Norsk Judo, nr. 1 – 1978

Nr. I – 1978
2
VI KAN Gl DEG DE BESTE TILBUD
. . . på drakter, beskyttere
og ellers alt nødvendig
utstyr til JUDOTRENING.

Vår illustrerte katalog
med prisliste sendes
mot innsendelse av
kr. 2,00 i frimerker.

Europas ledende produsent og
leverandør av budoartikler.
AGENTUR FOR NORGE:
UTSTYR FOR JUDO- KARATE- JIU-JITSU-AIKIDO- KENDO
BOKS 7121 – HOMANSBYEN- OSLO 3
TLF. (02) 379780 – (02) 10261 7 – (02) 70 5467
FORSIDEN
er tegnet av teatermaler Erik Haugen, Oslo.
Dr. Martin Vogt utga i 1909 en liten
kulturhistorisk studie med tittel: «DschiuDschitsuder Japaner – das alte de utsche
fre iringen» der han sammenliknet øvelser fra
jiu -ji tsu-lærebøker med de middela lderske
brytebøkers selvforsvarsøvelser. Dr. Vogt
påsto at det neppe finnes en jiu-j itsu-øvelse
som ikke var kjent i Europa i middelalderen.
Uansett om man er enig med Dr. Vogt eller
ikke. så represe nterer disse gamle klenodier
en rik kilde for alle som ønsker å fordype seg
i stoffet.
Erik Haugens tema er hentet fra dette materia
le.
Norsk Judo utgis av Norges Judoforbund. Dette nummer sendes
gratis til klubbene i et antall som svarer til registrerte medlemmer.
Bladet utkommer to ganger å rlig, mars og november. Abonnement
kr. 30.- pr. år.
INNHOLD:
Presidenten har ordet …. .. … · …………….. .
Norges Dangrader i judo …………………… .
EM judo i Helsinki 1978 ….. . ……………… .
Treningsleir i Malmø ……………………… .
Studentmesterskapet i judo 1978 . ……………. .
Trønder Cup Ill 1978 …………………….. .
Ne-waza seminar i Trondheim ………………. .
Forbundsgradering …………… …………. .
Lauritz Grønvold 1. Dan ………….. . ……… .
Nordisk Mesterskap Helsinki 1978 …………… .
Norges Cup 1978 ………………………… .
Sommerleir i Danmark ……. …….. .. .. …… .
Terminliste …………………………….. .
Jigoro Kano …………………………….. .
Et 25-års minne . …… . ………………….. .
Sone – Natsui 1957 ……………………….. .
Wolfgang Hofmann: Judo ………………….. .
Norge rundt . …… ……………………… .
Herbert Velte: Budo-Weisheiten ………….. . . . .
Skader ved judotrening … . ….. . . ………….. .
Redaktørens hilsen . .. ……………………. . .
Judo pour nous … ……………………….. .
Norske judoklubber … …. …. . ……………. .
NJJK’s treningsweekend …………………… .
Blindern Cup Ill …….. . .. ………………. .
Åpent skandinavisk ………… …….. … .. … .
Judo NM for gutter 7-15 år .. . . . . .. ………. . . .
Landskamp Norge – Danmark 1978 ……….. .. .
Judo NM lag Trondheim l 978 ………………. .
I styret for NORSK JUDO: Rune Neraal og Kjell Salllng.
Redaktør og forretningsfører: Kjell Salling.
Redaksjonens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valaslrjold.
Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.25.03973.
Ettertrykk kun etter avtale med redaktøren.

PRESIDENTEN HAR ORDET
Rune Neraal
4
Med Apent Skandinavisk Mesterskap den 2. og 3. desember i år avslutter
Judoforbundet sesongen for 1978. Aret har ikke bragt de store internasjonale
resultatene s·iden vi slo Danmark i landskampen i fjor høst, men forholdene burde
ligge til rette for en utvikling som vi til en viss grad kan sette forventninger til.
Bakgrunnen for å kunne si dette er at vår juniorstall aldri har vært så lovende og
bredden så stor som nå. Dessuten har vi ressurser i langt større grad enn tidligere
til å ta oss av den yngre (og eldre) garde.
Budsjettet for 1978 er på nesten en halv million kroner, og av dette er en stor
del satt av til trenings- og utdanningstiltak. Styret har i samarbeid med vår
utdanningskonsulent lagt opp til flere kurs og samlinger med sikte på
trenerutdanning. Vi nevner i korthet fra høstens program: 8-kurs, Kata-kurs med
Olle Edeklev, treningssamling med ekteparet Miebach, trenerseminar med den
tyske topptreneren Hofmann, og i januar en ukes besøk av tre instruktører fra
Kodokan-instituttet i Tokyo. Vi regner naturligvis med at dette vil bidra til å øke
kvaliteten hos våre egne instruktører. Derimot er det stor mangel på
treningssamlinger arrangert av kretsene, både i Oslo og resten av landet.
Kretsene har store muligheter til å få økonomisk dekning for kurser og
samlinger, både fordi idrettskretsene gir direkte støtte og fordi Judoforbundet
har avsatt egne midler til instruksjonstiltak i kretsene. Problemet er bare at
det er alt for få son tar initiativ til slike samlinger. Dersom landslagstallen skal
rekrutteres fra annet enn Oslo-klubber, må kretsene begynne å fungere som
samarbeidsledd mellom distriktets klubber for å aktivere ledere og treningsvillige
talenter til syørre innsats.
1980 er året for de neste Olympiske Leker. For Judoforbundet er det et klart
mål å få frem kvalifiserte deltagere til disse lekene. De mest aktuelle kandidatene
er i dag antagelig i 18 – 20 års alderen. Det langsiktige opplegget er for lengst
klart. _Etter Apent Skandinavisk er det EM i Brussel og VM i Paris. Utpå høsten
1979 blir de foreløpige OL-kandidatene utpekt. Den endelige uttagingen blir
senere foretatt av Norges Olympiske Komite på bakgrunn av resultatene i de
foregående stevnene. Som minstekrav må man regne med en plassering blandt de
12 beste i sin klasse. OL kan virke fjernt nå, men for de som gjør seg håp om
kvalifikasjon bør forberedelsene være i full gang. Dette gjelder ikke minst for
trenere og instruktører. Spørsmålet om hvor lenge Norge skal være en B-nasjon i
internasjonal konkurransejudo er ikke lenger et spørsmål om muligheter – men
om vilje.
Norges Dangrader i Judo
4. Dan.
Henrik Lundh. NJJK, Oslo.
3. Dan.
Hans Badertscher, OSI, Oslo.
Dag Hodne. NJJK. Oslo.
Torkel Sauer. NJJK. Oslo.
Hans Petter Andreassen. OSI –
Marienlyst JC. Oslo.
Michelc Badertscher. KS I – OSI. Oslo.
Ulf Berget. NJJK. Oslo.
Svein Erik Engebretsen. NJJK.
Terje Gunne rud. OSI – Ski I.L.
j’μd ogruppe.
Erik Haugen. NJJK. Oslo.
Wilhelm van der Heijden. Romerike
jk.
Axel Hopstock jr» OSI – Marie nl yst
JC. Oslo.
Øivind Jacobsen. OSI – NTH!.
Trond heim.
Tore Willy Adamsen, Fredrikstad JK.
Jan Ande rsen. Budo – Drammen J K.
Hugo Aurdal. NJJK, Oslo.
Gro Chris ti ansen. OSI. Oslo.
Inge Jarl Clausen, Marie nl ys t JC,
Oslo.
David Eastwood. B-S JK.
Tom A. Eliassen. NJJK, Oslo.
Rosa lie A. Evans, BSI, Bergen.
Ørn Terje Foss, NJJK, Oslo.
Terje Gran. NJJK – Sofiemyr JK.
Per Arne Grime, NJJK, Oslo.
Øystein Hage n, Budosør JK.
Kris tiansand .
Ole Hammerstrøm , NJJK, Oslo.
Eilif Handeland. Ippon JK, Bærum.
Ed gar Ha nsen, OSI – AK-59, Tromsø.
Gunnar Hansen, NJJK. Oslo.
Oddvar He llan. NJJK. Oslo.
Per lngvold stad. OSI , Oslo.
Jan Jansen . Romerike JK – NJJK, Oslo.
Per Ste ina r Keirung, NJJK. Oslo.
Kje ll Kristiansen. Trondheim
·Judokwai.
Erling Lie. OSI. Oslo.
2. Dan.
Olav Knutsen. NJJK – Nesodden JK.
Atk Lundsrud. NJJK · Ippon JK,
Bærum.
John Lysholt Petersen. Ippon JK ·
NJJK. Oslo.
Øvstcin Martin sen. NJJK. Oslo.
Rune Neraal. OSI – Romerike JK.
Per Ombudstvedt. NJJK, Oslo.
Pn Steinar Ottestad. NJJK ,
(ju1111a r Sørensen. Fr.stad Politis l.L. ·
Fred rikstad JK.
M11rte11 Yggescth. NJJK. Oslo.
I. Dan.
Petter Lind , Marienlyst JC. Oslo.
Terje Lu nd. NJJK, Oslo.
Arild Moen, NJJK · Nesodd en JK.
Yoshi Murakami.
Ernst Olsen. OSI. Oslo.
Geir Ott erbeck, Bergen JK.
Ulf Owesen. Nesodden JK.
Erland Persbr åten. Nesodden JK.
Ri chard Pettersen. NJJK. Oslo.
Thor Petterson. NJJK. Oslo.
Hans Reehste in er. Trondheim
Judokwai.
Walte r Reinsch. Fredrikstad JK.
Bjørn Solheim. Ma rie nl yst JC.
Klaus Solh eim. OSI. Oslo.
Per Strømnes, Bergen JK.
Knut Svindland. Bergen JK.
Kjell Rune Sylte. Romerike JK.
Carl August Thoresen, NJJK –
Drammen J K.
Øivind Tveter. NJJK. Oslo.
Kent Weste rby, Marienlyst JC. Oslo.
Geir Åstorp. Fredrikstad JK.
Jens Aasved , Trondheim Judokwai.
Ovens tående Dan-lis te er utarbeidet
av Dag Hod ne. Han har gjennom en
å rrek ke samlet data ved rørende norske
Dan-gracie rt nger og velvilligs t s ti llet
det te ytterst verdi fu lle materiale til
dispos isjon for NORSK JUDO. Etter
ønske fra Norges Jud o forbund er listen
satt opp med navn oppført i a lfabetisk
rekke fø lge innenfor hver da n-grad .
5
EM JUDO HELSINKI 1978
Norges lag i EM i Helsingfors 4.-7. mai 1978. Innmarsj under åpningen. Fra høyre: Axel Hopstock, Ulf Berget,
Kent Westerby og Geir Åstorp.
Årets EM for herrer fant sted i
Helsinki 5., 6. og 7. mai. Norge var
representeti med lo personer. Av disse
var 4 deltakere. Ulf Berget stilte i -65
kg, Axel Hopstock -71 kg, Kent
Westerby -78 kg. Han kom inn som
reserve for Karsten Hansen som måtte
trekke seg på grunn av kneskade. Geir
Åstorp gikk i klassen under 86 kg.
Trener var Hans Badertscher og leder
Jan Faye-Lund. Norge hadde også en
beskjeden heiagjeng med seg: Ulfs
kone, Mona Ekeheien, Tore Berg og
undertegnede.
Alle rede ved ankomsten den 4. mai
meldte språkvanskene seg, selv om
hvert land fikk sin egen tolk og guide.
I alle fall klarte vi å få tak i he le 9 I.D.
kort, så vi kunne bevege oss fritt i
isha llen d er mesterskapet foregikk.
Problemet var bare å få overbevist
arrangøren om at vi stilte med 4
deltake re og 5 led ere. Det klarte vi,
dvs. to av oss som hadde Kodak
Ins tamatic ka meraer rundt halsen fikk
kort med presse på i steden.
6
Innkvarteringen holdt en meget høy
standard. Det var tydelig at det var
satset mye på å gjøre arrangementet
prikkfritt på alle område r. Rammen
om mesterskapet var etter min mening
stilig og pyntelig. Kampene gikk som
~
tidligere nevnt i den store ishallen ved
siden av OL-stadion. Her ble det vist
mye fin judo i de 3 dagene stevnet
varte. Øst-Europeerne imponerte vel
de fl este, og da særlig Øst-Tysklands
bredde. Med få unntak viste øst-euro-
Fra oppvarmingen.
Ulf Berget i kamp.
peerne en judo som var meget teknisk
god. og dette var kanskje en overraskelse
for mange.
kamper fullt ut, selv mot den russiske
puljevinneren , som vant alle de andre
kampene på ippon. Ulf vant en av sine
kamper, og som sagt hadde det ikke.
vært noen umulighet for ham å nå litt
lenger. Han viste med andre ord at det
kan være mulig for <<Ola potit» å gjøre
en respektabel innsats i et EM.
For «moro» skyld stilte Geir Åstorp
også opp i åpen klasse. Han tok med
seg den kamperfaringen han kunne.
Det viste seg imidlertid at han ble i
letteste laget, og hadde inge n reelle
muligheter.
En ting som vi «utenforstående» la
merke til var det grundige forarbeidet
Hans Badertscher gjorde. Undertegnede
som er Lillestrøm patriot syntes det
Kent Westerby.
Det kan med en gang sies at ingen
av vå re klarte å avansere fra sine
respektive puljer. Axel Hopstock var
uheldig med trekningen og kom i en
uhyre hare\ pulje. men han gav på
langt nær ikke opphåpet før alle
kampene i puljen var unnagjoti. Kent
Westerby hadde he ller ingen mulighet
til å komme videre etterat kampene i
hans pulje var over. Kent bidro i alle
fall ikke til at stevnet ble forsinket.
Geir Åstorp ytet sine motstandere bra
motstand. men heller ikke han klarte å
vinne over noen av d em. Det skal også
sies at Geir viste judo som man kan
htq1e på i framtida.
Vinne re i + 95 kg klassen.
Ulf Berget viste en enorm innsatsvil je
og kamplyst. Med mer internasjonal
kamperfaring og mer he ll , kunne det
faktisk vært mulig for Ulf og kommet
videre. Han gikk nemlig alle sine
luktet som rene Hooley opplegget.
Hver enkelt av de norske utøverne fikk
bl.a. masse informasjon om sine motstandere
før kampene. Norge var
ckrfor godt rustet på den taktiske
siden, men det holdt altså ikke.
F0to: Geir Åstorp. Vinnere i -å- 86 kg klassen.
Som en kuriositet kan jeg nevne at
fø lgende skjedde mens Ulf kjempet
som hardest ute på matta. En av de
israelske lederne som satt ved siden av
meg prikket meg på skulde ren og ville
lære å uttale U-L-F. Ulf. Det ble gjort,
og straks etter satt vi og heiet på Ulf
sammen. Da Ulf tapte kampen meget
knepent, var skuffelsen blandt oss stor.
Dette så nok israeleren og han tok
fram en stor sjokoladeplate og ga oss
en bit. som plaster på såret.
Den eneste ulempen med arrangementet
var vel at vi måtte dra til
llyplassen før finalene i letteste og
[1pen klasse var ferdig. Men egentlig
virket elet ikke som om noen av
nordmennene brydde seg for mye om
det.
Det kan heller ikke benektes at alle
kom hjem til Norge med nye e rfaringer
og ka nskje im pulser.
Ole Helge Lien
7
TRENINGSLEIR I MALMØ
13 stk. norsk kvalitetskjøtt deltok på
treningsleir i Malmø 4.-8. september.
Trener var ingen ringere enn Anton
Geesink, 8. Dan, OL-mester, 3 x verdensmester,
og med flere Europa-mes terskap
enn vi orker å telle.
Han ruvet i dobbel fo rstand. Med
sine 2 meter og ca. 130 kg er han jo
ingen smågutt, og vi fikk også erfa re at
han er en judopersonlighet – omdiskutert
og ancrkjen t – 111ed stor grad av
logisk sans og evne til nytenkning.
Landslagsledelsen for junior hadde
satset på denne treningsleiren og
tilbudt relat ivt stor dekningsgrad (leiravgift
og reise) til dem som var
in teressert. Et par seniorer og en
quinde hadde også funnet veien til
Malmø. slik at nosrke deltagere var
som følger:
Lars Evensen, Per Hagen, Oddvar
Hcllan, Arne Henriksen, Erik Henri ksen,
Axel Hopstock, Kai Ott o Nilsen,
Jon Simonsen, Bjørn Solheim, Fridtjof
Thoen, Unni Tiller og Kent Westerby.
Vi reiste nedover i en Ford Transit.
Hvis dere lurer på hvordan det var,
kan dere putte 13 personer med full
bagasje inn i en slik bil og reise 62 mil
non stop. Omtrent slik var det, ja. (Det
an befa les å medbringe skohorn + stor
ve lvilje.)
Vi bodde på et bra ungdomsherberge
ca. 10 min. å gå fra treningshallen.
Stedet . hadde både flipperspill og
SM JUDO 1978
Årets SM i judo ble avviklet i
Trond heim den 30. 9. i regi av judogruppen
i NTHI og LHI. Tradisjonen
tro var det liten deltakelse, men
stevnet ble likevel interessant med flere
gode enkeltprestasjoner. Spesielt kan
det nevnes at Øyvind Jacobsen føyde
en ny seier t il sin merittliste i klassen
over 86 kg, der han klarte å passefisere
sin 20 kg tyngre motstander «LangeJohn
».
For å få en huti ig avvikling av
8
stevnet var det satt opp en kasse øl til
den som tapte på raskeste Ippon.
Denne premien ble vunnet av A.
Sol ums1110, LH I, som ble stevnets beste
taper. Senere på kvelden gikk imidlertid
premien ham til hodet.
Om kvelden var det bankett på
Studenthytta, med Innherreds-sodd og
badstu. Kveldens høydepunkt var da et
judo-lag beseiret et seierssikkert lag av
fri -idrettere i en stafett der hver mann
forserte en halv pils og tre takbjelker.
bordtennisbord, så både Lars, Kent og
Per var riktig fornøyde.
Om treningen er elet jo egentlig ikke
så forferdelig mye å si. Dere vet jo
sånn omtrent hva judotrening er, men
likevel. .. For de fleste av oss var dette
vanlig judo lært på en ny måte. Det
bør på adskillige problemer i starten,
men utover i uken hadde de flest e en
rekke aha-opplevelser. Ikke alle var
like fornøyd med Geesink som instruktør,
og mente at de var bedre vant
hjemmefra, men for resten av oss gav
treningen stort utbytte. (Dessuten klarte
flere av d eltagerne å snike seg inn
på svensk fjern sy n i forb indelse med et
TV-intervju med Geesink. Vi satt
klis tret til TV-skjermen flere kvelder
på rad, men dessverre, vi fikk aldri
tilfredsstillelsen av å se våre egne
nervøse smil.
Riktignok var det noe lite r andori trening
– kamptrening – sett med
landslagsøyne, men man kan jo ikke
allt id få i både pose og sekk.
Det kom ikke som noen overraskelse
på deltagerne at hjemturen forløp
omtrent som ned turen. Axel
Resul tater SM Judo 1978:
–;-65 kg: I: S. 0. Stuve, NTH.
–;-7 1 kg: I : W. Jeksrud , NTH.
2: A. Nyga ard. Østfold IH.
–;-78 kg: I: G. Amundal. Levanger
Lærerskole.
+ 86 kg: l : Ø. Jacobsen, NTH.
Banket t. å pen klasse:
I: J. Lysholt Petersen. Østfold IH.
Judogruppa LHI
Trondheim
TRØNDER CUP Ill -78
Gisle A111unddal et tomoe-nage forsøk.
Finale 86 kg. Geir Åstorp og Øivind
Jacobsen.
Norges Cup 1
Trønder cup Ill foregikk som vanlig
Nidarøhallen i Trondheim. Stevnet
var også det første norgescup stevnet i
judo her i landet. Jan Faye-Lund fra
NJF holdt i den anledning en kort
orientering ved stevnets begynnelse.
I alle klasser ble det kjørt kamper
etter pool systemet slik at de fleste fikk
flere kamper.
Stevnet foregikk uten nevneverdige
problemer selv om det trakk noe ut.
Gledelig var det at så mange dommere
hadde tatt turen nordover, slik at
dømmingen gikk uten problemer.
Om kvelden var det fest og badstu
Øivind Jacobsen og Nils Johan Rin gdal Morten Hirre og John Bjerkås. på studenterhytta i Byåsen ved Trondi
innledednde runde. Foto: Jens Aasved heim, hvor de fleste også overnattet.
Resultatliste til Trønder Cup Ill -78
SENIOR HERRER:
+ 60 kg:
I. Eilif Handeland , Ippon jk.
2. Kåre Bjerkan, TJK.
3. Bjørn Sveen, Stjørd al JK.
3. Per A. Kullbråten, Sofiem yr JK.
+ 65 kg:
I. Torstein Svensen, TJK.
2. Rune Bakken, NJJK.
3. Yoshi Murakami, OSI.
3. Morten Hirre, MJC.
+71 kg:
I. Per A. Grime, NJJK.
2. Gisle Amundal. TJK.
3. Dag R. Pedersen, TJK.
3. Kjell 0 . Hoddø, Namsos JK.
+78 kg:
I. Kent Westerby. MJC.
2. Geir Bugge, TJK.
3. Torbjørn Eliassen, JK.
+ 86 kg:
I. Øivind Jakobsen, NTHI.
2. Geir Åstorp, FJK.
3. Torbjørn Ramsund, Molde JK.
3. Frans Hellern, Ippon JK.
DAMER:
+ 52 kg:
I. Unni Tiller, TJK.
2. Gerd Nyjordet, TJK.
61-66 kg:
I. Gro Walde, NJJK.
2. Inger Lise Solheim, MJC.
3. Astrid Reehorst, MJC.
66 + kg:
I. Åse Hoff, Sofienrnyr JK.
2. Gry Alexandersen, KSI.
3. Kari Nordheim, KSI.
OGA
9
Ne-Waza seminar i Trondheim 20. og 21. mai 1978
Ideen ble fremkastet ved et restaurantbesøk
i Vika etter Blinderncup I
1978. KSI/OSl’s gjest fra Trondheim
Judokwai, lurte på om det var noen fra
oss som hadde lyst på en tur til
Tronheim utpå våren. På våre neste
møter, under NM senior menn i
Hoslehallen og på Marienlystcup Il i
Blindernhallen, ble detaljene utredet,
og da nattoget fra Oslo gled inn på
Trondheim stasjon kl. 0700 lørdag 20.
mai, stod en felles delegasjon fra
NTHI og TJK på perrongen for å ta
imot 10 representanter fra KSI/OSl og
en fra FJK. Etter at delegasjonens
ledere hadde forklart at rødløperen var
på vask og at hornmusikkens leder
dessverre hadde fått influensa, bar det
oppover mot NTHI’s idrettsbygg.
Det var en kamplysten og tallrik
gjeng som hadde møtt opp fra de to
vertsklubber for å prøve seg mot den
noe nattogristede og søvnige forsamling
fra Oslo. Men etter at litt
mattebæring og oppvarming hadde
fått oss våkne var det fullt kjør nede
på matta. Det viste seg snart at julinga
ble nogenlunde jevnt fordelt, og de
fleste både fikk og ga juling. Meningen
med seminaret var egentlig å utveksle
ne-waza teknikker. Dette ble det god
anledning til, og det var nok en del
som oppdaget at <(spesialen» som virket
så fint overfor egne klubbkamerater
hadde hull, som andre, med litt annen
erfaring, lett kunne utnytte.
Etter litt innledende gjennomgåelse
av noen teknikker ble det etterhvert
Improvisasjonen er et viktig element
ne-waza.
bare partnerbytte hvert fjerde minutt
og randori ne-waza i to timer. Men
etter to timer måtte vi ha pause, og en
tur til uterestauranten ved Samfundet,
der leskende drikker ble inntatt i varm
forsommersol, var vi klare til to timers
innsats på ettermiddagen.
Vi merket oss at vertslagene stilte
med noe redusert mannskap i andre
økt, (hvordan skal vi tolke dette?), men
treninga fortsatte i samme kameratslige
atmosfære: Et hint om hvordan
man raskt kommer inn i et armbend
ble f.eks. utvekslet med et hint om
hvordan et holdegrep bakfra skal
unngås.
Vi holdt på i to timer, men da var
det også (<kvelden». Etter en forfriskende
dusj ble vi kjørt i TJK’s klubbbi
l, en herlig brannbil fra mellomkrigstida,
til restaurant <Nekteren» der
middagen ble inntatt.
Om kvelden er vi invitert med på
fisketur på fjorden i dykkerklubbens
båt <<Maarfell», ei gammal bilferje. 1
herlig kveldssol bærer det nordover i
tjorden mot Steinviksholmen, (etter
FORBUNDSGRADERING
På forbundsgradering 9/ 6, 10/6 og
15/6 1978 ble følgende gradert:
Til 2. Dan:
Axel Hopstock
Rune Neraal
Til I. Dan:
Erling Lie
Gro Christiansen
Per Arne Grime
Klaus Solheim
Yoshi Murakami (plasseringsgrader ing)
Til 1. Kyu:
Knut E. Thomasrud
S. Sandtorp.
B. 0. Halvorsen
S. Mosby
H. Heimholt
B. Heimdal
A. B. Rosted
A. Eidet
M. Andersen
A. Møller
R. Sterling
P. Nordland
J. Simonsen
(utskrift av Teknisk Komitc’s protokoll 20/6 1978).
10
Jens’ enestående fiskelykke omdøpt til
Stein bitsholmen), der vi besiktiger
festningen Stenviksholm som ble bygget
av Norges siste katolske erkebiskop,
Olav Engelbriktsson, i 1529 i
forbindelse med kamp mot danskekongen
Fredrik I.
Mens dykkerne leter etter fisk,
utforsker vi festningen. Men fiskelykken
er dårlig, og etter endt øyopphold
settes kursen mot Tautra der vår mann
Erling drar inn ekspedisjonens største
torsk. som kokes i byssa. Alt i alt var
fiskelykken dårlig, men på tross av
tronhjemmernes betegnelse av oss som
<< ferskvannsfiskere» og (<la ndkrabber»
vet jeg ikke om vi kom nokså likt ut av
hva opptatt kvantum angikk.
Det var en lys og meget tidlig
forsommermorgen vi satte kursen for
Trondheim igjen. Og fra brygga rykket
brannbilen ut igjen, og denne gangen
gikk turen til Studenterhytta der vi
overnattet.
Søndagen var avsatt til nok ei økt,
nå med muligheter til å gå litt oppe.
Etter at vi hadde varmet opp, var det
stort sett randori i nærmere to timer.
Matteområdet ble delt i to soner, en
for tachi-waza og en for ne-waza. Også
her var det mange fine kombinasjoner
å se, og det hele gikk kanskje roligere
og mere teknisk for seg nå da vi hadde
lært hverandre bedre å kjenne.
Etter at den sportslige delen av
seminaret var over etter et par timer
på matta, gjenstod bare avslutningen i
form av en gedigen middag på kinesisk
restaurant. Nattoget til Oslo ble bordet
av lemstre kropper, og hverdagens slit
og mandag morgen stod foran oss.
Den gamle avslutningen på norsk
stil som sikkert de fl este skoleelever
her i landet har skrevet i løpet av sin
skolegang vil kunne passe godt også
her: «Og da vi kom hjem var alle enige
om at det hadde vært en fin tur.» Vi
hadde både sportslige og ikke minst
sosialt stort utbytte av turen. Dette var
en meget fin måte å få kontakt med et
fremmed judomiljø på, og jeg tror nok
slike treff vil bidra til å styrke
samholdet og vennskapet innen judokretser
her i landet. Hjertelig takk til
Trondheim Judokwai og judogruppa i
NTHI fra judogruppa i KSI/OSI for
meget hyggelige d ager i Trondheim
mai 1978. Erik Mølmen
LAURITZ GRØNVOLD 1. DAN
Lauritz Grønvold er sannsynligvis
første nordmann som har oppnådd 1.
Dan. Han mottok Det Sorte Belte i
Japan i 1928 og denne gledelige
begivenhet representerer i år et 50-års
minne.
Først litt om Lauritz Grønvolds vita:
Grønvold er født i 1891, ble student
1909, tok juridisk embetseksamen
1914 og ble sekretær i Utenriksdepartementet
1915. I 1918 ble han annen
legasjonssekretær i Petrograd, det
følgende år første legasjonssekretær i
Paris og Charge d’affaires i Tokyo
1922- 1928, konstituert generalkonsul i
Shanghai sistnevnte år og konstituert
legasjonssekretær i Berlin 1931. Deretter
var Grønvold legasjonssekretær i
Paris, byråsjef i Utenriksdepartementet
og generalkonsul i Antwerpen. 1
1946 ble han generalkonsul i Rotterdam.
Fra 1951 var Grønvold Norges
sendemann i Warzawa med rang som
minister.
Under krigen satt Lauritz Grønvold
en tid på Grini og her holdt han for
sine medfanger foredrag om Japan.
Grønvold som kjente Japan fra fredelige
år, tryllet fram i brakka et fjernt
land hvor kirsebærtrørne blomstret og
menneskene var rene og høflige.
Grønvold utga i 1946 en liten bok på
Dreyers Forlag, Oslo, benevnt «Japan,
Krigernes og Blomterelskernes land»
der han fo1ieller litt om sine år i
Japan, glimt fra Japans historie, japanske
tradisjoner, livsvisdom og samfunnsforhold.
L. Grønvold er ridder av St. Olavsordnen
og er innehaver av flere
utenlandske dekorasjoner. I et brev
datert Rotterdam, 22. februar 1950
fo1ieller han om sin befatning med
judo. Det er med stor glede jeg her
gjengir brevet i sin helhet:
Kli• Norsk Generalkonsulat Rotterdam, 22. februar l95o.
Herr KjeU Salling,
Sarpsborg
Det er meget sjelden at jeg venter
saa lenge med aa besvare et brev som
jeg har gjort med Deres gode og
elskverdige av 1. ds. Jeg tør be Dem
meget unnskylde dette, men grunnen
er det store arbeidspress for tiden ved
dette generalkonsulat.
Under mitt 6-aarige opphold i Japan
1922-28 deltok jeg i 4-5 aar nesten
daglig i øvelser i en judo-hall i
nærheten av mitt hjem. Denne hall var
bygget i utkanten av en park som
tilhørte en japansk greve. Min gamle,
ærverdige lærer Matsui og hans familie
hadde vært samuraier i tjeneste hos
denne greves forfedre.
Jeg tok aldri noen virkelig eksamen i
judo, men øvet meg med de fleste av
de unge japanere som kom der. Dog
har jeg inntrykk av at paa grunn av
min fremmede nasjonalitet, saa var de
fleste noksaa hensynsfulle. Da jeg
forlot Japan fikk jeg det sorte belte
(Kurojne Obi» ), visstnok den høyeste
utmerkelse for alminnelig judo.
Da jeg ble mottatt i avskjcdsaudiens
hos den unge keiser, gratulerte han
meg med det sorte belte. (Dette hadde
staatt i alle aviser). Jeg lavet da en liten
spøk med de faa japanske ord jeg
kunne og sa at jeg oppfattet det
som et «Oidsbelte» og ikke som et
«dyktighetsbelte». Den høflige keiser lo
meget av dette og forsikret at det
sikkert var for min dyktighet jeg hadde
faatt det.
Jeg holdt meg hele tiden til Matsui’s
vakre judo-hall og kan ikke huske at
jeg har besøkt professor Kano’s Kodokan.
De japanere som jeg øvet med var
studenter, arbeidergutter – hvem som
helst.
Det var adgang til utmerket vask
etter øvelsene.
Jeg har aldri skrevet noe om judo,
det eneste norske arbeid jeg kjenner er
Haakon Schønning’s. Han lærte judo i
Shanghai av japanske politimenn.
Jeg har skrevet en liten bok om
Japan som jeg skal faa lov aa sende
Dem naar jeg faar flere eksemplarer.
SkuUe De ønske flere opplysninger
som jeg skulle kunne gi, staar jeg med
største glede til tjeneste.

