Judo Historie i Norge – del 3

Judoens historie og utvikling i Norge de ca. 30 første årene              Del 3

Av Carl August Thoresen, 4 Dan.

Denne artikkelen er del 3 i en serie på 3 artikler om Judoens historie i Norge, første del ble publisert 21.november og andre del 24.november 2014 ( Red.anm ).

1980- tallet var en storhetstid i norsk judo med høye medlemstall, mange klubber, stor aktivitet og mange eldre og dyktige dan graderte utøvere som ble respektert for sin lange erfaring. En av grunnene til det høye medlemsantallet var at judo var en av veldig få kampsporter i Norge, og således hadde liten konkurranse. En annen og viktig årsak var forbundets aktive innsats for å starte nye klubber. Det var tydelig at medlemmene i denne perioden opplevde norsk judo som et miljø der de utviklet seg, dvs. et teknisk utviklingsmiljø og sterkt samhold.

Medlemstall NJF 1986- 2003 er vist nedenfor:

Graf medlemstall - NJFSom en ser, i 1986 var det 7306 medlemmer i Norges Judoforbund, i 2003 var dette antallet sunket til 3731 medlemmer. I prosent har NJF mistet 49 prosent av medlemsmassen i perioden fra 1986 til 2003. I samme tidsperiode er det grunn til å merke seg at bryteforbundet har økt sin medlemsmasse fra 3739 til 5661, en økning på 50 prosent. Bokseforbundet fra 3438 til 4157, en økning på 21 prosent. Karate (nåværende Norges Kampsportforbud) fra 11 101 til 24 447, en økning på hele 120 prosent. Også til sammenligning har NIF hatt en prosentvis økning av sin medlemsmasse på 15,3 i tidsperioden 1986 – 2003.

På 1990- tallet sank medlemstallet kraftig, klubber ble nedlagt og aktiviteten sank til sterkt. Går en nærmere inn i tallene fra denne perioden ser man at en i stor grad mistet de som kunne noe, dvs. at de eldre dan graderte utøverne forsvant, samtidig som også at NJF mistet en stor andel av sine kvinnelige medlemmer. NJF ble i denne perioden en organisasjon av barn og ungdom (80 %). Ut fra dette var det tydelig at spesielt de eldre medlemmene i denne perioden ikke opplevde norsk judo som et miljø der de kunne utvikle seg i eller hvor det ble gitt rom for utvikling og påskjønnelse, dvs. norsk judo var ikke et utviklingsmiljø.

Den manglende utvikling har nok også andre forklaringer, manglende utvikling av trenere, ingen lokal klubbutvikling etc..

I perioden etter 2003 har medlemstallet ligget stabilt på omkring 3500 medlemmer. Det kan synes som om den negative utviklingen har stoppet opp, men at en opptur lar vente på seg. I samme periode har aktivitetsnivået gått kraftig opp gjennom en stor økning av antallet komiteer i NJF, en sterk satsing på et bredt ungdomslandslag, oppstarten av prosjektet/ komiteen Judo for fred, inkludering av Judo for funksjonshemmede, arrangering av internasjonale arrangementer, som verdenscup stevne og dommerseminar, og et klarere fokus på utdanningsaktiviteter, samt kata.

Den økonomiske omsetningen har økt, det samme har behovet for en mer profesjonell drift og administrasjon. Samtidig har vi sett at NJF, som andre idrettsorganisasjoner, i perioder er preget av harde konflikter. Går en inn i tallene fra idrettsregistreringen for denne perioden ser en at NJF ikke har noe rekrutteringsproblem. Det begynner om lag 1000 nybegynner barn på judo hvert år. Av disse er det imidlertid om lag 600 som har sluttet etter 1 år. Dette gjør NJF svært sårbare. Problemet synes ikke å være at folk ikke velger å prøve judo, men at folk velger det bort etter at de har prøvd. Hvorfor? Det kan synes som om norsk judo fremdeles ikke har lykkes i å etablere et miljø der medlemmene utvikler seg eller blir gitt rom for å utvikle seg individuelt.

Årsakene til denne nedturen kan være mange, men det bør pekes spesielt på to ting. Før det første fikk judo hard konkurranse fra de mange andre kampsportene som kom til Norge i denne perioden. Dette vil naturlig nok føre til en lavere rekruttering til judo. Likevel ser vi av medlemstallene at det var de som kunne noe, altså de som allerede var medlemmer og som hadde vært det en stund, som sluttet. Dette kan vanskelig forklares med konkurranse fra andre kampsporter.

For det andre gikk NJF konkurs i 1994. NIF ga NJF 2 år på å få orden i økonomien. Greide en ikke det ville NJF legges under administrasjon av NIF. Daværende leder av kontrollkomiteen, Erik Otto Jacobsen, tok tak i situasjonen og sammen med Jan Eirik Schiøtz og Jan Frank Ulvås brukte de 1 år på å få økonomien i balanse. Erik Otto Jacobsen var i denne perioden både president og generalsekretær. Konkursen betød imidlertid på en stans i nær sagt all aktivitet, samt at de 6 menneskene som jobbet på forbundskontoret måtte gå.                Norsk judo måtte på mange måter begynne helt på nytt.

4 tanker om “Judo Historie i Norge – del 3”

  1. Dette var interessant. Jeg tenker at det er mange måter å forklare nedgangen i medlemstall på; noen av disse er trukket fram her, men i tillegg finnes det nok en god del forklaringer i selve samfunnsstrukturene våre (arbeidstid, kommersialisering, fragmentert fritid, alternative treningsformer, drop-in-kultur, treningssenter osv.). Etter det jeg har lest sliter mange idretter med både rekruttering og frafall.

    1. Det er nok flere årsaker til nedgangen i medlemstallene, bl.a. det du skriver. Og, ja, det gjelder nok mange idretter. Vi i Norsk judo må se hva vi kan gjøre med dette i tillegg til arbeidet NJF allerede har startet.

  2. Jeg vil huske at antall medlemmer var oppe i ca 16.000 rundt 1976…
    I 1994 ble jeg, nyinnflyttet til Norge fra Sverige, leder for TUK (Trenerutdanningskommitten). Jeg hadde tidligere trent i Portugal for Sensei Kobayashi, og senere når han kom til Svelvik. Spurte NJF om vi ikke kunne ta ham hit igjen (dette år 1994-95), men fikk som svar at «vi har den kompetansen vi trenger her i landet.
    Med den holdningen, er det ikke rart at mange eldre har valgt å legge opp. Jeg har vurdert det selv, men blir alltid overtalt til å bli igjen. Skal nevnes at min kompetanse, etter 52 år innen judo, min Trener IV utdanning fra Sverige, eller min 35-årige erfaring som dommer (fortsatt aktiv), er ikke verdisatt, snarere tvertimot.

    Avslutningsvis: Jeg driver en liten klubb i Eidberg kommune, og vi trener konvensjonell judo. Resultatene taler for seg selv: To av våre medlemmer har tatt gull og sølv på Norges Cup og NM, etter å ha trent bare i 6 måneder.

    1. Ja, det var flere før, jeg selv startet i 1972 og konkurrerte frem til 1986. Kom tilbake til Norsk judo for noen år siden og prøver nå å arbeide litt for Norsk judo. Håper å bidra med noe. Håper du fortsetter og kan bringe frem flere konkurranseutøvere, Norsk judo trenger det. Vi snakkes ved en anledning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *