Norsk Judo, nr. 5 – 1985

Norsk Judo, nr. 5 - 1985

Download842
Stock
File Size9.80 MB
Create Date1. November 1985
Download

Norsk Judo, nr. 5 - 1985
VM - Korea
Judohegemoniet tilbake til Asia? - Japan 4 gull, Sør-Korea 2 gull.
Bare 2 gull til Europa - Sovjet og Østerrike en hver.
RESULTAT-BØRS·EN
Åpent Hollandsk
damer
7/9 1985 i Haag
- 48 kg:
1. Nowak, Frankrike
2. Boffin, Frankrike
3. Bri ggs, England
3. Kylian, Østerrike
- 52 kg:
1. Doyle, England
2. Akkermans, Holland
3. Rendle. England
3. Shiach, Skotland
- 56 kg:
1. Hirt, Frankrike
2. Philips, Vest-Tyskland
3. Krassen, Sveits
3. Profanter, Østerrike
]
or du kanskje at det er vanskelig å få lån? Da kan vi sikkert både overraske og glede deg. Nå er
ånemulighetene i Kreditkassen større enn noensinne.
Uansett hva du vil låne til, bil, båt, hytte, hus, eller hva du vil ... Du kan regne med å få låne hele
beløpet hos oss - til og med uten sikkerhet hvis lånet er under kr. 100.000, - . Det eneste vi forutsetter
er selvfølgelig at du har tilbakebetalingsevne. Høres det nesten utrolig ut? Stikk innom og snakk med
oss i Kreditkass: nomdi!f lånebehov. Il l(RE OITl(A§§EN Da kommer du tri å tro dine egne ører.
- en enklere og bedre bank
2
- 61 kg:
1. Ritschel, Vest-Tyskland
2. Bil /by, Sverige
3. Philippe, Frankrike
3. de Brabandere. Belgia
7. ANDERSEN, Norge
- 66 kg:
1. Wahnsiedler. Vest-Tyskland
2. Kruger, Vest-Tyskland
3. Boyle, Skotland
3. Slaps, Holland
- 72 kg:
1. de Kok, Holland
2. Hemmer/ing, Vest-Tyskland
3. Spinks, England
3. U/sperger. Vest-Tyskland
+ 72 kg:
1. Sigmund, Vest-Tyskland
2. Suilen, Holland
3. von Gameren, Holland
3. Kutz, Vest-Tyskland
KM gutter
Asker 22.9. 1985
GUTTER 12 - 16 ÅR
- 40 kg:
1. Mikkel Aas, MJC
2. Torkel Rødland, Landøya JK
3. Yngvar Pettersen, Ski JK
- 44 kg:
1. Geir Aage Jacobsen, Asker JK
2. Vegard Dybwad, Landøya JK
3. Hans Jacob Eliassen, Asker JK
- 48 kg:
1. Olav Ase, Jppon JK
2. Jørgen Gevenoes, MJC
3. Harald Kvamme, Jppon JK
3. Patrich Labouree, Jppon JK
- 52 kg:
1. Kåre Gran. Sofiemyr JK
2. Chr. Weiergang, Landøya JK
3. Gøran Karlsen. Jppon JK
- 56 kg:
1. Anders Lie, MJC
2. Marius Kvithlyd, Ski JK
- 60 kg:
1. Mikkel Hald, MJC
2. Frank Kristiansen, MJC
- 65 kg:
1. Karl Erik Slettebøe. MJC
2. Axel Hel/men, Jppon JK
+ 65 kg:
1. Trond Sjølund, Asker JK
2. Arve Kjølen, Sofiemyr JK
3. Marius lnjum, Ski JK
PIKER 12 - 16 år:
- 40 kg:
1. Trine Pettersen. Rykkinn JK
2. Kathrine Eriksen, Rykkinn JK
- 48 kg:
1. Liv Bue, Landøya JK
2. Liss Anne Pettersen, lppon JK
- 50 kg:
1. Torild Marthinsen, Landøya JK
2. Kjersti Arntzen, Landøya JK
Forts. side 23
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 s ide kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Opplag: 2.400
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/1 0, 20/ 12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
En mulig fremtid, men ...
Norsk Judo nr. 5/85 er det nest siste som blir laget av meg. - Med den
labre interessen klubbene viser, tynger bladet forbundets økonomi i
en slik grad at noe må gjøres.
Det har vært arbeidet med et samarbeid om bladet med Norges
Karate- og Tae Kwoudoforbund gjennom firmaet Sports Media for
fellesutgivelse av et blad, foreslått kalt «Sort belte».
Vi har fått et tilbud som i utgangspunktet ser fornuftig ut, men firmaet
mener opplaget må opp i minimum 6000 eksemplarer, derav 3000 på
NJF.
I og med at vi har innført to-årige tingperioder, er neste årsting først i
mars 87, vi må dermed vente til da med åta en avgjørelse om bladets
fremtid.
Opplegget for det nye bladet var at det skulle være kostnadsfritt for
NJF, men belastes abonnenter og klubber - det må derfor et tingvedtak
til for å øve det påkrevede press på klubbene.
Jeg, som ansvarlig redaktør, våger ikke i nåværende situasjon å ta det
økonomiske ansvaret NJF kan komme til å havne i. - En annen ting er
at tilgangen på stoff, spesielt fra distriktene, noe jeg nevner for n'te
gang, svinner.
Jeg har tilskrevet alle 19 kretser, samt 10 komiteer, uten en eneste
positiv reaksjon, bortsett fra landslagskomiteene, som stadig frekventerer
forbundskontoret og derfor utsettes for press - og statistikkkomiteen.
Det var nok en smule for optimistisk av meg da jeg overtok som
redaktør og regnet med 4000 i opplag, noe jeg fortsatt mener vi burde
klart, hvis alle hadde forstått at medlemskap i et forbund inneholder
en toveisforpliktelse. Da hadde også bladet båret seg og bestått. Men
den gang ei.
Atle Lundsrud
3
NORGES ELDSTE JUDO-KLUBB:
Norsk Judo- og Jiu-Jitsu Klubb
25år
Forhistorie
Judoen i Norge har sin opprinnelse
ved at stifteren av Judo, Henrik Lundh,
begynte å interessere seg for selvforsvar.
I forbindelse med Milorg-arbeidet
lærte han en del nærstridsteknikker,
hvor såkalte jiu-jitsu-grep utgjorde en
vesentlig del. Lundh lærte en del mer
selvforsvar av Sam Melberg, som da
drev et institutt i selvforsvar/ jiu-jitsu i
Oslo.
Undervisningen fortsatte etter krigen,
men det var ikke noe nytt å lære.
Ved en ren ti lfeldighet fikk Lundh tak i
en amerikansk judo-bok av Yerkow,
«Moderne Judo», dette var i 1947.
Boken ble gjennomgått, og h,rn prøvet
gjennom flere år å få med seg flere til å
trene judo. Først høsten 1951 lykkes
det ham å få noen få interessert. Torkel
Sauer begynte, og så fulgte Per
Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen,
Emil Lund - og deretter Harald
Fønland, Olav Knutsen, Fredrik
(Høhnke) Konow, Osvald Fagereng
og Willy Hovlund. Disse ti døpte seg
selv senere for «The gang».
Det var i denne perioden at det første
judokastet ble gjort av Henrik
Lundh (TORI) på Ove Lund (UKE).
dette var et skulderkast.
Det ble skaffet flere judo-bøker, og
treningen ble bedre etter hvert. Sommeren
1953 kom Erie Miller, sekretær i
Budokwai i London, på besøk. Hans
instruksjon hjalp dem videre. Han
besøkte Norge nok en gang i 1954.
Etter det besøket kom Robert Marchant
fra Paris og foretok de første
graderingene. Han kom tilbake året
etter, i 1955, og graderte da to opp
til 1. Kyn, brunt belte.
Da noen av «The gang» dro til sommerleir
i Danmark ved Vingsted, viste
det seg at norsk judo holdt mål.
Neste år dro ni personer til Ving sted
og improviserte en landskamp mot
Danmark. Lagene besto av seks utøvere,
hvor Norge vant fire på ippon
og fikk to uavgjorte. Alle de norske ble
gradert. Graderingen ble foretatt av
Henrik Lundh, NJJK (5. Dan) og Dag Hodne, NJJK (4. Dan).
4
lchiro Abe, rikstrener i Belgia og
utsendt fra Kodokan Judo Janpan.
Dette var den 3. august 1956, og de
høyeste gradene fikk Henrik Lundh,
Torkel Sauer og Per Ombudstvedt -
alle 1. Dan. Disse karene var nå kommet
så langt at de følte de kunne lære
fra seg judo, og søkte derfor om å få
stifte en klubb.
NJJK stiftet
Norsk Judo- og Jiu-Jitsu Klubb ble
stiftet den 12. oktober 1960 av Henrik
Lundh og «The gang» samt noen fler.
og klubben ble medlem av Norges
Idrettsforbund i 1961 . De første årene
etter stiftel sen gikk det meste av tiden
med til oppbygging av klubben, utvidelse
og konsolidering. Dette foregikk
i lokalene til Sam Melberg på Bislet
Bad. Da NJJK begynte å få mange
utøvere, måtte de se seg om etter nye
lokaler, og de flyttet da inn på Halling
skole i Oscars gate 30, det var på høsten
62 - våren 63.
Det var først på høsten 63 at vi fikk
ordentlige Tatami (matter) fra Japan.
Den første tiden ble det trent teknisk
trening, og etter hvert ble det arrangert
rødt/hvitt-kamper, som begynte i
1964.
Vennskapsklubber
Den første vennskapsklubben utenlands
ble Judo Klubben Budo i Gateborg
i Sverige (1968). Etter den fikk vi
vennskapsklubbene Stockholm JK,
Gateborg JK. JK Hontai og Nacka JK,
alle fra Sverige. Det ble også vennskapskl
ubber i Danmark - som Fredricia
JK og Vej le JK.
Sommerleirer
Den første sommerl eiren ble arrangert
på As i 1966 med Geof R. Gleeson.
5. Dan. som trener. Han kom til bake
ti l Romerike i 1967, Blaker i 1968
og Norges Id rettshøyskole i Oslo i
1969 og 1970. Det ble fem sommerleirer
med Gleeson. Gode fightere ble
deltagerne, til tross for mye forandringer
innen judoen, nye treningssystemer
og annen judokotyme.
Så skulle det gå tre år før vi fikk
neste sommerleir ved Heigroa i 1973,
Larkollen i 1974 og -75, alle med Ole
Edeklev, 4. Dan, som hovedtrener. Det
ble også Larkollen i 1973, men da med
Kiuoshi Kobayashi, 7. Dan, som hovedtrener.
Han stilte også opp på leiren
i Svelvik i 1977. Koordinator for
NJJK's siste sommerleir var Gunnar
Foss.
Stevner
De første stevnene som ble arrangert,
var Tsuki-Name-Shiai, månedlige
kamper som begynte høsten 1966
og varte helt frem til 1973.
Det ble arrangert T.N.S.-kamper på
Halling skole 1966 - 67, Oslo Maskinistskole
1967 - 69, Kristelig Gymnasium
1969- 71 og Tveita skole 1971
- 73. Det ble tilsammen gjennomført
over 51 stevner.
Det første klubbmesterskap var i
1966 på Halling skole i lettvekt og mellomvekt
for senior herrer. Det neste
var i 197 4 for ungdom på Tveita. 11975
var det KM i åpen klasse senior herrer.
KM i 1978 hadde fire klasser - Lv
Mv .. Tv. og Åk. for herrer og to klasse·;
for damer. I 1979 og 1980 ble det
arrangert KM for D/ H, men deretter
var det for få deltakere, og det ble ikke
flere klubbmesterskap for senior. I
1981 var det KM for ungdom, og i 1982
ble det arrangert som handikap-stevne,
ut i fra beltegrader.
Det ble arrangert et «Ungdomsstevne
» i 1971, og deretter ble det
Tveita Rekrutt, Tveita Optimist, Tveita
Elite og Tveita Gi ris for senior - dette
var i 197 4, 75 og 76. Så kom Vårspretten
i 1976 for ungdom. Dette stevnet
består også i dag. I tillegg har vi fått
Minispretten for barn.
Norgesmestere
Det første NM ble arrangert på Blindern
i Oslo i 1969, og mesterskapet ble
dominert av NJJK helt frem til 1976. Vi
hadde følgende vektklasser: Lettvekt
- 63 kg, Weltervekt - 70 kg, Mellomvekt
- 80 kg, Lett tungvekt - 93 kg,
Tungvekt + 93 kg og Apen klasse frivekt.
Etter NM i 1977 har vi vært i toppen,
men ikke dominert så mye -
medaljene er bl itt fordelt på flere
klubber. NM i lag ble første gang
arrangert i Bergen 1972. Her har NJJ K
dominert i flere år. NM individuelt for
damer ble første gang arrangert i Kri-
NJJK's æresmedlemmer. Sittende foran fra venstre: Olav Knutsen, 2. Dan, Henrik
Lundh, 5. Dan. Torkel Sauer, 4. Dan og Gunnar Foss, 1. Dan. - Raden bak i litt sikksakk
fra.venstre: Dag Hodne, 4. Dan, NJJK, Emil Lund, 2. Kyu, NJJK, Terje Gunnerud, 4. Dan'.
