Stikkordarkiv: 1974

Landskamp Norge – Island – 1974

Lørdag 2. mars arrangerte Norges Judoforbund landskamp mot Island i Nadderudhallen i Bærum

Her kan du se flere bilder fra denne landskampen.

Referat fra Norsk judo nr. 2 fra 1974.
Skrevet av Klaus F. Solheim

Det ble et særdeles vellykket arrangment hvor det til tross for tippekamp på TV var møtt fram. ca. 530 tilskuere.
Fjernsynet var til stede og gjorde opptak som ble meget gode i forhold til det som her vært vist før.
Det ble stillt to lag fra hvert land slik at hver deltaker fikk 2 kamper
hver. Den judoen som ble vist er det stort sett ikke mye godt å si om.
Islendingene viste seg å være uhyre sterke og vanskelig å få gjort noe med. De få ipponseirene er betegnende for det som foregikk på stevnet. En av de få ipponseirene er det er Øivind Jacobsen som kaster.
Den raskeste ippon var det en av islendingene som stod for, 20 sek. Ellers var kampene til Petter Lind kvikke og morsomme å se på, og Øivind Jacobsen gjorde som vanlig en solid innsats. Resultatet av landskampen ble 4-0, med en kamp uavgjort.
Dommere var Olle Edeklev fra Sverige, som hoveddommer, og
ellers Wim v.d. Heijden og Carl A. Thoresen.
Etter landskampen var det bankett hvor det ble overrakt gaver.

Landskamp Island-Norge 1974-PTDC3040-crop Landskamp Island-Norge 1974-Øivind Jacobsen -PTDC2132-crop

Arild Berg, Per Steinar Ottestad, Ørn Terje Foss og ??.
Knelende Øivind Jacobsen

 Fra Hajime nr 2 1974

lsland var et positivt og meget interessant bekjentskap. De har faktisk bare sporadisk vært med i nordisk og internasjonal sammenheng, og var således totalt ukjente for oss.
Det var vel vår konrtakt med Svavar Carlsen som í første rekke utløste dette ønske fra lsland om Iandskampkontakt med Norge. Dessverre var det jo de nå så kjente økonomiske problemer i NJF som nesten satte en stopper for denne landskampen, men plutselig meddelte Island bare at de kom, og dermed får vi jo overført Norges økonomiske problem til neste år – ved den obligatoriske gjenvisítten pà Island som må gjøres.
La oss håpe at disse gjenvisíttproblemene lar seg Iøse tilfredsstillende, og at forberedelsene fra norsk side starter opp mer enn de etterhvert tradisjonelle 2- 3 ukene før, som vi etterhvert har fått inntrykk av er standarden fra norsk side.
Mer om kampresultatene og bilder ser du i Hajime nr. 2 fra 1974.

På de norske lagene stilte:
Norge 1: Petter Lind, Axel Hopstock, Øivind Jacobsen, John Lysholt (Pedersen), Jan Jansen.
Norge 2: Ulf Berget, Dag Hodne, Morten Yggeseth / Reidar Hasle, Per Steinar Ottestad, Erik Haugen

Resultat:

Island 1 – Norge 1 = 2-3
Island 2 – Norge 2 = 1-3
Island 1 – Norge 2 = 2-3
Island 2 – Norge 1 = 2-3

NJJK sommerleir 1974

Overskrift Hajime sommerleir Møvik - 1974

Møvik 10. – 17.august

NJJK sin andre sommerleir med Olle Edeklev ( den gang 4.dan ), fra Stockholm Judoklubb, som hovedtrener og inspirator. Olle var med både i 1973, Helgeroa syd for Larvik, og i 1974, Møvik syd foDiplom Olle Edeklem - 1974r Moss.

Gunnar Foss var leirsjef, men hadde flere medhjelpere, dette ser vi på plaketten som Olle fikk overlevert. På den har Gunnar Foss, Torkell Sauer, Erik «Lillegutt» Haugen, Eilif Hellan og Odd Johnsen undertegnet. Men flere var med i arrangementet, se bildene i PDF-dokumentet lengre ned.

Hvorfor det ble Møvik er pga. Eilif Hellan og familie, de ferierte der på det som var Moss bygningsarbeidernes feriehjem. Eilif foreslo dette som et sted for en sommerleir.

Det var for det meste deltagere fra NJJK, men andre klubber var også representert, bl.a. var jeg, Geir Åstorp, der med en gjeng fra Fredrikstad judo klubb. Leiren kostet 175 kr. i telt, 200 kr i dojo  eller 250 kr. i hytte, middag var inkludert.

Det ble tatt en del bilder fra denne leiren og her presenteres en del av disse – Bilder fra NJK sin sommerleir på Møvik – 1974

Norsk judo ‘sin far’ Henrik Lundh, den gang 70 år, var der en kort tur med sin motorsykkel, en 750 Yamaha. Det ble da mitt første møte med Henrik Lundh.

Denne leiren var i en periode da det var stor interesse for judo i Norge og mange nye deltok. Leirene var med på å heve nivået i norsk judo.  Det var sommerleirer stort sett hver sommer under hele 1970 tallet. Marienlyst judoclub hadde også sine leirer i Nordmarka i denne perioden. Trondheim judokwai hadde på denne tiden sine Frøyaleier i 1979, 1980 og 1981. Bergen judoklubb arrangerte sammen med Hordaland judokrets sommerleir på Stord i 1981.

Det er skrevet et fyldig referat i Hajime nr. 3 fra 1974. Her er det også flere bilder fra leiren.

 

Norsk Judo, nr. 3 – 1974

Norsk Judo, nr. 3 – 1974

IMF
VI LOVER ee.
-INGEN PR1søi<NlNr; PÅ VÃRB JunoDRAxTsR VÅREN 1975   K ”fs 3  016,9′
‘rekker vere langsiktige kontrakter er vi (mil tass rer
den generelle cendens på markeder) igjen så heldige ä
kunne tilby de verdenskjente Mmsunu juflnrirekzer :ii
uforandrete priser utover våren-75.
MATSURU judodrakter er som kjent de eneste som er anbefalt
ev den Europeiske June Unionen eg benytces da også b1.a.
av EM-, vm eg 01.-mescere.
MATSURU judodrakter fnrener ypperlig kvalitet med sympatiske
priser.
–..,..
lfniaiertin her vi nå rer junierer :en inn en ny, kjennegud
arekc, den såkalte Mezsuke judegi. Denne drakten er kvalitets-
messig nesten like ged sen Mecsuru in
gunscigere.
en prismessig enda
Bgiâgäägflgâli Størrelse 150 cm – pris inkl. moms – kr9h,50
(kventumrebert innrønunes på scerre bestillinger. bg tillegg
beregnes rer bestillinger under 10 drakter).
firma T. van der Heijden
Roneriksgn. bl, 2000 Lillestrøm tlf. (02) 71 31 25 eller
ORT ~ EKSPORT
xvemsserviee; » (02) 71 31 25
«-Tfer
jane
‘7 fin
W .
X. 2,. Q’ f `
61 > §> »
r
v.,.~.-iw, .,._._..-.e,f~=:…-«.shu~».e.
MEIDIIIGSBIØD FØR
IIOR6E.$’ J000FOR8 (HID

Fra
Redaksjonen
Judo» iär og er ment å skulle dekke
sommerens og høstens begevenheter. Som
nevnt i årsrapporten fra IK har ikke
bladet helt oppfylt den oppgave det var
ment å skulle ha, nemlig à være et
kontaktorganfor klubbene. Dersom den
enkelte klubb og medlem utover i landet
kunne fortelle litt mer om sine er-
faringer og ideer e disse bli
samlet i forbundets organ for så å bli
spredt ut igjen til alle klubbene.
Dette blir det siste nummer av «Norsk
kunn
På denne måten ville Vi kunne 0
med mer enhet enn nå. Bare dere selv
kan gjøre bladet til et innholflärikt
og levedyktig organ. När det hele
tiden er de samme som benytter bladet
ved å sende inn stoff fra sine arrange-
menter bidrar dette til at innholdet
får en skjev fordeling. La oss håpe
at flere innser dette og tar konse-
kvensene av det.
pptre
INNHOLDSFOHTEGNELSE:
fHfnfl|En§’1fn§nEnu>wmu:ulu»u|m
Hwwwwwww »
flmmrwmwommflmmrw
18
s.l9
s.2O
s.2l
s.22
s.23
Arsrapport fra styret.
n n
Verd å notere.
Blindern Cup III
n n IV
Henrik Lundh
u u
Torkel Sauer
H P1
Sommegleir i Nordmarka
ll ll
Landskonferanse om idrett
II IV II
Judostevne i Haugerudhallen
Landskamp Danmark – Norge
Nordisk Mesterskap
n u
Dommerkurs i Finland
Landsstevnet
Judorapport fra Mandal
Resultater B.C. l97L.
Redaktör:Klaus F. Solheim.
Ufiêíveri Norges Judoforbund,
Youngstorget l,
OSLO l. \
disse har bidratt med fotografier
1 dette nummeret:
Eiliv Elden
Elizabeth Blindheim
Hans petter Andreassen
Forsidebilde:
Catrine Fuglesang Ippon
kaster Michele Badertscher KSI.
Det ble en fem-poenger og
holdt til seier i BC.
_3-
Årsrapport
fra NJFs styre
Intern aktivitet.
Styret har hatt følgende sammensetning
i 1973/74=
Formann:
Visefoimflann:
Sekretær:
Kasserer:
Styremedlem:
l. varamann:
2. varamann:
Per Ingvoldstad
Trygve Ass
Odd Jolmsen
Normann Axten
Peter Dombek
‘Knut G-rythe
Wenche Andreassen
Det har vært avholdt 31 styremøter i den
sittende perioden. Styremøtene har båret
preg av spesielle gjengsngere, mens
enkelte bare har vist sitt nærvær l til
2 ganger. Som de fleste kjenner til har
NJE endret status fra utvalg til forbund
i inneværende periode. Dette skjedde på
det siste idrettsting, hvor vi for første
gang var representert. Styrets ønske i
inneværende periode har bl.a. vært å til-
rettelegge en grobunn for nye aktiviteter.
Til dette lcreves en sterk og funksjonell
riktig organisasjon. For å kunne til-
fredstille disse kravene, har vi i peri-
oden vært opptatt av å. bygge opp et
system med rutine og regelverk som vil
k?\).ul’le dekke ulike forhold.
Vår finansielle situasjon kan ikke sies
å ha forbedret seg nevneverdig i vår
periode. Til gjengjeld tror vi at vàr
prioritering av midlene, har vært til
fordel for idretten. En ting som er verd
å merke seg, er vår utnyttelse av de til-
bud om kursstøtte o.l. som kommer fra NIF.
Dessuten har vi utviklet et fint samarbeid
med 1\1IF’s servicekontor, som i vesentlig
grad har tatt seg av alt skzivesrbeid,
distribusjon og besvart forespørsler.
Styret har også trykt opp sine egne
forbundsmerker, men interessen for disse
har vært skuffende liten.
Stort sett er styret fornøyd med det sam-
arbeid og den srbeidsfordeling som man
har hatt i fungerende periode. Et pro-
blem hñl’ vi likevel hatt å stri med. Til
hvert møte blir hvert styremedlem påført
reiseutgifter, utgifter til mat 0.1.
Med 25-50 styremøter i året løper disse
utgiftene snart opp i en anseelig sum.
Lignende utgifter påføres også våre komité-
medlemmer. Dette er et problem som styret
håper at årstinget vil rette på.
Samarbeid med komitêene.
Det er blitt awiklet 7 formsnnsmøter
siden siste ordinære årsting. Fram-
moteprosenten har vaart relativ høy, og
møtene her vært sv stor betydning for
styrets kontakt med komiteene.
Ellers kan det tilføyes at styrets sam-
arbeid med komiteene har vært god selv
om kommznikasjonsproblemene til sine
tider har medført misforståelser. For
at alle i forbundet skal holde seg in-
formert om hva styret foretar seg, sendes
møtereferetene til samtlige medlemer sv
komiteene mot tidligere bare komité-
formenn.
Til gjengjeld har vi bedt om å få over-
sendt komitéenes møtereferater for dermed
å skape en toveisinformasjon.
Vi i styret er relativt odt fornøyd med
komitéenes aktiviteter. Éäe forøvrig
konitéenes referater.)
Samarbeid med 1\TF og NOK.
Styret tok ganske tidlig i sin funksjons-
periode kontakt med DEF. Dette resul-
terte bl.a. i et møte med både general-
selcretæren og organisasjonssjefen i MF.
På disse møtene ble NJ’E’s problemer frem-
lagt og drøftet.
I forbindelse med kurser o.l. har vi
hatt nær kontakt med 1\1IF’s avdelinger.
Vi har også hatt representanter på alle
de møter IHT har invitert oss til.
Spesielt kan nevnes l\llF’s møter vedr.
utdanningskonsulentstilling. I disse
fora har vi flere ganger hevdet vårt syn.
Jmio er som vi alle vet en olympisk
idrettsgren og vi har i den anledning
fått en fast representant i Norges
olympiske Komité (NOK). Nm mottok iår
et beløp på kr 2.500,- til OL forbere-
delser for en person.
Iflubbkontakb.
Styret her spesielt gjort forsøk på à.
holde klubbene informert om de ting som
skjer ved kontinuerlige rundslniv med
sjourførte klubb- og instruktørsdresser,
tilbud av ulik art samt generell informs –
sjon. Terminliste er blitt sendt klub-
bene før hvert semester.

_1,_
Vi har også
fått retningslinjer for tildeling av
materialstøtte. Styret har sendt ut
tilbud til kJ.ubbene om støtte både øk-
onomisk og arrangementsmessig til week-
end-samllnger, og vi har rettet endel
forespørsler til klubbene vedr. medlems-
tall, kvinnelige utøvere o.s.v.
Den respons vi har fått fra klubbene
har kort sagt vært elendig. lflubbene
er meget raskt ute hvis det byr seg en
anledning til å. kritisere sitt forbund,
men selv tror man visst at man kan til-
late seg hva som helst. Dette er en sak
som vi ofte her berørt og for siste gang
vil vi presisere: Det er klubbene som
skal drive forbundet og ikke omvendt 1
Internasjonal kontakt.
NJI~»s styre har i den inneværende peri-
ode vært representert på 5 av Nordisk
Judounions møter. Samarbeidet mellom
de nordiske land fungerer relativt bra,
dog uten å ha funnet en fast samarbeids-
form ennå. På EJ’U’s (europeiske judo-
union) kongress var Norge representert
med en mann. Vår konklusjon etter disse
representasjonene er at det er viktig
med vårt nærvær. Hvis ikke ville det
bli fattet vedtak uten at vi har mulig-
het til å påvirke resultatet. Eksempel-
vis kan nevnes forhøyelsen av medlems-
kontingent til EJU. Uten en enhetlig
opptreden fra de små land ville medlems-
kontingenten for disse ha økt til det
dobbelte.
Konkurranser.
Idrettsmessig har perioden 75/74 vært
et aktivt år med mange :fine prestasjoner.
NM for lag ble awiklet i Trondheim med
Norges Judo og Jiu_Ji1;su klubb (NMK)
som vinnere. NM individuelt ble av-
viklet i Kristiansand der følgende f:í_k.k
sin nm-tittel:
Lottvs1<1== Geir ottsrosok (Bar)
wsltsrvss-r; Deg Hoaas (NUK)
Mellomskn Øyvind Jacobsen (osr)
Lem:-tur-.gvs1fc= rer steiner ottsstea (NJ.n<I
ble ko epokelvinner.
tmmgvelem Eni; Heugenn%NJJK)
I åpen kissse vent også Erik Hsogeø (mmc)
Marienlyst Judoklubb sto for awik-
lingen av Landsstevnet for gutter,
jenter og juniorer.
Alle stevnene fikk en verdig Bwilflillg.
To landskamper har vi hatt. En ble
awiklet i Norge, der Norge møtte Island,
og den andre fant sted i København hvor
Norge møtte Danmark.
Vi har også gjort oss bemerket i Nordisk
mesterskap. Våre eldre juniorer tok
norsk lagsølv i oktober 1973 mens vår
nmgvemer Eni Heogsø (1vJ.n<§ tok sn 2.
plass i åpent svensk mesterskap samme
âr. Det nordiske mesterskap for seniorer
d.å. gikk heller ikke upåaktet forbi.
Her kjempet Erik Haugen seg frem til en
gullmedalje, den første i vår korte
historie. I tillegg fikk vi med oss
2 bransjer. Norge var også representert
i EM for seniorer med 5 mann.
Massemedia.
Styret har i sin funksjonstid hatt direkte
kontakt med Sporten i NRK. Vi har også
utarbeidet et opplegg for introduksjon
av judo i et Sporten-program. Dette opp-
legget har Sporten-medarbeiderne aksep-
tert, men fortsatt er det selve pro-
grammet vi venter på. Hver eneste måned
her forbonosts formann vert 1 kossen
med staben i Sporten uten hell. Som en
slags kompensasjon for at Sporten,-:Lntro-
aoksjonsn er utsnitt, her vi fått iylaig
dekning i Sportsrevyen. Spesielt kan
nev-nes landslæmpen mot Island og NM-
individuelt. Men styret innser at ennå
er mye ugjort. På lignende måte her vi
forsøkt å etablere et bedre forhold til
pressen. Desverre har vi ikke hatt
kapasitet til å følge opp vårt engasje_
ment.
Verd å notere forts.:
17. Bordtennisbord med utstyr.
18. Glassfiber- og stålstaver til fri-
idrett.
19. Treningslmnoner (tennis og bord-
tennis.)
20. I den utstrekning materiellet ikke
tilhører idrettsanlegget, kan til-
skudd også ytes til beslysn_ingsmat-
eriell for bordtennis, boksing, bue-
slgrting m.fl.
21. Førstehjelpskoffert/veske.
22. Gressklippere.
23. Båndopptagere, høyttalere og
lmssettfremvisere.
_5_
veka 4° Norske:
Det viser seg at det stadig hersker
endel uklarhet omkring bestemmelsene
for bevilgninger til idrettsmateriell
(over tippemidlene.)
Dermed gjengir vi bestemmelsene i sin
helhet, og grunnen ligger i vignetten
over disse linjer – de er vel verd å
vite:
l. Som hovedregel kan bare idrettslag
få tilskudd til idrettsmflteriell.
2. Det kan bare ytes tilskudd til
materiell som naturlig eies av
idrettslag (noke personlig preger
materiell.)
3. Det er en betingelse at idretts-
laget selv yter en egeninnsats på
minst 25%.
4. Fordelingen av bevilgningen skjer
gjennom særforbun/dene.
5. Særforbundene får rede på det ramme-
beiøp Idrettsstyret her vedtatt, og
sender ut til alle sine idrettslag
et søknadsskjema på det konk\.\rra.n_se-
og treningsmateriell det kan søkes
om.
også kan nyttes til utlån for in-
struksjon i seer-kr-etser og lag, og
at sæx-forbundene selv yter en egen-
innsats på minst 2575.
Forteg-nelse over søknadsberettiget
idrettsmateriell.
l.
2.
5.
4.
5.
6.
7.
23.
. . 9.
6. Særforoundene utarbeider en iordelings-
plan, som forelegges Norges Idretts-
forbwa til godkjenning for user- 1°’
iell kan sendes/utbetales.
7. Særfor-hundene må sørge for en størst
mulig geogafisk spredning av
midlene.
B. Særforbundene skal i sitt regnskap
navngi tilskuddet på inntektssiden.
På utgiftssiden skal det spesifi-
seres hvem tilskudd er ytet til –
eller hvis antallet er for stort –
henvises til spesifikasjon i årsbere-
tningen. Iívis ikke hele tilskuddet
er anvendt, må restbelopet avsettes
i regnskap til neste års bruk.
9. Særforbund kan etter søknad få an-
ledning til å ni/’tte en del av sin
materiellbevilgning til innkjøp av
kassett-fremvisere, overheadprojector
og videobåndutstyr, til sin instruk-
sjons- og trerlingsvirksomhet. Det er
en forutsetning at dette materiell
ll.
l2 .
15.
14.
15.
l6.
:area-:er til leg-idrett (vinter og
sommerbruk.)
Baller og køller.
lvlarkerings- og nommerutstyr, mitt-
maskiner, startpistoler, klippe-
tenger o.l.
Stoppeklokker, kronometer og andre
tiategnisgsv.-f og 1<_’Lo1<1<sr.
Veie- og màleutstyr.
Sambandsutstyr.
Belastnings- og treningsutstyr,
luftgeværer til øvelsesskyting i
skolene.
Kasteredskaper.
Turnapparatur.
Båter og årer til roing, 2er og 4er
kajakker med årer, ener trenings-
kajakker av plast og Zer rodel
(kjeike).
Stativer og matter til bueskyting.
Blinker.
Koni-:\.\rra.nseutstyr til elektrisk
festing .
Puiker, toooggss, m.m. til mode-
kjøring. Seletøy og sadel for
ridning.
Konkurransevektstenger med plett.
Boksepodier, bryte- og andre idretts-
matter med beskyttelsesmatter.
Boksehansker, slaghansker o . l .
Over til s. h

_6-
_7-
BLINDERN cup ul-74 Bed’ M
Dette Stewlet ble karakterisert âv at
det var uvanlig få deltakere, og dette
slqlldes etter all skyldes etter all
sannsynlighet at det var lagt opp for
tidlig i sesongen. Mange av klubbene
hadde ennå ikke satt igang igjen med
treningen etter sommerferien. Dette
førte til at den tyngste klassen både ‘
for damer og herrer ikke kunne awikles
p.g.a. for få eller ingen deltakere.
Etter at B.C i flere år har hatt en
kvelden `ole det denne gang prøvd å
komme igang litt tidligere. Starten
var sätt til kl. ll.O0, men ble av for-
skjellige grunner over en time for-
sinket. Det var ingen store protester
mot å starte to timer tidligere enn før,
så det v-11 bli fulgt opp 1 senere B.c.
også.
En armen ting som skapte litt problemer
var at høytaleranlegget sviktet. I en
såpass stor hall blir selcretæriatet
ganske hjelpeløst uten en høytaler.
Eller ble stevnet awiklet som vanlig.
Utøverne fra Gøteborg-distriktet viste
seg à ligge noe over de norske i pre-
stasjonsnivå, men var slett ikke uslå-
elige.
Dersom klubbene eller den enkelte
utøver her forslag til forandring eller. .
gode ideer av noe slag kan de henvende ‘ á
seg til arrangøren: Judogruppa i GSI/ `. _
KSI, som vil to sakene opp til vurder-
ing.
1,
\ v
tendens til å være til langt utpå «,,,
‘_ Zlllllll
IIIIIIIIIIIIII F- 1
le.
||l|lll|_l!l.lI! ii» 1
‘ -.~fl «-`;r
Q ~ I 1:
1. -g ; Q .;;~|l||
oil; I fa .
Jif e
4 X
13 _..
*;`åA`\
Ås
mrsa
,.. .
, W’
31
Steffen Kirkenes,
star over for 3. gang___
.Q “»»~1~
|.}||l|l||||II
e
-1,1; ‘

Så er også det siste stevnet i Herrer:
Blindern Cup 1974 B.v’V’iklet.
Dagen var 17. november, og stevnet
samlet i ale 83 deltakere, derav
16 i dameklassene.
Spesielt gledelig ved Blindern Cup
1974 er det faktum at forsøket med
dameklesser synes å ha falt heldig
ut. Hvis denne interessen holder
seg også i tiden framover, skulle
det være gode muligheter for et
interessen for Blindern Cup
Lettvekt 15 delt. :
1. Petter Lmd, MJC
2. Peter Johansson, Gøteborg
3. Jan Faye Lund, Ippon
3. Hans Lindstrøm, Gøtehor
Weltervekt 18 delt. :
1. Wolfgang Biedron, Gøteborg
2. Alex Dombeck, MJC
godt konkurransetilbud også for 3. Anders Dalhlquist, Gøteborg
damene. 5. Dieter Albrecht, MJC
Ellers merker vi oss et den svenske Mellomvekt 25 delt. :
E
fortsett holder seg. Mange av de 1. Thomas Johannessen, “ludo
svenske fighterne er gode, og 2. Sven Åke Antelid, Gøteborg
representerer et godt tilbud til 5. Karsten Hansen, Romerike
ambiøse norske j\.\doka’s som 3. Ulf Owesen, Nesodden
Lett tunäekt gå delt. :
ønsker kamper-fering.
Skal man trekke noen konklusjon
må det bli at Blindern Cup har 1. John Lysholt Petersen, lppon
hatt et nytt vellykket år i 1974, 2. Wim v.d. Heíjden, Romerike
og det lover godt også for
Medaljefordeling Blindern Cuo IV:
6
fr* ,
~ Y hwl
Q’
Dame r :
~ ini _
Inntil 54 kg e ae:Lr.2=  ‘* et .f -_
`  f `*=.- *
1, Karen Wachsman, Gøteborg ‘.  M .’  ` ‘
2. Grete nakke, Aar: .yr _ . , ‘ær
1 v 1 o ~ ~
^ 54-so1<,=_;Uaelt.)=
1. cetrme Fuglesang, Ippon JK ^~~~- A ‘
2. Michele Baaertecher, Ksl ` – Vi
1 af
.mg V `   = I fi
Hoyrez Lichele Badertscher f  ` » ‘* 1′ EVE ^xê“f Gøtemfg 4 .
v.
sikrer -ulle* ` 1’l
Q o 1 \ assen . _ g , ) , ~. f_
under 51, kg. med et arm- _ü».E.&:}_` Sammenlagt:-esultater
bend. 5.23
Eva Aksén i
finalekampen. `*»`
neste år. Tungvekt H delt. z
M-f’
1. Seppo Pyiäläinen, Gøteborg
, ,, ,,,.,_._/_. ., .._…-,..-.,,..] ,\««.=«-e..~í.
fl
Ö!
f H wgv.
m  /
I-4.
Y’
, m__
` 3.1..-‘~:~ >
\ ja ` /

