Judodeltagelse i Sumo NM- 1996

Det første SUMO NM i Fredrikstad

Det var historiens første SUMO NM – i Fredrikstad (Arr: KBK) 1996. Det var Oddvar Wangberg og Tommy Skauen som var ansvarlig arrangør for mesterskapet.

Se programmet her:


Den første offisielle SUMO – VM var i Tokyo 1992. Norges Bryteforbund (NBF) stilte opp på sitt første SUMO- VM i Ryogoku Kokugikan i Tokyo 1995.
Deretter har NBF gjort det meget bra med Sumo – sporten i NM, Nordisk, EM og VM gjennom årene frem til idag.

SUMO NM - 1996 i FredrikstadSøndag den 3. nov. 1996 arrangerte Kråkerøy BK tidenes første offisielle senior NM for SUMO
bryting.

 

 

Fra judomiljøet stilte følgende utøvere: Margrethe Karlsen, John sørbo og Geir-Aage Jacobsen fra Asker, Fredrik Brenna Lund og Olav Åse fra Ippon, Ann H. Thygseth fra Sofiemyr, og Anders Lie fra Blommenholm.
Fra dommersiden i judomiljøet stilte Dag Hodne, Atle Lundsrud, Thor Kirkesæter, Svein Gårdsø og Tommy Aadal Olsen.

I Styre-/Komite- og administrasjonsinformasjon, SKA-INFO, fra NJF, nr. 2 1996 er dette nevnt, her finnes også avisklippet fra Asker og Bærum budstikke fra stevnet.

Fra Asker og Bærum Budstikke:

Judofolket i SUMO NM 1996

SOLID TYNGDEPUNKT: 212 kg Roy Fjeldbu sammen med vår lokale tropp på herresiden.
Fra venstre John Sørbo, Asker, Geir-Aage Jacobsen, Asker, Roy
Fjeldbu, Fredrik Brenna Lund, Ippon, Olav Ase, Ippon, og Anders Lie fra Blommenholm.

Stor idrett med tyngde Stor idrett i Fredrikstad. Våre aktive sto for idretten, Roy Fjeldbu for størrelsen. Geir- Aage Jacobsen fra Asker Judoklubb hadde oppskriften klar i møtet med Roy. Det gjaldt å
fleske til.
Se resten av referatet i Avisklippet er fra Asker og Bærum Budstikke, 6.november 1996, se her.

For de spesielt interesserte – dette var reglene for SUMO NM 1996, se her.

Fra wikipedia:
Sumo (相撲 Sumō), er en kampsport av japansk opprinnelse, hvor to brytere, eller rikishi, møtes på en sirkulær arena ca. 4,55 meter i diameter. Sporten har urgamle tradisjoner og er selv i dag fylt med ritualer og seremonier, og er kjent for blant annet utøvernes store kropper og høye vekt.

En sumokamp varer ofte bare få sekunder. Taperen er den som først presses ut av ringen, eller rører bakken innenfor ringen med en annen kroppsdel enn fotsålen.

 

 

 

 

 

Klipp fra Aftenposten 1950-1969

Det stod ikke mye i norske aviser om judo før 1970, men noe skjedde i tillegg til at Norges judoforbund, NJF, ble opprettet i 1967 og noen klubber ble stiftet.
Her er noe fra Aftenposten i denne tiden.

 

Judo folket dro tidlig på treningsleir i utlandet. Pionerene  var Torkel Sauer, Per Ombustvedt, Olav Knutsen, Harald Førland og John Rotschild. Dette ble annonsert i Aftenposten 3.august 1955:
Judobrytere på leir - 3 august 1955
Her kan du se referat fra leiren i Aftenposten 24.august 1955.

 

Sam Melbergs institutt var en viktig del av judo i Norge på 1950 tallet. De annonserte i Aftenposten regelmessig.
Under er annonsen fra 1956:Sam Melbergs institutt - 1956

 

St Hanskveld 23 juni 1956St.Hans i 1956 var det judo oppvisning
( hvem var med her ?) :

 

 

Oppvisning Frognerparkeen-bilde - 8 juni 1963
Politiet kunne noe judo og hadde oppvisninger. Her er en artikkel fra en opppvisning  i Frognerparken – 8 juni 1963.

Kan det være en spektakulær kata guruma vi ser på bildet ?

Se pdf-dok:
Oppvisning Frognerparken – 8 juni 1963

 

 

OLY-TOKYO 1964En stor begivenhet i judo sammenheng som må nevnes er OL i 1964, arrangert av Japan i Tokyo.
Judo med for første gang og avisene i Norge var nok ikke så godt kjent med østens mange kampsporter.
Japan tok 3 gull og Nederland ett gull, i åpen klasse ved Anton Geesink.
Her er noen klipp fra OL og tiden før, se pdf-dok.: OL 1964

 

NJJK søkte inspirasjon og arrangerte en vennskapskamp mot Budo judoklubb fra Gøteborg.
Vennskapskamp NJJK - Budo Gøteborg - 26 mai 1965De mente dette var av almen interesse så de satt inn en annonse i aftenposten den 26. mai 1965. De tok også inngangspenger, hele 2 kr:

 

Den 19.februar 1966 skrev Aftenposten en stor artikkel, ved Rie Bistrup, om sitt besøk hos NJJK i lokalene på Halling skole.
Aftenpost NJJK - Bilde - 19 februar 1966
Torkel Sauer, Øivinn Tveter og Olav Kuntsen var da sentrale personer i judo Norge.
Artikkelen sees her som et pdf-dok: Atftenposten hos NJJK i 1966.

