Norsk Judo, nr. 3 – 1983

Norsk Judo, nr. 3 - 1983

Download791
Stock
File Size6.64 MB
Create Date24. oktober 2019
Download

Norsk Judo, nr. 3 - 1983

NORSK JUDO
Nr. 3 - 1983

Inge Jarl blir kastet av Nei! Adams. - (Foto: H. P. Andreassen)

Rucanor - Matsuru
Judodraktenes
MESTERMERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste· som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved landslagets
representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer '81 i Nederland.
og i EM damer '82 i Oslo,
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
soKNYHETER: Judo fOr alle (PÅSVENSK)
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for alle Del 1 vitt · gult balte. . . . . . . . . kr. 40,Del
2 orange · gront balte . . . . kr. 40,Del
3 blått . brunt balte . . . . . . kr. 40,Del
4 1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,-
Tilbud fram til påsken '83: Alle deler tilsammen
for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg)
Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr
VOLDGATA 21 · 2000 LILLESTRØM· TELEFON (02) 713125
Offisielt organ fc;,r
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
ANDREAS WANGEN
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
112 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,ekskl.
moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvi sning
forbudt.
INNHOLD:
Side 4 - EM - herrer
Side 5 - Trenersamling i Bergen
Si.de 7 - Sør-Trøndelag
Side 10- lnt. tyskungdomsmesterskap.
Side 12 - Resultatbørsen
EM for herrer er over _
uten at vi oppnådde de helt store resultatene. Kay Otto
Nilssen beviste nok en gang at han er vårt sterkeste
internasjonale kort med en 7. plass i Åpen klasse. Det er
å håpe at han kan få gå skadefri til VM, da burde muligheten
være til stede for et opprykk i plassering.
Det er med beklagelse vi fikk høre at Bergen ikke maktet
å avvikle årets sommerleir, men vi kan forstå problemet.
Lykke til neste år.
JUDO-NORGE er nå inne i en hektisk sesong med (forhåpentligvis)
solbrenning og badeliv. Men er du heltent
på å gjøre en god figur på matta utover høsten og vinteren,
så må nok treningstøy og joggesko brukes flittig,
også i sommermånedene.
HVOR BLIR DET AV ALLE ABONNENTENE?
Start opp med verving - tegner du fem nye abonnenter
får du en bag i premie. - For øvrig må jeg si meg noe
skuffet over den trege innbetalingen av abonnementsavgiften.
- HAR DU BETALT?
Norsk Judo ønsker alle en riktig god sommer.
Andreas
3
EM for herrer er over, og vi fikk nok en gang bevist at Kay Otto
Nilssen, Vennesla JK, er vårt beste internasjonale kort for tiden.
Med sin 7. plass i Åpen klasse og 9. plass i 7 95 kg burde han være
klar for OL 1984. Spesielt med tanke på at han har vært skadet den
siste måneden før EM.
Beklageligvis var ingen av våre gutter i den heldige stillingen at de
fikk «oppvarmingspartneren» i første runde. - Inge Jarl fikk til og
med Neil Adams (så han var jo sikret rekvalik.).
Erik Brunvatne, -,-- 65 kg · ·
Erik fikk bare gått en kamp denne
gangen. Han røk ut for øst-tyskeren
Reismann etter 3 minutter på en 0-
sota-Gari. Reismann endte til slutt
på en 7. plass.
Frank Evensen, -,-- 71 kg
Bulgareren Nedkav ble Franks bane
i dette EM. Kampen gikk full tid og
bulgareren fikk en 3-poengs seier.
Nei/ Adams angriper Inge Jarl.
4
Inge Jarl Clausen, -,-- 78 kg
Inge Jarl var «heldig" med trekningen
der:me gangen. Han hadde fått
Nei I Adams, Englands wonderboy, i
sin første kamp. Odsen for norsk
seier var temmelig lav. Kampen
endte som forventet med I pponseier
til engelskmannen.
Inge Jarl fikk som ventet gå rekvalik,
og møtte der Daels fra Belgia, men
tapte på en koka til tross for en
meget god kamp.
Kay Otto Nilssen, -,-- 95 kg
I sin første kamp skulle Kay Otto
møte nederlenderen van Oosten,
tidligere medaljevinner under EM.
Kay Otto fikk tidlig i kampen inn en
Harai Goshi som ga en koka-scoring
og norsk seier. - Den neste
motstanderen var russeren Divisenko,
som senere gikk hen og tok
gull. Kay Otto gikk på et holdeg rep
etter 2 minutter. I kampens hete fikk
han en muskelstrekk i overarmen.
Denne strekk kjente han i sin neste
kamp mot Neureuther fra Vest~
Tyskland, og tapte på en kveli ng
etter 2 minutter.
Kay Otto Nilssen, Åpen klasse
Kay Otto fikk russeren Verichev
først og tapte på et holdegrep. I
rekvalikken møtte han Schnabel, VestTyskland,
og vant på en koka, men
tapte til gjengjeld den neste kampen
på en koka mot sveitseren Jehle. -
Kay Otto fikk en 7. plass til slutt i
kl assen.
Sluttord
Ifølge Geir Otterbeck er det i dag
et skikt innen europeisk judo under
den absolutte toppen, som vi med
mer systematisk trening og innsats
bør kunne blande oss inn i.
Så spytt i nevene, gutter - det er
håp (kanskje i VM i Moskva?) .
Norges Judoforbund arrangerte samling for våre trenere i Bergen
6. - 8. mai. Kretstrenerne var spesielt invitert, og åtte
kretstrenere deltok sammen med 32 klubbtrenere. I alt var 16
klubber representert. Programmet inneholdt både teori og
praksis.
å følge opp denne planen, vil alle
interesserte konkurranseutøvere få
et godt treningstilbud.