11
NORDISK MESTERSKAP 1978
Alle deltakere i Nordisk -78, Helsinki.
Atle Lundsrud, Jan Faye-Lund, Gunnar
Sørensen, Kent Westerby, Karsten
Hansen, Tom Inge Ørner, Wilhelm
Grimsgaard, Geir Åstorp, Hans Petter
Andreassen. Sittende: Oddvar Hellan,
Eilif Handeland, Inge Jarl Clausen,
Eivind Brauer, Ulf Berget, Axel
Hopstock og Hans Badertscher.
Nordisk for senior herrer foregikk
år i Helsinki i Finland i tiden 8. og 9.
april.
Deltagere fra Norge var Eivind
Brauer, Eilif Handeland, Inge Jarl
Oddvar Hellan
12
Clausen, Ulf Berget, Oddvar Hellan,
Axel Hopstock, Kent Westerby, Karsten
Hansen , Tom Inge Ørner, Wilhelm
Grimsgaard, Geir Åstorp og Gun,n ar
Sørensen.
Som leder Jan Faye-Lund og trener
Hans Badertscher. Norske dommere
var Atle Lundsrud og Hans Petter
Andreassen.
Reisen foregikk med fly fra Fornebo
fredag kveld , slik at vi var framme
samme kveld.
Eilif Handeland, Ulf Berget, Axel
Hopstock, Karsten Hansen, Wilhelm
Grimsgaard, Geir Åstorp, Gunnar
De individuelle kampene foregikk
på lørdag. Eilif Handeland gjorde den
beste innsatsen ved å ta Norges eneste
medalje individuelt, han fikk bronse i
klassen under 60 kg.
Til søndagens lagkamper var innstillingen
den at vi skulle vise at Norge
var bedre enn vi fikk vist lørdag.
Norge stilte med følgende Lag: Eilif
Handeland, Ulf Berget, Axel Hopstock,
Karsten Hansen., Wilhelm
Grimsgaard, Geir Åstorp og Gunnar
Sørensen.
I den første kampen slo laget like
godt til med 7 – 0 mot Danmark. Mot
Island i den andre kampen gikk det
nesten like bra, 5 – 0 ble resultatet her.
Finland var favoritter her på hjemmebane,
vi tapte da også O – 7. Sverige
hadde i mellomtiden vunnet over
i)anmark og Island og tapt for
Finland, slik at Sverige og Norge stod
likt foran den siste kampen som
dermed gjaldt sølv. Laget fikk beskjed
0 111 å kjøre for fullt , men det hjalp
ikke, vi tapte 2 – 5, Karsten Hansen og
Geir Åstorp vant sine kamper. Dermed
ble det bronse på Norge etter en bra
innsats.
Det var en enkel bankett på hotellet
hvor vi overnattet, den foregikk lørdag
kveld, slik at vi kunne reise hjem med
fly søndag ettermiddag. OGÅ
Sørensen. Reserve Kent Westerby gikk
inn i steden for K. Hansen.
Foto G. Åstorp
Resultater Nordisk mesterskap
Helsinki 8.-9. april 1978
• I
-:-60 kg: (10 deltakere)
1. Seppo Hiltunen, Finland
2. Reino Fagerlund, Finland
3. Mats Rytter, Sverige
3. Ei lif Handela nd, Norge
5. Robert Roth, Sverige
5. Eivind Brauer, Norge
60-65 kg: (9 deltakere)
I. Arvo Tarvainen, Finland
2. Alf Persson, Sverige
3. Hans Leiberts, Sverige
3. Jussi Kannisto, Finland
5. John Asmussen, Danmark
5. Inge Jarl Claussen, Norge
65-71 kg: (10 deltakere)
t. Timo Holmalahti , Finland
2. Anders Dahlqvist, Sverige
3. Niklas Christensson, Sverige
3. Halldor G udbjørnsson, Island
5. Omar Sigurdssons, Island
5. Jens Andersen, Danmark
71-78 kg: (9 deltakere)
1. Jarmo Erikainen, Finland
2. Seppo Virtanen, Finland
Eilif Handeland
3. Alex Tolstoy, Danmark
3. Per Hansen, Danmark
5. Kent Westerby, Norge
5. Karsten Ha nsen, Norge
NORGESCUP 78/79
Styret i NJF har vedtatt å arrangere
en så kalt Norgescup, i første omgang
for sen ior/junior individuelt, damer og
herrer.
Hensikten med Norgescupen er å
stim ulere til økt konkurranseaktivitet
og til større deltakelse i stevner
arrangert utover i distriktene.
Regler for Norges Cup Judo
Norgescupen innebærer deltakelse i en
rekke etabletie stevner i løpet av ett år.
Vinneren av cupen er d en som i sin
vektklasse har samlet flest poeng under
disse stevnene.
Vektklassene blir: For damer: Inntil
52 kg, -:-56 kg, -:-61 kg, + 61 kg. For
herrer: Inntil 60 kg, -:-65 kg, -:-71 kg,
-:-78 kg, -:-86 kg, +86 kg.
Poengene beregnes på følgende måte:
I. Deltakelse uansett plassering: 10 p
2. Delt 3. plass: 10 p
3. 2. plass: 20 p
4. I. plass: 30 p
Kamppoengene medregnes ikke.
Følgende stevner fo reslåes medregnet
i cupen:
t 4 x Blindern Cup, 2 høst og 2 vår
2. 4 x Trønder Cup, 2 høst og 2 vå r
3. Vestkyst Cup, vår
4. Et stevne i Buskerud/ Vestfold / Sør landsregionen.
høst eller vå r
). Et stevne i Nord-Norge-regionen
som et av de siste stevnene, høst
eller vår.
6. Et stevne
eller vå r
Østfold -regio nen, høst
78-86 kg: (9 deltakere)
I. Pekka Korpiola, Finland
2. Jaakko Saari, Finland
3. Glen Hylven, Sverige
3. Jonas Jonasson, Island
5. Ulf Sjulander, Sverige
5. Kim Jacobsen, Danmark
86-95 kg: (7 deltakere)
I. Pa uli Angesleva, Finland
2. Gisli Fridrikson, Island
3. Juha Vainio, Finland
5. Geir Åstorp, Norge
5. Johan Lo pez, Sverige
+ 95 kg: (5 deltakere)
I. Markku Airio, Finland
2. Niels Jørgensen, Danmark
3. Juha Salonen, Finland
Åpen klasse: (7 deltakere)
I. Pekka Korpiola, Finland
2. Bjarne Fridriksson, Island
3. Gisli T horsteinsson, Osland
3. Pauli Angesleva, Finland
5. Ulf Ekberg, Sverige
I alt 12 stevner. Det kreves deltakelse
i minst 6 stevner. Poengene fra
sa mt lige 12 stevner med regnes.
Stevnedeltakelse og plassering registreres
og bek reftes av arrangøren på
egne kort som deles ut til delta kerne.
Deltakerne er selv ansvarlig for oppbevaring
av kort. Poeng fra samtlige
stevner skal samles kun på ett kort.
Premiering av Norgescup-vinnerne
vil skje ved Norges Judoforbund etter
1vs lu tningen v{iren 1979.
Rune Neraal
13
NM judo for eldre og yngre Junior
Sandefjord Judoklubb arrangerte 7.
og 8. oktober Norgesmesterskap i judo
for yngre og eldre junior, gutter i
Jotunhallen. Stevnet hadde samlet 97
deltakere og fikk en meget bra publikumsoppslutning.
Sandefjord Judoklubb
h adde nedlagt et solid forarbeid
og stevnet ble greit avviklet uten
forsinkelser og opphold av noe slag.
Stevnet viste at norsk judosport er i
jevn utvikling – tallmessig og fagmess
ig.
KLASSEVINNERE:
Yngre junior:
Under 53 kg: Lars Evensen, Marienlyst
Judoklubb.
Under 57 kg: Jørgen Lien, Marienlyst
Judoklubb.
Under 62 kg: Gjert Klausen, Marilyst
Judoklubb.
Under 68 kg: Frithjof Thoen, Marienlyst
Judoklubb.
Under 75 kg: Kai-Otto Nilsen ,
Vennesla Judoklubb.
Under 83 kg: Petter Nygaard, Vennesla.
Eldre junior:
Under 60 kg: Per Andre Kullbråten,
Sofiemyr Judoklubb.
Under 65 kg: Thorstein Svenssen,
Trondheim Judokwai.
Under 71 kg: Oddvar Hellan,
NJJK.
Under 78 kg: Bjørn Solheim, Marienlyst.
Marienlyst Judoklubb ble den store
dominanten, som man forstår. Klubben
har usedvanlig solid stamme av
unge, lovende rekrutter og vil også i
fremtiden bli vanskelig å fl ytte fra
«tronen».
Sommerleir i Danmark 2.-8. juli 1978
Vi var fire jenter fra Sandetjord
Judoklubb som dro nedover til å rets
lei r i Tåstrup (Tåstrup ligger like
utenfor København). Innsjekkingen
var på søndag. men vi stilte opp
a llerede lørdag morgen. Dansk en e er
he ldigvis gjestfrie, slik at vi straks ble
inn losjert i en gymsal i t re ningssente ret.
I d ette sente ret tilbrakte vi meste parten
av tiden den uken leiren varte.
Der t re nte vi, og sov vi. Alle må ltider
ble servert i senterets kafeteria «Stoppeuret
». og alt dette va r inkludert i
leiravgiften.
Le iren i å r hadde sa mlet 64 deltagere.
og de eneste jentene var oss fra
Sandefjord . Det er første gangen de
da nske jen tene har uteblitt helt, men
vi fant ingen forklaring på h vorfor.
Hoved tre ne r i år var som to ganger
lør. Brian Jacks. Med seg h adde han
Chris Bowles (to ganger junio r e uropamester).
og tre andre engelske gutter.
Treningen foregikk i en stor h a ll , og
det var lagt opp til to treningsøkter
hver dag. Hver morgen etter en lett
fro kos t, startet vi med en oppmykningsrunde
i senterets utendørs svømmebasseng.
Deretter gikk vi i gang
med dagnes første judotre ning, og for
et tempo! Humøret til Brian Jacks
,mittet over på oss a lle. og han fikk oss
til å yde toppinn sats hele t ide n. Som
den fighter Brian Jacks e r la han vekt
på kampteknikk og r andori. På slu tten
av hver treningsøkt hadde vi en
spørrerunde. hvor vi fikk svar på a lt vi
lurte på. og hvor vi kunne komme med
ti irslag til tek nikker som vi skulle
gjennomgå på føl gende treninger.
Miljøet var helt enestående også
utenom treningen. Alle omgikk a lle. I
frit ida hadde vi mange akt ivitetstilbud.
Da vi bodde på et t reningssenter
hadde vi ma nge muligheter til å
u tfolde oss der. Dessuten stiftet vi
bekjentskaper med en del av stedets
hyggelige kroer og puber, men ikke på
en slik måte at d et gikk utover
treningen.
Samme hva vi fan t på var a lle med ,
også trenere og leirledelsen.
Det er klart det var trist å re ise fra en
slik leir hvor en stortrives både på og
utenfor mattene, men alt tar en slutt.
Vi s itter ihvetifall igjen med mange
hyggelige minner og tilbudet om å
komme igjen neste å r.
Leiren nest e år blir forresten ikke i
Tåstrup. men ett eller annet sted på
Jylland. Deltagerne og dermed miljøet
blir imidle1i id det samme.
Kanskje det kunne være en ide å
sette denne leire n på programmet til
neste år?
Vi har ihvertfall bare god e erfarin ger
etter å ha vært på denne le iren
fle re år på rad.
Lisbeth Kjæraas, Kirsten
Mathisen , Eli Anne
Ha nsen og Line Bergene
Judoinformasjon
14
Enke lte aviser har meddelt Norges
Judoforbund at de godt kunne tenke
seg å ta inn stoff om judo – periodevis
fast spalte. Gutter og piker som tenker
på journa listyrke bes ta kontakt med
Norges Judoforbund som formidler
kontakt.