_8-
HEIIRIII I.Ul’|I>H
azfcnncdlcm i flll-‘ og
honorar gmcl
PÅ NJFS ÅRSTING 16. NOV. BLE HENRIK LUNDH UTNEVNT TIL ÆRESI~`iEDLEM AV
FOHBUNDET FOR SITT PIONERARBEID I NORSK JUDO. HAN BLE OGSÅ TILDELT EN
Hoxvofum enn 1 ANLEDNING Av s1N 70 Ans DAG 7. JAN. 1975. I FORBINDELSE
MED DETTE HAR vi AVLAGT HAN ET mzsöx.
Det vi visste om Henrik Lundh da vi for
en tid siden troppet opp hos han i
Oscarsgt. i Oslo, var kanskje ikke mer
enn de fleste kjenner til. At det var
han som begynte med judo her i landet.
Som gulbelter fikk vi av og til litt
instruksjon av han når han var innom
trenings, men det var alt. Vi går ut
fra at de fleste står i en lignende sit-
uasjon, og vi vil prøve à formidle noe
av vårt flere timer lange besøk.
Vi ble møtt av en smilende Henrik Lundh
iført militarskjorte og bandolær, han
likte best ä gå i militær!-Klær fikk vi
senere vite. At han til tross for sine
snart 70 år er sprekere enn de fleste av
sine jevnaldrene fikk vi snart erkjenne.
Etter litt prat kom det nemlig for dagen
at han i sommer kjøpte seg en splitter
ry 750 kubikk motorsykkel! Vi fikk sam-
tidig en oversikt over hans tidligere
kjøretøyer, og det var ikke noe småtteri
noe av det heller. Om sommeren suser
han alltid omkcing på sin nye sykkel og
fryder seg over de stakkars bilene som
blir liggende så håpløst etter.
Men trener du fremdeles judo også, spør
vi. Nei desverre, etter en skade i
kneet gjør han ikke det. Istedet prøver
han à holde seg i form på andre måter.
I sommer dro han ut til Sandvika 62
ganger for å ro og var i aktivitet i
over en halv time hver gang. Jeg har
sannsynligvis rodd langt ut over kravet
til gullmerke iår, sier han. Men roinga
gav ikke nok, kondisjonen var elendig,
fikk vi vite. Løpeimening er det eneste
saliggjørende, og det går ikke med et
vondt kne.
Også når det gjelder husstell er det noe
spesielt ved Henrik Lundh. Han kunne
nemlig fortelle at til jul hvert år baker
han 6000 kaker, fordelt på l2 forskjellige
sortert Dette tar han 14 dagers arbeid.
Et bevis for at de er av god kvalitet
skulle være at de blir spist omtrent med
det samme. «The cake-eating union»
møtes 7. januar på Henrik Lundhs fødsels-
dag og spiser opp mesteparten.
Vi fikk også høre at han som nabo til den
nederlandske ambassade hadde utkonlcurrert
den fullstendig når det gjaldt mlipen-
dyrlcing. Det kunne vært så mye mer å
si om denne fargerike person som altså
regzes som pioneren i norsk judo, men
vi skal gå over til å snakke om hvordan
det gikk til at han kom i kontakt med
denne idretten.
Det begynte under krigen. Lundh var med
i Mzhlorg, og her lærte han jiu-jitsu
med Ingebrikt Solem som instruktør.
Så tok han til å trene sammen med Sam
Molberg som utgav en bok om selvforsvar
1 1942. Hen hadde lsrt jiu-jitsu 1
Tyskland, men han hadde ikke lam;
kunsten å kjempe Æd istedet for mot.
I løpet av krigen havnet Lundh i Sver..
ige, og hadde med seg Molbergs bok.
Etter krigen. fortsatte de å trene, men
det var fremdeles bare selvforsvar.
Dette begynte etter hvert å kjede
Henrik Lundh. Så i 1947 fikk han tak
i judo-bøker. De var skrevet av Ch.
Yefkvw Os hadde bare vensvretelnfikker.
Året etter fikk de med seg noen inte-
resserte, Lundh og Molberg trente fort-
satt. Høsten 1951 ble de enige om å
prøve seg for første gang, og gjorde
..9-
et skulderkast som gikk aldeles ut-
merket. De hadde en årlig tur til Køben-
havn hvor en Kringlebskk gav instruk-
sjon. Der kom de over noen franske
judobøker – Kawaishi. Etter hvert var
de blitt en rast sammensveiset gjeng
på lo. Blant disse var Torkel Sauer,
Ombudstvedt, Emil Lundh, Fr. Konow,
Olav Knutsen, Frøland og Ingebriktsen.
I 1952 kontaktet de Budokwai i England
og ville vite om det ikke var noen der
som skulle til Norge og så ta turen
innom dem. Sekretæren, Eric lüllerkom
da over, og det ble tatt opp film.
Han kom igjen i 1954. Da kom også
Robert Marchent fra Frankrike hvor han
var hovedinstruktør. Han trente etter
Kawaishi system og var røket uklar med
Kodokanskolen og kbé. Lundh ble gra-
dert av Marohant til 2. lqfu, og året
etter, i 1955, kom han igjen og det ble
ny gradering til 1. kyu.
Det var ikke uten strev at disse resul-
tatene ble oppnådd. De trente støtt,
til. og med på julaften! Utstyret var
også dårlig, Melberg hadde noen utslitte
brytematter, men de kunne ikke brukes
lenge. Så. fikk de ‘cilkjørt mange bil-
lass med høvelspon som ble lempet ned
i en kjeller. Den ble fylt nesten til
taket, og så trompet ned. Dette under-
laget ble så trekt med en duk.
Drakter var et annet problem. I Danmark
hos Kringlebakks kone fikk de syinstruk-
sjon, og i 1955 begynte Henrik Lundh
å Sy drakter til gutta. I 1955 dro 10
stykker til Vingsted i Danmark på
treningsleir, og der holdt de det gå.-
ende med trening fra 6 om morgenen til
10 om kvelden. Danskene trente bare i
de oppsatte øktene. På denne leiren
ble en liten uoffesiell landskamp arr-
angert og den endte med 4 ippon til
Norge og to uavgjorte – under tvil.
Ombudstvedt fikk en ippon på 5 sek.
Danskene ble rundjult, sier Henrik
Lundh med et stort smil. En trøst for
dagens landskampsdeltagere? Fre dette
oppholdet kom de hjem med tre svart-
belter og de var blitt høye på pære inn-
rømmet Lundh. Den eneste skuffelsen var
at de de kom hjem var gutta litt trenings-
trøtte. Jeg ville at vi skulle fortsette
treninga og skrive ned det vi hadde limt.
Nå ble de enige om à utvide. Gjengen på
10, også kalt “The gangsters», kunne på.-
ta seg videre instruksjon. Men de var
fremdeles ikke klubb. På denne tida
var de nye borti en gruppe med vekt-
løftere som holdt til i samme lokale.
Disse hadde de moro av a prøve seg mot,
og det endte ofte med at vektløfterne
måne gi rep: mot judorelmiloc.
Etter å ha blitt kastet ut fra Bislet
Bads lokaler trente de nå i g_y’mn.salen
på gamle Halling skole. Det var nokså
mange studenter med i gruppa og l l950
fikk de kontakt med OSI på Blindern.
Lundh sydde fortsatt draktene, nå med
10 – 15 kroners fortjeneste. Etter hvert
hadde de spart opp oa. 2000 kr, og kon-
taktet Holland for matter og judobøker.
Gjennom bekjentskaper fikk de tigget
gratis frakt på mattene fra Japan. Nå
begynte det à utvikle seg. Klubben ble
dannet 12. oktober 1960 og fikk navnet
Norsk Judo og Jiu-Jitsu klubb. Jiu-
Jitsu ble tatt med i navnet for å unngå
innblanding fra andre når de engang
skulle danne forbund. Det var meningen
at de senere skulle kalle seg Norsk
Judoklubb.
Kontakten med OSI, hvor de hadde hatt
oppvisning var god og denne gruppa vokste
villig og godt. Jon Døhl og Nils Otte-
stad var de første som begynte med judo
på Blindern. Henrik Lundh som var for-
mann i NJJK til han gikk av i l964 la
stor vekt på en god økonomi, og ved
ajelp av treningsavgífter og oppvisninger
samlet de etterhvert en fonnue på 25.000
kroner. Vi sørget for at vi ikke hadde
utgifter, sier Lundh. Det var ingen
hjelp å få fra nar. Men da de søkte ble
de godkjent som medlem av Oslo Idretts-
krets uten vanskeligheter, noe som var
nokså merkelig med en så ny idrett som
judo.
Folk visste ikke hva judo var. Når jeg
ble spurt om forskjellen på judo og Jiu-
jitsu brukte jeg å si at judo er en idrett
– en skal ikke skade sin motstander.
I jiu-jitsu skal en bli kvitt sin mot-
stander for alltid, i judo skal han
kunne brukes om igjen.
Da Norges Judoforbund ble stiftet fikk
jeg tilbud om å bli den første president,
sier Lundh, men jeg syntes jeg var blitt
for gammel til å drive med administrasjon,
Det er mer riktig å slippe yngre
Lwefter til.
Over til s. 21

r,
-l0_
TOIIHEI. .IIIUEII
mnømccllcm i flll-“
PÅ NJFs ARSTING l6.NOV. BLE TORKEL SAUER UTNEVT TIL ÆRESMEDLEM
AV FORBUNDET FOH SIN STORE INNSATS FOR JUDOEN I NORGE, OG I DEN
ANLEDNING HAR VI HATT EN PRAT I=iED HAN.
Torkel Sauer er en mann som de fleste
judoutøvere i Norge har vaert i kontakt
med en eller annen gang. For sin inn-
sats for judoen i Norge fra starten av
og til idag mottok han allså æresmedlem-
skap i NJF på årstinget 16. november iår.
Av tillitsverv innen judoeu kan nevnes
st han var styremedlem i MJJK fra sta-
rten av i 1960 og til 1969, Han var
treningsleder i klubben, som han også
er eresmedlem av, fra 1950 – l965.
Senere var han formann i NJJK. Da for-
bundet ble stiftet sommeren 1967 ble
Torkel Sauer president, og satt i denne
stillingen til 1969. Da Teknisk Komité
ble opprettet i 1968 ble han formann også
her es sbtv vil 1973. Likeleaes i bem-
merkomitéen :fre l968 til 1975. Idag er
han igjen aktuell som medlem i TK, så vi
skjønner at det er en riktig veteran vi
har for oss.
Torkel Sauer var med i den gruppa på lü
mann som Hemik Lundh var leder for.
Etter endel diskusjon har Vi kommet fram
til å regne starten på judoen i Norge
fra l952, sier han. Vi hadde nanlig
noen vanskeligheter med å skille jiu-
jitsuen fra judo, og i den første tida
gikk det om hverandre. Det var mest
bekkekamp det gikk ut på den første
tida, noe som ser ut til å ha satt preg
på Sauer helt opp til idag. Han regnes
for å være ne-waza spesialist, og er
aktiv instruktør i sin klubb. L-Zen den
gangen drev de ikke judo som en idrett
slik som idag.
Vi Snakker litt frem og tilbake om den
spede begynnelse i femtiärene. Henrik
Lundh var den sentrale skikkelsen, slår
Sauer fast. De var mye sammen også
utenfor trenings. Blant annet har Lundh
en koie i Nordmarka, hvor de ofte dro på
søndager om vinteren. På den måten ble
de til en intim klikk, og det hadde mye
ä si. Aldersforskjellen innen gruppa var
ganske stor, f.eks. er Sauer hele 20 år
yngre enn Henrik Lundh.
Hva er det som gjør at vi er kommet så
i bakleksa i forhold til de andre nordiske
land, når vi var så tidlig ute, Ville vi
vite. Jo, mente’ Sauer, når Sverige her
gått forbi oss kommer det nok av et de
her hatt mye større innførsel av judofolk
utenfra. Det samme gjelder for Danmark
som jo ligger så mye nærmere kontinentet.
Der ble judoen hacket opp av et høyere
sosialt slcikt. Her i landet ville vi
prøve å bygge oss opp selv for à ha noe
å vise fram.
Vi fikk se mange morsomme bilder fra
1952 med Sauer og Ingebriktsen som trente
kast på gressbakken i hagen. Også fra
virgstedleiren i 1955 fikk vi se noen
ganske gode og unike bilder. Det var
Ushiro Abe som kastet Sauer i en stående
u.ki-otoshi. Abé var utsendt fra Kode-
kanskolen og ble regnet for å ha sær-
ledes rene teknikker.
Som sagt var Sauer med helt fra begyn-
nelsen og da den første graderingen fant
Sted her i lindêt i l954 ble han gradert
til 2. kyu sammen med Lundh og Per Om-
bbasbveat. Året etter ble det brunt
belte i Vingsted og i 1955 fikk de samme
tre sin l. Dan og ble inrregistrert ved
Koda.ka.n.
Pâ disse leirer i Vingsted ble det
en del kamper, men ellers var ikke in-
teressen for konkurranse så stor til å
begynne med, sier Sauer. For å bøte på
dette ble det sei: igang med sukesbni~
shiai. Men for en så komplisert idrett
som judo er det ikke mulig å beherske
alle sider like godt. Det å gå kamp,
-11_
– dømme På
trene .luåflx døm? På matfiaf _ . d .C
her mye å Si at en har vært bortbl bekfais
ellige tins- Vi er ll*-Fe k°“f“’““ 1 .O_
i judoen enda: heller ikke lngírnisånnet
målt’ sier Saw-` I Det nie: ka-tm* judoen
judolitteratt* . Fremde e
utvikles vide- `-
. ., ,_, _. ‘ vingsted ble det
Påtgimgíè fâíítig, og ellers lærte
DD _ .
vi iuab utifra bøker. Det sflfk 1-like all’
tid like lett. Vi bestemteåosskíoäåhver
studere et bestemt kast. tS Eillâr vi så
for oss for a lese om det e. _
kom sammen for å praktisere viszelåífikså
seg ofte et vi var kommet §1’&\:s1à_b&mi
forskjellige restfltaterll e- å denne
var veldig komplisert Å ,sreÃP1 Se
måten, likeså. o-soto-EHJY1′ lese g
en Sele elfzizzszizi..
“wddet fu å kom-De mi? än ‘ de ikke
var meget besværllg. Ale’ äaortllfefl ‘VEI
saken noe bedre at all lit era A –
på engelsk. Kawaishi var svært MP0-
nert over at vi hadde klart å komme
fram på denne måten.
. . ‘ nakke om jwiüeu
så gni-1; vi over til å S d tte.
i Norge idag og hva. Sauer mente om e
s1’k sk . er i Norse nå er det É° _
bbilfeaíetäilnselifljer 50″* de f°fSk3ell1ge
sekser nl. Begge linjer? har det Satme
mål men veien fram er litt forskgelllg.
Den, ene går ut På at man lærer telmlk-
kene, og etterpå bygger dette :allmen
til en enhet. Målet må vmrâflsi at en
bevegelsene automatiseres s i
i kamp ikke tenker på det ell? flfiftå
men ev seg selv eie? det flktåâ år âen
forskjellige situaslflner’ De
harmoni en søker å OPPUÅ- t
De endre linjer Sikter også frem :gt H
dette melet, men sår fmm På “im e
et en bare tar inn de teknikkene som
er formâlstjenlige til dette  mig
:ygger så ou? UUÖÉT det Egne” mener
stadig flere teknikker. euef _
at begge disse veiene er likeverdige:
bg et de bør be like mullehefírè Vg
må innse et ae begge er kème ”T _ t
bli. Den uheldige utviklingen de sie e
51-ene skyldes at vi ikke her vært klar
over at målet er det samme. Det koster
mye å innse dette, men mye er vunnet nar
vi fei-et ber klart det-
vi bekker for det byeseliee beâfllfílíslfs
Torkel sauer, og sremlefef me æ
t ‘ NJF.
medlemskâpe l K. selbeim,
Forte fra s.l9
viste oss evisbilaeb av kamper etter
første dag mens vi ventet i ventehglaäen
til båten. De mente det var nas3° d-I
gangen Petter Lind forsøkte å synxåzkte
han lå 1-.jelpeløs gapende 1 en De
shime waza.
som gode nordmenn lot vi oss ikflfl fl“â§Te
av hverken svensker eller finner 05
båten le fra kai erobret vi sammen nå
svømmehallen. De var det ingen som_kom
«Terje Viken» for næ;-, Etter båtreisen
E. Elden.
hjem som desverre korresponåer e _
med toget, ble det god tid til
Stodlsholm. I 6 timer tråkket vi 0
heime gater før vi igjen Set* På W-‘get
ved 16,00-tiäefh
t
eee  meg  14%?
vi ut på permngen, ‘Oslo Øs äxe en-
neyde men en hyssells tur °% “E
fanger mere’ odd Johnsen.
sf. .il
_. N
ey \
(_1N’\<1í
‘ /

Linne Idreitsieoteäfl
Linne har mange
mesterskap!
as om spesienilbua
Ring eller skriv li\ hotellsielen
(02) 15 22 10
Linns Hoze|.S1alsrad Mamiesens vei 12
Oslo 5

_ SOMMERLEIR 3 04″*
L :*f.\\’:;.-
– `_..;
_H ,’“Istvan
For 5- EBI15 ble judoarrangementet på
Studentenes friluftssenter i Nordmarlm.
awiklet. Som vanlig glkk begivenheten
av stabelen i siste del av skoleferien.
Denne gang i tidsrounnet 5. – 17. august,
og det var tredje året på rad at Marien-
lyst Judo Club sto for arrangementet i
samarbeid med OSI som selv arrangerte de
to første leirene.
Til tross for beskjeden reklame ble det
også iàr rekorddeltegelse, med over 100
judoloas fra hele 20 forskjellige klubber
i Norge og Sverige.
Populære Istvan Hsrnbakk 5. Dan var for
tredje år på rad hovedínstruktør sammen
med Hans Petter Andreassen, 2. Dan.
um
um
mn
nu
:nl

Arrangøren har satset sterkt for Å skape
en kvalitetsleir for alle deltakerne.
Derfor var det lagt opp til differensiert
undervisning på mindre grupper slik at
ungdom under l7 år trente den første uke.,
mens seniorene trente den siste uka.
På. seniorleiren ble deltagerne inndelt i
to grupper, over og under 3. 1<;y’u (grønt
beite).
Alle deltagerne fikk 5 treningsøkter
pr. dag + en kort teoritime.
Treningsixmsatsen var imponerende, men
deltagerne hadde likevel overskmid til
andre aktiviteter, som bading, ballspill,
og ikke minst på dansegulvet om kvelden.
Det var iårgesten lil-re mange jenter
som gutter på seniorleiren, så diskoteket
1 peisestua ble holdt igang. Ellers
satte deltagerne stor pris på badstua.
har sengeplass til over
og alle deltagerne hadde
rom, og hver dag fikk de
en to-retters middag hvor de
spise så mye de orket. Det var
‘de deltagere som reise hjem, og
bestilte plass til neste års
eir i Nordmarka. Det ble arran-
mesterskap både i terrengløp og
både på junior- og seniorleiren
fine premier.
Noen av juniorene utenfor
hytteveggen.
(Bildet til venstre.)
Éfiíi
LW
Få*
}
M
» É1
le
\â;
NORDMÅR

.Høye Á?  Ngf, ; ,,,\>,ä`_-,-.L ‘af , I ` _-.fv Itil venstre: start for
– ‘. `~ _,_4- V -._ ‘sf- 77,;-` – ‘, J -_’_. Jentenes terenglop. _
_ `,’v – I ‘_ If r_ Full fres fra start til
v A M-.I
< » 1
ft
2*
-… 7* «_
.flf – mal
‘H ‘ r >` .
~ Z P `;’_;_’,»`:>*.~@I;* .-  i’ 1 . e
se.—.-. ‘m –  “
« ,, \, . A _,,..,.
W
– . J ‘i . åå?
` L `, I &’Ö/
;f a \ ay;
‘ KA J
._/.
‘fJr-ç\\
1…
Y f
\»4
.4 ‘Q
M / Ã
^ 1
ll .!~»‘f
….
4-5
.,< a ;’
Petter M, t
-‘v J 1 Q* –
.gi
W
er*
_ _ _ ,. Under glimt ra peises ua
..-.we , ,. s-.,_,,,,._   _ 7,5-_hÅ_ i ”_ og middagsbordet.
Y ~ ‘Ewa ='»‘ . _..’.»Ã–V`:\å ~» » vi

_1g.
Landskonferanse ‘
Om
IDRETT
o FOR 5
5 ALLE 5
o’°x~ENTUG 91/`
12. og 13. oktober arrangerte idretts-
aksjonen sin 2. landskonferanse på
Norges Idrettshøgskole. Omlag 80 delt.
fra hele landet var samlet. Mye av
tiden gikk med til gruppediskusjoner.
Hver gruppe fil-rk sine idrettspolitiske
spørsmål å arbeide med. Deretter ble
synspunktene drøftet i plenum.
Første dagen gikk med til prinsipp-
programmet. Med utgangspunkt i dagens
situasjon, kom vi frem til en mal-
setting for I. A.
s) ssmis iareflsfons til skriv, idretts-
politisk engasjement på tverrpolitisk
grunnlag. – Idag er idrettsrrsla en
byråkratisk organisasjon med lite reelt
demokrati.
b) Økt offentlig Støtte til idretten.
– Idrettsrørsla arbeider under tunge
økonomiske kår. Næringslivet øker
investeringene i idretten, først og
fremst eliteidretten.
c) Uavhengig av reklame og forretnings-
interesser.
=1) idrett for sils, prioritering sv
lokallagene. – Idag blir eliteidretten
bade økonomisk og ideologisk prioritert.
s) samme v-uueär for sus idrettsutøvere.
– t.d. er l/5 av Norges Idrettsforbund
kvinner, men disse får bare l/6 av til-
skuddane. Likeledes blir funksjons-
hemmede og eldre tilsidesatt.
f) Sette idretten inn i ei total sam-
fuxmspolitisk ramme. – Fremdeles fører
toppledelsen en sterk høyrepolitisk
politikk.
g) En idrett/utøver er på alle nivå
likeverdig for idrettsrørsla.
I.A. har tidligere støttet aksjons-
komitéen for kvinnelig deltaking i
Holmenkollstflifetten. I juli 1974 ble
det og sendt ut resolusjon mot kvinnæ
dislcriminerende underholdning tilknyttet
idrettsarrangement. 2. landskonferansen
rom fram til følgende umsielssr ( 1
hovedutdrag)
1. LA. csr sterk avstand frs NRK/fjern.
synets idrettsdekning som en diskrimi-
nering av masseidretten og kvinne-
idretten. Resultatet av en undersøkelse
om dette vil komme med det første.
Den tar spesielt for seg Sportsrevyen.
95,6% av sendetida i dette programmet
var opp slitsiarsfiss. 2,1% sv sende-
tiden blir brukt til arrangement med
både elite og masse. Kvinneidretten
får bare 4,9% sv ssnastiaen.
II Uttalelse om statsbudsjettforslaget
für 1975. Hare 1.345.000 kr skal ga
til idretten. Når en regner med pris-
stigaingen er det ingen reell økning fra
1974.
Lite støtte fra staten vil gjøre det
lettere for privavate finanskllder å.
påvirke idretten. NIF søkte om 5,2
mill. for 1975. I.A. mener det er et
minstekrav. Det forutsetter at bevilg-
ningene fra staten i stor grad går til
de lokale idrettsalrtivitetene direkte.
Idag er det ca. 7000 idrettslag i
landet. Disse utgjør gruxmlaget for
alt idrettsarbeide. Dersom idrett for
alle i praksis skal bli en realitet,
må arbeidet styrkes på lokalt plan.
LA. ser derfor på. styrkingen av de
lokale aksjonsgruppene som en hoved-
oppgave. En må legge stor vekt på
simdiegrupper.
Aksjonsutvalget har tidligere i år ut-
arbeidet et studieopplegg som vil komme
som bok fra Gyldendal en gang i nov.
Tittelen blir: “Idrett for alle – En
kritisk kommentar til norsk idretts-
politikk».
Forts. neste side
I
Landskonferanse..forts.:
Merkesalg blir også høyt prioritert.
Dette er et middel til å komme i kon-
takt med idrettsfolk, både på stevner,
trening og gata. Til nå har 9000
merker med «Idrett for alle – økt off-
entlig støtte» kommet ut til alle deler
av landet.
LA. er fremdeles ingen organisasjon
med vanlig medlemskap. Avisa “Idrett
for alle» – tidligere Brytning, som nå
er overtatt av I.A. vil være det vik-
tigste kontaktleddet mellom de ulike
lagene. Denne vil ta opp emner fra
idrettsdebatten, oppsummere og føre
diskusjonen videre slik at alle kan ta
lærdom av hverandre. Det er også viktig
å benytte seg av den lokale pressen.
-]_5_
Hovedmotsetningen på koxfieransen gikk
På LA. som pressgruppe. Hvordan skal
l.A. markere seg? De fleste var enige
1 at aksjonen skulle delta i arrangement
med utgangspunkt i egne saker. Det var
uenigbet om det var riktig å være med pa
1. mai arrangement. Ville en da bli tatt
til inntekt for andre enn sine egne krav?
Noe som også må diskuteres mer grundig
er om tillitsmenn- og kvinner skal
lønnes.
Innteresserte han kontakte Idretts-
aksjonen, Postboks ll7, Blíndern,
OSLO 3.
Reidun Myklebust
Pippi Langsbrömpe
(Lars Hassel)
kaster «skurken»
(Trygve Aas)i en
morote gari.
Bildet er fra en
judo-oppvisning
under idrettsmön-
stringa på Blindern
vårenl973.
IDRETT ER LEK