 

Japansk besøk 26 februar 1968Den 26.februar 1968 var en artikkel i Aftenposten om to japanske
judoeksperter er på rundtur i Norden. Torkel Sauer, president i NJF, tok i mot når de kom til Oslo.

De seks klubbene som eksisterte på denne tiden fikk besøk i den uken de var i Norge. Se pdf-dok:  Japansk besøk 1968

 

I april 1968 deltok Norge for første gang i Nordisk mesterskap. Norge deltok med 7 deltagere, bl.a. Terje Gran og Erik Haugen.
Se pdf-dok: Nordisk mesterskap 1968
NJJK nybegynnerkurs - 3 februar 1969NJJK arrangerte nybegynnerkurs på 1960 tallet.
Pussig med en begrensning på 60 stk., men det var stor interesse for judo på denne tiden.
Her er annonsen fra 3.februar 1969.

 

 

NM judo 1969 - 15 februar 1969Og her er annonsen, 15.februar 1969, fra det første uoffisielle norgesmesterskapet i 1969.

NM 1969 resultater - 18 februar 1969

 

 

 

 

Kieler Woche og Marienlyst Judoclub

MJC sin deltagelse i Kieler Woch

MJC, Marienlyst Judoclub, var Norges ledende judoklubb sammen med NJJK fra sist på 1970 tallet og til langt ut på 1980 tallet.  Første gang MJC deltok var i 1977.
Klubben hadde på denne tiden et av norges beste lag og tok mange medealjer i lag NM.
MJC deltok i denne perioden flere ganger i lagkonkuransen i Kieler Woche i Tyskland.

I år er Kieler woche i perioden 20.-28.juni.
Judo Link, se her.
Men det er kun U13 og U15 som konkurerer 20.juni, se invitasjon her.

Aftenposten - 18 juni 1979
Spesielt vakte resultatene i 1979 oppsikt.
MJC tok en 2. plass for senior og 5.plass for junior i 1979
og
i 1982 ble det en 3. plass  i Kieler Woche i denne perioden.
MJC sitt juniorlag vant dessuten i 1977 internasjonal påsketurnering i Tyskland med deltagere fra 7 nasjoner.

Diplom Kieler Woche - 3-plass MJC 1982 Diplom Kieler Woche - 2-plass MJC 1979

Klubben tok kielferga og mange supportere fra klubben reiste sammen med de som var uttatt til lagene. Turneringen foregikk i juni og det var hyggelig måte å avslutte konkuransesessongen på.
Klubben bodde på et ungdomsherberge og egenandelen var i 1979 200 kr. Turen i 1979 startet fredag 15.juni og man kom tilbake om morgenen tirsdag 19.juni.

  • 25.06 – 1978:  5.plass
  • 17.06 -1979 :  Uplassert.
    Dette kan jo da være alt i fra 4.pl og oppover.
  • 22.06 – 1980:  Uplassert
  • 21.06 – 1982:  3.plass
  • 19.06 – 1983:  5.plass

Håper å komme med flere detaljer og bilder fra disse turene.
Var du med på dette og har bilder eller annet så ta kontakt med oss.

 

 

Norges Judoforbund på internett!

Norges Judoforbund har eksistert på nettadressen judo.no siden 1999. Da siden ble relansert i desember 2014 var det altså med over 15 års historie på internett. Det er verdt et lite tilbakeblikk.

Screenshot av NJFs nettside 27. oktober 1996.
Screenshot av NJFs nettside 27. oktober 1996.
Screenshot av judo.no 16. september 2003.
Screenshot av judo.no 16. september 2003.
Screenshot av judo.no 17. mars 2006.
Screenshot av judo.no 17. mars 2006.

Den aller første versjon av en nettside for NJF ble lansert 1. august 1996.
Siden var laget av Arild Maka på oppdrag fra Informasjonskomiteen i NJF.
Fra desember 1997 opprettes det en egen IT-komite som får ansvar for innhold og design av NJFs hjemmeside, og ledes av Arne Pettersen.

 

Olav Åse utviklet den første versjonen av judo.no, som ble lansert 15. november 1999. Nettsiden ble den gang laget i HTML, og man måtte manuelt oppdatere hver eneste enkeltside.
I dag er dette en veldig omstendelig måte å organisere en nettside på, men den gang var det topp teknologi.

Olav Åse hadde redaksjonelt ansvar i perioden fra 1999 til han ga seg i desember 2003.
Han hadde allerede sikret seg en etterfølger i Kristoffer Halmøy som nylig var blitt involvert i IKT-komiteen tidligere i 2003.
Fra januar 2004 overtok Halmøy som  web-ansvarlig i NJF og redaktør for judo.no.
Halmøy ble senere generalsekretær i NJF, fra august 2007.

