Norsk Judo, nr. 3 – 1985

Last ned
Download is available until [expire_date]
  • Versjon
  • Last ned 1035
  • Filstørrelse 12.87 MB
  • Antall filer 1
  • Opprettet 15. mars 1985
  • Sist oppdatert 12. april 2017

Norsk Judo, nr. 3 - 1985

Norsk Judo, nr. 3 - 1985

EM hamar
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400, ekskl.
moms.
Opplag: 2.400
Utgivelsesdatoer:
Ca. 20/ 1, 20/3, 20/5, 20/8, 20/ 10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
«Samling i bånn»
For de som er gamle nok vil kanskje dette uttrykk renne i hu fra
50-årene. Den gang gjaldt det våre skihoppere. Uttrykket har vært tatt
frem en rekke ganger i norsk idrett i flere forbund.
Denne gangen er det vår tur. Etter «innsatsen» på Hamar kan norsk
herrejudo forhåpentl igvis bare gå en vei.
Det er igrunnen ganske merkelig. Såvidt jeg har reg istrert har det å
kjempe på hjemmebane, uansett idrett, alltid vært en fordel og en
inspirasjon. Dette var en av grunnene til å påta seg et sl ikt arrangement
i Norge. Svenskene så ut til å betrakte Hamar som sin hjemmebane,
og overgikk seg selv med to bronse.
Nordmennene, som bl. a. har gått jevnt med og slått de to aktuel le
svenske bronsemedaljører flere ganger, virket totalt uinspirerte.
Selv de som lå an til å kunne vinne sine kamper tapte på tåpeligheter.
Alle straffer t ildelt nordmenn på Hamar var korrekt idømt, nemlig.
Unnskyldninger om dårlige forberedelser, manglende støtte fra forbundet,
ingen forbundstrener etc. godtas ikke.
De aktive, med god hjelp av sentrale figurer i norsk judo, greide å bli
kvitt vår langtidsansatte engelske t rener for et år siden, som vi fikk
engasjert rett for nesen på flere europeiske forbund - fordi de visste
bedre selv. Nå f ikk vi det hele i eget fang.
Det er på t ide at de aktive tar seg selv i nakken og ikke lenger er
imponert av beskuelsen av egen navle. Det er ikke nok å være «verdensmester
» i egne øyne.
Den nye forbundstreneren må snarest få klarhet i hvem som ønsker å
satse - «virkelig satse» - under kontroll og med en smule disiplin,
samt finne frem t il juniorer med utviklingsmuligheter.
Jeg ønsker ham lykke til og håper han får maksimal støtte både fra de
aktive og forbundsledelsen - han vil trenge det.
AL
3
Alfredo ChinchJlla snytt for
medalje i Open British '85
Så nær - og allikevel ikke lykkes i
bronsefinalen etter bortdømming. -
Chinchilla feide igjennom forpuljen
med to ippon-seire mot to engelskmenn,
hele 75 deltagere i klassen.
I første kamp i cupen møtte han
Frank Evensen, og vant med et poeng
etter dommeravgjørelse. Merkelig at
det ikke går an å seede bedre, slik at
landsmenn ikke slår hverandre ut så
tidlig.
I neste kamp vant han igjen med
ippon mot Vince, England, deretter ny
engelskmann, Weilson - igjen ipponseier.
Nå nærmet han seg toppen i cupen
på sin side, ny engelskmann, Earle,
denne kampen gikk full tid, men endte
med seier for Chinchilla.
Puljefinalen i B-puljen var helt jevn,
men det ble seier for engelskmannen
på fem poeng.
I bronsefinalen gikk Chinchilla etter
et stående armbend «waki gatame»,
som satt mens engelskmannen sto.
men det ble dømt «chui» for ulovlig
teknikk.
Etter dette mistet Chinchilla gnisten,
og greide ikke å ta igjen ledelsen
- 5. plass ble resultatet.
Geir Andersen stilte også opp i
denne klassen, men kom ikke gjennom
poolen.
Kay Otto Nielsen gikk sitt andre
storstevne etter pausen, og gikk lett
gjennom sin pool med to ippon-seire.
I cupen fikk han «walk over» i første
kamp. Så møtte han Kane fra England,
igjen klar ippon-seier til Kay Otto.
Kokothylo fra England var neste
mann, han er landslagsmann i klassen
nå, etter at Radburn trolig har gitt seg.
De har møtt hverandre flere ganger og
nordmannen har vunnet nesten hver
gang.
Kampen var helt jevn, og det måtte
dommeravgjørelse til. Resultat 2 - 1
til Kokothylo, som gikk til finalen og
tok sølvmedaljen.
Dette betød rekvalik for Nielsen,
Heidi Andersen, OJK, slår Inger Lise Solheim, MJC, i siste NM i Drammen.
hvor han møtte Ward fra England, forhenværende
landslagsmann i minus
186 kg's-klassen. Igjen ble det en helt
jevn kamp, med dommeravgjørelse2
· - 1 til Ward, som tok bronse i klassen.
Kay Otto endte på 9. plass i en klasse
med 30 deltagere.
Stig Traavik startet også bra ved å
vinne sin pool, men i første kamp i
cupen gikk det galt. Han tapte på
ippon mot Heslop fra England, som
igjen tapte sin neste kamp, og Stig var
ute.
Steffen Krogh Pedersen fra Bergen
debuterte i stevnet med max uflaks.
Han kom galt ned etter å ha blitt kastet
i en morote tidlig i sin første kamp,
skadet seg - judoskulder - og tilbragte
resten av stevnet med armen i
fatle - bedre lykke neste gang.
Tre norske dommere dømte som
oppkjøring til EM, og de greide seg, så
vidt jeg kunne se, meget bra.
Men - det hører med ved internasjonale
stevner å møte fram til
dommermøtet, som alltid er ca. en
halv time før kampstart, bare Terje
Gran greide det!
Undertegnede hadde fått med Gunnar
Grimstad fra NRK, som skulle
referere EM på Hamar, for å få ham litt
inn i miljøet samt se topp judo før EM.
Dette var vellykket, «tror jeg» - noe
kommentarene fra Hamar viste.
A.L.
Prosjekt '88
En aktuell fra NJF - Heidi Andersen,
OJK - meget vel fortjent.
Hun har resultater å vise til og har
ligget i Europa-toppen i to - tre år,
dessuten trener hun målbevisst.
Sannsynligvis går hun også ned en
vektklasse, noe jeg tror hun vil tjene på
resultatmessig.
Heidis første stevne i høst blir Åpent
Hollandsk i september, og så går det
slag i slag mot målet - OL '88 i Seuol.
De siste rykter går ut på at damejudo
er med for fullt fra OL '92, og vi l
bli presentasjonsidrett i '88, så lykke
til, Heidi!
AL
Kjent EM-ansikt
forbindelse med EM på Hamar
registrerte sikkert de som var der en
liten fyr med snurrbart og stokk som
var svært så aktiv i forbindelse med
arrangementet, særlig onsdag og torsdag
- langt roligere resten av tiden.
Det var Jaap Nauwelaerts de Age
fra Holland. Han er stevneteknisk
leder i IJF og EJU - en hard liten negl
med diktatoriske tendenser, men egentlig
en kjempehyggelig kar med sterk
ansvarsfølelse.
Som formann i EM-komiteen har
han gått igjen i mine drømmer før EM i
mareritts form.
Han ser alt, både galt og rett, og det
meste av forberedelsene har gått ut på
at han ikke skulle få noe å sette fingeren
på.
Det gikk bra denne gangen, og jeg
har fått Wim v. d. Heijden til å oversette
et intervju med ham fra det hollandske
judo-magasinet.
På den siste dagen av EM for junior i
Papendal '84 ble Jaap Neuwelaerts de
Age hedret i forbindelse med sitt 35
års jubileum som internasjonal «judoarbeider
». - Grunn nok til å slå av en
prat med en av de «helt store».
Under et koselig møte i hans leilighet
i Zandvoort, trenger man ikke å
spørre mye.
Godt bevertet av kone Hetty, sitter
intervjueren og Jaap(som han er kjent
som i judoverdenen) sammen i halvannen
time. Tid nok for jubilanten til å
prate full to bøker. Men så er det også
slik at det han ikke vet om judo, kan du
skrive bak på en fyrstikkeske.
Han ble født for 66 år siden i Haag,
hvor hans far hadde en restaurant.
Diplomet til handelsskolen ga ham
den nødvendige samfunnsinnsikt, men
fritiden gikk med til å sparke fotball. I ti
år deltok han med suksess i den kjente
fotballklubben HBS. Han har til og
med spilt ytre venstre på det hollandske
landslaget.
Kjærligheten til idretten kom også
til yttrykk i ervervelse av det meget
ettertraktede «e/vebyerskors» ( en skøytekonkurranse
som går gjennom elleve
byer og over 200 km).
Allerede før 1940 ble det startet jiujitsu-
trening hos Maurice van Nieuwenheizen.
De første skritt på judostien
ble tatt hos J. v. d. Bruggen i
1940.
Under krigen (1940- 45) måtte Nauwelaerts
«under jorden» etter å ha deltatt
i en streik som omfattet 800 mann
fra televerket.
Resten av krigstiden ble tilbragt i
Enschede, hvor han overlevde ved å
instruere i Meyers sportsinstitutt. I
mellomtiden samlet han diverse diplomer
- bl. a. i fysioterapi - og overraskende
nok viste det seg at Jaap er en
av de meget få judolærere som har en
«ekte» D-/isens i fotball. Ryktene sier
at han kommer til å søke på stillingen
som landslagstrener i fotball når judoarbeidet
er fullføt.
Etter å ha instruert «gutta på skauen»
i jiu-jitsu i 1943/44, fikk han ansvaret
for det som heter rekreasjonsarbeidet
for de allierte troppene, som var stasjonert
av Bloemendal. Ved avreisen
fikk han noen steiner og litt treverk,
noe som bokstavelig talt la grunnlaget
for det allment kjente og velrenomerte
sportsinstitutt Nauwelaerts de Age.
For oversiktens skyld, fikk jubilanten
presentert en del spørsmål som
han besvarte kort og konsist.
- Når kom du i berøring med judo?
- I 1940 startet jeg litt hos v. d.
Bruggen. Umiddelbart etter krigen
dro jeg sammen med G. Koning og
Jan Snijders fra Utrecht til Paris for å
få undervisning hos Kawaishi og J. de
Herdt.
- Har du deltatt selv i konkurranser?
- Ja, det skal være sant og visst. I
1948 kom jeg på annen-plass i åpen
klasse bak Jan Snijdes, og i 1951 fikk
jeg sølv i EM i lettvektklassen. Den
gang fantes det kun tre vektklasser.
Videre har jeg deltatt i mange team og
landskamper.
- Hvordan oppsto kontakten med
EJU og /JF?
- I årene 1947/ 48 fantes kun noen
få land hvor judo ble praktisert aktivt.
EJU ble opprettet i 1948 i London.
(Frankrike deltok først ikke), og her
var jeg til stede. I 1952 ble jeg valgt til
formann. men som følge av de politiske
konsekvensene av invasjonen i
Ungarn, tapte jeg gjenvalget i 1956
(med en stemme). og ble i stedetvalgt
som sportsdirektør, en stilling som jeg
innehar den dag i dag.
IJF ble startet i 1952 i Zurich, og fra
1953 har jeg vært styremedlem, og de
siste 25 år dessuten Direktør SportivAdjoint
».
- Hvordan forklarer du din vedvarende
entusiasme, og er du selv klar
over at turneringsledere ofte er illsinte
på deg når de ikke får godkjent et
arrangement de selv tror er bra?
- Man begynner på en bestemt
målsetting, og ser så at man får aksept
for sine retningslinjer. Man blir kjent
med internasjonalt miljø, diskusjonene,
reisene osv.
Som Directeur Sportiv er man hele
tiden i sentrum - lever med problemer
og problemløsninger, som fenger
en slik at det er vanskelig å bryte ut av
denne livsformen. Hans sjarmerende
kone formulerer det på en annen
måte: «Han ville dø hvis han ikke fikk
lov til å fortsette dette arbeidet.»
- Når det gjelder organiseringen av
turneringer er jeg fullstendig klar over
hvor surt det er, etter å ha gjort hauger
av arbeid, å få høre kjedelige bemerkninger
av en «bitte liten» mann. Jeg ser
det imidlertid som min plikt, med min
tekniske know-how, å sette de mest
nødvendige krav, og om nødvendig av
og til med hard hånd. Mitt prinsipp er
imidlertid at hvis man begynner å
kompromissere, så er man uegnet for
dette arbeidet. Mine betingelser hos
organisatoren·har aldri som mål å bli
populær på en billig måte.
Innimellom lufter Jaap seg over det
nåværende nederlandske judonivå.
Tilbakegangen av nederlandsk judo
de siste årene skyldes at massen av
5
EM-kampene fra dag til dag
Første dag, torsdag, ble kampene i
de to tyngste klassene avviklet.
+ 95 kg:
Den ne klassen hadde tre klare favoritter.
Tittelforsvareren van der Groeben
fra Vest-Tyskland, Støhr fra DDR,
og ikke minst Veritchev fra Sovjet, og i
tillegg outsideren, den råsterke negeren
Elvis Gordon fra England.
V. d. Groeben møtte etter å ha slått
Daminelli, Italia, i sin første kamp
Støhr fra DDR, et helt jevnt prestisjeoppgjør
mellom de «to» Tyskland, og
med hontai-seier 1 poeng til v. d.
Groeben. Neste mann fortyskeren var
Salonen, Finland, som ble slått med
yoko, deretter Kusmuk, Jugoslavia -
igjen seier og klar finale. Veritchev på
sin side overkjørte sine motstandere
på vei til finalen. Koka mot Zaprianov
fra Bulgaria, ippon over kjempestore
Kocman fra Tsjekkoslovakia, waza ari
over Gordon, England, og igjen ippon
mot Tolnai fra Ungarn.
I finalen angrep han v. d. Groeben
fra første sekund - en sasae tsuri
komi ashi fikk tyskeren ned i matten
og rett inn i holdegrep som satt. Finale-
seier på ippon etter 1 min. og 33
sek.
Første bronsefinale var mellom Kusmuk,
Jugoslavia, og Tolnai, Ungarn,
som endte med seier til Kusmuk.