Judostevne
I
Haugerudhallen
Tveita Optimist hadde lördag5.
oktober samlet deltagere fra
sju östlandsklubber.
Arrangör var Norsk Judo- og
jiu jitsu klubb.
Resultater:
Lettvekt, 1) Tore Glærum Ippon
2) Björn JaeQbsen,NJJ1< 35 Brede
Pedersen,NJJK.
weltervekt, l) Eiliv Elden OSI
2) Per Arne Grime NJJK 3) Hans
Hemnes NJJK og Pål Fjeldstad
Ippon
Mellomvekt, 1) Arild Bo erud RJK
2) Stig Hruseth Ipoon 3% John
Johansen MJC og Svein Gunnar
Kjensrud NJJK.
Lett tungvekt, Arild Möller OSI
2) Per Ormstad RJK.
Tveita Elite ble arrangert uka
etter. Her kunne også de som
har over L. kyu starte i tillegg
tilnr 1 og 2 i hver klasse fra
helga för.
Resultater:
Lettvekt, ll Willy Jeksrud Ski
2) Erland Perbråten Nesodden
Weltervekt, 1) Gunnar Hansen
NJJK 3) Kai Foss NJJK og Willy
Rustad NJJK
Tungvekt, 1) Arild Borg NJJK
2) John Lysholt Petersen IPPON
3) Björn Larsen HJK 3) Arild
Möller OSI.
Også for blinde…
«Jeg så plutselig med finger-
spissene, merket hver bevegelse
hos motstanderen i hendene, og
kunne awerge ethvert angrep».
Andreas Kirsch fra Pforzheim
(Forbundsrepublikken Tyskland),
som nylig fikk overrakt det
svarte judobeltet, symbolet på
1. mestergrad, er også til gangs
henvist til fölelsen i finger-
tupoene, den 25 år gamle forva-
tnings-funksjonæren er nemlig
blind.
-Da Andreas Kirsch som 16-åring
fikk vite at han snart ville
miste synet, falt det han ikke
inn å gi opp av den grunn, Opp-
muntret av sine venner, begynte
han med friidrett, men gikk så
over til judo.
Andreas: «Med ett ble jeg klar
over at det var det riktige,
jeg hadde håndgrípeli kontakt
med motstanderen». I É år tren-
te han, og fikk sogar oversatt
judoreglene til blindeskrift i
politiets idrettsforening. Nå
viser resultatene seg. Fall-
teknikk, 15 grunnkast og LO
kampkast. -Andreas Kirsch kla-
rte pröven til det svarte beltet
og er dermed den eneste av For-
bundsrepublikkens 3000 innehav-
ere av denne utmerkelsen, som
ikke kan se sin motstander.
_17-
LÅNDSKAMP
NORGE
DANMARK
Lendskampen som fant sted i Baunehøy-
hallen i København startet kl. 13.00
uten forsinkelser av noe slag og for et
noe fåtallig publikum til landskamp å
være.
Danskene stilte følgende lag:
Lettvekt: John Willadsen, 1. Dan, fler–
årig dansk mester, og Nils Knutsen, 1. kyu.
Weltervekt: Chr. Halbo, 1. Dan, fler-
årig dansk mester, og Per Hansen, 1. kyu
og debutant på laget.
Mellomvektz Ole Hansen, 1. Dan, fler-
årig dansk mester og danskenes favoritt
til mellomvektstittelen i årets nordiske
mesterskap, samt Allan Hansen, l. k;y’u,
debutant.
Lett tungvekt: Ole Andersen, 1. lqyu, og
Jan Kleeman, 1. kyu og debutant.
Tungvekt: Mogens Bækhave, 1. Den og dansk
mester i lett tungvekt, samt Nils Jørgen-
sen, 2. kyu, dansk mester i tungvekt.
Danskene stilte som man ser med en del
debutenter og hadde av den grunn tippet
sjansene til 50 – 50.
Kampene gikk raskt unna uten nevneverdige
skader enn neseblod og en forstuing som
ble Han Jansen til del.
Petter Lind møtte i første kamp Willadsen
hvor begge scoret hver sin Weza ari ni
chikaiwaza. Kampen ble vunnet av Will-
adsen på 3 p.
Gunnar Hansen møtte Nils Knutsen. Hansen
scoret en koke, men måtte tilslutt se
seg slått med waza a.ri ni chikaiwaza.
Hopstock møtte Halbo som han tapte for
med ippon ved osaekomi. Knut Nigård ble
tatt fullstendig på sengen i sin kamp
mot Per Hansen hvor han ble kastet på
ippon ved Uohimata etter bare noen få
sekunder. Foreløpig 5 – O resultat
til danskene.
I neste match møttes Yggesetn og vete-
ranen Ole Hansen. Begge scoret hver
sin yoko og det ble stillingen kampen
ut, og dermed hikiwake. Neste match,
Karsten Hansen mot debutanten Allen
Hansen. Karsten scoret waza ari med Koso-
togeke og fulgte opp med osaekomi og
ippon. I matchen Ottestad-Ole Andersen
gikk Ottestad av med seiren på ippon etter
at dansken først fikk advarsel for å
trå uterífior kampområdet.
John Lysholt Petersen gikk taktisk og
beseiret tilslutt debutanten Kleeman
med osaekomi og ippon.
Erik Haugen kom aldri igang i sin match
mot Bækhave som tilslutt vant på waza
ari richibiiwaza med Hâ.r&iJIJBJfl’.1CO!I.li.
I siste match i annen omgang beseiret
Jan Jansen den danske tungvekteren Nils
Iørgensen med waza ari ved Ouchi gari og
stillingen etter første omgang var 5
seire/ 35 poeng í dansk favør mot våre
4 seire/ 37 poeng.
I neste omgang startet Lind opp med
ippon på shime-waza mot Nils Knutsen.
I matchen mellom Gunnar Hansen og
‘flilladsen tok dansken hjem seieren ved
ippon på Koshiguruma/Teiotoshi.
Hopstook tapte deretter sin match mot
Per Hansen som seiret på ippon ved osae
komi.
Knut Nigärd møtte så den rutinerte Halbo,
men lot seg ikke ta på sengen denne gang,
men startet isteden opp for fullt og
tok ledelsen med en yoko. Kampen gikk
nesten full tid før den mere rutinerte
dansken greide å vinne på ippon ved
osae komi.
Yggesetb gikk neste full tid mot Allan
Hansen og angrep i ett kjør inntil han
tilslutt avsluttet med ippon ved Seoi-
nage.
Karsten Hansen møtte så danskenes beste
kort Ole Hansen. Karsten startet opp
i marathonstil og det fortsatte han
med kampen ut, etter underveis å ha
scoret waza ari nichjltíwaza ved Koso-
togake. Danskenes angrep greide ikke
å trenge gjennom og Karsten vant for-
tjent.
Ottestad tapte nokså unødvendig for
Kleeman på waza-ari-niohikai waza.
John Lysholt Petersen rettet opp noe
av inntrykket i neste match mot Ole
Andersen ved å vinne på ippon ved osae-
komi.
Over til s.2l

_13_
NORDISK MESTERSKAP
yngre og eldre juniorer I Å80 5.-6.okl.
Tidlig fredag 4.10. møtte de uttatte
juniorer ved Oslo Østbane for togreisen
Oslo-Stoclduolm. Deltagere og ledere
møtte fulltallig unntatt et par som av
personlige gunner var nødt til à ta
fly til Abe (murku).
Trener og leder for laget (eldre
juniorer) og de yngre juniorene som
skulle delta var Hans Petter Andrea-
sen, forbundets formann for Under-
visning og Insvmmsjonekomitéen (UIK).
Som leder og forbundets utsendte
representant til møte i Nordisk Judo
Union (NSU) møtte undertegnede,
sekretæren i forbundets styre, Odd
Johnsen.
Togreisen foreløp lmirkefritt med
prat og moro i de to kupeene vi dispo-
nerte. Psykisk var muligens den
lange togreisen et pluss, da den
rystet oss sammen til ett lag.
Men B timer på et tog kan også ta på
heefter og humør. Ved ankomsten til
Stochohn jernbane var det godt å få
rørt på seg og tid ble spandert på den
gamle bydelen i Stockholm. Etter
middag (overveiende pizza) i en imo i
bydelen, kom vi oss ombord i Silja-
linjens skip som skulle frakte oss
videre over Østersjøen. Allerede nå
hadde de deltagerne som hadde vekten å
tenke på skilt seg ut med lange
ansikter ved middagen. Ansiktene lyste
noe upp aa eldpet hadde sauna (badstue)
og svømmehall på underste dekk. Flere
benyttet nervøst anledning til `veiing
og gjentatte besøk i saunaen.
Her møtte vi noen av våre korikurrenter,
da det svenske laget møtte opp med de
samme vektproblemer. Å gâ ned 4 – 5
kilo er :ingen enkel sak for en lettvekter,
men det var et svensk problem. Våre
gutter tok oppgaven alvorlig og gikk
tidlig til køys. Overfarten forløp
uten nevneverdig sjøgang og neste morgen
møttes vi. til frokost i skipets spise-
sal.
lnnseilingen gikk langsomt med rik an-
ledning til studier av praktfullt land-
skap i klart oppholdsvær. Noe handling
var unnagjort og båten la pent til
terminalen i havnen. Så var det tollen.
Selvfølgelig ble en av våre kontrollert.
En slik koffert. Den lyste av stor
affeksjonsverdi og hva inneholdt da
ikke den. Eilif Handeland åpnet villig.
Omsider var tollerene fornøyd med å
beundre vidunderet og laget ble full-
tallig mottatt av den finske sports-
direktør, Vasa Reilimo og dirigert over
í den ventende buss. Så avsted til
hotellet (Tuulimylli). Med naturlig
beskjedenhet lot vi svenskene også denne
gang bli ekspedert først, da disse skulle
bo på samme hotell. Danskene og finnene
bodde på et annet. Særlig komfortabelt
var det ikke, men vi normenn er kjent
for å være et folk som greier seg med
ute, (medaljene) selv om v-1 vil alle
tider både i Sverige og Finland fikk
høre om oss som de fremtidige olje-
baroner.
Inn med bagasjen (3 i hvert rom) og
avsted med bussen til Kup is Idretts-
hall for nåløyet som var Éífoukkuekil-
penn) veiingen til legmeeterskapet.
Litt løping og saken var kler. Alle
klarte vekten, men ingen språket.
Lettet kunne de som minimalt hadde
spist tidligere ta til seg føde i form
av lunch i hallens kafeteria. Støyen
av bowhng, kulens og kjeglens uav-
latelige sammenstøt var ingen hindring.
Lagledere og dommere hadde nå sitt møte.
Enighet om trelming av motstandere, og
samtaler og praktisering av felles
regler for dommere, oppdeling i dommer-
lag etc. ble utført. Etter dette var
det innmarsjering í selve konkurranse-
haLLen hvor selvsagt det norske laget
måtte vise hvordan det skulle gjøres.
Tro meg, de norske deltagerne hilste
faktisk når de gikk ut av matta.
Forts. neste side
Konkurransen foregikk med kamper for
lag, alle nasjoner mot alle, grunnet
Islandsk og Dansk uteblivelse.
Førere deg, lzraa 5/10, gildt ikke nye
for våre gutter. íä. plass av 3 lag.)
Lyspunlcc var riktignok :renn Lyenolt
Pettersen som klarte begge sine kamper
overbevisende og ville stille neste dag
som skyhøy favoritt til gullet, i denne
klassen.
Etter middagen i kafeteriaen dro gutta.
hjem til hotellet med buss. Første dag
var over. Hå var det min tur. Møtet
i l\TJ’U startet kl. 18.00 og hadde en
ofiattende sakliste med l4 punkter.
Det viktigste var forslag til statutter
for NJTI og behandlingen av disse.
Klokken l9.5O ble det foreslått pause
i forhandlingene til neste dag. Saks-
listen var da bare halvt gjennomgått.
I hui og hast til hotellet for skifte
av kkær og hva fikk jeg opplege der ‘Z
Våre gutter var i seng før kl. 10.00?
Så Stille som mulig fikk jeg tak i
andre klær og etter avtale møttes
lederne fra samtlige land på et spise-
og dansested. Vår norske dommer
Atle Lundsrud som hadde kommet pr.
egen bil og undertegnede startet spis-
ingen med sildebord og deretter rype
i fløtesaus. Svenskene satte store
øyne, danskene, finnene og islend-
ingene gav opp med en gang, men
Svenskene prøvde sterkt. H.P. Andre-
assen (guttas lagleder) kom inn på
laget etter en pen begynnelse. Blek
Om nebbet fallt han av lasset en time
senere. Den norske 1agkamp’s ære var
rehabilitert. Gull til Norge i ut-
holderlletsspising. Det var ikke fritt
for at jeg sov noe urolig den natta.
Neste dag, søndag 6/10 var H.P. Andre-
assen tidlig oppe for oppmylclng av
gutta. Før sju har det ut i dusk-
regnet. Alle var nok ikke like vâlme
og villige, men det var ingen pardon.
Videre til hallen for veiirg, frokost
og nye kamper, kvalifisering og re-
kvalifisering individuelt. Eldre og
yngre på hver sine matter førte til
at også jeg måtte i ilden som coach.
Den første dag hadde tydelig vist at
våre gutter manglet kamper-raring og
repetoaret i teknikken var mangeäfull.
I samtaler med de andre lands ledere
fikk jeg forståelse av hvordan disse
hadde satset ved å bygge opp et ungt
lag. Sverige og Finland hadde faste
_19-
betalte trenere ca. 60 – 70.000 pr. år.
Sverige med den tidligere landslags-
kaptein for England Tony Maconnell,
og Finland med Jorma Kioinen.
Svenskene har også iår hatt gjestende
trenere som Les 1-Iudspith, 4 Dan og
Tony Weaver, 2 Dan. Anton Geels og
Dony Sweeney, 5 Dan. Finnene hadde
valgt istedet for å sende deltakere
til EEK i Tel Aviv, à sende laget på
europaturné. Her hadde de fått konkur-
ranser med Sveitsiske og Tyske lag.
Det finske laget hadde fått erfare at
det gikk ann å vinne. Den selvtillit
og erfaring de hadde fått, fikk både
det svenske og det norske lag erfare.
Desverre fulgte ildte John Lysholt
Pettersen opp sin overbevisende første
deg men årsakene kan være så mange.
-Æufligens har jeg allerede nevnt dem.
Dobbelt gledelig var det at Eilig
íamíeland derimot etter rekvalifisering
beseiret sin finne i bronsekampen med
deres eget våpen
etter 41 sel«:u_n.der. To mann var svært
glade da. Siden fikk de andre være med
‘í dele gleden. Gull ble det ikke på OSS
og svenskene kunne ikke dy seg med à
erte. Stadig lød den svenske og dinske
nasjonalmelodi og stadig kom svensker
nynnende forbi. Med humoristisk glimt
i øyetspurte de hvordan den norske
nasjonalsangen var.
I pausen for finalen var det pån igjen
for meg i det fortsatte NJU-møte.
vil.-tige ting som felles reise til Island
í l975 for Wii senior, termirliste for
:van og velg em på programmet. Når det
gjelder terminlisten påtok Norge seg
arrangement av Nm for juniorer :L l975, så
neste gang møtes vi på hjemmebane.
møtet ble avsluttet (heldigvis) innen
rimelig tid før finalene og avslutnings-
seremonien.
Banketten etterpå ble holdt i offesers-
klubben som var en gedigen stenbygning
med rom i gammel stil. Påny spising. Nå
var det ingen som behøvde å være reser-
verte trodde man, inntil det var nødvendig
for lederne å gjøre kjent at det var
regnet 1 biff pr. mann. Enkelte hadde
forsynt seg tidligere med 5 i tillegg til
et enormt koldtbord. Det ble utvekslet
gaver og alle tok pent adjø og på gjensyn
med hverandre. C/ndskapsfulle svensker
Forte. s. ll

-20-
Internasjonalt dommerkurs
Det årlige sommerkurs for Europeiske
dommere ble arrangert i I~“inland 21. _.
27. juli på selv-alle ce. 30 km. utenfor
Helsinki.. Solvâlla spcrtsíllstitutt er
i Finland 1974
et treningssenter for idrettsfolh i natur.-
skj ønne omgivelser.
Det var iår 20 deltakere som kom fra
Danmark 1 , Sverige (1) Finland (3)
g g , , j  – . N
lena 2 , srettlena (l),)l\mm<mke å  .._;1`-__ , 1-,,,»,:,.«“. ,  >  frem ae een rm reekeee lppee 1 ein t
‘ e ,  l .;,-1.  ~,>;;3j;<,j§^;«;’~~_fl,j,, .Å klasse; Piker – Lise Blomqvist, Mac,
gv j,~,1;~.’ `-=»»*_i~, ‘à~§5.»,;`~11i§“*y’ 4 eek. Gutter _ Inge Jarl cleueen,
f f ? ‘ l ‘ » I QÅ. Mic, 2 eek. (N<>rgeel~ekora’?). Junior _
‘ `  Franz Kanin, Ullern I.F. 5,5 sek.
To av_Eu:-opaunionens fremste dommer- Á = ,
lmpeeneter, Pellesler (Frenleeuee) og ` 1 1
Wegenaar (Holland) var lærere. _  \
Hele konlnuransereglementet med gamle . >ll;z=§…’»;_ ,,
ås nye regler ble gjennomgått. vi heaae `-«`,*~ÉiÉ^í%’,»;í`“~, ‘ 12.’
essu en hver dag en to-timers økt med  f 15 Éíåi-Å,  , Å , ‘
Peek-:lek aemng. Det finske j\mior- ._,_}’.;’ `f.’_;_f
if..3’iÉ;^.  .`.É?_-«~f»#”` Él’ =`,.».»1”~ ía’ «^»‘.» ~e~«–
0- l,  . -.~;=,;<g.»jf .V ~ ~  -: A 71′ fzfr`,;.’
~*.Eg,`5íe.’;, _ \ _«.’«f*  ‘  ;,`
Égí Sveits (1) og Norge (2
Administrative ledere var Pichart,
visepresident EJU og Delfax-ge, hcvefl_
kasserer i EIU.
landslaget lå hele uken i treningsleir
på solvelle, og de fikk således også 1;
timers kamptrening hver deg.
win v.d. Heijaen og undertegnede hende
flef sa-eske trivelig sammen med «ae tre
musketerer», skatten Morrison og
engelskmennene Topple og I-fl01~1,-j,mer_
Sistnevnte som på bildet holder frem
sin nyerwrervede EJU-lisens, deltok også
på fjorarets sommer-kurs i Spania.
Mortimer var en av de tre som fikk EJ’U_
lisens, mens det for øvrig var to som
besto den teoretiske eksamen.
Det ble sagt av lederne at kursets
standard var meget god, og det var svart
inspirerende for oss å få være med også
pe dette kurset. Det er imidlertid et
skår i gleden at NJF ikke har funnet
grunn til å yde noen økonomisk støtte
til tross for at vi på forhånd ble
fflrespeilee mmugnetene for noe elikb.
Vi var således de eneste deltakerne
som selv måtte dekke sine utgifter 1
Finland. Forbundets midler er be-
grensede, men dette er jo også et spørs-
mål om prioritering.
tíithåper derfor at NJF kommer sterkere
igjen ved neste korsvei.
Hans Petter Andreassen
gi e
en
_ » . .
~V,;e5, ,,`;_,,.,,.,,ef__.,,,,..l , –  . ..
Noen av deltagerne .
«De tre musketerer» .
em ;( `q gigg.
=< –fv
i .,
Å f
-2]__
LANDSST E VNE T m mreæ.
sunne 0, yuan: .nm/ann nn
Fullt hus og stormende jubel er et
dekkende uttrykk når det gjelder lands-
stevnet iér. Hele l9O deltagere stilte
på matte, og resultatet var 15 uoffi-
sielle norgesmestre, massevis av kamp-
erfal-:Lng og endel «kloke av skade».
à nevne opp alle de gode enkeltpres-
tasjonene er umulig, men jeg vil trekke
Ellers tror jeg trygt jeg kan si at
kampen mellom Oddvar Helland, NJJK
og Bjørn Solheim, MIC, var den store
publíkumslcampen. Den jevne kampen
endte med seier til Bjørn Solheim.
Inntrykket jeg sitter igjen med, er
at nivået blant de unge er hevet be-
traktelig siden ifjor, og dette tyder
på en god utvikling når det gjelder
reluuttering til framtidige senior-
landslag. At stadig flere fra klubber
utenfor Oslo hevder seg i toppen, bør
også nevnes som et meget positivt
fenomen.
A1-rangørklubben Marienlyst Judo Club
sørget for at stevnet ble meget vel-
lykket, også telnflsk sett.
PJ»
Forts.fre s.9
Henrik Lundh har fremdeles sin meget
bestemte meninger om Judo. Blant annet
sier han at nye av det som var skapt i
norsk judo ble ødelagt av det som den
engelske treneren Gleeson innførte her.
I stor grad ble han nok misforstått.
Noe bra var det nok i det han gjorde,
men hvis Gleeson hadde v-ert fremragende,
hadde engelsk judo vært fremragende og
det er den ikke. (Han har i disse dager
fått avskjed som trener på det engelske
landslaget.)
Når det gjelder treningsprinsipper ellers,
sier Lundh at en spesielt må være om-
hyggelig med avslaget. Det skal være
behagelig få bli kastet, og like moro_som
selv å kaste. Er en redd blir en stiv,
og det skal en som kjent ikke være.i
judo. Å være “rela_xed» spesielt «in
mind» er viktig.
Også i dagliglivet kan en ha stor nytte
av judoens prinsipper mener Henrik  dh.
un
Gjør aldri motstand, men bøy av à gi
etter for så å komme sterkere igjen.
Når jeg tenker på den gang vi strevet
for å danne klubb er jeg riktig impo-
nert over utviklingen i deg med over
5000 medlemer i forbundet og over 30
klubber i hele landet.
Vi takket for besøket og for de gode
selvlagede, hermetiske parene og gra-
tulerte med det forestående jubileum –
7. januar 1975.
K. Solheim,
E. Elden.
im–i
Forts. fra s.l7
I matchen Haugen/Nils Jørgensen startet
Haugen opp med å pàdra seg Keíkoku for
â trå ut av kampområdet. Noe senere
ble Haugen fra doernes side belønnet
med advarsel for passivitet og dermed
ble det Hansoku make.
Jansen satset alt på ett kort i siste
kamp mot Bækllave og tok ledelsen med
en Ouchigari som ble belønnet med
kokñ.
Noe senere scoret Bækhave waza ari
ved Hanoi makikomi og deretter ippon
på osae komi.
Dermed ble det dansk sluttseier med
resultatet ll vunne kamper og 83
poeng til danskene, mot våre 8 vunne
kamper og 72 poeng.
Lian
(rapport til T.K.)