Sk, JK, Jens M. Lund, 6. Kyu, NJJK, Erik Haugen, 2. Dan, NJJK, Atle Lundsrud, 3. Dan,
lppon JK, Carl August Tores~n. 2._ Dan, NJJK, Han Petter Andreassen, 4. Dan, MJC,
TerJe ~und, 1. Dan, NJJK, Svem-Enk Engebretsen, 2. Dan, NJJK, Terje Gran 1. Dan og
Enk Lian, 1. Dan, NJJK. ' '
stiansand i 1975, 69 for lag i Trondheim
i 1980.
NJJK's norgesmestere er (i parantes
antall mesterskap individuelt):
Laudan (1), Hodne (5), Blystad (1) ,
Haugen (10). Aurdal (1). Kleven (1).
Ottestad (6), Moen (2), Yggeseth (1),
Martinsen (1) , Berget (4), Foss (1),
Jansen (2). Eliassen (1), Peterson (9),
Hellan (2), Nilssen (1). Chinchilla (2),
Sundland (1), Nessing (3). Velvang
(1 ). Walde (4), Andersen (6).
Syv mesterskap har NJJK i lag
senior herrer.
Nordisk/internasjonalt
I Nordisk Mesterskap har NJJK
blant annet to mesterskap ved Erik
Haugen i tungvekt i København 1974
og i Fredrikstad 1977.
Alfredo J. Chinchilla ble Nordisk
Mester i fjærvekt i København i 1984.
I VM damer ble Heidi Andersen
bronsemedaljør i Paris i 1982. Hun ble
også nr. 5 i Åpent japansk mesterskap
i Fukuoka i Japan 1983.
Alfredo Chinchilla ble nr. 3 i Student-
VM i 1984 og nr. 3 i US Open
samt deltaker i OL i Los Angeles i 1984
med Rune Sundland som leder.
Formenn
Fra stiftelsen i 1960 til 1965 var Henrik
Lundh formann. Etter denne femårs
perioden overtok:
Øivinn Tveter (1965 - 1967)
Anders Håan (1967 - 1968)
Erik Otto Jacobsen (1968 - 1969)
Carl August Thonesen (1969 - 1971)
Torkel Sauer (1971 - 1972 og halve
1973)
Trond Steinar Sem (resten av 1973)
Arild Fred Berg (1974)
Terje Lund (1975 - 1976)
Terje Lund ble også valgt i 1977, men
da fungerte Kjell Mykkelbost, som for
øvrig ble valgt på en ekstra generalforsamling.
Bjørn Smith (1978 - 1981)
Dag Hodne (1982 - 1983)
Terje Lund kom tilbake og har vært
formann fra 1983, og er nå formann i
jubileumsåret.
Dan-graderte
Vår stifter, Henrik Lundh, har landets
høyeste grad, 5. Dan. Så følger
Torkel Sauer og Dag Hodne 4. Dan. -
John Steen Lysholt Petersen. Ulf
Ragnar Berget og Atle Lundsrud 3.
Dan. - Knutsen, Engebretsen, Ombudstvedt,
Martinsen, Ottestad, Hauger.
Yggeseth, Grime, Thoresen, Chinchilla
og Sundland, alle med 2. Dan.
Det er 31 Dan-ere. NJJK har tilsammen
50 Dan-graderte.
Instruktører/dommere
NJJK's instruktører kommer opp i
minst 50 personer over en 25-års
peri ode. Tar vi for oss de instruktøForts.
side 20
5
Ordinær EJU-kongress 1985
Roma 18. mai
Dette var den første kongressen
som i sin helhet var forberedt og skulle
ledes av Kurt Kucera, som ble valgt til
ny president på fjorårets kongress.
Det var derfor en viss forventning
knyttet til effektivitet og gjennomføring
av kongressen. Åpningen ble
derfor ikke særlig vellykket, da den
startet med fullstendig sammenbrudd
av simultanoversettelsen og en times
ekstra kaffepause.
1.
Det var 26 nasjoner til stede, i tillegg til
tre representert ved proxy.
2.
Etter kongressens åpning, benyttet så
det italienske forbundet anledningen
til å hedre utgående 1. visepresident
Genolini med lange hilsningstaler på
italiensk og tildeling av 7. Dan. Genolini
takket likeså forsamlingen på italiensk
(som ikke er offisielt EJU-språk)
for mangeårig samarbeid.
3.
Ingen kommentarer til protokollen fra
ordinær kongress 1984 i Luxembourg.
4. Arsberetninger
1. Styrets rapport. ingen kom mentarer.
2. Kassererens rapport, ingen kommentarer.
3. Kontrollkomiteens rapport. ingen
kommentarer.
5.
Styret ble enstemmig meddelt ansvarsfri
het.
6. EJU-æresmedaljer
Det ble fremlagt et forslag for tildeling
av æresmedaljer. Følgende kriterier
skulle legges til grunn:
Ekstraordinær innsats for judo.
Høye sportslige resultater.
Langvarig og sammenhengende
administrativt arbeid for judo.
Sportslig:
Bronse 2- 3 x EM-gull (el. VM. OL)
Sølv 4 x EM-gull (el. VM. OL)
Gull 5 x EM-gull (el. VM, OL)
6
Administrativt:
8 - 12 år internasjonalt nivå
13 - 16 år internasjonalt nivå
17 - 25 år internasjonalt nivå
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
7. Valg
4. Vise-president:
Genolini, Italia, trekker seg etter mange
års innsats. Sovje~ trakk sin kandidat
med begrunnelse om at de ville
stille kandidat til annet verv. - Remo
Venturelli, Italia, valgt. Takketale på
italiensk. som fortsatt ikke har blitt
offisielt EJU-språk.
Generalsekretær:
Robert Fei ber gjenvalgt uten motkandidat.
8. Kontrollkomite
Rune Neraal
Erich Nicham
Giancarlo Zannier
Gjenvalgt uten motkandidater.
9. Budsjett
Budsjettet for 1985 ble enstemmig
vedtatt.
10. T.S.A., Frankfurt 9. - 10.2. 1985
Det foreligger eget referat fra dette
møtet. Styret fremhevet at T.S.A. er
blitt det viktigste forum for forberedelse
av saker til kongressen. Neste
T.S.A. vil man forsøke å avvikle i løpet
av en dag.
På siste T.S.A. ble det foreslått å slå
sammen en del mesterskap, og å innføre
EM-lag for damer og EM for kvinner
under 18 år. Kongressen vedtok
følgende:
- EM-lag damer innføres. første gang
9. -11.11. 1985 i Brussel.
- EM kvinner under 18 år innføres.
første gang 6. - 9.11 . 1986 i Leonding,
sammen med EM for menn
under 21 år.
EM individuelt for menn og kvinner
slås sammen og avvikles i første
halvdel av mai, over fire dager, fra
1987.
EM lag skal avholdes i første halvdel
av desember hvert år.
EM menn 21 år pluss kvinner 18 år
avholdes i første halvdel av november.
11, Dommersaker
1. Dommerseminar 1985, 2. - 5.6. i
Namur, Belgia.
2. /JF «B»-eksaminasjon, avholdt i Budapest,
12 av 25 besto.
3. /JF «A»-eksaminasjon vil bli avholdt
i Sveits under EM 21 år. Det
er allerede fastsatt hvilke kandidater
som er akseptert (Frankrike
2, Italia 1, Vest-Tyskland 1, Polen
1, Ungarn 1, Romania 1, Sveits 1
og Sovjet 1 ).
4. Spania ønsker å avholde dommerseminaret
1986 på Mallorca.
og vil dekke alle utgiftene for EJU.
5. Det blir avholdt «B»-prøve 7. - 9.9.
1985 i Polen. Dommervideotapes
vil foreligge ferdige til september
1985.
12. Europamesterskap
1. Men individuelt:
1986 Jugoslavia
1987 Frankrike
(kvinner ind.)
1988 Holland
2. Menn lag:
1985 Belgia, Brussel
9. - 11.11. (kvinner lag)
3. Menn 21 år:
1985 Sveits. 15. -17.11
1986 Østerrike, Leonding
6. - 9.11. (kvinner 18 år)
1987 Vest-Tyskland
4. Kvinner:
1986 GB. London
EM menn 1985 på Hamar ble
omtalt på følgende måte:
Sportsteknisk - meget bra.
Konkurransenivå - lavt til exellent.
Dømming - akseptabelt.
Publikum - savnet.
For øvrig ble en deltaker godkjent
med en overvekt på 150 gram.
Undertegnede takket alle som hadde
vært til stede på Hamar, men
beklaget samtidig at ved en forglemmelse
var Andre Ertel, ærespresident
i EJU, ikke blitt in vitert.
Forts. side 20
Slik vinnes medaljer!
I forbindelse med bryternes og karatefolkets sportslige suksesser i sine VM og
EM, holdt på hjemmebane, i motsetning til våre resultater i eget EM, har jeg hatt
samtaler med ledere og aktive i de respektive forbund.
Fra bryterforbundet har jeg intervjuet Ove Gundersen, som er leder av deres
forbundskontor, samt verdensmesteren Jon Rønningen i - 52 kg og bronsevinneren
Klaus Mysen i - 82 kg. '
Fra karateforbundet har jeg snakket med Martin Burkhalter, og håpet også å få
Europamester Rønning og Engh i tale.
Jeg har ønsket å få et inntrykk av hvorledes disse to forbund har fått sine folk
frem til resultater, og samtidig få vite på hvilken måte forbundene disponerer
sine økonomiske midler.
BRYTERFORBUNOETFØRST
Deres forbund har ca. 4500 medlemmer
på papiret, de har 64 registrerte
klubber, hvorav ca. 50 fungerer,
tre store klubber er ledende. Sp.
09, og Kolbotn i Oslo-området og
Urædd i Skien. I tillegg er det sterke
brytemiljøer i Ålesund, Kristiansund
og Finnmark.
Ut i fra disse tre store klubbene
rekrutteres hovedtyngden av landslagsstallen,
ca. 15 - 20 mann. Forbundet
har 11 kretser fordelt i landet.
Landslagsarbeidet er forbundets hovedsak.
Av forbundets budsjett på ca.
1.4 mill., går halvparten. ca. 700.000
kroner. til landslaget. Denne sum dekker
lønn for deres polske landslagstrener
Zygmunt Dmowski, som de har
hatt i 3 - 4 år og som er reengasjert
ytterligere et år. Videre dekkes samlinger.
treningsleire, turneringer utenlands
og EM og VM.
Dessuten dekkes reise/opphold for
1 - 2 dommere ved utenlandske stevner.
Deltakerne får kr. 40,- pr. døgn i
kostgodtgjørelse samt kr. 150,- pr.
døgn i tapt arbeidsfortjeneste.
I tillegg er lege og fysioterapeut
attachert laget.
Forbundet har to ansatte og et
driftsbudsjett på ca. 400.000 kroner.
men meget få komiteer utover de
pålagte fra NI F, som kontrollkomite,
domsutvalg, appellutvalg, valgkomite
etc. - komiteer som ikke koster penger
vanligvis.
I forbindelse med rikstreneren er
det laget et trenerråd med 2 - 3 topptrenere
utenom polakken, dette er
også en rimelig komite, da disse folkene
kommer fra toppklubbene og
ville vært på samlinger. stevner og treningslei
rer uansett.
Dommerkomiteen har et budsjett
på 30 - 40.000 kroner til utdanning og
støtte til dommere innenlands. Det
finnes åtte dommere med internasjonal
lisens.
Ungdomskomiteen har opplegg av
stevner for ungdom samt noe rekruttering.
Klaus Mysen (t. v.) og Jon Rønningen.
Damekomiteen. også bryterne har
kastet seg over damene (må ikke misforstås).
har 20.000 kroner til disposisjon.
Informasjonskomiteen disponerer
ca. 45.000.
Utdanningskomiteen har det største
budsjettet med ca. 60.000 kroner.
Forbundet regner med at de gode
resultatene som er oppnådd pr. dato
er et resultat av nesten 1 O års oppbygging.
Forbundet ble reorganisert i 197 4.
Fra 1978 ble det bestemt at det skulle
satses maksimalt på landslaget, i 1981
ble rikstrener Dmowski ansatt. og i
1985 fikk man resultatene. Det laget
som stilte opp i VM 85 har trent sammen
siden 1978- 81, med unntak av
Mysen, som har vært med siden 1974.
En stabil rikstrener gjennom flere år
har vært, sammen med økonomien,
som forbundet selvfølgelig ønsker
kunne vært enda bedre. av avgjørende
betydning.
Dmowski har hatt det avgjørende
~
7
ord også med uttak av lag, noe trenerrådet
- klubbtrenere har akseptert.
Dessuten har han kjørt et sterkt,
strengt opplegg med nye treningsmetoder,
treningsprogram for den
enkelte, treningsdagbok, pluss forlangt
disiplin i landslagsstallen.
Fra 1981 har det resultert i 4. plass i
VM 1981 - sølv, bronse i VM jr. 1983
- samt gull og bronse i år.
Bryterforbundets forbundsblad kommer
ut med 2500 nummer fem ganger
i året med en kostnad på 95.000 kroner
pr. år. 70.000 av disse kronene dekkes
ved lisens for aktive, store som små,
altså en slags kontingent.