Den andre bronsefinalen ble en
skandale-«kamp» mellom Salonen, Finland,
og Zaprianov fra Bulgaria. Zaprianov
gjorde absolutt ingen ting og
fikk den ene advarselen etter den
judoutøvere har fått for lite oppmerksomhet.
- I diverse sportsskoler er oppmerksomheten
mer rettet på andre, mer
kommersielle aktiviteter. Det finnes
tilstrekkelig ekspertise, men judoforbundet
må støtte og motivere sportsskolene
mer.
Selv om vi har kommet litt tilbake
må vi, hva judo angår, arbeide mer i
«dybden». Massen ·av judoutøvere må
bli begeistret igjen. Her ser vi også at
dommerbestanden er stor nok, men
det er få «enere». Dommerutviklingen
bør gå parallelt med den totale judoutviklingen.
Som siste spøsmål:
6
andre, og ble til slutt disket for passivitet.
Dommeren, Brunnerfra Vest-Tyskland,
gjorde et sterkt inntrykk da han
ikke slapp bulgareren av matten før
han hadde bukket pent for Salonen og
takket for kampen.
Judo-kotyme er viktig og skal overholdes
- bra, Brunner!
Inntil - 95 kg hadde også tre favoritter
og en outsider. Tittelforsvarer
Neurenther fra Vest-Tyskland, v. d.
Walle, Belgia, Vachon fra Frankrike,
og outsideren Preschel, DDR. Russeren
Divisenko hørte også med til de
man regnet med skulle kjempe om
medaljene.
Her hadde igjen begge tyskerne
trukket i samme pulje. Neurenther,
Vest-Tyskland, ekspederte grekeren
Nikas ut av EM etter 2.44 min., og
møtte Preschel, DDR. Tittelforsvareren
angrep og angrep mens Preschel
prøvde noen kontringer, men ble liggende
etter med en koka på benfeiing
av Neurenther.
Det så ut som om vest-tyskeren
hadde det hele under kontroll, men
plutselig kontret Preschel med en
sasae-tsuri komi ashi, og Neurenther
tok matten som et fallent tre - ippon.
Vachon fra Frankrike var nå Preschels
neste motstander, og han hadde slått
Kolamidski, Polen, og Jensen fra
Danmark. Vachon er en lur rev og slo
Preschel med en strangulering, og var
i finalen.
I den andre puljen herjet van der
Walle vilt. Kovas, Ungarn, og Koko-
- Har du ennå et ønske på judoområdet:
Merkelig nok tok Nauwelaerts en
pause før han svarte, og han sa:
- Når man blir eldre begynner man
å relativere. Man veier forskjellige faktorer
mot hverandre, og ser viktigheten
av å ivareta sportens overordnede
mål, og man ender opp med en
sterk idealistisk holdning. Jeg synes at
man altfor ofte konsentrerer seg om
det å vinne eller å tape i judosporten av
i dag. Vi må finne en måte å bruke
denne sporten som oppdragende middel.
taylo fra England tapte på ippon, russeren
Divisenko pådro seg keikoko og
nederlenderen Meijer tapte på yoko.
Finalen ble spesiell. Disse to fighterne
har så forskjellig stil at det aldri
ble noen god kamp, men full fart var
det. Etter 2.12 min. fikk v. d. Walle til en
kraftig fotfeiing, og Vachon spant
rundt.
Dommeren dømte ippon, kantdommeren
opponerte ikke, v. d. Walle så
forbauset ut. Vachon tok det sporty,
men noe mer enn en wazari var det
ikke, kanskje bare en god yoko.
Første bronsefinale ble vunnet av
Preschel, DDR, over Kovaes fra Ungarn,
og siste bronse gikk til Neurenther
med seier over Meijer, Nederland.
Fredag, med klassene - 86 kg og
- 78 kg, ble den spennende dagen.
-86 kg:
Her havnet alle de beste i samme
pulje. Seisenbacher, Østerrike, og
Pesniak fra Sovjet var favoritter.
Men vi følger den til da delvis ubeskrevne
vest-tyske mester fra 83 og 84,
Bazyniski. Topp tent på oppgaven,
godt inspirert av norske forbindelser.
Første kamp var mot Purkert, Tsjekkoslovakia,
her ble det seier på wazari.
Neste kamp mot øst-tyskeren Boravski,
her lå det an til en prestisjekamp
igjen, men Bazyniski avgjorde det hele
med en nydelig uchi mata etter 1.52
min. Så en øst-europeer igjen.,. V.a,r,g,a
Altså: Undervisning i pedagogisk
betydning. Da kan man sette pris på
både idrett og lek. Dette vil gi den
unge judoutøver en bredere oppdragelse,
med innvirkning på karakterforming,
fysisk motstandsdyktighet
og evne til å tåle «juling». Det ville
gjøre meg lykkelig om man kunne
arbeide videre med dette.
Slik som med alt annet, tok også
denne samtalen slutt, men judo-Nederland
håper å kunne se Jaap ennå i
mange år «bak bordet».
*
fra Ungarn. Ledelse på toe monage
etter 90 sek, så en koka-scoring, og
Bazyniski var i finalen.
På den andre siden startet Seisenbacher
fra Østerrike opp mot Petrov
fra Bulgaria.
For de som så og hørte TV, foralte
kommentatorene Grimstad og Haugen
om hvor god østerrikeren var, og
refererte hans merittliste. De levnet
små muligheter til Petrov, som utnyttet
Seisenbachers uoppmerksomhet
og snudde han trill rundt.
Plutselig lå «feil» mann på ryggen,
og OL-mesteren var utslått.
Dette viser hvor fort det kan være
gjort i judo, og at det lønner seg å
kjempe også med innsiden av hodet.
Kommentatorene fikk det travelt
med å bla i sine papirer etter opplysninger
om Petrov. Merkelig at ikke
Tony Mac hadde gitt beskjed om hans
bronse fra EM 1984.
Pesniak hadde allikevel ingen vanskeligheter
på sin side. Sadej fra
Polen, Fournier, Frankrike og også
Petrov ble «mat».
Pesniak er sannsynligvis en av de
allsidigste teknikere i verdenstoppen,
samtidig som han har en enorm styrke
og judo-intelligens.
Finalen ble en total enveiskjøring.
Selv med maksimal norsk støtte fra
spesielle styremedlemmer i NJF var
det kattens lek med musa. Tavlen full
på Pesniaks side, men ikke den store
scoringen.
Bronsefinalene ble vunnet av Pe-
Enkelte underlige situasjoner oppsto gjerne.
Her en avart av fjel/klatring.
Zaprianov, Bulgaria, og Salonen, Finland, gikk en kjedelig bronsefinale. Zaprianov pådro
seg «hansukemake»-diskvalifikasjon for passivi tet.
trov fra Bulgaria mot Boravski, DDR,
og av Seisenbacher, Østerrike, mot
Varga fra Ungarn.
- 78 kg:
Dette var klassen alle gledet seg til,
muligens unntagen Wieneckefra VestTyskland.
En klar favoritt, Neil Adams fra
England, var ute etter «hevn» for blamasjen
i Los Angeles OL.
Dagens første kamp var Wienecke
mot Øhmiger, DDR, juniormester i EM
1983. Etter 10 sekunder ledet Øhmiger
med yoko. Vest-tyskeren pådro seg
passivitetsadvarsel og scoret en koka,
men tapte.
Øst-tyskerens neste kamp var mot
polakken Legien, som endte med tap,
og OL-mesteren var ute etter en kamp .
Legien fortsatte å vinne, først mot
svensken Per Kjellin, og avsluttet så
med ippon mot Fratica fra Romaniaog
klar for finalen.
I den nederste puljen gjorde Adams
fra England som han ville. Eneste
mulige «motstander» var Novak fra
Frankrike, som tapte mot russeren
Chestakov. Resten ble oppvisningskamper
for Adams.
Lescak fra Jugoslavia, Schafter fra
Sveits og Chestakov, Sovjet, ble alle
slått på samme måten (se billedserie),
og det samme igjen i finalen. Polakken
var sjanseløs, og etter 100 sek. var det
slutt. Alle seire kom på juji gatame
- ippon lenge før kampslutt.
EM's mest suverene vinner, som
ventet. - Tvi-tvi i VM i Korea i september,
Neil.
Novak, Frankrike, slo Fratica med
yoko i den første bronsefinalen.
I den andre bronsefinalen var Norden
representert (vi blir jo gjerne nordiske
i slike sammenhenger når våre
egne gjør det dårlig).
Per Kjellin, Sverige, mot Chestakov
fra Sovjet. Dette ble et skikkelig bikkjeslagsmål
med ta og gi fra begge
sider. Ingen store scoringer, men
sannsynligvis klassens hardeste
kamp.
Kjellin fikk en smell i hodet og holdt
nesten på å ~åtte gi seg, men kom
igjen.
Helt jevnt, domsavsigelse 2-1 til
Kjellin, og vill jubel i hallen. Grattis,
Per!!!
Håper dette er å vise veg for oss
andre her oppe i nord.
Lørdag, tredje dag og ofte en mellomdag.
Klassene - 71 kg og - 65 kg.
- 71 kg:
Soleklar favoritt var Namgalauri fra
Sovjet.
Første offer var van der Kist fra
Nederland, som bare tapte med koka.
Cinvat fra Romania tapte med ippon
og Brown, England, med wazari-tap.
Klar for finale: Mellilo, Frankrike, gikk
hardt ut og slo vest-tyskeren+ Fuch,t-
7
Nei/ Adams i tre taser i sitt ypperlige mattearbeid.
8
meyer og spanjolen Ruiz, men tapt~
mot ungareren Hajtos som kom til
finalen. Finalen ble jevnere enn ventet,
men russeren vant med en yoko og en
koka-scoring.
I den første bronsefinalen slo Br.own
fra England vest-tyskeren Fuc_htmeyer,
og i den andre vant ~ell1lo,
Frankrike, over Ciuvat, Romania.
- 65 kg:
Dette ble en stor ekstra seier for
rumeneren Serban, som tapte bronsefinalen
i Liege i fjor etter en strangule~
ring som er det verste jeg har sett I
judo.
Kombinasjonen tøff engelskmann,
uheldig rumener og elendig domm~r.
gjorde at kveling satt for lenge. Ærlig
talt trodde jeg Serban var livløs da han
ble båret ut etter et forferdelig kaos på
matten, med direkte TV-overføring av
en mageliggende fotograf mellom
benene på leger, ledere og dommere.
Et herlig comeback for en ung toppfighter.
Serban slo ut Heggqvist, Sverige -
Gevers, Nederland - Palhschek, Polen,
og var i finalen. .
I den andre puljen var favoritten
Alexandre fra Frankrike. Han slo ut
finnen Hirvonen. dansken Favre. russeren
Sokolov og Palhschek, DDR.
Finalen ble elendig. Eneste spenningsmoment
var om dommeren skulle
gi regjerende europamester Alexandre
seieren eller til nykomlingen
Serban - det ble Serban. Bronsen
gikk til Palhschek, DDR, mot Sokolov,
Sovjet.
I den andre bronsefinalen møttes
Heggqvist, Sverige, og Laats fra Belgia.
Igjen en rivende match med en
svenske som sannsynligvis følte seg
på hjemmebane.
Ingen store scoringer til noen, helt
jevnt. Svensken noe høyere og sterkere
enn belgieren, som har glimrende
teknikk og et ikke fullt så «glimrende
» temperament.
Etter domsavsigelsen 2-1 til svensken,
bare gikk han av matten uten å
hilse - publikum pep og belgieren
snudde seg og ga «fingeren» til publikum.
Dette er utillatelig og bør bety
disiplinærstraff til herr Laats, som bør
lære seg penere manerer - men nok
en grattis til Sverige og Jørgen H.
Siste dag: EM 1985
DE:l helt store og de halvt små. - 60
kg og Åpen klasse.
- 60 kg: . .
Storfavoritt var Tletsen fra Sovjet.
Tvers igjennom sin pulje. Lockhart,
Irland - Stollberg, DDR - Roux,
Jeg har fått tillatelse til å offentliggjøre
landslagstrener Rune Sundlands rapport
til NJF etter EM
Frankrike, og i finalen. Følgende ansvarsfordeling var fast-
På den andre siden rumeneren lagt fra landslagskomite herrer:
Dani, nesten like suveren. Petrikov,
Tsjekkoslovakia- Diemisniuk, Polen Inge Jarl Claussen, form. 1.1.k. herrer:
- Sortillo, Spania - finale. · · r t ar
Finalen ble intet å rope hurra for. Lagleder, admin1stra iv ansv .
Dani hadde stor respekt for Tletseris Kåre Nordby, medl. 1.1.k. herrer:
ura nage, og befant seg stort sett på Ansvar for video-opptak.
mattekant. Ingen scoringer, men seier
til russeren. Roux, Frankrike og Sortillo,
Spania, .tok seg av sine motsta~dere
i bronsefinalene - henholdsvis
Petritov, Tsjekkoslovakia, og Gertsekov
fra Bulgaria.
Åpen klasse:
Her var de samlet, stort sett folket
fra + 95 og - 95 kg, pluss noen nye.
Ingen spesiell favoritt før kampene
startet, men bjørnen Biktachev satt~
seg i voldsom respekt etter hvert. V1
følger finalistene.
v. d. Groeben, Vest-Tyskland, møtte
v. d. Walle, Belgi a, og vant uten store
vanskeligheter. Likeledes mot den
2. 14 meter høye sveitseren Jehle. Mot
Polens Basik vant han knepent, men
var i finalen.
Biktachev snudde alle rundt i te
guruma, Kocmar, Tsjekko -:---- Vachon,
Frankrike, og Lioc, Romania.
I finalen mistet russeren hodet (det
har jeg for øvrig sett han gjøre før i
avgjørende kamper, kanskje skulle
Rune Sundland:
Coach-ansvarlig for trenings- og
konkurranseaktiviteter under EM.
Denne rapporten omhandler kun de
aktiviteter undertegnede hadde ansvaret
for.
Plan for oppvarming, coaching o~
samarbeid med pressen ble utarbeidet
sammen med utøverne den siste
helge-samlingen før EM.
Treningstider på treningsmatten på
Olrud Hotell ble bestilt etter å ha konferert
med utøverne dagen etter ankomst.