Som følge av IKT-komiteens arbeid ble det utviklet ny judo.no. De viktigste bidragsyterne her var Morten Schiøtz og Kristoffer Halmøy.
Denne siden besto av et mer moderne CMS og var utviklet i PHP. Det ga mye større kontroll over innholdet, og det ble bygget mange populære tjenester.
Denne siden ble lansert i desember 2004.

Besøksstatistikk judo.no 2004.
Besøksstatistikk judo.no 2004.

Det finnes ingen fullstendig besøks-statistikk for hele perioden.
Fra den første perioden finnes det kun enkelte løsrevede dokumenter.
For eksempel kan vi se at antall besøkende i november 1997 var 1.331.
Det er også funnet en graf som antagelig viser antall besøkende i 2004. Snittet ligger på rundt 5.000 besøkende per måned.
Av nyere uttrekk av tall vet vi at det i januar 2009 ble registrert 9.951 besøkende, og samme periode i 2015 viser 8.942.
De totale tallene har sunket de siste årene fra toppår i 2010 med rundt 130.000 unike besøkende (publisert 228 artikler), til rundt 100.000 i 2014 (publisert 127 artikler).

Denne utviklingen henger sannsynligvis sammen med utviklingen av nye medier, som Facebook og Youtube.
Begge disse kanalene ble tatt i bruk i 2009. Facebook som sosialt medium for deling og formidling av informasjon, og Youtube for publisering og deling av videoklipp. NJFs side på Facebook fikk raskt mange følgere og hadde i slutten av hvert år økende antall følgere:

  • 2010: 600
  • 2011: 850
  • 2012: 990
  • 2013: 1150
  • 2014: 1300

Flere mindre innlegg/kommentarer/påminnelser ble da postet på denne siden, fremfor på forbundets hjemmeside på judo.no

Screenshot av judo.no 20. desember 2014.
Screenshot av judo.no 20. desember 2014.

Judo.no gjennomgikk i perioden fra 2004 flere mindre endringer og justeringer, samt utvikling av funksjonalitet (eks. terminliste, forsikringsregistrering, resultatservice).
Etter hvert som tiden gikk ble både plattformen, og designet utdatert. Det er ikke vanlig at en nettside lever i 10 år, omtrent uten endringer, men det måtte denne siden…

En stor del av grunnen til dette finner man i en ventet utvikling av funksjonalitet hos Norges Idrettsforbund (NIF).
Når verktøy for lisens/forsikring og påmelding ble bygget inn i SportsAdmin kunne man flytte funksjonaliteten som lå på judo.no, og så bygge en helt ny side.

Screenshot av judo.no 25. februar 2015.
Screenshot av judo.no 25. februar 2015.

I 2014 startet arbeidet med nye judo.no. Kristoffer Halmøy var hovedarkitekt, med assistanse fra Kjetil Olsen, Lill Merethe Tjeldvoll og Stine Lastein.
Wordpress ble valgt som plattform, og designet holdt enkelt og utviklet responsivt (for å passe til alle devicer – PC, tablet, smarttelefon).
Den nye siden skal være en portal som binder sammen hele NJFs tilstedeværelse på internett.

 

Fra 2014 har NJF inngått samarbeid med Nettavisen om blogg.no. Dette samarbeidet kan gi judo-bloggere enklere tilgang til redaksjonell omtale på Nettavisen.
I tillegg ble det opprettet bildedeling via Instagram.
Judoinfo.no så også dagens lys i 2014, og er en nettside for å samle og vise frem historisk materiale i forbindelse med et Historikk-prosjekt som skal vare til forbundets jubileum i 2017.

Dagens judo.no bygger altså på en lang historikk. Målet med siden er å tilby informasjon til flere målgrupper. Det er nybegynnere / utenforstående, klubber/medlemmer, tillitsvalgte/utøvere, og samfunnet for øvrig.

Det har skjedd store endringer siden oppstarten i 1996, og det blir spennende å se hvordan dette bildet ser ut etter de neste 15 årene!

Klubbkartotek fra 1970 tallet

 

Eksempel fra MJC

Kartotek, hva er det – Her en forklaring fra wikipedia:

Et kartotek er et mellomstadium mellom et arkiv og et register. Kartoteket besto opprinnelig av kartongkort, med standardiserte rubrikker som utvidet kapasiteten til registeret, som var en liste over hva som ble tilført arkivet.

Marienlyst judoclub, MJC, sitt kartotek over aktive medlemmer var oppbevart i en treboks, spesiallaget til slikt. I tillegg var andre mer diffuse medlemmer og medlemmer som var sluttet oppbevart i et par skoesker.

