Norsk Judo, nr. 6 – 1985

Norsk Judo, nr. 6 - 1985

Download569
Stock
File Size13.58 MB
Create Date1. November 1985
Download

Norsk Judo, nr. 6 - 1985

Skandinavisk mester, Frank Evensen, Sandefjord, ved sponsorbilen.
Hver gang du tipper, støtter du norsk masseidrett.
J 1984 hadde Norsk tipping et overskudd på 635 millioner kroner. Halvparten
forskning, halvparten til idretten. . . . • . .
Med disse pengene far idrettsungdom I dag mulighet tila realisere sine
drømmer. .
Naturligvis er det for din egen del du tipper. Men det kan jo være hyggelig
å vite at andre får glede av det også.
gikk til vitenskap og
NORSK
TIPPING
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Opplag: 2.400
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
Og dett var dett!
Forbundsbladet «Norsk Judo» går inn - i hvert fall til etter årstinget i 1987.
For noen spiller det ingen rolle, for andre kanskje en del, og for noen vil det
forhåpentligvis være et savn.
For mitt vedkommende vet jeg ikke riktig i hvilken gruppe jeg havner. Da jeg
for to år siden påtok meg redaktøransvaret, mente jeg at et idrettsforbund
burde ha et blad, men min mening dekkes tydeligvis ikke av de fleste i vårt
forbund. Bladet kunne uten tvil vært et non~kostforetagende for NJF, men
har blitt en økonomisk belastning.
NJF har hatt en voldsom ekspansjon, delvis med initiativ fra en viss person på
forbundskontoret. Det var viktig å ekspandere ut over det ganske land, jeg
har mine anelser om hvorfor, det skulle lønne seg økonomisk, må vite. Jeg
har hele tiden vært imot det. Jeg mente det var bedre å konsolidere det vi
hadde, og at vinningen ville gå opp i spinningen og vel så det.
I dag ser vi resultatet - to ansatte landslagstrenere, en for damene, en for
herrer - men ingen penger å drive toppidrett for!!! - DK's utvikling stopper
også opp, all internasjonal toppidrett i NJF står i fare for å svinne hen.
Pengene sildrer ut i små porsjoner, uten at i hvert fall jeg er i stand til å se
noen resultater - judoresultater! Vi må snart skjønne at vi konkurrerer med
både karate, bryting og boksing - idretter som får resultater-vi sitter igjen
med Heidi Andersen - ære være henne.
Vel, dette var tanker på fallrepet, et tidspunkt jeg vil takke noen meget få
personer for hjelp med stoff til bladet - Kjell Salling, Rune Neraal, Rune
Sundland, Hilde Hjertnes og Dag Hodne.
Stoffet i bladet kunne kanskje hatt en noe annen sammensetning, mer av
spesielt utdannings- og barnestoff. Fm UIK og utdanningskonsulenten, vi
har nemlig en slik en, har jeg mottatt en artikkel - fra BUK ingen ting r
Jeg har brukt det jeg har fått - klippet litt - og skrevet om det som opptar
meg i judosammenheng. Så vidt jeg vet har noen vært fornøyd.
Vel, takk for meg - alle gode ønsker til en eventuell ny redaktør, han eller
hun vil trenge det i NJF.
A. L.
3
KODOKAN 1882 -1938
Kodokans utvikling - Jigoro Kano's liv og levned -
judosportens oppståen og utvikling i Japan
Kodokanskolens historie kan stort
sett inndeles i tre epoker:
1882 - 1938: Under Jigoro Kano's
ledelse. 1939 - 1946: Da det var liten
eller ingen aktivitet på grunn av krigen.
1947 -1985: Da Kodokanskolen
fikk en nærmest eksplosiv utvikling.
Jeg skal her gi en kort beskrivelse av
skolens utvikling i løpet av årene 1882
-1938.
Jigoro Kano's judo
Jigoro Kano's judosystem er bygget
over gammel-japansk brytekunst.
Det fantes på 1700-tallet og oppover et
hundretalls forskjellige bryteskoier i
Japan, og disse bar forskjellige navn:
Yawara, toride, kempo, hakuda, kumiuchi,
tai-jitsu, wa-jitsu, kogusoku,
jiu-jitsu, m. v. Uttrykket jiu-jitsu eller
yawara ble brukt som en fellesnevner
for alle systemene. I Europa og Amerika
ble systemet kjent under navnet
jiu-jitsu eller ju-jitsu (jutsu).
De japanske bryteskoier hadde ikke
alle det samme innhold og program.
Noen konsentrerte seg om kast, mens
andre viet vridn ing av armer og bein
større oppmerksomhet. Enkelte skoler
hadde et velutviklet bakkekampsystem,
mens andre igjen ikke la særlig
vekt på denne side. Jigoro Kano
studerte systemene, plukket ut de
mest verdifulle trekk ved dem og satte
elementene sammen til et harmonisk
system som han kalte judo - det
myke, milde veg-prinsipp.
Jigoro Kano's unge år
Jigoro Kano ble født den 28. oktober
i Mikage i Hyogo fylke. Han var
den tredje sønn av Jirosaku Kano,
som hadde en høyere stilling i marinen.
Seks år gammel begynte Jigoro på
en privatskole der det ble gitt undervisning
i engelsk, som han senere
skulle få stor glede av. Jigoro var liten
av vekst, og han var under sin skolegang
alltid en av de minste i klassen. I
tillegg var han kanskje det vi kan kalle
4
Av KJELL SALLING
en forfinet type, flink i alle boklige fag
og derfor misunt av sine medelever.
Ikke sjelden ertet de ham, og siden
han ikke var fysisk sterk, var det ikke
farlig for dem å plage ham.
Jigoro fikk derfor allerede som liten
gutt lyst til å lære seg jiu-jitsu, og det
fantes også personer i familiens omgangskrets
som hadde innsikt i jiujitsu,
eller som kjente lærere som ga
undervisning. Hans far mente imidlertid
at Jigoro måtte konsentrere seg
fullt og helt om sine lekser framfor å
interessere seg for en såpass «vulgær»
aktivitet som jiu-jitsu. Familiens venner,
som kjente farens innstilling,
avslo derfor Jigoros anmodning om
jiu-jitsu-trening. 115 - 16-års alderen
begynte Jigoro å dyrke idrett - ballspill,
roing og - et par år senere-jiujitsu.
Utdannelse - arbeid - familie
17 år gammel reiste Jigoro Kano til
Tokyo for å studere statsvitenskap og
sosialøkonomi. Han hadde opprinnelig
tenkt å bli statstjenestemann, men
under studietiden fikk han lyst på
læreryrket. Han endret fagkrets og
studerte filosofi og pedagogikk.
Etter å ha avlagt lærereksamen
begynte han sitt virke, først som lærer,
senere fikk han flere høyere stillinger i
det japanske skoleverk.
Fra 1889 og utover fikk Kano anledning
til å foreta mange studiereiser til
Europa og Amerika, og disse opphold
kom til å prege hans innsats.
Europa og Amerika hadde den
gang et bedre utviklet skoleverk. Gode
ideer tok Kano med seg til Japan, hvor
han realiserte noen av dem.
I 1897 stiftet han selskapet Zoshikai,
så fulgte Zenyo-Sekei og Zenichiinstituttene.
Dette var kulturorganisasjoner
som tok sikte på å gi variert
informasjon til de unge japanere. I
disse organisasjoner ble det holdt foredrag
om ulike emner, og det ble
arrangert kurs noe i likhet med vår
friundervisning. Kano var spesielt opptatt
av engelskundervisning. Kano stiftet
tidsskriftet «Kokushi» (nasjonalmannen)
litt før århundreskiftet.
I 1899 ble Kano president i Butokukai,
som arbeidet for fremme av gammel-
japansk idrett- judo, kendo (fekting)
og kyu-do (bueskyting).
Fra 1909 - 1938 var Kano Japans
representant i Den Internasjonale Olympiske
Komite. I 1922 ble han medlem
av nasjonalforsamlingen.
Gjennom hele sitt liv arbeidet Kano
for å beholde de særegne japanske
kampidretter i tradisjonell stil. På
samme tid innførte han reformer i skoleverket
etter ideer han hadde funnet
verdifulle i Europa og Amerika. Kano
nedla et betydelig arbeid for å styrke
lærernes gymnastikk-kompetanse, og
han hadde her hell med seg. Kano
skrev er rekke artikler om pedagogikk
og filosofi i tidsskrifter for japansk skolevesen.
Jigoro Kano giftet seg i august 1891
med Takezoe Sumako. De fikk tre
sønner og fem døtre. Hans eldste datter,
Wetanuki Noriko, var i mange år
leder av Kodokans dameavdeling.
Hans sønn, Risei Kano. ble Kodokanskolens
president straks etter at verdenskrigen
sluttet.
Læreår
Under sitt opphold i Tokyo begynte
Kano å trene jiu-jitsu i 1877. Hans første
lærer var Fukuda, som døde to år
senere. I Fukuda's dojo var det mange
elever som var sterkere og flinkere enn
Kano, men Fukuda måtte ha hatt et
godt øye ti l Kano. Han fikk i oppgave
etter hvert å bestyre Fukuda's dojo, og
fi kk anledning til å studere hans kildeskrifter.
Under treningen utarbeidet
Kano nye øvelser som han prøvde på
sine kamerater. Det var spesielt Kenchichi
Fukushima som Kano hadde
lyst til å beseire. Han var atskillig sterkere
og tyngre enn Kano, som snart
fant ut at han måtte finne på noe nytt
dersom han skulle ha hell meg seg.
Kano studerte derfor Surna-teknikk
(japansk bryti ng), men dette var til
liten hjelp. Deretter konsulterte Kano
europeiske brytebøker, og han fikk en
ide til et nytt kast. Kano prøvde først
virkningen av dette kastet på noen
nære venner, og etter å ha finpusset
teknikken forsøkte han seg på Fukushima.
Jigoro Kano satt i et hjørne av
dojo'en og betraktet Fukushima. Hans
bevegelsesmønster ble analysert. Så
hilste Kano ærbødig og spurte om de
kunne gå randori sammen, dersom
Fukushima da ikke var for trett. Kenchichi
smilte litt overbærende, og han
trodde sikkert at Kano måtte være en
liten tomsing. Kano var student, Kenchichi
arbeidet på fisketorget, og han
følte et kompleks selv om han fysisk
var overlegen med sine 70 kilo mot
Kano's 50 kilo.
«Med fornøyelse,» svarte Kenchichi
etter å ha hilst knestående på Kano.
Jigoro Kano pleide vanligvis hurtig
å ta fatt i kraven på judogien, men
denne gang ble han stående rolig et
par skritt unna.
«Hva er i veien med deg?» spurte
Kenchichi.
«Jeg venter på deg,» svarte Kano.
Dette uærbødige svar irriterte Kenchichi,
han var tross alt den største og
sterkeste elvev i dojo. Med ett var han
over Kano. Det gikk fort - Jigoro grep
tak i kraven, bøyde seg ned og grep
ham om låret. Kenchichi forsvant over
sku/dren til Kano, nesten uten å være
nær den, og havnet på gulvet med et
brak. Uforberedt som han hadde vært,
fikk han en kraftig rystelse i ryggen, og
han satte seg sakte opp på matten
igjen.
«Hva var det for et kast?» - «Jeg tror
jeg vil kalle det for kata-guruma,»
svarte Kano, strålende fornøyd.
Da læremester Fukuda døde i 1879
begynte Kano å studere hos en annen
jiu-jitsu-mester, lkubo. Denne representerte
Kito-Ryu-retningen, og var
med sine 50 år god i randori. En dag i
1885 ble Kano overrasket over å
kunne kaste sin lærer, og læreren var
på sin side like forundret.
Suksessen var et resultat av Jigoro
Kano's private forskning, som viste
hvorledes en kunne profittere på motstanderens
ubalanse. Kano kom til det
resultat at uansett styrke kunne denne
beseires ved aktivt å bringe partneren
ut av balanse.

Illustrasjoner fra gamle japanske manuskripter om jiu-jitsu.
Jigoro Kano oppsøkte også andre
mestere og studerte deres metoder.
Han kjøpte alt han kom ove r av skrifter
om jiu-jitsu. Disse gamle håndtegnede
skrifter kunne den gang kjøpes ganske
rimelig.
Kodokanskolen opprettes
Jigoro Kano forlot universitetet i
1881 etter avlagt eksamen. Den gang
var det i Japan alminnelig at studentene
presenterte sine teser en tid etter
avlagt eksamen. J i goro Kano studerte
indisk filosofi og religion. Av rasjonelle
grunner tok han opphold i Kitalnari-
Cho kvartalet i Shitaya i Tokyo,
der det fantes særlig mange buddhisttempler.
- Kano fikk losji i Eisho-jitemplet,
som tilhørte joda-sekten.
Kano underviste da i en middelskole
beliggende i nærmeste nabodistrikt,
Nishiki-Cho-Kanda.
Kano bodde sammen med noen
venner. De hadde en eldre kvinne,
Seki, som tok hånd om husholdningen,
matlaging og rengjøring. Disse
venner ble svært intime, man spiste
middag i fellesskap og hadde under
måltidet et hyggelig samvær.
Kano disponerte to rom, tilsammen
20 kvm. I tilslutning til Kano's rom var
det ytterligere 2 - 3 rom hvor hans
trenings- og studiekamerater bodde.
Under judotreningen ble skilleveggen
mellom Kano's to rom fjernet, skrivebord
og andre møbler ble flyttet vekk
og dojo sto ferdig i løpet av sekunder.
Husets fundament var dog ikke beregnet
på tunge fall. Stokkene som
gulvet lå på løsnet og vibrasjonene fra
kastene forplantet seg i hele bygningen.
Abbeden, Tyo-Gyo-Ho, klaget
over virksomheten. En av Kano's elever,
T. Tomita, krøp derfor inn under
gulvet, og ved hjelp av noen kileformede
klosser fikk han justert og stabilisert
bjelkelaget. Kano belyste de kritiske
punkter med en lykt under
operasjonen. Abbeden ble beroliget,
men minnetavlene i templets hovedinngang
begynte snart å svinge faretruende
igjen. Annet sekralt utstyr
hoppet og klirret i tempelsalen hver
!>
5
gang et kast ble utført i dojo. For munkene
måtte det fortone seg som om et
jordskjelv var i anmarsj, og det ble
klart at judotrening og kontemplativ
virksomhet ikke kunne forenes i dette
bygg.
Heldigvis fantes det ledig plass på
templets tun, og her ble det bygget et
lite dojo, ca. 2 x 3 yards. Bygningen
ble oppført av materialer som man ti lfeldigvis
hadde for hånden. Dette var
Kodokans tilblivelse og første bygg.
Jigoro Kano begynte å undervise i
1882, i en periode da vesterlandsk kultur
for alvor begynte å gjøre seg gjeldende
i Japan. Befolkningen tok opp
europeiske skikker, diskuterte politikk
og glemte gamle tradisjoner. Jigoro
Kano så med bekymring på denne
utvikling, og han kjempet hårdt for å
motstå de endringer som lå i den nye
tidsånd. Abbeden i Eisho-ji-templet
uttalte en dag, at selv om Jigoro Kano
bare var 23 år gammel, så var han allerede
en moden mann, bare synd at
han likte å holde på med ju-jitsu. Det
var den alminnelige holdning i disse
dager, man så ned på folk som interesserte
seg for gammeljapansk idrett.
På denne tiden var uttrykket «fysisk
trening» ikke oppfunnet i Japan. Enkelte
hadde kjennskap til europeisk
gymnastikk, som ble omtalt med
«bevegelser med armene som styrket
kroppen». Jigoro Kano hadde derfor
også som oppgave å forklare verdien
av fysisk trening og mental aktivitet.
Han måtte overtale elevene til å møte
opp på treningen.
Om sommeren trakterte Kano sine
elever med te og kandissukker og ris
blandet med lotusfrukt. Han lånte ut
jodogi til de elever som måtte ha
behov. Han sørget for vask og reparasjon.
På søndagene var det trening
etter frokost, etter lunsj og om kvelden.
De elever som bodde hos Kano
(Yamagata, Shirafuji, Saigo, Tomita
og andre) måtte som avslutning på
søndagene vaske judodrakter som var
brukt av Kodokans gjester.
Til tross for den vennlighet og oppmuntring
som ble vist elevene, var det
ikke mange som oppsøkte Kodokan
regelmessig. Jigoro Kano's lønn som
lærer var ikke særlig høy de første år,
han måtte betale alle utgifter ved
dojo'et, kjøpe treningstøy og beverte
eleven e. For å øke sine inntekter
begynte han derfor ganske snart med
oversettelsesarbeid.