Undertegnede hadde også
ansvaret for trekningen og vektkontroll/
registrering av utøverne om morgenen
konkurransedagen.
Konkurransen
Torsdag 9.5. - Tungvekt(+ 95 kg):
Ingen norske deltakere.
han kontakte Rei lo) mens v. d. Groe- Lett tungvekt(+ 95 kg):
ben brukte innsiden av sitt. Kay Otto Nilsen, Vennesla JK.
Biktachev scoret en yoko etter 20
sekunder men tyskeren kastet en 1. runde: WO.
nydelig ~azari med en ko ouchi gari. 2. runde: Sosna, Tsjekkoslovakia.
Kampdommeren ga ippon, men måtte
annullere.
Senere scoret tyskeren nok en
koka, og russeren gikk med bøyet
hode av matta.
El vis Gordon, England, vant den
første bronsefinalen mot Cioc fra
Romania fullt fortjent etter bra kamper,
og Basik, Polen, den andre mot
franskmannen Vacon.
Dermed var EM over for denne
gang, med en enkel avslutningsseremoni
hvor EJU-flagget ble overl att
Beog,rad, Jugoslavia, for EM senior
herrer i 1986. A. L.
Kay Otto følger planlagt taktikk, og
«griper fatt» i kampen helt fra start.
Han dominerer og holder seg foran
Sosna til det gjenstår ca halvannet
minutt. Ingen har scoringer, men ~ay
liggerforan på bedre initiativ og akt1v1-
tet. Kay begynner å bli sliten, og
Sosna klarer ved en liten tempoøkning
å tilrive seg initiativet, Kay prøver
å svare, men går helt tom, og
pådrar seg både «mølle» og shido for
passivitet mot slutten av kampen. Idet
sluttsignalet går er Kay helt i «tåka», o~
Sosna scorer wasa ari med Sode Tsun
komi goshi.
Sosna taper neste kamp mot Preschel,
som siden får bronse.
Kommentar:
På grunn av manglende treningsog
konkurransetilbud for tungvektere
og lett tungvektere i Norge, er det vanskelig
for Kay å utvikle og kontrollere
sin «mattekondisjon». Løping og vekttrening
kan vanskelig erstatte hard
judotrening med kvalitetspartnere:
Vennesla JK arbeider med å få til et
eller- flere lengre utenlandsopphold
for Kay i England eller Frankrike. Problemet
er som vanlig økonomi, samt å
beholde den jobben Kay har i øyeblikket.
Med Kay Ottos innstilling og mentalitet
vil slike utenlandsopphold i tillegg
til NJF's begrensedetilbud om trening
i utlandet, kunne kompensere for
manglende trenings- og konkurransetilbud
her hjemme.
Rent konkret må Kay Otto også
arbeide med å utvikle sitt angrepsmønster
i tache-waza videre, samt å
prøve å øke tempoet på sitt ne-wazaarbeid.
. . .d
Begge disse tingene er 1~1dlert1
sterkt relatert til hard judotrening.
Fredag 10.5. - Mellomvekt(+ 86 kg):
Ingen norske deltagere.
Weltervekt(+ 78 kg):
Frithjof Thoen, Marienlyst JC.
1. runde: W.O.
2. runde: Lescak, Jugoslavia.
Lescak er en ny sterk utøver fra
Jugoslavia, med flere sterke inte:nasjonale
resultater - bl.a. 5. plass I OL
1984. I første runde beseiret han Myllyla,
Finland, som også må betegne~
som en av Europas sterkeste utøvere I
denne vektklassen. .
Frithjof har et sterkt grep, og taktikken
gikk ut på å benytte d~tte slik at
han hele tiden var førende I kampen,
og kunne angripe først. Frithjof gjo~de
en bra jobb, og taktikken fungerte fint,
bortsett fra en ting: dommeren oppfattet
Frithjofs angrep som aktiv passiv(tet
og idømte shido??? Utrolig!!! Fnthjof
krummet nakken og gikk på og
scoret en koka. Det var i hvert fall_ de~
ene sidedommeren og jeg enig 1.
Hoveddommeren reagerte imidlertid
ikke!
Etter full tid var det derfor ingen
scoringer på tavla, kun en shido til
er>
9
Frithjof, på tross av at han hadde vært
dominerende gjennom hele kampen.
Lescak tapte i neste kamp for
Adams (GBR), som siden vant vektklassen.
I rekvalifiseringen bekjempet
han Schaffter, Sveits, før bronsefinalen
mot Fratica, Romania.
Kommentar:
Frithjof gjorde den jobben han var
satt til å gjøre. Han dominerte Lescak
med sitt grep, klarte å bekjempe de
down-periodene han har vært plaget
av i tidligere matcher. Resultatmessig
kan vi imidlertid ikke være fornøyd,
idet Frithjof ikke sto som vinner når
fløyta gikk.
Vi må arbeide videre med Frithjofs
angrep, slik at han i større grad kan
avgjøre sine kamper med scoringer,
og også oftere få anledning til å
benytte sin sterke ne-waza.
Frithjof har liknende problemer som
Kay Otto med treningspartnere i sin
klubb, selv om utvalget er brukbart på
landslagssamlinger. Dette fører til at
han kan ha litt for dårlig tempo i sine
angrep.
Lørdag 11.5. - + 71 kg:
Frank Evensen, Sandefjord JK.
1. runde: Frank Evensen, W.O.
2. runde: Sulli, Italia.
Frank klarte ikke å ta initiativ i kampen,
og ga bort en billig scoring tidlig i
matchen. Han kom aldri til med sin
fryktede ne-waza, og var litt for omstendelig
og bundet i oppbyggingen
av angrepene.
Etter scoringen klarte Frank i perioder
å tilrive seg et lite initiativ, men fikk
aldri satt inn sterke angrep. Sulli klarte
å ri av scoringen helt til kampslutt.
Sulli tapte neste kamp mot en av
favoritten e: Brown, GBR, og endte til
slutt på 5. plass.
Kommentar:
Frank har fysikk og teknikk til å nå
svært langt. Han trenger imidlertid
kontinuerlig arbeid og oppfølging for
å utvikle seg taktisk og frigjøre seg i
angrepsfasen.
Dette blir nå mulig med en heltidsansatt
forbundstrener, som kan samarbeide
med klubbtrenerne.
Frank er også avhengig av i større
grad å oppsøke treningsmiljøer utenfor
Sandefjord.
NJF må her få til en ordning med
arbeidsgiver, slik at Frank beholder
jobben.
+ 65 kg:
Alfredo Chinchilla, NJJK.
1. runde: Botev, Bulgaria.
Chinchilla, Sokolov fra Sovjet og
Alexandre, Frankrike, var trukket i
samme pulje, og det lå an til en voldsom
kamp helt fra start av.
Botev ville det imidlertid annerledes.
Han er en fysisk sterk og forholdsvis
ung utøver, med mange gode
Det norske laget fra venstre: Alfredo Chinchilla, Kay Otto Nielsen, Fridthjof Thoen, Geir
Andersen, Rune Sund/and (trener), Stig Traavik, Inge Jarl Clausen (lagleder). - Frank
Evensen var ikke til stede.
10
plasseringer fra juniormesterskap. Alfredo
lot uten videre Bo tev ta initiativet
i kampen, og lot ham beholde det hele
første halvdel?! Denne avventende
holdningen kan ha sammenheng med
Alfredos albueskade, som tvinger ham
til å gå til venstre (hans minst sterke
side).
Etter et kort avbrekk midtveis i kampen
får Alfredo samlet tankene, og
forstår at dette ikke vil holde.
Han starter derfor et voldsomt kjør,
og Botev har store problemer med å
holde seg på bena. Denne påtvungede
forseringen kulminerer imidlertid
i et dårlig timettomoenage-angrep,
som dommeren ganske riktig straffer
med chui for nedrivning.
Botev rir av denne ledelsen, og
taper i neste kamp for Sokolov, Sovjet,
som i sin tur taper for Alexandre,
Frankrike. - Begge disse var i favorittski
ktet.
Kommentar:
Dette var definitivt Alfredos siste
konkurranse i + 65 kg's-klassen. Den
ressursmessige oppbyggingen han
har gjennomgått de siste to årene
(spesielt muskelstyrke), gjør at han nå
har store problemer med å klare 65 kg.
«Bantingen» blir en for stor belastning
både fysisk og mentalt, og i etterkant
kan man stille seg spørsmålet om han
heller skulle ha prøvd å kvalifisere seg
i + 71 kg.
Alfredo er normalt en bedre utøver
enn Botev.
Men med den mangelen på «fighting-
spirit» og initiativ som denne gangen
preget Alfredo, legger han utfallet
av kampen i Botevs hender, og kan
dermed ikke forvente å vinne.
Alfredo er den av de norske utøverne
som var utsatt for størst press under
dette EM. Han pleier imidlertid å
beherske slikt press bra. Årsaken til
denne forholdsvis «tamme» innsatsen
er derfor trolig summen av flere uheldige
omstendigheter. ( «Banting », skade,
«klønete» forberedelser fra 1.1.k.-h
og forventningspress).
Med hensyn til Alfredos judokarriere
vil han ikke ha noen problemer
med å utvikle sine ressurser videre,
slik at han blir en «fullblods» + 71 kg's
utøver.
Teknikken er hans sterkeste side i
dag, og denne må holdes ajour med
utviklingen, og også utvikles videre.
Med mer erfaring og målbevisst arbeid
vil han også bedre evnen til å motstå
ulike pressfaktorer og unngå at andres
fe il innvirker på egen prestasjon.
Søndag 12.5. - + 60 kg:
Stig Traavik NJJK. Legeforbud på
grunn av sykdom.
Apen klasse:
Kay Otto Nilssen, Vennesla JK.
1. kamp: Kosthenberger, Osterrike.
Kosthenberger er Europamester i+
95 kg fra 1983. Han har også en rekke
sterke internasjonale plasseringer
både i åpen klasse og+ 95 kg, og er en
meget erfaren og sterk utøver.
Kay Otto har møtt ham tidligere og
hadde tro på at han skulle klare denne
oppgaven.
Taktikken gikk ut på å holde et
større tempo enn det Kosthenberger
trives med, og kjøre på sterke og sikre
angrep på kanten som gjorde det vanskelig
for Kosthenberger å komme til
med sine sterke kontreringer.
Torsdagens «sprekk» syntes ikke å
bekymre Kay Otto. Han gikk ut i kjent
stil, og Kosthenberger fikk etter hvert
«mølle». De få gangene Kosthenberger
slapp til med angrep, hadde Kay
Otto ingen problemer med å parere.
Kay scoret en yuko på kanten som
dommeren dømte ut. Vedkommende
sidedommer hadde for anledningen
sin oppmerksomhet rettet mot nabomatta!
OK - ingen scoring, men en
hantei-avgjørelse burde nå vært sikret
til vår fordel.
Men den gang ei. Dommeren lot en
internasjonal størrelse som Kosthenberger
få en sjanse til, og lot utrolig
nok avgjørelsen gå til østerrikeren
med første plass.
Han beseiret i neste match Stohr,
DDR, som er Europamester i tungvekt
fra 1983. Han tapte til slutt mot polakken
i klassen og endte på 5. plass.
Konklusjon:
Målsettingen var å få en nordmann
til bronsefinale. Resultatmessig var
derfor EM '85 en skuffelse. En faglig
analyse av kampene er imidlertid ikke
så nedslående.
Generelt sett holder vi tilfredsstillende
standard i ne-waza. og har bra
forsvar/ parader i tache waza.
Vi viste imidlertid visse tempo-problemer
både oppe og nede, og har
vanskeligheter med å skape scoringssituasjoner.
Trenden er at de tradisjonelt sett
teknisk gode utøverne må gi tapt for
mer fysisk sterke utøvere. Dette kan vi
utnytte til vår fordel i fremtiden.
Vi tapte alle våre kamper knepent,
enkelte ganger på egne feil og andre
ganger på tvilsom dømming.
;
Det norske laget var som vertskap det siste som marsjerte inn før dommerne.
I fremtiden må vi satse på a markere
oss sterkere offensivt, og derved gjøre
et bedre inntrykk på dommerne.
EM '85 viste at det er jevnere i toppen
enn noen gang. Svært mange
kamper ble avgjort ved hantei, og
marginene er svært små.
Resultatmessig må vi innse at vi
etter dette EM havnet i den dårligste
halvdelen blant de som røk ut i første
runde. I denne gruppen finner vi også
OL-mester Wiennecke og mange andre
sterke utøvere. Jeg har derfor stor
tro på at skrittet opp til teten ikke er
større enn at vi kan ta det. Dette
underbygges også av tidligere resultater.
Behovet for en heltidsengasjert
trener er imidlertid mer uttalt enn på
lenge. Dette vil muliggjøre en bedre
kontroll med utøvernes ressursmessige
og teknisk/taktiske utvikling.
Det vil også hindre at utøvernes treningsdisiplin
og motivasjon belastes
med elementære feil fra 1.1.k.-h's side.
Utøvere og ledere må nå samles til
en felles «fight» for at vi skal nå den
siste biten opp og etablere oss i toppen.
Jeg er overbevist om at vi kan klare
det i løpet av de neste tre årene, men vi
må slutte å gjøre de samme administrative
«blemmene» om igjen.
Ytterligere rapport (administrative
ting) og endelige resultater vil besørges
av 1.1.k.-h.
På vegne av landslaget vil jeg gratulere
arrangørene med et perfekt gjennomført
arrangement sett fra utøver/
trener-siden. Alt i forbindelse med
konkurransen, innkvartering, bespisning
o. I. som berørte utøverne, fungerte
utmerket. Jeg har også inntrykk
av at de utenlandske utøverne og trenerne
deler dette syn.
Vi vil i denne forbindelse takke Atle
Lundsrud, Gunnar Winther, Ellen Winther.
Unni Gran, Claus Solheim, Ellen
Troy, Ove Stenvik, Stein Åge Bingen,
Anne Lise Hjelmen. Erik Mølmen,
sekretariatet, guider, Hamar JK og alle
som har bidratt til en profesjonell
gjennomføring av arrangementet.
J. Sundland
11
EM '85 -
NJF's annet EM, denne gang for
herrer senior, er gått over i historien
uten de helt store resultater for det
norske judolandslaget. Men det er
ikke arrangørens bord.