Kartotek-MJC-2-Crop Kartotek-MJC-1

Hvert medlem hadde et kartotekkort hvor det var bilde av vedkommende, da gjerne et barnebilde som forfulgte deg i hele din judokarriære til mye morro for de som fikk se dette bildet.
I tillegg var det håndskrevet inn adresse og telefon, da gjerne flere med overstrykninger og nye adresser og telefonnr, man flyttet jo på seg og mobiltelefonen kom etterhvert.
På baksiden var det plass for å notere om kontingent var betalt og man hadde deltat på treningsleire. F.eks. var kontingenten 60 kr. i 1975.
Det var også et medlemsnr. og fødselsdato på disse kortene.  Medlemsnr. startet ofte pent fra medlem nr. 1 på de første medlemmene i klubben, men etterhvert så var det nok et litt mer tilfeldig nr. som ble satt.
Og til slutt det viktigste alle graderingene, fra gul stripe til sort belte.

Det var litt av en jobb å holde orden og ajourføre alle disse kortene. De fleste kartotek er i dag lagt inn i IT-systemer, der en kan trekke ut lister og andre former for oversikter. Og bruk av andre IT-systmer har forenklet innbetaling av kontingent og regnskap.

Hans Petter AndreassenTil høyre vises kortet til
Hans Petter Andreassen,  grunnlegger, hovedtrener i mange år og æresmedlem i MJC.
Han var også daglig leder (Generalsekretær), fra 1976 til 1986, i NJF.

Flere eksempler på kort for noen av MJC medlemmer finner du her – Kartotekkort MJC.
Noen av disse har vært aktive lenge i Norsk judo og noen er fortsatt med oss i andre klubber.

Rogaland judokrets – avis 1993

Informasjonsavis – JU DO

Infoavise-desember 1993-LOGO I desember 1993 kom den første informasjonsavisa for Rogaland judokrets.
Det nye styret i kretsen mente dette var et godt tiltak for å stimulere judosporten i fylket. De savnet noe som bedret kommunikasjonen og kunnskapen om alle klubbene i kretsen. Dette sier Asbjørn Lie i den første avisa, desember 1993.

Bildet over er fra ‘Motivasjonssamlingen’ som er omtalt i avisa fra november 1998.

Arild Maka skriver videre:
Det nye kretsstyret i Rogaland anno 1993 satte seg store mål. De laget blant annet en kretsmanual og et eget informasjonsblad.
Bladet fikk det originale navnet JU DO. Det ble utlyst navne-konkurranse, men så vidt vi vet kom det ikke inn noen forslag.
I perioden 1993 til 1998 kom det ut 11 utgaver av informasjonsbladet.

Redaktør var hele tiden Tom Landås. Hele perioden var hovedproblemet å få inn stoff fra klubbene.

Så mange av artiklene var skrevet av redaktøren selv, eller på hans initiativ. De siste årene kom det kun ut et blad hvert år, og redaktøren mistet etterhvert motivasjonen da nesten ingen bidro med artikler.

Men innholdet er likefullt et verdifullt tidsvitne om hva som foregikk i Rogaland Judokrets i denne perioden.
I ettertid kom internett for fullt og aktuelle artikler ble i stedet publisert på kretsens nye nettsider. Men sidene er for lengst historie, og innholdet stort sett borte. Så ny teknologi er ikke alltid den beste i historisk perspektiv.

Du finner avisene her.

 

Landskamp Norge – Island – 1974

Lørdag 2. mars arrangerte Norges Judoforbund landskamp mot Island i Nadderudhallen i Bærum

Her kan du se flere bilder fra denne landskampen.

Referat fra Norsk judo nr. 2 fra 1974.
Skrevet av Klaus F. Solheim

Det ble et særdeles vellykket arrangment hvor det til tross for tippekamp på TV var møtt fram. ca. 530 tilskuere.
Fjernsynet var til stede og gjorde opptak som ble meget gode i forhold til det som her vært vist før.
Det ble stillt to lag fra hvert land slik at hver deltaker fikk 2 kamper
hver. Den judoen som ble vist er det stort sett ikke mye godt å si om.
Islendingene viste seg å være uhyre sterke og vanskelig å få gjort noe med. De få ipponseirene er betegnende for det som foregikk på stevnet. En av de få ipponseirene er det er Øivind Jacobsen som kaster.
Den raskeste ippon var det en av islendingene som stod for, 20 sek. Ellers var kampene til Petter Lind kvikke og morsomme å se på, og Øivind Jacobsen gjorde som vanlig en solid innsats. Resultatet av landskampen ble 4-0, med en kamp uavgjort.
Dommere var Olle Edeklev fra Sverige, som hoveddommer, og
ellers Wim v.d. Heijden og Carl A. Thoresen.
Etter landskampen var det bankett hvor det ble overrakt gaver.