-22_
Judorapport
fra
Judoen på Sørlandet er i ekspansjon.
Således fikk BUDOSØ’R’s trener David
Eastwood høsten -73 forespørsel fra
Ungdoms- og idrettslederen i Mandal,
Jan Johannessen, om også å starte en
judogruppe der.
Etter å ha hatt kontakt med NJF, som ga
klarsignal, begynte man â. registrere
interesserte for å se om det var grunn-
lag for en judoguppe slik man hadde
antatt. Og det var det. 9.1.1974
fikk David igjen brev fra Mandal med
tilbud om fine lokaler i den nye
Mandalshallen, samt et spørsmål om
instruktør. Undertegnede fikk lov à
få den oppgaven – godt hjulpet av
David. Undervisningen ble lagt opp
som et kurs over 12 timer med en time
i uka – tilsammen 5 måneder. Det
s%et ikke mot belteyrøve, men var et
forsøk på å gi deltakerne en bred for-
ståelse av hva judo egentlig er, for
det hersker det ennå misforståelser om
hos enkelte på Sørlandet. Hele opp-
legget hadde David skrevet ferdig i et
program jeg fizlgte.
Kurset begynte med en oppvisning av
folk fra BUDOSØR, samt litt orientering
om judo generelt. Ellers fulgte jeg
Davids program som tok for seg ae fleste
begynner-disipliner i judo på en ut-
merket måte. Treningen foregikk på turn-
matter som vi fikk låne i Mandfllshallen,
og disse viste seg å være ganske bruk-
bare, selv om de var noe bløte.
Vi startet med 20 – 25 personer, og dette
antallet holdt seg nesten helt til slutt,
da ferietiden begynte for noen. Desverre
nadde vi bare gutter med, selv om jentene
også var velkomen. Men dette håper jeg
vil bedre seg senere. Lmídlertid over-
rasket guttene stort. De fleste hadde
tydeligvis drevet idrett før. vi hadde
blant andre 4 la-etsmestere i turn med 1
gruppa. Alderen pà deltagerne var fra
14 til 19 år.
Mandal
Resultater av treningen fikk vi også.
Til tross for at vi ikke hadde s%et mot
noen belteprøve fikk enkelte likevel lov
à. prøve på gult belte til slutt i lcurset.
Hele 5 stk. klarte graderingen som David
foretok etter TK’a nye graderingsregler.
Tre av deltakerne var også med i krets-
mesterskepet som gikk i Kristiansand på
vàrparten, og den ene, Jan Ivar Berge,
gikk like godt bort og vant klassen for
yngre juniors. Så. vi var meget godt
fornøyd.
De deltakerne som ønsket det fikk i
løyet av kurset anledning til å skaffe
seg hoftene «Judo informasjon» og ”Gra-
deringsregler» fra NJF, samt Kawaishi’s
judoplansje.
Det arbeides nå i Mandal for å. få istand
en permanent judogruppe under Mandal
Turnforening, og jeg håper det går iorden.
Det var artig å være instruktør for så
ivrige folk som Mandal kunne stille.
Vi skal nok la høre fra oss igjen.
Med hilsen Øystein Hagen
-23-
fl
Saxmnenlsgt Blindern ‘Ing 1974:
Damer:
Inntil 54 kg:
1. Karen Ylachsman, Gøteborg
2. Trine Mathisen, Ipafm
z. ‘Michele weaercscher, «sl
«~11 – 60 kg:
1. Catrine Fuglessng, Ip)-~n
2. ‘Fine Jerndahl, Ippon
3. Rosie Evarv, BSI
I rlessen over 60 kg hadd». :sa
delt» *  -f.cr: ‘te’.ez*.
Herrer:
l.|et1:vak*. .
1. vener Lina, mac
2. Hans Lindstrøm, Gøtebc»j
3, -Jan Faya Lund, Ippor
\ . 1»-.
81 p
759
651»
86?
‘ljn
659
gen
19“9
1651:
66p
en
I
Cw
,~l
Peter Johanson, G.borg og
Petter Lind MJC i finalen
‘fileltervektz
1. `-‘lolfgang Biedrcn, GoteÉ»flr;;
2. Axel Hopstock, MJC
3. Anders Dfllquist, Tzsteborg
Mellonwekt:
1. Conny Petterson, Gøteborg
2. Thomas Johannesson, Hudo
3. Sven f»-1:; Amelia, Gøteborg
Lett tungíel(_§:
1. John Zysholt Petersen, Ippon
2. Wim v.d. Heijden, Romerike
3. Gunnar Srensen, FFK
1`unzvekt:
1. Erik Haugen, NJJK
2. Senpo Pykäläinen, Gøteborg
3. Jan Jansen, Romerike

 

Norsk Judo, nr. 2 – 1974

Norsk Judo, nr. 2 – 1974

VI LOVER .H
– INGEN PHISØIGWING PÅ VÅRE JUDODRAKTER VÅREN l9′{7-1!
Til tross for den generelle tendens på markedet, er vi så heldige å kunne
tilby de verdenskjente MATSURU judodrakter til uforandrete priser også
våren 19711.
MATSURU judodrakter er som kjent de eneste som er anbefalt ev Den europeiske
judouníonen og benyttes de også av bl.a. EM~, VM- og OL~mestere.
MATSUÉRU judodrakter forener ypperlig kvalitet med sympatiske priser.
Er det imidlertid pungen som bestemmer helt og holdent, husk da på vårt
siste trumfkort – den anerkjente SCHONEN judogi.
Priseksempel: Størrelse 160 cm – pris inklusive moms = kr 56,-.
(Kventumrabett ínnrçímmes på større bestillinger, og tillegg beregnes for
bestillinger under l0 drakter).
Vi leverer 0sSå= Juaobenaasjer (Rucanor og movêlesfic)
Judohelter (senior og junior)
Judosandaler
Treníngsdrakter
Judcnntter (fem forskjellige typer)
Medaljer, pokaler, díplomer m.m.
– STORE LAGERBEHOLDNINGER GARANTERER OMGÅENDE LEVERING –
,,f
-~<‘P~
firma T. van der Heijden
Romeriksgt. 111, 2000 Lillestrøm tlf. (02) 71 3l 25 eller
IMPORT – ÉKSPORT –
1<velasserv1c@= » (oe) 71 31 25
IIr.2 1974 3.årg

A/S JUDO importerer og forhandler matter,
clrakfer og ufsfyr forøvrig for ludo, karclfe,
_3_
akiclo, iíu iífsu og idrett forøvrig. fffl
Matter fra:
England
Tyskland
Japan
Drakter fra:
Tyskland
Japan
Korea
England
Ufsfyr forcpvrig fra:
Tyskland, England,
Japan, Hong Kong,
Korea.
Sandaler
Badger
Merker í tçby
Merker í metall
Nåler
Premier
Boker
o.s.v. o.s.v.
Drakter og maffer som regel med levering fra lager.
Forespørsler fil:
JUDO
POSTADRESSE:BOKS 7121 HOMANNSÉYEN, OSLO 3
l
l
i
1
í__í_
1 1\miic,»Ln3FonT1:q1~s;>;;gEi
vs m m vi
O\\11t\.»1
-Fra red.
-Nytt fra styret.
n n w
-Ekstraordinært års
ting.
-Fra styrets sekretær.
-Kvinner og judo.
-Kommentar til kvinner
og judo.
s.l0 -Sett fra sekretariatet.
5_ll _ n n u
s.l2 -Nordisk -7L.
5_l3 _ vi u
5.11. -:sia for las ‘7u.
s.l5 -NR-individuellt.
s.lÉ -BJC på engldndsbesök.
s.l7 -BC-I -7h.
s.l8 -Wagnaarsamlíng.
S.l9 -Judostevne i Fredrikstad.
s.2O -Landskamp, Island-Norge.
s.2l -Shiai pá Tveita.
ur m m
\-Omfl
I redaksjonen;
Klaus F. Solheim.
Vilfred Jchelander.
Dag Guldbrandsen.
Per Å. Eliassen.
Ansvarlig for bladet:
Styret i NJF.
Redaksjonen
sa har vi om sider kommet ut med
årets andre nummer av bladet vårt.
Det er preget av de ting som har
foregått í löpet av våren med både
NL for lag og individuellt, og
Nordisk i Köbrnhavn.
Det var virkelig gledelig at vi
fikk respons på det forrige nummers
innlegg om kvinnens stilling innen
judoidretten. Dette er et meget
viktig felt hvor en allerede har
sett visse framsteg, men hvor det
ennå er mye ugjort.
Som leserne ser er vi fremdeles
avhengig av annonser for å klare
utgiftene til trykking etc. Det
har ikke vært helt lett å fa tak»
i nok annonser, og dette er med a
forsinke utgivelsen.
Billedstoff er det fremdeles tynt
med, og vi oppfordrer fortsatt»
medlemmene i alle klubbene om a
sende inn bilder. Det blir utbe-
talt kr. 15,- for hvert bilde som
blir brukt i bladet.
Om sommeren som nå er foreätâende,
foregår det ikke så mye på juda-
frouten, men mange kommer sikkert
til å delta på sommerleirer. Fra
disse venter vi at dere vil ha
noe å skrive om.
BRUK NORSK JUDO!
Forsidebilde er hentet
fra Uagnaarsamlinnen pe
Blindern.
Foto: Eiliv Elden.
God sommer.

YTT ,,..ÃsTYRE1′
Utover det à behandle brev o.l. har
styret i NJF siden nyttår vært spesi-
elt opptatt av de ulike arrangementer i
1\TJF’s regi. Den strieste tørnen hadde
vi i landskampen mot Island. I løpet
av fire uker skulle vi tilrettelegge
dette arrangementet, samtidig som fly-
streiken på Island nesten hadde satt en
stopper for alt sarmren. Økonomisk sett
hadde vi ingen fordeler ved en slik
landskamp, men hvis man tar hensyn til
faktorer som publikunstilstremning, TV-
delcning og utøvernes erfaringstilskudd
trer jeg at dette vil veie opp vårt
økonomiske tap, selvom disse faktorer
ikke kan måles i kroner og øre.
NM for lag og NM individuelt fikk også
en verdig awikling, noe som vi kan
takke arrangørene for. Her må det inn-
rømees at vi hadde en de] slcremmende
forestil linger vedrørende awikliz gen
av disse mesterskapene. Vi fikk senere
erfare at dette var uberettiget.
Vi har gså hatt som mål at vi i den
valgte periode skulle utarbeide og få
vedtatt regler og retningslinjer for
en rekke interne forhold (saker).
Dette håper vi vil lette vårt og komm-
ende styres arbeid og beslutningspro-
sesser, samtidig som klubbene til en-
hver tid kan være orientert om de ulike
retningslinjer (regler) som vi vil
holde oss til. Dette medfører selv-
sagt endel papir sem klubbene etter-
hvert har fått tilsendt. I løpet av
mai håper vi å. få samlet alt sammen i
en oversilftelig mappe som k_`Lubber.e vil
få tilsendt et eksemplar av.
Som de fleste i judolmetser kjenner
til, har det lenge vært snakk om å
lage et eget farbundsmerke til å bære
på jakkeslaget e.l. Endelig er dette
en realitet, og vi må si oss meget
godt fer: øyd med resultatet. Disse
merkene kan man få kjøp ved henvendel-
se til oss. Dessuten har vi trykt opp
kursbevis. Det at vi nå har gått bort
fra det tidligere flotte diplombevis,
er kun av økonomiske og praktiske
grunner. Selve denne ordningen med
kursbevis er lite tilfredstillende.
Hver utøver får tildelt en graderings-
bok hvor også beståtte kurs, tillits-
verv og mesterskap skal føres inn.
Det er hver enkelt utøver som må påse
at denne blir ajourført. Graôerings-
boken fås ved henvendelse til for-
bundet eg de koster kun kr. 3,- pr.
stk.
Også på utdannitgsfrenten satses det.
For de fleste har vi gjort avtale om
at B-kursksmpendiet slml foreligge i
midten av august d.å., og for det an-
dre er det håp om at dommerkomiteen
vil utarbeide et dommerkurskompendium
i forbindelse med det kommende dommer-
kurs. Da de internasjonale dommer-
reglene, som den internasjonale juda-
uninen (I.J.F.) hm- vester: enn
gjelde fra l/l-l974, ennå ikke er
ferdig trykt, er det fortsatt uvisst
om når dette kompendiet vil foreligge.
Søm tidligere nevnt står et C-kurs
høyt på vår prioriteringsliste. I den
anledning legges det et sterkt press
pà.
med håp om å få awiklet et kurs aller-
ede kommende sesong. Dessuten har vi
uttrykt vårt nske om at UIK må ut-
arbeide et innføringshefte om judo,
gjerne med lysbilde e.l. til.
renner Komite (mx) har også stått som
arrangør av ett kurs i denne sesongen.
Dette kurset tar for seg de rent tek-
niske- og kampmessige ting. På dette
området er vi internasjonalt sett noe
tilbake Liggende og vi er av den grunn
nødt til å hente kapasiteter utenfra.
Dette faller selvsagt noe dyrt, så det
er derfor viktig at oppslutningen om
disse lmrsene er store, slik et vi får
mest mulig «valuta» igjen for pengene
vare.
Når det gjelder lamdslagsleder har vi
fortsatt et uløst problem. TK har
ennå ikke funnet fram til en kvali-
fisert person som er villig til à påta
seg dette verv. Dette får igjen til-
bakevirkenie kraft pà de planlagte
landslagssamlinger.
Til slutt kan nevnes at vi har fått
forespørsel om å demonstrere judo
på messen «Ferie og Fritid».
Dette er en sak som er overlatt til
UIK og så vidt meg bekjent vil enke-
lte forespurte klubber stå for selve
demens trasj mnen.
Den erfaring vi har gjort oss ved-
rørende tillitsverv, er at det blir
færre og færre som vil gjøre noe uten
betaling. Ettersom arbeidsoppgavene
tiltor og den nevnte tendens ikke
endres, er det mye som taler for en
endring i det nuv-ærende system, selv-
om dette måtte medføre en ekstra
økonomisk belastning.
ETEEJV AKTIVITET
Vårt forhold til enkelte uassemedia
har vist en betraktelig forbedring i
denne sesongen. Spesielt hyggelig er
det å se den gode reportasje fra et
par av v-l.øefu’1-aøgànenterf’-.Pá`en
annen side er vi mindre fornøyd med
den pressedeknimg sm judeen får.
Her må det vel kunne gå an å gjøre
ett eller annet. Hvis vi prøver å
trekke paraleller til andre idretter,
synes det som om vi er nødt til å
fremskaffe en olympisk mester a.l.
før man får øynene opp for vår idrett.
Om dette innebærer riktighet, tror
jeg at pressen har en dårlig inn-
flytelse baie pá idretten som sådan
og pà forbundenes økonomiske dispo-
nering, i og med at toppidrett kan
bli sterkere preferert enn masse-
idretten, selvom ønsket reelt sett
var det omvendte. Vi har fortsatt
ikke gitt opp håpet om å få en pre-
seatasjon av judoen i TV-programmet
«Sporten». Vårt s%emål er et
«Spertsprogram» i begynnelsen av
høstsesengen. Vi har hatt utallige
samtaler ned en representant for
denne programposten, og vart forslag
til presentasjon er b]_itt_leget godt
nøttatt.
Den Europeiske Judo Union  av-
holdt sin sports-tekoiske kongress i
Røn den 16. februar Lå., og den
svenske representanten Karl Wøst,
fikk fullmakt til også å. representere
Norges Judoforbund.
Av saker som ble behandlet kan nevnes:
l. Man har bestemt à gjennomføre
Europe-cup for lag. Opplegget for
en gjennomføring av en slik cup er
medlemslandene i EJU ennå ikke
blitt enige om.
2. Det har blitt nedsatt en komite
som skal prøve å samordne ungdoms-
judoen i Europa, da spesielt med
tanke på et enhetlig underVisn:Lngs-
konkurranse- og graderingssystem.
Resultatet av denne komiteens
arbeid vil bli fremlagt på kongre-
ssen i London den 4, mai d.å.
På den kommende EJ`U’s kongress den
4. mai vil vår kasserer Normann Axten
representere Norges Judoforbund.
P . Ingvoldstad.
TERMINLISTE
Terminlisten for høstsesongen er i
den slcrivende stund ennå ikke klar,
men vi håper at klubbene snart får
tidsbestemt sine arrangementer slik
at den kan distribueres til klubbene
i god tid før sesongen starter.

_5-
IÉKSTRAORINÆRT
ARSTING
Lørdag den 16. mars var det duket
for nok et årsting i NJF. Det må
kunne sies at dette tinget var litt
spesielt, tatt i betraktning de saker
som skulle behandles. Av den grunn
hadde arrangørene beregnet seg god
tid. Allerede kl. llOO var represen-
tantene fra de respektive klubber
samlet, og de ble ønsket velkommen
av ferbundets formann.
Deretter gikk man over til á behandle
første punkt på dagsorden, som gjaldt
godkjenning av de frammøtte represen-
tanter. Det oppsto en del forvirring
ever at hver klubbs representant skal
medbringe en representasjonsfullmakt
fra klubben på er åreting (ordinært
eller ekstraordinært). For et ikke
slike kjedeligheter skal oppstå ved
de påfølgende ârsting, vil styret
sende ut spesielle fullmaktsskjemaer
som representantene skal bringe med
seg. Man la oss ikke hefte oss opp i
bagateller. Godkjennelse av sakliste
over forretningsorden gikk smertefritt.
Valg av dirigenter, sekretærer og under-
slflivere av protokollen medførte heller
ingen komplikasjoner.
Den første konkrete sak var á behandle
styrets forslag til nye lover for NJF.
Disse lovene var utformet 1 overens-
stemmelse med Norges ldrettsforbunds
lovnorm. De enkelte paragrafer ble lest
opp av dirigenten, debattert og deretter,
votert over.
Nå viste det seg at dette med debattering
ble et kappittel fer seg da dirigenten
etter manges mening var svært rask til à
klubbe for de enkelte paragrafer. Reelt
sett vil jeg si at når representantene
hadde hatt disse sakspapirene i hende ca.
5 uker før tinget, burde det ikke være
noen nøling om man skulle ha noe å tilføye.
I så fall kunne det ikke være noe viktig.
Uansett så stemte forsamlingen for det for-
slag sem forelå, selvsagt med visse kor-
reksjoner.
: l,,’;~`.
ll Mêâjfl, X”
år
K/-4,”
«Híl ”ører lfkud nuurmg 4 hull. Løn
Ize nrur bluvk hrurex im/vu<1?»
Da vi tok for oss Nordisk Judounions
statutter, syntes det som om represen-
tantene hadde gjort seg opp bestemte
meninger om visse punkter.
De var raskere til à ta ordet, og’
det utspant seg snart en del heftige
diskusjoner, eller skal vi kalle det
meningsutvekslinger.
Til tross for den skepsis det var
til økte økonomiske utgifter og svensk
dominans, gikk allikevel flertallet
inn for et nordisk samarbeid. Der-
etter får vi heller la erfaringene
tale for eller imot et fortsatt sam-
arbeid, slik enkelte av represen-
tantene hevdet.
Til slutt tok tinget til å behandle
det viktigste og mest omstridte tema
i hele 1\IJ’F’s korte historie, nemlig
«Teknisk komites forslag til graderings-
regler». Striden sto om hvorvidt man
skulle tillate ren kampgraaerlng ( 1
tillegg til ren telmisk graaerlng),
fra orange belte (4 1<‘y’\l) og oppover
til brunt (l kyr), eller firke.
Enkelte klubber i NJF har i vesent-
lig grad kjørt på dette med kamp-
gradering, eg en nedstemming av en
slik graderingsform ville føre til
en del omstillingsproblemer for disse.
Man kan vel tenke seg at det utspant
seg mange harde og følelsesladde
innlegg. Dessverre var det nok
enkelte som ofte tok sin munn litt
for full og lot sin harme rase over
enkeltpersoner eller grupper. ->
I lt ‘J gigg ,
x ,« í, k
FRJ STYRETS SEKRETÆRZ
Jeg har tidligere vært noe irritert
over den mangelfulle tilbakefaling
(feed baek) til forbundet ved ae ner-
veadelser vi har sendt klubbene. Nå
er begerer fullt. Å ga 1 detalj for
â. friske på dårlig samvittighet skal
jeg ikke, men La sak må tas opp og det
alvorlig.
Der 3/3-74 serate styr-et 1 Norges Jole-
farbumd ut meldingsskjema ml medlems-
registrezfilag pr. 31/12-73. Dette VEI
pålegg fra Norges Idrettsforbund til
NTF. ‘tidsfrister for klubbene var
17/ 3-74. Resultatet av ferespørselen
var nedslàende.
zl/3 ble ae: utsendt r-ormer;-lv med bl.
a. påminnelse oa samme sak. Klubber
som ikke hadde svart til rett tid var
navngitt. Resultatet nedslàende.
10 klubber av 30 har enda ikke svart.
Hva har så dette fort til? Den opp-
gaven som ble sendt NIF fra NJF viser
ikke korrekt medlensamtall pr. 31/12-
75. Klubber som ikke har svart på
Ilnfiflldelsen ble på oppgaven merket.
Det totale oppgitte medlemsantall
fra vårt forbund er klart for lavt.
nlkstr. ting forts.
Styret hadde i anledning dette tinget
skaffet seg en ferbundaklubbe som nå
k.on`til heder og verdighet. Allikevel
unngikk man ikke endel rare i for-
bindelse med innkommende forslag, art-
forslag o.l. når avstemmingen endelig
sto for dør. Heldigvis fant man til
slutt ut av den fliken saa hadde opp-
stått, og vnteriugen kunne finne sted.
Resultatet ble som de fleste sikkert
kjenner til, flertall for ikke å fil-
late ren kaapgrader:Lng fra orange til
brunt belte.
Sea ventet var skuffelsen stor i de
ovenfor nevnte klubber, og en
nærmere kommentar er vel unldvendig.
Om det som deretter fulgte v:Ll` jeg
kort si at selvom det av og til til-
synelatende ser ut som en tinget er
avsluttet, bar man i det minste vente
til dirigenten hever tinget.
Hva lmn det fare til?
l. Jeg tror at økonomisk stotte ut-
over det vi mottar idag kan man
stille et stort spørsmålstegn ved.
Medlensantallet er nemlig grunnlaget
for tildeling. Det tildelte beløp
blir erelerket for bestemte formål
og virker som forbundets driítskapital..
2. Mulig reduksjon av dette bellp til
fordel for mer trengende forbund kan
bli aktuelt.
5. Den entusiasme som styrets med-
lemmer har, blir redusert proposjo-
nalt med nknímgem i arbeidsbyrden ved
klubbenes likegyfidighet.
NII~“s inntrykk av NJT’s evne til à
lede og av klubbenes egen ledelse kan
bli noe uheldig.
En ting må være klart. Vi kan alle
glemme, gjøre feil etc., en gang,
også te, men for styret i NTE’ som
sitter inne med salaenl.igningseluli.g-
hot-1’|i’ser ñlartllllubbenes admini-
strative virksomhet sin klasse.
Jeg ber dere derfor, vær ikke ego-
istiske, likegvldige, slave og in-
teresselase. Overlat ikke deres
arbeid til andre, eller gjor andres
arbeid preblemfylllt. Det er til sist
dere selv det går ut ever, foruten
alle de andre ufnrslqldte som er in-
teressert i sin sport eg dennes frem-
BB-UC.
Odd Johnsen
sekretær.
På det siste ordinære ting
hadde vi også noe av den samle
eppbruddsst¥1-HIGH filr tinget
formelt var hevet. Riktignok
far man vondt visse steder av
å sitte lenge på ea stol, men
et par minutter fra eller til
spiller vel ingen rolle. Der-
ved opprettholder vi en god
llteskíkk, hvilket bør gjelde
på et arstimg.
Per Ingvoldstad