Engelsk undervisningsmateriell ble
oversatt til japansk. Kano fikk av skolemyndighetene
1 yen pr. side oversatt
stoff. Folk med universitetsutdannelse
gjorde den gang en rask karriere.
6
De bar gullur og gullinnfattede briller
og levde i velstand. Jigoro Kano
hadde en mer asketisk innstilling til
livets goder, og konsentrerte seg helt
om judo. Mange bedømte Kano, ikke
som en tosk, men dog som en original
type.
Jigoro Kano møtte mye motgang i
sitt arbeid for judosporten, men etter
hvert fikk han, godt hjulpet av sine ni
elever, gradvis større tilslutning.
Hans egen posisjon innenfor japansk
skolevesen endret seg også
redikalt, og han kom til å bli en av de
mest anerkjente pedagoger i Japan.
Kodokanskolens historie
Kodokanskolens historie ble nedskrevet
30 år etter opprettelsen.
Fra først av var treningen tilfeldig,
uten faste dager og tider. Så gled det
hele inn i et stadig mer fastlagt mønster.
En av Kodokans historieforskere
Sanzo Maruyama, deler skolens histo~
rie inn i ni perioder. Jeg skal ganske
kortfattet oppsummere disse perioder:
1. periode:
Jigoro Kano's læreår fra 1877 -
1881. Undervisning hos Fakuda, lso
og likubo.
2. periode:
Fra 1882 - 1886. Kodokans vuggeperiode.
Kano var lærer. Han hadde
også en jobb som timelærer på universitetet
og påtok seg oversettelsesarbeid.
Ekstrainntektene ble brukt til
Kodokans drift.
3. periode:
Fra 1886 til 1889, da Kodokan ble
virkelig etablert. Antall kamper mellom
Kodokan og andre skoler øker.
Shiro Saigo beseirer mange, og blir
anerkjent som en begavet judoka.
Andre elever blir også kjent: Yamashita,
Yokoyama, Manakata m. fl.
4. periode:
Fra 1889 til 1893, da Kodokan-judoen
begynte å bli populær i Japan.
Jigoro Kano startet på sin europatur
og overlot Kodokan til sine eldste elever.
I Europa introduserte Kano judo i
noen av de større byer. Ved tilbakekomsten
ble han utnevnt til president
for Kumamotogymnasiet i Tokyo. Den
engelske professor Lafcadio Hearn
ble invitert hertil som foreleser i
engelsk. Han publiserte en lang artikkel
om judo i et magasin i London.
Kanos beste elever reiste rundt i
Japan og ga undervisning.
5. periode:
Fra 1894 til 1909, da man så smått
begynte med ·judoundervisning i skolen
som valgfritt fag, kendo eller judo.
Det var på denne tid at Y. Yamashita
reiste til Amerika hvor han opplevde
mange forunderlige episoder under
sitt arbeid med å introdusere judo. I
1897 flyttet Kodokan til Shimotomizaka,
Koishikawa i Tokyo, og fikk det
største dojo i Japan.
I 1894 ble et rådgivende utvalg bestående
av eldre judokas opprettet. De
arbeidet med alle forhold av tekn isk
art.
6. periode:
Fra 1909 til 1932, da Kodokan ble
utvidet til å omfatte forskjellige former
for kulturell aktivitet. I disse år ble judo
innført som fag ved flere høyere skoler,
og mange barneskoler fulgte
eksemplet. Antall kvinner som lærte
judo økte. Kodokan ble organisert i
H. lsogai var en av Jigoro Kano's elever, og han
ble etter hvert en legende innenfor judosporten.

Fra den store dojo i Kodokan i Suidobashi.
avdelinger, barne- og ungdomsavdeling,
junior- og voksenavdeling, en
inne~landsavdeling som tok seg av
arbeidet med nasjonal judosport, en
utenlandsavdeling som opprettholdt
kontakten med vesterlandske klubber
og en supportergruppe osv.
11910 ble Kodokan en stiftelse. Skolen
var inntil da drevet av Jigoro Kano
privat, men den fikk nå et bredere
økonomisk fundament.
I 1932. b_le det opprettet et selskap
for medisinske studier i judo med
legene Uramoto og Koyamada som
ledere.
7. periode:
Fra 1933 til 1938 da Jigoro Kano
døde. I disse årene ble Kodokans
nybygg i Suidobashi tatt i bruk. Det
var en stor tre-etasjers bygning med
vegger i gammel japansk stil (Namako-
hei) og med vinduer av samme
type som fantes i samurai-hus i feudaltida.
Bygningen ble innviet i desember
1933. - Antall elever var i 1938
118.677, og Dan-innehavere talte
85.157 personer.
8. periode:
1938 - 1945. Krigen mellom Japan
og Ki~a brøt ut, og deretter kom Japan me? . 1 verdenskrigen. All sportslig
akt1v1tet sank til henimot null-punktet,
og det samme var tilfelle med judosporten.
9. periode:
Kri gen sluttet i 1945, og et par år
senere var virksomheten ved Kodokan
atter i gang, og vi finner der innledningen
til en eksplosiv utvikling av judosporten
både i Japan og i den vestlige
verden.
Oversikt over Kodokans
treningslokaler 1882 - 1934
Februar 1882:
Eisho-ji templet i Shimoya, 12 matter
Februar 1883:
Jimbocho, Kanda, 10 matter
September 1883:
Kano's hus i Kojimachi, 20 matter
Våren 1887:
Shinagawa's hus i Kojimachi,
40 matter
April 1890:
Hongo-ku, Masago-cho, 60 matter
Februar 1894:
Koishikawa-ku, Shimotomisaka-cho
107 matter '
November 1897:
Utvidet til 207 matter
Januar 1898:
Otsuka Sakashita-cha, 314 matter
Desember 1919:
1-chome Kasuga-cho, Bunkyo-ku,
514 matter
Januar 1934:
Suidobashi, 1000 matter
Jigoro Kano fikk også opprettet
filialer. Jeg nevner her at det i 1887 ble
opprettet en filial i Nirayama, lzu, med
143 elever. Denne ble nedlagt i 1890.
Leder var Tomita.
1.1891 .. ble en Kodokan-filial opprettet
I Eda11ma, nedlagt i 1909. 11892 ble
Ko!imachi -filialen startet og nedlagt
to ar senere.
Utstyr
Judogien var i judoens barndom
noe annerledes enn i dag. Jakkens
ermer var ganske korte og dekket
halve overarmen. Buksens ben var
også korte og kan sammenliknes med
våre shorts. Drakten beskyttet ikke
kroppen så godt, og Jigoro Kano gikk
derfor alltid med sår og skrammer. På
universitetet fikk Kano tilnavnet «Mankinko-
Kano» (Plaster-Kano). Senere
forandret Kano på judogien og kom
fram til dagens type.
Mattene var produsert av risstrå
med trekk av strie. Disse var i bruk
inntil de for ca. 30 år siden ble avløst av
vinylmatter med innlegg i kunststoff.
Tradisjoner ved Kodokan
Japanerne er sterkt knyttet til tradisjone~,
og ved Kodokan er det gjennom
arene etablert en rekke ritualer
og begivenheter som fører judosporten
inn i et fast og godt mønster.
Den 5. januar 1894 startet man med
Kangeiko, vintertreningen som varer i
30 dager. Elevene møter grytidlig opp i
et uoppvarmet dojo og trener her
daglig før man går på skole eller til
arbeid. I juli 1896 startet Kano som-
Kodokan flyttet i 1933 til sitt bygg i Suidobashi i
Tokyo. Etter 25 år ble også denne bygning for
llten, og Kodokan måtte igjen investere i et enda
større bygg i Kasuga, Bunkyo-Ku i Tokyo. Det
Japanske karateforbund holder nå til i ovenstående
bygning.
mertreningen, Shochu-geiko, som er
analog med vintertreningen, men med
andre klimatiske forhold.
Kagami-Biraki - de gode
ønskers seremoni
. Hv~rt år i januar avholdes KagamiB1rak1.
Kodokans president holder
åpningstalen med en omtale av Kodokan
status i japansk judosport. Deretter
framsetter en av de eldste judokas
et ønske om framgang og lykke for
Kodokan, for judo, og for presidenten
personlig. Mifune hadde denne oppgave
gJennom mange år. Deretter
begynner oppvisning i kata av gamle
mestere - Nage-no-kata, Katameno-
kata, Kime-no-kata, Ju-no-kata,
ltsutsu-no-kata, Gonosen-no-kata og
selv_forsvarskat:ien. Deretter følger rand
on av barn, sa unge piker, deretter 1.
Dan, 2. Dan, 3. Dan, 4. Dan og 5. Dan. I
hver.kategori varer demonstrasjonen i
to minutter, og seks eller åtte judokas
deltar.
Som avslutning på seremonien
som finner sted om formiddagen'
samler alle seg på mattene der det
serveres mandariner og en skål bønnesuppe
med riskaker.
~odokanskolens publikasJoner
Judo-magasiner:
I 1898 publiserte Kodokanskolen
sitt første magasin: «Patrioten». Fra
1898 til 1929 forandret magasinet
navn mange ganger: «Judo», «Effektiv
bevegelse», «Judoverden», «Hoved~
trømninger» og «Våkn opp». I 1930
fikk magasinet igjen sitt gamle navn
«Judo», og dette navn er senere blitt
beholdt. Det nåværende organ tjener
~om talerør både for Kodokan og Det
Japanske judoforbund. Det utkommer
månedlig med ca. 80 sider. I 1985-
utgavene er anført volum nr. 56, dvs. at
magasinet startet en gang på 1920-tallet.
!>
7
Bøker:
I Japan er det utgitt et stort antall
publikasjoner om judo, lærebøker,
vitenskapelig forskningslitteratur, billedverk,
romaner, tegneserier og film.
Antall produserte lærebøker avspeiler
japanernes interesse for judo, og
publikasjonsfrekvensen faller bra sammen
med den foranstående epokeinndeling.
I tida 1908 til 1949 er det publisert
omkring 80 ulike bøker om judo og
judoemner, således:
1908:
1911 - 1918:
1920- 1929:
1930- 1939:
3 publikasjoner
11 publikasjoner
23 publikasjoner
32 publikasjoner
De neste ti år er også interessante.
De viser en tydelig dalende interesse
som naturlig skyldes krigen.
1940: 4 publikasjoner
1941: 7 publikasjoner
1942: 1 publikasjon
1948: 1 publikasjon
1949: 2 publikasjoner
Størst produksjon fant sted i 1933,
1934 og 1935 med til sammen 18 ulike
publikasjoner.
Vi ser sammenhengen mellom Kodokanskolens
ekspansjon og antall utgitte
judoarbeider. Interessen øker i
20-årene og forsterkes ytterligere i 30-
årene. På 40-tallet ligger virksomheten
nesten på null-punktet, for så å
blomstre opp igjen på 50-tallet.
Jigoro Kano som ung mann.
8
Jigoro Kano 22 år gammel.
Jigoro Kano's utenlandsreiser
Jigoro Kano kom til å foreta mange
utenlandsreiser, og han oppholdt seg
med jevne mellomrom lange perioder
i Europa og Amerika.
Hans første reise og opphold i
Europa skjedde i tida september 1889
til januar 1890. Over alt studerte Kano
undervisningsopplegg og skolevesen.
I 1909 ble J i goro Kano med lem av
Den Internasjonale Olympiske Komite,
og som sådan fikk han anledning til
å besøke alle de land der de Olympiske
Leker ble avholdt. Kano deltok
hele åtte ganger i IOC-møter. Den første
gang han deltok i denne sammenheng
var i Stockholm under olympiaden
i 191 2, den gang sammen med to
løpere, Mishima og Kanaguri.
Jigoro Kano fikk i løpet av årene
1912 - 1938 besøkt de aller fleste
Jigoro Kano i 30-årene.
hovedsteder i Europa en eller flere
ganger, og hver gang gjorde han
framstøt for judosporten. I 1912 besøkte
han Erich Rahn's jiu-jitsu-skole i
Eispalazt i Berlin.
I England ble judoklubben «The
Budokwai», stiftet i 1918, besøkt av
Jigoro Kano flere ganger. Fra juli til
august var Kano i USA. Ved universitetet
i California holder han foredrag
om «Judoens bidrag til utdannelse»,
der Kano sammenfatter sine tanker
om hvorledes judo kan bidra til en
utvikling ut over det rent fysiske.
Fra mai til november 1933 oppholder
Jigoro Kano seg atter i Europa
med oppdrag i OIC. I september 1933
holder han et foredrag med demonstrasjon
av judo i Paris. Tidligere på
sommeren ble det arrangert et judokurs
i Berlin og et i Munchen. Året
etter, den 5. juni, holder Jigoro Kano
et foredrag i Athen. Hans opphold i
Europa og hans besøk i judoklubber
var selvfølgelig en inspirasjon for alle
som var beskjeftiget med judosporten.
Jigoro Kano i 40-års alderen.
Jigoro Kano i 50-års alderen.
J igoro Kano's siste reise
I februar 1938 reiste J i goro Kano til
Kairo for å delta i et IOC-møte. Han
hadde for tredje gang fått i oppdrag å
invitere De Olympiske Leker velkommen
til Japan. Møtet i Kairo fant sted i
april.
Etter møtet påbegynte Kano hjemreisen
via Amerika, og han gikk om
bord i postbåten Hikawara-Maru i
Seattle. Kano var en smule forkjølet.
Den 1. mai var det pent vær med
frisk bris. Kano møtte om morgenen
opp i spisesalen, men det var tydelig at
han ikke var frisk. Hans ledsagere,
blant annet den daværende utenriksminister
Hirasawa, var bekymret. Kapteinen
fortalte at Kano hadde feber.
Ved middagen om aftenen den 1. mai
kom Kano opp i spisesalen støttet til
en matros. Han virket svak. Ansiktet
var blekt og han skalv av kulde. Han
forsynte seg med litt mat, og kapteinen
og maskinsjefen samtalte med
Kano og hans følge om kampene i
Kina. - Nakai, i Kano's følge, orienterte
om forhandlingene som hadde
funnet sted i Kairo.
Jigoro Kano hørte neppe etter, han
syntes å være meget syk og hadde
vanskeligheter med å innta både mat
og drikke. En tjener tilbød seg å følge
ham tilbake til lugaren. men det drøyet
ennå litt før Kano lot seg overtale. Den
Jigoro Kano 61 år gammel.
påfølgende dag, 2. mai, var hans frokostbord
ikke dekket, og passasjerene
skjønte at noe alvorlig var inntruffet.
Kano hadde høy febet. Skipslegen var
hos ham og forsøkte å forhindre en
lungebetennelse. Man sendte telegram
til Kano's familie i Tokyo med
informasjon om hans tilstand.
Om aftenen den 3. mai ble det holdt
en liten sammenkomst, legen hadde
dog ikke anledning til å delta. Ingen av
de tilstedeværende var i den gode
stemning man gjerne befinner seg i
før ankomsten til hjemlandet. Kaptei-
Begravelsesseremonien for Jigoro Kano ble holdt i Kodokan i mai 1938.
Jigoro Kano 77 år gammel.
nen trakk seg tidlig tilbake, og flere av
passasjerene som vendte tilbake til
sine lugarer ved midnatt, la merke til at
det satt en tjener utenfor Kano's lugar.
Om morgenen den 4. mai meddelte
kapteinen at Jigoro Kano hadde sovnet
stille inn klokken 06.33. Han døde
av lungebetennelse.
To dager senere anløp HikawaraMaru
Yokohama havn med flagget på
halv stang.
Jigoro Kano ble begravet den 9. mai
1938 på Haccu kirkegård i Chuiba i
Tokyo under store æresbevisninger.
9
Scandinavian Open. i Aalborg
23. - 24. november 1985
Norske deltakere
Fra seniorstallen deltok Stig Traavik,
NJJK, i - 65 kg (fortsatt junior),
Frank Evensen, Sandefjord, - 71 kg,
og Frans Hellern, lppon, i - 86 kg.
I tillegg deltok enkelte utøvere fra
juniorstallen og idrettstroppen. -
Leder var Kåre Nordby og trener
Rune Sundland.
Forberedelser
Frank Evensen bodde og trente i
Oslo uken før stevnet. Ellers ingen
spesielle tiltak.
Reise
LLK-h inngikk en prøveavtale med
Sandvika bilutleie med tanke på en
mer omfattende avtale i fremtiden. Vi
disponerte derfor en personbil på
turen, og reiste med ferge fra Oslo til
Hirtshals.
Arrangementet
Arrangørene hadde klart det utrolige
knststykket å sende ut en offisiell
invitasjon, hvor programmet for stevnet
differerte fra den endelige stevneavviklingen
både med hensyn til tidspunkter
og dag for de ulike vektklassene.