FUNKSJON:
A. Landslagstreneren {LL T):
1. Utarbeider treningsprogram.
2. Tar ut lag.
3. Bestemmer stevnedeltakelser.
4. Assisterer trenerne etter behov.
5. Medvirker på trenerseminarer.
B. Trenerassistentene for
landslaget:
Tonny Macconnell ledet treningen
og ga deltakerne førsteklasses tekniske
impulser. Han konsentrerte
seg mest om Uchimata, Osotogari
og lppon-scoringer, men jobbet
også med vanligere teknikker som
Ko uchigari i tillegg til «matnyttig»
ne-waza.
1. Hjelper til med trening for landslaget.
Under teoridelen presenterte Macconnell
hovedplanen for landslaget
frem til OL 1984. Han mener at vi bør
klare å kvalifisere fire mann til Los
Angeles. Frank Evensen (71 kg),
Fridtjof Thoen (86 kg), Kay Otto
Nilssen (95 kg) og Alfredo (Chinchi
I la) Haugen (65 kg) har ved oppnådde
resultater i internasjonale
stevner og mesterskap allerede bevist
at mulighetene er til stede. I tillegg
t rener også Erik Brunvatne (65
kg) på heltid.
For å støtte opp om landslagsarbeidet
og bidra til en ni våheving på
landsbasis, la Macconnell også frem
en plan for treningsfunksjoner. Ved
STRUKTUR:
I
SVEIN GÅRDSØ
Assistent, Østlandet
I
2. Reiser med LL T og laget til stevner.
..,...
MAC.
Landslagstrener
I
I
GEIR OTTERBECK
Assistent, Bergen
I
JENS AASSVED
Assistent, Trondheim
SVEIN GÅRDSØ GEIR OTTERBECK RUNE SUNDLAND ALF B. ROSTAD
Region Sør Region Vest Region Øst Region Midt
Alle kretstrenern e (19 kretser)
Alle klubbtrenere (120 klubber)
5
3. Leder månedlig trening for landslagskandidatene.
4. Reiser til utlandet med laget når
LL T ikke kan.
5. Deltar på trenerseminarer.
C. Regionstrenerne:
1. Organiserer månedlig regionstrening.
2. Deltar på landslagstrening så
ofte som mulig.
3. Deltar på trenerseminar.
D. Kretstrenerne:
1. Organiserer en kretstrening pr.
uke.
2. Besøker klubbene innen kretsen.
3. Deltar på regionstreningene.
4. Deltar på trenerseminarer.
5. Bistår med kursvirksomheten
kretsene.
E. Klubbtrenerne:
1. Leder trening i klubben 2 - 3
dager pr. uke.
2. Samarbeider med kretstrener.
3. Motiverer de beste utøverne til å
delta på kretssamlingene.
4. Motiverer klubbstyret og kretsen
til å arrangere stevner for alle aldersgrupper
- gutter og piker.
5. Deltar på trenerkurs.
Punkt Eer tilføyet av undertegnede,
da det aller viktigste arbeidet skjer i
den enkelte klubb.
Tonny Macconnell er en fantasti sk
trenerkapasitet, og vi håper at alle
klubber og kretser vil engasjere seg
6
hundre prosent, slik at vi virkelig
kan få det beste utbytte av dette
opplegget med Macconnell.
Fred Shap foretok video-opptak fra
samlingen. En del tekniske godbiter
vil derfor bli tilgjengelig for de som
ikke hadde anledning til å delta i
Bergen denne gang.
Denne videokassetten vil koste ca.
kr. 300,-, og vil bli ferdig i sommer.
. Bestillinger kan sendes Norges Judo;
forbund.
Trener-seminar i Bergen
Ved H. Hjertnes
Våren er den tid på året da viktige arrangemen'ter ikke burde
kollidere. Likevel ble trener-seminaret i Bergen avviklet samme
helg som Blindern Cup, og dette falt selvfølgelig uheldig ut for
noen.
UIK ved Geir Otterbech, Gunnar Røssberg og Christoffer Giertsen
arrangerte detfe "seminaret, som er det tredje i rekken. Planene
er at et slikt seminar skal gå hvert år. En skulle tro alle er
enige om verdien av slike samlinger. Når en gjeng nye og mer
rutinerte trenere kommer sammen, så må det jo komme noe positivt
ut av det. ·
Seminaret, som ble ledet av Tony Macconnell, var kort sagt vellykket,
selv om en del av deltakerne savnet noe. Likevel, det er
begrenset hva man kan få med på programmet i løpet av en helg.
Macconnell hadde ansvaret for både teori og praksis, og til begge
deler ble videofilm flittig brukt som ypperlig hjelpemiddel. Mange
timer på matten både lørdag og søndag gjorde at alle trenere selv
fikk prøve ut de treningsmetoder og teknikker som er ment å
brukes på deres respektive utøvere. De som ellers går i dress eller
står på matten i form av kjeppjager og instruktør, fikk denne
helgen svettet ut det meste av iboende utfoldelsestrang. Tre timer
sammenhengende sprell på matten ga både svette og teknisk
innsikt, får vi håpe.
Ja, de fleste på dette seminaret er slike som til hverdagen går i
dress eller liknende. Macconnell, som ellers leder gutta, hadde
ikke behov i særlig stor grad å legge om ordbruken. Blant alle
disse velfødde menn, var det ikke så lett å få øye på de to damene
bak i salen - i hvert fall ikke før de åpnet munnen. Derfor må jeg
her få komme med mine to ønsker for neste seminar:
1. At flere kvinnelige trenere finner veien til samlingen.
2. At deltakerne kan få en liten introduksjon om trening av jenter
landsbasis.
For selv om det stort sett er mannlige trenere rundt omkring i
klubbene, så er de trenere for begge kjønn. Det er jo en del av
judofolket som har vært ute og sett på store internasjonale damestevner,
men ikke alle klubbtrenere har det. Er det noen som føler
seg kallet?