Jeg hadde også lyst til å høre hvordan
de aktive så på sitt forbund og sin
situasjon.
Den nybakte verdensmester, Jon
Rønningen, som hardrevet bryting på
toppnivå siden han var 18 år, er godt
fornøyd med forbundets treningsopplegg.
Han trener to timer hver dag, tre
dager med vekter og løping, fire dager
bryting. Økonomisk er han ganske tilfreds,
men håper at hans forbund kan
få en del sponsing etter VM, slik at det
kan støtte enda bedre oppunder i tillegg
til det han får personlig gjennom
Prosjekt 88.
Rønningens første mål nå er EM 86 i
Athen, og han holder på til OL i Seoul
1988 minst, da er han 26 år.
Klaus Mysen, bronsemedaljør i VM,
trekker seg fra internasjonal matching
etter dette, men fortsetter å bryte i
nasjonale stevner. Han har 11 norske
mesterskap, og har nok lyst på i hvert
fall å tangere Tore Hems 17.
Han begynte som guttebryter i 10-
års alderen, og har 22 aktive år bak seg
må matten ! 1 !
Forbundet kunne kanskje vært flinkere
til å skaffe sponsors tidligere,
mener han, men med de midler som
har vært tilgjengelige, synes han fo rbundet
har vært flinke. Spesielt rimelige
samlinger med stort utbytte har
det. vært mange av, noe magrere har
opplegget fortrenerutdanning og dommere
vært, spesielt for de sistnevnte.
KARATE
I Karateforbundet har jeg intervjuet
Martin Burkhalter, som er ansatt som
utdanningskonsulent I landslagstrener
og daglig leder.
Han er sveitser, 34 år gammel og
utdannet i medisinsk forskning, med
spesialitet nervesystemet - ting som
han mener hjelper ham i treningsarbeidet.
Landslagsmann for Sveits og
vinner av to NM samt Norges Cup.
8
Trenerutdannelsen begrenser seg til
kurs og bruk av innsiden av eget hode.
Beklageligvis var ikke Rønning og
Engh tilgjengelige, da de etter nylig
hjemkomst fra treningssamling ved
Gardasjøen - var forsvunnet hjem til
Stavanger og Trondheim.
Karateforbundet har 87 klubber,
hvorav halvparten satser på konkurranser,
og en landslagsstamme på ca.
25 personer, damer og herrer, senior
og junior, som er rekruttert fra fire av
de fem regionene forbundet har delt
landet opp i. De sterke klubbene ligger
i Oslo, Trondheim, Stavanger og
Drammen.
Regionene er Østlandet, Sørlandet,
Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Disse regionene har weekend-samlinger
hver 14. dag - landslagsfolk og
lovende folk som plukkes ut så tidlig
som mulig.
Landslagssamlinger er det fem ganger
i året over en weekend, og før EM
og VM er det en ukes samling av deltakerne
- i tillegg kommer den årlige
14 dagers samlingen i utlandet, som
det er stor konkurranse om å få være
med på.
Dette er en tur med leiet buss i
Europa, hvor de bor på campingplasser,
som på denne tiden begynner å
tømmes. Tidligere har de lagt opp
ruten slik at det bare har vært to
dagers trening - så kamp mot klubben,
eventuelt landslaget. Neste dag
videre til neste sted eller land - to
dagers trening, så kamp osv. fire til
fem steder. Når turen er gjennomført,
står de igjen med solid trening og fire
til fem kamper.
Turen har gjennom årene blitt lagt
opp slik at det har vært stigning i kvaliteten
på de motstanderne de har møtt.
Resultat - deltakerne har oppnådd
å få selvtillit, og respekten for motstanderne
i konkurransene er blitt lagt
igjen i garderoben.
Årets tur til Garda var en ren treningstur,
fordi selvtilliten i stallen er
slik den skal være. Treningen var to
timer tidlig om morgenen og to timer
ved 19-tiden om kvelden. Annenhver
dag var det diskusjon om treningsopplegg
- psyking, eventuelle problemer
osv.
Karate-landslaget fungerer nå bedre
som gjeng enn noe klubblag i forbundet.
Karatefolket kjører på store egenandeler,
og hele denne turen kostet
forbundet 35.000 kroner!
Dette bringer oss over til budsjettet.
Ca. 1,3 mill. kroner har karate til disposisjon,
herav går ca. 250.000 til
landslaget. Forbundet er i oppbyggingsfasen
med tre ansatte, men med
egenandelene for deltakerne går forbruket
på landslaget opp i mellom 700
- 800.000 kroner.
Det utbetales ikke noe for tapt
arbeidsfortjeneste, ikke noe i kostpenger
- kun reise, bolig, camping
eller billig hotell. Dette har med innstilling
og innsats å gjøre. Foreløpig er de
ikke plaget av primadonnaer selv med
gode resultater, de fungerer som et
team, noe helt klart Burkhalter har en
stor del av æren for.
Karateforbundet har minimalt med
nedsatte komiteer, kun de pålagte fra
NIF - utdanningskomite 50.000 kroner
og dommerkomite svært lite,
begge er sterkt integrert i landslagsarbeidet.
Når et problem dukker opp
eller et forslag på tinget faller utenom
det vanlige opplegget, plukkes 3 - 4
kompetente personer ut for å løse
saken i et utvalg. Etter at styret har
mottatt utvalgets resultat og godkjent
det, oppløses utvalget og sakene blir
satt ut i livet av styret og forbundskontoret.
Eksempel : Barnekarate ønsket regler
for å kunne drive konkurranse, treningsutvalg
- en erfaren barneinstru
ktør - en lærer som drev karateen
regelkyndig. Opplegget for kampform
framl agt, resultat: barnekarate i
konkurranseform er et faktum, kanskje
noe for andre, resultatene taler for
seg!!!
a.
Martin Burkhalter, landslagstrener, utdanningskonsulent
og leder av Karateforbundet.
Trengs en revurdering?
NJF er et forbund med ca. 8000
medlemmer, ca. 130 klubber (hvor
mange fungerer? - da mener jeg, deltar
i konkurranser - samlinger etc.)
og 19 kretser.
Vi har et budsjett på ca. 2,0 mill. ,
hvorav 460.000 kroner går til landslagene
- damer og herrer, senior og
junior - 4 stykker.
Vi har 15 komiteer, kostnad 100.000
kroner, og bruker 650.000 til administrasjon.
Vi har 3 1/2 ansatte, kanskje snart
flere.
Vi har et forbundsblad som koster
forbundet over 100.000 kroner i året,
et blad som møtes med laber interesse
blant klubber og medlemmer, men
som forbundstinget mener vi «må» ha.
Er vi i gang med å danne et kjempebyråkrati
som koster alt for meget, og
glemmer det viktigste? - resultater,
medaljer tatt av våre landslagsutøvere
i internasjonale stevner.
Det er vel meningen at vi skal være
et idrettsforbund ? - et forbund med
toppidrett som målsetting - eller
ikke?
Det eneste som kan sikre oss rekruttering
på sikt er RESULTATER, vi er
gudskjelov kommet over den østerlandske
hokus-pokus-perioden, håper
jeg, og blitt registrert som idrett,
olympisk idrett, av resten av idrettsNorge.
«Bryting, kamp mann mot mann
(kvinne mot kvinne) -er egentlig noe
primitivt, forrående, litt simpelt. Men
judo, det kan en pusle med, for en
lærer jo å falle!»
Dessverre har jeg en følelse av at vi
blant oss har en stor prosent av folk
som tenker slik og «leker judo». Jeg
mener ikke at en ikke skal kunne trene
judo som lek, spesielt blant barn, men
forbundet må tenke toppidrett, toppidrett,
toppidrett - og så får trimmere
og mosjonister, etter min mening,
seile sin egen sjø - se hva bryter- og
karatefolket har greid.
Jeg er klar over at jeg muligens
pådrar meg 70 prosent av forbundet2
medlemmers vrede, men hva skal vi
med 15 komiteer som nesten alle koster
penger.
Jeg har følgende forslag:
Teknisk komite nedlegges.
Dommerkomiteen halveres.
Utdannelse/ instruksjon - Barn og
ungdom slås sammen og får halve
beløpet av det de nå får.
Lovkomite - pålagt av NIF.
Kontrollkomite - pålagt av NIF.
Domsutvalget - pålagt av NIF.
Appellutvalget - pålagt av NIF.
Valgkomite - pålagt av NIF.
Statistikkomite - billig. Bra for
historien når den en gang skal
skrives.
Stevnekomite - nedlegges, inn
under DK.
Trimkomite - nedlegges. Nybegynnerkurs
er trim.
LLK H - består.
LLK D - består.
Medisinsk utvalg - går inn i LLK.
Jeg skal begrunne dette nærmere,
ut i fra at jeg mener vi bør komme frem
til samme fordeling som bryterne og
noe av det samme opplegg som karatefolket
har, altså halvparten av budsjettet
øremerkes landslagene, slik at
også vi etter en tid , ca. 4 - 5 år, kan
oppnå tilsvarende resultater som de to
andre.
Teknisk komite bør nedlegges, dermed
fristilles ca. 10.000 kroner direkte,
samt at vi kun bruker en graderingskommisjon
når det trengs, f. eks. en
gang i året - selvfinansiert.
Egenproduksjoner av katas etc.
utgår, det kan kjøpes fra utlandet på
ferdige videos, vår egen kostet over
20.000. Med hensyn til graderingskrav
og papirer har vi sikkert mer enn nok.
Så lenge jeg kan huske, 24 år, har hver
eneste TK som har blitt valgt forandret
på et eller annet krav, slik at ting må
gjøres om igjen med de utgifter det
medfører. Nå setter vi strek.
Beltets farge er uvesentlig, beltets
hovedoppgave er å holde jakken
sammen når vi fighter. Kun i svært få
sammenheng er en avhengig av graden,
og det kun i internasjonale organer.
Ønsker en å gradere seg høyt -
betales selv!
UIK/BUK har tilsammen ca. 170.000
kroner til disposisjon. Disse komiteers
budsjett settes til 1/4, utdanningsmateriell
har vi nok av, det gamle kan
trykkes i nye opplag.
Folk som trenger dette materiellet
samt kurser, betaler det det koster -
selvfinansiering.
Judokas som ønsker å komme
videre utover det materiellet vi har,
drar på samlinger - treningsleire
hjemme og ute - selvfinansiering
eller ved klubb eller krets.
Noen av disse kommer inn under
landslagskomiteens vinger, dette skaper
konkurranse, slik at innsatsen
skjerpes.
Lovkomiteen - Kontrollkomiteen
- Domsutvalget - Appellutvalget -
Valgkomiteen er komiteer vi må ha,
men de koster lite.
Dommerkomiteen har ca. 65.000
kroner til disposisjon, dette halveres,
dommerkurs må bli selvfinansiert.
Dommerne kommer inn på landslagets
budsjett ved internasjonale stevner.
Statistikk-komiteen beholdes, rimelig.
NJF's historie skal en gang skrives.
Stevnekomiteen nedlegges, kan gå
inn under DK - 10.000 spart. Trimkomiteen
nedlegges, 15.000 spart.
Alle nybegynnere er trimmere, gult
eller orange belte tilsier medlemskap i
klubben.
Bladet Norsk Judo nedlegges, 100
- 130.000 spart.
Medisinsk utvalg går inn på landslaget,
konto akkurat som reiser for
dommerne ved internasjonale mesterskap.
Landslagene til nå ca. 460.000,
pluss det jeg har pekt på, ca. 310.000.
Dette er et stykke på vei, men ellers
er det langt igjen. Det er sikkert andre
poster i forbundet som kan slankes, i
tillegg kommer et eventuelt landslotteri
og forhåpentligvis sponsors som
det arbeides med.
Jeg mener at en sum på ca. 1 mill. er
et minimumskrav for å drive landslagene,
og først da kunne forvente resultater.
Tallene jeg har brukt er fra utgiftssidene
i budsjettet fra 1985, de er ikke
helt eksakte, men jeg ønsker å sette i
gang reaksjoner. Det er sikkert andre
som har gjort seg opp meninger om
dette, muligens sitter noen med gode
ideer, noe må i hvert fall gjøres.
Som det nå er «føder ikke berget en
gang en mus», knapt nok en fjert.
A.L.
9
Landslagsaktiviteter for damer
høsten 1985
Norsk Judo har fått henholdsvis
Rune Sundland og Gry Alexandersens
opplegg for landslagene i
hende.
Vi har fått tillatelse til å offentliggjøre
planene. De følger herved:
På årstinget i år trakk formannen i
LLK-damer seg. Valgkomiteen hadde
ikke klart å finne noen ny leder av
komiteen, og tinget vedtok å overføre
valg av leder til styret.
På styremøte den 22. juli ble det
vedtatt følgende sammenset'ning av
LLK-D.:
Formann: Gry Alexandersen, UIK
Medlem: Frank Busch, NJJK
Trener vil fortsatt være Svein Gårdsø
fra Sandefjord Judoklubb.
Landslagskomiteen har nå kommet
i arbeid, og ønsker å informere landslagsutøvernes
klubber og kretser om
det arbeidet som drives.