Landskamp Island-Norge 1974-PTDC3040-crop Landskamp Island-Norge 1974-Øivind Jacobsen -PTDC2132-crop

Arild Berg, Per Steinar Ottestad, Ørn Terje Foss og ??.
Knelende Øivind Jacobsen

 Fra Hajime nr 2 1974

lsland var et positivt og meget interessant bekjentskap. De har faktisk bare sporadisk vært med i nordisk og internasjonal sammenheng, og var således totalt ukjente for oss.
Det var vel vår konrtakt med Svavar Carlsen som í første rekke utløste dette ønske fra lsland om Iandskampkontakt med Norge. Dessverre var det jo de nå så kjente økonomiske problemer i NJF som nesten satte en stopper for denne landskampen, men plutselig meddelte Island bare at de kom, og dermed får vi jo overført Norges økonomiske problem til neste år – ved den obligatoriske gjenvisítten pà Island som må gjøres.
La oss håpe at disse gjenvisíttproblemene lar seg Iøse tilfredsstillende, og at forberedelsene fra norsk side starter opp mer enn de etterhvert tradisjonelle 2- 3 ukene før, som vi etterhvert har fått inntrykk av er standarden fra norsk side.
Mer om kampresultatene og bilder ser du i Hajime nr. 2 fra 1974.

På de norske lagene stilte:
Norge 1: Petter Lind, Axel Hopstock, Øivind Jacobsen, John Lysholt (Pedersen), Jan Jansen.
Norge 2: Ulf Berget, Dag Hodne, Morten Yggeseth / Reidar Hasle, Per Steinar Ottestad, Erik Haugen

Resultat:

Island 1 – Norge 1 = 2-3
Island 2 – Norge 2 = 1-3
Island 1 – Norge 2 = 2-3
Island 2 – Norge 1 = 2-3

Torkel Sauer

Datoen var 17.februar 2015 og Oddvar Hellan, NJJK, og Geir Åstorp Reehorst, Ippon JK, var så heldige å få møte Torkel Sauer i hans hjem i Oslo. Det ble noen hyggelige timer med mye snakk om judoens historie i Norge.

En pioner i norsk judo, NJF æresmedlem og 6.dan

Torkel var med i den første gjengen, ‘The inner circle’ eller ‘The gang’, sammen med bl.a. Henrik Lund, Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen,  ‘Nutski’ Olav Knutsen og Harald Førland som møttes på en jiu-jitsu kurs hos Sam Melberg på begynnelsen av 1950 tallet.
De fikk lov til å trene judo på instituttet til Sam Melberg fordi de også var med og instruerte i jiu-jitsu.
Denne gjengen startet etter hvert klubben Norsk Judo og jiu-jitsu klubb, NJJK uoffisielt i 1951 og offisielt i 1960, og Norges Judo Forbund, NJF, i 1967.

Torkel deltok på sommerleirer i Danmark på 1950 tallet og ble gradert på disse leirene. Torkel tok blått, 2.kyu, i 1954. Kortet under viser dette og er underskrevet av Kawaishi, fransk judo sin far og 7.dan, på et fransk graderingskort.

Fransk graderingskort-side 1 - Torkel Sauer   Fransk graderingskort-side 2 - Torkel Sauer

Graderingskort-NJJK- Torkel SauerBrunt, 1.kyu, fikk han i 1955. Eksaminator her var Robert Marchant, 3.dan fra Frankrike.
Til slutt tok Torkel det sorte belte, 1.dan – 3.august 1956. Eksaminator var Ichiro Abe, 5.dan – senere 10.dan, han var i mange år Kodokan sin offisielle representant i Europa. Denne 1.dan graden er registrert ved Kodokan. Graderingskortet er denne gangen dansk.  Torkel forteller at han måtte vise nage-no-kata til denne graderingen.

2.dan tok Torkel 10.september 1959 og 3.dan 14.august 1962, begge med Robert Marchant som eksaminator, graderingene foregikk i Oslo.
På NJJK sitt 20 års jubileum 12.oktober 1980 ble han tildelt 4.dan honorært.
Carl August Thoresen møtte Abe i 1988 på Kodokan og han husket spesielt den høye lyse Torkel Sauer som fremragende judoutøver. Torkel ble meget glad for å høre dette av Carl A. etterpå.

Under vises det siste graderingskortet til Torkel og endelig et på Norsk, NJJK sitt graderingskort. Graderingene her er overført fra de gamle og underskrevet av Henrik Lundh.

Graderingskort-NJJK-Nytt-side 1- Torkel SauerGraderingskort-NJJK-Nytt-side 2- Torkel Sauer

Diplom æresmedlem NJF 2003 - Torkel SauerTorkel hadde flere verv i Norsk judo, bl.a. var han den første Presidenten i NJF i perioden 1967 til 1969. Torkel ble æresmedlem i NJF i 1974.

Torkel deltok også på sommerleirene der Gleeson var trener, 5.dan og engelsk rikstrener for British Judo Association (BJA) – senere tildelt 9.dan.
Disse sommerleirene var på Romerike folkehøyskole i 1967 og 2 år på idrettshøyskolen 1968/69. Og til slutt på landbruksskolen på Ås, 1970/71.
Det var Torkel som kontaktet Gleeson første gang via en annen judobekjent, Carl August Thoresen og John Burr (?).
Torkel besøkte og trente flere ganger i Budokwai i London, Europas første judoklubb, stiftet i 1918. Det var viktig å få inspirasjon fra utlandet den gangen.

Henrik Lundh hadde en hytte i Nordmarka i Oslo og her var Torkel og flere med på skiturer. Han og Henrik hadde mye med hverandre å gjøre på denne tiden.