Professor J ig oro Ka n o , Judoens gunnlegge r.
(l 860 – 1938)
16
JIGO.RO KANO SHIHAN
1860 Født den 28. oktober i Hyogo.
1877 Studerte jujutsu i Tenjinskolen
under Fukuda Hachinosuke.
1881 Eksamen ved Tokyo Universitetet.
Studerte jujutsu i Kitoskolen
under Iikubo Tsunetoshi.
1882 Grunnla Kodokanskolen og opprettet
det første dojo på Eishotem
plets grunn i Tokyo.
1889 Besøkte Europa
øyemed.
utdannelses-
1891 Sluttet som lærer ved Gakushuinskolen
der han hadde arbeidet
siden 1882. Rådgiver for undervisningsdepartementet.
Senere rektor ved den høyere
skole i Kumamoto.
1893 Sjef for biblioteksavdelingen i
undervisningsdepartementet. Senere
rektor ved Tokyo Lærerskole.
Kodokanskolen flyttet til Shimotomisaka.
1897 Innehaver av forskjellige embeter
innenfor undervisningssektoren
fram til 1909.
1909 Kodokanskolen ble en stiftelse.
Medlem av den Olympiske Komite.
1911 Judolærernes treningsavdeling
opprettet ved Kodokan.
1920 Trakk seg tilbake fra sm stilling
som rektor ved lærerskolen
i Tokyo. Deltok fra 1911 til 1938
i olympiske komite.
1932 Selskap for medisinsk judoforskning
opprettet ved Kodokan.
1938 Døde ombord på «Hikawa Maru
» etter å ha deltatt i Den
Olympiske Komites møte i Kairo.
17
ET 25-ARS MINNE
KJELL SALLING
I august i «år var det 25 år siden
norske judokas fikk besøk av engelskmannen
Erie Miller. Han var i Oslo
både i 1953 og i 1954 og hans opphold
er tidligere omtalt av Henrik Lundh og
hans judovenner.
Erie Miller var dengang sekretær i
The Budokwai, den eldste engelske
judoklubb beliggende i London,
Lower Grosvenor Plaee, like i nærheten
av stallene til Buckingham Palace.
(Nå Gilston Road). Gunji Koizumi var
klubbens sjefstrener og drivende kraft,
en helt særpreget begavelse innenfor
judosporten.På den tiden da Erie
Miller gjestet Oslo hadde Budokwaiklubben
kommet langt i sine judostudier.
Dan-registret omfattet pr. 1/7
1953 i alt 65 navn:
7. Dan Koizumi
5. Dan Legget
3. Dan 7 navn Erie Miller og Kjell Salling i Oslo august 1953.
2. Dan 16 navn
I . Dan 4o navn
Til sammenligning kan nevnes at
den norske Dan-listen pr. i dag
inneholder nøyakt ig et tilsvarende antall
navn.
Budokwaiklubben ble stiftet allerede
1918 og har sitt 60-års jubileum i år.
Koizumi var klubbens grunnlegger og
sammen med japaneren Y. Tani utgjorde
disse to personer et fremragende
instruktøtieam. Virksomheten
ble noe redusert under krigen, men
Erie Miller sammen med judovenner i Frognerparken
med bok i h[1nden).
august 1953 (Miller
18
a ktiviteten tok seg raskt opp igjen fra
1945 og utover og i de første 5 fredsår
( 1945-50) vant England alle landskamper
mot Frankrike som dengang var en
judonasjon i utvikling.
I London avholdt engelske klubber
al lerede på 50-tallet imponerende judo-
arrangementer, endog i Royal Albeti
Hall som rommet 10 000 tilskuere.
Her nevnes programmet for et
arrangement som fant sted den 28.
januar 1956 der vi bl. a. møtte følgende
deltakere:
K. Abe (7. Da n, London), H.
Miehigami (7. Dan, Bordea ux), videre
Osaki. Awazu, T. Abe, Fukuda og
Otani, alle høyt gradetie judokas.
Flere av disse innehar i dag toppstil linger
i europeiske judoforbund.
Ved siden av nasjonale konkurranser
ble følgende kata demonstrert:
Nage-No-Kata.
Koshino Kata – En gammel form for
jud o.
En mot ti. En japansk judoka forsøker
å nedkjempe ti engelske Dan-judokas
som angriper i rekkefølge.
n111g, – og han var kjent som en
virkelig samurai.
Den kultiverte holdning som Miller
eksponerte i sin oppfatning av judo
bidro meget til å prege norske judokas
og kom til å berike utviklingen av
norsk judosport i de nærmeste år.
Karate-Judo
!’orm.
sm mest voldsomme
Kvinne mot banditt – praktisk selvfor svar.
Kime-No-Kata – Selvforsvar.
J\ iki -Jutsu – Et gammelt selvforsvarsrit
ua I.
Med denne bakgrunn kom Erie
Miller til Oslo mandag den 27. juli
1953 og startet instruksjonen i underetasjen
på Bislett Bad.
Erie Miller har imidlertid selv omtalt
sitt Oslobesøk i «Judo, Quarterly
Bulletim, Vol. IX, No. 4, januar 1954,
side 46 og 47.
Tamashi Gari. Sverdkunst.
Kcndo – Fekting med bambusstokker.
Go-No-Sen-No-Kata. Kast og kontrenng.
Miller var personlig en meget kultive
rt herre – flegmatisk engelsk sportsmann.
veloverveid , med et inngående
kjennskap til judo både på det pra kt
iske. teoretiske og fil osofiske plan,
tydelig preget av Koizumi’s påvirk-
Det er ikke helt lett å gjengi tonen i
dette referat i norsk oversettelse, og for
ik ke å underslå detaljer gjengis dette
fotografisk. Det er ikke vanskelig å
forstå at Erie Miller hadde hatt et helt
vellykket opphold.
SUMMER VI SIT TO NORWAY, 1953
By ERIK THE . (Censored)
four hours after a morning departure from King’s
Cross, the «sea and the clcarer a ir had given full pleasance to the
anticipation of my summer holiday. The gyro-stabilisers of t he
ren•n tly commissioned » Leda » had held her steady throughout
the trip and w~ made a landfall of dawn-fre shened cloud a_nd sky.
The horizon soon bccame a broken tower of mountam tops
growing straight up from the sea and amongst !hem the mazc of
om almost silent movement led in to Stavanger Harbour where the
ship rubbcd sides with strcets, so navigable is the fjord.
The friencl ly passage through the Customs gave the firs t example
of :\’orwcgian courtesy which was shown throughout my stay and led
mc next to Sorlundsbanen and 12 hours train journey through a
majcsty of countryside- a ll below the timberline-to destinat ion
Oslo.
Outstanding first imprcssions of the capita!, carried to the
moment are of cobblcd streets with unfamiliar trams called » trikker »
t he uno~tenta tious traffic which of ten delers to the pedestrian, and
above all the clean, clcar air, smelling of mountain trees and fre sh
fjord sea-water.
I was told a fterwards by the good friends who met me that they
had considered greeting me with zarei (the Japanese kneeling bow) on
the Ostbanstasjon platform, but a warmer welcome was extended.
Perhaps there isa Norwegian law about «causing an obstruction «.
Frcsh salmon, eik meat, multe berries and cream a re memories
of the welcoming dinner given me by Henrik Lundh, who straight
away put me at my ease with » Come now, the perfect guest is one
who makes his host feel thoroughly at home » and some wit added,
«And all the other guests that it is time to go.» I felt I was amongst
good friends.
Sightseeing and orienta t ion kept me busy during the !arger
part of my stay and I sincerely thank each one who gave so much t ime
to guide and entertain me. From such experiences I recommend
t he following: see Kringkast ingen (difficult to gain entry and to obtain
a guide). Stortinget (but not in semi-darkness). Radhuset, Framhuset,
Vi kingskipene, Folkemuseet, the Kontiki House with t he original raft,
etc., Holmenkollen Ski Jump and Frognerseteren, once or twice or
oftener. Enjoy a Sunday afternoon at Hva lstrandsjobad; take an
unforgettable journey to Tyrifjorden og Kongens Utsikt ; but best of
all , have the company of one’s Oslo fr iends.
Rcflection brings memory of a town of good living space ; wherc
people work that they may hve rather than vice versa- the da_y’s
routinc is over at four ~nd r’. t! tzens pursue throughout the evenmg
their self-created entertainment ; a town wherc mountain, forest and
the sea are never more than a small coin’s ride away, enjoycd by
half a million without the desecration of the litter and loudness of
packed multitudes.
» Scandinavia’s most valuable and finest export is its girls »
was oncc said to me and I concur ; they have an unassuming fre shness
of their land. Moreover so many spcak our tongue.
13y the way I <lid some Judo- on an avcrage four three hour
scssions per week- with a group of Oslo J udoka who are enthusiasts
of lcvel-headed interest and will, by these qualities and skilled
teaching, I trust come to fu ll success along » The Way.» Furthermore
I had the pleasure of meet ing Kjell Kjostolf, who has probably
read and studied as much as anyone the E uropean literature of J uJ
utsu and Judo and is now seeking aid to <leive into the authentic
J apanese and other Far Eastern writings on the subject, with a view
to writ ing a synoptic record of his years of work.
My rcturn was via Bergen and Newcastle ; but first across the
central area of Norway-above the timberline-where I regrettcd
that I had not time to daily, t o see t he famous spiral railway tunnel
inside the mountain, which drops from Myrdal down to Flam, 3,000
feet below, but I squeezed a late night trip by the funicular, BergcnFloybanen,
befare embarking.
A book from Kjostolf sustains pleasant memories, and skis,
my parting gift from the Oslo J udoka, echo their parting words
» Come back, winter or preferably early spring, enjoy the con trast in
the seasons and learn well another sport.» For t his and all the
kindness shown- mange tusen takk. Dere skal se meg igjen.
19
SONE-NATSUI 1957
Når en sitter og leser judohistorie er
det ma nge ting man kunne ha lyst å
skrive om og· fortelle nye og yngre
judoutøvere. Jeg vil ta et eksempel her
og gå tilbake til 5. mai 1957. Den
dagen gikk det japanske mesterskap
med 32 deltakere i to puljer. Det var
mange kjente navn som den dag i dag
har god klang, jeg nevner Sone, Koga,
Hashimoto, Kobayaski, Natsui, Kudo
og Matsushita.
Puljevinnere og finalister ble tilslutt
Sone 5 dan. og Natsui 6. dan.
Disse var fra Kodokan, Tokyo,
semifinalistene var Hashimoto 6. dan
og Yamashiki 6. dan fra Kyoto. Det
hadde lenge vært sterk konkurranse
mellom disse steder og at Tokyo fikk
to mann i finalen var overraskende.
Kamptiden var 20 min. og den er
beskrevet som en intens, men ikke
særlig spennende finale.
1948 : 1949 :
Men poenget med denne finalen var
at Natsui var skadet, finalen ble
avbrutt to ganger a 2 min. for å
bandasjere Natsuis kne. Sone hadde en
meget sterk høyre o – soto – gari og han
angrep mange ganger, men stoppet
opp for ikke å skade Natsuis’ kne enda
mere. Alle mente at Sone tapte finalen
på ikke å angripe med sitt sterkeste
(<våpen», og at han tok hensyn til at
motstanderen var skadet. Det ble
dengang brukt sterke uttrykk om
Sone. Avisene skrev at denne unødige
gallanteri og dumhet gjorde at han
tapte.
Jeg har sett finaler i det norske
mesterskap, hvor den ene har vært
skadet og hvor den andre bevisst har
gått på den skadede kroppsdel.
Henrik Lundh 4. dan og Norsk
judos grand old man nevnte en gang i
et intervju at forskjell på judo og jiu-
Matsumoto, 6th dan Klmura, 7th dan
1949, 1950:
lshikawa, 7th dan
l
195 1, 1954: 1952, 1953, 1955 : 1957:
Daigo. 6th dan Yoshlmatsu, 7th dan Natsui, 6th dan
t 1958 : 1959 : 1960, 1961 :
Sone, Sth dan lnokuma, 4th dan Kaminaga. Sth dan
20
jitsu var at judo er en idrett – en skal
ikke skade sin motstander. I jiu-jitsu
skal en bli kvitt sin motstander for alltid
. i judo skal han kunne brukes om
igjen. Men det er klart at en motstander
som stiller skadet må også ta
konsekvensen av det. T. Wagenaar 6.
dan Holland, sa at stiller du opp i en
judokamp må du vite hva du gjør og
du kan ikke be motstanderen din ta
spesielle hensyn til deg, du gjør det
ikke med han. På den andre siden skal
du ikke skade din motstander, du skal
behandle han med respekt og ta så
godt vare på han at du kan bruke han
og møte han mange ganger.
Dette var litt judohistorie og noen
tanker om å stille opp skadet.
Thor Kirkesæther
Japanske
nasjonale
mestere
WOLFGANG HOFMANN: J U D O
Grundlagen des Stand- und Bodenkampfes,
568 fotografier, 228 sider.
Format 26 cm høyde, 21 cm bredde.
Tori og uke: W. Hofmann 6. Dan,
Mahito Ohgo 4. Dan.
Fotograf: Kurt Durewall.
Pris 26 DM, ca. kr. 80.-.
Falken Verlag Erich Sicker 1973.
Dette arbeid utgjør et standardverk
innenfor judo og et sådant oppsett er
uunnværlig for den som seriøst vil
hengi seg til et judostudium.
W. Hofmann er en av Tysklands
mest erfarne judopedagoger, innehaver
av 12 tyske og 3 Europsmesterskap og
han vant sølvmedalje ved olympiaden i
Tokyo. Hofmann er forbundstrener og
dosent ved sportshøyskolen i Køln.
Hofman tilbrakte to år i Japan der
han studerte judo ved Tenri-universitetet.
et av de aller beste judolæreseter
i Japan.
Fotogra fiet
viser Hofmann
og Ohgo i
SUM l -OTOSHI.
Norges
Judoforbund
avholder
fra 10. -12.
november kurs
for aut oriserte
trenere på Norges
ldrettshøgs k nle
med Wolfgang
Hofm ann som
inst l’ll k tør.
Mahito Ohgo er japaner, judopedagog,
med hovedkvarter i Dusseldorf.
Han reiser Europa rundt som instruktør
og er for øvrig utgiver av den tyske
«Judo Revue» som torde være et av de
vakreste judomagasiner i Europa for
øyeblikket.
Kurt Durewall er svensk, bosatt i
Gøteborg, pressefotograf av yrke, i
tillegg hertil en fremragende judopedagog
med jiu-jitsu som sin nåværende
hovedbeskjeftigelse. Fotografiene
er store og tydelige, og viser klart
viktige detaljer.
Hofmans bok innledes med en
historisk ove rsikt over judoens oppståen
og utvikling. Den orienterer om
judoprinsipper, judostudier og om
treningsmetoder. Likeledes omtales
dojo. judogi, judohilsen, oppførsel i
dojo, forholdet mellom in struktør og
elev, utgangsstillinger, balansebrudd,
in ngang til kast og utførelse av kast.
Falløvelsene blir grundig gjennomgått
på i alt 15 sid er.
Kastene er inndelt i grupper på hver
8 kast , og disse gruppene svarer
nøyakti g t il det tyske graderingskravet.
Boka omtaler og dekker pensum fra
gult til brunt belte både med hensyn til
kast og t il holdegrep.
Holdegrepene har en noe annen inn deling,
her omtale~ først
kesa,gatame,
kata-gatame,
kam i- shiho-gatame,
tate-shiho-gatame.
Deretter kansetsu-waza, armbend og
shime-waza, strangulering.
Avsnittet avsluttes med en omtale av
angrep og forsvar i bakkekamp.
Boka inneholder også kastkombinasjoner
samt noen fine gymnastikkøvel·
ser som tar sikte på å styrke judoutøverens
teknikk. Boka er nydelig
utformit. luftig og oversikt lig.
Stikkordregister savnes heller ikke.
K.S.
21
Norge rundt
A K 59 Tromsø sender stadig
utøvere til stevner sørpå, som markerer
seg godt. Det må være gledelig for
nord-norske klubber at de vil få et fast
beløp i reisestøtte til deltagelse i store
turneringer sørpå.
Nordby I.L. ‘s judogruppe arrangerte
sitt første klubbmesterskap i juni.
Klubben har ca. 50 aktive.
Bø Judoklubb håper på flere fastboende
medlemmer. Den store gjennomtrekken
skyldes skoleelever og studenter.
Moss judoklubb glemte ikke å
markere seg under årets Mossedager,
og samlet ma nge tilskuere.
Vennesla og Budo Sør (Kristiansand)
hadde i juni besøk av franske
judokas fra Orleans. Kamper og rekespising
inngikk i opplegget.
I mars i år ble Sarpsborg judoklubb
startet med Kjell Salling som formann.
Begivenheten ble markert med et
arrangement der repr. fra andre klubber
og forbundet var invitert.
Bergenserne var i England i vinterferien,
og dumpet bort i en elitesamling.
Det ble hårdt, men utbyttesrikt.
På denne turen fikk de verdifulle
konta kter i engelske judokretser.
Årsmøtet i februar viste at fra
1976-77 har antall klubber økt fra 45
til 59, og medlemstallet fra 1984 til
3188!
Idrettsutvalget i Bærum gikk imot
Judoforbundets søknad om oppføring
av et riksanlegg for judo.
Fjernsynet bringer overføring fra
(Åpent Skandinavisk» den 2. desember
fra kl. 16.00 – 16.30.
22
VED KJELL ARNE KRISTIANSEN
Den meget driftige judoklubben i
Vennesla markerte seg sterkt under
årets kultur-uke. Oppvisning og gjøgling
i steinalderdrakter ble lagt merke
til. I klubben ble det i 1977 nedlagt
2500 timers lederarbeid. De har ca.
120 aktive medlemmer.
I mars var det judokurs på Sandane.
En av instruktørene var tigligere sleggekaster
Magne Føleide. Kanskje får
Florø en naboklubb snart?
Pr. mars i år manglet ca. 80
judoutøvere på Hamar treningslokale.
Vi håper det har ordnet seg.
Haugesund judo-klubb forandret
navnet til Haugesund jiu-jitsu klubb.
Dette for å unngå forvekslinger med
nystartede Haugaland judoklubb. Fra
Haugesund meldes det om stor aktivitet
og god kontakt med Sverige.
Bodø judoklubb som ble st artet i
fjor har aller ede fått vel 50 medlemmer,
og jentene er i tle1iall. Formann
Alf Rostad opplyser at de har planer
om en egen ungdomsavdeling i klubben.
3. januar i år ble Orkanger judoklubb
offentlig godkjent med Jan
Birger Sivertsen som formann. Trondheim
Jud okwai bidro med verdifull
hjelp i starten, og deler instruksjon
med formannen. P.g.a. lite matteareal
har en måttett si nei til interesserte
nybegynnere. De håper nå på støtte fra
forbundet til å rette på dette.
Namsos judoklubb er blitt tildelt
1000 kroner av kommunen.
Rykkin judoklubb får dekket restgjeld
av mattekjøp (kr. 10 920.-) av
Bærum kommune. Klubben har vært i
gang siden nov. -77 og har ca. 70
medlemmer. I mars hadde den sitt
første stevne, og det mot Marienlyst.
Rykkin klarte respektable 9 av 20
seire.
Endelig har Lyngdal fått egen judoklubb
etter flere år med spredte
judokurs. Tirsdag 9. mai ble merkedagen
for de vel 20 medlemmene.
I pinsen holdt Sandefjord judoklubb
treningsleir med bl.a. danske deltakere.
Bykamp Sandefjord – Kolding ble
knepent vunnet av danskene. Hans
Petter Andreassen var leder.
I Vadsø ble landets nordligste judoklubb
nylig startet.
Under blomstermessa <(Vekst og
Miljø» holdt Fredrikstad judoklubb
oppvisning.
Vennesla judoklubb ble t ildelt
Idrettsutvalgets hederstegn -77.
Stavanger judoklubb (startet oktober
-76) har vært heldige og fått et egt
lokale til gratis disposisjon.
Aldri har interessen for judosporten
vært større enn den er i dag sier
formannen i Drammen judoklubb,
Thor Kirkesæther.
Gisle Amundal som t rener Levanger
Judoklubb, understreker judoens
motto i et avisintervju slik: Gi etter,
men ikke vike.
Fra avisutklippene ellers går det
fram at radio og TV dekker utilbørlig
lite av det som foregår innenfor
sporten vår. Det blir i flere intervju
også pekt på de vrangforestillinger
som folk har om judo. Det må bli en
viktig oppgave for alle klubbene å gå
ut med inform asjon til massemedia.
Glem heller ikke id rettskretsen og
kommunen!!!
HERBERT VEL TE
Budo-Weisheiten und praktische ratschlage
(Budovisdom og praktiske råd)
Falken Verlag E. Sicker K G 6272
Nidernhausen/ TS, 1977. 79 sider.
Illus. (Pris ca. n. kr. 30.-.)
Dette arbeid representerer et lite
forsøk på å forklare noe av den
åndelige bakgrunn for budo-sport.
Herbert Velte har samlet uttalelser fra
filosofer, psykologer, judoinstruktører
og and re som har befattet seg med
japansk kampsport og gjengitt disse
etter et bestemt mønster. Han begynner
med noen filosofiske betraktninger
over ((budo-ånd» og buda-visdom, over
kunsten å vinne og å tape.
Deretter omtales en rekke mer
praktiske råd i forbindelse med god
judo- kampstil , råd til nybegynnere, til
konkurransedeltakere, til tillitsmenn
og til t renere. Velte omtaler regler for
korrekt oppførsel i dojo og gir en
karakteristikk av den perfekte treningspartner.
Vi møter en rekke kjente personer,
Bruce Lee. Gunji Koizumi, K. Nagaoka.
K. Yasuda, Jigoro Kano og
Mifune.
Fra Kodokans arkiv
Noen av uttalelsene er dypsindige og
and re er mer humoristiske.
Jeg gjengir her et utsagn som dr.
Hanho Rhi pleide å servere for sine
elever:
«I judo må man være hurtig som
djevelen og smidig som en pike. Det er
den riktige teknikk.»
Boka er illustrert og er interessant å
lese også for inaktive judokas.
Tatsuo Sasa
Forskjellige former for skade forårsaket
ved judotrening
Forord
Ved Orthopedisk forening’s niende
møte la prof. K. Saito fram en rapport
0111 statistiske observasjoner av ca.
4 000 t il fe ller av skader forårsaket ved
utførelsen av forskjellige typer sport.
Følgende t abeller er en studie av
forskjellige skader påføti høygraderte
judoutøvere under deres langvarige
trening.
Oversatt fra engelsk ved Paul Home
Undersøkelsens
fremgangsmetode
Følgende tabeller er basert på svar
på spørsmål gitt til 458 høygraderte
over 6. dan.
Resultater
Tabell l viser en inndeling i alder,
gradering og deres spesialitet (høyre,
venstre eller begge). Av de 458 høygradetie
var 51 gradert til 6. dan, 324 til
7. dan, 79 t il 8. dan, 3 til 9. dan og en
hvis gradering ikke kunne fastslås.
Med hensyn til spesialitet var det 82
med høyre kast, 66 med venstre, 4
usikre og 306 som utførte høyre kast
like så godt som venstre kas t.
23
Tabell 1
6. dan 7. dan 8. dan
Alder h V b h V b h V
Under 29 år 1 2
30- 34 år 2 2
35-39 år 2 2 5 3 1 16
40 år 1 6 17 15 16 89 2 3
50 år 7 1 6 24 20 74 8 4
60 år 1 1 12 6 33 5 4
70 uklar (1) 1 1 6 1 1
80 uklar ( 2)
Total 11 l 10 I 31 55 I 441zz2 16 12
uklar (1) ukl ar (2)
h = høyre, v venstre, b begge
Med hensyn til hyppigheten viser det
seg at skadene kommer i denne
rekkefølgen: Ankelledd-forstuing
(19,52 %), kneledd-forstuing ( 18,65%),
forstuing med usikker lokalitet (6,52
%), skulderledd-forstuing (5,72 %),
skulderledd-uttredelser (5,22 %), tannskad
er (4, 78 %), ribbensbrudd (4, 72
%), slagskader med usikker lokalitet
(3,23 %) og albueledd-uttredelser (3,10
%).
Forstuing
Skulderledd
Albuel edd
Håndledd
Knel edd
Ankelledd
Hofteledd
Andre
Tabell 3
Ledd- Antall
%
% i f ølge
uttredelse tilfeller Saito
Fingerledd 26 1,62 0 , 9
Håndledd 5 0 , 31
Albueledd 50 3 ,10 2,4
Skul de rledd 84 5 , 22 1,0
Tå l edd 26 1,61 0 ,6
Knel edd 34 2 , 11
Andre 7 0,34
24

