Stikkordarkiv: 1983

Norsk Judo, nr. 5/6 – 1983

Norsk Judo, nr. 5/6 – 1983

NORKS JUDO
Nr. 5/6 – 1983

Alfredo Chinchilla – vinner av Åpent Svensk i + 71 kg 1983
LØSSALG KR. 15,-
Rucanor – Matsuru
Judodraktenes
M ESTERM ERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved landslagets
representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer ’81 i Nederland.
og i EM damer ’82 i Oslo,.
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
soKNYHETER: Judo fOr alle (PÅSVENSK)
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for alle Del 1 vitt . gult balte. . . . . . . . . kr. 40,-
Del 2 orange · grant balte . . . . kr. 40,-
Del 3 blått · brunt balte . . . . . . kr. 40,-
Del 4 1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,-
Tilbud fram til påsken ’83: Alle deler tilsammen
for kr. 125,. (Porto kommer i tillegg)
Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr
VOLDGATA 21 . 2000 LILLESTRØM · TELEFON (02) 713125
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bank9iro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertryk1< uten kildeanvisning
forbudt.
Forandringer
Som de fleste vet har Andreas Wangen sluttet på forbundskontoret.
– En av hans oppgaver var å være redaktør for bladet
«Norsk Judo». I og med at han sluttet 1. august i år, har arbeidet
med stoff ligget brakk siden nevnte dato, men abonnentene er
lovet seks blader i året. Undertegnede har fått oppfordring fra
forbundsstyret om å gjøre noe med saken. Derfor kommer nr. 5
og 6 i et tykkere nummer nå før jul.
Jeg akter å gjøre bladet til et interessant blad for både store og
små i fremtiden, det vil si, de fleste skal kunne finne stoff som
interesserer i bladet.
Jeg satser på å øke abonnementstallet fra ca. 300 betalende i
1983 til minst 1500 betalende i løpet av 1984, det burde være
mulig i et forbund med nesten 8000 medlemmer. Til dette
trenger jeg hjelp. Jeg trenger stoff og bilder fra store og små
begivenheter, trening – klubbkonkurranser- større konkurranser
og ikke minst reiser/turer klubber og judokas foretar i
judosammenheng.
I dette bladet vil du finne en liste over stofftyper jeg ber dere
fylle ut, slik at jeg har litt peiling på hva som ønskes. Jeg håper
at klubbene kan abonnere på 2 – 5 blader hver, utenom de
bladene hver judokas abonnerer på. Jeg håper bladet blir så
leservennlig at du anbefaler andre å abonnere, slik at vi sammen
kan få ut et livskraftig blad av Norsk Judo. Jeg satser i
første omgang på et blad på 16 sider – så 24 sider, men håper ·
å komme opp i 32 sider.
Dette vil koste penger, men bladet skal bli bra. Prisen for et
tykkere blad kan nok bli noe høyere, men jeg håper på en del
annonser etter hvert, men en god begynnelse ville være at du
som skylder avgift betalte i dag.
På forhånd takk for hjelpen!
Atle Lundsrud
3
Søk idrettstroppen på Terningmoen!
Frank Evensen Erik Bunvatne Per Haakonsen Bjørn Solheim
Det er igjen høst, og ny sesongstart
for klubbene rundt om, så også
for oss her i Hamar. Vilkårlig tenker
en tilbake til august måned i fjor. Vi
hadde fått beskjed om at vi ville få
tre nye trenere denne sesongen – i
hvert fall var det tre stykker fra landslaget
som skulle tilbringe et år i militæret
på Terningmoen i Elverum.
Spenningen og forventningen var
vel stor hos de fleste. Hvordan var
de (rart med det – en treffer på
mange slags typer av topp idrettsfolk
også dessverre), ville de gidde å
møte opp for å trene oss, osv.
At det ikke var noen grunn til
engstelse, viste seg snart. Førsteinntrykket
var bra, de kommende
enda bedre. Det viste seg å være tre
blide, kose I ige, humørfylte gutt er –
tre helt forskjellige typer, men utmerkede
trenere på hver sin måte.
At de har gjort en utmerket jobb, er
det i hvert fall ingen tvil om. Og for
de mange som ikke måtte vite hvem
disse tre er, er det altså snakk om
Per Haakonsen, Marienlyst, Erik
Bunvatne, Vennesla, og Frank Evensen
fra Sandefjord.
Møtte opp for å trene oss gjorde
de også, så sant de hadde anledning.
Om ikke den ene eller den
andre kunne komme, så kom alltids
den tredje. All honnør til dere for
det. De få gangene ingen av dere
kunne komme, forsvant liksom en
del av gnisten.
Jo, dere kom som en skikkelig vitamininnsprøytning
– måtte den
holde riktig lenge! Ett er i hvert fall
sikkert, det blir lenge til nese gang vi
får slike trenere.
Vi kan se tilbake på et år med
hard, effektiv, variabel og lærerik
trening, og ikke minst morsom, i
4
hvert fall for dem som har fulgt treningen
jevnt dette året.
Vi er ikke all verden her i HJK,
men det vi er, kan vi i stor grad takke
Erik, Per og Frank for.
En annen som vel også fortjener
en takk fra HJK, er Bjørn Solheim.
Undertegnede trente ikke selv da,
men er blitt fortalt at også Bjørn var
en utmerket trener, som også møtte
opp så sant han hadde anledning.
Hermed overrekkes en takk til ham
også.
Samtidig med denne beskjedne
takk fra HJK til «gutta våre» (håper
ingen tar fortroligheten ille opp –
den viser bare hvor stor pris vi setter
på dere), vil vi oppfordre Norges
judoutøvere som tenker seg ut i militæret
med tid og stunder, om å søke
idrettstroppen på Terningmoen i
Elverum. Dere er hjertelig velkommen
til klubben både som tenere og
ellers. Så nå håper vi at flere kan
tenke seg den muligheten i årene
som kommer.
På vegne av Hamar Judoklubb
Elvin J. Stenvlk
Damenes dag da Akers Avis
delte ut årets ærespriser
Prisvinnere ble Grethe Olsen og Heidi Andersen
Akers Avis’ ærespriser for 1982 har funnet sine eiere. Og utdelingen ble et
gjennombrudd for kvinnene. Grethe Olsen fra Høybråten og Stovner ble tildelt
«Årets idrettsleder» -82», mens Heidi Andersen fra Norsk Judo og Jiu-jitsuklubb
ble kåret som beste idrettsutøver i 1982, og kunne dermed motta idrettsstatuetten
av redaktør Hjalmar Kielland.
Utdelingen av æresprisen fant sted i
Veitvet Aktivitetshus torsdag 21. april.
Juryen hadde funnet fram til fem kandidater
til hver ærespris. Men som
sportssjef Leif Jonsbøl, Akers Avis,
uttalte det: – Aldri tidligere har juryen
blitt stilt overfor et vanskeligere valg
når det gjaldt idrettsstatuetten.
Det ble til syvende og sist Heidi
Andersen som ble statuettvinner. Hun
hadde en imponerende resultatliste i
1982, med blant annet to norske mesterskap
i klasse 65 kg, og i tillegg vant
hun den åpne klassen. Men det var faktisk
ikke disse nasjonale mesterskap
som ble utslagsgivende for juryen. Det
var hennes bronseplass i verdensmesterskapet
som avgjorde.
Nasjonalt er judo i god vekst, men
må likevel betraktes som en liten idrett
her hjemme. Men internasjonalt er
saken annerledes. Totalt regner man
med 16 millioner utøvere fra rundt regnet
100 nasjoner. Og mot dette er Heidis
prestasjoner i særklasse bra, fant
juryen ut.
Rapport fra sommerleir
i Tromsø 1983
Leiren begynte tidlig torsdags
kveld med den obligatoriske matteflyttingen.
Deretter var det å ta i mot
de første deltakerne fra Kirkenes, og
Freeman sensei selv. Fredag var det
et planleggingsmøte med Freeman,
hvor et opplegg som kunne passe
for de forskjellige nivå og behov ble
utarbeidet.
Leiren begynte offisielt lørdag kl.
13.00 med et orienteringsmøte. Da
ble dag- og ukeprogrammet gjennomgått
og visse forandringer foretatt
(vedlegg 1 og 2), og barneparkering
og fritidstilbud til juniorene fra
Finnmark organisert. På grunn av
dårlig vær ble det avgjort å ha formiddagstrening
søndag i stedet for
utflukt, og shiai’en ble flyttet fra
torsdag til fredag for å unngå at de
som skulle opp til gradering risikerte
skader; videre ble den flyttet
fra midnatt til ettermiddag, slik at
flest mulig tilreisende kunne delta.
Barneparkering og juniorenes fritidssysler
ble sendt på omgang
blant leirdeltakerne.
De største problemene dreide seg
om å få videoen til å fungere. Etter
hvert ble det opplært en del folk –
og teknikk, kata og poenggivningssystemet
til Freeman sen sei for kata
ble tatt opp. Et bildearkiv ble også
laget med hensyn til framtidig PR.
Det viste seg å være behov for
undervisning i grunnleggende teknikk
for de lavere beltene, og det ble
ordnet en spørretime hver dag for
dem. Vi hadde en alvorlig benbruddskade
under uchikomi-trening,
som bare må betegnes som
uforsiktighet. Ellers var treningen
hard, men uten skader.
Åtte av ti klubber i Troms og
Finnmark var representert på felles møtet
tirsdag kveld. Her ble erfari nger
om alt fra hvordan klubber
kunne skaffe seg små jobber til inntekt,
til felles terminliste. På samme
møte ble det dannet Nord-Norges
Yudanshikai, som skal ha som oppgave
å opprettholde standarden på
judo i Nord-Norge.
Mandag ble det avholdt dommerseminar,
med skriftlig prøve onsdag,
og kritikk av dømming både
under treningskamper og Midnatt-
Mr. Freeman, 7. dan, instruerer på sommerleiren i Tromsø 1983.
sol shiai. Torsdag ble det arrangert
den første årlige Nord-Norsk Katakonkurranse.
Fire lag deltok, og
Freeman sensei ga poeng underveis,
slik at alle, både utøverne og
tilskuerne, dro lærdom av framvisningene.
(Se vedlegg 3 for resultatene.)
Fordelen med Freemans poengsystem
er at det går på renhet,
styrke og klarhet i framvisning av
teknikkene, samt forholdet mellom
teori og uke. Det betyr at det kan
brukes uansett hvilken stil av kata
som blir brukt. Etter Kata-konkurransen
ble det St. Hans-feiring
på Kalvøya med bål, fiske, pølser og
sang.
Fredag var nervepresset stort. Det
ble avholdt en kort fellestrening,
dels for å repetere, og dels for å roe
ned deltakerne. Etter det fikk de
som hadde lyst til å få sine teknikker
vurdert av Freeman sensei, anledning
til det. Det ble gjort i form av en
prøvegradering (leiren hadde ingen
graderingsrett) med kommentar og
forklaringer frasenseien etterpå om
hva som var svakt med de teknikkene
som ble framført.
Rundt kl. 17.00 kom Michele
Guenin fra TK (NJF). og dangraderinger
begynte. Det var en
kandidat til 1. dan og to til 2. dan.
Resultatet ble en 2. dan og en 2. dan
med forbehold om å få frigitt kravfor
minimums tid mellom dan-graderinger.
Det første årlige Midnattsol-shiai
ble som sagt ikke avholdt ved midnatt,
men det var jo midnattsol-tida i
Tromsø for det. I og med at så
mange måtte reise på torsdags
kveld, ble det få deltakere, slik at alle
klassene ble kjørt som åpne klasser
(vedlegg 3).
Etter endt stevne ble medaljene
overrakt av Michele. Freeman sensei
ble takket med en isbjørn (i
glass) mens Bente Johansen, som
hadde vært vertinne til Freeman
sensei både i år og for to år siden,
ble takket med blomster.
Stemningen på lørdagstreningen
var heller dempet. Flere hadde reist,
men de som var igjen fikk en innføring
i selvforsvar, med tanke på
Kime-no-kata trening på neste års
leir. Deretter var det enda en obl igatorisk
runde med matteflytting, og
lei ren var over for 1983.
På vegne av leirkomiteen ’83
Rosle Evans
5
6
<<Norges første 10. dan>>
Det var stort oppstyr i sommer da
det store norske judofantomet ankom
Fornebu direkte fra Tyskland.
En samlet presse tok imot. Til og
med en freelancefotograf fra «Norsk
Judo» var til stede og foreviget den
sensasjonelle historiske begivenheten.
På bildet kan vi se at flykaptein
Westerby ikke har særlig høydeskrekk,
mens hobby-pilot Solheim
tydelig føler seg litt beklemt, og
Judoforbundets daglige leder foretrekker
å ha begge bena på bakken.
Fra velinformert hold får vi opplyst
følgende data på judomonolitten:
Kent 3. dan
Bjørn 3.dan
Hans Petter 4. dan
25år
25år
40år
75kg
80kg
75 kg
Norges første 10. dan er 90 år
og veier 230 kg
Alderen til «Norges første 10. dan i
JUDO» harmonerer godt med tidligere
innehavere av denne eksklusive
judo-graden, mens vekten heller
får oss til å tenke på Japans
nasjonalidrett SUMO.
Under mitt studieopphold i Japan
sommeren 1981 la jeg spesielt merke
til «Gubbetrimmen» til de gamle
judoveteranene (7 ., 8. og 9. dan.)
ved Kodokan-instituttet i Tokyo.
Det må nok innrømmes at deres
balanse var atskillig bedre enn «vå r»,
men til vårt forsvar vil vi understreke
at disse judotrimmerne dog bare var
omkring 80 år.
Reisen
Selve flyturen var et kapittel for
seg. Kaptein Westerby holdt en
streng disiplin i flyet. Bjørn satt
foran som annenpilot. Jeg satt i
baksetet som eneste passasjer, sammen
med all bagasjen – uten fallskjerm.
Servicen var elendig – ingen servering
ombord – intet toalett ombord
– 51/2 times flytur (non stop).
Jeg gikk kal vbent i to døgn etterpå.
Besetningen forlangte at passasjerene
skulle være sosiale og unnderholdende
under hele fl ygingen,
og da jeg prøvde å få meg en liten
høneblund, lot kapteinen annenflygeren
overta stikka, og dermed
ble jeg omgående lys vå ken igjen.
Sportslig utbytte
Den vest-tyske Judosommerskolen
i Frankfurt har lange tradisjoner.
Det er en kvalitetsleir med overvei ende
antall deltakere med sort belte.
Instruktørene la stor vekt på å forklare
teorien bak hver enkelt teknikk
som ble presentert.
Regjerende verdensmester Kashiwasaki
har markert seg som en
meget dyktig læremester. Polakken
Jaramsjak er også en grundig instruktør.
Det ville ha vært fint å få se
disse topp-trenerne på «norsk jord»
en gang.
De siste månedene før avreisen
drev vi med intensive forberedelser
både teknisk, kondisj,)nsmessig og
mentalt.
Vi la spesielt vekt på kata-studier.
Bjørn og Kent skulle vise gonosenno-
kata (kontringsteknikk) for eksamen
til 3. dan, mens jeg i hovedsak
konsentrerte meg om komeno-
kata sammen med Kent. K-n-k-er
fra divisjonelle selvforsvarsteknikker
mot slag, spark, knivstikk og
sverd.
På leiren gjennomførte vi våre
ka tas ca. 10 ganger pr. dag ved
siden av annen trening.
Ved den avsluttende graderingsprøven
viste det seg at de fleste
kandidatene skulle opp til 1. og 2.
dan, mens det var fire kandidater til
3. dan og kun meg til 4. dan.
Graderingskommisjonen ble ledet
av president Lehmann i DDK
(Det tyske Dankollegium) .
Denne leiren kan anbefales for
alle som ønsker en inspirasjon for
. teknisk videreutvikling i et solid judomiljø.
Bildet viser graderingskommisjonen med fra venstre: Kratt, 6. dan, Weinmann, 6.
dan og Karl Ludwig Lehmann.
Den vest-tyske sportsdirektøren Giinther Romenath, forbundstrener Metzler, verdensmesteren
Katsukio, Kashiwasaki, Jaremsjak (Polen), Han Ho San, 0. Schimann,
kursleder og Mannfred Bi rod.
7
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
Møre og Romsdal Judokrets
Møre og Romsdal Judoutvalg ble stiftet høsten 1978, og utvalgets første
formann ble Inge Wangsmo fra Ålesund. Utvalget kunne i forbindelse med
grunnkurs i kampregler i Volda 16. – 18. september, avholde et møte på
Viking Fjordhotell i Ørsta med representanter fra alle klubbene i Møre og
Romsdal og forbundets H. P. Andreassen samt Møre og Romsdal Idrettskrets’
organisasjonssekretær Ulrik Opdal, gå over fra utvalg til krets. Kretsens
første styre ble:
Formann: Odd-Inge Roaldsethli,
Molde.
Nestform.: Charles Razafindrazaha,
Volda.
Sekretær: Egil Holstad, Hareid.
Kasserer: Leif G. Elvegård, Molde.
Medlem: Viktor Brunvoll, Ålesund.
1. varam.: Ola Hjørungdal, Hareid.
2. varam.: John Ove Laksberg , Frei.
Kretsen har i dag fem klubber,
som er Hareid I.L. Judogruppa,
Molde Judoklubb, Ålesund Judoklubb,
som ble nystartet i 1982 etter
ca. to års nedlegging , videre Volda
Judoklubb som også ble stiftet i
1982, og Frei Judoklubb som ble
stiftet i år.
Kretsens hovedoppgave i den nær-
Styret i den nye kretsen sammen med forbundets Hans Petter Andreassen (ytterst til
venstre bak) og org.sekretær Ulrik Opdal i Idrettskretsen (ytterst til høyre bak). Den
nyvalgte formannen, Odd Inge Roaldsethli, sitter helt til venstre foran. – Øvrige
styremedlemmer: Nestformann Charles Razafinrazaha, Volda, kasserer Leif G.
Elvegård, Molde, sekretær Egil Holstad, Hareid, 1. varamann Viktor Brunvoll, Alesund,
2. varamann John Ove Laksberg, Frei.
meste tid er å skaffe klubbene kvalifiserte
trenere, noe vi begynte på i
Volda 16-18/9 83 med grunnkurs i
kampregler, og vi vil fortsette med
aktivitetslederkurs 25 – 27 /9 83 i
Molde. De to resterende kursene
har vi som målsetting å gjennomføre
våren 84, og å kunne avslutte
med eksamen høsten 84.
De aktivitetene som har vært det
siste året er treningssamling i Molde
i desember 82, hvor vi hadde Gisle
Amunddal og Jens Aasved fra T. J.
Kwai som instruktører og ca. 70 deltakere.
I april i år hadde vi en ny
samling, denne gang i Ålesund med
samme instruktører og med 11 Odeltakere.
Fremover høsten er det
meningen å avholde kretsmesterskap
på Hareid 15/ 1 O 83 og ny samling
i Ålesund 22 – 23/ 10 83 med
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
8
MØRE OG ROMSDAL
Kent Vesterby og Inger Lise Solheim
·som instruktører.
En annen stor oppgave for kretsen
blir å starte nye klubber utover i
fylket. Dette er en vanskelig oppgave,
da vi har lange avstander og
mange ferger. Etter uttalelse fra org.seketæren
i Idrettskretsen skal Møre
og Romsdal fylke ha over 90 fergeforbindelser,
fordelt på noen og
femti ruter, så jeg håper dere forstår
våre kommunikasjonsproblemer her
i Møre og Romsdal.
Odd-Inge Roaldsethli
Deltagerne på Møre og Romsdal judokrets’ kurs i grunnkurs i kampregler, avholdt
på Volda.
Hareid Judoklubb
Hareid Judoklubb blei starta våren
197 4 av bergenseren Bjarne
Bøe, som fortsatt er trener i klubben.
Klubben har 35 medlemmer.
Hareid erei øy sørfor Ålesund, ca.
40 min. med ferge. Kommunen har
ca. 4500 innbyggere. Men som det
er på de fleste mindre steder, reiser
ungdommen ut for å få utdannelse
eller arbeid. Dette har ført til at det
har vært stor gjennomtrekk av medlemmer
i judoklubben. Dette håper
vi nå skal rette på seg , og Hareid
Judoklubb har med fri skt mot tatt på
seg å arrangere Møre og Romsd als
første kretsmesterskap.
Det som mangler våre medlemmer
er kamptrening. Det kommer av
at vi ikke har hatt nok initiativ til å
reise til andre klubber for å få trening
og nye impulser. Noe skyldes
også en svak økonomi. Vi kommer
derfor, håper vi, til å være mer utadvendte,
reise mer og å invitere andre
klubber til Hareid for at medlemmene
våre skal få mer kamptrening.
Hans Peter Andreassen var forbundets instruktør på kurset i Molde.
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
9
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
Molde Judoklubb
Odd-Inge Roaldsethli bærer Molde Judoklubbs fane i borgertoget 17. mai i Molde.
Molde Judoklubb ble startet som
egen klubb 8/4-76 etter at det ble
drevet en d el judo under bryteklubben
i noen år. Klubben hadde pr.
1/ 1-83 ca. 50 medlemmer som er
fordelt i aldersgruppen 12 til 30 år.
Klubben stilte lag i Jr. NM i Trondheim
1. – 2. oktober. Dette va r første
gang en judoklubb i Møre og
Romsdal stilte med lag i noen av
NM- klassene. MJK er også d en
eneste klubben i Møre og Romsdal
som jevnlig sender utøvere til konkurranser
i Norge. Vårt vanligste
må l i så måte har vært Trondheim,
der vi stort sett har vært to ganger i
året. Klubben disponerer i dag ca.
120 m2 matter. 18 m2 av disse er for
tiden utlånt til Tingvoll , der MJK i
samarbeid med Tingvoll AOF skal
holde begynnerkurs frem til jul.
Dette samarbeidet håper vi vil føre
til en ny judoklubb på Tingvoll.
veksling mellom vennskapsbyene
sine. Det er Velje i Danmark, Borås i