_9_
KVINNER og JUDO! Kømmentar ,,.,
..I(vinner og Judo»
Vi sier oss helt enig i
innlegget om «Xvinneidrett»
som stod i medlemshladet
for NJF nr.1 -74. Judo:
forbundet er sf l si totalt
uonnsdomminert. Dette er
for sl vidt et trekk son
gir igjen i de fleste idretter,
men i judo er det svært pä- f
fallende. Ken hvorfor skfil
egentli; kvinner (jenter)
engasjere seg i en idrett
hvor de ikke enjing Har
anledninç til l konkurere
ol likefot ned nenn? Dette
er et viktij punkt.
Ifordisk Judo Unions stat-
utter artikel 1 står det
blant evnet: NJU er ufiolitisk
of skiller ikke mellom
rele, religion, nasjonali-
tet eller kjenn (vir ut-
hevninç). Her stenner øyen-
synlij ikke praksis Led
teori: Por det forste arr-
‘nigeres det i`-‘ke  for
kvinner, ej i de fle te
andre arrangementer (i.eks.
Blindern Cup) er kvinner
ogsl utelukket,Éor det
andre ver det ~nnle grader-
ingszsysteilet direkte dis-
krininerende (knngjredering
var nnmliç for jenter etter-
som de ikke fikk delte i
konkurranser). Vi h`per et
praksisen blir bedre med
det nye jraderinjssystemet.
Resultat fra NM-individuellt forts.
Melllmvekt:
1. Øyvind Jacobsen, OSI
2. Kirsten Hansen, RJK
5. Øystein Hagen, BUDOSØH
5. Morten Yggesetb, NJ-IK
Lett-hmlvekt:
l. Per Steiner Ottestad, NEFK-
2. Wil i.i,, Heijlen, HJK
3. Thor Petterson, NJJK
3. John Lysholt Petersen, Ippon
I det tidligere nevnte inn-
legg i medlemsblsdet stír
det at det er mulifl at
kvinner kan fl delte i
Blindern Cup Æ; og IX som
en nrøveordninfl. Vi har
stillt en del spsrsnil ved
dette. Hvorfor er det b’re
«mulig» at kvinner skal få
lov til Å delta? Hvorfor»`
skal det ikke også Gjelde
for BC III, og hvorfor skal
det være «prøveordning“?
De arrangementstekniske
unnskyldninger som nevnes
er ikke holdbare! Saken
kan ordnes ved â redusere
antall mannlige deltfikere,
slik at forholdet mannlige
og kvinnelige deltakere
blir noenlunde i samsvar
med antallet mannlige oá
kvinnelije utøvere i lands-
målestokk.
Dersom arrangerer av lig
BO og andre stevner nener
det som ble vedtatt pi det
ekstraordinære forbunds-
tinjet ’16/3 (ingen s’:ille
mellon kjønn etc.) nå de
også vise det i praksis.
Vi krever full likestlling
i alle framtidige arrange-
menterf
Dfird.G. Jørgensen
Torill_Kyklebust
Mitt inntrykk av kvinnelig judo i
Norge er st interefssf-n ikke har vært
altfor høy. ‘ Den Europeiske Judo-
unionen, EJU, holdt i begynnelsen av
desember et møte hvor kvinnelige judo-
kss stilling i Evropa skulle belyses.
På denne konferansen sendte EJU ut et
spørreskjema om kvinnenes stilling
innenfor  de enkelte medlemsland, NJF
videresendte dette spørreskjema til
klubbene idet vi også var interessert
i å få vite hvilken plass kvinnelig
judokas hsr i Norges judoliv. Res-
ultatet var nedsläenríe. Bare B kl.11:-
ber av BO svarte. Dette kan tolkes
to veier: enten er interessen for
1~:v:Lrmelig judo ubetydelig eller så
gidder klubbene ikke å .svare på far-
bundets forespørsler. (en av de åtte
svarte mer 5 mn. etter fiiasfristen)
Av disse 8 klubbene var det 7 som
ønsket mesterskap for lwifmer/piker
og som hadde kvinnelige medlemmer i
k1\1bbst_yrc^L\e. Spørreskjemsene tyder
pä et 15-20,7. av rm-Eee juaokas er
kvinner. Så vidt meg; bekjent var det
ført i l9T§ at det ble holdt VM for
kvinner og det er først i de senere
år et land som England og Tyskland
har avholdt stevner for kvinner.
Disse landene her en adslcillig
lengre tradisjon og nye større erfa-
ring innenfor judoen enn hva vi har.
Sverige hadde visstnok også først :L
l973 sitt første nasjonale mesterskap
for kvinner.
Stevnet i Fredrikstad ssml et 15 damer,
men min mening er at før det kan
arrangeres nasjonale mesterskap, som
fer-bmuiet her ansvaret for, må det
arrangeres flere stevner slik at vi ‘
kan se hvor stor interessen er. NJF
km; deg ikke pålegge en stevnearrangør
å ta med klasser for kvinner. Dette
må være en frivillig sal: for den
enkelte stevnesrrangør, men forbundet
henstiller flubbene å ta med kvinne-
lflasser i stevnene. NJF henstiller
klubbene å sende oss en reportasje om
hvsrledes k:v_`Ln.nelige utøveres stilling
e’~ irmenfor de enkelte kilubbeneå og
hvor star interessen er for kvinnelige
mesterskap.
Trygve Aas
Viseformann.
Linne har mange
mg mesterskap!
Dungvekt:
L Erik Haugen NUK 1 sa nm spummuua
Åpen klasse
– 211 .._, _’ ‘ 3 n|ng.1|-ux«|v«||nm|||1 un
2 Arild. B ,NJJ’K   _ ‘ ~_f, ‘ » (oz)1s221o ‘
1. Erik Hiulu, NJJK unne ldrettshoteu unne Hoce|.SmuAd Mamman; v||12
2. Thor Petterson, NJIK , (mas
5. Kirsten Hansen, RJK
3, John Lysholt Petersen, Ipgon

-10_ -9-
SETT FRA Kflfflfflefltaf H/
SEKRETA R|ATET
Mitt inntrykk av kvinnelig judo i
Norge er at interessen ikke har v-art
De aller fleste aktive som mater
på matte fer å gåiramp, kjenner lag-
lederens funksjoner og han vet at
dnmmerene, trass alt, er uunnvmrlige,
men hva så med disse tre-fire person-
er som sitter bak et bord ved matte-
ka:cten,,ser viktige ut samt bruker
kjeft eg roper opp navn, har disse
igrunnen noen berettigelse? Vi vet
vel alle at ved ethvert idretts-
stevne finnes et sekretæriat. I-ler
blir det holdt orden på startrekke-
følgen og resultatene. Selcretæzi-
atet holder alle trådene ved et arr-
angement i sin hånd, og det er stort
sett denne hånd som bestemmer om
awiklingen av stevnet skal bli vel-
lykket eller ikke.
For endel år tilbake ble Blindern-
Cup arrangert for første garg. OSI
hadde den gangen ingen særlig er-
faring med å arrangere stevner. Du
verden hvor mange erfaringer vi var
blitt rikere da stevnet var av-
sluttet omkring midnatt. Selv-
følgelig var det stevneledelsen og
sekretariatet som var skyld i mis-
æren. De hadde skylden fordi de
ikke hadde tatt alle muligheter i
betraktning under planleggingen og
gjennomføringen av stevnet. OSI har
lært mye siden den gang og ved de
siste Blindern-Cuper tror jeg det er
få som har noe å klage over rent
arrangamentsmessig.
Ut fra påmeldingslistene kan også
tiden for veiing i de enkelte klasser
bestemmes, her er det ikke minst
viktig å skaffe folk som er bestemte
til å ta seg av veiingen, det nytter
ikke å være «snill» for noen ug ikke
for ille.
Når veiing og trelming er foretatt
og den tid nærmer seg at kampene
skal starte er det at sekretæriatet
trer i funksjon. Mens en nå. sitter
og foretar de siste forberedelser
før stevnet er det at endel aktive,
og det er stort sett de samme ved
hvert stevne, strømmer til: “Når
skal jeg gå kamp», «Hvor lang er
ke.mptiden», «Navnet mitt er skrevet
galt», “Er jeg kommet i den hardeste
puljen» osv. De samme spørsmålene
gås igjen under hele awiklingen av
stevnet. Det er så godt som umulig
både å lede stevnet og svare på
alskens tåpelige spørsmål som de
enkelte personer ville ha fått svar
på om de hadde satt seg inn i statu-
ettene for stevnet,sa.mt lyttet til
de opplysninger som blir gitt over
høytaler. Et la-av må være at den
enkelte lagleder kjenner stevne-
reglementet og kampsystemet slik at
han kan informere sine «undersåtter».
Sekretæriatet består bare stevne..
dagen, men som regel er det de samme
personer som har planlagt stevnet
og -gjort ferarbeidet. Det er nå en-
gang slik at jo mer arbeid som er . .
nedlagt på forhånd jo lettere «glir»
stevnet`.` For en utenforstående som
er tilstede ved et godt planlagt
stevne, kan det virke som om stevnet
driver ses selv, og et det ikke
finnes problemer ved stev-nearrange_
menter, men jeg må nok skuffe, så
er ikke tilfelle. Hva er det så
som må planlegges? I god tid før
stevnet må stevnereglementet ved-
tas, pramieringen må klargjøree,
Røde Kors og dommerkomiteen må
kontaktes, dessuten må en ikke glemme
å sende ut innbydelsen til stevnet.
altfor høy. ‘ Den Europeiske Judo-
unionen, 3J’U, holdt i begynnelsen av
desember et møte hver kvinnelige judo-
kas stilling i Ezrsopa skulle belyses.
På denne konferansen sendte EJ`!J ut et
spørreskjema om kvinnenes stilling
innenfor i de enkelte medlemsland. HJF
videresendte dette spørreskjema til
klubbene idet vi også var interessert
i å få vite hvilken plass kvinnelig
judokas har i Norge-s judoliv. Res-
ultatet var nedslående. Bare B klab-
ber av 30 svarte. Dette kan tolkes
to veier: enten er interessen for
kvinnelig judo ubetydelig eller så
gidder klubbene ikke ä svare på far-
‘oundets forespørsler. (en av de åtte
svarte nær 3 mnd. etter tidsfristen)
Av disse 8 klubbene var det ‘7 som
ønsket mesterskap for kvinner/piker
og som hadde kvinnelige medlemmer i
klubbstyrt-ne. Spørreskjemaene tyder
på en 15-20% av :fanges .iuaokee er
kvinner. Så vidt meg bekjent var det
ført i 1973 at det ble huldt VM for
kvlnm-r og det er først i de senere
år at land som England og Tyskland
har avholdt stevner for kvinner.
nisse landene her en adeleniig
lengre tradisjon og mye større erfa-
ring innenfor judoen erm hva vi har.
Sverige hadde visstnok også først i
l973 sitt første nasjonale mesterskap
for kvinner.
Stevnet i Fredrikstad samlet l5 damer,
men min mening er at før det kan
arrangeres nasjonale mesterskap, som
forbundet har ansvaret for, må det
arrangeres flere stevner slik at vi ‘
kan se hvor stor interessen er. NJF
kan deg ikke pålegge en ;~:tr=vnea_rrangmr
å ta med klasser- for kvinner. Dette
må være en frivillig sak for den
enkelte stev’nearrangør, men forbundet
henstiller klubbene å ta med kvinne-
klasser i stevnene. NJF henstiller
klubbene å senda oss en reportasje om
hvorledes kvinnelige utøveres stilling
e» :Lrmenfor de enkelte klubbeneå og
hvor stor interessen er for kvinnelige
mesterskap.
Trygve Aas
Viselformafm.
ifltå
A.
Linne har mange
mesterskap!
if En om apulamlnua
\ .
0 .<5 ._
unne Ham. samma munnen» v|| 1:
, Ring llllr lkrlv III hllllllllillfl
<1 (02) 15 22 10
Linne ldrettshotell Q… 5

SETT FRA
SEKRETÅ RIATET
De aller fleste aktive som møter
på matta for å gtkamp, kjenner lag-
lederens funksjoner og han vet at
dømmereme, tross alt, er uunnværlige,
men hva så med disse tre-fire person-»
er som sitter bak et bord ved matte-
kar.ten,,ser viktige ut samt bruker
kjeft og roper opp navn, har disse
igrunnen noen berettigelse? Vi vet
vel alle at ved ethvert idretts-
stevne finnes et selcretæriat. Her
blir det holdt orden på startrekke-
følgen og resultatene. Sekretæri-
atet holder alle trådene ved et arr-
angement i sin hånd, og det er stort
sett denne hånd som bestemmer om
awiklingen av stevnet skal bli vel-
lykket eller ikke.
For endel år tilbake ble Blindern-
Cup arrangert for frste gang. OSI
hadde den gangen ingen særlig er-
faring med å arrangere stevner. Du
verden hver mange erfaringer vi var
blitt rikere da stevnet var av-
sluttet omkiríng midnatt. Selv-
følgelig var det stevneledelsen og
selcreheriatet som var skyld i mis-
æren. De hadde skylden fordi de
ikke hadde tatt alle muligheter i
betraktning under planleggingen og
gjennmføringen av stevnet. OSI har
lært mye siden den gang og ved de
siste Blindern-Cuper tror jeg det er
få som har noe å klage over rent
arrangememtsmessig. ,
Ut fra påmeldingslistene kan også
tiden for veiing i de enkelte klasser
bestemmes, her er det ikke minst
viktig å skaffe folk som er bestemte
til å ta seg av veiingen, det nytter
ikke å være «snill» for noen og ikke
for alle.
När veiing og trekning er foretatt
og den tid nærmer seg at kampene
skal starte er det at sekretariatet
trer i funksjon. Mens en nå sitter
og foretar de siste forberedelser
far stevnet er det at endel aktive,
og det er stort sett de samme ved
hvert stevne, strømmer til: «När
skal jeg gå kamp», «Hvor lang er
kamptiden», «Navnet mitt er slnrevet
galt“, “Er jeg kommet i den hardeste
puljen» osv. De samme spørsmålene
gålz- igjen under hele awiklingen av
stevnet. Det er så godt som umulig
både å lede stevnet og svare på
alskens tåpelige spørsmål som de
enkelte personer ville ha fått svar
på om de hadde satt seg inn i statu-
ettene for stevnet.samt lyttet til
de opplysninger som blir gitt over
høytaler. Et krav må være at den
enkelte lagleder kjenner stevne-
reglementet og kampsystemet slik at
han kan informere sine «undersåtter».
Selcretæriatet består bare stevne-
dagen, men som regel er det de samme
personer som har planlagt stevnet
og gjort for-arbeidet. Det er nå en.
gang slik at jo mer arbeid som er .v
nedlagt på forhånd jo lettere «glir»
stevnet. For en utenforstående som
er tilstede ved et godt planlagt
stevne, kan det virke som om stevnet
driver seg selv, og at det ikke
finnes problemer ved stevnearrange-
menterx men jeg må nok skuffe, så
er ikke tilfelle. Hva er det så
MH må Plwlesses? I god tia for
stevnet må stevnereglementet ved-
tas, premieringen må klar-gjøres,
Røde Kors og dommerkomiteen må
kontaktes, dessuten må en ikke glemme
å sende ut innbydelsen til stevnet.
» \
-lO- -ll-
Når stevnedagen nærmer seg må det
vurderes om kampene skal kjøres på en
eller to matter, skal det reklameres
for stevnet og er alt det materiell
som det er behov for tilgjengelig.
Dessuten skal det skaffes folk til
alle mulige arbeidsoppgaver.
Som lagleder bør han også klare å
følge med í hva som skjer på matte,
slik at det ikke skulle være behov
for å spørresekretæriatet etter
hver kamp hvem det var som vant.
At sekretariatet ved siden av å lede
stevnet også skal virke som lærere
for usikre lagledere er heller ikke
holdbart.
Det er klart at i enkelte tilfeller
skal og må sekretariatet kontaktes,
men denne kontakten bør formidles
gjennom lagleder som både kjenner
stevnestatuetter og generelle regler.
Til dere som møter på neste stevne,
tenk dere om både en og to ganger før
dere kontakter sekretariatet. Kau-
skje kan den henvendelsen DU retter
dit medføre at det blir begått en feil
som går ut over en av dine idretts-
kamerater.
ex

Et lite hjerteeukm flverfor er
dommerne så redde for à bruke stemmen?
Vi i selcretæriatet vil så gjerne høre
Eders praktfulle stemmer, det er ikke
nødvendig à hviske. Jeg har selv ved
flere anledninger satt igang klokka
for sent ved holdegrep, kanskje på
grunn av en henvendelse som har
trukket oppmerksomheten vekk fra
matte, og da med en dommer som er
redd for à la sin stemme lyde.
Sekretæriatene har ingen komite i
NJF til å ta vare på sine interesser.
Når forbundet for et års tid siden
gikk inn for det prinsipp at en
priviligert gTuppe burde få betaling
for sitt arbeid, burde det tenke på
andre grupper som gjor et vel så
viktig arbeid. Et stevne Ville ikke
fungere uten dommere, jeg twfiler på
at det ville fungere uten sekretær-
iat. La meg tilslutt få presisere
at jeg er uenig i at tillitsmenn
skal ha betaling. Det eneste en
at innenfor et allerede bestående
system bør det være en viss form for
rettferdighet.
Trygve Aas
“I 1hink will dixpensc wílh 1/11 bnwing.»
///», . ».
5
Ø’
.v /1  Q
a       /   v
lb.zí:._p`q ÃÆ . __j_` `
»,,\<«  f/
S/’
/`Æ_)»
/ ‘\~
ål.

GULL Og ‘EO BRON SE fi| NQRDMENN
‘ QRDISK -74
For første gang í vår unge juda-
historie har nordmenn klart å gå halt
til topp i et nordisk mesterskap. Det
var Erik Haugen som var ansvarlig for
denne bregden; han vant nelig tung-
vektklassen. I samme klasse kom Jan
Jansen til en bronseplassering, og
forøvrig klarte også Axel I-Iopstock
à ta med hjem en velfortjent bronse-
medalje.
LAGNJESTERSKAP.
På lørdag 20. april ble nordisk lag-
mesterskap awiklet i Frederiksberg-
hallen i København. Norge havnet
her sammen med Danmark og Finland i
pulje A, mens pulje B besto av
Sverige og Island. Norge møtte i
første runde Danmark.
Lettvekteren C-eir Otterbeck var enná
litt for urutinert mot den flerfol-
:lige danske mester John Villadsen,
som vant med en te-guruma (O-10).
Dag Hodne møtte så Christian I-Ialdbo.
Kampen var meget jevn og endte da
også uavgjort.
I mellomvekt fikk så Øivind Jacobsen
i oppdrag à satse alt, noe han også
gjorde, med det resultat at Ole
Hansen (dansk mester 1972-74) all-
erede etter få sekunder ble kastet
på ippon med en venstre ashi-gurums.
Der-nei var stillingen Lu; igjen (1-1)
før kampen i lett tungvekt, som Tor
Petterson imidlertid tapte med O-5.
Mulighetene var dermed fremdeles til-
stede for norsk seier, men da måtte
tmgvektklassen vinnes med wazari
eller ippon. Dette var imidlertid
dansken Mogezm Baekhave fullt klar
over, og han tok da også ingen
sjanser, men satset effektivt på for-
svar. Dette resulterte i et Erik
Hagen måtte nøye seg med uavgjort.
Sluttresultatet altså 2-l for Dan-
mark, men Norge var absolutt helt på
høyde. Ikke heller var forskjellen
mellom Danmark og Finland så stor
som på forhånd antatt, og resultatet
4-l til Finland var i høy grad mis-
visende hva stgrrkeforhsldet iogikk.
I pulje B skjedde imidlertid en 1-en
sensasjon, idet Island slo ut fjor-
årets lagmester Sverigeå Siden det
nye awiklingssystemet ble benyttet,
kom Island således direkte til finalen
mot Finland. Dette oppgjøret ble
vunnet av finnene med 3-0. Konklu-
sjonen men kunne trekke av denne dagen
må være at judonivået i de forskjel-
lige nordiske land er blitt adskillig
jevnere i den senere tid.
INDIVIDUEIIL’
Lettvelft .
Hans Eetter Andreassetu, gikk i pulje A
en jevn hamp mot svensken Hans Lind-
strøm. Andreassen slo opp en gammel
skade under kampen, noe som forhindret
ham fra å få til det helt store, med
den følge at Lindstrøm vant med 3 p.
Bedre gikk det imidlertid med Geit
Otterbeck som møtte da;-‘Lsken Tonny
Tjerrild i pulje B. Geir satset
friskt- helt fra begynnelsen og fikk
lønn for strevet, idet han scoret en
kaka for en venstre tai-otoshi. Litt
senere i kampen kon, de så ned i bakke-
knmp som Geir utnyttet godt, slik at
han fikk «pakket inn» sin motstander
i en han-kesa.-gatame som ge ham ippon-
seier. Til tross fvr senere tap i
puljefinalen mot finnen. Arvo Taivalien
og i rakvalifiseringen mot J ohannes
Hsnaldsson fra Island – en solid inn-
sats fra bez-genseren.
-1r- -13-
W eltervekt »
Dag Hodne tapte pà 3 poeng mot den
senere puljevinnerem, Lars Nordbeck
(S). Dette -medførte at Dag matte
dansken Christian Heldbo i rekvali-
fiserings:f.’inalen, Kampen om bronse-
medaljen var meget jevn, men Haldbo
fikk tildelt seieren, et reS\:J.tat
som godt kunne vert omvendt.
I pulje ‘B var Axel I-Iopstock i godt
slag. Han møtte i første kamp Sigur-
bjrn Sigurdsson fra Island, som
Axel først feiet med en de-ashi-baraí,
som ga 5 poeng og siden kvelte med
hadztke-jinae. I puljefinalen tapte
Axel mot den senere gul`Lmedalj<,~v’.Ln-
neren, dansken Finn Christoffersen,
på en uchi-mata. Men i rekvalifiser-
ingen mot finnen Veli-Matti Hakanen
kom Lxel for :fullt igjen, og etter
var det med en hadake-jime han avgjor-
de kampen, denne gang med en bronse-
medalje som belønning.
I mellomvekt tapte Morten Iggeseth
mot Kari Jacobsen fra Island på 5 p.
Øivind Jacobsen slo daisken Mogens
Sol-mejder med en seoí-nage som ble ho-
norert med 5 p. I kampen mot Bertil
Strøm (S) pådro Øivind seg desverre
en skulderskade som gjorde han for-
svarsløs mot Strøm, som da også vant.
I lett tnngvekt tapte Tor Petterson
mot Garda Jønsson fra Island på
holdegl-ep, og siden islendingen
tapte  neste kamp, ble det heller
ingen rekvalifiseríing på Tor.
I tggvekt møtte Jan Jansen den
senere sølvmedaljeviuneren Reina
Heine. I et tidlig stadium av kampen
fikk Jan veltet sin massive motstan-
der med en sumi-gaeshi som besørget
ham en 3 poengs ledelse. Dette over-
tuket beholdt han gjennom største-
delen av kampen, helt til han pådro
seg keikoku på grunn av bruk av mat-
tens sikkerhetssone. I rekvalifí-
se:-ingen beseiret Jan imidlertid
dansken Mogens Baakbave, noe som ble
honorert med en bronsemedalje.
Enda bedre gikk det med Erik Haugen
som først beseiret svensken Ulf Ek-
berg med kaami-shiho-gatame og der-
etter Svavar Carlsen med wazari på
de-ashi-ba:-ei. Carlsen hadde i
knmpen før – på en meget overraskende
måte – kastet fjorårets nordiske
mester Seppo Reivuo på ippon-seoi-
nage etter 7 sekunder.
Finalen som gikk over lO min., gikk
deretter mot finnen Reima Heim.
Heine pådro seg en keikoku for å
tråkke utenfor matteomràdet i et
tidlig stadium av kampen. Erik be-
sørget imidlertid den norske kolo-
zien mange nervepirrende minutter,
idet han også pådro seg en keikoku
av samme grunn som finnen (for en
sutenii satt inn utenfor mattaområ-
det). På grunn av stø:-re aktivitet
og resultater gikk Erik imidlertid
etter 10 min. av med en 5 p. seier
og sin første og Norges første
nordiske tittel i judo.
I åpen klasse kom Jan Jansen igjen
til finalen i rekvalifiseringen, men
p.g.a. problemer med en gammel
skulderskade så han seg nødt til à
t;<ekke seg. .Erik Haugen tapte denne
gang, mot Svavar Carlsen på 5 p. og
var dermed ute av dansen, siden
Carlsen tapte sin neste kamp.
En finale, 5 rekvalifiseringskamper,
en gull- og to bronsemedaljer be-
krefter vårt inntrykk: – nemlig at
Norges judoutnrvere er godt på vei
mot nordisk nivå.
Wim van der Heijden
RESUUIATER
Lettvekt:
1. Lars Flygh, Sverige
2. Arvo Taivanen, Finland
5. Johannes Har-aldsson, Islcnd
5. Jussi Kannisto, Finland
Resultater forts. s . ll».