Dette resulterte i et forferdelig
kaos, enkelte uforskyldte forfall samt
en del økonomiske erstatningskrav
overfor arrangøren.
Frank Evensen på toppen av seierspallen.
10
Stevnet fikk derfor en svært skjev
start, som til en viss grad preget resten
av arrangementet, selv om dette
var innenfor det akseptable.
Det var ca. 200 deltakere fordelt på
følgende nasjoner: Norge, Vest-Tyskland,
Tsjekkoslovakia, Sverige, NordIrland,
Finland og Danmark.
Kampene
-65 kg
Stig Traavik. - Første kamp mot
Ari Hanninen, Finland. Stig virket litt
bundet og avventende og overlot for
mye av initiativet til finnen. Han hadde
derfor problemer med å få satt inn
angrepene i tache-waza. Stig fulgte
godt opp i overgangen til ne-waza ved
mange tilfeller, men ble også her for
avventende ved enkelte anledninger.
Stig hadde tilsynelatende ingen
problemer med finnen i ne-waza, og
det kan derfor synes unødvendig å
tape på arm bend ca. 1,30 min. før full
tid. Dette kan skyldes konsentrasjonsproblemer,
og Stig viste ikke
den fighting-spirit som pleier å prege
hans kamper.
Finnen røk ut i neste runde for en av
bronsevinnerne, og Stig kunne gå i
dusjen.
-86kg
Frans Hellern. - Første kamp mot
Larry Wallmann, Sverige. - Frans
åpnet rolig, og hadde ingen problemer
med svensken. Etter ca. halvannet
minutt fikk han waza-ari med med
o soto gari. Frans gikk rett inn i holdegrep
og avgjorde kampen.
I neste kamp møtte han hjemmefavoritten
Alex Tolstoy fra Danmark,
og måtte gi tapt med 5 poeng.
Frans klarte ikke helt å følge opp
danskens tempo de første to minutter.
Tolstoy scoret en koka med uchimata
og en yuko med ashi-waza.
Frans klarte fint å parere danskens
gode ne-waza, men selv om Tolstoy
var sikkelig kjørt på slutten, klarte ikke
Frans å utligne scoringene. Tolstoy
fightet seg videre til finalen, hvor han
tapte på hontai for tyskeren Fegert
med 1 - 2, og en av de norske dommerne
ble svært upopulær i danske
aviser dagen etter.
I rekvalifiseringen tapte Frans for
den nord-irske OL-deltakeren Terry
Watt, og endte dermed teoretisk sett
på 9. plass.
-71 kg
Frank Evensen. - Etter to WO
møtte Frank den regjerende nordiske
mester Lofstedt fra Sverige. Frank blir
ofte bedre og bedre utover i stevnet,
og de første kampene blir derfor ofte
mer spennende enn nødvendig. Han
virket stødig, men var litt treg i angrepene.
Han bommet derfor med
sine to moe nage-angrep, og hadde et
litt stygt forsøk på kani basarr.i. Frank
jobbet utålmodig og uryddig i newaza,
men klarte å dra i land en klar
hontai-avgjørelse, selv om dommerne
bare viste 2 - 1.
I neste kamp sto tyskeren Philipp
for tu r. Frank var fortsatt litt treg og
ustø i angrepene, og ble kontrert i et
uchi mata-angrep. Tyskeren scoret
yuko. Frank dominerte i ne-waza,
men var litt for utålmodig, og lot
tyskeren slippe unna for lett.
Nok en gang angrep Frank stygt
med kan i basa mi, og var nær ved å bli
diskvalifisert. Tyskeren gikk nå ekstremt
passivt. Frank kom ikke til med
angrep, og han ville ikke rekke å
påføre tyskeren tilstrekkelig med passivitetsadvarsler
til å vinne. Han måtte
derfor lure tyskeren taktisk. Frank
roet ned tempoet, sluttet å angripe og
ga inntrykk av å ha resignert. Tyskeren
begynte å føle seg sikker på seieren,
og åpnet seg litt mot slutten. Ti
sekunder før slutt satset Frank alt i et
uchi mata-angrep - tyskeren ble
overrumplet fullstendig - I PPON. De
to tyske laglederne sto der helt lamslått,
og Frank var i puljefinalen.
Der møtte han den tyske landslagsmannen
Hans Engelmeier. Angrepene
begynner å bli bedre, og
Frank scorer en koka med tomoe
nage. Han tror han har scoret en
yuko, og pådrar seg både mølle og
shid9 for passivitet. Hontai-avgjørelsen
går rett nok til Frank.
Så er det finalen mot Andreas Bergen
hausen fra Tyskland. Begge prøver
å dominere fra start, og tyskeren
fikk inn det første angrepet uten å
score. Deretter levnet ikke Frank
tyskeren en sjanse. Han gikk direkte
inn å scoret waza-ari med yoko tomoe
nage. Tyskeren klarte riktignok og
fighte seg til en koka, men var ellers
sjanseløs. Han hadde åpenbart respekt
for Frank i ne-waza, og etter ca.
tre minutter scoret Frank yuko med
en benfelling, og avsluttet med å kvele
tyskeren med en san-gaku-variant.
Norges første gull i Åpent Skandinavisk
mesterskap var l<lart.
De øvrige norske utøverne røk alle
ut i første runde. Nordmennene er fortsatt
for avventende i grepstasen, og
klarer ikke helt å fighte seg til overtaket
før angrepene settes inn. Angrepene
i seg selv er sterke nok, men
mislykkes ofte fordi utøveren ikke har
kontroll i angrepsøyeblikket.
Gutta må fighte mer aggressivt,
men samtidig mer tålmodig, slik at det
er de som dominerer når scoringssituasjoner
oppstår.
Dette var ett mål på vegen for
Frank, og forhåpentligvis vil dette
også være en fin stimulans for resten
av landslagstroppen, nå når vi står
foran oppkjøringen til en nye sesong.
Rune Sundland
Landslagstrener
A. L.'s betraktninger fra:
Åpent Skandinavisk
Danskene hadde nedlagt et kjempearbeid
og høstet laurbær både på
matten og for arrangementet, bortsett
fra med forandringer av tidsskjemaet.
Stevnet var forberedt av Ålborg JK og
forbundet i lang tid.
De hadde skaffet en lang rekke
sponsors, samt dekning begge dager
i TV, spesielt av sine egne favoritter.
Det var dette som var årsaken til endringene
(se Rune Sundlands artikkel).
De hadde hele tre mann i finalen,
og fikk en gull- og to sølvmedaljer.
Undertegnede dømte som mattedommer
den ene finalen mellom den i
Norge godt kjente Alexander Tolstoy
og en tysker. Matchen var uhyre jevn,
men med tyskeren hårfint foran etter
min mening, det ble hontai med 2 - 1
i tyskerens favør.
En blir jo ikke akkurat populær ved
å ta en slik avgjørelse, men det har
noe med ens egen integretet som
dommer å gøre, og jeg dømmer rødthvitt
uansett. Søndagsavisene i Aalborg
hadde overskriften «Dommeren
snød Tolstoy», men slikt får en finne
seg i, aviser skriver så meget.
Tolstoy, som jeg betrakter som en
personlig venn, og jeg hadde en samtale
neste dag hvor han sa: «Du kunne
vel gitt meg seieren på min hjemmebane.
»
Dette er en tenkemåte jeg ikke kan
følge, I alt for mange idretter glir det
ut med fordel av hjemmebane, det
regnes liksom med. Seieren må en
sørge for selv ved å være bedre enn
sin motstander.
Forståelig nok var Tolstoy skuffet,
men vi er fortsatt gode venner, og vi
ble enige om at neste gang vi treffes
skylder jeg ham en øl.
Norske dommere var mattedommere
i tre av syv finaler, Terje Gran og
jeg, dessuten var vi kantdommere i
ytterligere tre finaler - her kom også
Faye-Lund in n.
Det hyggeligste som hendte i Aalborg
var dog Frank Evensen. Det lyste
vilje til å vinne ut i fra hans vanligvis
blide fjes, og de to første kampene
gikk greit, selv om han møtte en av
bronsemedaljørene i første kamp.
Tredje kamp i puljefinalen var ulidelig
spennende, han lå under til og med på
yoko ++ til det var 10 sek. igjen av
kampen. Da fikk han inn en nydelig
uchimata, og ippon-seieren var klar.
I finalen kjørte han rundt med sin
tyske motstander og tok ledelsen på 7
poeng på toemonaje etter kort tid.
Frank avslutter kampen med ippon.
Motstanderen hadde liten lyst på newaza,
men Frank fikk ham med ned,
og dermed var det gjort, kveling og
ippon etter halvtid. - Bravo - gratulerer,
Frank!
Av de øvrige norske var det fire til
fra landslagsstallen og tre fra I ppon
JK, men bare Frans Hellern kom et
stykke av disse, og endte på en
niende plass.
lppon JK holder stilen - gratulerer,
gutta tok fly! Undertegnede som
grunnlegger og mangeårig formann
samt Jan Faye-Lund, også som formann
i lppon i lang tid, var på NJF's
«lønningsliste». Vi tok båt og bil og
kjørte halve natta! Kanskje symbolsk
dette her, I ppon drives forretning&messig
med øynene rettet på konkurranse-
judo for store og små!!!
Men - hvor var alle de andre?
NJJK, OSLO JK, MJC, Trondheim
JC, Bergen JK, Vennesla - dette
burde være det viktigste toppstevnet
for klubbene på slutten av året.
Til orientering hadde svenskene ca.
50 deltakere, finnene (35), danskene
(50), Island (5), Nord- Irland (8), VestTyskland
(35), Tsjekkoslovakia (8),
lppon (3) og NJF 5 deltakere.
Kondolerer - norsk konkurransejudo
- jaggu har Rune S., Svein G. og
Kåre N. noe å slite med, det er på tide
at noen snart støtter opp om dem, de
ønsker tydeligvis å satse, så la dem få
støtte, dvs. økonomi ti l å drive forsvarlig
- vi har jo talenter. A.L.
11
Rapport fra Nordisk Mesterskap for damer
på Island 2. - 3. november 1985
---- Gullmedaljevinner Anita Koop i samtale med
Håkon Hallingstad - vår dommer på Island -
som etter rapportene å dømme var blant de
beste dommerne.
Flyreisen gikk bra. men et lite sjokk
fikk vi da vi fikk vite at Kent Westerby
skulle fly oss til Goteborg. - Det gikk
fint.
Hotellet var bra, bortsett fra at jeg
(Svein Gårdsø) måtte ligge i dobbeltseng
med Rune Sundland. Han oppførte
seg imidlertid som en gentleman.
Hadde møte med alle jentene etter
trekninga. Alle utenom Kristin var
fornøyd. Hun fikk litt nerver da hun så
at det bare var tre deltakere i hennes
klasse. og de to hun skulle møte var
Ronkainen (en meget sterk og teknisk
god finne) og Tipi Kantojarvi (Sverige).
som tok sølv i siste EM i Landskrona.
Veiingen foregikk på hotellet klokka
07.00. Jeg skulle vekke jentene
klokka 06.45. Jeg glemte dessverre å
stille kl okka en time tilbake, så jeg
vekket jentene klokka 05.45 i stedet.
Det var veldig populært. men jeg tror
det hjalp dem til å få mer tid til å konsentrere
seg om kampene. Alle greide
vekta uten ekstra slit.
Hadde nytt møte med jentene da vi
kom tilbake til hallen, og jeg tror de
var tente alle sammen. Måtte snakke
litt ekstra med Kristin - hun var litt
plaget av nerver.
Kampene skulle gå på to matter,
noe som resulterte i at vi kunne ha to
norske på mattene samtidig. Rune
Sundland og Svein Sandtorp (den
siste var turist) hjalp til.
12
Den første som skulle i ilden var
Anita Koop. Hun hadde sin første
kamp mot Anne Vainio (Finland) som
tok sølv i siste EM. Anita åpnet med
høyt tempo, og lot ikke Vainio komme
til med sine teknikker. Anita førte
kampen delvis hele tiden, viste ingen
respekt, og vant på hontai. Alle dommerne
var enige.
Anitas andre kamp gikk mot Margret
Prainsdottir (Island). Anita åpnet
med friskt tempo, hadde flere sterke
angrep og fikk en koka til slutt. Anita
viste at hun har bra kondisjon og er
fysisk sterk - hun hadde ikke noen
problemer med denne kampen. Og
med denne kampen fikk vi vår første
Nordiske Mester i år.
Det var en fin innsprøytning for de
andre jentene at Anita vant.
Den neste av jentene var Janicke
Olsen (- 48 kg).
Janicke møtte Pekkoia (Sverige) i
første kamp. Pekkoia åpnet best -
hun fikk koka på en drop-seoinage.
Janicke kom imidlertid inn i kampen,
også hun fikk en koka på drop-seoinage.
Deretter ble Janicke dyttet ut av
matta, og alle trodde Pekkoia skulle få
straff. Dagens første sjokk: Keikokuen
gikk til Janicke. Hun kjørte imidlertid
friskt videre og hadde de sterkeste
angrepene. Så ble hun dytta ut
av matta enda en gang. Endelig
hadde dommerne skjønt hvem som
hadde skylden; keikokuen gikk denne
gang til Pekkoia. Det ble hontai, og vi
fikk dagens andre sjokk. Seieren gikk
til Pekkoia.
I sin andre kamp møtte hun Tervonen
(Finland). Janicke åpnet friskt, og
scoret tidlig på en yoko på o-uchigari.
Tervonen fikk en skade, og
måtte trekke seg fra resten av kampen.
Tredje siste kamp for Janicke gikk
mot Vilhola (Finland). Janicke førte
hele kampen. og hadde to sterke
angrep med drop-seoinage. Den ene
av disse burde vært yoko, men hun
fikk ingen ting. Altså ble det hontai
også i denne kampen. Den finske
laglederen var borte for å gratulere
oss med seieren. Dommersjokk nr. 4:
Seieren gikk til Finland! Vi gikk glipp
av Janicke som Nordisk Mester på
grunn av urutinerte dommere!
Tredje jente ut var Kristin Øygarden
(- 52 kg). Hennes første
kamp gikk mot Ronkainen, Finland.
Ronkainen fikk, som kanskje noen
husker. bronse under EM i Norge i
1982, og er blant europatoppen fremdeles.
Kristin jobbet bra, og scoret en
koka på drop-seoinage. Hun kjørte
hele kampen, og var helt klart best. Da
det var fem sekunder igjen scoret
Ronkainen en temmelig tvilsom koka.
Ingen var i tvil om hvem som skulle ha
hontaien, men så kom dommersjokk
nr. 5: Ronkainen fikk seieren. Vi
trodde ikke at det gikk an å dømme
slik! ,
Kristin gikk sin andre kamp mot
Tipi Kantojarvi (Sverige). Tipi tok som
tidligere nevnt sølv i årets EM. Jeg fikk
bare sett de to siste minuttene av
kampen. Janicke gikk ut på den andre
matten. Kristin ledet da med en koka,
fikk advarsel for passivitet to ganger
(shido). Hvorfor hun fikk den siste
advarselen skjønner jeg ikke, men
ingen ting kunne overraske meg lenger
når det gjaldt dommerne. Hontai
også i denne kampen, og nå fikk Kristin
seieren av to av dommerne.
Vi mistet nok en Nordisk Mester her
også på grunn av dommertabben
som ble gjort i Kri stins fø rste kamp.
Gerd Nyjordet stilte i - 56 kg. Jeg
fikk ikke sett alle hennes kamper, men
i kampen mot Riitta Rihtamo, Finland
(går under navnet «sterke-Rita»), hadde
hun ingen ting å stille opp med.
Det var Rihtamo som førte hele tiden.
og vant med en yoko.
Gerds siste kamp gikk mot Borch
(Danmark). Gerd vant med 10 poeng.
Det var imidlertid hele tider, noe som
manglet. En kunne se at hun ikke har
fått trent så mye som kunne vært
ønskelig, fordi hun har rygg- og kneskade.
Heidi Andersen stilte i - 61 kg, og
var veldig tent. Hun var imidlertid litt
hemmet av en ankelskade og en
skade i armen, så moroten ble ikke
brukt før i siste kampen.
Heidi scoret en del på o-ucho-gari i
de innledende kampene. Vant også
på holdegrep, og hadde ingen problemer
i de tre første kampene. Hun
vant alle med ippon. I finalen. som
gikk mot Agneta Billby (Sverige),
måtte hun trå til med en morote for å
få en scoring. Det var ikke noen tvil
om hvem som var best. Heidi vant
med yoko og ble dermed Nordisk
Mester. Til orientering kan nevnes at
Forts. side 27
Nordisk mesterskap for herrer under 21 år
i Reykjavik 2. - 3. november 1985
Forberedelser
Laget var samlet i Oslo hele uken
før avreise, sammen med Idrettstroppen
(judogruppa). Under denne samlingen
ble det lagt vekt på mentale og
taktiske forberedelser.