Forberedelsene til mesterskapet begynte
for to år siden. Undertegnede
ble ansatt på forbundskontoret 1.1 .
1984 med hovedoppgave EM '85.
Tidlig fikk vi trommet sammen en
EM-komite, som egentlig besto av to
komiteer-en i Oslo og en på Hamar.
Gunnar Klingwall var formann på
Hamar. Med seg hadde han Klaus
Solheim, Ove Stenvik, Svein Age Bingen
- alle judofolk.
I tillegg Helge Jørgensen, direktør
på Astoria Hotell, fylkesordfører Sverre
Fjeld og Ørjan Alhaug fra Hamar
næringsråd.
Hovedkomiteen her i Oslo besto av
meg som formann - i den viktige
delen økonomi/ PR hadde vi Gunnar
Winther, Rune Neraal, Jan Faye-Lund
og Erik Werner.
I hallen skulle Erik Mølmen, Klaus
Solheim, Lars Hvardal og Ove Stenvik
ha ansvaret.
Hotellene sorterte under Ellen Winther,
presse under Carsten Carlsen og
transport under Jan Sørlie.
De fleste av forbundsstyrets medlemmer
ble trukket inn, samt andre
judofolk etter behov. Dessuten ble det
en del overlappinger under selve stevnedagene.
I tillegg kommer en rekke
kjente judofolk i stevnesekretariatet.
historie
Det viste seg at det hele fungerte
riktig bra, og vi viser i den anledning til
to brev fra henholdsvis England og
Østerrike som beviser dette.
Jeg vil allikevel få trekke frem 8 - 1 O
navn som jeg betrakter som hjørnesteinene
i arrangementet og hvis tilstedeværelse
var av største betydning.
Jeg er dem stor takk skyldig.
Ellen Winther, Gunnar Winther, Ellen
Troy, Klaus Solheim, Ove Stenvik,
Stein Age Bingen, Erik Mølmen, Carsten
Carlsen, Unni Gran, Anne Lise
Heimen og Jan Sørlie. - MANGE
TAKK!
Tilbake til forberedelsene.
Stevneteknisk var Gunnar Winther
hovedansvarlig for avvikling og stevnesekretariat,
slik at det tenkte jeg
ikke på i det hele tatt.
Hamarfolket pluss Mølmen syntes
nok jeg var plagsom til tider med stadig
nye forlangender, men mukket
bare litt, krummet nakken, gikk på og
løste problemene.
Jeg hadde også de som presset
meg. Martin Lewis' besøk blir sannsynligvis
ikke så fort glemt på Hamar.
Han var meget betenkt over hallen, og
la ikke skjul på det, til og med ekstra
toaletter - 10 i tallet - ble forlangt. Til
sammen kom EJU's krav til ekstra
utstyr i hallen oss på ca. 15.000 kroner.
Lewis' besøk var bare laber bris mot
tirsdag kveld 7.5. kl. 22.00. Da var
sportskommisjonen på plass med Neuwelaerts
i spissen. Mølmen, Solheim,
Bingen og Stenvik glemmer ikke den
kvelden så fort. Jeg var ufin nok til å
holde meg i bakgrunnen - jeg hadde
samme runden i '82, men grep inn et
par ganger når jeg syntes det gikk for
langt.
Firkløveret bukket og nikket og
skrev ned lange lister. Alt var galt,
enda det først var neste dag kl. 15 hallen
skulle godkjennes.
Onsdag 8.5. opprandt - generalprøven
skulle gjennomføres, med kamper
og dommere - alt skulle fungere.
Som dommer har jeg vært på utallige
generalprøver. Sirkuset vi opplevde
kvelden før skjer som regel da.
Aldri har en generalprøve tatt kortere
tid, ikke en bemerkning av betydning
- alt OK.
Martin Lewis kom bort til meg og sa:
I England har vi et ordspråk som sier:
«Du har forandret et svineøre til en
silkepung» - det har dere greid her
- gratulerer.
Hotellene tok Ellen Winther seg av.
Det ble litt av en kabal etter hvert,
mange av de store landene hadde
minst 50 prosent flere meg seg av
supportere etc. enn det vi forventet.
Dette var tydeligvis en populær måte å
få en Norges-tur på. Ellen trakk inn sin
datter Birgitte, og jeg regner med at
det ble en del sene kvelder på familien
Winther i april og mai.
Hovedhotellet vårt, Olrud, ble plutselig
for lite - selv med en kapasitet
på nesten 350 personer. Astoria, som
var beregnet på pressen, ble trukket
mer inn, samtidig som våre egne funksjonærer
ble kastet ut og måtte bo

at
President Hvardal «slår ut håret» sammen med alle guidene våre, en praktfull norsk bukett. - (Foto: Hamar Arbeiderblad.)
12
privat. Et problem som Hamar-komiteen
løste fint.
På hotellet gikk innsjekkingen sin
gang - nasjon etter nasjon på tilsammen
25 dukket opp. Det ble strijobbet
i sekretariatet.
Rom ble fordelt - matbilletter utlevert
- alle nasjoner ble registrert og
fikk sine adgangskort - mapper med
alle opplysninger utlevert - fotos tatt
- drakter innlevert for nummerering,
samt alt gjort klart til trekning onsdag
kveld.
Alt fungerte takket være Ellen Winther
og hennes stab. Det så til tider
kaotisk ut, men jentene laget «løype»
som alle måtte igjennom - ingen ting
klikket.
Einar Oulie, førstesjåfør, får instruksjon av Ellen Winther. Ellen Troy i bakgrunnen.
Flagg- og hymnekontrollen var historiens
mest originale. Etter at lagleder
hadde godkjent at flagget var riktig,
sto dirigenten fra Hamar Janitsjar
og sang den aktuelle nasjonalsang fra
boka, for godkjennelse. Stor jubel fra
alle lagledere.
Etter registreringen ble laglederne
tildelt en eller to guider, alt etter størrelse
av kontingenten.
32 søte og flinke jenter fra Hamar i
turkis sweatshirt og grå bukser, som til
sammen representerte 14 språk, skulle
hjelpe til under oppholdet - et meget
populært service-tilbud.
Guidenes første oppdrag var å vise
trenerne hvor veiing og trening kunne
utføres. Bankettsalen i Olrud Hotell
var blitt til Europas fineste dojo - to
matter på ca. 100 m2 hver sto til disposisjon
under krystall-lysekroner
svømmehall og trimrom likeså. Flere
av delegasjonene spurte om prisen for
å få benytte disse tilbud, og trodde
ikke sine egne ører da vi fortalte at det
var gratis.
HOS HEIJDEN SPORT
FAR JUDO-FOLKET
ALT PA ETT STED!
KVALITETSDRAKTER FRA MATSURU:
STANDARD: God drakt for nybegynnere.
EKSTRA: Kraftigere bomullslvalitet for viderekomne utøvere.
SUPER: 100 % bomull. Dobbeltvevd, ekstra tykk for trenere
og til konkurransebruk.
VI NYLON: Topp konkurransedrakt, hvitfarget.
Vi fører også et stort utvalg i beskyttelsesutstyr,
støttebandasjer, sandaler m. m.
13
,,
Hodebry, problemer løses. - Ellen Winther og Unni Gran i sving.
Maten ble også positivt kommentert,
spesielt lunsjbordet. I det hele tatt
ydet hotellene på Hamar topp service.
Til gjengjeld var de meget fornøyd
med judofolket.
Fra begge hoteller ble det sagt at så
minimalt med bråk hadde de aldri hatt
fra noen gruppe idrett eller andre, og
attpå til så mange.
Også den avsluttende banketten,
med nesten 400 mennesker, forløp
smertefritt.
Men tilbaketil det som skjedde utenom
hotellet.
Delegasjonene ble hentet på Fornebu
med buss. Mottagelseskomite
var Gry Alexandersen, Jan Ulvås og
Jan Sørlie samt en fransktalende
guide fra Hamar.
På det meste var hele ni busser i
NJF-formann Lars Hvardal ønsker velkommen under apningsseremonien.
14
sving samt seks Mazda'er vi hadde fått
låne av Ullern Bil.
For å gi et inntrykk av størrelsen på
det økonomiske, kom transportbudsjettet
vårt opp i nesten 70.000 kroner.
Vi hadde jo transport, bil eller buss, til
disposisjon hele tiden.
Økonomien var hovedhodepinen.
Vi ønsket å sette det hele bort til et
sponsorfirma, hvilket vi gjorde. Firmaet
holdt oss med snakk i trekvart år
til vi ga det sparken. Firmaet er senere
strøket som firma, viser det seg. Nå
måtte vi stole på oss selv og judoverden.
Etter påtrykk fra NJF's EM-komite,
og spesielt Rune Neraal, fikk vi ordnet
sponsing gjennom president Kucera,
EJU - gjennom president Matsumae,
IJF - Tokai Universitetet og til DENTSU,
Japans største reklamebyrå, som
til slutt skaffet UBIX og Mazda som
sponsorer.
Vi var økonomisk reddet. I tillegg
fikk vi låne biler fra Ullern Bil og kopieringsmaskiner
fra UBIX til sekretariatet.
i hallen - pressesenteret og hotellet.
NRK betalte en del for sendingen,
samt at vi fikk litt støtte fra Hamar
kommune og norske judoleverandører.
Publikum skulle gi oss overskuddet,
men den gang ei - se annen epistel.
~
I tillegg til plakater og annonser
samt god lokal presseomtale, utga vi
en judo-avis rundt Mjøsa i over 50.000
eksemplarer. Vi landet allikevel ca.
100.000 kroner under budsjettet for
billettsalg.
Manglende publikumsfremmøte var
det eneste de deltagende nasjoner
hadde å klage på i forbindelse med
arrangementet, og jeg må si at jeg
også er maksimalt skuffet over judoens
utøvere i Norge, som ikke kjente
sin besøkelsestid.
I hallen fungerte alt under Winthers
ledelse. Kampene både for de norske
og utenlandske aktører kommenteres
i andre artikler.
Presse-senteret under Carsten Carlsen
fikk mye skryt. Ca. 60 - 70
presse-, radio- og TV-folk, samt fotografer,
benyttet seg av dette.
Hamar Televerk stilte med sentralbord
og damer. 15 linjer gikk ut og
maks. ventetid var 15 min. for å
komme til det mest avsidesliggende Gunnar Winther /eder sitt meget dyktige stevnesekretariat. Full kontroll hele tiden.
sted i Europa.
Like mange splitter nye Facit skrit
vemaskiner var utlånt av importøren
på Hamar.
I tillegg var flere telexer og telefak- E
ser til disposisjon. Eget mørkerom var EMBLEM R
innredet for fotografene, og også det
fungerte perfekt.
Anne Lise Hjelmen og hennes stab
sto for servicen i hallen. Kaffe, mineralvann
og rundstykker til funksjonærer,
presse, EJU-folket, dommere -
og ikke minst NRK's folk - gjorde at
også de siste var fornøyd og roste ser-
Fire nøkkelfigurer på Hamar. De gjorde en
kjempeinnsats hver på sin måte. F(!ran:
Solheim og Klingvall. - Bak: Stenv1k og
Bingen.
V i fremstiller følgende
produkter:
Emalje emblemer
Vævede
Guldtrækkeri
Selvklæbende
Maskinbroderede "
skriv eller ring efter vor brochure
G.K.PEDERSEN Aps
Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
Danmark. Telefon: 02-870474,
Telex: 37109 gkp dk.
ANHENG
Direkte fra verksted
Stor 20 mm:
Gull kr. 380,00 - Sølv kr. 80,00
Liten 17 mm:
Gull kr. 280,00 - Sølv kr. 65,00
Veneziansk kjede
38 cm:
Double kr. 40,00 - Sølv kr. 40,00
Gull kr. 450,00
50 cm:
Double kr. 50,00 - Sølv kr. 50,00
Gull kr. 550,00
Klubbrabatt...,... 10 % ved kjøp av
minimum 10 anheng.
Anhengene sendes
pr. postoppkrav.
Gullsmed
ATLE LUNDSRUD A/S
Postboks 4 - 1340 Bekkestua
15
EM
JUDo

Kast i
kast i
EM-byen
Judobyen
Hamar
SPOk1,
Vellykket EM.
f I fire dager har Hamar slåfl .
okus ·for et uk"eni I
oner TV ·seere ! •nlall m1111.
land. For sjøl r 25 europeiske
ikk om Judosporten
e er av de store her i landet,
Svenskene klarff" kuns.s lykket å
~:::e bronsemedaljer i deu e knallselskapet
- mens Nor es !~ .::k Ul eller tur. På bildet ,!1•
azret Tielseri SovJel Gh
orahe Dani fra Ro~ania ~te emaua.
Tletseri lok g~ . På
=
usserbjømen brummet -
ntndc kamp. van der Groebui m1p1c inn i k.1ml)(
n, ~g de! var lett for tilskuerene ringskic i Sol' at
han ville vinne. A_ggn:ssivog påg.licudc htlt 1i~a.
og mcgc1 p .li p.usl11 ror den r.istcrkc Biktathc·s
moutoL ~I i motsetning tit manic av dc andre
kaml)(M I tungvd;tsklasRn der de (km· bare
sl.lir Oll, m 1ngcr mot h'Ctandrc, '3r dc1 vi rkelig
masser ~v flo tte grep rncd pUel&tnde «lur1 e1u rcr
Litt tilbaketrukket fra sekretariatet, egentlig i ishockeyhal/ens utvisningsboks. Fra høyre:
Atle Schjødt fra OL-komiteen, Lars Hvardal, formann i NJF, Atle Lundsrud, formann i
EM-komiteen.
Astrid Reehorst i full fart i «løypa» de laget for innsjekkingen.
vicen. Bare NRK alene hadde ca. 25
personer i sving under stevnet.
Alt i alt gikk det bra, bortsett fra et
tidsproblem med dopingkontrollen en
dag på grunn av utenforliggende
årsaker.
Tilsammen var ca. 100 personer
involvert, med smått og stort. Dette er
klart det største arrangement innen
judo i Norge - 161 deltagere pluss
ledere, dommere etc. fra 25 europeiske
nasjoner besøkte Hamar og Norge.
Faktisk ser det ut til at vi får til et
overskudd attpå til. A. L.