_]_L..
LAG N M 1974
Den 25. februar gikk NM for lag
av stabelen i Trondheim og som
arrangør sto NT}EE’s judogruppe
og Trondheim judokwai.
Selv om arrangørene på mange
måter hadde forsøkt å være forut-
seende m.b,t. awiklingen av mester-
skapet, ble det nok dessverre en
del kluss som man knapt nok kan
belaste arrangøren for. I likhet
med den erfaring vi har gjort i
forbundet, var det tregheter og
forsinkelser m.h.t. klubbenes
påmelding som medvirket til disse
komplikasjunene.
Da pämeldingsfristen utløp, var det
påmeldt B lag, og med dette antall
fer øyet ble antall dommere og antall
kampareal bestemt. Så skjer da det
sørgelige at ytterligere tre log blir
etteranmeldt. Med den fleksible
ordningen vi har når det gjelder slike
etteranmeldinger, måtte dette selv-
sagt medføre en del problemer i av-
viklingen av mesterskapet. Kamp-
områdene som man hadde begrenset til
ett, måtte utvides til to, og dommer-
komiteen måtte gjøre en del ekstra
og forsåvidt unødvendige anstrengelser
for à få nok dommere.
Den eneste måten man kan unngå lilmende
kjedelige episoder er at klubbene over-
holder påmeldingsíristen. Til nå har
man tillatt etterlnmeldte lBg (gjelder
også individuelt) á delte. Dette er
noe det i fremtiden bør stilles et
ajnmllatepi ved
_He5ultat’eI_’ fra nçrdisk f°rt’i! å si bare) rettferdige resultater. mellømve
leltervektx ‘
`l. Eiun Christoffersen, Danmark
2. Lars Nerdbeck, Sverige
3. Axel Hopsteck, Norge
5. Christian Paldbe, Danmark
Mellmmvekt: . , ;
1. Sven Antelid, Sverige
2. Pekka Korpiüla, Finland
3. Heikki Latenkorva, Finland
3. Sigur-djon Kristiansson, Island
Lett tungvelrt:
l. Anders Frisk, Sverige
2. Marku Airio, Finland
3. Johan Schältz, Sverige
3. Henry Paasikollio, Finland
For første gang; benyttet man det nye
cupsystemet ved et av NJF’s mesterskap.
Dette systemet benyttes også i-de større
internasjonale judomesterskap (stevner).
Systemet førte til at vinnerne i hen-
holdsvis A og B møtte hverandre i finalen.
De er da sikret henholdsvis gull og sølv.
Det vil m.a.o. si at en som taper ikke
kan rekvaliíisere seg til en finalekamp.
Uheldigvis, kan man kanskje si, møtte
NJJT.’s l. lag og ISl’s lag i den første
kampen. i de innledende deler av mester-
skapet. I 1973 ble det som kjent gull
til OSI og Sølv til NJJK’s l, lag, og
året for dette stakk NJJK’s l. lag av-
gårde med gullet, mens OSI ble tildelt
sølv. Hvem det nå var som var favoritt
skal jeg unnlate åuttale meg om, men
sluttresultatet 4-l til 1\íJJK’s l. lag
taler i grunnen for seg. Deretter
kjempet de seg raskt og sikkert fram’ til
finalen, som de vant overbevisende nok
med 5-O 11101: Marienlyst Judo Club.
Bergen Judoklubbs l, lag delta tredje-
plassen med OSI’s lag.
Når det gjelder dommerne vil jeg til
slutt påpeke at det hersket en god del
usikkerhet vedrørende den dømmingen som
ble vist. Noe skyldes Vel Jmnskje inn-
føringen av de nye dommerreglene, men
jeg tror at et repetisjonskurs for våre
lisensierte dommere vil være på sin
plass
Ing-voldstad
Tungvekt:
1. Erik Haugen, Norge
2. Heimo Heine, Finland
5. Jan Jansen, Norge
3. Svavar Carlsen, Sverige
Åpen klasse:
l. Anders Frick, Sverige
2. Johan Schtiltz, Sverige
3. Henry Paasikollio, Finland
5. Seppe Heivuo, Finland
Lagmesterskapet:
l. Finland
2. Island
3. Danmark og Sverige
_l5_
NM-individue|t i
KR|s’r|ANsAND
Lrdag 25. og søndag 24. mars
arrangerte BUDOSØR NM-individuelt i
Idrettshallen Kristiansand S. La
meg med en gang si: Det var virkelig
morsomt å komme til Kristiansand og
overvare det priklcfrie arrangementet.
Det var artig å se at det store for-
arbeidet som var nedlagt før stevnet,
ble belønnet med et på alle måter
vellykket stevne både for arrangøren
og deltakerne. At ikke alle del-
takerne var fornøyd med egne presta-
sjoner og demmerenes avgjørelser kan
ihvertfall ikke arrangøren belastes
fer.
Jeg vil gjerne nevne noen detaljer:
Hvilken annen stevnearrangør har
klart å få utstilt premiene sammen
med en stor plakat i et utstillings-
vindu mot i byens kjerne (verkene),
her var byens presse og lokalradio
informert. Allerede lørdagens lokal-
sending kl. 18.00 brakte dagens
resultater og opplysning om at steve
net fortsatte på søndag. Kan det
gjres bedre? Til andre klubber
kan jeg bare si: Ferhør dere hos
BUDOSØR hvordan et stevne skal arr-
angeres, de han det!
Etterat dommerne som vanlig var
blitt utskjelt av alle og for alt,
km de fram til en hel del (før ikke
RESULTATER :
Lettvekt:
l. Geir Otterbeck, BJK
2. Hans Petter Andreassen, OSI
5. Viktor Takle, TJ’K
5. Gunnar Hansen, NJJK
Weltervekt:
l. Dag Hodne, NJJK
2. Alex Dombeck, MJC
3. Istvan Dombeck, MJC
Kongepokalen som i år var satt opp i
lett-tungvekt, ble vunnet av Per
Steiner Ottestad NJIK. Erik Haugen
NJJK var grådig ved premiebordet, ved
siden av å vinne tungvekt og åpen
klasse og da få NJFs vandrepremie i
åpen klasse samt BUDOSØRs oppsatte
premie, fikk han også Vest-Agder
idrettslcrets premie til vinner av
tungvekt og den oppsatte premie for
raskeste ippen (5 sem). øiv-md
Jacobsen OSI ble også iår Norges-
mester i mellomvekt, det samme ble
Dag Hodne NJJK i weltervekt. Hodne
fikk også Fædrelandsvennerfls premie.
I lettvekt skjedde det gledelige at
Geir Otterbeok BJK tok seieren med
hjem til Bergen. Så vidt jeg klan
huske er det første gang at et
Norgesmesterskap har gått til en
klubb utenfor Oslo-området.
Gratulerer.
En av konklusjonene etter stevnet må
være at Østlandsområdet begynner å
miste noe av det hegemoni de tidligere
har hatt. Denne gang fikk vi medalje-
vinnere fra Bergen, Geir Otterbeck
gull i lettvekt, Trondheim, Viktor
Tokle bronsje lettvekt, Trondheim,
Øystein Martinsen bronsje i Walter-
vekt og sist men ikke minst Kr.sand
hvor Øystein Hagen fikk bransje i
kt.
Fjernsynet kom på søndag eg det ble
sendt en fyldig reportasje i sports-
revyen.
La meg til slutt få rette en takk
til BUDOSØR ved formannen Ragnvald
Johannson og David Eastwood for et
på alle måter vellykket arrangement.
og et hyggelig opphold.
Trygve Aas
3. Øystein Martinsen, NTHIII Resultater forts . sd .

besøk
Bergen Judo Club besøkte i helgen
2/5-5/5 sine venner i Newcastle.
Det var nå to år siden vi var der
sist, og mye var skjeddi klubben
siden den gangen. Blandt annet er
de fleste «gutta» fra den gangen
sluttet. De eneste som deltok for
annen gang var Tore Olsen, Frank
Gjelsvik, Knut Svindland og Geir
Otterbeck. Om den første turen
hadde vært vellykket, så var ikke
denne turen noen mindre sukksess.
På frrige tur deltok 37 medlemer,
mens tallet denne gangen var øket til
43.
Våre venner i England hadde gjort
store forberedelser for ä gjøre opp-
holdet vårt så vellykket som mulig.
Tre av de beste klubbene i Newcastle
og omegnen hadde samlet sammen to
seniorlag, et juniorlag og et dame-
lag. Vi ble hentet i buss på
terminalen i North Shields og
fraktet med buss til Ashington, en
ti_mes kjøreztur.
Det var ikke fritt for at endel av
oss ble nervøse da vi fikk se belte-
gradene som motstanderne stilte opp
med, men dette hadde visstnok allike-
vel ingen innvirlorzing på kampmotet
og innsatsviljen. De første på matte
var juniorene, som gjorde en glimrende
innsats til tross for at de til slutt
1399179 mat 18-Dét høyere graderte og
betraktelig mer rutinerte motstandere.
Etterpå var det damenes tur. Disse
gjorde det faktisk minst like godt
som juniorene, til tross for små
muligheter til skikkelig knmptrening
i Norge. Her fant vi faktisk dagens
sensasjon, nemlig Grethe Hafstad
(4 kyu) som gikk hen og slo en
engelsk sortbelte på en tate-shio- .
gatame. Men heller ingen av de andre
damene gjorde noen dårlig innsats.
Til slutt var det så seniorenes tur.
l. laget stilte med Geir Otterbeok
(1./v), Frank Gjelsvik (w/V), Knut,
Svindland ) og Kai Sørensen
(T/V). Alle gjorde glimrende inn-
sats, og overraskende ble resul-
tatet 2-2 og poengmessig 14-13 til
Bergen. Det var ikke fritt for at
vi overrasket både oss selv og våre
motstandere og det var tydelig at
dette gav 2. laget den rette kamp-
løden. Her stilte Bjørn Linge
ÉL/v), om Nilsen (w/v), Jam. Iver
Hesti (M/v) og Per strømsnes (T/V).
Vi hadde klart å Overtale vår
gamle judo-veteran til å stille da
Per Bjåland måtte melde avbud.
Bjørn Linge var faktisk den eneste
fra Bergen som vant på Ippon på
kast. Slett ingen dårlig presta-
sjon, siden motstanderen var en
meget god brunbelte. Ingen av de
engelske seniorene hadde forøvrig
annet enn brunt og sort belte.
Sluttresultatet ble også her 2-2
men 20-13 til Bergen.
Vi hadde regnet med mye sterkere
motstand, og vi ble gledelig
overrasket da det viste seg at
våre grønn- og blàbelter kunne
hamle opp med de engelske brun-
og sortbeltene.
Etter kampene ble vi servert te
og snadder, og det ble også err-
angert disooteque for oss.
Senere utpå kvelden ble det an-
ledning for de aller modigste å
forsøke seg på gammel engelsk
folkedans, dette med mer eller
mindre vellykket resultat.
Bâtturen med Leda gikk riktig bra,
med mange morsomme innslag. Blant
emnet fikk vi en glimrende rulle-
skøyteoppvisning av en noe fest-
stemt Frank Gjelsvik i baren på
Leda. -iI>
BJC på Énngland s-
«M-individuelt i
|(R|ST1I\
Lørdag 23. og søndag 24. mars
arrangerte BUDOSØR NM-individuelt i
Idrettshallen Kristiansand S. La
meg med en gang si: Det var virkelig
morsomt å komme til Kristiansand og
overvære det prikkrfrie arrangementet.
Det var artig å se at det store for-
erbeidet som var nedlagt før stevnet,
ble belønnet med et på alle måter
vellykket stevne både for arrangøren
og deltakerne. At ikke alle del-
takerne var fornøyd med egne presta-
sjoner og dommerenes avgjørelser kan
ihvertfall ikke arrangøren belastes
for.
Jeg vil gjerne nevne noen detaljer:
Hvilken annen stevnearrangør har
klart à få utstilt premiene sammen
med en stor plakat i et utstillings-
vindu midt i byens kjerne (Markens),
her var byens presse og lokalradio
informert. Allerede lørdagens lokal-
sending kl. 18.00 brakte dagens
resultater og opplysning om at steve.
net fortsatte på søndag. Kan det
gjøres bedre? Til andre klubber
kan jeg bare si: Forhr dere hos
BUDOSØH hvordan et stevne skal arr-
angeres, de kan det!
Etterat dommerne som vanlig var
blitt utskjelt av alle og for alt,
km de fram til en hel del (før ikke
å si bare) rettferdige resultater.
RESULTATER :
Lettvekt:
l. Geir Otterbeck, BJK
2. Hans Petter Andreassen, OSI
5. Viktor Tokle, TFK
3. Gunnar Hansen, NJJX
Weltervekt:
1. Dag Hodne, NJJK
2. Alex Dombeck, MJC
3. Istvan Dombeck, MJC
NSANDH
Kongepokalen som i år var satt opp i
lett-tungvekt, ble vunnet av Per
Steinar Ottestad NJJK. Erik Haugen
NJJK var grådig ved premiebordet, ved
siden av å vinne tungvekt og åpen
klasse og da få NJF: vandrepremie i
åpen klasse samt BUl3OSØRs oppsatte
premie, fikk han også Vest-.Agder
idrettslcrets premie til vinner av
tungvekt og den oppsatte premie for
raskeste ippon (5 sek.). Øivind
Jacobsen OSI ble også iår Norges-
mester i mellomvekt, det samme ble
Dag Hodne NJJK i weltervekt. Hodne
fikk også Fædrelandsvennen’s premie.
I lettvekt skjedde det gledelige at
Geir Otterbeck BJK tok seieren med
hjem til Bergen. Så. vidt jeg han
huske er det første gang at et
Norgesmesterskap har gått til en
klubb utenfor Oslo-området.
Gratulerer.
En av konkldsjonene etter stevnet må
være at Østlandsområdet begynner å
miste noe av det hegemoni de tidligere
har hatt. Denne gang fikk vi medalje-
vinnere fra Bergen, Geir Otterbeck
gull í lettvekt, Trondheim, Viktor
Tokle bransje lettvekt, Trondheim,
Øystein Martinsen bronsje i welter-
vekt og sist men ikke minst Kr.sand
hvor Øystein Hagen fikk bronsje i
mellomvekt.
Fjernsyixet kom på søndag og det ble
sendt en fyldig reportasje i sports-
revyen.
La meg til slutt få rette en takk
til BUDOSØR ved formannen Ragnvald
Jobannsen og David Eastwood for et
på alle måter vellykket arrangement.
og et hyggelig opphold.
Trygve Aas
5. Øystein Martinsen, NTHI Resultater í`orts.s.8.

BJC på
besøk
Bergen Judo Club besøkte i helgen
2/3-5/5 sine venner i Newcastle.
Det var nå to år siden vi var der
sist, og mye var skjeddi klubben
siden den gangen. Blandt annet er
de fleste «gutta» fra den gangen
sluttet. De eneste som deltok for
annen gang var Tore Olsen, Frank
Gjelsvik, Knut Svindland og Geir
Otterbeck. Om den første turen
hadde vært vellykket, så var ikke
denne turen noen mindre sukksess.
På forrige tur deltok 57 medlemmer,
måne tallet denne gangen var ket til
Våre venner i England hadde gjort
store forberedelser for å gjøre opp-
holdet vårt så vellykket som mulig.
Tre av de beste klubbene i Newcastle
og omegnen hadde samlet sammen to
seniorlag, et juniorlag og et dame..
lag. Vi ble hentet i buss på
terminalen i North Shields og
fraktet med buss til Ashington, en
times kjøreícur.
Det var ikke fritt for at endel av
oss ble nervøse da vi fikk se belte-
gradene som motstanderne stilte opp
med, men dette hadde visstnok allike..
vel ingen innvirlming på kampmotet
og innsatsviljen. De første på matta
var juniorene, som gjorde en glimrende
innsats til tross for at de til slutt
WPW Mt 18-flat høyere graderte og
betraktelig mer rutinerte motstandere.
Etterpå var det damenes tur. Disse
gjerde det faktisk minst like godt
som juniorene, til tross fer små
muligheter til sldkkelig Jmmptrening
i Norge. Her fant vi faktisk dagens
sensasjon, nemlig Grethe Hafstad
(4 IQ/’u) som gikk hen og slo en
engelsk sortbelte på en tate-shio- ,
gatame. Men heller :Logen av de andre
damene gjerde noen dårlig innsats.
..]_6_
_j_7 _.
Eng|andS… Bfifldêffl Cupl 1974
Til slutt var det så seniorenes tur.
1. laget stilte med Geir Otterbeck
(1./V), Fram: Gjelsvik (w/V), mu:
svinfllana (M/V) og Kai Sørensen
(T/V). Ane gjerde glimrende inn-
sats, og overraskende ble resul-
tatet 2-2 og poengmessig l4-13 til
Bergen. Det var ikke fritt for at
vi overrasket både oss selv og våre
motstandere og det var tydelig at
dette gav 2. laget den rette kamp-
løden. Her stilte Bjørn Linge
âr/v), om Nilsen (w/v), Jan Ivar
Hesti (M/v) og Per stmmsnes (T/V).
Vi hadde klart å overtale vår
gamle judo-veteran til ä stille da
Per Bjàland. måtte melde avbud.
Bjørn Linge ver faktisk den eneste
fre. Bergen som vant på Ippon på
kast. Slett ingen dårlig presta-
sjon, siden motstanderen var en
meget god brunbelte. Ingen av de
engelske seniorene hadde ferøwg
annet enn brunt og sort belte.
Sluttresultatet ble også her 2-2
men 20-lå til Bergen.
Vi hadde regnet med mye sterkere
motstand, og vi ble gledelig
verrasket da det viste seg at
våre grønn- og blåbelter kunne
hamle opp med de engelske brun-
eg sortbeltene.
Etter kampene ble vi servert te
og snadder, og det ble også arr-
angert discoteque for oss.
Senere utpå kvelden ble det an-
ledning for de aller modigste å
forsøke seg på gammel engelsk
folkedans, dette med mer eller
mindre vellykket resultat.
Båtturen med Leda. gikk riktig bra,
med mange morsomme innslag. Blant
annet fikk vi en glimrende rulle-
skøyteoppvisning av en noe fest-
stemt Frank Gjelsvik i baren på
Leda. -_-è
Søndag 3. feb. arrangerte OSJ/KBJ den
første Blindern Cup i 1974.
Det ble denne [ug et lite awik fra
tidligere stevner, idet de nye inter-
nasjonale donmerregler ble benyttet.
Til trlss for T. Sauers grundige
gjennomgåelse av forandringene var det
en del forvirring sanilig blant
dommerne. Men det ble en fin gjennem-
kjøring for NM for lag i Trondheim.
Til årets 13.0. var det også innført
det nye ou-systemet, og det var det
høyst forskjellige meninger om. Fra
arrangsreias side betyr det en for-
enkling av stevneawiklingen i og med
at en unngår semifinaler og kamp mel-
lom vinnerne av rekvalifisexingen.
Fra deltakernes side betyr det at med
en tapt lmmp har en mistet sjansen
til l. plass. Noen syntes at dette
var fint, andre likte det mindre bra.
RESULIDATER:
Lettvekt:
l. Hans Lindstrøm, Gøteborg -J.K.
2. Ulf Berget, NJJK
3. Ture Berg, M-TC
3. Petter Lind, MJC
Fleltervekt:
L. Dieter Albrecht, MJU
2. Axel Høpstack,’ OSJ
5. Freddy Engelstad, OSJ’
5. Knut Nigaard, OSJ
Ylellemvekt:
1. sven Åke Amelia, Gøteborg J.K.
2. Benny Dahlgren, Dala J.K.
3. Rolf Hasle, Ski
3. Øivind Jacobsen, OSJ
Lett tungvekt:
l. John Lyshelt Petersen, lppen
2. Bernt Faye Lund, Ippen
3. Win v.i.. Heijden, RJÉK
Det var denne gangen også med del- 3, Gmngr 5,1-anses, Fr. PJL
takere fra Gøteborgs J.K. eg Dali -LK.
i Sverige, og disse gjorde en bra
innsats.
Fra og med B.C.II 1974 vil også
kvinner delta. Dette nå anses som
et stort skritt framover i norsk judø.
Med bred deltakelse i et såpass start
arrangement son B.C. vil en ikke komne
utenom NM og landskamper for kvinner i
nær framtid.
Tungvekt:
l. Erik Haugen, NJJK
Klaus F . Qolheim.
Vi regner med å få gjenvisitt av
de engelske gutta en gang utpå
hnsten, muligens i forbindelse
med Vestkystcupen, sum vi har vært
nldt til å utsette til oktober/
november. Det er selvfølgelig
ikke noe vi ønsker mer enn inter-
nasjonal deltakelse på disse mester-
skapene, og håper at dette vil
inspirere flest mulig fra de far-
skjellige klubbene i Norge til å
kome A delta.
Axel Hopstock forsöker
seg på en tomoe-nage.
Km* K- Sfiflllflll Foto: Elizabeth Blindheim.

-1g-
luagnaarsamling
I 1191021 29/3 – 31/3 ble det arrangert’
en samling på Blindern, i NJ’E’s regi,
med Tony Wagenaar 6. dan. som instruk-
tur.
Fredag kveld startet vi opp og trenin-
gen ble ledet av Win i’.d. Heijden og
Rune Neraal denne forste dagen da
Wagenaar ikke kunne komme :før på lør-
(Bg.
Både lørdag og søndag var det fire
timers trening fordelt på to akter.
Det var ca. 20 som deltok, og lange av
disse var lavere graderte. Dette,
sant et stort frafall av landslags-
knndidater førte nok til at treningen
ble preget av en del elementer teknikk
og rolig tempo. Opplegget for sanlinge
en tok sikte på den mer tekniske siden
ved judoen. Mesteparten av tiden ble
brukt til me-waza og herfble det vist
en del morsomme kombinasjoner. På lor-
dag var det bare litt 1-andori, men son
avslutning på sundag noe ner.
Da det led mot slutten på søndag virket
det som om mange hadde fått nok for
oppslutningen var ikke lengre på topp.
Det kunne ha vært snskeljg med mer
instruksjon i forbindelse med konkur-
ransetekaikk.
Øivind Jacobsen.
Bildene viser glimt
Fotozüiliv Elden.
JUDØSTEVIIE I FREDRIKSIJD
Judesfiev-net i Kongstenhallen 10. mars
.~=a.u|let 65 deltagere og det ble ialt
awiklet 85 kamper i løpet av 4 l/2
time. Vi hadde også invitert jenter
til dette stevnet og vi fikk to klas-
ser fer disse. En mellen 50-58 kg,
10 deltagere, og en fra 58 kg 5 del-
tagere. Vi håpet med dette at flere
ville a:cre.ngere stevner for jenter,
for det er jo egså mange av den som
er judoutzvere og gjerne vil gå kamp.
I vår egen klubb har vi nå over 20
jenter med vektklasse fra 45 til 68
kg. Jentene fra oss sem var med i
stevnet og en del. av de nye er nå :Ln-
teressert i klubb-kamp og jeg håper
nom vil kontakte oss og besøke oss.
I klassen inntil 58 kg dominerte
TPPON Judoklubb. Lillifln Larsen fra
vår klubb ble desverre skadet í
kampen mot henne søm ble vinner av
klassen og kunne deretter ikke yde
fullt. Det var også delt damsan-
givslsa i derme kampen. Neste kamp
fov Lillian Larsen tapte hun ved å
pådra seg straffepoeng. I klassen
over Se kg vaar Lisbeth Hagen, (KSI)
Stevnet ble eller av\fLkJ.et greit, selv
om det var en del komplikasjoner i
starten. Stevnst ble jo awiklet
pl:-alellt med et bryterstevne. Sett
fra publikum var det sikkert bre, men
arrangernanynessig ble det en del pro-
blemer.
Det var også satt opp premie for
raskeste ippon og den gikk til Istvan
Dombek fra Marienlyst Judoklubb.
Tiden ble 35 sek.
Til stevnet var det jo ferhândspänel-`
ding og klubbene var tilskrevet. Det
vi hadde håpet, var at selv om de ikke
stilte deltagere, så kunne de svare
på invitasjonen.
Resultatene fra stevnet:
Jenter Int. 58 kg. 10 delt.
l. Ellen M. Nilsen.
2. Sigrun Slåtthaug.
5. Tine J erndal./Marlene Hansen.
Alle fra Ippon.
Over 58 kg. 5 delt.
1. Lisbeth Hagen YSI.
2. Randi Lauritsen FJK.
Menn: Lettv. 15 delt.
1., Jokke: Nevaleenen NJCFK.
2. Kjell I/Iüen NJJK.
3. Erland Persbråton Nesodden.
Welterv. 20 delt.
1. Dag Heine NJJK
2. Alex Dombek Marienlyst
5. Kai Foss NJJK
Mellomv. 13 delt .
l. Karsten Hansen Ron.
2. Kåre Slattstrand FJTÃ.
få. Axel Hopstock MJC.
Lettv. 4 delt.
1. Frank Skaug NJIK.
2. Dag Olsen NJJK.
En liten sak til. Vi savner også
stevner for våre yngste og vi er også
her interessert i klubbkamper. Vke
deltagere er fra under 30 kg og opp-
over. Er noen interessert?
Fredrikstad Judeklubb
Walter Heinsoh
ií-
TO BRONSE TIL GUNNAR SÖREI-ISEN
I NORDISK POLITIMESTERSKAP.
I dette stevnet som ble av-
viklet i Köbenhavn kom Fred-
rikstad-politiets Gunnar
Sörensen på bronseplass i
lett-tungvekt. I åpen klasse
gjorde han også en sterk inn-
sats og fikk også her en
bronse.

_20_
LANDSKAMP
ISLAND-NQRGE
Lördag 2. mars.arrangerte
Norges Judoforbund lands-
kamp mot Island i Kadderud-
hallen i Oslo. Det ble et
særdeles vellykket arrang –
ment hvor det til tross
for tiprekamp nå TU var
mött frazj. ca. 5130 tilskuere.
Fjernsynet var til stede
og gjorde opptak som ble __
meget gone i forhold til
det som her vært vist för.
Det ble stillt to lag fra
hvert land slik at hver
deltaker fikk 2 kamper
hver. Den judoen som ble
vist er det stort sett ikke
–.-,-
Pye S0dt_å Si ok. Island- dn av de få ipponseirene.
lnêene Vlste S9§_fl Være Det er oivind Jacobsen som
uhyre sterke og de var kaSter_
vanskelig a fs gJort noe
ned. be ie ipnonselrene Foto; Åíliv ;Jlden_
er betegnende for det som
foregikk nå stevnet.
Det islandske landslaget
masjerer inn.
Foto: Elizabeth Blindheim.
Den rashestaiopon var det
en av islendingene som
stod for, 20 sek.
Ellers var kemnene til
Petter Lind kvikke og
morsomme å se rå, og
Øivind Jacobsen gjorde
som vanlig en solid inn-
satS.~
Resultatet av landskampen
ble L-0, med en kamp uav-
gjort.
Dommere var tle sdklev fra
Sverige som hovsddommer,og
ellers Wim v.d. Heijden og
Carl A. Thoresen.
Etter landskampen var det
bankett hvor det ble over-
rakt gaver.
Klaus F. Solheim.
_21_
på Tveita
De nye internasjonale dom-merreglene
ble for første gang prøvet i Norge
på dette stevnet, og det gav som
resultat nye usikker dømm:Lng. Det
tar nok en viss tid fr dommerne
kommer inn i alt det nye, noe annet
var ikke ventet.
RESUIÆATER:
Lettvekt – 53 kg;
1. Ulf Berget, NJJK
2. Gunnar Hansen, NJJK
3. Alf Einar Bøhn, ski 1.1.
Weltervekt 63 – 70 kg.
l. Dag Hodne, NJJY
2. willy Rustad, NJJK
3. Rune Larsen, NJJK
en
21
E.
Norges Judoforbund’s 52. tsulcíname-
shiai i rekken av denne type senior-
stevner ble awiklet på Tveita i
Oslo. Hele 7 klubber fra Gslo-området
og 2 klubber fra Fredrikstad var re-
presentert med deltakere på dette stav-
net. Det ble awiklet 60 kamper iløpet
av 4 timer på en matte i 4 vektklasser,
og det ble vist mye god judanned en
rekke ipponseiere.
48 deltakere stilte opp pá stevnet.
Klubbkamerutene Ulf Berget og Dag
Hodne fra Norsk Juda og Jiu-Jitsu
Klubb, og Wim v.d. Heijden Romerike
J.K. vant etter sikker judo i sine
klasser. Den Siste klassen mellom-
vekt ble overraskende og fortjent
vunnet av Wilhelm Grimsgasrd Marien- Mellomekt 70 _ BO kg:
lyst J.K. l. Wilhelm Grimsgaera, NJG
I den senere tid her det kommet til 2. Reidar Hasle, Ski LL.
en rc-ikke levende judoutøvere i serier- 3. Ulf Ovesen, Nesodden J`.K.
klassene, så også denne garg: Lett ekt 80 k ,
Unge utøvere som Ali’ Einar Bøhle, Ski 1′ wim md. Heijdeâ, MK
LL., Rune Larsen, N.J.J.K. og Uli 2, Ørn T. Foss, NJJK
Ovesen fra Nesodden J.K. fikk alle 5_ Per Steinar Ottestad, NJJ-K
bronsjemedsljer i sine klasser etter
tekzisk 5°d j“d°’ Per A. Eliassen.
SØMMERIEIRER
LJJK arrangerer sommerleir på
Lövik utenfor Loss i tiden
10-17 august.
Instruktörer er Clle Edklev;
Lorten Yggeseth, Gerard de
Eruyn og Erik Lian.
nJC og (ål/Hol arrangerer sommer-
leir i Judo i Aordmnrka på Ltud-
enterhytta.
For juniorer L-l0 august og
for seniorer ll-17 august.
Istvan Uambalek fra overije er
hovedinstruktör sammen med Hans
Petter andreassen.
lntresserte kan kontakte klubbene. Nærmere oprlysninger blir sendt til
alle judoklubber í landet.