Torkel var en av de første i Norge som tok på seg dommergjerningen og brukte sin erfaring fra de mange leirene han deltok i og besøk i utenlandske klubber som grunnlag til dette. Dommerkurs kom i gang noen år senere. Torkel var med Olle Edeklev til Finland på dommerkurs sammen med Atle Lundsrud, Gunnar Foss og Carl August Thoresen ca. 1970.

Hvert år den 7.januar (Henrik Lundh sin fødselsdag) møttes en del personer hjemme hos Henrik. I 1983 dannet de det norsk dan-kollegium på dette møte. Torkel var med her og ble den første formannen. Referat fra dette møte er å finne i Norsk judo nr. 5-6 fra 1983.

Diplom æresmedlem NJJK 1970 - Torkel SauerTorkel var medlem i NJJK i mange år og er æresmedlem i NJJK (1970). Han har bl.a. vært formann i NJJK i noen år.
Men på 1990 tallet gikk han over til Oslo judoklubb.

Det finnes en artikkel om Torkel Sauer i Norsk judo nr. 6 fra 1985. Her er det flere detaljer om Torkel.

Under kan bl.a. diplom for 5.dan (2006) og 6.dan (2012) sees. Her vises også Hodnes hedersdiplom fra 1985. Disse diplomene m.fl. henger på veggen hjemme hos Torkel sammen med judobilder.

Diplom 5-dan 2006 - Torkel SauerDiplom 6-dan - Torkel SauerDiplom Hodne - 1985 - Torkel Sauer

Torkel har betydd mye for norsk judo i de mange årene han var aktivt deltagende i forbund, komiteer, klubb, sommerleirer, dommervirksomhet, mm.. Han, med flere, la et godt grunnlag som vi i dag må verdsette og bygge videre på.
Han var en omtenksom og vennlig mann som kun tenkte og gjorde det beste for norsk judo. Vi trenger flere av hans kaliber.

 

Verdensmesterens møte med meg!

Dette er en godt skrevet artikkel som tåler enda en gjengivelse. Artikkelen har tidligere stått i NJJK sitt klubbblad (nr.1-1976), Norsk judo (nr.2-1980 og nr.3-4-1984) og EM-avisa fra 1985.
Arild var en av de tidligste medlemmene i NJJK, begynte i 1970, og er presentert i Hajime nr. 2 fra 1973. Den gangen hadde Norsk judo flere gode tungvektere, bl.a Erik «Lillegutt» Haugen, Jan Jansen og vektløfteren Eivind Rekustad var på matta i de dager.
( Red. anm. )

SEKUND for SEKUND

Arild-Berg---Verdensmesterns-møte-med-meg,-sekund-for-sekundav Arild Berg

Det var i de dager i oktober 1975 at jeg fikk oppleve noe som ikke alle judokas får oppleve – nemlig det å være deltager i et verdensmesterskap i judo.

Trekningen ga som resultat at første kamp i Åpen klasse skulle gå mellom verdensmesteren fra 1973 Ninomaya fra Japan  — og meg – fra Norge.

Det er vel unødvendig å si at denne trekningen gjorde sitt til at nervene – og da spesielt de som satt i mageregionen – begynte å snu og vrenge på seg på en litt merkelig måte, slik at jeg pr omgående av mine norske «venner» ble døpt «Toalettinspektøren».

Kampdagsmorgenen opprant med sol og sang over Wien, hvor mesterskapet gikk, og jeg hadde selvsagt sovet som en «stein» hele natta. Inntrykkene for den nær forestående kampen strømmet imidlertid ganske snart på igjen, og det var nok ikke noen særlig «munter» kar som troppet opp ved frokostbordet, nei. Og så alle de gode rådene da! Det var utrolig hvor mange teoretisk glimrende ideer som ble gitt på hvordan «gamle-mestern» skulle slåes, men det var tydeligvis svært få som bekymret seg over at det var jeg — som skulle overføre de teoretiske ideene til praksis.

Etter registrering og frokost dro vi ut til «Stadthalle». Jeg startet opp med oppvarmingen med en gang, og etter en tid begynte svetten å sile. Åjo, her skulle nok japaneren få klar beskjed om hvor Norge lå på kartet. Tre minutter før jeg skulle inn på matta inntraff en merkelig situasjon. Det var det østerrikske Røde Kors som kjørte inn en rullestol i hallen – og da skjønte jeg at nervekrigen var i full gang – stakkars japaner.

Tiden var inne, og her er referatet av kampen – sekund for sekund:

1. sekund: Jeg grep tak i Ninomaya uten en mine – og han så på meg med skrå øyer, med tydelig nervøsitet i blikket.

2. sekund: Detta var ikke rare greiene, tenkte jeg, og tro til i en kata-guruma.

3. sekund: Jeg kom elegant ned – og tenkte – at nå, nå kommer’n etter.

4. sekund: Han kom ikke, dessverre.

5. sekund: Jo, han kommer allikevel! — og nå tenkte jeg, nå blir det bakkekamp. Jeg gjorde meg klar til å vise’n et par «spesialtriks».