Den individuelle konkurransen
Selv om den individuelle konkurransen
resultatmessig ble langt dårligere
enn vi hadde regnet med, ga den
oss mange erfaringer som vil være
nyttige i vårt videre arbeid. - Så litt
om kampene:
- 60 kg (9 deltakere)
Rune Nordstrand, Oslo JK, ble
skadet i ankelen etter 30 sek. i første
kamp. Nordisk over for denne gang.
- 65 kg (7 deltakere)
Dag A. Espeseth blr nr. 3 i sin pool,
etter tap på 3 poeng for Peter Nyvall,
Sverige, som ble nordisk mester. - 5
poengs tap for finnen Kalle Seppala
og seier på ippon over islendingen
Thorarinson.
- 71 kg (6 deltakere)
Rune Bergmann. Trondheim Judo
Kwai, tapte for islendingen Sævarsson
med 5 poeng, og deretter et noe
tvilsomt tap på hontai for svensken
Kivelb, som siden ble nordisk mester.
- 78 kg (8 deltakere)
Johnny Roaldseth ble nr. 3 i sin
pool etter tap på ippon for svensken
Adolfson, som siden ble nordisk mester,
og tap på hontai for finnen Pan ka,
som endte på 2. plass. Johnny slo
islendingen Jonsson med 5 poeng.
- 86 kg (4 deltakere)
Tre tap for Steffen Krogh Pedersen,
Bergen J K. I første kamp hadde han
imidlertid full kontroll over svensken
Larsson i tache waza, og scoret
poeng jevnt og trutt. Men i kampens
siste minutt mistet han konsentrasjonen
i ne waza et øyeblikk . .. . kvelning
.... ippon.
3 poengs tap for finn en Malinen
etter en meget jevn kamp. - I siste
kamp hadde Steffen bra kontroll over
den nordiske mester Adolfson fra
Sverige, men kreftene holdt ikke helt
til slutt, og Steffen endte i et hodegrep
- ippon.
- 95 kg (2 deltakere)
Gjørn Aage Ørmen fra Fredrikstad
JK tapte på ippon for finnen Virtanen,
men fortjent sølvmedalje like fullt.
Dommerne
Dømmingen i nordiske mesterskap
har alltid vært av svært ujevn kvalitet.
Ved fortolkning av mattekant-regler
og ved hontai-avgjørelser, er man helt
i dommernes vold, og ikke nødvendigvis
i reglenes. I slike situasjoner vil
utenlandske dommere konsekvent favorisere
egne utøvere, uansett den
faktiske situasjon.
En del av taktikken blir derfor å
unngå situasjoner hvor kampens utfall
legges helt i dommernes hender.
Haakon Hallingstad fra Drammen
JK var uten tvil en av de sterkeste og
mest korrekte dommerne under mesterskapet.
Det er godt at norske utøvere slipper
å se egne dommere synbart i bakrus
på matta.
Gutta har bra «fighting-spirit», og
ønsker helt klart å utrette noe med sin
judo. Det er fortsatt noen på laget
som må bli enda sterkere ressursmessig.
Våre teknikker fungerer både
i tachi-waza og i ne-waza, men vi
mangler fortsatt en del rutine og erfaring
om hva «jobben» på matta egentlig
går ut på i internasjonal sammenheng.
Kampene var preget av usikkerhet
fra de norske utøverne på
hvordan de egentlig sto i forhold til
sine konkurrenter. Dette resulterte i
en avventende holdning, som medførte
mange knepne og unødvendige
tap.
Vi må bli enda mer djerve, og tørre å
sprenge egne grenser. slik at vi blir
frekke nok til å gå på matta med initiativ
og vinnertro, selv om vi vet lite om
motstanderen.
Den forberedende treningsleiren
fungerte bra, men vi må i framtiden
legge inn mer internasjonal kamperfaring
i perioden før viktige stevner.
Lagkonkurransen
Den usikkerheten som preget laget
under den individuelle konkurransen
var som blåst bort under lagkonkurransen.
Det var tydelig at erfaringene fra
lørdagens kamper hadde gitt gutta
den visshet de trengte for å tro på sin
egen kapasitet og evner.
I første kamp ble Danmark feid av
matta med ippon-seire til alle de norske
utøverne.
Rune Nordstrand var fortsatt skadet,
og vi manglet en mann i tungvekt.
Resultatet ble derfor 5 - 1 til Norge.
I neste kamp måtte vi se oss slått 4
- 1 av et sterkt svensk lag etter uavgjort
kamp for Espeseth, 10 poengs
seier til Bergmann, 5 poengs tap for
Roaldseth og ippon-tap for Pedersen
og Ørmen.
Islendingene ble i siste kamp feid
Forts. side 27
13
NM jr. damer og herrer - 21 år
Vidar Strøm var ansvarlig for arrangementet.
Ålesund JK, under Vidar Strøms
ledelse, hadde påtatt seg et kjempearrangement,
som måtte flyttes til Spjelkavik
på grunn av stevnekolli sjon
med Ålesund bryterklubb.
Langt over 200 deltakere møttes til
kamp på tre matter over to dager i
Spjelkavikhallen.
Stevnet forløp allikevel forholdsvis
greit med de tildels uøvde sekretariatene,
men premieutdelingen trakk ut
tiden for meget.
Det er et spørsmål om ikke dette
stevnet bør deles i to, eller at en stiller
noe høyere krav til gradering for å få
ned deltakerantallet.
Lørdag ble stevnet satt i gang uten
lege eller førstehjelp til stede i hallen.
Hele fire timer var stevnet uten lege.
Dette er uansvarlig, og en kan tenke
seg hvilke overskrifter vi hadde fått
hvis uhellet hadde vært ute. Slikt må
ikke gjenta seg på stevner i denne
størrelsesorden! Dette må tas opp i
SK og DK.
Resultatene fordelte seg jevnt over
hele landet. Et tankekors, landets to
største klubber, MJC og NJJK, stilte
tilsammen hele tre juniorer - fantastisk!
Oslo J K halte i land en rekke plasseringer,
langt fler enn klubbens størrelse
skulle tilsi. Det arbeides tydeligvis
godt der i gården. - Graulerer
herr Sandtorp!
A. L. _. t Nå målet med en '
~ konto i Kreditkassen. ~
I I
I Vi kan ikke garantere heder og gull. I
Men dine økonomiske mål kan vi
I hjelpe deg å realisere. Kom innom I
Kreditkassen for å få opplysninger I om lønn, lån og sparing. I

Rune Bergmann, Trondheim JK, var suveren i
sin klasse. Den eneste som etter min mening
fighter i internasjonal stil.
To fornøyde trenere, Jens Aasved, Trondheim
JK, og Svein Sandtorp, Oslo JK.
DAMER 1985 HERRER
Norgesmestre for herrer - NJJK.
Bak fra venstre: Gunnar Hansen. Oddvar Hel/an, Stig Traavik, Terje Ole Hel/an. Alfredo Chinchilla.
Sittende foran: John Lysholdt Petersen. - Skjult bak Traavik - Per Oscer?
Lag NM senior for både damer og
herrer ble holdt i Nidarøhallen i
Trondheim 12. oktober. Begge NM
var lagt til lørdag, og dette medførte til
at det ble en lang judo-dag for både
deltakere og publikum. Speiselt i år
var at NM ble arrangert i samarbeid
med danserne fra Sportsklubben Falken.
At oppvarmingsarealet var lagt til
hall A og rett ved dansernes arena, ga
nok flere av deltakerne et innblikk i en
vidt forskjellig idrett.
Seks klubber stilte med lag i dameklassen,
og Marienlyst og Trondheim
gikk forholdsvis enkelt til finalen.
Marienlyst ved å slå Oslo JK og UIK i
de innledende kampene, og Molde i
semifinalen. TJK-jentene slo innledende
BSI og Molde, og banket UIK i
semifinalen.
Finalen ble jevn og spennende, og
foran siste kamp sto det 3 - 3. I den
avgjørende kampen møttes Else M.
Bratt for T J K og R. Heiene for Marienlyst.
Spenningen ble raskt brutt ved at
Bratt kvelte Heiene etter bare 20 - 30
sekunder. Og for første gang i historien
fikk T J K en NM-tittel for lag. På
bronseplass fulgte Molde og UIK.
Herreklassen talte 16 lag fra 14
klubber. Jubileumslaget fra NJJK
levnet liten tvil og gikk lett til finalen.
Her møtte de Marienlysts første-lag,
og slo dem uten større vansker. Nok
en gang NM-tittel til NJJK. På bronseplassene
fulgte Bergen JK og Oslo
JK.
NM i Nidarøhallen ble greit avviklet
uten større problemer, og både dommere
og sekretariat «oppførte» seg
pent. Etter stevnet ble det avholdt en
liten fest, og det så ut til at alle oppmøtte
hadde det gøy.
JaOR/Rambo
Rune Bergmann har her fått Alfredo Chinchilla
ut på tynn is. 1iJJ..
15
NM damer - senior - 1985
Asker Judoklubb sto som arrangør
av årets individuelle NM for damer,
senior. Dette ble avholdt den 1.12.
1985 på Borgen skole i Asker.
Ved påmeldingsfristens utløp var
52 utøvere fra 20 klubber påmeldt.
Etter at veiing var foretatt selve
stevnedagen, viste det seg at det ville
delta ca. 40 stykker fra til sammen 13
klubber. Dette er dårlig, damer! Det
må da finnes flere dameutøvere i judo
i dette langstrakte land. Litt leit er det
når man vet hvor mye arbeid arrangøren
legger i forberedelser/ planlegging
og utførelse av et stevne. Arrangøren
hadde håpet på dobbelt så stor
deltakelse, minst.
Kl assen 48 kg var kongepokalklassen
i år. Det ble imidlertid ingen
kongepokalutdeling, fordi det var for
få deltakere i klassen. Etter at veiing
var foretatt var det syv stykker igjen,
og reglene sier at kongepokalen bare
kan deles ut hvis det er åtte eller flere
deltakere i en vektklasse.
Kristin Øygarden, MJC, hadde slanket
seg ned fra - 52 kg t il - 48 kg
bare ford i kongepokalen var satt opp i
denne klassen. Trist var det for henne
at det ikke ble noen utdeling. Hun var
allikevel storfavoritt i klassen, og vant
finalen med en yoko-scoring over Siw
Øverland. Mange syntes at Kristin
hadde fortjent en kongepokal, men
reglene må følges.
I klassen - 52 kg var det også bare
syv utøvere. Vigdis Nesse, Bergen, og
Eli Kvilhaug, TJK, var nok storfavoritter.
De møtte hverandre da også i fi nalen.
Utrolig spennende. Vigdis Nesse
fikk til slutt inn en ippon-seier. Eli
viste seg å være en jente med bein i
nesa, og ikke så veldig lett å hanskes
med på judomatta.
I klassen - 56 kg var det fem deltakere,
så alle måtte gå mot alle. Den
mest spennende kampen i denne
klassen var nok den mellom Hanne
Eva Muller, MJC, og Gerd Nyjordet,
T JK. Det formelig gnistret av disse to
jentene. Store fightere er de begge.
Det ble Gerd som fikk en yoko-scoring
på Hanne Eva, men den fikk hun
ikke gratis. Hun måtte slite for den.
- 56 kg var stevnets største vektklasse,
med hele ni deltakere. Dette
var Heidi Andersen, Oslo JK, sin
klasse, og hun vant etter oppskriften. I
Foran fra venstre: Hege Aar, Pia Lisa Baardsen og Eli Kvilhaug. - Bak fra venstre: Else Marie Bratt,
Sissel Murvold og Gerd Nyjordet.
16
finalen møtte hun Helle Piene fra
MJC, og det ble en lett match for rutinerte
Heidi.
- 66 kg var det Else Marie Bratt,
T JK, som vant med tre ippon-seire. I
denne klassen var det bare fire deltakere,
og Christine Hultengren tok en
annen-plass.
I - 72 kg var det nok en jente fra
Oslo JK som vant. Anita Frogg vant
med tre rake ippon-seire. I denne
klassen var det også bare fire deltakere.
Svanhild Storstein fra Haugaland
kom på annen-plass.
Klassen + 72 kg ble avlyst, da det
bare var en deltaker påmeldt.
I Apen klasse var det fem stykker
som våget å stille opp, så alle måtte gå
mot alle.
Den mest spennende kampen var
mellom Heidi Andersen fra Oslo og
An ita Koop fra Sandefjord. En jevn og
spennende kamp. Halve tribunen var
full av folk som ropte Heidi, Heidi, for
harde livet.
Men, da runget en kraftig røst gjennom
lokalet. Atle, med sin kjente
stemme, heiet på Anita fordi det var
for lite låt i Sandefj ord-folket. Det
endte med at Heidi fikk inn en yokoscoring
og vant. Det er ingen hemmelighet
at Heidi vant klassen. Anita
Koop fikk derimot raskeste ippon på
5,5 sekunder.
Beste klubb ble Oslo Judo Klubb
med tre gull.
Rita Andersen
Markedsføring,
et glemt kapittel?? . • • • •
Undertegnede vil med dette leserinnlegget
ytre sterk misnøye med
oppfølgingen overfor presse og media
etter judostevner.
Det som fikk begeret til å flyte over,
og som gjør at vi nå synes at det er på
tide at noe blir gjort, er dekningen av
NM for damer i år.
Asker Judoklubb, arrangøren av
stevnet, vet tydeligvis ikke hva det
innebærer å arrangere et NM.
Ble pressen informert?
Hadde det ikke vært for at vi selv tok
kontakt med Anita Fleime fra Aftenposten,
ville man ikke kunnet lese om
NM i noen Oslo-avis.
Hva er målsettingen i norsk judo?
Skal vi forbli den lille ukjente idretten
som ingen verken ser eller hører
noe til? Vi har like store forutsetninger
som både karate, bryting og
andre små idretter til å komme fram i
lyset, hvis alle i norsk judo, da mener
vi på alle plan, jobber målbevisst på å
få markedsført idretten sin.
Det er frustrerende for oss som satser
fullt og tar sporten alvorlig. Uten
oppbacking fra forbundet blir det
vanskelig å oppnå oppmerksomhet
som fortjenes fra media.
Det er klart det er vanskelig å få tak i
sponsorer når man ikke klarer å få ut
resultatene fra NM engang.
Håper med denne oppfordringen at
vi kan få hjulet til å begynne å rulle.
Heidi Andersen - Anita Frog
*
EM jr. i Delemont, Sveits
For første gang på flere år deltok
ikke Norge med fightere et jr.-EM. Det
skyldtes delvis pengemangel og delvis
mangel på resultater i nordisk på
Island. Al likevel er det synd at de som
skal være fremtiden i norsk judo ikke
får komme ut og lære.
I og med at vi er inne i et EM-år hvor
vi selv har vært arrangør, mente de av
oss som «tenker internasjonal konkurranse-
judo», at vi burde vise flagget,
og undertegnede deltok som
dommer.
24 nasjoner deltok, og medaljene
fordelte seg jevnt øst - vest, det ser
dessuten ut ti l at Frankrikes juniorer
kommer sterkt.
Første dag, - 65 kg og - 71 kg, var
forferdelig, judomessig sett. På min
matte var det ett ippon-kast i løpet av
hele dagen, og ikke en fastholding
mer enn til koka, tut og kjør, men
ingen teknik k, bare kraft. Andre dag
med de tyngste så jeg dystert i møte.
På min matte, - 60 kg, var standarden
markant bedre enn dagen før, og
-:- gledelig nok.
På den andre matten med - 95 og
+ 95 kg, dundret den ene ipponen inn
etter den andre. Bevegelige og teknisk
gode folk, spesielt i - 95 kg.
Tredje dag med - 78 kg og - 86 kg
skul le vise seg å bl i den beste. I pponene
rant inn, og stevnets innledende
kamper var ferdige nesten en time tidligere
enn beregnet.
Stevnets siste kamp, finalen i - 86
kg, skulle bli kveldens clou med sveitser
og øst-tysker, men etter 20 sek. ble
sveitseren pakket i en yoko shio
gatame, og det var det.
Avslutningsseremonien sto igjen.
Kommentar
Her rettes baker for smed!
Akkurat ved dette NM var det bedre
pressedekning enn på lenge. Til stede
var: Aftenposten, NTB, Drammens
Tidende og Budstikka. Videre tok
Sandefjord Blad og Hamar Arbeiderblad
telefoni sk kontakt med arrangøren.
Det var sendt ut 35 invitasjoner til
pressen, deriblant spesielt til Anita
Fleime. NRK hadde lovet å komme,
men trakk seg. Alle aviser fikk pressemelding
før og etter stevnet.