I;
Trykkingen
er utført av
Reprografisk
Industri A/S
IIEDRE l’0ll6. 8 0å’l0 1
Tlf 42 52 37
42 60 38

 

Norsk Judo, nr. 1 – 1974

Norsk Judo, nr. 1 – 1974

3 å’9 19174
Mcrfler fru:
Englund ,
Tyskland
Jcpun
Drqkfer fru:
Tyskland
Japan
Korea
England
Utstyr forøvrig fra:
Tyskland, England, ~
» Japan, Hong Kong,
Korea,
A/S JUDO importerer og forhandler matter,
drolder og utstyr forøvrig for iuclo, korcfe,
okido, iiu iífsu og idrett forøvrig.
Sunclcler
Budger \i
` ll
Merker i lqäy ‘ l
Merker i mefull
Nåler
Premier I
Bøker
O.$.V. O.S.V. ‘
Drakfer og matter som regel med levering Fru lager. , ea.-^’~~__%_Á
I
Forespzprsler fil:
J U  |v|E|.D|NGsBLAD|=oR
POSTADRESSE:BOKS 7121 HOMANNSBYEN, OSLO 3  J
‘–‘~\<4… ~.. \

VI LOVER en
– INGEN PRISØIQUNG PÅ VÅRE J’UDODRAK’1’ER VÅREN 1975!
Til tross for den generelle tendens på markedet, er vi så heldige å kunne
tilby de verdenskjente MATSURU judodrakter til uforandrete priser ogsa.
våren 19714 –
MATSUEU judodrakter er som kjent de eneste som er anbefalt av Den europeiske
judounionen og benyttes da ogsa av bl.a. EM-, VM’ 05 Obmestere’
MATSURU judodrakter forener ypperlig kvalitet med sympatiske priser.»
Er det imidlertid pungen som bestemmer helt og_holdent, husk da pa vert
siste trumfkort – den anerkjente SCHONEN Judogl.
Priseksemgel= størrelse 160 cm – pris inklusive msme = kr 56,-.
(Kventumrabatt innrømmes på større bestillinger, og tillegg beregnes for
bestillinger under 10 drakter).
Vi leverer også.: Judobandasjer (Rucanor og Novêlastíc)
Judobelter (senior og junior)
Judosandaler
Treningsdrakter
Judomatter (fem forskjell-185 YIYPET)
Medaljer, pokslet, diplomer m.m.
– STORE LAGERBEHULDNINGEH GARANTERER OMGÅENDE LEVERING –
firma T. van der Heíjden
xemerixegt. kl, zooo Lillestrøm tlf. (02) Tl 31 25 eller
H (02) 71 25 so lime 2b9
IMPORT – EKSFORT
`
s
styret 1 NJF.
INNHOLDSFORTEGNELSE:
mm mmmmm
um «zmuwsm
– Fra redaksjonen
– Nytt fra forbundet
– Ak-59 Tromsø
– Fra Ak-59
– Kvinneidrett, NJJKL
1 Gøteborg, Fredrikstad.
– Idrettsaksjonen – 73.
– Adresseliste for juda-
instruktører.
s.1O- Norsk lag-sølv i Iíordisk.
S_11_ “ v ., 1.
s.13- Massemedia
5.14-Internasjonalt dommerkurs ,_
ispema. 1:
s.l5- Metodikk-kurset `
s.17_ Regler for urteglng ev
landslag. `
s.`lB- Forsikring, – Asker J.lC. g
s.19- Terminliste
I redeksgonen: I
e
Klaus i. Solheim
.’~’ili`red Schelander
Per A.. Eliassen
Ansvarli for bladet:
F
RA REDAKSJONEN
Yiptxar hatt store venskligheter med
få ie inlzstofl til bladet og det er
zorstàelig nok, så sporadisk som ut-
givelsen har vert. Myeev stoffet har
vert så foreldet at det har vært ev
liten eller ingen interesse.
Det er`ê håpe et våre lesere forstår
at aktiv medvirkmng i bladet vil
kulme sikre en jevnere utgivelse.
:ærlig viktig er det at klubbene
:uterezor xjsloåælj/ngezl kommer til orde.
norsk -.ludo er det eneste offisielle
organ :or kommbnilcasgon mellom klubbene.
Utover 1 váreeeengen foregår :let
mye på judofronten og vi håper pà
komentarer og innlegg i forbindelse
med disse arrangementene.
Som dere ser her vi tynt med bilder
forelobig. Med tI’,’/klcing i offsett
bør vi utqvtte de muligheter dette
byr, og vi er derfor glade for å
få billedsteff _ enlclte bilder med
kommentarer, eller itillmytning
til innlegg.
V; _:_lznle:~ un; et _c:1:., .__’._;c;,1.m_,; …_
B=:1;tet eoreese. 1.32; 3:- ‘l`Lul:»~:’co;“e’;
l. Oslo 1.
For-sldebilde fra metodikk-
kurset på NIH 18 – 20 jan.
1cvelaeeerviee= » (oa) 71 sl 25 F,,t0,Eh5abet Blindheim
.2-
_3_

r  I fær! __,
tru.  E’ ‘ _`
k  ,
, .\ /
.á  r
` V /I
Forbundepresident Per IIIGVOJ-41511811
Intern aktivitet,
Etterhvert som interessen for judo
öker, har også arbeidsoppgavene i
forbundet öket. Av den grunn har styret
sett seg nödt til å avholde styrem`o’te
hver uke mot tidligere en gang hver fjort-
ende dag. Dessuten synes vi i styret at
vi har funnet fram til en riktig arbeids-
form. Totalt sett skulle dette medvirke
til hurtigere og bedre behandling av de
saler eller brev som måtte foreligge til
`:>f-zhzmclling.
I nästsenestret hadde vi to formannsmöter der
formann og vise-formann i styret samt
formennene i komiteen mötes. Interessen
for disse mötene er meget stor.
Men det er som vi vet resultatene som
teller. Hva har blitt gjort og hva
vil bli gjort i den nærmeste fremtid?
Det har blitt nedsatt en arrangemente-
komite som skal bistå arrangörer av
mesterskap i I-TJF’s regi. Vi forventer
at komiteen vil avholde sitt förste möte
i januar måned for å legge opp sin
strategi.
Vi her endelig fått regler for uttaking av
landslag og for landslagsleder samt
reglement vedrörende graderingsritt.
Landslagssamlinger står ogsa på _
trappene og her antas forste samling a
finne sted i januar måned.
Metodikkurs er det sendt ut invitasjon til,
og det vil bli avholdt i januar. Vart
neste mål blir således et C-kurs.
-L -5-
V V  fli
\ ,1
L V
. j   nytt fra
.sf
«No1-sk Jurlo’s format. er også :ztt av
forbudet; tiltak. vi håper at dette
informasjonshefte kan komme ut 2-3 ganger
i året med sine faste spalter og innlegg.
Dommerkurs vil bli avholdt kommende \
semester. Dessuten arbeider dommer-
komiteen med å sette hele sin virksomhet
i et system, men dette vil dommerkomiteen
selv orientere klubbene om i et rundskriv. 1
Selvom aktiviteten synes å bli stor kom-
mende semester er vi i styret ennå ikke
helt fornöyde. Vi tror at i noen av
komiteene er den enkelte komitemedlem for
lite engasjert. Alt for meget av arbeidet
faller på enkeltpersoner, og dette må
våre galt. Dette er et problem som styret
vil te opp i den kommende periode.
Ekstern altivitet.
Som alle kjenner til har vi blitt opptatt
i NIF som sæz-forbund, hvilket i realiteten
ilke betyr annet enn en statusendring.
Lien som rimelig er forventes det litt mer
av et sezrfo~1’und enn et utvalg.
Styret har tatt konsekvensen av dette, og
vi har allerede hatt klarleggende samtaler
med org.sjef Omdal i NIF. NIF’s
ökonomiske forhold forventes ikke for-
bedret :L perioden 1974-75, men etter denne
perioden håper man på bedre tider. Dette
vil også kunne få innvirkninger på juda-
forbundets ökonomiske situasjon. Selv
om antall medlemmer i NJF öker fra år til
âr, er det fortsatt usagt om forbundets I
aktiviteter har overbevist NIF’s ledelse
om at vi har et reelt behov for ökt
finansiell stötte. Det er viktig for oss
å vise at vi i kommende år har et reelt
behov for ökt bevilgning og at pengene
vil bli brukt på. en slik måte som er til
det beste for idretten.
Styret har også så smått satt seg i
kontakt med den Europeiske- og Verdens
judounion. Dette med henblikk på å
styrke vår kontakt med utlandet, samt söke
samarbeide i de saker som for oss måtte
we av interesse.
Vedrörende vår kontakt med massemedia
henvises det bil avsnittet senere i
bladet.
Til slutt noen ord om det som står
hbyest på vår prioriteringsliste,
nemlig bedre kontakt med klubbene. Vi
har til nå sendt ut en rekke ekriv med
tilbud og forespörseler, uten særlig
respons. Hvis dere tror at vi kan funk-
sjonere uten dere, tar dere fullstendig
feil. I § 2 1 «LW for NJF» når det
at vi skal tjene som samordningsorgan
mellom klubbene og bistå ved nystarting
av klubber og grupper. Likeledes skal
vi ivareta idrettsgrenens interesser og
anseelee.
hvordan skal vi klare dette
uten bitand fra klubbene? Det ar dere
som stiller krav og forteller oss hva
idrettsgrenena interesser er. Klubbene
bör absolutt i stöirre grad gi uttrykk
for hva de mener og tror og så er det
opp til oss å vurdere dette ut fra et
helhetssyn, där alle liknende uttrykk
blir lagt til grunn.
Vi står foran et nytt år. la dette bli
et samarbeidets år.
a ll-59
trumsll
Förste rapport fra Judogruppa i Tromsö.
Det er hyggelig for oss å kunne gjöre
oppmerksom at det nå også er etablert
an judogruppe her i Tromsö. Så vidt
jeg vet den nordligste i landet forelöp-
ig.
Klubben fikk sin spede begynnelse i
september 1972, de Edgar Hansen og jeg
mötte hverandre i Storgata, 200 mil
lenger nord enn sist, og fant ut at vi
begge hadde med gi’en. Vi skjönte da i
läpet av få sekunder at noe måtte gjöres.
Med tiden fikk vi kontaktet AK 59 her i
byen, hvor vi ble mottatt med åpne armer.
Vi fikk trene sammen med bryterene på
deres matte, og jeg har inntrykk av at
vi etterhvert overtok den helt.
Interessen spredde seg meget fort, og
det ble besluttet å starte et nybegynner-
kurs. Dette ble gjort i januar, februar
1973. En liten annonse i avisai og 1.0
stykker m`o`tte opp for â trene pa en
matte som er 5 X 5 meter stor. Drakter
hadde vi heller ikke fått enda, men
treninga ble satt i gang.
I april ble så en gruppe på 26 stykker
gradert til 5 Kyn. I mai ble 10 av dem
gradert til L Kyn.
I sommer ble klubben også tatt opp i
forbundet. I höst ble det startet nytt
begynnerkurs hvor i overkant av 20
stykker meldte seg. Noe av det gledelige
her i Tromsö er at bortimot halvparten av
judokaene er jenter. Så kanskje noe av
«guttehegemoniet» i Judo er på vei bort?
Undervisninga her er noe uformell, og
folk gjör stort sett som de vil. Men
det er ikke tvil om at det blir vist mye
fin Judo har. Miljöet er meget bra,
og det er med forventning vi ser fram l
til den förste judo-festen nâ om et par
dager.
Vi ser også frem til det färste stevne
vi skal være med på. Nordenfjeldske
I-íesterskap arrangeres i Namsos 21.. og
25. november og klubben vil ende ut
6-7 stykker dit.
Jeg vil benytte sjansen til å takke alle
de i AK 59 som har vsert med på å gi oss den
hjelp og stötte vi har fått, både ökonomiske
og ellers.
Tromsö, 1. november
Fra Atletklubben av 1959, Judogruppgn,
Gunnar Eldjam.

Full innsats også blant de kvinnelige judoutøverne
:LAK 59 På bildet er det Moy Britt Isaksen som har
et lite overtok 1 en treningskamp mot Ann Sofl. Hansen.
NJJK-juniorene tapte í Göteborg
Hele 37 judoutövere under 18 år gjes
Gäteborg i Helgen for â utkjempe venn
kamp mot et sammensatt lag fra Dale
klubb, Budo og Göteborg Judoklubb.
Kampene fant sted i Dala Judoklubb’s
en tidligere kino, som kommunen hadd
propiert og satt i stand til judoloka
klubben. Svenskene ble derme gangen
sterke for nordmermene og~vant med 2
mot KJJK guttenes 9 seire, 3 kamper
uavgjordt. De norske reservene fikk
sine kamper. Resultetet der ble 5-3
svenskene og 2 uavgjordte kamper.
På det norske leget vil vi fremhege
Larsen i 65 kg klassen og Tom Denne
kg klassen. Etter teknisk meget god
vent disse sine kamper. Kampene til
Petter zezntz 11.5 kg) og bröarene T
Ole og Oddverfiellan i 45 kg og 58 kg
var også kamper man husker og disse
også fremheves for gode, judoseirer.
Kvaliteten på det svenske laget kan
nærmere ved å nevne et disse stilte
med L brun- og 6 blåbelter.
Klubbene regnes som de bedre av sver-
tapet
170 klubber regnet på juniornivâ og
for den svenske kombinasjonen kan ík
bortforkleres og var et riktig resul
De svenske dommerne var myndige, god
nöytrale. De ledet kampene til alle
tilfredshet.
-il-.m
Fredrikstad Judoklubb startet trenin
igjen i september 1973- FUP tiden
trener vi i et lite trimrom i tâongst
hallen i Fredrikstad. Emnnet er alt
for lite til alle de aktive, men sid
verken treneren eller fritidslronsule
har klart å skaffe noe annet, må vi
til takke med det vi har. Klubben
ha
i bäst gått ‘nål ‘anskaffelse av ei ny
matte pa 36 m , til en pris_av 8000,
kr. Men siden lokalet er sa lite, kan
vi ikke få brukt den.
Treningen strekker seg over 3 timer
fordelt på 3 partier, hver tirsdag og
torsdag. I. parti er juniorer under
ce. 1A år (kommer en på störrelsen).
Der trener både nybegynnere og fort-
settere sammen. 2. parti er nybegynn
over ca. ‘IL år (jenter og gutter).
3. parti er fortsettere over ca. 14
(jenter og gutter.)
_ _ -7-
tet.
kvinneidrett
Av års:-apportene går det frem at
styret i klubbene er omtrent totalt
dominert av menn. Dette er en
skjevhet som bör rettes på snarest mulig.
Særlig sett på bakgrunn av at en]-elte klut-
ber melder Om at bortimot halvparten av
medlemmene består av kvinner.
Årsaken til denne skjevheten nknñzle
være alment kjent. Nå er det opp
til jentene â begynne å stille krav.
F.ek3. om å. få være med i konkurranser.
For juniorer er vel tilbudet noenlunde,
. t L. . , . x
men ror seniorer star det darllgere til.
Men det her wert tillöp til å få dem med.
Til Smash 1 rrearikszee s/12-73 var
det påse-let 20 stk., men dette stevnet
ble altså avlyst p.g.a. kjöreforbudet i
helgene.
Det er mulig at kvinner kan få delta i
Blindern Cup II og Il som en pröveorrlning.
Dette arrangementet er jo så stort fra
för at det kan by på problemer, men
problemer er til for å lösee. Derfor
alle judokvinner, sitt ikke lenger å :se
på at gutta utfolder seg, men bli med J
PS. Redaksjonen er meget interessert i 5 få
höre Om lokale arrangementer med kvinnelig
deltagelse, og innlegg fra kvinnlige
judoutövere.

LANDSKONFERANSE OM IDRETT.
l3. og 14. oktober ettangerte idretts-
aksjonen-’73 én landskonferanse om idrett
pa Norges Idrettshögskole i Oslo. Konf-
eransen samlet omtrent 70 deltakere fra
hele landet.
Av saker som ble diskutert kan nevnes:
Idrett og bkonomi, organisering av idrett,
aktivitetsformsr og idrettens problemer
lokalt.
Konferansen valgte et aksjonsutvalg på
13 personer som skulle lede aksjonena
videre arbeid. Det ble understrek at det
var det lokale arbeidet i idrettslagene
som matte bli det viktigste i tida fram-
over.
Uttalelser og vedtak:
Ørn idrettens bkonomiske problemer:
Idrettskonferansen mener at idrettens ökte
behov for penger må være det offentliges
ansvar. Offentlige bevilgninger bör
knyttes sammen med kravet om uavhengighet
av reklamen og forretningeinteresser.
Masseidretten må prioriteres. Men det
må ikke bli slik at offentlige midler ikke
stötter den eliteídrett som man bestemor
seg for å ha. Det er feil â skille ut
eliteidretten som en egen ökonomisk og
administrativ del hvor kommersialiseringen
får friere spillerom. Vi vil ha en ehhet-
lig idrettsbevegelse, også äkonomisk.
Om aksjonens videre arbeid:
Det bör dannes lokale aksjonsgrupper. Det
er viktig â presisere at disse lokale
gruppene ikke arbeider utenfor de allerede
eksisterende idrettsorganisasjonene. De
lokale gruppene bör söke å knytte til seg
flest mulig idrettsinteresserte. De skal
spre infomasjon om idrettsaksjonen-73
og sb’ke å gjennomföre aksjonens målsetting:
Idrett for alle.
Om kvinnelig deltagelse i Holmenkoll-
stafetten:
Landskonferansen gir samlet sin stötte til
kvinnelig deltagelse i Holsuenkollstafetten
1974.
Om idrettsorganisasj onens oppgaver:
Idrettsorganisasjonens fremste mål må
være â fremme masseidretten – idrett for
alle. For â realisere dette kreves en
sterke organisasjon på grunnplanet, der
lokalidrettslaget er det viktigste organ-
isasjonsleddet.
Sentralisering og strukturrasjonalisering
i_nnen idretten må bekjempos. Idrettslaga
ma virke svm pressgrupper for â
bedre alle menneskers muligheter for
fysisk aktivitet. Det kreves også
at idrettsfolk aktivt kaster seg inn
i arbeidet for masoeídretten. Det
finnes ingen snarvei, det er nödvendig â
engasjere seg sterkt i ídrettslaga for
å arbeide for en riktig idrettspolitikk.
i
den 2. februar blir Lot l.l1:`s1wg-ss:-ul’ ‘V
i. 0.5.1. ‘s lokale pâ. .3L’.’.1:..=.rn. Det blir
et introd\1L:ejonsmö’te hvoz* en bl.a. vil
pröve  lcu.:me frem til en lr._adslagsloJ.e;».
flilgende saker bli tot opp 1. Lov-
endring, 2. Jfor.iis1′: Ju’?ou.~11`.on, 3. Grei-
eríngsregler. Et .fureltxf on :Cellen
;«,1*a:1~:z-in;;sreglsr .rfor hele l1nd.et er sett
opp av T.k’. og U.I.1=.. mot vil wave av
stor bet-,-dnjnfl’  1`.`f~ \.’e.’xt-att .zt FL- H
.. e V -‘ ‘
sys’t’:z= særlig for opp] :,;;;:t av fren-
tiligfc j-kurs.
33-
. 34-
35.
Mn;
_ 40.
rs det e]«;s’l’.z’aor:’lincero ‘tinqct i mars vil 41,
42.
45.
lle 1 45,
‘ 47.
Adresseliste for hdoínstruktørel’
1/10-1973 er følgende autorisert som Trener I i Norges Judoforbund.
Navn
Aas, Trygve
Aasen, Jan E
Adamsen, Tpre Willy
Andersen, Tom
Andreassen, Hans Petter
Berner, Agnete
Blixrud, Bjørn
Brandsnes, Terje
Bruy-n de Gerhard
Buchmann, Petter
Bystad, Harald
mx-.1, Jon
Engelstad, Freddy
Fjeldstad, Inge
Foss, Gunnar
Gran, Terje
Grythe, Knut
Gulbrandsen, Birger
Gurmerud, Terje
Hansen, Edgar
Hansen, Torbjørn
Hassel, Lars
Heijden, Toril V.d.
Heijden, ‘Slim V.d.
Holst, A1-via
Hopstock, Axel
Hunstad, Kristin
Ingroldstad, Per
Jacobsen, Øivind
Johansen, Anne
Kaarbø, Rolf
Knudsen, Olav
Lian, Erik
Lina, Petter
Mogstad, Inge
Olsen, Ernst V.
Olsen, Kjell
Otterbeck, Geir
oulie, Einar
Petterson, Tor
Reinsoh, Walter
Risstad, Leidulv
Solheim, Haus
Strømsnes, Per
Stålhane, Tor
Theien, Jan
Thoresen, Carl August
Tveter, Øivinn
Per Steinar Ottestad
Thor Kirkesæter
Adresse
Hamre., 1900 Fetsund
Hag1Ȍt. 35; 5000 Bergen
Trolldalen 7, 1600 Fredrikstad
F.9§7 St.byen, 5000 Bergen
Havrevn. 57, Oslo 6
Åsveien, 1320 staben:
oppkleek/N, 9234 Øverbygd
Seljevn. 8, 1450 Nesoddtangen
Vikhammer, 7000 Trondheim
Kalvevn. 59, 5000 Beråfln
Nobelsgt. 32, Oslo 2
Lillebergvn. 2, Oslo 6
Lilleekerv. 56 H, Oslo 2
Ammerudgrenda 136, Oslo 9
Mikkel Revsvei 2, Oslo 6
Nobelsgt. 20 B, Oslo 2
Neumannsgt. l4, 3000 Drammen
Slci ung.skole, 1400 Ski
Biologisk Institutt,.9000 Tromsø Tromsø Atletkl
|nHmsA|<sJnNH\| -73
Klubb
OSI
BJK
E’.J.K.
BIK
OSI
KSI
OSI
OYIL
NJK
OSI
BIK
OSI
OSI
U . I .F .
NJJK
NJJK
OSI
DJC
Ski I dr. lag
1600 Fredrikstad r.J .1<.
Charlottenlund skole, 7000 Tr.he:LmRlI;;VH-D5el` JK
Romeriksgt. 21, 2000 Lillestrøm
n H RJK
Vestfoldvn. 102, 3000 Drammen
Chr. Kroghsgt. 58, Oslo 1
restbeke 149, 8001 Bodø
sjarm. 1 c, Oslo 6
ÉDJC
OSI
Grend Bodø
os:
vinn. vimeimsenev. es, 1347 Hosle OSI
Haugerudvn. 741 Os]-° 5
G. Johansensv. 5, 0510 3
Gamle Alverlw. Rute 16, 1450
NJJK
AJ
1450 Nesoddtangen NJ-TK
Oberst Rodesvei 88, Nordetrandh. NJ-YK
Ole Vigsgt. 21 A, Oslo 3
Olav Engebrecktsons allé 441
7000 Trondheim
Otto Blehersvei 4, 0510 5
Na.tlandS’V~ 92, 5000 Bèfgen
BOKS 190, 5000 Bergen
MJO
NTHI
OSI
BIK
BJK
Stud.byen Sogn, SOEUSVH- 551 0510 8 051
sleneløkxa 16, oslo 5
Tøxwkopp B, 1600 Fredrikstad
Trondheim Judokwai, Boka 21751
7000 Trondheim
sms. byen SOSU 1051 05110 B
Klostergt. 2, 5000 Bergen
NJJK
F.J.K.
T.J. Kwsi
OSI
EJK
Regxesenteret NT!-I, 7034 Trondheim
Kmnstadvn. 6 B, 5000 Bergen
Haekollvn. 33, 3400 Lierbyen
Lyng;-evnen 10, 1546 Gjefiwfl
Spsrvollen 72, 5000 Drflfllflflfl
-9-
-8-
NJJK
NJJK
NJ JK
DJK