6. sekund: Nei, han var nok ikke interessert. Han hadde nok sikkert fått informasjoner om mine bakkekampbravader av sin leder, tenkte jeg.

7. sekund: «Matte» – lød stemmen fra mattedommeren – og vi reiste oss opp.

8. sekund: «Hajime», lød stemmen igjen – og vi var igang med kampen igjen. Jeg så på min motstander. Det var tydelig at han hadde strammere «auer», og at nervøsiteten begynte å ta overhånd.

9. sekund: Nå gjelder det, tenkte jeg – sugde tak i gubben – og tenkte at nå skal du få se hvordan vi masserer motstandere oppe i gamle Norge.

10. sekund: Men – jeg stusset. Var det virkelig en så sterk mann jeg hadde tak i bare for et øyeblikk siden ??

11. sekund: Motstanderen min fikk tydeligvis ny glød, men han hadde nok ikke regnet med den behandlingen jeg hadde tiltenkt ham.

12. sekund: Tre raske sidestepp – og jeg tenkte at nå – nå er jeg kommet virkelig i «siget».

13. sekund: Jeg dro litt i gien hans, og lurte faktisk på om den kanskje var limt på’n.

14. sekund: Jeg krøket meg ned – og regnet med å gå dypt inn i angrepet. Jeg kjente han stivna til, og faktisk ikke greide å røre på seg – og langt mindre på meg.

15. sekund: Vel – det er andre som har tatt feil før – – – og denna gangen var det meg.

16. sekund: Osoto-gari ‘n kom, og sammen med den kom det bokstavelig talt en murvegg av en mann, mens jeg for i lufta fortere enn svint. Jaså, tenkte jeg, er det slik Wien ser ut fra lufta. «Ippon» skreik dommer’n på matta, og kampen var over. Jeg takket Ninomaya for kampen, og han på sin side lyste som en sol – han hadde jo fått borteliminert vekk sin aller farligste konkurrent.

Men det jo ergerlig med sånne partiske dommere – for jeg ledet da litt ????

Hentet fra Hajime, nr.1 – 1976.

 

I Norsk judo og nr.3-4-1984 og EM-Avisa fra 1985 ( Hamar ) står også denne historien, men her har Atle Lundsrud, som var landslagstrener og leder for de norske deltagerene, skrevet et tillegg som gjengis her:

Arild holder en kjekk og optimistisk tone i sin innledning i forbindelse med oppvarming etc., men det var en smule annerledes. Først og fremst fordi Aril var nesten stum i to dager, noe som er meget uvanlig når det gjelder ham. Når han endelig snakket, var det under tribunen like før vi skulle inn.
«Jeg tør ikke gå inn jeg, Atle».
Som lagleder prøvde jeg å friste ham med tanker om framtiden.
Tenk når du sitter med barnebarna på kne, Arild, og forteller om da du nesten rundjulte verdensmesteren.
«Jeg tør ikke gå inn, jeg, Atle», gjentok den store fighteren. Da fikte jeg til ham to ganger med håndkleet. Arild så ulmt til meg. men akkurat da ble kampen ropt opp.
Ninomaya, Japan, rouge – Berg, Norvege, blance.
En mumling høres i hallen, den steg til brus, alle fotografer stormet over til «vår» matte, alle trakk opp kameraene, alle så fram til årets judobilde.
En tom rullestol ble ganske riktig trillet inn i hallen.  Arild så den heldigvis ikke, da hadde jeg vel aldri fått ham ut på matta.
Kampen begynte, Arild var frekk nok til å angripe først, men hans beskrivelse av de 16 sekunder er så maksimalt utnyttet, så jeg går over til å fortelle om tiden etter kampen.
Arild hadde fått talens bruk igjen, og de som kjenner ham vet hva det vil si, attpåtil skulle han ta igjen for to dagers taushet.
Han gikk en kamp til pá grunn av rekvalifikasjon, men det ble et nytt tap, uten at motstanderen var så mye bedre. Det var en belgier, tror jeg. Vi nærmet oss finalen, den gangen var det anledning til å stille med to mann i hver vektklasse, og det endte som det pleide i den tiden, to japanere i finalen – Ninomaya og Nemura.
Jeg har sett mange EM og VM, mange finaler som har lett for å bli kjedelige, det står for mye på spill. Men, maken til denne finalen kan jeg ikke huske. Maksimalt kjedelig, de så ut som to fotballspillere som holdt hverandre, sparket hverandre uten ball.
Da kom det fra Jan Jansen, den andre tungvekteren vår: «Arild, var det han du tapte mot? Hvordan kan du tape mot noe sånt? Han kan jo hverken judo eller fotball – nei, ærlig talt, Arild !»
Da dommeren ga Nemura seieren, kom det tørt fra Jan: «Arild, du møtte en eks-verdensmester»
Arild var tilbake på jorda igjen, stemningen i troppen var som vanlig. Vi toget ut av hallen og innvaderte «Schumankeller», vårt stamsted. Jan bestilte dobbel porsjon, alt var normalt igjen.