Sverige og Mi kei i i Finland. Dette er
et arrangement som byene arrangerer
på rundgang annet hvert år. For
første gang ble judo tatt med som en
av aktivitetene. Øvrige aktiviteter
var fotball , svømming, folkeviseleik
og foto-forming . Judo viste seg å bli
den mest populære aktivitet både
blant arrangører og publikum. Dette
gjør at judo antakeligvis også blir
med i Borås i Sverige om to år.
Klubben har de siste årene prøvd
å få til et bedre miljø ved blant annet
å arrangere en enkel sammenkomst
med servering og utdeling av graderingsbevis
etter at nybegynnerkurset
er ferdig.
Et av klubbens største problem er
treningslokalene som vi leier av
Molde kommune. På grunn av stor
pågang er det umulig å få så mye
treningstid som vi vil ha. Klubben
arbeider for tiden med et prosjekt
som forhåpentlig vil gi MJK egen
dojo på ca. 300 – 400 m2. Dette er
for tiden kun på planleggingsstadiet,
så det vil kunne ta en tid før vi
kan si noe mer bestemt hvordan d et
vil g å.
Første uken i august arrangerte
Molde kommune en ungdomsut- Oppvisning ved Molde Judoklubb under 17. mai-festlighetene i Molde.
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
10
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
Ålesund Judoklubb
Kursdeltakerne – 110 i tallet – imponerende deltakelse i Alesund.
Overblikk over de flotte treningsforholdene.
Den 9/9-82, etter ca. et halvt års
nedleggelse, ble det igjen blåst liv i
Ålesund Judoklubb. Det var Vidar
Strøm og Hans Hofseide som sto
bak gjenopprettingen av klubben.
I løpet av det året klubben nå har
eksistert, har vi ekspandert fra 40
medlemmer til nå å bestå av ca. 50
juniorer og ca. 70 seniorer. Vi er
med dette den største klubben i
Møre og Romsdal Judokrets.
Det blir satset veldig mye på sosialt
samvær og hygge i ÅJK. Vi
arrangerer både klubbfester, hytteturer,
video-kvelder m. m.
Den 28., 29. og 30. januar va r ÅJK
invitert til treningssamling til Kongsberg
Judoklubb. Det va r 20 stykker
fra ÅJK som reiste, og vi hadde det
kjempegøy.
Den 23. og 24. april arrangerte
ÅJK en treningssamling i Fagerlihallen
i Ålesund. Det var den største
samling som har vært holdt for
judo utøvere i Møre og Romsdal. Det
var 110 stykker som deltok, henho
ldsvis fra Trondheim, Kongsberg,
Florø, Mo lde, Volda, Brattvåg, Hareid
og Ålesund. Trenere var Gisle
Gisle Amunddal demonstrerer overgang
til ne-waza.
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
11
I
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
Frei Judoklubb
Dette er kjernegjengen. Øverst til venstre:
Anders Lyder, Rune Reitan og Arne
Bjerkås. – Nederst til venstre: Omar Seinæs,
John Ove Laksberg og Bjørnar
Seinæs. På bildet mangler Hege Lyder
og vår sekretær Nina Bjerkås.
Amunddal og Jens Aassved , begge
to fra Trondheim og innehavere av
sort belte.
ÅJK har dessverre ikke så veldig
bra treningsforhold. På grunn av
plassmangel må seniorer og juniorer
trene hver for seg på forskjellige
Jens Aasved ser til at alt går riktig for seg.
Ute mot storhavet ligger Frei. Ei
forblåst øy som ikke ligger så langt
fra Kristiansund. Fritidstilbudene var
dårlige her. Det var kanskje grunnen
til at klubben ble startet. Aret var
1979. Politibetjent Neeraas var treneren
vår.
Langt om lenge gikk alle opp til
den første graderingen. Opprinnelig
var vi en gjeng på 40 – 50 stykker.
Mange falt fra etter hvert. I skrivende
stund er vi åtte stykker igjen.
Treningen foregår på Bjerkelund
barneskole hver mandag. Etter hvert
har alle fått den enorme graden,
Orange. Dette er takket være kjempeinnsats
av Odd Inge Roaldsethli.
Hege Lyder er den eneste aktive
jenta i Frei Judoklubb. Hun begynte
14 år gammel – etter hvert har hun
blitt 17 år og ukysset. Hege har vært
treningssaler. Dette medfører at vi
må ha en del matter. ÅJK er nå med
våre 120 medlemmer en stor klubb
med godt mot, på jakt etter nye treningslokaler.
ÅJK er en klubb med kjempegodt
miljø. En klubb vi trives i!
aktiv i klubben helt fta starten av.
Som eneste jente, synes vi hun er
verdt et intervju.
– Hege. Hvorfor liker du denne
ofte harde og brutale sporten?
– Jeg synes dette eren alle tiders
sport, som aldri er kjedelig. Du drar
ofte på stevner o. I., der du stadig
treffer nye mennesker og miljøer.
Selve treningen var litt hard før jeg
lærte meg å falle riktig.
– Hvordan er miljøet i klubben?
– Vi er en sammensveiset gjeng
som har mye gøy sammen både på
trening og ellers.
– Hvordan er det å være eneste
jente i klubben?
– Det tenker jeg ikke over en
gang. De behandler meg som en av
gutta.
I skrivende stund har vi startet et
nybegynnerkurs. Det vil også bli
gjort andre ting ut på året for årette
på vår skeive økonomi.
Hilsen Frei Judoklubb
Omar, Anders og Bjørnar
Vi fikk dessverre ikke tak i bilde av Hege,
men broren Anders er lik sin eldre søster.
Bare tenk dere litt lengre hår og
feminine former, så hadde Anders blitt
forvandlet til Hege.
MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL – MØRE OG ROMSDAL
12
SWEDISH JUDO OPEN
24.9. 1983 i Lund
Følgende deltakere var offisielt påmeldt for Norge:
+ 65 kg
+ 65 kg
+ 71 kg
+ 86 kg
+ 95 kg
Erik Brunvatne, Vennesla JK.
Alfredo Chlnchllla, NJJK.
Frank Evensen, Sandefjord JK.
Fridtjof Thoen, MJC.
Kay Otto Nilssen, Vennesla JK.
Alfredo var Ikke I stand til å klare Innveiing i inntil 65 kg-klassen, og ble
derfor flyttet opp I Inntil 71 kg-klassen. – Kay Otto Nilssen møtte aldr/ opp.
Erik Brunvatne (+ 65 kg):
Erik møtte i første kamp Janusy
Gaczkawski fra Polen. (Etter sigende
nr. 2 i jr. EM). Erik viser fin
vilje til å fighte. Han har gode kontringer
og evnen til å score i «tette»
situasjoner. Han har imidlertid ikke
styrke og internasjonal matchrutine
nok til å utnytte disse egenskapene
fullt ut mot en så sterk motstander
som Gaczkawski. Erik gikk ukonsentrert
ut og fikk en waza ari mot
seg ganske raskt, men var hele tiden
med i matchen. Han scoret en sterk
yoku med ura-nage, men måtte gi
tapt etter nok en waza ari i sluttminuttet.
Rekvalifisering mot Mark Adshead,
England. Erik har slått Mark
tidligere, og gikk også jevnt med
ham denne gangen. Erik mangler en
sterk offensiv teknikk i tachi-waza
som kan gi ham seieren i slike jevne
kamper. Tap etter full tid, etter at
Mark hadde scoret en gang.
Frank Evensen ( + 71 kg):
Frank tapte sin første match på
hontai (tvilsom) mot Kazimierg Jawowicq
fra Polen. Frank mangler også
et sterkt offensivt kast i tachi-waza.
Han hargod fysikk, men harfor liten
erfaring i hard matching. Ne-waza
er hans sterke side, men han virker
usikker og tafatt i den innledende
fasen av ne-waza.
Alfredo Chinchilla (+ 71 kg):
Tigran Seveuk. Sverige –
waza ari / ipponseoi nage
ippon/yoku tomoe nage, 43 sek.
Uttaking av aktive
Da det i pressen er fremkommet uttrykk om aktive som at de er
«OL-klare» etc., vil vi gjøre oppmerksom på at styret i NOK ikke har
forhåridsnominert noen aktive. For ordens skyld gjentar vi kriterier for
uttaking:
a) For så vel utøvere som lag kreves som veiledende norm at de skal
ha plasseringsmuligheter blant de åtte beste. Kravet kan lempes
til 12. plass i visse øvelser og skjerpes til 6. plass i andre øvelser ut
fra deltakerantall, prestasjonsnivå og reglement.
b) Lag kvalifisert til deltakelse etter spesielle før-olympiske uttak i ngskonkurranser,
vil automatisk bli anmeldt til lekene.
c) Deltakelse på grunn av forfall fra andre nasjoner, kan ikke regnes
som ·kvalifisering.
d) Dersom det viser seg at visse særforbund kan få vanskeligheter
med uttakingskriterier ut fra ovenstående kravnormer, må spesielle
uttakingskriterier avtales med NOK.
Vi ber om at de forbund, hvor det kan være aktuelt med deltakelse av
lag, være oppmerksom på pkt. c). Med hilsen
Norges Olympiske Komite
L. Stett-Pedersen
Kontorsjef
Jim Friis, Danmark –
wazari/ de-ashi-barai (kontring)
ippon/juji-gatame, 47 sek.
Mauri Kivisto, Finland –
koka/ san-gaku-gatame.
Mari Earl. engelsk national squad –
yoku/ ippon seoi nage.
Paul Ajala (britisk mester) –
yoku/ ko-uchi-gari.
Finale:
Norman Barber (engelsk national
squad). Alfredo vant på 3 poeng, 1
yoku og 2 koka mot 1 yoku og 1 koka.
Gull til Alfredo
Alfredo har alltid vært teknisk
god, og har vel også god styrke og
kondisjon. Han fikk ingen scoringer
mot seg før i finalen. Han er aggressiv
og sikker i ne-waza. Norman
Barber har kun en sterk teknikk i
tachi-waza. Alfredo og Fridtjof (som
kjenner Barbers stil godt) la derfor
opp en taktikk mot denne teknikken.
Taktikken var 100 prosent vellykket,
bortsett fra Normans yoku helt mot
slutten. Alt i alt en kjempesterk prestasjon
av Alfredo.
Fridtjof Thoen (+ 86 kg):
Michel Grant. Sverige, var stor
favoritt til seieren i 86 kg-klassen.
Fridtjof hadde Grant i store problemer
i ne-waza, og viste bra internasjonal
ne-waza-standard. Dessverre
fikk han ikke vist hva han er god for i
tachi-waza. Fridtjof og Michel angrep
samtidig, slik at Fridtjof «løp»
opp på ryggen til Grant, som scoret
ippon med seoi-toshi (2 min.) . Grant
måtte siden trekke seg på grunn av
skade. Uflaks.
Konklusjon:
Alfredo: TOPP.
De andre: Defensivt – OK.
Offensivt: Trenger sterkere teknikker
og hardere randorl I trening.
Fridtjof god I ne-waza.
Rune Sundland
Litt på kanten
Fra et forsikringsselskaps skademelding
fra en ung dame: «Jeg var
på biltur i Frankrike og hadde nettopp
stoppet for rødt lys, da jeg merket
at en franskmann sakte gled inn
i meg bakfra .. . »
13
Rapport fra EJU dommerseminar i Frankfurt
28. august – 2. september 1983
1. dag:
Program.met sa åpning den 29.8. 83
kl. 09.00. Siden vi befant oss i Tyskland
var åpningen kl. 09.00, selvfølgelig
.
Meget bra opplegg med tolker og
tavler -videoopplegg i superklassen
– air condition etc.
Det var 21 deltakerland med tilsammen
38 representanter og 8
observatører.
Kritikk av seminaret i lllmitz siste
år:
Konklusjon:
Det er ønskelig med mer diskusjon
om teori/ regler etc., ikke så
meget praktisk dømming på kursene,
det gjør vi nok av ellers.
Sveits etterlyste protokoll fra 111-
mitz, det var lovet fra EJU, arrangøren
fikset engelsk rapport på strak
arm, den ligger vedlagt.
Det har siden overgang til IJFlisens
A og B væ.rt avholdt 4 prøver
for B-lisens.
1) Tirgoviste- Romania – 21 kandidater,
11 fikk lisens, februar
1982.
2) Leonding – Østerrike – 16 kandidater,
10 fikk li sens, oktober
1982.
3) Tiblist – Sovjet – 12 kandidater,
5 fikk lisens, februar 1983.
4) Leonding – Østerrike – 14 kandidater,
antall lisenser vil bli offentliggjort
i slutten av august.
Det har ikke vært prøver til Alisen
s, det skulle vært i EM i Paris,
men er utsatt til EM lag i Polen i
desember.
A-prøven blir heretter lagt til EM
jr., første gang i 1984.
Kommisjonen har hatt 2 møter i
året som har vært, i Paris og i Puerto
Rico.
Diverse bestemmelser og ønsker
fra kommisjonen. Nye regler kommer
først etter OL i 1984.
Alle spørsmål om regler etc. skal
sendes verdensdelforbundet, først,
ikke direkte til IJF.
Skadetid skal fjernes, det diskuteres
ennå og er ikke på papiret.
Det vil sannsynligvis bli endringer
i kamptid, alle kamperfem minutter.
Ny regelbok er snart ferdig, arbeidet
blir ferdig i Moskva og boken
sendes ut snarlig. Den vil bl .a. inne-
14
holde nærmere definisjoner om reglene
for osaekomi-angrep-inaktivitet.
Dommere over 60 år kan ikke
dømme i EM eller VM, men IJFlisensen
blir ikke fratatt dem.
I Puerto Rico ble det bestemt at
hvis tori kaster uke ut av matten, kan
kampen fortsette til en av fighterne
har halve kroppen utenfor.
Europa har praktisert scoring,
kommisjonens bestemmelser så «matte
». EJU er ikke enig og vil fortsette
diskusjonen, men regelen vil bli
praktisert i Moskva VM.
Nauwelarts De Age påpekte at vi
måtte bruke våre beste dommere i
EM s.r. på grunn av mye dårlig
dømming i Paris.
De forskjellige EM og VM ble
trukket frem , mye kjeft, lite ros. Diskusjonen
ble som vanlig. Kommisjonen
(Nauwelars de Age) mot
Gruel, Frankrike, Guildemont, Belgia,
og Aragozzini, Italia. Vi andre
var Frankrike-tilhørere, altså som
normalt.
2. dag:
Diskusjon om teknikk kombinert
med praksis og video. Tre modige
tyske dommere stilte opp og dømte
en del kamper. De ble slaktet, men
var egentlig gode. Brukbar dag med
alt for lite bruk av video. Om kvelden
var vi inviterttil Saxenhausen, Frankfurts
svar på Grinzing i Wien, vi
drakk eplevin og spiste ost, surt og
jævlig.
3. dag:
Gruppearbeid, engelsk – tysk –
fransk gruppe, oppgave: Resultatene
av gruppearbeidet, jeg var i den
engelske gruppen.
SCORINGER
a) Hvordan telle scoringer sammen?
b) Hva med straff sammenregning?
c) Forhold mellom scoring og straff?
d) Hvordan betegne straff poeng
eller ord?
e) Andre muligheter til å gi scoringer.
Resultatet fra den engelske gruppen:
Scoring lppon – 10 poeng
Wasari – 4 eller 5 poeng
Yoko – 2 eller 5 poeng
Koka – 1 poeng
Tavlen skulle i tillegg til sitt vanlige
utseende ha et lysende felt hvor
poengene sto, slik at alle kunne
følge med.
Det er mulig å bygge opp en slik
«unit» til de nåværende. En .annen
mulighet var å ha en rød eller hvit
lampe. Straffepoeng lik scoring på
tavlen, tallet ville da gå inn på den
uskyldige fighter, altså bare positive
scoringer.
Det var diskusjon om hvordan
man skulle få fightere til å bruke
midten av matten, men ikke enighet.
Forslag om passivitet straff hvis
man oppholder seg f.eks. 15 sekunder
på rød sone uten å angripe. Kast
utenfor matten ikke gyldig. Kast
utenfor eller på rødt lavere scoring
enn inne på matten.
Det var ønskelig at fighteren fikk
vite hvorfor han var straffet, med
små tegn også kantdommerne og
publikum.
Den tyske gruppen:
Addisjon av scoringen er av det
gode for publikum. Kravene til koka
styrkes. I og med at 2 WZ blir ippon
kan 2 yoku bli WZ og 2 koka blir
yoku, straffen skulle ikke adderes.
Fighterne skulle få vite hvorfor.
Straffepoeng skal omgående slå ut
på den ubestraffede side. Dette
vises ved et eller annet tegn og
uttale.
Det er ønskelig at en skiller mellom
forkamper og avgjørende kamper
om medalje. Forkamper for de
judofrelste. Ved avgjørende kamper
bare litt show og ramme om arrangementet.
Det er ønskelig å vise
publikum hvordan scoringer straffer
etc. virker en form for oppvisning.
Fransk gruppe:
De må gjøre judo mer attraktivt. Vi
ønsker å beholde de nåværende
scoringssystem, men det må gis
flere ippon. De ønsker å beholde det
poengvise. Det er ulogisk at shidokeikoku
er annerledes enn keikoku
shido. Det er imot å legge scoringene
sammen, altså det tyske system.
Hver scoring skal med en
gang stå på tavlen. Shido skal gis
direkte – rulle skal bort, strengere
og tidligere. Det er ønskelig med
større respekt for dommerne. Det er
viktig at det blir gjort noe med skadetid
og det ulogiske i straffereglementet.
Hver st raff teller for seg
akkurat som scoring er.
4. dag:
Gruppearbeid:
1) Bedre definisjon på inaktivitet?
2) Dommerproblemer ved inaktivitet
og inaktivitetens innvirkning
på fighterne?
3) Forskjell på inaktivitet og defensiv
fighting?
4) Straffer?
Engelsktalende gruppe:
1) Definisjon på inaktivitet ble mangel
på virkelige angrep for å
kaste sin motstander på ippon.
2) Vi diskuterte om vi skulle ta vekk
rulle før passivitet, men kom til at
vi skulle beholde rullen, det ble
diskutert om man skulle gå ned
på tiden på 20 – 30 sekunder
spesielt hvis fighterne gikk direkte
ut mot rød sone.
3) Definisjon på passivitet ikke å forsøke
å kaste motstanderen på
ippon, defensiviteten er å hindre
motstanderen i å kaste negativ
judo.
4) Passivitet i newaza ikke mulig å
anvende regler fra tashi-waza.
Teknikker som morete og tomo
nage og direkte ned i ne-waza
og pakke seg sammen burde
vurderes som defensiv og straffes.
Passivitet skader kun deg
selv, defensivt skader din motstander.
Skinnangrep bør straffes
defensivt.
Tysktalende gruppe:
1) Først må man finne ut hva aktivitet
er, da kan man finne ut hva
pass ivitet er.
Vanskeligheter med å definere
passivitet ligger i forskjellen på
kampstil. Dommerne brukte ikke
alltid mulighetene de har i reglene.
Det kommer også an på stillingen
i kampene hvordan passivitet
virker inn på kampen. Gruppen
foreslår dette som eget tema
på neste seminar.
Fransk gruppe:
Fransk gruppe er enig med den
tyske om at tiden er for knapp og de
har ikke tid til protokoll.
Definisjon inaktivitet – at figh terne
ikke er villige til å fighte, han
ønsker ikke å kaste. Man skal ikke
straffe en fighter etter 20 – 30 sekunder
hvis han virkelig ønsker å
kaste. Man skal alltid finne ut hve·m
som virkelig ikke vil fighte og straffe
bare den ene. Gruppen vil avskaffe
ruller før passiv. Derfor må kantdommeren
være mer aktiv og hjelpe
dommeren fra siden. Straff skal gis
hvis fighternes holdning hindrer
kamp (stilling).
Det er to punkter som er svært
viktige, koka og passivitet. Det må
legges stor vekt på dette på kurs av
DK i alle land.
3. dag:
Arbeidsoppgaver, se også eget
vedlegg.
4. dag:
Arbeidsoppgaver, se også eget
vedlegg.
Ettermiddag:
Instruksjonsfilmen fra VM i Maastricht
ble etterlyst. Det viser seg at
den er ødelagt. Ny film fra EM i Paris
blir laget. Jeg viste i en pause film
fra Vennesla, kjempesuksess.
Franskmennene vil ha den også
for å lage dommerfasit på den. Foreslår
at vår DK gjør det samme, ved
leilighet kan det bli artig å sammenligne.
Siste dag, fredag 2.9.:
Sammenfatning av gruppearbeidene:
1) Scoringssystemet ikke tilfred sstillende.
Reglene sier WZ x 2 er
ippon, det gjelder ikke yoko og
koka. Det er ønskelig med vurdering
av dette.
2) Scoringstavlen er ikke klar nok
for publikum, spesielt hvis TV
eller radio er til stede. Tavlen bryterne
bruker gir bedre informasjon
til publikum. Scoringer, se
grupperapport på engelsk.
3) Gruppene mener at det nåværende
straffesystem ikke bedrer
judoen. Deterforeslåttatstraffepoeng
blir stående, altså likt med
scoringer. Det bør også utvikles
et system med gest eller tegn slik
at publikum – fightere, og ikke
minst kantdommeren forstår hvorfor
straff gis. Det er foreslått at
ruller for passiv fjernes.
4) Det er ønskelig å få fightere inn
på midten av matten – ikke på
kanten. Det er mulig å skille mellom
kamp inne eller på rød sone.
5) Forskjellen på aktiv eller passiv
fighter. Dette synes på tavlen,
punkt for den aktive.
Ordet fritt:
En del synspunkter på skadetid
ble fremsatt. Dette blir tatt opp på
neste semin ar, men det vil bli tatt
opp etter LO i Los Angeles, men
sannsynligvis faller skadetiden bort.
Kritikk av seminaret gikk på at vi
ikke hadde program før seminaret.
Det var på grunn av at kommisjonen
ikke hadde fått noe tema fra noe
forbund.
Jeg foreslo å konsentrere kurset
over en lang weekend, stort sett
støtte for det, men jeg tviler på om
det vil forandres, dessuten må video
benyttes mer.
Kl. 11.00: SLUTT ! !
Atle Lundsrud
VM i Moskva 1983
På grunn av plassmangel og tidsnød
samt at ajourførte kamplister og
resultater ikke har kommet forbundskontoret
i hende, må reportasjen
fra Moskva utstå til neste nummer.
– Bare en kort kommentar:
Vi hadde to deltakere. Kai Otto
Nielsen i -i- 95 kg tapte mot v. d.
Oosten, Holland, på 5 poeng. –
Frank Evensen i -i- 71 kg tapte på
hontai 1 poeng mot en meget bra
amerikaner etter sterk innsats.
A.L.
Brev-venner!
En av de som har reagert på min
bønn om forslag til stoff i Norsk
Judo, er Bente lhle. – Jeg gjengir
hennes brev og oppfordrer mange
til å skrive til henne, da hun åpner
Norsk Judos brevvenn-spalte.
Jeg er en av de som abonnerer på
Norsk Judo. Dere vil gjerne ha mer
stoff til bladet, og vi som leser bladet
må gjerne skrive. Jeg har ikke noe
spesielt å sette inn, men jeg har et
forslag til mer stoff til bladet. Og det
er:
– å kalle en side for «Lesernes
spalte». Der kan de som ønsker
kjøpe, selge eller bytte ting skrive.
Pluss de som ønsker brevvenner.
Selv er jeg av de som ønsker flere
brevvenner som driver med judo.
Kanskje jeg kunne f~ det gjennom
en slik spalte. Hvis forslaget mitt kan
brukes.
Håper på et snarlig svar fra bladet.
Med vennlig hilsen
Bente lhle
15
Inge Jarl Clausen hardt skadet
i motorsykkelulykke
Neil Adams angriper Inge Jarl, til høyre.
En trist melding er innløpt til N.J.F.
Den mange årige topp fighteren og
landslagsmann Inge Jarl Clausen,
MJC, ble i september i år innblandet
i en motorsykkelulykke i Vestfold.
Han ble presset ut av veien av
en bil og skadet seg i nakken,
armen og benet. Det viste seg at
skaden i nakken var av en slik art
at han har blitt lam i venstre arm
p.g.a. nerver som er revet av. Han
har ligget på Drammen Sykehus
hvor de har prøvet alt for å kunne
få skaden leget, men foreløpig uten
resultat. Inge Jarl trøster seg med
at legen sier at med en slik skade
kunne han vanligvis vært drept,
men det gikk jo heldigvis ikke så
galt.
Vi håper at vi fortsatt får se meget
til Inge Jarl, han tenker i første
omgang på å satse på dommerarbeid,
også som instruktør har han
meget å gi judoen i Norge.
Det er trist at slikt skjer, men vi
håper at han ikke gir seg, det er jo
ikke hans vane, dessuten skjer det
jo stadig undere i legevitenskapen
i våre dager.
Jeg er sikker på at jeg har Judo
Norge med meg når jeg ønsker
Inge Jarl god bedring og lykke til
videre.
Atle Lundsrud
Styre-informasjoner
For å bedre informasjonsvirksomheten
i Forbundet vil jeg etter
styremøtene skrive ned vedtak som
fattes og enkelte planer vi går rundt
med. Det forutsetter selvfølgelig at
vi ikke blir forfulgt av hele judoNorge
den dagen slike luftige planer
viser seg vanskeli g å få ut i praksis.
Styret samles 6 – 7 ganger i året i
Idrettens Hus i Oslo. Der møtes sty-
16
remedlemmene med hver sin bunke
papirer og håper på kaffe og at de er
kommet lenger i arbeidet enn siden
siste møte. Det hender. Til dyst
møtes Jan Ulvås som formann, Gry
Alexandersen som nestforkvinne og
ellers Atle Lundsrud, Geir Otterbech,
Øivind Jacobsen, Lars Hvardal,
Oddbjørn Toften, Jan Jansen
og Hilde Hjertnes. Geografisk er
fordelingen bedre enn kjønnsmessig.
Sortland og Trondheim har hver
sin representant, Bergen har to, resten
kommer fra Østlands-området.
Langtidsplanen L TP
Oddbjørn Toften, Hans Jørgen
Bruun, Hans Petter Andreassen og
Geir Otterbech er komitemedlemmene
som skal ta seg av lar’lgtidsplanen.
Deres første møte ble avholdt
i Bergen 13. oktober. Videre er
styret kommet fram til at en person
skal utarbeide et handlingsprogram
over en periode på to år på grunnlag
av L TP-komiteens arbeid og kommentarer
av styret.
OL 1984
Styret har gått med på at det satses
på OL-kandidater i 1984, og
disse vil dermed også komme best
ut når det gjelder antall kroner:
OL-kandidater 130.000,-
Andre 50.000,-
Damer 120.000,-
Styret forlanger progressjonsrapport
for OL-kandidater.
NJFs kontor
Det er vedtatt at 1/2-dagsstilling
skal utlyses som en midlertidig
løsning etter ar Andreas Wangen
har sluttet. Se for øvrig stillingsannonse
i lnfo./Aftenposten.
Budo-hall i Troms
Styret fikk tilsendt søknad om
støtte til Budo-hall i Troms. Slike
søknader kan ikke innvilges fra Forbundet.
Til det er økonomien for
stram. Tidligere søknader av samme
art er ikke innvilget. Det er imidlertid
full mulighet for både nye og etablerte
klubber å søke materiell støttebåde
til matter, klokker, vekt osv.
Landskamp mot Danmark
Styret er ikke interessert i å opprettholde
landskampene mot Danmark.
Dette er de saker som til nå er
vedtatt. Ellers er det selvfølgelig
mye rart på gang, og vi vil fortsette å
informere der vi kan, slik at vi holder
vå re medlemmer noenlunde underrettet.
Det er ikke lett, det kan undertegnede
skrive under på. Som ny i
Forbundsstyret tar det tid å sette
seg inn i byråkratiets evige papirmølle
– derfor prøver jeg å fatte
meg i noenlunde korthet her og nå.
Nye amatørregler vedtatt av det
Internasjonale Judoforbund
På den siste kongressen i det internasjonale
judoforbundet (IJF) som
ble holdt under VM i Moskva i høst,
ble det vedtatt nye amatørregler for
judoutøvere. De lyder som følger:
1. For å kunne delta i de olympiske
leker, verdensmesterskap,
kontinentale mesterskap og
konkurranser som avholdes
under kontroll eller godkjennelse
av IJF, må en judoka tilfredsstille
kravene i paragraf 26
i det olympiske charter samt
amatørreglene gjeldende for
IJF
2. IJF – AMATØRREGLER
En judoka kan delta i konkurranser
som nevnt under punkt
1., forutsatt at han ikke mottar
noen personlig belønning i form
av kontanter eller ved sjekk.
Det er tillatt for en judoka å:
motta materiell og finansiell
støtte direkte fra nasjonale forbund
t il sportslige aktiviteter
som forberedelse til deltagelse
i konkurranser som nevnt under
punkt 1., når dette er godkjent
av den nasjonale olympiske
komite.
Denne støtten er begrenset til :
– Oppholds- og diettutgifter
under konkurranser og samlinger,
– sportstøy og utstyr,
reiseutgifter for trening og
konkurranser,
lommepenger opp til maximum
US$ 25,- pr. dag. Det
nasjonale forbundet skal
fastsette beløpet med godkjennelse
av den nasjonale
olympiske komite.
utgifter for legebehandling,
fysioterapi, og andre medisinske
utgifter.
– dekning for tap av inntekt
eller støtte for trening i ferietid
eller for st udier. Støtten
må ikke overskride det beløp
som utøveren ellers ville ha
tjent i samme periode.
dekning av sosiale utgifter
og forsikringspremier for
perioden, inkludert forsikring
mot idrettsulykker.
motta vinnerpremier (ikke noen
form for kontanter) opp til en
verdi av US$ 200,-.
Det er ikke tillatt for en judoka å:
være eller ha vært registrert
som en profesjoell utøver i noen
idrett eller ha undertegnet kontrakt
med dette form ål før den
offisielle avslutning av et mesterskap
som nevnt under punkt
1.
tillate å la sin person, navn,
bilde eller sportsresultat brukes
i reklameøyemed, unntatt når
dette er i henhold til kontrakt
inngått av det nasjonale forbund,
den nasjonale olympiske
komite, IJF eller den kontinentale
union. I så tilfelle skal den
enkelte judoka godkjenne betingelsene
i kontrakten.
All betaling i henhold til slike
kontrakter skal gå direkte til det
aktuelle idrettsorgan som har
inngått kontrakten.
bære reklamemateriell på
sportstøy/ konkurransedrakt under
konkurranser, ceremonier
eller offisielle arrangementer
andre enn de som er godkjent
av IJF eller det nasjonale forbund.
delta i noen idrettskonkurranse
med vinnergodtgjørelse av større
verdi enn fastsatt i disse forskriftene.
3. Et nasjonalt forbund og/eller
nasjonal olympisk komite kan
avsette midler på et fond fra
inntekter inntjent i henhold til
punkt 2.2.3. for at judoka’en kan
fullføre sin utdanning i løpet av
eller etter sin idrettskarriere.
Midlene skal deles ut gjennom
det nasjonale forbund etter godkjennelse
av den nasjonale
olympiske komite. Utøveren har
ingen juridisk rett til disse midlene.
4. Styret i IJF avgjør i hvert enkelt
tilfelle tolkningen av disse reglene.
IJF-sportskomite, samt
oppnevnte personer fra de kontinentale/
nasjonale forbund er
ansvarlige for at disse reglene
overholdes under konkurranser
som nevnt under punkt 1.
5. Enhver judoka som bevisst setter
seg ut over disse reglene
eller med vitende og vilje deltar
i en konkurranse som er nektet
godkjent av !JF/ kontinental
union, kan ikke – når slik deltagelse
er fastslått av JJF –
senere delta i konkurranser som
nevnt under punkt 1. Utøveren
har rett til å fremme sin sak
overfor IJF.
6. Hvis en judoka finner at hans
navn eller person har vært brukt
eller misbrukt uten hans vitende
eller samtykke, og han som
følge av dette bryter amatørreglene,
så må fø lgende skritt
iverksettes:
1) Det nasjonale forbundet og
den kontinentale union må
fastslå at judokaen brøt reglene
uten egen viten.
2) De må avgi full rapport til IJF
og IOC.
3) De må offentliggjøre disse
forhold fullstendig på enhver
tilgjengelig måte og som står
i forhold t il sakens omfang.
17
Observert og registrert,
Norsk Judo’s svar på Se og Hør:
Endelig, Inger Lise Solheim er gradert
til 1. dan sort belte. Hun synes
vel det ble for ille å reise til Japan
med brunt belte og VM sølv. Kombinasjonen
talte for seg. God tur
forresten.
Line Bergene observert i ny tykkere
vektklasse i Blindern Cup.
Hun vant klassen i Inger Lises fravær,
men det er trangt i den klassen
Line. Hva med litt mer trening,
eller kanskje en liten forelskelse
kan hjelpe. 0 & R har hørt, at Bergen
har et godt utvalg.
Vi gratulerer!
Terje Gran har fått EJU dommerlisens
eller IJF B som det heter nå.
Vi kommer med billed-intervju og
greier i neste nr.
Tony Macconnell fikset nytt navn
på Bolsjoj-balletten i Moskva. Noen
av turdeltakerne var der. Hovedrollen
ble danset av en svensk
dame. Tenk å reise helt til Moskva
for å se på en svenske. Tony fant ut
at det var en neger i mannerollen
og en japs spilte piano. Balletten
ble omgående døpt til «The Bullshit
Ballet».
Inger Lise er observert med et gryende
blomkåløre, hun skylder på
bikkja. Ikke klem så hardt neste
gang Kent!
7 dommere i KM Oslo Akershus
med 114 deltakere. 3 EJU dommere
– 1 A-lisens, 2 B-lisens, 1 C-lisens.
Hvor er alle dere B og C lisensierte?
Det er jo nettopp i slike stevner
dere skal bli bedre. Pass dere,
ellers skriver Aftenposten stygt om
dere -igjen. Med rette?
Sture Portvik, Rykkinn, ny mann fra
judo i Idrettstroppen, vi gratulerer.
Inge Jarl Clausen dømte NM lag på
Blindern, han kom rett fra sykeseng
på Drammen sykehus. Han gjorde
sine saker bra, vi i DK håper å se
mere til ham senere.
Norges Dan Kollegium
Som de fleste vet fra INFO ble det
7. januar 1983, dannet dan-kollegium
hos Henrik Lundh i forbindelse
med hans fødselsdag, en dag
hvor en hel del av de eldste judokas
i Oslo-regionen har kommet
sammen gjennom flere år.
Det har stadig blitt snakket om å få
igang et dan-kollegium og i år ble
det virkelighet.
Undertegnede foreslo 7. januar
som stiftelsesdato som en hyldest
til Norsk judo’s Grand Old Man,
Henrik Lundh og det ble vedtatt.
Et interimstyre ble nedsatt og det
vil fungere frem til første generalforsamling
i dan-kollegiet.
Første møte hvor styret i dan- koll e-
18
giet var samlet var 27.09.1983 hos
undertegnede.
Formann: Torkel Sauer, 4. dan,
NJJK
Viseformann: Atle Lundsrud,
3. dan, lppon
Styremedlemmer:
Dag Hodne, 4. dan, NJJK
Olav Knudsen, 2. dan,
Nesodden Judoklubb
Rune Neraal, 3. dan,
Romerike Judoklubb
Forslag til og midlertidig gjeldende
statutter er som følger:
1. Norges Dan Kollegium er en
uavhengig sammenslutning tilknyttet
Norsk Judoforbund.
2. NDK’s formål er å arbeide for å
tremme judointeressen i Norge.
Gratulerer Gry!
Støvet ble tørket av Gry Alexandersen
til Nordisk i Finland. Hun gjorde
en kjempeinnsats og fikk sølvmedalje.
De gamle er eldst eller
bare føles det sånn, jeg bare spør.
Psykoanalysen er storartet. Den får
helt enkle mennesker til å føle seg
kompliserte.
Groucho Marx
Det ustanselige snakket om det
norske velferdssamfunnets fortreffelighet
får oss til å reflektere over
om ikke vår inntreden i himmelen
– når og hvis den tid kommer –
for vår del vil bety en betraktelig
standardsenkning.
K. M.
3. NOK har som medlemmer dan
graderte judoutøvere.
4. Hovedstyret sitter i Oslo mens
resten av landet deles i lang/
region/seksjon , f.eks. Kr.sand
S.-Bergen, Trondheim- Tromsø.
5. lnnmeldingsgebyr pr. 1984 kr.
50,-. Medlemsavgift kr. 50,-.
6. 1 representant fra NOK møter
på forbundets årsting med talerett,
uten stemmerett.
Vi satser på å arrangere 4 møter i
året, 2 i vårsemesteret og 2 i høstsemesteret.
Vi tenker oss at møtene vil bli avi
f.eks. Haandverkeren i Oslo. Det
vil bli vist filmer, holdt foredrag
med etterfølgende diskusjon samt
at det vil bli anledning til bespisning
på egen regning. Senere · kan
det hvis ønskes bli arrangert turer
til EM, VM etc.
Vi håper at forbundskontoret vil
hjelpe til med styring på økonomi
og organisasjon.
Det ville være gledelig om dette tiltak
blir møtt med positiv interesse
av alle dan graderte da dette til nå
har vært et hull i NJF’s organisasjon.
Dag Hodne Atle Lundsrud
JUDOEn
idrett som innbyr til akutte skader?
Av Oddbjørn Bihaug
En del faguttrykk forekommer, derfor
ordliste:
Fractura clavicula – brudd på kravebeinet
distorsjon – forstuvning
menisk – kjent av alle
ac cervicalgi – kink i nakken
thoracal dorsalgi – kink mellom
skulderbladene
ac lumbago – kink i korsryggen
sub. cut. blødn. – blødning under
huden
bursitis – slimposebetennelse
achillestendinitis – seneskjedebetennelse
i hælsenen
overstrekning iliopsoas – lyskestrekk
Judo er en liten idrett i Norge. I
1980 var det registrert ca. 6000
utøvere. I verdensmålestokk er judo
en av de 10 største idrettsgrener.
Judo er en kampsport der det primære
mål er å kaste en motstander
på en 4- 5 cm tykk matte (fig. 1-3)
for å oppnå seier (lppon). Dersom
seier ikke blir dømt fortsetter vanligvis
kampen på matten der den
ene utøver kan beseire den andre
med albuebend, holdegrep eller
kveling etter meget bestemte regler.
For en tilskuer uten kjennskap til
denne idrett ser det brutalt ut.
Judoutøverne selv hevder at det er
færre skader i judo enn i andre
idretter det er naturlig å sammenligne
med. Utøverne er imidlertid
part i saken og kan ikke regnes
som pålitelige.
For å belyse skadefreikvensen i
judo valgte forfatteren å melde seg
på en ukes treningsleir på Frøya
sommeren 1982. Hensikten var å
registrere akutte skader som oppsto
i løpet av en ukes intens trening
med to treningsøkter pr. dag.
Materiale
I alt deltok 70 utøvere. 68 ble registrert
m.h.t. alder, kjønn og beltegrad
(ferdigh et). 45 menn og 23
kvinner. 26 var under 17 år, 42 var
17 år eller eldre. Gjennomsnittsalder
for materialet var 19 år (12-
45).
Tabell 1 – viser fordeling av utøverne
etter beltegrad (ferdighet).
Beltegrad
Sort belte
Brunt belte
Blått belte
Grønt belte
Orange belte
Gult belte
Tilsammen 68 utøvere.
Antall
utøvere
7
16
15
11
9
10
Tabellen viser at utøverne hadde
forskjellig erfaring med judo.
Utøvere med sort/ brunt belte hadde
trent 3-4 ganger hver uke i 4-5
år. Utøvere med gult/orange belte
minimum 1-2 år.
Obligatorisk treningstid på kurset
var 3 timer hver dag i 7 dager. Total
treningstid for 68 registrerte utøvere
ble 1428 timer. I tillegg trenet en
del utøvere fritt valgte teknikker 1
time hver dag, såkalt Katatrening.
Disse treningstimer ble ikke registrert.
Hovedtrener og hjelpetrenere holdt
internasjonal høy standard.
Metode
Forfatteren deltok selv på treningen
og drev ikke oppsøkende virksomhet
m.h.t. skader. Det ble opplyst
ved kursets begynnelse at han var
fysioterapeut, og at han ville være
behjelpelig dersom skader oppsto.
Hovedtrener var lege.
I det en skadet utøver henvendte
seg til forfatteren, registrerte han
alder, kjønn, beltegrad, skade, og
om skaden hadde oppstått under
kasttrening eller bakkekamp.
Råd og poliklinisk behandling i
form av nedkjøling, «taping» og
bandasjering ble gitt der indikasjon
forel å. Videre ble legeundersøkelse
og røntgenundersøkelse gjennomført
etter behov.
Resultater
28 av 68 utøvere henvendte seg til
forfatteren p.g.a. skader.
Pasienten ble inndelt i to grupper
etter skadens grad i relasjon til
videre treningsmuligheter (tabell 2
og 3).
Tabell 2: Oversikt over skader der
utøverne måtte avstå fra trening 1
døgn eller mer.
Diagnose
Fractura clavicula
Distorsjon
ac claviculare ledd
albue
mellomfot
Meniskskade (tidl. skadet)
Antall
skader
1
1
1
1
1
Utøveren som pådro seg fractur av
clavicula ble utsatt for skaden
umiddelbart før kurset begynte, og
ble sammen med den som pådro
seg distorsjon av mellomfot røntgenundersøkt
på legevakten i Orkanger.
De tre andre kunne delta i
treningen etter 1 døgn uten nevneverdige
besvær.
Tabell 3: Oversikt over 28 skader
hos 23 utøvere som kunne fortsette
Forst. neste side
Den medisinske forskning har
gjort så fantastiske fremskritt, at
det praktisk talt ikke finnes friske
mennesker mere.
Aldous Huxley
Kampen mellom kjønnene kjempes
fremdeles på berserkervis. Hver
mann som nærmer seg en kvinne
svever i livsfare. Sivilisasjonen har
ikke gjort henne mer tam enn hun
var i Salomes dager – hun er stadig
uhyre farlig og derfor umåtelig
provoserende og følgelig grenseløst
tiltrekkende.
H. L. Mencken
19
RESULTAT-BØRSEN
Norges Cup 1982/83:
..;- 48 kg: Jannicke Olsen, Bergen
52 kg: Eli Kvilhaug, Trondheim
56 kg: Gerd Nyjordet,
Trondheim
61 kg: Pia Lise Bårdsen,
Trondheim
66 kg: Else Marie Bratt,
Trondheim
+ 66 kg: Anita Koop, Sandefjord
60 kg: Stig Traavik, NJJK
..;- 65 kg: Erik Brunvatne,
Vennesla
71 kg: Frank Evensen,
Sandefjord
78 kg: Per Haakonsen, MJC
86 kg: Petter Mikalsen,
Trondheim
+ 86 kg: K. 0. Nilsen, Vennesla
Forts. fra side 19
treningen umiddelbart etter undersøkelse/
behandling.
Diagnose
Distorsjon
fingre
håndledd
albue
ac. clav. ledd
sterno. cost. ledd
kneledd
ankel
tær
Columna
ac. cervicalgi
thoracal dorsalgi
ac. lumbago
Andre skader
Antall
skader