Til slutt må jeg få takke Macconnell for all den tid og energi han
bruker på oss. Det er en fornøyelse å lære hos ham. Det tror jeg
også en del andre er enige om.
VIDEO-KASSETT
Det ble tatt film av alle teknikker, ne-waza og tashiwaza, som ble
gjennomgått på kurset. - Kassetten kan bestilles på Forbundskontoret
ved Hans Petter Andreassen.
.
SØR-TRØNDELAG - SØR-TRØNDELAG - SØR-TRØNDELAG
Sør-Trøndelag Judokrets
Ved Pia
Her kommer noen ord fra SørTrøndelag
Judokrets. Kretsen
teller i dag syv klubber med
bortimot 300 medlemmer.
Vi kan dessverre ikke vise til
noen stormende aktivitet innen
kretsen når det gjelder
kurs, samlinger o. I., og dette
har flere årsaker:
1. Kretsarbeidet har vært lavt prioritert
fra klubbene sin side. Kretsrepresentantene
har vært med for
at «noen må jo gjøre det», og det
har gitt utslag på det arbeidet som
har vært gjort.
2. Laber oppslutning fra de aktive,
både når det gjelder trening og
kurs.
3. Kretsstyret består av personer med
en snittalder på litt overtjue, høyeste
gradert er 1. kyu, .og bare
noen få har drevet med noe særligjudo-
organisatorisk arbeid før.
Det sier seg selv at klubbene heller
tar direkte kontakt med idrettskrets/
forbund når det er noe de
'
lurer på, enn å gå omveien om
oss.
5. Dårlig hallkapasitet.
På grunn av dette har vi stort sett
jobbet på en måte som inndirekte
kommer medlemmene til gode. Eksempelvis
gi full støtte til kretstrener
når det er trenerseminarer, støtte
opp om dommere som er interessert
i å videreutdanne seg osv.
Samarbeidet klubbene imellom er
meget godt. Vi har laget en folder
med oversikt over alle klubbene
med treningssted/ tid osv. Vi håper at
denne skal hjelpe til slik at det blir
enda lettere å etablere kontakt med
andre judo kas innen Sør-Trøndelag.
Vi vil til slutt nevne spesielt Selbu
judoklubb, den yngste i kretsen. Det
er litt over et år siden de startet, og
de har allerede prestert å arrangere
et stevne, «Selbu Open». Det var et
stevne der bare de aller ferskeste
skullle få prøve seg, hvit- og gulbeltene.
Det ble en ubetinget suksess,
så vi kan bare håpe det blir en
årlig begivenhet.
Viktig melding til alle judofolk i Norge:
Et kjent og kjært klenodium er forsvunnet
Kjennetegn: 1 cm tykk, «sirkelrund»,
5 - 9 cm i diameter og med påtegninger
av sort tusj. Materiale: cellulose
og vann. På toppen var det festet
en metallbøyle, og gjennom den
var det tredd en silkesnor. Gjenstanden
kunne henges på en vegg
eller rundt en hals. Onde sjeler vil
endog hevde at den var velegnet
som opptenningsved.
Kjære judokas: Den gamle Trøndercup-
medaljen er forsvunnet! Den
var elsket og æret, og nå er den
begravd i stillhetl Tilbake sitter vi
med noen metalldingser som ikke
kan brukes til noen ting.
Den gamle medaljen hadde en særegen
sjarm. N;ituren gjorde sitt til at
hver enkel fi kk !:;itt individuelle preg.
Nå er den altså fo rsvunnet, og jeg
hører rykter om at den aldri vil
dukke opp igjen.
Hvorfor? De gamle medaljene hadde
jo så mange fordeler. For å nevne
noen: De var med på å opprettholde
skogindustrien i Trøndelag. Stevnearrangørene
ti kk utvikle sitt kunstneriske
talent. Fremstillingen av
medaljene bidro til å sysselsette
arbeidsledige judokas. Gleden ved
å kunne vinne en medalje man
hadde laget selv. Den hadde i tillegg
mange praktiske anvendelsesområder:
Bord brikke, juletrepynt, erstatning
for «Wunderbaum», reservehjul
til lekebilen, frisbee, ishockeypuck
osv. Og, sist men ikke minst,
alle andre medaljer er så kalde og
ekle å ha rundt halsen om natta.
Har ikke motstanderne av tremedaljene
vært oppmerksomme på de fortreffelige
egenskapene? Nå da disse
er trukket fram i lyset, går vi ut fra at
alle er omvendt og vil være med på å
støtte en massiv folkebevegelse for
gjeninnføring av trønderske tremedaljer!
Hilsen
Tre-patriot
Selbu Judoklubb
Klubben ble startet i januar 1982 av
Steffen Kirknes. Vi startet opp med
et solid nybegynnerkurs. som ble
tynnet ut etter hvert. På den måten
fikk vi et ganske godt startgrunnlag
når det gjaldt økonomien. Straks
styret var sammensatt tok vi opp
banklån og kjøpte 45m2 matter. Vi
har hittil berget økonomien på at vi
har arrangert offentlige fester, men
har nå tenkt å gå over til å hugge ved
og selge.
Lokalet vi trener i er stort og lyst, så
treningsforholdene skal vi ikke klage
på. I tillegg til våre egne matter har vi
lånt48 m2 matter. Vi kjører to partier
samtidig for å spare på husleien. På
den måten vil heller ikke overgangen
fra nybegynnerkurset til det
videregående partiet bli så stor som
den ville blitt ved to separate partier.
Klubben har også arrangert et stevne.
Det var åpent for nybegynnere, og
det viste seg at det var et behov for et
slikt stevne. Vi lånte en del utstyr og
sekretariatfolkfra Trondheim Judokwai,
og på den måten ble det et vellykket
arrangement.