Ps: Arild, dette er ikke skrevet for å være slem, men jeg synes storyen krevet en smule balanse.

PS-2: Et svensk judoblad sakset artikkelen og føyde til at «bare en norrmann kan få så mycket ut av en kvart minut».

 Her ser du mer om Arilds motstander, Kazuhiro Ninomiya,  fra Wikipedia.

Kata i Norge

Den 2.februar 2015 har Carl August Thoresen, 4.dan, utgitt en bok:
Judo – kataer.
Innføring i Kodokan’s kataer for å øke innlæringen og forståelsen av Judoens prinsipper

Den kan lastes ned via denne siden:
www.judo.no/utdanning/judo-kata/

Men hvordan startet det hele – katatrening i Norge ?

For å oppnå dan grader måtte en i begynnelsen gradere seg i utlandet, og de første med 1. dan i judo var Henrik Lundh, Torkel Sauer og Per Ombudstvedt som ble gradert i 1956 i Danmark av Ichiro Abe som da var 4. dan ( ref. Judo historie i Norge av Carl A. Thoresen ).
Vi kan da anta at kata var en del av graderingen og at disse 3 herrene lærte seg kata på treningsleirer og samlinger i Danmark og vi vet at Torkel måtte vise nage-No-kata til sin 1.dan gradering i 1956.

Noe senere var Hans Petter Andreassen på diverse treningsleirer i utlandet hvor det ble undervist i kata. Han har også trent kata med Henrik Lund, Katame No Kata var noe Henrik kunne godt.
Hans Petter deltok, ofte sammen med Kent Westerby og Bjørn Solheim,  i mange år på den tyske judo sommerskolen / leiren på 1970 tallet og lærte seg kata. Han graderte seg også til 3., 4., og 5.dan i Tyskland.

Dag Hodne, NJJK, trente kata med Torkel på begynnelsen av 1970 tallet og frem mot sin gradering til 3. dan i 1977 og  senere mot sin 4.dan i 1982.

Svein Gårdsø, Sandefjord judoklubb, viste Itsustu no kata, uke var Frank Evensen, til en gradering. Den lærte de ved å se i bøker. De graderte seg 16.november 1991 til 4.dan og viste her 3 kataer. Se artikkel om dette i Judo Magasinet nr.1 fra april 1992. Teknisk komite,TK, bestod denne gangen av leder Per Arne Grime og medlemmene Gunnar Røsberg, Roald Nerli, Kjell Arne Kristiansen, Axel Hopstock, dessuten var Dag Hodne invitert som sensor.

Olle Edeklev, fra Sverige,  underviste i Kata på NJJK sin sommerleiren i 1974 på Møvik ved Larkollen.

Hans Badertscher, OSI, startet med katakurs, 8-9.november 1974  og deretter 30-31.oktober 1976 og 10-12.juni 1976.
Vi vet også at Axel Hopstock jr. og Petter Lind, begge fra MJC, avholdt et katakurs i Bergen 18.-20 mai 1979.

Instruksjonsfilm for DAN gradring - Nage No Kata - 1985 - ForsideI 1985 laget NJF, ved Teknisk komite,  en ‘Instruksjonsfilm for DAN gradring  – Nage No Kata’ , kommentator her var Gunnar Grimstad fra NRK. Men var med i denne filmen – Det må vi lete videre for å finne ut.

I Judo Magasinet nr. 1 fra april 1992 er det det artikkel om kata-trening i Fredirkstad. Dette kom i stand i forbindelse med gradering til 2.dan og de hold på hver lørdag en periode. De hadde noe kunskap fra deltagelse på sommerleire og benyttet videre bøker og video.

Det var lite fokus på kata i forbindelse med gradering frem til og med 3.dan i 1970 / 80 årene inntil graderingsreglementet ble endret i 1991 ( eller før ?).
I graderingsreglementet fra 1975 var det mulig med ren kampgradering til 3.dan og de mange gjorde det. Men i 1991 reglementet  var dette ikke lengre mulig.

Noen har deltatt i konkurranser og disse må ha fått opplæring og trent kata til dette. Bl.a. deltok Gunnar Davidsson 2. dan, medlem og mangeårig leder av  av Tromsø Judoklubb, og Mads Gabrielsen fra Tromsø Judoklubb i «Fukuda inviational Kata Championships 1997» i San Jose i California og fikk 1.plass for sin visning av Ju No Kata.
Se mer om dette i Norsk Judo nr. 2 fra 1997.

Mye mer kan nok sies om kata-trening i Norge. Hvor har alle som i dag har en høyere dan-grad lært kata ?

Ronald Guttormsen og Tore Brenne i Levanger 2014I dag trenes det kata flere steder i Norge, bl.a. Rosie Evans i Tromsø / TSI-Judogruppa, Ronald Guttormsen, bildet til høyre, fra Stålkameratene og de ukentlig kata-samling i Nadderudhallen i Bærum ( hver onsdag kl. 20)  for alle judokas som er interesserte i å utvikle egne kata-ferdigheter, her er Kent Westerby hovedtrener.