Tabell 2, 3, 4 og 5 viser de
forskjellige former for forekommede
skader og behandlingens varighet. Av
tabellene fremgår det at forstuinger er
den mest vanlige skaden, fulgt av
ledduttredelser, slagskader og bruddskader.
Av forstuingsskadene var forstuing
av ankelen den mest fremtredende
deretter kom forstuing av kneleddet
og håndleddet. Skulderleddet er
blant de mest utsatte når det gjelder
leddutredelser. Slagskadene var det
derimot venskeligere å få lokalisert,
men ankelskader viste seg å stå høyest
på lista. Med hensyn til bruddskader
er ribbena den mest utsatte del, fulgt
av kravebena.
Tabell 2
Antall
7, tilfeller
82 5,72
43 2,67
37 2,30
300 18,65
314 19 ,52
20 1,24
105 6 , 52
Behandlingstid
l u. -6 mnd .
2 u . -2 mnd.
2 u. -6 mnd .
2 u . -1 år
2 u. – 3 mnd , -uhelbr .
2 u . – 2 mnd. – uhelbr .
1 mnd.-1 år
% i fø l ge Anbefal t
Saito behandlingstid
4 , 0 1 uke-6 mnd .
6, 7 10 d . -1 år
9, 7 2 u. – 2 mnd. – uhelbr.
12,0 1 u. -18 mnd . – uhel br.
19 , S 1 u.-1 år
2 u .-2 å r
1 u . – 2 år
Tabell 6 viser en sammenligning av
resultatene til prof. Saito og Tatsuo
Sasa med hensyn på skadenes hyppighet
angitt i prosent. Den viser at
hyppigheten av ankel-forstuinger er så
å si ident isk i de to rapportene.
Derimot viser den en stor forskjell i
hyppigheten av kravbensbrudd. Forskjellen
kommer av at denne rappor ten
(Tatsuo Sasa’s) omfatter kun
høygradetie og derfor spesialister innen
judo.
,,
Når det gjelder anbefalt behandlingstid
, så var det noen tilfeller av
kneskader som aldri ble helt leget,
mens maksimum anbefalt behandli
ngst id for skulderbladbrudd kom opp
i omtrent 3 år, antagelig på grunn av
den vanskelige anatomiske posisjon
som skulderbladet har i terapeutisk
henseende.
Av sykdommer i de indre organer,
var det mange tilfeller man ikke kunne
spore direkte tilbake til judotrening,
men ethvert tilfelle av sykdom hos de
458 høygraderte ble notert og satt opp
i tabell 7. Av tabellen ser man at
sykdommer i mageregionen topper
lista, fulgt av tuberkulose, hypertrofi i
hjerte, hjerteklaff sykdommer og gallerør
sykdommer, nyresykdommer, tyfus
osv.
Sl agskader
Brystkasse
Skul derregion
Albue
Ribben
Lår
Kneledd
Ski nnben
Anke l
Hofte
Legg
Ansikt
Andre
Tabell 4
Ant a ll % i følge
tilfeller 7, Saito
11 0,28 2, 9
17 1 , 05 0 ,8
1 0 , 06 0,4
7 0,43
8 0,49 0,4
17 l,oS 0 , 2
46 2,86
6 0,37 1,1
12 O, 74 2,6
39 2,42 0,4
9 0 , 55 0 ,6
52 3, 23
Behandli ngst i d
1 mnd.-?
2 u .-?
?
0- 3 mnd .
1() dager
3 d .-2 u.
3 d. – 1 mnd .
1 mnd .-?
1 u.-?
10d .-2mnd.
10 d.
?
For å lege skader i mageregionen er
det nødvendig å ha et skikkelig forhold
mellom trening, diett og søvn, og ved
lu nge- og hjerteskader må man unngå
fysisk og mental overbelastning.
Det var 39 av de 458 som aldri
hadde vært utsatt for noen spesielle
sykdommer, hvorav 3 bar 6. dan, 30
bar 7. dan og 6 bar 8. dan. (t abell 8).
med som mulige åtsaker til økning
eller reduksjon av kroppsvekten. Det
var 134 som hadde hatt en økning i
vekt, mens 274 hadde gått ned i vekt
og t ilslutt var det 50 med uforandret
vekt. Alder må betraktes som den mest
innfl ytelsesrike faktor når man ser på
det høye antall høygraderte som var
gått ned i vekt.
Blant de 458 høygraderte var det
noen få som ennå var under behandling
for tuberkulose, og noen andre for
åresykdommer. Det var kun ett tilfelle
av leverskade hvor man regnet med en
behandlingstid på 7 år.
Økningen eller reduksjonen i vekt
vist i tabell 9 er forskjell mellom den
vekt de høygr aderte hadde ved 5. d an ,
og dagens vekt. Faktorer som alder,
ved siden av effekten av judo må tas
Tabell 5
Antall % i føl ge Behandlingstid
Brudd tilfeller % Saito
Finger 3 0,18 2 U, – 3 U,
Ribben 76 4 , 72 0 ,8 3 u .-18 mnd .
Kravben 44 2, 73 12 ,6 2 u.-3 mnd .
Humerus 4 0 , 24 0 ,6 1 mnd .-2 år
Il.ad i us 2 0,12 0 ,4 25 d.-1 mnd .
Humerus , Radius 4 0 , 24 0,4 3 u .-1 mnd.
Ti bia 1 0,06 0 ,4 3 mnd .
Fi bula 12 0 , 74 0, 4 l mnd .-3 mnd .
Tå 7 0,43 l mnd .-5 mnd .
Skulderblad 6 0, 37 3 mnd.-3 år
Andre 4 0, 24 3 mnd. -2 år
Tannskader Antal 1 tilf ell er % Behandl ingstid
77 4,78 1 mnd. – 2 mnd.
Prof. K. Saito mener at årsaken til
de fleste skader innen judo er følgende:
1. Mangel på erfaring.
a) hensynsløs lek
b) overanstrengelse eller manglende
oppvarming
c) ut ilstrekkelig kondisjon
d) manglende konsentrasjon i kamper,
eller feil bruk av musklene
e) alt for selvsikker
f) ansvarsløshet
2. Uunngåelige tilfeller.
a) manglende hjelpemidler
b) skader fo rårsaket med hensikt
3. Personlige forskjeller.
25
Tabell 6
Sasa 7. Saito %
Ankelleddforstuing 19,52 Ankel leddforstuing 19,5
Kneleddforstuing 18,65 Kravbensbrudd 12,6
Skulderleddforstuing 5,72 Kneleddforstuing 12,0
Skulderledduttredelser 5. ,22 Hånd leddfors tu i ng 9,7
Tannskader 4,78 Albueleddfor s tui ng 6,7
4,72 Skulderleddforstuing 4,0
Albueledduttredelse 3,10
Kravbensbrudd 2, 73
Tabell 7
Sykdommer i Ant , Behand. t i d Sykd omme r i Ant . Behand, tid
de indre organer til f . de indre o rganer t i lf.
Kron . bronkitt l ? Brvsth i nnebet . 4 l mnd . – 1 år
Lungebetenne 1 se 7 1-6 mnd . 8 ?
Lungetuberku lose 9 6 mnd .-4  Åreforkalkning 1 linder beh.
Kjertelbetenne lse 1 3 or Nevrose 2 6 mnd
Forstyrrelse av Be r i – Ber i l
hier t efunksi. 2 ?
for s tørrelse av Nyrebet., nyr esten 5 l mnd . – l å r
leveren l ?
Utv idelse av ga Il e – Hemor ider 2 i ,i r-?
blæren- 2.ulsott 5 l mnd . – 7 h
‘(age sår l 2 år Tyfus , kolera 5 2 mnd . – ?
And r e magesykd . Il l u .-2 u. – ? Hype r t rof. i pros tata 2 2 mnd . -?
og andre
Blindtarmbet . I 7 2 u. -2 mnd.
Bukhinneb et. 1 6 mnd.
Tabell 8
I
Grad
Under
26 år 30- 34 år 35- 39 år 40 ~r 50 år 60 år 70 .ir I
6 , dan l
Pa r e ntes i nd i kerer ingen skad e .
Ald e r
U. 29 å r
30-34 å r
Tabell 9
Han slår fast at kravbensbrudd og
håndleddsskader forekommer oftest
der den skadede er blitt kastet.
Ankelforstuinger forekommer mest
ved utførelsen av fotteknikker. I følge
Saito er ankelforstuinger den hyppigste
skaden, fu lgt av kneleddsforstuinger
og kravbensbrudd. Sasa’s rapport
viser derimot at kravbensbrudd er
langt mer sjelden enn det prof. Saito
hevder. Årsaken er den at Sasa’s
.-apport bygger på informasjon fra
vel-trenede judoeksperter.
Konklusjon
En studie av skader forekommet
under judotrening, basert på svar på
spørsmål gitt til 458 høygradetie.
Resultatet var følgende:
I) De som var kjent med både høyre og
venstre teknikker var høyest i antall.
2) Forstuinger, leddutterdelser, tannskader,
slagskader og brudd er skader
som hyppigst forekommer.
3) Følgende legemsdeler er mest utsatt:
forstu ing av ankelleddet, forstuing av
kneleddet, andre forstuinger, skulderledd
forstu ing, skulderledd uttredelse og
tannskader.
4) Sykdommer i mageregionen topper
lista for sykdommer i de indre organer,
fulgt av tuberkulose, hypertofi i hjerte
og hjerteklaffsykdommer.
5) De som hadde hatt et fa ll i
kroppsvekt var størst i a;tall, antagelig
fordi disse var stort sett eldre menn.
Jeg vil gjerne rette en takk til
Kodokan’s forskningsavdeling som har
hjulpet meg med opplysn inger, og til
S. Okado, M. Ishida , K. Sazuki og C.
Adachi ved Tokyo Med isinske Universitet
for deres assistanse.
Tatsuo Sasa
Ovenstående utredning er hentet fra
Kodokanskolens fo rskningsrapport nr.
I som ble publisert først på 50-tallet.
Stoffet er · oversatt av Paul Home, en
ung Sarpsborg-gymnasiast som på en
elegant måte har løst denne krevende
oppgave.
NORSK JUDO har tilgang på stoff
fra japanske, engelske, tyske og franske
kilder hvorav meget egner seg for
oversettelse. Stoffet er av varierende
vanskeligbetsgrad. Piker eller gutter
som har lyst til å prøve seg som
oversettere bes ta kontakt med redaksjonen.
Dukanfå
mindre skatt
(og boliglån i tillegg)
40°/o av det du sparer trekkes
fra på skatten ved
«Spari ng med Skattefradrag».
Kom innom Kreditkassen
så skal vi hjelpe deg
med a komme igang.
I
\
SPARING MED SKATTEFRADRAG
SE LVAMSIYHSE

27
NORSK JUDO
EN HILSEN FRA REDAKTØREN
Undertegnede ble valgt som redaktør
av NORSK JUDO på forbundets
årsmøte i 1978. Jeg var klar over at
oppgaven var stor og arbeidskrevende
og kunne ikke uten inngående drøftelser
påta meg denne.
Saken ble drøftet med forbundets
president i juli i år. Opplegget som vi
kom fram til, er tidligere meddelt
klubbene i form av rundskriv og går i
korthet ut på følgende:
Norges Judoforbund har opprettet et
styre for NORSK JUDO bestående av
Rune Neraal, formann og Kjell Salling,
redaktør og forretningsfører. Redaktørens
oppgave består i å gi
generell informasjon, samt tilrettelegge
innkommet stoff for trykkeriet.
I tillegg har Norges Judoforbund
valgt en redaksjonskomite som skal
dekke norske judobegivenheter, stevner
og arrangementer. I praksis er
komiteens oppgaver meget vanskelige,
ingen kan forvente at et par mann skal
kunne dekke alt som skjer i norsk
judosport. Det kan derfor være høyst
ti lfeldig referatstoff som ti lflyter redaksjonen.
Dersom man ønsker sine
«Judo pour nous»
På forlaget Judogi, 107, Boulevard
Beaumarchais, Paris 3 e, har Claude
Fradet utgitt tre små hefter benevnt
JUDO POUR NOUS, eller JUDO
FOR OSS.
Heftene som hver er på ca. 5o sider i
et tilnærmet A-4 format, pris ca. kr. 20
– 25 pr. stykk, er beregnet på ungdom.
Hvert hefte d ekker kravene til hvitt/
gult, oransje/grønt og blått/brunt belte.
Det er først og fremst de tydelige og
litt humoristiske illustrasjonene som
gjør Fradet’s bok til noe utenom det
vanlige som instruksjon betraktet.
Teksten er kottfattet og krydret med
noen småmorsomme bemerkninger.
Forfatteren forteller også litt om de
mest alminnelige feil som blir begått
28
arrangement omtalt i NORSK JUDO
bør den arrangerende klubb selv sørge
for å sende inn referat, resultatlister og
foto. I de fleste klubber finnes det et
eller annet medlem som har interesse
for sådanne oppgaver.
NORSK JUDO er interessert i å
motta stoff fra alle landets klubber ·
fra alle landsdeler · og jeg gjør spesielt
oppmerksom på spalten NORGE
RUNDT som tar imot smånytt. Ved
innsending av stoff bør følgende iaktas:
Manuskripter skrives på maskin
på A-4 ark, marg ca. 7 cm og med
meget stor linjeavstand. Skriv bare på
den ene siden av arket. Eventuelle følgebrev
skrives ikke på manuskriptet,
men på et separat ark.
NORSK JUDO ønsker gJerne at
stoff ledsages av billedmateriale, film
ell er fotos. Fotografiene må være stedog
tidfestet, personer bør være navngit
t. Fotografiene nummereres svakt
med blyant på baksiden og teksten
settes opp med tilsvarende nummer på
et eget ark. Send ikke inn alt for
mange fotos, men plukk ut noen av de
både med tekst og i tegning. Selv om
boken er skrevet på fransk så kan den
;tllik evel være til god støtte for klubbinstruktører
som programopplegg.
Det er oHe slik at småpublikasjoner
innenfor judo kan være vel så verdiful –
beste, så vil redaksjonen foreta det
endelige valg. Det er ingen vits i å ha
fine fotografier liggende i en skuff
hjemme når mer enn 3000 andre
judokas kan glede seg ved å se dem.
Dersom du har noen ønsker med
hensyn til stoff, så skriv til NORSK
JUDO som med alle midler vil forsøke
å imøtekomme disse.
Redaktøren vil også gjerne få lov å
takke alle som har vist interesse for
NORSK JUDO – jeg er positivt overrasket
over den stoffmengde som er
mottatt.
Samtidig vil jeg gjerne nytte anledningen
til å takke min kone, Inger-Johanne,
som de siste måneder ikke bare
tå lmodig har fun net seg i at jeg har
disponert hele stuen til papirer, blader,
fotos, avisutklipp og rundskriv. men
også i høy grad har medvirket på en
for meg hyggelig måte.
Neste utgave av NORSK JUDO vil
bli forsøkt utgitt i løpet av mars
måned 1979 og stoff som ønskes
medtatt må være innsendt innen 15.
februar n.å.
La oss slå ring om NORSK JUDO
\Om for oss alle vil være et verdifullt
felle seie. Kjell Salling
le som større og mer omfangsrike
arbeider.
Fradet’s arbeider bekrefter denne
påstand.