18
EM '85
Selv om de idrettslige resultatene ikke
var på høyden, gikk arrangementet
bra, syntes vi selv.
Tydeligvis har også andre fått et bra
inntrykk, og jeg tillater meg å offentliggjøre
to av de positive reaksjonene
fra personer som har en viss tyngde.
Leyrer er generalsekretær i det Østerrikske
forbundet og EJU-president
Kucevas høyre hånd.
Martin Lewis er visepresident i EJU
med spesielt ansvar for EM-arrangementer.
AL
Dear Atle
Of the many fetters that I have written
to you recently about the European
Championships in Hamar, this is the
one that gives me the greatest pleasure,
not because it is the last, but
because it praises the best pertormance
that I have seen trom any
Organising Committee in recent years.
The way in which you transformed
what was a very untriendly location
was amazing, and in tact many of my
colleagues asked me wheter I had
really visited the same place two
months earlier. So my very sincere
congratulations to you all for your
great ettorts.
This morning I received a telephone
cal! trom Mr. John Goodbody, an
English journalist and sports writer
who is the senior judo correspondent
in A.I.P.S., to say that the press taci/ities
were extremely comtortable and
efficiently organised, and that all the
journalists without question were very
happy with the arrangements that
were made for them.
I have written to one or two of your
col/eagues, but I would be gratefull it
you would thank everybody on my
behalf for their efforts that made my
own particular task much easier.
I am sorry that I had to leave befare the
end, but having seen the beginning, I
knew that I would have no further
work to do.
PS!
Yours sincerely,
Martin Lewis
I ene/ose a couple of photographs
which commemmorate the Feast of
the God!
20 21
BILDER SIDE 19:
Glimt fra arrangementet: Hamar janitsjar - dommerne på pinebenken - bakgrunnsjobbene - premieutdeling og fra presseog
kommunikasjonssenteret.
BILDER SIDE 20, 21 og 22:
Fra kampene: Kjel/in, Sverige - v. d. Groeben, Vest-Tyskland - Biktachev, Sovjet - Nielsen, Norge - Gordon, England osv.
22
sportmatten
Gerd von Kruchten
Fabr.-lmp.-Exp.
Christinastr. 11
NL-5981 BS Panningen
Tel.: 0031-47603082,
0031-47603915, 0031-47601191
Polypress Judomatter!
Vinyl belagt, i rødt og grønt.
Hjørnene sveiset, undersiden
Anti-slipt.
Mattestørrelser etter ønske,
Vinyl - Velour - Bomull matter.
Eget verksted til innretning
av Dojo'r.
Brukte matter tas i bytte.
Vi sender Dem gjerne våre
mønster og prisliste.
Jos Appelman
Kirkebakken 6
1750 Halden
Tlf .:(031) 87 542
Sehr geehrte Damen und Herren,
ich dart Sie im Namen des bsterreichischen
Judoverbandes fur die
hervorragende Ausrichtung der Europameisterschaft
Manner recht herzlich
begliJckwunschen.
Sie haben in jeder Beziehung vorbildliche
Bedingungen geschaffen und
ich glaube, das alle beteiligten Nationen
sich durch aufmerksame Betreuung
sehr wohl in Norwegen gefuhlt
haben.
Wir fur unseren Teil haben den Aufenthalt
sehr genossen und mochten
dator herzlichen Dank sagen.
Mit freundlichen Grussen
M. Leyrer
Gen.sekretær
Hva med dommerne?
Før i tiden var alt mye enklere. I riktig
gamle dager trengte en ikke dommere.
Utøverne dro til en holme - og
den som returnerte var vinner.
For hodejegerne var det enda enklere:
Deltaker med hode: vinner. Deltaker
uten hode: taper.
Kloke menn fant fort ut at disse reglene
ble for enkle i JUDO. Det ble krevet
andre måter å kåre en vinner på,
samtidig som en ønsket å ha litt peiling
på hvorfor. Derfor fikk vi dommerne.
- En av dem er ATLE.
ATLE LUNDSRUD - en av veteranene
i norsk judomiljø og nestor blant
dommerne i Norge. Han er «vår mann»
i den internasjonale dommerstanden,
og fikk høsten 1984 i EM i Spania sin
IJF A-lisens - den første i Norge.
Atle har bestandig vært «fresk» i
sine meninger, og vi fant det på sin
plass meq et lite intervju med et lite
tilbakeblikk, naturlig nok, men også
med et våkent øye for fremtiden og
muligheter for judoen i Norge.
Han har meninger om det meste
som foregår i judo-Norge, og mener
bl.a. at graderinger er uinteressant og
at beltets viktigste funksjon er å holde
jakka sammen (hvis det rekker rundt),
ikke fargen. - Så over til intervjuet:
- Ja, Atle, gratulerer med A-lisens,
det er jo den høyeste status som
dommer. - Hva mener du at IJU A-lisens
betyr for norsk judo?
- Det betyr at norsk judo er registrert
på kartet, ikke bare i EJU, men
også internasjonalt, dvs. utenom Europa.
Jeg har alltid vært opptatt av at
norsk judo skal markere seg, slik at vi
ikke havner blant de nasjonene som
t
blir sett på med et lite smil i munnviken.
Vi er registrert som en nasjon
som, selv om vi ikke har toppfightere
utenom damene internasjonalt, er et
land som tross alt jobber med sakene.
- Hva tror du grunnen er til at vi
ikke har fightere på toppnivå?
- Grunnen er at de vi møter, i alle
fall på herresiden, og det utvikler seg
sikkert også på damesiden, er proffer
- ganske enkelt. Og med våre økonomiske
betingelser har vi vanskelig
for å komme dit opp.
- Hvilke ambisjoner har du?
- Jeg vil jo si at målet er å få
dømme et OL. Det kan jo bli noen VM,
men OL er målet. Hvis jeg greier det i
'88 har jeg nådd mitt mål. Hvis ikke er
det 1992. Men jeg vil vurdere meg selv.
Jeg har sagt at dommere over 55 år i
internasjonale mesterskap er en vederstyggelighet.
Selvfølgelig har det ikke
bare med det å gjøre hvor gammel en
er av år, men også av sinn og fysikk.
- Trenger vi dommere med internasjonal
A-lisens i et land som Norge?
- Ja, det synes jeg. Vær klar over at
i Europa, i hvert fall i den store verden,
er det ingen som vet hvor Norge ligger,
men de vet om Skandinavia, og
andre skandinaviske land satser på
dette, og vi bør følge med så vi er registrert
på kartet, hvilket har betydning
for norsk judo.
Over til mer hjemlige ting, personlige
spørsmål:
- Når begynte du med judo?
- Altfor sent. Jeg begynte da jeg
var 28 - 29 år. Jeg hadde drevet med
all mulig slags idrett, først og fremst
fri-idrett - for 30 år og 30 kg siden.
Jeg løp bl.a. mange stafetter - trente
fem dager i uka i tillegg til terrengløp
og orientering. Etter hvert ble jeg gift
og ble roligere, men fant ut at mosjon
måtte jeg ha, og så ble det judo. Jeg
var i det første kullet som NJJK hadde
på Halling skole. Det var rundt 1962
- 1963.
- Når begynte du å dømme?
- Noe senere. Jeg var med på
klubblaget til NJJK og fikk en del
juling av svensker, polakker, dansker
osv. Jeg kom så langt som til 2. kyu, og
Ole Hammerstrøm, som dessverre har
gitt seg, og jeg bestemte oss for å
satse på dømming på grunn av at vi for
å komme videre måtte ha dommere,
hvilket vi ikke hadde den gang.
Det første dommerkurset jeg var på
var i regi av det svenske judoforbundet
i Goteborg, og da hadde vi en hollandsk
dommer, Buehei, en av de
beste i Europa. Vi ble etter hvert gradert
til 1. Dan ved en kombinasjon av
dømming, kampinstruksjon og teknikk.
Vi kunne derfor delta på flere
kurs fordi vi hadde en bedre bakgrunn.
- Første NM ble vel arrangert i
1969?
- Ja, og da satt jeg kun som kantdommer.
- Og nå er ringen sluttet med NM i
Nadderudhallen igjen etter det store
NM i 1970?
- Ja, da var jeg mattedommer. Vi
hadde jo startet lppon judoklubb, som
arrangerte NM.
- Hvilke tanker gjør du deg nå etter
15 år med lppon JK som arrangør
igjen?
- Det var jo tilfeldigheter at det ble
holdt i Nadderudhallen for 15 år siden.
Den var ny, og de var interessert i å
presentere hallen. De var henrykt,
samtidig som vi fikk treningslokaler
for I ppon judoklubb. Publikumstallet i
1970 er for øvrig det høyeste som er
registrert i Nadderudhallen - ca. 1600
- nesten like mange kom ikke inn.
- Startet du lppon judoklubb?
23
- Ja, jeg kan vel tillate meg å si at
jeg startet den. Jeg kunne instruere til
blått belte kanp teknisk. Kamper hadde
jeg jo sett en del av, men jeg var i et
dilemma - dømming, instruksjon
eller trener. Men i grunnen hadde vi
flere instruktører, så det ble dømming.
Første internasjonale mesterskap
jeg dømte var et nordisk mesterskap i
Goteborg for ca. 15 -16 år siden. Vi
dømte ikke noe dårligere enn de
andre, og dermed var vi skikkelig i
gang.
- Hvilke forpliktelser mener du det
medfører å ha A-lisens?
- Jeg vet ikke om jeg nå har flere
forpliktelser enn det jeg alltid synes å
ha hatt, for jeg har så mye glede av
judo. Forpliktelsene ligger i at en prøver
å få med seg andre og selv jobber
innen forbundet. Jeg har vel ikke vært
flink nok og villig nok til å holde dommerkurs
rundt om i landet, fordi så
mange week-ender brukes likevel. Det
kan jeg tenke meg å gjøre etter et evt.
OL i 1988. - Jeg har jo også forretning
og familie å tenke på.
- Under EM for junior i Spania, da
du fikk lisensen, pådro du deg stevnets
sørste pipekonsert. Hva tenkte du
da?
Hm. - Jeg har pådratt meg
større pipekonsert enn den i Spania,
og grunnen til det tror jeg er at jeg er
en av de få dommerne i Europa som
gir blaffen i hvor utøverne kommer fra.
For meg er en rød og en hvit.
Jeg tenker som så: Jeg er den som
er nærmest fighterne ute på matta.
Gjengen på tribunen sitter 100-150
meterfra det hele, og har ikke forstand
på det som foregår. Hvis du ikke regner
slik, resulterer det i at du blir forferdelig
nervøs og kan gjøre feil. Men
under et jr.-EM i Ungarn må jeg innrømme
at jeg så meg om etter utgangen.
Jeg er også nervøs - veldig nervøs
før jeg kommer i gang, og jeg vil
gjerne ha en kamp eller to, som helst
skal gå bra, før nervene er under kontroll.
Jeg dømmer fordi jeg synes det
er moro, men jeg merker at jeg er eldre
nå enn for 10 år siden!
- Noen spesielle stevner du husker
i Norge?
- Det i Nadderudhallen som jeg
nevnte, var jo fantastisk.
24
- Mer spesielle stevner du husker
som dommer. Det har jo ikke vært de
helt store pipekonsertene her?
- Nei, det er ikke det helt store når
det gjelder pipekonserter, men det
som er tøft i Norge er når det er lagN
M og Marienlyst og NJJK møtes, da
ligger det så mye spenning i luften at
tildels sindige folk har skjelt meg ut
etterpå. Jeg er sta og de er sta, men
som oftest kommer de og ber om unnskyldning.
Jeg har vært på grensen til å innrapportere
folk eller lagledere - stort
sett ikke fightere.
- Synes du det har vært ille?
- Nei, jeg synes ikke det, absolutt
ikke, men en ting jeg aldri har gjort, og
som en dommer heller aldri må gjøre,
er å diskutere sine avgjørelser etter en
kamp - f. eks. med deltakerne.
En annen ting er at dommere blir
mer og mer utsatt uansett idrett, det
ser man i pressen. Hittil har vi ikke
vært godt nok stoff, men det kan
komme hos oss også.
- Hvordan synes du trenden
norsk dømming er?
- Jeg synes den er bra. Og jeg må
si at når jeg kommer ut på mindre
stevner og det kommer helt ukjente
folk som er med deg og dømmer, så er
jeg positivt overrasket over hva de
presterer.
Jeg vil påstå at norske dommere
kvalitativt kan måle seg med hvilket
som helst land i norden. Sannsynligvis
har vi ett land som ligger foran oss,
kanskje bedre, kanskje ikke, og det er
Sverige.
- Til slutt en kort replikk om judo i
Norge sett fra en dommers synspunkt,
personlig synspunkt eller en veterans
synspunkt.
- Vi har jo fått en fornuftig sammentømret
organisasjon. Vi har kommet
så langt at vi har ro på årstingene
og en saklighet på 90 prosent.
Veldig ofte har jeg stått for den usaklige
del, men uten en smule usaklighet
blir det jo like kjedelig som en stortingsdebatt.
Ellers synes jeg utviklingen i judoen
i Norge har vært positiv, spesielt de
siste 5 - 6 årene. Resultatmessig tror
jeg vi skal slite voldsomt for å oppnå
resultater internasjonalt, ganske enkelt
fordi motstanderne er proffe, som
jeg har sagt før. Ikke halv-proff, men
proff. Med vår økonomi har vi liten
mulighet til å hamle opp med dem. I
«Prosjekt '88» tror jeg de store idrettene
stikker av med kaka. Det ville
glede meg hvis jeg tok feil, for det ville
rette opp vår økonomi, men det ser ut
ti I at jeg får rett.
- Hva med dommerne?
- Jeg kunne ha lyst til på sikt å
reise rundt å holde repetisjonskurs for
dommerne. De som er i toppen er
meget gode. Vi har i dag 4 - 5 kandidater
som med litt trimming, hard jobbing
og litt flaks kan måle seg med
hvem som helst i Europa.
Når det gjelder jentene har vi tre
som dømmer aktivt, som dømmer vel
så godt som gutta. Jentene kan være
tøffere i vanskelige situasjoner, og
mister ikke så lett hodet.
- Hva kreves av en god dommer?