sub. cutan blødning 5
bursitis 2
achillestendinitt 1
overstrekning iliopsoas 1
Til sammen 28
Symptomene avtok hos alle ved
videre trening, og i noen tilfelle
godt hjulpet av nedkjøling, «taping» .
og bandasjering.
Trolig skyldes de fleste skader
registrert i denne tabell at den
enkelte utøver hadde behov for et
kortvarig treningsavbrekk fra en
fysisk hard belastning.
Forts. side 25
20
Nord-Norge Mesterskap
29.-30.10 1983
Junior gutter 34-40 kg
1. Geir Systad, Lunheim JK
2. Kurt Olav Nymo, Lunheim JK
Frode Samuelsen
Junior gutter 44-54 kg
1. Inge Fredriksen, T JK
2. Ole Henning, T JK
3. Geir Kirkhaug, Alta JK
3. Tor Adler Suhr, Alta JK
Gisle Hansen, T JK
Ken Hansen, LJK
Hårek Systad, LJK
Junior gutter 60-66 kg
1. Rolf Wynn, TJK
2. Staal Vinterbo, T JK
3. Karstein Haldorsen, TK
Stig Olsen, Alta JK
Junior gutter 71 + kg
1. Per Christian Veberg, Alta JK
Kvinner under 46 kg
1. Kari Heimen, Alta JK
Kvinner åpen 45-60 + kg
1. Anne-Julie Klæboe, T JK
2. Gry Berntsen, T JK
3. Kirstin Fange!, T JK
Anja Hætta, Alta JK
Kari Heimen, Alta JK
Menn 60-66 kg
1. Ragnar Fredriksen, T JK
2. Knut Ekre, Stomarknes JK
3. Per Nordaland, Karasjok JK
3. Einar Haave, Alta JK
Jack Johansen, Alta JK
Hugo Ludviksen, Stokmarnes JK
Jan Yngvar Svelgen, Karasj. JK
Kåre Georgsen, Stokmarknes JK
Gunnar Eilertsen» Stokm. JK
Gisle Gaare, Alta JK
Menn 73-86 kg
1. Torleif Svendsen, T JK
2. Sigmund Berg, T JK
Hans Petter Saxi, Alta JK
Landsstevnet for ungdom, piker,
Ashallen 29. oktober 1983
..;- 36 kg
1. Monica Falck-Olsen, Bergen JK
2. Anita Thomasrud, Sarpsborg JK
..;- 40 kg
1. Michelle Gård sø, Sandefjord JK
2. Liv Bue, Landøya Judo
3. Hege Aar, Trondheim JK
..;- 44 kg
1. Siw Øvland, Vennesla JK
2. Susanne Kjærvik, Nordby JK
3. Tonje Mørkhagen, Ås JK
3. Nina Lofstad, Moss JK
..;- 48 kg
1. Kjersti Arntzen, Landøya Judo
2. Torill Martinsen, Landøya. Judo
3. Carilne Lilleng, Asker JC
3. Gyri Kaarsberg, lppon JK
+ 52 kg
1. Marianne Larsen, Stavanger JK
2. Elisabeth Gunnes, lppon JK
3. Mariann Eidet, Iveland JK
3. Liv Gulliksen, Ås JK
..;- 56 kg
1. Christin Hultengren, Sarpsb. JK
2. Lisbet Thomsen, Bergen JK
3. Renate Jakobsen, Bergen JK
3. Line Jonassen, Budosør JK
..;- 61 kg
1. Kristin Bue, Landøya Judo
2. Vibeke Sælen, Bergen JK
3. Merete Magnussen, Sarpsb. JK
3. Nina Sælen, Bergen JK
+ 66 kg
1. Sissel Murvold, Trondheim JK
2. Anne Boger, Ski IL/JG
3. Ingeborg Kaus, Ski IL/JG
lppon-pokalen ble vunnet av Christin
Hultengren, Sarpsborg JK, som
vant alle sine 5 kamper med lppon,
den hurtigste med 3 sekunder.
KM JUDO Florø 30.10.1983
Gutter 12-14 + 55 kg
1. Mats Muri, Svelgen
2. Jan A. Bøge, Måløy
3. Trond Løkkebø, Florø
Gutter 12-14 år ..;- 65 kg
1. Morten Hagen, Måløy
2. Pål Hatteberg, Florø
Gutter 15- 16 år + 55 kg
1. Edvin Førde, Svelgen
2. Anders Aagård, Førde
Gutter 15-16 år 55- 71 kg
1. Frode Steen, Førde
2. Jonny Madsen, Florø
3. Petter Vågene, Svelgen
Jenter 12-14 år ..;- 56 kg
1. Monica Lunde, Sandane
2. Trine Kvalheim, Måløy
3. Jannicke Stokke, Måløy
Damer ..;- 56 kg
1. Ruth Myren, Florø
2. Mariann Myrvang, Måløy
3. Britt Solstad, Måløy Cr–‘>
Damer+ 56 kg
1. Kari Sørdal, Sandane
2. Vivi Ann Teige, Sandane
3. Linda Nygård, Florø
Herrer 65-71 kg
1. Knut Byrkjeland, Florø
1. Arild Standal, Svelgen
3. Stein Tore Gangeskar, Måløy
Herrer 71-78 kg
1. Lars Grepstad, Florø
2. Inge Gjengedal, Sandane
3. Geir Arne Haugen, Måløy
Herrer 78-86
1. Bjørn Husevåg, Måløy
2. Jonny Hjelle, Florø
Åpen klasse – Damer
1. Vivi Ann Teige, Måløy
2. Kari Sørdal, Sandane
3. Turid Straume, Førde
Åpen klasse – Herrer
1. Dag Arne Søreide, Sandane
2. Inge Gjengedal, Sandane
3. Stein Tore Gangeskar, Måløy
SOMMERLEIR TROMSØ 1983
Nage-No-Kata Konkurranse 23.6
1. Gunnar Eldjarn, Rosie Evans
2. Ola Valdermo, Maria Thørring
3. Maria Thørring, Ola Valdermo
Beret Wicklund,
Anne-Julie Klæboe
Midnattsol shiai 24.6
Gutter åpen
1. Inge Fredriksen, Lunheim JK
2. Geir Kirkhaug, LJK
3. Hårek Systad, LJK
4. Bernt Davidsen, RognsundJK
Herrer åpen
1. Gunnar Eldjarn, Kvaløysletta JK
2. Bjørn Teisrud, Rognsund JK
3. Svein Liland, Rognsund JK
Damer åpen
1. Anne-Julie Klæboe, Tromsø JK
2. Unni Dahlseng, Lunheim JK
3. Anne-Grethe Hermansen,
Tromsø Studentene
Gunnhild Aasmo, Tromsø Stud.
Beret Wicklund, Rognsund JK
Oddbjørg Blomli, Tromsø JK
Women’s British Open 8.10.1983
…;- 48 kg
1. M. F. Colignon, Frankrike
2. A. M. Briody, Storbr.
3. D. Anaya, USA
3. K. Elliott, Storbr.
+ 52 kg
1. L. Doyle, Storbr.
2. S. Rendle, Storbr.
3. D. Paton, Storbr.
3. D. Sterckx, Belgia
+ 56 kg
1. D. Bell, Storbr.
2. R. Phillips, Vest-Tyskland
3. G. Winkelbauer, Østerrike
3. A. M. Burns, USA
+ 61 kg
1. D. Moreau, Frankrike
2. C. Sardin, Frankrike
3. R. Chapman, USA
3. P. Wahnsiedler, Vest-Tyskland
+ 66 kg
1. I. de Kok, Holland
2. C. Dekarz, Frankrike
3. B. Deydier, Frankrike
3. A. Schreiber, Vest-Tyskland
+ 72 kg
1. I. Berghmans, Belgia
2. V. Vigneron, Frankrike
3. K. Posch, Østerrike
3. I. Paque, Frankrike
+ 72 kg
1. C. Shigemoto, USA
2. R. Vondy, Storbr.
3. N. Lupino, Frankrike
3. H. Wantling, Storbr.
Åpen klasse
1. I. Berghmans, Belgia
2. K. Posch, Østerrike
3. B. Deydier, Frankrike
3. L. Meignan, Frankrike
5. Inger Lise Solheim, Norge
Veteran 50 år
Atle fylte 50 år i august uten at forbund
og de fleste innen judo-Norge
registrerte det, muligens fordi han
virker så ungdommelig at ingen
drømte om at han var i nærheten
av milepælen en gang.
Atle fikk overlevert en statue av seg selv
som presang fra lppon JK til 50-års
dagen.
Åpent svensk, herrer
+ 60 kg
1. Bradley, England
2. Middelton, England
3. Briggs, DDR
3. Hellqvist, Sverige
+ 65 kg
1. Gawthorpe, England
2. Laats, Belgia
3. van As, Holland
3. Gackowski, Polen
+ 71 kg
1. Chincilla, Norge
2. Barber, England
3. Earl, England
3. Jarowicq, Polen
+ 78 kg
1. Ochmegen, DDR
2. Kjellin, Sverige
3. van den Bergh, Holland
3. Poikela, Finland
+ 86 kg
1. Travis, England
2. Kurcyna, Polen
3. Williams, England
3. Haakonen, Finland
+ 95 kg
1. Fridrikson, Island
2. Kokotaylo, England
3. Joorse, Holland
3. Lopez, Sverige
+ 95 kg
1. McLatchie, England
2. Radburn, England
3. Sherping, DDR
21
Trøndercup li, 24.9.1983
Piker
–:- 36 kg
1. Hege Aar, T JK
2. Mona Ryberg, T JK
–:- 48 kg
1. Marianne B. Larsen,
Stavanger JK
2. Trine Bjørnæs, Molde JK
–:- 53 kg
1. Line Jonassen, Budosør
2. Oddrun, H. Hovde, Molde JK
Ungdom
–:- 36 kg
1. Tom Wright, Budosør
2. Øyvind Paasche, T JK
3. Ronny Ryberg, T JK
–:- 40 kg
1. Glenn Rune Seland,Budosør
2. Nils Magnus Ryberg, T JK
3. Ståle Olsen, Selbu JK
–:- 44 kg
1. Rolf Johnsen, TJK
2. Jørgen Hillestad, Namsos JK
–:- 48 kg
1. Rune Husmo, Budosør
2. Kjell Åge Aune,
3. Jan Drøyvold, T JK
–:- 53 kg
1. Fredrik Hoff, IPPON
2. Christian Løvland, T JK
3. Yngve T. Aasheim, Molde JK
3. Jo Gunnar Håkensen,
Elverum JK
–:- 56 kg
1. Odd A. Varhaugvik, Molde JK
2. Vidar Jordan, Budosør
3. Peder Ole Hegseth, Selbu JK
Landsstevne
for piker 1983
Landsstevnet ble holdt i Ashallen .
22 klubber hadde meldt på til sammen
62 deltakere.
Kampene gikk på bare en matte,
slik at stevnet dro noe i langdrag.
Det var mange fine kamper av
lovende ungdommer, spesielt fremhevet
Kri stin Hultgren, Sarpsborg
JK, seg . Hun vant alle sine kamper
på lppon, den hurtigste på tre sekunder.
– Ny rekord, eller?
22
–:- 65 kg
1. Ragnar Fredriksen, Tromsø JK
2. Peter Knutsen, T JK
3. Trond Lønseth, Molde JK
Damer
–:- 52 kg
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Vigdis Nesse, Bergen JK
3. Marianne B. Larsen,
Stavanger JK
–:- 61 kg
1. Gerd Nyjordet, T JK
2. Hanne Eva Muller, MJC
3 . Janne Høe, Steinkjer JK
3. Hanne Katrine Dalseng,
Molde JK
–:- 66 kg
1. Inger Lise Solheim, MJC
2. Else Marie Bratt, T JK
3. Jorid Østvik, NTHI
+ 66 kg
1. Marit Wisnes Fystro, Hamar JK
2. Anne Karine Haug, IPPON
Herrer
–:- 60 kg
1. Jirka Ronzami, Stavanger JK
2. Helge Høynes, Budosør
3. Tommy Kleven, Steinkjer JK
–:- 65 kg
1. Sven Henriksen, MJC
2. Rune Bergmann, T JK
3. Ole Chr. Remen, IPPON
3. Morten Johanson, MJC
–:- 71 kg
1. Eivind Brauer, I PPON
2. Steffen Krog Pedersen,
Bergen JK
3. Hans Jørgen Vik, Budosør
3. Per Arnold Blåsmo, T JK
Kjersti Andersen har koblet et skikkelig
holdegrep.
–:- 78 kg
1. Per Håkonsen, MJC
2. Johan Ødegård, OSI
3. Rikard Duesund, Bergen JK
3. Rune Bakken, NJJK
–:- 86 kg
1. Petter Mikalsen, NTHI
2. Rolf W. Langnes, Levanger. JK
3. Roger Johansen, Molde JK
Blindern Cup Ill, 11.09.1983
Damer
–:- 48 kg
1. Siw Øvland, Vennesla
2. Jannicke Olsen, Bergen
3. Marianne Larsen, Stavanger
–:- 52 kg
1. Bodil Døssland, Bergen
2. Katrine Pedersen, Trondheim
3. Line Brevik, Marienlyst
–:- 56 kg
1. Petra Lofas, Lindame
2. Anne Eklund, Stavanger
3. Anita Lilleng, Bergen
–:- 61 kg
1. Line Bergene, Sandefjord
2. Ingunn Wright, Drammen
3. Kristin Bue, Landøya
–:- 66 kg
1. Heidi Andersen, NJJK
2. Else Marie Bratt, Trondheim
+ 66 kg
1. Anita Koop, Sandefjord
2. Marit Wisnes Fystro, Hamar
Herrer
–:- 60 kg
1. Giert Clausen, MJC
2. Sonny Dahl, Gøteborg
3. Arne Rasmusen,
Buda Drammen
3. Dick Gustavson, Sverige
–:- 65 kg
1. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Dag A. Espeseth, Bergen
3. Rune Bergmann, Trondheim
3. Ole Chr. Remen, lppon
–:- 71 kg
1. Frank Evensen, Sandefjord
2. Erik Brunvatne, Vennesla
3. Kent Andersson,
Skovde, Sverige
3. Hans Christer Paulsen,
Gøteborg
–:- 78 kg
1. Peter Olavsson, Gøteborg
2. Per Haakonsen, MJC
3. Magnus Lindskog, Lindame
3. Kent Westerby, MJC
–:- 86 kg
1. Rune Sundland, NJJK
2. Rene Larsson, Sverige
3. Rolf Pedersen, Drammen
+ 86 kg
1. Dag Simminskiøld, Gøteborg
2. Jos Apelman, Fredrikstad
3. Gøran Høgland, Gøteborg
NM-Junior, Herrer, 1.10.1983
–:- 56 kg
1. Stig Traavik, NJJK
2. Rune Nordstrand, NJJK
3. Kjell Arve Schevig-Hansen, T JK
3. Nils Smestad, Budosør
–:- 60 kg
1. David Verdu, MJC
2. Tor-Egil Skogly, Asker Judokl.
3. Helge Høynes, Budasør
3. Arne Rasmussen,
Buda Drammen
–:- 65 kg
1. Dag A. Espeseth, Bergen Judokl.
2. Rune Bergmann, T JK
3. Ole Chr. Remen, lppon
3. Håvard Moe, lppon
–:- 71 kg
1. Jonny Nilssen, Vennesla Judokl.
2. Tore Rønstad, Bergen Judokl.
3. Hans Jørgen Vik, Budosør
3. Steffen K. Pedersen, Bergen J.
–:- 78 kg
1. Richard Duesund, Bergen J.
2. Jon F. Nævdal, Bergen J.
3. Johnny Roaldset, T JK
3. Leif Bjerkely, Rykkinn Judokl.
–:- 86 kg
1. Rolf Langnes, Levanger Judokl.
2. Per M. Eide, Bergen J.
3. Rolf Arne Pedersen, Drammen J.
Lag
1. Bergen Judoklubb
2. Budasør Judoklubb
3. Trondheim Judokwai
4. Landøya Judoklubb
Lesernes ønsker?
I lederen i siste nummer av «Norsk Judo» prøver jeg meg på en programendring
om bedring av bladet «Norsk Judo».
I den forbindelse vil jeg gjerne ha litt hjelp til å få et inntrykk av dine
ønsker om stoff i bladet.
Jeg vil at du gir følgende stofftyper poeng fra 1-10, 10 poeng er høyeste
poeng.
Hvis du har et eller annet slags stoff som ikk er nevnt ovenfor, skriv det
opp.
Du behøver ikke oppgi navn, men jeg vil gjerne ha oppgitt alder, grad,
hvor mange år du har trent judo.
Vennligst spander kr. 2,50 og send skjemaet til
Norges Judoforbund, Hauger Skolevei1 , 1351 Rud.
Referater fra stevner:
VM m/ kamplister:
EM m/ kamplister:
NM m/ kamplister:
Norges Cup stevner:
Åpne Mesterskap og
resultater:
Krets Mesterskap og
resultater:
Små stevner og resu.ltater:
Klubbkonkurranser og
resultater:
Generell resultatbørs:
Styrereferater:
Komitereferater:
lnt. møtereferater:
Good old days:
Vennlig hilsen
Atle Lundsrud
Intervjuer:
lnt. ledere:
Nasj. ledere:
lnt. trenere:
Nasj. trenere:
lnt. dommere:
Nasj. dommere:
lnt. fightere:
Nasj. fightere:
Treningsstoff:
Dommerstoff:
Med isinsk/ skadestoff:
Doping:
Andre idretter:
Småplukk:
Vitser:
Evt. andre ting :
Hvem har «lånt» to videokassetter
på Forbundskontoret?
NEIL ADAMS VM I MAASTRICHT
DAG HODNE GRADERING 4 DAN
Vennligst returner snarest!
23
ÅKAN DUTI PE
OPPJ»IL 486 REKKER
PA EN KUPONG.
Nyhet 1: 486 rekker
Fra tippeomgang 43 kan du
fyUe ut hele 486 rekker på en og
samme kupong – mot 96 i dag.
Dette betyr at du nå får 30
forskjeUige systenm1uligheter, li
mer enn før. Alle variasjonene
finner du enkelt og greit forkla1t
på baksiden av kupongen. Du
velger selv hva du vil betale for
systemet, alt fra 4 til 486 kroner.
(2 og 3 rekker må nå skrives ut
som enkeltrekker.)
~pper enkeltrekker
er det ingen fiJrand,jng i hele tall.
I2ll.Jjppff.på akkurat samme måte
S!l!1L/tlL
SJfuieg sammen med noen

Nyhet 2: Blanko-kupong
Fra tippeomgang 43 kan du
også bruke blankokupong, om du
ønsker det. En blankokupong er
akkurat som en vanlig kupong,
bortsett fra at de konkrete
kampene ikke står trykt på
kupongen – kampoppsettet er
fjernet. Det betyr at en blankokupong
kan brukes en hvilken
som helst uke året rundt – den
gjelder for den uken den blir
innlevert! Kampoppsettet finner
du jo i avisen.
Og husk: Blankokupongen er
tin å ha liggende i reserve, ta med
på hytta osv. Med en blankokupong
i bakhånd behøver du
aldri gå glipp av tippingen!
Forts. fra side 20
Diskusjon
I løpet av en uke gjennomførte 70
utøvere, hvorav 68 registrerte, 1428
treningstimer. Fra dette må trekkes
38 timer for 5 utøvere som måtte
avbryte treningen kortere eller
lengre tid på grunn av skader.
Sammenligner man umiddelbart
skadefrekvensen i dette materiale,
heretter kalt judomaterialet, med
Nilsson og Roaas (1) undersøkelse
av fotballspillere i Norway Cup pr.
1000 spilte timer viser dette ubetydelig
lavere skadefrekvens blandt
judoutøvere med størst forskjell
når det gjelder kvinner.
Tabell 4: Oversikt over antall skader
pr. 1000 spilte/trende timer
under Norway Cup og judokurset.
Norway Cup Judomaterialet
Menn Kvinner Menn Kvinner
23 44 22,2 24,8
Imidlertid viser forfatterne i materialet
fra Norway Cup en tabell der
skader som normalt blir behandlet
av spillerne selv eller deres trenere
ikke er registrert. Følgelig burde vi
ved sammenligning med judomaterialet
utelukke alle skader reg istrert
i tabell 3 og derved viser
undersøkelsen klart mindre skaderi
siko blandt judoutøvere i forhold
til fotballspillere. Forskjellen er
størst for kvinners vedkommende.
Tabell 5: Oversikt over antall skader
pr. 1000 timer i de to materialer
der skader som normalt blir behandlet
av spillerne selv eller deres
trenere er utelukket.
Norway Cup Judomaterialet
Menn Kvinner Menn Kvinner
14 32 3,1 4,1
Nilsson og Roaas hevder at det
relativt store antall skader blandt
kvinner Norway Cup skyldes mangel
på trening og ferdighet. I judomaterialet
fant forfatteren lik fordeling
av skader mellom to kjønn, noe
som kan ha sammenheng med at
kvinner og menn trener sammen,
får samme treningsstimuli og oppnår
like tekniske ferdigheter.
. Blandt 23 kvinner ble det registrert
12 skader på 8 utøvere (34 % ). Tilsvarende
tall for menn var 21 skader
på 20 menn av 45 deltagere
(44 %).
I judomaterialet oppsto 25 av 33
skader under trening med kast.
Den høyeste skadefrekvens ble funnet
hos lavt graderte menn der 10
av 18 (55,5 %) ble registrert.
raskende fordi treningen aktiviserer
hele kroppen.
Judoutøvere hevder at skulderskader
er vanlige. I dette materiale
utgjorde 4 av 33 skader (12,5 %)
hvorav en var fractur clavicula.
Denne skade oppsto før kurset
begynte, men forfatteren fant det
allikevel rimelig å registrere skaden.
Tabell 6: Oversikt over totale antall skadede utøvere fordelt på beltegrad
(ferdighet).
Grad
Sort belte
Stor ferdighet Brunt belte
Blått belte
Grønt belte
Liten ferdighet Orange belte
Gult belte
Til sammen
Forklaringen kan være at lavt graderte
menn (liten ferdighet) manglet
erfaring i å falle ved ukjent
kastteknikk, og/eller at den som
kaster ikke har tilstrekkelig erfaring
til å kunne bremse opp motstanders
fall. Størst risiko oppstår når
begge forhold er til stede. Skadefrekvensen
under kasttrening tyder
på øket behov for falltrening.
Antall utøvere Skadede utøvere
Menn Kvinner Menn Kvinner

En sammenligning av aldersfordeling/
skader i de to materialer lot
seg ikke gjennomføre fordi den
øvre aldersgrense for deltagerne i
Norway Cup var 18 år. I judomaterialet
var gjennomsnittsalder 19,7
(12-45) år. Gjennomsnittsalder for
skadede var 18,6 år (15-45) . Interessant
var det å merke seg at 9 av
utøverne var under 15 år og at
· Tabell 7: Lokali sering av skader i de to materialer.
Norway Cup Judomaterialet
Antall
skader
Hode/ansikt 54
Truncus 37
Overekstrem i tet 80
Underekstremitet 351
Til sammen 522
Tabell 7 viser at skadene fordelte
seg noe forskjellig m.h.t. lokalisasjon.
I Norway Cup utgjorde 84 av 522
(16 %) ankelskader moderate subcutane
blødninger, 3 pådro seg
ankelskader (9,1 %), 3 distorsjoner
av albue (9,1 %) og 3 moderate ac.
cervicalgier (9,1 % ). Skadene var
jamt fordelt til hele bevegelsesapparatet,
noe som ikke var over-
0/o av Antall 0/o av
totale ant. skader totale ant.
10 0 0
7 6 18,1
15 13 39,4
68 14 42,5
100 33 100
ingen av disse fikk skader. Dette
kan tyde på at 13-14 åringer tåler
de fysiske belastninger godt til
tross for at de er inne i en fysisk
utviklingsperiode og at treningen i
judo er betydelig hardere enn i lagidretter.
Dette er noe uventet, men
man kan ikke se bort fra at unge
som deltok i leiren utgjorde en
selektert gruppe som er psykisk og
Cr-‘>
25
fysisk mer robust enn gjennomsnittet
i aldersgruppen.
Det relativt store frafall fra judoklubbens
nybegynnergruppe kan
tyde på at så er tilfelle.
At skadefrekvensen i judo ikke er
større enn i fotball til tross for at
judo er kampsport kan skyldes at i
fotball oppstår fysiske kollisjoner i
stor fart, mens i judo er motstanderne
nær innpå hverandre idet
kampen begynner. En annen forklaring
kan være at i fotball forekommer
«etterslenger» som kan
føre til skader. Fotballdommere har
tendens til å overse slike foreteelser
fordi endel utøvere ofte overspiller
i slike situasjoner.
I judo kreves det av enhver utøver
at han viser respekt for motstander
uansett beltegrad (ferdighet). Motstanderens
tegn til å gi opp kampen
skal umiddelbart aksepteres.
Mangel på respekt for reglene fører
til øyeblikkelig utvisning. Videre
kreves det av en som kaster at han
skal ha full kontroll over egen og
motstanders kropp for å oppnå
poeng. I tillegg legges stor vekt på
oppvarming og trening og fallteknikker
før treningen begynner. Judo
er å anbefale som konkurranseidrett
frem til 35 års alder, det vil si
så lenge hjerte og muskelskjelettsystemet
tåler store belastninger.
Som mosjonsidrett frem til 50 års
alder kan den aksepteres dersom
utøveren er normalt psykisk og
fysisk utviklet.
Ved siden av den fysiske trening
som judo gir, utvikler den et helt
spesielt samhold utøverne mellom.
Det ansees bl.a. som en plikt for
den sterke å ta hånd om den svake.
En sosialmedisinsk undersøkelse
fra Sverige (2) viste at engstelige
og/ eller agressive barn i løpet av 1
års judotrening tilpasset seg bedre
i hjemmet, på skolen og i kameratflokken.
Judo er i seg selv et studie i kinesiologi
fordi man lærer å utnytte sine
krefter på en mest mulig effektiv
måte. Forfatteren vil anbefale sine
GOD JUL
ønskes alle lesere!
Redaksjonen
26
kolleger å sette seg inn i judoens
grunnprinsipper med tanke på å
lære løfteteknikker hvilket kan
komme våre ryggpasienter til gode.
Forfatteren vil takke Trondheim
Judokwai for et godt samarbeide,
noe som gjorde undersøkelsen
mulig.
Konklusjoner
I løpet av en uke trenet 68 registrerte
utøvere 1428 timer judo.
Sammenlignet med fotballspillere i
Norway Cup viste det at:
1. Det oppsto klart færre alvorlige
skader i judo pr. 1000 timer.
2. Kvinner var ikke mer utsatt for
skader enn menn i motsetning
til fotball.
3. Lavt graderte menn (liten ferdighet)
var mest utsatt for skader.
4. Utøvere under 15 år ble ikke
skadet.
VM MOSKVA
Dette er et klipp fra Sovjets engelskspråklige
avis «MN». Jeg lar
den trykke på engelsk slik at du får
testet engelsken.
Judokas meet in Moscow
Forty-five counties are taking part
in the 13th World Judo Championship
in the Lenin Central Stadium
Palace of Sport in Moscow. Up for
contention on the first day were
medals in under-95 and over-95 kg
divisions.
In the former division championship
newcomer Andreas Preeschel,
of the GDR, scored points in the
last minute to get the upper hand
over Valery Divisenko, of the USSR,
to win the title, Gunter Neuereuther,
of West Germany, and Robert
Van der Walle shared the bronze.
In the over-95 division triple world
title holder Yasuhiro Yamashita had
a complete win – ippon gachi in
the finals over Willem Wilhelm, of
Holland. Khabil Biktashev, of the
USSR, shared fifth-sixth places with
Canadian Mark Berger.
Genrikh Khachkovanyan
VERV NYE ABONNENTER!
TEGN
ABONNEMENT I
Verver du
5 abonnenter, får du
en fin bag
i premie
DITT NAVN OG ADRESSE:
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
HUSK!
Abonnementsavgiften kr. 60, –
innbetales til:
Bankkonto nr. 6230.05.51438
Postgirokonto nr. 2 07 97 54
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftetgiren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodel l for trenere. –
Kurset vil gjø re deg i stand t il å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget fo r å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. 25 ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «b ibel» med
kommentarer. Den bø r være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene 1 0
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vi I du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!

Norsk Judo, nr. 4 – 1983

Norsk Judo, nr. 4 – 1983

NORSK JUDO
Nr. 4 – 1983

Sommerhilsen fra Sørlandet
Rucanor – Matsuru
Judodraktenes
M ESTERM ERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved landslagets
representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer ’81 i Nederland.
og i EM damer ’82 i Oslo,
feirer nå sitt ·
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
soKNYHETER: Judo fOr alle (PÅSVENSK)
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for al le Del 1 vitt . gult balte. . . . . . . . . kr. 40,·
Del 2 orange · gront balte . . . . kr. 40,·
Del 3 blått · brunt balte . . . . . . kr. 40,·
Del 4 1. og 2. Dan. . . . . . . . . . . kr. 40,·
Tilbud fram til påsken ’83: Alle deler tilsammen
for kr. 125,. (Porto kommer i tillegg)
Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr
VOLDGATA 21 · 2000 LILLESTRØM – TELEFON (02) 713125
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
ANDREAS WANGEN
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvi sning
forbudt.
INNHOLD:
Side 4 – Trenerseminar i Trondh.
Side 6 – Vest-Agder judokrets
Side 8 – Mer om doping
Side 9 – Dommere, se til å våkne
opp
Redaktøren tar ordet:
Ferietiden er ubønnhørlig over, treningslokalene er i ferd
med å fylles med nye og gamle utøvere. Et stadig tilbakevendende
problem er lokalkapasiteten. Denne er som regel med
på å sette begrensningen for nye medlemmer og treningstider.
For å bøte på det må treningen drives mer «rasjonelt»,
men for å få til det må trenerne kanskje skolere seg bedre. TA
TRENERUTDANNING DU OGSÅ!
Ellers blir høstsesongen en meget hektisk tid for våre landslagskandidater,
med et utall av stevnetilbud både i inn- og
utland. Stevnekollisjoner er derfor helt umulig å komme
utenom. – De naturlige høydepunktene blir for herrene VM i
Moskva i oktober, og damene som er invitert til Japan i
slutten av november.
I denne tiden som jeg har hatt ansvaret for medlemsbladet,
har jeg fått høre at dette er et viktig ledd mellom forbund og
judofolket. Dette kom tydeligst frem i 1982, hvor det bare
kom ut ett nummer. Nå sitter du med nr. 4/ 83 i hånden, og det
vil komme ut to nummer til i år. Til tross for det, så er det pr. i
dag bare tegnet 200 abonnenter blant landets 7000 utøvere
– hvor er interessen? Jeg er redd den nye redaktøren vil
foreslå overfor styret at bladet trekkes inn fra nyttår.
‘J a, dere leste riktig – det blir en ny red aktør av bladet. Når
dette leses har jeg allerede sluttet i Norges Judoforbund.
Jeg vil derfor få takke for den tiden vi har hatt sammen og
ønsker lykke til videre for judosporten. – Til slutt: Husk at
hvis medlemsbladet fortsatt skal komme ut, må det tegnes
flere abonnenter.
Andreas
3
SPØRSMÅL OM TRENING
I Norsk Judo nr. 1/83 gikk vi i UIK ut
med etablering av fast spørsmål- og
svarspalte om trening i bladet. Starten
har vært noe treg, men det har
etter hvert kommet en del henven-
. deiser, så vi kjører i vei!
F.T., Spjærøy Sportsklubb,
judogruppen:
1. Styrketreningsprogrammet som
ble gjengitt i bladet virker litt
«tynt». Er det virkelig ikke nødvendig
med flere øvelser?
2 . Har problemer med å skaffe seg
treningspartner ti I tider. Hvordan
kan trening med strikk legges opp
og hvilke øvelser passer?
3. Tenkt å begynne på treningsinstitutt
for styrketrening. Bør det
generelle opplegget der følges?
SVAR:
1. Vårt syn på dette er at det er bedre
med få, men gode styrkeøve
lser for judo. Ved trening av
styrke for judo bør det legges vekt
på «feie» øvelser, dvs. øvelsene
belaster flere muskelgrupper i
samme bevegelsesmønster. –
Judo er en idrett d en i kamp aldri
belaster en muskel isolert. De treningsprogrammene
som ofte presenteres
i styrkein stitutter og i blader,
er oftest laget for generel l
mosjon eller bodybuilding. Oftest
et utall med øvelser for en
muskel-gruppe isolert. Dette gir
oftest rask styrkebedring i den spesielle
øvelsen, men hardårlig overføringsverdi
til judo.
4
Dersom det ønskes en kombinasjon
av generell styrketrening spesielt
for judo, anbefales følgende:
2 – 3 mndr. ml generell styrketrening
( mange øvelser), 1
– 2 ganger i uken.
2 – 3 mndr. før konkurran sesesongen
– overgang til judoreleva
nte øvelser.
I hele perioden bør utholdende
styrketrening trenes parallelt.
(Mange reps/ lette vekter).
Vi betrakter d ette som svar på
spørsmål 1 og 3.
SVAR 2:
Vi betrakter trening med strikk som
et ypperlig supplement til judo, men
en dårlig erstatning for trening med
partner. Trening med strikk må
betraktes som trening for:
utholden het!st»yrke (utholdenhet
i judo),
tempotrening,
– koordinasjonstrening, teknikk.
Vi anbefaler å legge strikk-trening
inn som en del av en treningsøkt for
utholdenhets/sty rketrening. For å
gi ide ti l dette. kan f. eks. følgende
aktiviteter inngå i en slik økt, og
· kanskje være litt «stimulans» i kjedelig
styrketrening. Økt-varighet ca.
en time.
1. Oppvarming med ca. 10 min.
hoppetauprogram. hoppe, dobbelthopp,
hinke, løpe etc.
2. Lette vekter: 1 serie med øvelser,
6 – 7 stk. i «sirkel». Ca. 20 reps
på hver øvelse.
3. Strikk: Innganger. henho ldsvis morote,
ippon. tai o toshi, armdrag;
venstre (m/ siden til) . høyre (ml
siden til).
Trener-seminar
i Trondheim
9. – 11 . september «t rår» UIK til
igjen med et nytt trener-seminar
under ledelse av Tony.
Red. vil hermed få henlede den
enkelte lesers oppmerksomhet på
Hilde Hjertnes’ innlegg om trenersamlingen
i Bergen i «Norsk Judo»
nr. 3/83.
For det første påpeker hun at det var
et meget godt kurs både arrangementsmessig
og innho ldsmessig.
Seminaret i Trondheim bør derfor
være et sted våre t renere som ikke
fikk deltatt i Bergen MÅ satse på.
Deltakeravg iften er bare kr. 100,- ,
som sendes forbund skontoret sammen
med påmeldingen innen 31. august.
Sør-Trøndelag Judokrets vil komme
med ti lbud på et rim elig overnat tingssted.
Hilde tar opp en annen ting også:
Hun savnet fl ere «medsøstre» på
seminaret. Ifølge den siste ajou rførte
tre nerl isten har vi 18 trenerutdannede
damer mot 125 herrer
(hvor er de alle?).
Den geografiske spredningen på
kvinnelige trenere er:
Oslo ………. . ……….. 3 st k.
Hordaland …….. …… . . 3 stk.
Nord- og Sør-Trøndelag … 3 stk.
Troms ….. .. ….. … . . … 3 stk.
Nordland . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 stk.
Sogn og Fjordane . . . . . . . . . 1 stk.
Aust- og Vest-Agder ….. . . 3 stk.
Vestfold ….. . ……… . .. . 1 stk.
Denne gangen burde alle f ra Trøndelag,
Nordland og kanskje Troms
melde seg på.
Jeg tar vel heller ikke munnen for
full , gutter. når jeg påstår at det er
prosentvis flere jenter med tren erutdanning
som virker som trenere
enn dere.
HVA HAR DERE TENKT Å GJØRE
MED DET?
Til slutt:
Påmeldingsf risten er 31. aug ust.
Kursavgiften er kr. 100,- .
Forbundskontoret skal ha påmeldingen.
Kretstrenerne får dekket rei seutgifter
etter bill igste reisemåte.
Opphold må den enke lte deltaker
betale selv.
Kurset er åpent for alle autori serte
trenere.
30 deltakerplasser.
Meld deg på! Red.
4. Lette vekter: 2. serie m/ øvelser
(som 1. serie).
5. Boksing: Punchball eller skyggeboksing,
høyt tempo.
6. Strecking: Bevegelighetstrening/
uttøyninger. UIK
0. M., Kristiansand S.
Når blir det arrangert C-kurs og
hvem kan delta?
SVAR:
UIK har planlagt første C-kurs
til begynnelsen av 1984. Vi jobber nå
med opplegget for dette, og fra planene
kan vi røpe følg ende:
C-kurset går over tre week-ender.
hvorav 1. week-end består i å ha deltatt
på minst en av trenersamlingene
som arrangeres av UIK/ Macconnell.
Minimumskrav ellers vil være:
Autorisert trener i minst 1 år.
1. kyu for deltakelse, 1. kyu for å
bli autorisert trener li (C-kurs).
(Kan gis dispensasjon).
Trenererfaring med tren ing av viderekomne.
UIK
Fra flere hold har det kommet spørsmål
om regionstrening/ regionsinndeling:
SVAR:
N.J.F. ‘s målsetting med å etablere
regionsinndeling va r:
Grunnlaget for å gjennomføre
samlinger i de enkelte kretser ble
ofte for «tynt».
Ved å åpne for samarbeid mellom
nabokretser, kunne det bed re nivå
og interesse for felles treningssamlinger
av eliten .
Skape/ etablere sentra for judo på
høyt nivå også utenfor Oslo.
Bedre mulighetene til talentene
fra distriktene til å bli rekruttert
til landslagene.
– Være Macconnells «utstrakte
arm» for hele Judo-Norge.
Stoff til Norsk Judo
Hvis noen skulle få ånden over
seg, les: SKRIVEKLØE, når
det gjelder stoff til bladet, så
følger her de aktu elle datoer
for innsendelse av stoff:
21. september.
16 . november.
Bladet kommer ut henholdsvis
20 .10. og 20.12. Red.
Vi er full stendig klar over de «umulige
» avstander som eksisterer her
på berget. Når det ikke er mulig å
putte Norge inn i ovnen og lage en
rund kake ut av landet, må vi gjøre
så godt vi kan for å kompensere
dette.
gående bli del i regionsordningen,
når det kan vises til judonivå og treningsvilje
som påkreves.
Kritikken på å kalle regionen som er
. etablert i Trøndelag for Region
Nord, har vi tatt til følge. Den er nå
omdøpt til Region Midt-Norge. (Nå
får vi vel kritikk fra Oppland/Hed-
Regionsordningen er på ingen måte mark?). UIK
ferdig utviklet. Den er funksjonsdyktig
i de delene av landet der det i
dag eksisterer tren ingsmiljø på akseptabelt
nivå.
Dette var første runde med spørsmål
og svar.
De delene av landet som i dag faller
utenfor de etablerte sentra, vi l om-
Send inn dine spørsmål. Det er din
respons på denne spalten som avgjør
om den skal fortsette eller ikke.
Terminliste høsten -83
SEPTEMBER

Blindern Cup
Trenerseminar i Trondheim
Åpent Hollandsk – Damer
Blindern Cup Ill
Trønder Cup
Billman Cup
Åpent Svensk – Damer/ Herrer
I nt. mesterskap
OKTOBER

