,
herunder doping og amatørregler,
dame-judo som OL-gren, antall vektklasser
og spørsmålet om åpen kategori.
Konklusjon
Internasjonalt organisasjonsarbeid
gir Norge muligheter for multinasjonalt
samarbeid og kontakter som vi
har stort utbytte av. Innenfor rammen
av våre finansielle muligheter bør
Norge søke aktiv deltagelse på så
bred basis som mulig. Dette bør være
reflektert ved en gjennomtenkt målsetting
med forutgående planlegging
og forberedelser for vår deltagelse.
Den litt på kanten – svensk denne gang
En bonde transporterade sin tr6skade sad med traktor-karra forsedd med tippanordning.
Denna anordning kunde man6vreras av bonden stående bakom vagnen,
varigenom aven kontroll av avlastningen m6jliggjordes.
Nu intraffade den kalamiteten att den tunga baklammen p16tsligt hakade ur sina
fasten och hamnade med olyckliga f61jder på bondens fot. Alltdetta var dju pt beklagligt.
I sin anmalan till f6rsakringsbolaget beskrev den olycklige handelsesf6rloppet på
f61jande satt:
«Vid sadesutt6mningen lossnade lemmen och 16 11 till marken varvid foten skadades.»
Nerikes Allehanda
19
La det gå sport i det!
Jeg er, som de fleste vet, ansatt som redaktør av Norsk Judo fra
1. januar 1984.
De to siste num mere i 1983, nr. 5 og 6, ble slått sammen i ett nummer
fordi abonnentene var blitt lovet 6 nummer i året, det ble også
redigert av meg.
I lederen i alle nummer i 1983 ble det mast om flere abonnenter uten
at antallet øket noe særlig. Derfor skrev jeg i lederen i nr. 5/6 at
målsettingen var å øke antallet abonnenter til minimum 1500 i løpet
av 1984.
Sjelden har vel en leder blitt uaktuell på kortere tid, både på grunn
av at trykningskostnadene er store og fordi vi har tilgang på stoff
som tilsier et blad på minst 24 sider.
Noe må gjøres, og det med en gang, slik at bladet ikke skal fortsette
å være en belastning på forbundets økonomi. Det skal bære seg, og
helst skal bladet på sikt gi et overskudd, slik at det kan gjøres enda
bedre.
Vi må ha et forbundsblad, det er styrets og forhåpentligvis resten av
klubbene og forbundets medlemmers innstilling. Seminaret på
Sundvollen ga i hvert fall et massivt inntrykk av det.
Derfor har styret pr. 14.1. 1984 bestemt følgende opplegg for bladet
fra nå, etter forslag fra meg: Vi har et forbund som teller ca. 7500
medlemmer og ca. 125 klubber. Vi trykker først opp 4500 eksemplarer.
Når antallet kommer så høyt, har vi reelle muligheterfor annonseinntekter.
Ca. 4.000 eksemplarer selges til medlemmer og andre
interesserte. De resterende 500fordeles til aktuelle aviser i landet, til
en del skolebiblioteker, til andre idrettsforbund og til judoforbund vi
samarbeider med.
Bladene selges på følgende måte: Hver enkelt klubb mottar et antall
blader, tilsvarende halvparten av klubbens medlemsmasse, i henhold
til årsrapporten begrenset oppad til 50 blader. I tillegg kommer
de som ønsker personlig abonnement. Bladet koster kr. 10,- pr.
stykk. Utenpå bladet står trykt løssalg kr. 15,-. Den femmer’n er
klubbenes inntekt pr. blad. Salget skjer selvfølgelig ut fra klubbenes
eget hode, men kan forslagsvis skje på følgende måte:
1. Noen klubber betaler gildet og lar medlemmene få bladet gratis.
2. Noen klubber lar en eller flere selge bladene i klubben og tjene
femmer’n.
3. Noen klubber deler femmer’n mellom selger og klubbkassen.
Derfor håper jeg at klubbene ser på denne måten å få bladet på som
en mulighettil en liten ekstrainntekt, ikke som en belastning. Bladet
kan kanskje også brukes til PR for judosporten ved salg · utenom
klubber, og på den måten være et bidrag til å skaffe klubbene flere
medlemmer. Dessuten innvilges tre måneders returrett på bladet,
noe som kanskje trengs for å dekke etterspørselen utover de bladene
som klubbene får i første omgang.
Jeg kan opplyse om at styret vil fremme et forslag om flat kontingent
for alle klubber og overgang til graderingsavgift igjen på tinget.
Dette vil bedre klubbenes økonomi, samtidig med et stortsalg innen
klubben av «Norsk Judo».
Så setter vi i gang – dere setter i gang. Tilbake til overskriften «La
det gå sport i det», slik at vi får et forbundsblad og en utbredelse som
er forbundet verdig.
Lykke til! Hilsen Atle
20
I trening igjen!
Edith Simon fra Østerrike, verdensmester
og to ganger europamester
i inntil 66 kg i Oslo i 1982, har vendt
tilbake til Wien etter et lengre opphold
i USA.
Hun ble skadet to måneder etter sin
triumf i Oslo. Diagnosen lød på dobbeltsidig
korsbånd-avrivning i kneet.
Hun ble operert av dr. James
Andrew på hospitalet i Columbia,
Georgia. All etterbehandling ble overvåket
av legen, hun bodde sågar hos
legens familie, alt kostnadsfritt. Den
22-årige wienerinnen trener nå for
fullt igjen og stiller opp i EM 1984 i
Pirmasens, så se opp, frøken Andersen.
Inger Lise Solheim
har i I i khet med 1983 også for 1984
mottatt statens idrettsstipend i hard
konkurranse med hele idretts-Norges
toppfolk. – Vi gratulerer!
Stipendiet er på kr. 26.000,- . Hva
Inger Lise skal bruke det til, vites ikke
på det nåværende tidspunkt, men
pengene kommer godt med.
Liste av tildelingen følger:
Lars Rønningen (bryting), Klaus
Mysen (bryting), Dag Otto Lauritzen
(sykkel), Morten Sæther (sykkel),
Geir Bakke (dans), Trine Dehli (dans),
Ingrid Kristiansen (fri-idrett), Stig
Roar Husby (fri-idrett), Per Erling
Olsen (fri-idrett), Erling Trondsen
(handicap-idrett), Inger Lise Solheim
(judo), Einar Rasmussen (kajakk),
Morten Berglia (orientering), Tore
Sagvolden (orientering), Øivind Thon
(orientering), Brit Volden (orientering),
Alf Hansen (roing), Rolf Thorsen
(roing), Sverre Løken (roing),
Magnus Grepperud (roing), Svein
Rasmussen (seiling), Harald Stenvaag
(skyting) , Siri Landsem (skyting),
Geir Skirbekk (skyting). Jon
Grunde Vegard (stup) og Katrine
Bomstad (svømming).
I.
Er du fornøyd
med dette
nummer
av bladet
Norsk Judo?
BLI ABONNENT!
Sykdom stopper
Europa-topp
Torstein Reissman, fire ganger europamester
i inntil 65 kg klassen, har
avsluttet sin judokarriere.
. Han s_to over den store turneringen
r Leondrng og sti lte heller ikke opp i
VM 1983 i Moskva.
Gr~nnen er at Reissman er syk,
han lrder av epilepsi og anfallene er
blitt hyppigere. Reissman var en fenomenal
tekniker. Han vil bli sterkt savnet
i Europa-toppen.
Vi ønsker god bedring.
EMBLEMER
V i fremstiller følgende