Landslagene sliter med økonomiske
problemer. Planene er stø rre enn
det er økonomisk dekning for. Utøverne
må derfor dekke store utgifter
selv. Vi er klar over at flere av utøverne
har fått økonomisk støtte fra klubber/
kretser tidligere, men vi ønsker å få en
oversikt over hvilke muligheter den
enkelte utøver har for å få økonomisk
støtte fra disse organisasjonsleddene.
Planer for landslaget
høsten 1985
TRENING
I løpet av høsten vil utøverne bli innkalt
til helgesamlinger fire ganger,
samt til en romjulssamling. Disse samlingene
vi l bli holdt rundt omkring i
landet. Reiseutgi ftene vil bli dekket av
forbundet.
På disse samlingene er alle kvinnelige
utøvere velkomne til å delta, så
sant de er gradert til minst 4 k. Deltake
re som ikke er i landslag sstallen må
betale reisen selv, pluss en treningsavgift
på 100 kroner.
Flere av landslagsutøverne skal også
delta på en treningssamling i London,
i forbindelse med Åpent Britisk
Mesterskap. Utgiftene til dette har
dessverre fo rbundet få muligheter til å
dekke.
10
KONKURRANSER
I ti llegg til Åpent Britisk Mesterskap,
som er nevnt tidligere, vil det i høstsesongen
være på tale med deltakelse
i Billmann-Cup i Stockholm.
Det skal avholdes Nordisk Mesterskap
på Island i år. Endelig uttak til
dette mesterskapet vil bli foretatt
senere i sesongen. Vi har imidlertid
gjort et foreløpig uttak, se vedlegg.
Landslagsutøvere
Andersen, Heidi, OJK *) .......... .
Bergene, Line, Sandefjord JK ... , .. .
Bratt, Else Marie, T JK .. , . .... ... . .
Gallefoss, Berit, UIK ... . .......... .
Koop, Anita, Sandefjord JK .... .. . .
Kvilhaug, Eli, T JK .......... . .. .. . .
Larsen, Marianne B. , Stavanger JK . .
Murvold, Sissel, T JK .............. .
Nesse, Vigdis, BJK ... . ........... .
Nyjordet, Gerd, T JK .............. .
Olsen, Janicke, BJK ........... .. . .
Pedersen, Hanne, UIK ......... . .. .
Semb, Karin, Sandefjord JK ....... .
Wright, Ingunn, OJK ..... .. . ... . . .
Øygarden, Kristin, MJC ... .. . ... .. .
' ) Heidi Andersen er med i NI F's Prosjekt 88. og
får dermed hovedparten av sine utgifter dekket
av midler fra NIF.
Forbundet har ingen mulighet til å
gi økonomisk støtte t il Billmann-Cup,
og begrensede muligheter når det
gjelder Nordi sk Mesterskap. Dette
betyr at utøverne stort sett må dekke
reisene til disse konkurransene selv.
Planene for 1986 er ennå ikke ferdige.
Vi vet heller ikke hvilke økonomiske
midler vi vil ha til disposisjon. Vi
vil imidlertid forsøke å sende klubbene/
kretsene informasjon om dette når
planene og de økonomiske midlene er
klare.
ØKONOMISK STØTTE
Som tidligere nevnt har vi vanskelig
for å støtte utøverne godt nok økonomisk.
I denne forbindelse håper vi at
klubbene/kretsene kan gi oss svar tilbake
på følgende spørsmål:
Hvor mye kan klubbene/ kretsene
støtte sine utøvere økonomisk når det
gjelder:
- trening i London samtidig med
deltakelse i Åpent Britisk Mesterskap?
Det er her snakk om maksimalt
4000 kroner pr. utøver i
reise- og hotellutgifter,
- deltakelse i Billmann-Cup, Stockholm?
- deltakelse i Nordisk Mesterskap på
Island? Det dreier seg her om
utgifter oppad til 4000 kroner pr.
utøver.
Hva slags økonomisk støtte kan
klubbene/kretsene gi sine landslagsutøvere
i 1986?
LLK-D håper på å få etablert et godt
og fruktbart samarbeid med klubbene/
kretsene, og tar gjerne imot forslag
OSV.
Ta gjerne kontakt med undertegnede
pr. telefon - privat 02 - 69 02 31.
Landslagskomiteen for damer
Gry Alexandersen
Formann
Damejudo
olympisk gren
i 1992?
Endelig i orden - damejudo er med
på kartet fra 1992!
I Seoul 1988 blir damejudo med
som presentasjonsidrett, dvs. den inn- '
går i det olympiske program, men det
blir ikke delt ut olympiske medaljer.
Arrangørene er redde for lange
stevner. En løsning for å spare tid, går
ut på å droppe åpen klasse. En annen,
og etter min mening «farlig» løsning,
er at det blir en begrensning av deltakernasjonene
og for kvalifikasjon i de
respektive verdensdeler. Jeg håper
denne løsningen ikke velges, da den
vil ødelegge for de små nasjonene.
Den strider for øvrig mot den olympiske
ide.
AL
"
Landslagssesongen 1985/86
for herrer
Vi har nettopp avsluttet en sesong
med både positive og negative erfaringer,
og en ny sesong med nye
utfordringer og nye mål ligger foran
OSS,
Etter tidenes største medaljehøst i
Nordisk Mesterskap for herrer senior
1984, OL-deltakelse samt flere medaljer
og sterke prestasjoner i internasjonale
konkurranser både for senior og
junior de siste to årene, var det mange
som håpet på et virkelig internasjonalt
gjennombrudd for Norge under EM
på Hamar. Forventningene var store,
men resultatene uteble.
Etter et slikt antiklimaks er det lett å
la nederlagsstemningen råde, og det
har heller ikke manglet på negative
kommentarer både innenfor og utenfor
judomiljøet. EM på Hamar avdekket
imidlertid forhold både hos ledere
og utøvere som er kritikkverdig. Vi må
ta dette opp som et tupp i r . .... , og
benytte disse erfaringene til å gjøre en
bedre jobb i framtiden.
Like fullt er det viktig å ikke la dette
ene mesterskapet stå som illustrasjon
på dagens tilstand i no rsk herrejudo
generelt.
Vi må innrømme at vi pr. dags dato
resultatmessig befinner oss i den
nederste halvdelen av Europas judonasjoner
på herresiden. Men med
målbevisst og hardt arbeid fra den
enkelte person (det vil si deg) , er det
mulig å forandre på dette. Hver enkelt
må sette seg sine mål/delmål med
utgangspunkt i det nivå man befinner
seg på, og arbeide planmessig mot
disse.
Vi har nå en stall på ca. 40 gode og
treningsvillige utøvere. Sannsynligvis
er det ennå flere rundt om i landet.
LLK-H arbeider for tiden med å kartlegge
situasjonen rundt omkring i de
forskjellige kretsene, slik at utøvere
som har vilje og evne til å satse, skal få
en sjanse.
Det er mye som tyder på at vi er i
ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte
i landslaget. Enkelte av de
«eldre» utøverne trapper ned. Samtidig
er nivået på juniorsiden høyt, og
det er svært jevnt i toppen. Vi har et
forholdsvis bra utvalg av utøvere, og
kan skjerpe kravene overfor de utøverne
som tas opp i stallen.
Også organisasjonsmessig står
landslaget i dag sterkere enn noen
gang. LLK-H består i dag av ansvarsbevisste
og arbeidsvillige personer
som samarbeider godt med styret.
Fra og med 1.7. 85 ansatte LLK-H en
landslagstrener med kontor hos NJF i
Idrettens Hus. Dette skulle sikre en
bedre kontinuitet og oppfølging i det
generelle planleggingsarbeidet, og arbeidet
med de enkelte utøverne spesielt.
LLK-H består i dag av:
Kåre Nordby, Asker JK
Jens Aasved, Trondhjem JKw
Inge Jarl Claussen trakk seg fra sitt
verv som formann for LLK-H den 21.
juni 1985.
Landslagstrener (ansatt 1.7. 85):
Rune Sundland, NJJK.
Styrets ko ntaktperson: Gry Alexandersen.
I t illegg vi l LLK-H samarbeide nært
med det nysta rtede NJF's medisinske
utvalg. Dette utvalget består av to
leger og en fysioterapeut. Via LLK-H
kan disse bistå landslagsutøverne
.med testing, legekontroller, skader/
sykdommer, kontakt med spesialister
o. I. Dette vil i første omgang gjelde
landslagets elitegruppe, men vil etter
hvert også kunne omfatte rekrutteringsgruppen.
LLK-H vil fortsatt organisere landslaget
i to hvedgrupper:
Elitegruppe (junior og senior) og
Rekrutteringsgruppe (junior og senior).
Som et utgangspunkt før denne
sesongen har vi valgt å plassere hele
stallen i rekrutteringsgruppen. I løpet
av sesongen vil det trekkes ut en elitegruppe,
basert på bl a. følgende kriterier:
- Talent
(Resultater).
- Treningsvilje
(Følger NJF's treningsopplegg regelmessig
og kontrollerer egentrening
ved hjelp av NJF's treningsdagbok
og testopplegg, samt
med egentester).
Treningsevne/muligheter
(Klubb og krets med vilje t il å følge
opp og støtte NJF's opplegg, samt
skole-/arbeidssituasjon som muliggjør
satsing etter et individuelt
tilpasset opplegg fra NJF.)
Følge skriftlig avtale med NJF.
LLK-H prioriterer elitegruppen med
hensyn til tid og ressurser, uten at
dette går fullstendig på bekostning av
rekrutteri ngsg ru ppen.
Rekrutteringsgruppen vil hovedsakelig
involveres i generelle fellestiltak
fra LLK-H (f. eks. treningssamlinger,
basistreningsprogrammer o. I.).
Elitegruppen vil motta mer individuelt
tilpasset støtte og hjelp. Denne
individualiseringen vil videreføres til
rekrutteringsgruppen så snart tid og
ressurser strekker til. Uttak til representasjonslag
vil foregå uavhengig av
gruppeinndelingen.
For perioden fram til årsskiftet 85/86,
har LLK-H satt seg følgende arbeidsmålsetting:
Aktivt samarbeid med kretsene:
Iverksette direkte trenersamarbeid
med kretstreneren i de kretsene hvor
det er landslagsutøvere (treningssamI
inger, oppfølging av den enkelte utøver
o. I.).
Informasjon/kommunikasjon:
Utarbeide rutiner som girtilfredsstillende
informasjon/kommunikasjon mellom
LLK-H og utøver, klubb, krets,
styret/NJF, NIF/ P-88 og NRK/ Presse.
Individuelle tiltak:
Utarbeide individuelt tilpasset ressurstreningsprogram,
akti vitets-/konkurranseplan
med kort og langsiktig
målsetting for den enkelte utøver i
landslagsstallen.
Fellestiltak:
Opprettholde samme mengde fellestiltak
(treningssamlinger o. I.) som
under sesongen 84/ 85, samt gradvis
prøve å øke mengden fellestiltak og
antallet utøvere involvert i individuelle
tiltak.
Skjerpe kravene til den enkelte utøver:
Treningsdisiplin. Kontroll av egentrening
og utvikling ved hjelp av treningsdagbok
og tester.
11
Informasjon om idrettstroppen/SVI
re nasjonale konkurranser for juniorer.
7. Dette er bare noen ideer fra min
side, men jeg føler at det så absolutt
er behov for mer informasjon
om idrettstroppene i Forsvaret.
1. Vedlagt følger en informasjon om
idrettstroppen/SVI som jeg håper
de enkelte særforbund vil trykke i
sine medlemsblad med jevne mellomrom.
2. Bakgrunnen for dett~ er at jeg er av
den oppfatning at de utøverne som
kommer til idrettstroppstjeneste
ved SVI vet svært lite om forholdene
her.
3. Mange møter her i den tro at dette
skal bli et år med bare trening
under gode tre;1ingsforhold. De
som har slike forventninger, vi l jo
fort bli temmelig skuffet, og enkelte
har vanskeligheter med å
innrette seg etter de forholdene
som er her.
4. Derfor tror jeg at ALLE må være
behjelpelig med å informere nye
kandidater til idrettstroppen om
hvilke forhold de vil møte her på
Terning moen.
5. En slik informasjon i meldingsbladet
kan være til hjelp i så måte.
Etablere et funksjonelt samarbeid med
NJF's medisinske utvalg.
Bedre oppfølging og kontinuitet
i arbeidet med den enkelte utøver og
landslaget som helhet.
Utbedre konkrete planer og klart definert
målsetting for NJF's landslagsvirksomhet
på kort og lang sikt.
Hva forventer LLK-H av klubb og
krets:
Støtter lojalt opp om sine landslagskandidater
og de tiltak NJF
iverksetter for disse.
Bidra med økonomisk støtte til
landslagskandidatene - der hvor
LLK-H's midler ikke strekker til.
Holde et høyt aktivitetsnivå.
(Klubb/ kretsmesterskap, treningssamlinger,
treningssamarbeid mellom
klubbene, kurs o. I.)
- Ta initiativ overfor NJF/ LLK-H.
Arrangere samlinger, konkurranser
og kurs. - Vi kan sti lle trenere
og kursinstruktører.
Har du spørsmål angående landslagsvirksomheten,
eller andre ting du
tror LLK-H kan hjelpe deg med, ring
eller skriv til oss.