NM jr. lag og indv.
NM herrer lag sen.
Åpent Britisk – Damer
VM herrer senior
Oktober-lekene
Landsstevnet – Gutter
Landsstevnet – Piker
Blindern Cup IV
Knalle Cup
NOVEMBER
5.- 6. Nordisk Mesterskap – Dame r + jr.
12.-13. EMjr. herrer
12.- 13. NM damer lag + ind v.
12B0.. – ·19} Lederseminar på Sundvollen
19. Bill man Cup
26.-27 . Åpent Skandinavisk – Herrer
19. Granges Cup
26.-27. Toyota og Knalle Cup
DESEMBER
4. Sandefjord Cup
10.-11 . Åpent Skandinavisk – Damer
17.-18. EM lag herrer
Blindernhallen
Haag
Blindernhallen
Trondheim
Husqvarna
Lund
Nordheim, V-Tyskland
Trondheim
Oslo
London
Moskva
Krogstad
Bergen
As
Blindernhallen
Nacka
Åbo
Papendal. Holland
Florø
Borås
Helsingfors
Oxel6sund
Borås
Sandefjord
Åbo
Polen
5
VEST-AGDER – VEST-AGDER – VEST-AGDER – VEST-AGDER
SØRLANDET
har fostret mange navngjetne personer, både med poesi i årene og andre
talenter. De kan nevnes i rask rekkefølge: Wilhelm Kragh, Tjøtta, Julius
Hougen (med sine snekkekåserier), Karsten Johansen og Kay Otto Nilssen.
Derfor var det med spenning vi så frem til stoff herfra, men hva skjer- svært
lite.
Årsaken til dette er, ifølge kretsens formann, at all aktivitet legges ned fra
ca. 1. juni til midten av august når sommeren er over.
Alt dreier seg kun om snekka, sol, saltvann, spise nykokte blåskjell på
holmene. Ja, i det hele tatt kunne ligge rett ut å duppe i bølgene. – Eia var vi
der – – –
Vest-Agder judokrets
Kretsen består i dag av fire klubber:
Budosør, Iveland, Kjevik og Vennesla,
med tilsammen 236 medlemmer.
Det er med beklagelse Norsk Judo
får høre om tingenes tilstand i VestAgder
Judoutvalg for tiden av formann
Kjell Skofteby.
Beklageligvis viser det seg også der
at det er noen «Tordenskiolds soldater
» som har trukket kretslasset i
flere år, og når disse gir seg eller
nedtrapper, så er det ikke så mange
som er villige til å være med å overta.
Det er· forståelig at å sitte i et administrasjonsapparat
som judokretsen
må bli, ikke er så gøy som å være
med i klubben. Der er en EN i et
tema, en virker som instruktør eller
gjør noe konkret for sitt «nærmiljø»,
som det så fint heter. Til Vest-Agders
trøst kan jeg si at dere ikke er alene
om disse problemene, men la nå
ikke det bli noen sovepute.
Jeg er hellig overbevist om at det
rundt omkring, både i Vest-Agder
og andre steder, sitter folk som
overhodet ikke er interessert i å
drive med aktiv idrett, men har
administrativ legning.
Gå ut i bygda og byen og trekk disse
med. (Dette er lett for meg å si som
er med lem av et I. L. med 1500 medlemmer,
hvor vi h ar vært uten formann
i et halvt år.)
Ifølge Skofteby så er det ikke helsvart.
Kretsen vil ta ut folk og sende
dem på samlinger etc., men som
han sier selv, han MÅ prioritere skolegangen
denne vi nteren, men ne·ste
år kommer han igjen for fullt.
Regionstrening
Det skal ikke sti kkes under en stol at
kretsen ikke er helt fornøyd med
forbundets «distribu sjon» av rikstreneren
Tony Macconnell. Tony er
en ·inspirasjonskilde for trenere og
utøvere over hele landet, og burde
derfor når han først er en uke i VestAgder,
også holdt treningssamling
og ikke bare redi gere video.
Videre smiler en litt av forbundets
opplegg med landslagssamling i
Oslo en lørdag i måneden som har
to timers varighet (for egen regning:
med rette). Det virker mer som en vil
tekkes utøverne i Oslo-regionen
enn å satse seriøst på landslagskvalitetstrening.
En slik trening
burde ha minst 10 tim ers aktivitet.
Klubbaktiviteten
Kretsen består i dag av fire klubber
med nesten 250 medlemmer – i tillegg
kommer Lillesand JK som er
blitt et assosiert medlem av kretsen.
Klubbene har et forholdsvis stabilt
medlemstall. I midlertid, det store
problemet er at nybegynnerkursene
stort sett består av mindreårig e, og
90 prosent av disse går opp til gult
belte, men bare 20 prosent av disse
igjen fortsetter.
– Hva med markedsføringen på
ungdomsskolene og de videregående
skolene i kretsen?
– Det mest positive, som mange
andre bør merke seg, er at de beste
utøverne fra både Lillesand og Vennesla
kommer to ganger i uken til
Budosørs lokaler for å trene. «Dette,
» sier Skofteby, «er med på å
skape en fin atmosfære klubbene
imellom, både blant utøvere og
ledere.»
Med dette i tankene tror jeg det
skulle være liv laga for krets-appaapparatet.
Her har vel enkelte andre kretser
mye å lære av Vest-Agder. Det er tull
å tro at en kan få verdensmestere
ved hjemmeavl, en må ut og hente
inspirasjon fra andre.
Kretsens planer for nye klubber er
ennå noe i det blå, med Grimstad er
det stedet som den i første rekk e vil
satse på, selv om det ikke bl i r aktuelt
før i 1984, sier Skofteby til slutt.
Noen sluttord
Norsk Judo vil få komme med kritikk
til Vest-Agder Judoutvalg og en
advarsel til de andre. Her har vi et
medlemsblad alle (håper jeg) ønsker
skal komme ut. Bladet skal ha
et innhold som er lærerikt, interessant,
et medlemsblad fra landsdel til
landsdel, ha ferske nyheter internasjonalt
og nasjonalt, terminliste,
lesernes spalte etc.
Hva skjer?
Her får en krets melding i god tid om
å skaffe stoff til veie fra kretsapparatet
og klubbmilj ø, men hva blir
gjort? – ingen ting. Det som er
skrevet er tatt ut fra en telefonsamtale
med kretsens nye formann. La
ikke slikt bli Norsk Judo’s fremtid –
sørg for å sende inn stoff i tide.
Jeg tillater meg herved å sette opp
følgende rekkefølge på stoff fra de
neste kretser (stoff en måned før):
20. 10. 83 Møre og Romsdal Judoutvalg.
20.1 2. 83 Oslo Judokrets.
20. 2. 84 Vestfold Judoutvalg.
AW
VEST-AGDER – VEST-AGDER – VEST-AGDER – VEST-AGDER
6
I
VEST-AGDER – VEST-AGDER – VEST-AGDER – VEST-AGDER
Landslagskandidater
Som nevnt innledningsvis – Sørlandet
har fostret mange navngjetne
personer.
Kay Otto Nilssen er i judosammenheng
en av dem. Han var den første
som klarte å skaffe «gamle» Norge
en medalje i et internasjonalt mesterskap.
Vi var ikke lite stolte når han kom
hjem med en bronsemedalje etter
EM for juniorer i San Marino i 1981.
Nå er Kay Otto alene om å være
landslagsaktuell fra Vest-Agder.
Erik Brunvatne har vært fast inventar
på laget det siste året. En virkelig
fighter som har hatt en positiv utvikling,
til tross for et år i det militære.
Noe av dette skyldes vel at han kom
inn ved idrettstroppen på Elverum,
hvor de får fri for å delta på landslagssam
linger og stevner samt tid
hver dag til egentrening.
Kanskje noe for andre lovende judokas
også?
På spinnesiden har Hans Badertscher
tro på at både Anne Berit Svendsen,
Kay Otto har festet et sikkert holdegrep.
Vennesla JK, og Hanne Pedersen,
Lillesand JK, skal kunne være med å
kjempe om representasjonsoppgavene
i tiden fremover.
Fighteren Erik Brunvatne.
Dette bare beviser igjen at selv om
du kommer fra distriktene, er ingen
vei for lang til landslaget.
Så STÅ PÅ – FOLKENS!
ru
lo:
Kay Otto med bronsemedaljen.
VEST-AGDER – VEST-AGDER – VEST-AGDER – VEST-AGDER
7
MER OM DOPING
Ved A. W.
Alle har vel lest H. P. Andreassens
innlegg i Norsk Judo nr. 1/83 om
DOPING. Jeg tar opp igjen tråden
her fordi alle særforbund er blitt
pålagt av NIF «å holde poteten varm».
Det NIF sier som er vårt ansvar er:
Informere utøverne om stoffer og
konsekvenser av å bruke stoffer
med hensyn til diskva lifikasjoner
og medisinske farer.
Utdanning/ opplæring av vå re ledere
til å kjenne/ forstå problemene
ved doping-misbru k.
Særforbund I kretser I klubber
skal delta aktivt ved dopingkontroller.
Det vil si at vi er pålagt å støtte opp
om og hjelpe NIF i sin utførelse
av doping-kontroller. Det vil automatisk
føre til at NIF fåren lettere
oppgave (mindre oppsty r omkring
kontrollen) og at vi som
ledere kl art viser vårt syn på dette
ondet overfor våre utøvere.
Særforbundene skal ta dopingproblemet
opp med sine internasjonale
organisasjoner.
For judosportens vedkommende
er denne saken kl ar i og med at
det skal gjennomføres dopi ngkontroller
ved alle in te rnasjonale
mesterskap (EM, VM og OL). –
Minst to personer i hver klasse,
hvorav den ene skal være blant
medaljevin nerne.
Påse at suspenderte ikke deltar
i konkurranser.
Dette er den enkelte trener/ leders
ansvar, og hvis det fuskes
her, vil det automatisk få konsekvenser
for trener/ leder også.
Når det gjelder stoffer og medisin ske
konsekvenser ved å bruke slike
stoffer, anmoder jeg Edgar Hansen,
som er biokjemiker, judomann og
med i NIF’s dopingutvalg, å komme
med en utførlig utredning i neste
nummer. Til slutt er det bare å til føye
at det tross alt er TRENING
som skaper mestere – IKKE PILLER
OG SPRØYTER.
8
NM-arrangement
Et stad ig til bakevendende tema er etter et lag-NM og NM individuel t:
Stevnene går med underskudd.
Våre dommere rundt omkring er for dårlig kvalitetsmessig.
For få stevner utover i distriktene, så klubber/kretser får liten trening i
stevneavvikling.
Samtidig ønsker vi:
1. Høyne nivået på våre utøvere i klubbene.
2. Få flere lag med i lag-NM.
Dette året bl e lag-NM damer og herrer avviklet på samme dag, noe alle som
undert egnede har hørt uttale seg, synes var posit ivt, og noe som er positi vt
må vi holde på.
Imidlerti d, hvis man opplever å få med 20 lag fra hvert kjønn, vil det bli et
maratonstevne, eller det blir cup, svært få kamper for de deltagende lag og
interessen blir borte igjen (dyre reiser for få kamper) .
REGIONALE SERIEMESTERSKAP SOM KVALIFISERING TIL LAG-NM:
Jeg sier «look Sweden» – der har de regionale seniormesterskap for lag.
Opplegget kan gjøres på følgende måte:
(Vi kan dele landet o pp i 5 reg ioner).
. 1. Innen hver reg ion inviteres alle kl ubbene til å være med i en lag-serie
hvor alle møter alle i en enkel serie.
2. I reg ioner med mange klubber som deltar og hvor enkelte klubber har to
lag, kan man sette opp en A- og en B- pulje (fra 8 lag og oppover).
A- pu ljen skal bestå av 1.- lagene samt kl ubber som stiller bare ett lag.
En kan ri sikere at noen klu bber som bare har ett lag må stil le i B-puljen.
Hvilken kan avgjøres ved loddtrekning.
3. Hensikten er nå at alle skal ha utkjempet sine innbyrdes oppgjør og at
man derigjennom skal kunne kåre en REGIONSMESTER.
4. Nr. 1 og nr. 2 i reg ionen er kval ifisert til å delta i LAG-NM.
I regionen hvor en har to puljer, er automat isk vinner av pulje A kvalifisert
for NM-deltakelse, mens retten om den andre plassen avgjøres ved
innbyrdes match mellom vinner av pulje B og nr. 2 i p ulje A.
5. Administrasjon og gjennomføring.
Den kretsen som har reg iontreneren er ansvarlig for oppsettet av
«seri ekampene» og får tilsendt resultatene for ajourføring av disse.
Det bør legges opp til borte- og hjemmesystem så alle får reise.
Klu bbene/ kretsene må selv sørge for dommere og det arrangementstekni
ske.
Avviklingen kan skje klubbvis eller ved større stevner.
Forbundet vil sende ut invitasjon til klu bbene via INFO.
Lag-NM (den store «Grand-finale»)
For arrangøren av Lag-NM vi l dette by på den fordelen at han vet hvor
mange lag som kommer t il å delta (10 dame- og 10 herrelag).
Lag-NM vi l med andre ord kunne bli et virkelig toppstevne.
Et stevne som vi l kunne avvik les innen meget rimeli g tid.
Færre dommere.
Mindre utgifte r.
Når det gjelder de økonomiske betingelsene for delta kelse i fin alen fo reslås
følgende:
1. Reiseutgiftsfordelin g blant de deltakende lag etter følgende reg ler:
7 utøvere og 1 leder på billigste og mest hensiktsmessige reisemåte.
Dermed får en ned pri sen for de som kommer langveis fra.
2. Dommernes reiseutgifter deles også blant de deltakende lag ( eller 50 prosent
av dommerutgiftene) .
3. Arrangøren dekker de øvrige utg iftene, da han også har innte ktene. Jeg
tror dette kan være noe for norsk judosport.
Andreas Wangen
Dommere –
se til å våkne opp
av sommerdvalen. Høsten kommer, og med den judosesongen. Vi trenger
alle dommere, fra A t il C, og gjerne EJU-lisens t il store som små
stevner. – Har du forberedt sesongen din, dommer? Det er vel ingen
dommere som forbereder seg, det er bare de aktive som re iser på t reningsleir
for å bli bedre.
Der tar du feil. Du bør ta en titt i kampregelh eftet, gå igjennom de t ing du
er usikker på og konfe rer med andre. Det kan ha kommet t il nye regler
som du bør være ajour med.
Kretsene har her et sto rt ansvar med å følge opp med kurstilbud til deg
som er dommer eller til den som har lyst til å bli det.
NJF har for dennesesongen satt av en sum som skal dekke utg ifter ti l en
observatør i Norges-Cup-stevner .
Hvis kretsene har andre stevner hvor de bruker sine egne dommere av
alle kategorier og ønsker en oppfølging og vurdering av disse – kontakt
DK i NJF. Det økonomiske blir da delt mellom NJF og kretsen.
Den ne observatør skal ikke dømme, men sitt e tilgjengel ig ved et dommerbord
hvor dommere blir t ilkalt for ros og ris, og hvor de selv kan
henvende seg for å få hjelp med eventuelle prob lemer. Dette vi l igjen
komme de aktive til gode med riktige avgjørelser.
Jeg vil ønske alle nye, gamle og veteraner vel møtt og godt forberedt
til høstsesongen. Terje Gran
Dommeren i kjent positur.
NJFSLIPSET
Bare kr. 80,-
Påbudt for alle
dommere.
Besti lles gjennom
Forbundskontoret.
9


T-SHIRT – COLLEGEGENSERE
med Deres klubbmerke påtrykket
Send oss en skisse eller original av det ønskede emblem, vi rentegner og
trykker det etter Deres ønske, enten som et lite trykk oppe på genserens
venstre side, eller som et stort trykk på brystet. – Det kan velges mellom
trykkfargene sort, rødt, blått og hvitt. Minimumsbestilling 50 stk. Leveringstid
14 dager.
STØRRELSER: SMALL – MEDIUM – LARGE – XLARGE
FARGER: T-SHIRT – Marine, hvitt, rødt
College – Marine, hvitt, rødt
Priser eks. mva., inkl. trykk/ frakt:
Antall 50- 99 stk. 100 – 149 stk. 150- 249 stk. Over 250 stk.
College 89,- 85,- 83,- 79,-
T-Shirt 42,- 40,- 38,- 36,-
På forespørsel utfører vi også trykk i flere farger med et tillegg på kr. 6,pr.
stk.
Ta kontakt med oss hvis ytterligere informasjon ønskes.


RIDDERVOLDSGT. 3, OSLO 2 – TLF. 56 41 52
VENNESLA JUDOKLUBB HAR VÆRT I JAPAN OG FILMET
JIGARO KANO CUP INTERNASJONAL JUDO TOURNAMENT
I ANLEDNING JUDOENS 100 ARS JUBILEUM.
En film med alle verdens beste judoutøvere. • Spilletid ca. 2 timer .
Ca. 7 5 forskjellige kast og teknikker. • Alle kast blir vist i » slow motion »
• Den norske landsla~treneren Tony Macconnell sier:
» Beste judo på videomarkedet idag » .
• Norsk eller engelsk kommentar.
Teknisk judo veiledning og kommentarer av Tony Macconnell. • Med bl. a. finalekampen med Y. Yamashito og H. Saito .
Y. Yamashito er verdensmester 5 ganger.
Filmen kan bestilles i alle videosystemer på markedet. • Kommer i salg ca. september 1983. • Filmen er redigert av Fred Sharp .
Den koster Nkr. 595,-.
• Filmen er beregnet til hjelp i undervisning for de som kan litt • Praktisk hjelp og rå muskelkraft fikk vi fra det engelske judo-teamet
judo allerede. i Japan 1982.

10
Filmen blir redigert og produsert av «VTV VIDEO PROOUKSJON»
i et av Norges fedende studioer. ·
Garantert topp kvalitet.
Klipp her
VENNESLA JUDOKLUBB
Postboks 74
4701 VENNESLA
Jeg/ Vi bestiller .. ….. …….. stk. film av
Jigaro Kano Cup Judo Tournament
mot postoppkrav kr. 595,-.
• Vennesla Judoklubb har enerett til alt salg og kopiering.
Brudd på dette blir anmeldt.
VHSQ
Beta O
20000
Underskrift
VERV NYE ABONNENTER!
TEGN
ABONNEMENT I
Verver du
5 abonnenter, får du
en fin bag
i premie
DITT NAVN OG ADRESSE:
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
HUSK!
Abonnementsavgiften kr. 60, –
innbetales til:
Bankkonto nr. 6230.05.51438
Postgirokonto nr. 2 07 97 54
NAVN: … … …. …………… …………
ADRESSE: … ….. …… …. .. . …………….
… ‘ ………………………….. .
KLUBB: ……………………………….
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE: . .. …………………………… .
……………. . … …………… ..
KLUBB: ………… .. ……………. …….
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
• ••••••••••••••••••••••
NAVN: ……………………………….
ADRESSE: . ………………………. ……. .
. ….. .. … .. ……….. …… …. .. .
KLUBB: .. ……. ‘ …………………….. .
•••••••••••••••••••••••
NAVN: ….. ……….. ….. …….. … .. …
ADRESSE: …….. ………………………..
…… .. ………………………..
KLUBB: . …. .. …… …. …. .. …. … …. .. .
11
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftetgiren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand til å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra t il en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!

Norsk Judo, nr. 3 – 1983

Norsk Judo, nr. 3 – 1983

NORSK JUDO
Nr. 3 – 1983

Inge Jarl blir kastet av Nei! Adams. – (Foto: H. P. Andreassen)

Rucanor – Matsuru
Judodraktenes
MESTERMERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste· som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved landslagets
representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer ’81 i Nederland.
og i EM damer ’82 i Oslo,
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
soKNYHETER: Judo fOr alle (PÅSVENSK)
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for alle Del 1 vitt · gult balte. . . . . . . . . kr. 40,Del
2 orange · gront balte . . . . kr. 40,Del
3 blått . brunt balte . . . . . . kr. 40,Del
4 1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,-
Tilbud fram til påsken ’83: Alle deler tilsammen
for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg)
Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr
VOLDGATA 21 · 2000 LILLESTRØM· TELEFON (02) 713125
Offisielt organ fc;,r
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
ANDREAS WANGEN
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
112 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvi sning
forbudt.
INNHOLD:
Side 4 – EM – herrer
Side 5 – Trenersamling i Bergen
Si.de 7 – Sør-Trøndelag
Side 10- lnt. tyskungdomsmesterskap.
Side 12 – Resultatbørsen
EM for herrer er over _
uten at vi oppnådde de helt store resultatene. Kay Otto
Nilssen beviste nok en gang at han er vårt sterkeste
internasjonale kort med en 7. plass i Åpen klasse. Det er
å håpe at han kan få gå skadefri til VM, da burde muligheten
være til stede for et opprykk i plassering.
Det er med beklagelse vi fikk høre at Bergen ikke maktet
å avvikle årets sommerleir, men vi kan forstå problemet.
Lykke til neste år.
JUDO-NORGE er nå inne i en hektisk sesong med (forhåpentligvis)
solbrenning og badeliv. Men er du heltent
på å gjøre en god figur på matta utover høsten og vinteren,
så må nok treningstøy og joggesko brukes flittig,
også i sommermånedene.
HVOR BLIR DET AV ALLE ABONNENTENE?
Start opp med verving – tegner du fem nye abonnenter
får du en bag i premie. – For øvrig må jeg si meg noe
skuffet over den trege innbetalingen av abonnementsavgiften.
– HAR DU BETALT?
Norsk Judo ønsker alle en riktig god sommer.
Andreas
3
EM for herrer er over, og vi fikk nok en gang bevist at Kay Otto
Nilssen, Vennesla JK, er vårt beste internasjonale kort for tiden.
Med sin 7. plass i Åpen klasse og 9. plass i 7 95 kg burde han være
klar for OL 1984. Spesielt med tanke på at han har vært skadet den
siste måneden før EM.
Beklageligvis var ingen av våre gutter i den heldige stillingen at de
fikk «oppvarmingspartneren» i første runde. – Inge Jarl fikk til og
med Neil Adams (så han var jo sikret rekvalik.).
Erik Brunvatne, -,– 65 kg · ·
Erik fikk bare gått en kamp denne
gangen. Han røk ut for øst-tyskeren
Reismann etter 3 minutter på en 0-
sota-Gari. Reismann endte til slutt
på en 7. plass.
Frank Evensen, -,– 71 kg
Bulgareren Nedkav ble Franks bane
i dette EM. Kampen gikk full tid og
bulgareren fikk en 3-poengs seier.
Nei/ Adams angriper Inge Jarl.
4
Inge Jarl Clausen, -,– 78 kg
Inge Jarl var «heldig» med trekningen
der:me gangen. Han hadde fått
Nei I Adams, Englands wonderboy, i
sin første kamp. Odsen for norsk
seier var temmelig lav. Kampen
endte som forventet med I pponseier
til engelskmannen.
Inge Jarl fikk som ventet gå rekvalik,
og møtte der Daels fra Belgia, men
tapte på en koka til tross for en
meget god kamp.
Kay Otto Nilssen, -,– 95 kg
I sin første kamp skulle Kay Otto
møte nederlenderen van Oosten,
tidligere medaljevinner under EM.
Kay Otto fikk tidlig i kampen inn en
Harai Goshi som ga en koka-scoring
og norsk seier. – Den neste
motstanderen var russeren Divisenko,
som senere gikk hen og tok
gull. Kay Otto gikk på et holdeg rep
etter 2 minutter. I kampens hete fikk
han en muskelstrekk i overarmen.
Denne strekk kjente han i sin neste
kamp mot Neureuther fra Vest~
Tyskland, og tapte på en kveli ng
etter 2 minutter.
Kay Otto Nilssen, Åpen klasse
Kay Otto fikk russeren Verichev
først og tapte på et holdegrep. I
rekvalikken møtte han Schnabel, VestTyskland,
og vant på en koka, men
tapte til gjengjeld den neste kampen
på en koka mot sveitseren Jehle. –
Kay Otto fikk en 7. plass til slutt i
kl assen.
Sluttord
Ifølge Geir Otterbeck er det i dag
et skikt innen europeisk judo under
den absolutte toppen, som vi med
mer systematisk trening og innsats
bør kunne blande oss inn i.
Så spytt i nevene, gutter – det er
håp (kanskje i VM i Moskva?) .
Norges Judoforbund arrangerte samling for våre trenere i Bergen
6. – 8. mai. Kretstrenerne var spesielt invitert, og åtte
kretstrenere deltok sammen med 32 klubbtrenere. I alt var 16
klubber representert. Programmet inneholdt både teori og
praksis.
å følge opp denne planen, vil alle
interesserte konkurranseutøvere få
et godt treningstilbud.
FUNKSJON:
A. Landslagstreneren {LL T):
1. Utarbeider treningsprogram.
2. Tar ut lag.
3. Bestemmer stevnedeltakelser.
4. Assisterer trenerne etter behov.
5. Medvirker på trenerseminarer.
B. Trenerassistentene for
landslaget:
Tonny Macconnell ledet treningen
og ga deltakerne førsteklasses tekniske
impulser. Han konsentrerte
seg mest om Uchimata, Osotogari
og lppon-scoringer, men jobbet
også med vanligere teknikker som
Ko uchigari i tillegg til «matnyttig»
ne-waza.
1. Hjelper til med trening for landslaget.
Under teoridelen presenterte Macconnell
hovedplanen for landslaget
frem til OL 1984. Han mener at vi bør
klare å kvalifisere fire mann til Los
Angeles. Frank Evensen (71 kg),
Fridtjof Thoen (86 kg), Kay Otto
Nilssen (95 kg) og Alfredo (Chinchi
I la) Haugen (65 kg) har ved oppnådde
resultater i internasjonale
stevner og mesterskap allerede bevist
at mulighetene er til stede. I tillegg
t rener også Erik Brunvatne (65
kg) på heltid.
For å støtte opp om landslagsarbeidet
og bidra til en ni våheving på
landsbasis, la Macconnell også frem
en plan for treningsfunksjoner. Ved
STRUKTUR:
I
SVEIN GÅRDSØ
Assistent, Østlandet
I
2. Reiser med LL T og laget til stevner.
..,…
MAC.
Landslagstrener
I
I
GEIR OTTERBECK
Assistent, Bergen
I
JENS AASSVED
Assistent, Trondheim
SVEIN GÅRDSØ GEIR OTTERBECK RUNE SUNDLAND ALF B. ROSTAD
Region Sør Region Vest Region Øst Region Midt
Alle kretstrenern e (19 kretser)
Alle klubbtrenere (120 klubber)
5
3. Leder månedlig trening for landslagskandidatene.
4. Reiser til utlandet med laget når
LL T ikke kan.
5. Deltar på trenerseminarer.
C. Regionstrenerne:
1. Organiserer månedlig regionstrening.
2. Deltar på landslagstrening så
ofte som mulig.
3. Deltar på trenerseminar.
D. Kretstrenerne:
1. Organiserer en kretstrening pr.
uke.
2. Besøker klubbene innen kretsen.
3. Deltar på regionstreningene.
4. Deltar på trenerseminarer.
5. Bistår med kursvirksomheten
kretsene.
E. Klubbtrenerne:
1. Leder trening i klubben 2 – 3
dager pr. uke.
2. Samarbeider med kretstrener.
3. Motiverer de beste utøverne til å
delta på kretssamlingene.
4. Motiverer klubbstyret og kretsen
til å arrangere stevner for alle aldersgrupper
– gutter og piker.
5. Deltar på trenerkurs.
Punkt Eer tilføyet av undertegnede,
da det aller viktigste arbeidet skjer i
den enkelte klubb.
Tonny Macconnell er en fantasti sk
trenerkapasitet, og vi håper at alle
klubber og kretser vil engasjere seg
6
hundre prosent, slik at vi virkelig
kan få det beste utbytte av dette
opplegget med Macconnell.
Fred Shap foretok video-opptak fra
samlingen. En del tekniske godbiter
vil derfor bli tilgjengelig for de som
ikke hadde anledning til å delta i
Bergen denne gang.
Denne videokassetten vil koste ca.
kr. 300,-, og vil bli ferdig i sommer.
. Bestillinger kan sendes Norges Judo;
forbund.
Trener-seminar i Bergen
Ved H. Hjertnes
Våren er den tid på året da viktige arrangemen’ter ikke burde
kollidere. Likevel ble trener-seminaret i Bergen avviklet samme
helg som Blindern Cup, og dette falt selvfølgelig uheldig ut for
noen.
UIK ved Geir Otterbech, Gunnar Røssberg og Christoffer Giertsen
arrangerte detfe «seminaret, som er det tredje i rekken. Planene
er at et slikt seminar skal gå hvert år. En skulle tro alle er
enige om verdien av slike samlinger. Når en gjeng nye og mer
rutinerte trenere kommer sammen, så må det jo komme noe positivt
ut av det. ·
Seminaret, som ble ledet av Tony Macconnell, var kort sagt vellykket,
selv om en del av deltakerne savnet noe. Likevel, det er
begrenset hva man kan få med på programmet i løpet av en helg.
Macconnell hadde ansvaret for både teori og praksis, og til begge
deler ble videofilm flittig brukt som ypperlig hjelpemiddel. Mange
timer på matten både lørdag og søndag gjorde at alle trenere selv
fikk prøve ut de treningsmetoder og teknikker som er ment å
brukes på deres respektive utøvere. De som ellers går i dress eller
står på matten i form av kjeppjager og instruktør, fikk denne
helgen svettet ut det meste av iboende utfoldelsestrang. Tre timer
sammenhengende sprell på matten ga både svette og teknisk
innsikt, får vi håpe.
Ja, de fleste på dette seminaret er slike som til hverdagen går i
dress eller liknende. Macconnell, som ellers leder gutta, hadde
ikke behov i særlig stor grad å legge om ordbruken. Blant alle
disse velfødde menn, var det ikke så lett å få øye på de to damene
bak i salen – i hvert fall ikke før de åpnet munnen. Derfor må jeg
her få komme med mine to ønsker for neste seminar:
1. At flere kvinnelige trenere finner veien til samlingen.
2. At deltakerne kan få en liten introduksjon om trening av jenter
landsbasis.
For selv om det stort sett er mannlige trenere rundt omkring i
klubbene, så er de trenere for begge kjønn. Det er jo en del av
judofolket som har vært ute og sett på store internasjonale damestevner,
men ikke alle klubbtrenere har det. Er det noen som føler
seg kallet?
Til slutt må jeg få takke Macconnell for all den tid og energi han
bruker på oss. Det er en fornøyelse å lære hos ham. Det tror jeg
også en del andre er enige om.
VIDEO-KASSETT
Det ble tatt film av alle teknikker, ne-waza og tashiwaza, som ble
gjennomgått på kurset. – Kassetten kan bestilles på Forbundskontoret
ved Hans Petter Andreassen.
\.
SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG
Sør-Trøndelag Judokrets
Ved Pia
Her kommer noen ord fra SørTrøndelag
Judokrets. Kretsen
teller i dag syv klubber med
bortimot 300 medlemmer.
Vi kan dessverre ikke vise til
noen stormende aktivitet innen
kretsen når det gjelder
kurs, samlinger o. I., og dette
har flere årsaker:
1. Kretsarbeidet har vært lavt prioritert
fra klubbene sin side. Kretsrepresentantene
har vært med for
at «noen må jo gjøre det», og det
har gitt utslag på det arbeidet som
har vært gjort.
2. Laber oppslutning fra de aktive,
både når det gjelder trening og
kurs.
3. Kretsstyret består av personer med
en snittalder på litt overtjue, høyeste
gradert er 1. kyu, .og bare
noen få har drevet med noe særligjudo-
organisatorisk arbeid før.
Det sier seg selv at klubbene heller
tar direkte kontakt med idrettskrets/
forbund når det er noe de