- Han skal være fit - i god form til
et stevne - med andre ord edru kvelden
før. Skandinaviske dommere har
et dårlig rykte i så måte. En skal være
klar over at deltakere i alle stevner. fra
kretsmesterskap til VM/OL, har lagt
ned så meget arbeid og trening at det
minste de kan forlange er at dommeren
er våken når han dømmer. Jeg har
sett groteske eksempler i den sammenheng.
Nøytralitet - det kan være vanskelig.
Vi ser det stadig ute i Europa. Det
har forekommet kjøp og salg.
En annen ting er at dommeren må
«trene» i å dømme, og kunne det han
holder på med. Han skal være like
godt forberedt som de som går kampen.
I den sammenheng må man være
klar over at det er stor forskjell på kvaI
itet og tempo i større stevner ute, ikke
bare EM og VM, enn det er i f. eks.
Blindern Cup.
Det stiller sterkere krav til oss i
Norge enn f. eks. franske dommere
som er vant til europeisk toppnivå hver
gang det dømmes.
Derfor må våre toppdommere, ikke
bare de med IJF-lisens. men også de
som er i hælene på oss, få sjansen til å
komme ut og dømme.
Det krever en annen innstilling fra
styret til DK's budsjett, som har vært
en salderingspost i alle år. Man kan jo
alltids håpe, det er tross alt dommerne
våre som har kommet til finalene hittil!
Jens Aasved
Dommerproblemer
Spørsmål og svar
To saker denne gang med problemer
for Ludvig.
Spørsmål:
1. Som kantdommer ser du en rekke
små uregelmessigheter av typen
(hånd som angriper ben som har
god kontakt med matta, nedriving
og tomoenage med strakt ben). Du
har selv markert dette, men ikke
fått oppmerksomhet for ditt syn
hos de to andre dommerne.
a) På hvilken måte skal en kantdommer
korrekt vise at regelbrudd
har skjedd?
Svar:
Ved å gjøre tegn til kampleder at
han har sett en uregelmessighet,
enten ved sittende å gjøre samme
håndtegn som ved «matte» rettet
mot kampleder, eller hvis denne
ikke registrerer det, ved å reise seg
opp.
Deretter blir det dommerdiskusjon
mellom alle tre dommerne.
b) Hvor mange ganger skal regelbruddene
få skje før du reagerer
videre?
Svar:
Reglene sier med en gang, men i
praksis skjer det gjerne ved annen
gangs brudd på reglene.
c) På hvilken måte skal du nå reagere?
Svar:
Den som har utført regelbruddene
skal straffes, i disse tilfellene hånd
som angriper i benet - ski do, nedriving
eller strakt ben i toemonage,
hikomi chui - straff chui.
Spørsmål:
2. En sprekk mellom to matter får en
av utøverne til å vrikke foten. Ingen
av utøverne utøvet dytt eller drag
mot motparten i skadeøyeblikket.
Den skadede er ute av stand til å
fortsette. Det er ingen scoringer på
tavla. Hva skal mattedommer dømme
når kampen
a) har vart i 10 sekunder,
halv tid,
fem sekunder igjen av kampen.
Svar:
Kampen vinnes av den som ikke er
skadet, 10 poeng kicken gaeshi.
b) Har det noen betydning at det
er lagkamp?
Fantastiske Vamashita,
seier for 9. gang
Det all japanske mesterskap sto i de
to «stores» tegn også i år, idet begge
Olympia-mestrene Saito og Yamashita
deltok sammen med 32 andre.
De fleste fighterne lå over 100 kg,
med Watanabe med sine 165 som
tyngste mann (dette var mannen John
Lysholdt Petersen holdt på å kaste i
Åpent Skandinavisk før jul).
De to letteste veide 78 kg og høyden
lå mellom 171 og 196 cm på fighterne.
Dan-graderingene lå også høyt, stort
sett på 4. og 5. Dan, men både 3. og 6.
Dan var representert.
De to favorittene kom som ventet til
finalen - Saito etter jevne kamper,
mens Yamashita holdt på å gå på tap
etter et ippon seionage-angrep av den
40 kg lettere Osaka. Han var helt oppe
i luften, men fikk tatt seg for.
Hermed kom kort etter «osoto gari»
til ippon, og hans 200. seier på rad var
et faktum.
I finalen som gikk full tid, 10 minutter,
var kampen jevn helt til Yamashita
kastet seg selv etter å ha mistet balansen
da han bommet på Sasae-tsuikomiashi.
Dommeren mente at Saito ikke viste
noen motteknikk og ga ikke scoring.
Saito selv mente at han ledet etter
dette og ble defensiv, slik at han pådro
seg en shido for passivitet. Ved «hontai
» ga begge dommerne Yamashita
seieren. Nå er vi spent på neste år
- blir det en tiende?
AL
Svar:
Nei, samme regel gjelder. - Husk,
det er 10 poengs seier.
c) Har det betydning at den skadede
(den andre) ledet med en
wasari?
Svar: Nei.
d) Hva skulle avgjørelsen være
om uhellet skjedde i sikkerhetssonen
og årsaken var foten
til en nærgående tilskuer?
Svar:
Den samme, men det er stevneledelse
og dommerne som er
ansvarlig for at ingen får sitte på
sikkerhetssonen. Husk det er en
sikkerhetssone og ingen hvileplass
for rumper med eventuell tresmak.
e) Hva skal avgjørelsen være om
uhellet skjer inne på matta i en
kollisjon med mattedommeren?
Svar:
Jeg er nesten tilbøyelig til å si:
«Skyt dommer'n». Dette må ikke
skje, kamplederen må bevege seg
slik at dette bl ir umulig.
Husk at dommeren egentlig skal
være «usynlig».
*
Norges judo-trim
forbund?
Er dette en relevant benevnelse på
vårt forbund?
Etter å ha sett «publikumstilstrømningen
» til EM på Hamar er jeg tilbøyelig
til å tro at vi driver et slikt forbund.
Ærlig talt, hvor er judo-folkket hen?
Hva er grunnen til publikumssvikten?
Finnes det ikke interesse for toppjudo
innen judoforbundet?
EM på hjemmebane og folk gidder
ikke å kjøre halvannen time med bil!
Tre kjente fjes konstaterte jeg fra
landsdelen nord for Steinkjer. Var det
for dyrt? Passet ikke tidsrommet?
Så et spørsmål til meg selv til slutt:
Hvorfor gidder du å jobbe med slikt
som dette med en slik elendig respons?
Svar: Jeg gidder ikke en gang til.
A.L.
25
Idretten skal være et vern
mot rusutbredelse
- Det er beklagelig at idretten ikke
er sterk nok i sin oppdragerrolle!
Hvordan skal vi voksne stille krav til de
unge, når de voksne lederne. trenerne
og utøverne ikke greier å avstå fra
alkoholbruk i idrettslige sammenhenger?
Vi som leder idrettens organer
må vise hvilket ansvar vi har som landets
største barne- og ungdomsbevegelse.
Dette sier norsk idretts fremste tillitsmann.
formann i Norges Idrettsforbund
og idrettsprofessor Hans B.
Skaset, som kompromissløst avslår et
hvert ønske om noe slikt forhold:
- Idretten har på den ene sida det
faglige hensynet til prestasjonene og
resultatene. og på den andre sida et
etisk ansvar bl. a. i en kj endis- eller
modellrolle. Beklageligvis hersker det
i deler av det voksne idrettsmiljø en
«guttekultur» som gir rom for alkoholbruk
og grove vitse r. «Folk flest» reagerer
på at idrettsfolk ikke greier å
avstå. Og de unge utøverne reagerer
på halvberusede voksne ledere og
trenere.
- Hva så med idrettslag som
finansierer sin drift med åpne fester
hvor det ofte blir mye fyll?
- Det er beklagelig at en del idrettslag
fortsatt gjør dette. Jeg mottar imidlertid
signaler om at disse festene etter
26
hvert viser seg å gi for lite i forhold til
hva de koster og de problemene de
fører med seg. Flere steder er idrettslaga
på vei tilbake til basaren som inntektskilde.
- En del seiersbi/der forteller oss
om hvor viktig alkoholen er for å markere
at man har vunnet - eller for den
saks skyld lindre at man har tapt . ..
- Champagne-bildene er noe som
journalistene rigger opp til. Dessverre
følger mange utøvere opp i sin PRkåthet
- selv om det er langt fra alle
som setter pris på innholdet i flaska.
Dessverre får publikum inntrykk av at
dette er slikt utøverne går med i sekken
på vei til et mesterskap eller turnering.
Skaset mener at idretten ikke kan
fortsette med velmenende, myke holdninger
til alkoholbruk - det åpner
etter hans mening for skjemmende
oppførsel. Idrettsbevegelsen må ta et
skikkelig standpunkt; svarteliste all
bruk av alkohol i forbindelse med opptredener
der vi framstår som idrettsfolk.
Vi har gledelige trekk i at enkelte
særforbund avgjør at det f. eks. ikke
skal nytes alkohol på idrettsreiser i
utlandet.
- Gjelder det også for NIF's egne,
sentrale arrangementer, f.eks. Idrettstinget?
- Det gjør det. Vi hadde servering
av øl eller vin på siste Ting, men vi ville
være ytterst fattige om vi ikke kunne
greie oss uten. Det ville være en måte
å markere seg på. Selvsagt vil en del
bli irritert, men det vil antakelig bidra
ti I at representantene vurderer problemet.
- Har idrettsbevegelsen noe ansvar
utover å «feie for egen dør» i dette
spørsmålet?
- Idretten består ikke av en tilfeldig
gruppering nordmenn. Vi er en ideell
organisasjon med et verdigrunnlag på
bunnen. Vi er landets største barneog
ungdomsbevegelse med et klart
normativt ansvar.
Alkoholen på sin side er et samfunnsproblem.
Mange mener det er
fundamentalt for andre former for
avvik, f. eks. stoffbruk. Idretten skal
være et vern mot rusutbredelse!
- Vet norske idrettsutøvere, trenere
og ledere nok om alkoholens
negative sider i forbindelse med idrett?
- Nei, de får for dårlig opplæring.
Men viktigere: Spørsmålet blir for lite
diskutert. Lærdommen må komme
mer inn i den lystbetonte delen for
opplæringen som utøvere. Den må for
all del ikke komme som et pliktnummer
fra en voksen. som på den måten
bare befester en dobbeltmoral!
Skaset leggertil at NIF har sin egen
komite som steller med alkohol/
idretts-spørsmål. Denne komiteen gjør
et viktig arbeid, ikke minst gjennom
sitt samarbeid med det øvrige organisasjons-
Norge i den nylig avsluttede
Alko-Kutt-kampanjen.
- Informasjon om alkohol må være
innpåsliten og nærgående for åvirke.
Det er snakk om å være normsettere
- det er det noen som må være! - Og
hvorfor ikke nettopp idretten med sitt
ideelle normgrunnlag.
NIF har utarbeidet en god del
informasjonsmateriell i denne sammenheng.
Det bør benyttes av alle
ledd innen norsk idrett - aktive,
ledere, trenere og instruktører.
Kommentar
fra redaktøren
I forbindelse med kampanjen «For
idrett uten alkohol» har vi mottatt
denne artikkelen fra NIF.
Som mangeårig leder og dommer
innen vår idrett nasjonalt og internasjonalt,
bl. a. som landslagsleder i en
lengre periode, har jeg selvfølgelig
opplevet at noen av våre deltagere og
andre ledere har «fått for meget». Uten
å mene at våre folk er bedre enn andre,
har problemet vært svært lite gjennom
tidene, bortsett kanskje fra det be-
Vestkyst-cupen 1985
Det er kjekt å arrangere stevne når
så mange greie judoutøvere tar turen
til Bergen. Under den tradisjonelle
Vestkyst-cupen deltok 70 seniorer og
nesten 100 ungdommer. Ungdommene,
som hadde sovepose og sjokolade
i sekken, gjorde en glimrende
innsats, og det var greit å se at de
trivdes på matten. Enda greiere var det
at ingen hadde problem med vekten,
og jeg håper at de fleste også hadde
en god frokost innabords FØR de gikk
på vekten. En del hadde nok spist lite
den siste tiden. og jeg vil igjen be trenere
og lagledere hjelpe de unge med
å akseptere at kroppen er i hurtig
vekst, og det er helt umulig å gå i
minus 36 kg til du er senior. Er de små
et kilo for tunge, så er det galskap å
slanke seg ned. La det ikke gå sport i
slanking når det gjelder de minste.
Men seniorene derimot, som var
preget av en behagelig påske, dem er
det ikke så farlig med. De bør ikke bare
vokse ut. Vi savnet en del av de gode
gamle på dette stevnet, og det får vel
nettopp påsken ta litt av skylden for.
Men en del stilte opp, noen uten å ha
satt foten på vekten før de dro. Men
hva gjør vi så når judofantomene tar
ruren helt til Bergen og er for tunge?
Påskeegg er vel og bra, men husk at
figuren former seg etter hva du spiser.
og et påskeegg er ofte sidrompa og
smalskuldret etter hvilken vei du holder
egget. Vi fant i hvert fall ut, at i
rømmelige «Nordisk» på Island for ca.
10 år siden, hvor utenforstående problemer
gjorde sitt til vanskelighetene.
Vi tilhører en av de få idretter hvor
en smule disiplin fortsatt er til stede,
og våre folk får klar beskjed om at det
er grenser som ikke bør overskrides.
Jeg ser av artikkelen at herr Skaset
mener at vi ikke lenger kan innta
«myke» holdningertil dette problemet.
Det er lett å konstatere at det er så
godt som bare deltagere fra land med
vinmonopol og andre vidtgående restriksjoner
som er plaget av problemet.
Deltagere fra nasjoner med et
naturlig og avslappet forhold til inntagelse
av drikker som inneholder mer
eller mindrealkohol, i moderate mengder,
slipper unna denne særnordiske
mentalitet.
Som dommer enda i noen år, inforstedet
for å stryke en deltager, lot vi
vedkommende gå opp en klasse mot
dobbel påmeldingsavgift. Da kan vi
unngå at folk slurver med å sette seg
opp i riktig klasse, og vi kan også
unngå hysterisk slanking, der to kilo
skal av i løpet av halvtimen. Dessuten
er forandringer av samtlige lister halvtimen
før start. et sl it. I hvert fal I når du
sitter natten før og skriver kamplister
til øyet er stort og vått ...