produkter:
Emalje emblemer
Vævede
Guldtrælc.lc.eri
Selvlc.læbende
Maslc.inbroderede II
skriv eller ring efter vor brochure
G.K.PEDERSEN ApS
Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
Danmark . Telefon: 02-8704 74,
Telex: 37109 gkp dk.
21
‘ RESULTAT-BØRSEN
VM herrer Moskva
RESULTATER:
+ 60 kg:
1. Khazret Tletseri. U.R .S.S.
2. Tamas Bujko, Hongrie
3. Kenichi Haraguchi, Japan
3. Klaus-Peter Stoll berg, R.D.A.
+ 65 kg:
1. Nicolai Solodouchine, U.R.S.S.
2. Yoshiyuki Matsuoka, Japan
3. Janush Pavlovski, Polog ne
3. Sandro Rozati, Italia
+ 71 kg:
1. Hidetoshi Nakanishi, Japan
2. Ezio Gamba, Italia
3. Tomazi Namgalauri. U.R.S.S.
3. Steffen Stranz, R.F.A.
+ 78 kg:
1. Nobutoshi Hikage, Japan
2. Neil Adams, Grande-Bretagne
3. Shota Habarelli, U.R.S.S.
3. Mircea Fratica, Romania
+ 86 kg:
1. Detlef Ultsch, R.D.A.
2. Fabien Canu, Fran krike
3. Robert Berland, U.S.A.
3. Seiki Nose, Japan
+ 95 kg:
1. Andreas Preschel, R.D.A.
2. Valeri Divisenko, U.R.S.S.
3. Gunter Neureuter. R.F.A.
3. Robert van de Walle, Belgia
+ 95 kg:
1. Yasuhiro Yamashita. Japan
2. Willy Vilhelm, Holland
3. Henry Stohr, R.D.A.
3. Mihai Cioc. Romania
Åpen klasse:
1. Hitoshi Saito, Japan
2. Vladimir Kocman, Tsjekkoslov.
3. Andras Ozsvar, Hongrie
3. Robert van de Welle, Belgia «~ ffi 1 [El 1æltliJ 00~*.’.fU~=Ffi:*:~
~ I THE I st FUKUOKA INTERNATIONAL WOMEN’S JUDO CHAMPIONSHIPS I
+ 48 kg:
1. K. Briggs, USA
2. M. Saita, JPN
3. Y. Ding, TPE
3. H. Nakahara, JPN
+ 52 kg:
1. L. Doyle, GBR
2. K. Yamaguchi, JPN
3. E. Hrovat, AUT
3. R. Takemori, USA
+ 56 kg:
1. S. Wi lliams, AUS
2. E. Aronoff, USA
3. G. Winkelbauer, AUT
3. B. Rodric uez. FRA
+ 61 kg:
1. P. Wahnsiedler, FAG
2. Inger Lise Solheim, Norge
3. G. Ritschel, FAG
3. H. Rei ter, AUT
+ 66 kg:
1. I. D. Kok, HOL
2. S. Kandori, JPN
3. G. Lieckens. BEL
3. C. Penick, USA
5. Heidi Andersen, Norge
7 72 kg:
1. I. Berchmans. BEL
2. V. Vigneron, FRA
3. S. Cheng, TPE
3. K. Posch, AUT
+ 72 kg:
1. M. Castro, USA
2. N. Lupino, FRA
3. F. Gao, CHN
3. M. van Unen, HOL
Åpen klasse:
1. I. Berghmans, BEL
2. M. Castro, USA
3. Y. Zuydam. AUS
3. M. van Unen, HOL
Åpent Skandinavisk
for herrer
RESULTATER:
+ 60 kg:
1. Fagerlund, Finland
2. Rivara, USA
3. Raekorpi , Finland
3. Hellqvist. Sverige
+ 65 kg:
1. Agena. USA
2. Laats, Belgia
3. Hiiggqvist, Sverige
3. Belmans. Belgia
+ 71 kg:
1. Miyakoshi, Japan
2. Wulperho rst, Vest-Tyskland
3. Demaesschal k, Belgia
3. FRANK EVENSEN, Norge
22
+ 78 kg:
1. Schell , Vest-Tyskland
2. Nemeth, Ungarn
3. Angus. Canada
3. Poikela, Finland
+ 86 kg:
1. Meiling , Vest-Tyskland
2. Martin, USA
3. Szilagyi, Ungarn
3. Leini nger, USA
+ 95 kg:
1. Takazawa, Japan
2. Jenssen, Danmark
3. Fridrikson. Island
3. Molnar, Ungarn
+ 95 kg:
1. Ruiken, Vest-Tyskland
2. Nelson. USA
3. Plata, Vest-Tyskland
3. Mitchell, USA
Norges Cup judo – Damer
1. halvår 1983 – 1984
Damer Lett-Fjærvekt + 48 kg – 6 deltagere:
1. Siw Øverland 3. Kyu Vennesla
2. Siv Ulvestad 4. Kyu Sandefjord
138 poeng
66
Damer Fjærvekt + 52 kg – 12 deltagere:
1. Kristin Øygarden 1. Kyu MJC/Oslo
2. Hanne Pedersen 1. Kyu KSI-JG/Oslo
3. Bodil _Døssland 3. Kyu Bergen
4. Kathrine Pedersen 2. Kyu Trondheim