29
Godkjente medlemsklubber pr. årstinget – 25. februar 1978
1. Arendal Atletklubb, Judogruppa
vlDora E. Christensen
Postboks 356
4801 Arendal
2. Asker Judoklubb
vlKim E. Hughes
Semsv. 74
1370 Asker
3. Atletklubben 59/Judogruppa
Postboks 1106
9001 Tromsø
4. Bergen Judoklubb
Postboks 190
5001 Bergen
5. Bergens-Studentenes I.L.,
Judogruppa
Studentsentret
Parlv. 1-3
5000 Bergen
6. Idrettslaget Bergkameratenef
Judogruppa
cio Per Skjold
Postboks 71
36ol Kongsberg
7. Bodø Judoklubb
vi Alf B. Rostad
1 A 101 Flatvold Stud.heim
8000 Bodø
8. Idrettslaget Budo-Drammen
Postboks 857, landfalløya
3001 Drammen
9. Budosør
Postboks 4013
Kongsgård
4601 Kristiansand S.
10. Bø Judoklubb
cio Ella Kolberg
3800 Bø
11. Charlottenlund Judoklubb
cio Ketil Pedersen
Hulderv. 2
7053 Ranheim
30
12. Drammen Judo Club
Postboks 1259
3001 Drammen
13. Florø Turn og ldr.-forening
Judogruppa
vl Eva Hillersøy
Televerket
6900 Florø
14. Fredrikstad Judoklubb
Postboks 871
1601 Fred rikstad
15. Fredrikstad Politis I.L.,
Judogruppa
Fredrikstad Politikammer
1600 Fredrikstad
16. Gjøvik Judoklubb
vl Kåre Bergum
Granv. 11
2830 Raufoss
17. Hareid I.L., Judogruppa
vl Bjarne Bøe
6065 Ulsteinvik
18. Haugaland Judoklubb
vl Synnøve Vea
Austmannav. 9 d
5500 Haugesund
18. Haugaland Judoklubb
vlSynnøve Vea
Austmannav. 9 d
5500 Haugesund
19. lppon Judoklubb
Postboks 86
1340 Bekkestua
20. Judo Klub Stord
vlGerhard Elster
Orrebrotet 15
5400 Stord
21. KFUM-Kameratene
vl Jon Simonsen
Ellen Gleditsch vei 7
oslo 9
22. Kragerø Judoklubb
Bjørnebyen 49
3770 Kragerø
23. Kumagoya Judoklubb
Postboks 196
1312 Slependen
24. Kvinnelige Studenters I.L»
Judogruppa
lei retts bygget
Blindern
Oslo 3
25. Levanger Judoklubb
cio Gisle Amundal
Innherredv. 122
7000 Trondheim
26. Lillesand I.L.,
Judogruppa
Centro Frisørsalong
4 790 Lillesand
27. Marienlyst Judo Club
Postboks 5410 – Majorstua
Oslo 3
28. Molde Judoklubb
Postboks 404
6401 Molde
29. Moss Judoklubb
cio Tor Røstad
Voghtsgt. 42
1500 Moss
30. Namsos Judoklubb
Odd Ivar Gladsø
7820 Spillum
31. Nesodden Judoklubb
Postboks 101
1450 Nesoddtangen
32. Nordby I.L., Judogruppa
vlDag Fjel!stad
Nordby
1400 Ski
33. Norges Idrettshøgskole I.L.
Judogruppa
Postboks 40 – Kringsjå
Oslo 8
34. Norges LÆRERHØGSKOLE I.L.,
Judogruppa
Idrettsbygget
7034 Trondheim – NTH
35. Norges Tekniske Høgskole I.L.,
Judogruppa
Stud. post 222
7034 Trondheim – NTH
36. Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb
Postboks 7121 – Homansbyen
Oslo 3
37. Orkanger Judoklubb
vlJan Birger Sivertsen
Sveligt. 15
7300 Orkanger
38. Oslo Politis I.L., Atletgruppen
Møllergt. 19
Oslo l
39. Oslostudentenes I.L., Judogruppa
Id retts bygget
Blindern
Oslo 3
4o. Politiets I.L. Trondheim
Judogruppen
7000 Trondheim
41. Romerike Judo Klubb
cio Wim van der Heijden
Romeriksgt. 41
2000 Lillestrøm
42. Rykkin Judoklubb
Beiset skole
Belsetv. 26
1349 Rykkin
43. Røde Kors Sykepleierskoles
Judoklubb
Torild Egeberg
Konggt. 53
3000 Drammen
44. Rørvik I.L.
cio Skule Moe
7900 Rørvik
45. Sandefjord Judoklubb
Postboks 338
3201 Sandefjord
46. Sarpsborg Judoklubb
vlKjell Salling
Brattv. 6
1712 Valaskjold
47. Sjøkrigsskolens I.L.
Judogruppen
Postboks 25
5034 Ytre Laksevåg
48. Ski Idrettslag, Judogruppa
el o Treje Gunnerud
Myrv. 37 b
1400 Ski
49. Sofiemyr Judokwai
vl Terje Gran
Kongev. 24
1412 Sofiemyr
50. Sotra Judoklubb
cio Odd Nilsen
570 Fjell
51. Stavanger Judoklubb
vl Martin Høgemark
Midthallet 4
4000 Stavang~r
52. Stjørdal Judoklubb
ci o Jon Bjerkås
Breidablikkv. 1
7500 Stjørdal
Norges
Judoforbund’s
styre
52 B. Televerkets I.L., Judogruppa
Universitetsgt. 2
Postboks 6701
Oslo 1
53. Trondheim Judokwal
Postboks 2178
7001 Trondheirr.
54. Ullern I.F ., Judogruppa
vlTrine Amundsen
Majorstuvn. 12 a
Oslo 3
55. vennesla judoklubb
Postboks 74
4701 Vennesla
56. Ytre Herøy Judoklubb
vl Bjarne Bøe
6065 Ulsteinvik
57. Ålesund Judoklubb
cio Inge Wangsmo
Hessa
6000 Ålesund
58. Åsane I.L., Judugruppa
Postboks 63
5095 Ulset i Åsane
Formann: Rune Neraal
Nestformann: Ernst Olsen
Sekretær: Mona Ekeheien
Styremedlem: Olaf Fife
Styremedlem: Jan Faye-Lund
Assosiert styremedlem, redaktør av
Norsk Judo: Kjell Salling
1. varamann: Wilfred Schelander
2. varamann: Odd Johnsen
31
NJJK’s TRENINGSWEEK-END
Den eneste form for «tre ningsleir» i
år var det – NJJK (Norsk Judo og
Jiu-Jitsu Klubb) som arrangerte. Den
foregikk på Norges idrettshøyskole i
tiden 3. til 6. august.
Olle Edeklev. 4. elan fra Stockholm
j.k. i Sverige. var hovedinstruktør. Olle
er en meget d yktig trener og han har
vært en av instruktørene på alle
NJJK’s sommerleirer.
Treningen foregikk med to økter pr.
dag. 2 1/2 og 2 timer, hvorav ca.
halvpartenvar teknisk trening og resten
en eller annen form for randori.
Etter hver tre nin gsøkt var det obligatorisk
bading i Sognsvann.
Denne s,’\kalte lange treningsweekenden
kom dessverre i stand noe sent,
slik at innbydelsen ikke nådde alle
juclokas i landet og derved ble elet
re lativt liten deltagelse. Plassen på
malla var fin , slik at de 28 som var
påmeldt fikk plass nok. I Till egg
.. »s lang» det som vanlig innom noen
som ikke var forh å nclspåmeldte.
Leiren kostet kr. lSo.- og dekket
kun selve treningen. Innkvartering og
32

Olle Edeklev demonstrer
mat måtte ordnes på annen måte. De
fles te var fra Osloområdet så for de var
elet ikke noe problem.
Om «leiren» kan man si den var et
fin t tilbud t il trening i somme r. Det
var i år ingen annen form for
sommertre ningsle irer her i landet.
Burde ikke en t re ningsleir snart bli
arrangert av forbundet, eventuelt i
samarbeid med en eller flere klubber.
Behovet er ti lstede for flere lei rer, noe
man har sett under tidligere leirer her i
landet hvor det ikke har vært noe
problem å få nok deltakere. Verre er
elet da med å få folk nok t il å ord ne
fora rbeidet og det administrative.
Informasjonskom i teen
Geir Astorp
— og deretter er det de ltagerne som
prøver – og få r kritikk.
Foto: Gunnar Foss
Resultater Blindern Cup I, Il og Ill
POENG BC I, BC Il OG BC Ill 1978
DAMER – 52 KG
Plassering
Navn
1 Unni Tiller
2 Ann Løf
3 Nina Nessing
4 Karen Øien
S Hanne Rasturn
DAMER 52 – 56 KG
plassering
Navn
1 Gunnvor M. Martinsen
2 Agneta Billby
3 Lotta Engqvist
4 Marianne Stensund
S Torunn Skånland
6 Jorunn Tunby
6 Guri Ødegård
8 Kirsten Mathisen
9 Anne Kristin Markus
DAMER 56 – 61 KG
Plassering
Navn
1 Inger L. Solheim
2 Cathrine Fuglesang
3 Anita Frogg
4 Bente Andersen
S Unni Frølnad
S Anne Østensen
7 Wenke Karlsen
DAMER+ 61 KG
Plassering
Navn
I Gro Walde
2 Jofrid Stokstad
3 Dora T. Christensen
4 Kari Nordheim
s Ase Hoff
6 Gry Alexandersen
7 Karin Tygseth
7 Gina Lillerud
9 Unni Frøland
HERRER – 60 KG
Plasserin
Navn
1 Richard Pettersen
2 Evind Brauer
Klubb
TJK
Snd ra
NJJ K
KS!
BJK
Klubb
M.IC
Sødra
Maries tad
IUK
I JK
1-‘.I K
M11,;~
S:1 111 kljnrd
l)r.1111 111L’ll
Klubb
MJC
Ippon
lppon
BJK
Moss
Sofiemyr
FJK
Klu bb
NJJK
MJC
Arend a l
KS!
Sofi emyrs
KS!
Sofiemyr
MJC
Moss
Klubb
Njjk
lppon

3 Per A. Kulbraaten Softemyr58 58 HERRER 71 – 78 KG
4 Eilif Handeland lppon 45 45 Plas-
5 Terje Bekken NJJK 15 21 36 sering Navn K lu hb BC I BC Il BC Ill S um
6 E. Karlsen BJK 3 1 31 1 Bjørn Solheim MJC 55 20 75
7 Kenneth Ohlsson Enkøping 30 30 2 Knut Svindland BJK 24 30 20 74
8 Lars Sikstrøm Gøteborg 27 27 3 Ove Blomgren Gøteborg 67 67
9 Anders Tisell Gøteborg 20 20 4 Kai Otto Nilssen Ven nesla 65 65
9 Bjørn Sve Stjørdal 20 20 5 Lazlo Kunzl Gøteborg 38 25 63
9 Oskar Andersen BJK 20 20 6 Tom A. Eliassen NJJK 10 50 60
12 Svein Sandtorp NJJKJ 3 7 Kent Westerby MJC 10 33 43
12 John Bjerkås Stjørclal3 3 8 Bwngt Josefson Gøteborg 22 22
14 Tony Hjortsberg Gøteborg 9 Karl Håkon Rahl enius Karlstad 20 20
10 Bengt I. Broden Skara J. K. 11 11
HERRER 60 – 65 KG 11 Bård Strømme NJJK 10 10
Plas- 12 Kai Foss NJJK 7 7
se rin Navn Klubb BC I BC li BC Ill Surn 13 Cato Berge MJC 5 5
Petter Lind MJC 70 68 54 192 13 Ulf Oweswn Nesod. J. K. 5 5
2 Rune Bakken NJJK 30 13 13 56 13 Peter Mikalsen Buclosør 5 5
3 Bård I. Hansen Sandel-jord 28 25 53 16 Karsten Hansen Romerike 3 3
4 Eivind Brauer lppon 50 50 16 Michael Hatimann Uppsala 3 3
5 John Bjerkås Stjørdal 43 43
6 Tony Wloch Gøteborg 37 37 HERRE 78 – 86 KG 7 Antonio Pereira Uppsala 30 Jo Plas- ~- -«»‘
7 Tore Berg MJC 20 10 30 sering Navn K I II li li BC I BC l i BC Ill Sum
7 Inge J. Clausen MJC 30 Jo I Wilhelm Grimsgaard MJC 40 75 30 145
10 Arne Henriksen MJC 10 10 20 2 Rolf Lolke Storfors 70 32 102
11 Benny Andersson Parti Ile 15 15 3 Øivind Jacobsen NTH! 65 65
11 Lars von Schedvin Borås 15 ]5 4 Ulf Sjulander Gavle 45 45
13 Eigil Røstad FJK 10 10 5 Kent Nilsson Uppsala 43 43
13 lstvan Dombek MJC 10 10 6 Nils J. Ringdal OSI 10 30 40
15 Yoshi Murakami OSI 5 5 7 Tom I. Ørner MJC 33 33
16 Ayuhmo Ohto MJC 3 3 8 Reider Hasle Sk i 25 25
9 Geir Åstorp BJK 10 10 20
10 Arvid Jensen BJK 15 15
11 Klaus Kinell Part ilk 14 14
HERRER 65 – 71 KG 12 Jan I. Berge MJC 10 10
plas- 12 Erik Anseth BJK 10 10
sering Navn Klubb BC I BC li BC Il I Surn
I Niklas Kristensson Gøteborg 73 75 148 HERRER 86 – 95 KG (BC I) OG + 86
2 Oddvar Hellan NJJK 31 57 88 Pla s-
3 Erik Henriksen MJC 45 40 85 sering Navn Klubb BC I 13 C li BC Il l S um
4 Axel Hopstock MJC 68 68 1 )ohn L. Petersen NJJ K 42 55 45 142
5 Odd Nilsen Sotra 5 1 51 2 Gunnar Sørensen FJK 72 10 82
6 Bjarne Heimdal OSI 7 28 11 46 3 Jon H. Torvaldsen Buclosør 30 20 50
7 Terje Gunnerud Ski 43 43 4 Jørn Hansen Ski 30 30
8 Tom Pedersen /\K 59 40 40 5 Erik Kopke Sofiemyr 10 10
9 Ketil Pede rsen TJK 28 28
10 Tom Denne NJJK 10 13 23
11 Jan Ruud Hansen Sandefjord 20 20
12 Harald Kristvik lppon 5 10 15
13 Magne Sandvik Stjørdal 10 3 13
14 Kjell A. Skofteby Budosør 11 11
15 Nils B. Kobeltvedt Sotra 10 10
15 Per Arne Grime NJJK 10 10
15 Morten Nislen FJK 10 10
15 Dag R. Pedersen TJK 10 10
19 Knut Thørnes NJJK 8 8 Noen scener og figUl’er fra Blindern
20 Erling Lie OSI 7 7 Cup Il I. Drar du kjensel på noen av
20 Geir Otterbeck BJK 7 7 dem?
22 Peter Åkesson Storfors 5 5 Foto: Trygve Aas

ÅPENT SKANDINAVISK
Den 2. og 3. desember avvikles
Åpent Skandinavisk Mesterskap for
herrer senior individuelt i Ekeberghallen
i Oslo. Som teknisk arrangør står
Marienlyst Judoklub i samarbeid med
Norges Judoforbund. Som kjent er
deltagelse i dette mesterskapet åpent
for alle nasjoner, men det er i
skrivende stund umulig å forutsi
deltagelsen fra land utenfor Nordan.
Det har imidlertid ikke manglet på
interesse.
Norge har til nå hatt vanskeligheter
med å hevde seg i internasjonal
toppjudo. Årsakene kan være mange.
Uten at vi skal utdype dette nærmere
her, kan vi nevne at vi som forholdsvis
fersk judonasjon har følt mangelen på
bredde og tilgjengelige ressurser. Dette
forholdet er langsomt iferd med å
endre seg. Hva forlanges så av en
judoutøver på topplan? Våre gutter
har i år samlet erfaringer fra EM og
Åpent Svenskt. De ble møtt med
beinhard kondisjon og styrke kombi·
nert med tekniske og taktiske ferdig·
heter som foreløpig overstiger vårt nivå
med flere hestehoder. Kampene var
forøvrig ikke uten lyspunkter, og vi
kunne notere scoringer for bl.a. lettvekteren
Ulf Berget i EM.
Vi ville gjerne nevne vår jenteelite i
samme åndedraget, men siden Åpent
Skandinavisk er lukket for damene, vil
vi bare kort minne om Nordisk for
damer neste år i København.
Det blir 30 minutter TV-overføring
fra stevnet i Oslo. Mange utenforstående
har vanskeligheter med å oppfatte
scoringer og avgjørelser i kampene.
Dermed uteblir også spenningen. Dette
skyldes naturlig nok manglende
kjennskap til sporten og teknikkene. I
tillegg kommer en smule forvirring fra
dommerens fakter og japanske utrop.
Det påligger oss her en informasjonsoppgave
overfor presse og publikum.
Judo er en uhyre spennende og
engasjerende konkurranseidrett som
krever nerver og hjernebark like meget
som muskler og automatikk. Det er
vårt oppriktige ønske at myten om
judo som kurs i lumpne knep snarest
vi ker plassen for forståelsen for en fin
id rett.
Rune Neraal
DU VINNER I LÅ.NGDEN PÅ STRANDHs JUDDMATTDR
36
En bra judomatta iir grunden for all judotraning. På allt fler tavlingar och
triiningslager kan du se att man anvander STRANDHs judomattor.
Varfi:ir skulle du n6ja dig med mindre?
Du vinner på att ta kontakt med oss!
Bild från Swedish Open 1978. Lunda·arrangorerna valde STRANDHs judomattor.
REPRESENTERT I NORGE VED
Siviløkonom
Gunnar Winther
FAYESGT. 9,
N-OSLO 4
TELEFON (02) 46 54 11
POSTGIRO 2 11 33 30
BANKGIRO 6001.06.26326
CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE
EN JUDOMATTE DE VIL BLI FORNØYD MED – BE OM NÆRMERE OPPLYSNINGER
JUDO NM for
gutter 7-15 0 ar
Det 4. judo NM for gutter ble lørdag
arrangert av Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb
i Haugerudhallen, Oslo, et
stevne som ble greit avviklet i løpet av
8 timer på 3 matter av dyktige
syevneledere, gode dommere, og ledere
fra klubbene.
Hele 210 judoutøvere, et imponerende
skue, stilte på mattene i en
«line-up» (mønstring med sittende hilsing)
og ble hilst velkommen fra byens
myndigheter av direktør Jan Gulbrandsen
fra Park og Id rettsvesenet.
Han satte det hele i gang som
dommer i den første kampen, den
første av de nærmere 250 kampene
som måtte til for å kåre de 43
medaljevinnerne. Hans uttalte «Hajime
» (begynn kampen) var innledningen
på en idrettsglede og et sp01is lig
godt stevne hvor brorparten av
kam pene ble avgjort med ippon (full
seier og avgjørelse før full tid).
V~d siden av de 43 medaljene var
det satt opp tilleggspremier, 4 flotte
vaser fra Oslo Idrettskrets som for
anledningen av arrangøren var smykket
med vakre blomster, premier som
var satt opp i de mest folkerike
klassene, klassene 4-5-6 og 7.
2 stk. gavepremier var også satt opp
til raskeste ippon i finalekampene og
til NM’s «beste» judoka, en stilpris.
Ipponprisen ti l Gunstein Viknes fra
Vennesla JK, som brukte 1 min. og 25
sek. på sin finalekamp.
Stilprisen gikk til Per Haakonsen,
Marienlyst JC, en udiskutabel riktig
premiering av en stilren judoka.
«Sorg» og glede, skuffelser og overraskelser,
alt dette opplever man i et
NM i judo for gutter, men fremfor alt
id rettsglede.
Uansett hvordan den enkelte utviver
opplevde mesterskapet, arrangøren
hadde sørget for at alle deltagerne i
NM fikk med seg en minnepremie
hjem, en premie som sikkert vil få
hedersplassen i mangt et gutteværelse.
For de som vil oppleve noe av
idrettsgleden fra NM på ny, eller vil se
dette for første gang, anbefaler vi å
følge med i NRK’s sendinger. Både
NRK-radio og «Sport’mi fjernsynet
dekket mesterskapet.
Resultatliste
Klasse 0-25 kg:
I Kenneth Reinseh, Fredrikstad
2 Storm N. Kristiansen, Fredrikstad
3 Rene Abdala Hansen, Rykkin
4 Lars Zakariassen , Fredrikstad
Klasse 1 25-28 kg:
I Vidar Laine, Budo-Drammen
2 Kåre Gran. Sofiemyr
3 Frank Gåssjø, Sandefjord
3 Thommas Poppe, Fredrikstad
28. oktober Haugerud hallen Oslo. Åpningen av Norgesmesterskapet for gutter 1978 med over 200 deltagere.
37
Klasse 2 28–32 kg:
I Runar Andresen, Drammen JC
2 Tom Rustad, NJJK
3 Roger Sørensen, Fredrikstad
3 Espen Voll, Trondheim
Klasse 3 32-36 kg:
1 Erik Langsholdt, NJJK
2 Ole C. Borgersen, Moss
3 Bjørn R. Werner, NJJK
3 Johnny Be rthelsen, Budosør
Klasse 4 36-40 kg:
1 David Verdu , Marienlyst JC
2 Arild Moe, Budosør
3 Arne Sunde, Bergen
3 Geir Juklerød, Vennesla
NM i judo 1978 for gutter • 28.
oktober i Haugerudhallen.
Arran gørklubben Norsk Judo og JiuJitsuklubb
gjorde d et best i klasse 3 =
32- 36 kg.
38
Klasse 5 40-45 kg:
I Ivo Scivole tto. Marienlyst
2 Hans Jørgen Vik, Budosør
3 Per H. Ovrid . Bergen
3 Ole Chr. Remen, Ippon
Klasse 6 45-51 kg:
I Per E. Johnsen, Ski I.L.
2 Petter Hagen, NJJK
3 Trond Gustavsen, Sandetjord
3 Dag A. Espeseth , Bergen
Klasse 7 51-58 kg:
1 Per Haakonsen, Marienlyst
2 Geir Andersen, NJJK
3 Lars P. Totorp. Sandefjord
3 Erik Bruvatne, Vennesla
Fra venstre: Sølvmed a ljev inner Ole
Ch r. Borgersen. Moss JK, gullmedaljevin
ner Erik Langholdt, NJJ K og bronsemed
a ljevin nerne Johnny Berthelsen,
Budosør og Bjørn Reidar Werne r ,
Klasse 8 58–65 kg:
I Gunstein Viksnes , Vennesla
2 Rune Midtgaard . Bergen
3 Bent Olsby. Nesodden
3 Jon Pe tter Pettersen, Fredriks tad
Klasse 9 65-75 kg:
I Tom A. Skraamo, Marie nl yst
2 John Andreassen, Vennesla
3 Ola Berntsen, lppon JK
3 Ørnulf Borander, Trondheim
Klasse 10/ 11 + 75 kg:
I Jack Sørlie, Marienlyst
2 Einar Råen, Bergen
3 Ronny Wachter, NJJK
NJJ K. som blir gratule rt av med a ljcutd
eleren Erik «Lillegutt >> Haugen.
NJJ K’s mangeganger Norgesmester og
dobbel Nord isk mester i judo i tung vekt.
Foto: G unn ar Foss
Landskampen
Danmark – Norge
1978
Vå re damer, herrer jr. og herrer sen.
møtte Danmark i landskamp den 28.
oktober i Herning.
Førs te ut var våre juniors, og det ble
en spennende dyst , hvor intet var
avgjort før i siste kamp. Brdr. Gjert
og Inge Jarl Claussen fulgte samme
oppskrift: Tok ledelsen og holdt d en til
få sekunder gjenstod, motstanderen
score t og uavgjort var faktum .
Odel var Hell an møtte den sterke
.Jacobsen, som er fast på Danmarks
seniorlag. Ingen av d em scoret på kast,
men Oddva r ble straffet for passivitet,
og i kampens siste minutt k valt.
Dagens første tap var et faktum.
Vår nye mann på landslaget, KayOtto
Nielsen, skulle få en vanskelig
s ta rt. Han skulle møte en annen
Jacobsen med fornavn Kim. Kim var
a llerede klar for EM-jr. d eltagelse, og
angrep friskt. Etter få sekunder var
fø rste yuko til Jacobsen kla r , og det så
svart ut for Kay-Otto Nielsen. Men
den som hadde regne t med lett seier til
Danmark skulle t a feil. Kay-Otto
snudde kampen, scoret en koka og
deretter en fin ippon på en kontrering.
Per Hagen møtte Frank Jensen. Det
ble en kamp uten scoringer , men som
dog Per førte. Frank Jensen dyttet Per
ut av matten to ganger, og andre
gangen fikk han ke ikoku og tapte mot
Per.
Frank He llern og Erik Kopke led
samme skjebne, gikk bra en stund,
men tapte på holdegrep.
Seier 3 – 2 til Danmark.
Hos d amene var Ka ren Øien først ut
mot Anne Rasmussen. Karen kjempet
god t, scoret to koka og va nt på det.
Nina Nessing møtte Inger Kramer og
tapte på holdegrep.
Inger Lise Solheim møtte Irene
Jensen i en frisk fight. Irene Jensen
hadde flere god e angrep, men å k aste
Inger Lise er som kjent vanskelig.
Inger Lise så sin sjanse, konterte,
scoret en fin waza-a ri , gikk rett inn i
holdegrep og vant.
Gro Wa lde møtte lise Rassmussen.
Gro førte kampen og vant på holdegrep.
Åse Hoff møtte Alice Hansen og
d elte skjebne med Nina. Tap på holdegrep.
Seier 3 – 2 til Norge.
Eilif Hande land var først ut av våre
seniors, og skuffet ikke. Eilef førte
kampen, scoret en yuko, og kom ned i
ne-waza. Det er ikke mange som
holder mot Eilef, og Hans Blyning var
in tet unntak. Seier på holdegrep for
Eilef.
Petter Lind møtte Rune Johansen og
også her ble det norsk seier. Petter
scoret to koka og en yuko.
Axel Hopstock møtte Jens Andersen
i en meget jevn kamp. Jens Andersen
scoret en koka og dette holdt til seier.
Axel var tydelig hemmet av en kneskade
han slo opp tidlig i kampen.
Bjørn Solheim møt te Alex Tolstoy
som regnes som Danmarks beste
tekniker. Bjørn kjempet godt og hadde
Alex ute i vanskeligheter flere ganger.
Men det gikk som man måtte vente,
Alex vant på en nydelig ippon.
Geir Åstorp møtte Ole Andersen.
Geir gikk ta kti sk og angrep hele tiden.
Han scoret en koka, mens Andersen
fikk ad varsel for passivitet to ganger.
Seier til Geir.
Nu måtte Norge bare vinne en kamp
til før seieren ville være klar. Og med
sterke folk som John Lysholt Petersen
og Jan Jansen t ilbake øynet vi sjansen.
Men skjebnen ville det annerledes.
John fø rte klart sin kamp, snudde
ryggen til dansken John Mikkelsen og
d agens høyeste ippo n-k astlk ontre ring
var et faktum. Seier til Mikke lsen
under enorm jubel fra d anskene.
Jan Jansen skulle redde æren mot
Paul Madsen. En Jansen i toppform
ville sannsynligvis greid dette, men det
var Madsen som var i best form . I en
spennende kamp som ikke var avgjort
før gong-gongen gikk , vant Madsen
med yuko mot Jan’s koka.
Seier til Danmark 4 – 3.
Jan Faye-Lund
Resultater Judo
NM for lag,
Trondheim 1978
Nr. I NJJK’s I. lag.
Nr. 2 MJC’s I. lag.
Nr. 3 MJC’s 2. lag.
Nr. 3 Ippon JK.
21. oktober i Trondheim. Norgesmesterne
for lag 1978:
Norsk Judo og Jiu-jitsuldubb.
Fra venstre: – 60 kg Svein Sandto rp,
-65 kg Ulf Ber get . – 71 kg Oddvar
Hellan . – 78 kg Morten Yggeseth,
– 86 kg Ørn T erje Foss , -95 kg John
Steen Lysholt Petersen, +95 kg Jan
Jansen.
Foto: Gunnar Foss
39
Eneimportør for Norge:
HEIJDEN SPORT
& IMPORT
VOLDGATA 21 · 2000 LILLESTRØM
TELEFON: (02) 71 31 25 – 71 34 11
JUDO·UTS
MA TSURU DRAKTER,
BESKYTTERE,