Vi håper at klubben kan utvikle seg
slik at vi kan gi de andre Trøndelagsklubbene
reell konkurranse. -
Hvis noen kommer til Selbu er de
hjertelig velkommen til å delta på
treningen hos oss.
Unni
7
SØR-TRØNDELAG - SØR-TRØNDELAG - SØR-TRØNDELAG
HYTTFESTEN
Norges mest sosiale judo-tiltak?
Fredag 29.4. -83 var en etterlengtet
dag for judokas i Trondheim. NTHlj
udogruppa valgte også dette semesteret
å være den 8 - 10 år gamle tradisjonen
tro, og dermed gikk nok en
gang hyttefesten av stabelen.
Hyttefesten, ja - den må vel være
det mest sosiale judotiltak som finnes.
Vi har derfor bestemt oss for å
vie den litt spalteplass, og vi håper at
vi på den ne måten oppnår spredningseffekt.
Festen arrangeres en
gang i semesteret (november og
april) og begivenheten finner sted
- på Studenterhytta.
Hytta ligger vakkert til oppe i bymarka,
og er et solid byggverk som
har måttet tåle mang en «trøkk» -
ikke en gang feststemte judokas
klarer å sette spor etter seg her. Så
en kan trygt si: Her har vi virkelig
tumleplass både inne og ute. Av en
eller an nen gru nn har de fleste
uteaktiviteter en tendens til å finne
sted om vinteren, og da i form av
aking, snøbading osv.
Hyttefesten er full av tradisjoner. En
av dem er middagen - bare prøv å
foreslå noe annet enn «innherredsodd
»! Det er ikke verdens mest
spennende mat, men kjøttbollene
egner seg ypper I ig til å skyte taleren
med!
8
Så snart middagen har sunket litt
ned, er det bare å brette opp ermene
og trø til på dansegulvet.
I løpet av kvelden bruker det ikke å
mangle på oppfinnsomhet, så litt
randorri, takbjelkeklatring og liknende
aktiviteter er sånt som man
må regne med.
Etter hvert tynnes det litt ut i stua, og
da er det bare å ta turen ned i badstua.
Der er stemningen høy. Er det
noe sted folk virkelig synger med
den stemmen de har, så er det her av
og til både til fløyte- og gitarakkompagnement.
De mest entusiastiske
tar seg bare tid til noen få danser
før de rusler ned, og avslutter ut på
morgenkvisten med nattmat i badstua
- bare avbrutt av provianteringsrunder,
dansepauser med lakentoga
og snøbad.
En del overnatter på hytta og avslutter
hele gildet med en solid frokost.
Vekking er ikke noe problem. Det er
alltid noen morgenfugler (e ller noen
som slett ikke sover) som sørger for
at ALLE våkner, til noens fornøyelse
og andres fortvilelse. Uansett - jeg
tror jeg har de aller fleste med meg
når jeg påstår at judomiljøet i Trondheim
og samholdet klubbene imellom
ikke hadde vært det samme
uten hyttefesten. Et godt argument
for dette er at flere som har flytta fra
byen er tradisjonen tro og kommer
på hyttefesten år etter år.
Så til slutt vil jeg benytte anledningen
til å sende en hilsen til disse
trofaste hyttefester fra oss her i
Trondheim: No room for puddings!
PS: Neste fest er 25.11. -83 - så ta
kontakt med oss for evt. påmelding.
Linda,
LHI - judogruppa
Frøya-leiren
Et av de mest populære tiltakene i
Sør-Trøndelag krets er treningsleirene
som holdes på Frøya den første
uka i august. Til de som strøk i geografi
på skolen kan det opplyses at
Frøya er ei øy som ligger i havgapet
utenfor Trondheimsfjorden. Leiren
arrangeres av Trondheim Judokwai,
og ble første gang holdt i 1979. I alt
har det vært fire leirer, men i år blir
det dessverre ingen, fordi arrangørene
følte behov for en pause.
Frøya-leiren har samlet judokas fra
hele Norge. I fjor måtte arrangørene
si stopp ved 70 deltakere. Deltakerne
har vært på alle nivåer, fra
nybegynnere til eliteutøvere, alder
fra ni år og oppover.
De to første årene hadde Erie Hann i
l)0
Karneval.
I
I
SØR-TRØNDELAG - SØR-TRØNDELAG - SØR-TRØNDELAG
fra Sveits ansvaret for treningen.
Han var for øvrig godt hjulpet av Petter
Lind. Petter var også med de to
siste årene da det var Heinz Brauer
som ledet an.
Fra treningen.
Treningen har vært allsidig lagt opp.
Det har vært både teknisk trening og
kamptrening. For de som har hatt
lyst til å prøve seg på kata, har det
vært en time pr. dag med det, og det
har vært frivillig kamptrening utenom
de obligatoriske øktene. Etter
trening har det vært svømmehall og
badstu for de som har villet det.
På kveldstid var det flere ting å _ta
seg til. Noen dager ble det arrangert
båttur, og da var det mange som
prøvde seg på aktiviteter både over
og under vann. Vi hadde også eget
diskotek som var åpent de fleste
kveldene. Siste år ble det arrangert
karneva l som avslutning på leiren.
Der fikk vi demonstrert mange judofol
ks frodige fantasi når det gjaldt å
lage kostymer på to dagers varsel.
Frøyq-leiren har vært svært populær.
Det viser seg at mange av deltakerne
har blitt gjengangere etter
hvert. Vi får håpe at arrangørene får
lyst til å sette i gang til neste år igjen ,
det skulle i hvert fall ikke skorte på
interesserte deltakere. ·
Erik
REGION-NORD - hva er det?