12
Rune Sundland
Landslagstrener
Og da mener jeg ikke kun i ett nr.
hvert år, men gjerne trykke denne
informasjonen i hvert nummer.
6. I tillegg kunne det kanskje være en
ide om særforbundene gikk ut
med aktiv informasjon under stør-
Med vennlig hilsen
Bjørn M. Tøndel
Idrettsoffiser
ldrettstroppstjeneste ved SVI,
Terningmoen
Generelt
Hæren har i dag to idrettstropper.
Begge troppene er på ca. 40 mann og
tilhører Infanteriet. Den ene er i Garden
i Oslo og er beregnet på skiidretter.
Den andre er ved Skyte- og Vinterskolen
for Infanteriet (SVI) på Terningmoen
i Elverum.
Idrettstroppen/SVI
Troppen ble opprettet i juli 1977, og
består av idrettsutøvere av ulike kategorier.
Troppen er organisert som en
geværtropp og inngår i Geværkompaniet
ved SVI.
Troppen skal i utgangspunktet gjennomføre
den samme militære utdanningen
som alle andre soldater som er
inne til førstegangstjeneste. Det vil
også si å ha vakttjeneste og være med
på øvelser på lik linje med andre soldater.
Imidlertid vil det så langt det er
mulig bli tatt hensyn til den enkeltes
konkurranseperiode.
Idrettstrening
Soldatutdannelsen er som sagt det
viktigste, men det vil så langt det er
mulig bli avsatt en daglig treningsøkt.
Denne vil normalt bli lagt til formiddagen,
slik at det også er mulig å trene
etter at dagens tjeneste er avsluttet.
Treningsforhold
Idrettsanleggene i leiren er svært
begrenset, men de fleste idrettsgrener
har brukbare treningsforhold.
Permisjoner
Soldater i idrettstroppen har følgende
permisjonskvoter:
20 dager langpermisjon.
20 dager egenkvote
(egentrening, klubb/ kretstrening,
forberedel se, reiser, mindre konkurranser/
stevner).
- 20 dager forbundskvote (landslagssamlinger)
.
I til legg kommer en representasjonskvote
for deltakelse på landslag.
· Innkalling - rekruttskole
Aspirantertil idrettstroppen/SVI innkalles
i JULI hvert år, og møter direkte
på Terningmoen for 12 måneders tjeneste
der. Den første tiden på rekruttskolen
kan det være vanskelig å tilpasse
idrettstreningen på grunn av
utlevering av utstyr, legeundersøkelser,
vaksinasjoner, innledende soldatopplæring
m. v. Tilpassing til nye
forhold kan også virke dempende på
idrettstreningen de første ukene. Rekruttskolen
varer i tre måneder.
Krav til soldatene i idrettstroppen
Det kreves mer av soldatene i
idrettstroppen enn andre soldater.
Dette fordi antall fraværsdager er mye
stø rre enn i van lige tropper.
Det gjøres oppmerksom på at det er
innkalt 48 aspiranter. Etter ca. to
måneder skal tallet ned i 40. Ved redusering
av antal let i troppen, vil følgende
kriterier bli lagt til grunn:
- Militær oppførsel.
- Treningsiver.
- Tilpassing i miljøet, og til de treningsmuligheter
som tilbys.
For øvrig vil det være en løpende
vurdering av den enkelte utøver hele
året, slik at utøvere som ikke tilpasser
seg, vil miste plassen i troppen.
Søknadsfrist
Søknadsskjema og nødvendig orientering
fås ved sesjon eller ved henvendelse
til idrettens organisasjoner.
Enklest er det å skrive el ler ringe til:
NORGES IDRETTSFORBUND
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf. (02) 13 42 90
Søknaden sendes gjennom lag og
idrettskrets til NIF. Søknaden må være
mottatt av NIF innen 31. juli i sesjonsåret,
det vil si året før tjeneste ved
idrettstroppen er aktuell.
Historien om Åpent Hollandsk
eller da Atle glemte passet
-
Fredag morgen (6.9. 85) møttes
Heidi Andersen, Svein Sandtorp (leder),
Atle Lundsrud og Walther
Reinsch (dommere) og jeg, Anita
Koop, på Fornebu. Dette var en av de
dagene man virkelig fikk se hva som
menes med høststorm. Øs pøs regnvær
og kraftig vind. Atle kom to minutter
etter avtalt tid, og øste ut av seg hva
han mente om datastyrte taxi-sentraler
og diverse annet. Da ordflommen
endelig stanset, sjekket vi inn. På vei
mot venterommet kom det spøkefullt
fra Atle: «Alle har vel husket passet?»
«Jo da,» konstaterte vi. «Ja, selv om
noen hadde glemt det, hadde det nok
gått likevel. For jeg har reist sammen
med en svenske fra Hamar en gang
som ikke hadde pass, og selv han fikk
komme inn,» sa Atle. Vi gikk gjennom
billettkontrollen, og satte oss for å
vente. Det var da Atle skulle finne fram
passet sitt, og ikke fant det. Vi så Atle
forsvinne ut av rommet som en strek.
Her måtte noe gjøres. Han kom tilbake
etter en stund og fortalte at han bare
fikk ta en sjanse. Svensken hadde jo
kommet igjennom.
Flyet datt ikke ned, og vi landet i
Amsterdam som planlagt. Heidi, Svein
og jeg gikk gjennom passkontrollen,
mens Walther ble med Atle for å få
tillatelse til å passere. Atle fikk sitt lille
gule papir, og alle fem kunne gå ut og
sette sine bein på hollandsk jord.
Fra flyplassen var det ca. 45 minutters
kjøring til Scheveningen, en forstad
til den Haag, hvor stevnet skulle
være. Svein, som kjørte, fant med god
hjelp av Heidi raskt fram til hotellet.
Etter at vi hadde ordnet oss på
rommene, gikk vi ut for å finne et sted
hvor vi kunne spise. Valget falt på Restaurant
Lido, som skulle vise seg å bli
vår stamplass denne helga. Fire av oss
spiste lunsj, mens Heidi, som prøver
seg i ny vektklasse denne sesongen,
satt og så på med tårevåte øyne og
tenner som nærmest løp ut av munnen.
Veiinga var på hotellet. I et bøttekott
av en gang måtte all e stå og vente,
mens en mann med lange øyne sto i
døra og slapp jentene inn, vektklasse
for vektklasse. Med bare en vekt tok
det innmari lang tid. Heidi greide seg
fint, og etter at også jeg hadde fått
trampet opp på vekta, var vi klare for
middag. Ikke minst Heidi syntes det
var kjempegodt.
Det ble lørdag, og etter frokost
kjørte vi til hallen. Først ute denne
gangen var meg(+ 72 kg). Jeg møtte
Bradshaw fra England. Begynnelsen
var bra, og Bradshaw fikk en «mølle».
Men jeg ble sliten etter hvert, og kastforsøka
ble deretter. 40 sekunder før
full tid ble jeg kontrert, og Bradshaw
vant med en yoko. Nå stolte jeg på at
Bradshaw skulle gå videre, slik at jeg
kunne få rekval. Hun møtte van Su ilen,
Holland, i neste kamp, og det endte
med tap for England. Dermed var jeg
ute.
Etter flere timer var det Heidis tur.
Lufta i hallen begynte å bli både klam
og vanskelig å puste i, men så fort vi
prøvde å sette opp døra, var det noen
som lukket den igjen. Tydelig at
enkelte var imot frisk luft. Men tilbake
til Heidi. Som tidligere nevnt har hun
gått ned en vektklasse, og prøver seg i
- 61 kg. Hun møtte Tijsen fra Holland
i første kamp. Heidi kjørte høyt tempo,
og kastet flere ganger. Etter ca. halvannet
minutt fikk hun festet tate shio
gatame, og holdt til ippon.
I neste kamp var det Agneta Billby
fra Sverige som var motstander. Heidi
åpnet sterkt, men Billby kom med
etter hvert og overtok føringen. Hun
fikk også en meget billig koka, og vant
med det - gikk videre og endte til slutt
opp med sølv.
Heidi møtte Tapp, England, i rekval.
Også i denne kampen var det Heidi
som førte i begynnelsen, men Tapp
overtok mot slutten, og det ble engelsk
seier på hontai. Og det var det.
Men vi lovte både oss selv og hverandre
at vi skal komme sterkere tilbake.
Dette var tross alt sesongens
første stevne.
På vei tilbake til hotellet fikk vi sett
oss om i Scheveningens smale bakgater.
Men vi kom oss på hotellet, og
etter litt avslapping, dusj og skift, ble
det middag på Lido igjen. Da vi kom
tilbake til hotellet hadde et orkester
dratt i gang med ompa, om pa-musikk.
Guttene ville gjerne danse, og det
måtte de jo få lov til. Så de forsvant
ganske hurtig, mens Heidi og jeg tok
kvelden.
Nå kan dere jo gjette hvem som var
mest våkne og opplagte søndag morgen.
Jeg sier ikke mer. Vi spiste frokost
på hotellet, pakket sakene våre
og kjørte ut til flyplassen. Der gikk det
greit med innsjekking og handling. Og
så satt vi plutselig på flyet igjen. Med
nesa vendt mot nord. Vi hadde en kort
mellomlanding i Stavanger, og deretter
bar det til Fornebu. Det var bra vær,
og da vi fløy innover Oslofjorden kom
det lykkelig fra Atle, at nå skulle han
bare hjem og skifte, og deretter ut på
seiltur med Terje Gran.
Vi skiltes på Fornebu, og selv om
ikke resultatene var av de store, så
hadde vi i alle fall hatt en fin tur, og blitt
noen erfaringer rikere.
Anita
Yasuhiro Yamashita
legger opp
«Kongen» i judoverden gir seg
Etter en utrolig serie med 203 vunne
kamper i rekkefølge, legger 28-åringen
opp. Ikke siden 1977 har noen
beseiret den 1,80 meter høye og 127
kg tunge fighteren.
Verdensmester i 1979, 1981 og
1983, Olympisk mester i 1984, og seire
ni år på rad i det japanske mesterskapet,
dessuten storfavoritt i OL i Moskva
uten å få deltatt på grunn av boikotten,
er det ikke meget igjen å
motivere seg for.
Han hadde tenkt åta med seg VM i
Korea i høst, men sier selv at han ikke
greier å motivere seg. Han har nådd en
psykisk sperregrense, og har ikke lenger
den absolutte vilje til å vinne.
Han begynner som trener ved Tokai
Universitetet, og kommer i tillegg til de
andre trenerne der - Saito, Fujii,
Nemura og Sekine - i sannhet et
skikkelig beite.
AL
13
Rapport fra UIK
Rapport fra Skandinavisk konferanse for judo-instruktører
24. - 25. august i Boson, Stockholm
Kåre Nordby fra LLK-herrer, Vidar
Strøm og Hilde Hjertnes, begge UIK,
deltok fra Norge i den første Skandinaviske
konferansen for judo-instruktører.
Vi ble innkvartert i Boson, et enormt
idrettsanlegg, der alle idrettsgrener
kunne få sin sal. Der var internat for
innkvartering og matsal, alt samlet på
et område, og med store muligheter
for å nyte en fin natur i tillegg til aktiviteter
inne.
Denne konferansen ble ledet av
utdannelseskomiteen i Sverige, og det
var det første steget mot et samarbeid
mellom utdannelseskomiteer i Skandinavia,
og trenere i de forskjellige
land. Konferansen var nyttig, men det
var selvfølgelig ting å sette fingeren
på. UIK i Sverige ville· først og fremst
begynne et sted, o'g meningen er at
UIK i de forskjellige land siden skal
møtes for å gjøre neste konferanse
bedre, og samarbeide om opplegget
ut fra positiv og negativ kritikk som
kom fram i løpet av helgen.
tører samles for å oppnå et godt samarbeid.
Etter dette innlegget begynte
deltakerne å savne diskusjoner om
hvordan de enkelte land legger opp
sin utdannelse, landslagsaktivitet, økonomi
osv.
Danmark hadde skjønt det! Landslagstreneren,
Nilsen, la fram et program
som fortalte hvordan Danmark
la opp trening og forberedelse til
større viktige konkurranser. Dermed
fikk han folk til å våkne, det ble spørsmål
og diskusjoner landene imellom,
og noen nyttige minutter. Kåre fikk
med seg noen punkter for diskusjon
her hjemme.
Norge åpnet sitt innlegg med «Judo
fighter» av Giert Clausen, og dermed
var vi reddet. Vi la fram vårt utdannelsesmateriel
l, og konstaterte at vi var
det eneste landet med eget judorelatert
materiale. De andre hadde kun sitt
lands generelle idrettsmateriell å holde
seg til, samt et par sider med judorelatert
stoff for nybegynner-trening.
Hvert land fikk et eksemplar av Basisfag,
Metodikk-kurset og annet materiell
som er laget av U IK. Dette falt i god
jord. Det ble bred diskusjon under
våre 90 minutter, og vi fikk utvekslet en
god del erfaringer og gode tips.
I forbindelse med «Judo fighter»
kom vi inn på PR og media. Det viser
seg at de fleste klubber i Skandinavia
sliter med å få judo inn i de største
aviser, men lokalavisene rundt omkring
tar inn godt med stoff. Videokassetten
til Giert Clausen ble rost, og det
ble sagt at den var god i PR-sammenheng.