Deltakere, ledere og dommere, inkl.
meg selv, ønsket å komprimere stevnet
da vi fikk den lange pausen på
grunn av liten deltakelse. Men Kåre
Nordby, som var ansvarlig, sto på sitt,
heldigvis. Husk Drammen for to år
siden!
Det er beklagelig at vi ikke får mer
presseomtale, men dette må ledere av
komiteer, spesielt stevnekomiteer og
arrangører, for ettertiden gjøre sammen.
Dessuten må vi, som dere sier, få
mer ut av NM. Dette kan f. eks. gjøres
ved å være til stede for å motta gullmedaljen
etc.!
A.L.
Når skal nordiske deltakere, og ikke
minst lagledere, lære at det er «forbannet
» uhøflig å ikke delta i avslutningsseremonien
?! Det gjentar seg
gang etter gang og blir lagt merke til
og kommentert fra flere og flere.
Dette må komme i orden og bør være
en prioritert sak på første møte i NJU.
Personlig er jeg godt fornøyd med
min dømming - en finale, en finalekant,
en semifinale og to semifin alekant
i konkurranse med 27 dommere,
det smakte spesielt fordi det var Aprøve
samtidig (litt selvskryt er tillatt i
siste nr. av Norsk Judo!)
Arrangementsmessig kom sveitserne
tålig bra fra det, i og med at Delemont
måtte overta for Chiasso -også
i Sveits - på et halvt års varsel.
Papirer - opplysninger - souvenirer
til dommerne - transport -
resu ltatlister manglet stort sett, men
maten var god, og da er f. eks. undertegnede
fornøyd.
A.L.
17
Norgesmesterskap for studenter
Lørdag 9. november ble det for første
gang på seks år arrangert et studentmesterskap
i judo. Åstedet var
NTHl-bygget i Trondheim, og den
skyldige var NTHI-Judogruppa. 32
søvnige studenter møtte til innveiing
denne kalde novembermorgen. Dog
ikke alle av disse 32 var studenter. Et
par gjester og en del tidligere studenter
fikk også delta, men talte ikke med
i mesterskapet. I alt var ni judoklubber
og sju læresteder representert.
De fleste deltakerne var fra Trondheim
og Oslo (UIK). Våre naboer i
vest, Bergen og BSI, viste seg ikke, og
dette synes vi nok var svakt av dem.
Heller ingen fra nord hadde tatt turen
til SM, da bortsett fra en av UIK's
sporty unge damer. som hadde forvillet
seg helt til Tromsø, og av den
grunn måtte ta i bruk både fly og drosje
for å rekke innveiinga.
Dameklassene gikk greit og raskt
unna, da det var svært få deltakere i
hver klasse. Klassene - 56 kg og
+ 66 kg ble vunnet av henholdsvis
Heidi Rønningen og Grete Utstumo,
begge eks-studenter fra UIK. I Apen
klasse seiret Eli Reitan Kvilhaug, og
også de andre klassene ble vunnet av
studenter (se resultatl ista) . Ellers var
flere av damene sporty nok til å stille
opp i klassen Apen Mix.
Det ble mer action og spenning i
herreklassene, da det var flere deltakere.
- 60 kg klassen talte fire studenter
og to gjester fra Fredrikstad.
Og de to gjestene var frekke nok til å
banke opp studentene. Knut Harefallet
ble best, med klubbkamerat Lars
Erik Berg på plassen etter. Beste student
ble imidlertid Tommy Kleven fra
Steinkjer, som ble studentmester.
I - 71 kg klassen var det mer fart.
Denne klassen talte hele fem studenter
og to eks-studenter. I fin alen ble
det et oppgjør mellom UIK's Johan
Ødegaard og T JK's Jan Ove Rein.
Her ble Ødegaard studentmester etter
en lur morote seoi nage.
I - 78 kg ble ordtaket om at de
gamle fortsatt er eld st bekreftet, ved
at eks-student Øivind Jacobsen ble
best. Han måtte imidlertid «lure»
T JK's Lars Johnsen utenfor mattekanten
for å vinne, da Johnsen hadde
kastet ham ettertrykkelig og ledet
18
med waza-ari. Beste student ble
Sigurd Bjørtvedt, som fikk SM-tittelen.
I - 65 og + 86 kg var det bare en
deltaker, så i disse klassene ble det
delt ut gull på fusen gaeshi. - 86 kg
klassen hadde to deltakere, og her ble
det seier til Terje Haug nes fra Molde.
Det var knyttet mye spenning til
klassen Apen Mix, og dette ble da
også en publikums-suksess. Med
svært partiske dommere og meget
lystige deltakere, ble dette en svært
severdig begivenhet. Klassen ble dominert
av jentene. Kanskje da på
grunn av dommernes partiske tendenser.
Vi nevner bare Johan Ødegaards
store kamp med føttene bundet
sammen, og Knut Østbys en-arms
handicap. Enkelte av deltakerne var
dessuten nære på å bli disket på
grunn av dårlig ånde. I alle fall ble det
til slutt seier ti l Ragnhild Olsnes fra
UIK, med Knut Østby, UIK, på en god
andre plass.
I den første bronsefinalen ble det
hard kamp, da Johan Ødegaard og
Sigurd Bjørtvedt holdt en kastoppvisning
uten like. Begge kastet i et strekk
i tre minutter, men ingen poeng ble
utdelt, da alle kast mislyktes i siste
sekund. Spesielt Ødegaards forsvar
mot to moe nage ved å bryte kastet og
fortsette å gå på hendene et par
meter, var imponerende.
Den andre bronsefinalen ble kort,
da store tunge Petter Mikalsen prøvde
å løpe ned «lille» Eli Kvilhaug. Eli
brukte læreboka og utnyttet motstanderens
kraft og fart ti I egen fordel,
og Mikalsen fløy som en mett
albatross gjennom lufta. Dommerne
sviktet her litt, og dømte bare wazaari,
men Mikalsen gjorde den samme
tabben på nytt, og bronse til Eli.
Det var oppsatt premie for raskeste
ippon både på dame- og herresiden.
Klassen Apen Mix talte her av mer
eller mindre naturlige grunner ikke
med. Raskest var Jan Ove Rein (18
sek.) og Eli Kvilhaug (63 sek.).
Alle var fornøyde med stevnet, og
kunne gå i badstu med sine premier.
Foruten medaljer fra NSI, hadde også
Samskipnaden, Tapir, Sparebanken
Midt-Norge, Forretningsbanken og E.
C. Dahl bidratt med fine gavepremier.
Vi håper at det ikke går seks år før
neste SM arrangeres. UIK-Oslo er
oppfordret til å arrangere neste års
SM. - Etter badstu med mere dro alle
for å spise, og etterpå var det fest og
moro på studenter-UKA til langt på
natt.
Jan Ove Rein/Bjørn-Ove Fimland
Positive
Krogstad leker
Siste weekend i november ble
Krogstad lekene avholdt utenfor Drammen
med kjempedeltakelse på tre
matter.
43 klubber med til sammen over
200 deltakere fra nord til sør stilte
opp.
Spesielt hyggelig var det at to klubber
fra Troms stilte, Lunheim JK og
Harstad J K, med hele seks deltakere.
Stevnet bød på judo av høy standard.
Helt fra orange beltenivå var
fine teknikker i bruk med topp scoringer
som resultat. Ingen skal nevnes
før andre, men deltakernes nivå lover
godt for fremtiden om bare 1 O prosent
av deltakerne fortsetter til senioralderen.
Det arbeides tydeligvis godt i mange
klubber. - Lykke til videre!
A.L.
TORKEL SAUER 60 ÅR
Aktiv judo i 35 år
Torkel Sauer er født den 3. januar
1926 og gift med Astri , og bor i
Rosenborggaten på Majorstuen i
Oslo.
Torkel ble vervet av Henrik i 1950,
men da var det mest selvforsvar og
jiu-jitsu de holdt på med. Men de
begynte med judo i 1952, og da fikk
de med seg flere, som da kalte seg
«The gang» og var blitt 10 stykker.
Norges første graderinger til teknisk
1. Dan foreg ikk i Danmark den
3. august 1956, og ble tildelt bl. a.
Torkel av lchiro Abe, 6. Dan. fra
Japan. Disse gradene er reg istrert
ved Kodokan Judo i Tokyo. 2. Dan
teknisk tok han 10. september 1959,
med Robert Marchant, 3. Dan, fra
Sånn kan det gå
en tidlig morgen!
Fra vår utsendte viseformann til
NJ F-kongressen i Seoul har vi mottatt
dette kortet. - Teksten lyder:
Hei!
Jeg kom på feil fly! Skriver i stedet
en art ikkel om bjørnejakt og laksefiske.
Friluftsl iv er jo heller ikke å
forakte. Rune
Siden redaksjonen hittil ikke har
mottatt noen friluftsart ikkel, er vi stygt
redd for at vår utsendte kan ha blitt
bjørnemat.
Forhåpentligvis smaker han så
vondt at bjørnen spytter ham ut, slik at
vi kan forvente andre artikler hvis og
når han kommer seg ti l Seoul.
A.L.
Frankrike som eksaminator, og graderingen
foregikk i Oslo. Torkel var
med og stiftet Norsk Judo og JiuJitsu
Klubb den 12. oktober 1960.
Han har Norges høyeste nasjonale
dommerlisens A. 3. Dan teknisk ble
han gradert til den 14. august 1962
av Marchant, også i Oslo. Han var
med og stiftet Norges Judo Forbund
den 28. juni 1967 på Romerike Folkehøgskole.
og ble valgt til forbundets
første president.
Ved Norsk Judo og Jiuu-Jitsu
Klubbs 10 års jubileum den 12.
oktober 1970, ble han æresmedlem
av klubben og tildelt Hodnes Ridder
orden «10 års jubilanters medalje i
gull». På Norges Judo Forbunds
årsting den 16. november 1974 ble
han æresmedlem av forbundet. I
1977 ble Torkel tildelt Hodnes Kommandørorden
«25 års jubilanters
medalje i gull». På Norsk Judo og
Jiu-Jitsu Klubbs 20 års jubileum den
12. oktober 1980 ble han tildelt 4.
Dan honorært. Var med og stiftet
Norges Dan Kollegium den 7. januar
1983 på fødselsdagen til Henrik
Lundh, og valgt som formann , noe
han fortsatt er.
NJJ K fylte 25 år den 12. oktober
1985. Jubileet ble feiret på Ljan ved
Nordstrand, hvor Torkel ble tildelt
Hodnes høyeste orden Storkors «Heders
jubilanters stjerne i gull».
Torkel Sauer blir 60 år den 3.
januar 1986, og har da holdt på med
judo i 35 år. Han har vært instruktør i
NJJ K i 34 år fra før stiftelsen. dessuten
har han vært aktiv dommer i 23
år og innehar dommer A-lisens.
Medlem av NJF-Teknisk Komite og
NJJK's graderingskommisjon i 25
år. Medlem av NJF's Dommerkomite,
og er nå medlem av NJF's
Domsutvalg. President i NJF i tre år.
Formann i NJJK i to år og sittet i
styret i 10 'år, medlem av diverse
komiteer i klubben. Er blitt tildelt
Æresmedlem for innsats i NJJK og
NJF.
Jeg er imponert over hva han har
gjort og klart for judoen her i landet.
Det er en uerstattelig innsats Torkel
har gjort.
Jeg ønsker ham et riktig godtjubileum
og mange gode år fremover i
livet. - Gratulerer med dagen!
Dag Hodne
19
«Grande Fiesta» i NJJK!
Glimt av festdeltakerne med de nybakte norgesmesterne Alfredo Chinchilla og Stig Traavik
strategisk plassert.
Trikken vel framme på Ljabru med noen av medlemmene i festkomiteen. - Thor Pettersen, Terje
Lund, Nina Nessing og Dag Hodne.
20
Norges eldste judoklubb feiret sitt
25 års jubileum 12/ 1 O i år på Ekeberg i
Oslo.
Samtidig på datoen knep «gubbelaget
» deres et nytt Norgesmesterskap
for lag i Trondheim. I sannhet en
bra timing på et jubileum.
Arrangementet i Oslo var prikkfritt.
Oppsamlingstrikk ble sendt fra Ekeberg
gjennom byen og ut til Jar og
tilbake. Trikken ble etter hvert svært
så full uten at de reisende ble det, selv
om «noe godt» å drikke ble servert.
Vel fremme på Ekeberg ble vi møtt
med fyrverkeri, og så var det 20 minutter
å gå til festlokalet. Flaks at det ikke
regnet, men kanskje inngikk også det
i arrangementet?
Over hundre deltakere på festen,
stor stemning - stort koldtbord -
stort fyrverkeri, og så var det dans.
I mellomtiden hadde man rukket å
dele ut gaver fra forbund og krets, og
ikke minst fra avdøde Henrik Lundh.
Gedigen håndarbeidet sølvjardinere
med siselert judo-motiv: Henrik Lundh
kaster Øivind Tveter i uki otoshi -
verdi 35.000 kroner - ikke kastet,
men jardineren. I tillegg sjekk pålydende
kr. 75.000,-.
En rekke utmerkelser ble også delt
ut.
Det gylne knebelte:
Alfredo Chinchilla, G. R. Gleeson,
England, Eilif Hellan og Erik Lian.
Livsvarig medlemskap:
Arild Berg, Ulf Berget, Terje Gran,
Anne Johansen, Odd Johnsen, Atle
Lundsrud, Nina Nessing, Rolf Olsen,
Thor Petterson, Carl August Thoresen
og Jan Uvås.
Dag Hodne holdt også sin vane tro
utdeling av utmerkelser.
HD. hedersstjerne:
Torkel Sauer (33 år i aktiv judo).
25 års medalje:
Henrik Lundh, p. m. (aktiv judo), mottatt
av Jørgen Huitfeldt.
10 års medalje:
Jan Ulvås (aktiv judo). Nina Nessing
(aktiv judo).
Vel blåst, NJJK!
A.L.
Rapport fra samling med Rune Sundland
6. - 7. oktober 1985
Som vanlig oppstart med masse
stress. Ho mor sjøl måtte på nattevakt
(ekstra-arbeid) - judo-folk må jo
tjene penger på noe, sjøl om meste-
Ragnar kaster Anne Julie.
parten av tida går med til judo fra fredag
til lørdag - så det ble bare en
times søvn før «den høye lyse» skulle
hentes på flyplassen lørdag kl. 10.00.
Fra venstre bak: Ragnar Fredriksen, Geir Kirkhaug, Inge Fredriksen, Hans Eirik Johansen, Anne J.
Klæboe, Håvard Håkstad, Eirik Eliassen, Unni Dahlseng, Ole Jonassen (tilhører Tromsø Judoklubb,
men trener sammen med oss) og Trond Jak/in. - Foran: Susan Johnsen, Synnøve Heyerdahl
Hel/jar, Egil Lien og Henrik Dreyer.
Imens var det altså installert judokas
i min leilighet for å passe telefonen,
mens andre var i byen for åta
imot forvillede «får» som ikke visste
hvor de skulle finne Lunheim. Kort
sagt: Lunheim Judoklubb's disipler
gjorde hva de kunne for åta imot folk
fra fjern og nær og få dem plassert for
natta.
Lørdag hadde vi to økter hvor folk
fikk brynet seg både på diverse newaza-
teknikker, uchikomi og randori.
Runes oppvarmingsleker var forresten
svært populære - særlig den sisten-
varianten, hvor folk, etter visse
regler riktignok, kunne denge løs på
en stakkar med beltet. Nåja, «sadisten
» kan vel komme til syne hos noen
og hver i gitte situasjoner!
Mellom øktene hadde Rune et møte
med utøvere som har tenkt å satse, og
som kanskje også ligger et hakk foran
de andre nivåmessig. De ble eta orien-,
tert om hva som krevdes av dem dersom
de skulle komme med i aspirantstallen,
eventuelt elitestallen.
Vel, vel - hva folk foretok seg lørdagskvelden
har ikke jeg oversikten
over, jeg vet bare at Lunheim Judoklubb
unte «den høye lyse» et standmessig
måltid på Peppermøllen. Visste
du at Peppermøllen er kåret til
Norges femte beste spiseplass i «Alt i
magen», så søndag formiddag var vi
klar til ny dyst. Det var visstnok ikke
alle som var det - noe tull var det med
bussavgangene også (arrangørtabbe),
men smått om senn kom nå alle i
gang til en svetteframbringende teknikk-
trening med taschi og ne-waza.
Siste økta denne dagen varte bare
en time, men så var den til gjengjeld
beinhard, ikke minst avslutningen
med danking/ line up?!!! Der klarte
forresten brødrene Fredriksen fra
Lunheim seg bra og sto tida ut. Bra,
gutter!