Det var mange gode sportslige
resultater, men jeg rakk ikke over alle
kampene. Likevel må nevnes at Sotra
Judo klubb ikke lenger er en klubb vi
ikke vet om. Det ser nemlig ut til at
arrangørklubben, som lenge har vært
ubestridt på Vestlandet, nå etter hvert
må passe seg for gutta ute på øya. Jan
Ove Urheim gikk overraskende til
topps i klassen under 71 kg, mens
klubbkameraten, Odd Hansen, stakk
av med sølvet i klassen under 65 kg.
Torbjørn Næss fikk ingen medalje,
noe Bergen Judo Klubb kanskje likte.
Han gikk nemlig bronsefinalen i 71 kg
mot Dag Andre Espeseth. Sistnevnte
vant kampen, men det var et spennende
oppgjør, og Sotra-væringen
viste at det ikke bare er lett å møte
judoentusiaster fra Sotra.
Det var i år deltagere fra 25 klubber,
og til og med Aurskog/Høland Judo
Klubb var representert med en deltager.
Spjærøy og Halsenøy kom også
med nye navn på dette stevnet, og vi
merer og kontrollerer jeg gjerne om
måtehold, men parktante akter jeg
ikke å være.
Jeg betrakter det som et inngrep i
min personlige frihet ikke å kunne
innta et glass øl eller vin til et godt
måltid mat for eksempel, fordi jeg tilfeldigvis
har noen ungdommer i umiddelbar
nærhet.
Det er for øvrig lenge siden jeg har
følt meg så dum som under hovedbanketten
i forbindelse med EM på
Hamar, da jeg måtte forklare herr
Kempa, DDR, generalsekretær i IJF,
at han ikke kunne få spandere en 2,5 el.
cognac på herr Felber, Sveits, generalsekretær
i EJU, da denne hadde litt
mavetrøbbel, fordi det var søndag.
Jeg tror det er på tide å begynne i
den andre enden her i landet.
A.L.
håper at vi ser dem alle igjen til neste
år.
Gunnar Foss kom med noen ekstrapremier,
som var fine judosmurfer.
Den utenomsportslige ble gitt til Vestlandets
største og beste matteorganisator.
Per Magne Eide har det siste
året ordnet matter til Vestkyst-cup,
lag-NM og Landsfinalen, og det når
klubben fremdeles kun har 16 kvadratmeter
med matter. Så mange har
nydt godt av en solid matteinnsamler.
Bergen Judo Klubb vil dermed
ønske alle velkommen til Vestkystcupen
'86.
Med hilsen BJK
Hilde Hjertnes
Feilutsendelse
Norsk Judo nr. 2, 1985, ble ved en
feil i innspurten før EM sendt ut etter
en ikke-ajourført klubbliste.
Noen klubber fikk flere blader enn
de ønsket og noen få klubber fikk
ingen.
Returene som har kommet inn til nå
har dekket den verste etterspørselen,
men vi mangler ennå noen blader til å
dekke alle aviser.
Opplaget er knappet ned til ca. 2200
eks., slik at vi ikke får for store utlegg,
da svært mange enda ikke har greid å
få betalt det de skylder.
Det er jo ikke pent å be enkelte om å
«få ut fingeren» i dette bladet, har jeg
fått høre. Men ærlig talt, jeg mangler et
bedre uttrykk.
Kanskje en «uttrykkskonkurranse»
som dekker denne mening hadde
vært på sin plass?
A.L.
Nye trenere i
Finnmark
Finnmark har fått sine første judotrenere
med Trener 1 eksamen. Marit
Søndenaa og Odd Viggo Røeggen,
begge fra HILA, judogruppen.
Eksamen ble avlagt ved påsketider i
Tromsø.
Vi gratulerer!
AL
Mang en ung mann har glemt
det mø som falt i fjor.
27
Overganger
5.8. 85: Ingunn Wright, tidligere
Drammen Judo Club, har meldt overgang
til Oslo Judoklubb.
4.7. 85: Leif Ottar Bjerkely, tidligere
Rykkinn JK, har meldt overgang til
Harstad JK.
7.5. 85: Per Roar Trå, tidligere Haugaland
JK, har meldt overgang til Bergkameratene,
judogruppe.
14.3. 85: Robert Gonczlik, tidligere
Budo Drammen, har meldt overgang
til Krogstad Judoklubb.
29.5. 85: Kjell Einar Hatløy, tidligere
Ålesund JK, har meldt overgang til
Utstein JK.
1.1. 85: Anders Bergvik, tidligere Tromsø
JK, har meldt overgang til Tromsøstud.
IL judoklubb.
11.4. 85: Fred Johansen, tidligere Alta
JK, har meldt overgang til H.I.L.A.
21.3. 85: Sølvi Melvold, tidligere Levanger
JK, har meldt overgang til Verdal
JK.
20.3. 85: Sigmund Puzicha, tidligere
Fredrikstad JK, har meldt overgang til
Spjærøy JK.
28.7. 85: Jan Ove Rein, tidligere Namsos
JK, har meldt overgang til Trondheim
JK.
Nye klubber
10.6. 85:Havøysund Judoklubb. Formann:
Gunn Inger Wærnes. 17 medlemmer.
Finnmark Judoutvalg. Klubb
nr. 125.
10.6. 85: Sandnessjøen Judoklubb.
Formann: Ove Mikalsen. 19 medlemmer.
Nordland Judokrets. Klubb nr.
126.
10.6. 85: Ulstein Judoklubb. Formann:
Lisbeth Kulø. 40 medlemmer. Møre og
Romsdal Judoutvalg. Klubb nr. 127.
21.6. 85: Kolstad IL Judogruppe. SørTrøndelag
Judokrets. Klubb nr. 128.
Til alle klubber!
Som en service for våre klubber kan
vi tilby ferdigtrykte adresse-etiketter
for kr. 100,- pr. sett. (Alle klubber tilsluttet
NJF.)
Klubbene kan da på en enkel og
grei måte sende ut sine invitasjoner.
28
KRAGERØ CUP 1985
Storeslem for Landøya
Lørdag 20.4. arrangerte Kragerø
Judoklubb lagturnering for klubblag.
Hver klubb måtte stille med tre deltagere
i laget.
I klassen for lag med samlet vekt
under 110 kg, sti lte Landøya med to
lag - et guttelag og et rent pikelag.
Pikelaget besto av Kaya Bottolfssletten,
Benedicte Bruun og Liv Bue.
De hadde bare guttelag å kjempe mot i
denne klassen. De gjorde en imponerende
innsats og fikk bronsemedaljene
etter å ha fulgt flere av sine sterkeste
motstandere helt til døren.
Landøyas guttelag, som besto av
Nicolay Weiergang, Torkel Rødland
og Vegar Dybwad, hadde ingen problemer
med å innfri forventningene,
og gikk ti l topps foran Kragerø Judoklubb.
I pikeklassen for lag inntil 170 kg,
besto Landøyas lag av Anne Kristin
Kolflaath, Torild Martinsen og Tiril
Schrøder. Anne Kristin Kolflaath, som
erstattet Kjersti Arntzen, gjord e en
glimrende innsats sammen med mer
rutinerte Torild Martinsen og Tiril
Schrøder, som begge var i kjempeslag.
Laget sikret seg gullmedaljen
etter at de hadde vunnet alle sine
kamper.
I gutteklassen for lag under 170 kg
Adresseforandringer
Oppland Judoutvalg ved Svein Haaland,
Th. Lunds vei 13, 2600 Lillehammer.
Gausdal Judoklubb ved formann Daniel
lnnan, 2621 Segelstad Bru. - Tlf.
(062) 20 446.
Domsutvalget ved Knut Kvalø, Nordalsvn.
39, 6500 Kristiansand N.
L.L.K.H. ved Kåre Nordby, Furukollvn.
17, 1360 Nesbru. Tlf. (02) 84 89 14.
Landslagstrener Rune Sundland, Hammergt.
9 A, 0465 Oslo 4. - Tlf. privat
23 27 41 . Forb.kontor 13 42 90.
Dommerkomiteen ved Edgar Hansen,
Granneskleiva 19, 4040 Madla.
Misj. Guenien, Svensenga 42, 0882
Oslo 8. Tlf. arbeid 41 80 20.
stilte hele 16 lag. Landøyas lag besto
av Sverre Steensen, Espen Walgren
og Harald Vesterby. Debutanten Sverre
Steensen viste fin-fin «fighting spirit
», og inspirerte de to andre guttene
til toppinnsats.
Laget beseiret klart Marienlyst Judo
Club, Jessheim og Fredrikstad I.
I finalen møttes arrangørklubbens
lag I og Landøya. Det ble et jevnt og
spennende oppgjør, som i første
omgang endte uavgjort etter vellykket
Kragerø-taktikk i kampen mot Espen
Walgren.
Omkampen ble uhyre spennende,
og stemningen i Kragerøhallen var
formidabel da hjemmelaget tok føringen
med seier i første kamp og fu lgte
opp med ledelse i den neste, og Espen
fikk både 3 poeng, 5 poeng og en 7-
poengsteknikk imot seg før han helt i
slutten av kampen våknet ti l dåd. Da
kastet han sin motstander og fulgte
opp med fu ll kontroll med et solid holdegrep
som ga 10 poengs-seier.
Dermed sto lagene helt likt, og siste
kamp ville bli helt avgjørende. Også
her tok Kragerø-gutten ledelsen, oppildnet
av et meget entusiastisk hjemmepublikum.
Harald Vesterby mistet imidlertid
ikke fatningen, og snudde på både
motstanderen og resultattavla ved å
koble et holdegrep som ga 10 poengsseier.
Dermed var Landøyas storeslem
sik ret med tre gull av tre mulige, samt
bronse til pikelaget.
Asker sti lte et guttelag i klassen
under 170 kg, men til tross for fin innsats
ble de slått ut av Marienlysts lag I.
Askers lag besto av: Hans Jacob Eliassen,
Sjur Enge og Trond Sjølund.
RESULTATER:
Lag inntil 110 kg:
1. Landøya
2. Kragerø
3. Landøyas pikelag
Lag inntil 170 kg - piker:
1. Landøya
2. NJJK, Oslo
3. Fredrikstad
Lag inntil 170 kg - gutter:
1. Landøya
2. Kragerø
3. Fredrikstad I
RESULTAT-BØRSEN
Europamesterskapet individuelt herrer, nr. 34
9. - 12.5. 1985, Hamar
Lett-Fjærvekt+ 60 kg (19 deltagere):
1. Tletseri, Sovjet
2. Dani, Romania
3. Roux, Frankrike
3. Sotillo, Spania
5. Pet rikov, Tsjekkoslovakia
5. Ghertchev, Bulgaria
Fjærvekt -;-. 65 kg (20 deltagere):
1. Serban, Romania
2. Alexander, Frankrike
3. Heggqvist, Sverige
3. Palkschek, Øst-Tyskland
5. Laate, Belgia
5. Sokolov, Sovjet
Lettvekt + 71 kg (20 deltagere):
1. Hamgalauri, Sovjet
2. Majtos, Ungarn
3. Brown, England
3. Meili lo, Frankrike
5. Fuchtmeyer, Vest-Tyskland
5. Ciuvat, Romania
Weltervekt+ 78 kg (19 deltagere):
1. Adams, England
2. Legien, Polen
3. Kjel li n, Sverige
3. Nowak, Frankrike
5. Chestakov, Sovjet
5. Fratica, Romania
Mellomvekt + 86 kg (18 deltagere):
1. Pesn iak, Sovjet
2. Bazynski, Vest-Tyskland
3. Petrov, Bulgaria
3. Seisenbacher, Østerrike
5. Borawski, Øst-Tyskland
5. Varga, Ungarn
Lett-Tungvekt + 95 kg (19 deltagere):
1. Van der Walle, Belgia
2. Vachon, Frankrike
3. Preschel, Øst-Tyskland
3. Neureuther, Vest-Tyskland
5. Kovacs, Ungarn
5. Meijer, Nederland
Tungvekt + 95 kg 17 deltagere):
1. Veritchev, Sovjet
2. Van der Groeben, Vest-Tyskland
3. Salonen, Finland
3. Kusmuk, Jugoslavia
5. Zaprianov, Bulgaria
5. Tolnai, Ungarn
Apen klasse, fri vekt (19 deltagere):
1. Van der Groeben, Vest-Tyskland
2. Biktachev, Sovjet
3. Gordon, England
3. Basik, Polen
5. Cioc, Romania
5. Vachon, Frankrike
Medaljefordeling for nasjonene:
Nasjon Gull Sølv Bronse 5. plass Sum med.
1. Sovjet • . . . . . . . . . . • . • . . . . . . . 4 1 2
2. Vest-Tyskland . . . . . . . . • . . . • . . 1 2 1 1
12. Fin land .••............. . .•. 1
12. Jugoslavia •. . ..••. . . .. .....•
11. Bulgaria .........• •. . ... .. .
10. Ungarn ...•. .. .. ...... . . . . .
7. Belgia . . ..• ... . .••.. .... . ..
1
1 3
2
1
3. Frankrike . . . . . . . . • . . . . . . . . . . 2 3 1
8. Øst-Tyskland . ........•...•. .