I forbindelse med Rune Sundlands
oppgave om dehydrering i badstu,
åpnet vi en liten diskusjon om slanking.
Med 65 mannfolk og to jenter i
salen, skjønte jeg en ting - slanking
blant guttene på landslaget er helt
topp og vel kontrollert! Slanking av
juniorer derimot, virket det som om de
fleste i salen var veldig opptatt av, at
det var slikt som ikke skulle forekomme
og at det var hver og en treners
ansvar.
Konklusjon på denne samlingen: Vi
trenger flere samlinger og ønsker et
bredt samarbeid de skandinaviske
lander imellom. Vi er for små til å klare
oss helt på egen hånd. Avtalen er at vi
skal prøve å utveksle erfaringer fra
trening og konkurranse, samt utveksle
alt skrevet materiell om judo. Ved
neste konferanse vil vi også forsøke å
åpne for en bredere diskusjon og
debatt.
Hilde Hjertnes
UIK
Programmet var strengt, og det ble
derfor liten tid til løst prat, noe som
ofte er nyttig for å skaffe de nødvendige
kontakter. Likevel kom alle godt
ut av det, og vi som deltok føler at et
samarbeid er i gang. Til den praktiske
tren ing på matten var japaneren Takafumi
Shigeoka instruktør, og hadde en
god del nyttige tips å gi i forbindelse
med instruksjon. Spørsmål som her
ble reist, er hvor vidt det er instruksjon
på matten vi trenger eller diskusjoner
trenere imel lom om hvordan gjøre det
bedre og tips om metoder fra de forskjellige
trenere på konferansen.
Fra en helg i Stockholm
Hvert land ble så bedt om et 90
minutters innlegg, enten som teori
eller praksis på matten. Sverige hadde
teknisk analyse av judo, og deres konklusjon
var at uchi-komi trening, inngangstrening,
ofte er lite relatert til det
endelige kast. De hadde målt muskelbruk
i innganger og i kast, og kom
fram til at uchi-komi trening kan virke
uheldig, da både muskelbruk og fotsteg
er forskjellig fra hva som utøves
under selve kastet.
Finland hadde et langt foredrag om
testi ng av judokas, mange tall, streker.
kurver, prikker osv. som hadde vært
ypperl ig å lest på et ark, men som falt
dårl ig ut på en konferanse der inst ruk-
14
Det finnes få kvinnelige instruktører
i Norge, men trøst dere med at det
finnes like få i de andre skandinaviske
land også.
Kåre Nordby, Vidar Strøm og undertegnede
deltok på en Skandinavisk
instruktørkonferanse i Stockholm. -
Blant de 67 påmeldte var det tre jenter.
En fra Finland, en fra Sverige og jeg. Vi
klager selvfølgelig ikke på at det var så
mange mannfolk der - nei, det er jo
bare hyggelig. Men det skulle likevel
ha vært litt mer jevn fordeling av de to
typer biologiske skapninger som finnes
i menneskeheten. Som jente på et
slikt seminar merker en godt at et
damelandslag har andre problemer
enn de som oppstår hos et herrelandslag,
og omvendt. Vi trener kanskje ikke
etter samme mønster osv. Derfor er
det viktig at begge kjønn er representert
i de fleste sammenheng. Men jentene
i judo må jo likevel innse at det tar
sin nødvendige tid før vi har nok
avdankede utøvere som kan gå over i
trenerfunksjon og som ledere.
Norges Idrettsforbund støtter for
tiden alle tiltak som kan styrke jenters
posisjon i de forskjellige særforbund.
Norges Judoforbund har fått 15.000
kroner for å støtte jenter som deltar på
et trenerseminar vi skal holde i Bergen
24. november. Macconnell kommer
over og skal lede aktivitetene på matten.
Her vi l det være åpent for alle,
men pengene fra NIF må først og
fremst brukes for å støtte våre håpefulle
kvinnelige instruktører. Vi ønsker
å styrke denne delen av utdannelsen i
forbundet. Så da håper jeg ikke gutta
ser på dette som renspik ka kvinnesak.
Vi skal bare være glade for at vi har
mottatt penger og at vi kan bruke dem.
Mer om denne samlingen blir sendt ut
i forbindelse med innbydelsen.
.t2.! m .t2.! m
Videokassetten
«NAGE NO KATA»
(t Il Teknisk komites graderingskassett
«NAGE NO KATA» foreligger nå til
salgs for klubber og privatpersoner.
Videoen har som mål å rettlede judokas
som skal opp til gradering med
nage no kata.
I korte trekk inneholder videoen
detaljforklaring av nage no kata med
enkelte av teknikkene i slow motion.
Videre utsnitt av den generelle delen
av tachi wasa og ne wasa, slik at en ser
hvordan en gradering bør presenteres.
Dette gjelder også for de som skal
graderes kamp-teknisk. Videoen kommenteres
av Gunnar Grimstad, NRK.
TK håper med denne kassetten å
kunne få ned strykprosenten.
Kassetten kan bestilles gjennom
Norges Judoforbunds kontor, og den
koster kr. 200,- pr stk. pluss porto.
Videoen er spilt inn på VHS-systemet,
og har kringkastingskvalitet. Den
kan også fåes på andre systemer mot
et tillegg i prisen.
(; ll1-I) I~ Il I 1
NORGES JUDOFORB, UND
TEKNISK KOMITE
Trenersamarbeid med med Polen
Det har i lengre tid vært ytret ønske,
både fra polsk og norsk hold, om et
treningssamarbeid på herresiden mellom
de to nasjonene.
Under EM på Hamar ble de første
konkrete avtaler inngått, og den 20.
august reiste den nytilsatte landslagstreneren
for herrer og to utøvere til
Warsawa. De to utøverne var Stig Traavik,
NJJK, og Steffen Krogh Pedersen,
Bergen JK. Utøverne dekket
turen med egne midler, samt støtte fra
klubb/ krets.
Oppholdet varte i 10 dager og inn befattet
trening to ganger daglig, og
deltakelse i Warzawa International
Tournament.
Turen ga et meget godt utbytte. Vi
knyttet kontakter med diverse størrelser
innen polsk judo, og fikk trent bra.
Hva kan VI oppnå ved et samarbeid?
Kvalitetstrening med bra utøvere i
alle vektklasser i Warzawa.
- Spesialopplegg for de enkelte utøvere
sammen med det pol ske
landslaget. Vi kan sende utøvere til
treningsleire i Polen med judotrening,
ressurstrening, medisinsk oppfølging
og testing.
Polske trenere/ledere kan benyttes
til samlinger/kurs i Norge.
- Invi tasjoner til internasjonale invitasjonsturneringer
i Polen.
De økonomiske vilkårene i disse avtalene
er så gunstige for LLK-H, at vi
vurderer å innarbeide dette konkret i
planene for sesongen 86/87.
Hvis enkelte kretser eller klubber
ønsker å benytte polske top ptrenere
til samlinger eller kurs, kan LLK-H yte
bistand og formidle kontakt.
Skriv eller ring til oss i god tid, og vi
kan skaffe topptrener til lave kostnader.
For LLK-H
Rune Sundland
15
Matsumae Budo Center- Wien 12. november 1984 ble Europas
nyeste judo-treningssenter åpnet i
Wien med store festligheter i forbindelse
med VM for damer.
Senteret er beregnet på buda-idretter,
men også tennis, squash, ballidretter,
svømming og styrketrening
kan drives. I tillegg er det muligheter
for en rekke fritidsaktiviteter, sauna,
solarium, rekreasjonsklubb, virvelpool,
massasjebenker, avslapningsrom samt
en ekte japansk have.
Realiseringen av dette prosjektet
ble mulig ved et samarbeid mellom
Tohai Universitetet under ledelse av
dr. Matsumae, som sto for det økonomiske,
og byen Wien som ga tomten.
Første spadestikk ble tatt i oktober
1983 av dr. Matsumae og Wiens borgermester
Gratz i fellesskap.
Senteret vil drive aktivt med tilbud til
diverse landslag for trening under
toppinstruktører, noe jeg håper også
vårt forbund vil benytte seg av.
AL
Nytt fra Stevnekomiteen
Stevnekomiteen (SK), som ble opprettet
på årstinget i 1984, har flere
oppgaver. En av de vikt igste er å skolere
og utdanne folk som skal stå
ansvarl ige for arrangeringen av stevner,
altså fungere som stevneleder.
De som husker så langt ti lbake, vil
huske at vi inviterte ti l stevnelederkurs
på Blindern 20.4. 1985. Responsen på
denne invitasjonen var dårlig. Det
meldte seg bare 2 - to - interesserte,
noe som førte til at kurset ble avlyst.
Vi i Stevnekomiteen spør oss selv
hvorfor interessen for å lære stevneledelse
kan være så liten når behovet
egentlig er stort. Ifølge terminlista for i
høst, arrangeres det i alt 10 nasjonale
el ler regionale judostevner i Norge
denne høsten.
Det å være stevneleder er kanskje
ikke så konkret som det å være dommer
eller instruktør. Dessuten vi l vel
de fleste kanskje ha litt uklare foresti llinger
om hva det å arrangere et større
judostevne egentl ig går ut på. «Kan
det være så vanskelig?» spør du kanskje,
«alt glir jo så fint på stevner likevel.
De «gamle» i klubben husker alltid
hvordan det skal gjøres. Det går nok
bra denne gangen også.»
Jo, det går som oftest bra, i den
forstand at stevnet blir gjennomført,
16
og vinnerne blir kåret. Men jeg våger
den påstand at det i de klubber som
arrangerer en del stevner, til en hver
tid finnes en eller to meget overbelastede
personer, som sliter livet av seg
for å få avviklet for- og etterarbeid og
selve stevnet. Det skorter som regel
ikke på innsatsen til de andre klubbmedlemmene
på selve stevnedagen
- da sitter folk i sekretariatet, lemper
ki oskvarer, bærer vekk mattene - nei,
det er alt arbeidet før og etter stevnet,
og særlig det før, jeg mener sliter ut
noen få.
Det snakkes så mye om ledelse, og
sågar lederkrise i Norge i dag. Man
tenker først og fremst på næringslivet.
De som har arrangert et aldri så lite
kretsmesterskap vil vite at problematikken
god/dårlig ledelse er vel så
aktuell innenfor idretten.
SK har satt seg fore å komme problemene
i møte ved 1) å arrangere
stevnelederkurs hver høst og hver vår,
og 2) å utarbeide en «stevnehåndbok»
som etter hvert skal dekke alle sider
ved det å arrangere et stevne. Stevnehåndboken
skal bl. a. inneholde stevneleders
sjekkl iste, som skal dekke alt
fra de første spede planer om et stevne
til opprydding i hal len og utsendelse
av resultater til pressen. Dessuten vil vi
utarbeide forskjellige kopieringsgrunnlag,
bl. a. for kampskjemaer,
pressemeldinger, innveiingsskj emaer
etc. Vi bygger i dette arbeidet på erfaringene
til rutinerte norske stevnearrangører
(jeg skal ikke nevne navn),
stevnehåndbøkene til bl. a. det svenske
og det britiske judoforbundet og
annet materiale.
Vi planlegger å gi boken ut som en
A 4-perm med utskiftbare løsblad/deler.
Dette har to grunner. Den ene er at
vi vil få gitt ut deler av boken så snart
som mulig, slik at vi bare kan sende ut
resten ettersom vi får det ferdig. Dessuten
må en sl ik bok oppjusteres ofte,
og vi mener det er mer hensiktsmessig
å kunne skifte ut enkeltsider enn å
komme med nyutgaver av boken, for
eksempel hvert sjuende år.
Vi hører gjerne fra dere, dersom
dere har ideer, tanker eller spørsmål
angående det ovenstående eller stevnearrangeri
ng generelt. - Adressen er:
Stevnekomiteen, Norges Judoforbund
cio Erik Mølmen
2860 HOV
Tlf. arb.: 061/22 033
Tlf. priv.: 061 /22 648
Erik Mølmen
JUDOFIGHTER
NJF's egen pop-plate
Vokalist: Giert Clausen, MJC.
Landslagsmann i - 60 kg og Norgesmester i klassen flere ganger.
Et lite restopplag etterselges rimelig - kun kr. 20,-.
Kan bestilles fra forbundskontoret.
Bergen Judo Klubb
Om sardiner i Bergen
Hvis det er noen som lurer på hvordan
det bergenske judofolk har det
blant sine sardiner, så må sant sies,
helt ræva. Vi er som kjent flyttet ut på
en gammel sardinfabrikk, og holder
på med en optimistisk sang der ute.
Det ble mye å gjøre, og de fagfolk som
sk ulle ta seg av de helt store problemer,
ser ut til å ikke foretrekke arbeid
blant sardinbokser - derfor går det
meget sent, men nå går det selvfølgelig
meget bedre! Det går jo framover,
det kan jo ikke gå bakover. Vel, hvem
vet når vi sta rter dusjen i en avkrok
som er haugevis av år. Ramler maling,
tak og vegger ned? Neppe, det har jo
ikke skjedd det siste hundre år i hvert
fa ll, så hvorfor akkurat nå, når vi skal
fl ytte inn? Nå har jo ikke dusjanlegget
på Verftet vårt vært brukt de siste
årene. Sardiner svømmer som kjent i
sin egen sjø.