Kirkenes
Bodø
Trondheim
Ålesund
Judo-Norge er som kjent delt inn i
fire regioner, hvorav den geografisk
største er Region-nord. Den strekker
seg fra Ålesund i sør til Barentshavet
i nord, altså seks fylker med et
samlet areal på nesten 170.000 m2
(dette er 52 prosent av Norges totale
areal).
Innen regionen er det seks kretser
og utvalg som utgjøres av 38 klubber
med tilsammen 1500 medlemmer.
For å gi et visst bilde av avstandene
innen regionen, kan vi nevne
at det i luftlinje. er 140 mil mellom
nordligste og syd ligste klubb (Kirkenes
og Ålesund) . Geografisk midtpunkt
ligger ved Fauske, om lag 50
mil nord for Trondheim. Til sammenlikning
er det i luftlinje 25 mil fra
Ålesund til Trondheim, 50 mil fra
Ålesund til Kristiansand og 40 mil
fra Trondheim til Oslo.
Det sier seg selv at det ikke er lett å
få en så stor en het til å fungere. På
grunn av de store avstandene blir
det både dyrt og upraktisk å arrangere
regionssamlinger og .liknende.
Regionstreneren har en noe mangelfull
stillingsinstruks, og han mangler
fullstendig midler til reiser rundt
om i reg ionen. Derfor har regions- ·
treneren liten kontakt med klubber
og kretser utover koordinering av
(eventuelle) Macconnell-samlinger.
For å få region ssystemet til å fungere,
må det sti lles midler til disposisjon
for regionstrener, slik at han
kan påta seg oppsøkende virksomhet,
arrangere kurs for kretstrenere
og liknende. Det kan være en ide å
dele regionen i to eller tre.
Dette er bare spredte tanker omkring
regionssystemet som sådann.
Vi er svært interessert i å høre hvordan
de øvrige regionene fungerer,
og hva Judoforbundets intensjoner
med regionsinndelingen er.
Øystein
9
Internasjonalt tysk ungdomsmesterskap
i Nurnberg 5. mars
Tekst og foto ved J. Aasved
Internasjonalt tysk mesterskap betyr ikke helt det vi her
hjemme mener med ungdomsmesterskap. Det er en blanding
av junior- og ungdomsmesterskap, det er andre vektklasser, og
det forutsetter kyu-gradering (minst 1 kyu). Tyskerne kaller
det ungdoms-EM, og det er internasjonal deltakelse av Akandidater
sendt av de respektive lands forbund. Fem deltakere
var påmeldt fra Norge. For to av disse startet reisen i
Fredrikstad: Bjørn Aage Ørmen og Kurt Andre Leere, begge fra
FJK. Fra Trondheim: Kjell Arve Schevig (Kjellis) og Rune
Bergmann, begge fra T JK, og undertegnede som reiseleder/
coach. Vi møtte så Stig Trovik (NJJK) i Oslo, nærmere bestemt
Kieler-ferja på torsdag. To dommere, Arild Berg og Jan Faye
Lund, sluttet seg også til selskapet, og bidro til at vi fikk en
trivelig og avslappende tur men en av Jahre Lines· flytende
hoteller. Resten av reisen skulle foregå med tog helt ned til
Syd-Tyskland. Fem forskjellige tog, og til Arilds store glede,
fire forskjellige spisevogner, skulle befordre oss. Og for å gjøre
reisen ekstra spennende (eller billig) viste det seg at vi hadde
fått billetter til bare syv personer, og vi var virkelig åtte. Ekstra
spennende for reiseleder, deltakerne fikk ikke vite det før vi var
fremme, men den tyske grundighet slo ikke til. Alle åtte kom
fram til Ni.irnberg fredag ettermiddag, og det bar rett til innveiing.
Samtidig kunne potensielle motstandere besku(l)es.
«Line up» 5 mattefelt.
10
Det begynte å lukte stevne. Sommerfuglene
begynte så smått å innfinne
seg i maveregionen. Bjørn
Aage måtte jogge av seg noen få
overflødige hekto, ellers gikk veiingen
greit. Vertskapet tilbød å kjøre
oss ut til innkvarteringsstedet, som
lå litt utenfor byen, hvor vi oppsøkte
et hyggelig og typisk tysk «gasthaus
», og maten smakte godt og
gresk etter en lang dags reise. Jan
- Faye måtte stå over da han ikke følte
seg bra, men han kom sterkere igjen
som dommer dagen etter.
Stevnet startet tidlig lørdag morgen
og det skulle foregå på seks mattefelt,
så det skulle bli nok å holde styr
på. Heldigvis ble det «bare» fem.
Dommerne ble tatt hånd om og fikk
tildelt matte, og deltakerne hadde
«line up» tett i tett rundt alle kampfeltene.
Ikke rart gutta begynte å
føle seg noe beklemt. All annonsering,
beskjeder o. I. foregikk på tysk,
så det var en ubetinget fordel å
beherske språket.
Kampene
Førstemann ut var Rune. Sterk sveitser
som første motstander - - - og
·s-iste. Rune kom ikke riktig i gang før
det hel-e var over. Youko og to wazaari
etterlot ingen tvil - eller gjorde
det det? Var han preget for mye av
alvoret, og hadde for stor respekt?
Kj ellis var nestemann. Sterk svenske,
kjent vinner fra flere «Vårspretter
», sto klar, men Kj ell is hadde allerede
bestemt seg . «En drar ikke fra
Trondheim til Ni.irnberg for å bli
slått ut av en svenske i første runde.»
Kampen gikk greit, det verste var
over. Nå var det bare å forberede
seg på neste kamp.
Så begynte ting å skje på flere matter
samtidig. Kurt, som gikk i samme
klassen som Rune, ble kastet på
ippon, og var dermed ute av dansen.
Stig var neste, og han fikk en van-
~
skelig oppgave. Knapp poengseier
for mostanderen etter at Stig pådro
seg straff. God kamp.