lurer på, enn å gå omveien om
oss.
5. Dårlig hallkapasitet.
På grunn av dette har vi stort sett
jobbet på en måte som inndirekte
kommer medlemmene til gode. Eksempelvis
gi full støtte til kretstrener
når det er trenerseminarer, støtte
opp om dommere som er interessert
i å videreutdanne seg osv.
Samarbeidet klubbene imellom er
meget godt. Vi har laget en folder
med oversikt over alle klubbene
med treningssted/ tid osv. Vi håper at
denne skal hjelpe til slik at det blir
enda lettere å etablere kontakt med
andre judo kas innen Sør-Trøndelag.
Vi vil til slutt nevne spesielt Selbu
judoklubb, den yngste i kretsen. Det
er litt over et år siden de startet, og
de har allerede prestert å arrangere
et stevne, «Selbu Open». Det var et
stevne der bare de aller ferskeste
skullle få prøve seg, hvit- og gulbeltene.
Det ble en ubetinget suksess,
så vi kan bare håpe det blir en
årlig begivenhet.
Viktig melding til alle judofolk i Norge:
Et kjent og kjært klenodium er forsvunnet
Kjennetegn: 1 cm tykk, «sirkelrund»,
5 – 9 cm i diameter og med påtegninger
av sort tusj. Materiale: cellulose
og vann. På toppen var det festet
en metallbøyle, og gjennom den
var det tredd en silkesnor. Gjenstanden
kunne henges på en vegg
eller rundt en hals. Onde sjeler vil
endog hevde at den var velegnet
som opptenningsved.
Kjære judokas: Den gamle Trøndercup-
medaljen er forsvunnet! Den
var elsket og æret, og nå er den
begravd i stillhetl Tilbake sitter vi
med noen metalldingser som ikke
kan brukes til noen ting.
Den gamle medaljen hadde en særegen
sjarm. N;ituren gjorde sitt til at
hver enkel fi kk !:;itt individuelle preg.
Nå er den altså fo rsvunnet, og jeg
hører rykter om at den aldri vil
dukke opp igjen.
Hvorfor? De gamle medaljene hadde
jo så mange fordeler. For å nevne
noen: De var med på å opprettholde
skogindustrien i Trøndelag. Stevnearrangørene
ti kk utvikle sitt kunstneriske
talent. Fremstillingen av
medaljene bidro til å sysselsette
arbeidsledige judokas. Gleden ved
å kunne vinne en medalje man
hadde laget selv. Den hadde i tillegg
mange praktiske anvendelsesområder:
Bord brikke, juletrepynt, erstatning
for «Wunderbaum», reservehjul
til lekebilen, frisbee, ishockeypuck
osv. Og, sist men ikke minst,
alle andre medaljer er så kalde og
ekle å ha rundt halsen om natta.
Har ikke motstanderne av tremedaljene
vært oppmerksomme på de fortreffelige
egenskapene? Nå da disse
er trukket fram i lyset, går vi ut fra at
alle er omvendt og vil være med på å
støtte en massiv folkebevegelse for
gjeninnføring av trønderske tremedaljer!
Hilsen
Tre-patriot
Selbu Judoklubb
Klubben ble startet i januar 1982 av
Steffen Kirknes. Vi startet opp med
et solid nybegynnerkurs. som ble
tynnet ut etter hvert. På den måten
fikk vi et ganske godt startgrunnlag
når det gjaldt økonomien. Straks
styret var sammensatt tok vi opp
banklån og kjøpte 45m2 matter. Vi
har hittil berget økonomien på at vi
har arrangert offentlige fester, men
har nå tenkt å gå over til å hugge ved
og selge.
Lokalet vi trener i er stort og lyst, så
treningsforholdene skal vi ikke klage
på. I tillegg til våre egne matter har vi
lånt48 m2 matter. Vi kjører to partier
samtidig for å spare på husleien. På
den måten vil heller ikke overgangen
fra nybegynnerkurset til det
videregående partiet bli så stor som
den ville blitt ved to separate partier.
Klubben har også arrangert et stevne.
Det var åpent for nybegynnere, og
det viste seg at det var et behov for et
slikt stevne. Vi lånte en del utstyr og
sekretariatfolkfra Trondheim Judokwai,
og på den måten ble det et vellykket
arrangement.
Vi håper at klubben kan utvikle seg
slik at vi kan gi de andre Trøndelagsklubbene
reell konkurranse. –
Hvis noen kommer til Selbu er de
hjertelig velkommen til å delta på
treningen hos oss.
Unni
7
SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG
HYTTFESTEN
Norges mest sosiale judo-tiltak?
Fredag 29.4. -83 var en etterlengtet
dag for judokas i Trondheim. NTHlj
udogruppa valgte også dette semesteret
å være den 8 – 10 år gamle tradisjonen
tro, og dermed gikk nok en
gang hyttefesten av stabelen.
Hyttefesten, ja – den må vel være
det mest sosiale judotiltak som finnes.
Vi har derfor bestemt oss for å
vie den litt spalteplass, og vi håper at
vi på den ne måten oppnår spredningseffekt.
Festen arrangeres en
gang i semesteret (november og
april) og begivenheten finner sted
– på Studenterhytta.
Hytta ligger vakkert til oppe i bymarka,
og er et solid byggverk som
har måttet tåle mang en «trøkk» –
ikke en gang feststemte judokas
klarer å sette spor etter seg her. Så
en kan trygt si: Her har vi virkelig
tumleplass både inne og ute. Av en
eller an nen gru nn har de fleste
uteaktiviteter en tendens til å finne
sted om vinteren, og da i form av
aking, snøbading osv.
Hyttefesten er full av tradisjoner. En
av dem er middagen – bare prøv å
foreslå noe annet enn «innherredsodd
»! Det er ikke verdens mest
spennende mat, men kjøttbollene
egner seg ypper I ig til å skyte taleren
med!
8
Så snart middagen har sunket litt
ned, er det bare å brette opp ermene
og trø til på dansegulvet.
I løpet av kvelden bruker det ikke å
mangle på oppfinnsomhet, så litt
randorri, takbjelkeklatring og liknende
aktiviteter er sånt som man
må regne med.
Etter hvert tynnes det litt ut i stua, og
da er det bare å ta turen ned i badstua.
Der er stemningen høy. Er det
noe sted folk virkelig synger med
den stemmen de har, så er det her av
og til både til fløyte- og gitarakkompagnement.
De mest entusiastiske
tar seg bare tid til noen få danser
før de rusler ned, og avslutter ut på
morgenkvisten med nattmat i badstua
– bare avbrutt av provianteringsrunder,
dansepauser med lakentoga
og snøbad.
En del overnatter på hytta og avslutter
hele gildet med en solid frokost.
Vekking er ikke noe problem. Det er
alltid noen morgenfugler (e ller noen
som slett ikke sover) som sørger for
at ALLE våkner, til noens fornøyelse
og andres fortvilelse. Uansett – jeg
tror jeg har de aller fleste med meg
når jeg påstår at judomiljøet i Trondheim
og samholdet klubbene imellom
ikke hadde vært det samme
uten hyttefesten. Et godt argument
for dette er at flere som har flytta fra
byen er tradisjonen tro og kommer
på hyttefesten år etter år.
Så til slutt vil jeg benytte anledningen
til å sende en hilsen til disse
trofaste hyttefester fra oss her i
Trondheim: No room for puddings!
PS: Neste fest er 25.11. -83 – så ta
kontakt med oss for evt. påmelding.
Linda,
LHI – judogruppa
Frøya-leiren
Et av de mest populære tiltakene i
Sør-Trøndelag krets er treningsleirene
som holdes på Frøya den første
uka i august. Til de som strøk i geografi
på skolen kan det opplyses at
Frøya er ei øy som ligger i havgapet
utenfor Trondheimsfjorden. Leiren
arrangeres av Trondheim Judokwai,
og ble første gang holdt i 1979. I alt
har det vært fire leirer, men i år blir
det dessverre ingen, fordi arrangørene
følte behov for en pause.
Frøya-leiren har samlet judokas fra
hele Norge. I fjor måtte arrangørene
si stopp ved 70 deltakere. Deltakerne
har vært på alle nivåer, fra
nybegynnere til eliteutøvere, alder
fra ni år og oppover.
De to første årene hadde Erie Hann i
l)0
Karneval.
I
I
SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG – SØR-TRØNDELAG
fra Sveits ansvaret for treningen.
Han var for øvrig godt hjulpet av Petter
Lind. Petter var også med de to
siste årene da det var Heinz Brauer
som ledet an.
Fra treningen.
Treningen har vært allsidig lagt opp.
Det har vært både teknisk trening og
kamptrening. For de som har hatt
lyst til å prøve seg på kata, har det
vært en time pr. dag med det, og det
har vært frivillig kamptrening utenom
de obligatoriske øktene. Etter
trening har det vært svømmehall og
badstu for de som har villet det.
På kveldstid var det flere ting å _ta
seg til. Noen dager ble det arrangert
båttur, og da var det mange som
prøvde seg på aktiviteter både over
og under vann. Vi hadde også eget
diskotek som var åpent de fleste
kveldene. Siste år ble det arrangert
karneva l som avslutning på leiren.
Der fikk vi demonstrert mange judofol
ks frodige fantasi når det gjaldt å
lage kostymer på to dagers varsel.
Frøyq-leiren har vært svært populær.
Det viser seg at mange av deltakerne
har blitt gjengangere etter
hvert. Vi får håpe at arrangørene får
lyst til å sette i gang til neste år igjen ,
det skulle i hvert fall ikke skorte på
interesserte deltakere. ·
Erik
REGION-NORD – hva er det?
Kirkenes
Bodø
Trondheim
Ålesund
Judo-Norge er som kjent delt inn i
fire regioner, hvorav den geografisk
største er Region-nord. Den strekker
seg fra Ålesund i sør til Barentshavet
i nord, altså seks fylker med et
samlet areal på nesten 170.000 m2
(dette er 52 prosent av Norges totale
areal).
Innen regionen er det seks kretser
og utvalg som utgjøres av 38 klubber
med tilsammen 1500 medlemmer.
For å gi et visst bilde av avstandene
innen regionen, kan vi nevne
at det i luftlinje. er 140 mil mellom
nordligste og syd ligste klubb (Kirkenes
og Ålesund) . Geografisk midtpunkt
ligger ved Fauske, om lag 50
mil nord for Trondheim. Til sammenlikning
er det i luftlinje 25 mil fra
Ålesund til Trondheim, 50 mil fra
Ålesund til Kristiansand og 40 mil
fra Trondheim til Oslo.
Det sier seg selv at det ikke er lett å
få en så stor en het til å fungere. På
grunn av de store avstandene blir
det både dyrt og upraktisk å arrangere
regionssamlinger og .liknende.
Regionstreneren har en noe mangelfull
stillingsinstruks, og han mangler
fullstendig midler til reiser rundt
om i reg ionen. Derfor har regions- ·
treneren liten kontakt med klubber
og kretser utover koordinering av
(eventuelle) Macconnell-samlinger.
For å få region ssystemet til å fungere,
må det sti lles midler til disposisjon
for regionstrener, slik at han
kan påta seg oppsøkende virksomhet,
arrangere kurs for kretstrenere
og liknende. Det kan være en ide å
dele regionen i to eller tre.
Dette er bare spredte tanker omkring
regionssystemet som sådann.
Vi er svært interessert i å høre hvordan
de øvrige regionene fungerer,
og hva Judoforbundets intensjoner
med regionsinndelingen er.
Øystein
9
Internasjonalt tysk ungdomsmesterskap
i Nurnberg 5. mars
Tekst og foto ved J. Aasved
Internasjonalt tysk mesterskap betyr ikke helt det vi her
hjemme mener med ungdomsmesterskap. Det er en blanding
av junior- og ungdomsmesterskap, det er andre vektklasser, og
det forutsetter kyu-gradering (minst 1 kyu). Tyskerne kaller
det ungdoms-EM, og det er internasjonal deltakelse av Akandidater
sendt av de respektive lands forbund. Fem deltakere
var påmeldt fra Norge. For to av disse startet reisen i
Fredrikstad: Bjørn Aage Ørmen og Kurt Andre Leere, begge fra
FJK. Fra Trondheim: Kjell Arve Schevig (Kjellis) og Rune
Bergmann, begge fra T JK, og undertegnede som reiseleder/
coach. Vi møtte så Stig Trovik (NJJK) i Oslo, nærmere bestemt
Kieler-ferja på torsdag. To dommere, Arild Berg og Jan Faye
Lund, sluttet seg også til selskapet, og bidro til at vi fikk en
trivelig og avslappende tur men en av Jahre Lines· flytende
hoteller. Resten av reisen skulle foregå med tog helt ned til
Syd-Tyskland. Fem forskjellige tog, og til Arilds store glede,
fire forskjellige spisevogner, skulle befordre oss. Og for å gjøre
reisen ekstra spennende (eller billig) viste det seg at vi hadde
fått billetter til bare syv personer, og vi var virkelig åtte. Ekstra
spennende for reiseleder, deltakerne fikk ikke vite det før vi var
fremme, men den tyske grundighet slo ikke til. Alle åtte kom
fram til Ni.irnberg fredag ettermiddag, og det bar rett til innveiing.
Samtidig kunne potensielle motstandere besku(l)es.
«Line up» 5 mattefelt.
10
Det begynte å lukte stevne. Sommerfuglene
begynte så smått å innfinne
seg i maveregionen. Bjørn
Aage måtte jogge av seg noen få
overflødige hekto, ellers gikk veiingen
greit. Vertskapet tilbød å kjøre
oss ut til innkvarteringsstedet, som
lå litt utenfor byen, hvor vi oppsøkte
et hyggelig og typisk tysk «gasthaus
», og maten smakte godt og
gresk etter en lang dags reise. Jan
– Faye måtte stå over da han ikke følte
seg bra, men han kom sterkere igjen
som dommer dagen etter.
Stevnet startet tidlig lørdag morgen
og det skulle foregå på seks mattefelt,
så det skulle bli nok å holde styr
på. Heldigvis ble det «bare» fem.
Dommerne ble tatt hånd om og fikk
tildelt matte, og deltakerne hadde
«line up» tett i tett rundt alle kampfeltene.
Ikke rart gutta begynte å
føle seg noe beklemt. All annonsering,
beskjeder o. I. foregikk på tysk,
så det var en ubetinget fordel å
beherske språket.
Kampene
Førstemann ut var Rune. Sterk sveitser
som første motstander – – – og
·s-iste. Rune kom ikke riktig i gang før
det hel-e var over. Youko og to wazaari
etterlot ingen tvil – eller gjorde
det det? Var han preget for mye av
alvoret, og hadde for stor respekt?
Kj ellis var nestemann. Sterk svenske,
kjent vinner fra flere «Vårspretter
», sto klar, men Kj ell is hadde allerede
bestemt seg . «En drar ikke fra
Trondheim til Ni.irnberg for å bli
slått ut av en svenske i første runde.»
Kampen gikk greit, det verste var
over. Nå var det bare å forberede
seg på neste kamp.
Så begynte ting å skje på flere matter
samtidig. Kurt, som gikk i samme
klassen som Rune, ble kastet på
ippon, og var dermed ute av dansen.
Stig var neste, og han fikk en van-
~
skelig oppgave. Knapp poengseier
for mostanderen etter at Stig pådro
seg straff. God kamp.
Bjørn Aage. tapte første kampen,
men fikk rekvalifi sering.
Kjellis var så den eneste som gikk
videre av nordmennene. Motstanderen
denne gangen var tysker.
Kjellis gikk forsiktig ut uten å ta
sjanser, men sikret seg poengledelse
for å ha noe å gå på som planlagt.
Det holdt, motstanderen greide
ikke å ta igjen forspranget. Kjellis
va r dermed kl ar for tredje runde.
Tysk motstander denne gangen også,
vanskelig oppgave, men ikke umulig.
Et kraftig angrep i bakken holdt
på å gi full score, motstanderen var
blå, men greide seg. Dermed var det
gjort, Kjellis tapte på koka.
Bjørn Aages rekvalifiseri ng bek ref- «Kjel/is» (t. h.) eneste nordmann som ble tildelt seire.
tet det vi hadde regnet med, respekten
for det store utland er for stor.
Kampen var bedre enn den forrige,
men det holdt ikke. Det var slutt. De
eneste som gikk videre nå var dommerne.
Jan Faye helt til finalen.
Etterpå ble det overrakt gaver og
hilsener til NJF. Det var første gangen
norske judokas deltok i et slikt
mesterskap, og vi fikk inntrykk av at
de satte pris på besøket. Dommerne
fikk også gaver for god innsats.
Vertskapet kjørte oss inn til byens
sentrum, hvor vi fikk oss et godt måltid
mat og en kort omvisning før
toget gikk. Denne gangen hadde vi
billett til alle, og mandag morgen
klappet Kielerferja til kai i Oslo.
Hensikten med turen var at en
gruppe lovende judokas (dessverre
ikk e alle) fra Norge skulle få komme
ut og samle erfaringer fra internasjonal
judo. – Hvilke erfaringer ble
så gjort?
Mellom-europeisk judo er mer
aggressiv en norsk judo.
Aggressiviteten paralyserte mer
eller mindre de norske gutta.
Fra coach synspunkt ser det ut
som om vest-europeisk judo har
åpnet lite for nye teknikker (japanske,
russiske og engelske)
spesielt i ne-waza (stag nasjon?),
men de tar det igjen på aggressivitet
og kamprutine.
«Eksperimentet» bø r så absolutt
gjentas, først og fremst for å skolere
y ng re lovende judokas for
kommende nasjonale og internasjonale
oppgaver, men også for
å stimu lere deltakerne, noe som
igjen stimulerer arbeidet i klubbene
og kretsene.
Stig Trovik (t. h.) i aksjon.
Mental forberede/se i det norske laget.
11
RESULTAT-BØRSEN
Resultater
fra Mai-lekene
GUTTER:
-:- 25 kg
1. Nicolay Weiergang, Landøya
2. Atle Knutsen, Sarpsborg
3. Per Egil Olsen, Sarpsborg
4. Kjell Vidar Olausen, Sarpsborg
…;- 28 kg
1. Tommy Myrvold, Krokstad
2. Svein Erik Lundstad, Fredrikstad
3. Kjell Hole, Krokstad
3. Bård Helmers, Krokstad
5. Arild Pedersen. Åros
-:- 34/31 kg
1. Vegar Dybvad, Landøya
2. Per Gregersen, N.J.J.K.
3. Roar Furuhaug, As
3. Rudi Gustavsen. Sarpsborg
5. Jonny Matisen, N.J.J.K.
5. Ronni Gustavsen, Sarpsborg
7. Carl Hilldisch, Asker
7. Morten Thomsen. Åros
-:- 37 kg
1. Thomas Thorkildsen. Asker
2. Olav Larson, Krokstad
3. Patric Labone, lppon
3. Anders Berg, Drammen
5. Rune Scheie, N.J.J.K.
Resultater fra EM herrer individuelt i Paris
12. – 15. mai 1983
…;- 60 kg
1. Tletseri, Sovjet
2. Dziehaniuk, Polen
3. J urke, Vest-Tyskland
3. Stollberg, Øst-Tyskland
5. Gertchev, Bulgaria
5. Lebaupin, Frankrike
-:- 65 kg
1. Rey, Frankrike
2. Kris, Tsjekoslovakia
3. Solobuknin, Sovjet
3. Pawloski, Polen
5. Dcko, Jugoslavia
5. Brown. England
Erik Brunvatne ble uplassert.
-:- 71 kg
1. Mellilo, Frankrike
2. Gamba, Italia
3. Lehmann. Øst-Tyskland
3. Stanhz. Vest-Tyskland
5. Parichev, Sovjet
5. Vujevic, Jugoslavia
Frank Evensen ble uplassert.
…;- 78 kg
1. Adams. England
2. Myllyla, Finland
3. Khabarelli, Sovjet
3. Sadej, Polen
5. Wiennecke, Vest-Tyskland
5. Fratica, Romania
11. Inge Jarl Clausen, Norge
12
-:- 86 kg
1. Peshiak, Sovjet
2. Seisenbacher, Østerrike
3. Ultsch, Øst-Tyskland
3. Vecchi, Italia
5. Verhoeven. Nederland
5. Lopatic, Jugoslavia
-:- 95 kg
1. Divisenko, Sovjet
2. Vachon, Frankrike
3. van de Walle, Belgia
3. Neu reuther, Øst-Tyskland
5. Molnar, Ungarn
5. Kostenberger, Østerrike
9. Kay Otto Nilssen, Norge
+ 95 kg
1. Biktachev, S.pvjet
2. Zaprianov, Bulgaria·
3. Parisi, Frankrike
3. van Grossen. Vest-Tyskland
5. Zinniker. Sveits
5. Wilhem. Nederland
ÅPEN KLASSE
1. Parisi, Frankrike
2. van de Walle, Belgia
3. Salonen, Finland
3. Verichev. Sovjet
5. Jehle, Sveits
5. Olhorn, Øst-Tyskland
7. Kay Otto Nilssen, Norge
-:- 40 kg
1. Hans J. Eliasen, Asker
2. Ole B. Hompeland, Romerike
3. Glen Andreassen, Krokstad
3. Gaute A. Johansen. Krokstad
5. Trond Brandshaug
-:- 44 kg
1. Roy Kristiansen. As
2. Lars Staunes, As
3. Stein Gustafsen, lppon
3. Kenneth Roen, N.J.J.K.
+ 44 kg
1. Anders Hammer, Drammen
2. Tom Erik Hokseng, Åros
3. Per Ø. Hansen, Drammen
3. Marius Vold, N.J.J.K.
LAG GUTTER
1. Landøya Judo
2. Sarpsborg Judoklubb
3. Krokstad Judoklubb 1
3. Krokstad Judoklubb 2
5. Fredrikstad Judoklubb
5. Romerike Judoklubb
LAG JENTER
1. Sarpsborg Judoklubb
2. As Judoklubb
3. Landøya Judo
3. Krokstad Judoklubb
JENTER
-:- 25 kg
1. Stine Karsberg, I ppon
2. Lena Thomasrud, Sarpsborg
3. Christina Gustavsen, Satpsborg
-:- 34/-:- 31 kg
1. Anita Thomasrud, Sarpsborg
2. Cecilie Sollihagen, N.J .J.K.
3. Solveig Chatrine Mørdre, N.J.J .K.
3. Benedikte Bruun, Landøya
5. Siv Helene Bolsøy, Sarpsborg
5. Randi Stangeby, lppon
-:- 37 kg
1. Liv Bue, Landøya
2. Katja Grøter, As
3. Anne Bolsen, Sarpsborg
-:- 40 kg
1. Susanne Kjærvik, Nordby.
2. lngerlin Krog, Nordby
3. Marit Skrøder, Landøya
-:- 441+ 44 kg
1. Kristina Perry, Krokstad
2. Veronica Engerbak, Krokstad
3. Tone Fagerli, Sarpsborg
LESERINNLEGG
«Så vanskelig å akseptere»
– Har du lite til overs for damejudo,
«Mac», eller hvordan stiller du deg til
oss?
Jeg spør Macconnell, fordi han er
trener for guttene. snakker om the
boys og har mindre erfaring med
jenter på judomatten. Spørsmålet er
stilt fordi vi i den senere tid ikke har
unngått diskusjonen om hvorvidt
dame- og herrejudo kan likestilles.
– Nei, sier Macconnell – det er
ingen ting i veien med damejudo,
deres treningsmoral eller teknikker,
men jeg har bare så vanskelig for å
akseptere at de lettere får gode
resultater ute i Europa mens guttene
sliter og ser ingen ting til de
store medaljer.
Han ber meg belyse hans synspunkter
her i Norsk Judo, og det kan jo
falle litt vanskelig, at jentene rotter
seg sammen har vi jo hørt før!
Videre til Mac. – Jentene mener at
de også må kjempe en fair kamp, og
om nivået er lavere enn for guttenes
del , så møter vi i hvert fall motstandere
på et til svarende nivå – for
hvem er det som er av den oppfatning
at Norge har et så høyt nivå i
damejudo at jentene bare kan leke
seg til medaljer i det store utland?
Alle som lå i treningsleir i Golfe
Bleue vet hvordan luften kjentes ut
der. Spesielt det luftlaget som lå
meteren over treningsmatten.
Men overtil Mac’s synspunkter. Han
sier vi må forstå de guttene som
angriper oss. De kjemper kanskje
selv med å få en sikker plass på
landslaget eller har vanskelig for å
nå opp mot medaljeplass i internasjonal
konkurranse. Disse guttene
er litt lei, sier Mac. fordi de møter
større vanskeligheter enn jentene.
For dem er det ofte mer trening –
mindre gode plasseringer fordi det
er flere å ta av. og dermed større
konkurranse.
Som landslagstrener opplever Mac
dette som urettferdig, og har:i legger
til grunn at jentene sjelden må
kjempe mot russere og øst-europeere
– og som alle vet, er disse
utøverne de sterkeste kort i nesten
alle idretter. Han mener at guttene
ved å møte disse må kjempe mye
hardere kamper i EM og VM enn tilfell
et er for damene, som kan vinne
kamper mot utøvere fra New Zealand
eller Danmark, og dermed
være ute av poolen. Den dagen jentene
møter motstandere fra Østblokklandene,
er han villig til å
akseptere internasjonal damejudo
på lik linje med herrene. Når det
gjelder våre hjemlige trakter, vil hel-
Medaljefordeling i MAI-LEKENE I JUDO 28. mai 1983
Medaljeplassering
Klubb Gull Sølv Bronse Plassering
Asker Judoklubb …….. .. …… 2 0 0 4
Drammen Judoklubb ………… 1 0 2 7
Fredrikstad Judoklubb ….. …… 0 1 0 9
lppon Judoklubb ……………. 1 0 2 7
Krokstad Judoklubb …………. 2 2 6 3
Landøya Judo .. …………… . . 4 0 2 1
N.J .J.K. . …. .. ……. ……….. 0 2 3 8
Nordby Judoklubb ……. . …. … 1 1 0 6
Romerike Judoklubb . . ……….. 0 1 0 9
Sarpsborg Judoklubb ……. .. … 2 3 5 2
Svelvik Judoklubb . …. …… . .. . 0 0 0 10
Åros Judoklubb …. ….. …. …. 0 1 0 9
As Judoklubb . . . .. . . … . . .. . . … 1 2 1 5
ler ikke forskjellen være så stor den
dagen antall kvinnelige utøvere ligger
på høyde med antall herrer. Da
vil veien til landslaget og seierspallene
være like lang.
Nå er det opp til andre jenter og gutter
å komme med sine med- eller
motargumenter. Jeg for min del kan
ikke dy meg for en aldri så liten
tanke: Det hadde vært artig å sett en
av våre spreke landslagsgutter gå
kamp mot Triadau fra Frankrike og
sett hvordan utfallet ble! ? ?
Det er sikkert langt igjen til den
dagen vi blir enige om forskjeller og
likheter mellom herre- og damejudo,
men en ting er sikkert, det er
ikke så veldig mange idrettsgrener
der gutter og jenter trener sammen i
hvert fall – og det er da sosialt og
koselig så langt .. ..
Hilde Hjertnes
Vi beklager
Det er ganske pinlig for en liten judonasjon
som Norge etter hvert er
blitt, at vi ikke har en eneste treningsleir
her i sommer. Hadde jeg
bodd utenfor Bergen hadde jeg selv
sagt fa …. ta disse bergenserne, de
lovet oss jo ? ? ?
Ja, vi skulle holde treningsleir her i
Bergen i sommer, en leir det altså
ikke ble noe av. I år skyldes det ikke
mangel på påmeldte, heller tvert
imot.
Det skyldes rett og slett mangel på
hal I, og vi håpet i det lengste .. ..
Styret i . Bergen sto i begynnelsen
utenfor arbeidet om leir, og vi
trodde det humpet og gikk som det
skulle. Når vi så ble forespurt om å
overta arbeidet – ja, da ble det stille
rundt bordet, da!
Kort sagt, vi torde ikke ta på oss det
ansvaret om å sprenge kommunen i
luften for å overta driften av alle
sommerstengte treningshaller. Styret
i Norges nest eldste judoklubb er
dessuten ikke kommet ut av skoleuniformen
ennå, og hele gjengen
sitter i disse dager med brillene på
over oppslåtte eksamensbøker, og
vet hva en treningsleir uten hall vil si
midt i eksamensstresset – vi får
ikke lest! Et av styremedlemmene
var imidlertid villig til å ta på seg
ansvaret, men kjelleren hennes eg-
13
net seg dessverre ikke til de sportslige
aktivitetene vi gjerne skulle ha
lagt opp til.
Etter sommeren vil vi likevel samles
for å diskutere neste års leir – og
hvis ikke hele Judo-Norge da har
gitt oss opp, så kanskje? ? ? Vi vil
prøve å arbeide på lang sikt og
håpet er at ikke alle judo-frelste vil
svikte oss, som vi har sviktet dem.
Spekalvene i styret er likevel lagelig
til for hogg for dem som reiser til
Lund-leiren. De er å treffe der nesten
alle sammen. Hvis noen føler
trang til hevn, så er ettermiddagens
randoriøkt en ypperlig anledning.
God sommer, hilsen BJK!
H. H.
Hvordan kan vi gjøre judo-sporten kjent?
Klubber og kretser bør vel tenke litt
på hvordan de skal få gjort sporten
·mer kjent. En ide er kanskje å spre
NORSK JUDO rundt på tannlegekontor,
legers venteværelse, bibliotek
osv.
Tegn gaveabonnement på Norsk
Judo. Det koster bare kr. 60,- pr. år
pr. abonnent, men hvis dere kan få
20 nye medlemmer ut av det, så må
det være en god investering.
Videre er det av aller største betydning
at en får en veldig god k-ontakt
med sportsjournalisten i stedets
avis. Inviter ham/ hun til en treningskveld
hvor en informerer om
sporten, og han/hun kan komme i
kontakt med utøverne. Etter dette er
det å følge opp med små notiser
adressert til vedkommende om at
klubben skal delta på et stevne eller
resu I tater fra stevner. Husk at det
kan være like viktig å invitere vedkommende
den dagen dere skal
holde gradering.
Det er også viktig at klubbnavnet
synes. Her på berget, hvor vi går
med «nisselua» på oss åtte måneder
i året, er en klubblue/skjerf å anbefale.
Her kan en også sk,affe seg
noen kroner i kassa, ved salg til alle
som måtte ønske å støtte klubben
ved l<jøp av lua eller skjerfet.
Lykke til!
Andreas W.
14
INTERNATIONAL TRADE CO. LTD, NORWAY
MAIL ING ADR ESS: AGMUND BOL TSVEI 2, N-OSLO 8, NORWAY TELEPHONE: 02 – s, 411 37
Judodrakter kjøper du best og billigst
fra
International Trade Co. Ltd., Norway
Vi kan tilby judodrakter fra kr. 175,00 – kr. 185,til
norske judoklubber.
Prisen er avhengig av antallet. – Ved kjøp av mer enn 10 drakter
betales ingen frakt.
Størrelser fra 130 cm til 210 cm. – LIK PRIS FOR ALLE STØRRELSER.
GOD KVALITET – LEVERING FRA LAGER
Ta kontakt med oss snarest hvis De er interessert i tilbudet.
Avtal tid for demonstrasjon.
VERV NYE ABONNENTER!
TEGN
ABONNEMENT I
Verver du
5 abonnenter, får du
en fin bag
i premie
DITT NAVN OG ADRESSE:
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
HUSK!
Abonnementsavgiften kr. 60, –
innbetales til:
Bankkonto nr. 6230.05.51438
Postgirokonto nr. 2 07 97 54
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
····~··················
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
15
EMNE.HEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet giren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand til å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 2 ranter. – Heftet er rikt illustrert. kr. 5 ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!

Norsk Judo, nr. 2 – 1983

 