Damer Lettvekt + 56 kg – 11 deltagere:
1. Kristin Aksnes 2. Kyu As
2. Gerd Nyjordet 1. Kyu Trondheim
2. Line Bergene 1. Dan Sandefjord
4. An ne Eklund 3. Kyu Stavanger

Damer Weltervekt + 61 kg – 11 deltagere:
1. Line Bergene 1. Dan Sandefjord
2. Hanne-Eva Muller 1. Kyu MJC/Oslo
3. Gerd Nyjordet 1. Kyu Trondheim

Damer Mellomvekt+ 66 kg – 14 deltagere:
1. Else Marie Bratt 2. Kyu Trondheim
2. Heidi Andersen 1. Dan NJJK/Oslo

3. Inger Lise Solheim 1. Kyu MJC/Oslo 46
3. Ingunn Wright 2. Kyu Drammen
5. Kath rine Aksnes 3. Kyu As
46
34
Damer Lett-Tungvekt + 66 kg – 4 deltagere:
1. Anita Koop 3. Kyu Sandefjord
2. Marit Wisnes Fystro 3. Kyu Hamar/Kongsberg

Damer sammenlagt 1. halvår for Vandrepokalen – 68 deltagere:
1. Siw Øverland 3. Kyu Vennesla .
2. Kristin Øygarden 1. Kyu MJC/Oslo ~ ~~
3. An1t_a Koop 3. Kyu Sandefj ord 116
4. Mant W1snes Fystro 3. Kyu Hamar/ Kongsvinger 5. Else Mane Bratt 2. Kyu Trondheim 102 100
6. Line Bergene 1. Dan Sandefjord
7. Heidi Andersen 1. Dan NJJK/ Oslo ~6
8. Hanne-Eva Muller 1. Kyu MJC/ Oslo ·
9. Hanne Pedersen 1. Kyu KSI-JG/ Oslo ;6
10. Bodil Døssland 3. Kyu Bergen 68
Norges Cup judo – Herrer
1. halvår 1983 – 1984
Herrer Lett-Fjærvekt + 60 kg – 18 deltagere:
1. Helge Høynes 1. Kyu Budosør/ Kr. 98 poeng
2. Nils Smestad 3. Kyu Budosør/Kr. 56
3. Jirka Ronzani 2. Kyu Stavanger 54
3. David Verdu 1. Kyu MJC/Oslo 54
Herrer Fjærvekt + 65 kg – 35 deltagere:
1. Dag Andre Espeseth 1. Kyu Bergen 130
2. Ole Christian Remen 1. Kyu IJK/ Bærum 86
3. Rune Bergmann 1. Kyu Trondheim 58
4. Alfredo Jose Chinchi lla 2. Dan NJJK/Oslo 48
4. Sven Henriksen 1. Kyu MJC/Oslo 48
Herrer Lettvekt+ 71 kg – 40 deltagere:
1. Frank Evensen 1. Dan Sandefjord 134
2. Erik Brunvatne 1. Dan Vennesla 72
3. Alfredo Jose Chinchilla 2. Dan NJJK/Oslo 50
4. Hans Jørgen Vik 1. Kyu Budosør/Kr. 50
Herrer Weltervekt + 78 kg – 30 deltagere:
1. Per Haakonsen 1. Dan MJC/ Oslo 154
2. Leif Bjerkely 1. Kyu Rykkinn 60
3. Fridtjof Thoen 1. Dan MJC/Oslo 56
4. Kent Westerby 3. Dan MJC/Oslo 54
Herrer Mellomvekt + 86 kg – 11 deltagere:
1. Rune lnrald Sundland 1. Dan NJJK/ Oslo 96
2. Svein G rdsø 1. Dan Sandefjord 84
3. Rolf W. Lang nes 3. Kyu Levanger 58
Herrer Lett-Tungvekt + 86 kg – 2 deltagere:
1. Jos Appelmann 1. Dan Fredrikstad 78 –

NM damer Florø -83
RESULTATER:

INDIVIDUELT (lørdag):
Under48 kg:
1. Kristin Øygarden, Marienlyst JK
2. Hanne Pedersen, KSI
3. Eli Kvilhaug, Trondhjem Jodo Kwai
3. Jannicke Olsen. Bergen JK
Turid Straume, Førde, møtte Hanne Pedersen,
KSI, og vart slått ut.