Bjørn Aage. tapte første kampen,
men fikk rekvalifi sering.
Kjellis var så den eneste som gikk
videre av nordmennene. Motstanderen
denne gangen var tysker.
Kjellis gikk forsiktig ut uten å ta
sjanser, men sikret seg poengledelse
for å ha noe å gå på som planlagt.
Det holdt, motstanderen greide
ikke å ta igjen forspranget. Kjellis
va r dermed kl ar for tredje runde.
Tysk motstander denne gangen også,
vanskelig oppgave, men ikke umulig.
Et kraftig angrep i bakken holdt
på å gi full score, motstanderen var
blå, men greide seg. Dermed var det
gjort, Kjellis tapte på koka.
Bjørn Aages rekvalifiseri ng bek ref- «Kjel/is» (t. h.) eneste nordmann som ble tildelt seire.
tet det vi hadde regnet med, respekten
for det store utland er for stor.
Kampen var bedre enn den forrige,
men det holdt ikke. Det var slutt. De
eneste som gikk videre nå var dommerne.
Jan Faye helt til finalen.
Etterpå ble det overrakt gaver og
hilsener til NJF. Det var første gangen
norske judokas deltok i et slikt
mesterskap, og vi fikk inntrykk av at
de satte pris på besøket. Dommerne
fikk også gaver for god innsats.
Vertskapet kjørte oss inn til byens
sentrum, hvor vi fikk oss et godt måltid
mat og en kort omvisning før
toget gikk. Denne gangen hadde vi
billett til alle, og mandag morgen
klappet Kielerferja til kai i Oslo.
Hensikten med turen var at en
gruppe lovende judokas (dessverre
ikk e alle) fra Norge skulle få komme
ut og samle erfaringer fra internasjonal
judo. - Hvilke erfaringer ble
så gjort?
Mellom-europeisk judo er mer
aggressiv en norsk judo.
Aggressiviteten paralyserte mer
eller mindre de norske gutta.
Fra coach synspunkt ser det ut
som om vest-europeisk judo har
åpnet lite for nye teknikker (japanske,
russiske og engelske)
spesielt i ne-waza (stag nasjon?),
men de tar det igjen på aggressivitet
og kamprutine.
«Eksperimentet» bø r så absolutt
gjentas, først og fremst for å skolere
y ng re lovende judokas for
kommende nasjonale og internasjonale
oppgaver, men også for
å stimu lere deltakerne, noe som
igjen stimulerer arbeidet i klubbene
og kretsene.
Stig Trovik (t. h.) i aksjon.
Mental forberede/se i det norske laget.
11
RESULTAT-BØRSEN
Resultater
fra Mai-lekene
GUTTER:
-:- 25 kg
1. Nicolay Weiergang, Landøya
2. Atle Knutsen, Sarpsborg
3. Per Egil Olsen, Sarpsborg
4. Kjell Vidar Olausen, Sarpsborg
...;- 28 kg
1. Tommy Myrvold, Krokstad
2. Svein Erik Lundstad, Fredrikstad
3. Kjell Hole, Krokstad
3. Bård Helmers, Krokstad
5. Arild Pedersen. Åros
-:- 34/31 kg
1. Vegar Dybvad, Landøya
2. Per Gregersen, N.J.J.K.
3. Roar Furuhaug, As
3. Rudi Gustavsen. Sarpsborg
5. Jonny Matisen, N.J.J.K.
5. Ronni Gustavsen, Sarpsborg
7. Carl Hilldisch, Asker
7. Morten Thomsen. Åros
-:- 37 kg
1. Thomas Thorkildsen. Asker
2. Olav Larson, Krokstad
3. Patric Labone, lppon
3. Anders Berg, Drammen
5. Rune Scheie, N.J.J.K.
Resultater fra EM herrer individuelt i Paris
12. - 15. mai 1983
...;- 60 kg
1. Tletseri, Sovjet
2. Dziehaniuk, Polen
3. J urke, Vest-Tyskland
3. Stollberg, Øst-Tyskland
5. Gertchev, Bulgaria
5. Lebaupin, Frankrike
-:- 65 kg
1. Rey, Frankrike
2. Kris, Tsjekoslovakia
3. Solobuknin, Sovjet
3. Pawloski, Polen
5. Dcko, Jugoslavia
5. Brown. England
Erik Brunvatne ble uplassert.
-:- 71 kg
1. Mellilo, Frankrike
2. Gamba, Italia
3. Lehmann. Øst-Tyskland
3. Stanhz. Vest-Tyskland
5. Parichev, Sovjet
5. Vujevic, Jugoslavia
Frank Evensen ble uplassert.