NORSK JUDO
Nr. 2 – 1983

Fra NM i Sandefjord. ( Foto: Per Langevei.)
Rucanor – Matsuru
·Judodraktenes
M ESTERM ERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved landslagets
representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer ’81 i Nederland.
og i EM damer ’82 i Oslo,
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
soKNYHETER: Judo fOr alle (PÅSVENSK)
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for al le Del 1 vitt . gult balte. . . . . . . . . kr. 40,-
Del 2 orange · gront balte . . . . kr. 40,-
Del 3 blått · brunt balte . . . . . . kr. 40,-
Del 4 1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,-
Tilbud fram til påsken ’83: Alle deler tilsammen
for kr. 125,. (Porto kommer i tillegg)
Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr
VOLDGATA 21 – 2000 LILLESTRØM – TELEFON (02) 713125
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
ANDREAS WANGEN
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andre-as Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judof orbund
Tl f.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1 /1 side kr. 1.800, –
1 /2 side kr. 1.000, –
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 2018, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skoleve i 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
INNHOLD:
Side 4 – Arstinget 1983
Side 6 – NM – Herrer
Side 8 – EM – Damer
Side 10 – Opplands-nytt
Side 12 – Resultatbørs
Side 15 – Leserinnlegg
Her er vi igjen,
forhåpentlig vis til glede for en del av dere. Andre skjønner
ingen ting, for de mottar ikke bladet. Og hvorfor ikke?
DE HAR IKKE TEGNET ABONNEMENT!
Siden siste nummer har vi hatt ÅRSTING på landjorden, som
du finner en oppsummering av inne i bladet. – Litt trist er det
å tenke på at vi på årsting et ikke klarte å få tatt opp Langtid splanen
til di skusjon . Den vil tross alt væ re vår vikti gste rettesnor
i de kommende år, men nå skal den taes opp på Lederseminaret
utpå høsten en gang, og det er da noe.
EM for damer bl e arrangert uten at vå re damer klarte å bringe
hjem noen medaljer, men vi fikk noen hederlige resultater,
.til tross for matforgiftning .
Kay Otto Nilssen måtte i hui og hast reise ned til Åpent Tysk
Mesterskap for å prøve å få til et res ultat som overbeviste NIF
om at han fort satt var verdig Statsstipend. En hederlig 7.
plass ble resultatet til tross for forkjølelse med feber.
Gledeli g er det også å regi stere at OPPLAND JUDOKRETS
følger opp med stoff.
I neste nummer vil vi få vite hvordan det står til i SØRTRØNDELAG
KRETS. I august-nummeret får vi en hilsen fra
sommer-Norge ved VEST-AGDER JUDOKRETS.
Når dette leses er gutta i full gang med forberedelsene til EM
i Pari s, som avvikles 12. til 15. mai.
Andreas
3
ÅRSTINGET 1983
Ved A. Wangen
Årstinget 1983 må kunne gå over i historien som et rolig og saklig ting, selv
om en ikke rakk å behandle Langtidsplanen.
Det var innkommet 19 forslag til behandling og noen av disse var sammenfallende,
så som forsikring av judoutøvere.
NIF var representert ved Einar Jørum, og det var gledelig at han hadde tid til
å følge hele Tinget.
Årsting er jo gjerne noe mer enn et sted hvor man sitter og diskuterer
rapporter, regnskap og budsjetter. Det sosiale samværet teller også, og en
sitter igjen med det inntrykket at Judo-Norge er i ferd med å bli en familie.
Jeg skal her trekke frem noen av de tingene som var oppe til behandling i et
kort sammendrag.
Styre- og komiterapportene samt
regnskapet for 1982 og budsjettet
for 1983 ble god kjent uten nevneverdige
kommentarer.
Overgangisordningen
Det ble gjort en endring i overgangsbestem
meisene som virker mer
hensiktsmessig enn den vi hadde,
og lyder som følger:
En utøver kan skifte klubb.
Overgangstiden er 1 – en – måned
hvor utøveren ikke kan delta
i nasjonale konkurranser. Bestemmelsene
gjelder for alle over
17 år. Dispensasjon fra overgangstiden
gis ikke.
For øvrig gjelder som tidligere at
melding gis til Forbundskontoret osv.
Kampgraderinger for KYUgrader
Her ble vedtatt at:
– Alle kretsmesterskap samt kretsenes
åpne stevner godkjennes
for samling av kamp-poeng til og
med 1. kyu.
4
Dette vil vel innebære at det blir mer
attraktivt å arrangere og å delta på
stevner i kretsene.
Reise-/treningsstipend
Marienlyst Judo Club hadde lagt inn
et forslag om å utdele fire stipenda
kr. 5.000,- til lovende judokas utenfor
Oslo/ Østlands-området.
Forslaget ble en stem mig vedtatt, og
finansieringen av stipendet ble vedtatt
å skulle skje ved innbetaling til
et STIPENDIEFOND av alle klubbene.
Beløpet hver enkelt klubb skal
betale ble kr. 200,- . Derfor unge
judokas som har ambisjoner: STA
PÅ!
Forsikring av judoutøvere
Dette punktet har stor interesse
rundt om i klubbene, da flere har
bedt om at dette skulle taes opp.
Resultatet etter diskusjonen ble at
NJF’s medlemsklubber skal sti lle
seg som SELVASSURANDØR.
Det vil si at den enkelte klubb må
betale inn kr. 10,- pr. registrert
medlem til et fond hvert år. Fondet
vi l så dekke inn utgiftene til skadebehandling
den enkelte utøv.er pådrar
seg.
Redaktøren må si at han har store
betenkeligheter med denne form for
forsikring. Hva vil skje dersom en
eller to utøvere i løpet av et år skulle
være så uheldig å bli 100 prosent
invalide p.g.a. judo. Som selvassurandør
må NJF dekke inn erstat-
. ningsbeløpet. Forsikringsbeløpet ved
invaliditet bør ve l ligge på 100.000
kroner?
Nå vil jeg si at det heldigvis ikke blir
min jobb å vurdere erstatningsbeløpene.
Her må det nedsettes et
FONDSSTYRE, bestående av minst
en lege, en fysioterapeut og en tannlege
som skal vurdere de enkelte
skademeldingerog erstatningskrav.
Jeg er enig i at vi bør ha en forsikringsordning,
men ikke på denne
måten.
Uoffisielt NM for veteraner
av begge kjønn
Gled dere litt til års- og vektkommende
judokas, – årsti nget gikk
ensemmig inn for at en skal arrangere
uoffisielt NM for veteraner. Det
blir vel lppon som står for det første
stevnet en gang ut på høsten?
Honorærgraderinger
Det er bare å gratulere de som ble
honorærgradert på tinget:
Hans Badertscher til 4. dan.
Atle Lundsrud til 3. dan.
Rune Neraal til 3. dan.
Dette på bakgrunn av deres innsats
for judosporten i Norge.
Valg
Valgene gikk for så vidt greit unna
etter at formannen Jan Ulvås ble
gjenvalgt for en ny to-års periode
under akklamasjon.
Nestforkvinne Gry Alexandersen, ny.
Sekretær Lars Hva rdal.
Styremedlemmer:
Atle Lundsrud .
Øyvind Jacobsen.
Geir Otterbeck.
Oddbjørn Toften, ny.
1. vararepr. Jan Jansen, ny.
2. vararepr. Hilde Hjertnes, ny.
Styrebordet. – ( Foto: A W.)
En del av representantene. – (Foto: AW.)
Ellers ble vårt omdiskut~rte med- at skal bladet leve videre, må det STÅ PÅ – VERV NYE ABONNENlemsblad
kommentert. Både positivt tegnes abonnement. TER DU OGSÅ!
og negativt, men det må være klart
—————————————-~
Bli abonnent • Bli abonnent • Bli abonnent
Jeg tegner årsabonnement på NORSK JUDO:
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
Abonnementsavgift kr. 60,- er innbetalt til
D Postgirokonto nr. 2 07 97 54
D Bankgirokonto nr. 6230.05.51438
5
NM – HERRER
Kay Otto Nilssen tok Kongepokalen
Av Sigurd Øie
Sandefjord Judoklubb sto for nok et
vellykket stevne da de arrangerte
NM individuelt for herrer senior i
Ormestadhallen 5. og 6. mars. Klubben
hadde et par utøvere som kunne
hevde seg i mesterskapet, men det
ble «bare» sølv til Frank Evensen i
minus 71 kg som beste resultat.
Kongepokalen skulle opprinnelig
settes opp i minus 95 kg denne gangen,
men ettersom det bare var tre
påmeldte i denne klassen – hvorav
bare to stilte i mesterskapet – ble
den i stedet satt opp i åpen klasse.
Og, vi hadde nær sagt naturligvis,
den var det ingen som kunne ta i fra
Kay Otto Nilssen, Vennesla.
Det var ingen direkte «bomber»
under mesteskapet, men man kan
nok kalle enkelte seire noe overraskende.
I klassen under 60 kg var
Gjert Clausen fra MJC blant favorittene,
og han vant da også en lett
seier over David Verdu, MJC, i finalen
. I denne klassen var det ventet at
Martin Johansen, MJC, ville nå finalen,
men han fikk «bare» bronse.
Derimot var det ganske overraskende
at Erik Brun vatn fra Vennesla
klarte å slå finalefavoritten Petter
Lind fra MJC i minus 65 kg . Denne
kampen var uhyre jevn, og Erik vant
med ett poeng. Her var det imidlertid
røster som hevdet at Lind kanskje
burde vært vinneren.
I minus 71 kg var Frank Evensen
Du vil møte
sportslig vennlighet i
6
SANDE HEISEBYHA
6901 FLORØ – TELEFON 057 – 41 611
Også utenom kontortid tlf. 057 -41 666
reisebyrået for alle og alle slags reiser
fra Sandefjord den store, store favoritten
i alles øyne. Frank kjempet da
også meget godt i samtlige kamper
frem til finalen. Samtlige motstandere
røk ut på lppon før maksimaltiden
var ute. Hjemmepublikummet
var overbevist om at Frank vil le klare
gullet mot Trygve Njåstad fra Bergen
i finalen, og dermed forsvare
fjorårsseieren. Dessverre klarte ikke
Frank det store nervepresset publikum
la på ham, og han var meget .
anspent i finalen. Trygve Njåstad
ble utropt som vinner med ett poeng
etter at den jevne finalen var over.
I minus 78 kg var både Oddvar
Helland fra NJJK og Inge Jarl
Claussen fra MJC blant favorittene
på forhånd. Claussen, som tidl igere
har vunnet NM-medaljer, klarte i midlertid
ikke å slå Helland i 78-finalen.
Derimot fikk han revansj dagen
etter, da han slo samme Helland i
bronsefinalen i åpen klasse.
. I den tyngste vektklassen det ble
konkurrert i i NM, minus 86 kg, gikk
Fridthjof Thon til topps. Han har
vært skadet i ca. et halvt år, men
hadde trent iherdig i fire uker i
England foran NM. Denne treningsleiren
lønte seg tydeligvis, for Thon
hadde små problemer med å slå
Wilhelm Grimsgaard i finalen.
I åpen klasse var Kongepokalen
det store «å tet», men den hadde
råsterke· Kay Otto Nilssen kastet
sine øyne på. Han var soleklar favoritt
i både andres og si ne egne øyne
– og han klarte da også forholdsvis
lett å slå veteranen Joh n Lysholdt
Pettersen, med mange NM-titler bak
seg, i finalen.
I de to tyngste vektklassene, pluss
og minus 95 kg, var det skuffende
dårlig deltakelse. I minus 95 stilte
bare to av de tre påmeldte opp, og
dermed ble klassen strøket av programmet.
I den tyngste vektk lassen
var det ingen som hadde tatt seg
bryet med å melde seg på. I disse to
vektklassene bør klubbene skjerpe
seg og prøve å melde på utøvere,
idet det er mange tungvektere som
driver aktivt.
Mange av utøverne var meget misfornøyde
med dømmingen som ble
prestert under NM – og enkelte
uttrykte det så sterkt at noen av
dommerne burde holde seg til KM
og liknende ting – i NM hadde de
lite å gjøre. Grunnen til misnøyen er
bl. a. at flere av dommerne ikke er
ajour med de nyeste teknikkene de
beste utøverne har trent seg til. Dog
må det sies at dommerstanden i
Norge er meget liten – derfor stiller
de «dårlige» i NM. Her bør klubbene
og forbundet gå sammen og utdanne
flere dommere – og skolere
dem riktig.
Det pleier ikke oppstå noen alvorlige
skader under judostevner i sin
alminnelighet, men Norsk Folkehjelp
fikk det tavelt i Sandefjord da
en utøver brakk nesebeinet- og en
annen fikk skulderen ut av ledd . Blå
merker ble det også en del av, men
det må en nok regne med!
Sandefjord Judoklubb sto som
nevnt for et godt stevne, og vi er
sikre på at klubben styrket sitt kanditatur
til kommende store arrange
menter.
Resultater NM herrer
Under 60 kg:
1. Gjert Claussen, MJC
2. David Verdu , MJC
3. Arne Rasmussen , Buda Drammen
3. Martin Johansen, MJC
Under 65 kg:
1. Erik Brunvatn , Vennesla
2. Petter Lind , MJC
3. Bård Ivar Hansen, Sandefjord
3. Tore Berg , MJC
Under 71 kg:
1. Trygve Njåstad, Bergen
2. Frank Evensen, Sandefjord
3. Sven Henriksen , MJC
3. Geir Andersen, NJJK
Under 78 kg:
1. Oddvar Helland, NJJK
2. Inge Jarl Claussen, MJC
3. Bjørn Solheim, MJC
3. Øyvind Jacobsen, NTHI
Sandefjords egen Frank Evonson i aksjon. – Foto: S. Øie.)
Under 86 kg: Åpen klasse:
1. Fidthjof Thon, MJC 1. Kay Otto Nilssen , Vennesla
2. Wilhelm Grimsgaard, MJC 2. John Lysholdt Pettersen, NJJK
3. Geir Astorp, MJC 3. Rune Sundland, NJJK
3. Frants Hellern, lppon 3. Inge Jarl Claussen, MJC
7
EM damer 1983
Det var med spenning vi så frem mot årets EM, for det var her de norske
jentene kunne få endelig bekreftelse på at de fortsatt henger med internasjonalt.
La det være sagt med en gang – gull og heder ble det ikke på de norske
jentene.
Det vi sitter igjen med etter dette EM er en 5. plass til Inger Lise Solheim(-:-
61 kg), en 7. plass til den samme i Åpen klasse og en meget gledelig 7. plass
til Kristin Øygarden i …;..- 48 kg,
At de andre jentene ikke blir nevnt innledningsvis, skyldes at de var matforgiftet
og ikke kunne yte maksimalt ute på matten, men desto mer andre
steder.
Fra Hans Badertscher har vi mottatt følgende rapport:
Igjen skulle et EM gå i Italia. Med
tanke på siste gang (Udine i 1980)
forberedte jeg meg på:
1. Lang og kostbar reise.
2. Være på vakt for problemer i matveien
(drikkevann og frukt/salat).
3. Være forberedt på å takle mengder
av uforutsette problemer med
organisasjonen.
Med tanke på spesielt Italias klager
over dyr overnatting og mat under
EM i Oslo, håpet jeg i alle fall på
lavere priser der.
Dessverre ble virkeligheten verre:
Reisen var lang og kostbar, men
særlig tilbakereisen meget slitsom
p.g.a. SAS’s behandling av
billigreisende.
– Allefikk mageproblemer, verst gikk
det utover Heidi, som måtte spy
mellom kampene!
Behovet for å takle spesielle problemer
var atskillig større enn jeg
hadde ventet, og kunne ha blitt til
bøygen hvis ikke de beskjedne
italiensk-kunnskapene fra gymnastiden
hadde dukket opp til riktid
tid og EJU-mannskapet hadde
vært til så god hjelp!
Hotellet var meget dyrt (lokalkjente
sier dyrest i byenl ) Og
maten så dyr at til og med Osloprisene
bare er hyggelig!
Men for å være mer rettferdig enn
publikum klarte å være under stevnet,
må jeg også nevne den enkelte
funksjonærs store vilje til å hjelpe,
og hotellpersonalets fantasti ske tjenestevillighet.
Straks etter ankomsten bar det rett
til vektkontrollen for de som tvilte på
sin egen vekt. – Som allerede i
Paris foretok vi den (snart) trad isjonelle
løpeturen for å finne en park
eller i alle fall en rolig grønn fl ekk for
å svette litt. Etter portierens opplysninger
løp vi ned mot «Strandpro-
8
menaden», forbi en kino med aldeles
kvinnefiendtlige plakater, og
havnet midt i det tilhørige horekvartalet.
Vi håpet på bedr(ng og fortsatte
videre langs «Strandpromenaden
» til vi ikke orket mer eksos og
trafikk. Kom oss oppover fjellsiden
og håpet å finne byens grønne lunger
der oppe. Vi fant da omsider høyt
oppe to vennlige jenter som forklarte
oss veien tilbake til hotellet.
På hotellet fant vi Atle og Berit, i
kjempehumør, in.nsjekket på alle
måter og med lyst til å undersøke
hotellets matfat. Betjeningen var
topp, maten var himmelsk og prisene
enda høyere. Deretter måtte vi
nøye oss med å se på herlighetene.
Dagen deretter trente vi på formiddagen,
jentene vurderte grammene
og dro på en times shopping mens
Inger-Lise klatret på toppen av
åsen , fant en trimløype og klarte å
bli kvitt en kifo til. Vi er jo etter hvert
blitt vant til å se henne slite for å
klare vekta, men denne gangen virket
det som om alle hennes interne
systemer hadde bestemt seg for å
spille henne et puss. Omsider klarte
jeg å få tak i et helsesenter med badstu
som kunne ta imot de overflødige
kiloene inkl . eiere (Loretta ble
gjerne med da hun omsider ble tørr i
øya etter å ha oppdaget vår nye
offisielle).
Misj og jeg overvar ekspresstrekningen.
Denne gangen hadde vi
ikke mye å rope hurra for. Ingen av
oss fikk walk-over i første omgang,
selv om det va r 20 – 25 prosent som
fikk det. Heidi kom i en meget sterk
gruppe og skulle møte Lieckens fra
Belgia (vinner av Åpent tysk 83) i
første kamp, deretter verdnsmester
Deydier fra Frankrike. Inger-Lise
fikk første kampen på dagen· mot
Ritschel fra Tyskland (nr. 3 fra VM
og meget sterk). Dessuten hadde de
forandret tidsplanen , slik at tiden fra
veieslutt til første kamp ble redusert
fra to timer til en, meget uheldig
siden Inger-Lise måtte slite så mye.
Line fikk en brukbar trekning med
en lite kjent polakk i første kamp
(som hun da måtte vinne for å
komme videre), mens Vigdis hadde
en håpløs oppgave med tidligere
verdensmester Wi nkelbauer fra Øster
rike i første og tidligere Europamester
og lokalfavoritt Montaguti fra
Italia i rekvalifikasjonen.
Kristin , som lenge har hatt topp
uflaks med trekningene, fikk iallfall
en brukbar start oenne gangen: En
ukjent jugoslav (men en av favorittene),
Boffin fra Frankrike i andre
og Europamesteren fra 1981 , Friedrich
fra Tyskland, i en eventuell
rekvalifisering.
Altså ingen lett trekning for noen,
men iallfall ingen favoritter i første
kamp for Line og Kristin. Totalt sett
en av de dårligste trekninger på
lenge.
Den første kampdagen begynte med
at Inger-Lise klarte vekta i siste
minuttet (etter to timers slit), slik at
hun kunne kutte ut oppvarmingen
og i stedet få i seg noe væske og
mat. Hennes første kamp var noe
preget av slitet, hun tapte knepent
og fikk dermed minst en times
pause ti I re kvalifiseringen. Heidis
første kamp var glimrende, hun slo
Lieckens med 2 kokaer og en yuko.
Etter kampen fortalte hun at hun ble
så kvalm at hun kjørte. de siste 2
minutter nesten i svime. At hun i
denne perioden likevel klarte å
score to ganger, viser hvor gode
hennes reflekser er! En kjempegod
kamp! I den korte pausen mellom
kampene måtte hun spy og følte seg
nokså redusert i neste kamp mot
verdensmesteren. Hun ga alt hun
hadde igjen, men det holdt ikke. Nå
var også hun i rekvalifiseringen.
Der traff hun på Kranzl fra Østerrike,
en mostander hun vanligvis pleier å
slå. Hun hadde tydeligvis ikke krefter
igjen , og tapte på bend. Meget
godt gjort å fighte så bra når man er
såpass redusert.
Inger-Lise startet rekvalifikasjonen
med fornyede krefter, overrumplet
en sterk spanjol med en kombinasjon
av holdegrep og kveling , slik at
spanjolen mistet pusten og litt mer.
Deretter traff hun på en jugoslav
hun hadde slått i VM i første kampen.
Hun behersket henne sikkert,
og dermed var hun i bronsefin alen.
Dessverre hadde hennes finalemotstander
fra VM tapt for Ann Hug hes
fra England med et poeng, sl i kat det
skulle bli en omgang til, denne gangen
for bronse. Etter en pause i deilig
vårvarme kom finalekampene,
som endte for oss med en 5. plass.
Inger-Lise tapte med en koka etter
en god kamp, som igjen viste at Rottier
har så få svakheter at hun nesten
bare kan slåes med et poengstaktikk.
På søndagen gikk det bedre med
vekta, iallfall for våre jenter.
Kristin behersket den første motstanderen
klart og vant uten vil med
et poeng. I den andre, mot Boffin fra
Frankrike, ble hun slått med tre scoringer.
Så var det å vente på rekvalifi
kasjonen og forberede seg på en
hard kamp mot Europamesteren fra
Madrid om en plass i bronsefinalen.
(Hun fikk vår eneste walk-over i første
rekvalifiseringskampen). Line
klarte ikke å finne den riktige innstillingen
til polakkenes tempo- og
kraftkjør, og fikk mye juling (to blåveis
på fire minutter) . Vigdis hadde
ingen sjanser mot Winkelbauer (over
10 internasjonale førsteplasser!) , og
traff som ventet på Montaguti fra Italia
i rekvalifi seringen . Der fightet
hun tappert og ble ikke slått med
høyere scoringer enn kokaer. Kristin
hadde en meget god kamp mot
Friedrich fra Tyskland, og hadde
etter Atle en knapp ledelse, til begge
gikk på det siste minuttet. Der fikk
tyskeren inn det hittil sterkeste
angrepet og vant med et poeng. Hun
møtte i bronsefinalen som ventet
finnen Ronkainen, som hun slo like
knapt. Kristin var altså meget nær
medaljene, og fikk dermed det gjennombruddet
hennes teknikk og treningsinnsats
lenge har tydet på.
I Apen klasse hadde trekningen gitt
Inger-Lise bronsemedaljøren fra i
fjor i første kampen, med mesteren i
Åpen klasse fra Åpent Britisk
(Schreiber fra Sveits) i andre og
sannsynligvis Europamesteren i +
72 kg i tredje. Likevel var hun ikke i
den sterkeste halvparten! Hun fikk
en kjempefin koka på Teguruma, og
gikk inn for å beholde ledelsen til vi
begge oppdaget at scoringen var
satt opp for motstanderen! Påvirkningen
av supporterne (bare italienske
og likesinnede ble tolerert ved
siden av ta vi ene) var vel blitt for stor.
I det avsluttende sjansekjøret for å
få uttelling , ble det to scoringer mot
henne og hun måtte fortsette i
rekvalifikasjonen. Der møtte hun
newazaspesialisten Schreiber, som
Kristin kan smile etter et godt EM-resultat. – ( Foto: A W.)
fikk seg en hel kamps leksjon i bakkekamp.
I kampen om bronsefinalen møtte
Inger-Lise Vigneron fra Frankrike,
en meget sterk jente med gode kast.
De gikk lenge jevnt, Vigneron ledet
med en koka, så fikk hun det riktige
grepet, dreide inn og Lille IngerLise
ble med på en veritabel flytur.
Hun smilte allerede på vei ned, og
ippon ble det også. Fint at begge
kan glede seg over flott judo! Dermed
var vi bare til skuere i finalekampene.
Etter finalene kunne vi oppsummere:
Vi fikk en 10. plass blant
nasjonene, brukbart når man tar i
betraktning at ingen andre nasjoner
enn de seks store fikk medaljer. I VM
hadde våre mest erfarne god trekning
og ingen var syke eller skadet.
Blant så mange og sterke fightere
må allting klaffe optimalt hvis vi skal
få medaljer. Vi må prøve ikke å bli
ubeskjedne.
Banketten om kvelden var perfektgod
mat (selv om vi alle sammen fikk
mageknip og kvalme dagen etter)
og hvert lag fikk en stor pokal, størst
for England som ble beste nasjon.
På mandag ble det mye slit med vår
ærede lagleder. Vår nye lagkaptein,
Inger- Li se, fant ut at Misj hadde
fødselsdag på mandag, og da skulle
hun ha frokost på senga. Siden vi
skulle reise fra hotellet allerede halv
åtte, måtte sengebespisningen skje
ganske tidlig. Jeg fikk ordre om å
skrape sammen den beste italiensken
min (selv det blir ikke mye) og
overtale etasjekelneren til å komme
før vanlig frokosttid kl. 7. Så skulle
koret vekkes og til slutt bursdagsbarnet.
Det gikk ikke helt etter planen.
Allerede kvelden før gjorde bursdagsbarnet
vanskeligheter. – Hun
skjønte ikke at noen had,de rappet
vekkerklokka hennes til hennes eget
beste, og ba meg sint om å bli vekket.
– Det var jo flott!
Med kelneren gikk det bedre. Han
smilte som ti soler og forsto nesten
alt, men ikke før 7 – nei, det var
umulig. Vel vel. Men så våknet Misj
før tiden og skulle opp. Ingen ting
hjalp, selv ikke Heidis lange doopphold.
Da fikk vi heldigvis tak i
fengselsbetjenten som da omsider
klarte å få laglederen til sengs igjen.
Fra da av gikk alt greit, kelneren
kom med kaffe, litt medtatt rose og
gratulasjonskort. Kri stin som siste,
kom løpende med buksa på vei opp,
koret gikk til aksjon og Misj fikk
kaffe på senga. Resten gikk og
måtte gå fort: Frokost, rask forflytning
til stasjonen og oppdagelse at
det siste toget vi hadde fått oppgitt
bare førte første-klasse og reserverte
plasser. Etter en del jo-joakti
vitet fant jeg ut at det var greiest
Forts. side 11
9
OPPLANDS-NYTT – OPPLANDS-NYTT – OPPLANDS-NYTT
Oppland Judokrets
·
Ved EDGAR HANSEN
vår serie fra kretsene er denne
gangen turen kommet til Oppland
Judo-krets. Beklageligvis for kretsens
skribent blir han alene om
ordet denne gangen, da ingen av
kretsens klubber har klart å få satt
noe på papiret.
Fra redaksjonen sin side ber vi om at
klubbene hjelper til med stoff til
denne serien. – LA DET BLI EN LAGÅND
FOR OG I KRETSARBEIDET!
Formålsparagrafen
Oppland Judo-krets skal stimu lere
og koordinere judo-aktiviteten i Oppland
fylke.
Geografi
Ikke al le er klar over hvor stort dette
fylket er og hvor langt det er mellom
ytterpunktene. Syd ligste punkt er
ved Kirkeberget, en mils veg sydvest
for Harestua – her har vi faktisk
noen ki lometerfellesgrense med Oslo.
I nord tar vi med oss fjel I partiet nord
om Lesjaskog , Dombås og Hjerkinn.
Her har vi grense mot Møre og
Romsdal og Sør-Trøndelag . I vest
mangler vi noen mil for å få med
Geiranger. Her har vi også grense
mot Sogn og Fjordane. I øst tar vi
med oss Ringebufjellet og når nesten
ned i Østerdalen. Her grenser vi
stort sett bare mot Hedmark.
Problemer
Mange kretser har problemer med å
øke/ opprettholde aktiviteten. Vi har
også våre. Vi vi l nevne noen av
disse: ·
– Kretsen og de fleste klubbene har
eksistert mindre enn to år.
Det administrative arbeidet har
ikke rukket å bli skikkelig utbygd
enda. Et fåtall personer drar hele
la sset.
Kombinasjonen av store avstander
og då rlig økonomi gir liten
deltakelse på stevner og samlinger.
Dårlig deltakelse på stevner gir lavt
sportslig utbytte, da klassene lett
blir meget små. 2 – 4 deltakere
blir eventuelt slått sammen rned
naboklassen til supermix-klasser.
Ny konkurranseform –
«STIL JUDO»
Vi har kommet frem til at vi trenger
en ny konkurranseform , og vi har
samlet oss om det vi kaller «STIL
JUDO».
Vedlagt vi l dere finne en rettledning
for denne form for konkurranse.
Den kan selvfølgelig bli noe justert
etter at den er utprøvet.
Lillehammers Thomas Helseth har overtaket på en gjøviking.
Klubb/familieoppgjør: Hege og Charlotte Gustafsson, begge fra Gausdal JK.
OPPLANDS-NYTT – OPPLANDS-NYTT – OPPLANDS-NYTT
10
OPPLANDS-NYTT ~ OPPLANDS-NYTT – OPPLANDS-NYTT
Konkurransen bør ha en valgfri del
med et kast fra hver kastgruppe
(skulder, hofte og bein), og en obligatorisk
del, som skal være kastteknikker
fra en av seriene i Nageno-
kata. Det er imidlertid ikke meningen
på dette stadiet å lage en
Kata-konkurranse.
Vi har også gått inn for flere klasser.
– Fordelen med denne konkurransen
er flere:
1. Store klasser.
2. Ingen vektproblemer (pining).
3. Fjerner aggresjon som moment i
konkurransen.
4. Stimulerer teknisk trening.
5. Konkurransen burde kunne utnyttes
i gradering·søyemed.
Vi har ikke fått disse konkurransene
i skikkelig gjenge ennå, men synes
at ideen er så god at vi gjerne deler
den med andre.
Aktiviteter
I det siste året har vi avholdt flere
treningssamlinger, og like før jul
hadde vi vårt første KM.
Gjøvik Judoklubb sto for et prikkfritt
arrangement. Ca. 40 utøvere kjempet
om pokaler og edle medaljer.
Vårt hittil siste arrangement var Glisens
kurs for dommere på Otta. 15
deltakere fra de fleste klubbene i
kretsen deltok, samt fire fra Hedmark
Judokrets.
Planer
Våre nærmeste oppgaver blir å stimulere
klubbene til å kjøre introduksjonskurs,
aktivitetslederkurs og
grunnkurs i kampregler i lokal regi,
for så å arrangere videregående
kurser i kretsregi.
«Stil-judo»-konkurransene må få en
endelig utforming og komme i fast
gjenge.
Arbeidet med kretslag er i gang,
men skal utvides til konkurransekontakter
med nabo-kretsene i løpet
av året.
Oppland Judo-krets hilser til slutt til
,alle judokas i hele landet, og kommer
dere på besøk til fylket, ta gi’en
med.
DU ER ALL TID VELKOMMEN!
OPPLANDS-NYTT
Regler for «Stil Judo»
Kast: 6
1. Uki – otoshi.
2. lppon – seoi – nage.
3. Kata – guruma.
Kastene utføres både til høyre og til venstre. Begge utøvere
skal kaste alle kastene.
Utførelse:
1. Alle kastene skal utføres i bevegelse. Det vil si minimum
tre skritt før kastet starter.
2. Kastene skal utføres med konsentrasjon og verdighet.
3. En utøver kasterferdig alle sine kastfør den andre begynner
med sine.
4. Hvert kast utføres til høyre og venstre før neste kast
starter.
5. Alle 12 kastene skal utføres innen tre minutter (begge
utøvere).
6. Framføringen starter og slutter med stående hilsen mot
sekretariatet.
Klasser:
Det blir satt opp tre aldersklasser.
Alderen beregnes som gjennomsnittsalder for de to deltagere.
Parene kan være både gutter og jenter, eventuelt en av hver.
Poengberegning:
Etter at begge utøverne er ferdige, blir de stående på matta.
Først gir dommerne inntil 10 poeng for første utøver og så
tilsvarende for andre utøver.
Både uke og Torris opptreden gis poeng.
NB! Alt som foregår på matta mellom starthilsen og avslutningshilsen
er gjenstand for bedømmelse.
EM – DAMER – Forts. fra side 9
å gå på toget straks, spille dum turist
og prøve å fikse tingene der. Det
gikk greit, og vi rakk flyet og klarte til
og med å bli kvitt Vigdis og IngerLi
se ganske fort i København, slik at
vi andre kunne ta fatt på SAS’ strafferunde
for billigrei sende!? Vi rakk
iallfall å lage en del planer om høstens
oppkjøring og penge-beskaffelse
til generalprøven til neste VM,
turneringen i Japan (desember),
som vi er blitt invitert til.
H. B. • 11
RESULTAT-BØRSEN :
I
Resultater fra KM
Senior i Rogaland
+ 61/+ 66 kg
Sammenslått serie – 4-delt
1. Svanhild Storstein, Hauges. JK
2. Margareth Ledaal, Stavanger JK
3. Aud H. Løland, Stavanger JK
DAMER:
4. Ase M. Høie, Haugesund JK
+ 52/–:– 48 kg
Sammenslått serie – 4-delt HERRER:
–:– 60 kg
Serie – 4-delt
1. Ane Rostrup, Sandnes JK
2. Hilde Aarsheim, Haugesund JK
3. Doris Sivertsen, Stavanger JK 1. Odd I. Torvestad, Haugesund JK
4. Veslemøy Tveitaskog, Hauges. JK 2. Bjørn T. Lade, Sandnes JK
+ 56 kg
Serie – 4-delt
3. Hans Chr. Hansen, Sandnes JK
4. Tor H. Eike, Haugesund JK
1. Anne Eklund, Stavanger JK
+ 65/+ 71 kg
Sammenslått cup – 9-delt
2. Liv J. Svendsen, Stavanger JK
3. Tove Fagerland, Haugesund JK
4. Marianne Skiftestad, Hauges. JK
12
1. Jan R. Kristensen, Stavanger JK
LANDØYA CUP 1983
Landøya Judo arrangerte for første gang LANDØYA CUP – et
stevne for barn. Tiltaket var tydeligvis populært, da hele 102 utøvere
fra 13 klubber marsjerte inn på matta under åpningen.
Selve avviklingen gikk etter arrangørens utsagn tilfredsstillende.
Her følger resultatene:
NJJK ……………….. 4 7
LANDØYA JUDO …… …. 3 3 2
SANDEFJORD JK …….. 2 1
AS JUDOKLUBB . . ……. 2 1
FREDRIKSTAD JK . . . ….. 1 2 3
SARPSBORG JK …. . … . 1 1 2
KROGSTAD JK .. .. ……. 1 1 1
NORDBY JUDOKLUBB . . . 1 1 1
ASKER JUDO CLUB …… 1
IPPON ……… …. …… 3 3
RYKKIN JUDO CLUB ….. 2
HAMAR JUDOKLUBB … . 1
Den oppsatte LANDØYA CUP for beste lag ble vunnet av NJJK –
Norsk Judo- og Jiu-jitsuklubb.
Ekstraprem ier for god judo gikk etter dommernes vurderinger til:
Hans Jacob Eliassen, Asker – –:– 40 kg
Susanne Kjærvik, Nordby – –:– 40 kg
Robert Putzicha, Fredrikstad – + 31 kg
Nicolay Weiergang, Landøya – + 25 kg
Liv Bue, Landøya – + 37 kg
Terje Grønlie, Landøya – + 34 kg
Dommere var:
Hans Petter Andreassen, Jan Faye Lund, Dag Hodne og Erik
Johansen.
2. Geir Zinke, Stavanger JK
3. Arne Kaiberg, Sandnes JK
4. Olav Bjerkås, Sandnes JK
+ 86/+ 78 kg
Sammenslått cup – 7-delt
1. Harald Monsen, Sandnes JK
2. Arnfinn Johannsen, Sandnes JK
3. Helge Pedersen, Stavanger JK
Landøya-Cup 1983
RESULTATER:
Gutter+ 25 kg
1. Nicolay Weiergang, Landøya JK
2. Atle Knudsen, Sarpsborg JK
3. Arjar Vidar Olafsen, Fr.stad JK
Gutter + 28 kg
1. Svein E. Lundestad., Fr.stad JK
2. Joacim Jørgensen, Rykkinn JK
3. Bent Alkan, Nordby JK
3. Anders Haug, NJJK
Gutter + 31 kg
1. Reidar Friberg , St. JK
2. Robert Putzicha, Fr.stad JK
3. Jon Sommervold, lppon JK
3. Ronny Olafsen, Sarpsborg JK
Gutter –:– 34 kg
1. Terje Grønlie, Landøya JK
2. Vegard Dybwad, Landøya JK
3. Per Gregersen, NJJK
3. Kurt Reidar Bye, NJJK
Gutter + 37 kg
1. Jarle Løvlie, St. JK
2. Sigurd Bjørke, lppon JK
3. Tomas Lindal, NJJK
3. Tore Myrvold, As JK
Gutter + 40 kg
1. Hans J. Eliassen, Asker JK
2. Gaute A. Johnsen, Krogstad JK
3. Rune A. Olsen, NJJK
3. Rodny Lynum, St. JK
Gutter + 44 kg
1. Roy Kristiansen, As JK
2. Pål Sigurdsen, Landøya JK
3. Stein Gustavson, lppon JK
Gutter + 44 kg
1. ·Glenn Aasen, NJJK
2. Olav Fossum, Hamar JK
3. Morten Bredesen, Hamar JK
3. Kenneth Roen, NJJK
Jenter + 25 kg
1. Mina Milsem, NJJK
2. Stina Kaarsberg, lppon JK
3. Lena Thomasrud, Sarpsborg JK
Jenter + 28 kg
1. Vivian Olsen, NJJK
2. Jeanette Johansen, Fr.stad JK
Jenter + 31 kg
1. Solveig C. Mørdre, NJJK
2. Asa Berglund, As JK
3 .. Cecilie Sollihagen, NJJK
Jenter + 34 kg
1. Anita Thomasrud, Sarpsborg JK
2. Benedicte Bruun, Landøya JK
Jenter + 37 kg
1. Liv Bue, Landøya JK
2. Mona Brendengen, Rykkinn JK
3. Gunn Melåsen, Fr.stad JK
Jenter + 40 kg
1. Susanne Kjærvik, Nordby JK
2. lngelin Krogh , Nordby JK
3. Lena Mjøvik, Landøya JK
3. Marit Schrøder, Landøya JK
Jenter + 441+ 44 kg
1. Kristina Perry, Krogstad JK
2_. Ellen Bachmann, lppon JK
3. Veronica Engebak, Krogstad JK
Norges-Cupen
Stillingen pr. 1/4-83
DAMER:
+ 48 kg
1. Janicke Olsen, Bergen JK 42 p
2. Sandra Amble, As JK 30 p
+ 52 kg
1. Eli Kvilhaug , Trondh. JK 78 p
2. Marianne Hagen, Asker JK 56 p
3. Anne Sværen, Asker JK 54 p
4. Hanne Pedersen, Li lles. JK 46 p
+ 56 kg
1. Gerd Nyjordet, Trondh. JK 72 p
2. Bjørg Nyjordet, Trondh. JK 58 p
3. Kristine Ligaarden,
Gjøvik JK 54 p
4. Line Bergene, Sandefj. JK 46
+ 61 kg
1. Pia L. Bårdsen, Trondh. JK 46 p
1. Misj. Guenin, KSI 46 p
3. Marianne Auli , Asker JK 44 p
+ 66 kg
1. An ne Hogstad, Gjøvik J K 78 p
2. Else M. Bratt, Trondh. JK 66 p
3. Signe Kaarsberg, lppon JK 64 p
4. Anne K. Haug, lppon JK 46 p
4. Heidi Andersen, NJJK 46 p
+ 66 kg
1. Kari Nordheim,KSI 46 p
2. Gry Alexandersen, KSI 34 p
HERRER:
+ 60 kg
1. Ivar Berget, NJJK
2. Ole K. Remen, lppon JK
3. Rune Nordstrand, NJJK
+ 65 kg
74 p
68 p
36 p
1. Erik Brunvatne, Vennesla JK 94 p
2. Eivind Brauer, lppon JK 84 p
3. Jan Sørli , OSI 36 p
–:– 71 kg ,
1. Frank Evensen, Sandefjord
2. Knut Østby, NTHI
3. Per Håkonsen, MJC
+ 78 kg
1. Oddvar Helland , NJJK
2. Ulf Klingan, Orkanger JK
3. Truls Skaug, Ski JK
98 p
48 p
48 p
84 p
48 p
46 p
+ 86 kg
1. Petter Mikalsen, Trondh. JK128 p
2. Inge J. Clausen, MJC 46 p
3. Morten Pedersen, Gjøvik JK 36 p
+ 86 kg
1. Kay Otto Nilssen,
Vennesla JK
2. Nils J. Ringdal, OSI
3. Jos Appelmann, Fr.stad JK
44 p
.42 p
32 p
Er Idrettstroppen noe for deg?
Ved Hans Petter Andreassen
Norges Idrettsforbund har inngått en samarbeidsavtale med Forsvaret, som
hvert år gir lovende idrettsutøvere muligheter ti l å kombinere regelmessig
trening med avtjening av førstegangstjenesten. Skiløperne stasjoneres ved
idrettstroppen i Garden, mens alle øvrige idrettsutøvere holder til på Elverum
(S.V.I. Terningmoen). Kort fortalt går opplegget ut på at det er avsatt to
timer (k l. 10.00 – 12.00) hver dag til fysisk trening i tjenestet iden, og
utstrakt anledning til å søke idrettspermisjoner.
For å skape et treningsmiljø for judofolk også utenfor leiren, tok vi i Forbundet
initiativ til å etablere judoklubber først på Hamar, og senere i 1981
på Elverum. Arbeidet med oppbyggingen av disse klubbene har gått meget
bra ved hjelp av judoguttene i Idrettstroppen i denne perioden.
Vi kan allerede i dag si at vi har et godt judomiljø på Hamar og Elverum.
Dette gjør det mulig for våre judoutøvere å kombinere instruksjon med
egen judotrening nesten hver eneste kveld.
Vår primære målsetting er at vi skal ha 4- 6 judoutøvere med i Idrettstroppen
pr. år, med en gradvis opptrapping til 8 – 10. For at dette skal kunne
realiseres, bør alle våre lovende konkurransejudokas søke seg til Idrettstroppen
.
Alle judoutøvere som plasserer seg blant de seks beste i junior-NM eller i
tilsvarende stevner (også i seniorstevner) og har ambisjoner som konkurranseutøvere
framover, bør absolutt søke Idrettstropp-tjeneste. Hvis du
selv synes at du pr. i dag ikke har gode nok resultater å vise til, bør du søke
likevel . Du vil kanskje få en god plassering i løpet av høsten 83, og da kan
saken ordne seg likevel.
Søknaden må skrives på eget søknadsskjema som du får ved henvendelse
til Norges Idrettsforbund, Hauger Skolevei 1, 1351 Rud. Tlf. (02) 13 42 90.
Tjenesten i Idrettstroppen følger skoleåret, med inntak primo juli. Dersom
du skal inn i militæret i 1984 og kan tenke deg å avtjene din verneplikt i
Idrettstroppen, er søknadsfristen 15. Jull I år.
Få derfor tak i søknadsskjema og ta pennen fatt snarest. Søknad fra alle
judokas blir prioritert av Norges Judoforbund.
Har du noen spørsmål om forholdene ved Idrettstroppen eller søknadsskj
emaet, kan du ta kontakt med Judoforbundet.
13
Side8
SPORT
——————————————-~——-~
:: Line Bergene fikk sin bragdpremie :
I I
• ii:år bit Unt Ber11ene o,er- bank ‘:-andefjnrds Blad for sponen i del forfopn<· kulen- fjord Judoklubb. Judospor·
rakt sin velfortjente premie 1’182 . derår, men også en bekrefiel· len er uni: her i b~ eo. men har
‘lied en enkel ho, 1idelighet i w m , in ner a, ,,IDRE1· r s. Et ~) nlij! be,b p:i hennes fi. se på vel u1fort arbeide a, ti l· ikkt desto mindre rukkel å
Sandar Spurebanh lok.aler BRAGDF.N» Su ndar Spare- ne prestihjuner innen judo· lit\,nl11.te OJ! I renere i Sande· markere ~tfl med full I) ni:de. ~————————————————–J
14
APRIL:
23.
23.
22.
MAI:
6.
8.
12.
JULI:
4.
17.
23.
TERMINLISTEN
Åpent Britisk – Menn.
24. Åpent Hollandsk – Juniorer.
24. VM for Juniorer.
8. TRENERSAMLING I BERGEN
Blindern Cup li (NC-stevne).
15. EM – Herrer ind. Paris.
12. Varmland Camp, Kristinehamn.
22. SOMMERLEIR, HUKELANDSHALLEN, BERGEN
29. Lugi Camp, Lund, Sverige.
LESERINNLEGG Med dette grunnlaget i orden blir
betenkelighetene antagelig ikke så
store om ikke akkurat publikum
strømmer til i stort antall.
Bladet NORSK JUDO nr. 1/82 setter
diverse spørsmålstegn i forbindelse
med publikum og markedsføring. –
Kan noen gi meg/ oss/ deg selv svaret,
ble det spurt.
I det følgende kommer noen kommentarer
til dette uten at det er ment
som noe direkte svar.
Selve .markedsføringen av EM-stevnet
som sådant var nok for dårlig,
for å anvende Andreas’ egne ord. Vi
holder både Aftenposten og Asker
og Bærums Budstikke, og vi har
radio og TV, men den skulle være
spesielt observant som fant så mye
der om et judo-EM i Norge, som
sk ulle få folk til å gå mann av huse.
Til Landøya Judo fikk vi tilsendt et
innbydelsesark til dette stevnet, som
ble fotostatkopiert av oss, omtalt på
treningspartiene og delt ut. Noen fra
oss kom nok til stevnet, men antagelig
ikke mange, og årsaken er nok
ikke manglende interesse for judo.
Hva arrangørenes markedsføring
som skulle gå på det store publikum
gikk ut på, kan jeg i dag ikke huske
at jeg har sett.
Markedsføring er en omfattende og
meget van skelig og utfordrende sak
– skal den være god, må den være
godt forberedt og manager må være
oppfinnsom og dyktig, samtidig som
visse and re forutsetn inger antagelig
også må være til stede.
Generelt gjelder det vel at noe som i
seg selv ikke har særlig appell til
folk, kan være vanskelig å selge selv
med en stor PR-gruppe rundt seg.
Hva spesielt idrett angår, kommer
man nok i en stor familie med hensyn
til de spesielle problemer med å
få folk til å møte opp på stevner.
Det er ve l en kjent sak at interessen
for selv å være til stede på stevner er
avtatt sterkt i forhold til tidligere, og
årsak til dette igjen er fra mange
hold sagt å være en økende og stadig
forbedret mediadekning. Weekend
‘ene går i langt høyere grad enn
ti dl igere til hytter og hotell , eller
turer i skog og mark.
Hva, spesielt judo angår, har jeg ti dligere
nevnt at jeg er usikker på om
man egentlig markedsfører denne
idretten som sådan godt nok. Har
man det klart for seg hvilken appell
judo i seg selv har på folk flest? Er
denne appellen god og sterk nok?
Det spørs om ikke Andreas’ spørsmålstegn
burde settes her før man
går på markedsføringen av stevner
og etterl ysi ng av publikum.
De aktive judo- utøvere selv er antagelig
ikke de beste til å svare. Det
vi lle antagelig være mer nyttig å
begynne med en slags gallup blant
tilfeldig utva lgte mennesker, gjerne
foreldre til rekrutter som ennå ikke
har valgt idrettsgren å satse på –
spørre hva de forbinder med judo og
om de uten å bl i forklart noe
nærmere om hva judo egentlig er,
kunne tenke seg å la barna sine
begynne med dette?
De som har døtre kunne bli vist tidligere
oversendte avisutklipp fra Aftenposten
6. desember 82 om I. L.
Solheim og M. Rottier, og bli spurt
om hva de synes.
Dette går på en slags markedsundersøkelse
og kartlegging av muligheter,
det burde være forholdsvis raskt
gjort, og det spørs om man ikke bør
begyn ne der om man ønsker en
bredere oppslutning og også rekruttering
til judo, som en særdeles fin
idrett jeg mener den er, om man
bare får øye på den.
I samme blad , NORSK JUDO nr. 1,
fremgikk det at judo i Norge har 107
medlemsklubber fordelt på 19 kretser,
og, herav en del nye. Dette må jo
være en fin utvikling og godt materiale
å bygge på. Nyttig lesing for
oss internt i klubbene og enda nyttigere
om det kommer ut på det generelle
markedet.
Jeg tror at alle må bli flinkere til å
markedsføre judo-idretten, det ligger
på alle plan. Aviser, TV og radio
må utnyttes i langt, langt høyere
grad enn nå. Enkeltklubbene har
nok ofte hendene fulle med sin
daglige drift, slik at PR blir skadelidende
– det er heller ingen opplagt
sak at oppfinnsomheten er helt i
orden.
Det må nok ti I en hvileløs sentral
impulsgiver som selv går på massemedia
samtidig som de forer klubbene
med momenter og materialer,
som klubbene igjen kan gå til sine
lokalaviser med.
Med vennlig hilsen
Hans Jørgen Bruun
Tanker etter en tapt kamp på
vårspretten
Jeg har grønt, du har blått,
det gikk så smått og litt rått.
Men så sluttet kampen brått,
da ble det vått.
Men flaksen var ei her.
Medaljen min har gått,
den har du fått.
Nå har du det godt og jeg ,
har det så smått.
Nå har jeg gått.
Hilsen Berge Ofstad, 11 år
Kragerø Judoklubb
15
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet giren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vå·r
utdanningsmodell for trenere. –
Kurset vil gjøre deg i stand ti l å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kam preglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. – Heftet er rikt il lustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNE REGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!

Norsk Judo, nr. 1 – 1983

Norsk Judo, nr. 1 – 1983

Yamashíta (21) kaster Kuramoto på en uchímata. – (F0m.»A. Tanszey.)

Ruoanor – Matsuru ~
Judodraktenes
MESTERMERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved lands-
lagets representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer ’81 i Nederland.
og i EM damer ’82 i Oslo,
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
BOKNYHETER: Judø  alle (PÅsvENsK)
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for a“e Det 1 vin – gult bäne ……. ._ kr. 40,-
Del 2 orange – grönt bälte . . . . kr. 40,-
Del 3 blått-bruntbälte . . . .
._ kr. 40,-
Del 4 1. og 2. Dan . . . . . . . . .
. . kr. 40,-
Tilbud fram til påsken ’83: Alle deler tilsammen
for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg)
HEL/DEN
Be om gratis brosjyre om alt ijudoutstyr SPORT
VOLDGATA 21 – 2000 LILLESTRØM – TELEFON (02) 71 31 25
14. ..