Under 52 kg:
1. Vigdis Nesse, Bergen JK
2. Anne B. Svendsen, Vennesla
3. Liv Gulliksen, As JK
3. Marianne Larsen. Stavanger JK

Under 56 kg:
1. Gerd Nyjorde, Trondhjem Judo Kwai
2. Line Bergene, Sandefjord JK
3. Anne Eklund, Stavanger JK
3. Randi Skaug, Marienlyst JK
Ruth Myren. Florø, møtte Renate Jakobsen,
Bergen JK, og vart slått ut i første kampen.

Under 61 kg:
1. Inger Lise Solheim, Marienlyst JK
2. Hanne E. Muller, Marienlyst JK
3. Hilde Hjertnes. Bergen JK
3. Wenche Risan. Trondhjen Judo Kwai
Linda Nygård, Florø. vann sin første kamp
med sju poeng, men tapte mot klassevinnaren,
Inger Lise Solheim, Marienlyst JK.
Vivi-Ann Teige, Sandane, møtte Wenche Risan,
Trondhjem Judo Kwai, og vart slått ut.

Under 66 kg:
1. Heidi Andersen, NJJK
2. Siren Strømme, Bergen JK
3. Else M. Bratt. Trondhjem Judo Kwai
3. Svanh ild Storstein, Hauga!. JK

Under 72 kg:
1. Erna Mikalsen, Bergen JK
2. Solveig Mikalsen, Bergen JK
3. Reidun Heiene. Marienlyst JK
3. Kari Sørdal, Sandane

Over 72 kg:
1. Ase Hoff, Sofiemyr JK
2. Gry Aleksandersen. KSI
3. Peggy Haugsnes. Molde
3. Anita Koop, Sandefjord JK

Åpen klasse:
1. Heidi Andersen, NJJK (Kongepokal)
2. Else M. Bratt, Trondhjem Judo Kwai
3. Inger Lise Solheim, Marienlyst JK
3. Kristine Øygarden, Marienlyst JK
LAGMESTERSKAP (søndag):
1. Mari enlyst JK
(Kri stin Øygarden, Line Brevik, Randi Skaug,
Hanne Eva Muller, Inger Lise Solheim, Reidun
Heiene)
2. Bergen JK
(Jannicke Olsen. Vigdis Nesse. Anita Lilleng.
Hilde Hjertnes, Siren Strømme. Erna Mikalsen)
3. KSI
(Hanne Pedersen, Ragnhild Olsen, Heidi
Rønningen, Berit Gallefoss, Kirsti Thorsen.
Gry Aleksandersen)
3. Trondhjem Judo Kwai
(Eli Kvil haug, Kathrine Pedersen, Gerd Nyjorde.
Bjørg Nyjorde, Wenche Risan , Else
Marie Bratt)

KM Nord-Trøndelag
RESULTATER
DAMER:
1. Astrid Arntsen. Levanger judoklubb
2. Sølvi Melvold, Levanger judoklubb
3. Siri Tøsse Blindheim, Levanger judoklubb

GUTTER:
Under 40 kg:
1. Stig Are Schjødt, Levanger judoklubb
2. Tor Arne Bratli, Steinkjer judoklubb
3. Morten Anderson, Steinkjer judoklubb

Under 44 kg:
1. Jørgen Hillestad, Namsos judoklubb
2. Ivar Sørensen, Levanger judoklubb
3. Anders Bjøru, Steinkjer judoklubb

Under48 kg:
1. Kjell Age Aune, Mamsos judoklubb
2. Robert Finnanger, Namsos judoklubb

Under52 kg:
1. Bjørnar Eriksen. Namsos judoklubb
2. Morten Rånes. Levanger judoklubb
3. Tor Voldseth, Levanger judoklubb
3. Jon Terje Åkervik, Namsos judoklubb

HERRER:
Under60 kg:
1. Lars Bjørås, Levanger judoklubb
2. Svein Thommassen, Namsos judoklubb
3. Jonny Kårstad, Levanger judoklubb

Under 65 kg:
1. Eivind Øvrelid, Levanger judoklubb
2. Lasse Thom massen, Namsos judoklubb