NYHET!
FOR Å TILFREDSSTILLE DEN
STADIG ØKENDE INTERESSEN
FOR BU DO-SPORT LITTERATUR –
HAR VI I SAMARBEID MED
NORGES KARATE FORBUND OG
NORGESJUDOFORBUND –
SAMMENSATT ET UTVALG PÅ 67
FORSKJELLIGE ALM EN
ANERKJENTE BUDO-SPORT
BØKER.
FORUTEN ET STORT UTVALG, TILBYR
VI BØKENE TIL MEGET
GUNSTIGE PRISER.
I UTGANGEN AV OKTOBER VIL
ALLE KLUBBER FÅ TILSENDT
RIKELIG MED SPESIALBROSJYRER
OG BESTILLINGSBLANKETTER.
v;rvan der heijden
ROMERIKSGATEN 41 N- 2000 LILLESTRØM TELEFON (02) 713125 IMPORT – EKSPORT
Laget av Informasjonskomiteen i NJF. Til rettelegger: Dag Hodne. Trykk: Joh. Nordahls Trykkeri. Oslo
NORSK !Nr. 1 -1977 – Kr. 5,-1
Medlemsblad
for Norges Judo Forbund
VI KAN Gl DEG
DE BESTE TILBUD
• • • på drakter, beskyttere
og ellers alt nødvendig
utstyr til JUDOTRENING.
Vår illustrerte katalog
med prisliste sendes
mot innsendelse av
kr. 2,00 i frimerker.
~G)(D[i31]Q ffiK!)~[! rmi
Europas ledende produsent og ~
leverandq>r av budoartikler .
AGENTUR FOR NORGE:
UTSTYR FOR JUDO – KARATE-JIU-JITSU-AIKIDO- KENDO
BOKS 7121 – HOMANSBYEN- OSLO 3
TLF. (02) 379780 – (02) 102617 – (02) 705467
Redaktøren har ordet:
EN DØGNFLUE?
Under denne overskrift har jeg gjort meg følgende notat. I første
omgang vil Informasjonskomiteen satse på å få utgitt 3 nr. av «Norsk
Judo» denne sesongen. Om bladet skal komme ut oftere i bedre
fasong, avhenger i stor grad av hvor flinke klubber og enkeltpersoner
er til å levere stoff og bilder som kan trykkes i bladet. Dette bladet du
nå holder i handa var planlagt ferdig allerede i september. At skrivekløen
er plagsomt stor utover i klubbene er løgn å si. Det vises tydelig
på mangelen av innsendt stoff. Vi fire i I.K. er fo rholdsvis ferske i
judosammenheng. Derfor er vi avhengig av hjelp. Det er ikke til å
undres over at vi foreløbig har fått liten respons på arbeidet vårt. I.K.
føler at det hersker en viss skepsis til dette foretakende. Er dette
bladet også en døgnflue? Man har jo endel erfaring fra tidligere i så
måte.
Mesteparten av stoffmengden i dette bladet er produsert av I.K.
Ettersom vi i I.K. har begrenset kapasitet på grunn av arbeid og
skolegang (hvem har ikke det) kan vi ikke være alle steder og dekke
forskjellige arrangement. Derfor er vi som nevnt innledningsvis sterkt
avhengig av at stevnearrangører i stør re grad enn hva som nå er t ilfelle
gir pressen opplysning om hva som skjer. Dette kan skje i form av
referat og pressemeldinger. D.v.s. at pressen får informasjon om judo.
Medlemmene av I.K. er alle som en bosatt i Drammen, og det er
derfor soleklart at vi vanskelig kan dekke arrangement andre steder
enn i Oslo-området særlig ofte. Klubbkontakter etterlyses. Dette bør
være en oppgave for hver enkelt klubb å finne fram til personer som er
interessert i en slik jobb.
Bladet er judosportens kontaktorgan, et forum for kommunikasjon
mellom merl lemmene. For å forhedre kvaliteten på «Norsk J11do», er
det viktig at leserne kan komme med kritikk. Ros eller ris. Kritikken må
iall efall være saklig og begrunnet.
Haakon Hallingstad
ADRESSELISTE 1977 /78
STYRET OG KOMITEER I NORGES JUDOFORBUND
NORGES JUDOFORBUND
Hauger skolevei 1 Tlf. sentralbord 02/13 42 90
1351 RUD Tlf. etter kontortid 02/ 13 46 95
STYRET:
Formann:
Nestformann:
Sekretær:
Styremedlem:
Styremedlem:
TEKNISK KOMITE:
Medlem:
12)
Medlem:
Medlem:
Rune Neraal
St. Olavsgt. 13
OSLO 1
Tlf.
P. 02/11 44 03
K. 02/55 59 80
Wenche Andreassen P. 02/15 58 38
Statsråd Mathiesensv. 6 B K. 02/26 65 19
OSLO 6
Mona Ekeheien
Høyrabben 3
Leilighet 106
1300 SANDVIKA
Preben Holst
Akersborg Terrasse 24
OSLO 8
Jan Faye-Lund
Ujordet 2 A
1343 EIKSMARKA
Hans Badertscher
Bergslia 19
OSLO 8
Petter Buchmann
OSLO 11
Morten Yggeseth
Erich Mogensønsv. 9
OSLO 5

DOMMERKOMITE (DK):
Medlem: Atle Lundsrud
Øverbergveien 39 A
1315 NESØYA
Medlem: Terje Gran
Kongeveien 24
1412 SOFIEMYR
P. 02/54 81 72
K. 02/53 21 14
P. 02/80 91 24
K. 02/414500
Medlem: Hans Petter Andreassen P. 02/15 58 38
Statsråd Mathiesensv. 6 B K. 02/13 42 90
OSLO 5
KONTROLLKOMITE:
Medlem:
Medlem:
Atle Lundsrud
Øverbergvn. 39 A
1315 NESØYA
Gunnar Winther
Fayesgt. 9
OSLO 4
P. 0 2/54 81 72
K. 02/53 21 14
P. 02/46 54 11
Styret i jubileumsåret: Fra venstre: Preben Holst, Mona Ekeheien, Rune DOMSUTVALG:
Neraal, Wenche Andreassen og Jan Faye Lund. 1. Torkel Sauer
Rosenborggt. 13 B
OSLO 3
Informasjonskomiteen i Norges Judoforbund består av: Fra venstre: Haakon
Hallingstad, 27 år, arbeider på psykiatrisk sykehus, Drammen Judo Club.
Margrete Horten, 26 år, skoleelev, Drammen Judo Club. Bjørn Huseby, 27 år,
studerer jus., Drammen Judo Club. Lasse Einarborg, 27 år, arbeider i bank,
Drammen Judo Club.
APPELUTVALG:
1.
VALGKOMITE:
1.
ANLEGGSKOMITE:
Henrik Lundh
Oscarsgt. 31
OSLO 3
David Eastwood
Kvernhuslia 36 A
4600 KRISTIANSAND
1. Wim v. d. Heijden
Romeri ksgt. 41
2000 LILLESTRØM

Judo i historisk perspektiv
Av Rune Neraal
Ved et jubileum av enhver art, er det en
inngrodd tradisjon åta et ti lbakeblikk på
den historiske utviklingen. Derved er det
lettere å se perspektivet framover.
Historien og arven fra grunnleggeren
Jigoro Kano (1860-1938) viser at judo er
en livsfi losofi like mye som en sportsgren.
Allerede på 1600-tallet ble j iu-jitsu
utøvet av kinesiske munker. Kast, slag,
spark, kvelninger og bend ble brukt for å
uskadeliggjøre en motstander. Tradisjonene
går antagel ig tilbake til den
mytologiske oldtid. Senere ble teknikkene
brukt av samura iene i det japanske
riddervesen.
4
Jigoro Kano studerte i f lere år j iu-jitsu
hos kjente mestere, før han i 1882 åpnet
sin egen skole Kodokan. Han innførte
også begrepet judo, som kan oversettes
med: «den myke vei». Ved å gi etter kan
motstanderenovervinnes. En motstander
som bruker all din kraft mot et vikende
mål, vil bringe seg selv ut av balanse,
og vi l ha reduserte mulighetertil å
motstå et angrep fra en ny vinkel. Dette
prinsippet kan videreføres til den int ellektuelle
og moraske kraft og danne
grunnlaget for en livssti l. Judo er i videreført
betydning veien til både åndelig
og fysisk utvikling.
Judo trenes i hovedsak på to måter,
enten ved Kata (form) el ler Randori (fri
øvelse). Det er særlig ved hjelp av Randori
at den mentale styrken trenes. Randori
eren kamp mellom to personer hvor
alle midler benyttes innenfor de skrevne
regler for judo. Det kreves intens oppmerksomhet
og konsentrasjon for å utnytte
motstan derens svake sider i riktig
øyeblikk. For å lære bruken av ri ktig angrep
ti l rett tid, kreves hurtige avgjørelser
og øyeblikkelig aksjon. Uten denne
evnen, mister man muligheten både t il
angrep og forsvar. Ved at man aldri kan
forutsi motstanderens handlinger, utvikles
en mental årvåkenhet og iakttagelsesevne
som kan være til nytte i
mangt mer enn på treningsmat ta.
Også en svakere motstander bør man
unngå å beseire ved hjelp av helt innlysende
fordeler som styrke, makt o. I.
Motstanderen vil bare innse sitt nederlag
når det er resultatet av helt logiske prinsipper.
Mest mulig effekt med minst mulig
kraft, er et prinsipp man lærer i Randori.
Mange lar seg lett hisse opp av
bagateller, men når man forstår at opphisselse
er unødig tap av energi, vil en
judoutøver unngå slik oppførsel.
Gjennom det som her kort er nevnt,
har Jigoro Kano påpekt den store forskjellen
mellom Judo og riddertidens
jiu-jitsu.
Jiu -jitsu ble antagelig først kjent for
europeere ved Boxer-oppstanden i Kina
1894-1901 , hvorfra asiatiske nærkampteknikker
er beskrevet. Jiu-jitsu
ble demonstrert i 1901 på variete i London
og av omreisende sirkus. Etterhvert
ble det dannet klubber i en rekke land i
Europa. I 1932 ble EJU (E uropeiske judounion)
dannet og i 1951 IJF (Internasjonale
judoføderasjon).
Forløperne til judo i Norge var Sam
Mel bergs institutt, som ble startet under
krigen og som underviste i ji u-jitsu. Videre
ble nærkampteknikke r t rent i Milorg
under ledelse av lngebrikt Solum.
Henrik Lundh regnes som judosportens
grunnlegger i Norge etter starten i 1950.
Som første offisielle judoklubb i Norge,
ble Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb
stiftet i 1960. Norges Judoforbund ble
dannet i 1967, og i 1969 ble det første
norgesmesterskap avholdt. Judo var
med i de olympiske leker for første gang
i Tokio i 1964.
Pr. i dag er klubber med ialt ca. 4000
medlemmer tilsluttet Norges Judoforbund.
Judo l igger med sine 8- 9 millioner
utøvere blant verdens åtte største
idrettsg rener.
Vi besøker
HENRIK LUNDH
I forbindelse med Norges Judoforbunds 10-års jubileum fant IK det naturlig at en
av pionerene i norsk judo får komme til orde. To fra IK møtte opp hos Henrik Lundh
hjemme i hans egen hule medbringende fotoapparat og båndopptaker. En kan jo
tenke seg hvilke problemer IK har hatt når vi skulle sette oss ned etterpå og
komprimere 2% times lydbåndsintervju ned til denne artikkelen. Vi lar Henrik
Lundh selv få berette om judosportens utvikling i Norge:
– «Det hele begynte nokså forsiktig under
den 2. verdenskrigen, da vi var to-tre
stykker som fikk opplæring i selvforsvar
under lngebrikt Solums ledelse. Dette
var i MILORG og vi trente sevfølgelig
illegalt.Dette vakte min interesse for
selvforsvar og så oppdaget jeg at Sam
Melberg drev et se lvforsvarsku rs,
meldte meg på og drev på med dette
under krigen. I 1944 måtte jeg over ti l
Sverige, men der var det ingen mulighet
for meg til å trene i det hele tatt. Etter at
krigen sl uttet re iste jeg ti lbake til Norge
igjen, og kom over en bok som het «Modem
Judo», skrevet av Ch. Yerkow og
inneholdt bare venstreteknik ker. Dette
var i 1947. Deretter tok det altså 3-4 år
før jeg fikk samlet et par-tre stykker
rundt meg. – Noe som skulle forestille et
skulderkast. Vi prøvde oss frem, f orkastet
alt sammen og begynte på nytt
igjen. Jeg var årlig nede i Danmark. Der
kom jeg i kontakt med in instruktør som
het Kringleback, hvis kone lærte meg
hvordan jeg skulle sy judodrakter. Disse
ble solgt med en liten fortjeneste som
tilfalt vår vordende klubb.
Impulser utenfra manglet
Grunnlaget for judotreningen var, som
man sikkert kan fo restille seg, meget
tynt. Vi manglet impulser utenfra og baserte
oss på selvstu dium. Hos Sam Melbergs
institutt fortsatte treningen med
liv og lyst. Etterhvert kom fler med. Kan
nevne: Torkel Sauer, Ombudstvedt,
Emil Lund, Fr. Konow, Olav Knutsen,
Førland og Engebretsen.
Det var omtrent i 1952 at en instru ktør
fra Budokwai i London kom til Norge på
sommerferie. Han lærte vi mye av.
Engelskmannen, han het forøvrig Erie
Miller, kom også til Norge sommeren
etter, og da fikk vi tatt opp en 8 mm fi lm
som Gunnar Foss nå har. Den filmen har
nok et visst komisk preg over seg!
NORSKJUDOS
FRAMTID?
Jeg er imponert over hvordan ju do
har utviklet seg her hjemme.
Det eren positiv utvikling som har
funnet sted. Arbeidet med å utdanne
kvalifiserte judoinstruktører
må prioriteres høyt. Det bør
også satses mye på å bygge opp
et godt miljø, treningsmessig sett.
Hittil har judo vært for mye konsentrert
omkring Oslo-området,
men jeg registrerer en tilfredsstillende
økning i interessen for judo
utover i distriktene. Her tror jeg
at det er viktig at klubbene selv
søker å styrke konta/ten med de
lokale aviser for på den måten å
gjøre sporten mer kjent.
mengdevis med høvelspon som ble
brukt som underlag og tråkket ned.
Dette spente vi en presenning over.
Snøballen begynner å rulle!
Ar null i norsk judo er vi kommet fram til
må være 1952. Fra da skilte vi mellom
jiu -j itsu pg judo. De tid lige 50-årene ble
det av naturlige grunner ikke så overvettes
mye kasttrening, derfor ble vi nok
nærmest for spesial ister i Ne-waza å
regne. Særlig var det nok Torkel Sauer
som fremhevet seg i så henseende. Om
vi hadde mange problemer av forskjellig
art, greidde ikke dette å ødelegge gløden
og interessen for judo.
– Etterhvert var vi bl itt en fi n, sammensveiset
gjeng. Av en eller annen
grunn ble vi kalt for« The Gangsters». Vi
var rundt ti stykker, og i 1956 deltok ni av
oss på en treningsleir i judo i Danmark.
Her ble det arrangert en høyst uoffisell
landskamp mot danskene som vi var
ubeskjedne nok t il å vinne! Ja, det var i
sannhet en artig tid! Den første graderingen
fant sted året 1954. Torkel Sauer,
Per Ombudstvedt og jeg greidde kravet
til blått belte. To år senere, altså i 1956
ble vi gradert sort. Det skjedde under
nevnte treningsopphold i Vingsted
Danmark.
N.J.JK. stiftet 12. okt. 1960
Nå fant vi tiden moden for å utvide virksomheten.
Vi kunne nå også påta oss
instruksjon. Etterhvert var vi blitt fler –
studenter de fleste-vi knyttet kontakten
med Oslostudentenes Idrettslag. Det var
i begynnelsen av 60-årene. Penger
sparte vi med henblikk på fremtidige
mattekjøp. Rismatter ble bestilt fra Japan.
På grunn av gode kontakter slapp vi
å betale frakten for mattene. Vi stiftet
klubb og den fikk navnet: Norsk Judo og
Jiu-jitsu Klubb. Den er således den
eldste klubben i landet. Etter å ha benyttet
lokalene i Bislet Bad i noen år,
måtte vi ut og fl yttet virksomheten til
Halt ings skole. Etterhvert vokste klubben.
Norges Judoforbund ble stiftet med
Torkel Sauer som president.
Treningsmetoder
Treningen ble i gamle dager lagt opp sl ik
at vi alltid hadde minst 20 minutters hard
gymnastikk før judotreningen st artet. Vi
spi lte grammofonplater med «gammeldans
» som akkompagnement, for vi
syntes at det var viktig å få rytme inn i
kroppen.
De første årene var vi sikkert for treningsnarkomane
å regne. Vi trente ti logmed
på julaften! Det gikk mange år
før vi fikk skikkelige matter å trene på.
Om sommeren trente vi på grønne plenen.
De fø rste årene benyttet vi en
sprukken, gammel brytematte som Melberg
hadde. Men den holdt jo ikke evig.
Derfor fikk vi ordnet det slik at vi fikk tak i Henrik Lundh, 4. Dan, Æresmedlem i NJF. Høyest gradert i Norge.
5
NORGES RANKING 1969-1976
Lettvekt, Weltervekt, Mellomvekt, Lett-Tungvekt, Tungvekt
Åpen klasse og Lag
Av Dag Hodne for NJF
Norges Rankingen er ranket i de·6 enkle klassene L, W, M,
L-T, T og Åk individuell + Lag. Det er også tatt med klubb
lags ranking. Rankingen går fra 1969 til 1976 og alle som har
fått plassering blant de 3 beste er med. 1. plass gir 40 poeng,
2. plass gir 30 poeng og 3. plass gir 20 poeng. I løpet av de 8
Mesterskapene er det bare 3 stykker som har blant dobbeltmesterskap
og det er i:
1969 Dag Hodne i Weltervekt og Apen klasse (den letteste)
1971 og 74 Erik Haugen i Tungvekt og Åpen klasse (to
ganger)
1972 Per Steinar Ottestad i Mellomvekt og Åpen klasse ( + i
lag trippel)
De individuelle klassevinnere er Hans Petter Andreassen i
Lettvekt. Dag Hodne i Weltervekt. Øivind Jacobsen i Mellomvekt.
Per Steinar Ottestad i Lett-Tungvekt. Erik Haugen i
Tungvekt og Åpen klasse dobbel klassevinner. Morten Yggeseth
i Lag. Norsk Judo og Jui-Jitsu Klubb i Klubb.
De 10 beste uansett klasse er:
1 Erik Haugen ……… . . . . . . …… . ……. . . .. .. 660 p
2 Morten Yggeseth . …. …. . . . . .. .. .. . ……. .. . 370 p
3 Per Steinar Ottestad … . .. …. . . . . . . . . . . . . . . . . . 350 p
4 Dag Hodne …. . . . . . .. . .. . . . . .. . . . . . .. . . . . ….. 330 p
5 Øivind Jacobsen . .. . .. . . .. . … . . ……. . . … … 290 p
6 Jan Jansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 p
7 Ulf Berget .. …. …. . .. . .. .. ……………. … 250 p
8 Hans Petter Andreassen . ……. . . .. .. . .. . . …. . 230 p
9 Thor Pettersen . .. . . …… .. . . . .. .. … . …. . … 210 p
10 Petter Lind …. .. . … …. .. . . .. . .. . . ……… . 200 p
Lettvekt: 63 kg
1 Hans Petter Andreassen
2 Petter Lind
3 Jan Reier Laudan
4 Arild Moen
5 Geir Otterbek
6 Gunnar Hansen
7 Kjel l Rune Sylte
8 Kjell Jensrud
8 Øivind Kristiansen
8 Ulf Berget
11 Lars Bjørgaas
11 Per Steffensen
11 Ørn Terje Foss
11 John Bjerkås
11 Viktor Takle
11 Tore Berg
11 Kjel I Kristiansen
17 del tagere på 30 medaljer
Weltervekt: 63- 70 kg
1 Dag Hodne
2 Øystein Martinsen
3 Ulf Berget
4 Morten Yggeseth
5 Alex Dombech