~«»‘-`*’^’=~`*Ff`
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
ANDREAS WANGEN
Red.komité:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 1342 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-.
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 1342 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
INNHOLD:
Side 4 – Ledelse, v/ J. U/vås
Side 6 – HeidiAndersen
Side 8 – Periodiseririg av trening
Side 10 – H0rdaland’s sider
Side 16 – Treningidapan
Du sitter nå med nr.1/1983 av Norsk Judo i hånden, men har du
GOD samvittighet?
FREMTIDEN LIGGER I DINE HENDER!
Med andre ord: TEGN ABONNEMENT NÅ – så er du sikret neste
nummer.
«Store ord» harfløyet overfylkesgrensene, og etter en heller laber
oppslutning for årstinget på Kielferjen, valgte styret å legge det på
landjorden igjen. Vi kan nok ikke forvente å få noen økonomisk
støtte fra Jahre-line til EM i 1985 nå, men kanskje klubbene kan,
som etEM-BlDRAG,støtte opp medf.eks.kr.500,- hver(detteer
en flyveidé), underskudd går vi sikkert.
Hvordan skal Norge i fremtiden forsvaredetgode resultatetfradame-VM?
Kort sagt: «Med enda mer trening»
Hans Badertscher vil fortsette med damelandslaget, Tony Mac-
connell har fra 1.1. overtatt ansvaret for herresiden (seniorer/ju-
niorer). Vi vil sende ungdommer (gutter/jenter) til stevneri utlan-
det og UIK produserer emnehefter og «dytter» Tony rundt i
regionene. Alt dette skulle borge for en god fortsetning.
Denne gangen har HORDALAND JUDOKRETS fåttfrittspillerom
i bladet, i neste nummer får vi «OPPLANDS -NYTT».
Begynn å samle stoff fra din klubb/krets – DET BLIR DIN TUR
OGSÅ!
Andreas

LEDELSE
Vi fortsetter i dette nummer Jan
Frank Ulvås’ artikkel om «LedeIse».
Skjematisk fremstilling av styret ~
administrasjon. Kontaktleddet er
styreformann – daglig leder.
Styret
Styreformann
Daglig leder
Administrasjon
Styret- daglig ledelse
Den grunnleggende forutsetningen
for et godt samarbeid er gjensidig
respekt og tillit. Et aktivt og åpent
samspill mellom daglig lederog sty-
ret er viktig for å sikre forbundets
eksistens. Derfor er det om å gjøre å
presisere ansvarsforholdet mellom
disse to.
Styret skal trekke opp retningslinjer
og kontrollere utførelsen. Daglig
leder skal realisere forbundets mål.
En viktig oppgave for styret blir å
finne rette person til lederjobben, gi
støtte eller avskjedige lederen hvis
denne ikke fyllerjobben,
Når styret i sitt periodiske samspill
med forbundet, dvs. ledelsen, skal
oppnå de beste resultater, er det
derfor viktig åvære oppmerksom på
de grunnleggendeforskjellene mel-
lom disse to gruppene. Manglende
forståelse her leder lett til konflikter
på saksplanet som burde vært løst
på forholdsplanet, dvs. mellom de
mennesker som er satt til å løse
saklige utfordringer.
Et reelt samarbeid mellom styret og
ledelsen vil aldri være et produkt av
fyldestgjørendeinstrukserog admi-
nistrative rutiner, men av gjensidig
respekt og tillit. Og det viktigste
grunnlag for å ha slik tillit til hve-
randre, er at den enkelte har nød-
vendig tillit til seg selv, sine egne
evner og muligheter. Vellykket for-
retningsdriftkreverslikgjensidigtil-
litmellom beslutningstakere. Detvil
nemlig være basis for den individu-
elle handlefrihet forbundet trenger.
Enforsterk binding mellom admini-
strasjonen og styret vil under nor-
male forhold så altfor lett berøve
4
ledelsen den dynamikk som er på-
krevet i 80-årenes konkurransesi-
tuasjon. Et alltid tilbakevendende
spørsmål blir derfor hvor denne
dynamikken bør ligge. Konklusjo-
nene synes klare: Daglig leder som
representant for den løpende drift
bør helst ligge foran styret, ikke
omvendt. En slik virksomhet vil ofte
ha behov for ledere som krever
større handlingsfrihetenn detstyret
er villig til å gi dem.
Harforbundetdet styre dettrenger,
vil det enkelte styremedlem være
skikket til å vurdere daglig leders
måte å se oppgavene på, uten å
skulle være bundettil hans horisont.
Det aktive og åpne samspill mellom
daglig leder og styret er derfor en
ren forsikring for forbundet og for
dem som er avhengig av at den kla-
rer seg.
Styreformann – daglig leder
Styrets og ledelsens oppgaver er
stort sett å ta beslutninger. Disse
beslutninger fattes under usikke_r-
hetog påetmerellermindregodt be-
slutningsgrunnlag. Drucker har
prøvd å analysere det å ta en risiko,
og har delt dette opp i fire arter:
4 Den risiko må man ta.
– Den risiko man har råd til å ta.
– Denrisiko manikkeharrådtilåta.
7 Den risikomanikkeharrådtilikke
å ta.
Det er særskilt på de mulige ulike
kombinasjoner av risiko som her er
interessant å se på.
Et spørsmål jeg ofte stilles overfor.
er følgende: Hvem er/bør være den
som ubevisst eller bevisst utøver
den sterkeste påvirkning i styret når
en beslutning skal fattes? Etter å ha
tatt bort alle mulige forbehold om
forbundets størrelse, art og vekst-
evne osv.. og om styrets sammen-
setning, sitterjeg igjen med det inn-
trykk at det er styrets formann og
daglig leder som vanligvis er den
som øver sterkest påvirkning når
beslutning skal fattes. Dette selv om
styrets beslutninger og fellesbeslut-
ninger og styreformannen etterlo-
ven ikke har noen spesielle rettighe-
ter som beslutter.
Men, det disse to i fellesskap kom-
mertilsom den best farbarevei,skal
det mye til at de øvrige vil fravike.
I det tilfellet der disse to ikke kan
arbeide godt sammen, blir resultatet
ofte en maktkamp. Styret blir et
kamporgan.ogstyremøteneen kamp-
plass der noen vinner og noen taper,
om da ikke alle taper. Ofte går
uenigheten på villigheten til å prøve
noe nytt, med andre ord på det å ta
en risiko i en eller annen retning.
Kanskje er det derfor det gode sam-
arbeid mellom styreformannen og
den daglige leder det mest avgjø-
rende i hele spørsmålet om styrets
betydning og funksjonsdyktighet.
Situasjonen forlanger en presise-
ring av oppgave- og ansvarsforhol-
det mellom disse to. Det kan lyde
slik:
a) Styreformannen, med sitt sty-
ringsansvar, er den som først og
fremst må forvisse seg om den
situasjonen forbundet befinnerseg
i for yeblikket, og ha et klart øye
forfremtidsmålene.
b) Den daglige leder, med sitt opera-
sjonelle ansvar, er den som først
og fremst skal kjenne dagens situa-
sjon, og ha begrunnede forslag
til hvordan målene skal nås.
I forholdet mellom dem ligger så-
ledes et klart kryssfelt hvor ansvar
og myndighet, initiativ og vågmot,
skal balanseres riktig ut. Det er
daglig leder, og bare ham, som skal
lede den løpende virksomhet. Hans
status innad som utad må ikke
rokkes eller komme i faresonen ved
en foraktiv medvirkningfrastyrefor-
mannens side.
En sammenblanding av arbeid på
områdene styring, ledelse og drift
hører erfaringsmessig med blant
kjente sykdomstegn i en del forbund.
Et konkret eksempel på dette er
situasjonen der ledelses- og drifts-
spørsmål blir så fremtredende i det
enkelte styremedlems bevissthet at
han går forbi daglig leder for å
skaffe seg opplysninger om forhold
iforbundet. En førsterangs mulighet
for å skape umulige arbeidsforhold.
En styreformann bør alltid være en
arbeidende styreformann, i betyd-
ningen en aktiv medtenker og med-
spiller for forbundets ledelse.
Styret skal under normale forhold
aldri lede eller drive forbundet. Det
skal trekke opp retningslinjer og
kontrollere utførelsen, Det er daglig
DD
leders oppgave å realisere forbun-
dets mål. Styrets viktigste oppgave
vil derfor være å finne den rette per-
son til lederjobben, gi nødvendig
støtte ogfullmakter, eller avskjedige
hvis lederen ikke fungerer.
Nedenfor beskrivesfunksjonsområ-
dene mellom styret, styreformann
og daglig leder i form av momenter
til en arbeidsfordeling, fordi svært
mangeleteretteren grenseoppgang
nettopp her. I praksis vil det være
store variasjoner, bl. a. forårsaketav
personlig dominans og prestisjebe-
hov hos styrets formann og den
daglige leder, hvilket er høyst for-
skjellig. Dette beskrives for øvrig
nærmereineste avsnitt.Momentene
bør derfor betraktes som en ønske-
lig fordeling av ansvar og myndig-
het, slik mange kunne tenke seg at
det var.
Eksempel på arbeidsordning forsty-
ret:
1. Styreteretforvaltningsorganog
er som sådant ansvarlig forfor-
valtningen av forbundets virk-
somhet, dvs. ansvarlig for kapi-
talens ivaretakelse.
2. Styret har ansvar overfor års-
tinget og autoritet overfor den
daglige ledelse.
Forts. side 15
ADHESSE2 …………. ..
r N
Du vi/ møte
sports/ig venn/igheti
SANDE REISEBYRÃ
6901 FLORØ – TELEFON 057 – 41611
Også utenom kontoriidt/1,057 » 41666
reisebyrået fora//e og alle slags re/ser
\ J
NAVN: ………………………………………………………… ..
KLUBB: ………………………………………………………. ..
Bli abonnent 0 Bli abonnent 0 Bli abonnent
Jeg tegner àrsabonnement på NORSK JUDO:
Abonnementsavgift kr. 60,- er innbetalt til
lil Postgirokonto nr. 2 07 97 54
U Bankgirokonto nr. 6230.05.51438

i. _
Hallo, kan jeg få snakke med . . . .
Intervju av kjente idrettsfolk pleier vanligvis å foregå på en
restaurant med en biff og dertil drikke, eller på arenaen der den
store triumfen er feiret. – Dessverre har ikke Norsk Judo
økonomi til en slik utskeielse for medarbeideren. Derfor må
telefonen taes i bruk.
Onsdag 12. januar kl. 17.15 var tiden for intervju, og «offeret»
denne gangen var den ikke ukjente bronsevinner fra siste VM
– HEIDI ANDERSEN, 1. DAN (+ 66 kg), NJJK.
Den som griper telefonen er pappa
Andersen, mannen som fikk den
europeiske damejudo-eliten til å
vugge i takt i Bærum Rådhus.
Beskjeden var klar, Heidi lå og sov,
men hun skulle snart opp allikevel,
så noen minutter fra eller til . ..
Etter et par minutter dukker en søv-
nig stemme opp. «Hallo, ja det er
Heidi, beklager, men jeg har rusk i
halsen og sukat i øynene»
Som den høflige reporter jeg er,
beklaget jeg straks at hun var blitt
dratt opp av dyna på denne tiden
osv., osv. Vi hopper her glatt over
div. kommentarer og går rett på in-
tervjuet.
– Når begynte du med judo?
f For ca. 5 år siden ble jeg dratt
med på judotrening av broren min
og ble heltent. Siden har det bare
blitt judo. Frem til da hadde jeg dre-
vet med håndball og turn i Opsal,
samt danset ballett og jazz-ballett.
Med denne allsidige bakgrunn er
det lett å forstå at motstanderne har
vansker med å få has på Heidi i stå-
ende posisjon. Hun har god balanse
og tripper godt unna når motstan-
deren prøver seg.
7 Det blir vel en de/ trening i løpet
av en uke?
~ Det koster selvfølgelig en del å
være med, men så lenge det er gøy
er det ikke noe problem. Jeg trener
stort sett to ganger pr. dag, en jog-
getur om morgenen for å våkne.
Mandag, onsdag og fredag blir det
judotrening i klubben. Husk å legg
inn et par ord om de fine lokalene
våre, Torsdag og søndag er det
vekt-trening.Tirsdagene går medtil
trening i landslagssammenheng
med Hans (Badertscher) på ldretts-
høyskolen. Lørdag ettermiddag er
fri-kvelden.
– Hvor lenge vil du ho/de på med
dette kjøret?
– Heidi blir noe nølende i stem-
men, men innrømmer at hun har
planer om å holde på til etter OL
1988, under forutsetning av at judo
kommer på programmet da.
4 Kan du beskrive dine svake og
sterke sider?
Alle mine svake sider kan jeg
ikke ta opp her, men når det gjelder
de såkalte sterke sidene må jeg få
nevne at jeg er både STA og EGEN.
Det er vel med på å gjøre at en vil
satse såpass hardt. – Jeg er psykisk
sterk (tror jeg) med en god porsjon
selvtillit foran viktige kamper. Det er
kanskje ikke så rart, for foran hvert
stevne tarjeg for meg en og en mot-
stander. Gjennomgår deres spesia-
liteter og svake sider.Tankevirksom-
heten kan bli så intens at jeg går
opptil flere kamper i søvne, men om
morgenen er jeg like «oool>>.
Heidi har også en annen fordel
fremfor mange andre utøvere, hun
har funnet SIN vektklasse. – Etter
Nordisk Mesterskap høsten 1981
fikk Heidi beskjed om at hennes
vektklassei EM-82 måtte bli + 66 kg.
Dettefordi huntilda haddetaptsine
kamper mott lnger Lise. Avgjørel-
sen var litt tung å fordøye da, men
det har vist seg siden at den nok var
riktig. DD
D 0 Pl N G
Ved H. P. Andreassen
Idrett og doping er et internasjonalt problem som stadig blir
understreket ved nye avsløringer gjennom kontroller. Kontrol-
ler alene er ikke nok for å få bukt med dette problemet. Det er
nødvendig med saklig informasjon og holdningsskapende til-
tak. – Det vil være av største betydning at såvel trenere og
ledere som aktive utøvere er sitt ansvar bevisst i denne sam-
menheng.
Enkelte idretter synes å være mer
belastet enn andre. Judo er en
teknisk variert og sammensatt idrett
med stort spillerom for individuelle
tilpasninger. Behovet for ekstrem
utholdenhet og maksimal styrke er
derfor helt sekundært i judo.
For å nå toppen i judo er det langt
viktigere å bygge opp et solid
teknisk grunnlag for kampistående
I dag ligger Heidis vekt på ca. 63 kg,
og foran stevnene kan hun bare
konsentrere seg om kampene.
Kampen om vekten er en saga blott.
Internasjonalt begynte Heidi opp-
marsjen i 1981, og 1982 må regnes
som gjennombruddsåret.-Bare hør:
1. pl. i egen og åpen klasse i NM.
3. pl. i Åpent skandinavisk.
5. pl. i Åpent Hollandsk og Åpent
Britisk.
5. pl. i EM (bortdømt fra bronse
medaljen).
3. pl. i vivi.
– Dette var defsportsllge, hva med
skole, hobbier, venner?
– Det blir ikke mye tid til overs for
andre sysler, men jeg vil prøve å ta
forberedende ved Universitetet, hvis
jeg ikke skulle være så heldig å
komme inn ved ldrettshøyskolen i
år. Ellers blir det ofte kino hver søn-
dag med en venn, strikking, lesing
og lytting til pop-musikk.
– Det er så populært å spørre om
forhold til alkohol, yndllngsrett og
favoritt-oppskrift.
– Til alkohol har jeg et nøkternt
forhold, for en kan ikke kombinere
alkohol og idrett. Mye av treningen
ville være bortkastet hvis jeg skulle
nyde den slags drikkevarer. Ynd-
Iingsretter pannekaker, detersabla
godt. Min favoritt-oppskrift er gam-
meldags marmorkake. Den ferdig
kjøpte pakken kan du få billig.
Så kjære lesere, vil dere ha oppskrif-
ten på god marmorkake, skriv til
Heidi Andersen, Jerikovn. 89 A,
Oslo 10.
– Ti/ slutt, hva blir det store målet
i 1983?
7 Jeg vil satse på å få en medalje i
årets EM i italia, dette for å bevise
overfor meg selv og andre at VM
ikke bare var noe blaff.
Norsk Judo ønsker Heidi lykke til og
takker for samtalen,
A. W.
og liggende posisjoner, og etter en
grundig analyse av egne fysiske og
tekniske forutsetninger videreut-
vikle en avansert offensiv og defen-
siv kampteknikk. Dette kan bare
oppnås gjennom systematisk be-
visst trening og kamperfaring.
Det skulle være innlysende at man i
en idrett som judo ikke kan oppnå
toppresultater ved å bytte ut part-
ner/motstander med en pille.
Styrke og løpetrening er også nød-
vendigforentoppjudoka, men bare
i slike mengder at det blir en kjær-
kommen aweksling innimellom alle
øktene med judotrening.
Dissefakta skulle reduserefarenfor
dopingmisbruk innen judo, men det
ville vaere naivt å tro at dopingmis-
bruk derfor ikke vil kunne fore-
komme blant våre judoutøvere.
Innen internasjonal judo synes ikke
dopingmisbruk å være noe pro-
blem, men vi kjenner til ett konkret
tilfelle av dopingmisbruk. Etter OL i
1972 ble Bakhasvaa Buida fra Mon-
golia fratatt sin sølvmedalje i lett-
vekt fordi han var dopet under kon-
kurransen.
I løpet av de siste årene har NIF
gjennomført en rekke kontroller av
både mannlige og kvinnelige judo-
utøvere både under trening og kon-
kurranseri Norge.
Ingen av disse kontrollene har på-
vist dopingmisbruk blant våre med-
lemmer. Dette er selvsagt beroli-
gende, men vi måikkela dette blien
sovepute.
Det er klare tegn som tyder på at en
idrettsutøver som ønsker å mis-
bruke dopingmidler, klarer å skaffe
seg disse stoffene. At en judoutøver
også vil la seg kunnefristetil å prøve
slike stimulerende midler må derfor
ikke være utenkelig for noen av oss.
Vi må være på vakt og gjøre hva vi
kan foråforebygge dette problemet
på beste måte.
Både trenere og ledere må i denne
sammenhengen støtte våre aktive
judoutøvere ved å markere en klar
holdning mot enhver bruk av stimu-
lerende midler.
ldrettsforbundets innsats på dette
område må derfor følges opp etter
beste evne også av judoforbundet.
%
7

Periodisering av trening
Denne artikkelen er rettet til trenere eller konkurranseutøvere
som styrer sin egen trening. Jeg vil forsøke å gi noen tips om
hvordan man kan dele inn trening i ulike perioder, slik at man
kommer i form på rett tidspunkt.
Judoens krav:
Judokonkurransene er spredt ut
over hele kalenderåret. Det er derfor
et umulig krav at man skal være i
form til alle stevner. Da judo som
idrett stiller uhyre store krav til fysi-
ske, tekniske og mentale kvaliteter,
vil man i praksis måtte innskrenke
formtoppen til å omfatte to, maksi-
malt tre perioder, `a en til halvannen
måned pr. år.
Tidsperspektiv:
Trener og utøver må på bakgrunn av
dette, ta for seg terminlisten og
planlegge hvilke stevner det skal
satses på. Tar vi utgangspunkt i f.
eks. en junior-utøver (17 – 18 år)
med litt nasjonale ambisjoner, kan
vi ta sikte på en formtopp-periode
fra midten av februar til midt i mars
måned, og for høsten fra slutten av
september og ut oktober. Høstens
program er det hardeste. Tar vi med
alle treningsformer som kan hjelpe
oss for å komme i form, må vi be-
regne ca. tre måneders formopp-
bygging dersomformen skal holdei
en til halvannen måned. Dette varie-
rer fra utøver til utøver og er selvføl-
gelig avhengig av det generelle tre-
ningsgrunnlaget.
Judotreningen:
lnnøvelse av nye teknikker bør stort
sett være unnagjort føren starter på
en formoppbyggingsperiode. De
teknikker som brukes bør fungere i
uchikomiformer og kastøvelser/ne-
wasaøvelser samt frie bevegelses-
former. («Lett» randori etc.). Tek-
nikkene i en formoppbyggings-
periode bør finjusteres, trenes med
økende tempo/kvalitet og i sam-
menheng med andre teknikker. De
må fremfor alt prøves i randori-
treningen. Har klubben tilgang til
video, kan dette gi verdifull hjelp til
finjustering av teknikker.
Har klubben faste treningskvelder i
uken, og det ikke er mulig å utvide
dette, må judotreningsmengden
økes på andre måter. F. eks.: Besøke
nabo-klubb, være med på krets-
eller regions-samling, fellestrening
på NIH (for Oslo-folk), treningslei-
8
rer etc. etc. Å trene med andre enn
klubb-kamerater/venninder, gir en
vesentlig kvalitetsbedring i de fleste
tilfeller,
I klubben bør de som holder på med
form-oppbygging prioriteres m. h. t.
line-up, presstreningsformer etc.
Styrketreningen:
(Jeg tar utgangspunkt i atdetertil-
gang til vekter.) Styrketreningen
bør planlegges i god tid, og starte
ca. tre måneder fr formtopp. Der-
som utøveren trener generell styr-
ketrening ellers i året, beregnes kor-
tere tid (halvannen til to måneder).
Hvor myestyrketrening som skaltil,
er selvfølgelig avhengig av den
enkelte. Det er ikke verre enn at en
må se på utøveren eller se seg selv
i speilet.
Den generelle styrketrening består
normaltistyrketreningsøvelser som
ikke spesielt er rettet mot judo.
Styrketrening av høy kvalitet for
judo, er trening med øvelser som er
direkte nyttigeforjudo. Detrenings-
former som brukes i en formopp-
byggingsperiode er bygget opp
etter pyramideprinsippet og over-
ført til en sirkeltreningsform.
Styrketrening etter pyramideprin-
sippet utvikler den maksimale dy-
namiske styrke. Treningen med
styrketrenings-sirkelen utvikler den
utholdende styrke som er så viktig
forjudo. Styrketreningen bør veksle
mellom pyramide og sirkel. Tre-
ningsform og velser er illustrert i
tilknytning til denne artikkel.
Etter moderne treningsprinsipper
kan styrketreningen kjøres helt frem
til 70 timer før en viktig konkur-
ranse. I konkurranseperioder kuttes
pyramidetreningen ut, mens sirkel-
treningen holdes ved like. Dette for
å kunne bevare topp-formen i hele
perioden.
Utholdenhetstreningenz
Trening av utholdenhet bør startes
opp omtrent samtidig med styrke-
treningen, dersomformen skalvære
på topp til rett tid.
Bådejudo og styrketrening bidrar til
øket utholdenhet, men de gode
gamle joggeskoene må nok frem
dersom det virkelig skal monne.
Med hensyn til de krav til utholden-
het som judo krever, bør utholden-
hetstreningen fordeles i to hoved-
former.
Kontinuerlig jogg/løp over lengre
distanse med laveretempo, og inter-
valltrening/fartstrening i maksimalt
tempo eller i motbakker/trapper.
Moderne forskning tilsier at det bør
legges større vekt på å utvikle den
aerobe kapasitet og ved hjelp av
trening med lavere intensitet og
strre mengder enn før antatt, (For
judo: 80 – 90 prosent av den anae-
robe terskelverdi.) (Det tempo/in-
tensitet hvor kroppen begynner å
produsere melkesyre.)
Dersom det tas sikte på å løpe to
økter i uken, kan følgende program
være et eksempel:
1.økt: 40 min.jogg/løp(ca.6~8 km).
Legg inn vekslende tempo
etter nske. Unngå stopp.
2. økt: intervalltrening i terreng
eller bakke. Start med 2 – 3
intervallserier. Økes. Puls/tem-
po: Så høyt som mulig.
Treningsmengden må reduseres noe
dersom løping blir gjort på samme
dag som styrke/judotrening. For de
som vil ha mer konkret treningspro-
gram, anbefales detå kontaktefriid-
rettsmiljø, og se på 800 4 1500 m
løperes opplegg.
Konkurranser:
I en formoppbyggings-periode bør
utøveren delta í konkurranser. Rett
og slett for å få konkurransetrening
samt justere taktikk/teknikk. Gjerne
ved hjelp av video-opptak av kam-
pene. Treningsdosene bør ikke re-
duseres før disse stevnene, og det
må være klart at det ikke legges for
mye vekt på resultatene.
Hvilke stevner som passer? Her i
Norge må vi tatil takke med detsom
byr seg. For de som kan reisetil Sve-
rige på stevner, passer dette fint.
Finnes det ikke andre muligheter,
får man lage klubb-matcher e. l. Det
er av avgjørende betydning å delta i
minst 3 – 4 konkurranser i perio-
den!
Konklusjon:
Dette kan for noen virke veldig
høytsvevende og hard kost å svelge.
Men heldigvis: Det er slutt på de
Trenerens ansvar?
Skal vi telle kalorier eller ipponseire ? ? ?
Ved HILDE H.
At eldre vassne rosinpølser hiver av et kilo eller to før stevne-
dagen, skulle være sundt nok. Det samme gjelder dem som
stabilt ligger et kilo over match-vekt. For dem er det ingen fare
å gå til sengs på tom mage dagen før innveiing.
Problemet gjelder våre yngste utøvere som i sin vekstperiode
tar av de kiloene de egentlig skulle tatt på. Små gutter og små
jenter (samt deres store trenere) må innse at de stadig vil vokse
opp mot nye vektklasser – og det er like greit å hoppe i det som
å krype i det, bokstavelig talt.
Skal vi leve på vann og dårlig humør, telle kalorier og ellers bli
kvalm og slapp og tørr i halsen? Eller skal vi rett og slett drive
effektiv judo? Skal vi konsentrere oss om forestående kamper,
hive oss over grovbrødskivene og ta oss en liten bolle på
morgenkvisten før innveiing? Kjenn etteri kropp og sjel og finn
ut når du trives best.
Hva skjer med kroppen vår
når vi piner vekten?
Stort vekttap på kort tid er uttrykk
for stort væsketap, og stort væske-
tap fører til at kroppen kommer i
ubalanse. Vi sier at kroppen er
dehydrert når den har underskudd
på vann. Vi har underskudd på vann
rett etter treningen p.g.a. væsketap
via svetting, men vi kan også være
dehydrert når kroppen ikke får den
mat og drikke den trenger.
Vi har behov for en til tre liter væske
pr. dag, og mye av denne mengden
får vi gjennom kostholdet. Men hva
med dem som ikke har noe kost-
hold? Kroppen deres vil vaere kon-
tider da en kunne «kose» seg tial
resultater i norsk judo, både pa
herre- og damesiden.
Noen korte stikkord til slutt:
– Del inn sesongen i perioder med
høy/lav treningsinnsats.
– Husk hviledager selv i hardtre-
ningsperioder.
» Førtreningsdagbok,slikatetvel-
lykket opplegg kan repeteres.
– Test utviklingen og juster under-
veis.
Lykke til med treningen.
Hilsen Geir Offerbeck
stant dehydrert hvis de ikke inntar
nok drikke, men som vi vet, har vi
vanskelig for å drikke nok vann
dageneføret stevne,da dette kan gi
utslag på vekten.
Enhver dehydrering vil bety forstyr-
relse av kroppens indre miljø og vil
spesielt gå utover blodsirkulasjo-
nen. Blodet transporterer oksygen
og næringsstoffer rundt til hele
organismen for å opprettholde nor-
mal funksjon – og funksjon skulle
jeg tro er nødvendig for å drive
judo?
Ved dårlig blodsirkulasjon vil både
muskulaturen og hjernen få mangel
på næring, og såvel konsentrasjons-
evnen og muskelstyrken vil avta.
Det vil si at vi vanskeligere kan kon-
sentrere oss før en konkurranse og
det er dessuten lett å samle tankene
om kiloene i angst for ikke å klare
innveiingen – det er ikke på vekten
vi vinner.
Under dehydrering vil muskelcel-
lene vanskeligere kunne frigjøre
energi,og muskelstyrken vilfølgelig
avta. Ved lite inntak av næring vil
lageret av muskelglykogen minke
og vi får dermed ikke nok energi til å
arbeide overlengretid. Treningsef-
fekten blir dårligere fordi vi blir for-
tere trøtte.
Dette skjer mens du forbereder din
konkurranse. Der andre idrettsutø-
vere bygger opp kroppen for å få
maksimalt utbytte av trening og
konkurranse, dersettervialle kluter
til for å «bygge» den ned. Opplad-
ning for noen, nedladning for noen.
Vel . . . 7
Jamen vi spiser jo frokost etter inn-
veiing l l l
For at kroppen skal gjøre bruk av
maten vi spiser, må maten brytes
ned til mindre enheter som lagres i
form av energi. Når det er nok ener-
girikeforbindelser blirdissefrigjort
i form av muskelarbeid. Men dette
tar sin tid. Det vil si at det kan ta
timerførvifår1O0 prosentutbytte av
frokosten – og da er kanskje stev-
net over?!
Skader
Når kropp og sjel ikke fungerer som
man gjerne skulle ønske, er det lett
for at nesen ligger langs mattekan-
ten. Vi har vanskelig for å holde oss
på beina og små skader har lett for å
oppstå. Dingsende rundt på kamp-
arealet skulle vel ikke alltid by på de
helt store resultatene. Eksempel har
vi fra NM damer 1982, der to jenter
pinte vekten en til to uker før mes-
terskapet. Begge gikk ned til en
vektklasse de ikke hørte hjemme i,
begge fikk små skader i løpet av
kampene sine, og resultatmessig
kom de ikke høyt opp.
En liten oppsummering av ulemper
ved å prøve vektklasser der du ikke
hører hjemme:
1. Musklene arbeider ikke maksi-
malt – flere skader oppstår.
2. Konsentrasjonsevnen svikter.
3. Treningen blirtyngreågjennom-
føre.
4. Kroppen protestererenvakkerdag
hvis pining foregår over lengre
tid
5. – og vi blir lei av treningen kan-
skje. Alt dette gjør at grunnlaget
for å bli en god judoutøver for-
svinner.
Lykke til!
9
l
l
l

HORDALAND KRETSLAG – HORDALAND KRETSLAG
KRETSLAG
Overskriften skulle egentlig ha vært: Kretslaga våre, men meg
bekjent så finnes ingen. Og det er nettopp poenget. hvorfor har vi
ikke kretslag i judo? Jeg skal gi svaret sjøl: Vi har ikke noe å bruke
dem til! Men deterikke detsamme som atdet ikke er behov for kretslag.
Vi kan ikke vente noe initiativ fra forbundet, derfor bør kretsene
snarest starte opp kretslag på egen hånd. Så får kretsene arrangere
samlinger, treningsleire, utveksling med nabo-kretser og nasjo-
nale turneringer. Kretsene bør starte med kretslag for ungdom, der
letteste klasse er 36 – 40 kg, Kretslag forjunior må deretter oppret-
tes. Seniorene har et godt nok konkurransetilbud allerede, så dem
haster det ikke med.
Kretslaget vil spesielt komme de gode utøverne i de små klubbene
til gode. Disse får ofte ikke prøvd seg i store konkurranser fordi de
må reise aleine, eller klubben ikke har råd til å sende dem av gårde.
Lagturneringen for barn og ungdom er et eksempel på at de heller
ikke får anledning til å kvalifisere seg. Hordaland judokrets er en
forholdsvis stor krets, men likevel er Bergen Judoklubb automatisk
deltaker i lagturneringen. De andre klubbene makter ikke å stille
lag. Derfor er det ingen vits i å arrangere en kvalifiserende konkur-
ranse. Resultatene fra Hordakast og kretsmesterskap forteller at
BJK på langt nær har de beste utøverne i alle klasser.
Hvis Barne- og ungdomskomiteen hadde åpnet lagkonkurransen
for kretslag, hadde vi med en gang hatt noe å bruke kretslaget til.
Et sted må vi begynne. Det er som å rulle snøball.
1 Kjell Arne Hoff
Hordaland Judokrets’ Iangtidsplan
Kretstreners ansvar
Kretstrener skal reise til klubber i
kretsen eller sende andre trenere.
Opprette et trenerteam som krets-
trener plukker ut trenere fra.
Kretstrener skal være ansvarlig for
kretslag (ungdom), dvs. plukke ut
deltakere til laget. Uttak til kretslag
skjer ved å ta resultater fra lokale
stevner og deltakelse på kretstre-
ning.
Kretstrenerskalogsåsørgeforkret-
streninger og setteigang samlinger
hvor utøvere fra flere klubber kan
samles for å gå randorri.
Nye klubber
HJK ser det ikke som noen priorite-
ringssak å sette i gang nye klubber.
Det kretsen vil satse på er at en kvali-
fisert person setter i gang en ny
klubb og får støtte fra kretsen både
rent økonomisk og praktisk, Store
klubber kan også sette i gang «filia-
ler» i utkanter som siden kan bli
egne klubber.
Økonomi
HJK har 50 kvm matter som nå og
senere lånes ut til nystartede klub-
ber. Disse mattene betales tilbake i
løpet av to år. Kretsen kjøper så nye
matter som lånes ut. Målet for HJK
er å komme opp i et matteareal på
100 kvm.
Den største inntektskilden til kret-
sen er kursene som blir holdt. HJK
håper i fremtiden på å få ekstra til-
skudd fra forbundet, og vil også
søke om tilskudd til kretstrening for
ungdom fra Hordaland Idrettskrets.
Utdanning/kurser
Kretsen tar sikte på å utdanne flere
kursinstruktører.
Når det gjelder kurser vil kretsen
fortsette med forbundets utdannings-
modellsom gir B-trenerkompetanse.
Disse kursene er grunnkurs i kamp-
regler, aktivitetslederkurs, meto-
dikkurs, basisfag og eksamenskurs
som avslutning.
Konkurranser
Det har værtenigheti kretsstyretom
at det konkurransetilbudet vi for
tiden har, med to Hordakast, både
for ungdom og senior hvert år, samt
kretsmesterskap foruten Vestkyst-
cup, er tilstrekkelig. I tillegg har
også Rogaland kopiert vår ide med
Hordakast, og arrangerer nå Ftyggja-
kast to ganger pr. år, hvor alle klub-
bene fra Hordaland blir invitert.
Allerede nå er det omtrent umulig å
finne plass til alle aktivitetene på
terminlisten uten kollisjoner. For
mange stevner vil antakeligvis med-
føre redusert deltakerantall, noe
kretsen ikke er interessert i.
Det er imidlertid blittvedtattå gå inn
for kampgraderingssystem, noe vi
regner å komme i gang med i frem-
tiden. Dette vil i så fall bli svært
uformelle konkurranser uten pre-
mier etc.
Vigdis Nesse
HORDALAND KRETSLAG – HORDALAND KRETSLAG
10
aa.: _..-,-_»
l
l
HORDALAND KRETSLAG – HORDALAND KRETSLAG
Den usynlige kretsformann
En skulle tenke seg at det sitter
mange «usynlige» sjeler rundt om-
kring i vårt langstrakte judorike,
Slike som ofrer mye tid og penger
for at vi aktive skal kunne dyrke vårt
legeme i en samfunnsvennlig idrett.
Få aktive vet hvilke arbeidsjern som
ligger bak for at vi skal trives,
l Bergen har vi funnet en slik «usyn-
lig sak». Han er så usynlig for de
aktive at når han endelig tar seg en
tur ut på mattekanten, er det ingen
som skjønner at her bør detvises litt
respekt. Hele poengskalaen harhan
fløytet gjennom – bokstavelig talt,
men det til motstanderens hell og
lykke. Denne vår usynlige sak er den
som scorer mest ved skrivepulten –
en liten toppscorer. Detgjelder Kjell
Arne Hoff, formann i Hordaland
Judokrets – 26 år gammel med fem
aktive judoår bak seg. Det vil si at vi
sitter også her igjen med en av de
unge som ennå ikke vet hvor de har
tenkt å bosette seg. Som hovedfag-
student har formannen ikke fritids-
problemer, idet han har minimalt
med det vi kan kalle fritid i avslap-
pende forstand. Derfor er det lite
sannsynlig at vi her har med en livs-
tidsformann å gjøre.
Betegnelsen usynlig mener Kjell
Arne selv er meget smigrende. Et
styre skal utad virke usynlig for
utøverne. Detviser kanskje atalt går
unna nesten knirkefritt, og at ingen
egentlig har så mye å sette fingeren
på, og klagestrømmen vil fortsatt ute-
bli? Når alt ligger til rette for nye og
gamle klubber både når det gjelder
utlånte matter, trenere fra kretsen
og ellers rettledning og en hjel-
pende håndistartfasen,så erdetvel
heller ingen grunn til å klage?
Selvfølgelig er ikke Kjell Arne helt
alene om arbeidet i kretsen. Kurs-
og stevneansvarlige samt sekretæ-
ren harsinefasteoppgaver, og dette
hjelper til at rutiner lettere innar-
beides.
KjellArne sieratnår han nå gårinni
dettredje året som kretsformann, så
er det med et litt lettere hjerte enn
første året. Ved å arbeide hardt med
å få orden og system i arbeidet. så
gjør den daglige rutinen resten –
for kretsarbeidet ligger nemlig til
dagen og hviler på Kjell Arnes
skuldre. Derfor har vi også kunnet
melde oss på åtte kursiutdannings-
sammenheng, så her er det flere
som ikke trenger å kjede seg i sin
dyrebare fritid.
Planene for 1983 er selvfølgelig
store, men å røpe noen av dem vil vel
heller være litt uheldig, det er mer
gunstig å skrive årsrapport og kikke
tilbake på det som er gjort eller ikke
gjort.
Likevel er det satt opp en langtids-
plan for kretsen, og en håper å
kunnefølge den så langt som råd er.
Skulle noen føle kallet til å overta
etter Kjell Arne den dagen han gir
seg, så kan vi love at den systemati-
serte saksmappe ligger klar til god
hjelp og nytte.
Hilde
Driv PR mens du kan!
«Er det karatemesteren,» var det en
som spurte. – «Nei, jeg driver med
judo.» – «Ja, det er no det samme
det. Du skjønner, vi følger da med.»
Jo, de flgerda med på at noe skjer.
Folk begynner å oppdage at det er
noe som heter judo. Men det ser ut
som om den menige mann og
kvinne på gaten og sportsjournalis-
ter med, må ha det inn med øsekar.
Når noen spør hva er forskjellen på
judo og karate, pleier jeg å svare at
det som er tillatt i karate er forbudt
i judo.
Vi som trenerjudo må sette oss inni
den idretten vi driver og gi de spør-
rende et svar på rede hånd. Og alle
må vi hjelpe til å markedsføre idret-
ten vår.
Når det gjelder avisene rundt i lan-
det, er det nytteløst at PR drives på
forbundsplan. Jeg har selv prøvd å
få stoff inn i Dagbladet og VG. De
lover og lyver gjennom telefonen
det de er gode for. og jeg kommer
ingen vei. I Bergen derimot går
arbeidet meget lett etter en del strev.
Ved å levere ferdigskrevet mate-
riale, legge det i hendene på vaktha-
vende sportsjournalist og si at dette
vil vi ha inn i avisen, så blir det resul-
tater av det. Går det ikke frste
gang, så er det bare å komme igjen
til de blir trøtt av å hre på klagene
dine.
Vi har rett på spalteplass på lik linje
med andre idretter, men vi kan ikke
vente at det blir riktig det som kom-
mer i avisene hvis ikke vi selv som
judoutøvere skriver for dem. Og det
er det jeg mener flere klubber/kret-
ser må gjøre. I forbindelse med
stevner og arrangementer bør både
forhåndsomtale og referat sendes
inn til avisene, og dette bør alle
klubber starte opp med i dag. Ste-
dets avis har bare godt av å utvide
sin horisont.
For dem som ikke leser aviser, har
jeg enda et råd. Hvem som helst kan
avtale med velvillige kroppsøvings-
lærere og spørre om å få holde en
liten oppvisning for klassen. Etter at
vi hadde besøkt en av byens skoler,
var det ingen som trodde at karate
var det sarnme somjudo, og ikke var
de så verst til å kaste o-goshi på
tjukkas heller.
Til sluttviljeg nevne aten av avisene
iBergen kontaktet oss i forbindelse
med NM for damer. De hadde avsatt
både tid, journalist, fotograf og hel-
sides spalteplass. Dette er etter nes-
ten to års informasjonskamp – men
det ser ut til at det hjelper.
Sitt derfor ikke med hendene i tan-
get og vent på at komiteer skal
vokse opp som paddehatter. Styre-
møter hjelper ingen. Gjør noe sjæl!
Hilde
HORDALAND KRETSLAG – HORDALAND KRETSLAG
11