Etter siste økta hadde vi et lite trenermøte,
og fant ut at vi villeforsøke å
få i stand noen randori-samlinger,
først i det små, senere med litt større
deltakelse, pluss noen flere stevner også
klubbstevner.
Vi håper at dette kan bli opptakten
til større aktivitet i Nord-Norge - og
at denne samlingen bare var en av
mange.
Ellers vil vi her presentere deltakerlista
- og vi bare spør: Kor va dokker,
Tromsø-klu bban?
NB! Kvaløysletta ligger på Kvaløya,
Lunheim på fastlandet.
Anne Julie Klæboe
21
Judosamling i Drammenshallen
Det var stor aktivitet i Drammenshallen
i går, da landslagskandidatene
i judo var samlet til trening. Det var
også en del Buskerud-fjes å se i landslagstroppen.
Henning Horne og Morten Jensen
fra Budo i klasse under 60 kg, samt
norgesmesteren fra 1982, Arne Rasmussen,
fra samme klubb.
Den tidligere landslagsmannen Dag
Braathen, også han · fra Budo, var
også med på samlingen. Rune Enget
fra Krogstad Judoklubb er også en av
de lovende unge judospesialister som
det satses stort på fra forbuhdets side.
Vi skal heller ikke glemme jentene
fra Buskerud som var med på landslagssamlingen.
Gunn B. Ulven, Lise
Grandalen og Lisbeth Andreassen
spås også en stor fremtid innen judo.
Kretstrener Håkon Hallingstad opplyser
at samtlige i stallen er juniorer
fra 16 - 21 år. Han opplyser videre at
det drives meget bra innen judo i
Buskerud. I Lier Judoklubb var det
nylig 75 nybegynnere, og på Kongs-
22

Alle de landslagsaktuelle fra Buskerud samlet på ett brett. - Bak fra venstre: Landslagstrener Rune
Sund/and, Henning Home, Morten Jensen, Dag Braathen, Arne Rasmussen, Ken I. Myrvold, Rune
Engel og kretstrener Håkon Ha/tingstad. - Foran fra venstre: Gunn B. Ulven, Lise Grandalen og
Lisbeth Andreassen.
berg var det hele 103 nybegynnere.
Landslagstrener Rune Sundland
var til stede i Drammenshallen og
kjørte de aktuelle kandidatene knallhardt.
Det ble mye kn all og fdll i dobbelt
forstand.
Kostbar time for Stockholm JK
I helgen rundt 2. november gikk
andre runde i Europacupen for klubblag
i Stockholm" Svenskene møtte
«Manner», Wien, etter WO mot «Muscle
Power» fra Amsterdam. Sterkt
navn, men de maktet ikke å stille lag!
På Manner's lag stilte bl. a. Seisenbacker,
nybakt verdensmester fra
Seoul, og Kostenberger samt flere
kjente østerrikske fjes fra EM - VM.
Svenskene ble fullstendig overkjørt,
bare Anders Hallkvist, han som er forlovet
med Carola, i hvert fall i «Se og
Hør», vant sin kamp.
De to tyngste kampene med de to
ovennevnte herrer, var ren massakre,
1 min.og20sek. tilsammenogdet var
over, 5 - 1-tap.
Regningen fra oss tre norske dommere
(Terje Gran, Walther Reisch og
Atle Lundsrud) lød på ca. kr. 9.600, for
fl y, hotell og mat. 10.000 kroner
timen for å bli overkjørt er drøy kost.
Stakkars svensker.
Dette som tips til eventuelle norske
klubber som leker med tanken om
deltakelse i EM for klubblag.
A. L.
Klubbens formann, Ole Kristiansen, og «veteranen" Morten Pedersen, sammen med en del av
klubbens medlemmer ønsker velkommen til Gjøvik Judosenter.
Gjøvik Judoklubb
i egen dojo
Den 7. september ble en merkedag
for judosporten i Gjøvik - ja, i hele
Oppland for den saks skyld. Etter å ha
ført en omflakkende ti lværelse i mer
og mindre egnede lokaler gjennom
hele sin 11-årige historie, kunne Gjøvik
Judoklubb denne dagen offisielt
ta i bruk sin nye dojo.
En gammel drøm hadde gått i oppfyllelse,
eller var det fortsatt bare en
drøm? Var det virkelig sant at vi endelig
hadde fått vårt eget krypinn?
Nei, det var sant -tenk, hele 250 m2
trenin gslokaler med egne garderober
for damer og herrer, dusjer - ja, til og
med badstue var det der - og eget
kontorrom i tillegg.
Noen av våre uøvere og styremedlemmer
hadde brukt mye av sin fritid i
sommer for å pusse opp lokalene,
som tok seg riktig fine ut på åpningsdagen,
med bl. a. to mattearealer klar
til bruk.
Den offisielle innvielse ble markert
med kretssamling under kretstrener
Kullbåthens ledelse. Men før treningen
startet var det opptog gjennom
byens gater med musikkorps i spissen
samt deltakerne i samlingen og
klubbens øvrige medlemmer i judogi.
Etter opptoget, som stoppet utenfor
senteret, var det åpent hus før treningen
startet opp, som gikk med liv og
lyst resten av dagen og søndag.
Til åpningen hadde vi invitert representanter
for forbundet og kretsformannen,
men bare sistnevnte møtte.
Vi ble meget skuffet over at ingen
fra forbundets ledelse kunne avse
noen timer for å være med på denne
for oss så store begivenhet. Men vi
som holder på med judo nordenfor
Sinsenkrysset regnes vel ikke med
blant de «store gutta». Men dersom
noen av de høye herrer skulle oppdage
at det er en judoklubb på Gjøvik,
som til og med har egen dojo, så er de
hjertelig velkommen til oss når de
måtte ønske det.
Vi kjører imidlertid videre, og den
store PR-virksomheten vi har drevet i
høst har mer enn fordoblet medlemstallet
vårt.
Vi er optimister, vi har ivrige medlemmer,
dyktige trenere som står på
og vi satser på en lys fremtid for klubben
vår.
Men kjære forbundsfolk - ikke
glem oss - vi vil være med i det gode
«selskap» vi også.
23
Gjøvik og Nordre Land
dominerte judo-KM
r ,JIIIIP'
TRE KRETSMESTRE: Fra venstre Morten Pedersen, Gjøvik- 85 kg, Rita Marka, Nordre Land - 56- 66 kg, Harald Kristiansen, Gjøvik - 38 kg.
Gjøvik og Nordre Land dominerte
stort da KM i judo ble avviklet i Tranberghallen
på Gjøvik 26. oktober 85.
Av de ti KM-titlene som ble delt ut
sikret disse to klubbene seg hele ni.
Gjøvik er fortsatt «storebror» i judosammenheng
i distriktet, og ble beste
klubb totalt med sine fem gull. Det
jobbes imidlertid meget godt i judogruppa
i N. Land, ingen tvil om at
dette er en klubb som vil markere seg
enda sterkere i årene som kommer.
Over 50 deltakere var med i helgens
judo-KM, et gledelig stort antall for
dem som jobber med denne idretten i
distriktet. Ikke fullt så gledelig at bare
tre klubber var representert i mesterskapet.
Foruten nevnte Gjøvik og
Nordre Land, hadde bare Lillehammer
deltakere med.
Det ble utkjempet mange fri ske
dueller på matta i Tranberghallen.
Overraskelser var det også. Den største
sto N. Land-jenta Rita Marka for,
da hun beseiret klu bbvenninna Anita
Rødbergshagen. Anita tok som kjent
sølv i NM forrige helg, men måtte
altså nøye seg med sølv også i KM.
Anita fikk imidlertid turn8ringens
gavepremie for den raskeste seieren.
Bare 12 sekunder tok det for henne å
beseire en av sine konkurrenter.
NORSK JUDO OG JIU-JITSU KLUBB
24
STIFTET 12. OKTOBER 1960
TILSLUTTET NORGES JUDOFORBUND OG NORGES IDRETTSFORBUND
NJJK takker Forbund, kretser, klubber og enkeltpersoner
for oppmerksomheten ved klubbens 25-
års jubileum.
Terje Lund
Formann
En hilsen fra det høye NORD!
LUNHEIM?! - Lunheim, ja ·- tilhører
Tromsø, men ligger på fastlandssiden,
og det vi l jeg gjerne markere,
spesielt når det gjelder judoklubben!
Egentlig er vi bare «banungen»
enda - fem år i år- men de fl este har
kanskje allerede hørt navnet?
Judoens fem-årige historie på Lunheim
startet med at Mart in Hamnvik
arrangerte nybegynnerkurs i møtelokalet
ti l Terrassen borettslag. Her
var dusjer og garderober luksus, og
arealet var bare 50 m2, men ingen klaget
og treninga gikk fint.
Men etter et par år måtte ildsjelen
Martin dra bort fra Tromsø, og ettersom
mesteparten av medlemmene
var unger, måtte to ungdommer,
Ragnar og Unni, ofre omtrent alt de
hadde av fri tid for å holde det gående.
Imid lertid måtte også de forlate
arenaen - den ene dro til USA for et
år - og den andre skulle bli to!
På dette tidspunkt ville kretsen
legge ned Lunheim judoklubb fordi
det manglet ledere og trenere.
Løsningen ble at Anne Julie Klæbo
overtok for å holde det hele i gang, og
ettersom vår målsetning allerede da
var klar - vi lle vi, i motsetning ti l de
andre klubbene her, være en aktiv
konkurranseklubb, - fulgte også to
talentfulle ungdommer fra Tromsø
Judoklubb med over.
Det manglet fremdeles ledere i
klubben, men når alle «veteranene»
fra 13 år og oppover ofret det de
hadde av tid og krefter, rodde vi det
bra i land.
Høsten 1984 ble Lunheim barneskole
ferdig, og vi fikk litt bedre treningslokaler.
Våre forsetter som konkurranseklub
viste seg å bære fru kter tidligere
enn ventet. Rolf Wynn tok 3. plass i
Jr.-NM i - 84, og Staal Vinterbro 2.
plass i Landsstevnet samme år.
El lers var det et helt gjeng i Trøndercup
1-85 som plukket noen medaljer.
Nå (høsten -85) er situasjonen
den at vi har to av våre lovende utøvere
i «landflyktighet» - Staal er i
Vest-Tysk land og Rolf i Belgia. Der
har de drømmeforhold for judotrening,
og vi reg ner med å få brukbare
randoripartnere ti l neste år.
Ellers er jo vår USA-farer kommet
t ilbake. Han har rikt ignok ikke fått
trent så mye judo «over there», men
formen kan nå allikevel ikke være så
verst ettersom han klarte en 5. plass i
Jr.-NM i Ålesund nå i høst.
Foruten Ragnar og de to i «landflyktighet
», har vi også en del andre
lovende gutter. Noen av dem vil få
anledning til å vise sine ferdigheter i
større stevner allerede i høst, mens
andre trenger litt mer erfaring og må
vente en stund.
Det er jo bare beklagelig at vi ikke
kan vise til like god rekruttering på
jentesiden - dette til tross for at vi har
kvinnelig trener ... !
For øvrig begynner det etter hvert å
skje ting her i nord: I oktober hadde vi
samling med landslagstrener Rune
Sundland (se egen ra pport ), og da
med utøvere fra både Nordland,
Troms og Finnmark (studer kartet),
og i november arrangerer vi, sammen
med Kvaløysletta, et mesterskap for
klubbene i de samme tre fyl~ene.
Dersom judoen i Nord-Norge skal
overleve, må vi skape et allsidig og
sunt miljø - og da må vi også sørge
for at folk kan få konku rransetren ing.
Dette kan vi, ikke minst av økonomiske
grunner, bare få til ved å holde
saml inger og konkurranser i landsdelen.
Vi må også være flinkere til å bruke
massemedi a, særlig lokalavisen, slik
at fo lk blir vant til å lese om judo, og
dermed kanskje fatter interesse for
sporten.
Lunheim Judoklubb håper at vi,
sammen med resten av Nord-Norge,
kan få NJF's fulle støtte til dette
arbeidet, og at LLK fortsetter i samme
leia som nå med samlinger i distriktene
og rekru ttering fra hele Norge.
Så pass dokker søringa - lsbjørnan
e sulten på gull!!!
Nye dommerregler!
Egentlig er ikke reglene helt nye, de
gjaldt fra 1.1. 85, men svenskene har
laget denne korte og greie oversikten,
samtidig har undertegnede fulgt opp
med et par pkt., slik at det vesentligste
nye er kommet med.
Reglene praktiseres nemlig ikke
likt, men her er punktene:
1.
For kast hvor uke faller på magen skal
det ikke lenger dømmes koka. Det er
scoring først når uke fal ler på siden,
på hofte og/eller lår.
2.
Skadetid er avskaffet, det vil si:
a) Ingen behandling får forekomme
på matten, kun diagnose.
Kan vedkommende fortsette eller
ikke?
b) Legen får kun til kalles to ganger
for å undersøke skaden.
Ved neste gangs skade er kampen
slutt - kichen gaeshi til den
andre.
c) Mindre skader, slik som neseblødning
og avrevet negl, får bli
behandlet på matten uten at det
registreres som skade.
Negl kan klippes, evt. plastres,
neseblod kan stoppes med tampong
eller gazbind, dog uten at
blodstoppende middel får benyttes.
- Det er opp til dommeren, i
samråd med legen, å avgjøre hvor
mange ganger neseblod kan behandles.
d) Ved krampe gjelder følgende:
Fighteren må strekke ut selv,
legen har ikke anledning til å
hjelpe ti l.
e) All anvendelse av kjølespray eller
ispose på matten er forbudt.
f) Babdasje får ikke byttes, men kan
gjøres fast hvis den har gått opp.
Hvis bandasjen har løsnet helt skal
den tas av. Hvis fighteren nekter
dette, er kampen sl utt.
g) Legen kan komme på matten på
tre forskjellige måter:
I. Ti lkal les av dommeren.
li. Tilkal les av fighteren, via dommeren.
I ll. Legen kan på eget initiativ be
om å få komme på matten, kun
en lege får befinne seg på matten.
IV. Dommeren skal ikke befatte
seg med legens arbeid, hverken
praktisk eller muntlig. Dommeren
skal kun kontrollere at
det ikke gis medisinsk behandling.
V. Hvis legen har uttalt at kampen
ikke bør fortsette, kan han
25
SENSASJON:
Hele Øst-Europa til stede i Seoul
Vår representant Rune Sund/and ved siden av PLO's representant på /JF-kongressen i Seoul.
Rune Sundland i samtale med visepresidenten i Irlands OL-komite, og en representant fra Formosas
OL-komite.
ikke endre sin beslutning selv
om fighteren ønsker det.
Til slutt angjeldende skadetid etc.
Dommeren kan ikke nekte legen å
komme på matten. Skade forårsaket
av den skadedes motstander skal ikke
registreres.
3. Bedømming.
Ved holdegrep, slik som ved typen
sanguaku jim e, må teknikken utføres
ved at tori er oppå motstanderen, ved
kontroll fra siden skal teknikken vurderes
som forsøk på kvelning eller
posisjon for videre arbeid i ne-waza.
Teknikk som f. eks. kata guruma
med begge knær i matten, skal
26
bedømmes som ne-waza pos1sion,
kast fra denne posisjon skal ikke
bedømmes.
Seionage med begge knær i matten
kan bedømmes på to måter:
a) Ved god kontroll og balansebrytning
uten opphold i kastet, skal
kastet bedømmes.
b) Hvis balansebrudd mangler og det
blir et opphold i kastet, skal det
bedømmes som neddragning og
straffes med chui.
4. Judoetikette.
Fighterne skal gå inn og ut av matten
samtidig. Fighterne inntar utgangsposisjon
på oppmerket rød eller
hvit strek.
Hele Øst-Europa, med Sovjet i
spissen, var til stede og deltok i det
nylig avholdte judo-VM for menn i
Seoul, hvor for øvrig over 200 deltakere
fra 65 land deltok. Det er første
gang at Øst-Europa deltar i noe
sportslig arrangement i Sør-Korea,
og begivenheten ble fulgt med stor
oppmerksomhet i sør-koreansk TV
og presse. Av mange ble dette tolket
som et tegn på at avgjørelsen om deltakelse
i OL i Seoul i 1988 nå var tatt
av Sovjet og de øst-europeiske land.
Cuba, som vanligvis oppnår gode
resultater, var ikke til stede. Derimot
stilte Palestina for første gang med et
lag. Palestina ble i år opptatt som
medlem av den asiatiske judounionen
AJU, og er dermed også medlem av
den internasjonale judofederasjonen,
IJF.
IJF har nå 116 medlemsland. Judo
for menn har vært olympisk idrett
siden 1964. IOC har nå vedtatt at også
kvinne-judo skal med på programmet
for OL i 1988, foreløpig som demonstrasjonsidrett.