6 Rune Neraal
7 Axel Hopstoch
7 Petter Dombech
9 Jan Frank Ulvål
9 Freddy Engelstad
9 Odvar Hellan
12 Terje Gunderud
12 Egil Korsmo
12 Leif Neraal
12 Bård Strøme
12 Erik Foss-Jensen
12 Knut Svinland
12 lstvan Dombech
12 Tom El iassen
19 deltagere på 30 medaljer
Mellomvekt: 70-80 kg
1 Øivind Jacobsen
2 Morten Yggeseth
3 Per Steinar Ottestad
4 Hugo Aurdal
5 Hans Petter Paulsen
6 Øystei n Hagen
7 Terje Gran
8 Karsten Hansen
9 Anders Blystad
9 Tore Vogt
11 Øystein Martinsen
11 Rolf Olsen
11 Bjarne Njåstad
11 Ørn Terje Foss
11 Knut Svinland
11 Wilhelm Grimsgaard
16 deltagere på 30 medaljer
Lett-Tungvekt: 80-93 kg
1 Per Steinar Ottestad
2 Wilhelm van der Heijden
3 Thor Pettersen
4 Ørn Terje Foss
5 Gunnar Sørensen
6 Nils Ottestad
6 Jhon Erik Kleven
6 Inge Fjeldtad
6 Terje Mortensen
6 Per lngvoldstad
11 Terje Gran
11 Knut Kvaalø
11 Jahn Lysholt Pettersen
14 Bjarne Bøe
14 Erik Jacobsen
14 Trygve Aas
14 Wi lly Thoresen
18 Edgar Hansen
18 Reidar Nilsen
18 Jahn Thorvaldsen
20 deltagere på 30 medaljer

Tungvekt: 93 kg
1 Erik Haugen
2 Jan Jansen
3 Ari ld Berg
4 Bjørn Larsen
5 Eivind Rekustad
6 Ole Hammerstrøm
7 Svein Erik Larsen
7 Willy Th oresen
7 Tor Larsen
7 Petter Falch
10 deltagere på 27 medaljer
Åpen klasse: frivekt
1 Erik Haugen
2 Per Steinar Ottestad
3 Jan Jansen
4 Dag Hodne
5 Karsten Hansen
6 Øystein Martinsen
7 John Lysholt Pettersen
8 Jon Erik Kleven
8 Wilhelm van der Heijden
8 Thor Petterson
8 Morten Yggeseth
12 Anders Blystad
12 Rune Neraal
12 Hans Petter Paulsen
12 Trygve Aas
12 Reidar Hasle
16 deltagere på 30 medaljer