...;- 78 kg
1. Adams. England
2. Myllyla, Finland
3. Khabarelli, Sovjet
3. Sadej, Polen
5. Wiennecke, Vest-Tyskland
5. Fratica, Romania
11. Inge Jarl Clausen, Norge
12
-:- 86 kg
1. Peshiak, Sovjet
2. Seisenbacher, Østerrike
3. Ultsch, Øst-Tyskland
3. Vecchi, Italia
5. Verhoeven. Nederland
5. Lopatic, Jugoslavia
-:- 95 kg
1. Divisenko, Sovjet
2. Vachon, Frankrike
3. van de Walle, Belgia
3. Neu reuther, Øst-Tyskland
5. Molnar, Ungarn
5. Kostenberger, Østerrike
9. Kay Otto Nilssen, Norge
+ 95 kg
1. Biktachev, S.pvjet
2. Zaprianov, Bulgaria·
3. Parisi, Frankrike
3. van Grossen. Vest-Tyskland
5. Zinniker. Sveits
5. Wilhem. Nederland
ÅPEN KLASSE
1. Parisi, Frankrike
2. van de Walle, Belgia
3. Salonen, Finland
3. Verichev. Sovjet
5. Jehle, Sveits
5. Olhorn, Øst-Tyskland
7. Kay Otto Nilssen, Norge
-:- 40 kg
1. Hans J. Eliasen, Asker
2. Ole B. Hompeland, Romerike
3. Glen Andreassen, Krokstad
3. Gaute A. Johansen. Krokstad
5. Trond Brandshaug
-:- 44 kg
1. Roy Kristiansen. As
2. Lars Staunes, As
3. Stein Gustafsen, lppon
3. Kenneth Roen, N.J.J.K.
+ 44 kg
1. Anders Hammer, Drammen
2. Tom Erik Hokseng, Åros
3. Per Ø. Hansen, Drammen
3. Marius Vold, N.J.J.K.
LAG GUTTER
1. Landøya Judo
2. Sarpsborg Judoklubb
3. Krokstad Judoklubb 1
3. Krokstad Judoklubb 2
5. Fredrikstad Judoklubb
5. Romerike Judoklubb
LAG JENTER
1. Sarpsborg Judoklubb
2. As Judoklubb
3. Landøya Judo
3. Krokstad Judoklubb
JENTER
-:- 25 kg
1. Stine Karsberg, I ppon
2. Lena Thomasrud, Sarpsborg
3. Christina Gustavsen, Satpsborg
-:- 34/-:- 31 kg
1. Anita Thomasrud, Sarpsborg
2. Cecilie Sollihagen, N.J .J.K.
3. Solveig Chatrine Mørdre, N.J.J .K.
3. Benedikte Bruun, Landøya
5. Siv Helene Bolsøy, Sarpsborg
5. Randi Stangeby, lppon
-:- 37 kg
1. Liv Bue, Landøya
2. Katja Grøter, As
3. Anne Bolsen, Sarpsborg
-:- 40 kg
1. Susanne Kjærvik, Nordby.
2. lngerlin Krog, Nordby
3. Marit Skrøder, Landøya
-:- 441+ 44 kg
1. Kristina Perry, Krokstad
2. Veronica Engerbak, Krokstad
3. Tone Fagerli, Sarpsborg
LESERINNLEGG
«Så vanskelig å akseptere»
- Har du lite til overs for damejudo,
«Mac», eller hvordan stiller du deg til
oss?
Jeg spør Macconnell, fordi han er
trener for guttene. snakker om the
boys og har mindre erfaring med
jenter på judomatten. Spørsmålet er
stilt fordi vi i den senere tid ikke har
unngått diskusjonen om hvorvidt
dame- og herrejudo kan likestilles.
- Nei, sier Macconnell - det er
ingen ting i veien med damejudo,
deres treningsmoral eller teknikker,
men jeg har bare så vanskelig for å
akseptere at de lettere får gode
resultater ute i Europa mens guttene
sliter og ser ingen ting til de
store medaljer.
Han ber meg belyse hans synspunkter
her i Norsk Judo, og det kan jo
falle litt vanskelig, at jentene rotter
seg sammen har vi jo hørt før!
Videre til Mac. - Jentene mener at
de også må kjempe en fair kamp, og
om nivået er lavere enn for guttenes
del , så møter vi i hvert fall motstandere
på et til svarende nivå - for
hvem er det som er av den oppfatning
at Norge har et så høyt nivå i
damejudo at jentene bare kan leke
seg til medaljer i det store utland?
Alle som lå i treningsleir i Golfe
Bleue vet hvordan luften kjentes ut
der. Spesielt det luftlaget som lå
meteren over treningsmatten.
Men overtil Mac's synspunkter. Han
sier vi må forstå de guttene som
angriper oss. De kjemper kanskje
selv med å få en sikker plass på
landslaget eller har vanskelig for å
nå opp mot medaljeplass i internasjonal
konkurranse. Disse guttene
er litt lei, sier Mac. fordi de møter
større vanskeligheter enn jentene.
For dem er det ofte mer trening -
mindre gode plasseringer fordi det
er flere å ta av. og dermed større
konkurranse.
Som landslagstrener opplever Mac
dette som urettferdig, og har:i legger
til grunn at jentene sjelden må
kjempe mot russere og øst-europeere
- og som alle vet, er disse
utøverne de sterkeste kort i nesten
alle idretter. Han mener at guttene
ved å møte disse må kjempe mye
hardere kamper i EM og VM enn tilfell
et er for damene, som kan vinne
kamper mot utøvere fra New Zealand
eller Danmark, og dermed
være ute av poolen. Den dagen jentene
møter motstandere fra Østblokklandene,
er han villig til å
akseptere internasjonal damejudo
på lik linje med herrene. Når det
gjelder våre hjemlige trakter, vil hel-
Medaljefordeling i MAI-LEKENE I JUDO 28. mai 1983
Medaljeplassering
Klubb Gull Sølv Bronse Plassering
Asker Judoklubb ........ .. ...... 2 0 0 4
Drammen Judoklubb ............ 1 0 2 7
Fredrikstad Judoklubb ..... ...... 0 1 0 9
lppon Judoklubb ................ 1 0 2 7
Krokstad Judoklubb ............. 2 2 6 3
Landøya Judo .. ............... . . 4 0 2 1
N.J .J.K. . .... .. ....... ........... 0 2 3 8
Nordby Judoklubb ....... . .... ... 1 1 0 6
Romerike Judoklubb . . ........... 0 1 0 9
Sarpsborg Judoklubb ....... .. ... 2 3 5 2
Svelvik Judoklubb . .... ...... . .. . 0 0 0 10
Åros Judoklubb .... ..... .... .... 0 1 0 9
As Judoklubb . . . .. . . ... . . .. . . ... 1 2 1 5
ler ikke forskjellen være så stor den
dagen antall kvinnelige utøvere ligger
på høyde med antall herrer. Da
vil veien til landslaget og seierspallene
være like lang.