Likevel håper vi at vi snart kan invi tere
hele judo-Norge til åpningsfest,
for det blir jo fint når vi endelig er
ferdig.
Midt oppe i disse kaotiske tider,
skjer det likevel en del sportslig aktivitet.
Bergens Studentene tar godt vare
på oss, og gir oss den konkurransetrening
vi trenger. Gode treningsleire i
sommer har også reddet en del. To
som må nevnes er Steffen Krogh
Pedersen og Vigdis Nesse. Disse to
har i høst vært ensomme svaler. Selv
om Steffen har fått med seg Kjetil Folgerø
og Torbjørn Næss fra Sotra, så
har han også reist en del rundt alene.
Militærtjeneste for de andre gutta, gjør
at Steffen stoler full t og fast på seg selv
dette siste året som junior. Og god er
han blitt. Vigdis Nesse har også fartet
rundt og trent mye på egen hånd,
rundt omkring for ikke å falle av lasset
i disse tider uten fast samling for de
aktive. Så det går altså an, og de
enkelte utøveres satsing gjør at klubben
fremdeles eksiste rer. Derfor kommer
vi sterkt igjen til neste år. Vigdis
Nesse og Jannicke Olsen drar i disse
dager til London for å trene, og vi
håper dermed at det er mye nyttig
instruksjon de har å bidra med ved
hjemkomsten. For på den måten har vi
også klart oss uten egen trener i det
året som klubben har slitt seg gjennom.
De aktive er ypperlige instruktører,
når vi tenker på hva de kan plukke
med seg ute i den store verden.
Bergen Judo Klubb håper å kunne
få fart i sakene snart.
Velkommen til vår Sardin Fabrikk
på kulturhuset på Nordnes, Verftet på
folkemunne.
Hilsen
Hilde Hjertnes
Bergen Judo Klubb
- Deltakerne på lederseminaret på Sundvollen i år. Nesten alle kretser var representert.
Steinkjer Judoklubb i fremgang

Mendes i avslappet posisjon i klubben.
18
Steinkjer Judoklubb har hatt stor
fremgang etter at Abraham Mendes
fra Israel startet som trener i august i
år. Han har svart belte, 4. Dan, og stor
internasjonal erfaring.
Klubben har fått 50 nye medlemmer,
og har startet med et nybegynnerkurs.
Det trenes både i karate og
judo tre kvelder pr. uke, og dette har
vist seg å gi resultater. Det første
stevnet som klubben deltok i var
Trondheim Cup, og resultatene ble:
En gull til Anette Dahlø, tre sølv til
henholdsvis Frode Alfnes, Elsa Almli
og Anton Finstad. En bronse til Nina
B. Dahlø, og tre 4.-plasser til Anita
Austli, Anders Bjøru og Jørn Terje
Krekling.
Den 10.11. 85 arrangerer kl ubben
Steinkj er Cup 2, og vi håper da på stor
deltakelse fra hele landet.
Med hi lsen
Steinkjer Judoklubb
"
Kampgny! '•
Striden om hvem som egentlig har
den eldste «Judolf» i landet, står fortsatt
mellom Florø og Trondheim.
Florø scorer ippon på Trøndelag i kampen om
Judolf-tittelen. Kamptid «split sekken».
Forslag til nytt navn på trøndær'n: «Karskulf».
Judolfs stolte foreldre, bedre kjent som «Saft» Fossum og Ann Hopkinson.
I denne historiske kampen om Judolf-tittelen fu lgte foreldrene ti l Judolf spent
med. OL '88 er de ambisiøse foreldrenes siktemål, kunne de fortelle i et følelsesladet
intervju etter kampen.
Jeg viser en faksimile fra Florø klubbavis
fra november 1978.
Til og med J udolfs foreldre er avbildet.

Forts. fra side 5
rene som har lengst tid som instruktører,
blir det:
Torkel Sauer (33 år), Olav Knutsen
(20), Henrik Lundh (18), Dag Hodne
(17), Gunnar Foss (16). Øivinn Tveter
(10), Thor Petterson (10) , Terje Gran
(9) og Erik Lian (8 år).
Tar vi for oss de dommere i klubben
som har representert NJJ K hele tiden
med dommerdagsverk over 10 stevner
år etter år, kommer Dag Hodne øverst
med Nina Nessing som en god nummer
to. Tar vi med de gamle traverne
som har trappet ned de siste årene,
kommer Torkel Sauer, Atle Lundsrud,
Ole-Jørgen Hammerstrøm, Erik Lian,
Terje Gran og Gunnar Foss.
Det er mange flere med mye og
hard dommerinnsats for NJJK. Klubbens
aktive dommere har nasjonal Alisens.
-Atle Lundsrud (nå lppon JK)
har IJF A-lisens. Terje Gran (nå
Sofiemyr JK) har IJF B-lisens.
Årets junior
Ole-Jørgen Hammerstrøm stiftet
«Årets Junior»-plakett i 1971, og har
betalt og utgitt plaketten i 14 år til utøvere
som: Foss, Eliassen, 0. Helland,
T. O. Hellan, Denne, Velvang, Halvorsen,
Tønnes, Andersen, Rustad, Andersen,
Berget, Traavik og Gregersen.
Utmerkelser
NJJK's høyeste utmerkelse er Æresmedlemskap,
som er tildelt Henrik
Lundh, Torkel Sauer, Olav Knutsen og
Gunnar Foss.
På klubbens ordinære generalforsamling
28. februar 1985 ble Per A.
Eliassen og Dag Hodne - for sin innsats
for NJJK - innstilt til Æresmedlemmer,
og vil få disse utmerkelsene
overrakt i forbindelse med 25-års jubi-'
leet.
I tillegg ti l Æresmedlem har også
NJJK et Livsvarig medlemskap og Det
Gylne Knebelte, som er tildelt de
nevnte herrer samt følgende personer:
Sam Melberg, Robert Marchant, Olle
Edeklev, Øivinn Tveter, Erik Haugen,
Heidi Andersen. Her er vi spente på
om det blir nye utnevnelser på festen.
Livsvarig Medlemskap er blitt tildelt:
Terje Lund, Trond Steinar Sem, Morten
Yggeseth og Ole-Jørgen Hammerstrøm.
Også her venter vi at det vi l
bli utdelt nye utmerkelser.
Det Gylne Knebelte er tildelt de
nevnte personer ovenfor, men det kan
også bli tildelt nye kandidater på festen.
20
Da NJJK ble stiftet, holdt de ti l i Sam
Melbergs Institutt på Bislet Bad fra
1960til 1962/ 63. Halling skole i Oscarsgt.
30 ble de nye lokalene fra 1963 og
frem ti I 1967. Deretter, ti I 1969, var
lokalene på Oslo Maskinistskole på
Etterstad, og i perioden 1969 - 71 var
NJJK på Kristelig Gymnasium i Josefines
gt. I 1971 flyttet klubben ut av
sentrum og fant veien til Tveita ungdomsskole
i Tvetenveien, hvor de var
til 1982. Da flyttet klubben enda lengre
ut fra sentrum, til Haugerud ungdomsskole
i Tvetenveien 1983, hvor
klubben har sine egne lokaler som
heter Haugerud Judo Senter, og er
NJJ K's dojo. De siste lokalene er skaffet
av Per E. Eliassen, og bygget opp
på dugnad av medlemmer. Det er
disse lokalene vi har i dag, de er på 200
kvm., og i ti llegg ligger det an til å få
enda 200 nye kvadratmeter i kjellerlokalene
på Haugerud skole.
Klubb-blad
Klubb-bladet «Hajime» så dagens
lys i 1972 og varte frem til 1976. Det
kom ut 11 nummer i A-5 format. Det
var en fin PR-periode, med stoff om
judo og hva som foregikk i klubben.
Gunnar Foss var redaktør for bladet,
og det var ham, samt klubb-medlemmer,
som skaffet stoff. Vi ønsker
«Hajime» en hjertelig ti lbakekomst når
diverse personer får bedre tid.
Etterord
Artikkelforfatteren har gjort så godt
han kan, og har nok ikke fått med alt.
Han kommer tilbake med enda bedre
og utfyllende historie for NJJK.
Dag Hodne
NJF ønsker herved NJJK og dets
medlemmer et godt 25 års jubileumsår
og en hyggelig fest.
Forts. fra side 6
Det ble gjort et avbrudd på dette tidspunktet,
og EJU's æresmedalje i gull
ble delt ut til Ertel, Genolini, Delforge,
Nauwelaerts (som mente at dette kanskje
kunne sees på som en oppfordring
til å trekke seg), Pickard, Wollf og
Bascobert (posthum).
13.
1. EJU's treningssenter for menn
allerede avviklet i Paris.
2. For kvinner 9. - 15.6. i Beauvallon
sur Mer.
14. Forslag
Fra styret:
Forslag om kvalifikasjoner for styreog
styremedlemmer. I korthet går forslaget
ut på:
Ingen aldersbegrensning.
Europeer av fødsel.
Minst 1. Dan ved egeninnsats (ikke
honorert), for sportsdirektør forlanges
minst 3. Dan.
Må kunne bruke minst 40 dager i
året på arbeidsinnsats, for sportsdirektører
minst 80 dager.
Flytende i minst to offisielle EJUspråk.
Dessuten en fordel med erfaring
fra organisering av sportsarrangementer,
erfaring som leder av
møter, kongresser etc .. samt erfaring
fra nasjonale og internasjonale
relasjoner.
For kandidater til komiteer gjelder
dessuten:
Erfaring fra komiteens saksområde.
Støtte fra eget forbund for betaling
av alle reise- og oppholdsutgifter.
Irland mente at et forslag om å forlange
«personality» ikke kunne godtas,
da det var umulig å avgjøre! Dette
ble da heller ikke vedtatt. Vest-Tyskland
mente at man ikke kunne forlange
IJF-dommerlisens for sportsdirektører.
Palmer gikk også imot at
man måtte være dommer for dette
vervet. Et viktigere kriterium måtte
være at man hadde vært med på å
arrangere minst to EJU-stevner. Han
mente tvert imot at sportsdirektørene
ikke skal ha noe med dommere å
gjøre. Kravet ble så strøket og forslaget
vedtatt.
Palmer mente videre at kongressen
burde kunne påvi rke va lget av EJUrepresentasjon
i !JF-kommisjoner. Kucera
mente at dette burde avgjøres av
styret. Palmer ønsket en avstemning
om dette, og med 13 mot 11 stemmer
ble det avgjort at styret skulle avgjøre
dette. (Norge stemte for Palmers forslag,
men nok en gang var Norden
splittet, kanskje fordi ingen visste at en
slik avstemning vil le komme, og de
fleste hadde et ureflektert forhold til
spørsmålet.)
Hjelp til små nasjoner:
Kypros. Island, Irland, Luxembourg
og Malta får en årlig kreditt på BF
200 000. Liechtenstein, Monaco og S.a,n,
Lengst i nord
'l
'
Kretstrener Per Nordland demonstrerer på basisfagkurset i Alta.
Lengst i nord har Finnmark Judoutvalg
avholdt sitt årsmøte. Det skjedde
13. januar i Alta. Det er for tiden sju
klubber i fylket, og ingen nye ventes å
komme til på en stund. Til stede på
årsmøtet var styret i FJU: Beret Wicklund
(leder) fra Alta, Einar Haave fra
Havøysund, Sigrun Skogvang fra Hammerfest,
Stein Lind Hansen fra Ki rkenes,
Per Nordland (kretstrener) fra
Karasjok og Marit Søndenaa fra HILA
(Høgskolens Idrettslag, Alta). I tillegg
møtte Ann-Agot Basma for Kirkenes
og Odd Viggo Røeggen for HILA.
Marino får fri deltakelse i EM. Bare
medlemmer med under 1000 medlemmer
er tatt hensyn ti l.
Et forslag om regler for veksling av
nasjonalitetsrepresentasjon. hvor begge
land må godkj enne dette, ble vedtatt.
Et forslag om krav ti l arrangører av
offisielle stevner, dvs. stevner som
skal inn på EJU-terminli sten, ble diskutert.
På bakgrunn fra et forslag om
andre regler fra Israel, ble det nedsatt
en komite med medlemmer fra DDR,
Frankrike, England, Danmark og Israel
under ledelse av Delforge for å diskutere
et forslag til neste kongress .
Den kanskje viktigste saken som var
oppe til behandling, var terminlista for
våren 1985. Ellers sto også Finnmarksmesterskapet
på programmet, og som
vanlig ble det avsluttet med valg.
Siden Finnmark er et nytt fylke i
judosammenheng, er det faglige nivået
lavt. Treningssamlinger og kurs
har vært prioritert i 83/84, og dette vil
fortsette i 1985. Til orientering har
Finnmark ingen autoriserte trenere,
men med eksamenskurset i februar vil
dette forhåpentligvis være en saga
blott. Det var 17 dommere med C-l i-
15.