HORDALAND KRETSLAG – HORDALAND KRETSLAG
Aktiviteten i U.I.K., som har sete i Bergen
Geir og Christopher
At Bergen, på lik linje med klubber
andre stederi landet harfolk som er
aktive, har vi vel fortalt mer enn en
gang. Men dette har stort sett dreiet
seg om arbeid på klubb- og krets-
plan. I tillegg har vi IBJK – noen
som tegner, skriver og svetter for å
gjøre judo-arbeid på landsbasis.
Jeg tenker da spesielt på Geir
Otterbeck og Christopher Giertsen,
som sitter i U.l.K.
Trenerutdanning på nytt
Disse to gjør ganske mye mer enn å
«sitte» i komiteen, de har lagt om
hele opplegget for trenerutdannin-
gen. I stedet for tidligere A- og B-
kurs, har de laget fire nye kurs. Det
er ikke lenger generell idrettstrener-
utdanning, men kursforå bli JUDO-
trenere.
Introduksjonskurs
Det er nå meningen at «begynnel-
sen» til judo kan være et introduk-
sjonskurs. Der blir judoen ganske
enkelt forklart på begynnerplan.
Disseer beregnettil brukiklubbene.
Aktivitetslederkurs
Aktivitetslederkurset er nestelsteg,
og det skal utdanne folk til åtrene ny-
begynnere.
Metodikkurs
Metodikkursetgår pååvise metoder
å trene teknikkene på. Det forteller
lite`om hvordan detaljene i selve
teknikken er, men måter og formerå
trenefor å få stor effektivitet. Kurset
viser mye av det som Macconnell
har tatt med seg til landet. Fra og
med dette kurseter det basert på kon-
kurranseutøvere.
Basisfag
Basisfag-kurset er lagt opp til bruk
for den som skal lede kurset. Det er
laget en bråte transparenter, med
både figurer, tegninger og tekster.
Det er mange av figurene som er
lånt fra andre tidsskrifter.
Basisfag omhandler treningslære.
altså alt fra oppvarming til uthol-
denhet, hurtighet og styrke.
Eksamenskurs
Etter disse kursene skal man ta
eksamenskurs, det er en repetisjon
avallekurseneplussfireeksamener.
Det stilles krav på eksamen, og de
som harfor mye feil blir strøket. De
som består får status som trener 1.
Meningen er at man skal kunne
være stolt av å være trener, og folk
børfå lyst til å utvikle seg til å bli en
god trener.
Til alle disse kursene er det laget
hefter. Tilsammen er det flere hun-
dredesidersom erfulleavtegninger
og tekst. Og de er slettes ikke laget
på en kveldsstund. Til Basis-fag for
eks. har de som tidligere nevnt tatt
figurer fra andre blader. Disse er
kopiert, klippet og montert.
For atdethele skulle komme i gang,
har de strevsom me menn reist rundt
omkring og holdt kursene selv. Det
er meningen at kretsene etter hvert
skal holde kursene, men Geir og
Christopher regner med å fortsette
og reise i -83.
Respons
Nye folk har tatt alt for «god fisk» og
er svært fornøyde. Eldre trenere har
stilt seg skeptiske til det hele. Men
noen har likevel lest litt i kurshef-
tene i stedet for å bare blad i dem.
Disse har kommet med mye bra kri-
tikk.
Instruksjon
Det holdes årlig trener-samling på
landsbasis med «Mac» Der finner
man ut at tiden går, og motene skif-
ter også innen judo. Det skal legges
stor vekt på at trenere skal være kri-
tisk mot seg selv, og bør være glad
for kritikk fra de aktive. I tillegg er
det etårlig seminarfortreneredette
er også en liten lokke-mat for å få
folk til å være trenere.
Framtid
Geir og Christopher jobber etter en
langtidsplan som varer til 1988.
Håpeteråfåtreneresom generelter
mer «kamp-minded». Det blir kan-
skje laget egne kurs for kretstre-
nere. Et C-kurs er planlagt, det skal
legges opptiltrening av konkurran-
seutøvere over lang tid. Det skal
bare brukes judo-folk til å holde
disse kursene, muligens noen fra
England. I begynnelsen av -84 vil
det være ferdig. D-kurs er plan-
lagt til -88, og skal skaffe trenere til
landslags-utøvere.
Hvis vi får en solid trener-stab, som
det nå jobbes for, er det kanskje
noen som vil satse hardt. Kanskje
noen vil reise ut av landet en stund
for å få nye impulser, da må vi ha
trenere som kan steppe inn i deres
sted.
Nå harvi fire regioner, mulig det blir
en til ganske snart. I hver region skal
det være én ansvarlig trener. Da blir
det mye lettere å holde regionssam-
linger. Her samles trenere pluss de
beste aktive, der det skal holdes et
høyt nivå.
Som man skjønner har Geir og
Christopher virkelig jobbet. De har
tatt for seg noen kurs hver og jobbet
med dem. De har fornyet en del av
judoen i Norge som hittil har måttet
vike for viktigere ting. Judoen har
vaert i utvikling, men disse to har et
godt stykke på vei klart å nå utvik-
lingen igjen.
Aase
VEDTATT I BADSTU
Jan Ulvås gir oss en liten innføring
om lederskap, der vi får inn med
teskje hvem som bør gjøre hva
akkurat da Å og hvordan. Vi skulle
gjerne hatt deg over hit til Vestkan-
ten. Krets- og klubbstyre består
stort sett av aktive konkurranseutø-
vere, og som vi alle vet er det snart
bare julehelgen som står uberørt på
terminlisten.
Vi har likevel funnet ut i Bergen
Judoklubb at vi har det mest aktiåâb
HORDALAND KRETSLAG -. HORDALAND KRETSLAG
12
HORDALAND KRETSLAG – HORDALAND KRETSLAG
Norge utanfor Oslo
Ein reportasje
Sotra Judoklubb er ein typisk di-
striktsklubb. Vi er ein av dei eldste
klubbane starta utanfor ein by, og
har difor opplevd dei fleste problem
ein distriktsklubb kan venta å få.
Sotra, øya Gud glemte og Djevelen
forlot, er geografisk plassert sånn
ca. halweges mellom Stockholm og
Færøyane. Kvar sommar dreg inn-
byggjaranetil Syden, Danmark, Sve-
rige, Finnland, eller dei ferierar ein
eller annan stad i Norge. Då vert øya
invadert av eit usivilisert folkeslag,
kalt <<bergensere», og ein og annan
minisvenske (Les: østlending).
Klubben blei starta i 1976 av Odd
Nilsen. Han hadde då 1. Kyu og var
ein av veteranane i Bergen Judo-
klubb, ein noko mindre kjent klubb
på ein tettstad like innanfor Sotra.
ldrettsgreinene fotball, skyting, fri-
idrett og handball var då einerå-
dande. interessen var stor og med-
lemmene strøymde til. Kvalifiserte
frå provinsen
trenarar var ikkje noko problem I
begynnelsen, detvartreningstidene
og mattearealet (40 kvm) som av-
grensa medlemsmengda. Etter ei
stund fekk klubben treningstid kvar
tirsdag og torsdag, og sjølv omtre-
ningsarealet berre var 40 kvm, så
gjekk det svært bra for klubben. Vi
fekk m. a. ein Norgesmeister for
kvinner junior i 1977. Det første
store tilbakeslaget for klubben kom
i 1979. Det året forsvann nesten
heile grunnstamma i klubben. Sotra
er ikkje nett verdas navle, og folk må
difor dra vekk når dei skal ta vidare-
gåande utdanning eller militæret.
ironisk nok var oppstartinga av
musikkskulen den andre store kata-
strofa det året. Her ute er det nemleg
umogleg å få eit kor på 35 tiåringar
inn på eit klasserom, dei må ha ein
heil gym-sal med garderobar og det
heile!
Judoklubben fekk difor tildelt halve
mandagen (etter kl. 19.30) og tors-
styret vi vet om. Intet styre i landet
harvel tattflere medaljeri 1982 enn
vi? Med andre ord, her er aktivitet å
spore, bare så synd det er på matten
7 i dette tilfellet. Vårt styre har om
sin hals to NM-medaljer hver. Med
unntak av kretstrener og kasserer.
Kretstrener har nok med å være
kjeppjager på sidelinjen – og side-
linjer er det nok av hos oss. Kassere-
ren har nok med å løpe byen rundt
for å skaffe penger, siden det ikke
blirgittstøtte nårBergen senderfem
lag til NM i Oslo. Men hva gjør nå det.
Husk det er ikke hver dag at samlin-
ger, seminar og store stevner arran-
geres på østkanten.
Med utenlandsbilletten i lomma og
studiebøker i sekken skal vi prøve å
holde styr på nye og gamle med-
lemmer i klubben, skjønt de rette
gamlingene glimrer med sitt fravær.
Deterikkegullaltsom glimrer, men
noen avdankedeeldre personersom
kunne vært styremedlemmer hos
oss, er gull verdt. Hva med en adop-
sjonsspalte hvor vi kan etterlyse
dem med en alder som er det dob-
belte av vår? Ellerfinnes det noen på
forbundskontoret som fler kallet
og kan ta paraplyen med til Bergen
for å ta et tak?
Men vi administrerer på vestbred-
den også. I vinter awiklet vi NM for
damer, og styret var også her å se på
matten innimellom de administra-
tive slaga. Og fornøyde som vi var,
ble det også arrangert festtil ærefor
oss sjøl og klubben etterpå.
I kommende år blir det kanskje litt
lettere. På linje med andre styrer
rundt i landet kan vi ta styremøtenei
dusjen etterkampellertrening. For-
skjellen er bare at vi tar vedtaket i
jentedusjen – og jeg skulle tro det
er lovlig, i og med at formann, nest-
formann, kasserer og sekretær er til
stede.
Hilde
dagen. Og vi må vera ute av lokalet
kl. 21.00! Pr. i dag har vi like dårlege
treningsforhold, sjølv om mattearea-
let er`på 150 kvm og vi har elektro-
nisk vekt, klokker, scoringstavle
osv. til å arrangere stemner med. Vi
har også alltid hatt problem med
avstandane. Fleire av medlemmane
i klubben har ei reise på halvannan
mil til kvar trening. Vi har og hatt
nybegynnarar som har måtta reise
to og ei halv mil til kvar trening.
Dette kombinert med dårlege buss-
samband (det er ikkje uvanleg å
venta 1 time både før og etter tre-
ning) harført til stor gjennomtrekk i
klubben. Medlemstalet har svinga
frå 15 til 110 fleire gangar, og vi er i
dag ca. 30. At vi har ein svært så
musikkinteressert rektor på skulen,
gjer ikke stoda betre.
Han har klart å kasta ut friidretten,
og har i alle år gjort livet surt for
judoen ved til dømes å leiga ut loka-
let på dagar vi skal trena utan å var-
sla på førehand. Vi måtte t. d. for to
år sidan bera alle mattene (ca. 100
kvm) ned i ein kjellar etter kvar tre-
ning, medan materiellrommet var
«overfylt» av to hoppstativ, to ma-
drasser og ein bukk (ikkje hore-
bukk). At han og prøver å kasta ut
skytterlaget er nesten sjølvsagt, for
dei er dei einaste som kan nytta til-
fluktsrommet, og så sjenerar dei jo
ingen.
Judo er no blitt ein «gammal» idrett
på Sotra (turn, dykking, vollyball,
badmington osv. er komen etter
oss) og er akseptert av alle (bortsett
då frå ein viss skulestyrar). Kom-
munal stønad dekker store delar av
budsjettet, kontingenten ligg no på
det samme nivå som andre idretter,
vi har ikkje problem med lån og
økonomien er god. Men vi er ikkje
lenger ny og spennande, og har
difor eit rekrutteringsproblem. Vi
manglar vaksne folk i klubben, og
styremedlem, trenarog aktivjunior/
senior er ofte ein og same person.
Når vi endeleg har fått utdanna nye
trenarar, dommarar osv., fer desse i
militæretellersøkjer utdanning utan-
for Sotra. Og gjennomtrekken den
er der framleis.
Jan Ove Urheim
HORDALAND KRETSLAG – HORDALAND KRETSLAG
13

Er kassen tom?
Hoper regningeneseg opp?
Ingen håp om tilskudd?
Alt brukt opp?
Da er KAKELOTTERI
ungen!
Bergen Judoklubb stilte opp en lør-
dag sist vår, medbrakt hjemmebakte
kaker, lynlotteri pluss judodrakt og
polititillatelse ved et av byens han-
delssentra. Vi sto like ved en sterkt
trafikkert overgang og kapret folk
etter hvert som de kom hastende
over. Kr. 2,- pr. lodd ga 2000 kroner
brutto. Senere har vi prøvd oss
igjen, og resultatet ble 1500 kroner.
Vi erfarte at folk lettere stopper opp
og kjøper lodd i fint vær (vi har
faktisk det i Bergen også). Det er
dessuten ikke så hyggelig å stå våt
og forfrossen i judodrakt og skrike
«Kjøp et lodd, støttjudoen i Bergen»
Selvfølgelig fikk vi en del spydige
kommentarer som «tarlige, ka?,
sånne som sloss?» Og så var det
dem som mener de eller deres barn
er blitt forulempet av judoutøvere.
Ved nærmere utspørring viste det
seg at det var karateutøvere som
hadde vært på ferde. Kanskje også
en anledning til å oppklare misfor-
ståelser og fjerne noen gamle for-
dommer og få noen fler til å forstå
hva judo ER, og ikke minst hva det
IKKE er.
Ellers var det positive reaksjoner i
flertall, selv om en del eldre menne-
sker ikke helt skjønte hva vi drev
med. Det er altså ingen grunn til å
nøle, lotteri på gaten er en enkel
måte å tjene penger på. Det er en
fordel å stille i gi, det uvanlige til-
trekker seg alltid oppmerksomhet,
og man kan drive litt reklame for
sporten samtidig. Men husk polititil-
latelse. Søknad leveres til politi-
kammeret på stedet, helst noen
dager i forveien med opplysning om
dato, klokkeslett og sted hvor lotte-
riet skal foregå. Det bør helst være
4 H 5 som står sammen, det skal jo
være litt sosialt også.
Hilsen Evy Berg
14
NJJK VISER VEG
l kjølvannet av at NJJK har klart å få med Oslo Kommune på en delvis
finansiering av sine klubblokaler i kjelleren på Haugerud Ungdomsskole,
har de som den første siden 1939 klart å vekke til offentlig debatt om
LO-MIDLER TIL IDRETTEN
ifølge Per Eliassen har de sendt ut. ca. 1400 brev til alle fagforeningene i
Norge og bedt om økonomisk støttetil videreutbygging av treningslokalene.
Dagbladet har forfulgt saken og ALLE er like positivt innstilt, både idretts-
ledere og fagforeningene med LO-sjefen Tor Halvorsen i spissen. Hvordan
støtten til idretten skal gis, må selvfølgelig diskuteres.
Skulle det i fremtiden vise seg at LO/fagbevegelsen nå åpner på pengesek-
ken for idretten, vil HELE idrettsnorge være NJJK stor takk skyldig.
HAUGERUD JUDO SENTER
NJJK har med hjelp fra Oslo Kommune fått et virkelig fint anlegg på
Haugerud. Det er ikke få dugnadstimer Per Eliassen og hans arbeidsgjeng
har lagt ned der. I dag har de ca. 150 kvm. dojo, kontor, garderobe, dusj,
badstue, og fremtidsplanene går på å få et lite svømmebasseng. Driftig klubb.
§;L§
Bildet viser bl. a. direktør Jan G ulbrandsen, Park- og Idrett, teste vektrommet. (Foto: Akers A vis.)
TRENINGSPROGRAM FOR
STYRKETRENING
OKTOBER; M F L
uke 1 5 5 x
Uke 2 P P X
Uke 3 S S X
Uke4 –Hi/i le –
NOVEMBER;
Uke 1 S P S P S X S
uke 2 P S P S P X S
Uke 3 S P S P S X S
Uke 4 P S P S P X S
`U U) ‘U -<l
tn ‘<3 Ln O
:m
v vi ‘U -l
ut ur M ut
S = SIRKELTRENING
F’ I PYRAMIDE
X = l-lVlLEDAG DD
VEKTER/BELASTNING I SIRKELTRENINGEN MÅ VÆRE DIREKTE
KNYTTET TIL MAKSIMUM I PYRAMIDETRENINGEN (60 PROSENT),
Programmet er rettet til de utøvere som hartilgang til styrketreningsrom og
som kan trene hver dag om formiddagen. (Og judo om kvelden.)
Programmet krever at utøveren har trent styrketrening regelmessig på
forhånd. (Basis.)
PROGRAMMET KAN SELVFØLGELIG REDUSERES OG TILPASSES
UTØVERE MED BEGRENSEDE MULIGHETER.
EKSEMPEL PÅ BEGRENSET PROGRAM: 6 kvelder judo/styrketrening.
MANDAG: JUDO+ SIRKELTRENING
TIRSDAG: PYRAMIDE
ONSDAGf JUDO + SIRKELTRENING
TORSDAG: PYRAMIDE
FREDAG2 JUDO+ SIRKELTRENING
LØRDAG HVILE
SØNDAGI SIRKELTRENING
PS! På kvelder med judo + sirkel: .Judo først ~ sirkel etterpå.
UTHOLDENDE STYRKE
SIRKELTRENING
_ Gjennomføring:
Direkte overgang til hver øvelse – Pulsfrekvens 160 – 180 slag pr. min.
1. Frivending 10 x 60 % av maks.
2. Situps, skråbenk 20 x
3. Pull-overs på benk 10 x 60 % av maks.
4. Uchi-Komi med strikk 10xH.-1OxV.~10xH./V.
5. Cheating Curls 15 x Hver arm
6. Nedtrekk (Lateral) (sittende) 20 x 60 % av maks.
7, Håndleddsrulle 1 x opp, 1 X ned (5 kg)
8. Hoppetau, intervall 200x
9. Armopptrekk (stang/bom) 60 % av maks
10. Armtrekk med strikk 20 x Høyre, 20 x Venstre
Å*
__-__T%TT_____TT;________»_T
at
__ TTTTE-T #_____TTT_ ____TT=.>T
,
Husk å tøye ut etterpå!
Belastning/reps må økes i forhold til kning av maks. (60 %). F0ns_s,.del6
Forts. fra side 5
3. Styretskalsørgeforformulering
av NJ F’s prinsipper og hovedmål.
4. Styret representerer, dvs. binder,
forbundet utad og tegner dets
firma.
5. Styret skal behandle alle saker
av usedvanlig art eller viktighet.
6. Styretansetter/avskjedigerdaglig
Iederogformulererhansoppgaver
og arbeidsramme.
7. Styret skal vurdere NJF’s lang-
siktige mål og fastlegge retnings-
linjer for forholdet til andre in-
teressegrupperiog rundtforbun-
det.
8. Styret månøyeformuleresitteget
arbeidsprogram og prioritere sin
arbeidsinnsats utfraforbundets
aktuelle behov.
9. Styret må fastlegge og ajourføre
kort- og langsiktige arbeidsmål
for forbundet og sørge forat disse
retningslinjer følges.
10. Styret må klartdetlnere retnings-
linjerfor saker som ønskes fore-
lagt og hvilke styringsdata som
ønskes rapportert.
Eksempel på oppgave/krav til styre-
formannen:
1. Styretsformann må ha lyst og tid
til å utføre sitt verv.
2. Han må ha nødvendig oversiktog
kjenne forbundet.
3. Han skal i nært samarbeid med
daglig leder vurdere selskapets
langsiktige mål, ikke detaljkontrol-
lere.
4. Han skal vaere villig til å gi full-
makter, vise tillit.
5. Han børdempepersonligaergjerrig-
het og slippe den daglige ledelse
til.
6. Han børvære en aktiv diskusjons-
partner, en inspiratorfor leder og
for styret.
7. Han skal sammen med daglig leder
prioriteresakenetilstyremøtetog
forberede disse, dernest sørge for
saklig og effektiv ledelse av
møtet.
8. Han børitideta konsekvensene av
en dårlig ledelse og ikke «bære»
NJF selv.
Eksempel på instruks for daglig Ie-
der:
1. Målsetting.
Daglig leder skal
a) fattevirksomhetenside, bifalle
dens prinsipper og gjøre disse
kjent for alle medarbeidere,
b) lede forbundet på en måte
som girtilstrekkelig overskudd
til å trygge dets fremtid,
Forts. side 19
15

STYRKETRENINGSPROGRAM
PYRAMIDESYSTEM
Gjennomløring/repetisjoner: 5 – 4 – 3 – 2 -1 – maks. (100 %).
.*>F’°!\>-^
. FRIVENDING TlL BRYSTET
KNEBØY
PULL-OVER med bøyd arm
MARKLØFT
5. CHEATING CURLS
Q
->
t t <5
“Ö
.Q ,
->
<-
– -. .lg
mm
Husk å tøye ut etterpå.
Trening i Japan
Av Tony Macconnell
Nedenfor følger et utdrag av Tony MacconneIl’s rapport han
har gitt etter sitt opphold i Japan sammen med en del engelske
gutter han har trent fra de var ca. 12 år -idag er de mellom 16
og 18 år.
Tanken var også å bringe med et par norske gutter, men det
gikk i vasken.
v es
/3
.It
Me
rå,
Gammeldans eller. . . ?
De to første dagene gikk med til å
akklimatisere guttene i Budokan
Hall. Under denne tiden oppsøkte
jeg forskjellige dojoer for å fore-
spørre om muligheten for å trene.
Det er alltid plass for trening, men
japanerne er ikke som europeerne.
Deskal invitere degistedetforatdu
spør om lov.
Det første stedet vi besøkte var Meju
Universitet. På reisen dit var guttene
meget tause. Det viste seg at gut-
tene ble kastet ut på dypt vann med
en gang. Her var det 40 – 50 gutter
som sloss for å møte de engelske.
I løpet av de to første ukene var vi
innom syv forskjellige dojoer.
Nå var tiden inne for å ta en tre-
ningspause, noe som ble brukt til å
se på Jigoro Kano-Cup. Her varjeg
så heldig å møte en gammel venn,
lsou Okano. Jeg klarte å få ham til å
invitere oss til Seki-Juko-skolen, et
treningssenter som ligger utenfor
Tokyo. Dette er et av de hardeste
treningssentrene, så jeg turde ikke
la guttene være der mer enn tre
dager.
Mr. Okano har bygget opp et tre-
ningsinstitutt hvor gutter mellom 17
og 20 år blir invitert etter at Okano
har vært rundt og tittet, til å studere
og trene.
Tony forteller:
– Jeg har vært i Japan tidligere og
har en hel del kontakter der, En av
mine venner,TonyOrton, møtte oss
på flyplassen – han hadde også
funnet frem til et bra, men billig
hotell, som skulle bli vårt hjem i en
måned.
Deter bestandigtøftfor utlendinger
å komme til Japan. Derfor hadde
guttene blitt kjørt hardt i England,
med bl. a. sirkel-vekt-trening. pm Jigmo Ka,,°_c,,p_
16
Det bor ca. 50 stykker der som ord-
ner alt selv, matlaging etc. De reiser
hjem bare to ganger pr. år. Her
bodde jeg som en greve med et par
japanere som svevende ånder. Ikke
før hadde vi installert oss, tør be-
skjeden kom at treningen begynte
kl. 03.00.
Jeg spurte Okano, som ble behand-
let som en GUD av guttene, om hvor
lang økten ville bli. «Tre og en halv
time,» var svaret, og jeg tenkte i mitt
stille sinn: «Hva harjegdrattguttene
ut i nå’?» Vel, alle, til og med de yng-
ste, sto distansen ut og fikk Okano’s
respekt.
Neste dag var det opp kl. 05.30 for
halvannen times trening, som bl. a.
Kienle lies og solide gutter.
wçf
Forls. slde 18
En problemstilling som av og til oppstår
er hva som skal skje med eiendelene til
en gruppe i et fleridrettslag med egne
grupper, når en gruppe bestemmer seg
for à «bryte ut» fra hovedlaget og danne
eget idrettslag. Det kan feks. dreie seg
om en ishockey-gruppe i et større
idrettslag som ønsker å bli eget ishoc-
keylag.
Årsaken til at medlemmene i gruppen
ønsker à danne sitt eget idrettslag kan
være så mange, men ofte grunner det
seg i at man er uenige med flertallet i
laget om prioriteringen avde forskjellige
idrettene. Problemet blir da også ofte
forsterket ved at gruppen kan ha bety-
delige verdier i form av utstyr, og kanskje
også et idrettsanlegg.
En vanlig oppfatning er da at det er
gruppen som eier alle verdiene, og at
medlemmene som bryter ut, kan «ta med
seg» verdiene over i det nye laget som de
skal stifte. Slik er det imidlertid ikke.
For det første må man ha klart for seg at
det er selve idrettslaget- hovedlaget –
som eier alt utstyr, anlegg og hva annet
gruppene i laget disponerer av verdier.
Det er idrettslaget som er den s.k. «juri-
diske person» i denne sammenheng,
dvs. at det er laget – ikke gruppene –
som binder laget juridisk utad og som
står som formell og faktisk eier av alle
lagets eiendeler.
Når så medlemmene i et av lagets grup-
per bestemmer seg for å bryte ut og dan-
ne eget idrettslag, kan ikke dette skje
ved at gruppen formelt løsriver seg fra
hovedlaget og går over til å bli et selv-
stendig idrettslag. En slik løsning tillater
ikke NlF’s lov. I henhold til NlF’s lov § 38
og lovnorm 1 for Idrettslag, § 5, 4. ledd,
nr. 8, er det hovedlagets årsmøte som
bestemmer opprettelse eller nedleggel-
se av grupper. Den riktige fremgangs-
måten for medlemmene i gruppen som
ønsker ä bli eget idrettslag, er da sam-
Hvem eier
gruppenes
eiendeler
Av NlF’s juridiske
konsulent
Torger Dahl.
__–
F/llllll
titt
l0V& DOM
men å stifte et helt nytt idrettslag for den
aktuelle grenen. Det er egentlig ikke
nødvendig at de samtidig melder seg ut
av sitt gamle lag. Vi har ingen bestem-
melser som forbyer medlemsskap i mer
enn ett idrettslag. Men hvis de ønsker à
drive aktivt i det nye laget, kan det gamle
laget ha representasjonsregler (jfr. lov-
norm for idrettslag § 3) som nødvendig-
gjør en utmelding av det gamle laget.
Konsekvenser av dette er at gruppen i
det gamle laget (og naturligvis laget
selv) bestàr selv om noen eller alle med-
lemmene i gruppen melder seg ut og
danner eget idrettslag. Gruppen består
helt til det gamle lagets årsmøte even-
tuelt vedtar à legge ned gruppen.
Av dette følger det at det er det gamle
laget som er rette eier av alt utstyr, an-
legg og annet av verdi som gruppen dis-
ponerte, selv om gruppen blir nedlagt av
hovedlaget. Eiendelene kan ikke auto-
matisk følge medlemmene i gruppen
overi det nye laget. Blir gruppen nedlagt
går gruppens eiendeler tilbake til ho-
vedlaget, som så bestemmer hva som
skal gjøres med disse.
Hvis de som går ut av det gamle laget for
à danne et eget idrettslag ønsker å ta
med seg utstyr eller midler fra det gamle
laget, kan dette bare skje etter avtale
med det gamle laget, Det er selvfølgelig
ikke noe i veien for at det gamle laget
overdrar mer eller mindre vederlagsfritt
gruppens eiendelertil det nye laget. Men
det gamle laget er helt suverent i dette
spørsmålet. Det nye laget kan ikke kreve
noe i denne sammenheng.
Vi vil også få tilføye at likeledes i idretts-
lig sammenheng – dvs. plassering i divi-
sjonene o.l. – er det nye laget et nytt lag
og ikke fortsettelse av det gamle. Det
beholder ikke automatisk plasseringen i
den aktuelle divisjon som gruppen idet
gamle laget hadde. Her vil det enkelte
saerforbunds regler være avgjørende.
Artikkelen er sakset fra Norsk Idrett.
17

Forts. fra side 17
besto i å løpe noen bratte trapper
opp og ned i 45 minutter – etter det
litt sirkel-vekt~trening.
Før vi forlot treningssenteret holdt
Okano et selskap for oss, hvor han
bl. a. berømmet guttene for deres
iverog dyktighet. Detsom gledet og
overrasket meg mest, var at han ga
meg en stående invitasjon til å anbe-
fale gutter til å komme til hans dojo
fortrening. Det vil med andre ord si
at han aksepterer mitt ord på at de
som kommer er skikkelig forberedt
og treningsvillige. Dettetarjeg som
trener som et stort kompliment og
vil alltid overholde det.
Fred Sharp, Vennesla Judo klubb,
var også der på denne tiden, og tok
en god del film og videoopptak som
vi håper kan kommejudoen i Norge
til nytte i fremtiden.
Ut i fra denne turen har jeg lært en
masse som vil komme til nytte til
neste tur en gang i 1983, bl. a.:
– Det er bedre å sende et større
team med trener enn en eller to
alene.
– Det er viktig å ha en trener/leder
somfølgertreningen og som kan
trekke ut guttene når de blir for
slitne. Dette etter avtale med tre-
neren.
– For å få best mulig utbytte av
randori-treningen må en være i
toppslag før en drar. I
– Det er viktig å overholde reglene
i dojoen.
– Tokai Universitetet vil ta imot
norske utøvere på min anbefa-
ling. Treningen ledes av Sato,
denjapanskelandslagstreneren.
7 Stående invitasjon til Seki-Juka.
Idet heletatt var denneturen meget
nyttig, og jeg fikk mange kontakter,
noe jeg håper vil komme norsk judo
til gode i de kommende år.
fi-§~)_=__
UIK ønsker å etablere en spalte i bladet med _spørsmå_I om trening eller
lignende problemer. De spørsmål som kommer inn, vil bli publisert i bladet,
med svaret fra oss etterpå. De som har spørsmål å komme med, kan sende
dem direkte til UIK. – Adresse: Johan Chr. Giertsen, Kalfarlien, 5000
Bergen, eller til «Norsk Judo» ved red. Andreas Wangen.
Dersom du ikke ønsker navnet ditt publisert under spørsmålet i bladet, så gi
oss beskjed om dette, og vi setter på initialene eller lignende. – Er det
spørsmål som ikke hører inn i UIK`s kompetanseområde, innhenter vi svar
fra spesialister på dette.
Hvilke spørsmål?
– Råd om trening/instruksjon/ plan-
legging etc.
– Teknikker som ikke virker.
– Klubb-pIanlegging/inndelingipar-
tier etc.
– Miljø-saker.
– Hva som skjer m. h. t. trenerkurs
og lignende.
– Macconnells meninger om _
synspunkter på . _ _
– Trening spesieltforjenter/gutter.
– Slanking, opp eller ned i vekt.
– Spørsmålom litteratur/tidsskrifter
etc.
Vi har allerede en del spørsmål som
publiseres i neste nummer av Norsk
Judo, men det er plass til flere.
Så folkens: Hiv dere over penne-
skaftet NÅ, og lett ditt hjerte for dine
problemer, store eller små. Vi tar det
som en utfordring å kunne svare på
alt ! ! !
Hilsen UIK
Giertsen, Otterbeck, Høssberg.
v
frue
___i__í-
LESERINN LEGG `
åg;
Hvor er publikum?
I Norsk Judo 1982 stiller Andreas Wangen noen spørsmål som jeg i egen-
skap av amatør/publikummer har lyst til å kommentere.
Spørsmål: Er stevnene for langtekkelige? Ja. Svært få av vanlig idrettspu-
blikum er villig, til å tilbringe seks timer av en helg i en ukomfortabel
idrettshall.
Spørsmål: Er ikke sporten nok publikumsvennlig? Nei. Å se to personer
som står og drar hverandre i pysjen uten å vite hvorfor de gjør det, er ingen
underholdning.
Spørsmål: Er markedsføringen for dårlig? Ja. An nonseringen foran stevner
er mangelfull, og massemedias dekning er bortimot null. Et travløp i Tysk-
land fikk bedre dekning i presse/TV enn Inger Lise og Heidis VM-medaljer.
Hva kan så gjøres forå få sporten mer publikumsvennlig? La meg foreslå en
tilfeldig annonsetekst:
Verdens fjerde største individuelle idrett nå på full fart fram i Norge.
Stort judostevne i X-hallen søndag 23.
Innledende kamper starter kl. 11.00. KI. 15.00 blir det oppvisningskamper
med orientering om kampreglene. Deretter følger sluttkampene i alle vekt-
klasser.
Stevriet ventes å slutte ca. kl. 17.00.
Entré: Voksne kr. 10,-. Barn gratis.
Markedsføringen er vel heller laber. Her bør Norges Judoforbund utnevne
en PR-komite. Dens første oppgave må vaere å innby massemedia til et
kveldskurs med oppvisningskamper. Til dette vil NJJK’s lokaler egne seg
ypperlig. Det må dessuten være komiteens oppgave å tilføre massemedia
forhåndsstoff og resultater i forbindelse med større stevner.
Under stevner bør detstilles sakkyndig pressekontakttil disposisjon. Heller
ikke pressen har tid til å overvære et seks timers stevne.
Dersom NJF nsker større publikumstilstrømning til stevner, må disse
legges opp for å behage publikum. Selv om dette skulle gå i utøvernes og
arrangørenes disfavør.
Odd
Hva er problemet med judo?
l siste nummer av bladet etterlyste redaktøren hva som kunne gjøres med
sporten for å få den mer publikumsvennlig.
Personlig vil jeg si at det er svært vanskelig å skjeldne de to «kamphanene»
fra hverandre på sort/hvitt- eller farge-TV. Teknikene går så fort og alt er
hvitt. Deter sikkert problemerfor dommerne også (men de kan ikke si det),
og publikum i hallen.
På norske stevner, som en innledning, innfør at den ene stiller med rød
drakt og den andre hvit. Jeg tipper atallefra 15 år og oppover harto drakter.
Den ene kan da farges rød og en medbringer begge to til stevnene.
Beskjed fra sekretariatet gis minst fem minutter før en skal på matten
hvilken draktfarge som skal brukes. I dag er det rødt og hvitt belte. 7
Personlig tror jeg det kan bli en litt mer seervennlig sport.
iaw
FO
2.
3.
4.
5.
6.
rls. fra side 15
c) i sitt arbeid følge sunne etiske
ogforretningsmessige prinsip-
per.
Ansvar og myndighet.
Daglig leder har ansvaret for for-
valtningen av bedriftens menne-
skelige og materielle ressurser.
Han har myndighet til å avgjøre
alle saker som ikke er av used-
vanlig art og viktighet.
Overordnede.
Daglig leders overordnede er NJF’s
formann.
Underordnede.
Daglig leders nærmeste under-
ordnedeer utdanningskonsulen-
ten og adm.konsulenten.
Arbeidsoppgaver.
Daglig leders viktigste arbeids-
oppgaver er:
a) åsørgeforatstyrets beslutnin-
ger blirgjennomførti henhold
til punkt 1,
b) kontinuerligåvurderemålsett-
ing og legge frem forslag til
styret,
c) å holde organisasjonen effektiv
og utvikle denne,
d) å koordinere den administrative
virksomheten på NJF’s kontor.
e) å arbeide for å oppnå det best
mulige tillitsforhold, internt
overfor samtlige ansatte ifor-
bundet, eksternt overfor kunder
(klubber, kretser etc.) og for-
retningsforbindelser,
f) å rapportere til styret.
Funksionstid.
Daglig ledereren åremålsstilling
med funksjonstid på et kalender-
årog kompenseres med to lønns-
trinn hvori ubekvem arbeidstid er
inkludert.
Reporlzsje:
Hallgeir
B. Sk/`eLvIaii
UE
Jan
Haaland

Sakset fra Dagbladet.