Nå er det opp til andre jenter og gutter
å komme med sine med- eller
motargumenter. Jeg for min del kan
ikke dy meg for en aldri så liten
tanke: Det hadde vært artig å sett en
av våre spreke landslagsgutter gå
kamp mot Triadau fra Frankrike og
sett hvordan utfallet ble! ? ?
Det er sikkert langt igjen til den
dagen vi blir enige om forskjeller og
likheter mellom herre- og damejudo,
men en ting er sikkert, det er
ikke så veldig mange idrettsgrener
der gutter og jenter trener sammen i
hvert fall - og det er da sosialt og
koselig så langt .. ..
Hilde Hjertnes
Vi beklager
Det er ganske pinlig for en liten judonasjon
som Norge etter hvert er
blitt, at vi ikke har en eneste treningsleir
her i sommer. Hadde jeg
bodd utenfor Bergen hadde jeg selv
sagt fa .... ta disse bergenserne, de
lovet oss jo ? ? ?
Ja, vi skulle holde treningsleir her i
Bergen i sommer, en leir det altså
ikke ble noe av. I år skyldes det ikke
mangel på påmeldte, heller tvert
imot.
Det skyldes rett og slett mangel på
hal I, og vi håpet i det lengste .. ..
Styret i . Bergen sto i begynnelsen
utenfor arbeidet om leir, og vi
trodde det humpet og gikk som det
skulle. Når vi så ble forespurt om å
overta arbeidet - ja, da ble det stille
rundt bordet, da!
Kort sagt, vi torde ikke ta på oss det
ansvaret om å sprenge kommunen i
luften for å overta driften av alle
sommerstengte treningshaller. Styret
i Norges nest eldste judoklubb er
dessuten ikke kommet ut av skoleuniformen
ennå, og hele gjengen
sitter i disse dager med brillene på
over oppslåtte eksamensbøker, og
vet hva en treningsleir uten hall vil si
midt i eksamensstresset - vi får
ikke lest! Et av styremedlemmene
var imidlertid villig til å ta på seg
ansvaret, men kjelleren hennes eg-
13
net seg dessverre ikke til de sportslige
aktivitetene vi gjerne skulle ha
lagt opp til.
Etter sommeren vil vi likevel samles
for å diskutere neste års leir - og
hvis ikke hele Judo-Norge da har
gitt oss opp, så kanskje? ? ? Vi vil
prøve å arbeide på lang sikt og
håpet er at ikke alle judo-frelste vil
svikte oss, som vi har sviktet dem.
Spekalvene i styret er likevel lagelig
til for hogg for dem som reiser til
Lund-leiren. De er å treffe der nesten
alle sammen. Hvis noen føler
trang til hevn, så er ettermiddagens
randoriøkt en ypperlig anledning.
God sommer, hilsen BJK!
H. H.
Hvordan kan vi gjøre judo-sporten kjent?
Klubber og kretser bør vel tenke litt
på hvordan de skal få gjort sporten
·mer kjent. En ide er kanskje å spre
NORSK JUDO rundt på tannlegekontor,
legers venteværelse, bibliotek
osv.
Tegn gaveabonnement på Norsk
Judo. Det koster bare kr. 60,- pr. år
pr. abonnent, men hvis dere kan få
20 nye medlemmer ut av det, så må
det være en god investering.
Videre er det av aller største betydning
at en får en veldig god k-ontakt
med sportsjournalisten i stedets
avis. Inviter ham/ hun til en treningskveld
hvor en informerer om
sporten, og han/hun kan komme i
kontakt med utøverne. Etter dette er
det å følge opp med små notiser
adressert til vedkommende om at
klubben skal delta på et stevne eller
resu I tater fra stevner. Husk at det
kan være like viktig å invitere vedkommende
den dagen dere skal
holde gradering.
Det er også viktig at klubbnavnet
synes. Her på berget, hvor vi går
med «nisselua» på oss åtte måneder
i året, er en klubblue/skjerf å anbefale.
Her kan en også sk,affe seg
noen kroner i kassa, ved salg til alle
som måtte ønske å støtte klubben
ved l<jøp av lua eller skjerfet.
Lykke til!
Andreas W.
14
INTERNATIONAL TRADE CO. LTD, NORWAY
MAIL ING ADR ESS: AGMUND BOL TSVEI 2, N-OSLO 8, NORWAY TELEPHONE: 02 - s, 411 37
Judodrakter kjøper du best og billigst
fra
International Trade Co. Ltd., Norway
Vi kan tilby judodrakter fra kr. 175,00 - kr. 185,til
norske judoklubber.
Prisen er avhengig av antallet. - Ved kjøp av mer enn 10 drakter
betales ingen frakt.
Størrelser fra 130 cm til 210 cm. - LIK PRIS FOR ALLE STØRRELSER.
GOD KVALITET - LEVERING FRA LAGER
Ta kontakt med oss snarest hvis De er interessert i tilbudet.
Avtal tid for demonstrasjon.
VERV NYE ABONNENTER!
TEGN
ABONNEMENT I
Verver du
5 abonnenter, får du
en fin bag
i premie
DITT NAVN OG ADRESSE:
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
HUSK!
Abonnementsavgiften kr. 60, -
innbetales til:
Bankkonto nr. 6230.05.51438
Postgirokonto nr. 2 07 97 54
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
····~··················
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
•••••••••••••••••••••••
NAVN:
ADRESSE:
KLUBB:
15
EMNE.HEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftet giren kort, men allsidig inn- 1 Q
føring i judoens bestanddeler. kr. ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. -
Kurset vil gjøre deg i stand til å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 2 ranter. - Heftet er rikt illustrert. kr. 5 ,-
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 Q
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord. Her får du
svar på de fleste av problemene 1 Q
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 1 Q
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!