NJJK 320
RJK-NJJK 150
NJJK 70
RJK 60
FJK 50
NJJK 30
NJJK 20
IJK 20
RJK 20
MJC 20
NJJK 190
NJJK 140
NJJK 80
NJJK 60
RJK 60
NJJK 50
IJK-NJJK 40
IJK 30
RJK 30
NJJK 30
NJJK 30
NJJK 20
OSI-RJK 20
NJJK 20
OSI 20
SJK 20
1 NJJK 1- 11 … . . . .. . . . . . ….. . . . . . ….. …. .. . . . .. . 230
2 OSI . ….. …. . . . . …… . . ….. . . . .. . . . .. . ……. 110
3 MJC 1-11 ………… • .. . .. .. …. . . . . . . .. … . . . . .. 100
4 RJK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
5 IJK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
6 BJK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Lag: alle klasser.
1 M. Yggeseth : …….. 170
2 E. Haugen … … . . .. . 150
3 U. Berget . . … . .. .. . . 140
4 T. Pettersen .. … . . .. . 110
5 0. Jacobsen . . .. . …. 110
6 H. P. Andreassen . . .. . 90
6 D. Hodne . . . . . . . . . .. . 90
8 T. Aas . . . . . . . . . . . . .. . 80
9 P. Lind . . . . . . . . . . . .. . 80
10 F. Engelstad . . . . . . . .. . 70
10 P. lngvaldstad . . . . . .. . 70
10 G. Hansen . . . . . . . . .. . 70
13 I. Fjeldstad . . . . . . . . .. . 70
14 0. T. Foss . . …. .. . … 60
14 J. Jansen . . . . . . . . . .. . 60
16 A. Dombech . . . . . . . . . 60
17 K. R. Sylte . . . . . . . . . . 50
17 T. Raasok . . . . . . . . . . . 50
17 K. Hansen . . . . . . . . . . . 50
17 W. v d Heijden . . . . . . 50
17 W. Grimsgaard . . . . . 50
17 A. Strand . . . . . . . . . . 50
17 A. Hopstoch j r. . . . . . . 50
17 T. I. Ørner . . . . . . . . . . . 50
25 A. Moen . . . . . . . . . . . . 40
25 0 .Mart insen . . . . . . . . . 40
25 P. S. Ottestad . . . . . . . 40
25 T. 0 . Hellan . . . . . . . . . 40
25 J. L. Petersen . . . . . . . . 40
30 A. Berg . . . . . . . . . . . . . 40
30 P. HaQen . …. …. 40
32 Bjørn …. .. . . .. .. 30
32 J. Johansen . . …. 30
32 A. Ausen . …. .. .. 30
35 0 . Hammerstrøm . 20
35 J. R. Landan ….. 20
35 E. Foss-Jensen . . . 20
35 T. Vogt .. …….. 20
35 J. E. Kleven . . . . . . 20
35 W. Thoresen . …. 20
35 P. S. Kei rung . .. . . 20
35 R. Olsen . .. . . . . .. 20
35 G. Andersen . …. 20
35 G. Otterbech … . . 20
35 F. Gjelsvik … .. .. 20
35 K. Svinnland . . . .. 20
35 K. Kvalø .. . .. …. 20
35 T. Nødtvedt . . .. . . 20
35 P. Nordland . … .. 20
35 E. Lie ……….. . 20
35 T. Berg . ….. .. .. 20
35 P. Dombech .. …. 20
35 B. Solheim .. … . . 20
35 E. Handeland … . 20
35 P. Johansen . . . … 20
35 S. Bruseth … . . .. 20
35 J. Hals ……. . … 20
35 B. Faye-Lund … . 20
35 I. J. Clausen .. . .. . 20
59 deltagere på 100 medaljer.
Canon
For deg som vil ha et moderne,
manuelt styrt systemkamera ..
Den nye Canon AT-1 har gjort manuell
systemfotografering enklere.
Elektronisk, og med større fleksi bilitet,
nøyaktighet og hastighet
enn noensinne tidligere. Lysmålingen
skjer gjennom objektivet og
er senterkonsentrert. AT-1 er hendig
av størrelse og vekt, og kan
brukes sammen med tilleggsutstyret
Power Winder A, et motorisert
filmfremtrekk, og automatblitzen
Speedlite 155A.
Ta turen innom din fotohandler og
be om en demonstrasjon.
Canon – din fotohandler forteller deg hvorfor!
Canon
7
8 medaljer i Nordisk
Mesterskap for juniorer
Av Haakon Hallingstad
Det hersket en viss optimisme foran
årets Nordiske Mesterskap i judo for jun.
som ble arrangert i Stockholm i helgen.
Facit for M. ble at de norske guttene
kunne reise hjem med ialt 2 sølv og hele
6 bronse i kofferten. Aldri tid ligere har et
norsk juniorlandslag i judo oppnådd
bedre resultet internasjonalt mesterskap.
Årsaken ligger idet faktum at det
har vært en bevisst satsing på de yngre
de siste år. Det har resultert i en markant
nivåhevning og i toppen. Norsk judo begynner
for alvor å vise tenner.
– «Jeg er selvfølgelig glad for de gode
resultatene som ble oppnådd, men jeg
er likevel ikke helt fornøyd. Det bor så
mye i dette laget at det hadde vært helt
fortjent om vi ihvertfall hadde fått med
en gull ti lbake. I flere kamper ble nordmenn
direkte bortdømt. Der må vel noe
av forklaringen være at enkelte av de
svenske dommere ikke var helt på høyden.
For å si det mildt ble det levert mye
variabel dømming der borte. Innsatsen i
Sverige vil i sterk grad stimu lere norsk
judo generelt, og jeg tror at avstanden til
de store nasjoner vil minke etterhvert
som vi får mer internasjonal rutine. Det
er nå iferd med å skje et generasjonsskifte
i norsk judo», sier landslagstrener
for juniorlandslaget Hans Petter Andreassen.
Norges to sølvmedaljer kom ved Ei vind
Brauer i kl. Yngre Jun. – 62 kg og
Bjørn Solheim i Eldre Jun. – 78 kg. Den
tempramoentsfulle Eivind Brauer har
hatt en stigende formkurve og har nå
tydel igvis formen inne.Finalisten i kl. –
78 kg, Bjørn Solheim, som også er å
finne på seniorlandslaget imponerte
gang på gang med sine lynhurtige skulderkast
som skaffet ham tnange poeng og
f inaleplass. I kampen om gullet fant
Solheim sin overmann i svensken som
også hadde sin force i skulderkast.
Imidlertid klarte ikke M. Grant å oppnå
full score på noen av sine kast. I denne
underholdende og fartsfylte finalekampen
endte med at Solheim ble holdt fast i
et holdegrep i 30 sekunder og dermed
norsk sølv.
I denne klassen fikk Norge også bron-
NM JUDO 1977
Norges Mesterskap i Judo 1977 holdt for 9. gang individuelt, men første gang med
8 klasser (selv om det ble gjennomført bare 7 på grunn av liten oppslutning i Super
Tungvekt ( + 95 kg). Raskeste ippon til Stig Bunset og peneste ippon til Morten
Yggeseth. lppon JK arrangerte.
Super Lettvekt – 60 kg
1 Eilif Handeland 1 k IJK
2 John Bjerkås 1 K Stjørdal JK
3 Kjell Rune Sylte 1 K RJK
3 Egil Rødstad 4 K FJK
Lettvekt – 65 kg
1 Petter Lind 1 D MJC
2 Per Johnsen 1 K IJK
3 Geir Otterbech 1 D BJK
3 Dag Rune Pedersen 4 K TJK
8
Weltervekt – 71 kg
1 Tom Eliassen 1 K NJJK
2 Axel Hopstoch 1 D MJC
3 Ulf Berget 1 D NJJK
3 Oddvar Hellan 1 K NJJK
Mellomvekt – 78 kg
1 Øivind Jacobsen 2 D NTHI
2 Karsten Hansen 1 K RJK
3 Morten Yggeseth 2 D NJJK
3 Reidar Hasle 1 K SJK
Lett-tungvekt – 86 kg
1 Tore Willi Adamsen 1 D FJK
2 Geir Åstorp 1 D FJK
3 Wim van der Heijden 2 D RJK
3 Stig Bruseth 2 K IJK
Tungvekt – 95 kg
1 John Lysholt Pettersen 2 D NJJK
2 Gunnar Sørensen 2 D FPIL
3 Per HAgen 1 K MJC
Åpen klasse
1 Bjørn Solheim 1 K MJC
2 Geir Åstorp 1 D FJK
3 Wim van den Heijden 2 D RJK
3 Karsten Hansen 1 K RJK
semedalje ved Kent Westerby som vant
sin pulje, men som senere måtte gi tapt
for den svenske vinneren. På forhånd
var Per Hagen som i betraktning sin
seier i det åpne svenske mesterskapet
for senior nylig, vårt største gull-håp i kl.
– 95 kg. Kun en 4. plass ble det tilslutt på
Per Hagen som forøvrig er i sitt første år
som eldre junior. I sin pulje beseiret han
svensken Janne Halme som tok gull og
Nordisk Mesterskap! Men innsatsen var
for ujevn i de andre kamper til at det
kunne bli medaljer av det.
I kl. Yngre Jun. – 53 kg debuterte 14-
åringen Per Haakonsen i et internasjonalt
mesterskap. Og hvilken debut! Som
den desidert yngste i sin klasse beseiret
han flere av sine eldre og garvede konkurrenter.
Det er verdt å merke seg navnet
på dette store judotalentet. I samme
klasse oppnådde også Jørgen Lien
bronsemedalje etter frisk innsats. Medalje
i samme valør til Richard Pettersen i
kl. – 57 kg som viste at han hører med i
toppen i nordisk sammenheng. Arne
Henriksen i vektklassen – 68 kg, ble direkte
bortdømt i en avgjørende kamp i
sin pulje. Han ledet overlegent på
poeng, men ble så dyttet ut av matten av
sin motstander og tapte urettmessig på
det.
I eldste juniorklasse greidde en av
våre mer rutinerte i troppen, Eilif Handeland
en tredjeplass og dermed bronsemedalje
i kl. – 60 kg og gjorde omtrent
hva man kun ne vente fra den kanten.
Mer overraskende var nok Tom Inge Ørners
bronse i den nest tyngste klassen (-
86 kg). Den fighterglade unggutten utmanøvrerte
sin danske motstander Ole
Hansen klart, men måtte finne seg i to
knepne fempoengstap mot f innen og
svensken. Vi hadde på forhånd regnet
Inge Jarl Clausen som en sterk medaljekandidat,
men han skuffet sine ti lhengere
ikke så rent lite. Her ble det
helsvensk finale.
Lagmesterskapet som gikk på søndag
ble som ventet et oppgjør mellom de to
store i Norden, Sverige og Fin land. Sverige
vant lagmesterskapet i begge aldersklasser
og viste at de kan gjøre også
annet enn å spi lle bordtennis. Norge
måtte ta tiltakke med 4. plass. Med en
annen disponering av mannskapet hadde
en 3. plass vært innenfor rekkevidde.
Skader gjorde at Norge ikke kunne
mønstre sitt beste lag. Island deltok ikke.
Totalt gikk hele 9 gull til Sveri ge, 2
gull til Finland, mens det ble en dansk
gull. Atle Lundsrud og Terje Gran deltok
som norske dommere. Europamesterskapet
for Junior går i Vest-Berlin dagene
4., 5., 6. november. Spørsmålet blir
da? Hvordan står Norge i europeisk
sammenheng?
Med hilsen fra
Informasjonskomiteen i
Norges Judoforbund
v/ Haakon Hallingstad,
St. Halvards gt. 11,
3000 Drammen
l
I
MATSURU·DRAKTER I ALLE
STØRRELSER, I STANDARD
OG SUPER KVALITET.
BELTER I ALLE FARGER.
BESKYTTERE AV ENHVER
TYPE.
JUDOMATTER
DE ANERKJENTE
RUCANOR MATSURU
TAT AMIS.
DOJOSANDALER
T-SHIRTS
VESKER
KLUBBDRAKTER
SAMT MYE ANNET INN EN
JUDO.
MA TSURU DRAKTER,
BESKYTTERE,
SAMT ANNET
JUDOUTSTYR
JUDOUTSTYR LEVERES TIL
KLUBBER SPORTSFORRETNINGER O.L.
OVER HELE LANDET v;rvan der heijden
ROMERIKSGATEN 41 N-2000 LILLESTRØM TELEFON (02) 71 3125 IMPORT – EKSPORT
Landslagssamling i Blindernhallen 5.–6. ’77
15 SPØRSMÅL OG SVAR
Fra venstre bak Morten Yggeselh, Hans Badertscher, Geir Åstorp, Karsten Hansen, Stig Bruseth, Axel
Hopstock. Foran fra venstre: Per Arne Grime, Kjell Rune Sylte, Petter Lind, Ulf Berget, Eilif Handeland.
Karsten Hansen
1. 30 år.
2. 77.
3. Vaktmester.
4. Romerike Judo Club.
5. 3 ganger i uka.
6. Bronse Nordisk Mesterskap 1977.
7. Uchi-mata, Harai-goshi.
8. Da jeg var 25 år begynte jeg med
judo.
9. Det er gøy å trene. En fin hobby og
god avveksling.
10. Vi må delta mer internasjonalt. Ta
lærdom i fra utlandet og hente impulser.
11. Øyvind Jacobsen.
12. Bare judo.
13. En kneskade.
14. Ingen.
15. Nei.
10
Geir Åstorp
1. 22 år.
2. 83 kg.
3. Bygningsingeniør.
4. Fredri kstad Judo Club.
5. 3 ganger i uka.
6. Sølvmedalje i Norgesmesterskapet
1977.
7. Tai-otoshi.
8. Jeg begynte i en alder av 17 .
9. Det er fin mosjon og jeg synes det er
artig. Jeg føler meg i psykisk balanse.
10. Sende folk ut for å lære. Oftere
landslagssamlinger. Få hit kval ifi serte
t renere.
11 . Wilhelm Grimsgaard .
12. Fotograferin g.
13. Albue ut av ledd.
14. Mitt største forbilde er Petter Lind.
15. Nei.
Vi stilte noen av deltakerne følgende
spørsmål:
1. Alder?
2. Vekt?
3. Yrke?
4. Klubb?
5. Hvor ofte trener du?
6. Hva er din beste plassering?
7. Hvilke er dine favorittkast?
8. Når begynte du med Judo?
9. Hva betyr Judo for deg?
10. Hva mener du Norge bør gjøre for å
kunne hevde seg bedre internasjonalt?
11. Hvem er din vanskeligste motstander?
12. Andre hobbier?
13. Har du vært plaget av skader?
14. Har du noe forbilde i Judo?
15. Hardu noen instruktørutdannelse?
John Steen Lysholt Petersen
1. 23 år.
2. 93 kg.
3. Skoleelev.
4. Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb og lppon.
5. 2-4 ganger i uka.
6. Seier i Bl indern Cup 1974- 1975 og
Gull i Norgesmesterskapet fo r lag
1976.
7. lppon Seoi-nage.
8. Startet med judo da jeg var 15 år.
9. Har personlig glede av å t rene judo.
Den gir meg mer selvsikkerhet. Mener
at jeg får utløp for endel innestengte
aggrasjoner.
10. Vi må sende folk ut for å lære. Treneren
å få større makt. Vi kan bedre
standarden ved å vise mer respekt
for treneren. Selv har jeg fått sterk
utbytte av t renin gen under Hans
Badertscher.
11. Wim van der Hajden.
12. Myntsamling.
13. Har brukket en tann. El lers bare
noen småskader.
14. Forb ilder David Starbrook, Brian
Jacks.
15. Ingen trenerutdannelse.
NYTT FRA
DOMMERKOMITEEN
v/Atle Lundsrud
Jeg har blitt bedt om å lage stoff til DK’s
spalte. Ideen er god, men jeg tror den
kan bli mer aktuell hvis den legges opp
som en spørrespalte. Det er alltid noen
som etter et stevne føler seg bortdømt,
og i den anledning gjerne vil ha en forklaring
.
Men det er en ting jeg vil gjøre klart
helt fra begynnelsen. Den røde sonen
langs mattekanten er der for å markere
for fighterne at de befinner seg i en
«FARESONE», og derfor kan komme i
skade for å pådra seg straff. Hvis de i en
slik situasjon pådrar seg straff, er det
fighteren selv og ingen annen som har
skylden!
Dette er t ing som må innskjerpes på
alle dommerkurs, og det vil dømmes
strengere på kant etterhvert. Vi har alle
sett både hjemme og ute at fighterne
ikke taes for å f. eks. kaste ut·av matten
og berøre utvendig ar-eal først selv, men
det vil bli tatt hardere etterhvert.
Altså. Send inn spørsmål ang. regler
til I.K.’s adr.: Haakon Hallingstad, St.
Halvards gt. 11 , 3000 Drammen.
1790
0
•
Småplukk
• Nye graderingsregler er under trykking.
• Ole Helge Lien, M. ‘, Inge Jarl Clausen,
MJC og Bjørn Solheim, MJC er
opptatt i idrettstroppen i Garden.
• Hans Petter Andreassen, MJC skal
opp til gradering for 3. Dan i Nederland.
• Karen Øien, KSI er vår første kvinnelige
keltaker i internasjonale mesterskap.
Hun deltok i EM for Damer i Arlon,
Belgia.
• Judopass er trykt og er klare for utsending.
Bestil ling mottas og eksp. omgående.
jjjl/f\ 12 . 10 ,:;,
J: 16250 r o OSLO n
441 0 7 tx mad e
z czc 25 3 1 ·1903~
… mad rid 5 1 9 1201
nor ~e s j udof o r h~nj
hau~er Sk o l ove 1 1
134(:g jet t um/no r ueg~
• B-kurs nr. 3/ 77 ble avlyst på grunn av
for liten deltakelse.
• Grunnleggende dommerkurs nr.
5/77 ble avlyst på grunn av for liten deltakelse.
• Katakurs 15/16 okt. avlyst på grunn
av for liten deltakelse.
• Overhold påmeldingsfrister! La ikke
arrangement komme overraskende på
dere! Bruk terminlista!
Mottatt 8jq .JJ.. /5′ go ;
For styret
Kopl t il
Besv. ~·1
Svar sendt
r eg r et t o have t o i nform you th a t ! j f n i rec t!ng c o.,,~ i tte h~ve
dec i de j by nine vo t es to ni l ·,•i t i’ two .,,e mbe r s not rec Lv i nq t o
c ance l the 1] 77 wo r l d cha~r\on5~ers in b~r c e Lon3 bec aus e o f
pol it i c a l i nte r vention ~nd j i s c r !•! nat lo~ by sp~n l s ~
author i tles det a iled Lett ~r wi l l f o LL ow
μa lmer oresij f
11
KOBAVASHI
Hva er din mening om Norsk Judo?
Jeg har vært to ganger i Norge, og ellers
har jeg møtt norske judokas i mesterskap
ute i Europa, men det er lenge siden.
Jeg tror det finnes flere gode talenter
som avgjort har muligheter for å
hevde seg, men jeg føler at det er noe
som mangler: Trening og atter trening
med vekt på teknisk trening. Her i Norge
kommer de nok opp til et visst nivå, men
for å nå høyere herfra, trenger de noen
til å støtte seg og til å hjelpe seg videre.
Hvor fenge har du trent judo?
I 47 år.
Nå fungerer du altså som trener i Portugal?
Ja, som offisiell representant for Kodokan
i Europa. Jeg bor og underviser i
judo i Portugal, men reiser også rundt til
andre land i Europa og instruerer.
Er judo din hovedbeskjeftigelse?
Ja, jeg er professor i Judo. Jeg har studert
sportsmedisin og nå driver jeg med
judo på heltid.
Liker du deg her i Norge?
Ja, menneskene her er meget vennlige.
Hva mener du om de norske judokas
oppførsel i dojoen?
Deres oppførsel er blitt bedre siden jeg
var her i fjor i Moss. I Japan legger vi
omenn ikke mer vekt på det seremonielle
i forbindelse med judotreningen.
Japaneren er meget disiplinert når han
utøver judosporten.
Kan du forteffe om din egen karriere som
judoka?
Jeg har vært studentmester ved Tokio
Universitet, Tokio Mester og Øst-Japansk
Mester. Men det er lenge siden
nå.
Når fikk du din første dan-grad?
Jeg var 13 år. I dag er det nye regler som
sier at man må være 16 år (unntaksvis 15
år) for å oppnå sort belte.
Har du møtt Jigoro Kano?
Nei, jeg har aldri møtt ham.
Trener du andre orientalske idretter enn
judo, karate f. eks.?
Jeg har drevet med karate kun i 6 måneder,
har også vært i kontakt med aikido.
Hva må etter din mening gjøres for å
høyne nivået i norsk judo?
Fra venstre: Haakon Hallingstad, Bent Braathen, Dag Braathen beundrer mesterens t eknikk som utføres
på uke, Margrete Horten.
12
Det er ikke nok å satse på eliten. Judosporten
må utbres og gjøres kjent for
alle. Det er viktig at myndighetene
anerkjenner judo, og det vil denne
sporten først bli etter at den er blitt en
masseid rett.
Du har nå 8. Dan. Når vil du få ditt 9.
Dan?
AAA – Det er lang vei frem dit. Om 10 år
kanskje …. .. !!
Hvormange judoutøvere er det i Japan?
CA. 8 millioner. Det drives judo i skolen,
på større fabrikker, i politiet og i militæret
og andre offisielle organisasjoner.
Hva er mest populært i Japan, judo effer
karate?
Det er så avgjort judo – Karate drives
bare av et lite mindretall.
Kan du forteffe en artig historie fra din
karriere?
«I gamle dager» vardet slik at man måtte
ha «lppon» for å vinne en kamp, og en
kamp var ikke slutt før en av deltakerne
hadde skåret «lppon». Derfor kunne det
ofte ta lang tid før kampen var slutt.
Jeg husker en gang i et studentmesterskap
da kampen varte i 55 minutter!!!
Jeg var helt utkjørt, men greide til slutt
å få inn et lppon-kast.
Hvorfor trener du judo?
Hvorfor går du på ski? ….. . .
Hvorfor beynte du med judo?
Jeg hadde en onkel, som hadde «Dojo»
og jeg kunne trene der så ofte jeg hadde
lyst – var 6 år da jeg begynte.
Hvor ofte trener du judo?
Nesten hver lørdag og søndag.
Hvor fenge vil du oppholde deg i Europa?
Jeg vet ikke, fordi jeg er her som Kodokan
‘s representant, ikke som privatperson,
og Kodokan kan når som helst kalle
meg tilbake.
Har Kodokan noen planer for framtiden i
Europa?
Ja, innen 4 år har Kodokan planer om å
bygge et institutt hvor man vil utdanne
instruktører.
Hva mener du om framtidsutsiktene for
judo?
Jeg tror judosporten fortsatt vil vokse. I
dag er jo judo verdens nest største
idrett.(!!!!!!!! Red. bem.)
Kommer du tilbake til Norge neste
sommer?
Jeg vil gjerne komme hit igj en, men det
er ikke helt avgjort på det nåværende
tidspunkt. Jeg reiser jo rundt til så
mange land …..
l
NORDMARKA
lstvan Hambalek: Linkoping Judo Club.
·3_ DAN. Deltaker på det svenske landslaget
gjennom 10 år. Har vært svensk og
Nordisk Mester. Trukket seg tilbake fra
aktiv karriere ti I fordel for instruktørvirksomhet.
Etter H. P. Andreassens mening
en av Nord-Europas fremste judoinstruktører.
Hans Petter Andreassen: Marienlyst
Judo Club, 2. Dan. Deltaker på Norges
landslag. Hovedfag på Norges Idrettshøyskole:
Judo.
Informasjonskomiteen var på en visitt
under Marienlyst Judoklubb’s trenings-
leir i Nordmarka i august.
Den dagen vi troppet opp, holdt juniorene
på med randori-trening. Mellom
øktene fikk vi anledning til å slå av en
prat med instruktørene på leiren lstvan
HAMBELECK og Hans Petter ANDREASSEN.
Hvor mange ganger har det vært arrangert
feir i Nordmarka?
HPA: Det er det 8. året på rad vi har leir
her i Nordmarka. – Vi bor på Studenterhytta.
Vår venn her lstvan Hambaleck er
instruktør for sjette gang i år. Vi har
«kjørt» både junior og senior leir, fordi vi
har funnet det hensiktsmessig å ski lle de
små guttene og jentene fra de større for
å gi et bedre treningstilbud.
IH: Denne leiren i Nordmarka er etter
hvert blitt meget populær, og vi har vært
nødt til å begrense deltakelsen. Som
dere selv ser, er det unektelig en smule
trangt her. På junior leiren har vi seksti
deltakere!
Er det utenlandsk deltakelse?
HPA: Tidligere år har det vært stor
svensk deltakelse, men i år er det ikke så
mange.
Hva kreves for å kunne delta på en slik
leir?
IH: Ingen beltekrav – Her er det tilogmed
folk med hvitt belte.
Hva legger dere som trenere mest vekt
på under treningen?
HPA: I alle år har vi lagt mest vekt på den
tekn iske side av saken, iogmed at vi betrakter
denne tiden på året som starten
på en ny sesong. Nå er det vesentligste å
«leke» judo inn i kroppen, «leke» inn
1. til 13. august 19n
gamle teknikker, og repetere disse og
lære en del nye teknikker, som en da kan
trene videre på.En viktig fakto r er naturligvis
å motivere deltakerne for videre
trening etter vi har vært gjennom denne
uka her.
IH: Det trenes intensivt. Noen av deltakerne
som er her i to uker gjennomgår
på denne tiden hva man trenger et halvt
år på i en klubb.
Er det dyrt å delta på en slik judoleir?
HPA: Ja, dessverre, det blir jo dyrere og
dyrere etter hvert, men vi forsøker å holde
det på kostpris for å dekke de faktiske
utgiftene. Det er kostbart å arrangere en
leir.
Hvorfor har dere lagt leiren til Nordmarka?
HPA: Vi har valgt Nordmarka av flere
grunner. Selv om vi ligger helt isolert her
oppe på Studenter-hytta, byr det på så
mange miljømessige fordeler, og dette
bidrar til å sveise deltakerne bedre
sammen. Man utvikler et godt kameratskap
på denne måten. Sosialt sett er
dette opplegget helt ideelt. Det går også
an å bade her. Nevnes må selvfølgelig at
det er en badstu her som blir flittig benyttet.
Kveldene brukes mye til judoteori,
visning av judo-filmer og hyggelig
samvær.
SENIORLEIREN I NORDMARKA 8.-13. AUGUST 1977
Resultat judo åpen klasse: (20 deltakere) (dobbelt utslagsmetode)
NR. 1 OG Nordmarka Champion:
1. Per Hagen, Marienlyst JC
2. Cato Berge, Marienlyst JC
2. Wilhelm Grimsgaard, Marienlyst JC
4. Petter Dombek, Marienlyst JC
4. Arne Henriksen, Marienlyst JC
6. Bjørn Haakieaasen, NTHI Trondheim
6. Inge Jarl Clausen, Marienlyst JC
6. Mikael Gustavsson, Linkoping BK
Resultat terrengløp (23 deltakere)
1. Inge Jarl Clausen, Marienlyst JC 16.48
2. Torstein Utigard, OSI … ……. 17.31
3. Wilh. Grimsgaard, Marienlyst JC 18.24
4. Erik Wickstrøm, Stavanger JK .. 18.54
5. Cato Berge, Marienlyst JC …… 19.36
6. Mannfred Banman, Linkoping BK 19.52
7. Fridtjof Thoen, Marienlyst JC … 20.01
8. Peter Dambek, Marienlyst JC … 21.01
9. Erik Henriksen, Marienlyst JC .. 21.05
10. Arne Henriksen, Marienlyst JC . . 21.06
11 . Per Reehorst, Marienlyst JC …. 21.31
RESULTATER FRA JUNIORLEIREN I NORDMARKA 1.6. AUGUST 1977
Miniklassen – 35 kg: (7 deltakere)
1. Morten Johanson, Marienlyst JC
2. Karl Christian Waatvik, Romerike JK
3. Kristin Wilhelmsen, Sandefjord JK
3. Espen Voll, Trondheim JK
Midiklassen 35-50 kg: (16 deltakere)
1. Per Åmting, Jårfii.lla JK
2. Tommy Persson, Linkoping BK
3. Johan Pettersson, Linkoping BK
3. Anders Åbrink, Linkoping BK
MAXIKLASSEN 5D-60 kg: (16 deltakere)
1. Jørgen Lien, Marienlyst JC
2. Per Haakonsen, Marienlyst JC
3. Inger Lise Solheim, Marienlyst JC
3. Per Voll, Trondheim JK
Superklassen juniorer over 60 kg:
(14 deltakere)
1. Per Hagen, Marienlyst JC
2. Bjørn Solheim, Marienlyst JC
3. Jon Somonsen, Marienlyst JC
3. Kent Westerby, Marien lyst JC
Resultat terrengløp
Pikeklassen: 11 deltakere)
1. Hilde Wright, Drammen JC . ….. 24.48
2. Inger Lise Solheim, Marienlyst JC 24.49
3. Nina Græger, Drammen JC …… 25.05
4. Eva Liahjell, Marienlyst JC … …. 26.00
5. Ingunn Wright, Drammen JC …. 26.28
Gutteklassen: (19 deltakere)
1. Johan Persson, Lin koping BK .. . 21.20
2. Klas Forsberg, Linkoping BK 22.00
3. Morten Johanson, Marienlyst JC . 23.25
4. Per Åmting, Jårfii. lla JK ………. 23.37
5. Karl Chr. Waatvik, Romerike JK 23.39
6. Peter Øhrbom, Linkoping BK … . 23.40
7. Anders Persson, Linkoping BK 23.45
Juniorklassen: (19 deltakere)
1. Inge Jarl Clausen, Marienlyst JC 17.32
2. Bjørn Solheim, Marienlyst JC . … 17.57
3. Per Voll, Trondheim JK ……. … 18.07
4. Kent Westerby, Mari en lyst JC .. .. 19.38
5. Fridtjof Thoen , Marienlyst JC . … 19.40
6. Frode Kristoffersen, Marien lyst JC 20.02
7. Jørgen Lien, Marienlyst JC …… 20.10
13
14
DRAMMEN JUDOKLUBB
Glimt fra sommertreningen 1977
.~ …..
I sommer henstilte IK til klubbene om å sende en kort presentasjon av sin klubb som
etterhvert vil bli trykt i Norsk Judo. Foreløpig har responsen av grunner som vi har vært
inne på annet sted i bladet, vært dårlig. Kun en klubb har sendt oss stoff til denne
spalten. Det er:
Drammen Judoklubb
Klubben ble stiftet 14. fabruar 1971 med Svein Bjerke i spissen, med 15 reg istrerte medlemmer. Ved
et tilfel le ble Svein Bjerke og undertegnede kjent med hverandre gjennom Karl August Thoresen
som var utsendt fra Norges Judoforbund. Da kom det fart i klubben. Etter et informasjonsmøte kom
den første teningen igang torsdag 13. januar 1972 på Fjel lheim Skole, gamle Gymnasti kksal.
Vi hadde da besøk av Wim V. D. Heijden og Hans Petter Andreassen. Disse sammen med Petter
Lind og Jan Jansen hadde en oppvisning og introd userte judo i Drammen for fø rste gang. Det første
året hadde vi trening onsdag og torsdag med to timer pr. kveld og klarte å få maksimalt ut av den
t iden. Vi ble motivert til å delta på kurs og tren ingssamlinger og det g ikk ut ro lig bra. Tilgangen på
medlemmer var liten i den første tiden, faktisk mindre enn vi hadde trodd, men vi reklamerte for oss
selv og hadde god hjelp av byens aviser samt Buskerud Idretts Krets som skrev og fortalte om oss:
Siden har jo klubben barevokst, og ved hjelp av Wim v.d. Heijden og Hans Petter And reassen harv1
fått fram flere fode instruktører som tar seg av både den grunnleggende og videre opplæringen. Den
første matten vi hadde var på 25 m2, og var lånt. Skulle klubben bestå, måtte vi satse på en større og
selveiende matte, så vi gikk derfor i en av byens banker og fi kk låne 11 000 kroner, mot at styret
kausjonerte og dermed hadde vi 72 m2 matter. I dag har vi et matteareal på 156 m2 og over 100
registrerte og betalende mellemmer.
Vanskelig å holde på medlemmene
Vi har dessverre mye gjennomtrekk, og vi har tenkt mye på om det er en måte å få stoppet dette på.
Det er blant de første graderte at frafal let er størst. Det ser slik ut at når det g ule beltet er oppnådd, da
er målet med judo nådd. På den andre siden vet ikke vi hvordan vi sku lle ha taklet problemet, hvis
alle vi har hatt innom klubben kom og ville trene. Vi har antakelig Drammens største klubb, og
måttet ha en gymnastikksal alene hele uka. Vi har dessverre bare to t reningsdager i uka, men da det
er 2 klubber her i Drammen – Klubben på Sykepleierskolen er lukket- kan vi trene i Buda-Drammen
også, slik at de som vil får trene judo 3-4 ganger i uka og med andre treningspartnere: Vi hare~
meget godt forh old t il både skolens styrer, idrettskretsen og de øvrige k?mmunale ri:ynd1ghe~er. V1
har ikke så store idrettsresultater å vise til, men vi er ial lefall en klubb I vekst, og v1 håper pa den
yng re garde.
Thor Kirkesæther
Avstand til Europa-toppen
Fra EM for damer i Arlon, Belgia
1. og 2. oktober 1977
Av Mona Ekeheien
1. og 2. oktober gikk det 3. EM for Damer
av stabelen i Arlon, Belgia. Stevnet
samlet 100 deltakere fra 15 land. Norge
stil te med en deltaker, nemlig Karen
Øien, KSI i den letteste vektklassen. Ellers
var Norden godt representert med
en deltaker fra Danmark, 5 fra Sverige
og 2 fra Finland .
De 4 tyngste klassene gikk på lørdag. I
kl. 61-66 kg sti lte Mansikka, Finland og
Kristjasson, Danmark av de nordiske. De
møttes i første kamp og her ble det en
klar se ier til finnen. Finnen tapte si n neste
kamp, men fikk rekval ifise ring og
endte på 5 . plass. I kl. 66-72 kg tapte
Monica Goransson, Sverige sin første
kamp og kom ikke videre, Pia Olsson
Sverige tok bronse i tyngste dameklasse.
ikke videre. I kl. 52-56 kg vant Minica
Berg, Sverige sin første kamp, men ble
så slått ut. I andre puljehalvdel varMarja
Lena Sylvander, Finland og Regecca
Ljungberg, Sverige. Sylvander gikk godt
og vant sine to fø rste kamper. Lju ngberg
vant også sine kamper, men på motstanderens
straffepoeng. Puljefinalen
ble Fin sk/Svensk, og endte med seier til
Sverige etter en hard kamp. Ljungberg
tapte i fi nalen ganske fort, men sølv er
heller ikke å forakte. Sylvander tapte i
bronsefinalen. I Apen Klasse var det hele
22 deltakere, og det ble vist mye bra Judo.
På langt nær så mye stanging som
hos herrene. Gbransson og Olsson,
begge Sverige ble slått i første kamp,
mens Mansikka, Finland klarte seg noe
bedre.
Nivået lå et stykke over det Norske,
men er ikke uråd å nå, om en er vi llig ti l å
satse mer på damene. Det skul le resultatene
våre andre Nordiske venner fikk,
være en bekereftelse på. Der er det organisert
dametrening og de har hatt sin
første landskamp.
RESULTATLISTE
Søndagen sku lle Karen i ilden. Hun
var uheldig med trekningen, og møtte
Davico, Italia i sin første kamp. Davico
tok sølv i fjorårets EM, og var en av favorittene.
Karen kjempet bra, og angrep
f littig. Hun hadde det st erkeste angrepet,
da hun tok en mislykket TOMOENAGE,
Davico fa lt oppå, kom inn i
HON-GESA-GATAME og der lå Karen.
Davico ble senere slått, så flere kamper
ble det ikke på Karen. For Ann Lof, Sverige
gikk det heller ikke så bra. Hun vant
sin første kamp, men ble slått og kom
rsURU ~ s
t JUDO rll
-48 kg
1. Hillesheim, Vest-Tyskland
2. Mazaud, Frankrike
3. Bouthemy, Frankrike
3. Homminga, Nederland
– 52 kg
1. Hrovat, Østerrike
2. Luzzi, Italia
3. Fontana, Ital ia
3. Peeters, Belgia
– 56 kg
1. Happ, Vest-Tyskland
2. Ljungberg, Sverige
3. Vandermeulen, Nederland
3. Meulemans, Belgia
– 61 kg
1. Berg, Vest-Tyskland
2. Thomas, Nederland
3. Hilger, Vest-Tyskland
3. Rottier, Frankrike
~ «‘lL & OFFSE
– 66 kg
1. Czerwinsky, Vest-Tyskland
2. Mil, Belgia
3. Suc, Frankrike
3. Drogekamp, Vest-Tyskland
– 72 kg
1. Pierre, Frankrike
2. Costa, Spania
3. Gerber, Vest-Tyskland
3. Classen, Vest-Tyskland
+ 72 kg
1. Kieburg, Vest-Tyskland
2. Schmutze, Frankrike
3. Samery, Frankrike
3. Olsson, Sverige
Åpen klasse
1. Triadou, Frankrike
2. Schroth, Østerrike
3. Kieburg, Vest-Tyskland
3. Pierre, Frankrike
15