Under 71 kg:
1. Jon Bjerkås, Stjørdal judoklubb
2. Bjørn Sve, Stjørdal judoklubb
3. Ketil Strømberg, Levanger judoklubb
3. Lars Bjørås, Levanger.judoklubb

Under 78 kg:
1. Torbjørn Eliasson, Levanger judoklubb
2. Magne Sandvik, Stjørdal judoklubb
3. Per Helge Sakshaug, Levanger judoklubb

Under 95 kg:
1. Rolf Langnes, Levanger judoklubb
2. Snorre Johansen, Levanger judoklubb
3. Alf B. Rostad, Levanger judoklubb
Åpen klasse:
1. Rolf Lang nes, Levanger judoklubb
2. Snorre Johansen, Levanger judoklubb
3. Ketil Strømberg, Levanger judoklubb
3. Alf B. Rostad, Levanger judoklubb

Herrer sammenlagt 1. halvår for Vandrepokalen – 136 deltagere:
1. Per Haakonsen 1. Dan. MJC/Oslo 154
2. Frank Evensen 1. Dan Sandefjord 134
3. Dag Andre Espeseth 1. Kyu Bergen 130
4. Helge Høynes 1. Kyu Budosør/Kr. 98
5. Rune Ingvald Sundland. Dan NJJK/ Oslo 96
6. Ole Christian Remen 1. Kyu IJK/Bærum 86
7. Svein Gårdsø 1. Dan Sandefjord 84
8. Jos Appelmann 1. Dan Fredrikstad 78
9. Leif Bjerkely 1. Kyu Rykkinn 60
1 O. Rune Bergmann 1. Kyu Trondheim 58
10. Rolf W. Lang nes 3. Kyu Levanger 58

KM Møre og Romsdal
RESULTATER:
GUTTER:

Under 40 kg:
1. Thommas Martinussen, Ålesund
2. Arne Bjerkås, Frei
3. Andre Eidskrem, Ålesund
4. Frank Solstad, Molde

Under 53 kg:
1. Yngve T. Aasheim, Molde
2. Egon Kalvatn. Volda
3. Anders Lyder, Frei
4. Helge Tornes, Molde

Under 60 kg:
1. Odd Andre Varhaugvik, Molde
2. Jørn Johannesen, Volda
3. Bernhard Rekdal, Ålesund
4. Bjørn Aasen, Ålesund

Under65 kg:
1. Jan Egil Hamnes. Ålesund
2. Trond Lønseth, Molde
3. Michael Gundersen, Ålesund

Over 65 kg:
1. Jo Holstad, Hareid
2. Odd Iver Rånes, Molde/Tingvoll
3. Omar Seines. Frei

DAMER:
Under 52 kg:
1. Synnøve Pilskog, Ålesund
2. Trine Bjørnæs, Molde
3. Hege Lyder, Frei
4. Inga E. Vaksvik, Ålesund

Under 61 kg_:
1. Audhild Arøen, Ålesund
2. Vibeke Gjøsdal, Volda
3. Gry Pi lskog, Hareid
4. Lisbet Kulø, Hareid

Over 61 kg:
1. Jorid Østvik, Molde
2. Peggy Haugnes. Molde
3. Tora M. Hatlebakk, Molde
4. Marit Olsbø Holen, Ålesund

HERRER:
Under 60 kg:
1. Geir Lange, Ålesund
2. Svein Farstadvoll, Molde
3. Rune»B. Rei tan, Frei

Under 65 kg:
1. Arne Mikelsen, Molde
2. Vebjørn Eilertsen, Hareid
3. Helge Jøsund, Ålesund
4. Bertil Underlid, Ålesund

Under 71 kg:
1. Helge Lange, Molde
2. Ivar Erik Bergum, Molde
3. Terje Sørflaten, Molde
4. Johan Vasstrand, Ålesund

Under 78 kg:
1. Arnfinn Lien, Molde
2. Ole Anders Gagnat. Molde
3. Arnstein Vik, Molde
4. Egil Holstad, Hareid

Over 78 kg:
1. Roger Johansen, Molde
2. Viktor Brunvol l, Ålesund
3. Norvald Ulla, Volda
4. Terje Haugnes. Molde
Amerikansk definisjon av helvete:
Hvor britene er kokker, franskmennene
mekanikere. tyskerne politi, og amerikanerne
elskerne!
23
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftetgiren kort, men allsid ig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand til å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kra vene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. , –
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!