16. Nederland . .. .. ...... . .... . .
2 1
1
12. Østerrike .•..•.. ..... . .. .. .. 1
4. England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1
6. Polen .. .. ............••• .. .
2
1
8. Sverige ...•...• ..... . .•....
5. Romania . . . . . . . • • • • . . . . . . . . 1
2
3
16. Tsjekkoslovakia .....•.. .. ... . 1
12. Spania ...... • . . ... .. .....• .
Vestkyst Cup 1985
DAMER:
+ 48 kg:
1. Janicke Olsen, Bergen Judo Klubb
2. Siw Ulvestad, Sandefjord
3. Kjersti Arntsen, Landøya
+ 52 kg:
1. Hanne Pedersen, UIK
2. Torill Martinsen, Landøya
3. Janne Flatland, Haugesund
-;-. 56 kg:
1. Vigdis Nesse, Bergen Judo Klubb
2. Gunn Berit Ulven, Drammen
3. Anita Li lleng, Bergen Judo Klubb
4. Evy Blindheim, Ålesund
+ 61 kg:
1. Tanja Ryder, Marienlyst
2. Anita Stave, Ålesund
3. Lise Mathisen, Sandefjord
3. Hilde Hjertnes, Bergen Judo Klubb
HERRER:
+ 60 kg:
1. Rune Kvigne, lppon
2. Espen Wahlgren, Landøya
3. Andre Wahlgren, Landøya
3. Harald Tellefsen, Budo Sør

+ 65 kg:
1. Jan Robert Kristensen, Stavanger
2. Odd Hansen, Sotra
3. J irka Ronzani, Stavanger
3. Ken Ivar Myrvold
-;-. 71 kg:
1. Jan Ove Urheim, Sotra
2. Morten Willy Hirre, Marienlyst
3. Knut Arne Sælivangen, Marienlyst
3. Dag Andre Espeseth, Bergen Judo Klubb
+ 78 kg:
1. Per Haakonsen, Marienlyst
2. Sigurd Bjørtvedt, Budo Sør
3. Terje Fløysand, Bergen Judo Klubb
+ 86 kg:
1. Svein Gårdsø, Sandefjord
2. Per Magne Eide, Bergen Judo Klubb
3. Morten Bachmann, lppon
GUTTER:
-;-. 36 kg:
1. Torkel Rødland, Landøya
2. Thomas Kristiansen, NJJK
3. Kjell Kåre Espedal, Sauda
+ 40 kg:
1. Per Gregersen, NJJK
2. Vegar Dybvad, Landøya
3. Ketil Henriksen, Åros
+ 44 kg:
1. Hans J. Eliassen, Asker
2. Rune Selvik, Sauda
3. Jørgen Gjævenes, Marienlyst
+ 48 kg:
1. Kristian Weiergang, Landøya
2. Gøran Karlsen, I ppon
3. Christian Dingstad, Marienlyst
+ 52 kg:
1. Knut Harefallet,
2 Anders Lohne Lie, Marienlyst
3. Sjur Enge, Asker
3. Jarle Løvli, Sandefjord
+ 56 kg:
1. Kenneth Wathne, Stavanger
2. Anton Finstad, Steinkjer
3. Tormod Grøndahl, Aurskog-Høland
-;-. 60 kg:
1. Espen Walgren, Landøya
2. Steinar Brimsø, Stavanger
3. Arild Torjusen, Stavanger
3. Steinar Røn hovde, Sauda
+ 65 kg:
1. Ken Ivar Myrvold, Drammen
2. Mohamed Wahab, NJJK
+ 71 kg: 1. Eune Enge!, Krogstad
2. Tore Lambrechts, Halsnøy
3. Bjørn Bogen, Fredrikstad
PIKER:
+ 44 kg:
1. Liv Bue, Landøya
2. Hilde Sandvik, Haugaland
3. Kirsti Harefallet, Fredrikstad
+ 48 kg:
1. Kristin Brekke, Haugaland
2. Monica Falck Olsen, Bergen Judo Klubb
3. Monica Giil, Bergen Judo Klubb
+ 56 kg:
1. Torild Martinsen, Landøya
2. Beate Karlsen, Spjærøy
3. Anne Margit Grip, Stord
+ 61 kg:
1. Ann Gregersen, NJJK
2. Gro Håland, Haugaland
3. Hege Holmquist, NJJK
29
Krogstad lekene
4/5 1985
JENTER:
+ 44 kg:
1. Anita Tiller Hansen, Drammen JK
2. Christina Lovery, NJJK
3 . Unni Emanuelsen, Fredrikstad JK
+ 44 kg:
1. Kirsti Havefallet, Fredrikstad JK
2. Cecilie Sollihagen, NJJK
3. Katrine Karlsson, NJJK
+ 37 kg:
1. Trine Pettersen, Rykkin JK
2. Malin Johnsen, Fredrikstad JK
3. Kari Vesterby, Landøya JK
+ 34 kg:
1. Vivian Olsen, NJJK
2. Inger Johannessen, Fredrikstad JK
3. Cecilie Karine Hansen, Fredrikstad JK
3. Mette Simonsen, NJJK
+ 31 kg:
1. Nina Nilsen, NJJK
2. Janne Bjønnes, Drammen JK
+ 25 kg:
1. Kaia Bottolfsletten, Landøya J K
2. Siri Weiergang, Landøya JK
GUTTER:
+ 37 kg:
1. Alexander Aamondt, lppon JK
2. Egil Larsen, lppon JK
3. !smal Kanat, Rykkin JK
3. Emil Iversen, Landøya JK
+ 40 kg:
1. Kjell Heltorp, Fredrikstad JK
2. Frode Heidal. lppon JK
3. Brede Hansen, Bergkameratene
3. Simon Kulberg, Drammen JK
+ 44 kg:
1. Steffen Holthe, lppon JK
2. Geir Johansen, Fredrikstad JK
+ 44 kg:
1. Kai Aksnes, Krogstad JK
2. Aamund Bakke, lppon JK
3. Per Asle Ålien, Asker JK
British Open
Herrer
+ 60kg:
1. Fred Bradley, England
2. Neil Eckersley, England
3. Carlos Sotillo, Spania
3. Pascal Locarini, Frankrike
+ 65 kg:
1. Craig Weldon, Canada
2. J. Gevers, Holland
3. Philip Laats, Belgia
3. John Swatman, England
+ 71 kg:
1. Kerrith Brown, England
2. Didier Brenard. Belgia
3. R. van d. Vlist, Holland
3. Roy Stone, England
+ 78 kg:
1. Neil Adams, England
2. Per Kjellin, Sverige
3. Johan van Heest, Holland
3. Seppo Myllyla, Finland
30
+ 86 kg:
1. Mare Meiling, Vest-Tyskland
2. Ray Stevens, England
3. Densign White, England
3. Ben Spijkers, Holland
+95 kg:
1. D. Meijer, Holland
2. Nick Kokotaylo, England
3. William Ward, England
3. Alex lves, England
+ 95 kg:
1. Elvis Gordon, England
2. H. Pleizier, Holland
3. Barry Oudshoorn, Holland
3. W. Wilhelm, Holland
Norgesmestere
i judo 1984
SENIOR HERRER:
+ 60 kg: Giert Clausen, Marienlyst
+ 65 kg: Alfredo Chinchilla, NJJK
+ 71 kg: Frank Evensen, Sandefjord
+ 78 kg: Fridtjof Thoen, Maienlyst
+ 86 kg: Rune I. Sundland, NJJK
+ 96 kg: Kay Otto Nilssen, Vennesla
Apen klasse: Kay Otto Nilssen, Vennesla
Kongepokal: Frank Evensen, Sandefjord
JUNIOR HERRER:
+ 56 kg: Rune Nordstrand, Oslo J K
+ 60 kg: Stig Traavik, NJJK
+ 65 kg: Dag A. Espeseth, Bergen, JK
+ 71 kg: Hans J. Vik, Budosør
+ 78 kg: Steffen Pedersen, Bergen JK
+ 86 kg: Bjørn Age Ørmen, Fredrikstad
SENIOR DAMER:
+ 48 kg: Hanne Pedersen, UIK .
+ 52 kg: Kristin Jørgensen, Manenlyst
+ 56 kg: Gerd Nyjordet, Trondheim JK
+ 61 kg: Inger Lise Solheim, Marienlyst
+ 66 kg: Heidi Andersen, Oslo JK
+ 72 kg: Signe Kaarsberg, lppon
+ 72 kg: Anita Koop, Sandefjord
Apen klasse: Heidi Andersen, Oslo JK
Kongepokal: Inger Lise Solheim, Marienlyst
JUNIOR DAMER:
+ 44 kg: Liv Bue, Landøya
+ 48 kg: Jannicke Olsen, Bergen JK
+ 52 kg: Kristin Øygarden, Marienlyst
+ 56 kg: Kristin Aksnes, Ås JK
+ 61 kg: Kristin Bue, Landøya
+ 66 kg: Else Marie Bratt, Trondheim JK
+ 66 kg: Signe Kaarsberg, lppon
VETERAN HERRER:
+ 70 kg: Per Johnsen, lppon
+ 80 kg: Dag Hodne, NJJK + 80 kg: Svein Gårdsø, Sandefjord
LAG:
Senior herrer:
Marienlyst Judo Club, 1. lag/Oslo
Junior herrer:
Bergen Judo Klubb
Senior damer:
Marienlyst Judo Club/ Oslo
Junior damer:
Landøya Judo/ Oslo
Norges Dan-graderte i judo 1984
Nr.23

Kåre Nordby
Jos Edmundus Gerardus Appelman
Nina Nessing
Fridtjof Thoen
Terje Ole Helland
Sven Henriksen
Per Monteverde Haakonsen
Erik Brunvatne
Helge Lange
Geir Alnæs
Sven-Arne Henriksen
Vigdis Nesse
Jan Gunnar Weiseth
Odd Nilsen
Willy Langeland
Dag Andre Espeseth
Trygve Njåstad
Knut Kvalø
Liv Karin Thomasrud
Jan Faye-Lund
Gerd Nyjordet
Rune Bergmann
Stig Traavik
Michele Guenin
Bjarne Heimdal
Odd Gunnar Heffermehl
Geir Henry Andersen
Aase Bergmann
Hilde Margrete Hjertnes
1 gradert 3 . Dan.
6 gradert 2. Dan.
22 gradert 1. Dan.

227 graderinger tilsammen fra 1928 til 1984.
5 - 4. Dan, 10 - 3. Dan, 34 - 2. Dan og 109 - 1. Dan.
158 Dan graderte i landet.
29 graderte i 1984.
6. 2.1984 T AJC/ Asker
1 o. 2.1979 K Nederland
20. 4.1984 T NJJ K/ Oslo
25. 5.1984 K/T MJC/Oslo
25. 5_.1984 .K/T NJJK/Oslo
25. 5.1984 K/T MJC/Oslo
26. 5.1984 K/T MJC/Oslo
26. 5.1984 K/T VJK/Vennesla
26. 5.1984 T MJK/Molde
26. 5.1984 T FJK/ Fr.stad
26. 5.1984 T FJK/ Fr.stad
26. 5.1984 K/T BJK/ Bergen
26. 5.1984 T SJ K/Sauda
27. 5.1984 T SJK/Sotra
27. 5.1984 T SJK/Sotra
27. 5.1984 K/T BJK/ Bergen
27. 5.1984 K/T BJK/ Bergen
22. 6.1 984 T SIL JG/Mo i R.
22. 6.1984 T SJK/Sarpsb.
1. 8.1984 A/ IJK/Bærum
27.10.1984 K/T TJK/ Tr.heim
27.10.1984 K/T TJK/Tr.heim
29.10.1984 K/T NJJK/Oslo
7.1 2.1984 T UIK-JG/Oslo
7.1 2.1984 T UIK-JG/Oslo
7.12.1984 KT MJC/Oslo
8.12.1984 K/T OJK/Oslo
8.12 .1984 T BJ K/ Bergen
8.12.1984 T BJK/Bergen
SP.ESIALISTEN I MARTIAL ART PRODUKTER
- Det stilles store
krav til en Judoka!
De tekniske ferdigheter øker med mange
års hard og målbevisst trening. Samtidig blir
det et naturlig behov for bedre kvalitet på
utstyr som brukes i den daglige treningen.
• ~, ·, ~ t • ::a · J ;,, 1 :;i =i i t • J ~ 1
En drakt av fineste bomullskvalitet. Hver Gi
skreddersys og nummereres. Jakke, bukse og
belte blir levert med ditt navnetrekk i
«japanske» bokstaver. 10 års garanti!
BEAR BRAND:
En av de mest brukte drakt-typer i USA og
Canada. Offisiell leverandør til hvert WM og
olympiade de 20 siste årene. Vår toppmodell
er av særlig høy kvalitet. Kraftig forsterkning
ved skuldre, brystparti, under armene og foran
på knærne. Prisene er meget
konkurransedyktige. Bestillingstid, så vær ute i
god tid!
NIPPON:
Dette er en Judo gi som er varmt anbefalt
av bl.a. Europamesteren 1984, GOnter
Neureuther. En tett dobbeltvevet drakt, som er
like god som klangen i navnet.
- Bestill Nom:ges
største katalog
over buda-utstyr!
. I vår nye katalo.g vil du finne et meget stort utvalg i judokas og
J~doutstyr for tre
0
rnng og konkurranser, til nybegynnere og
viderekomne. Vart utvalg representerer det beste både i design og
kvalitet, i alle prisklasser
- Det stilles høye krav til et Budofirma!
Vi må også ligge i «hardtrening» for å tilfredsstille de kravene
våre kunder har til oss.
Adresse: Fjordvegen 26, N-2312 Ottestad.
Telefon: (065) 77 267.
Telex: Fotex-N. Westwind Hamar.
3 merker som
er vant Ill
medalieølass!
Kano-Competition, Bear
og Nippon judogiene er
unike i kvalitet. hver på sin
måte. I vår katalog
presenterer vi modellene
som du finner i alle
prisklasser, fra de rimeligste
til de dyreste.
KJEMPEUTVALG I JUDO-LITTERATUR.
THE JUDO TEXTBOOK:
Av West. Nyere
lærebok i mer
avanserte
teknikker.
Anerkjente av
erfarne Judokaer.
Kr. 110.-
VITAL JUDO:
Av lsako Okano.
Del 1 og 2. Meget
gode lærebøker.
To av de mest
anerkjente
lærebøker i judo.
Kr.168 .-
(Fyll ut/kryss av det som passer.)
D WME's store Budo-katalog,
kr. 25,-
VffAL
-J.U...D...
O..
D Vital judo del 11 2. Kr. 168.O
The judo textbook, kr. 110 .-
Navn:
Adresse: . .
Nr.: ............... Sted:
Klubb: ..
Tlf.: ......... .. ..... .
Varene sender vi i postoppkrav. Skriv tydelig,
helst med blokkbokstaver. Klipp ut kupongen,
eller kopier den og send den til oss. Husk
frimerke, kr. 2,50.
Klipp ut!
Vi er eneforhandlere av
Dragon Books, og fører det alt
vesentligste innenfor Martial
Arts litteratur. I vår katalog
presenterer vi hele vårt utvalg
på over 600 titler.
Westwlnd Market Exe.
fjordvegen 26,
2312 Ottestad.
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet giren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er se lve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. -
Kurset vil gjøre deg i stand ti l å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 25
ranter. - Heftet er rikt il lustrert. kr. ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vi l du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!