Verdensmesterskapet viste for øvrig
at Østen, i første rekke Japan og SørKorea,
igjen har klart å gjenerobre
medaljeplassene etter at Europa i
lang tid har hatt dominansen. På tross
av at OL-mesteren fra Los Angeles i
åpen klasse, japaneren Yamashita, nå
har gitt seg etter å ha vært ubeseiret
gjennom 203 kamper, tok Japan fire
b,
Fighterne skal bukke mot hverandre
samtidig, og så ta ett skritt fram
og avvente dommerens hajime.
Dommeren skal utpeke vinneren
ved åta et skritt fram, vise seierherren
og så ta et skritt tilbake.
Fighterne bukker mot hverandre
før de forlater matten.
5. Dommerantrekk.
Dommeren skal ha mørk blå jakke og
grå benklær, hvit skjorte, mørkt slips
og sorte sokker. Jakken skal være
enkeltspent. Den skal være kneppet
både når en er kampleder og kantdommer.
Atle Lundsrud
gull av åtte mulige. Sør-Korea tok to
gull, Sovjet og Østerrike et gull hver.
De fleste husker kanskje Yamashita
fra TV-overføringene fra OL i fjor
sommer, hvor mannen med skadet fot
nedla den ene motstander etter den
andre på ippon og på mesterskapets
korteste totale tid. Masaki fra Japan
viste gode takter til åta over tronen da
han i finalen i åpen klasse i Seoul kastet
egypteren Rashwan etter 15 sekunder.
For øvrig forsvarte Seisenbacher
fra Østerrike meget gledelig sitt
gull fra Los Angeles i 86 kg-klassen.
Han gjorde det som kjent ikke så bra
under EM på Hamar i mai i år, da han
tapte mot bulgareren Petrov, som fikk
sølv her.
Norske judokas deltok ikke under
VM i Seoul. Dette skyldes til dels at
det var lite midler igjen etter satsingen
foran OL i fjor og foran EM på Hamar i
år. De sportslige resultatene fra Hamar
var dessuten svært skuffende, og
VM ble følgelig nedprioritert. Heller
ikke svenskene, som tok to bronsemedaljer
på Hamar, stilte i Seoul.
Forts. fra side 12
Billby fikk sølv i Åpent Hollandsk
Mesterskap i år, så hun er ingen hvem
som helst hun heller.
Mia Bratt stilte i - 66 kg og tapte
alle sine kamper. Hun er veldig åpen,
og lett å komme inn på. Hun prøver
mye på osoto-gari, men blir for lett å
kontrere fordi hun går så oppreist.
Hun ble da også kontrert. Hun er tent,
men har dårlig trekk i armene og er en
del ukonsentrert.
Søndag var det lagkamper, og jeg
hadde håpet på førsteplass. Jentene
sk ulle møte danskene først, så svenskene.
Finnene hadde reist hjem.
Jeg hadde et møte med jentene, og
forklarte dem at vi hadde de største
mulighetertil gull. Det begynte bra; vi
feide danskene av matta med 6 - 1-
seier. Men da vi møtte svenskene var
gløden borte. Det vi hadde gjort mot
danskene gjorde svenskene mot oss,
1 -6.
Stort sett var jeg fornøyd med jenten
e, med unntak av Gerd og Mia. Det
var synd at Kristin og Janicke skulle
miste sine mesterskap på grunn av
dårlige dommere. Det burde vært
bedre kvalifiserte dommere i Nordisk;
kanskje et tema for et nordisk dommerseminar?
Håkon Hallingstad var
den beste dommeren av samtlige.
Våre resultater etter dette Nordiske
Mesterskap bl e altså:
Nordiske mestere:
Anita Koop, + 72 kg.
Heidi Andersen, - 66 kg.
Sølv:
Kristin Øygarden, - 52 kg.
Bronse:
Janicke Olsen, - 48 kg.
Dessuten ble det også sølv i lagkampene.
Forts. fra side 13
Med hilsen
Svein Gårdsø
av matta på samme måte som danskene,
og Norge endte med sølv i lagkonkurransen.
Dette er den sterkeste lagplassering
noe norsk herrelandslag har
oppnådd i nord isk i judo, og var et lite
plaster på såret etter den individuelle
konkurransen.
Vår målsetting før konkurransen
var dristig, men etter min mening realistisk.
Utøverne hadde imidlertid for
få erfaringer å bygge på til å tro fullt ut
på denne målsettingen.
På tross av det dårlige resultatet,
kom vi ut av mesterskapet med større
selvtillit, og en stø rre visshet om hvor
vi står internasjonalt.
Vi må fortsatt forbedre oss på
mange punkter, men jeg gleder meg
til å fortsette og jobbe med denne
gjengen.
Rune Sundland
Nye
B-dommerlisenser
Per Arne Grime
Harald Thoresen
Odd Inge Roaldsethli
Svein Sandtorp
Liv Thomasrud
Ifølge referat fra DK-møtet.
SISTE NYTT!
Vår IJF A-dommer, Atle Lundsrud,
er uttatt til å dømme VM jr. i
Roma i april sammen med fem andre
europeiske dommere. - Vi gratulerer!
Red.
Overganger
29. 8. Kjell A. Schevig Hansen, Oslo
JK (tidl. Tr.heim JkW).
16.10. Beret Wicklund, Alta JK (tidl.
Rognsund).
RESULTAT-BØRSEN
VM
Seoul, Sør-Korea
..;. 60 kg:
1. Hosokawa, Japan
2. Jupke, Vest-Tyskland
3. Tletseri, Sovjet
3. Bujko, Ungarn
..;. 65 kg:
1. Sokolov, Sovjet
2. Lee, Sør-Korea
3. Gawth orpe, GB
3. Matsuoka, Japan
..;. 71 kg:
1. Ahn, Sør-Korea
2. Swain, USA
3. Stranz, Vest-Tyskland
3. Blach, Polen
..;. 78 kg:
1. Hikage, Japan
2. Øhmigen, DDR
3. Adams, GB
3. Vl adimir, Sovjet
..;. 86 kg:
1. Seisenbacher, Østerrike
2. Petrov, Bulgaria
3. Pesniak, Sovjet
3: Canu, Frankrike
..;. 95 kg:
1. Sugai, Japan
2. Ha, Sør-Ko rea
3. Van der Walle, Belgia
3. Neureuther, Vest-Tyskland
+ 95 kg:
1. Cho, Sør-Korea
2. Saito, Japan
3. Zaprianov, Bulgaria
3. Verichev, Sovjet
Apen klasse:
1. Masak i, Japan
2. Rashwan, Egypt
3. Wilhelm, Holland
3. Biktashev, Sovjet
EM jr.
i Delemont, Sveits
..;. 60 kg:
1. Le Son ne, Frankri ke
2. Caffedra, Italia
3. Dzhapardze, Sovjet
3. Csern ovitzki, Ungarn
..;. 65 kg:
1. Cabaretta, Frankrike
2. Swiatek, Polen
3. Drimbe, Romania
3. Khamoev, Sovjet
27
+ 71 kg:
1. Tsoroev, Sovjet
2. Hajtos, Ungarn
3. Bickenbach, Vest-Tyskland
3. Fuchs, Østerrike
+ 78 kg:
1. Tayot, Frankrike
2. Vismava, Italia
3. Schade, Øst-Tyskland
3. Klichin, Sovjet
+ 86 kg:
1. Lobenstein. Øst-Tyskland
2. Giussani, Sveits
3. Knorrek, Vest-Tyskland
3. Fekete, Ungarn
+ 95 kg:
1. Meijer, Nederland
2. Heiko. Øst-Tyskland
3. Bercuachvili, Sovjet
3. Clinci, Romania
+ 95 kg:
1. Kubacki, Polen
2. Scherpiz, Øst-Tyskland
3. Goubeladse, Sovjet
3. Jaarse, Nederland
Scandinavian Open
1985
+ 60 kg:
1. Robert Joo, Sverige
2. Taisto Kierresniemi, Sverige
3. Jacob Reimias, Sverige
3. Fredrik Noren, Sverige
+ 65 kg:
1. Petr. Sedivak, Tsjekkoslovakia
2. Allan Feure, Danmark
3. Kivisto, Finland
3. Raimo Piirainen, Finland
+ 71 kg:
1. FRANK EVENSEN, No rge
2. Andreas Bergenhauser, Vest-Tyskland
3. Tomas Lofstedt, Sverige
3. Kavel Ulrich, Tsjekkoslovakia
+ 78 kg:
1. lnkka Pekka Metsola. Finland
2. Sven Ingmar Er iksso n, Sverige
3. Andreas Rech, Vest-Tyskland
3. Milan Letrosni k. Tsjekkoslovakia
+ 86 kg:
1. Volther Fegert, Vest -Tyskland
2. Alex Tolstoy, Danmark
3. lnkka Laitinen, Fin land
3. Ferench Rohaly, Sverige
+ 95 kg:
1. Karsten Jensen. Danmark
2. Marcus Tenning, Vest-Tyskland
3. Bjarni Fridrikson, Island
3. Pasi Lind, Finland
+ 95 kg:
1. Ivan Frivak, Tsjekkoslovakia
2. Joche Plate. Vest-Tyskland
3. Horst Elbert, Vest-Tyskland
3. Dani Selin, Finland
Nordisk herrer
på Island
+ 60 kg:
1. Fredrik Noren, Sverige
2. Tommy Mortensen, Danmark
3. Pasi Lauven. Fi nland
3. Jorma Korho nen, Finland
28
+ 65 kg:
1. Kalle Seppiila, Finland
2. Jan Jul Kristensen, Danmark
3. Mario D'Allessandro, Sverige
3. Peter Nyvall, Sverige
+ 71 kg:
1. Anders Dahlin , Sverige
2. Matti Kivelo, Sverige
3. Ari Lauven, Finland
3. Gudmundur Sævarson, Island
+ 78 kg:
1. Lars Adolfsen, Sverige
2. Mika Panka, Finland
3. Krister Jakobsson, Sverige
3. Kai Pihala, Finland
+ 86 kg:
1. Ola Gostasson, Sverige
2. Marko Malinen, Finland
3. Rene Larsson, Sverige
3. Steffen Krogh Pedersen, Norge
+ 96 kg:
1. Mikho Virtanen, Finland
2. Bjørn Age Øranen, Norge
+ 95 kg:
1. Janne Sel in, Finland
2. Gisli Magnusson, Island
Lagkonkurranse:
1. Sverige
2. Norge
3. Danmark
4. Island
Landsstevnet
for piker 1985
+ 40 kg:
1. Ti na Øvland, Ven nesla
2. Anne Berit Olsen, Sarpsborg
3. Anita Sunder, Drammen
3. Anna Grinaker, Molde
+ 44 kg:
1. Liv Bue, Landøya
2. Hege Hopen, Marienlyst
3. Jannicke Løvaas, Sarpsborg
3. Kirsti Harefallet, Fredrikstad
+ 48 kg:
1. Hege Aar, Trondheim
2. Anita Thomasrud, Sarpsborg
3. Elsa Alm li, St einkjer
3. Kristi n Brekke, Haugaland
+ 52 kg:
1. Kjersti Arntsen, Landøya
2. Caroline Li lleng, Asker
3. Grete Sandblost, Sandnes
3. Siv Hardersen, Harstad
+ 56 kg:
1. Tale Kyllingstad, Hamar
2. Mariann Eidet, Vennesla
3. Torild Martinsen, Landøya
3. Trine Thomasrud, Sarpsborg
+ 61 kg:
1. Heidi Toreli, Lyngstad
2. Tanja Solli, Lyngstad
3. Tone Fagerli, Sarpsbo rg
3. Kari Nilsen, Sarpsborg
+ 66 kg:
1. Sissel Murvold, Trondheim
2. Line Jonassen, Budosør
3. Janne Hauane, Larvik
+ 66 kg:
1. Ann Gregersen ,
Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb
2. Heidi Iversen. Sarpsborg
Landsstevne
for gutter 1985
+ 36 kg:
1. E. Frigstad, Iveland
2. F. Frigstad , Iveland
3. P. Rogntid, Budosør
3. A. Aamot, lppon
5. K. Sing, Lier
5. E. Larsson, lppon
+ 40 kg:
1. H. Kristiansen, Gjøvik
2. T. Wright, Budosør
3. T. Kristiansen. NJJK
3. M. Aas, MJC
5. S. Rokkones, Trondheim
5. K. Henriksen, Aros
+ 44 kg:
1. H. Eliassen, Asker
2. B. Ofstad , Kragerø
3. K. Øvland, Vennesla
3. J. Byrne, DJC
5. G. Jakobsen, Asker
5. T. Evensen, Sandefjord
+ 48 kg:
1. 0. Ase, I ppon
2. Ø. Nødtveidt, Kråkerøy
3. P. Kristiansen , MJC
3. H. Kvarme, lppon
5. K. Skryten, Stavanger
5. T. Gjevenes, MJC
+ 52 kg:
1. Ch. Weiergang, Landøya
2. K. Gran, Sofiemyr
3. T. Nordbye, NJJK
3. Y. Hi llestad, Namsos
5. D. Touloose, Stavanger
5. G. Karlsen, lppon
+ 56 kg:
1. K. Harefallet, Fred rikstad
2. A. L. Lie, MJC
3. A. Finstad, Steinkjer
3. J. Pau lsen , NJJK
5. G. R. Seland, Budosør
5. T. Andersen, Sandefjord
+ 60 kg:
1. B. Johnsen, Kragerø
2. K. Watne, Stavanger
3. E. Walgren, Landøya
3. T. Grøndal, Aurskog/ Høland
5. T. Gytrup, Sofiemyr
5. B. Eriksen, Namsos
+ 65 kg:
1. B. A. Hultengren , Sarpsborg
2. T. Skaara, Sandefjord
3. K. I. Myrvold, Drammen
3. B. Flaaden, Sandnes
5. K. E. Slettebø, MJC
5. I. Fredriksen , Lunheim
+ 71 kg:
1. R. Engel, Krogstad
2. E. Seeberg, Sandefjord
3. I. V. Berg, Sarpsborg
3. N. Gilje, Sandnes
5. R. Sandbakken, Jessheim
5. T. Sjølund, Asker
+ 78 kg:
1. M. Olse n, Fredrikstad
2. M. Wehrlid, lppon
3. H. Brattås, Holmestrand
3. B. Bogen, Fredrikstad
Stevnets beste utøver ble Olav Ase, lppon
(to ippon-seire, gull i sin klasse samt raskeste
ippon (5 sek.)
Arran gørklubben fikk også t ildelt pokalen
for beste innsats i 1985.
Utmerkelser for innsats også til Olav Andre
Larsson, Glenn Andreassen og Kjetil Sørensen.