ORSK LAG-SØLV
OG INDIVIDUELT BRONSE
I NORDISK MESTERSKAP FOR
ELDRE JUNIORS 1973 3
i
Mesterskapet ble arrangert 20-21. oktober
i Idrettshallen i Vejle av Vejle Judoklub
og Dansk Judo Union. God innvartsx-ing og
bespisning på Idrettsskolen i Nejle.
Norske deltagere var Petter Lind (Marien-
lyst JC), Geir Otterbeck, Stein Linge
og Knut Svindland (alle Bergen JK), Örn
Terje Foss (NJJK) to John Lysholdt
Pettersen (ippon Jkç, Norge stilte med
Rolf Kaarbö som dommer.
No:-ges sølv-leg 1 junior-nordisk mesterelmp 1973:
Fre venstre: Petter Lind, Stein Linge, Ørn !erjeFoss,
Knut Svindlend, og John Iwsholdt Petersen.
Foto: Rolf Kanrbl.
-10. -11-
,Y~.«~j;-Eíff
Lagkonkurrensen lördag startet med
åpningsksmp mellem Finland og Sverige
(som vant) der den norske dommer var
hoveddolm-ner. Neste kamp sto mellom
Danmark og Norge og vi var klar over
at danskene stilte et relativt svakt
lag. Det norske laget besto av Lind,
Linge, Foss, Svíndland og Petersen
som var uthvilte og opplagte med unn-
tak av Lind som hadde tilbrakt natten
i en stol pâ danskebåten (jfr. mangel-
fullt opplegg) og dette meafzsr-ce
alvorlig norsk handicep i lettvekt.
Petter Lind gikk alikevel en jevn kamp
som ga poengseier til dansken. Stein
Linge kjempet hardt, men ble lurt og
kastet med ippon-seier til dansken.
Orn Terje Foss kjempet jevnt inntil
han fikk satt inn et holdegrep som gav
ippon. Knut Svindland imponerte med
rolig taktikk som plutselig åpnet for
venstrekast og ippon-seiren var sikret.
John Lysholdt Petersen kjempet aggres-
ivt og fikk seier efter kast på mot-
standeren. Altså 3 – 2 til Norge.
I semifinalen mot Finland klarte Petter
Lind efter sterk innsats å sikre uav-
gjort. Steín Linge kjempet sterkt i.
en jevn kamp hvor han efter min mening
burde vinnet, men finnen ble tilkjent
teknisk seier. Orn Terje Foss fightet
jevnt og klarte uavgjort. Spenningen
var stor foran Knut Svindlsnds kamp, ,
men Svindland avgjorde denne hurtig
med et godt venstrekast som gav ippon-
seier. Stillingen var nu 1-1, men
med norsk poengledelse og stemningen
ble meget spent i salen. Man ante
sensasjonsn og spenningen holdt seg .
gjennem hele kampen son var jevn men
med noe mer aktivitet fra nordmannen:
side og John Lysholdt Petersen fikk
teknisk seier, hvilket gav 2-1 til
Norge.
Kari Lervik. årets judoke i 1~ízn.^.sus.
Hun er 1’lJ.1`cv`.ntf.«,L .::, ==o,\_`l»;.>1-LT. r.c1’j9:-
msm1~ 1 one»-.massen (1un.m.>-:«==.nea;) og
I\Eordeni”js1lsk :nest-ir. Av l’/ kamper har
hun iííce tapt en eneste en.
Vi gratulerer.
Derved tok nordisk mesterskap den sen-
sasjonelle vendingen at finalen skulle
sta mellem Norge og Sverige efter at
Norge uventet og overbevisende hadde
slett ut både Danmark og Finland.
Finalen mellem Sverige og Norge ble
derimot en klar manifestasjon av svensk
stjvrke, idet svenskene fikk fire oppon-
selre og Norge en tekisk seier ved 1
Petersen. Resultatet 1.-1 i svensk
favor er alikevel bedre for Norge enn
ved forrige nordiske mesterskap.
Söndagens kamper i individuelt klarte
ikke pa noen måte å innfri de foii-
ventninger man kunne ha til gode norske
enkeltprestasjoner på bakgrunn av det
son ble vist lördagen. Dansk gjestfri-
het og Vejles night-life satte sine spor.
Msn Stein Linge slo ut en sterk finne
etter overbevisende innsats í sin forste
kamp, men tapte deretter sine to neste
kamper. Geir Ottsrbeck stilte i lett-
vekt og Petter Lind trakk seg p.g.a den
skulderskadsn han pådro seg i liirdagens
kamper. I tungvskt stilte det fire
deltagere, men Petersen sölte vekk sjansene
sine og kom på delt bronseplass.
Dette mesterskapet viste at vi har gode
fightere som i gode öyeblikk kan hevde
seg helt i toppen sett i skandinavisk
sammenheng. Våre juniors trenger
imidlertid å delta jevnt i senior-
stevner og en effektiv lagleder som kan
ordne opp med administrative og andre
nödvendige gjöremål.
Haugen sølv i åpent
svenskt mesterskap
Den nor-ske tunçvekteren Erik Naufen
fra :’z.J.J.í(. to!-: en nzemest sensa-
sjonell sölvnedaljo i tungvekts-
klassen i det åpne :svenske mesterskap
í jdâo i fifälsingborg. 25-åringen
I!al1;:,-‘en ble fallbeseiret av vinneren av
klassen, den engelske landsla,.1,s«.a.nnen
Toni Jac Connell på en venstre uchi-
mata som ble rlömt ippon. I fjor tok
ilake svenskene en eneste medalje i
sitt eget mesterskap, så prestasjonen
må betegnes som sterk.

MORGENDAGENS FARGE-TV
Med GRUNDIG Farge-TV og
trådløs fjernbetjening (te-
ledirigent) kan De dirigere
Deres TV fra Ienestolen eller
andre plasser iværelset.
Ideell ler:
– Den som Ilker å :Ille I ro.
– Den :om har venekellg for å beve-
ge seg.
– lnsmunloner og lignende hvor
TV’en henger høy! på veggen.
GRUNDIG har 2 modeller med denne enestående egenskap:
Color 6010 fra kr. 7545: 2
Color 8050 fra kr. 71695: 1
Apparatene Ieveresi nøtt, Pflfisander elleri hvitt. Med
manuell befiening koster Grundig Farge-TV fra kr. 7.045.-
/=- H
Ulneilflrden, Ryen – Telefon 67 75 52 – 671450
Tellgfirnld real; Grllndll. Olle
Poflldrun: Pootbokl 65 Mlllllerllfl, Olle Ö
-12-
I oktobermåned deltok undertegnede på to
möter som NIF og NRK arrangerte. Her fikk
de respektive forbundsrepresentanter inn-
gående kjennskap til den allerede eksister-
ende av-tale mellom NIF og NRK vedrörende
fjernsynsoverföríng av idrettsarrangement.
Denne avtalen inneholder en paragraf som
bl.a. sier: “I tillegg til repotasje-
sendinger samarbeider NRI4 med I\’IF’s sær-
forbund om opplysende program knyttet til
til idrett». I tillegg fikk vi en
orientering om de problemer som NRK hadde
â stri med i forbindelse med opptak.
Som et resultat av dette möte gikk styret
inn for â gjöre en direkte henvendelse til
sporten i TV som steller med opplysende
idrettsprogrammer. Undertegnede tok så
kontakt med lederen for sporten og vi
hadde et 1  times langt möte. De utsikt-
er som jeg ble forespeilet vedrörende et slikt
informasjonsprogram om judo var meget lovende.
Noe konkret i den skrivende stund foreligger
ikke, men vi bör med en viss grad av oppti-
mísme kunne stille oss forventninger til
vårens programmer. Vi i styret anser det
for meget viktig â styrke kontakten, samt
Eike interessen for vår idrett i TV’s sports-
redaksjon, og det ovenfor nevnte mote er
et skritt i den riktige retning. Det er
kun med et godt samarbeid vi kan få stärre
innpass i TV. Brev eller innlegg i avisen
med en sterk negativ kritikk av dette
massemadium, vil neppe styrke vår stilling.
Jeg er mer tilböylig til å tro at den slags
kritikk vil medföre en sterk grad av uvilje
mot eksponentene av denne type kritikk uansett
hvem dem blir rettet mot.
Dessuten har jeg vaert i kontakt med en pro-
fesjonell journalist í en av de större
Osloavisens. Et vanlig problem i en rekke
aviser er underbemanning, og av den grunn
anbefalte han oss å. finne fram til personer
med skriveklöe og pågangsmot. Disse personene
kunne i så fall te kontakt med den enkelte
avis og presentere egene innlegg i forbindelse
med et stevne eller mesterskap. Jeg skulle
anta et dette er representativt også for
andre distrikt enn Oslo.
Her må vi passe på slik at vi ikke tråkker
i endres «bedd». Det bör helst være et
-1 §_
koordinert framstöt via forbundet. Litt
uheldig ville det også være hvis en
sportsredaksjon í en avis plutselig
skulle få besök av f.eks. 10 personer
som alle ville skrive om judo.
Som dere forstår er her mye ugjort, men
så lenge mulighetene for ökt kontakt
med massemedia er til stede, vil NJF’s
styre gjöre hva de kan for â utnytte
disse mulighetene.
Per Ingvoldeted
,
Fra semifinalen i NM
for lag 1973.
Det er Freddy Engelstad
OSI som kaster.
Foto z Rolf Kaarbø .

INTERNASJON ALT
I SPANIA
Den europeiske Judo-Union .irrongerte
internasjonalt dommerkurs i Velonízia
l’7-22 september 1972. Selve Erurs-
stedet, Monte Picaya, ligger ca. 3
mil nord for \/al.enoía. Monte Pioeya
en et femstjernes luksusnotell :zod
bl.a. tyrefelcterarenn, 2 tenzzifs-
baner, rideskole og elleve s=/í5;;fi=:e-
basseng. Maten var meget bre, :selv
om den var uvant for nom (oss).
Deltakerne ble irmkvar1″.ert 5. nrivate
sulter, og selve kurset ble lijört i
en fasjonabel lcongresshall ved
hotellet.
Det var i alt 31, deltákere nå kurset,
og de fleste kem fra Spania. og Frank-
rike, mens det var enkelte fleltakere
fra Italia, Belgia, Sveits og Imglslad
foruten 7 in.nbu.dte obsel’vatöre.r fra
Den Afrikanske Judo Union. Je eneste
deltakerne fra Ska.ndirLav:`|.a vri* I-.’;?;»1
v.d. Heijden og Hans ‘retter il.-1431’oz\ssen.
som også var de yngste delt.:Z:erne.
Kurset var forst og frerist beregnet på
allerede lisensierte E.3.U.-ftofclere,
men det var også opplegg for C-.af_\. som
deltok for forste og annen gong. De
som hadde deltatt minst en je.»-15; til-
ligere kunne fremstille seg for sv-
gjörende eksamen i teori og yrcisís,
mens en som deltok for íörstc gmlg;
fikk  opp til en pröveelcsmion.
`l’netru_kt.öz-ene på kurset var Bontje,
wagenaar og Awazu, og undervisiafimgen
foregikk på iransk med oversettelse
til spansk og resyme på eng,-elsk (etter
behov og önske).
Degsprogrmmet var gansize i’-:ten:;»; med
6 timer hver dag med gjenno’-\;-‘f-.else av
launpregler og dommerregler .-so;-nt -lommer-
praksis. Det ble gjort v’í_c1co0pptak slik
et men ved gjennomgåelse et-te:-p»e fikk
forklare og begrunne sine nvgjörelser.
-14-
DOMMERKURS METODIKK* KURSET

Kurset var ment å skulle samordne de
B-kurs som til nå har vart holdt, da
Noen av de nye reglene ble ggjezmnorigått, UPPJ-Bâåfit På disse 11-Sr Vofü n0e for-
og disse skal fälges nå etter l. jan. skjellig. Det er en forutsetning for
1974: ‘ å delte på C-kurs, som Izenslajs kam
a. Konkurranseområríet skal H.:*_r_fiJ_»es ev ayhämz âèänâííiifiåraå en êêíngâifntt
N.I.H. 18-20 JAN.
_»`,_ _ __ _-_,__ Pâ S f- J
en 1 meter Åbred ror l.L._~ (..c. Ln, fbringen av et framtidig C_l:uI_S vil i
lige” 7 CM’ bred) I ‘ vaere viktig for utdanningen av nye
_ sa, instruktörer. De som har gjennom-
osaeäcomi på ma?/belnanten, men kenpen gått det Vi-‘L Uelflliå 1`1L»-He UTfl11gèI’e
fortsetter inntil ippon eller til regionale B-kurs.
begge utöverne lier :eistet kontakten
B. Det skal il-‘ke döimes sonomm
~
<1
med det röde feltet.
, Hele 1.1., deltakere ver på ‘el~7-1; av
‘<– -» » ‘_ -v .«=. ref- __; , _ — -~- _:
C’  12r;2ä§`f%::raV_._ Hííflfám disse var 2 – to – lwzumer For
‘ ‘“ “J *» P“^ > ‘3 ‘ mange var det nyttig  2 _
_ _ ting som ble gjennon=’åt’E: of B-Hu-set
selve eksamen var ganske krevend’ oe . _’= ._ -T » “ T _
. , ”J _ D Det ble særlig lagt ve_:c pe en metodi_=;_:
.,,
ristet opp
det var kun fire oeltaltere som fikk Oppbygging og presentasjcn av tehlmzer
E.J.U.-lisens a dette 1§\iree»‘. B(=.’l,e _ . . , _
L’ _, Yp A _ <_ » J for nybegynnere. .L dis.»:u.s_]0r|en etter
._e:L3Jen og Anlreessen vil kunne lrel_- _ , _ _ _
_ . _ .  _ _, kurset kom det for dagen et det var
stille seg til svg;|orend,e lisonsprove . .f _, . ..
på den neste irH_^TnaW_0nalB `0Ym_wmT» stor enighet om retninfgsilngene ior
“ “ ‘“ «J * “ ` “_ °’ nybegmnex-opp la ingen.
»Iilli;.Lu’»_=;1.I*evet til Je.’|.takere på slike Arrangär var U.I.K. oi; Isirsleder Halls
kurs er teknisk E.`.;k:l1, – o; det ble Petter Andreassen.
dessuten flere ganger poengtrzrt :rv
instrulztärene at dei
1-cnmperforing.
Det sette en ekstra spiss på oppholdet
panske landslaget
hadde treningsscoiiog på stedet mens
>
at det spanske of-; j

vi var -ler.
Kurset ver meget inspirerende og lzere-
rikt, og det ga nersxialz, selv om det
ola svært kostbart for oss fra Noreg-:.f,
er un;,fre viktifi
at alle dorviere selv han internasjonal
da den öíconomiske stötten fra H.J.U.
var sweet beskjeden.
H.P.A.
.-;__ _
1,-,–»
Over: glimt fra kurset.
(mm: tusener simmem)
‘ Anc’lrua.:s-en CL- v. 1.  ‘_;-Jr slapper sv
«‘ ‘aallofn sl’_1(;::r:~..
-1 5-
ee 1
‘=’l_l

sl ümsnes $lIIII’l
Nonmsx snonf cemsn A.s owmflmm
ÅGENTUI – IMPORT – IN GRO! – IN DITAIL `5’Ö’R5 190, 5001 55flqEN
TLF. 211503-210885 KVELDBSEHVICE
BANK: VESTLÅNDSBÅNKEN
BÅNKGI RO: BÅO|.O5.0|5’IO
FOGTGWO: 71510
PER STHØMBNES FHIV. 288828
JUDODRAKTER
nm Kom
mm num Auxomm ML mann
Pusen m na.as,- en 1ca.1so,-
Vi fører også Judobegger – klubb-bag er
med eget klubbnevn (4 ukers lev. t:Ld§.
Treningsdraktex- – overtrekksdz-akter,
også m. navn montert.
ALT I SFORT OG- FRITID TIL LAVPRIS
slrümsnus 1
Olav Kyrreegt. 49 – Boks 190, 5001 Bergan
nr. (o5)2115o3) K1. a.3o – 16.30
Kveldeserv’1.oe= 05 – 10665
-15-
Norges Judoforbund .
Regler for uttaking av landslag.
I denne forbindelse har TK fölgende oppgave:
A.’I. TK skal i god tid för söknadsfristen for påmelding til mesterskap (stevne)
utlöper, te ut ett (to) landslag, om dette er relevant), samt en lag-
leder og varamann. Hvis det er oppnevnt en landslagleder for en toårs-
periode trer han automatisk inn som lagleder ved mesterskapet (stevnet)
hvis önekelíg.
Denne uttakingen skal så sendes over til styret til endelig godkjenning
minst 2 uker för fristen for påmelding utlöper. TK tar kontakt med
styret hvis fristen på to uker må overskrides.
A.2. TK fremskaffer navn og adresse på landslagsdeltagerne, samt alternative
mulige utövere.
A.3. TK er ansvarlig for et landslagslederen dekker sine funksjoner. Hvis så
ikke er tilfelle utpeker TK, hvis mulig med president/visepresident av
lagleder (veramenn).
Leglederen har som ogggevez
E.1. Ha god kontakt med utöverne på landslaget.
B.~2. Arrangere avreise for seg, utüvere og dommere på et hensiktsmessig tids-
punkt til arrangemnetsstedet.
B.3. Være A jour med eventuelle endringer í arrangörprogrammet.
B./,. Ta seg av innkvartering på arrangörstedet.
B.5. Stå som representant for utövere og dommere og sörge for korrekt opptreden
av de norske representantene.
Lagleder vil få dekket reise og opphold til de mesterskap (stevner) forbundet
bestemmer å sende lag og lagleder.
En oppnevnt lendslagsleder som er valgt for to (2) år skal dekke fölssende
funksjoner (ee årstingsvedtald:
0.1. I samarbeid med TK ta ut et landslag.
0.2. Stå for landslagssamlinger og engasjere trenere.
0.3. Ta seg ev den daglige «administrasjon» av landslaget.
22/1-1911..
_1’]_

flIl’Si|i –
Furbunfl i her tt t –
forsikzíng foxmginz om  k e r J k
Forsikringen vil gjelde for u överne Når man som undertegnede kommer som lærer til Tsukinami shiaí Tveita: 051°
under 1“°n}_fm»r?~nfe3`:_1”=`-‘fiP~^=1`_°E->?Ví§Y1íI1§- en ungdomsskole og har et judc-engasjement G, ‘Å ‘ 7 _ ‘ ‘
BT: °1″å`al“l5el`t °1“91″1Y*E; reiser til Gå samtidí som en o lever at 1.ommunale inst- Bl:|.nderncUP 1 Bllndefnfl Oslo
– ~ – ` få PP ‘ –
fre ljflfflfflgfflnser og unfler Cpphvld og anser og føresette er positivt inetilt eg
~1^9-«-lnè’ Pa lconlzurransestedene. elevene interessert, da er det bare å sette
De forei]frir.gssun1mene som kan v:-:re igang* . 7” 7 . 7. . ,
Tsukinami shiai Fredrikstad (Langsten-
meft Hi Welle @f= vi starter de ned jude oktober 1911 i gyn-
Alt_ 1 selen på Solvang Ungdomsskole og her siden
_* _  drevet jevnt pe sanne sted. Treningstiaen E_;,;_ yngre & eldre juniorer Tel .Aviv
KR 50-000,- Vee vflflsffill 0.: er blitt gradvis utvidet og n_ynei;.;l~.etene bevi1~ _ e
ger penger til vert arbeide. Pr. idsf- har vi NH individuelt Krifzíiansand S
et
kr. 5C.OO0,- ved livsvaríg invalirlite
Alh 2 noe over 100 som har vsert innom `.:lub`uen, av
Norges Judoforbund;
æerninlisre pr. 18/1-1971..
nese _ f __,
26. junuer 1971. (kl. 11.00)
Arrangements r i SY-EÉ1 _ _ ;
3. februar 1974
NM for lag Trondheim 7 7 23. februar 1974
1o. mars 1971. (xfl. 12.00)
hallen)
Utsatt til nov.-7%
23. – 24- mars 19711.
dieee er idag vel 30 merllertmar riv !«.Jt` o_ vel _ – > – ‘ ‘ ‘o
M if Vestkystcup (senior, Juni r
âffiflflbfilfiflf Of’ kvinner) Bergen
Yr- 5C.000,- ‘-‘ti flfiiflfill 0: EU trener fortsett. Vi ha.
lf-100-000f veâ varig irffaliéitet. endel orange-, gul- 0; 1=~«itnel~.el~. vi
4
os
30. – 31. mars 1974
Dame er fom-],ri,h_SSmmer for utävêre generer efzen ty-le juelef«1«1>un.=.eis elfjene ug ljpent nederlands mesterskap
over 16 år, og preçniene er for alt. 1 bruker Opphil et år Fr’ End’
lfr- 40,- 0: fmj ali. 2 kr. 65,- pr. år. Klubben deltek på senclige 3 nusjenels s=4e~n;er lwinnerfi 3;«’ê-L-imwfc’
‘ ` ` 0: .,
For utljvere unner 16 Er har vi for unguom i 1972, og í`i:<}< der 2 f’_’r’te
forsikringsæmmene 5 annenolasser. `
~’-lL- 1  lendsstevnene 1972 og 1913 fin; lluwnen
Km 1U_5C.Q,_ ved d~5dSí~;_ll GE  forste-, lífiniien- og 3 tredjeplssser og
1~f. 5o.ooo,- ved «ferie isveliai-.em ”le 1 ‘973 Ward* beste kl“l”b~
É~lu`u`cen mer Lett ‘7 la;-jkamper mot andre
klubber Og Vzlnnet L av diñse. I Oktober
dro klubben med et 13-mennslag til Berg
Alt. 2_
Ir. 10.000,- ved dorisfall
o
on
~-it ‘ _- nie:
(N er Jmcr’ Se ‘ – 6. – 1. epri:-,1911.
Llorainlf mesterskap söbenhsvn 20. – 21. april 19’/4
E.l-1. – senior London 2. – 5. mai 1971.
Blindern cup II zlindem, oslo 12. nei 1974-
Internasj oralt tysk mesterskap
gutter (14 – 18) Paderboren 25- fflflí 1974
en
1:r.1D0.0UO,- ved vari: invaliditet. og vant 8-5 (pcengstilling 70-35). Dette * ‘ 7’ ‘ _ ‘ _ _ 11
8 i 1971. (kl. .(10)
Fursilringnprevisne blir her for eli. 1 Vi” ”fs” glng Berge» JI’ delmk 1 laflkamp = T5h“k?“’”»1,,sfÉ1_ ”Mtg” 951,0 _ Å  s _ fi.. .fi . e
kr. 12,- en for elt. 2 lfr. 22,- pr.  på ““g“°'»St”““et’ ` «‘”; ‘ ‘;’ »  W 7 » ”W ‘ 7 7 7
Fon hver Feline 1;,;,~_,er et fast Lille, I mvember Yam? klubben ó`2 “fer 1`Ó`iE“lYSt 1 Merk: Datoen for Nordisk Mesterskap er endret.
p5’kr_ 2O,__ » * “ ^ fr “Eg su (peeugecilling 53-13) pa 1.lel.1uel=nne
Skulle en forsikringsordníng hm være Somnleren 1973 errangerte klulíeen en vel-
slftuell for enkelte nealenner, ber vi lymít. kliubblelr med 18 deltagere 1 -TW?
Dem sânàe oss en navneehte med fOr_ Oslolgoro. leirenwvarte en uke med bading
-~,_ -“ M ` d _? om dagen og innendørs trening om kvelden
De som har planer om å reise til utlandet for å delta pa stevner, bes te
kontakt med forbundet, da lister over internasjonale stevner vil bli for
lang i denne sammenheng.
‘T=l»nng5Sum»er Wal e “Om er . H . NJJK arrangerer sommerleir den 10. – 17. august 1974.
interessert. Spörsmalet om judomatte har klubben löst ved
Derinet hvis alle neelennene i lflutnben at ma” Smmeren 1972 i““P°rte»e direkte
üllmyttes fcrsikringsordninâen, kan fra England og bru}<te_norsk§:rodusert seil-
vi la navnelistekravet falle bort og trekk. `Derved fikk v1 en sa. lav kvadrat-
hlyite Persileingen til neelenslzei-tet. meterpns 5°” kr’ 8°=»
Klubben trener tirsdag og torsdag under
skulle klubbene ønske Jtterligere ledelse av klubbens faste ínstrulrtör Rolf
opplysninger kan de henvende seg Fflarbm
til forbundet. Rolf yaarbö
-18-
-1 9.