Internasjonale Judofederasjon ( /JF)
IJF har nå 116 medlemmer. Hirose er
igjen valgt som visepesident i Asia,
etter at han tid ligere hadde trukket seg
ut av aktive verv. (Han var til stede på
Hamar.) På kong ressen i høst er en
rekke viktige poster på valg: Generalsekretær
Kempa (med motkandidat
fra Nigeria). assisterende sportsdirektør
Nauwelaerts (motkandidat fra Brasil
), kasserer Rodrigez (motkandidat
fra Nigeria). formann for Education &
diffusion, Olmes, sparket, kandidater
fra Holland (Gesi nk), Spania (Bagena).
Forslag fra IOC om å innføre kvinnejudo
som demonstrasjonsgren i 1988
1/l~F -
Trener for HILA, Odd Viggo Røeggen,
har det morsomt med sode-tsuri. Offeret
er Bjørn E. Floer, daglig leder av HILA
Judogruppe.
sens i fylket. Budsjettet for 1985 er på
30.000 kroner, og av dette er 16.000
kroner avsatt til utdanning og kursvirksomhet.
Det ble besluttet at Finnmarksmesterskapet
i judo skal gå i Karasjok den
26. - 28. april, og det er da i tilfelle det
første mesterskapet som blir avholdt
lengst nord i landet (klubbmesterskap
holdt utenfor). Langt de fleste judoutøverne
i fylket har ald ri sett en konkurranse
av dette format på nært hold,
så det er ventet at interessen for stevnet
vil være på topp. Stevnet er åpent
for alle som tør.
Odd Viggo Røeggen
***
og fullverdig gren i 1992. Dessuten
forslag fra IOC om å innføre forkvalifisering
til OL for judo med begrenset
deltakerantall i hver vektklasse (hvis
dette blir vedtatt, vil IJF av politiske
grunner antakelig akseptere kvoter til
hver kontinentale union, noe Europa
vi l tape mye på. Vi bør derfor sterkt
motarbeide dette forslaget).
VM i Soel går 26. - 29.9. 1985.
!JF-kongressen avholdes 24.9. 1985.
VM damer 25. - 27.11. 1986 i Maastricht.
16.
T. S.A. 25.2. 1986 i Barcelona.
EJU-kongress 15.4. 86 i Salzbourg.
Rune Neraal
21
<<Norsk Idrett>> 2/85
Judo-EM
- Spesielt på sponsor- og markedsføringssiden
burde vi ha kommet
i gang langt tidligere. Hovedsponsoren
var ikke i havn før tett
inn på mesterskapet startet og VMavisen
kom ut med et nødskrik via
postverket. Neste gang vi tar på
oss et mesterskap kommer vi i god
tid til å ta kontakt med en samarbeidspartner
om sponsingen. Med
den kvarte millionen vi fikk fra hovedsponsoren
ligger det an til et lite
overskudd, men senere vil vi nok
sikre oss delsponsorer før vi lander
på en hovedsponsor, sier Hans
Petter Andreassen, i Norges Judoforbund
etter at EM i judo har kommet
litt på avstand.
Men til tross for mas før mesterskapet
gikk selve arrangementet
helt etter programmet. Olrud
Hotel utenfor Hamar ble et yrende
og populært judo-senter dagene
mesterskapet varte. Selve arrangementet
gikk i en omgjort Storhamarhall.
Dommerproblemer
Spørsmål og· svar
Ludvig har problemer igjen. Denne
gang er de en smule teoretiske, men
jeg ska! prøve å svare.
Spørsmål:
a) En teknikk er utført. Kantdommer
en viser koka. Kantdommer to
viser wasari. Mattedommeren viser
yoko.
Hva skal opp på tavla?
Koka
Yoko
Wasari
Svar:
Her skal midterste verd i opp på
tavlen, altså yoko.
Spørsmål:
b) Du er kantdommer to, og opptager
når scoringen kommer på tavla, at
du ga scoring for den andre
utøveren. Hva skal du gjøre med
dette?
22
Sportslig gikk det da også katastrofalt
dårlig for de norske utøverne.
Ingen norske seire i det hele
tatt.og det fikk flere negative følger.
- Det norske TV-publikummet
fikk neppe noe godt inntrykk av judo
så lenge det ble fokusert på de
norske utøverne det meste av sendetiden.
Det er klart at mangel på sportslig
suksess for de norske utøverne
fikk store følger for et ekspansivt,
men lite forbund.
Kommentarer:
Dette stemmer ikke med virkeligheten.
Arbeidet med sponsing ble
igangsatt borti mot to år før EM, men vi
var uheldige med PR-firmaet, som vi
ga sparken etter trekvart år, før vi
måtte skaffe sponsing selv.
EM-avisen kom ut som bestemt
rundt weekenden før EM-start. Uro før
utgivelsen kan spores tilbake til vedkommende
som uttaler seg, da han
Svar:
Gjøre tegn ti l mattedommeren, for
eksempel ved å reise deg opp, at
du mener en fe il har oppstått.
Mattedommeren stopper kampen,
dere tar en dommersammenkalling
og retter fei len etter majoritetspri
nsi ppet.
Spørsmål:
c) Og hva skal opp på tavla hvis ingen
av dommerne gjør om sin vurdering?
Svar:
En slik diskusjon må alltid resultere
i enighet eller en 2- 1 vurdering.
Spørsmål:
d) Hva skal opp på tavla hvis alle
dommerne ga wasari, to for rød og
en for hvit?
Svar:
Dette spørsmålet dekkes av svaret
gitt under pkt. c).
ikke ville at forbundet skulle gi garanti
for trykningsutgiftene.
Det er tilfeller her i livet man må ha
tiltro, også til folk som påtar seg jobber
frivillig, ikke bare være skeptisk,
det har utviklingen vist.
Som formann i EM-komiteen irriterer
denne artikkelen i Norsk Idrett
meg, også andre i komiteen for øvrig,
da disse uriktige uttalelsene blir stående
for ettertid og ikke er mulige å
dementere. Atle Lundsrud
EJU-toppen
dommer og stevne-
teknisk
Dette blir aktuelle ansikter under
EM på Hamar i mai. - Stående Guy
Pel letier, Frankrike, mangeårig formann
i EJU's dommerkomite, og Karl
Wbst, Sverige, nyvalgt medlem av
dommerkomiteen. - Sittende Kazimierz
Jaremczak, Polen, og Balint
Putnik, Ungarn, begge medlemmer av
teknisk komite.
Herrelandslaget
dopingkontrollert
NIF's dopingkontrollgruppe dukker
opp uanmeldt til stevner og treningssamlinger.
I 1984 kom de på en av våre høstsamlinger.
Syv av våre folk ble testet
- samtlige tester var negative.
Det skulle bare mangle!
AL
Asker Cup li
20.9. 85
GUTTER:
- 56 kg:
1. Knut Harefallet, Fredrikstad JK
2. Knut Robøle, Nordre Land JK
3. Håkon Berg , Asker JK
3. Kåre Svan, Sofiemyr JK
- 60 kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo JK
2. Kristian Løvland, Trondheim JK
3. Lars Løvland, Lillesand JK
3. Ole Godager, Hamar JK
- 65 kg:
1. Øystein Johansen, Oslo JK
2. Helge Høgnes, Budosør
3. Dirha Ronzani, Stavanger JK
3. Ken Ivar Myrvold, Drammen JK
- 71 kg:
1. Rune Bergmann, Trondheim JK
2. Hans Chr. Jensen, Oslo JK
3. Håvard Moe, lppon JK
3. Torbjørn Næss, Sotra JK
- 78 kg:
1. Ivar Berget, Oslo JK
2. Trygve Torjussen, Stavanger JK
3. Eivind Halaas, Budosør
3. Jonny Roaldseth, Trondheim JK
- 86 kg:
1. Steffen Krogh Pedersen, Bergen JK
2. Per Magne Eide, Bergen JK
3. Mikaly Vjhehji, Lillestrøm JK
JENTER:
- 56 kg:
1. Anne Nystuen, Elverum JK
2. Eli Kvilhaug, Trondheim JK
3. Kjersti Arntzen, Landøya JK
- 56 kg:
1. Marianne Larsen, Stavanger JK
2. Tale Kyllingstad, Hamar JK
3. Torild Marthinsen, Landøya JK
- 61 kg:
1. Ingunn Wright, Oslo JK
2. Kristin Bue. Landøya JK
3. Rita Mala, Nordre Land JK
+ 61 kg:
1. Else Marie Bratt, Trondheim JK
2. Sissel Murvold, Trondheim JK
3. Anita Rødsbyhage, Nordre Land JK
VM junior 1986
Atle Lundsrud er innstilt som dommer
i VM for junior 86, som avholdes i
Roma i april måned.
Han er innstilt sammen med åtte
andre europeiske dommere til IJF,
som skal plukke ut seks stykker, samt
fordele de tre siste som reserver.
Lundsrud var for øvrig annen reserve
til VM senior, som nettopp er avsluttet
i Korea.
Overganger
Ivar Berget, Oslo Judo Klubb. (Tidl.
NJJK). Klarert 7.8.85.
Gunnar Røsberg, Trondheim Judokwai.
(Tidl. BSI). Klarert5.10.-85.
Kjetil Johnson, Ulstein JK. (Tidl. Hareid
IL). Klarert 5.10.-85.
Lisbeth Kulø, Ulstein JK. (Tidl. Hareid
IL). Klarert 5.10.-85.
Tove Apelseth, Ulstein JK. (Tidl. Hareid
IL). Klarert 5.10.-85.
Sigurd Bjørtvedt, LLspiller, UIK. (Tidl.
Budosør). Klarert 26.9.-85.
Rune M. Torgeirson, Oslo JK. (Tidl.
NJJK). Klarert 31.8.-85.
Halvor Størmer, Bergkam. Jgr. (Tidl.
NIH, Jgr.). Klarert 12.10.-85.
Knut Østby, UIK - Blindern. (Tidl.
NTHI Jgr.). Klarert 17.10.-85.
Anita Frog, Oslo JK. (Tid l. NJJK). Klarert
11 .9.-85. ·
Heidi Bogsveen, Oslo JK. (Tidl. Elverum).
Klarert 11.9.-85.
Studenter!
Student-VM '86 er bl itt lagt til
Canada. Hvilken by som skal ha
arrangementet vites ikke enda.
Med tanke på Chinchillas fine bronseplass
i år, har vi noe å forsvare, kanskje
det blir enda flere deltakere i 1986
enn de to vi sendte i år.
AL
Hello!
l'm Britta and I would like to have a
penfriend in Norway.
l'm 14 years old and my hobbys are
reading, listening to music, writing letters
and Judo.
lt's great if somebody write back.
Thanks and Good bye.
My address: Britta Laderach, Langer
Berg 21, 2806 Oyten, Germany.
Britta
Oss venninner imellom:
- Ja, så inviterte han meg hjem da, og
åpnet døren til dette skapet fullt av
minkkåper, minst femten - seksten
stykker, og sa at jeg bare kunne velge
den jeg helst ville ha.
- Hva måtte du gjøre da?
- Bare legge den litt opp på ermene.
Landslagsstall herrer
sen. og jun. pr. 1.10. 1985
Geir Inge Angelvik, Stavanger JK
Rune Bergmann, Tr.heim JKw/ldr.tr.
Sigurd Bjørtvedt, Budosør
Frank Evensen, Sandefjord JK
Per Magne Eide, Bergen JK/ldr.tr.
Dag A. Espeseth, Bergen JK
Cato Fjeldet, Gjøvik JK
Eivind Halaas, Budosør/ldr.tr.
Odd Hansen, Sotra JK
Odd G. Heffermel, MJC
Franz Hellern, lppon JK
Helge Høynes, Budosør/ ldr.tr.
Hans Chr. Jenssen, Oslo JK
Per A. K·ullbråten, Sofiemyr JK
Kay Otto Nielssen, Vennesla JK
Rune Nordstrand, Oslo JK/ ldr.tr.
Ole Bjørn Paulsen, Stavanger JK
Steffen Krogh Pedersen, Bergen JK
Johnny Roaldseth, Trondheim JKw
Stig Traavik, NJJK
Frithjof Thoen, MJC
Trygve B. Torjusen, Stavanger JK
David Verdu, MJC
Bjørn Aa. Ørmen, Fredrikstad JK
Norges Judoforbunds tidsfrister for
klubbenes rapporter/søknader/kontingenter
etc.
Innen 15. januar: Årsrapporter. Forslag
til forbundstinget innen åtte uker
før tinget.
Innen 31. januar: Første halvdel av
kontingenten.
Innen 1. februar: Søknad om materiellstøtte.
(Bevilget støtte må være
benyttet innen 1.11. s.å., ellers bortfaller
støtten.)
Innen 30. april: Klubbenes regnskap.
Innen 1. oktober: Annen halvdel av
kontingenten.
Reisestøtte til NM individuelt og lag,
14 dager etter avviklingen av arrangementet.
Til opplysning
På oms lagssiden av forrige nummer
av «Norsk Judo» sto det nr. 3-85. Det
skulle vært nr. 3/4-85, da det var et
dobbeltnummer, slik at dette nummer
er nr. 5-85.
Atle Lundsrud
23
VM - Korea
Judohegemoniet tilbake til Asia? - Japan 4 gull, Sør-Korea 2 gull.
Bare 2 gull til Europa - Sovjet og Østerrike en hver.