NM damer 1985
Asker
+ 48 kg:
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Siv Øverland, Vennesla
3. Janniche Olson , Bergen JK
3. An ne Kristine Kolflaath, Landøya JK
+ 52 kg:
1. Vigdis Nesse, Bergen JK
2. Eli Kvilhaug, Bergen JK
3. Kjersti Arntzen, Landøya JK
3. Anne Nystuen, Elverum J K
+ 56 kg:
1. Gerd Nyjordet, Trondheim JK
2. Hanne Eva Muller, MJC
3. Tale Kyllingstad, Hamar JK
+ 61 kg:
1. Heidi Andersen, Oslo JK
2. Helle Piene, MJC
3. Hilde Hjertnes, Bergen JK
3. Kristin Bue, Landøya JK
+ 66 kg:
1. Else Marie Bratt, Trondheim JK
2. Christine Hultgren, Sarpsborg JK
3. Sissel Murvold, Trondheim JK
+ 72 kg:
1. Anita Frogg, Oslo JK
2. Svanhild Storstein, Haugaland JK
3. Liv Bystø l, BSI
Apen klasse:
1. Heidi Andersen, Oslo JK
2. Anita Koop, Sandefjord JK
3. Svanhild Storstein. Haugaland JK
Blindern Cup IV -85
DAMER:
+ 48 kg:
1. Siw Øver land, Vennesla JK
2. Elsa Almli, Steinkjer JK
3. Kristin Brekke, Haugaland JK
+ 52 kg:
1. Hanne Pedersen, UIK
2. Anne Nystuen, Elverum JK
3. Nina Dahle, Steinkjer JK
+ 61 kg:
1. Gerd Ny jordet, Trondheim J K
2. Kristin Buer, Landøya JK
3. Chr istin Hultengren, Sarpsborg JK
+ 66 kg:
1. Heidi Andersen, Oslo JK
2. Sissel Murvold, Tro ndheim JK
+ 66 kg:
1. Anita Koop, Sandefj ord JK
2. Anne Gregersen, NJJK
HERRER:
+ 60 kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo JK
2. Kjartan Johansen, Skien JK
3. Knut Harefallet. Fredrikstad JK
3. Bjørn Lauritsen, Moss JK
+ 65 kg:
1. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Stig Traavik , NJJK
3. Helge Høynes, Budosør
3. Jørn Spiten , Oslo JK
+ 71 kg:
1. Geir Andersen. Oslo J K
2. Rune Bergmann, Trondheim JK
3. Håvard Moe, lppon JK
3. John Are Benkes, lppon JK
+ 78 kg:
1. Fridthjof Thoen, MJC
2. Eivind Halaas, Budosør
3. Lars Greistad, Florø JK
3. Johnny Roaldseth, Trondheim JK
+ 80 kg:
1. Per Magne Eide, Bergen JK
2. Sigurd Bjørtvedt, UIK
3. Paul Balt Randen, Oslo JK
Steinkjer Cup li
10.nov.1985
GUTTER:
+ 36 kg:
1. Reidar Maliks, T JKw
2. Jørn T. Krekling, Steinkjer JK
3. Kri stian Finstad , Steinkjer JK
3. Bjarne Lestra, T JKw
+ 40 kg:
1. Sten R. Rokkenes, T JKw
2. Øystein Skogmo, Levanger JK
3. Frode Alfnes, Steinkjer JK
3. Freddy Fiksdal, T JKw
+ 44 kg:
1. Ronny Rydberg, T JKw
2. Kåre Høyem, Selbu JK
3. Sven Forfang , Steinkjer JK
+ 48 kg:
1. Morten Fredriksen, Kolstad JK
2. Snorre Westwold, T JKw
3. Anders Hestnes, Kolstad J K
+ 52 kg:
1. Jørgen Hillestad, Namsos JC
2. Lars Brekke, Kolstad JK
3. Erlend Hammer, Steinkjer JK
3. Stig Pedersen, Verdal JK
- 56 kg:
1. Knut Harefallet. Fredrikstad JK
2. Rolf Johansen, T JKw
3. Eirik Hansen, T JKw
3. Anton Finstad, Steinkjer J K
+ 60 kg:
1. Bjørnar Eriksen, Namsos JC
2. Anders Finstad, Steinkjer JK
3. Leif Inge Feragen, Steinkjer JK
+ 65 kg:
1. Ragnvald Larsen, TJKw
2. Knut Brevik, Kolstad JK
3. Jostein Bolme, Steinkjer JK
+ 65 kg:
1. Bjørn Bogen, Fredrikstad J K
2. Nils Volden, Selbu JK
3. Øyvind Loennechen. Kolstad JK
3. T ore Fallet, Namsos JC
PIKER:
+ 48 kg:
1. Hege Aar, TJKw
2. Elsa Almli, Steinkjer JK
3. Britt Fosse, Levanger JK
+ 52 kg:
1. Nina Dahlø, SteinkjerJK
2. Mona Rydberg , TJKw
3. Linda Tobiassen, Steinkjer JK
+ 56 kg:
1. Vivian Martinsen, T JKw
2. Lena Utseth, T JKw
+ 61 kg:
1. Heidi T orelli, Lyngstad JK
2. Tanja So lli, Lyngstad JK
3. Kjerstin Bjarnar. T JKw
+ 61 kg:
1. Sissel Murvold, T JKw
2. Anette Dahlø, Steinkjer JK
DAMER:
+ 61 kg:
1. Heidi Torell i, Lyngstad JK
2. Tanja Solli , Lyngstad JK
3. Anita Austli , Steinkjer JK
+ 61 kg:
1. Sissel Murvold, TJKw
2. Peggy Haugnes, Molde JK
3. Mari Jensen, L.H.I. Trondheim
HERRER:
+ 60 kg:
1. Hans Erik Bjørås, Levanger JK
2. Knut Harefallet. Fredrikstad JK
3. Anton Finstad, Steinkjer JK
3. Lars Erik Berg, Sarpsborg JK
+ 65 kg:
1. Steinar Krogstad, Levanger JK
2. Viktor Pedersen. T JKw
3. Kai R. Endresen, T JKw
+ 71 kg:
1. Knut Østby, UIK, Oslo
2. Jan·ove Rein, TJKw
3. Peter Knudsen, T JKw
+ 78 kg:
1. Johnny Roaldseth, T JKw
2. Karl Erik Haug, Steinkjer JK
3. Allan Nogua, Lyngstad JK
Apen klasse:
1. Johnny Roaldseth , T JKw
2. Karl Erik Haug, Steinkjer JK
3. Jan Ove Rein , T JKw
3. Sissel Murvold, T JKw
Raskeste ippon, gutter:
Jens Petter Finstad - 2 sek. - Steinkjer JK
Raskeste ippon, damer:
Heidi T orelli - 5 sek. - Lyngstad JK
KM i judo 1985
Østfold
GUTTER:
+ 28 kg:
1. Simen Pedersen, Spjærøy J K
2. Andreas Mondt, Fr.stad JK
3. Geir Andersen, Spjærøy JK
+ 32 kg:
1. Jostein Gabrielsen, Fr.stad JK
2. Jon Ein ar Strand, Moss JK
+ 36 kg:
1. Robert Puzicha, Fr. stad JK
2. Rune Evensen, Spjærøy JK
3. Morten Andre Olsen, Fr.stad JK
3. Thomas Johansen, Spjærøy JK
+ 44 kg:
1. Rene Gangestad, Sarpsborg JK
2. Espen Adamsen, Kråkerøy JK
3. Kjell Sigvart Heltorp, Fr.stad JK
3. Øystein Daae Christensen, Kråkerøy JK
+ 48 kg:
1. Kenneth Reinsch, Kråkerøy JK
2. Henrik Treimo, Kråkerøy JK
3. Thomas Andreassen, Fr.stad JK
3. Ingvar Dahle, Sarpsborg JK
+ 52 kg:
1. Øyvind Nødtveit, Kråkerøy JK
2. Freddy Andersen, Fr.stad JK
3. Vidar Johannessen, Fr.stad JK
+ 56 kg:
1. Knut Harefall et. Fr.stad JK
2. Alex Halvorsen. Fr.stad JK
3. Lasse Berthilsen, Kråkerøy JK ~
3. Frode Re ne Simensen, Kråkerøy JK -,,,
29
-;-- 65 kg:
1. Bård Are Hultengren, Sarpsborg JK
2. Per Olav Hansen, Sarpsborg JK
3. Christian Mørdre, Moss JK
+ 78 kg:
1. Jan Vidar Berg, Sarpsborg JK
2. Morten Olsen, Fr.stad JK
3. Bjørn Bogen, Fr.stad JK
PIKER:
+ 36 kg:
1. Inger Johannesen, Fr.stad JK
2. Birgit Fredriksen, Sarpsborg JK
3. Cesilie Hansen, Fr.stad JK
3. Cathrine Tvete, Fr.stad JK
+ 40 kg:
1. Anne Berit Olsen, Sarpsborg JK
2. Senita Anshus, Fr.stad JK
3. Malin Johansen, Fr.stad JK
-;-- 44 kg:
1. Anita Thomasrud, Sarpsborg JK
2. Siv Helen Bolsøy, Sarpsborg JK
3. Elisabeth Hansen, Fr.stad JK
3. Kirsti Harefallet, Fr.stad JK
+ 56 kg:
1. Trine Thomasrud, Sarpsborg JK
2. Beate Karlsen, Spjærøy JK
3. Jeanette Ottesen. Fr.stad JK
+ 60 kg:
1. Kari Nilsen, Sarpsborg JK
2. Jeanette Reinsch, Kråkerøy J K
3. Tone Fagerli, Sarpsborg JK
3. Heidi Iversen, Sarpsborg JK
DAMER:
+ 61 kg:
1. Christin Hultengren, Sarpsborg JK
2. Tanja Bakken, Kråkerøy JK
3. Vivian Børresen, Fr.stad JK
3. Kirsten Løvheim, Moss JK
HERRER:
+ 56 kg:
1. Knut Harefallet, Fr.stad JK
2. Freddy Andersen, Fr.stad JK
-;-- 60 kg:
1. Bjørn Lauritsen, Moss J K
2. Vidar Nilsen, Kråkerøy JK
3. Geir Dahl, Moss JK
+ 65 kg:
1. Manabu Toda. Sarpsborg J K
2. Bård Are Hultengren, Sarpsborg JK
3. Lars Erik Berg, Sarpsborg JK
3 . Jan Helge Spydevold, Sarpsborg JK
+ 71 kg:
1. Sigmund Puzicha, Spjærøy JK
2. Jan Vidar Berg, Sarpsborg JK
3. Steinar Volden, Kråkerøy JK
3. Roy Olafsen, Sarpsborg JK
-;-- 78 kg:
1. Toralf Nilsen, Sarpsborg JK
2. Roger Bøe, Sarpsborg JK
3. Bjørn Bogen, Fr.stad J K
3. Morten Olsen, Fr.stad J K
+ 86 kg:
1. Kurt Leere. Fr.stad JK
2. Tommy Aadahl, Fr.stad JK
3. John Fagerli, Sarpsborg JK
3 . Bjørn Aage Ørmen, Fr.stad JK
Apen klasse:
1. Bjørn Aage Ørmen, Fr.stad JK
2. Kurt Leere, Fr.stad JK
3 . Manabu Toda, Sarpsborg JK
3. John Fagerli. Sarpsborg JK
Resultater KM judo
på Gjøvik 16.10. -85
G uller 38 kg:
1. Harald Kristiansen, Gjøvik
2. Anders Lervold, Gjøvik
3. Mads Håland, Lillehammer
Gutter 44 kg:
1. Morten Fredriksen, Gjøvik
2. Sondre Lihovd, Gjøvik
3. Kent Brenden, Gjøvik
3. Stian Lun n, Li llehammer.
Ungdom gutter 44 kg:
1. Roar Fredriksen, Gjøvik
2. Peder Håland, Li llehammer
3. Nicholas Holden, Gjøvik
Junior gutter - 71 kg:
1. Svenn A. Korsvoll, N. Land
2. Arild Marka, N. Land
3. Morten Schjørlien, N. Land
Ungdom gutter - 60 kg:
1. Knut Robøle, N. Land
2. Per Øyvind Seeberg, Gjøvik
3. Tor Langerud, Gjøvik
3. Erik Shields, Lillehammer.
Gutter ungdom - 65 kg:
1. Mats Snertinn, N. Land
2. Tor Heine Bossum, Gjøvik
3. Andre Fjørtoft, Lillehammer
Senior herrer 78 kg:
1. Stein Sveum, Gjøvik
2. Helge Vangestad, N. Land
3. Johan Linderud, N. Land
Senior herrer 85 kg:
1. Morten Pedersen, Gjøvik
2. Terje Øversveen, N. Land
3. Michaly Ujhely, Lillehammer.
Damer 48 - 53 kg:
1. Hege Tveter, Lillehammer
2. Nina Paulsen, Lillehammer
3. Kristine Løvik, Lillehammer
3. Hilde Moshølen, Lil lehammer
Damer 56 - 66 kg:
1. Rita Marka, N. Land
2. Anita Rødbergshagen, N. Land
3. Karen Øglænd, N. Land
Raskeste seier:
1. Anita Rødbergshagen - 10 sek.
2. Erik Shields - 13 sek.
3. Harald Kristiansen - 39 sek.
Norsk
studentmesterskap
1985
DAMER:
+ 48 kg:
Ingen deltakere
+ 52 kg:
1. Eli Reitan Kvilhaug, AVH/TJK
2. Eirin Kristiansen, UIO/UIK
+ 56kg:
1. Irene Lie, NTH/NTHI
+ 61 kg:
Ingen deltakere
+ 66kg:
1. Annfrid Standal, NTDH/Steinkjer JK
+ 66kg:
1. Jorunn Sørdalen, NTH/NTHI
2. Mari Jensen, AVH/LHI
HERRER:
+ 60kg:
1. Tommy Kleven, St. skogsk./Steinkjer JK
2. Steinar Floer, UIO/UIK
3. Størker Moe, NTH/NTH I
3. Huy Quang Nguyen, NTH/NTHI
+ 65 kg:
1. Bjørn-Ove Fimland, NTH/NTHI
+ 71 kg:
1. Johan Ødegaard, UIO/UIK
2. Jan Ove Rein, AVH/T JK
3. Jan Sørli e, UIO/UIK
3. Stein Yrian Maka, Gjøvik IH/Nordre Land IL
5. John Olav Teige, NTH/NTH I
+ 78 kg:
1. Sigurd Bjørtvedt, UIO/UIK
2. Geir Bostrøm, AVH/ LHI
3. Lars Johnsen, AVH/T JK
3. Lars Arne Skår, NTH/RJK
+ 86 kg:
1. Terje Haugnes, Maritime H/Molde JK
2. Erik Blegen, NTH/NTHI
+ 86 kg:
1. Petter Mikalsen, NTH/NTH I
Fra forbundskontoret
111 ,u
- Det er sannelig på tide at du kommer med i
beslutningsprosessen, Toften. Trekk en fyrstikk!
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Redaksjonen ønsker alle et godt nytt år!
30
SPESIALISTEN I MARTIAL ART PRODUKTER
- Det stilles store
krav til en Judoka!
De tekniske ferdigheter øker med mange
års hard og målbevisst trening. Samtidig blir
det et naturlig behov for bedre kvalitet på
utstyr som brukes i den daglige treningen.
• ~,., ~ (•lt-1•) 1'il ;J =j i[•]~ j
En drakt av fineste bomullskvalitet. Hver Gi
skreddersys og nummereres. Jakke, bukse og
belte blir levert med ditt navnetrekk i
«japanske» bokstaver. 1 O års garanti!
BEAR BRAND:
En av de mest brukte drakt-typer i USA og
Canada. Offisiell leverandør til hvert WM og
olympiade de 20 siste årene. Vår toppmodell
er av særlig høy kvalitet. Kraftig forsterkning
ved skuldre, brystparti, under armene og foran
på knærne. Prisene er meget .
konkurransedyktige. Bestillingstid, så vær ute I
god tid!
NIPPON:
Dette er en Judo gi som er varmt anbefalt
av bl.a. Europamesteren 1984, Gi.inter
Neureuther. En tett dobbeltvevet drakt, som er
like god som klangen i navnet.
RABATT
7KORT<:-
+30.-
- Bestill No~es
største katalog
over budo-utstyr!
I vår nye katalog vil du finne et meget stort utvalg i judogier og
judoutstyr for trening og konkurranser, til nybegynnere og
viderekomne. Vårt utvalg representerer det beste både i design og
kvalitet, i alle prisklasser.
- Det stilles høye krav til et Budofirma!
Vi må også ligge i «hardtrening» for å tilfredsstille de kravene
våre kunder har til oss.
Adresse: Fjordvegen 26, N-2312 Ottestad.
Telefon: (065) 77 267.
Telex: Fotex-N. Westwind Hamar.
3 merker som
er vant 111
medaljeplass!
Kano-Competition, Bear
og Nippen judogiene er
unike i kvalitet, hver på sin
måte. I vår katalog
presenterer vi modellene
som du finner i alle
prisklasser, fra de rimeligste
til de dyreste.
KJEMPEUTVALG I JUDO-LITTERATUR.
THE JUDO TEXTBOOK:
Av West. Nyere
lærebok i mer
avanserte
teknikker.
Anerkjente av
erfarne Judokaer.
Kr. 110.-
VITAL JUDO:
Av lsako Okano.
Del 1 og 2. Meget
gode lærebøker.
To av de mest
anerkjente
lærebøker i judo.
Kr. 168,- pr. bok.
(Fyll ut/kryss av det som passer.)
OWME's store Buda-katalog,
kr. 25,-
O Vital judo del 11 2. Kr. 168.O
The judo textbook, kr. 110 .-
Navn: . .
Adresse:
Nr.: .. Sted: . ..
Klubb:
Tlf.: . .................. . ..................... .
Varene sender vi i postoppkrav. Skriv tydelig,
helst med blokkbokstaver. Klipp ut kupongen,
eller kopier den og send den til oss. Husk
frimerke, kr. 2,50.
Klipp ut!
Vi er eneforhandlere av
Dragon Books, og fører det alt
vesentligste innenfor Martial
Arts litteratur. I vår katalog
presenterer vi hele vårt utvalg
på over 600 titler.
Westwlnd Market Exe.
Fiordvegen 26,
2312 Ottestad.
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet gir en kort, men allsidig inn- 10
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDER KURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. -
Kurset vil gjøre deg i stand til å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. - Heftet er rikt illustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med
på alle stevner o. I. kr. 10,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på 'alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene
som kan dukke opp.
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger.
Et meget nyttig hefte.
kr. 10,-
kr. 10,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅFORBUNDSKONTORETI